KoPs - NorMedia AS
KoPs - NorMedia AS KoPs - NorMedia AS
68KoPS Lærerveiledning4.3. Generelt om tolkning4.3.1. En “problemløsende” tilnærmingTolkning av KoPS kognitive profiler krever en del tankevirksomhet. KoPS er et komplekstverktøy og en forsiktig, problemløsende tilnærming er nødvendig. Lærere bør motståfristelsen til å søke raske, lettvinte svar, og i stedet venne seg til å vurdere en rekke viktigeproblemstillinger før de kan nå en konklusjon. Denne framgangsmåten kan kanskje førstvirke uvant og noe langsom, men med erfaring blir oppgavene løst raskere og enklere. Deter viktig å huske at tolkningen sannsynligvis vil ha stor betydning for barnets utdannelse(spesielt i “risikotilfeller”), og avgjørelsene bør derfor ikke forhastes eller tas lett på. Takontakt med Normedia for nærmere informasjon om treningskurs for KoPS-tolkning ogpedagogiske strategier i Norge – se også: www.normedia.no.Databasert kognitiv profilering er ennå en relativt nyskapende tilnærming til tidlig screeningog evaluering, og KoPS er et nytt verktøy for lærere (Singleton, 1997 b). KoPSProfiltolkninger kan følgelig ikke forventes å være fullt utviklet ennå. Det vil ta tid før vi vilha full oversikt over hva som er de beste og mest anvendelige formene for tolkninger avKoPS Kognitive Profiler. Teknikker for KoPS-tolkninger må utvikles over tid, oginformasjon fra undersøkelser med KoPS må integreres med informasjon fra de undersøktebarnas framtidige utvikling.Under forsøk utført med KoPS, rapporterte mange lærere at de først oppfattettolkningsoppgaven som en utfordring, men med øvelse ble de snart tryggere og dyktigere tilå bruke systemet som grunnlag for avgjørelser om hvordan undervisningen kan legges oppindividuelt for hvert enkelt barn. Lærere bør derfor la seg inspirere av disse erfaringene oggå videre med de nye mulighetene som KoPS gir. Denne veiledningen vil bli oppdatert fratid til annen, og det er også planlagt supplementer med ny kunnskap og forbedret forståelsefor tolkninger av KoPS-profiler. En kort guide til tolkning finnes i Kapittel 4.4. Denne kanbrukes som utgangspunkt, men gir ikke tilstrekkelig informasjon til gjennomføring av enfullstendig tolkning.Med “skåre” eller “resultater” menes i dette avsnittet et mål på nøyaktigheten i barnetsprestasjon, der hvor ikke annet er spesifisert. Nøyaktigheten vises med røde søyler i dengrafiske profilen. KoPS gir læreren opplysninger om alle barnets responstider, dvs. ogsåinformasjon om behandlingstiden (hvor raskt barnet svarer), som er vist med blå søyler i dengrafiske profilen. Tolkning av tidsskåren er forklart senere i dette kapittelet. Se kapittel4.2.3.4.3.2. Må barn kategoriseres?Merkelapper for forskjellige pedagogiske behov (spesielt stempelet “dysleksi”) har værtsvært upopulære i nesten en hel generasjon. Merkelapper kan imidlertid også være nyttige,og det er nå tegn på en holdningsendring blant pedagoger. Selv om SEN (SpecialEducational Needs) barna er forskjellige som individer, finnes det brededefinisjonskategorier som er nyttige i undervisningen. I England ble det gjennom “1981
Tolkning av KoPS profiler: en oversikt 69Education Act” oppmuntret til ikke-merking av spesielle opplæringsbehov. Forskriftene blesenere erstattet av “the 1993 Education Act” og “the Code of Practice for the Identificationand Assessment of Special Educational Needs 1994”. Det er interessant å merke seg atsistnevnte dokument tar i bruk merking i form av forholdsvis brede kategorier for spesielleopplæringsbehov, deriblant kategorien “Specific Learning Difficulties (Dyslexia)” [Code ofPractice, 1994, Section 3:60]. Denne utviklingen er en bekreftelse på det faktum at “SENmerkelapper”ofte er nødvendig for å sikre at barnet får riktig støtte i opplæringen. Senerehar “the 1996 Education Act” befestet tendensene fra tidligere forskrifter, spesielt fra “the1993 Education Act”.Men det er også fortsatt behov for videre differensiering av undervisning oglæreaktiviteter innen hver enkelt kategori. Dette gjelder spesielt kategorien “dysleksi”(spesifikke lærevansker), hvor noen barn kan ha vansker i det auditive/verbale området,andre i det visuelle/perseptuelle området og noen få i begge disse