Forslag

MøteinnkallingUtvalg:Møtested:BystyretDato: 17.02.2011Tidspunkt: 10:00Rådhuset, BystyresalenForfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt Politisk sekretariat telefon 75 55 50 12, e-post:pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel.Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling.DagsordenKl 09.30 Åpen halvtimeGodkjenning av innkalling og saksliste.Vedlegg: møteprotokoll 09.12.10.Side 1

SakslisteSaksnrPS 11/1PS 11/2PS 11/3PS 11/4PS 11/5PS 11/6PS 11/7PS 11/8InnholdVurdering av lovlighetskontroll i sak PS 10/164 Påkrav kausjonsansvar for BodøGlimtPartnerskapsavtale mellom Bodø kommune og HusbankenInnspill til regional planstrategiTilknytningsplikt innenfor området for fjernvarmekonsesjon.Søknader om fritak for eiendomsskattGrunnlaget for betalingsregulativ teknisk avdeling for byplan-, byggesaks- oggeodatakontoreneTilskuddssatser for ikke-kommunale barnehagerKor vi møtesPS 11/9 Kapasitetsplan barnehager 2011PS 11/10PS 11/11PS 11/12PS 11/13Kulturkvartalet - planlegging av driftKommunedelsutvalg i Bodø kommune. Status og vurdering.Sluttbehandling av reguleringsplan for Burøya avfallsenergianleggReguleringsplan for næringstomt ved Bertneskrysset, Bertnes ("rematomten")PS 11/14 Kollektivplan Bodø 2010 - 2021PS 11/15PS 11/16PS 11/17PS 11/18PS 11/19PS 11/20PS 11/21PS 11/22PS 11/23PS 11/24Sluttbehandling av områderegulering for Bodø stamnetterminalSluttbehandling av reguleringsplan for RV 80 Thallekrysset - jernbaneområdetSluttbehandling reguleringsplan Rv.80 Hunstadmoen - Thallekrysset medbestemmelser datertForslag til detaljregulering for Nerbyen kvartal 98 - B 13, endelig behandlingSluttbehandling reguleringsplan for Deponi i Jensvolldalen.Klage på bystyrets vedtak av reguelringsplan for Høgberg, Hopen.Molo vest - sentrumsnære anlegg for småbåterKjøp av Aspmyra stadionBodø kulturhus KF - valg av styre.ReferatsakerRS 11/1 Kirkhaugen -muligheter for videre brukRS 11/2 Kontrollutvalget - protokoll fra møte 25.11.2010RS 11/3 Melding om vedtak fattet i h.h.t. kommunelovens § 13 - Påkrav kausjonsansvarfor Bodø GlimtRS 11/4 Status på plan "Rett tjeneste til rett til"RS 11/5 Realisering vedr. Tverlandet bruSide 2

PS 11/25InterpellasjonerFO 11/1 Interpellasjon - "avklar papirløses rettigheter i Norge!" , Terje Cruickshank (V)FO 11/2 Interpellasjon - tilpasset svømmeundervisning for grunnskolenei Bodø kommune -Ali HororiSaker som ettersendes:PS 11/26 Ad sak Aspmyra stadionPS 11/27 RV 80 Løding – Vikan. Vegpakke Salten fase 2a. Ansvarsfordeling veden eventuell kostnadsendring.Bodø, 6. februar 2011Odd-Tore Fygle (AP)OrdførerLinda K. StorjordFormannskapssekretærSide 3

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv13.01.2011 2296/2011 2010/16866 252Saksnummer Utvalg Møtedato11/1 Formannskapet 26.01.201111/1 Bystyret 17.02.2011Vurdering av lovlighetskontroll i sak PS 10/164 Påkravkausjonsansvar for Bodø GlimtSammendragFormannskapet Bodø kommune har i sitt møte av 15.12.2010 behandlet sak Påkrav kausjonsansvarfor Bodø Glimt (PS 10/164). Saken ligger som trykt vedlegg 1. Folkevalgte representanter TomCato Karlsen (Frp), Øystein Wik (Frp) og Knut Hernes (Frp) ber i sitt brev av 28.12.2010 omlovlighetskontroll av saken. Brevet ligger som trykt vedlegg 2.Rådmannen har vurdert spørsmålet om lovlighetskontroll, og finner å anbefale bystyret å avvisedette kravet på formelt grunnlag.SaksopplysningerKommunen fikk melding om mislighold av Bodø Glimts lån den 08.11.2010. Endelig beregning avkausjonen og tilhørende rente kom inn 25.11.2010 med frist til innbetaling 8.12.2010. Kommunenble også informert om at ved forsinket betaling måtte det betales ytterliggere 9 % av det totaletbeløpet fra forfall og til betaling skjer.Administrasjonen har fulgt opp denne saken i tråd med bystyrets vedtak i PS 06/137 FK Bodø Glimt– Søknad om ansvarlig lån/garanti. Vedtaket er vedlagt som trykt vedlegg 3. I henhold til etablertpraksis informeres bystyret om slike økonomiske konsekvenser i forbindelse medtertialrapporteringer hvor det også foretas finansiering. Denne saken kom etter årets sistetertialrapport. Neste tertialrapportering finner sted først i juni 2011, og vil være for sein i forhold tilregnskapsavslutningen for 2010.Siden saken har direkte konsekvens for kommunens endelige regnskapsresultat for 2010 harrådmannen valgt å legge saken fram for politisk behandling i 2010 for finansiering. Saken blederfor lagt fram i første ordinære formannskapsmøte som var 15.12.2010. Fordi bystyremøtet varførst i februar 2011 måtte dette behandles etter Kommunelovens § 13.VurderingerI henhold til Kommunelovens § 59 Lovlighetskontroll, opplysningsplikt mv, punkt 4. heter det:”Ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsena) er innholdsmessig lovlig,b) er truffet av noen som har myndighet til å treffe slike avgjørelser, ogc) er blitt til på lovlig måte”Side 4

Etter rådmannens vurdering er ingen av ovenfor nevnte momenter til stede i denne saken.Opprinnelig vedtak PS 06/137 ble effektuert av rådmannen, og formelt vedtak om finansiering blevedtatt av formannskapet som ved bruk av § 13 har slik myndighet.Kommunelovens § 13 ble benyttet av hensyn til tidsfristen for årsregnskapet. Rådmannen fant detikke nødvendig å innkalle til ekstraordinært formannskapsmøte før betalingen fant sted fordi detteikke ville hatt noen betydning for sakens gang. Det var således ikke grunnlag for fornyet politiskvedtak vedrørende utbetalingen, men kun i forhold til finansieringen.Bystyrerepresentantene Karlsen, Wik og Hernes viser til at det etter deres syn er brudd påkommunelovens § 13, 2 ledd. Det vil ikke være tilfelle all den tid bystyret jo vil få vedtaket referertpå ordinært vis i kommende bystyremøte som altså er nå i februar.Konklusjon og anbefalingRådmannen anbefaler bystyret å avvise krav om lovlighetskontroll av sak PS 10/164 fordi vilkårenefor klage ikke er tilstede jfr lovens § 59, punkt 4.Forslag til innstillingBystyret avviser krav om lovlighetskontroll av PS 10/164 Påkrav kausjonsansvar for Bodø Glimt.Formannskapets behandling i møte den 26.01.2011:ForslagForslag fra Tom Cato Karlsen (FRP):1. Bystyret mener at folkevalgte organ umiddelbart bør varsles når detfattes vedtak ihht. §13.2. I denne saken hadde administrasjonen og de som var kjent medsaken i politisk ledelse anledning til å orientere Bystyret om dette iBystyrets møtte i 8. og 9. desember. Bystyret finner det kritikkverdig at dette ikkefant sted.3. For ettertiden bør Bystyret omgående orienteres.4. Kravet om lovlighetskontroll sendes videre til vurdering hos Fylkesmannen i Nordland.VoteringInnstillingen tiltrådt ved alternativ votering mot forslag fra FRP som fikk 3 stemmer (2FRP, 1V).Formannskapets innstillingBystyret avviser krav om lovlighetskontroll av PS 10/164 Påkrav kausjonsansvar for Bodø Glimt.Side 5

Saksbehandler: Kornelija RasicSvein BlixrådmannKarin B. SveenøkonomisjefTrykte vedlegg: 1. Saksframlegg PS 10/164 Påkrav kausjonsansvar for Bodø Glimt2. Krav om lovlighetskontroll i Sak PS 10/164, brev fra folkevalgte Karlsen,Wik og Hernes3. Vedtak PS 06/137 FK Bodø Glimt – Søknad om ansvarlig lån/garantiSide 6

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv10.12.2010 68925/2010 2010/16866Saksnummer Utvalg MøtedatoFormannskapet 15.12.2010Påkrav kausjonsansvar for Bodø GlimtSammendragBodø kommune ga i PS 06/137 garanti for et lån til Bodø Glimt stort 1,5 mill kr. Lånet er inovember 2010 mislighold og garantien gjøres gjeldende. Kausjonen sammen med renter erberegnet til 1 103 395 kr og er betalt. Rådmannen foreslår at dette finansieres med bruk avdisposisjonsfond. På grunn av regnskapsavslutningen behandles denne saken etter Kommunelovens§13.SaksopplysningerKommunen har i 2006 garantert for et lån til Bodø Glimt. Garantien stor 1,5 mill kr er gitt somselvskyldnerkausjon og er redusert i takt med nedbetaling av lånet. I november 2010 meldeNordlandbanken om at lånet er mislighold og at kommunens ansvar gjøres gjeldene fra samme dato.Beregnet garanti og rente er på til sammen 1 103 395 kr og er betalt til banken inne fristen 8.12.2010.Dette forhold er det ikke tatt høyde for i årets budsjett. Hvis saken ikke finansieres vil dette direktepåvirke kommunens endelige regnskapsresultat. Rådmannen foreslår derfor bruk avdisposisjonsfondet til finansiering.Konklusjon og anbefalingKommunens garantiansvar for Bodø Glimts mislighold lån er på 1 103 395 kr og foreslås finansiertmed bruk av disposisjonsfondet. Hvis saken ikke blir finansiert vil dette gi et merforbruk forkommunen totalt sett.Forslag til vedtak1. Bodø kommunens kausjonsansvar for Bodø Glimts lån på 1 103 395 kr finansieres med bruk avdisposisjonsfondet.2. Vedtaket gjøres i henhold til Kommunelovens § 13.Saksbehandler: Kornelija RasicTrykt vedlegg: Vedtak PS 06/137Svein BlixrådmannKarin B. SveenøkonomisjefSide 7

-Bodø bystyrev/ ordfører Odd Tore FyglePostboks 3198001 BodøKrav om lovlighetskontroll i sak PS 10/164I 2006 stilte Bodø kommune som kausjonist for et lån på 1,5 millioner kroner fra Nordlandsbanken tilBodø/Glimt.I november 2010 misligholdt Bodø/Glimt dette lånet, og Bodø kommune måtte dermed betale deresterende 1,1 millionene som fortsatt var ubetalt til Nordlandsbanken. Denne betalingen ble i følgesaksfremlegget i formannskapets møte 15. desember 2010 utført innen betalingsfristen som var 8.desember 2010, og ble utført i hht. Kommunelovens paragraf 13, som stadfester følgende:§ 13. Utvidet myndighet i hastesaker.1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at formannskapet eller fylkesutvalget,et fast utvalg, kommunerådet eller fylkesrådet skal ha myndighet til å treffe vedtak i sakersom skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at detikke er tid til å innkalle dette.2. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges vedkommende organ idettes neste møte.I denne særskilte saken, er det flere momenter som de undertegnede mener betingerlovlighetskontroll:1. I forkant av innbetaling av de 1,1 millionene til Nordlandsbanken, må det ha vært en kontaktmellom Nordlandsbanken og Bodø kommune, og Bodø kommune må ha hatt en viss tid påseg for å få innbetalt beløpet. Hvorfor har man valgt å benytte seg av Kommunelovens § 13,fremfor å innkalle til et ekstraordinært formannskapsmøte før betalingen fant sted?2. Den 8. desember, samme dag som innbetalingen av de 1,1 millionene skulle være utført, varhele bystyret (og formannskapet) samlet til forhandlinger i bystyrets møte. Ordføreren haddesin sedvanlige orientering om ulike saker i forkant av møtet, men det ble ikke nevnt med eteneste ord at kausjonsansvaret til Bodø kommune var blitt gjort gjeldende, og atinnbetalingen på 1,1 millioner kroner allerede var utført. Vedtaket jfr. § 13 må jo da alleredeha vært gjort, siden innbetalingen allerede var gjort innen betalingsfristen som var 8.desember, og dermed mener de undertegnede at dette er et klart brudd på Kommunelovens§ 13, 2. ledd. Formannskapet var samlet denne dagen, men ble like vel ikke informert.De undertegnede ber på bakgrunn av det overnevnte om at det utføres en lovlighetskontroll av sakPS 10/164.Bodø 28.12.2010/Side 8

BODØ KOMMUNEPolitisk sekretariatMelding om vedtakArne Øvsthus Avdeling for oppvekst og kultur Dato.............................................................07.11.2006Saksbehandler...............................Linda Karin StorjordTelefon direkte............................................75 55 50 15Deres ref.:.....................................................................Løpenr.: .....................................................61540/2006Saksnr./vår ref.:............................................ 2006/6186Arkivkode:.............................................................. 252FK Bodø Glimt - Søknad om ansvarlig lån/garantiBystyret har i møte den 02.11.06 behandlet ovennevnte som sak 06/137 og fattet følgende vedtak:1. Bodø kommune garanterer overfor Bodø/Glimt med inntil 1,5 mill kr for et lån iNordlandsbanken på 10 mill kr med nedbetalingstid 10 år.2. Garantien gis ved at det vedtas bevilgning om et sperret beløp på 1,5 mill kr fra kommunenskapitalfond.3. Garantien gis med et pro rata ansvar, som forutsettes nedtrappet i takt med nedbetaling avlånet, og nedtrapping av ansvar på linje med ansvar fra eventuelt andre garantister.4. Det er en forutsetning for garantien at Nordland fylkesting gjør vedtak i samsvar medfylkesrådets innstilling i sak Ft 108/2006.5. Rådmannen gis fullmakt til å fastsette eventuelt andre betingelser og korreksjoner i forbindelsemed garantistillelsen.Med hilsenLinda Karin StorjordFormannskapssekretærPolitisk sekretariatPostadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.:Postboks 319, 8001 Bodø, Sentralbord: 75 55 50 00 postmottak@bodo.kommune.no 972 418 013Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 50 00 linda.karin.storjord@bodo.kommune.no Bankkonto:Rådhuset, 8006 Bodø Telefax: 75 55 50 08 www.bodo.kommune.no 4500 55 0080Side 9

RådmannenSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv18.01.2011 3135/2011 2011/579Saksnummer Utvalg Møtedato11/1 Komite for helse og sosial 27.01.201111/2 Bystyret 17.02.2011Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken forperioden 2011-2015SammendragGode boliger har stått sentralt i norsk velferdspolitikk helt siden de første årene etter andreverdenskrig, og er fortsatt et element i å utjevne inntekts og levekår for husholdningene. Utviklingaav kreditt og boligmarkedene på slutten av 1980 tallet har bidratt til å bedre boligforholdene forstore grupper. Men endringene har også medvirket til at inngangsbilletten i boligmarkedet har blittstørre for unge mennesker og andre med lav inntekt. Kommunene og Husbanken har etter hvert fåttet særlig ansvar for å bidra til gode boliger for de som ikke kan skaffe seg egen bolig i det ordinæreboligmarkedet. Gode boforhold og et velfungerende utdanningssystem er vesentlige elementer inorsk velferdspolitikk som blant annet har som mål å hindre for store levekårsforskjeller.I denne saken legges det fram forslag til hvilke prinsipper og rammer som en partnerskapsavtalemellom Husbanken og Bodø kommune bør basere seg på for perioden 2011- 2015.Saksopplysninger1. Bakgrunn for avtalen. Et historisk tilbakeblikk.Gode boliger har stått sentralt i den norske velferdsmodellen helt siden de første årene etter andreverdenskrig. Boligforholdene for store grupper var dårlige. Trangboddhet og lav sanitær standardbidro høy sykdomshyppighet og til dårlige oppvekstvilkår for barn og unge. Å bøte på disseforholdene fikk derfor høy politisk prioritet de første ti- årene etter krigen. Husbanken ble opprettetfor å sikre at det ble gitt lån til nybygging av boliger med god og nøktern standard. Hovedtrekkene iansvarsfordelinga var at staten skulle sørge for lov- og regelverket, og gi boligsøkerne tilgang til låntil lav rente. Kommunene skulle bidra med arealplanlegginga og med tomter, og boligbyggelageneog andre private aktører skulle stå for bygging, forvaltning og drift av boligene. Av flere grunnerble det vanskelig å føre videre denne politikken mot slutten av 1970 tallet og inn i det neste ti- året.Kredittreguleringene av lån fra Husbanken ble derfor gradvis bygget ned, men fortsatt var detknyttet en betydelig rente- subsidier til lån som Husbanken innvilget. Utover på 1980 tallet ble detSide 10

foretatt flere endringer i Husbankens låneordninger, bla med innføring av rentetrapp og subsidieneble konsentrert til de første årene i lånets løpetid.På midten av 1980 tallet ble både kreditt – og boligmarkedene deregulert. Dermed ble det i langtstørre grand enn tidligere mulighet for å finansiere bygging av nye boliger i det ordinære bank- ogfinansmarkedet. Utviklinga av både et kreditt- og boligmarkedene medførte flere vesentligeendringer. For husholdningene ble det nå betydelig lettere å dekke behovet for endret boligstandard,blant annet gjennom kjøp av brukte boliger i et marked. Endringene medførte bedre utnyttelse aveksisterende boligmasse, og til redusert behov for å bygge nye boliger. Men lave utlånsrenter deførste årene etter dereguleringen bidro til sterk utlånsvekst, og etter hvert til en sterk prisvekst påboliger.2. Boliger. Inntekt og formuesfordeling.Boliger er både forbruksgoder og formuesobjekter. For de fleste familiene er boligkjøp det størsteenkeltkjøpet de gjør gjennom hele livsfasen, og boligene utgjør for mange størstedelen av formuen.Å eie sin egen bolig har vært sterkt rotfestet i norsk økonomisk politikk siden andre verdenskrig.Derfor ble rentene fram til midten av 1980 subsidiert ved finansiering av bolig gjennom Husbanken.Boligkonsum i form av egen bolig er også fram til nå favorisert gjennom skattesystemet. Lav reellrente og gunstige skatteforhold har over tid gitt klare inntekts og formuesfordeler for de som eieregen bolig framfor de som er leietakere i boligmarkedet. Lave renter og skattefordeler og har derforogså klare innvirkninger på inntekts- og formuesfordelingen. De som kjøpte egen bolig i urbanestrøk mens boliglånene var subsidierte, har nytt særlig godt av liberaliseringen av kreditt- ogboligmarkedene. Derimot har det blitt vanskeligere for unge mennesker og andre grupper med lavinntekt å skaffe sin egen bolig, særlig tydelig i perioder med sterk lønnsvekst for enkelte grupper,og med god tilgang på kreditt. For personer som alt er veletablert i boligmarkedet har boligen ogsåblitt det beste ”kredittkortet” i en tidsperiode der verdiene på boliger har steget sterkt. Det betyrgunstige betingelser til å finansiere forbrukslån til lav rente. En slik fordel har ikke de som leierbolig i boligmarkedet. I perioder hvor prisene på boliger steget kraftig, har kjøp av boliger utvikletseg til å bli investerings og spekulasjonsobjekter for en del av aktørene i boligmarkedene.I en egen sak til bystyret datert 11. mars 2010 er det gjort nærmere rede for hva som er drivkreftenebak endringene i inntektsfordelinga for husholdningene og hva som menes med fattigdom.Inntektsdannelsen i arbeidsmarkedet, beskatning, utdanning og boligforhold er sentrale elementer idenne sammenheng. Selektive tiltak både i utdanningssystemet og i boligmarkedet er svært viktigfor de som har de laveste inntektene og for å utjevne levekårsforskjeller.3. Nærmere om utviklinga i bolig og kredittmarkedene. Sentrale mål for regjeringens boligpolitikkBoligmarkedene er kompliserte og delvis uoversiktlige. De fungerer ikke som perfekte markeder.Derfor er det i all hovedsak akseptert av myndighetene griper inn med subsidier, skatter, avgifter oglover for å bøte på markedssvikten. Siden boligmarkedene også har en klar innvikning på inntektsog formuesfordelingen i samfunnet gir det også grunnlag for myndighetene til iverksette tiltak somvirker inn i hvordan disse markedene fungerer. Selv om markedsmekanismene over tid har fått enbetydelig større plass i boligpolitikken, er fortsatt flere av hovedmålene for boligpolitikken desamme. I budsjett 2011 sier regjeringen blant annet:”En god bolig er rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godthjem for både barn og voksne. Boligen er en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekkesamfunnsaktiviteter. Boligen er et grunnleggende velferdsgode, og boligen er en sentral del avregjeringens velferdspolitikk.Personer eller husstander som ikke på egen hånd kan skaffe seg egen bolig eller beholde sin boligskal få nødvendig bistand fra kommunene. Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne etablereSide 11

seg i egen bolig. Boligsosialt arbeid, herunder innsatsen for å forebygge og bekjempebostedsløshet.Regjeringen ønsker en bygningspolitikk som er effektiv og helhetlig overfor eiendomsnæringen,kommunene og husholdninger. Byggeprosessene skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv ogbrukervennlig, samtidig som den skal bidra til god kvalitet og få byggefeil. Bygninger med lavtenergibruk er et viktig bidrag til lavere klimautslipp.”Husbanken er viktig for gjennomføring av boligpolitikken og forvalter økonomiske virkemidlersom bostøtte, tilskudd og lån. I tilegg bidrar Husbanken med kunnskapsutvikling, rådgiving ogkompetanseoverføring til kommuner og andre aktører Det boligsosiale arbeidet er enkjerneoppgave for Husbanken. Husbanken skal støtte kommunene i deres arbeid med å løse deboligsosiale utfordringene lokalt, blant annet gjennomøkonomiske virkemidler ogkunnskapsoverføring.”4. Husbankens rolle i dagens boligmarked.Dereguleringen av kreditt- og boligmarkedene på midten av 1980 tallet førte til at Husbanken etterhvert fikk en ny rolle ved finansiering av boliger til grupper som hadde vanskeligheter med å få sineboligbehov dekket innenfor de kreditt- og boligmarkedene slik markedene utviklet seg etterliberaliseringen. Fra slutten av 1980- årene finansierte Husbanken boliger til psykiskutviklingshemmede i forbindelse med helsereformen for denne gruppen. Fra 1992 overtokHusbanken ansvaret for finansiering av boliger til flyktninger og innvandrere. Husbanken harfinansiert bygging av barnehager siden midten av 1970 tallet, og fikk i 1990 årene oppgave åfinansiere lokaler med skolereformen. Banken har også hatt en sentral rolle i å finansiere og gitilskudd til nye helseinstitusjoner i kommunene. Etter at Statsbankutvalget avga sin innstilling i1995, har Husbankens rolle vært enda klarere avgrenset til å gi lån til grupper som har fått detvanskeligere med å oppnå ordinær finansiering i de ordinære kredittmarkedene.Forslag til vedtakBodø kommune skal fornye sin partnerskapsavtale med Husbanken for perioden 2011-2015 basertpå følgende forutsetninger og vilkår:”En god bolig er rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godthjem for både barn og voksne. Boligen er en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekkesamfunnsaktiviteter. Boligen er et grunnleggende velferdsgode, og boligen er en sentral del avvelferdspolitikken.Personer eller husstander som har lav inntekt, dårlig helse, eller av andre grunner ikke på egenhånd kan skaffe seg egen bolig eller beholde sin bolig i det ordinære boligmarkedet skal prioriteresog få nødvendig bistand fra kommunen og Husbanken. Flest mulig av dem som ønsker det skalkunne etablere seg i egen bolig. Tilgang på rimelig og god bolig skal være et sentralt virkemiddelfor å dempe utviklinga i inntekts- og levekårsforskjeller.Husbanken og kommunen skal samarbeide om å utvikle en bygningspolitikk som er effektiv oghelhetlig overfor eiendomsnæringen og husholdninger. Byggeprosessene skal være mest muligmiljøvennlig, effektiv og brukervennlig, samtidig som den skal bidra til god kvalitet og få byggefeil.Utviklingen av bygninger med lavt energibruk er et viktig bidrag til lavere klimautslipp, og skalprioriteres i perioden.Side 12

Nærmere om konkrete samarbeidsområder:1. Gjennom ett tverrfaglig samarbeid sikre og utvikle de boligsosiale virkemidlene slik at flestmulig kan få eie egne boliger tilpasset eget behov, jfr. fordelene ved å eie egen boligsammenliknet med å leie.2. Bygge og finansiere kommunalt disponible utleieboliger, herunder omsorgsboliger ogboligfellesskap for personer og husholdninger som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig3. Arbeide aktivt med å øke antall universelt utformede boliger slik at flere som ønsker det kanfortsette å bo i egen bolig i høy alder, eller når funksjonsevnen reduseres som følge avsykdom.4. Samarbeide aktivt med å utvikle nye boligområder der det skal legges vekt på effektivarealbruk og bygging av boliger med lavt energibruk.Med bakgrunn de tiltakene som partene er enig i å prioritere, skal Husbanken gi årligerammetildelinger for lån og tilskudd til Bodø kommune.Husbankens regionale ledelse og representanter for kommunen skal møtes minst to ganger i året forå gjennomgå halvårlige rapporter om planlagte aktiviteter, ressursbruk og finansielle rammer.Komite for helse og sosials behandling i møte den 27.01.2011:VoteringEnstemmig tiltrådtHelse og sosialkomiteens innstillingBodø kommune skal fornye sin partnerskapsavtale med Husbanken for perioden 2011-2015 basertpå følgende forutsetninger og vilkår:”En god bolig er rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godthjem for både barn og voksne. Boligen er en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekkesamfunnsaktiviteter. Boligen er et grunnleggende velferdsgode, og boligen er en sentral del avvelferdspolitikken.Personer eller husstander som har lav inntekt, dårlig helse, eller av andre grunner ikke på egenhånd kan skaffe seg egen bolig eller beholde sin bolig i det ordinære boligmarkedet skal prioriteresog få nødvendig bistand fra kommunen og Husbanken. Flest mulig av dem som ønsker det skalkunne etablere seg i egen bolig. Tilgang på rimelig og god bolig skal være et sentralt virkemiddelfor å dempe utviklinga i inntekts- og levekårsforskjeller.Side 13

Husbanken og kommunen skal samarbeide om å utvikle en bygningspolitikk som er effektiv oghelhetlig overfor eiendomsnæringen og husholdninger. Byggeprosessene skal være mest muligmiljøvennlig, effektiv og brukervennlig, samtidig som den skal bidra til god kvalitet og få byggefeil.Utviklingen av bygninger med lavt energibruk er et viktig bidrag til lavere klimautslipp, og skalprioriteres i perioden.Nærmere om konkrete samarbeidsområder:5. Gjennom ett tverrfaglig samarbeid sikre og utvikle de boligsosiale virkemidlene slik at flestmulig kan få eie egne boliger tilpasset eget behov, jfr. fordelene ved å eie egen boligsammenliknet med å leie.6. Bygge og finansiere kommunalt disponible utleieboliger, herunder omsorgsboliger ogboligfellesskap for personer og husholdninger som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig7. Arbeide aktivt med å øke antall universelt utformede boliger slik at flere som ønsker det kanfortsette å bo i egen bolig i høy alder, eller når funksjonsevnen reduseres som følge avsykdom.8. Samarbeide aktivt med å utvikle nye boligområder der det skal legges vekt på effektivarealbruk og bygging av boliger med lavt energibruk.Med bakgrunn de tiltakene som partene er enig i å prioritere, skal Husbanken gi årligerammetildelinger for lån og tilskudd til Bodø kommune.Husbankens regionale ledelse og representanter for kommunen skal møtes minst to ganger i året forå gjennomgå halvårlige rapporter om planlagte aktiviteter, ressursbruk og finansielle rammer.Svein BlixrådmannSaksbehandler: Svein BlixSide 14

Side 15

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv12.01.2011 1814/2011 2010/16568 130Saksnummer Utvalg Møtedato11/5 Formannskapet 26.01.201111/3 Bystyret 17.02.2011Innspill til regional planstrategiSammendragSaksframlegget er Bodø kommune sitt innspill til Nordland fylkeskommunes arbeid medutarbeiding av regional planstrategi.SaksopplysningerNordland fylkeskommune har i brev av 30.11. 2010 invitert kommunene og andre organisasjoner tilå komme med innspill til utarbeidelsen av regional planstrategi for Nordland. Avdelingene ikommunen har i samarbeid utarbeidet et innspill til regional planstrategi.Dette følger under.Regional planstrategi er innført i ny plan- og bygningslov og skal redegjøre for viktige regionaleutviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilkespørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Planstrategien skal si hvilke planersom skal utarbeides i fireårsperioden. Strategien skal godkjennes av Kongen i statsråd.Innspill til regional planstrategi for Nordland – kunnskapsgrunnlaget:Bodø sin plass i Nordland.Bodø er den største kommunen i Nordland og en viktig motor i Nordlandssamfunnet.Fylkeskommunen etterspør innspill av regional betydning og interesse til arbeidet med regionalplanstrategi. Bodø kommune vil i den sammenheng understreke at utvikling og vekst i Bodø harstor regional betydning både for Salten og for hele fylket Nordland.Bodø sin styrke og vekst er viktig for nabokommunene både i forhold til å opprettholdebefolkningstall, arbeidsplasser og infrastruktur i regionen.Utviklingen av Bodø-samfunnet er av vesentlig betydning for fylket innenfor mange områder. Bodøkommune sitt innspill til regional planstrategi må ses i dette perspektivet. Bodø kommune ønsker atbyen og kommunen som regionalt senter og fylkeshovedstad skal være et av temaene iplanstrategien.Side 16

Bodø kommune ønsker å være en aktiv deltaker i det videre arbeidet med den nye planstrategien.Bodø kommune ber om å bli invitert til møter om planarbeidet.KONKRETE INNSPILL:De 4 punktene:1. Planer og strategidokumenter med regional betydning/interesse pr. 01.01. 2011.Bodø kommune har 3 overordnete styringsdokumenter:1. Perspektivmelding 2011-2020. (Dokument for analyse av retning og grep for videreutvikling av tjenestetilbud i kommende 10-årsperiode). Vedtatt juni 2010.2. Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vedtatt juni 2009.3. Strategisk næringsplan 2011 -2015 forventes vedtatt våren 2011. Gjeldende plan vedtatt2006. Rulleringen av ny plan for perioden 2011-2015 pågår.(Linker til plandokumentene: Kommuneplanens arealdel, Perspektivmeldingen, Strategisknæringsplan 2006-2010.)Avdelingenes planer av regional betydning:Team Bodø/næringsrelaterte planer:- Strategisk næringsplan 2006-2010. Denne er gått ut, og det arbeides med en ny. Sier likevelnoe om hva som har vært prioritert til nå. Finnes påhttp://teambodo.no/images/stories/dokumenter/080128_snp_2010_._hp_08-09.pdf- Petrostrategi for Bodø og Salten (bystyresak 10/118, vedtatt 28.10.2010). Også vedtatt iSalten Regionråd.- Nordområdesatsing for Bodø (bystyresak 08/100, behandlet 19.06.08)- Internasjonal strategi (bystyresak 05/137, behandlet 27.10.05)- Satsing innenfor luftfart og forsvar, herunder- ”Strategisk utviklingsprogram Luftfart (SUL) med bredt samarbeid NFK, Avinor,Forsvaret, næringsliv, utdanning, forskning, m.m.,- Arbeid med lokalisering av ny kampflybase- Arbeid med realisering av nye direkte flyruter mellom Bodø og utlandet, basert påRuteutviklingsfond Bodø (også samarbeid med NFK).- Havnebruksplan for Bodø (Strategiplan for mye av havnerelatert utviklingsarbeid iBodø)Kulturområdet:- Bodø har en vedtatt kulturstrategi (PS 07/112) mot 2016. Planen omhandler mål ogstrategier for 10 programområder. Sentrale områder er Kulturkvartalet, mangfold/bredde,Side 17

økt profesjonalisering, seniorkulturaktivitet, kunst i offentlige rom, arrangørbyen Bodø,kulturbasert næring.- Gjeldene plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser (2008-2011) skal nå rulleres for en ny4-års periode.2. Planlagt å starte opp arbeid med nye planer og strategier av regional betydning.- Bystyret har vedtatt å utarbeide et miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden somomfatter arealer i Fauske, Saltdal og Bodø kommuner. Følges opp med enfelles/interkommunal planprosess for Skjerstadfjorden ved neste rullering avkommuneplanens arealdel i de tre kommunene.- Bodø kommune har under utvikling en utredning om kunnskapsgrunnlaget og fokusområdernår det gjelder ”Levekår for barn og unge i Bodø kommune”. Denne utredningen vil blisendt på høring i løpet av februar d.å.- Ny strategisk næringsplan inkl. analyser. Forventes ferdig vår 2011. Analysemateriale finnespå http://teambodo.no/ny-strategisk-naeringsplan.html.- Ny plan for nyskapingsprogrammet i2016, med fokus både på entreprenørskap i utdanning(alle nivåer), etablerere og eksisterende næringsliv. Bredt samarbeid mellom NFK, NHO,BNF, UiN, KPB, UE, m.fl. Se www.i2016.no for mer informasjon.- Nasjonale kampanjer for profilering og rekruttering av ny arbeidskraft i regi av Bodø iVinden.- Mulighetsstudium for Salten ifm. olje- og gassaktivitet i Norskehavet- Nasjonale og internasjonale arrangement og konferanser i Bodø- Kartlegging og verdifastsetting av marine naturtyper (Nasjonalt prosjekt i regi av NINA,NGU og Havforskningsinstituttet som forhåpentlig starter i Nordland i år medSkjerstadfjorden som prioritert prosjekt).- Plan for konkrete satsinger innenfor kulturnæringer (i smb med NFK?)- Div. utviklingsprosjekter innenfor havne- og byutvikling (kaier, næringsareal, småbåthavn,tilgang til Lille Hjartøy, stamnetterminal, vegløsninger, m.m.)3. Utarbeidet analyser og utredninger i egen regi eller via andre.- Bodø bedre fylkeshovedstad: Analyse foretatt blant næringslivsledere ogformannskapsmedlemmer i alle fylkets kommuner vinteren 2009. Besluttet oppfølging medtiltak innenfor:oooForbedring av Bodø som reisemål og møtestedRelasjonsbyggingUtviklingsprosjekt som er viktige for hele fylketSide 18

ooMediaNasjonal og internasjonal posisjonering- Forstudie og forprosjekt innenfor kulturnæringer.- Ny strategi for Visit Bodø 2009-2013 (utarbeidet av Team Bodø på vegne av styret i VisitBodø).- Reisemålsutvikling i Saltstraumen (i regi av Visit Bodø)- Samfunnsanalyse for marin sektor i Bodø (ringvirkningsanalyse) i regi av Marint ForumBodø.- Samfunnsanalyse for IKT-næringene i Bodø (ringvirkningsanalyse) i regi av IT-forumBodø.4. Planer, strategier, analyser og utredninger som ønskes utført.Analysebehov:- Bodøs rolle som regionsenter og fylkeshovedstad – positive og negative effekter forregionen og fylket.- Hvordan gjøre regionen attraktiv for unge (spesielt kvinner) med høy kompetanse(kulturtilbud, jobbmuligheter, oppvekstvilkår – hva er viktig)- Sentralisering og flyttemønster – betydning for kommunestruktur?- Kompetanseutfordring; hva innebærer det for hele regionen?- Hvilke oppgaver bør legges til Nordland og Bodø?- Muligheter for å ta nasjonale roller i Nordland der fylkeshovedstaden er spydspiss(nordområde, forsvar/sikkerhet, olje/gass, m.m.).- Ny regionaliseringsdebatt: Kommunestruktur, fylkes-/regionstruktur, regional stat. Hva erpå gang, hvilke virkninger kan det få, hva ønsker Nordland, hva bør vi forberede oss på?- Universitetet i Nordlands rolle i nordlandssamfunnet- Nordområdesatsingen: Hvordan kan Nordland bedre bli sett, hørt og tilgodesett i dennesatsingen fra statlig hold?- Vurdering av organiseringen av utviklingsarbeidet i fylket, herunder samarbeidet med deregionale partnerskapene vs. enkeltkommuner.- Bodøs rolle som nasjonalt transportknutepunkt for gods og passasjerer- Hvordan løfte fram / tilrettelegge for kompetanseintensive arbeidsplasser?Utdanning og felles utfordringer for Bodø kommune og fylkeskommunen:Frafall i videregående skole – eller sagt på en annen måte. Legge til rette for at ungdom iNordland får en utdanning som gjør at de har gode sjanser for å bli inkludert i arbeidslivet ogfellesskapet i samfunnet.Side 19

Bodø kommune satser sterkt på å følge barn og unge fra fødsel til ut i et godt liv etter endtutdanning i videregående skole.Statistisk sentralbyrå antar at i 2025 vil bare ca 3 – 4 % av jobbene i Norge ikke ha behov forvideregående utdanning. Arbeid er viktig for gode levekår. På den bakgrunn har kommunen ogfylket sammen et ansvar for å redusere frafallet i videregående skole.For å sikre gode tiltak for alle har kommunen vektlagt en universell tilnærming ved å legge til rettefor gode tiltak for alle gjennom oppveksttrappa. Spesielt har vi vektlagt overgangsfaser i barnets livfra familiesenter, barnhage, barneskole og ungdomsskole. Når vi kommer til videregående skolekrysser vi forvaltningsnivåene. Dette kompliserer oppfølgingen og analysene av hva vi felles kangjøre for å hindre et for høyt frafall i videregående skole.Ønske om utredninger/analyser fra fylkeskommunen på dette feltet er:- Fortsatt satsing på ”Ny giv-prosjektet” som er igangsatt i Saltenregionen, og oppfølging oganalyser av effekten av tiltakene.- Avklaring vedrørende hybelstuas videre drift som fellesprosjekt.- Utrede muligheten for at Bodø kommune som forsøksordning tar hånd om et 13-årigskoleløp. ( f.eks i Mørkvedbukta )- Se på hvordan vi kan finne bedre løsninger på 2.valgsproblematikken.- Og sist men ikke minst: Få framskaffet tall på frafall relatert til den enkelteungdomsskole for de to første årene i videregående. Dette for å se på om det er forholdved den enkelte ungdomsskole som bør sees på /analyseres på den strukturelle siden,samt på individnivå. Analysene av disse tallene må legges inn i fylkeskommunens ogkommunens årshjul og være forpliktende for partene å følge opp.- Forskning har vist at det er avgjørende for å sikre det 13-årige skoleløp at kommunen harsterk og god skolefaglig kompetanse som kan legge til rette for disse prosessene sammenmed fylkeskommunen.- Overgangsrutinene mellom grunn og videregående skole bør evalueres og forbedres.- Karrieresentret i Bodø bør ha en framtredende rolle i dette sammen med NAV-Bodø, OTtjenestenog de involverte skolene, både grunn- og videregående skole.INNSPILL KNYTTET TIL DE NI KULEPUNKTENE.Generelt: Planstrategien bør være konkret og nyttig i forhold til å kunne prioritere og koordinereulike satsingsområder.Demografi.Det er fortsatt forventet vekst i antall innbyggere i Bodø, men veksten er avtakende og det ertilsvarende nedgang i Nordland samlet sett. Ca halvparten av nye tilflyttere kommer fra distriktene,de øvrige fra innvandring eller fødte. Bodøs rolle som buffer for å hindre fraflytting fra regionene erviktig, samtidig med at det er en stor utfordring at det skjer stadig sterkere sentralisering iregionsentra som Bodø er et eksempel på. Flere eldre krever flere årsverk og kompetanse inneneldreomsorgen. Stor utflytting av unge, nyutdannede fra fylket.Behov for økt kompetanse, og spesielt i forhold til unge, utdannede kvinner fordi det er dennealdersgruppen som medfører økte fødselstall.Næringsutviklingen.Side 20

Det vises til de planene som er nevnt i punktene 1-4 ovenfor. Det vises også til beskrivelse av denfysiske utviklingen og arbeidet med å legge til rette for nye næringsarealer sentralt i Bodø.Den sosiale utviklingen.Bodø kommune planlegger prosjekt innen eldreomsorg som innebærer bruk av teknologi for å sikremuligheten til å kunne bo lengst mulig hjemme (som er et uttykt ønske og mål). Dette skal også skjei samarbeid med andre kommuner i regionen og sykehuset. Samhandlingsreformen understøtterslikt samarbeid mellom kommuner og mellom de ulike tjenestenivåer.Den kulturelle utviklingen - samarbeid om kulturtiltak.Bodø har de to siste ti-årene bygd opp sitt kultur- og fritidstilbud gjennom betydelige investeringer ianlegg og aktivitet. Dette for å gjøre byen mer konkurransedyktig i forhold til virksomheter,arbeidskraft og ikke minst attraktiv for barn og ungdom. Et bredt og aktivt kulturliv er en viktigfaktor når en velger bosted. En rekke av kultur- og fritidstilbudene har allerede en regional ognasjonal betydning.På kulturområdet har en følgende innspill på kulturtiltak som i fremtiden vil ha en regional og/ellernasjonal betydning; En rekke av tiltakene er aktuelle å søke om DA-finansiering.Arrangørbyen Bodø,- nasjonale og internasjonale arrangementer og begivenheter1. NM- friidrett 2013, Det er søkt om arrangementet. Er avhenging av arrangørkompetanse frahele regionen. Det er etablert samarbeid med friidrettsaktører i Salten. Vil søke DA- midlertil arrangementet-2. Nordland Musikkfestuke: En etablert klassisk internasjonal musikkfestival, der lokale ogregionale artister deltar. Vil søke DA-midler til et enkelt arrangement 20113. Landskytterstevnet 2011, Det er 8. gang Bodø Østre skytterlag er arrangør. Det er etablertet samarbeid med de lokale skytterlagene i regionen. Søkes DA-midler til LS-arrangement ibyen4. Nord norsk opera og symfoniorkester; Nyetablert orkester med utøvere fra bla regionen.Orkesterets base vil være i Kulturkvartalet. Stor regional og nasjonal betydning. Søker DAmidlertil egne prosjekter5. Posisjonering av Bodø som destinasjon for arrangementer innen kultur og næringsliv.Behov for et utredningsarbeid for å få frem mål, strategier og innhold. Prosjektet erforankret i Team Bodø. Behov for medvirkning fra bla Nordland fylkeskommune. Kan væreaktuelt å søke DA- midlerKulturutvikling/samarbeid i regionen1. Salten Kultursamarbeid, etableringen av Salten Kultursamarbeid for snart 4 år siden, harbidratt til mange felles kulturprosjekter, eks Den kulturelle spaserstokk, kunstutstilling forbarn, filmfestivalen i Salten, idrettsseminar. Det søkes i dag om DA-midler til enkeltprosjekter.Side 21

2. Barnekunstsenter: Det vurderes igangsatt et utredningsarbeid om etablering avbarnekunstsenter/museum i Salten. Vil ha en regional/nasjonal betydning. Det vil bli søktom DA-midler til utredning3. Basecamp Salten. Et kultur –og friluftstilbud for ungdom i Salten. Arrangementet samler ca200 ungdommer over 3 dager. Et samarbeid mellom alle kommunene i Salten.Presentasjon, Kulturbyen Bodø med ambisjoner legges ved.Befolkningens helse, trivsel og funksjonsnivå.Helse er viktig for alle mennesker. Men forutsetningen for å oppnå god helse er høyst ulike. Sosialeforhold knyttet til oppvekst, utdanning, nærmiljø, jobb, hva vi spiser og muligheter til trening ogfysisk aktivitet er avgjørende for god helse. Levekår og helseatferd påvirker helsen i stor grad, ogutjevning av sosiale ulikheter vil være et viktig bidrag til bedre folkehelse for alle.Helse skapes der folk lever og bor. Gjennom kommunens ordinære virksomheter legges grunnlagetfor helse og trivsel. Kommunen har ansvaret for å forebygge smittsomme sykdommer, legge til rettefor trygge og helsefremmende miljøer og stimulere innbyggerne til en sunn livsstil. Dette arbeidetberører en rekke områder i kommunens virksomheter, både i og utenfor kommunehelsetjenesten.Fylkestinget har gjennom politiske vedtak lagt grunnlaget for at fylkeskommunen skal være endrivkraft i arbeidet med å utvikle folkehelsen i regionen.Ny lov om fylkeskommunens oppgaver i folkehelsearbeidet trådde i kraft 1. januar 2010.Ettersom Nordland består av 44 kommuner, de aller fleste er små kommuner uten storeplanressurser, er det helt nødvendig at fylkeskommunen utvikler verktøy for å ha den nødvendigeoversikten over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne (jfr. ny lov omfolkehelse § 4). Man ser nå klare trekk på en svært uheldig utvikling av fedme og diabetes II ogmanglende fysisk aktivitet. I forbindelse med en kommunal planstrategi bør kommunene få hjelpav fylkeskommunen til å si noe om helsetilstand i egen kommune, utvikle strategier for en sunnlivsstil og ikke minst hvilke tiltak som virker. Når det gjelder kunnskap om hva som virker erfylkeskommunens samarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner helt avgjørende.Forskningsfunn kan tyde på at helsevaner vanligvis utvikler seg i barndommen og begynner åstabilisere seg rundt 11 – 12 årsalderen.Bodø kommune har under utvikling en utredning om kunnskapsgrunnlaget og fokusområder når detgjelder ”Levekår for barn og unge i Bodø kommune”. Denne utredningen vil bli sendt på høring iløpet av februar d.å.Viktige regionale natur-, frilufts- og andre områder for rekreasjon.I kommuneplanens arealdel er det avsatt store områder som sikrer viktige natur- og friluftsområdermot inngrep og utbygging. Bodø har sikret Bodømarka i kommuneplanen med en markagrense ogbestemmelser som sikrer området til friluftslivsformål. Videre er det vedtatt bestemmelser som skalsikre allmennhetens adgang til strandsonen og sikre strandsonen mot utbygging. Kommunedelplanfor Saltstraumen er under utarbeiding og vil gi føringer som skal sikre friluftsområdene vedSaltstraumen og også sikre verdiene som gir grunnlag for reisemålet Saltstraumen. PlanenSide 22

forventes vedtatt høsten 2011. Det arbeides med å sikre flere friluftsområder i Saltstraumengjennom statlig sikring.Det er gjennomført friluftskartlegging av hele kommunen i regi av Salten friluftsråd. Kartleggingengir grunnlag for prioriteringer av konkrete tiltak og er en viktig premiss i arealplanleggingen.Bodø har fått ny nasjonalpark som ligger i gangavstand fra sentrum og dette anses som unikt ilandssammenheng.Konkrete prosjekter:1. Ishall, vedtatt igangsatt et utredningsarbeid. Behov for bla. arealavklaring, økonomiskeforutsetninger, samarbeidspartnere.2. Motorikkhall Mørkvedlia Idrettspark, igangsatt utredning med Universitetet i Nordland.Utfordring; investerings- og driftsforutsetninger3. Vestvatnet skianlegg(Misvær). Behov for bla. eiendomsavklaring4. Golfbanen på Nordsia, nyutviklet 18-hulls bane. Viktig å sikre driften av anlegget5. Bestemorenga Travbane. Forutsettes åpnet 2011/2012.6. Bratten aktivitetspark. Etablering av TrafikkSIKKERHETSsenter sammen med Nordlandfylkeskommune, planlagt åpnet årsskiftet 2011/20127. Pelleland, Utvikle deler av Bratten aktivitetspark til et Pelleland (Pelle Politi). Behov: etutredningsarbeid som skal avklare investerings- og driftsforutsetninger. Oppstart februar20118. Saltstraumen opplevelsessenter: Visningssted for stedskvaliteter og historie ogbesøkssenter verdens sterkeste malmstrøm. Utfordring: Sikre bygget fra nåværende eiere,utvikle et konsept for innhold, kjøp, finansiering og drift av anlegget9. Nordlandsmuseet; Behov for nytt visningsanlegg(ombygging, utvidelse eller nytt bygg)10. Bodøparken; Utvikle nedre del av Bodøparken, fokus på Kultursenteret ogFriluftsmuseumet. Behov: Kobling til kommunale arealplaner, pågående arbeid medKultursenteret, STImuli og Nordlandsmuseet.11. Jekta, Bygge et visningshus for Anna Carolin i Bodøsjøen. Igangsatt utredningsarbeidsammen med Nordlandsmuseet.12. Bodø Kunstforening, sikre fremtidige lokaliteter og forutsigbar drift, ivaretar Nordnorsken13. Bestemorenga aktivitetsanlegg: Utvikling av landskytterstevnearena (LS 2011) ognasjonalt skianlegg. Gjenstår ferdigstillelse av skianlegget.14. Bodø Spektrum: Tilpasse/supplere anlegget med mobile tribuner og sportsdekke slik at enkan arrangere EM/VM kamper i håndball.15. Mørkvedlia friidrettsanlegg; søkt om NM friidrett i 2013. Behov foroppgradering/nybygg.16. Kulturkvartalet: utvikle et fremtidig bibliotek og kulturmøtested med regionalfunksjoner.17. STImuli; utvikle sti- og løypenett i bymarka i samarbeid med Salten friluftsrådDen miljømessige utviklingen.Utfordringene sentralt i Bodø er bl.a. å få en samferdselsstruktur som legger bedre til rette forkollektivreiser til arbeidsplassene og bedre gang/sykkelvegnett. Det er vedtatt et hovedvegnett forsykkel og det forventes at kollektivplanen skal vedtas i 2011. I forhold til effektiv arealbruk,videreføres strategien om utvikling av den kompakte byen. Dette gir miljømessige gevinster medSide 23

mindre transportarbeid, reduserer behovet for utbygging av dyr infrastruktur og utbygging avmarkaområder. (Det vises til perspektivmeldingens kapittel 2.6.) Kommuneplanens arealdel haroverordnede bestemmelser om sikring av miljø i planleggingen. Dette gjelder også i forhold til ålegge til rette for nye energiløsninger i nye utbyggingsområder.Utdanning, forskning og utvikling av kompetanse.Bodø kommune utarbeider årlig en perspektivmelding, som er et 10-årig plandokument hvorhovedvekt er på demografi og økonomiske analyser. Vi vil spesielt fremheve dokumentets kapittel2.3 og 2.4 hvor befolkningsutvikling og alderssammensetning sett i sammenheng med økenderekrutteringsutfordringen vil kunne gi en betydelig kompetanseutfordring ikke bare for Bodø menfor hele regionen som vi har formulert slik:Rekrutteringsbehov framover øker kraftig som følge av flere eldre og forventet vekst i tjenesteytingen,spesielt innenfor omsorgssektoren. Samtidig forventes lavere vekst i yngre aldersgrupper, og dermed enreduksjon på ca 20 % i andel yrkesaktive pr pensjonist. Sammenholdt med økende kompetansekrav og øktfrafall fra videregående skole betyr dette fare for betydelig lavere tilgang på kvalifisert arbeidskraft ennbehovet skulle tilsi.Samhandlingsreformen vil medføre nye og mer kompliserte oppgaver for kommunene. Dette vilmedføre behov for økt spesialkompetanse innen en rekke fagområder som kreftbehandling/omsorg,rus, psykiatri etc.Det vil også være behov for økt antall leger og sykepleiereFramtidig økning i antall eldre medfører at det er behov for økt satsing i forhold til lærlinger ogyrkesfag; spesielt gjelder dette helsefagarbeidereKommunene vil også i et lengre perspektiv mangle allmenn-faglærere.Bodø by har behov for økt antall ingeniører. Det er per dags dato stor konkurranse om en knappressurs.Det er behov for gode ledere i kommunene. Lederutvikling og organisering av tjenestene må hafokus.Det er videre svært viktig med fokus på hvordan sikre og dokumentere kvalitet gjennom systemerog kompetanse.Staten mener at det avdekkes store ulikheter mellom kommunene i tjenestetilbudet og at det erkvalitetssvikt i enkelte kommuner. Dette vil brukes som argumenter for økt statlig detaljstyring.Det er videre behov for økt fokus på IA-arbeid og holde folk i arbeid.Det må jobbes med å øke nærvær og minske sykefravær, ta i bruk arbeidskraft som i større grad børinkluderes som våre nye landsmenn og personer med funksjonshemning.Videre må det arbeides med å få seniorer til å stå lengre i arbeid.Side 24

Den fysiske utviklingen.Bodø kommunes utvikling og vekst er av stor regional betydning og interesse. Særlig er utviklingenav sentrum og byutviklingsområdet (by- og tettstedsbebyggelsen mellom Løpsmark ogMørkvedmarka) sentral for utviklingen av byen som fylkeshovedstad og regionalt vekstsenter. Deter utarbeidet nye overordnete arealplaner for hele kommunen, bl.a. kommuneplanens arealdel ogkommunedelplaner for Sentrum, Rønvik/Saltvern og indre og ytre havnBodø har høy befolkningsvekst og det setter store krav til fysisk planlegging. Pågående og planlagteprosjekter som anses av regional betydning:- Bypakke Bodø. Utviklingsprosjekt for satsing på samferdsel i Bodø. Gjennomføres isamarbeid med NFK og Statens vegvesen.- Gjennomføring av prosjektene i kommunedelplan for ny rv 80 mellom Naurstadhøgda-Thallekrysset og videre atkomst til havna.- Kollektivplanen.- Båtpakke Salten.- Gjennomføring av planer for indre og ytre havn – bl.a planer for stamnettsterminal, nyeindustriområder på Kvalvikodden og Lille Hjartøy, planer og etablering av energianlegg ogfjernvarmenett.- Tilrettelegging for nye næringsarealer på Mørkved.- Gjennomføring av planer for Kulturkvartelet med planlagt åpning i mai 2014.- Forberedelser til utvikling og planlegging av ny rullebane på flyplassen.- Interkommunal arealplan for Skjerstadfjorden.- Plan for framtidig bruk av Rønvikjordene.- Kommunedelplan for Saltstraumen.- Sikring av arealer for utviklingsmuligheter for Universitet i Nordland.Oppsummering:Bodø kommune ønsker samarbeid på regionalt nivå i mange prosjekter, men ønsker å løfte framdisse hovedområdene som særlig viktige for Bodø-samfunnet i de nærmeste åra:Side 25

- Lokalisering av kampflybase- Kulturprosjekter- Driftsansvar for olje- Undervisning/forskning- Samferdselstiltak på vei, bane og godstransport.Konklusjon og anbefalingBodø kommune ønsker å delta i det videre arbeidet med regional planstrategi og sette fokus påBodø sin rolle som fylkeshovedstad.Forslag til vedtak/innstilling/uttalelseFormannskapet vedtar å sende dette saksframlegget som innspill til regional planstrategi.Formannskapets behandling i møte den 26.01.2011:ForslagSaken behandles også i bystyret og eventuelle innspill som fremkommer da ettersendes.VoteringInnstillingen enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstillingBodø kommune vedtar å sende dette saksframlegget som innspill til regionalplanstrategi.Svein BlixrådmannSide 26

Jørn Roar MoebyplansjefHenrik K. BrækkankommunaldirektørSaksbehandler: Annelise BollandTrykte vedlegg:Vedlegg1 Innspill til regional planstrategi for Nordland - kunnskapsgrunnlagetUtrykte vedlegg:IngenSide 27

Vår dato: 30.11.2010Vår referanse: 10/37427Næring og regional utviklingDeres dato:Deres referanse:Org.nr: 964 982 953Samarbeidsaktører iht adresselisteInnspill til regional planstrategi for Nordland - kunnskapsgrunnlagetNordland fylkeskommune har satt i gang en prosess for å utarbeide regional planstrategi forNordland. Denne skal foreligge innen et år etter valget høsten 2010. I den sammenhenginviteres aktører i Nordland til å komme med innspill.Arbeidet med regional planstrategi består av to faser:- Utarbeiding av et utfordringsdokument, som skal være kunnskapsgrunnlaget forarbeidet med planstrategien - legges fram for fylkestinget våren 2011- Utarbeiding av regional planstrategi - legges fram for fylkestinget våren 2012I mellom disse fasene vil det foregå en bred medvirkningsprosess rundt om i fylket, spesieltvil vi involvere kommunene og regionale utviklingsaktører. Utarbeidingen av regionalplanstrategi for Nordland skal utfordre regionale aktører til å avklare hvilke utfordringer ogutviklingsmuligheter vi har i vårt fylke.Innspillene vi nå etterspør vil være viktige bidrag for å utarbeide grunnlagsdokumentet.Grunnlagsdokumentet skal beskrive nåsituasjonen i Nordland, viktige utviklingstrekk, samtutfordringer og muligheter framover. De overordnede spørsmålene her er: Hvilken framtidønsker vi oss i Nordland? Hvilke utfordringer og muligheter er de viktigste i åra som kommer,sett fra deres ståsted og/eller mer generelt for Nordland? Det tas sikte på å leggegrunnlagsdokumentet fram for fylkestinget i Nordland i juni 2011.BakgrunnRegional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige,økonomiske, sosiale og kulturelle utviklinga i en region. Etter ny plan og bygningslov (pbl)skal fylkeskommunen utarbeide regional planstrategi. Planstrategien skal redegjøre for viktigeregionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og tastilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Strategienskal være utarbeidet i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner oginstitusjoner som blir berørt av planarbeidet, jf. pbl §7-1. I tillegg skal planstrategien si noehvilke planer som skal utarbeides i fireårsperioden.Parallelt med fylkeskommunens arbeid med regional planstrategi, skal alle kommuner iNordland utarbeide kommunale planstrategier. Den regionale planstrategien vil gi noenrammer for kommunene. Vi er avhengige av innspill fra kommuner og andre sentraleutviklingsaktører i arbeidet med den regionale planstrategien. Den regionale og dekommunale planstrategiene skal med andre ord sees i lys av hverandre, slik at det er en ”rødAdresse Postmottak Dir.: 75 65 03 41 Saksbehandler: Britt KjensliFylkeshuset Tlf: 75 65 03 00 Enhet: Næring og regional utvikling8048 Bodø Faks: E-post: post@nfk.noBesøksadresseSide 28

tråd” mellom strategiene på de ulike nivåene. Vi oppfordrer kommunene til å koordinerearbeidet og framdriften med kommunal planstrategi med den regionale strategien og til åsamarbeide med andre kommuner.Ny pbl §3-1 har et bredt samfunnsmessig perspektiv og det legges vekt på at gjeldendeplandokumenter skal:a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen ikommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordanoppgavene kan løsesb) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap ogkulturmiljøerc) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnslivd) legge til rette for verdiskaping og næringsutviklinge) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- oglevekår i alle deler av landetf) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebyggekriminalitetg) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transporth) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø ogviktig infrastruktur, materielle verdier mv.Hvilke innspill ønsker vi?Innspill til regional planstrategi for Nordland må være av regional betydning, dvs. habetydning utover en enkeltkommune. Utgangspunktet for innspillene kan være nåsituasjonen,utviklingstrekk, utfordringer og muligheter knyttet til:DemografiNæringsutviklingenDen sosiale utviklingen (for eksempel samarbeid om tjenesteproduksjon)Den kulturelle utviklingen (for eksempel samarbeid om kulturtiltak)Den fysiske utviklingen (for eksempel samferdselsutbygging, lokalisering avutbygging av boliger, næring, fritidsbebyggelse osv.)Befolkningens helse, trivsel og funksjonsnivåViktige regionale natur,- fritids,- og andre områder for rekreasjonDen miljømessige utviklingen (for eksempel vern eller planmessig forvaltning ibestemte områder, vassdrag mv.)Utdanning, forskning og utvikling av kompetanseVi ønsker at dere kort kan redegjøre for og få fram deres vurdering av de områdene som errelevante for dere. Benytt gjerne statistikk for å beskrive nåsituasjonen eller utviklingstrekk. Itillegg ønsker vi en oversikt over om dere har:1. Planer og strategidokumenter med regional betydning/interesse pr. 01.01.2011?1. Planlagt å starte opp arbeid med nye planer og strategier av regional betydning?2. Utarbeidet analyser og utredninger i egen regi eller via andre?3. Planer, strategier, analyser og utredninger dere ønsker å få utført? (tenkt generelt fornordlandssamfunnet eller spesielt for deres arbeidsområde eller geografiske område)Side 292

Vi ber om at alle innspill sendes på e-post til britt.kjensli@nfk.no. Fristen for innspill er 15.januar 2011.Kontaktpersoner:Plansjef Greta Johansen, tlf 75 65 03 22, e-post: greta.johansen@nfk.noFaggruppeleder plan og regional utvikling Britt Kjensli, tlf 75 65 03 41, e-post:britt.kjensli@nfk.noVeien videreVi vurderer å gjennomføre regionvise møter med kommunene for å drøfte videre regionensutfordringer og sammenhengen mellom kommunal planstrategi og regional planstrategi. Dettevil vi i tilfelle komme tilbake til i februar 2011.Med hilsenGreta JohansenplansjefSide 303

Fornavn Adresse1 PostNr PostStedAllskog, v/Ørjan Alm Urbakken 40 8255 RøklandAlstadhaug kommune Rådhuset 8805 SandnessjøenAndøy kommune Storgata 68 8480 AndenesÁrran Julevsámi 8270 DragAvinor Postboks 150 2061 GardermoenBallangen kommune Pb. 44 8546 BallangenBeiarn kommune 8110 MoldjordBindal kommune Rådhuset 7980 TerråkBodø kommune Pb. 319 8001 BodøBrønnøy kommune Pb. 204 8901 BrønnøysundBø kommune Rådhuset 8475 StraumsjøenDønna kommune 8820 DønnaEldrerådet i Nordland 8048 BodøEvenes kommune Pb. 43 8539 BogenFauske kommune Pb. 93 8201 FauskeFiskeridirektoratet Region Nordland Sjøgata 1 8006 BodøFlakstad kommune 8380 RambergFunksjonshemmedes Fellesorganisasjon Nordland Dronningens gate 57 8006 BodøFuturum AS Teknologiveien 12 8512 NarvikFylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 BodøFylkesmannen i Nordland, kommunal- og beredskap Moloveien 10 8002 BodøFylkesmannen i Nordland, landbruksavd. Moloveien 10 8002 BodøFylkesmannen i Nordland, miljøvernavd. Moloveien 10 8002 BodøFylkesmannen i Nordland, sosial- og familieavd. Moloveien 10 8002 BodøGildeskål kommune Pb. 54 8138 InndyrGlomfjord Industripark Ørnesveien 3 8160 GlomfjordGrane kommune Rådhuset 8680 TroforsHadsel kommune Rådhuset 8452 StokmarknesHamarøy kommune Oppeid 8294 HamarøyHattfjelldal kommune O.T Olsensvei 8690 HattfjelldalHelgeland Regionråd Postboks 405 8801 SandnessjøenHelseNord Sjøgata 10 8006 BodøHemnes kommune Sentrumsveien 8646 KorgenHerøy kommune 8850 HerøyHusbanken i Nordland Torvgata 2 8006 BodøHøgskolen i Bodø, at. Ove Jakobsen, Mørkvedtråkket 30 8026 BodøHøgskolen i Narvik Lodve Langsgate 2 8514 NarvikHøgskolen i Nesna 8700 NesnaIndre Helgeland Regionråd c/o Hemnes Kommune PB.100 8648 KorgenIndre Salten Vekst Sjøgata 86 8200 FauskeIndustriforum Nord Postboks 343 8001 BodøInnovasjon Norge, Nordland Postboks 488 8001 BodøInnovasjonsforum Nordland v/Beate Rotefoss Kunnskapsparken Postboks 815 8001 BodøJernbaneverket Postboks 4350 2308 HamarKS Nordland Moloveien 12 8002 BodøKUN - Senter for kunnskap og likestilling Nordfold 8286 NordfoldKystpartiet i Nordland v/Karsten Vang 8820 DønnaKystverket Nordland Serviceboks 2 6025 Ålesund4Side 31

Landsdelskommando Nord-Norge Reitan 8002 BodøLandsdelsutvalget for Nord-Norge Sjøgata 3 8002 BodøLeirfjord kommune 8890 LeirfjordLO Nordland Nyholmsgt. 15 8005 BodøLofotrådet Postboks 406 8376 LeknesLurøy kommune 8766 LurøyLødingen kommune Pb. 83 8410 LødingenMeløy kommune Pb. 214 8151 ØrnesMeløy Næringsutvikling Postboks 84 8161 GlomfjordMiljøpartiet De Grønne Nordland v/ Seija N. Klaveness Jusnes 8380 RambergMo indistripark Boks 500 8601 Mo i RanaMosjøen Næringsselskap CM Havigsgt 39/41 8656 MosjøenMoskenes kommune 8390 ReineNarvik kommune Rådhuset 8512 NarvikNatur og ungdom Postboks 4783 Sofienberg 0506 OsloNaturvernforbundet i Nordland Ole Martinussens vei 53 8500 NarvikNesna kommune Moveien 24 8700 NesnaNHO Nordland Postboks 343 8001 BodøNordland Arbeiderpartiet Nyholmsgt. 15 8005 BodøNordland Bonde- og Småbrukarlag Ljønes 8100 MisværNordland Bondelag Boks 383, 8001 Bodø 8001 BodøNordland Demokratene v/Amund Garfors Trålv. 33 8520 AnkenesstrandNordland Fiskeoppdretterlag Sandgata 5a 8001 BodøNordland FrP Storgt. 17 8006 BodøNordland fylkes fiskarlag Boks 103 8001 BodøNordland Høyre Boks 1043 8001 BodøNordland KrF Postboks 763 8001 BodøNordland Pensjonistparti v/Kurt Ronny Mathisen Bjørnvn. 8 8445 MelbuNordland reindriftsamers fylkeslag 8680 TroforsNordland Reiseliv Postboks 434 8001 BodøNordland Rødt Postboks 109 8860 TjøttaNordland Senterpartiet Sjøgata 37 8006 BodøNordland Venstre v/Berit Woie Berg 8285 LeinesNordlandsforskning Mørkvedtråkket 30 8026 BodøOfoten Regionråd/v Bjørnar Pettersen Tjelsund Kommune, Rådhuset 9444 TjeldsundRana kommune Pb. 173 8601 MoRana Utviklingsselskap Halvor Heyerdalsvei 48 8626 Mo i RanaReindriftsforvaltningen i Nordland Sjøgata 78 8200 FauskeRødøy kommune 8185 VågaholmenRøst kommune 8064 RøstSaltdal kommune Kirkegt. 23 8250 RognanSalten Regionråd Postboks 915 8001 BodøSametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 KarasjokSamfunnspartiet v/ Øystein Meier Johannessen 8640 HemnesbergetSijti Jarnge 8690 HattfjelldalSortland kommune Pb. 117 8401 SortlandStatens Vegvesen Region Nord Dreyfushammarn 31 8002 BodøStatkraft Energi AS Region Nord Norge 8512 NarvikStatskog Nordland Strandgt. 12/16 8656 MosjøenStatskog SF Postboks 73 8681 Trofors5Side 32

Steigen kommune 8283 LeinesfjordStiftelsen Nordland nasjonalparksenter Storjord 8255 RøklandSømna kommune 8920 SømnaSørfold kommune Rådhuset 8226 StraumenSør-Helgeland Regionråd Boks 473 8901 BrønnøysundTeam Bodø Postboks 319 8001 BodøTjeldsund kommune 9444 TjeldsundTræna kommune 8770 TrænaTysfjord kommune Pb. 104 8590 KjøpsvikUngdommens Fylkesting Ung i Nordland 8048 BodøVardo baiki 8539 Bogen?Pitesamisk senter 8110 MoldjordVefsn kommune Pb. 560 8651 MosjøenVega kommune Gladstad 8680 VegaVesterålen Regionråd Postboks 243 8401 SortlandVestvågøy kommune Pb. 203 8376 LeknesVevelstad kommune 8976 VevelstadVærøy kommune 8063 VærøyVågan kommune Rådhuset 8300 SvolværØknes kommune Pb. 33 8439 Myre6Side 33

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv22.11.2010 65033/2010 2010/11084 M64Saksnummer Utvalg Møtedato10/107 Planutvalget 14.12.201011/4 Bystyret 17.02.2011Tilknytningsplikt innenfor området for fjernvarmekonsesjon.SammendragBodø Energi AS ble 7. juni 2010 tildelt konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)for fjernvarmeanlegg i Bodø. Det er satt krav i tillatelsen om at fjernvarmeanlegget skal væreidriftsatt innen 07.06. 2014.Bodø Energi AS har i brev av 16.06. 2010 søkt kommunen om innføring av tilknytningsplikt tilfjernvarmenettet innenfor konsesjonsområdet.Det tilrås i saken at kommunen vedtar å innføre tilknytningsplikt.SaksopplysningerBodø Energi AS ble 7. juni 2010 tildelt konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)for fjernvarmeanlegg i Bodø. Det er satt krav i tillatelsen om at fjernvarmeanlegget skal væreidriftsatt innen 07.06. 2014.Bodø Energi AS har i brev av 16.06. 2010 søkt kommunen om innføring av tilknytningsplikt tilfjernvarmenettet innenfor konsesjonsområdet.Søknaden ble besvart av kommunen i brev av 15.07. 2010. Samtidig ble det sendt brev tilFylkesmannen i Nordland for å få avklart forhold omkring saken. Fylkesmannen svarte på vårhenvendelse i brev av 04.10.2010.Denne saken skal avklare hvordan kommunen behandler spørsmålet om tilknytningsplikt tilfjernvarmenettet innenfor det gitte konsesjonsområdet. Det vises til korrespondansen og til den gittekonsesjonen om detaljer.I kommuneplanens arealdel vedtatt 18. juni 2009 ble det tatt inn i bestemmelsenes § 2.1.B at detved utarbeiding av ny reguleringsplaner bla skal tilrettelegges for vannbåren varme og at det ertilknytningsplikt innenfor konsesjonsområdet.I følge Fylkesmannen gjelder denne bestemmelsen som en overordnet føring i forhold tilenergiløsning da det i plan- og bygningsloven (PBL) av 1985 ikke var anledning til å stille krav omSide 34

tilknytningsplikt før konsesjonen var gitt. I ny PBL av 2008 er det gitt direkte hjemmel til å krevetilknytningsplikt dersom det også er bestemt i plan, jfr. § 27-5.Fylkesmannen sier videre at kravet kan oppfylles ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner ved åbenytte hjemmelen i § 12-7 nr. 8 og § 27-5.I begrunnelsen fra NVE for konsesjonstildelingen heter det dette om tilknytningsplikt i henhold tilplan- og bygningsloven:"Etter at en fjernvarmekonsesjon er meddelt kan konsesjonær søke berørt kommune om at detetableres tilknytningsplikt i medhold av plan- og bygningsloven. Tilknytningsplikten gjelder barefor nye bygg og ved større ombygginger. Kommunen kan på legge alle nye og/eller totalrenovertebygg innenfor hele eller deler av konsesjonsområdet å knytte seg til fjernvarmeanlegget.Eksisterende bygg kan kun tilknyttes etter avtale mellom konsesjonær og byggeier. Det erkommunen som avgjør hvordan tilknytningsplikten skal utformes.Tilknytningsplikt innebærer at konsesjonær må tilknytte de bygg som kommunen har pålagttilknytningsplikt. Dette kan gjøres enten ved fjernvarmutbygging eller ved midlertidige løsninger(lokale varmesentraler) fram til fjernvarmeanlegget er utbygget i det aktuelle området. NVEanbefaler at tilknytningsplikt for det enkelte bygg avklares mellom kommune ogfjernvarmeutbygger. NVE legger til grunn at tilknytningsplikten praktiseres på en slik måte atdenne ikke blir en økonomisk belastning for fjernvarmeselskapet.Fra 01.07. 2010 vil tilknytningsplikten hjemles i plan- og bygningslovens § 27-5."I oppsummeringen i tildelingen av konsesjon uttaler NVE:" NVE legger til grunn at en eventuellpåfølgende tilknytningsplikt kan være avgjørende for at fjernavarmeanlegget utvikles på ensamfunnsmessig rasjonell måte."Plan- og bygningslovens § 12-7 omhandler hva det kan gis bestemmelser om i reguleringsplaner. Iparagrafens pkt. nr. 8 heter det:” krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til nybebyggelse, jf. § 27-5.”I § 27-5 i plan- og bygningsloven heter det: ” Hvis et byggverk skal oppføres innenfor etkonsesjonsområde for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan, skal byggverketknyttes til fjernvarmeanlegget. Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningspliktender det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket kan være miljømessig bedre.”VurderingerUtbygging av fjernvarmenettet og tilrettelegging for utnytting av framtidige varmesentraler er ensentral del i å legge til rette for miljøvennlige energiløsninger. For å fremme denne utviklingen kankommunen pålegge at ny infrastruktur og bygningsmassen bygges ut slik at miljøvennligeenergiløsninger kan brukes. Med å innføre en generell tilknytningsplikt gir kommunen et sterktsignal om valg av energiløsning i nye utbyggingsområder og i nye større bygg i konsesjonsområdet.Da bestemmelsen i gjeldende kommuneplan bare har verdi som overordnet føring i forhold tilinnføring av tilknytningsplikt, bør det fattes et oppfølgende vedtak som legger føringer for praksisog saksbehandling fram til rullering og vedtak av ny kommuneplan.Side 35

Kommunen kan gi unntak fra tilknytningsplikten dersom tiltakshaver kan dokumentere atalternative løsninger er miljømessig bedre. Med ”miljømessig bedre” menes bla ved bruk avalternative energibærere eller energikilder i stedet for tilknytning til fjernvarmeanlegg, vil føre til atbygningen vil kreve mindre energi eller forårsake mindre utslipp enn alternativet under ellers likevilkår.Det foreslås følgende for å sikre at det blir tilrettelagt for fornybar energiløsning ikonsesjonsområdet:1. I alle nye reguleringsplaner innenfor konsesjonsområdet gis det bestemmelser om at deter tilknytningsplikt til fjernvarmenettet, jfr. PBL § 12-7 nr. 8 og § 27-5.2. Ved søknad om byggetillatelse for nye større bygg og/eller større ombygginger kankommunen stille krav om nye reguleringsplan der tilknytningsplikt tas inn ibestemmelsene dersom utbygger ikke tilrettelegger for vannbåren varme.3. Ved salg av kommunal eiendom i konsesjonsområdet til utbyggere, settes det vilkår isalget om at utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme medtilknytningsplikt.4. Kommunen kan sikre at egne bygg eller bygg oppført på kommunens områder blirinstallert med vannbårne systemer gjennom hhv pålegg og utbyggingsavtaler.5. Dersom utbyggere ikke prosjekterer for vannbåren varme og tilknytning tilfjernvarmenettet, kan kommunen vedta midlertidig forbud mot tiltak.6. Ved rullering og vedtak av ny kommuneplan tas det inn bestemmelser og hensynssonerfor tilknytningsplikt til fjernvarmenettet.7. Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten etter § 27-5 2. ledd dersomtiltakshaver kan dokumentere at alternative løsninger er miljømessig bedre.Bestemmelsene gjelder uavhengig av om fjernvarmeanlegget er ferdigstilt eller ikke.Bestemmelsene er betinget av den gitte konsesjonen.Konklusjon og anbefalingKommunen viser til den gitte fjernvarmekonsesjonen til Bodø Energi. Bodø kommune viltilrettelegge for miljømessig gode energiløsninger. Dette kan ivaretas med å vedta tilknytningspliktinnenfor det gitte konsesjonsområdet. Tilknytningsplikten kan gis for nye utbyggingsområdergjennom bestemmelser i reguleringsplan. Det kan også gis bestemmelser i reguleringsplan for nyeenkeltbygg og ved større ombygginger av eksisterende bygg. Kommunen kan også ibyggesaksbehandlingen stille krav om tilknytningsplikt for større bygg og/eller større ombyggingersom bygges i henhold til tidligere vedtatte reguleringsplaner. Dersom utbygger motsetter seg dette,kan kommunen vedta midlertidig forbud mot tiltak i påvente av nye reguleringsplan eller endring avbestemmelsene i gjeldende plan.Vedtaket i gjeldende kommuneplanens arealdel er bare førende, og det er derfor behov for å gi etjuridisk grunnlag for tilknytningsplikt gjennom et nytt oppfølgende vedtak etter ny planlov og etterat konsesjonen er tildelt.Forslag til innstilling:Bystyret vedtar at det skal innføres tilknytningsplikt innenfor konsesjonsområdet forfjernvarmeanlegg, gitt av NVE til Bodø Energi AS 7. 06.2010.Følgende punkter skal sikre at det blir tilrettelagt for fornybar energiløsning i konsesjonsområdet:Side 36

1. I alle nye reguleringsplaner innenfor konsesjonsområdet gis det bestemmelser om at deter tilknytningsplikt til fjernvarmenettet, jfr. PBL § 12-7 nr. 8 og § 27-5.2. Ved søknad om byggetillatelse for nye større bygg og/eller større ombygginger kankommunen stille krav om ny reguleringsplan der tilknytningsplikt tas inn ibestemmelsene dersom utbygger ikke tilrettelegger for vannbåren varme.3. Ved salg av kommunal eiendom i konsesjonsområdet til utbyggere, settes det vilkår isalget om at utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme medtilknytningsplikt.4. Kommunen kan sikre at egne bygg eller bygg oppført på kommunens områder blirinstallert med vannbårne systemer gjennom hhv pålegg og utbyggingsavtaler.5. Dersom utbyggere ikke prosjekterer for vannbåren varme og tilknytning tilfjernvarmenettet, kan kommunen vedta midlertidig forbud mot tiltak.6. Ved rullering og vedtak av ny kommuneplan tas det inn bestemmelser og hensynssonerfor tilknytningsplikt til fjernvarmenettet.7. Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten etter § 27-5 2. ledd dersomtiltakshaver kan dokumentere at alternative løsninger er miljømessig bedre.Planutvalgets behandling i møte den 14.12.2010:Brev fra MG prosjekt, datert 13.12.10, med kommentarer/innspill ble referert i møtet.Forslag:Ole H. Hjartøy (H) og Odd Paulsen (FRP):Saken utsettes.Konsekvenser vedr. kostnader og lønnsomhet må foreligge før endelig behandling.Arild Nohr (AP):Saken oversendes til bystyret for endelig behandling. Det arrangeres en tematime i PNM-komitèenang. denne saken den 27.01.11 hvor planutvalget og gruppelederne i bystyret inviteres til å delta.Votering:Hjartøy/Paulsens forslag fikk 2 stemmer og falt.Nohrs forslag ble vedtatt enstemmig.Innstillingen ble tiltrådt med 3 mot 2 stemmer (H og FRP).Vedtak:Saken oversendes til bystyret for endelig behandling. Det arrangeres en tematime i PNM-komitèenang. denne saken den 27.01.11 hvor planutvalget og gruppelederne i bystyret inviteres til å delta.Planutvalgets innstilling:Bystyret vedtar at det skal innføres tilknytningsplikt innenfor konsesjonsområdet forfjernvarmeanlegg, gitt av NVE til Bodø Energi AS 7. 06.2010.Følgende punkter skal sikre at det blir tilrettelagt for fornybar energiløsning i konsesjonsområdet:8. I alle nye reguleringsplaner innenfor konsesjonsområdet gis det bestemmelser om at deter tilknytningsplikt til fjernvarmenettet, jfr. PBL § 12-7 nr. 8 og § 27-5.Side 37

9. Ved søknad om byggetillatelse for nye større bygg og/eller større ombygginger kankommunen stille krav om ny reguleringsplan der tilknytningsplikt tas inn ibestemmelsene dersom utbygger ikke tilrettelegger for vannbåren varme.10. Ved salg av kommunal eiendom i konsesjonsområdet til utbyggere, settes det vilkår isalget om at utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme medtilknytningsplikt.11. Kommunen kan sikre at egne bygg eller bygg oppført på kommunens områder blirinstallert med vannbårne systemer gjennom hhv pålegg og utbyggingsavtaler.12. Dersom utbyggere ikke prosjekterer for vannbåren varme og tilknytning tilfjernvarmenettet, kan kommunen vedta midlertidig forbud mot tiltak.13. Ved rullering og vedtak av ny kommuneplan tas det inn bestemmelser og hensynssonerfor tilknytningsplikt til fjernvarmenettet.14. Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten etter § 27-5 2. ledd dersomtiltakshaver kan dokumentere at alternative løsninger er miljømessig bedre.Saksbehandler: Annelise BollandHenrik K. BrækkankommunaldirektørJørn Roar MoebyplansjefTrykte vedlegg:Vedlegg1 Søknad om innføring av tilknytningsplikt innenfor konsesjonsområdet2 Om tilknytningsplikt innenfor område for fjernvarmekonsesjon - Bodø kommune3 Kart4 Brev fra MG prosjekt, datert 13.12.2010Utrykte vedlegg:Tildeling av konsesjon. Brev fra NVE datert 07.06.2010.Brev fra Bodø kommune til Fylkesmannen i Nordland, dat. 15.07.2010.Brev fra Bodø kommune til Bodø Energi AS, dat. 15.07.2010.Side 38

BODØ KOMMUNEPOSTBOKS 3198001 BODØ10hotA-.5%c.N1( Bodø EnergiAS-med kraft til utviklingPostboks 1410, 8002 BODØTelefon: 75 54 50 00Telefax: 75 54 50 01www.bodoenergi.noDeres ref.: Deres brev av: Vår ref.: Dato:ØJ/08/167-4/33 16.06.2010SØKNAD OM INNFØRING AV TILKNYTNINGSPLIKT INNENFORKONSESJONSOMRÅDET.Bodø Energi AS ble 07.06.10 tildelt fjernvarmekonsesjon for Bodø-området. Kopi avkonsesjonen vedlegges.Vi søker med dette om at det innføres tilknytningsplikt til fjernvarmenettet innenforkonsesjonsområdet. Vi viser i denne sammenheng også til vår mail til kommunaldirektørHenrik Brekkan datert 24.09.10. Kopi vedlegges.Bruk av fjernvarme vil ha meget positive miljømessige konsekvenser for Bodø-samfunnet. Vårberegninger viser at fjernvarme vil erstatte 70 % av oljekjelene og 30 % av elkjelene blant desom tilknyttes fjemvarmenettet. Med det planlagte omfanget av fjernvarmeutbyggingen vil detoppnås en reduksjon i karbondioksyd-utslipp på 27.000 CO2 ekvivalenter.Lønnsomheten i en fjernvarmeutbygging er meget avhengig av volumet av energileveransene.Utbyggingen i Bodø-området vil derfor være avhengig av at en stor del av den eksisterendebygningsmassen og nye større bygninger blir tilknyttet fjernvarmenettet.Energilovens §5-5 sier blant annet: "Prisen på fjernvarme skal ikke overstige prisen forelektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde". Denne loven sikrer at bruk avfjernvarme vil være prismessig konkurransedyktig.Vi står gjeme til disposisjon med ytterligere opplysninger dersom dere trenger det.Med vennlig hilsenBodø Energi ASArne JuelrAdm. dir.Øystèin JørsnProsjektleder fjrnvarmeBesøksadresse: Energihuset, Jernbaneveien 85, 8006 BodøBankgiro: 8902.12.98183 — Bankgiro strøm: 8902.12.98175 - Organisasjonsnr.: 890 892 612Side 39

vassdrags- ogenergidirektoratetNorgesN V EFjernvarmekonsesjon1 medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50Meddelt:Bodø Energi ASOrganisasjonsnummer: 890 892 612Dato: 0 I JUN 2010Varighet: 07.06.2040Ref: NVE 200802453 - 45Kommune: BodøFylke: NordlandSide 40

Side 2NVEI medhold av lov 29.06.1990 nr.50 (energiloven) § 5-1 og fullmakt gitt av Olje- ogenergidepartementet 14.12.2001, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning tilsøknad av 11.06.2008, 29.09.2008 og 24.08.2009, tilleggsinformasjon og vedlagt notat Bakgrunn forvedtak av i dagBodø Energi AStillatelse til i Bodø kommune i Nordland å bygge og drive fjernvarmeanlegg:A. Innen det området som går fram av kart "NVE - 28.05.2010 - Utkast til kart - vilkår satt foroppdatering", vedlagt konsesjonsdokumentet.B. Med følgende varmesentraler og installasjoner, plassert som vist på ovennevnte kart:N e varme roduserende enheter:Varmesentral på Burøya:• En avfallsskjel med installert effekt 22 MW• En gasskjel med installert effekt 5 MWVarmevekslere hos Bodø Sildeoljefabrikk• Varmevekslere med samlet effekt 7 MWVarmevekslere hos Løvold Industrier• Varmevekslere med samlet effekt 1 MWVarmesentral på Mørkved:• En biokjel med installert effekt 8 MW• En gasskjel med installert effekt 4 MWEksisterende varmesentralerNordland sykehus varmesentral:• En elkjel med installert effekt 10 MW• En oljekjel med installert effekt 6 MW• En oljekjel med installert effekt 5 MWVarmesentral på Stormyra:• En oljekjel med installert effekt 2 MW• En elkjel med installert effekt I MW• En elkjel med installert effekt 1,2 MWSide 41

Side 3NVEVarmesentral på Bodøsjøen:• En elkjel med installert effekt 1,5 MWVarmesentral på Hovdejordet:• En varmepumpe med installert effekt 0,5 MW• En oljekjel med installert effekt 0,6 MW• En elkjel med installert effekt 0,5 M WVarmesentral på Høyskolen i Bodø:• En elkjel med installert effekt 1 MW• En oljekjel med installert effekt 2 MWVarmesentral på Salten damp og Rens:• En elkjel med installert effekt 1,6 MW• En gasskjel med installert effekt 1,6 MWVarmesentral på NPS:• En elkjel med installert effekt 1 MW• En oljekjel med installert effekt 1 MWVarmesentral på Løvold Industrier:• En gasskjel med installert effekt 3,3 MW• En elkjel med installert effekt 2 MWVarmesentral i Bodin Leir:• En oljekjel med installert effekt 3 MWVarmesentral på Bodø lufthavn:• En elkjel med installert effekt 1,2 MW• En oljekjel med installert effekt 1,2 MWVarmesentral på Widerøe:• En oljekjel med installert effekt 0,6 MWVarmesentral ved Bankgata ungdomskole:• En stk. biokjel med instaHert effekt 1,5 MW• En. oljekjele med installert effekt 0,8 MWVarmesentral i Bodø Sildeoljefabrikk:• Oljekjeler med samlet installert effekt 22 MWC. Med hovedrørsystem i det vesentligste som vist på ovennevnte kart.Side 42

Side 4NVE1 tillegg til de til enhver tid gjeldene vilkår fastsatt i eller i medhold av energiloven, fastsettes medhjemmel i energiloven § 5-2 følgende spesielle vilkår:1. Konsesjonens varighetTillatelsen gjelder inntil 07.06.2040.2. Oppdatering av kartvedleggKonsesjonær plikter innen 21.06.2010 å sende NVE et oppdatert kart for erstatning av vedlagtekart. Det nye kartet skal klart vise anleggets beliggenhet, konsesjonsornrådets avgrensning,plassering av alle varmesentraler og hovedrørnett. Det skal også og frem hvilke målestokk som erbenyttet og dato.3. Frist for statusrapport og idriftsettelse av fjernvarmeanleggetFjernvarmeanlegget skal være påbegynt innen to år etter at vedtaket er endelig. Konsesjonær plikterå orientere NVE om status og videre fremdriftsplan for tjenwarmeanlegget innen 07.06.2012.Fjernvarnieanlegget skal være idriftsatt innen 07.06.2014. Konsesjonær plikter å informere NVEstraks fjernvarmeanlegget er satt i drift. Konsesjonær skal informere om dato for idriftsettelse avanlegget, og installert effekt i alle kjeler ved tidspunkt for idriftsettelsen.Dersom NVE finner at prosjektets fremdrift ikke er i samsvar med søknaden ogtilleggsopplysninger, kan NVE ved både tidspunkt for statusrapportering og idriftsettelsesmeldingvurdere ny avgrensning av konsesjonsområdet.4. Forhold til lokal næringsmiddelproduksjonKonsesjonær plikter innen 07.06.2011 å dokumentere for NVE at hovedvarmesentralen på Burøyabygges og drives på en slik måte at denne ikke er til hinder for lokal næringsmiddelproduksjon.5. Krav til avtale om leveranse av spiss- og reservelastKonsesjonær skal innen 07.06.2011 legge frem forpliktende avtaler med alle ciere avvarmesentraler som inngår i konsesjonsdokumentet. Avtalen må sikre kontinuerlig energileveransei konsesjonsperioden.6. Fornybar energiproduksjonKonsesjonær skal, når NVE krever det, dokumentere fornybarandelen i fjemvarmeproduksjonen.Ved lav fornybaranclel kan NVE, etter en konkret vurdering, pålegge tiltakshaver tiltak som økerfornybarandelen i fjernvarrneanlegget.7. Teknisk-økonomisk rapporteringKonsesjonær skal, når NVE krever det, legge frem de opplysninger om tekniske og økonomiskeforhold som NVE vurderer som relevant vedrørende bygging og drift av fjernvarmeanlegget.8. Krav til virksomhetenKonsesjonæren skal ha egne ansatte til å forestå daglig drift av foretaket.Side 43

Side 5NVE9. KulturminnerKonsesjonær skal ta kontakt med kulturminnemyndighetenc i god tid før anleggsarbeidene starter,for å avklare eventuelle forhold til automatisk fredete kulturminner.10. Kryssing av veierDersom fjernvarmerørene vil krysse veier, skal konsesjonær avklare dette med aktuelleveimyndigheter før anleggsarbeidene starter.11. StøyStøy fra varmesentralen ved nærmeste bebyggelse skal ikke overskride anbefalte grenseverdier fraKlima- og forurensingsdirektoratet (KLW).12. Utslipp til vann og luftKonsesjonær plikter å ta kontakt med Fylkesmannen for å avklare om det er nødvendig medutslippstillatelse etter forurensningsloven § 11.une tby Arne OlsenavdelingsdirektørseksjonssjefKlageadgangDenne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra det tidspunkt underretnin2en er kommet framtil partene, jf. forvaltningsloven kap. VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet ogsendes inn til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve(&,nve.no.Side 44

Vedtak av "Plan" som grunnlag for senere vedtak om tilknytningspliktfjemvarmeanlegg i Bodø .Øystein Jørgensen til' henrik.brekkan 24.09.200909:25C( Nils Henrik NilsenHei.Jeg har blitt gjort oppmerksom på at kommunen må vedta en "Plan" for å senere kunne påleggetilknytningsplikt i hht. plan- og bygningslovens §66a (§27-5 i den nye loven). Såvidt vi kjenner til harikke Bodø kommune vedtatt en slik "Plan".Vi ønsker med denne henvendelsen å bidra til en prosess for å få vedtatt denne "Planen", slik at dettearbeidet kan gå parallelt med konsesjonsbehandlingen og fjernvarmeutbyggingen .Ønsker dere noe bidrag fra oss for å få satt i gang dette?Med vennlig hilsenBE Varme ASØystein JørgensenProsjektleder fjernvarmeJernbaneveien 85, 8002 Bodøfaks: (+47) 75 54 50 01 mobil: (+47) 901 55 599Tenk på miljøet. Skriv ikke ut denne eposten hvis du ikke er nødtth:s. he • P,OPertV• tt , f . ,-; ,eque;:i t!,,;/Bodø Energi AS -med kraft til utvikling web: www.bodoenerqi.noSide 45

Fylkesmannen iNordland40/4 k ) 23k--I-(0•Saksbehandler, innvalg stelefon og e-post: Var dato Var referans e Var ark ivkodeEgil Johansen, 75 53 16 19 04.10.2010 2010/5872 421.3ejo@fmno.no Deres dato Deres referanse15.07.2010 10/11084Bodø kommunePostboks 3198001 BodøVedr. tilknytningsplikt innenfor område forfjernvarmekonsesjon - BodøkommuneDet vises til henvendelse hit av 15. juli 2010 hvor det blir bedt om Fylkesmannens syn påenkelte spørsmål knyttet til tilknytningsplikt innenfor konsesjonsområde forfjernvarmeanlegg. Vi beklager lang saksbehandlingstid i denne saken.Utgangspunktet er beskrevet slik i kommunens oversendelse:Gjeldende arealdel, hvor tilknytningsplikt er bestemt, er vedtatt etter plan- ogbygningsloven 1985, mens det er ny plan- og bygningslov (2008-loven) som gir adgangtil å gi bestemmelser om tilknytningsplikt i plan. Videre er konsesjon for fjernvarmegitt etter at arealdelen av kommuneplan var vedtatt.Fylkesmannens syn:Det var etter pb1 1985 ikke adgang til å gi bestemmelser om tilknytningsplikt tilfiernvarmeanlegg i arealdelen til kommuneplan. Det kunne imidlertid ved vedtekt (lokalforskrift) gis bestemmelser om tilknytningsplikt i medhold av lovens § 66a. Vilkåret var daat konsesjon etter energiloven allerede var gitt. I det konsesjonen har kommet til i ettertidhadde Bodø kommune på det tidspunkt planbestemmelsen ble gitt heller ikke adgang til åfastsette tilknytningsplikt i vedtekts form.Etter Fylkesmannens syn gir derfor ikke planbestemmelsene om tilknytningsplikt igjeldende arealdel til kommuneplanen direkte hjemmel for å kreve tilknytning.Planbestemmelsen (§ 2.1 pkt. B) retter seg imidlertid i første rekke mot nye område- ogdetaljreguleringsplaner hvor det heter at " det skal tas inn i bestemmelsene at det skaltilrettelegges for forsyning av vannbåren varme".Dette kravet kan oppfylles ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner ved å benyttehjemmelen i § 12-7 nr. 8 jfr. § 27-5. Planbestemmelsen i arealdelen har derfor verdi somoverordnet føring i forhold til energiløsning ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner. Forkommunens egne bygg, eller bygg som blir oppført på kommunens områder, kankommunen uavhengig av plan sikre at byggene blir installert med vannbårne systemergjennom henholdsvis pålegg og utbyggingsavtaler.Statens husMoloveien 10, 8002 B odøTelefon: 75 53 15 00Telefaks: 75 52 09 77KommunalavdelingaTelefon: 75 53 15 00Telefaks: 75 53 15 83Side 46E-postpostmottak@fmno.nointernettwww.fylkesmannen.no/nordland

