Tobias 2/2010 - Byarkivet

INNHOLDSAMARBEID MED FIENDEN............................... ........................................................ 4BÅRD ALSVIK skriver om overfallet 9. april og hvordan Oslo kommune forholdtseg til den tyske hærmakten.FORANSTALTNINGER I EN KRISETID......................................................................... 14ANNE MARIT NORAKER skriver om det omfattende arbeidet med å skaffe nokforsyninger til en by med høyt innbyggertall og lav grad av selvberging.NORSKE ROMER I NAZISTENES KONSENTRASJONSLEIRE................................ 24JOHANNE BERGKVIST forteller historien om nazistenes forfølgelse av romene og dereslange kamp etter krigen for å få oppreisning.WILHELM RASMUSSEN OG EIDSVOLLSØYLEN ................................................... 34UNN HOVDHAUGEN skriver om billedhuggeren Wilhelm Rasmussen som valgte galside under krigen og hvordan dette påvirket reisningen av hans nasjonalmonument.DEN VANSKELIGE SKOLEHVERDAGEN.................................................................... 42MONA BRULAND skriver om hvordan tyskernes okkupasjon av skolene førtetil en annerledes skolehverdag.SYKEHUS OG MOTSTANDSKAMP.............................................................................. 52RAGNHILD BJELLAND skriver om motstandskamp og falske diagnoser på byens sykehus.UTRENSKINGEN............................................................................................................... 64ØYSTEIN EIKE skriver om utrenskingen av NS-folk i Oslo kommune etter frigjøringen.Forsidefoto: Tegning av Randi Lind, Sagene skole 1944. A-40066/Ua/0001/010TOBIASTidsskrift for oslohistorieUTGIVER: OSLO BYARKIVBesøksadresse: Maridalsveien 3Postadresse: Kulturetaten, Byarkivet,Pb 1453 Vika, 0116 OsloTelefon: 02 180 / 23 46 03 50Telefaks: 23 46 03 01E-post: postmottak@kul.oslo.kommune.noInternett: www.byarkivet.oslo.kommune.noRedatør og utforming:Bård AlsvikRedaksjonsmedlemmer:Johanne BergkvistMona BrulandØystein EikeUnn HovdhaugenRagnhild BjellandAnne Marit NorakerArnfinn Løvsletten (korrektur)ISSN 0804-2454Opplag: 250018. årgangTrykkeri: BK grafiskTOBIAS er Byarkivetsinformasjonsblad. Bladet fikknavnet sitt den gang Byarkivetholdt til i det ene rådhustårnet.Fra gammelt av hadde de ansattei Rådhuset brukt «Tobias i tårnet»som en litt fleipete betegnelse påarkivaren der oppe. Navnet haddede fra Torbjørn EgnersKardemommeby. Der Tobias stoog speidet og meldte om vær ogvind i Kardemommeby, formidletByarkivet kunnskap om byens ogkommunens historie.2TOBIAS 2/2010

KRIGENS MANGE ANFØRSELSTEGNIdeen til dette nummeret fikk vi da noen av oss bladde i beretningen for Oslo kommune forkrigsårene for å svare på en henvendelse om hvem som var ordfører i byen under krigen. Viobserverte at i listene over byens ordførere, så var NS-ordføreren utelatt. Det manglet i detstore og det hele opplysninger om de mennesker og de organer som styrte kommunen mensokkupasjonen varte.Etter krigen ble medlemmer av NS ikke funnet verdig til å stå i noen historisk oversikt over styreog stell. I den grad den kommunale beretningen nevner de instanser eller de verv som NS-folkhadde, så er dette konsekvent satt med anførselstegn. Medlemskap i NS ble ikke akseptert, entendu var passiv eller aktiv medlem.Beretningen fra krigsperioden ble utgitt i 1952 og var i stor grad redigert og forfattet av den dapensjonerte finansrådmannen Paul Hartmann. Han hadde spilt en aktiv rolle når det gjaldt åholde den kommunale virksomheten i gang. Han hadde sittet nært opp til eller vært delaktig i dehendelser som vedrørte kommunen den 9. april og månedene som fulgte. Men hvor objektiv varhan som historieforteller?Objektivitet er et viktig element i historieformidlingen. Veldig mye av det som er skrevet omokkupasjonen, er skrevet av historikere og andre som selv hadde opplevd krigen, ja til og medvært delaktig i den. Satt på spissen var det i stor grad krigens helter som skrev sin egen historie.Denne problemstillingen er velkjent innenfor historiefaget: Skildret de historien slik den virkeligvar, eller slik de ønsket at den skulle fremstå?I forordet til den kommunale beretningen skriver redaksjonskomiteen i 1952: «Herved vil en oppnåat de som forfatter beretningen har en personlig erindring om det som er foregått. Dette er en storfordel da det ofte kan være vanskelig å gjøre seg et korrekt bilde av begivenhetene bare ved å granskekommunale dokumenter».At muntlig kildemateriale er verdifullt, kan det ikke være noen tvil om, men det blir særligverdifullt når det kan sjekkes opp mot den skriftelige dokumentasjonen i arkivene. De historiskedokumentene og de senere endringene kan både utfylle hverandre – og korrigere hverandre.Yngre historikere har nettopp den fordel at de ikke har en personlig erindring av krigen, menhar såpass avstand til den at de forhåpentligvis kan kaste nytt lys over den. De kommunaleberetningene er som nevnt både knappe og kanskje farget av forfatterenes egne oppfatningerom hva som hendte. Dukker man ned i kildematerialet som ligger bak beretningen, kan ny ogoverraskende kunnskap komme opp i dagen.TOBIAS 2/2010 3

Samarbe4TOBIAS 2/2010

Vinteren 1939-40 hadde de møtt hverandrejevnlig og diskutert krigen i Finland.«Etter de da foreliggende etterretninger varvi temmelig på det rene med at Norge snartville komme med i krigen», skriver Hartmanni sine memoarer, men hvor nærtforestående ante de ikke. «Kort tid etter atjeg kom hjem, begynte luftalarmen, som jegimidlertid antok var en prøve. Jeg uttalte tilmin kones forargelse over at luftvernsjefen,Welhaven, kunne finne på å holde prøver nårstillingen var så kritisk».Men Welhaven holdt ingen øvelse.Utenfor Drøbak kjempet tyske soldaterfor livet i det iskalde vannet. Restenav den tyske styrken hadde kurs mothovedstaden.«Befolkningens interesser»Det tyske angrepet var for de aller flesteosloborgere antagelig mer uvirkeligenn truende. Norge hadde ikke værtinnblandet i krigshandlinger siden1814. Under første verdenskrig var vinøytrale, og det var en fjern tanke atfiendtlige styrker ville angripe landetvårt. Mens tog og biler evakuerte kongefamilien,regjeringen og stortingsmedlemmenevekk fra Oslo, suste tyskefly over hovedstaden. FinansrådmannPaul Hartmann husket den noe absurdesituasjonen å våkne til krig:«Jeg la meg, og våknet ved 5-tiden vedfornyet luftalarm, og skjønte da at det varalvor. Forsøkte på ny å komme frem i telefonen,men det lyktes ikke før ved 6-½7-tiden,da jeg kom i forbindelse med brannsjef Hagensom ga meg meddelelse om hvor sakensto. Jeg ringte da straks til medlemmeneav kriseutvalget, og fikk berammet møte ikjelleren i Ditten-komplekset kl.10 (...) Jeg6TOBIAS 2/2010

Flere kommunale kontorer ble overtatt avtyskerne i dagene etter 9. april. Her vaierflagget med jernkorset på toppen av FritjovNansens plass 1-5, kontorer som i dag blantannet huser Kulturetaten. Fotograf: ukjent. Frabildesamling, gitt som gave til Byarkivet av PerVagmo.gikk deretter ned på kontoret. Traff på veienbyarkitekt Aars. Fiendtlige fly var da overbyen. Spesielt husker jeg at det var skytingmed mitraljøser over Holbergs plass av flysom fløy ganske lavt. Det gjorde imidlertidikke noe inntrykk på oss, jeg tror fordi vi ikkehadde noen egentlig oppfatning av risikoen.»Uten den øverste statsmyndighetenpå plass i Oslo, var byen på mangevis overlatt til seg selv. Politimesteren,Kristian Welhaven, som i kraft av sinstilling var en statlig representant, bleover telefon beordret av justisministerentil å møte tyskerne på vegne av den norskestat. Han fikk beskjed om «å bli påsin plass, ta imot de tyske tropper og ivaretabefolkningens interesse på beste måte».Det fantes på dette tispunktet ingennorske styrker som kunne eller haddeevnen til å forsvare hovedstaden. Hvasom mentes med å «ivareta befolkningensinteresser» kunne ikke tolkes pånoen annen måte enn at politiet skullegjøre det som gjøres kunne for å hindreat sivilbefolkningen kom til skade.Oslo måtte således ikke bli en arenafor krigshandlinger. Byen skulle medandre ord legges åpen for tyskerne, ogTOBIAS 2/2010 7

politiets oppgave må ha vært å forhindrekonfrontasjoner av noe slag medtyskerne. Bildet av ridende norsk politisom eskorterer de tyske styrkene nedKarl Johans gate, ett av de mest kjentemotivene fra krigens dager, er en godillustrasjon på dette.Det var imidlertid på det rene at detkunne oppstå en rekke praktiske problemernår en fremmed hær marsjerte inni byen. Klokka ti om morgenen møtteskriseutvalget for å drøfte situasjonen. Idette møtet var også rådmennene, politimesteren,brannsjefen og fylkesmannentil stede. Ordføreren, Trygve Nilsen,kom med tog fra Stockholm og sluttetseg til møtet litt senere på dagen. I ordførerensfravær instruerte finansrådmannHartmann de andre rådmennene omhvordan de skulle forholde seg til dennye situasjonen. Hovedbeskjeden var åbruke sunt folkevett, eller «handle etterkonduite», som han selv uttrykte det.Sykehusrådmannen ble spesielt pålagtå evakuere sykehusene, og brannsjefentil å etterse det «passive luftvernet».Kommunale funksjonærer ble kalt inn tilmøte i Eldorado kino klokka ett sammedag for å bistå evakuering av byens befolkning,en evakuering som senere bleavblåst av tyskerne.Tyskerne kommerSå ble de tyske styrkene observert påDrammensveien. Politimester Welhavenbeordret sine folk ut for å møte de tysketroppene. Politiets Rytterkorps ble samletog en del fotfolk, til sammen rundtførti mann, ledet av politifullmektigHaakon Schønning, marsjerte vestoverlangs Drammensveien. Ved Olaf Kyrresplass fant møtet sted. Etter samtaler mellomSchønning og den ansvarlige tyskeoffiseren, ble de tyske troppene eskortertav politiet fram til Akershus festning.I mellomtiden foregikk det et intenstarbeid i Rådhuset. Hartmann skriver:«Etter å ha spist på Grand Hotel understor forvirring, gikk kriseutvalget over tilrådhuset sammen med en del av formannskapetsmedlemmer. [...] For å få arbeidsrofor meg selv og mitt personale måtte jeginnrette konferanserommet på den annenside av gangen med radio for medlemmerav formannskapet [...] Utover ettermiddageninnfant tyske avdelinger seg i rådhuset ogforlangte innkvartering.»Flere hundre mann skulle ha et stedå sove. Men hvor? Tyskerne mangletutstyr som hadde gått ned med Blücher.Med hvilken rett kunne de kreve å fånoe som helst?Å avvise krav fra en okkupant somvar væpnet til tennene og som sto pårådhusdøra og banket på, var naturligvisuaktuelt. Kommunen, som tyskerne,hadde imidlertid folkeretten å støtte segpå. Den hvilte på Haag-konvensjonen av1907 og slo fast at okkupasjonstropperhar rett til å «fordre ytelser av kommunerog innvånere i besatte distrikter. Ytelseneskal skje etter avveining av forholdet, mellomtroppenes behov og landets hjelpekilder,og pliktes kun levert etter bemyndigelse av8TOBIAS 2/2010

Tyske soldater på vei over Nybrua i 1940.Fotograf: ukjent. A-70036/Ub0013/096.i alle tilfelle ville bli utført ved norskearbeidere – i tilfelle ved tvang». På denmåten hadde kommuneledelsen ryggenfri i saken.den som kommanderer på det besatte sted».Folkeretten slo imidlertid fast at «ytelserin natura» skulle betales kontant, eventueltmot kvittering og oppgjør «snarestmulig».Okkupantene hadde altså rett til åkreve visse ytelser. Det ble høytideliglovet, fra tysk side, at de skulle gjøreopp økonomisk, men tyskerne viste segsenere å ikke være særlig gode betalere.De la, ifølge Hartmann, «tysk folkerett» tilgrunn, det vil si en «subjektiv bedømmelse»av hva som lå i begrepet «snarest mulig».I en del tilfeller tok tyskerne segogså til rette, som når de «rekvirerte»busser som var i rute, midt på gata, ogkommanderte sjåførene til å kjøre demut av byen til der kamphandlingeneforegikk. Over hundre busser ble rekvirertde første dagene etter 9. april,og Sporveien hadde et svare strev medå hente inn busser som var forlatt ognærmest kjørt i grøfta ute på bygdene.Arbeidet med Fornebu lufthavnvar særlig viktig for tyskerne å opprettholde.Her hadde 120 mann vært isving fram til 9. april da arbeidet stoppetopp. Den 13. april ble finansrådmannenoppsøkt av en tysk løytnant og en tolk.Løytnanten erklærte på vegne av generalenfor flyvåpenet at arbeidet straksmåtte gjenopptas, «hvis ikke ville demest drastiske midler bli anvendt». Finansrådmannenhadde svart at det varunødvendig med trusler fordi kommunenvar villig til å gjøre det okkupantenehadde rett til å kreve i følge folkeretten.Hartmann skriver i sine memoarer athan på det tidspunktet «sto i den formeningat okkupantene hadde rett til åkreve en slik forføyning». Senere, etterkonferanser i kriseutvalget og møtermed firmaene som utførte arbeidet påFornebu, ble finansrådmannen i tvil omtyskerne hadde folkeretten på sin side idette spørsmålet. Etter langvarige forhandlingermed tyskerne, ble det oppnåddenighet om opptagelse av arbeidetpå Fornebu mot at tyske myndigheter«erklærte at utbyggingen av FornebuFangeforpleining og krisehjelpDet første tyskerne rekvirerte, forutenhalm til soldatenes senger, var kistertil de døde som hadde blitt tatt opp avsjøen etter senkingen av Blücher. Likeneble begravd på Vestre Gravlund, mensenere flyttet til den tyske æreskirkegårdenpå Ekeberg. Dette la beslag på storearealer som kommunen forgjeves søkteå få kompensasjon for.Okkupantene rekvirerte videre enrekke varer og krevde dessuten lokaler,både til innkvartering for soldatene ogtil sin egen administrasjon. Folk måtteflyttes på, og nye lokaler måtte skaffesfor alle dem som måtte flytte når tyskernekom. Størst problem fikk skolene sommistet undervisningslokalene sine. Påtoppen av dette ble en rekke kjøretøy oghester rekvirert. Det ble også forhandletom rasjonering av bensin og mat, og omarbeidskraft, som tyskerne krevde etterhvert som de etablerte seg her i byen ogigangsatte flere arbeider.Ved siden av det å holde hjulenei gang, måtte kommunen ta på seg enrekke oppgaver som lå utenfor dennesmyndighetsområde. Kommunen bleblant annet bedt om å skaffe lokaler ogmat til det store antallet norske soldatersom var tatt til fange av tyskerne. Disseble plassert i Kommunelokalet (GamleLogen) og i Calmeyersgatens misjonshus.Kriseutvalget bevilget penger tillegemidler og halmmadrasser. Mat blelaget av byens skolekjøkken og servertav lottekorpset. I tillegg ble det, under«bilnøden» som nå hersket, nedsatt enkomité som skulle sørge for å skaffenok transportmidler for å bringe mat ognødvendige varer inn til byen.Allerede om kvelden 9. april varsletkriseutvalget over radioen at den kom-TOBIAS 2/2010 9

a han derfor den tyske ledelsen omtillatelse til å bruke direktøren i Renholdsverketsom mellommann, sidenhan snakket flytende tysk. Dette blegodt mottatt av den tyske ministeren,og direktøren fikk et kontor på hotellContinental der den tyske ledelsenholdt til. På Continental befant ogsåQuisling og NS seg. I et møte med dentyske ledelsen samme dag understreketfinansrådmannen betydningen av ikkeå ha andre norske mellommenn til stedesom ville forvanske kommunikasjonen.Han siktet til Quisling og NS. En avtaleble da inngått om at all kontakt mellomkommunen og de tyske myndigheterskulle foregå gjennom Hartmann.Enigheten om samarbeid mellomkriseutvalget og tyskerne kom til uttrykkgjennom kringkastingen 12. april.Over radio meddelte utvalget at dethadde «i forbindelse med den tyske kommandant»fastsatt en rekke bestemmelserom priser og omsetning av varer, ogoppfordret «byens borgere om på det nøyesteå overholde disse bestemmelser. Detteer uomgjengelig nødvendig for borgernesvelferd i denne tid».Til venstre: Østbanestasjonen utstyrt medhakekors i forbindelse med SS-sjef Himmlersbesøk i Norge i 1942. Fotograf: ukjent.A-70036/Ua0001/008. Under: Quislingsproklamasjon om maktovertakelse 12. april1940 . Original i Byarkivet .For Hartmann, var det viktig å presisereoverfor Braüer at kommunens viktigstemål var å holde hjulene i gang og sørgefor at administrasjonen opprettholdt sinvirksomhet. Hartmann var av den grunnfullt og helt villig til å samarbeide medden tyske ledelsen. Quisling, derimot,ville han og kommunen ikke ha noenbefatning med. «Ministeren svarte hertilat han med glede mottok den første del averklæringen. Med hensyn til Quisling sahan at han intet kjennskap hadde til dennesaksjon før han hørte hans radiotale.»Et praktisk samarbeid med tyskernekrevde en åpen kommunikasjon. Hartmannselv snakket ikke tysk. 10. aprilAdministrasjonsrådetopprettes og avviklesI mangel av en norsk offentlig myndigheti Oslo og distriktene rundt byenmåtte kommunen som nevnt ta på segen rekke gjøremål og fatte flere administrativebestemmelser som lå helt utenforkommunens ansvarsområde. Belastningenpå kommuneadministrasjonen blefor hver dag som gikk større og større ogtil slutt nokså håpløs. Hartmann skriver:«Lørdag den 13. om morgenen fant jegat stillingen overfor de tyske myndigheterble mer og mer uholdbar og forvirret, da detfaktisk ikke var andre myndigheter i byenenn politiet og kommunen, og disse ingenfelles ledelse hadde.»Ting bedret seg vesentlig da Administrasjonsrådetble opprettet avHøyesterett i forståelse med tyskerneden 15. april. Dette gjorde det vesentliglettere for Oslo kommune, da de nåhadde administrasjonsrådet å henvendeseg til og kreftene igjen kunne brukesnesten utelukkende på de kommunaleoppgavene.Den 24. april utnevnte imidlertidHitler Josef Terboven til rikskommissær.Tyskerne blandet seg etter dette mer inni kommunens styring. Utpå sommerenTOBIAS 2/2010 11

