KoPs - NorMedia AS

Tolkning av KoPS profiler: en oversikt 69Education Act” oppmuntret til ikke-merking av spesielle opplæringsbehov. Forskriftene blesenere erstattet av “the 1993 Education Act” og “the Code of Practice for the Identificationand Assessment of Special Educational Needs 1994”. Det er interessant å merke seg atsistnevnte dokument tar i bruk merking i form av forholdsvis brede kategorier for spesielleopplæringsbehov, deriblant kategorien “Specific Learning Difficulties (Dyslexia)” [Code ofPractice, 1994, Section 3:60]. Denne utviklingen er en bekreftelse på det faktum at “SENmerkelapper”ofte er nødvendig for å sikre at barnet får riktig støtte i opplæringen. Senerehar “the 1996 Education Act” befestet tendensene fra tidligere forskrifter, spesielt fra “the1993 Education Act”.Men det er også fortsatt behov for videre differensiering av undervisning oglæreaktiviteter innen hver enkelt kategori. Dette gjelder spesielt kategorien “dysleksi”(spesifikke lærevansker), hvor noen barn kan ha vansker i det auditive/verbale området,andre i det visuelle/perseptuelle området og noen få i begge disse områdene, kanskje ogsåmed motoriske vansker. Dyslektiske barn kan altså ha en variasjon av vansker, og dysleksier blitt beskrevet som et variabelsyndrom (Singleton, 1987). Ikke desto mindre er dysleksien tilstand som kan avhjelpes i stor grad med riktig undervisning; dyslektiske barn kan bareikke alle undervises på samme måte (Thomson, 1989; Augur, 1990; Thomson and Watkins,1990; Miles, 1992; Pollock and Waller, 1994).På den annen side, mange lærere er med god grunn bekymret for at merking av barn,spesielt i tidlig alder, er farlig og kan bli en “selvoppfyllende profeti”. Heldigvis krever ikkebruk av KoPS at små barn skal merkes, KoPS fokuserer snarere oppmerksomheten ombarnas individuelle læreevner, og oppfordrer til bruk av disse i undervisningen. Ettersomden grafiske profilen fra KoPS viser barnas kognitive styrker så vel som svakheter, gir denlæreren viktig informasjon om individuelle lærestiler. Dette gir igjen viktige pekere forpensumplanlegging, differensiering i klasserommet, og egnede undervisningsteknikker. Deter altså ikke nødvendig å anvende slike uttrykk som “dyslektisk” ved beskrivelse av barnsom er testet med KoPS, selv om foreldre kanskje vil spørre nettopp etter slike merkelapper.Begrepet “dysleksi” kan reserveres for barn som viser en tydelig uoverensstemmelsemellom evner og resultater som vanligvis forårsakes av spesielle kognitive begrensninger.Det overordnede målet for tidlig screening med KoPS er imidlertid å identifisere utsatte barnfor å kunne forhindre at uoverensstemmelsen utvikles, ved å undervise barnet på en egnetmåte fra starten av. Ved å identifisere kognitive styrker og svakheter blir det lettere forlæreren å differensiere og strukturere barnets læreopplevelser for å oppnå mest muligsuksess, og å unngå nederlag. Intensjonen er at barn som i det nåværende skolesystemetrisikerer nederlag og påfølgende diagnostisering med merkelappen “dysleksi”, aldri skal nådet stadiet. Det er vanligvis tilstrekkelig å forklare for foreldrene at screening ellerevaluering med KoPS avdekker kognitive (eller læremessige) styrker og svakheter hos allebarn. Dersom KoPS avdekker svakheter innen et bestemt felt for et gitt barn, kan foreldreneinformeres om at skolen vil ta hensyn til svakhetene med egnet undervisning. Hvisforeldrene stiller spørsmålet “Er barnet mitt dyslektisk?”, er det rimelig å påpeke at det ikkekan gis noe tilfredsstillende svar på det spørsmålet før barnet har fått en skikkelig mulighettil å lære lesing og skriving. Barnet kan med tiden vise seg å være dyslektisk, men skolensintensjoner, heller enn å vente og se hvorvidt barnet feiler, bør være å etterstrebe at barnetfra begynnelsen av skal få den best egnede undervisning. Hvis KoPS brukes som testverktøy