KoPs - NorMedia AS

KoPs - NorMedia AS KoPs - NorMedia AS

13.07.2015 Views

68KoPS Lærerveiledning4.3. Generelt om tolkning4.3.1. En “problemløsende” tilnærmingTolkning av KoPS kognitive profiler krever en del tankevirksomhet. KoPS er et komplekstverktøy og en forsiktig, problemløsende tilnærming er nødvendig. Lærere bør motståfristelsen til å søke raske, lettvinte svar, og i stedet venne seg til å vurdere en rekke viktigeproblemstillinger før de kan nå en konklusjon. Denne framgangsmåten kan kanskje førstvirke uvant og noe langsom, men med erfaring blir oppgavene løst raskere og enklere. Deter viktig å huske at tolkningen sannsynligvis vil ha stor betydning for barnets utdannelse(spesielt i “risikotilfeller”), og avgjørelsene bør derfor ikke forhastes eller tas lett på. Takontakt med Normedia for nærmere informasjon om treningskurs for KoPS-tolkning ogpedagogiske strategier i Norge – se også: www.normedia.no.Databasert kognitiv profilering er ennå en relativt nyskapende tilnærming til tidlig screeningog evaluering, og KoPS er et nytt verktøy for lærere (Singleton, 1997 b). KoPSProfiltolkninger kan følgelig ikke forventes å være fullt utviklet ennå. Det vil ta tid før vi vilha full oversikt over hva som er de beste og mest anvendelige formene for tolkninger avKoPS Kognitive Profiler. Teknikker for KoPS-tolkninger må utvikles over tid, oginformasjon fra undersøkelser med KoPS må integreres med informasjon fra de undersøktebarnas framtidige utvikling.Under forsøk utført med KoPS, rapporterte mange lærere at de først oppfattettolkningsoppgaven som en utfordring, men med øvelse ble de snart tryggere og dyktigere tilå bruke systemet som grunnlag for avgjørelser om hvordan undervisningen kan legges oppindividuelt for hvert enkelt barn. Lærere bør derfor la seg inspirere av disse erfaringene oggå videre med de nye mulighetene som KoPS gir. Denne veiledningen vil bli oppdatert fratid til annen, og det er også planlagt supplementer med ny kunnskap og forbedret forståelsefor tolkninger av KoPS-profiler. En kort guide til tolkning finnes i Kapittel 4.4. Denne kanbrukes som utgangspunkt, men gir ikke tilstrekkelig informasjon til gjennomføring av enfullstendig tolkning.Med “skåre” eller “resultater” menes i dette avsnittet et mål på nøyaktigheten i barnetsprestasjon, der hvor ikke annet er spesifisert. Nøyaktigheten vises med røde søyler i dengrafiske profilen. KoPS gir læreren opplysninger om alle barnets responstider, dvs. ogsåinformasjon om behandlingstiden (hvor raskt barnet svarer), som er vist med blå søyler i dengrafiske profilen. Tolkning av tidsskåren er forklart senere i dette kapittelet. Se kapittel4.2.3.4.3.2. Må barn kategoriseres?Merkelapper for forskjellige pedagogiske behov (spesielt stempelet “dysleksi”) har værtsvært upopulære i nesten en hel generasjon. Merkelapper kan imidlertid også være nyttige,og det er nå tegn på en holdningsendring blant pedagoger. Selv om SEN (SpecialEducational Needs) barna er forskjellige som individer, finnes det brededefinisjonskategorier som er nyttige i undervisningen. I England ble det gjennom “1981

