Søknad om bruksendring, gnr 112 bnr 31/40 - Grue kommune

GRUE KOMMUNEMøteinnkallingUtvalg: FormannskapetMøtested: Grue rådhus, formannskapssalenDato: Mandag 09.03.2009Tidspunkt: Kl. 17.00Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling avvaramenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.(Koordineringsutvalget har møte kl. 16.00 – 17.00)Informasjon:• Stedsutviklingsprosjektet Kirkenær sentrum v/prosjektleder Johny Solvang.• Ordfører• Varaordfører• RådmannDrøftingssak:• Kirkenær flomverke, jfr. drøftingssak i form.skapets møte 19.01.09.Enhetsleder for landbruk og teknikk, Ivar Solberg, vil delta.Saksnr.Innhold011/09 Søknad om bruksendring, gnr 112 bnr 31/40 - Kulturstasjon Røgden012/09 Klage på vedtak om å omgjøre vedtak etter klagebehandling,konsesjonssøknad Bakkeland, gnr. 92, bnr. 16013/09 Reguleringsplan Kirkesjøberget hytteområde 2. gangs behandling etteroffentlig ettersyn014/09 Avhending av eiendommene Refset skole og Hukusjøen barnehage015/09 Sprøyting i skog016/09 Skatteinntektene januar 2009017/09 Skolefritidsordningen - revidering av vedtekter018/09 Budsjettsituasjonen til Glåmdal revisjon IKS - tilleggsbevilgning019/09 God selskapsstyring i Grue kommune020/09 Delegasjonsreglementet - årlig justering021/09 Registrering av verv og økonomiske interesser - Styrevervregisteret022/09 Oppretting av Solør interkommunale barneverntjenesteGrue rådhus, 03.03.2009.Herdis BragelienOrdførerKari AndreassenRådmann

GRUE KOMMUNEArkiv:Arkivsaksmappe:Saksbehandler:Dato:GNR-112/31/40, FA-L4208/901Johny Solvang11.12.2008Søknad om bruksendring, gnr 112 bnr 31/40 - KulturstasjonRøgdenDispensasjon fra bebyggelsesplanUtvalgssaksnr. Utvalg Møtedato011/09 Formannskapet 09.03.2009Innstilling:Rådmannen rår formannskapet til å fatte sliktv e d t a kI medhold av plan- og bygningslovens §7 gis det dispensasjon fra bebyggelsesplanen slik atsøknad om bruksendring godkjennes som omsøktSakens dokumenter:Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel2 I 30.10.2008 Arkitektlaget AS Søknad om bruksendring, gnr 112 bnr31/40 - Kulturstasjon Røgden10 I 18.11.2008 Statens vegvesen Søknad om bruksendring gnr 112 bnr 31Olafur Fjelsted11 I 19.11.2008 Fylkesmannen i Hedmark Dispensasjon fra bebyggelsesplan forsøknad om bruksendring gnr 112 bnr 31 -Grue kommune14 I 02.12.2008 Arkitektlaget AS Innkomne merknader til søknad ombruksendring15 I 04.12.2008 Hedmark fylkeskommune Ad søknad om bruksendring/disp. frabebygg.plan, 112/31Vedlegg:Situasjonskart M=1:1000Saksopplysninger:Det søkes om bruksendring av den gamle tollstasjonen og kulturstasjonen til etbehandlingssenter for mennesker med alkoholavhengighet. Bygningene ligger innenforbyggeområde for allmennyttige formål – administrasjons- og informasjonssenter for StiftelsenFinnskogen på bebyggelsesplanen Gamle tollstasjon, Røgden, vedtatt 11.1.1999.

(Kommunens merknader i kursiv skrift):Hedmark fylkeskommune har ingen vesentlige planfaglige merknaderFylkesmannen i Hedmark kan ikke se at tiltaket berører deres fagområder, men ber imidlertidkommunen vurdere behovet for en reguleringsendring.Kommunen anser at det ikke er behov for å sette i gang en reguleringsplanprosess for dettetiltaket.Statens vegvesen har ingen innvendinger til den omsøkte bruksendring av bygningene men vilav hensyn til trafikksikkerheten for beboerne tilrå at det stilles vilkår for bruksendringen.Vilkårene er følgende;- hovedinngangen legges til sørsida av nordre bygning (ikke ut mot Rv 201)- ingen parkering mellom riksvegen og nordre bygning (stenges fysisk for biler)Det legges til grunn at bruksendringen ikke vil føre til endringer av bruken av plassen ut motsjøen.Kommunen forutsetter at pasienter og personell vil parkere på sørvestsiden av bygningeneog at eventuelle besøkende vil bruke hovedinngang mot nord.Etter at nabovarsel ble sendt ut har følgende kommet med merknader:1. Christina Norlander, Gunvor, Ivan og Jens Norbäck protesterer mot tiltaket. De mener atdet ikke blir bra for noen i omgivelsene. De viser til erfaringer til tilsvarende konsept som lågved vegen til Flisa. ”Kamerater” til pasientene kommer for å hilse på og har med seg”presenter”. Husets beliggenhet passer ikke som et behandlingshjem. Det ligger ensomt tilved vegen der leveranse av bl.a. alkohol og lignende kan skje raskt og i skjul for andre.Nærliggende butikk selger øl, vin og sprit. Klagerne er engstelig for at de ikke kan bevoktesine eiendommer regelbundet. Saksbehandler tolker det slik at klagerne mener at den gamletollstasjonen passer bedre som sted med kulturaktiviteter og at det finnes andre kjøpere somkan gi det Finnskogen vil ha.2. Christina Norèn mener at tiltaket ikke er noen god – verken for bygda eller pasientene. Hunmener at det bør finnes varierende aktiviteter utomhus som det per dags dato ikke finnes ellersom ikke er beskrevet. Hun er engstelig for at det i framtiden også kan bli behandling avandre misbrukere (narkotika). Norèn mener at kulturstasjonen burde brukes til det som varmeningen – samlingsplass, utstillinger og lignende3. Gunnar Axelsson, ordfører i Solør Värmland Finnkulturforening beklager atkulturstasjonen ikke vil bli brukt til kulturformål. Foreningen har benyttet forsamlingslokaletfor sammenkomster da det var åpent til det formålet. Foreningen tror at eiere med lokalforankring kan drive stasjonen med et kulturelt formål og håper at Grue kommune fatterbeslutning i den retningen.4. Odd Lintorp, Birgit Lintorp, Malin Lintorp – Sønsterud, Wilhelm Sønsterud og KennethLintorp er i mot slik bruksendring. De er bekymret for å få et slik behandlingssted somnærmeste nabo og hva et slikt konsept kan medføre for nærmiljøet, hytteeiere, turisme ogeventuelt salg av hyttetomter.. De mener det må være et feil sted å plassere et slikt tiltak 300m fra nærmeste utsalg av øl, vin og spritutsalg. De tviler på om tiltaket gir kommunen nyearbeidsplasser eller skatteinntekter.