områdene, kanskje ogsåmed motoriske vansker. Dyslektiske barn kan altså ha en variasjon av vansker, og dysleksier blitt beskrevet som et variabelsyndrom (Singleton, 1987). Ikke desto mindre er dysleksien tilstand som kan avhjelpes i stor grad med riktig undervisning; dyslektiske barn kan bareikke alle undervises på samme måte (Thomson, 1989; Augur, 1990; Thomson and Watkins,1990; Miles, 1992; Pollock and Waller, 1994).På den annen side, mange lærere er med god grunn bekymret for at merking av barn,spesielt i tidlig alder, er farlig og kan bli en “selvoppfyllende profeti”. Heldigvis krever ikkebruk av KoPS at små barn skal merkes, KoPS fokuserer snarere oppmerksomheten ombarnas individuelle læreevner, og oppfordrer til bruk av disse i undervisningen. Ettersomden grafiske profilen fra KoPS viser barnas kognitive styrker så vel som svakheter, gir denlæreren viktig informasjon om individuelle lærestiler. Dette gir igjen viktige pekere forpensumplanlegging, differensiering i klasserommet, og egnede undervisningsteknikker. Deter altså ikke nødvendig å anvende slike uttrykk som “dyslektisk” ved beskrivelse av barnsom er testet med KoPS, selv om foreldre kanskje vil spørre nettopp etter slike merkelapper.Begrepet “dysleksi” kan reserveres for barn som viser en tydelig uoverensstemmelsemellom evner og resultater som vanligvis forårsakes av spesielle kognitive begrensninger.Det overordnede målet for tidlig screening med KoPS er imidlertid å identifisere utsatte barnfor å kunne forhindre at uoverensstemmelsen utvikles, ved å undervise barnet på en egnetmåte fra starten av. Ved å identifisere kognitive styrker og svakheter blir det lettere forlæreren å differensiere og strukturere barnets læreopplevelser for å oppnå mest muligsuksess, og å unngå nederlag. Intensjonen er at barn som i det nåværende skolesystemetrisikerer nederlag og påfølgende diagnostisering med merkelappen “dysleksi”, aldri skal nådet stadiet. Det er vanligvis tilstrekkelig å forklare for foreldrene at screening ellerevaluering med KoPS avdekker kognitive (eller læremessige) styrker og svakheter hos allebarn. Dersom KoPS avdekker svakheter innen et bestemt felt for et gitt barn, kan foreldreneinformeres om at skolen vil ta hensyn til svakhetene med egnet undervisning. Hvisforeldrene stiller spørsmålet “Er barnet mitt dyslektisk?”, er det rimelig å påpeke at det ikkekan gis noe tilfredsstillende svar på det spørsmålet før barnet har fått en skikkelig mulighettil å lære lesing og skriving. Barnet kan med tiden vise seg å være dyslektisk, men skolensintensjoner, heller enn å vente og se hvorvidt barnet feiler, bør være å etterstrebe at barnetfra begynnelsen av skal få den best egnede undervisning. Hvis KoPS brukes som testverktøy
- Page 25 and 26: Retningslinjer for administrering a
- Page 27 and 28: Retningslinjer for administrering a
- Page 29 and 30: Retningslinjer for administrering a
- Page 31 and 32: Retningslinjer for administrering a
- Page 33 and 34: Retningslinjer for administrering a
- Page 35 and 36: Retningslinjer for administrering a
- Page 37 and 38: Retningslinjer for administrering a
- Page 39 and 40: Retningslinjer for administrering a
- Page 41: Retningslinjer for administrering a
- Page 44 and 45: 36KoPS LærerveiledningFig. 4 Skjer
- Page 46 and 47: 38KoPS LærerveiledningFig. 6 Forme
- Page 48 and 49: 40KoPS LærerveiledningFig. 8 Hvilk
- Page 50 and 51: 42KoPS Lærerveiledning5LIGDUT6TUD
- Page 52 and 53: 44KoPS Lærerveiledning7REZNOFTAV8G
- Page 54 and 55: 46KoPS LærerveiledningFig. 12 Vis
- Page 56 and 57: 48KoPS LærerveiledningScenariet fo
- Page 58 and 59: 50KoPS LærerveiledningTabell 11 -
- Page 60 and 61: 52KoPS LærerveiledningTabell 12 -
- Page 62 and 63: 4. Tolkning av KoPS profiler:en ove
- Page 64 and 65: 56KoPS LærerveiledningVelg en av d
- Page 66 and 67: 58KoPS Lærerveiledning4.1.2. Diagr
- Page 68 and 69: 60KoPS LærerveiledningFig. 26 Lydl
- Page 70 and 71: 62KoPS Lærerveiledning4.2.1. Treff
- Page 72 and 73: 64KoPS Lærerveiledning4.2.3. Tidss
- Page 74 and 75: 66KoPS Lærerveiledningtreffsikkerh
- Page 78 and 79: 70KoPS Lærerveiledningfor diagnost
- Page 80 and 81: 72KoPS LærerveiledningTESTNAVNLydl
