Stikkeveps - Folkehelseinstituttet
Stikkeveps - Folkehelseinstituttet
Stikkeveps - Folkehelseinstituttet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Stikkeveps</strong><br />
<strong>Stikkeveps</strong> er sosiale dyr. En dronning lever sammen med sine døtre (arbeidere) i en vepsekoloni.<br />
Kolonien dør ut i løpet av høsten, og et vepsebol benyttes aldri om igjen. Om høsten kan<br />
stikkevepsene være plagsomme for oss mennesker når de er på jakt etter sukkerholdig næring. Både<br />
forebyggende tiltak og bekjempelse kan redusere vepsemengden nær boliger. For å unngå vepsestikk,<br />
må man være forsiktig ved en bekjempelse. For et fåtall personer kan et stikk være farlig.<br />
Kjennetegn<br />
<strong>Stikkeveps</strong> (familie Vespidae) tilhører insektsgruppen<br />
årevinger (Orden Hymenoptera), også kalt<br />
veps. De har en glatt, ikke-behåret bakkropp med<br />
vekselvis svarte og gule ringer. Vingene virker<br />
smale i hvileposisjon fordi de brettes på langs (Fig.<br />
1). Lengden på arbeiderne hos de ulike artene av<br />
stikkeveps varierer fra 11 til 19 mm, mens<br />
dronningen er noe større. Arten geithams, som er<br />
meget sjelden i Norge, er vesentlig større. Dens<br />
arbeidere måler 14 til 26 mm, mens dronningen<br />
kan bli hele 35 mm lang. De forskjellige artene av<br />
stikkeveps kan blant annet skilles på ulikt svart-gult<br />
mønster på hodet.<br />
Geografisk utbredelse<br />
I Norge er det 13 arter stikkeveps, inkludert<br />
geithams. Vanligst i og rundt hus er jordveps og<br />
tysk veps. <strong>Stikkeveps</strong> finnes over hele Norge.<br />
Insektsgruppen er også til stede i alle verdensdeler<br />
med nærmere 5000 arter totalt.<br />
Biologi<br />
Sosiale dyr<br />
<strong>Stikkeveps</strong> er sosiale dyr der flere nært beslektede<br />
individer lever sammen i et samfunn, også kalt en<br />
vepsekoloni. De samarbeider om arbeidsoppgaver<br />
som larvepass, forsvar, matsamling og bygging av<br />
bolig. De fleste er arbeidere, som er hunner med<br />
uutviklede kjønnsorganer. Dronningen i vepsebolet<br />
er mor til alle de andre individene og den eneste<br />
som legger egg. Dronninger og arbeidere dannes av<br />
befruktede egg, mens hannvepser, som kalles<br />
droner, dannes av ubefruktede egg.<br />
Våpen<br />
Inne i bakkroppen til arbeiderne og dronningen<br />
finnes en brodd som er forbundet med en<br />
giftkjertel. Denne kan stikkes ut som et våpen.<br />
<strong>Stikkeveps</strong> kan stikke gjentatte ganger, i motsetning<br />
til bier som kun kan stikke en gang. Dronene<br />
mangler stikkbrodd.<br />
Figur 1. Jordveps, Vespula vulgaris, er en av de<br />
vanligste stikkevepsene i Norge. Illustrasjon:<br />
Hallvard Elven, <strong>Folkehelseinstituttet</strong>.<br />
Vepsekoloniens utvikling gjennom et år<br />
På våre breddegrader er alle vepsekolonier er<br />
ettårige, og kun unge dronninger overvintrer.<br />
Dronninger kommer fram fra vinterdvale i april.<br />
Hver dronning går i gang med å finne et passende<br />
sted for et nytt vepsebol. Nye vepsebol bygges<br />
hvert år, og gamle brukes ikke på ny. Bolet er som<br />
oftest kuleformet og bygget av et papiraktig<br />
materiale. Dette lager vepsene av avgnagde trefibre<br />
som tygges sammen med spytt. Bolet kan plasseres<br />
noe forskjellig hos de ulike artene. Noen<br />
foretrekker å bygge det på fritthengende steder i<br />
busker, hule trær, innunder tak eller på loft, mens<br />
andre helst bygger bolet i hulrom i bakken, for<br />
eksempel i gamle musereir. Jordveps kan bygge bol<br />
både under og over bakken.<br />
Dronningen står selv for byggingen av bolet til det<br />
inneholder 10 – 20 sekskantede celler og er på<br />
størrelse med en valnøtt. Hun legger ett egg i hver<br />
celle og aler selv opp larvene som klekkes fra<br />
eggene. Når disse blir voksne, gjerne i begynnelsen<br />
