Frihet i parforhold - Ildsjelen

MARTINUS KOSMOLOGI om forhold:• Alle dyr er enpolete. Mennesket eroverveiende enpolet, men den motsattepol er i gradvis vekst.• Denne vanskelige utvikling kallerMartinus ”de ulykkelige ekteskaperssone”. Sjalusi vil være et problem langtinn i fremtiden.• Fremveksten av kvinnenes mannligepol og av mannens kvinnelige poler bakgrunnen for all kulturell,samfunnsmessig og menneskeligaktivitet.• I det riktige menneskerike blir vidobbeltpolete.Litteratur av Martinus:Livets Bog nr.5;To slags kærlighet;Det Evige Verdensbilledenr.4, symbol nr. 35.Borgens Forlag.Link til Martinus Institut:www.martinus.dkvårt forhold. Er det overhodet et forhold,når vi hvert minutt setter hverandre fri?Altså må jeg venne meg til tankenom at hvert møte kan være vårt siste.Selv vårt første. Det var ikke et gjensidigløfte om å gjenta inntil man ble mett. Detskulle nytes i nuet og energien tone ututen håp om fornyelse.Åh Gud, gi meg styrke til ågå gjennom den smerte det gir å bli befriddfor Strandvindelens mentalitet av åslynge seg, fastholde, utsuge, krangle tildøde.Gamle kvinnemønstreJeg fryser nå i min nakenhet. Solen ergått bak skyene. Det blåser opp. ”Avfalletskal over i diket”, roper mor til meg.Jeg tar de døde Strandvindelene i fangetog bretter dem forsiktig ut på diket. Herskal de komposteres og være grobunnfor nye planter, som skjermer haven forvestavinden.Jeg merker plutselig jordforbindelsensom en energi, som strømmeropp og ned gjennom meg. Ja, jeg er frigjort,men ikke fortapt. Til kvelden skaljeg møte en gammel venn, og jeg gledermeg. Jeg er frigjort fra bekymringer om,når han muligens ringer, for jeg har fåttdet travelt med å leve livet mitt.Samtidig med at jeg setter hamfri, frigjøres jeg selv. Jeg skal ikke lengerleve opp til mine gamle idealer om parforholdet:Sitte hjemme og kjede meg,ofre meg for husfredens skyld, ha sexselv om gnisten mangler o.s.v.Nå står det for meg som en lysendesannhet, at det var mors ”slyngplanter”jeg rev opp. De mønstre sommor (og med henne hele kvinnekjønnet itusener av år) har nedlagt i meg, og somjeg har spist rått.Nå spytter jeg maten ut, mor, ogbegir meg ut i ukjent land som fri og frisettendekvinne, vekk fra de ulykkeligeekteskapers sone. Med meg som enestematpakke har jeg en stor nysgjerrighetetter, hva livet så vil bringe, samt minbønn: Jeg ønsker hjelp til å sette fri, ogjeg ønsker hjelp til å utholdet ubehagetsom oppstår.Jeg avstår fra ”slyngplantens”vakre hjerteformede blader og dets hvitebrudeskjørt, for jeg vil ikke ha deresslyngel. Å kvele sin partner er ikke kjærlighet.Da er det bedre med trærne somrollemodell. Hvor vakre er ikke to trærsom vokser side om side? De gir beskyttelsetil hverandre, men bevarer begge tooverblikket og vokser opp hver for seg– sammen med alle de andre trærne iskogen.”Å love hverandre ekteskapog kreve troskap vil væreforeldede omgangsformer forfremtidens mennesker.”Takk for lærepengenOpplysningen kommer som et slag i solarplexus: Han har vært sammen med enannen kvinne. Et skrik setter seg fast bakbrystbenet.Tilbake fra ”jakten” møter jegham igjen. Min nyvunne frihetstrang ogevne til å sette fri går straks fløyten – haner pen, og jeg har lyst til å eie ham.”Jeg har vært sammen med enannen”, sier han. Da var det jo at jegskulle si: ”Fint, jeg håper det var godt fordere begge to”. Men jeg må erkjenne atjeg ikke er utviklet nok i min nestekjærlighet,for skriket baner seg vei nedenfraog forvandles til vrede og dyrisk fresing:”Skitt!”Om det var jaktinstinktet ellerpolutvikling som gjorde seg gjeldende iham, skal jeg ikke si. Men vondt gjordedet. Mange måneder senere kan jeg tilgidet, som jeg fra starten – uten å kjennemin egen følelsesreaksjon – sanksjonerte:”Jeg kan ikke binde meg”.Nå lyder min ydmyke takknemlighet:Kjære Gud, takk fordi du hjalpmeg til å finne en kjæreste som liksomjeg ønsket frihet i vårt forhold. Og takkfordi du viste meg at jeg ennå ikke selvkan leve opp til idealene.Fremtidens menneskerike vilvære bebodd av skapninger som er istand til å elske alle uansett kjønn og utseende.Vi vil ikke føle denne momentanesinnsyke i form av forelskelse, meni stedet en stor nestekjærlighet.Dette forutsetter naturligvis atdet ikke er noen bindinger. Å love hverandreekteskap og kreve troskap vil væreforeldede omgangsformer for fremtidensmennesker.Der er jeg bare ikke nådd. Jegerkjenner at gjensidig seksuell trofastheter et krav fra min side.Jeg kan kun akseptere denneuferdige siden hos meg selv og erkjenneat min utviklingsvei er lang ennå innenjeg oppnår topolethet, kosmisk bevissthetog allkjærlighet som vanetilstand. Også tro på, at vi alle, og enhver, er på toppenav vår utvikling, at vi gjør så godt vikan, og at alt er såre godt.•Anne Wedege er akupunktør. Hunkan nås på tlf. (45) 33 15 65 72,www.akupunktur-i-centrum.dkIldsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET 7