Lokal energiutredning for Løten kommune

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen1.1 Eidsiva energinett AS og områdekonsesjon etter energilovenEnergiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk avenergi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasertproduksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering avkraftforsyningen i Norge.I følge energilovens § 5 B – 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging.Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjoneltsett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og driveanlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er etnaturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiskeområdet som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg medspenning mellom 1 og 22 kV.Eidsiva energinett AS (Een) har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke,deriblant Løten kommune, og 2 kommuner i Oppland fylke.Departementene har myndighet gjennom energilovens § 7-6 å gi forskrifter tilgjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementethar gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte ikraft 1.1.2003. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, ogregulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører.1.2 Lokal energiutredning og formålet med denneForskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalleskraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning.Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til enrasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatteroverføringsanlegg over 22 kV (66- 420 kV).Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes:Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennligeenergiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt.Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbårenvarme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige,kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger.Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som erinvolvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid.3

1.3 Forankring i EidsivaDet er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen avlokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Storlykken. Med segi gruppen har han avdelingsleder Plan/bestiller Lars Mangnes og Eiliv Sandberg som lederprosjektet ”Grønn Varme fra Hedmarkskogen” hos Fylkesmannen i Hedmark.Prosjektgruppen rapporterer til en styringsgruppe som består av Nettsjef Tom Knutsen ogLars Mangnes. Styringsgruppen ivaretar eierforholdet til prosessen, og presentererarbeidet med utredningen opp til styret i Eidsiva energinett.På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internti Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring og blirgodkjent av Eidsiva energinetts styre.1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredningEen skal utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Løtenkommune. Frist for utførelse for den første utredningen er 31.12.2004. Utredningen skalårlig sendes til Eidsiva energinett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen ifylkene Oppland og Hedmark.Een skal invitere til et offentlig møte i forbindelse med offentliggjøring av den årlige,oppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om videreutbygging av energiløsninger i Løten kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres.Som områdekonsesjonær i Løten kommune, har Een ansvaret for at lokal energiutredningblir utført for kommunen.Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette iårene fremover. Dersom en har innspill til utredningen kan følgende kontaktes:RogerNebylienSigurdDæhliEidsiva energinett AS Tlf.62 56 10 00Løten kommune Tlf.62 59 30 00email:roger.nebylien@eidsivaenergi.noemail:Sigurd.Daehli@loten.kommune.noFormålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag omenergibruk og energisystemer i Løten kommune. Dette materialet kan danne grunnlag forvidere vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedrebeslutningsgrunnlag for Een, Løten kommune og andre lokale energiaktører.2 Aktører og rollerI dette kapittelet presenteres ulike aktører og hvilke roller de har.2.1 Eidsiva energiEidsiva energi er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft iHedmark og Oppland. Konsernet har en samlet vannkraftproduksjon på ca. 2,5 TWh ogoverfører ca. 2,4 TWh kraft til sluttbrukere i og utenfor regionen. Eidsiva energi erInnlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 2 milliarder kroner.Selskapet har ca. sju milliarder kroner i aksjeverdi, 110.000 kunder, 600 ansatte og 17.000kilometer med linjer og kabler.4

Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan.EierskapStatkraft eier 25,6 prosent av Eidsiva. Øvrige eiere er Hedmark fylkeskommune (22,6prosent) og kommunene Hamar (19 prosent), Lillehammer og Gausdal (14,3 prosent) ogRingsaker (12,7 prosent). De øvrige aksjene (5,8 prosent) eies av 11 kommuner iHedmark fylke.LokaliseringEidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark ogOppland. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner forproduksjonsvirksomheten er i Lillehammer. Konsernets kundesenter er lokalisert iKongsvinger.Divisjon NettEidsivas datterselskap Eidsiva energinett AS består av to selvstendige divisjoner, DivisjonNett og Divisjon Anlegg.Divisjon Nett ivaretar nettvirksomheten(monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva.Virksomheten omfatter nettforvaltning, driftskontroll,nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarkedog teknisk kundeservice.Simen Sandbu er konst. direktør for Divisjon Nett.Eidsiva har ca. 17.000 kilometer med linjer og kabler iHedmark og Oppland. Det tilsvarer distansen Hamar -New Zealand. 5000 kilometer med linjer går gjennomskogsområder.Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommuneneGausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten,Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue,Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tilleggeier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner.Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norgesvassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samletinntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften.Divisjon Nett har ca. 100 ansatte.5