- Page 82 and 83: 5. Tolkning av resultater fra defon
- Page 84 and 85: 76KoPS Lærerveiledningi norsk spr
- Page 86 and 87: 78KoPS LærerveiledningBarn med aud
- Page 88 and 89: 80KoPS Lærerveiledninglage noen ri
- Page 90 and 91: 6. Tolkning av resultater fra deaud
- Page 92 and 93: 84KoPS LærerveiledningFor å lese
- Page 94 and 95: 7. Tolkning av resultater fratester
- Page 96 and 97: 88KoPS Lærerveiledningunder risiko
- Page 98 and 99: 90KoPS Lærerveiledning7.4.1. Kasus
- Page 100 and 101: 92KoPS Lærerveiledning• Gul• R
- Page 102 and 103: 94KoPS Lærerveiledningutvikle gode
- Page 104 and 105: 96KoPS Lærerveiledning8.3.1. Kasus
- Page 106 and 107: 98KoPS Lærerveiledning8.4. Tolknin
- Page 108 and 109: 100KoPS LærerveiledningFig. 38 Kas
- Page 110 and 111: 102KoPS LærerveiledningSkårene p
- Page 112 and 113: 104KoPS LærerveiledningØvelser ka
- Page 114 and 115: 106KoPS LærerveiledningI forsøksv
- Page 116 and 117: 108KoPS LærerveiledningDenne spesi
- Page 118 and 119: 110KoPS Lærerveiledningmed en fora
- Page 120 and 121: 112KoPS Lærerveiledninganbefalt, b
- Page 122 and 123: 11. Vedlegg11.1. ReferanserAmerican
- Page 124 and 125: 116KoPS LærerveiledningDunn, Lloyd
68KoPS Lærerveiledning4.3. Generelt om tolkning4.3.1. En “problemløsende” tilnærmingTolkning av KoPS kognitive profiler krever en del tankevirksomhet. KoPS er et komplekstverktøy og en forsiktig, problemløsende tilnærming er nødvendig. Lærere bør motståfristelsen til å søke raske, lettvinte svar, og i stedet venne seg til å vurdere en rekke viktigeproblemstillinger før de kan nå en konklusjon. Denne framgangsmåten kan kanskje førstvirke uvant og noe langsom, men med erfaring blir oppgavene løst raskere og enklere. Deter viktig å huske at tolkningen sannsynligvis vil ha stor betydning for barnets utdannelse(spesielt i “risikotilfeller”), og avgjørelsene bør derfor ikke forhastes eller tas lett på. Takontakt med Normedia for nærmere informasjon om treningskurs for KoPS-tolkning ogpedagogiske strategier i Norge – se også: www.normedia.no.Databasert kognitiv profilering er ennå en relativt nyskapende tilnærming til tidlig screeningog evaluering, og KoPS er et nytt verktøy for lærere (Singleton, 1997 b). KoPSProfiltolkninger kan følgelig ikke forventes å være fullt utviklet ennå. Det vil ta tid før vi vilha full oversikt over hva som er de beste og mest anvendelige formene for tolkninger avKoPS Kognitive Profiler. Teknikker for KoPS-tolkninger må utvikles over tid, oginformasjon fra undersøkelser med KoPS må integreres med informasjon fra de undersøktebarnas framtidige utvikling.Under forsøk utført med KoPS, rapporterte mange lærere at de først oppfattettolkningsoppgaven som en utfordring, men med øvelse ble de snart tryggere og dyktigere tilå bruke systemet som grunnlag for avgjørelser om hvordan undervisningen kan legges oppindividuelt for hvert enkelt barn. Lærere bør derfor la seg inspirere av disse erfaringene oggå videre med de nye mulighetene som KoPS gir. Denne veiledningen vil bli oppdatert fratid til annen, og det er også planlagt supplementer med ny kunnskap og forbedret forståelsefor tolkninger av KoPS-profiler. En kort guide til tolkning finnes i Kapittel 4.4. Denne kanbrukes som utgangspunkt, men gir ikke tilstrekkelig informasjon til gjennomføring av enfullstendig tolkning.Med “skåre” eller “resultater” menes i dette avsnittet et mål på nøyaktigheten i barnetsprestasjon, der hvor ikke annet er spesifisert. Nøyaktigheten vises med røde søyler i dengrafiske profilen. KoPS gir læreren opplysninger om alle barnets responstider, dvs. ogsåinformasjon om behandlingstiden (hvor raskt barnet svarer), som er vist med blå søyler i dengrafiske profilen. Tolkning av tidsskåren er forklart senere i dette kapittelet. Se kapittel4.2.3.4.3.2. Må barn kategoriseres?Merkelapper for forskjellige pedagogiske behov (spesielt stempelet “dysleksi”) har værtsvært upopulære i nesten en hel generasjon. Merkelapper kan imidlertid også være nyttige,og det er nå tegn på en holdningsendring blant pedagoger. Selv om SEN (SpecialEducational Needs) barna er forskjellige som individer, finnes det brededefinisjonskategorier som er nyttige i undervisningen. I England ble det gjennom “1981