Forsvarsbyggs årsrapport for 2002

Årsrapport 2002dum Sessvollmoen Akershus festning Huseby Linderudena leir Jørstadmoen Hovemoen Heistadmoen Hvalsmoenadlaleiren Bergenhus Sverresborg Haakonsvern Ørlandamsund Evenes Sortland Andøya Trondenes Olavsvernpen Skibotn Altagård Porsangmoen Banak Høybuktmoen

Foto: Hans Brox

Forsvarsministerens hilsenForsvarsbygg – en nøkkelaktørForsvarsbygg kan se tilbake på etsvært spennende første år. Kompetanseutvikling,profesjonalisering ogkonsolidering av virksomheten, samtutvikling av rollen som leverandør avtjenester innen eiendom, bygg oganlegg, har stått i fokus. Entusiasmeog optimisme har gitt resultater.Å etablere en ny organisasjon avForsvarsbyggs størrelse, samtidigmed den mest omfattende omstillingsprosessi Forsvaret etter krigen, eri seg selv en meget stor utfordring.Avhendingsprosjektet skjøt for alvorfart i 2002, parallelt med arbeidetmed å identifisere de eiendommersom Forsvaret ikke lenger har brukfor. Forsvarsbygg har vist stor viljeog evne til å takle de utfordringeneAvhendingsprosjektet byr på. Kompetanseutviklingener også godt i gang.At Forsvarsbygg innehar verdifull oganerkjent kompetanse innen eiendom,bygg og anlegg ble ikke minst synliggjortunder mitt nylige besøk tilSingapore. Her høstet Forsvarsbyggsløsninger for underjordiske installasjonerstor internasjonal anerkjennelse.Gjennom etableringen av husleieordningenhar Forsvarsbygg lagtgrunnlaget for en effektiv horisontalsamhandel og etablering avkunde-/leverandørforhold mellomForsvarsbygg og Forsvaret.Forsvarsbygg står imidlertid ogsåoverfor store utfordringer. Krav omkostnadseffektiv forvaltning og driftmå innfris, og Forsvarsbygg måkontinuerlig kunne identifisere ogimplementere effektiviseringstiltak.Avhending vil også i tiden fremoverby på store utfordringer. Utbyggingog investeringer i nyanlegg vil økei omfang.Forsvarsbygg må være en pådriverslik at Forsvaret når de reduksjonsmålenesom er satt innenfor eiendom,bygg og anlegg. I dette arbeidet harForsvarsbygg klart å samle spisskompetansefra private og offentligeentreprenør-miljøer. Dette samspilletmellom private og offentlige aktørerkan vi dra nyttig lærdom fra.Jeg ønsker å uttrykke stor anerkjennelsefor den jobben Forsvarsbygggjør. I arbeidet med å utvikle et mertidsriktig forsvar er Forsvarsbygg ennøkkelaktør. Målet er å skape etbedre tilpasset forsvar med evne tilå utføre sentrale oppgaver i krig,krise og fred på en mer effektiv måte.Forsvarsbygg er en helt essensiellsamarbeidspartner i denne omstillingsprosessen.Året som har gått har gittgrunn til optimisme for at Forsvarsbyggogså skal takle de fremtidigeutfordringene på en god måte.Lykke til!Kristin Krohn DevoldForsvarsminister

InnholdsfortegnelseForsvarsbyggs visjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5Hovedtall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6Organisasjonskart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Administrerende direktør har ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8Styrets beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Forsvarsbyggs virksomhet i tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17EiendomsforvaltningNorges største eiendomsforvalter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Markedsdistrikt Nord, Vest og Øst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26Fra forvaltningsbedrift til forretningsdrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28Divisjon Eiendomsutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30Divisjon Fellestjenester. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31Divisjon Rådgivning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32Våre medarbeidere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46Humankapitalprogrammet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47Personalstatistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48Helse, miljø og sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49Arkitektur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50Hver enkelt har et miljøansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52Miljørapport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54Kompetansesenter FoU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61Regnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69Kontantregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80Kontakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82UtbyggingsprosjektetNye tider, nye løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34Forsvarsbygg Utbyggingsprosjektet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36AvhendingsprosjektetFormidable utviklingsmuligheter! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40Landets største eiendomssalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Forsvarsbyggs visjonForsvarsbyggs leveranser skal i avgjørendegrad bidra til Forsvarets omstilling• Forsvarsbygg ble etablert 1. januar2002 som en forvaltningsbedriftunderlagt Forsvarsdepartementetved en sammenslåing av Forsvaretsbygningstjeneste (FBT) og lokaleforvaltningsledd i Forsvaretsmilitære organisasjon.• Ved siste årsskifte forvaltetForsvarsbygg rundt seks millionerkvadratmeter bygningsareal.I tillegg forvaltes ca 15 millionerkvadratmeter veier og plasser oget grunnareal på ca 1,25 millionerdekar.• Virksomheten har Forsvaret somstørste og viktigste kunde, men erikke en del av Forsvarets militæreorganisasjon.• Fra 1. januar 2002 ble det innførtkostnadsdekkende husleie for allarealbruk i Forsvaret. Dette leder tilstørre bevissthet rundt kostnadenetil arealbruk.• I løpet av 2002 reduserte Forsvaretleiearealet (netto) fra rundt 5,7 millionerkvadratmeter til 5,3 millionerkvadratmeter. I tillegg er rundt500 000 kvadratmeter av de utleidearealene ved årsskiftet besluttetutrangert.• Arbeidet med omlegging og effektiviseringav driftsrutinene i Forsvarsbyggskal føre til at Forsvaretskostnader til drift og vedlikehold aveiendom synker, både målt i prosentpr arealenhet og i nominelle kroner• Forsvarsbygg skilte i 2002 utregnskapsføringen for de forvaltedeeiendommene i en egen enhet.Dette for å synliggjøre og fokuserepå primæroppgavene som er planlegging,utbygging, forvaltning,utleie og avhending av forsvarseiendommer.• Forsvarsbygg har i 2002 gjennomførtinvesteringer i Forsvarets byggog anlegg for ca 2 090 millionerkroner.• Antall årsverk i Forsvarsbyggslinjeorganisasjon er i løpet av 2002sunket fra 1820 til 1666. I tillegg erdet ved utgangen av året 137 årsverki prosjektorganisasjonene knyttet tilForsvarets omstilling.• I 2002 solgte Forsvarsbygg eiendommerfor ca 291 millioner kroner(brutto) og overførte 167 millionerkroner (etter at gjennomføringskostnadenevar fratrukket) til Forsvarsdepartementet.Totalt ble detavhendet 667 bygg/anlegg med ettotalareal på 177 000 kvadratmeter.• Driftsresultatet for Forsvarsbygguten eiendommene er et overskuddpå 283 millioner kroner. Driftsresultatetfor Eiendommene er etunderskudd på 556 millioner kroner.Forsvarsbyggs inntektsfordeling 2002(Totalt 2,2 milliarder kroner)Honorarinntekter12%Leieinntekter40%Gevinst vedsalg av eiendeler9%Inntekterdriftsavtaler39%Leieinntekter pr. markedsdistriktMD Vest24%MD Nord34%MD Øst42%5

HovedtallForsvarsbygg Forsvarsbygg uten eiendommene EiendommeneTotalt Eiendoms- Utbyggings- Avhendingsforvaltning*prosjektet prosjektet**Antall ansatte 1 985 1 827 92 52 0Honorarinntekter 272 338 219 860 112 079 331 0Leieinntekter 893 581 178 309 0 0 715 272Inntekter driftsavtaler 857 623 857 619 0 5 0Forvaltningsinntekter 0 800 000 0 28 327 0Viderefakturerte gjennomføringskostnader 0 0 0 95 060 0Inntekter investeringsprosjekter 0 527 260 1 104 126 3 0Gevinst ved salg av eiendeler 197 484 159 2 046 879 194 400Sum driftsinntekter 2 221 026 2 583 207 1 218 251 124 605 909 672Kjøp av materiell og underentrepriser 512 141 932 312 1 153 927 57 291 0Lønnskostnad 668 093 608 215 38 794 21 084 0Avskrivninger 555 199 12 614 0 0 542 585Forvaltningshonorar 0 0 0 0 923 387Annen driftskostnad 757 678 746 647 24 734 46 228 0Sum driftskostnad 2 493 111 2 299 788 1 217 455 124 604 1 465 972Driftsresultat -272 085 283 419 796 1 -556 301Netto finansresultat -145 -142 -2 -1 0Årsresultat -272 230 283 277 794 0 -556 301Avhendingsprosjektet:Brutto driftsinntekter (salgs- og leieinntekter) 290 896Brutto gjennomføringskostnad*** 124 170Nettoresultat - overført til eier (ref. note 11) 166 726* Inkludert Forsvarsbyggs øverste ledelse og staber.** Byttet navn 01/03-03 til Skifte Eiendom - et prosjekt i Forsvarsbygg.*** Brutto gjennomføringskostnad = Sum driftskostnad kr. 124 604 - korreksjon for interne transaksjoner kr. 434)Eiendomsforvaltning ivaretar alleoppgaver for leie, drift og vedlikeholdav Forsvarets eiendommer, bygg oganlegg. Dette inkluderer normaleutbyggingsoppgaver, faglig rådgivningog administrative støttefunksjoner.Utbyggingsprosjektet har ansvaretfor planlegging og utførelse avForsvarets utbygging i perioden fremtil 2006, i hovedsak Forsvarets kraftsamlingsområderi Oslo/Romerike,Indre Troms, Stavanger, Bodø/Ørlandog Østerdalen.Avhendingsprosjektet, som endretnavn til Skifte Eiendom – et prosjekti Forsvarsbygg 01/03-03, er ansvarligfor utvikling og salg av eiendommer,bygg og anlegg Forsvaret ikke lengerbenytter. Salg skjer i hovedsak påmarkedsvilkår i åpen konkurranse.6

ForsvarsdepartementetForsvarsbyggStyretAdm.dir.Helge RohnOrganisasjonskartStabStabØkonomi/FinansAndreas BjellandEiendommene(ingen ansatte)Forsvarsbygguten eiendommeneForsvarsbyggEiendomsforvaltningGregers KureForsvarsbyggUtbyggingsprosjektetOlaf DoblougForsvarsbyggAvhendingsprosjektet*Sverre TiltnesMarkedsdistrikt NordMO KirkenesMO PorsangerMO SetermoenMO BardufossMarkedsdistrikt VestMO ØrlandMO TrondheimMO KristiansandStaberMO SkjoldMO HarstadMO AndøyaMO BodøMO StavangerMO BergenDivisjon FellestjenesterPersonalforvaltningØkonomiIKTDokumentforvaltning / KontorstøtteSikkerhetDivisjon RådgivningMiljø- og kulturminnevernFoUJuridiskBeskyttelse og sikringStaberOslo / RomerikeIndre TromsStavangerStaberNord-NorgeMidt-NorgeSør- og VestlandetMO JørstadmoenMO OsloMO ØsterdalenMO SessvollmoenMarkedsdistrikt ØstMO KjellerMO RyggeMO KongsbergMO RingerikeDivisjon EiendomsutviklingPlanleggingProsjektgjennomføringKjøp og salgBodø / ØrlandØsterdalenØstlandetOslofjorden* Byttet navn 01/03-03 til Skifte Eiendom - et prosjekt i Forsvarsbygg.NasjonaleFestningsverk7

Administrerende direktør har ordetEt år i omstillingForsvarsbygg har gjennomført sittførste driftsår etter omorganiseringenav Forsvarets Eiendomsforvaltning fra1. januar 2002. Året har vært pregetav meget høy aktivitet knyttet bådetil etableringen og innkjøringen avForsvarsbygg som ny bedrift, og destore utfordringene på bygge- ogavhendingssiden som følge avForsvarets omstilling.2002 var også det første året medkostnadsdekkende husleie for allarealbruk i Forsvaret. Innføringen avhusleie innebærer synliggjøring avkostnadene knyttet til arealbruk,og har hatt entydig positive effekter.Tidligere har disse kostnadenevært skjult i ulike budsjettposter.Husleieordningen legger til rette forrasjonalisering og effektivisering avEiendomsforvaltningen, og størrekostnadsbevissthet omkring brukav bygg og eiendommer generelt.Synliggjøringen av kostnadergjennom husleie førte umiddelbarttil krav om kostnadsreduksjoner frahovedkunden, som er Forsvaretsmilitære organisasjon.Innføringen av internregnskapet etterRegnskapslovens bestemmelser, i tilleggtil regnskapsførsel etter kontantprinsippetog vanlig rapportering tilstatsregnskapet, representerer enkrevende utfordring for økonomisiden.Systemer og rutiner for å ivaretadette har vært utviklet gjennom året,men enda gjenstår en del spesieltpå implementeringssiden .En annen stor utfordring i oppstartårethar vært IT-systemer og infrastruktur.Forsvarsbyggs landsdekkende organisasjonog de spesielle behov somknytter seg til Forsvarets krav tilsikkerhet stiller store krav til IT-siden.Målet er å få på plass tilfredsstillendeløsninger innen 2003.Hva er oppnådd i 2002?Forsvarsbyggs visjon er at våre leveranseri avgjørende grad skal bidra tilForsvarets omstilling. Dette bidragetskjer i hovedsak på tre områder:• Reduksjon av de arealer som leiesut til Forsvaret.• Investeringer som gir verdiskapningi Forsvarets primærvirksomhet.• Reduksjon av husleie- og driftskostnader.Dertil skal vi, som et bidrag til ensunn og langsiktig forsvarsøkonomi,ivareta verdiene av forsvarseiendommenepå en god måte.Reduksjon av de arealersom leies ut til ForsvaretReduksjonen av leiearealene eri utgangspunktet leietakers interesseog ansvar. Forsvarsbygg har imidlertidsom leverandør påtatt seg et aktivtrådgiveransvar for å bidra til dette,i samsvar med vår kunderettedevisjon. Flere strategier er benyttetfor å få ned leiearealene, hvorav deviktigste på Forsvarsbyggs side harvært:• Innføringen av husleie som synliggjørkostnadene knyttet til arealbruk.• Innføring av en ny planmetodikk –helhetsplanlegging for eiendommer,bygg og anlegg. Dette for å identifiserearealer Forsvaret ikke lenger viltrenge etter omstillingen, og investeringersom effektiviserer arealbruken.• Etableringen av Avhendingsprosjektetmed hovedoppgave åomsette de arealer som utrangeres.For å lykkes med dette må prosjektetidentifisere overskuddsarealenetidligst mulig, og være en effektivpådriver i utrangeringen.Målet er at leiearealene i Forsvaretskal reduseres fra rundt 6 millionerkvadratmeter til 4 millioner i løpet avForsvarets omstillingsperiode, det vilsi innen utgangen av 2005.8

«Medarbeiderne i Forsvarsbygg har gjennom året vist enenestående entusiasme og engasjement, til tross for storarbeidsbelastning»Administrerende direktør Helge RohnUtleide arealer er redusert fra rundt5,6 millioner kvadratmeter til 5,15millioner kvadratmeter i løpet av2002. I tillegg forvaltes ca 650 000kvadratmeter utrangerte bygg somenda ikke er avhendet.Hovedfokus i 2002 har vært utrangering,tilrettelegging av prosesser forutvikling og salg, etablering av relasjonertil berørte kommuner, ogå utvikle markedets oppmerksomhetrundt potensialet og mulighetenei de tidligere forsvarseiendommene.Samtidig har det vært foretatt enrekke vellykkede salg.Investeringer som gir verdiskapningi Forsvarets primærvirksomhetDet vil både i omstillingsperioden ogsenere bli investert betydelige midleri bygg og anlegg for Forsvaret. Riktigbrukt vil disse midlene kunne gi storegevinster for arealeffektivitet ogdriftsøkonomi i Forsvarets virksomhet.Helhetsplanleggingen er det verktøysom skal identifisere de mest lønnsommeprosjektene. Hvert enestebyggeprosjekt søkes utviklet i tettsamspill med brukerne, med fokus påat de skal lette og understøtte denvirksomheten som skal finne stedi bygget. Det må utvikles forståelsefor at bygg og arkitektur er sterkevirkemidler i organisasjonsutvikling,og at ethvert byggeprosjekt representereren gylden anledning til organisasjonsutvikling.Målrettede tiltak eriverksatt i 2002 for å videreutvikledenne forståelsen, både hosForsvarets brukere og Forsvarsbyggsprosjektledere.Eiendomsutviklingen og investeringenei bygg og anlegg møter særligeutfordringer på grunn av Forsvaretsomfattende omstilling. Omstillingenvidereføres gjennom arbeidet mednytt Langtidsdokument 2004 forForsvaret, og det er ventet ytterligereendringer i Forsvaret når dette dokumenteter presentert og ferdigbehandlet. Dette tilfører risiko påinvesteringssiden, spesielt i områderhvor det er begrensede alternativeanvendelsesmuligheter for det sombygges. Helhetsplanleggingen skalogså ivareta denne risikoen.Forsvarsbygg har gjennom Utbyggingsprosjektetog Divisjon Eiendomsutviklinggjennomført investeringerfor knapt 2 090 millioner kroneri 2002. Dette var ca 165 millionerlavere enn opprinnelig planlagt,og skyldes primært at det har værtnødvendig å gå nøye gjennom alletidligere investeringsbeslutningeri lys av Forsvarets omstilling forå unngå feilinvesteringer. Tempoetpå utbyggingssiden har vært megetstort gjennom året, med uvanlig kortefrister for gjennomføring etter atbeslutninger er tatt. Dette innebæreren risiko for mange prosjekter.Usikkerhetsstyring har vært tillagt storvekt for å få disse risiki under kontroll.Reduksjon av husleie og driftskostnader- rasjonaliseringStortingets vedtak om kostnadsdekkendehusleie innebærer etavskrivningselement i husleien.I 2002 har avskrivning ikke værtinkludert. Dette vil inngå fra 2003,og sikre jevn tilgang av tilstrekkeligemidler til vedlikehold og utvikling aveiendomsmassen. Forsvarsbyggsbidrag til reduserte leie- og driftskostnadervil være effektiviseringog rasjonalisering av de tjenester vileverer på dette området. Eiendomsdriftener omorganisert i løpet av 2002,og har innledet et rasjonaliseringsarbeiderettet mot å oppnå konkurransekrafti forhold til markedet forøvrig.Etableringen av Forsvarsbygg krevdeopprettelse av et nytt ledelsesapparat,og administrative støttetjenester forhele virksomheten. Til tross for detteer bemanningen i ForsvarsbyggEiendomsforvaltning redusert med9

154 årsverk i løpet av året. Deadministrative støttetjenestenei Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning,som også leverer tjenester tilprosjektorganisasjonene, utgjørknapt 7 prosent av bemanningen.Dette vitner om effektivitet, tatti betraktning at Forsvarsbygg er enlandsdekkende organisasjon medvirksomhet distribuert til alleForsvarets etablissementer.Kunder og eierSamarbeidet med kundene i Forsvarethar gjennomgående vært godt. Mittinntrykk er at det eksisterer engjensidig respekt og forståelse foromstillingssituasjonen på alle sider.Vi har også hatt god støtte fra våreier – Forsvarsdepartementet –gjennom hele året. Uten disse goderelasjonene ville vårt arbeid værtsvært mye vanskeligere, og jegtakker for den tilliten som er vist oss.Kundetilfredsheten er ikke målti 2002, men vil bli kartlagt gjennomen kundeundersøkelse i mai-juni2003. Mitt inntrykk er imidlertid atforholdet til kundene stort sett ergodt, med unntak for at det på flerehold gis uttrykk for at man mener ateiendomskostnadene ved innføringenav husleieordningen har gått opp.I lys av de foreliggende nøkkeltallog faktiske forhold fremstår dettesom en informasjonsutfordring, likemye som en realitet. Informasjonomkring husleieordningen vil derforha fortsatt prioritet i 2003.MedarbeiderneMedarbeiderne i Forsvarsbygg på allenivåer har gjennom året og på bredfront utvist en enestående entusiasmeog engasjement, til tross for at mangehar hatt en svært stor arbeidsbelastning.Det går knapt en dag uten at jegoppdager bevis på aktive medarbeideresom tar initiativ og ansvar. Dette ermed på å skape den dynamikki utviklingen av bedriften som eravgjørende for at vi lykkes. Det eren særlig ledelsesmessig utviklingå involvere og målrette våre medarbeidereslik at entusiasmenopprettholdes gjennom de nyeendringer vi vet vil komme.En medarbeiderundersøkelsegjennomføres i mars-april 2003,og vil danne grunnlag for tiltak derhvor den peker på svakheter.Utfordringer/muligheterEn overordnet utfordring i 2003og videre vil være å holde tritt meddynamikken i Forsvarets utvikling.Utfordringen for Forsvarsbygg eri forkant av denne prosessen å identifisereog integrere de endringer somkommer som følge av endringenei Forsvarets behov, i planleggings-,utbyggings- og avhendingsarbeidet.Risiko knyttet til dette må bearbeidesi en kontinuerlig prosess.En annen overordnet utfordring erå fortsette rasjonaliseringen og effektiviseringenav Forsvarsbyggs egenvirksomhet gjennom handlinger, påen slik måte at det oppnås tydeligegevinster.Forsvarsbyggs rammeforutsetningerlegger i dag ikke til rette for rasjonaliseringog den konkurranseutsettingsom Forsvarets militære organisasjonklart uttrykker at de ønsker avForsvarsbyggs virksomhet. Dettemå utredes både på en slik måte atForsvarsbygg gis reelle muligheter tilå møte konkurranseutsetting, og atForsvarsbyggs ansvar som arbeidsgiveroverfor de ansatte ivaretas påen måte som tjener både kunde,bedrift og medarbeidere.Helge RohnAdministrerende direktør10