Side 2 av 3Når fjernvarmekonsesjon er gitt og tilknytningsplikt er lagt inn i plan, følgertilknytningsplikten direkte av § 27-5 i plan- og bygningsloven. I Byggteknisk forskrifterkravet spesifisert slik: "Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanleggetter plan- og bygningsloven § 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik atfjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann." Dette kravetmener vi vil gjelde uavhengig av om fjernvarmeanlegget faktisk er ferdigstilt — så lengekonsesjon er gitt.Når det gjelder unntak fra tilknytningsplikten etter § 27-5 2 ledd heter det i forarbeidene:"Unntaket kan benyttes der det ut fra miljøhensyn ikke er hensiktsmessig å krevetilknytning. Bestemmelsen er formulert slik at kommunen kan gjøre unntak fratilknytningsplikten i de tilfellene der vilkåret er miljømessig bedre oppfrlt. Departementetforutsetter imidlertid at unntaket blir brukt.Med "miljømessig bedre" menes blant annet at bruk av alternative energibærere ellerenergikilder i stedet for tilknytning til fjernvarmeanlegg vil føre til at bygningen vil krevemindre energi eller forårsake mindre utslipp enn alternativet under ellers like vilkår. Det erikke anledning til å trekke inn økonomiske vurderinger ved vurdering av unntak etter andreledd. Eventuelle unntak på grunnlag av forholdsmessighet eller lønnsomhet må følge avkommunens regulering av tilknytningsplikt. Det er opp til tiltakshaver å dokumentere atalternative løsninger er miljømessig bedre".Oppsummert er kommunens muligheter til å styre bruk av energiløsning etter ny lovbeskrevet slik i veiledningsmaterialet til ny lov:"Kommunen kan bidra til fornybar oppvarming gjennom å tilrettelegge for fjernvarme,eller ved å satse på lokale biobaserte energisentraler. Kommunen kan i en generellplanbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbårenvarme (ny).• De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone påplankartet (denne bestemmelsen er ny)• Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkeltereguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse)• Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kanbygges ut før energiforsyningen er løst.• Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen.• Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven.• Når det foreligger konsesjon for et område vil det være tilknytningsplikt.Side 47

Side 3 av 3Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer somskal brukes.• Kommunen kan gjennom lokale klima og energiplaner ha en policy for dette pkt.4).• Loven angir i en bestemmelse om oppgaver og hensyn i planleggingen at planerskal ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport. Dette gjelderbåde for kommunale og regionale planer."Med hilsen0{ (... 0..,,,,

Side 49

Side 50

Side 51

SentralarkivetSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv28.12.2010 71818/2010 2010/13165 231Saksnummer Utvalg Møtedato11/15 Formannskapet 26.01.201111/5 Bystyret 17.02.2011Søknader om fritak for eiendomsskattSammendragSaken gjelder vedlagte to søknader om fritak for eiendomsskatt fra• Egil Murud, eier av gnr 44 bnr 59, Bertnes• Birger-Jan Johansen, eier av gnr 58 bnr 85, NystadBegge søknadene gjelder fritak etter eiendomsskatteloven § 7 bokstav b, som gir adgang til å frita”bygning som har historisk verde.” Siden søknadene er fremmet på samme formelle grunnlag og foren vesentlig del må vurderes ut fra samme skjønnsmessige kriterier, behandles de samlet underdenne saken, mens det tilrås individuelle vedtak.Ut fra at lovverket stiller krav om likebehandling av eiendommer, og at bygningenes alder ogstandard fanges opp gjennom takseringen, tilrås det ikke å frita de aktuelle eiendommene frabeskatning.SaksopplysningerI søknadene er det vist til at Riksantikvaren har oppfordret eiere av fredete og verneverdigebygninger til å søke om å bli fritatt for eiendomsskatt. Riksantikvaren har senere i brev av25.11.2010 til kommunene oppfordret til fritak for eiendomsskatt for fredede bygninger og andrebygninger av historisk verdi. Riksantikvaren understreker at eiendommer som kommunen harregulert til bevaring bør omfattes av fritaket, og fremholder at eiere av fredede og verneverdigebygninger legger årlig ned et fysisk og krevende arbeid i vedlikehold av vår kulturarv.Eiendommen gnr 44 bnr 59, Bertnes, er regulert til spesialområde med formål bevaring. Detinnebærer at det ikke kan oppføres nye bygninger på eiendommen eller påbygg til eksisterendebygning. Eiendommen har et tomteareal på 1024 m2 og består av en hovedbygning med boareal214 m2 og garasje/uthus med 37 m2. Samlet eiendomstakst er kr. 1 693 160 og utskreveteiendomsskatt kr. 5 433.Eiendommen gnr 58 bnr 85, Nystad, er uregulert og er i kommuneplanen omfattet avbestemmelsene for LNF-område. Boligeiendommen har et tomteareal på 4972 m2 og består av enhovedbygning med boareal 208 m2 fordelt på to boenheter og tre garasjer/uthus med samletskattepliktig areal 126 m2. Samlet eiendomstakst utgjør kr. 1 758 400 og utskrevet eiendomsskattkr. 4 516.Side 52

VurderingerEiendomsskatteloven §7 bokstav b gir bystyret adgang til å frita eiendommer som har historiskverdi helt eller delvis for eiendomsskatt. Gruppen av eiendommer med historisk verdi er sværtuensartet og omfatter bygninger som er automatisk eller vedtaksfredet etter kulturminneloven, tilbygninger som på grunn av sin egenart eller som del av et kulturmiljø har verneverdi. Verneverdigebygninger som ikke er fredet, er i noen tilfeller båndlagt, i større eller mindre omfang, for bevaringetter plan- og bygningsloven.Det er altså kommunen som ivaretar lokal vernepolitikk ved å regulere til spesialområde – bevaring.Det kan for eksempel gjelde enkeltbygninger og bygningsmiljøer, gårdsanlegg, bygningsfasader ogbyrom. I motsetning til fredning etter kulturminneloven vil regulering til bevaring ikke omfattebygningers interiør, men innebærer i noe forskjellig grad som regel endrings- eller rivningsforbud.Selv om en bygning eller et bygningsmiljø ikke er underlagt noen form for formelt vern, kan detlikevel ha en potensiell kulturhistorisk eller arkitektonisk verneverdi.Konklusjon og anbefalingDet finnes altså ingen entydig avgrensning av hvilke bygninger som faller inn under lovens ordlydom ”historisk verde”. Hvilke eiendommer som har historisk verdi, må derfor avgjøres etter enskjønnsmessig vurdering og kommunen er ikke bundet av andre instansers vurdering. Iutgangspunktet står bystyret fritt til å avgjøre om fritak i det enkelte tilfelle skal innrømmes, menbystyret må forholde seg til at lovverket stiller krav om likebehandling av eiendommer. Etterrådmannens mening bør det imidlertid være kurant at bygninger som er fredet blir fritatt. Utoverdette er det ikke mulig å trekke et prinsipielt klart skille om hvilke eiendommer som bør fritas foreiendomsskatt pga verneverdi. Som nevnt i sammendraget blir bygningers tekniske standard,vedlikehold og alder skjønnsmessig vektlagt ved takseringen. Rådmannen kan derfor ikke tilråsøknadene innvilget.Forslag til innstillingBystyret vedtar1. Søknad fra Egil Murud om fritak for eiendomsskatt for eiendommen gnr 44 bnr 59 avslås.2. Søknad fra Birger-Jan Johansen om fritak for eiendomsskatt for eiendommen gnr 58 bnr 85avslås.Formannskapets behandling i møte den 26.01.2011:ForslagForslag fra Tom Cato Karlsen (FRP), Ole Henrik Hjartøy (H):Bystyret vedtar1. Søknad fra Egil Murud om fritak for eiendomsskatt for eiendommen gnr 44 bnr 59imøtekommes.2. Søknad fra Birger-Jan Johansen om fritak for eiendomsskatt for eiendommen gnr 58 bnr 85imøtekommes.VoteringInnstillingen ble tiltrådt ved alternativ votering mot forslag fra FRP, H som fikk 4 stemmer (1V,1H, 2FRP).Side 53

Formannskapets innstillingBystyret vedtar3. Søknad fra Egil Murud om fritak for eiendomsskatt for eiendommen gnr 44 bnr 59 avslås.4. Søknad fra Birger-Jan Johansen om fritak for eiendomsskatt for eiendommen gnr 58 bnr 85avslås.Saksbehandler: Henrik K. BrækkanSvein BlixrådmannHenrik K. BrækkankommunaldirektørTrykte vedlegg:Søknad av 17.08.2010 fra Egil Murud eks vedleggSøknad av 23.09.2010 fra Birger-Jan Johansen eks vedleggUtrykte vedlegg:Vedlegg til søknadeneTakstskjema og kartutsnittRiksantikvarens brev av 25.11.2010Side 54

Egil MurudKløftveien 118030 BodøMob.: 95 83 09 15E-post: e-murud@online.noBodø kommune Bodø 17.08.2010Postboks 3198001 BodøSøknad om fritak for av eiendomsskatt jf Lov om eigedomsskatt til kommunane § 7Jeg merker meg at Riksantikvar Jørn Holme oppfordrer eiere av fredete og verneverdigebygninger til å søke kommunene om fritak for eiendomsskatt iht Lov om eigedomsskatt tilkommunane, jf. §7 litra b. Her heter det:§ 7. Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt:b) Bygning som har historisk verde.Jeg eier gnr 44 brnr 59, Kløftveien 11 i Bodø kommune. Eiendommen er den gamle Støver skole,oppført i 1892, altså 118 år gammel. Undertegnede kjøpte den av Bodø kommune i 1982.Reguleringsstatus var da at den skulle rives for å gi plass for snuplass for skolebussen.Etter overtakelse ble eiendommen regulert til spesialområde med formål bevaring etter plan- ogbygningslovens § 25.6. Jeg vedlegger kopier av reguleringsdokumentene som visersignaturmarkering på plankartet som anlegg av antikvarisk / historisk verdi.Det skulle dermed være uomtvistelig at eiendommen har slik verdi. Jeg vedlegger for øvrig etfotografi av bygningen slik den framstår i dag.Med bakgrunn i ovenstående søker jeg herved om å bli fritatt for eiendomsskatt til Bodøkommune.Med vennlig hilsenEgil Murud(sign.)Side 55

IL(c~ 2- Lf4DA Licd-Birger-Jan Johansen,Nystad,8030 BODØ23.09.2010Bodø kommunePostboks 3198001 BodøSØKNAD OM FRITAK AV EIENDOMSSKATT — GNR. 58, BNR. 85Jeg har merket meg at riksantikvar Jørn Holme ved flere anledninger har oppfordret eiere avfredete og verneverdige bygninger til å søke "sin" kommune om å bli fritatt for eiendomsskatti henholdt til: Lov om ei endomsskatt til kommunane.Det vises i denne forbindelse til lovens § 7:§ 7. Kommunestyret kan fritaka desse eigendomane heilt eller delvis for eigedomsskatt:b) Bygning som har historisk verde.Undertegnede eier Gnr. 58, bnr. 85 i Bodø kommune, et verneverdig gårdstun med flerebygninger lokalisert til Innstranda øst for Bodø sentrumVåningshuset (det vil si den boligen søknaden gjelder for) er bygd i 1878.Den er med andre ord 132 år gammel. Våningshuset ble bygd av sønnen til Jens Andersen(1823 — 1897) på Nystad, Bertheus Andersen Nystad. Selv var Jens en av postpionerene iBodø i tiden før dampskipene begynte sin epoke. Bertheus (1849 — 1932) var bonde ogjakteskipper, og hadde iberegnet "skårungeperioden" i alt 50 sesonger på Lofoten. Sønnen tilBertheus Andersen, Birger Nystad (1889 — 1954), overtok eiendommen i 1932. I likhet medbestefaren Jens ble også Birger en pioner i Bodø, men for han var det innenfor bussdrift.Birger Nystad er bestefar til undertegnede. Jeg overtok (kjøpte) eiendommen etter min mor i1982.Bygningen har gjennomgått restaurering i perioden 1983 — 1985 på antikvarisk grunnlag isamarbeid med blant annet tidligere fylkeskonservator Edvard Forselv i Nordlandfylkeskommune.Restaureringen omfattet i hovedsak skifting av utvendig panel og vinduer. Allehovedkonstruksjoner i bygningen er fra 1878, det vil si langt fra den standard som kreves idag. Blant annet har bygningen åstak, tolags tro med mellomliggende never.Underdimensjonering av takkonstruksjoner kombinert med elde og mangelfull luffing, gjør atdet er behov for skifting/reparasjoner av taket. Dette vil sannsynligvis bli en meget kostbarutbedring.Tlf privat: 75 51 41 92 Tlf arbeid: 75 54 80 50Mobil: 900 75267 Tlf arbeid: 75 54 80 53E-post: bijohansonline.no Fax arbeid: 75 54 80 51Side 56

Det må nevnes at det allerede har oppstått lekkasje i originalt taktekke på veranda. Her er detbehov for forebyggende utbedring (skifting av tak) så snart som mulig.Det er ellers mangler i isoleringen. I gulv og overgang mellom gulv og vegger har det værtumulig å få til gode løsninger. Det fører til betydelig trekk og varmetap og dermed ekstrastore utgifter til strøm/oppvarming.Det er ellers utfordringer med mur og kjeller på grunn av vanninntrenging, kondensproblemerog setningsskader.Det er også andre mangler med boligen som det vil føre for langt å ta med her.Ved et eventuelt salg av boligen vil det være vanskelig å komme utenom store trekk ibygningens verdi som følge av betydelige tekniske mangler. Det vil bety at markedsverdiensannsynligvis vil ligge betydelig under det som ville være normalt i området sett hen tilboligareal.Boligen har først og fremst stor verdi for meg ut fra min familietilknytning til den. Dessutenser jeg med stor sorg at stadig flere av de originale gårdstunene i sentrumsnære områder iBodø blir "slukt" av byutviklingen eller står til forfall Det er viktig at Bodø kommune påulike måter støtter opp om de som prøver å dokumentere denne delen av kulturarven medgårdstun, bygninger og omliggende kulturlandskap.Jeg har i over 25 år prøvd å vedlikeholde bolighus, øvrige bygninger på gården + holdeinnmark og utmark i best mulig stand. For tiden pågår et omfattende arbeid med antikvariskrestaurering av fiøset (bygd 1936). For 4 år siden ble sommerfiøset restaurert på samme vis.Gårdsdriften ble lagt ned i 1967, og det er i dag ingen virksomhet på gården som gir inntekter.Etter hvert har de økonomiske uttellingene med vedlikehold og reparasjoner (ikke minst avvåningshuset) blitt så store at det er vanskelig å følge opp i forhold til foreliggende behov.For det arbeidet jeg har gjort med bygninger og område mottok jeg Nordland fylkeskulturlandskapspris for 2009. Prisen ble utdelt av Fylkesmannen i Nordland. Det vises tilvedlegg.I de årene jeg har holdt på har jeg aldri mottatt noen form for støtte til restaurering avbolig/bygninger på aktuelle eiendom.På bakgrunn av det som er anført i brevet, søker jeg om å bli fritatt for eiendomsskatt til Bodøkommune./B rger-Jan JohanseSide 57

Kulturlandskapsprisen 2009 tildeles Birger-Jan Johansen - FM Nordland Side 1 av 1sertFylkesmannen iNordlandDu er her: LandbrukKulturlandskapsprisen 2009 tildeles Birger-Jan JohansenBirger-Jan Johansen mottar prisen for arbeidet med å ivaretakulturlandskapet på gården Nystad på Valle i Bodøkommune.Prisen er satt opp av Fylkesmannen i Nordland, og det erLandbruksforum Nordland som er jury. Utmerkelsen består av etbilde laget av en nordlandskunstner og en håndlaget ljå. Formålet med prisen er å settefokus på landbruket sin viktige rolle som forvalter av kulturlandskapet og bærer avtradisjoner. Det var Bodø kommune som foreslo Birger-Jan Johansen som kandidat tilprisen. Fylkesmannen vil foreta overrekkelsen av prisen under åpningen avFylkestinget i Nordland den 30. november.Landbruksforum Nordland har gitt følgende begrunnelse for sin utvelgelseBirger-Jan Johansen tildeles Kulturlandskapsprisen Nordland 2009 for den store ogverdifulle innsatsen som han har gjort og fortsatt gjør for å ivareta kulturlandskapet pågården Nystad i Bodø kommune. Siden han overtok gården i 1985 har han arbeidetmed å restaurere bygningene og holde kulturlandskapet i hevd ved hjelp av krattryddig,skogkultivering og beiting. Han har også sørget for å gjøre området attraktivt forallmennheten gjennom skilting, oppsetting av benker, og rydding og utbedring av dengamle "Lapp-Andersveien" på Nystad. Selv om den ordinære gårdsdrifta ble avsluttet i1967, framstår de velholdte gårdsbygningene i et åpent og velstelt kulturlandskap,tilgjengelig og til glede for allmennheten. Birger-Jan Johansen sin innsats bør være eninspirasjon for andre eiere av gårdsbruk, både gårder som er i ordinær drift og brukhvor den tradisjonelle landbruksproduksjonen er lagt ned. Også flere andre har bidratt idette arbeidet, men Birger-Jan Johansen har vært en pådriver og gjort en spesiell ogviktig innsats for kulturlandskapet i området.Om Landbruksforum NordlandLandbruksforum Nordland er et rådgivende organ for Fylkesmannen i Nordland i sakerknyttet til miljø og kulturlandskap på landbruksområdet. Forumet består avrepresentanter for Kommunenes Sentralforbund, Nordland Bondelag, Nordland BondeogSmåbrukarlag, Nordland fylkeskommune, Sametinget, Allskog, Norsklandbruksrådgivning Nord og Fylkesmannen i Nordland.(19.10.2009 Oppdatert: 22.06.2010)Relaterte dokumenterPresentas'on av vinner av Kulturlandska s risen Nordland 2009 (PDF/AdobeReader-fil - 6,4 MB)Forsla fra Bodø kommune (PDF/Adobe Reader-fil - 2,6 MB)Medlemmer landbruksforum 2009 (PDF/Adobe Reader-fil - 59,0 kB)Relaterte lenkerLes mer om kulturlandska i Nordland å F lkesmannens internettside.KontaktpersonerArne Farup, Tlf. 75547844/95787724 Åsa Hellem, Tlf. 75547883Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø.Fakturaadresse: Fakturamottak SSØ, postboks 4104, 2307 Hamar. Organisasjonsnummer: N-974 764 687.Åpningstider: 08:00-15:30, mandag til fredag. E-post: postmonakriffmno.no. Telefon: 75 53 15 00. Telefaks: 75 52 09 77.http://www.fylkesmannen no/fagom.aspx?m=2509&amid=-2881290 22.09.2010Side 58

' Kulturlandskapsprisen Nordland 2009 er delt ut - FM Nordland Side 1 av 1rneFylkesmannen iNordlandDu er her: Landbruk : Kulturlandskap : Kulturlandska s risen NordlandKulturlandskapsprisen Nordland 2009 er delt utFylkesmann Hill-Marta Solberg delte utKulturlandskapsprisen til Birger-Jan Johansen. Prisen bestodav et litografi av Dagfinn Bakke og en håndlaget ljå.Johansen fikk prisen for den store og verdifulle innsatsen som han har gjort og fortsattgjør for å ivareta kulturlandskapet på gården Nystad i Bodø kommune.Prisutdelingen skjedde under åpningen av Fylkestinget i Nordland 30. november. Påbildet ser du fra venstre: ordfører i Bodø kommune Odd-Tore Fygle, fylkesmann Hill-Marta Solberg, prisvinner Birger-Jan Johansen og han kone Britt Sonja Olaussen.Du kan lese mer om prisvinneren og juryens begrunnelse ved å se på relaterte artiklernede på siden.(04.12.2009 Oppdatert: 22.06.2010)Relaterte artiklerKulturlandska s risen 2009 tildeles Bir er-Jan JohansenKontaktpersonerÅsa Hellem, T1f. 75547883 Arne Farup, Tlf. 75547844/95787724Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodo.Fakturaadresse: Fakturamottak SSØ, postboks 4104, 2307 Hamar. Organisasjonsnummer: N-974 764 687.Åpningstider: 08:00-15:30, mandag til fredag. E-post: postmottak a frnno.no. Telefon: 75 53 15 00. Telefaks: 75 52 09 77.http://www.fylkesmannen no/fagom.aspx?m=64432&amid=2963141&utskrift=1 22.09.2010Side 59

odøKOMMUNELandbnAskontoretMottatt FM-NO3 rl JULI2009Fylkesmannen i NordlandMoloveien 108002 BODØForslag til kandidat for Kulturlandskapsprisen Nordland 2009Det vises til brev fra Fylkesmannen datert 12.05.2009 med ref. nr. 2009/3777der det åpnes for å kunne melde inn forslag til kandidater for årets kulturlandskapspris.Jeg vil i den forbindelse komme med følgende forslag fra Bodø kommune til kandidat forKulturlandskapsprisen Nordland for 2009;Presentasjon av kandidaten:Navn: Birger-Jan JohansenAdresse:Nystad, 8030 BodøTelefon:- 75 51 41 92 (privat)- 75 54 80 50 (jobb)- 900 75267 (mobil)E-post:bi.ohans a onl ne. noFødselsdato: 23. desember 1949Sivilstatus: Gi ftBirger-Jan Johansen t.v., kone Britt Olaussen og Hans NystadUtdannelse— 1977 Sosionomeksamen fra Sosialskolen. Stavanger1972 — 1973 Handelsskoleeksamen ved Bryne handelsskole — redusert fagkrets1972 — 1973 Jæren meieriskole, Bryne. Forberedende skoleår for NLH— 1969 Examen artium — reallinjen — Bodø gymnasLandbrukskontoretPostadresse: Telefonsr Elektrontske adresser Orgnr.:Postboks 319. Sentratbord: 75 55 50 00 postmottakøbodo.kommuno.no 972 418 013Eleseksadresss: Ekspedisjon: 75 55 44 90 knut.valbergtabodo.kommune.no Bankkonto:Speiderveten 4 Telsfax: www.bodo.kommune no 450065 00080Side 60

Arbeidserfarin1991 —1977 — 19911980 — 19811974 — 19741974 — 19741972 — 19721969 — 19701967 — 1968Førstekonsulent fra 26.04.91 ved Kriminalomsorgen, Nordlandfriomsorgskontor, Bodø. Er fortsatt i denne stillingen.Sosialkonsulent hos Fylkeslegen i Nordland. I perioden har jeg hatt 2permisjoner 01.08.1980 — 31.07.1981, og 31.08.1983 — 31.12.1983.Kurator i vikariat ved Hammerfest sosialkontor i perioden01.08.1980 — 01.08.1981.Vikar i førstesekretærstilling i Landbruksøkonomisk Institutt,distriktskontoret for Nord-Norge. Perioden 02.01.74 - 31.07.74:Reidar Dundas handelsskole — timelærer i faget Næringslære.Perioden 06.01.74 — 06.06.744H- instruktør ved Nordland landbruksselskap.Perioden 01.01.72 — 01.08.72Skoleåret 1969/70 — konstituert lærer ved Lundenes barne- og ungdomsskoleFerievikar ved NKL, jernvareavdelingen i Bodø.Perioden 30.06.67 — 18.08.67Perioden 18.06.68 — 16.08.68Milittert'eneste1970 — 1971 Avtjent 15 måneders verneplikt i marinen i perioden08.10.70 — 28.12.19711970 — 1971Kvalifisert som fiernskriver-operatør etter gjennomført kurs vedKNM Tordenskjold, sambandsskolen.Perioden 30.11.70 — 24.02.711971 — 1971 Hovedtjeneste ved Forsvarskominando Nord-Norge, Reitan,fra mars til desember 19711970 — 1971 48 timers kurs i maskinskriving — Touch metodenPerioden 14.10.70 — 25.11.70Kulturlandskapsprisen 2009 2 av 8Side 61

Kurs1994 — 19941983 — 19851971 — 2009Gjennomgått innføringskurs i prosjektarbeid i regi av Statskonsulti april 94.Har i tiden 01.08.1983 til 01.01.1985 gjennomgått helsedirektoratetsetterutdanning i sosialmedisin innen offentlig helsearbeid.Har i tillegg en rekke kurs — obligatoriske og frivillige — i forbindelse medjobb.Interesser ros'ekter m.v.— 1968 4H — plaketten etter 7 års medlemskap og oppgaveløsning iFreidig 4H, Bertnes. Har i denne forbindelse gjennomgått en rekke kurs, bLa.Børgefjellsskolens naturkurs for 4H-ungdom (juni/juli 1969).Presentasjon av eiendommen:Gnr. 58, bnr. 8 og 85 i Bodø kommune.Eiendommen ligger svært vakkert til på Nystad ( Valle ) vel ei mil øst for Bodø.Eiendommene har et samla areal på ca 430 da hvorav 40 dekar er dyrket/overflatedyrket og 300dekar med produktiv skog.Dagens drift på gården er kulturlandskapspleie, skogbruksdrift, hestehold og noepotet/grønnsaksdyrking.Kulturlandskapsprisen 2009 3 av 8Side 62

Elenclear 1104 - SI • 0"• Karisstlia•t:•$.1:, • :• "1". fr—. • f f -5.111".

Siden 1985 og fortsatt har Birger-Jan Johansen arbeidet med restaurering av kulturlandskapetprimært på innmarks- og utmarksareal tilhørende Gnr. 58, bnr. 8 i Bodø kommune:• Fullrestaurering av våningshuset på Gnr. 58, bnr. 85 i Bodø kommune i samarbeid med tidligerefylkeskonservator Edvard Forselv. Bygningen ble opprinnelig satt opp av kandidatens oldefar,Bertheus Andersen Nystad, i 1878.Restaureringsarbeidet er utført i henhold til antikvariske krav. Det meste av arbeidet ble utførtav daværende Salten bygg i Bodø. Snekkere var Egil Murud og Bjarne Johan Eriksen (nåhenholdsvis kulturvernsjef og kulturminnerådgiver i Nordland fylkeskommune)Det må nevnes at flere bygninger på gården er restaurert eller planlegges restaurert de nærmesteårene: Fjøsbygning (bygd 1936) og "Jensnaustet" (åttringsnaust datert til ca. 1860)• Restaurering av sommertjøs på gården. Det som gjenstår er innredning/båser før dette er ferdig.• Opprustning og vedlikehold av den gamle markaveien på Nystad• Påvisning, rydding og vedlikehold av den gamle "Lapp-Andersveien" på Nystad.• Gjennomføring av beiteforsøk (hestebeite) som bidrag til å hindre gjengroing av den gamleinnmarka på bnr. 4, 8 og 7.• Omfattende og jevnlig kratting i hele området, herunder arbeid med skogkultivering.• Har deltatt i planleggingen og byggingen av den nye skogsveien — "Fageråsveien" - mellomNystad og Arlia.• Holde i hevd den gamle kulturen knyttet til potetsetting "på gammelmåten". I flere år er det gittmulighet til et antall personer/familier til å dele gleden med dette arbeidet. 8 — 10 familier harfått stilt til disposisjon egne renner til potetdyrking på innmarksareal tilhørende gården.Det er viktig å understreke at det også er flere som har bidratt i det arbeidet som er opplistetover.Kultudandskapsprisen 2009 5 av 8Side 64

Presentasjon av hva kandidaten har u«ert:1989 - 2009 Ilar i nesten 20 år vært engasjert i arbeidet med Bodin bygdebok.I 4 år medlem av bygdebokkomiteen i Bodø kommune.Fast fotograf for følgende bokutgivelser: Innstranda - Tverrlandet -Saltstraumen (2 bind) og Kjerringøy. Har også hatt fotooppdrag i forbindelsemed pågående arbeid med 3-bindsverket om gårder og slekter i Skjerstad.1985 - Siden 1985 og fortsatt har Johansen arbeidet med restaurering avkulturlandskapet primær på innmarks- og utmarksareal tilhørende Gnr. 58,bnr. 8 i Bodø kommune:• Opprustning og vedlikehold av den gamle markaveien på Nystad• Påvisning, rydding og vedlikehold av den gamle-Lapp-Andersveien" på Nystad.• Gjennomføring av beiteforsøk (hestebeite) som bidrag til å hindregjengroing av den gamle innmarka på bnr. 4, 8 og 7.• Omfattende og jevnlig kratting i hele området, herunder arbeid medskogkultivering.• Har deltatt i planleggingen og byggingen av den nye skogsveien -"Fageråsveien" - mellom Nystad og Arlia.• Holde i hevd den gamle kulturen knyttet til potetsetting"på gammelmåten". I flere år er det gitt mulighet til et antallpersoner/familier til å dele gleden med dette arbeidet. 8 - 10 familierhar fått stilt til disposisjon egne renner til potetdyrking påinnmarksareal tilhørende gården.2005 - 20061999 - 20001988 - 1994Restaurering av sommerfjøs på Gnr. 58, bnr. 8. Det som nå gjenstår errestaurering av båser og interiør.Innsamlet og gjennomgått om lag 1500 enkeltbilder (6 x 6 film s/h) som framidten av 1950-årene ble fotografert av Håkon Hansen. Fotokopiert 303 avdisse bildene i format 18 x 18. En del av disse bildene er senere gjengitt ibygdebøkene, lokale årbøker og kalendre.Ilar i mange år vært medlem av Fortidsminneforeningen. Nestformann iforeningen i 1 år. Var med i fast "dugnadsgjeng" under restaureringen avNyholmen fyr i Bodø i den mest aktive perioden. I denne perioden tokkandidaten initiativ til et samarbeid mellom foreningen og Kriminalomsorg ifrihet om avtjening av samfunnstjeneste på fyret.Kultunandskapsprisen 2009 6 av 8Side 65

1991 — 19911988 — 19881983 — 1985Dette året samlet Johansen og tremenning Hans Nystad inn det alt vesentligeav de omfattende artiklene om lokalhistorie som ble trykket i lørdagstilleggettil Nordlandsposten i perioden 1956 — 1964. Det var spesielt avdøde HåkonHansen som var forfatter til mye av stoffet.Dette stoffet er kopiert og bundet inn i 8 store hefter. Kun utgitt i 5 sett.Bodø bygdebokkomitee ved forfatter Terje Gudbrandson har fått et slikt sett.Det samme har Saltstraumen historielag. Bodø bibliotek tilbys et slik sett iløpet av inneværende år.Dette året tok kandidaten og hans kone (Britt Olaussen) opp en sak med bl.a.Nordland Fylkeskommune, der det ble argumentert for viktigheten av at detblir etablert 4H-gård med lokalisering til Bodø.Fullrestaurering av våningshuset på Gnr. 58, bnr. 85 i Bodø kommune isamarbeid med tidligere fylkeskonservator Edvard Forselv. Bygningen bleopprinnelig satt opp av min oldefar, Bertheus Andersen Nystad, i 1878.Restaureringsarbeidet er utført i henhold til antikvariske krav. Det meste avarbeidet ble utført av daværende Salten bygg i Bodø. Snekkere var EgilMurud og Bjarne Johan Eriksen (nå henholdsvis kulturvernsjef ogkulturminnerådgiver i Nordland fylkeskommune)Det må nevnes at flere bygninger på gården er restaurert eller planleggesrestaurert de nærmeste årene: Fjøsbygning (bygd 1936) og "Jensnaustet"(åttringsnaust datert til ca. 1860)Begrunnelse hvolfor kandidaten fremmes:Landbrukskontoret i Bodø vil som nevnt gjerne fremme forslag til kandidat forkulturlandskapsprisen for Nordland for 2009.Vår kandidat; Birger Jan Johansen eier gnr. 58 m.fl. i Bodø kommune, og har sammen med øvrigeeiere i grenda, vært en pådriver og gjort en spesiell og viktig innsats for kulturlandskapet i området.Johansen har gjennom sitt arbeid med kulturlandskapet på Nystad vært med å ivareta;• skjøtsel av kulturminner og kulturmiljøer• fremme og bevare det biologisk mangfoldet• gjort landbrukets kulturlandskap tilgjengelig for allmennheten• formidlet/formidling av lokal historie/landbrukshistorie gjennom aktivt arbeid med gårdshistorieog i historielag• tatt vare på det gamle flne tunet på eiendommen og restaurert bolighuset i gammel stil,samt ivaretatt det gamle tunanlegget med eldre bygninger, herunder fjøs, stabbur med mer.• Vedlikeholdt stier og gamle ferdselsveier i områdetKulturlandskapsprisen 2009 7 av 8Side 66

Etter vår mening er Johansen en verdig kandidat som gjennom flere år uten å rope høyest om sininnsats, har gjort en stor og viktig jobb i kulturlandskapssammenheng.Han har bidratt til å ta vare på de tradisjonene området innehar og virkelig "sett" kulturlandskapet,og de unike kvaliteter dette området har. Han har ikke bare -sett" kulturlandskapet, men ogsågjennom sin frivillige innsats gjennom ulike arbeid med historien til gården og området, bidratt tilviktig dokumentasjon for fremtiden.Vi håper at Landbruksforum Nordland ser nærmere på vår kandidat og har mulighet til å kunne giJohansen en erkjentlighet for hans iver og innsats med sitt arbeid innenfor kulturlandskapet i vårt"urbane" distrikt.Vi har tidligere sendt inn fotodokumentasjon for kandidaten ( Power Point ), men hvis det skullevære behov for supplering/mer foto-dokumentasjon, kan dette ordnes på kort varsel.MeilsenKnut a rgJordbrukssjefKultunandskapsprisen 2009 8 av 8Side 67

ByggesakskontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv11.01.2011 1704/2011 2011/348 201Saksnummer Utvalg Møtedato11/16 Formannskapet 26.01.201111/6 Bystyret 17.02.2011Grunnlag for betalingsregulativ teknisk avdeling for byplan-,byggesaks- og geodatakontoreneSammendragDenne saken er utarbeidet med bakgrunn i vedtak i bystyret, og er en samlet gjennomgang avgebyrregulativet i teknisk avdeling for kontorene byplan, byggesak og geodata.Gjennomgangen viser at det er en betydelig underdekning på gebyrnivået for alle tre kontorene iforhold til direkte og indirekte kostnader. I snitt dekkes 54% av avdelingens kostnader tilsaksbehandling innenfor de aktuelle områdene. Byplankontoret har lavest dekningsgrad med 25,8%,geodatakontoret 45,6% og byggesakskontoret 75,5 %.Det er store forskjeller i oppbygging av gebyrregulativene i de forskjellige kommunene, mengenerelt er gebyrnivået lavere i Bodø enn i de kommunene det er sammenlignet med.Oppsummering og anbefalinger er:A) Bodø kommune har en lav kostnadsdekningsandel og jevnt over lavere gebyrer ennsammenlignbare byer.B) Dagens gebyrregulativ er ikke tilpasset nytt lovverk, og for geodatakontoret er det ensubsidiering av konkurranseutsatte tjenester som kan bidra til at private ikke tilbyr slike tjenester iBodø.C) Graden av subsidiering av behandling av plan, tomt og bygningstiltak anbefales redusert,samtidig som gebyrnivået legges på et nivå som sikrer at det ligger innenfor selvkost. Bystyret måvurdere hvilken generell gebyrøkning de ønsker innenfor de tre kontorene, og eventuelle endringer iforhold til de prinsipielle innfallsvinklene som er presentert.D) Med bakgrunn i de prinsipper som anbefales i denne saken, det generelle gebyrnivået bystyretbestemmer og eventuelle ytterligere rammer gitt av bystyret,skal det utarbeides et forslag til nyttgebyrregulativ som høres på ordinær måte før det fremlegges for politisk behandling.E) Uavhengig av gebyrnivå fremmes egen sak for harmonisering til ny lovgivning.Side 68

SaksopplysningerA. InnledningDenne saken gir en fullstendig gjennomgang av grunnlaget for betalingsregulativet på tekniskavdeling for byplan-, byggesaks- og geodatakontorene.I forbindelse med bystyrets behandling av gebyrregulativ for geodatakontoret i sak 10/3 blefølgende vedtatt:”Innen utgangen av mars 2011 skal rådmannen legge fram en vurdering/kontroll knyttet tilgebyrnivået i saker behandlet etter matrikkelloven. Samtidig skal det også redegjøres forgebyrnivå på plansaker og byggesaker. Målet med vurderingen/ kontrollen er å sesammenheng mellom ulike gebyrregulativ fra teknisk avdeling, samt om de kostnaderkommunen har tilsvarer selvkostprinsippene som KRD har utarbeidet.”Tom Cato Karlsen (FRP) fremmet senere følgende spørsmål til bystyrets møte 20.05.10:”Vil ordføreren ta initiativ til en gjennomgang av dagens byggegebyrer, og grunnlaget fordisse, for PNM-komiteen og deretter bystyret, slik at man kan vurdere om det er grunnlag foren uavhengig vurdering og gjennomgang av Bodø kommunes gebyrer i byggesaker?”I ordførerens svar, lød siste avsnitt slik:”Da ny plan- og bygningslov i sin helhet får ikrafttreden i år, er det behov for at det blirgjort en gjennomgang av betalingsregulativet for bygge- og plansaker. Jeg vil be rådmannenom å prioritere en slik gjennomgang, og at den fremmes for bystyret i høst.”Saken er utarbeidet med bakgrunn i det refererte vedtaket og svar på spørsmålet samt vedtakbystyret gjorde i 2007 i forbindelse med endring av gebyrene for byplankontoret. Det har ikke værtgjennomført brukermøter eller høring av saken.B. Beregning av kommunale betalingstjenesterBeregning av kommunale betalingstjenester har sin forankring i kommunal- og regionaldepartementets(KRD) retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester,gjeldende fra januar 2003.Hovedprinsippene som ligger til grunn er at direkte-, indirekte- og kapitalkostnader bør medtas vedberegning av selvkost og at kun kostnader som har sammenheng med fremstiling av den enkeltebetalingstjeneste (henførbare kostnader) bør medtas i beregningen. Valg av metode for fordeling avindirekte henførbare kostnader er i hovedsak overlatt til den enkelte kommune.Den enkelte kommune må foreta en beregning av selvkostprinsippet innenfor en rekke områder, bl.agjelder dette plan- og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven § 33-1) og kart- ogoppmålingsarbeider (matrikkelloven § 32).Lovgivningen er nylig oppdatert med nye prinsipper hvor det vil være behov for tilpasninger overnoe tid både av regulativ, løsning av kommunens oppgaver samt utvikle dokumentasjon forerfaringer med nytt regelverk.Odelstingsproposisjon 45 (2007-2008) (Om lov om planlegging og byggesaksbehandling,byggesaksdelen), legger grunnlaget for beregning og innretning av et gebyrregulativ etter plan- ogbygningslovgivningen.Tilsvarende for matrikkelloven fremkommer av miljøverndepartementets (MD) rundskriv nr T-5/09fra oktober 2009.Side 69

Selvkostprinsippet- kommunen kan kun ta betalt for de tjenester som de faktisk produserer.Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste, ogbestår som nevnt av direkte kostnader – kjernekostnader, samt henførbare kostnader også kaltindirekte kostnader. Gebyrinntektene skal som hovedprinsipp ikke overstige kostnadene med åprodusere tjenesten. Unntaket er overskudd et enkelt år som kan avsettes til fond for utjevning avkostnadene innenfor en 3-5 års periode, men samlet for perioden skal det være samsvar mellomkostnader og gebyrinntekter.Beregning av selvkost.Kontorene har beregnet hvor stor del av de direktekostnadene innenfor sin virksomhet som går medtil å betjene den enkelte tjeneste. I tillegg følger de indirekte kostnader som vil være en del av dentotale kostnad. I beregning gjelder dette følgende tilleggsytelser:• Lønn og regnskap• Fakturering• Innfordring• Kantinedrift• Arkivtjeneste• IKT-tjenester• Servicetorget• Bygningsdrift• Personaltjenester• Administrative støttetjenesterBeregning av den enkelte kostnad er gjort av den enhet som leverer tjenesten, enten etter skjønn,journalpostføringer, antall ansatte, besøkende etc. Det vises til denne sakens vedlegg nr 1 medsammenstilling.Forhold som kan drøftes1. PrisdifferensieringDagens regulativ tar utgangspunkt i at dette gjelder likt i hele kommunen. Det kan vurderesom regulativet skal differensieres mellom sentrumsnære, kommunedelsenter, områder medutbyggingspress og områder i kommunens ytterdistrikter. I slike vurderinger kan inntaselementer for hvor det er ønskelig å stimulere til nye etableringer for å sikre bosetting,næringsliv, drift av infrastruktur og lignende, for eksempel ved å dele kommunen inn itiltakssoner.2. PrissystemEt gebyrregulativ er et system for prising av saker, og de vanligste former for prissystem iregulativ er enten differensiering etter sakstyper eller etter oppgaver. Differensiering ettersakstype innebærer at saker med likhetstrekk ilegges samme gebyr.Inndeling av regulativ etter kommunens oppgaver, gir en tettere sammenheng mellomgebyrnivå og de faktiske kostnader som påløper i saken.Departementet anbefaler generelt enkle og oversiktlige prissystem som bidrar til å gjøreregulativet enkelt, forutsigbart og brukervennlig og slik at kostnader forårsaket av selveprissystemet holdes lavt.3. Timebaserte gebyrerDet er anledning til å fastlegge gebyr etter timeprissystem, alene eller i kombinasjon medprising etter sakstype og/eller oppgavedeling. Dette vil bli en form for oppgaveprising i dengrad arbeidsoppgaver prises etter medgått tid.Prissystem basert på tidsregistreringer vil være krevende og uoversiktlige med storevariasjoner i saker avhengig av konfliktnivå.Side 70

4 Prising etter ambisjonPrising i regulativ tar utgangspunkt i de faktiske kostnader for den enkelte sakstype elleroppgave. Dette utelukker imidlertid ikke at kommunen ved prisingen også kan prise etterønsket ressursbruk og arbeidsmenge i de ulike sakstyper eller oppgaver.Ved en slik tilnærming, med prising etter ønsket innsats eller effektivisering, bør kommunenfølge opp prissystemet og dokumentere at kostnadene utvikler seg i ønsket retning. Slikeeffekter må også legges til grunn ved dokumentasjon av samsvar mellom prisingen/ressursbruk på de ulike sakskategorier og innsatsområder.Viktige elementer i vurderingen.1. Monopol/markedsmessig innvirkningVed vurderingen av selvkost er det viktig å ta med at gebyrer ikke dannes vedmarkedsmessig innvirkning, og at dette er områder hvor kommunen har monopol.2 KostnadsdannelseKostnader dannes av følgende elementer:- kompleksitet- søknaden- naboskap- grunnforhold, miljø mv- grundighet ved behandlingen- hvor effektivt kan saken løses- kompetanse- hvilket plangrunnlag finnes- hvilke tidsfrister som gjelder og overholdes- behov for politisk behandling3 Plan- og byggesak, påløpte gebyrerPrisen på en tjeneste bestemmes normalt av hva det har kostet å utvikle og produsere densamt markedsmessige forhold. Søknad og saksbehandling er lovpålagte plikter ogmyndighetsutøvelse. Ved plan- og byggesaksbehandlinger er dermed ikke tjenesteytingdominerende. Det er likevel viktig at gebyrer skal dekke alt arbeid.4 MiddelverdiGebyrsatser bør treffe middelverdien for kostnadene, men vil aldri kunne treffe nøyaktig.Middelverdi er vanskelig å finne. Det vil alltid kunne oppstå avvik mellom prisen i regulativog den faktiske middelverdien og det vil være usikkerhet med måling og beregning,avhengig av sakstype og oppgaver5 DokumentasjonDokumentasjon av gebyr kan generelt deles i tre ulike nivå:a. Overordnet på tjenesteområdetI utgangpunktet forutsettes at kommunen har eller kan skaffe oversikt over de totalekostnadene på sektoren over tid. Det er vanlig å periodisere disse kostnadene til enårskostnad.I selvkostsammenheng vil en gjennomsnittlig årskostnad over en periode på 3-5 år giet godt utgangspunkt for videre dokumentasjon. Selvkost kan dokumenteres ved åsammenligne kostnader og gebyrinntekter innenfor en periode.Side 71

Dersom kommunen ønsker å benytte seg av den fleksibilitet som ligger i å kunnefordele ”overheadkostnader” mellom ulike prisgrupper eller saker, så bør andelen avoverheadkostnader skilles ut fra totalkostnadene. Totalkostnadene kan da deles inn ikostnader til kjerneproduktet og ”overheadkostnader”. Kommunen kan gjøre etanslag over fordeling av kostnader mellom de to.b Prising i regulativPrising i regulativ kan skje ved en fordeling av de totale kostnadene påtjenesteområdet. Kommunen må først velge et prissystem. Dernest må det anslåshvor mange enheter av de ulike prisgrupper i systemet som normalt opptrer i løpet aveksempelvis ett år. Neste skritt er å fordele totalkostnadene på tjenesteområdet påprisgruppene. Fordelingen kan skje etter målte, beregnede eller antatte kostnader forprisgruppen som helhet eller for en ”middelverdi” – sak. Kartlegging ogsystematisering av kostnadsvariable faktorer er et utgangspunkt for dokumentasjon.Ved valg av prissystem etter sakstype vil det generelt ikke være noe krav om atkategoriseringen i regulativet representerer kostnadsfaktorene. Inndeling ettersakstype innebærer ofte inndeling etter ytre karakteristika, for eksempel at det velgesegne gebyrsatser for hhv garasjer, eneboliger, småblokker, næringsbygg mv. Ved slikinndeling vil det være tilstrekkelig å dokumentere at prisingen treffer denrepresentative (middel)kostnad for den aktuelle kategori.Kommunen kan fordele kostnadene for ”kjerneproduktet” på prisgruppene først, ogderetter foreta en mer ulik fordeling av ”overheadkostnader”. Kravet om at prisingennoenlunde treffer ” middelverdien” for gruppen gjelder i utgangspunktet formiddelverdi av kostnader for ”kjerneproduktet”. I fordelingen av”overheadkostnader” står kommunen mer fritt.Gebyrregulativ og prissystem i de fleste kommunen er etablert fra lang tid tilbake, ogjusteres med jevne mellomrom. Justering skjer normalt med bakgrunn av generellkostnadsøkning, identifiserte kostnadsendringer i konkrete prisgrupper, uheldigeskjevprisinger eller identifiserte feilprisinger. Slike justeringer med tilhørendebakgrunnsmateriale vil i seg selv være god dokumentasjon for prising i regulativ.c. Prising i den konkrete sakPrisen i den konkrete sak vil være regulativets sats. Dokumentasjon på dette nivå måinneholde en vurdering av kostnadene som faktisk er påløpt i saken, ogsammenstilling av disse med den pris som følger av regulativet. Dersom kommunenhar en rutine- eller kvalitetshåndbok for håndtering av ulike sakstyper, kan denneinngå i dokumentasjonen.Miljøverndepartementet har i uttalelse av 31.07.2007 kommet fram til at kommunenikke behøver å foreta individuelle etterkalkyler umiddelbart etter at den enkelte sakener avsluttet. Det vil være tilstrekkelig at kommunen med noe mellomrom kontrollerermer generelt om regulativet fungerer etter intensjonene.Likevel kan det oppstå behov for å dokumentere selvkost for gebyret i en konkretsak, for eksempel i forbindelse med vurdering av om det er grunnlag for nedsettegebyr eller fatte nytt gebyrvedtak. Dersom kommunen skal kontrollere gebyret oppmot selvkost, må kommunen foreta en nærmere beregning eller gjøre et anslag overde faktiske kostnader som er påløpt i saken. Det kan benyttes for- og etterkalkyler.Side 72

Det er ikke stilt krav om spesiell metode, men dokumentasjonen kan bestå avestimert timeforbruk eller andre former for beskrivelse av kostnadene i saken.Ved bruk av timesatser bør det forelige en form for dokumentasjon på hvordantimesatsen er fremkommet og for timetallet som legges til grunn ikostnadsberegningen, slik at det er mulig å kontrollere disse.6 ÅrsvariasjonerKostnadene vil variere over og gjennom året og det samme vil gebyrinntektene. Det kandrøftes om dette skal tas inn i regulativet, for dernest å kunne styre toppen av saker tilperioder med mindre sakstilfang, eksempelvis ved å ha lavere gebyr for saker som kommerinn i bestemte perioder, eller at enkelte typer saker gis prioritet i spesielle perioder.7 AvvikI forholdet til regulativ vil det oppstå saker som er sjeldne og som ikke passer til de satsersom er fastlagt i regulativet. I denne type saker vil mangel av middelverdi gjøre at det kanbrukes gebyr som er dannet etter en mer skjønnsmessig vurdering. Det kan gjøres innenforde bestemmelsene som gjelder urimelige gebyrer.8 Variasjoner mellom kommuneneDepartementene har ikke funnet det aktuelt å gi bestemmelser om ressursbruk, kompetanseeller kapasitet i kommunene. I dette ligger en viss frihet for kommunene i hvordan tjenesteninnrettes, organiseres og tilpasses lokale forhold. I dette ligger antakelse av at ulikekostnads- og gebyrnivå kan tilskrives tilpasninger til lokale forhold, ulike prioriteringer ogulik grad av subsidiering av sektoren. Videre vil både ulike prissystem og fordeling av”overheadkostnader” skape store variasjoner.C. Inntekter og utgifter for kontorene.Inntektene fra saksbehandlingen på teknisk avdeling vil variere ut fra aktivitet innen eiendoms-,næringslivs- og byggebransjen som er et resultat av rammer gitt av finanspolitikk og -markedet.Politiske prioriteringer vil også påvirke aktivitetsnivået. I tillegg kommer variasjoner ut fravelstandsnivået og befolkningsutvikling for aktivitet i bolig- og fritidsmarkedet, og om dette gjelderny-, til-, påbygg eller moderniseringer og vedlikehold. Type saker og byggetiltak vil væreavgjørende for gebyrinntektene til kontorene.Inntektene fra gebyrene er lavere enn kostnadene for alle tre kontoreneEn gjennomgang av de direkte og indirekte kostnadene knyttet til saksbehandling/ betalte tjenesterfor de tre kontorene viser at gebyrene ikke dekker de kostnadene som kan knyttes til tjenestene.Tabellen under, som er et snitt for de tre siste årene, illustrerer dette forholdet. Det er valgt å leggeinn tre år, da gebyrene for alle tre kontorene kun har blitt inflasjonsjustert i denne perioden. For treår siden ble gebyrnivået på byplankontoret ved egen sak oppjustert med virkning fra 2008.Byggesak Byplan Geodata TotaltDirekte kostnader 7 040 3 716 9 060 19 816Indirekte kostnader 2 895 846 1 627 5 368Sum totalt 9 937 4 562 10 687 25 184Gebyrinntekter 7 497 1 179 4 878 13 554Finansieringsgrad % 75,5 25,8 45,6 53,8Som det fremkommer av tabellen, har byplankontoret lavest dekningsgrad (eller høyest grad avsubsidiering) med en dekningsgrad på 25,8 %. Byggesakskontoret, med sin dekningsgrad rundt 75,5%, er den som i størst grad dekker inn sine kostnader med saksbehandling gjennom gebyrene. I snittSide 73

dekkes 53,8 % av kostnadene kommunen har med sin saksbehandling på teknisk avdeling knyttet tilplanlegging, byggesaksbehandling og kart og oppmåling.Det vises til vedlegg for ytterligere informasjon, se vedleggene 1- 4.Inntekter har generelt gått opp de siste årene, men for byggesak har de gått ned etterfinanskrisenVed den særskilte oppjusteringen av gebyrregulativet for byplankontoret i 2007, ble inntektene merenn doblet. Fra 2008 har inntektene ligget i overkant av en million kroner. Aktiviteten ser ikke ut tilå ha blitt nevneverdig endret som følge av finanskrisen.Etter meget stor byggeaktivitet i årene 2005- 2007 med gjennomsnittlig inntekt på omtrent 9,3 millfor byggesakskontoret, falt gjennomsnittlig inntekt i 2008 og 2009 til omtrent 7,0 mill. For 2010 vilinntektsposten bli lavere enn for de to siste årene.Ny matrikkellov har ført til økt saksbehandlingstidI saken her er det opplyst om at dekningsgraden til geodatakontoret er under 50 % fram til 2010.Etter matrikkelloven trådte i kraft fra 2010, har kravene i loven og den innebygde kompleksiteten avsaksbehandlingen gitt økt saksbehandlingstid uten at dette ble tatt hensyn til i behandlingen avgebyrregulativet for 2010. I løpet av 2010 er dette blitt bekreftet. Det betyr også at den faktiskedekningsgraden for geodatakontoret nå er noe lavere en det som er beregnet fra tidligere årsregnskap og fra budsjett 2010. Våre gebyrsatser ligger på ca 60 % av satser i sammenlignbarekommuner.Bodø kommune ligger under andre sammenlignbare kommuner.En sammenligning med bykommunene Arendal, Kristiansand, Tromsø og Trondheim viser at Bodøkommune jevnt over har lavere gebyr for de fleste typer arbeid. For fagområdenereguleringsplanlegging og geodata er det laget en samlet oversikt mellom kommune, se vedlegg nr5 og 6.For fagområdet byggesak er utforming og oppbygging av gebyrregulativene såpass forskjellige, atdet derfor er satt opp eksempler som viser forskjellene basert på tenkte prosjekter.For de fleste saker ville bruk av gebyrregulativet fra de andre kommunene gitt høyeregebyrkostnader, med unntak av Arendal. Dette kan ha sammenheng med at Arendal, i motsetning tilde andre byene som er valgt, er en kommune med mindre utbyggingspress.Innenfor reguleringsplanlegging baserer alle sammenlignede kommuner seg på planens areal og/eller antall m2 BRA. I Bodø baserer det seg på kompleksitet. De fleste kommunene har omtrentsamme minimums gebyrsats som Bodø (Bodø har kr 50.020), mens alle har til dels betydelig høyeremaksimalsatser enn Bodø (kr 100.060). I Arendal ville reguleringsplaner med et areal på ca 15 måleller mer blitt dyrere enn i Bodø. Det vises til tabell i vedlegg nr 5.Det er tatt stikkprøver innenfor geodataområdet, som for de minste saker som kreverdokumentasjon brukes omtrent fem timer til ferdigstillelse fra saksbehandler. Dette betyr atminstegebyret bør fordobles. Dette er inklusiv for-, etter- og målearbeid med dokumentasjon(saksbehandling).Innenfor byggesaksbehandling viser eksemplene nedenfor sammenlignbare forhold mellomkommunene, og bekrefter samme tendensen. I noen av eksemplene er medtatt gebyrer for plan- ogoppmålingssak, slik at det viser det totale bildet. I alle eksemplene er gebyr for situasjonskart holdtutenfor.Side 74

Eksempel 1Dispensasjon etter pbl § 19-1 og fra pbl § 1-8 i 100 metersbeltet langs sjøKOMMUNE Plangebyr Byggesaksgebyr Oppmåling ol SUMArendal - 7 500 - 7 500Kristiansand - 8 300 - 8 300Tromsø - 9 000 - 9 000Trondheim -Bodø - 6 110 - 6 110Eksempel 2Fradeling av boligtomt i regulert område etter pbl § 20-1m i tråd med plan. Tomtestørrelse 500 m 2 .Tilknyttet atkomst fra kommunal vei, samt med tilknytning til kommunalt vann- og avløpsanlegg.Tilknytningsavgifter er ikke medtatt.KOMMUNE Plangebyr Byggesaksgebyr Oppmåling ol SUMArendal - 4 000 15 000 19 000Kristiansand - 1 000 16 000 17 000Tromsø - 2 620 18 000 20 620Trondheim - 1 720 20 000 21 720Bodø - 1 840 8 760 10 600Eksempel 3Fradeling av 3 boligtomter i regulert område etter pbl § 20-1m i tråd med plan. Tomtestørrelse forhver tomt 500 m 2 . Tilknyttet atkomst fra kommunal vei, samt med tilknytning til kommunalt vannogavløpsanlegg.Tilknytningsavgifter er ikke medtatt.KOMMUNE Plangebyr Byggesaksgebyr Oppmåling ol SUMArendal - 5 600 45 000 50 600Kristiansand - 6 400 48 000 54 400Tromsø - 4 918 54 000 57 628Trondheim - 5 160 60 000 65 160Bodø - 4 540 43 380 47 920Eksempel 4Fradeling av tomt i uregulert område etter pbl § 20-1m med dispensasjon etter pbl § 19-1 frakommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Atkomst med privat vei, mens vann- og avløp erknyttet til privat enkelt eller fellesanlegg. Tomtestørrelse 1000 m 2 . Formål tomt til bolig ellerfritidsboligKOMMUNE Plangebyr Byggesaksgebyr Oppmåling ol SUMArendal - 10 500 15 000 25 500Kristiansand - 11 500 16 000 27 500Tromsø - 19 000 18 000 37 000Trondheim - 13 330 20 000 33 330Bodø - 11 770 14 460 26 230Eksempel 5Søknad om dispensasjon etter pbl § 19-1 fra plankrav for boligtomt i uregulert område avsatt tilbyggeområde inkludert gebyrer for delingssak etter matrikkelloven. Enebolig med BRA= 200 m 2 .Tomteareal 1000 m 2 .Tilknytning til privat vei, vann- og avløpsanlegg.Ettrinnsak etter pbl § 20-1a med personlig ansvarsrett for tiltakshaver etter § 21-7, 2. ledd.Side 75

KOMMUNE Plangebyr Byggesaksgebyr Oppmåling ol SUMArendal - 24 500 15 000 39 500Kristiansand - 25 400 16 000 41 400Tromsø - 33 220 18 000 51 220Trondheim - 39 040 20 000 59 040Bodø - 27 570 14 460 42 030Eksempel 6Enebolig i regulert område BRA=200 kvm, fordelt med 120 m 2 i hovedetasje og 80 m 2 iunderetasje/loftKun byggesak, søknad etter pbl § 20-1 a, og i tråd med § 21-7, 2.ledd med personlig ansvarsrettTilknytningsavgifter vann, kloakk og vei ikke medtatt.KOMMUNE Plangebyr Byggesaksgebyr Oppmåling ol SUMArendal - 10 950 - 10 950Kristiansand - 13 900 - 13 900Tromsø - 15 750 - 15 750Trondheim - 27 080 - 27 080Bodø - 12 178 - 12 178Eksempel 7Byggesak for garasje med bebygd grunnflate mindre enn 50 m 2 i tråd med pbl § 20-2KOMMUNE Plangebyr Byggesaksgebyr Oppmåling ol SUMArendal - 4 550 - 4 550Kristiansand - 6 200 - 6 200Tromsø - 3 230 - 3 230Trondheim - 5 450 - 5 450Bodø - 3 969 - 3 969Eksempel 8Boligprosjekt 80 leiligheter i tråd med planbestemmelser, med 4 like leiligheter av 5-rom 120 m 2BRA, 20 like leiligheter av 4-rom 80 m 2 BRA , 26 like leiligheter av 3-rom 60 m 2 BRA og 30 likeleiligheter av 2-rom 45 m 2 BRA. Parkeringskjeller med 84 parkeringsplasser for bil og 130sykkelparkeringsplasser med samlet 2500 m 2 BRA. Totalt 5000 m 2 BRA og 6000 m2 tomt(utnytting 40%)Ansvarsrett for 10 foretak, hvorav 7 med sentral godkjenning og 3 med lokal godkjenningSøknad etter pbl § 20-1 a, og i tråd med pbl § 21-7, 2. ledd.KOMMUNE Plangebyr Byggesaksgebyr Oppmåling ol SUMArendal 45 000 61 300 24 500 120 800Kristiansand 102 000 513 350 25 000 641 350Tromsø 126 750 830 020 24 000 980 770Trondheim 95 580 322 200 26 000 443 780Bodø 83 390 541 819 19 060 644 269Eksempel 9Næringsbygg 2000 m 2 BRA, 6000 m2 tomt og 5 ansvarsretter hvorav 3 med sentral godkjenning.Søknad etter pbl § 20-1 a, i samsvar med reguleringsplan og § 21-7, 2. leddKOMMUNE Plangebyr Byggesaksgebyr Oppmåling ol SUMArendal 45 000 26 050 24 500 95 550Kristiansand 78 000 113 050 25 000 216 050Tromsø 111 300 89 420 24 000 224 720Trondheim 65 880 134 530 26 000 226 330Bodø 41 695 54 095 19 060 114 850Side 76

Kompleksitet og saksbehandling – prinsipper om prisdannelseDe samfunnsmessige hensyn som ligger til kommunens oppgaver må tas med i vurderingen avgebyr, herunder måten gebyrregulativet er innrettet og vurderinger av gebyrkrav i den enkelte sak.Forberedelse og behandling av søknader skal i hovedsak bidra til å sikre at gjennomføring av tiltakskjer i samsvar med plan- og bygningslovgivningen og matrikkellovgivningen. Gebyrinntekteneskal gi kommunene det økonomiske grunnlag for å utføre sine plikter.De sentrale hensyn i bygningslovgivningen er at bebyggelse skal utføres og brukes forsvarlig ut frabygnings- og branntekniske, helsemessige, miljømessige, estetiske og økonomiske hensyn, samtbehovet for brukbarhet og tilgjengelighet. Kommunens behandling og vedtak skal følgeforvaltningsrettslige prinsipper og ivareta rettssikkerhet for innbyggerne og hensynet til forsvarligeavgjørelser. Det ligger således tungtveiende samfunnsmessige hensyn bak lovens bestemmelser ogde oppgaver som er pålagt kommunene som lokal bygningsmyndighet. Den merverdi som skapesved kommunenes arbeid vil kunne tilfalle konkrete prosjekt, men vil også kunne tilfalle naboskapog/eller mer allmenne interesser. Dette innbærer at den som fremmer søknad kan ilegges gebyr somi realiteten dekker kostnadselementer som ikke oppfattes å være direkte tjenesteytelse til han/henne. Tilsvarende forhold gjelder også for plan- og oppmålingssaker.Gebyret kan ikke overstige kommunens kostnader på sektoren, men kommunen har anledning til åunderprise og dermed subsidiere tjenesten. Det kan aksepteres årstidsvariasjoner. Kravet er atsektorens gebyrinntekter ikke må overstige sektorens kostnader regnet over en periode på 3- 5 år.Dernest skal gebyret ikke overstige selvkost i den enkelte sak. Begrensningen av selvkost i ” denenkelte sak” må modifiseres noe. Kommunens oppgaver etter loven er relativt omfattende, men deter ikke uvanlig at gebyrlegging i hovedsak ilegges de søknadspliktige sakene. Kommunen har blantannet anledning til å unnlate å ta egne gebyr for generell veiledning, forhåndskonferanser og tilsyn,og å fordele slike kostnader gjennom gebyrlegging av de øvrige sakene.I departementets retningslinje er det beskrevet hvilke kostnader som bør inngå i selvkostregnskapet.Begrepet kjerneproduktet benyttes der for å beskrive basisen i tjenesten og hva brukeren oppleversom den grunnleggende tjeneste som han er villig til å betale for. I forbindelse med byggesak vilkjerneproduktet naturlig nok oppfattes å være den konkrete ressursbruk i saken.Ressursbruk og de tilhørende kostnader som kommunen kan spore tilbake til saken skal danneutgangspunkt for vurdering av gebyrnivået. Når det gjelder kostnader for andre oppgaver somkommunen skal utføre etter loven, og som kommunen lovlig kan finansiere ved gebyr, så kan dissefordeles på de gebyrbelagte sakene. Slike kostnader inngår i såkalte ”overheadkostnader”. Disse kanbåde bestå av kostnader som ikke kan spores til konkrete saker og i en viss utstrekning ogsåkostnader som kommunen velger å ikke gebyrbelegge i den sak kostnaden har oppstått. Det er ikkegitt spesielle begrensninger eller metode for fordeling av slike overheadkostnader, og kommunenestår her relativt fritt.Nye bestemmelser til byggesaksdelen av plan- og bygningsloven vil innebære behov foromstillinger i kommunen, noe som igjen vil kunne få konsekvenser for kommunens arbeid ogkostnader. På enkelte områder vil det derfor være behov for tilpasninger i gebyrregulativ. Ilovproposisjonen er det tydeliggjort at kommunens gebyrregulativ må fastsettes i lys avselvkostprinsippet. Dette vil innebære at kommunen må foreta en mer presis beregning ellerfremskaffe bedre dokumentasjon for de valgte gebyrsatser. Departementet legger til grunn atkommuner som mangler nærmere dokumentasjon for gebyrsatsene skal gis rimelig tid for åfremskaffe dette over noen år.Side 77

Det forutsettes at kommunen har kvalitetssystem innenfor plan-, bygge-, og oppmålingssaker. Allefagkontorer har kvalitetssystem som løpende er under utvikling og gir grunnlag for vurdering avprissystem gjennom regulativ og konkrete saker. I dette ligger vurdering av kategorier, variasjonerog saker. Lovgivningen er nylig oppdatert med nye prinsipper hvor det vil være behov fortilpasninger over noe tid både av regulativ, løsning av kommunens oppgaver samt utvikledokumentasjon for erfaringer med nytt regelverk.VurderingerTo nivåer av kommunal dekningsgradSom det fremkom under saksopplysningene varierer dekningsgraden mellom 25,8% og 75,5% på detre kontorene, med et snitt på 53,8%. Det anbefales at dekningsgraden økes. Graden av økning børvurderes. Her vises det til to prinsipielle innfalsvinkler til valg av nivå på gebyrene.a) Gebyrene settes slik at kommunens reelle utgifter til saksbehandlingen dekkes. Det gir, medde forbehold som er gitt, følgende prinsipielle fordeling og forslag til hvor endringene spesielt børgjøres:byplankontoretbyggesakskontoretgeodatakontoret: 50 % (en økning på ca 100 % i forhold til i dag)Økningen anbefales primært å komme på de mest komplisertesakene, hvor forslagene ikke er i tråd med overordnet plan. Detkan vurderes om økningen i første omgang bør være ca 30%,til en prinsipiell dekningsgrad på 33,3%: 90 % (en økning på 20 % i forhold til i dag)Økning anbefales for behandling av dispensasjonssaker, og ettgenerelt tillegg, mens det gjøres tilpasninger og endringer forharmonisering til nytt regelverk og ut fra erfaringer.: 100 % på de saker som kan konkurranseutsettes(en økning på mellom 50 og 100 % i forhold til i dag).90 % på forvaltningssaker(en økning på ca 100 % i forhold til i dag)Økningen anbefales primært å bli foretatt på gebyrsatsene derdet finnes grader av subsidiering som ikke er i tråd med faktiskarbeidsmengde (små tomter har like mye arbeid som litt større)b) Gebyrene settes slik at det totale nivået er om lag tilsvarende sammenlignbare byer somKristiansand, Trondheim og Tromsø. Det gir følgende prinsipielle fordeling og forslag til hvorendringene spesielt bør gjøres:byplankontoret: 33,3 % (en økning på ca 25 % i forhold til i dag)Økningen anbefales primært å komme på de mest komplisertebyggesakskontoretsakene, hvor forslagene ikke er i tråd med overordnet plan.: 90 % (en økning på 20 % i forhold til i dag)Økning anbefales for behandling av dispensasjonssaker, og ettgenerelt tillegg, mens det gjøres tilpasninger og endringer forharmonisering til nytt regelverk og ut fra erfaringer.geodatakontoret : 100 % på de saker som kan konkurranseutsettes(en økning på mellom 50 og 100 % i forhold til i dag)66,7 % på forvaltningssaker(en økning på ca 25 % i forhold til i dag)Økningen anbefales primært å bli foretatt på gebyrsatsene derdet finnes grader av subsidiering som ikke er i tråd med faktiskarbeidsmengde (små tomter har like mye arbeid som litt større)Side 78

Prinsippene som ligger til grunn for disse alternativene er:• Subsidiering av kommunens tjenester bør være lavest mulig.• Alle kontorene bør ha en dekningsgrad som i forhold til beregningsgrunnlaget er lavere enn100%. Dette for å 1) ha en viss fleksibilitet med tanke på dekningsgrad og aktivitet, 2) det erumulig å ha et system hvor det er full sammenheng mellom behov for saksbehandling oggebyret.• Graden av subsidiering bør være størst knyttet til reguleringsplanlegging, da dette er tidligsti byggeprosessen og dermed størst usikkerhet om prosjektet vil bli igangsatt. Her avklaresog implementeres også evt andre offentlige krav eller behov utover det som kreves i tekniskforskrift ol.• Beregning av dekningsgrad bør basere seg på et gjennomsnittsår. Dette da en har variasjonerfra år til år både knyttet til strukturelle endringer (som tider med ekstrem oppgang ogfinanskriser) og ”vanlig” variasjon. For etterkontroll av dekningsgrad ihtselvkostprinsippene fra KRD bør en se flere år i sammenheng og alle tre kontorene påteknisk avdeling.• Konsekvensene av ny matrikkellov med hensyn på saksbehandlingstid for hver sak er ikketatt hensyn til i gjeldende gebyrregulativ.• De ikke lovpålagte tjenestene på geodatakontoret (C 14 og C 15 i betalingsregulativet) skalfaktureres fullt ut i henhold til selvkost.• Gebyrregulativet og gebyrnivået skal i størst mulig grad speile saksbehandlingstiden. Detbetyr at gebyrnivået vil basere seg på forhold til overordnet plan, konfliktpotensiale ogområde.Grunnlag for innkreving av plansaker bør beholdesDe fleste byer knytter gebyr til størrelse på planområdet og eventuelt andre variabler somnæringstillegg og antall kvadratmeter som skal bygges (mao utnytting). Fordelen med dette er at detgjerne knyttes til potensiell avkastning for utbygger. Det gjenspeiler derimot ikke densaksbehandlingstid og kompleksitet en sak kan ha.Bodø har et gebyr som baserer seg på kompleksitet. Dette vil i større grad reflektere reellekostnader for kommunen. Høyt konfliktnivå er en del av vurderingsgrunnlaget, da disse er merarbeidskrevende også for byplankontoret. Det er dessuten enkelt og forutsigbart.Av hensyn til at gebyrnivået i størst mulig grad skal reflektere de reelle kostnadene kommunen hartil planbehandlingen, anbefales det at gebyrstørrelsen fremdeles knyttes til kompleksitet ogkonfliktnivå. Hvis det er ønske om at overgang til gebyrer basert på areal, anbefales det atbyplankontoret de neste to årene skaffer seg erfaring med bruk av dette, ved å foreta”skyggeregnskapsføring”.Konklusjon og anbefalingA) Bodø kommune har en lav kostnadsdekningsandel og jevnt over lavere gebyrer ennsammenlignbare byer.B) Dagens gebyrregulativ er ikke tilpasset nytt lovverk, og for geodatakontoret er det ensubsidiering av konkurranseutsatte tjenester som kan bidra til at private ikke tilbyr slike tjenester iBodø.C) Graden av subsidiering av behandling av plan, tomt og bygningstiltak anbefales redusert,samtidig som gebyrnivået legges på et nivå som både sikrer noe slakk for hvert kontor og de treSide 79

kontorene samlet. Bystyret må vurdere hvilken generell gebyrøkning de ønsker innenfor de trekontorene, og eventuelle endringer i forhold til de prinsipielle innfallsvinklene som er presentert.D) Med bakgrunn i de prinsipper som anbefales i denne saken, det generelle gebyrnivået bystyretbestemmer og eventuelle ytterligere rammer gitt av bystyret skal det utarbeides et forslag til nyttgebyrregulativ som høres på ordinær måte før det fremlegges for politisk behandling.E) Uavhengig av gebyrnivå fremmes egen sak for harmonisering til ny lovgivning.Forslag til innstilling1) Bystyret tar saken til orientering2) Bystyret ber rådmannen snarest utarbeide et nytt gebyrregulativ basert på de prinsipper som erredegjort for i saken og med en prinsipiell økning på:Alternativ a)- byplankontoret kostnadsdekning på 50 %- byggesakskontoret: kostnadsdekning 90 %.- geodatakontoret 100 % på de saker som kan konkurranseutsettesKostnadsdekning 90 % på forvaltningssakerAlternativ b)- byplankontoret kostnadsdekning på 33,3 %- byggesakskontoret: kostnadsdekning 90 %.- geodatakontoret: 100 % på de saker som kan konkurranseutsettesKostnadsdekning 66,7 % på forvaltningssakerFormannskapets behandling i møte den 26.01.2011:ForslagForslag fra Tom Cato Karlsen (FRP):Saken utsettes.Bystyret ber om det utarbeides parametre som sikrer at prinsippet om kostpris ivartas. Herunderinnhentes i første omgang pristilbud fra private aktører på de tjenester som Geodata i dag utfører.Det belyses også hvilke andre tjenester som kan konkurranseutsettes.VoteringForslag fra FRP, H fikk 4 stemmer (1V, 1H, 2FRP) og falt.Innstillingens pkt. 1 enstemmig tiltrådt.Innstillingens pkt. 2 med alternativ b ble tiltrådt mot 4 stemmer (1V, 1H, 2FRP)Formannskapets innstilling1) Bystyret tar saken til orienteringSide 80

2) Bystyret ber rådmannen snarest utarbeide et nytt gebyrregulativ basert på de prinsipper som erredegjort for i saken og med en prinsipiell økning på:Alternativ b)- byplankontoret kostnadsdekning på 33,3 %- byggesakskontoret: kostnadsdekning 90 %.- geodatakontoret: 100 % på de saker som kan konkurranseutsettesKostnadsdekning 66,7 % på forvaltningssakerSvein BlixrådmannSaksbehandler: Jørn Roar Moe, Tor Åseng, Vesa JänttiHenrik K. BrækkankommunaldirektørTrykte vedlegg:1 Selvkostberegning innenfor byggesak-, byplan- og geodatakontoret - sammenstilling2 Byplankontoret - Selvkostvurdering 20103 Byggesakskontoret - Selvkostvurdering 20104 Geodatakontoret - Selvkostvurdering 20105 Tabell med oversikt for plangebyrer i ulike kommuner6 Tabell med oversikt for gebyrer i ulike kommuner innefor geodata7 Betalingsregulativ 2010Utrykte vedlegg:1 KRD – Nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenesterPublikasjonsnummer H- 2140 av 15.01.032 Cathrine Gerhardsen og Elisabeth Gulbransen: Selvkost i Bodø kommunen innen vann- ogavløpsområdet. Datert 29.05.20093 KRD- Byggesak- om prising i gebyrregulativ og selvkost i den enkelte sak.Brev av 12.06.2009 til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.4 Ot.prp. 45 (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling, byggesaksdelen5 MD- Rundskriv Nr. T-5/09 fra oktober 2009 Matrikkelloven6 Gebyrmal for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven, som er utarbeidet i samarbeid medStatens kartverk, KS og GeoForum ved kommunegruppaSide 81

Vedlegg nr 1Selvkostberegning innenfor byggesak- byplan oggeodatakontoretIndirekte kostnader byggesak, byplan og geodatakontoretUtgiftsarter Ford.nøkkel Grunnlag Andel av - Beløp Fordeles: Byggesak Byplan GeodataAnsatte 12 5 12,5Lønn/regnskap Årsverk 500000 100 % 500 000 ansatte 203 000 85 000 212 000Fakturering Årsverk 500000 35 % 175 000 skjønn 149 000 9 000 17 000Innfordring Årsverk 500000 10 % 50 000 skjønn 43 000 3 000 4 000Kantine Andel ansatte 450000 /115 ansatte 4 000 ansatte 48 000 20 000 50 000Arkivtjeneste Årsverk 450000 210 % 945 000 skjønn 675 000 135 000 135 000IT -tjenester Antall stasjoner 734000 årsverk 734 000 ansatte 220 000 220 000 294 000Servicetorget Årsverk 450000 280 % 1 260 000 skjønn 900 000 90 000 270 000Bygningsdrift Andel m2 bygg 600,- m2 444m2 266 000 m2 120 000 60 000 86 000Personal Årsverk 550000 20 % 110 000 ansatte 45 000 19 000 46 000Adm. Støtte Årsverk 3422000* /84 41 000 ansatte 492 000 205 000 513 000SUM 4 085 000 2 895 000 846 000 1 627 000Totale kostnader knyttet til selvkostområdeneByggesak Byplan Geodata TotaltDirekte 7 040 000 3 716 000 9 060 000 19 816 000Indirekte 2 895 000 846 000 1 627 000 5 368 000Sum totalt 9 935 000 4 562 000 10 687 000 25 184 000Gebyrinntekter 7 497 000 1 197 000 4 878 000 13 554 000Gebyrfinans. i % 75,4 25,8 45,6 53,8Side 82

Vedlegg nr 2Byplankontoret- selvkostvurderinger 2010Antall årsverk knyttet til behandling av innsendte reguleringsplaner.Bjørn 0,5 (korrigert for 80% jobb)Svein 0,5Lill 0,85Geir 0,65Kristin 0,6Nina 0,5Knut 0,65Annelise 0,2Jørn Roar 0,35Totalt 4,8 årsverkGrunnlaget her er primært tidsregistreringer gjort oktober- desember i 2008Utgangspunktet her er 9 stillinger fordelt på 8,8 årsverk. Da byplankontoret har 10stillingshjemler (en er p.t vakant) og en må anta at den også vil til en viss grad brukes tilbehandling av innsendte planer settes antall årsverk til 5,0 (mao konservativt anslag på sistestilling). Dvs kommer frem til at 50% av kostnadene til lønn og relevante variable kostnaderskal medregnes.Variable kostnaderAlle poster er fordelt forholdsmessig etter antall årsverk knyttet til reguleringsplanbehandlingmed unntak av de følgende:• 11270 (kjøp av tjeneste i produksjonen) legges ikke til i sin helhet• 12700 (kjøp av konsulentutgifter) legges ikke til i sin helhet• 20% av kostnadene trekkes inn for art 14290 (mva-avgift) (fordi disse kostnadeneprimært er knyttet til de overstående)• 80 % av kostnadene trekkes inn for art 11400 (annonser/ kunngjøringer)Side 83

Vedlegg nr 3Byggesakskontoret - Selvkostvurdering 2010Tabellarisk oppsett byggesakskontoret (korrigert for strategisk ledelse):Grunnlag Kjerne Myndighet Intern støtteLønnskostnaderBudsjett 2010 6 307Regnskap 2009 6 282Regnskap 2008 6 181Snitt 6 257DriftsutgifterBudsjett 2010 908Regnskap 2009 685Regnskap 2008 756Snitt 783Snitt utgift 7 040 4 259,5 946,6 1 833,9InntekterBudsjett 2010 8 521Regnskap 2009 6 709Regnskap 2008 7 260Snitt inntekt 7 497 4 498,2 999,6 1 999,2Sum - 455I interne kostnader ved kontoret dekkes kostnader av inntekter, men her er ikke støtte ogtilleggstjenester tatt inn som indirekte kostnader. Det vil samlet sett medføre laveredekningsgrad enn selvkost for byggesaksbehandlingen.Inntektene varierer ut fra aktivitet og søknader i bolig- og eiendomsmarkedet, ogeiendomsmarkedet, slik dette er angitt ovenfor med snitt over de siste tre årene.I år med stor aktivitet og stort søknadstilfang kan inntektene dekke selvkost ved kontoret, hervil det være viktig å se dette opp mot selvkostdekning for byplan- og geodatakontoret.Fordeling av antall årsverk knyttet til behandling:Kjerne Myndighet Intern støtteSaksbeh. Tilsyn adm/ulov/henv/KS/klage/BS/fhkonStein 0,4 0,4 0,2 ulovligheter/henvendelserArne 0,3 0,6 0,1 henvendelserMarit 0,3 0,6 0,1 henvendelserGeir 0,9 0,1 henvendelserDavid 0,9 0,1 henvendelserGrete 0,9 0,1 henvendelserKjell 0,8 0,2 henvendelser/byggsøkAlf 0,3 0,7 henvendelserHanne 0,8 0,2 henvendelser/KSKjell-Arne 0,6 0,4 klager/henvendelserAnita 0,6 0,4 klager/henvendelser.Tor 0,4 0,5 adm/forhkonf/henv.Totalt 7,2 1,6 3,1Side 84

Vedlegg nr 3Grunnlaget her er skjønnsmessig vurderinger for ressursbruken ved kontoretUtgangspunktet her er 12 stillinger fordelt med 7,2 årsverk på ren saksbehandling, 1,6 årsverktil tilsyn og resterende 3,6 årsverk til ulovligheter, henvendelser, klagesaker, byggsøk,kvalitetssystem, forhåndskonferanser og administrasjon.Byggesakskontorets 12 stillingshjemler fordeles med 7,2 årsverk til kjernevirksomheten ogresterende fordeler seg på overheadkostnader med 1,6 årsverk til tilsyn (myndighetsutøvelse)og 3,1 årsverk til andre støttefunksjoner for kjernevirksomheten.Det er lagt til grunn at 0,1 årsverk av bygningssjefens virksomhet går til støtte for strategiskledelse, og holdes utenfor kontorets kjernevirksomhet, som utgjør kr 65.000.Arbeidsomfang ved byggesakskontoret i tabellarisk oppsett:År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009Saker inn 1689 1783 1981 1992 1959 1389 1426Totalt behandlede saker 921 993 1112 966 1069Forhåndskonferanser 61 115 121 153 129 108 85Klagesaker i Planutvalget 74 29 46 68 55 63Fylkesmannsavgjørelser 19(0) 33(4) 25 (5) 30 (9) 25 (9) 36 (15)() opphevet/omgjort av fylkesmannenÅrsmelding 2007 2008 2009Type saker Saker inn Saker ut Saker inn Saker ut Saker inn Saker utSøknader 1215 (1187) 633 (1109) 585 (1215) 607 ( 633) 597 (585) 805 ( 607)Meldinger 350 ( 322) 188 ( 190) 254 ( 350) 118 ( 188) 235 ( 254) 155 ( 118)Fradeling 174 ( 176) 176 ( 159) 196 ( 174) 153 ( 176) 137 ( 196) 161( 153)Seksjonering 24 ( 56) 44 ( 64) 28 ( 24) 30 ( 44) 43 ( 28) 57 ( 30)Brukstillatelser 69 ( 23) 83 ( 68) 68 ( 69) 81 ( 83) 66 ( 68) 89 ( 81)Ferdigattest 127 ( 217) 151 ( 186) 258 ( 127) 235 ( 151) 348 ( 258) 343 ( 235)Avslag 79 ( 107) 101 ( 79) 101 ( 101)Retur 238 ( 213) 330 ( 238) 311 ( 330)Foreløpig svar 689 ( 570) 834 ( 689)() tall fra forrige årsmeldingAntallet journalposter registrert inn i saksbehandlingssystemet fordeler seg slik:Årsmelding 2007 2008 2009Inn Ut Inn Ut Inn UtJournalpostertotalt3484(3437)3037(2992)3862(3484)Tallene her representerer ikke antall saker. () tall fra forrige årsmelding.3318(3037)3907(3862)4363(3318)Side 85

Vedlegg nr 3De 597 søknadene som er kommet inn fordeler seg på enkle tiltak, ettrinnstillatelser,rammetillatelser og igangsettingstillatelserAntall søknader om dispensasjoner enten som egne søknader eller som del av sak utgjøromtrent 90, total antallet er likevel høyere.De 805 (607) søknadene som er behandlet fordeler seg på tillatelser, rammetillatelser ogigangsettingstillatelserI oppsettet er ikke medtatt henvendelser som skjer telefonisk eller i møte med ansatte vedkontoret, oversikten viser heller ikke henvendelser og informasjon som gis av servicekontoret.Andre kommunerDet er ikke innhentet sammenligninger fra andre kommuner for organisering avbyggesaksbehandlingen.OrganiseringOppsummert er tilfang av saker og henvendelser rimelig avstemt med bemanning og kapasitetved kontoret. Dette har vist seg i tidligere år med vakanser der overtidsbruk har vært betydeligfor å kunne ta unna saker innenfor gitte saksbehandlingsfrister.Aktuelle tiltakFor å kunne bedre servicegrad og eventuelt redusere saksbehandlingstid vil det værenødvendig å øke bruken av elektroniske søknader og bruke virkemidler for å kunne redusereantall søknader med mangler.En slik dreining vil også være nødvendig for å kunne øke tilsynsaktiviteten både når detgjelder aktive byggesaker, krav fra sentrale myndigheter om fokus på spesielle tilsynsområderog ikke minst oppfølging av mange ulovlighetssaker.Side 86

Vedlegg nr 4Geodatakontoret - Selvkostvurdering 2010Tabellarisk oppsett for geodatakontoret:Selvkostanalyse for kjerneprodukt, basert budsjett 2010Lønnskostnader kr 6 543 000 78 % av totale lønnskostnaderDirekte utgifter kr 2 517 000 42 % av totale utgifterSum utgifter kr 9 060 000Inntekter kr 4 878 000 73 % alle inntekter14,5 % av inntektene er konkurranseutsatt, ikke lovpålagt, virksomhet som ikke skal beregnesmed i selvkost.Forhold inntekt / utgift 53,8 %Klar konklusjon er det at vi gir sterk subsidiering til kunder i forhold til gebyrerAv lovpålagte oppgaver tas betalt under 50% av det som det koster for til oss å produsere.I tillegg kommer tilleggsytelser og støttefunksjoner.Grunnlag KjerneproduksjonLønnskostnaderBudsjett 2010 8375 6543Regnskap 2009 8314 6495Regnskap 2008 8974DriftsutgifterBudsjett 2010 2517 1063Regnskap 2009 2647 1065Regnskap 2008 3006SnittInntekterBudsjett 2010 6669 4874Regnskap 2009 6458 4590Regnskap 2008 5953 4328Støtte og tilleggstjenester i tillegg som indirekte kostnader vil samlet sett dekningsgrad væreennå lavere enn selvkost for saksbehandlingen.Geodatakontoret har hatt samme tendensen som byggesakskontoret i og med ataktivitetsnivået påvirkes direkte av sakstilgangen fra byggesakskontoret. Det må merkes atstrengere krav fra byggesakskontoret til tiltakshavere angående utsetting ogbeliggenhetskontroll av byggverk har resultert mange saker av denne typen som ikke erlovpålagte oppgaver. Gebyrene her har vært mye lavere enn de burde.Side 87

I år med stor aktivitet og stort søknadstilgang og saker med stort inntektspotensial (foreksempel store felt) kan inntektene dekke selvkost ved kontoret.Vedlegg nr 4Fordeling av antall årsverk knyttet til behandling:Lønn fra budsjett 2010 ->årsverk 523 437,5011 100 % 5 757 812,505 30 % 785 156,2516 stillinger 6 542 968,75Lønn fra regnskapet 2009->årsverk 519 653,5011 100 % 5 716 188,505 30 % 779 480,2516 stillinger 6 495 668,75Grunnlaget her er skjønnsmessig vurderinger for ressursbruken ved kontoret. Postene iregnskap er vurdert i forhold til direkte utgifter til å utføre det arbeidet som skal til for å senderegning. Lønn, 11 stillinger 100% i produksjon, 5 stillinger i 30% som støtte med mer internttil disse.Tabellarisk oppsett av saksbehandling og forhold mellom saker:År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Antall 7 årTotalt behandlede 597 469 551 432 445 421 508 3423 100 %Delingssaker 388 311 388 299 238 258 282 2164 63 %Grensepåvisninger 38 23 30 14 22 27 30 184 5 %Utsett/bel.kontroll 171 135 133 119 185 136 196 1075 31 %Klagesaker 2 3 2 2 1 0 0 10 0 %I oppsettet er ikke medtatt henvendelser som skjer telefonisk eller i møte med ansatte vedkontoret, oversikten viser heller ikke henvendelser og informasjon som gis av servicekontoret.Andre kommunerDet hentet inn sammenligningsgrunnlag fra andre kommuner. Dette kommer frem i vedlegg 6.Av denne kommer det frem at Bodø kommune har lavere gebyr på flere sakstyper enn deandre kommuner i sammenligningen. Det bør merkes at Rana og Narvik er ikkesammenlignbare i og med at gebyrene er delvis ”hentet” fra Bodø kommune.OrganiseringSaksmengden i saker etter matrikkelloven er i balanse med bemanning og kapasitet vedkontoret når det gjelder ren saksbehandling og oppmåling. Matrikkelføring og funksjonertilknyttet til denne er fremdeles delvis underbemannet slik at andre tjenesteområder, bla.Side 88

Vedlegg nr 4Intern kan ikke tjenes så godt som det hadde vært ønskelig. Dette bør ses i sammenheng ogsåmed internstøtte til oppmålingstjenesten.Aktuelle tiltakFor å kunne forbedre tjenester tilknyttet til arbeider etter matrikkelloven, bør organisasjonstyrkes med mulighet til fleksible arbeidsoppgaver og økt bemanning i GIS avdelingen somhåndterer registrering i matrikkelen. Det må merkes at man kan ikke gebyrlegge dissetjenestene.Side 89

Vedlegg nr 5Tabell med oversikt for gebyrer i ulike kommuner innenfor reguleringsplanbehandlingMinimum Maks * 10.000 m2/ Prinsipp5000m2 **Arendal 45.000 + 200.000 45.000 + Planens areal (3,75 kr/ m2 hvis innenforrammer i overordnet plan)(6,60 kr/ m2 hvis ikke)Bærum 43.000 + 409.500 215.000 planens areal (kr 43.000 opp til 2 mål(kr 96.750 fra 2 til 5 mål)(kr 129.000 fra 5- 10 mål(kr 161.250 fra 10- 20 mål)(kr 193.500 fra 20 til 30 mål(kr 215.000 fra 30- 50 mål)(kr 237.500 over 50 mål)+ ant m2 BRA (kr 32.250 opp til 1000 m2)(kr 53.750 fra 1000- 3000 m2)(kr 86.000 fra 3000- 5000 m2)(kr 107.500 fra 5000-10000 m2)(kr 129.000 fra 10000-20000m2)(kr 150.500 fra 20000-30000m2)(kr 161.250 fra 30000-50000m2)(kr 172.000 over 50.000 m2)Kristiansand 54.000 + Ingen(134.000)94.000 Behandlingsgebyr (kr 54.000)+ ant m2 BRA (8 kr/ m2)Skedsmo 55.000 + Ingen(190.000)Stavanger 44.600 + Ingen(141.000)Tromsø 77.100 + Ingen(195.300)Trondheim 21.950 + Ingen(213.050)150.000 Planens areal (5 kr/ m2 opp til 20 mål)(1 kr/ m2 videre)+ ant m2 BRA (9 kr/ m2 opp til 20.000 m2)(1 kr/ m2 videre)Bodø 50.020 100.060 83.390 *** Kompleksitet95.000 planens areal (kr 44.600 opp til 2 mål(kr 55.800 fra 2 til 5 mål)(kr 67.000 fra 5- 10 mål(kr 89.500 fra 10- 20 mål)(kr 1.100 for hvert mål over 10)+ ant m2 BRA (5,15 kr/ m2)102.030 Behandlingsgebyr (kr 48.500)+ planens areal (kr 28.600 opp til 5 mål(kr 52.500 fra 5 til 10 mål)(kr 73.900 fra 10- 15 mål(kr 95.300 fra 15- 20 mål)(kr 2.400 for hvert mål over 20)(div arealkategorier skal ikke regnes med.Reduksjon i distriktet)+ ant m2 BRA (5,15 kr/ m2)134.750 Ant m2 areal (kr 21.950 opp til 250 m2)(kr 43.200 fra 250 m2 til 5 mål)(kr 70.850 fra 2 mål til 5 mål)(kr 2.880 per mål fra 5 til 20)(kr 695 for hvert mål over 20)+ ant m2 BRA (9,9 kr/ m2 ny bebyggelse +5,7 kr/ m2 eksist. bebyggelse(hhv 5,70 kr/ m2 og 3,80 kr/ m2hvis > 10.000 m2)Noter+ Forutsatt ant m2 BRA til 0. Beløpet vil derfor normalt være høyere.* Forutsetter plan på 10 mål og ny utbygging på 5.000 m2 (over og under bakken)** Hvis ingen maksinmalsats er gitt, er det her forutsatt plan på 20 mål og ny utbygging på 10.000 m2Side 90

