Bladet Kjøttbransjen nr 01 2010 - Kjøtt- og fjørfebransjens ...

KJØ BRANSJEN 12010FNortura tungt inne i Afrika-import | Robotisering hos Fatland Øien | KLF-Nytt | INTER VJUET: Ernst A. EikElg fra Sørlandetimponerte tyskere

Bli med til IFFA i Frankfurt 7. - 13. mai 2010Fellesreise 8. - 10. mai 2010En samlet bransje arrangerer sammen med Expert Reiseren fellesreise til IFFA 2010. Bli med i fellesskapet!Fly8. mai SK 4751 Oslo – Frankfurt kl. 09.35 - 11.4510. mai SK 4756 Frankfurt - Oslo kl. 17.20 - 19.15Ønskes andre tider og/eller avreiseby, vennligst ta kontakt for tilbud.Hotell - Vi har hotell 7/5 - 13/5 2010Hotel Ibis Frankfurt Centrum, min. 2 netterSpeicherstrasse 4, FrankfurtEt godt 4 stjerners hotell med god beliggenhet ved elvenMainz og kort vei til Hauptbahnhof og messeområdetPris pr. person:Dobbeltrom NOK 5.975,- Enkeltrom NOK 7.995-Hotel Savoy, min. 3 netterWiesehüttenstrasse 42, FrankfurtEt meget godt 4 stjerners hotell like ved Hauptbahnhof ogkort vei til messeområdetPris pr. person:Dobbeltrom NOK 6.990,- Enkeltrom NOK 9.750,-Prisene inkluderer:- Flyreise Oslo - Frankfurt - Oslo inkl alle avgifter- 2 netter på hotell med frokost inkl lokale skatter Ibis- 3 netter på hotell med frokost inkl lokale skatter Savoy- Transfer fra flyplass-hotell (ved min. 25 personer samlet)- Reiseleder, Expert Reiser (ved min. 25 personer samlet)Messekort: Vi kan hjelpe til med messekortPåmelding til reisen:Send e-post til linda@expertreiser.noeller ring 23 19 44 02IFFA 2010IFFA Messen i Frankfurt harvært verdens ledende messefor kjøttindustrien i over 50 år.Det er her bransjen blir formet,beslutninger og viktige avtalerblir satt.Messen blir arrangert hvert 3.år og tilbyr en unik mulighetfor å få nye impulser innenbransjen.Mer enn 62.000 besøkenderegner man med kommer tilårets messe for å besøke merenn 900 utstillere.Mer detaljer om messenfinner du påhttp://iffa.messefrankfurt.comReis til IFFA med godekollegaer.Bestillingsfrist:1. Februar 2010OBS!!Begrenset plass, så her gjelderdet å være rask!Ibis CentrumVåre vilkårAvbestillingsreglerAvbestilling etter påmelding:Avbestillingsgebyr kr. 3.000,-pr. Person. Avbestilling senereenn 60 dager før avreise:Turprisen minus depositumrefunderes KUN hvis plassenvidereselges eller ved sykdomhvor avbestillingsforsikringer tegnet og legeattest kanfremvises.AnsvarArrangørene påtar seg intetansvar for endringer avreisetider eller forsinkelser,prisstigninger og/eller valutaforhøyelser.Det forbeholdesrett til å annullere arrangementetved for liten deltagelse,evt. foreta en mindreprisforhøyelse for å få gjennomførtarrangementet. Retttil endringer i programmerforbeholdes.Vi tilbyrForsikringVi kan tilby reiseforsikring tildeltagerne som dekker reisegods,reisesyke, ulykke ogansvar. Premie kr. 335.- pr.Person. Se påmeldingskupongen.Vi kan også tilby avbestillingsforsikringtil 6 % avreisens pris, gjelder kun vedsykdom.Våre samarbeidspartnere:SavoyKontakt Expert Reiser:Linda M. Eidelinda@expertreiser.noTelefon +47 23 19 44 02Telefaks +47 23 19 43 99www.expertreiser.no

INNHOLD1416566667788899N YHETERLam på kraftfôr = dårligere kjøttkvalitetRekordmange gris slaktet i 2009Samarbeider med svensk selskap om kjøttimportNordfjord Kjøtt vil bygge nytt fryseriNettverk om holdbarhetsmerkingNedgang i forbrukerprisene på kjøttÅpner for fortsatt slakteridrift på SortlandSlakthuset Eidsmo Dullum med godt fjorårAnbefaler ikke nasjonal smilefjesordningPrisøkning på svinekjøttSiri Bjerke skal lede nytt omsetningsrådØkning i internasjonale råvarepriser1818101112131417202226241624282936R E P O R T A S J E RNortura tungt inn i storfekjøttimport fra AfrikaInntektene i slaktekyllingproduksjonen er kartlagtGod distribusjon nøkkelen til framgang for Brødr. RingstadToppet lag til KielRobotisering og automatisering har løftet Fatland ØlenNy og bedre smak – hva er det?Fra elektronikk og avis – til kjøttStrålende fornøyd med gratis Hampshire-sædHøytrykks-behandling forbedrer kjøtttkvalitetenFA S T ST O F FLederGjestekommentarenKLF-nyttFagligProduktnyttJus-hjørnetLitt om mangt20F O R S I D E N:Tre blad Eide markedsførte elgkjøttpå årets Grüne Woche. F O T O: P E R A. S L E I P N E SKJØ BRANSJENA B O N N E M E N T S E R V I C EKjøttbransjenc/o DB Partner asPostboks 1631319 BekkestuaA N S VA R L I G RE D A K T Ø R:Per A. SleipnesTELEFON OS L O: 23 24 44 70TELEFAX OS L O: 23 24 44 80MOBILTELEFON: 922 47 917pas@kjottbransjen.noP O S T A D R E S S E:Fred Olsens gate 5,0152 OsloB E S Ø K S A D R E S S E:Fred Olsens gate 5,3. etasje0152 OsloL A Y O U T, T R Y K K:Morten Hernæs07 Gruppen ASA N N O N S E R:Bjørns MarketingBjørn MorkenTELEFON: 33 80 24 60MOBILTELEFON: 913 22 007bjorn.morken@bjornsmarketing.noA B O N N E M E N T: 610 kr pr årM E D A R B E I D E R E: 410 kr pr år1K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

LEDERNorge på deteuropeiske matkartetAt Norge setter sitt preg på den storematmessa i Berlin, Grüne Woche, er for så vidtingen nyhet. Så å si alltid har det den norskepaviljongen og innsatsen her blitt trukket framav tyskere når den nordiske innsatsen pådenne messa blir gjenstand for oppmerksomhet.Siden midten av 80-tallet har Norge værten aktiv utstiller. I lys av dette, er det bådespennende, morsomt og framtidsrettet at smånorske kjøttbedrifter blir profilert og trukketfram i den norske satsinger. En satsing somhar som hovedmålsetting å få europeere tilå rette oppmerksomheten mot Norge – bådesom reisemål og som samarbeidsland forhandel.En bedrift som Jens Eide Kjøttforretningklarte gjennom en hel uke å imponeretyskere med foredlede produkter av elg.Messebesøkende sto nærmest i kø for åsikre seg smaksprøver til en euro pr. stykk.Noen kroner i «reisekasssa» til Eide, men mestav alt viktig som reklame. Det gir en norskprodusent av kjøttprodukter både selvtillit oginspirasjon nå produktene slår til i Europa.Så får man innse at på kort sikte vil ikkedenne deltagelsen bidra til noen stor eksport.Men i ett langsiktig tidsperspektiv er detopplagt at det å markedsføre norske kjøttprodukterog gi disse en smart presentasjon,er både nyttig og viktig. For det kommer tiderda kjøttprodukter vil flyte nokså fritt over denorske landegrensene. Da er det viktig atvareflyten også går motsatt vei.Etter å ha sett messedeltagernei aksjon, er det en annen refleksjon mangjør seg: Det gode samarbeidet på tvers avprodukt- og bedriftstyper. Og ikke minst dengode kjemien mellom utstillere fra helt ulikematmiljøer i Norge. Den norske paviljongenframsto som en kreativ oase i en vrimmel avnokså traurige og umotiverte stands. Detteble bemerket av mange tyskere undertegnedesnakket med. Det er med andre ord all grunn“– Jens Eide Kjøttforretning iLillesand klarte gjennom en heluke å imponere tyskere medforedlede produkter av elg.„til å gi honnør til både Innovasjon Norgeog Mat og Landbruksdepartementet som hardet overordnede ansvar for koordineringen.Man har valgt å slippe bl.a. små kjøttbedriftertil og la disse få drahjelp av dyktige kokker.Den strategien har vist seg å være sværtvellykket.Det er med andre ord all muliggrunn til å gratulere de nærmere 60 norskebedriftene som var representert denne gang.Noen mer direkte overfor publikum – andremer i kulissene. Poenget var at Norge ognorske produkter ble profilert og løftet opp.Det har ikke minst produsenter av kvalitetsprodukterinn i kjøttbranjsen en stor ære for.Fred Olsens gate 50152 OsloTLF: 23 24 44 70F A X: 23 24 44 80www.kjottbransjen.noA D M I N I S T R E R E N D E DI R E K T Ø RDag Henning ReksnesMOBILTELEFON: 950 44 049dag.henning@kjottbransjen.noM A R K E D S- O G PR O G N O S E S J E FEndre MyhrMOBILTELEFON: 952 38 600endre@kjottbransjen.noKOM M U N I K A S J O N S-O G OR G A N I S A S J O N S S J E FHulda Tronstad NydalMOBILTELEFON: 992 61 816hulda@kjottbransjen.noØKONOMISJEFJudith GranliMOBILTELEFON: 932 63 951judith@kjottbransjen.noM A T T R Y G G H E T S- O G KVALITETSSJEFMette Juberg VaranMOBILTELEFON: 901 03 455mette@kjottbransjen.noK O N T O R S J E FRandi SpidsbergMOBILTELEFON: 416 46 027randi@kjottbransjen.noS E N I O R R Å D G I V E RPer Magnus BreenMOBILTELEFON: 959 94 194FAGTJENESTEN@ON L I N E.NO2A S S I S T E R E N D E DI R E K T Ø RBjørn-Ole Juul-HansenMOBILTELEFON: 913 59 382bjorn-ole@kjottbransjen.noFA G S J E F EG G/FJØRFEMarlene Furnes BagleyMOBILTELEFON: 952 69 109marlene@kjottbransjen.noFA G S J E F FI R B E I N T E HU S D Y RKarl Kristian KongstedMOBILTELEFON: 488 65 080karl@kjottbransjen.noS E N I O R R Å D G I V E RRolf AassMOBILTELEFON: 905 29 742rolf@kjottbransjen.noK J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

Er det rent nok?Enkle løsninger for mikrobiologiskhygiene- og produktkontroll.PetrifilmEffektiv Petrifilm. mikrobiologi.Effektiv mikrobiologi.Hurtig, akkreditert dyrkningsmetodeATP-måling.Hygienekontrollpå direkten.PrøvetakingsutstyrPrøvetakingssvabere og hygienekluterHygicultKontakt oss og finn ut merom våre løsningerwww.food-diagnostics.noE-post:info@food-diagnostics.noTlf: 23 33 19 60, Fax: 22 46 66 02Postboks 100, 2026 Skjetten

GJESTEKOMMENTARENGodt Nytt år tilalle i kjøttbransjenAV NORALF ESPELAND, styreleder i KLFSkal vi sammen gjøre 2010 til et godt år – et årder vi som bransje bygger broer til hverandre ogøker samarbeid til tross for at vi også er konkurrenter?Ja, og det er flere grunner til det.MattrygghetSlik jeg ser det må vi la arbeidet for mattrygghetvære sak nummer 1. Skal vi oppnå kundens tillitmå vi alle løfte i flokk. Mattryggheten bør værevårt fortrinn.HelseDet er i dag sterk fokus på folks helse. Vi harogså som bransje et ansvar for å produsere ernæringsmessigriktig kost. Her har vi Opplysningskontoretfor kjøtt som gjerne vil være enviktig medspiller.ØkonomiVi har alle, både industri og butikker – et forbedringspotensialnår det gjelder økonomi. Ettermin mening ligger dette potensial på minimumca. 30 prosent uansett virksomhet i bransjen.Vi kan forbedre økonomien gjennom bedrekommunikasjon mellom produksjons- og salgsleddet.Også gjennom gode betingelser for innkjøper det mye å hente. Norsk Kjøtthandel kanvære en viktig aktør i så måte.KLFVi har i dag et kontor i Oslo sentrum og de ansatteher skal hjelpe oss i vår hverdag. Ta tureninnom eller ta en telefon. De er der for oss og enkan spørre om det meste. Her kan en trygt lufteideer og ta opp problemer.“„Media – «Kjøttbransjen»Ring eller gi melding til redaktør Sleipnes omsaker som er positive for din bedrift – nyheterenten det gjelder organisasjon eller nye produkter.La oss satse på og jobbe for at året 2010 bliret år hvor vi alle i bransjen skaper optimisme,er stolte av faget vårt og skaper trygge og sunneprodukter. Når dette året går mot slutten håperjeg at vi kan se tilbake på et år hvor tilbakegangog nedskjæringer ikke har vært fokus, men atbransjen har vist framgang.– Vi kan forbedreøkonomien gjennombedre kommunikasjonmellom produksjonsogsalgsleddet.haavindvsvislieAdvokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger.Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomhetener den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenesterinnenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring medsaker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler.Les mer på haavind.noLøsninger finnes.4Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) • Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) • Telefon: 22 43 30 00K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

NYHETERLam på kraftfôr girdårligere kjøttkvalitetLam som har fått kraftfôr over lengre tid er mindremøre i smaken. Det viser forskning gjort for prosjektet«Arktisk lammekjøtt».– Den jevne forbruker vil neppe merke noe etterat kjøttet er saltet og røykt. Smakstesten blegjort av et profesjonelt panel, på kjøtt som kunvar dampet. Men jeg ser ikke bort fra at det kanvære en følelsesmessig faktor for forbrukeren.Kjøttet inneholdt også en mindre andel gunstigefettsyrer når lammene hadde fått kraftfôr. Vedutmarksbeite får sau i seg mye omega-3 gjennomplanter, sier forsker Vibeke Lind ved BioforskNord Tjøtta.Vel en halv millionSauene i Troms beiter stadig mindre i utmark,som et tiltak for å unngå rovdyrtap om høsten.For sauene med godt innmarksbeite var detikke utslag på mørheten.– Vi har betalt ut til sammen 571 000 kronertil 40 personer for tidlig nedsanking. De får daseks kroner dagen per dyr, opplyser Gøril Einarsonved Fylkesmannens miljøvernavdeling iTroms.Aron Mat AS i Tromsø deltar i prosjektet tilBioforsk. Denne bedriften satser på kvalitetsprodukterav lokale råvarer og er opptatt av hvasom gir best mulig kjøttråvare.– Bærekraft er kjøpsutløsende i flere europeiskeland, og kommer til å bli viktig fremover.Norge er ikke selv i stand til å produsere råvarenetil kraftfôr. Dermed velges ofte billigsteløsning fra utlandet, sier Espen Aronsen.Trenger ikke være dyrtFor en bedrift som satser på lokal produksjonrimer råvarer fra utlandet dårlig.Aronsen har derfor på eget initiativ gjort eteget prosjekt på to lokale gårder.– Vi ba dem finne alternativer til kraftfôr. Såbetalte vi ekstrakostnadene. Det ble ikke dyrt,sier Aronsen. Han mener kraftfôr kan ha enrolle å spille med hensyn til å fôre opp de minstelammene, men advarer mot alltid å gå for deenkleste løsning.– Sauen blir – som de fleste andre dyr – hvaden spiser, fastslår Espen Aronsen.5ILLUSTRASJONSFOTO: W W W.AGMAP.PSU.EDUK J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