Foto: Hans Brox

Alle oppgaver knyttet til Forsvarets Eiendomsforvaltning var inntil utgangen av 2001 fordelt på Forsvarets bygningstjenesteog 46 lokale forvaltningsledd under Forsvarets militære organisasjon. Fra 1. januar 2002 ble forvaltningsoppgavene samleti én ny organisasjon, Forsvarsbygg, med hovedkontor i Oslo. Forsvarsbyggs styre hadde sitt første møte 8. mars 2002.Styrets beretningVirksomhetenForsvarsbyggs inntekter beståri hovedsak av husleie fra brukerneav de eiendommene Forsvarsbyggforvalter, samt salg av tjenester relaterttil rådgivning, utvikling og drift aveiendommene. Investeringer i byggog anlegg ble i 2002 finansiert vedbevilgninger over forsvarsbudsjettet.Forsvarsbygg har egne medarbeideresom utfører det vesentligste av støttetjenestene,forsvarsspesifikke rådgivningsoppgaverog en del av driftogvedlikeholdsoppgavene. Resten avoppgavene settes bort til eksterneleverandører.Forsvarsbyggs marked er i all hovedsakForsvaret, som er leietaker av detmeste av eiendommene og som kjøperhovedvolumet av tjenester innenfordrift og utvikling. Forsvaret er inne i enomfattende omstilling. Forsvarsbygger i omstillingsperioden organisert medUtbyggings- og Avhendingsprosjektet.VirksomhetsområderForsvarsbygg Eiendomsforvaltningivaretar alle Forsvarsbyggs ordinæreoppgaver, det vil si de oppgavene somikke er spesielt relatert til omstillingsperioden.Divisjonene for Eiendomsutvikling,Rådgivning og Fellestjenesterhar sin ledelse i Oslo og de utførendeenhetene ute i landsdelene. Her utføresareal- og helhetsplanlegging, normaleutbyggingsoppgaver og rådgivningsamt interne støttetjenester. De størsteenhetene i organisasjonen er markedsdistriktenemed til sammen 21 underliggendemarkedsområder lokaliserti de største garnisonene. Disse leier utog utfører forvaltning, drift, vedlikeholdog utvikling av Forsvarets etablissementer.For å sikre tilstrekkelig tempo ogkvalitet i de store og utfordrende oppgavenesom er knyttet til Forsvaretsomstilling, er det opprettet to prosjektorganisasjoner:Forsvarsbygg Utbyggingsprosjektethar ansvaret for planleggings- ogutbyggingsoppgavene i hovedområdenefor Forsvarets omstilling. Detteomfatter Oslo/Romerike, Indre Troms,Stavanger, Bodø/Ørland og Østerdalen.Forsvarsbygg Avhendingsprosjektetovertar de eiendommene, byggeneog anleggene Forsvaret ikke lengerønsker å benytte, og er ansvarlig forutvikling og avhending av disse eiendommenei samsvar med regjeringensavhendingsinstruks. Denne instruksenpålegger i hovedsak forretningsmessigesalg i åpen konkurranse.Avhendingsprosjektets utførendeledd er lokalisert i Harstad, Trondheim,Stavanger, Hamar og Oslo.Fortsatt driftSt.prp. nr. 1 (2002-2003) forutsetterat Forsvarsbygg skal drive sin virksomhetvidere framover, og regnskapet for2002 er satt opp under denne forutsetningen.RegnskapForsvarsbygg er pålagt å etablere enøkonomimodell som innebærer atbedriftens regnskap skal føres ograpporteres i samsvar med regnskapslovensbestemmelser og god regnskapsskikk.Forsvarsbygg rapportererogså til Statsregnskapet etterkontantprinsippet.Regnskapet til Forsvarsbygg bestårav to enheter; Eiendommene, somomfatter regnskapsføringen foreiendommene Forsvarsbygg forvalterpå vegne av staten ved Forsvarsdepartementet.Forsvarsbygg, somomfatter regnskapene for Forsvarsbygguten eiendommene som egenbedrift. Regnskapene til sistnevnteenhet er delt i underregnskap for hverav virksomhetens tre forretningsenheter,dvs. Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning,Utbyggingsprosjektet ogAvhendingsprosjektet. Oppdelingeni underliggende regnskapsenhetersikrer et tydelig resultatfokus i hvert12

forretningsområde og legger til rettefor god samhandling med synliggjortetransaksjoner mellom enhetene.Verdiutviklingen synliggjøres gjennombalanseregnskapet som føres foreieren.Styret legger til grunn at bevilgningeneForsvarsbygg mottar i statsregnskapeter å anse som en finansieringav ny EBA-masse. På bakgrunn avdette har man valgt å føre bevilgningenesom tilførsel av ny kapital tileiendommene fra eier og ikke overdriften i 2002.Underskuddet fremkommer som følgeav at Forsvarsbygg i 2002 har medtattavskrivninger i eiendommenesregnskap, noe som ikke er inkluderti husleien som mottas fra leietagerne.Disponering av underskuddÅrets underskudd på 272 230 millionerkroner anbefaler styret at eierendisponerer på følgende måte:Overføring til eier:166 726 millioner kronerOverføres annen egenkapital:-438 956 millioner kronerMåloppnåelseForuten å nå de målene som direktekan avledes av årsregnskapet, vardet viktig for Forsvarsbygg i 2002å etablere virksomheten og å fåi gang en forsvarlig drift. Forsvarethar over flere år hatt underdekningpå vedlikehold av bygningsmassen.Gjennom etableringen av Forsvarsbyggog overgangen til ny forvaltningsmodeller det en forutsetning at detteforholdet, som over tid fører til verdiforringelseog uforsvarlig kapitalslit,opphører.Opprinnelig antok man at full dekningav de reelle vedlikeholdskostnadeneikke kunne realiseres før den bygningsmassenForsvaret bruker var redusertfra rundt 6 millioner kvadratmeter tilde 4 millioner kvadratmeter som varsatt som mål. For 2003 er det imidlertidoppnådd enighet mellom Forsvaretsmilitære organisasjon og Forsvarsbyggom en avtale som forventes å giinndekning av normalt vedlikehold.Andre viktige mål har vært å etablereen klar rolleforståelse hos eier, brukerog forvalter, og gode relasjoner medkunde og eier. Bedriften har goderelasjoner til eieren.Organisasjonen og de ulike støttesystemenefungerer godt nok til atvirksomheten er under forsvarligkontroll, men på områder som økonomistyring,målstyring og IT gjenstår detenda noe for å få etablert gode og velfungerende systemer og tilsvarendedrift.Personal og organisasjonDet nyetablerte Forsvarsbygg fikkden 1. januar 2002, etter sammenslåingenav Forsvarets bygningstjenestemed ca 350 ansatte og ForsvaretsLokale Forvaltningsmyndighet medca 1700 ansatte, 2051 ansatte. Vedutløpet av 2002 er dette tallet reduserttil 1985 ansatte.Med unntak for de øverste ledernivåenehar rekruttering av personale tilForsvarsbyggs Eiendomsforvaltningi hovedsak skjedd ved intern omplassering.Rekrutteringen til de to store,midlertidige prosjektorganisasjonenehar i større grad skjedd gjennom eksternrekruttering. Også her er det imidlertidet vesentlig innslag av internesøkere som har vunnet jobber i åpenkonkurranse.Det har vært godt samarbeid med deansattes organisasjoner gjennomhele året, noe som blant annet harresultert i etablering av et helt nyttavtaleverk. Hovedverneombud, firekonserntillitsvalgte og tre omstillingstillitsvalgteer ansatt på heltid i organisasjonen.13

ArbeidsmiljøFordelingen mellom kvinner og menner 47/53. På ledelsessiden er kvinneneunderrepresentert med fordelingen16/84.Korttids sykefravær er på et tilfredsstillendelavt nivå (0,8 prosent forfravær i 1-3 dager). Langtidsfraværethar derimot vært høyt gjennom heleåret (6 prosent for fravær over 16dager). Dette tallet skyldes høytfravær hos det personellet som harde fysisk mest belastende oppgavene.Det er satt i gang tiltak for å søke åavhjelpe dette, blant annet gjennombedre metoder for renhold. Totaltsykefravær i 2002 er på 8,3 prosent.Det er i 2002 rapportert ett tilfelle avyrkesskade.god og sunn bedriftskultur vil fortsettei 2003. Den nye organisasjonen kjennetegnesav en delegert ansvarsstrukturmed nødvendig handlingsrom for deulike ledernivåene. Styrets inntrykk erat medarbeiderne finner seg vel tilrette i Forsvarsbygg og at arbeidsmiljøeter godt. Etableringen avForsvarsbygg har skapt behov forå lage et nytt HMS/IK-system for sikreat helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatti det nye konsernet. Det overordnedeHMS/IK-systemet skal implementeresi alle enheter i Forsvarsbyggi 2003, med påfølgende opplæring.Systemet vil være en del av Forsvarsbyggskvalitetssystem og vil blisamordnet med Forsvarsbyggs miljøledelsessystem,som skal utviklesog iverksettes i 2003.mangfold, friluftsliv, kulturminner,forurensning, avfall og internasjonaltmiljøsamarbeid. Forsvarsbygg skalmed dette som grunnlag i 2003 utvikleog iverksette et miljøledelsessystem.Miljøaspektet vektlegges i alleprosesser knyttet til drift, byggingog avhending, så vel praktisk somstrategisk.Forsvarsbygg har ansvar for en rekkekulturminner og besitter en betydeligkulturminnefaglig kompetanse, bådeinnen rådgivning og praktisk håndverk.Styret vil bidra til at forvaltningen avForsvarets kulturminner blir tett oggodt tilknyttet Forsvarsbygg ogsåi framtida.Til tross for betydelige bedriftskulturelleforskjeller i de opprinnelige organisasjonene,har samarbeidet mellomde ulike enhetene i Forsvarsbyggfungert bra. Arbeidet med å utvikle enYtre miljøMed bakgrunn i handlingsplanen formiljøvern i Forsvaret har Forsvarsbyggutviklet en miljøpolicy med mål somspenner over blant annet biologisk14

Foto: Dag AlvengOslo, den 31. mars 2003Åge DanielsenStyrets lederHELGE ROHN SVEIN ERIK LYSGAARD ÅGE DANIELSEN SYNNØVE SØNDERGAARD ALF KASPERSEN,RØNNAUG KNUDSEN ELI A. ØSTENGEN GYRID GARSHOL GUNN OVESEN INGE N. DOLVEGunn OvesenStyrets nestlederHendelser etterrapportperiodens utgangFra og med 2003 er det Forsvarsbyggsom får tildelt investeringsmidlene,rapporterer til Forsvarsdepartementetom forbruket og forvalter midlene påvegne av eieren. Styret har vedtatt atAvhendingsprosjektets navn endrestil ”Skifte eiendom – et prosjekti Forsvarsbygg” for å legge til rettefor en mer hensiktsmessig profileringi markedet.Styret er kjent med utredningen avStatsbyggs overordnede organiseringog ser behovet for en tilsvarendegjennomgang for Forsvarsbygg.For å ivareta organisasjonen ogmedarbeidernes interesser har styretengasjement og interesse i å få entilknytningsform som er bedre i samsvarmed organisasjonens oppdragog regnskapsordning.I erkjennelsen av et nedbemanningsbehover det iverksatt streng kontrollmed nyansettelser i Forsvarsbygg.Utsiktene for 2003Forsvarets omstrukturering vil reduserebåde arealbehov og behovet fortjenester knyttet til eiendomsdriften.Forsvarets sterke fokus påkonkurranseutsetting og regjeringensmoderniseringsprogram for offentligsektor vil stille strenge krav til utviklingav en effektiv og konkurransedyktigorganisasjon. Forsvarsbygg måderfor arbeide målrettet for å sikrerammebetingelser som legger til rettefor dette og for å forbli en attraktivarbeidsgiver for kompetente og innsatsvilligemedarbeidere. Styretønsker å innta en aktiv holdning tildenne utfordringen.Inge Nidar DolveGyrid GarsholAlf KaspersenRønnaug KnudsenSvein Erik LysgaardSynnøve SøndergaardEli Anne ØstengenHelge RohnAdministrerende direktør15

16Foto: Hans Brox

Forsvarsbygg forvalter bygg og eiendommer for Forsvaret på ca. 800 ulike steder,og har bygninger i 372 av 434 kommuner. Tilsammen utgjør denne eiendomsmassen5 867 971 kvadratmeter som fordeler seg på over 18 000 bygninger.Forsvarsbyggs virksomhet i tallMarkedsdistrikt Etablissement Bygg Grunnareal (kvkm) Bygnings-Antall Antall Leid Eid areal (kvm)MD Nord 502 6 139 599,9 107,2 2 015 081MD Vest 586 5 290 155,0 72,0 1 615 028MD Øst 446 5 837 226,6 182,1 2 132 243Sum 1 535 18 097 979,5 361,3 5 867 97117

Forsvarsbyggs eiendommer, bygg og anlegg pr. 31/12-02 fordelt på markedsområder, inkludert utrangerte arealerEtablissement Bygg Grunneiendom AvhendingAntall Antall Antall Antall byggm/bygg u/bygg totalt Antall BTA (m 2 ) Eid (m 2 ) Leid (m 2 ) Totalt (m 2 ) (BTA>0) BTA (m 2 )Markedsdistrikt NordMarkedsområde Kirkenes 58 19 77 575 102 998 5 891 509 152 563 013 158 454 522 82 12 276Markedsområde Porsanger 63 16 79 846 139 925 1 732 888 224 104 822 225 837 710 27 3 118Markedsområde Setermoen 43 13 56 831 338 888 17 070 621 107 902 121 124 972 741 53 11 381Markedsområde Bardufoss 38 18 56 628 318 434 10 762 691 2 070 916 12 833 607 7 6 873Markedsområde Skjold 80 23 103 985 230 717 17 319 419 104 742 305 122 061 724 38 14 479Markedsområde Harstad 62 21 83 973 337 355 18 647 915 6 136 526 24 784 441 61 7 431Markedsområde Andøya 37 16 53 474 190 368 15 846 595 1 733 308 17 579 903 6 2 253Markedsområde Bodø 121 32 153 827 356 397 19 962 997 647 354 20 610 351 19 8 204Sum 502 158 660 6 139 2 015 081 107 234 634 599 900 364 707 134 998 293 66 015Markedsdistrikt VestMarkedsområde Ørland 56 34 90 816 210 179 13 148 228 1 361 772 14 510 000 32 1 430Markedsområde Trondheim 225 125 350 1 272 484 932 15 230 724 51 179 803 66 410 527 191 55 605Markedsområde Kristiansand 85 44 129 784 228 345 27 221 937 1 688 020 28 909 958 375 120 667Markedsområde Stavanger 90 25 115 905 244 781 4 749 957 31 010 449 35 760 406 196 39 220Markedsområde Bergen 130 66 196 1 513 446 792 11 630 145 69 734 259 81 364 404 279 38 370Sum 586 294 880 5 290 1 615 028 71 980 992 154 974 302 226 955 294 1 073 255 293Markedsdistrikt ØstMarkedsområde Jørstadmoen 40 17 57 529 162 972 2 031 369 168 440 373 170 471 742 55 12 753Markedsområde Oslo 63 7 70 662 413 648 3 445 218 13 272 3 458 490 15 6 382Markedsområde Rena 59 26 85 963 277 580 104 794 937 680 853 105 475 790 35 7 489Markedsområde Sessvollmoen 70 35 105 695 280 107 14 842 055 11 232 296 26 074 351 122 8 325Markedsområde Ringerike 46 15 61 437 157 798 12 017 772 1 905 276 13 923 048 25 5 696Markedsområde Kjeller 14 3 17 321 164 912 2 887 430 93 650 2 981 080 27 7 032Markedsområde Rygge 75 54 129 1 219 310 133 19 759 891 26 315 19 786 207 241 76 093Markedsområde Kongsberg 79 52 131 1 011 365 094 22 356 652 42 248 999 64 605 651 30 8 713Sum 446 209 655 5 837 2 132 243 182 135 324 224 641 035 406 776 358 550 132 482Landsdekkende MO(FO/E, FLO/IKT) 1 0 1 831 105 618 0 0 0 30 3 990Totalt 1 535 661 2 196 18 097 5 867 971 361 350 950 979 515 701 1 340 866 650 1 946 457 78018

Fordeling av BTA etter distrikt og EBA-kategorier*Antall bygg fordelt på kategori*MD Øst6 0005 000Antall bygg5 4205 239MD Vest4 0003 0002 873MD Nord2 0001 854Kvm0 500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000Strids- og forsvarsanleggUtdannings- og øvingsanleggForlegninger og messerLager- og vedlikeholdsanleggAdministrasjon- og stabsanleggBoliger1 0000Strids- ogforsvarsanlegg305UtdanningsogøvingsanleggLager- ogvedlikeholdsanlegg1 145 1 040AdministrasjonogstabsanleggForlegningerog messer221Velferds- ogfritidsanleggBoligerAndre EBAVelferds- og fritidsanleggAndre EBAAvhendet areal 2002Avhendet Antall bygg BTA (Kvm)MD Nord 209 41 242MD Vest 231 61 394MD Øst 225 74 129Landsdekkende MO 2 218Sum 667 176 983Byggeår eiendommer (BTA)*Byggeår Eid Leid SUMFør 1800 90 001 0 90 0011800-1850 59 018 238 59 2561851-1900 170 165 104 170 2691901-1920 166 643 226 166 8691921-1940 411 248 4 562 415 8101941-1960 1 696 124 8 750 1 704 8741961-1980 1 263 887 60 781 1 324 6681981-2000 1 743 480 87 805 1 831 285Etter 2000 54 512 0 54 512Ukjent 8 541 41 887 50 427Sum 5 663 618 204 353 5 867 971* Inkludert utrangerte arealer.19

Oversikt (BTA) over Forsvarsbyggs eiendommer, bygg og anlegg (EBA) pr. 31/12-02 fordelt geografisk*Summer BTA Strids- og Utdannings- og Lager- og ved- Administrasjon- Forlegninger Velferds- ogFylke forsvarsanlegg øvingsanlegg likeholdsanlegg og stabsanlegg og messer fritidsanlegg Boliger Andre EBA TotaltØstfold 58 910 15 593 72 700 33 484 36 014 9 592 23 923 12 335 262 551Akershus 42 001 17 849 226 853 95 009 82 102 9 427 48 492 50 181 571 913Oslo 38 142 20 011 25 482 116 711 66 456 7 156 31 428 23 906 329 292Hedmark 20 166 28 779 101 496 38 465 57 363 10 502 34 963 9 873 301 606Oppland 11 840 10 400 78 535 11 637 29 487 7 346 11 895 4 437 165 577Buskerud 12 230 25 319 116 398 19 786 61 155 7 357 19 654 6 212 268 111Vestfold 39 655 14 733 66 852 24 898 42 870 9 318 18 781 28 523 245 630Telemark 8 353 38 7 755 1 368 3 555 0 0 560 21 629Aust-Agder 8 894 1 772 38 608 7 018 23 651 4 417 2 226 4 768 91 354Vest-Agder 26 257 8 567 38 883 17 783 28 665 5 852 9 754 3 450 139 211Rogaland 58 261 7 030 57 386 34 357 50 613 9 998 22 591 4 566 244 802Hordaland 108 973 34 946 103 228 44 969 61 619 10 931 37 846 20 102 422 614Sogn og Fjordane 6 207 568 8 224 4 101 4 912 0 1 276 772 26 060Møre og Romsdal 2 900 639 15 090 3 460 6 077 112 1 933 1 065 31 276Sør-Trøndelag 79 080 10 215 159 857 48 032 53 592 13 547 29 161 6 052 399 536Nord-Trøndelag 50 292 5 034 127 377 32 468 40 821 3 965 4 444 7 488 271 889Nordland 352 825 7 968 283 469 57 894 88 422 10 562 84 917 15 263 901 321Troms 158 632 16 346 287 382 92 218 194 184 21 232 97 993 24 247 892 234Finnmark 38 997 3 019 73 484 26 041 54 805 15 174 47 380 16 530 275 430Jan Mayen 427 0 2 230 0 2 209 0 0 1 069 5 935Totalt 1 123 042 228 826 1 891 289 709 698 988 572 156 488 528 657 241 398 5 867 971Summer BTA Strids- og Utdannings- og Lager- og ved- Administrasjon- Forlegninger Velferds- ogMarkedsdistrikt forsvarsanlegg øvingsanlegg likeholdsanlegg og stabsanlegg og messer fritidsanlegg Boliger Andre EBA TotaltMD Øst 231 297 132 722 696 071 341 358 379 001 60 698 189 136 136 027 2 166 309MD Vest 340 864 68 771 548 653 192 188 269 950 48 822 109 231 48 263 1 626 742MD Nord 550 881 27 333 646 565 176 153 339 620 46 968 230 290 57 109 2 074 920Totalt 1 123 042 228 826 1 891 289 709 698 988 572 156 488 528 657 241 398 5 867 971* Inkludert utrangerte arealer på 646 000 kvm.20

