92KoPS Lærerveiledning• Gul• Rød• Lilla• Grønn• Lys blå• Mørk blåDette er fargene som blir brukt i Former og Slørks venner. Av disse vil et fargeblindt barnha størst vansker med å skille mellom rød og grønn. Ca. 7,5 % av menn og mindre enn 1 %av alle kvinner er fargeblinde.7.5.1. Tolkning av resultatene fra KlovnenKlovnen krever identifisering av seks farger (forskjellige fargediskrimineringer) for å fåmalt ferdig klovnen. Dette er de seks fargene i listen. Testen tillater maksimum fire forsøkfor hver farge. På fjerde forsøk blir den valgte fargen akseptert, uavhengig om det er rettfarge. Når læreren inspiserer datatabellen, går det fram hvor mange forsøk barnet trengte påhver farge. En feil på en av fargene bør ikke nødvendigvis ha noen betydning, da det kanvære resultat av slurv eller dårlig musekontroll. Hvis derimot et barn har to eller flere feilpå en gitt farge, bør det betraktes som mistenkelig.Lærere bør være oppmerksomme på at små barn eller elever med dårlig musekontrollkan få misvisende lave skårer i Klovnen fordi de ikke plasserer musepekeren nøyaktig pårett sted i paletten. Dersom det er mistanke om dette, kan læreren ta over musen og utføretesten etter barnets anvisning. (Pass på at barnet peker tydelig, ikke gå ut fra at en farge ervalgt fordi om fingeren en stund dveler i rett område — de kan være på jakt etter hjelp.)Hvis en lærer vil forsikre seg om et mistenkt tilfelle av fargediskrimineringsvansker, kanKlovnen gjentas med samme barn ved en senere anledning.Hvis resultatene fra Klovnen viser at barnet har vansker med fargediskrimineringen,kan resultatene fra Former og Slørks venner være ugyldige. Det avhenger av årsaken ogomfanget av problemet. Læreren må granske datatabellene (rådataene) og bruke sin egendømmekraft.
8. Tolkning av komplekse KoPSprofiler8.1. Jevnt lav profilKoPS kan foreløpig ikke tilby et helt tilfredsstillende skille mellom barn med et megetalvorlige spesifikke lærevansker(dysleksi), og barn med mer generelle moderatelærevansker. I teorien kan begge typer barn ende opp med ganske like KoPS-profiler — dvs.forholdsvis lav skåre i de fleste, eller kanskje alle testene. Selv om dette dilemmaet sjeldendukker opp i praksis, kan lærere vanligvis skille mellom de to fordi barnet med moderatelærevansker vanligvis oppfattes som “sein” på andre områder og i mangeklasseromsaktiviteter. Deres språkforståelse kan være svak, evnen til tankevirksomhet ogresonnement dårlig, og de kan også ha dårlig koordinasjonsevne. (Hyperaktive barn har entendens til høy tidsskåre og lav nøyaktighet.) Det dyslektiske barnet derimot, vil som regelvære en “uventet” oppdagelse for læreren — dvs. i klasseromsaktiviteter, taleferdighet ogresonnement har barnet ofte virket normalt, om ikke mer enn normalt oppvakt. Dersomlæreren er i tvil, kan hun/han i samråd med foreldrene henvise barnet til PPT for en nærmeretesting utført av spesialpedagog, logoped eller psykolog.Man bør imidlertid ikke gå ut fra at KoPS er unyttig i forhold til barn med moderatelærevansker. KoPS er et nyttig verktøy for identifisering av både styrker og svakheter hosdisse barna, så opplæringen deres kan bli effektivt differensiert, og treningsaktivitetene merpresist målrettet.8.1.1. Kasusstudie. SophieSophie har generelle vansker med minnet, med svake prestasjoner i alle testene unntattfonologisk bevissthet (Rim) og auditiv diskriminasjon (Lydlike) (se Fig. 34). Ettersom de totestene viste rimelig bra skårer, har hun sannsynligvis ingen moderate lærevansker, menlæreren bør kanskje undersøke Sophies intelligens med en passende konvensjonell test.Sophies profil er typisk for et ganske alvorlig tilfelle av dysleksi, og hun burde forventes åfå vansker både i tidlige lesefaser, med oppbygging av enkel visuell ordgjenkjenning, ogsenere med å tilegne seg fonetiske ferdigheter. Hun vil antakelig også få vansker med lesing,så vel som med rettskrivning. For Sophie vil det være viktig med en sterkt strukturertmultisensorisk fonetisk tilnærming til lese-/skrive opplæringen, med øvelser for åkompensere for svakheter ved minnet. Strukturert pedagogisk programvare med vekt påøvelser av både auditive og visuelle minnekomponenter for lesing og staving vil være tilhjelp, og jevnlige øvelser med tekstbehandling (spesielt med talegenerator), vil også værefordelaktig. Senere kan det ventes vansker med hurtig ordgjenkjenning og mer avanserttekstutvikling fordi hastigheten ved leksikal tilgang (ordsøk) her er en begrensende faktor,og denne er avhengig av både auditivt og visuelt minne. Hun vil også trenge hjelp med å