NYHETERRekordmangegris slaktet i 2009Det ble slaktet mer enn 1,4 millioner gris i Norge i fjorog det er ny rekord. Slaktevekten gikk litt ned i forhold tilrekordåret 2008, til 78,96 kg. Som forventet ble detny kjøttprosentrekord, 59,48 prosent i middel.Slaktemengden økte i fjor med20 000 i forhold til 2008. Allelandsdeler unntatt Østlandet harøkning i slaktingen. Klart størstøkning har Vestlandet med over14 000 slakt. Ikke uventet er detRogaland som har den storeøkningen, med over 16 000slakt. Forøvrig er det NordTrøndelag og Nordland somhar den største økningen, medhenholdsvis 4253 og 3798 slakt.Størst nedgang har Østfold ogAkershus med henholdsvis 2595og 2559 slakt.Høyest slaktvekt har Vestlandetmed 80,1 kg og lavest slaktevekthar Nord Norge med 76,1 kg.Middel kjøttprosent på 59,5prosent i 2009 er i særklasse dethøyeste årsmiddeltallet vi harregistrert i landet. Siden vi harhatt to endringer i kjøttprosentnivåeti 2009, vil vi uansett fåny rekord i 2010.Samarbeider med svenskselskap om kjøttimportNordens ledende kjøttimportør, svenske North Trade AB harinngått samarbeidsavtale med den norske kjøttimportørenKon Tiki Foods AS (tidligere Skandia Foods AS i Larvik).Det svenske selskapet omsetter for rundt 800 millionerkroner og har 30 ansatte i Sverige Finland og Brasil.Kon Tiki Foods eier, Egil AndreasJohannessen, tror samarbeidetmed svenskene vil være gunstigfor Larvik-selskapet– North Trade har en veldigsterk markedsposisjon i etvoksende nordisk importmarked.Å ha en finansiell sterk innkjøpsorganisasjoni ryggen, med engod tradisjon i det å utvikle virksomheter,skaper grunnlag for enspennende utvikling også hos oss,sier Johannessen.Som et ledd i den avtalen somer inngått, vil et nytt varemerke blilansert i Norge – Naturkjøtt. Detteer importert kjøtt av vilt, lam ogokse fra Sør Amerika og NewZealand.Kon Tiki Foods regner med åomsette for mellom 70 og 80millioner kroner i år. Daglig lederEivind Wang påpeker at samarbeidetmed North Trade vil gjøre detenklere å tilby kundene i Norgeferskt kjøtt fra Sør-Amerika– Slike ferske produkter hartidligere ikke vært mulig å oppdrivei Norge. North Trades innkjøpsvolumvil dessuten bidra til atvåre kunder får et bredere tilbud avimporterte kjøttprodukter, sier Wang.Nordfjord Kjøtt vil bygge nytt fryseriNordfjord Kjøtt står klare til å starte bygging av et 2500kvadratmeter stort fryseri når alle formaliteter er i orden.Virksomheten har prekært behovfor større fryserikapasitet. Derforhåper og tror vi at den kommunalesaksgangen går så raskt sommulig, sier prosjektleder OttarVinsrygg til avisa Fjordingen.For å kunne ta imot nok slakt,leier Nordfjord Kjøtt det gamlefryseriet til Domstein.– Det er både dyrt og en miljømessigdårlig løsing å fryse innkjøtt i Måløy og så kjøre dettilbake til Loen for produksjon,understreker Vinsrygg.Nordfjord Kjøtt har kjøpt denaktuelle fryseri-tomta. – Det er viktigå komme i gang så snart som mulig,sier prosjektleder Ottar Vinsrygg.Nettverk om holdbarhetsmerkingNå kan din bedrift gjøre mer for å treffe riktig med merking av mat, og kanskje øke hold-.barheten på produktene. Nofima Mat setter i april i gang nettverket «Lønnsom holdbarhet».6– Å fi nne den rette balansen mellomdet å være sikker på at maten somfrembys til forbrukerne er trygg oggod helt til utgått dato, samtidigsom man ønsker en mest muligeffektiv produksjon og logistikk, kanvære vanskelig. Vi ønsker å bidra tiløkt kunnskap om produktkvalitet,produksjonsprosess, emballering ogverdikjede, slik at produktene haroptimal holdbarhet og samtidig ertrygge, sier Kjersti Trømborg fraNofi ma Mat.Svinn av matvarer koster bådebedriftene og samfunnet storesummer hvert år. En av hovedgrunnenetil at mat blir kastet er atproduktene går ut på dato og detteer negativt både med tanke på detetiske og som en miljøutfordring.Bedriftsledere, kvalitetsansvarligeog produktutviklere i alle typernæringsmiddelbedrifter inviterestil å delta i nettverk på tvers avbransjer. Målet er å gi bedriftenetverrfaglig kunnskap på viktigeområder for å:• produsere produkter medoptimal holdbarhet• vurdere mulighet for å økeholdbarheten til produktene• gjennomføre risikovurderingerMeld din interesse til KjerstiTrømborg, Nofima Mat,tlf. 64 97 04 35K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

NYHETERNedgang i forbrukerprisenepå kjøttForbrukerprisindeksen for mat og alkoholfrie drikkevarerøkte med 2,9 prosent i 2009, mens prisen på kjøtt gikkned med 1,8 prosent. Prisutviklingen de siste 12 månedeneviser imidlertid stor variasjoner mellom ulike matvarer;prisen på egg økte for eksempel med 12,4 prosent.Forbrukerprisen på kjøtt gikk i2009 (desember 2008 – desember2009) ned med 1,8 prosent,samtidig som både engrosogprodusentprisen for de flestekjøttslagene økte. Prisen påstorfekjøtt til forbruker økte medkun 0,3 prosent i 2009, samtidigøkte engros- og produsentprisene(uten trekk for omsetningsavgift)med hhv. 7,8 og 4,3 prosent.Svinekjøtt hadde en prisreduksjontil forbruker på 2,0 prosent,mens engros- og produsentpriseneøkte med hhv. 6,2og 2,2 prosent. For lam gikkforbrukerprisen i 2009 ned med13,8 prosent, samtidig økteengrosprisen med 3,1 mensprodusentprisen gikk ned med1,3 prosent. Prisen på kyllingtil forbruker gikk ned med6,4 prosent, mens engrosprisenøkte med 0,3 prosent.Forbrukerprisen på eggøkte med 12,4 prosent i 2009,samtidig som engrosprisenøkte med 11,5 prosent.Åpner for fortsattslakteridrift på SortlandNortura åpner for videre drift av slakteriet på Sortland,selv om de varslet nedleggelse i oktober i fjor. Det gårfram av et brev til Sortland kommune.I brevet åpner ledelsen i Norturafor videre drift av slakteriet påSortland. Her går det også fram atNortura vil fortsette nødslakt påSortland, og de vurderer også åvidereføre enkelte andre funksjonerved anlegget. Nortura harbestemt å legge ned slakteriet fra1. juni for å spare penger, men ibrevet står det at dette ikke lengerer sikkert. Mange bønder iVesterålen tror ikke på noenutsettelse av nedleggelsen.– Det er visvas, for å si detenkelt og greit. Det er ledelseni Nortura som trenerer et salg,akkurat på samme måte som deprøvde seg på i Brønnøysund,sier bonde Bjørnar Ottesen tillokalavisen.Også de tillitsvalgte harvanskelig for å tro på det som ståri brevet fra ledelsen i Nortura.– Man skulle jo tro det var enaprilspøk, sier tillitsvalgt vedNortura Sortland, Bent Larsen.FOTO: W W W.NORTURA.NOKapa – ditt nyenatriumkaseinatfra ABCKapa 1000 fra det franske selskapetArmor Proteines S.A. er en fullgoderstatter til norsk natriumkaseinat.Produktet er spraytørket og har godviskositet.Kapa 1000 emulgerer ypperlig og harmeget gode bindende egenskaper.Arne B. Corneliussen ASOsloTlf. +47 22 88 46 00Faks +47 22 88 46 46www.abcorneliussen.noArmor ProtéinesSaint-Brice-en-CoglèsTlf. +33 (0)2 99 18 52 52Faks +33 (0)2 99 97 79 91www.armor-proteines.com7K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

NYHETERSlakthuset EidsmoDullum med godt fjorårSlakthuset Eidsmo Dullum AS hadde en omsetningsøkningpå 22 prosent i fjor og endte på 136 millioner kroner.– Aktivitetsøkningen har bidratt tilen solid resultatforbedring og viforventer et årsresultat på mellomto og tre millioner kroner. Det er vitilfredse med ettersom 2009 vardet første hele driftsår etter atvi valgte å stå utenfor leieslaktsamarbeidetmellom Grilstadog Nortura, sier Rune Dullum(bildet).– Slaktevolumet økte med 12prosent og det har sammenhengmed oppstart av småfeslakting,samt økte storfetilførsler.– Vi har høstet gode erfaringermed småfeslaktingen og satservidere på denne fordi den styrkervårt driftsgrunnlag. Videre eromsetningen av livdyr en viktigindikator og grunnlag for godtslaktevolum i framtiden, sierDullum.Prisøkning på svinekjøttUtbetalingsprisen for svinekjøtt økte med 61 øre pr kgfra 18. januar. Med denne prisøkning ligger prisen forøyeblikket tett oppunder målprisen.I følge Nortura Totalmarked er nåbasisprisen for en slaktegris med60% kjøtt på kr 20,40 pr kg ivektklassene mellom 71 og 85 kgslaktevekt. Hittil i avtaleåret liggerprisen 26 øre under målpris,og prognosen for hele året er på10 øre under. Med andre ord måprisen ytterligere opp i vår for åkomme opp til prognosert nivå.Anbefaler ikke nasjonalsmilefjesordningMattilsynet har besluttet å anbefale Helse- og omsorgsdepartementetikke å innføre en nasjonal smilefjesordning nå.Selv om erfaringene fra forsøksprosjekteti Trøndelag Møre og holde orden i eget hus og unngåaktørene bestreber seg på åRomsdal er svært gode, vil det anmerkninger fra Mattilsynet.etter Mattilsynets oppfatning Det har blant annet gitt utslag irepresentere ressursmessige bedre etterlevelse av regelverkskravog behov for færre oppføl-utfordringer å prioritere såpassmye krefter i tilsyn med serveringsvirksomheternår det er sågingsbesøk etter inspeksjoner.✘store og uløste oppgaver på andreområder i Mattilsynet.Som en konsekvens av dette,anbefaler vi departementetå avvikle pilotprosjektet iregion Trøndelag Møre ogRomsdal fra sommeren2010.Det er en gjennomgåendeoppfatning atforsøksordningen vedpiloten i region TrøndelagMøre og Romsdal har oppnåddsvært gode resultater og høstetanerkjennelse i bransjen. Ønsketom et pent smilefjes har ført til atBøndene tjente merJordbruksinntektene økte med4 prosent fra 2007 til 2008.I 2008 var resultatet av arbeid ogegenkapital per årsverk for norskejordbrukere 212 500 kroner igjennomsnitt. Dette er en økningpå 8400 kroner (4 prosent) fra2007, viser den årlige driftsgranskningenutført av Norsk instituttfor landbruksøkonomisk forskning(NILF).Økte priser på sentrale varersom melk, kjøtt og korn, kombinertmed volumøkning, tilskuddsøkningog et godt avlingsår fåræren for oppgangen.Inntektsnivået i jordbruket varhøyest på Jæren, med 285 100kroner per årsverk, etterfulgt avflatbygdene på Østlandet(244 500 kroner) og i Trøndelag(240 800 kroner).Trass i 10 prosents inntektsnedganger det fortsatt gårdsbrukmed korn og svin som har høyestinntekt. Lønnsomheten for gårdermed bare kornproduksjon øktemest, med 40 prosents inntektsoppgang.Melkeproduksjonenopplevde én prosents inntektsnedgang.Gjennomsnittlig driftsoverskuddper skogbrukseiendom økte ogsåmed 4 prosent i 2008, viserrapporten fra NILF.K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

NYHETERSiri Bjerke skal ledenytt omsetningsrådSiri Bjerke skal lede nytt omsetningsråd.Hun er utnevnt til ny leder for Omsetningsrådetfra 1. januar.Bjerke skal lede en organisasjonsom blir forenklet og modernisertgjennom endringene i Omsetningslovensom trer i kraft fra nyttår.Det er Landbruks- og matdepartementet(LMD) som utnevnerOmsetningsrådets leder ogmedlemmer. Siri Bjerke, medbakgrunn fra organisasjonsarbeid,politikk og næringsliv, kommerfra jobb som divisjonsdirektør iInnovasjon Norge. Hun er rådetsførste kvinnelige leder. Landbruksogmatdepartementet oppnevntefølgende som medlemmer ogvaramedlemmer til Omsetningsrådetfor neste treårsperiode.LEDER: Siri BjerkeF A D (NESTLEDER): Vibeke AndersenN O R G E S BO N D E L A G: Nils T. BjørkeN O R S K BO N D E- O G SM Å B R U K A R L A G:Ole-Anton TeigenH S H/CO O P NK L BA: Sigrid HellandT I N E BA: Fredmund SandvikN O R T U R A SA: Sveinung SvebestadN O R S K E FELLESKJØP:Steinar DvergsdalN N N: Anne Lise HildebrandtN O R S K LA N D B R U K S S A M V I R K E:Marthe Bay HaugenK L F/NF G/NH O/NO R K O R N:Dag Henning ReksnesTechnology meats Business:No. 1 for processing, packaging, sellingFrankfurt am Main8. – 13. 5. 2010IFFA er kjøttbransjens viktigste møteplass.Det er her du finner de ferskestenyhetene og trendene, skreddersyddteknologi samt produkter og tjenesterfor hele produksjonskjeden – fra slakting,partering og foredling til pakking,lagerhåndtering, transport, hygiene,IT og salg. IFFA samler markedsledendeaktører fra hele verden.Gjør som bransjen – kom til IFFA 2010i Frankfurt!www.iffa.comØkning i internasjonaleråvarepriserI løpet av de ti første månedene i fjor,økte de internasjonale prisene på matråvarermed til sammen 7,2 prosent i følge IMFs prisindeks.Det er imidlertid variasjoner i prisutviklingenblant de ulike matråvarene.I løpet av de ti første månedene i2009 har prisene på matråvarerifølge IMF totalt økt med 7,2prosent. Det meste av prisstigningenskjedde imidlertid på vår- ogforsommeren, og siden juni harprisene på de fleste matråvarenegått ned. Utviklingen de to sistemåneden tyder imidlertid pågenerell prisøkning for de flestematråvarene.Det er store forskjeller i prisutviklingenfor de enkelte matråvarene.Hveteprisene har gåttned med 11,8 prosent fra januartil november, mens prisen på soyahar økt med 13,2 prosent. Prisenpå raps har til sammenligning øktmed 9,9 prosent hittil i år.Prisutviklingen på animalskeprodukter viser også relativt storevariasjoner hittil i år. Prisen påstorfe økte med 9,5 prosent frajanuar til november, mens prisenpå svin og kylling har gått nedmed hhv. 3,2 og 5,9 prosent.Blant andre sentrale handelsprodukter,som ikke produsereri Norge, har det bl.a. vært enøkning i prisen hittil i år på sukker,kakaobønner og appelsiner påhhv. 43,2 prosent, 29,5 prosentog 47,4 prosent, mens det harvært en prisnedgang på mais ogris på hhv. 0,9 prosent og8,0 prosent.9K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

IMPORTNortura tungt inn istorfekjøttimport fra AfrikaOSLO: Samtidig som Nortura i kraft av å være markedsregulator akkuratnå administrerer et reguleringslager på godt og vel 2000 tonn storfekjøtt,importerer kjøttsamvirket 300 tonn storfekjøtt fra Afrika.AV PER A. SLEIPNES10Norske reguleringslagre fylles altså i disse dageropp med storfekjøtt. Overskuddet av storfekjøtther i landet har bidratt til at bonden fårredusert sin oppgjørspris med to kroner pr. kilolevert slakt.Fire importørerDet hindrer imidlertid ikke at importørene arbeideraktivt. Den tollfrie kvoten på 2700 tonn fraNamibia og Botswana ble således importert iløpet av en halvtime inn i det nye året. Normaltgår det et halvt år før denne importen er påplass, men slik ble det altså ikke i år. Fire importørersto for årets MUL-import og en av dissevar Norturas datterselskap NoriDane.Det er langt tøffere konkurranse på eksportsidensom har bidratt til at importen i år blerekordtidlig gjennomført.Hjelp fra NederlandSiden denne tollfrie importen kom i gang i 1995,har i praksis to eksportselskaper hatt hånd omden. Botswana Meat Company og Meatco(Namibia). I år ble et tredje selskap involvert idenne eksporten, Witvlei Meat i Namibia. Detteselskapet er identisk med selskapet som tidligeresamarbeidet med Fatland og Brødr. Michelsenom Namibia-import til Norge. WitvleiMeat er i utgangspunktet et lite selskap medbegrensede økonomiske ressurser. Men selskapethar fått drahjelp av det nederlandske tradingselskapetZandbergen og det er denne hjelpensom har gjort det mulig å ta opp kampenmed de etablerte eksportørene av MUL-kjøtt.12 000 storfeEtter det Kjøttbransjen har grunn til å tro, er detnettopp Witvlei Meat som er Nortura-systemetssamarbeidspartner i Afrika.Kvoten som ble importert 1. januar, er på2700 tonn beinfritt kjøtt, dvs. både kjøttsortering,til produksjon av kjøttkaker, hamburgere,pølser og biffer/fileter. Dette tilsvarer 3400 tonnstorfeslakt, eller ca 12 000 storfe. Fordelingenproduksjonskjøtt og biffer/fileter er 80–20.Bruttoavansen på denne MUL-importen er etterdet Kjøttbransjen kjenner til på nær 10 prosent.Først til møllaGrunnen til at importen i sin helhet ble gjennomførtnatt til 1. januar er at dette er en kvotemed «første mann til mølla-prinsippet». Statistikkfra de siste årene viser at importen avdenne kvoten med kjøtt, stadig er kommet tidligerepå året.Det er altså fire importører som har tatt detmeste av kvoten denne gang. Importørene somhar sikret seg deler av kvoten er Holst Foods as,BM Food Hanssen Sandborg Nygaard AS, StabburetAS og Nortura SA, gjennom deres selskapNoriDane AS. Holst har sikret seg 1350 tonn,BM Food 600 tonn, mens Stabburet og Norturahar tatt 450 og 300 tonn av denne importen.Strategiske årsakerFor noen vil det være overraskende at Norturahar en så stor del av importen. Som norsk markedsregulatorsatte Nortura nettopp betydeligned prisen for storfe til bonde samt til foredlingsleddfor å øke salget.– Hvorfor har Nortura valgt å importere nå.Dere har jo ved flere anledninger uttrykt skepsistil import av storfekjøtt.– Nortura har ikke valgt å importere – det eren importkvote fra SACU som uansett kommerinn til Norge og som vi for første gang har kjøpten del av, sier kommunikasjonsdirektør NinaSundquist.– Frykter dere negative reaksjoner fra produsenter?– Dessverre vil import til nulltoll bare øke, ogdet er uansvarlig av Nortura både av strategiskeog økonomiske årsaker å ikke delta i dennelukrative varestrømmen.– Hva skal dette kjøttet i hovedsak brukestil?– Det er vanskelig å svare på nå, men jeg kangarantere at dette kjøttet ikke vil inngå i Gildeprodukter. Gilde har 100 prosent norske kjøttråvarer,påpeker Sundquist.Interessant– Vi registrerer nå at Nortura gjennom sitt selskapNoriDane importerer flere hundre tonnnulltollkjøtt i 2010. Interessant å se dette medtanke på hvordan konserndirektør Opheim i novemberi Nationen gikk til angrep på denne importen.Til den private bransjen er dette et signalom at Nortura øker innsatsen på import, sieradministrerende direktør Dag Henning Reksnesi Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF).K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