Ruben Johansen har på vegne av Finnskogsenteret (under etablering) laget etinformasjonsskriv som er formidlet naboene. I dette skrivet er det uttalt bl.a (saksbehandlerhar forkortet brevet noe);”Behandlingen baserer seg bl.a. på Minnesotamodellen. Utgangspunktet ibehandlingsprogrammet er at alkoholavhengighet er en sykdom. Terapeutisk behandling skalforegå i 4 sammenhengende uker, der kjernefamilie, venner og arbeidsgivere er viktigestøttekontakter under og etter behandlingen. Formålet er totalavhold resten av livet.Behandlingen er terapi enkeltvis og i grupper av inntil 6 personer samtidig. Pasientene bor påsenteret de 4 ukene programmet varer. Klientene er motiverte voksne kvinner og menn, medanbefaling og støtte fra familie og noen ganger fra arbeidsgiver. Kostnadene betales fullt ut avpasientene. Plasseringen av senteret er gunstig i forhold til Gardermoen og tilbudet vil blimarkedsført i Sverige.Vurdering:Tiltakshaver har gjennom sitt informasjonsskriv forsøkt å forklare hva tiltaket går ut på.Videre har Ruben Johansen vært i dialog med noen av klagerne der det er forsøkt åkommentere/imøtekomme klagene. Vi kan ikke se noe som bekrefter at naboene har endretsitt syn. Det er sannsynlig at naboenes engstelse ikke i vesentlig grad er endret.Grue kommune oppfordrer tiltakshaver til å fremme nye framstøt for å beroliger naboene.Vi forstår at naboene er kritiske til etablering av et behandlingssenter, men ut i frainformasjonsskrivet kan ikke rådmannen se vesentlige betenkeligheter. Det begrunnes med attiltaket ikke medfører vesentlig økning av trafikk eller annen ulempe for omgivelsene.

GRUE KOMMUNEArkiv:Arkivsaksmappe:Saksbehandler:Dato:GNR-92/1608/777Steinar Østli Ausland06.02.2009Klage på vedtak om å omgjøre vedtak etter klagebehandling,konsesjonssøknad Bakkeland, gnr. 92, bnr. 16Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato012/09 Formannskapet 09.03.2009Innstilling:Rådmannen rår formannskapet til å fremme slikv e d t a k:1. Grue kommune tilkjenner at jordinteressent Knut Skaraberget har klagerett.2. Grue kommune tilrår at klagen tas tilfølge og at vedtaket fattet av formannskapet13.10.08 opprettholdes.3. Vedtaket er fattet med hjemmel i forvaltningsloven § 28.Sakens dokumenter:Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel1 I 19.08.2008 Jørgen Nikolai Omsted Søknad om konsesjon på erverv av fasteiendom - Bakkeland, gnr 92 bnr16,28,292 I 28.08.2008 Adv. Aina Tvengsberg Konsesjonssøknad for eiendommenBakkeland - tilhørende Arne Skarasdødsbo4 I 21.09.2008 Ragni Skara Waadland Vedr. Arne Skaras eiendom5 I 22.09.2008 Jørgen Omsted Salg av eiendommen gnr 92 bnr 16 i Grue6 I 03.11.2008 Adv. Tvengsberg Klage over vilkår satt i forbindelse medinnvilget konsesjon for eiendommenBakkeland gnr 92 bnr 16,28 og 297 I 03.12.2008 Knut Skaraberget Konsesjon for eiendommen Bakkeland92/16,28 og 299 I 26.01.2009 Knut Skaraberget Anke på 2. gangs behandling avkonsesjon for eiendommen Bakkelandgnr. 92 bnr 16Herav som vedlegg:Klagen fra Knut Skaraberget

Saksopplysninger:Jørgen Nikolai Omsted sin søknad om konsesjon på eiendommen Bakkeland, gnr. 92, bnr. 16,18 og 29 ble behandlet i formannskapet første gang den 29.09.08. Saken ble vedtatt utsatt.Ved neste behandling i formannskapet den 13.10.08 ble det vedtatt at Omsted innvilgeskonsesjon på vilkår av at ca. 27 daa dyrket mark av gnr. 92, bnr. 16 selges til jordsøker KnutSkaraberget. Via advokat Tvengsberg påklaget Omsted vedtaket og klagen ble behandlet avformannskapet den 19.01.09. Formannskapet tok klagen til følge og gav Omsted konsesjonuten vilkår om avståelse av areal til jordsøker Skaraberget. I brev datert 24.01.09 (mottatt27.01.09) påklager Skaraberget vedtaket fattet av formannskapet den 19.01.09.Jordsøker Skaraberget er, i henhold til bestemmelsene i forvaltningsloven § 2 e, ikke å ansesom part i saken. Selv om de/den som har klaget ikke er å anse som part(er) i saken, kan delikevel klage dersom de kan tilkjennes rettslig klageinteresse, jfr. forvaltningsloven § 28første ledd. Den innkomne klagen i konsesjonssaken blir ut fra dette å behandle på følgendemåte:Formannskapet må avklare om klager har rettslig klageinteresse. Dersom formannskapetvedtar at klager har rettslig klageinteresse, skal klagen realitetsbehandles. Dersomformannskapet finner at klageren ikke har rettslig klageinteresse, må realitetsbehandlingen avklagen avvises. Et slikt vedtak er et nytt enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven.Klageren vil være part i saken angående rettslig klageinteresse, og kan derfor påklagevedtaket ut fra forvaltningslovens bestemmelser i § 28.Vurdering:I henhold til forvaltningslovens bestemmelser har både partene, og andre som har rettsligklageinteresse, rett til å klage på forvaltningens vedtak, jfr. forvaltningsloven § 28. Part er densom avgjørelsen retter seg mot, eller den som saken ellers direkte gjelder, jfr.forvaltningsloven § 2 e. Det er i utgangspunktet kjøperen som er part i en konsesjonssak.Selgeren kan ha rettslig klageinteresse og dermed klagerett. Ut fra dette er det rådmannensvurdering at jordsøker i utgangspunktet ikke er part i konsesjonssaken og dermed ikke harklagerett.For at jordsøker skal ha klagerett, må han dermed ha rettslig klageinteresse. Hvorvidt enklager har rettslig klageinteresse vil bero på i hvilken grad vedtaket har faktiske og rettsligevirkninger for vedkommende. Jordinteressentens tilknytning til den eiendommen somoverdras er avgjørende for om vedkommende kan tilkjennes rettslig klageinteresse. ILandbruksdepartementets rundskriv M-5/2003 belyses klage og rettslig klageinteresse i punkt9.3.1. Det vises der til at det er lagt til grunn i praksis, med tilslutning fra sivilombudsmannen,at en nabo med interesse for jorda som tilleggsjord, som hovedregel ikke har rettsligklageinteresse i sak om meddelelse av konsesjon. Det er normalt heller ikke tilstrekkelig atnaboen har vist interesse for overdragelse av hele eller deler av eiendommen, eller er blitttilskrevet av kommunen med forespørsel om interesse for overtakelse av hele eller deler aveiendommen. Det avgjørende må være om vedkommendes tilknytning til jorda som overdrasog det vil i denne vurderingen eventuelt være et moment at jorda inngår som en viktig del avressursgrunnlaget for klagerens drift. Dersom tilknytningen er tilstrekkelig sterk, og vedtakethar klare faktiske og økonomiske virkninger for vedkommende, vil det være best i tråd medforvaltningsloven § 28 å gi klagerett. Sivilombudsmannens årsmelding for 2003 inneholderbl.a. avgjørelser om rettslig klageinteresse i forbindelse med jordinteresse ved vedtak omkonsesjon. På side 253-255 i årsmeldingen står det i ombudsmannens svar bl.a.: ”Undertidenvil det imidlertid kunne være slik at vedkommende har en så vidt sterk tilknytning til