Vedlegg nr 5(over og under bakken)*** Forutsetter sammensatt planMindre endring og konsekvensutredningArendalMindre endring KonsekvensutredningannetArendal 15.000 ”bagatellmessig endring kr 5000”Bærum Varierende Tillegg 50% avgebyr- Tillegg 21.500 hvis det.reg plan ikkeer i samsvar med overordnet plan- Endring av plan som betyr nybegrenset høring: kr 21.500- Endring av plan med ny varsling oghøring: tillegg 50%.Kristiansand 18.000Skedsmo 13.200StavangerTromsø16.700 opp til 2 mål27.800 fra 2 til 5 mål44.700 fra 5 til 10 mål55.900 over 10 målTillegg 75 %av gebyrTillegg 50% avgebyrTrondheim 60 % av kostnadene Tillegg 30% avgebyr30 % tillegg hvis endring fremmesunderveis+ 25% hvis endring etter komplettplanforslag levert.Bodø 12.230 Timebetalt Hvis behov for off ettersyn, behandlesmindre endring som ”enkel plan” medpris kr 50.030Sammenligning fra 2007.minimumsgebyr Middels Maks-gebyr * PrinsippArendal 30.000 + 50.000 + Ant m2Bærum 45.000 + 90.000 + Ant m2Kristiansand 42.000 72.000 86.000 KompleksitetSkedsmo 33.672 67.271 Ant m2Stavanger 40.800 81.600 + Ant m2Tromsø 52.350 102.030 Ant m2Trondheim 37.040 * 97.600 + Ant m2Bodø 12.480 24.960 37.440 Kompleksitet* Her er gjengitt sats for areal på 20.000 m2. (det er satt som ”maks”). Hvis prisene øker for reguleringsplanerover 20.000 m2, vises dette ved en + bak tallet.Side 91

Tabell med oversikt for gebyrer i ulike kommuner innenfor geodataVedlegg nr 6Matrikkeltype Bodø Tromsø Arendal Kristiansand TrondheimNy tomt m/oppmålingPunktfeste 8760 100000-500 m² 8760 16000 15000 16000 20000501-2000 m² 14460 18000 15000 19000 200002001- 14460 19500 17000 20500 200003000- 14460 21000 19000 22000 22000Eksempel 4000 16760 22500 21000 23500 24000Matrikulering av umatrikulertgrunn (gamle ikke tinglystetomter)Punktfeste 2820 ….0-500 m² 2820 16000 16000 16000 20000501-2000 m² 4040 18000 16000 19000 200002001- 570 1500 1500 200002000-3000 4610 19500 18000 20500 200003000-4000 5180 21000 20000 22000 220004000-5000 5750 22500 22000 23500 24000Uteareal på eierseksjon0-50 3670 8000 2500 10000 2000051-250 6110 10000 7500 10000 20000251-2000 8760 12000 11000 11500 200002001- 570 1500 1500 1500 200002001-3000 9330 13500 12500 13000 200003001-4000 10080 15000 14000 14500 22000Matrikkeltype -AnleggseiendomUavhengig av volum vedtidsforbruk 15 timerUavhengig av volum vedtidsforbruk 20 timerUavhengig av volum vedtidsforbruk 25 timer11300 1200014600 1600017900 200000-2000 m3 25000 25000 200002001- 3000 3000 200004000 m3 31000 31000 22000Side 92

Tabell med oversikt for gebyrer i ulike kommuner innenfor geodataVedlegg nr 6Registrering Jordsameie Bodø Tromsø Arendal Kristiansand Trondheim2 timer 2720 1680 5000 2400 17504 timer 4040 3360 5000 4800 35007,5 timer 6350 6300 6000 9000 6562,515 timer 11300 12600 12000 18000 13125Matrikkeltype - Oppretting avmatrikkelenhet uten oppmålingeller – uten fullførtoppmålingsforretningminstesats tomt 1000 m2 2440 3500 15000 23500Matrikkeltype Grensejustering0-250 m² 6800 5500 5000 10000 12000251-500 m² 9290 8500 9000 15000 12000Matrikkeltype GrensejusteringVolumjustering Anleggseiendom7,5 timer 929010 timer 929012,5 timer 965015 timer 1130020 timer 1460025 timer 179000-250 m3 10000Medgåtttid, min 10000+ 20/m2 120005000251-1000 m3 12000 12000Matrikkeltype ArealoverføringArealoverføringgrunneiendommer0-250 m² (7,5 timer) 8760 10000 19500 17000 20000251-500 m² (10 timer) 14460 12000 19500 22000 20000501-1000 m² (12,5 timer) 15610 13500 19500 24700 200001000-1500 m²(15 timer) 16760 15000 19500 26650 200001500-2000 m² (20 timer) 17910 16500 19500 26650 20000Over 2000 m² (20 timer + 1 t/daa)17910+1150pr.500m²18000 22100 28600 20000Side 93

Tabell med oversikt for gebyrer i ulike kommuner innenfor geodataVedlegg nr 6Matrikkeltype Arealoverføring Bodø Tromsø Arendal Kristiansand TrondheimVolumoverføring anleggseiendom7,5 time 14460 780010 timer 14460 1040012,5 timer 14460 1300015 timer 14460 1560020 timer 14600 2080025 timer 17900 260000-250 m3 14000 ? 20000251-500 m3 17000 ? 20000500- 15001000 m3 18500 20000Matrikkeltype KlarlegginggrenseKoordinatfestet1 pkt 2440 3500 3000 3500 35002 pkt 2440 3500 3000 3500 35003 pkt 3170 4250 3000 4000 40004 pkt 3900 5000 4000 4500 4500Ikke koordinatfestet1 pkt 4610 5700 4500 6000 60002 pkt 4610 5700 4500 6000 60003 pkt 5340 7600 4500 7500 80004 pkt 6070 9500 5700 9000 100005 6800 11400 6900 10500 12000Matrikkeltype - Klarlegging avrettigheter2,5 timer 3050 2100 3000 2187,55 timer 4700 4200 6000 43757,5 timer 6350 6300 9000 6562,510 timer 8000 8400 12000 875015 timer 11300 12600 18000 13125Matrikkeltype - Innhenting avrelevante opplysningerPr. time 660 840 800 1200 875Side 94

Vedlegg nr 7BODØ KOMMUNETeknisk avdelingBETALINGSREGULATIV2010Dette betalingsregulativ fastsetter gebyrer til Bodø kommune for saksbehandling tilknyttetfradelings-, oppmålings-, bygge-, seksjonerings-, kart-, plan- og refusjonssaker der kommunener pålagt å utføre eller vedlikeholde - jf. plan- og bygningsloven § 33-1, matrikkelloven § 32 ogseksjoneringsloven § 7.Punkt E gjelder fra 01.01.2010Punktene C og F gjelder fra 23.02.2010Punktene A,B,D,G,H og I gjelder fra 01.07.2010Side 95

BETALINGSREGULATIV ....................................................................................................1A. GENERELT. .........................................................................................................................4A1 Betalingsplikt ...................................................................................................................4A2 Betalingsbestemmelser .....................................................................................................4A3 Forhøyet gebyr .................................................................................................................4A4 Reduksjon i gebyr..............................................................................................................5A5 Gyldighet. ........................................................................................................................5A6 Indeksregulering...............................................................................................................5A7 Klagebehandling ...............................................................................................................5A8 Merverdiavgift. .................................................................................................................5A9 Urimelig gebyr. ................................................................................................................5A10 Udekket krav. .................................................................................................................5B. BEHANDLING AV DELINGSSØKNADER.....................................................................6C. ARBEIDER TILKNYTTET OPPMÅLING M.V.. .............................................................6C1 Oppretting av matrikkelenhet.......................................................................................6C2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning.................................7C3 Grensejustering ...........................................................................................................7C4 Arealoverføring ...........................................................................................................7C5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt vedoppmålingsforretning ..............................................................................................................8C6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt /eller klarlegging av rettigheter.................................................................................................8C7 Privat grenseavtale ......................................................................................................8C8 Urimelig gebyr ............................................................................................................8C9 Betalingstidspunkt .......................................................................................................8C10 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken................................................8C11 Utstedelse av matrikkelbrev.........................................................................................8C13 Timesats for arbeider etter matrikkelloven...................................................................9C14 Påvisning av tiltak .......................................................................................................9C15 Beliggenhetskontroll....................................................................................................9C16 Utarbeiding av dokumenter til tinglysing, veirett mv. i forbindelse med oppmålingsforretning................................................................................................................................9C17 Tinglysingsgebyr .........................................................................................................9D. BEHANDLING AV BYGGESAKER................................................................................10D1 Eneboliger......................................................................................................................10D2 Boligbygg med flere boenheter.......................................................................................10D3 Andre nybygg, tilbygg, påbygg, underbygg, ombygging, midlertidige bygninger samt ...10bruksendring. ........................................................................................................................10D4 Kombibygg .....................................................................................................................10Bygg som inneholder bolig og areal til annet formål beregnes etter hhv D2 og D3. ...............10D5 Riving. ............................................................................................................................10D6 Skilt og reklame. ............................................................................................................11D7 Fasadeendring. ...............................................................................................................11D8 Terrenginngrep...............................................................................................................11D9 Tekniske installasjoner- oppføring, endring, reparasjon ..................................................11D10 Andre tiltak ...................................................................................................................11D11 Igangsettingstillatelse. ..................................................................................................11D12 Dispensasjon/ mindre reguleringsendring. ....................................................................11D13 Søknad i samsvar med regelverk....................................................................................12D14 Midlertidig brukstillatelse.............................................................................................12D15 Søknad om ansvarsrett og lokal godkjenning av foretak.................................................12Betalingsregulativet 2010 2 av 16Side 96

D16 Søknader om endring av tillatelse ..................................................................................12D17 Ulovlig byggearbeid og øvrige brudd på pbl. ................................................................12D18 Ferdigattest på eldre saker .............................................................................................12E. SEKSJONERING. ..............................................................................................................13F. GEBYRER FOR KART ......................................................................................................13G. REGULERINGSPLANER OG BEBYGGELSESPLANER. ............................................14G 1 Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner ........................................................................14G 2 Mindre reguleringsendring/dispensasjon.........................................................................15G 3 Prinsippsaker..................................................................................................................15G 4 Konsekvensvurdering. ....................................................................................................15H. REFUSJON. ......................................................................................................................15H1 Refusjonssaker. ..............................................................................................................15I. FELLES BESTEMMELSER. ..............................................................................................16I 1 Gebyr på grunnlag av medgått tid.....................................................................................16I2 Ikrafttreden. .....................................................................................................................16Betalingsregulativet 2010 3 av 16Side 97

BETALINGSREGULATIVETFORBYGGE-, PLAN-, FRADELING- OG OPPMÅLINGSSAKER2010Dette betalingsregulativ fastsetter gebyrer til Bodø kommune for saksbehandling i henhold tilplan- og bygningsloven § 33-1, matrikkelloven § 32 og eierseksjonsloven § 7A. GENERELT.A1 BetalingspliktAlle som får utført tjenester som omfattes av dette regulativ, skal betale gebyr. Gebyreneforfaller til betaling 30 dager etter fakturadatoen.Gebyrene beregnes ut fra gjennomsnittlige omkostninger for den enkelte type tjeneste/forretning.Dette er bla. lønn til personell, administrasjonsutgifter, trykningsutgifter, instrument-, kontor- ogutstyrshold, utgifter til stikningsassistanse, bilgodtgjørelse og merkemateriell.For gebyr beregnet på grunnlag av anvendt tid (jfr. I,pkt.1) kommer i tillegg reiseutgifter,materialforbruk og instrumentleie.A2 BetalingsbestemmelserGebyrene skal betales forskuddsvis, jfr. reglement for innfordring avgifter m.m., datert 14.11.94,vedtatt av Bodø formannskap, gjeldende fra 01.01.95. For dokument som skal tinglyses skalgebyret senest være betalt før dokumentet sendes til tinglysing. For byggesaker og saker etterdelingsloven kan gebyret betales etterskuddsvis.Der søknad om tillatelse eller meldeplikt blir avslått, reduseres gebyret med 25%. Men dersomavslaget medfører en revidert søknad innen 3 mnd., og denne blir godkjent, skal 50% av førsteinnbetalt gebyr gå til fradrag i nytt gebyr.Ved fornyet søknad etter bortfall av tillatelse i hht pbl § 21-9 betales fullt gebyr som for ny sak.A3 Forhøyet gebyrInnsendte søknader som ikke tilfredsstiller forskriftsmessige krav eller nødvendigdokumentasjon, kan medføre forhøyet gebyr. Beregningen gjøres med grunnlag i det merarbeiddette representerer, jfr. pkt. I, 1.Betalingsregulativet 2010 4 av 16Side 98

A4 Reduksjon i gebyrVed overskridelse av lovbestemt saksbehandlingsfrist jfr pbl § 21-7 første ledd reduseresgebyret, jfr. forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 26. mars 2010 § 7-4.A5 Gyldighet.Regulativet gjelder fra kunngjøring, og gebyrene beregnes etter det regulativ som gjelder på dettidspunkt fullstendig søknad foreligger.A6 IndeksreguleringNår ikke regulering følger av bystyrevedtak, vil satsene bli indeksregulert den 01.01. hvert år iforhold til Statens kartverks indekstall for oktober, unntatt gebyr ifølge Eierseksjonsloven.Gebyrsatsene avrundes til nærmeste 10-kroner.A7 KlagebehandlingGebyrfastsetting i den enkelte sak er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages.A8 Merverdiavgift.Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av gebyrene.Unntak er fotokopi av målebrev, bruk av grunnkart, bruk av kart i digital form, etablering avfastmerker, påvisning av tiltak og beliggenhetskontroll og gebyr beregnet på grunnlag avmedgått tid.A9 Urimelig gebyr.Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnadervedkommende kontor har hatt med saken, eller anses urimelig av andre grunner, kankommunaldirektøren etter eget tiltak, eller etter grunngitt søknad fastsette annet gebyr enn detsom framgår av regulativet. Søknad om nedsettelse av gebyret utsetter ikke betalingsfristen.A10 Udekket krav.Dersom kontorene har en forfalt fordring overfor en søker, skal ny søknad ikke behandles før detudekte kravet er oppgjort eller det er stilt sikkerhet for kravet.Betalingsregulativet 2010 5 av 16Side 99

B. BEHANDLING AV DELINGSSØKNADER.Denne del av regulativet omfatter behandling av søknader om delingstillatelse, jfr pbl § 20-1bokstav m.B1B2For søknad om fradeling av tomt i regulert område,men hvor tomtedeling ikke fremgår av vedtatt plan: Gebyr: kr. 3.790For søknad om deling med grenser som er i samsvarmed fastsatt plan: Gebyr: kr. 1.840B3 For søknad om fradeling av tomt i uregulert strøk: Gebyr: kr. 5.660B4For søknad om fradeling av tilleggsparsell og grensejusteringbetales for hver eiendom som berøres av justeringen: Gebyr: kr. 1.120B5 For dispensasjoner Gebyr: kr. 6.110B6For behandling av delingssaker med mer enn en arealenhet,Betales et tillegg pr.arealenhet Gebyr: kr. 1.350B7 For mindre endringer i reguleringsplan Gebyr kr. 12.230C. ARBEIDER TILKNYTTET OPPMÅLING M.V..Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens § 32, forskriftene § 16) fastsettes som følger:C1Oppretting av matrikkelenhetC1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunnareal fra 0 – 500 m² (og punktfeste) kr 8.760,-areal fra 501 – 2000 m² kr 14.460,-areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da. kr 1.150,-Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.C1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunnareal fra 0 – 500 m² (og punktfeste) kr 2.820,-areal fra 501 – 2000 m² kr 4.040,-areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da. kr 570,-C1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjonGebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjonareal fra 0 – 50 m² kr 3.670,-areal fra 51 – 250 m² kr 6.110,-areal fra 251 – 2000 m² kr 8.760,-areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da. kr 570,-Betalingsregulativet 2010 6 av 16Side 100

C1.4 Oppretting av anleggseiendomGebyr som for oppretting av anleggseiendom faktureres etter medgått tid.Minimum kr 8.760,-C1.5 Registrering av jordsameieGebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid.C2Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretningViser til C1.1, C1.2, C1.4 og C1.5. I tillegg kommer tilleggsgebyr for å utføreoppmålingsforretning på kr 2.440,-C2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikuleringGebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar segmatrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kanfullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter C1 og C2C3GrensejusteringC3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameieVed gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5% av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kanimidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal førjusteringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklassergjelde.areal fra 0 – 250 m² kr 6.800,-areal fra 251 – 500 m² kr 9.290,-Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.C3.2 AnleggseiendomFor anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum,men den maksimale grensen settes til 1000 m³Gebyr som for grensejustering av anleggseiendom faktureres etter medgått tid.Minimum kr 9.290,-C4ArealoverføringC4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameieVed arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres.Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- ogjernbaneformål.areal fra 0 – 250 m² kr 8.760,-areal fra 251 – 500 m² kr 14.460,-arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret påkr 1.150,-Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.Betalingsregulativet 2010 7 av 16Side 101

C4.2 AnleggseiendomFor anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, -ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til enmatrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skalutgjøre et sammenhengende volum.Gebyr for arealoverføring på anleggseiendom faktureres etter medgått tid.Minimum kr 14.460,-C5Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt vedoppmålingsforretningFor inntil 2 punkter kr 2.440,-For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 730,-C6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt /eller klarlegging av rettigheterFor inntil 2 punkter kr 4.610,-For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 730,-Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.C7C8C9C10C11Privat grenseavtaleGebyr for privat grenseavtale fastsettes etter medgått tid.Urimelig gebyrDersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, ogdet arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan kommunaldirektøren eller denhan/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr.Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fraden som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr.BetalingstidspunktGebyret skal kreves inn forskuddsvis. Ved uoverensstemmelse med faktiske utgifter tiltredje part, tinglysing mv., kan tilleggsgebyr etterfaktureres eller overskytende gebyrtilbakebetales.Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av sakenGjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring avsaken, opprettholdes likevel gebyret.Utstedelse av matrikkelbrevMatrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,-Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,-Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årligekostnadsutviklingenC12Tillegg for innhenting av relevante opplysninger i forbindelse medoppmålingsforretningInnhenting av opplysninger faktureres etter faktiske utgifter.Betalingsregulativet 2010 8 av 16Side 102

C13C14Timesats for arbeider etter matrikkellovenStartgebyr kr 1.400,-Timepris ingeniør mv. kr 660,-Timepris assistent kr 330,-Påvisning av tiltakFast pris for påvisning av byggelinje for tiltak.For bygg t.o.m. 50 m2 BYA kr 4.320,-For bygg f.o.m. 51 m2 t.o.m. 100 m2 BYA kr 6.060,-For bygg f.o.m.101 m2 t.o.m. 200 m2 BYA kr 7.785,-For bygg over 200 m2 BYA kr 12.090,-Ved evt. ny påvisning - uendret beliggenhet - betales 50% av fast pris.Ved evt. ny påvisning - justert beliggenhet - betales 75% av fast pris.Andre tiltak: Gebyr beregnes etter medgått tid.Minste gebyr kr 2.440.-I fastprisene inngår lønn til personell, administrasjonsutgifter, instrument-, kontor- ogutstyrshold, bilhold m.m., jfr pkt A 1. Mva kommer i tillegg.Det forutsettes at det foreligger en entydig situasjonsplan og at tomtegrensene på forhånder avmerket og uomtvistet.Der tomtegrensene ikke er avmerket kan disse, dersom det foreligger målebrev medtilfredstillende nøyaktighet, rekvireres utsatt av kommunal oppmåling. Der så ikke ertilfelle, eller det er grensetvist partene imellom, kan grensen/ene klarlegges gjennomkommunal kartforretning eller gjennom rettsapparatet. For disse tjenester betales egnegebyr/ rettsomkostnader.C15C16C17BeliggenhetskontrollGebyret er på 50 % av pkt. C14 når kommunen har utført påvisningen beliggenhetskontrollforetas fra grunnmur eller lignende. Hvis ikke - samme som pkt. C14. Mvakommer i tillegg.Utarbeiding av dokumenter til tinglysing, veirett mv. i forbindelse med oppmålingsforretningUtarbeiding av dokumenter faktureres med kr 1000,-Pr. dokumentTinglysingsgebyrEndring i tinglysingsgebyr reguleres av Statens kartverk.Betalingsregulativet 2010 9 av 16Side 103

D. BEHANDLING AV BYGGESAKER.Denne del av regulativet omfatter behandling av søknad om tillatelse til byggverk, søknad omansvarsrett og lokal godkjenning av foretak, dispensasjoner, plassering av byggverk samt annensaksbehandling etter pbl.Hvor annet ikke er særskilt angitt refererer arealene seg til bruksareal definert i NS 3940.D1 Eneboliger.Byggesaksbehandling av boliger med bygningstype 111, 112 og 113, jfr. Norsk Standard 3457.Areal i m2: Gebyr i kr.: Areal i m2: Gebyr i kr.:0 - 100 7.950 151 - 200 14.080101 - 150 10.390 over 200 17.740D2 Boligbygg med flere boenheter.Gebyr pr. leilighet:1-roms leiligheter kr. 4.290 4-roms leiligheter kr. 9.7902-roms -"- " 6.110 Større -"- " 11.6203-roms -"- " 7.950Ved flere enn 10 like/ensartet reduseres satsene med 10%Ved " " 20 " " " " 20%D3 Andre nybygg, tilbygg, påbygg, underbygg, ombygging, midlertidige bygninger samtbruksendring.Areal i m2: Gebyr i kr.: Areal i m2: Gebyr i kr.:0 - 10 1.480 201 - 400 17.13011 - 30 2.930 402 - 700 24.71031 - 50 4.410 701 - 1000 31.81051 - 100 7.330 over 1000 + 11.620101 - 200 11.620 pr. påbegynt 500 m2.D4 KombibyggBygg som inneholder bolig og areal til annet formål beregnes etter hhv D2 og D3.D5 Riving.Gebyr:Mindre bygninger (garasjer, uthus o.l.) ………………………. kr. 780Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus o.l. ………………………. " 4.530Andre bygg ………………………………………………………… " 6.240Betalingsregulativet 2010 10 av 16Side 104

D6 Skilt og reklame.Satsene gjelder pr. skilt.Gebyr : ………………………………….……………………….... kr. 1.840Det betales ikke eget gebyr for søknad om skilt som inngår i søknad om nybygg ellerutvendig ombygging.D7 Fasadeendring.Fasadeendring på eneboliger og fritidsboligerGebyr : ..…………………………………………………................ kr. 1.480Fasadeendring på større bygg:Gebyr : ..…………………………………………………................ kr. 2.200D8 Terrenginngrep.Gebyr:Vesentlig terrenginngrep, tiltaksklasse 1………………………............. kr. 2.700Vesentlig terrenginngrep, tiltaksklasse 2………………………............. kr. 5.030Vesentlig terrenginngrep, tiltaksklasse 3………………………............. kr. 7.230D9 Tekniske installasjoner- oppføring, endring, reparasjonGebyr…………………………..……………………………………..…… kr. 2.200D10 Andre tiltak1. Parkeringsplass (til og med 10 biler)……………………..……….. kr. 1.5902. Parkeringsplass (flere enn 10 biler)……………………..………… kr. 3.7903. Støyskjerm, master, kaier, basseng, brønn eller andre lignendekonstruksjoner………………………... kr. 5.0304. Annet som krever tillatelse: Medgått tid eller minimum………….. kr. 1.400D11 Igangsettingstillatelse.Gebyr : ....…………………………………………........................... kr. 2.150For hver søknad om igangsettingstillatelse etter gitt rammetillatelse.D12 Dispensasjon/ mindre reguleringsendring.Gebyr for dispensasjoner : ... ……………………………………………. kr. 6.110Gebyr for mindre endringer i reguleringsplan:……………………….. kr. 12.230Betalingsregulativet 2010 11 av 16Side 105

D13 Søknad i samsvar med regelverk.Gjelder søknader om tillatelse til tiltak etter §§ 20-1 og 20-2 der tiltaket er i samsvar med § 21-7annet ledd.Gebyr : ......………………………………………….......... 90% av ordinære takster.D14 Midlertidig brukstillatelse.Gebyr : ....………………………………………............................. kr. 1.480Hvis et tiltak tas i bruk før det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest ilegges etttilleggsgebyr på kr. 1.550.D15 Søknad om ansvarsrett og lokal godkjenning av foretak.1. Søknad om lokal godkjenning av foretak:For lokal godkjenning av foretak som ikke har sentral godkjenning innenfor omsøkteansvarsområde. I tillegg kommer gebyr for søknad om ansvarsrett.Gebyr: …….……………………………………………………….. kr. 1.3502. Søknad om personlig godkjenning:For søknad om personlig godkjenning…………………………….. kr. 1.350I tillegg kommer gebyr for søknad om ansvarsrett.3. Søknad om ansvarsrett:For søknad om ansvarsrett – pr. foretak:…………………………… kr. 370D16 Søknader om endring av tillatelseGebyr : ................………………………………………….............. kr. 1.350D17 Ulovlig byggearbeid og øvrige brudd på pbl.For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven,her under også tiltak som utføres i strid med ramme- og /eller igangsettingstillatelse, kan detilegges et behandlingsgebyr for merarbeid etter medgått tid, minimum kr. 6.110.Gebyret skal belastes den ansvarlige.Gebyret skal dekke kommunens merutgifter ved behandling av ulovlighetssaker.D18 Ferdigattest på eldre sakerFor utstedelse av ferdigattest for tiltak hvor det er gått mer en 5 år etter at tillatelse er gitt, betalesgebyr kr. 1.590.Betalingsregulativet 2010 12 av 16Side 106

E. SEKSJONERING.For saksbehandling ved søknad om seksjonering kan kommunen i flg. Lov nr. 31 av 23. mai1997, § 7, kreve gebyr som tilsvarende tre ganger rettsgebyret eller fem ganger rettsgebyretdersom det må holdes befaring. Rettsgebyr betales etter statens satser.Gebyr:………………………………………………………….kr. 2.580 uten befaring..………………………………………………………. " 4.300 med -"- .I de tilfeller seksjoneringen krever egen kartforretning kommer gebyr for denne i tillegg tilgebyret for seksjonering.I tillegg skal gebyr for tinglysning av seksjoneringsbegjæringen innbetales til kommunen.Tinglysningsgebyr betales etter statens satser.F. GEBYRER FOR KARTDenne del av regulativet omfatter avgift på bruk av kart som kommunen helt eller delvishar bekostet og/eller ajourført.Betaling av avgift gir rett til viderekopiering av materialet til eget bruk. Ervervsmessigkopiering er ikke tillatt.Gebyrsatsene for salg av kart er ekskl. merverdiavgift.F1SituasjonskartAvgift for bruk av situasjonskart blir fakturert i forbindelse av byggesaken.Avgift fastsettes til kr 750,-Et situasjonskart består normalt av et utsnitt av kommunens mest detaljrike grunnkart,supplert med opplysninger om aktuelle eiendomsforhold, eksisterende ledningsnett,vedtatte planer og andre offentlige klausuler som er av betydning for vedkommendeprosjekt. Dette kartet skal ikke utgis i mindre målestokk enn 1 : 1000.Der grunnlagsdataene foreligger i digital form og rekvirenten ønsker disse, betales avgiftetter pkt. F 3.F2Analoge kart i andre sammenheng og format faktureres:Ekspedisjonsgebyr kr 150,-I tillegg faktureres arbeid på medgått tid om dette overstiger 1 timeTimesats for slikt arbeid fastsettes til kr 660,-Eksempelvis kan disse kartene være kart i målestokk 1 : 2000, 1 : 5000(ØK),jordskiftekart o.l. med tilgjengelig informasjon som for situasjonskart.Betalingsregulativet 2010 13 av 16Side 107

F3Digitale kartDigitale kartdata faktureres etter priskalkulatoren til Statens kartverk etter prinsipper iGeovekst-samarbeid eller via Infoland.F4Etablering av nye fastmerkerFor etablering av nye fastmerker betales et gebyr avhengig av antall punkter:Gebyr:1. punkt kr 2.090,-For flere punkt i samme område (samme byggefelt) kr 1.350,-pr. punkt.1. For de saker hvor geodatakontoret har mottatt komplett rekvisisjon før 01.01.2010 ogsaken er behandlet i hht. delingsloven, vil gebyr kreves i inn i forhold til gjeldenderegulativ på rekvisisjonstidspunktet.G. REGULERINGSPLANER OG BEBYGGELSESPLANER.G 1 Reguleringsplaner og bebyggelsesplanerOmfatter behandling av reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og vesentlige endringer av slikeplaner.Gebyr AEnkel plan Gebyr kr. 50.030Sammensatt plan Gebyr kr. 83.390Komplisert plan Gebyr kr. 100.060Byplansjefen avgjør planens rammer etter følgende definisjoner:Enkel planSammensatt planKomplisert planIngen eller marginale manglende rammeavklaringer i forhold tilgjeldende planer, samt ingen eller små konfliktpunktI samsvar med overordnet plan, men manglendedetaljavklaringer.Forslag i strid med overordnet regelverk, plan eller offentligvedtak. Flere eller store konfliktpunktGebyret dekker plankontorets saksbehandling, annonsering, utsending m.mTilleggAndre gangs høring Gebyr kr 25.020Innbetalt gebyr skal være en del av de krav som stilles til ”komplett plan” og dermed være betaltfør planen legges ut til offentlig ettersyn (evt. vedtak ved mindre vesentlige endringer).Gebyrkravet skal som hovedsak beregnes etter sats for ”sammensatt plan”, såfremt ikke andreforhold taler sterkt for noe annet. Hvis endrede forhold fører til endring i gebyret skal evt.differanse kreves inn/ tilbakebetales ved endt sak.Betalingsregulativet 2010 14 av 16Side 108

Reduksjon i gebyretHvis saken trekkes etter at det har vært til offentlig ettersyn og før saksbehandlingen har startetberegnes halvt gebyr.For planer med reguleringsformål næring skal det kreves halvt gebyr. Hvis derimot planen ogsåinneholder andre byggeformål som bolig ol, skal de fulle satsene gjelde.Byplankontoret kan ved stor forskjell mellom de verdier som realiseres gjennom planen ogplangebyret akseptere en halvering eller bortfall av gebyret.G 2 Mindre reguleringsendring/dispensasjonGebyr for mindre endringer i reguleringsplan Gebyr kr. 12.230Gebyr for dispensasjoner Gebyr kr. 6.110Omfatter behandling av mindre reguleringsendringer eller omfattende dispensasjonssøknader,uten behov for utlegging til offentlig ettersyn. Hvis behov for offentlig ettersyn, behandles sakengebyrmessig som ”enkel plan”G 3 PrinsippsakerOmfatter de tilfeller der forslagstiller eller byplankontoret krever forelagt et reguleringsspørsmålsom prinsippsak til planutvalget, PNM-komiteen eller bystyret. Gebyr kr 25.020G 4 Konsekvensvurdering.I de tilfeller hvor kommunen er ansvarlig godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredningetter pbl kapittel 4 skal det for kommunens arbeider betales gebyr.Gebyr betales etter medgått tid, jfr I, pkt I, med tillegg av evt utgifter kommunen måtte ha hatt tilfagkyndig bistand og andre eksterne avgifter.H. REFUSJON.H1 Refusjonssaker.Behandling av krav om refusjonsutligning i hht. pbl kapittel 18. Satsene tar utgangspunkt i antallparter. Med part forstås eier(e)/fester(e) av eiendom innenfor avgrensingen av refusjonspliktigareal og som er refusjonspliktig, jfr. pbl § 18-6l - 5 parter …………………………………………….……................. kr. 17.1206 - 10 -"- ..........………………………………………………............ " 22.03011 - 20 -"- ...........……………………………………………..…….... " 29.36021 - 40 -"- .....…………………………………………..…….............. " 42.82041 parter eller flere ………………………………….……................ " 57.500Betalingsregulativet 2010 15 av 16Side 109

I. FELLES BESTEMMELSER.I 1 Gebyr på grunnlag av medgått tid.Oppmålingstekniske arbeider eller annet saksbehandlingsarbeide som ikke kan beregnes etterforanstående satser, eller som er å betrakte som konsulentbistand, beregnes på grunnlag avmedgått timeverk slik:Timesatser:Arkitekt/ingeniør/bestyrer av kart- og delingsforretning …………… kr. 660,-Assistent .......……………….........................………….…… " 330,-For gebyr beregnet på grunnlag av anvendt tid kommer i tillegg reiseutgifter, materialforbruk oginstrumentleie.I2 Ikrafttreden.Dette gebyrregulativet gjelder fra 1. juli 2010.Teknisk avdeling, juni 2010 .Betalingsregulativet 2010 16 av 16Side 110

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv05.01.2011 598/2011 2010/14920 223Saksnummer Utvalg Møtedato11/8 Formannskapet 26.01.201111/7 Bystyret 17.02.2011Tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehagerSammendragStortinget vedtok 16.juni 2009 endringer i barnehageloven med sikte på innlemming avstatstilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene med virkning fra 01.januar 2011.Endringen i barnehageloven medfører endringer i den forskriften som regulerertilskuddsberegningene til ikke-kommunale barnehager. Ordningen med separate tilskudd fra stat ogkommune faller bort og barnehagene vil nå få ett samlet vedtak fra kommunen.Det heter i forskriftens § 4 og 5 at kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelsemed at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. I og med at den nye forskriften ble tilgjengeligsåpass sent var det ikke mulig med slik kunngjøring i forbindelse med utarbeidelse til nyøkonomiplan. Det legges derfor opp til at bystyret vedtar tilskuddssatsene i det første møtet i detnye året. Barnehagene er informert om dette og har fått forskuddsbetalt deler av årets tilskudd.Fremover skal tilskuddet utbetales forskuddsvis hvert kvartal.SaksopplysningerFormålet med de nye forskriften er at ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig medkommunale barnehager når det gjelder tildeling av offentlige tilskudd. Adminstrasjonen harutarbeidet en beregningsmodell basert på budsjetterte kostnader for kommunale barnehager ogantall barn med plass. Modellen er basert på et sett av objektive kriterier som forskriften setter, ogdet er derfor ikke ansett nødvendig å sende modellen ut på høring. Vi har likevel rådført oss medPrivate Barnehagers Landsforbund som representerer flere private barnehager i kommunen, og fåttbekreftet at modellen hensyntar alle de momentene som beregningene skal inneholde.Det skal utbetales tilskudd for drifts- og kapitalkostnader. Tilskuddet skal etter forskriften minimumutgjøre 88 % av det som tilsvarende kommunale barnehager gjennomsnittlig mottar i offentligetilskudd, økende til 91 % fra 01.08. For å forenkle tilskuddsberegningen aksepterer Fylkesmannenat kommunen beregner 89,25 % som prosentsats for året samlet, og det er dette som benyttes somminimumssats i våre beregninger. Det skal settes fem ulike tilskuddsatser fordelt på ordinærebarnehager, familiebarnehager og åpne barnehager og med ulike satser for barn over og under tre årfor de to førstnevnte. Det er fastsatt nasjonale satser som kan benyttes av kommuner utenkommunale barnehager, men i de tilfeller der vi har egne barnehager skal egne satser beregnes. Nårdet gjelder tilskudd til kapital kan kommunen velge om man skal bruke nasjonale satser ellerberegne egne satser. Vi har ikke tilstrekkelig informasjon over de samlede historiskeSide 111

investeringskostnadene og må derfor bruke nasjonale satser. Dette gjelder også forfamiliebarnehager ettersom det ikke er kommunale familiebarnehager som kan benyttes somsammenligningsgrunnlag.Utgangspunktet for utmålingen av det samlede tilskuddet til den enkelte barnehage er rapporteringav antall barn som gjøres hvert år ved årsskiftet. Kommunen kan bestemme at slik rapporteringgjøres flere ganger, noe som kan være nødvendig for å sikre at barnehagene får rettmessig tilskuddved endring av plasser i løpet av året. Rådmannen vil komme tilbake til om det skal fastsettes egnerutiner i lokale retningslinjer, men inntil videre settes det som vilkår at barnehagene plikter å gikommunen opplysning om det er endringer utover 2 heldagsplasser og at kommunen justerertilskuddet deretter. Det legges opp til ny telling innen 20.september for å fange opp endringer frahøsten.Det heter videre i forskriftens § 6 at kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet. Slikavkorting kan gjøres dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanningeller lønnskostnader pr årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende barnehager og eier i tillegg tar uturimelig høyt utbytte. Dette er i tråd med tidligere praksis og bestemmelsen ble i fjor anvendt for 8av barnehagene i kommunen.VurderingerDersom kommunen har barnehager som ligger 25 % over gjennomsnittlige driftskostnader i egnebarnehager kan disse barnehagene holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Dette gjelder for Misværbarnehage og Skjerstad oppvekstsenter, og disse er derfor ikke med i grunnlaget. I korte trekk viserberegningene følgende:Bruttokostnader i kommunale barnehager basert på vedtatt budsjett 2011: 158.818.400 krAntall barn i kommunale barnehager: 0-2 år: 513 barn, 3-6 år: 788 barnBeregnet foreldrebetaling: 32.539.600 krSummen av budsjetterte kostnader i forhold til heldagsplasser med et tillegg for å dekkefelleskostnader gir beregnede tilskuddssatser for de private barnehagene. Tilskuddet til den enkeltebarnehage blir da minimum 89,25 % av de vedtatte satsene. Nasjonale satser i parentes.Beregnet tilskuddssats for drift ordinære barnehagerPr heltidsplass Pr oppholdstimeBarn 0-2 år 151.358 kr (172 400) 70,07 kr (79,80)Barn 3-6 år 72.254 kr (84 000) 33,45 kr (38,90)Tilskuddssats for drift familiebarnehager basert på nasjonale satserPr heltidsplass Pr oppholdstimeBarn 0-2 år 133.000 kr 61,60 krBarn 3-6 år 106.600 kr 49,40 krBeregnet tilskuddssats for drift og kapital åpne barnehager6-15 timer 8.968 kr (12 900)16 + timer 14.738 kr (21 200)Tilskuddssatser for kapital basert på nasjonale satserPr heltidsplass Pr oppholdstimeOrdinære barnehager 7.800 kr 3,60 krFamiliebarnehager 11.700 kr 5,40 krSide 112

Konklusjon og anbefalingDet er nødvendig å merke seg at tilskuddet skal etterjusteres dersom de kommunale barnehagene fårbevilgningsendringer i løpet av året, for eksempel som følge av lønnsoppgjør. Likeledes skaltilskuddet justeres i forbindelse med bystyrets årlige godkjenning av årseregnskapet. Dette betyr atethvert mer-/mindreforbruk sammenlignet med budsjettet også skal gjelde ikke-kommunalebarnehager.Pr 01.01.2011 er det 42 ikke-kommunale barnehager i Bodø kommune med et samlettilskuddsbudsjett på 175,7 mill kr. Beregnede tilskuddssatser vil med dagens aktivitet gi omkring176,9 mill kr i samlet utbetalt tilskudd, slik at foreløpig estimat ligger 1,2 mill kr over budsjett. Detlegges opp til ny sak før sommeren med ressursfordelingsmodell, gjennomgang avbemanningsnorm samt vurdering av kostnader med å opprettholde utvidet barnehagegaranti basertpå nye fødeselstall og vedtatt kapasitetsplan. Saken vil også kunne påvirke økonomiske forpliktelserovenfor private barnehager. Endelig utbetaling ved årets slutt kan dermed endres på grunn avendring i plasser ved opptak til nytt barnehageår og eventuelle avkortinger. Det er derfor ikkenødvendig med budsjettreguleringer på dette tidspunktet.Forslag til innstilling1. Bystyret vedtar følgende tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager:Beregnet tilskuddssats for drift ordinære barnehagerPr heltidsplass Pr oppholdstimeBarn 0-2 år 151.358 kr 70,07 krBarn 3-6 år 72.254 kr 33,45 krTilskuddssats for drift familiebarnehager basert på nasjonale satserPr heltidsplass Pr oppholdstimeBarn 0-2 år 133.000 kr 61,60 krBarn 3-6 år 106.600 kr 49,40 krBeregnet tilskuddssats for drift og kapital åpne barnehager6-15 timer 8.968 kr16 + timer 14.738 krTilskuddssatser for kapital basert på nasjonale satserPr heltidsplass Pr oppholdstimeOrdinære barnehager 7.800 kr 3,60 krFamiliebarnehager 11.700 kr 5,40 kr2. Det beregnes endelig tilskudd til den enkelte barnehage basert på vedtatte satser. Reduksjonav tilskudd skal vurderes for barnehager med vesentlig lavere bemanning/lønnskostnader ogder eier i tillegg tar ut urimelig høyt utbytte/overskudd.3. Tilskuddene skal justeres ved bevilgningsendringer til kommunale barnehager og ved årligfastsettelse av årsregnskapet.4. Barnehagene plikter å informere kommunen ved endring utover 2 heldagsplasser.Kommunen skal da justere tilskuddet i henhold til dette.Side 113

Formannskapets behandling i møte den 26.01.2011:ForslagForslag fra Ole Henrik Hjartøy (H):Nytt pkt. 55. Det innledes forhandlinger om en samarbeidsavtale mellom kommunen og de privatebarnehagene, hvor følgende særlig skal reguleres:a) hvordan dokumentasjon av grunnlag for tilskuddsatser skal skje,b) detaljerte lokale retningslinjer for hvordan endringer i barnegrupper påvirker tilskuddc) et system for ekstra kapitaltilskudd for barnehager bygget fra 2002.Forslag fra Tom Cato Karlsen (FRP), Ole Henrik Hjartøy (H):1. Bystyret vedtar å legge seg på det nasjonale snittet når det gjelder tilskuddsatser til ikkekommunalebarnehager.VoteringInnstillingens pkt. 1 ble tiltrådt ved alternativ votering mot forslag fra H,FRP som fikk 4 stemmer(1H, 1V, 2FRP).Innstillingens pkt. 2,3 og 4 ble enstemmig tiltrådt.Forslag fra Hjartøy (H) oversendes administrasjonen.Formannskapets innstilling5. Bystyret vedtar følgende tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager:Beregnet tilskuddssats for drift ordinære barnehagerPr heltidsplass Pr oppholdstimeBarn 0-2 år 151.358 kr 70,07 krBarn 3-6 år 72.254 kr 33,45 krTilskuddssats for drift familiebarnehager basert på nasjonale satserPr heltidsplass Pr oppholdstimeBarn 0-2 år 133.000 kr 61,60 krBarn 3-6 år 106.600 kr 49,40 krBeregnet tilskuddssats for drift og kapital åpne barnehager6-15 timer 8.968 kr16 + timer 14.738 krTilskuddssatser for kapital basert på nasjonale satserPr heltidsplass Pr oppholdstimeOrdinære barnehager 7.800 kr 3,60 krFamiliebarnehager 11.700 kr 5,40 kr6. Det beregnes endelig tilskudd til den enkelte barnehage basert på vedtatte satser. Reduksjonav tilskudd skal vurderes for barnehager med vesentlig lavere bemanning/lønnskostnader ogder eier i tillegg tar ut urimelig høyt utbytte/overskudd.7. Tilskuddene skal justeres ved bevilgningsendringer til kommunale barnehager og ved årligfastsettelse av årsregnskapet.8. Barnehagene plikter å informere kommunen ved endring utover 2 heldagsplasser.Kommunen skal da justere tilskuddet i henhold til dette.Side 114

Oversendes til administrasjonen:Nytt pkt. 55. Det innledes forhandlinger om en samarbeidsavtale mellom kommunen og de privatebarnehagene, hvor følgende særlig skal reguleres:a) hvordan dokumentasjon av grunnlag for tilskuddsatser skal skje,b) detaljerte lokale retningslinjer for hvordan endringer i barnegrupper påvirker tilskuddc) et system for ekstra kapitaltilskudd for barnehager bygget fra 2002.Saksbehandler: Ronny SeljesethSvein BlixRådmannArne ØvsthusKommunaldirektørSide 115

KulturkontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv11.01.2011 1475/2011 2011/300Saksnummer Utvalg Møtedato11/2 Komite for oppvekst og kultur 27.01.201111/8 Bystyret 17.02.201111/1 Saltstraumen lokalutvalg 24.01.201111/5 Tverlandet lokalutvalg 25.01.2011Kor vi møtes- endringer i kulturtilbudet for ungdomSammendragBarne og ungdomsseksjonen har ansvar for å gi et bredt og variert kulturtilbud for barn og ungdom iBodø. Tilbudene skal ses i sammenheng med kulturlivet for øvrig, utviklingen av kulturkvartalet ogda særlig biblioteket, i sammenheng med kommunens oppvekstarbeid, og endelig som ei vurderingav ressursbruken. Bystyret har i budsjettet for 2011 vedtatt en rammereduksjon for sektoren på 0.6mill kr, økende til 0.8 mill kr i 2012. Samtidig er det besluttet å videreføre fritidstilbudet på Alstadog Saltstraumen inntil denne bystyresaken foreligger.På den bakgrunn er følgende endringer gjort, skal gjøres og/eller endringsprosesser er satt i gang:• Saltstraumen fritidssenter og Tannhullet fritidssenter vurderes lagt ned.• Driften av Salto er overtatt av Saltvern skole i samarbeid med FAU.• Tverlandet fritidssenter skal gjennom økt bemanning være en viktig del av, ogsamarbeidspartner til familiesentret på Tverlandet.• Gimle utvikles til et øve og produksjonshus for musikk og teater interessert ungdom.• Løpsmark fritidssenter utvikles til å bli en del av Bratten aktivitetspark.• Kvalitet på innhold i Husene- satsing på egenproduksjoner som Frukt og Vårslæpp.• I lag om en god oppvekst- gjennom oppvekstarbeidet har kontoret hatt særlig fokus på:o Aktivitetstilbud for ungdom som oppholder seg mye i Glasshuset. Et samarbeid medutekontakten som vil fortsette i 2011.o Kulturhuset Gimle har åpent en kveld i uka der hovedmålgruppen er hybelboere.Dette er et supplement til hybelstua på Villa Vekst.Endringene er kommet som et ledd i den kulturfaglige utviklingen av tilbudene, som en del avsamhandling og tverrfaglig samarbeid i oppvekstarbeidet, og på bakgrunn av ps sak 10/128 ombudsjett 2011, der en ønsker å opprettholde driften av Saltstraumen og Tannhullet fritidssenter,samtidig som en reduserer den økonomiske rammen til ungdomsklubber.Side 116

SaksopplysningerI OKK PS-sak 10/128 fattet bystyret følgende vedtak: ”Tilbudene om fritidsklubb i Saltstraumenog Alstad videreføres. Bystyret ber om egen sak om videre utvikling og lokalisering avungdomsklubber/steder å møtes. Inntil saken er behandlet i bystyret videreføres dagen tilbud påAlstad og Saltstraumen”.I ps kook sak 08/10 ble det gitt ei orientering om hvert enkelt fritidssenter og ei vurdering av hvasom burde følges opp. Saken ble ytterligere aktualisert under budsjettprosessen høsten 2010. Detble i økonomiplan 2011-2014 vedtatt en rekke effektiviseringstiltak for å finansiere økt aktivitet.Føringer for innsparingstiltakene ble gitt i vedtaket om perspektivmelding der reduksjon avbemanningskostnader, færre funksjoner og mindre omfang av ikke-lovpålagte oppgaver var skissertsom mulige tiltak. Som ledd i dette foreslo Rådmannen å legge ned fritidssentrene på Saltstraumenog Alstad med innsparing på 0,8 mill kr. Samtidig har bystyret vedtatt å videreføre tilbudet påSaltstraumen og Alstad inntil en orienteringssak om fritidssentrene blir gitt. Konsekvensen er atkulturkontoret har gått inn i budsjettåret med 0,6 mill kr i lavere ramme og det må derfor tas stillingtil hvordan innsparingskravet skal håndteres.Denne saken er dermed ei videre oppfølging av hva som har skjedd og skal skje kommende år, oghvordan vi skal møte kravet om innsparing. Det forutsettes at tiltakene ikke innebærer oppsigelser,og at vanlige omstillingsprosesser settes i gang. Vi forutsetter også at ressursene som brukes inntilendelig vedtak blir gjort kompenseres tilsvarende.De hus eller områder som ikke endres eller berøres nevnes ikke i denne saken. Mer informasjon omkommunens tilbud for barn og ungdom finnes på www.ungdomma.no.Utviklingen av tjenestene har utgangspunkt i regjeringens satsingsområder for barn og ungdom,oppvekstarbeidet i Bodø kommune, og kulturkontorets virksomhetsplan.Barne og ungdomsseksjonen har i 2011 et budsjett på 11.3 mill kr, der 70% av budsjettet er lønn.Fritidssentrene er et møtested for ungdommene i bydelene, men de har forskjellige funksjoner.Tannhullet som er geografisk plassert i Alstadområdet har en helt annen funksjon enn fritidssentretpå Tverlandet. Derfor er det ulike vurderinger som ligger bak driften av det enkelte Hus. Tverlandethar lang vei til byen og andre tjenestetilbud, mens Tannhullet har kort vei til tilbudene både isentrum og på Hunstad/Mørkved. Kvaliteten, størrelsen, og funksjonaliteten på lokalene er ogsåmed å bestemme hvilke tilbud vi skal ha. Det kan innebære at noen aktiviteter ikke blir gjennomførtav den grunn.De siste årene har vi hatt fokus på innholdet i tilbudet, og har vektlagt kulturfaglig kompetanse pånyansatte, og på kulturproduksjoner i egen regi. Husene ses også i sammenheng med øvrige tilbud iden enkelte bydel. Det er ønskelig og behov for fleksibilitet når det gjelder utvikling av tilbud, hvortilbudene skal avvikles, og når de skal avvikles. Det innebærer blant annet at det ikke nødvendigviser fast drift av sentre i den enkelte bydel, men at det gjennom året avholdes 1-2 arrangement, og atvi gjør andre tilbud tilgjengelig gjennom bedre transportordninger. På den bakgrunn foreslås det ålegge ned Saltstraumen og Tannhullet fritidssenter.VurderingerSide 117

Saltstraumen fritidssenter har i løpet av de siste 2 årene gått fra å væreet senter drevet på delvis dugnad av foreldrene, til å få faste stillinger med faste vakter. Det er nåtotalt 1.1 årsverk fordelt på 6 ansatte. Sentret har åpent 2 kvelder i uken og har ca 30 besøkende prkveld. Det var i 2010 satt av ca kr 470.000,- til drift av sentret, av disse går ca 410.000,- til lønn ogdrift av lokalene. Saltstraumen fritidssenter er lokalisert til Hellevik skole. Dette er et gammelt ogkostnadskrevende bygg. For å sikre ei god drift er det behov for omfattende renovering av Hellevikeller få nye lokaler. Et alternativt lokale kunne vært opplevelsessentret. Det er gjort undersøkelserom egnethet og eventuell samlokalisering med andre kommunale tjenester, men ut fra nåværendeøkonomiske situasjon anses det ikke som ei reell mulighet. Utviklingen og driften av fritidssentrethar begrensninger på grunn av bygget. Kulturkontoret/kommunen har pr dags dato ikke økonomi tilå utbedre bygget for å kunne få ei god utvikling og drift av senteret. De aller fleste brukerne avSaltstraumen fritidssenter har behov for transport til/fra sentret, da brukerne bor fra Godøynes tilGillesvåg, og sentret er lokalisert til Hellevik skole.På den bakgrunn kan driften av sentret vurderes flyttet til Tverlandet fritidssenter. Ved størrearrangementer vurderes transport for brukerne fra Saltstraumen. Det vil også bli kartlagt om det ermuligheter for å inngå gunstige transportordninger for brukere i området gjennom kulturkortet..Har tilholdssted i kjelleren på Tannklinikken som er ligger mellom Alstad barne skole og Alstadungdomsskole. Tannhullet har åpent 2 dager i uken. Tanhullet dekker områdene Alstad, Bodøsjøenog Grønnåsen. Beliggenheten til sentret gjør at det er lang vei for mange av brukerne. I løpet av enkveld er det ca 20 besøkende, mens det totalt sett er 50-60 unike brukere. Det er stort sett 8 og 9klassinger som er brukere av sentret. Det var i 2010 satt av ca kr 500.000,- til drift av sentret herav430.000 kr til lønn, og 33000,- kr til drift av lokalet.Sentret er lite arealmessig. Det er et hovedrom, og det er begrensinger i hvilke, og hvor mangeaktiviteter som kan kjøres der. Med tanke på antall brukere i området og begrensinger i lokaleneburde det vært sett etter nye og større lokaler med ei mer sentral beliggenhet. Da ville vi vært mertreffsikker i forhold til målgruppen, og kvaliteten ville blitt hevet betraktelig. Dette lar seg ikkerealisere på grunn av økonomi. Da det i tillegg er krav om inntjening opprettholdes forslaget om ålegge ned fritidssentret på Tannhullet. Tilbudene kan gjennomføres på Hunstad kultursenter,geografisk får det ikke så store konsekvenser for brukerne.Salto fritidssenter er lokalisert i Saltvern skole. Har hatt åpent 1 gang i uken. Desiste 2 årene har det vært veldig lavt besøkstall. Det har vært oppsøkende virksomhet både blantforeldre og ungdommer i området. Tilbakemeldingen fra ungdommene er at de ikke har tid til åbruke sentret. I samarbeid med skole og FAU er det besluttet at skolen har ansvaret for driften avlokalene. Lokalene er blant annet etterspurt på ettermiddagstid til bursdager og lignende, og leies uttil slike formål. Administrasjonen av dette håndteres av FAU. Fritidssentret ble lagt ned våren 2010.Kulturkontoret har ikke fått tilbakemeldinger eller spørsmål rundt nedleggelsen fra andre.Det er fra flere hold gitt signaler om at det er behov for øverom for musikk i Saltvernsområdet. Øvecontaineren som stod plassert ved Bankgata skole er nå flyttet til Saltvern skole. Dette er også etterønske fra Saltvern skole. Containeren vil bli drevet og driftet etter samme opplegg som de øvrigeøverom i kommunen.Side 118

Tverlandet fritidssenter er fortsatt lokalisert til gamle sparebanken bygget påTverlandet. For å møte utfordringene på Tverlandet har vi økt antall stillinger ogstillingsprosentene, de har i dag totalt 2.56 årsverk fordelt på 6 ansatte. Dette gjøres også som etforsøk på å en mer stabil bemanning. Tverlandet er en stor bydel med stor geografisk avstand tilandre tilbud. Ungdom fra 13-20 år oppholder seg mye i nærmiljøet. Dette gir oss noen utfordringersom krever god samhandling mellom fritidssentret og familiesentret. Vi har i samarbeid medutekontakten startet opp arbeidet med å kartlegge utfordringene på Tverlandet.Fritidssentret fungerer som et godt møtested for barn og ungdom fra 11-22 år, egne dager for deyngste og egen dag for de eldste (videregående skole). De har åpent 5 dager i uken. Det er godtbesøkt i alle aldersgrupper. Det er egne aktivitetsrom for å se film og for spill som bordtennis.Lokalene egner seg godt for dagens aktivitet, men vil imidlertid bli for lite, og det vil være behovfor et større hus, i løpet av de neste 5-7 årene.Kulturhuset Gimle har de siste årene vært et delvis selvstyrt kulturhus forungdom. Brukerne av huset har gitt tilbakemeldinger om at de ikke har kapasitet til å drive husetslik et selvstyrt hus krever, men de ønsker å bruke huset innenfor gitte rammer. Selvstyrtungdomshus skulle egentlig evalueres i løpet av 2008, men da ungdomsstyret la ned seg selv, og detikke var ønsker fra ungdomsmiljøet å fortsette med selvstyre, vurderte vi det som unødvendig medegen sak. Til tross for at det var en del konserter, kafetilbud, møteplass for en delungdomsorganisasjoner var den daglige aktiviteten og besøkstallet lavt. De som stod for den størsteaktiviteten var xrockeklubb. Samtidig har det gjennom flere år vært et ønske om at kommunen skalha en mer aktiv tilretteleggings rolle for teater. Teatermiljøet i Bodø består av flere små gruppersom heller ikke har spesiell mye kontakt med hverandre. De mangler øverom, og muligheter forproduksjoner og visninger. Ut fra dette hadde vi 2 formål med å endre på bruken av huset.• Få opp aktiviteten i huset• Utvikle et øve og produksjonshus for scenekunst.Ut fra oppvekst perspektivet er det viktig at huset er en naturlig møteplass for ungdom i sentrum oget attraktivt alternativ til for eksempel glasshuset. Ut fra et kulturfaglig perspektiv er det en godmulighet til å legge til rette for spesielt teater, og koble teatergruppene opp mot eksisterendemusikkmiljø på Gimle. Målet er å skape et produksjonshus for særlig musikk og teaterinteressertungdom. Huset skal være et sted for barn, unge og amatører, et lavterskeltilbud for teater ogmusikkinteresserte.Vi ser også dette opp mot utviklingen av kultur rommene i det nye bibliotekbygget.Produksjonshuset Gimle vil på sikt kunne levere mange visninger til black boxen i bibliotekbygget.Vi startet arbeidet sommeren 2010 både med å kontakte teatermiljøet og diskutere planene medbrukerne på Gimle. I den forbindelse ble det sendt en søknad om skjønnsmidler til denneutviklingen. Vi fikk 150.000,- kr til dette arbeidet gjennom statsbudsjetterte skjønnsmidler.Arbeidet har allerede gitt resultater:DUS, (Den unge scene- ble opprettet i 2004 for å heve nivået på ungdomsteater i Norge. DUS bestiller og utviklersceniske tekster skrevet for ungdom, og som fremføres av ungdom. Det arrangeres festivaler i ti deltakende regioner, ogen nasjonal festival i Oslo for utvalgte grupper), Improteateret, Gimles egen musikk, dans, drama ogfilmgruppe (har ikke fått navn enda), egenorganisert teaterungdom, warhammer ogrollespillklubben, flerkulturell dansegruppe, og en flerkulturell kulturgruppe har faste/ukentligeøvetider på Gimle. I tillegg har Bodø metalklubb med sine 130 medlemmer, Natur og Ungdom,Press (Redd Barna), XRockeklubb, Bodø Changemaker, og Kjerringrock faste møter på Gimle.I tillegg har vi fast kveld for hybelboere og åpen kafe.Side 119

En kveld i uken har Basis kafe tilholdssted på Gimle. Basis kafe er fritidstilbud for fysisk ogpsykisk utviklingshemmede. Gimle blir for lite arealmessig, har brukere med rullestol også med segledsagere blir det veldig trangt. Det er derfor nødvendig å vurdere nye lokaler for Basis kafe.Brukerne signaliserer veldig klart at lokaler for Basis kafe må være lokalisert nært sentrum. Frem tildet blir andre lokaler tilgjengelig, fortsetter driften av Basis kafe som før på Gimle.Det er faste aktiviteter på Gimle hver dag foruten søndag. I tillegg kommer festivalene som Bodøhardcore og Kjerringrock og andre konserter i helgene.Vi fortsetter utviklingsarbeidet med gjøre kulturhuset Gimle til et naturlig møtested for ungdom ogtil et øve og produksjonshus for scenekunst.Løpsmark fritidssenter har hatt nedgang i besøket siden 2007. Etter å ha prøvdå få opp besøkstallet ved oppsøkende virksomhet både blant ungdom og foreldre uten suksess, kandet ikke forsvares å fortsette driften som før.Bratten aktivitetspark har etablert seg som et naturlig møtested særlig for befolkningen i Skivik,Løpsmark, og på Skaug.Det er naturlig å etablere et nytt fritidssenter på Bratten, med andre lokaliteter og innhold enn detfritidssentret har hatt i kjelleren på Løpsmark skole. Prosessen er startet og brukere, ansatte ogandre i lokalmiljøet vil etter hvert involveres i arbeidet. Målet er å få fritidssentret etablert som endel av virksomheten på Bratten når hovedbygget ferdigstilles i løpet av 2011.Som et ledd i arbeidet med å øke kvaliteten på innholdet i husene harvi de siste årene satset på egenproduksjoner i større og mindre skala. I hver høst og vinterferie harvi kulturuka FRUKT ( friluft, rock, uteliv, kultur, teater) som er et kulturtilbud for ungdom fra 13 årog opp. Her er det ulike workshops som blant annet tekstskriving, teater, maleri, bandøving, foto ogredaksjonsarbeid og film. Det er også en dag med friluftsliv. Det deltar ca 40-50 ungdommer påFRUKT uka. Vi fokuserer som før nevnt på mestring, utfolding, opplevelse og eksperimentering.Det får deltakerne oppleve gjennom Frukt uka, med fokus på ulike kulturuttrykk, og med fagliggode instruktører. Vi ivaretar oppvekstperspektivet ved at dette også er et lavterskel tilbud for utsattungdom.Hver kulturuke avsluttes med visning av det de har produsert i løpet av uka. FRUKT er lokalisert tilHunstad kultursenter.- et arrangement lokalisert til Bratten aktivitetspark, der vi inviterer lag/foreningersom for eksempel skateklubben, reballsentret og andre som har aktiviteter retta mot barn ogungdom. Det er også konserter fra scenen og grilling i gapahuken. Det settes opp transport fra hvertfritidssenter, med retur om kvelden. Vårslæpp går av stabelen i mai hvert år. I år benyttet noenhundre ungdommer seg av tilbudet. Igjennom dette arrangementet får vi vist fram noen av tilbudenetil byens lag og foreningsliv, la band få komme på scenen og la ungdom på tvers av bydelen blikjent med hverandre.I lag om en god oppvekst- tiltak i oppvekstarbeidet.Side 120

Gjennom oppvekstkoordinatoren møtes flere av fagfeltene, og tilbudene til både barn og ungdomvurderes ut fra flere fagperspektiv. Gjennom dette arbeidet har vi styrket samhandlingen og har satti gang tiltak for ungdom som etter vår vurdering har effekt på flere måter.• Bekymring for ungdom i Glasshuset er et stadig tilbakevendende tema. I samarbeid medutekontakten har vi hatt aktiviteter for denne gruppen vinteren, våren og høsten 2010.Ungdom blir oppfordret til å møte hver mandag kl 1800 nedenfor Glasshuset. Da er det altfra aking på Bestemorenga, bowling og klatring som har stått på programmet. Det har deltattca 30 ungdommer i snitt hver gang. Utekontakten har ansvaret for å formidle beskjeder tilungdom, og følge opp enkelt ungdommer, mens kulturkontoret har hatt ansvaret foraktivitetene. Målsettingen er blant annet å vise ungdom alternative aktiviteter til å være iGlasshuset, og gjøre de kjent med flere av tilbudene i byen. Tiltaket videreføres vinteren ogvåren 2011.• Kulturkontoret har bidratt med ressurser til å fortsette driften av hybelstua. Signalene fraungdom er at hybelstua er et veldig viktig element for trivselen. For å styrke dette arbeidetytterligere vil vi ha en egen kveld på kulturhuset Gimle for hybelboere. Elementer sommiddag, tilgang til vaskemaskin og sosialt samvær vektlegges.Konklusjon og anbefalingTjenestetilbudene skal etter vår vurdering være under kontinuerlig utvikling. På den måten sikrer vikvaliteten og ”treffsikkerheten” på tilbudene. Samhandling mellom ulike kommunale (og andre)instanser er viktig for å utvikle de beste faglige tiltakene.Endringene er også som før nevnt i tråd med regjeringens og kommunens satsningsområder for barnog ungdom samt vedtak i økonomiplanen om og reduserer driften ved barne og ungdomsseksjonenmed kr 0.6 mill kr i 2011 økende til 0.8 mill kr i 2012. På den bakgrunn gjøres følgende endringer ikulturtilbudet for ungdom:• Gimle utvikles til et øve og produksjonshus for amatører blant musikk og teater interessertungdom.• Løpsmark fritidssenter utvikles til å bli en del av Bratten aktivitetspark.• Tverlandet fritidssenter skal gjennom økt bemanning være en viktig del av, ogsamarbeidspartner til familiesentret på Tverlandet.• Kvalitet på innhold i Husene- satsing på egenproduksjoner som Frukt og Vårslæpp.• I lag om en god oppvekst- gjennom oppvekstarbeidet har kontoret hatt særlig fokus på:o Aktivitetstilbud for ungdom som oppholder seg mye i Glasshuset. Et samarbeid medoutekontakten som vil fortsette i 2011.Bidra med ressurser til drift av hybelstua på Villa Vekst, og som et supplement tilhybelstua ha åpent en kveld i uka spesielt tilrettelagt for hybelboere på kulturhusetGimle.• Forslaget om å legge ned Saltstraumen fritidssenter og Tannhullet fritidssenteropprettholdes.Forslag til innstilling1. Bystyret slutter seg til overnevnte endringer i barne og ungdomstilbudet.2. Det lages egne evalueringer og/eller orienteringer om følgende:Side 121

a. Utviklingen av kulturhuset Gimle evalueres innen 01.01.2012.b. Det orienteres om utviklingen av Løpsmark fritidssenter som en del av Brattenaktivitetspark innen 01.01.2012.3. Saltstraumen fritidssenter og Tannhullet fritidssenter legges ned.Komite for oppvekst og kulturs behandling i møte den 27.01.2011:ForslagFra Mona Lillehaug (H)1. Bystyret slutter seg til overnevnte endringer i barne- og ungdomstilbudet, unntatt sistekulepunkt.2. OK!3. Det søkes etter nye lokaliteter til Saltstraumen fritidssenter. Fritidssenteret består som idag, inntil nye lokaler i Saltstraumenområdet er på plass.4. Tannhullet fritidssenter opprettholdes.Fra Morten Melå (AP)Pkt 2c. Det orienteres om utviklingen av Hunstad kultursenter inklusivt hvordan tilbudet fungererfor ungdom i Grønnåsen/Alstad/Bodøsjøen-området innen 01.01.12.Nytt pkt 3. (erstatter punkt 3 i opprinnelig forslag)Driften og tilbudet på Tannhullet fritidssenter flyttes til Hunstad kultursenter og Tannhullet somegen beliggenhet legges ned.Pkt 4. Driften av Saltstraumen fritidssenter videreføres i redusert omfang. Finansieringen av dettemå løses innenfor kulturkontorets budsjett. Det utredes behov og ny lokalisering av fritidsklubb iSaltstraumen innen 01.01.12.Pkt 5. Det utredes mulighet og behov for å starte/videreutvikle en kafe for jenter medminoritetsbakgrunn.VoteringDet ble votert alternativt mellom pkt 1 i innstillingen og pkt 1 i Mona Lillehaug (H) sitt forslag.Pkt 1 i innstillingen ble tiltrådt mot 4 stemmer. 1 (H), 2 (FrP), 1 (Rødt).Pkt 2 i innstillingen ble enstemmig tiltrådt.Forslag fra Morten Melå (AP) til nytt pkt. 2c, ble tiltrådt mot 4 stemmer. 1 (H), 2 (FrP), 1 (Rødt).Pkt 3 i innstillingen falt.Det ble votert alternativt mellom Mona Lillehaugens (H) forslag til pkt 3, og Morten Melås (AP)forslag til pkt 3.Mona Lillehaugs (H) forslag falt mot 4 stemmer. 1 (H), 2 (FrP), 1 (Rødt).Det ble votert alternativt mellom Mona Lillehaugs (H) forslag til pkt 4 og Morten Melås (AP)forslag til pkt 4.Mona Lillehaugs (H) forslag falt mot 4 stemmer. 1 (H), 2 (FrP), 1 (Rødt).Pkt 5 i Morten Melås (AP) forslag ble tiltrådt mot 3 stemmer. 1 (H), 2 (FrP).Komite for oppvekst og kulturs innstilling4. Bystyret slutter seg til overnevnte endringer i barne og ungdomstilbudet.5. Det lages egne evalueringer og/eller orienteringer om følgende:a. Utviklingen av kulturhuset Gimle evalueres innen 01.01.2012.b. Det orienteres om utviklingen av Løpsmark fritidssenter som en del av Brattenaktivitetspark innen 01.01.2012.Side 122

c. Det orienteres om utviklingen av Hunstad kultursenter inklusivt hvordan tilbudetfungerer for ungdom i Grønnåsen/Alstad/Bodøsjøen-området innen 01.01.12.6. Driften og tilbudet på Tannhullet fritidssenter flyttes til Hunstad kultursenter og Tannhulletsom egen beliggenhet legges ned.4. Driften av Saltstraumen fritidssenter videreføres i redusert omfang. Finansieringen av dettemå løses innenfor kulturkontorets budsjett. Det utredes behov og ny lokalisering avfritidsklubb i Saltstraumen innen 01.01.12.5. Det utredes mulighet og behov for å starte/videreutvikle en kafe for jenter medminoritetsbakgrunn.Saksbehandler: Torild HolmedalSvein BlixrådmannArne ØvsthuskommunaldirektørSide 123

BarnehagekontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv12.01.2011 2026/2011 2010/14620 144Saksnummer Utvalg Møtedato11/1 Komite for oppvekst og kultur 27.01.201111/2 Tverlandet lokalutvalg 25.01.201111/9 Bystyret 17.02.2011Kapasitetsplan barnehager 2011SammendragSaksframlegget vil blant annet ta opp følgende utfordringer/problemstillinger• Tilstrekkelig antall barnehageplasser i henhold til politiske vedtak• Barn skal ha plass i nærmiljøet sitt• Opptakskriterier• Utfordringer i forbindelse med nytt finansieringssystemSaksopplysningerPolitiske vedtakUtbygging 2010I bystyrets møte den 15.april 2010 under sak PS10/35 behandlet bystyret tiltak for flerebarnehageplasser. Det ble vedtatt tiltak som i 2010 skulle gi en samlet økning på 182 plasser under3 år og i 2011 en økning på 85 plasser. I samme sak ble det vedtatt å utvide den nasjonale retten tilbarnehageplass, mht. at alle barn født i det ene kalenderåret fikk rett på plass i det nestekalenderåret. Samtidig som at det var kapasitet for tilflytting. Videre ble det vedtatt endringer iopptakskriteriene som skulle bidra til bruk av minst mulig skjønn ved tildeling av plass.Utbygging 2010/11Bakgrunn for en så betydelig økning av plasser var et sterkt økende fødselstall fra 2007 og til ogmed 2009 og det var forventet et høyt tall også i 2010. I stedet ble det en betydelig nedgang i 2010noe som nedenstående tabell viserOversikt plasserNedenstående tabell viser antall fødte barn pr. år, barn med barnehageplass fordelt på år samtventeliste. Alle barn som har rett til barnehageplass etter nasjonale kriterier og som søkte innenfristen har fått tilbud om barnehageplass. 130 barn født etter 1.9.2009 har barnehage plass, men somtabellen viser at det fortsatt barn på venteliste født i 2008 og 2009. En del står også på ventelistefordi de ønsker plass først senere i 2011 og flere har takket nei til tilbud om barnehageplass avSide 124

forskjellige årsaker, men ønsker fortsatt å stå på venteliste. Opptak foretas fortløpende etter hvertsom det blir ledige plasser og det kommer hele tiden nye søkere.Fødselsår Fødte Har plass2010Ønsket plass i2010Venteliste pr. 01.01.2011Ønsker plassfra01.0131.03.112005 614 6102006 577 5632007 612 6102008 671 625 4 42009 685 562 17 152010 622 21 12 19 21Ønsker plass fra 01-04-01.07.11Antall fødte er hentet fra folkeregistret, bortsett fra fødte i 2010 som er hentet fra helsestasjonene.Fødselstallet fra helsestasjonene ligger over tilsvarende tall fra folkeregistret.Ut i fra de erfaringstallene er det tilstrekkelige plasser til å møte behovet for barnehageåret 2011/12,under forutsetning av at eksisterende plasser videreføres.PlassgarantiUtfordringen kommende år blir å tilpasse antall plasser etter behov og samtidig holde budsjettet. Fra2011 er inntektene til barnehagene innlemmet i rammetilskuddet til kommunen.Finansieringssystemet skal sørge for at kommunene er i stand til å innfri lovens krav om fullbarnehagedekning, dvs. de barna som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes ombarnehageplass. I forhold til lovens definisjon har kommunen etablert en utvidelse av de nasjonalekriteriene, noe som i og for seg kan være ønskelig for å imøtekomme foreldrenes behov, men somikke er finansiert gjennom rammetilskuddet.BemanningsnormI følge vedtektene § 13c vedtatt 14.02.2008 sak PS 08/9. ”Barnehagens bemanningsnorm er 6 barnover 3 år og 3 barn under 3 år pr. voksen. I tillegg kommer personell etter barnas særlige behov ogden enkelte barnehages åpningstid. Bemanningsnormen skal praktisere fleksibelt”Praksisen viser at i kommunale barnehager er bemanningsnorm gjennomsnittlig på 6,5. Dette skjerfor å imøtekomme politisk vedtak om full barnehagedekning og få tidligere års budsjett å balansere.Kostnader ved å redusere bemanningsnormen til 6 er kostnadsberegnet til 5 – 6 millioner.Økonomiplan 2011/14Det ble i rådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014 foreslått å redusere tilbudet med 100plasser og slik spare 3,9 mill kr i 2011 økende til 9,5 mill kr fra 2012. Budsjettvedtaket 2011reduserte noe av dette innsparingskravet og er reelt 2,0 mill kr i 2011 økende til 4,3 mill kr fra2012. Det henvises ellers til budsjettvedtak pkt 13.”Kostnader for å opprettholde den utvidede barnehagegarantien i Bodø fra og med 2012vurderes. Sak legger frem for bystyret våren 2011. Baseres på nye fødselstall oggjennomgang av hvordan gjennomføring kan gjøre mest mulig rasjonelt. Det utarbeidesressursfordelingsmodell for barnehagene, som også omfatter gjennomgang avbemanningsnorm.”OpptakskriterierI bystyresak 10/35 ble det vedtatt å presisere opptakskriteriene nærmere for å unngå bruk av skjønn.Side 125

Følgende opptakskriterier er vedtatt:• Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Detskal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsattfunksjonsevne.• Barn det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester §§4-12 og 4-4 annetog fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak.• Barn fra familier hvor foreldrene er minoritetsspråklige prioriteres.• Barn fra familier med store belastninger på grunn av sykdom og/eller andreforhold.• Barn som har søsken i barnehagen hvor det søkes plass.• Barn som ikke faller inn under ovennevnte kriterier tildeles plass etter alder.• Søknad om overføring imøtekommes så snart det er ledig plass i den barnehagendet søkes overføring til.Opptakskriteriene har fungert bra, men å ta opp etter alder kan virke urimelig i forhold tilsøknadsdato. Det medfører at barn som har stått lenge på venteliste kan bli forbigått av en somnylig har søkt på grunn av alder. På grunn av planlegginga er det ønskelig at plass blir tildelt ettersøknadsdato. Derfor foreslås pkt. 6 endret til at plass tildeles etter søknadsansiennitet.Flytende kapasitetFor å sikre at barn kan få plass fortløpende når de har behov for det, vil det være nødvendig å startebarnehageåret med noe ledig kapasitet. Dette betyr ikke at plasser holdes ledige dersom det ersøkere til dem. Hvis det imidlertid mangler søkere ved oppstart om høsten, aksepteres det at noenplasser står ledige, mot at det tas inn tilsvarende flere barn i perioden januar – juli. På årsbasis vilman på denne måten gjennomsnittlig ha det antall barn inne som skal til for å balansere budsjettet.VurderingerFølgende viser en oversikt over hver bydel i forhold til antall plasser og hvor mange som harbarnehageplass i sitt nærmiljø.SentrumBarnehageplasser i området Barn fra området som har plass Over/underkapasitet648 507 + 141LøsningsmuligheterDet er naturlig at har en viss overkapasitet i Sentrum da en del ønsker plass nært sitt arbeidssted.Hvis det viser seg at plassene etter hvert ikke kan besettes, vil det bli sett på bygningsmessigstandard og størrelse i forhold til å utfase barnehager i Sentrum.Konsekvenser økonomiske / personellmessige / miljømessige / andreIngenRønvikBarnehageplasser i området Barn fra området som har plass Over/underkapasitet622 653 - 31Side 126

UtfordringerBarnetallet i Rønvik ser ut til å stige i årene frem på tross av en generell nedgang i barnetallet.Årnesveien barnehage er i veldig dårlig stand og bør saneres. Kirkhaugen barnehage drives pådispensasjon i Kirkhaugen skole. Til sammen har disse to barnehagene 6 avdelinger.I Rønvik driver Jenstoftsletta en filial med 2 avdelinger i Børsingveien. Her har vi kontrakt til 2012.Denne vil muligvis kunne forlenges hvis behovet i Rønvik blir uendret fremover.LøsningsmuligheterVi ønsker å lage en stor barnehage med 6 - 8 avdelinger. Dels for å lage en mer hensiktmessig driftog utnyttelse av de økonomiske ressursene, dels for å få dekket behovet for plasser i Rønvik ogsamtidig få sanert Årnesveien og få godkjent Kirkhaugen bhg.Løsninger på dette kan være• Bygge nytt der hvor Kirkhaugen skole ligger i dag, hvor Rønvik familiesenterinkluderes.• Rive Årnesveien barnehage og bygge ny barnehage her, hvis det er mulig å få utvidettomten.• Bygge ny barnehage på Schjølbergsletta, også her bør Rønvik familiesenteretinkluderes.• Rønvik menighets barnehage er i gang med å bygge ny barnehage på egen tomt ogvil utvide med noen plasser fra sommeren 2011.Konsekvenser økonomiske / personellmessige / miljømessige / andreSe sak om Kirkhaugen skole fra eiendomskontoret som er planlagt lagt frem sist i januar 2011.SkivikBarnehageplasser i området Barn fra området som har plass Over/underkapasitet81 123 - 43LøsningsmuligheterDet vil være hensiktsmessig å ta stiling til om Skivik skal defineres som en del av lokalområdeRønvik, da Skivik er et lite område. De fleste barn i Skivik som har barnehageplass utenfor Skivikhar plass i Rønvik. I forhold til vårt ønske om å bygge en stor barnehage i Rønvik vil barn fraSkivik kunne sikres plass her og altså ganske tett på lokalområdet.Konsekvenser økonomiske / personellmessige / miljømessige / andreUtbygging i Skivik eller se Skivik sammen med Rønvik/sentrum.SkaugBarnehageplasser i området Barn fra området som har plass Over/underkapasitet25 39 - 14LøsningsmuligheterHvis Skaug ungdomskole skal samkjøres med ungdomskolen i Løpsmarka, ville det værehensiktsmessige å utvide antallet av barnehageplasser på Skaug oppvekstsenter. Inntil detteeventuelt skjer vurderer vi at det ikke er grunn til å bygge flere plasser på Skaug, fordi der er plasstil disse barna i Skivik, Rønvik og Sentrum.Alstad/BodøsjøenBarnehageplasser i området Barn fra området som har plass Over/underkapasitet655 617 + 38LøsningsmuligheterSide 127

Bodøsjøen er et område hvor det er mye boligbygging i gang. Det er derfor ikke sannsynlig atbehovet for plasser her skal reduseres, på tross av at det nå er overskudd på plasser. I henhold tilbystyresak 10/35 utvides kapasiteten i området. Det åpnes ny privat barnehage i Bodøsjøen i mars2011 med ca. 40 plasser og det skal bygges ny 4-avdelings barnehage i Bodøsjøen med planlagtåpning i januar 2012. Sistnevnte barnehage, som bygges av privat utbygger, er allerede godkjent ogetter bestemmelsene plikter vi da å finansiere drift her. Det er vår innstilling at den bør driveskommunalt, da det på Alstad/Grønnåsen allerede er 4 private barnehager og kun 1 kommunal. Deter ønskelig med en bedre balanse mellom private og kommunale barnehageplasser, spesielt daprivate barnehager kan ha sine egne opptakskriterier, som kan gå på bekostning av barn som etterloven har rett til plass. I forhold til økonomi vil det med det nye finansieringssystemet ikke ha storbetydning hvorvidt driften er kommunal eller privat. Dersom det er overkapasitet finansieres driftenved å redusere plasser, for eksempel ved å si opp leieforhold i Børsingveien.Hunstad/MørkvedBarnehageplasser i området Barn fra området som har plass Over/underkapasitet567 611 - 44LøsningsmuligheterDe fleste barn på Hunstad som ikke får plass her har plass enten på Mørkved ellerAlstad/Grønnåsen.Mørkvedmarka barnehage har en satellitt på Innstranda med 20 plasser. Denne avvikles fra nyttbarnehageår 2011. Trollhula private barnehage i Smålia sies opp.Konsekvenser økonomiske / personellmessige / miljømessige / andreIngenTverlandetBarnehageplasser i området Barn fra området som har plass Over/underkapasitet226 272 - 46LøsningsmuligheterTverlandet har løst sitt behov for barnehageplasser under forutsetning av at modulbygg blirrealisert.Saltstraumen, Misvær, Skjerstad, Kjerringøy, Helligvær og Skaug.Barnehageplasser Barn fra området som har plass Over/underkapasitetMisvær 48 48Saltstraumen 47 47Skjerstad 19 ?Kjerringøy 25 25Helligvær 9 ?UtfordringerBarnetallet er ustabilt på småstedene i kommunen men barnehage dekningen er slik at de somønsker å få plass i lokalmiljøet stor sett kan få dette. Driften i disse barnehagene er påvirket av atbarnetallet svinger en del fra år til år og er derfor utfordrende.Med unntagelse av Saltstraumen får søkere plass etter behov.Side 128

FamiliebarnehagerFamiliebarnehagene er en viktig del av barnehagetilbudet. Å ha et viss antall plasser ifamiliebarnehager gir en viss fleksibilitet i tilbudet, da de kan etableres og nedlegges forholdsvishurtig. En av utfordringene i forhold til familiebarnehagene er tilsyn og veiledning.Åpne barnehager.Åpen barnehage utløser ikke lenger statlig tilskudd. I forhold til det politiske vedtaket om at allefamiliesentrene skal ha åpen barnehage, har vi derfor en økonomisk utfordring. Det er pr.01.01.2011 åpen barnehage på Mørkved og i Sentrum. Tverlandet åpne barnehage er i gang menfinansiering er ikke fullt ut løst.. Åpen barnehage er en vesentlig del av familiesentrene oglavterskeltilbudet.Konklusjon og anbefalingI mange år har hovedfokus i Bodø kommune ligget på å oppnå full barnehagedekning. Målet ernådd og samtidig som sektoren står overfor en stor økonomisk utfordring i forhold tilnedbygging/bemanningsendring for å holde budsjettet.Dette skjer på et tidspunkt hvor det politisk fokuseres sterkt på det tverrfaglige og forebyggendearbeidet i kommunen. På barnehageområdet ønsker vi å styrke arbeidet med personalledelse, fortsattfokus på tidlig intervensjon samt tverrfaglig samarbeid.Der ligger politiske vedtak for barnehageområdet som i dag ikke har økonomisk dekning. Dettegjelder• den vedtatte bemanningsnorm på 6,0• den utvidede plassgarantien, som gir alle født det ene kalenderår plass i det etterfølgende år.• åpen barnehage.Med henvisning til ovenstående vedtak i budsjett sak PS 10/128, pkt.13 samt egen sak om tilskuddtil ikke kommunale barnehager tas det sikte på å fremme en sak i mai som omhandlerressursfordelingsmodell, gjennomgang av bemanningsnorm, finansiering av åpne barnehager samtvurdering av kostnader og kapasitet med å opprettholde barnehagegaranti basert på nye fødselstall.Forslag til innstilling1. Det forutsette kommunal drift av miljøbarnehage i Bodøsjøen fra 2012.2. Det utredes etablering av en ny stor barnehage i Rønvik, som erstatter Kirkhaugenmidlertidige bhg og Årnesveien bhg hvor Rønvik familiesenter inngår.3. Opptakskriteriene pkt. 6 endres til ”barn som ikke faller inn under ovennevnte kriteriertildeles plass etter søknadsansiennitet.”4. Det fremmes sak til bustyret i mai som omhandler ressursfordelingsmodell, gjennomgang avbemanningsnorm, finansiering av åpne barnehager, samt vurdering av kostnader ogkapasitet med å opprettholde barnehagegaranti basert på nye fødselstall.Komite for oppvekst og kulturs behandling i møte den 27.01.2011:ForslagFra Jonny Gulbrandsen (FrP) – tillegg til pkt 2:Det åpnes også for at private aktører kan gi anbud.Side 129

VoteringInnstillingen ble enstemmig tiltrådt.Forslaget fra Jonny Gulbrandsen (FrP) fikk 3 stemmer 1 (H) og 2 (FRP) og falt.Komite for oppvekst og kulturs innstilling:5. Det forutsette kommunal drift av miljøbarnehage i Bodøsjøen fra 2012.6. Det utredes etablering av en ny stor barnehage i Rønvik, som erstatter Kirkhaugenmidlertidige bhg og Årnesveien bhg hvor Rønvik familiesenter inngår.7. Opptakskriteriene pkt. 6 endres til ”barn som ikke faller inn under ovennevnte kriteriertildeles plass etter søknadsansiennitet.”8. Det fremmes sak til bustyret i mai som omhandler ressursfordelingsmodell, gjennomgang avbemanningsnorm, finansiering av åpne barnehager, samt vurdering av kostnader ogkapasitet med å opprettholde barnehagegaranti basert på nye fødselstall.Saksbehandler: Heidi LarsenSvein BlixrådmannArne ØvsthuskommunaldirektørTrykte vedlegg: Sonevis oversikt over barnehagetilbudSide 130

Side 131

Avdeling for oppvekst og kulturSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv13.01.2011 2284/2011 2010/362 D10Saksnummer Utvalg Møtedato11/3 Formannskapet 26.01.201111/10 Bystyret 17.02.2011KulturkvartaletPlanlegging av driftOppsummeringDet foreslås å utarbeide et fremtidig driftsopplegg for kulturkvartalet, heri innhold, drift,organisering og framdrift.Det foreslås en reorganisering av nåværende styringsgruppe, etablering av arbeidsgrupper fordriftsplanleggingen, samt referansegruppe som sikrer representanter mht til brukerinteresser i vidforstand Det må foretas en avklaring mellom fremdrift og organisering av oppgaver ibyggeprosjektet og driftsplanleggingen.Prosjektarbeidet forankres administrativt hos rådmannen/OK-avdelingen. Prosjektledelseengasjeres. I tillegg vil det ved behov være nødvendig med utredningskapasitet. Nødvendigeøkonomiske ressurser dekkes av kulturkvartalets totale økonomiske ramme.Bakgrunn• Vedtak i bystyresak PS 09/2• Vedtak i bystyresak PS 10/61, behandlet i bystyremøte 17.06.10:”1. Saken tas til etterretning.2. Driftskonsekvenser innarbeides i perspektivmelding 2011-20 og i økonomiplan 2011-2014.3. Driftskonsekvensene bearbeides videre blant annet i kulturkvartalets brukergrupper.Bemanningsbehov, samarbeidstiltak, organisatoriske løsninger, inntektsgrunnlagkulturhus vektlegges spesielt”.SaksopplysningerProsjektet går nå inn i en ny fase.Det foreslås videreført en endret styringsgruppe som gis i mandat å arbeide videre med et driftsopplegg ogorganisering for Kulturkvartalet i tillegg til byggeprosjektetStyringsgruppa foreslås med følgende sammensetting:• Ordfører, representanter politisk posisjon og opposisjon• Styreleder Bodø Kulturhus KFSide 132

• Rådmann• Kommunaldirektør for oppvekst og kulturStyringsgruppas mandat vil bla. være:• Utarbeide visjon/målsettinger for kulturkvartalet• Forhandlinger med statlige myndigheter• Påse at rammene fra bystyret følges• Følge prosjektet for både bygg og drift• Nødvendig avklaring/koordinering av spørsmål på vegne av de politiske organProsjektledelseDet forutsettes ansatt prosjektleder med ansvar for innhold og framdrift av arbeidet. Styringsgruppenbearbeider nærmere prosjektleders organisatoriske plassering og oppgaver.ArbeidsgrupperDet foreslås etablert 2 nye arbeidsgrupper for å arbeide frem det fremtidige driftsopplegg og innhold ikulturkvartalet. Det betinger stor grad av brukermedvirkning og deltagelse frakulturorganisasjoner/kulturinstitusjoner.Det foreslås derfor etablert 2 arbeidsgrupper, en for kulturhuset og en for biblioteket. Arbeidsgruppa forkulturhuset ledes av daglig leder av kulturhuset og arbeidsgruppa for biblioteket ledes av biblioteksjefenDet kan etter hvert også bli aktuelt med andre arbeidsgrupper, for eksempel for åpningsåret 2014.Arbeidsgruppa for kulturhusdelen kan settes sammen med bla. representanter fra følgendekompetanseområder/funksjoner• Scene/lys/lyd• SINUS• Kulturkontoret• Evt NOSO• Representanter for andre aktuelle brukerinteresser og ifremtidige leietakere/brukerorganisasjoner trekkes inn i gruppa ved behovMandat og sammensetning avgjøres av styringsgruppaArbeidsgruppa for bibliotekdelen kan settes sammen av bla representanter fra• Barne- og ungdomsseksjonen, kulturkontoret.• Skolesektoren• Bibliotekarer• Oppvekstarbeidet i OK-avdelingen• Eksterne representanter som sikrer aktuelle brukerinteresser• Fremtidige leietakere/brukerorganisasjoner trekkes inn i gruppa ved behovMandat og sammensetning avgjøres av styringsgruppaFor begge arbeidsgruppeneBrukerkoordinator og prosjektleder bygg for kulturkvartalet møter ved behov. Eventuell endring avbrukerkoordinators rolle drøftes i styringsgruppen. Det forutsettes at kommunikasjonssjefen gis ethovedansvar i arbeidet med web-sider, media- og samfunnskontakt.Arbeidet med uteområdene foregår innenfor byggeprosjektet.Det er mulig med tidsavgrenset deltakelse i arbeidsgruppene etter en hensiktsmessighets vurdering.Det vektlegges et prosjektarbeid som sikrer bred deltagelse fra kultur- og organisasjonslivet, politisk miljø ogkommunens ansatte. Prosjektledelsen skal ha et koordinerende ansvar/arbeid for begge arbeidsgruppene.Side 133

ReferansegruppeBestår av feks, Universitetet i Nordland, Nordland fylkeskommune, Norsk Luftfartsmuseum Salten Museum,Bodø Kunstforening, Bodø Sinfonietta, NMFU. Gjennom referansegruppen sikrer man at ulikebrukerinteresser og informasjonsformidlingen blir ivaretatt.Kompetansebehov i planleggingsfasen frem mot 2014 er bla.• IT-multimedia, systemer/programarbeid• Kafe-drift• Husdrift/FDV• Scene-drift( lyd, lys)• Oppkobling nasjonal kompetanse på strategier og støtteordninger• Regissør for åpningsåret 2014, egen organisering/oppfølging på lokalt, regionalt ognasjonalt/internasjonalt nivå• Sekretær/konsulent/driftskoordinator/prosjektledelseOrganisasjonsmodellI Norge og Norden er det ulike selskapsformer for drift av større regionale/nasjonale kulturhus. I arbeidetmed å klarlegge den fremtidige driftsmodellen, skal det vurderes alternative selskaps- ogorganisasjonsmodeller for virksomheten i Kulturkvartalet. Her nevnes som eks;• Kombinasjon kommunal drift og kommunalt foretak (videreføring av nåværende organisasjonsform,dvs biblioteket som en kommunal virksomhet og kulturhuset som et kommunalt foretak)• Et kommunalt foretak for hele virksomheten i Kulturkvartalet• Ideelt A/SDet vektlegges også andre muligheter organisatorisk og økonomisk som vil gi en optimalressursutnyttelse for kulturkvartaletInnhold og driftFølgende skal belyses/avklares i begge arbeidsgruppene.• Identifisere/ få en oversikt over alle de driftsoppgaver/utfordringer som må løses, heri administrativt,teknisk, FDV, teknologi, produksjon, åpningstid, produktutvikling m.m• Bemanningsbehov/kompetanse• Avklaringer med aktuelle institusjoner/organisasjoner som leietakere og samarbeidspartnere, -gjennomføre informasjonsmøter, få frem avtaleforutsetninger og behov• Utarbeide budsjett/finansielle løsninger• Tidspunkt for innfasing av nye stillinger/kompetanse• Arbeide frem en ideskisse for åpningsåret 2014• Samordningseffekter/ stordriftsfordeler• EtcDet forutsettes i prosessen at det avvikles fellesmøter for arbeidsgruppene.ØkonomiFor å kunne sikre en forsvarlig gjennomføring av driftsplanleggingen frem mot 2014 vil det sannsynligvisvære behov for årlig min 1 mill kr for dette arbeidet. Bruk vil i første rekke være lønn tilprosjektleder/sekretær og utredninger/analyser. Midlene dekkes over kulturkvartalets totale kapitalramme.Styringsgruppen vil bearbeide nærmere nødvendig kapitalbehov.Fremdriftsplan• Det foreslås at rapporten om fremtidig driftsopplegg for Kulturkvartalet behandles i løpet av1.halvdel 2011, jmf pkt. 14 i budsjettforslaget for 2011.Side 134