FJØRFEInntektene i slaktekyllingproduksjonener kartlagtOSLO: I løpet av fireårsperioden fra 2004 til 2008 økte antall bruk medproduksjon av slaktekylling med nær 25 prosent. Tallet på leverte slaktekyllingøkte i samme periode med tett innpå 50 prosent – fra 42 millioner i 2004 til 62millioner i 2008. Også dekningsbidraget har vist en positiv tendens.Det er en grundig kartlegging utført av Norsk Instituttfor landbruksøkonomisk forskning (NILF)som viser dette. Kartleggingen baserer seg påregnskaper fra til sammen åtte bruk her i landetsom produserer slaktekylling.– Målsettingen var å få bedre innsikt i økonomiskeog andre produksjonsmessige forholdknyttet til slaktekyllingproduksjon Vi fikk oversiktover produksjonsinntekter, variable og fastekostnader, investeringskostnader, samt arbeidsforbruketi slaktekyllingsproduksjon. Svært nyttigettersom produksjon av slaktekylling er svaktrepresentert i NILFs driftsgranskninger i jordogskogbruk, sier forsker Svein Olav Holien somhar forfattet rapporten som baserer seg på spesialundersøkelsen.Økt etterspørselFra 2004 til 2008 økte antall bruk med produksjonav slaktekylling fra 511 til 637. Også etterspørselensteg i perioden, og først mot slutten av2008 lå produksjonen over etterspørselen, noesom førte til en overdekning i markedet. Lønnsomheteni perioden 2005–2007 var god forproduksjon av slaktekylling, og særlig var 2007et godt år med en lønnsevne pr. time på kr 550.Sammenlignet med andre produksjoner i jordbruketvar arbeidsforbruket lavt, med et gjennomsnittpå 664 timer, eller 0,36 årsverk pr.jordbruksbedrift i 2007.200 000 kroner til 1,95 millioner kroner. Tarvi med distriktstilskuddet og avløsertilskuddet,passerte de samlede produksjonsinntektene tomillioner kroner i gjennomsnitt i 2007.ArbeidsforbrukParallelt med innsamling av økonomiske data frakyllingprodusentene, ble det også samlet inndata for arbeidsforbruket i kyllingsproduksjonen ifi reårs-perioden. Det skjedde via intervju medbrukerne. Det ble tatt utgangspunkt i arbeidsoperasjonersom vasking/klargjøring før innsett, innsettingav utstyr, røkterarbeid på ulike stadier iinnsettet, arbeid i forbindelse med levering avkylling, utkjøring av gjødsel og fl ere andre arbeidsoppgaver.NILF kom på bakgrunn av dettefram til at samlet arbeidsforbruk for produksjonav slaktekylling i 2005 var 690 timer, men bare664 timer i 2007. Så selv om verdien av produksjonenog tallet på slaktekylling økte, sågikk timeforbruket ned i samme periode.Gunstig markedHva så med kanskje det viktigste i forbindelsemed kjøttproduksjon, dekningsbidraget? I NILFundersøkelsengår det klart fram, at dette går iriktig retning. Gjennomsnittlig dekningsbidrag forde åtte brukene som ble undersøkt, var i 2007 pånær 458 000 kroner. Det er en økning på snaut121 000 kroner. Pr. innsatt kylling lå dekningsbidrageti 2007 på 3 kroner og 85 øre.– Det som slår en ved kyllingproduksjon er dehøye tallene for lønnsevne pr. time for slaktekyllingsprodusenter.Hele 550 kroner i 2007. Sammenlignervi med svineprodusenter, hadde disseen lønnsevne pr. time på 158 kroner for tre årsiden. Hovedårsaken ligger i at det har værtprodusert kylling under svært gunstige markedsmessigeforhold i disse årene. Markedethar vært i stadig økning og en har greid å ta uten god pris i alle de tre årene fra 2004. Flestepartenav de åtte brukene som er med i denneundersøkelsen har drevet godt og de har ikkehatt uhell av betydning. Produksjonen av slaktekyllinger nemlig forbundet med en viss risikoog usikkerhet, så det er en faktor som vektleggesnår resultatene skal sammenlignes medandre produksjoner, sier Holien.AvløsertilskuddProduksjonsinntektene i slaktekyllingproduksjonenbestår i hovedsak av salgsinntektene avkyllingkjøtt. I tillegg kommer distriktstilskuddfor kyllingkjøtt for deler av landet. Det vil si fraHordaland og nordover. Videre betales det etavløsertilskudd med grunnlag i antall kyllingersom blir slaktet i løpet av året. Gjennomsnittet forde åtte brukene i undersøkelsen viser at salgetav kylling i 2005 beløp seg til godt og vel 1,7millioner kroner i gjennomsnitt pr. bruk. To årsenere i 2007, var dette salget steget med11K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

INDUSTRIGod distribusjon ernøkkelen til framgangRAKKESTAD: Da kjøttbedriften Brødr. Ringstad i Rakkestad vurdertehva som måtte til for å drive kjøttforedlingsvirksomhet med akseptable marginer,ble svaret dette: Fornuftig distribusjon og rasjonell drift.AV PER A. SLEIPNESResultatet av tenkeprosessen er at bedriftennå driver virksomhet i relativt nytt anlegg oghar dessuten etablert egen distribusjonskanal,Lokalgrossisten Brødr. Ringstad AS. Det sisteskjedde våren 2009.Gir drahjelp– Da vi dro i gang dette var det mange som uttrykteen viss skepsis. Noen mente at vi ikke villeklare å få til en distribusjonskanal i konkurransemed de store aktørene på dette området. Menskeptikerne må nå konstatere at vår lokale distribusjonssatsinghar vært vellykket. Vi har fått innpassi noen kjeder og hos noen storhusholdningskunder.Vi jobber med å få med oss andremindre produsenter inn i kjedene. Vi ønsker medandre ord å gi drahjelp og være en døråpner, sierdaglig leder Kjell Ringstad.G O D E RE L A S J O N E R: – Relasjonsbygging er avgjørende for å oppnå framgang, både i forbindelse medsalg og distribusjon, sier Kjell Ringstad.12Relasjoner viktigNår det gjelder etableringen av lokalgrossistenRingstad AS har bransjemannen Trygve Skjoldenvært til uvurderlig hjelp.– Relasjonsbygging er avgjørende for å oppnåframgang, både i forbindelse med salg og distribusjon.Samarbeidet med Brødr. Ringstad har i såmåte vist seg å være et godt partnerskap. Jeg harsterke relasjoner inn mot aktører både i kjøttbransjenog dagligvarebransjen. Det har vi hatt storglede av i denne satsingen, påpeker Skjolden.Økt omsetningOmsetningen i Brødr. Ringstad AS har økt med ca.20 millioner i løpet av 2009. Omorganiseringenhar med andre ord både generert høyere salg ogpå sikt også gode resultater, håper Ringstad.Med på laget er bl.a. kjøttbedriften Finn HunstadAS i Svinndal. Daglig leder Kjell Ringstadfastslår at denne konstellasjonen har skapt nyoptimisme og tro på fremtiden.– Vi ønsker fl ere inn i dette samarbeidet. Vi harinvestert i distribusjonsutstyr, fortrinnsvis biler ogtrenger gode samarbeidspartnere som kan tilførefellesskapet noe. I tillegg kommer etableringen avnytt produksjonsanlegg til drøyt 10 millioner kroneri 2006. Vi har med andre ord investert friskt desiste tre årene, påpeker Kjell Ringstad.KLF-nettverk– Dere deltok i et bedriftsnettverk i KLF-regi foret par år siden. Hva har det hatt å si for utviklingeni bedriften?– Egentlig nokså mye. Via dette nettverksarbeidetinnså vi hvor viktig fellesskapstenkinger. Finn Hunstad deltok også i dette nettverketog det var således naturlig å fortsette samarbeidetnår nye tanker på distribusjonssiden materialiserteseg i et eget selskap. Vår ageringoverfor andre små bedrifter i Østfold med tankepå samarbeid, har også vært preget av det vilærte og erfarte i forbindelse med nettverksarbeidet,sier Kjell Ringstad som overtok familiebedriftensammen med sin bror for noen år siden.KjøttfeI dag teller bedriften 28 ansatte. Det tallet inkludererdeltids- og butikkansatte. For i tilegg tileget moderne anlegg for skjæring og produksjon,har bedriften et butikkutsalg i Rakkestadvegg i vegg med stedets Kiwi-butikk. Og nettoppNorgesGruppen har vært en nyttig og viktigsamarbeidspartner – spesielt når det gjelderutvikling og leveranser av en ny økologisk produktseriepåpeker Ringstad.Skjæredelen er en viktig del av virksomheten.Den er i stor grad basert på kjøttferasen BlondeAquitene. Ringstad har avtale med en rekkekjøttfeprodusenter av denne rasen i Østfold ogdyr blir slaktet ved Fatland Oslo sitt anlegg forså å bli fraktet tilbake til Rakkestad for skjæringog viderefordeling. I gjennomsnitt håndterer bedriftenseks–syv okser pr uke.– Også her ønsker vi flere samarbeidspartnerepå produsentsiden. Kjøttet fra denne kjøttferasenhar suverene egenskaper og her er detmye å gå på, forklarer Ringstad.K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

BRANSJESAMLINGToppet lag når kjøttbransjencruiser mot KielOSLO: Er Prima Jæren i ferd med å framstå som kjøttbransjens svar påsuksesselskapet Norwegian og hvilke effekter fikk Lidl-kollapsen i Norge forkjøttbransjens bedrifter? Dette er spørsmål som blir besvart når Norsk Kjøtthandel(NK) og KLF inviterer bransjens folk på bransjetur til Kiel i februar.Konsernsjef Geir Olav Opheim i Nortura kommer,og det samme gjør hans kollegaer i SPISGrilstad og Prima Jæren, Odd Arne Dalsegg ogErnst Eik. Også adm. direktør Tom Kristiansen iRema 1000 tar turen, og det gjør også bransjefolksom Rune Svindland og Ken Albert Abrahamsen.Det er med andre ord ingen grunn tilikke å være med på opplegget som mangebransjefolk assosierer med de tradisjonelleERFA-møtene i KLF-regi.SamarbeidsprosjektNår dette leses er høyst sannsynlig turen forlengst fulltegnet. Og det er selvsagt ikke det minsterart. Bransjeturen er både et sosialt høydepunkt,men ikke minst fungerer den som en viktiginformasjonskanal for bransjens folk. Årets tur ernok en gang et samarbeidsprosjekt mellom NorskKjøtthandel og KLF, og det er et svært toppet lagsom tar turen til Kiel.Geir Olav Opheim fra Nortura skal f.eks. beskrivehvordan kjøttsamvirket arbeider for å oppnålønnsomhet i tider med kraftig importpress, høytkostnadsnivå og overkapasitet på anleggsiden.Kollega Odd Arne Dalsegg i SPIS Grilstad følgeropp og vil klargjøre forutsetningene forframtidig konkurransekraft. Verdt å merke seger at Rema med sine 57 milliarder kroner i omsetningog 2700 butikker, gir en beskrivelseav veien videre og behovet for økt integrering iverdikjeden.Livet uten LidlHva så med bedriftene i kjøttbransjen? Interessantblir det uten tvil å høre hvordan Lidl-kollapseni Norge påvirket en kjøttbedrift som SvindlandAS. I bortimot fire år leverte denne spekemat-bedriftenkjøttvarer til lavpriskjeden. Dagligleder Rune Svindland gir et riss av hverdagenetter Lidl. Hvor vilt det går for seg hos VarangerVilt, blir også gjenstand for oppmerksomhet påårets Kiel-tur og hvorvidt Prima Jæren er i ferdmed å bli kjøttbransjens svar på Norwegiansuksessen,vil bli avklart av konserndirektørErnst Eik.I tillegg til alt dette vil selvsagt også KLF ogNorsk Kjøtthandel bidra på turen. Sammen medNHO Mat og Bio får deltagerne en pekepinn påhvordan bedriftenes «støtteapparat» fungerer it om ny Stortingsmelding vil også være temapå bransjeturen og det samme med status foreSporings-arbeidet. Det arbeides med en fellesløsningfor hele matområdet og Endre Myhr iKLF vil gi deltagerne aller siste oppdatering.I tillegg til alt dette blir det også satt av tidKLFs kvalitetsnettverk. Her er temaet holdbarhet.Det er med andre ord mange gode grunnertil å tilbringe tiden i det våte element 10 og 11.februar.S P E N N E N D E: Mange spennende foredragholdere på årets Kiel-tur bl.a. topplederne Geir Olav Opheim, Nortura og Odd Arne Dalsegg, Grilstad.13K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

FAGLIGRobotisering og automatiseringhar løftet Fatland ØlenØLEN: For seks år siden forlot 8800 tonn foredlede kjøttprodukter Fatland-anlegget i Ølenmed adresse norske dagligvare- og storhusholdningskunder. I fjor, fem år senere, var dennetonnasjen nær fordoblet. Det vil si 16 500 tonn. Forklaring: Effektivisering og robotisering.AV PER A. SLEIPNESM Y E DE I G: Kjøttdeiglinja er toppmoderne og sender ut 40 000 fastvektpakkermed ulike deiger pr. dag. Det erLeif Malvin Knutsen tilfreds med.Og mer skal det bli: Ifølge daglig leder SveinFatland er effektiviserings-offensiven bare såvidt innledet. De neste par–tre årene vil bedriftenta nye grep for å bli enda mer rasjonelle påalle nivå.Revolusjon– Vi er godt i gang. Ingen tvil om det. Robotinnretningendu ser der borte var på plass høsten2008 og den har nærmest revolusjonert forholdenepå pakke- og distribusjonssiden. Den harfrigjort ressurser til andre viktige gjøremål i bedriftenog den har framfor alt gjort oss bedrerent logistikkmessig. Ved hjelp av strekkoder påesker og storpakninger, blir alt som produseresstyrt i riktig lei. Den kan sies å være en garantistfor en optimal logistikk i ekspedisjonsdelen avvår virksomhet, fastslår Fatland.40 000 pakninger pr. dagTil sammen rundt 40 millioner kroner er bruktde siste årene på effektiviseringstiltak. Det inkluderernevnte robot, men omfatter også ombyggingerog produksjonsmessige oppgraderingeri Ølen-anlegget. En topp moderne kjøttdeiglinjeer for eksempel skreddersydd de kravsom stilles når bedriften er storleverandør avulike deiger til to store dagligvarekjeder, NorgesGruppenog Coop. Hver dag blir såledesrundt 40 000 pakninger på 400 gram karbonade-,medister- og kjøttdeig produsert på dennelinjen. Det krever både solid råvaretilgang, menikke minst et godt system for trygg varehåndteringetter produksjon.14Store på EMV– Vårt store fortrinn her i Ølen er at vi bådeslakter, skjærer og foredler i samme anlegg.Nærheten til råvarene er med andre ord sværtviktig for å oppnå god internlogistikk. Det ser vinå når så store mengder kjøtt går gjennom an-K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

-NYTTKLF er innei jubileumsåretStort jubileumsarrangementpå Karl Johani juni og bokutgivelse.100år med privatkjøttbransjeskal feiresettertrykkelig.– Vi ønskerå markere mangfoldet og kvalitet i denfrittstående, private kjøttbransjen, sierkommunikasjons- og organisasjonssjef i KLF,Hulda Tronstad Nydal. I disse dager er detendelige programmet for jubileet i ferd medå ferdigstilles.3. juni er det klart for stort arrangement påEgertorget på Karl Johan, der bransjen skalvise seg fram for folket i gata og mediene.Bokutgivelsen om de hundre årene er ogsåsnart ferdig.– I tillegg er 100 år med produksjon avgod mat til den norske befolkningen et godtutgangspunkt for lokale oppfølging, sierTronstad Nydal. Her er det bare fantasiensom setter grenser for markeringer av lokalebedrifter.I tillegg har god konjakk ligget på fat oggodgjort seg i Arcus’ lokaler. Blandet av sjef forde sterke årganger, Halvor Heuch. Egen logofor 100-års jubileet er også utarbeidet.– Alle bedriftene får tilsendt invitasjon til deulike arrangementene, og alt program leggesut på nettsidene våre, sier Tronstad Nydal.KLF gir degdet du trenger– Jeg vil pådet sterkesteoppfordre alleKLF-bedriftertil å gå gjennomsine kvalitetsrutiner,sierkvalitetssjefi KLF, MetteJuberg Varan.Nå kommer de regionale kursene.Etter at Island nå har stemt ja til ny matlov,ser det nå ut til at regelverket rundt hygienepakkenvil tre i kraft. Dette har satt fart i henvendelsenefra KLF-bedriftene om gjennomgang avbåde HACCP-rutinene og revisjon.– KLF tilbyr både åpne og bedriftsinternekurs. De åpne kursene står på våre nettsider,mens det er bare å ta kontakt for å ta enbedriftsintern gjennomgang, sier Juberg Varan.Hvis du ikke har etablert et HACCP-systemi hht til Codex Alimentarius, må du gjøre det.I tillegg må du kunne dokumentere at de somdeltar i bedriftens HACCP-team har tilfredsstillendeopplæring i HACCP. KLF/KS tilbyr kurs,enten åpne eller bedriftsinterne, som tilfredsstillerHACCP-prinsippene i Codex Alimentarius.KLF-bedrifter ønsker å være oppdatert påHACCP, revisjon og hygienepakken. Det viserhenvendelsene den siste tiden– Nå setter vi opp regionale kurs, fortellerMette Juberg Varan. Både Bergen og Tromsøer satt opp som steder det skal holdes kurs.Forutsetningen er at det melder seg på nokdeltakere. Det har også vært pågang pårevisjonskurs, og vi er i løpende kontaktfor å sette opp kurs der det er ønskelig,sier kvalitetssjefen.Kompetanseskolenfor eggFørste rundeav kompetanseskolenforeggproduksjoner allerede holdt.16. og 17.februar holdesandre runde avdet fire dagerlange kurset.– Kompetanseskolen for eggproduksjon eret tilbud for å være oppdatert på alle temainnen produksjonen, sier fagsjef fjørfe, MarleneFurnes Bagley. Denne gangen var Nord-Trøndelagvalgt som kurssted, nærmere bestemtJegtvolden fjordhotell (bildet), Inderøy.TEMA: Eggproduksjon fra A til Å, anatomiog fysiologi med obduksjonsøvelse, fôring ogstell, arbeidsrutiner, ventilasjon og luftkvalitet,sykdom og helse, oppal, innredningssystemer,dyrevelferd, økonomi m.m. Kurset går over2+2 dager og er åpent for alle eggprodusenter,uavhengig av varemottakertilknytning.– Kurset oppfyller kommende kompetansekravinnen dyrevelferd og husdyrproduksjon,sier Marlene Furnes Bagley.Aktuelle datoer for KLF framover:16TID ARRANGEMENT STED10.–12. februar Bransjesamling Kiel-tur Ferge til Kiel16. og 17. februar Kompetanseskolen eggproduksjon, del 2 Inderøya2. og 3. mars HACCP-kurs Bergen eller Oslo15. april Slakterimøte Trøndelag21. og 22. april HACCP-kurs Tromsø3. juni 100-årsmarkering OsloK J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