Arealstatistikk* - Tilgang og avgang i perioden 1992-2002Avgang/Tilgang - bruttoStatus/Netto endring200 000150 000100 00050 000Kvm BTATilgangAvgangOmstillingsprosessenstartet 1/1-02150 000100 00050 0000-50 000-100 000Netto endring BTANetto endringStatus 31/12Omstillingsprosessenstartet 1/1-02Status BTA6 500 0006 400 0006 300 0006 200 0006 100 0006 000 0005 900 000019921993199419951996199719981999200020012002-150 000199219931994199519961997199819992000200120025 800 000Forsvarsbyggs forvaltningsareal pr. EBA-kategori pr. 31/12-022 000 000Kvm BTA1 891 2891 500 0001 000 000500 0001 123 042228 826709 698988 572156 488528 657241 3980Strids- ogforsvarsanleggUtdanningsogøvingsanleggLager- ogvedlikeholdsanleggAdministrasjonogstabsanleggForlegningerog messerVelferds- ogfritidsanleggBoligerAndre EBA* Inkludert utrangerte arealer på 646 000 kvm.21

Innleiekostnad fra andre eiendomsforvaltere pr. 1/1BygningerEiendom Utmark200 000150 000NOK 1 000161 269164 616174 388179 193167 046149 867150 286146 763143 99620 00015 000NOK 1 00015 36616 08615 24714 62014 45915 03817 62413 76814 733100 00010 00050 0005 00001995199619971998199920002001200220030199519961997199819992000200120022003TotaltFordeling eid og leid areal (BTA)200 000150 000NOK 1 000Eiendom UtmarkBygningerEid97%Leid3%100 00050 000019951996199719981999200020012002200322

Foto: Jan Indrehus23

EiendomsforvaltningForvalter Forsvaretstotale eiendomsmasseGregers Kure leder Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning, som er det største forretningsområdetmed over 90 prosent av virksomhetens ansatte. Eiendomsforvaltning ivaretar alle oppgaverfor leie, drift og vedlikehold av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg (EBA).Norges største eiendomsforvalterForsvarsbygg Eiendomsforvaltninger totalleverandør innen EBA tilForsvaret. Dette inkluderer normaleutbyggingsoppgaver, faglig rådgivningsamt administrative støttefunksjoner.Størstedelen av virksomhetenforegår i de tre Markedsdistriktene,som har 21 underliggende markedsområderover hele landet. Disse eransvarlige for utleie og drift av eiendomsmassenForsvaret benytter.Divisjon Eiendomsutvikling gjennomførerkomplisert planleggings- ogbyggevirksomhet, mens DivisjonRådgivning har spisskompetanse påområder som er viktige for leveransertil Forsvarets særskilte behov. DivisjonFellestjenester tar hånd om administrativestøttefunksjoner som er viktigefor effektiv drift av virksomheten.Hvilke oppgaver harvært viktigst i 2002?Hovedfokus i 2002 har vært å etablereden nye organisasjonen med rundt1 800 medarbeidere og samtidigsørge for forsvarlig drift fra førstedag. Det har vært viktig å vise atEBA-virksomheten fungerte tilfredsstillendeetter at Forsvarsbygg overtokforvalterrollen. 2002 viste at vifikk til dette, og at dialogen med våremilitære leietagere gjennomgåendehar vært god.Regnskapene viser at kostnadenehar vært under kontroll. Vi har derforgjennom året kommet ut lavere ennbudsjettert. Dette til tross for at vi hargjennomført en meget omfattendefusjon ved å slå sammen 46 driftsenheterfra eiendomsforvaltningeni Forsvaret med de fem regionene fraForsvarets bygningstjeneste. Det ervist stort engasjement og betydeligekstra innsats i organisasjoneni forbindelse med omlegging til nydriftsmodell og nye administrativesystemer.Hvilke erfaringer har Eiendomsforvaltningmed husleiemodellen?Innføring av husleiemodellen blegjennomført med utgangspunkti Rammeavtale 2002. Denne ble inngåttmellom Forsvarets logistikkorganisasjonog Forsvarsbygg i november2001. Mer enn 190 husleie- og driftsavtalerer inngått, omfattendeomkring 20 000 leieobjekter. Det haroppstått enkelte problemer knyttet tilinnføring av husleie, men dette erutfordringer vi har løst underveisi nær kontakt med kunden. Dialogenhar gjennomgående vært god ogpositiv ute på det operative plan.For 2003 har vi en rammeavtale somer vesentlig bedret. Den gir Forsvaretsmilitære organisasjon direkte redusertekostnader ved redusert arealog større mulighet til å velge nivåetpå de driftsrelaterte kostnadene. Deter i tillegg innarbeidet en realøkonomiskprisreduksjon på vel 50 millionerkroner sammenlignet med 2002. I den24

nye avtalen er avskrivninger inkluderti husleien. Denne delen av husleien erøremerket til investeringer i nye byggog anlegg.Hva betyr kundeorienteringi Forsvarsbygg?Visjonen i Forsvarsbygg er at vårehandlinger og leveranser i avgjørendegrad skal bidra til omstillingen av detnorske forsvar. Visjonen angir enentydig og klar retning medForsvarets behov i sentrum. Vårviktigste oppgave er å reduserekundens kostnader, noe som igjenbetyr at vi reduserer våre egne inntekter.Gjennom redusert arealbrukog effektivisert drift skal kostnadenereduseres, og kunden, Forsvaret,skal ha hele gevinsten.Hva menes med"Forbedringsåret 2003"?Etter en vellykket overføring og organiseringav Eiendomsforvaltningeni 2002, er fokus i det kommende åretviet jakten på forbedringer og innsparinger.Ved utgangen av 2002 var detallerede definert en rekke prosjekterog handlingsområder som har tilhensikt å identifisere og innkassereeffektiviseringsgevinster til kundensfordel. Innarbeidelse av nøkkeltallog sammenligning med eiendomsbransjenforøvrig er viktige virkemidlerfor å synliggjøre gevinstpotensialet.Det er viktig for oss at det vi iverksetterav tiltak skjer i tett dialog medkunden. Vi må være lydhøre for atvåre effektiviseringstiltak møter debehov kunden har til måloppnåelseog aktivitet i egen kjernevirksomhet.I løpet av 2003 vil det derfor værenaturlig at vi undersøker hvor godtfornøyde våre militære kunder er medså vel service som effektiviseringstiltak.Vi har som mål aktivt å tilpassevår virksomhet til den militæreorganisasjons behov og omstilling.Dette er naturlig forankret i vårkundefokuserte visjon.Foto: Jan Indrehus

Markedsdistrikt Nord, Vest og ØstMarkedsdistriktene leier ut og har ansvaret for forvaltning, driftog vedlikehold av eiendommer, bygg og anlegg (EBA).Foto: Jan IndrehusDen utøvende virksomheten foregåri 21 markedsområder spredt over helelandet. Hvert av dem er derfor enbetydelig eiendomsforvalter i sittnærområde. Markedsdistriktene er entotalleverandør av EBA til Forsvaret.Tjenester markedsområdene ikkebesitter selv, koordineres og leveresav andre enheter i Forsvarsbygg.Markedsområdene er fordelt påMarkedsdistrikt Nord, Vest og Øst,som har det administrative ansvaret.Etableringen av Markedsdistriktenemed sine 1 500 medarbeidere, harvært en omfattende prosess. Arbeidetmed å finne en hensiktsmessig organiseringog drift har preget det førstedriftsåret. De fleste medarbeidernei Markedsdistriktene jobbet tidligerei 46 lokale forvaltningsledd iForsvaret, og den nye organiseringengir et betydelig potensial for effektivisering.Virksomheten vil også, som enav landets største eiendomsforvaltere,ha stordriftsfordeler.Omstillingen fra å være ansatti Forsvaret til å bli medarbeideri Eiendomsforvaltning/Markedsdistriktenesom har en helt annenbedriftsstruktur, har krevd mye av alleberørte parter. Nå har Forsvaret rollensom kunde, mens Markedsdistrikteneer leverandør, og prosessen medå avklare ansvaret og rollefordelingenhar vært en utfordring. Ansvarsfordelingenreguleres gjennom enrammeavtale som er inngått mellomForsvarsbygg og Forsvaret.

Leie- og driftsavtalene skal gi Forsvareten oversikt over EBA-kostnadene,og danne grunnlag for arealreduksjonog kontinuerlig evaluering av egenressursbruk.Renhold har et stort effektiviseringspotensial.Vi har blant annet satti gang et prosjekt som heter ”Bestepraksis renhold”. Det innebærer endredemetoder for renhold samt innføring avden nordiske renholdsstandardenINSTA 800. Målet er mer effektivtrenhold. Hver enkelt renholdsbetjentfår også et større ansvar for selv åvurdere det aktuelle renholdsbehovet.Markedsdistriktene har et mål om raskereresponstid og høyere kvalitet pådrift og vedlikehold. Effektivisering avarbeidsprosesser skal bidra til høyerekvalitet på for eksempel tekniske anleggog ENØK. Dette vil på sikt føre til atkostnadene reduseres. Med den prisutviklingenvi ser på energi, vil slike tiltaksannsynligvis bli et krav i nær framtid.Foto: Jan Indrehus

Fra forvaltningsbedrift til forretningsdriftHilde Svenning, Markedsdirektør i Markedsdistrikt Nord, leder en enhetmed 650 medarbeidere, 600 millioner kroner i omsetning og to millionerkvadratmeter bygningsmasse. Dette er jevnt fordelt på et areal somdekker landets tre nordligste fylker.Da Hilde Svenning kom inn som markedsdirektøri Markedsdistrikt Nord,var organisasjonen allerede i gangmed omstillingen.Fundamentet var lagt og det var engrunnmur å bygge videre på, men detvar også store utfordringer knyttettil overgangen en mer forretningsorientertvirksomhet enn tidligere.Vi startet umiddelbart prosessenmed å markedstilpasse oss. Måleter å være en foretrukket leverandørfor våre kunder. En leverandør somer bevisst på kundens behov, service,kvalitet og pris.En viktig forutsetning for dette varå endre tankegangen i bedriften.Denne prosessen vil vedvare i årenefremover. Det handler om å gjøre oppmed gamle mønstre og å få til holdningsendringerog kulturendringer.De fleste gjør den samme jobben i dagsom de gjorde tidligere. Forventningenetil hva de skal gjøre ut av den, erimidlertid annerledes. Vi må forståhva disse forventningene innebærer,og hvordan vi, hver på vår måte, kanmøte dem.Virksomheten bestod av mange forskjelligekulturer fra ulike enheter oggeografiske områder som ikke haddevært samkjørt tidligere. Mange troddeogså omstillingen var over da vi gikkinn i 2002. Av den grunn har det værtviktig å presisere at omstillingen fremdeleser en realitet og at den vil vedvare.Forholdene skal legges til rette slik athver enkelt kjenner til mulighetene ogbegrensningene for sin stilling og sittansvarsområde. Ethvert menneskehar flere egenskaper enn dem manopplever ved første øyekast og somstår i en stillingsbeskrivelse. Dettekan vi som bedrift dra nytte av når viblir dem bevisst.Vi skal gjøre hverandre gode, og oppfordretil engasjement. Tydelige mål,felles oppgaveforståelse og ansvarsfordelinger kritiske suksessfaktorer.Vi har skapt resultater. Ledergruppenhar vokst til et team og har greidå bryte de fysiske og geografiskebarrierene i dette enorme distriktet.Staben består av fire personer. I tillegger det syv markedssjefer fordelt overhele Nord-Norge. Fagområdene plan& prosjekt, drift, renhold og militærerådgivere begynner å fungere horisontalt.Det er kritisk viktig at vi utnytter

faglige ressurser på tvers i organisasjonen.Vi er også meget fornøyd medsamarbeidet og arbeidsformene motøvrige divisjoner og prosjektenei nord. Gjensidig god kommunikasjonbetyr mye i dette arbeidet.Alle de tre markedsdistriktene harsine særtrekk, men har like handlingsplaner,fokusområder og fellesoppgaver.Avstandene er særegne for ossi nord. Det samme er måten vi er tungttil stede i lokalmiljøene på, noe sominnebærer at alt vi gjør får storekonsekvenser. Vi bør være bevisst påhvordan vi opptrer for å unngå ufrivilliginnblanding i distriktspolitikken. Fortiden jobber vi med innkjøpsallianser,hvor nettopp dette er veldig tydelig.Foto: Mareno Nauste

Divisjon EiendomsutviklingFoto: Hans BroxEiendomsutvikling har som hovedoppgave å gjennomføre strategiskeiendomsplanlegging. Dessuten er divisjonen engasjert med anskaffelser,byggherretjenester og løpende eiendomsutvikling. Dette skjer i nærtsamarbeid med Utbyggingsprosjektet og Avhendingsprosjektet.I 2002 hadde Eiendomsutvikling enprosjektomsetning på 860 millionerkroner fordelt på et relativt stortantall prosjekter. Divisjonens 125medarbeidere er fordelt på firedistriktskontorer. I tillegg er det opprettettre fagsentre for områdeneplaner, investeringer og omsetning.Organisasjonens hovedfokus er,gjennom målrettet innsats for kvaliteti samhandling med Forsvarets militæreorganisasjon som kunde, å etablerebest mulig løsninger for fremtiden.Etablering av strategiske helhetsplanerfor hele landet, profesjonell prosjektgjennomføringog kvalitet på all informasjoner de sentrale arbeidsområder.Arbeidet har så langt resultert i atflere prosjekter er utsatt eller endretsom følge av en helhetlig og strategiskvurdering. I tillegg er 1,3 – 1,5millioner kvadratmeter identifisertsom utrangeringspotensial. Det er etmål at samtlige helhetsplaner skalvære akseptert av Forsvaret innen1. juli 2003.Divisjonen har som strategiskemålsettinger å optimalisere verdienav eiendomsmassen. Dette skalføre til en reduksjon av realkostnadknyttet til husleie og EBA-drift.I dette ligger også oppgaven å identifisere2,5 millioner kvadratmeter foravhending.Fra årsskiftet 2002/2003 innføres enmer helhetlig og kunderettet organiseringav prosjektproduksjonen. Det vilmedføre en forenkling av oppdragenegjennom konsentrering i færre, størreog mer effektive enheter. Divisjonen harstartet en prosess for å utvikle sineforretningsområder og produkter viderepå et konkurransemessig grunnlag.Omstillingen av Forsvaret stiller storekrav til aktiv kommunikasjon ogsamhandling på alle nivåer i Eiendomsutvikling.Dette for å sikre fokus ogfremdrift i kritiske plan- og prosjektprosesser.Eiendomsutvikling har lagtstor vekt på organisasjonsutviklingog teambygging for å sikre fellesoppfatning av mål og utfordringer.Kommunikasjonsperspektivet erviktig for divisjonens virksomhet.Målsettingen er å bli dyktigere i aktivkommunikasjon og jobbing i forkant.Kommunikasjon er et strategisk virkemiddeli divisjonens arbeid med å nåsine mål.

Divisjon FellestjenesterDivisjon Fellestjenester er Forsvarsbyggs felles, administrativeserviceenhet. Tjenesteområdet omfatter personal, dokumentforvaltning,sikkerhet, IKT, kontordrift og bokføring. Fellestjenesterivaretar administrasjon av lønn, remittering, materiellregnskap,samt inn- og utgående fakturering.Fellestjenester er organisert som enlandsdekkende serviceorganisasjon,ledet fra fem distriktskontorerbeliggende i Oslo, Hamar, Stavanger,Trondheim og Harstad. Markedsområderog prosjekter lokalisert utenfor fellesdistriktene har sine egneadministrative medarbeidere. Måleter å utnytte den samlede ekspertiseni et landsdekkende nettverk på tversav de organisatoriske og geografiskegrenser.Pr. 31/12-2002 hadde Fellestjenester89 faste og ni midlertidige medarbeidere,mens markedsområdene hadde43 medarbeidere i administrativestillinger.Etableringen av Divisjon Fellestjenesterhar i 2002 resultert i et av Forsvarsbyggsførste, vesentlige bidrag tileffektivisering og omstilling. Densamlede administrative stab hargjennom året ligget i underkant av7 prosent av den totale bemanningen.Dette gir en meget gunstig bemanningsandelsammenlignet medForsvaret og offentlig virksomheti sin alminnelighet.Fellestjenester har fra første daghatt administrativ effektiviseringog serviceforbedring som mål.Etableringen av en egen lønnsadministrasjoni Harstad, med kun firemedarbeidere og on-line innmeldingav lønnsinformasjon, er et stegi retning av ”beste praksis” innenadministrativ effektivisering. Den nyelønnsadministrasjonen var effektivallerede fra dag én og lønner 1985medarbeidere med maksimalt todagers innmeldingstid for endringer.I 2002 ble det iverksatt en rekkeeffektiviseringsprosjekter under mottoet”one and done – ett ledd er nok”.Sentrale virkemidler er videreutviklingav teknologirettede løsninger sommuliggjør betjening og service i førsteledd. Ved årsskiftet 2002/2003 bledet derfor innført et nytt, landsdekkendearkivsystem; DocuLive.Systemet bidrar til en felles arkivfunksjonog papirløs postbehandling.Tilsvarende prosjekter er blant annetiverksatt innen innkjøp i form av elektroniskfakturabehandling og papirløsreiseadministrasjon. Målsettingen erå bidra til 30 prosent bemanningsreduksjoninnen administrativ driftved utgangen av 2005.

