KoPs - NorMedia AS

Tolkning av resultater fra de auditive/verbale hukommelsestestene 836.3. BOKSTAVNAVNBokstavnavn er en test av assosiativ hukommelse, som simulerer situasjonen hvor etbarn skal lære å assosiere bokstaver og bokstavnavn. Tidlig kjennskap til bokstavnavn oghastighet ved navnsetting er gode varsler for senere lese-/skriveutvikling (Rack, 1994;Snowling, 1995). God kunnskap om bokstavnavn i tidlig alder, skyldes trolig delvis at noenbarn har lært bokstavene hjemme eller i barnehagen. Barn med kompetente evner forverbal/auditiv hukommelse, vil likevel i disse aspektene av læring ha en fordel over barnmed svakheter ved minnet. Derfor er Kappløp og Bokstavnavn begge viktige tester selv omKappløp best forutser senere lese-/skriveferdigheter. Bokstavnavn er en ganske vanskeligtest for små barn, og krever betydelig konsentrasjon (så vel som god lytteevne). Den erantakelig et bedre mål for eldre barn (7 – 8 år) enn for de små, men dette kan ikke slåsendelig fast før mer data er tilgjengelig. Likevel har Bokstavnavn signifikant korrelasjonmed senere fonetiske ferdigheter. Korrelasjonen av Bokstavnavn, gitt ved 5 år, med allefonetiske aspekter ved “the Middle Infant Screening Test“ (MIST), gitt ved 6,5 år haddesignifikansnivå på 0,05 eller bedre. For nærmere detaljer om det statistiske materialet, seSingleton, Thomas and Leedale (1996) og Singleton, Thomas and Horne (2000).6.4. Årsaker og typiske trekk ved vansker medauditivt/verbalt minneKorttids auditiv/verbalt minne kalles også “arbeidsminne” fordi det er systemet vi brukernår vi må holde på informasjon i en kort periode mens vi bearbeider den. Arbeidsminnet eret system med begrenset kapasitet, og med mindre den blir repetert eller overført tillangtidsminnet, vil informasjonen kun holdes i få sekunder (Baddeley, 1986). For å forståhva en person sier til oss, må vi for eksempel holde ordene i arbeidsminnet til de kommer tilslutten av setningen (eller tilsvarende avbrudd), før vi kan framkalle meningen med ordene.Vi kan ikke framkalle meningen med hvert ord for seg i det vi hører det, fordi ordene i segselv ikke har tilstrekkelig mening. Og dessuten kan ord som kommer sent i en uttalelsefullstendig forandre meningen med ordene tidlig i uttalelsen (for eksempel “Han åpnetmagasinet — og tok så forsiktig ut de gjenværende skuddene”). Et annet eksempel på brukav arbeidsminnet er ved forsøk på å holde et telefonnummer i hodet mens vi slår det — viutøver mental aritmetikk.Betydningen av auditiv/verbalt arbeidsminne for lese- og skriveferdigheter burde væreopplagt — på samme måte som det er nødvendig å holde uttalte ord i minnet under enkonversasjon, må barnet holde bokstaver og stavelser i minnet ved dekoding av ordene.Dette er meget viktig i utviklingen av fonetiske ferdigheter. Majoriteten av dyslektiske barnhar vansker i dette området av kognitiv bearbeiding (Thomson, 1989). Awaida og Beech(1995) fant ut at fonologisk minne ved 5 år varslet lesing av non-ord (dvs. fonetiskeferdigheter) ved 6 år.