lokal energiutredning for eidskog kommune 2009 - Eidsiva Nett AS

LOKAL ENERGIUTREDNINGFOR EIDSKOG KOMMUNE2009Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett ASSist oppdatert: 23.2.2010Lokal energiutredning Eidskog 2009

Definisjoner og begrepsforklaringerEffekt måles i (k)W og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon.Energi måles i (k)Wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom.Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kW, er energibruken i løpet av et år 10kW x 8.760 timer = 87.600 kWh.Biobrensel er brensler som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformestil varme og/eller elektrisitet.Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. Ensentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg somer tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett).Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk tilmobile formål (transport) inngår ikke i dette.2

Innholdsfortegnelse1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse avutredningsprosessen .......................................................... 51.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energiloven ............................. 51.2 Lokal energiutredning og formålet med denne ............................................ 51.3 Forankring i Eidsiva ................................................................................................ 61.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning ................................. 61.5 Klimaplan .................................................................................................................... 71.6 Energiråd Innlandet ................................................................................................ 72 Aktører og roller ........................................................... 82.1 Eidsiva Energi ............................................................................................................ 82.1.1 Generelt .......................................................................................................................................... 82.1.2 Eierskap .......................................................................................................................................... 82.1.3 Lokalisering ................................................................................................................................... 92.1.4 Eidsiva Nett, Divisjon Nettforvaltning ................................................................................. 92.1.5 Eidsiva Bioenergi AS ................................................................................................................ 102.1.6 Øvrige aktører ............................................................................................................................ 102.2 Eidskog kommune ................................................................................................. 102.2.1 Eidskog kommune .................................................................................................................... 102.2.2 Noen tall om Eidskog kommune .......................................................................................... 122.3 Eidskog Næringsservice AS ............................................................................... 133 Beskrivelse av dagens energisystem ................................ 133.1 De mest vanlige energiløsningene. ................................................................ 143.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generellbeskrivelse ....................................................................................................................... 153.2.1 Endring av holdninger ............................................................................................................. 153.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. ............................................................................... 153.2.3 Bruk av alternativ energi ....................................................................................................... 163.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, medtilhørende statistikker .................................................................................................. 163.3.1 Energibruk ................................................................................................................................... 163.3.2 Energioverføring ........................................................................................................................ 193.3.2.1 Elektrisitet ........................................................................................................................... 193.3.2.2 Andre energikilder ............................................................................................................ 203.3.3 Energiproduksjon ...................................................................................................................... 203.3.3.1 Elektrisitet ........................................................................................................................... 203.3.3.2 Andre energikilder ............................................................................................................ 204 Forventet utvikling av energibruk i kommunen .................. 214.1 Befolkningsutvikling i kommunen ................................................................... 214.2 Prognosert energiutvikling ................................................................................ 223

4.2.1 Energibruk ................................................................................................................................... 224.2 Prognosert energiutvikling ................................................................................ 224.2.1 Energibruk ................................................................................................................................... 224.2.1.1 Elektrisitet ........................................................................................................................... 224.2.1.2 Andre energikilder ............................................................................................................ 234.2.2 Energioverføring ........................................................................................................................ 244.2.2.1 Elektrisitet ........................................................................................................................... 244.2.2.2 Andre energikilder ............................................................................................................ 244.2.3 Energiproduksjon ...................................................................................................................... 244.2.3.1 Elektrisitet ........................................................................................................................... 244.2.3.2 Andre energikilder ............................................................................................................ 255 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak .................... 255.1 Internasjonal og nasjonale energirammer ................................................. 255.1.1 De internasjonale energirammene .............................................................................................. 255.1.2 De nasjonale energirammene ...................................................................................................... 265.2 Potensial for småkraftverk ........................................................................................................ 285.3 Oversikt over utbyggingsplaner .............................................................................................. 285.3.1 Kommuneplanens arealdel ............................................................................................................. 285.3.2 Eksisterende og planlagte byggeområder for fritidshus .................................................... 315.3.3 Områder hvor spredt bolig- og fritidsbebyggelse er tillatt ............................................... 315.3.4 Kommunedelplaner/reguleringsplaner .............................................................................. 325.3.4.1 Matrand, Skotterud/Tobøl ............................................................................................. 325.3.4.2 Magnor/Magnormoen ...................................................................................................... 325.3.4.3 Vestmarka ........................................................................................................................... 335.3.4.4 Åbogen ................................................................................................................................. 335.3.4.5 Finsrud .................................................................................................................................. 335.4 Arbeid gjort i kommunen ................................................................................... 345.4.1 Enøk – kommunens bygninger: .......................................................................................... 345.4.2 Oversikt kommunale bygg (inklusive Eidskog Næringsservice KF sineeiendommer) .......................................................................................................................................... 345.5 Fremtidige utfordringer og tiltak .................................................................... 345.5.1 Generelle utfordringer ............................................................................................................. 345.5.2 Lokale utfordringer ................................................................................................................... 356 Referanseliste. .............................................................. 357 Vedlegg. .................................................................... 367.1 Ulike energikilder .......................................................................................................................... 367.1.1 Elektrisk energi – vann......................................................................................................... 367.1.2 Bioenergi .................................................................................................................................... 367.1.3 Varmepumpe ............................................................................................................................ 387.1.4 Petroleumsprodukter ............................................................................................................. 387.1.5 Spillvarme ................................................................................................................................. 397.1.6 Solenergi .................................................................................................................................... 397.1.7 Naturgass .................................................................................................................................. 407.1.8 Vindkraft .................................................................................................................................... 407.1.9 Kullkraft ...................................................................................................................................... 417.1.10 Kjernekraft ........................................................................................................................... 427.2 Tabell forventet utbygging 2007 – 2016 ..................................................... 444

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelseav utredningsprosessen1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etterenergilovenEnergiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og brukav energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasertproduksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering avkraftforsyningen i Norge.I følge energilovens § 5 B – 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging.Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet.Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til åbygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrensetgeografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norgesvassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levereelektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for.Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kV.Eidsiva Nett AS har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14kommuner i Hedmark fylke, deriblant Eidskog kommune.Departementene har myndighet gjennom energilovens § 7-6 å gi forskrifter tilgjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje ogenergidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, ogdenne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. Forskriftene ble revidert med virkningfra 1. juli 2008.1.2 Lokal energiutredning og formålet med denneForskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalleskraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning.Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra tilen rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettetomfatter overføringsanlegg over 22 kV (66- 420 kV).Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes:Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennligeenergiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt.5

Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbårenvarme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige,kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger.Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som erinvolvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid.Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen.1.3 Forankring i EidsivaDet er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringenav lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av Ingeniør Nettutvikling KjellStorlykken. Med seg i gruppen har han Fagansvarlig Langsiktig Plan Tone Nysæter.Eiliv Sandberg som har ledet prosjektet ”Grønn Varme fra Hedmarkskogen” hosFylkesmannen i Hedmark, har også bidratt i prosjektet.Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, somivaretar eierforholdet til prosessen.På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plassinternt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring.Ansvarlig for selve utarbeidelsen av den lokale energiutredningen i 2009 for Eidskogkommune er Sivilingeniør Nettutvikling Lars Mangnes.1.4 Prosess for gjennomføring av lokalenergiutredningEidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Eidskogkommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredningforeligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest toår etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist fornår utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004.Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Eidskog, skalferdigstilles innen 31.12.2009. Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som eransvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark.Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst engang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterteenergiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog omfremtidige energiløsninger i Eidskog kommune. Et referat fra møtet skaloffentliggjøres.Som områdekonsesjonær i Eidskog kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokalenergiutredning blir utført for kommunen. Eidskog kommune har vært involvert iutforming og gjennomføring av utredningen.I januar 2004 ble det holdt informasjonsmøter med de 16 kommunene som da varmed i Eidsivas forsyningsområde. På møtet ble det informert om lokalenergiutredning, hva som er formålet med utredningen og hvordan vi i Eidsiva harvalgt å løse oppgaven.Det ble i løpet av 2004 avholdt flere arbeidsmøter som la grunnlag for den førstelokale energiutredningen for Eidskog kommune. Kontakten ble videreført i 2005, 20066

og 2007. Pga. endring av forskriftene ble det ikke utarbeidet egen utredning for2008. Oppdatert versjon av utredningen foreligger imidlertid nå for 2009.Den lokale energiutredningen for Eidskog kommune er lagt ut på hjemmesidene tilEidskog kommune (www.eidskog.kommune.no) og Eidsiva energi(www.eidsivaenergi.no).Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, blevidereført i 2005, 2006, 2007 og videre nå i 2009. Dersom andre interesserte ogaktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes:LarsMangnesEidsiva NettASTlf.62 56 10 00Email: lars.mangnes@eidsivaenergi.noØysteinJegerudEidskogKommuneTlf.62 83 36 00Email:oystein.jegerud@eidskog.kommune.no]Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlagom energibruk og energisystemer i Eidskog kommune. Dette materialet forventes ådanne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt forutarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Eidskog kommune og andrelokale energiaktører.1.5 KlimaplanEidskog kommune har høsten 2009 gjort vedtak om å utarbeide en energi- ogklimaplan, som forankres som en kommunedelplan.Ifølge Enova har Eidskog et energiforbruk pr innbygger (2006) på 33581,28 kWh, oget klimagassutslipp pr innbygger (2007) på 6264,68 kg årlig. Kilde:(http://www.klimakommune.enova.no/sitepageview.aspx?sitepageid=1417&kommuneid=420)1.6 Energiråd InnlandetEnergiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionaltkompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellomHedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det førsteregionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent EnergyEurope-program.EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten ogkunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd omenergieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og privatevirksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhetinnen energieffektivisering og fornybar energi.I og med at EI ble etablert såpass sent i 2009, er det ikke etablert nærmere kontaktmellom EI og Eidsiva Energi vedr. utarbeidelse av LEU 2009. En slik kontakt vilimidlertid bli opprettet i forbindelse med utarbeidelse av fremtidige utredninger ogenergiutredningsmøter.7

2 Aktører og roller2.1 Eidsiva Energi2.1.1 GenereltEidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Eidskogkommune.Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon,overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets størsteindustriselskap med en årlig omsetning på ca. 4 milliarder kroner. Videre har konsernet160.000 kunder, 950 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,3 TWh i 20 heleide og 24deleide kraftverk. Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjefer Ola Mørkved Rinnan.2.1.2 EierskapDe største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS(22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsakerkommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %).Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %,mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke.Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figurennedenfor.Drivkraft for oss i Innlandet9,8 %5,1 %9,4 %14,8 %16,8 %Hedmark Fylkeskraft ASLillehammer og Gausdal Energiverk Holding ASOppland fylkeskommuneØvrige kommuner22,1 %22,1 %Hamar Energi Holding ASRingsaker kommuneGjøvik og Østre Toten kommuner• Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner• Konsernresultat etter skatt i 2008 ble 763millioner kroner• Utbytte for 2008 ble 275 millioner kroner• 3,3 TWh produksjon• 20 heleide og 24 deleide kraftverk• 21 000 km nett• Totalt 160 000 kunder• 80 prosent markedsandel i eget nettområde(personmarkedet)• 950 ansatteFigur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi.8

2.1.3 LokaliseringEidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde iHedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS,Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og EidsivaBioenergi AS.Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner forproduksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik.Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene ervannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg.2.1.4 Eidsiva Nett, Divisjon NettforvaltningEidsiva Nett består av tre seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling og Drift. Selskapetivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomhetenomfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling,nettmarked og teknisk kundeservice.Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett.Eidsiva har ca. 21.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. 5000kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 134.000.Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, ØstreToten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal,Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eierog driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner.Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene.Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet ogderav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften.Divisjon Nettforvaltning har ca. 70 ansatte.Figur 2.2 Arbeid i linjenettet9

2.1.5 Eidsiva Bioenergi ASI oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde iEidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 20 ansatte.40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og vedetablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid medskogeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennomføre Norges størstebioenergiprosjekt så langt.BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh. En økning på 1 TWhbioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket iInnlandet.Ved etablering av EB er alle bioenergi-relaterte aktiviteter i Eidsiva nå samlet i et egetvirksomhetsområde. EB har i dag 5 anlegg i drift, i Hamar, Brumunddal, Trysil,Kongsvinger og Lena. I Lillehammer og på Trehørningen i Hamar pågår detutbygging. På Gjøvik er det også planer om nytt anlegg, men her er ikkekonsesjonsforholdene ennå helt avklart. I Trysil er fjellinja mot Trysilfjellet utvidet, ogi Kongsvinger foreligger nå konsesjon også for sentrum syd.Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (internbruk), Brumunddal (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Rena, Nord-Odal,Sør-Odal, Eidskog og Løten.Av planer for nye anlegg som ikke er i regi av EB, kan Koppang nevnes.2.1.6 Øvrige aktørerForskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulererderfor ikke kommunen eller andre aktører. Eidsiva inviterer øvrige aktører til åkomme med innspill og delta i arbeidet med utredningen.2.2 Eidskog kommune2.2.1 Eidskog kommuneBeliggende lengst sør i Hedmark fylke med grense mot EU, er Eidskog en sentralkommune. Kommunen har god vegforbindelse med Oslo (100 km) og togforbindelsetil Oslo og Stockholm via Kongsvinger og Charlottenberg. Næringsgrunnlaget er tre,glass og aluminium. Magnor Glassverk besøkes av over 200 000 mennesker hvert år.Største bedrift er Hydro Aluminiumsprofiler, Magnor. Eidskog- Stangeskovene AS eren stor treforedlingsbedrift. Eidskog Næringsservice KF er et kommunalt foretak somogså drifter et fjernvarmeanlegg ved Eidskog- Stangeskovene AS. Kommunen harmangeartet natur og fauna med uante rekreasjonsmuligheter langs elver og sjøer.Du finner mer på kommunens hjemmeside www.eidskog.kommune.no :Areal: 641 km2, hvorav ca. 60 % produktiv skog.Innbyggerantall: 6394 (pr. 01.01.09)Antall innbyggere pr km 2 : 10,1De sentrale bebygde områder ligger på ca. 125 m.o.h.Høyeste punkt: Hornkjølen, 434 m.o.h.Kommunalt senter: Skotterud, ca. 1500 innbyggere.Industrielt tettsted: Magnor, ca. 1200 innbyggere.Andre tettsted: Åbogen, Matrand, Tobøl og Vestmarka.Hovedfartsårer: Rv. 2 og Rv. 21.10