Divisjon RådgivningRådgivning representerer en divisjon med stort mangfold i sinetjenester. Dette spenner fra miljø-, juridiske og fagtekniske tjenesterinnen sivile eiendoms-, bygg- og anleggsområder, til forsvarsspesifikkeområder som beskyttelse og sikring, miljø, forskning og utvikling.Til sammen har Divisjon Rådgivning 100 medarbeidere.Forsvarsbyggs rådgivningstjenesterskiller seg fra andre eiendomsaktører,gjennom en unik kompetanse innenforsvarsspesifikk EBA-virksomhet.Divisjonenes medarbeidere har sværthøy kompetanse. Flere har doktorgradinnen sine fagfelt.Rådgivning har et utstrakt nettverkbåde nasjonalt og internasjonalt, oghar et tett samarbeid med Forsvaretsforskningsinstitutt, universiteter oghøgskoler.Divisjonen har kompetansesentre innenbeskyttelse og sikring, forskning ogutvikling, juridisk, miljø- og kulturminnevernmed hovedkontor i Oslo.I tillegg har divisjonens tre distrikterNord, Midt/Sydvest og Øst et bredtspekter av ingeniørfaglige tjenester.Kompetansesenteret Beskyttelse ogsikring er spesialister innen bygningstekniskbeskyttelse, fysisk og elektronisksikring mm. Innenfor dette tilbysdet rådgivingstjenester i alle faserfra konseptstudier til etterkontroller.Kompetansesentret påtar seg ogsåundervisningsoppdrag innenkompetanseområdene ved flereav Forsvarets skoler.I det siste året har kompetansesenteretblant annet arbeidet medutredningen av Forsvarets Alarmsentral.Kompetansesenteret har ogsågjennomført risiko- og sårbarhetsstudier,spesielt innenfor elektronisksikring. Sikkerhet knyttet tilammunisjonslagring har i 2002og videre fremover høy prioritet.Det samme gjelder prosjekter innenkommando og kontroll.Kompetansesenter Forskning ogUtvikling (FoU) har hovedansvaretfor å planlegge, koordinere, kvalitetssikreog rapportere Forsvarsbyggstotale FoU-virksomhet. Årlig gjennomførerForsvarsbygg et forsknings- ogutviklingsprogram med hovedfokuspå de områdene som er spesielle forForsvarets eiendommer, bygg oganlegg.FoU har ledet en rekke forskningsogutviklingsoppgaver i heleForsvarsbygg.I 2002 har det vært fokusert påde områdene som er spesielle forForsvarets EBA. Særlig er det satsetpå ammunisjonslagre og levetidsprosjekteringav betongkonstruksjoner,samt internasjonale operasjoner.I 2003 vil utviklingen også rettes mottradisjonelle bygg- og anleggsfag.Kompetansesenter Miljø- og kulturminneforvaltningskal ivareta helheteni Forsvarsbyggs arbeid med de mangemiljørelaterte utfordringer knyttet tilForsvarets eiendom, bygg- og anlegg.Foruten å ha prosjektlederansvar forkonkrete miljøprosjekter, gis det ogsågenerell rådgivning innen miljø og detutarbeides retningslinjer, verneplanerog informasjonsmateriell for forvaltningav verneverdig bygningsmasse.I tillegg holdes det kurs både forforvaltningspersonell og Forsvaretsmilitære organisasjon.32

Kompetansesenteret er organisertinnen følgende fagområder: byggog miljø, grunn - og sjøforurensning,kulturminneforvaltning, naturforvaltningog biomangfold samt støy-,vibrasjons- og luftforurensning.I 2002 deltok kompetansesentreti arbeidet med handlingsplan for miljøverni Forsvaret. Divisjonen har ogsåvært tungt involvert i Landsverneplanenfor Forsvaret.Juridisk kompetansesenter er rådgiverefor hele Forsvarsbygg, og utfører oppdragfor Forsvarsdepartementet ogForsvarets militære organisasjon.Kompetansesentret representerer ogsåForsvarsbygg i ulike komiteer nedsattav Norges byggstandardiseringsråd.Kompetansesentret har ansvar for allrettslig prosess i Forsvarsbygg ogbistår Regjeringsadvokaten gjennompartsrepresentasjon. Juridisk kompetansesenterprosederer også enkeltesaker etter fullmakt fra Forsvarsdepartementetog Regjeringsadvokaten.I 2002 opptrådte juridisk kompetansesentersom partsrepresentant ellerprosessfullmektig i 17 saker.Rådgivning i distrikteneRådgivning besitter et bredt spekteringeniørfaglige tjenester, og harlandsdekkende koordineringsansvarinnenfor en del spesifikke områdersom ENØK, tilstandsanalyser m.m.Internasjonalt samarbeidRådgivning har et utstrakt nettverkog samarbeid med andre kompetansesentrebåde nasjonalt og internasjonalt.Internasjonalt skjer samarbeidetmed flere europeiske land og med USA.I de senere år har Forsvarsbygg ogsåinnledet et samarbeid med myndighetenei Singapore om forskning ogutvikling knyttet til beskyttendeanlegg og lagre for ammunisjon.I forbindelse med Forsvarsministerensoffisielle besøk til Singapore i januari år, arrangerte Forsvarsbygg, i samarbeidmed Eksportrådet og DefenceScience and Technology Agency(DSTA) i Singapore, et seminar medtittelen ”Underground Technology inProtection of Critical Infrastructure”.Bakgrunnen for seminaret varSingapores ønske om å ta i brukundergrunn for å gi sårbar infrastrukturtilstrekkelig beskyttelse og sikkerhet,samt å gjøre bruk av Norges kompetanseog anseelse på dette området.Seminaret dekket hele bredden avmilitære og sivile områder hvor det vilvære aktuelt å benytte undergrunn.I forbindelse med seminaret undertegnetForsvarsbygg en intensjonsavtalemed DSTA vedrørende videreforskning og utvikling knyttet til slikbeskyttelse.Foto: Peder Songedal

UtbyggingsprosjektetPlanleggingog utførelse avForsvarets utbyggingfrem til 2006Olaf Dobloug er leder av Forsvarsbygg Utbyggingsprosjektet. Prosjektet eretablert i fem geografiske kraftsamlingsområder i Norge, og er i sterk vekst.I fjor startet prosjektet opp byggearbeider for 1,6 milliarder kroner.Nye tider, nye løsningerDette er et prosjekt for de storeog tunge utbyggingsoppgavene.Vi holder på i de områdene hvorendringer skjer raskt: Indre Troms,Bodø og Ørland, Stavanger, Osloog Romerike samt Østerdalen.Vi jobber med fem viktige temaer somberører alt vi gjør: Nærhet, helhetsplanlegging,arkitekturrådet, arkitektkonkurranserog det vi kaller "fra prattil handling".NærhetDet handler om å være der det skjer.Ideen er å ha minst mulig stab i Oslokombinert med effektive prosjektmiljøerpå byggestedet. Lokalt forsøkervi å etablere våre kontorer med størstmulig nærhet til den militære brukerenav de anleggene vi skal bygge.Særlig er dette viktig i planleggingsfasen.HelhetsplanleggingDet er mange eksempler på byggsom ligger på feil sted, for eksempelkjøkken/messebygg som liggeri utkanten av en leir i stedet for midti. Helhetsplanlegging handler om å fåtil bedre løsninger, på å kvalitetssikreaktivitetene i alle ledd, tilretteleggingfor bruk, salg og utleie. Mangelen påengasjement er i realiteten den størstefaren. Det kommer også tydelig fremgjennom det som har skjedd siden vistartet opp. På alle disse prosjekteneble bygninger flyttet og justert.ArkitekturrådetMålsettingen er å skape godeprosjekter både for brukerne ogomgivelsene. Vi har derfor etablertArkitekturrådet, ledet av rektor påArkitekthøyskolen, Karl Otto Ellefsen.Arkitekturrådet gir råd til dem somskal gjennomføre prosjektene. Dennesamarbeidsformen har vært vellykketfor alle impliserte parter.I krigsårene og de første årene etterkrigen ble det skapt bygg og anleggsom fungerte godt, blant annetSkjold Leir i indre Troms og Bodin Leiri Bodø. De er helhetlige og kompakte,og det er noe av denne tankegangenvi ønsker å videreføre på en modernemåte i dagens prosjekter.ArkitektkonkurranserFlere tenker bedre enn en. Til tross fordårlig tid har vi arrangert seks slikekonkurranser. Det er svært positivt,fordi det skaper gode prosessermellom utbygger og den militærebrukeren. Til konkurransen på Renakom det inn hele 130 forslag. Vedå utfordre tverrfaglig kompetansei arkitektkonkurranser skapes interessantemuligheter og løsninger somtilfredsstiller brukerens behov.34

Fra prat til handlingVi lager mange gode prinsippdokumenter,og det trenger vi, men det ernoe med å komme seg ut av startblokkaog å skape resultater. Ikkeminst er dette viktig innen miljøfaget,hvor vi må ha praktisk handling.Derfor lager vi nå konkrete tiltaksplanerinnen de forskjellige fagområdeneog i enkeltprosjektene.Vi er for eksempel opptatt av lavereenergiforbruk. Men det viktigstemiljøbesparende elementet vi har, erå redusere arealbruken. Da sparer vinaturen ved å bygge mindre. Samtidigsparer vi investeringskostnader ogdriftskostnader. Å bygge for stort erden største feilen man gjør. Dessutener fleksibiliteten viktig. Byggene måpasse for flere brukere og for endredebruksområder i fremtiden.Militær arkitektur har stor variasjon.Den strekker seg fra festninger ogspesialbygg som har en klar funksjontil mer alminnelige bygg som skoler,lagere og verksteder. Like etter krigenble det bygget mange leire og underden kalde krigen etablerte man mangeforsvarsanlegg som for eksempelkystfort. I dag bygger vi i hovedsakanlegg for Forsvarets fredsdrift, somfølge av overgangen til et nytt, mobiltforsvarskonsept.Foto: Hans Brox

Forsvarsbygg UtbyggingsprosjektetForsvarsbygg Utbyggingsprosjektet har ansvar for de største og mesttidskritiske utbyggingsoppgavene som Forsvaret står overfor i de femgeografiske kraftsamlingsområdene.Dette er en byggemessig utfordringsom er beregnet til ca 2/3 av totalt11 milliarder kroner over fem år fra2002 til 2006. Nesten halve jobbendreier seg om rehabilitering, meni overkant av 200 000 kvadratmeternybygg skal også reises i denneomstillingsperioden.Vi bygger omstillingenUtbyggingsprosjektet realisereromstillingen, og i hovedområdene tildet nye Forsvaret synliggjør vi lønnsomhetengjennom en konsentrasjonav virksomheten. Et løft som skalgjøre betingelsene bedre for brukerne.Disse områdene er Oslo/Romerike,Indre Troms, Stavanger, Bodø/Ørlandog Østerdalen.Målsettingen er å bygge militæreetablissementer som er tilrettelagtfor effektiv drift og god økonomii Forsvarets fredsdrift og for fleksibilitetved vekst og nedtrekk.Dette stiller unike krav til god planlegging.Sammen med Forsvaret samtlokale og sentrale myndigheter fokuserervi på helhetlig planlegging, noe somi forsvarssammenheng er av stor verdi.Utbyggingsprosjektet omsatte for1,2 milliarder i 2002. Det er startetbygging av prosjekter med en samletkostnad på ca. 1,6 milliarder.HelhetsplanleggingUtbyggingsprosjektet er ansvarlig forden overordnede planleggingen i sinehovedområder, i nær dialog med militærbruker og er et banebrytende virkemiddelog helt avgjørende for å sikreden riktige utviklingen av EBA-massensom benyttes av Forsvaret.Helhetsplanleggingen er en planleggingsmetodikksom bidrar til å finnefrem til riktige investeringer som girhøyest mulig merverdi for Forsvaret.Planleggingen skjer i tett samarbeidmed de militære brukerne, og inkluderermulighets- og alternativstudier.Med hjelp av dette verktøyet harUtbyggingsprosjektet revurdert, flytteteller endret alle byggeprosjekter somer startet opp i 2002. Resultatet er atpraktisk talt alle prosjektene er tilførtforbedringer i form av blant annet øktgeneralitet og fleksibilitet.Oslo/RomerikeOslo-regionen står overfor en ytterligereforsvarsmessig konsentrasjon,blant annet gjennom opprettelsen avIntegrert Strategisk Ledelse (ISL):Et integrert Forsvarsdepartement36

samt en nyopprettet Forsvarsstab.Omstruktureringene vil bli iverksattallerede fra 1. august 2003.Endringene kommer på bakgrunn avStortingets vedtak i juni 2002 om enintegrering av den øverste ledelsenav Forsvaret på Akershus innen 2005.Produksjonsplan i forbindelse medForsvarets omstilling20032004200520060 500 1 000 1 500 2 000ØsterdalenOslo RomerikeStavangerBodø/ØrlandIndre TromsNOK millAkershus FestningHelhetsplanen for Akershus festninger en betydelig oppgave for prosjektområdet.Hensikten er å se på enhensiktsmessig utnyttelse ogutvikling av Akershus festning etteretableringen av ISL. Her må det tasstilling til hvilke funksjoner som skalvære på Akershus og hvilke brukeresom skal benytte hvilke bygg.RomerikeHovedtyngden av byggeprosjektenei Romerike vil være på Sessvollmoen,men det vil også være byggeaktivitetpå Hauerseter. Kontorer, undervisningsbyggog forlegninger vil utgjøre majoritetenav oppføringene. Prosjekteneomfatter også mer spesielle bygg,som det nye anlegget for Forsvaretshundeskole.Totale investeringer i Oslo ogRomerike ligger rundt 1,3 milliarderi tidsrommet 2002 - 2006.Indre Troms6. Divisjon er Hærens hovedstyrkei Nord-Norge. Divisjonens behov forkonsentrert og effektiv drift ligger tilgrunn for utbyggingen i indre Troms.Hovedoppgaver i indre TromsUtbyggingsprosjektet i indre Tromsarbeider blant annet med nytt messebyggog nytt forvaltningsbygg påSetermoen, ferdigstillelse av en nyflyskole på Bardufoss og nytt flerbruksbyggog kulturhus i Heggelia/Bardufoss.Sistnevnte i samarbeid med Målselvkommune. I alle leirene, inkludertSkjold, arbeides det også med byggingav nye boliger, samt rehabilitering aveldre boligmasse.Utdanningssenter på SetermoenHelhetsplanen for indre Troms fokusererpå samling og redusert arealbehov.I tilknytning til dette skal et fremtidsrettetutdanningssenter på Setermoenutredes. Senteret skal inneholdeundervisningslokaler samt hall forFoto: Hans Brox

Foto: Forsvarsbygglagring og vedlikeholdsopplæring påkjøretøy. Romprogrammet er på godtover 20.000 kvadratmeter. Senteretvil erstatte en rekke uhensiktsmessigebygninger og infrastruktur fra 50-tallet og tidligere. Utviklingen påSetermoen skjer i nært samarbeidmed sivile myndigheter.Lønnsomme etapperDet ligger lønnsomhetskalkylertil grunn for alle nye bygg og forhelhetsplanleggingen som er knyttettil dem. Under gitte forutsetninger vilForsvaret på Setermoen se en driftsgevinstpå flere hundre millionerkroner over 20 år. Ellers er det viktigå finne fram til gode, gjennomførbareetapper. Totalt utgjør lønnsommeprosjekter i indre Troms rundt 850millioner i perioden 2002 - 2006.ØsterdalenHovedtyngden av Hærens virksomheti Sør-Norge er lokalisert i Østerdalgarnison (ØG) som består av Renaleir, Terningmoen og RegionfeltØstlandet. Østerdal garnison er enviktig brikke i omstillingen av Hærenog Forsvaret. Driften skal effektiviseresved å kraftsamle virksomheten påfærre steder.Regionfelt ØstlandetI forbindelse med etableringen avRegionfelt Østlandet vil Forsvarsbygggjennomføre et meget betydeliggrunnerverv og jordskifte. Miljøutfordringeneer store, men likevel serden totale forurensningsbelastningen,inklusive støy, nå ut til å være mindreenn det som lå til grunn da Stortingeti 1999 vedtok etableringen.Anleggsarbeidene ble igangsatt31. oktober 2002. Feltet skal tasi bruk fra 2005 og ferdigstilles i 2008.Regionfeltet er Utbyggingsprosjektetsstørste enkeltinvestering i omstillingsperioden,med en totalinvestering pårundt 1,9 milliarder kroner.ByggeprosjektI tillegg til Regionfelt Østlandet, skaldet bygges boliger, forlegninger, kontorer,undervisningsbygg og verksteder.Østerdal garnison spiller en nøkkelrollei trening av militært personell forinternasjonale oppdrag og mye avbyggevirksomheten vurderesi forhold til dette.Samhandling med det sivile samfunnUtbyggingsprosjektet Østerdalen fokusererpå bred samhandling med det sivilesamfunnet i sin planlegging og bygging.Dette kommer fram blant annet gjennomarkitektkonkurranser hvor fokus harvært boligbygging i Rena sentrum ogutviklingen av Terningmoen. Forsvaretssatsing i kommunene Åmot og Elverumlegger tilrette for et felles løft for åoppnå verdiskapning og oppsving.InvesteringerI den totale omstillingen av Forsvareti Østerdalen skal det investeresrundt 3,4 milliarder kroner (inkl. RØ)

i perioden 2002 – 2008. Dette erca. 1/3 av Utbyggingsprosjektetstotale investeringer.StavangerI forkant av omstillingen har Stavanger,som kraftsamlingsområde, kommetlengst i konsentrasjon og samling avForsvarets drift. Utbyggingsprosjektetønsker å videreføre dette gjennom sinhelhetsplanlegging. Flere prosjekt erdirekte knyttet til nært foreståendeflyttinger, noe som fordrer et skjerpetfokus og ekstremt høyt krav til tempoi produksjonen. I Stavanger-området,som består av Sola, Madla, Jåtta ogVatne, skal blant annet ForsvaretsFellesoperative hovedkvarter (FOHK)på Jåtta bygges ut med nye lokaler.Ny helikopterbase forenhetshelikopterPå Sola Flystasjon skal en nyhelikopterbase for de maritimeenhetshelikoptrene bygges. Dette eret av Utbyggingsprosjektets størreprosjekter og en satsing som krevergod dialog mellom det sivile samfunnogForsvaret lokalt og sentralt.SamhandlingStavanger og området rundt har etstort potensiale i forhold til samhandlingmed det sivile samfunnet.Utfordringene ligger i å utvikle prosjektersom har stor fleksibilitet og generalitetslik at man kan utnytte de langsiktigemulighetene. Utbyggingsprosjektethar også fokusert på samhandlingi sin kontakt med leverandørleddet.Den første samhandlingskontrakteni Forsvarsbyggs historie ble forøvrigsignert ved relokaliseringen av HV-08i Vatneleiren. Totale investeringeri Stavangerområdet ligger rundt 800millioner kroner i perioden 2002 – 2006.Bodø og ØrlandUtbyggingsprosjektet i Bodø ogpå Ørland har hovedfokus på BodøHovedflystasjon (BHF) og Reitan. Forå kvalitetssikre vedtatte løsningerhar helhetsplanleggingen for flystasjonenstått i sentrum sammenmed nødvendig støykartleggingog avbøtende tiltak mot støy.Optimale forhold for den militære brukerHelhetsplanen foreslår blant annet etnytt verkstedsenter og nytt ledelsesogadministrasjonsbygg. Dette skalskape best mulig forhold for de militærebrukerne samt gi lavest muligkostnader på kort og lang sikt. Herinngår ulike løsninger for boliger,forlegninger, verksted og lager samtoppstillingsplasser for ForsvaretsF-16 fly.Avbøtende tiltaki forbindelse med flystøyForsvarsbygg arbeider med grunnleggendestøykartlegging i Bodø for åkunne starte med tiltak som redusererflystøyen i Bodø i løpet av 2003. Etav tiltakene som vil gi vesentlig redusertflystøy er forlengelse av rullebaneni Bodø.ØrlandUtbyggingsprosjektet på Ørlandutfører både nasjonale prosjekterog NATO-prosjekter på Ørlandhovedflystasjon (ØHF). 90 prosentav omfanget er NATO-prosjekteri forbindelse med Norges bidrag tilinternasjonale operasjoner.Totale investeringer i Bodø og påØrland ligger rundt 700 millionerkroner i perioden 2002 – 2006.39

AvhendingsprosjektetSkifte Eiendom – et prosjekt i ForsvarsbyggUtvikling og salgav eiendommer,bygg og anleggsom Forsvaret ikkelenger benytterSverre Tiltnes leder Skifte Eiendom - et prosjekt i Forsvarsbygg. Prosjektet har etlandsdekkende ansvar fordelt på 5 geografiske regioner. I tillegg er interimsforvaltningenav Nasjonale Festningsverk organisert i egen resultatenhet.Formidable utviklingsmuligheter1. mars 2003 fikk ForsvarsbyggAvhendingsprosjektet det nye navnetSkifte Eiendom – et prosjekt iForsvarsbygg. Navneendringen harflere symbolske betydninger knyttettil endringsprosesser.Den kanskje største ”oppdagelsen”som er gjort, er at gamle, utrangerteforsvarsbygg og -eiendommer representereren formidabel ressurs.I 2003 skal ytterligere godt og vel énmillion kvadratmeter overflødig eiendomidentifiseres.Før prosjektet kom i gang var detmange som fryktet at Forsvarsbyggville bli sittende med mange problemeiendommerog at eiendom ville bliliggende brakk i uoverskuelig fremtid.Slik er det ikke blitt, snarere tvert i mot.Fra problemeiendomtil samfunnsressursVår oppgave er å finne kommersielleog kvalitative muligheter i bygg ogeiendom som Forsvaret ikke lengerhar behov for. Erfaringene så langtviser at det ligger et formidabeltutviklingspotensial i ny utnyttelse avgamle forsvarsanlegg. Det skorter hellerikke på kreativiteten rundt om i landet.Kreativ utnyttelsePå Hval tankanlegg på Ringerikevar det fryktet at store beløp måttebrukes til riving. I stedet ble de to oljetankenekjøpt av en lokal entreprenørmed tanke på å innrede dem til kontorog lager. En arkitekt kjøpte en bunkerpå Ørsta for å bygge den om til hytte.Eksemplene på kreativ utnyttelseer mange. Det viser seg at folk ognæringsliv er opptatt av å se muligheterog det er utrolig hva de har fått til.I Gamlebyen i Fredrikstad er det nåflere folk i aktivitet i den store torgkasernenenn da Forsvaret var der.Dette er ett av mange eksempler påat det i kjølvannet av Forsvaretsfraflytting skapes nye arbeidsplasserog ny grobunn for gründervirksomhet.Med håndtering av mange sentraleeiendommer gir Skifte Eiendom ogsåavgjørende bidrag til byutviklingi Fredrikstad, Oslo, Bergen,Kristiansand S, Trondheim og Bodø.40