le kinosjef Aamodt avskjediget fordihan «ikke hadde den rette sympatiskeinnstilling overfor det tredje rikets livsanskuelse».Ordfører Trygve Nilsengikk av 15. august og trådte inn i stillingensom boligrådmann. Da rykketvaraordfører Einar Gerhardsen inn somordfører, men han måtte omtrent snu idøra. Tyskerne hadde på dette tidspunktforbudt enhver politisk virksomhet, ogflere ganger i løpet av sine elleve dagersom ordfører, ble han innkalt til avhørhos Gestapo. Den 26. august ble hantvunget av tyskerne til å gå av som ordførerog som medlem av formannskapetog bystyret. Rolf Stranger ble utnevnt tilGerhardsens arvtager.Terboven hadde i mellomtiden organiserten tysk siviladministrasjon,og hadde innledet forhandlinger medStortingets presidentskap om et nyttsentralt administrasjonsorgan, et riksråd.Da forhandlingene ikke førte fram,avsatte Terboven Administrasjonsrådetden 25. september. I stedet satte han innkommissariske statsråder, de fleste avdem NS-folk, under ledelse av Quisling.Nazifiseringen av kommunenKommunens stilling ble etter dette myevanskeligere. Ryktene gikk om at nyeavskjedigelser var på trappene. Etter aten ny forordning ble presentert den 12.oktober 1940, der Innenriksdepartementetfikk myndighet til å gi forskrifter omansettelse og oppsigelse av alle kommunaletjenestemenn, begynte for alvornazifiseringen av kommunen.Innenriksdepartementet, med kommissariskstatsråd Hagelin i spissen,avsatte i slutten av oktober flere sentralekommunale tjenestemenn, blant annetboligrådmann Trygve Nilsen. Omtrentsamtidig ble fylkesmennene instruert avdepartementet til å påse at kommuneneble administrert i NS’s ånd.Dette vakte harme i Oslo kommune,og ifølge Hartmanns memoarer, særligblant Arbeiderpartiets medlemmer.Disse gikk inn for å forfatte et protestskrivder hovedpoenget skulle være atde var satt til å administrere i overensstemmelsemed det mandat de haddefått av sine velgere. Saken ble behandleti formannskapsmøtet, og enkelte menteat et slikt skriv ville være straffbart fordiden tyske ledelsen hadde nedfelt forbudmot politiske partier. Et mer moderatskriv ble lagt fram til behandling, menvia NS-folk i kommunen ble det førsteskrivet lekket til Innenriksdepartementet.Følgen av dette var avskjedigelse ogarrestasjon av samtlige formannskapsmedlemmerfra Arbeiderpartiet.Den 21. desember 1940 ble formannskapetog bystyret avviklet. En ny ordførerskulle oppnevnes, men dette skjeddeikke umiddelbart. Den 16. desemberhadde Innenriksdepartementet sendtut et rundskriv der det ble pålagt allekommunale funksjonærer å arbeideetter NS’s ånd. Alle skulle kvittere på åha mottatt dette. Blant de kommunaltansatte var det stor frustrasjon. De flesteavga en kort uttalelse om at «de ansåsirkulæret for å være dem uvedkommen».Av 10 700 kvitteringer som kom inn frade ansatte, var det bare tre hundre somkvitterte uten forbehold. De sistnevntevar stort sett medlemmer av NS.I midten av februar ble den sittendeordføreren, Stranger, erstattet med NSmannenFritz Jenssen. I følge Hartmanngikk samarbeidet med han ganske greiti starten. Men flere og flere NS-folk bleinnsatt i ulike posisjoner i kommunen.Hartmann la inn protester, men den nyeordføreren var i følge Hartmann førstog fremst opptatt av å blidgjøre sineNS-venner. NS gjorde også flere forsøkpå å påvirke kommunale ansatte i nazistiskretning, men forsøkene ble stortsett møtt med en kald skulder, ifølgeHartmann.Finansrådmannen satt i sin stillingtil han søkte om avskjed fra og medden 25. august 1941: «Jeg fant at når jegikke lenger kunne forhindre den utglidningsom var i ferd med å gå for seg i administrasjonene,ville det bare svekke stillingenå bli sittende, idet dette ville være en slagsgodkjennelse av den nye ordning.»Etter avgangen klarte Hartmann åkomme seg til London. Den 28. november1941 ble han utnevnt til finansmi-12TOBIAS 2/2010

En tysk stridsvogn kjører langs trikkelinjai Oslogate. Bildet ble tatt illegalt av enprivatperson ved navn Plathe.A-70036/Ua0001/009nister i Nygaardsvolds regjering. Hanvar en av de aller første regjeringsmedlemmenesom ankom Oslo i maidagene1945. Etter regjeringen Nygaardsvoldsavgang i juni 1945 ble han igjen finansrådmanni Oslo kommune inntil hangikk av med pensjon i 1948.En nødvendig tilpasningI en nylig utgitt bok med tittelen Hitlersnorske hjelpere, skriver historikeren NinaDrolsum Kroglund (2010) at et «visstsamarbeid med okkupasjonsmakten varhelt nødvendig for at det norske samfunnetkunne fungere sånn noenlunde. Det gjaldtførst og fremst på det administrative området.Ansatte i stat og kommune tilpasset segden nye situasjonen for å sikre nødvendigproduksjon og tilførsel av nødvendige varer,kort sagt gjorde det som skulle til for athverdagen i det okkuperte samfunnet skullegå sin gang».Det er lett å kjenne igjen dette fra forholdenei Oslo kommune. Et fredlig samarbeidmed okkupasjonsmakten var ikkeett av mange alternativer, men det eneste.Kommunen innledet forhandlinger medtyskerne for å verne om befolkningensinteresser og om mulig å unngå en endavanskeligere situasjon enn den man alleredehadde havnet opp i.KilderBeretning for Oslo kommune for årene1912-1947, Bind IFinansrådmannen, Db 135 og Db 178Litteratur:Bjørnsen, Bjørn (2004) «Fra time tiltime» http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article449062.ece[Lesedato 11.08.2010]Hartmann, Paul (1955). Bak fronten.Fra Oslo og London 1939-1945. Oslo:Aschehough & Co (W. Nygaard)Kroglund, Drolsum Nina (2010).Hitlers Norske Hjelpere. Nordmennssamarbeid med Tyskland 1940-45.Oslo: Historie & Kultur«Norske departementer.Under tyskokkupasjon i Oslo» http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/ministerier_regjeringer/norge-i-krig/departementene-1940-1945---undertysk-ok.html?id=438672[Lesesdato11.08.2010]Pryser, Tore (1988). Klassen ognasjonen. (1935-1946).Arbeiderbevegelsens historie i NorgeScharffenberg, Johan: «Oppgjør nå»http://www.pergjendem.com/?p=719[Lesesdato 11.08.2010]«Tyskerne kommer» http://www.pf.no/id/3011.0 [Lesedato 11.08.2010]TOBIAS 2/2010 13

Foranstaltningi en krisetidKommunale forsyningsnemnder fikk i oppgave å skaffe,lagre og fordele viktige varer. I en by som Oslo, hvorinnbyggertallet var høyt og selvbergingen lav, blearbeidet omfattende.Tekst: Anne Marit Noraker14TOBIAS 2/2010

erKommunen drev med potet- ogkålrotdyrking i stor skala, og byensinnbyggere ble mobilisert til å ta i et takfor fellesskapet. Her vasker en gjengskoleungdommer hendene etter å hatilbragt dagen i potetåkeren 1940.Fotograf: ukjent.TOBIASA-10001/Ua/0011/1182/2010 15

Kommunens kriseutvalg hadde blant annetansvar for å ruste opp og bygge nye tilflukstrom.Her fra befaring av ett av dem, mars 1940.Fotograf: ukjent. Fra fotosamling merket«Dekningsgraver i arbeide for Oslo kommune.23/3-1940»TOBIAS 2/2010 17

importen, stor økning i folketallet (somfølge av at 500 000 tyske soldater oppholdtseg i landet) og det at norskebønder produserte og leverte mindre tilOslo enn før.Også etter krigen fortsatte rasjoneringeni Norge, av en del varer til langtut på 1950-tallet.Statlig detaljstyringMyndighetene førte en hardhendt prisreguleringhvor målet var å sette vanligemarkedskrefter ut av spill. Importen frautlandet var begrenset og dessuten etstatlig anliggende. Det samme gjaldt istor grad fastsettelse av maksimalpriser,og hva og hvor mye som skulle produseresog kjøpes inn. Egne nemndersørget for rettferdig fordeling i Oslo ogomkringliggende områder. En del vitalematvarer ble tilført subsidier. Det lyktesmyndighetene å holde stabile priser ibutikkene. Samtidig florerte svartebørshandelen.Kommunen hadde ansvar for at alleregelverk ovenfra ble fulgt opp. Denmåtte skaffe, lagre og fordele viktigeforbruksvarer. Dette medførte omfattenderegulering av priser og føring avkontroll med rasjonering, produksjon,lagerbeholding og omsetning. Selveoppkjøpene og viderefordelingen tilbutikkene ble gjort i samarbeid medNorges Grossistforbund. I tillegg foretokkommunen sikringskjøp til egne kriselagre,for eksempel av poteter, kålrot,flesk, syltesukker, hermetikk og tørrfisk.Etter hvert omfattet vedtakene ovenfraalle samfunnsområder. For å løseoppgavene etablerte kommunen etterhvert seks distriktskontorer og 26underavdelinger for ulike typer varer,prisregulering og ikke minst kontroll.En transportkomité ble også opprettet. Ien tid med mangel på bensin skulle komiteensikre effektiv utnyttelse av bilersom kjørte ut og inn av byen.Antall ansatte under kommunensrasjoneringsnemnd var i sterk vekst: Iløpet av krigsårene steg antall ansattefra femti til fem hundre.Kommunale middagsporsjonerKommunekjøkkenet leverte ferdig mattil kommunens skoler, grøtstasjoner,middagsserveringssteder, daghjem ogde billige matsalg. De billige matsalg vilsi middag til selvkost, noe kommunenogså tilbød i hele mellomkrigstiden. Ikrigsårene ble det etablert flere utsalgsstederog aktiviteten ble mangedoblet. Iløpet av krigsårene ble det servert fleremillioner middagsporsjoner via denneordningen.Som følge av den enormestigningen i matsalget og rasjoneringsvanskelighetene,bestemte kommunenat det først og fremst var pensjonisterog andre personer med liten inntekt somskulle tilgodeses. Dette gjaldt særlig arbeidsløseog studenter. Antall porsjonerble redusert mot slutten av krigen.Mangelen på mat var med å drivefram en økende bevissthet om kosthold,vitaminer og nødvendige næringsstoffer.Dette var nok også en forlengelseav sunnhetsbevegelsen på 1930-tallet.Ett eksempel på dette er innkjøpav C-vitaminer til skolebarn. Et anneter kommunens store innkjøp av tran.Kommunal selvbergingVed krigsutbruddet var det mange somfryktet hungersnød. Kommunen komderfor raskt på banen og opprettet etjordbrukskontor som satte i gang medpotet- og kålrotdyrking i stor skala.Både denne og de påfølgende sesongenepåla staten Oslo og Aker å skaffeet par hundre tusen tonn poteter. Detbød på store utfordringer å få tak i nokråvarer, skaffe transport og lagerlokaler.En rekke muligheter for matproduksjonble diskutert. Kriseutvalgetoppfordret innbyggerne til å drive medmatauk, i hagen, bakgården eller i parseller,kolonihager og andre jordstyk-Frøken Signe Jahren ved Sageneskole teller rasjonaliseringsmerkerfor stoff som skulle brukes ihåndarbeidsundervisningen. På bordetligger tørrmelk og havregryn fra Danmark.Sagene skole 1942. Fotograf: Nerlien.A-40066/Ua/0001/00918TOBIAS 2/2010

ker. Det ble både alminnelig og fulltlovlig å holde høns og «villagriser» ihovedstadens bakgårder. Kommunenbrukte penger til å trykke opp plakaterfor å få folk til å plukke bær og frukt.Jordbrukskontoret fikk ansvar for å måleopp og dele ut parseller fra byens parkerog grøntområder, slik at privatpersonerkunne drive med potet- og grønnsaksdyrking.Varemangelen førte med seg enrekke surrogater til erstatning for detman ikke lenger kunne skaffe. Kaffetilsettingog senere kaffeerstatning er etteksempel, bensinerstatning i form avknottovner bak på bilene et annet. Folkdrev utstrakt byttevirksomhet. For demsom hadde råd, kunne svartebørshandelvære en utvei. Antall tyverier økte, ikkeminst smugling eller tyveri fra «Vernemakten»,eller «orging» som denneaktiviteten gjerne ble kalt. Samtidig gikkantall voldsutbrudd tilbake.En uoverkommelig oppgaveI tillegg til sulten og strevet med å få taki mat, kom kulda og arbeidet for å finneved. De to første krigsvintrene var noenav de kaldeste i manns minne. Leilighetenei byen var kalde, folk frøs og mangebrønner og potetlagre fikk frostskader.Kommunen tok ansvar også her.Brenselssentralen foretok storoppkjøpav cellulosetømmer og ved fra heleøstlandsområdet, etter avtale med Forsyningsdepartementet.Veden kom innmed jernbane til Grefsen stasjon og bleTOBIAS 2/2010 19

20TOBIAS 2/2010

Et attaktivt vareparti har ankommetYoungstorget. 1940. Fotograf: Anders BeerWilse. Original i Oslo Museum.lagret på Åsentomta ved Grefsen stasjon.Derfra kjøpte folk ved i hele favner.Og året rundt engasjerte kommunen enrekke vedhuggere.Bruk av kull, koks og elektrisitethadde mindre betydning. Elektriskoppvarming fantes langt fra i alle byensleiligheter. Og kommunens forsyningerav kull og koks stanset med den tyskebeslagleggelsen av losseanlegget og lagrenepå Filipstad, i august 1940.I 1942 vedtok Næringsdepartementetat alle kommuner skulle opprettevedutvalg som et tiltak for å sikre forsyningerog fordeling av veden. Det bleinnført strenge rasjonaliseringer og vidtgåendebestemmelser om fyringen, romtemperaturog hvor mange rom som vartillatt å varme opp i forhold til beboernesantall. Mange kommuner innførte ogsåbrenselsferie for skolebarna – en ekstravinterferie for å få spare på brenselet.Det var forbudt å selge ved uten å haautorisasjon fra vedutvalget. Likevel varsvartebørssalget utbredt. Vanskelighetermed å få tak i nok ved forsatte gjennomhele krigen. Å skaffe transport var én utfordring,å skaffe nok huggere en annen.I de kommunale beretningene stårdet at vedkontoret «i stor utstrekningbenyttet denne hugst til illegal virksomhet.Mange som skulle gå over grensen tilSverige ble utstyrt med grensepass, klær ogfottøy som vedhuggere og sendt til arbeid igrensedirstriktene og forvant derfra.»NøysomhetenDette var før kjøleskap og frysere bleallemannseie. Riktignok fantes det ishusog mulighet for å hermetisere, sylteog salte mat. Men mange matvarer ogmatvarelagre ble skadet av luft, vann,biller og mugg.Samtidig var avfallet sett på somverdifullt. I 1942 ble det innført lov omtvungen innsamling av matavfall. Detble forbudt å «tilintetgjøre eller forspillehusholdningsavfall eller annet matavfallsom kan brukes til fôr eller til framstillingav fôrstoffer». All mat og alt skrellskulle brukes. Var maten uegnet til mennesker,skulle det brukes til grisematTOBIAS 2/2010 21

eller gjødsel, enten til egne husdyr ellertil avhenting.Gjennom detaljnivået i saksbehandlingentil rasjoneringskontoret, får vi etinntrykk av nøysomhet og holdningentil mat: «Fra Helserådet har vi fått meddelelseom at av den tidligere omskrevneoverliggende ost er det bare en forsvinnendedel på overflaten som er muggen og ubrukeligsom menneskeføde. Den øvrige parter i utmerket stand. Vi vil derfor be Demsørge for at den omskrevne ost blir solgtmot merker på vanlig måte og at det mindreparti muggen vare, som nødvendigvis måbortskrapes blir nøyaktig veiet og oppgaven,attestert av en eller annen pålitelig person,sendt oss snarest.»Mindre forskjell på fattig og rikRegulering og rasjonering var ikke noenytt med krigen. Hele mellomkrigstidenvar krisetid, med økonomisk krise,provianteringsråd og kriseutvalg. Hverdagenhadde vært grå for mange, somfølge av fattigdom og arbeidsledighet.Det nye under annen verdenskrig varat den manglende varetilgangen i butikkenerammet alle, uansett stand. Rasjoneringenbidro til å utjevne forskjellenpå fattig og rik. I så måte var krigen etvendepunkt i norsk historie.Når det gjelder den omfattendegjenbruken er det fristende å trekke enparallell til dagens Norge. Vi har ingenrestriksjoner på bensinforbruk. Årligkaster vi for eksempel 130 000 tonntekstiler og 500 000 tonn mat (2008).Mye av maten kastes fordi den har gått22TOBIAS 2/2010

ut på dato, men det meste av matenkunne visstnok vært spist. Hos demsom opplevde krigen slipper imidlertidnøysomheten og aversjonen mot å kastemat ikke så lett taket.KilderBeretning om Oslo kommune forårene 1912-1947, Oslo 1952Finansrådmannen, Db 0126, 0130,0131Rasjoneringskontoret, protokoller ogavisutklippStatistisk årbok for Oslo by 1944LitteraturFurre, Berge (1993): Norsk historie1905-1990. Oslo: Det NorskeSamlagetVaremangelen førte med seg en rekkesurrogater til erstatning for det man ikke lengerkunne skaffe. Her knottovner på bussene.Fotograf: ukjent . A-70036/Ua0001/02TOBIAS 2/2010 23

Norske rokon«Vi kan ikke la de som dødebare bli glemt»Foto: Lars Rogstad/Bård Alsvik24TOBIAS 2/2010

mer i nazistenessentrasjonsleireTekst: Johanne BergkvistTOBIAS 2/2010 25

«Sakte gikk det opp for meg at jeg haddeoverlevd, kanskje som den eneste i min familie.»Usynlig krigsskjebne. 16 år gamle Milos Karolivar en av tolv norske romer som overlevdeholocaust. Etter krigen måtte de overlevende gårettens vei for å få vende tilbake til Norge.16 år gamle Milos Karoli våknet opp påRøde Kors feltsykehus etter frigjøringeni 1945. I løpet av litt over ett år haddehan vært i fire forskjellige leire; den belgiskeleiren Malines, utryddelsesleirenAuschwitz sør i Polen, Buchenwald ogDachau i Tyskland. Han hadde overlevdden siste skrekkmarsjen på 350kilometer fra Buchenwald hvor sekstusen av de sju tusen fangene døde iløpet av en uke. Han hadde selv settåtte av sine nærmeste dø i Auschwitz,men håpet var fortsatt der om at to avbrødrene hadde overlevd i andre leire.Som et levende skjelett på ikke mer enntretti kg var han etter tre uker sterk noktil at Røde Kors lot ham reise til Belgiafor å lete etter restene av familien sin.Her fant han at han, sammen med deto brødrene Polikarp og Ĉugurka, varblant de få norske romene som haddeoverlevd krigens mareritt.Den norske romgruppen ble rammethardt av nazistenes utryddelsesforsøk.Av en gruppe på 68 norske romerble 56 menn, kvinner og barn drept inazistenes konsentrasjonsleire. Kun tolvoverlevende er kjent. Likevel er romenes– sigøynernes – krigsskjebne nestenusynlig i norsk krigshistorie.Oslo byarkiv har i omfang et beskjedentprivatarkiv bestående av énboks merket Fangeerstatning til norskesigøynere. Innholdet er desto mer dramatisk.Arkivet består av korrespondansemellom formannen i arbeidsutvalgeti Erstatningsrådet for tidligere politiskefanger, Leif Nordstrand, og tyske ogbelgiske myndigheter. Leif Nordstrandvar en drivende kraft i fangeorganisasjonenesfelles interesseorganisasjon Erstatningsrådetog deres kamp for erstatningtil tidligere konsentrasjonsleirfanger.Mens Riksarkivet har materialet fraerstatningssøksmålene fra Foreningenav politiske fanger 1940-45, oppbevarerByarkivet korrespondansen angåenderomenes fangeerstatningskrav. Årsakentil at materialet finnes i Byarkivet er atromenes situasjon i Norge etter krigenhar vært uløselig knyttet til Oslo kommuneog Sigøynerkontoret. Fangeerstatningsarkivetgir ikke et utfyllende bildeav romenes holocaust, men fortellerbruddstykker fra skjebnen til norskeromer i nazistenes konsentrasjonsleire.Milos Karoli (senere Jansen) ogFrans Josef er to av de tolv overlevendenorske romer som fortalt om sine rystendeopplevelser til Peder Skogaas ogKåre Lilleholt i boka En for hverandre.Sigøynerne Milos Karoli og Frans Josefforteller. Boka er et enestående tidsvitnetil behandlingen av norske romer underandre verdenskrig. Milos Karoli fortaltesin historie fra utryddelsesleirenAuschwitz-Birkenau og skrekkmarsjenvidere til Buchenwald, mens Frans Joseffortalte om interneringen i de franskearbeidsleirene La Morellerie, Mulsanne ogMontreuil-Bellay hvor fangene ble satt tiltvangsarbeid i Frankrike eller Tyskland.De overlevende fra konsentrasjonsleireneled store personlige tap. Men deskulle også oppleve en lang og vondkamp for oppreisning for lidelsene dehadde vært gjennom etter krigen. Framtil 1956 ble fremmedlovens sigøynerparagrafaktivt brukt for å nekte de overlevenderomene med norsk tilknytningå reise tilbake til Norge. De var gjortstatsløse i mellomkrigstida og dette tapetav statsborgerskap sto sentralt i bådeerstatningssøksmålene og i kravene omå få norsk krigsinvalidepensjon.Hitlers generalprøveDa Norge ble okkupert av tyske styrkeri 1940 var det få romer i landet. Årsakenvar at for de fleste hadde nazistenes forfølgelserstartet allerede flere år før dentyske okkupasjonen. I 1934 ble et følgemed familiene Karoli, Josef og Modestnektet innreise i Norge til tross for atfamiliefedrene Josef Karoli, CzardasJosef og Carl Modest var født i Norge oghadde hatt norske pass i mer enn tjue år.Året før hadde Adolf Hitler kommet tilmakta i Tyskland, og de første nazistiskekonsentrasjonsleirene var opprettet åretfør. Romenes bekymring for den økteforfølgelsen gjorde at familiene villekomme seg til Norge mens det ennåvar tid. Men norske myndigheter haddepå 1920-tallet erklært at alle sigøyneresstatsborgerskap var ugyldig. For de i alt68 personene, unge og gamle, skulle detfå fatale følger.Danske myndigheter hadde fåttbeskjed av norske myndigheter om atfølget ville bli nektet innreise i Norge,og besluttet derfor å transportere «deuvelkomne gæster» tilbake til Tyskland.Den danske avisa Politiken meldte 24.januar 1934 om hvordan «Sigøjnerne varrasende, og især kvinderne var ophidsede.De ville heller dø end tilbage til Tysklandog gestikulerede så livlig, at overbetjentenfandt det rådeligst at alarmere politimesterBjerre i Gråsten. Overbetjenten meddelte sinpolitimester, at sigøjnerne var helt vilde.»Allerede dagen etter ble hele følgettransportert til Tyskland. Her ble destraks internert i en arbeidsleir i Altonautenfor Hamburg, hvor de ble satt tilmonotont og meningsløst arbeid. Leireni Altona ble nå nazistenes første rene26TOBIAS 2/2010