2.2 Løten kommuneLøten kommune leverer kommunale tjenester til bygdas innbyggere og næringsliv. Løtenkommune ligger i Hedmark fylke og grenser til kommunene Hamar, Åmot, Elverum,Våler og Stange. Navnet ”Løten” henviser til en ”laut”, som betyr søkk/senkning/liten dal.Løten kommune har ca 7300 innbyggere og omfatter 369 km². Av dette arealet er ca 280km² skogdekt og ca 40 km² jordbruksareal. Det meste av jordbruksarealet blir benyttet tilgras- og kornproduksjon. Løten er en allsidig ”husdyrkommune”, og svine og fjørfeholdeter stort.Løten har et mangfoldig næringslivbestående av blant annet landbruk,servicenæring, handel,opplevelsesbedrifter ogtrevareindustri.Nyhuset Bruk AS på Ådalsbruk i LøtenUtad er Løten kanskje best kjent for LøitenBrænderi, med en spennende historie innenakevitt- og syltetøyproduksjon. Denne historien ergodt ivaretatt og dramatisert i forestillingen ”Enakevisitt”. Allerede i 1856 produserte LøitenBrænderi et utvalg likører, karveakevitter ogandre ferdigvarer. Akevitten skulle bli det mestkjente produktet. Produksjonen ble lagt ned i1989. Løiten Brænderi lever imidlertid videre somaktivitetssenter, som museum og senter forhåndverksproduksjon og opplevelser.Løten har et aktivt forhold til utvikling av næringslivet, og er opptatt av å legge til rette forknoppskyting og nye etableringer i kommunen. Satsing og utvikling av reiselivet erprioriterte oppgaver. Budor/Svaenlia, Myklegard/Ånestad og Løiten Brænderi erspydspisser i reiselivssatsing fram mot 2010.Iglo på Budor6

Ånestad næringspark er et større område for utvikling av industri, salg ogservicevirksomheter. Området ligger i tilknytning til Myklegard Veiservice AS, medkafeteria, restaurant og overnatting. Det ligger spennende utfordringer i en videreutvikling av dette området.MyklegardTaigaen på ÅnestadLøten sentrum er administrasjons- og handelssenter, og har kommunens størsteboligkonsentrasjon. Det er i kommunen fire oppvekstsentre Østvang, Lund, Ådalsbruk ogJønsrud. Løten ungdomsskole ligger i Løten sentrum.7

2.3 Løiten AlmenningEtt viktig trekk i Løtens historie er hjemkjøpet av allmenningen i 1836. Det var LøitenSogneselskap som stod bak. Skogbruket ble organisert som et sameie.Løiten Almenning eies av gårdene i bygda (611 bruks og eiendomsberettigede).Grunnlaget for allmenningens virksomhet er forvaltning av de naturgitte ressursene. Utleieav tomter til fritidshytter og reiselivsnæring har etter hvert blitt en betydelig del av LøitenAlmenning sin virksomhet. Løiten Almenning har i de siste årene satset stor i utviklingenav Budor. Totalt er ca 650 hyttetomter bebygd innen Løiten Almenning. Videreplanlegges utbygging av ca 250 hyttetomter, caravanplass til 140 vogner og utleiehytter påBudor. Løiten Almenning har også overtatt tidligere Budor Turisthytte nå BudorGjestegård hvor det planlegges utvidelser. Almenningen har derfor stor økonomisk ogsamfunnsmessig betydning for befolkningen i sine omgivelser. Løiten Almenning ogBorregaard Skoger AS eier til sammen ca 84 % av skogen i Løten kommune. Deresterende 16 % eies i hovedsak av bønder og småbrukere. Eierforholdene gjør atallmennheten har svært gode muligheter til forskjellige aktiviteter i skogen og utmarka iLøten. I Løiten Almenning ble det i fjor avvirket 29.000 m³ tømmer.8