Lokalt samarbeidSamarbeid med lokale aktører,foreninger og berørte kommuner ersvært viktig. Når vi får til slikt samarbeid,kommer også de økonomiskeresultatene som en kombinasjon avprofesjonell markedsorientert håndteringog at avhendingsobjekter har gittbedre salgspriser enn forventet. Deter foretatt effektiv riving og ryddingbare der dette har vært nødvendig.aktivitet lenger åpnes for allmennhetenog kulturhistoriske verdier blirivaretatt og videreført.Vi er kommet svært godt i gang meden liten, profesjonell og entusiastiskprosjektorganisasjon. Fortsatt er detrundt én million kvadratmeter forsvarseiendomsom ikke er identifisert. Denstore utfordringen i 2003 blir å finnedisse kvadratmeterne.NaturområderPå langt nær alt dreier seg om økonomi.Skifte Eiendom er storleverandør avstrandlinjer og friluftsområder.Festningsverk som ikke har militærFoto: Roy Urvik

Landets største eiendomssalgSalget av militær eiendom som Forsvaret ikke lenger har behov for, haren sentral plass i effektiviseringen og moderniseringen av det norskeForsvaret. Målet er å selge ca. 2,5 millioner kvadratmeter bygg og vel200 000 mål tomteareal (eks skytefelt) innen 2007. Det er forventet atAvhendingsprosjektets salg vil gi en netto overførsel til Forsvaret påminst 1 milliard kroner. Dessuten vil Forsvaret, når alle salgene ergjennomført, årlig spare flere hundre millioner kroner i kostnader tilforvaltning, drift og vedlikehold.Avhending Antall/ArealBruttoAvhendet salgsinntekt AntallDistrikt kvm (BTA) (i tusen kr) bygg/anleggOslofjorden 44 500 124 000 83Østlandet 29 500 32 500 142Sør-og Vestlandet 56 500 36 300 206Midt-Norge 5 000 37 400 25Nord-Norge 41 500 57 200 211Total 177 000 287 400 667For 2002 omsatte Avhendingsprosjekteteiendommer for ca 291millioner kroner. Nettoresultatet avvirksomheten utgjorde 167 millionerkroner, og ble i sin helhet overførttil Forsvarsdepartementet. I 2002ble det totalt avhendet 177 000kvadratmeter.Avhendingsprosjektets oppgave erå bidra til å identifisere bygg og eiendomsom kan selges, foreta verdivurdering,omregulering og utviklingfor så å selge til markedspris. Salgetkan enten foregå i egen regi eller viaeiendomsmegler.Avhendingsprosjektet har en sværtmangfoldig portefølje av eiendommeri alle prisklasser og størrelser. Alt fraenkeltbygg til større militærleire.Et flertall av eiendommene er i godteknisk stand og flere er helt nyeog moderne. Mange av eiendommeneligger usentralt og litt avsides, mennoen eiendommer har sentral beliggenheti større byer. En rekke tomteområderog bygningskompleks ergodt egnet som utviklingsprosjekter.I porteføljen finnes også mangekuriositeter.Når tidligere militæreiendom selgesskapes det nye og spennende muligheter.Det sivile samfunnet får økttilgjengelighet til tidligere lukkedeområder. I pressområder blir bygningerog tomter frigjort. I forsvarsavhengigekommuner legges det til rette for enspennende og variert utnyttelse avareal og bygninger som Forsvaret harbenyttet. Festningsverk og dereskulturhistorie blir tilgjengelig forallmennheten.Åpne budrunder og markedsprisTil grunn for alle salg ligger”Avhendingsinstruksen”, som erkjøreregler for salg av statlig eiendom.Avhendingsinstruksen krever at statligeiendom skal selges under konkurranseog til best mulig pris.42

Med noen få unntak er salg tilmarkedspris et absolutt krav. Blantunntakene er forsvarsansatteslovmessige forkjøpsrett til militæreboliger som skal selges, og reglenei forbindelse med statlig overtakelse.For å sikre markedets beste pris,sørger Avhendingsprosjektet for ateiendommene bekjentgjøres i markedetgjennom vanlig annonsering ogpå internett, samt at det gjennomføresåpne budrunder der høyestebud får tilslaget.Alle eiendommer som skal selgesblir annonsert. I tillegg bruker egnemedarbeidere og innleide eiendomsmegleresine lokalkunnskaper ogkontakter mot eiendomsutviklingsoginvestormiljøene.Festningsverkene skal ikke selges!De kulturhistoriske festningsverkene,som Avhendingsprosjektet midlertidighar ansvaret for, skal ikke selges.Festningsverkene skal utvikles tilsivile formål under fortsatt statligeierskap. Prosjektets oppgave er,gjennom ulike leie- og bruksavtaler,å skape nytt liv som er festningsverkeneverdig. Den nye aktivitetenskal ivareta museale og kulturhistoriskeinteresser og skal ikkekomme i konflikt med gjeldendevernebestemmelser. Hvert enkeltanleggs egenart skal videreutviklestil unike og attraktive tilbud. Forå ivareta de helt spesielle kulturognaturhistoriske verdiene somfestningsverkene representerer harprosjektet sikret seg spisskompetanseinnenfor dette området.Store utfordringer i 2003Salg og avhendig av overtallige byggog eiendommer gjør at Forsvaret kanspare 100-talls millioner kroner i årligekostnader til forvaltning, drift og vedlikehold.I et nært samarbeid mellomForsvarsbygg og Forsvaret blir detderfor utviklet helhetsplaner somskal gjøre det lettere å finne fram tileiendommer, bygg og anlegg somskal utrangeres. Den store utfordringeni 2003 blir å identifisere resten aveiendommene som Forsvaret ikkelenger har bruk for. Hittil er ca halvpartenav de 2,5 millioner kvadratmeternesom skal selges og utviklesidentifisert. Når eiendommene er identifisertkan salgsprosessen begynne.MarkedsrådAvhendingsprosjektet har knyttettil seg et bransjeråd sammensatt avkompetente personer fra eiendomsbransjen.Markedsrådet har gitt verdifulle innspillog synspunkter på prosjektetsoppgaver i et markedsperspektiv.Rådet er ikke en del av den formellelinjeorganisasjonen, men kan se prosjektetutenfra og bidra med nyttigeog konstruktive tilbakemeldinger.5 regionale salgsenheterAvhendingsprosjektets sentraleledelse er i Oslo. Spydspissen motmarkedet er våre fem regionalesalgsenheter, hver ansvarlig forsalget i sin region. Prosjektet har enegen enhet for nasjonale festningsverk,og i tillegg en prosjektleder forskyte- og øvingsfelt.Regionale ansvarsområderog regional ledelse:• Nord-Norge, Harstad• Midt-Norge, Trondheim• Sør- og Vestlandet, Stavanger• Oslofjorden, Oslo• Østlandet, Hamar• Nasjonale festningsverk, OsloNord-NorgeDet er et marked for det mestePåstanden om at det meste larseg selge har vist seg å stemme. Fire”tyskerbunkere” , med kalkulerterivekostnader på 2,5 millioner kroner,43

Foto: Kirsten Helgelandble solgt for kr 900.000 i Narvik.I 2002 ble det solgt 94 boligeri Nord-Norge. Interessen har værtstor både hos medarbeidernei Forsvaret og blant sivile. Regionensstore utfordring er salg og etableringav hensiktsmessig etterbruk av destore kystfortene der Forsvaret harhatt betydelige investeringer.Midt-NorgePolitisk dragkampDen militære nedbyggingen erspesielt stor i Midt-Norge og dethar oppstått politisk dragkamp somtil dels vanskeliggjør framdrifteni avhendingsarbeidet. Den politiskeprosessen, med tolkninger avavhendingsinstruksen, har ført tilat det ikke har vært mulig å kommei forhandlingsmodus med de tremest sentrale kommunene i 2002.Salg og utvikling av Steinkjersannan,i Steinkjer sentrum, er blantprosjektene som har blitt forsinket.Sør- og VestlandetKartlegger muligheterDe to viktigste sakene i 2002 varsalget av Evjemoen og Lista flystasjon.Her ble til sammen 100 000kvadratmeter solgt. Den storeutfordringen i 2003 blir å utarbeidemulighetsstudier for Forsvaretseiendommer som skal selgesi Kristiansand kommune. Studieneforegår i regi av et samarbeidsutvalgsom er etablert med kommunen.Kristiansand kommune vil, i henholdtil et mandat som er gitt avForsvarsdepartementet, få mulighettil å kjøpe alle eiendommene i ensamlet pakke til markedspris.OslofjordenStørre verdier enn antattFlere av de identifiserte eiendommenei dette området har underliggendeverdier som krever utvikling for åoppnå salgsinntekter utover det somkan oppnås ved å selge eiendommenesom de er i dag. Eiendomsutviklingved regulering, tomtearrondering,utleie før salg og samarbeid blir stadigviktigere. Ved utgangen av 2002 harOslofjorden 109 saker til behandling.Fokuserte prosjekter i 2003 vil væreHuseby-området og Skar leir i Oslo,Monsrud leirområder i Ski, Oscarsborgslandsider i Frogn og Hurum,Byens marker i Fredrikstad, siviliseringav Østre Bolærne kystfort i Nøtterøyog Torp flyplass i Sandefjord / Stokke.ØstlandetHistoriens raskeste fengselsetableringDen spesielle utfordringen for regionØstlandet i 2002 var 8 militærleiresom skulle selges. Utredningen avhva som er fornuftig bruk og utviklingav et leirområde er et omfattendearbeid. Erfaringene med samarbeidsavtalermed berørte kommuner ersvært gode. Avtaler er gjort medRingerike, Hole, Jevnaker, Ål og Våler.Åpenhet og samarbeid om å finne nyeaktører og brukere gir gode resultater.Torpomoen leir i Ål er solgt og det blegjort avtale med Justisdepartementetom å omgjøre Vardåsen leir i Kongs-vinger til fengsel. Dette er trolignorgeshistoriens raskeste fengselsetablering:Departementet fikk tiltrede1. august 2002 og fengselet vari operativ drift allerede 19. september.I tillegg er det gjennomført mange,mindre salg, blant annet av boliger.Nasjonale FestningsverkNye attraksjoner for allmennhetenEn av de største utfordringene blirå finne etterbruk for idylliske og kulturhistoriskviktige Oscarsborg festningi Drøbaksundet.En viktig sak i 2002 var Justisdepartementetsovertakelse av Fredriksvernverft i Stavern til øvingssenter.I Gamlebyen i Fredrikstad er detinngått 30 kortidsleieavtaler og i denstore Torgkasernen i Gamlebyen er15 forskjellige bedrifter i gang medvirksomhet. Kasernen huser nå fleremennesker enn da Forsvaret var der.

Bergenhus rommer Bergens bestbevarte hemmelighet - Koengen.Bergenhus og Sverresborg dannerfantastiske rammer for et unikt utviklingsområde.Så unikt at Elton Johnhar valgt å legge sin konsert 1. juli2003 til Koengen. Sammen medBergen by skal Bergenhus Festningutvikles for en etterbruk som forsterkerlandemerket, gjør aktiv bruk avanleggets muligheter og gir rom foren unik kulturformidling med basisi denne nasjonalskatten.Hjerkinn – tilbakeføring avHjerkinn skytefelt til sivile formålBruken av Hjerkinn som skytefeltavvikles etter hvert som RegionfeltØstlandet blir ferdigstilt for operativbruk. Arbeidet med rydding av ammunisjonsresterog fjerning av inngreppå Hjerkinn er anslått å ta inntil 25 år.De grunnleggende utredningenei prosjektet ble avsluttet i 2002. I alt 9natur- og samfunnsfaglige temaer erbelyst av uavhengige utredningsinstanser.Fagrapportene vil nå bli bruktsom grunnlag for arbeidene med verneplanog kommunedelplan for skytefeltet.Disse planene, som vil bli lagt ut påhøring i løpet av første halvår 2003, vilgi nødvendige føringer for Forsvaretsgjennomføringsplan. Forsvarsbyggarbeider ut fra at gjennomføringsplanog kostnadstall for prosjektet skalfremmes for Stortinget våren 2004.Ved nedleggelse av den militæreskyte- og øvingsaktiviteten og fjerningav Forsvarets anlegg og installasjoner,åpnes nye muligheter for helhetligforvaltning av verdiene på fjellplatået.Utredningene bekrefter at Forsvaretsopprydningsarbeid kan gi betydeligegevinster for natur og friluftsinteresser.Nedleggelsen av skytefeltet påHjerkinn kan bli et pilotprosjekt, i såvel nasjonal som internasjonal målestokk,når det gjelder tilbakeføring avskytefelt til sivile formål.Nytt navn i 2003Skifte EiendomI mars 2003 endret Avhendingsprosjektetnavn til Skifte Eiendom– et prosjekt i Forsvarsbygg. Navnendringenvil markere prosjektet somen profesjonell og forretningsorientertaktør i eiendomsmarkedet dekommende årene. Navnet ”Skifte”er ikke tilfeldig valgt. Det er etgammelt norsk ord som har treviktige betydninger:• Ca 3 000 eiendommer skifter eier• Ca. 2,5 millioner kvadratmeterskifter bruk• Eiendomsporteføljen skal gjennomet hamskifte fra militær til sivil brukForedling av verdierLangsiktig verdiskapningFornuftig og samfunnsnyttig etterbruker viktig når det skal finnes nyeeiere og nye bruksområder for eiendommeneForsvaret ikke lenger harbruk for. Dårlige bygg skal saneresetter strenge miljøkrav. For all annenutrangert eiendom er målet at det skalbo mennesker i boligene og skapesarbeidsplasser i eiendommene somegner seg til næringsformål.Utmarksareal skal gjøres tilgjengeligfor allmennheten og kulturhistoriskeverdier videreføres.Men det å foredle bygg og eiendombetyr også at Forsvaret skal oppnå enbest mulig salgspris og at overflødigeiendom må selges raskest mulig tilmarkedsoptimale priser. Samspill mednæringslivet og lokale krefter stårderfor sentralt når Forsvaret skalforedle verdiene i de mange, utrangerteeiendommene. Sluttresultatetav arbeidet til Skifte Eiendom, nårprosessen med salg er over, vil væreet verdifullt, økonomisk bidrag tilForsvarets omstilling og et grunnlagfor god gjenbruk av Forsvaretseiendommer.45

Vårt mål er å få det beste ut av våre medarbeidere.Gjennom Humankapitalprogrammet legger vi forholdenetil rette for målrettet kompetanseutvikling.Våre medarbeidereDet har vært store utfordringer formedarbeiderne i Forsvarsbyggs førstedriftsår. En ny organisasjon er etablertog endrede arbeidsformer er iverksatt.Til tross for en omfattende omstilling,har våre medarbeidere lykkes i å møtekunden på en profesjonell måte.Forsvarsbygg har samtidig arbeidetmed en helhetlig plan for den enkeltemedarbeiders videre utviklinggjennom prosjektaktivitetenei Humankapitalprogrammet.46

Medarbeidere med fokus på kundens forventninger er bedriftens fremste konkurransefortrinn.Gjennom innføringen av Humankapitalprogrammet skal Forsvarsbygg ivareta og utvikle medarbeiderneskompetanse. I første omgang har vi valgt ut åtte fokusområder i dette arbeidet.HumankapitalprogrammetKartlegging av humankapitalenFor å utvikle de menneskelige ressurseneer det viktig at vi har oversiktover den kompetansen våre medarbeiderehar. Dette kartlegges i enkompetansedatabase. Informasjonenherfra skal danne grunnlag for årligemedarbeidersamtaler og siden skaldatabasen også oppdateres påbakgrunn av disse. I løpet av 2003er målet å ha etablert en fullverdigoversikt over eksisterendekompetanse og utviklingsbehov.Utviklingsaktiviteter formedarbeidere, ledere og teamEn viktig oppgave under omstillingener å gjennomføre aktiviteter sombedrer den enkeltes forutsetningerfor å mestre virksomhetens utfordringerog mål. Forsvarsbygg satseti 2002 sterkt på team- og lederutviklingskurs.Dette tilbudet vilbli videreført i 2003.FagopplæringVår brede virksomhet og kompetansegjør det særlig nødvendig med godoversikt over interne og eksternefagopplæringstilbud. Målet er å utvikletilbud innen alle de kompetanseområderForsvarsbygg er avhengig avfor å utføre sine kjernevirksomheter.EvalueringBåde medarbeidernes tilfredsheti jobbsituasjonen og ledernes prestasjonerskal evalueres. I mars-april2003 gjennomføres en undersøkelsemed fokus på medarbeidernestilfredshet. I denne inngår også envurdering av ledernes innvirkningpå medarbeidernes trivsel. Undersøkelsenvil gi oss et godt utgangspunktfor å utarbeide målrettede ogforpliktende tiltak med fokus på godtarbeidsmiljø som en plattform fortopp prestasjoner.PersonalpolitikkHøsten 2002 startet arbeidet medå revidere Forsvarsbyggs personalpolitikk.Fra 2003 vil ledelsen og detillitsvalgte ha utarbeidet et fellesdokument som skal danne grunnlagetfor det praktiske arbeidet medå utvikle organisasjonen. Forsvarsbyggspersonalpolitikk skal fremståsom et tilgjengelig og entydig rammeverktil nytte for alle medarbeidere.MedarbeiderfordelerDet er jobbet med å kartlegge hvilkefordeler medarbeiderne i Forsvarsbyggtidligere har hatt ved sinerespektive enheter. Avvikene som erregistrert, skyldes ulik organisasjonstilhørighetog praksis før etableringenav Forsvarsbygg. Etableringen av etfelles, harmonisert tilbud er derfor etviktig element i personalpolitikken.Målet er et likeverdigtilbud til alleForsvarsbyggs medarbeidere, menmed individuelle valgmuligheter.VidereutdanningBedriften ønsker å legge forholdenetil rette for at den enkelte kan taetterutdanning tilpasset bedriftensbehov. Retningslinjer for dette erunder utarbeidelse.Kunnskapsdeling – intranettForsvarsbyggs intranett skal bidra tileffektiv informasjons- og kunnskapsdelingi virksomheten. På lengre siktskal intranettet utvikles til å være enarbeidsplattform for alle felles systemerog oppgaver. Nytt intranett vil blilansert tidlig i 2003, og utvikletvidere gjennom året.47

PersonalstatistikkAntall ansatte/årsverk i ForsvarsbyggAvdeling Ansatte Årsverk Ansatte Årsverkpr 01/01-02 pr 01/01-02 pr 01/01-03 pr 01/01-03Øverste ledelse og stab 5 5 14 14Eiendomsforvaltning 2 006 1 815 1 827 1 652Utbyggingsprosjektet 35 33 92 88Avhendingsprosjektet 5 4 52 49Forsvarsbygg totalt 2 051 1 857 1 985 1 803Sykefravær i ForsvarsbyggAldersfordeling i ForsvarsbyggAntall ansatte innen gruppen500400300200Gjennomsnittsalderen i Forsvarsbygg er 47 årForsvarsbygg totalt Totalt i 2002Korttidsfravær (1-3 dager) 0,8%Fravær (4-16 dager) 1,6%Langtidsfravær (over 16 dager) 6,0%Fravær i prosent 8,3%100019-25 år26-30 år31-35 år36-40 år41-45 år46-50 år51-55 år56-60 år61-65 år66-70 årLangtidsfraværet (over 16 dager) skyldes en høy gjennomsnittsalder (47 år) og en storandel innen yrkesgrupper som er spesielt utsatt for belastningsskader, eksempelvisrenholdere (722) og håndverkere (571). Det er et mål i 2003 å avdekke årsaker og sepå mulige tiltak for å redusere fraværet og kostnadene som er forbundet med dette.ArbeidsskaderAntall arbeidsskader har vært minimalt. Det er i 2002 registrert ett tilfelle avyrkesskade.TurnoverTurnover for Forsvarsbygg har vært 3,3 %.Kjønnsfordeling innen yrkeskategorierGruppe Antall Herav menn Herav kvinnerRenhold 722 24 698Drift og vedlikehold 571 559 12Eiendomsadministrasjon 172 115 57Prosjekter/Rådgivning 432 308 124Administrative tjenester 88 48 40Totalt antall 1 985 1 054 931Prosent 100 53,1 46,9Herav ledere 100 85,8 14,248