68 norske romer ble nektet innreise til Norge i 1934. Bildet viser gruppen før de ble uttransportert fraDanmark til Tyskland. Familiefaren Josef Karoli (ti høyre) var blant de mange som senere ble drept iAuschwitz. Foto fra boka «En for hverandre».konsentrasjonsleir for sigøynere. Dendanske journalisten Anders Enevig harvist hvordan denne norske og danskeavvisningen av romer født i Norge førtetil generalprøven på nazistenes skrekkleire.Ifølge holocaust-historikeren DonaldKenrick var nazistenes forsøk medomfattende arbeidsleire fortsatt i prøvefaseni 1934. Oppholdet i arbeidsleireni Altona ble derfor kortvarig. Etter tremåneder ble fangene deportert i smågrupper til Belgia. Fram til de storearrestasjonsbølgene i 1942 og 1943 oppholdtde seg i Belgia og Frankrike, hvorde igjen ble arrestert og sendt til ulikearbeids- og utryddelsesleire, blant annetAuschwitz. Hva var bakgrunnen for atdet kunne skje?Grensene lukkesMens grupper av romanifolk kalt reisendeeller tatere har vært kjent i Skandinaviasiden 1500-tallet, kom den gruppasom i dag kalles rom eller sigøynere førsttil Norge i perioden mellom 1860 og1888. Begge gruppene er i dag anerkjentsom nasjonale minoriteter. Sannsynligvisvar rom-gruppa del av en flyktningstrømfra Ungarn og Romania til VestogNord-Europa gjennom tyske områderpå 1860-tallet. Oppheving avsigøynerslaveriet i området som nå erRomania var bakgrunnen. I tillegg innebaropphevingen av passplikten i 1860at utlendinger fritt kunne reise inn ogut av Norge. Det ble enkelt å bli norskstatsborger, og praksis var ifølge domicilprinsippet,det vil si at statsborgerskapkunne oppnås av enhver som tok fastopphold i riket. I 1888 kom en innstrammingsom innebar at statsborgerskap blegitt etter avstamningsprinsippet, noe sominnebar at for å oppnå rett til opphold iriket og norsk statsborgerskap måtte envære født av norske foreldre.Starten av 1900-tallet var et vendepunkt.Fremmedlovgivningen fikk fra1901 som mål å gjøre det vanskeligerefor utlendinger å slå seg ned i Norge.I 1915 slo enda en ny fremmedlov fastat «sigøynere eller tatere» ikke måttefå tillatelse til å søke erverv under reiseeller vandring fra sted til sted. Til trossfor den økte mistenkeliggjøringen framyndighetene fikk flere romer fortsattutstedt norske statsborgerpass vedflere politidistrikt fram til 1924 fordi detilfredsstilte lovens krav om avstamning– de var selv født i Norge av foreldresom hadde kommet hit før 1888. Dokumentasjonenpå at de var norske var somregel dåpsattester fra den katolske kirke.I 1924 hadde tretti til førti romernorske pass, men fra dette året nektetJustisdepartementet å godkjenne passenesgyldighet. Sosiologen Ted Hanischkaller de norske myndighetenestiltak mot romer i mellomkrigstida denharde politikk. I et rundskriv til norskepolitimestere ga Justisdepartementet iapril 1925 klar beskjed om at «Hvis detkommer zigøinere som har norsk pass, hvoridet er angitt at de er norske statsborgere, eret slikt pass ugyldig og bør inndras». Somet resultat ble tre familier sendt ut avlandet som statsløse i 1926, til tross forat de tidligere hadde fått norske pass.I 1927 ble en ny og strengere Fremmedlovvedtatt. Lovens såkalte sigøynerparagrafskulle få store konsekvenserfor norske romer. Her het det nå at «Sigøynereog andre omstreifere som ikke kangodtgjøre å ha norsk statsborgerskap, skalnektes adgang til riket». I forskriftene hetdet videre at «sigøynere og omstreifere»ikke skulle tillates å passere grensa utenCentralpasskontorets samtykke selv ompersonene hadde norsk pass godkjentav norsk utenriksstasjon. Ifølge juristKristian Andenæs innebar loven atgrensene ble «så godt som lukket for storegrupper i Europa uten hjemland – sigøynere,grupper som var blitt hjemløse etter førsteverdenskrig og jøder utsatt for forfølgelser».I 1930 reiste alle registrerte romerut av Norge. Det gikk rykter om at Dennorske omstreifermisjon, senere Norsk misjonblant hjemløse, ville ta barna og at devoksne skulle sendes til arbeidskolonienSvanviken. Ryktene var ikke tatt ut avløse lufta. Raseteoriene var på fremmarsjogså i Norge. Generalsekretæreni Omstreifermisjonen, pastor Ingvald B.Carlsen, hadde i innlegg i Aftenpostenadvart mot innvandring av sigøynerefordi de førte til bastarddannelse ettersomde fikk «pumpe nyt omstreiferblodind i landet og folket». Aksepten for slikarve- og rasehygiene, sammen medinnstrammingen i norsk fremmedlovgivning,sammenfaller urovekkendemed opptakten til nazistenes raseforfølgelser.Uttransporteringen av de norskeromene til Tyskland i 1934 skulle føretil at de få år etter sto forsvarsløse motnazistenes utryddelsesforsøk få år etter.Overlevende Milos Karoli15 år gamle Milos Karoli ankom Auschwitzi januar 1944. Han var blitt arrestertsammen med resten av Karolifamilienog Modestfamilien i oktober 1943 etter atSS-sjefen Heinrich Himmler hadde gittTOBIAS 2/2010 27

Alle romer ble fratatt norsk stasborgerskap imellomkrigstida og Fremmedloven av 1927ble brukt for å stenge romer ute av landet.Bildet viser svenske romer på Borgen Mellomi Skjeberg. Foto: Jens Hilmar Hovland,muligens 1937. Original i Østfoldmuseet.28TOBIAS 2/2010

ordre om at alle sigøynere i Belgia, ogden tysk-styrte delen av Frankrike skulleinterneres. På mindre enn to dagerble 180 belgiske romer og 171 av andrenasjonaliteter og statsløse pågrepet ogsendt til den tyske fangeleiren Malinesi Belgia. Kun noen måneder senere bleMilos og familien stuet sammen i kvegvognerog transportert til utryddelsesleirenAuschwitz-Birkenau sør i Polen.Her ble fangene plassert i gasskamrenei påvente av å bli kortklipt, kledd nakneog deretter kledd i de karakteristiskeblå- og hvitstripete fangedraktene. Pådraktene ble det sydd en svart trekant:«Den betydde vi var ’asosiale’, fikk vi vite.Hva det skulle bety visste vi ikke» mintesMilos Karoli mange år etter til PederSkogaas. Alle fikk et fangenummer tatovertpå venstre arm. Milos Karoli blemerket for livet som nummer Z 9103, Zfor Zigeuner.Nøkterne beregninger viser at oppmot en halv million romer ble drept inazistenes konsentrasjonsleire eller blelikvidert i løpet av andre verdenskrig.Andre mener at over en million romerble drept i løpet av krigsårene, blantannet fordi mange ikke ble registrertsom sigøynere før de ble drept. Massedrapenepå romer fulgte logisk dennazistiske rasepolitikken, og jøder ogsigøynere ble ofte nevnt i samme åndedrag.Kategoriseringen av sigøyneresom asosiale var del av de detaljertearvehygieniske ideene om degenerasjonog medfødt kriminalitet. Da Wannseekonferanseni januar 1942 besluttet å utryddejødene, ble ikke sigøynere nevnt.Men allerede samme år ble planene omtotal utryddelse utvidet da Himmlerbesluttet å gjøre Europa zigeunerfrei. Idesember 1942 ga han ordre om at allesigøynere i Tyskland skulle deporterestil Auschwitz.I 1943 ble sigøynerleiren Birkenauopprettet som en underavdeling avAuschwitz. Auschwitz-Birkenau skilteseg fra hovedleiren ved at det var enfamilieleir hvor menn, kvinner og barnvar stuet sammen. Om lag 20 000 menneskerfylte tretti brakker beregnet påhalve antallet. Da Milos Karoli ankomleiren visste han fortsatt ikke hva somventet dem: «Navnet sa oss ikke noe, menetter hvert demret det for oss hva slags leirdette var. Vi som kom fra Malines, syntesnok selv vi var bare skinn og bein, men detvar ingenting mot de menneskene vi møtteher. Hvert ribben kunne skimtes gjennomleirklærne. Kinnbena sto ut, armer og benvar bare knokler med hud over. Voksne, velbygdemenn veide neppe mer enn 30-35 kiloetter en tid i Auschwitz. Det tok ikke langetiden før vi var like magre som alle de andrefør oss. Verst var det å se ungene: armer ogben var som pinner, oppblåste mager, ellerinntørket som oldinger med hår, rødt avunderernæring, kropper dekket av sår ogskurv. Hos mange var kinnene råtnet bortså en kunne se rett inn på tennene.» Konsentrasjonsleirfangenedøde av sykdom,underernæring, mishandling og drap. Iløpet av de 16 månedene sigøynerleirenvar i bruk, døde nærmere 17 000av fangene, mens rundt fire tusen bletransportert til andre leire hvor de flestedøde seinere.I den beryktede Dr. Josef Mengeleseksperimentbrakke ble fangene utsattfor bestialske medisinske og rasehygieniskeforsøk med å drikke sjøvann,trykkforsøk og eksperimentering medsteriliseringsteknikker som førte til dødog forkrøpling. Særlig ble rom-tvillingerhåndplukket som rene «forsøkskaniner».Milos Karoli forteller hvordan«Døden lurte over alt, i hva vi spiste, hva vigjorde og hva vi sa». Hans bestemor varblant de svake og eldre fangene som bletvunget til å gjøre sportsøvelser til hundøde, og for mange fanger betydde avlusingenei dampbad hjertestans og død.Faren Josef Karoli døde under en slikavlusning. De færreste av barna som blefødt i leiren overlevde og Milos Karoliforteller om de skrekkelige tilstandene:«Kvinner som fødte i leiren, døde som regel.Mor var en gang på ”fødeklinikken” for å setil en hun kjente. Da hun kom tilbake, klartehun først ikke å snakke. – Rotter! Fullt avrotter! Var det eneste hun fikk fram. Kvinnenelå bare på jordgulvet med et ullteppestivt av blod og lus over seg. I et hjørnefråtset rotteflokker i barnelikene, eller detsom var igjen på knoklene.»Brødrene Polikarp og Ĉugurka haddekommet bort fra de andre alleredei Malines. Resten av familien haddeMilos selv sett dø i Auschwitz, da hanvåren 1944 ble ført bort. Han trodde atogså han skulle bli drept, men i stedetble han sendt til arbeidsleiren Buchenwaldsammen med andre arbeidsføre.Himmler hadde allerede året før gittleirkommandant Höss ordre om at deskulle kvitte seg med sigøynerleiren. Ibegynnelsen av august 1944 ble derforde rundt tre tusen gjenværende i Auschwitz-Birkenau,i hovedsak kvinner, barnog eldre menn gasset i løpet av en kveld.De fleste gjorde stor motstand og slåsstil siste stund. Masseslakten, kalt Zigeunernacht,spredte skrekk blant fangene ihele Auschwitz.I Buchenwald ble Milos Karoli plassertsammen med de andre fangenekategorisert som asosiale og utstyrt medsvart trekant på klærne. Da frigjøringennærmet seg i 1945 ble fangene drevetut av leiren. Milos Karoli forteller: «Endag kom oppbruddet. Flere tusen av oss blebanket til oppstilling i kolonner og slik vakletvi ut av leiren. Dagsmarsjene var femti kilometer.De som ikke orket å følge med, sakketbak. Der gikk tyskerne med automatvåpenog drepte dem. De kunne også finne på åskyte inn i kolonnen. Tid og avstand fløtsammen. Det eneste vi hadde i oss, var at vimåtte greie å sette den ene foten foran denandre én gang til. Skuddene bak oss fortaltehva som ville skje om vi ga opp. Etterpåfikk jeg vite at vi hadde gått i syv døgn. 350kilometer.» Av 20 000 romer i Auschwitzoverlevde bare noen hundre. Av de sjutusen Buchenwald-fangene som blepisket til å marsjere 350 km var det tusenoverlevende igjen da amerikanernemøtte dem en uke seinere. 16 år gammelhadde Milos Karoli overlevd et marerittfå av de andre fangene hadde kommetlevende fra.Fortsatt statsløse?Etter frigjøringen fra konsentrasjonsleirenevar de norske romene fortsattstatsløse. Den norske fremmedlovenssigøynerparagraf hindret de overlevendeå vende tilbake til Norge. Alleeiendeler var tatt fra dem under krigen.Uten rettigheter og uten eiendeler ventetstrevsomme og usikre år der livetskulle lappes sammen på ny. I 1953 søkteden første overlevende fra konsentrasjonsleireneom å komme inn i Norgemed henvisning til at han var norskstatsborger, men søknaden ble avvistav Justisdepartementet med hjemmeli fremmedloven. Et familiemedlem fraJosef-familien tok opp saken på nytt oghevdet at hun var norsk statsborger ogat avvisningen av henne og barna derforvar ulovlig. Saken kom opp i Oslo byretthvor det ble bestemt at hun skulle utvisesfordi hun ble sett på som statsløs.Men i juli 1955 overprøvde Høyesterettutvisningen og påla norske myndigheterå hente henne og barna tilbake til landetinntil spørsmålet om statsborgerskapvar avgjort. Resultatet var at hun fikkTOBIAS 2/2010 29

pensasjon ifølge tyske myndigheter. Fra1963 ble erstatningsloven revidert ogdet ble bestemt at romer som ble sendttil konsentrasjonsleire fra 1938 også bleforfulgt av rasehygieniske grunner. Mendette sidestilte ikke de romske ofrenemed jødene. Først i 1981 anerkjente Vest-Tysklands daværende forbundskanslerHelmut Kohl at nazistene av rasemessigegrunner ikke bare hadde forsøkt åutrydde jødene, men også romene.På bakgrunn av mulighetene forå søke erstatning fra den vest-tyskestaten vokste det i Norge fram krav omøremerket erstatning for norske statsborgere.Bakgrunnen var misnøye medmanglende forståelsen for konsentrasjonsleirfangenessituasjon etter krigen.Blant annet ble ikke konsentrasjonsleirfangertilkjent norsk krigspensjon føri 1968 fordi deres fysiske og psykiskeskader ikke stammet fra enkelte krigshendelser,men fra de langvarige påkjenningenei konsentrasjonsleirene. 1955opprettet derfor tidligere norske konsentrasjonsleirfangerErstatningsrådetsom skulle arbeide for erstatning fra dentyske staten. En avtale mellom Norge ogVest-Tyskland ble vedtatt i 1959 om enkompensasjon på 60 millioner DM, ellerom lag 102 millioner norske kroner somskulle fordeles til norske statsborgeresom hadde blitt utsatt for nazistenesforfølgelse og som hadde « lidd skade påsin frihet eller helbred, så vel som til fordelfor de etterlate etter personer som er omkommetsom følge av disse forfølgelsestiltak.»Avtalen mellom Norge og Vest-Tysklandgjaldt erstatning kun til de som var norskestatsborgere under fangeoppholdet.For romene var dette et problem fordi dehadde vært statsløse da de ble internert.Måtte de overlevende igjen gå rettensvei for å få anerkjennelse som norskeborgere?Usikkerheten rundt statsborgerskapsforholdenebrakte opp spørsmåletom de måtte gå rettens vei for å fåfangeerstatning. Josef-familiens sakførerEinar M. Olsen ga klar beskjed tilFordelingsstyret at hans klienter haddelatt være å saksøke staten fordi Justisdepartementetper telefon hadde gittbeskjed om at «sigøynerne ville få en tilfredsstillendeordning uten rettssak så snartfordelingsstyret kunne komme i funksjonog behandle saken». Det var ikke tvil omstatsborgerskapet mente han, ettersomstatsborgerskapsbevillingene i 1956 bleoppfattet som en « fullstendig kapitulasjonfra statens side, og således i virkeligheten enerkjennelse av at sigøynerne i virkelighetenhele tiden har vært norske statsborgere [...]Statens tilbud ville utvilsomt ikke ha blittakseptert den gangen hvis man hadde hattnoen anelse om at statsborgerforholdetkunne være avgjørende for spørsmålet omfangeerstatning.»Den norske tilknytningen ble grundigdokumentert i erstatningssøknadene.Det samme måtte fangeoppholdog pårørendes død. Kopi av norske pass,utskrifter fra politiets passjournaler ogvigselsattester som viste fødested ogopphold i Norge ble framskaffet for åfremme krav. Milos Karolis og brødrenesøkte om erstatning etter foreldre somdøde i Auschwitz-Birkenau. Begge foreldrenevar født i Kristiania, Joseph Karolii 1890 og Elisa Warsha Karoli i 1895, noesom ble dokumentert med vigselsattestfra den katolske kirken i Norge. I tilleggmåtte det for flere av de døde sannsynliggjøresforsvinning der det ikke fantesdødsattest fra leirene. For mange av deetterlatte var søksmålene svært ressurskrevende.Det bidro til at det kun blesøkt om erstatning for etterlatte av omlag tjue avdøde personer, det vil si omlag en tredel av de døde.AnerkjennelsenNorsk statsborgerskap i krigsårene blelagt til grunn og i årene 1960-1962 fikknorske romer utbetalt erstatning forfrihetsberøvelse og tap av pårørende.Senere ble det åpnet for å søke erstatningfor tysk beslagleggelse av bolig ogeiendom og romene meldte da krav omtap av hester og vogner, samt smykker.Ifølge Stortingsmelding nr. 73 (1972-73)For Milos Karoli vardet viktig å fortelleom opplevelseneunder holocaust dernesten hele hansfamilie og slektble utslettet . Fotofra boka «En forhverandre» hvor hanforteller om sitt liv.«Om tiltak for de norske sigøynere» varutbetalingene på lik linje med andremed de samme tapene. Likevel viserkorrespondansen mellom romenesrepresentant i Erstatningsrådet, LeifNordstrand, og Fordelingsstyret enmulig forskjellsbehandling av romer ogjødiske overlevende.I desember 1960 fattet Fordelingsstyretvedtak om å utbetale søskenerstatningtil de etterlatte i Karolifamilien.De tre brødrene Milos, Polikarp ogĈugurka Karoli ved Leif Nordstrandskrev straks tilbake til Fordelingsstyretfor fangeerstatningen at «erstatningengir oss en særskilt tilfredsstillelse fordi viser i den en anerkjennelse av våre fullverdigemenneskerettigheter. Noen egentligerstatning for tapet av våre nærmeste kanpengene selvsagt aldri bli. […] Hver avoss tre brødre er tildelt kr. 3600,- for tap avvåre 9 søsken. Dette beløp oppfatter vi somrent symbolsk.» Brødrene understreketat de kun godtok erstatningssummendersom den var utbetalt under sammeprinsipp som for andre overlevende.Opplevelsen av forskjellsbehandlingvar underliggende i brevet. I en klagekom det fram at en rom som mistet allesine pårørende i konsentrasjonsleirenefikk mindre erstatning for tap av allesine søsken enn en jødisk overlevende.Leif Nordstrand klaget på avgjørelsenog mente at lovgrunnlaget ikke diskriminertemellom ulike grupper avrasforfulgte, sigøynere og jøder: «Beggegrupper ble som såkalte ’mindreverdige’raser utsatt for nazistenes utryddelsestiltakog fikk tilsvarende behandling. Dette erfamilien Karolis skjebne et talende bevispå». Ankenemda mente likevel at lovenTOBIAS 2/2010 31