FAGLIGNy og bedre smak – hva er det?Kan du beskrive smaken på biffen du sist spiste? Eller kyllinglåret?Du kan sikkert si om det var godt eller ikke, men hvorfor var det eventuelt godt?Hvor mange ganger har vi ikke sett reklamen for et matprodukt som sier at produktet(for eksempel den marinerte kyllingen, karbonadene eller leverposteien) nå har «en ny ogbedre smak»? Hva forteller det deg? At smaken er ny kan vi raskt godta, men hvem harsagt at den er bedre? Bedre for hvem? Hva er det som gjør at smaken nå er bedre?AV MARIT RØDBOTN, sensoriker, NofimaVi får fra tidlig barndom trening i å beskrive fargenpå produkter, enten det er fargen på hus,trær og matvarer, altså hva som helst. Tidlig læresforskjeller mellom rødt og gult, og deretterblandinger av disse fargene som variasjoner avoransje i detaljerte fargebeskrivelser. Tekstur påmat beskrives uten problemer som myk, hard,grynete, klumpete, fl ytende, seig eller mør.Beskrivelse av smaker er som regel mye mindrenyansert. Vi er stort sett fornøyde dersom vikan si at vi kjenner en søt-, salt-, sur- eller bittersmak (grunnsmaker). Kjøtt for eksempel beskrivesofte som eventuelt salt og krydret, og sågår vi raskt over til å bruke subjektive ord somgodt eller ikke godt i forskjellige uttrykk. Og detgir ikke mye informasjon om hvordan produktetvirkelig er.Gjenkjenning av smakerGjenkjenning og beskrivelse av smaker må læres,men vi har liten trening i å beskrive smakenav mat med detaljerte, objektive ord. I noen kulturerhar de større fokus pånettopp objektiv matbeskrivelse.Franskmennhar lenge vært kjentfor sitt kulinariskekjøkken, og småbarn lærer å beskrivehvorfordeliker eller ikke likermaten. De kanbeskrive om enMarit Rødbotn i Nofimaredegjør for smaki denneartikkelen.kjøttpatè har mye eller lite kjøttsmak i tillegg tilat den er litt salt og har en svak peppersmak ogandre kryddersmaker. Heldigvis ser vi at dennorske skolen kommer etter i denne sammenheng,smak står nå på timeplanen ved flereskoler. Denne undervisningen har ikke alle forbrukerefått del i, så industrien har en stor utfordringi å lære den voksne kundemassen noeom hvordan smaker kan beskrives. Hvorfor ikkebenytte anledningen til å presentere et godtog smakfullt produkt fra bedriftens eget vareutvalg?Produktinformasjon på forpakningen og reklameav matvarer kan med fordel inneholdedetaljerte sensoriske beskrivelser av produktet.Noen enkle ord som objektivt beskriver smakenpå produktet vil gi en verdifull informasjon somgir forbrukeren et grunnlag for bevisst valg avprodukter. Ofte kan disse ordene fortelle noeom næringsverdien av produktet, slik at denøkende gruppen av helsebevisste forbrukere fårkunnskap om produktet. Industrien vil i returhøyst sannsynlig få mer detaljert informasjontilbake fra kunder som kan beskrive hvilkensmak i produktet de liker eller ikke liker.Beskrivelse av kjøttMange ord kan benyttes i beskrivelse av kjøtt.Rent kjøtt som ikke er bearbeidet på noen annenmåte enn oppvarmet kan for eksempel beskrivesmed ord som: søt, syrlig, bitter, metall,lever, vilt og emmen. Dette er ord som ikke erknyttet til en bestemt dyreart, men er gyldig foralle dyreslag og er ord som er relevante for friskt,ferskt kjøtt. Den sensoriske smaksforskjellenmellom dyreartene er intensiteten av hvert avde objektive ordene. Både svin og storfe kanbeskrives med ordet syrlig, men svinekjøtt ermer syrlig enn oksekjøtt i helt naturlig tilstand.Både elg og rådyr har tydelig viltsmak, og rådyrhar mest viltsmak. Kylling har ikke noen viltsmak.På denne måten kan vi få en forståelseav hva som er smaksforskjellen på forskjelligekjøttslag. For produkter av de mest vanligekjøttslagene er det selvsagt også av verdi å fåvite om for eksempel kalkunsmaken er tydeligeller svak, men dersom forbrukeren ikke harsmakt kalkun tidligere er ikke dette informasjonav noen verdi for den potensielle kunden.Bearbeidet kjøtt kan selvsagt beskrives medandre tilleggsord avhengig av type bearbeidelse.Krydder og andre tilsetningsstoffer som girutslag på smaken bør også nevnes i beskrivelsenav produktet. Ikke alle smakene skal nødvendigvisvære med i beskrivelsen, men kundenbør kunne forvente et minimum av objektiv beskrivelsefor å kunne gjøre et kvalifisert valg avvarer. Produsenten ønsker vel gjenkjøp?SmaksprofilerHver dyreart har altså sin spesielle smaksprofilog produsenten av kjøttvarer lager sin spesiellesmaksprofil på sine bearbeidede produkter. Allekan mene og si at noe er godt eller mindre godt,men svært ofte er det uenighet om hvorfor detene produktet er bedre enn det andre. Selv omproduktet har vært gjenstand for en grundig forbrukertest,hvor det kan dokumenteres at nettoppdette produktet ble foretrukket av flertalletav de spurte forbrukerne, så er ikke det noengaranti for at jeg er enig med dette flertallet.Og jeg vet jo ikke hva de andre foretrekker!Men dersom reklamen for kjøttboller fortellermeg at produktet er godt (eller bedre) fordi dethar en tydeligere smak av kjøtt og en tydeligsmak av krydder, hovedsakelig paprika, oreganoog hvitløk, så kan jeg gjøre meg opp en forventningtil smaken av kjøttbollene. Kanskje ikkealle forbrukerne er sikre på smaken av de nevntekrydderene, men så får de i det minst mulighetentil å bli kjent med hvordan smaken avkjøttbollene kan beskrives objektivt med nettoppdisse ingrediensene. Det skal nok mye tilfør en sensorisk smaksbeskrivelse blir en trusselmot «fabrikk-hemmeligheten» angåendeproduktresepten.17K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

GRÜNE WOCHEJens Eide Kjøttforretning varnorsk lokomotiv på Grüne WocheBERLIN: Da Grüne Woche i Berlin ble arrangert for 75. gang og Norge stilte på messenfor 23 gang, var Jens Eide Kjøttforretning i Lillesand svært sentral på den flotte norskestanden. Bedriftens innsats legger nemlig grunnlag for kraftig økt interesse fornorsk mat og Norge som reisemål i Tyskland.I BERLIN: PER A. SLEIPNESSom vanlig når denne gigantmessa går av stabeleni januar, er Norge sterkt representert. Ja,knapt noen annen stand hadde kontinuerlig besøkav matglade tyskere hele uken messa varte.Og uten tvil mest interessant var produktenesom Jens Eide Kjøttforretning hadde brakt medned til Berlin. Vi snakker om rundt 1000 kiloulike produkter av elg som Hans og Jens Eidehadde fraktet ned i bil. Disse ble så tilberedt påmessa og servert som smaksprøver til en symbolskpengesum. Og responsen? Fantastisk ifølge Jens Eide.Stolte– Tyskerne elsker elg og de elsker sin bratwurst.Da lagde vi selvsagt en elg-bratwurst som vitestet ut på forhånd. I denne bratwursten bruktevi ikke bare elgkjøtt og spekk. Vi la inn innslagfra vår norske natur som, einerbær, granskuddog faktisk litt rognebær. Vi bestemte oss dessutenfor å utnytte restproduktene etter ølbryggingenved det lille lokale bryggeriet Den Nøgne Øog tilsatte dette i farsen. Alt dette har blitt til enelgpølse vi er stolte av og som tyskere og andrebesøkende her på messa trykket til sitt bryst –for ikke å si puttet i sin munn, sier Jens Eidemens han skryter uhemmet av samholdet ogsamarbeidsånden på den norske standen.Ulike regionerDet er nemlig slik at de ulike norske utstillernerepresenterer ulike regioner/fylker i Norge.Disse regionene skal således markedsføre bådekjøtt, fisk, ost, drikke og kulturelle opplevelser.Innsatsen på denne messen fra utstillernesside, er med andre ord ikke primært for åeksportere norske matprodukter til Tyskland,men vel så mye for å få tyskere og andre utenlandsketurister til å komme til Norge for å boog spise.V I N N E R P R O D U K T: – Denne øl-pølsaav elg var ett av flere «vinnerprodukter»,konstaterer Jens Eide.S P E K E M A T I LA N G E BA N E R: Spekemat franordvest: Evy og Terje Starheim med spekeprodukterfra Nordvestlandet. Vi tipper mangetyskere kommer opp for å spise mer.– Overveldende responsBERLIN: Også Vågan Gård var sentrale på den norske standen. Denne gårdsmatbedriftenrepresenterte Møre og Romsdal-regionen vil helt sikkert trekketyskere til Nordvestlandet via sin innsats i Berlin.Vi er skårunger, men du verden så mye energi vi fårav dette. Denne energien både tror og håper jeg vihar klart å formidle videre til alle som har vært innom.For det har vært overveldende å merke hvorstor pris tyskerne har satt på våre produkter. I førsterekke spekede kjøttprodukter i ulike varianter. Foross er det selvsagt også en ære å få representereNorge og jeg må få gi de norske tilretteleggernemed Anne Lise Melbye i spissen veldig mye ros.Dette er virkelig en krevende øvelse å koordinere såmange norske utstillere og fremstå som et fellesskap,sier daglig leder Terje Starheim. Bedriften harved fl ere anledninger markert seg som en kvalitetsbedrifti norske produktkonkurranser og representasjoneni Berlin var intet unntak. Vågan Gård markedsførteogså spekeprodukter fra Øre Vilt og Tind.Men kan du love tyskere som kommer tilMøre og Romsdal at de får fatt i de produktenede har smakt her på messa. Dette forplikter jo?– Vær trygg. Alt som er sagt og gjort her i Berlin,skal kunne etterprøves. Vi har markedsført norskespekeprodukter godt, men vi holder det vi lover. Detvet jeg produsenter av ost og andre matprodukter ivår region også gjør, sier Evy Starheim.

En ære– Her på messa dekker vi Agder-fylkene og vårtansvar er således å markedsføre Agder og Sørlandet.Vi er åtte personer fra bedriften tilstedeher, så det er klart dette krever mye innsats.Men det betaler seg i form av inspirasjon ogikke minst interesse for det vi presenterer her.Salget av elgprodukter som nevnte elgbratwurstog elgkarbonader, har vært så enestående atColor Line nå ønsker å ha produktene på sinebåter mellom Tyskland og Norge. Det er selvsagten ære for oss, fastslår Jens Eide menshan både serverer produkter og konverserermed tyskere om sin spekede øl-pølse av elg.Agder MatforumAt Jens Eides virksomhet er så til de grader aktivpå en messe som denne, er i tråd med deintensjoner som lå til grunn da slakteriet i Lillesandble etablert på tuftene av det gamle Gildeslakteriet.Denne etableringen skulle nettoppinspirere lokale produsenter til å satse sammen.M A T L Y S T: Kristoffer Eide har sin fulle hyre medå innfri behovene til matlystne berlinere på Grüne Woche.I forbindelse med slakterietableringen, gikkJens Eide i bresjen for Agder Matforum. Detteer et nettverk for en rekke matvareproduserendebedrifter i Agder-fylkene og disse bedriftenesamles fire ganger i året på Eide-slakteriet.– Her blir felles utfordringer diskutert og viprøver også å tenke framover når det gjelderproduktutvikling og samhandling overfor markedet.Vår satsing her i Berlin kan vel sies åvære fruktene av dette samarbeidet, sier Eide.Lofotlam – en krevende «øvelse» i BerlinBERLIN: De som markedsførte Lofotlam på årets Berlin-messe erfarteat det var en krevende jobb. Tyskere er ikke helt fortrolig med smaken avlam – men det kommer seg.Men det la ingen demper på innsatsen og entusiasmentil verken Ailen Skogeng eller Anne KristineStatle. Førstnevnte er styreleder i Lofotlamsamtidig som hun er gårdbruker med 120 vinterfôredesauer. Det er hun sammen med et 90-tallsandre bønder i Lofoten-området. Det er andreåret vi deltar og det er fenalår vi har tatt med. Vårsatsing på messa er først og fremst å markedsføreLofoten som et paradis for smaker og naturinntrykk.Jeg merker absolutt en endring til detgode i forhold til sist vi deltok, men fortsatt er detmye å gå på, fastslår Skogeng.S E N T R A L E: Anne Kristine Skutle ogAilen Skogeng sentrale på Lofot-delenav den norske stand i Berlin.Anne Kristine Statle representerer Lofot Matog er opptatt av det langsiktige.– For oss er både kjøtt og fisk viktig. Derfor erdet konseptet Lofoten vi selger her på messa.Lofotlam er bare en del av dette – men selvsagten viktig del. Også norsk storfekjøtt fra Lofotenhar fått bred oppmerksomhet og det er morsomt,sier Statle som opprinnelig er fra Nesodden,men bor i Lofoten. Mange av de 84andelseierne i Lofotlam er svært opptatt av detsom skjer utenfor landets grenser. 19K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

INTERVJUETFra elektronikk og avis til kjøttNÆRBØ: – Den litt opprørske perioden med en smule prøving og feiling er over.2010 markerer på mange måter en ny æra for Prima Jæren. Da skal en mer moden bedriftskulturnyte godt av de grunnlagsinvesteringer som har funnet sted de siste årene.AV PER A. SLEIPNES20Det har gått temmelig nøyaktig ett år sidenErnst A. Eik ble ansatt som konsernsjef i PrimaJæren. Eigersunderen som på slutten av 80-talletog begynnelsen på 90-tallet hadde ansvaretfor Gilde Agros anlegg i Egersund, har etterflere år i andre bransjer vendt tilbake til kjøttbransjen.Elektronikk og aviser er vel og bra,men kjøtt smaker tydeligvis best.Initiativ og virketrang55 åringen innrømmer i dette intervjuet at detvar med skrekkblandet fryd at han takket ja tiltilbudet om å overta det daglige ansvaret i PrimaJæren. Det var selvsagt gründer og bedriftsutviklerAnbjørn Øglænd som ønsket Eik tilPrima, og Øglænd fikk selvsagt viljen sin.– Anbjørn var en ung og lovende kjøttskjærerda jeg var disponent i Agro Egersund. Jeg såraskt at dette var en person med initiativ, virketrangog ikke minst sterk egenvilje. At Prima erder selskapet befinner seg i øyeblikket er såledesingen overraskelse for meg. Den kanskjebeste egenskap med mitt bysbarn fra Egersunder evnen til å knytte til seg personer fra ulikemiljøer og med ulike innfallsvinkler på ting.Dette har gitt Prima styrke i en bransje der utfordringenestår i kø, fastslår Eik.På kanten av stupetMen selv om konsernsjefen kun har ett års fartstidi den daglige ledelsen, har han sittet i styret iPrima Jæren i 10 år. I løpet av disse årene harkjøttbedriften opplevd en formidabel utvikling.Det viktigste er selvsagt byggingen av det toppmoderne slakteanlegget i Kvia-marka på Nærbø.– I 1999 var vi vel på kanten av det berømmeligestupet. Ja, en nær-døden-opplevelse påsett og vis. Men etter reorganiseringen i 2000,har det meste gått på skinner. Vi hadde faktisken litt uhøytidelig markering før jul der vi konstaterteat tiåret hadde forløpt uten større uhell,katastrofer eller skandaler av noe slag. Det erjeg faktisk stolt av.Nortura-ubalanse bekymrer– Hvordan har Prima Jæren håndtert finanskrisenog turbulensen i kjølvannet av denne gjennomdet året vi har lagt bak oss?– Også vi har merket uroen. Ikke minst har vimerket at lokomotivet i kjøttbransjen, Nortura,har vært ute av balanse. Ettersom vi skjærerdobbelt så mye som vi slakter, er vi avhengig avå handle med kjøttsamvirket. Det har gitt ossnoen utfordringer. Først og fremst opplever jeg„“– Anbjørn var en ung og lovende kjøttskjærerda jeg var disponent i Agro Egersund.at forutsigbarheten har vært mindre enn tidligere.Derfor er det så viktig for oss å jobbe aktivtmed å sikre oss kontroll på råvarene. Samtidiger det viktig for meg å understreke at viikke er tjent med et sterkt svekket Nortura. I etframtidig konkurranse-perspektiv er det viktig åmobilisere felles krefter mot det som vil møteoss fra utlandet.Ny æraPrima Jæren vil i år omsette for omlag 720 millionerkroner og oppnå et resultat før skatt pårundt 25 millioner kroner.– For lav lønnsomhet fastslår Eik. Men hantror det året vi nå går inn i på sett og vis markereren ny æra for selskapet – også resultatmessig.– Jeg mener vi nå har den solide grunnmursom må være på plass for å komplettere bygget.2010 vil bli preget av dette faktum. Første halvåri 2009 var krevende, også lønnsomhetsmessig.Det endret seg kraftig på slutten av året og jegopplever at vi tar den positive trenden med ossinn i 2010. Vi forventer at året skal gi en omsetningsøkningpå godt og vel 100 millioner kronerog en betydelig lønnsomhetsforbedring.Stabil produsentportefølje– Hva med overkapasiteten i bransjen? Derehar jo også mye å gå på i så måte?– Uutnyttet kapasitet er aldri av det gode, mentil forskjell fra for eksempel Nortura, er dette envillet situasjon for oss. I vårt relativt nye anleggkan vi øke slaktingen fra dagens nivå på 7000tonn til 12 000 tonn og det gir oss en trygghet.Men samtidig er det også en utfordring i forholdtil å øke tallet på produsenter. Dette arbeider vikontinuerlig med og vi registrerer at vår produsentmasseer svært stabil og tilfreds med denservice vi yter. Vi har valgt å være i nærheten avvåre produsenter og det har bidratt til kvalitetbåde på kunderelasjoner og produktene.Redaktør i lokalavisErnst A. Eik, arbeidet i elektronikkbransjen i 13år etter at han sluttet i Agro-systemet. Nærmerebestemt Simrad Egersund. I denne perioden tilbraktehan også et par år i England. I 2006 blehan ansatt som redaktør i lokalavisen DalaneTidende. Relativt betydelige karrieremessigesprang med andre ord, men det bekymret ikkeEik nevneverdig da han takket ja til jobben for12 måneder siden.– Jeg følte meg trygg på at jeg ville klaredenne omstillingen. At jeg hadde bakgrunn i“– Vi har personer iledelsen med ulik„bakgrunnog ulikt synpå ting. Dette giross en klar styrke.bransjen både fra styre- og produksjonsrom,gjorde valget nokså uproblematisk. En annenfaktor som var svært medvirkende var visshetenom at Prima-kulturen er preget av fleksibilitetog nytenkning. Vi har personer i ledelsen medulik bakgrunn og ulikt syn på ting. Dette gir ossen klar styrke. Et eksempel er vår styreformann,Bent Fuglesang som i dobbel forstand har solidK J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