Forsvarsbygg prioriterer helse, miljø og sikkerhet (HMS) i sitt arbeid.Målet er trygge og trivelige omgivelser både for Forsvarets- og våre egnemedarbeidere.Helse, miljø og sikkerhetArbeidsmiljø i Forsvarsbygg2002 har vært et oppstartår forForsvarsbygg, hvor fokus har værtpå utvikling og implementering avnytt HMS-system, etablering avsentralt og distriktsvise arbeidsmiljøutvalg.Fra mars/april 2003vil det bli gjennomført medarbeiderundersøkelsersom vil dannegrunnlag for en handlingsplanfor arbeidsmiljøet.Innemiljø- og inneklimamålingerInnemiljøet har stor betydning forhelse, trivsel og yteevne. Somarbeidsgiver skal vi sørge for ettilfredsstillende inneklima for alle.Forsvarsbygg gjennomfører inneklimamålingerog kontrollmålingerfor å etterprøve effekten av valgteløsninger.å gjøre miljøeffektive valg innenprosjektering og rådgivning. Verktøyetvil bli implementert våren 2003.ØkobyggForsvarsbygg har, i samarbeid medØkobygg, prosjektansvar for utviklingenav en ny FDVU-miljøveileder(tidligere Grip). Arbeidet med utviklingog implementering vil ta 2-3 år. Videredeltar Forsvarsbygg i Økobyggprosjektetfor miljøklassifisering avbygg, og vil utdanne en rekke ingeniørertil å håndtere dette verktøyet.Virksomheten vil også iverksette etprogram for klassifisering av Forsvaretsbygningsmasse.Foto: Jan IndrehusIntegrert HMS/Miljøstyringi prosjektering og rådgivningI samarbeid med Økobygg har viutviklet et operativt verktøy for49

ArkitekturForsvarsbygg har et helhetligansvar for sine bygg og anlegg.Vi stiller krav til økonomi, ressursbruk,fleksibilitet og funksjonalitet,og legger vekt på god arkitektoniskkvalitet og byggeskikk. Gode oghensiktsmessige prosesser skalivareta dette.Arkitekturrådet er et rådgivende organetablert for å bistå Forsvarsbygg.Intensjonen med rådet er helhetligkvalitetssikring av utbyggingsprosjekteri alle faser. Arkitekturrådethar i 2002 særlig bistått Utbyggingsprosjektet.Arkitektkonkurransene fremmerkvalitet i vårt arbeid. De belyser ulikealternative løsninger i prosjektene,50

«Det er gledelig at Forsvaret tar sitt ansvar som statlig byggherre på alvor.Både Forsvarets byggeskikkpris, opprettelsen av Forsvarsbyggs arkitekturrådog gjennomføringen av en rekke prosjektkonkurranser de senere årenerepresenterer viktige bidrag i arbeidet med å stimulere til forbilledligbyggevirksomhet både innenfor forsvaret og også ellers generelt»Uttalt av NAL, under utdelingen av Forsvarets byggeskikkpris 2002 på Porsangmoen.og gir et godt utgangspunkt forvidere planlegging. I løpet av 2002utlyste Forsvarsbygg seks arkitektkonkurranseri forbindelse medprosjekter i områdene Setermoen,Bodø, Sola, Rena, Terningmoen ogLinderud. Konkurransene arrangeresi samarbeid med Norske arkitekterslandsforbund (NAL).Forsvarets byggeskikkprisForsvarets byggeskikkspris delesut for å fremme og premiere godbyggeskikk i Forsvaret. Prisen tildelesbygg og anlegg som ut fra en helhetligvurdering av funksjonalitet, nøkternressursbruk, arkitektoniske, miljømessigeog kulturmessige forholdkan stå som et forbilde for fremtidigbyggevirksomhet i Forsvaret.I 2002 ble prisen tildelt MessebyggGarnisonen i Porsanger. Utførendearkitekt var Borealis Arkitekter AS.Alle illustrasjonene viser ISL-bygget, Integrert Strategisk Ledelse. Forsvarets nye ledelsesbygg på Akershus. Byggestart høsten 2003.© Jarmund/Vigsnæs Arkitekter AS og ØKAW Arkitekter AS, Thore Svingen51

Hver enkelt har et miljøansvarSeksjonssjef Janne Wilberg leder kompetansesenteret Miljø- ogkulturminnevern (MIKU) i Forsvarsbygg, som har ansvar for forvaltningav kulturminner, natur og miljø. Forurensning i grunn, sjø, luftog støyforurensning utgjør de viktigste utfordringene.Miljøvern favner et bredt spekter, fraikke å sløse med papir til å rydde oppetter gamle ”miljøsynder”.En av hovedoppgavene har vært å fåpå plass en samlet miljøpolitikk tuftetpå Forsvarsdepartementets nye ogtiltaksrettede Handlingsplan for miljøvern.Denne utgjør grunnlaget for sektoransvaretfor miljøfeltet i Forsvaret.Hva er målsettingen forForsvarsbyggs miljøpolitikk?Forsvarsbygg skal være en miljøbedriftmed godt omdømme, derhensynet til miljø tas på alvor avmedarbeidere på alle nivåer. Miljøarbeidetskal bidra til økt kvalitet,mer effektive løsninger samtoverholdelse av lover og regler.Kompetansesenteret skal utføre,og være rådgivere for alle bedriftensvirksomhetsområder.Blir ikke dette ressurskrevende?Totalt sett bidrar vi til verdiskapningeni Forsvarsbygg. Vi søker de langsiktigeperspektiver. At noe koster pengeri dag, kan bidra til at vi sparer storesummer i morgen. Vi skal forebyggeat miljø- og bygningsvern reduserestil brannslukking og nødhjelp, som erlangt mer kostbart over tid enn godplanlegging på forhånd. De anleggsom vi bygger i dag, skal vi også selvdrifte, utvikle eller avhende i fremtiden.Et anleggs samlede ”livssyklus” blirderfor et hovedanliggende.Dermed blir helhetstenkninget nøkkelbegrep?Vi legger opp til en bredere og bedremiljøtankegang – både når vi byggernytt, river, endrer eller selger.Omstillingene i Forsvaret gjør at vii større grad åpner områder forallmennheten. Utfordringen blir å tavare på biomangfoldet, som har etsvakere lovvern enn bygninger oganlegg. Her er vi avhengig av en goddialog med kommunene, som forvalterdet viktigste lovverket for bevaringav sjeldne planter og vekster.På verdensbasis trues det biologiskemangfold av arealbruk og av fare forspredning av fremmede arter. Detsiste blir eksempelvis aktuelt nårpersonell fra andre steder i verdenkommer for å trene i norsk natur, forde kan ha med seg sporer og frø utenå være klar over det. Ingen andrenorske bedrifter har tilsvarendeproblemstillinger – og iallfall ikkei like stor skala.Foto: Kirsten Helgeland

Hensynet til miljø skal taspå alvor av alle medarbeiderepå alle nivåerSeksjonssjef Miljø- og kulturminnevern, Janne WilbergUtfordringene står i kø?Skyte- og øvingsfeltene representereren hovedutfordring i de kommende årfor hele miljøsektoren, fra kulturminnertil støy. Fagkontoret for grunn- ogsjøforurensning har hovedfokus pådette, og foretar kartlegging og overvåking.Vi ser et behov for økt satsningpå forskning. Særlig gjelder dettede langsiktige virkninger av Forsvaretsvirksomhet. Når det gjelder støy, vildet komme konsesjonskrav til eldreskyte- og øvingsfelter. Til sammen vildette kreve betydelige ressurser, ognødvendigvis ta tid. Regelverket påmiljøsiden blir generelt sett strengere.Vil dette prege organiseringen?Forsvarsbygg står allerede foran storeorganisatoriske utfordringer på miljøsiden.Hele statlig sektor skal ha innførtmiljøledelse innen 2005. De nye systemenefor HMS/Internkontroll og kvalitetinnebærer at virksomheten kan etterprøvesbåde når det gjelder mål, handlingsplanerog resultater på miljøsiden.Foto: Kirsten Helgeland

Det pågår en rekke aktiviteter knyttet til miljø- og kulturminnevern i Forsvarsbygg. Dette er en del av det dagligearbeidet , og støttes av faglig kompetanse og oppfølging fra Kompetansesenter Miljø- og Kulturminnevern (MIKU).I noen tilfeller er aktiviteter organisert som konkrete prosjekter, ofte initiert og gjennomført av MIKU.MiljørapportFoto: ForsvarsbyggI forbindelse med innføring av miljøledelseetter prinsippene i ISO 14001,vil det også bli etablert systemer forrapportering av miljøinformasjon iforhold til målsettinger og aktiviteter.Dette vil danne grunnlag for en mersamlet og helhetlig rapportering avmiljøprestasjoner for Forsvarsbyggsaktiviteter.Naturforvaltning - biologiskmangfold og friluftslivFagkontor Naturforvaltning arbeidermed å ivareta biologisk mangfold, skogforvaltningog friluftsliv på Forsvaretsområder. Fagkontoret leder arbeidetmed oppfølgingen av Forsvarets sektorhandlingsplanfor biologisk mangfold.Kartlegging av biologisk mangfoldstår sentralt i dette prosjektet,og utføres etter en nasjonal metodikkutviklet av Direktoratet for naturforvaltning(DN). Ved utgangen av 2002var det igangsatt kartlegging ved ca.70 prosent av Forsvarets skyte- ogøvingsfelt på land.Gjennom denne kartleggingen utarbeidesforvaltningsråd som skal sikreat Forsvaret tar nødvendig hensyn tildet biologiske mangfold. Dette gjelderbåde ved militære øvingsaktiviteter,utvikling og drift av eiendommer,bygg og anlegg (EBA), og for skogsdriftpå Forsvarets grunn. I 2002utarbeidet fagkontoret miljøvedleggeti den nye skogforvaltningsavtalenmed Statskog SF.For å kunne følge den videre utviklingenog tilstanden til biologiskmangfold i Forsvarets områder, er eteget oppsynssystem under utvikling.Dette systemet igangsettes ved allekartlagte områder våren 2004.Fagkontoret leder også prosjektetLangtidsvirkninger på naturmiljøet avForsvarets virksomhet i Troms.Overordnet målsetting for prosjekteter å dokumentere i hvilken gradForsvarets øvingsvirksomhet i Tromshar gitt langtidsvirkninger som påvirkernaturmiljøet i forhold til terrengslitasjeog biologisk mangfold. Prosjektetavsluttes i løpet av 2003.Luft- og støyforurensningFagkontor Luft- og støyforurensningskal kartlegge Forsvarets vesentligstestøykilder innen utgangen av 2004.Dette oppdraget følger av Forsvaretsmiljøhandlingsplan 2002, hvor detogså er satt et nasjonalt mål om atstøyplagen skal reduseres med 25prosent innen 2010 i forhold til 1999.Militære flyplasser og skyte- ogøvingsfelt utgjør Forsvarsbyggshovedsatsningsområder for tiltakrettet mot støyreduksjon.Ved Bodø flystasjon og Værnes erkartleggingsfasen ferdig og tiltaksutredingi full gang. På Flesland ogTorp er tiltaksutredningen overtattav brukerne, henholdsvis Avinor ogSandefjord Lufthavn. Ved Ryggeog Kjeller skal ny kartlegging foretasetter avklaring om fremtidig bruk.

Når det gjelder øvrige militære flyplasserer støykartlegging gjennomførtog tiltakskartlegging igangsettes i 2003.Forsvarsbygg har siden 2001 samarbeidetmed Forsvarets BygningstjenesteDanmark og SINTEF om utviklingenav støyberegningsprogammetMILSTØY. Programmet brukes i storutstrekning sammen med digitalt kartverkfor planlegging og dokumentasjonav Forsvarets støykilder. Det er enmålsetting at verktøyet skal kunnenyttes på alt digitalisert kartmateriale.Utviklingsarbeidet blir videreført ogsåi 2003.Fagkontoret har vært tungt innei arbeidet med konsesjonssøknader,kartleggings- og dokumentasjonsarbeideti forbindelse med RegionfeltØstlandet og det nye skytebaneanleggpå Frigård i Nord-Trøndelag.Setermoen, Leksdal og Terningmoener andre store skyte- og øvingsfeltsom skal støyutredes.Grunn- og sjøforurensningFagkontoret har i 2002 arbeidet medkartlegging, undersøkelser og oppryddingav Forsvarets forurensede lokaliteter.Vi har gjennomført mer enn 100oppryddingsprosjekter, og har vært enpådriver for å få utviklet kostnadseffektivoppryddingsteknologi.Vi fortsetter arbeidet med undersøkelserav forurensede sjøsedimenter, samtundersøkelser og tiltak knyttet til forurensetgrunn. Det skal utarbeides ogiverksettes en tiltaksplan for oppryddingav tungmetallforurensning fra skytebanerog – felt. En av metodene testesnå i felt ved Steinsjøen og Bardufoss.I løpet av 2003 skal det foretas kartleggingav kilder og kvantifiseresutslipp av næringssalter som fosforog nitrogen på egne områder. Ureabrukes i dag til avisning av rullebanerog luftfartøy. Da dette stoffet kanføre til overgjødsling vurderesalternative avisningsmetoder.Jan MayenI januar 1992 ble det funnet PCBi avfallsfyllingen på lavaøya i vest.Dette hadde forbindelse med oppgraderingav Loran C-stasjonen på70-tallet og en uviss mengde kondensatoroljeog transformatorolje som dable tømt direkte i fyllinga. Oljen inneholdtpolyklorerte bifenyler (PCB),som er kreftfremkallende og kan giforplantningsproblemer.I løpet av sommeren 2002 blefyllingen forseglet, og risikoen forPCB-eksponering til omgivelsene skaldermed være minimal.HaakonsvernOppryddingen ved Haakonsvernorlogstasjon ble fullført høsten 2002.På land er forurenset jord kjørt borteller renset på stedet. I sjøen er forurensetsediment fjernet og pumpetinn i to basseng. Målsettingen medoppryddingen i sjøen er oppnådd medgod margin. I fem til ti år framover vilFoto: Forsvarsbygg

det bli gjennomført overvåkning avfisk og skalldyr, for å få vite når det erforsvarlig å spise sjømat fra områdetigjen. Samlet vil dette arbeidet kosteca. 170 millioner kroner.Avhending av eiendommerMiljøhensyn skal også vektlegges vedavhending av grunneiendommer ogbygningsmasse. Kartlegging og vurderingeromkring opprydding av forurensetgrunn har vært en sentral arbeidsoppgavei 2002. Slike undersøkelser erblant annet gjennomført ved Skar leirved Oslo, og på Ringerike der leireneHelgelandsmoen, Hvalsmoen ogEggemoen skal avhendes.Marvika marinebase har vært i drifti nærmere 100 år, men er nå nedlagt ogskal avhendes. Marvikaområdet er betydeligforurenset, og det arbeides medplaner for å rydde opp i disse sedimentene.Forsvarsbygg ønsker å samordnedisse tiltakene med oppryddingsarbeideti resten av Kristiansandsfjorden.Bygg og miljøDet overordnede HMS/Internkontrollsystemetvil fortløpende tilpassesog implementeres i virksomheten.Hensikten med systemet er å bidra tilat HMS-ansvaret utøves systematiskog kostnadseffektivt og at viktigeHMS-forhold ikke blir glemt.Forsvarsbygg har de siste årenedeltatt i et Økobyggprosjekt som harutviklet et operativt verktøy for ågjøre miljøeffektive valg i prosjekteringog rådgivning. Verktøyet vil nå bliimplementert. Forsvarsbygg deltarogså i et annet Økobyggprosjekt formiljøklassifisering av bygg, med siktepå klassifisering av de eiendommeneForsvarsbygg leier ut.Mikroorganismeri ventilasjonsanleggDet er foretatt undersøkelser av etutvalg kontorbygg og fjellanleggi Forsvaret for å kartlegge eventuellunormal tilvekst av mikroorganismeri filter i ventilasjonsanlegg. Slik vekstkan spre soppsporer og mykotoksineri hele bygningen, med konsekvenserfor helse og trivsel av delvis ukjentomfang. En rapport vil foreligge primo2003.Det er blitt installert et UVC-anleggi et ventilasjonsaggregat på Husebyleir for å se hvilken effekt dette kanha på tilveksten av mikroorganismerog om dette kan være et tiltak forbedre innemiljøet. En rapport vil ogsåher foreligge tidlig i 2003.Kartlegging av gulvbeleggog vedlikeholdssystemerMed bakgrunn i praktiske, økonomiskeog helsemessige problemer forbundetmed gulvbelegg og vedlikeholdssystemer,prøver Forsvarsbyggå finne de ideelle gulv og systemerfor Forsvaret. Dette med tanke påForsvarets bruk, beliggenhet(innland, kystområder), økonomi,praktiske forhold (vedlikehold,renhold etc) og godt innemiljø.I denne forbindelse har Forsvarsbyggfått utarbeidet en rapport somomhandler vedlikeholdssystemertil bruk for linoleumsgulvbeleggi Forsvaret.Erfaringsbank for materialvalgForsvarsbygg vil i 2003 starte oppprosjektet ”Materialbank for Forsvarsbygg”.Det skal i dette prosjektetskaffes en oversikt over helse- ogmiljøvennlige byggematerialer til brukfor Forsvarsbygg. Erfaringsbankenskal være en hjelp for prosjektledereved for nybygg, renovering ogavhending.I tråd med ISO14021 skal materialbankeninneholde livssyklusanalyserfor alle typer materialer.StoffkartotekDet vil i løpet av mars 2003 bli satti gang planlegging av et felles stoffkartotek(database) for hele56

Forsvarsbygg. I tillegg til at dette eret lovkrav, vil et slikt sentralt stoffkartotekgi oss bedre kontroll påhvilke stoffer og kjemikalier som eri bruk.Målsettingen er å samle inn informasjonom de kjemiske stoffer ogprodukter som håndteres av de forskjelligeenhetene i Forsvarsbygg.Dernest er det en målsetting å formidleinformasjonen på en effektiv måte.Slik vil vi bidra til at alle enheteri Forsvarsbygg får et godt grunnlagfor vurdering av kjemisk risiko forsine arbeidstakere. Målet er å kunneta stoffkartotek-databasen i bruki løpet av høsten 2003.AvfallForsvarsbygg har bidratt i utarbeidelseav håndbok for håndtering av avfallunder militære øvelser. Det er videreutviklet et direktiv for bygge- ogriveavfall som ble implementerti 2002. I 2003 vil vi fokusere påtilrettelegging for miljøriktig avfallshåndteringinnenfor alle Forsvaretsetablissementer.Kulturminner og kulturmiljøerFagkontoret har som en av sine oppgaverå sørge for at lover, forskrifter ogretningslinjer innen fagfeltet er kjenti alle deler av Forsvaret. Arbeidet innendette feltet vil bli intensivert fremover,både gjennom kurs, oppdaterte retningslinjer,anvisninger og direkte bistand.Det er et mål å bringe verneverdigebygninger og anlegg opp på et normaltvedlikeholdsnivå innen 2010.Dette er nedfelt i Forsvarets handlingsplanfor miljøvernarbeid. For åkunne innfri dette vil det være behovfor et systematisk og langsiktigarbeid.Fagkontoret er involvert i en rekke prosjekterog planer knyttet til kulturminneverninnen Forsvaret og i samarbeid medandre statlige instanser og fagmiljøer.LandsverneplanLandsverneplan for Forsvaret bleetter en omfattende høringsprosessgodkjent av Forsvarsdepartementeti juni 2002. Departementet ba samtidigRiksantikvaren sette i gang arbeidetmed formell fredning av objekteri klasse 1. Dette ble gjort ved brevfra Riksantikvaren i november 2002.Øvrige verneobjekter og vern avarealer skal ivaretas som et ledd i denløpende eiendomsforvaltningen ogved avhending. Dennen prosessensom startet i 1994 med Forsvaretsstore kulturminneprosjekt, og skalvære fullført i løpet av våren 2003.Statens kulturhistoriskeeiendommerForprosjektet ”Statens kulturhistoriskeeiendommer, Politikk for eierskap ogforvaltning”, ble avgitt til Arbeids- ogadministrasjonsdepartementet i mars2002. Forsvarsbygg deltok som fullverdigmedlem i prosjektet og haddei tillegg delansvar for sekretariatetFoto: Forsvarsbygg