åpnet for skjønn og avviste klagen påden ulikt vurderte søskenerstatningen.En viktig milepæl var likevel nådd vedat de norske romene fikk økonomiskoppreisning for lidelsene de hadde gjennomgåtti konsentrasjonsleirene somnorske statsborgere. Til tross for dettekom spørsmålet om statsborgerskapetsgyldighet opp igjen da Rikstrygdeverketnektet flere romer krigspensjon noenår senere. Begrunnelsen var at de ikkehadde vært norske statsborgere underkrigen. Vedtaket måtte gjøres om, ogdet ble i 1971 slått fast at de overlevenderomene hadde rett på krigspensjon.Justisdepartementet la vekt på at detallerede var utbetalt fangeerstatningerfra den tyske staten og at det dermedvar «lagt til grunn ved avgjørelsen at devar norske borgere under krigen.» Hanisch,som selv hadde vært sekretær for Sosialdepartementetsnedsatte Sigøynerutvalgfra 1969, kommenterte at dette var detnærmeste norske myndigheter innrømmetdelaktighet i de norske romeneskrigslidelser.Nazistenes forsøk på å utrydderomfolket i Europa har fått en svært litenplass i etterkrigstidas holocaustminne.Mens forfølgelsen av norske jøder etterhvert er innarbeidet i krigshistorien, erbehandlingen av norske romer nærmestfraværende. Da Jahn Otto Johansen i1989 ga ut boka Sigøynernes Holocaustble han beskyldt for antisemittisme fordihan tok opp utryddelsesforsøkene påromene som en sentral del av holocaust.Han oppsummerte debatten et par åretter: «Reaksjoner jeg har fått fra norskesigøynere, som var blant de få overlevendeetter gasskamrene, gir en resignert bekreftelsepå hvor uhyre vanskelig det var å fåfolk til å interessere seg for det de hadde værtigjennom». For de overlevende bidro avvisningenog mistenkeliggjøringen etterkrigen til dype sår. Jan Jansen, sønn avholocaust-overlevende Milos Karoli,holdt som første rom tale på den norskemarkeringen av den internasjonaleHolocaust-dagen i 2010. Han la vekt påhvordan behandlingen av norske romeretter krigen førte til at tilliten mellomrom og norske myndigheter ble brutt.For de overlevende hadde frihetenen dyr pris. Til tross for at minnenevar tunge å bære var det viktig for deoverlevende å fortelle om krigsmarerittet,slik Milos Karoli og Frans Josef hargjort. For Frans Josef var det en plikt åikke glemme: «Den tiden, midt i jubelenover befrielsen, var full av sorg som vi aldrikommer over. […] Det gjør vondt å snakkeom det som hendte den gangen, vil helst tieog forsøke å glemme. Men vi må fortelle.Vi kan ikke la de som døde bare bli glemt. »KilderFangeerstatning til norske sigøynere,D L001Sigøynerkontoret, D 0022Finansrådmannen, Dc 0096LitteraturAndenæs, Kristian (1975). «Rettshjelptil norske sigøynere» i Eidesen, Arild,Ståle Eskeland og Thomas Mathiesen,red. Rettshjelp og samfunnsstruktur.Oslo: Pax forlagAndenæs, Kristian (1981). «Makt ogminoritet. Norsk forvaltning og norskesigøynere» i Andenæs, Kristian, TomJohansen og Thomas Mathiesen, red.Maktens ansikter. Perspektiver påmakt og maktforskning. Oslo:GyldendalFrøland, Hans Otto (2005).«Tyskernes erstatning til norskeborgere» i Norsk-tyske forbindelsergjennom hundre år. Ikke bare laks ogpølser: bok til utstillingen. Berlin:Berliner Wissenschafts-VerlagHanisch, Ted (1976). Omsigøynerspørsmålet. Undersøkelse avbakgrunnen for sosial konfrontasjon.Oslo: Institutt for samfunnsforskning,Universitetet i OsloJohansen, Jahn Otto (1989).Sigøynernes Holocaust. Oslo:CappelenJohansen, Jahn Otto (1991).Skumring fra øst. Oslo: AschehougKenrick, Donald og Karola Fings, red.(1997-2006). The Gypsies during theSecond World War. Hatfield: GypsyResearch Centre, University ofHertfordshire PressKenrick, Donald og Grattan Puxon(2009). Gypsies under the swastika.Hatfield: University of HertsfordshirePressKjeldstadli, Knut red. (2003). Norskinnvandringshistorie. Inasjonalstatens tid 1814-1940. Oslo:PaxPedersen, Friz (1990). Skydzigeunerne. Zigeunernes holocaustunder nazismen 1933-45. København:Forlaget CarnetSkogaas, Peder og Kåre Lilleholt(1978). En for hverandre. SigøynerneMilos Karoli og Frans Josef forteller.Oslo: Gyldendal norsk forlagAuschwitz - Birkenau 2010.Foto: Lars Rogstad32TOBIAS 2/2010

Til minne om de dødeJosef Karoli, f. 1890Elisabeth Warsha Karoli, f. 1895Maria Karoli, f. 1913Charles Karoli, f. 1915Regina Karoli, f. 1919Lucienne Karoli, f. 1940NN Karoli, f. 1943NN Karoli, f. 1943Marie Helene KaroliGeorg KaroliKalio Karoli, f. 1927 (?)Andre KaroliZolo Karoli, f. 1921Stevo Karoli (?)Oscar Beauve Josef, f. 1901Kall Josef, f. 1902Marie Katherina Koi, f. 1902Paul JosefMarguerite JosefRené JosefCamille JosefRosalie Elen JosefRosa Josef, f. 1928Lisa Josef, f. 1930Caroline Josef, f. 1933Charles Louis Josef, f. 1935Fina Josef, f. 1936Jean Josef, f. 1940Manoch Josef, f. 1943Karel Josef, f. 1926Leon GalutHelene GalutXavier KallLouis Josef KallCharles ModestHenri ModestLisa RussalinoWaldemar ModestTorvald ModestHelene Modest KaroliJean Tchereanen (?)Kun tolv av de 68 norske romene som ble avvistved grensa i 1934 overlevde holocaust. I tilleggdøde flere barn født i årene 1934-1945. For førstegang publiseres her navnene på de som ble drepti nazistenes konsentrasjonsleire.Navnelisten er foreløpig ikke fullstendig ogfortsatt er flere navn ukjente ettersom kildene ermangelfulle. Mangelen på kjente navn viser atromenes krigsskjebne til nå har vært nærmestusynlig i Norge. De norske romene finnes ikkei minneskriftet «Våre falne 1939-45» og det blelevert erstatningssøksmål for bare tjue av dedøde etter krigen.Navnene er samlet med hjelp fra forsker TorbjørgBay, de etterlattes familier, slektsforsker Kai-Samuel Vigardt, arkivmateriale i Byarkivet oglitteratur.TOBIAS 2/2010 33

WilhelmFolkeliv på Karl Johans gate underprøveoppstillingen av søylen i 1926.Fotograf: ukjent. Arkiv: FormannsapetF0004.34TOBIAS 2/2010

«Paa Eidsvolds plads, midt mellem poplene, reises en søile paa mindst 20 m.,kanske høiere, med en figur paa toppen, som symboliserer friheten ellerglæden ved friheten»Rasmussen og EidsvollsøylenEn søyle nesten dobbelt så høy som Monolitten, modellert av en av våre fremste billedhuggere somet minnesmerke over medlemmene av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. En søyle som ifølgekunstneren skulle gi oss en følelse av samhørighet med vår gamle historie, og som skulle stå foranStortinget som et symbol på vår frihet. Hvorfor ble den aldri reist?Tekst: Unn Hovdhaugen«Idet vi tror, at vore landsmænd vil væreenige med os i, at der paahviler vort folksforpligtelse til at hædre dem af vore bortgangne,hvis arbeid og besvær har hjulpetos frem til de vilkaar, under hvilke vi leverog virker, har vi antaget at kunne paaregnetilslutning i vide kredse, naar vi opfordrer tilat reise et mindesmærke for grundlæggerneaf Norges statsforfatning, medlemmerneaf rigsforsamlingen paa Eidsvold, hvilketmindesmærke bliver at oppstille foran Storthingetsbygning.»Tanken om et nasjonalmonument bleførste gang lansert av Henrik Wergelandi 1836. På grunn av det nasjonalpolitiskeforholdet til svenskene ble det ikke satti gang arbeid med noe minnesmerke,men tanken levde videre, og 17. mai1881 ble det sendt innbydelse til detnorske folk om å bidra i pengeinnsamlingentil et monument. Invitasjonen bleavsluttet med oppfordringen «Hver faargive efter bedste evne». Det skulle være etmonument som folket stod sammen om.En komité ble opprettet for å ha detkunstneriske, historiske og økonomiskeansvaret for monumentet, og det bleutlyst flere konkurranser. Kjente kunstneresom Gustav Vigeland og ChristianKrogh var blant dem som deltok, meningen av de innsendte forslagene blevurdert gode nok. Målet hadde vært atmonumentet skulle stå ferdig til hundreårsjubileeti 1914, men man greideikke å bli enige om et forslag i tide. Detvar liten fremgang i arbeidet og statsrådog formann i monumentskomiteen,Torolf Prytz, tok i 1924 derfor initiativettil en reorganisering av komiteen. Hanoppnevnte et arbeidsutvalg beståendeav byarkitekt Harald Aars, riksantikvarHarry Fett, maleren Eilif Petersen, professorAxel Revold og arkitekt GudolfBlakstad. Komiteen utlyste samme åren offisiell konkurranse. I juryen satt itillegg historieprofessor Jacob S. Worm-Müller og den danske billedhuggerenAksel Einar Utzon Frank.Det var stor interesse for konkurransen,og av de 38 forslagene som kominn, gikk billedhugger Wilhelm Rasmussenog arkitekt Otto L. Scheen av medseieren med forslaget «Fra Hafrsfjordtil Eidsvold». Minnesmerket skulle utformessom en 31 meter høy søyle medmotiver fra Norges historie frem til 1814.Komiteen la i sin begrunnelse vekt på atideen om å vise Norges historie gjennomsøylens relieffer var gjort på en tiltalendeog verdig måte. I senere tid har det oftevært fokus på søylens nedre del når dethar vært snakk om dens budskap og utforming.Om denne skrev komiteen: «Likeledeshar den sluttede kjede av høvdningerpaa søilens nedre del baade en symbolsk ogTOBIAS 2/2010 35

Modellen som ble satt opp av søylen i1926 var i full skala, og festet med enrekke vaiere til bakken for ikke å velte.Fotograf: ukjent. Arkiv: Formannskapet36 F0004 TOBIAS 2/2010

kunstnerisk samlende magt, som gir utrykfor de værgende og grundlæggende kræfteri landet.»Arbeidet med å utforme en modellav søylen startet umiddelbart, og i 1926ble en fullskalamodell satt opp utenforStortinget. Fotografiene fra prøveoppsettingengir et godt inntrykk av hvordandet ville sett ut om søylen haddeblitt reist, den hadde praktisk talt ruvet ibybildet. Ved prøveoppsettingen var detpå toppen av søylen en løvefigur, i 1934gikk Rasmussen bort fra denne ideen.Det ble bestemt at søylen heller skullekrones med en rytterfigur; «Jeg fant ut atrikets grunnlegger, Harald Hårfagre, burdefå sitt monument i hovedstaden» har hanselv sagt som forklaring på sitt nye valg.I ettertid har flere kritisert at løven blefjernet, og mange mente at det endretmonumentet fra en Eidsvollsøyle til enVikingesøyle, men komiteen gikk innfor endringen Rasmussen foreslo. Detble gjort vedtak i Stortinget i 1935 omat søylen skulle bygges og settes opp påEidsvolls plass.En søyle i krigI 1939 var rundt halvparten av søylenferdighugget i stein, og så godt somresten av relieffene ferdigmodellert ogstøpt i gips, men da krigen kom stoppetbyggingen helt opp i to år hovedsakeligpå grunn av dårlig økonomi. I tilleggvar det en del praktiske forhold somgjorde det vanskelig for Rasmussen åfortsette arbeidet. Atelieret han disponertei Nedre gate 5 hadde i hovedsakvinduer i taket, noe som gjorde det umuligmed blending. Leiligheten Rasmussenhadde disponert i Kunstnernes Husble rekvirert av tyske myndigheter, ogRasmussen ble i følge ham selv tvungettil å flytte til ei hytte i Asker. Mangel påmaterialer var også et problem underkrigen, det var blant annet ikke lett å fåtak i syenitt til huggingen av de delenesom gjenstod. Rasmussen hadde ogsåen del offentlige tillitsverv under krigen,han hadde ansvaret for tilsynet medutsmykningen av Trondheim Domkirke,han var medlem av utsmykningskomiteenfor Oslo Rådhus, og medlemav Kulturrådet. I et brev til Stortinget i1941 trakk han frem disse vervene sommedvirkende grunner til at arbeidetmed søylen var blitt forsinket.Rasmussen hadde under studietidenflere ganger vært i Tyskland, og det varetter en reise dit han meldte seg inn i NSog dannet Tysk-norsk Selskap her hjemme.Han var skremt av mye av det hanhadde sett av hendelser under reisenesine i Tyskland, men hans hovedfokusvar kulturen, og han var opptatt av åikke delta i en kulturboikott av landet.Men Rasmussen var ikke hva man kanskjekunne kalle en lojal NS-mann, vedvalget i 1936 meldte han seg ut for enperiode. Advokat Fredrik Platou, sekretærfor monumentskomiteen, skrev i etbrev til ordfører Brynjulf Bull i 1971 atRasmussens gjeninnmeldelse i NS underkrigen var for å redde kunstnerne i Rådhusetfra å bli erstattet av tredjerangsNS- kunstnere. «Det betalte han med sittlivs ulykke» ifølge Platou.Rasmussens politiske motiver varikke fremtredende, og han sier selvat han vokste opp i et hjem der manikke snakket om politikk. Som Platouskrev kan Rasmussen ha hatt like myeidealistiske som politiske grunner til åvære medlem av NS. På bakgrunn avhans egne uttalelser etter krigen kan hantolkes dit hen at han så medlemskapeti NS som viktig for å kunne påvirkekunsten. Og særlig viktig i en periodehvor mange av våre mest anerkjentekunstnere var blitt fratatt sine verv ogdermed sin påvirkningskraft.Søylens utforming var bestemt lengefør krigen, og det ble under krigenifølge monumentskomiteen ikke gjortforsøk fra NS sin side på å endre denne.Ved et par anledninger forsøkte tyskernederimot å benytte søylen til propaganda.Denne bruken avviste Rasmussen, oghan la vekt på at søylen var et historisknasjonalmonument som måtte holdesutenfor «døgnets politikk» som hankalte det. NS-myndighetene benytteti stedet de historiske hendelsene vedStiklestad for å fremme sin partipolitikk,og de reiste en NS-bauta der i 1944, utformetav Rasmussen.Under landssvikoppgjøret i 1947 bleRasmussen dømt til å sone tre år og tomåneder, men i likhet mange andre påIlebu, i dag Ila Landsfengsel, sonet hanbare halvparten. Rasmussen ble dømtfor medlemskap i NS, nazi-drevne StatensKulturråd og Tysk-norsk Selskap.Hans deltakelse under NS-stevnet påTOBIAS 2/2010 37

Stiklestad ble også trukket frem, ogdet at han laget utkastet til et Stiklestad-monumentsamt en Quislingbyste.Dommen ble anket til Høyesterett, menanken ble avvist. I en artikkel i Aftenposten2. februar 1947 ble han beskrevetsom «kultursviker», men det ble ogsålagt vekt på at vitnene i rettsaken haddebeskrevet ham som en godlynt nazist,en som vernet om norske interesserog tok avstand fra propaganda. Artikkelenble avsluttet med: «Han levde ogarbeidet for kunsten». Men etter krigenvar det få formildende omstendighetervedrørende medlemskap i NS. Etterløslatelsen skrev Rasmussen i et brevtil Herman Wildenvey «Det forekommerofte at jeg tenker at det jeg hittil har gjort ilivet, bare er en forskole til det jeg nå skalgjøre. Jeg må få ferdig Eidsvollsøylen, mittsmertensbarn. Den som på grunn av minholdning under krigen kanskje aldri vil blireist.» Rasmussen håpet selv at hansperson kunne holdes utenfor den storenasjonale sak som han mente arbeidetmed monumentet var.Søylens skjebneArbeidet med søylen stoppet opp igjenetter krigen. Mens Rasmussen sonet påIlebu jobbet monumentskomiteen med åsikre monumentet, og det ble bygget etlager på Skøyen hvor de ferdige deleneog gipsmodellene ble oppbevart. Søylenble liggende urørt i flere år. Forholdenepå lageret var dårlig. Etter endt soningbestemte Rasmussen seg derfor for åflytte deler av søylen hjem til seg påSyverstadkollen i Asker. Høvdingerekkenpå om lag femti tonn ble flyttet vedhjelp av Rasmussens egne midler, ogplassert i hagen.I et brev til Stortingets presidentskapfra 1957 så monumentskomiteensmedlemmer seg nødt til å si fra segvervene sine, da de ikke lenger følte dekunne stå til ansvar for konservering avdet ferdige kunstverket, eller de økonomiskevurderingene som måtte følgemed. Det ble gjort utredninger om hvormye det ville koste å gjøre ferdig søylen,38TOBIAS 2/2010

