KoPs - NorMedia AS

62KoPS Lærerveiledning4.2.1. TreffsikkerhetsskåreHvor svakt må et individuelt KoPS testresultat være før læreren behøver å bekymre seg overbarnets prestasjon? Sagt på en annen måte: Hva er det kritiske grensepunktet eller terskelensom kan brukes i avgjørelsen om hvorvidt et gitt barn er i “risikogruppa”? Dette er ikke etspørsmål som kan besvares på en enkel måte, fordi forskjellige faktorer spiller inn.Deriblant: (a) Hvilken KoPS-test (enkelte av testene gir sikrere varsel om senere lese-/skrivevansker enn andre), (b) hvorvidt resultatet er støttet av resultat fra noen av de andreKoPS-testene, (c) det aktuelle barnets alder, og (d) skolens (eller i England LEA’s) egneSEN (Special Educational Need ) kriterier eller terskler.Konvensjonelle SEN terskler er (i England): under tjuende prosentil (dvs. “1 barn av5” kategorien) og under femte prosentil (“1 av 20” kategorien). Det er tidligere brukt somnorm at behov for spesialtiltak (etter “Statements of Special Educational Need under the1981 Education Act”) kun er påkrevd for omtrent 2 % av barna. Det har vist seg at dette harvært for restriktivt, og mange barn med spesialbehov er blitt oversett. Ettersom tolkning avKoPS-profiler utvikles som vitenskap, vil trolig også fastsetting av grenseverdier bli lettere.Tjuende og femte prosentil regnes som brukbare utgangspunkt i dag, men lærere somanvender KoPS bør være så fordomsfrie som mulig, og unngå å trekke forhastedeslutninger. Lærere vil ha mulighet til å utvikle sine profesjonelle ferdigheter på detteområdet ved over tid å følge opp utviklingen hos barn som er testet med KoPS, og vurderehver enkelts utvikling i forhold til den opprinnelige KoPS-profilen. (Effekten avspesialoppfølging må selvfølgelig også tas i betraktning.)4.2.1.1. BekymringsterskelenEn god tommelfingerregel er å anse ethvert resultat fra en individuell KoPS-test, med enprosentil under 20, som bekymringsfullt (mer enn en standardavviksenhet undermiddelverdien). Dette er en forholdsvis konvensjonell grenseverdi ved identifisering avspesielle behov eller moderate lærevansker. I denne veiledningen vil det bli referert til som“Bekymringsterskelen” (ca. 1 barn av 5). Et barn som havner under denne terskelen børvurderes for tiltak av et eller annet slag, avhengig av andre faktorer (se under). I noen avtilfellene vil de identifiserte svakhetene kunne rettes opp bare ved trening, mens andresvakheter kan være mer gjennomgripende og kreve en differensiert tilnærming til innlæringav grunnleggende ferdigheter. Hvor det er en sterk entydig tendens (dvs. flere relatertetester på eller under tjuende prosentil) kan læreren være sikker på at bekymring er på sinplass.4.2.1.2. RisikoterskelenPå den annen side, hvis et barn skårer under femte prosentil på noen av testene (nær ellermer enn to standardavviksenheter under middelverdien), vil dette vanligvis indikere storeproblemer og bør alltid behandles som en alvorlig diagnose. Normalt vil det bety en sterkindikasjon på at barnet senere risikerer vansker med lesing/skriving og/eller regning. I denneveiledningen vil dette bli referert til som “Risikoterskelen” (ca 1 barn av 20). Det vil oftest