sammen med Statsbygg. Regjeringenhar valgt å følge opp forprosjektetved, i første omgang, å foreta engjennomgang av kulturminner i statligeie for å avklare verneverdi og bruksmuligheter.Det skal videre utarbeidesretningslinjer for forvaltning, drift ogvedlikehold av denne type eiendommer,og et system som sikrer tilstrekkeligoversikt over eiendommene.Spørsmålet om framtidig eierskap avstatens kulturhistoriske eiendommervil bli fulgt opp som egen sak.InvesteringsprosjekterFagkontoret har gjennom året biståttUtbyggingsprosjektet og Divisjoneiendomsutvikling i forbindelse medinvesteringsprosjekter som berørerverneverdige bygninger og anlegg.Det viktigste området er Akershusfestning hvor flere større rehabiliterings-og nybyggingsprosjekter eri gang. Bygning 64 er en tidligerekaserne fra 1908 som bygges om tilmoderne kontorlokaler. Prosjektetbetraktes som et pilotprosjekt forintegrering av antikvariske hensyn,både når det gjelder tekniske anlegg,materialbruk og farger. Nytt hovedkvarterfor Forsvarets nye integrertestrategiske ledelse (ISL) er underplanlegging i Verkstedgården påAkershus festning. Kontoret har blantannet bistått med antikvariskeutredninger av eksisterende bygninger,arkeologiske undersøkelser oghelhetsplanlegging for Akershusfestning.Kontoret har også hatt ansvaret forkoordinering og oppfølging av investeringsprosjekteneunder kulturelleog allmennyttige formål i Forsvarsbudsjettet.Det er iverksatt og ferdigstiltviktige restaureringsoppgaverpå flere nasjonale festningsverk.På Tøyhuset i Fredrikstad er 6 000kvadratmeter tak lagt om medgjenbruk av gammel takstein ogomfattende råteskader er reparert.På Karljohansvern er et europeisksamarbeidsprosjekt for restaureringav en gammel kalkovn på det nærmesteferdigstilt. Prosjektet er støttetav EU, og er banebrytende i form avå benytte opprinnelige materialer ogmetoder. Vi er tilført verdifull kunnskapom tradisjonelle murarbeideri dette prosjektet. I Vardø er det iverksattet langsiktig vedlikeholdsprogramfor festningsmurer. Det involvereropplæring av lokale murere og utviklingav gode metoder i et kaldt klima.Kontoret har gitt faglige bidrag i forbindelsemed arkitektkonkurransenom den nye Terningmoen leir, hvorvinnerutkastet i stor grad inkorporerteden verneverdige bebyggelsen.Kontoret har også deltatt i utviklingenav Utbyggingsprosjektets miljøoppfølgingsplan.AvhendingsprosjektetForsvarsbygg Avhendingsprosjektetskal i sitt arbeid med å selge ellerrive eiendomsmassen som Forsvaretikke lenger har bruk for, ivaretaeventuelle vernehensyn på de enkelteFoto: Forsvarsbygg58

eiendommene. Fagkontor Kulturminnevernbistår med den pålagtevernevurdering av bygg og anleggsom skal avhendes. Dette innebærerarbeidet med utforming av nødvendigeverneklausuler, mulighetsstudier ogeventuell regulering av områdene førsalg. Det er videre utarbeidet antikvariskesjekklister for prosjektledernefor å sikre at verneverdiene blir ivaretatti avhendingsprosessen. Gjennomkurs og annet holdningsskapendearbeid har fagkontoret gitt prosjektlederenødvendig kompetanse tilå ivareta de plikter staten som eierhar i avhendingen av verneverdigeiendom.Fagkontor kulturminnevern samarbeidermed interimsforvaltningen vedrørendeutarbeidelse av strategi og holdningsskapendearbeid overfor nye prosjektledere.Ettersom byggverk oppført formilitære formål skal over i sivil brukmå man påregne en rekke bygge- ogplansaker i tiden fremover.VerneplanerNasjonale festningsverkInntil utgangen av 2002 forelå verneplanerfor Akershus, Bergenhus ogVardøhus festninger. Verneplaner foralle øvrige nasjonale festningsverkskal ferdigstilles innen utløpet av2003. Når de er ferdigstilt vil verneplaneneutgjøre en verdifull informasjonskildeog være et godt forvaltningsredskap.Verneomfanget vil bliformelt stadfestet gjennom fredningog regulering til spesialområdebevaring.InvesteringsprosjekterKontoret har bistått med koordineringog oppfølging av investeringsprosjekteneunder kulturelle og allmennyttigeformål i Forsvarsbudsjettet. Det eriverksatt og ferdigstilt viktige restaureringsoppgaverpå flere nasjonalefestningsverk. På Tøyhuset i Fredrikstader 6 000 kvadratmeter tak lagtom med gjenbruk av gammel taksteinog omfattende råteskader er reparert.På Karljohansvern er et europeisksamarbeidsprosjekt for restaureringav en gammel kalkovn på det nærmesteferdigstilt. Prosjektet er støttetav EU, og er banebrytende i form avå benytte opprinnelige materialer ogmetoder. Vi er tilført verdifull kunnskapom tradisjonelle murarbeideri dette prosjektet. I Vardø er det iverksattet langsiktig vedlikeholdsprogramfor festningsmurer. Det involvereropplæring av lokale murere og utviklingav gode metoder i et kaldt klima.59

60Foto: Peder Songedal

Kompetansesenter FoU«Forsvarsbyggs høye kompetanse innen forskning, utviklingog bygging av fortifikatoriske anlegg og anlegg som utgjørfysisk risiko for omgivelsene (ammunisjons- og eksplosivlagere),skal opprettholdes og videreutvikles.»St.prp. nr. 77 (2000-2001)Til støtte for Forsvarsbyggs aktiviteter og prosjekter for Forsvaret,gjennomføres det årlig en rekke forsknings- og utviklingsoppgaver iForsvarsbygg. Kompetansesenter forskning og utvikling (FoU) i DivisjonRådgivning, leder denne virksomheten.FoU-prosjektene i 2002 har hatt etsærlig fokus på de områdene som erspesielle for Forsvarets eiendommer,bygg og anlegg (EBA). Hovedsatsingener på områdene våpenvirkningog beskyttelse, risiko og sikkerhetknyttet til ammunisjonslagre, samtbestandighet og levetidsprosjekteringav betongkonstruksjoner.Et sentralt arbeidsfelt både i 2002og i årene fremover er å sikre atnorske avdelinger som deltar i internasjonaleoperasjoner skal fåtilstrekkelig beskyttelse. Dette gjørvi gjennom å utvikle og godkjennemilitære stillinger og lette, medbraktemodulære og fleksible beskyttelseskomponenter.I 2002 startet detopp et internasjonalt prosjekt hvorForsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt(FFI) deltar fra norsk side.Intensjonen er å utvikle beskyttelsesogsikringsløsninger til bruk i internasjonaleleirområder.Nasjonalt går det mot nedleggelseav et stort antall ammunisjonslagre.Dette fører til at ammunisjon etterhvert vil bli lagret på et lite antallsentrale lagre. Avstanden fra ammunisjonslagrenetil de avdelingene somskal bruke den kan bli så stor at detblir et behov for mindre depoter f.eks.inne i enkelte garnisoner. Dette betyrat små lagre med minimale sikringsavstandermå bygges. Design, testingog prototyping av slike lagre er enutfordring, og Forsvarsbygg starteti 2002 opp et prosjekt for å se på sikringsavstanderog tiltak som kanredusere disse når det gjelder mindrelagre i betong.Både i Norge og internasjonalt stårrisikoanalyser sentralt når man skalvurdere sikkerheten som er knyttet tilvåre ammunisjonslagre. Slike analyserkrever gode modeller både når detgjelder virkningene av en utilsikteteksplosjon i et ammunisjonslager,og når det gjelder konsekvensene forbygninger og personer som måttebefinne seg i området utenfor lageret.Som et ledd i arbeidet med å bedrerisikoanalysemodellene, deltokForsvarsbygg i samarbeid medForsvarets logistikkorganisasjon i etstort internasjonalt forsøk i Australia,hvor det blant annet ble studert hvilkeskader et bolighus i tre vil få underulike eksplosjonsbelastninger.Parallelt med en videreføring avsikkerhetsstudier som er relatert tilammunisjonslagre og eksplosivverkstederi årene fremover, vilForsvarsbygg også rette FoU-arbeidetinn mot beskyttelse og sikring forå forebygge og begrense skader vedeventuelle terroranslag mot bygg oganlegg/infrastruktur.Som en av Norges største eiendomsforvaltereønsker Forsvarsbygg åvære en tyngre bidragsyter på FoUsidenogså innen de mer tradisjonellebygg- og anleggsfagene, og det vilbli lagt et sterkere fokus å disseområdene i 2003. I 2002 har hovedsatsingeninnen dette feltet værtkonsentrert rundt studier av forebyggendevedlikeholdsmetoder for deav Forsvarets betongkonstruksjonersom er spesielt utsatt for armeringskorrosjon(for eksempel kaier).Målsettingen er å redusere de totaledrifts- og vedlikeholdskostnadene.61

Resultatregnskap Forsvarsbygg(Tall i 1 000)Oslo, den 31. mars 2003DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2002Honorarinntekter 272 338Leieinntekter 893 581Inntekter driftsavtaler 857 623Gevinst ved salg av eiendeler 197 484Sum driftsinntekter 2 221 026Kjøp av materiell og underentrepriser 512 141Lønnskostnad 4 668 093Avskrivninger 5 555 199Annen driftskostnad 757 678Sum driftskostnader 2 493 111Driftsresultat -272 085FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADERAnnen rentekostnad -145Netto finansresultat -145Ordinært resultat før skattekostnad -272 230Ordinært resultat -272 230Årsresultat -272 230Åge DanielsenStyrets lederGunn OvesenStyrets nestlederInge Nidar DolveGyrid GarsholAlf KaspersenRønnaug KnudsenSvein Erik LysgaardSynnøve SøndergaardOVERFØRINGERAvsatt til annen egenkapital 7 -438 956Overført til eier 11 166 726Sum overføringer -272 230Eli Anne ØstengenHelge RohnAdministrerende direktør62

Balanse Forsvarsbygg(Tall i 1 000)EIENDELER Note 2002 01/01-2002AnleggsmidlerVarige driftsmidlerTomter 5 3 000 000 3 000 000Bygg, anlegg og infrastruktur 5 16 378 977 16 062 780Stridsanlegg 5 3 132 303 3 184 623NATO 5 6 612 600 6 541 297Anlegg under utførelse nasjonale 3 3 203 992 2 427 906Anlegg under utførelse NATO 3 2 047 638 1 961 406Eiendeler, utstyr og inventar 5 52 113 38 290Andel omstillingsmidler 1 400 000 400 000Sum varige driftsmidler 34 827 624 33 616 302Sum anleggsmidler 34 827 624 33 616 302OmløpsmidlerFordringerKundefordringer 6 105 156 0Andre fordringer 6 1 693 0Sum fordringer 106 849 0Bankinnskudd, kontanter o.l. 183 616 17 900Sum omløpsmidler 290 465 17 900SUM EIENDELER 35 118 089 33 634 202EGENKAPITAL OG GJELD Note 2002 01/01-2002EgenkapitalInnskutt egenkapitalInnskutt egenkapital 7 23 056 360 21 424 971Sum innskutt egenkapital 23 056 360 21 424 971Annen egenkapitalUdekket underskudd 7 -438 956 0Sum annen egenkapital -438 956 0Sum egenkapital 22 617 404 21 424 971GjeldAvsetning for forpliktelserPensjonsforpliktelser 8 67 305 67 305Avsetning foromstillingskostnader 10 400 000 400 000Sum avsetninger for forpliktelser 467 305 467 305Annen langsiktig gjeldGjeld til staten vedrørendestridsanlegg 12 3 132 303 3 184 623Gjeld til NATO 12 8 660 238 8 502 703Sum annen langsiktig gjeld 11 792 541 11 687 326Kortsiktig gjeldLeverandørgjeld 57 488 0Skyldige offentlige avgifter 93 807 0Annen kortsiktig gjeld 89 544 54 600Sum kortsiktig gjeld 240 839 54 600Sum gjeld 12 500 685 12 209 231SUM EGENKAPITAL OG GJELD 35 118 089 33 634 20263

ResultatregnskapForsvarsbygg uten eiendommene Oslo, den 31. mars 2003(Tall i 1 000)DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2002Honorarinntekter 332 269Leieinntekter 178 309Inntekter driftsavtaler 857 623Forvaltningsinntekter 828 327Viderefakturerte gjennomføringskostnader 95 060Investeringsbevilgninger 1 631 389Gevinst ved salg av eiendeler 3 084Sum driftsinntekter 3 926 062Kjøp av materiell og underentrepriser 2 143 530Lønnskostnad 4 668 093Avskrivninger 5.1 12 614Annen driftskostnad 817 610Sum driftskostnader 3 641 847Driftsresultat 284 216Åge DanielsenStyrets lederGunn OvesenStyrets nestlederInge Nidar DolveGyrid GarsholAlf KaspersenRønnaug KnudsenFINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADERAnnen rentekostnad -145Netto finansresultat -145Ordinært resultat før skattekostnad 284 071Ordinært resultat 284 071Årsresultat 284 071Svein Erik LysgaardSynnøve SøndergaardEli Anne ØstengenOVERFØRINGERAvsatt til annen egenkapital 7.1 284 071Sum overføringer 284 071Helge RohnAdministrerende direktør64

BalanseForsvarsbygg uten eiendommene(Tall i 1 000)EIENDELER Note 2002 01/01-2002AnleggsmidlerVarige driftsmidlerEiendeler, utstyr og inventar 5.1 52 113 38 290Andel omstillingsmidler 1 400 000 400 000Sum varige driftsmidler 452 113 438 290Sum anleggsmidler 452 113 438 290OmløpsmidlerFordringerKundefordringer 6 105 156 0Andre fordringer 6 1 693 0Mellomværende eiendommene 289 337 0Sum fordringer 396 186 0Bankinnskudd, kontanter o.l. 183 616 17 900Sum omløpsmidler 579 802 17 900SUM EIENDELER 1 031 915 456 190EGENKAPITAL OG GJELD Note 2002 01/01-2002EgenkapitalInnskutt egenkapitalInnskutt egenkapital 7.1 39 700 -65 715Sum innskutt egenkapital 39 700 -65 715Annen egenkapitalOpptjent egenkapital 7.1 284 071 0Sum annen egenkapital 284 071 0Sum egenkapital 284 071 -65 715GjeldPensjonsforpliktelser 8 67 305 67 305Avsetning for omstillingskostnader 10 400 000 400 000Sum avsetninger for forpliktelser 467 305 467 305Kortsiktig gjeldLeverandørgjeld 57 488 0Skyldige offentlige avgifter 93 807 0Annen kortsiktig gjeld 89 544 54 600Sum kortsiktig gjeld 240 839 54 600Sum gjeld 708 144 521 905SUM EGENKAPITAL OG GJELD 1 031 915 456 19065

Resultatregnskap Eiendommene(Tall i 1 000)Oslo, den 31. mars 2003DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2002Leieinntekter 715 272Gevinst ved salg av eiendeler 194 400Sum driftsinntekter 909 672Avskrivninger 5.2 542 585Annen driftskostnad 923 387Sum driftskostnader 1 465 972Driftsresultat -556 301Åge DanielsenStyrets lederGunn OvesenStyrets nestlederInge Nidar DolveFINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADEROrdinært resultat før skattekostnad -556 301Ordinært resultat -556 301Årsresultat -556 301Gyrid GarsholAlf KaspersenRønnaug KnudsenOVERFØRINGERAvsatt til annen egenkapital 7.2 -723 027Overført til eier 11 166 726Sum overføringer -556 301Svein Erik LysgaardSynnøve SøndergaardEli Anne ØstengenHelge RohnAdministrerende direktør66

Balanse Eiendommene(Tall i 1 000)EIENDELER Note 2002 01/01-2002AnleggsmidlerVarige driftsmidlerTomter 5.2 3 000 000 3 000 000Bygg, anlegg og infrastruktur 5.2 16 378 977 16 062 780Stridsanlegg 5.2 3 132 303 3 184 623NATO 5.2 6 612 600 6 541 297Anlegg under utførelse nasjonale 3 3 203 992 2 427 906Anlegg under utførelse NATO 3 2 047 638 1 961 406Sum varige driftsmidler 34 375 511 33 178 012Sum anleggsmidler 34 375 511 33 178 012SUM EIENDELER 34 375 511 33 178 012EGENKAPITAL OG GJELD Note 2002 01/01-2002EgenkapitalInnskutt egenkapitalInnskutt egenkapital 7.2 23 016 659 21 490 686Sum innskutt egenkapital 23 016 659 21 490 686Annen egenkapitalOpptjent egenkapital 7.2 -723 027 0Sum annen egenkapital -723 027 0Sum egenkapital 22 293 633 21 490 686GjeldAnnen langsiktig gjeldGjeld til staten vedrørendestridsanlegg 12 3 132 303 3 184 623Gjeld til NATO 12 8 660 238 8 502 703Sum annen langsiktig gjeld 11 792 541 11 687 326Kortsiktig gjeldMellomværende Forsvarsbygguten eiendommene 289 377 0Sum kortsiktig gjeld 289 377 0Sum gjeld 12 081 878 11 687 326SUM EGENKAPITAL OG GJELD 34 375 511 33 178 01267

Kontantstrømoppstilling(Tall i 1 000)2002Ordinært resultat før skattekostnad -272 230Ordinære avskrivninger 555 199Gevinst ved salg av anleggsmidler -197 484Endring i kundefordringer -106 849Endring i leverandørgjeld 57 483Endring i annen gjeld 128 751Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 164 875Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 289 567Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -2 157 668Reverserte avskrivninger NATO og stridsanlegg 299 064Økning i langsiktig gjeld investeringer 105 215Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -1 463 822Investeringsbevilgninger fra eier 1 631 389Utbetalinger til eier -166 726Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 1 464 663Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende 165 716Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01. 17 900Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l. pr 31.12. 183 61668

NoterinnholdsfortegnelseNote1 . . . . . . . . RegnskapsprinsipperNote7 . . . . . . . . Egenkapital ForsvarsbyggNote2 . . . . . . . . Fordeling på virksomhetsområderNote7.1 . . . . . . Egenkapital Forsvarsbygg uten eiendommeneNote3 . . . . . . . . Anlegg under utførelseNote7.2 . . . . . . Egenkapital EiendommeneNoteNoteNoteNoteNote4 . . . . . . . . Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser,lån til ansatte m.m.5 . . . . . . . . Varige driftsmidler Forsvarsbygg5.1 . . . . . . Varige driftsmidler Forsvarsbygg uten eiendommene5.2 . . . . . . Varige driftsmidler Eiendommene6 . . . . . . . . Fordringer med forfall senere enn ett årNote 8 . . . . . . . . Pensjonskostnader, - midler og -forpliktelserNote 9 . . . . . . . . Mellomværende med StatskassenNote 10 . . . . . . . . Andre avsetninger for forpliktelserNote 11 . . . . . . . . Overføring til eierNote 12 . . . . . . . . Gjeld til NATO og Staten vedrørende stridsanlegg69

Noter til regnskapetRevisor og regnskapsteknisk bistandRiksrevisjonen har det lovmessige ansvaret for revisjon av Forsvarsbyggs regnskap.Deloitte & Touche har bistått Forsvarsbygg med å etablere en åpningsbalanseper 1. januar 2002.Deloitte & Touche har bistått Forsvarsbygg i arbeidet med å utarbeideårsregnskapet for 2002 i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.Årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av dataene som er registrerti regnskapssystemet. Det arbeidet Deloitte & Touche har utført innebæreringen form for revisjon eller annen kontroll av regnskapsinformasjonen ellerForsvarsbyggs interne kontroll.1Note 1 RegnskapsprinsipperÅrsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og godregnskapsskikk i Norge. 2002 er Forsvarsbygg første driftsår. Det eksistererderfor ikke sammenlignbare tall fra 2001.Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeldEiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler.Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetalesinnen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktigog langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost med fradrag for planmessigeavskrivninger. Dersom virkelig verdi av anleggsmidler er lavere enn balanseførtverdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, er det foretatt nedskrivningtil virkelig verdi. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskriveslineært over den økonomiske levetiden.Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.Åpningsbalanse 1. januar 2002Ved etablering av åpningsbalansen er eiendelenes anskaffelseskost beregnetmed utgangspunkt i gjenanskaffelseskost redusert med slit og elde basert påberegnede avskrivninger over eiendelenes levetid, og hensyntatt anleggsmidlenestekniske og funksjonelle tilstand. Det er beregnet en avsetning til tappå utfasing av eiendommer som er ført som en reduksjon av verdiene på bygg,anlegg og infrastruktur i åpningsbalansen.Verdsettelsen av tomter er basert på en kategorisering av råtomten uten infrastrukturog etter geografisk beliggenhet. Gjennomsnittsbetraktninger ettervalgte satser innenfor de ulike kategoriene er lagt til grunn forverdsettelsen. Dette betyr at det er benyttet ulike kvadratmeterpriserpå tomtearealene avhengig av om de ligger i byer eller bymessige strøk,i mindre byer og tettsteder, eller i annen type spredt beliggenhet.Anlegg under utførelseAnlegg under utførelse er verdsatt til kostnadsførte investeringer i anlegg ogbygg som er igangsatt. Innteksføringen skjer i takt med påløpte kostnader forprosjektet. Det er lagt til grunn at at bokførte kostnader representerer den reellefremdriften på prosjektene. Det er ikke foretall nedskrivning for risiko for tap,siden prosjektene fullfinansieres av staten etter faktisk medgått tid og materiell.70