Bjørn-Arne Rukke Tlf. 21 07 77 00 Stikkveps<br />
Avdeling for skadedyrkontroll Faks 21 07 65 31 Side 1 av 4<br />
Nasjonalt folkehelseinstitutt E-post: skadedyr@fhi.no Sist oppdatert: september -08
av juni, konsentrerer dronningen seg om eggleggingen,<br />
mens de nye arbeiderne står for videre<br />
utbygging av bolet, larvestell og matsanking.<br />
Larvene fores hovedsakelig med fluer og andre<br />
insekter, men også med noe kjøtt fra åtsler. Voksne<br />
stikkeveps spiser hovedsakelig sukkerholdig næring<br />
som honning, nektar, bladlusekskrementer o.a.<br />
Vepsekolonien og bolet vokser gjennom<br />
sommeren. En dronning kan produsere 12 000<br />
arbeidere på en sommer, men en arbeider lever<br />
bare i 2-3 uker. I august kan kolonien telle over to<br />
tusen voksne individer, og bolet kan være større<br />
enn en fotball.<br />
På sensommeren begynner arbeiderne å danne<br />
ekstra store larvekamre. Her fôrer de opp larver<br />
med ekstra mye mat. Disse blir til nye dronninger.<br />
Samtidig legger dronningen ubefruktede droneegg,<br />
og oppdrett av nye arbeidere opphører. Fra et stort<br />
bol kan det komme et hundre talls nye dronninger.<br />
Sammen med dronene flyr de ut på en bryllupsflukt<br />
der paringen foregår. Dronene dør raskt,<br />
mens de nyparete ungdronningene overvintrer til<br />
neste vår f.eks. i et jordhull, et hult tre, en vedstabel<br />
eller en krok på et loft. Ungdronninger vil<br />
aldri overvintre i eller benytte et gammelt bol til å<br />
anlegge en ny koloni kommende år. Et vepsebol<br />
brukes derfor kun en sesong.<br />
Utover høsten dør den gamle dronningen og<br />
arbeidernes arbeidsoppgaver opphører. Arbeiderne<br />
driver da hvileløst rundt en stund før de siste dør<br />
når frostnettene kommer.<br />
Skadeomfang<br />
Det er viktig å huske på at stikkevepsene i all<br />
hovedsak ikke er å regne som skadedyr, men er dyr<br />
som fyller en viktig økologisk rolle. Individene i et<br />
vepsebol fanger daglig et stort antall fluer,<br />
sommerfugllarver og andre insekter som kan være<br />
skadedyr. De spiller også en viss rolle i<br />
bestøvningen av noen plantearter når de er på jakt<br />
etter nektar.<br />
På sensommeren i august og september, da antallet<br />
veps er høyt og de er mer opptatt av å spise søtt enn<br />
å passe larver, kan stikkeveps være plagsomme i og<br />
nær boliger. Noen ganger tiltrekkes det så mye veps<br />
at det blir vanskelig å sitte utendørs å spise.<br />
Stikkveps er mindre innpåslitne tidligere på<br />
sommeren. Da er de mer på jakt etter kjøtt til å fore<br />
larvene med, og kan for eksempel være interessert i<br />
å forsyne seg av grillmat. Veps er potensielle<br />
smittespredere på samme måte som fluer siden de<br />
kan hente næring fra åtsler, søppeldunker og<br />
lignende.<br />
I noen tilfeller kan stikkeveps ødelegge frukt og<br />
bakervarer i butikker samt gjøre skade på overmoden<br />
frukt i frukthager. Som rovdyr kan<br />
stikkeveps fange honningbier som bytte, ja, til og<br />
med i sjeldne tilfeller utplyndre bikuber med et<br />
svakt forsvarsverk.<br />
Selv om veps lager bol i hus er det ikke kjent at de<br />
kan skade konstruksjonene der.<br />
Vepsestikk<br />
Vepsestikk er smertefullt, men det er sjelden farlig<br />
siden det kun avgis små mengder gift i et stikk.<br />
Likevel kan over 50 stikk være livstruende for en<br />
voksen person, men det er eksempler på at folk har<br />
overlevd 200 stikk. For alle kan være alvorlig å bli<br />
stukket i munn eller hals fordi slimhinnene der kan<br />
hovne opp og gi pustebesvær.<br />
Noen få mennesker kan bli svært syke av kun et<br />
vepsestikk uansett hvor de stikkes på kroppen.<br />
Slike personer er overfølsomme for et eller flere av<br />
stoffene som inngår i giften.<br />
Et ukomplisert stikk kan man behandle med et<br />