VurderingSaken er behandlet i styringsgruppen for kulturkvartalet 12.01.11. Framlegget bygger blant annet på dennebehandlingen.Det tilrås at videre framdrift gjennomføres i tråd med forslag i saken med oppnevning av nye politiskerepresentanter i styringsgruppen i bystyrets møte 17.02.11.Forslag til innstilling1. Videre planlegging/utredning av driftsmessige forhold for kulturkvartalet gjennomføres ihovedtrekk som skissert i saken med endret styringsgruppe, arbeidsgrupper ogreferansegrupper.2. Som politiske representanter i styringsgruppen oppnevnes i tillegg til ordfører:for posisjon og opposisjon------------------------------------------------------------------------------3. Videre arbeid baseres på følgende tidsplan:1. Innen 1. april 2011: Det gjennomføres intern kartlegging av de driftsoppgaver og utfordringersom må løses.2. Innen 1. juli 2011: Eksterne kulturinstitusjoner- og organisasjoner trekkes inn, for å fåidentifisert behov og forutsetninger for bruken av kulturkvartalet3. Innen 15.aug 2011: Det igangsettes en prosess for utarbeidelse av en ideskisse foråpningsåret 2014.4. Nødvendige økonomiske ressurser dekkes over kulturkvartalets totale økonomiske ramme.Formannskapets behandling i møte den 26.01.2011:ForslagForslag fra Tom Cato Karlsen (FRP)Alternativt forslag til pkt. 1, 3 og 4:1. En realisering av Kulturkvartalet utsettes inntil videre.Rådmannen endret innstillingens pkt. 4:Side 135

Nødvendige økonomiske ressurser dekkes over kulturkvartalets totale økonomiske ramme inntil 1 million.VoteringEndret innstilling ble vedtatt mot 2 stemmer (FRP).Formannskapets innstilling5. Videre planlegging/utredning av driftsmessige forhold for kulturkvartalet gjennomføres ihovedtrekk som skissert i saken med endret styringsgruppe, arbeidsgrupper ogreferansegrupper.6. Som politiske representanter i styringsgruppen oppnevnes i tillegg til ordfører:for posisjon og opposisjon------------------------------------------------------------------------------7. Videre arbeid baseres på følgende tidsplan:1. Innen 1. april 2011: Det gjennomføres intern kartlegging av de driftsoppgaver og utfordringersom må løses.2. Innen 1. juli 2011: Eksterne kulturinstitusjoner- og organisasjoner trekkes inn, for å fåidentifisert behov og forutsetninger for bruken av kulturkvartalet3. Innen 15.aug 2011: Det igangsettes en prosess for utarbeidelse av en ideskisse foråpningsåret 2014.8. Nødvendige økonomiske ressurser dekkes over kulturkvartalets totale økonomiske ramme inntil 1million.Svein BlixrådmannArne ØvsthuskommunaldirektørSaksbehandler: Arne VinjeSide 136

SentralarkivetSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv02.02.2010 6072/2010 2010/3886 033Saksnummer Utvalg Møtedato10/147 Formannskapet 22.11.201010/22 Innstranda Bydelsutvalg 29.11.201010/51 Kjerringøy Lokalutvalg 08.12.201011/2 Saltstraumen lokalutvalg 24.01.201111/2 Skjerstad lokalutvalg 24.01.201111/2 Tverlandet lokalutvalg 25.01.201111/4 Formannskapet 26.01.201111/11 Bystyret 17.02.2011Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune – status ogvurdering.SammendragI PS 08/170 økonomiplan 2009-2012 ble følgende vedtatt:Lokalutvalgsmodellen skal evalueres med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse. I det følgende såbrukes betegnelsen kommunedelsutvalg som er enslydende med Kommunelovens betegnelse pådisse utvalgene. I denne saken beskrives kommunedelsutvalg-modellen i forhold til politisk ogadministrativ organisering, funksjon og rolle i det demokratiske system, valg og valgordning samtressursbruk. Det beskrives to ulike modeller, og konkluderes med at kommunedelsutvalgene i ikkebynærestrøk opprettholdes, dvs. Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad. Innstranda bydelsutvalgforeslås avviklet fra neste valgperiode og Tverlandet innlemmes i Saltstraumen lokalutvalg. Dagensvedtekter samt valgordning er også gjennomgått og vedtektene foreslås noe endret. Denne sakenomhandler den politiske delen ved kommunedelsutvalgene og ikke nærmiljøkontorene og deresorganisering.SaksopplysningerDet har av ressursmessige årsaker ikke vært foretatt en evaluering av lokalutvalgsmodellen i Bodøkommune. Blant annet så fremkommer det ikke i saken noen detaljert oversikt over de ulikelokalutvalgenes aktivitetsnivå. I denne sammenheng så vises det til årsmeldingene som ble lagtfrem for bystyret 15.04.10.Vedlagte notat ”Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune – status og vurdering” ble sendt ut tilsamtlige kommunedelsutvalg med høringsfrist 1. oktober. I notat ble det i korte trekk beskrevethvordan organiseringen er pr i dag, valg og valgordning og en ressursbruk som viser at kr 2,4 millog 3 årsverk brukes til de 5 kommunedelsutvalgene i budsjett 2010. Det ble skissert som muligløsning en ”periferimodell” hvor kommunedelsutvalg som ikke er sentrumsnær opprettholdesalternativt at hele kommunen inndeles i kommunedelsutvalg. Når det gjelder valgordningen så erdet i notatet antydet at man vurderer å endre valgordning til indirekte valg.Side 137

Tilbakemeldingene som er mottatt følger saken som trykte vedlegg. Det fremkommer her en kritikkfor at det ikke har vært gjennomført en evaluering av modellen som kunne vise de ulikesaksområdene og høye aktivitetsnivå. Videre poengteres lokalutvalgene som et viktig bindeleddmellom offentlige instanser og mellom befolkningen og beslutningsmottakerne. Tverlandetlokalutvalg og Innstranda bydelsutvalg ønsker ingen reduksjon i antall kommunedelsutvalg oggenerelt er det tilfredshet med dagens inndeling. Skjerstad lokalutvalg, Saltstraumen lokalutvalg ogInnstranda bydelsutvalg mener at valgordningen bør være slik den er i dag, mens Kjerringøylokalutvalg mener at valgordningen må drøftes. Kommunedelsutvalgene som en del avlokaldemokratiet vårt er vanskelig å måle opp mot bruk av økonomiske og personellmessigeressurser.VurderingerOmfang og funksjonHensiktsmessighet i forhold til antall kommunedelsutvalg må vurderes ut fra geografiske forhold,folketall og ressursbruk. Kommunedelsutvalg kan være et viktig lokalpolitisk tiltak som girmuligheter for lokal påvirkning og nærhet mellom de som styrer og brukerne av de kommunaletjenestene, spesielt i områder som ligger lengre unna sentrum. Kommunedelsutvalgene vil ogsåkunne medføre at flere og kanskje andre enn de tradisjonelle gruppene av politikere lettere vilkunne engasjere seg.En bydelsmodell hvor hele kommunen inndeles ansees ikke som hensiktsmessig ut fra forventetressursbruk ved valg av en slik løsning.Rådmannen vil foreslå at Bodø kommune innfører periferimodell med kommunedelsutvalg forutvalgte deler av kommunen i områder med betydelig avstand til bykjernen. Dette vil være tilfellefor Skjerstad, Saltstraumen og Kjerringøy. Tverlandet lokalutvalg ble opprettet etter et lokalt ønskeog det geografiske området foreslås sammenslått med Saltstraumen lokalutvalg. Disse to kretsenehar samarbeid også innenfor andre områder. Ved valg av periferimodellen så foreslås Innstrandabydelsutvalg nedlagt fra valgperiodens utløp i 2011. Periferimodellen vil også medføre at det ikkesenere vil bli opprettet nye kommunedelsutvalg i sentrumsnære områder. Mottatt søknad fraLøp/Festvåg vil bli avslått.Kommuneloven gir adgang til å overføre myndighet til kommunedelsnivå. Kommunelovsutvalgetfremhevet i NOU 1990:13 at en klar forutsetning for at kommunedelsutvalgene skal fungere ettersin hensikt er at de gis avgjørelsesmyndighet i rimelig omfang og at det samtidig skjer endesentralisering av administrasjonen. Slik overføring av myndighet oppfattes ikke som aktuelt vedvalg av periferimodell hvor bare deler av kommunen har kommunedelsutvalg og det er begrensetmed administrative ressurser tilgjengelig i kommunedelen. Som politisk valgte representanter ikommunedelsutvalgene kan enkeltmedlemmer velges av bystyret til beboerråd og andre driftsstyrerpå lik linje med øvrige politikere. For øvrig er rolle og funksjon beskrevet i vedlagte forslag tilreviderte vedtekter.Valg og valgordningValgene til kommunedelsutvalgene har vært gjennomført ut fra §4 i vedtektene forlokalutvalg i Bodø kommune. Det ble antydet i notatet som ble sendt ut på høring tilkommunedelsutvalgene at man ville vurdere indirekte valg.Spørsmålet om direkte valg til kommunedelsutvalg har vært drøftet ved flere anledningergjennom ulike proposisjoner og NOU’er og det er fremmet ulike synspunkter bl.a.:Side 138

Direkte valg:• Kan være med å vitalisere og utvikle lokaldemokratiet.• Politiske preferanser gjenspeiles på en bedre måte enn ved indirekte valg.• Øke folks kunnskapsnivå med hensyn til hvem medlemmene av kommunedelsutvalgene erog hvordan de oppnevnes.• Hvilke tjenester som forvaltes av kommunedelsutvalgene og dermed av kommunen sentralt.Mot direkte valg:Ordningen åpner for at man kan få en annen partisammensetning og andreflertallskonstellasjoner enn hva som er tilfelle for i kommunestyret.Kan skape uklarhet for innbyggerne om hvor ansvaret i kommunen ligger.Mulighetene for oppblomstring av lokale lister etablert av aksjonsgrupper kan utgjøre enfare for de etablerte partier.Noen av argumentene ovenfor vil ikke være aktuelle da Bodø kommune har en praksis (ikkevedtektsfestet) for i hovedsak å ha partipolitisk nøytrale kommunedelsutvalg.Avgjørelsesmyndighet er også begrenset til Skjerstad som blant annet behandler saker ommotorferdsel i utmark.I tilbakemeldingene fra kommunedelsutvalgene så fremkommer det at dagens valgordning ønskesopprettholdt og rådmannen innstiller derfor på at direkte valg gjennomføres inntil videre.Ressursbruk og aktivitetDersom modell a) periferimodell velges, vil det bety en endring i det samlede ressursbehovet.Kommunedelsutvalgene i Kjerringøy, Skjerstad og Saltstraumen opprettholdes, menskommunedelsutvalgene Innstranda og Tverlandet avvikles fra neste valgperiode. Oppretting av nyekommunedelsutvalg skal ikke gjøres. Endringen vil gi en økonomisk besparelse ca kr 300 000(budsjett 2010) tilsvarende budsjett for Innstranda og Tverlandet kommunedelsutvalg.Konklusjon og anbefalingFor å få til en ønsket struktur på kommunedelsutvalgenes virkeområde, bør geografi veie tungt.Oppgaver som synes naturlig å tillegge kommunedelsutvalg omfatter i første rekke å værehøringsinstans for fysiske planer så som reguleringsplaner, utbyggingsplaner, arealplaner og meromfattende utviklingsplaner. Rådmannen vurderer modell a) periferimodell som mesthensiktsmessig og foreslår derfor Innstranda bydelsutvalg nedlagt og Tverlandet lokalutvalginnlemmes i Saltstraumen kommunedelsutvalg fra ny valgperiode i 2011. Det vil ikke bli opprettetnye kommunedelsutvalg i sentrumsnære områder. Økonomisk vil dette gi en besparelse på ca kr300.000,-i forhold til budsjett 2010 og dagens antall kommunedelsutvalg. Valgordningen tilkommunedelsutvalg med direkte valg foreslås opprettholdt inntil videre. For øvrig kan bystyrettillegge kommunedelsutvalgene oppgaver eller myndighet etter nærmere vurdering.Endringene foreslås innført fra neste valgperiode dvs. fra høsten 2011.Forslag til innstillingBodø kommune opprettholder kommunedelsutvalg i Skjerstad, Saltstraumen og Kjerringøy mensInnstranda bydelsutvalg avvikles fra 01.10.11. Tverlandet lokalutvalg sitt geografiske områdeinnlemmes i Saltstraumen lokalutvalg. Det opprettes ikke nye kommunedelsutvalg i sentrumsnæreområder utover dette.Side 139

Forslag til reviderte vedtekter for kommunedelsutvalgene vedtas.Svein BlixRådmannKarin Bjune SveenØkonomisjefSaksbehandler: Linda Karin Storjord/Karin Bjune SveenTrykte vedlegg:Notat ”Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune – status og vurdering”Høringsuttalelser fra lokalutvalgeneGjeldende rammevedtekter og forslag til nye.Side 140

Forslag til nyeRAMMEVEDTEKTER FOR KOMMUNEDELSUTVALG I BODØKOMMUNEDisse vedtektene er vedtatt i bystyret den:§ 1 ForankringKommunedelsutvalgene opprettes med hjemmel i kommunelovens §12.§ 2 Myndighet og rolleKommunedelsutvalget er et initierende og rådgivende organ for administrasjon og øvrigepolitiske organer i Bodø kommune, slik at endelige beslutninger kan fattes på et best muliggrunnlag.Kommunedelsutvalget er ikke eget forvaltningsorgan og kan derfor ikke delegeresbeslutningsmyndighet ut over det som Skjerstad kommunedelsutvalg fikk i forbindelse medkommunesammenslåingen. For øvrig kan bystyret tillegge kommunedelsutvalgene oppgavereller myndighet etter nærmere vurdering.§ 3 ArbeidsområderLokalutvalgets viktigste arbeidsområder er:• Plansaker og andre saker som spesielt berører kommunedelsutvalgets område skal sendes tilkommunedelsutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings-/arbeidsprosess.• Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer.• Nye driftstiltak, prosjekter og investeringer skal godkjennes og forankres i kommunensøkonomiplaner og godkjennes av bystyret.• Være kontaktledd mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet.• Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder som:Bosetting, oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, service,sysselsetting, næringsutvikling, - og på øvrige områder av interesse for lokalbefolkningen.§ 4 Sammensetning, valg og valgordningKommunedelsutvalget er direktevalgte representanter og består av 7 medlemmer med likemange varamedlemmer i rekkefølge. Valgbar er alle personer over 18 år med bostedsadresseinnenfor gjeldende kommunedel og som har bekreftet at de stiller til valg.Det utarbeides egne valglister hvor organisasjoner, lag, foreninger, interessegrupper ogenkeltpersoner kan inngi forslag. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. Nærmiljøleder ersekretariat og foretar det praktiske i forbindelse med listeforslag, varsling av kandidater oggjennomføring av valget generelt. Forhåndsstemmegivning foregår i de kommunedeler hvordet skal velges kommunedelsutvalg. Kommunedelsutvalget forestår valgoppgjør ogkandidatkåring.Funksjonstid følger kommunevalgperioden.§ 5 Konstituering – representasjonKommunedelsutvalget kan gi andre instanser møte- og talerett.Kommunedelsutvalget innkalles når leder eller minst 3 av medlemmene krever det.Utvalget er beslutningsdyktig når minimum 4 av utvalgets medlemmer er til stede.Kommunedelsutvalget kan foreslå inntil to deltakere i kommunale driftsstyrer som igjenvelges av bystyret.Side 141

§ 6 AdministrasjonNærmiljøleder brukes som sekretærressurs for å ivareta øvrige administrative oppgavertilknyttet kommunedelsutvalget. Rådmannen ivaretar arbeidsgiveransvaret og erkoordinerende ledd for kommunedelsutvalgene. Det skal årlig avholdes kontaktmøter medordfører, rådmann og kommunaldirektører.§ 7 GodtgjørelseValgte medlemmer av kommunedelsutvalgene ytes møtegodtgjørelse i h.h.t.godtgjøringsreglementer og får dekket sine utgifter etter kommunalt regulativ.§ 8 Rapportering, taletidKommunedelsutvalgene utarbeider årsmeldinger som legges fram for bystyret tilorientering. Kommunedelsutvalgene har inntil 10 minutter taletid hver i komiteene vedoppstart av møte hvor de kan gi innspill og kommentarer til saker som skal opp tilbehandling i møtet. Ønsker meldes minst to dager før møte til komiteleder eller sekretær.De er også anledning til å ha inntil 5 minutter taletid hver i bystyre ved oppstart av møte.Ønsket om å delta meldes minst to dager før møte til ordfører eller formannskapssekretær.I tillegg er kommunedelsutvalgene invitert til en årlig presentasjon av sitt arbeid i bystyret.§ 9 Endring av vedtekterDisse vedtekter gjelder fra bystyrets vedtaksdato. Endringer kan kun gjøres av bystyret ieget vedtak.Gjeldende RAMMEVEDTEKTER FOR LOKALUTVALG I BODØKOMMUNEVedtatt 10.2.2005§ 1 ForankringLokalutvalgene opprettes med hjemmel i kommunelovens paragraf 12.§ 2 Myndighet og rolleLokalutvalget er et initierende og rådgivende organ.Lokalutvalget kan likevel gjennom særskilt vedtak også delegeresbeslutningsmyndighet.§ 3 ArbeidsområderLokalutvalgets viktigste arbeidsområder er:Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer,administrasjon og andre offentlige instanser.Være kontaktforum mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet.Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder som:Bosetting, oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, service,sysselsetting, næringsutvikling, - og på øvrige områder av interesse for lokalbefolkningen.Avgi råd overfor kommunen i saker som spesielt berører området.Plansaker og andre saker som spesielt berører lokalutvalgets område skal sendes tillokalutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings-/arbeidsprosess.Side 142

§ 4 Sammensetning, valg og valgordningLokalutvalget består av 5-9 personer valgt av og blant lokalområdets beboere. Valgbar er allepersoner over 18 år med bostedsadresse innenfor gjeldende lokalområde.Funksjonstid følger kommunevalgperioden og valget avvikles som praktisk ordning i tilknytning tilkommunevalget.Det utarbeides egne valglister hvor organisasjoner, lag, foreninger, interessegrupper ogenkeltpersoner kan inngi forslag. Personer som blir satt opp på valgliste må ha bekreftet sin vilje tilå delta som valgbar.Ved stemmelikhet foretas loddtrekning.Lokalutvalget/nærmiljøkontoret er sekretariat og setter opp valgliste i alfabetisk orden. Valgstyretfastsetter nærmere regler for valget.§ 5 Konstituering – representasjonLokalutvalget konstituerer seg sjøl og velger leder og nestleder, samt øvrige tillitspersoneretter behov.Lokalutvalget kan gi andre instanser møte- og talerett.Lokalutvalget innkalles når leder eller minst 3 av medlemmene krever det. Utvalget erbeslutningsdyktig når minimum ½ -parten av utvalgets faste medlemmer er tilstede.Kommunedelsutvalget har rett til å oppnevne inntil to deltakere i kommunale driftsstyrer.§ 6 OrganiseringLokalutvalget er frittstående i forhold til kommunens organisasjon og disponerer/prioritererde avsatte økonomiske og personalmessige resurser årsbudsjettet angir.§ 7 AdministrasjonLokalutvalget disponerer av kommunen en sekretærressurs for ivaretakelse av administrativeoppgaver knyttet til kontorhold, saksbehandling, informasjon, service m.m. Der dette ernaturlig skal denne ressurs knyttes til allerede etablert utadrettet kommunal virksomhet ilokalmiljøet. Sentraladministrasjonen ivaretar arbeidsgiveransvaret og er koordinerendeledd for lokalutvalgene.Det skal årlig avholdes kontaktmøter mellom medlemmene i lokalutvalgene og ordfører,rådmann og kommunaldirektører.§ 8 GodtgjørelseValgte medlemmer av Lokalutvalget ytes møtegodtgjørelse etter kommunalt regulativ.§ 9 RapporteringLokalutvalget utarbeider årsplaner og årsmeldinger som legges fram for formannskapet tilorientering. Rapporteringen inngår også i kommunens årsrapport. Det avgis også halvårligrapport vedr. planer og aktivitet til samme instans og lokalbefolkningen.§ 10 Endring av vedtekterDisse vedtekter gjelder fra bystyrets vedtaksdato. Endringer kan kun gjøres av bystyret ieget vedtakFormannskapets behandling i møte den 22.11.2010:ForslagForslag fra Odd-Tore Fygle (AP):Side 143

Saken utsettes til neste formannskapsmøte.VoteringForslag fra Fygle (AP) enstemmig vedtatt.VedtakSaken utsatt.Innstranda Bydelsutvalgs behandling i møte den 29.11.2010:ForslagInnstranda bydelsutvalg opprettholder tidligere vedtak, og understreker viktighet med lokalutvalgetmedvirkning ihht utbygging og vekst, og stor lokalkunnskap i området Mørkved/Hunstad.VedtakSom forslagetKjerringøy Lokalutvalgs behandling i møte den 08.12.2010:ForslagSaken utsettes til neste LU møte den 19. januar 2011.VoteringEnstemmigeVedtakSom forslaget.Skjerstad lokalutvalgs behandling i møte den 24.01.2011:ForslagSkjerstad lokalutvalg foreslår at det fortsatt skal være lokalutvalg på Tverlandet og på Innstranda.Utvalget ser positivt på at det opprettes lokalutvalg på Nordstranda. Skjerstad lokalutvalg er av denoppfatning at så vel kompetansen som innspillene fra lokalutvalgene er av stor viktighet for at bådeadministrasjon, komiteer, formannskap og bystyre skal kunne fatte fullgode beslutninger framover.VoteringForslaget ble enstemmig vedtatt.Side 144

Tverlandet lokalutvalgs behandling i møte den 25.01.2011:ForslagTverlandet lokalutvalg reagerer på den arrogansen som fremkommer i kommunens administrasjonsspråkbruk, og som ligger til grunn for forslaget om at Tverlandet lokalutvalg innlemmes iSaltstraumen lokalutvalg. I de forberedende sakspapirene tas ikke den lokale kulturkunnskapen påalvor som er nødvendig for å ivareta et godt lokaldemokrati. Det synes ikke som om kompetansenhos administrasjonen og kjennskap til lokale forhold er gode nok til å få frem sammenhengen isaken. Vi viser til formuleringen i høringsuttalelsen fra Tverlandet lokalutvalg av 29. sept 2010:“Bodø bystyre skal nå evaluere lokalutvalgsmodellen med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse.Vi oppfordrer bystyremedlemmene til å sette seg inn i saken, utover det saksutredninga klarer åformidle. Alle lokalutvalgene i Bodø kommune er svært velfungerende og viktige for bydelene ogkommunen som helhet. Det vil være et stort tap, dersom noen bli nedlagt.”Vi er bekymret for at kommunens politikere ikke får tilgang på de nødvendige opplysningene somgjelder i saken. Tverlandet lokalutvalg opprettholder uttalelsen av 29. sept 2010 til saken.VoteringEnstemmig.VedtakTverlandet lokalutvalg reagerer på den arrogansen som fremkommer i kommunens administrasjonsspråkbruk, og som ligger til grunn for forslaget om at Tverlandet lokalutvalg innlemmes iSaltstraumen lokalutvalg. I de forberedende sakspapirene tas ikke den lokale kulturkunnskapen påalvor som er nødvendig for å ivareta et godt lokaldemokrati. Det synes ikke som om kompetansenhos administrasjonen og kjennskap til lokale forhold er gode nok til å få frem sammenhengen isaken. Vi viser til formuleringen i høringsuttalelsen fra Tverlandet lokalutvalg av 29. sept 2010:“Bodø bystyre skal nå evaluere lokalutvalgsmodellen med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse.Vi oppfordrer bystyremedlemmene til å sette seg inn i saken, utover det saksutredninga klarer åformidle. Alle lokalutvalgene i Bodø kommune er svært velfungerende og viktige for bydelene ogkommunen som helhet. Det vil være et stort tap, dersom noen bli nedlagt.”Vi er bekymret for at kommunens politikere ikke får tilgang på de nødvendige opplysningene somgjelder i saken. Tverlandet lokalutvalg opprettholder uttalelsen av 29. sept 2010 til saken.Saltstraumen lokalutvalgs behandling i møte den 24.01.2011:Forslag i møtetSaltstraumen lokalutvalg er imot at Tverlandet og Saltstraumen lokalutvalg slås sammen, da dettebryter med idéen om lokalutvalg og utviklingen av lokalmiljø. Tverlandet og Saltstraumen er toulike miljøer med ulike arbeidsformer og utfordringer.Side 145

På grunn av en mye større befolkning på Tverlandet enn ved Saltstraumen vil det i praksis bety atTverlandet lokalutvalg opprettholdes og Saltstraumen lokalutvalg avvikles ved første valg.Saltstraumen lokalutvalg etterlyser en vurdering av lokalutvalgene hvor blant annet nytten ogresultatene av lokalutvalgene også belyses fra saksbehandlernivå i kommunen.For øvrig vises det til Saltstraumen lokalutvalgs uttalelser 30.09.2010 og 22.11.2010.VoteringEnstemmig.VedtakSaltstraumen lokalutvalg er imot at Tverlandet og Saltstraumen lokalutvalg slås sammen, da dettebryter med idéen om lokalutvalg og utviklingen av lokalmiljø. Tverlandet og Saltstraumen er toulike miljøer med ulike arbeidsformer og utfordringer.På grunn av en mye større befolkning på Tverlandet enn ved Saltstraumen vil det i praksis bety atTverlandet lokalutvalg opprettholdes og Saltstraumen lokalutvalg avvikles ved første valg.Saltstraumen lokalutvalg etterlyser en vurdering av lokalutvalgene hvor blant annet nytten ogresultatene av lokalutvalgene også belyses fra saksbehandlernivå i kommunen.For øvrig vises det til Saltstraumen lokalutvalgs uttalelser 30.09.2010 og 22.11.2010.Formannskapets behandling i møte den 26.01.2011:ForslagForslag fra Ingrid Lien (SP):1. Bodø kommune opprettholder kommunedelsutvalg i Skjerstad, Saltstraumen og Kjerringøy, mensInnstranda kommunedelsutvalg avvikles fra 01.10.11.2. Tverlandet kommunedelsutvalg opprettholdes som eget utvalg foreløpig ut nestekommunevalgpersiode (2011-2015).3. Eventuell sammenslåing av Tverlandet og Saltstraumen kommundelsutvalg vurderes før høsten2015.Forslag til reviderte vedtekter for kommunedelsutvalg vedtas.Forslag fra Terje Cruickshank (V):1. Bodø kommune opprettholder dagens kommunedelsutvalg i Skjerstad, Saltstraumen, Kjerringøy,Innstranda og Tverlandet.2. Nye kommunedelsutvalg utredes særskildt.Side 146

3. Forslag til reviderte vedtekter for kommunedelsutvalgene vedtas iht forslaget fra Kjærringøylokalutvalg.VoteringForslag fra V fikk 1 stemme (V) og falt.Forslag fra SP ble enstemmig tiltrådt ved alternativ votering mot innstillingen - med unntak avsetningen om at det ikke opprettes nye kommunedelsutvalg i sentrumsnære områder ut over dette.Denne setningen ble deretter enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstilling1. Bodø kommune opprettholder kommunedelsutvalg i Skjerstad, Saltstraumen og Kjerringøy, mensInnstranda kommunedelsutvalg avvikles fra 01.10.11.2. Tverlandet kommunedelsutvalg opprettholdes som eget utvalg foreløpig ut nestekommunevalgpersiode (2011-2015).3. Eventuell sammenslåing av Tverlandet og Saltstraumen kommundelsutvalg vurderes før høsten2015.4. Forslag til reviderte vedtekter for kommunedelsutvalg vedtas.5. Det opprettes ikke nye kommunedelsutvalg i sentrumsnære områder utover dette.Side 147

VedleggPolitisk sekretariatDato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv23.04.2010 23006/2010 2010/3886 033Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune - status og vurderingSammendragI PS 08/170 økonomiplan 2009-2012 ble følgende vedtatt:Lokalutvalgsmodellen skal evalueres med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse. I det følgende såbrukes betegnelsen kommunedelsutvalg som er enslydende med Kommunelovens betegnelse pådisse utvalgene. I denne saken beskrives kommunedelsutvalg-modellen i forhold til politisk ogadministrativ organisering, funksjon og rolle i det demokratiske system, valg og valgordning samtressursbruk. Det beskrives to ulike modeller med at kommunedelsutvalgene i periferienopprettholdes, dvs. Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad eventuelt at hele kommunen deles inn ikommunedelsutvalg. Vedtekter må i den politiske saken som fremmes etter dette revideres. Dennesaken omhandler den politiske delen ved kommunedelsutvalgene og ikke nærmiljøkontorene ogderes organisering.SaksopplysningerOmfang og funksjonPr i dag er det 5 lokalutvalg i Bodø kommune:• Kjerringøy lokalutvalg (Tiltaksrådet opprettet i 1979)• Saltstraumen lokalutvalg (Tiltaksrådet opprettet i 1980/81)• Skjerstad lokalutvalg (etter kommunesammenslåing med Bodø i 2005)• Tverlandet lokalutvalg (2007/08) (Tverlandet Grendeutvalg1984 til 1988)• Innstranda bydelsutvalg(1994) (Innstranda nærmiljøprosjekt 1993)Lokalutvalgene/bydelsutvalget er opprettet med hjemmel i kommunelovens § 12 hvor benevnelsener kommunedelsutvalg. Kommunedelsutvalg er ikke en egen kommunedelsadministrasjon, men er etfast utvalg som skal ivareta det avgrensende geografiske område. Kommunedelsutvalgene er en delav den kommunale forvaltningen, slik at nye driftstiltak, prosjekter og investeringer skalgodkjennes og forankres i kommunens økonomiplaner og godkjennes av bystyret. Alle økonomisketransaksjoner skal følge de samme retningslinjer som for øvrige kommunale organ eller enheter.Nærmiljølederne/sekretærene er kommunalt ansatte innenfor enheten Politisk sekretariat.Saksbehandlingen i kommunedelsutvalgene skal foregå ut fra Kommunelovenssaksbehandlingsregler i folkevalgte organer som omhandler blant annet regler om åpne ellerlukkede møter, sakslister, innkallinger og avstemminger. Kommunedelsutvalgene er ikke egetforvaltningsnivå. Fagkontorene saksbehandler innenfor sine saksfelt og sender så videre til detaktuelle kommunedelsutvalg. Av dette følger at kommunedelsutvalgene ikke kan behandle sakermed realitetsavgjørelse uten saksutredning fra rådmannen i forkant.Driftsmessige forhold som knytter seg til innhold og organisering av kommunens tjenesteyting erikke naturlig å tillegge kommunedelsutvalgene. Kommunedelsutvalgene kan gjerne være opptatt avbrukermedvirkning på generelt grunnlag og kan ta opp enkeltsaker med tanke på forbedring avkommunens tjenester i kommunedelen både med hensyn til kvalitet og kvantitet.Side 148

Kommunedelsutvalgene er ikke brukerorgan og skal ikke engasjere seg i saker som kan påklagesmed hjemmel i lov. Formelle organ som skal ivareta dette er for eksempel beboerråd,samarbeidsutvalg, rådet for funksjonshemmede osv.Enkelte kommunedelsutvalg er representert i driftsstyrer. I 2010 er kommunedelsutvalget iSaltstraumen representert i driftstyret ved Saltstraumen skole og Stiftelsen Saltstraumen museum,mens kommunedelsutvalget i Kjerringøy er representert i driftsstyret ved Kjerringøyskole/barnehage og SFO. Deltakelse i driftstyrene oppnevnes av det enkelte kommunedelsutvalg. Ide områdene det ikke er driftsutvalg oppnevner bystyret samarbeidsutvalg ved skolene. Når detgjelder Skjerstad så skal medlemmer til beboerråd for sykehjemmet i Misvær og tilsamarbeidsutvalget for skolene i Misvær/Skjerstad, velges blant medlemmene ikommunedelsutvalget.Funksjonen som rådgivende organ stiller krav til kommunens administrative ledelse ogsaksbehandlere ved å sørge for at det legges til rette for reelle høringsmuligheter.Kommunedelsutvalgene skal være høringsinstans i forhold til saker som omhandler fysisk strukturog planer innenfor dere geografiske områder. Kommunedelsutvalget må selv sørge for å holde segoppdaterte på øvrig saksbehandling for eksempel ved å gå gjennom sakskart til politiske komiteer,formannskap og bystyre.En viktig funksjon for lokalutvalgene er å være talerør mellom lokalmiljøet og de øvrige politiskeorganer. Informasjonsflyten er viktig for å kunne ivareta denne funksjonen. Arbeidsområdene forkommunedelsutvalgene er formulert slik i vedtektene:”§ 3 ArbeidsområderLokalutvalgets viktigste arbeidsområder er:• Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer, administrasjon ogandre offentlige instanser.• Være kontaktforum mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet.• Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder som: Bosetting,oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, service, sysselsetting, næringsutvikling, -og på øvrige områder av interesse for lokalbefolkningen.• Avgi råd overfor kommunen i saker som spesielt berører området.• Plansaker og andre saker som spesielt berører lokalutvalgets område skal sendes til lokalutvalget foruttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings-/arbeidsprosess. ”Kommunelovens § 12.3 sier at det er anledning for kommunestyret å tildele oppgaver ogavgjørelsesmyndighet til kommunedelsutvalg som ikke ved lov er tillagt andre.Kommunedelsutvalgene i Bodø har generelt ikke beslutningsmyndighet, med unntak av Skjerstadlokalutvalg som har en særordning hvor behandling av søknader om motorferdsel i utmark.Kommunedelsutvalget her har også fullmakt til å fatte avgjørelser innenfor prosjektet ”Kulturarv iSkjerstad” innenfor de økonomiske rammer som bystyret setter. I tillegg så skalkommunedelsutvalget foreta valg til en del nemnder og råd i sitt geografiske område.Kommunedelsutvalgenes betydning i lokaldemokratisk sammenheng kan være vanskelig å måle.Lokaldemokrati er et begrep som favner mye. Muligheten for beboere i et geografisk område til åpåvirke samfunnsutviklingen der de bor er viktig. I følge vedtektene skal kommunedelsutvalgeneivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer, administrasjonog andre offentlige instanser. Dette kan for eksempel skje gjennom at et kommunedelsutvalg blirhørt tidlig i en saksbehandling som angår det geografiske området eller at de tar opp saker på egetinitiativ. Kommunedelsutvalgene er faste utvalg hvor medlemmene har offentlige verv på vegne avBodø kommune. De har altså ulike roller enn eksempelvis medlemmer av lag og foreninger. DetSide 149

arrangeres innimellom folkemøter og informasjonsmøter på ulike tema, og holder på den måtenkontakt med lag og foreninger, andre offentlige instanser i lokalmiljøet.På hjemmesiden til Bodø kommune har kommunedelsutvalgene et eget menypunkt på forsiden. Pådisse sidene finner man kontaktinformasjon til de enkelte lokalutvalg samt møteinnkallinger ogprotokoller. Nyheter som kommunedelsutvalgene måtte ha, publiseres på hovedsiden til Bodøkommune. I tillegg har enkelte kommunedelsutvalg laget informasjonsbrosjyrer som formidles tilinnbyggerne. Kommunedelsutvalgene ble i 2007 innvilget inntil 10 minutter taletid hver ikomiteene ved oppstart av møte hvor de kan gi innspill og kommentarer til saker som skal opp tilbehandling i møtet. Ønsker meldes minst to dager før møte til komiteleder eller sekretær. De erogså gitt anledning til å ha inntil 5 minutter taletid hver i bystyre ved oppstart av møte. Ønsket om ådelta meldes minst to dager før møte til ordfører eller formannskapssekretær. I tillegg erkommunedelsutvalgene invitert til en årlig presentasjon av sitt arbeid i bystyret. Hvertkommunedelsutvalg produserer årsmelding som fra i år skal legges frem for bystyret somreferatsak. Kontaktmøter mellom samtlige kommunedelsutvalg, administrativ og politisk ledelse ikommunen avholdes en gang pr år. Her inviteres kommunedelsutvalgene til å fremme tema ellersaker de er opptatt av.Valg og valgordningI Bodø har alle kommunedelsutvalgene 7 medlemmer. Funksjonstiden følgerkommunevalgperioden og valget skjer som direkte valg samtidig med kommunevalget hvert fjerdeår. Det nevnes at Tverlandet lokalutvalg ble opprettet med virkning fra 1.1.08 ved indirekte valgforetatt av bystyret.I vedtektene står følgende om sammensetning og valg:”§ 4 Sammensetning, valg og valgordningLokalutvalget består av 5-9 personer valgt av og blant lokalområdets beboere. Valgbar er alle personer over18 år med bostedsadresse innenfor gjeldende lokalområde.Funksjonstid følger kommunevalgperioden og valget avvikles som praktisk ordning i tilknytning tilkommunevalget.Det utarbeides egne valglister hvor organisasjoner, lag, foreninger, interessegrupper og enkeltpersoner kaninngi forslag. Personer som blir satt opp på valgliste må ha bekreftet sin vilje til å delta som valgbar.Ved stemmelikhet foretas loddtrekning.Lokalutvalget/nærmiljøkontoret er sekretariat og setter opp valgliste i alfabetisk orden. Valgstyret fastsetternærmere regler for valget.”Valget gjennomføres ved at kommunedelsutvalgene oppnevner en valgkomite i løpet av februarmåned i valgåret. Valgkomiteen har ansvaret for praktisk gjennomføring av valg tilkommunedelsutvalg samtidig som kommunestyrevalget. Organisasjoner, lag, foreninger,interessegrupper og enkeltpersoner inviteres til å komme med forslag på kandidater gjennom brevog annonsering. Forhåndsstemmemottak skal foregå i de kretsene valget gjelder. Dette medførte atInnstranda bydelsutvalg og Tverlandet lokalutvalg ikke kunne gjennomføre forhåndsstemmemottakfordi de ikke har nærmiljøkontor.Gjennomføring av valg til kommunedelsutvalg er hjemlet i egen forskrift om direkte valg tilkommunedelsutvalg.Ressursbruk og aktivitetDe økonomiske ressurser i de 5 kommunedelsutvalgene er ganske ulike av flere årsaker.Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad har i tillegg til kommunedelsutvalgene også drift avnærmiljøkontor. Nærmiljøkontorenes innhold og drift er også forskjellige. Kjerringøynærmiljøkontor er i tilknytning til biblioteket og husleie og renhold for begge dekkes avkommunedelsutvalgets budsjett. På Saltstraumen nærmiljøkontor dekkes strøm og noen andredriftsutgifter til gamle skolebyggene på Hellevik og Knaplund skole. Tverlandet lokalutvalg ogSide 150

Innstranda bydelsutvalg har hatt sekretærfunksjon på ca 50 % til sammen som er blitt dekket avpolitisk sekretariat på ansvarsnummer 1400. De utgiftene kommer således ikke frem iregnskapstallene for kommunedelsutvalgene. Fra 1. januar 2010 ble det gjennomført at de trenærmiljølederne ivaretar sekretærfunksjonen for alle 5 kommunedelsutvalgene. Endringengjennomføres ved at nærmiljøleder i Saltstraumen også ivaretar Tverlandet lokalutvalg ognærmiljøleder ved Kjerringøy også ivaretar Innstranda lokalutvalg. I tabellen nedenfor framgårbudsjettramme for 2010 og regnskap for 2009:Utvalgets navn Budsjett 2010(kr) Regnskap 2009Innstranda 158 000 156 507Tverlandet 151 400 137 547Kjerringøy 695 100 720 842Saltstraumen 697 700 713 099Skjerstad 689 800 697 576Sum 2 392 000 2 425 571Stillinger 3 årsverk 3,5 årsverkTabellen viser at Bodø kommune nå bruker ca 2,4 millioner og 3 årsverk til drift av 3nærmiljøkontor og 5 kommunedelsutvalg. Tidligere hadde enkelte kommunedelsutvalg midler tilfordeling blant lag, foreninger og næringsdrivende. I bystyrets sak PS 09/112 ble det vedtatt ensamordnet tildeling av tilskudd til lag og foreninger slik at denne ordningen opphørte.VurderingerOmfang og funksjonHensiktsmessighet i forhold til antall kommunedelsutvalg må vurderes ut fra geografiske forhold,folketall, ressursbruk og ordningen som et lokalpolitisk tiltak som gir virkninger.For vår kommune vil det være to alternative tilnærminger (modeller);a. Periferimodell: kommunedelsutvalg for utvalgte deler av kommunen som er mer periferb. Bydelsmodell: kommunedelsutvalg for alle deler av kommunen.Modell a) vil bety at kun områder med betydelig avstand til bykjernen tilleggeskommunedelsutvalg. Dette vil være tilfelle for Skjerstad, Saltstraumen og Kjerringøy.Modell b) medfører at hele kommunen deles opp i bydeler, slik at det kan etablereskommunedelsutvalg i alle bydeler. Hvor mange og hvilke geografiske områder som da skaldefineres, vil være et politisk valg. Rådmannen vurderer det som uhensiktsmessig å foreta en slikoppdeling av hele kommunen ut fra størrelsen på kommunen og forventet ressursbruk. For å få tilen ønsket struktur på kommunedelsutvalgenes virkeområde, bør geografi veie tungt. Oppgaver somsynes naturlig å tillegge kommunedelsutvalg omfatter i første rekke å være høringsinstans forfysiske planer så som reguleringsplaner, utbyggingsplaner, arealplaner og mer omfattendeutviklingsplaner.Som politisk valgte representanter i kommunedelsutvalgene kan enkeltmedlemmer velges tilbeboerråd og andre driftsstyrer på lik linje med øvrige politikere. Dette vedtas av bystyret. For øvriger rolle og funksjon beskrevet i vedlagte forslag til reviderte vedtekter.Valg og valgordningValg til kommunedelsutvalg må foregå slik at det ikke kan forveksles med det ordinære valget.Lokaliseringsmessig er dette en utfordring når man skal gjennomføre, kommunestyrevalg,fylkestingsvalg, lokalvalg og kirkevalg samtidig. Bodø kommune har ikke noen bestemmelser forom det skal være partipolitikere som velges eller ikke. Enkelte kommunedelsutvalg har ytret at deSide 151

ikke ønsker partipolitikere i disse vervene. Skjerstad lokalutvalg har inneværende valgperiode 2bystyrerepresentanter som medlemmer.Rådmannen vurderer å endre slik at valgordningen gjøres om til indirekte valg og at vedtekteneendres på dette punktet. Prosessen rundt nominasjon og forslag til kandidater kan gjennomføres påsamme måte som i dag med at kommunedelsutvalgene ber om forslag på kandidater fraenkeltpersoner, lag og foreninger. Forskjellen vil være at det er bystyret som foretar valg avmedlemmer, leder og nestleder etter at kommunedelsutvalget har utarbeidet liste med prioriterteforslag på medlemmer og varamedlemmer. Endringen kan innføres fra neste valgperiode.Ressursbruk og aktivitetDersom modell a) periferimodell velges, vil det bety en endring i det samlede ressursbehovet.Kommunedelsutvalgene i Kjerringøy, Skjerstad og Saltstraumen opprettholdes, menskommunedelsutvalgene Innstranda og Tverlandet kan avvikles fra neste valgperiode. Oppretting avnye kommunedelsutvalg vil da ikke gjennomføres. Endringen vil gi en økonomisk besparelse på cakr 300 000 tilsvarende budsjett for Innstranda og Tverlandet kommunedelsutvalg. Dersom det ikkegjøres endringer i budsjettet for Saltstraumen og Kjerringøy, har disse i realiteten fått en styrkningpå 20 % ved at oppgaver utgår. Besparelsen kan reguleres til styrkning av kommunale tilskudd tilfor lag/foreninger og sosiale formål.Dersom modell b) skal velges må det gjennomføres en total gjennomgang av hvordan kommunenskal inndeles og ekstraressurser må bevilges.Side 152

Gjeldende RAMMEVEDTEKTER FOR LOKALUTVALG I BODØKOMMUNEVedtatt 10.2.2005§ 1 ForankringLokalutvalgene opprettes med hjemmel i kommunelovens paragraf 12.§ 2 Myndighet og rolleLokalutvalget er et initierende og rådgivende organ.Lokalutvalget kan likevel gjennom særskilt vedtak også delegeresbeslutningsmyndighet.§ 3 ArbeidsområderLokalutvalgets viktigste arbeidsområder er:• Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer,administrasjon og andre offentlige instanser.• Være kontaktforum mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet.• Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder som:Bosetting, oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, service,sysselsetting, næringsutvikling, - og på øvrige områder av interesse forlokalbefolkningen.• Avgi råd overfor kommunen i saker som spesielt berører området.• Plansaker og andre saker som spesielt berører lokalutvalgets område skal sendes tillokalutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings-/arbeidsprosess.§ 4 Sammensetning, valg og valgordningLokalutvalget består av 5-9 personer valgt av og blant lokalområdets beboere. Valgbar eralle personer over 18 år med bostedsadresse innenfor gjeldende lokalområde.Funksjonstid følger kommunevalgperioden og valget avvikles som praktisk ordning itilknytning til kommunevalget.Det utarbeides egne valglister hvor organisasjoner, lag, foreninger, interessegrupper ogenkeltpersoner kan inngi forslag. Personer som blir satt opp på valgliste må ha bekreftet sinvilje til å delta som valgbar.Ved stemmelikhet foretas loddtrekning.Lokalutvalget/nærmiljøkontoret er sekretariat og setter opp valgliste i alfabetisk orden.Valgstyret fastsetter nærmere regler for valget.§ 5 Konstituering – representasjonLokalutvalget konstituerer seg sjøl og velger leder og nestleder, samt øvrige tillitspersoneretter behov.Lokalutvalget kan gi andre instanser møte- og talerett.Lokalutvalget innkalles når leder eller minst 3 av medlemmene krever det. Utvalget erbeslutningsdyktig når minimum ½ -parten av utvalgets faste medlemmer er tilstede.Kommunedelsutvalget har rett til å oppnevne inntil to deltakere i kommunale driftsstyrer.§ 6 OrganiseringLokalutvalget er frittstående i forhold til kommunens organisasjon og disponerer/prioritererde avsatte økonomiske og personalmessige resurser årsbudsjettet angir.§ 7 AdministrasjonSide 153

Lokalutvalget disponerer av kommunen en sekretærressurs for ivaretakelse av administrativeoppgaver knyttet til kontorhold, saksbehandling, informasjon, service m.m. Der dette ernaturlig skal denne ressurs knyttes til allerede etablert utadrettet kommunal virksomhet ilokalmiljøet. Sentraladministrasjonen ivaretar arbeidsgiveransvaret og er koordinerendeledd for lokalutvalgene.Det skal årlig avholdes kontaktmøter mellom medlemmene i lokalutvalgene og ordfører,rådmann og kommunaldirektører.§ 8 GodtgjørelseValgte medlemmer av Lokalutvalget ytes møtegodtgjørelse etter kommunalt regulativ.§ 9 RapporteringLokalutvalget utarbeider årsplaner og årsmeldinger som legges fram for formannskapet tilorientering. Rapporteringen inngår også i kommunens årsrapport. Det avgis også halvårligrapport vedr. planer og aktivitet til samme instans og lokalbefolkningen.§ 10 Endring av vedtekterDisse vedtekter gjelder fra bystyrets vedtaksdato. Endringer kan kun gjøres av bystyret ieget vedtak.Side 154

Notat til orienteringPolitisk sekretariatLinda Karin StorjordPolitisk sekretariatDato: ........................................................ 31.08.2010Saksbehandler: ........................................Rita HustadTelefon direkte: ....................................... 75 55 77 40Deres ref.: ..................................................................Løpenr.: .................................................. 47461/2010Saksnr./vår ref.: ........................................ 2010/3886Arkivkode: ............................................................ 033Innspill fra Kjerringøy lokalutvalg - kommunedelsutvalgene iBodø status og vurdering.Kjerringøy lokalutvalg behandlet saken på Lu møte den 30.08.2010.Det er bedt om tilbakemeldinger fra lokalutvalgene innen 1.10.10.Innspill fra Åse Wickstrøm ble enstemmig vedtatt i møtet.Vedtak:I PS 08/170 økonomiplan 2009 – 2012 ble følgende vedtatt:Lokalutvalgsmodellen skal evalueres med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse.Punkt 5 i økonomiplan 2009 – 2012 omhandler Administrasjon og fellestjenester:5 Administrasjon og fellestjenester5.1 Mål og utfordringer i perioden 2009-2012Administrasjon og fellestjenester vil i perioden ha følgende hovedfokus:- Sammen med ledere sørge for tilstrekkelig arbeidskraft til fremtidens tjenesteyting- Fortsette utviklingen med en helsefremmende og lærende organisasjon- Sikre et effektivt administrativt støtteapparat som1. gir optimal støtte og veiledning til den tjenesteytende delen av organisasjonen slik at tilbudettil brukerne og publikum blir best mulig2. videreføre et godt samarbeid med politiske organer gjennom saksbehandling som sikrer etobjektivt og profesjonelt grunnlag til politiske beslutninger3. effektuerer politiske beslutninger og bestillingerTilstrekkelig arbeidskraft til fremtidens tjenesteytingDen største utfordringen kommunen står overfor er knapphet på arbeidskraft. Dette gjelder for allesektorene i kommunen og er spesielt utfordrende når det gjelder framtidens eldreomsorg.Dette medfører økt fokus på rekruttering, på kompetansebygging og på å beholde personell i arbeid.Dette skal skje gjennom:- rekrutteringsplan- lærlinger- kompetanseplan- helhetlig jobbing med sykefraværsproblematikk og å forhindre uførhet- helsefremmende Bodø kommune - plan- seniorpolitikk/livsfasepolitikk.- identitetsutvikling, etikk og omdømmebyggingSide 155

Bodø kommune må være attraktiv for å kunne hevde seg i kampen om kompetent arbeidskraft. Det skalfokuseres på tilflytting og unge voksnes preferanser, spesielt unge kvinner. Bodø kommune må også haakseptable lønnsforhold sammenlignet med andre aktører vi konkurrerer med på arbeidsmarkedet. Deter også viktig at vi ser på bruk av den arbeidskraft vi har til rådighet. Dette innbefatter riktig bruk avkompetanse, arbeidskraftreserve i form av heltids-/deltidsproblematikk og integrering av minoriteter.Mangfold, likestilling og integrering skal kjennetegne kommunen.Fortsette utviklingen av en helsefremmende og lærende organisasjonBodø kommune skal fokusere på:- Kvalitetskommuneprogrammet og kvalitet- friskfaktorene i organisasjonen og forsterke disse- økt intern mobilitet- det helsefremmende og forebyggende- fremmende ledelse og ledernettverk- utvikling av gode faglige og psykososiale arbeidsmiljø- forebygge og håndtere konflikterDet er en målsetting at medarbeiderne skal være stolt over å jobbe i Bodø kommune. Arbeidsglede,anerkjennelse og positiv kulturutvikling skal vektlegges. Kvalitet, omsorg og respekt skal kjennetegnevår kontakt med brukere, samarbeidspartnere og det interne liv i Bodø kommune.Sikre et effektivt administrativt støtteapparatFor å sikre at publikum og den tjenesteytende virksomheten i Bodø kommune får nødvendig støtte fra eteffektivt administrativt støtteapparat vil følgende tiltak forseres:- det skal etableres systemer som gir total og helhetlig oversikt over bemanningssituasjonen påkommunenivå og derigjennom oppnå tilstrekkelig styring slik at ledelsen mer effektivt kan foretaomprioriteringer av ressursbruken på tvers i kommunen- det skal opprettes et team på personal som har organisasjonsjobbing som hovedfokus- det administrative støtteapparatet skal ses under ett slik at det kan innføresorganisasjonsutviklingstiltak, kombinert med mer effektiv bruk av dagens IKT løsninger slik at deter praktisk mulig å yte de samme tjenestene med like god kvalitet, men med et redusertressursbehov i forhold til dagens- det skal tilbys kvalitetsmessig bedre og mer effektive tjenester ut mot publikum og næringsliv ved å tai bruk gode elektroniske ”24/7 løsninger” på kommunens portal (www.bodo.kommune.no). Paralleltskal kommunen internt justerer sine arbeidsprosesser i fagmiljøene slik at kommunen internt kan henteut både økonomiske og kvalitative gevinster5.2 Budsjettramme 2009Driftskostnadene til sentraladministrasjonen øker med reelt 8 mill kr i 2009 mens driftsinntekterreduseres med 0,4 mill kr. Endringene skyldes i hovedsak interne omorganiseringer.2 mill kr skyldes flytting av områdene miljøvern, folkehelsekoordinator og prosjektleder forkulturkvartalet. Lønn- og regnskap har fått flyttet 2 medarbeidere fra andre avdelingene, i tillegg er enhalv stilling utvidet til 100 %. Resten av endringen skyldes lønnskompensasjon. I hht økonomiplan erdet lagt inn 1 mill kr til valg. Informasjonsenhet er etablert i løpet av 2008 og finansiert ved atinformasjonsmidler fra servicekontoret og politikk er samlet. Landbruk er flyttet til teknisk avdeling. Iløpet av 2008 er det flyttet til sammen 6,2 årsverk fra andre avdelinger til personalkontoret. I tillegg erdet lagt inn 1 mill kr til omplasseringstiltak for medarbeidere som av forskjellige årsaker må flyttes frasine opprinnelige arbeidsplasser. IKT/arkiv har overtatt 2 medarbeidere fra servicekontoret, i tillegg eren medarbeider kommet tilbake fra permisjon (jfr 1 tertialrapport 08). Driftsavtale med Ephorte erbudsjettert opp med 0,5 mill kr da tidligere budsjett ikke var korrekt. Turistinformasjonen er lagt innInnspill fra Kjerringøy lokalutvalg - kommunedelsutvalgene i Bodø status og vurdering. 2 av 4Side 156

under servicekontoret, og budsjettet er flyttet med 1 mill kr. I tillegg er budsjettene til allenærmiljøkontorer og eldreråd redusert med 5 % ihht øvrige salderingsbehov i kommunen.Lokalutvalgene har en netto budsjettramme i 2009 på til sammen 2,4 mill kr. Rådmannen foreslår atlokalutvalgsmodellen evalueres med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse.5.3 Tiltak og prioriteringer i 2009Sentraladministrasjonens innsparingskrav ble satt til 1,9 mill kr. Dette er dekket inn på følgende måte:Kemner 298 200 kr Økt salg av tjenestePersonalkontoret 437 700 kr Inndratt en stilling(vakanse)Tillitsvalgte 139 200 kr Budsjettfeil rettet oppTverlandet lokalutvalg 240 000 kr Ikke behov for nysekretærstillingIKT 350 000 kr Ledige lønnsmidler pgapermisjonBeredskap 200 000 kr Redusert kjøp avkonsulenttjenesteLønn og regnskap 150 000 kr Redusert husleie pga nyavtaleØkonomikontoret 52 200 kr Tidligere prosjektBuddha utgårI 2009 vil det fortsatt være fokus på sykefraværsarbeidet, lederprogrammet, rekruttering ogkompetanseplan og kvalitetskommuneprogrammet. I tillegg satser kommunen sterkere påattføringsarbeid/omstilling for blant annet å unngå økt uførhet. Det er lagt inn 1 mill kr i økte midler tildette formålet i 2009. Lederprogrammet videreføres på samme nivå som i 2008. Kompetanseplanvidereføres i 2009, men opplæringsmidler fra tidligere år på 0,9 mill kr foreslås omdisponert til blantannet rekrutteringstiltak og friskverntiltak. Det er etablert et team for håndtering av sykepengerefusjonog en tidligere 50 % stilling er økt til 100 %. I bedriftshelsetjenesten er det lagt inn midler til en 20 %jordmorstilling for halvt år. For å sikre helårsdrift av turistinformasjonen er området økt med en 50 %stilling. Nytt godtgjøringsreglement medfører økt kostnad på 320 000 kr. Dette er finansiert ved at antalldager til bystyremøter er redusert med 5 dager. Det er finansiert en halv stilling ved innkjøpskontoretpga omplassering. Driftsavtale med kommunens leverandør av saksbehandlings- og arkivsystem erbudsjettert opp til riktig nivå. Kommunen har i de senere år satset sterkt på investeringer i IKT. Detantas at effektiviseringsgevinstene av denne satsing i 2009 vil være på 0,7 mill kr.Sitat slutt.Dette er altså de mål, utfordringer, budsjettrammer 2009, tiltak og prioriteringer som gjelder forkommunedelsutvalgene når det ble fattet vedtak om evaluering av lokalutvalgsmodellen med hensyn tilressursbruk og måloppnåelse.Videre framdrift i saken:Nærmiljølederne/sekretær ble så bedt om å sende inn oversikt over de saker som lokalutvalgene haddearbeidet med. I tiknytning til dette etterlyste Kjerringøy lokalutvalg hvilke kriterier som skulle legges tilgrunn for en evaluering, svar har vi ikke mottatt.Videre mottar kommunedelsutvalgene i Bodø kommune et dokument fra politisk sekretariat datert26.04.10. Her gjøres det opp status og foretas vurderinger som kommunedelsutvalgene blir bedt om å gitilbakemelding på, frist er nå satt til 1. oktober 2010.Innspill fra Kjerringøy lokalutvalg - kommunedelsutvalgene i Bodø status og vurdering. 3 av 4Side 157

Det vil deretter bli utarbeidet politisk saksframlegg med innstilling til bystyret.Kjerringøy lokalutvalgs behandling:Kjerringøy lokalutvalg er av den oppfatning at det ikke er foretatt noen evaluering avkommunedelsutvalgene i Bodø. Dette må gjøres før en kan gjøre opp status og foreta vurdering avframtidig drift og organisering!En evaluering må foretas i forhold til blant annet:- Rammevedtekter for lokalutvalgene, spesielt §3 – Arbeidsområder og §7 – Administrasjon- Måloppnåelse i forhold til lokale arbeidsplaner- Måloppnåelse i forhold til overordnede mål i økonomiplan- Uttalelse fra kommunens fagetater vedrørende deres bruk og nytte av lokalutvalg ognærmiljøkontor.- Uttalelser fra lokalmiljøene vedrørende bruk og nytte- Tilgjengelige sekretærressurs og deres vurdering av egen arbeidssituasjon.- Lokalutvalgenes betydelige frivillige innsats.- Verdien av nærmiljøpolitikk og lokaldemokrati.- Synliggjøring av lokale utfordringer/problemstillinger.- Verdien av kontaktleddet mellom kommune og lokalsamfunn gir økt kvalitet på administrativeog politiske avgjørelser gjennom god kommunikasjon.- Verdien av lokale utvalg som ikke er valgt på grunn av eventuell politisk tilhørighet, men pågrunn av tillit i lokalmiljøet.Henvendelsen datert 26.04.10 fra Politisk sekretariat oppfatter vi ikke som noen evaluering. Det er envurdering foretatt av Politisk sekretariat med det formål å redusere omfanget av lokalutvalgene ogdriftskostnad tilknyttet disse.Kjerringøy lokalutvalg har tidligere påpekt at det ikke er samsvar mellom lokalutvalgenesrammevedtekter og politisk sekretariats administrering av sekretærressursen og sekretærensarbeidsoppgaver.Forslag til nye lokalutvalgsmodeller må utarbeides i fellesskap med nærmiljøene, det er ”grasrota” de ihovedsak skal jobbe for. Lokalutvalgsarbeidet startet for 30 år siden i nærmiljøene og det er fortsattnærmiljøet som må legge hovedpremissene for hva lokalutvalgene skal jobbe med. Parallelt må detutarbeides nye rammevedtekter som er i tråd med kommuneloven.Valgordning må også drøftes.Det planlegges et felles møte for lokalutvalgene der en vil drøfte kommunens nærmiljøarbeid.Det må foretas en grundig evaluering av lokalutvalgenes betydning både for lokalmiljøene ogkommunens administrative og politiske ledelse før det lages et politisk saksfremlegg med innstilling tilbystyret.Med hilsenRita HustadsaksbehandlerInnspill fra Kjerringøy lokalutvalg - kommunedelsutvalgene i Bodø status og vurdering. 4 av 4Side 158

Notat til orienteringPolitisk sekretariatLinda Karin StorjordPolitisk sekretariatDato: ........................................................ 29.09.2010Saksbehandler: ......................................Synnøve BlixTelefon direkte: ....................................... 75 55 79 10Deres ref.: ..................................................................Løpenr.: .................................................. 54141/2010Saksnr./vår ref.: ........................................ 2010/3886Arkivkode: ............................................................ 033Høringsuttalelse fra Tverlandet lokalutvalgEnstemmig høringsuttalelseVedr. Kommunedelsutvalgene i Bodø – status og vurderingTverlandet Lokalutvalg har hatt saken opp til drøfting i møte den 25.05.10, 24.08.10 og i møtet den28. september, og har følgende kommentarer:Det er beklagelig at saksutredningen ikke nevner med ett ord hva de enkelte lokalutvalgene hargjort i perioden, og hva de har hatt å bety, både for effektiviseringen av kommunale saker og forutvikling av det enkelte lokalsamfunn som sådan. Det kan dermed virke som man bare er opptatt avkostnadsfaktoren (å spare på de ”synlige” utgifter) uten å tenke by- og bygdeutvikling. Dette blir etalt for enkelt regnestykke. Fra Tverlandet Lokalutvalg er vi ganske forundret over at man ikke harfestet seg ved alt det positive som har skjedd i kjølvannet av lokalutvalget.Siden utvalget omsider ble gjenopprettet av Bodø Bystyre med virkning fra 1.1.08, har det utløst ensvært omfattende og positiv aktivitet, både innad i lokalsamfunnet og mellom lokalsamfunn- ogkommunenivået. Vi har hatt en rekke utfordrende saker som vi har engasjert oss i, både gjennomfolkemøter, høringsuttalelser og nye arbeids- samarbeidsgrupper (jfr. årsmelding 2009). I tillegghar Avisa Nordland en rekke ganger beskrevet de gode eksempler i lokalmiljøet, hvor TverlandetLokalutvalg har vært en aktiv bidragsyter og samarbeidspartner.Som eksempler kan nevnes:• Asylmottaket på Tverlandet• Åpning av Ny Riksvei 17• Tverlandet familiesenter• Skolestrukturen på Tverlandet• Pukkverket på Tverlandet• Apotek på Tverlandet• Trafikksikkerhet og trygg skoleveg• Ungdomsarbeidet på Tverlandet• Hopen aktivitetspark• Informasjonsmøter sammen med Statens vegvesen• Deltakelse ved høstmessa Tverlandet idrettslag• Juletrefest i samarbeid med Tverlandet skolekorps• Nyttårsfeiring med fakkeltog i samarbeid med Tverlandet kirke og Tverlandet mottakI tillegg har vi vært høringsinstans på en rekke planer, eks:• Reguleringsplan Rv 80 Løding – Vikan, inkl. TverlandsbruaSide 159

• Trafikksikkerhet i Bodø kommune, lokal handlingsplan 2010 – 2013• Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø• Kollektivplan Bodø/ inkl. togstopp på Løding• Skjerstadfjorden• StrandsonekartleggingFor tiden foregår et omfattende arbeid med utvikling av STI-nettet i Tverlandsmarka.Statens Vegvesen etablerte et bruspenn over nye RV 17 som erstatning for de turstier som bleavskåret av veien. Lokalutvalget videreførte våren 2010 det arbeidet som Vegvesenet startet ogbidro med organiseringen av dugnadsarbeidet ut fra økonomiske bidrag fra Vegvesenet ogNordland Fylkeskulturavdeling.Lokalutvalget har nu fått tildelt midler fra STIMULI-prosjektet til ytterligere å forbedre og utviklestinettet i Tverlandsmarka, noe de har påtatt seg gjennomføringsansvar for. Oppgraderingen avstinettet har resultert at bruken av marka har økt i vesentlig grad. Stinettet kan benyttes av alle, bådeung og gammel, både til fots og med rullestol eller barnevogn - og er svært populært. NordlandFylkeskommune har fattet stor interesse for det arbeidet som er gjort og måten dette er utført på oghar nylig honorert med et bidrag på kr. 25 000 til videreutvikling av stinettet, som pr. i dag strekkerseg 5-6 km inn i Tverlandsmarka.Vi er også i ferd med å arrangere kafé – dialoger med tanke på hvordan Tverlandet kan være etlivskraftig og bærekraftig samfunn i framtida. I den anledning settes det ned arbeidsgrupper somkoordineres og følges opp gjennom lokalutvalget. Den første kafédialogen gjennomføres 3november. Herfra planlegges oppfølgingsmøter og arbeidsgrupper som kan være aktivisert nårarbeidet med den nye kommunedelplanen for Tverlandet starter i 2011. Dersom TverlandetLokalutvalg foreslås lagt ned, vil denne prosessen være nokså bortkastet. Vi ser ingen grunn til åprøve oss på ”mellomløsninger” eller dårligere løsninger enn den vi har hatt i dag.Vi har siden etableringen av Tverlandet lokalutvalg hatt et godt samarbeid med Bodø kommune.Sekretærressursen er svært viktig i så måte. Det siste året har vi ”lånt” sekretær fra Saltstraumenlokalutvalg, tilsvarende 20 % stilling. Dette har fungert veldig bra.Tverlandet lokalutvalg ivaretar de arbeidsområdene som er formulert i vedtektene, på alle punkter.Vi mener vi er en viktig del av lokalsamfunnet og bidrar til et godt fungerende lokaldemokrati.Mesteparten av det arbeidet vi gjør er dugnadsarbeid. I tillegg til de ordinære møtene har viukentlige samarbeidsmøter rundt ulike tiltak. Vi har også åpent kontor hver onsdag, slik atlokalbefolkningen kan møte oss.Bodø bystyre skal nå evaluere lokalutvalgsmodellen med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse.Vi oppfordrer bystyremedlemmene til å sette seg inn i saken, utover det saksutredninga klarer åformidle. Alle lokalutvalgene i Bodø kommune er svært velfungerende og viktige for bydelene ogkommunen som helhet. Det vil være et stort tap, dersom noen bli nedlagt.Med hilsenSynnøve Blixsekretær,Tverlandet lokalutvalgHøringsuttalelse fra Tverlandet lokalutvalg 2 av 2Side 160

Notat til orienteringPolitisk sekretariatLinda Karin StorjordPolitisk sekretariatDato: ........................................................ 29.09.2010Saksbehandler: ........................................Rita HustadTelefon direkte: ....................................... 75 55 77 40Deres ref.: ..................................................................Løpenr.: .................................................. 53972/2010Saksnr./vår ref.: ........................................ 2010/3886Arkivkode: ............................................................ 033Uttalelser fra Innstranda bydelsutvalg, staus og vurdering avbydelsutvalgene.Innstranda bydelsutvalg behandlet saken på møtet den 27. september 2010.Uttalelse fra bydelsutvalget ble enstemmig vedtatt.Kommunedelsutvalgene i Bodø – status og vurderingViser til arkivsaksnr. 2010/3886 med frist for tilbakemelding 1.10.10.Den 14. juni hadde Innstranda bydelsutvalg (IBU)møte hvor blant annet denne saken blegjennomgått. Saken har vakt stor undring hos alle medlemmene i IBU, og vi er enstemmige i atutvalget bør bestå.Utvalget har stilt seg selv spørsmålet om det i det hele tatt er noe gevinst å opprettholde utvalget utfra dagens ordning. Etter å ha drøftet dette er vi enige i at det er behov for IBU. Det vil være et tapfor bydelen og kommunen hvis det besluttes at IBU, eller at noen av de andre utvalgene, skalavvikles.Valgordningen bør være slik den er i dag, ved at innbyggerne i det aktuelle området får velgemellom aktuelle kandidater som er på valg. Hvordan dette skal gjøres i praksis kommer an påhvordan valgordningen blir i tiden fremover. Selve valgordningen og hvordan den kangjennomføres er ikke drøftet i IBU, da vi antar at det vil komme sentrale føringer for dette.Alle medlemmene i IBU er sikre på at vi er nyttige for området. Vi er et talerør for lokalbefolkingenhvor alle medlemmene ofte blir kontaktet i forbindelse med forskjellige problemstillinger fralokalsamfunnet. IBU er et rådgivende organ for kommune og vi er veldig beviste vår roller.Vårt arbeid er ikke på bekostning av andre. Den reelle utgiften til kommunen er etter vår oppfatningikke høy sammenliknet med de timeverk som bydelsutvalget bruker på nærmiljøet. Vi mener ogsåat vi er et rimelig alternativ for kommunen i forbindelse med blant annet utredninger eller foreksempel til direkte kontakt med lokalbefolkningen.I saksfremlegget savner IBU en vurdering av de bidrag vi har kommet med i perioden. Det virkersom utøvelsen av vårt arbeid bevisst holdes tilbake for å bagatellisere vår innsats.Nedenfor nevner vi noen av de momenter vi har sett på i inneværende periode sett ut framåloppnåelse, ressursbruk og aktiviteter.Side 161

IBU har aktivt profilert sine medlemmer igjennom deltakelse på forskjellige arena som foreksempel Bertnesdagene. I en flott informasjonsbrosjyre presenteres alle medlemmene og hva vijobber med. Vi har klart å skape et sosialt miljø ved å arrangere en veldig populær juletrefest ogfakkeltog hvor alle velforeningene i området ruter sine tog ned til Mørkvedmarka. I forbindelse medtrafikksikkerhet har vi utarbeidet en egen trafikksikkerhetsplan som viser de mest utsatte stedene, utfra tilbakemeldinger vi har fått fra de som bor i området. I forbindelse med ny reguleringsplan forområdet arrangerte vi et folkemøte hvor det var veldig godt oppmøte. Rundt Mørkvedhallen har vibrukt mye tid og krefter på å gjenopprette en tursti i området. Vi har vært pådrivere for å få opp nyttgjerde ved jernbanelinja både på Bertnes og på Hunstadmoen, som nå er gjennomført. Også iforbindelse med nye perrong på Mørkved har vi vært aktive pådrivere, slik at vi fortsatt hartogstopp i vårt distrikt. (selv om perrongen ble litt lengre enn vi hadde forutsett). Vi har kommetmed våre synspunkter ifm Urdstabben, innslaget til vannreservoaret på Hunstad og kirkegård påFenes slik at de opprinnelige planene/forslagene ble endret.Videre har IBU vært aktive i nærmiljøet for å bidra til en forskjønning av fellesområdene og andreaktuelle områder. For å komme frem til mulige løsninger som kan gjennomføres, har jobbet med åfå samlet felles eiere til de utfordringer vi har. I forbindelse med utredningen av strandlinja fikkIBU veldig god tilbakemelding for et grundig og godt gjennomført arbeid.I tillegg til dette har vi vært til stede på en rekke møter som møter i samarbeidsutvalg til skolene ogmøte med forskjellige foreldrenes arbeidsutvalg. Fra ungdomsskolen, videregående skole oghøgskolen har vi invitert tillitsvalgte til å komme på våre møter og gi innspill på hva de oppleversom utfordringer innenfor sine områder. Vi har også vært aktive for å bidra til en løsning med nyttkirkebygg innenfor utvalgets område. Enkeltpersoner, lag, foreninger og organisasjoner har værtinnom på møtene våre og har gitt oss kunnskap om hva som rører seg på flest mulige nivåer i vårtnærområde. Vi har videre kommet med høringsuttalelser og kommet med råd i en rekkeenkeltsaker.Ved en nedleggelse av IBU mener vi at vårt arbeid blir kraftig undervurdert. Vi er en viktig del avlokalsamfunnet og nærdemokratiet. Hvis vi ser på jobben som vi utfører med det innhold og kvalitetskjønner vi ikke at det kan være en reell kostnadsbesparelse ved å legge oss ned. Bydelsutvalget eren åpen arena for lokaldemokratiet og for det samfunnsengasjement lokalbefolkningen har. Vi erdet naturlige bindeleddet mellom befolkningen og de som fatter beslutninger på vegne av dem. IBUjobber aktivt for å være det bindeleddet som kommunen aldri vil lykkes med å være. Hviskommunen leter etter det som er ineffektivt og lite rasjonelt, må de nok se andre steder enn hosbydelsutvalgene. Hvordan bydelsutvalgene bør administreres totalt sett har ikke vi drøftetinngående. Vi mener imidlertid at det bør være en enhetlig drift av alle bydelsutvalg og lokalutvalg.Slik ordningen fungerer i dag er det vår absolutte standpunkt at det er bedre å utvide ordningen ennå legge ned utvalg.IBU er bredt sammensatt av medlemmer som bor på forskjellige geografiske steder i bydelen, det erogså en fin vekting i alder og kjønnssammensetning og vi har et felles mål. Bydelen vår skal være ettrygt og godt sted å bo.Med hilsenUttalelser fra Innstranda bydelsutvalg, staus og vurdering av bydelsutvalgene. 2 av 3Side 162

Rita HustadsaksbehandlerUttalelser fra Innstranda bydelsutvalg, staus og vurdering av bydelsutvalgene. 3 av 3Side 163

Notat til orienteringPolitisk sekretariatLinda Karin StorjordPolitisk sekretariatDato: ........................................................ 29.09.2010Saksbehandler: .................................. Gotfred JensenTelefon direkte: ........................................ 755 39 005Deres ref.: ..................................................................Løpenr.: .................................................. 54116/2010Saksnr./vår ref.: ...................................... 2010/14111Arkivkode: ..................................................................Skjerstad lokalutvalgs behandling av høringsbrev ang. status ogvurdering av kommunedelsutvalgene i Bodø.Skjerstad lokalutvalg fattet i møte 27.9.10 følgende enstemmige vedtak i sak 10/35:Skjerstad lokalutvalg er fornøyd med dagens regler for organisering av lokalutvalgene ikommunen. Lokalutvalget ønsker å beholde gjeldende ordning for valg av lokalutvalg, dvs. atlokalutvalgene blir valgt lokalt ved et flertallsvalg på bakgrunn av en valgliste som er sattsammen av forslag fra innbyggerne i hver kommunedel.Med hilsenGotfred JensenRådgiverSide 164

Notat til orienteringPolitisk sekretariatLinda Karin StorjordPolitisk sekretariatDato: ........................................................ 30.09.2010Saksbehandler: ......................................Synnøve BlixTelefon direkte: ....................................... 75 55 79 10Deres ref.: ..................................................................Løpenr.: .................................................. 54481/2010Saksnr./vår ref.: ........................................ 2010/3886Arkivkode: ............................................................ 033Uttalelse fra Saltstraumen LokalutvalgKommunedelsutvalgene i Bodø kommune – status og vurderingSaltstraumen Lokalutvalg vil gi følgende uttalelse:1. Arbeidsoppgaver.Lokalutvalget har i dag et bredt spekter av saker til behandling, og Nærmiljøkontoret fungerer somet godt kontaktpunkt både i forhold til lokalbefolkninga og den øvrige kommunale forvaltninga. Itillegg til saksforberedelser til Lokalutvalget fungerer Nærmiljøkontoret i høy grad etter intensjonensom servicekontoret i bygda.For øvrig vises det her til de fyldige årsrapportene som er framlagt fra Saltstraumen Lokalutvalg.LU v/Nærmiljøleder har i dag ansvar for drift og delvis vedlikehold av Saltstraumen Fritidssenterog Knaplund gml. skole hvor Saltstraumen Museum er leietaker. Dette ønskes overført tilEiendomskontoret.Bystyret bør i sammenheng med denne saken drøfte hvilke andre saksområder/arbeidsoppgaver somkan legges til Lokalutvalgene/Nærmiljølederne, jfr. Skjerstad Lokalutvalg som i dag har vedtaksretti enkelte saker.2. Valgordningen.Saltstraumen LU er sterkt uenig i forslaget om å innføre indirekte valg. Valgordningen som vi har idag har fungert uten problemer, og alle valg har vært gjennomført korrekt. At folk kan velge sinerepresentanter til Lokalutvalget direkte er en styrke for lokaldemokratiet. Et indirekte valg vil ogsåvære feil ressursbruk.3. Saltstraumen Lokalutvalg mener at tilstedeværelsen av et Lokalutvalg og Nærmiljøleder er tilstor hjelp og styrke for saksbehandlere i alle deler av kommunen. Dette har vi især ”bevist” foreksempel i arbeidet med kommundelsplanen og stedsutviklingsprosjeketet som nå pågår.Lokalutvalget er også et nyttig instrument mellom andre offentlige instanser så som Vegvesen,Fylket, etc. og lokalbefolkningen.Saksframlegget belyser dette punktet svært dårlig, og det kunne ha vært på sin plass at de ulikeavdelinger/kontorer innenfor kommunen kunne ha uttalt seg om hvilken nytteverdi lokalutvalgenehar for deres arbeid.Med hilsenSynnøve Blixsekretær,Saltstraumen LokalutvalgSide 165

Notat til orienteringPolitisk sekretariatLinda Karin StorjordPolitisk sekretariatDato: ........................................................ 25.01.2011Saksbehandler: ......................................Synnøve BlixTelefon direkte: ....................................... 75 55 79 10Deres ref.: ..................................................................Løpenr.: .................................................... 4625/2011Saksnr./vår ref.: ........................................ 2010/3886Arkivkode: ............................................................ 033Uttalelse fra Saltstraumen lokalutvalg:PS 11/2 Kommunedelsutvalg i Bodø kommune - status og vurderingSaltstraumen lokalutvalgs behandling i møte den 24.01.2011:VedtakSaltstraumen lokalutvalg er imot at Tverlandet og Saltstraumen lokalutvalg slås sammen, da dettebryter med idéen om lokalutvalg og utviklingen av lokalmiljø. Tverlandet og Saltstraumen er toulike miljøer med ulike arbeidsformer og utfordringer.På grunn av en mye større befolkning på Tverlandet enn ved Saltstraumen vil det i praksis bety atTverlandet lokalutvalg opprettholdes og Saltstraumen lokalutvalg avvikles ved første valg.Saltstraumen lokalutvalg etterlyser en vurdering av lokalutvalgene hvor blant annet nytten ogresultatene av lokalutvalgene også belyses fra saksbehandlernivå i kommunen.For øvrig vises det til Saltstraumen lokalutvalgs uttalelser 30.09.2010 og 22.11.2010.Med hilsenSynnøve Blixutvalgssekretær,Saltstraumen lokalutvalgSide 166

Notat til oppfølgingPolitisk sekretariatLinda Karin StorjordPolitisk sekretariatDato: ........................................................ 26.01.2011Saksbehandler: .................................. Gotfred JensenTelefon direkte: ........................................ 755 39 005Deres ref.: ..................................................................Løpenr.: .................................................... 4932/2011Saksnr./vår ref.: ........................................ 2010/3886Arkivkode: ............................................................ 033Skjerstad lokalutvalgs uttalelse i forbindelse med behandlingen avsak om Kommunedelsutvalg i Bodø kommune - status ogvurdering.Skjerstad lokalutvalg behandlet saken i møte 24.1.11 der det i sak 11/2 ble fattet følgendeenstemmige vedtak:Skjerstad lokalutvalg foreslår at det fortsatt skal være lokalutvalg på Tverlandet og påInnstranda. Utvalget ser positivt på at det opprettes lokalutvalg på Nordstranda. Skjerstadlokalutvalg er av den oppfatning at så vel kompetansen som innspillene fra lokalutvalgene erav stor viktighet for at både administrasjon, komiteer, formannskap og bystyre skal kunnefatte fullgode beslutninger framover.Med hilsenGotfred JensenRådgiverSide 167

Notat til oppfølgingPolitisk sekretariatLinda Karin StorjordPolitisk sekretariatDato: ........................................................ 20.01.2011Saksbehandler: ........................................Rita HustadTelefon direkte: ....................................... 75 55 77 40Deres ref.: ..................................................................Løpenr.: .................................................... 3705/2011Saksnr./vår ref.: ........................................ 2010/3886Arkivkode: ............................................................ 033Uttalelser fra Kjerringøy lokalutvalg. Status og vurdering ogforslag til nye rammevedtekter.Kjerringøy lokalutvalg har behandlet saken i lokalutvalget den 19. januar og har følgende uttalelsertil Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune - status og vurdering og til nye rammevedtekter.Kommunedelsutvalgene i Bodø kommune – status og vurdering.I saksframlegg til formannskapssak 10/147 blir følgende påpekt :-Saken omhandler den politiske delen ved kommunedelsutvalgene og ikke nærmiljøkontorene ogderes organisering.-Det har av resursmessige årsaker ikke vært foretatt en evaluering av lokalutvalgsmodellen i Bodøkommune. Blant annet så fremkommer det ikke i saken noen detaljert oversikt over de ulikelokalutvalgenes aktivitetsnivå. I denne sammenheng så vises det til årsmeldingene som ble lagt fremfor bystyret 15.04.10.-Hensiktsmessighet i forhold til kommunedelsutvalg må vurderes ut fra geografiske forhold,folketall og ressursbruk.-Oppgaver som synes naturlig å tillegge kommunedelsutvalg omfatter i første rekke å værehøringsinstans for fysiske planer så som reguleringsplaner, utbyggingsplaner, arealplaner og meromfattende utviklingsplaner.Dagens 5 utvalg representerer svært forskjellige bydeler sett ut fra areal, folketall og nærhet tilsentrum.Utvalgenes årsmeldinger viser stor frivillig aktivitet som er forankret i lokalmiljøet og etengasjement for de saker som til enhver tid er av betydning for lokalmiljøet. Dette gjelder bådesaker som løftes opp fra lokalt hold og saker som oversendes fra kommunens administrasjon tillokal behandling. Dette ivaretar lokaldemokratiet.Utvalgenes arbeidsområder er mange. Det legges vekt på å arbeide med de oppgavene som blirvurdert som viktigst for kommunedelen, det kan derfor være forskjell fra utvalg til utvalg om hvasom vurderes som viktigst og som blir prioritert. Når fremtidig lokalutvalgsmodell i kommunenskal vurderes, må dette sees i sammenheng med utvalgenes arbeid og kommunedelenes behov. Detvirker meningsløst å vedta en ny lokalutvalgsmodell vurdert ut fra geografi, folketall ogressursbruk, uten å evaluere eksisterende modell. I konklusjon og anbefaling er det ikke nevnt et ordom den viktige kanalen utvalgene er for å få frem lokale saker, utvalgene blir kun vurdert som etredskap for/kanal nedad for administrasjonen.Lokalutvalgenes medlemmer velges ved direkte valg der det ikke legges vekt på politisk tilhørighet,men personers engasjement for sitt nærmiljø og en helhetlig og bærekraftig utvikling. DenneSide 168

valgordningen må videreføres og utvalgene får politisk godkjenning i bystyret. Det bør ogsåvedtektsfestes at kommunedelsutvalgene skal være partipolitisk nøytrale.Sentraladministrasjonens koordinerende rolle må ikke legge føringer for utvalgenes uttalelser ogvedtak og heller ikke hindre saker tatt opp lokalt fra å bli politisk behandlet.Forslag til nye rammevedtekter for kommunedelsutvalgene i Bodø.Fra Kjerringøy lokalutvalg.§ 1 ForankringKommunedelsutvalgene opprettes med hjemmel i kommunelovens §12.§ 2 Myndighet og rolleKommunedelsutvalget er et initierende og rådgivende organ for administrasjon og øvrigepolitiske organer i Bodø kommune, slik at endelige beslutninger kan fattes på et best muliggrunnlag.Kommunedelsutvalget er ikke eget forvaltningsorgan og kan derfor ikke delegeresbeslutningsmyndighet ut over det som Skjerstad kommunedelsutvalg fikk i forbindelse medkommunesammenslåingen. For øvrig kan bystyret tillegge kommunedelsutvalgene oppgavereller myndighet etter nærmere vurdering.§ 3 ArbeidsområderKommunedelsutvalgenes viktigste arbeidsområder er:• Plansaker og andre saker som spesielt berører kommunedelsutvalgets område skalsendes til kommunedelsutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings-/arbeidsprosess.• Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer, administrasjonog andre offentlige instanser.• Være kontaktledd mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet.• Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder som:Bosetting, oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, service,sysselsetting, næringsutvikling, - og på øvrige områder av interesse forlokalbefolkningen.§ 4 Sammensetning, valg og valgordningKommunedelsutvalget er direktevalgte representanter og består av 7 medlemmer med like mangevaramedlemmer i rekkefølge. Disse velges blant lokalområdetsbeboere. Valgbar er alle personer over 18 år med bostedsadresse innenfor gjeldende kommunedelog som har bekreftet at de stiller til valg.Det utarbeides egne valglister hvor organisasjoner, lag, foreninger, interessegrupper ogenkeltpersoner kan inngi forslag. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. Nærmiljøleder ersekretariat og foretar det praktiske i forbindelse med listeforslag, varsling av kandidater oggjennomføring av valget generelt. Forhåndsstemmegivning foregår i de kretser hvor det skal velgeskommuendelsutvalg. Kommunedelsutvalget forestår valgoppgjør og kandidatkåring.Funksjonstid følger kommunevalgperioden.§ 5 Konstituering – representasjonKommunedelsutvalget konstituerer seg selv og velger leder og nestleder, samt øvrige tillitspersoneretter behov.Kommunedelsutvalget kan gi andre instanser møte- og talerett.Uttalelser fra Kjerringøy lokalutvalg. Status og vurdering og forslag til nye rammevedtekter. 2 av 3Side 169

Kommunedelsutvalget innkalles når leder eller minst 3 av medlemmene krever det.Utvalget er beslutningsdyktig når minimum 4 av utvalgets medlemmer er til stede.Kommunedelsutvalget kan foreslå inntil to deltakere i kommunale driftsstyrer som igjen velges avbystyret.§ 6 Administrasjon og organiseringNærmiljøleder er kommunedelsutvalgets sekretærressurs og skal ivareta administrative oppgavertilknyttet kommunedelsutvalgets virksomhet. Rådmannen ivaretar arbeidsgiveransvaret og erkoordinerende ledd for kommunedelsutvalgene. Det skal årlig avholdes kontaktmøter medkommunedelsutvalgene, ordfører, rådmann og kommunaldirektører.Kommunedelsutvalget er frittstående i forhold til kommunens organisasjon og disponerer/prioritererde avsatte økonomiske og personalmessige resurser årsbudsjettet angir.Nye driftstiltak, prosjekter og investeringer skal godkjennes og forankres i kommunensøkonomiplaner og godkjennes av bystyret.§ 7 GodtgjørelseValgte medlemmer av kommunedelsutvalgene ytes møtegodtgjørelse i h.h.t.godtgjøringsreglementer og får dekket sine utgifter etter kommunalt regulativ.§ 8 Rapportering, taletidKommunedelsutvalgene utarbeider årsmeldinger som legges fram for bystyret tilorientering. Kommunedelsutvalgene har inntil 10 minutter taletid hver i komiteene vedoppstart av møte hvor de kan gi innspill og kommentarer til saker som skal opp til behandling imøtet. Ønsker meldes minst to dager før møte til komiteleder eller sekretær.De er også anledning til å ha inntil 5 minutter taletid hver i bystyre ved oppstart av møte.Ønsket om å delta meldes minst to dager før møte til ordfører eller formannskapssekretær.I tillegg er kommunedelsutvalgene invitert til en årlig presentasjon av sitt arbeid i bystyret.§ 9 Endring av vedtekterDisse vedtekter gjelder fra bystyrets vedtaksdato. Endringer kan kun gjøres av bystyret i egetvedtak.Med hilsenRita HustadsaksbehandlerUttalelser fra Kjerringøy lokalutvalg. Status og vurdering og forslag til nye rammevedtekter. 3 av 3Side 170

Melding om vedtakPolitisk sekretariatLinda Karin Storjord Politisk sekretariatDato ......................................................................26.01.2011Saksbehandler .................................................... Synnøve BlixTelefon direkte ......................................................75 55 79 10Deres ref.:...............................................................................Løpenr.: .................................................................4866/2011Saksnr./vår ref.: ......................................................2010/3886Arkivkode:......................................................................... 033Uttalelse fra Tverlandet lokalutvalgPS 11/2 Kommunedelsutvalg i Bodø kommune – status og vurderingTverlandet lokalutvalgs behandling i møte 25.01.2011:Følgende uttalelse ble vedtatt:Tverlandet lokalutvalg reagerer på den arrogansen som fremkommer i kommunens administrasjonsspråkbruk, og som ligger til grunn for forslaget om at Tverlandet lokalutvalg innlemmes iSaltstraumen lokalutvalg. I de forberedende sakspapirene tas ikke den lokale kulturkunnskapen påalvor som er nødvendig for å ivareta et godt lokaldemokrati. Det synes ikke som om kompetansen hosadministrasjonen og kjennskap til lokale forhold er gode nok til å få frem sammenhengen i saken. Viviser til formuleringen i høringsuttalelsen fra Tverlandet lokalutvalg av 29. sept 2010:“Bodø bystyre skal nå evaluere lokalutvalgsmodellen med hensyn til ressursbruk og måloppnåelse. Vioppfordrer bystyremedlemmene til å sette seg inn i saken, utover det saksutredninga klarer å formidle.Alle lokalutvalgene i Bodø kommune er svært velfungerende og viktige for bydelene og kommunensom helhet. Det vil være et stort tap, dersom noen bli nedlagt.”Vi er bekymret for at kommunens politikere ikke får tilgang på de nødvendige opplysningene somgjelder i saken. Tverlandet lokalutvalg opprettholder uttalelsen av 29. sept 2010 til saken.Med hilsenSynnøve BlixUtvalgssekretærTverlandet lokalutvalgPolitisk sekretariatPostadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.:Postboks 319, Sentralbord: 75 55 50 00 postmottak@bodo.kommune.no 972 418 013Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 50 00 synnove.blix@bodo.kommune.no Bankkonto:Side 171Rådhuset, 8006 Bodø Telefax: 75 55 50 08 www.bodo.kommune.no 4500 55 0080

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv11.01.2011 1781/2011 2010/2705 M64Saksnummer Utvalg Møtedato11/1 Komite for plan, næring og miljø 27.01.201111/1 Planutvalget 01.02.201111/12 Bystyret 17.02.2011Sluttbehandling av reguleringsplan for BurøyaavfallsenergianleggSaksopplysningerFormålet med reguleringsplanen er å legge til rette for etablering av avfallsenergianlegg medtilhørende virksomhet på Burøya. Området var i gjeldende reguleringsplan regulert til industri, menplanlagt virksomhet krever at deler av området blir omregulert til fjernvarmeanlegg. Dette omfatteravfallsenergianlegg for levering til prosessindustri og fjernvarme.Tiltakshaver ønsker å legge til rette for oppføring av avfallsenergianlegg, samt bygg foradministrasjon, verksted og garasjeanlegg på del av eiendommen gnr 138, bnr 4600, 424 og 700.Planområdet er på ca 21 da.Avfallsenergianlegget skal levere energi i form av damp til industrien på Burøya, samt i form avvarmt vann til fjernvarme for boliger og industri i Bodø.Avfallsenergianlegget har en lengde på ca 65 meter, bredde på ca 45 meter og en gesimshøyde på37 meter. Pipehøyden vil være ca. 40 meter. Anlegget vil ha en kapasitet til å forbrenne 55.000 tonnavfall pr år.Området for øvrig er planlagt med en byggehøyde på 12 meter med BYA=100%KonsekvensutredningTiltaket er konsekvensutredet i henhold til forskrift om konsekvensutredning §3 tiltak som kan fåvesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn.Konsekvensutredningen ble gjennomført i perioden oktober 2008 til mars 2009. Rapporten blebehandlet av Bodø bystyre i møte juni 2009 i sak 09/79, og følgende vedtak ble fattet.Vedtak1. Bystyret godkjenner konsekvensutredningen fra Iris Salten IKS/Bodø Energi AS/Trondheim EnergiFjernvarme AS.2. Bystyret godkjenner konsekvensutredningen fra Daimyo Rindi Energi AS.Side 172