G R U N N M U R: – Jeg mener vi nå har den solide grunnmur som må være på plass for å komplettere «bygget», sier konsernsjef Ernst A. Eik i Prima Jæren.pondus. Han har vært en gave for Prima, særligkanskje i vår agering overfor kundene i det viktigedagligvaremarkedet.10 000 tonn slakt– Noen har sammenlignet dere med Norwegiannår det gjelder utvikling? Hva sier du til densammenligningen?– I mine øyne er vel disse parallellene vel“„– Forhåpentligvishar vi kommet flereskritt videre og forlengstpassert milliardeni omsetningenom 10 år.drøye. Jeg ser selvsagt noen likheter, men istrategi og volummål kan de to selskapene ikkesammenlignes. Men vi er vel litt utradisjonellebegge to og ser på tilværelsen med nye øyne.At Norwegian satser på lavpris er jo noe somskiller oss. Vi vektlegger riktig pris for høy kvalitet,fastslår Eik med et tilfreds smil om munnen.– Prima Jæren om 10 år?– Forhåpentligvis har vi kommet flere skrittvidere og forlengst passert milliarden i omsetningen.I løpet av de neste 10 årene bør vi ogsåha passert en slaktemengde på 10 000 tonn.– Er det inkludert kyllingsatsingen som kom igang tidligere i år?– Nei, tar vi med den, bør det bli vesentligstørre slaktemengde. Vi skal fortsatt være nisjeorienterte,men vi må i framtiden trolig ogsåtilby varer og produkter i et bredere produktspekter.Satser på lærlinger– Hva har gledet deg mest i det året som vi harlagt bak oss?– Fire ting. Vi har fått i gang Prima Kylling,vi har forbedret driften, vi har nådd ut til nyekundegrupper og ikke minst så har vi klart åholde sykefraværet lavt. Det siste er vi faktiskveldig stolte over. Stolt er vi også av vår satsingpå lærlinger. Mens det desiderte lokomotivet inorsk kjøttbransje, Nortura, nærmest kutter utfagopplæringen, holder vi trykket oppe medhele tiden å ha lærlinger i vår bedrift. Det ermed andre ord svært mye å glede meg over vedinngangen til 2010.– Helt til slutt: Hva står egentlig A-en for inavnet ditt?– Den står enkelt og greit for Andreas. Jegsynes det får holde med Ernst og Eik og derforkun A midt mellom.21K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

PRODUSENTStrålende fornøyd medgratis Hampshire-sædNÆRBØ: – Overgang til Hampshire-rasen har for vårt vedkommende bidratt tilat vi kan sende slaktegrisen til slakteriet minst 14 dager tidligere enn før. Den vokserrett og slett raskere. Dette er fordelaktig både fôrmessig og energimessig.AV PER A. SLEIPNESMiriam Sør-Reime fra Nærbø var en av fem heldigesvineprodusenter som før jul ble tildelt 100gratisdoser Hampshire-sæd av KLF-selskapetScanPig. Sør-Reime bruker i et normalår rundt180 doser på sine purker, så denne førjulsgavenvar svært populær, innrømmer svineprodusentenfra Nærbø i Rogaland.– Helt topp! Virkelig deilig å vinne noe for engangs skyld, sier Miriam Sør-Reime mens hunviser rundt i grisehuset. Besetningen består av48 purker i en pulje. Det innebærer to grisingerpr. år og rundt 1000 slaktegris til slakteriet iløpet av en periode på 12 måneder.Glede– Hampshire-grisen har utelukkende vært englede for vår svinesatsing. Grisen har et gemyttsom gjør den enkel å jobbe med og så er tilvekstensom nevnt svært god. Denne kombinasjonenbidrar til at vi akter å fortsette med Hampshire.I dag er vel åtte av ti av våre griser av denne rasenog hadde logistikken rundt sæd-leveringen værtoptimal, ville vi trolig valgt å inseminere alle vårepurker med hampshire-sæd, fastslår Sør-Reime.S P R E K E: – Hampshire-grisen er kjent for å gi mange avkom og de er spreke, friske og utnytter fôret godt, sier Miriam Sør-Reime.22K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

FTS-bingerNærbø-besetningen var en av landets aller førstesom valgte Hampshire-rasen. Og det vargode skussmål fra produsentkontakt Rolf GunnarHusveg som var den utløsende faktor. I 15år har Miriam og mannen Ove Morten drevetgård på Nærbø og det dreier seg om et kombinasjonsbrukder 60 prosent av virksomheten tarutgangspunkt i melkeproduksjon.Grisehuset på Nærbø på 1000 kvadratmeterer et såkalt FTS-hus (fra fødsel til slakt) Detinnebærer at grisene går i samme binge fra fødseltil de blir hentet for slakting. Dyrevelferdsmessiger denne løsningen optimal. Men MiriamSør-Reime innrømmer at dette er en noe dyrereløsning en tradisjonelle grisehus.God tilvekst– Vi valgte å bygge helt nytt i 2003 og da bestemtevi oss for å satse på FTS-binger fordi vimente det var mer framtidsrettet. Vi gir grisenenkelt og greit mer plass. Vår erfaring i etterkanter at dette var et fornuftig valg. Tilvekstener god og glade griser gir et bedre sluttprodukt,påpeker den driftige svineprodusenten. Omsetningeni grisehuset er årlig på godt og vel tomillioner kroner og slaktegrisene går til FatlandJærens anlegg i Hommersåk for slakting.PRODUSENTEntusiastiske svinebønderDet er en omfattende informasjonskampanje iregi av ScanPig som har gjort det mulig å deleut hele 500 doser Hampshire-sæd gratis. Dissedosene vil anslagsvis gi opphav til drøyt 2500slaktegriser.Hampshire-grisen er kjent for å gi mange avkomog de er spreke, friske og utnytter fôretgodt, forteller Karl Kristian Kongsted, daglig lederi ScanPig. Han forteller at han i løpet av detsiste året har fått engasjerte og entusiastiskesvinebønder som har prøvd den nye grisen.– Konklusjonen er klar: Når en svineprodusentførst har prøvd Hampshire-grisen, så fortsettervedkommende.Disse vantHampshire-sædDe fem heldige vinnere av gratis Hampshiresæder foruten Miriam Sør-Reime:• Atle Ravndal, Mosterøy• Aksel Våland, Varhaug• Jostein Næss, Inderøy• Morten Einang, Våle i VestfoldF A K T A OMHampshire:• Den uavhengige delen av kjøttbransjener avhengig av norskprodusertkjøtt med høy kvalitet.• Kjøttsamvirket har hatt sin egenDuroc-gris som bare selges til demsom leverer slakt til kjøttsamvirket.• Gjennom å tilby en egen rase,Hampshire, tar leverandører tilfrittstående slakterier opp kampen,gjennom selskapet ScanPig.• ScanPig leverer sæd til alle som vilha, uavhengig om de leverer slakt tilprivate slakterier eller til Nortura.Fordeler:• Forbrukeren som får et mørere ogsaftigere kjøtt, med rikere smak.• Bedre økonomi for industrien pågrunn av økt slakteutbytte, godsidekvalitet og høy andel edlestykningsdeler.• Bedre økonomi for bonden gjennomhøy kjøttprosent, rask tilvekstog lavt fôrforbruk.Seriøs testing eller bare radio?BAKGRUNNSILLUSTRASJONER: GEORGIOS KOLLIDAS/SALAUYOU YUR YDette var spørsmålene som ble stilt i bladetKjøttbransjen nr 10 2009 av Hulda TronstadNydal, KLF og Oda Christensen, OFK. Jeg haddesatt stor pris på om dere hadde tatt kontaktdirekte med meg så kunne jeg svart dere oginformert om saken.Og bare for å fastslå realitetene: Når undertegnedehar ansvaret for en nitime-dømming avjulepølser, så gjør jeg selvsagt det på en seriøsmåte. Med den erfaring jeg har i kjøttbransjen– over 50 år i faget og ca. 30 av dem som dommer– mener jeg å inneha den kompetanse somkreves for å gjøre dette skikkelig. At vi også i årklarte å kåre den beste julepølsa, viser ogsåresultatene om man sammenligner disse medresultatene av KLF/OFK-kåringen.Noen linjer om måten vi la opp nitime-testenpå er på sin plass: Til denne testen kjøper vi innde beste pølsene fra konkurransen Årets Juleproduker.Vi må ha pølser som er mest muliglandsdekkende, så det blir de store produsentenesom blir med. Dette for at det skal væremulig for forbrukerne å få kjøpt pølsene. I tilleggtok jeg med pølse fra en bedrift som ikke varmed i KLFs julekonkurranse, Nordfjord Kjøtt.Vi testet med andre ord pølser fra Spis/Grilstad,Gilde/Nortura, Fatland/Skjeggerød, Finsbråten,Nordfjord Kjøtt og Leiv Vidar.Undertegnede var tilrettelegger og ga innføringi dommerskjema og bruken av dette. Syvpersoner dømte pølsene etter tre ulike kriteriersom smak, utseende, og konsistens. Alle pølsenevar selvsagt anonymisert,Jeg vil også nevne at jeg har dømt i og planlagtslike konkurranser i mange år om noenskulle være i tvil om det.Derfor var det hyggelig at vinneren i julematkonkurransenogså ble vinner i nitimen. Det varmed andre ord samsvar mellom fagdommere ogforbrukere.Gode resultater i nitime-testen er gull verdtfor salget av julepølser og det må jo være tilbeste for kjøttbransjen at noen bidrar til godreklame overfor forbrukerne i beste sendetid.REPLIKKVED TO R E TEIGENDet var nettopp etter påtrykk fra KLF at kontaktmed NRK og nitimen i sin tid ble etablert.For de som ikke fi kk det med seg, ble dette resultateneav nitime-testen av julepølsene 2009.NR 1 Leiv Vidar ASNR 2 Nordfjord KjøttNR 3 Gilde/NorturaNår det gjelder min pølsebok og hentydningerom at nitime-testen øker salget av denne, såkan jeg berolige med at boka var utsolgt fra forlagetallerede i juni i fjor. Vi har med andre ordikke brukt NRK til noen form for reklame. Vi ergodt fornøyd med salget av boka og det utennoen form for reklamehjelp fra kjøttbransjen.Boka er for øvrig den første pølsefaglige bokasom har blitt skrevet siden 1965.23K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

PRODUKTUTVIKLINGFersk reinsdyrbiff – et nyttprodukt på det norske markedet?AV MARIT KVALVÅG PETTERSEN OG MARIA MIELNIKDet meste av reinkjøttet som omsettes i dagligvaremarkedeti dag er frysevare. Skal reinkjøttselges som et eksklusivt produkt med særegnekvaliteter bør kjøttet også selges som ferskvare.Tradisjonelt tilbys reinsdyrkjøtt som frossenvare, noe som innebærer at man i større gradmå «planlegge» innkjøpet. Det vil trolig hevebåde kvaliteten og graden av «luksus» hvisman også kan tilby reinsdyr som ferskvare, fordiferskvare er i utgangspunktet en mye mer attraktivvare for forbrukerne enn frysevare. Dessutenhar en del av reinkjøttproduktene somligger i frysediskene også varierende kvalitetog holder ikke alltid mål ifølge næringen selv.24Øke tilgangenTining tar tid, hvilket er et hinder for forbrukerne.Mange av forbrukere tar seg ikke lenger tidtil å planlegge middagen god tid i forveien ogforsyner seg oftest fra kjøledisken med ferskfjærfe, svinekjøtt, oksekjøtt eller i høst periodenmed fersk lammekjøtt.Selv om slakteperiode for reinsdyr er sterktsesongbetont og omsetningen av reinsdyrkjøttogså er periodisk (starter i september og slutteri mars), varer den betydelig lengre enn lammeslakt.Det burde derfor være mulig å tilby fersktreinkjøtt i periode fra høst til tidlig vinter, ogkanskje helt til våren.Store grupper av forbrukere er på jakt etternye spennende matopplevelser også hva angårkjøtt. Det er stor etterspørsel etter reinkjøtt. Deter viktig å tilpasse lagringsmetoden til markedsbehovog finne frem til den emballasjensom egner seg best – slik at både holdbarhetog salgbarhet økes.Tradisjonell pakkingTradisjonelt pakkes mye ferskt kjøtt i modifisertatmosfære (gasspakking) bestående av for eksempelC0 2 og N 2 . Hensikten med gasspakkingener at man skal få en redusert/retardert bakterievekstsammenlignet med lagring i luft.Reduksjonen i bakterieveksten skyldes at CO 2har en hemmende effekt på en del bakterier.Nitrogen (N 2 ) brukes for å hindre at pakkeneklapper sammen, men påvirker ikke bakterieveksteller kjøttfarge. For at man skal oppnåT R E ME T O D E R: Skiver av reinsdyrflatbiff pakket med tre ulike metoder.optimal effekt av CO 2 bør det være en del gasstilstede, og det optimale forholdet mellom gassog produkt er ca to ganger så mye gass somprodukt.Vakuumpakking er også en metode som kanvære egnet for hele kjøttstykker, dessuten erden enkel og rimelig. Ulempen med vakuumpakkingkan være et større væsketap fra kjøttetog en tendens til fargeforandringer i produktet.Samtidig ser man ikke formen/fasongen på detkjøttstykket man kjøper. Den mørkerøde fargenog uttrekk av væske kan gjøre pakkene mindretiltalende for forbruker.Aktiv emballering med CO 2 -emitterAktiv emballering er en metode der man påvirker,og endrer omgivelsene for det emballerteproduktet. Dette gjøres for å øke holdbarhet,forbedre sensoriske egenskaper og/eller sikrehelsemessig sikkerhet. CO 2 -emitter er en formfor aktiv emballering hvor CO 2 utvikles i pakningenetter forsegling. Hensikten med denne metodener at man skal ha tilstrekkelig CO 2 tilgjengeligi pakningen for å oppnå en bakteriehemmendeeffekt under hele lagrings periodeog samtidig forhindre kollaps av pakningen.Hvis man pakker i modifisert atmosfære beståendeav bl.a. CO 2 , vil produktet ta opp en delav CO 2 -gassen, noe som medfører at man harmindre gass (head-space) i pakningen en tidetter pakking. Dette kan være ugunstig fordioverfilmen ofte vil komme ned på produktet, ogdet kan føre til at CO 2 ikke kommer til på dissestedene og man risikerer fargeforandringer.Pakker man derimot med en CO 2 -emitter vilaltså gass produseres etter pakking, og hindredisse negative konsekvensene. En annen fordelmed bruk at CO 2 -emitter ved gasspakking, er atman kan redusere nødvendig gassvolum i pakningeneog få en økt transporteffektivitet fordihver enkelt pakning vil være mindre.Sammenligning avemballeringsmetoderI forsøkene sponset av Reindriftens Utviklingsfond(RUF) har Nofima Mat sammenlignet ulikeemballeringsmetoder av reinsdyrkjøtt. Vi undersøktekvalitet på flatbiff av reinsdyr pakket ivakuum, tradisjonell MAP og MAP med CO 2 -emitter.Analysene som ble foretatt på kjøttskiverlagret i 21 dager ved +4°C var:• utseende av pakningene• bakterievekstK J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