Fig 2.3 Vestmarka (www.eidskog.kommune.no)Kommunen har lenge satset på skole og barnehage(2 barneskoler, en ungdomsskole og 2 barnehager).To førskolelærere på hver avdeling.Kåret til ”Årets barne- og ungdomskommune 2003”.Fredsriket ”Morokulien” ligger ved riksgrensen.Museer/severdigheter:· Skolemuseet (Matrand)· Eidskog kirke (fra 1665, opprinnelig Olavs kirke)· Flere bautaer fra krigshandlingene i 1808 og 1814· Soot- kanalen, Norges første sluseanlegg (tømmer)· Oppistun Børli, Hans Børlis hjemsted· Allmenningen (gardsmuseum, Vestmarka)· Brenna-stua (gml. skyss-stasjon)· Fangstgropanlegg (fra ca. 450 år e.Kr.)11

2.2.2 Noen tall om Eidskog kommuneFig 2.4 Bosettingsmønster Eidskog kommune.Tabell 2.1 Befolkningsstruktur 2003. ProsentKommunen Fylket LandetAndel barn og unge 0-17 år 21,7 21,7 23,7Andel eldre 80 år og over 6,1 5,5 4,5Andel personer med innvandrerbakgrunn,vestlig 2,4 1,5 2,2Andel personer med innvandrerbakgrunn,ikke-vestlig 1,8 2,5 5,112

Tabell 2.2 Befolkningen etter kjønn og alder. 1.1. 2003. ProsentTabell 2.3 Bosetting 2002KommunenFylketLandetBefolkning per km 2 10,0 6,9 14,1Andel bosatt i tettbygde strøk. Prosent 35 53 762.3 Eidskog Næringsservice ASForskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulererderfor ikke kommunen eller andre aktører. Det har derfor vært Eidsivas ansvar åinvitere disse i en tidlig fase av utarbeidelsen. En av aktørene er EidskogNæringsservice KF med produksjon av biovarme ved Eidskog Varmesentral til sagbrukog fjernvarme.3 Beskrivelse av dagens energisystemSamfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for åfungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktigmåte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimalenergiutnyttelse.13

I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksistereri dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 3. Å ha oversikt overalternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke mulighetersom bør vurderes når det gjelder en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Dissemulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning.Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken.Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk,overføring og produksjon.3.1 De mest vanlige energiløsningene.Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men imange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien måderfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene imange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelderelektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes vedvidere utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler avlandet ikke bygget ut nett for distribusjon.De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet ivedlegg 0. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes der fordeler og ulemper ved de ulikeløsninger.Elektrisk energi - vannDet aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennomvannkraftverk.BioenergiBioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall,ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg ogdeponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme.VarmepumperEn varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn,jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 gangerså mye energi som den elektriske energien den forbruker.PetroleumsprodukterEnergi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde påverdensbasis.SpillvarmeEnergi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til lufteller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming avbygninger.SolenergiFornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi tilelektrisitet i stor skala.NaturgassIkke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles tilforbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme ogelektrisitet.14

VindkraftEnergikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekstinternasjonalt.KullBenyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard iNorgeKjernekraftBrukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser.3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusereenergibruk, generell beskrivelseNår energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukespå en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet.Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å:Redusere energiforbruket.Benytte alternativ energi til oppvarming.Tar vare på miljøet.3.2.1 Endring av holdningerHistorisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andreland har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som enknapphetsfaktor.Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere ensolid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygningerDette er tiltak som for eksempel:o Reduksjon av innetemperatur i bygninger.o Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger.o Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger.o Reduksjon av temperatur på varmtvann.o Bruk av lavenergipærer.o Slå av belysning i rom som ikke er i bruk.o ”Intelligent hus”- muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbrukosv. på en ønsket rasjonell måte.Forskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig harliten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring åmarkedsføre energieffektive løsninger.3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger.Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad.De mest avanserte består av ”intelligente” styringer som regulerer energiforbruket ogandre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer.Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk avstrøm.Fordeler:Reduserer elektrisitetsforbruket.15

Ulemper:Generelt dyreløsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning medallerede etablerte løsninger.3.2.3 Bruk av alternativ energiVed å bruke alternative energikilder kan en redusere bruken av elektrisitet. Dettegjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan ogsårepresentere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger,noe som er populært ellers i Europa.Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene.Det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det ikke bare værekostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk.3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer ikommunen, med tilhørende statistikker3.3.1 EnergibrukEidskog kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeilesi forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarminger også utbredt. Tabell 3.1 viser en oversikt over energibruken i kommunen.Tabell 3.1 – Totalt energiforbruk i Eidskog kommune.Dataene er angitt i GWh og temperaturkorrigert.Sum forbruk(GWh)2000 2004 2005 2006 2007Elektrisitet 81,5 81,7 84,7 84,4 83,8Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 36,2 36,8 20,8 22,9 20,9Gass 6,0 4,9 4,2 4,3 4,4Bensin, parafin 2,5 2,3 1,8 1,6 1,4Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 6,0 9,6 8,0 8,3 7,3Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 132,2 135,3 119,5 121,5 117,8Alle verdier i tabellen for årene 2000- 2007 er hentet fra Statistisk Sentralbyrå.Statistikk fra før 2000 foreligger ikke pga. stor usikkerhet i de data som vartilgjengelig før den tid. I siste statistikk foreligger heller ikke data for 2001, 2002 og2003. Når det gjelder forbruk av elektrisitet, har Eidsiva i tillegg selv innhentet datafra egne statistikker. Disse stemmer i store trekk med elforbruket i SSB statistikken. Iog med at det også er vanskelig å hente korrekte verdier fra egen statistikk fra før år2000, har vi valgt at alle statistikker som presenteres i denne utredningen startermed år 2000.Tabellen viser et sprang nedover i energibruken fra årene før 2004 til 2005. Etterdette flater kurven ut. Delt opp i de ulike energikilder, ser vi at det er bruken av”Ved, trefall, avlut” som har gått ned mest fra 2004 til 2005 og deretter flatet ut.16

”Bensin, parafin” har en litt fallende tendens i hele perioden. Omlag 70 % avenergiforbruket i Eidskog dekkes av elektrisitet, og dette har gått noe opp samtidigmed de andre har gått ned. Det kan være mange grunner til dette. Både været ogfokus på prisene har hatt betydning for forbruket. Noe usikkerhet i innhentetstatistikk må også tas med i denne sammenhengen.Med utgangspunkt i det totale forbruket vist i tabell 3.1, har vi fordelt dette på ulikesluttbrukergrupper. Den klart største forbrukergruppen i Eidskog er Husholdninger.Nedenfor vises forbruket for samtlige definerte forbruksgrupper.Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er ikke helt nøyaktig, da hvert enkeltkundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Vi har også fått opplyst fra Statistisksentralbyrå at det kan forekomme avvik i de dataene de har utarbeidet.Tabell 3.2 – Temperaturkorrigert energiforbruk for husholdninger(ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh.Husholdninger(GWh)2000 2004 2005 2006 2007Elektrisitet 45,2 44,8 45,1 44,4 45,1Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 22,1 24,3 20,0 21,7 19,8Gass 0,1 0,2 0,2 0,3 0,3Bensin, parafin 2,5 2,2 1,8 1,6 1,4Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,1 3,6 2,6 2,8 2,2Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 72,0 75,1 69,7 70,8 68,8Tabell 3.3 – Temperaturkorrigert energiforbruk for tjenesteyting (eksklusivefjernvarme), data gitt i GWh.Tjenesteyting(GWh)2000 2004 2005 2006 2007Elektrisitet 16,0 16,3 16,3 16,7 14,7Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 0,1 0,1 0,5 0,7 0,7Gass 0,3 0,3 0,2 0,3 0,2Bensin, parafin 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,0 2,6 2,0 2,3 1,9Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 18,4 19,4 19,0 20,0 17,5Tabell 3.4 – Temperaturkorrigert energiforbruk for primærnæringer(eksklusive fjernvarme), data gitt i GWh.Primærnæringer (GWh)17