smertestillende middel og et allergimiddel (antihistamin)<br />
som fås kjøpt på apotek. Får man større<br />
hevelser kan dette suppleres med et middel som<br />
inneholder kortikosteroid.<br />
De som er overallergiske mot vepsestikk, bør til en<br />
hver tid i sommerhalvåret ha motgift (adrenalinsprøyte)<br />
lett tilgjengelig i lommen. Slike sprøyter<br />
fås på resept og må settes umiddelbart etter et stikk<br />
for å unngå allergisjokk (anafylaktisk sjokk). Ved<br />
allergisjokk kan man bli bevisstløs etter få minutter,<br />
og halvparten av de som ikke overlever, dør innen<br />
en halv time etter stikket.<br />
De senere år har én til to personer dødd hvert år i<br />
Norge som følge av allergisjokk etter vepsestikk.<br />
Typisk historikk er en person over 50 år som har<br />
hatt økende problemer med vepsestikk opp<br />
gjennom årene. Hvis en person som stikkes blir<br />
blek, svimmel, kvalm, får kraftig utslett osv. bør<br />
man straks oppsøke lege.<br />
Forebygging<br />
Det første man kan gjøre for å unngå å få større<br />
mengder stikkeveps nær eller i sin bolig, er å<br />
forhindre at det etableres vepsebol der. Har man<br />
tidligere år vært plaget med at stikkeveps etablerer<br />
Bjørn-Arne Rukke Tlf. 21 07 77 00 Stikkveps<br />
Avdeling for skadedyrkontroll Faks 21 07 65 31 Side 2 av 4<br />
Nasjonalt folkehelseinstitutt E-post: skadedyr@fhi.no Sist oppdatert: september -08
seg i boligen, bør man følge med om våren for å se<br />
om en vepsedronning begynner å bygge bol på loft,<br />
takutspring, luftekanaler mm. Er det åpninger<br />
utenfra inn til loft vil tetting med for eksempel<br />
netting kunne forhindre at en vepsekoloni etableres<br />
der.<br />
Det er også mye lettere å fjerne et vepsebol som er<br />
lite og har få individer enn et stort med mange veps.<br />
Tidlig lokalisering og bekjempelse er derfor<br />
fordelaktig.<br />
Bekjempelse<br />
Siden stikkeveps er en naturlig del av vår natur, bør<br />
man kun vurdere bekjempelse i de tilfeller der<br />
vepsene er direkte sjenerende. Å bekjempe veps på<br />
seinhøsten er mindre hensiktsmessig fordi vepsebolet<br />
vil dø ut av seg selv i løpet av kort tid. Om<br />
vinteren kan vepsebol fjernes uten fare siden alle<br />
gjenværende vepsene er døde. Et bol vil, som<br />
nevnt over, aldri brukes på ny.<br />
Finn vepsebolet, bekjemp det om kvelden/natten og beskytt<br />
deg selv<br />
Er det blitt plagsomt mange veps ved boligen og<br />
bekjempelse skal gjennomføres, må man finne<br />
vepsebolet og få det uskadeliggjort. For å finne ut<br />
hvor bolet er, kan man prøve å se etter hvor veps<br />
flyr til og fra, samt se etter bol på steder som<br />
takutspring, loft, under terrasser og andre hulrom.<br />
Bekjempelse av en vepsekoloni bør gjennomføres<br />
om kvelden eller natten når alle dyrene befinner<br />
seg i bolet. Vepsene er også mindre aggressive i<br />
mørke og ved lavere temperaturer.<br />
Under bekjempelsen må man beskytte seg selv<br />
med solide, heldekkende klær og hansker som<br />
vepsene ikke klarer å stikke igjennom. Det beste er<br />
å bruke birøkterdrakt som gir beskyttelse for alle<br />
kroppens deler. Alternativt kan man bruke solide<br />
regnklær med tykke klær under, tykke hansker og<br />
hatt med nett. Tett godt til i overgangene mellom<br />
de ulike klesplaggene slik at åpninger til naken hud<br />
ikke er tilgjengelig.<br />
Bekjempelse uten kjemikalier<br />
Man bør først vurdere om bekjempelsen kan<br />
gjennomføres uten kjemiske insektmidler. Er bolet<br />
fritthengende og lett tilgjengelig kan man forsiktig<br />
tre en plastpose rundt bolet, knyte posen tett igjen<br />
og legge den umiddelbart i en dypfryser. Vepsene<br />
vil dø i løpet av noen timer. En alternativ metode<br />
er å plassere en støvsugerslange nær åpningen til<br />