PRODUKTUTVIKLING• væsketap• antioksidantkapasitet• koketap• fargeUtseendemessig var det tydelig forskjell på MApakningermed og uten CO 2 -emitter; pakningenemed emitter hadde tilstrekkelig gass gjennomhele lagringsperioden og ingen tendens til atoverfi lmen falt ned på produktet – noe som vartilfelle for MA-pakningene uten CO 2 -emitter.Væsketap er uønsket, fordi det kan føre tilreduksjon av opplevelse av saftighet av produktet.De ulike pakkemetodene viste forskjellerallerede etter 7 dagers lagring, og gjennom helelagringsperioden; reinsdyrkjøtt pakket med CO 2 -emitter viste et betydelig mindre væsketap enntradisjonell MAP og vakuum (F I G U R 1).Oppbevaringsomgivelserog lagringstemperaturI utgangspunktet skulle man kanskje anta at deulike pakkemetodene hadde effekt på fargen avkjøttet, siden omgivelsene rundt kjøtt vil kunnepåvirke kjøttets farge. Kjøtt inneholder pigmentetmyoglobin som påvirkes av hvilke gassersom er tilstede. Tidligere var det vanlig å benytteCO i pakkegassen for bl.a. oksekjøtt for åbeholde rødfargen. Frisk rødfarge kan man ogsåopprettholde dersom kjøttet pakkes med oksygentilstede.Hvis man fjerner alt oksygen og andre gasser(som ved vakuumpakking) vil man kunne få enmørk rød/fiolett farge. Ved gasspakking medmye CO 2 og små mengder restoksygen tilstedelog cfu/g8,007,006,005,004,003,002,001,000,00Reindeer: Total viable count (PCA 15C/5-7 days)TVC)Antall levedyktige reinsdyr ved opptelling (PCA 15C / 5 til 7 dager) TVC0 7 13 17 21Storage Lagringstid time (dager) (days)vil fargeendringen være tydelig og resultatet bliren mer brunaktig farge – noe som ikke er salgsfremmende.Resultatene fra forsøket viste atdet ikke var noe tydelige forskjeller mellom deulike pakningsvariantene, noe som sannsynligvisskyldes at restoksygen-nivå ved pakkestartvar veldig lavt. Fargen forandret seg dermed litei løpet av lagringsperioden.Bakterievekst er i stor grad avhengig av produktetsoppbevaringsomgivelser og lagringstemperatur.Noen bakterier må ha oksygen for åvokse mens andre ikke trenger det, mens fornoen bakterier hemmes veksten av CO 2 . I allepakkemetodene i forsøket var det lite oksygentilstede (rest-oksygen i pakningene ble målttil under 0,05% gjennom hele lagringstiden),mens forskjellen ligger hovedsakelig i tilstedeværelsenav CO 2 og dens hemmende effekt.F I G U R 1. Forskjeller i væsketap fra flatbiff pakket med tre ulike metoder etter 21 dager.Væsketap i flabiff av ReinsdyrVæsketapetter 21i flatbiffdagersavlagringreinsdyretter 21 dagers lagring4,00% væsketap/g kjøtt%væsketap/g kjøtt3,002,001,000,00F I G U R 2. Bakterievekst på flatbiff kjølelagret (4°C) ved tre ulike pakkemetoder.EmitterMAPVacuumEmitterMA PVakuumEtter 13 dagers lagring var bakterievekst tydeligmindre på kjøttet lagret med CO 2 -emittersammenlignet med vakuumpakket kjøtt, menetter 21 dagers lagring var det ingen forskjeller(FI G U R 2). Resultatene fra forsøket kan også tydepå at det er mulig med lagring i minst 21 dagerbasert på total-antall bakterier. Samtidig bør detbemerkes at det kan finnes noen bedervelsesbakteriersom muligens kan komme over akseptablegrenser innen 21 dager (men dette bleikke bestemt i dette forsøket).En undersøkelse publisert i Reinsdriftnytt nr.3/2009 viser at reinsdyrkjøtt blir oppfattet som«rent» kjøtt og som et sunt produkt. Antioksidantkapasitetentil kjøttet kan være et uttrykkfor sunnhet, da antioksidanter kan være med påhindre eller retardere oksidasjon (harskning/nedbryting). Det var derfor av interesse å se omkjøttets antioksidantkapasitet påvirkes av ulikepakkemetoder.Resultatene fra forsøket bekreftet våre tidligerefunn at reinsdyrkjøtt innehar en stor antioksidantkapasitet.Det var imidlertid ingen forskjellerpå antioksidantkapasiteten ved de ulikepakkemetodene eller i løpet av lagringstiden(variasjonene var mindre enn variasjonen mellomflatbiffene fra ulike dyr).Resultater fra denne undersøkelsen indikererat fersk reinsdyrkjøtt kan være holdbart i 3 ukerunder forutsetning at lagringstemperatur ikkeoverstiger 4°C (jo nærmere 0° desto bedre).Forsøket viser at det kan tilbys forbrukerestykker av fersk flatbiff pakket under modifisertatmosfære i enkel emballasje med emitter.Dette vil være et nytt og spennende produkt,som kan finnes tilgjengelig hele vinteren igjennom.Undersøkelsen ble finansiert av Styret forforskningsmidler over Reindriftsavtalen og NofimaMat AS.25K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

INNOVASJONHøytrykk-behandlingforbedrer kjøttkvalitetenKØBENHAVN: Skånsom høytrykksbehandlingav foredledekjøttprodukter er ikke bare enmåte å eliminere mikroorganismersom listeria. Metodenkan også vise seg å forlengeholdbarhet, forsterke spisekvalitetenog redusere behovetfor ulike tilsetningsstoffer.AV JOHAN ERICHS (frilanser)26Høytrykksbehandling benyttes i dag i førsterekke innenfor den nordamerikanske og japanskekjøttindustrien for å redusere forekomstenav listeria-bakterier. Disse landenes strengekrav gjelder også for importerte kjøttprodukter,hvilket gjør at aktører i kjøtteksporterende landav konkurranseårsaker kan bli tvunget til å investerei høytrykksanlegg.Tørkede og saltede kjøttprodukterMetoden med høytrykksbehandling av kjøttvarerbegynner dog å vekke mer og mer oppmerksomhetogså i Europa. Ikke minst på grunn avmetodens positive påvirkning på holdbarhet ogsmak. Metoden kan trolig bidra til både forlengetog ikke minst forbedret spisekvalitet pårøkte, tørkede og salte kjøttprodukter.Hos DMRI (Danish Meat Research Institute) iDanmark, som så er en del av Teknologisk Institut,(TI), gjennomføres nå det andre forskningsprosjektmed fokus på høytrykksbehandling.– Det som på månge måter har drevet forskningenpå høytrykksbehandling innenfor kjøttindustrien,er i første rekke elimineringen avlisteria og andre patogener. Men vårt pågåendeprosjekt handler mer om å gjennom høytrykksbehandlingmuliggjøre utviklingen av nye produkterog undersøke hvordan det er muligå benytte høytrykk i stedet for varmebehandlingsom isolert konserveringsmetode, fortellerJakob Søltoft-Jensen, seniorkonsulent i DMRI.Økt sikkerhetDet som baner vei for nye produkter via høytrykksbehandling,er at sikkerheten er fullt utB E D R E SP I S E K VA L I T E T: Danske DMRI gjennomførte tester med høytrykksbehandling. Testene ledet blantannet til bedre spisekvalitet på foredlede kjøttprodukter. Dessuten reduseres behovet for salt ogkunstige tilsetningsstoffer i foredlingen. Bildet viser eksempel på utstyr for høytrykksbehandling.tillfredstillende gjennom at metoden hindreruønskede mikroorganismer samtidig som metodenpå en positivt måte påvirker konsistens ogsmak.– Det er for eksempel mulig å gjennom høytrykksbehandlingframstille stivelse til farseprodukterder det normalt benyttes varmebehandlingfor å oppnå fasthet. På denne måten blir det faktiskmulig å redusere saltinnholdet og innslagetav konserveringsmiddel i kjøttproduktene.Høytrykksbehandling er en fornuftig konserveringsteknikki det perspektiv å beholde beholdeattraktive smak- og duftstoffer i det behandledekjøttet. Dette kan til syvende og sistlede fram til en høyere gastronomisk standardpå sluttproduktene.– Dessuten har høytrykk den egenskapen atdet er skånsomt og derfor bevarer vitaminerog mineraler i større utstrekning enn varmebehandling,noe som bidrar til et mer næringsriktkjøtt, forteller Jakob Søltoft-Jensen.Ved behandlingen får kjøttets ytre et såkaltdenaturert utseende (som kokt kjøtt) og er derforhelt utenkelig å benytte når det gjelder fersktkjøtt.– Derimot passer metoden til alle former forvarmebehandlede, saltede og tørkede produkter,både hel og sliced vare.InvesteringsnivåRent praktisk utføres høytrykksmetoden i et liggendesylinderformet kammer som er knyttet tilet transportbånd. Gjennom dette kammer transportereskurver lastet med emballerte kjøttprodukter.Kammeret stenges så i begge ender ogtrykkforsterkere bygger opp gjennom vann trykketi kammeret til ca. 6000 bar. Det tar normaltrundt tre minutter å utvikle ønsket trykk. Behandlingstidener mellom tre og seks minutter førtrykket utjevnes. Vannt slås av og prosessen erover. Totalt tar hele prosessen 10–12 minuter.– Den mulige fyllgraden av kjøtt i prosessen liggerpå cirka 60 prosent. Med de største kamreneer det mulig å behandle 1,5 tonn kjøttprodukter pr.time. Kostnaden for dette omfanget av høytrykksbehandlingligger på cirka 12–15 millioner danskekroner. Da er det effektive kammervolumet opptil420 liter og utrustningen krever ca. 16 lengdemeterplass. Den minste utrustningen er på 55liter og koster ca. 5 millioner danske kroner.K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

INNOVASJONKvalitetsøkningTil tross for mulighet til lengre holdbarhet på kjøttprodukter– opptil en tredobling – ser Jakob Søltoft-Jensen på kvalitetsforbedringen som det primeregrunnen til å iverksette metoden. Høytrykksbehandlingener den avsluttende lenken i produksjonskjedenetter at produktene har blitt emballert.DMRI driver akkurat nå et prosjekt for å undersøkemuligheten for å kombinere høytrykksbehandlingmed en slags mild varmebehandling.Høytrykksbehandling av kjøttprodukter eren del av et større samarbeidsprosjekt medtittelen «Nye gourmet svinekjøttprodukter framkommetgjennom molekylær forståelse av alternativeraser og høytrykksbehandling». Prosjektetløper fra 1 januar 2009 til 30 juni 2012. Detjordbruksvitenskapelige Fakultet ved Århus Universitet,det Biovitenskapelige Fakultet ved KøbenhavnsUniversitet og DMRI, Teknologisk Institut,har fått finansiell støtte fra det danskeLandbruks- og Matdepartementet til prosjektet.– Vi vil se hvilke produkter som passer fordenna type av behandling gjennom å studerehvordan de ulike kvalitetsaspektene bevares ogforsterkes. Industrien er interessert selv om endel aktører synes at prisen er høy.– Det har blitt diskutert om dagens emballasjekan utsettes för høytrykksbehandling?– Til nå har vi ikke konstatert problem. Devakuumemballasjetyper som finnes idag klarerprosessen på en utmerket måte.Verdsatt av forbrukerneKostnadene for høytrykksprocessen er altsåhøyere enn for en tradisjonell prosess.– Merkostnad er på 0,90–1,20 danske kronerpr. kilo å benytte høytrykk. Da er alle produksjonskostnaderinkludert. De forbrukertestersom er gjort i Nord-Amerika viser at 70 prosenthar høy aksept for høygtrykk og at 40 prosent ervillige til å betale et par kroner mer for produkteneom de loves en høyere spisekvalitet og øktmattrygghet.– Hvilke argumenter i næringsmiddeldebattenkan drive og påskynde utviklingen og anvendelsenav høygtrykksbehandling?– Debatten om lavere saltinnhold og færretilsetninger i maten. Dessuten er høytrykk enprosess som lett kan forstås og aksepteres.Metoden vekker ingen negativ klang hos forbrukerene,noe som kan være problemet medandre konserveringsmetoder knyttet til kjemi ogstråling, menar Jakob Søltoft-Jensen.E N RE K K E FO R D E L E R: – Det er en rekkefordeler med høytrykksbehandling av foredletkjøtt, fastslår Jakob Søltoft-Jensen, seniorkonsulentved DMRI, som på bildet viser ulikestørrelser av kurver som benyttes.27K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

PRODUKTUTVIKLINGNYHETERPRODUKTNYTTTo hundre porsjonerbaconterninger i minuttetMed BILWINCO bacon-prosesslinje med høyhastighetskombinasjonsvekt oppnås en betydelig rasjonalisering avbaconproduksjonen. Én av de vesentligste gevinsteneoppnås gjennom den store kapasiteten i produksjonen– opptil 200 porsjoner pr. minutt.– Den høye kapasiteten gjør detmulig for produksjonsbedrifteneå skifte 2–3 eksisterende baconprosesslinjermed én høykapasitetslinjeog oppnå en betydeligrasjonalisering av veie- ogpakkeprosessen, sier Per WelinLarsen i BWL Maskin.– En av Europas størsteprodusenter av baconterningerhar nylig forbedret en av sineprosesslinjer ved å investere i entredje ny BILWINCO high-speedveie-pakkelinje. Formålet medinvesteringen, er å rasjonalisereog øke produksjonskapasiteten forpå den måten å oppnå en betydeligstørre inntjening for sine kunder.– Produsenten BILWINCO harnå tre kombinasjonsvekter avtypen BW128W, som hver har enveiehastighet på 200 porsjoner/minutt. De avveide porsjonenefordeles i en 24-kamret dyptrekkerved hjelp av et BILWINCO fylleogfordelerverktøy. Denne linjenavveier porsjoner på 125 g.Med en produksjonskapasitetpå 200 porsjoner pr minutt erdet totale output pr. time 1,5tonn pr. linje, opplyser Per WelinLarsen.Kombinasjonsvekten er basertpå en hygieneplattform. AltBILWINCO utstyr er fremstilt medtanke på effektig rengjøring, ogutstyret tåler høytrykksspyling.Det er mange fordeler ved åinvestere i automatiske pakkelinjermed kombinasjonsvekter.• En vesentlig kapasitetsøkning.Opptil 200 porsjoner pr. minutt.• Minimalt svinn. Nøyaktighetenligger på +/- 1 g.• Meget høyt hygienenivå.Alle komponenter er fremstilti rustfritt stål (IP67) og tålerhøytrykksvask.• Personalbesparende• Kraftige vibratorer sikret langeproduksjonsforløp uten fettavleiringer.Vitacelfetterstatter– det sunnealternativetHøyt fettinnhold i matengir en lite gunstig energibalanse,og resultatet kanbli overvekt og kostholdsrelatertesykdommer.Vitacel fetterstatter fra J.Rettenmaier & Söhne, verdensstørste leverandør av kostfiber,kan være løsningen. Vitacelfetterstatter gir en kremetmunnfølelse, er temperaturstabil,har høy vannbindingsevne ogsetter ingen smak i sluttproduktet.Vitacel MCG 0018 er et suntalternativ i kokte-, røkte- og stektepølser, kjøttprodukter, meieriogkonditorprodukter.Vitacel Havrefi ber HF Pluss 0010er en ny type fetterstatter som ikkedeklareres med E-nummer.Anbefalte bruksområder er kjøttog pølseprodukter, smørbart påleggsom for eksempel leverpostei,samt konditorprodukter.Våre produktsjefer hjelperdeg gjerne med å fi nne denrette Vitacel fetterstatter for dittprodukt.28KJØ BRANSJENTemasider om emballasje/pakkingI mars-nummeret av Kjøttbransjen vier vi emballasje/pakking ekstra oppmerksomhet.Da presenterer vi temasider om emnet.Har din bedrift spennende ting på gang på dette området?Er det leverandører som fortjener omtale for sin innsats på dette viktige feltet?T I P S / I N N S P I L L SE N D E S pas@kjottbransjen.noF O R AN N O N S E P L A S S KO N T A K T Bjørn Morken i Bjørns Marketing på tlf. 913 22 007eller via e.mail bjorn.morken@bjornsmarketing.no