2000 2004 2005 2006 2007Elektrisitet 1,0 1,5 1,9 1,9 1,7Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,2 1,6 1,2 1,5 1,4Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 2,2 3,1 3,1 3,4 3,1Tabell 3.5 – Temperaturkorrigert energiforbruk for industri og bergverk(eksklusive fjernvarme), data gitt i GWh.Industri, bergverk(GWh)2000 2004 2005 2006 2007Elektrisitet 19,3 19,1 21,4 21,4 22,3Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 14,0 12,4 0,3 0,5 0,4Gass 5,6 4,4 3,8 3,7 3,9Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,7 1,8 2,2 1,7 1,8Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Totalt 39,6 37,7 27,7 27,3 28,4I tabell 3.6 er satt opp data fra Eidsivas statistikk over elforbruk for hele perioden2000- 2008. Først det faktiske forbruket, og deretter det temperaturkorrigerteforbruket. I og med at vi i denne tabellen har med et år mer enn det SSB har i sinetabeller, varierer beregningen av graddagstallet noe, og dermed også dettemperaturkorrigerte forbruket. I tabellen kan vi også se at det temperaturkorrigerteelforbruket er relativt stabilt. Det har hatt i snitt hatt en svak nedgang i perioden, forså å stige igjen siste året.Tabell 3.6 Elforbruk i Eidskog kommune i perioden 2000-2008.Elektrisitet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Faktisk forbruk [GWh] 81,5 85,4 86,4 80,3 81,6 82,9 83,2 82,2 81,6Temp.korr. forbruk [GWh] 85,4 82,7 85,2 80,2 81,6 83,4 83,4 82,0 82,618

Graddagstall 3 757 4 501 4 327 4 202 4 205 4 171 4 227 4 286 4 133Fordelingen fra tabellen kan vi også se i følgende figur:Figur 3.1 Utviklingen av elektrisitetsforbruk, temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk oggraddagstall i Eidskog.Tabell 3.7 Elforbruk i Eidskog kommune i perioden 2000-2005 fordelt påsluttbrukergrupper. Tallene er ikke temperaturkorrigert.Sluttbrukergrupper 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008[MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh]Treforedling, kraftkravende industri 0 0 0 0 0 0 0 0 0Industri 19 251 20 179 20 420 18 968 19 097 19 143 19 876 20 516 19 266Handel og tjenester 12 245 12 834 12 988 12 064 12 102 11 473 11 250 8 767 8 780Offentlig virksomhet 3 776 3 958 4 005 3 721 4 178 4 619 5 095 5 571 6 919Husholdninger 45 166 47 342 47 908 44 502 44 791 45 794 45 005 45 659 44 976Jordbruk 1 027 1 076 1 089 1 012 1 450 1 918 1 929 1 724 1 684Totalt 81 465 85 390 86 410 80 267 81 619 82 947 83 157 82 237 81 6243.3.2 Energioverføring3.3.2.1 ElektrisitetEnergiforbruket i Eidskog kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet.Regionalnettsstasjoner som forsyner Eidskog kommune er Eidskogtransformatorstasjon i Eidskog og Norsenga transformatorstasjon i Kongsvinger.I Eidskog er det nedtransformering fra 132 kV og i Norsenga transformatorstasjon fra66 kV. Begge steder til 22kV høyspent distribusjonsnett. Forsyningen videre skjerdelvis via kabel- og delvis via luftnett. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luftog kabel, og forsyner med både 230V, 400V og 1 kV.19

Figur 3.2 – Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettetFigur 3.3 – Eidskog transformatorstasjon med nedtransformering fra en regionalnettspenning på132kV til 22kV fordelingsspenning.3.3.2.2 Andre energikilderI Eidskog kommune er det eget fjernvarmeanlegg ved Eidskog- Stangeskovene AS fordistribusjon av varme.3.3.3 Energiproduksjon3.3.3.1 ElektrisitetI Eidskog kommune er det ingen kraftproduksjon.3.3.3.2 Andre energikilderMange skogeiere selger ved. I tillegg selger almenningene avskjær, flis og lignende.Det finnes også steder hvor det selges andre bioenergikilder som for eksempelpellets. I større bygg er det vanlig med vannbårent varmesystem som er koblet til enkjel. De mest utbredte typene er elkjel, oljekjel og biokjel. Det finnes også noenanlegg som benytter jordvarme som kilde i vannbårent varmeanlegg.20

Når det gjelder biovarme, har produksjonen av energi de siste årene vært som vist itabell 3.8:Tabell 3.8 - Produksjon av biovarme i EidskogVarmesentral Maks Tilgj. Produksjon (GWh)effekt vintereff. 2001 2002 2003 2004 2005[MW][MW]Eidskogvarmesentral 5IkkeoppgittIkkeoppgittIkkeoppgitt 5,5 13.1 14,8Magnor skole 0,2Ikkeoppgitt 0,2 0,2 0,2Produksjonen ved Eidskog varmesentral var i 2005 på 11,0 GWh til sagbruket og 3.8GWh til fjernvarme i Skotterud sentrum. Oppdaterte tall for senere år er ikke mottatt.Fig 3.4 Fjernvarmeanlegg ved Eidskog – Stangeskovene4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen4.1 Befolkningsutvikling i kommunen21

SSB sin vurdering av befolkningsutviklingen i Eidskog er vist i tabell4.1 og figur 4.1.Det forventes ingen store endringer i folketallet i Eidskog fram til 2016. ”Folketall” itabell 4.1 fra 2007 og utover er tidligere prognose nedjustert ut fra reelt folketall vedutgangen av 2006.Tabell 4.1 Befolkningsutvikling i Eidskog 2007-2016. (Kilde SSB)År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016Folketall Eidskog(0420) 6453 6385 6391 6391 6407 6424 6443 6468 6484 6525 6538Prognose Eidskog(0420) 6495 6501 6501 6517 6534 6553 6578 6594 6635 66486700Antall innbyggereBEFOLKNINGSUTVIKLING660065006400I tabell 4.1 er lagt inn oppdaterte prognoser for befolkningsutviklingen i Eidskogbasert på middels nasjonal vekst. Tallene er hentet fra SSB.4.2 Prognosert energiutvikling4.2.1 Energibruk6300Folketall Eidskog(0420)6200Prognose Eidskog(0420)61001991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016Figur 4.1 Befolkningsutvikling i Eidskog 1991-2016. (Kilde SSB).Blå kurve, ”Folketall”, angir prognosert utvikling, justert etter virkelig folketallet ved utgangen av2006.4.2 Prognosert energiutvikling4.2.1 Energibruk4.2.1.1 ElektrisitetPrognosering av forventet lastøkning i Eidskog baseres på elforbruket i 2008,prognosert utvikling i folketallet (tabell 4.1) og forventet utvikling i forbruk pr.innbygger. Det er antatt at forbruket pr innbygger i Eidskog vil øke med 1 % pr år ianalyseperioden. Det er imidlertid ikke lett å forutse lastendringen. På grunn avmyndighetsbestemte krav, incentiver, teknologiutvikling, ny produksjon ognæringsutvikling kan den fort vise seg å endre seg i forhold til det forventede.Spesielt stor usikkerhet er det knyttet opp til omfanget i bruk av andre energibærere,som f. eks bioenergi.Prognosert elforbruk i Eidskog i perioden 2009- 2030 er vist i tabell 4.2. Prognosenomfatter ikke uttak på regionalnettnivå, bare kunder i distribusjonsnettet.ÅrstallTabell 4.2 - Prognose for elektrisitetsforbruki Eidskog 2009-2030. Temperaturkorrigert.Forbruk 200882,6 GWhInnbyggere 20096394 innbyggereForbruk pr innb 200912,92 MWh22