3 Beskrivelse av dagens energisystemSamfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for åfungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte.D et er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimalenergiutnyttelse.I dette kapittelet omtales først generelt de mest vanlige og aktuelle energiløsningene someksisterer i dag. Dette for å klargjøre hvilke muligheter som finnes når vi skal vurdere ogutarbeide en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen forarbeidet med lokal energiutredning.Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken.Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring ogproduksjon.3.1 Ulike energiløsninger, generelle beskrivelserEnergi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mangetilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derforoverføres gjennom en energiinfrastruktur.Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen eruaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kanutnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i storedeler av landet ikke bygget ut et slikt nett.3.1.1 Elektrisk energi - vannElektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. INorge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk.Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små taptil omgivelsene.Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm tilbelysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc.Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet somenergikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa.Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle deårene.Fordeler:• Allerede etablert en infrastruktur.• God erfaring.• Kostnadseffektiv metode.• Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning.Ulemper:• Infrastrukturen krever arealmessig stor plass.siste9

• Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge.Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes merelektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag forå bygge ut nye vannkraftverk.3.1.2 BioenergiDenne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organiskavfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanleggog deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, ogmer energieffektiv enn tradisjonell ved.PelletsEnergien omdannes typisk til produksjon av varme.Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennespå stedet.Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk:• Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres tilboliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blirdet.• En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvorvarmedistribusjonen er luftbåren.10

Pelletskamin• En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårentanlegg i et næringsbygg.PelletskjelRealistisk er tilgangen på biomasse fra skogen rundt 7-8 TWh utover dagens ca. 15 TWh.Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen 2010. (Kilde: Varmestudien 2003,ENOVA).Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i2001 ble produsert ca 800 GWh. Anslag varierer fra 3 til 6 TWh. (Kilde: Varmestudien2003, ENOVA).Børstad Varmesentral i HamarBiokjelen på Børstad under montering11

SolcellepanelUtnyttelse av solenergiFordeler:• Utnytter en evigvarende energikilde.• Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig.F. eks. på hytter og fritidshus.Ulemper:• Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning.3.1.7 NaturgassGass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) ogoverføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbrukervia en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserervarme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem.Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner avvarme og elektrisitet.Fordeler:• Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig ådistribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet.• Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i storskala til utlandet i dag.Ulemper:• Ikke fornybar energikilde.• Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon.• Kan representere en miljømessig belastning. (CO2)Propan kan være et alternativ i en del sammenhenger. Dette gjelder spesielt der hvor manhar store effektbehov med kort brukstid. Eksempelvis til koking, både på hytter ogstorkjøkken.3.1.8 VindkraftVind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet.Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for åkoble seg til annen elektrisitetsoverføring.14

Vindmøller på HitraFordeler:• Fornybar energikilde.• Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge.Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh.(Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA).Ulemper:• Gir et inngrep i landskapet – estetisk innvirkning.• Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knaptmarked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikter også et alternativ.3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelseNår energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på eneffektiv måte, samtidig som den skåner miljøet.Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å:• Redusere energiforbruket.• Benytte alternativ energi til oppvarming.• Tar vare på miljøet.3.2.1 Endring av holdningerHistorisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre landhar denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor.Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solidreduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger.Dette er tiltak som for eksempel:• Reduksjon av innetemperatur i bygninger.• Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger.• Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger.• Reduksjon av temperatur på varmtvann.• Bruk av lavenergipærer.• Slå av belysning i rom som ikke er i bruk.• Etc.15

Forskning (Varmestudien 2003, ENOVA) viser at sparetiltak på tvers av det som erpraktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det enutfordring å markedsføre energieffektive løsninger.3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger.Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad.De mest avanserte består av ”intelligente” styringer som regulerer energiforbruket ogandre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer.Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm.Fordeler:• Reduserer elektrisitetsforbruket.Ulemper:• Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygningmed allerede etablerte løsninger.3.2.3 Bruk av alternativ energiVed å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1 kan en redusere bruken avelektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Dissekan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksibleløsninger, noe som er populært ellers i Europa.Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene. Detviser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det ikke bare være kostnadsbesparende,men det må også føles enkelt og praktisk.3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, med tilhørendestatistikkerI dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger iLøten kommune.3.3.1 EnergibrukLøten kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeiles iforbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming erutbredt.16