3. Bystyret anbefaler at nytt energianlegg lokaliseres til Kvalvikodden eller Burøya.4. Adkomst til et evt. energianlegg på Kvalvikodden forutsettes avklart i egen reguleringsplan forKvalvikodden med adkomst som vedtatt av bystyret i sak 08/138 – fastsetting av planprogram forkommunedelplan Ytre Havn.5. For en eventuell lokalisering på Burøya må det i reguleringsplanarbeidet legges vekt på estetikk,utsikt til Landegode fra sentrum, hensyn til Nyholmen fyr og adkomst til Lille Hjertøy.6. Bystyret vil ta endelig stilling til lokaliseringsspørsmålet i reguleringssaken.7. Ved eventuell etablering på Burøya ber bystyret om at NVE i konsesjonsvilkårene setter krav om atdersom leveransen til industrien på Burøya opphører, skal konsesjonshaver plikte å etablere nødvendiginfrastruktur og levere energien til fjernevarmenett til byområdet i Bodø.8. Bystyret ber rådmannen om å få gjort en uavhengig faglig gjennomgang av opplysningene som liggertil grunn for et energianlegg basert på forbrenning av søppel. Gjennomgangen må inkludere:de tekniske løsningene som ligger til grunn for søknadene.de miljømessige konsekvensene mht til utslipp av klimagasser.konsekvenser og muligheter ved bruk av de ulike energibærere strøm, varmt vann og damp som erforeslått av tiltakshaverne.de økonomiske konsekvensene for energiabonnementene og husholdningene som leverer søppel i Bodøkommune.9. Bystyret forutsetter at bystyret får anledning til å uttale seg om søknadene før NVE eventuelt tildelerkonsesjon.Konsesjon fjernvarmeanleggI november 2009 ble det avhold ekstraordinært møte for Bodø bystyre der: Uttalelse tilkonsesjonssøknader om fjernvarmeanlegg i Bodø ble behandlet i sak 09/162. Følgende vedtak blefattet:Vedtak1. Bodø bystyre anbefaler at det etableres energianlegg i Bodø.2. Bodø bystyre viser til saksframlegget med vedtak som uttalelse til NVE til søknader om konsesjon forbygging og drift av energianlegg og fjernvarmenett. Siste setning i saksfremlegget utgår.3. Bodø bystyre viser til at det foreligger 2 konkurrerende søknader til konsesjonen. Bystyret tar iuttalelsen ikke stilling til hvem av søkerne som bør tildeles konsesjonen.4. Bodø bystyre viser til at det foreligger 2 gode alternativer for lokalisering av energianlegget. Detvises til vurderingene i saken og bystyret anbefaler etter en helhetsvurdering at energianleggetlokaliseres til Burøya.5. Bodø bystyre ber om det settes følgende vilkår i konsesjonen: a. Krav om utarbeiding avreguleringsplan for fjernvarmenettet. b. Krav om etablering av dampleveranse til industrien på Burøya.6. Det må i reguleringsplanarbeidet legges vekt på estetikk, utsikt til Landegode fra sentrum, hensyn tilNyholmen fyr og adkomst til Lille Hjertøy.7. Ved etablering på Burøya ber bystyret om at NVE i konsesjonsvilkårene setter krav om at dersomleveransen til industrien på Burøya opphører, skal konsesjonshaver plikte å etablere nødvendiginfrastruktur og levere energien til fjernevarmenett til byområdet i Bodø.8. Det forutsettes at et energianlegg på Burøya planlegges og bygges på en slik måte at det ikke kommeri konflikt med næringsmiddelproduksjon.Kommunedelplan Ytre havnPlanområdet inngår i kommunedelplan for ytre havn. Denne planen ble vedtatt av Bodø bystyre 16september 2010 sak 10/88. Planområdet inngår i område N,f3. Følgende bestemmelser er knyttet tilområdet:3.2 NæringsvirksomhetSide 173

Næringsområdene på er særlig egnet for tyngre sjørettet eller direkte relatert til sjørettetvirksomhet. På Lille Hjartøy og Kvalvikodden kan nye tankanlegg bygges. På Valen, Burøya ogNyholmen bør disse områdene primært brukes til marine næringsvirksomhet – også sett isammenheng med et rent ytre havnebasseng.Det tillates oppført anlegg for lager og industri. For områder regulert til lager/ industri skalkontordelen tilknyttet dette være underordnet hovedformålet og ha en funksjonell tilknytning tildette. Med det menes at andelen kontorflate skal være mindre enn arealet på bakkeplan til lager/industri for hver virksomhet i bygget. For spesielle virksomheter kan dokumentert behov forutvendig lagerplass for annet enn kjøretøy regnes som lager.Det tillates en maksimal utnyttingsgrad % BYA = 100 %. Maks byggehøyde er 15 meter. Høydenmåles i forhold til topp gesims / møte. Vertikale elementer som tårn, trappehus, heissjakter oglignende kan ha høyde inntil 18 meter. Høyden måles i forhold til ferdig planert terrengsgjennomsnittsnivå rundt bygningen.Planforslaget IllustrasjonsplanVurderingerReguleringsplanen var ute på høring i perioden 23. februar til 6. april 2010. Det har kommet inn 7merknader til planforslaget ingen innsigelser. Merknadene med byplankontorets kommentarer ersom følgende:FortidsminneforeningenFortidsminneforeningen er opptatt av sikten nordover langs leia fra fyrlykten. I foreliggendeplanutkast er den høye delen av forbrenningsanlegget plassert lengst mulig syd mot siloene tilsildoljefabrikken. De ser på dette som en bedre situasjon og har ingen merknader til planforslaget.Byplankontorets vurdering:Dette har vært en del av de store utfordringene med plasseringen av forbrenningsanlegget påBurøya, vi har i planprosessen prøvd å ”skjule” bygget bak sildoljefabrikken.Nordland fylkeskommunePlanforslaget er i tråd med overordnet plan for området. Tomten et sentrumsnært industriområdesom er synlig fra byen og innseilingen til Bodø by.Side 174

Økt høyde på byggene og plassering nærmere sildoljefabrikken medfører ikke ytterligere negativlandskapsvirkning på dets omgivelser.Det legges opp til at område avsatt til industriformål kan ha en byggehøyde på 12 m og utnytting å100%. Dette medfører at bebyggelsen kan føres helt ut til sjøkant i 12 meters høyde. Dette er ikkevist i vedlagte fotomontasje. Anbefaler at det utarbeides en fotomontasje som kan illustrere dette.Bestemmelser:Anbefaler rekkefølgebestemmelser om at det ikke gis ferdigtillatelse før anleggetsutomhusomområde er ferdig anlagt.EstetikkSett høye krav til arkitektonisk utforming.Universell utformingUniversell utforming skal være grunnlaget for all planleggingKulturminnefaglig uttalelseNordland fylkeskommune opplever ikke tiltaket som så uheldig i forhold til opplevelsen/forståelsenav Nyholmen skanse at de vil fremme innsigelse til planforslaget.Byplankontorets kommentar:Det foreligger en illustrasjonsplan til reguleringsplanen som gir føringer på hvordan tomten skalbebygges. Vi ser ikke behov for illustrasjon for 12 m bygg i strandkanten.Rekkefølgebestemmelse for utomhusplan tas inn i bestemmelsene.Det vil bli lagt vekt på estetikk i bestemmelsene og i byggesaken.Universitetet i TromsøIngen merknader til planforslaget.Byplankontorets kommentar:Tatt til etterretning.Bodø og omegn turistforeningBekymret over økning i høyde i forhold til det anlegget som ble KU- utredet fra Daimyo Rindi.Byplankontorets kommentar:Bygget er høyere enn det som ble KU- vurdert for Daymios prosjekt men lavere enn det som bleKU-vurdert for Bodø energi. Vi er enig i at høyde og volum på bygget er en stor utfordring forprosjektet.Nordland fylkes fiskarlagIngen merknader til saken.Byplankontorets kommentar:Tatt til etterretning.Statens vegvesenIngen merknader til saken.Side 175

Byplankontorets kommentar:Tatt til etterretning.IRISPlanforslaget har tatt høyde for parkering til langtransport og renovasjonsbiler.Prinsipielt bør det åpnes for kai mot vest. Det vil gjøre tomten mer verdifull en det planen leggeropp til.Støtter fullt ut forslag om å øke gesimshøyden til 37 meter. En lavere høyde vil ikke væretilfredsstillende for den tenkte bruken av tomten.Byplankontorets kommentar:Tiltakshaver ønsket ikke å regulere inn kai mot vest. 37 meter er lagt inn i prosjektet da det erusikkerhet rundt konsesjonstildelingen. Dvs at reguleringsplanen legger til rette for at beggesøkerne til konsesjon kan bygge sitt anlegg innenfor de rammer som reguleringsplanen legger.ByggehøydeHøyde og volum på forbrenningsanlegget er et av de moment som det har vært mestproblematisert/omdiskutert i denne prosessen. Det er utarbeidet egne illustrasjoner, se vedlegg, for åvise volum til bygget sett fra ulike plasser i byen. I konsekvensutredningen ble det vistfotomontasjer på et bygg med 28 m. Det er til reguleringsplanen utarbeidet nyefotomontasjer/illustrasjoner med 37 meter gesimshøyde, som er planlagt høyde på foreliggendeprosjekt.Anleget sett fra Nyholmen skanse.Side 176

Anlegget sett fra sentrum, Hurtigbåtterminalen.KDP-Ytre havn legger føringer for reguleringsplanen når det gjelder utnyttelse og høyde.Bestemmelsene til kommunedelplanen er gesimshøyden satt til 15meter og BYA = 100%. Planenlegger opp til de rammer foreliggende prosjekt vil kreve som er en høyde på 37 meter forforbrenningsanlegget og 12 meter på det resterende industriområdet.I bystyrets vedtak angående tildeling av konsesjon ble det satt fokus på estetikk og konsekvensen avplassering av denne type bygg på Burøya. Vedtakets pkt 6 var som følger:”Det må i reguleringsplanarbeidet legges vekt på estetikk, utsikt til Landegode fra sentrum, hensyn tilNyholmen fyr og adkomst til Lille Hjertøy.”Byplankontoret er negativ til høyden og volumet til bygget i det området det er plassert, men menerat den plassering som er valgt er den beste for området, forutsatt at anlegget skal plasseres her.Utsikten fra Nyholmen til Landegode er ivaretatt gjennom plasseringen.Fra deler av sentrum vilutsikten til Landegode bli redusert i en slik grad at det er vanskelig å tilrå. Hadde det ikke vært forføring gitt gjennom to bystyrevedtak, ville byplankontoret ikke tilrådd et tilsvarende bygg påsamme tomtSmittefare til matvareindustrienDette var et tema som ble omdiskutert i bystyresalen i forbindelse med tilråding til plassering avkonsesjonen for fjernvarmeanlegg, jfr pkt 8 i vedtaket ” Det forutsettes at et energianlegg på Burøyaplanlegges og bygges på en slik måte at det ikke kommer i konflikt med næringsmiddelproduksjon”.Burøya Energi AS, som er tiltakshaver, ble pålagt å gjøre en tilleggsutredning av dette temaet.Denne utredningen konkluderer med at det ikke er noen smittefare til omkringliggendenæringsmiddelindustri med bakgrunn i den drift og den erfaring man har fra tilsvarende anlegg, sevedlegg.Adkomst til Lille HjartøyEt annet sentralt tema i diskusjonen om plassering av fjernvarmeanlegg på Burøya har vært åivareta muligheten for adkomst til Lille Hjartøy. KDP-ytre havn har sikret areal for kunne legge nyadkomst til Lille Hjartøy og reguleringsplanen forholder seg til dette. Tiltakshaver har ogsåutarbeidet en illustrasjonsplan som viser at de kan gjennomføre alle kjørebevegelser innenfor egeneiendom.Konklusjon og anbefalingPlanen anses som godt nok utredet. Byplankontoret ville i utgangspunktet ikke ha tilrådd ågodkjenne planen med de konsekvenser vi ser av byggehøyden, men med bakgrunn i tidligereSide 177

ystyrevedtak anbefales bystyret å vedta reguleringsplan for Burøya avfallsenergianlegg medtilhørende bestemmelser.Forslag til innstillingI medhold av plan og bygningslovens §12-12 vedtas reguleringsplan for Burøya avfallsenergianleggdatert 20.01.2010 med tilhørende planbeskrivelse datert 20.01.2010 og bestemmelser datert06.01.2011Svein BlixJørn Roar MoeByplansjefSaksbehandler: Svein Bjørgo LarsenRådmannHenrik K. BrækkankommunealdirektørTrykte vedlegg:1. Reguleringsplan2. Reguleringsplanbestemmelser3. Planbeskrivelse4. Smitteutredning5. Fotoillustrasjoner6. ROS sjekk7. IllustrasjonsplanSide 178

Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 27.01.2011:Fellesforslag: Nytt pkt. 2: Rammesøknad for prosjektet fremlegges til politiskbehandling i Planutvalget, da Bodø bystyre ønsker stor vekt på estetikk vedoppføring av bygget.VoteringInnstillingen ble enstemmig tiltrådt.Fellesforslaget ble enstemmig tiltrådt.Komiteen for plan, næring og miljøs tilrådning:1. I medhold av plan og bygningslovens § 12-12 vedtas reguleringsplan for Burøyaavfallsenergianlegg datert 20.1.2010 med tilhørende planbeskrivelse datert 20.1.2010 ogbestemmelser datert 6.1.20112. Rammesøknad for prosjektet fremlegges til politisk behandling iPlanutvalget, da Bodø bystyre ønsker stor vekt på estetikk ved oppføringav bygget.Planutvalgets behandling i møte den 01.02.2011:Votering:Innstillingen og komitè for plan, næring og miljøs tilrådning ble tiltrådt enstemmig.Planutvalgets innstilling:1. I medhold av plan og bygningslovens § 12-12 vedtas reguleringsplan for Burøyaavfallsenergianlegg datert 20.1.2010 med tilhørende planbeskrivelse datert 20.1.2010 ogbestemmelser datert 6.1.2011.2. Rammesøknad for prosjektet fremlegges til politisk behandling i Planutvalget, da Bodøbystyre ønsker stor vekt på estetikk ved oppføring av bygget.Side 179

TEGNFORKLARINGBebyggelse og anlegg (PBL §12-5 nr.1)X7464000IndustriformålKombinert formål for industri og fiemvarme,2,692,69Samferdselsanleggog teknisk infrastruktur (PBL §12-5 nr. 2)138/160-0--Vegformål,2,65• ,53Streksymboler.6,82Planens begrensningFormålsgrenseByggegrense.34—Avkjørsel9261,5 kvmHmaks 37mBYA 100%/ •X74,1,168/ ,/2, Kartreferanse: EUREF89 UTM-sone 33Høydereferanse: N N 1954Reguleringsenddng med tilhørende bestemmelser for:PLANNR:Burøya AvfallsenergianleggBurøya Energi ASDato:Saksbehandling i henhold til PBL §27:Saksnr.: Dato: SignaturKunngjøring av oppstart av planarbeidet1. gangs behandling i det faste utvalget for plansakerOffenthg ettersyn fra:2. gangs behandling i det faste utvalget for plansakerOffentbg ettersyn fra:tff:X7463800orisontal skala 1: 1000Side 1803. gangs behandhng i det faste utvalget for plansakerKommunestyrets vedtak:,2,98 ry,"bodøKOMMUNEUtarbeklet av: Siv.ing Kim Dahl•

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR BURØYAAVFALLSENERGIANLEGGDato for siste behandling i planutvalget den ………………………………………..Vedtatt av bystyret i møte den ………………………………………………………Under K. Sak nr. …………………………………………………………………………………………………………………………………………………formannskapssekretær-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------PLANBESTEMMELSER§1 GENERELT1.0 FormålReguleringsplanens skal legge til rette for forbrenningsanlegg med tilhørende bygningerog installasjoner.1.1 PlanavgrensningDet regulerte området er vist på plankart for reguleringsplan for BurøyaAvfallsenergianlegg merket Burøya Energi AS i skala 1:1000, datert 20.01.101.2 Planområdets arealformålPlanområdet er beskrevet på plankartet, og er inndelt i reguleringsområde medfølgende formål:• Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5, 1. ledd)- Kombinert formål for fjernvarmeanlegg og industriSide 181

- Industri• Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5, 2. ledd)- VegMed fjernvarmeanlegg forstås også bygging av avfallsenergianlegg.§ 2 FELLES BESTEMMELSER2.1 PlankravFør rammetillatelse kan gis skal det foreligge godkjent utomhusplan. Planen skal visebebyggelse, atkomst, parkering/trafikkavvikling og vegetasjon.2.2 Automatisk fredete kulturminnerDersom det i forbindelse med gravearbeidene blir funnet automatisk fredetekulturminner som ikke er kjent, skal arbeidene straks stanses og melding sendeskultmyndighetene.2.3 Fasader og utformingAnlegget og alle bygninger skal gis en estetisk tiltalende utforming. Anlegget er sværteksponert fra by og sjø. Lagring ute tillates ikke.2.4 AtkomstAtkomst via eksisterende atkomstvei opprettholdes.2.5 ParkeringsplasserAntallet parkeringsplasser beregnes etter Bodø kommunes til enhver til gjeldendenorm/retningslinjer for parkering.2.6 Universell utformingDet skal redegjøres for universell utforming i byggesaken. Uteområder og atkomst til og ibygninger skal ha en universell utforming som sikrer tilgjengelighet for alle i tråd medteknisk forskrift.2.7 KlimaAll ny bebyggelse skal tilrettelegges på en slik måte at de tåler økt havnivå påminimum 0,9 meter over dagens maksimale mål.2.8 Lagring av søppelDet tillates ikke utomhus lagring av søppel. I tilknytning til vaskehaller skal det opparbeidesoppsamlingskummer for avløpsvann.2.9 UtearealerDen del av tomta som ikke benyttes skal i rimelig utstrekning parkbehandles. Det gis ikkeferdigtillatelse til anlegget før utomhus områdene er ferdigstilt, iht godkjent utomhusplan.2.10 EstetikkDet skal legges stor vekt på estetikk i arkitektonisk utforming av forbrenningsanlegget bådei form og materialvalg.2.11 IllustrasjonsplanIllustrasjonsplan tilhørende planbeskrivelsen legger føring for plassering av bygg innenforplanområdet.§ 3. OMRÅDER FOR AREALBRUKSFORMÅL3.1. Kombinert formål fjernvarmeanlegg/industriI området tillates det oppført anlegg og tilhørende bygninger for avfallsenergianleggSide 182

for mottak av restavfall fra husholding og næring.3.1.1 BygghøydeTillatt gesims-/mønehøyde skal ikke overstige 37 meter over ferdig bearbeidet terreng.Enkelte element som piper, siloer og kupler tillates over denne høyden.Pipe for forbrenningsgasser tillates oppført i en høyde som tilfredsstillerforurensningsmyndighetenes krav.3.1.2 UtnyttelsesgradStørste tillatte bebygd areal, BYA= 100 %. Der byggelinjen ikke er vist på plankartetligger byggegrensen i formålsgrensen.3.1.3 InnhegningDersom området benyttes til industriformål kan støyende virksomhet påleggesinnhegnet med støydempende gjerder eller beplantet jordvoll i nødvendig høyde.3.2 IndustriformålI området tillates det oppført bygninger for verksted, administrasjonsbygg, lager oggarasjeanlegg for biler inkludert vaskeplass.3.2.1 BygghøydeTillatt gesims-/mønehøyde skal ikke overstige 12 meter over ferdig bearbeidet terreng.3.2.2 UtnyttelsesgradStørste tillatte bebygd areal, BYA= 100 %. Der byggelinjen ikke er vist på plankartetligger byggegrensen i formålsgrensen§4. OMRÅDE FOR SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISKINFRASTRUKTUR (PBL § 12-5, 2. ledd)4.1 VegformålOmrådet er avsatt til fremtidig veiforbindelse mellom Burøya og Lille Hjertøya.Bodø. 06.01.2011Side 183

odøUKOMMUNEREGULERINGSPLANBURØYAAVFALLSENERGIANLEGGPLANBESKRIVELSETiltakshaver:Burøya Energi AS20-01-2010Side 184

GInnholdsfortegnelse1Del I - Innledende del31.0 Formål 31.1 Målsetting med planen/tiltaket 31.2 Tiltakshaver og rådgiver 31.4 Beskrivelse av planen/tiltaket 32.0 Overordnede føringer 42.1 Planstatus 43.0 Dagens situasjon - kjent bakgrunnskunnskap 43.1 Dagens bruk og eiendomsforhold 43.2 Infrastruktur og transport 43.4 Eksisterende bygg og anlegg 53.5 Grunnforhold, topografi, vegetasjon og klima 54.0 Tiltakets antatte virkning/effekt 54.1 Økonomiske eller administrative virkninger 54.2 Vurdering i forhold til forskrift om konsekvensutredning 54.3 Kjente/antatte problemstillinger 65.0 Prosess/Saksgang 65.1 Sakshistorikk 65.4 Medvirkning 75.5 Merknader og innspill 86.0 Dokumentasjon 96.1 Kartutsnitt 96.2 Avgrensning av planområdet 96.3 Eiendomsgrenser 106.4 Bildemateriell 11Del II - Tematisk kartlegging og verdivurdering 137.0 Miljø 137.1 Kulturminner og kulturmiljø 137.1.1 Samiske kulturminner 137.1.2 Arkeologiske kulturminner 137.1.3 Nyere tids kulturminner 137.1.4 Krigsminner 147.2 Landskap 147.2.1 Landskapstype 147.2.2 Estetikk 147.3 Naturverdi og biologisk mangfold 167.4 Strandsonen 167.5 Forurensing 177.5.1 Luftkvalitet/støv/støy 177.5.2 Forurenset grunn/sedimenter 178.0 Naturressurser 178.1 Jord- og skogbruk 178.1.1 Dyrka mark 178.1.2 Beiteområder 17Reguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 185

8.1.3 Produktiv skog/kulturskog 178.1.4 Infrastruktur 178.2 Fiskeri og akvakultur 178.3 Samisk utmarksnæring/reindrift 188.4 Mineralske ressurser 189.0 Samfunn 189.1 Risiko og sårbarhet 189.2 Rekreasjon 189.2.1 Friluftsliv 189.2.2 Hytte-/fritidsbebyggelse 189.3 Næringsliv og sysselsetting 189.4 Infrastruktur/kommunikasjon/transport 189.5 Tomteutnyttelse/kjøremønster 199.6 Trafikksikkerhet 209.7 Barn og unge 209.8 Tilgjengelighet/universell utforming 209.9 Bosetting 219.10 By og tettsted 219.11 Klima, energi og vann 219.12 Helse 2110.0 Alternativer 22Del III — Planforslaget 2311.0 Planforslaget 2311.1 Reguleringsformålene 2311.2 Arealanvendelse/arealoppgave 2311.3 Utnyttelsesgrad og høyder 2311.4 Parkering 23FigurlisteFigur 1: Reguleringsplan Del av Burøya og Langskjæret (kilde: Bodø kommune) 4Figur 2: Kartutsnitt Burøya (kilde: Bodø kommune) 9Figur 3: Avgrensning av planområdet 10Figur 4: Eiendomsgrenser (kilde: Bodø kommune) 111Figur 5: Utsnitt fra ledningskartverk (kilde: Bodø kommune) 19Figur 6: Illustrasjon tomteutnyttelse og kjøremønsterVedleggPlanprogramRevidert planprogram med bakgrunn i høringsuttalelseneKonsekvensutredningTilleggsnotat til konsekvensutredning, datert januar 2010Illustrasjon tomteutnyttelse og kjøremønsterSjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplanerKommentarer til høringsuttalelseneReguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 186

Side 13DF L J Jr4N1E 1-)F1.0 Formål1.1 Målsetting med planen/tiltaketMålsetting med reguleringsarbeidet er å legge til rette for etablering av avfallsenergianlegg medtilhørende virksomhet på Burøya.Området er i gjeldende reguleringsplan regulert til industri, men planlagt virksomhet krever atdeler av området blir omregulering til fjernvarmeanlegg. Dette omfatter avfallsenergianlegg forlevering til prosessindustri og fjernvarme.1.2 Tiltakshaver og rådgiverTiltakshaver er Burøya Energi AS. Burøya Energi AS eies av Daimyo Rindi Energi AS og BodøSildoljefabrikk AS.Burøya Energi AScio Daimyo ASMølleparken 60459 OsloTelefon 22 37 43 00Kontaktperson: Helge Flaa, tlf 90 15 53 46, e-post hf@daimyo.noRambøll er engasjert av tiltakshaver for å utføre reguleringsarbeidet. Rambøll har sentralgodkjenning i tiltaksklasse 3 på alle relevante fagområder som rådgivningsfirma.RambøllTeknologiveien 128517 NarvikTelefon: 76 95 93 00Kontaktperson: Trude Johnsen, e-post trude..ohnsen ramboll.com1.4 Beskrivelse av planen/tiltaketTiltakshaver ønsker å legge til rette for oppføring av avfallsenergianlegg, samt bygg foradministrasjon, verksted og garasjeanlegg på del av eiendommene gnr. 138, bnr. 4600, 424 og700. Planområdet omfatter totalt ca. 21 da.Avfallsenergianlegget skal levere energi i form av damp til industrien på Burøya, samt i form avvarmt vann til fjernvarme for boliger og industri i Bodø. Det er inngått avtale om levering avprosessdamp i vinterhalvåret til Bodø Sildoljefabrikk AS sitt anlegg på Burøya.I sommerhalvåret skal det produseres strøm. Daimyo Rindi Energi AS (DRE) har søkt NVE omfjernvarmekonsesjon i Bodø. Konsesjonsspørsmålet er foreløpig ikke avklart.Avfallsenergianlegget vil ha en lengde på ca 65 meter, bredde på ca 45 meter og en gesimshøydepå 37 meter. Pipehøyde vil være ca 40 meter. Anlegget vil ha en kapasitet til å forbrenne 55.000tonn avfall pr. år. Bygg for lager, administrasjon og garasje vil ha en lengde på inntil ca 50 meter,og en bredde på ca 15-20 meter.Reguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 187

Side 142.0 Overordnede føringer2.1 PlanstatusReguleringsplan for del av Burøya og Langskjæret ble vedtatt i kommunestyret 15.03.01.Utbyggingsområdet er regulert til industri/lager (se kartutsnitt under).I henhold til reguleringsbestemmelsene må største tillate BYA ikke overskride 66 % av netto tomt.Gesims på skråtak er begrenset til kote 13, og bygningens maksimale høyde er begrenset til kote15.*90 mdfr i 1 I I>1., Imbehcid tal i kang~Figur I: Reguleringsplan Del av Burøya og Langskjæret (kilde: Bodø kommune)3.0 Dagens situasjon - kjent bakgrunnskunnskap3.1 Dagens bruk og eiendomsforholdIngen andre eiendommer blir direkte berørt av planforslaget.3.2 Infrastruktur og transportAtkomst til området er via Burøyveien. Det ble gjennomført trafikktelling i november 2008 vedavkjørsel til Burøya.Reguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 188

SiceISDet ble registrert totalt ca. 1500 passeringer pr. dag hvorav ca. 180 ble klassifisert somtungtrafikk. Av denne utgjør ca. 50 passeringer massetransport til og fra eksisterende virksomhetpå gnr/bnr 138/4600 (M3-tomta). Ved etablering av avfallsenergianlegget vil dennemassetransporten erstattes med ca. 25 passeringer av avfallsbiler.3.4 Eksisterende bygg og anleggDen del av eiendommene som skal reguleres er ubebygd.3.5 Grunnforhold, topografi, vegetasjon og klimaDet ble gjennomført geoteknisk undersøkelser av området i 1999 i forbindelse med etablering avfylling mellom Burøya og Langskjæret. Det aktuelle området for plassering avforbrenningsanlegget består i hovedsak av fast fjell.Det er ingen vegetasjon på eiendommen.Eiendommen er flat og ligger ved havet uten naturlig avskjerming fra vær og vind. Området ervindutsatt.Området er planert til ca. kote 3.Det er tatt høyde for framtidig havstigning på grunn av global oppvarming. Prognoser viser atmulig stormflo i Bodø fram mot år 2100 kan komme opp mot 2,88 meter (Ref. Bjerkenes center forclimate research, artikkel på internett datert 13.04.07)4.0 Tiltakets antatte virkning/effekt4.1 Økonomiske eller administrative virkningerTiltaket er av privat karakter. Utbyggingen forventes ikke å gi noen innvirkninger på Bodøkommunes økonomiplan.Under drift av anlegget vil innsamlet avfall i Bodø by bli transporterttil avfallsdeponiet på Vikan.direkte til Burøya i stedet forVannledninger i området er private, og det er derfor ikke behov for å oppgradere kommunaltledningsnett.4.2 Vurdering i forhold til forskrift om konsekvensutredningTiltaket er konsekvensutredet i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger § 3; tiltak som kanfå vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn.Konsekvensutredning ble gjennomført i perioden oktober 2008 til mars 2009. Rapporten blebehandlet av Bodø bystyre i juni 2009. Bystyret konkluderte med at utredningsplikten var oppfylt,og at Burøya er et aktuelt lokaliseringsalternativ.Planprogram og konsekvensutredningfølger forslaget til reguleringsplan som vedlegg.Reguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 189

Side 16I kommunedelplan som legges ut til offentlig ettersyn i januar 2010 er det avsatt arealer tilveiforbindelse til Lille Hjertøya over Langskjæret. Denne veiforbindelsen legger beslag på deler avdet opprinnelig planlagte arealet for avfallsenergianlegget. Tiltakshaver har derfor valgt å flyttebygget nærmere Bodø Sildoljefabrikk. Samtidig har man valgt å øke byggets høyde fra 25 somopprinnelig utredet, til 37 meter, som en konsekvens av nye opplysninger fra leverandør avanlegget, samt dialog med Bodø kommune. Med bakgrunn i dette er det foretatt entilleggsutredning til konsekvensutredningen. Tilleggsutredningen ligger som vedlegg.4.3 Kjente/antatte problemstillingerSe kapittel 5.5.5.0 Prosess/Saksgang5.1 SakshistorikkArbeidet med konsekvensutredninger (KU) startet opp september 2008. Tiltakshaverannonserte i oktober 2008 et program for konsekvensutredning av et mulig avfallsenergianlegg påKvalvikodden, samt 3 alternative lokaliseringsalternativer på Burøya. I løpet av høringsperiodenkom det inn kritiske høringsuttalelser til Kvalvikodden, samt to av alternativene på Burøya.Med bakgrunn i mottatt høringsuttalelser ble det utarbeidet et revidert planprogram medKvalvikodden og "M3-tomta" som aktuelle lokaliseringsalternativer.Arbeidet med KU ble gjennomført i perioden januar til mars 2009. Den ble deretter lagt ut påhøring med høringsfrist 20.04.09. Konsekvensutredningen ble sammen med mottattehøringsuttalelser, behandlet og endelig vedtatt av Bodø bystyre 18.06.09.Oppstart av reguleringsplanarbeidetble annonsert den 15.06.09. Se nedenstående faksimile.Melding om oppstart av reguleringsarbeidBuroas Energ SUS, ved Dairnyo RiniEnergi AS plarlegger å bygge etevfallsenergianleggpå Burøya.Anlegget skal levere energi forrndanp til bdustrien på Burøya semt ifam av varmt vann el fiernverme forboliger og irduatri i Bodo. Aktuelllokalisering for energienlegget er enodde like vest for Bods SildoljefabrikkTdtakshaver varslet herved oppstartav arbeid med en privat reguleringsplani samaver med plan. og byg.ningsbven § § 27-1 nr. 1 arnetledd.Det orrsokte onuedet omlatter Gnr138,5nr 403Dcg deler erv Gnr 1335nr424. Avgrenening av plancmokletfremgår av nedenstående kertutsnitt.Plancrnredets størrelse er ca. 16 da.Formelet med planarbedet er a rilretteleggefor energgenrinning fra avfellesinit for bygg Id inclustri, kontor oglager etc. I den gjeklende regtierkwplan er ontradet aveatt lii industribrmal.Ved at det blant annet skal eteblereset avfallserrengenlegg rnelerlid hele eller deler av områdetcmreguleres 111 spesialformal jfr. planogbygningebven § 25 nr. 6.Eventuelle smspunkter, merknader ogopplysringer av betydning fcr planarbeidetsendes pr brev eller eixst tilnedenstående innen 15.august. 2008.Potatadrestee: Daknyo Rindi EnergiAS. 114ellepar ken 6. 0459 OaloE-pcstadresse:info&daimp. noKontaldpensonenKareten Aubert, 81. 41 14 66 66Helge Flaa,111. 90 15 53 46Reguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 190

Side 17Ingen høringsuttalelser/merknader var kommet inn ved høringsfristens utløp den 15.08.09.Det ble avholdt møte med Bodø kommune 26.08.09 med rådgiver tilstede.Hele saksforløpet frem til d.d. fremgår av nedenstående oversiktSakshistorikkKonsekvensutrednin KUForsla til lan ro ramForhåndskonferanse med Bodø kommuneAnnonsere o start av KUOffentli etters n i 6 uker.Utarbeidet revidert lan ro ram hvor hørin suttalelser er innarbeidet.Plan ro rammet behandlet o odk•ent av lanutval etUtarbeidin av KUOffentli etters n med hørin sfristOffentli hørin smøte Fl lassmuseetBehandlin i Nærin skomiteenBehandlin i Planutval etKU behandlet o vedtatt i B st ret utrednin s likten o ltRe ulerin s lanAnnonserin av o start i lokale aviserHørin s erioden avsluttet - in en merknaderoostartmøte re ulerin s lan med Bodø kommunestart av re ulerin sarbeidetSe . 2008Se . 2008Okt. 2008Nov. 2008Des. 200827. 'an 2008Jan-Mars 200920.a nI 200928. a nI 200928. mai 200902. *uni 200918.06.200915.06.200915.08.200926.08.2009Se . 20095.4 MedvirkningUnderveis i prosessen har det vært gjennomført en rekke samtaler og møter med berørteinstanser.Bodø SildoljefabrikkASNorway Pelagic ASMattilsynet avd. BodøKvalvika VelforeningFortidsminneforeningenavd. NordlandFlere møter knyttet til temaene luktfjerning, dampleveranser,miljøkonsekvenser, trafikkKonsekvenser for fiskerirettet virksomhet på BurøyaMatsikkerhet og konsekvenser for fiskerirettet virksomhetKonsekvenser for lokalbefolkning -spesielt knyttet til fremtidigfremføring av trafikk til KvalvikoddenKonsekvenser for Nyhomen FyrDet ble avholdt åpent informasjonsmøter/allmøte 28.04.09.Reguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 191

Side 185.5 Merknader og innspillFølgende merknader kom inn etter offentlig ettersyn av KU:Harin sinstansFortidsminneforeningenMattilsynetBodø Kommune -Kommunalteknisk kontorBodø Kommune -KommuneoverlegenKvalvika VelforeningStatens VegvesenMiljøvernforbundetBodø Hovedfl stas'onFiskeridirektoratetInns iii kommentarHele Nyholmen er regulert til formål bevaring.Vil åvirke sikten fra F ret. Lokaliserin en vil ikke kunne akse teresAnser plassering på Burøya som uforenelig med aktiviteten til Bodø Sildoljefabrikk,Norway Peagic samt fremtidig for- eller næringsmiddelprodusenter.Er kritisk til at det vil kunne oppstå kritiske situasjoner med ukontrollerte utslipp ellerannen form for ne ativ åvirknin av om ivelsene.Mener "M3-Tomta" er den eneste aktuelle lokalitet på Burøya.Kvalvikodden er uaktuell inntil tilfredsstillende adkomst er etablert.N adkomst til Kvalvikodden bør sk'e via tunell.Med dagens kunnskap og strenge miljøkrav for forbrenningsanlegg anses driften av etforbrenningsanlegg ikke å medføre noen helsefare.Utredningen tar lite for seg ulempene knyttet til adkomstvei, spesielt underanle sfasen. G•elder s esielt muli e stø o støv la er.Uttalelsene går i hovedsak på lokaliseringsalternativ KvalvikoddenKommentarer kn ttet til "M3 tomta" - Vil medføre økt trans ort i Bodø sentrum.Har ingen kommentarer til etablering på BurøyaMener at adkomstmuligheter til Kvalvikodden må avklares før dette alternativet kanbehandlesMener å kunne dokumentere at:- Overhyppighet av sykdommer for personer som bor i nærheten avforbrenningsanlegg- Forbrenning vanskeliggjør satsning på miljøvennlig materialgjenvinning- Miljøgifter vil kunne hope seg opp i næringskjeden og skade biologisk mangfold- Støy ut over akseptable verdier for beboere- Tun trafikk vil ska e utt het o øke risiko for ul kkerHar in en kommentarer til Burø a o KvalvikoddenSer positivt på de mulige fordeler et samarbeid med Bodø Sildoljefabrikk AS vil kunnemedføre i form av til an å ener i o luktf•ernin .Tiltakshavers kommentarer til høringsuttalelsene fremgår av eget vedlegg.Det kom ingen innspill eller merknader etter varsel om planstart for reguleringsplanarbeidet.Reguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 192

Side I 96.0 Dokumentasjon6.1 KartutsnittEitatAA,. akivikaPu . rnt,Ront4A4ollet4artny. NO4.8 Ra nvikVollenstore1-41a1toya/_-- ]/-14.4.7..7fr2B.L.wn ya2)\,EHiartoy SVBodø41, •04k.Schonnumgrunnen• ••• låf•." 4)(° 41.*.11141/4.0ffins-Alstad••#Figur 2: Kartutsnitt Burøya (kilde: Bodø kommune)6.2 Avgrensning av planområdetPlanområdet er totalt på ca 21 da.Del av gnr. 138, bnr 4600, 424 og 700 inngår i reguleringsforslaget. Reguleringsgrensensammenfaller ikke med eiendomsgrensene. Eiendomsgrensene er vist i kapittel 6.3.Det regulerte området omfatter hele området vest for den heltrukne linjenReguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 193

side I10VeiIndtAtriIndustri /fjernvarme5 0 m11111=311011=1Nied forbehold om fei i kartgrundaget.Figur 3: Avgrensing av planområdet6.3 EiendomsgrenserEiendomsgrensene for berørte eiendommer er vist på kart under. Bodø Sildoljefabrikk AS har nyligovertatt eiendommen gnr/bnr 138/4600. Det er inngått avtale med Burøya Energi AS om videreovertagelse av tomta. Bodø Sildoljefabrikk er også hjemmelshaver for gnr/bnr 138/424.Reguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 194

3& 7001357003070038700' Buroya138700•00Figur 4: Eiendomsgrenser (Kilde: Bodø kommune))6.4 BildemateriellBilde 1: Flyfoto over området (kilde: Gule sider),. 4..„......,•: Aiii ,..,,.,-'Reguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 195

Side I 12Bilde 2: Bilde av reguleringsområdet tatt i nordlig retning (Foto: Rambø11)Bilde 3: Bilde av reguleringsområdet tatt i nordlig retning (Foto: Rambø11)Reguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 196

=311 Sice I 13EGC,1 Nt1 OG VF F ING7.0 Miljø7.1 Kulturminner og kulturmiljøIngen må uten at det er lovlig, etter kulturminneloven § 8, sette i gang tiltak som er egnet til åskade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skade eller på annen måte utilbørlig skjemmeautomatisk fredede kulturminner eller fremkalle fare for at dette kan skje.Skulle det under arbeidet likevel framkomme gjenstander eller andre spor fra eldre tid må arbeidetstanses omgående, og melding gis til kulturmyndighetene.7.1.1 Samiske kulturminnerIngen samiske kulturminner er registrert i området.7.1.2 Arkeologiske kulturminnerIngen arkeologiske kulturminner er registrert i området.7.1.3 Nyere tids kulturminnerIngen kulturminner av nyere art er registrert i planområdet.Ytterst på Burøya, 500 meter fra planområdet, ligger Nyholmen Fyr fra 1875, Nyholmen Skanse ogFyrvesenbrygger. Fyret er fredet og har stor kulturhistorisk verdi. De to andre kulturminnene erregulert til spesialområde vern i kommunedelplan for Bodø sentrum (vedtatt i 2006). Deler av øvrigindustribebyggelse på Burøya er SEFRAK-registrere, og har en viss kulturhistorisk verdi.Tiltaket kommer ikke i konflikt med nevnte kulturminner, og anlegget vil i begrenset grad påvirkesikten fra Nyholmen fyr mot skipsleia i nordlig retning.Det vises for øvrig til konsekvensutredningen, samt tilleggsnotat til konsekvensutredningen.Sekretariatet for registrering av faste kulturminnerReguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 197

SiCe I 14Bilde 4: Nyholmen Fyr (Kilde: Wikipedia)7.1.4 KrigsminnerIngen krigsminner er registrert i området.7.2 Landskap7.2.1 LandskapstypeTomta benyttes i dag som pukkverk og lagringsplass av selskapet M3-Anlegg. Den bærer preg av åvære en anleggsplass med store hauger av steinmasse plassert i synsfeltet.7.2.2 EstetikkDe landskapsmessige virkninger av anlegget er vurdert ut fra tre forhold:1) Virkninger i forhold til dagens virksomhet på tomta2) Virkninger i forhold til alternativ utnyttelse av tomta3) Hvordan anlegget vil bli innpasset i det etablerte industriområdet på Burøya1) Virkninger i forhold til dagens virksomhet på tomtaBygget vil være synlig fra land og sjøområder. Tiltakshaver vil søke å redusere delandskapsmessige virkninger i størst mulig grad ved utforming av bygg og valg av fasader. Viderevil man sørge for at det blir foretatt beplantning av tomten slik at den i størst mulig gradharmonerer med vegetasjon på resten av øya. Dagens virksomhet på "M3-tomta" blir oppfattetsom skjemmende. Tiltakshaver er av den oppfatning at etablering av anlegget vil gi et merhelhetlig visuelt inntrykk av Burøya som industriområde.Reguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 198

Sice I 152) Virkninger i forhold til alternativ utnyttelse av områdetOmrådet er regulert til industriformål med maksimal gesimshøyde på 15 meter. Bygget vil derforvære ca 22 meter høyere enn eventuell alternativ utnyttelse med tilhørende begrenset utsikt motfjordlandskapet.3) Virkninger i forhold til eksisterende industri på Burøya.Ved å plassere anlegget nærmest mulig Bodø Sildoljefabrikk AS vil bygget gli bedre inn ieksisterende bebyggelse, og inngå som en naturlig del av et etablert industriområde.Omkringliggende bygg har samme høyde og farge som det planlagte energianlegget.Nedenstående fotomontasjer viser byggets synlighet fra 3 aktuelle utsiktspunkter (Bodø sentrum,Lille Hjertøya og Nyholmen fyr), samt flyfoto.Montasjene i større format ligger som vedlegg til planbeskrivelsen.Fotomontasje sett fra sentrum (Stripe AS)Fotomontasje sett fra Nyholmen Fyr (Stripe AS)Reguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 199

Fotomontasje flyfoto (Stripe AS)Fotomontasje sett fra Lille Hertøya (Stripe AS)7.3 Naturverdi og biologisk mangfoldTiltaket berører ikke områder med særskilt miljøstatus eller registrerte forekomster av biologiskmangfold. Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase har ingen registreringer i planområdet.7.4 StrandsonenOmrådet er allerede fylt ut, og tiltaket berører ikke uberørt strandsone.Reguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 200

Side I 231)[:1.11.0 Planforslaget11.1 ReguleringsformåleneDet foreslås at arealene vist på vedlagte forslag til reguleringsplan "ReguleringsplanAvfallsenergianlegg Burøya" reguleres til følgende formål:Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5, 1. ledd)• Kombinert formål for fjernvarmeanlegg og industri• IndustriSamferdselsanlegg og teknisk infrastruktur• Veg(PBL 12-5, 2. ledd)Med fjernvarmeanleggmenes i denne sammenheng avfallsenergianlegg.Dersom det ikke gis konsesjon til avfallsenergianleggbenyttes til industriformål.er det ønskelig at området skal kunne11.2 Arealanvendelse/arealoppgavePlanområdet dekker et areal på ca 21 da. Arealene fordeler seg slik:11.3 Utnyttelsesgrad og høyderInnenfor kombinert område for fjernvarme/industri foreslås følgende:Utnyttelsesgrad BYA= 100 %.Maksimalt tillatt gesimshøyde 37 m over ferdig bearbeidet terreng.Innenfor område for industri foreslås følgendeUtnyttelsesgrad BYA= 100 %.Maksimalt tillatt gesimshøyde 12 m over ferdig bearbeidet terreng.11.4 ParkeringParkering for internt behov forutsettes løst innenfor planområdet. For å opprettholde fleksibilitetenpå tomten er ikke parkering skilt ut som et eget formål. I planbestemmelsene satt krav om atantallet parkeringsplasser beregnes i henhold til Bodø kommunes til enhver tid gjeldendeparkeringsnorm. Forslag til parkering er vist i vedlagt illustrasjon av tomteutnyttelse/kjøremønster.Reguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 201

Burøya Energi ASReguleringsplan avfallsenergianlegg på BurøyaTilleggsutredning knyttet til risiko og konsekvenserfor næringsmiddelindustrien.Oslo/Bodø den 10. mai 2010.Side 202

1 InnledningDet er i forbindelse med den planlagt etablering av avfallsenergianlegg på Burøya uttryktuvisshet om hvilke konsekvenser det kan ha for næringsmiddelindustrien på Burøya/Valen.Kommunen har derfor bedt tiltakshaver, Burøya Energi AS, om å gjennomføre entilleggsutredning knyttet til transport og lagring av avfall ved det planlagte anlegget.Tilleggsutredningen skal beskrive hvordan prosessen rundet drift av forbrenningsanlegget vilbli, og hvilke konsekvenser det kan ha for nærmiljøet – spesielt med tanke påsmittepotensialet og skadedyr.Utredningen er gjennomført med bistand fra IRIS, Rentokil samt Bodø Sildoljefabrikk AS.Følgende temaer er belyst:1. Transport av avfall til og fra anlegget2. Tømming og lagring av avfall3. Parkering av biler og oppbevaring av containere.4. Avrenning til sjø5. Beredskap ved uhell og stansIris har gjennomført en separat risikoanalyse knyttet punkt 1. (vedlegg 1). Denne dannergrunnlag for de tiltak som planlegges iverksatt. Det presiseres at risikovurdering er uttrykkfor tilstanden før avbøtende tiltak er iverksatt.2 Transport av avfall til og fra anleggetDen samlede transportmengden av avfall er beregnet til ca. 55.000 tonn. Ca. 26.000 tonn vilkomme med renovasjonsbiler og biler med mindre containere fra Bodø. Disse har typisk lastpå mellom 4 og 8 tonn. Resterende vil komme med større biler med nyttelast på 24 til 28 tonn.TransportSamlettonnasjeKapasitetpr. bilAntalldagerAntallbiler pr.dagAntallpasseringerStore biler 15 000 28 tonn 230 2,33 4,66Sidelastere 6 000 6,5 tonn 230 4,01 8,02Baklastere 10 000 6,5 tonn 230 6,69 13,38Container drift Bodø 10 000 4 tonn 230 10,87 21,74Containere utenfor Bodø 14 000 24 tonn 230 2,53 3,06Sum 55 000 25,43 50,86Uheldige hendelser som kan inntreffe under transport er avrenning fra biler til og fra anleggetsamt at man mister avfall fra bilene.Side 203

IRIS har gjennomført systematisk registrering over en årrekke over inntrufne hendelser medegne biler til og fra avfallsanlegget på Vikan. Statistikken viser at: Avrenning fra kjøretøyer inn til anlegget skjer mindre enn en gang pr. år Avfall som mistes fra biler skjer 1 til 4 ganger pr. år Avrenning fra kjøretøyer ut fra anlegget skjer 1 til 4 ganger pr. måned.Konsekvenser ved at slike hendelser inntreffer på Burøya vil være uheldig ved at det kanmedføre økt risiko for skadedyr samt luktplager. Videre vil det kunne skade omdømme fornæringsmiddelbedrifter som er lokalisert langs kjøreruten.Tette pakninger på lastebiler er helt avgjørende for at det ikke skal skje uhell. IRIS harinnarbeidede rutiner for skifting av pakninger. Når det oppstår sig, vil dette først væreminimalt slik at man har rimelig tid til å skifte pakninger før det oppstår et reelt problem.Det er svært sjelden man opplevere søl fra renovasjonsbiler med den standarden man har påutstyret i dag.Omlastningscontainere er tettet bak med en pressenning. Dette er en ordning IRIS harpraktisert på anlegget de siste 20 år. Selskapet har ikke opplevd sig fra disse containerne påvei inn til anlegget, men det forekommer at man mister små mengder av avfall som papir ogplast. Det er iverksatt tiltak for å komme frem til bedre måter å stroppe disse pressenningenepå slik at avfallsflukt ikke forekommer.Avbøtende tiltakFor å hindre avrenning fra biler, vil det bli innarbeidet strenge systemer og rutiner for skiftingav pakninger på alle biler. For å unngå at avfall faller av biler vil det bli sikret forbedrettetteløsning på omlastningscontainereNår det gjelder tomme biler som kjører ut fra anlegget er risikoen for avrenning til stede selvom bilene har tilfredsstillende pakninger. Det vil derfor bli etablert en vaskehall i tilknytningtil eller like i nærheten av mottakshallen i forbrenningsanlegget. Alle biler vil umiddelbartetter tømming bli rengjort. Vaskevannet vil så bli samlet i en lukket beholder og transporterttil inndampingsanlegg ved Bodø Sildoljefabrikk. Restslammet fra inndampingen vil bli brentsammen med det øvrige avfallet. Det vil således ikke bli sluppet ut forurenset vann til sjø.De tiltakene som her er beskrevet vil innebære at risiko for avrenning fra biler både tilog fra anlegget er redusert til et akseptabelt nivå.3 Tømming og lagring av avfallAvfallsbasert brensel basert på næringsavfall, som forventes å utgjøre ca halvdelen av detbrenselet som vil benyttes, lukter lite eller ingenting og vil i liten grad tiltrekke seg skadedyr.Avfallsbasert brensel basert på restavfall fra husholdninger vil være mer utsatt, og anlegget vilderfor bli designet og drevet med dette som utgangspunkt ved at:Tømming, lagring og annen behandling vil skje innendørs i en egen mottakshall.Alle porter vil være stengt når tømming av avfall pågårBrenslets oppholdstid/lagringstid i mottaksbunkeren vil være kort og det vil ikke blietablert noen form for forbehandling på stedet.Side 204

Hele anlegget vil bli satt under undertykk ved at forbrenningsluft til ovnen trekkes av frasilohall/mottakshall. Det hindrer at lukt vil sive ut lukt fra anlegget.Dersom anlegget er stanset, kan man ved behov lede avsuget fra områdene hvor avfalllagres via en oljebrenner (evt. gassbrenner), for tilsvarende destruksjon av luktstoffene.Normalt vil man ved en planlagt stans drifte anlegget til det er tomt i mottaksbunkeren.Man kan ved behov tilsette kalk, og dermed redusere eventuell lukt.Det planlagte anlegget er lukket, og det skal ikke finnes avfall utenom avfallsbunkeren.Avfallet vil således ikke være tilgjengelig for skadedyr utefra. Oppholdstiden i bunkeren erheller ikke tilstrekkelig til at skadedyr som er kommet med avfallet inn får tid til å formereseg. Det finnes bare en vei ut for dyr som eventuelt er kommet inn i bunkeren med avfallet, ogdet er gjennom ovnen. Ved moderne anlegg er ikke skadedyr noe problem da anlegget er bygduten steder der det er mulig for skadedyr å oppholde seg.Avbøtende tiltakAnlegget vil som det fremgår av foregående avsnitt være designet slik at man unngår uønsketlukt og tilgang på skadedyr. Risikoen for at det skjer vurderes som svært liten, men det vilallikevel bli iverksatt tiltak for å redusere risikoen til et absolutt minimum.Rotter og Mus.Det vil bli vurdert utplassert utvendige åtekasser i stål som plasseres ut ved risikopunkterrundt bygget. Det blir da spesielt tatt hensyn til tekniske rom, åpninger og porter. Åtekasservil være festet og låst.Insekter.Aktivitet av spesielt fluer kan være problem ved arbeid med avfall. Det vil bli plassertlysfeller med limfilm på sentrale steder. Strenge rutiner rundt rengjøring av risikopunkter vilbli etablert.Fugler.Det vil kunne bli aktuelt å installert utstyr som sikrer at alle sitte / vaglesteder avviser fugler.Man vil i hovedsak benytte avvisende utstyr som baserer seg på strøm (avishock - avisafe).Dette er ikke en fysisk avvisning, men en psykisk. Fuglene husker at det var skremmende ålande på bygget. Metodene baserer seg på erfaring fra andre anlegg.4 Parkering av biler/containere etter tømming.Det vil bli etablert et eget område i nærheten av anlegget for parkering av biler. Etablering avgarasjeanlegg vil også bli vurdert.Ettersom bilene er vasket og rengjort før de blir parkert vil dette ikke utgjøre noen form forrisiko for tiltrekning av skadedyr.5 Avrenning til vann eller jordForbrenningsanlegget har ingen prosessutslipp til vann eller jord. Avfallsbunkeren er tett ogeventuelt vann vil normalt bli samlet i en tett tank og forbrent sammen med avfallet.Avrenning fra trafikkarealer og takflater vil bli samlet via sluk og tette rør og ledet tilSide 205

sandfangskum og avhengig av forskriftene i kommunen sendt til kommunalt nett eller tilresipient. Rengjøringen av brenselsilo vil normalt foregå som en tørr prosessSpillvannet fra vaskehallen vil som nevnt tidligere bli samlet i egen tank og vil bli inndampetved anlegget til Bodø Sildoljefabrikk før eventuelt bunnslamm vil bli brent.6 Beredskap ved planlagt stans av anleggetPlanlagt årlig driftstid på anlegget er ca. 8000 timer av totalt 8760 timer. Av den tiden somanlegget ikke er i drift, utgjør den årlige planlagte hovedrevisjon med varighet på ca. 3 – 4uker. Ved en slik situasjon vil det iverksettes prosedyrer som innebærer at avfallet entenlagres ute hos leverandørene, eller at det inngås avtaler med andre energigjenvinningsanleggom mottak av avfall i denne perioden. For å unngå lukt, vil en prioritere at bunkeren tømmesfør anlegget settes ut av drift.I tillegg til den årlige revisjonen, kan det bli aktuelt med ca. 1 planlagt driftsstans medvarighet på 2 – 4 dager. Det kan også oppstå akutte driftsstans med varighet på 1 – 2 dager.Ved slike tilfeller vil avfallet fortrinnsvis lagres i bunker. Hvor lenge en kan motta avfall vedslike driftsstanser, varierer etter størrelsen på mottaksbunkeren og hvor mye avfall det er idenne i den aktuelle situasjonen.Normalt er bunkeren dimensjonert for minst 5 dagers drift. Det presiseres at driftsstans pga.av akutte problemer oppstår sjelden, og vil ha begrenset omfang siden anlegget har innebygdevarslingssystemer og reserveløsninger, for eksempel ved drift av røykgassrenseanlegget.7 Beredskap ved uforutsette stans og uhellEt forbrenningsanlegg opererer med både høyt trykk og temperatur, noe som i utgangspunktetkan være forbundet med fare. I tillegg skjer det i prosessen frigjøring og til dels dannelse aven rekke forurensningskomponenter som ved ukontrollerte utslipp kan gi til dels alvorligekonsekvenser for det ytre miljø.Forbrenning i moderne anlegg er imidlertid en velprøvd behandlingsform som bygger på kjentteknologi. Det foreligger dermed et godt erfaringsgrunnlag hos de ulike leverandører avanlegg/utstyr av de ulike elementene som et anlegg består av.Dette innbærer at det i leveransen er innarbeidet sikkerhetstiltak i det utstyr som leveres, ogdette forebygger mulige større uhell/hendelser. Dette er dels fysiske tiltak som er innarbeidet,som for eksempel sikkerhetsventiler som reduserer forhøyet trykk. Men det er også rutiner,beskrivelser og opplæring i drift av anlegg og anleggsdeler. Det stilles også strenge krav tilspesifikk kompetanse for personell som drifter forbrenningsanlegg. Dette reduserer ogsårisikobildet.Forbrenningsanlegg er omfattet av EU-direktivet om integrert forebygging og begrensning avforurensning. Dette innebærer at slike anlegg må benytte best tilgjengelig teknologi (BAT).Side 206

Et nytt forbrenningsanlegg vil som et minimum basere seg på dette prinsippet, noe som bidrartil å redusere risikoen for uhell og ukontrollerte utslipp fra anlegget.Parallelt med den teknologiske utviklingen har det stadig skjedd forbedringer knyttet tilstyring og regulering av anleggene. Dette reduserer utslippene ved at en får mer stabiledriftsforhold, og det begrenser muligheten til fortsatt drift dersom det inntreffer et overutslippeller uhell ved anlegget. Automatikken vil da etter bestemte prosedyrer stenge ned anlegget,slik at varigheten på slike hendelser begrenses.I moderne anlegg er det krav om utstyr for kontinuerlig overvåking av en rekkeutslippsparametere. Dette gjør at en tidlig kan fange opp eventuelle uregelmessigheter idriftsforholdene og på denne måten forebygge eller begrense effekten av en uønsket hendelse.Kontinuerlig logging gir dokumentasjon som kan nyttes til å kartlegge årsaksforhold og gigrunnlag for forebyggende tiltakSide 207

VEDLEGGFOTOMONTASJERReguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 208

Anlegget sett fra Bodø sentrumAnlegget sett fra Nyholmen FyrSide 209Reguleringsplan Burøya Avfallsenergianlegg

'tIttt11,.•• •Flyfotomontasjeav anleggetSide 210ReguleringsplanBurøya Avfallsenergianlegg

Iii1 rAnlegget sett fra Lille HjertøyaSide 211Reguleringsplan Burøya Avfallsenergianlegg

VF.EGGFYLKESMANNEN I NORDLANDKommunal- og beredskapsavdelingenSjekkliste for kommunaleareal-, regulerings-, og bebyggelsesplanerVIKTIG! Denne sjekklista er ikke komplett - men den kan brukes som et hjelpemiddel i denkommunale planprosessen vedrørende risiko- og sårbarhetsforhold ved utarbeidelse av arealplaner.Også andre forhold enn de som er oppført her vil kunne ha betydning for planarbeidet.Forslagstiller må redegjøre for hvordan hvert enkelt punkt er tatt opp/behandlet i arealplanen. Allepunkter skal være vurdert, og avklares i forhold til om de virker inn på arealbruken.Nyttig bakgrunnsmateriale i forbindelse med risiko og sårbarhet og arealplanlegging kan bl.a.være:• "Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser" (DSB 1994)• "Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven.Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i den kommunale planleggingen" (DSB 1997)• Rundskriv GS-1/01 - "Rundskriv om fylkesmennenes praktisering av innsigelsesinstituttet påberedskapsområdet" (DSB 2001)• Rundskriv T-5/97 - "Arealplanlegging og utbygging i fareområder" (MD 1997)Sjekklisten er gjennomgått i forbindelse med følgende arealplan:Reguleringsplan Avfallsenergianlegg BurøyaReguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 212

Forhold I uenaket hendeiseVurderingJord-/leire-/IøsmasseskredNeiKvikkleire ustadi e runnforhold NeiSteinras steins ranNeiIs-/snøskredNeiWente historiske skred utbredelseNeiFlomfareFyllingen ligger på kote 3. Dette erSpringflo Ja tilstrekkelig høyde i forhold til prognoserts rin flo for Bodø i 2100.NeiFlomsonekart historiske flomnivå NeiSterkt vindutsatt storm/orkan etc. NeiM e nedbørNeiStore snømen derNeiRadonEr det fare for utglidninger (er områdeteoteknisk ustabiltNeiNeiReguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 213

-ufflisket hendelseurderingUtbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse,næring/industri, infrastruktur etc.) inærheten av:- drikkevannskilder, nedbørsfelt,grunnvannlandbruksarealoppdrettsanlegg m.m.vurdere nødv. tiltak båndle in etc.NeiNeiNeiVurderingBrann/ekslos'on ved industrianleNeiK'emikalieutslio.a. forurensninNeiOre-/assanleNeiLagringsplass for farlige stoffer f.eks.industrianlegg, havner, bensinstasjoner,radioaktiv la rinNeiHø s entledninerNeiAnlegg for deponering og destruksjon avfarli avfallStrålin sfare fra div. installas'onerGamleII lasserForurenset grunn og sjøsedimenter, endretbruk av amle industritomterMilitære o sivile sk tefeltDum eområder i s'øNeiNeiNeiNeiNeiNeiReguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 214

Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kaninntreffe på nærliggende transportårer utgjøreen risiko for området?hendelser på veghendelser på jernbanehendelser på sjø/vannhendelser i luftenNeiNeiNeiNeiVe er med m e trans ort av farliodsNeiUl kkesbelastede ve erBrannberedskap- Har området utilstrekkelig brannforsyning- Har området bare en mulig atkomstrute forbrannbilNeiNeiJaStø soner ved infrastrukturNeiS kehus/helseinstitus'onNeiS keh'em/omsorsinstitus'onNeiSkole/barnehaeNeiFl lassVikti vei/'ernbaneJernbanestas'on/bussterminalHavnVannverk/kraftverkNeiNeiNeiNeiNeiUndervannsledniner/kablerNeiBru/DemninNeiReguleringsplan Burøya AvfallsenergianleggSide 215

07464000BurøyaAvfallsenergianleggIllustrasjon og mulighetsanalysefor parkering og kjøremønster,2,692,69--------------------------------------,2,6535746•1,16, 68Dato:Malestokk:21.01.20101:500 (A2)20 4060BOansonral skata1 500Side 216

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv14.10.2010 57326/2010 2010/2691 L12Saksnummer Utvalg Møtedato11/2 Komite for plan, næring og miljø 27.01.201111/2 Planutvalget 01.02.201111/13 Bystyret 17.02.2011Reguleringsplan for næringstomt ved Bertneskrysset, Bertnes("rematomten")SammendragEtter nedlegging av bygge- og deleforbudet er det utarbeidet et forslag til reguleringsplan fornæringstomt ved Bertneskrysset med tilliggende vegsystem, i tråd med de føringer som planutvalgethar satt.SaksopplysningerPlanområdet ligger ved Bertneskrysset, er på ca 9 daa og er i dag primært regulert tilnæringsformål. Planen er utarbeidet av Bodø kommune, med bakgrunn i bygge- og deleforbudetsom ble lagt ned av planutvalget 22.05.07. Bakgrunnen for bygge- og deleforbudet var lokalmotstand mot at Rema 1000 søkte om byggetillatelse på tomt 43/ 247 med nabotomter i 2006.Side 217

Hensikten med hovedelementet i planen er at formålet forblir næring (forretning/industri), men medøkt fokus på at trafikksikkerheten ivaretas i området, med spesiell fokus på barn. Planen er i trådmed de føringer som planutvalget la i sak PS 08/ 146, jfr vedtak gjengitt under:”Ny reguleringsplan for deler av plan 2516 på Bertnes skal utarbeides med de rammer og avgrensningersom fremkommer av denne saken. Planutvalget understreker at planen skal sikre forholdene knyttet tilestetikk og trafikksikkerhet, spesielt for barn.Det videre reguleringsplanarbeidet på tomt 43/ 247 og tilliggende tomter på Bertnes (”Rematomten) skal hafølgende føringer:• Formål : næring• Redusert utnytting av arealet skal vurderes. Det skal legges vekt på hensynet til bebyggelsen påsørsiden, mht. plassering, utnytting og størrelser på bygg. Bruk av BRA som begrensning på byggkan vurderes.• Gang/sykkelveg sørvest i Bertneskrysset må strammes opp.• Opphøyd gangfelt i Fenesveien for å knytte gangvei i Kanalveien til skolen.• Krav til atkomst til forretningsbygg;o Det kan åpnes for inn- og utkjøring på østsiden av bygget. Kun utkjøring på vestsiden avobygget, 40 meter fra senter kryss med Fenesveien.Det skal legges til rette for at all manøvrering av kjøretøy kan gjøres inne på tomta.Rygging med tyngre kjøretøy hvor folk ferdes inne på tomta eller i offentlig vei bør unngås.• Maksimal gesimshøyde settes til åtte meter. På sørsiden vurderes det hva som er hensiktsmessighøyde i f.t. formålet, likevel ikke høyere enn seks meter.• Fasadene skal ha et høyt estetisk utrykk• Fasaden mot Fenesveien i sør skal brytes opp både med materialvalg og i form• Det må settes krav til beplanting både mot Rv 80 og Fenesveien i sør.• Det skal vurderes om det er behov for fortau på begge sider av Fenesveien, sør for tomten.Områdeavgrensing: Alt sør for Rv 80 i gjeldende plan (2516) fra og med rundkjøring til og medgangvei/ undergang i øst.”Planutvalget vedtok i møte den 23. februar 2010 å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn imedhold av plan- og bygningslovens § 27-1.I forhold til planen kan det nevnes at formålet opprettholdes som næring (forretning/industri) medhøydebegrensninger på 6 meter mot sør og 8 meter mot nord og en utnytting på 100%.Dagligvareforretning er med foreslåtte bestemmelser mulig. Fortauet er lagt på vestsiden avforlengelsen av veien fra kryss med Fenesveien opp mot Rv 80, og på sørsiden av Fenesveienparallelt med Rv 80. For deler av strekningen nord for Stormyrkulveien er det åpnet for at noe arealomgjøres fra samferdselsformål til boligformål, da det i dag er regulert inn gang- og sykkelvei istedet for fortau som nå foreslått.I forhold til det forslaget som var ute på høring er fortauet i krysset v/ Fenesveien nå lagt om for åstramme opp krysset samt bedre overgangsforholdene for fotgjengerne.Forslaget til reguleringsplan lå ute til offentlig ettersyn i perioden 31/ 5- 2010 til 31/ 7- 2010. Påanmodning av naboer ble denne forlenget med tre uker. Det har i høringsperioden kommet inn 7uttalelser som refereres under. Merknadene er vedlagt i sin helhet som ikke opptrykt vedlegg.Støver FAU (25/ 3- 2010 og 17/ 6 - 2010)Bekymret for trafikksikkerheten for skoleelevene pga markant økning i trafikkmengden. Ønsker itillegg til opphøyd gangfelt fortau på begge sider av aktuell vegstrekning, samt ytterligerepresisering av begrensing av rygging av kjøretøy- som bør fremmes som et krav. Må ha fokus påtrafikksikkerhet i anleggsperioden.Side 218

Byplankontorets kommentarSe vurderinger.Innstranda bydelsutvalg (16/ 6- 2010)Viser til tidligere uttalelser, og ber om at de vurderes igjen.• Ikke utnytting 100%• Parkering forbudt i Fenesveien• Fortau bør være på nedsiden av veien langs skolesiden og gangfelt bør være opphøyd• Estetikk: maks høyde 6- 8 meter. Ta særlig hensyn til estetikk mot nabo og Rv 80. krav tilbeplanting og miljø (søppelhåndtering/ lagring)Byplankontorets kommentarUtnytting på 100% inkluderer parkering brukes generelt som standard i regulering tilnæringsformål, såfremt ikke spesielle forhold skulle tilsi noe annet. Det er i planen krevd beplantingo.l langs yttergrense, slik at reell utnytting blir lavere.Se ellers vurderingerKommunalteknisk kontorVeilinjer og senterlinjer bør fremgå av plankartet, samt at grense mot vei er mot vegformålEndret dimensjoneringsgrunnlag for veisystemetBegrensinger mhp rotsystemer og lignende i nærheten av hovedvannledning i reg.best, samt atkorridoren for hovedvannsledning må markeres på kartet.Byplankontorets kommentarVeiene er bygget og det anses ikke som nødvendig å legge inn dette. Byggegrenser fremgår avplankartet.Resten tas til etterretning.Team Bodø (15/ 7-2010)Ingen bemerkningerStatens vegvesen (16/ 7- 2010)Det må legges inn byggegrense fra kryss/ rundkjøring (9 meter) og fra senter veg. Dette må leggesinn på kartetByplankontorets kommentarMerknaden tas til etterretningEiendomskontoret (29/ 7- 2010)Reguleringsforslag ikke i tråd med omforent forslag til nye tomtegrenser med statens vegvesen.Forslag til forskyving av byggegrense i øst er ikke forenlig med eldre ledningsnett i grunnen. Evtbygging her krever at utbygger må legge om ledninger for egen regning.Byplankontorets kommentarMerknaden tas til etterretningRobert Hagen, Harald Eilertsen, Steinar Skaugvoll og Per Moen (20/ 8- 2010)- Trafikksikkerhet. Økt trafikkbelastning gir redusert trafikksikkerhet.- Forsøpling. Unngå forsøpling. Underjordiske løsninger for søppelbøtter foreslås i tillegg tilinnvendige avfallsløsninger.Side 219

- Estetikk. Bygget må ha minst like tiltalende fasade mot bebyggelse og mot skole og oppvekstmiljøsom mot riksveien. En flytting av bygget fra 4 til 6 meter fra veiskulder vil gi plass til beplanting oggi en mindre dominerende fasade mot Fenesveien.- vil fremtidig omlegging av Rv 80 føre til forlatt butikk og et område som ligger brakk?- Naboeiendommer vil bli berørt av utbygging. Område som kanskje er kommunalt men som ergodt ivaretatt med beplanting og vedlikehold for å få et ordentlig og trivelig uteområde. Områdetligger på nordsiden, men er viktig da det har kveldssol og brukes derfor av beboerne.Konkrete forslag til endring av reguleringsbestemmelser- 1.1. planens formål skal også være gode estetiske løsninger- 1.3. næring skal også være reguleringsformål- 2.1. min 6 meters byggeavstand fra Fenesveien- 2.3 løsninger hvor rygging må skje er forbudt (ikke ”bør unngås”)- 3.1.4. krav til vedlikeholdsstandard, utvendig lagring av søppel skal være forbudt og vifteanleggskal være vendt mot Rv 803.1.5 Parkering forbud på Fenesveien og Soløyvannsveien fra rundkjøring til Fenesveien3.3 plankrav til endringer av underformål innenfor samferdselsformål4.3. Berørte naboers tomter skal være behørig opparbeidet og satt i stand.Byplankontorets kommentar1.1. estetikk er ikke formål, men et krav ved etablering av det som er planens formål.1.3. næring er et reguleringsformål2.1. Det anbefales 4 meter, som er ordinært. Maks høyde er 6 m for å redusere evt. visuell virkning.3.1.4. det kan ikke settes krav til vedlikeholdsstandard i en reguleringsplan. Utvendig lagring erforbudt, vifte vendt bort fra bebyggelse.3.3. nei. En viss fleksibilitet må en ha til å justere kantstein ol. Det er innenfor samme arealkategoriSe ellers vurderingerVurderingerDet har i prosessen vært forskjellige forhold som har blitt spesielt diskutert og som kort gjengitt her.Det vises til planbeskrivelsen for nærmere redegjørelse for noen av temaene.HøyderGjennom snitt og fotocollage erdet gjort vurderinger av høydermot Fenesveien. Det vurderesslik at det har mindre reellekonsekvenser for naboene ombygget er fem eller seks metermot dem. Av hensyn til mestmulig bruk av bygget(muliggjøre to etasjer i deler avbygget) bør derimot seks metervelges i byggehøyde mot sør.Ved en høyde på 6 meter børminste avstand til Fenesveienvære 4 meter. Høyden er derforsatt til 6 meter mot Fenesveienog 8 meter ellers.Side 220

Estetikk/ beplantingBestemmelsene legger opp til at bebyggelsen skal ha et helhetlig og harmonisk utrykk tilpassetformålet og situasjonen, og hvor fasadene mot Fenesveien og Rv80 skal brytes opp i form ogmaterialvalg. Videre setter planen krav til beplanting i næringsområdets randsone. Trær vil ogsåvære med på å bryte opp en større fasade samt gi fasaden et skyggespill og liv mot Fenesveien.Det skal etableres innvendige avfallsløsninger for å hindre utvendig lagring av søppel som virkerskjemmende for området rundt. Forbud mot lagring utvendig er gitt i bestemmelse.BRA og/ eller BYADet er i planforslaget lagt opp til bruk av BYA og ikke BRA. Ut i fra tomtens beskaffenhet vilstørrelse på bygg uansett måtte begrenses, og antatt parkering i dagen vil ytterligere begrensestørrelsen. Bruken av BRA vil også bli problematisk hvis det er ønskelig å kunne legge opp tilmuligheten for to etasjer i deler av bygget.TrafikksikkerhetFortau er lagt på sørsiden av Fenesveien, med overgang til østsiden på Innstrandaveien. Detanbefales ikke fortau på begge sider pga antatt mer kryssing utenfor gangfelt som er lite heldigtrafikksikkerhetsmessig, økte vedlikeholdskostnader og totalt sett dårligere arealutnyttelse.Løsninger som forutsetter at tyngre kjøretøy må rygge der hvor folk ferdes inne på tomta børunngås. Løsninger som forutsetter rygging fra tomta ut i offentlig vei skal ikke godkjennes.Parkering forbud er en skiltsak, og må vurderes i forbindelse med situasjonsplanen som kreves vedbyggesøknad til næringstomten.Det er lagt inn krav til å heve to fotgjengeroverganger. Hevingen kan etter nærmere vurderingplasseres som en fartshump rett før eller etter fotgjengerovergang.Behov for privat grunnKravet til privat grunn påvestsiden av Innstrandaveienblir redusert som følge avendring fra gang- og sykkelveitil fortau. Langs Fenesveien tilog med krysset med Innstrandaveiener planens avgrensing isyd lagt i eiendomsgrense Detvil derfor ikke kreves noeerverv her.Evt. erverv og dermed evt. kompensasjon/opparbeiding håndteres på ordinær måte når det blirrelevant. I utgangspunktet har man ikke krav til å få erstattet busker, plen og lignende som er lagt påkommunalt område.Konklusjon og anbefalingForslaget anses å være i tråd med planutvalgets føringer og er tilstrekkelig bearbeidet til å kunnebehandles politisk.Side 221

Forslag til innstillingMed hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre reguleringsplanen forNæringstomt ved Bertneskrysset, Bertnes med plankart, tilhørende bestemmelser og planbeskrivelsesist revidert 12.01.11.Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 27.01.2011:ForslagBrigt Kristensen (Rødt): - med følgende endringer:§ 2, - - minimum 6 meter fra regulert veikant.§2.3 - Løsninger som forutsetter at tyngre kjøretøy må rygge der kunder ferdes skal unngås.§ 3.1.5 Det tillates normalt ikke parkering i Fenesvn. Dette reguleres i en skiltplan.VoteringInnstillingen ble enstemmig tiltrådt.Kristensens forslag som ble votert over punktvis fikk 1 stemme og falt.Komiteen for plan, næring og miljøs tilrådning:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre reguleringsplanen forNæringstomt ved Bertneskrysset, Bertnes med plankart, tilhørende bestemmelser og planbeskrivelsesist revidert 12.01.11.Planutvalgets behandling i møte den 01.02.2011:Forslag:Anne Stein (AP):Endring i planbestemmelsene:§ 2 Fellesbestemmelser – endring av 1. avsnitt i pkt. 2.1:2.1 Bygg skal ha et helhetlig og harmonisk uttrykk tilpasset formålet og øvrig bebyggelse/boliger i nærområdet og skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Generelt gjelder:- ……….§4 Rekkefølgebestemmelser – Tillegg: nytt pkt. 4.4:4.4 Beplantning mot Fenesveien og Rv. 80 skal være utført før brukstillatelse for bygg påområdet F/I kan gis – innen 1. juli.Votering:Innstillingen og komitè for plan, næring og miljøs tilrådning ble tiltrådt enstemmig.Forslaget fra Anne Stein (AP) ble tiltrådt enstemmig.Side 222

Planutvalgets innstilling:Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre reguleringsplanen forNæringstomt ved Bertneskrysset, Bertnes med plankart, tilhørende bestemmelser og planbeskrivelsesist revidert 12.01.11.Planbestemmelsene endres som følger:§ 2 Fellesbestemmelser – endring av 1. avsnitt i pkt. 2.1:2.1 Bygg skal ha et helhetlig og harmonisk uttrykk tilpasset formålet og øvrig bebyggelse/boliger i nærområdet og skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Generelt gjelder:- ……….§4 Rekkefølgebestemmelser – Tillegg: nytt pkt. 4.4:4.4 Beplantning mot Fenesveien og Rv. 80 skal være utført før brukstillatelse for bygg påområdet F/I kan gis – innen 1. juli.Henrik BrækkankommunaldirektørSvein BlixRådmannJørn Roar MoeByplansjefSaksbehandler: Jørn Roar Moe/ Soia Finoana RahasindrainyTrykte vedlegg:1 Plankart for næringstomt ved Bertneskrysset, Bertnes ("rematomten")2 Planbestemmelser for næringstomt ved Bertneskrysset, Bertnes ("rematomten")3 Planbeskrivelse til plan 2523 "næringstomt ved Bertneskrysset", Bertnes("rematomten")Utrykte vedlegg:Kopi av uttalelserAdresselisteDagens reguleringsplanerHøringsbrevForslag til plankart og bestemmelser som var ute på høringTidligere saksframleggSide 223

Y 482300Y 482400Y 482500TEGNFORKLARINGPlan- og bygningsloven, §12-5, detaljplan.BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL §12-5 NR.1)BoligbebyggelseForretning/industriSAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR(PBL §12-5 NR.2)KjørevegGang/sykkelvegAnnen veggrunn - tekniske anleggX 7463500Juridiske linjer og punktPlanens begrensningFormålsgrenseByggegrenseAvkjørsel010 40 mSide 224Kartgrunnlag: FKB, ajour 2008Kartreferanse: Euref 89, UTM-sone 33Høydereferanse: NN 1954Målestokk: 1 : 1000 på A3Detaljplan for 2523Næringstomt ved BertneskryssetX 7463400Revisjon Dato Saksnr. SignaturSaksbehandling i følge plan og Dato Saksnr. SignaturKunngjøring av oppstart20.02.091.gangsbehandling i planutvalget23.02.10Offentlig høring fra 05.06.10 til 31.07.102.gangsbehandling i planutvalgetKommunestyrets vedtakUtarbeidet avDato12.01.2011X 7463300Y 482300Y 482400Y 482500BODØ KOMMUNEOJM/OKF/VJ

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN 2523, NÆRINGSTOMT VEDBERTNESKRYSSET (MED TILGRENSENDE TRAFIKKAREAL VED RV 80 PÅBERTNES)Dato for siste behandling i planutvalget den ………………………………………..Vedtatt av bystyret i møte den ………………………………………………………Under K. Sak nr. …………………………………………………………………………………………………………………………………………………Formannskapssekretær-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------PLANBESTEMMELSER§1. GENERELT1.1 Planens formål era) å legge til rette for forretning/industri på tomt ved krysset Rv 80- Fenesveien.b) å legge til rette for trafikksikre løsninger både knyttet til næringsvirksomheten og inærområdet1.2 PlanavgrensningSlik som vist på kart datert 12.01.2011.1.3 Planområdets arealformål.I henhold til plan- og bygningsloven §12 er området regulert til følgende formål medfeltangivelse som vist i plankart:bebyggelse og anlegg- forretning/ industri 3632 m 2- boligbebyggelse 134 m 2Side 225

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur- Areal for veg (inkl fortau/ gang- og sykkel og annen veggrunn) 5570 m 2§ 2. FELLES BESTEMMELSER2.1. Bygg skal ha et helhetlig og harmonisk utrykk tilpasset formålet og situasjonen og skalplasseres innenfor angitte byggegrenser. Generelt gjelder- Min. 27 meter fra midtlinjen til Rv80.- Min. 6 meter fra midtlinjen på hovedvannledningen, hvis det etableres kjeller i bygningen erminimumsavstand 9 meter.- Min. 4 meter fra regulert veikant Fenesveien- Min.11 meter fra arm fra rundkjøring på Rv 80 ned til Fenesveien.2.2 Det skal etableres tilstrekkelig antall parkeringsplasser i forhold til virksomhetens art i henholdtil kommunens til enhver tid gjeldene parkeringsvedtekt.2.3 Løsninger som forutsetter at tyngre kjøretøy må rygge der hvor folk ferdes inne på tomta børunngås. Løsninger som forutsetter rygging fra tomta ut i offentlig vei skal ikke godkjennes.2.4 Mindre enn 6 m fra midtlinje på hovedvannledning tillates ikke beplantning av trær eller buskermed rotsystem dypere enn 0,5 m, eller andre tekniske anlegg eller installasjoner som kan skade ellervære til hinder for vedlikehold av hovedledningen.§3. OMRÅDE FOR AREALBRUKSFORMÅL3.1 Areal for forretning/ industri3.1.1 Området kan brukes til forretning og/ eller industri.3.1.2 HøydeMaks gesimshøyde mot Fenesveien, gitt som høyde over gjennomsnittligterrengnivå, er 6 meter. Maks byggehøyde, gitt som høyde over gjennomsnittligterrengnivå, er 8 meter.3.1.3 UtnyttingMaks utnytting % BYA = 100 %3.1.4 Estetikk og miljøFasadene mot Fenesveien og Rv80 skal brytes opp i form og materialet.Det skal etableres innvendige avfallsløsninger for å hindre utvendig lagring av søppelsom virker skjemmende for området rundt.Randsonen rundt arealet avsatt til forretning/ industri skal beplantes. Dette kan skje itilgrensende ”annen veggrunn”. Området mot Fenesveien og Rv80 skal beplantesmed trær.Evt. vifteanlegg for kjøleanlegg etc. skal ikke være vendt sørover mot boligområder.Bruk av kjøleaggregater på lastebiler forbys i tidsrom 20:00- 08:00.Side 226

3.1.5 TrafikkløsningerDet kan åpnes for inn- og utkjøring på østsiden av tomten mot Fenesveien. Avkjøringangitt på plankart på vestsiden kan kun brukes til utkjøring. Minimum avstand fraavkjøring fra området til kryss med Fenesveien skal være 40 meter. All parkeringskal skje på tomta. All manøvrering av kjøretøy skal gjøres inne på tomta.3.2 Areal for boligbebyggelseOmrådet knyttes til plan 2502, stadfestet 3/ 7 1979. De samme bestemmelser som gitt i denplan gjelder for denne planen.3.3 Areal for veg (inkl fortau/ gang- og sykkel og annen veggrunn)Området avsettes til samferdselsformål og er ytterligere delt i område for biler (veg), områdefor gående (fortau og gang- og sykkelvei) og vegkant (annen veggrunn til drenering ogsnølagring)Veier og fortau skal opparbeides som vist på plankart.Fotgjengerovergang i Fenesveien rett sørøst for næringstomten og i Innstradveien vedkrysset til Fenesveien skal heves. Dette kan utføres som en fartshump rett før eller etterfotgjengerovergang.Areal satt av til annen veggrunn kan benyttes til snølagring. Det er ikke lov med parkeringher. Skilt, gatelamper og annen vegteknisk infrastruktur kan monteres i dette området. Derdet under § 3.1 er åpnet for beplantning, kan dette skje. Trær/planter skal plasseres maks ½meter fra formålsgrense mot forretning/ industriområde, og være av en type som tålerpåkjenning fra brøyting.Endringer mellom underformål innenfor ytre avgrensing av området satt av tilsamferdselsformål kan gjøres uten behov for reguleringsmessig behandling.§4. REKKEFØLGEBESTEMMELSER4.1 Ved søknad om rammetillatelse skal det vedlegges en situasjonsplan som skal vise at kravene tiltrygge trafikkløsninger (atkomst, manøvrering, parkering), beplantning, miljø, støy og estetikk erivaretatt. Situasjonsplanen skal også inkludere tilliggende kommunalt vegsystem.4.2 Utbyggingsavtale skal være avtalt og godkjent før rammetillatelse for F/I kan gis.4.3 Før brukstillatelse for bygg på område F/I kan gis skal fortau på sørsiden av Fenesveien,omlegging av gang- og sykkelvei på østsiden av tomten, fartsdempende tiltak i Fenesveien væreopparbeidet og evt. trafikkskilting gjennomført.Bodø 12.01.2011Side 227

BODØ KOMMUNE – TEKNISK AVDELINGPLANBESKRIVELSE TIL PLAN 2523 "NÆRINGSTOMT VEDBERTNESKRYSSET" sist revidert 12.01.111. Innledning.1.1 Oppdragsgiver.Bodø kommune1.2 Eiendoms - og eierforhold.43/471, 145/31,43/233, 43/470, 43/456. 43/455, 43/458, 145/40 43/38 - Bodø kommune143/2, 43/105, 43/106 - Statens veivesen43/247 - Statsalg Invest A/S43/243 - Per R. Moen43/242 - Robert A. Hagen/Tone K. Jentoft43/246 - Ragnar A. Myrbakk43/250 - Steinar Skaugvoll43/154, 43/153 - Harald Eilertsen/Lill I. Dreyer43/903 - Kathrin Johansen43/27, 43/66 – Anette B. Andersen43/101, 43/90 – Innstranden bedehus43/557 - Stein K. Pettersen43/161 - Bjørg J. Hanssen/Oddbjørn M. Kuntze43/164, 43/129 - Olav Snoen/Unni K. Snoen43/107 - Kjersti F. Hundstad/Lars T. Haugland43/244 - Wenche Tennfjord1.3 Planlegger- opplysninger om kompetanse/ godkjenning.Bodø kommunes byplankontor. Fagmyndighet i kommunen for reguleringsplaner.1.4 Hensikten med planen.Tilrettelegge for næring (forretning/industri) samt videreføre og oppgradere dagens gang-/sykkelveinett.1.5 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold.- Statens veivesen Rv 80/Soløyvannsveien – Bertnes, Plan 2.516 / 30.09.2003- Reguleringsplan Bertnes – Støver, Plan 2.502 / 14.05.1979- Reguleringsplan Bertnes, Plan 2.500 / 22.10.1991Side 228

2. Planområdet, eksisterende forhold:2.1 Beliggenhet og størrelse.Alt sør for Rv80 i gjeldende plan 2516 fraog med rundkjøring til og medgangvei/undergang i øst. Størrelse påplanområdet: ca 9 daa.2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene.Vei og gang- /sykkelvei, resten av området ligger i dag brakk, området grenser til områder medbolig, lett industri og riksvei 80.2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og ev. verneverdig bebyggelse.Ubebygd, grenser til Rv80, områder med lett industri og boligområder med 1-etasjes hus.(2.4 Demografiske forhold.)Ikke relevant2.5 Barnehage, skole, forretninger.Barnehage ligger ca 40 meter fra sørøstre hjørne av planområdetStøver skole ligger ca 110 meter far sørøstre hjørne av planområdet.Coop Prix ligger lengre oppe i Soløyvannsveien, nord for planområdet.(2.6 Topografi og vegetasjon – registrering/inntegning av verdifull vegetasjon.)Ikke relevant(2.7 Klimatiske forhold – sol og vind.)Ikke relevant2.8 Støy – vegtrafikk, fly og andre støykilder.Planområdet grenser mor Rv80 i nord, ÅDT: 9300; betydelig bilstøy.2.9 Atkomstforhold og veier/ gater innen planområdet.Atkomst fra Rv 80 ved rundkjøring i planområdets utkant. Atkomst til næringsareal fra syd i fraFenesveien.Side 229

2.10 Grunnforhold.Et relativt tykt lag med oppfylte, relativt dårlige masser med fjell under.2.11 Vann, avløp, el. kabler og teleanlegg.Hovedvannledning går over deler av planområdet (VL1)3. Planprosessen.3.1 Deltagere i planprosessen.Ordinær varsling. Ingen spesielle møter med nabolag oa i planfasen. Nabolaget har igjennomprosessen i forkant av oppstart reguleringsplanarbeid vært svært involvert, både med møter medbyplankontoret, folkemøte og kommunisert både ved brev og telefon.3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid.Igangsetting av planarbeidet” med tilhørende brev til berørte naboeiendommer, ble varslet den 9.februar 2009. Annonsen sto i Avisa Nordland den 20. februar 2009.3.3 Innspill til planarbeidet /merknader til plan.Under følger et utdrag av innspillene.Statens vegvesenEventuelle endringer som omfatter G/S-veisystem i tilknytning RV 80 samt evt endringer avbyggegrenser mot Rv 80 må drøftes med Statens vegvesen før sending på høring.Byplankontorets kommentarIngen endring på byggegrense og liten endring på G/S på vestsiden av krysset i samråd med bl.aStatens vegvesen.Nordland fylkeskommuneIngen reelle merknaderByplankontorets kommentarTas til orienteringRobert Hagen m.flUnngå butikkformål, pga trafikksikkerhet (skolevei), folkehelse (barn som kjøper godteri), fase IIav Vegpakke Salten kan føre til at kundegrunnlaget forsvinner.Hvis næringsbygg,• forby kjøleaggregater på lastebiler og containere om natten + vifter må være mot RV 80• Begrense BRA for å tilpasse bygg til nærmiljø• Kun en ut/ innkjøring i øst av trafikksikkerhetsmessige grunner. Manøvrering inne på egentomt• legge vekt på estetikk og beplanting• innvendige avfallsløsningerSide 230

Tilrettelegge fortau og trafikksikkerhetsforslag• Vanskelige kjøreforhold på vinterstid fra Rv 80 og ned mot Fenesveien• Flere fartsdempere og tydelige og opphøyde gangfelt• Øke veibredde noe mot nord for å unngå å få fortau inn i eksisterende hager på sørsiden avvegen.Det vises ellers til tidligere innspillByplankontorets kommentar• I føringene fra planutvalget er dette ikke satt begrensinger med tanke på formål. Butikkanses som et riktig formål her, og foreslås derfor inkludert.• Betraktningene om støy er hensyntatt• BYA foreslås til 100 %. Det er vurdert begrensinger på bygget, men både fordi dette er i enovergangssone i forhold til riksveien og de begrensinger tomt, høyde og annet setter er detikke lagt inn. Forholdene til estetikk og beplanting er lagt inn i forslaget.• En innkjøring og en egen utkjøring er foreslått for å få totalt sett best trafikksikkerhet.• Endring av vertikalkurvaturen er ikke tatt inn. Fartsdempere og fortau er lagt inn. Flytting avveg er ikke tatt inn da det er i tråd med opprinnelig plan hvor også fortau er lagt inn påsørsiden (på ”tomta”). Se egen vurdering om plassering av fortau.Ragnar Myrbakk• Forutsetter at alle punkt i planutvalgets vedtak følges opp i planarbeidet• Trafikksikkerhet for skolebarn er viktig, og fortau/ gang- og sykkelvei må følges opp fornæringstomta at all manøvrering/ rygging må skje på den.• forby kjøleaggregater på lastebiler og containere om natten + vifter må være mot rv 80• særlige krav om behandling og midlertidig oppbevaring av søppel for å unngå at dette blirskjemmende for tomta.• estetikkByplankontorets kommentar• Punktene knyttet til trafikksikkerhet er ivaretatt• For kommentar av resten, se kommentarer knyttet til merknad fra Robert Hagen m.flInnstranda Bydelsutvalg• Viser til tidligere innspill• Tomten bør ikke utnyttes 100%• Trafikksikkerhet: Opphøyet gangfelt, en egen innkjøring (på østsiden) og egen utkjøring• Fortau på nedsiden av veien (sørsiden)• Parkering forbudt i skoleveien• Estetikk: maks 6- 8 meters høyde på bygget. Fokus på beplanting og søppelhåndtering.Byplankontorets kommentar• Parkering forbudt anses som et fornuftig forslag. Foreslås derimot ikke lagt inn som enbestemmelse men at løses gjennom utbyggingsavtale/ skiltplan.• Forslaget er i tråd med innspill med unntak av foreslått utnyttingsgrad. Se kommentarerknyttet til merknad fra Robert Hagen m.flSide 231

3.4 Samarbeid. Jfr. Plan- og bygningslovens § 27-1.Ved utarbeidelse av planer som vedrører barn og unges oppvekstvilkår skal barnas talspersonkontaktes for å få innspill og råd. Jfr. Rundskriv T-4/98 ”Barn og planlegging” herunderrikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen.I utarbeidelsen av de trafikale løsninger er trafikksikkerhetsutvalget i Bodø kommune trukket inn.Befaring er gjennomført.4. Planforslaget.4.1 Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål.Legge til rette for næring, videreføre og oppgradere eksisterende gang og sykkelveinett4.2 Arealoppgave.Forretning/industri: 3632 m 2Veg: 1996 m 2Bolig: 134 m 2Gang- /sykkelvei: 1483 m 2Annen veggrunn: 2091 m 24.3 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder.Dagens reguleringsplan har ikke gitt grad av utnytting eller høydebegrensning, noe som betyr atplan- og bygningslovens generelle ramme på 8 meter gjelder i forhold til høyde.HøydeDet er gjort undersøkelser i snitt, en høyde mindre enn 6 meter vil begrense bruken og potensialettil tomten til butikkformål. Eventuell lett industri; verksted med kontor, er best tjent med minimum6 meters gesimshøyde.Side 232

I utgangspunktet hvis en ønsker to fulle etasjer, burde gesimshøyden blitt satt til åtte meter for etnæringsbygg. En reduksjon til mindre enn syv meter vil uansett føre til begrensinger. Som en kan seav illustrasjonene over, får en ikke to fulle etasjer ved byggehøyde seks meter. Ved en gesimshøydepå fem meter er det i realiteten et bygg på en etasje, med mulighet for en mezzaninetasje.Høyden vil ikke påvirke solforholdene for boligområdet i syd, men et bygg på tomta vil uavhengigav 5 eller 6 meter gesimshøyde i syd, antageligvis gi en kveldskygge i øst, mot industriområdet.Evt. begrensing av gesimshøyde kommer av tilpasning til eksisterende bebyggelse i sør.Illustrasjonen under viser hvordan dette høydemessig vil arte seg. Det er viktig at reguleringsplanenfor boligene åpner for to etasjer, altså høyere enn det som faktisk er bygget og ligger der i dag.Gjennom snitt og fotocollage er det gjort vurderinger av høyder mot Fenesveien. Det vurderes slikat det har mindre reelle konsekvenser for naboene om bygget er fem eller seks meter mot dem. Avhensyn til mest mulig bruk av bygget bør derimot seks meter velges i byggehøyde mot sør. Ved enhøyde på 6 meter bør minste avstand til Fenesveien være 4 meter. Med andre ord settes følgendehøydebegrensinger- Maksimal høyde settes til 8 meter- Gesimshøyde mot Fenesveien settes til 6 meterSide 233

