104KoPS LærerveiledningØvelser kan utføres individuelt eller i gruppe, i klasserommet eller hjemme. Eksemplerpå øvelsesaktiviteter gis senere i dette kapittelet. Det er viktig at framgangen blir kontrollertfor å sikre at teknikkene som brukes er effektive, og det bør i størst mulig grad brukes andremålinger eller teknikker enn KoPS til disse kontrollene. Selv om KoPS kan brukes tilkontroll av framgangen, må man være på vakt mot “overtesting” av barnet. Enhver test vilpåvirkes av øvelseseffekten ved gjentatt testing, og en tilsynelatende forbedring avprestasjonene behøver ikke alltid være en refleksjon av en ønsket generell kognitivforbedring.Det er imidlertid viktig å påpeke at behandling av kognitive svakheter normalt børforegå i samsvar med differensiert lese- og skriveundervisning. Kognitive øvelser alene harsmå sjanser til å være vellykket som strategi, hvis ikke svakhetene er ubetydelige, og/ellerlett kan behandles på en måte som tidligere har vist seg å være effektiv. For eksempel etbarn med begrenset språklig bakgrunn, som har skåret lavt på Rim (fonologisk bevissthet),men har tilfredsstillende prestasjoner i de andre KoPS-testene. Fonologisk trening med brukav rim, bokstavrim og oppdeling i stavelser, kan være vellykket med et slikt barn, forutsattat hjelpen settes inn tidlig, og med tilstrekkelig intensitet (Bryant and Bradley, 1985;Goswami and Bryant, 1990).En må huske på at mens de kognitive øvelsene pågår, blir barnet sannsynligvis ogsåundervist i lesing og skriving i klasserommet. Dersom denne undervisningen ikkedifferensieres for hvert enkelt barn med hensyn til styrker og svakheter, vil de antakeligoppleve nederlag og frustrasjoner som kan bli til hinder for læringen. De vil raskt oppdageat andre barn har større framgang, og dette vil påvirke motivasjonen. Det finnes tydeligetegn på at fonologisk trening er mest effektiv når den blir kombinert med strukturertleseundervisning (Hatcher, Hulme and Ellis, 1994).10.1.2. Differensiert undervisning i grunnleggende ferdigheterFramgangsmåten er å bruke KoPS til å identifisere barnets kognitivt sterke og svake sider,hvorpå læreren kan bruke denne informasjonen til å legge opp en lese-/skriveundervisning,differensiert for det spesielle barnet. Målet er å gi læreren en type informasjon som gjør detmulig å lage en mer hensiktsmessig og differensiert læreplan for barnet. Med kjennskap tilproblemene som barnet ventelig vil møte, er læreren bedre i posisjon til å strukturere barnetslæreopplevelser på en slik måte at suksessene blir maksimert og nederlagene minimert.Eksempler på denne framgangsmåten blir gitt senere i kapittelet.KoPS er altså ikke bare et hjelpemiddel til diagnostisering av dysleksi. Det kan brukessom en form for tidlig screening ved skolestart, for å identifisere alle barnas kognitivt sterkeog svake sider, og for å gi mulighet for utforming av mer egnede læreplaner. Alternativt kanKoPS brukes senere i skolegangen til testing av barn som har vansker med lesing, skrivingeller regning, som hjelp til å finne årsaken til problemene. Funksjonen somscreeningsverktøy er opplagt den mest ideelle, bare da kan dyslektikere identifiseres tidlig.
Anbefalinger for undervisning 10510.2. Fonologiske diskriminasjonsvansker10.2.1. Trening av fonologisk diskriminasjonI hvor stor grad den fonologiske diskriminasjonsevnen kan forbedres ved trening, avhengermye av hvor alvorlige problemene er. Problemets alvorlighetsgrad avhenger av omfang ogvarighet av barnets svekkede hørsel eller manglende erfaring, og av virkningen av eventuellmedisinsk behandling (for eksempel innlegg av dren ved ørekatarr). Det er vanligvis lettereå forbedre den fonologiske diskriminasjonen hos 4 - 5 år gamle barn enn hos 6 - 7 åringer,fordi de eldste barna normalt har hatt lengre varighet av hørselsforstyrrelser eller inadekvatespråkerfaringer som har forhindret hjernen i å lære de fine nyanseforskjellene mellomspråklyder. En lærer som skal starte trening med et barn med lave skårer i Lydlike, bør førstundersøke datatabellen (rådataene) for Lydlike for det aktuelle barnet, og identifisere detspesielle problemet som barnet hadde. En individuell plan for avhjelping kan så lages. Defonologiske diskriminasjonene i Lydlike er vist iTabell 12 side 52.Den første deltesten i (penn/tenn) er ment å være ganske enkel fordi det er enøvelsestest. I penn/tenn er p/t-diskrimineringen først i ordet. P/t-diskriminering plassert sist iordet (no.2: kopp/kott) er mye vanskeligere å oppfatte. Vanskelig er også diskrimineringenmellom “p” og “b”, selv først i ordet (no.7: pil/bil). Det finnes selvfølgelig mange merrelevante diskrimineringer å kjenne til enn de som er tatt med i Lydlike-testen. I denoriginale forsøksversjonen av Lydlike, ble 30 forskjellige diskrimineringer testet i toforskjellige testutgaver, men disse ble begrenset til 16 deltester i den originale DOS ogAcorn versjonen av Lydlike (første deltest er øvelsestesten).Dette ble gjennomført ikke bare av hensyn til tiden det tar å gjennomføre testen (for åunngå at barnet begynner å kjede seg), men også som følge av en analyse for å finne dedeltestene som er best egnet til å forutse senere lese-/skrivevansker. For å gjøre testen såeffektiv som mulig, ble bare de best egnede deltestene beholdt i Lydlike. Dette forklarerogså hvorfor Lydlike har en hovedvekt på test av auditive diskriminasjoner plassert først iordet (i motsetning til plasseringer i midten eller sist i ordet).