Under arbeidet med søylen benyttetRasmussen seg av flere assistenter. Personenpå bildet er ukjent, men mest sannsynlig en avsteinhuggerne. Foto er fra atelieret i Nedregate5 på 1930-1940-tallet. Fotograf: ukjent. Arkiv:Byarkitekten Dd 0177og det ble anslått til å være omkring 1,8millioner kroner. Komiteen påpekte isitt brev hvor meningsløst den syntesdet var å ikke ferdigstille kunstverket.«Det vil være meget trist om det store arbeideog den offervilje som her er vist frahele landet skulle vise seg å være forgjevesog de innsamlede midler og gaver bortkastet.Etter vår mening ville det være å svikte deninnsats og begeistring som reisningen avEidsvollmonumentet har vært omfattet medav hele folket fra tanken ble reist i 1836.»Den la, som det ble gjort i konkurranseutkastet,vekt på at dette var noe helefolket hadde arbeidet sammen om. Frade styrende myndigheter bar saken pregav trenering, og de viste liten vilje til å taavgjørelser i forhold til søylens skjebne.Bildende kunstneres styre anbefaltei 1964 at søylen skulle fullføres. Styret lavekt på at den var godkjent av sakkyndigeorganer, at den hadde vunnet enkonkurranse og at den delvis var finansiertved offentlige midler. Ønsket varat Rasmussen skulle gjøre den ferdig,men så døde han i 1965, 86 år gammel,etter kort tids sykdom. Det var mangemeninger om hva som burde gjøres medsøylen, og i de påfølgende årene oppstoen heftig debatt rundt søylens skjebne.Det kulminerte med at Stortinget i 1968ba Kulturrådet om å gi en anbefaling omhva man skulle gjøre med kunstverket.Det ble oppnevnt en komité beståendeav maleren Håkon Stenstadvold, malerinnenInger Sitter og arkitekten TorbjørnRodal. Komiteen anbefalte å ikkeferdigstille søylen. Deres begrunnelsevar at andre kunstnere ikke kunne ferdigstilleden, da søylen med det kunnefå et annen utforming enn det somopprinnelig var tenkt. Deres løsningvar derfor å dele opp søylen og stille utde ferdige delen, eller inkorporere de iandre offentlige byggeprosjekter. Familientil Rasmussen ønsket derimot ikkeat kunstverket ble delt opp, dette kunnei følge åndsverkslovens bestemmelserheller ikke gjøres uten kunstnerens ellerhans etterkommeres godkjennelse. I Aftenpostenble det sommeren 1968 trykketto artikler med titlene «Sannhetenom Eidsvollsøylen» og «Sannheten omEidsvollmonumentet» av henholdsvisforfatter Even Hebbe Johnsrud og arkitektGudolf Blakstad, siste gjenlevendei monumentskomiteen, der den sisteartikkelen var en kommentar til denførste. Temaene og problemstillingenesom ble tatt opp utgjør kjernen i hvorforsøylen aldri ble reist som planlagt.Johnsrud skrev tidlig at Rasmussenspolitiske valg under krigen ikke burdeha noen betydning for søylens skjebne,og at hans politiske ståsted var helt uinteressantog uten relevans for den kunstneriskeutformingen. Men så skrev han:«Men de som vil forsvare hans minne medå kreve denne søyle reist foran Stortinget,de må ha oss tilgitt at vi påpeker den intimeforbindelse vi mener å finne mellom kunstverket,kunstnerens tolkning av det og denpolitiske bevegelse han senere ga sin åpnetilslutning.» Underforstått mente Johnsrudat søylens utforming bærer preg avnazistisk ideologi, og at den blant annetderfor ikke burde reises.Det andre ankepunktet til Johnsrudvar at søylen og dens utforming ikkelenger var tidsaktuell. Han trakk det sålangt som å si at arbeidet med søylen varen stor personlig tragedie for Rasmussen,og at man skulle være glad for athans minne som billedhugger ikke stodog falt på arbeidet med den. «Den er ettidstypisk utrykk for en samfunnsholdningog en historieoppfatning som ikke lengerTOBIAS 2/2010 39

har gjenklang, aller minst som utrykk forvårt syn på grunnlovsverket. Skal den noensinnereises, må det være for å minne våreetterkommere om hva mellomkrigstiden ogsåinneholdt av åndsstrømninger her hjemme.»Han ga klart utrykk for at han så nedpå, og mente den var utdatert, den historieoppfatningensom var gjeldene damonumentet ble utformet. Ideen om etheroisk nasjonalmonument var nok påslutten av 1960-tallet blitt noe foreldet.Gudolf Blakstad var helt uenig iJohnsruds fremstilling, og skrev i sittmotinnlegg at den var direkte misvisendepå flere punkter. Særlig punktet omat søylen skulle ha blitt nazifisert underkrigen. I følge Blakstad ble søylens temaog motiver bestemt allerede i 1925, ogdet ble ikke gjort noen endringer underkrigen. Her refererte han til monumentskomiteensprotokoll. Blakstad var ogsåkritisk til hvordan Johnsrud la vekt på atkunstverket ikke lenger var tidstypisk.Han stilte spørsmål ved om en generasjonenhadde rett til å forkaste et anerkjentkunstverk utformet i en annen tid,og under andre forutsetninger. Det eren interessant problemstilling, hvordanhadde vi forholdt oss til Eidsvollsøylen idag om den hadde blitt reist rundt 1940?Og det hadde den vel kanskje blitt gjortom krigen ikke hadde kommet.Foreningen Norske Billedhuggereskrev i et brev til Stortingets presidentskapi 1969 at den mente søylen var etbilde på den alminnelige kunst- og historieoppfatningeni mellomkrigstiden.Søylen representerte en monumentaltendens, og var således også et typiskeksempel på den gjeldende periodenskunst. Selv om formspråket til Rasmussenga et alminnelig bilde av kunstoppfatningi mellomkrigstiden, var detikke uvanlig i etterkrigstiden å forbindedenne mytologien og dette formspråketmed nazismen. Denne typen assosiasjonervar lite forenlig med et nasjonalmonument,og fremstod for kritikerne somvanskelig å se bort fra.I 1969 ble det etter initiativ fra BildendeKunstneres Styre arrangert enminneutstilling for Rasmussen i KunstnernesHus. Utstillingen var delt i tredeler, der den ene tok for seg arbeidetmed Eidsvollsøylen. Dette var førstegang publikum kunne se deler av denmye omtalte søylen. Det ble stilt utgispmodeller og ferdige relieffer, ogsokkelen med den ferdig hogde høvdingerekkenble fraktet på en kjempetrailerog plassert foran inngangen. Ønsketvar å skape et bilde av de forskjelligestadiene under arbeidet med søylen.Utstillingen, sammen med et avisinnleggfra Bildende Kunstneres Styre omat Eidsvollsøylen burde fullføres ogreises, kan tyde på at kunstnerne støttetRasmussen på tross av hans holdningerunder krigen.Men 13. mai 1971 bestemte Stortingetå oppheve vedtaket sitt fra 1935 omat søylen skulle reises. Saken vedrørendefullføring og oppsetting av monumentetble vedlagt protokoll. Søylensskjebne var fortsatt uavklart, det enestesom var klart var at den ikke ville blireist på Eidsvolls plass.Fra Eidsvolls plass til BøverdalenÅmund Elvesæter fra Bøverdalen haddeblitt kjent med Rasmussen etter krigen,og de fikk et nært forhold på tross avmotstridende politiske holdningerunder okkupasjonen. Elvesæter engasjerteseg i saken, og jobbet særlig etterRasmussens død for at søylen måttereises. Flere meldte seg etter hvert påi kampen om søylen, både Eidsvoll ogkunstnerens fødeby Skien ønsket atsøylen skulle bli reist hos dem. Mensøylen var eid av Staten, og den måttederfor frigis fra Stortingets presidentskapfør noen ferdigstillelse og oppsettingvar mulig. Dette ble gjort i 1992, ogsamme dag ble gipsmodellene som ennåikke var hugget, fraktet til OpplandskeBetongindustri for støping. Elvesæterbrukte 2,6 millioner fra egen lomme påferdigstillelsen. Søylen ble reist i oktober1992 under navnet Sagasøylen i Bøverdalen.Søylen forteller, der den stårnesten inneklemt blant høye fjell, myeom Norges historie, og ikke bare fremtil 1914 slik som Rasmussen opprinnelighadde tenkt.KilderAftenposten, morgen, 6.2.1947:«Billedhugger Rasmussen ville ikkebryte den norsk-tyske forbindelse.Vitnene betegner han som en godlyntnazist.»Aftenposten, morgen, 4.11.1969: 4:«Kunst og kunstnere. MinneutstillingWilhelm Rasmussen i KunstnernesHus.»Blakstad, Gudolf (1968):«Sannhetenog Eidsvollsmonumentet» I:Aftenposten, aften, 25.6.1968: 9Byarkitekten, Dd 0177Byarkitekten, Dd 0178Finansrådmannen, Db 0304Formannskapet/Bystyret, F 0004Johnsrud, Even Hebbe (1968):«Sannheten om Eidsvollsøylen» I:Aftenposten, aften, 12.6.1968: 3LitteraturHansen, Berner (1979): Mannen baksøylen. Løst og fast fra billedhoggerenprofessor Wilhelm Rasmussens liv,Skien: Eget forlagNorsk Kunstnerleksikon (1982-86),Leif Østby (red.), Oslo:UniversitetsforlagetMøller, Arvid (1996): Søyle iskyggeland, Billedhuggeren WilhelmRasmussen, Oslo: Grøndahl DreyerParmann, Øistein (1969): NorskSkulptur i femti år, Oslo: DreyerStangeland, Andr. (1962):Eidsvollsmonumentet 1836-1962 Ensamtale og en dokumentasjon, OsloKunstneren Wilhelm Rasmussen og denferdighugde Høvdingrekken etter at han hentetden hjem til Syverstadkollen. Fotograf: ukjent.Arkiv: Formannskapet F000440TOBIAS 2/2010

TOBIAS 2/2010 41

Den vanskelige sUndervisning i provisoriske lokaler,Sagene skole 1944. Fotograf: ukjent.A-40066/Ua/0001/02342TOBIAS 2/2010

kolehverdagenOkkupasjonen og tyskernes rekvirering av skoler medførteen svært annerledes skolehverdag. Hvilke følger fikk dettefor elever og lærere i årene 1940-1945?Tekst: Mona BrulandTOBIAS 2/2010 43

Det er betegnende at arkivmaterialetfra enkelte osloskoler fullt eller delvismangler klassedagbøker, lærerrådsprotokollerog karakterprotokoller for årene1940-1945. Eksempelvis har arkivene fraLakkegata skole og Lilleborg skole ingenklassedagbøker fra krigsårene. Det kanvære ulike årsaker til at materiale harkommet bort, men tyskernes rekvireringav skoler er antageligvis én viktig grunntil de hull man finner i arkivmaterialet.Ordre om rømming av skolene ble gittuten varsel eller med så kort tidsfrist atdet bare i liten grad var mulig å reddeunna det mest nødvendige skolemateriell.Det som ble stående igjen på skoleneble ofte helt ødelagt eller kastet.Kort tid etter 9. april startet tyskerneå rekvirere skoler i Oslo. Det må ha værtbåde trist og skremmende for lærer ogelev å se skolen totalt forvandlet fra åvære barnas høyborg til å bli en militærkasernehvor hakekorset vaiet ute iskolegården.I løpet av mai måned var de flesteav folkeskolene i Oslo beslaglagt. Meddette fulgte et enormt arbeid for å finnetilstrekkelig med undervisningslokalerfor alle byens elever. Problemet medå skaffe nok lokaler, vedvarte hele okkupasjonstiden.«Tyskerne i gutteoppgangen,vi i resten av skolen»Lærerrådsprotokollene gir oss et innblikki hva som ble drøftet på møtermellom lærere og overlærer. Noenskoler har utførlig notert ned hvordanundervisningssituasjonen var underkrigsårene. I Lilleborg skoles lærerådsprotokollfor årene 1940-1943 haroverlærer Per Kviberg gjort grundigenotater. Disse forteller oss om skolehverdagende første dager og måneder etterokkupasjonen. Allerede den 10. april –«panikkdagen» ble det holdt lærerråd.Ryktet om at byen skulle bli bombetførte til panikk og ikke minst flukt frahovedstaden. Lærerrådet drøftet hvilkelærere og lærerinner som skulle underviseved en eventuell evakuering, enevakuering som ikke fikk det omfangman først trodde. De følgende dagenefram til og med 15. april møtte hele personalet,men kun sju – åtte elever. Fra 17.april begynte det å normalisere seg ogi alt 423 elever møtte til undervisning.Antall elever økte i dagene som fulgte.29. april møtte i alt 540 elever framved Lilleborg skole. Det ble ingen vanligBolteløkka skole var den skolen i Oslo som hadde spredd undervinsingen mest under okkupasjonen. I siste skoleåsteder. Her i Fru Ramdahls spisestue i 1944. Fruen tok selv på seg bryet med å koke og servere havresuppe. Fotograskoledag. Elever og lærere fikk beskjedom at skolen var rekvirert av tyskerne.De hadde likevel ikke mistet skolen forgodt. Protokollen viser at tyske soldatersom hadde inntatt skolen, ble noendager for så å reise igjen. Dette skjeddeopp til flere ganger. Skolen ble grundigrengjort hver gang tyskerne dro. Derettertok man skolebygningen i brukigjen, men det var hele tiden uvisst nårde tyske soldatene kom tilbake. 16. maiskrev Kviberg at hver klasseforstanderforeløpig underviste i sin klasse, menmå være «forberedt å rykke ut så snart tysketropper kommer».Det hendte at skoler som var rekvirertfikk beskjed om at skolene igjenkunne taes i bruk for undervisning.Flere skoler var «lovt frigitt til bruk forskolen» fra høsten 1940. Enkelte skolerville imidlertid kun bli delvis frigitt. Detgjaldt blant annet Boltløkka, Ila, Kampen,Lilleborg og Sagene skoler. Til trossfor vanskeligheter med å finne tilstrekkeligelokaler til undervisningen, ble detmed god grunn, utvist stor skepsis tildet å ta i bruk delvis frigitte skoler. I etskriv fra Finansrådmannnen i juli 1940het det at det ikke under noen omstendighetmåtte settes i gang undervisning«før der fra skolemyndighetenes side kan gisutrykkelig tilsagn om at undervisningenkan skje på fullt betryggende måte med helatskillelse fra de tyske militære». Også iet skriv fra Skolerådmannen påpekesdet at det beste er å benytte skoler somikke ble brukt til å innkvartere tyskesoldater. Overlæreren fra Lilleborg skolehadde imidlertid meldt fra at han haddefått i stand en ordning som var fulltforsvarlig ut i fra den situasjonen manhadde. For eksempel står det notert i44TOBIAS 2/2010

er beregnet på ca. 28 klasser. Under de nåværendeforhold har vi barn fra 3 forskjelligeskoler med til sammen 70-80 klasser. Hertilkommer så den Tekniske Aftenskole og flereettermiddagskurser. Skolens lokaler er derfornå fullstendig overbelastet og opptatt frakl. 9 til kl. 21. Vi har dessuten måtte leieleselokaler på 3 forskjellige steder utenforskolen.» Man var nødt til å lese på skiftog lokalene ble brukt både tidlig og sent.For at elevene skulle få samme antalldag- og ettermiddags undervisning,lagde man skiftordninger. Uten tvilmå dette ha skapt mye ekstraarbeid forlærerne. At undervisningstidene stadigendret seg må også ha vært en belastningfor elevene.Veldig ofte måtte man ta i bruk andrelokaler som var til rådighet. Klasserfra én og samme skole ble spredt overhele byen. Lokaler fant man blant anrunder krigen hadde den undervisning på 163 forskjelligef: ukjent. A-40066/Ua/0002/006Danskehjelpens suppestasjoner ga god næring til skolebarna i Oslo. Bilder er samlet (ogmuligens tatt) av overlærer Katrine Arnesen ved Sagene skole. A-4066/Ua/0002/001lærerrådsprotokollen 27. mai: «Tyskerne igutteoppgangen, vi i resten av skolen.» Selvskolens lekeplass ble delt i to ved hjelpav et stort tau.På Bjølsen kunne Lilleborg skole fålåne 13 rom på formiddagen og 11 rompå ettermiddagen. Dette skulle imidlertidvise seg å bli en kortvarig løsning.15. oktober opplyste overlærer Kvibergat tyskerne også hadde rekvirert heleBjølsen skole.Historien om Lilleborg skole viserhvor utforutsigbar skolehverdagen varfor elever og ikke minst skolepersonalet.Situasjonen var ikke unik. 1. oktober1940 hadde folkeskolen 149 klasseromtil rådighet. Antallet klasser var da 589.Ved utgangen av skoleåret 1940-1941hadde den kommunale skolen kunfire hele skolebygg til disposisjon tilundervisningsformål; Gamlebyen, Grünerløkka,Møllergata og Uranienborgskoler. Krigens siste to år var samtligeordinære folkeskoler rekvirert av tyskemilitærmyndigheter.Provisoriske lokaler og private hjemHvor hadde man undervisning nårskolebygningen var omgjort til militærkaserne?Som eksemplet med Lilleborgskole har vist fant man ofte lokaler iandre skoler. Grünerløkka skole huset tiltider elever fra Lakkegata og Sofienbergskole. Lilleborg skole fikk bruke romved Bjølsen skole. Elever fra Majorstuaskole fikk undervisning ved Uranienborgskole. Elevtallet økte betraktelig påde skolene som ennå ikke var rekvirerteller som var frigitt for en kort periode.En beskrivelse av situasjonen ved Gamlebyenskole viser hvor stort pressetkunne bli: «Lokalene ved Gamlebyen skoleTOBIAS 2/2010 45

net i menighetshus, forsamlingslokalerog fabrikker. Det var ikke uvanlig at énskole hadde sine klasser fordelt på 15-20 ulike lesesteder. Og man kan tenkeseg hvilket svare strev mødrene haddemed å få barna av gårde til ulike tider ogforskjellige lokaler. En flokk med skolebarnpå vandring var et typisk trekk idatidens gatebilde.Mange av lokalene som ble tatt ibruk var nok svært enkle og mangletantagelig det meste av det som er vanliginventar i et klasserom. LærerinneHelene C. Kløvstad var lærer ved Sageneskole under krigen. Hun skriverat skolearbeidet til tross vanskeligeomstendigheter gled inn i mer eller mindrenormale former. «Vi vente oss til demerkelige omgivelsene. Å sitte oppå en rullei engelsktimen ble en naturlig ting, å medbringestol selv like selvfølgelig. […] Haddeen ikke tavle, fikk en bruke andre ting, f.eksdørflatene». Noen av klassene fra Sageneholdt til i Ila kirkes lokaler. Det oppstoden del pussige situasjoner når kirke ogskole skulle arbeide på skift i sammerom. Hver lørdag hadde engelskklassentime på galleriet og i sakristiet i kirken.Når det var vielse måtte elevene ståutenfor å vente.I mangel på noe annet hendte detat man måtte ta i bruk rom som absoluttikke egnet seg til undervisning.Småklassene ved Gamlebyen skole leiderom på et loft i Arups gate. I brev tilgeneraldirektøren for Norges Statsbanerhvor skolens overlærer søker om åleie rom i den nye toghallen, beskriveslokalet som svært dårlige: «Lokalet er såmangelfullt at det må ansees uforsvarlig åbenytte et sådant skolerom for barn i alderen6 ½ til 10 ½. Det er kun den rene nød somhar gjort at vi har måttet benyttet det.»Når verken andre skoler eller lokalervar tilgjengelige eller tilstrekkelige,forsøkte man å få til undervisningen iprivate hjem. Mange foreldre stilte sinestuer til disposisjon. Fra Bolteløkkaslærerrådsprotokoll kan vi lese fra møtet11. januar 1943: «Det blir nu undervisning3 dager i uken i de leide rom, de øvrige3 dager blir det undervisning i eleveneshjem.» Ordningen må ha minnet om densåkalte omgangskolen, den vanligsteskoleformen fram til 1860, da lærernereiste rundt og ga elevene undervisning.Lærerne åpnet også sine hjem forundervisning. «Aller heldigst stillet varvi lærere som hadde høve til å ha barnahjemme hos oss selv», skriver en lærerinnefra Sagene skole. Og kanskje var detmindre strevsomt å ha elevene hjemmeenn å dra byen rundt til de ulike hjem.Likevel må det ha stilt store krav til bådekreativitet og tålmodighet: «Hver morgenforandret jeg huset mitt til skolestue. Og detgikk, bare en slo av på kravet om god plass.14 ved spisebordet, 3 ved hvert skrivebord,1 på kne i sofaen ved sybordet og 2 ved detgamle sybordet.»Kristendomskunnskap,norsk og regningMed klassene spredt over store deler avbyen er det innlysende at man i stor gradmåtte oppgi prinsippet om faglærere.Under krigsårene var det derfor vanligat hver lærer underviste sin klasse.I følge Normalplanen fra 1939 fikkelevene karakterer fra 4. klasse, én gangi året. Karakterprotokollene kan gi ossen idé om hvilke fag skolene ga undervisningi. Karakterer gitt i 4. klasse forgutter i skoleåret 1940/41 på Lakkegataskole viser at man der klarte å gjennomførealle fag fra planen. Protokoller fraSagene skole for det neste skoleåret viserat flere 4. klasser fikk undervisning i etbegrenset antall fag. A og B-klassen forpiker hadde fagene kristendomskunnskap,norsk, regning og håndarbeid.C-klassen for piker hadde i tillegg naturfag,skrivning og tegning. Det er ingeninformasjon i protokollene som forklarerhvorfor undervisningen var ulik innenforet og samme klassetrinn. Kanskjeholdt C-klassen til i bedre lokaler ennA og B-klassen? Likevel var det ingenav klassene som hadde fagene geografi,historie, sang eller kroppsøving. Karakterprotokollerfor 4. klasse fra Sageneog Gamlebyen skoler året 1942/43 viserogså kutt i antall fag. Klassen på Sageneskole fikk kun undervisning i tre fag,mens man ved Gamlebyen skole klarteå gjennomføre fem av de elleve obligatoriskefagene. Karakterprotokoller for deyngste klassene synes å antyde at det inoen skoleår ble undervist i få fag, menman dekket alltid opp for fagene kristendomskunnskap,regning og norsk.Ser man i enkelte karakterprotokollerfor 5.-7. klasse er situasjonen enannen. Mye tyder på at man prioriterteå få til flest mulig fag i de høyre klassene.Likevel er det noen fag som gjennomgåendesynes å ha vært vanskeligå gjennomføre for alle klassetrinn. Defagene som oftest er utelatt fra karakterprotokolleneer husstell, håndarbeidI «skomakerstua» på Sagene hvor det ble servert melk i år46TOBIAS 2/2010

ene 1940-1941. Fotograf: ukjent. A-40066/Ua/0004/002TOBIAS 2/2010 47

og kroppsøving. Husstell og håndarbeidkrevde materialer og varer som ikkelenger var lett tilgjengelige og spesialromvar vanskelig å oppdrive. Detforklarer hvorfor faget kroppsøving iså liten grad ble gjennomført. Likevelvitner protokollene om at man til tiderfant løsninger. Kanskje fikk man til linjegymnastikkutenfor de provisoriskelokalene?Ser man i protokoller fra skoleåret1942/43 for 6. og 7. klasse vil man seat engelskfaget er byttet ut med tysk.17. mars 1941 sendte Kirke- og undervisingsdepartementetut en meldingom endring av Normalplanen iforhold til fremmedspråkopplæringen.Departementet ville innføre tyski 6. klasse fra høsten 1942. Tysk skullevære det eneste fremmedspråket påskolen. Ikke uventet møtte faget stormotstand både fra lærere og elever.«Ingen skal sitte og fryse»Brenselssituasjonen var vanskelig underhele okkupasjonstiden. For å innskrenkeforbruket av brensel var det klare bestemmelserom fyring og temperaturi klasserommet. Til tider skulle ikketemperaturen i overskride 18 grader,kan vi lese i enkelte lærerrådsprotokoller.Det kunne bli kaldt å sitte stille iflere timer. Ofte medførte dette kortereskoledager. «På særlig kalde dager kanelevene i småklassene lese kortere tid. Ingenskal sitte og fryse», står det i en protokollfra Ila skole.Flere av krigsvintrene var sværtkalde og i visse perioder var det kun undervisningannenhver dag. Noen gangerble det iverksatt brenselsferie, en formfor skoleferie, for å spare brensel. Menman prøvde i det lengste å gjennomføreundervisningen. I noen av lokalene som48TOBIAS 2/2010