Avstand til omliggende vei/byggegrense- Avstand til Rv80 settes til 27 meter fra midtlinje Rv80- Avstand til vei mot vest er 11 meter- Avstand til hovedvannledning må være 6 meter, hvis det etableres kjeller må minste avstand være9 meter.UtnyttingI vedtaket fra Planutvalget ble det bedt om å vurdere bruken av BRA (begrensninger i bruttoareal).Bakgrunnen er spørsmålet om tilpasning av bygg i forhold til omgivelsene. Tomten er smal og lang,og byggegrensekravet gitt fra vegene rundt gir betydelige begrensninger. Bestemmelsene knyttet tilinn- og utkjøringsmuligheten vil ytterligere begrense byggets størrelse og fasadelengde mot sør.Foreslåtte begrensinger i høyde og krav til å bryte opp fasaden i form og materialvalg vil ytterligerekunne redusere oppfattelsen av bygget mot sør. Næringstomter generelt bruker å ha 100% utnytting,selv om det svært sjeldent blir den reelle utnyttingen. Pga begrensningene i tomt og bestemmelseranses som tilstrekkelig, anbefales at en holder på utnytting % BYA = 100 %.EstetikkBebyggelsen skal ha et helhetlig og harmonisk utrykk tilpasset formålet og situasjonen.Fasadene mot Fenesveien og Rv80 skal brytes opp i form og materialitet.Det skal etableres innvendige avfallsløsninger for å hindre utvendig lagring av søppel som virkerskjemmende for området rundt.BeplantningVed anlegging av fortau sør for Fenesveien forsvinner en del trær og grønt. Annen veigrunn, nordfor Fenesveien skal beplantes med trær for å opprettholde andel grønt i området.Trær vil også være med på å bryte opp en større fasade samt gi fasaden et skyggespill og liv.- Annen veigrunn mot gang- /sykkelvei og Rv80 skal beplantes med trær- Annen veigrunn mot kanalveien skal beplantes(4.4 Demografiske forhold - antatt befolkningstilvekst og sammensetning etter en utbygning.)Ikke relevant4.5 Vegetasjon - behandling av eksisterende og ny.Det er ingen vegetasjon av viktighet på tomta regulert til næringsformål. Trær og busker bør plantesav estetiske grunner.(4.6 Klima - planens innvirkning på klimatiske forhold.)Ikke relevant4.7 Støy – støyberegning og tiltak som må iverksettes for å bringe støynivået i og utenforDet legges opp til næringsbebyggelse, dvs bruk som ikke er spesielt støyfølsom. Spørsmålet omstøy reguleres av rundskriv T- 8/79 og T-1/86, retningslinjer T - 1277 samt NS 8175.Bruken av bygget tilsvarer ikke at spesielle støyskjerminger mot Rv80 gjøres. Bygget i seg selv kanskape en støybarriere for bakenforliggende områder.Bruken av bygget i seg selv kan skape en viss støy. Evt. vifteanlegg for kjøleanlegg etc. vendes bortfra boligområder. Kjøleaggregater på lastebilder forbys i tidsrom 20:00- 08:00 jevnfør City Nord.Side 234

4.8 Trafikk - samordnet areal og trafikkplanlegging, rundskriv T- 5/93.1. Parkering/disponering av uteareal - mengde i forhold til vedtekter og plassering.Det kan åpnes for inn- og utkjøring på østsiden av bygget. Kun utkjøring på vestsiden av bygget, 40meter fra kryss med Fenesveien. All parkering skal skje på tomta.All manøvrering av kjøretøy skal gjøres inne på tomta. Rygging med tyngre kjøretøy hvor folkferdes inne på tomta eller i offentlig vei bør unngås.Parkeringskravet vil være i tråd med kommunens til en hver tid gjeldende parkeringsnorm.2. Fotgjengere, syklister og veiforbindelser - tilrettelegging for denne trafikken i og utenforplanområdet (Gang/sykkelveier til skoler, forretninger, friområder etc.)I planen er det lagt opp til fortau fra Stormyrkulveien til planens begrensning i øst mot Støver skole.En spørsmålsstilling som er vurdert er om fortauet skal være på sørsiden eller nordsiden (motnæringsarealet) av Fenesveien. Argumentene er som følger• Gangkryssing fra Stormyrkulveien/ Fenes sør er tryggere å gjennomføre sør forkrysset enn i eller nord for krysset inn mot Støver barneskole.• Antall kryssinger av trafikkerte samleveier og hovedveier bør reduseres.• Fortau på sørsiden vil beslaglegge private arealer.• Både barn og voksne tenderer å ta korteste vei. Hovedstrømmen fra vest vil være frasør, og en kryssing til nordsiden vil kunne oppfattes som en omvei.Trafikksikkerhetsmessig bør fortauet legges på sørsiden av Fenesveien. Det sterkeste argumentetmot det er at man da må beslaglegge private arealer. Det er derimot mindre attraktive arealer da deer på nordsiden av husene. I tillegg er det i gjeldende reguleringsplan fra 1979 lagt inn fortau påsørsiden.I forhold til gang og sykkeltrafikk på nordsiden av planområdet er planen i tråd med opprinneligplan fra statens vegvesen. Gangtrafikken er lagt under Rv 80 og i sti fra denne til kryssetFenesveien x Kanalveien. Stietablering viser at mange tar en snarvei ved enden av gang- ogsykkelveien mot skoleområdet, som antas er det viktigste målpunktet. Gang og sykkelveien endresderfor og legges i tråd med gangmønsteret. Videre legges det opp til opphøyd gangfelt der hvorgang- og sykkelveien så krysser Fenesveien. Offentlige veier og fortau skal opparbeides som vist påplankart.3. Kollektivtrafikk - tilrettelegging.Holdeplass på Rv 80 rett ved siden av planområdet. Dekkes bl.a av busser i retning Tverlandet.Atkomst til tomt og område rundt fra holdeplassene gjøres på en trygg måte ved undergang under rv80 og innregulert sti fra holdeplass/ undergang til krysset Fenesveien x Kanalveien(4.9 Utvendige opphold - og aktivitetsareal/lekeplasser.)ikke relevant4.10 Risiko og sårbarhetOmrådet ligger langs høytrafikkert vegstrekning med middels fart.Med unntak av trafikksituasjonen er det ikke vurdert noen risiko eller sårbarhet av spesiell karakterpå eller inntil planområder.Side 235

5. Andre tiltak i forbindelse med planen5.1 Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder, med forslag om tiltak.Planen legger opp til sammenkobling med fortau langs Stormyrkulveien. Forlengelse av fortau/gang- og sykkelvei i Fenesveien bør på sikt vurderes uavhengig av evt. utbygging i forhold til denneplanen.5.2 Evt. økonomiske konsekvenser for Bodø kommune - barnehage, skole, kommunaltekniskeanlegg og lignende.Planen legger opp til bygging av ca 120 meter fortau/ gang- og sykkelvei. Det meste er lagt inn irekkefølgebestemmelser for denne planen og plan for Løvås boligfelt lenger vest. Evt. kommunalekostnader er primært avhengig av utbyggingsavtalene.Planen vil ikke ha noen økonomiske konsekvenser i forhold til sosial infrastruktur.BODØ KOMMUNE TEKNISK AVDELING – BYPLANKONTORETP. b. 543, 8001 Bodø. http://www.bodo.kommune.noSide 236

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv01.11.20101 60827/2010 2010/1243 143Saksnummer Utvalg Møtedato11/4 Komite for plan, næring og miljø 08.02.201111/10 Planutvalget 08.02.201111/14 Bystyret 17.02.2011Kollektivplan Bodø 2010 - 2021Planutvalgets behandling i møte den 08.02.2011:ForslagVoteringVedtakSammendragBystyret behandlet ”Oppstart kommunedelplan for kollektivtrafikken i Bodø” i sak 09/6 i møte den12. februar 2009. Tilsvarende sak ble behandlet i Fylkestinget under sak 094/08.Kollektivtilbudet i Bodø skal i de neste ti årene utvikles til å bli et bedre transportalternativ for dereisende i og omkring byen. Bodø er Nordlands største by og er i jevn vekst. Flere mennesker girøkt trafikk, og dermed økte utfordringer med hensyn til framkommelighet, mobilitet ogmiljøhensyn. Økt trafikk kan begrense byens utvikling, og gi negative konsekvenser i form av støy,økt forurensning og ulykker.Kollektivplan Bodø har som mål å utforme et kollektivt transportsystem med tilgjengelighet ogkvalitet for alle, og et strategisk virkemiddel som skal medvirke til å utvikle byens -, næringslivets -og bykjernens økonomiske levedyktighet. Tiltakene er planlagt trinnvis innenfor planperiodensgyldighetsperiode, 2010-2021.En hovedforutsetning for utvikling av kollektivtrafikken til et godt og fremtidsrettet system vil værefinansieringen. Generelt vil finansieringsansvaret for kollektive infrastrukturtiltak påhvile Bodøkommune og Statens Vegvesen, mens økte kostnader til drift av kollektivtrafikken påhvilerNordland fylkeskommune. Finansieringen av infrastrukturtiltak planlegges løst gjennom BypakkeBodø, mens finansiering av økte driftskostnader vil måtte dekkes inn over økte budsjetter, ellerandre tiltak til samferdselssektoren.Side 237

Endelig godkjent plan vil ha status som henholdsvis kommunedelplan for Bodø og regional plan forNordland Fylkeskommune. Planen skal danne et forpliktende grunnlag for utviklingen av et godtkollektivtilbud som skal møte fremtidens samferdselsutfordringer i Bodø. Planen vil også væreretningsgivende for Statens Vegvesen og Jernbaneverket.For å sikre fremdrift og implementering i henhold til Kollektivplan Bodøs retningslinjer foreslås detopprettet en intern arbeidsgruppe som rapportere til styringsgruppa for Bypakke BodøEndelig organisering av prosjektet bør samordnes med Bypakke Bodø.BakgrunnFolketallet i Bodø har i de siste årene økt med ca. 1 prosent pr. år. Det bor i dag ca. 47 000innbyggere i kommunen og i løpet av 2015 forventes innbyggertallet å passere 50 000.Reisevaneundersøkelse gjennomført i 2009, viser at kollektivandelen i Bodø er svært lav i forholdtil sammenlignbare byer. Bare vel 3 prosent av reiser utført av bosatte i Bodø, Fauske og Saltdalskjer med kollektive transportmidler, inkludert drosjereiser. SSBs tall fra 2007 viser at det i Bodøble utført 42 kollektivreiser pr. innbygger, mens tilsvarende tall for Lillehammer er 61 og Tromsø109. Dette viser at det er en stor utfordring å endre folks vaner fra bruk av personbil til kollektiv -transport.Flere mennesker gir økt trafikk, og dermed økte utfordringer mht. framkommelighet, mobilitet ogmiljøhensyn. Økt trafikkbelastning kan bidra til at byens utvikling begrenses og gi negativekonsekvenser i form av støy, økt forurensning og ulykker. Det er ikke ønskelig at trafikkvekstenskal skje med personbil alene, da vil belastningen på sentrum for stor. Et forbedret kollektivsystemskal bidra til mindre biltrafikk og dermed redusert miljøbelastning.Utvikling i forhold til etablerte klimamål har vært ugunstig. Ved å sammenligne utviklingen forvegtrafikken i perioden 1995 – 2005 viser dette at relativt antall utkjørte kilometer for personbil harøkt, mens det motsatte har vært tilfelle for kollektivtrafikken. I 2008 sto samferdselssektoren for 62prosent av de totale klimautslippene i Bodø kommune, av dette utgjorde vegtrafikken 40 prosent.Ser en på utviklingen fra 1991 og frem til i dag, har utslipp fra vegtrafikken økt med over 40prosent. Dette utgjør en tredjedel av de totale klimautslippene i kommunen. Et velutviklet ogkonkurransedyktig kollektivsystem skal bidra til at uttalte klimamål oppnås.Arbeidet med Kollektivplan for Bodø har vært organisert som et samarbeidsprosjekt mellomStatens vegvesen, Nordland fylkeskommune og Bodø kommune hvor prosjektlederansvaret harvært tillagt fylkeskommunen. Prosjektet har vært organisert med egen styringsgruppe,prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Ekstern rådgivende konsulent har bistått med løpende rådgivingog utarbeidelse av plandokumentet.ProblemstillingDagens linjenett er for en stor del tilpasset Bodøs bosetningsmønster slik dette var for noen årtilbake. Befolkningsutviklingen i byen har vært positiv. I løpet av de siste årene har denne økt medca. 1 prosent pr. år. I 1995 bodde det 39 700 innbyggere i kommunen (inkludert Skjerstad kommuneSide 2382

med 1 200 innbyggere). Det bor i dag 47 000 innbyggere i kommunen og prognoser fra SSB sier atbefolkningsmengden i 2015 vil passere 50 000 innbyggere.Som et ledd i arbeidet med kollektivplanen ble det våren 2009 gjennomført en reisevane -undersøkelse. Formålet var å kartlegge reisemønstret til innbyggerne i Bodø, Fauske og Saltdal.Spesielt viktig var det å få kartlagt antall reisende som benytter lokaltrafikken i Bodø somreisemiddel. Resultatet var nedslående. Bare 3 prosent av de reisende i byen benyttet kollektiv(inkludert drosje) som reisemiddel. Sammenlignet med tilsvarende byer i Norge er dette svært lavt.Eksempelvis er tilsvarende antall i Tromsø 13 prosent i følge målinger gjennomført i år.Med hensyn til jernbane etterspørres det hyppigere frekvenser og flere holdeplasser mellom sentrumog Tverlandet. I tillegg ønskes det etablert flere regionale togavganger mellom Bodø ogFauske/Rognan.De fremtidige arealdisponeringer for byen legger også føringer for hvordan den fremtidigekollektivløsningen blir. Kollektivtrafikken må derfor sees i sammenheng med arealplanleggingen.VurderingerKollektivtransportens oppgaver kan ses på som tredelt:• Å bidra til bærekraftig utvikling, miljø og sikkerhet.• Å bidra til samfunnsdeltakelse, tilgjengelighet og helse for alle.• Å bidra til by- og næringsutvikling i Bodø og Saltenregionen.Dagens kollektivsystem fremstår som lite oversiktig. De fleste busslinjene terminerer i sentrum ogbåndlegger store arealer sentralt i byen. Byens fremtidige utvikling krever at det tas grep som frigjørarealer i sentrum, bl.a. til Kulturhuskvartalet. Arbeidet med kollektivplanen har derfor hatt fokus påutvikling og forenkling av kollektivsystemet slik at det skal fremstå som intuitivt og lett forståelig.Forslaget innebærer en styrking av kollektivtilbudet i randsonen rundt byen, i områder hvorkollektivtransporten vil være et reelt alternativ til personbilen. I de sentrumsnære byområdeneverken skal, eller vil, kollektivtrafikken være en konkurrent til gående og syklende.Busslinjene foreslås etablert som gjennomgående. Dette betyr at en kan reise mellom de storebydelene uten overgang. Endeholdeplass for de fleste linjene vil være Bodø lufthavn, noe som girlufthavna et sterkt forbedret kollektivtilbud. Vurderingen bak dette er at Bodø lufthavn er byensdefinitivt største trafikkterminal med ca. 1,3 million reisende pr. år. Potensialet for økt bruk avkollektive reisemidler fra lufthavna bør derfor være til stede.Forslaget legger også opp til at antall busstopp reduseres. Dette skal bidra til en raskere fremføring.Økt frekvens på busslinjene østover samt et forbedret tilbud til arbeidsplassene på Rønvikleira ogLangstranda er prioritert. Omstigningsmuligheter mellom kollektivmidlene skal forbedres isentrum, City nord og Bodø jernbanestasjon.Det har vært reist spørsmål om etablering av en såkalt ”Bybane” i Bodø. Med Bybane menes det idenne sammenheng etablering av lokaltog på eksisterende linjestruktur mellom Bodø ogTverlandet. Det følger også av planene at antall stopp på strekningen skal utvides. I arbeidet medKollektivplan Bodø konkluderes det med at det ansees som lite realistisk å få gjennomført tiltaket iplanperioden.Jernbaneverket er premissgiver for prioritering/finansiering av tiltak knyttet til infrastruktur forjernbane. I Jernbanens handlingsplan 2010-2019 er det ikke lagt opp til prioriterte tiltak forpersontogtrafikken. Det arbeides imidlertid med strekningsvise utviklingsplaner for alleSide 2393

hovedstrekningene. I disse planene vil utviklingen frem mot 2040 være i fokus. Disse planene vilvære klare i løpet av første halvdel av 2011. Etter dette arbeidet starter arbeidet med prosjekter fremmot 2023.I Jernbanens handlingsplan er det prioritert utbygging av 600 meters krysningsspor på Saltfjellet,som må sees i sammenheng med forventet økt godstrafikk på Nordlandsbanen. I tillegg er det behovfor forlengelse av Oteråga kryssingsspor, For å kunne etablere økt tilbud for persontogtrafikken, mådet bygges nye krysningsspor ved Støver, Valnesfjord og eventuelt Setså. En slik utbygging vilgjøre det mulig å kjøre flere tog regionalt mellom Bodø og Rognan.Et annet tiltak som vil være med på å optimalisere kapasitetsutnyttelsen på Nordlandsbanen erinnføringen av fjernstyring på gjenstående strekning på Nordlandsbanen fra Majavatn til Bodø.Jernbaneverket kan ikke på nåværende tidspunkt si noe om når systemet blir etablert.Statens vegvesen og Bodø kommune arbeider også med planer om å etablere et nytt vegsystem innmot byen. Arbeidet med Saltenpakke I vil bli ferdigstilt i 2011, og de siste forarbeidene føroffentlig ettersyn av Saltenpakke II er under utarbeidelse. Prosjektet legger store føringer forfremtidig løsning av kollektivtrafikken inn og ut av byen.Bodø kommune tok tidligere i år et initiativ for å samordne alle de store samferdsels - prosjektene ibyen inn under en felles paraply; kalt Bypakke Bodø. Bakgrunnen er bl.a. at de forskjelligeprosjektene i større eller mindre grad griper inn i hverandre. I tillegg er spørsmålet om finansieringav prosjektet en viktig faktor. Bypakke Bodø har som formål å utforme en søknad på prosjektet somskal behandles i Stortinget sommeren 2012.I henhold til forelagte plandokument medfører foreslåtte infrastrukturelle tiltak til kollektivtrafikkenbetydelige investeringer. Bodø bystyre vedtok tidligere i år at 20 prosent av den totalekostnadsrammen til utbyggingsprosjekt i Bypakke Bodø skal øremerkes tiltak knyttet til myketrafikkanter og kollektivtransport. Dette er i henhold til flere andre store utbyggingsprosjekter, hvorandelen til ”myke trafikanter ” varierer mellom 20 % og 50 % (eks Trondheim)Hvorvidt foreslåtte infrastrukturtiltak for kollektiv vil kunne fullfinansieres gjennom Bypakke Bodøer det på nåværende tidspunkt ikke mulig å si noe om. Det vil i det videre arbeidet være envurdering og prioritering mellom vei, myke trafikktiltak og kollektiv. En prioritert rekkefølge avhvilke kollektivtiltak må også komme når dette arbeidet er ferdigstilt. Forslag tilfinansieringsomfang vil fremmes i forbindelse med at Bypakke Bodø kommer til behandling.Plandokumentet fastslår at fremtidig byutvikling i hovedsak skal tilpasses foreslått linjenett.Kommunes fremtidige arealdisponeringer ligger som grunnlag for dette. Ved eventuelle endringer irammebetingelsene fra sentrale myndigheter vil løsninger knyttet til kollektivtransporten måttevurderes på nytt. I forbindelse med etablering av tyngre bebyggelse og publikumsorientert servicebør dette tilstrebes lagt opp mot knutepunkter som betjenes av både regional – og lokalkollektivtrafikk.For å muliggjøre målsetningene kollektivplanen legger opp til er det viktig at det etableres kapasitetog kompetanse innfor de enkelte etatene til dette. En økt satsing på kollektivtrafikken i Bodø vildermed også bety økte kostnader innfor de forskjellige etatenes administrasjoner. Det ansees somusannsynlig at prosjektet vil ”gå av seg selv” uten at dedikerte personer ivaretar oppgavene.Side 2404

I bystyrets vedtak om oppstart av kollektivplan for kollektivtrafikken i Bodø fremgår det atbelønningsordningen for kollektivtrafikk må vektlegges i det videre samarbeidet medfylkeskommunen og bli en del av planarbeidet.Formålet med ordningen er å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse istorbyområdene, ved å dempe veksten i behovet for motorisert transport og øke antalletkollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil.Intensjonene med belønningsordningen er at ordningen ikke skal fungere som generelle,øremerkede tilskudd til kollektivtransporten, men i stedet stimulere til å føre en politikk som aktivtbegrenser bruken av privatbil. Dette innebærer innføring av restriktive virkemidler overforbilbruken (for eksempel innføring av rushtidsavgift) og der gjennomførte tiltak kan etterprøves.På bakgrunn av ovennevnte er arbeidet med Kollektivplan Bodø et av flere virkemidler for at byenkan bli søknadsberettiget til Belønningsordningen.KonsekvenserArbeidet med Kollektivplan Bodø viser at kollektivtrafikkens utvikling og fremtid er avhengig avbåde politiske prioriteringer og hva som skjer med arealbruken, vegsystemet og resten avtransportpolitikken. Det er et mål i seg selv å utforme et kollektivt transportsystem medtilgjengelighet og kvalitet for alle, som også er et middel for å utvikle byen, næringslivet ogbykjernens økonomiske levedyktighet.Noe av dette har allerede startet. I forbindelse med oppstart av anbud 1. januar 2010 ble det satt idrift universelt utformet bussmateriell. Dette er imidlertid til liten hjelp hvis de reisende ikke harmulighet for å komme seg til holdeplassen grunnet manglende tilrettelagte tilførselsveier. Helereisekjeden må derfor prioriteres. I tillegg må den generelle transportkvaliteten gjennomfremkommelighetsforbedrede tiltak og markedstiltak forbedres. Samfunnsmessig er det også en storutfordring å endre folks reisevaner, fra høy bilbruk, til å velge kollektiv som reisemiddel.De pågående og planlagte fremtidige vegutbyggingene vil ikke bidra i så måte, derfor må det itillegg etableres virkemidler som en kombinasjon av ” pisk og gulrot”.Den kanskje største hovedutfordring for utvikling av et nytt kollektivsystem erfinansieringsspørsmålet. I all hovedsak vil kostnader knyttet til infrastruktur påhvile Bodøkommune/Statens vegvesen, mens Nordland fylkeskommune har ansvar for kostnader til eventuelleøkte driftstiltak. Infrastrukturtiltakene søkes finansiert gjennom Bypakke Bodø i sammenheng medmidler knyttet til myke trafikkanter.Når det gjelder driftsmidler er det i 2010 i rammen til samferdsel avsatt 1,5 millioner kroner, til øktedriftstiltak av kollektivtrafikken i planområdet. Disse dekker foreløpige planlagte tiltak for årene2010 og 2011.Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å ta stilling til hvor store de økonomiske konsekvenseneblir, men det antas at omleggingen av kollektivsystemet på sikt vil øke andelen kollektivreisende ogdermed også inntektene. Nye veganlegg inn til byen skal være bompengefinansiert noe som troligbidrar til økt attraktivitet av kollektivtransport som reisealternativ. Det vil i løpet av våren 2011 bliytterligere avklart hva som blir det endelige resultatet med Bypakke Bodø. Endelig finansiering avSide 2415

foreslåtte tiltak i kollektivplanen vil derfor bli tatt opp i forbindelse med politisk behandling avBypakke Bodø på fylkestinget og bystyret i juni.Finansiering av tiltak på jernbane kommer i tillegg. Dette vil være kostnader knyttet til drift, nytttogmateriell samt etablering av nye kryssingsspor og flere holdeplasser.Forslag til innstillingStyringsgruppa for Bypakke Bodø anbefaler Bodø kommune å vedta foreliggende plandokumentmed følgende vedtak:1. Bystyre vedtar i medhold av Plan og bygningslovens § 11-15 kommunedelplanen”Kollektivplan Bodø”.2. Handlingsplanen i kap. 4.12 anses som veiledende i forhold til kostnadene for å få etablerten god infrastruktur for bussen. Omfanget på investeringene til kollektivtrafikken iplanperioden vil bli bestemt i forbindelse med behandlingen av Bypakke Bodø, og må seespå og prioriteres i sammenheng med de andre satsingsområdene.3. Organisering av det videre arbeidet med Kollektivplan Bodø samordnes med Bypakke Bodøsom del av dette.4. Bystyret forutsetter at de etter at Bypakke Bodø er vedtatt, vil få seg forelagt et forslag tilhandlingsplan i tråd med de gitte økonomiske rammer.Jørn Roar MoebyplansjefRolf Kåre JensenrådmannHenrik BrækkankommunaldirektørSide 2426

Saksbehandler: Geir Steinar HanssenTrykte vedlegg:Vedlegg1 Kollektivplan Bodø. Revidert utgave 20.1.2011Utrykte vedlegg:IngenSide 2437

Side 244

[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst]Side 245

Kollektivplan Bodø 2010-2021Kommune- og regionalplan for kollektivtransport i Bodø byområdeFelles strategi - og handlingsplan for Nordland fylkeskommune og Bodø kommune i samarbeid medStatens vegvesen og JernbaneverketOktober 2010Side 246

Kollektivplan Bodø 2010- 2021 4Side 247

ForordNordland fylkeskommune og Bodø kommune har i samarbeid medStatens Vegvesen og Jernbaneverket utarbeidet Kollektivplan Bodø 2010– 2021. Planen skal danne et forpliktende grunnlag for utviklingen av etgodt kollektivtilbud som kan møte fremtidens utfordringer i Bodø.Planarbeidet har vært gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellomBodø kommune, Nordland fylkeskommune, Statens vegvesen ogJernbaneverket. Prosjektleder har vært Bjørnar Klausen, Nordlandfylkeskommune.Arbeidet har vært drevet ved hjelp av en rekke arbeidsgrupper meddeltaking fra de berørte etater, og med en koordinerende prosjektgruppe.Som en del av arbeidet er det levert delrapporter fra arbeidsgruppene. Detble i mai/juni 2009 utført en ny regional reisevaneundersøkelse medAsplan Viak som konsulent. Med støtte i denne, er det gjennomførtanalyser ved hjelp av en regional transportmodell, med Statens vegvesenRegion nord, med Hans Richardsen som faglig ansvarlig.Transportøkonomisk institutt og tidligere forskningsleder Gustav Nielsenhar bistått prosjektleder gjennom løpende rådgivning, utarbeidelse av enTØI-rapport om konseptet for kollektivtransporten i Bodø, og vedutarbeidelse av plandokumentet i samarbeid med prosjektleder.Som en del av planprosessen er det avholdt to åpne seminarer og en rekkemøter med berørte interessenter, inklusive Nordlandsbuss, NSB, Avinorog Høyskolen i Bodø.Bodø, oktober 2010NordlandfylkeskommuneMay Valle,fylkesråd forsamferdselMaritTennfjord,fylkesråd forkultur og miljøBodø kommuneArild Nohr,planutvalgslederKari StorstrandStatensvegvesenKjell Skjerve,direktør distriktNordlandJernbaneverketLise Nyvold,Seksjonsleder Plan- ogutviklingsstab NordKollektivplan Bodø 2010- 2021 5Side 248

Kollektivplan Bodø 2010- 2021 6Side 249

InnholdForord 5Innhold 7Bodø satser kollektivt! – Sammendrag av planforslaget 91. Fire etater skal satse kollektivt i Bodø 151.1 Planens formål 151.2 Planområdet 161.3 Tidsperspektiv og detaljering 182 Hvorfor satse på kollektiv transport? - Overordnede utfordringer og mål 202.1 Store utfordringer som planen skal bidra til å løse 202.2 Bærekraftig utvikling, miljø og sikkerhet 202.3 Samfunnsdeltakelse, tilgjengelighet og helse for alle 232.4 By- og næringsutvikling i Saltenregionen 262.5 Tre hovedmål og ti delmål 293 Utfordringer og planer for transportsystemet 303.1 De største utfordringene 303.2 Busstilbudet og mulighetene for økt etterspørsel 343.3 Knutepunktene for regionale reiser 373.4 Jernbanetilbudet og dets utviklingsmuligheter 383.5 Veiutbyggingen og Vegpakke Salten 453.6 Sykkelsatsing og parkeringspolitikk 493.7 Videre arbeid med langsiktig visjon og samlet tiltakspakke for Bodøs utvikling 514 Retningslinjer og handlingsplan 584.1 Planens hensikt, status og målsetting 584.2 Areal- og byutvikling 594.3 Busslinjenettet for planområdet 614.4 Styrking av det regionale ekspressbusstilbudet 664.5 Tilrettelegging for styrking av jernbanens tilbud 674.6 Høystandard infrastruktur for buss 684.7 Tilrettelegging for gange og sykling til/fra kollektivtransport 734.8 Parkeringspolitikk, kjøreavgift etc 734.9 Billettsystemer og takstpolitikk 744.10 Informasjon og markedsføring 754.11 Handlingsplan og langtidsbudsjett 2010 – 2021 764.12 Forslag til handlingsplan for 2010-2013 78Referanser 81Kollektivplan Bodø 2010- 2021 7Side 250

Kollektivplan Bodø 2010- 2021 8Side 251

Bodø satser kollektivt! – Sammendrag av planforslagetBuss og jernbane skal i de neste ti årene utvikles til å bli et mye bedretransportalternativ for de reisende i Bodø og regionen omkring byen.Dette skal oppnås gjennom en felles, samordnet satsing i regi av Bodøkommune, Nordland fylkeskommune og Staten ved Jernbaneverket ogStatens vegvesen.Kollektivplan Bodø for perioden 2010 - 2021 legges ut til høring blantalle berørte og interesserte. Den skal være rammen for satsingen. Nårplanen blir vedtatt høsten 2010 av Bodø bystyre og Nordland fylkesting,vil dette være en formell kommunedelplan for Bodø kommune og regiondelplanfor Nordland fylkeskommune, etter planlovens bestemmelser.Planen vil da bli bindende for begge disse myndigheter og dessutenretningsgivende for Jernbaneverkets og Statens vegvesens arbeid medkollektivtransporten i de sentrale deler av Bodø, som er planensgyldighetsområde.Målene som kollektivtransporten skal bidra til å oppnåBodø er en by i vekst, og flere mennesker gir mer aktivitet som igjen girmer trafikk. Trafikale utfordringer kan begrense utviklingen i byen ogsamtidig gi negative konsekvenser i form av støy, økt forurensning ogulykker. Kollektivtrafikken skal være en del av løsningen for disseutfordringene.Bodø er sentral også for de omliggende kommuner. Det er viktig å se deregionale utfordringene i sammenheng med de lokale løsningene forkollektivtransporten. Kollektivplanen skal også tjene regionen og væremed på å styrke Bodøs funksjon som fylkeshovedstad.Kollektivtrafikken skal også være et innsatsmiddel for å begrense utslippav drivhusgasser og andre utslipp knyttet til veitrafikken. Norge hargjennom Kyoto-protokollen forpliktet seg til å redusere sine utslipp med30 prosent i forhold til 1990-utslippet innen 2020. Nordlandfylkeskommune og Bodø kommune skal bidra til at disse mål blir oppfylt.Planen har derfor en visjon om klimanøytralitet.Reisende med kollektivtrafikk i Bodø og omegn skal møte et godt ogmoderne tilbud der universell utforming er ivaretatt. Punktlighet ogkomfort skal vektlegges for å skape et tilbud med god kvalitet.Utvikling av busstilbudetMålene skal oppnås ved satsning på oppgradering av kollektivtraseer,holdeplasser og materiell, samt en omlegging av rutenettet og hyppigereavganger. Det viktigste for Bodø byområde er å utvikle høystandard busstilbudsom kan fremstå som et godt alternativ til bilbruk for store deler avbyens reisebehov. Flest mulig barrierer mot bruk av buss skal fjernes.En vil samle ressurser fra dagens linjenett i færre linjer som pendlergjennom bysentrum, og som dekker flere reisemål bedre enn i dag, blantKollektivplan Bodø 2010- 2021 9Side 252

annet Bodø lufthavn og de øvrige kollektivterminalene i byen. Dessutenvil en ta bort holdeplasser som det er liten bruk for. Til sammen vil dettegi de reisende et bedre og raskere tilbud med hyppigere avganger, slik atmange flere blir mindre avhengig av bil.Planen foreslår en trinnvis utvikling av busstilbudet, som innebærer atantallet busspassasjerer og den samlede ruteproduksjonen med buss minstskal fordobles i løpet av ti år.Allerede for høsten 2010 har Nordland fylkeskommune bevilget ekstramidler til å styrke tilbudet, og det planlegges utnyttet til å starte pendeldriftved at en av bybusslinjene til sentrum forlenges til flyplassen.Første trinn (I) i en større omlegging i retning av den nye prinsippløsningenfor bussnettet er tenkt gjennomført ved starten av høstsesongenmedio august 2012. Det gir tid nok for detaljplanlegging i samarbeid medbusselskap og bussførere, og det kan også gjennomføres flere veitiltak,blant annet ny bussvei i Rensåsen, tilrettelegging ved for eksempelflyplassen, i sentrum, ved sykehuset og tilrettelegging for ruteregulering iendene, der det trengs. Det antatte produksjonsvolumet ligger ca 10prosent over 2009-nivået. Det vil da være for eksempel være mulig med 2avganger pr time på tre hovedlinjer i hele trafikkdøgnet, og 4 avganger prtime i rushtimene på den viktigste linjen mellom Mørkved og sentrum ogflyplassen.Andre trinn (II) i tilbudsutviklingen er tenkt som en fortsettelse avomleggingen og styrking av produksjonen, dels som et resultat avforventet trafikkøkning som følge av trinn 1, dels for å fortsette en positivtrend. Dette trinnet foreslås planlagt gjennomført høsten 2015, da entrolig vil kunne ha mye mer av den foreslåtte, nye infrastrukturen påplass. Langtidsbudsjettet skulle gi rom for ytterligere 30 prosentfrekvensøkning, i eller utenfor rush, i forhold til tilbudet i trinn I.Tredje trinn (III) er foreslått planlagt for gjennomføring høsten 2019, slikat en i 2021 kan si at en har fullført kollektivplanens intensjoner.Produksjonsanslaget vil gjøre det mulig med for eksempel 6 avganger prtime på ny linje 1 (Mørkved – sentrum – flyplassen), 4 avganger pr timepå linje 2, og 2 avganger pr time på linje 3; alle med samme høyefrekvens hele dagen. Også til Tverlandet, der det vil gå minst tre linjersom hver kan få 1-2 avganger pr time, vil tilbudet bli mye bedre enn idag.Den faktiske tildelingen av ressurser, og fordelingen av disse på ulikelinjer og strekninger, må fastlegges gjennom de vanlige plan- ogbudsjettprosesser. Men det er en stor fordel om en kan planlegge tilbudog markedsutvikling i fireårs perioder, slik handlingsplanen foreslår.Sammen med omleggingen og styrkingen av busstilbudet i byområdet,foreslås det også en utvikling av et regionalt tilbud med ekspressbusser.Disse vil utnytte de nye hovedveiene som er under bygging og planlegging,og kombinere dette med en tilpasning av stoppmønster ogarbeidsdeling mellom lokalt busstilbud og regionale ekspressbusser.Innen et par år bør det kunne etableres en høystandard ekspressbusslinjemed fast timetrafikk mellom Bodø og Fauske, med kun to busser iKollektivplan Bodø 2010- 2021 10Side 253

utemessig drift. Dette vil svare godt til Fauske Næringsforums ønske omen slik forbindelse til Bodø sentrum og flyplassen. Det anbefales enforenkling og samordning av de ulike linjene som i dag trafikkererstrekningen, samt lokale tilbringertjenester til og fra denne ”stammen” iSaltenregionens bussnett.En utført trafikkanalyse tyder på at etablering av et slikt tilbud medekspressbuss vil kunne tåle en økning av frekvensene utover minstetilbudetmed en buss i timen, og i stadig større deler av trafikkdøgnet etterhvert som etterspørselen bygges opp.Så snart en har vunnet erfaringer i markedet mellom Bodø og Fauske (ogvidere sør- og nordover), bør en også se på mulighetene for å etableresamordnet trafikk også på fellesstrekningen sørover til Saltstraumen ogTuv.Utvikling av jernbanetilbudetJernbanens konkurransefortrinn i Bodø med hensyn til komfort, reisetidog egnet stoppmønster ligger i det regionale tilbudet i form av Saltenpendelenog Polarsirkelpendelen. Jernbanens tilbud bør derfor utviklesvidere i dette markedet.I tråd med Jernbaneverkets planer skal eksisterende kryssingsspor vedOteråga forlenges. Dessuten forutsettes det at utbyggingen av fjernstyringpå Nordlandsbanen blir fullført frem til Bodø. Denne infrastrukturentrengs for å kunne tilfredsstille mål om fordobling av godstransportkapasitetenpå Nordlandsbanen innen 2020. Dersom en ønsker å tilbytimestrafikk med tog på strekningen Bodø – Rognan må det anleggeskorte krysningsspor ved Støver, Valnesfjord og Setså.For å sikre driftsøkonomien i en satsing på Saltenpendelen, må detarbeides for å utvikle jernbanetilbudet slik at en kan turnere togmateriellmellom Bodø og Rognan innenfor en time, som vil gi en betydeligeffektivisering av persontrafikken på strekningen.Videre bør det utredes løsninger og kostnader for anlegg av en nyholdeplass på Tverlandet, med innfartsparkering for bil og sykkel, samttrygge og bekvemme gang- og sykkelveier til holdeplassen. Også lokaltilbringertransport med buss bør vurderes.Et foreløpig anslag for disse investeringene er på 83 millioner kroner,men det kan også bli mer enn dobbelt så dyrt, noe planarbeidet måavklare. Samtidig bør det gjennomføres en grundigere markedsundersøkelseog konsekvensvurdering for det samlede konseptet forkollektivsystemet med og uten Tverlandet holdeplass. I denne forbindelseer det også nødvendig å avklare om det vil være fornuftig å legge opp tiltogstopp ved Forsvarets anlegg på Reitan, og om dette i så fall børkomme i tillegg til eller i stedet for holdeplassen på Tverlandet.Gjennom arealplaner må for øvrig jernbanetraseen i Bodø sikres motgjenbygging som kan hindre utbygging av kryssingsspor og lengrestrekninger med dobbeltspor. Det er også viktig å fastlegge lokaliseringog reservere arealer for byutvikling ved de stoppesteder jernbanen kan ogvil satse på.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 11Side 254

Spørsmålet om en mulig stasing på en mer høyfrekvent bybane i form aveget materiell som trafikkerer strekningen mellom Tverlandet, eventueltReitan, og Bodø sentrum, bør utredes før neste rullering av planen.Andre viktige tiltakPå sikt ønskes det en omlegging av byens og regionens trafikksystem tilmer klimavennlige og arealøkonomiske løsninger. Dette vil værenødvendig hvis en vil ha fortsatt positiv vekst og økonomisk utvikling iBodø, samtidig som veksten kan skje innenfor forsvarlige, bærekraftigerammer for miljøet. Dette krever en langsiktig og bredt anlagt innsatsmed tiltak som gjør kollektivtransport, gange og sykling stadig merattraktive som et alternativ til en mer ressurskrevende og mindreklimavennlig bilbruk:Fremtidig byutvikling skal i hovedsak tilpasses foreslått linjenett og leggetil rette for økt kollektivbruk. Det bør ikke være mer enn 500 metergåavstand til nærmeste bussholdeplass. Tyngre bebyggelse og publikumsorientertservice og arbeidsplasser bør plasseres i og ved knutepunkter ogholdeplasser som betjenes både av lokal og regional kollektivtransport.Fremtidig veinett skal utformes slik at bussen gis prioritet fremforbiltrafikk der dette vil gi en gevinst i reisetid for reisende med buss, derpunktligheten blir forbedret, og/eller der driftskostnader blir redusert.Dette skal ses i sammenheng med forventet trafikkøkning over et langttidsperspektiv, tilgjengelige trafikkarealer og muligheter for trafikktekniskprioritering til fordel for mer miljøvennlig transport. Trafikknettetskal også utformes med tanke på trafikksikkerhet og komfort for reisendemed buss, og universell utforming er et hovedkrav til holdeplasser, busserog atkomster til holdeplassene.Terminaler: Som et ledd i arbeidet med å fastlegge den langsiktige arealogtransportstrukturen i Bodø, skal det utredes muligheter for en sterkeresamlokalisering av terminalene for persontransport med jernbanen og tilsjøs, samt en tilpasning av busstilbudet til dette.Tilrettelegging for gange og sykling: Det skal i løpet av 2011 utarbeidesen samlet tiltaksplan for forbedring av tilbudet til gående og syklende tilog fra bussholdeplasser og holdeplasser og terminaler for jernbane, båt ogfly. Atkomstene for gående og syklister til de største holdeplassene ogterminalene prioriteres for utbedringer, nyanlegg og vedlikehold. Alletiltak skal være universelt utformet. Kollektivnettverket skal tilretteleggefor bruk av sykkel i kombinasjon med buss og tog og båt.Parkeringspolitikken skal gi et insentiv for reduksjon av bilbruk isentrum, på flyplassen og på Stormyra, og da spesielt for arbeidsreisende.Dette skal understøttes av et forbedret kollektivtilbud etter prinsippenebeskrevet i Kollektivplanen. Inntekter fra parkeringsavgifter, bompengereller kjøreavgift bør kunne benyttes som en del av finansieringen av ensamlet ”Bypakke Bodø” for et mer miljøvennlig og effektivttransportsystem.Billettsystemer og takstpolitikk: Kundene skal oppfatte billettsystem,priser og reiseprodukter som enkle, gode og funksjonelle. Dette skaloppnås ved brukervennlig billetteringssystem, konkurransedyktige priser,Kollektivplan Bodø 2010- 2021 12Side 255

attraktive reiseprodukter. Løsningene for billettsystem og takster mågjenspeile at hele kollektivsystemet skal tilrettelegges for universellutforming, full fremkommelighet og høystandard busstrafikk.Informasjon og markedsføring bør få større økonomiske rammer. I løpetav 2010/2011 skal det utarbeides en langsiktig plan for arbeidet medinformasjon og markedsføring av kollektivtransporten i Bodø og restenav Saltenregionen.LangtidsbudsjettRapporten inneholder et forslag til langtidsbudsjett som gjenspeilerintensjonene i Kollektivplanen. Det er ikke tatt stilling til enkeltprosjekterog det er heller ikke forsøkt å gjøre noen stor innsats med fordelingen avtiltak og midler over tid. Utgangspunktet er at busstilbudet og etterspørselenmed buss i planområdet skal omtrent fordobles i perioden 2010 –2021, og at en da skal ha fått etablert et høystandard busstilbud med godog attraktiv infrastruktur.Driftskostnadene gjenspeiler en trinnvis økning i produksjonen med busssom beskrevet foran. Det er også anslått budsjett for markedsføring,informasjon og planlegging, med noen ekstrainnsatser før hvert trinn medtilbudsøkning.Investeringene er fordelt jevnt over ti år, noe er allerede planlagt ogbudsjettert for gjennomføring i 2010 og 2011. Det er budsjettert med øktekostnader til drift av den nye infrastrukturen etter hvert som den kommerpå plass.Inntektene fra trafikantene er en betydelig usikkerhetsfaktor. Inntekt prpassasjer er holdt uendret som i dag. Dette er trolig en ”reservefaktor” ifinansieringen, da det kan tenkes at trafikantene kan og vil betale mer forden høyere standarden som en planlegger å skape. På den annen side erdet ikke sikkert at trafikkøkningen vil bli like stor som det er lagt inn ibudsjettet. Økonomien må altså fortløpende justeres i løpet avplanperioden.Men det blir ingen vesentlig kollektivsatsing uten økte ressurser. Det eranslått nødvendig økning i de samlede, årlige offentlige kjøp avtransporttjenester og til bygging og drift av infrastruktur, sammenliknetmed de ressurser som var tilgjengelig i 2009:2010-11: + 9 millioner kroner pr år2012-15: + 26 millioner kroner pr år2016-19: + 31 millioner kroner pr år2020-21: + 40 millioner kroner pr årI tillegg kommer de midler som Jernbaneverket trenger for å etablere nyekryssingsspor osv, slik at en kan tilby også fast timetrafikk med togmellom Bodø og Rognan. Dette vil trolig kreve en gjennomsnittlig, årligbevilgning i perioden frem til 2021 av størrelsesorden 10-15 millionerkroner til jernbanens infrastruktur. Når det nye togtilbudet kommer i drift,vil det trolig også kreve økte offentlige kjøp, i følge planen fra ca 2020.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 13Side 256

Det er også anslått en kostnadsfordeling mellom de ulike myndigheter,slik en kan anslå ansvarsdelingen i 2010.Videre arbeidRammebetingelsene for satsingen på kollektivtransporten påvirkes av dengenerelle transportpolitikken som føres i Bodø og regionen, inklusiveomfanget av veibygging og annen tilrettelegging for bilbruk. En satsingpå kollektivtransporten vil, med de angitte målene, også kreve betydeligemidler over de offentlige budsjetter.Transportpolitikken og budsjettrammene må behandles i en brederesammenheng enn kollektivtransportplanen. Dette kan skje gjennom detplanlagte samarbeidet i Bypakke Bodø som Bodø kommune har tattinitiativ til, og gjennom den politiske behandlingen av den pågåendeKonseptvalgutredningen for Riksveg 80 i Bodø, som Statens veivesenutarbeider på oppdrag for Samferdselsdepartementet og Regjeringen.Praktisk gjennomføring: Hovedansvaret for den mer konkrete, praktiskegjennomføringen av kollektivplanen må Nordland fylkeskommune ogBodø kommune ta, med viktige bidrag også fra Statens vegvesen ogJernbaneverket. For perioden 2010 – 2013 er det beskrevet et forslag tilkonkrete delprosjekter for et forbedret linjenett med tilhørendestøttefunksjoner innen informasjon, markedsføring og planlegging, samtinvesteringer i veianlegg og holdeplasser for buss i de aller nærmesteårene.Utviklingen av kollektivtransporten i tråd med de målene som er satt, vilvære avhengig av at satsingen får øremerket tilstrekkelig kapasitet medriktig kompetanse i organisasjonen hos alle fire samarbeidendemyndigheter. Det bør legges opp til en jevnt løpende samarbeidsprosessmed årlig rapportering av måloppnåelse i forbindelse med de ordinærebudsjettbehandlinger i etatene.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 14Side 257

1. Fire etater skal satse kollektivt i Bodø1.1 Planens formålSamordning av myndighetenes innsats for bedre kollektivtransport iBodøKollektivplan Bodø er et felles plandokument for de offentlige myndighetenesom har ansvar for utvikling og drift av kollektivtransporten iBodø by og Saltenregionen. Det er en kombinert kommunedel- ogregionalplan for Nordland fylkeskommune og Bodø kommune. Planenskal også være retningsgivende for Statens vegvesens og Jernbaneverketsinnsats for å utvikle kollektivtransporten i Bodø.Hensikten er å løfte kvaliteten på tilbudet og øke bruken av kollektivtransporti Bodø fra dagens meget lave markedsandel. Dette skal oppnåsved å gjøre tilbudet mer konkurransedyktig i forhold til bil, og mertilgjengelig og attraktivt også for de som ikke kan eller vil bruke bil.Dette krever at de ulike etatenes strategi og tiltak forsterkes ogsamordnes, slik at de trekker i samme retning mot felles mål, og slik attiltakene er så kostnadseffektive som mulig. Et større kvalitetsløft kreverogså at kollektivtransporten tilføres større ressurser enn i dag. Derfortrengs det en plan for hvordan nye tiltak kan finansieres, og hvordanressursene skal benyttes for å oppnå målene.Ramme for langtidsbudsjetter og handlingsplanerPlanen skal fastlegge felles mål og strategier for utviklingen av kollektivtransporteni Bodø. For å kunne lykkes med gjennomføringen av de godeintensjonene, må disse forankres i politiske prioriteringer og økonomiskerammer. Kollektivplanen inneholder derfor anbefalinger om en konkrethandlingsplan og et langtidsbudsjett for tiltak på tvers av etatenesansvarsområder.Innspill til Konseptvalgutredning og Bypakke BodøPlanen for kollektivtransporten gir innspill til pågående og planlagt arbeidmed både Konseptvalgutredning for riksveg 80 i Bodø, som er Statensvegvesens ansvar, og Bypakke Bodø, som Bodø kommune har tattinitiativet til, se forklaringene på de neste sidene. Disse oppgavene erogså en oppfølging av fase II av Vegpakke Salten.Grunnlag for detaljplanerNår kollektivplanen er vedtatt som kommunedel- og regionplan vil denvære retningsgivende for detaljert planlegging og gjennomføring av tiltaki planområdet, både investeringer i kollektiv infrastruktur og de ulikedriftstiltakene som er fordelt mellom etatene. For å oppnå dette i praksis,legger planen opp til at det skal skje en løpende, årlig oppfølging av somen del av normal budsjettprosess og rapportering i de enkelte etatene.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 15Side 258

Konseptvalgutredning for riksveg 80 i Bodø 1Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å lage enKonseptvalgutredning (KVU) for riksveg 80 i Bodø. KVU er et grunnlagsdokumentfor Statens kvalitetssikring (KS1) av store offentligeinvesteringsprosjekter. Gjennom behandlingen av Stortingsmelding nr 16(2008-9) om Nasjonal transportplan 2010-2019 er det bestemt at slikeutredninger skal gjennomføres i alle byområder der det legges opp tilbruk av bompenger eller statlige investeringer på over 500 millionerkroner til sammen. Dette skal være grundige faglige analyser av de planlagtetiltakenes måloppnåelse i forhold til nasjonale transportpolitiske målom fremkommelighet og miljø. Ved prioritering av bypakker vil Statenvære ”særlig positiv til pakker som gir vesentlige bidrag til å nå regionaleog nasjonale klimamål.”Den endelige beslutningen om hvilket transportkonsept som skal velgestas av regjeringen i statsråd. Vegvesenet er ansvarlig for det som står iKVU'en, men den utarbeides i samarbeid med berørte myndigheter, som iBodø er Bodø kommune, Nordland fylkeskommune, Jernbaneverket ogKystverket. Når KVU'en er ferdig sendes den til høring hos berørtemyndigheter samtidig med at den går til departementet og til en uavhengig,ekstern kvalitetssikring, KS1. For KVU Bodø skal det etter planenforeligge en rapport i august 2010, og en høring og kvalitetssikring i løpetav høsten 2010. Høringer behandles i Samferdselsdepartementet, somlager en innstilling til Regjeringen. Dersom tidsplanen holdes, skalRegjeringen fatte en endelig beslutning om valg av transportkonsept ogtiltakspakke i løpet av våren 2011.1.2 PlanområdetDe sentrale deler av Bodø kommuneHele Bodø kommune består av et område på 1310 km 2 , med 47 300innbyggere (SSB; pr 1.1, 2010). Kollektivplan Bodø omfatter de bymessigbebygde delene av kommunen, definert omtrent som vist i figur 1I dette området bor det ca 42 000 innbyggere i det som Statistisksentralbyrå har definert som tettsteder. Tettstedsstatistikken til SSBskiller mellom fire separate tettsteder i Bodø kommune, nemlig Bodø,Løpsmarka, Løding og Misvær. De tre første inngår i planområdet.Byområdet som Kollektivplanen skal omfatte er oppdelt i fire deler somkollektivsystemet skal bidra til å binde sammen. Bykjernen og bybåndetmellom Bodøelv og Bertnes/Støver har tatt det meste av Bodø kommunesvekst i folketallet på 2000-tallet. Det har likevel skjedd en viss økning iarealbruken til tettstedsformål og det har også skjedd en mer spredtbygdvekst det siste tiåret. Kommuneplanen for 2009-2021, som ble vedtatt avbystyret 18.6. 2009, legger imidlertid opp til styrking av dagensbystruktur videre fremover.1 Kilder: SVV region Nord og St. meld. nr. 16 (2008-2009).Kollektivplan Bodø 2010- 2021 16Side 259

Bypakke Bodø 2Dette er et initiativ fra Bodø kommune til å utarbeide et forslag til enfelles, samordnet innsats for å skape et helhetlig transportsystem som harlav ulykkesrisiko og løser folks transportbehov bedre enn i dag i Bodø.Bypakke Bodø skal omfatte hele byområdet i Bodø, fra Løpsmark til ogmed Løding. I følge kommunens initiativ skal samordningen skjegjennom etablering av en felles styringsgruppe der Bodø kommune,Nordland fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket errepresentert. Prosjektet er planlagt etablert gjennom vedtak i Bodøbystyre medio juni 2011, samt oppfølgende beslutninger hos de øvrigemyndigheter. I forslaget til mandat for styringsgruppen sies det:Transportsystemet skal være miljøvennlig og underbygge klimamål, enbærekraftig byutvikling og et godt bymiljø. De aktuelle påtenkte ogpågående planer i Bodø samordnes i styringsgruppa.Prosjektet skal føre til et beslutningsgrunnlag i form av et forslag til planfor statlig, regional og kommunal myndighet om 1) langsiktige mål ogstrategier (Strategiplan 2040), og 2) et sett av handlingsrettede tiltak(Handlingsplan 2020) og tilrettelegging av resultatmålinger som girmuligheter for løpende evaluering av effekten av de tiltakene somiverksettes.Prosjektet Bypakke Bodø skal startes i 2010 og avsluttes etter atStortinget har behandlet overordnede rammer for pakken.Styringsgruppa skal etter Stortingets behandling fremme et forslag tilorganisering av det videre arbeidet med Bypakke Bodø.Figur 1. Bodø byområde med planområdet for kommunedelplanen.2 Kilde: Bodø kommune; referat fra styringsgruppe møte 1, 10.5. 2010.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 17Side 260

Bodø er et viktig sentrum for Saltenregionens, fylkets og landsdelensbefolkning, næringsliv, offentlig administrasjon og service. Byens internekollektivtransport må derfor ses i sammenheng med de regionaletransporttilbudene som frakter folk til og fra byområdet.Derfor ser planen både på hvordan reisene internt i byområdet kanavvikles ved det kollektive transporttilbudet, og hvordan en kan reisekollektivt til/fra byen. De tilreisende som kommer med fly, tog, ekspressbusseller båt vil ofte ha behov for å reise videre med lokal transport ibyområdet. Og omvendt, byens innbyggere bør kunne tilbys å benyttekollektivtransport hele veien når de skal reise til andre steder i regioneneller resten av landet (eller utenlands).1.3 Tidsperspektiv og detaljeringLangsiktig mot 2020 og 2030Mandatet for Kollektivplanen sier at planperioden skal være 12-årsperioden 2010 – 2021, og dette er tidsrammen for forslaget tilhandlingsprogram.Planen skal også fange opp både langsiktige klimapolitiske perspektiverog effekter av en byutvikling som kan inkludere utbygging på Rønvikjordene,slik Kommuneplanens arealdel har lagt opp til. Derfor omtalesframtidsbilder for Bodø som er laget for å gjenspeile en mulig situasjon i2030. Dette tilsvarer dessuten den tiden som en trolig vil trenge tilbompengeinnkreving for å nedbetale de planlagte hovedveiprosjektene iSaltenpakkens fase II.Kortsiktig fireårsperiode 2010 - 13Det er nødvendig å oppnå positive resultater mye tidligere enn dette. Hvaen gjør de første årene vil dessuten bestemme mye av det som kan skje pålang sikt. Planen tar hensyn til at det er avsatt en del midler til konkreteinvesteringstiltak i Bodø kommunes økonomiplan, og at fylkeskommunenhar bevilget noe ekstra midler til driften av busstilbudet allerede i2010. Den tar også hensyn til at det er avsatt midler til infrastruktur forkollektivtransport i gjeldende handlingsprogram for jernbanen, samt forriks- og fylkesveger, i perioden 2010-13.Kollektivplanen inneholder også forslag om en mer offensiv satsing enntidligere. Derfor inneholder forslaget til handlingsplan i de første fireårene en blanding av konkrete tiltak som gjennomføres for å løftekvaliteten på det kollektive transporttilbudet, og videre planlegging avmer langsiktige tiltak. En rekke foreslåtte tiltak må nemlig utredesnærmere før de kan besluttes. En må også finne frem til realistiskeøkonomiske og finansielle løsninger før alle anbefalte forslag kangjennomføres.Strategi og ramme for detaljplanerKollektivtransport er et meget komplekst produkt, og det er mangedetaljer som skal klaffe for at en både skal oppnå suksess i markedet ogeffektiv drift. Kollektivplanen kan ikke gå inn på alle detaljene, ogdermed kan den heller ikke fastlegge detaljerte økonomiske rammer fortiltakene som anbefales.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 18Side 261

Planens ambisjon er derfor strategisk: Oppgaven er å fastleggesoverordnede mål og rammer for innsatsen på de ulike feltene som trengsfor å oppnå målene. Alle berørte etater skal settes i stand til å bidra til etfelles løft, men detaljene må løses skrittvis innenfor den felles strategien.Dette betyr også at planen skal være retningsgivende i forhold tilalternative tiltak og løsninger som er i strid med Kollektivplanensstrategi. Som for andre planer, er det den sist vedtatte planen som skalvære avgjørende.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 19Side 262

2 Hvorfor satse på kollektiv transport? -Overordnede utfordringer og mål2.1 Store utfordringer som planen skal bidra til å løseKollektivtransport er ikke noe mål i seg selv. Planer for en offentligsatsing på kollektiv transport må derfor forankres i overordnede,samfunnsmessige mål. Det er gapet mellom målene og den faktiskesituasjon og utvikling som bør definere hva en vil gjøre med kollektivtilbudetog den lokale transport- og arealpolitikken i årene fremover.Transportsystemet i Bodø står overfor store utfordringer, og en kan ikkeløse disse uten et betydelig løft i innsatsen for kollektivtransporten.I dette kapitelet omtales hva en ønsker å oppnå gjennom kollektivetransportløsninger. Det konkluderes med et forslag til hoved- og delmålfor kollektivsatsingen videre fremover. Også mer konkrete resultatmåltrengs for å kunne måle fremgang eller tilbakegang i forhold til hovedmålene.Disse omtales under forslagene til retningslinjer oghandlingsplaner i kapittel 4.Planen behandler først og fremst hva som kan og bør gjøres med detkollektive transportsystemet. Men utfordringene vil også kreve innsats påandre, tilgrensende felter som påvirker arealbruk, graden av tilretteleggingfor bilbruk, samt innsats i flere andre sektorer som påvirkerkollektivtransporten. Hva andre sektorer bør gjøre, blir derfor også nevnti planen, men uten å gå i dybden.2.2 Bærekraftig utvikling, miljø og sikkerhetAlle tiltak i transportsektoren må vurderes i forhold til nasjonale oglokale mål for miljø og bærekraftig utvikling, og her står en overformeget store utfordringer.Klimaforliket krever karbonnøytralitet innen 2030Stortingets klimaforlik i januar 2008 er viktig for alle partiene utenomFremskrittspartiet, som hadde avvikende synspunkter. Forliket støttet oppunder klimameldingen (St. meld. 34 (06-07)) og partene mener at det erviktig å få oppslutning om en rask iverksetting av klimatiltak.Norge arbeider for at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2°C sammenlignet med førindustrielt nivå. Fram til 2020 skal Norgeredusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % avNorges utslipp i 1990. Om lag to tredjedeler av kuttene skal tasnasjonalt. Videre skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitetsenest i 2030 (regjeringen.no).Å bli karbonnøytralt innen 2030 betyr at Norge skal redusere nasjonaleutslipp og kjøpe kvoter som tilsvarer det resterende utslippet avklimagasser. Med dagens priser på utslippskvotene tilsvarer dette enKollektivplan Bodø 2010- 2021 20Side 263

meget beskjeden kostnadsøkning for bruk av olje, bensin eller diesel, mendet antas at kvoteprisen vil øke betydelig i årene fremover.Fylkeskommunens ambisjoner er ikke mindreFylkesplanen for Nordland (2008-12) har enda høyere ambisjoner. Densier blant annet:Vi skal tilpasse vårt forbruksmønster til vår andel av det globaleøkologiske rommet og til å sikre framtidige generasjoners livsgrunnlag oglivskvaliteter.Nordland skal være en forkjemper for miljøvennlig sjø- og landtransport.En rimelig tolkning av begrepet ”vår andel av det globale økologiskerommet” kan være at hver nordmann kun skal ha et utslipp av klimagassertilsvarende gjennomsnittet for alle Jordens innbyggere. Gitt atdagens vitenskap om faktorene som påvirker temperaturen på Jorden erpå rett spor, vil dette kreve at våre utslipp kuttes med mer enn 90 prosenti forhold til dagens nivå. Nordlands målsetting kan da tolkes som et kravom rask overgang til helt CO 2 -fri energibruk i transportsektoren innen ca2030. I fylkeskommunens klimamelding fra 2008 sies det om transport:Innenfor by- og tettstedsstrukturene skal kollektive reisetilbud utvikles ogdet skal i sterkere grad tilrettelegges for å redusere personbiltrafikken ogeffektivisere arealbruken. Det må søkes gode løsninger for tilgjengelighettil offentlig kommunikasjon og overgang mellom ulike kommunikasjonsmidler.Bodøs kommuneplan vil sikre miljø og styrke kollektivtransportenI arealdelen til Bodø kommunes kommuneplan (2009-21) er det blantannet bestemmelser som sier at:Alle tiltak i kommuneplanen skal utformes med tanke på å sikre miljøet iet globalt perspektiv og i et lokalt perspektiv. Alle detaljplaner skaluarbeides med mål om å legge til rette for framtidsrettede miljø- ogklimaløsninger. Dette skal dokumenteres i alle nyereguleringsplanforslag.Kommunens kollektivtrafikkplan, som ble vedtatt i 2005, hadde som sittførste mål at kollektivandelen av arbeidsreisene i kommunen skullefordobles i løpet av fire år. Som vist i kapittel 3, har utviklingen slett ikkegått som ønsket, og senere i plandokumentet vurderes en liknendekonkretisering av en målsetting om kollektivtransportens markedsandel.Mindre klimagassutslipp pr personkilometerBuss og bane bør prioriteres i forhold til bil i klimapolitikken, da detnormalt blir mye mindre klimagassutslipp ved kollektivreiser enn vedbilbruk, særlig når de fleste bilistene kjører alene i bilen, figur 2.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 21Side 264

Figur 2. Utslipp av CO 2 pr personkilometer med ulike transportmidler i Norge. Utslipp fra skinnetrafikk avhenger av hvordanelektrisiteten produseres. Kilden gir ingen data om dieseltog, men det kan antas at de vil ligge på omtrent samme nivå som buss(Grunnlagsdata for Ciceros klimagasskalkulator april 2010, bearbeidet av Gustav Nielsen).Avlaste veitrafikkens støy, lokale forurensinger og arealbehovEllers er veitrafikken, til dels sammen med flytrafikken på Bodø lufthavn,også en hovedkilde til trafikkstøy og lokal forurensing til luft, jord ogvann. Den er også opphav til landskapsmessige og bymessige konflikterknyttet til arealbruk til veier, parkering, trafikkanlegg, bensinstasjonermed mer.Kommuneplanen inneholder bestemmelser (punkt 1.3) med krav om atMiljøverndepartementets retningslinjer T-1442 for støy skal tilfredsstillesi hele kommunen. For boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler ogbarnehager langs sterkt trafikkerte veier kreves det støyfaglig rapport somdokumenterer at støykravene er oppfylt. Kravet vil i praksis omfatte defleste hovedveier og større gater i byutviklingsområdet. I områder som erbelastet av flere støykilder, blant annet i flystøysonen, er støygrensen 3desibel lavere enn i områder der en støykilde dominerer.Lokalt rammer de største miljøproblemene bebyggelsen langs riksveg 80og andre, sterkt trafikkerte deler av byens hovedveinett.Kollektivtransporttilbudet bidrar selv til disse problemene, men med mereffektiv kapasitets- og arealutnyttelse enn det personbilen kan gi, vil enhøyere andel reiser med kollektivtransport i de fleste tilfeller bidrapositivt i forhold til disse hensynene. Særlig dersom det kan avlasterushtidstoppene på hovedveiene og redusere behovet for utvidet veiarealog parkeringsareal til langtidsparkering sentralt i byen og i knutepunkter.For å oppnå nevneverdige gevinster i forhold til veitrafikkstøy kreves detimidlertid både svært miljøvennlige busser, svært stor overføring avKollektivplan Bodø 2010- 2021 22Side 265

eiser fra bil til buss eller tog, og lokale trafikksaneringer som samler dentyngre biltrafikken til færrest mulig veier og gater.Nullvisjon for trafikksikkerhetOgså hensynet til trafikksikkerhet er en viktig premiss for trafikksystemetsutforming. Bodø kommunes handlingsplan for trafikksikkerhet2010-13 bygger på regjeringens langsiktige visjon om ingen drepte elleralvorlig skadde i veitrafikken. For å bidra til dette fremhever kommunensplan følgende mål:• Øke antall gående og syklende i Bodø gjennom tilrettelegging fordisse trafikantgruppene• Redusere biltrafikken innenfor ”trygge soner” med radius ca 1 kmomkring skolene• Øke antall gående og syklende skoleelever• Øke trafikksikkerheten for alle i de ”trygge sonene”• Sikre at trafikkfarlige forhold blir registrert, vurdert og fulgt oppDette gir premisser for hvordan betingelsene for kollektivreisen fra dør tildør skal utformes – også tilbringerstrekningene til fots eller med sykkeltil og fra stoppestedene. Trafikksikkerhetshensyn tilsier også at kollektivtransportenbør bidra til å redusere omfanget av biltrafikk, spesielt iområder og på gater og veier der det ferdes mange barn, unge og eldre tilfots eller med sykkel.En stor del av trafikkskadene i Bodø skjer på riksveg 80, og hyppighetenav ulykker er i stor grad avhengig av transportarbeidet med bil. Økt andelreiser med kollektiv transport vil bidra til å redusere ulykkesrisikoen,særlig når det samtidig foregår en forbedring av veinettet for gående ogsyklende til og fra holdeplassene.2.3 Samfunnsdeltakelse, tilgjengelighet og helse for alleKollektivtransportens rolle i forhold til bærekraftig utvikling er viktig.Likevel er dagens hovedoppgave en annen, siden det som hittil har styrtdet meste av transportpolitikken og kollektivtilbudets utforming erhensynet til transport av grupper i befolkningen som ikke kan løse sinetransportoppgaver ved bruk av egen bil.Skoleskyss og del av kunnskapsamfunnets infrastrukturEn hovedpremiss for busstilbudets utforming har vært den lovfestederetten til skoleskyss som alle elever i grunnskolen har dersom avstandenfra boligen til skolen er over en viss lengde, eller dersom andre forholdgjør det utrygt eller umulig for elevene å ta seg frem til og fra skolen.Kollektivtransporten er viktig for å bringe også de eldre elevene ogstudentene til og fra sine skoler og undervisningssteder, og dessuten gjøredet mulig for disse å delta i fritidsaktiviteter, deltidsjobber og kulturtilbud.Både alder og økonomi gjør at de fleste av disse unge menneskeneikke kan bruke bil.I tråd med dette sier fylkesplanen at Nordland skal satse på barn, ungdomog unge voksne:Kollektivplan Bodø 2010- 2021 23Side 266

Når denne gruppen (barn, ungdom og unge voksne) gis mulighet til ådelta på ulike medvirkningsarenaer, skapes det positive assosiasjoner tilhjemplassen og lokalmiljøet. Dette vil igjen ha en synergieffekt knyttet tilandelen ungdommer som vender hjem etter endt utdanning.Det er sentralt at barn, ungdom og unge voksne tas tidlig med iprosessene, og at man tør å bevege seg inn på deres arenaer og ta i brukderes metoder. Utsagnet ”ingenting om oss, uten oss” bør gå som en rødtråd gjennom alle samfunnstiltak.Angående infrastrukturen i form av kollektiv transport, sier fylkesplanen:Ungdom og unge voksne skal stå i fokus i kollektiv transportsatsning.Kollektivtrafikktilbudet må finne løsninger som er tilpasset dennekundegruppens reisemønster langt bedre i framtiden. Dette skal bidra til atungdom og unge voksne benytter seg mer av kollektivtrafikk på sinefritidsreiser.Slik er kollektivtransporten en viktig del av det som skal til for å utviklekompetansesamfunnet, og gjøre byen og regionen attraktiv som studieogbosted for stadig flere i årene fremover.Manglende kollektivtilbud tilpasset barns og ungdoms behov bidrardessuten til økt bilbruk som følge av at familien og andre må kjøre deunge til og fra aktiviteter. Dette kan ofte gi fire ekstra bilturer til bringingog henting for hver aktivitet, og bilkjøringen bidrar til at de unge fårmindre mosjon i hverdagen.For eldre ungdom er kvelds- og nattkjøring med bil en kilde til engstelsehos foresatte og risiko for trafikkulykker som følge av uerfarne bilførere,ungdommelig overmot og rusmisbruk. ”Hjem for en femtilapp” har værten nasjonal kampanje for å få flere unge til å reise kollektivt i stedet.Velferd for de eldreKollektivtransporten har også viktige oppgaver for den eldre delen avbefolkningen, som heller ikke har så gode muligheter til bilbruk som defleste yngre voksne. Selv om andelen eldre med bil og førerkort øker, erdet mange av dem som ikke kan bruke bil. I følge analyser foretatt avTransportøkonomisk institutt, er det slik at de gamle som ikke har bil,foretar langt færre reiser enn de som har tilgang til bil.Dårlig mobilitet kan redusere de eldres muligheter til å dra nytte avsamfunnets tjenester og kulturtilbud. Det dreier seg for det første om ålegge forholdene til rette for at også eldre som ikke kan eller vil bruke bil,skal kunne delta i samfunnet på linje med resten av befolkningen, medden betydning det har for de eldres trivsel og helse.For det andre kan et kollektivt transporttilbud som er godt tilpasset deeldres behov for tilgjengelig og trygg transport til og fra eldresentre,helse- og fritidstilbud, gjøre det lettere for flere å bo i eget hjem langt inni alderdommen. Slik kan kollektivtransporten bidra til å dempe behovetfor kostnadskrevende institusjonsplasser i den kommende ”eldrebølgen”.For det tredje skaper et svakt kollektivtilbud større behov for å bli kjørt ibil av andre i familien eller omgangskretsen, noe som altså er mindregunstig ut fra miljøhensyn.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 24Side 267

Likestilling og universell utformingFylkesplanen sier at Nordland skal være et inkluderende samfunn dermennesker kan delta på likt grunnlag i alle deler av samfunnet, uavhengigav funksjonsnivå. Dette gjelder også for kollektivtrafikken. Fylkestinget iNordland vedtok våren 2000 atFNs standardregler for like muligheter for mennesker med nedsattfunksjonsevne skal tas aktivt i bruk i fylkeskommunal saksforberedelse,politikkutforming og planlegging.I gjeldende fylkesplan sies det blant annet:Tilgjengelighet for alle er et satsingselement innen samferdsel. Bådetilgjengelighet til transportmidler, terminaler, knutepunkter ogholdeplasser må tilpasses alle typer brukere.I fylkeskommunens handlingsplan 2009 – 2012 for ”Universell utforming– Et samfunn for alle” har hver sektor et selvstendig ansvar for ågjennomføre tiltakene i handlingsplanen. Viktige premisser forkollektivplanen er følgende punkter i handlingsplanen:– Universell utforming skal innarbeides i alle overordnede fylkeskommunaleplaner. Ansvarlig: Fylkestinget– Brukermedvirkning som metode skal benyttes for å sikre universellutforming ved planlegging og utforming av offentlige bygg oguteområder og det offentlige rom. Ansvarlig: Fylkestinget– Det skal sikre brukermedvirker i saker som angår universell utforming iplan- og byggesaker, samferdsel etc. i fylkeskommunen. Ansvarlig: Rådetfor likestilling av funksjonshemmede.– Egen temaplan for kollektivtrafikk utarbeides.– Infrastruktur i tilknytning til kollektivtrafikken gis en universellutforming (trafikkterminaler, venterom, holdeplasser, knutepunkter oginformasjon).– Det sikres brukermedvirkning i utarbeidelse av spesifikasjonskrav.– Tilskuddsordning for tilrettelegging av transportmidler/-materiell,videreføres.– Transportselskap som mottar fylkeskommunale tilskudd skal akseptereledsagerbevis for personer som ikke kan reise alene.Blant Bodø kommuneplans tre langsiktige mål omtales blant annet:Bodø kommune skal være en attraktiv kommune å bo og etablere seg i.For alle innbyggerne innebærer dette: En kommune som prioriterer enuniversell utforming av samfunnet – det vil si å sikre at alle grupperinnbyggere skal ha en trygg og meningsfull hverdag med god tilgang tilalle nødvendige funksjonerI arealdelen til Bodø kommunes kommuneplan er det blant annetbestemmelser som sier at:Alle uteområder, slik som lekeplasser, parker, torg og fortau/gater/veier,skal ha en universell utforming som sikrer tilgjengelighet for alle.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 25Side 268

Bedre helse for alleKollektivtransport kan, sammen med bedre tilrettelegging for gange ogsykling, bidra til styrke det forebyggende helsearbeidet, som blir stadigviktigere etter hvert som en ser de negative virkningene av en usunnlivsstil blant unge mennesker og voksne, samtidig som andelen eldre ibefolkningen vil vokse sterkt i årene fremover.2.4 By- og næringsutvikling i SaltenregionenUtfordringene kollektivtransporten står overfor kan ikke løses uten at deter et positivt samspill mellom arealbruken og løsningene for kollektivtransporten.Et godt kollektivtilbud kan dessuten være et virkemiddel iby- og næringsutviklingen i en region, særlig dersom en makter å hevetilbudet og etterspørselen på et høyere nivå enn dagens ”minimumstilbud”i Bodø og omland.Effektivt samspill med arealbrukSamspillet mellom kollektivtilbudet og arealbruken er fastlagt som etviktig hensyn både hos Nordland fylkesting og i Bodø bystyre.Fylkeskommunens arealpolitiske retningslinjer for den kommunaleplanleggingen omtaler blant annet kollektivtrafikk og arealplanlegging:Det må ved planlegging av byer og tettsteder sikres tilstrekkelig medarealer for framtidens kollektivtilbud.I arealdelen til Bodø kommunes kommuneplan (2009-21) er det blantannet bestemmelser som sier:Kollektivtrafikken skal sikres god framkommelighet, særlig ibyutviklingsområdet. I nye, større utbyggingsområder skal dettilrettelegges for nye busstraseer.I plan- og byggesaker som berører arealer inntil 50 meter på hver side avjernbanesporet mellom Bodø sentrum og til kommunegrensen motFauske, skal det foretas en konkret vurdering av tiltaket opp mot behovfor areal til krysningsspor.Det avsettes areal til ny togstopp på Tverlandet.Kommunens klima- og energiplan fremhever:Nye utbyggingsområder skal lokaliseres slik at det samledetransportbehovet begrenses og bilbruken reduseres.Det er altså et klart politisk ønske om at kollektivtransporten skal være ensterk premiss for arealbruk og byutvikling. Det forutsetter at kollektivtransportsystemetfår en kvalitet og styrke som gjør det mulig å leve opptil denne forventningen.Et attraktivt sted å boMed tanke på samferdsel poengterer fylkesplanen blant annet at:Gjennom å videreutvikle dagens samhandling med samferdselsaktørerskal Nordland bli et bedre fylke å bo i, gjennom gode helhetlige,behovstilpassede og effektive transportløsninger for persontrafikken ognæringsloven både på land, på sjøen og i lufta.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 26Side 269

Dette utdypes videre i fylkesplanens strategier for infrastruktur oggjennomgående perspektiver.Bodø kommune skal, i følge kommuneplanens langtidsmål, væreen attraktiv kommune å bo og etablere seg i. For arbeidsaktivealdersgrupper innebærer dette blant annet et velfungerendetransportsystem hvor tiltak for myke trafikanter og styrking avkollektivtrafikken vil være satsingsområder.Hele transportsystemet ses altså på som et virkemiddel for å skape en merattraktiv by og region, men kollektivtransporten og de myke trafikanteneskal ha særlig høy prioritet.Støtte opp under næringsutvikling og turismeFylkesplanen vektlegger blant annet at en skal:Stimulere til effektive transportmuligheter tilpasset næringslivets behov,for å skape robuste regioner og økt verdiskaping.Kollektivtrafikken i Nordland skal gjennom eksisterende rutemønstersamarbeide tettere med reiselivet på en slik måte at Nordland opplevessom et turistfylke.Bedre tilrettelegging av det kollektive transportsystemet til besøkendeturisters og næringslivets transportbehov er derfor et viktig hensyn når enskal satse på å utvikle kollektivtransporten i Bodø og Saltenregionen.Styrke bykjernenDet er særlig i Bodøs sentrale deler at kollektivtransport, som enarealeffektiv transportform, kan bidra mye til byens og regionensutvikling. Bodø kommune ønsker, slik det er uttrykt i formålet tilkommunedelplan sentrum,å legge til rette for en byutvikling som gir et godt, levende og mangfoldigbymiljø som bygger opp under det politiske målet om å få fleremennesker til å bosette seg i og oppsøke byen.Visjonen for arbeidet med sentrumsplanen har vært ”flere mennesker ibyen”, og blant planens overordnede målsettinger finner en følgende medsærlig relevans for kollektivplanen:Bodø sentrums betydning som landsdels-, fylkes- og regionsenter, skalstyrkes og videreutviklesBodø sentrum skal utvikles som en levende og attraktiv bydel med storaktivitet i forhold til handel, tjenester, kultur- og servicetilbudBodø sentrums rolle som kommunikasjonsknutepunkt skal trygges ogutvikles. Potensialet som ligger i Bodø nasjonalhavn og Bodø Lufthavnmå utnyttes i byutviklingenBykjernen skal fortsatt være kommunens dominerende handle- ogmøtested med et mangfold av publikumsrettede virksomheterBykjernen skal utvikles med urbane kvaliteter, men slik at byens identitetbevares og understrekesKollektivplan Bodø 2010- 2021 27Side 270

Stormyra-området skal ha en avlastende funksjon i forhold tilbykjernennår det gjelder næringsvirksomhetKollektivtransporttilbudet og miljøvennlige transportårer skal styrkes oghensynet til myke trafikkanter skal ivaretas.Sentrum skal by på trivsel og opplevelser for de som bor og oppholderseg der. Bebyggelse og byrom skal ha høy estetisk kvalitet.Kvartalsstruktur og siktlinjer skal tas vare på i nye planer og prosjekter.Bodø sentrum skal tilrettelegges for flere mennesker og styrkes medattraktive boliger med godt bomiljø.I beskrivelsen til sentrumsplanen sies det blant annet:B y k j e r n e n utvikles som et kompakt bysentrum med høy konsentrasjonav arbeidsplasser, boliger, handel-, næring- og kulturfunksjoner for åsikre stor aktivitet innenfor korte avstander. Dette som en forutsetning forå skape gode kollektivløsninger og mulighet for en bilfri hverdag.Også i Stormyra-området skalmiljøvennlig tilgjengelighet med gang/sykkelvei- og kollektivløsningerstå sentralt i utviklingen.Under deltema næring fremhever sentrumsplanen blant annet:Områder med god kollektivdekningsmuligheter skal forbeholdes arbeidsogpublikumsintensiv virksomhet.Bykjernen skal fortsatt være kommunens dominerende handle-ogmøtestedGod tilgjengelighet til og i bykjernen må sikres og organiseres slik at denblir gunstigst mulig for myke trafikanter og av hensyn til varelevering.Mange av disse intensjonene for Bodø sentrum og Stormyraområdetforutsetter at det satses på en betydelig forsterking av kollektivtilbudet,både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Slik kan kollektivtransportengjøre det mulig å øke tilgjengeligheten og besøkstallene i sentrumsområdeneuten at dette skaper økt biltrafikkpress og trengsel som fyllergatene med parkerte og langsomt kjørende biler.Trafikkanalysene i forbindelse med utbyggingen av Kulturkvartalene isentrum bekrefter at en for sterk utbygging av bilparkering i denne delenav byen vil skape betydelige trafikkproblemer i sentrumsgatene, medblant annet økt risiko for forsinkelser for busstrafikken i sentrum.Et styrket kollektivtilbud til, fra og gjennom sentrum vil redusere behovetfor kostnadskrevende parkeringsanlegg, som fordyrer byggeprosjektene isentrum. Bedre kollektivbetjening benyttes i mange byer til å styrkesentrumsutviklingen, og Bodø bør velge samme strategi.Under deltema trafikk har da også sentrumsplanen mål om å legge tilrette for tiltak som styrker kollektivtrafikken og en vil definere enparkeringspolitikk som regulerer forholdet mellom bilbruk og kollektivtransport,og som reduserer gateparkeringen. Planen sier også at GamleRiksveg skal opprustes som kollektivtransportgate, og med en egenbussvei i kanten av Rensåsparken.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 28Side 271

Dronningens gate som hovedholdeplass for busstrafikken i sentrum erblitt utredet som et ledd i arbeidet med kollektivplanen, og dermed justerti forhold til sentrumsplanens opprinnelige løsning.2.5 Tre hovedmål og ti delmålKollektivplanen følger opp alle de nevnte politiske målene ved åsystematisere og samordne mål og tiltak som kan gjennomføres medkollektivtransporten, og på noen tilgrensende politikkområder.Kollektivtransportens oppgaver er krevende og mangfoldigePlanen anbefaler at en definerer kollektivtransportens oppgaver ut fra trehovedmål:• Bærekraftig utvikling, miljø og sikkerhet• Samfunnsdeltakelse, tilgjengelighet og helse for alle• By- og næringsutvikling i SaltenregionenDe tre hovedmålene foreslås utdypet med til sammen ti delmål, ogkonkretisert og gjort etterprøvbare ved definisjon av konkrete indikatorerog resultatmål for de ulike tiltaksområdene som planen omfatter.Mål og delmål for planen er satt opp i tabell 1. Disse er utgangspunktetfor analysene av dagens situasjon og utviklingstrekk, og gir retning forplanens innhold og handlingsprogram.Å bli karbonnøytralt samfunn (innen 2030) betyr at Norge skal reduserenasjonale utslipp og kjøpe kvoter som tilsvarer det resterende utslippet avklimagasser.Mer konkrete resultatmål for de ulike tiltaksområdene omtales i kapittel4. Disse bør utdype hva som menes med de ulike delmål, og definererplanens ambisjonsnivå på en måte som gjør det mulig å etterprøve ogjustere kursen underveis.Tabell 1. Forslag til hovedmål og delmål for kollektivtransporten i Bodø.Hovedmål1. Bærekraftigutvikling, miljøog sikkerhet2. Samfunnsdeltakelse,tilgjengelighetog helse foralle3. By- ognæringsutviklingiSaltenregionenDelmålKlimamål: Transport for et karbonnøytralt samfunnAvlaste vegtrafikkens støy, lokale forurensinger ogarealbehovNullvisjon for trafikksikkerhetSkoleskyss og del av kunnskapssamfunnetsinfrastrukturVelferd for eldreTilgjengelighet gjennom universell utformingBedre helse for alleEffektivt samspill med arealbrukEt attraktivt sted å boStøtte opp under næringsutvikling og turismeStyrke bykjernenKollektivplan Bodø 2010- 2021 29Side 272

3 Utfordringer og planer fortransportsystemet3.1 De største utfordringeneLav markedsandel for kollektivtransporten i Bodø og regionenBåde den regionale reisevaneundersøkelsen og annen statistikk, viser atkollektivtransportens markedsandel er svært lav i Salten, sammenliknetmed andre, tilsvarende deler av Norge: Bare vel 3 prosent av reiser utførtav bosatte i Bodø, Fauske og Saltdal skjer med kollektive transportmidler,og da er drosjereiser tatt med i beregningen. Over 70 prosent avreisene foregår med bil, de fleste med kun føreren i bilen, figur 3 3 .Foreliggende data for antallet årlige bussreiser pr innbygger i Bodø ognoen andre norske småbyer (2007) bekrefter den lave bruken avkollektivtransport som en har i dette byområdet, tabell 2.Figur 3. Reisemiddelfordelingen for reiser foretatt av bosatte i Bodø, Fauske og Saltdal kommuner i mai/juni 2009(Statens vegvesen/Asplan-Viak 2009).Tabell 2. Antallet bussreiser pr innbygger i noen småbyer i Norge, 2007. (Kilde: Statistisk sentralbyrå og Oppland fylkeskommune(for Lillehammer)).Bykommune/region Bussreiser/innb. pr årBodø 42Lillehammer 61Kristiansand 86Tromsø 109Hele Norge (by ogland)823 RVU-tallene gir 1,15 personer pr bil i gjennomsnitt, mens Statens vegvesen opplyser at de har registrert 1,25 personer pr bil ved sinetrafikktellinger i regionen. Begge undersøkelsesmetodene viser – med ulike utvalg – altså at biltrafikken domineres av enkeltpersoner i bil.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 30Side 273

Som i andre regioner er de fleste reisene ganske korte – mange går ellersykler. Men det er altså bilbruken som dominerer persontransportene, ogfolk har lett tilgang til bil og lav standard på kollektivtilbudet. Reisevaneundersøkelsenviste at Bodøværinger har mange grunner for ikke å reisekollektivt til arbeidet.Markedsutviklingen har gått i feil retningUten nye tiltak taper kollektivtransporten stadig terreng, jfr. figur 4.Statens vegvesens trafikkprognose peker på videre vekst i biltrafikken,men i lys av de nye signaler i NTP og klimapolitikken, kan det reisesspørsmål om dette skal være en premiss for videre planlegging avtransportsystemet.De mest lovende delene av markedet for kollektivtransporten iplanområdet er korridoren fra sentrum og flyplassen østover motBodøsjøen – Mørkved – Bertnes, samt regional trafikk, der bådejernbanen og busser har ganske store delmarkeder.Figur 4. Personbiltallet og veitrafikken har vokst, mens omfanget av kollektivreiser har stagnert. Indekser der 2005 = 100, forvegtrafikkarbeidet i Nordland fylke (VTI=Statens vegvesens vegtrafikkindeks), antallet registrerte personbiler og personkm medbuss i Bodø kommune (SSB Statistikkbanken).Ugunstig utvikling i forhold til klimamålUtviklingen innenfor samferdsel gir store utfordringer i forhold tilklimamålsettingen. Dette ble trukket frem i klimameldingen for Nordlandfra 2008, og er i enda større grad tilfelle for utslippene i Bodø, setabell 3.I 2008 stod samferdselssektoren for 62 prosent av klimagassutslippene iBodø kommune, hvorav vegtrafikken alene utgjorde vel 40 prosent. Deter særlig urovekkende at vegtrafikk (og luftfart) har siden 1991 økt sineutslipp mye mer andre kilder. Den lette biltrafikken, altså i hovedsakKollektivplan Bodø 2010- 2021 31Side 274

personbilene, økte sine utslipp med over 40 prosent i perioden 1991 –2008, og står nå for nesten en tredel av alle klimagassutslippene i Bodø.Utslippsberegningen, som gjennomføres hvert år av Statistisk sentralbyrå,er i fylkeskommunens klimamelding foreslått som indikator for oppfølgingav klimamålene, og slike utslippsberegninger bør da også væresentrale indikatorer i oppfølging av kollektivplanen.Tabell 3. Utslipp av klimagasser i Bodø kommune, 1991 – 2008 etter kilde. 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter pr år. Endring 1991 – 2008,og andel i 2008 i prosent (Bearbeidet etter SSB-Statistikkbanken).Klimagassutslipp 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter pr år Endring Andel av totalBodø kommune 1991 1995 2000 2005 2008 2008-1991 2008Landbruk 13 12 12 12 12 -7,7 % 8,3 %Industri og bergverk 17 12 23 4 19 11,8 % 13,2 %Andre næringer 13 15 12 12 12 -7,7 % 8,3 %Avfallsdeponigass 17 18 13 12 10 -41,2 % 6,9 %Boliger 7 6 5 5 3 -57,1 % 2,1 %Lette kjøretøyer 32 33 36 43 45 40,6 % 31,3 %Tunge kjøretøyer 8 10 10 13 13 62,5 % 9,0 %Sjøtransport 4 4 5 5 5 25,0 % 3,5 %Innenriks luftfart 8 9 13 10 12 50,0 % 8,3 %Andre mobile kilder 11 13 10 20 13 18,2 % 9,0 %Til sammen 130 132 139 136 144 10,8 % 100,0 %Vegtrafikk i alt 40 43 46 56 58 45,0 % 40,3 %Andel vegtrafikk 30,8 % 32,6 % 33,1 % 41,2 % 40,3 %I Bodø byområde utgjør veitrafikken en mye større andel av utslippeneenn det som er gjennomsnittet i Nordland. Men målt i utslipp pr innbyggerer veitrafikkens utslipp i Bodø kommune mindre enn gjennomsnittet,og mindre enn i de fleste andre kommunene i fylket. Når Bodøkommune skal redusere sine bidrag til klimagassutslippene er det uansetten fordel at det er lettere å få til en reduksjon i den relativt høye andelenutslipp fra veitrafikken i en tett bebygget by, enn ute på landet.Langt igjen til full tilgjengelighet for alleEn annen hovedutfordring for kollektivtrafikken og resten av transportsystemet,er det nå lovfestede kravet om universell utforming, som alleutbyggere og tiltakshavere i Norge må følge opp. Det er en stor oppgaveå endre dagens kollektive transportsystem slik at det legges til rette forsømløs transport fra dør til dør, også for de trafikantene som ikke kanbruke bil.Dette vil kreve store investeringer i kollektivtransportens infrastruktur ogvognmateriell, og utformingen av disse elementene må ha en kvalitet ognøyaktighet som i stor grad overgår det vi er vant med å bygge i Norge.Våre vinterlige og barske klimaforhold gjør det også nødvendig å økeinnsatsen for drift og vedlikehold, slik at den universelle tilgjengelighetenikke bare skal være et godværstilbud.Den tradisjonelle, linje- og tidfestede trafikken med buss og jernbane (ogbåt på sjøen) må dessuten suppleres med tilgjengelige tilbringersystemerKollektivplan Bodø 2010- 2021 32Side 275

til og fra holdeplasser og knutepunkter. For det første må gangforbindelsenetil og fra holdeplassene rustes opp og utvides. For det andre må denkollektive linjetrafikken suppleres med bestillingstrafikk som kan betjenepublikum i de områdene og de tidsperiodene som er for dårlig dekket avlinjetrafikken. For brukere med bevegelseshinder må det tilbys tilpassettransport helt frem til reisemålene.Organiseringen av et slikt sømløst kollektivsystem, og de tekniskestøttesystemene for dette, er en særskilt utfordring som krever videreutviklingsarbeid i forhold til dagens oppdelte systemer for kollektiv ogoffentlig betalt transport i Norge.Stort potensial for økt kollektivtrafikkDet er en stor samfunnsmessig utfordring å endre folks reisevaner ogtrenden mot økt bilbruk. Mange faktorer påvirker kollektivtransportenskonkurransekraft, og den pågående og planlagte utbyggingen av hovedveienefor bil vil ikke gjøre det lettere. For å få til større reduksjoner ibruken av bil til fordel for mer miljøvennlige transportmidler, vil detvære nødvendig å kombinere ”pisk og gulrot”. Men for å få folkeligaksept for ulike former for restriksjoner på bilbruk, er det nødvendig medet stort løft i kollektivtransportens attraktivitet.Det er mange mennesker, også i Bodø, som ønsker å endre reisevaner ibærekraftig retning, dersom tilbudet på egnede transportløsninger holdermål. Sammen med den lave markedsandelen som kollektivtransporten hari planområdet, kan dette indikere et potensial for ganske store endringer iBodøs transportbilde – hvis myndighetene klarer å legge forholdene tilrette for atferdsendring.En kollektivsatsing vil trenge sterkere finansieringDisse hovedutfordringene, og de andre målene som en har formulert forkollektivtransporten i Bodø og Nordland, kan ikke løses uten en betydeligsterkere finansiering av kollektivtransporten enn det en har maktet i desenere årene.Samtidig med økningen i forventningene til hva kollektivtransporten skalyte, er det nemlig også et betydelig press på kostnadssiden. Bransjeavtalenfor bussførernes lønns- og arbeidsbetingelser medfører økte førerkostnader,som imidlertid har vært nødvendig for å sikre tilfredsstillenderekruttering til yrket. Også energikostnadene og andre driftskostnader måforventes å øke i årene fremover, og kravene til økt standard påvognmateriellet, skjerpede miljø- og tilgjengelighetskrav vil også bidra tilkostnadspresset.Økte ressurser til en kollektivsatsing med sikte på å tilfredsstille uttalte,høye ambisjoner for kollektivtransporten, kan komme fra en kombinasjonav økte offentlige bevilgninger, økte inntekter fra trafikantene, eller heltnye finansieringsopplegg. Det mest nærliggende synes å være en generellavgifts- og prisøkning for motorisert transport relatert til transportenesmiljømessige effekter og klimagassutslipp.Men kollektivtransporten opererer under meget sterk konkurranse medpersonbilen, så prisen for å reise kollektivt må ses i forhold til hva detkoster å bruke bil, og hvilke reisekvaliteter som en får ved å velgeKollektivplan Bodø 2010- 2021 33Side 276

mellom ulike transportmidler. Generelt er det slik at desto bedrekollektivtilbudet er, og desto mindre en legger til rette for bilbruk, destolettere er det å få finansiert kollektivtilbudet gjennom billettinntektene.På grunn av disse sammenhengene er det nødvendig å samordnekollektivsatsingen med tiltak i hele transportsystemet, og medplanleggingen av byutvikling og arealbruk. Kollektivplanen for Bodø erment som et bidrag til en slik tenkning og videre beslutningsprosess.3.2 Busstilbudet og mulighetene for økt etterspørselLiten etterspørsel - ganske svakt og uoversiktlig tilbud idagI planområdet utføres det i dag om lag 2,5 millioner kollektivreiser pr år.Nitti prosent av disse foregår med buss. Sett i forhold til innbyggertallet,er bruken av kollektivtransport liten i Bodø, og vesentlig mindre enn foreksempel i Tromsø, Kristiansand og Lillehammer. Den er også mindreenn landsgjennomsnittet, jfr. tabell 2. Dette henger sammen med tilbudetsutforming, selv om det er et samspill mellom tilbud og etterspørsel somer blitt utviklet over mange år.Kollektivtilbudet i Bodø er preget av mange ulike busslinjer – 25 totalt –og de fleste har ganske få avganger pr døgn. Mange linjer trafikkeres barepå skoledager, altså kun 190 av årets 365 dager.Rapporten fra Transportøkonomisk institutt viser at tilbudet er ganskeuoversiktlig og informasjonen mangelfull dersom en ønsker å trekke tilseg nye brukere – noe en stadig må gjøre for bare å opprettholde trafikknivået.Bussnettet omfatter svært mange holdeplasser, der mange liggertett sammen og har meget liten trafikk i løpet av et døgn eller et år. Ut fravanlige krav til gangavstander og utforming av bussnett, bør trolig omlag60 stoppesteder (toveis) nedlegges.En rekke av busslinjene betjener områder innen et par kilometer frasentrum, altså dekker de reiseavstander der folk – i følge norskereisevaneundersøkelser – meget sjelden reiser kollektivt. På den annenside har deler av omlandet et svakt utviklet kollektivtilbud utenomarbeidstider og skoledager.Lite gunstig utvikling 2005-2008Data fra SSB viser at Bodøs busstilbud fremstår som mindre vellykketsammenliknet med busstilbud og etterspørsel i Tromsø og Kristiansand.Dette skyldes ikke utbyggingsmønsteret eller bebyggelsens tetthet, menkan trolig forklares ved svakheter i utformingen av systemet, som TØIsanalyser har pekt på.Tabell 4 viser, med nøkkeltall fra SSB for perioden 2005-2008, at busssystemeti denne perioden tapte betydelig trafikk selv om innsatsen avbusstimer i systemet ble økt, mens antallet busskm i rute var tilnærmetuendret. Som følge av dette gikk effektiviteten i systemet ned, både måltsom kapasitetsutnyttelse, utnyttelse av vognparken og redusert rutehastighet.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 34Side 277

