Tarkus nr 25 - Tarkus Magazine

Om tilstand og fremtidsutsikterHva nå, progrock?Av Trond GjellumOm fans og lavkonjunkturerI mars i år gikk det et for oss progrockfans interessantprogram på NRK. Programmet handlet omfire idealistiske fans som arrangerte en norgesturnéfor den tidligere Marillion-vokalisten Fish.Programmet var interessant på flere måter. Ikkebare viste det de fire fansenes rørende naivitetog barnslig glede over å få til noe for en artistman liker, men det viste også at tidene i musikkbransjensom alltid, er i ferd med å skifte.Omtrent samtidig med dette programmet, fikkjeg nemlig vite at de gamle traverne Camel skalslutte å turnere fordi det blir vanskeligere ogvanskeligere å finne steder å få arrangert konserter.Men Camel og Fish er ikke alene om å opplevemotgang når det kommer til det å få promotertmusikken sin. Nå er vel ingen av de to ovennevntede mest innovative og progressive artistenei vår tid, selv om Camel fortsatt gir ut skiverav god håndverksmessig art. (Forf. anm.: Forøvrig var det interessant å se Fish sitte å pratemed et annet fallent idol, Samantha Fox, på etnorsk høyfjellshotell. Begrepet “Norgesvenner”får et helt nytt innhold.)Fish på RockefellerMen sliter artister som tross alt er av et såpassinternasjonalt kaliber som Fish og Camel, kanman jo tenke seg hvordan situasjonen er forband som ikke er i samme divisjon. Hva kan detteskyldes? Vel, grunnene kan være mange, mendet er ikke tvil om at den globale platebransjensstadige higen etter stadig mer profitt, er en viktigfaktor. Plateselskapene tjener stadig mindrepenger (påstår de i alle fall selv) på platesalg, ogCamelman kan merke at det er en stadig økende tendenstil å dytte på publikum musikk med minstmulig friksjon og skarpe kanter, slik at man kanfå solgt massevis av skiver. For å få solgt det,presses musikken fram i all verdens reklamekanalerog er med på å undertrykke musikk som ikkefår så mye oppmerksomhet fordi det regnes som“sært”. Jeg mener ikke det at det er allverdensBritneyer og N’syncs som tar livet av progen,men det blir uten tvil vanskeligere å nå fram i enverden full av stadig mer lettbente (og i og forseg, lettkledde) artister. Programmet om Fish ogde norske fansen, viser at det innenfor miljøersom sysler med progrock, får arbeidet preg avmer og mer undergrunnsidealisme, og stadigkommersiell påvirkningskraft og vitalitet.En annen ting man heller ikke skal glemme, er attil tross for at progen har fått en fornyet anerkjennelsei stadig bredere lag av den musikkinteresserteverden, er den fortsatt en mildt sagtmarginal sjanger. Få progrockband selger merenn noen få tusener av sine album. Et såpasskommersielt vellykket progband (eller i alle fallprogrelatert band) som Porcupine Tree selger ca.75.000 av sine skiver på verdensbasis, en dråpe ihavet blant millionselgende storselskapartister.Flower Kings og Spock’s beard ligger rett under,mens Dream Theater ligger på røfflig 250.000 avsine skiver. Artister knyttet til selskaper somCuneiform og ReR selger langt under dette igjen.I den store sammenhengen er dette ingenting.Andre eksperimentelle rockeband som Tortoiseselger også sjelden mer enn rundt 250.000 avsine skiver, så eksperimentell rockemusikk eringen big business.En annen, mer psykologisk, forklaring kan ligge idet faktum at vi mennesker får stadig mindretid. Alt tar tid, og gjerne mer tid en før, noe somgjør det til en knapphetsressurs i den moderneverden. Mange jeg snakker med, sier at man fårstadig mindre tid til å sette seg ned og kun nytemusikk alene uten forstyrrelser, musikken blirnoe som må høres sammen med andre aktiviteter.I sånne sammenhenger vil progrock ogbeslektede sjangere lide. Dette er ofte musikksom krever tid for å kunne skjønnes. Derfor vilden også oppleves som avstøtende på mangeutenforstående.Vi kan derfor konstatere at progrock bare er enav veldig mange sjangere i den store vide verdenog at de konjunkturene som råder ellers i samfunnet,også styrer over de kulturelle uttrykkenesom råder.Men er det egentlig så ille, da?Men hva er det egentlig vi klager over? Er detover at musikk inspirert av våre store syttitallshelterikke hvaner på hitlistene og får tung rotasjonpå MTV? Leser man ymse magasiner, ser manoftere enn før at progrock nevnes med positivtfortegn. Men det tviler jeg på vil føre til at engjeng med retroorienterte progfans med ELP T-skjorter og tjueminutters låter vil herje hitlistene.Hvis progressiv rock skulle bli en populærsjanger, vil det med all sannsynlighet låte annerledes.Jeg tror det er mer realistisk å se for segat progrock vil bli stort som en variant av progmetal(Dream Theater har til tross for sine langeinstrumentalpartier og taktskifter, faktisk harfigurert på diverse hitlister). Eller kanskje er detsom en mer kompleks utgave av nu-metalenTool(tenk noe á la Tool)? Men Radioheads suksessutenfor den musikalske allfarvei kan også væreen syntese som helt klart kan bringes videre avnye, oppegående band.Men vil man fronte progressiv rock basert pågamle syttitallstakter, må man være villig til åinnse at den musikalske lekegrinden man rørerseg i, er veldig liten. Men det finnes en rekkesmå og idealistiske plateselskaper som gir ut denslags musikk som når fram til den lille, menentusiastiske menigheten. Og da burde man velvære fornøyd?Hva nu?Så lenge det er minimalt med penger i “progbransjen”,vil også de som overlever være de sombrenner mest for den progressive ideen og kanbringe den videre. De som er på utkikk etterpenger vil finne seg noe annet å gjøre før ellersiden. Noen av faren for progrocken i tiden fremover,er i mine øyne det at man i større og størregrad identifiserer sjangeren med bare visseuttrykk og utelukker alt som ikke faller innunder den samme paraplyen. Vi må passe oss forat progrock ikke skal ende opp som betegnelseRadioheadpå en tannløs, forflatet rock med litt lengre låterog mer vågale gitarsoloer. Derfor tror jeg det formangfoldet (som jo alltid har vært progens størstefortrinn) ikke er av noe onde å være små.Ved hjelp av internett, magasiner og idealistiskekonsertarrangører, vil sjangeren alltid overleve.Men jeg mener at vi skal ikke bare lene oss tilbakeog la ting skje, men aktivt prøve å påvirkerundt oss for å skape blest om det vi driver med.Dette har vært gjenstand for flere Tarkus-ledere,men kan ikke sies ofte nok: kjøp skiver medartister, mas på media, møt opp på konserter.Men la oss ikke vifte med redaksjonens pekefingeren gang til, men la oss heller høre hva sentralaktører innen progrocken de siste ti årene har åsi om progrockens tilstand i våre dager. I nestenummer av Tarkus vil vi derfor intervjue noennye og gamle idealister nasjonalt og internasjonaltsom har vært med på å bringe progen ditden er kommet nå og om deres fremtidsvisjonerfor rock litt utenfor allfarvei.Tarkus nr. 25 Side 5

70-tallets Sør-AmerikaProg mellom uniformerog Patagoniadel 2Arkivaren er et artikkelkonsept jeg harutarbeidet som tilskudd – eller kanskjesnarere som alternativ – til Tarkus-føljetongen‘Viktige progband’. Ideen er åredegjøre for essensielle musikalske ogkulturelle trekk ved ulike bølger eller skoleri prog-historien, oppsatt etter geografiskeog tidsmessige markører. Jeg tillatermeg slik å rette oppmerksomhet mot navnog tradisjoner som ofte synes utelatt fraden “offisielle” fortellingen om progressivrock, bl.a. ved å fremheve mer relative‘viktigheter’ i det store scenariet. I denneandre delen skal vi til USAs uheldige bakgård.Rikard A. Toftesund“Politikk og musikk hører ikke sammen!”,hørt den før? Tja, kanskje i del 1 av‘Arkivaren’, om forholdene i 70-talletsØst-Europa? Uansett; omstendighetene var ikkestort bedre i de konstitusjonelle demokratieneBrasil, Uruguay, Argentina og Chile. Selv om Sør-Amerika ga liv til bråter med progressive band,betyr ikke dette på noen som helst måte at dissehadde ukompliserte levekår. Rockens generelleappell overskred klassebarrierer her som ellers, ognettopp dette yppet til vesentlige problemer; ingenandre steder på kloden bestemmes det sosiokulturellekartet mer av samfunnets basale klassedelingsom i Latin-Amerika. Der man ofte opererermed tre sosiale primærsjikt for Vest-Europasdel - underklasse (lav, høy), middelklasse (lav,jevn, høy) og overklasse (lav, høy) - med antallsvektpå det midterste punktet, utgikk den dominerendekvotienten i Sør-Amerika fra nedre sjikt.Selv i ressurssterke nasjoner som Uruguay ogArgentina, begge med BNP tilsvarende Europasmest velstående land, dannet underklassen 50-60% av befolkningen. Disse landene hadde små,men mektige overklasser, og store høysjikt avmiddelklassen. Friksjonens snitt gikk derimotikke mellom under- og middel-/overklassen somsådan - slik vi kjenner det fra Europa - men påEl Relojtvers av midtpunktet. Når Salvador Allende i 1970kunne bli kontinentets første parlamentariskvalgte marxistiske president, var dette såledesgrunnet betydelig oppslutning også blant denjevne middelklassechilener. Og da offiserer underledelse av Augusto Pinochet 11. september 1973kuppet regjeringen og iverksatte blodige forfølgelserav studenter, kunstnere og fagforeningsfolk,utgjorde middelklasseungdom store prosenterav ofrene.Den latinamerikanske ungdomsgenerasjonenslidelseshistorie, drøyt regnet fra militærkuppet iBrasil ‘64 og i hvert fall inntil den argentinskejuntaens kollaps etter Falklandskrigen i ‘82, errelevant for forståelsen av musikken herfra. Motganggir gjerne oppmuntring, kraft og initiativ iutgangspunktet (jfr. f.eks. Jean Paul Sartresrefleksjoner rundt fransk frihetsmentalitet i forbindelsemed okkupasjonen 1940-45), og detlangvarige oppstusset i Latin-Amerika sammenfaltdertil med en allmenn radikalisering av ungemennesker i den industrialiserte del av verden.Rocken var deres språk, massekulturen deresgjemmested og berømmelsen deres potensielleverktøy, ergo fantes inspirasjon, objekt og formål.Ikke desto mindre innebar musikklivet enofte utsatt posisjon. I Chile for eksempel, fikkutøvende musikere under Allende-styret innpassi fagforbund og ble dermed gjenstand for vesentligerepresalierfra PinochetsUSAstøttedekuppregime i‘73. Tatt ibetraktningat brorpartenav Latin-Amerikas rockemusikereEspirituhadde en fortidinnen folk- og visekretser, er det ikke godt åsi hvor mange mulige progaspiranter som varblant de 1100 myrdede på Estadion Nacional idagene etter 11. september; filmsnuttene viserhorder av forvirrede tenåringer med langt hårsom venter på sin uvisse skjebne langs tribunene.Mest kjent er tilfellet Victor Jara, den berømtetrubaduren som med dødsforakt trosset trusselenfra sikkerhetsvaktene og ytret gitar oglyrikk mellom benkeradene. Som demonstrativrespons skjøt de hendene av ham før henrettelsen.Side 6 Tarkus nr. 25

O TerçoAquelarreVeien fremDe sosialt og politisk turbulente tilstandene somfargela praktisk talt hele kontinentet i perioden1967-80, synkront med en spent verdenssituasjonder avviklingen av den mest åpenlyse kolonialismensto sentralt, medførte til gjengjeld en klarereidentitetssøken blant kunstnere og musikere. Slikfikk også latinamerikansk populærkultur sinegenart, med åndelige og estetiske forbilder ibåde Californias hippiebevegelse og Sør-Europas(Italia, Iberia) “markedsautonomiske” praksis,sistnevnte med klart utslag i gruppenes valg avmorsmålet som sitt lyriske manual. De mest interessantesøramerikanske progrock-artistene lagdeinderlig, tilnærmet hudløs musikk som brennerselv i dag - trass i kummerlige kontraktbetingelser,slett produksjonsutstyr og ikke så sjeldenlikegyldige mottagelser fra publikum.Kanskje nettopp derforer det forstemmende atoppmerksomhetenomkring latinamerikanskprogressiv rocksynes å utebli selv iettertid. I Europa ogUSA later forestillingenInvisibleom “prog” som en vedtattsjanger til å ekskludereethvert prospektfor revisjon, og flere av artistene fra Chile,Mexico, Argentina osv. ville nødvendigvis inviterttil en kanskje uønsket utfylling av begrepet. Heranskueliggjøres også en sørgelig trend innendagens progmiljøer; bortfallet av nysgjerrighetoverfor det som i selve konsekvensen er progressivt,altså overfor det uhørte, nye og ukjente. Oglærte vi ikke alle sammen på skolen at Sør-Amerikastort sett består av bananrepublikker? Neppeforenlig med bildet av progrock som noe kaukasisk,elitært, patriarkalsk, kultivert og ressurskrevende;meksikanske jordbrukere har helt sikkertikke råd til verken Minimoog eller Mellotron, oguten dét blir det vel ikke prog!?Som innvending kan vi slå fast at latinorockensfremvekst skjedde i fullstendig harmoni mednydannelsene i den nordamerikanske og britiskepopulærmusikken, altså fra midten av 60-tallet.Mangfoldet søramerikanske artister i den psykedeliskeperioden 1967-70 virker i dag overraskende,med tanke på hvor underutviklet europeiskrock var på samme tid (Italia, Tyskland).De som ennå ikke har registrert navn som Aguaturbia(Chile), Traffic Sound (Peru), Laghonia(Peru), Kaleidoscope (Mexico), Almendra (Argentina)og Os Mutantes (Brasil), feiler å notere segdet faktum at Latin-Amerika befant seg helt ifortroppen hva vedrørte moderne pop og rock.Og langt de fleste medlemmene i 70-tallsgrupperherfra hadde bakgrunn i forskjellige slike beat-,rhythm’n’blues- og folk-konstellasjoner fra tiåretAucánfør, det var liten forekomst av såkalt “klassiskutdannede” progmusikere med ambisjoner om åstudere stilistiske føringer. Unntak fantes selvsagt,som argentinerne Gustavo Moretti og LitoVitale fra henholdsvis Alas og MIA, to blant temmeligfå latinoband som bedrev eksplisitt “symfoniskprog”, men i bunn og grunn formet manautentisk musikalsk karakter via ettertrykkeligebånd mellom ulike miljøer, og da særlig rock ogfolk.Toner tar formSå også argentinske VoxDei, den kanskje viktigsteav alle tidlige “proto-progressive”grupperfra Sør-Amerika. Våren1971 slapp bandet detdoble konseptalbumetLa Biblia, som fikkVox Deikolossal betydning forfremveksten av progrocksom en isolert klasse innen latinamerikanskpopmusikk. Dermed var et skille markert; de forskjelligeutspillene før denne tid må bedømmespå andre premisser enn platene som kom etterpå.Simpelt sagt kan utviklingslinjen i forhold tillatinoprog leses slik: 1) før-progressivt (psykedelia/folkpop/hardrock,1968-), med kjente navnsom Os Mutantes, Almendra, La Cofradia de laFlor Solar, Pappo’s Blues og Traffic Sound; 2) proto-progressivt(mer veloverveid elaborering avarrangementene, ofte med både hardrock- ogfolktilløp, 1971-), ikke minst eksponert vedartister av typen Sui Generis, Som Imaginario,Arco IrisWe All Together, Aquelarre, Pescado Rabioso ogPsiglo; 3) progressivt (tyngre vekt på utfordrendeinstumentalseksjoner, artikulerte lydbilderog med større innslag av “kunst for kunstensskyld”-estetikk, 1974 -), som hos Ave Rock, Alas,Armando Tirelli, Tempano, Crucis, Sintesis etc.Noe som imidlertid gjør det latinamerikanske tilfelletekstra interessant, er at samtlige tre stilistiskefigurasjoner lot til å forbli noenlunde intakteutover tiåret. Når det gjelder artister fra landsom Italia, England og Tyskland er det som regelenkelt å tidsbestemme musikken ut ifra typiskekjennetegn ved instrumentbruken, tekstene,tonaliteten eller arrangementene. Slik er det ikkefor Latin-Amerikas vedkommende; flere av deLos JaivasTarkus nr. 25 Side 7

fremste bandene spilte stadig en slags “protoprog”på tampen av 70-tallet (Invisible, Espiritu,Nuevo Mexico), mens andre gikk fra én figurasjontil en annen (Ave Rock, Los Jaivas) eller inkludertelike godt flere i samme sleng (O Terco, Fragíl,La Maquina de Hacer Pajaros, Casa das Maquinas).Luis Alberto SpinettaArtister med ansiktSpesielt for dette kontinentet var som sagt denære relasjonene mellom rock- og folkmiljøer, ogda med særlig trykk på visekunsten. I Argentinaskapte Sui Generis og Arco Iris i realiteten en nyharmonisk palett i popmusikken, der integreringenav etnisk folketone skjedde med helt andrekulturelle forutsetninger enn det som til da haddevært gjengs i USA og Europa, med desto mersærpregede resultater. Eksperimenterende ensemblersom Congreso, Los Jaivas og Bubu ga detteprosjektet mer helhetlige rammer, der både tonale,strukturelle, rytmiske og lyriske formularerble adoptert mer eller mindre direkte fra inspirasjonskildene.Hensikten med denne strategienvar naturlig nok å påkalle “det opprinnelige”,det arkaiske og åndelige ved kunsten somuttrykk for subjektiv dannelse, og noen av deNuevo Mexicodesidert mest interessante latinamerikanske verkene- i det minste i progsammenheng - kometter min mening fra disse tre siste ensemblene.Det subjektive står altså i fokus her, og progressivrock fra land som Mexico, Brasil og Argentinaer overveiende vokalorientert. Mentaliteten fra60-tallets motkultur vedvarte i disse gruppenestekstunivers, men med realpolitisk brodd og etPolifemolitt annet budskap; individuell verdighet kankjøpes opp via korrupsjon, piskes bort under tortureller forties ved sensur, men drømmer og ideerkan overleveres selv i blinde. De som forstårseg et minimum på spansk språk og så vel eldresom moderne latinamerikansk historie, vil av dengrunn ha mye å hente i lyrikken til f.eks. CharlyGarcia (Sui Generis), Ruben Melogno (Psiglo) ogPerez-brødrene (Aucan). Prinsippet om en konstanttilstedeværende, agerende personlighet imusikken - ikke bare i direkte forstand av enaktør, men av en bestemt vilje som fremkommeri kraft av målrettet kunstnerisk dirigering - ernoe man finner hos nesten alle artistene på listenunder. I dag fornemmer man lett at progressivrock som fenomen var på sitt absolutt mestlivsbejaende akkurat her og da.Kulturimperialismens kalde håndDen britiske rockmusikkens innflytelse (Beatles,Stones, Who, Kinks) hadde vært stor frem til1967-68, da mange band i Sør-Amerika begynte åskule til vestkysten av USA. Byrds, Moby Grape,Jefferson Airplane og Steve Miller Band fikk innpassi den ennå marginale omsetningen avpop/rock i Brasil og Argentina, The Doors varenorme i Mexico omkring tiårsskiftet, Santana(med sine meksikanske røtter) fulgte like etter.Anno 1972/73 gjorde britiske band seg igjengjeldende, nå med Deep Purple, Led Zeppelin,ELP, Yes, Pink Floyd og Jethro Tull i førersetet.Man hører dem tydelig i materialet til O Terco,MIA, Contraluz, Alas, El Reloj,Galie og andre, men ikke såprominent som f.eks. hosmange italienske band.Nær sagt alle latinamerikanskeprogressive grupper valgtelike fullt å bevare spansk ogportugisisk som vokalspråk.Lytt til O Tercos mislykkedefremstøt mot verdensmarkedetpå den engelske versjonenav Criaturas da Noite og du vilskjønne hvorfor; dette varmusikk med latino-kontinentaltpreg til de grader, ogkonsekvensen er inntrykketav komplett kulturell kollisjon.De søramerikanske artistenegjorde da heller ikke nevneverdiginnhugg på motpartensmarkeder; man fikk aldri et chilensk eller argentinskPFM, for å si det slik. Os Mutantes er veldet nærmeste man kommer et band med rimeligry i USA og Europa, ikke minst grunnet ettertidensensidige projisering av de mest eksentriskeaspektene ved gruppen - i dag teller således deninternasjonale fanskaren navn blant etablertrock-intelligentsia, som Michael Stipe, PattiSmith, Beck, Jello Biafra (!) og David Byrne.Innen nyere vestlig progrrock er det for øvrigmerkbart få som levner latinogruppene vesentligautoritet når det gjelder påvirkningskraft, mensnavn som PFM, SFF, Ange, Focus og Wigwam - frahenholdsvis Italia, Tyskland, Frankrike, Nederlandog Finland - figurerer titt men ofte. Her blirnok mangelfulle referanserammer et argument,men likevel; fraværet av alle disse meget talentfullesøramerikanske artistene i den progressiverockens kanon er underlig.En ny vårHeldigvis berodde ikke bandenes hjemligegjennomslag på et amerikansk eller europeisksådant. Lovligoutrerte gruppersom Aquelarre, OTerco, Vox Dei,Som Nosso deCada Dia, NuevoMexico, Fragíl ogLa Maquina deHacer Pajaros bleSom Imaginariointernasjonalesuksesshistorierpå sitt eget kontinent,og flere av dem inspirerte hverandre åpenlyst.Andre støtte på vanskeligheter, som Los Jaivas(fra Chile til Argentina frem til militærkuppether i ‘76, deretter til Spania), Psiglo (til Spaniai ‘74, etter kuppet i Uruguay i ‘73) og detsnodige argentinske fusjonsensemblet Anacrusa(til Frankrike i ‘76). Noen av dem fortsatte sittmusikalske virke i eksil, andre forsvant i glemsel.CrucisProg utgjør i dag en betydelig, om ikke organisertundergrunnsbevegelse i latinamerikanskrock. Delvis er dette grunnet et kontinuum likefra slutten av 70-tallet på tvers av 80-årene ogfrem til nå; Sør-Amerikas popkultur gjennomlevdenemlig ikke den berømmelige angloamerikanskefabelen med “punkens frigjøring” i ‘78. Imidlertidskyldes det også gode vilkår for mindrekommersielle subkulturer i det store og hele;ekstrem-metall, gothrock, industrimusikk. Sånnsett kan vi hevde at de gamle progressive gruppenehar overlevd tross alt; på 80-tallet var bandsom Iconoclasta, Quantum, Chac Mool, Sagrado,Blezqi Zatsaz osv. tradisjonen stor takk skyldig, idag kan vi høre den hos f.eks. Calix, Lei Seca,Nexus, Cartoon og Tau Ceti. Videre arrangererman progfestivaler i Mexico og Brasil fullt påhøyde med dem vi kjenner fra USA, man har plateselskaperav typen Rock Symphony, RecordRunner og Progressive Rock Worldwide (alle iBrasil), Smogless (Mexico) og Microfón (Argentina).Det er langt på vei også disse som har ståttansvarlig for CD-utgivelsen av materialet til artisteneunder.Særlige favoritter er merket med dollartegn.Side 8 Tarkus nr. 25