bolet og støvsuge opp vepser som er på vei inn og<br />
ut av bolet. Denne metoden krever tålmodighet<br />
siden det kan ta lang tid før alle individene har søkt<br />
seg ut. Plasser støvsugerposen i dypfryseren når<br />
fangsten er ferdig. Man kan gjerne benytte disse to<br />
nevnte metodene i kombinasjon.<br />
Bekjempelse med kjemikalier<br />
Er det vanskelig å gjøre det som nevnes over, kan<br />
man bruke et insektmiddel for flygende insekter til<br />
å uskadeliggjøre et vepsebol. Husk på at<br />
insektmidlet også kan være skadelig for deg selv.<br />
Minimer derfor egen og andres eksponering for<br />
middelet. Les etiketten på preparatene nøye og<br />
bruk egnet verneutstyr mot kjemikaliene.<br />
Et fritthengende vepsebol bekjempes best ved at<br />
man stikker hull på sidene i bolet og sprayer<br />
insektmiddel inn i disse åpningene. Ved sprøyting<br />
nedenfra og direkte opp i inngangshullet vil giften<br />
kun nå nederste cellelag i bolet, mens vepsene kan<br />
finne alternative utganger. Ved en vellykket<br />
behandling vil vepsene dø relativt raskt, og etter ca<br />
30 minutter kan bolet fjernes. Vær imidlertid<br />
oppmerksom på at veps som har vært ute under<br />
bekjempelsen, kan være svært aggressive når de<br />
returnerer til et ødelagt eller fraværende bol. Hold<br />
derfor de nærmeste timene god avstand til stedet<br />
der bolet tidligere var.<br />
Er bolet mer skjult, for eksempel nede i bakken<br />
eller inni vegg, er det mer effektivt å bruke<br />
insektpulver. Påfør pulver ned i eller inn i det<br />
stedet der vepsene flyr ut og inn. Individene vil da<br />
bringe med seg pulver inn og rundt i bolet slik at<br />
alle vepsene til slutt kommer i kontakt med det og<br />
dør. Det kan være nødvendig med flere påføringer<br />
av pulver før tilstrekkelig mengde trekkes inn i<br />
bolet. Ved bruk av pulver skal man være ekstra<br />
varsom slik at minst mulig av stoffet trekkes inn i<br />
boligen. Vær spesielt forsiktige med å bruke pulver<br />
nær luftekanaler og åpne vinduer som leder inn til<br />
kjøkkenet, der det lett kan komme i kontakt med<br />
mat og drikke.<br />
Bruk av feller<br />
Er man plaget av veps mens man spiser utendørs,<br />
og det er vanskelig eller uaktuelt å bekjempe<br />
vepsebolet, kan man redusere antallet veps noe ved<br />
å plassere ut flasker halvfylt med vann, litt<br />
oppvaskmiddel og lokkemiddel som syltetøy,<br />
fruktbiter, øl eller saft. Noen av vepsene vil havne<br />
ned i flaskene og drukne. I næringsmiddelbedrifter<br />
som bakerier og kjøttforetninger kan det være<br />
effektivt å bruke lysfeller med ultrafiolett lys som<br />
tiltrekker vepsene.<br />
Bjørn-Arne Rukke Tlf. 21 07 77 00 Stikkveps<br />
Avdeling for skadedyrkontroll Faks 21 07 65 31 Side 3 av 4<br />
Nasjonalt folkehelseinstitutt E-post: skadedyr@fhi.no Sist oppdatert: september -08
Ikke-anbefalte bekjempningstiltak<br />
Å prøve å stenge vepsene inne i bolet ved tetting<br />
av åpningen vil ikke fungere da vepsene raskt vil<br />
lage en ny åpning. I verste tilfelle kan den nye<br />
åpningen lede vepsene til mer uønskede steder som<br />
stuer og soverom.<br />
Noen prøver å helle bensin eller andre brennbare<br />
væsker ned i vepsebol og tenne på. Dette er sjelden<br />
effektivt, dessuten farlig og frarådes på det<br />
sterkeste.<br />
Profesjonell hjelp<br />
Dersom man står overfor et stort vepsebol med<br />
mange individer, bør det utvises spesiell<br />
forsiktighet under bekjempelsen. Er man usikker<br />
på om en selv vil klare å utføre bekjempelsen, kan<br />
bruk av en profesjonell skadedyrbekjemper være et<br />
godt alternativ.<br />
Bjørn-Arne Rukke Tlf. 21 07 77 00 Stikkveps<br />
Avdeling for skadedyrkontroll Faks 21 07 65 31 Side 4 av 4<br />
Nasjonalt folkehelseinstitutt E-post: skadedyr@fhi.no Sist oppdatert: september -08
Change language