Total energibruk i Løten kommune.Sum 1991 1995 2000 2001[GWh]Elektrisitet 110,5 123,3 99,6 83,8Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0Ved, treavfall, avlut 49,1 31,9 55,6 34,1Gass 0,1 0,2 0,5 0,8Bensin, parafin 5,2 5,1 5,2 4,5Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 6,4 10,2 5,9 6,1Tungolje, spillolje 0 0 0 0Avfall 0 0 0 0Fjernvarme 0 0 0 0Totalt 171,3 170,7 166,8 129,3Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. Når det gjelder elektrisitet ble detlaget en fordelingsnøkkel ut i fra 2003 tall som ble benyttet i statistikken. Det er derforforutsatt at det har vært små eller ingen endringer i kundesammensetningen i området.Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er heller ikke nøyaktig, da hvert enkeltkundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Forbrukstallene for andre energikilder ennelektrisitet er hentet fra Statistisk sentralbyrå, også i disse tallene ligger det usikkerhet.Statistikken er temperaturkorrigert. Graddagstallene er hentet inn for Lillehammer. Destørste forbrukerne i Løten kommune er Husholdninger.Energiforbruk for Husholdninger.Husholdninger 1991 1995 2000 2001[GWh]Elektrisitet 66,7 73,9 61 50,1Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0Ved, treavfall, avlut 11,4 15,9 22,2 18,3Gass 0,1 0,2 0,3 0,2Bensin, parafin 5,1 4,7 4,9 4,1Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 2,1 2,4 1,3 1,3Tungolje, spillolje 0 0 0 0Avfall 0 0 0 0Energiforbruk for Privat tjenesteyting.Privat tjenesteyting 1991 1995 2000 2001[GWh]Elektrisitet 19,6 21,6 18 14,7Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0Ved, treavfall, avlut 0 0 0 0,1Gass 0 0 0,1 0,5Bensin, parafin 0 0 0 0Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 1,6 1,8 1,6 2Tungolje, spillolje 0 0 0 0Avfall 0 0 0 017

Energiforbruk for Offentlig tjenesteyting.Offentlig tjenesteyting 1991 1995 2000 2001[GWh]Elektrisitet 6,8 7,5 6,3 5,1Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0Ved, treavfall, avlut 0 0 0 0Gass 0 0 0 0Bensin, parafin 0 0,1 0 0Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 1,1 1,7 1,8 1,8Tungolje, spillolje 0 0 0 0Avfall 0 0 0 0Energiforbruk for Primærnæring.Primærnæring 1991 1995 2000 2001[GWh]Elektrisitet 9,6 11,2 7,9 7,7Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0Ved, treavfall, avlut 0 0 0 0Gass 0 0 0 0Bensin, parafin 0,1 0,3 0,3 0,4Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 0,8 0,8 0,1 0,1Tungolje, spillolje 0 0 0 0Avfall 0 0 0 0Energiforbruk for Industri.Industri, bergverk 1991 1995 2000 2001[GWh]Elektrisitet 7,8 9,1 6,4 6,2Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0Ved, treavfall, avlut 37,7 16 33,4 15,7Gass 0 0 0,1 0,1Bensin, parafin 0 0 0 0Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 0,8 3,5 1,1 0,9Tungolje, spillolje 0 0 0 0Avfall 0 0 0 018

Forbruket av elektrisitet i Løten.Elektrisitet 1991 1995 2000 2001 2002 2003Faktisk forbruk [GWh] 110 128 91 88 84 77Temp.korr. forbruk [GWh] 111 123 100 84 85 78Graddagstall 4.789 4.972 4.402 4.992 4.781 4.727140120100806040205.1005.0004.9004.8004.7004.6004.5004.4004.3004.200Faktisk forbruk [GWh]Temp.korr. forbruk[GWh]Graddagstall01991 1995 2000 2001 2002 20034.100Det tas forbehold om feil i statistikkene. Statistikkene er usikre spesielt for årene 1991 og1995. For årene 1991, 1995 og 2000 er forbruket av elektrisitet hentet fra tall som stårsom kraftomsetning i årsberetningen. Det kan derfor være avvik mellom forbruket og detsom er benyttet siden noe av omsatt energi har gått utenfor kommunegrenser osv. Det ergrunn til å tro at disse tallene er for høye for Løten kommune. Statistikken kan kun brukessom et utgangspunkt og må ikke ses på som absolutt.3.3.2 EnergioverføringI dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring.3.3.2.1 ElektrisitetEnergiforbruket i Løten kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet.Det er ingen kraftverk i kommunen. Forsyningen skjer gjennom Hommerstadtransformatorstasjon som forsynes av to 66 kV linjer. En linje fra Vang og en linje med toavgreininger som har forbindelse både til Vang, Børstad og Hjellum.19