Agnus (Argentina)Ensemble som oppsto i kretsen omkring MIA, ogmektig influert av disse. Myk, men gjennomarrangertsymfonisk prog med akustisk preg og tydeliganstrøk av både latinamerikansk folkemusikk ogklassisk. Ikke mindre enn fire kvinnelige vokalister.Anbefalt: Pinturas y Espresiones (1980)Alas $ (Argentina)Debutskiven til denne keyboards/bass/slagverk-trioener blant de beste jeg har hørt innen tangentbasertprog! Kjapp og ubeskrivelig dynamisk fremføringav to lange komposisjoner som forenerintelligens, emosjon og kraft. Tenk ELPs Tarkusmutert med Egg anno Civil Surface; sangstemmentil Alas’ tangenttrollmann Gustavo Moretti er tilforveksling lik Mont Campbells.Anbefalt:Alas (Buenos Aires Solo es Piedra)(1976)Anacrusa (Argentina)Gjorde noenlunde det samme som Congreso i Chile;baserte seg på inngående fortolkninger av sittlands folketone, iblandet doser med jazz, rock, littklassisk og tilmed religiøs musikk. Kanskje ikkefullt så konsekvent som Congreso, men likevel...Anbefalt: El Sacrificio (1978)Aquelarre (Argentina)Da den legendariske gruppen Almendra sprakk i1971, oppsto tre nye band: Pescado Rabioso, ColorHumano og Aquelarre. Samtlige ble etter hverttoneangivende innen argentinsk progressiv rock,men Aquelarre viste seg mest levedyktig. På sittbeste maktet bandet å videreføre den klassiske formelentil “landsfedrene” Sui Generis, altså en slagssymfonisk rock med utgangspunkt i den latinamerikanskevisetradisjonen, i jazz og 60-tallets “Frisco-sound”,og i britiske band som f.eks. Yes.Musikken er grunnleggende låtbasert og har etromantisk, men aldri innadvendt preg.Anbefalt: Brumas (1974)Siesta (1975)Arco Iris (Argentina)Pionerer innen den visebaserte stilen som medtiden skulle kjennetegne så mange av 70-talletssøramerikanske rockeband. Også innflytelse frajazz og blues, ikke helt ulikt Traffic i perioden1968-70. Tidvis meget sterkt låtmateriale.Anbefalt: Tiempo de Resurrecion (1971)Suite no. 1 (1972)Aucan (Argentina)Har vært kalt “Argentinas Strawbs”, men dettegjelder helst for den første LPen. Fire brødre påvirketav Arco Iris, Sui Generis og især av Aquelarre,og stemningen er om mulig enda mer melankolskenn hos disse artistene. Brotes var deres andre ogsiste album.Anbefalt: Brotes del Alba (1979)Ave Rock (Argentina)Var i startfasen influert av Almendra og Vox Dei,og bygget mesteparten av soundet rundt gitarspillettil sanger/komponist Federico Sainz. På Espaciostenderer man imidlertid mot band som Flash ogYes, dog med et mye mer poetisk lynne.Anbefalt: Espacios (1977)Bacamarte (Brasil)Aktive allerede fra midtenav 70-tallet og ledet av gitarvirtuosenMario Neto,som åpenbart lyttet mye tilPFM. Deres første (og eneste“progressive”) LP komriktignok ikke før i ‘83, menden hører likevel med pålisten. Få søramerikanske band lød såpass italienskesom dette!Anbefalt: Depois do Fim (1983)Banana (Argentina)Tilgjengelig symfonisk prog.Minner meg om artister påden tyske Bacillus-labelen,eksempelvis Epsilon, Message,Pell Mell og Nektar. Somhos sistnevnte er arrangementenelitt “gjennomsiktige”,og det synges med myeav den samme påtatte ynkingen og føleriet. Forholdsvissterke melodier og gode instrumentaleprestasjoner veier heldigvis opp.Anbefalt: Aun es Tiempo de Sonar (1975)Bubu $ (Argentina)Ensemblet som spilte de krevendeskriveriene til DanielAndreoli, en samtidskomponistsom ville prøve seg påmer rock-relatert musikk.Resultatet var Anabelas, somogså ble tilsatt koreografi ogoppført på scener rundtomkring i Argentina. Dette er kanskje det beste søramerikanskeavantprog-albumet noensinne, og envirkelig skatt for folk som liker Zappa, Magma og demest eklektiske Canterburybandene.Anbefalt: Anabelas (1978)Casa das Maquinas (Brasil)En LP som lenge har vært etyndet samleobjekt. CdM ledav den samme “personlighetsforstyrrelsen”somlandsmennene O Terco, ogdeler av dette albumetinneholder en ujevn miksturav Beatles-influert vokalpopog hard rock med symfoniske tilbøyeligheter. Herfinnes derimot også glimrende materiale i trådmed Os Mutantes.Anbefalt: Lar de Maravilhas (1975)Congreso $ (Chile)Legendarisk gruppe somhelt siden tidlig på 70-tallethar rendyrket en jazzet folkprog-form.Congresos diskografihører følgelig til defyldigste innen latinorocken.På debut-LPen (‘71)deler bandet mye med sinelandsbrødre Los Jaivas, men på Viaje er musikkenmer leken og eventyrlig, ikke så langt unna italienskeStormy Six anno L’Apprendista. Essensielt.Anbefalt: El Congreso (1971)Viaje Por la Cresta del Mundo (1981)Contraluz (Argentina)Tung prog med folk-tilsnitt og kritiske tekster (påspansk, naturligvis), selvskrevet i gjeld til JethroTull. Låtene er iørefallende og minneverdige, spillingenpågående og inspirert. Et ukjent men braband.Anbefalt: Americanos (1973)Crucis $ (Argentina)Blant de aller høyest ansette gruppene fra Sør-Amerika. Mikset hard rock og symfonisk progfusiontil en uforlignelig energidrikk, fjernt sammenlignbartmed Focus, Finch, Yes og det klassiske spanskebandet Fusioon. Hektisk og dyktig som få; førsteplaten duger ypperlig som innføring i latinoprog.Anbefalt: Crucis (1976)Los Delirios del Mariscal (1977)Decibel (Mexico)Var inspirert av bl.a. Faust, Lard Free og HenryCow. Skrevne segmenter bryter med fritt improvisertepartier i et ofte dystert lydrom. Tidlig meksikanskRIO-avstøpning som siden oppmuntret bandav typen Nazca og Banda Elastica, og aktive dendag i dag.Anbefalt:El Poeta del Ruido - Contranatura(1979)Espiritu (Argentina)Begge platene deres bygger på en intensivering avstilen til Sui Generis og Aquelarre, med ytterligereutvikling av symfoniske stemninger. Arrangementeneblir aldri veldig sammensatte, men musikkennår et høyt energinivå. Bra anvendelse av tangenter,selv om gitarene råder.Anbefalt: Crisalida (1975)Libre y Natural (1976)Estructura (Venezuela)Symfonisk progband somutga to ambisiøse konseptalbum,influert av PinkFloyd og Yes. Minner litt omargentinske Banana, dogkanskje hakket mer avansert.Obskurt!Anbefalt: Mas Alla de tu Mente (1978)Estructura (1980)Eternidad (Argentina)Nokså attraktiv gruppe med ett album på samvittigheten.Musikken ligger mellom landsmenn somEspiritu og Contraluz; sparsomt arrangerte stykkervekslende fra hard rock til folk. Sjelden utgivelse,men definitivt hørverdig.Anbefalt: Apertura (1977)Fragíl (Peru)Sangbasert med åpne pekmot Yes. Velskrevne låter i3-4-minutters-klassen, høytanerkjent av mange.Anbefalt: Avenida Larco(1981)Tarkus nr. 25 Side 9

Galie (Mexico)Etter min mening er debut-LPen deres det flottestemeksikanske tilskuddetinnen symfonisk prog.Instrumentalt, med vekslerpå Camel, ELP, tilmed Canterbury.Senere på 80-talletble stilen mer sfærisk ogavdempet, ikke ulikt et annet meksikansk band,Nirgal Vallis.Anbefalt: Galie (1980)Horizonte (Argentina)Klassisk band i bølgen avhalvakustiske progensemblermed klar folktendens(Anacrusa, MIA, Agnusetc.). Stor uenighet herskerom hvilken av gruppens toskiver som er best.Anbefalt: Horizonte (1977)Senales sin Edad (1979)Invisible $ (Argentina)Luis Alberto Spinetta er en gitarist, vokalist oglåtskriver i særklasse. Invisible markerte høydepunkteti karrieren hans, som dessuten omfattetlederskap i det legendariske psykedeliabandet Almendra,hardrockgruppen Pescado Rabioso og seneredet noe mer pop-orienterte Spinetta Jade. MedInvisible lå stilen i retning av sofistikert heavyprog,sentrert rundt Spinettas lyriske gitarspill ogumiddelbart gjenkjennelige sangstemme, over fantasifulle,ofte jazzinfluerte melodilinjer. På enmåte var Invisible en slags argentinsk ekvivalenttil band som Trettioåriga Kriget og Høst, dog medet mindre bombastisk og desto mer “seriøst”uttrykk. Samtlige av gruppens tre album er høytanbefalt; Durazno er mest “progressiv” i formen.Anbefalt: Invisible (1974)Durazno Sangrando (1975)El Jardin de los Presentes (1976)Los Jaivas (Chile)Dannet allerede i ‘71, menfant figur omkring midtenav tiåret; en formfullendt,enestående syntese av stillfarensymfonisk rock ogetnisk folketone fra Andes.Levde i eksil i Argentinainntil uniformene overtokogså der, flyttet/flyktet så til det avuniformerteSpania og skapte fortreffelig musikk til langt ut på80-tallet. Alturas bygger på den kjente diktsyklusentil Pablo Neruda.Anbefalt: Cancion del Sur (1977)Alturas de Macchu Picchu (1981)Materia Gris (Argentina)Deres eneste utgivelse er en modig rock-operafremført med ungdommelig entusiasme. Musikkenligger mellom prog og orkestral, melodiøs pop.Anbefalt: Oh, perra vida de Beto (1972)MIA (Los Musicós IndipendienteAsociados) $ (Argentina)Et sentralt navn innen søramerikanskprog. MIA var etmusikerkollektiv, eller snarerekooperativ, med bakgrunni miljøet rundt konservatorieti Buenos Aires.En av hovedpersonene i detteomskiftelige orkesteret -som totalt inkluderte over 50 personer - var multiinstrumentalistenog “vidunderbarnet” Lito Vitale,som hadde spilt piano og komponert siden 3-årsalderen.Resultatet var alt fra mesterlig (under) tilheslig (Rock-versjon av Elgars Pomp &Circumstance? Hallo!??). Gruppens siste skive var entrippel konsertplate med alt fra tett ensemblespillvia akustiske gitarduetter til solostykker for piano.Dette livealbumet er i sin helhet å finne spredt sombonusspor på CD-utgivelsene av bandets tre regulæreLPer, hvorav det desidert beste er:Anbefalt: Cornonstipicum (1978)Os Mutantes $ (Brasil)På sitt beste var gruppen tidløstoriginal, enten det vartale om skrullete psykedelia(‘68-70), intelligent latinopop(‘70-71) eller symfoniskprogrock (under). Mutanteshar opprettholdt en høy kultstatus,særlig i USA, hvorplatene deres selger bedre i dag enn da bandet eksisterte.Viktig kapittel i Sør-Amerikas musikkhistorie!Anbefalt: O A e o Z (1973)Nobilis Factum (Mexico)Lagde pompøs symfoniskrock med lassevis synthesizere,av og til med parallellertil europeiske navn somEloy og Solaris. Øvde utvilsomtinnflytelse på strømmenav 80-tallets progbandi Mexico (Caja de Pandora,Delirium, Iconoclasta).Anbefalt: Nobilis Factum (1980)Nuevo Mexico (Mexico)Heavyprog pluss en klype latinofolk, spor av bådeJethro Tull og Santana. Betydelig i den meksikanskerock-kanon.Anbefalt: Hecho en Casa (1975)Pablo “El Enterrador” (Argentina)Symfonisk pop/rock medanstrøk av Genesis (AndThen There Were Three),Supertramp (Crime of theCentury) og datidens størsteargentinske band, SeruGiran. Ganske bløte harmonier,sosialt bevisst lyrikkog et lydbilde merket av el-gitar, piano og stringsynther.Noen rangerer Pablo helt øverst, personligfinner jeg LPen grei nok.Anbefalt: Pablo “El Enterrador” (1980)Polifemo (Argentina)Reinkarnasjonen av det klassiske hardrockbandetColor Humano. Begge skivene deres inneholder etpar unødvendige blueslåter, men også virkeligmedrivende heavyprog med klare hint til landskollegeneInvisible.Anbefalt: Polifemo (1976)Polifemo (II) (1977)Psiglo (Uruguay)Bevegde seg i det mønstergyldigesøramerikanske territorietmellom hard rock ogviser på sitt debutalbum.Oppfølgeren domineres derimotav utstrakte, lett psykedeliskeproglåter med drivendemelodier.Anbefalt: Psiglo II (1974)Recordando o Vale das Macas (Brasil)Myk symfonisk rock med trekk av både ren pop ognasjonal folketone. Platen foreligger i to versjoner;originalen med vokal og nokså typisk 70-tallssettinghva gjelder produksjon (under), og en instrumentalnyinnspilling fra tidlig på 90-tallet.Anbefalt: As Criancas da Nova Floresta (1977)Redd (Argentina)Musikalsk beslektet medInvisible og tilsvarendegitarbasert, men mindre“utagerende”. Også medYes-influenser, ikke minstpå vokalsiden.Anbefalt: Tristes Noticias del Imperio (1979)El Reloj (Argentina)Allerede i ‘76 syslet dettebandet med noe som lignetpå det vi i dag kaller progmetall,m.a.o. gjennomgåendedissonant, symfoniskheavyrock fundert i temmeliginnfløkte gitarveverier.Andre LP er et fyrverkeri aven skive; tilhengere av italienske grupper som Fleaog Semiramis, eller for den saks skyld av norskeHøst, bør straks sjekke ut:Anbefalt: El Reloj (II) (1976)Sintesis $ (Cuba)Førsteklasses symfonisk prog-melankoli. Likhetstrekkmed argentinske Agnus, men bedre på å malefrem ulike atmosfærer. Sjelden hører jeg bedrebruk av polyfone synther, parret med utsøkt variasjonmellom mannlig og kvinnelig vokal. Slappdessverre kun en LP.Anbefalt: En Busca de una Nueva Flor (1978)Som Imaginario $ (Brasil)Det fremste brasilianske progbandet ved siden avOs Mutantes, O Terco og SNCD, og komplett instrumentalt!Hadde vitterlig lyttet til bl.a. ProcolHarum og amerikanske Spirit, men også til EnnioMorricone, John Williams og filmmusikk generelt,samt til diverse jazzkomponister (Brubeck, Ellis).Matanca er ved siden av Mutantes’ O A e o Z denbeste rock-LPen jeg kjenner fra Brasil; en nestenimpresjonistisk ferd gjennom døsige drømmelandskaperog plutselige dramatiske svingninger.Anbefalt: Matanca do Porco (1973)Som Nosso de Cada Dia (Brasil)Tangentbasert trio som nåddeet meget stort publikumpå 70-tallet. SNCDs førsteplate tåler sammenlikningmed andre band i sammeformat, f.eks. Rare Bird,Fields og Greenslade, meddette utpreget “delikate”særtrekket flere søramerikanske progartisterbesatt. Gruppen la deretter om til funkrock.Anbefalt: Snegs (1974)Sui Generis & La Maquina de HacerPajaros (Argentina)Charly Garcia og Nito Mestre var barndomsvennerog utgjorde en folkduo fra slutten av 60-tallet.Disse fikk tidlig ry som et lokalt svar på Simon &Garfunkel, men hadde for lengst adoptert en merSide 10 Tarkus nr. 25

“progressiv” holdning ved Sui Generis’ debut i1972. Pequenas Anecdotas var svanesangen, derduoen ble utfylt av en rekke gjestemusikere forslik å skape en skoledannende, symfonisk “viserock”.Jevnt over utsøkt sangskriving med til delspolitiske tekster, og interessant som kontrast tilsamtidens europeiske band. Charly Garcia dannetderetter La Maquina de Hacer Pajaros (“Argentinassvar på Yes”) som en direkte videreføring av SGsgrunnideer, for så å lede kjempesuksessen SeruGiran ilag med David Lebon fra Polifemo. Garcia eri dag en levende legende i argentinsk musikkliv.Anbefalt:Tellah (Brasil)SG - Pequenas Anecdotas Sobre lasInstituciones (1974)LMdHP - La Maquina de HacerPajaros (1975)Et av få progband frahovedstaden Brasilia. Dereseneste LP er undervurdert;stramme, fokuserte låtermed “kosmisk” tilsnitt, kraftiginfluert av de symfoniskesidene ved musikken tillandsmennene O Terco.Anbefalt: Continente Perdido (1980)Tempano (Venezuela)Svevende, symfonisk progfusionmed hint til Camel,Yes og Genesis. Etter dennedebutskiven utviklet gruppenseg til et AOR-band ogopplevde suksess i hjemlandet,før det hele raknet iandre halvdel av 80-tallet. Idag er Tempano aktuelle med sin andre prog-utgivelsesiden gjendannelsen i 1998.Anbefalt: Atabal-Yemal (1979)O Terço (Brasil)Kommersielt vellykket band som ikke helt klarte åbestemme seg stilistisk sett. Humble Pie og Freeden ene låt, Yes og Pink Floyd den neste. Criaturasbør oppspores i sin originalspråklige drakt; engelsketekster gir dessverre låtmaterialet veldig anonymtpreg, aksent eller ikke.Anbefalt: Criaturas da Noite (1975)Tirelli, Armando $ (Uruguay)Konseptalbum over KhalilGibrans Profeten - og et forbasketbra sådant! Tirellivar en komponist i grenselandetpop/folk/varieté somble fengslet av musikken tileuropeiske progressive rockartister(JTull, KC, Genesis,PFM). På sitt eneste album spiller han utalligekeyboards og resiterer fra Gibrans verk, med etsolid band i ryggen (gitar/bass/trommer/vokal +div). Musikken er vemodig, porøs og tidvis sværtvakker, men også med intrikate strukturer.Anbefalt: El Profeta (1978)Veludo (Brasil)Fjern avlegger av Os Mutantes, og gruppens tungesymfoniske prog ligger ikke langt derfra. Selv omVeludo ikke fikk utgitt noe i sin levetid, haddebandet godt omdømme i brasilianske storbyer somSao Paulo og Rio de Janeiro. Lydkvaliteten på dettelivealbumet er ikke akkurat verdens beste, menmusikken er fullt hørbar og av vesentlig interesse iettertid. Platen inneholder også et studioopptakfra 1978 som i mine ører er blant det fineste fraBrasil.Anbefalt: Ao Vivo (1975)Vox Dei (Argentina)Med den monumentale LaBiblia leverte Vox Dei detførste “ordentlige” progopuseti Sør-Amerika. Gruppenspilte i utgangspunktethard rock, men skapte medstort hell et mer variert ogartikulert lydunivers på sittandre album. Og ja, bandet kom Jon Anderson iforkjøpet med en tema-LP over Bibelen! Musikkenkan muligens beskrives som post-psykedelisk protoprogmed hovedvekt på glitrende gitarisme, flytendeharmonier og dynamisk samspill. Vox Deiopplevde eventyrlig medgang i hjemlandetgjennom første halvdel av 70-årene, og må i dagregnes blant de store navn herfra.Anbefalt: La Biblia (1971)Para Vox Dei (1974)Wara (Bolivia)Syret heavyprog fra kontinentetsfattigste land!Gruppen arbeidet helst medfolklore-konsepter og haddeet nokså tåkete sound, mener absolutt verdt å få medseg for fans av de mer primitiveitalienske bandene (INumi, Dalton, New Trolls osv.).Anbefalt: El Inca (1973)Maya (1975)Prog-pludderAnekdoten slipper sitt nye album Gravity idisse dager. Desseverre akkurat for sent tilat vi fikk det med i dette nummeret av bladet.Remastrede utgaver av Barclay JamesHarvests fem første album for Polydor bleutgitt 2. juni. Omtale i neste Tarkus.En History of Camel DVD er på trappene.Markedet formelig oversvømmes av offisielleversjoner av tidligere (og nye) GentleGiant-bootlegs. Felles for dem alle er at deovergår verken Playing The Fool eller KingBiscuit LiveTre nye Jethro Tull remastere, Songs fromthe Wood, A Passion Play, og HeavyHorses er like rundt hjørnet.15% på alle prog-titler (CD og vinyl) for Tarkus-abonnenterAdresse: Fredensborgveien 17, OsloTelefon 22 11 13 13Åpningstider 12-18 (12-16)Tarkus nr. 25 Side 11