OmstillingsmidlerDet er foretatt en avsetning for omstillingsmidler som tar utgangspunkti de krav til omstilling og nedbemanning som er satt til Forsvarsbygg.Beregningene er gjort med utgangspunkt i de avgangsstimulerendetiltakene Forsvarsbygg har opplyst at de planlegger å benytte.Forsvaret bevilger årlig midler til å dekke omstillingskostnader i Forsvaret .Deter derfor oppført en fordring på Forsvarsdepartementet tilsvarendeForsvarsbyggs andel av bevilgningen. Omstillingsmidlene representerer ingenlovhjemlet rett for den enkelte arbeidstager.FordringerKundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag foravsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuellvurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det enuspesifisert avsetning for å dekke antatt tap.Regnskapsmessig behandling av NATO og stridsanleggNATO og stridsanlegg behandles på lik linje med annen bygningsmassei Forsvarsbygg når det gjelder inntekter og kostnader knyttet til husleie ogdriftsavtaler. Strukturelt vedlikehold og nybygg av NATO og stridsanlegg blirfinansiert direkte av NATO og ved særskilte bevilgninger i statsbudsjettet. Somen følge av denne finansieringsformen er det oppført en gjeld til NATO og staten,tilsvarende de aktiverte beløpene. Gjelden blir avskrevet over anleggeneslevetid med de årlige ordinære avskrivningene på anleggene. Dette prinsippetinnebærer at avskrivningene på NATO og stridsanlegg ikke belasterForsvarsbyggs regnskap.Regnskapsmessig behandling av investeringsbevilgningerForsvarsbygg mottar investeringsbevilgninger fra Forsvarsdepartementet viaForsvarets Overkommando for finansiering av nye eiendommer, bygg og anlegg(EBA) og andre prioriterte oppgaver. Investeringsbevilgningene er regnskapsmessigbehandlet som egenkapitalinnskudd i Forsvarsbyggs regnskap.Bankinnskudd, kontanter o.l.Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andrebetalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fraanskaffelse.PensjonerPensjoner er implementert i henhold til Norsk Regnskapsstandard forpensjoner med virkning fra 1. januar 2002. Forsvarsbygg er medlem av StatensPensjonskasse og pensjonsordningen behandles som en ytelsesplan. Pensjonsordningener ikke fondsbasert, men ved beregning av pensjonsforpliktelsen erdet opprettet et fiktivt fond i Statens pensjonskasse som tilsvarer de påløptepensjonsforpliktelser beregnet i henhold til SPKs forutsetninger. Forsvarsbyggimplementerer en netto pensjonsforpliktelse. Dette skyldes at Forsvarsbygganvender strengere forutsetninger for egen regnskapsføring.71

2Note 2 Fordeling på virksomhetsområderForsvarsbygg uten eiendommene Eiendommene Eliminering TotalEiendoms- Utbyggings- Avhendingsforvaltning* prosjektet prosjektetHonorarinntekter 219 860 112 079 331 0 -59 932 272 338Leieinntekter 178 309 0 0 715 272 0 893 581Inntekter driftsavtaler 857 619 0 5 0 0 857 623Forvaltningsinntekter 800 000 0 28 327 0 -828 327 0Viderefakturerte gjennomføringskostnader 0 0 95 060 0 -95 060 0Inntekter investeringsprosjekter 527 260 1 104 126 3 0 -1 631 389 0Gevinst ved salg av eiendeler 159 2 046 879 194 400 0 197 484Sum driftsinntekter 2 583 207 1 218 251 124 605 909 672 -2 614 708 2 221 026Kjøp av materiell og underentrepriser 932 312 1 153 927 57 291 0 -1 631 389 512 141Lønnskostnad 608 215 38 794 21 084 0 0 668 093Avskrivninger 12 614 0 0 542 585 0 555 199Forvaltningshonorar 0 0 0 923 387 -923 387 0Annen driftskostnad 746 647 24 734 46 228 0 -59 932 757 678Sum driftskostnad 2 299 788 1 217 455 124 604 1 465 972 -2 614 708 2 493 111Driftsresultat 283 419 796 1 -556 301 0 -272 085Netto finansresultat -142 -2 -1 0 0 -145Årsresultat 283 277 794 0 -556 301 0 -272 230* Inkludert Forsvarsbyggs øverste ledelse og staber.72

3Note 3 Anlegg under utførelse(tall i 1 000) Nasjonale anlegg NATOAnlegg under utførelse 1. januar 2002 2 427 906 1 961 406Påløpte prosjektkostnader 2002 1 921 055 213 450Ferdigstilte prosjekter i 2002 1 144 969 127 218Anlegg under utførelse 31. desember 2002 3 203 992 2 047 6384Note 4 Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm.Lønnskostnad (tall i 1 000) 2002Lønn 485 808Folketrygdavgift 61 182Pensjonskostnader (se note 8) 41 085Andre ytelser 80 018Sum 668 093Gjennomsnittlig antall ansatte 1 985AnnenYtelser til ledende personer Lønn Pensjonskostnader godtgjørelse SumDaglig Leder 797 68 3 868Styret 0 0 470 470Det er ikke ydet lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v. i Forsvarsbygg.73

5Note 5 Varige driftsmidler ForsvarsbyggTomter Bygg, anlegg Eiendeler, utstyr(tall i 1 000) og infrastruktur og inventar NATO Stridsanlegg SumAnskaffelseskost 01/01-02 3 000 000 22 062 780 38 290 6 541 297 3 184 623 34 826 990Tilgang kjøpte driftsmidler 0 0 26 437 0 0 26 437Tilgang egentilvirkede driftsmidler 0 954 140 0 254 438 63 609 1 272 187Avgang 0 95 357 0 0 0 95 357Anskaffelseskost 31/12-02 3 000 000 2 921 563 64 727 6 795 735 3 248 232 36 030 257Avsetning tap på utfasing 0 6 000 000 0 0 0 6 000 000Akkumulerte avskrivninger 31/12-02 0 542 585 12 614 183 134 115 929 854 262Bokført verdi pr. 31/12-02 3 000 000 16 378 978 52 113 6 612 600 3 132 303 29 175 995Årets avskrivninger 542 585 12 614 183 134 115 929 854 262Reverserte avskrivninger NATO/stridsanlegg (se note 12) 0 0 183 134 115 929 299 064Årets avskrivninger Forsvarsbygg 542 585 12 614 0 0 555 199Økonomisk levetid 60 år 3/10 år 60 år 60 årAvskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær74

Note 5.1 Varige driftsmidler Forsvarsbygg uten eiendommene(tall i 1 000)Eiendeler, utstyr og inventarAnskaffelseskost 01/01-02 38 290Tilgang kjøpte driftsmidler 26 437Tilgang egentilvirkede driftsmidler 0Avgang 0Anskaffelseskost 31/12-02 64 727Avsetning tap på utfasing 0Akkumulerte avskrivninger 31/12-02 12 614Bokført verdi pr. 31/12-02 52 113Årets avskrivninger 12 614Økonomisk levetidAvskrivningsplan3/10 årLineær75

Note 5.2 Varige driftsmidler EiendommeneTomter Bygg, anlegg(tall i 1 000) og infrastruktur NATO Stridsanlegg SumAnskaffelseskost 01/01-02 3 000 000 22 062 780 6 541 297 3 184 623 34 788 700Tilgang kjøpte driftsmidler 0 0 0 0 0Tilgang egentilvirkede driftsmidler 0 954 140 254 438 63 609 1 272 187Avgang 0 95 357 0 0 95 357Anskaffelseskost 31/12-02 3 000 000 22 921 563 6 795 735 3 248 232 35 965 530Avsetning tap på utfasing 0 6 000 000 0 0 6 000 000Akkumulerte avskrivninger 31/12-02 0 542 585 183 134 115 929 841 648Bokført verdi pr. 31/12-02 3 000 000 16 378 978 6 612 600 3 132 303 29 123 882Årets avskrivninger 542 585 183 134 115 929 841 648Reverserte avskrivninger NATO/stridsanlegg (se note 12) 0 183 134 115 929 299 064Årets avskrivninger 542 585 0 0 542 585Økonomisk levetid 60 år 60 år 60 årAvskrivningsplan Lineær Lineær Lineær76

6Note 6 Fordringer med forfall senere enn ett årForsvarsbygg har ingen fordringer med forfall senere enn ett år7Note 7 Egenkapital Forsvarsbygg (tall i 1 000)Egenkapital 01/01-02 21 424 971Investeringsbevilgninger 1 631 389Sum innskutt egenkapital 31/12-02 23 056 360Årets endring i opptjent egenkapital:Årets resultat -272 230Overført til eier -166 726Egenkapital 31/12-02 22 617 404Note 7.2 Egenkapital Eiendommene (tall i 1 000)Egenkapital 01/01-02 21 490 686Investeringsbevilgninger 1 525 973Sum innskutt egenkapital 31/12-02 23 016 659Årets endring i opptjent egenkapital:Årets resultat -556 301Overført til eier -166 726Egenkapital 31/12-02 22 293 633Note 7.1 Egenkapital Forsvarsbygg uten eiendommene (tall i 1 000)Egenkapital 01/01-02 -65 715Investeringsbevilgninger 105 415Sum innskutt egenkapital 31/12-02 39 700Årets endring i opptjent egenkapital:Årets resultat 284 071Egenkapital 31/12-02 323 77177

8Note 8 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser(tall i 1 000) 2002Nåverdi av årets pensjonsopptjening 47 325Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 35 153Avkastning på pensjonsmidler -31 441Administrasjonskostnader 180Arbeidstagers andel av pensjonspremie -10 181Periodisert arbeidsgiveravgift 49Netto pensjonskostnad 41 085(tall i 1 000) 2002 01/01-2002Brutto påløpt pensjonsforpliktelse 540 057 540 057Pensjonsmidler "fiktiv fond" 479 888 479 888Beregnede pensjonsforpliktelser 60 169 60 169Periodisert arbeidsgiveravgift 7 136 7 136Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser) 67 305 67 305Økonomiske forutsetninger:Diskonteringsrente 6%Forventet lønnsregulering/pensjonsøkning/G-regulering 3,5%Forventet avkastning på fondsmidler 6,5%Frivillig avgang (alle aldre)3 % til 50 år, 0% over 50 årForventet G-regulering 2,9 %Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang erdet lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.78

9 10Note 9 Mellomværende med Statskassen(tall i 1 000)Fordringer 2002Fordringer 102 385Sum 102 385Note 10 Andre avsetninger for forpliktelser(tall i 1 000)Avsetninger: 2002 01/01-2002Omstillingsmidler 400 000 400 000Sum 400 000 400 00011 12Note 11 Overføring til eierI de årlige Statsbudsjett blir det vedtatt årlige inntektsmålsettinger for salg aveiendommer og boliger. Forsvarsbygg har fullmakt til å trekke fra etatens egeninnsatsi forbindelse med avhending av Forsvarets eiendommer, bygg oganlegg. Dette betyr at det er nettoinntekten, etter fradrag for salgskostnadersom overføres til Forsvarsdepartementet. Dersom det er merinntekter i forholdtil den vedtatte inntektsmålsettingen, skal Forsvarsdepartementet gi føringerfor bruken av disse inntektene.Note 12 Gjeld til NATO og staten vedrørende stridsanlegg(tall i 1 000) NATO StridsanleggGjeld 01/01-02 8 502 703 3 184 623Tilgang 2002 254 438 63 609Avskrivninger 2002 183 134 115 929Endring anlegg under utførelse 2002 86 232 0Gjeld 31/12-02 8 660 239 3 132 303For 2002 er det netto overført kr 166.726 til Forsvarsdepartementet. Denneoverføringen er klassifisert under overføringer i regnskapet.79

KontantregnskapForsvarsbyggs resultat etter kontantprinsippet og regnskapet etter god regnskapsskikk(Alle tall i 1 000)Note St. prp. 1 01/02 Kontantregnskap Regnskap etter GRSINNTEKTERGrunntilskudd fra FD 34 000 33 994 33 994Oppdragsinntekter 1 836 000 164 900 238 344Husleie, drifts- og vedlikeholdstjenester 76 000 1 666 594 1 751 204Investeringsbevilgning 1 2 214 634 1 964 113Brutto inntekt avhending 100 636 288 826 197 484Sum inntekter 4 261 270 4 118 427 2 221 026INVESTERINGSUTGIFTERInvesteringer i Forsvarsanlegg og bygninger 2 -2 254 112 -2 089 594 0Avskrivninger på EBA oa 0 0 -555 199Prosjektutgifter til FoU -15 000 -14 518 -14 518Sum investeringsutgifter -2 269 112 -2 104 112 -569 717LØNN/PERSONALUTGIFTERLønn/personalutgifter 3 -801 014 -755 067 -668 093Sum lønnsutgifter -801 014 -755 067 -668 093ADMINISTRASJONSUTGIFTERDriftsutgifter -1 133 026 -1 212 452 -1 205 382EDB investeringer -58 118 -50 064 -50 064Sum administrasjonsutgifter 4 -1 191 144 -1 262 516 -1 255 446Sum utgifter -4 261 270 -4 121 695 2 493 256RESULTAT 5, 6 0 -3 268 -272 230Tabellen viser Forsvarsbyggs «budsjett for 2002» i regnskapet for 2002 etter kontantprinsippet i statsregnskapet. I tillegg presenteres regnskapet etter godregnskapsskikk, som forøvrig vist i denne årsrapport.80

(Alle tall i 1 000)1) Regnskapet etter god regnskapsskikk medtar ikke investeringsbevilgningene.2) Lavere utgifter på investeringssiden enn budsjettert i St. prp nr 1 har sinårsak i at investerings-takten ikke var som forutsatt. Flere prosjekter vari oppstartfasen og nådde ikke full produksjon i løpet av perioden.3) Lønnsutgiftene er lavere enn budsjettert fordi Forsvarsbygg fikk overførtfærre personer enn forutsatt fra FMO 01/01-02, og oppbemanningen foregikklangsommere enn budsjettert. Lønnsutgiftene inneholder både utbetalingav feriepenger opptjent i 2001 for FBTs og FMOs personell(50 900 kroner), samt avsetning av feriepenger for 2003. Dobbeltbelastningenskyldes overgang fra prinsipp om løpende betaling tilavsetning i takt med opptjening.4) Administrasjonsutgiftene ble høyere enn budsjettert fordi Avhendingsprosjektetvar nettobudsjettert i proposisjonen, men fremvises bruttoi oppstillingen. Videre har Forsvarsbygg dekket utgifter som oppsto i FMO førForsvarsbygg ble etablert 01/01-02 ca. 45,4 millioner kroner.5) Netto gir dette et underskudd på 3,268 millioner kroner i kontantregnskapetsom belastes Forsvarsbyggs reguleringsfond. Fondet utgjør etter overføring avresultat 41,94 millioner kroner.6) Bevilgningene Forsvarsbygg mottar i statsregnskapet er å anse som enfinansiering av ny EBA masse. På bakgrunn av dette har man valgt å førebevilgningene som tilførsel av ny kapital til eiendommene fra eier og ikke overdriften i 2002. Underskuddet fremkommer som følge av at Forsvarsbygg i 2002har medtatt avskrivninger i eiendommenes regnskap, noe som ikke er inkluderti husleien som mottas fra leietagerne.81

Adresser og kontaktinformasjonKontakterHovedkontor / kontaktinfo (Oslo)Besøksadresse: Bygning 58Akershus festning, OsloSentralbord: 2309 3605Telefaks: 2309 3176E-post:post@forsvarsbygg.noPost til Forsvarsbygg i Oslo områdetPostadresse: ForsvarsbyggPostboks 405 Sentrum0103 OSLOStavangerBesøksadresse: Kongshaugveien 4, SolaSentralbord: 5165 8701Telefaks: 5165 2682E-post:post.stavanger@forsvarsbygg.noPost til Forsvarsbygg i Stavanger/Sola,Kristiansand og BergenPostadresse: ForsvarsbyggPostboks 1594097 SOLAHamarBesøksadresse:Statens HusParkgata 36, HamarSentralbord: 6255 4000Telefaks: 6255 4002E-post:post.hamar@forsvarsbygg.noPost til Forsvarsbygg på Hamar, Kjeller,Jørstadmoen, Kongsberg, Ringerike, Rygge,Østerdalen og SessvollmoenPostadresse: ForsvarsbyggPostboks 43942308 HAMARTrondheimBesøksadresse: Dr. Sands vei 1, TrondheimSentralbord: 7399 5635Telefaks: 7399 5634E-post:post.trondheim@forsvarsbygg.noPost til Forsvarsbygg i Trondheim, Værnes og ØrlandPostadresse: ForsvarsbyggTrondheim mil7004 TRONDHEIMHarstadBesøksadresse: 6. divisjonsgate 12, HarstadSentralbord: 7701 4300Telefaks: 7701 4360E-post:post.harstad@forsvarsbygg.noPost til Forsvarsbygg i Harstad, Kirkenes, Porsanger,Lakselv, Bardufoss, Setermoen, Andøya og BodøPostadresse: ForsvarsbyggPostboks 3099483 HARSTADForsvarsbygg UtbyggingsprosjektetBesøksadresse: Bygning 53, Akershus FestningSentralbord: 2309 3380Telefax: 2309 3095E-post:utbygging@forsvarsbygg.noPostadresse:ForsvarsbyggUtbyggingsprosjektetPostboks 405 Sentrum0103 OSLOFBU Oslo RomerikeBesøksadresse: Bygning 47, Akershus FestningSentralbord: 2309 3380Telefax: 2309 3095E-post:utbygging@forsvarsbygg.noPostadresse:Postboks 405 Sentrum0103 OSLOFBU RomerikeBesøksadresse: SessvollmoenSentralbord: 6394 3200Telefax: 6394 3229E-post:utbygging@forsvarsbygg.noPostadresse:Oslo/Romerike2058 SESSVOLLMOENFBU indre TromsBesøksadresse: Anleggskontor, BardufossSentralbord: 7783 8500Telefax: 7783 8501Postadresse: Postboks 10239326 BARDUFOSSFBU SetermoenBesøksadresse: Setermoen Leir, BarduSentralbord: 7718 6610Telefax: 7718 6623Postadresse: Postboks 10239326 BARDUFOSSFBU BodøBesøksadresse: Børsingveien 2a, BodøSentralbord: 7553 7666Telefax: 7556 3715E-post:utbygging@forsvarsbygg.noPostadresse:Børsingveien 2a8002 BODØ82

Besøk oss også påwww.forsvarsbygg.nowww.skifte.noFBU ØrlandBesøksadresse: Dr. Sands Vei 1, TrondheimSentralbord: 7399 5635Telefax: 7399 5634E-post:utbygging@forsvarsbygg.noPostadresse:Trondheim Mil,7004 TRONDHEIMFBU StavangerBesøksadresse: Skvadronveien 27Sentralbord: 5165 8702Telefax: 5165 2701E-post:post.stavanger@forsvarsbygg.noUtbyggingsprosjektet indre TromsPostadresse: Postboks 10239326 BARDUFOSSAvhendingsprosjektet/Skifte Eiendom – et prosjekt i ForsvarsbyggBesøksadresse: Grev Wedelsplass 5Sentralbord: 8152 0720Telefax: 2309 3264E-post:post@skifte.noPostadresse:Postboks 405, Sentrum0103 OSLOPostadresse: Postboks 1594097 SOLAFBU ØsterdalenProsjektkontorer: Rena Leir og TerningmoenSentralbord: 6244 2600Telefax: 6244 2609E-post:utbygging@forsvarsbygg.noPostadresse: Postboks 652451 RENAÅrsrapport 2002Prosjektgruppe fra ForsvarsbyggProsjektansvarlig: Andreas BjellandInformasjonsansvarlig: Andreas QvaleRedaksjonsmedarbeider: Ann Kristin BjerknesRedaksjonsmedarbeider: Ove HelsetProsjektgruppe fra SignaturUtbyggingsprosjektet Østerdalen garnisonE-post:post.osterdalen@forsvarsbygg.noPostadresse: Postboks 652451 RENAProsjektleder:Finansanalytiker:Art Director:Grafisk formgiver:Trykk:Innbinding:Børre ThorstensenCecilie Coward SchøyenElse Munthe-KaasMona ThoresenZoom GrafiskLundeby & CoFoto: Hans Brox

signatur.noFredriksten Rauøy Rygge Oscarsborg Kolsås Kjeller TraLutvann Kongsvinger festning Haslemoen TerningmoenHelgelandsmoen Karljohansvern Mågerø Marvika KjevikSteinkjersannan Værnes Rinnleiret Bodø Bodin ReitanSetermoen Elvenes Bardufoss Heggelia Skjold Sørreisa Høgg