Danskesuppa ble lagd på Cerenahavre fraDanmark. Her fra den første suppestasjoneni Lilleborg menighetshus. Bilder samlet (ogmuligens tatt) av overlærer Katrine Arnesen vedSagene skole. A-40066/Ua/0002/002Ruseløkka skole disponerte hadde mankoks, men manglet opptenningsved. Iskolens lærerrådsprotokoll ser vi at dersombarna tok med seg fliser til opptenning,var det mulig at man kunne holdeundervisningen i gang én måned lenger.Da brenselet tok slutt måtte man ty tilprivate hjem i den utstrekning det varmulig. Noen skoler var heldige og disponerterom med elektrisk oppvarming.Disse rommene ble gjerne forbeholdt deeldste barna.Landsdekkende brenselsferieKontroll over norsk skole var viktig fortyskerne og NS. Mye ville vært vunnetdersom man klarte å få den nye ideologieninn i skolen. Lærerne var derforutsatt for stort press. Situasjonen tilspissetseg våren 1942 da Quisling opprettetNorges lærersamband som skulle tjenesom et mellomledd mellom lærere ogde offentlige myndigheter. Alle lærerevar forpliktet til å bli medlem. Lærerorganisasjoneneoppfordret på sin sidetil kamp mot sambandet, en kamp somdet store flertallet av lærere sluttet segtil tross trusler om arrestasjon og tapav lønn.NS-myndighetenes svar på læreraksjonenevar å stenge skoler over hele landetunder påskudd om såkalt «brenselsferie».Osloskolene ble stengt i februarog åpnet ikke før i begynnelsen av mai.Den 20. mars ble cirka 1100 lærere arrestert.Om lag sytti av disse var fra Oslo.De aller fleste fra Østlandet ble sendt tilGrini fangeleir. Mange av dem som ikkevar rammet av arrestasjoner fortsatte sinkompromissløse kamp og opprettholdtundervisningen til tross for at Kirke- ogundervisningsdepartementet haddenedlagt forbud mot dette. Lærerne fikkbred støtte hos foreldrene som åpnetsine hjem for «illegal» undervisning.I mai 1942 kunne undervisningenstarte opp. Mange lærere var imidlertidfortsatt arrestert. Én av de arresterte lærerneved Lilleborg skole ble ikke løslattfør langt ut på høsten. Et stort antallelever sto derfor mange måneder utenundervisningstilbud.Danskesuppe og tranMangel på mat var et stort problemunder krigen og rasjonering på matvarertiltok gjennom krigsårene. Dettefikk naturligvis også store følger forskolebespisningen. Oslofrokosten somble innført i begynnelsen av 1930-årenestanset opp 9. april 1940. Under krigenble det til tider delt ut både kålrot ogmelk. Fra 1942 fikk elevene tran og i 1944ble det etter anmodning fra skolelegesjefeninnkjøpt C-vitamintabletter.I en lærerrådsprotokoll fra 1943 kanvi lese at «på grunn av ernæringsvanskelighetenemå elevenes hjemmearbeidinnskrenkes til det minst mulige. Mandagleksefri». Samme år uttalte skolelegesjefenat antall fraværsdager på grunn avsykdom hadde økt sammenlignet medtiden før krigen og de første krigsårene.Barnas energi og arbeidsevne var tydeligredusert. Høyde og vektmåling avelevene i mars 1945 viste at den økningman hadde sett i elevenes høyde i årene1920-1940 var stoppet opp. Likeledes vargjennomsnittsvekten gått ned. At tilstandeni det siste krigsåret ikke var verre,må antagelig forklares ut fra blant annetlandopphold og Danskehjelpen medsendinger av matpakker og havregryn.I krigsårene 1943-1945 fikk GudrunCollett, pastor Dagfinn Hauge ved Lilleborgmenighet og Kristin Arnesenoverlærer ved Sagene skole ideen omå koke havresuppe til skoleelevene.De hadde hørt at to lærerinner på Sageneskolen hadde startet utdeling avbrødskiver i klassene sine. En del avDanskehjelpen var forsendelse av havregryn.Første suppestasjon ble oppretteti Lilleborg menighetshus. Pastor Haugefikk tak i husmødre som sa seg villig til åkoke suppe hver sin dag i uken. RektorArnesen skaffet suppekjeler og annetnødvendig utstyr. Til å begynne medble havresuppe kun utdelt i de nordreog østlige by områdene, men ble senereutvidet til hele byen. Det skulle i alt bli37 ulike suppestasjoner. Et utdrag fralærerprotokollen fra Lilleborg skole imars 1943 forteller hvordan det hele bleorganisert for denne skolen. Fra og med19. mars skulle elevene få «havrevellinghver dag på Soria Moria. Dette er blitt muligfordi danske menigheter har sendt opphavregryn, byggryn og tørrmelk. Gjennemmenighetene i Oslo er disse gavene kommettil skolene. Kjøkkenpersonalet på Lilleborgfabrikker har påtatt seg å koke suppen.Formiddagsklassene spiser etter skoletidog ettermiddagsklassen spiser før skoletid.[…] Personalet må følge elevene hvis deter mulig». Når man vet hvor viktig sko-TOBIAS 2/2010 49

lebespisningen var for mange underfredstid, er det ikke vanskelig å forståat havresuppen hadde usedvanlig storbetydning under krigen. Og det er ingentvil om at barna satt pris på suppen. I ettakkebrev sendt til Danmark skriver enelev i 4. klasse: «Jeg vet ikke hvordan detskulle gått hvis vi ikke suppe hadde fått. Minhjerteligste takk og tanke jeg sender til alledanske venner.»«Den var herjet […] men den var vår!»Freden kom 8. mai 1945. Fem års okkupasjonvar endelig over, og man såfram til at hverdagen skulle normalisereseg. Det tok likevel tid før skolene bleendelig frigitt. Enkelte skoler ble brukttil å innkvartere engelske soldater, andreble overtatt av Røde Kors som benyttetskolene for å hjelpe frigitte fanger. Likeviktig var det at skolene var i så dårligstand at omfattende reparasjoner varnødvendige.Gleden var stor da skolene igjenkunne tas i bruk. Slik beskriver en lærersitt første møte med Sagene skole etterfrigjøringen: «Ferden gikk gjennom allekorridorer, overalt var det blomster sombarna var kommet med. Fra alle skolensvinduer vaiet små flagg. Det var en stor dag:Vi hadde fått igjen skolen vår. Den var herjetog medtatt – men den var vår! »KilderBolteløkka skole, Ab 0001Ila skole, Aa 0001Lilleborg skole, A 0002Ruseløkka skole, A 0002, A 0005Sagene skole, H 0003Beretning om Oslo kommune forårene 1912-1947. Oslo (1952)Beretning om Oslo folkeskole,tvangsskole og fortsettelsesskole1927-1928, 1945-1946. OsloFinansrådmannen, Db 0190LitteraturAartun. Leiv Brynjulf og Sigurd Aartun(2003): Motstandskampen i skolene1940-1942. Lærerstriden motnazifiseringen. Oslo: Orion forlagMelvold, Erik Oluf (2000): Kampenom skolen. Oslo kommune,skoleetaten, skoleadministrasjonen.Skolen ved fossen 1861-1961, (1961)utgitt ved Sagene skole. Oslo: egetforlagIla skole 50-års jubileumsberetning1916-1966, (1966) Oslo: Tengsboktrykkeri50TOBIAS 2/2010

Skolebarn fra Sagene med norske flaggden første dagen på «egen» skole etterfrigjøringen 1945. Foto: ukjent. A-40066/Ua/0003/009TOBIAS 2/2010 51

SykehSykehusenes bidrabetydning. Jøder bfangepasienter fikk52TOBIAS 2/2010

«Den store ambulanse fra Ullevål til Hadeland.» Ullevål sykehussendte ut en konvoi med store ambulanser, busser utstyrt medsykebårer, for å hente evakuerte sivilpersoner fra traktene rundtområdet Stryken – Harestua, hvor det pågikk kamphandlinger.I noen kaotiske aprildager brakte Ullevålambulansene omkringtusen sivile evakuerte til byen. Foto: ukjent. A-40202/Ua/0008/492aus og motstandskampg i motstandskampen var ikke utenle holdt skjult og politiskehjelp til å flykte.Tekst: Ragnhild BjellandTOBIAS 2/2010 53

20. april 1940 ankom et tysk hospitalskip Oslo havn, og overtok forpleiningen av en del av de tyskesårede soldatene. Skipet vi ser her (i bakgrunnen) er trolig identisk med hospitalskipet «Berlin», ett avåtte tyske «Lazarettschiffe» i bruk under andre verdenskrig, og som var satt inn i norske farvann førstedel av krigen. I 1945 ble «Berlin» truffet av to miner under evakueringen av flyktninger i Østre del avBaltikum. Etter krigen ble skipet imidlertid reparert og gikk i trafikk i Svartehavet inntil 1986, da detkolliderte med skipet «M/S Pjotr Wassjew», en ulykke som kostet nesten fire hundre personer livet.Fotograf: ukjent. Fra bildesamling, gitt som gave til Byarkivet av Per Vagmo.Sykehusene var ikke uforberedt påkrigen som skulle komme. Høsten 1939førte den urolige situasjonen i Europatil at det ble utarbeidet en evakueringsplanfor sykehusene som tilhørte Oslokommune. Her var det også planer forbeskyttelse av sykehusene mot luft- oggassangrep. En rekke tiltak ble satt igang. Flere uker før krigsutbruddet varvinduer blendet med trelemmer, og forskriftenefor alarmsystemer, tilfluktsromog andre sikkerhetsforanstaltningeretterfulgt. Det ble også foretatt betydeligeforhåndsinnkjøp av medikamenter,legerekvisitter og tekstilvarer, dessutenfullt utstyr til seks hundre sykesengermed tilhørende inventar, fortrinnsvisbestemt for eiendommer på landet somifølge evakueringsplanen skulle tjenesom reservesykehus for Oslo kommune.I tillegg ble det kjøpt inn tusen reservemadrasseri tilfelle sykehusene måtteta hånd om et større antall sårede.EvakueringenDen 9. april og de nærmeste dagene blehundrevis av pasienter utskrevet frade kommunale sykehusene i Oslo ogAker. Sporveisselskapets omnibusserbidro, sammen med privatbiler, til eneffektiv hjemsendelse av oppegåendepasienter. Det gjaldt å få mest muligledig kapasitet til sårede. I tillegg måttesykehusbygninger tømmes, helt ellerdelvis, da det under rådende forholdikke var forsvarlig å ha sengeliggendepasienter der. Fra Ullevål sykehus ogKrohgstøtten sykehus ble det skrevet utomkring åtte hundre pasienter, mens detble sendt hjem omkring 480 pasienter fraAker sykehus.Mange av de sengeliggende pasienteneved Oslo kommunale sykehus bleevakuert til Dikemark sykehus i Asker.12. april transporterte Krohgstøttensykeavdeling de 58 gjenværende sengepasientenehit. På Dikemark ble deanbrakt i tre egne bygninger. Tilbakeføringentil Krohgstøtten skjedde først 11.september. Den 12. april ble også trettipasienter fra Ullevål psykiatriske avdelingoverflyttet til Dikemark, og den 25.april ankom ytterligere 75 pleiepasienterfra Ullevål hit. Tuberkulosepasienter frade indremedisinske avdelingene på Ullevålble på sin side flyttet til Vardåsensanatorium, også dette 12. april. Oslokommunale sykehus benyttet i tilleggrestaurantene på Frognerseteren ogSkimuseet som evakueringshospital inoen uker.Ved Aker sykehus ble pasienteneved kirurgisk avdeling flyttet fra deøverste etasjene til «de mer sikre» førsteogandreetasjene, samt ned i kjelleren,som var sikret mot splintfare.1. mai beslagla imidlertid tyskemilitære myndigheter det kommunalesykehus på Tonsen, og gjorde det om tilkrigslasarett. Aker sykehus måtte altsåflytte fra sine bygninger. Aker kommuneopprettet kort tid etter et midlertidigsykehus, først på Tåsen skole, og fra30. juni, på Berg skole. Kapasiteten varpå omkring to hundre pasienter. Menikke alle pasienter tilhørende Aker fikkplass på Berg skole. I løpet av krigsåreneleide kommunen derfor senger vedDiakonhjemmets Sykehus, Rheumatismesykehuset,Røde Kors Klinikk ogsenere, da denne avtalen opphørte, påSvenske Röda Korsets Sjukhus. Sykehusetopprettet dessuten førti plasser iGrefsen Vels lokaler.Norske og tyske krigspasienterI krisedagene sørget sykehusrådmannThv. Klaveness for at Hager Landkrigsreglementets(bidrag til Haagkonvensjonennr. 4) viktigste bestemmelserfor krigføring på land, herunder omsyke og sårede, ble sendt til overlegene,sykehusutvalgets medlemmer og alleetater og avdelinger som hørte til underrådmannen. Det var med andre ordfokus på at internasjonale regler for beskyttelseav syke og sårede i strid skullerespekteres – også i forhold til tyskesoldater. De første norske krigspasienteneankom Oslo kommunale sykehusallerede 9. april. Det var fem menn.Klaveness forteller at det i journalen ernotert opplysninger om fire av dem: Envar truffet av granatsplint, en var «såretved Studenterlunden», en på Frøen, ogen ble funnet bevisstløs på gaten. Den13. april og de påfølgende dagene bledet brakt inn sårede norske soldatersom hadde vært med i kamper utenforbyen. Det kom også sårede og sykenordmenn fra forskjellige andre steder,særlig fra fangeleirene i Oslo sentrum ogpå Hvalsmoen. I løpet av april 1940, blei alt 98 norske krigspasienter innlagt, 25av disse på grunn av skuddsår.Fra den 10. april begynte innleggelsenav tyske pasienter, vesentlig fra skipfra den tyske flåten. Den første dagenble det lagt inn ni skadede fra slagskipet54TOBIAS 2/2010

Lützow og én fra S/S Lübeck. Flere varuvitende om hvilken båt de var kommetmed, andre hevdet de ikke hadde lov åopplyse om det. Men av de innlagte somoppga båtnavn, var hele førti fra Blücher.Tretten av disse led av forfrysning, seksvar forbrent og fem hadde beinskader.Fra den 13. april av ble det ogsåinnlagt tyske soldater som var såret ikamphandlinger i Østlandsområdet.De sårede og syke tyske soldatene blefortrinnsvis innlagt på Ullevål sykehus.Men etter tyskernes ønske ble Krohgstøttensykeavdeling reservert for tyskeindremedisinske pasienter. Avdelingenble likevel ikke benyttet i særlig grad,kun 29 pasienter ble innlagt. Ullevålsveienssærskole i Bolteløkkens allé 8, somnylig hadde vært benyttet som reservelasarettfor Ullevåls epidemiavdeling,ble også tatt i bruk for lettere såredetyske soldater.Fra 14. april av var det stasjonerten tysk sanitetsflytjeneste i Oslo, ogen del av de innlagte tyske soldateneble transportert med fly til Tyskland.I tillegg ble en del soldater overført tilet tysk hospitalskip da dette ankom20. april. I løpet av april ble samtligetyske pasienter, der tilstanden tillot det,utskrevet fra Oslo kommunale sykehus,ettersom tyskerne, som nevnt, åpnet sitteget sykehus i Aker kommunale sykehussine lokaler på Tonsen fra og med 1.mai 1940. Fram til mai var det i alt 303tyske krigspasienter under forpleiningpå Oslo kommunale sykehus. Av dissevar det fire som døde.Det ble betalt samme kurpenger for detyske soldatenes forpleining som detsom var fastsatt for utenbysboende. SykehusrådmannThv. Klaveness fortaltesenere i sin bok Oslo kommunale sykehusi krigens tegn at det på et møte på politimesterWelhavens kontor den 11. april,der bl.a. finansrådmann Hartmann,disponent Stranger og samtlige politifullmektigervar til stede, ble referert entakk fra den tyske kommando til byenssykeanstalter for pleien av de tyskesoldatene. Videre ble det fra sammehold, referert en erklæring som gikk utpå at ingen norsk pasient skulle behøveå utskrives fra sykehusene for å gi plassfor tyske pasienter.Epidemiavdelingens gamle likhus påUllevål sykehus ble satt i stand for åTOBIAS 2/2010 55

motta døde tyskere, vesentlig fra Blücher.En tilsvarende ordning ga plass for falnenordmenn. I dagene 13.-24. april bledet i alt brakt inn 167 døde tyskere og14 falne nordmenn på Ullevål sykehus.Den første tiden ordnet de tyske myndighetenemed begravelsen av de dødetyske soldatene på Vestre gravlund. Ijuni 1940 var Ullevåls laborant, etter anmodningav den tyske Wehrmachtgräberoffizier,behjelpelig med overflyttingav lik fra Vestre gravlund til tyskernesnye kirkegård på Svenskesletta, øverst iEkebergskråningen.Det største innrykket av skadedesom følge av krigsulykker, utover aprildagene1940, hadde man etter den storeeksplosjonsulykken på Filipstad 19.desember 1943. Det kom inn i alt 105skadede på Legevakten og 57 på Ullevålsykehus. Og etter bombeulykkennyttårsaften 1944, der en fullsatt trikk påDrammensveien ble truffet av britiskebomber tiltenkt Victoria terrasse, bledet brakt inn 15 sårede og 51 døde tilUllevål. I tillegg ble 22 sårede fraktet tilLegevakten.Den daglige driftenVed flyalarm måtte pasientene tilbringealarmperioden dels i korridorene ogdels i tilfluktsrommene i sykehuseneskjellere. Flyalarmene var ikke særlighyppige de første årene av krigen, menetter hvert kom alarmene oftere, og detble større bruk for sykehusenes tilfluktsrom– til stor ulempe både for pasienterog for sykepleiere.På Ullevål sykehus måtte man anleggenye spesielle tilfluktsrom ved siden avtilfluktsrommene i epidemiavdelingensgamle paviljonger, som ikke fungertetilfredsstillende. De nye rommene blestøpt i betong, omtrent i kjellerdybde, ogrommene ble utstyrt med oppvarmingsanlegg.Oppføringen av tilfluktsrommeneble en kostbar affære på omkringtre hundre tusen kroner. En tilsvarendedyr kriseforanstaltning for Ullevålsykehus, var innredningen av en reserveoperasjonsavdelingi hudavdelingenskjeller, som ble påbegynt i 1944.Driftenav sykehusene ble etter hvert pregetav mangel på mat, medikamenter ogutstyr. Men ved hjelp av Den norskereliefsentral i Stockholm, kunne en delmedikamenter, bandasjesaker og instru-56TOBIAS 2/2010