konsesjonseiendommen at det er best i tråd med forvaltningsloven § 28 og alminneligeforvaltningsprinsipper å gi vedkommende klagerett. Dette vil etter mitt syn kunne være tilfellenår konsesjonsjorda har en tilstrekkelig stor faktisk og økonomisk betydning for den sommener seg klageberettiget, for eksempel ved at jorda inngår som en viktig del avressursgrunnlaget for klagerens egen drift.Videre i M-5/2003 punkt 9.3.1 står det:”Dersom det settes vilkår som tilgodeser noenbestemt, vil vedkommende ha klagerett dersom førsteinstansen omgjør vedtaket sitt iklageomgangen. Det samme gjelder dersom førsteinstansen eller klageinstansen omgjørvedtaket av eget tiltak i henhold til forvaltningsloven § 35 til skade for en som er tilgodesett”.I denne saken ble det ved andre gangs behandling av konsesjonssaken fattet et vedtak somtilgodeser jordsøker Skaraberget. I klagebehandlingen omgjorde førsteinstansen vedtaket ogjordsøker Skaraberget vil da ha klagerett.Rådmannen har utredet saken tidligere, vurderinger og begrunnet hvorfor det er innstilt slikdet er gjort, ved første, andre gangs behandling av søknaden og ved den førsteklagebehandlingen av søknaden. I klagen fra Skaraberget er det ikke kommet nye momentersom skulle tilsi at rådmannen skulle endre sin innstilling til vedtak. Rådmannen tilrår derfor atformannskapet opprettholder vedtaket fattet den 13.10.08 og at klagen sendes videre tilbehandling hos Fylkeslandsbruksstyret. Det vises til tidligere saksutredninger.Til oppfølging:Fylkeslandbruksstyret i Hedmark, postboks 4034, 2306 HamarKnut Skaraberget, 2260 KirkenærJørgen Nikolai Omsted, 2260 KirkenærAdv. Tvengsberg, postboks 2, 2261 Kirkenær

GRUE KOMMUNEArkiv:Arkivsaksmappe:Saksbehandler:Dato:FA-L1208/484Johny Solvang19.11.2008Reguleringsplan Kirkesjøberget hytteområde 2. gangs behandlingetter offentlig ettersynUtvalgssaksnr. Utvalg Møtedato008/09 Formannskapet 19.01.2009013/09 Formannskapet 09.03.2009KommunestyretInnstilling:Rådmannen rår formannskapet til å fremme sliki n n s t i l l i n gI medhold av plan- og bygningslovens § 27-2 egengodkjenner Grue kommunestyrereguleringsplanen ”Kirkesjøberget hytteområde”, med bestemmelser, datert 15.10.2008.Behandling i FORMANNSKAPET - 19.01.2009Ordføreren trakk saken i mangel av uttalelse fra kommunelegen.Vedtak i: FS-008/09Saken utsettes.…….Sakens dokumenter:1. Uttalelse fra Eidsiva Nettforvaltning, datert 28.6.20072. Uttalelse fra Irene og Ivar Torstensrud, datert 24.6.20073. Uttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark, datert 5.7.20074. Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune, datert 20.7.20075. Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune, datert 29.5.20086. Nye uttalelser til formannskapets møte den 9.3.2009 – fra kommunelegenHerav som vedlegg:Reguleringsplanen ”Kirkesjøberget hytteområde”, med bestemmelser, datert 15.10.2008.

Kommunen har anledning til å fra vike kommuneplanen hvis man finner dette fornuftig ogformålstjenlig. Områdene rundt Kirkesjøen har allerede en del fritidsbebyggelse, ogbebyggelsen rundt/på Kirkesjøberget er preget av forfall og lite aktivitet. Årsakene til dette ernaturligvis mange og ulike, men vi mener økt aktivitet i området kanskje er den eneste måtenå generere/opprettholde de verdiene (bygninger, kulturlandskap, til dels også fauna og flora,osv) vi dag finner restene av (og gjerne vil sikre/ivareta). Dette vil også kunne lette press omfritidsbebyggelse på mer uberørte og sårbare områder i kommunen.FmH minner om misforhold mellom planforslag og genereltbyggeforbud-/tilgjengelighet/privatisering i 100m-sonen, og fremmer bl.a. derfor innsigelsemot planforslaget slik det foreligger.Revidert planforslag tilsier at det ikke ligger noen ny fritidsbebyggelse innenfor 50m avvassdrag. Det ligger en eldre fritidsboligeiendom ved utløpet av bekken, som er uendret avplanen. Allmennhetens generelle tilgang til strandsoner etc, er forsøkt sikret enten i form avlandbruksarealer (LO-1) eller som spesialområde, “friluftsområde, land” (SO-1). Intensjonenmed planen er å øke tilgangen til disse arealene, uten å forringe kvalitetene, også forallmennheten. FmH foreslår bruk av betegnelsen “friområde”, men dette kan fremstå uheldigda det betinger at kommunen må erverve grunnen m/ tilhørende ansvar.FmH fremmer også innsigelse til manglende planavgrensing på plankartet, og kommentererogså flere forhold vedr. bestemmelser og plankart.Planavgrensning og andre mangler er forsøkt utbedret i vedlagt revidert plan forslag.3. Hedmark fylkeskommune (Hf), datert 20.7.2007Hf konkluderer i denne uttalelsen med at planen ikke kan vedtas av kommunen forut for atHf har avgitt sin endelige uttalelse/befart området.4. Hedmark fylkeskommune (Hf) datert 29.5.2008HF befarte området 15.5 og 22.5.2008 v/ fylkeskommunens arkeolog. På grunnlag avdette foreslår Hf følgende: 1. Fjerne de 2 foreslåtte fritidseiendommene i BO-1, for åoppnå tilstrekkelig rom rundt bygningsmiljøet på gården Kirkesjøberget.For å ivareta/opprettholde større deler av det tidligere kulturlandskapet, samt restene avbygningsmiljøet tilknyttet gården Kirkesjøberget, er det foreslått flere grep. Selve gårdenslik den fremstår i dag (innenfor steinrøyser og gjerder) er både avsatt somlandbruksformål og som spesialområde bevaring. I tillegg er det avsatt ett større arealsom friluftsområde (SO-2) i tilknytning til gården. Dette for å ivareta/opprettholdetidligere kulturlandskap (bl.a. noen eldre steinrøyser), sikre forbindelser/tilgjengelighetmellom ulike områder innenfor planområdet, gi rom for eventuelle og naturlige leke-/tumlearealer, samt å skape en større rom/buffer mot den opprinnelige bebyggelsen påKirkesjøberget gård. Til gjengjeld er det foreslått mulighet for to fritidseiendommermellom gården og sjøen. Denne eventuelle bebyggelsen holder ærbødig avstand til bådesjø (50m) og gård (75m). Det er også verdt å nevne at tomtene ligger atskillig lavere ilandskapet enn gårdsbebyggelsen. I tillegg styrer bestemmelsene utformingen av eventuellbebyggelse på disse tomtene slik at de ikke vil forstyrre bygningsmiljøet på Kirkesjøbergetgård.2. Hf foreslår å tilføye en bestemmelse vedr. funn av automatisk fredete kulturminner.I vedlagte reviderte bestemmelser er dette forslaget tatt til etterretning og tilføyd.6. Uttalelse fra Kommunelege, mottatt 19.2.2009; (kommentert av saksbehandler med teksti fet kursiv)Det bør tas hensyn til forurensningsfaren og risiko for avrenning til vann og grunn frahyttenes sanitæranlegg. Spesielt er det viktig å ta hensynet til drikkevannskilde/brønn inedbørsfeltet og at forurenset vann ikke renner ut i elv og ut i vannresipienten Kirkesjøen.