Hommerstad transformatorstasjonForsyningen ut fra stasjonen skjer delvis med 11 kV luftlinjer og delvis med 11 kVkabelnett. Det er også forbindelse mellom Løten og Hamar i 11 kV distribusjonsnettet.Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft- og kabelnett, og forsyner med både 230 V,400 V og 1 kV.Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet3.3.2.2 Andre energikilderLøten kommune har i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme.Fjernvarmerør i HamarI større bygg er det vanlig med vannbårent varmesystem som er koblet til en kjel. De mestutbredte typene er elkjel, oljekjel og biokjel. Det finnes også noen anlegg som benytter20

jordvarme som kilde i vannbårent varmeanlegg. Av bygg i Løten med vannbåren varmenevnes Tingberg, Løten helsetun, Østvang, Løten hallen og omsorgsboligene på Bøndsen.3.3.3 EnergiproduksjonI dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen.3.3.3.1 ElektrisitetI Løten kommune er det ingen kraftverk.3.3.3.2 Andre energikilderMoelven Løten AS produserer fra eget biobrenselanlegg.All produksjon går til intern bruk. Maks effekt for biokjelen er 2,5 MW.Moelven Løten AS er et avansert sagbruk spesialisert på furu.Det produseres årlig ca 37.000 m3 skurlast furu. Ca 12 – 15 % av råstoffet til MoelvenLøten AS kommer fra Løten-skogen. Rokosjøen sag (Korslund-saga på folkemunne) bleetablert av Løiten Almenning tidlig på 1900-tallet. På 1980- og 1990-tallet ble sagbruketdrevet av Hedalm, Hedalm Trelast og Forestia, inntil Moelven kjøpte sagbruket i 2000.Det er ellers et stort forbruk av ved i husholdninger og hytter.Enkelte gårdsbruk fyrer med halm/flis.På Heggvin avfallsplass produserer Hias strøm ved å benytte gass fra avfallsdeponiet. Deter anlagt 13 vertikale brønner. Fra hver brønn blir gassen ledet i en separat gassledningfrem til en gasspumpestasjon. På taket på gasspumpestasjonen er det en fakkel som vilbrenne metangassen (CH4) ved 1000 °C og omdanne denne til karbondioksid (CO2).Anlegget er dimensjonert for 200 m³/t, noe som tilsvarer cirka 1000 kW/t. Generatorenkan maksimalt produsere 316 kVA. Klimavirkningen av metan (CH4) er cirka 21 gangerstørre enn for karbondioksid (CO2). Metan står for cirka 7% av klimagassutslippene iNorge. Av dette dannes cirka 60 % ved nedbrytning av organisk avfall i avfallsdeponier.Hias som er den lokale kraftprodusenten er en miljøbedrift for innbyggerne i kommuneneHamar, Løten, Ringsaker og Stange. Hovedoppgavene er vannforsyning, avløpsrensing ogrenovasjon. Anlegget på Heggvin er det første anlegget til Hias og det finnes kun et fåtallslike anlegg i Norge. Heggvin avfallsplass ligger på grensen mellom Hamar og Løtenkommune.21

4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen4.1 Befolkningsutvikling i Løten kommuneI Løten har det vært en svak vekst i kommunens befolkning og det er grunn til å tro atdenne vil fortsette i årene fremover. Innbyggere pr. 1.1.2004: 7282. Løten kommune er tilen viss grad en ”soveby” for Elverum og Hamar, med kort veg til begge disse byene. Deter en del pendling ut av kommunen. Andelen lokale arbeidsplasser har imidlertid økt deseneste årene, og arbeidspendlingen viser nå en synkende tendens.Foklemengde 1990-2004 og framskrevet 2005-2020 basert på middels vekst (Statistisksentralbyrå).Figuren under viser befolkningsutviklingen i kommunen basert på ulike alternativer.Dette er tall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og er funnet ut fra ulike grader avnasjonal vekst.Løten77007600750074007300720071002004200520062007200820092010201120122013Befolkningsutvikling i Løten kommuneLav nasjonal vekstMiddels nasjonal vekstHøy nasjonal vekst22

Kartet under viser bosettingsmønsteret i Løten kommune.Befolkningsdata pr. 1.1.2002.23