På sidelinjenThis HeatDannet i London 1975, oppløst 1982This Heat så dagens lys i 1975, en brytningstidsom bl.a. skulle munne ut i punkog new wave, to sjangere som skulle slåspikrene i kisten på progressiv rock somen kommersielt vital kraft.Trond GjellumDen progressive rocken hadde begynt å hvilepå laurbærene sine, og selv om album somYes’ Relayer fra samme år viste at de gamle“supergruppene” kunne hvis de ville, var det ikketvil om at den innovative fasen i progrock begynteå vike for større ambisjoner på det rent visuelleog størrelsesmessige planet, noe som skullevise seg å gå på bekostning av det rent musikalske.Progrocken begynte rett og slett å misteevnen til å utfordre vante musikalske holdninger,og begynte dermed sakte, men sikkert, å fremståsom mer og mer utdatert.Trommeslageren (og etter hvert vokalist, tapemanipulatorog keyboardist) Charles Haywardhadde tidligere erfaring fra det oversette progbandetQuiet Sun, som ble ledet av Roxy Music -gitaristen Phil Manzanera. Quiet Sun spilte enuhyre raffinert progressiv rock som slektet likemye på Tony Williams Lifetime og Velvet Underground,som det trakk sine veksler på mer typiskeprogrockband som King Crimson og SoftMachine. Etter å ha spilt en liten stund i duoenRadar Favourites med saksofonisten Geoff Leigh(tidligere Henry Cow), dannet Hayward This Heatsammen med Charles Bullen (gitar og tapemanipulasjon)og Gareth Williams (bass, orgel ogtapemanipulasjon).Hayward og Bullen var uhyre virtouse musikeremed en enorm spennvidde, mens Williams faktiskknapt nok kunne spille et instrument i begynnerfasen.Med dette utgangspunktet unngikk deå gå i “glatt og flink”-fella som progrocken, båderettmessig og urettmessig, ble anklaget for å gå iav kritikerne. De siktet seg derfor heller inn motet lydbilde som var dominert av mørke, nestenindustrielle klanger, og jeg husker en gang at jegleste at en journalist sa at “This Heats soundnoe som best kan beskrives som lyden av enkonfrontasjon mellom progressiv rock, fri-jazz ogmoderne, elektronisk musikk”. Ingen dårligkarakteristikk, spør du meg.Et litt annerledes fryselager...De installerte seg i et studio som før hadde værtet fryselager, og derfor bar det megetsigendenavnet Cold Storage, et studio som etter hverthar blitt legendarisk i engelske eksperimentalmusikkog avantgardekretser. Bandet fikk spilt innen demo som raskt påkalte seg John Peel, legendarisk“progressiv” rock DJ på engelsk radio, sinoppmerksomhet og resulterte i en radioopptredeni januar 1977. En lukrativ publiseringsavtalebrakte dem såpass mye penger i lomma at dekunne gå inn i et profesjonelt 24-spors studio forå spille inn sitt første album. David Cunninghamog Anthony Moore (ex- Slapp Happy) co-produsertealbumet, som ble utgitt på Cunninghamsplateselskap, Piano, i 1979.Når man lytter til This Heat, som er albumetskorte og greie tittel, er det helt klart at de heltklart har latt seg inspirere av de tyske “Krautrockerne”Can og deres repetitive komposisjoner derpreparering av lyder og innspilt musikk ofte varlike viktig som de reelle komposisjonene. Et sentraltelement i This Heats lydbilde var tapemanipulasjonog tapeloops, det vil si spolebåndskuttsom kjøres i ei “evig” sløyfe. Holger Czukay (bassisti Can) og den legendariske dubpioneren LeePerry hadde eksperimentert med dette lenge førThis Heat, men det var This Heat som virkeligskulle gjøre det til nesten en kunstart å regne.Sammen med tekniker Chris Blake, som sto fortaperedigering både i studio og på scenen, skaptede et lydbilde som skilte seg markant fra altannet innen eksperimentell rockemusikk. Mangeav låtene hadde utgangspunkt i musikk tatt oppøvingslokalet som så ble behandlet på et utallmåter, og måten de brukte studioet som etinstrument i seg selv, var uhørt i engelske rockekretsertil da. Denne spesielle miksen av live ogstudioopptak høres best på låta 24 Track Loop, etstykke basert på korte, ti sekunders fragmentersom forlenges og manipuleres til de slutt låtersom et massivt, rytmisk feedback. Men man skalikke glemme at bandet også var dyktige musikere.Haywards intrikate trommespill og utroligerytmiske innsikt står i sterk kontrast til Bullensmaniske gitar og Williams’ primitive, men høysteffektive orgel og basspill, noe som gir musikkenet rått og dynamisk preg. Åpningskuttet HorisontalHold er typisk for denne spilte, rockebanddelen av bandet, med blytung bass, snattrendetrommer og ellevill gitartraktering og merkeligorgelbehandling på toppen.. Bandet vektla detfelles uttrykket, og helheten telte derfor mestfor dem, noe som bl.a. resulterte i at soloene varfå og korte.Turneer og et nytt album.This Heat turnerte også, og de gjorde seg flidmed å lage et lydbilde som skulle imponere likemye på en scene som på skive. De samarbeidetgjerne med filmskapere, indiske dansegrupper,ghanesiske perkusjonister og senegalesiske koramusikere, bare for å nevne noen. De spennendeog utfordrende sceneshowene ga bandet et godtliverykte, og de begynte også å få jobber utenforStorbritannia. I 1980 la de ut på en omfattendeEuropa-turné. Med seg hadde de et spesialutvikletPA-system, utviklet i samarbeid med HenryCows lydtekniker Jack Balchin. Bånd og tapeloopsble operert av Bullen og tekniker Chris Blake.De var inspirert av jamaicansk reggae og dub,med den musikkens vekt på store lydtrykk ogtung bass. På turneen i 1981 tok den kjente reggaelydteknikeren Martin Fredrick over som lydmann,og This Heat spilte ofte over hans dubsystemer(gigantiske lydanlegg som fraktes rundti gatene på en lastebil, et veldig særegent jamaicanskfenomen...).Andrealbumet Deceit fra1981, var mikset av Fredrick,og anla et helt annetsound en debutalbumet.Deceit består av åtte sangstrukturertelåter som haret helt eget sound. LåteneDeceiter for det meste mellomfire og fem minutter langeog basert rundt distinkte,og ofte komplekse, rytmiske mønstre med tungegitarer og en bunnsolid bass under. De vokaleinnslagene er flere, og den røffe, nesten skrikendevokalen gir musikken et manisk, desperatpreg.Health and EfficiencyEtter å ha gitt ut en såpass strukturert og sangorientertskive, ville nå This Heat gå litt tilbakemot den tidligere, mer collageaktige musikken.Derfor spilte bandet inn tolåters EP’en Health andEfficiency, som er en utgivelse som viser bandetfra sine to mest ekstreme ytterpunkter. ÅpningssporetSolar er en høyenergiutblåsning av tung,eksperimentell rock. Hayward slår seg skikkeligløs og får vist sider ved seg selv som ikke kommerså godt til syne på de to første skivene. Kreativbruk av tapeloops og repetative gitarriff skaperen suggererende låt som virkelig sparker fra. Låtnummer to er derimot en lang droneaktig saksom legger føringer for det vi i dag kjenner somtrance eller ambient-musikk (jeg tenker ikke påden grusomme fjortistrancen!).Gareth Williams forlot bandet sent i 1981 for åstudere indisk dans, musikkteori og drama. Bandethyrte inn den uhyre dyktige bassisten TrevorGoronwy, keyboardisten Ian Hill og lydteknikerenSteve Rickard for å gjøre en siste Europa-turné.Etter at bandet var gått i oppløsning, komRepeat, en remiks av noen av bandets lydcollager,i 1993, og Made Available, opptakene fraJohn Peel spillingen, i 1996. Bandmedlemmenehadde jevnlig kontakt etter at This Heat gikk ioppløsning, men det var ikke før i 2000 at desnakket om å komme sammen igjen. Men en stortragedie skulle sette en stopper for disse planene.Gareth Williams fikk konstatert kreft, ogdøde juleaften 2001. Med dette gikk også planenefor et gjenforent This Heat, i graven.DiskografiOffisielle utgivelser, alle tilgjengelig fraThese RecordsThis Heat (1979)Deceit (1981)Health and Efficiency (1981)Utgitt posthumt:Repeat (1993)Made Available (1996)Side 12 Tarkus nr. 25

Vi snakker med Carl PalmerMed et fjerde medlem kunneELP vært et rop om HELPDet tok over to timer før jeg endeligkunne introdusere meg selv for CarlPalmer. Denne levende legenden ville viseseg å være en skikkelig nervebunt, ensom løper fram og tilbake med lysets hastighetfor å forsikre seg om at enhverliten detalj av konserten er riktig.Tekst/Foto: John “Bo Bo” BollenbergCarl Palmer på turné i det tjueførste århundretbetyr fem mennesker der tre dannerbandet og to roadies tar seg av lyden ogtransporten. Men ingen trommeroadie, siden Carlmer en gjerne tar hånd om det selv. Det var ganskerart å se en som har opptrådt for femti tusenpersoner sette sammen sitt eget trommesett. Selvdet sparsomme lysanlegget på den lille klubbenSpirit of 66 i Virviers, Belgia, måtte undergå noensmå justeringer av Carl. Denne enormt profesjonelleholdningen fortsatte inn i intervjuet fordiPalmer, som i mellomtiden hadde utnevnt seg selvtil turnémanager, hadde satt av kun en halv time.En halvtime på å dissekerer en enorm karriere!Legenden sier at Carl Palmer ble hekta på trommeretter å ha sett filmen Drum Crazy. Kanskjehadde han falt for et annet instrument om filmenhadde vært kalt Guitar crazy? “Den filmenvar en ekstra bekreftelse” sier Palmer. “Rett førjeg så filmen hadde jeg fått min første tromme ijulegave. Det var en lekeskarptromme i full størrelse.Trommen kom sammen med en flexidiskmed instruksjoner. En stemme på platen forklartehvordan du skal spille trommer med visper, hvordandu skal utføre en virvel. Så på en måte lærtejeg meg det hele selv, men du kan si at akkuratden filmen fikk fart på prosessen. Jeg har alltidfått mye støtte fra mine foreldre. Jeg forlot skolenda jeg var femten selv om mine foreldre støttetmine musikalske aktiviteter allerede fra jegvar elleve år gammel. Da jeg forlot skolen dro jegogså hjemmefra og flyttet fra Birmingham tilLondon. Fra veldig ung alder kunne jeg forsørgemeg selv økonomisk, allikevel fikk jeg myemoralsk støtte fra mine foreldre fra jeg var ellevetil jeg ble femten år. Da jeg feiret min sekstenårsdagi London tok jeg allerede vare på megselv. Jeg spilte i dansebandet til min far da jegvar tretten, jeg var medlem av the King Bees dajeg var femten og da jeg fylte seksten spilte jegmed Albert Lee og Dave Greenslade i Chris Farlowe& Thunderbirds. Jeg var atten da jeg haddesuksess med the Crazy World of Arthur Brown.Ett år senere spilte jeg med Atomic Rooster og dajeg var tyve begynte jeg med Emerson, Lake &Palmer. Mine foreldre ga meg klarsignal til å flyttetil London fordi jeg var garantert å spille i enveletablert gruppe, hvilket betydde at jeg varsikret en god gasje. Jeg hadde også et sted åvære siden jeg på den tiden bodde hos Chris Farlowe.”Den aller første platen Carl spilte inn var medThe Craigs, en sang kalt I must be mad. Må manvære gal for å overleve i musikkbransjen? “Du måikke ta tittelen bokstavelig. Den gjenspeiler baretidsånden. Vi snakker om tidlig sekstitall her, enperiode da band som The Who hadde vesentliginnflytelse. Vi var ikke et The Who coverband,men vi sørget for å passe inn i den genren. Imust be mad legemliggjør atmosfæren fra dentiden. Personlig var jeg ganske heldig som haddeslik suksess i en ung alder. Jeg vil ikke si det ermedfødt. Uansett fant jeg meg selv midt i etsplitter nytt miljø og jeg likte det. Jeg kunneuten tvil ha vært god til hva som helst, men åspille trommer så enkelt og greit ut til å væremin ting siden jeg likte det enormt.”Selv en som Carl Palmer må på et punkt i sinkarriere ha vurdert å legge opp og bli en rørlegger?“Selvfølgelig. Det har hendt mer enn éngang. Det er perioder i livet da alt går glatt og såer det perioder da alt blir altfor vanskelig. Jegmå innrømme at jeg aldri har følt at jeg vil giopp men at jeg kanskje ville ha tatt det litt mermed ro på et tidspunkt. Jeg kommer sannsynligvistil å fortsette og spille trommer til jeg fallerav scenen eller noe lignende.” Allikevel må hanha tatt avgjørelser i løpet av årene som han ikkeer særlig stolt av i dag. “For å være ærlig har veldigfå avgjørelser blitt tatt som jeg er misfornøydmed. Jeg er overbevist om at vi gjorde noenuheldige avgjørelser med Emerson, Lake & Palmer.Vi jobbet ikke nok, vi spilte ikke inn nok, vivar ikke produktive nok, men jeg sikker påenhver artist kan si det samme. Du kan væreproduktiv selv om ikke det er noen garanti for atmaterialet blir bra. Du bør også ha flaks fordikreativiteten må slå inn på akkurat riktig tidspunkt.På det punktet mener jeg vi var veldigheldige i ELP. Når jeg ser tilbake ser jeg at vihadde fire gode år med ELP og det er ikke dårlig.Vi kunne uten tvil ha hatt en lengre karriere,men du må ikke glemme at alle tre medlemmenei ELP hadde divergerende personligheter. Faktisker det et mirakel når du ser hvor mye vi fikkgjort sammen til slutt!”Mange år etter at ELP skilte lag er det som om enny versjon av bandet oppstår når Emerson og Palmertar den rimelig ukjente Robert Berry undersine vinger for å erobre verden som “3”.Var intensjonen å verve Berry som en erstatterfor Greg Lake? “På et tidspunkt hadde Keith ogjeg ideen om å herje klubbscenen. En klubb iAmerika tilbyr den beste innkvartering og harplass til 1500 personer hvilket du kan sammenlignemed Astoria i London. Vi ville ikke brukevår initialer så vi brukte tallet “3”. Det var aldrivår intensjon å ta med Robert som en erstatningfor Greg. Robert ble med i prosjektet med nokeget materiale til å stå på egne ben. Det endtemed at vi gjorde en seks ukers turné og spilteinn en plate. Jeg vil gå så langt som å si at enkan aldri erstatte ELP. Du kan ta ELP-musikk oggjøre noe annerledes med den akkurat slik jeg någjør det med den nåværende besetningen, mendu kan ikke plassere andre musikere på scenenog si at de er ELP. Det var et smart trekk å setteCozy Powell bak trommesettet fordi med hamkunne de bruke ELP initialene igjen. Men selv omCozy var en fin trommeslager er ELP bare autentiskmed Emerson, Lake & Palmer. Dersom dubytter ut et enkelt medlem har du ikke lengerELP. Det er hovedgrunnen til at vi kalte oss “3”.Vi framførte heller ikke noe ELP materiale utenomFanfare for the common man og Rondo.”Initialene ELP får mer og mer oppmerksomhet.Selv om karrieren til Carl Palmer er veldig variertkan vi simpelthen ikke ignorere virkningen ogbetydningen av ELP. Hadde Carl en klar idé omhvordan det hele ville låte fra det øyeblikket hanble med? “Jeg hadde absolutt ingen idé hva jegkunne oppnå med dette nye prosjektet, jeg haddeingen idé om hvor langt ut bandet kunne rekke.Ingen hadde anelse om hva resultatet kunnebli. Det eneste jeg spurte meg selv var om musikkenville bli bra nok, om det var akseptabelt, omTarkus nr. 25 Side 13

det var “arty” nok. Jeg er overbevist om at alletre hadde de samme bekymringene. Vi gjorde detaldri for pengene. Vi hadde heller aldri planer omå ta med et fjerde medlem. Aldri! Allikevel komvi med hele tiden med forslag om hvem som kunnebli det fjerde medlemmet, men som et bandvar vi overbevist om at ELP burde forbli en trio.Imidlertid kan jeg røpe at de prøvde en annentrommeslager like før jeg ble med. Keith og Greghadde prøvd å få til noe med Mitch Mitchell (JimiHendrix Experience), men det varte bare et partimer en enkelt ettermiddag. Da jeg ble med vardet ikke klart at hver og en av oss kom til å harikelig med plass til å gjøre soloer, men på grunnav våre forskjellige personligheter ble det klartat det var i den retningen ELP-skuta styrte. Vihadde alle store mengder med energi og merkelignok passet bitene sammen uten store anstrengelser.Vi var tre helt forskjellige typer, vi sosialiserteikke, vi diskuterte aldri penger, men vi diskutertealle aspekter ved musikk hele tiden. Alletre jobbet mot det samme målet og det var åoppnå suksess. Når en ser tilbake på det nå vardet akkurat det vi gjorde. De fleste band har enlevetid på rundt syv år. Med ELP varte den førsteperioden med suksess i ni år. De andre gangenhadde vi suksess fra ‘91 til ‘98 selv om vi solgtefærre plater. Jeg tror at det mest suksessrikealbumet fra den perioden var Black Moon somsolgte en halv million eksemplarer i US. Albumenesom har solgt mest fra hele ELP katalogener debutalbumet og Trilogy. Som artist har dualdri korrekt oppfattelse om hvor mange albumdu har solgt. Gjennom ELP’s karriere har vi mottattroyalties for 32 millioner antatt solgtealbums. Det positive er at albumene våre fortsetterå selge og merkelig nok selger vi mer nå iAmerika enn i Europa. Snart kommer vi til å slippeet live dobbeltalbum som vi spilte inn i løpetav vår siste turné i 1998. Vi tok opp hver enestekveld av de seks ukene vi var på veien. Jeg trorjeg har rundt 400 taper spredt rundt i huset, såjeg er helt sikker på at jeg kan lage et superblivealbum fra dem. Den totale spilletiden vil blien time og femtifem minutter som er den sammelengden som de faktiske showene vi fremførte påden tiden. Det rare er at vi aldri hørte på de opptakene.Vi bare tok dem opp, kveld etter kveld,med det eneste for øyet at vi hadde dem tilrådighet hvis vi skulle bestemme oss for å gjørenoe med dem på et senere tidspunkt. Den tredjedesember snakket jeg med Greg (Lake) om hvordanvi skal gripe det hele an. Jeg vil så gå i studiofor å se etter de beste opptakene blant de400 tapene i hvelvet. De tapene har samlet støv iLos Angeles i tre år og jeg har akkurat fått demtilbake. Som alle vet slipper vi våre egne bootlegsfordi vi vil forsikre oss om at fansen får denbeste kvaliteten for best mulig pris. Det er altformange bootlegs på markedet som for det mesteinkluderer dårlige opptak solgt for skandaløsepriser. Det er grunnen til at vi har introdusertvåre egne bootlegs og mixer. Nylig har vi undertegneten avtale med Sanctuary i England sombetyr at i framtiden vil de også slippe ELP DVD’er,så vi har fortsatt en rekke godsaker i vente forfansen!”Akkurat nå har Palmer slått seg sammen med totalentfulle musikere for å danne nok en trio. Hartrioformatet blitt en besettelse? “For å væreærlig så var hovedmotivasjonen for å bli med iELP nettopp det at det var en trio. The CrazyWorld of Arthur Brown var en trio, Atomic Roostervar en trio og den siste besetningen av ChrisFarlowe var også en trio med Pete Shelley (bedrekjent som Pete Solley) på keyboards, Albert Leepå gitar og meg selv på trommer. For en trommeslagerer det fantastisk å spille i en trio. Jeg villedefinitivt ikke ha med keyboards i denne besetningenav Carl Palmer trio for da hadde jeg værtnødt til å jobbe med Keith igjen og jeg så ikkenoe poeng i det. Denne gangen ville jeg at gitarenskulle ta over rollen keyboardpartiene tilKeith pleide å ha i ELP. Gitaren har utviklet segså mye i løpet av de siste årene at den har gitten helt ny dimensjon til musikken. De karene jegnå har med i bandet underviser begge på theGuitar Institute i London. Gitarist Shaun Baxterforbereder eksamensoppgaver for gitar ved detberømte Royal College of Music i London. Da jegfikk idéen til å starte en ny trio hadde jeg rettog slett ikke tid til å sjekke ut alle de nye bandeneså jeg gikk til the Guitar Institute istedenog spurte hvem som var den beste gitaristen ogden beste bassisten de visste om. Jeg trengteikke en gang holde en audition siden jeg frabegynnelsen av visste at disse karene er de bestepå det de driver med. Jeg vet om en keyboardspilleri Italia som kan kopiere alt Keith noengang har spilt helt perfekt. Jeg trenger bare åringe ham så kan vi starte opp en ELP kloning,men det er ikke det jeg vil. Jeg vil ha en modernetilnærming til det gamle materialet, et yngrepreg på ELP repertoaret, noe jeg får med dissekarene. Hvert år holder jeg rundt tjue trommeklinikkerog masterklasser i Italia. Noen av masterklassenevarer bare en time og noen musikkskolerspør meg om jeg ikke kan spille litt ekstramusikk. Det er grunnen til at jeg plukket oppdisse karene, for å akkompagnere meg på de turneene.Jeg har ikke bruk for en ekstra vokalist.Jeg ser også på den nye Carl Palmer Trio som enform for jazz. Jeg har ikke noe imot keyboardsog jeg har i hvert fall ikke noe imot Keith Emerson,jeg ville ha startet et nytt band med hamøyeblikkelig hvis anledningen hadde bydd seg.Går du inn i en musikkbutikk i dag og kjøper deget keyboard kan du reprodusere lyden til Keithøyeblikkelig. Det eneste du ikke klarer å gjøre erSide 14 Tarkus nr. 25

å spille like bra som Keith, selv om lyden er densamme. Du kan kjøpe den samme gitaren somShaun bruker, men lyden vil bli helt annerledesfordi gitar er et mye mer personlig instrument.Den syttende mars slapp vi et livealbum med dennåværende besetningen etterfulgt av livealbumnummer to. Senere vil vi kanskje slippe en samlingav de to settene med ytterlig materiale duikke har hørt før. De tre albumene vil bli sluppetseparat, men det vil også komme en boks medalle tre albumene. Først vårt fjerde album vil blien studioskive fylt med splitter nytt materiale!Jeg vet hvor vanskelig det er å selge dennetypen musikk så jeg ville ha gjort ting enda vanskeligeredersom det første vi ga ut også villeinneholde helt nytt materiale. Folk trenger tid tilå utforske et band på samme måte som vi trengerå bli bedre kjent med hverandre. Først etter etpar år vil vi ha muligheten til å skrive og spilleinn helt nye sanger. Uansett er det vi gjør någanske interessant fordi vi gjør låter vi nestenklokke som var produsert for en kike i Northumberland.De lagde åtte klokker i alt. De første firevar OK, men i den neste sendingen på fire vardet en som var defekt. Etter at en slik klokke erstøpt må man skrape av metall for å få den riktigetonen. De gjorde så godt de kunne, men enklokke gikk det rett og slett ikke å stemme. Jeghadde ikke pengene til å få støpt en egen, menså fikk jeg muligheten til å kjøpe denne WhiteChappel Bell Tower klokken for en rimelig sum.Jeg har den fortsatt hjemme, men den er et helveteå få satt opp. Den originale ideen til klokkenhadde jeg fra en ku i Sveits. Noen av kueneder har gigantiske klokker og i starten integrertejeg lyden fra slike klokker ved å dra i et tau medtennene!”en vanskelig periode hvor de ikke fikk noe støttei Statene. Foruten bandmedlemmene tror jeg debare hadde to roadies.”Som visepresident i Drummers Incorporated mådet være noen eksklusive muligheter som venteri kulissene? “Hvis du tror at jeg vil framføremusikken til ELP sammen med 100 trommeslageresamtidig tar du fullstendig feil! Foruten å gilitt teknisk rådgiving gjør jeg ikke spesielt myesom visepresident. Jeg har blitt spurt av MusicTherapy om å gi private timer med unger mellom6 og 10. Det er barn som aldri før har sittet baket trommesett. I tillegg til det gjør jeg det jegkaller Drum Circle som jeg nå gjør med fire tilfem personer fra Mercedes i London. Det er ethurtigkurs basert på teambygging. De som følgerkurset kommer sammen i det jeg kaller det “nakne”rommet der jeg forklarer hva som kommer tilå skje. Min intensjon er å føre disse personenetilbake til barndommen. Så går hver og en til sittikke gjorde med ELP. Vi gjør låten Trilogy som jegkanskje gjorde i tre uker med ELP. Den sistegangen vi gjorde Ginastera’s Toccata var i april1974! Så den eneste måte å få hørt alle dissesangene live igjen er gjennom Carl Palmer Trio!”Media bruker ofte ELP som kroneksempelet på etband som introduserte et bombastisk element imusikken, et band som pantsatte hele den progressivescenen. Var ikke det å henge kirkeklokkerover trommesettet å gå litt langt? “For osshar alltid musikken vært det viktigste. Gimmickeneble lagt til for å gjøre det hele litt merinteressant fra et visuelt ståsted. Det triste er atfolk har en tendens til å huske gimmickene bedreenn selve musikken. Til slutt blir fansen sintnår du ikke lengre bruker gimmickene. Jeg huskerat en del ble sinte da Keith ikke lenger plantetdolker i orgelet. Kirkeklokken har jeg fortsatt.Jeg fikk muligheten til å kjøpe en autentiskHistorien med klokkene daterer seg fra en tid daELP opptrådte på enorme stadioner. Hvordanføles det å opptre foran 50.000 mennesker i forholdtil 150? “Selvfølgelig foretrekker jeg å opptrefor 50.000 fremfor bare en håndfull. Det villevært hyklersk å si at det ikke spiller noen rolle.For å være ærlig kan jeg fortelle deg at for meger det å spille det viktigste, ikke hvor mangemennesker som kommer for å høre på. Tilsyvende og sist dreier alt seg om penger. For osser det økonomisk umulig å gjøre store konserter.Jeg har ikke en personlig trommeroadie som setteropp alt utstyret for meg fordi jeg foretrekkerå gjøre det selv. Vi reiser i en bil og en liten vansom rommer utstyret vårt. Det er den enestemåten vi kan gjøre det vil vi gjøre akkurat nå.Faktisk er vi bare en liten gruppe som er i startfasenog den eneste måten du kan få respekt påer å gjøre nok selv. Jeg tror Dream Theaterstartet på samme måte og så har de vokst littetter litt, men de kan takke seg selv for at dehar kommet så langt. Du kan også se at bandeter veldig samspilt. I 1998 dro jeg på turné i seksuker med ELP og Dream Theater. DT hadde hattrom hvor et trommesett er satt opp slik at dekan finne sin sanne identitet. Jeg har et lignendeprogram på gang for Marks & Spencer. Jegkan ikke holde disse kursene hele tiden fordi jeger involvert i en mengde med andre ting. En avdem er et trommesett bestående av bare Paistecymbaler. Akkurat nå er dette settet i Hamburg.Den eneste grunnen til at jeg ikke tar det medmeg på veien er at det er et veldig tungt sett ogvi er ikke ferdige med å lage de spesialisertetransportkassene enda.”Med mindre enn en halv time igjen til showetstarter, går nervene til Palmer på overtid. Jegtror det er smart å bare ta plass blant publikumog nyte BMP: Baxter, Marks & Palmer!Takk til Anders Krabberød for oversettelse.Tarkus nr. 25 Side 15