Kommunen vil påse at miljømessig forsvarlig løsninger blir i varetatt ved behandling avsøknad om utslippstillatelse.Selv om type sanitæranlegg ikke er beskrevet i planbeskrivelsen ønsker kommunelegen åpresisere at kommunen setter krav til tømmeavtale, vedlikeholdsavtale og driftsoppfølgingav evnt. Minirenseanlegg eller lukka septiktank. Naturlig infiltrasjon bør ikke tillates langtnede i strandsonen(10 meter fra vannresipient).Tas til etterretning.I planbeskrivelse 6.02 står det at det er muligens skal tilrettelegge for badestrand medandre aktiviteter. Kommunelegen ønsker å presisere at alle felles områder skal væretilgjengelig for allmennheten og være universelt tilrettelagt.Tas til etterretning.Kommunelegen vurderer det slik at EO6 er for nær bekk og Kirkesjøen. EO6 vil øke farenfor utslipp fra sanitæranlegg, samt forringe friluftsmulighetene i området. Strandsonen børi utgangspunktet være fri for bebyggelse.Revidert planforslag tilsier at det ikke ligger noen ny fritidsbebyggelseinnenfor 50mav vassdrag. Det ligger en eldre fritidsboligeiendom ved utløpet av bekken (E0-6),som er uendret av planen. Allmennhetensgenerelle tilgang til strandsoner etc, erforsøkt sikret enten i form av landbruksarealer (LO-1) eller som spesialområde, friluftsområde, land (SO-1).For å ikke ødelegge Kirkesjøberget som et ettertraktet frilufts og rekreasjonsområdet børdet være et total forbud mot inngjerding av hyttetomter.Tas til etterretning.Vurdering:Etter en helhetsvurdering har rådmannen ingen merknader til planen.Rådmannens innstilling opprettholdes til ny behandling i formannskapet.

GRUE KOMMUNEArkiv:Arkivsaksmappe:Saksbehandler:Dato:FE-09/80Sigbjørn Sæther02.03.2009Avhending av eiendommene Refset skole og Hukusjøen barnehageUtvalgssaksnr. Utvalg Møtedato014/09 Formannskapet 09.03.2009KommunestyretInnstilling:Rådmannen rår formannskapet til å fremme sliki n n s t i l l i n g1. Rådmann gis fullmakt til å gjennomføre salg av Refset skole til StiftelsenKlokkergården skole, herunder sikre kommunens og lokalsamfunnets rettigheter vedbruk og videresalg.2. Hukusjøen barnehage legges ut for offentlig salg, Rådmann får fullmakt til ågjennomføre salget.Sakens dokumenter:Brev fra Stiftelsen Klokkergården skole, 2266 Arneberg, datert 05.02.09.Herav som vedlegg:Brev fra Stiftelsen Klokkergården skole, 2266 Arneberg, datert 05.02.09.Saksopplysninger:Det er tidligere vedtatt i forbindelse med sentraliseringen av Grue barne- og ungdomsskole at Refsetskole og Hukusjøen barnehage skal avhendes.I den videre prosessen ble det bestemt å engasjere lokalbefolkningen på Grue vestside til å kommeopp med innspill om bruk, og framtida til byggene. Etter et ”bygdemøte” ble det satt ned ei gruppe somville arbeide videre med mulighetene til drift av bygningene, og da spesielt med vekt på drift avsamfunns-/gymsal. Denne gruppa bestod av forskjellige lag og foreninger, og ble ledet av OlaLilleåsen. I sitt arbeid kom interessegruppa i kontakt med Klokkergården, som hadde ønsker om enovertagelse og videre drift av både Refset skole og gym-/ samfunnsal.Når det gjelder avhending av Hukusjøen barnehage har interessegruppen ingen kommentarer ellermotforestillinger på at denne blir solgt på det åpne marked.Det har også vært en henvendelse fra Skogfinsk Museum om å få overta Refset skole som et lager.

Vurdering:Refset skole.For Grue kommunes innbyggere er det viktig at gym-/samfunnsal med tilhørende skytebane i kjellerblir driftet videre som under kommunens eie. Det har vært sterke meningsytringer om atlokalsamfunnet på vestsida skulle ”miste” de mulighetene som finnes i bygget. Samtidig må det seespositivt at det har kommet en aktør på banen som ønsker å overta begge bygg. Dette gjør at vi slipperå gå igjennom en prosess med fradelinger av eiendommen.Klokkergården er en seriøs aktør som med en overtagelse av bygningsmassen kan gi kommunenarbeidsplasser, og en eventuell tilflytning.Rådmannen er positiv til at Klokkergården går inn som eier av eiendommen, og ber om å få gå inn iforhandlinger om overdragelse og tilhørende avtaler. Det er viktig at kommunen får inn i en avtale omå sikre den videre bruken av eiendommen, og eventuelle økonomiske rettigheter ved et videresalg.Hukusjøen barnehage.Rådmannen ønsker å klargjøre bygget for salg, og at selve salgsprosessen finner sted i løpet avsommeren 2009.