4.2 Prognosert energiutvikling4.2.1 EnergibrukFor prognosering tas det utgangspunkt i 2003.4.2.1.1 ElektrisitetGenerell utvikling for kommunen er vist i tabellen under med utgangspunkt ibefolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå.Tabellen er satt opp slik at det er forbruket pr. innbygger det prognoseres etter.Middels nasjonal vekst er satt opp som utgangspunkt.Forbruk 200378,2 GWhInnbyggere 20037282 innbyggereForbruk pr innb 200310,74 MWhPrognose 1%År Folketall -MiddelsnasjonalvekstEnergiforbrukpr innbygger iMWhForbruk iGWh2004 7326 10,85 79,462005 7347 10,95 80,482006 7359 11,06 81,422007 7376 11,17 82,432008 7384 11,29 83,342009 7399 11,40 84,342010 7422 11,51 85,452011 7438 11,63 86,492012 7458 11,74 87,592013 7475 11,86 88,67Prognose for elektrisitet.I Regional kraftsystemutredning er det for energiforbruket prognosert med en økning påfra 2,3 % til 1,7 % pr. år 2004 – 2013 for transformatorstasjonen på Hommerstad. Dette eren svakt sterkere vekst en prognosen over.Målte belastninger i Hommerstad transformatorstasjon1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003Energi i GWh 85,4 88,6 89,9 85,3 92,1 87,8 79,4Effekt i MW 18,6 18,6 18,6 21,6 22,5 20 19,6Målte belastninger i Hommerstad transformatorstasjonDe nærmeste årene er det lite som tyder på at man vil få stor vekst i etterspørselen etterelektrisitet i Løten kommune.24

4.2.1.2 Andre energikilderFor de andre energikildene finnes det ikke en god nok statistikk til å kunne sette opp enprognose.Etter at det er blitt et så sterkt fokus på strømprisen de senere årene, vil nok forbruket avulike typer biobrensel fortsette å øke.De nærmeste årene er det lite som tyder på at man vil få stor total vekst ienergietterspørselen i Løten kommune.4.2.2 Energioverføring4.2.2.1 ElektrisitetLav- og høyspenningsnettet i Løten er i all hovedsak av nyere dato og vi ser ikke for ossstore reinvesteringer de nærmeste årene. Det meste av det som må gjøres i nettet blir utløstav nybygg og rehabiliteringer, og dette må tas etter hvert som det kommer.Kapasiteten i nettet i kommunen er bra men pga. lange avstander og stadig økende maksbelastninger i Budor området vil vi etter hvert få spenningsproblemer i området hvisutviklingen i området fortsetter som planlagt. Eidsiva energinett AS utreder i løpet av2005 en løsning på dette problemet. Det er vanskelig å se for seg andre løsninger ennelektrisitet.4.2.2.2 Andre energikilderLøten kommune har i samarbeid med Eiliv Sandberg fra prosjektet ”Grønn varme fraHedmarkskogen” sett over Løten sentrum for evt. muligheter for fjernvarme.Biobrenselanlegg peker seg ut og en ser et potensial på 3-5 GWh/år, hvor ca 3 GWh/år erkommunale.Løiten Almenning og Løten kommune har satt av penger til å gjennomføre et forprosjektfor en mulig etablering av biobrenselanlegg i Løten sentrum. Etter dette forprosjektet erdet opp til Løiten Almenning å styre resten av gjennomføringen, da satt opp i mot alle deandre tunge investeringene som Almenningen er i gang med.Utviklingen i skogbruket gjør at flere sortimenter pga. av sonepriser og generellprisutvikling vil kunne være aktuelle til bruk innen bioenergi.Utover det er det ingen kjente konkrete planer om bygging av infrastruktur for andreenergikilder i Løten.Løten kommune har vedtatt en egen intern enøk plan for kommunale bygg og det er ibudsjettet for 2005 foreslått kr. 300 000,- til investeringer i løpet av året. (Budsjettet blirikke vedtatt før i desember).25