Folkeansamling ved Ullevål sykehus, vedkrigsutbruddet 1940. Anledning ukjent.Fotograf: Nerlien. A-40202/Ua/0013/014menter importeres til norske sykehus.Matsituasjonen ved sykehusene bleforverret fra år til år som for befolkningenellers. Maten ble både dyrereog dårligere. Ifølge sykehusrådmannThv. Klaveness’ utførlige beskrivelseav tilstanden, merket sykehusene ikkeså mye til matmangelen det første halvannetåret. Men så begynte det å blivanskelig å skaffe ferskt kjøtt og flesk.Det ferske kjøttet ble erstattet med saltetfårekjøtt i tønner, mens flesket forsvanthelt, bortsett fra det som var myntet pådiabetikerpasienter. Heldigvis var detfortsatt ganske bra med fersk fisk. Menfra innføringen av fiskerasjoneringen i1942, ble sykehusene kun tildelt fisk i enslags turnusordning med andre instanser,som barnehjem, spisesteder, hotellerog byens kjøpmenn. På denne måtenkunne det gå inntil to uker mellom hvergang sykehusene mottok sin fiskeleveranse.Etter hvert som fisketilførselenble mindre, måtte sykehusene gå mer ogmer over til å bruke saltfisk, klippfisk,salt tønnefisk og spekesild, samt lutefiski den kalde årstiden. I tillegg forringet enskjerpet melkerasjonering både smakenog kvaliteten på fiskepuddingen somble servert som søndagsmat, da det bleforbudt å bruke annet enn fiskekraft tilfiskematen. Oversjøiske varer ble på sinside delvis erstattet med surrogater, foreksempel kaffe- og teerstatninger ogkryddererstatninger. Selv et produktsom saft ble vanskelig for sykehuseneå skaffe de siste årene av krigen, da detmåtte søkes gjennom Næringsdepartementet.Dikemark sykehus hadde også mangedriftsvansker under okkupasjonen.Blant annet holdt arbeidsterapien på ågå i stå av mangel på materialer. Thv.Klaveness skriver at direktør Rolf Gjessingi et brev av 19. juni 1945 kom medfølgende hjertesukk: «Vi har mangletalt – unntagen pasienter! Av dem har vihatt overflod.» Pasientsituasjonen varet problem også tyskerne brydde segom, men med negativt fortegn. Da dentyske medisinaldirektøren, dr. Paris,og sjefen for SS-domstolen i Norge, dr.Latza, besøkte Dikemark 25. mars 1943,skal direktør Gjessing ha fått følgende«råd» av dr. Paris med hensyn til antalletpasienter: «Aber warum geben Sie nichteine kleine Spritze». Dr. Latza beklaget påsin side meget sterkt at sykepleierskene,som kunne gjøre så god nytte for seg påslagmarken, skulle brukes til å forpleiedisse «håpløst syke». Direktør Gjessinghadde naturligvis innvendinger mothentydninger om avlivning ved brukav sprøyte. Motargumentene hans medutgangspunkt i religiøs og sosial overbevisningom at dette var forkastelig,ble ansett som svært «gammeldagse» avParis og Latza.Nazifisering av sykehuseneTyskerne forstyrret stort sett ikke selvesykehusdriften. Nasjonal Samling blandetseg derimot inn i sykehusenesadministrasjon og forvaltning – mye påbekostning av det faglige.I februar 1941 var førerprinsippetinnført i den kommunale forvaltningen,og offentlige ansettelser måtte frada av godkjennes av Nasjonal Samlingspersonalkontor (NSPOT). I augustsamme år kom i tillegg forordningenom ansettelser i offentlig tjeneste. Dettevar nyordningens, av motstanderne kaltnazifiseringens, andre kontroversielleaspekt. Her var det blant annet en bestemmelsesom tilsa at «søkere som pågrunn av sin politiske holdning ikke byrpå full sikkerhet for at de med all kraftvil gå inn for den politiske nyordning,kan ikke ansettes i offentlig tjeneste.»Bestemmelsene ble møtt med protesterfra mange hold, også fra overlegene vedOslo kommunale sykehus, som hevdetat de nye reglene om politiske ansettelserville kunne få skjebnesvangre følger,ikke minst for pasientene. Og problemenelot ikke vente på seg. Ganske rasktoppstod det betydelige vanskelighetermed hensyn til besettelsen av legestillinger.Det gjorde heller ikke situasjonennoe lettere at Innenriksministeren haddefattet vedtak om at bare leger som vartilsluttet Norges Legeforbund, kunneansettes i offentlige stillinger. Leger iNS hadde bidratt sterkt til en nyorganiseringav Legeforeningen, som fra 17.september 1941 ble gjort om til NorgesLegeforbund, med den følge at omkringåtti prosent av de opprinnelige medlemmenemeldte seg ut etter relativt kort tid.Ved Dikemark sykehus ble dr. HelmutRusswurm ansatt i reservelegestil-TOBIAS 2/2010 57

lingen ved kvinneavdelingen fra 1. januar1942. Russwurm var imidlertid ikkeinnstilt av sykehusdirektør Gjessingfordi han blant annet manglet fagligekompetanse innen psykiatrien. Ansettelsenav dr. Russwurm er et eksempelpå hvordan Nasjonal Samling grep inni administrasjon og forvaltning på Dikemarksykehus. Klaveness skriver at «deter ikke for sterkt å si at der ble truffetskritt som ville fått skjebnesvangre følgerfor sykepleien og pasientene, hvisikke sykehusets direktør med stor styrkeog utholdenhet hadde tatt kampen oppmot angriperne». Arbeidseffektivitetenog virksomheten ved sykehuset blelikevel preget av «NS-funksjonærenestrakasserier mot sykehuset og direktørGjessing», en adferd som fikk støtteav medisinaldirektør Th. Østrem. Detvar særlig tre hendelser som skulle fåkonsekvenser for Gjessing. DirektørGjessing kom i klammeri med to pleieremed NS-medlemskap, som følge avvedtaket om å stenge en av sykehusetsporter, Bjørkeliporten, av praktiske ogsikkerhetsmessige grunner. NS, vedmedisinaldirektør Østrem, godtok hellerikke oppsigelsen av sju midlertidigansatte pleieavløsere og vikarer dadisse ble overflødige. Saken ble et anliggendefor NS ettersom alle de oppsagtestraks meldte seg inn i partiet. Gjessings58TOBIAS 2/2010

Nyttårsaften 1944 ble en fullsatt trikk truffetav britiske bomber tiltenkt Victoria terrasse,Gestapos hovedkvarter. 36 sårede og 51omkomne ble innbragt til Ullevål sykehus ogLegevakten. Dette var ett av få tilfeller der etbetydelig antall mennesker ble drept eller såretsom følge av krigshandlinger i Oslo.Fotograf: ukjent. A-70036/Ua/0001/001protester mot å skifte ut overpleierenmed et NS-medlem som var uskikketfor stillingen, vakte også misnøye hosmyndighetene.GjessingsakenDen såkalte Gjessingsaken startet den 25.april 1941 da Rolf Gjessing ble arrestertog etter hvert suspendert fra direktørstillingenved Dikemark sykehus,fordi han ikke utførte sitt arbeide i NS’ånd. Anholdelsen ble karakterisert somdramatisk. Gjessing var opptatt med enpasient da flere hirdfolk trengte seg innpå kontoret hans, og ba ham bli med tilbyen. Han ble så kjørt til hirdens lokaleri Rådhusgata 17. Der måtte han tilbringeflere timer før saken ble meldt til politiet,og han ble forhørt av norsk politi.Utpå natten ble han imidlertid frigitt ogkjørt tilbake til Dikemark. Da hirdfolkenesom hadde arrestert ham oppdagetdette, henvendte de seg umiddelbarttil Gestapo, hvorpå direktør Gjessingom morgenen 26. april ble brakt til dettyske fengselet i Møllergata 19. Hersatt han fengslet i sju dager før han bleløslatt 3. mai 1941. Sikkerhetspolitiethadde ikke funnet grunnlag for å holdeham arrestert. Men Gjessing ble likevelsuspendert fra sin stilling inntil videre,ifølge ordførerens vedtak.Behandlingen av direktør Gjessingfikk stor oppmerksomhet, også i utlandet– svensk presse refererte utførlig om«Gjessingsaken». Sykehusrådmann Thv.Klaveness fulgte saken tett, og henvendeseg til politikammeret fra første dag avfor å få brakt direktørens skjebne på detrene. Det kom protester fra mange holdi dagene som fulgte, fra overlegene,Norsk psykiatrisk forening, Den norskelegeforening og en rekke embetsmenn.Sistnevntes protest, datert 28. april 1941,illustrerer forargelsen i kjølvannet avarrestasjonen. Protestskrivet, som varstilet til Herr Reichskommissar, var fra«undertegnende som står i spissen forgrener av den offentlige administrasjonmed sete i og i nærheten av Oslo». Embetsmennenehenvendte seg til Reichskommissarfor å «be om den nødvendigebeskyttelse» for sitt arbeid:«Politiet – det norske og det tyske – harsin myndighet som vi selvsagt har å bøye ossfor også når vi ikke forstår foranledningen.Hva vi ber om, er at vi må ha med politietå gjøre og ikke med flokker som tiltar segfremferd som ikke er forenelig med et ordnetsamfunn og som ikke har noe med okkupasjons-og krigsforhold å gjøre.»Embetsmennene gjorde også et poengav at direktør Gjessing var en sværtanerkjent vitenskapsmann innen psy-TOBIAS 2/2010 59

kiatrien, i Tyskland og ellers i Europa,i tillegg til at han var høyt respektertsom administrator og for sin personlighet.Embetsmennene insisterte påat Gjessing måtte ha krav på en lovligbehandling, som enhver annen. Etternoen uker nedsatte NS-ordføreren enundersøkelseskommisjon som skulle sepå forholdene ved Dikemark sykehus.Kommisjonens kjennelse, som ble avsagt18. juni 1941, gikk blant annet ut på atdirektør Gjessings forhold til NS var heltuklanderlig, og at hans administrativeog økonomiske disposisjoner var korrekteog fullt berettigede. Gjessing blemed dette frikjent, og, etter påtrykk frasykehusrådmann Klaveness, gjenninsatti stillingen som sykehusdirektør fra ogmed 3. juli 1941.Begunstigelser av NS-folkDet var særlig gjennom matleveransenesykehusene kom i berøring med at NSfolkble begunstiget fremfor andre. NSordførerFritz Jenssen ga for eksempelordre om at sykehusene skulle handleall kaffeerstatning fra NS-mannen grossererReidar Baanrud, som eide firmaetNorsk Kaffekompani A/S, og som var enav toppene i partiet. Sykehusrådmannenprotesterte, men argumentene hans bleavfeid. Klaveness forteller imidlertidat den mest «eiendomlige» av leveransesakenegjaldt leveringen av brød ogmelvarer.Den 22. november 1941 skrev naziordførerenkort og godt følgende tilmeg: «Da bakermester Ludv. Grøntoft pågrunn av sin innstilling blir blokkert, harordføreren bestemt at han skal benyttes vedlevering av bakevarer til kommunens sykehus.»Grøntoft, som var NS-mann, mistetsine kunder og ba NS-ordføreren omhjelp. Men sykehusrådmannen kunneikke gå med på en ordning som opphevetbåde «anbudsprinsippet og konkurransesystemet»,og hvor det dermedikke kunne gjøres reservasjoner medhensyn til bakervarenes pris og kvaliteteller firmaets leveransedyktighet.Etter korrespondanse fram og tilbakemed NS-ordføreren, forela Klavenesstil slutt saken for Prisdirektoratet, somgav ham medhold. Klaveness fortellerat ordføreren heller ikke senere klarte åfå overført sykehusenes brødleveransertil noen av sine partifelle til forhøyedepriser. På områder utenfor matleveransene,var begunstigelse av partifellereller personer som stod partiet nær,spesielt merkbart ved det høye antalletpersonalansettelser som fant sted vedsykehusene.Det var i det hele tatt viktig forNasjonal Samling å komme i nærmerekontakt med personalet ved Oslokommunale sykehus. I juni 1941 arrangertepartiet et møte for bedriftensNS-medlemmer og andre interesserte60TOBIAS 2/2010

Oslo Sporveiers busser ble rekvirert somsanitetsbusser under krigen. Her ved Ullevålsykehus. Fotograf: Nerlien.A-40202/UA/0005/039med foredrag av medisinaldirektør Østrem.Foredragets tittel ble først oppgitttil «Nyordningen innen helsevesenet»,men senere rettet til «Nye retningslinjeri helsevesenet». Foredragssalen rommetåtti personer, men det skal kun ha vært ialt rundt 15 deltagere og tilhørere. Overhalvparten av de tilstedeværende vardessuten personer som ikke var ansattved sykehuset. Deltagelsen fra andreenn NS var med andre ord laber.Det neste propagandafremstøtet fraNS skjedde i januar 1942, da NS, somKlaveness skriver, gjorde «et formeligstormløp mot sykehuset for å finne ogvinne dettes personale». Til tross for atNS-ordfører Fritz Jenssen hadde bestemtat «det personale ved Oslo kommunalesykehus som ikke har tjeneste, skal møtetil foredrag i skolesalen på søsterhjemmetpå Ullevål mandag 26. januar kl.16», møtte det også denne gangen oppfå sykehusansatte, kun ti personer.Det dårlige frammøte ble tatt svært illeopp. Arrangørene fra NS forlangte atdet skulle holdes et nytt møte, og atsykehusrådmann Klaveness både skullemøte opp og lede møtet, i tillegg til å garantereat minst 150 av personalet villevære til stede. Klaveness havnet i disputtmed ordføreren om hvorvidt det varframmøteplikt ved slike tilstelninger.Han gav klar beskjed om at dersom ordførerenville fortsette med å holde møter,kunne han ikke regne med hans bistand.Klaveness holdt sitt ord, og møtte hellerikke opp på møter for kommunens funksjonærerde påfølgende månedene. Detvar nettopp Klaveness sin uteblivelsefra ulike propagandamøter tillyst avordføreren, som ble lagt til grunn foravskjedigelsen av ham fra stillingen somsykehusrådmann 20. juli 1942.Etter avskjedigelsen av Thv. Klavenessble advokat og NS-medlem MeyerDahl konstituert som ny sykehusrådmann,og sykehusene kom med detteunder naziledelse. Meyer Dahl haddeingen kjennskap til verken kommunaladministrasjon eller sykehusdrift.Falske diagnoserUllevål sykehus fikk tidlig ord på seghos Gestapo for å være et arnested foruvilje og motstand mot tyskerne ogden nye tids ideer – et «jøssingrede».Klaveness skriver at det av den grunnvar blitt et spent forhold mellom politietog Ullevål sykehus allerede høsten1940. Arrestasjonen av en sykesøsteri januar 1941 var et uttrykk for dennesituasjonen. Sykesøster Kaja Finstad blearrestert og fengselet av tyskerne i endrøy måned etter å ha blitt angitt av enannen sykesøster, en ekstrasøster, somKlaveness forteller «hadde følge med»en tysk politimann. Kaja Finstad haddevært politisk frittalende, og særlig uttaltseg nedsettende om tyskernes behandlingav norske fanger.Norske politiske fanger ved de tyskefengslene i Oslo og omegn ble ved sykdomoverført til Ullevål sykehus. Fangeneble i utgangspunktet lagt sammenmed de vanlige pasientene, men i begynnelsenav desember 1940 forlangte dettyske sikkerhetspolitiet at det skulle reserveresen egen sykepost for fangene iet avsnitt ved den mest avsidesliggendedelen av sykehuset. Politiet som haddevaktholdet og ansvaret for at fangeneikke rømte, ønsket dem mest mulig samletpå ett sted, og ikke fordelt rundt ompå sykehuset. Politivaktene var norskeog opptrådte i sivilt antrekk.Det ble gitt omstendelige regler forvaktholdet og behandlingen av fangepasientene,regler som etter hvert blebetydelig skjerpet. Fra september 1943skulle for eksempel fangepasienteneikke legges inn på noen annen avdelingpå Ullevål, selv om det var nødvendigmed spesialbehandling. Unntaket varved kirurgiske inngrep, som kunneforetas på operasjonsstuen, dersomTOBIAS 2/2010 61

Til venstre: Direktørved Dikemark sykehus,Rolf Gjessing, somble arrestert av lokaleHird-folk i 1941, ogsenere frikjent av enkommisjon nedsatt avNS-ordføreren.Til høyre:sykehusrådmannThv. Klaveness. Hanble avsatt i 1942 fordihan nektet å følge densåkalte «Nyordningen».Fotograf: ukjent.tilbakeflytting til fangeposten skjeddeumiddelbart etter behandling. Og etterat en av fangepasientene ble drept dahan kastet seg ut fra et vindu, bestemtesikkerhetspolitiet at det skulle monteresgitter foran samtlige vinduer og dører ifangeavdelingen.Fangepasienter rømte likevel stadigfra Ullevål sykehus. Klaveness skriverat rømningene ofte var «så omhyggeligplanlagt at det var tydelig at der stod enorganisasjon eller «koordinasjonskomiteer»bak det hele.» En i ettertiden myeomtalt flukt, som også i samtiden vaktebetydelig oppsikt, er den til Max Manus.Max Manus lå på den kirurgiske avdelingi andre etasje, angivelig på grunn aven svær rygglidelse. Natten til 14. mars1941 firte han seg likevel ned med tau,hoppet over det høye piggtrådgjerdet ogforsvant i bil. En annen flukt fant stedden 21. august samme år, da advokatLars Heyerdahl og godseier Mads Wielforsvant fra fangeposten i avdeling IV;de rømte via røntgenavdelingen, hvorde skulle til undersøkelse. Etter dennerømningen oppsøkte sjefen for Gestapoi Norge, dr. Wemer Knap, personligUllevål i følge med «kriminalkommandør»Schartum, samt tyske og norskepolitifolk. Dr. Knab holdt en skarp taleog uttalte, ifølge Klaveness, følgende:«Sykehusets personale har naturligvis intetansvar for bevoktningen, det er politiets sak;men dere kan hjelpe fangene på mange måter,f.eks. med å beholde dem lenger enn nødvendigosv. Jeg vil heller bli kalt inhuman ennå risikere å høre stemmen fra fanger som erflyktet fra Ullevål, i London radio. Hvis detblir en eneste rømning til vil jeg ta underoverveielse å nekte innleggelse i sykehus, såfår fangene bli liggende i fengslene og dø.»Men det ble flere rømninger frafangeposten. En av dem var den vellykkedeflukten som skjedde 2. februar1942, og som resulterte i at en ung mannsom hadde vært aktiv i «det hemmeligearbeid» kom seg over til Sverige. JensChr. Beck var blitt arrestert 16. oktober1941, og mishandlet slik at han ble innlagtpå Ullevåls fangepost 23. desembersamme år. Men da han etter hvert skullehentes av Gestapo, fikk han et pulver avoversøster som medførte at han fikk gulsott,noe som forhindret hentingen. Detble dermed mulig å planlegge og gjennomføreden senere flukten. Andre fikkogså lignende hjelp. Sykehusoppholdetble forlenget ved at pasientene fikksterke medikamenter som for eksempel«gjorde dem febrile eller bevisstløse, gavdem brekninger», eller, som i tilfelletover, påførte pasienten gulsott. Slik bleGestapo ofte hindret i å hente fangene,som fikk tid til å rømme – en utsettelsesom kunne bety liv eller død for demdet gjaldt.Jakt på jøderDa tyskernes jakt på jøder ble aktiverti 1942, var de norske nazimyndighetenesvært behjelpelige med å kartleggejødene – også dem på sykehusene. Sykeavdelingenemottok stadig strengeresirkulærer der budskapet var at avdelingenemåtte påse at jødene ikke bleholdt skjult, samt hindre at jødene forlotsykehusene før Statspolitiet kunne tahånd om dem.Overlege Einar Onsum ved Krohgstøttensykehus forteller at det imidlertidaldri ble sendt inn forhåndsmelding omutskrivning ved denne sykeavdelingen.Det ble heller ikke tatt noen forhåndsreglerfor å hindre jødiske pasienterfra å rømme. De fikk tvert imot væreså lenge på avdelingen som de trengtefor å forberede flukten til Sverige, somde ansatte forutsatte var under planlegging.Når jødiske pasienter hadde rømt,ble det også ventet til neste dag med åsende inn rapport om hendelsen, og damed utgående middagspost til rådman-62TOBIAS 2/2010