Tarkus skriver for nybegynnereThe Nice & FocusTo band som ikke har så voldsomt mye tilfelles bortsett fra at de begge fant inspirasjoni klassisk musikk. Men mens denene gruppa lot det være med inspirasjonen,tok den andre ved flere anledningerklassiske stykker og gjorde sine egne versjonerav dem.Sven Eriksen og Trond GjellumThe NiceHistorien om The Nice begynner egentlig medsoul-duoen Ike & Tina Turners besøk i England i1966. En av deres backup-sangere, P P Arnold,ble igjen i England og hennes manager AndrewOldham tok på seg jobben med å samle sammenet backingband for henne. Han hentet personellfra to engelske beatgrupper, The T-Bones (LeeJackson og Keith Emerson) og The Attack(Davy O’List og Brian Davison). Bandet pleide åha en egen avdeling før Arnold entret scenen, ogde ble raskt lagt merke til med sine intense opptredener,og de skaffet seg en egen fanskare. Dettoppet seg under Marquees National Jazz AndBlues Festival i Windsor i 1967. Bandet kjørte etforrykende sett med bomber og granater, og enskrekkslagen P P Arnold ga dem umiddelbartsparken.The Nice etablerte seg snart blant de fremsteeksperimenterende britiske bandene. Psykedeliavar greia, og bandets debutalbum bærer da ogsåpreg av dette. Selv kalte de musikken “surrealistiskpop”. Plata The Thoughts of Emerlist Davjacker en blanding av ren psykedelia (Flower King OfFlies), klassiske tolkninger (Mozarts Rondo) ognettopp surrealistisk pop (Dawn).Et av albumets sterke sider er det fine samspilletmellom O’Lists gitar og Emersons orgel. Men pådet personlige planet gikk det ikke like godt, ogtil album nr. 2 var O’List ute av gruppa. MedKeith Emerson som den ubestridte leder gikk deigang med oppfølgeren. Her er de musikalskekontrastene større, fra den humoristiske DaddyWhere Did I Come From til den meget seriøsetolkningen av Sibelius’ Intermezzo fra Kareliasuiten,og ikke minst den flotte tolkningen av førstesats fra BachsBrandenburgerkonsertnr. 3, et svingendesamspill medet kammerorkester.Musikalsk er plataet stort framskrittfra debuten, menlydmessig manglerdet fremdeles ganskemye, og denArs Longa Vita Brevisbærer preg av åvære satt sammen av biter spilt inn under sværtulike forhold. Spesielt tittelkuttet med undertittelSymphony For Group And Orchestra (som inneholderBrandenburger) lider under dette, denmister mye av helheten som kunne ha gjort dentil et virkelig mesterverk.Ikke desto mindre var The Nice nå blitt et hettnavn, og forventningene var store til deres tredjealbum. Et dristig valgvar å gjøre halve platalive, og i tillegg velgeto coverlåter blant deseks sporene. På toppenav det hele bleplata gitt ut i et avperiodens mest hesligecovere. Tim HardinsHang On To A Dreamvar strengt tatt bareen ramme rundt enlang Emerson-pianosolo.Diary Of An EmptyDay er en tolkning avEduard Lalos SymphonieEspagnol, mens deto live-kuttene – enomarbeiding av Rondofra debutalbumetpluss Bob Dylans SheBelongs To Me. Tingblir ikke bedre av atLee Jacksons begredeligevokal har fåttstørre plass.Noe tidligere haddeKeith Emerson møtt den amerikanske dirigentenJoseph Eger, og til bandets neste plate ble hanhentet inn. Five Bridges er utvilsomt bandetsmest ambisiøse verk. Emerson hadde skrevet ensuite i fire deler for band og stort symfoniorkester,og denne ble framført i Fairfield Hall i Croydon(med King Crimson som oppvarmere!) i oktober1969. Et meget lykkelig samarbeid, velskrevet,dynamisk og effektfullt, og selv om de nokkunne ha øvd sammen noe mer, er sluttresultatetuansett praktfullt. Suiten fyller halve plata,resten utgjøres av ytterligere to opptak fra sammekonsert, Karelia(for første gangmed orkester) ogen versjon av TsjaikovskijsPathetiqueSymfoni. Videre etliveopptak fra NewYork som kombinererBach og Dylan,samt ett studioopptak.Innen plata ble gittFive Bridgesut hadde The Nicegjort sin siste konsert og Keith Emerson var påfull fart inn i ELP. Likefullt kom det enda ettalbum – Elegy – som inneholder tiloversblevnekutt fra studio og scene. Fire lange låter, blantdem en utvidet versjon av Hang On To A Dream,en trioversjon av Pathetique og en liveframføringav America. Slapp produksjon gjør ikke Elegy tilnoen stor lydopplevelse, men spillemessig er bandetsom alltid et fyrverkeri.Og med Elegy var The Nice’s platekarriere over –hvis man ser bort fra de 37 samlealbumene somer listet i gruppas diskografi.del 16Anbefalte platerArs Longa Vita Brevis (1968)En banebrytende fusjon mellom rock og klassiskmusikk, tolkninger med en helt annenspenst enn alt som var gjort tidligere.Five Bridges (1970)Et meget ambisiøst prosjekt som har tålttidens tann bemerkelsesverdig godt.FocusNederland er et land som sjeldent har gjort segbemerket i progrock - sammenhenger, men i bandetFocus, fikk de faktisk et band som maktet åsette visse musikalske spor etter seg.Den Amsterdam-baserte musikkstudenten ThijsVan Leer (keyboards/fløyte/vokal) hadde alleredei 1969 jobbet i mange år som proffmusiker fordiverse nederlandske stjerner av større eller mindreberømmelse. Sammen med Hans Cleuver(trommer), Martin Dresden (bassgitar) og JanAkkerman (gitar)startet han i sluttenav samme år,Focus. Deres førsteoppdrag var å værehusband for ennederlandsk oppsetningav hippiemusikalenHair,men de klarte i1970 å skaffe segen platekontraktmed Sire Records.Debutalbumet InMoving WavesAnd Out Of Focus, var et stilsikkert album somelegant vekslet mellom Akkermans syngendegitarlinjer, Van Leers fløyte og orgel i låter somslektet like mye på moderne jazzrock som progressivrock. De var i all hovedsak instrumentaleSide 16 Tarkus nr. 25

Focus IIIog hadde jazzens element av improvisasjon i seg, samtidig som de klarte å fremstå som et progbanduten de aller mest pompøse faktene oglyriske pretensjonene. Singelen House Of TheKing oppnådde også en viss suksess utover iEuropa. I 1971 ble rytmeseksjonen erstattet medPierre Van DerLinden på trommerog CyrilHavermans påbassgitar, og bandetspilte inn denmer ambisiøseMoving Waves. Dettealbumet er imanges øyne, bandetsdefinitive øyeblikk.Det inneholderto av bandetsmest kjente låter iform av den over 22 minutter lange, multiseksjonellesuite Eruption og hitsingelen Hocus Pocus,som gjør seg bemerket med Van Leers imponerendejodling!Til tross for at bandet var i all hovedsak instrumentaltog kom fra den marginale musikknasjonenNederland, klarte Akkermans og Van Leersblanding av klassisk påvirkning, innovativ rock,jazzimprovisasjon og nynnbare melodier, å skapeen karriere som virkelig tok av. Med den nye bassistenBert Ruiter ombord, startet en periodemed enormt mye internasjonal turnering, og defikk snart rykte på seg for å være et formidabeltliveband. I tidlig 1973 fikk de en stor hit meddet vellykkede dobbeltalbumet Focus III og singelenSylvia, en vakker og medrivende rockelåt.Samtidig ble de to første skivene gjenutgitt, ogbegge fikk høye listeplasseringer i både USA ogStorbritannia.Men den hektiske turneringen hadde en skyggeside,nemlig dårlig tid til andre oppgaver, ogbandet gikk etterhvert tom for inspirasjon. Da deikke klarte å komme opp med et nytt studioalbum,måtte livealbumet Focus At The Rainbowpresses ut på markedet i 1973 for å holde navnetvarmt. Men bandet klarte ikke å opprettholdekvaliteten på utgivelsene sine, og 1974 utgivelsenHamburger Concerto var skuffende oglangdryg affære som bare gjentok gamle formler.På det neste albumet, Mother Focus fra 1975,prøvde de å bevege seg mot et lettere, mer jazzpåvirketsound,noe som på ingensom helst maktetå skjule at bandetikke maktet åkomme opp medmer materiale avden tidligere kvaliteten.Akkermanvar nå lei og desillusjonert,og sluttetnå i bandet forFocus At The Rainbowå ivareta en solokarriere.Men Van Leer ville ikke gi seg, og hanengasjerte jazz-rock gitaristen Philip Catherineog trommeslageren Steve Smith (etter hvertkjent fra Journey), men denne besetningen skullebare gi ut et album, det mildt sagt bisarreFocus Con Proby fra 1978, der de samarbeidetmed vokalisten PJ Proby, mest av alt kjent for åha opptrådt med revnede bukser på nederlandskTV. Dette markerte slutten på bandet, og detskjedde ikke noe med bandet før Focus III-besetningenble gjenforent for en enkeltstående opptredenpå nederlandsk TV I 1990. På slutten avnittitallet startet Van Leer opp Focus igjen, mendenne gangen bare med nye, unge musikere og etsound som ligger skremmende tett opptil anonymfusion.Anbefalte platerMoving Waves (1971)Gjennombruddsalbumet der de elegant klarer åveksle mellom det rockete, det folkelige ogdet ambisiøse.Focus IIIEt variert, men stilsikkert album som er innomalt fra rockete låter til nesten jazzaktigeutblåsninger.Focus Live at the RainbowFanger essensen av Focus som et av datidensbedre liveband.ODDITY MUSICE-Mail: Odd@oddity.noTlf: 71 27 69 32 www.oddity.noMan - Fre 11.00-21.00 • Lør-Søn 11.00-18.00Nyheter progrock CDerAfter All Acid 179,00Amon Duul Die løsung 189,00Amon Duul Fool moon 189,00Amon Duul Para dieswarts 189,00Anekdoten Gravity 179,00Bruniussen, Hasse Flying food cirkus 179,00Citizen Cain Playing dead 179,00Ekseption Live in Germany 1993 179,00Hackett, Steve To watch the storms (LTD) 199,00High Wheel Back from the void 179,00High Wheel There 179,00Jadis Fanatic 189,00Mindflowers Improgressive 179,00Nemesis Abraxas 179,00Nemesis Nemesis 179,00Odyssice Moondrive 179,00Satellite A street between sunrise 179,00Solaris Nostradamus 179,00Spektrum Spektrum 179,00Spock's Beard Feel euphoria (LTD) 199,00Spock's Beard Feel euphoria 179,00Strawbs Prince & princess live 1974 179,00Transatlantic Demos 199,00Triumvirat A la carte 179,00Triumvirat Russian roulette 179,00Annet snadder som er på lagerAct Last epic 179,00After Crying 6 179,00After Crying Bootleg symphony 179,00After Crying De profundis 179,00After Crying Elsö evtized (2cd) 239,00After Crying Föld es eg 179,00After Crying Megalazottack 179,00After Crying Overground music 179,00Camel A nod and a wink 179,00Cheiro De Vida 1988 179,00Cheiro De Vida Cheiro De Vida 179,00Devil Doll Sacrilegium 179,00Ergo Sum Ergo Sum 179,00Ergo Sum Mixolidio 179,00Flower Kings Back in the world 179,00Flower Kings Rainmaker 179,00Flower Kings Retropolis 179,00Flower Kings Scanning the greenhouse 179,00Focus 8 179,00Happy The Man Crafty hands 179,00Nebelnest Nebelnest 159,00Nebelnest Nova express 179,00PFM L'isola de niente (Remasteret) 179,00Proto Kaw Early Kansas recordings 179,00Paatos Timeloss 179,00Strawbs Dragonfly 179,00Änglagård Buried alive 179,00Änglagård Hybris 199,00Norske prog CDerArt By Machinery Melon 99,00Divided Multitude Inner self 179,00Fig Leaf Fearless 159,00Gargamel Water ep (CDR) 69,00Gazpacho Bravo 169,00Hippotrip You can make your own… 79,00Husarrest Ode for the odd (CDR) 69,00Høst Hardt mot hardt 149,00Høst Live & unreleased 149,00Høst På sterke vinger 149,00Junipher Greene Friendship (Remasteret) 179,00Kerrs Pink Tidnings 179,00Now We've Got Members Curious (CDR) 79,00Ocean Newborn ground 99,00Panzerpappa Hulemysteriet (CDR) 79,00Panzerpappa Passer gullfisk (CDR) 79,00Circles End In dialogue with the moon 179,00DVDFocus Masters from the vault 229,00PFM Live in Tokyo 325,00Yes Greatest video hits 229,00Hot News!!!Og hvert øyeblikk kommer dvd'en med TRANSATLANTIC.Har ikke pris ennå, men den er nok klar i nettbutikken da duleser annonsen nå.Tarkusabonnenter har 10% rabatt påaltvi har innen progrock (gjelder ikkedemo-CDPlatemesser/Festivaler14-19. juli Molde Jazzfestival23. august Rock Am Sogn i Oslo (m/Anekdoten)Mer info om nyheter, platemesser, festivaler ogNORSK PROG-ROCK DISKOGRAFI finner du på:www.oddity.noTarkus nr. 25 Side 17

Svens Mimrehjørne:DiceThe Four Riders Of The ApocalypseVårt naboland i øst har alltid hatt fleregode progband enn oss. Änglagård,Anekdoten, Isildurs Bane og The FlowerKings er fire aktive band som alle har fåttet internasjonalt gjennombrudd.Tilsvarende på 70-tallet var Kaipa ogSamla Mammas Manna bare to av mangekjente og kjære navn for progfans.Sven Eriksenen Sverige hadde også førsteklasses bandsom aldri fikk noe gjennombrudd til trossMfor at de kvalitetsmessig ikke står noe tilbakefor de vi har nevnt. Et slikt band er Dicesom i sin aktive periode kun fikk gitt ut ettalbum – Dice – i 1978, et album som fikk en blandetmottakelse og som relativt fort gikk i glemmeboken.Og der lå det helt til det japanske plateselskapetBelle Antique “oppdaget” det i 1989og ga det en velfortjent CD-utgivelse. Denne CDutgivelsenskapte såpass interesse rundt bandetat de gikk tilbake i arkivene og fant fram endemoinnspilling gjort året før Dice – et instrumentaltkonseptalbum som hadde fått navnet TheFour Riders Of The Apocalypse etter et kobberstikkmed samme navn laget av den tyske 1500-tallskunstnerenAlbrech Dürer. Bildets fire figurer somsymboliserer Krig, Sykdom, Grådighet og Død gaogså navn til albumets fire hoveddeler.Musikken hadde bandet spilt inn “live” i monodirekte til en Nagra båndopptaker. Det vil si,“live” på den måten at de gjorde innspillingeneuten “overdubs” i ca 40 små deler som deretterble skjøtt sammen til det ferdige produktet. Åstykke innspillingen opp på denne måten varnødvendig på grunn av alle lydjusteringene oginstrumentbyttene. Musikken fikk sin til nåeneste utgivelse på Belle Antique i 1992 – elektroniskkonvertert til stereo, noe som faktiskfunker overraskende bra.Musikken til Dice kan enkelt beskrives som enkrysning mellom Focus, Gentle Giant og Yes medlittegrann kompositorisk inspirasjon fra KeithEmerson. Örjan Strandberg (gitar) og Leif Larsson(keyboards) startet å skrive musikk sammenså tidlig som i 1972, og The Four Riders… blekomponert allerede i 1973. Men det var førstetter at Per Andersson (trommer) og deretterFredrik Vildö (bass) kom med at bandet Diceoppsto i 1975, og enda gikk det to år før musikkenpå denne plata ble spilt inn.Del 1 er War. Den begynner majestetisk medLarssons orgel i førersetet. Men raskt endrer denkarakter – et tema kjent fra alle militærforlegningerintroduserer forberedelsene til krigen,musikalsk formidlet gjennom et marsjerendetema. Sakte bygger musikken seg opp til det storeslaget. Kontraster, dynamikk og stemningsendringerer bandets store styrke i tillegg til deusedvanlig velskrevne temaene. Slaget kuliminerermed en paukesolo(!) og det hele avsluttesmed diskret klokkeklang.Del 2, Disease åpner i beste Gentle Giant-stil medorgel, clavinet og gitar i halsbrekkende samspill.Hele tiden skifter både stemninger, temaer ogtempo. Til tross for den lite lystige tittelen harmusikken nesten hele tiden et visst humoristisktrekk over seg der den hopper fram i rytmiskekrumspring og snodige tonale vendinger. En litenvals blir det til og med plass til oppi det hele.Åpningstemaet kommer tilbake mot slutten, nåspilt av mellotronfløyter og akustisk gitar.Greed følger så. Også her starter det hurtig, ogfremdeles bærer gitar- og keyboardarbeidet preg avtilsvarende samspill mellom Gary Green og KerryMinnear i Gentle Giant. Lekent, kjapt og intrikat,før det hele går over i et nesten barnesang-lignendetema, først på piano, siden i storslagentsymfonisk arrangement. Så gjentas åpningstemaet,denne gangen mer energisk før vi brått blir forflyttettil elegante salonger hvor pianisten spillernoen nesten kjente klassiske toner. Brått sklir hanover i honky-tonk og bandet tar av i heseblesendesamspill. Aldri får vi som lyttere slått oss til ro,hele tiden pøser de på med nye overraskelser, demest vanvittige skiftninger og brå svinger.Den fjerde og siste suiten – og også den lengstemed sine 11 minutter – er Death. Den åpner bokstaveligtalt gravalvorlig med kirkeorgel og fortsettermed tunge rytmer drevet fram av Larsonsmektige orgel og Mellotron som skaper de mestutrivelige stemninger. Fra graven er vi rett over iet veldig Larks’ Tongues-aktig tema, og videre tilnye partier, nye musikalske vrier (hørte jeg ikkeIn The Mood her plutselig vevd inn i et hektiskgitarparti?). Death er som de øvrige tre deleneveldig kontrastrik, musikken er full av spennendeakkordprogresjoner, gjennomarbeidedemelodilinjer, oppfinnsomme arrangementer oglytefri framføring.At bandet ikke kan oppvise all verdens originaliteter i mine ører ikke noe minus. Alle kan ikkefinne opp hjulet, noen må også perfeksjonere detsom allerede er funnet opp. Sjelden har jeg hørten plate som er så innholdsrik og tettpakketmed handling. Aldri trekker de ut et tema lengerenn nødvendig, aldri gjentar de seg selv iutrengsmål, aldri faller de for fristelsen å trekkefire minutter ut til det dobbelte “for å få tidentil å gå”. Med sine snaut 39 minutter inneholderdenne plata mer musikk enn omtrent samtlige avdagens 70-minutter “progsuiter”.The Four Riders Of The Apocalypse er i all sin tekniskeufullkommenhet et musikalsk mesterverksom dessverre altfor få har fått sjansen til å høre.UtgivelserCD: Belle Antique 9225 1992Side 18 Tarkus nr. 25

AnmeldelserANKHexpect unexpectedNETHERWORLDnetherworldSTRAWBSblue angelJADISfanaticFormat CDNasjonalitet PolenInnspilt 2002Utgitt 2003Plateselskap Metal MindKatalognr MMPÅ CD 0203Spilletid 55:38Format CDNasjonalitet USAInnspilt 1981Utgitt 2003Plateselskap MuseaKatalognr FGBG 4466.ARSpilletid 54:28Format CDNasjonalitet UKInnspilt 2003Utgitt 2003Plateselskap Witchwood RecordsKatalognr WMCD 2008Spilletid 59:15Format CDNasjonalitet UKInnspilt 2003Utgitt 2003Plateselskap InsideOutKatalognr IOMCD 122Spilletid 53:26Trond SætreSven EriksenSven EriksenSven EriksenTrass i polske tekster (kamuflertbak engelske titler) har Ankhallerede greid å opparbeide segen viss kultstatus med opptredenerpå flere internasjonale festivaler. Foren som først gjennom Expect Unexpectedble kjent med gruppa er albumetstittel treffende nok.Ankhs musikk er tung og brutal,men samtidig iblandet klassisk teknoog åttitalls teknopop. Et ypperligeksempel på sistnevnte er den letthumoristiske åpningslåta The Trick,så sykt fengende at den burde gis utpå singel snarest. Den samme leknetonen finner vi igjen i MoonlightDrive og Loop Slow Vocal Mix, omenn i hardere og mer kaotisk form.Senere blir det mer alvor; On TheWay og I Want You røper slektskapetmellom Ankh og band som KingCrimson og Anekdoten. Likevel erAnkh en gjennomgående originalgruppe. Akkurat i det du har peiletdem inn som hovedsakelig et tungt,gitarbasert band, kommer HidingPlace en lo-fi gitarballade medsynth-trommer og den monotoneteknopoplåta Escape. Og ennå er detmye, mye mer. Med humor og alvorom hverandre beveger Ankh seg i etromslig musikalsk landskap byggetpå mange sjangrer, men sluttresultatetframstår helt og holdent somderes. Stemningsskiftene er tallrikeog en må nok lytte gjennom ExpectUnexpected noen ganger for å verdsetteplata. Det er den selvfølgeligverdt.Metal Mind Productionswww.metalopolis.plFaktisk spilt inn så sent som 1981,men høres mer ut som 1971 medalle sine Tauruspedaler og mellotronerog et lydbilde som blander NurseryCryme-periode Genesis med Yes,men også med snev av tidlig 80-tallsneoprog som f.eks Twelfth Night.Og det er ikke mindre enn en megetsjelden amerikansk utgivelse (opprinneliggitt ut under navnet In TheFollowing Half-Light) som Musea herhar fått tak i. En av de få gjenværendeprogressive klenodiene som fremdelesvar uutgitt på CD, og som mange (bl.a.undertegnede) har ventet lenge på.Musikken er frisk og tiltalende. Det erstore likheter å spore med f.eks. Ethos’Ardour og Cathedrals Stained Glass Stories,og plata holder nesten samme høyekvaliteten med ytterst få dødpunkter.Den slår ut i noen litt unødvendigeheavy-partier et par steder, men det erfort glemt når de presenterer praktfullsymfonisk prog som i Isle Of Man medsine Genesis-gitarer og ditto synther ogMellotroner. Absolutt førsteklasses.Likedan den episke Sargasso, en musikalskgrøsser om spøkelsesskip, skjeletterog kjøttetende sjømonstre.Og med Sargasso ender den opprinneligeLPen, men bandet har funnet etbonus-spor, den 10 minutter langeCumulo Nimbus som var på live-repertoaret,men som ikke tidligere har vært åfinne på plate. En låt som viser et merenergisk band, tøffere, mer fokusert.Netherworld er beviset på at det fremdelesfinnes praktfulle plater innerst iskapet, og du som er tilhenger av tidlig70-talls progressiv rock må for alldel ikke la denne perlen glippe utmellom fingrene dine. Essensiell!Strawbs første studioutgivelse sidenRinging Down The Years i 1991(hvis man ser bort fra sologreier,akustiske plater, liveplater etc). Nå erriktignok ikke alt her nytt, tittelkuttetBlue Angel ble først utgitt på Dave Cousins’soloalbum Two Weeks Last Summeri 1972, men her får denne lange, finelåta sin definitive tolkning med Cousins’følsomme stemme, Blue Weaversmellotronfløyter og Brian Willoughbysraspende gitarer i høysetet.Besetningen er nokså løs, medmange gjestemusikere og flere tidligeremedlemmer, men hovedstammener de før nevnte pluss Chas Cronk påbass og Richard Hudson og Tony Fernandezpå trommer. Noe nytt er åtrekke inn Mary Hopkin på vokal påsju av de tolv låtene på albumet.Resten av materialet har nok ikke densamme høye kvaliteten som tittelkuttet,selv om There Will Come The Day eren fin låt, dog noe uvant Strawbs medsine programmerte trommer. The Plainer Strawbs i tradisjonell folkelig episkform, og Sealed With A Traitor’s Kiss erCousins på sitt vakreste og mest lavmælte.På minussiden må vi notere enhelt unødvendig versjon av Lay Downsom ikke bringer noe som helst nytt tildenne forsåvidt fine låta, og StrangeDays Over The Hill som er reinspikkakøntri. Som et bonus-spor får vi enantageligvis eldre innspilling hvor bandetfår selskap av Maddy Prior og RickKemp fra Steeleye Span – og disse tosetter sitt preg på låta i så stor grad atden minner mer om en Steeleye Spanlåtenn om en Strawbs-låt.Alt i alt en Strawbs-plate ganske pådet jevne, men hvor tittellåta alene ergrunn nok for å anskaffe deg dennehvis du skulle ha litt penger å avse.Jadis er et band mange som likerengelsk neoprog har et godt forholdtil, og den gode nyhetenmed gruppas femte album er at originalbesetningenGary Chandler, SteveChristey, Martin Orford og JohnJowitt er sammen igjen. De skaper etfint lydbilde; Chandlers gitarer er enkrysning av Steve Hackett og TrevorRabin, Jowitts basser og basspedalerer pulserende og endeløst dype omhverandre, mens Orfords keyboards ervarierte og akkurat passe tilstede ilydbildet. Låtskrivingen er kompetentnok, men ikke spesielt spennende.Jadis er adskillig nærmere AOR ennfor eksempel IQ, selv om det faktumat to av medlemmene er felles nødvendigvisogså gir endel likheter.Musikalsk er de tidvis ganske tett opptil debutalbumet fra 1992, More ThanMeets The Eye. Spesielt åpningen TheGreat Outside og Take These Wordsbanker inn den typiske Jadis-sounden.Det er lagt vekt på det melodiske;Each And Every Day er en fin“prog-ballade” (i den grad noe sliktfinnes), What Kind Of Reason er langog mektig, mens derimot en låt somYourself Alone blir for enkel og forutsigbarfor mine ører.Jadis har med Fanatic laget et godkjentalbum innenfor de grensenesom de selv har definert for musikkensin. En fin plate for alle som likergruppa, men jeg har liten tro på atden vil skaffe dem noen nye tilhengere.InsideOut Recordswww.insideout.deMuseawww.musearecords.comWitchwood Recordswww.strawbpage.ndirect.co.ukTarkus nr. 25 Side 19

