KoPs - NorMedia AS

104KoPS LærerveiledningØvelser kan utføres individuelt eller i gruppe, i klasserommet eller hjemme. Eksemplerpå øvelsesaktiviteter gis senere i dette kapittelet. Det er viktig at framgangen blir kontrollertfor å sikre at teknikkene som brukes er effektive, og det bør i størst mulig grad brukes andremålinger eller teknikker enn KoPS til disse kontrollene. Selv om KoPS kan brukes tilkontroll av framgangen, må man være på vakt mot “overtesting” av barnet. Enhver test vilpåvirkes av øvelseseffekten ved gjentatt testing, og en tilsynelatende forbedring avprestasjonene behøver ikke alltid være en refleksjon av en ønsket generell kognitivforbedring.Det er imidlertid viktig å påpeke at behandling av kognitive svakheter normalt børforegå i samsvar med differensiert lese- og skriveundervisning. Kognitive øvelser alene harsmå sjanser til å være vellykket som strategi, hvis ikke svakhetene er ubetydelige, og/ellerlett kan behandles på en måte som tidligere har vist seg å være effektiv. For eksempel etbarn med begrenset språklig bakgrunn, som har skåret lavt på Rim (fonologisk bevissthet),men har tilfredsstillende prestasjoner i de andre KoPS-testene. Fonologisk trening med brukav rim, bokstavrim og oppdeling i stavelser, kan være vellykket med et slikt barn, forutsattat hjelpen settes inn tidlig, og med tilstrekkelig intensitet (Bryant and Bradley, 1985;Goswami and Bryant, 1990).En må huske på at mens de kognitive øvelsene pågår, blir barnet sannsynligvis ogsåundervist i lesing og skriving i klasserommet. Dersom denne undervisningen ikkedifferensieres for hvert enkelt barn med hensyn til styrker og svakheter, vil de antakeligoppleve nederlag og frustrasjoner som kan bli til hinder for læringen. De vil raskt oppdageat andre barn har større framgang, og dette vil påvirke motivasjonen. Det finnes tydeligetegn på at fonologisk trening er mest effektiv når den blir kombinert med strukturertleseundervisning (Hatcher, Hulme and Ellis, 1994).10.1.2. Differensiert undervisning i grunnleggende ferdigheterFramgangsmåten er å bruke KoPS til å identifisere barnets kognitivt sterke og svake sider,hvorpå læreren kan bruke denne informasjonen til å legge opp en lese-/skriveundervisning,differensiert for det spesielle barnet. Målet er å gi læreren en type informasjon som gjør detmulig å lage en mer hensiktsmessig og differensiert læreplan for barnet. Med kjennskap tilproblemene som barnet ventelig vil møte, er læreren bedre i posisjon til å strukturere barnetslæreopplevelser på en slik måte at suksessene blir maksimert og nederlagene minimert.Eksempler på denne framgangsmåten blir gitt senere i kapittelet.KoPS er altså ikke bare et hjelpemiddel til diagnostisering av dysleksi. Det kan brukessom en form for tidlig screening ved skolestart, for å identifisere alle barnas kognitivt sterkeog svake sider, og for å gi mulighet for utforming av mer egnede læreplaner. Alternativt kanKoPS brukes senere i skolegangen til testing av barn som har vansker med lesing, skrivingeller regning, som hjelp til å finne årsaken til problemene. Funksjonen somscreeningsverktøy er opplagt den mest ideelle, bare da kan dyslektikere identifiseres tidlig.