GRUE KOMMUNEArkiv:Arkivsaksmappe:Saksbehandler:Dato:FA-V72, GNR-08/875Steinar Østli Ausland11.02.2009Sprøyting i skogUtvalgssaksnr. Utvalg Møtedato015/09 Formannskapet 09.03.2009Innstilling:Rådmannen rår formannskapet til å fatte sliktv e d t a kGrue kommune gir, i samsvar med forskrift av 4. august 1987 om spredning avplantevernmidler i skog, Per Henrik Tvengsberg, 2256 Grue Finnskog, tillatelse til at 55 daaskogsmark, fordelt på 3 felt, blir sprøytet med Roundup som omsøkt.Vilkår: Sprøytingen må forgå i henhold til forskrift om spredning av plantevernmidler i skog.Sakens dokumenter:Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel1 I 01.10.2008 Pegasus helicopter AS Melding om spredning avplantevernmidler fra helikopter2 U 21.10.2008 Fylkesmannen i Hedmark; Melding om spredning avKommunelegen i Grue plantevernmidler i skog, Grue kommune4 U 06.02.2009 Grue kommune Uttalelse vedr. sprøyting medplantevernmidler fra helikopter i skogHerav som vedlegg:KartSaksopplysninger:Pegasus Helicopter AS har fått i oppdrag av Per Henrik Tvengsberg å sprøyte 55 daa fordeltpå 3 felt i tidsrommet 1. august - 10. september 2009 med handelspreparatet Roundup og detsøkes om tillatelse til dette.I henhold til forskrift om spredning av plantevernmidler i skog, er helserådet i kommunen ogFylkesmannens miljøvernavdeling varslet. Formålet med forskriften er å sikre at spredningenav plantevernmidler i skog er faglig berettiget og at det tas nødvendige hensyn til folkehelse,naturmiljø og friluftsliv. Landbruksnemda kan sette vilkår for spredning, eller nekte spredninghelt eller delvis.Fylkesmannens miljøvernavdeling skriver i sin uttalelse at gjennomføring av de innmeldtetiltakene synes ikke i vesentlig grad å ville berøre spesielle naturvernfaglige verdier ellerområder av regional verdi for friluftslivet. Fylkesmannen finner på denne bakgrunn ikke

grunnlag for å motsette seg omsøkte sprøyting på disse arealene. Det forutsettes atsprøytingen ikke foretas nærmere enn 200 m fra permanent bolig og 50 m fra vannkilde, jfr.forskriftens § 4 punkt b), og at sprøytingen for øvrig utføres ihht. forskriften.Kommunelegen har uttalt at ut i fra et helsemessig synspunkt godkjennes sprøyting avplantevernmiddelet Roundup i skogen til Per Henrik Tvengsberg. Det forutsettes at områdetblir godt og tydelig avmerket med skilter som informerer om sprøyting, både i og rundt selveområdet. Det er også ønskelig at sprøyting bekjentgjøres i lokalpressen og ved nabovarsel.Merkingen/skiltingen i området skal fjernes i god tid (2-3 uker) etter sprøyting jfr. forskriftom spredning av plantevernmidler i skog §4 og §7. Det skal utarbeides en varsling ogberedskapsplan ved uhell jfr. forskriftens §6.Vurdering:Arealet som ønskes sprøytet består av 3 felt:Felt Areal daa Plantet treslag Bonitet Uønsket vegetasjon1 20 Gran G 20 Gras/bringebær (ca. 1,2 m)2 15 Lerk G 17-20 Gras/bringebær (ca. 1,2 m)3 20 Lerk G 23 Gras/bringebær (ca. 1,2 m)Kraftig gras og bringebæroppslag hindrer gran- og lerkeplantene i å vokse opp. Med bakgrunni en skogfaglig vurdering, samt uttalelsene fra Fylkesmannens miljøvernavdeling ogkommunelegen, anbefales det at søknaden innvilges som omsøkt.Sendes:Kopi sendes:Per Henrik Tvengsberg, 2256 Grue FinnskogPegasus Helicopter AS, pb. 186, 2061 GardermoenFylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen, pb. 4034, 2306 HamarKommunelegen i Grue, Furubo legesenter, 2260 Kirkenær

GRUE KOMMUNEArkiv:Arkivsaksmappe:Saksbehandler:Dato:FE-20008/549Turid J. Bjerkestrand28.01.2009Budsjettsituasjonen til Glåmdal revisjon IKS - tilleggsbevilgningUtvalgssaksnr. Utvalg Møtedato018/09 Formannskapet 09.03.2009KommunestyretInnstilling:Rådmannen rår formannskapet til å fremme sliki n n s t i l l i n g1. For 2009 tilleggsbevilges kr. 107.000,- til Glåmdal revisjon IKS. Etter dette vilbudsjettet være i tråd med representantskapets vedtak.2. Beløpet finansieres ved bruk av reserverte bevilgninger 1490-1290-120.3. Glåmdal revisjon IKS bes om å vurdere alternative måter å gjennomføre revisjonen avregnskapet.4. Glåmdal revisjon IKS bes om å legge fram forslag til endret fordeling av utgifterbasert på virkelig resssursbruk og at event. selskapsavtalen endres i samsvar meddette.Sakens dokumenter:Herav som vedlegg:I tillegg vedlegges:Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel8 I 21.01.2009 Glåmdal revisjon IKS Budsjettsituasjonen 2009 for Glåmdalrevisjon IKSSelskapsavtalen datert 31.12.2003. Ikraft 1.1.2004.Samarbeidsavtale datert 31.12.2003.Avtale om revisjonstjenester mellom Grue kommune og Glåmdal revisjon IKS datert31.12.2003.Saksopplysninger:Bevilgningen til Glåmdal revisjon IKS ble i forbindelse med budsjettbehandlingen for Gruekommunes budsjett (24.11.2008) redusert med kr. 107.000,-. Representantskapet i Glåmdalrevisjon IKS har behandlet dette og i vedlagte brev redegjort for bakgrunnen for at det nå besom at bevilningssaken tas opp til ny vurdering.