TEMATITTEL JUSHJØRNETINNFøre var-prinsippetAV ADVOKAT GEIR STEINBERG, HaavindI de seneste tiår harføre var-prinsippet(«The PrecautionaryPrinciple») blitten viktig faktori vurdering oghåndtering av risiko.Prinsippet harsærlig vært benytteti miljøpolitikken,f.eks. i forbindelse med klimatiltak, og ihelsepolitikken, for eksempel vaksinasjonmot svineinfluensa. Kjernen i prinsippet erat man skal unnlate handlinger som harusikre negative virkninger. Vi kjenner ogsåigjen prinsippet i ordtaket «bedre føre varenn etter snar» som forteller oss på generellbasis at det er klokt å tenke overkonsekvensene av en handling førhandlingen iverksettes.Innenfor næringsmiddelområdet ble prinsippetførste gang omtalt av den amerikanskeforskeren Paul Berg i «Nature» i 1974,hvor han ga uttrykk for bekymring forkonsekvensene av at GMO ved uhellkunne slippe ut fra laboratorier og begynneå formere seg i naturen. Artikkelenførte til at det ble utarbeidet retningslinjer forhvordan eksperimentene skulle utføres på ensikker måte slik at man unngikk risikoen.Føre var-prinsippet bryter med noen grunnleggendejuridiske prinsipper knyttet til at detfaktiske grunnlaget for en beslutning skal væredet som fremstår som mest sannsynlig, eller inoen tilfeller det som uten særlig tvil er dokumentert.Disse juridiske prinsippene byggerigjen på grunnleggende tanker omkring rettssikkerhet.Bruk av føre var-prinsippet kan i teorienbegrunne ethvert tiltak som tar sikte på åbegrense selv en liten risiko. Føre var-prinsippetkan derfor være et kraftig verktøy for inngrep framyndigheter.EUs Food LawI EUs Food Law er føre var-prinsippet regulert iFood Law-forordning av 278/2002 (Food Law).I Food Law er føre var-prinsippet først og fremsten generell regel knyttet til prinsipper om risikoanalysesom grunnlag for myndighetenes beslutningerinnenfor næringsmiddelområdet. Prinsippeter regulert i Food Law artikkel 3, jfr. artikkel7. I utgangspunktet skal det i tilknytning til reglerog prinsipper som f.eks. begrenser bruken avtilsetningsstoffer gjennomføres en risikoanalysesom består av tre elementer; risikovurdering, risikohåndteringog risikokommunikasjon. Denneskal være vitenskapelig basert i overensstemmelsemed artikkel 3. Det er bare i særlige tilfellerdet med basis i føre var-prinsippet kan gjennomføresgenerelle tiltak. Food Law fremholdersærlig at anvendelse av føre var-prinsippet måbaseres på en balansering av risikoen for og artenav skadevirkningene. Det er fl ere rettsavgjørelsersom omhandler tolkningen av FoodILLUSTRASJONSFOTO: RADU RAZVANLaw. En av de siste sakene gjaldt danskemyndigheters forbud mot «Virginiamycin» bruktsom et veksthemmende tilsetningsstoff til fôr.Stoffet er også et antibiotika, og danske myndighetermente det var en risiko for at bruken avstoffet kunne redusere effekten av antibiotikabåde hos dyr og mennesker. Domstolen kom til atforbudet var gyldig basert på Food Laws reglerom føre var-prinsippet, selv om det ikke forelå envitenskapelig basert risikoanalyse.Føre var-prinsippet i matlovenI matloven kjenner vi igjen prinsippet i lovens §6,hvoretter virksomheten er ansvarlig for å gjennomføretiltak når det foreligger «grunn til mistankeom fare for helseskadelige næringsmidler».Videre har Mattilsynet rett til å foreta stengning,informere allmennheten m.v. etter matloven §§25og 27 når det foreligger fare for helseskade.Prinsippet ble bl.a. anvendt under E.coli-tilfelleti 2006 der Mattilsynet gikk ut til allmennhetenog advarte mot visse produkter og stengteproduksjonslokaler på bakgrunn av envurdering av hvor bakterien kunne stamme fra.Bransjen var svært kritisk til grunnlaget for Mattilsynetstiltak og den konkrete anvendelsen avføre var-prinsippet.Matlovens regler gir til tross for den vageordlyden ikke fri adgang for myndighetene til åfastsette tiltak i enhver situasjon hvor det kantenkes at næringsmidler kan være helseskade-lige. «Grunn til mistanke»om helseskade forutsetterat det foreligger etkonkret grunnlag for slikmistanke. Det må foreligge etkon-kret forhold som har inntrådt, somkan ha en helseskadelig effekt.Det er et betydelig potensial for misbruk avføre var-prinsippet. I utgangspunktet kan detmuliggjøre nærmest enhverbeslutning når detforeligger entenkt risiko.Beslutningenkan også væresvært økonomiskbelastendefor industrien.Myndighetene bør derforutvise varsomhet med bruken av prinsippet,og unngå inngrep uten at risikoen for helseskadeer konkret og den potensielle helseskadeer mer enn ubetydelig.Ta kontaktHar du spørsmål eller kommentarertil artikkelen så ta kontakt medadvokat Geir Steinberg eller advokatNina Melandsø hos Haavind. De kanogså kontaktes hvis det er andrespørsmål eller behov for juridiskbistand i konkrete saker.GRTUNNLAG: N O R M A COR NES29K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

OPPLYSNING OG FAGBISTAND / LEVERANDØRERBRANSJEREGISTERANIMALIAKompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje!Rådgivning og opplæring tilpassetditt behov, enten du jobbermed egg, kjøtt eller fjørfe.Tlf: 22 09 23 00Epost: animalia@animalia.noVI KAN MATSIKKERHET!Norges største matlaboratorium Lørenveien 40 tilbyrwww.animalia.noakkrediterte Postboks analyser 395 Økern, innen mikrobiologi, 0513 Oslokjemi Tlf. og 22 sensorikk. 09 23 00 / Fax: 22 15 02 20OFK I tillegg annonse.qxp:OFK tilbyr vi annonse 14-01-08 17:30 Side 1www.egg.norådgiving innen Trygg Mat,kurs og kompetansestøtte.Eurofins Norsk Matanalyse T| 23 05 05 00Nils Hansens vei 4 F| 23 05 05 01Postboks 6166 Etterstad0602 OSLOinfo@eurofins.nowww.eurofins.noBesøk oss påmatprat.no/bransjeBrukernavn: bransjePassord: kj0tt (ø = null)Lørenveien 40Postboks 395 Økern, 0513 OsloTelefon: 22 09 23 00Telefaks: 22 15 02 20E-mail: post@ofk.noMobil. +47 95207531 – Fax. +47 69970444E-mail: britt@k-o-m.noSpesialtilpassede maskinløsningerSpesialtilpassedeTlf.: 74 07 14 15 • Fax: 74 07maskinløsninger97 17 • www.hjmnorge.comTlf.: 74 Tlf.: 07 14 7415 07 14 • Fax: 15 • 74 Fax: 07 97 7417 07 97 • www.hjmnorge.com17 • VI KAN MATSIKKERHET!Norges største matlaboratorium tilbyrakkrediterte analyser innen mikrobiologi,kjemi og sensorikk.I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat,kurs og kompetansestøtte.Eurofins Norsk Matanalyse T| 23 05 05 00Nils Hansens vei 4 F| 23 05 05 01Postboks 6166 Etterstad0602 OSLOinfo@eurofins.nowww.eurofins.noanalyser – rekruttering – utvikling - implementeringØkt arbeidsglede og engasjement gjennom fokus pålederes – og medarbeideres atferd og kompetanse.Ta kontakt på:Tlf. 911 44 173 eller e-post: bw@mgroup.noBesøk oss på: www.mgroup.noRing oss på 67 06 72 00 eller les på www.ingredia.nohjm.indd 1 11-04-07 08:31:52.indd hjm.indd 1 1 11-04-07 11-04-07 08:31:52 08:31:5230Din totalleverandør av:Natur- og kunsttarmer• Natur- og kunsttarmer• Krydder, krydderblandingerog smaksstoffer• Stivelse• Proteiner• Hjelpe- og tilsetningsstoffer• Emballasje (nett, poser, film, pads, aluminium)Risløkkveien 2, Boks 424 Økern, 0513 OsloTelefon: 22 88 46 00 Telefaks: 22 88 46 46E-mail: office@abcorneliussen.nowww.abcorneliussen.noBemanningsspesialistenVelkommen til www.adecco.noFor spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf 977 51 947«REVOLUSJONERENDE PRODUKTERFOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN»Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo,Tlf.: 22 32 00 33, Fax: 22 32 00 34,E-mail: worp@online.noK J Ø T T B R A N S J E N 9–2009 1–2010

BRANSJEREGISTERTlf. 23 37 19 70Fax: 23 37 19 71www.CFS.comEtt nytt sättatt arbeta!LakeblandareSaltinjektorer,TumlareAutom.VakuumtransportsystemOPPLYSNING OG FAGBISTAND / LEVERANDØRERRIKTIG TARM ER VIKTIG!Vi har alle typer naturtarmer.• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet,soft tube, hardtube fra mange opprinnelser.• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på softtube, skandinavisk, Europeisk og kinesisk.• Kroktarm 38/40 og 40/43 tørrsaltet fraUruguay.Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon,og vi hjelper dere gjerne med valgav riktig tarm tilpasset deres produksjon.NORILIA BAStabburveien 26, 1617 FredrikstadTlf: 69 36 56 20Faks: 69 36 56 21www.norilia.noFryselager/logistikksentersentralt på VestlandetVi flytter i november til:Jovegen 67, 5514 Haugesunde-post: post@permanor.no / tlf: 52 71 48 41www.permanor.noCryovac leverertotale systemløsningervakuumpakkelinjer, krympeposerog film med og uten trykk, BDF,skumskåler / LID-film/absorbenterSealed Air Norge AS, asCryovac Food Solutions & Cryovac PackagingStolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 RudshøgdaOSLOtel. 22 6233 07 0200, 11 50, fax 6233 22 07025011 51www.sealedair-emea.comCRYOVAC® er ett innregistrert varemerkefor Cryovac Inc., ett datterselskap avSealed Air CorporationTärna,strimla,portionera,skiva med TREIF!AB GAROS, Box 343, SE 551 15 JönköpingTel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40info@garos.se, www.garos.net, www.treif.comVi dekker ditt bemanningsbehov!Vi dekker ditt bemanningsbehov!Vi dekker ditt bemanningsbehov!Tlf 45 Vi dekker 000 900 ditt – bemanningsbehov!email: info@db-partner.noTlf 45 000Tlf 45900 000 900 – email:email:info@db-partner.noinfo@db-partner.noTlf 45 000www.db-partner.no900 Tlf 45 000 900 www.db-partner.no– email: info@db-partner.nowww.db-partner.nowww.db-partner.noVIL DU HADIN ANNONSEI BRANSJE-REGISTERET?Ta kontakt medBjørns MarketingEtt nytt sätt v/ Bjørn Morken,att arbeta!TLF.: 33 80 24 60 /913 22 007.E-POST: post@bjornsmarketing.noLakeblandareSaltinjektorer,TumlareAutom.VakuumtransportsystemTel Tel Tel +46 +46 +46 40-16 40-16 40-16 54 54 0054 00 00Tärna,strimla,Telportionera,Maskiner,Maskiner,Maskiner, +46 40 16skiva med serviceserviceservice 54 00TREIF! ogogogwww. jarvis.seforbruksartiklerforbruksartiklerforbruksartiklerMaskiner, til den service nordiske ogforbruksartikler til den nordiske tilkjøttbransjenkjøttbransjenkjøttbransjenden nordiskeAB GAROS, Box 343, SE 551 15 JönköpingTel: 0046 36 18 11 til 30 T-fax: den 0046 nordiske 36 18 11 40info@garos.se, www.garos.net, www.treif.comkjøttbransjen!RAPS Scandinavia ASFlavour for Your successIndustriservice fornæringsmiddelindustrienmed intelligente blandingerog funksjonalitet!Tlf 32 23 83 00Fax 32 23 83 01E-post: info@raps.noInternett: www.raps.noIndustrigatan 6, Tomelilla, SverigeTlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144Sug og vakuumteknikk31K J Ø T T B R A N S J E N 9–2009 1–2010

KJØTTBEDRIFTERBRANSJEREGISTERKRONEKjøttprodukter ASProf. Birkelandsv. 28A,1081 OSLOtlf.: 23 28 75 00fax: 23 28 75 01Kjøl- og frysehotellDrammenTelefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860Faks: 32 87 23 35E-post: kunde@coolingpartner.nowww.coolingpartner.noDe beste råvarene.De beste produktene.Teglverksveien 5, 3057 SolbergelvaTelefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27E-post: post@aasheimkjott.nowww.aasheimkjott.noPipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynese-post: post@varangervilt.no web: www.varangervilt.noreinkjøtt • hvalkjøttVIL DU HADIN ANNONSEI BRANSJE-REGISTERET?Ta kontakt medBjørns Marketingv/ Bjørn Morken,TLF.: 33 80 24 60 /913 22 007.E-POST: post@bjornsmarketing.noP Ø L S E M A K E R 'NLeiv Vidar ASBirkebeinerveien 23517 HønefossTlf.: 32 11 20 00Fax: 32 11 20 01E-mail: post@leiv-vidar.nowww.leiv-vidar.noLervikveien 26 – 1626 ManstadTlf.: 69354660 – Fax.: 69354670E-post: wiener@oivind-karlsen.noHelle Slakteri AS2943 RogneTind Spekevarer AS, 6200 StrandaTlf: 70 26 95 00, Fax: 70 26 95 09E.post: post@tind.comTlf: 61 35 22 50Fax: 61 35 22 51www.hellevaldres.nofuruseth slakteri annonse 02-02-06 15:4Importør av kjøtt og vilte å skifte grossist? Da kan vi være• Salg til grossister• Råvarer til kjøttindustrien• Salg fra eget tollagerkoleveien 4rumunddal32Telemark Kjøtt ASTlf.: 35 01 67 50Fax: 35 01 67 51Mob: 90 01 22 14Mail: post@telemarkkjott.noKJØKKENKUNDER!ette «Meny Partner» for Dem!for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:Ultimat AS Ole Deviks vei 2, 0666 Oslo.lefon: 62 35 TLF: 10 22 0740 86 96 Faks: – FAX: 22 0762 86 9735 – EPOST: 10 post@ultimatas.no 41E-mail: kontor@gilberg.noSTORKJØKKENKUNDER!Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi væreden rette «Meny Partner» for Dem!Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:StorhusholdningsgrossistenTelefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41E-mail: kontor@gilberg.noTotalleverandør av matvarerog tilbehør til storhusholdning.Skoleveien 4Vi har også egen storkjøpbutikk!2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossistentlf.: 62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: kontor@gilberg.noadresse: Strandsagvegen 9A, 2380 BrumunddalFatland Skjeggerød gruppenSlakteri og kjøttindustri bedrifterFatland Oslo AS Fatland Ølen AS Fatland Jæren AS23 17 63 50Prof. Birkelandsv. 30A1081 OsloFATLANDTlf. 61 19 40 50www.totenkjott.no53 77 55 00P.b. 2415588 ØlenFatland Sandefjord AS33 48 52 00Fokserød3233 Sandefjord51 68 21 00Hommersåkv. 2504311 HommersåkFatland Hud og Skinn AS55 32 48 00Nedre Blekeveien 145003 BergenVardeveien 50, 2072 DALTlf. 63 97 70 10 – Fax 63 97 63 07furuseth@furuseth.nowww.furuseth.noFatland Gjestal Ull ASKarmøy: 52 84 30 15Lofoten: 76 08 00 72Hommersåk: 51 66 93 93P.b. 90 – Husøy, 4299 AvaldsnesK J Ø T T B R A N S J E N 9–2009 1–2010

BRANSJEREGISTERKJØTTBEDRIFTERFax: 22 65 96 841.TRYKK: 3 farger - offset og silketrykkBRUKSOMRÅDE: SpesialproduksjonEmballasje, display materiell i spesialfargerFERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMATTlf. 70 26 91 00 – 6218 HellesyltFax. 70 26 91 11SORT (i overprint på PMS 200)PMS 200PMS 871 (gull)Tlf.: 70 07 40 30 Fax: 70 07 40 312.A.TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexoBRUKSOMRÅDE: Annonsering,display materiell i CMYK fargerC35 - M100 - Y100 - K0C15 - M100 - Y100 - K0C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)Anders Postboks 190Vassbotnv. 626101 VoldaSønsebergveien, 3295 HelgeroaTLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51www. bjerkemat.noKvalitet gir mmmmmersmaknynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Si2.B.TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexoBRUKSOMRÅDE: Annonsering,display materiell i CMYK fargerC15 - M100 - Y100 - K0C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)3.TRYKK: Sort/hvitt - offsetBRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykkTrykksaker i èn fargeT.T Eikestøls Eftf.4640 SØGNETlf.: 38 05 07 00Fax.: 38 05 07 00Jon Ertnes Ans1511 MOSSTlf.: 69 27 65 50Fax: 69 27 65 52GrøsfjeldSlakterforretning ANS4370 EGERSUNDTlf.: 51 49 12 02Fax: 51 49 27 00R Skretting AS4360 VARHAUGTlf.: 51 43 02 16Fax: 51 43 13 92Andreas Fausa Eftf.6039 LANGEVÅGTlf.: 70 19 23 15Fax: 70 19 28 11P & J Stubberud AS1813 ASKIMTlf.: 69 88 16 11Fax: 69 88 39 61Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01www.gabbas.no4.TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offsetBRUKSOMRÅDE: SpesialproduksjonEmballasje, display materiell i spesialfargerC40 - M100 - Y100 - K0C15 - M100 - Y100 - K0PMS 871 (gull)GABBAS.indd 1 15-01-07 15:26:045.TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk ogfolie (skjæring)BRUKSOMRÅDE: SpesialproduksjonEmballasje, display materiell i 2 spesialfargerHølandsveien 6, 1860 TrøgstadTlf. 69 824010 Fax. 69 826612e-mail: john.haugen@c2i.netPMS 200 (rød)PMS 871 (gull)7228 Kvål • 970 60 97 • www.slakthuset.no • post@slakthuset.noLars Hollos Gate 1, 2318 Hamar.Tlf. 62 52 31 19Pindslevn. 1BPB. 10633204 SANDEFJORDTlf.: 33 47 17 00Fax: 33 47 17 01E-mail: post@perskjokken.noPålegg – SpekematFINSBRÅTEN ASProst Krags v. 29, 2080 EIDSVOLLwww.finsbraten.notlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 8033K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