Prognose 1 %ÅrFolketall -MiddelsnasjonalvekstEnergiforbrukpr innbyggeri MWhForbruk iGWh2009 6394 13,05 83,432010 6397 13,18 84,302012 6396 13,44 85,982015 6414 13,85 88,842020 6477 14,56 94,282025 6585 15,30 100,752030 6734 16,08 108,28Tabellen viser at vi kan forvente en stigning i elektrisitetsforbruket i Eidskog de nærmeste10 årene på rundt 13 %.4.2.1.2 Andre energikilderFor de andre energikildene finnes det ikke et god nok statistikk til å kunne sette oppen prognose.Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming.Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbårentoppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blirutfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt.Nye nasjonale energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven(TEK)gjelder fra 1. februar 2007. Det er viktig at det stilles krav om at alle byggetiltak skalplanlegges og utformes med sikte på lavest mulig energibruk til oppvarming, kjøling,belysning og andre formål, og at det fremlegges dokumentasjon som viserutbyggingens effekt- og energibudsjett.Kommunen kan bidra med å legge forholdene enda bedre til rette for biobrensel ogbistå i det videre arbeidet med energiplanlegging.Figur 4.2 Vedproduksjon. (Bilde fra ”Grønn Varme” sine internettsider.)23

4.2.2 Energioverføring4.2.2.1 ElektrisitetAlle nye feltutbygginger fører til at det må etableres høyspent fordelingsnett,nettstasjoner og lavspentnett som tilpasses de konkrete planer. Spørsmålet er videreom overliggende regionalnett, matetransformatorer og høyspent matenett har stornok kapasitet. For å redusere nettinvesteringene er det viktig aktivt å påvirkekommunene i planleggingsprosessen til å legge nyutbygginger i tilknytning tileksisterende elektrisitetsnett med god kapasitet.I de foreliggende planer vil satsingene på hytteområder og serviceanlegg i tilknytningtil disse føre til store effektøkninger i områder der Eidsiva har svakt nett.Figur 4.3 Arbeid i mastetrafoarrangement.Transformering fra 22 000 Volt til 230Volt. Foto: Roy Thømterud4.2.2.2 Andre energikilderEidskog kommune har tilrettelagt for bruk av fjernvarme i nye boligfelt:Skotterud sentrum øst: I reguleringsbestemmelsenes punkt 1.1 f er følgende tatt inni forbindelse med fjernvarme: Nybygg må tilkoples fjernvarme når denne er etablert.Boligfelt nord for Skotterud Motorsenter: Reguleringsbestemmelsenes pkt 1.0:Bebyggelsen skal tilkoples fjernvarmeledning i vest og klargjøres for vannbårenvarme.Skotterud senter nord (Foreløpig ikke vedtatt): Forslag pkt 1.1. Generelt: Allbebyggelse som krever oppvarming skal tilkoples fjernvarmeledning og klargjøres forvannbåren varme.4.2.3 Energiproduksjon4.2.3.1 ElektrisitetDet er ingen planer om nye vannkraftverk i kommunen.24

4.2.3.2 Andre energikilderNår det gjelder andre energikilder produseres det ved og annen biobrensel ikommunen. Etter at det er blitt rettet fokus på strømpriser og vannmangel imagasinene, er trenden økende i bruken av biobrensel. Derfor kommer nokproduksjonen av slik brensel til å øke noe.Figur 4.4 Kraftkilde fra tidligere tider:Lokomobil med sponovn i den restaurerte Gaustadsjøsaga i Eidskog.5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer5.1.1 De internasjonale energirammeneFiguren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder.25

Quadrillion British Thermal UnitsVerdens energiforbruk50040030020010001980 1990 2000 20051 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25ÅrAlternativerAlternativ elektr.AtomkraftVannkraftKullNaturgassPetroleumFigur 5.1 – Fordeling mellom ulike energikilderVel 86 % av verdens totale energibruk i 2005 kom fra fossile energikilder, dvs. kull,olje og naturgass. Nesten 6 % av verdens energiforbruk i 2005 kom fra kjernekraft,og vel 6 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative somsol, vind, bio osv. produserte ca. 1,5 % av verdens energiforbruk i 2005.IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % ihenhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser harforårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midtenav 1900-tallet.Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakkseg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. Hensikten var formed tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker åimøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstattebegrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende pålang sikt.5.1.2 De nasjonale energirammeneNorges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke medmer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2006 var utslippene 8% over 1990-nivået.Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene.26

Figur 5.2 – Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildeneVi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden.Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med vel 50 % av forbruket(figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var nesten 126 TWh i 2005).Energiforbruket i Norge var vel 210 TWh i 2005. Totalt forbruk pr. innbygger er påsamme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold.Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årligproduksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startetogså opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk medmaksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet iFinnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobilegasskraftverk i Møre og Romsdal med opp til 300 MW kapasitet som reserve i tilfelleen svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Mot slutten av 2007 vil man ogsåigangsette en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er også enstadig svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, ogandre energikilder. Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av krafti normalår samt overføringskapasitet. Kabelforbindelsen til Nederland gir Norge bedreforsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. Den girogså mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kontinentet.I Norge er målsettingen, iflg. Olje- og energidepartementet, å få til en overgang fraelektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dettebl.a. ut fra den rike tilgangen Norge har på ulike fornybare energikilder. Det er ogsåmye å besparelser å på å endre forbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av nyteknologi.Myndighetene har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skalbidra med 10 TWh innen 2010. Årlig fra 2010 er målet at det skal produseres 3 TWhvindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder.Andre stikkord:Modernisere og oppruste vannkraftanleggeneUtnytte naturgassressursene på en fornuftig måteUnngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både innenlands ogmot utlandet.27

5.2 Potensial for småkraftverkNVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50og 10000 kW. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligiskmateriale og digitale kostnader for anleggsdeler.Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan 1000-9999 kW, 50-999 kWunder 3 kr/kWh, 1000-9999 kW under 3 kr/kWh, 50-999 kW mellom 3 og 5 kr/kWhog 1000-9999 kW mellom 3 og 5 kr/kWh.Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 5.1 viser potensialet forsmåkraftverk i Eidskog kommune.Tabell 5.1 Potensialet for småkraftverk i Eidskog kommuneSamlet plan50-999 kWunder 3kr/kWh1000-9999kW under 3kr/kWh50-999 kWmellom 3 og 5kr/kWh1000-9999kW mellom 3og 5 kr/kWh SumStk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0,1 0,4 0 0 0 1 0,1 0,4En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort detteinngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om storeutbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt.Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gier ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov forkapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil detmuligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbartkraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre heleprosjektet ulønnsomt.Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede.Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men ergrundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverkstarter.5.3 Oversikt over utbyggingsplanerReferanser er kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner.Det vises forøvrig til eget vedlegg 1, som viser en oversikt over de mest aktuelleutbyggingsområdene med antatt utbygging i perioden.5.3.1 Kommuneplanens arealdelKommuneplanens arealdel 2005-2015 er gjengitt nedenfor.28