BOB DRAKE13 songs and a thingFormat CDNasjonalitet USAInnspilt 2001-02Utgitt 2003Plateselskap ReR MegacorpKatalognr CTA 13Spilletid 50:38BRikard A Toftesundob Drake har tilhørt den mestinnovative kretsen i amerikanskprogressiv rock i 20 årnå. Først som bassist/trommeslager iThinking Plague, dernest som vokalist/bassisti 5UU’s og indiegruppenHail, senest med Chris Cutler og StevanTickmayer i det absurd avanserteScience Group. Vi kjenner hamdessuten som lydtekniker og produsentfor diverse avantprogband(NeBeLNeST, Blast, Sotos), for rapperenIce Cube og nyinnspillingene avEngelbert Humperdincks orkestersvisker.Dessverre er det langt færre somlater til å ha fått med seg mannenssolokarriere, og det første som slårmeg ved gjennomlytting av 13Songs and a Thing, er nettopperkjennelsen av det skandaløse veddette tilfellet. Denne platen er nemligintet mindre enn oppsiktsvekkende,dvs. den BURDE vakt sensasjon.Der finnes mange kompetentesolokunstnere innen moderneprog/avantrock, tenk bare på WittoxO’Hara, Peter Frohmader, St.Mikael, Lars Pedersen, FrancoisThollot, Simon Steensland, DaveGryder (aka Covenant) og WallyScharold (aka Mirthkon), folk medhøy integritet som holder visjonerog håndverk i hevd. Når Drake likevelskiller seg fra samtlige, er detikke fordi han er teknisk dyktigeresom multiinstrumentalist eller komponist.Årsaken er mer å finne ihans uovertrufne evner på produksjonsfeltet,samt det faktum at hanverken leser/skriver musikken, mensnarere grubler den ut i hodet,arrangerer den på miksepulten ogmaterialiserer den med lydrullene -som en strategisk fundert helhetsprosesshvor det “umiddelbare innfallet”råder underveis - uten at vidermed taler improvisasjon. Tvertimot er dette materialet ualminneliggjennomarbeidet, og sluttprodukteter en burlesk sammensetning av alletenkelige former: countrydisco viacut-ups i loop over punkterte fuzzbassriffi brytning med a-capellavokalog synkopert bøttesett - i en ogsamme to minutter lange låt.13 Songs and a Thing er Drakes femtesoloskive, og med unntak avnoen sporadiske gjestebidrag (sax,piano, mellotron, trompet og vokal,pluss litt bjeffing fra bikkjene Hankog Ollie) trakteres all lyd av ham.Som instrumentalist bestyrer han enkontinuerlig dialog mellom deenkelte leddene – vi hører gitar,fele, tangenter og obskure effekter,et sarvet slagverk, en sangstemmelik Jon Anderson iført lærremmer påGaustad og, naturligvis, verdensråeste monsterbass (tenk deg Paganotti,Squire og Wetton i én firestrenger).To av “låtene” er adapteringerav andres stoff (Tickmayer ogkomponisten Dominic Frontiere),Spicules en vokalimprovisasjonfremført via hulrommet i en oppkobletfiolin, den nesten 13’ langeBuilding With Bones et ekspanderendestøybygg. Ellers er dette rettog slett krakilsk, oppviglersk progrocksom får Mr. Bungle, Hi Speedog Boredoms til å likne underholdningsinnslagpå danskebåten.EReR Megacorpwww.megacorp.u-net.comwww.bdrak.comwww.actworld.nuBONEuses wrist grabFormat CDNasjonalitet USA/UKInnspilt 2002Utgitt 2003Plateselskap CuneiformKatalognr RUNE 176Spilletid 53:59Rikard A Toftesundt hardtslående, men finmasketnett av kontrapunkterteEgitar/bass/slagverk-operasjonerråker oss i fleisen de første sekundeneav To Laugh Uncleanly at theNurse, åpningssporet på dennedebutskiven.Bone er møtet mellom Hugh Hopper,Nick Didkovsky og John Roulat.Førstnevnte burde være kjent for dealler fleste med selv den minsteinteresse for eksperimentell rock;Hopper skapte genuin musikkhistoriesom bassist/komponist med SoftMachine 1968-73, deltok deretter italløse prominente prosjekter oggrupper gjennom 70/80-tallet (StomuYamashta, Isotope, RobertWyatt, Carla Bley, Lindsay Cooper ++), og har det siste tiåret bedreveten solokarriere med sin kritikerrostekunstpop-kvartett Hughscore.“Gitardoktoren” Nick Didkovsky hari 20 år ledet Doctor Nerve (jfr. denverdenskjente trompetisten DaveDouglas), som med sin særs krevendesamtidsrock/avant-jazzpunktrygt må kunne sies å være et av demest kontroversielle utskuddene iden såkalte NY Downtown Sound.Didkovsky har også vært medlem avFred Frith Guitar Quartet og ervidere designeren av det banebrytendesoftware-konseptet JavaMusic Specification Language(JMSL), et delvis interaktivt komposisjonsprogramsom bl.a. skrivermusikk ved matematiske formler ogikke-menneskelige impulser. Endeliger John Roulat batterist i den småtteiendommelige trioen Forever Einstein,som i likhet med Doctor Nerveog Hughscore utgir musikken sin påCuneiform.På Uses Wrist Grab snakker vi deluxemusikalsk barnehage, for å bruke entrøtt klisjé fra jazzens verden. Trioenhar ønsket å lage “høy” musikk,både volumøst og mentalt, gjennomi fellesskap å behandle melodiskisserfra den enkeltes hånd. Dette er iutgangspunktet en kjent metodeanvendt av tilårskomne og verdensvantemusikanter, men ikke nødvendigvisinnen rocken. Og Bone spillerså sannelig ROCK, dertil en krass ogumedgjørlig variant, med spor avbåde aleatorisk teknikk, støy og denreneste gitar-psykedelia. Her er 14låter, fra vold over ettertanke tilstillhet, og det aller meste står tilvåre forutanelser.Selv om de store overraskelsene altsåuteblir, er dette virkelig noe åsette tenna i for dem som likerutspekulert krafttrio-musikk avtypen Altered States, Boom og Massacre.Cuneiform Recordswww.cuneiformrecords.comHACO & H SAKAMOTOash in the rainbowFormat CDNasjonalitet JapanInnspilt 1997-2002Utgitt 2003Plateselskap ReR/DetectorKatalognr MP-26/ReR HAC03Spilletid 45:30VRikard A Toftesundokalist, tangentist og komponistHaco burde være kjentsom frontfigur i det viderekomnekunstpop-bandet AfterDinner på 80-tallet. En gruppe som,ilag med landsmennene Yellow MagicOrchestra og M. Shobodan, mer ellermindre revolusjonerte perspektivenepå popmusikken i Japan. Fra ADsoppløsning tidlig på 90-tallet, harhun samarbeidet med en lang rekkefremtredende navn innen ny musikkog avant rock, så som Fred Frith,Otomo Yoshihide (Ground Zero +),Kazuhisa Uchihashi (Altered States+), hippie-bandet Acid Mothers Temple,harpespilleren Zeena Parkins(News From Babel +) og den virtuoseturntable-operatøren Sachiko M.På Ash in the Rainbow har Hacoviderebehandlet et dusin stykker avcellisten H Sakamoto, først utgittunder dennes navn med tittelenZero Shiki i ‘99. Flesteparten av cellosporenelater til å være innspilt pånytt i forbindelse med Ash - derav HSakamotos hovedkreditering påCDen - men utgangspunktet varlikevel at Haco fortapte seg i deopprinnelige versjonene og ønsket åfortolke dem. Og det har hun gjortved å legge til tekst og sang, diversevarsomme tangenter og effekter -uten å forstyrre de bakenforliggendeteksturene fra Sakamoto.Som vanlig foregår sangen på bådejapansk og utydelig engelsk, gjernei én og samme setning. De typiskesurrealistiske lydmaleriene uvesentliggjørderimot den skrale engelskuttalen,snarere blir det noe aldelesinstinktivt over det hele. Som alltidellers synger Haco som en gudinne,verken mer eller mindre; dette ermilevis fra både mumleteknikken tilLaurie Anderson og Bono-gaulingentil Björk, to for så vidt interessanteartister som Haco ufortjent plasseresi bås med. Og deler av materialet påAsh er så absolutt av forventetHaco-klasse, som Moonfish Dance,Hot Road og den disharmoniskyppende instrumentallåten DrunkenStrings.Likevel oppfatter jeg dette som enmindre essensiell utgivelse ennf.eks. ADs Paradise of Replica og denbesnærende soloskiven Haco fra1994. Selv om talentet hennes selvsagtfarger hele Ash, er det som omnoe av den påtrengende identitetener fraværende; dette blir mer av etsmåtendensiøst “avant-prosjekt forTheWire-generasjonen” enn umiskjenneligeHaco, kanskje fordi hunselv ikke har komponert råstoffet.Bra, men ikke hennes beste.ReR Megacorpwww.megacorp.u-net.comAndy Latimer har tilbragt touker med de tidligere bandmedlemmeneAndy Ward (trommer)og Doug Ferguson (bass) ogspilt inn et album som planleggesutgitt tidlig 2004, og ensnutt kommer også på Camelsplanlagte DVD.Peter Hammill har remastretEnter K fra 1982.Side 20 Tarkus nr. 25

ERIC KAMPMANthe gateFormat CDNasjonalitet USAInnspilt 2003Utgitt 2003Plateselskap Big Balloon MusicKatalognr BBM602Spilletid 43:35TSven Eriksenil tross for at det bare er mannensandre soloalbum er EricKampman en veteran i bransjenmed en karriere som strekkerseg 20 år tilbake, blant annet somkeyboardist og vokalist i progbandetNow. Kampmans første soloalbumThe Well (se anmeldelse i Tarkus nr.20) var en litt steril affære, og selvom mesteparten av musikken i TheGate også er elektronisk, blir sluttresultatetnokså annerledes. Han hartatt utgangspunkt i tallet 7 – noesom blant annet har medført at allekomposisjonene er skrevet i 7-takt.Ikke la deg skremme av det. Kampmaner en elegant, sofistikert, oppfinnsomog smakfull komponist somhar gått utenom alle fellene somligger i denne neoprogens favoritttaktart.Han har unngått det sterile,heldigitale lydbildet som gjorde TheWell mindre tiltalende. Musikkstilener vanskelig å sette i bås, det er tidviselektro-prog i tråd med BjørnLynne og Andy Pickford (men bedreenn begge), det er tidvis melodiskpop-prog i samme gate som Izz ogRitual, det er tidvis spor av neoprogsom IQ og Flower Kings.Kampmans store forse er hans kompositoriskeevner og fine vokal. Plataer et oppkomme av gode idéer ogvelskrevne temaer. Hele tiden melodiskog iørefallende, hele tidenutfordrende og overraskende. Don’tTry er så nær man kommer en renpop-ballade, men reddes av Kampmansflotte stemme og et spennendearrangement. Vakkert er detuansett. I kontrast står da The GateIs Closed hvor han nesten kombinererYes og Gentle Giant i bruken avmelodi og rytmikk.The Gate er en plate full av overskuddog kreativitet, en plate somjeg har blitt veldig glad i fordiKampmans intelligente og samtidigtiltalende melodier har truffet etteller annet i meg. En plate som fortjeneret stort publikum.Big Balloon Musicwww.bigballoonmusic.comMANNINGthe ragged curtainFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 2002Utgitt 2003Plateselskap CyclopsKatalognr CYCL 115Spilletid 68:06uy Manning – Låtskriver oginstrumentalist med en stemmeGsom likner Ian Andersons ogtilknytning til Parallell Or 90 Degrees.Men han har også sitt eget band, somikke likner noe spesielt på Jethro Tullog enda mindre faktisk, på Po90.Gruppa Manning har plass til litt avhvert. Musikken deres slekter på detbeste fra er melodiøs prog-rockgjennom flere tiår. På The Ragged Curtainhar de også gitt rikelig med plasstil saksofoner, noe som tilfører gruppasærpreg og en viss friskhet.The Ragged Curtain er så godt somuten dødpunkter. Etter en kort akustiskintro smeller man til med Tightrope,en tung, ti minutter lang sakder alle instrumenter tas i bruk. Deretterfølger et knippe lettere tilgjengeligenesten-poplåter med komplekseinnslag. Best av disse er What is itworth?, der Guy Mannings såre stemmevirkelig kommer til sin rett oguttrykker en grad av fortvilelse somstår til den deprimerende teksten.The Weaver of Dreams høres ikkebare mer ut som tittelen på en proglåt,det er også i langt større graden typisk sådan med gjennomtenktoppbygging og et vakkert mellomspillpå fløyte. Tittelsporet på 26minutter har, som skikk og bruk er,ALT. Fra en svært tradisjonell innledningvia et tett og intenst samspillmellom heavy-gitarer, saksofonog hammondorgel, mellomspill formellotron og fløyte, saksofonsolo,folkrock-innslag med mandoliner, ogen storslagen avslutning ikke så ulikden mest opplagte inspirasjonskilden- Genesis’ Supper’s Ready.Melodiøs og følelsesladet symfo-rockav beste merke. CD-en har et parsvake låter, og kanskje vel mye popfrierifor enkelte. Men hvis du ikkeer for puritansk til å verdsette noenbortimot streite låter på første halvdelav albumet, kan The Ragged Curtainanbefales hjertelig.Cyclops Recordswww.gft-cyclops.co.ukwww.guymanning.comTrond SætreJACK BRUCEHele Jack Bruce’s 70-tallsproduksjon har blitt remastret, og disse to erblant de mest essensielle.songs for a tailorI Songs For A Tailor (1969) kan man fremdeleshøre mange likheter med Cream (spesielt iThe Clearout som også ble øvd inn av Cream)– innspillingene ble gjort mindre enn et halvtår etter at gruppa spilte sin siste konsert.Bruce har i stor grad gitt slipp på Creams blues-influenser,gitarens rolle er også kraftignedtonet til fordel for piano og blåsere. Plataer full av fine, underfundige låter som Ticket To Waterfalls, Rope LadderTo The Moon og Weird Of Hermiston. Fire bonus-kutt (en demo og trealternative mikser) er lagt til. En plate som høres mye yngre ut ennsine 34 år. (Sven)UK 1969, 44:20. 2003, Polydor/Universalharmony rowHarmony Row fra 1971 har mer folkemusikkog jazz i seg - en låt heter da også FolkSong. Blåserne er borte, Bruce har kun medseg gitaristen Chris Spedding og trommeslagerenJohn Marshall. De litt snodige melodistrukturenesom kjennetegnet Songs For ATailor er ikke så framtredende her. HarmonyRow er et mer modent stykke arbeid, men noe av naiviteten har nokblitt borte underveis. Blant høydepunktene er Can You Follow og There-’s A Forest, to korte, vakre komposisjoner kun med Bruce og et piano.Disse låtenes “first takes” har også blitt inkludert som bonus-spor. Tilsammento fine album med en undervurdert låtskriver. (Sven)UK 1971, 57:55. 2003, Polydor/UniversalDAVE COUSINStwo weeks last summerUtgitt 1972, men ikke på CD før nå, Cousins’soloalbum laget mellom Grave New World ogBursting At The Seams i samarbeid med blantannet Rick Wakeman, Roger Glover, Jon Hisemanog Miller Anderson er en småpsykedeliskplate som veksler raskt mellom viser og rock.Fine blåserarrangementer ved Robert Kirby på et par låter, ellers råderden totale stilforvirring, fra reinspikka blues i Going Home til originalversjonenav Blue Angel, kanskje Cousins’ aller fineste komposisjon.(Sven)UK 1972, 38:34. 2003, SDR RecordsDEBILE MENTHOLemile à la campagneDette er i realiteten en nyutgivelse av dobbelt-samlerenRecRec slapp i ‘94 av de to plateneEmile Au Jardin Patrologique og BattreCampagne, sveitsiske Debile Menthols eneste.Med gitarist/tangentist Jean-Maurice “Momo”Rossel og gitarist/vokalist Jean-Vincent “20”Huguenin i fronten, befant DB seg ytterst i RIO-kretsen, i likhet medAlbert Marcoeur (Frankrike), Picchio dal Pozzo (Italia) og The Muffins(USA). Skolerte eksentrikere med hjerne OG aggresjon; på debut-LPenEmile spilles en finskrevet “kammerpunk” gjennom bit og nerve, hvorhøydepunktene er noen uforklarlig bisarre vokalarrangementer. På Battreer alt mye tyngre, så vel strukturer som lyd og holdning generelt; et av80-tallets mest grufullt virtuose avantprog-album og en klar inspirasjonfor band av typen Orthotonics, Stick Men, Zut un Feu Rouge, Miriodor ogKrakatoa - bare mye, mye galere. Booklet med tekster, bilder og prangendeartistisk utsmykning, pluss to bonuslåter. Lytt og lær, sjekk deretteropp etterfølgerne Nimal og L’Ensemble Raye (denne storfamilien haddeulykkelige naboer). For meg er dette årets viktigste relansering så langt,en hårreisende lytteropplevelse! (Rikard)Sveits 1981/1984, RecRec 2003Tarkus nr. 25 Side 21

ÈRE Gau-delá des ombresFormat CDNasjonalitet CanadaInnspilt 2002Utgitt 2002Plateselskap Ipso FactoKatalognr IF 2009Spilletid 46:10Rikard A Toftesundder på at de skriver musikk som nekterplent å gjøre noe som helst variginntrykk. De krydrer lydbildet medfløyter, fioliner, mye akustisk gitar,Rickenbacker-basser og Mellotroner(samples, dessverre) uten at dethjelper nevneverdig. Den korte MilleCouleurs skiller seg litt ut, mestgjennom å være nesten popmusikkmed litt snev av Kayak. Med sittpastorale musikalske uttrykk ser jegdog ikke bort fra at Ère G kan væreen positiv opplevelse for lyttere somlegger vel så mye vekt på form ogstil som på reelt innhold.Ipso Factowww.ipsofactorecords.netog sofistikert pop er ikke Last Epicet dumt valg.Atenzia Recordswww.actworld.nuRICHARD SINCLAIRwhat in the worldFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 1996Utgitt 2003Plateselskap SinclairsongsKatalognr RSS CD004Spilletid 54:22Sven EriksenGLASS HAMMERlex rexFormat CDNasjonalitet USAInnspilt 2002Utgitt 2002Plateselskap Arion RecordsKatalognr SR 1123Spilletid 66:55Sven EriksenA.C.Tlast epicQuébecs Ere G ledes av vokalistog sangskriver Robin Gaudreault,som også spiller bass,gitar og keyboards. Gruppen føyerseg inn i bølgen av betagendefransk-kanadiske navn i nyere tid,som Miriodor, Hamadryad, NathanMahl, Interférence Sardines og Dagmähr,hvis selskap Ipso Facto nå altsåutgir Au-delá des Ombres.Oppstilt mot anførte artister slekterEre G sterkere på eldre progressiveband fra Québec, med bærebjelkersom Morse Code, Opus 5, Etcetera,Pollen, Conventum, Maneige og Harmonium.Især sistnevntes sfæriskbetonte, symfoniske folkrock harsatt tydelige merker hos Gaudreault,noe som heldigvis ikke hindrermusikkens svært personlige vesen.Harmonisk er dette nemlig langtover gjennomsnittet sofistikert ogintelligent, i hvert fall sett i forholdtil moderne prog av liknende slag(Cast, Turquoise, Finisterre).Instrumentalt råder orkestrering avulike analoge synther, mellotronsamples(utrolig dyktig utført),6/12-strenger, fløyte og fiolin, medlavere bestand av rytmeinstrumenteretc. Flere av de i utgangspunktettilgjengelige låtene har drømmendekvaliteter som levner gåsehud ogmelodisk besettelse (La Traversée,Infantes, Ardeur Ternie), alt ekspederesmed grundig hensyn til den“rene” estetikken (bl.a. m. fransketekster) og platen er som sådanblottet for svulstige banaliteter.Særdeles godt gjort for et band avdenne typen i 2002, og inntrengendetilrådd.:kommentar:Sven Eriksent nytt fransk-canadisk bandsom kan alle knepene – bortsettfra det å lage gode låter. EDe virker å ha hørt mye både påGenesis og Yes, de har mer enn kompetentespilleferdigheter og en finlydproduksjon, men det hele stran-Format CDNasjonalitet SverigeInnspilt 2003Utgitt 2003Plateselskap Atenzia RecordsKatalognr ATZ 02005Spilletid 55:34Jon Christian Lietter to års ventetid er dennekompetente, svenske forsamlingenklare med nok et album. ELast Epic er bandets tredje album ogdenne gangen handler det om noe såambisiøst som et konsept-album.Verket virker særdeles gjennomarbeidetog mye tyder på at ACT har benyttettiden sin godt denne gangen. Deresmusikk kan beskrives som en formfor fengslende prog med hard kant.Stilen er melodifokusert og lydbildeter dominert av sterke vokale arrangementer,samt harmoniske passasjermellom gitar og synth. På toppen avdet hele kommer en strykerseksjonsom tilfører ytterligere bredde i lydbildet.Retningen kan glimtvisminne om nyere Saga og Spock’sBeard - hovedsaklig i de instrumentaledelene, samt en god doseringQueen i de vokale innslagene.Arrangementene er intrikate, lekendeog samspillet er gjennomgåendekrydret med finurlige lemfeldigheterfordelt på de respektive instrumenter.ACT fremviser et utpreget profesjoneltgrep om låtskrivingen, ogdet slår en fort hvor sinnsvakt myearbeid de må ha lagt bak alle detaljene.Skulle undertegnede etterlysenoe måtte det bli litt mer fandenivoldsktyngde der det skulle væretyngde - ellers skal vi ikke klage. Erdu ute etter et album i skjæringspunktetmellom prog-metall, symfoEn septembermorgen i 1996 tokRichard Sinclair, organistenDavid Rees Williams og klarinettistenTony Coe med seg engjeng fans og entret den gamle kirkenGrote Kerk i Harlingen, Nederlandog framførte et odde utvalgmusikk – uten å ha øvd på forhåndskal man tro det som står skrevet.De åpner med orgelstykket Out OfThe Shadows og går over i en triveligtolkning av Genesis’ For Absent Friends,en låt som faktisk framstårsom den perfekte salme med Williams’kirkeorgel og Sinclairs dype,varme stemme. Nå virker det ikkesom om vennene var fraværende veddenne konserten, lyden av folk somkommer og går (fortrinnsvis kommer),dører som slamres og barnsom roper er en integrert del av lydbildetog bare øker inntrykket avintimitet og en trivelig stemning.Med kirkelorgelet som eneste instrument(pluss klarinett på to spor) fårvi mildt sagt annerledes versjoner avSinclair-klassikere som What’s Rattlin’,Felafel Shuffle og Fol De Rol. Deter morsomt å oppleve musikk som erså utfordrende i formen, og samtidigså gjennomført trivelig (nå har joSinclair den koseligste stemmen dukan tenke deg allerede, og i dennesettingen blir det enda forsterket). Itillegg til Sinclairs låter får vi høreTony Coe briljere i jazzlåtene Barefootog Canterbury Song. Felafel Shufflespilt på kirkeorgel er bare utrolig(joda, det går an), det fine 1700-tallsorgelet er som skapt for progrock.Sinclair prøver uten særlig suksesså få publikum med på Fol De Rol,men teksten er nok ikke så enkel(ikke melodien heller, for den saksskyld). Robert Wyatts Calyx er en finavslutning på denne snaue timenmed hjertevarm og uhøytideligmusikk i en helt spesiell setting.Sinclairsongswww.sinclairsongs.fsnet.co.ukGlass Hammer er på mangemåter våre dagers Starcastle.Kopierer hemningsløst de“store mestere”, men er såpass flinkei det de gjør at det er vanskelig åavfeie dem som talentløse plagiatører.Med Starcastle gikk det i hovedsaki Yes, Glass Hammer kopiererlikegodt Yes, Genesis, ELP og GentleGiant samtidig, men det må innrømmesat de gjør det både med stil ogsnert.Glass Hammer er i praksis en duobestående av Steve Babb på bass,keyboards og sang og Fred Schendelpå gitar, keyboards, trommer ogsang. Til å hjelpe seg har de et knippesangere og gitarister, blant annetden utvandrede nordmannen BjørnLynne på ett spor. Bandet er svorneTolkien-fans, og minst et par av detidligere albumene har temaer frahans forfatterskap. Også Lex Rex eret konseptalbum, men med et mergenerelt religiøst heltemotiv som jegskal spare dere for å gå nærmere innpå.Musikken er fortettet og rik påhandling. De henter nok også mestfra Yes, spesielt i bass- og keyboardspillet.De skriver en musikk sombåde er melodisk, flyter fint, ogsamtidig er passe utfordrende. Det ertidvis ultra-symfonisk. På den 15minutter lange Further Up – FurtherIn lyder de vekselvis som Spock’sBeard, klassisk Yes og tidlig Genesis.Ambisjonene er det med andre ordingenting i veien med. Men selv omplata ikke er overvettes original, erden framført av dyktige og smakfullemusikere, og blir således trivelignok for alle dem som har forkjærlighetfor denne type musikk.Jeg har ikke hørt samtlige av GlassHammers tidligere album, men LexRex går iallefall langt utenpå alledem jeg har hørt.Arion Recordswww.glasshammer.comSide 22 Tarkus nr. 25