Toma mat_1_04 17-11-06 07:47 Side 1KJØTTBEDRIFTERBRANSJEREGISTER13:13 Side 1PRIMA JÆREN KJØTT PRIMA FEVANG PRIMA JÆREN SLAKTwww.prima.as • Telefon 51 79 86 00KJØTT, PØLSER & PÅLEGGTOMA MAT ASPostboks 2064, 5504 HaugesundTlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10E-mail: post@tomamat.nowww.tomamat.noHAALANDgt. 136augesund2 68 0072 48 28land@gmail.comBRØDRENEDISKERUD ASTorggt.41850 MysenTlf: 69891706Fax: 69890600mettebj2@online.noK J Ø T T B R A N S J E N 9–2009 1–2010HOLE KJØTT ASKeiser Wilhelmsgt. 306003 ÅlesundTlf. 70 12 66 95Fax 70 12 87 65oddb-hol@online.noVIL A. STRØM-LARSEN DU HA ASVogtsgt. 53DIN 0477 ANNONSEOsloTlf. 22 09 31 80I Fax BRANSJE-22 22 08 77str.laras@online.noREGISTERET?kter-haaland.nowww.strom-larsen.noTa kontakt medJENS Bjørns EIDEangus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1MarketingKJØTTFORRETNING ASv/ Bjørn Morken,PåleggspesialistenE-18 Senterangus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side TLF.: 33 180 24 60 /913 22 007.Mjåvannsveien 36angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 4790 1 Lillesand4628 KristiansandE-POST: Tlf. post@bjornsmarketing.no37 27 02 28E-P O S T: tom.drangsholt@sorlandskjott.noFax 37 27 01 80 angus butikkene annonse 30-11-06ORDRETLF.: 38 1813:13 30 44gus butikkene tlf.: 22 07 annonse 86 90. fax: 2230-11-06 07 86 99. fax: www.kjottnett.com13:13 Side 1Side 1SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE jei-a@online.no HOLE KJØTT AS A. STRØM-LARSEN ASSolheimsgt. 25Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 Vogtsgt. 53SOLHEIM 5037 BUTIKKENESolheimsvikKJØTT ASOSCAR SLAKTER 5500 HaugesundHAALANDHAALAND Torggt.4BRØDRENED. ROSENBERG AS 6003 HOLE ÅlesundKJØTT AS0477 A. OsloSTRØM-LARSEN ASSOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALANDBRØDRENEHOLE KJØTT ASA. STRØM-LARSEN ASSolheimsgt. Tlf. 55 29 29 2548Haraldsgt. Tlf. 52 72 68 13600 1850 DISKERUD 1900 Mysen FetsundASTlf. Keiser 70 12 Wilhelmsgt. 66 9530Tlf. Vogtsgt. 22 09 31 5380Solheimsgt. Fax 55 29 90 25 16Haraldsgt. Fax 52 72 136 48 28 Tlf: Tlf. DISKERUD 69891706 63 88 11 AS 08 Fax Keiser 70 12 Wilhelmsgt. 87 65 30 Fax Vogtsgt. 22 22 08 5377SOLHEIM KJØTT 5037 Solheimsvik5037 post@solheimkjott.noSolheimsvik ASOSCAR HAALAND5500 HaugesundTlf: 5500 finn.haaland@gmail.comHaugesundBRØDRENETorggt.4Fax: Torggt.469890600 63 88 12 02 HOLE KJØTT SOLHEIM 6003 oddb-hol@online.no6003 ASÅlesundÅlesundKJØTT ASA. STRØM-LARSEN 0477 str.laras@online.no0477 OSCAR OsloOsloHAALAND ASBRØDRENESolheimsgt. 25Tlf. 55 29 29 48Tlf. www.solheimkjott.no29 48Haraldsgt. 136Tlf. 52 72 68 Fax: Tlf. www.slakter-haaland.no68 DISKERUD 0000mettebj2@online.noAS1850 Mysendros@online.no1850 Mysen Keiser Wilhelmsgt. Solheimsgt. Tlf. 70 Tlf. 3012 2566 9566 95Vogtsgt. 53Tlf. www.strom-larsen.noTlf. Haraldsgt. 22 09 31 09 31 1368080DISKERUD ASRTELAND5037 SolheimsvikFax 55 29 90 16Fax GUNNAR 55 29 90 16 RUUD AS5500 Haugesund52 72 48 HÅLAND slakterhaaland@live.noFax 52 KJØTT 72 48 Torggt.428Tlf: 69891706AS 28 Tlf: 698917066003 Ålesund 5037 Fax Fax Solheimsvik70 12 87 6570 12 87 650477 OsloFax Fax 5500 22 22 Haugesund22 08 7722 08 77 Torggt.4. 16Tlf. 55 29 29 post@solheimkjott.no48 post@solheimkjott.noTH. Norderhovsgt. A. ABRAHAMSEN 7Tlf. AS 52 72Presteveien68 finn.haaland@gmail.com00 finn.haaland@gmail.com61850 MysenFax: 69890600Fax: 69890600Tlf. 70 12 Tlf. 66 55oddb-hol@online.no29 29 48oddb-hol@online.noTlf. 22 09 31 str.laras@online.no95JENS 80 str.laras@online.noTlf. 52 EIDE 72 68 00 1850 MysenkudneshavnFax 55 29 90 www.solheimkjott.nowww.solheimkjott.no16 Kongegt. 0654 Oslo 18 Fax 52 72435248 www.slakter-haaland.nowww.slakter-haaland.no28KleppeTlf: 69891706mettebj2@online.noFax 55 29 90 16mettebj2@online.noFax 22 22 08 www.strom-larsen.noFax 70 12 87 65KJØTTFORRETNING www.strom-larsen.noFax 77 52 72 48 28 AS Tlf: 6989170628132post@solheimkjott.no3256 Tlf. 22 Larvik19 59 80finn.haaland@gmail.compost@solheimkjott.noTlf: 51786950Fax: 69890600 oddb-hol@online.no str.laras@online.no E-18 finn.haaland@gmail.comSenterFax: 69890600829467www.solheimkjott.noTH. A. ABRAHAMSEN TH. Tlf. Fax A. 3322 ABRAHAMSEN 18 67 1199 45www.solheimkjott.no11www.slakter-haaland.noASASwww.strom-larsen.noJENS Fax: 517869514790 JENS www.slakter-haaland.noEIDEmettebj2@online.noLillesand EIDEmettebj2@onlinKongegt. 18KJØTTFORRETNING ASeland Kongegt. Fax post@gunnarruud.no33 18 1816 95h-kjotte@frisurf.noTlf. KJØTTFORRETNING 37 27 02 28 ASand@start.noTH. A. ABRAHAMSEN 3256 Larvik3256 thaabrah@online.nowww.gunnarruud.noLarvikTH. A. ABRAHAMSEN JENS AS EIDEE-18 SenterASFax E-18 37 27 Senter01 80Kongegt. 18Tlf. 33 18 11 45Tlf. 11 45Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING jei-a@online.no4790 Lillesand4790 LillesandAS3256 LarvikFax Fax THORESEN33 18 16 953256 Larvik33 18 16 95E-18 SenterTlf. 37 27 02 28Tlf. 02 28Tlf. 33 18 11 thaabrah@online.noBUTIKKENE D.thaabrah@online.noSLAKTERFORRETNING ASTlf. 33 18 11 45 4790 LillesandFax 45Fax ROSENBERG 37 27 01 8037 27 01 80ASFax 33 18 16 1900 95 Svein Jarlsgt. 14Fax 33 18 16 95 Tlf. 37 27 02 jei-a@online.no28 jei-a@online.noFetsundthaabrah@online.noTHORESENTHORESEN7713 Steinkjerthaabrah@online.no Fax 37 27 01 Tlf. 80 63 88 11 08SLAKTERFORRETNING SLAKTERFORRETNING Tlf: 74161788ASBUTIKKENEASBUTIKKENEjei-a@online.noFax HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTTGAUPSET D. D. 63 ROSENBERG 88ROSENBERG 12 02 ASASASTHORESENSvein Fax: Jarlsgt. 7416507714dros@online.noSvein Jarlsgt. angus THORESENIndustriveien 1900 Fetsund11 b14 butikkene annonse Avd. Kleppe30-11-06 13:13 Avd. Bryne Side 1 Avd. Sandnes1900 FetsundSLAKTERFORRETNING 7713 thoresen@angus.noSteinkjerT. SNØRTELAND BUTIKKENEGUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT ASBUT7713 SLAKTERFORRETNING ASSteinkjer ASPresteveien 6Storgata 40Kirkegata 1 D. ROSENBERG 6517 Tlf. 63 Tlf. AS Kristiansund 88 11 08N11 08Svein Jarlsgt. Tlf: 14www.thoresen.angus.no74161788Kirkevn. 16Norderhovsgt. 7 Presteveien 6Tlf: 741617884352 Kleppe4340 Bryne Svein 4307 Jarlsgt. Sandnes 14 1900 FetsundFax 63 88 12 02COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO ASTlf: 71 58 06 50Fax 63 88 12 027713 SteinkjerFax: 741650774280 Skudneshavn 0654 Oslo4352 KleppeFax: 74165077Tlf: 51 78 69 50 Tlf: 51 48 16 337713 Tlf: Steinkjer 51 67 30 50 Tlf. 63 88 11 Fax: dros@online.no08 71 58 06 51dros@online.noTlf: 74161788thoresen@angus.noANNI’S PØLSEMAKERIT. Tlf: SNØRTELAND52828132 Tlf. GUNNAR 22 19 59 RUUD 80ASTlf: 51786950thoresen@angus.noT. SNØRTELANDpost@haland-kjott.no GUNNAR / www.haland-kjott.noRUUD ASTlf: HÅLAND74161788KJØTTHÅLAND KJØTT Fax ASAS63 88 12 angus@gaupset.no022630 RINGEBUFax: 52829467Fax 22 67 99 11Fax: 51786951Fax: 74165077www.thoresen.angus.noKirkevn. 16Norderhovsgt. 7www.thoresen.angus.no Kirkevn. 16Norderhovsgt. 7Fax: PresteveienPresteveien 741650776Tlf. 61 28 03 54T. Snørtelandpost@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 6dros@online.nothoresen@angus.noSOLHEIM T. SNØRTELAND KJØTT 4280ASSkudneshavn4280 Skudneshavn GUNNAR OSCAR RUUD HAALAND06540654 ASOsloOsloHÅLAND BRØDRENE thoresen@angus.noKJØTT 4352 Kleppe4352 AST. SNØRTELAND A. STRØM-LARSEN GUNNAR RUU ASFax 61 28 11 48tsnorteland@start.no www.gunnarruud.noKleppeHOLE KJØTT ASwww.thoresen.angus.noANNI’S PØLSEMAKERIANNI’S Solheimsgt. 25PØLSEMAKERIKirkevn. 16Tlf: 52828132Tlf: 52828132Norderhovsgt. Haraldsgt. 136Tlf.Tlf. 722 19 59 8019 59 80 Presteveien DISKERUD www.thoresen.angus.no6Tlf:Tlf: AS5178695051786950Keiser Wilhelmsgt. Kirkevn. 30 16 Vogtsgt. 53 Norderhovsgt. 7PØLSEMAKERI2630 RINGEBU2630 RINGEBU5037 Solheimsvik 4280 SkudneshavnFax: 52829467Fax: 52829467 0654 5500 Oslo HaugesundFax 22 67 99 11Fax 22 67 99 4352 11Torggt.4 KleppeFax: 51786951Fax: 4280 Skudneshavn 0477 Oslo 0654 Oslo517869516003 ÅlesundANNI’S PØLSEMAKERI2630 Tlf. 61 Ringebu28 03 54Tlf. 03 54Tlf. 55 Tlf: 29 29 52828132 48T. SnørtelandT. Snørteland Tlf. Tlf. 2252 1972 5968 post@gunnarruud.no80 post@gunnarruud.no00 Tlf: 1850 51786950 Mysen ANNI’S h-kjotte@frisurf.noh-kjotte@frisurf.noPØLSEMAKERI Tlf. 70 12 66 95Tlf: 52828132 Tlf. 22 09 31 Tlf. 80 22 19 59 834 2630 RINGEBU Tlf: Fax 61 28 03 11 5448Fax 55 29 90 16Fax 61 28 11 48Fax: 52829467tsnorteland@start.notsnorteland@start.no Fax Fax 2252 6772 99 www.gunnarruud.no48www.gunnarruud.no1128Fax: Tlf: 51786951 69891706 2630 RINGEBU Fax 70 12 87 65Fax: 52829467 Fax 22 22 08 Fax 77 22 67 99 1Tlf. 61 28 03 Fax: 54 61 28 11 48post@solheimkjott.noT. Snørtelandpost@gunnarruud.nofinn.haaland@gmail.com h-kjotte@frisurf.noFax: 69890600 Tlf. 61 28 03 54 oddb-hol@online.no T. Snørteland str.laras@online.no post@gunnarruFax 61 28 11 48 www.solheimkjott.notsnorteland@start.no www.gunnarruud.nowww.slakter-haaland.no mettebj2@online.no Fax 61 28 11 48tsnorteland@start.no www.strom-larsen.no www.gunnarruuTH. A. ABRAHAMSEN ASKongegt. 18Roald Amundsendsv 188, 1658 TorpTelefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11E-post: post@roarstang.noJENS EIDEKJØTTFORRETNING AS

BRANSJEREGISTERKombinasjonen av uberørt villmark,og ren luft gir ekstra gode råvarer.Det er denne uberørte naturen ogårelange tradisjoner som skaper detunike i Bjorli Fjellmat sine produkter.BJORLI FJELLMAT AS2669 Bjorli – Tlf 61 24 56 57 – fax 61 24 56 55E-post: post@bjorlifjellmat.no – www.bjorlifjellmat.noKonTiki FoodsOPPLEV SMAKEN AV VERDENIMPORTØR AV FRYSTE OGKJØLTE KJØTTVARERHegdal Næringspark | 3261 Larvik | Tlf: 33 14 16 70www.kontikifoods.no | www.naturkott.comKJØTTBEDRIFTERTaga Foods Norge ASPb.6178 Sluppen, 7435 TrondheimTlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01www.taga.noVIL DU HA DIN ANNONSEI BRANSJEREGISTERET?TLF.: 33 80 24 60 /913 22 007.E-POST: post@bjornsmarketing.noEkebergveien 145 Tlf: 22 28 58 58Brødr. MichelsenIndustriveien 48,1337 SandvikaTelefon 67 52 10 80E-mail:mat@brodrmichelsen.noTrollsåsveien 21 - 3243 KodalSTORKJØKKEN-LEVERANDØRToppemyr 75136 MjølkeråenTlf 55 53 81 81Fax 55 53 81 96Axel Andersen A /SKJØTTENGROSN. Ekervei 49, 3045 DrammenTelefon: 32 80 76 80Telefax: 32 80 76 90Rieber & Søn ASA, Denja VossPostboks 384, 5702 VossTlf. 56 52 18 02 – Fax 56 52 18 05E-mail: vossafaar@denja.noStorgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12SLAKTERI ASE18 – SENTER – 4790 LILLESANDTlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180e-mail: jenseide@slaktereide.noNorsk KyllingPostboks 1447291 StørenTlf. 72 43 05 00Arne MagnussenØkern Torgvei 30580 OsloTlf. 23 17 34 00Brovold.indd 1 15-01-07 14:33:00JærkyllingNæringsvegen 234365 NærbøTlf. 51 79 85 80Vestfold FuglBorgeskogen 423160 StokkeTlf. 33 30 58 00Den Stolte HaneStrandgaten 13C2815 GjøvikTlf. 61 18 91 40Kjøttvarer med ektehåndverkskvalitetSMEDSTUEN GÅRD ASINDUSTRIVEGEN 822072 DALTELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04POST@SMEDSTUEN.NO WWW.SMEDSTUEN.NO35K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010

KJØTTBEDRIFTERBRANSJEREGISTERNOR-FROST ASPOB 476 Økern – N-0512 Oslo, NorwayPh: +47 2337 6220 – Fax: +47 2337 6221norfrost@norfrost.noIngebrigtsen Kjøtt asTønsnes, 9022 Krokelvdalen – telefon 776 00630 – fax 776 33282post@ingebrigtsen-kjott.noNedskjæring og kjøttforedlingHåndverkskvalitet med tradisjonog opprinnelseInderøy Slakteri AS - 7670 Inderøytlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.noSPIS Grilstad ASNorges største, private kjøttbedriftFelles sentralbord: 73 82 39 0036LITT OM MANGTNYTT OM MESSER / ARRANGEMENTERKiel-tur med Norsk Kjøtthandel og KLFBli med på ny tur til Kiel med Norsk Kjøtthandel og KLF. 10.–12. februar 2010 gårturen av stabelen og endelig program for konferanseturen blir offentliggjortsenere.Alimentaria i Barcelona22.–26. mars 2010 arrangeres Europas tredje største matmesse. Den arrangeresannet hvert år og samler utstillere og besøkende fra hele verden. Alimentarialegger stor vekt på produktnyheter og kjøttinnslaget er tradisjonelt stort.IFFA-messen i FrankfurtInviterer fra 8. til 13. mai 2010 kjøttbransjefolk fra hele verden til gigantmesse.I Frankfurt møtes bransjefolk hvert tredje år og messen blir regnet som den viktigstemed tanke på kjøttbransjen.Vil du bidra i KLFsjubileumsbok?Vi trenger dine gamle bilder fra livet i kjøttbransjen.Ta kontakt med Lasse Fløde:E-POST: post@lassefloede.comM O B I L: 958 42 042KakuroFyll ut de tomme feltene med tall fra 1 til 9 slik at summenav tallene i en serie, stemmer med nøkkeltallet som hører til.Alle tallene i en serie skal være forskjellige.841291815339 1422473 9 1241302415329 9 268 8av Georg Mathisendistr:www.norskseriebyraa.no6710K J Ø T T B R A N S J E N 1–2010KAK00039© Georg Mathisen / Norsk Seriebyrå

Nyhet i NorgeCOPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO ASStorfekjøtt fra SwazilandNorsk Kjøtthandel AS - den private kjøttbransjens egetselskap for innkjøpsavtaler og import.Les mer på www.kjottnett.com

B-PostAbonnementDB Partner ASPostboks 163N-1319 BekkestuaHjemmelagethamburger til OL– en klar vinner!Hjemmelaget hamburger er en perfekt blanding av lettvint, raskt, veldig,veldig godt og morsomt. Perfekt for de gangene du har andre ting å gjøreenn å bruke mye tid på kjøkkenet – som for eksempel å se om noen av denorske OL-håpene lever opp til forventningene. Hamburgeren har ogsådet ved seg at den i stor grad kan spesialtilpasses hver enkelt. Der deminste elsker den med et hav av ketchup, kan de voksne kose segmed voksne smaker. Løk, sur agurk, søt paprika, bacon, ost, sauser…Hamburgeren er like allsidig som god, og går svært godt overens meddet aller meste.KAMPANJEPERIODE:I uke 7–10 vil MatPrat kjøre 2 helt nye og spennende hamburgerfilmer på tv. Den første viser hvordan dulager en delikat hamburger, trinn for trinn. Den andre filmen skal inspirere seeren til å delta i den spennendehamburgerkonkurransen på matprat.no. Du skal ikke se bort fra at lysten på hjemmelagde burgere vil øke itiden fremover, så pass på å ha nok kjøttdeig, burgerbrød og all verdens deilig tilbehør på lager!UKE/KANAL TV2 TV3 TV2 Zebra Discovery Viasat 4 Internett7 • • • • • •8 • • • • • •9 • • • • • •10 • • • • • •