Fig 5.3 Tegnforklaring kommuneplaner29

Fig. 5.4 Eidskog Kommune. Kommuneplanenes arealdel.30

5.3.2 Eksisterende og planlagte byggeområder for fritidshusOversikt over antall tillatte boliger/fritidsboliger som spredt bebyggelse og antall tillattefritidsboliger i byggeområder vist nedenfor:Tabell 5.2 Eksisterende og planlagte byggeområder for fritidshus.Nr Maks ant. Eksist.Godkj. NyeMerknadertillatt fritidshus tomter fritidshusF 1 53 50 3 0 Utbygges etter reg.planF 2 15 14 1 0 Utbygges etter reg.planF 3 30 4 0 26 Utbygges etter reg.planF 4 11 9 2 0 Godkjente tomter byggesF 5 8 3 5 0 Utbygges etter reg.planF 6 30 13 3 14 Eksisterende felt utvidesF 7 9 9 0 0 FulltF 8 20 10 0 10 Eksisterende felt utvidesF 9 12 0 0 12 Nytt feltF 10 15 0 0 15 Nytt feltF 11 30 8 0 22 Utbygges etter reg.planF 12 80 0 0 80 Nytt felt.SUM 313 120 14 1795.3.3 Områder hvor spredt bolig- og fritidsbebyggelse er tillattTabell 5.3 Områder hvor spredt bolig- og fritidsbebyggelse er tillattNr Navn Maks antall boliger Maks antallfritidsboliger1 Ljøner 5 02 Kulblik-Stangnes-Tobøl 5 63 Tobøl-Ingelsrud-Perkerud 5 64 Leirsjøskogen-Gaustadsetra- Gaustad 6 55 Nessjøen-Furufjellet 5 76 Finsrud(S. Billingen –Grensen) 3 57 Klementsbråten 2 58 Utgått 0 09 Bråta-Grasmo 5 410 Enderud 4 411 Holseter 5 712 Åbogen 3 613 Rauhella-Hornkjølen-Buholtet 7 514 Rudberg- Fjeld 7 515 Vestmarka-Mobekk-Snedsbøl 7 7Totalt 69 72Spredt bolig og fritidsbebyggelse/ lnfB: Et fåtall saker hvert år.Fritidsbebyggelse:Vestgarden/Langvatnet/F2Helgesjøen/F3:Marginal byggeaktivitetIngen kjente planer31

Braserud/F4FulltBryngel/F5Liten aktivitetSøndre Billingen/F6Stoppet opp/ingen aktivitetÅklangen/F8Ingen planaktivitetNessjøen/F9 Under behandling/vedtak i 2010Lomtjern/F10Ingen konkrete planerVerpet/Tannsjøen/F11Vedtatt/delvis utbygdSkjærvangen/F12Under oppstart. Antall ikke fastsatt. Trolig mindre ennrammen på 80 enheter.StangnessætraVedtatt/utbygging startetLibergslia/N. BillingenVedtatt/tomter delvis fradelt/mangler infrastrukturKanalskogen/Mortsjølungen/F1 Vedtatt/ingen aktivitet, 46 nye enheterNordre Sandbakken/F1Under behandling/vedtak 2010. 26 nye enh. + 3 tun.Sum F1: ca. 80 nye enheter5.3.4 Kommunedelplaner/reguleringsplaner5.3.4.1 Matrand, Skotterud/TobølKommunedelplan:Boligområde Skotterud sentrum nord.Boligområde Skotterudberget .Boligfelt Lindkjølen .Utvidelse Børrud.Utvidelse Bjørnstadmoen .Fortetting boliger nedre Skotterud .Fortetting boliger/forretninger i sentrum.Fortetting industriområder .Nytt boligfelt Matrand .Spredt boligbebyggelse .I byggeområder nevnt ovenfor skal det foreligge godkjent reguleringsplan før detiverksettes arbeid og tiltak som nevnt i Pbl. §§ 81, 86b og 93 eller fradeling til slikeformål.Vedtatte reguleringsplaner innenfor delplanen med utbyggingsmuligheter:Regulerte områder Skotterud:Sjøli/”1814”GartnerløkkaNord for S. MotorsenterMatrandSkotterud nordSkolebakkenBørrud8 av 17 tomter bebygdFortsatt ikke bebygd.5 enheter byggetTomter i hovedsak bebygd eller disponert.Tomtereserve ca. 40 der veg, vann og avløp ikke erutbygd.Vedtatt plan (Block Watne). Utbygging ikke igangsatt.Vedtatt plan. Prosjekt godkjent. Ikke igangsattTomtereserve. Mangler infrastruktur5.3.4.2 Magnor/MagnormoenKommunedelplan:Industri Gaustadmoen.Utvidelse ved Magnor Glassverk.Industri/Forretning i Magnor sentrum.Nye boligområder.32

Forretning/Industri Grenseområdet.I byggeområder nevnt ovenfor skal det foreligge godkjent reguleringsplan før detiverksettes arbeid og tiltak som nevnt i Pbl. §§ 81, 86b og 93 eller fradeling til slikeformål.Vedtatte reguleringsplaner innenfor delplanen med utbyggingsmuligheter:VilsbergfeltetFortsatt et fåtall ledige tomterWictor Svans vegFortsatt en liten tomtereserve. Kan reguleres mer.MorokulienStillstandMagnormoenNæringsområde under reguleringGaustadvegenNæringsområde under reguleringKan forvente noe utvikling i Grenseområdet. Boligbygging forventes i allerede regulerteområder.5.3.4.3 VestmarkaKommunedelplan:Industri sentrum.Boligfelt sentrum, fortetting.Spredt boligbebyggelse.I byggeområder nevnt ovenfor skal det foreligge godkjent reguleringsplan før detiverksettes arbeid og tiltak som nevnt i Pbl. §§ 81, 86b og 93 eller fradeling til slikeformål.Vedtatte reguleringsplaner innenfor delplanen med utbyggingsmuligheter:HarstadhaganByggeklart, 1 igangsattGlingeråsenKan utvides, men krever investeringerKlanderudliaVedtatt reguleringsplan, 15 enheterBrustadvika v/rv21Under utarbeidelse. Næring, friluftområde, småboliger5.3.4.4 ÅbogenKommunedelplan:Boligfelt.Utvidelse/fortetting industri.Spredt boligbebyggelse.I byggeområder nevnt ovenfor skal det foreligge godkjent reguleringsplan før detiverksettes arbeid og tiltak som nevnt i Pbl. §§ 81, 86b og 93 eller fradeling til slikeformål.Vedtatte reguleringsplaner innenfor delplanen med utbyggingsmuligheter:Åbogen sentrum- Boliger.5.3.4.5 FinsrudKommunedelplan:Boligfelt.Spredt boligbebyggelse.Industri.33