Vurdering:Når budsjettet for Grue kommune ble lagt fram for politisk behandling i kommunestyret24.11.2008 kom det forslag på å kutte utgiftene til revisjon til fordel for oppvekst. Dette bleenstemmig vedtatt.Vedtaket har skapt problemer for budsjettet til Glåmdal revisjon IKS og representantskapethar behandlet saken. Vedlagte brev redegjør for bakgrunnen for at de nå ber om en nyvurdering av bevilgningssaken. I innstillingen til budsjett fra formannskapet varrepresentantskapets forslag lagt inn – dvs. kr. 807.000,-. Budsjettet ble i kommunestyret kuttettil kr. 700.000,-. De siste årene har utgiftene til revisjon vært kr. 789.400,-, kr. 622.000,-, kr.825.162,- og 586.620,- i henholdsvis 2008, 2007, 2006 og 2005. På grunn av ledighet istillingene som forvaltningsrevisorer har vi noen år fått ”tilbake” penger. Nå er dissestillingene besatt.40 % av utgiftene til Glåmdal revisjon dekkes etter innbyggertall og resten etter medgått tid.På denne måten vil ikke kommunene oppnå gevinster ved å bli ”flinkere”, men være med ådekke utgiftene til andres kommuner. Det kunne være interessant at virkelig ressursbruk blelagt til grunn for utmåling av faktura. Dette er i seg selv en motivasjon til reduserte utgifter oget symbol på hvor dyktige/ikke dyktige den enkelte kommune er. Det bes derfor om atGlåmdal revisjon IKS vurderer virkelig ressursbruk som utgangspunkt for fordeling avutgifter mellom kommunene. Uansett bes det om framleggelse av ressursbruk for selveregnskapet til Grue kommune ved avregningen det enkelte år.For Grues del er det av stor verdi med tett dialog med revisjon løpende gjennom året.Tidligere mottok vi i større grad revisjonsrapporter gjennom året. På denne måten kunne vitidlig få beskjed om feil i praksis og rette disse. De senere årene har dette endret seg, og det eri stor grad momskompensasjonen gjennom året – utover selve årsavslutningen – som er det viser regelmessig. Revisjonsrapportene har uteblitt. Nå opplever vi at tyngden kommer midt iselve avslutningen i de hektiske dagene før den 15.2. når regnskapet skal leveres. Detteoppfattes som lite tilfredsstillende. Mye av dette kunne kanskje vært tatt tidligere foreksempel i løpet av høsten.Spørsmålet man kan stille er dermed hva vi får igjen for de kronene vi bruker til revisjon ogom det er mulig å utnytte mer at dette budsjettet. Det er derfor ønskelig at representantskapetvurderer alternative måter å gjennomføre revisjonen av regnskapet. Blant annet er detønskelig med tettere dialog og større tilstedeværelse. Det er også ønskelig i større grad åkunne delta i planleggingen av gjennomføringen av revisjonen både i forhold til tidspunkt ogforberedelse. Bakgrunnen er behovet for større forutsigbarhet med hensyn til disponeringenav våre egne ressurser. Dette kan eventuelt hensyntas i en revidert selskapsavtale.

GRUE KOMMUNEArkiv:Arkivsaksmappe:Saksbehandler:Dato:FE-03708/693Kari Andreassen09.02.2009God selskapsstyring i Grue kommuneUtvalgssaksnr. Utvalg Møtedato019/09 Formannskapet 09.03.2009KommunestyretInnstilling:Rådmannen rår Formannskapet til å fremme sliki n n s t i l l i n gRådmannens forslag til God selskapsstyring i Grue kommune – punkt 1-12 vedtas somretningslinjer for kommunens selskapsstyring framover.Sakens dokumenter:Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel1 I 06.07.2008 Glåmdal Regionråd God selskapsstyringHerav som vedlegg:Forslag til ”god selskapsstyring” - januar 2009Saksopplysninger:Rådmannsutvalget i Glåmdalsregionen har utarbeidet felles forslag til ”God selskapsstyring”.Forslaget er utarbeidet etter innledende diskusjoner i Glåmdal regionråd og etter innspill fraden enkelte kommuneEtter hvert har flere kommunen ferdigstilt ulike former for eierskapsstrategier ogeierskapsmeldinger. Sammen med et grunnleggende arbeid fra KS sin side og arbeidet medstatens eierskapsstrategi for alle typer statlige eierinteresser (St. meld. 13 – Et aktivt oglangsiktig eierskap), har en etter hvert fått et referansegrunnlag som også kunne benyttes forarbeidet med tilsvarende problemstillinger i Glåmdalskommunene.For kommunal sektor har behovet for denne type eierskapsstrategier aktualisert seg først ogfremst av tre grunner:• Stadig større del av den kommunale virksomhet flyttes ut i kommunale selskaper• Nytt lovverk og ny beste praksis gir stadig tydeligere rammer rundt styring avoffentlige selskaper• Noen uheldige eksempler – og granskingen av disse – har forsterket behovet for å fåpå plass omforente kjøreregler og forebyggende retningslinjer

Prinsipper for God selskapsstyringDokumentet God selskapsstyring i Grue kommune gir en oversikt over de ulikeselskapsformer og de formelle rammene rundt disse. De meste aktuelle selskapsformene er:• Kommunalt foretak – KF• Interkommunalt selskap – IKS• Aksjeselskap• StiftelseI det etterfølgende kapitlet redegjøres det for hvilke roller kommunens organer har i styringenav kommunens selskaper – kommunestyret, formannskapet, ordfører og rådmann.En spesiell problemstilling – og den er svært vanlig – er kommunens rolle som ”hovedkunde”i eget selskap. Her belyses problemstillinger som bestiller-utfører, egenregi og krysssubsidering.Til slutt beskrives hovedrollen i styringen av selskapene internt – medlem irepresentantskap/generalforsamling, styremedlem og daglig leder. Helt til slutt drøftes tospesielle problemstillinger – habilitet og godtgjørelser. Spesielt bes kommunestyret merke segdrøfting og føringer i forhold til inhabilitet i selskaper som er egne rettssubjekter.Den teoretiske drøftingen av ulike rammer for kommunal selskapsdannelse ogselskapsstyring, oppsummeres til slutt i 12 punkter for God selskapsstyring. Det er disse 12prinsippene som kommunestyret inviteres til å vedta som felles plattform for eierstyring iselskaper kommunen er involvert i.Rådmannsutvalget mener disse reglene vil:• Gi noen felles kjøreregler for de som er involvert i selskapsstyringen – både fraeiersida og i selskapene• Vil forbygge dobbeltroller og inhabilitet• Øke kommunestyrets mulighet til å utøve aktivt eierskapVurdering:Rådmannen støtter rådmannsutvalgets forslag til god selskapsstyring, og mener et fellesstyringsdokument for alle Glåmdalskommunene vil gi et godt grunnlag for en god ogsamkjørt selskapsstyring i årene fremover.

