106KoPS LærerveiledningI forsøksversjonen av Lydlike var dette ikke tilfellet — testen var jevnere balansertmellom diskrimineringer først, midterst og sist i ordene. Diskrimineringer i midten eller sisti ord er normalt vanskeligere å oppfatte. Av den grunn vil en stor del av de små barna(inkludert mange av de som senere ikke får noen vansker) feile i deltestene meddiskrimineringer plassert midterst og sist i ord, og disse deltestene vil derfor i liten gradkunne skille statistisk mellom risikobarn og ikke-risikobarn.Diskrimineringer midt og sist i ord er bedre egnet for testing av noe eldre barn. Derforhar Windows-versjonen for barn under 7 år bevart de 15 deltestene fra originalen, mensversjonen for barn på 7 år eller mer, har 10 vanskeligere deltester i tillegg. Disse 10diskrimineringene er hovedsakelig plassert midt eller sist i ord, og hvis de er plassert først,omfatter de konsonantklynger (for eksempel d/dr, b/br, fr/fl).Det vil av og til kunne skje at en 6-åring med tilfredsstillende evner i fonologiskdiskriminasjon gjør en eller to feil (kanskje slurvefeil) som vil redusere prosentilskårenbetydelig slik at skåren framstår som mindre tilfredsstillende. Slike store prosentil-sprang eren direkte funksjon av normdataene (at de færreste barn på denne alderen gjør slike feil, erårsaken til store prosentil-sprang ved forandringer i treffsikkerhetsskåren). I tillegg kommereffekten av at testen for denne aldergruppa bare inneholder 15 deltester, og derfor færremuligheter til å “rette opp” inntrykket. Hvis læreren mistenker et skjevt inntrykk av barnetsevner, og ønsker å gi alle de 25 deltestene, er en mulig løsning å registrere barnet under etannet navn, bruke en falsk fødselsdato som tilsier en alder på 7 år, og repetere testen.Prosentilskåren for denne ekstratesten vil være basert på normen for 7-åringer, men villikevel gi læreren et omtrentlig svar på om barnets fonologiske diskriminasjon ligger underventet nivå, eller om det foregående resultatet var en misvisende følge av testenssammensetning.Datatabellen (rådataene) for Lydlike vil gi informasjon om hvilke spesielle fonologiskediskriminasjoner som barnet hadde vansker med. Disse vil opplagt være et mål under senereøvelser. Det betyr imidlertid ikke at øvelsene skal konsentreres kun om disse problematiskediskrimineringene, og heller ikke at læreren behøver å begrense treningen til settet avfonologiske diskriminasjoner som brukes i Lydlike. Som tidligere forklart, er utvalget iLydlike bestemt av hvilke deltester som viste best korrelasjon med senere lese-/skriveutvikling for gruppa av barn i forsøksprosjektet. Diskrimineringene i Lydlike kan betraktessom en generell indikator på vansker med fonologisk diskriminasjon, men andrediskrimineringer som ikke er inkludert i Lydlike, kan være like viktige i lese-/skriveutviklingen for det individuelle barnet. Hvis Lydlike indikerer at et barn har et ikketemporærtproblem med fonologisk diskriminasjon bør læreren (a) undersøke hvilkeelementer i Lydlike som gir barnet vansker, og (b) forsøke å finne andre aspekter vedfonologisk diskriminasjon som er vanskelige for barnet, og arbeide også med disse. Fornærmere informasjon, se: Smith and Bloor (1985); Webster and Ellwood (1985); andWebster and McConnell (1987). Følgende leker og aktiviteter med trening av fonologiskdiskriminasjon kan også brukes for å finne problematiske diskrimineringer.• ”jeg sklei” – bokstavrim, eller vanlig rim ”hus – mus”• Ord-familier — dvs. putte ord i familier basert på ulike lydkomponenter (foreksempel: ake, bake, kake; su, sur, sukk; lakk, takk, rakk; kost, host, ost).
Anbefalinger for undervisning 107• Hør forskjellen — kan barnet oppdage forskjellen mellom likelydende ord (foreksempel nikke – hikke, nakke – pakke, lue – hue)? Ved av og til å legge inn identiskeord (for eksempel skyte - skyte), kan du lage en lek som oppfordrer til konsentrertlytting. Barnet bør også, hvis det er mulig, forsøke å identifisere forskjellen i tilleggtil å oppdage den. Ordene kan på forhånd spilles inn på bånd for å forhindre at barnetleser på leppene (eller barnet kan sitte vendt bort fra læreren).10.2.1.1. Undervisning av barn med fonologiske diskriminasjonsvanskerHovedproblemet ved lese- og skriveutviklingen for barn med fonologiske diskriminasjonsvanskerer - uansett årsak - utviklingen av fonetiske ferdigheter. Trening i fonologiskdiskriminasjon vil hjelpe, men læreren bør samtidig ta hensyn til at barnet også vil trengeomhyggelig opplæring i fonetikk. Hvis barnet har gode evner for visuelt minne, kan detvære en fare for at barnet vil foretrekke, eller kanskje eksklusivt stole på, visuelle strategierved lesing. Dette kan gi et feilaktig inntrykk av at barnet leser godt.Neglisjering av problemet på dette stadiet vil bare forverre problemene som måbehandles senere i skolegangen. Det anbefales en velstrukturert multisensorisk strategi foropplæring, med vekt på forsikring om at barnet hører lydene ordentlig. Barnet vil ogsåtrenge mye ekstra øvelser for å oppveie for tendensen til sammenblanding av likelydendeord. For nærmere informasjon om fonetisk opplæring se kapittel 10.4.2.Barn med fonologiske diskriminasjonsvansker kan også ha vansker med å hørelærerens instruksjoner. Bråk fra klasserommet vil forverre problemet. Hvis barnet ikke hørereller forstår instruksjoner, kan han/hun komme til å utføre feil oppgave, dagdrømme, ellerblande seg opp i andre barns arbeid, kanskje i forsøk på finne ut hva som skal gjøres.Læreren bør derfor plassere barnet langt framme i klassen, forsikre seg om det har hørt ogforstått gitte instruksjoner, og følge opp jevnlig for å sikre at han/hun holder seg tiloppgaven. Snowling and Stackhouse (1996) gir en nyttig samling med anbefalinger forundervisning av dyslektiske barn med tale- og språkvansker.10.3. Svak fonologisk bevissthetDet er meget sterke bevis for at trening av fonologiske ferdigheter er fordelaktig for lese- ogskriveutviklingen (se: Bryant and Bradley, 1985; Goswami and Bryant, 1990; and Rack,1994). Den auditive diskriminasjonen kan imidlertid også behøve trening, så læreren bør iførste omgang sjekke barnets evner for auditiv diskriminasjon og ev. følge opp medhensiktsmessige tiltak (se under Lydlike, ovenfor). Lundberg, Frost og Peterson (1988) visteat en relativt kortvarig daglig trening med fonologiske aktiviteter (15 – 20 min),gjennomført med barnehagebarn, resulterte i forbedring av fonologiske ferdigheter ogbetydelige fordeler (i forhold til en kontrollgruppe) i lesing og skriving gjennom de to førsteskoleårene.