KRAKATOAwe are the rowboatsFormat CDNasjonalitet USAInnspilt 2002-03Utgitt 2003Plateselskap CuneiformKatalognr Rune 168Spilletid 49:52FRikard A Toftesundire år etter debuten Plan Ahead,tre år etter bandets forflytningfra Philadelphia til Brooklyn,knappe ett og et halvt etter denavholdte andreplaten Togetherness,har vi dem her igjen; storartede Krakatoa,med sin “lekeplass-i-hjernensinnerste-kammer”-rockfor mikrokosmiskstuntensemble.Gruppen har rukket å plassere seg ibresjen for den halvakustiske friformen,og som så ofte før har overgangentil Cuneiform Records forårsaketen tilspissing av musikkenssærheter. Nå vet ikke jeg hvorvidtavtalen med labelen forelå før selveinnspillingen, men dette vitale selskapetskanalisering av Krakatoa vildefinitivt ha mye å si for gruppensfremtid, både hva gjelder artistiskomdømme og musikalsk utvikling.Umiddelbart kan vi som sagt registrereen faretruende eksponering avkjernetrekkene fra bandets to førstealbum; travle strukturelle skift skjerom mulig i enda større hastighet enntidligere, de overrumplende modulasjonenetreffer tettere, den harmoniskesødmen er hakket mer utstudert,flørten med pop og post-rockytterligere gjennomført. Dette betyroverhodet ikke at albumet har mindrefor seg, og deler av skiven hørerutvilsomt blant det beste gruppenhar gjort (Cat’s Eye, Orange Whistle,Telegraph), men helhetlig er Rowboatsen uttrykksvis innfrielse avvåre eksakte forventninger. Så er daKrakatoa fremdeles Val Opielski(keys, gitar & bass, div), Ted Casterline(gitar & bass, div), Glendon Jones(gitar, mandolin, fiolin, div) og ElyLevin (slagverk), med eks-medlemBen Freeman som en av flere gjestemusikerepå cello, trekkspill, fløyte,samples, elektronikk m.m.Låtene er flere og kortere enn før,produksjonens valør er derimot avsamme dype mangfold. Mer ennnoensinne minner bandet meg omkanadiske Interférence Sardines; enkjapp og skarp, oppdatert og velspiltvri på den skøyeraktige stilmosaikkensom oppsto med Albert Marcoeur,Aksak Maboul og Debile Mentholi perioden ‘76-81. I likhet med Sardinesklarer Krakatoa å unngå de mestakademiske tegnene som litt for oftefarger slike konstellasjoner (GattoMarte, Lacrymosa, Cro Magnon, LouiseAvenue), noe som erstattes av enungdommelig sensibilitet. Her liggertrolig mye av forklaringen på gruppenssjarm, og Krakatoa har levertnok et strålende album.Cuneiform Recordswww.cuneiformrecords.comSATELLITEa street between sunrise and sunsetFormat CDNasjonalitet PolenInnspilt 2002-2003Utgitt 2003Plateselskap Metal MindKatalognr MMPCD 0199Spilletid 72:02Trond Sætrera asken av den passelig populærepolske gruppa Collage harFtrommeslager og låtskriver WojtekSzadkowski lansert et nytt band:Satellite. Mens Collage var et rentneo-progband prøver Satellite å værePolens svar på både Marillion og FlowerKings samtidig – en oppgave degår inn for med stor entusiasme.Sunrise And Sunset er i grunntrekkeneneo-prog, men har nok kompleksitettil å tilfredsstille fans avklassisk prog. Fire ekstra lange komposisjonersørger for mer variasjonog større dynamikk i det som ellerskunne blitt lite annet enn et typiskneo-prog-album.Enkelte av låtene drar ut, spesieltpå andre halvdel av plata. Og vokalistRobert Amirians stemme virkerpuslete satt opp mot de overveldendemusikalske arrangementene.Særlig originalt er det heller ikke,men Satellite har laget det mestgjennomførte prog-album jeg harhørt i år. Lydbildet er fyldig, instrumenteneer tvers gjennom samspilte,og produksjonen er ytterst profesjonell.For neo-progsjangeren erSatellite et navn å merke seg framover.Metal Mind Productionswww.metalopolis.plPallas’ live DVD, som har værtannonsert lenge, er frendeles iarbeid. Utgivelse er nå planlagti august.LANDMARQaftershockLive-album fra et av de eldste britiske neoprog-bandene.Opptakene er gjort 2000/2001med vokalist Tracy Hitchins. Landmarq er(som alltid) solid også live, men de har littfor enkle og forutsigbare låter til å heve segopp fra “småpent, men anonymt” og opp isuperklassen. Uwe D’Rose er en dyktig og melodisk gitarist, og hanssoloer blir ofte låtenes høydepunkt, og bandet låter tett og fint. Hitchinser ofte mikset litt langt bak i lydbildet, og totalinntrykket blirnoe mer romlete enn nødvendig. Gamle kjenninger som The Vision Pitog Ta Jiang er med, og plata er del 2 av konserten – del 1 er gitt uttidligere under navnet Thunderstruck. (Sven)2003, 46:50, Cyclops Records, www.gft-cyclops.co.ukLUMINOSseize the dayFra Nord-England. Luminos spiller en ikke altforavansert, men heller ikke altfor glattpolertgitarbasert neoprog, et sted midt mellomHeart og Mostly Autumn. Plata mangler littegenart, komposisjonene blir for anonymeselv om Luminos er et band som har et ærliguttrykk og en vilje til å gjøre ting på sin egen måte. (Sven)44:36, UK 2003 Market Square records, www.marketsquarerecords.comMOHODISCOkaloomithMohoDisco er Amerikaneren Bruce White (og13 venner). Som navnet antyder er dette særdelesdansbart og en blanding av electronica,dance, jazz fusion, prog og mye annet. Enklerytmer, ikke altfor spennende riffs, svevendeelektronikk (med unntak av The Source somhar ganske jordnær heavyrock blandet inn). God produksjon og helt OKmusikk for hva det er, men av noe begrenset interesse for de fleste avvåre lesere skulle vi tro. (Sven)2002, 43:04, www.mohodisco.comRICK RAYin the hands of sinnersSånn omtrentlig mannens 20. plate siden1999. Ingen tvil om at han kan spille gitar,men resten er nokså trøstesløst. Tunge gitarakkorder,komposisjonene er med få unntakkjedelige og lettvinte, lyden er ullen og grøtete.Et bortkastet talent. (Sven)69:12 USA 2003, Neurosis Records http://communities.msn.com/guitaristrickraySPACED OUTslow ginKanadisk intrumentalprog med høyt energinivåog ekstrem instrumentbehandling. Ja såfort og så presist går det at vi mistenker relativtmye for å være sequencer – uten at detegentlig spiller noen rolle. Spaced Out er entrio (gitar, bass/keyboards og trommer), ogplata er en instrumentalt møte mellom ELP, Dream Theater og MahavishnuOrchestra. Bandet får flere stjerner for spilleferdigheter enn forlåtskriving, men Slow Gin blir rett så fascinerende lytting i all sin ekstremisme,spesielt bass-spillet til Antoine Fafard er helt rått. (Sven)2003, 50:40, Unicorn Records, www.unicornrecords.comTarkus nr. 25 Side 23

GREEN CARNATIONa blessing in disguiseKARDA ESTRAconstellationsJOSÉ L.F. LEDESMAdesigniosPETER FROHMADEReismeerFormat CDNasjonalitet USAInnspilt 2003Utgitt 2003Plateselskap Season Of MistKatalognr SOM 072Spilletid 56:21Format CDNasjonalitet UKInnspilt 2001-2003Utgitt 2003Plateselskap CyclopsKatalognr CYCL 130Spilletid 43:23Format CDNasjonalitet MexicoInnspilt 2002Utgitt 2003Plateselskap Luna Negra RecordsKatalognr CDLN-21Spilletid 56:53Format CDNasjonalitet TysklandInnspilt 1996-97Utgitt 2002Plateselskap GazulKatalognr GA 8664.ARSpilletid 65:18Jon Christian LieSven EriksenSven EriksenTrond SætreHistorien om Green Carnationgår så langt tilbake som til1990. På denne tiden bedrevKristiansandsgruppa noe som bestkan beskrives som death metal.Noen år senere ble stilretningenvesentlig endret og gruppa tok navnetIn The Woods... Bandets gitaristTchort skilte lag med gjengen og bleen del av det legendariske blackmetal-bandetEmperor. Green Carnationble gjenforent på slutten av 90-tallet,og på dette tidspunktet vardeath metallen lagt på hylla til fordelfor litt andre takter. De albumdebutertei 1999 med plata JourneyTo The End Of The Night.I disse dager er Green Carnation utemed sitt tredje album, og stilmessigdreier det seg om en tung og kontrastfullform for melodisk prog,sentrert i et melankolsk moll-stemtfarvann. Gruppa har tidligere blittbeskrevet som en krysning mellomPink Floyd og Candlemass...Plata viser et band med klar vekt påfølelsesladde melodier og passasjer.Tidvis er kompet tungt og pågående,mens andre låter er mer sorgtungeog slepende i stilen. Tunge,massive lydvegger avløses av rene,mollstemte gitarharmonier. Lydbildeter fyldig og detaljert og er krydretmed Hammondorgel, piano ogsynth. Til og med en fet strykerseksjonhar funnet sin plass på denneplata. Orgelbruken kan muligensminne litt om gode gamle UriahHeep, uten at vi skal trekke denparallellen for langt. Vokalisten virkerselvsikker og er som skapt fordenne stilen.Det virker som om Green Carnationhar et solid grep om låtskrivingen,og melodilinjene har en fin og sårnerve som virkelig kler musikkstilen.Liker du musikken din stemningsfull,moll-stemt og variert erdette definitivt verdt å sjekke ut.Season Of Mist Recordswww.season-of-mist.comhttp://green-carnation.de/Richard Wileman, også kjent somKarda Estra, er ute med en nyplate. Vi anmeldte hans forrigeutgivelse Eve i Tarkus nr. 20, og hanfølger opp i den samme musikalskestilen – en krysning mellom electronica,jazz, akustisk rock og klassiskmusikk. Constellations har det sammemelankolske lydbildet, de sammevakre tonene, det være seg fra CaronHansfords obo, Zoe Kings klagendesopransax eller Ileesha Baileys vakre,ordløse sang. Musikken er rett så fascinerende,ganske original i formen,lydmessig ikke så ulikt f.eks AnthonyPhillips’ Slow Dance, men med andretonevalg enn Phillips’ erke-engelskestil. Tonene her har sitt utspring lengerøst, her er flere dissonanser.Karda Estras musikk er krevende påden måten at dersom du ikke lytteroppmerksomt og konsentrert vil denganske for gå over i en muzak-lignendeform. Dette fordi musikkeninneholder lite dynamikk, så godt somingen rytmer, og et i utgangspunktet“snilt” uttrykk. Musikkens verdi liggeri de rett så diskrete melodiene, de fineakkordskiftningene, den ene uventedetonen her og der, de lekre orkestreringene,i det hele tatt – de små detaljene.For dette er ikke musikk somhopper opp og biter deg i ørene, detteer musikk som smyger seg stille inntil.Platas tema er tid, rom og astronomi,og låttitlene har alle navn som henspeilerpå dette. Derfor føyer også deneneste coverlåta, Steve Hacketts TwiceAround The Sun seg fint inn. Arrangementog framføring er lik de øvrigelåtene, men på grunn av at det kompositoriskeutgangspunktet er annerledesblir også det musikalske resultatetlitt – men ikke mye – annerledes.Constellations er påny en fin utgivelsefra Karda Estra, men jeg må tilstå atjeg synes at Eve hadde noe mer egenart,Constellations virker mer anonym.Dette kan rett og slett skyldes at jeghørte Eve først. Uansett, likte du Eveer det duket for nok en hyggestund.Cyclops Recordswww.gft-cyclops.co.uken meksikanske musikerenJosé Luis Fernández LedesmaD tar i likhet med Richard Wilemanog kombinerer gamle akustiskeog moderne elektroniske instrumenter.Men han gjør det på en ganskeannerledes mpte. Hans musikk ermer rytmisk og han henter inn elementerfra sitt eget lands musikkslik at resultatet blir en slags etniskGentle Giant.Ledesma har bakgrunn i bandet NirgalVallis. Ave Luz som åpner plataer lettbent og flytende og har noeSteve Hackett’sk over seg til trossfor at den har pent lite elektriskgitar. Isteden er det fløyter ogkvinnelig vokal som er i hovedrollen.Saena er instrumental hvorfløyter og perkusjon skaper enetnisk basis for sofistikerte melodierspilt på ulike keyboards og fiolin.Cancion Para Un Solo Dia kombinerersprelsk rytmikk med enkle, vakremelodier på samme måte som GentleGiant, og tidvis høres da låta ogsåut som om den kunne vært hentetrett ut av In A Glass House.Abismo blir nesten Violetta Parramøter Keith Emerson, og i den 18minutter lange Los Designos DesGeminis dekker Ledesma et bredtmusikalsk spekter fra lokale folketonertil symfonisk rock. Et musikalskpuslespill med intrikate krumspring,både rytmisk og melodisk båret framav Margarita Botellos fine stemme,Ledesmas mange gitarer og keyboards,og med et vakkert midtpartispilt av en klagende cello.Designios er en meget velskrevet oggjennomarbeidet plate, en platehvor det musiske står i fremste rekkesamtidig som den er full av spennendedetaljer og kontraster, nok tilå beskjeftige den kresne lytter ilang tid. En av de aller beste plateneså langt i år.Luna Negralunanegr@prodigy.net.mxSvevende i grenselandet mellomsamtidsmusikk, elektronika,goth og avantgarderock harden tyske komponisten Peter Frohmaderhar laget mye musikk i sinkarriere. Eismeer er en metaforiskreise til ishavet. Komponisten, somunngikk å høre på noen annenmusikk i de månedene han holdt påmed innspillingen, kaller stykket foret “symfonisk eventyr”.Som du nok kan tenke deg erEismeer er tungt verk; et 37 minutterselektronisk lydbilde med mørkog illevarslende musikk, lyder avtunge bølgeskvulp, skipsklokker ogskrikende måker. The Residents’Eskimo kan være et forbilde, og ikkebare geografisk. Omtrent midt i bryterEismeer ut i et oppjaget musikalsktema ganske likt åpningstemaetfra Residents’ verk. En annenting de to artistene har felles, erhangen til stadig å utfordre lytterneved å by dem kaotisk og ubehageligmusikk. Men Frohmaders musikkvirker mer seriøs og gjennomført.For seriøs, kanskje. Selv for ivrigeprogfans kan Eismeer være en utfordringå lytte på, og det må være lovå påstå at Frohmader tar seg selvlitt vel høytidelig. Verket er ikke såunikt som mannen ønsker å gi inntrykkav, men det vokser på degetter et par gjennomlyttinger, slik“vanskelig” musikk gjerne gjør.For å beholde sin andektighet burdestykket Eismeer aller helst fått ståpå egenhånd. Men CD-en Eismeerinneholder også Funèbre, et litemellomspill med kirkeklokker, ogden 24 minutter lange OrchestralCrossover, et elektronisk jazzkomposisjonsom virker temmelig improvisertog ender med – nei så originalt– temaet fra “2001”. En anmassendesak, særlig for den som nettopp harlyttet seg gjennom Eismeer, og ikkepå langt nær så imponerende somsistnevnte.Museawww.musearecords.comSide 24 Tarkus nr. 25

PRESENThigh infidelityFormat CDNasjonalitet BelgiaInnspilt 1999-2001Utgitt 2001Plateselskap Carbon 7Katalognr C7-058Spilletid 48:03Rikard A Toftesundi skriver mai ‘03 og Present erhistorie. Ingen flere seigpinteV fuzzdiskanter, opphør i kjellerråtnelydlukter, sammenbrudd i detmanisk-mekanisk repetitive maskinhelvetettil monsieur Trigaux.låten i senk, hvoretter Trigaux sr.trer på seg rollen som plaget skrikende,solgt sjel, hvilket til min storeoverraskelse fungerer utmerket!Stykkets coda er diverse avkleddevariasjoner over temaene.Present søkte bestandig mørket,men gjennom et estetisk filter somogså lekket sort humor. Helt påtampen av andre låt, Strychnine ForChristmas [skjønner?], kan vi hørestemmen til en irritert Kerman somklager over Reginald Trigaux’ mangelfulleuttale av hans engelskspråkligetekststrofe: “Aacch! It isn’tKNOWN - it’s NONE!!!” Det komiskeer selvsagt ikke at dette inntreffer istudio, men at gruppen faktisk velgerå inkludere det på platen! Sistelåt er Rêve De Fer, en av disse halvdøsigeinstrumentalene som lover etcrescendo som i lengden bare nestenkommer. Også dette er vellykket.High Infidelity innfrir i helt annengrad enn de forrige tre skivene tilTrigaux og co, og står som kontantminnestein.Carbon 7www.netbeat.com/carbon7løst. Det hjelper ikke å være så dyktigsom bare det, hvis du ikke kanskrive gode låter å bruke musikalskekunnskap i.Museawww.musearecords.comMETAMORPHOSISafter all these yearsFormat CDNasjonalitet SveitsInnspilt 2000-2003Utgitt 2003Plateselskap GalileoKatalognr SUISASpilletid 65:26Jon Christian Liesiden 1971, da han dannet gruppaNature sammen med gitaristen GiovanniEsposito. Bandet var hovedsakliginspirert av Genesis og PinkFloyd. Da deres opprinnelige vokalisttakket for seg tok Schenk en “PhilCollins” og overtok dermed vokalistjobben.Bandet ble splittet i 1978,og siden har Schenk vært aktivinnen musikk, men lite av dette harhatt med prog å gjøre.Etter presseskrivet å dømme bestårAfter All These Years av nykomponertmateriale og det har værtSchenks store drøm i mange år åskape dette albumet. Med seg harhan bl.a. fått med seg Esposito pågitar (fra Nature). Resultatet harblitt et pent stykke symfonisk rock.Genesis er tydeligvis fremdeles åregne som et av idealene, noe somer spesielt merkbart i akkordprogresjoneneog vokalmelodiene. Gitarsoloenefører tankene i retning DavidGilmour (Pink Floyd). Stilmessig liggerikke dette så altfor langt unnadet Pallas bedriver for tiden. Et rettså trivelig album hvis man har sansfor melodiøs prog/neoprog i klassisktradisjon.Og jeg blir litt trist. Roger Trigauxlyktes aldri helt i sin gjenopplivingav prosjektet som i sin tid levnetden overveldende Le Poison QuiRend Fou, hvor mannen beviste atder likevel fantes et kunstneriskhøyverdig liv etter hellige UniversZero. I tiåret 1992-02 prøvde Presentdet meste, fra gotisk bluesprogog syrlig solobasert gitarrock tilpseudo-minimalisme, uten egentligå mestre noen av delene. Derfor erdet liksom både fint og leit at gruppensaller siste album – High Infidelity– skulle vise seg å bli Trigaux’ypperste prestasjon siden nevntemilepæl.SHOW-YENshow-yenFormat CDNasjonalitet JapanInnspilt 2002Utgitt 2003Plateselskap MuseaKatalognr -Spilletid 56:15Trond GjellumMetamorphosis er et sveitsiskprosjekt iscenesatt av låtskriveren,trommeslageren ogvokalisten Jean-Pierre Schenk. Mannenhar musisert symforock heltGalileo Recordswww.galileo-records.comDenne anmeldelsen kommer riktignoklovlig på etterskudd. Men nårtrommeslager Dave Kerman kan fortelleat utgivelsen gikk tilnærmetubemerket hen, selv blant de sedvanligeentusiastene, rammes jeg aven forferdelig fornemmelse; gikkkanskje Present i dørken fordi folkavsto fra å omtale eller kjøpe HighInfidelity? Huff. Albumet, Trigauxog resten av bandet hadde virkeligfortjent bedre.Besetningen er på denne platenutvidet fra kvintett til oktett, medtilslutning fra cello, saksofoner ogtrompet. Videre deltar lydteknikerUdi Koomran mer integrert i denaudielle fasaden, og samlet blirutslaget et mye mer “aktivt” soundsom hever tyngdenivået i musikkenbetraktelig. Åpningssporet Souls ForSale varer i 27 1/2 minutt og bringeross fra støtvise markeringer avriff og temaekstrakter til finslepetkoordinering av blåserne; det heleriver skikkelig i maveregionen. Plutseligbefinner vi oss i et vokalparti,og for en gangs skyld kommer røstentil sin rett i Presents musikk,med franske tekster og avdempetunderstrekning av ordene (Trigauxjr.). Diverse påbygg kjører omsideret franske plateselskapetMusea sliter stadig med å kom-opp med artister som kan Dmemarkere seg innenfor den progorienterterocken, og de har derfor rettetseg mot en mer fusionorientert rocksom sitt store satsningsområde.Japanske Show-Yen er trio medgitar, bass og trommer som har merenn bare besetningsstørrelsen til fellesmed sine helter i King Crimsonrundt Red. Det durer av gårde itungt rockedriv i skjeve taktarter,men det er også helt klart at de ogsåhar hørt på åttitallsfusion som f. eksTribal Tech. Etter andre ganger høresdet mer ut som om har hørt litt formye på åttitallske gitarhelter avtypen Joe Satriani. Du vet, tung, littkompleks gitarrock med mange soloerog lite annet. Inntrykket jeg sitterigjen med etter noen gangersgjennomlytting, er at det hele erkompetent utført, men utrolig sjel-Tarkus nr. 25 Side 25