I byggeområder nevnt ovenfor skal det foreligge godkjent reguleringsplan før detiverksettes arbeid og tiltak som nevnt i Pbl. §§ 81, 86b og 93 eller fradeling til slikeformål.5.4 Arbeid gjort i kommunen5.4.1 Enøk – kommunens bygninger:Det er gjort en del tiltak. Det meste er skjedd ved små og store ombygginger avbygningsmassen. Det er også installert et SD-anlegg(Sentral driftskontroll) for styring av bygninger i Skotterud sentrum.For tiden prøveprosjekt Søsterhjemmet. Rensing av rør og installering av bedreautomatikk etc. Tiltak vurderes fortløpende.5.4.2 Oversikt kommunale bygg(inklusive Eidskog Næringsservice KF sine eiendommer)Magnor skole. Frittl. EnergisentrKanutten/Furunåla barnehager:Skotterud skole/Idrettshall:Eidskog Rådhus:Eidskog ungdomsskole inkl svømmehall:Kulturskolen:Eidskog Alders- og sykehjem:HEAS-bygg:Furulund:Skotterud barnehage:Bygningsmasse tilEidskog - Stangeskovene AS:Tollefsbøl oppvekstsenter:Vestmarka oppvekstsenter:Eidskog bibliotek:Eidskog brannstasjon:Utleieboliger:Olje/ElEl.El.FjernvarmeFjernvarmeFjernvarmeFjernvarmeEl.FjernvarmeFjernvarmeEl.FjernvarmeEl./oljeEl.FjernvarmeEl.5.5 Fremtidige utfordringer og tiltakDet er en utfordring å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av nyfornybar energi til oppvarmingsformål. Den rike tilgangen på ulike fornybareenergikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. Menda er det en forutsetning at det finnes et marked for alternative energiløsninger.Det er også en utfordring å ha det rette fokus, etablere det rette samarbeid med derette energiaktørene og ha en kontinuerlig dialog om fremtidige løsninger.5.5.1 Generelle utfordringerEidsiva Nett AS har leveringsplikt av elektrisitet i Eidskog kommune. Hovedoppgaventil Eidsiva energi er å frembringe strøm til alle som ønsker det. En utfordring forEidsiva er å opprettholde riktig kvalitet på strømforsyningen til forbrukere som bor iutkantstrøk som opplever fraflytting. Kapasiteten i overføringsnettet til kommunen oginnen kommunen er bra. Det er ingen typiske flaskehalser. Nybygg og reinvesteringerstyrer investeringene i nettet. Nyinvesteringer er investeringer til nye nettkunder ogoppgradering av eksisterende nettanlegg for å dekke energiøkningen til eksisterende34

nettkunder. Reinvesteringer er modernisering av eldre anlegg enten i form avombygging av eksisterende anlegg eller riving av gamle anlegg og bygging av nye.Eidsiva har som målsetting å framstå som en samfunnsbevisst og pålitelig aktør i heleforsyningsområdet, slik at omgivelsene har et positivt bilde av selskapet. Detteinnebærer at Eidsiva har som målsetting å bidra til at tilstanden i nettet er av en slikkarakter at kvaliteten på produktet som skal leveres til kundene er i henhold tilleveringsforskriftene. Dette er regulert gjennom KILE-ordningen. Videre vil Eidsivabidra til at nettanleggene er i en teknisk tilstand som på en forsvarlig måte sikrerhensynet til personsikkerhet, arbeidsmiljø og påvirkninger på det ytre miljø. Tekniskelevetider med riktig vedlikehold vil for mange anleggstyper dreier seg om opptil 50 åreller mer. Denne langsiktigheten stiller spesielle krav til hvordan reinvesteringervurderes, særlig i en avveining mellom kortsiktige og langsiktige hensyn.Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming.Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbåretoppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blirutfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt.Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter entid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved sidenav helelektrisk oppvarming.Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengeligebioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Dette benyttes i økende grad tilproduksjon av energi (fjernvarme og strøm).5.5.2 Lokale utfordringerUt fra de foreliggende prognosene er fremtidig behov for energi og elektrisitetøkende. Med bakgrunn i de nasjonale myndigheters målsettinger, krav ogretningslinjer er det viktig at kommunen ved nye utbyggingsplaner fremmerholdninger, visjoner og mål om energibruk, slik at det på tidligst mulig stadiumlegges til rette for energieffektiv og miljøvennlig energibruk i henhold til nasjonalemyndigheters bestemmelser og retningslinjer.Nye nasjonale energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven(TEK)gjelder fra 1. februar 2007. Det er viktig at det stilles krav om at alle byggetiltak skalplanlegges og utformes med sikte på lavest mulig energibruk til oppvarming, kjøling,belysning og andre formål, og at det fremlegges dokumentasjon som viserutbyggingens effekt- og energibudsjett.I reguleringsbestemmelsene er det ønskelig at det blir tatt inn føringer om at det ikonsentert ny bebyggelse skal installeres vannbårne varmeanlegg. I områder medfjernvarmeanlegg er det ønskelig at det tas inn krav om tilkoplingsplikt.6 Referanseliste.Kilder:1. Varmestudiene 2003, ENOVA2. Statistisk Sentralbyrå sine databaser (www.ssb.no)3. Veileder for lokal energiutredning, NVE35

4. REN kraftsystemutredning5. Plan- og bygningsloven6. Planbok, Sintef7. Energi i kommunene, NVE 20007 Vedlegg.7.1 Ulike energikilderEnergi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men imange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien måderfor overføres gjennom en energiinfrastruktur.Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen eruaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur somkan utnyttes ved videre utbygginger, mens for andre løsninger, som fjernvarme, erdet i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett.7.1.1 Elektrisk energi – vannElektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass.I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk.Elektrisk kraft regnes som fornybar når den produseres i vannkraftanlegg, men ikkefornybar når den kommer fra termiske kraftverk som fyres med fossile brennstoff.Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir småtap til omgivelsene.Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strømtil belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc.Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet somenergikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa.Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle desiste årene.Fordeler med vannkraft:Allerede etablert en infrastruktur.Gode reguleringsegenskaper ved drift av kraftnettGod erfaring.Kostnadseffektivt.Lite utslipp av klimagasser.Ulemper med vannkraft (gjelder ikke mini- og mikrokraftverk):Infrastrukturen krever arealmessig stor plass (stor fysisk avstand mellom derproduksjonen skjer og der lasttyngden er).Vesentlige inngrep i naturen7.1.2 BioenergiDenne energien er fornybar og produseres ved forbrenning av biomasse som foreksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm,36

iogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Varmen kandistribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokaltdistribusjonsanlegg.Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enntradisjonell ved.Fig 7.1 Fjernvarmeanlegg ved Eidskog - StangeskoveneEksempel på produksjon, distribusjon og bruk:Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres tilboliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blirdistribusjonen.En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvorvarmedistribusjonen er luftbåren.En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anleggi et bygg.Figur 7.2 - PelletskjelMulig økning utover dagens behov er 7 - 8 TWh. I dag ca. 15 TWh.Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen 2010.37

Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvordet i 2001 ble produsert ca 800 GWh.Fordeler:- Et miljømessig godt alternativ, basert på fornybare og lokale ressurser.- Trevirke er CO2-nøytralt og trebasert bioenergi er i vekst.- Et godt alternativ til olje- og elektrisitetsoppvarming.- Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være etalternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vanni magasinene.- Forholdsvis rimelig.Ulemper:- Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart.- Kan bli mer konkurransedyktig først med økte priser på elektrisitet og olje.- Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har,i dag, ofte en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg(inkludert boliger).- Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme prisersom sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralensinntektsgrunnlag.- Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold tilanleggets varmekunder.7.1.3 VarmepumpeEn varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn,jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det erviktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gifra seg), slik som sjøvann og berggrunn.Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi.Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen tilvannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon ellersmå mindre lokale anlegg.Fordeler:Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, og har blitt et populærtalternativ de siste 10 årene.Lave driftskostnader.Miljømessig et godt alternativ.Ulemper:Høye investeringskostnader i forhold til elektriske panelovner.Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader.7.1.4 PetroleumsprodukterOlje er en ikke-fornybar energikilde. Energien produseres ved forbrenning, og ellerlokalt distribusjonsanlegg.Olje er et fossilt brensel, og dette medfører netto tilskudd av CO2 til atmosfæren.Forbrenning av CO2 gir også forurensning til omgivelsene som NOx, SO2, partiklerog støv.38