GRUE KOMMUNEArkiv:Arkivsaksmappe:Saksbehandler:Dato:FE-04409/75Hans G. Kalleberg24.02.2009Delegasjonsreglementet - årlig justeringUtvalgssaksnr. Utvalg Møtedato020/09 Formannskapet 09.03.2009KommunestyretInnstilling:Rådmannen rår Formannskapet til å fremme sliki n n s t i l l i n g:Revidert delegasjonsreglement vedtas.Sakens dokumenter:Revidert delegasjonsreglement.Herav som vedlegg:Revidert delegasjonsreglement.Saksopplysninger:Delegasjonsreglementet for Grue kommune ble sist revidert i kommunestyrets møte 16.04.07,sak 09/07. Det er tidligere vedtatt at reglementet justeres årlig med innarbeiding av nye loverog lovendringer.Vurdering:Delegasjonsreglementet har vært til høring hos enhetslederne. Det er fremmet endringsforslagfra enhetsleder for landbruk og teknikk, enhetsleder familie og helse samt et par endringerforeslått av rådmann. Endringsforslagene berører følgende lover:24. Delingsloven av 23. juni 1978, nr. 70, § 1-2.Satt inn eget avsnitt ”Lov om eiendomsregistrering”.33. Plan og bygningsloven av 14. juni 1985, nr. 77 med tilhørende forskrifter.Nytt oppsett.43. Lov 2003-07-04 nr. 74 – Lov om hundehold (hundeloven).Tatt inn i reglementet.60. Serveringsloven av 13. juni 1997, nr. 55.Ny: Endringslov til serveringsloven av 21. desember 2007 nr. 133.

Tidligere reglement gis ny nummerrekkefølge fra lov 58.66. Saker vedrørerende kommunens faste eiendommer.Nytt punkt 3 ang fullmakt til å selge kommunale tomter.Nytt punkt 4 (tidligere 3): Beløp endret fra kr. 25.000,- til kr. 1.000,-.68. Endeltvedtak etter forvaltningsloven av 10. februar 1967, §§ 2 b og 28, 2. leddNærmere utdyping i to nye avsnitt.I henhold til bestemmelsene om intern delegering, vil rådmann videredelegere til enhetsledereog andre. Kopi av videredelegeringen vil bli utlevert kommunestyrets medlemmer.

GRUE KOMMUNEArkiv:Arkivsaksmappe:Saksbehandler:Dato:FE-03308/990Hans G. Kalleberg05.01.2009Registrering av verv og økonomiske interesser -StyrevervregisteretUtvalgssaksnr. Utvalg Møtedato021/09 Formannskapet 09.03.2009KommunestyretInnstilling:Rådmannen rår Formannskapet til å fremme sliki n n s t i l l i n g:Grue kommune åpner for registrering av folkevalgtes og ansattes verv og økonomiskeinteresser m.v. i henhold til lokalt reglement for styrevervregisteret.Registerførende enhet legges til politisk sekretariat for de folkevalgte og fagleder påServicetorget for ansatte.Sakens dokumenter:Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel1 X 05.01.2009 Lokalt reglement for styrevervregisteretHerav som vedlegg:Utkast til lokalt reglement for styrevervregisteret.Saksopplysninger:Kommuner, fylkeskommuner og kommunalt eide selskaper er på bakgrunn av sin funksjon ogrolle avhengig av at allmennheten har tillit til at myndighetsutøvelse og produksjon ivaretaspå en best mulig måte.En måte å styrke kommunesektorens omdømme på er at det skapes åpenhet knyttet til hvilkeroller enkeltpersoner har. Sentralstyret i KS har derfor besluttet å opprette et webbasertregister hvor folkevalgte, ansatte og styremedlemmer kan registrere sine verv og økonomiskeinteresser. Webregisteret blir åpent for allmennheten gjennom www.styrevervregisteret.no ,som legges på KS sine hjemmesider. Den enkelte virksomhet kan dessuten legge en link frasine egne hjemmesider til registeret.

På bakgrunn av bl.a. personvernlovgivningen vil registreringen være frivillig for den enkelte.KS håper imidlertid at medlemmene ser seg tjent med å tilknytte seg registeret, og oppfordrerderfor til at det fattes vedtak om tilknytning i kommunestyret og de ulike selskapenes styrer.Utover virksomhetens arbeidskostnader med å registrere opplysningene, vil tilknytningen tilregisteret være kostnadsfritt for kommunen/selskapet.Kriterier for registreringDa registreringen er frivillig, kreves det samtykke fra den enkelte. Sentralstyret i KS harimidlertid vedtatt følgende veiledende retningslinjer for hva som kan registreres. Nårkommunen eller selskapet skal vurdere hvilke opplysninger som bør registreres, vil en godregel være å se hen til registerets formål – størst mulig åpenhet slik at mistanke omdobbeltroller unngås. I denne vurderingen bør det imidlertid tas høyde for at det skal væreoverkommelig og hensiktsmessig å registrere sine verv og økonomiske interesser i tillegg tilhensynet til å ajourføre opplysningene. KS anbefaler at det utarbeides lokale retningslinjer forhva som skal registreres.Retningslinjer for hvem kan registrere sine verv og økonomiske interesserFolkevalgte:Opplysninger som registreres:• Hvilken kommune/fylkeskommune• Hvilket parti• Type verv som folkevalgt (ordfører, varaordfører, utvalgsmedlem m.v.)• Mottas fast godtgjøring/frikjøpsordning. På dette spørsmålet svares det bekreftendeeller avkreftende. Det er kun fast godtgjøring som skal oppgis da møtegodtgjørelse vilvariere med antall gjennomførte møter.• Størrelse på eventuell fast godtgjøring/frikjøpsordning for vervet.Vurdering:Vedlagte utkast til lokalt reglement for styrevervregisteret, bygger på det sentrale forslag fraKS.En kommune som ønsker å åpne for registrering av ansattes verv/interesser, må i henhold tilHovedavtalen drøfte dette med arbeidstakerorganisasjonene lokalt før vedtak treffes. Dethenvises her til Hovedavtalens del B § 3-1. Drøftingsmøte er ikke avholdt da rådmann i førsteomgang ikke legger opp til at andre ansatte enn rådmann og enhetslederne ? blir registrert.Dette er tatt opp på ledermøte xxxxxxArgumentene som KS henfører for å opprette dette registeret er riktige for å økekommunesektorens omdømme. Det kan i utgangspunktet stilles spørsmål ved hvor god denneordningen er i og med at registreringen er frivillig.Verdien av registeret er avhengig av at folkevalgte og berørte ansatte fortløpende oppdatereropplysningene i registeret eller sender melding til kommunen om slike.I kommunens personalhåndbok er de etiske retningslinjer for de folkevalgte og ansatte i Gruekommune innarbeidet. Ordningen med personregister for medlemmer av kommunestyre ogfor rådmann og enhetsledere som ble innført i 1991, videreføres uavhengig av nyordningenmed den frivillige registreringen i KS.