4.2.3 Energiproduksjon4.2.3.1 ElektrisitetDet er ingen planer om nye vannkraftverk i kommunen.4.2.3.2 Andre energikilderNår det gjelder andre energikilder produseres det ved og annen biobrensel i kommunen.Etter at det er blitt rettet fokus på strømpriser og vannmangel i magasinene, er trendenøkende i bruken av biobrensel. Derfor kommer nok produksjonen av slik brensel til å økenoe.5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak5.1 Oversikt over byggeområderLøten kommune er midt i en prosess som skal lede fram til en revidert kommuneplan.BoligområderMinimum behov for nye boliger i en planperiode på 12 år er beregnet til 200 boliger, etteren antagelse om middels vekst i folketallet. Det planlegges en vis vekst og muligheter forboligbygging i alle fire skolekretser. I tillegg til muligheter for en viss grad av spredtboligbygging. En anslagsvis fordeling kan se ut som følger: Løten sentrum 50 %,Brenneriroa 25 %, Ådalsbruk 15 %, Jønsrud 10 %. Nye boligområder 70 %, fortetting 25%, spredt boligbygging 5 %.Fylkestinget, Hedmark fylkeskommune og Miljøverndepartementet har vedtattfylkesdelplan for Samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging (SMAT) i 13 by- ogtettsteder i Hamarregionen 2000 – 2030. For Løten kommune gjelder dette Løten sentrum,Brenneriroa og Ådalsbruk. I tillegg inngår næringsområdet Ånestad. For Løten sittvedkommende ble boligbehovet beregnet til 500 nye boliger i Løten sentrum, 270 boligeri Brenneriroa og 130 boliger på Ådalsbruk i 30 års perioden.I den vedtatte SMAT-planen ligger det inne følgende arealer for ny boligbebyggelse:Løten sentrum 275 daa., 370 nye boligerBrenneriroa 340 daa., 300 nye boligerÅdalsbruk 490daa., 420 nye boligerDet er beregnet en tettere utnyttelsesgrad i Løten sentrum enn i de to andre tettstedene.I tillegg er det beregnet en mulig fortetting på 570 boliger innenfor eksisterendetettstedgrense for Løten sentrum.26

De vedtatte SMAT-arealer gir anslagsvis følgende antall boliger:Plan nr. Navn/Sted Boliger Status Boliger pr.daa.LO 101 Hedpall tomta 108 3LO 102 Meierigården 19 (Er utbygd) 3LO 103 Brannstasjonen 13 (Er utbygd) 3LO 104 Gml. Sementfab. 32 2LO 105 Enga, Bergum F 4 (Er utbygd) 2LO 106 Bergum E 8 (Er utbygd) 1LO 301 Vingerli sør 23 2LO 202 Næstad/Berg østre 123 2LO 203 Bergum I 28 (Under2bygging)LO 204 Karudhagan 5 61 (Påbegynt) 1LO 305 Bergum sør 95 1BA 207 Heggedal 32 1BA 308 Norderhovskogen 140 (Blir berørt av1ny Rv3/25)BA 310 Prestegårdsskogen 128 1AD 206 Engelougshagan 251 1AD 214 Trosthol 25 1AD 215 B4/Fløta nord 142 (Påbegynt) 1Totalt 1232LO 101 til LO 106 ligger alle innenfor eksisterende tettstedsgrense for Løten sentrum.Det pågår og er under planlegging flere ”mindre” boligprosjekter i kommunen. Nyeområder er blant annet Stasjonsvegen (14 leiligheter), Sandås (6 boligtomter), Berg Østre(8 boligtomter), Østre Kildeveg (3 boligtomter), Karudhagen søndre del (9 boligtomter)og Slettmoen Prestegårdsskogen.For å se hvilke utfordringer som vil komme i fremtiden, er det nødvendig å vite hvor ognår det bygges og hvor stor utbyggingene er. Dette kan by på visse utfordringer da det ervanskelig å fastslå dette år i forveien. Det er veldig avhengig av utbygger om det skjer noeeller ikke. Derfor settes det ikke opp en mer detaljert oversikt per år. Det er usikkert hvormange som kommer hvor og når.FritidsbebyggelseBudor er et område i Løten hvor det er forholdsvis stor utbygging av hytter. I dag er det ca700 hytter i området, og det planlegges og/eller pågår utbygging av ytterligere 200 – 300hytter. Pr. år frem mot 2010 kan en forvente ca 10-15 høystandardhytter i Svaenlia, ca 10nye hytter i Budor Nord. Det forventes også en tilknytning av ca 15 hytter av eldrehyttebebyggelse i Budor Nord. I tillegg forventes bygging av et par utleiehytter pr. år iBudor området. Det er også planlagt et nytt skitrekk og utvidelser ved Budor Gjestegård.27