Tolkning av KoPS profiler: en oversikt 69Education Act” oppmuntret til ikke-merking av spesielle opplæringsbehov. Forskriftene blesenere erstattet av “the 1993 Education Act” og “the Code of Practice for the Identificationand Assessment of Special Educational Needs 1994”. Det er interessant å merke seg atsistnevnte dokument tar i bruk merking i form av forholdsvis brede kategorier for spesielleopplæringsbehov, deriblant kategorien “Specific Learning Difficulties (Dyslexia)” [Code ofPractice, 1994, Section 3:60]. Denne utviklingen er en bekreftelse på det faktum at “SENmerkelapper”ofte er nødvendig for å sikre at barnet får riktig støtte i opplæringen. Senerehar “the 1996 Education Act” befestet tendensene fra tidligere forskrifter, spesielt fra “the1993 Education Act”.Men det er også fortsatt behov for videre differensiering av undervisning oglæreaktiviteter innen hver enkelt kategori. Dette gjelder spesielt kategorien “dysleksi”(spesifikke lærevansker), hvor noen barn kan ha vansker i det auditive/verbale området,andre i det visuelle/perseptuelle området og noen få i begge disse områdene, kanskje ogsåmed motoriske vansker. Dyslektiske barn kan altså ha en variasjon av vansker, og dysleksier blitt beskrevet som et variabelsyndrom (Singleton, 1987). Ikke desto mindre er dysleksien tilstand som kan avhjelpes i stor grad med riktig undervisning; dyslektiske barn kan bareikke alle undervises på samme måte (Thomson, 1989; Augur, 1990; Thomson and Watkins,1990; Miles, 1992; Pollock and Waller, 1994).På den annen side, mange lærere er med god grunn bekymret for at merking av barn,spesielt i tidlig alder, er farlig og kan bli en “selvoppfyllende profeti”. Heldigvis krever ikkebruk av KoPS at små barn skal merkes, KoPS fokuserer snarere oppmerksomheten ombarnas individuelle læreevner, og oppfordrer til bruk av disse i undervisningen. Ettersomden grafiske profilen fra KoPS viser barnas kognitive styrker så vel som svakheter, gir denlæreren viktig informasjon om individuelle lærestiler. Dette gir igjen viktige pekere forpensumplanlegging, differensiering i klasserommet, og egnede undervisningsteknikker. Deter altså ikke nødvendig å anvende slike uttrykk som “dyslektisk” ved beskrivelse av barnsom er testet med KoPS, selv om foreldre kanskje vil spørre nettopp etter slike merkelapper.Begrepet “dysleksi” kan reserveres for barn som viser en tydelig uoverensstemmelsemellom evner og resultater som vanligvis forårsakes av spesielle kognitive begrensninger.Det overordnede målet for tidlig screening med KoPS er imidlertid å identifisere utsatte barnfor å kunne forhindre at uoverensstemmelsen utvikles, ved å undervise barnet på en egnetmåte fra starten av. Ved å identifisere kognitive styrker og svakheter blir det lettere forlæreren å differensiere og strukturere barnets læreopplevelser for å oppnå mest muligsuksess, og å unngå nederlag. Intensjonen er at barn som i det nåværende skolesystemetrisikerer nederlag og påfølgende diagnostisering med merkelappen “dysleksi”, aldri skal nådet stadiet. Det er vanligvis tilstrekkelig å forklare for foreldrene at screening ellerevaluering med KoPS avdekker kognitive (eller læremessige) styrker og svakheter hos allebarn. Dersom KoPS avdekker svakheter innen et bestemt felt for et gitt barn, kan foreldreneinformeres om at skolen vil ta hensyn til svakhetene med egnet undervisning. Hvisforeldrene stiller spørsmålet “Er barnet mitt dyslektisk?”, er det rimelig å påpeke at det ikkekan gis noe tilfredsstillende svar på det spørsmålet før barnet har fått en skikkelig mulighettil å lære lesing og skriving. Barnet kan med tiden vise seg å være dyslektisk, men skolensintensjoner, heller enn å vente og se hvorvidt barnet feiler, bør være å etterstrebe at barnetfra begynnelsen av skal få den best egnede undervisning. Hvis KoPS brukes som testverktøy

68KoPS Lærerveiledning4.3. Generelt om tolkning4.3.1. En “problemløsende” tilnærmingTolkning av KoPS kognitive profiler krever en del tankevirksomhet. KoPS er et komplekstverktøy og en forsiktig, problemløsende tilnærming er nødvendig. Lærere bør motståfristelsen til å søke raske, lettvinte svar, og i stedet venne seg til å vurdere en rekke viktigeproblemstillinger før de kan nå en konklusjon. Denne framgangsmåten kan kanskje førstvirke uvant og noe langsom, men med erfaring blir oppgavene løst raskere og enklere. Deter viktig å huske at tolkningen sannsynligvis vil ha stor betydning for barnets utdannelse(spesielt i “risikotilfeller”), og avgjørelsene bør derfor ikke forhastes eller tas lett på. Takontakt med Normedia for nærmere informasjon om treningskurs for KoPS-tolkning ogpedagogiske strategier i Norge – se også: www.normedia.no.Databasert kognitiv profilering er ennå en relativt nyskapende tilnærming til tidlig screeningog evaluering, og KoPS er et nytt verktøy for lærere (Singleton, 1997 b). KoPSProfiltolkninger kan følgelig ikke forventes å være fullt utviklet ennå. Det vil ta tid før vi vilha full oversikt over hva som er de beste og mest anvendelige formene for tolkninger avKoPS Kognitive Profiler. Teknikker for KoPS-tolkninger må utvikles over tid, oginformasjon fra undersøkelser med KoPS må integreres med informasjon fra de undersøktebarnas framtidige utvikling.Under forsøk utført med KoPS, rapporterte mange lærere at de først oppfattettolkningsoppgaven som en utfordring, men med øvelse ble de snart tryggere og dyktigere tilå bruke systemet som grunnlag for avgjørelser om hvordan undervisningen kan legges oppindividuelt for hvert enkelt barn. Lærere bør derfor la seg inspirere av disse erfaringene oggå videre med de nye mulighetene som KoPS gir. Denne veiledningen vil bli oppdatert fratid til annen, og det er også planlagt supplementer med ny kunnskap og forbedret forståelsefor tolkninger av KoPS-profiler. En kort guide til tolkning finnes i Kapittel 4.4. Denne kanbrukes som utgangspunkt, men gir ikke tilstrekkelig informasjon til gjennomføring av enfullstendig tolkning.Med “skåre” eller “resultater” menes i dette avsnittet et mål på nøyaktigheten i barnetsprestasjon, der hvor ikke annet er spesifisert. Nøyaktigheten vises med røde søyler i dengrafiske profilen. KoPS gir læreren opplysninger om alle barnets responstider, dvs. ogsåinformasjon om behandlingstiden (hvor raskt barnet svarer), som er vist med blå søyler i dengrafiske profilen. Tolkning av tidsskåren er forklart senere i dette kapittelet. Se kapittel4.2.3.4.3.2. Må barn kategoriseres?Merkelapper for forskjellige pedagogiske behov (spesielt stempelet “dysleksi”) har værtsvært upopulære i nesten en hel generasjon. Merkelapper kan imidlertid også være nyttige,og det er nå tegn på en holdningsendring blant pedagoger. Selv om SEN (SpecialEducational Needs) barna er forskjellige som individer, finnes det brededefinisjonskategorier som er nyttige i undervisningen. I England ble det gjennom “1981

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!