Tabell 4. Busstilbudet i Bodø 2005 – 2008 (SSB Statistikkbanken). Det synes å være et sprang i statsistikken for vogntimer ogvognkm pr vogn som er vanskelig å forklare. Dette er imidlertid tallene som SSB har publisert som offisiell statistikk, og det har ikkevært anledning til å undersøke disse avvikene nærmere.BodøEndring2005 2006 2007 20082008-2005BusstilbudVognkilometer, 1 000 1344 1367 1360 1374 2,2 %Vogntimer, 1 000 timer 48 48 67 68 41,7 %EtterspørselPassasjerer, 1000 1784 1870 1893 1494 -16,3 %Passasjerkm, 1 000 16834 16834 15144 16508 -1,9 %Reiser per innbygger (påstigning) 40 41 41 32 -20,0 %Passasjerkm per innbygger 377 372 331 357 -5,3 %EffektivitetPassasjerkm pr vognkm 12,5 12,3 11,1 12,0 -4,1 %Vognkm pr vogn, 1 000 56 57 31 31 -44,6 %Hastighet, Km/time 28,0 28,5 20,3 20,2 -27,8 %Ny avtale for bussdriften fra 2010Fra januar 2010 er det inngått ny avtale om bussdriften i regionen.Avtalen er utformet etter bruttoprinsippet hvor selskapet er ansvarlig somutfører oppdraget og fylkeskommunen innehar ansvar for marked ogruteplanlegging. Avtalen har gyldighet frem til 2017 med mulighet forforlengelse til 2020. Slik avtalen er utformet vil det kunne gjennomføresomlegging av dagens rutetilbud etter forhandlinger mellom fylkeskommunensom tjenestekjøper og SB Nordlandsbuss as som operatør.Trafikkberegninger viser god effekt av forbedret tilbudTØIs gjennomgang av dagens tilbud resulterte i anbefalinger omprinsippene for utvikling av et nytt og forenklet bussnett i Bodø, som ernærmere beskrevet i kapittel 4. Hovedideen er å erstatte dagens mange,kompliserte og lavfrekvente linjer med et sterkt forenklet linjenett medlangt færre linjer med høyere frekvens. Dessuten vil en betjene sentrummed gjennomgående pendellinjer som også dekker flyplassen og næringsområdetlangs Olav Vs gate med et bedre tilbud enn i dag.Dette prinsippet er testet ut med hjelp av den regionale transportmodellenmed et klart positivt resultat. Trafikkberegningen har gått ut fra at antalletinnbyggere i Bodø kommune øker med 12 prosent, fra 47 100 i 2010 til52 800 i 2020. Hovedresultater er vist i tabell 5.Følgende alternativer for busstilbudet og betingelser for bilbruk er testet imodellen, alle med utgangspunkt i dagens veinett for biltrafikken:• Dagens linjenett• Nytt linjenett med ”minst” tilbudsnivå: Hver av de fire linjene sombetjener byområdet kjøres med 2 avganger pr time i rush og 1avgang pr time utenom rush. Regionale linjer kjøres som i dagensnett.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 35Side 278

• Nytt linjenett med ”middels” tilbudsnivå: De fire bylinjeneforsterkes til 3 avganger pr time i rush og 2 avganger pr time restenav trafikkperioden.• Nytt linjenett med ”høyt” tilbudsnivå: De fire bylinjene forsterkestil 4 avganger pr time i rush og 2 avganger pr time resten avtrafikkperioden.• Nytt linjenett med ”middels” tilbudsnivå kombinert medkjøreavgift og parkeringsrestriksjoner i bykjernen.Nøkkeltall fra trafikkmodellen som presenteres i resultattabeller:Kollektivtrafikken, i antall busspassasjerer pr yrkesdøgn i Bodøkommune.Andelen kollektivreiser av motoriserte reiser (bil + kollektivt). For allereiser, og eventuelt bare for arbeidsreiser.Biltrafikken (kjøretøyer pr yrkesdøgn, inkl. tunge kjøretøyer) på tretypiske snitt:a. Over det mest belastede snittet i hele regionen, dvs. Skjæringa påRiksveg 80 og i den planlagte, nye Hunstad-tunnelen.b. Sjøgata, for å illustrere endringer i biltrafikken i sentrumc. Rv 80 ved Hopen, for å illustrere regional trafikkutviklingTabell 5. Resultater fra trafikkberegninger med sammenlikning av trafikk og reiser i 2010 og 2020 med dagens bussnett, og meddet foreslåtte nye bussnettet ved to ulike nivåer på avgangshyppighet. Det siste alternativet kombinerer bedre busstilbud medrestriksjoner på bilbruk i form av parkeringsregulering i bykjernen og kjøreavgift (15 kroner) for å kjøre inn til byen. Bilvegnettet erforutsatt som i dag. Nøkkeltallene er definert i boksen.Yrkesdøgntrafikk 2010 2020Busstilbud Dagens Dagens NyttMinstNyttMiddelNyttHøytNytt MiddelRestriksj. bilBussreiser pr døgn 7 600 8 800 11 500 12 800 13 800 15 000Motorisert kollektivandel, i alt 7,1 % 7,1 % 9,1 % 10,2 % 10,9 % 12,4 %d.o. for arbeidsreiser 11,0 % 14,8 % 18,7 %Biltrafikk, kjøretøyer pr døgnSkjæringa 27 500 31 300 31 100 30 900 30 800 24 900Hopen 8 400 9 200 9 200 9 200 9 200 8 600Sjøgata 9 900 11 100 11 000 10 900 10 900 8 000Tallene viser at en omlegging fra dagens linjenett til det nye linjenettet vilgi en klar forbedring av kollektivtransportens markedsandel, selv ombussproduksjonen, målt i vognkm ikke økes utover dagens nivå (tabellensminimumsalternativ for 2020). Dersom en styrker tilbudet med flereavganger utover dette nivået (middels alternativ), blir etterspørselen etterbussreiser større.Beregningene viser også, i det siste alternativet, at det er mulig å nestenfordoble kollektivandelen av de motoriserte reisene dersom enkombinerer et forbedret busstilbud med restriksjoner på bilbruk i form avparkeringsrestriksjoner i bykjernen og kjøreavgift (15 kroner i retningKollektivplan Bodø 2010- 2021 36Side 279

mot sentrum). Med en slik, eller liknende kombinasjon av ”gulrot ogpisk”, er det altså fullt mulig å holde biltrafikken på dagens nivå, selv ombyen og reisevolumet er forutsatt å vokse.I handlingsprogrammet i kapittel 4 er det, som i konseptrapporten,foreslått å satse på enda høyere frekvenser enn det som er forutsatt i disseberegningene. Det er realistisk, da en – ut fra erfaringer med tilbudsomleggingandre steder – kan regne med å få effekter som trafikkmodellenikke fanger opp, og som skyldes bedre informasjon ogmarkedsføring, enklere og mer kundevennlig utforming av tilbudet,høyere standard på infrastrukturen, generell merkevarebygging etc.3.3 Knutepunktene for regionale reiserMange reiser til/fra Bodø – men terminalene er spredtMens det årlig er ca 2,5 millioner kollektivreiser internt i Bodø, er det vel2 millioner reiser til og fra knutepunktene for regionale reiser i byen,tabell 6. Tallene viser at Bodø er et viktig knutepunkt for lange reiser tilog fra byen og resten av Saltenregionen.Men nesten alle terminalene for slike reiser ligger hver for seg, og dehenger i dag dårlig sammen rent transportmessig.Ny terminalstruktur?Når en tar hensyn til gitte lokaliseringer av flyplassen og jernbanestasjonen,synes den beste muligheten til å forbedre strukturen å væresamling av all sjøgående trafikk ved kaiområdet utenfor jernbanestasjonenmed mulighet for felles terminalfunksjoner for reisende medhurtigbåt, ferger, Hurtigruten og jernbanen. – uten at dette er undersøktnærmere. Både hensynet til forholdene for sjøtrafikken i havna og godstrafikkensarealbehov i dette området, kan være til hinder for en slikløsning, som ville ha vært gunstig for de reisende og for terminaldriften.Det har ligget utenfor kollektivplanens oppgave å vurdere alternativeløsninger på terminalstrukturen, som derfor foreslås tatt opp i det viderearbeidet med oppfølgingen. Kollektivplanen legger imidlertid opp til enomlegging av busslinjenettet, slik at det betjener de eksisterendeterminalene vesentlig bedre enn i dag, og slik at det ikke utelukker eneventuell mulighet for samlokalisering sjø-bane ved jernbanestasjonen.Tabell 6. Antall avganger (utgående) og reisende (til og fra) på terminalene for fly, regionbuss, båt og tog i Bodø (Kilder:Rutetabeller 2009, statistikk Avinor 2008, årsmelding Bodø havn 2007, samt NSB og Nordland fylkeskommune).TerminalAvganger prvirkedøgnAntall passasjererpr. år.ÅrMerknadFlyplassen 53 1 377 000 2008 Ekskl. transittpass.Sentrumsterminalen, regionbuss 22 130 000 2008 Kilde: NFKHurtigbåtene 8,6 170 000 2008 Kilde: NFKBilfergene 5 146 000 2007Hurtigruta 2 60 000 2007Bodø jernbanestasjon 9 187 000 2008 Kilde: NSBTil sammen ca 100 2 070 000Kollektivplan Bodø 2010- 2021 37Side 280

Flytransport dominerer kollektivreisene til og fra BodøBodø lufthavn er det desidert største knutepunktet for reiser i Bodø, mednesten 1,4 millioner flypassasjerer pr år, transittpassasjerer ikkemedregnet (2008).Flyplassen er hovedinnfallsporten til regionen, men betjenes nesten ikkekollektivt i dag. Bare 5 prosent av flypassasjerene bruker buss, enda dettrolig er langt over halvparten av passasjerene som ikke bor i regionen.Bussandelen er tre ganger høyere ved både Tromsø og Kristiansandlufthavn 4 . Den dårlige kollektivbetjeningen av flyplassen bidrar til at detskapes mye biltrafikk i Bodø i forbindelse med flyreiser.Nesten 0,4 millioner reisende pr år kommer sjøveien til og fra Bodø,mens Bodø stasjon og Mørkved holdeplass til sammen har vel 0,2millioner togpassasjerer pr år. Jernbanens markedsandel er størst i detregionale markedet.Svakt samspill mellom buss og andre kollektivmidlerDet er et stort potensial for forbedringer av samspillet mellom deregionale transporttilbudene og busstrafikken i Bodø. I reisevaneundersøkelsen2009 var det ikke noen registreringer av personer sombyttet mellom buss og båt, tog eller fly, hvilket bekrefter at disseomstigningsfunksjonene mellom buss og annen kollektivtransport ikkevirker i dag. Årsaken kan dels være at disse reisebehovene er små, menogså at tilbudet ikke er godt nok tilrettelagt.3.4 Jernbanetilbudet og dets utviklingsmuligheterNi av ti kollektivreiser på land i planområdet foregår med buss.Jernbanen betjener 10 prosent av denne kollektivt. Men den har vesentligstørre betydning i den regionale transportkorridoren mellom Bodø ogSaltdal/Mo i Rana (og videre sørover).Selv om Kollektivplanen ikke har som mandat å studere kollektivtilbudetutenom planområdet, er det nødvendig å ta hensyn til jernbanens tilbud.Det foreligger flere forslag for jernbanen som kan påvirke reiseetterspørseleni planområdet og hvordan busstilbudet bør legges opp. Derfordrøftes det her hvilken rolle jernbanen kan spille i det samlede kollektivtransportsystemeti regionen, basert på tidligere analyser og vurderingerfra Jernbaneverket og Norges statsbaner, samt en ny trafikkanalyse medden regionale transportmodellen som er blitt oppdatert i 2009/10.Dagens situasjon og infrastrukturForuten godstransport til/fra Bodø-distriktet og godsterminalen der, haren på Nordlandsbanen tre ulike tilbud for persontrafikk i Bodø:• ”Saltenpendelen” kjører mellom Bodø og Fauske/Rognan ogbetjener Bodø og Mørkved stoppested med 5 avganger prvirkedøgn i hver retning (3 til/fra Rognan, 2 til/fra Fauske). Dissetogene hadde ca 60 000 reisende i 2008, tilsvarende ca 200reisende pr yrkesdøgn.4 Nærmere om datagrunnlagt i bakgrunnsrapporten fra TØI; Nielsen og Loftsgarden (2009).Kollektivplan Bodø 2010- 2021 38Side 281

• ”Polarsirkelpendelen,” som kjører med 2 avganger pr virkedøgn ihver retning mellom Bodø og Mosjøen, betjener også Mørkvedstoppested. Tilbudet ble benyttet av 53 000 reisende, tilsvarende150-170 reiser pr yrkesdøgn.• Regiontog Bodø – Trondheim betjener lengre reiser to ganger prdøgn i hver retning. Dette togtilbudet hadde 93 000 reisende, derav54 000 med nattogene og 39 000 med dagtog. Disse togene harforeløpig ikke stopp på Mørkved, men dette blir mulig nårplattformene nå er utbygget for så lange togsett.Samlet antall reisende med jernbanen i Bodø var i 2008 ca 206 000, og defordelte seg med ca 90 prosent over Bodø stasjon og 10 prosent overMørkved stoppested. De fleste reisende over Mørkved stoppested erfra/til regionen utenom Bodø, og ikke interne reiser mellom Bodø ogMørkved.Staten kjøpte i 2009 togtjenester fra NSB på strekningen Bodø – Rognanfor 13,4 millioner kroner (Samferdselsdepartementet 2010). ForSaltenpendelen tilsvarer dette om lag 65 kroner pr togkilometer i rute 5 .Det er i dag for liten sitteplasskapasitet på de mest populære avgangenemed Saltenpendelen; et problem som kan løses dersom NSB kandisponere ett ekstra togsett til dette. Foreløpig gir ikke NSBs materiellsituasjonmulighet for det. Det er også mulig å kjøre et par ekstra turermidt på dagen mellom Fauske og Bodø, men da er etterspørselenforeløpig ganske liten. Begge disse tiltakene bør vurderes nærmere for åse om nytten står i forhold til merkostnadene.En forlengelse av Saltenpendelen sørover fra Rognan til Røkland kangjennomføres ved optimalisering av dagens ruteplan, men med noenmindre banetiltak for å opprettholde tilstrekkelig sikkerhetsnivå. Dettehar liten betydning for togtilbudet i Bodø.Ny infrastruktur for å styrke jernbanens tilbudI Jernbaneverkets handlingsplan for utbygging av jernbanen i perioden2010-2019 sies det blant annet at et av målene for Nordlandsbanen er atdens kapasitet for godstransport skal fordobles innen 2020, og tredoblesinnen 2040. Dette krever blant annet flere nye kryssingsspor.Handlingsplanen sier også:Ferdigstillelse av fjernstyringssystemet på Nordlandsbanen og nybyggingog forlengelse av 7-9 kryssingsspor som kan trafikkeres med 600 m langetog, vil doble kapasiteten for gods og gjøre trafikkavviklingen mer robust.Arbeidet med å etablere fjernstyring av togtrafikken mellom Trondheimog Bodø fullføres i planperioden gjennom etablering av fjernstyring(CTC) og automatisk hastighetsovervåkning (ATC) på den gjenståendedelen av strekningen Mosjøen – Bodø. Dette vil gi økt sikkerhet og sikreen vesentlig bedret punktlighet og effektivitet i togframføringen, samtidigsom forutsigbarheten både for person- og godstog økes. Prosjektet vil5 SD oppgir ingen tall for Polarsirkelpendelen, som en dermed kan anta inngår i det offentlige kjøpet av øvrig persontrafikk på strekningen Bodø-Trondheim, som utgjorde 138,4 millioner kroner (sum dag- og nattog). Dette siste tilsvarer om lag 100 kroner pr togkm i offentlig kjøp.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 39Side 282

også forenkle drifts- og vedlikeholdsoppgavene gjennom bedret tilgang tilsporet, og det vil gi reduserte driftsutgifter.Den nordlige delen av Nordlandsbanen har korte kryssingsspor som girbegrensinger for godtrafikken. Nytt kryssingsspor mellom Bolna ogLønsdal er prioritert. Kapasitetstiltak og sporendringer på Bodøgodsterminal er også prioritert.Det foreslås også mindre kapasitetsøkende tiltak og stasjonstiltak somåpner for en videre utvikling av Salten-pendelen. Det legges opp til ågjennomføre en del tiltak for rassikring i utsatte områder langsNordlandsbanen.Elektrifisering av Nordlandsbanen er ikke med i gjeldende Nasjonaltransportplan. I hele planperioden for kollektivplanen vil det derforfortsatt være dieseldrift.Med den ønskede utbyggingen av kryssingsspor for å tilfredsstille måletom å fordoble godstrafikken på Nordlandsbanen, legges infrastrukturensamtidig til rette for å kjøre hyppigere også i persontrafikken.Tabell 7 viser foreliggende, svært grove, anslag for hva det vil koste åbygge ut jernbanens infrastruktur for å kunne betjene Saltenregionen medbåde to ekstra godstogpar pr døgn, og hyppigere togavganger og flerestopp for persontog mellom Bodø og Rognan.Jernbaneverket har tidligere utredet en eventuell satsing på et ruteoppleggsom innebærer at det pr virkedøgn settes inn fire ekstra togpar Bodø –Rognan. Da oppnår en tilnærmet fast timefrekvens på denne strekningen.Dette ruteopplegget vil kreve anlegg av nye kryssingsspor ved Støver,Valnesfjord og Setså, samt en forlengelse av eksisterende kryssingssporved Oteråga. Det forutsettes også at utbyggingen av fjernstyring påNordlandsbanen er fullført frem til Bodø. Videre ble det lagt inninvestering i ny holdeplass på Tverlandet. Middelanslaget forinvesteringene er på 83 millioner kroner, men det kan også bli mer enndobbelt så dyrt; Tverlandet holdeplass er i anslaget kun budsjettert til 3millioner kroner.Tabell 7. Anslag over hvilke investeringer i jernbanens infrastruktur som trengs for å oppnå en vesentlig styrking av togtilbudet påstrekningen Bodø – Fauske – Rognan (Jernbaneverket, notat 04/05303 SRN 016). Jernbaneverket arbeider etter det førstealternativet (JBV). De andre alternativene er grove anslag som er laget etter ønske fra Bodø kommune.Alternativ Tiltak Millioner kronerAvganger pr time Lav – Høy MiddelJBV Rognan, 1 avg/time 1 holdeplasser + 3 kryssingspor 80 – 230 83”Bybane”-alternativer1a Støver, 4 avg/time 4 holdeplasser + 10 km dobbelspor 850 – 2080 14201b Støver, 2 avg/time 4 holdeplasser + 2 kryssingspor 70 – 220 902a Tverlandet, 2 avg/time 5 holdeplasser + 4 kryssingspor 125 – 380 1652b Tverlandet, 1 avg/time 5 holdeplasser + 2 kryssingspor 75 – 240 953a Reitan, 2 avg/time 6 holdeplasser + 4 kryssingspor 130 – 400 1703b Reitan, 1 avg/time 6 holdeplasser + 2 kryssingspor 80 – 260 100Kollektivplan Bodø 2010- 2021 40Side 283

En slik styrking av tilbudet vil også gi tilstrekkelig kapasitet for å etablerestopp for persontog på en ny holdeplass på Tverlandet. Spørsmålet er daom trafikkgrunnlaget vil bli stort nok til å rettferdiggjøre både investeringeneog den ekstra kjøretiden på 1-3 minutter som dette vil medføre forflertallet av togpassasjerene på strekningen.Trafikkanalyse av økt togtilbud eller ekspressbussI arbeidet med kollektivplanen er det, ved hjelp av den oppdaterte,regionale transportmodellen, beregnet to ulike scenarier for en muligjernbanesatsing i 2020 (inklusive byvekst frem til da), med dagens baneogbusstilbud som utgangspunkt:• Holdeplass Tverlandet med stopp for Saltenpendelen (5 avg./døgn ihver retning, jfr. foran) og Polarsirkelpendelen (2 avg/døgn).• Doblet frekvens for Saltenpendelen, i tillegg til togstopp påTverlandet.For begge alternativene er det beregningsmessig lagt inn tre minuttersekstra kjøretid som følge av stopp på Tverlandet.Til sammenlikning er det også modellberegnet trafikale virkninger av åsette inn et nytt ekspressbusstilbud mellom Bodø og Fauske på dagens Rv80, men med ferdigstilt ny vei Røvika – Straumsnes. Dette nye rutetilbudetble lagt inn med en avgang i timen i rush, og en avgang hverandre time utenom rush. Ekspresslinjen ble testet med stopp i Fauske,Valnesfjord, Løding, Mørkved, City Nord og Bodø sentrum. Men linjener kodet slik at trafikken er noe mindre enn den ville ha blitt dersom dennye ekspressbussen kjøres helt til flyplassen i Bodø, som anbefalt av TØI.Beregningene, og tilleggsvurderinger, viste (tallene gjelder reiser i helelinjenettet):1 En etablering av stasjon på Tverlandet vil (med dagens frekvens) gi enliten økning av togreisende med totalt 40 flere togpassasjerer pr dag. Ihovedsak vil dette være overgang fra buss til tog. Marginal nedgang ibiltrafikk.2 Dobling av frekvens på Saltenpendelen, med stopp på Tverlandet, vilgi en økning av togreisende på 200 passasjerer pr døgn. Det tilsvareren fordobling av antallet passasjerer med disse togene i forhold til idag og ca 50 prosent økning når en også inkluderer tilbudet ogtrafikken med Polarsirkelpendelen, som også forutsettes å stoppe der.Veksten i antall togpassasjerer vil, i følge beregningen, i hovedsakvære overgang fra buss til tog, selv om det er beregnet 60 ”nye”kollektivreisende pr døgn. Mange vil i dette tilfellet ta tog mellomTverlandet og Mørkved, i hovedsak skole- og studentreiser. Det vilkun bli en marginal nedgang i biltrafikk.3 Trafikkprognosen tyder på at tiltaket vil ha omtrent samme passasjerbelegg,og dermed driftsøkonomi, som dagens tilbud, som i 2009krevde at Staten kjøpte jernbanetjenester på strekningen Bodø –Rognan for 13,4 millioner kroner. Med uendrede takster ser det ut tilat det nye togtilbudet vil kreve en fordobling av dette kjøpet. Men detkan også være mulig å kombinere infrastrukturtiltakene med et merKollektivplan Bodø 2010- 2021 41Side 284

effektivt driftsopplegg, eventuelt også nytt togmateriell, slik atSaltenpendelen kan klare en omløpstid på to timer tur-retur Bodø -Rognan. Da vil en trenge færre togsett, og behovet for offentlig kjøpbli mindre. Dette er imidlertid ikke blitt analysert i forhold til markedog driftsøkonomi.4 Etablering av ekspressbusslinjen Bodø – Fauske vil gi ca 480passasjerer/døgn på denne ekspressbussen. Av disse vil det være ca130 reisende pr døgn fra/til Fauske, bestående av ca 100 overført fratog, og ca 30 nye kollektivreisende. De fleste passasjerene på en slikekspressbusslinje vil være mellom Tverlandet og Bodø sentrum, og eroverføringer fra eksisterende linjer. Totalt blir det ca 100 flerekollektivreisende om dagen med ekspressbusstilbudet. Reduksjonenav biltrafikk er beregnet til ca 50 kjøretøyer pr døgn, de fleste fraTverlandet.Beregningene viser altså at en økning av antallet togavganger på Saltenpendelenfra 5 til 10 avganger pr døgn i hver retning, i gjennomsnitt vil få20 passasjerer pr ekstra avgang i denne trafikken. Den vil da fange opp 3-4 bilførere pr avgang. Dette er ikke mye sett i forhold til kapital- ogdriftskostnadene en har pr togavgang på jernbanen. Så lenge lokaltogenebruker mer enn en time for å kjøre og vende tog på strekningen Bodø –Rognan, trengs det tre togsett for å opprettholde timetrafikk påSaltenpendelen, og hvert togsett koster anslagsvis 50-60 millioner kronerbare i anskaffelse.Til sammenlikning viser beregningen at den nye ekspressbusslinjen ogsåvil kunne få anslagsvis 20 passasjerer pr avgang i gjennomsnitt. Dette ertrolig mer enn det som vanligvis trengs for å drive kommersiell ekspressbusstrafikkuten tilskudd fra det offentlige. Anskaffelse av en nyekspressbuss av moderne standard koster anslagsvis 2,5 millioner kroner.Hvis linjen får et så høyt gjennomsnittsbelegg, vil det i praksis også betyat denne linjen må forsterkes i rushtidene på strekningen mellomTverlandet og Bodø, særlig om den kjøres helt til flyplassen. Med en slikforsterkning med flere avganger i tidtabellen, kanskje også utenomrushtidene, ville tilbudet blitt enda bedre, og den trafikale virkningenstørre enn beregnet. Effekten av ekspressbusstilbudet i form av redusertbiltrafikk vil være mer enn ti ganger større enn effekten av fordobletfrekvens på Saltenpendelen.Denne enkle analysen viser at det er åpenbart at en satsing på ekspressbusstrafikki de nærmeste årene, vil være mye mer kostnadseffektiv iforhold til å dempe veksten i biltrafikken og øke kollektivandelen, enn åsatse på den ganske tunge utbyggingen av jernbanen som kreves for å fåtil en betydelig økning av antallet avganger med toget.Som tidligere påpekt, vil det normalt ikke gi noen reduksjon i utslipp avklimagasser ved å flytte reisende fra dieseltog til buss. Trafikkanalysentyder på at belegget i de nye togavgangene vil bli lavere ennkapasitetsutnyttelsen i ekspressbussene. Dette medfører at bussene vilvære mer energieffektive pr passasjerkm. enn dieseltogene.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 42Side 285

For at jernbanen skal kunne utvikles ytterligere er det nødvendig med øktsporkapasitet skje gjennom bygging av kryssingsspor for å oppfylle detnasjonale målet om å fordoble godstransporten på jernbanen. Bygging avflere krysningsspor vil også bidra til å effektivisere togdriften og sparetogmateriell ved nedkorting av kjøre- og regulerings-tidene, slik atomløpstiden Bodø – Rognan kommer ned i to timer.For å gi økt kapasistet for godstransport er det tilstrekkelig å forlengeOteråga krysningsspor. Dersom det skal satses på økning ipersontogtrafikken, som angitt i tabell 7, vil dette i tillegg kreveutbygging av to til tre korte krysningsspor (300 meter), Støver,Valensfjord og eventuelt Setså.Gitt at en har høye ambisjoner om å forsterke kollektivtrafikkenskonkurranseevne og markedsandel, vil det derfor være mulig å satse bådepå å forbedre jernbanetilbudet, og å styrke ekspressbusstilbudet i detregionale reisemarkedet til og fra Bodø.En foreløpig modelltest viste en klar tilleggseffekt i markedet av en sliksatsing på både jernbanen og ekspressbusser i tillegg det som er planlagtfor det øvrige bussnettet i Bodø.”Bybane”-satsing?I et lenger tidsperspektiv, vil jernbanens muligheter i Saltenregionenkunne bli enda større dersom en klarer å styre mer av byutviklingen tilområder med kort avstad til jernbanen, og dersom en transportpolitiskønsker å presse en vesentlig større del av bilreisene over til buss og bane isamspill. Også nytt og mer effektivt togmateriell vil kunne bidra til dette.Tabell 7 (foran) viser at det vil koste 125 – 400 millioner kroner å byggeut Nordlandsbanen slik at den kan trafikkeres med 2 lokaltog-avganger itimen mellom Bodø og Tverlandet eller Reitan, som synes å være etnaturlig første trinn for en såkalt bybanesatsing med 5-6 nye stoppestederpå strekningen, som flere har ønsket å få utredet.Det neste trinnet som har vært foreslått, er å bygge ut jernbanen slik at detkan kjøres med fire avganger pr time mellom Bodø og Støver. Det vilimidlertid gi så tett togtrafikk at det krever bygging av dobbeltspor fraBodø stasjon til Støver, en investering som er grovt anslått til 1,4milliarder kroner, med en usikkerhetsmargin på flere hundre millionerkroner, jfr. tabell 7.I tillegg til investeringene i infrastruktur kommer så behovet for mertogmateriell og de løpende kostnader ved jernbanedrift. Når markedet erså lite og spredt som i Bodø, vil driftskostnadene pr passasjerkilometerbli betydelig høyere for togtransport enn busstransport, og behovet foroffentlige midler til kjøp av transporttjenester vil øke betydeligVi ser også – av økonomiske grunner - bort fra løsninger med foreksempel kombibane, som kan gjøre det mulig å dekke mer av byen medbybanemateriell som kjører både på Nordlandsbanen og på skinner igatemiljøet (”diesel- eller hybridtrikk”).Kollektivplan Bodø 2010- 2021 43Side 286

Legge til rette for regional jernbanetrafikk – i samspill med lokalebusserKonklusjonen er at lokal kollektivtrafikk innen Bodø kommune fortsatt ihovedsak vil være bussbasert, blant annet fordi bussene allerede i dag kantilby langt flere og mer tilgjengelige avganger for reiser innenforbyområdet enn det jernbanen kan gi.For å oppnå suksess med en kollektivsatsing i Bodø, uten å vente i fleretiår, er det viktig at de tilgjengelige ressursene til kollektivtransportenutnyttes effektivt i forhold til målet om økte markedsandeler og dempetbilbruk. Da må høystandard buss med tilhørende infrastruktur være denløsningen som får mest ressurser i planperioden frem mot 2021.Men det er også viktig å sikre at jernbanens rolle i det regionale oginterregionale transportsystemet kan styrkes – og da i et naturlig samspillmed busstrafikken. For å kunne ta større markedsandeler fra bilen, må ennemlig satse både på buss og bane, der de to driftsartene utnytter hversine fordeler og bidrar til å ”gi” hverandre trafikanter i et samlet,regionalt reisenettverk.Det viktigste en kan gjøre i Bodø byområde for å styrke jernbanens rollepå lang sikt, vil være å sørge for høy arealutnyttelse ved Bodø stasjon, ogved Mørkved og eventuelt Tverlandet holdeplass. Dessuten bør Bodøstasjon betjenes bedre med et lokalt busstilbud. Best mulig tilretteleggingfor omstigning til/fra lokal buss ved de to andre holdeplassene er ogsåsterkt ønskelig.Bodø kommune vil starte arbeidet med en ny kommunedelplan forTverlandet i 2011. Jernbaneverket har kommet i gang med en hovedplanfor å se på teknisk mulig plassering av holdeplassen og for å få frem etgrovt kostnadsanslag. Lokale veiføringer og atkomstene til stasjonen måavklares i et samarbeid som også inkluderer Statens vegvesen.NSB er også åpne for å vurdere togstopp ved Reitan/Otteråga dersom detskulle vise seg å være tilstrekkelig trafikkgrunnlag for det. Forsvaretshovedkommando på Reitan vil etter hvert ha nesten 500 ansatte. Otterågahar allerede kryssingsspor som er i daglig bruk. Mellom Bodø og Reitankjører Forsvaret i dag direkte arbeidsbusser, og det er usikkert i hvilkengrad det er mulig å tilpasse arbeidstider til et relativt lavfrekventtogtilbud. Reitan er ikke modellberegnet, men det kan gjøres i enoppfølging sammen med andre justeringer av tilbudet.Det er uansett viktig å sikre jernbanetraseen mot gjenbygging som kanhindre utbygging av kryssingsspor eller lengre strekninger meddobbeltspor. Det er også viktig å fastlegge lokalisering og reserverearealer for byutvikling ved de stoppesteder, i byutviklingsområdet,jernbanen kan og vil satse på.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 44Side 287

3.5 Veiutbyggingen og Vegpakke SaltenOmfattende veiutbygging pågår og planlegges videre fremoverVegpakke Salten (VPS) representerer både en utfordring og en mulighetfor kollektivtransporten. Dette er et pågående program for etablering av etoppgradert og nytt hovedveisystem langs riksveg 80 og riksveg 17 i Bodøog Fauske kommuner, altså hovedkorridorene for transport til/fra Bodøsentrum og transportknutepunktene der. Veibyggingen finansieresgjennom en kombinasjon av bompenger og statlige bevilgninger overveibudsjettet.Ny riksveg 17 på strekningen Tverlandet – Godøystraumen ble tatt i brukhøsten 2009, og på riksveg 80 er en strekning i Mjøneskleiva blittutbedret. Sommeren 2011 åpnes strekningen Røvik – Strømsnes påriksveg 80 i Fauske kommune. Prosjektet omfatter en tunnel på tokilometer og fire kilometer ny to felts vei, som vil både forbedreveistandarden og nedkorte kjøreavstanden mellom Bodø og Fauske med6,2 kilometer. Bompenger innkreves ved Godøystraumen på riksveg 17og ved Straumsnes på riksveg 80 (når det nye prosjektet står ferdig).Fase II av Vegpakke Salten skal etter planen bestå av veiprosjekter påstrekningen Tverlandet – Bodø sentrum med Stamnett-terminalen forgodsomlasting ved jernbanen og havna i Rønvikleira. Kommunedelplanmed konsekvensutredning for riksveg 80 Naurstadhøgda - Thallekryssetble vedtatt i Bodø bystyre 11.3. 2008. Kollektivplan Bodø er en del avoppfølgingen av konsekvensutredningen.Det pågår arbeider med reguleringsplaner og finansieringsanalyse for deprioriterte strekningene. De tre hovedprosjektene er:• Ny bru Løding – Vikan; Tverlandsbrua• Ny fire felts vei Hunstadmoen – Thallekrysset; inklusiveHunstadtunnelen• Veiforbindelse Herredshuset – Jernbanevegen (flere alternativer).Tverlandsbrua er en forsert del av fase II i Vegpakke Salten. Reguleringsplanenble vedtatt av Bodø bystyre 10.9. 2009, og den prosjekteres somen firefelts bro med gang- og sykkelbane. Brua med tilhørende ny vei vilerstatte en midlertidige broløsning og rasutsatt strekning i Hopen. Planfor finansiering ble vedtatt av bystyret 9.12. 2009. Saken skal behandlesav Stortinget i juni 2010. Prosjektet vil forkorte kjøretiden mellomTverlandet og sentrum, noe mer for bil enn for busser som må stoppeunderveis.Reguleringsplan for riksveg 80 Hunstadmoen - Thallekrysset er planlagtbehandlet i Bodø bystyre i september 2010. Dette anlegget vil avlastedagens riksveg 80 på den samme strekningen, slik at en der får bedrefremkommelighet for buss og bil, økt trafikksikkerhet og reduserte lokalemiljøproblemer for bebyggelse og beboere langs den gamle veien. Dennye veien og tunnelen vil bli et omfattende anlegg med tilhørende storekostnader for bygging og drift og inngrep i natur og bylandskap.Prosjektet vil gi en betydelig økt standard og kapasitet for biltrafikken tilog fra Bodø bykjerne.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 45Side 288

Reguleringsplan for Thalleveien – Havna med Stamnett-terminalen erunder utarbeiding av Bodø kommune. Prosjektet vil blant annet avlasteSjøgata for tungtrafikk. Flere alternative løsninger er under utredning.Dette prosjektet vil – i motsetning til de to andre - neppe påvirkekonkurranseforholdet mellom buss og bil i vesentlig grad, forutsatt atløsningen tar behørig hensyn til effektive busstraseer og gunstigplassering av holdeplasser.Fase II i Vegpakke Salten planlegges fremmet for bindende vedtak iBodø og Fauske kommune i 2010. Deretter kan saken behandles iStortinget i 2011. Før dette kan skje må Samferdselsdepartementet ogRegjeringen ta stilling til Konseptvalgutredningen for Bodø som Statensvegvesen har under arbeid, jfr. tekstboks i kapittel 1.1 foran.Som en del av denne beslutningsprosessen må det tas stilling til hvorstore de statlige bevilgningene til de store prosjektene skal være, og hvormye av veibudsjettet som kan avsettes til de mindre veitiltakene i Bodøog Saltenregionen, der mange mindre kollektivtiltak vil høre hjemme.I tillegg til de store prosjektene i Vegpakke Salten fase II, finner en iStatens vegvesens handlingsprogram for 2010 – 2019 at det i Bodø erplanlagt brukt til sammen 19 millioner kroner i 2011 og 2012 til følgendekollektivtiltak:• Tilrettelegging ved Bodø jernbanestasjon: 5 millioner kroner• Bussvei i Rensåsen/Gamle Riksveg: 7 millioner kroner• Kollektivfelt på innfart til rundkjøring ved Bodø jernbanestasjon: 7millioner kroner.Det antas at Kollektivplan Bodø kan komme til å påvirke den endeligeprioriteringen av kollektivmidlene som er avsatt i handlingsprogrammet.En eventuell større satsing på høystandard infrastruktur for buss, ogeventuelt også på jernbanens infrastruktur i regionen, vil trolig også måttekonkurrere med deler av de store veiprosjektene om de tilgjengeligeressursene – dersom en ikke klarer å finne helt nye finansieringsløsninger.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 46Side 289

Beregninger med trafikkmodellenDet er gjennomført beregninger av trafikale virkninger av å bygge utveisystemet med følgende tre store prosjekter på riksveg 80, medtilhørende kryss og lokale veianlegg, som her betegnes som VPS(Vegpakke Salten):• Ny Tverlandet bru i fire felt, med tilhørende vei Løding – Vikan• Ny fire felts vei Hunstadmoen – Thallekrysset, inklusiveHunstadtunnelen• Ny veiforbindelse Herredshuset – Jernbanevegen.I tabell 8 er det sammenstilt trafikktall for VPS sammenliknet med trafikkdersom en fortsatt bare har dagens veinett.I første omgang vises det hva trafikken er beregnet å bli uten bruk avbompenger for å finansiere de nye veiene, eller kjøreavgift dersom detkreves betaling for å kjøre på dagens veinett (for å regulere biltrafikkenog finansiere kollektivtiltak med mere). Deretter ses det på resultatenemed bompenger eller kjøreavgift. For alternativene med trafikantbetalinger det antatt enveis innkreving på seks ulike veilenker inn mot sentrummed 15 kr i takst pr passering.Med dagens veisystem er det beregnet at biltrafikken vil vokse med 9,5 –13,8 prosent fra 2010 til 2020 på de viste snittene. Prognosen sier at detblir størst vekst ved Skjæringa, som er det mest belastede snittet iveinettet, og minst vekst ved Hopen. Byutviklingen i området mellomSkjæringa og Hopen bidrar altså mye til trafikkveksten. Med dagensveinett viser prognosen at også bussreisene vil øke, selv om det i denneberegningen er forutsatt at kollektivtilbudet forblir som i dag.Kollektivandelen av de motoriserte reisene vil holde seg på vel 7 prosent.Dersom en bygger ut det nye veinettet som er under prosjektering, vil en ifølge trafikkmodellen få en ekstra trafikkøkning i 2020 på 4-12 prosent itillegg til det en får som følge av byveksten og generell økning i bilbruk.Økningen er størst for de lange bilreisene (12 prosent ved Hopen), ganskestor for den samlede trafikken over det kritiske snittet ved Skjæringa (6prosent), og minst (4 prosent) i sentrum (Sjøgata). Den ekstra storeveksten ved Hopen skyldes etableringen av den nye Tverlandsbrua sombåde forkorter kjøreveien og tar bort en strekning med nedsatt fart.Økningen i biltrafikken i forhold til dagens veinett vil, i følgeberegningene, gi en liten nedgang i antallet bussreiser og kollektivandelen.Nedgangen i kollektivreiser på 100 – 200 reiser pr døgn som følge av denye veiene er av liknende størrelsesorden som den økningen i togreisersom en har beregnet å kunne få gjennom en fordobling av frekvensene påSaltenpendelen. Hvilke trafikanter en legger til rette for, har altsåbetydning for kollektivtransportens fremtidige etterspørsel.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 47Side 290

Tabell 8. Resultater fra trafikkberegninger med sammenlikning av trafikk og reiser i 2010, 2014 og 2020 med dagens veinett ellerutbygget Vegpakke Salten. Kollektivtilbudet er forutsatt som i dag. Nøkkeltallene er definert foran i tilknytning til tabell 5.AlternativUten bompenger/kjøreavgiftMedbompenger/kjøreavgiftYrkesdøgntrafikk År 2010 2014 2020 2014 2020Bussreiser pr døgn Dagens 7 600 7 700 8 800 8 000 9 200VPS - - 8 600 7 900 9 100Differanse - 200 - 100 - 100Motorisert kollektivandel Dagens 7,1 % 6,9 % 7,1 % 7,3 % 7,6 %Biltrafikk, kritisk snittVPS - - 6,9 % 7,1 % 7,5 %Differanse - 0,2 % - 0,2 % - 0,1 %Skjæringa, kjøretøy pr døgn Dagens 27 500 29 000 31 300 25 000 26 800Skjæringa VPS - - 9 200 7 700 7 700Ny tunnel VPS - - 24 000 18 800 20 800Til sammen VPS - - 33 200 26 500 28 500Differanse + 1 900 + 1 500 + 700Biltrafikk, regionaltHopen, kjøretøy pr døgn Dagens 8 400 8 500 9 200 8 100 8 800VPS - - 10 300 9 000 9 500Differanse + 1 100 + 900 + 700Biltrafikk, sentrumSjøgata, kjøretøy pr døgn Dagens 9 900 10 500 11 100 9 400 10 100VPS - - 11 500 9 700 10 300Differanse + 400 + 300 + 200Den ekstra trafikkveksten som det nye veisystemet vil skape, blir borte sålenge en har bompenger. Med den forutsatte bompengesatsen erreduksjonen i biltrafikken i 2020 beregnet å bli 8 – 14 prosent,sammenliknet med situasjonen med et nytt veinett uten bompenger.Trafikkdempningen vil, i følge modellen, bli størst på det kritiske snittetved Skjæringa. Men også i sentrum (Sjøgata) er bompengeeffekten omlag 10 prosent trafikkreduksjon.Sammenlikner en med trafikken i 2010, viser beregningene at en medbyveksten, bompengene og det nye veisystemet i 2020 (hvis det er ferdigbygget) vil få en trafikkøkning på ca 1 000 kjøretøyer pr døgn (4 prosent)over det kritiske snittet. Da vil en ha et nytt veisystem med en firefeltsveitunnel i tillegg til dagens veinett i dette snittet.Det betyr at Bodø da vil ha fått en meget kraftig økning i veikapasiteten,som kan gi rom for mye større trafikkvekst på lenger sikt, særlig nårbompengene tas bort etter at veibyggingen er fullfinansiert.Denne siste situasjonen er testet i en modellkjøring for 2030, med VPSog uten bompenger, jfr. tabell 9 i kapittel 3.7. Modellberegningen viser atbiltrafikken over det kritiske snittet med ved Skjæringa (sum dagens ogny Rv. 80) da vil øke med ca 800 kjøretøyer pr døgn som følge avbortfallet av bompengene. Antallet kollektivreiser i Bodø vil da gå nedKollektivplan Bodø 2010- 2021 48Side 291

med ca 500 pr døgn – altså et mye større tall enn for eksempel det som erberegnet som effekt av å fordoble togtilbudet med Saltenpendelen.Dersom kjøreavgift, eller et liknende økonomisk virkemiddel, innføres pådet eksisterende veinettet uten å bygge noe nytt veisystem, vil det i følgemodellresultatene i tabell 8, være fullt mulig å holde biltrafikken i Bodøpå et lavere nivå enn i dag, også om en ikke gjør noen forbedringer avdagens kollektivtilbud. Dette er imidlertid ikke noe aktuelt alternativ,blant annet fordi Tverlandet bru trengs for å løse kritiske problemer medbåde provisorisk bru og en rasutsatt strekning på nåværende riksveg 80.Konklusjonene fra beregningene med trafikkmodellen er:• Det nye hovedveisystemet som en planlegger i Vegpakke Salten viløke veikapasiteten og forsterke veksten i biltrafikken i Bodø by ogSaltenregionen i forhold til en utvikling uten de nye veiene.• Bompenger som metode for å finansiere veibyggingen kan bremsetrafikkveksten, men når de tas bort etter at de nye veiene erfinansiert og ferdig utbygget, vil biltrafikken øke betydelig utoverdagens nivå dersom en ikke setter inn andre tiltak.• Kjøreavgift, eller en liknende form for økonomisk virkemiddel,kan benyttes for å styre biltrafikken i Bodø til det nivået en finnerønskelig ut fra en samlet vurdering av miljø, tilgjengelighet ogbyutvikling.Resultatene fra trafikkmodellen stemmer godt overens med praktiskeerfaringer fra norske byområder og hva utenlandske studier har vist, ogde har god forskningsmessig støtte. Kollektivtransportens muligheter imarkedet er avhengig av veibyggingen og den trafikkpolitikken somføres.Både kollektivsatsingen og planene om utbygging av hovedveisystemet iVegpakke Salten, bør altså ses i en meget bred samferdsels-, miljø- ogregionalpolitisk sammenheng. Generelt er det nettopp hensikten medkonseptvalgutredninger av det slaget som en er i gang med for Bodø, oggjennom den påtenkte samordningen i Bypakke Bodø, jfr. omtalen avdisse i kapittel 1.1.3.6 Sykkelsatsing og parkeringspolitikkKollektivtransportens rolle i transportsystemet påvirkes av utbyggingenav hovedveinettet for biltrafikk, som beskrevet i forrige avsnitt. Men ogsåtilretteleggingen for sykling og bilparkering har betydning.Handlingsplan for sykkel i BodøBodø kommune og Statens vegvesen har utarbeidet en felles plan forarbeidet med å tilrettelegge bedre for syklistene i Bodø. Den definerer ethovedveinett for sykkel som er delt inn i 6 hovedruter og 17 lokalesykkelruter. Handlingsplanen omfatter også sykkelparkering, drift ogvedlikehold og veivisning for syklister. Et overordnet mål med planen erå legge til rette for at flere skal velge sykkel fremfor bil, spesielt på kortereiser. I følge reisevaneunderøkelsen i Salten i mai/juni 2009 utgjordesykkelturene da ca 7 prosent av alle reiser. Andelen er lavere i andre delerav året. I arbeidet med sykkelparkering vurderes også parkering vedKollektivplan Bodø 2010- 2021 49Side 292

utvalgte bussholdeplasser. I følge sykkelplanen skal dette følges opp iarbeidet med kollektivplanen. Handlingsplanen i kapittel 4 inkluderergrove anslag for en større oppgradering av bussholdeplasser, der det børvære rom for sykkelparkering som en del av den kollektiveinfrastrukturen på viktige holdeplasser og knutepunkter.Arbeidet for å fremme sykling vil gjøre sykkelbruk mer konkurransedyktigsom transportform enn i dag, også i forhold til kollektivtransportinnenfor byområdet. Men sykkelsatsingen bør også spille sammen meden styrking av kollektivtilbudet, slik at sykkel + buss eller tog blir etvesentlig mer konkurransedyktig alternativ til bil enn i dag.Ny parkeringspolitikk kan gi flere bussreiser og mindre biltrafikkSak om ny parkeringspolitikk for sentrum ble vedtatt i Bodø bystyre ifebruar 2009. Det ble fastsatt nye normer for fastsetting av parkeringsplasser.Videre ble avgiftssonen utvidet, blant annet for å reduserearbeidsreiseparkeringen. Parkeringspolitikken skal ses i sammenhengmed kollektivtransportplanen.Ved hjelp av transportmodellen er det foretatt en enkel beregning avmulig effekt av parkeringspolitisk styring av biltrafikken. Modellkjøringener gjort for 2020, med det nye og forsterkede bussnettet(middels frekvens/produksjon) og dagens veinett, og med kjøreavgift (15kroner pr passering i retning sentrum) som det første restriktivevirkemiddelet.Parkeringsrestriksjonene er i modellen kodet som en parkeringsindeks fra1-6 som angir ”motstand” mot parkering i den aktuelle sonen. Destrengeste restriksjoner gjelder Bodø sentrum, Stormyra/Olav Vs gate ogpå flyplassen. Beregningen viste ganske store utslag på biltrafikken somfølge av disse restriksjonene:• Biltrafikken i sentrum (Sjøgata): - 19 prosent• Biltrafikken ved Skjæringa: - 6 prosent• Biltrafikken ved Hopen: - 3,5 prosentParkeringsrestriksjonene vil også, i følge denne beregningen, øke antalletreiser med buss i Bodø med hele 13 prosent. For arbeidsreiser kom enfrem til at motorisert kollektivandel ville øke med 2,5 prosentpoeng(fra16,2 til 18,7).Bidrag til en mer miljøvennlig byKonklusjonen er at en aktiv og restriktiv parkeringspolitikk kan bidra tilen betydelig trafikk- og inntektsøkning for kollektivtransporten i Bodø,og ganske mange bilister vil velge å reise kollektivt i en slik situasjon,særlig ved reiser til og fra arbeid sentralt i byen.Samtidig vil dette tiltaket frigjøre parkeringsplasser som i dag benyttes tillangtidsparkering. Arealene kan da benyttes til besøksparkering forkunder og andre i sentrum, til bedre forhold for syklister og gående, ellertil helt andre formål som gjør byens sentrum mer attraktivt for bådebesøkende og boende.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 50Side 293

3.7 Videre arbeid med langsiktig visjon og samlet tiltakspakke for BodøsutviklingArbeidet med Kollektivplan Bodø viser at kollektivtransportens utviklingog fremtid er helt avhengig av både politiske prioriteringer og hva somskjer med arealbruken, veisystemet og resten av transportpolitikken. Deter derfor svært hensiktsmessig at Bodø kommune ønsker at KollektivplanBodø skal ses på som en del av en mye bredere ”Bypakke Bodø”.Det anbefales at Kollektivplanarbeidet videreføres på to ulike nivåer:Handlingsplan for kollektivtransportFor det første bør det satses på en målrettet handlingsplan for etkvalitetsløft i kollektivtransporten. Forslaget til innhold og rammer for enslik plan presenteres i kapittel 4. Den foreslår trinnvis, praktisk orientertforbedring av kollektivtilbudet i Bodø innenfor rammene av en fellesøkonomisk handlingsplan for innsatsen som gjøres av Nordlandfylkeskommune, Bodø kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket.En samlet Bypakke og KonseptvalgutredningFor det andre bør det arbeides videre med å fastlegge en samlet miljø-,areal- og transportpolitikk for Bodø som bygger opp under en langsiktig,bærekraftig og realistisk visjon for byen og regionen. I dette må en ta merkonkret stilling til målkonfliktene mellom transport og klimapolitikk, ogmellom ulike typer miljøhensyn i forhold til byutvikling og arealbruk. Enmå også løse den store utfordringen det er å få finansiert og prioritertmellom en rekke ulike planer og tiltak som til sammen trolig langtoverskrider rammene for hva det offentlige makter å gjennomføre i denneregionen.Som et innspill til dette siste kan det skisseres noen ulike framtidsbildersom kan konkretiseres og konsekvensvurderes i det videre arbeidet medKonseptvalgutredning og Bypakke Bodø.Framtidsbilder som grunnlag for politiske diskusjoner ogkonseptvalgFor å gi grunnlag for politiske valg av mål og ambisjoner, kan detskisseres ulike muligheter og konsekvenser innenfor et ganske stort spennav utviklingsretninger for transportsystemet og byutviklingen i Bodø i2020 – 2030 og videre utover i århundret.Disse framtidsbildene – eller scenariene som en også kan kalle de – børutformes slik at de tilfredsstiller kravene til ulike overordnede transportkonsepteri den pågående konseptvalgutredningen som Statens vegvesenutarbeider som et ledd i Samferdselsdepartementets kvalitetssikring avstore investeringspakker i byområdene.Framtidsbildene bør illustrere ulike hovedinnretninger på areal- ogtransportpolitikken i Bodø, bestående av ulike ”pakker” av tiltak. Da børen videreføre de analysene av trafikale konsekvenser av alternativer somer presentert i denne rapporten. I tillegg bør en analysere nærmere bådede miljømessige konsekvenser i forhold til klima- og miljøpolitikkensambisiøse mål, og i forhold til de andre hovedmålene som en har påfeltet. De ulike tiltakspakkenes kostnader og finansieringsmuligheter erogså viktige spørsmål.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 51Side 294

Regneeksempler med støtte i transportmodellenSpennvidden på utviklingsmuligheter og konsekvenser i Bodøs areal- ogtransportpolitikk er belyst med to eksempler på bruk av den regionaletransportmodellen. Presentasjonen bygger på resultatene fra fem ulikealternativer, tabell 9.I tillegg til dagens arealbruk og transportsystem, har en først og fremstsett på det en kan kalle ”gjeldende transport- og arealpolitikk” frem mot2020 og 2030. Da blir hovedveinettet bygget ut med bompengefinansieringsom planlagt i Vegpakke Salten.For 2030 er det analysert trafikale virkninger av to alternativer forbyutviklingen etter 2020: Det ene følger Bodø Kommuneplans intensjonom å bygge en ny bydel på Rønvikjordene. Det andre avstår fra dette, oglar byveksten i stedet foregå i Vallemarka i ytre, østre ende av dagensbybånd, jfr. figur 5.Alternativet med utbygging på Rønvikjordene er også beregnet for ensituasjon der de nye veiene er fullfinansiert og bompengen tatt bort, ogdette vil være situasjonen dersom en velger å fortsette den strategien somhittil har hatt størst politisk oppslutning.Til slutt er det sett på trafikale virkninger av en alternativ transportpolitikki 2020, med dagens veinett, et forbedret kollektivtilbud ogbetydelige restriksjoner på bilbruk. I dette alternativet synes det naturlig åtenke seg en videre utvikling etter 2020 med ytterligere fortetting av deeksisterende tettstedsarealene, uten å bygge ned Rønvikjordene eller iVallemarka. Men dette scenariet er foreløpig ikke testet i trafikkmodellen.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 52Side 295

Figur 5. Planlagt videre byutvikling i de sentrale deler av Bodø kommune.Av tabell 9 ser en at en videreføring av dagens transportpolitikk vilmedføre at både biltrafikken, men også antallet reiser med buss, vil øke.Busstrafikken vokser som følge av at mye av byveksten kommer iområder som er betjent av dagens bussnett. Dessuten ligger mye nyutbygging så langt fra sentrum at gange og sykling er mindre aktuelt forflertallet av trafikantene.Men den viktigste grunnen til at bussene ikke taper mer i konkurransenmed bilen når det nye veinettet er bygget ut, er bompengene, somfordyrer bilbruken slik at bussen fortsatt holder stand som reisealternativ.Det blir vesentlig verre å opprettholde kollektivandelen dersom eller nårbompengene igjen tas bort.Tabellen viser også at en utbygging på Rønvikjordene gir mindretrafikkvekst enn utbygging på Valle. Det henger sammen med atbyområdet blir litt mer kompakt, slik at behovet for motorisert transportblir mindre.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 53Side 296

Tabell 9. Resultater fra trafikkberegninger basert på dagens transportpolitikk, eller etter en transportpolitisk ”snuoperasjon”. Detsiste alternativet kombinerer dagens bilveinett og bedre busstilbud med restriksjoner på bilbruk i form av parkeringsregulering ibykjernen og kjøreavgift (15 kroner) for å kjøre inn til byen. Nøkkeltallene er definert i boksen i tilknytning til tabell 5 (foran).Transportpolitikk Dagens SnuoperasjonYrkesdøgntrafikk 2010 2020 2030Rønvikj.2030Valle2030Rønvikj.2020Hovedveinett Dagens VPS VPS VPS VPS DagensBusstilbudBilrestriksjonerDagensDagensBomp.DagensBomp.DagensBomp.DagensNytt (middel)Bomp. + P-restriksj.Bussreiser pr døgn 7 600 9 100 11 000 12 800 10 500 15 000Motorisert koll.-andel, ialt7,1 % 7,5 % 8,6 % 8,1 % 7,6 % 12,4 %d.o. for arbeidsreiser 11,9 % 18,7 %Biltrafikk, kj.t. pr døgnHunstad-tunnelen - 20 800 21 200 23 100 24 400 -Skjæringa 27 500 7 700 7 800 7 800 9 300 24 900Kritisk snitt tilsammen 27 500 28 500 29 000 30 900 31 700 24 900Hopen 8 400 9 500 10 000 10 600 10 500 8 600Sjøgata 9 900 10 300 10 600 11 100 11 800 8 000Til tross for at antall kollektivreiser pr døgn er høyere for Vallemarka ennRønvikjordene, viser tabellen at kollektivandelen av motoriserte reiser erlavere. Dette skyldes at antallet bilreiser blir betydelig høyere ved enutbygging i Vallemarka fremfor på Rønvikjordene.Den høyere kollektivandelen i alternativet med utbygging på Rønvikjordeneskyldes også at mange busser passerer i nærheten av den nyeutbyggingen, mens en utbygging på Valle forutsetter en tilpasning ogfordyring av busstilbudet som ikke er lagt inn i modellberegningen. Enannen faktor er at utbygging på Valle vil skape flere reiser mellomTverlandet og Valle, som i hovedsak vil foregå med bil.Når bompengene tas bort, ser vi som tidligere omtalt, at kollektivtransportenfår ca 10 prosent mindre etterspørsel, og at den motorisertekollektivandelen går ned med 1 prosentpoeng, mens biltrafikken påveiene øker..Til høyre i tabell 9 illustreres en ”snuoperasjon” i transportpolitikken.Med de forutsetningene som er lagt til grunn, ser en at biltrafikken gårned med 10 prosent i det kritiske snittet ved Skjæringa, selv om Bodøsinnbyggertall vokser med 12 prosent fra 2010 til 2020. Kollektivandelenfor alle motoriserte reiser øker fra 7,1 til 12,4 prosent. For arbeidsreiserklarer kollektivtransporten i dette scenarioet å fange opp nesten 19prosent av de motoriserte arbeidsreisene.Som tidligere nevnt, har kollektivtilbudet i dette scenarioet laverefrekvens og mindre etterspørsel enn det som er foreslått for 2020 ihandlingsplanen i kapittel 4. Det vil med andre ord være mulig å oppnåden viste reisemiddelfordelingen med mindre strenge restriksjoner påbilbruk enn det som er forutsatt i modellberegningen.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 54Side 297

Det synes rimelig å anta at en kombinasjon av foreslått nytt bussnett ogbilrestriksjoner burde kunne oppnå minst 20 prosent kollektivandel avmotoriserte arbeidsreiser i 2020.Klima- og miljøpolitisk måloppfyllelse?Det er likevel svært usikkert om selv dette siste framtidsbildet ertilfredsstillende i forhold til de høye ambisjonene en har i forhold tilutslipp av klimagasser og andre miljøhensyn.Det er åpenbart at Konseptvalgutredningen må utrede nærmeremulighetene for å begrense veksten i biltrafikken og legge til rette for atkollektive transportformer blir konkurransedyktige. Men fylkesplanensambisjon om å tilpasse nordlendingenes transportforbruk til deres ”andelav det globale økologiske rommet” og om å ”sikre framtidigegenerasjoners livsgrunnlag og livskvaliteter” går lenger enn dette. OgsåBodøs kommuneplan krever at alle tiltak skal ”utformes med tanke på åsikre miljøet i et globalt og lokalt perspektiv.”For å svare på spørsmålet om graden av miljø- og klimapolitiskmåloppnåelse, trengs det for det første en nærmere presisering av målene.Hva menes med globalt og økologisk forsvarlig energibruk i forhold tilkommende generasjoner?For det andre trengs det mer omfattede beregninger av klimagassutslippene,og da må en også ha realistisk kunnskap om den tekniskeutviklingen, hvor fort vognparken og befolkningens atferd endres, etc.Videre må en ta stilling til spørsmålet om prioritering mellom ulike typertiltak i samferdselssektoren i regionen. Nødvendigheten av dette blirganske tydelig når en ser på kostnadene ved de ulike prosjekter og tiltaksom er foreslått i Bodø.Transportsystemets kostnader og finansiering er en hovedutfordringI tillegg til å vurdere effekter av ulike veisystemer, kollektivtransport ogtrafikale tiltak, må en finne løsninger på finansieringen av de prosjekterog oppgaver som en vil gjennomføre. Dagens budsjetter for kollektivtransporteni Bodø og Salten gir ikke rom for en stor satsing på økt andelkollektivtrafikk med full, universell tilgjengelighet, slik de politiskeambisjonene er.I en situasjon med mangel på ressurser til å nå målene, er det nødvendig åvurdere både nye finansieringsformer og alternativ fordeling av detilgjengelige midlene i samferdselssektoren. Nettopp disse utfordringeneer hovedårsaken til at en i så mange norske byområder både drøfter ogvedtar stadig mer omfattende og komplekse ”bypakker” for finansieringav samferdsels- og miljøtiltak utover de regulære, offentlige budsjettene.Dette er også en del av bakgrunnen for ”Bypakke Bodø”, som skal sesamlet på løsninger og finansiering for kollektivtransporten,veiprosjektene og den nye godsterminalen i Bodø.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 55Side 298

At utfordringene er store, ser en umiddelbart av følgende liste overforeløpige kostnadsanslag for mye av det en ønsker å få gjennomført:• Ny bru Løding – Vikan: 515 millioner kroner• 4 felts tunnel Hunstadmoen – Thallekrysset, med tilhørende kryssog veisystem lokalt: 1 250 millioner kroner• Tunnelforbindelse Herredshuset – Jernbanevegen, med tilhørendekryss og veisystem: 500 millioner kroner• Kollektivplanens forslag til budsjett for investeringer i infrastrukturfor høystandard buss i Bodø (jfr. kapittel 4, tabell 11): 259millioner kroner.• Kollektivplanens forslag til budsjett for offentlig tilskudd tilbussdriften, inkl. budsjett for informasjon, markedsføring ogplanlegging (jfr. tabell 11): Økning fra ca 40 millioner til ca 55millioner kroner pr år.• Investeringer i Jernbaneverkets anbefaling om investeringer ikryssingsspor med mer som tilrettelegger for en mulig timetrafikkmed tog på strekningen Bodø – Rognan (jfr. tabell 7): 80 – 230millioner kroner.• En eventuell utbygging for ”bybane” trafikk med mulighet for 4avganger pr time Bodø – Støver (jfr.tabell 7): 1 420 millionerkroner.• Gjennomføring av sykkelveiplanen for Bodø: 20 millioner kroner• Bodø Stamnett-terminal for gods: Kostnadsanslag ikke kjent.De samlede kostnader for å løse disse oppgavene er altså minst avstørrelsesorden 4 milliarder kroner, og det er ganske vanlig at slikeprosjekter får betydelig økte kostnader innen de er fullført. Både på grunnav standardøkning, lokale miljømessige hensyn og uforutsette faktorer.Summen er trolig langt over det en kan regne med å finansiere gjennomen lokal eller regional bompengeordning i Bodø. Prosjektene vil dermedkonkurrere sterkt med hverandre, og i forhold til andre offentlige oppgaver.Finansieringen av kollektivplanens forslag, vei-investeringer ogjernbanetiltak i regionen, må løses som en del av den politiske høringenog endelige behandlingen av kollektivplanen sommeren og høsten 2010,og i Statens behandling av Konseptvalgutredningen og Vegpakke Salten,fase II..Hovedmålene krever en ”snuoperasjon”Det er mulig å tallfeste konsekvensene av et ambisiøst mål i form av ettall for innbyggernes gjennomsnittlige forbruk av ikke fornybar, fossilenergi til transport. Regnestykket vil vise at et mål om global oggenerasjons-overskridende bærekraft vil kreve både drastisk forbedringav energieffektiviteten i transportsystemet, og omlegging av reisevaner iretning av mye mindre bilbruk og annen motorisert transport enn i dag.Mulighetene for å klare dette er størst i byområdene. Hvis en mener alvorKollektivplan Bodø 2010- 2021 56Side 299

med målet, bør fylkeshovedstaden Bodø være i fortroppen for en slikpolitikk.I tillegg til miljøambisjonene, har en kravet om å utforme et kollektivttransportsystem med tilgjengelighet og kvalitet for alle, og en ønsker åbenytte kollektivtilbudet som et middel til å utvikle byen, næringslivet ogbykjernens og regionens økonomiske levedyktighet.Disse ambisjonene må ses i sammenheng med dagens situasjon ogutviklingen i transportmarkedet de siste tiårene, og sammen med utsiktertil et betydelig kostnadspress. Da bør det være ganske klart at Kollektivplanenfor Bodø bør legge opp til et program for en ”snuoperasjon” forpersontransportsystemet i Bodø.Hvis det kun skal legges opp til en viss justering av politikken, understøttetav en mindre økning av ressurstilgangen for det kollektivetransportsystemet, må en utvilsomt redusere målene for hva en vil oppnå.En ”snuoperasjon” kan imidlertid bli ganske vanskelig å realisere ipraksis. Derfor bør den videre høring og politiske sluttbehandling avgjørehvor ”listen” til slutt skal legges.Dette bør det altså arbeides videre med i Konseptvalgutredningen og”Bypakke Bodø.” Men det er sterkt ønskelig at et slikt arbeid kan byggepå en vedtatt strategi for utvikling av det kollektive transportsystemet, deren har sikret at det finnes et økonomisk og politisk handlingsrom for åløfte tilbudet vesentlig i løpet av de kommende ti årene. Dette er tema forsiste kapittel.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 57Side 300

4 Retningslinjer og handlingsplan4.1 Planens hensikt, status og målsettingKollektivplan Bodø angir mål, strategi og rammer for en kraftigforbedring av kollektivtransporten i de sentrale deler av Bodø kommune.Den er et felles plandokument for de offentlige myndighetene som haransvar for utvikling og drift av kollektivtransporten i Bodø by ogSaltenregionen.Et felles styringsdokument for fire myndigheterKollektivplanen er en kombinert kommunedelplan for Bodø kommune ogregionplan for Nordland fylkeskommune. Den skal være retningsgivendefor detaljert planlegging og gjennomføring av tiltak i planområdet, bådeinvesteringer i kollektiv infrastruktur og de ulike driftstiltakene som erfordelt mellom etatene. Planen skal også være retningsgivende for Statensvegvesens og Jernbaneverkets innsats for å utvikle kollektivtransporten iBodø.For i praksis å oppnå intensjonene, skal det skje en løpende, årligoppfølging av planen som en del av normal budsjettprosess ograpportering i de enkelte etatene. Koordinering og styring av disseprosesser bør skje gjennom samarbeidsprosjektet ”Bypakke Bodø”.HensiktHensikten er å løfte kvaliteten på tilbudet og øke bruken av kollektivtransporti Bodø fra dagens lave markedsandel. Tilbudet skal bli vesentligmer konkurransedyktig i forhold til bil, og mer tilgjengelig og attraktivtogså for de som ikke kan eller vil bruke bil.Dette krever at de fire myndighetenes strategi og tiltak forsterkes ogsamordnes, slik at de trekker i samme retning mot felles mål, og slik attiltakene er så kostnadseffektive som mulig. Det krever også at alleetatene legger til rette rammebetingelsene for kollektive transportløsningeri form av arealbruk, lokalisering av egne virksomheter,infrastruktur, trafikkregulering, parkeringspolitkk, miljøstyring ogmobilitetspolitikk.Et større kvalitetsløft krever også at kollektivtransporten tilføres merressurser enn i dag. Derfor inneholder plandokumentet anbefalinger omen konkret handlingsplan og et langtidsbudsjett for tiltak på tvers avetatenes ansvarsområder.Hovedmål og delmålI mandatet for arbeidet med Kollektivplan Bodø, gitt av Bodø bystyre ogNordland fylkesting, ble det særlig lagt vekt på å sette Bodø bedre i standtil å møte klima- og miljøutfordringene i forhold til transport:Formålet med en felles helhetlig handlingsplan for kollektivtrafikken iBodø er at byen skal bli bedre rustet til å møte klima- og miljøutfordringene.En betydelig høyere kollektivandel kan oppnås ved å styrkeKollektivplan Bodø 2010- 2021 58Side 301

kollektivtrafikken der hvor den naturlig kan konkurrere med biltrafikkensamt innføring av en restriktiv parkeringspolitikk.Forslaget til Kollektivplan Bodø har tre hovedmål og ti delmål, som alleer forankret i gjeldende politikk for miljø, klimapolitikk, samfunns- ognæringsutvikling hos de samarbeidende myndigheter. Planens intensjoner å styrke kollektivtransportens rolle og evne til å tilfredsstille måleneangitt i tekstboksen nedenfor. I oppfølgingen av planen bør det utvikleskonkrete indikatorer som kan benyttes fremgang eller tilbakegang iforhold til samtlige ti delmål.Mest mulig av målsettingene skal oppnås i løpet av planperioden, som er2010 -21. Mer konkrete resultatmål er angitt for hvert av innsatsområdenei planen, som er beskrevet nedenfor.Hovedmål1. Bærekraftigutvikling,miljø ogsikkerhet2. Samfunnsdeltakelse,tilgjengelighetog helse foralle3. By- ognæringsutviklingiSaltenregionenDelmålKlimamål: Transport for et karbonnøytralt 6samfunnAvlaste vegtrafikkens støy, lokale forurensinger ogarealbehovNullvisjon for trafikksikkerhetSkoleskyss og del av kunnskapssamfunnetsinfrastrukturVelferd for eldreTilgjengelighet gjennom universell utformingBedre helse for alleEffektivt samspill med arealbrukEt attraktivt sted å boStøtte opp under næringsutvikling og turismeStyrke bykjernen4.2 Areal- og byutviklingRetningslinjerFremtidig byutvikling skal i hovedsak tilpasses foreslått linjenett og leggetil rette for økt kollektivbruk. Det bør ikke være mer enn 500 metergåavstand til nærmeste bussholdeplass.Tyngre bebyggelse og publikumsorientert service og arbeidsplasser børplasseres i og ved knutepunkter og holdeplasser som betjenes både avlokal og regional kollektivtransport.Som et virkemiddel for å få dette til, skal det som en del av kommuneplanensarealdel, utarbeides et bindende temakart for kollektivtransportsom beskriver traseer, holdeplasser og knutepunkter for en varig infrastrukturfor høystandard kollektivtransport. Temakartet bør også giføringer for en utvikling av arealbruken i soner omkring knutepunkter ogholdeplasser, som bygger opp under trafikkgrunnlaget for kollektivtransporten.6 Begrepet karbonnøytralitet brukes av Staten i dens klimapolitikk, og er forklart i rapportens kapittel 2,2.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 59Side 302

Myndighetene med ansvar for kollektivtilbudet bør samtidig garantere foren viss fremtidig minstestandard, slik at temakartet gir informasjon ogføringer til nytte for offentlige og private lokaliserings-beslutninger.I den grad nye, større boligutbygginger eller andre etableringer skal finnested i områder som ikke er tilpasset foreslått linjenett, skal det sikres arealtil gjennomgående ruteløsninger. I slike tilfeller skal Nordland fylkeskommune,som driftsansvarlig for kollektivtrafikk, bli kontaktet tidlig iplanprosessen.Fremtidig veinett skal utformes slik at bussen gis prioritet fremforbiltrafikk i de deler av nettet der dette vil gi en gevinst i reisetid forreisende med buss. Dette skal også ses i sammenheng med forventettrafikkøkning over langt tidsperspektiv samt tilgjengelige arealer tilformålet. Trafikknettet skal også utformes med tanke på trafikksikkerhetog komfort for reisende med buss.Vurderinger rundt disse arealdisponeringer skal fremgå av alle plansakerfor veianlegg som berører foreslått linjenett.Som et ledd i arbeidet med å fastlegge den langsiktige areal- ogtransportstrukturen i Bodø, skal det utredes muligheter for en sterkeresamlokalisering av terminalene for persontransport med jernbanen og tilsjøs, samt en tilpasning av busstilbudet til dette.Resultatmål areal og byutvikling• Temakart kollektivtransport, med tilhørende planbestemmelser,skal innarbeides i kommuneplanens arealdel ved første kommendeplanrullering. Erfaringene med dette nye planinstrumentet skalevalueres ved slutten av planperioden.• I planperioden skal ingen store utbyggingsprosjekter med stortrafikkregularitet som; handel, kontor og tyngre bebyggelse,godkjennes utenfor en sone på 500 meter gangavstand fraholdeplass for hovedlinje for buss eller bane.• Dersom det likevel er nødvendig å anlegge større bygeprosjekterog reisemål uten slik kollektivdekning, skal det utredes ogeventuelt velges løsninger, som eksempelvis omlegging aveksisterende linjer eller utvidelse av det kollektive linjenettet. Ireguleringssaker for slike prosjekter skal det utarbeidesrekkefølgebestemmelser som sikrer god kollektivbetjening ogtilrettelegging for gående og syklende når større bebyggelse tas ibruk.• Reguleringsplaner for ny arealbruk, eller veianlegg med mer, skalinneholde konkrete analyser av kollektivbetjeningen, og legge tilrette for så gode løsninger som mulig.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 60Side 303

4.3 Busslinjenettet for planområdetPrinsipperDen fremtidige løsningen for kollektivsystemet i regionen skal bygge påfølgende prinsipper:• Enkelt for alle å reise kollektivt i et sammenhengende reisenettverkfor hele byen og regionen, med direkte reisemulighetermellom de tyngste reisemålene og mellom de ulike terminalene forregional og interregional transport• Et samlet driftskonsept med en hensiktmessig og samordnetrolledeling mellom ekspress- og lokaltilbud• Tilgjengelighet for alle, med supplerende lokal- og bestillingstrafikki tillegg til noen få hovedlinjer med så høy frekvens somtrafikkgrunnlaget og økonomien tillater• Avveining mellom frekvens og gangavstand, og med optimalavstand mellom stoppestedene• Pendellinjer gjennom sentrum der det er praktisk og økonomiskmulig• Full fremkommelighet for bussen skaper ”gode sirkler” forsystemets attraktivitet, inntekter og driftseffektivitet• Rett frem uten omveier, også inne i byens sentrum• Universell utforming, med trinnløse overganger mellom buss, baneog holdeplass, og ved bytte mellom transportmidler.• Sikkerhet, kvalitet, komfort og klimabeskyttelse på og vedholdeplasser og knutepunkter• Høystandard bussløsninger; Superbuss - Tenk bane, kjør buss• Satsingen på kollektiv transport kombineres med andre tiltak forgående og syklende, trafikkregulering og andre tiltak som gir folkinsitamenter til å reise mer miljøvennlig.Figur 6 viser hvordan prinsippene foreslås omsatt i et forenklet og oppgradertbusslinjenett for planområdet. Dette er lagt til grunn for trafikkmodellberegningeneav linjenettet, men med lavere frekvenser på linjeneenn det planen foreslår at en tester ut i en trinnvis utvikling av tilbudet.Forslaget innebærer at antallet linjer reduseres, slik at det med densamme produksjonen er mulig å få til en økning av avgangsfrekvensene,og kanskje også en bedre betjening av reisende til/fra Bodø etter normalarbeidstid og i helgene. Samtidig representer forslaget en ganske drastiskforenkling av linjenettet i forhold til i dag. Dermed blir det lettere å drifteog markedsføre tilbudet og en får også bedre forutsetninger for å bygge ettydelig og samlet merkevareprodukt for Bodø og omlandet.For å vise prinsippet, er det skissert et tilbud som omfatter seks linjer medhøy frekvens og et stoppmønster som skiller mellom lokale linjer ogekspresstrafikk. Trafikkanalysen, viste som omtalt i kapittel 3.4, at enKollektivplan Bodø 2010- 2021 61Side 304

kombinasjon av regionale ekspressbusser og lokale bybusser, bør kunneutvikles slik at busstrafikken minst blir fordoblet i løpet av planperioden.Figur 6. Prinsipp for forslag til fremtidig linjenett i planområdet.SentrumsløsningenEtter at en har utredet flere alternativer for busstrase og holdeplasser iBodø sentrum, har kommunen og fylkeskommunen blitt enige om enløsning med toveis bussgate i Dronningens gate. Prinsippet for løsningener vist i figur 7. Utformingen av holdeplassene omtales i avsnittet ominfrastruktur.Omlegging og trinnvis produksjonsøkning i planområdetMed utgangspunkt i dagens bussproduksjon og markedsgrunnlag, og medstøtte i trafikkberegningene som er omtalt i kapittel 3, er det utarbeidet etforslag til en trinnvis utvikling av bussnettet i planområdet, med enproduksjon og anslag for trafikkutviklingen som vist i tabell 10.Etterspørselseffekten er en kombinasjon av skjønnsmessige vurderingermed støtte fra andre byområder og faglitteratur, samt resultater fratrafikkmodellen, som kun fanger opp endringer i reisetidsmessigefaktorer og direkte reisekostnader. I tillegg er det innarbeidet anslag foreffekter av et enklere og tydeligere tilbud, økt kvalitet og bedremarkedsføring og informasjon.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 62Side 305

Figur 7. Anbefalte traseer for buss i Bodø sentrum. Linjenumrene viser til prinsippeskissen for linjenettet i figur 5.Tabell 10. Anslag for utviklingen i produksjonen i busslinjenettet i planområdet fra i dag og frem til 2021, samt anslått effekt påetterspørselen etter reiser med buss.Tilbud og trafikk i planområdet2 009 2010-112012-20152016-2019 2020-21Eksist. linjenett Trinn I Trinn II Trinn IIILinjetrafikk, produksjon 1000 vkm/årBylinjer 1 158 1 224 1 304 1 700 2 374Regionale linjer 389 389 414 540 754Skolelinjer 81 81 81 81 81Til sammen 1 627 1 693 1 799 2 320 3 209Indeks, 2009 = 100 100 104 111 143 197Linjetrafikk, passasjerer 1000/årBylinjer, ord. pass. 1 410 1 436 1 689 2 033 2 521Regionale linjer, ord. pass 108 110 130 156 194Skoleskysselever 541 551 648 780 967Til sammen 2 060 2 097 2 467 2 969 3 682Indeks, 2009 = 100 100 102 120 144 179Kollektivplan Bodø 2010- 2021 63Side 306

Følgende prinsipp og tidsplan for tilbudsutviklingen er lagt til grunn:Allerede for høsten 2010 har Nordland fylkeskommune bevilget noeekstra midler til å styrke tilbudet, og det planlegges gjort ved å startependeldrift ved at en av bybusslinjene til sentrum forlenges til flyplassen.Første trinn (I) i en større omlegging i retning av prinsippløsningenbeskrevet foran i figur 5 og 6, er tenkt gjennomført ved starten avhøstsesongen medio august 2012. Dette anses som det tidligstetidspunktet en bør starte en større omlegging. Da blir det tid til å fullføreny bussvei i Rensåsen og andre mindre infrastrukturtiltak, for eksempeltilrettelegging ved flyplassen, i sentrum, ved sykehuset og eventuelt tiltaksom legger bedre tilrette for ruteregulering i endene (der det trengs) avlinjer som pendler gjennom sentrum uten langvarige stopp der. Dermedblir det også god tid for detaljplanlegging i samarbeid med busselskap ogbussførere.Det er også viktig å ha nok tid til utarbeidelse av nytt informasjons- ogprofileringsmateriell og til markedsføring i de områder som berøres. Dettrengs også en kunnskapsmessig beredskap til å løse konflikter og klagerfra publikum, som lett kan oppstå når en skal foreta en større omleggingav tilbudet.Andre trinn (II) i tilbudsutviklingen er tenkt som en fortsettelse av omleggingenog styrking av produksjonen, dels som et resultat av forventettrafikkøkning som følge av trinn 1, dels for å fortsette en positiv trend.Dette trinnet foreslås planlagt gjennomført høsten 2015, da en trolig vilkunne ha mye mer av den foreslåtte, nye infrastrukturen på plass.På dette tidspunkt vil en dessuten ha fått mye erfaring med det nyte takstogbillettsystemet som ble innført i 2010, slik at tiden kan være inne for åinnføre nye taksttiltak. Hevingen av tilbudets kvalitet i trinn I og IIstyrker mulighetene for å få positive gevinster av en tyngre salgsinnsatssom kan ha som siktemål å øke markant antallet innbyggere i regionensom anskaffer års- og periodekort.Tredje trinn (III) er foreslått planlagt for gjennomføring høsten 2019, slikat en i 2021 kan si at en har fullført kollektivplanens intensjoner.Fleksibel, men planmessig gjennomføring i 4-års perioderTallene for økning i produksjon og etterspørsel som er satt opp i tabell10, er et foreløpig forslag til program som er benyttet til å lage forslagettil langtidsbudsjett som er gjengitt til slutt i handlingsplanen. Detteoppsettet innebærer at den samlede produksjonen av busstilbud iplanområdet skal omtrent fordobles i løpet av ti år.Om en i praksis vil klare dette, eller om det blir mindre eller større vekstenn dette, vil vise seg i planperioden. Oppdelingen i tre utviklingstrinngjør det lett å vurdere erfaringer og justere kursen etter hvert.På den annen side vil vi fremheve det nødvendige ved å ha en klar ogforpliktende intensjon om at tilbudet skal styrkes betydelig over tid, slikat det har en hensikt å planlegge og bygge infrastruktur og satse påbusstilbudet som en føring for arealbruk og annen planlegging i Bodø.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 64Side 307

Med det angitte produksjonsvolumet for Trinn I, som ligger ca 10 prosentover 2009-nivået, vil det for eksempel være mulig med 2 avganger prtime på prinsippkonseptets linje 1, 2 og 3i hele trafikkdøgnet, og 4avganger pr time i rushtimene på linje 1. Linje 4, 5 og 6 kan kjøres medtimetrafikk i rush og hver annen time i lavtrafikk; avhengig av hvordanforholdet til eksisterende, til dels kommersielle linjer vil bli.Trinn II gir nok produksjon for ytterligere 30 prosent frekvensøkning, ieller utenfor rush.Trinn III gjør det for eksempel mulig med 6 avganger pr time på linje 1(Mørkved – sentrum – flyplassen), 4 avganger pr time på linje 2, og 2avganger pr time på linje 3; alle med samme høye frekvens hele dagen.Også til Tverlandet, der det vil gå minst tre linjer som hver kan få 1-2avganger pr time, vil tilbudet bli mye bedre enn i dag. I den regionaleekspresstrafikken bør faste avganger hver hele eller halve time væremulig Bodø – Fauske og på fellesstrekningen sørover til Saltstraumen/Tuv.Den faktiske tildelingen av ressurser, og fordelingen av disse på ulikelinjer og strekninger, må fastlegges gjennom ordinære plan- og budsjettprosesser.Men det er en stor fordel om en kan planlegge tilbud ogmarkedsutvikling i fire-års perioder, slik som denne handlingsplanenforeslår.Resultatmål bussnettet i planområdet• Kollektivtrafikken skal ha høystandard løsninger, med dette menes;god frekvens, høy reisehastighet, forenklet og oversiktlig linjenett.Dette skal sikre en utvikling som skaper et reelt reisealternativ tilpersonbilbruk.• Andelen busspassasjerer av motoriserte reiser skal mer ennfordobles i løpet av planperioden, for arbeidsreiser kan en ha endahøyere ambisjon om trafikkvekst.• Det skal utarbeides et opplegg for kvalitetsmåling av tilbudet settfra brukersynspunkt, som må inkludere blant annet reisetid,ventetid/frekvens, pålitelighet, sitteplassandel, og komfort i buss,som skal samordnes med andre kvalitetsmål for informasjon,universell utforming, etc. Kvalitetsmålingen gjennomføres årlig,første undersøkelse skal gjennomføres innen høsten 2011.• Andel universelt utformede, og miljøklassifiserte busser bør økesslik at en får full standard på hele bussparken så tidlig som mulig iplanperioden.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 65Side 308

4.4 Styrking av det regionale ekspressbusstilbudetPrinsipp for et høystandard tilbudDen pågående utbyggingen av Rv 80 i Vegpakke Salten vil snart gi enforkortelse i avstand og kjøretid mellom Bodø og Fauske. Som følge avutbyggingen vil den største tidsbesparelsen komme med tunnelenStrømsnes – Røvik, planlagt åpnet i 2011 samt ny bro i Hopen -Tverlandet. I tillegg kommer flere mindre prosjekter. Planer ogfinansiering av tunnelprosjektet fra Hunstadmoen og vestover er underutredning, og vil bli vurdert som en mulig del av Bypakke Bodø.Videre foreslås det i denne planen en justering av stoppmønster ogarbeidsdeling mellom lokalt busstilbud og regionale ekspressbusser, somogså kan bidra til å redusere kjøretiden på strekningene i Bodø.Som følge av dette vil det, trolig i løpet av et par år, bli mulig å etablereen høystandard ekspressbusslinje med fast timetrafikk med kun to busseri rutemessig drift. Dette vil i så fall svare på Fauske Næringsforumsønske om en slik forbindelse til Bodø sentrum og flyplassen.Etablering av et slikt tilbud vil trolig gjøre det mulig å øke frekvensenbetraktelig utover minstetilbudet med en buss i timen, og i stadig størredeler av trafikkdøgnet etter hvert som etterspørselen bygges opp.Trafikkberegninger har da også vist at det vil være et godt marked for etslikt ekspressbusstilbud med relativt få stopp underveis.Dagens tilbud i rushtimen er faktisk fire avganger pr time mellom Bodøog Fauske når en regner med de regionale linjene, Silverekspressen ogTogbussekspressen. Det anbefales en forenkling og samordning av deulike linjene, samt lokale tilbringertjenester til og fra denne ”stammen” iSaltenregionens bussnett.En opprusting av dette busstilbudet kan også ses som et middel til å styrebyutvikling og arealbruk til den aktuelle transportkorridoren som betjenesav både buss og bane. Dermed kan en ha et langsiktig mål om å sørge forat det en gang i fremtiden kan satses mer på jernbanen, etter at det erbygget opp et tilstrekkelig trafikkgrunnlag til å gjøre dette til et vesentligmer lønnsomt prosjekt enn i dag.Resultatmål regional ekspressbuss• Det skal satses mer på å utvikle det regionale busstilbudet til og fraBodø, med utvikling av samordnede og forenklede ruter med eneller to avganger i timen i store deler av driftsdøgnet, og med lokaltilbringertransport med lokal buss eller taxi som er samordnet medekspressbussene.• Første satsing bør være Bodø – Fauske, og tilbudet bør senest værepå plass i 2012.• Dersom dette konseptet blir vellykket, bør en prøve å få til etliknende konsept mot regionene i sør via Rv 17 og Saltstraumen.Det vurderes da samordning av busser i retning Ørnes og Misvær/Beiarn, slik at det blir et mer høyfrekvent tilbud på fellesstrekningenBodø – Saltstraumen/Tuv.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 66Side 309

4.5 Tilrettelegging for styrking av jernbanens tilbudUtvikle jernbanens fortrinn på regional persontransportJernbanens konkurransefortrinn i Bodø både med hensyn til komfort,reisetid og stoppmønster ligger i det regionale tilbudet de har i form avSaltenpendelen og Polarsirkelpendelen. Jernbanens tilbud bør derforutvikles videre i dette markedet.I første omgang bør det gjennomføres tiltak som gjør det mulig å tilbytimesfrekvens på strekningen Bodø-Rognan og øke kapasiteten på demest benyttede avgangene.I tråd med Jernbaneverkets planer skal eksisterende kryssingsspor vedOteråga forlenges. Dessuten forutsettes det at utbyggingen av fjernstyringpå Nordlandsbanen blir fullført frem til Bodø. Denne infrastrukturentrengs også for å kunne tilfredsstille et mål om fordobling avgodstransport-kapasiteten på Nordlandsbanen.Dersom en ønsker å tilby timestrafikk med tog på strekningen Bodø –Rognan må det anlegges korte krysningsspor ved Støver, Valnesfjord ogSetså. For å øke kapasitet på persontog på kort sikt, bør en vurderemuligheten for å kjøre økt vognkapasitet på eksisterende avganger påSaltenpendelen.For å sikre driftsøkonomien i en satsing på Saltenpendelen, må det væreet mål for arbeidet med å utvikle jernbanetilbudet at en skal kunne turneretogmateriell mellom Bodø og Rognan innenfor en time, som vil gi enbetydelig effektivisering av persontrafikken på strekningen.Videre bør det utredes løsninger og kostnader for anlegg av en nyholdeplass på Tverlandet, med innfartsparkering for bil og sykkel, samttrygge og bekvemme gang- og sykkelveier til holdeplassen. Også lokaltilbringertransport med buss bør vurderes.Et foreløpig anslag for investeringer for tre korte krysningsspor og nyTverlandet holdeplass vil beløpe seg til minimum 83 millioner kroner,men det kan også bli mer enn dobbelt så dyrt, noe det videre planarbeidetmå avklare.Det bør også gjennomføres en grundigere markeds-undersøkelse ogkonsekvensvurdering for det samlede konseptet for kollektivsystemetmed og uten Tverlandet holdeplass. I denne forbindelse er det ogsånødvendig å avklare om det vil være fornuftig å legge opp til togstoppved Forsvarets anlegg på Reitan.Gjennom arealplaner må for øvrig jernbanetraseen sikres mot gjenbyggingsom kan hindre utbygging av kryssingsspor og lengre strekningermed dobbeltspor. Det er også viktig å fastlegge lokalisering og reserverearealer for byutvikling ved de stoppesteder jernbanen kan og vil satse på.Spørsmålet om en bybane (eget materiell som kjører på eksisterendeskinnestruktur) bør utredes nærmere før neste rullering av planen.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 67Side 310