GRUE KOMMUNEArkiv:Arkivsaksmappe:Saksbehandler:Dato:FA-F4708/208Kari Andreassen02.03.2009Oppretting av Solør interkommunale barneverntjenesteUtvalgssaksnr. Utvalg Møtedato022/09 Formannskapet 09.03.2009KommunestyretInnstilling:Rådmannen rår formannskapet til å fremme sliki n n s t i l l i n g:Verstkommunesamarbeid opprettes fra 1. juni 2009 med Åsnes som vertskommune.Det inngås samarbeidsavtale mellom deltakende kommuner. Rådmannen gis fullmakt til åinngå samarbeidsavtalen.I forbindelse med opprettelsen av samarbeidet, overføres de ansatte i Grue kommune til Åsneskommune. Rådmannen gis fullmakt til i samarbeid med Åsnes kommune, overføre de ansattefra Grue kommune til Åsnes kommune.Det gis tilslutning til at det opprettes 4 hele stillinger i den felles barnevernstjenesten, Leder,kontorfaglig stilling og to saksbehandlere.Det gis tilslutning til at administrative kostnader fordeles mellom samarbeidskommunene utfra den respektive kommunes andel av barn 0 – 17 pr. 1. januar budsjettåret. Kostnader tiltiltak overfor barn, sakkyndig bistand og øvrige kostnader knyttet til barn og foreldre, dekkesav den enkelte kommune.Det gjennomføres evaluering av samarbeidet pr. 31. desember 2009 og 30. juni 2010.Rapportene behandles politisk.Sakens dokumenter:Rapport vedr. utredning av oppretting av Solør interkommunale barneverntjeneste.Herav som vedlegg:Rapport vedr. utredning av oppretting av Solør interkommunale barneverntjeneste.Saksopplysninger:Sammendrag

I denne sak legger rådmennene i Åsnes, Grue og Våler kommuner frem felles saksfremleggfor opprettelse av et felles barnevernskontoret i Solør.Kommunene engasjerte Berit Arnesen fra Barnevern-Bistand til å utrede grunnlaget ogalternative løsninger for den felles barneverntjenesten. Arbeidet ble påbegynt 1. september ograpporten ble levert 28. desember 2008. Rapporten følger som vedlegg 1.Samarbeidet kommunene mellom opprettes som vertskommunemodell der Åsnes ervertskommune. Vertskommunesamarbeid forutsetter en samarbeidsmodell for være lovlig.Bemanning og organiseringRådmennene i Åsnes, Grue og Våler har vurdert rapporten utredning av bemanning. Somrapporten dokumenterer, er det betydelige utfordringer innen barnevernstjenesten i Solør.Rådmennene mener derfor det er behov for en styrkning av tjenesten i vår region.Rådmennene har funnet å kunne anbefale en styrkning av tjenesten med til sammen 3,1årsverk. Ett årsverk ledelse av barnvernstjenesten. Tjenesten vil ha behov for en leder somkan ivareta den koordineringen en felles barnevernstjeneste vil ha behov for. Det er også etbetydelig behov for å utvikle en felles kultur i det sammenslåtte kontoret. Selv om avstandenefra Våler til Grue er kort, er det til dels betydelige forskjeller i arbeidsmetode og intern kulturmellom de tre kommunene.De tre kommunene har til sammen 0,9 årsverk kontorfaglig støtte. Rådmennene foreslår åutvide denne funksjonen til ett årsverk. Kontorfaglige oppgaver er for eksempel kontroll avtimelister fra støttekontakter, rapportering, søknad om ulike prosjektmidler osv.Rådmennene mener kontoret i første omgang får øke med to saksbehandlere. En økning iantallet saksbehandlere vil styrke kapasiteten på saksbehandlingen med i størrelsesorden 20%.Det er en betydelig økning.Rådmennene støtter rapportens beskrivelse av organisering med en personalleder og trefagledere.KostnadsfordelingDet har vært vurdert ulike fordelingsmodeller for deling av kostnadene mellom kommunene.I finansieringssystemet for kommunene, mottar den enkelte kommune inntekter pr. innbygger.Det taler for at den enkelte kommune også dekker kostnadene til direkte tiltak overfor barn/foreldre/ familie. Kostnader for å holde drive kontoret (lønninger, telefon, leie osv) fordeles utfra en gitt fordelingsnøkkel. Rådmennene mener en nøkkel bør være enkel, samtidig som dener knyttet til finansieringssystemet og den forventede ressursbruken i kontoret. Ut fra dissekriteriene, er det valgt å anbefale en fordeling ut fra antallet barn i aldersgruppen 0 – 17 år.Det er i denne aldersgruppen de fleste som mottar tjenester fra barnevernet, befinner seg.Med antallet barn ved nyttår 2008, blir fordelingen:Fordelingsnøkkel FelleskostnadInnbyggere 0- 17AndelÅsnes 1443 46,8 %Grue 942 30,6 %Våler 696 22,6 %Sum 3081 1Kostnadsfordeling administrative kostnader

Økningen av årsverkene, leie i Åsnes rådhus osv øker kommunens kostnader med istørrelsesorden 2,6 millioner kroner pr år. I tillegg kommer en engangskostnad til kjøp avmøbler og andre kostnader forbundet med sammenslåingen på 480.000. Begge beløpene erforeløpige, og kan bli endret.Benyttes fordelingsmodellen beskrevet ovenfor, blir fordelingen:Åsnes Grue VålerÅrsbudsjett felles BV tjeneste,fordelt på kommune 12 839 000 6 769 000 5 537 000Økt kostnad utover vedtatt bud 09 1 321 258 958 334 348 230Engangskostnad (2009) 224 670 146 666 108 365Med bakgrunn i at kommunene budsjetterer svært forskjellig, vil både beløpene som følger avsammenslåingen, og engangskostnadene, kunne endre seg. Åsnes har startet arbeide medutvikling av ett budsjett for hele tjenesten. Dette budsjettet vil være ferdig i løpet av mars.VirksomhetsoverdragelseVed sammenslåing av kontorene, overføres de ansatte til Åsnes kommune. Åsnes kommuneblir da deres nye arbeidsgiver. Denne overdragelsen er omfattet av arbeidsmiljølovens § 16,som i korte trekk fastsetter både fremgangsmåte for overdragelsen med frister etc, og dehvilke rettigheter og plikter de ansatte har. Ansatte som omfattes av virksomhetsoverdragelsehar en rett til å bli med over, men også en rett til å ikke bli med over. Dersom dette skulleinntreffe, vil ikke den ansatte som reserverer seg, ha rett til å arbeide med barnevern (disseoppgavene har kommunen overført). Kommunen er imidlertid forpliktet til å finne passendearbeid til vedkommende. Ansatte som reserverer seg mot overdragelsen, vil kunne skapebetydelige utfordringer både for overførende kommune, og for Åsnes som da vil mangebemanning ved oppstart av kontoret.OppstartstidspunktAv hensyn til bestemmelsene i arbeidsmiljølovens § 16, anbefales det at oppstarttidspunkt forden felles tjenesten fastsettes til 1. juni 2009. Det vil si en utsettelse på 2 måneder.