MASCHERA DI CERAil grande labirintoFormat CDNasjonalitet ItaliaInnspilt 2002-2003Utgitt 2003Plateselskap MellowKatalognr MMP 443Spilletid 65:34Rikard A Toftesundor bare ni måneder sidenanmeldte jeg italienske MDCsF lovende debut-CD her i Tarkus.Platen inneholdt solid symfoniskheavyprog i målrettet retro-form,stilistisk i bilde av de store klassikerneMuseo Rosenbach, Capitolo 6og Jumbo.MDC føres fremdeles av Finisterre/Höstsonatens bassist Fabio Zuffanti,og på Il Grande Labirinto er allmusikk laget av ham selv i samarbeidmed tangentspilleren AgostinoMacor. For å gi en pekepinn på hvilketsound MDC tilstreber, kan vinevne brettoppsettet: akustisk piano,Fender Rhodes, Hammondorgel,Mellotron 400 (ja, DEN modellen),Minimoog, Arp Odyssey (!) og - vent- VCS3 (samt tre-fire flere). Medandre ord skal det være sjeldent,gammelt og kostbart (dersom alledisse tangentbordene er ekte vare,spiller Macor på 400.000.- verdt avantikviteter). Men blir det bra? Vel.Hovedsporet på dette albumet erden todelte Il Viaggio Nell’OceanoCapovolto, som åpner og lukkerCDen i sammenlagt 36 min. 20 sek.Her dras vi gjennom lag av langsommemelodimønstre, åpne lyddalerder bandet sysler med forsøksvisimprovisasjon, medrivende jammefakter,mektige dynamiske høydedragog instrumental som vokaleffektterping. Gruppen låter bra,med sanger Alessandro Corvagliasom avgjort svakeste ledd med sineskjelvende, hese potetstemmeytelser.I motsetning til debutalbumetfinnes her på Il Grande Labirintoen del passasjer med gitar, forøvrig også spilt av den allestedsnærværendekeyboardisten Macor, ellerser det bassen og fløyten som liggerfremst i paradegangen.Og joda, det funker sånn noenlunde.MDC har turt å søke videre langs stiende staket ut, og når det hele sitter(som på den korte, men spennendepartimontasjen Il Canto Dell’Inverno) er det bare fryd og gammen.Vil du prøve dem, vær mingjest; Il Grande Labirinto er den besteav deres to plater, og har ommulig et enda vakrere CD-omslag.Men kall dem for all del ikke et viktigprogressivt band av 2003!Mellow Recordswww.mellowrecords.comNUCLEUSlive in bremenFormat 2CDNasjonalitet UKInnspilt 1971Utgitt 2003Plateselskap CuneiformKatalognr Rune 173/174Spilletid 50:54 + 47:32Trond Gjellumuneiforms Steve Feigenbaumhar påtatt seg jobben somC proggens konservator, og vedhjelp av hans initiativ, har proginteressertefått mange hyggelige overraskelseri de senere år. Den gangenhar den alltid foretaksomme Feigenbaumstått bak en liveutgivelse meddet smått legendariske fusionbandetNucleus. Dette ofte oversette bandetvar en av pionerene innenfor fusionsjangeren,og faktum er at de var velså tidlig ute som mer kjente fusionartistersom Mahavishnu Orchestera,Weather Report, Miles Davis ogReturn to Forever. Under ledelse avtrompetisten Ian Carr (som også stårbak en av de beste Miles Davis biografienenoensinne), ga bandet utskiver fra slutten av sekstitallet tillangt utpå åttitallet. Dette opptaketgjort av tysk radio, tegner bildet avet frisktlydende band med like myetrykk som et tungt rockeband ogmed en finesse som er de mest raffinertejazzutøvere verdig. Hvis SoftMachine anno Third og Four er kjentesaker for deg, burde det være enpekepinn om hvor i det musikalskelandskapet Nucleus befinner seg.Interessant nok finner vi blantbesetningsmedlemmene John Marshallpå trommer og Ray Babbingtonpå bass, to musikere som etter hvertskulle gjøre seg bemerket i SoftMachine.Spesielt kompleks musikk er detikke, de fleste låtene er basert rundtet eller flere ostinater eller temaersom det improviseres over, en etterhvert kjent formel for den slagsmusikk. Skal dette fungere gjennomen hel dobbel CD er det avhengig avat utøverne kan sine ting og makterå tilføre personlighet og variasjongjennom sitt spill. Det evner dennesekstetten på utmerket vis. Selv omnoen av solopartiene kan bli litt vellange, er de ensemblemessige ogenkeltprestasjonene helt av toppklasse,og den dynamikken og variasjonende frembringer, burde påkallebeundring selv over tretti år etterpå.Denne skiva er derfor interessant,ikke bare som et historiskdokument, men også for sitt rentmusikalske innhold.Cuneiform Recordswww.cuneiformrecords.comSTEVE HACKETTto watch the stormsFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 2002-2003Utgitt 2003Plateselskap InsideOutKatalognr SPV 085-65732Spilletid 58:13Trond Sætreeg regner med få protester, ialle fall fra Tarkus-lesere, nårJ jeg hevder at av alle eks-Genesishar Steve Hackett hatt den mestinteressante solokarrieren. I alle faller han den som har vært mest trofastmot sine røtter, samtidig somhan har laget plater innen bådeprog, tungrock og klassisk.Et nytt album fra Hackett er lengeetterlengtet etter fire års stillhetrundt den ellers så produktive gitaristen.Det siste vi hørte fra ham varen samling Erik Satie-tolkningerhan gjorde med broren John. Ogselv om det ikke er noe galt meddet (Satie er min favoritt innenklassisk musikk), gleder det meg åendelig se et nytt “pop”-album fraHacketts hånd og hode.To Watch The Storms oppsummerer idet store og hele Steves solokarriere.Her er tretten låter (pluss firetil på spesialutgaven), hver på ca.fire-fem minutt og hver låt er et liteepos i seg selv. Å beskrive hverenkelt vil være å gå for langt idetalj, men la meg framheve noensom viser Steves allsidighet: Denspøkelsesaktige jazzballaden FrozenStatues glir umerkelig over i denmye tyngre, og sterkt King CrimsoninspirerteMechanical Bride. Instrumental-balladenWind, Sand andStars er Steves obligatoriske oppvisningi klassisk gitarmusikk, ensjanger som kanskje er hans viktigstevaremerke og som han også gjørbruk av på flere andre melodier.Blant annet Rebecca, den beste avCDens “nesten poppete” låter, derSteve briljerer på klassisk og elektriskgitar om hverandre. The SilkRoad er inspirert av indisk mystisimebåde i tekst og musikk og domineresav en tung,”orientalsk” slagverkseksjon.Popballaden SerpentineSong er nesten naivt vakker, og derforden perfekte avslutning.Jeg savner de virkelig geniale øyeblikkenesom kunne løftet To WatchThe Storms opp på nivå med Hackett-klassikerneVoyage of the Acolyteog Spectral Mornings. Med tankepå hvor mye forskjellig albumetrommer, hadde jeg håpet på et parskikkelige a-haopplevelser. De uteblir,men Steve Hackett er fortsatten strålende dyktig musiker og enoriginal låtskriver. Med To Watch TheStorms vil nok Genesis-fansen trykkeham til sitt bryst igjen.Hackett, som vi senest hørte iden tidvis glitrendeDarktown, følger opp med etlitt lysere, men like intelligent ogforfriskende album, igjen sammenmed Roger King. Fra den BeatlesaktigeStrutton Ground, via nestendrum’n’bass i The Devil Is An Englishman,den Schizoid Man-aktigeMechanical Bride, den virkelig schizofreneBrand New, klassiske tonegangeri The Moon Under Water ogfram til den vakre avslutningen iSerpentine Song, viser Hackett segsom kanskje den musikeren som bestevner å kombinere tradisjonell“prog” med reell nytenkning. En platesom både varmer og utfordrerInsideOut Recordswww.insideout.deD:kommentar:Sven EriksenSHUB-NIGGURATHshub-niggurathFormat CDNasjonalitet FrankrikeInnspilt 1992-94Utgitt 2003Plateselskap GazulKatalognr GA8665.ARSpilletid 72:34Trond Gjellumet franske bandet Shub Niggurathmarkerte seg oppgjennom åtti og nittitallet sombudbringere av en avart av den franskezeuhl-skolen som la vekt på ekstraordinærtmørke og dystre stem-Side 26 Tarkus nr. 25

ninger (med et bandnavn hentet fraskrekkforfatterens H.P Lovecraftsskremmende univers, er det strengttatt ikke annet vente). Improvisasjonog komposisjon gikk hånd ihånd, og bandet utmerket seg medet knipp maniske, mørke album somplasserer dem inn i en musikalsklekegrind som befolkes av band somf. eks Univers Zero på sitt aller mestdystre.I 1995 døde bassist Alain Ballaud, ogmed dette forsvant bandets primusmotor. Bandet har etter dette vært idvale, og det er tvilsomt om vi vil fåhøre mer til det. Men i mellomtidenhar vi fått dette albumet, som er ensamling av improvisasjoner og elektroakustiskeksperimenter som ergjort i perioden 1992 til 1994. Besetningener foruten Alain Ballaud påbass, også Edward Parraud på trommerog perkusjon, Lean Lúc Hervé pågitar og Veronique Verdier på trombone.Dette er en klangmessig særdelesinteressant konstellasjon, ogShub Niggurath makter å mane framet skremmende, alvorstungt lydbildesom godt kunne vært lydsporet til enfuturistisk skrekkfilm. De enkelteinstrumentene tynes maksimalt iklangmessig henseende for å kunneskape krasse, hvasse klanger somskjærer gjennom marg og bein.Improvisasjonen er fri, og det er fårepetitive elementer som kan fungeresom knagger og byggeklosser imusikken. Derfor får musikken enhvileløst og frenetisk preg.Musikk for massene vil slik musikkaldri bli, og er du interessert i lettnynnbare melodier og vante strukturer,er dette IKKE skiva for deg. Erderimot din greie soniske utfluktersom stryker deg hardt mothårs, burdedette albumet så absolutt ha enfunksjon.Museawww.musearecords.comTAALskymindFormat CDNasjonalitet FrankrikeInnspilt 2002Utgitt 2003Plateselskap MuseaKatalognr FGBG4483.ARSpilletid 55:59IRikard A Toftesunddet siste har Frankrike igjen blittsatt på kartet med gledelige tilskuddsom NeBeLNeST, Thork,Priam og Nil. Taal er en tilsynelatendeoverdimensjonert gruppe(git/bass/keys/fløyte/sax/vokal/toslagverkere + strykekvartett) fraReims, som med Skymind lanserersitt album nr. 2.Musikken på denne CDen er på denene siden provokativ og dumdristig,på den andre gripende og perfeksjonistisk.Taal er vel det man må kunnekalle et avant-progband, menden beste beskrivelsen jeg kan gi erav et kontinentalt, mer orkestraltanlagt Höyry-kone. En freidig cocktailav heavy metal, kabaret- og farsekunst,moderne jazz, nyere klassiskog filmatisk komposisjonsmusikk,diverse etniske folketoner, popog elektronika – men, på samme vissom hos de ærverdige finnene (ellerhos Finnegans Wake, U Totem etc),forent i en utvetydig “progressiv”drakt. Og det henger i hop!Den vesle malurten heter “vokal” ogfremføres dessverre på engelsk, noesom distraherer litt – i hvert fall ide partiene hvor det kjøres tonalt -når bandets hovedsanger har ensåpass skrøpelig stemme. Til gjengjeldbegrenses mesteparten avsangen til selsomme setningsutbrudd,samt til mer opplyste bidragfra gjestevokalist.Her er seks lange, partiturskrevnestykker. Det river, gynger, tynger ogsparker, samtidig som mye også fortrylleri sin ynde. Noen vil nokreagere på den strenge, formaliserterammen rundt både konstruksjon ogutførelse, men dette blir urimelig;Taal er i sannhet et fascinerende ogmangefasettert konsept som burdehøres av flest mulig i dagens progverden.:kommentar:Trond Sætreenne relativt nye franskegruppa tillegges svært myeDkompleksitet og allsidighet.Overdrevent mye, kanskje, for Taaler i første rekke et progressivt heavybandi stil med Dream Theater. Mendet skal ikke nektes for at de mestrermange sjangrer og får dem til åpasse inn i sitt tunge lydbilde. Folkemusikkog Zappa-aktig jazzrock erviktige ekstraingredienser. Taal harmange inspirerte øyeblikk og joflere gjennomlyttinger, jo flerefinesser oppdager du i musikkenderes. Definitivt en plate som vokserpå deg.Museawww.musearecords.comStarcastle kommer med et nyttalbum i år som de har kaltReturning Delirium. Blantmusikerne er Al Lewis påvokal, Gary Strater på bass,Herb Schildt på tangenter,Matt Stewart på gitar, BruceBotts på gitar og JeffKoehnke på trommer.OXYGENE 8poeticaPromovedlegget til denne duoen, beståendeav Linda Cushma (vokal, el-g/g-synth/stick)og Frank D’Angelo (midi el-g/g-synth/loops),lover oss unike lydsettinger, rare takter ogkomplekse arrangementer i en “[...] artistisksyntese av progressiv og eksperimentellrock”. Selv på et stadium av musikkhistorien der slike betegnelserbetyr absolutt ingenting - annet enn som rent subjektive forestillinger– må jeg medgi at Poetica slår meg som lite oppfyllende. Småskruddheavypop med flinkisgitar [spiller jeg fort nok NÅ?!], moderate soundscapesog tilløp til søte melodier. Kuriøst nok hjelper Primus’ trommisTim Alexander til gjennom mesteparten av albumet, uten nevneverdigkvalitativt utslag. Gammelt nytt for drevne avantrock- og proglyttere.(Rikard)COLTfrom the fridgeColt er en trio fra Polen. Plata avdekker entemmelig heavy-orientert blues-prog med et70-talls sound. Elementer fra gammel BlackSabbath og Jethro Tull kan klart spores imusikken, og fløytesoloene bærer i seg endel Ian Anderson’ske hentydninger. Colt tarogså i bruk Hammondorgel på ymse partier. Plata er pakket inn i en enrøff, men godt balansert produksjon. Låtmessig er det noe ujevnt - frahelt åpenlyse tyveri av Black Sabbath til ganske tøffe rockere. Dethører også med til historien at gruppa gjør en cover av Atomic RoostersI Want Your Love So Bad. (Jon Christian)Polen 2002, Wydnawnictwo 21, 44:47, wyd21@poczta.fmDEEP THOUGHTsomewhere in the darkAll ære til Galileo Records som gir resten avverden et innblikk i landets prog-historie.Da får det heller være at ikke alt overbeviseri like høy grad. Deep Thought fra Basel er eteksempel på det siste. Vi har å gjøre med ettradisjonelt neoprog-band og det er ingentvil om at disse karene har hørt mye på eldre Marillion de senere årene.Dessverre kan ikke låtmaterialet sies å utgjøre noen høydare, og nårdynamikk samt variasjon er fraværende blir det ikke så mye igjen.Liker du derimot din neoprog med utpreget høyfrekvent synthesizerlyd,er det bare å bestille... (Jon Christian)Sveits 2003, Galileo Records, 72:22, www.deepthought.chJACK YELLOthorns of angerJack Yello er ikke navnet på en person, menderimot bandnavnet til denne nederlandskegruppa. Stilen er tradisjonell neoprog medreferanser i retning Marillon og Jadis, ispeddlitt tyngre takter. Best fungerer det underde instrumentale innslagene, hvor spesieltgitaristen løfter det hele. Mannen virker ikke nevneverdig gjemt baken låvedør teknisk sett, og tilfører mye tyngde gjennom sin noksåfeiende spillestil. Det som trekker ned er deres vokalist som nok er detsvakeste leddet innad i bandet. Et pluss for de instrumentale delenesom noen ganger fungerer rett så stemningsfullt, men vokalen er denødt til å få gjort noe med. (Jon Christian)Nederland 2003, Rogue Records, 78:09, www.jackyello.comTarkus nr. 25 Side 27

MOSTLY AUTUMNpassengersFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 2003Utgitt 2003Plateselskap Classic Rock LegendsKatalognr CRL 1131Spilletid 61:02Sven EriksenCURVED AIRmasters from the vaultsFOCUSmasters from the vaultsVAN DER GRAAFmasters from the vaultsFormat DVDNasjonalitet UKInnspilt 1972Utgitt 2003Plateselskap IntenseKatalognr INT 1024Spilletid 40 minutter (100 totalt)Format DVDNasjonalitet NederlandInnspilt 1971-2002Utgitt 2003Plateselskap IntenseKatalognr INT 1026Spilletid 82 minutter (98 totalt)Format DVDNasjonalitet UKInnspilt 1972Utgitt 2003Plateselskap IntenseKatalognr INT 1028Spilletid 30 minutter (89 totalt)Sven EriksenSven EriksenSven EriksenEt av de mest produktive progbandeneidag, et band som girut plater nesten like ofte somprogband gjorde på 70-tallet. Og debruker tiden godt.Fra den raske, fengende åpningenmed Something In Between gir deoss en plate med et mer gjennomarbeidet,fyldig og forfinet lydbildeenn tidligere. Derigjennom har denødvendigvis også måttet gi slipppå noe av det særpreget som de haropparbeidet seg gjennom minst ethalvt dusin plater. Folk-elementeneer kanskje ørlite nedtonet sammenlignetmed tidligere. Pure WhiteLight, for eksempel, har mer til fellesmed U2 enn Fairport Conventionog Caught In A Fold er nesten DeepPurple.Men fremdeles er de et vitalt ogspennende band som prioriterer selvelåtskrivingen høyt. Selv falt jegfor First Thought som kombinererdet beste av deres tradisjonelle stilmed en Camel-aktig atmosfære, ogsom sammen med Simple Ways (somhar mange likheter med WinterMountain fra The Spirit Of AutumnPast), tittelkuttet Passengers og detlange, tredelte avslutningskuttetPass The Clock har alle mulighetertil å bli klassikere i bandets repertoar.Mostly Autumn er et av de relativtfå progbandene idag som er aktivepå scene og i studio hele tiden, defår uvurderlig erfaring, blir ekstremtsamspilte, og de bygger sakte, mensikkert opp en lojal fanskare. Og dethar de fortjent!Plata er også utgitt i en “Subscribers’Edition”, da som en 2CD-pakkesammen med Live At The CanterburyFayre fra august 2002.Classic Rock Legendswww.classicrockproductions.comCurved Air Live 1972 er undertittelenpå denne DVDen. Men avde totalt 100 minuttene er detkun 30 minutter som er viet dennekonserten. I tillegg er det et relativtferskt 10-minutters intervju medDarryl Way mens den resterendetimen fylles opp av reklame for ClassicRock Productions’ øvrige titler.Konserten er fin nok den. Gruppadrar fire låter, Marie Antionette, Propositions,Melinda More Or Less ogVivaldi. Vi får se en lett frika SonjaKristina, en energisk Darryl Way ogen svært avslappet Francis Monkman.Alt i alt et mer drivende band enndet de ofte ga inntrykk av på platenesine (med unntak av Melinda). Monkmantrakterer i hovedsak gitar, hangår over på Hammond kun påMelinda, og han viser seg som enmeget kompetent utøver på beggeinstrumenter. Vivaldi har fått en langintro og er langt på vei et renst soloshowfor Way, selv om de har lagt innet lite vokalparti og Monkman radbrekkeren VSC3 underveis.Ly og bilde er helt OK (Surround5.1-lyd ifølge coveret, jeg har dessverreikke fått muligheten til å testedette), og det hele er et fornøyeliglite tilbakeblikk på en tid hvorprogmusikere hadde snodige hatter,røkte mens de spilte gitar og TVprodusentenefant det påkrevet åmikse konsertbildene med filmer avgorillaer og gullfisk.Classic Rock Legendswww.classicrockproductions.comundet sammen av et ferkstintervju med Thijs Van Leer fårBvi presentert flere ulike konstellasjonerav Nederlands mestkjente progband. Det åpner med JanAkkerman alene i Le Clochard før vimøter bandet i Focus II, hentet fraøvingsstudioet – et stort slott fulltav ulike typer kunstnere. Det bliretterhvert mange klipp herfra, bådeøvinger og improvisasjoner.Av høydepunkter er en fin konsertversjonav Hamburger Concerto hvorbandet spiller mye mer fokusert(!)enn det jeg kan huske fra deres konserti Oslo som var plaget av endeløsejamminger. Nå får vi allikevel vår dosejamminger senere i et langt utdrag fraEruption. Sylvia er hentet fra The OldGrey Whistle Test, likeså et lite klippfra perioden med Philip Catherine –ganske annerledes Focus-musikk ennmed Jan Akkerman, mer jazzete, ikkeulikt Karl Jenkins-periode Soft Machine,men vel så spennende.I tillegg til hovedfilmen finnes det toseparate spor, Medley 1973 – stort setten mengde soloer slengt på hverandre,løselig bundet sammen av kjentetemaer – igjen fra OGWT, og den tidligerenevnte Hamburger Concerto, dessverreskjemmet av meget hakkete bildeføring,muligens en teknisk feil vedkonverterting av videoen.Alt i alt en fin og fyldig presentasjon,og et klart “must” for Focusfans,iallefall inntil noe bedre skulledukke opp.Classic Rock Legendswww.classicrockproductions.comn kort konsert, men likevelkjærkommen for alle fans avEdette fyrverkeriet av et progband.Konsertopptak på video av VanDer Graaf Generator er ikke dagligdags,og denne halvtimen fra BelgiskTV mars 1972 er muligens det enestesom ekeisterer fra denne perioden.De rekker igjennom Theme One og APlague Of Lighthouse Keepers, førstnevntemed en vill Guy Evans påtrommer og David Jackson med såmange saksofoner som han klarer åbære.Til Lighthouse Keepers har noen forsøktå skape stemning ved å tennestearinlys og stjerneskudd. Bandet,som ikke hadde spilt stykket på fleremåneder, virker likevel godt samspiltog har akkurat passe doser villskapog pompøsitet. De gjør en fin versjonav denne deres mest ambisiøsekomposisjon, selv om lydbildet nødvendigvismå bli enklere og mindreraffinert enn på plata. Hugh Bantonhenger over sine to orgler (de gamleFarfisaorglene var egentlig ganskestilige) samtidig som han traktererbasspedaler. Hammill spiller elektriskpiano og synger (og har tekstinnleggetfra plata som huskeliste). Opptaketender med at Hammill løper barbeintrundt i studio med et glass vinmens de andre tre så smått sluttførerstykket.Lyden er litt forsiktig, men bildekvalitetener mer enn akseptabel. Vislipper også nesten unna bildeprodusentenstrang til å prioritere psykedeliskeeffekter framfor musikerne.Det er egentlig bare ett ord sombeskriver denne DVDen: Essensiell!Side 28 Tarkus nr. 25