Fordeler:- Lave driftskostnader.Ulemper:- Gir økt utslipp av klimagass- Gir økt utslipp av forurensende partikler- Gamle anlegg representerer en forurensning- Begrensede reserver7.1.5 SpillvarmeUnder produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til lufteller vann uten at det utnyttes til andre formål.Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering avindustriprosessen.Fordeler:- Utnytter allerede produsert energi.- Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur påspillvarmen.Ulemper:Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke detikke er bygget alternativ energiforsyning.Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt.Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere ennpotensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunnerealiseres.7.1.6 SolenergiSola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kanleve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesieltelektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med.Energiløsningen som typisk anvendes i dag:Elektrisitetsproduksjon.Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning.Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem.Fordeler:Figur 7.3 - Solcellepanel39

Utnytter en evigvarende energikilde.Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, somfor eksempel vanlig elektrisitet på hytter og fritidshus.Ulemper:Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning.7.1.7 NaturgassNaturgass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge:sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kanfordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller transportmidler. Gassenforbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via etvannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden tilelektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet.Fordeler:Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig ådistribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet.Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres istor skala til utlandet i dag.Ulemper:Ikke fornybar energikilde.Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon.Klimagassutslipp7.1.8 VindkraftVind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. En utfordring i Norgemed vindkraft er at ressursene ofte ligger langt fra lastsentrene eller sterke punkt isentralnettet. Slik krever storstilt utbygging mange plasser store investeringer ikraftnett. Ikke desto mindre er vindkraft sterkt voksende på verdensbasis. Vedutgangen av 2005 var det installert 59 GW vindkraft i verden, ved utgangen av2006 hadde installert vindkraft i verden økt til 74 GW (vel 2,5 ganger totaltinstallert effekt for elektrisitetsproduksjon i Norge).Figur 7.4 – Vindturbiner på HitraFordeler:Fornybar energikilde.Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge.Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh.40

Flytende offshore vindkraft er en teknologi under utvikling som har potensial for åøke mulig vindproduksjon drastisk i forhold til teoretisk verdi på 76 TWh.Ulemper:Gir et inngrep i landskapet – estetisk innvirkning.Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knaptmarked og gunstigere rammebetingelser kan endre på dette.7.1.9 KullkraftKullkraft er den mest voksende energikilden i verden i dag (se figur 7.7). Årsakener stor tilgang på ressurser, store reserver, lett å transportere, relativt lav kostnadog sterk økning i energibruk i folkerike land som for eksempel Kina og India. Det erforventet at bruken av kullkraft også i tiårene fremover vil øke sterkt som vist ifigur 7.7. Som med olje og naturgass benyttes kull til brensel i varmekraftverk.Kullkraft slipper ut 2 ganger så mye CO2 som et tilsvarende gasskraftverk når manser vekk i fra mulig CO2 håndtering.Figur 7.5– Prediksjon av bruk av energi fra ulike kilder frem til 2030 (reelle tall til og med 2004)Fordeler:Lave kostnaderStore ressurserLett å transportereUlemper:Gir økt utslipp (relativt sett mye større naturgass) av klimagassGir økt utslipp av forurensende partiklerGamle anlegg representerer en forurensning41

7.1.10 KjernekraftKjernekraft har blitt mer aktualisert de siste år på grunn av sterkt økende utslipp avklimagasser i verden i dag og forventet økning i de neste tiårene (se figur 7.8). Ipraksis er det trolig bruk av alternativer til fossilt brennstoff som kan få bukt medklimagassutslippene. Det er lite trolig at man med økning i verdens befolkning ogøkonomisk utvikling i utviklingsland vil bruke mindre energi. Kjernekraft er derforaktualisert gjennom at disse i drift ikke slipper ut klimagasser som karbondioksideller metan og samtidig kan produsere elektrisk kraft i stor skala med etablertteknologi. Kjernekraft utnytter kjernefysiske prosesser til å produsere varme somigjen kan drive en dampturbin og produsere elektrisitet. Et kjernekraftverk er altsået varmekraftverk med kjernefysisk materiale som brennstoff. Man er avhengig avgod kjøling av reaktoren og sterke sikkerhetstiltak for å hindre radioaktivforurensing. Kjernekraft har et enormt forurensingspotensial både under drift og pågrunn av avfallshåndtering, noe som er deler av årsaken til at utbyggingen i detmeste av den vestlige verden har stanset opp.Fordeler:Etablert teknologiKan bygges i stor skalaKan gi nasjoner uavhengig energiforsyning (fjerner politiske pressmiddel fra andreland)Gir ikke klimagassutslipp i vanlig driftUlemper:Enorme konsekvenser om noe går helt galt under driftAvfallshåndtering av radioaktivt materiale (både langtidslagring og sikring undertransport og lagring slik at materialet ikke kommer i gale hender)Vil alltid ha et potensial å gi muligheter for styresmakter eller andre med feilhensikter å kunne skade, enten ved forurensende materiale eller muligheter foratomvåpenFigur 7.6– Prediksjon av utviklingen i utslipp av klimagasser. Kilde: US Environmental ProtectionAgency (http://www.epa.gov/climatechange/emissions/globalghg.html gyldig 12.11.2007)42

7.2 Tabell forventet utbygging 2007 – 2016OVERSIKT OVER FORVENTET UTBYGGING BOLIGER/FRITIDSBOLIGER - EIDSKOG KOMMUNE 2007-2016Område/År: 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Merknader:Kommuneplanens arealdel:Spredt boligbebyggelse 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4Spredt fritidsbebyggelse 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2Delplan Matrand, Skotterud/Tobøl:Skolebakken/Syversbakken 18 0 9 0 0 0 0 0 0 0 FjernvarmeBoliger nord for Skotterud Motorsenter 6 3 0 0 0 0 0 0 0 0 FjernvarmeBoligfelt Børrud 0 1 0 0 1 0 0 1 0 0Boliger Gartnerløkka 2 0 0 2 0 0 2 0 0 2Skotterud sentrum nord 17 3 3 18 2 2 6 2 2 6 FjernvarmeBoligfelt Sjøli 3 2 1 2 1 2 1 2 1 1Matrand boligfelt 0 0 0 1 0 0 0 1 0 0Magnor/Magnormoen:Boligfelt Vilsbergveien 0 0 1 0 0 1 0 0 1 0Vestmarka:Boligfelt sentrum 4 1 4 1 0 1 3 0 1 0Åbogen:Byggefelt 1 0 0 1 0 0 1 0 0 1

Tallene angir antall boenheter.Oppsettet er kun kvalifisert gjetning basert på statistikk, konkrete planer og forventninger.Tallene angir antall boeneheter.Oppsettet er kun kvalifisert gjetning basert v på statistikk, konkrete planer og forventninger.45