Iglo BudorBudor skitrekkByggingen av den nye caravanplassen med plass til 140 vogner, samt sanitærbygg er i fullgang. Det pågår opprusting av Budor Gjestegård hvor det planlegges nyeværelsesenheter/leiligheter med topp hotellstandard (ca 55 – 70 senger).Andre planer i Budor området er Svaenlia H5 og H7 med 60 hytter, Budor Nord Felt J+K25 nye hytter. Budor N 41 nye hytter og Budor O. På Setervollen planlegges et nyttskitrekk og utleiehytter. I tillegg er det en del tidligere planer hvor det pågår utbygging ogeldre hyttebebyggelse som blir tilkoblet strømnettet.Det må forventes økt etterspørsel etter tilknytning til elektrisitetsnettet, både i nye felt og ietablerte hyttefelt hvor man ønsker standardheving. Tidligere ble hytter oftest bygd medenkel standard, og uten tilknytning til strømnettet. Ved til varme, gass til koking ogsolcelle til lys, har vært mye brukt. Trenden i seinere år er imidlertid at folk ønskertilnærmet samme komfort på hytta som hjemme. Innlagt strøm, vann og avløp blir mer ogmer vanlig.Hytter bygges ellers nokså spredt, og har relativ lav brukstid. Andre former forledningsbunden energi enn elektrisitet, er derfor lite aktuelt. Det eneste må i tilfelle værekonsentrert utbygging av for eksempel leiligheter, servicebygg med mer, hvor man kanvurdere nærvarmeanlegg.5.2 Fremtidige utfordringer og tiltakHovedoppgaven til Eidsiva energi er å frembringe strøm til alle som ønsker det. Fremovervil derfor utfordringen være å unngå kapasitetskrise i nettet, og på den måten klare ådekke etterspørselen av elektrisk energi.For å klare dette er det mange tiltak som kan iverksettes.En viktig oppgave blir å klare å utnytte kunnskapen opparbeidet hos kommunensdriftpersonell gjennom energioppfølging av egne anlegg. Utfordringen blir å finne påhvilken måte dette kan optimaliseres, og hvordan kunnskapen kan videreføres til andreaktører, for eksempel private forbrukere.I forbindelse med økte strømpriser og energidebatt i media kommer det frem at det erbehov for økt kunnskap rundt energi. For å få til en generell kompetanseheving i28

samfunnet, gjelder det å finne den pedagogisk riktige måten å tilrettelegge stoffet på, slikat det hele blir forståelig for alle.Mye av problemet i dagens energidebatt er at veldig mye av det som blir sagt er forteknisk, og budskapet blir uforståelig for de fleste. De eneste som henger med, er de somallerede har de forutsetninger som trengs for å forstå hva det snakkes om.For å nå de ulike gruppene er det flere mulige kanaler dette kan gjøres gjennom.Hjemmesidene til kommunene og energiselskapet er et sted det går an å samleinformasjon til de forskjellige gruppene. I forbindelse med skolen er det muligheter for åtilrettelegge stoffet og lage til et utdanningsopplegg rundt temaet energi.Det blir mer og mer nødvendig for planleggere å tenke på helhetlige løsninger, og ikkebare gjøre det man er vant med fra tidligere. Å tenke alternativt må etter hvert bli en del avarbeidet med de ulike prosjektene på grunn av de begrensede ressursene ivannkraftproduksjonen.I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mangeelementer som må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, og det erderfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene best mulig.Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger som egner seg ved siden av åkun bytte til en større transformator eller øke tverrsnittet på linja.Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming.Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbårentoppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blirutfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt.Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter en tid.Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden avhelelektrisk oppvarming.Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengeligebioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Se på mulighetene for å øke aktivitetenpå produksjonssiden. På forbrukssiden er det økning allerede i dag, delvis på grunn av øktfokus på strømpriser og vannmangel i kraftmagasinene den siste tiden.Toveiskommunikasjon gjør det mulig å sende ulik informasjon mellom leverandør ogkunde. Dette vil kunne gjøre det mulig å for eksempel koble ut varmtvannsbredere ellerkjeler direkte fra en driftssentral i tunglastperioder for å kunne unngå en kapasitetskrisedersom det skulle være nødvendig. Dette kan være med på å utsette investeringer grunnetkapasitetsproblemer, og en vil dermed kunne utnytte eksisterende infrastruktur bedre.Eidsiva energinett AS utreder i løpet av 2005 en løsning på et mulig fremtidigspenningsproblem i høyspent distribusjonsnettet i Budor området ut i fra fremtidigeutbyggingsplaner. Det er vanskelig å se for seg andre løsninger enn elektrisitet.29