Phil ManzaneraQUIET SUNmainstreamFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 1975Utgitt 1975/1999Plateselskap Expression RecordsKatalognr EXVP15CDSpilletid -801liveFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 1976Utgitt 1976/1999Plateselskap Expression RecordsKatalognr EXVP16CDSpilletid -801manchesterFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 1977Utgitt 2001Plateselskap Expression RecordsKatalognr EXPCD25Spilletid -PHIL MANZANERAarchives – 801 live @ hullFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 1977Utgitt 2000Plateselskap Expression RecordsKatalognr EXPCD23Spilletid -PHIL MANZANERAarchives – rare oneFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 1971-99Utgitt 2000Plateselskap Expression RecordsKatalognr EXPCD21Spilletid -PHIL MANZANERAexpression samplerFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 1971-2000Utgitt 2000Plateselskap Expression RecordsKatalognr EXPCD20Spilletid -PHIL MANZANERAarchives – interviewFormat CDNasjonalitet UKInnspilt 2000Utgitt 2000Plateselskap Expression RecordsKatalognr EXPCD22Spilletid -Trond Gjellumen britisk-cubanske gitaristenPhil Manzanera har sikret segDsin velfortjente plass i musikkhistoriensom gitarist i det sofistikertebritiske popbandet Roxy Music.Men Manzanera er en mann medmange ansikter, og han har faktisken fortid som musiker innenfor progrock.Han har utgitt en rekke skiverutenom jobben som gitarist i RoxyMusic, men på grunn av det sedvanligerotet med plateselskaper, harmye av dette materialet vært vanskeligå få lagt hendene på. Men motslutten av nittitallet begynte Manzaneraarbeidet med å få rettighetenetil alt sitt gamle materiale, noe hantil slutt klarte. Alle utgivelsene er nåå finne på selskapet ExpressionRecords.Quiet Sun var progbandet Manzaneraspilte i før han fikk sin plass i RoxyMusic. Medlemmene i bandet inkluderteblant annet bassisten BillMcCormick som skulle ende opp sombassist i Robert Wyatt’s MatchingMole samt trommeslager CharlesHayward, som skulle gjøre seg kjentgjennom bandet This Heat samt somtrommis i bandsammenhenger medFred Frith. Når Manzanera skullespille inn sitt første soloalbum i1975, gjenforente han bandet for åspille inn albumet de aldri fikk spiltinn mens de eksisterte på begynnelsenav syttitallet. Albumet fikktittelen Mainstream, og kom ut påEG records i 1975. Og hvilket album!At dette albumet har fått gå så upåaktethen blant det brede lag avprogfans, er nesten for skammelig åregne. Her har man et band somspiller tøff, instrumental progrock iskjæringspunktet mellom SoftMachine rundt perioden Third ogFourth og det mer spacerockedeuttrykket til Khan og Egg. Noe innflytelsefra Hatfield and the North erdet også å spore. For dere som eruinnvidde i Canterburysjangereninnen progrocken, så er stikkordetdynamisk rock med et visstjazz/fusion preg. Selv om du hørerinspirasjonskildene, er dette likevelutrolig spennende og velspiltmusikk, og alle musikerne gjør enimponerende jobb. Et album som såabsolutt burde stå øverst på listenover nyinvesteringer hvis du ikkehar den fra før!Etter innspillingen av sitt førstesoloalbum Diamondhead (som bl.a.inkluderte bidrag fra Robert Wyatt,King Crimsons John Wetton og RoxyMusic’s Andy Mackay), ville Manzaneradra på turne med solomaterialetsitt. Men etter å ha snakket littmed sin gamle bandkamerat BrianEno, ble de enige om å spille noenkonserter sammen der de spiltemateriale fra Manzaneras og Enossoloskiver, noe Quiet Sun stoff samtet par coverlåter. De kalte prosjektet801, og bandet besto foruten Manzanera(gitarer) og Eno (synther, gitarerog vokal), av Simon Phillips(trommer og trommemaskin), BillMcCormick (bass), Francis Monkman(ex-Curved Air, el-piano og clavinet)og Lloyd Watson (vokal og gitar). Despilte bare tre konserter sammen,hvorav en var på Reading-festivaleni 1976. Opptaket til konserten på801 Live ble gjort i Queen ElisabethHall noen få dager senere og viser etutrolig dyktig ansamling av musikeresom makter å spille musikk somligger i grenselandet mellom sofistikertpopmusikk, tidlig new-wave ogprogrock. Kanskje høres det ut somen pussig blanding, men det funkerpå alle plan. De komplekse QuietSun låtene glir fint inn mellom Enosskrudde poplåter og new wave tilnærmelserog Manzaneras egne episkepoplåter. Skiva åpner for øvrigmed en forrykende fusion/prog versjonav Beatlesklassikeren TomorrowNever Knows. En knalltøff versjon avKinks klassikeren You Really Got Mehar også sin plass på skiva. En purungSimon Phillips spiller trommermed en glød og finesse som det formeligryker av, Manzaneras gitarspiller dynamisk og fengende, FrancisMonkman spiller det mest funky clavinetdu har hørt på denne siden avStevie Wonder mens bassist McCormickholder det hele sammen i bånnmed et basspill som trekker vekslerpå så forskjellige bassister som ChrisSquire, John Wetton og MahavishnuOrchestera’s Rick Laird. Denne nyutgivelseninkluderer også et par tidligereuutgitte låter, og er så absoluttverdt en lytt for de som er på utkikketter ei liveskive med glød, energiog variert materiale.801-bandet ble gjenopplivet et årsenere for å turnere med materialetsom Manzanera hadde utgitt påalbumet Listen Now samme år. Besetningenvar nå ganske annerledes, ogkun Manzanera og McCormick varmed fra den forrige besetningen.Ellers besto nå bandet av PaulThompson fra Roxy Music på trommersamt de to ukjente musikerneDave Skinner på keyboards og vokalog Simon Ainly på gitar og vokal.Kompetente musikere, men uten dethelt store særpreget til for eksempelEno og Monkman. På Manchester fårde også hjelp av Kevin Godley og LolCreme fra 10CC på korvokal og perkusjon,samt Andy Mackay fra RoxyMusic på sax og obo. Materialet ernå helt og holdent konsentrert omManzaneras solomateriale samtTomorrow Never Knows og en forrykendeversjon av Roxy klassikerenOut of the Blue. Med andre ord vildet si mer poprock enn prog, men såabsolutt verdt en lytt hvis du er påutkikk etter poprock med mer substansenn det meste andre innensjangeren. På 801 Live @ Hull fårman mer av det samme, men medlitt dårligere lyd, samt Roxy MusicsEddie Jobson (senere U.K og Yes)som gjest på elektrisk fiolin.På Rare One finner man mye interessantstoff hvis det er Manzanerasmer proggete/avantgarde side manvil ha et innblikk i. Her finnes enrekke låter fra den aller første QuietSun demoen samt låta R.F.D somikke ble med på Mainstream i sintid, uten at jeg helt kan skjønnedet, for det er ei bra låt. Men skivahar også noen flaue sider, og da tenkerjeg spesielt på de senere poplåtenemed steril trommemaskinkompog bløte tekster. For øvrig er også enfin versjon av Albinoni-klassikerenmed. På denne versjonen er også tidligeremedlemmer fra PFM med.The Manzanera/Expression Samplerer en samling som viser hvasom finnes på Expression-labelen oger vel mer av interesse for samlereneller som en intro hvis du ikke kjennertil noe av det ovennevnte stoffet.Interview er en utgivelse av enintervjusession som Manzanera ogMcCormick gjorde for engelsk radio.Her får du høre mer om bl.a. QuietSun og 801, og selv om det på ingensom helst måte er noen essensiellutgivelse, er den sikkert morsom forRoxy og Manzanera fans. Tonen erlett og ledig og det hele går rett sågreit å lytte til.For mer info: www.manzanera.comTarkus nr. 25 Side 29

SagaRockefeller7. april 2003Trond Gjellume kanadiske pomprockerneSaga har holdt det gående i enDårrekke, og karrieren har velgått i det man uten problemer kankarakterisere som berg- og dalbane.Etter en uhyre suksessfull periode påtidlig åttitall som kuliminerte meddet sterke livealbumet In Transit,begynte det å gå gradvis nedovermed bandet. Medlemmer kom oggikk, plateselskapene ble stadigmindre, musikken stadig mer uinteressantog til slutt gled Saga ut iobskuritetens mørke.Men bandet har faktisk i løpet av desiste årene klart å reise seg litegrann, og selv om den kommersiellesuksessen er marginal, har faktiskmusikken klart å vise visse tegn tilbedring. Til tross for en musikksmaksom grunnleggende ligger langtunna det Saga står for, har jeg alltidhatt en fascinasjon for bandet. Detvar et av de første mer ambisiøsebandene jeg hørte i ung alder engang tidlig på åttitallet, og påmange måter var det faktisk Sagasom dro i gang min musikkinteressei mer progressiv retning. Selv ombandet ikke innehar noe viktig posisjoni mitt musikalske liv nå lenger,har jeg likevel alltid vært interesserti hva de gjort. Jeg har hørt litt påde senere Saga-tingene, og selv omdet ikke påkaller de samme ovasjonenesom en del av bandets tidligereutgivelser gjør, har det likevel værtfullt hørbar musikk, hvis du barehusker på å ta det for det dét er.Når de så bestemte seg for å settenesen mot Norge tidlig i april, syntesundertegnede at det var på sinplass å dra på konsert.Men før våre kanadiske sirkushesterinntok ringen, skulle det unge,svenske “power prog-håpet” A.C.Tvise hva de kunne. Uten å bruke enmasse tid på dette, synes jeg at dettevar kjedelige greier. Et slags wannabe-Ritual uten lekenheten, spøkenog ironien. Dyktige musikere, javisst, men særlig spennende var detikke.Men så kom Saga på scenen, til enlåt fra en av de nyere skivene sine.Trykket var så absolutt til stede,men lyden var, der jeg sto, ganskePåkonsertgrøtete. Men etter en knallversjonav den gamle slageren On the Loose,bedret det hele seg, og lyden holdtseg jevnt god gjennom resten avkonserten. Selv om dette var enkonsert som skulle markedsførederes nye album Marathon, var detfra tidlig av i konserten klart atbandet ikke i overdreven grad villedvele ved det nye albumet. På ettidspunkt sa vokalist Michael Sadler(med et smil om munnen) at demåtte spille litt nytt så plateselskapetfikk sitt. Derfor ble dette enkveld for en reise bakover i tid, medet gjensyn med låter helt tilbake tilde aller første skivene. Å nevne allelåtene er bortimot umulig, rett ogslett fordi jeg ikke husker alle. Menen ting som ga konserten en spesiellstemning, var at Saga denne gangenspilte de åtte første av sine såkalte“chapters” i rekkefølge, nærmestsom et konseptalbum. “Chapterene”er en del av et større science fictionkonsept som er spredd utover enrekke album, og det å spille det isammenheng var en morsom løsingsom ga konserten en følelse av trådog kontinuitet.Bandet spilte bra, og selv om trommisSteve Negus hadde verdens grusomsteel-trommelyd og vokalistMichael Sadler elsket å vise fram sinhårete brystkasse, satt jeg igjen medet inntrykk av en konsert som såabsolutt var verdt pengene. Noestort progband i ordets rette forstandhar Saga aldri vært eller aldrivil bli, men at de er et knakendegodt rockeband med nogo attåt,skal ingen kunne ta fra dem.King CrimsonOslo Konserthus4. juni 2003Sven EriksenKing Crimson er vel det eneste70- (for ikke å si 60) tallsbandetsom konsekvent nekter åvære nostalgiske. Derfor besto deresto aller første konserter i Norgenoensinne også nesten utelukkendeav materiale fra de to siste albumene,The ConstruKction Of Light ogThe Power To Believe. Slik vil de hadet, og det får publikum pent godta.De mister muligens noen av sinegamle fans på det, på den annenside blir Crimson på denne måten etband i konstant utvikling, et bandsom både vil og må tenke nytt vedhver korsvei. De er da også omtrentdet eneste gamle progbandet somhar kredibiliteten i behold, og defenger stadig nye, unge publikumsgrupper.I tillegg unngår vi pinligenostalgitripper som spesielt Yes serut til aldri å klare å gi seg med.Nå betyr ikke denne stadige fornyelsenat bandet helt har forkastetrøttene eller har utviklet seg til åbli et ugjenkjennelig band. RobertFripps gitarspill er fremdeles umiskjenneligFripp; de glidende tonene,de skarpe akkordhuggene, de lynraskearpeggioene – de har alltidvært de samme, og de setter sittpreg på musikken nå som tidligereog gir den det ekte Crimson-merketDet er isteden den musikalske settingenrundt Fripp som har forandretseg.Konserten i Oslo var annonsert til kl1930 og presis da fadet Elvis ut ogde første tonene begynte å bre segutover lokalet, spilt av en unnseligliten mann i halvmørket ut på høyreside av scenen. Først sparsomt ogforsiktig, så med litt mer volum ogintensitet. Det tok kanskje litt tidfør alle skjønte at denne figurensom hadde sneket seg ut på scenenmens taklyset i salen fremdeles stopå var Robert Fripp. Etter en 10-15minutters leksjon i Frippertronicsvar det duket for bandet som åpnetmed Level Five fra det siste albumet,og som til tross for litt romlete lydog en bass som tidvis truet med ådrepe alle andre instrumenter, haddefå problemer med å imponeremed sitt komplekse samspill. Somen publikummer uttalte etter konserten:“Jeg har hørt mange klassiskekonserter i dette lokalet, men jeghar aldri opplevd så perfekt samspillav så vanskelig musikk”.Fripp og Adrian Belew er to gitaristersom står godt til hverandre, ikkebare fordi den ene er ekstremt sky,mens den andre er blid og utadvendt.Når den ene briljerer skaperden andre lydbildene som framheverspillet. Belew, som ikke har densamme legendestatusen som Fripp,er en meget undervurdert musiker,ikke minst hans evne til å synge -og samtidig spille noe helt annet -er imponerende. Trey Gunn har myeen rolle å være akkompagnatør. Itillegg til å spille basspartiene harhan oppgaven med å legge mye avmelodifigurene i mellomleiet. Det erikke alltid like lett å høre bidragenehans – med unntak av den fine soloeni ekstranummeret The DeceptionOf The Thrush – sannsynligvis førstnår man fjerner dem vil man hørehvilken viktig bidragsyter han er ibandet. Pat Mastelotto er en stødignok trommis, men uten den elegansenog melodiøsiteten hans forgjengerBill Bruford har.Robert Fripp satt helt konsekvent imørket bortest på scenen, kun nårbandet bukket farvel våget han segut i lyset sammen med de andre. Ogdet måtte han gjøre mer enn éngang. Et fullsatt Konserthus lot ikkebandet slippe hjem så fort når detførst hadde tatt dem ganske presis34 år å komme til Norge. Rop om InThe Court Of The Crimson King vaktevel helst munterhet (også hos Frippfår man håpe), men de strakte segda tilbake til 80-tallet (ElephantTalk) og sent på 70-tallet (Red) i deto siste ekstranummerne. Ikke uventetfikk disse to låtene størst applaus,for det er jo en gang sånn at viforetrekker det kjente – også vi somliker en såpass utfordrende musikkformsom progressiv rock.Prog-pludderMarillion har startet innspillingenav en ny plate. Demoerer allerede klare ifølge bandetskeyboardist Mark Kelly, og deter stoff nok for en dobbel CD.Anyone’s Daughter har endeliggjort klar sitt live-settRequested Document Live1980-1983 Vol. 2 som bestårav en CD og en DVD. Blanthøydepunktene er den tidligereuutgitte Schwärzter als dieNacht (som er en coverversjonav UKs In the Dead of Night)i tillegg til tidligere uutgitteinstrumentallåter. DVD-eninneholder en komplett konsertfilmet i 1981.Raimundo Rodulfo har gitt utet nytt livealbum som han harkalt To LIVE A Dream, en“offisiell bootleg” som kan lastesned fra www.rodulfo.com.Plata er gratis for dem som harkjøpt begge hans studioalbum– du trenger begge albumenefor å få informasjon til passordetsom gir deg gratis neslastiing.Har du ikke disse platenefår du sikkert mulighetertil å kjøpe plata.Enchant gir ut sitt syvendealbum, Tug Of War påInsideOut den 28. juli.Galleon planlegger å gi ut enny CD i august. Label-managerHansi Cross (Cross, Spektrum,etc.) har sagt at det vil blibandets beste album så langt(og det får vi virkelig håpe).Yes bassist Chris Squire ogex-Yes gitarist Billy Sherwoodhar slått seg sammen og gir utet nytt Conspiracy album, produsertav Sherwood. Tittel erså langt ikke kjent, men planlagtutgivelsesdato er allerede30. juni.Side 30 Tarkus nr. 25

Foto: Erik Berg (fra programmet)Carl Jørgen Kiønig/Terje Rypdal:PhantasmaDet norske TeatretSven EriksenKill your darlings er et uttrykkofte brukt i teatermiljøet -det å klare å skjære vekkunødvendigheter i et stykke for å fået bedre resultat, enda så vondt detkan gjøre. Og knapt har jeg sett etteaterstykke hvor dette begrepet ermer berettiget. Når forfatter ogregissør er en og samme person, ognår både han og komponisten ikkeakkurat er kjent for å tenke “less ismore”, så blir også resultatet deretter.Men hvorfor skriver Tarkus i dethele tatt teateranmeldelser? Det erto grunner: For det første er forfatter/regissørCarl Jørgen Kiønig ogkomponist Terje Rypdal to personermed både tilknytning til og storanseelse innen progressiv og eksperimentellmusikk (Kiønig var med idet spennende norske 70-tallsbandetRain). Og for det andre: Etterhvertsom handlingen ble mer ogmer ubegripelig og de sceniskeeffektene mer og mer overveldendeså fortonet Phantasma seg også merog mer som en konsert.Og for en konsert! En mer spektakulærprog-konsert har aldri vært vistpå en norsk scene. Røykmaskinenjobbet overtid, enorme kulisser fórut og inn. Lyseffektene var vekselvissmakfulle og voldsomme. Lydenvar høy og krystallklar. Musikkenvar til tider altoppslukende. Åpningen,med 15-manns kor og Terje Rypdalssære, dissonante akkorder varbare mektig.Orkesteret, med Rypdal selv pågitar, og et stjernelag med blantannet Bjørn Kjellemyr på bass, PaoloVinaccia på trommer og perkusjonog Svenn-Erik Kristoffersen på Mellotron,i tillegg til musikere påhorn, cello, obo og bassklarinettskapte et rikt, nyansert og ikkeminst spennende lydbilde. Alt frasmektende ballader til den voldsommeDei døde snakkar med koret isentral rolle, begge med Rypdalsumiskjennelige kompositoriske preg.Kristoffersen snek sine mellotronfløyterunder de fleste rolige sangpartiene,og bruken av bassklarinettog cello/strykebass forsterket dedramatiske elementene i musikken.Rypdals gitar var relativt lite tilstedei lydbildet, kun i noen få kortesolopartier glitret han, men glitretda til gangs.…og hva hører vi på da?Redaksjonens spillelisteDette er platene som har fått mest spilletid hos Tarkus’ redaksjonsmedlemmer den seneste tid…TrondYes RelayerThis Heat Made AvailableSteve Reich Percussion WorksTerje Rypdal If mountains couldsingKing Crimson The Power to beliveJon ChristianThule Aurora/-graksRPWL StockRaastoff 22 Fotsaar Til IngenNytteA.C.T. Last EpicThe Naked Truth WastedPhantasma ble ingen kommersiellsuksess og ble spilt siste gang 5.april etter kun 18 forestillinger. Påmange måter ikke det minste underlig.Komplisert fortalte spøkelseshistoriermed progressiv rock somtonefølge har liksom aldri fengetdet store flertallet av Norges befolkning(vi får bare håpe at flest muligav Tarkus’ lesere fikk den med seg).Synd fordi dette var en forestillingdet lå vanvittig mye arbeid og ressurserbak, budsjettet for kostymerog scenografi må ha vært enhverøkonomisjefs mareritt, tjue sangere,dansere og skuespillere - det sierdet meste. Så får vi se om det kanvære mulig å sette opp en forkortetkonsertversjon, eller vi han håpe påat det etterhvert kan komme en CDfra forestillingen. Det er den verd.SvenRitual Think Like A MountainSteve Hackett To Watch The StormsEternité Les chants de l’eternitéJan Hammer The First Seven DaysMostly Autumn PassengersTarkus nr. 25 Side 31

Tarkus nr. 19Desember 2001Canterbury • Jethro Tull • Captain Beefheart • Frank Zappa • Hippotrip • GongRichard SinclairTarkus nr. 21 • Juni 2002 • Løssalg kr. 45,-Gjest: willy bTarkus nr. 22 • September 2002 • Løssalg kr. 45,-Steve HackettTarkus nr. 23 • Desember 2002 • Løssalg kr. 45,-Schizoid BandString Driven ThingTomas BodinTarkus nr. 24 • Mars 2003 • Løssalg kr. 45,-Tangerine DreamTarkus nr. 17Juni 2001Adventure • Rupert Hine • Eclection • Tortoise • Matheus • Sonic DebrisTarkus nr. 18September 2001Anekdoten • Marillion • Sonja Kristina • Novalis • Nearfest • The MorriganAnnonseringBetingelser, annonse- og filformater, materiellfrister etc. kan fås tilsendt vedhenvendelse til Tarkus Magazine v/Sven Eriksen på telefon 906 73 821, ellerdu finner dem på våre websider www.tarkus.orgSamarbeidspartnereTarkus Magazine ønsker å knytte til seg samarbeidspartnere som formidler denmusikken vi skriver om. Selvfølgelig vil vi oppfordre alle våre lesere til åhandle hos disse, her får du den musikken du er interessert i!Annonsemateriell sendes til Tarkus Magazine v/Sven Eriksen pr post (seadresse side 2) eller på email til sven@tarkus.orgAbonnementEt års abonnement (4 nummer) koster norske kr. 200,- fra Norge og kr. 250,-fra Norden forøvrig, fritt tilsendt.For å abonnere kan du:• Betale kr. 200,- (250,- utenfor Norge) tilSven Eriksen,Møllefaret 48B,0750 OsloKonto nr. 6222.11.06658Oslo Rock AntikvariatOslo Rock Antikvariat ligger i Fredensborgveien 17 i Oslo og har et stortutvalg av vinyl innenfor mange kategorier musikk. Her finner du også nye ogbrukte CD-er. Åpningstider 12-18 (12-16). Telefon 22 11 13 13.Merk giroen «Tarkus» samt hvilket nummer du vil starte abonnementet med.MERK: du kan bare starte abonnement fra seneste eller førstkommende utgave.• Tegne abonnement fra bladets hjemmesider www.tarkus.org• Ringe oss på telefon 906 73 821.AbonnementsfordelerTarkus Magazine har inngått avtalermed følgende selskaper om rabatter:Oslo Rock Antikvariat, OsloTelefon 22 11 13 1315% avslag i pris på deler av katalogen.Oddity Records, HarøyTelefon 71 27 69 3210% avslag i pris på deler av katalogen.«Back Issues»UTSOLGTMerk at du må være abonnent forå dra fordel av disse rabattene.Butikkene har oppdaterte lister slikat de til enhver tid vet hvem somhar gyldig abonnement.Det dukker også opp andre abonnementstilbudmed ujevne mellomrom,som f.eks rabatt på konsertbillettero.l.Oddity MusicOddity Music gir 10% rabatt til Tarkus-abonnenter på alt prog-relatert stoffsamt rock og hard-rock fra 70-tallet. Oddity distribuerer musikk fra flerespennende små plateselskaper rundt i verden, og har også startet egenlabel. Oddity Music treffer du på telefon 71 27 69 32 eller på internett:www.oddity.noKr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,-*Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,-Tidsskrift for progressiv rockKr. 45,-19Kr. 45,-UTSOLGTUTSOLGTKr. 45,-UTSOLGTm a g a z i n eT I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C KSamleplaterDansk progHorslipsArt Zoyd4treckMagma21Gratis CD!Norske band i hus og hytteUTSOLGTKr. 45,-UTSOLGTm a g a z i n eT I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C KProgartister idagEkseptionBarclay JamesHarvestThe EnidPretty ThingsKr. 45,-22UTSOLGTm a g a z i n eT I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K23Stort julenummer – 48 sider!OsloProg02 Gåte•Styx Kerrs PinkWhite Willow 21st CenturyAnthony PhillipsFruitcakeKr. 45,-UTSOLGTm a g a z i n eT I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K24Adrian BelewPaatosÄnglagårdØsteuropisk progKraftwerkTømrerclausJourneyKr. 45,-UTSOLGTTidsskrift for progressiv rockKr. 45,-Bladene kan bestilles hos17Kr. 45,-Tidsskrift for progressiv rockKr. 45,-18Tarkus v/Sven EriksenMøllefaret 48B, 0750 Oslo, på telefon906 73 821, 22 50 03 61 (etter 18) ellerpr. email til sven@tarkus.org* Det ikke flere eks. igjen av platen som fulgtemed nr. 9Kr. 45,-IQ har startet en seriekonsert-CDer undernavnet The ArchiveCollection, og først uter et opptak fra Colos-Saal i Aschaffenburg,Tyskland, fra 16.februar 2002. Serienproduseres i et megetbegrenset opplag(2000) og kan bestillesfra bandets websidewww.gep.co.uk/iqSpock's Beards nyealbum, Feel Euphoria,gis ut 30. juni i Europaog 8. juli i USA.Den originale vokalistenAshley Holt har erstattetDamian Wilson iRick Wakemans NewEnglish Rock Ensemblefor bandets foreståendeEnglandsturnéSide 32 Tarkus nr. 25