nens kontor, slik at pasienten fikk minstet halvt døgns forsprang.Mange jøder tydde også til Ullevålsykehus. Det var særlig én avdeling,avdeling VIII, som ble benyttet til innleggelseog dekning av jøder. Klavenessskriver at det fra avdelingshold blefortalt om disse hendelsene i etterkant.Jødeaksjonene ble stadig intensivert, og25. oktober kom ordren fra Berlin om åarrestere samtlige norske mannlige jøder.Alvoret i situasjonen ble gjenspeileti aktiviteten ved avdeling VIII ved Ullevålsykehus, hvor i alt åtte jøder søktetilflukt i dagene 24.-27. oktober 1942. Defleste av jødene var friske, men legene påavdelingen kreerte sykdomshistorier ogregistrerte en del funn i sykejournalensom betinget innleggelse. Sykehusoppholdetble ganske kort for de fleste avdem. De forsvant, ofte om natten, utenå gi beskjed.At jødiske pasienter rømte fra sykehuseneble selvsagt ikke tolerert avmyndighetene. Den 12. januar 1943mottok sykehusene følgende skriv frastatspolitiet:«Da det ved sykehusene oppholder segen del jødiske pasienter, tør en anmode Demom snarest å innsende hertil en oppgave overde heljøder – jøder og jødinner – som for tidenoppholder seg på Deres sykehus. Det vilfremgå av legitimasjonskortet om pasientener heljøde, idet dette i så fall er påstemplet enrød «J». Hvor det er tvil om vedkommendepasient er jøde, skal vedkommende oppføres ilisten. Da det er forekommet flere tilfelle hvorjødiske pasienter er flyktet fra sykehusene,pålegges De videre å varsle statspolitiet iOslo- og Akeravd., tlf. 20 615, skriftlig ellermuntlig, en ukes tid før pasienten utskrives.Ingen jødisk pasient må forlate sykehuset førstatspolitiet har gitt tillatelse.»Sykehusansatte bisto også jødiskepasienter med å ivareta penger og eiendelersom de måtte la bli igjen. PåKrohgstøtten sykehus ble store ledigekjellerrom etter hvert fylt opp av møblerog andre eiendeler fra evakuerte leiligheter,der beboerne var kommet seg overgrensen til Sverige. En del av eiendelenesom var brakt i skjul tilhørte jødiskefamilier. Da det til slutt ikke var plass ikjelleren, måtte loftet over likhuset tas ibruk. Einar Onsum jr., som var medlemav hjemmestyrkene, fungerte som mellommanni samarbeid med sykehusetsportører og sjåfører og portvakten, somalle var aktive «jøssinger». Etter frigjøringeni 1945 hentet eierne sitt godsuskadet. Det på likhuset ble imidlertidaldri hentet.Nazifisering – men «ingen svikt»Sykehusene ble umiddelbart berørt avokkupasjonen. Evakuering av pasienterog mottak av sårede soldater, norske ogtyske, preget aprildagene i 1940. Etterhvert som kamphandlingene tok slutt,og en slags hverdag senket seg, var utfordringenå holde den daglige drifteni gang – i en tid preget av restriksjonerog knapphet på matvarer og nødvendigutstyr. Nazifiseringen av Oslo kommunessykehus medførte at sentralestillinger ble besatt av ikke-kvalifiserthelsepersonell. Ansatte ble avskjedigetog arrestert. Sykehusrådmannen ble avskjedigetav politiske grunner, fordi hanikke ville være med på nazifiseringen –den såkalte nyordningen. Visse begivenheter,som hirdens overfall på direktørGjessing ved Dikemark sykehus, vaktestor oppsikt. På Ullevål sykehus vardet særlig om å gjøre for NS å påvirkepersonalet gjennom å avholde foredragog møter. Men propagandamøtene ble,med få unntak, boikottet av de sykehusansatte.Ved sykehusene tok ansatte tilgjengjeld del i motstandskampen, ved å«se bort» eller ved å aktivt tilretteleggeforholdene for fangepasienter og jødiskepasienter som måtte rømme landet. Deresinnsats var avgjørende for dem detgjaldt. Overlege Einar Onsums ord somvar myntet på ansatte ved Krohgstøtten,må på langt nær kunne sies å være dekkendefor alle de kommunale sykehusene:«stemningen innen sykehuspersonaletvar så antinazistisk som epokens hendelsertilsa – ingen svikt».KilderKommunal håndbok for Oslo 1940,Oslo 1940Lund, Bernt H. (2000): Beretning omOslo kommune for årene 1948-1986OsloKlaveness, Thv. (1947): Oslokommunale sykehus i krigens tegn.En dokumentasjon, OsloLitteraturKristiansen, Kristian og Øyvind Larsen(red.) (1987): Ullevål sykehus ihundre år, OsloStorvand, Ingvild (1995): Akersykehus 1895-1995. Ett hundre år ikrig og kjærlighet – for livet, NorgeMamen, H. Chr. (red.) (1955):Dikemark sykehus 1905-1955, OsloOnsum, Einar (1959): «Krohgstøttensykeavdeling 1916-1943» i Lange,Henrik F. (red.) Krohgstøtten sykehus1859-1959, OsloBerg, Ole (2009): Spesialisering ogprofesjonalisering. En beretning omden sivile norske helseforvaltningsutvikling fra 1809 til 2009. Rapportfra helsetilsynet /8/2009Norsk Krigsleksikon 1940-1945(1995) Oslo: CappelenTOBIAS 2/2010 63

UtrenskningDa Norge eksploderte i frigjøringsjubel, stod titusener avnordmenn på sidelinjen og ventet på det uunngåelige. Dealler fleste visste at oppgjørets time ville komme, og detrengte ikke å vente lenge.Tekst: Øystein EikeMontasje: Et folkehav på Karl Johan venter påkongen. Fotograf: ukjent. År: 1945. A-20032/Ua/0028/024NS-plakat, fra Byarkivets samlinger.64TOBIAS 2/2010

enTOBIAS 2/2010 65

Den offentlige forvaltning ble en viktigkamparena under krigen. NasjonalSamling (NS) forsøkte å innføre enfascistisk stat gjennom å overta kontrollenmed den statlige og kommunaleforvaltningen. Den sivile motstandenmot okkupasjonen kom i stor grad til årette seg mot forsøkene på å nazifisereoffentlige organer. Det spilte en stor rollefor motstandskampen hvorvidt dissevar redskaper for tyskerne og NS ellerfor Hjemmefronten. Motstandskampenvar ikke minst en åndskamp. Kampenstod om holdninger, for eller imot okkupanteneog NS, man var jøssing ellernazivennlig.Offentlig ansatte under innenriksdepartementetble i et rundskriv av 16.september 1940 avkrevd en erklæringom lojalitet mot NS. Av 10 700 ansattei Oslo kommune, var det kun rundttre hundre som avga en slik erklæring.Motstanden og reaksjonene motnazifiseringsforsøkene var stor, og blestøttet opp av regjeringen i London.Regjeringen sendte 8. januar 1941 ut enkunngjøring om offentlige tjenestemenn,med varsel om at det ville bli ryddet oppetter okkupasjonen.Et forberedt oppgjørI 1943 ga Hjemmefronten en såkalt parole,med tittelen «Blokade av offentligtjeneste». Parolen ba nordmenn om å lavære å søke på stillinger i det offentlige.Videre skulle man ikke la seg beordretil slike stillinger, søke lønnsforhøyelseeller møte fram til propagandamøtenesom NS arrangerte i sine forsøk på ånazifisere administrasjonen. Parolen bleregnet som alminnelig kjent for offentligefunksjonærer fra 1. mars 1943 ogfor alle andre fra 1. juni. De som etterdisse datoene brøt med parolen ble etterkrigens avslutning anklaget for ikke å havist en god nasjonal holdning.London-regjeringen vedtok i løpetav krigen en rekke anordninger somla det rettslige grunnlaget for landssvikoppgjøret,i stor grad etter krav fraHjemmefronten. Den 24. november1944 ble den såkalte «Opprydningsanordningen»vedtatt. Den ga stat, fylke ogkommune instrukser om å fjerne alle nazistiskeelementer straks et lovlig styrevar gjeninntrådt i befridde områder. Idenne anordningen ble det også gitt utvidetadgang til å avskjedige ansatte påbakgrunn av holdninger under krigen.Det het at en tjenestemann tilsatt før ok-66TOBIAS 2/2010

Odd Fellow-gården pyntet medkongemonogram, kongens valgspråk ogflaggbannere i forbindelse med at kongenkom tilbake 7. juni 1945. Fotograf: ukjent.A-20032/Ua/0028/001TOBIAS 2/2010 67

Fredsdagene i mai 1945. Milorg ogpolitiet holder vakt i Drammensveienved Slottsparken. Fotograf: ukjent.A-70036/Ub/0010/364kupasjonen kunne avskjediges ved domnår han i sitt forhold til okkupasjonsmyndigheteneeller NS hadde vist seguverdig til sin stilling, selv om forholdetikke ga grunn til å gi straff.Landssvikoppgjøret ble norgeshistorienstørste rettsprosess. Over 90 000nordmenn ble tiltalt for forskjellige forbrytelser,et stort antall i forhold til folkemengden,og et stort antall i forholdtil andre land. Den viktigste årsaken tilat antallet ble så høyt var at alle medlemmerav NS ble gjort ansvarlige forpartiets forræderi mot landet. SamtligeNS-medlemmer ble regnet som landssvikere.For de fleste menige medlemmervar straffen vanligvis bøter og «tapav allmenn tillit». Det siste innebar ipraksis tap av stemmeretten i 10 år. Ethøyt antall saker ble avgjort ved foreleggmed innrømmelse av straffeskyld, noesom var høyst kontroversielt sakenesalvor tatt i betraktning, men det varantakelig en forutsetning for å gjennomføreen så stor prosess.GranskningenI dagene etter frigjøringen 8. mai, strømmetfolk tilbake til stillinger i kommunensom de hadde måttet forlate pågrunn av avskjed på politisk grunnlageller regelrett flukt som følge av deltakelsei illegalt arbeid. NS-medlemmerholdt seg borte, selv om NS-ordfører iOslo, Fritz Jenssen, holdt sitt siste råd10. mai.Dagen etter kom Einar Gerhardsenhjem og overtok som ordfører. Detble oppnevnt et midlertidig styre somskulle ha bystyrets og formannskapetsmandat den første tiden, og dette haddesitt første møte 16. mai. En av de allerførste sakene var «oppryddingen»,arbeidet med å fjerneNS-medlemmer og andre somhadde vist unasjonal holdningunder krigen. Det midlertidigestyret oppnevnte en granskningskommisjonsom skullebehandle alle slike saker, ogavgi en innstilling til formannskapet.Formannskapet tok såstilling til saken.Kartleggingen av de offentligetjenestemennenesholdninger hadde pågått i langtid før frigjøringen. OrdførerGerhardsen fikk dessuten avpolitiet oversendt lister overNS-medlemmer ansatt i kommunen.Det lå med andre ordmange personalsaker på bordetda Granskningskommisjonenbegynte sitt arbeid 24. mai.Lønnsrådmannen sendte ogsået rundskriv til alle etater hvorde ble bedt om å sende inn enoppgave over NS-medlemmer,tjenestemenn som «ikke har visten slik fast nasjonal holdningsom en med rette kunne kreve»,ansettelser og forfremmelser,samt lønnsforhøyelser underkrigen.68TOBIAS 2/2010

298 NS-medlemmer ble straks suspendertetter 8. mai, og de fleste senereavskjediget. Men det forekom atNS-medlemmer også hadde deltatti motstandsarbeid, og av den grunnslapp avskjedigelse. Det gjaldt blantandre en fremtredende etatssjef, somsøkte om medlemskap i NS høsten 1940,men meldte seg ut igjen etter kort tid.Granskningskommisjonen godtok hansforklaring om at han gjorde det for åkunne bli sittende og beskytte etatenmot nazifisering. Han deltok resten avkrigen i motstandsarbeid, og utsatteseg selv for stor risiko. Likevel ble hansuspendert uten lønn i én måned av dasaken kom opp i formannskapet i 1947.De som hadde søkt på kommunalestillinger eller var blitt forfremmet etterparolen gitt i 1943, fikk sine ansettelserunderkjent. Imidlertid ble det ogsåher gjort unntak. En del stillinger varvanskelige å få besatt med kompetentefolk med det samme. Derfor gjordeformannskapet det mulig for etatene åbeholde tjenestemenn inntil 1. oktober1945. De som fortsatte i kommunen,eller ved en senere anledning søkte påstillinger, fikk ikke regnet ansiennitetfor perioden mellom 1. mars 1943 og 8.mai 1945. På samme måte ble de somhadde fått lønnsøkning etter 1. mars1943 satt ned til sitt tidligere lønnsnivå,og kunne heller ikke få lønnsforhøyelsefør 8. mai 1947.Hvem var skyldig?Sakene varierte naturlig nok i omfangog karakter. I noen saker hadde denanklagede tjenestemannen samarbeidetmed NS og tyskerne, kanskje angitt sinekollegaer eller på andre måter satt andresliv eller karriere i fare. Disse sakenevar relativt ukompliserte, og bygget istor grad på politiets etterforskning avlandssviksakene. Mer kompliserte varUniversitetet pyntet til fest 7. juni 1945.Fotograf: ukjent. År: 1945.A-20032/Ua/0028/0335TOBIAS 2/2010 69

saker som angikk unasjonal holdningeller «stripete folk», som det het. Dissesakene gjaldt oppførsel, holdninger ogutsagn, og ikke minst samkvem medtyskere eller NS-folk. Det siste var ensærlig delikat sak når det gjaldt kvinner,og i en rekke saker vedrørendesykepleiersker gjaldt anklagen omgangmed tyskere eller NS-folk.Oppgjøret var for en stor del basertpå rapportering fra de kommuneansatteselv. Mange ble anklaget av sinekollegaer. «Hennes oppførsel har vaktforargelse på arbeidsplassen», kunne dethete. I forklaringene ble episoder detaljertbeskrevet, men likevel helt forskjelligav anklager og anklagede. Ord stomot ord. Angiveriet førte med seg en delanklager som ble avvist som uvedkommendefor Granskningskommisjonen.En anklage mot en sykepleierske vedUllevål sykehus ble delvis avvist, da endel av klagen omhandlet innvendingermot arbeidet hennes. Hun fikk da hellerikke avskjed, men formannskapetuttrykte misbilligelse mot at hun ikkehadde brutt kontakten med sin venninnegjennom 25 år som var aktiv i NS.Enkelte anklager kunne virke bagatellmessige.Noen brannfolk ble anklagetfor å ha pleid for nær omgang medNS-folk. Det var rapportert at de haddefestet med en kjent NS-mann. Det bleikke funnet bevis for at festingen haddefunnet sted, og brannfolkene slappderfor uten noen form for disiplinærforføyning.Det skulle lite til før man kom undermistanke. En sykepleierske ble mistenktfor å være medlem av NS fordi hun bletilbudt en kontorstilling, selv om hunvar innstilt som nummer tre til stillingen.Hun hadde ikke tatt imot stillingen,fordi hun selv følte seg ubekvem medtilsettelsen. Av sine kollegaer ble hunimidlertid oppfattet som «like blid ogimøtekommende mot N.S.-medlemmersom hun har vært mot andre mennesker».To og to ble lagt sammen, og enklage ble sendt til Granskningskommisjonen.Hun måtte selv innhenteerklæringer fra politiet om at hun ikkevar oppført i NS’ medlemsregister, ogble ikke straffet.Bitterheten var stor mellom tidligerekollegaer. En ansatt ved forsorgsvesenetvar anklaget for å ha fraternisert medNS-folk ved samme etat, og for ha hjulpettil med en omlegging av forsorgsvesenet.Som vedlegg til anklagen ble detlagt ved et anonymt og udatert opprop,som antakelig var skrevet på slutten avokkupasjonen til skrekk og advarsel:«Kampfelle [NN] er ferdig og hans skjebnebeseglet. Bevisene for hans landssvik foreliggeri klare former. Slimålen går no på gummisåler,men alle hans iherdige roøvelser ogmotbydelige fisling med jøssingfronten vilikke redde ham og vekker bare avsky hos alle.Proteksjon av ham no betyr medansvar.»Granskningskommisjonen uttaltesin «misbilligelse» over hans fagligesamarbeid med NS-folkene, men hanslapp ellers reaksjoner.Oppgjør og rehabiliteringRundt 1300 saker ble undersøkt avGranskningskommisjonen. Arbeidetmed utrenskningen foregikk til 1947.Etterhvert kom det også en del saker omgjeninntakelse i kommunal tjeneste. Endel hadde fått landssvikdommene sineomgjort etter anke, og dermed kunnedet være grunnlag for å få stillingen tilbake.Andre søkte seg tilbake etter noenår, og de med mildere forseelser bak segble gjerne tatt inn i varmen igjen. Men defikk gjerne andre stillinger enn tidligere.Vi vet lite om hvilken betydninggranskningen av de kommuneansattesholdning hadde å si for arbeidsmiljøeti årene etter oppgjøret. Av noen sakervet vi imidlertid at de som ble gransket,men som fikk fortsette i kommunen,gjerne ble plassert i andre stillinger. Inoen tilfeller fordi den anklagede ba omdet, i andre tilfeller fordi gamle arbeidskollegaerikke ønsket vedkommendetilbake. For noen må granskningen havært et punktum for okkupasjonstiden,enten man fikk sin straff og kunne gåvidere eller man fikk renvasket seg fraurettmessige beskyldninger. For andremå det ha vært en ubehagelig overraskelseå bli anklaget og angitt av sinearbeidskollegaer. Det omfattende angiverietførte nok med seg at gammelt aggog personlige motsetninger kom til syne.Landssvikdømte og andre somhadde fått reaksjoner fra arbeidsgiverkom raskt tilbake i arbeidslivet. Detvar stort behov for arbeidskraft. Somvi har sett ble det lempet på bestemmelseneom å suspendere ansatte somvar under granskning. Det er vel kjentog godt dokumentert at mange landssviksdømteog deres pårørende aldrifikk glemme fortiden. Omgivelsenesørget for å minne dem om hva de vardømt eller anklaget for, lenge etter at detrettslige oppgjøret var gjennomført. Enundersøkelse av hvordan landssvikerneog de stripete levde med sin fortid somansatte i etterkrigstiden ligger utenforrammen av denne artikkelen, men er ettema som vil kunne belyses etterhvertsom arkivene blir tilgjengelige for forskning.KilderFinansrådmannen, Db 0250Granskningskommisjonen av 1945Formannskapet, diverse saker 1945-1947LitteraturAndenæs, Johs. (1979): Detvanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøretetter okkupasjonen, Oslo: Tanum-NorliDahl, Hans-Frederik og ØysteinSørensen (2004): Et rettferdigoppgjør? Rettsoppgjøret i Norge etter1945, Oslo: Pax ForlagHagen, Ingerid (2009): Omlandssvikoppgjørets skyggesider,Oslo: Spartacus Forlag ASThingsrud, Leif (1995):«Tjenestemenn under krigen. Grundiggranskning», i Tobias 2/1995, OsloGundersen, O. C. og Kaare Haukaas(1962): Om landssvikoppgjøret:innstilling fra et utvalg nedsatt for åskaffe tilveie materiale til eninnberetning fra Justisdepartementettil StortingetFestkledde mennesker samlet på Youngstorget7. juni 1945. Fotograf: ukjent. A-20032/Ua/0028/02170TOBIAS 2/2010

TOBIAS 2/2010 71

Returadresse:Oslo byarkivMaridalsveien 30178 OsloB