Resultatmål for jernbanen i planområdet• Som en del av Jernbaneverkets strekningsvise planlegging, skalBodø - Rognan etableres som egen strekning med tanke påplanlegging og implementering av nye kryssingsspor og andretiltak som gjør det mulig å oppnå timetrafikk med regionalepersontog og en times turnering av togmateriellet mellom Bodø ogRognan.• Bodø kommune skal gjennomføre et plan- og utredningsarbeidmed sikte på å lage en kommunedelplan for areal- og transport forTverlandet. Dette inkluderer mulig holdeplass på Nordlandsbanensamt tilhørende konsept for tilbringertransport med buss, bil,sykkel og gange.• Det skal reserveres og sikres plass for en mulig fremtidigutbygging av jernbanen med kryssingspor på de deler avstrekningen hvor dette er mulig. Dette gjøres gjennom innspill iforvaltningssaker og knyttes til Jernbanelovens § 10 ombyggegrense mot jernbanen.• Ved rullering av Kollektivplan Bodø vil Jernbaneverket og deandre etatene i samarbeide i utarbeidelse av en oppdatert strategifor kollektivtransporten i Saltenregionen4.6 Høystandard infrastruktur for bussPrinsipperEn markedssuksess for busstrafikken vil være avhengig av infrastruktursom bygger opp under driftskonseptet og som tydelig prioritererbusstrafikken og de reisende med kollektiv transport.Hovedtraseene for buss må da utvikles videre med sikte på at bussen skalkunne kjøre uhindret av annen trafikk også i rushperiodene. Holdeplasserog busser må tilpasses for full tilgjengelighet og effektiv drift.Klart definerte og godt vedlikeholdte traseer med god fremkommelighetsikrer at rutene får en permanent karakter, og gir grunnlag for tettereutbygging langs traseene. Dette vil igjen styrke kundegrunnlaget forlinjene. Derfor bør det satses på høystandard bussystem som engrunnstamme som dekker alle de viktigste delene av byen og omlandet.Hvilke traseer som det foreslås satset på, fremgår av det skissertelinjenettet. Det er foretatt en grov gjennomgang av traseene med sikte påå få frem et mer optimalt stoppmønster enn i dag. Det ga følgende anslagpå hva som vil være en ønskelig satsing på oppgraderte eller helt nyeholdeplasser i planområdet:Hovedholdeplasser: 12 - 15 større stoppesteder i planområdet foreslåsutpekt som hovedholdeplasser der både regionale og lokale busslinjerstopper, altså alle linjer som passerer holdeplassen. Disse stoppestedenegis første prioritet for ombygging til universell utforming og andreKollektivplan Bodø 2010- 2021 68Side 311

kvalitetsfaktorer. Disse bør utvikles til ”fyrtårn” og informasjonssentrafor den nye kollektivsatsingen i Bodø.Her inngår først og fremst hovedholdeplassene i sentrum (Dronningensgate og Kongens gate), ved Bodø lufthavn, Sykehuset, City Nord,Grønnåsen, Hunstadmoen, Mørkved, Bertnes og på Tverlandet. OgsåHøyskolen i Bodø (Mørkved), Bodø jernbanestasjon/Hurtigrutekaia,Løpsmarka og Saltstraumen bør få den samme status somfyrtårnholdeplass.Hovedholdeplassene skal være tilpasset for mest mulig enkel og effektivomstigning mellom ulike busslinjer og/eller transportmidler, og dessutenlegge til rette for betjening av bestillingstrafikk med taxi eller minibuss imatetrafikk til de tunge busslinjene og transportene med båt, fly og tog tilog fra regionen. Der de lokale forholdene tillater det, kan det ogsåetableres parkeringsplasser for bil, i tillegg til sykkelparkering/oppbevaring som et standardtilbud.Figur 8. Anbefalte løsning for kollektivgate og hovedholdeplass i Dronningens gate i Bodø sentrum.Øvrige høystandard holdeplasser: I tillegg trengs det ca 85-90 andreholdeplasser for å dekke hele planområdet på en tilfredsstillende måte.Også disse stoppestedene må etter hvert få universell standard og mangeav de samme kvalitetene som hovedholdeplassene, inklusivesykkelparkering/oppbevaring. Men mange steder er det enda viktigere atgang- og sykkelveisystemet rundt holdeplassene er godt utbygget, ogsåmed lokal veivisning og informasjon.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 69Side 312

Denne beskrivelsen definerer et annet og mye høyere standardnivå forbusstilbudets infrastruktur enn det som hittil har vært vanlig i Norge, ogdet betyr at også kostnadene og finansieringsmulighetene for bygging ogdrift av denne infrastrukturen må heves betraktelig. Forslaget tillangtidsbudsjett har forsøkt å ta høyde for dette.Figur 9 viser noen eksempler fra europeiske byer som viser at det erpraktisk mulig å få til et stort løft i bussystemenes kvalitet og standard.Det er nødvendig med en ganske omfattende og videre detaljertplanlegging for å kunne bestemme utforming, standardnivå og dermedkostnader, for hver enkelt holdeplass og strekning. Før et slikt arbeidigangsettes er det nødvendig, gjennom behandlingen av Kollektivplanen,å fastlegge ambisjonsnivået som en skal ha. Hvis en ønsker en solidkvalitetsøkning av systemet er det ikke tilstrekkelig å velge ”norskstandard” slik den normalt er definert i veiplanleggingen i dag.Det er mest hensiktsmessig å starte med utvikling av de største og viktigsteholdeplassene, samt de viktigste busstrekningene mellom Mørkved ogCity Nord – Sentrum – Flyplassen, der den største utfordringen trolig vilvære å sikre en tilnærmet uforstyrret fremkommelighet i forhold til biltrafikkeni rushtidene. Dette vil være et ganske omfattende trafikkplanprosjektsom må prioriteres høyt i oppfølgingen av Kollektivplanen.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 70Side 313

Resultatmål infrastruktur for buss• Mest mulig av kjøreveier og annen infrastruktur for buss skaltilrettelegges for full fremkommelighet og høystandard busstrafikk.• Innen planperiodens utløp er det et mål at trafikken på alle hovedlinjenefor buss i Bodø skal avvikles med minst mulig forsinkelseutover det som kreves for å ta opp og sette av passasjerer. Stoppenemå lokaliseres og utformes for optimal attraktivitet og effektivitet idriften. Både trafikkteknikk, trafikkregulering og informasjonsteknologiskal kunne benyttes for å nå målet, om nødvendig påbekostning av fremkommelighet med bil i rushtidene.• Busstraseene på strekningen Mørkved – City Nord – sentrum –Bodø lufthavn prioriteres, og arbeidet med detaljplan for detteigangsettes høsten 2011. Delprosjekter med nye høystandardholdeplasser og bedre bussprioritering gjennomføres så raskt somplanarbeidet og bevilgningene tillater.• Hele kollektivnettverket i Bodø skal være universelt utformet.Dette skal oppnås ved at alle holdeplasser skal tilrettelegges fortrinnløs inngang med lavprofilbusser. Utformingen og vedlikeholdetskal også sikre tilgjengelighet i vinterhalvåret. Hovedholdeplasseneprioriteres, slik at disse også kan benyttes for tilbringertrafikkmed taxi og bil som betjener områder som ennå ikke har fåttuniversell standard.• All skilting, bruk av symboler og skriftlig informasjon skal værelett forståelig og universelt utformet. Ved større holdeplasser børdet være lydannonsering av avganger i relativt god tid før avgang.• Fortau som leder til hovedholdeplasser skal være universeltutformet.• Det skal utarbeides drifts- og vedlikeholdsrutiner som sikrertilgjengeligheten i alle deler av kollektivnettet i Bodø til enhver tid.• Det skal jevnlig gjennomføres praktiske tester med brukergrupperfor å sikre at en har oppnådd universell utforming.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 71Side 314

Bussholdeplass på hovedvei med 30 km/t.Nantes 2008.Buss gjennom rundkjøring. Kryssende biltrafikkstoppes av signaler styrt av bussen. Nantes 2008.Superbuss i kollektiv sentrumsgate. 5,7 mkjørebane ved stoppestedet. Rouen 2008.Bussprioritering i ett kjørefelt med buss i beggeretninger kan være det som skal til. Rouen 2008.Enkelt bussbytte over plattform ismåbysentrum. Lemgo 2005.Enkelt bytte mellom buss og jernbane. Lemgo2005.Standard holdeplass med universellutforming. Lorient 2008.Full tilpasning mellom buss og plattform. Nantes2008.Figur 9. Noen eksempler på høystandard infrastruktur for buss.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 72Side 315

4.7 Tilrettelegging for gange og sykling til/fra kollektivtransportPrinsippTuren til og fra holdeplassene skal betraktes som en del av kollektivreisen,og de viktigste gang- og sykkelforbindelsene til holdeplasseneskal planlegges, bygges og vedlikeholdes med sterkt hensyn til dennefunksjonen. Dette bør inkludere hensiktsmessig veivisning til/fraholdeplasser og lokal informasjon om rutetider og adresser etc iholdeplassenes influensområde.Alle holdeplasser for buss og tog, samt terminalene for båt og fly, skalvære lett tilgjengelige og ha en trygg og funksjonell adkomst for allebrukere.Det skal tilrettelegges for økt bruk av sykkel til holdeplasser og hovedterminaler.Det skal være enkelt å ta med sykkel på kollektivetransportmidler (høy pris kan benyttes er det er komplisert/vanskelig å tamed sykkel).Holdeplasser og tilstøtende gang-/sykkelveger må vedlikeholdes slik atde er lett tilgjengelige med rullestol, barnevogn og liknende hele året.Resultatmål for gange og sykling til/fra kollektivsystemet• Det skal i løpet av første 4 - årsperiode (2012-15) utarbeidestiltaksplaner for forbedring av tilbudet til gående og syklende til ogfra bussholdeplasser og holdeplasser og terminaler for jernbane,båt og fly• Atkomstene for gående og syklister til de største holdeplassene ogterminalene prioriteres for utbedringer, nyanlegg og vedlikehold.• Kollektivnettverket skal tilrettelegge for bruk av sykkel ikombinasjon med buss og tog og båt. Dette skal oppnås ved at detetableres trygg og tyverisikker sykkelparkering ved sentraleholdeplasser. Det søkes etablert en bysykkelordning ved sentralekollektivknutepunkter i Bodø.4.8 Parkeringspolitikk, kjøreavgift etc.PrinsippAlle kostnader for etablering og drift av parkeringsplasser bør i prinsippetdekkes av brukerne selv. Avgifter og finansieringsordninger bør gjenspeiledette prinsippet.Parkeringsregulering og avgifter skal benyttes som et middel til å styrebiltrafikken, prioritere mellom ulike bilbrukere, regulere bruken avtrafikkarealer mellom ulike trafikanter, for eksempel gi plass for bussprioriteringlangs hovedtraseer for buss, og sykkelfelt langs hovedsykkelruter.Parkeringsavgifter og kjøreavgift bør også benyttes som en del avfinansieringen av tiltak i en samlet trafikkpolitikk.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 73Side 316

Resultatmål for parkeringspolitikk og bompengeordning mv• Parkeringspolitikken skal gi et insentiv for reduksjon av bilbruk isentrum, på flyplassen og på Stormyra, og da spesielt forarbeidsreisende. Dette skal understøttes av et forbedretkollektivtilbud etter prinsippene beskrevet i Kollektivplanen.• Inntekter fra bompenger eller kjøreavgift skal benyttes som en delav finansieringen av en samlet ”Bypakke Bodø” for et mermiljøvennlig og effektivt transportsystem.4.9 Billettsystemer og takstpolitikkPrinsippBillettsystemet og takstpolitikken må utformes slik at den bidrar tileffektivitet i kollektivsystemet, samtidig som det gir brukerne incentivertil å reise kollektivt.Priser og rabatter bør gjenspeile variasjoner i kostnader for å leveretransporttjenestene, og ikke bare utformes ut fra sosiale hensyn. På denmåten kan en sørge for å sikre kollektivtrafikkens inntekter fratrafikantene, slik at en blir i stand til å levere den kvaliteten på tilbudetsom trengs for å tiltrekke seg reisende som har bil som et ofte vel sånaturlig transportmiddelvalg.Kollektivtrafikken i Bodø tok i bruk nytt elektronisk billetteringssystemfra og med 2010. Systemet gir muligheter for videreutvikling bl.a. iretning sanntidsinformasjon, og kan fortløpende tilpasses nyereiseprodukter.Etter innføringen av anbud i Bodø (også fra januar 2010) har billettpriseneblitt vesentlig lavere sammenlignet med før 2010. De flestereiseproduktene er nye, og det er mulig å oppnå svært lav pris for de somreiser hyppig. Det er også innført nye sonegrenser hvor sonestørrelsen erca. 10 km. I Bodø er over 80 % av nærtrafikken innenfor sone 1. Kunområder som Tverlandet, Saltstraumen og Skaug/ Festvåg ligger i sone 2.Det synes rimelig å vinne erfaringer med de nye systemene og takstenefør det gjøres vesentlige endringer, I hvert fall bør en gjennomføre demest ønskede omleggingene av tilbudet og linjenettet først, og dermedvente til neste, fireårige planperiode før en innfører helt nye takster ellerbillettyper.Resultatmål for billettsystemer og takstpolitikk• Kundene skal oppfatte billettsystem, priser og reiseprodukter somenkle, gode og funksjonelle. Dette skal oppnås ved; brukervennligbilletteringssystem, konkurransedyktige priser, attraktivereiseprodukter, og testen av måloppnåelse bør være bedre resultaterangående dette i kundeundersøkelser.• Løsningene for billettsystem og takster må gjenspeile at helekollektivsystemet skal tilrettelegges for universell utforming, fullfremkommelighet og høystandard busstrafikk.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 74Side 317

4.10 Informasjon og markedsføringPrinsippInformasjon, markedsføring og merkevarebygging må inngå i produktutviklingenfor den nye kollektivsatsingen i Bodø så snart en har driftskonseptetog den planlagte etappevise utviklingen av tilbudet på plass.Informasjons- og markedsføringsarbeidet skal gjøre at kollektivtrafikken iBodø blir synlig, lett forståelig og lett tilgjengelig.Ruteinformasjon og annen kundeinformasjon skal være lett tilgjengeligfor kunden gjennom aktiv bruk av riktige kanaler. Dette skal oppnås vedaktiv markedsføring, aktiv bruk av internett og andre elektroniskeinformasjonskanaler, samt arbeid i retning av mer universell utforming,jfr. lovpålagte kravFor å styrke kollektivtransportens posisjon i brukernes og allmennhetensoppmerksomhet bør det søkes utviklet merkevarer, slik at befolkningenkjenner merkevarene og forbinder kollektivtrafikken i Bodø med noepositivt og pålitelig. Merkevarene kan for eksempel være byens ogregionens samlede bussnett, Nordlandskortet eller andre reiseprodukter.Det bør videre utarbeides en skiltplan som omfatter holdeplasser,knutepunkter og skilter for veivisning til nærmeste bussholdeplass frasentrale innfartspunkter og bygninger. Veivisning bør inkludereopplysning om gangavstand.Betydningen av disse faktorene for hva som kan oppnås i markedet, børikke undervurderes, selv om transport- og analysemodellene foreløpigikke kan beregne effekter og nytte/kostnadsforholdene for slike tiltak.For å kunne drive aktivt markedsføringsarbeid er det viktig atøkonomiske og personellmessige ressurser styrkes, slik at det gismulighet for gjennomføring av kollektivtrafikkplanens mål.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 75Side 318

Resultatmål for informasjon og markedsføring• De økonomiske rammene for informasjon og markedsføring skaløkes, og i løpet av 2011/2012 skal det utarbeides en langsiktig planfor arbeidet med informasjon og markedsføring avkollektivtransporten i Bodø og resten av Saltenregionen.• Som en del av utviklingen av det nye busslinjenettet, skal detutvikles en informasjonspakke og designguide som bidrar til ådefinere det samlede kollektivtransportsystemet i Bodø og Saltensom et attraktivt kundevennlig produkt som bidrar til styrkeregionen som en region å bo, besøke og arbeide i.• Første etappe i gjennomføringen av den nye informasjonsprofilen,som skal være starten på en merkevarebygging, skal være klarsamtidig med oppstart av nytt busslinjenett, som foreslås satt i drifthøsten 2012 etter anlegget av ny bussvei i Rensåsen.• Når det innføres vesentlige endringer og forbedringer i tilbudetskal det samtidig gjennomføres målrettede informasjonskampanjertil grupper av potensielle brukere, på arbeidsplasser, skoler, i størreboligområder etc• Det skal også gjøres forsøk med personrettet markedsføring oginformasjon ved hjelp av internett eller andre kanaler.• Resultatene av innsatsen skal måles gjennom økt tilfredshet ikundeundersøkelser og vekst i antallet reiser.4.11 Handlingsplan og langtidsbudsjett 2010 – 2021Kollektivplanens forslag til langtidsbudsjett er vist i tabell 11.Forslaget gjenspeiler intensjonene i handlingsprogrammet med detiltakene som er omtalt foran i dette kapitlet. Det er ikke tatt stilling tilenkeltprosjekter og det er heller ikke forsøkt å gjøre noen stor innsatsmed fordelingen av tiltak og midler over tid.Utgangspunktet for utkastet er at busstilbudet og etterspørselen med bussi planområdet skal omtrent fordobles i perioden 2010 – 2021, og at en daskal ha etablert full drift av et høystandard busstilbud med god ogattraktiv infrastruktur.Driftskostnadene gjenspeiler en trinnvis økning i produksjonen med busssom beskrevet foran i kapitlet. Det er også anslått et budsjett for markedsføring,informasjon og planlegging, med noen ekstrainnsatser før hverttrinn med tilbudsøkning.Investeringene er fordelt jevnt over ti år, noe som alt er planlagt ogbudsjettert påregnes utført i 2010 og 2011.Det er budsjettert med økende kostnader til drift av den nye infrastrukturenetter hvert som den kommer på plass. Kostnader for drift av dagensinfrastruktur er ikke med, det antas at det meste forsvinner i den generelledriften av veinettet.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 76Side 319

Inntektene fra trafikantene er en betydelig usikkerhetsfaktor. Inntekt prpassasjer er holdt uendret som i dag. Dette kan trolig være en”reservefaktor” i finansieringen, da det meget vel kan tenkes attrafikantene kan og vil betale mer for den høyere standarden som enplanlegger å skape. På den annen side er det ikke sikkert at trafikkøkningenvil bli like stor som det er lagt inn i budsjettet. Økonomien måaltså fortløpende justeres i løpet av planperioden.Men det blir ingen vesentlig satsing uten økte ressurser. Nederst i tabell11 er det anslått nødvendig økning i de årlige offentlige kjøp. Det er ogsåanslått en kostnadsfordeling mellom de ulike myndigheter, slik en kananslå ansvarsdelingen i 2010.Tabell 11. Forslag til økonomisk plan for satsing på kollektivtransport i Bodø byområde i perioden 2010 – 2020.2 009 2010-11 2012-2015 2016-2019 2020-21 Ialt 2010- AnsvarligEksist. linjenett Trinn I Trinn II Trinn III 2021Millioner kroner pr årMill. krLinjetrafikk, driftskostnadBylinjer 26,2 27,7 29,5 36,5 48,3 416,2Regionale linjer 8,8 8,8 9,4 11,6 15,3 132,1Skolelinjer 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 21,9Til sammen 36,8 38,3 40,7 49,9 65,5 570,2Indeks, 2009 = 100 100 104 111 136 178BillettinntekterBylinjer 19,9 19,7 23,1 27,8 34,5 312,2Regionale linjer 3,2 3,5 4,1 4,9 6,1 55,3Skolelinjer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Til sammen 23,1 23,1 27,2 32,8 40,6 367,5Indeks, 2009 = 100 100 100 118 142 176Offentlig kjøp av busstjenestera. LinjetrafikkBylinjer 6,3 8,0 6,4 8,7 13,8 104,0Regionale linjer 5,6 5,3 5,3 6,7 9,2 76,8Skolelinjer 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 21,9Linjetrafikk i alt 13,7 15,2 13,5 17,2 24,9 202,7b. BestillingstrafikkTT-kjøring + brukertransport NFK 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 37,2Bruker- og egentransport Bodø kom. 10,7 10,7 10,7 10,7 10,7 127,8Bestillingstrafikk i alt 13,8 13,8 13,8 13,8 13,8 165,0Sum offentlig kjøp av busstjenester 27,5 28,9 27,2 30,9 38,6 367,7 NFK/BKIndeks, 2009 = 100 100 105 99 112 140Markedsføring, informasjon og produktutviklingTil sammen 2,0 3,5 3,1 2,5 2,5 34,5 NFKDrift av infrastruktur for bussTil sammen 0,0 0,0 0,9 2,3 3,3 19,3 SVV/NFK/BKBygging av infrastruktur for bussHovedholdeplasser 0,0 0,0 5,7 5,7 5,7 57,3 BKØvrige holdeplasser på Rv, m/lomme 0,0 0,0 3,7 3,7 3,7 37,4 SVV*Øvrige holdeplasser (type 2) 0,0 0,0 3,3 3,3 3,3 32,9 BKØvrige holdeplasser uten fortau (type 3) 0,0 0,0 3,5 3,5 3,5 35,1 BKKjøreveianlegg for buss 0,0 6,1 6,1 6,1 6,1 73,3 BKIKT-system; bussprioritet i lyskryss 0,0 0,0 0,8 0,8 0,8 7,5 SVVIKT-utstyr i buss, skjerm etc 0,0 0,0 0,2 0,2 0,2 2,0 NFKSentralt data- og kommunikasjonssystem 0,0 0,0 0,2 0,2 0,2 2,0 NFKAnnet, uforutsett 0,0 0,0 1,1 1,1 1,1 10,9 NFK/BKTil sammen 0,0 6,1 24,6 24,6 24,6 258,5Offentlig finansiering i alt 29,5 38,5 55,9 60,3 69,1 223,8Økning i forhold til 2009, mill. kr 0,0 9,0 26,4 30,8 39,6Indeks, 2009 = 100 100 131 189 205 234Anslag fordeling SVV 0,0 0,0 4,8 5,2 5,6 51,3Mill. kr NFK 29,5 32,4 31,6 35,1 43,2 418,0BK 0,0 6,1 19,5 19,9 20,3 210,4Samlede kostnader, inkl billettinntekt 52,6 47,9 69,3 79,3 96,0 292,6Indeks, 2009 = 100 100 91 132 151 183Kollektivplan Bodø 2010- 2021 77Side 320

Oppdatering av langtidsbudsjettet i løpet av 2010/2011Det er i budsjettet ikke lagt inn noen økonomisk innsats for jernbaneneller de andre kollektivmidlene med terminaler i området (sjø- ogluftfart), bortsett fra midler til bussholdeplasser etc.Det bør arbeides videre med dette, samtidig som en gjennom behandlingenav Konseptvalgutredningen for riksveg 80 i Bodø og arbeidet medBypakke Bodø, får en tydeligere avklaring av de finansielle rammer ogmål for kollektivtransportens utvikling i byen og regionen.Senest i løpet av 1. halvår i 2011 bør det være mulig å komme frem til etrevidert og mer fullstendig langtidsbudsjett for årene fremover.4.12 Forslag til handlingsplan for 2010-2013Utgangspunkt for prioritering og tiltaksbudsjettOppstillingen i tabell 12 viser hvilke tiltak som foreløpig er planlagtgjennomført i perioden 2010 – 2013. De tyngste investeringene vil skje iveisektoren, men også på drift – og markedssiden vil det legges inn økteressurser i perioden.Tiltakene i vegsektoren innebærer blant annet etablering av en egen traséfor buss gjennom Rensåsen. I tillegg vil det gjennomføres omlegging avfasiliteter knyttet til holdeplasser i området ved Bodø jernbanestasjon.Dette er et område som vil generere økt trafikk etter at det nye NAV –bygget er tatt i bruk og når Luftfartstilsynets nye bygg står ferdig.Området har også svært begrenset parkeringskapasitet, noe som vil betyøkt behov for alternativ transport.For jernbanens infrastruktur er det ikke planlagt noen lokale tiltak iplanområdet, men det arbeides med godsterminalen og etablering avfjernstyring på Nordlandsbanen.Tiltak vedrørende bussholdeplasser innbærer opprustning av Dronningensgate som kollektivgate. I tillegg tilrettelegging av universelt utformedeholdeplasser innenfor planområdet. Spesielt nevnes strekningen SivertNielsens gate – Sandhorngata, som vil være forlengelsen av utbyggingenav ny busstrasé gjennom Rensåsen.Det legges også opp til å øke offentlig innkjøp av produksjonskilometerfor buss. Foreløpig innsats er beregnet til 1,5 millioner kroner pr. år, noesom gir ca 80 000 rutekilometer. Produksjonstillegget vil først og fremstinngå som en del av omleggingen til nytt linjenett.Også på markedssiden skal innsatsen økes. Det skal blant annet investeresi informasjonsskjermer på hovedholdeplasser, bl.a. Dronningens gate,Bodø lufthavn, City nord og Høgskolen. Dette for å gi bedre tilgjengeliginformasjon til de reisende. I tillegg skal markedsføringsinnsatsen økesknyttet til innfasing av nytt linjenett.Tabell 12 oppsummerer foreløpig forslag til budsjett for gjennomføringav handlingsplanen for perioden 2010 – 2013.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 78Side 321

Tabell 12. Forslag til budsjett for handlingsplan 2010 – 2013. Tiltak som ikke har som primæroppgave å fremmekollektivtransporten i planområdet er ikke tatt med i oppstillingen.TiltakInfrastruktur på veiKostnad,Mill. krAnsvarligRV 80 – ny busstrasé gjennom Rensåsen 7,0 Statens vegvesenRV 80 – rundkjøring v/Bodø jernbanestasjon,7,0 Statens vegvesenkollektivtiltakRV 80 – Bodø stasjon 5,0 Statens vegvesenOpprustning Dr.gt som kollektivgate 5,0 Bodø kommuneOpprusting Gamle riksveg, Sivert Nilsen gt -5,0 Bodø kommuneSandhorngataOppgradering/nytt stopp Sykehuset, Stadiontunet, 2,0 Bodø kommuneTreningsfelt, City Nord,Oppgradering av flere busstopp innenfor2,6 Bodø kommuneplanområdetOppgradering av busstopp Bjørndalslia 1,0 Bodø kommuneNytt busstopp i Osphaugveien 2,2 Bodø kommuneNytt busstopp og oppgradering av eksist. stopp i1,0 Bodø kommuneHøgliveien v/HøgskolenOffentlig kjøp av kollektivtrafikkØkt innkjøp av produksjonskilometer 4,5 Nordland fylkeskom.Økt innkjøp MF, informasjon og produktutvikling 5,5 Nordland fylkeskom.Informasjonsskjermer hovedholdeplasser,Kollektivgata, Glasshuset, Bodø lufthavn, City nord, 1,0 Nordland fylkeskom.HøgskolenRammer for etateneKollektivtiltak på vei 24,0 Statens vegvesenJernbanens infrastruktur 0 JernbaneverketBussholdeplasser 3,8 Bodø kommuneKollektivtrafikktjenester 11,0 Nordland fylkeskom.Organisering av oppfølgingenRealiseringen av denne planens mål og intensjoner vil ikke komme av segselv. I forbindelse med planbehandlingen er det viktig at en kommer fremtil en klar ansvarsdeling angående oppfølgingen av planen og de enkelteoppgavene i forslaget til handlingsplan.Det er grunn til å understreke behovet for plan- og utredningskapasitet,samt designkompetanse, for å få gjennomført prosjektene. Erfaringene fraarbeidet med Kollektivplan Bodø viser også at det er et behov for å styrkeorganisasjonen, eventuelt delvis ved kjøp av konsulenttjenester dersometatene ikke kan ta jobbene internt. For å få til en gjennomføring avplanen må det øremerkes fagfolk med kapasitet til dette.Følgende skisse kan være et utgangspunkt for drøftinger:Hovedgrepet for organiseringen kan være at kommunen sørger forinfrastruktur (i samarbeid med SVV og JBV) og oppfølging avparkeringspolitikken, mens fylkeskommunen setter fullt trykk på drift,Kollektivplan Bodø 2010- 2021 79Side 322

linjenett, informasjon, markedsføring etc. (i samarbeid medNordlandsbuss as).Da kan de to hovedansvarlige etatene ha hver sin kollektivprosjektledermed betydelige interne fullmakter, og de kan møtes fast, for eksempel engang i måneden, for å koordinere og utveksle synspunkter. SVV, JBVeller andre innbys til disse arbeidsmøtene etter behov. Uansett må allepartene arbeide etter en felles plan som er vedtatt retningslinje(Kollektivplan Bodø!).En styringsgruppe av politikere og etatsledere bør møtes ca fire ganger iåret, under den hatten som måtte passe (”Kollektivplan Bodø" eller"Bypakke Bodø").Styringsgruppen og prosjektlederne bør rapportere om resultater ogmåloppnåelse i tilknytning til de årlige plan- og budsjettprosessene ikommunen og fylkeskommunen.Minst ett årlig åpent seminar bør holdes for å fortelle hva som er oppnåddsiste år, og drøfte planene for det kommende året. Dette bør trolig væretidlig på høsten, i forkant av budsjettbehandlingene, men etter at en evt.har gjennomført noe nytt i nettet fra ca 15. august, og kan si litt om hvasom har skjedd.For å sikre at tilbudsutviklingen og andre tiltak virkelig når frem tilbrukerne, bør det som et minimum etableres en referansegruppe som kandelta med kommentarer og forslag underveis i arbeidet. Andrebyområder, for eksempel Lillehammerregionen, har gode erfaringer medet vesentlig tettere samarbeid med brukerne. Også dette krever at detavsettes kapasitet og kompetanse i organisasjonen som skal utviklekollektivtransportsystemet i Bodø.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 80Side 323

ReferanserGrunnlagsdokumenterAsplan-Viak 2009: Reisevaner i Salten 2009. Trondheim. Sluttrapport,utgave 1, 4.9. 2009, finnes en endelig utgave?Beregninger av kostnader for en del infrastrukturtiltak for kollektivtransport.Rapport fra arbeidsgruppe 3. Statens vegvesen region nord.Bodø 2010.Nielsen, G. og Loftsgarden, T. 2009: Forslag til konsept for fremtidigkollektivtransport i Bodø. Oslo, Transportøkonomisk institutt, Rapport1038/2009.Oppsummering av høringsuttalelser til konseptforslaget. Bodø, Nordlandfylkeskommune, januar 2010.Regneark med grunnlagsdata for tabeller i rapporten og angående forslagtil handlingsprogram og langtidsbudsjett. Gustav Nielsen/Nordlandfylkeskommune. Bodø juni 2010.Trafikkmodellberegninger. Forutsetninger og resultater. Statens vegvesenRegion nord. Bodø juni 2010.Andre referanserBodø kommune 2009: Kommuneplanens arealdel 2009 – 2021.Bestemmelser og retningslinjer. Vedtatt av Bodø bystyre 18.6. 2009.Bodø.Jernbaneverket 2006: Nyttekostberegninger for kapasitet og holdeplassstrukturRognan – Bodø. Oslo, Jernbaneverket Utbygging, revidert dok.11.12. 2006.Jernbaneverket 2007: Utredning Kapasitet og holdeplasstruktur Rognan –Bodø. Jernbaneverket Region Nord. Oslo, revidert 30.3. 2007.Trondheim.Jernbaneverket 2008: Notat Godkjenning av utredning Kapasitet ogholdeplasstruktur Rognan – Bodø. Oslo, Jernbaneverket Plan ogutredning, 27.8. 2008.Jernbaneverket 2009: Handlingsprogram 2010 - 2019. Oppfølging av St.meld. nr. 16 (2008–2009), Nasjonal Transportplan 2010–2019. Oslo,Fastsatt av Jernbanedirektøren 1. oktober 2009.Lyngholm, L. 2008: Mulighetsstudie for tettstedsutvikling på Løding,Bodø. Masteroppgave NTNU, Trondheim (6.6. 2008).Nordland fylkeskommune: Klimamelding, Bodø 2009.Samferdselsdepartementet 2010: Avtalt vederlag for de enkelte år forLeveranse i henhold til Trafikkavtalen mellom Samferdselsdepartementetog NSB AS. Oslo, Samferdselsdepartementet (nedlastet 7.juni 201).Kollektivplan Bodø 2010- 2021 81Side 324

Statens vegvesen Vegdirektoratet 2010: Handlingsprogram 2010 - 2013(2019). Oppfølging av St. meld. nr. 16 (2008–2009), NasjonalTransportplan 2010–2019. Oslo, januar 2010.Kollektivplan Bodø 2010- 2021 82Side 325

Kollektivplan Bodø 2010- 2021 83Side 326

© Nordland fylkeskommune – Bodø kommune 2010Nordland fylkeskommuneFylkeshuset8048 BodøSentralbord 75 65 00 00www.nfk.noSist datert 26.10. 2010Kollektivplan Bodø 2010- 2021 84Side 327

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv21.01.2011 4155/2011 2010/6402 L12Saksnummer Utvalg Møtedato11/5 Komite for plan, næring og miljø 08.02.201111/11 Planutvalget 08.02.201111/15 Bystyret 17.02.2011Sluttbehandling av områderegulering for BodøstamnetterminalSammendragSaken gjelder sluttbehandling av områderegulering for Bodø stamnetterminal. Reguleringsplanenlegger til rette for videreutvikling av et viktig knutepunkt i det nasjonale transportnettet.Terminalområdet kan dermed fornyes både på kort og lang sikt etter 30 års drift. Planen girgrunnlag for en betydelig oppgradering av dagens hovedvegnett som en del av Bypakke Bodø.Planforslaget var ute til høring og offentlig ettersyn i mai/juni 2010, da i 3 alternativer, og var sett isammenheng med egen reguleringsplan for videreføring av Rv 80 fra Thallekrysset tiljernbaneområdet. Bystyret behandlet spørsmålet om valg av hovedalternativ for vegløsning i møte28.10.2010, og vedtok at endelig plan skulle bearbeides med vegalternativ A – oppgradering avdagens hovedveger.Planmaterialet for alternativ A ble deretter bearbeidet og lagt ut til ny høring og offentlig ettersyn.Det foreligger 20 uttalelser, deriblant en innsigelse til planen fra Jernbaneverket som angåravvikling av dagens kommunale billastespor, hvor det kreves tatt inn en rekkefølgebestemmelsesom stiller visse vilkår. Det er gjort mindre justeringer etter siste høring, men administrasjonenfinner ikke å kunne tilrå at kravet fra Jernbaneverket godtas. På denne bakgrunn anbefales planenvedtatt, men bestemmelsen som angår avvikling av kommunale spor unntas fra rettsvirkning.SaksopplysningerBakgrunn og forutsetningerBodø er et viktig knutepunkt i det nasjonale transportnettet. Stamlinjer for kyst, bane, bil og flymøtes midt i byen. Bodø er derfor en av landets 31 stamnettshavner.Stamnetterminalen er et samlebegrep for viktige terminalfunksjoner. Den er et ledd igodsframføringen på vei, bane og båt for et lokalt, regionalt og nasjonalt / internasjonalt marked.Nordlandsbanen kan videreføres på kjøl i en av Norges få jernbanehavner. Det ligger godt til rettefor effektiv omlasting mellom transportmidler og for utvikling av mer miljøvennlig godstransport.Terminalområdet er kompakt og komplett.Side 328

Det arbeides med detaljplanlegging av både stamnetterminalen og med nye løsninger for rv. 80 sominnfartsvei til Bodø. Det siste som del av Bypakke Bodø, som skal legge grunnlaget for enfinansieringsløsning for utvikling av transporten i byområdet.Samtidig med denne saken fremmes reguleringsplaner for:- Rv 80 Thallekrysset – Jernbaneområdet (fulgt planprosessen for stamnetterminalen) og- Rv 80 Hunstadmoen – ThallekryssetRv 80 blir etter dette sammenhengende regulert fra Hunstadmoen til fergekaia.Reguleringsplanen for stamnetterminalen er en detaljering av vedtatt kommunedelplan for Indrehavn, vedtatt av Bodø bystyre i møte 31.03.09. Kommunedelplanen trekker bl.a. en klar grensemellom arealer brukt til terminaler og arealer til andre formål for å sikre logistikknutepunktetsfunksjonalitet på lang sikt.Planen fremmes som områderegulering etter § 12-2 i plan- og bygningsloven. Planen dekker etareal på ca. 564 daa, og omfatter i hovedsak terminalfunksjoner som har viktige oppgaver i detnasjonale transportsystemet. Planarbeidet er utført i Bodø kommunes egen regi, som del avprosjektet Byen og Havna.FormåletPlanen skal:- sikre tilstrekkelige og hensiktsmessige arealer for terminalfunksjonene på kort og lang sikt- sikre areal for et oppgradert vegnett og- detaljere arealbruken i næringsområdene nordøst og sør for terminalområdet- bedre trafikksikkerhetenI dette ligger både hovedatkomst til og systemløsninger (bane/bil/båt) for stamnetterminalen.PlanprosessDimensjonering av terminalområdet er basert på en omfattende planfaglig analyse. Det konstateresat man i området har tilstrekkelige arealer til videreutvikling av overordnede logistikkfunksjoner.Det er imidlertid behov for å modernisere anleggene etter nye krav i transportsektoren. Dette førertil en del rokeringer av funksjoner i området.Rundt årsskiftet 2009/2010 kom det fram at Jernbaneverket ikke kunne godta kommunedelplanenshovedvegløsning. Her var det bl.a. lagt inn en ny veglenke fra Jernbaneveien ved Energihuset, i bruover jernbanesporene og videre i en kulvert under bebyggelsen på Reinsletta fram til rv. 80 vedHerredshuset. Jernbaneverkets begrunnelse var at dennevegløsningen vil begrense muligheten til å håndterelange godstog i Bodø og dermed forutsetningen for envidere styrking av godskapasiteten på lang sikt.Det ble derfor besluttet at det skulle utvikles toreguleringsplaner (stamnetterminalen og rv. 80Thallekrysset – Jernbaneområdet), hver med trealternative hovedvegløsninger basert på:A) Oppgradering av dagens hovedvegerB) Jernbaneveien i tunnel under jernbanesporeneC) Ny veglenke mellom Energihuset og Herredshuset ibru og kulvert (kommuneplanens løsning)Side 329

Avgrensning av disse to planene ved første høring er vist på kartskissen.Rambøll har bistått Bodø kommune i planleggingen. Arbeidet er gjennomført i nær kontakt med enkommunal, tverretatlig prosjektgruppe utvidet med representanter fra Statens vegvesen ogJernbaneverket.BehandlingDisse to reguleringsplanene, med tre selvstendige alternative løsninger for hovedvegene, lå ute tiloffentlig ettersyn i perioden 05.05.10 – 16.06.10.Det kom inn 27 merknader til planforslaget for stamnetterminalen, herav innsigelser fra Nordlandfylkeskommune og fra Jernbaneverket.Det var lite hensiktsmessig å bearbeide alle alternativene fram til endelig behandling. Derfor ble detgjennomført en prosess for valg av hovedalternativ. Styringsgruppen for Bypakke Bodø anbefaltealternativ A (omtalt som alternativ 0 + under høringen) som innebærer oppgradering av dagenshovedveger.Bodø bystyre behandlet dette spørsmålet på sitt møte 28.10.10 og fattet følgende vedtak:1. Forslag til reguleringsplan for stamnetterminalen og rv 80 Thallekrysset –Jernbaneområdet bearbeides med veialternativ A. Dette innebærer en oppgradering avdagens hovedveier omkring terminalen.2. Det bør være et siktemål å legge opp til at systemløsninger etter alternativ B og Cplanteknisk holdes åpen som en framtidig mulighet.3. Bystyret ber om at planarbeidet sluttføres slik at utbedringer av hovedveiene i dette områdetkan vurderes som en del av Bypakke Bodø.Planmaterialet for alternativ A ble deretter bearbeidet og lagt ut til ny høring i tiden 27.11.2010 –07.01.2011. I forbindelse med detaljeringen har det vært avholdt flere møter og uformelle høringermed bl.a. Jernbaneverket, Statens vegvesen, fylkeskommunen, internt i kommunen og medgrunneiere. Den 7. desember 2010 ble det avholdt et åpent informasjonsmøte i Bystyresalen.En oversikt over planmateriale knyttet til prosessen framgår av trykte og utrykte vedlegg.Hovedgrep for terminalområdet og arealdisponeringenArealer / funksjoner i planene foreslås dimensjonert med grunnlag i framskriving avutviklingstrekkene de siste årene:- 3 % vekst per år for containerisert last i havna og 2 % per år for håndtering av gods overstykkgodsterminaler. Kapasitetsmålet / arealbehov for terminalfunksjoner er avledet til 135 daa i2020 og opptil 185 daa i 2040.- 1,5 % trafikkøkning på hovedvegeneReguleringsplanen er utformet slik at den:- viser planmessige løsninger for overordnede trafikklinjer og terminalbehov i 2020- også gir handlefrihet til å ivareta utviklingsperspektivet mot 2040- samtidig aktivt legger til rette for å modernisere og effektivisere terminalene de nærmeste 2 – 3åreneDette innebærer bl.a. planmessig utvikling av hovedatkomsten og muligheter for å tredoblegodskapasiteten på jernbanen.Side 330

Det legges opp til at:- Jernbaneverket realiserer sin hovedplan fra 2008 som gir en dobling av godskapasiteten. Detteskjer på egen grunn og innebærer at 600 m lange godstog må splittes. Dagens billastesporomlegges.- kaikapasiteten økes ved bygging av Terminalkai Sør mellom Jernbanekaia og NRK.Bakenforliggende område oppfylles og gir plass til godsbetjening av Hurtigruta m.fl.- samlasterområdet utvides nordøstover og det blir en innbyrdes rokering mellom virksomhetenesom ivaretar primærfunksjonene- fergeterminalen blir liggende som i dag (og flyttes ikke ut av terminalområdet). Det legges innmer oppstillingsareal for biler.- containerområdet ved Ro-Ro anlegget kan utvides nordover.- øvrige arealer ved Bodøterminalen og jernbaneområdet holdes i reserve til logistikkfunksjoner,men kan midlertidig disponeres til beslektede virksomheter, jfr. bl.a. truck-stop.- Fastsettes rammer for atkomst, arealbruk og bygningsvolum for Bodø Næringspark ogEnergihusetI dag er ca 120 daa av terminalområdets brutto 210 daa i aktiv bruk. I en planhorisont på 30 år kandet påregnes at reservene minker til 30 – 40 daa, alt etter hvordan Bodøs konkurransekraft utnyttesi det nasjonale transportnettet.Arealet innenfor planområdet er disponert slik:Formål Areal, daa KommentarerHavneterminaler / -anlegg 153 Inklusive kaierJernbane 147 Inkl. godsterminal, delvis er på kommunalt arealNæring 98 Blandet næringsformålVeg- og trafikkformål 80 Også annen veggrunnHavneområde sjø 63Annet 23 VegetasjonsskjermSUM 564Hovedvegsystemet dimensjoneres for en estimert trafikkøkning på rundt 1,5 % pr år de nærmeste20 – 30 årene.Dette innebærer bl.a. arealmessig tilrettelegging for:- at 4 felt kan anlegges på rv. 80 mot Snippen, i Sjøgata og på Jernbaneveien.- en planskilt kryssing av Jernbaneveien (som da legges i kulvert) mellom havne- ogjernbaneterminalen- to nye rundkjøringer på Jernbaneveien; en ved jernbanestasjonen og en ved Energihuset- en ny samleveg for betjening av Energihuset og Bodø Næringspark- planskilte fotgjengerkryssinger på Snippen, av Sjøgata og av Jernbaneveien.- dagens fortau og gs-veger opprettholdes. Nytt fortau kan anlegges på nordsiden av Jernbaneveienmellom fergeterminalen og jernbanestasjonen- nye busstopper nederst i Bankgata og ved Energihuset for å betjene en ny bussring i Rønvik- /Saltvern- / terminalområdet.Dette planmessige grunnlaget vil detaljeres etter at bystyret har behandlet saken. I forbindelse medBypakke Bodø vil omfang av utbedringsarbeidene knyttet til rv. 80 bli avklart (antall felt,fotgjengerkryssinger m.m.).Side 331

Uttalelser etter 2. gangs høringDet er kommet inn 20 merknader til det reviderte planforslaget etter at høringsfristen gikk ut.Jernbaneverket har lagt ned innsigelse til spørsmålet om avvikling av et kommunalt jernbanespormellom Energihuset og Bodø Næringspark.Merknadene berører bl.a.:- valg av hovedvegløsning og konsekvenser for omgivelsene (flere merknader)- veg- og kryssløsninger ved Energihuset og Bodø Næringspark (merknad 15, 16 og 17)- dimensjonering og detaljutforming av hovedvegene, fotgjengerkryssinger m.m. (merknad 1 og7)- formålbetegnelse, byggegrenser og byggehøyder (merknad 1, 5, 14 og 20)- biltogsporet – nedlegging av dagens spor og etablering av ny løsning (merknad 3 og 15)- arealbruken / formål på jernbaneområdet (merknad 14)- fotgjengerkryssingen / fortau ved Sjøgata 30 – 32 (merknad 18)Det vises til trykt vedlegg 4 der det er gjort et sammendrag av merknadene, administrasjonenskommentarer og konkrete forslag til justeringer av planforslaget.VurderingerProblemanalyseBodø som godsknutepunkt utfordres løpende i forhold til alternative transportveier. Dette gjeldersærlig gods i transitt. Infrastrukturen må være konkurransedyktig i alle ledd når de storetransportørene skal utformes sine godskonsept.I terminalområdet er det:- økende gjennomgangstrafikk og tilknytningsproblemer fra terminalene- kapasitetsproblemer ved Bodøterminalens kaier og ved jernbanens godsterminal- behov for nye og/eller oppgraderte driftslokaler for flere av samlasterne- behov for truck-stop og service og tilgang på felles teknisk utstyr; stortrucker og kran,depotområde containere m.v.Stamnetterminalen ligger inne i sentrumsområdet. Kryssende lokaltrafikk blandes medterminalfunksjonene. Planarbeidet har søkt å ivareta mange behov og hensyn. Terminalområdet erdermed planmessig forberedt for å møte utfordringene på kort og lang sikt.Innkomne uttalelser og forslag til endringer av planforslaget:I vedlegg 4 er det gjort vurderinger av hver enkelt merknad. Det framgår videre om merknadenforeslås tatt helt eller delvis til følge. Her oppsummeres følgende forslag til endringer i detplanmaterialet som lå ute til høring ved årsskiftet:- Langs vegene: Mindre justeringer av gangveger / fortau mht. bredde og føringer, lengde påbusstopp, diameter på rundkjøring, areal til vegformål, byggegrenser mot Jernbaneveien m.m.- Biltogsporet reetableres langs eiendommen til Bodø Næringspark, men slik at inngrepet nå blirnoe mindre. Avgitt areal kompenseres bruksmessig. Dette er i samsvar med den løsningenJernbaneverket og Bodø Næringspark har kommet fram til.- En planteknisk endring av formål for Energihuset og Bodø Næringspark fra Næring/kontor/tjenesteyting (NKT) til Næring/forretning/tjenesteyting (NFT). Dette gir formelt størrefleksibilitet.- Byggegrense for godsterminal innsnevres slik at det holdes åpent for systemløsningen etter alt. CSide 332

- Endring av reguleringsformål for jernbanestasjonen, tilpasning til dagens bruk- Tegelverkveien holdes fortsatt åpen mot Jernbaneveien i et T-kryss, men bare med tillatthøyresving inn og ut. Løsningen forutsetter at rundkjøringen ved Energihuset og ved Tjeldberget(utenfor planområdet) er bygd og at det er en midtdeler på Jernbaneveien mellom disserundkjøringene.Følgende innvendinger foreslås ikke tatt til følge:- Valg av hovedvegløsning der flere foretrekker alt. B (tunnel under sporene) eller alt. C - bru oversporene, jf bystyrets vedtak 28.10.10.- Krav om lavere byggehøyder Bodø Næringspark og Energihuset- Jernbaneverkets krav om rekkefølgebestemmelse, se etterfølgende kommentar til innsigelsen- ROM eiendoms ønsker om andre formål for deler av deres eiendom- Arealramme som utløser krav om detaljplan ved Bodø Næringspark- Fortau inn på / under bebyggelse Sjøgata 30 – 32, se også kommentarer tilgjennomføringsomfangKonsekvenser valg av hovedvegløsningFlere er opptatt av valg av både alt. B (tunnel) og C (bru) ville gitt større trafikkavlastning forKirkeveien / Nordstrandveien. Begge disse alternativene gir kortere kjøreveg østover enn å brukedagens veger via Sjøgata. Tidsbruken er også viktig for valg av kjørerute. Det er dermed en storutfordring å gjennomføre en vegutbedring som foreslått – i tide og med et omfang som ikke fører tiltidstap og køer.Innsigelsen fra JernbaneverketDagens biltogspor mellom Energihuset og Bodø Næringspark ligger på kommunal grunn og eies avkommunen. Det foreligger en leieavtale med NSB fra tidlig 80-tallet. Planforslaget viser en nyløsning som partene har forhandlet seg fram til. Jernbaneverket begrunner sin innsigelse med å hasikkerhet for at dagens biltogspor ikke kan fjernes før nytt spor er reetablert.Realiteten er administrasjonen enig i og mener at Jernbaneverket må ha rimelig tid på seg. På denannen side har kommunen liten sikkerhet for at vedtatt planløsning kan gjennomføres hvisrekkefølgebestemmelsen blir stående. Flytting av sporene koster og kan bli utsatt på ubestemt tid.Temaet kan således også bli spørsmål om hvem som skal bekoste omleggingen.§ 12-13 i plan- og bygningsloven omfatter bl.a. innsigelse der det bl.a. heter:”For innsigelse til reguleringsplan gjelder §§ 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klartavgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene avreguleringsplanen skal ha rettsvirkning.”Vi har nå en situasjon der innsigelsesinstituttet bør prøves overfor overordnet myndighet forspørsmålet om avvikling av ”kommunesporet” – uten at dette forsinker rettsvirkningen av de øvrigedelene av reguleringsplanen.Kommunen bør videre formelt si opp den gamle leieavtalen.Omfanget av vegutbedringene, oppfølgingEtter at bystyret har behandlet reguleringsplanen vil vegutbedringene bli gjenstand fordetaljplanlegging og kostnadsberegning.Det påregnes at planens arealmessige muligheter ikke blir fullt utnyttet til 4 felt på hele strekningenav rv. 80. Av betydning i den sammenheng er at det arealmessig ikke er mulig å dimensjonereSide 333

undkjøringen i krysset Sjøgata/Jernbaneveien/Bankgata til diameter 40 m, som vegnormalenekrever for 4 felt, uten tunge inngrep.På dette stadiet er det også klart at planskilte fotgjengerkryssinger på Snippen, i Sjøgata og iJernbaneveien blir meget utfordrende både i forhold til tekniske løsninger og brukervennlighet.Planskilte kryssinger som fører til utilsiktede villkryssinger av sterkt trafikkerte veger er ikkesikkerhetsfremmende, jfr. anbefalt løsning ved Herredshuset. I løpet av noen måneder vil disseforholdene være nærmere avklart. Derfor er det tatt inn en rekkefølgebestemmelse som fører til at 1.etasje i ny bebyggelse i Sjøgata 30 – 32 ikke båndlegges til fortau dersom fotgjengerundergangen iSjøgata ikke lar seg gjennomføre på en formålstjenlig måte.Planens gjennomføring, økonomiDet er ikke gjennomfør ny kostnadsberegning av vegutbedringen ettersom omfanget ennå ikke erbestemt. Det påregnes at arbeidene de nærmeste årene kan gjennomføres innenfor en økonomiskramme på 150 mill kr.Det er flere utbyggingsoppgaver på kort sikt innenfor planområdet, bl.a.:- Jernbaneverkets hovedplan der det ventes anleggsstart i 2011- Terminalkai sør / ny Hurtigruteterminal, anleggsstart i 2011- Ny rundkjøring ved Jernbanestasjonen, anleggsstart i 2011 eller 2012- Tilpassinger av fergeterminalen til nytt fergekonseptForholdet til bystyrets vedtak 28.10.11, pkt. 2Vegtraseene for alt. B og C berører i hovedsak arealer som i framtida skal være ubebygde. I østforeslås det byggegrenser slik at eventuell ny veglenke ikke nedbygges.Innregulert næringsbebyggelse på Kortneset må fjernes hvis tunnelalternativet (alt. B) skalrealiseres. Bebyggelsen skal kunne brukes i lang tid framover. Administrasjonen vil derfor ikkeanbefale at det legges spesielle restriksjoner på utvikling av denne eiendommen.Konklusjon og anbefalingReguleringsplanen for Bodø stamnetterminal er bearbeidet som vedtatt av Bodø bystyre i møte28.10.11. Det foreslås noen mindre planjusteringer etter høringen. Jernbaneverkets innsigelse omsom berører den kommunale delen av biltogsporet anbefales ikke tatt til følge.Dette spørsmålet må da bringes inn for overordnet myndighet. Øvrige deler av reguleringsplanenkan egengodkjennes og dermed gis rettsvirkning.Side 334

Forslag til innstilling1. Bodø bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, reguleringsplanfor Bodø stamnetterminal som vist på plankart, plan-ID 1256, datert 26.01.2011, med tilhørendereguleringsbestemmelser datert 26.01.2011 og planbeskrivelse med konsekvensutredning datert26.01.2011.2. På bakgrunn av Jernbaneverkets innsigelse til avvikling av dagens kommunale biltogspor, derdet foreslås en rekkefølgebestemmelse som bystyret ikke kan godta, unntasreguleringsbestemmelsenes § 3.7 fra rettsvirkning.Planutvalgets behandling i møte den 08.02.2011:ForslagVoteringVedtakJørn Roar MoeByplansjefRolf Kåre JensenrådmannHenrik K. BrækkanKommunaldirektørSaksbehandler: Knut Kaspersen og Steinar SkogstadTrykte vedlegg:1 Plankart, plan-ID 1256, datert 26.01.20112 Reguleringsbestemmelser, datert 26.01.20113 Planbeskrivelse, datert 26.01.20114 Sammendrag av merknadene med byplankontorets kommentarer, datert 21.01.2011Utrykte vedlegg:1 Planprogram, 07.07.20092 Planutredning, mars 20103 Introduksjon til reguleringsplanene for Bodø stamnetterminal og rv 80 Thallekrysset – jernbaneområdet, mai2010.4 Tre komplett plansett (plankart, beskrivelser med konsekvensutredning, reguleringsbestemmelser) for trealternative adkomstløsninger:- alt. 0 + : (senere kalt alt. A) oppgradering av dagens hovedveger- alt. 1: (senere kalt alt. B) tunell under jernbanesporene- alt. 2: (senere kalt alt. C) bru over jernbanesporene5 27 innkomne uttalelser etter høringen i perioden 05.05.10 – 16.06.106 Sammendrag av innkomne uttalelserSide 335

7 Saksframlegg og protokoll bystyrets behandling av valg av hovedalternativ8 Bearbeidet reguleringsplan (plankart, bestemmelser og beskrivelse med konsekvensutredning) for alternativ Alagt ut på høring i perioden 27.11.10 – 07.01.11.9 Innkomne merknader etter høringen 27.11.10 – 07.01.11 fra1. Statens vegvesen, 07.01.112. Statens jernbanetilsyn, 21.12.10.3. Jernbaneverket,4. Sametinget, 16.12.105. Nordland fylkeskommune, 11.01.116. Bodø havn KF, 10.01.117. Bodø kommune, kommunalteknisk kontor, 07.01.118. Bodø kommune, geodatakontoret, 06.01.119. Nordland fylkes fiskarlag, 07.01.1110. Bodø Næringsforum, 07.01.1111. Norges Lastebileier-Forbund Nordland, 05.01.1112. Nedre Rønvik Velforening, 12.01.1113. Solbakken Bodø Borettslag, 07.01.1114. ROM eiendom, 06.01.1115. ANS Bodø Engrossenter I og II, Bodø Næringspark, 12.01.1116. Nordlandsleira, 11.01.1117. Rønvik Veiservice AS,18. Alfred Nilsson AS representert ved adv. Husmo, 21.12.1019. Chr. Jakhelln representert ved adv. Wikborg Rein, 07.01.1120. Gunnar Egeberg, 07.01.11Del 1: uttalelse reguleringsplanen genereltDel 2: uttalelse byggehøyde Bodø Næringspark og Energihuset10 Plankart i rett målestokk, sist revidert 26.01.11Side 336

Side 337

Reguleringsbestemmelser til områderegulering for BodøstamnetterminalDato for siste behandling i planutvalget den ………………………………………..Vedtatt av bystyret i møte den ………………………………………………………Under K. Sak nr. …………………………………………………………………………………………………………………………………………………formannskapssekretær-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------§ 1. AvgrensingDet regulerte området er vist med plangrense på plankart med plan-ID 1256. Innenfor detteområdet gjelder de reguleringsbestemmelser som er beskrevet nedenfor.§ 2. Generelt2.1 FormålFormålet med planen er å legge til rette for terminalvirksomhet knyttet til havn og jernbane,sikre areal for et oppgradert vegnett, og å passe inn tilgrensende næringsområder nord ogsør for terminalområdet.2.2 ArealformålOmrådet reguleres til følgende formål, jfr plan- og bygningsloven § 12-5:• Bebyggelse og anlegg:o Bolig/forretning/kontor (B/F/K )o Næring/forretning/tjenesteyting (N/F/T 1–2)o Forretning/kontor/hotell (F/K/H)Reguleringsbestemmelser til områderegulering for Bodø stamnetterminalDato: 21.04.2010 Revisjon: 26.01.20111Side 338

o Kontor/industri (K/I)o Lager/industri (L/I 1–2)o Godsterminal/næring (GT/N)• Samferdselsanlegg og teknisk infrastrukturo Veg (V 1-2 + f_veg 1– 4)o Fortau (F 1-17)o Gang-/sykkelveg (G/S 1-7)o Annen veggrunn – tekniske anleggo Annen veggrunn – grøntarealo Jernbaneo Jernbane/næringo Stasjonsbygning/næring/forretning (S/N/F)o Kai (Kai 1–4)o Havneterminal (HT 1– 5)o Parkeringsplasser (P 1–3)• Grønnstrukturo Vegetasjonsskjerm• Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsoneo Havneområde i sjø• Hensynssoner (jfr. pbl § 12-6)o Båndlegging etter andre lover.§ 3. Felles bestemmelser3.1 ByggegrenseSom angitt i plankartet eller generell løsning i henhold til pbl.Der byggegrense mot jernbane ikke er vist gjelder minimumsavstand 15 m for nyenæringsareal.Der byggegrense mot riks- og fylkesvei ikke er vist gjelder veglovens grenser.3.2 Plankrav3.2.1 Næring/forretning/tjenesteyting 1 (N/F/T 1)Det skal være godkjent en detaljregulering for hele området før gjennomføring avutbyggingstiltak for bruksareal (BRA) større enn 1500 m 2 , eller for første tiltak somoverstiger 2000 m 2 samlet utbygging utover bruksarealet (BRA) på vedtakstidspunktet.Planen skal inkludere gjennomgående løsninger for gående og syklende.Reguleringsbestemmelser til områderegulering for Bodø stamnetterminalDato: 21.04.2010 Revisjon: 26.01.20112Side 339

3.2.2 Næring/forretning/tjenesteyting 2 (N/F/T 2)Det skal være godkjent en detaljregulering for hele området før gjennomføring avutbyggingstiltak for bruksareal (BRA) større enn 1500 m 2 , eller for første tiltak somoverstiger 2000 m 2 samlet utbygging utover bruksarealet (BRA) på vedtakstidspunktet.Planen skal inkludere gjennomgående løsninger for gående og syklende og avklare atkomst.3.2.3 Forretning/kontor/hotell (F/K/H)Det skal være godkjent detaljregulering før gjennomføring av utbyggingstiltak.Detaljreguleringen skal minst omfatte eiendommene gnr. 138/2116, 138/2135 og 138/2165.3.2.4 Kontor/industri (K/I)Det skal være godkjent en detaljregulering for hele området før gjennomføring avutbyggingstiltak for bruksareal (BRA) større enn 1000 m 2 , eller for første tiltak somoverstiger 1500 m 2 samlet utbygging utover bruksarealet (BRA) på vedtakstidspunktet.3.3 Krav til søknad for tiltak etter Plan- og bygningslovenVedlagt søknad om rammetillatelse skal det følge kart i målestokk 1:500. Det skal visesopparbeiding av hele tomta med atkomst, parkering, areal for på- og avlasting, utelager,terrengbehandling med eksisterende og planlagt terreng, belegg, murer og gjerder over 0,7m, belysning, utstyr for avfallshåndtering, forstøttingsmurer, beplantning, støyskjermer/-voller o.a.Søknader for tiltak som kan være problematiske i forhold til aktuelle støykrav skalinkludere støyberegninger illustrert med støysonekart og beskrive aktuelle skjermingstiltakeller andre tilpasninger.Innen eiendommene må det avsettes nødvendig parkerings- og manøvreringsareal for dentrafikk som virksomheten medfører. Kommunen kan etter søknad vurdere løsninger somgjør det samme gjeldende for to eller flere tilgrensende eiendommer.Før det søkes rammetillatelse skal det være utarbeidet plan for vann- og avløpsanlegg, ogdenne skal skriftlig være godkjent av kommunalteknisk kontor.Planer for terrengbehandling og beplantning skal være utarbeidet av landskapsarkitekt, ogskal skriftlig være godkjent av kommunalteknisk kontor før det gis rammetillatelse.Anlegg og bygninger skal tilfredsstille krav om universell utforming etter teknisk forskrift.3.4 BebyggelseBygg skal ha høyde for innvendig gulv i alle bruksrom 314 cm over NGO (høyesteobserverte vannstand + 90 cm). Parkeringskjellere kan ha høyde for innvendig gulv på 224cm over NGO (høyeste observerte vannstand). Ved vesentlige endringer i forventetvannstandsnivå (havnivåstigning) kan kommunen kreve at høyden settes ut fra nivådokumentert i henhold til siste foreliggende dokumentasjon på søknadstidspunktet.Utforming av bygninger innenfor planområdet skal sees i sammenheng og tilpasseshverandre mht form og uttrykk.Heishus og ventilasjonsrom skal om mulig integreres fullstendig i bygget, men kan tillatesmed høyde inntil 2,5 m over maksimal byggehøyde, og dekke inntil 15 % av takflaten.Andre tekniske anlegg, tekniske rom og lignende skal bygges inn i bygninger eller skjermesmed murer, vegger eller annen innhegning så langt det er mulig.Reguleringsbestemmelser til områderegulering for Bodø stamnetterminalDato: 21.04.2010 Revisjon: 26.01.20113Side 340

3.5 TerrengbehandlingVeg- og jernbaneskråninger, voller og andre tiltak i terrenget skal utformes og beplantesmed stedegen vegetasjon som krever minimalt vedlikehold. Eksisterende busker og trærskal i alle områder søkes bevart.Alle byggeområder, offentlige trafikkområder, fellesområder og kombinerte formålinnenfor planområdet skal ha fast dekke; Asfalt el.3.6 StøyDet skal gjøres detaljerte støyberegninger for alle tiltak der det ut fra foreliggendekonsekvensutredning (støysonekart til denne planen) eller av andre grunner er muligekonflikter mot tilgrensende bebyggelse.Beregningene legges til grunn for tiltakshavers dimensjonering, plassering og utbygging avnødvendige skjermingstiltak (evt. fasadetiltak) i henhold til gjeldene myndighetskrav påtidspunktet for godkjenning av tiltaket (på vedtakstidspunktet Miljøverndepartementetsveileder T-1442).Den trafikkmengden (bane, veg og terminal) som skal legges til grunn for støyberegningene,skal samsvare med aktiviteten ved den antatt maksimale kapasiteten iterminalen etter gjennomføring av det aktuelle tiltaket.Krav til innendørs støynivå skal være oppfylt ved de krav til luftskifte som følger av tekniskforskrift.3.7 JernbanesporSpor innenfor planområdet som ikke er regulert til formål Jernbane kan fjernes når planener vedtatt.§ 4. Bebyggelse og anlegg4.1 Generelt4.1.1 ParkeringDen til enhver tid gjeldende parkeringsnorm for Bodø kommune gjelder.4.1.2 RandsonerByggeområdenes randsoner mot andre byggeområder og veger beplantes og gis et tiltalendeutseende.4.1.3 InngjerdingInngjerding av tomtene krever søknad til bygningsmyndighetene, som skal godkjennegjerdenes høyder, konstruksjon, materialvalg og farge.Dersom det planlegges nye tiltak nært jernbaneområdet som kan føre til villkryssing overjernbanen kreves det at det settes opp gjerde mot jernbanen. Jernbaneverket skal godkjenneutførelse. Oppsetting og vedlikehold er tiltakshavers ansvar.4.1.4 AvfallshåndteringDet skal være utarbeidet avfallsplan etter krav i teknisk forskrift.Reguleringsbestemmelser til områderegulering for Bodø stamnetterminalDato: 21.04.2010 Revisjon: 26.01.20114Side 341

4.1.5 Utnyttingsgrad og byggehøyderFormålForkortelseMaksimal Høyde%-BYA (kote, c+/m *)Bolig/forretning/ kontor B/F/K 100 c +22/19 mNæring /forretning/ N/F/T 1 100 c +24,5/+28tjenesteyting 121,5 m/25 mNæring /forretning/tjenesteyting 2N/F/T 2 100 c +23,5/+2718,5 m/22 mForretning/kontor /hotell F/K/H 100 c +29,0/22,0 mKontor/industri K/I 100 c +21,5/18,5 mLager/industri 1 L/I 1 90 c +21,5/18,5 mLager/industri 2 L/I 2 60 c +19,5/15,0 mGodsterminal GT 100 c +21,5/18,5 m* meter over gjennomsnittlig planert terrengKommentarInntil 25 % av bebygdareal kan ha byggehøydeopp til kote+28/25 mInntil 20 % av bebygdareal kan ha byggehøydeopp til kote+27/22 mParkering på bakkeplan inngår i arealet for beregning av %-BYA4.2 Bolig/forretning/kontor (B/F/K)Byggets 1., 2. og 3. etasje skal utnyttes til formålet ”forretning/kontor” mens 4. og 5. etasjeskal benyttes til formålet ”boligbebyggelse”.Ved større endringer eller nybygg skal det legges frem detaljert dokumentasjon overutforming og materialbruk og en situasjonsplan med illustrasjoner som viser bygget i enbymessig situasjon, inkludert det tilgrensende miljøet. Høy estetisk kvalitet skal tilstrebes.Parkering skal skje i område Parkering 2, som en fellsordning mellom eiendommeneSjøgata 41/43 og Jernbaneveien 100. Resterende parkering i henhold til inngått avtale medBodø kommune kan skje i område Parkering 3.4.3 Næring/forretning/tjenesteyting 1 og 2 (N/F/T 1 og N/F/T 2)4.3.1 HandelDet kan tillates detaljhandel på inntil 1.500 m² BRA i hvert av feltene N/F/T 1 og N/F/T 2.Med detaljhandel menes her handel med varer som ikke er plasskrevende.Utover dette kan det i disse feltene tillates handel innenfor varegruppenebiler/motorkjøretøyer/bilrekvisita, landbruksmaskiner, trelast/andre større byggevarer, salgfra planteskoler/hagesentre, elektrovarer, møbler og engrosvarer.Med engrosvarer menes varer for videresalg fra grossist til detaljist eller annen profesjonellbruker.Reguleringsbestemmelser til områderegulering for Bodø stamnetterminalDato: 21.04.2010 Revisjon: 26.01.20115Side 342

4.3.2 AtkomstDet tillates gang-/sykkelatkomst til N/F/T 2 fra Nordstrandveien. Eventuell bilatkomst fraNordstrandveien må behandles som detaljregulering, jfr. § 3.2.2.4.3.3 Gang- og kjørebroerN/F/T 1 og N/F/T 2 kan knyttes sammen med gang-/kjørebroer.4.3.4 Parkering70 % av parkeringsplassene innenfor dekningskravet i parkeringsvedtekten skal legges tilparkeringsanlegg under/i bebyggelsen.For N/F/T 2 kan det legges til rette for parkering på taket innenfor de rammene som følgerav parkeringsvedtekten.4.3.5 SkjermingI N/F/T 1 skal det etableres en vegetasjonsskjerm mot Jernbaneveien.4.4 Forretning/kontor/hotell (F/K/H)Innenfor området kan det oppføres bygning for forretning, kontor og hotell med tilhørendeanlegg. Parkering skal skje under/i bebyggelsen eller i fellesanlegg i hht Bodø kommunesparkeringsvedtekter.Atkomst skal være fra Biskop Kroghs gate.4.5 Kontor/industri (K/I)Innenfor området tillates bygninger for kontor og industrivirksomhet.70 % av parkeringsplassene innenfor dekningskravet i parkeringsvedtekten skal legges tilparkeringsanlegg under/i bebyggelsen.4.6 Lager/industri (L/I 1 og L/I 2)Innenfor området tillates bygninger for lager og industri med tilhørende anlegg.Interne kjørearealer og adgang til det offentlige vegnettet skal være dokumentert vedsøknad om nye tiltak på tomta.4.7 Godsterminal/næring (GT/N)Innenfor området tillates det oppført bygg og anlegg som er knyttet til driften avjernbaneterminalen eller som anses forenlig med denne på kort og lang sikt.Containere kan stables i en høyde på inntil 15 meter. Begrensningen gjelder ikke kraner ogandre innretninger knyttet direkte til containerhåndteringen.Gjerder, forstøttingsmurer, skilt, lamper, og lysmaster og lignende skal samordnes ogtilpasses tilsvarende elementer innenfor jernbaneterminalen. Belysning av terminalområdetskal plasseres slik at den sjenerer nabobebyggelsen i minst mulig grad.Det skal etableres en vegetasjonsskjerm mot Jernbaneveien som i vesentlig grad begrenserinnsyn.Reguleringsbestemmelser til områderegulering for Bodø stamnetterminalDato: 21.04.2010 Revisjon: 26.01.20116Side 343

§ 5. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur5.1 Fellesbestemmelser5.1.1 OpparbeidelseOmråder som etter utbygging skal overtas av kommunen skal opparbeides etterutomhusplan som viser høyder, bredder, belegg, beplantning, lys, skilt og andre anlegg.Innen hvert enkelt område skal det være gjennomgående materialbruk og utforming.5.1.2 Interne vegerNødvendige interne veger etableres etter behov og skal være tegnet inn i situasjonskart vedsøknad om byggetillatelse. Interne veger angitt i plankartet er kun retningsgivende.5.1.3 Utnyttingsgrad, byggehøyder etc.FormålForkortelseMaksimal Høyde%-BYA (kote, c+/m *)KommentarStasjons-/terminalbygg S/T Se separatbestemmelseHavneterminal 1 HT 1 40 c +18/15Havneterminal 2 HT 2 100 c +18/15Havneterminal 3 HT 3 60 c +18/15Havneterminal 4 HT 4 Se separatbestemmelseHavneterminal 5 HT 5 70 c +21,5/18,5 m* Meter over gjennomsnittlig planert terrengParkering på bakkeplan inngår i arealet for beregning av %-BYA5.2 Veg5.2.1 Felles veg (f_veg 1)Gjelder eiendommene 138/700 (deler av), 138/1583, 138/1699, 138/2149, 138/2207138/2211, 138/2212, 138/2213, 138/4429 og 138/4644.5.2.2 Felles veg (f_veg 2)Gjelder eiendommene gnr. 138/3024, 138/3583, 138/3584, 138/3643, 138/4265 og138/4270.5.2.3 Felles veg (f_veg 3)Gjelder eiendommene 138/2798, 138/3628, 138/3629, 138/3630 og 138/3644.5.2.4 Felles veg (f_veg 4)Gjelder eiendommene gnr. 138/2116, 138/2135 og eiendommene som grenser til disse.5.3 VegTrafikksystemet skal utformes innenfor avsatt areal med inntil 4 felt.Reguleringsbestemmelser til områderegulering for Bodø stamnetterminalDato: 21.04.2010 Revisjon: 26.01.20117Side 344

I forbindelse med byggeplaner for utvidelse av Sjøgata må konsekvenser for skråningen nedmot jernbanen vurderes, og eventuelle avbøtende tiltak dokumenteres.Dersom det av sikkerhetsmessige grunner er nødvendig, må det ved utvidelse av Sjøgatasettes opp gjerde mot jernbanen, jfr. punkt 4.1.3.Kryss mellom Teglverksveien og Jernbaneveien kan etter opprusting av Jernbaneveien kuntillates med høyresvingbevegelser.5.4 Gang-/sykkelveg (G/S 1 – 7)Gang-/sykkelveger skal ha fast dekke og skal opparbeides med bredde som vist påplankartet.5.5 Fortau (F 1-17)5.5.1 GenereltFortau skal ha fast dekke og skal opparbeides med bredde som vist på plankartet.Planskilte kryssinger med tilhørende ramper skal planlegges integrert mot det øvrigevegsystemet og utføres i samme standard som tilgrensende veganlegg. Planskilte kryssingerskal detaljeres med særlig vekt på universell utforming og kobling til det øvrige gang-/sykkelvegnettet.5.5.1 Planskilt kryssing av Sjøgata ved Jernbanestasjonen – fortau F 17Undergangen skal gjennomføres samtidig med opprusting av øvrig vegsystem i området.Om dette ikke skjer, utgår reguleringen til fortau F 17, og overliggende reguleringsformålskal gjelde også for dette området, dvs. F/K/H.5.6 Annen veggrunn – tekniske anleggAnleggene skal planlegges integrert mot det øvrige vegsystemet og utføres i sammestandard som tilgrensende veganlegg.5.7 Annen veggrunn – grøntarealAnnet vegareal er skråninger, grøfter, ramper og snøopplag. Terrenginngrep for veganleggskal utføres på en skånsom måte tilpasset kravene til løsning og dokumentasjon, og heleveganlegget skal ferdigstilles samtidig.5.8 JernbaneInnenfor formålet kan det settes opp anlegg (spor, bygg etc.) av direkte relevans forjernbanedriften innenfor og utenfor sporområdet og for drift av terminalvirksomheten.Avgrensing mot N/F/T 2 kan justeres etter detaljplanlegging av nytt spor.Jernbaneterminalen skal inngjerdes.Det skal etableres en vegetasjonsskjerm mot Jernbaneveien som i vesentlig grad begrenserinnsyn.Gjerder, forstøttingsmurer, skilt, lamper og lysmaster og lignende skal samordnes ogtilpasses tilsvarende elementer innenfor området. Belysning av terminalområdet skalplasseres slik at den sjenerer nabobebyggelsen i minst mulig grad.Området skal tilrettelegges for å kunne avslutte aktiviteten langs kommunesporet.Reguleringsbestemmelser til områderegulering for Bodø stamnetterminalDato: 21.04.2010 Revisjon: 26.01.20118Side 345

Godsterminalbygget er båndlagt for fredning etter Kulturminneloven. Det tillates ikke tiltaksom kan komme i strid med fredningsarbeidet.Etter fredningsvedtak vil det være fredningsbestemmelsene og Kulturminnelovensbestemmelser som gjelder.5.9 Jernbane/næringInnenfor dette området tillates parkering knyttet til N/F/T 2 etter avtale med grunneier.5.10 Stasjonsbygning/næring/forretning (S/N/F 1)I den grad det ikke kommer i konflikt med hovedformålet stasjonsbygning, kan det tillateskioskutsalg, hotell/overnatting og bevertning med tilhørende kontorer.Stasjonsbygningen er båndlagt for fredning etter Kulturminneloven. Det tillates ikke tiltaksom kan komme i strid med fredningsarbeidet.Etter fredningsvedtak vil det være fredningsbestemmelsene og Kulturminnelovensbestemmelser som gjelder.5.11 Havneterminal5.11.1 GenereltInnenfor områdene tillates det oppført bygg og anlegg som er nødvendig for terminaldrifteneller som anses forenlig med denne på kort og lang sikt.Gjerder, forstøttingsmurer, skilt, lamper, og lysmaster og lignende skal samordnes ogtilpasses tilsvarende elementer innenfor området. Belysning av terminalområdet skalplasseres slik at den sjenerer nabobebyggelsen i minst mulig grad.Containere kan stables i en høyde på inntil 10 meter. Begrensningen gjelder ikke kraner ogandre innretninger knyttet direkte til containerhåndteringen.5.11.2 Havneterminal 1 (HT 1)Området kan hvis teknisk forsvarlig fylles ut til kaikant skissert i planen. Den tekniskegjennomføringen skal dokumenteres i detalj, inkludert en risikovurdering avgjennomføringen. Jernbanekaia integreres i anlegget.Inntil utfyllingen finner sted skal det ikke føres opp nye faste installasjoner på Jernbanekaia.Etter oppfylling kan området romme godshåndtering, spedisjon, oppstillingsplasser forcontainere, parkerings- og manøvreringsarealer, lastegater, lastekraner og trafikkarealer.5.11.3 Havneterminal 2 (HT 2)Området skal være tilrettelagt som kjøreareal og oppstillingsplass for trafikk til og fraVestfjordferga.5.11.4 Havneterminal 3 (HT 3)Området skal romme godshåndtering, spedisjon, oppstillingsplasser for containere,parkerings- og manøvreringsarealer, lastegater, lastekraner og trafikkarealer. Også anleggfor administrative funksjoner direkte knyttet til terminaldriften kan etableres.Containere kan stables i en høyde på inntil 10 meter. Begrensningen gjelder ikke kraner ogandre innretninger knyttet direkte til containerhåndteringen.Reguleringsbestemmelser til områderegulering for Bodø stamnetterminalDato: 21.04.2010 Revisjon: 26.01.20119Side 346

5.11.5 Havneterminal 4 (HT 4)Arealet er felles manøvreringsområde for L/I 1 og nordre del av HT 3.Det skal ikke plasseres faste installasjoner i området.5.11.6 Havneterminal 5 (HT 5)Interne kjørearealer og adgang til det offentlige vegnettet skal være dokumentert i ved allesøknader om nye tiltak på tomta.Utelagring skal skjermes med vegetasjon og/eller gjerder.Avgrensning mot naboeiendommer skal skje med gjerder, autovern eller høy kantstein.5.12 Kai5.12.1 GenereltKaier skal bygges med høyde 300 cm over normalnull (NGO 1954) eller etter nivådokumentert ut fra siste foreliggende dokumentasjon om havnivåendring.5.12.2 Kai 1 og 2Kaiene skal være tilrettelagt for lasting/lossing av skip og for tilknyttet aktivitet inkludertomlasting og lagring. Arealet kan også benyttes til parkerings- og manøvreringsareal i dengrad det ikke går utover kaiens primære funksjon. Det skal ikke oppføres bygg i området.5.12.3 Kai 3 og 4Kaiene skal være åpen for alminnelig ferdsel og tilrettelegges som ledd i ensammenhengende kaipromenade frem til Hurtigrutekaien. Det skal etableres en bro mellomde to områdene.5.13 Parkeringsplasser5.13.1 Parkering 1 (P1)Området skal tilrettelegges for parkering på oppmerkede plasser.Stasjonsbygningen og stasjonsmiljøets verdi som element i byrommet og som endestasjonfor Nordlandsbanen, skal tillegges vesentlig vekt ved vurdering av endringer på tomta.Vesentlige tiltak på tomta skal ikke skje uten at verdien som kulturminne er spesifiktdokumentert.5.13.2 Parkering 2 og 3 (P2 - P3)Parkeringsplassene skal dekke deler av parkeringsbehovet for eiendommene Sjøgata 41/43og Jernbaneveien 100. Det tillates atkomst til Jernbaneveien 100, Sjøgata 41/43 og Sjøgata45/47 over P2.§ 6. Grønnstruktur6.1 VegetasjonsskjermDet skal utarbeides en planteplan for de aktuelle områdene. Denne skal vise terrengtilpasningog vegetasjon. Planen skal være skriftlig godkjent av kommunalteknisk kontorfør det kan gis igangsettingstillatelse.Reguleringsbestemmelser til områderegulering for Bodø stamnetterminalDato: 21.04.2010 Revisjon: 26.01.201110Side 347

§ 7. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone7.1 Havneområde i sjøOmrådet er forbeholdt skip og båter tilknyttet virksomheten i det tilgrensende området påland.§ 8. HensynssonerHensynssone gjelder jernbanestasjonsbygning og godsterminalbygning, som er båndlagt forfredning etter Kulturminneloven, jfr. bestemmelsenes § 5.10.§ 9. Rekkefølgebestemmelser9.1 UtbyggingsavtaleFør rammetillatelse kan gis skal det være inngått utbyggingsavtale som omfatter alle veg-,fortaus- og ledningsanlegg som skal bygges som offentlige og overtas av Bodø kommune.9.2 UtomhusplanUtomhusplan i hht punkt 3.3 skal legges fram ved søknad om rammetillatelse.9.3 Kommunaltekniske planerKommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp, gatelys og lekeplasser skal sendeskommunalteknisk kontor for godkjenning. Planen skal være skriftlig godkjent avkommunalteknisk kontor før det kan gis igangsettingstillatelse.9.4 Gang-/sykkelveger, fortau og planskilte kryssingerAnleggene skal være ferdigstilt før det tilgrensende vegsystemet kan tas i bruk.For planskilte kryssinger faller denne bestemmelsen bort dersom det gjennomdetaljplanlegging besluttes en annen kryssingsløsning for myke trafikanter, men vil itilfellet gjelde for valgte løsning.9.5 Bro mellom kaiområde 3 og 4Som del av utfyllingen sør for Jernbanekaien skal det bygges en bro som knytter sammenkaipromenaden.9.6 Felles veg 2 (f_veg 2)Veganlegget (atkomst til næringseiendommene) skal ferdigstilles sammen med omleggingav hovedvegen.9.7 Sikring av skråning mot jernbanenFør igangsetting av utvidelse av Sjøgata må konsekvenser og eventuelt avbøtende tiltak forå sikre skråningen mot jernbanen være dokumentert.9.8 StøytiltakFør det kan gis brukstillatelse eller ferdigattest skal nødvendige støytiltak være ferdigstilt.Reguleringsbestemmelser til områderegulering for Bodø stamnetterminalDato: 21.04.2010 Revisjon: 26.01.201111Side 348

Bodø stamnetterminal– områdereguleringPlanbeskrivelse medkonsekvensutredning for utvalgte tema26.01.11Forslagsstiller:Rådgiver:Prosjektnr. 6090344Side 349

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringForordDenne planbeskrivelsen følger plankart og bestemmelser for Reguleringsplan Bodøstamnetterminal. Inkludert i beskrivelsen er en konsekvensutredning for de temaene som er definerti planprogrammet.Siste kapittel i Planprogrammet, som var på høring i juli og august, er dermed å regne som eninnholdsfortegnelse for konsekvensutredningen.– Forslagsstiller: Bodø kommune– Prosjektleder: Steinar Skogstad, Bodø kommune– Plankoordinering Rambøll v/Svein Grotli SkogenPlanarbeidet og temautredningene er gjennomført av Rambøll:Rambølls fagansvarlige har vært:– Plankart: Anne E. Katmo og Svein Grotli Skogen– Planbestemmelser: Svein Grotli Skogen– Støy: Bjørn Thomas Melhus– Forurenset grunn: Elisabeth Bostrøm– Trafikk og vegløsninger: Terje Norddal– Næringsliv og sysselsetting: Gaute Taarneby– Øvrige tema (planbeskrivelse): Svein Grotli Skogen– Rapportredaksjon: Svein Grotli SkogenDet ble i januar 2010 lagt fram 3 alternative forslag til hovedvegløsning:– oppgradering av dagens veger– Jernbaneveien i tunell under jernbanesporene og et alternativ med– bru over jernbanesporene (som i vedtatt kommunedelplan for Indre havn)Etter førstegangs høring ble spørsmålet om hovedvegløsning behandlet av Bodø bystyre i møte28.10.10 med følgende vedtak:1. Forslag til reguleringsplan for stamnetterminalen og rv 80 Thallekrysset –Jernbaneområdet bearbeides med veialternativ A. Dette innebærer en oppgradering avdagens hovedveier omkring terminalen.2. Det bør være et siktemål å legge opp til at systemløsninger etter alternativ B og Cplanteknisk holdes åpen som en framtidig mulighet.3. Bystyret ber om at planarbeidet sluttføres slik at utbedringer av hovedveiene i detteområdet kan vurderes som en del av Bypakke Bodø.Denne planbeskrivelsen er dermed knyttet til alternativet om oppgradering av dagens hovedveger,alternativ A. Planmaterialet er bearbeidet og detaljert bl.a. ut fra de innsigelser og merknader somkom etter første høringsperiode i tiden 05.05.10 – 16.06.10 og etter siste høring i perioden 27.11.10– 07.01.11.2Side 350

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringInnhold1 SAMMENDRAG................................................................................................................. 42 BAKGRUNN ....................................................................................................................... 83 PLANPROSESS - INFORMASJON OG MEDVIRKNING........................................... 94 PLANSTATUS .................................................................................................................. 125 DAGENS SITUASJON OG UTFORDRINGER............................................................ 126 SÆRLIGE PROBLEMSTILLINGER............................................................................ 157 PLANFORSLAGET ......................................................................................................... 188 KONSEKVENSUTREDNING......................................................................................... 203Side 351

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringSammendragBakgrunn og forutsetningerPlanområdetReguleringsplanen for stamnetterminalen er en såkalt”områderegulering”. Planen dekker et areal på ca 564daa. Den omfatter i hovedsak de terminalfunksjonenesom har en viktig oppgave i det nasjonaletransportsystemet.PlanenshensiktPlanrelasjonerog-prosesserPlandokumentUtgangspunkt og hovedgrepBakgrunnRessursgrunnlagetOverordnedeplangrepReguleringsplanen skal sikre tilstrekkelige og hensiktsmessige arealer forterminalfunksjonene på Rønvikleira og et plangrunnlag for å oppgradere hovedvegene iområdet.Reguleringsplanen er en detaljering av kommunedelplanen for Indre havn som blevedtatt av bystyret 31.03.09. Reguleringsplanen fremmes samtidig med planen for rv 80Thallekrysset – Jernbaneområdet og planene for rv 80 videre østover til Hunstadmoen.Dette blir en del av grunnlaget for en søknad om bompengefinansiering avvegutbygginger gjennom Bypakke Bodø.Reguleringsplanen består av:- Plankart i målestokk 1: 2000 med tilhørende bestemmelser- Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU), jf også underliggende materiale tilKU.Planarbeidet skal løse behovet for en langsiktig sikring av terminalens arealer (havn ogjernbane) og å tilrettelegge for oppgradering av terminalfunksjoner på kort sikt.Bodø har utfordringer knyttet til stamvegen rv 80 som sammen med fergene gir engjennomgående sør-nord forbindelse til og fra Lofoten. Dette fordi bytrafikken ogsåavvikles her. Det forberedes en Bypakke Bodø som basert på bompenger, vil være enmulig finansieringskilde for oppgradering av hovedvegene.Planområdet ligger i Bodø sentrum. Her møtes nasjonale stamlinjer for bane, veg ogkyst. Stamnetterminalen er et viktig logistikknutepunkt i landsdelen. Her ligger detsærlig godt til rette for overgang til og å binde sammen en miljøvennlig godskjede.Stamnetterminalen påvirkes av den bynære beliggenheten, bl.a. ved at lokal biltrafikksplitter terminalfunksjonene. Mesteparten av dette arealet ble oppfylt på slutten av 70-tallet. Det er geotekniske utfordringer knyttet til nye havneanlegg.Forslaget til reguleringsplan bygger på disse anbefalingene fra Planutredningen forstamnetterminalen, bl.a.:- sikring av arealet for Bodøterminalen (Bodø havn)- sikring av jernbanens godsterminal for større kapasitet og lengre tog som ligger ivedtatt hovedplanen fra 2008- å tilrettelegge for en ny, mer bynær Hurtigruteterminal mellom Jernbanekaia ogNRK og- nye rammer for arealbruken og bygningsvolumet for Bodø Næringspark og4Side 352

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringEnergihusetVegsystemet er basert på en oppgradering av dagens veger etter at to andre alternativerer belyst - og lagt til side.Planen hovedinnholdArealbruk Arealene innenfor planområdet foreslås disponert slik:samletFormål Areal, daa KommentarerHavneterminaler / -anlegg 153 Inklusive kaierJernbane 147 Inkl. godsterminal, kommunalt arealNæring 98Veg- og trafikkformål 80 Også annen veggrunnHavneområde sjø 63Annet 23 VegetasjonsskjermSUM 564De avsatte terminalområdene i kommunedelplanen sikres til dette formålet.Havneterminalene ligger nord for Jernbaneveien. Her er det en feltinndeling som viserulike terminalfunksjoner og havneanlegg. Bruksmønsteret fastlegges på kort sikt,samtidig som planen gir fleksibilitet i forhold til endringsbehov.Bygging av nytt kaianlegg for Hurtigruta gir en betydelig kapasitetsøkning ved deøvrige terminalkaiene og muligheter for en effektiv bruk av bakarealene.Som hovedregel legges det opp til at tomtearealer for nye terminalanlegg fortsatt skaleies av kommunen / Bodø havn. Det legges til rette for flere biloppstillingsplasser påfergeterminalen for å håndtere større kapasitet på de nye fergene. Gassleveranser tilfergene vil skje fra kaiJernbaneområdet har et person- og et godsavsnitt. Jernbaneverket forberederopparbeidelse av Bodø godsterminal i hht vedtatt hovedplan. Byggestart ventes i 2011.Planen viser liten arealdifferensiering i østre del av jernbaneområdet. Her er det rom forå styrke kapasitet og funksjonalitet i godsomslaget, bl.a. ved å trekke inn kommunenseiendom vest for Energihuset. Det foreslås at dagens biltogspor mellom Energihuset ogBodø Næringspark trekkes østover parallelt med hovedsporet og legges inntil BodøNæringspark som avgir ei smal stripe langs sin eiendom.Hovedplanen bygger på en forutsetning om at Jernbaneveien skal brukes i det internekjøremønsteret mellom havne- og baneterminalene. Det er avsatt areal for en framtidig,planskilt kryssing av Jernbaneveien i tilfelle det er behov for å prioritere overgangenmellom bane og båt utover trafikktekniske tiltak.TerminalområdeneNæringsområdeneMed et par unntak, inngår dagens næringsvirksomheter innenfor terminalområdet iplanen. Arealbruken for Energihuset og Bodø Næringspark detaljeres både i forholdformål og byggehøyder. Omfang av handel er tilpasset rammer somMiljøverndepartementet har godkjent i en tilsvarende sak. Disse to feltene har etbetydelig fortettingspotensial.På Kortneset er det gjort tilpassinger i reviderte planforslaget slik at grensen motjernbaneformål er i samsvar med kommunedelplanen. Dette betyr at to av dagens5Side 353

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringvirksomheter ikke inngår i planen. Planforslaget er endret slik at det ikke reguleres inntomt for nytt forretningsbygg ved NRK.Veg- og trafikkløsningerGrøntVerneområderReguleringsplanen forutsetter oppgradering av dagens veger. Hovedvegenedimensjoneres for en estimert trafikkøkning på rundt 1,5 % pr år. Dette betyr bl.a.arealmessig tilrettelegging for:- at 4 felt kan anlegges på rv 80 mot Snippen, i Sjøgata og på Jernbaneveien. Behovetfor / omfanget av oppgradering for en tilfredsstillende trafikkavvikling innenfordisse rammene vurderes nå nærmere.- kryss med kommunale gater i Sjøgata opprettholdes, men med begrensedesvingeretninger når Sjøgata bygges om for flere kjørefelt- planskilt kryssing av Jernbaneveien for godstransport (som da legges i kulvert)- to nye rundkjøringer på Jernbaneveien; en ved jernbanestasjonen og en vedEnergihuset- en samleveg for betjening av Energihuset og Bodø Næringspark- Tegelverksveien har fortsatt kobling til Jernbaneveien, men bare med anledning tilhøyresving inn og ut- planskilte fotgjengerkryssinger på Snippen, i Sjøgata og av Jernbaneveien. Praktiskeløsninger må avklares gjennom senere detaljplanlegging.- at dagens fortau og gs-veger opprettholdes- at nytt fortau kan anlegges på nordsiden av Jernbaneveien mellom fergeterminalenog jernbanestasjonen- nye busstopper nederst i Bankgata og ved Energihuset for å betjene en ny bussring iRønvik- / Saltvernområdet som også omfatter Jernbaneveien. Jernbaneveien måoppgraderes for en køfri avvikling av kollektivtrafikken.Det avsettes en vegetasjonsskjerm mot jernbaneområdet i bakken fra Nordstrandveien tiljernbanestasjonen.Riksantikvaren har 04.03.10 fattet vedtak om midlertidig fredning av Bodøjernbanestasjon. Fredningen omfatter stasjonsbygningen og ekspedisjonsbygningene oget område rundt bygningene. Plankart og bestemmelser er tilpasset dennefredningssaken.Som følge av fredning av jernbanestasjonen, fremmet Nordland fylkeskommuneinnsigelse til et foreslått kontor-/hotellbygg på det oppfylte området ved NRK. I detreviderte planforslaget er denne innsigelsen tatt til følge. Den påtenkte byggetomtenutgår av planen.AnnetKommunaltekniske anlegg vil følge vegsystemet.Det er utfordringer i området Sjøgata – Jernbaneveien der det blir størrekryssutbedringer kombinert med et behov for planskilte fotgjengerkryssinger vil berøreoverordnede tekniske anlegg.Planens virkninger for miljø og samfunnHovedbildetReguleringsplanen betyr at dagens virksomheter og funksjoner i stamnetterminalen kanvidereutvikles. Planområdet har tilstrekkelige arealer for en betydelig ekspansjon avlogistikkfunksjonene.6Side 354

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringDet er utfordringer knyttet til oppgradering av hovedvegene for å avvikle en økende biloggodstrafikk. Dette gjelder særlig omkring jernbanestasjonen og i trange passasjer avSjøgata og Jernbaneveien ved framtidige breddeutvidelser.Reguleringsplanen løser ikke jernbanens behov for et 600 m sammenhengende lastespori 2040 - perspektivet. Jernbanesporet faller med 8 meter på den 350 m lange strekningenfra Nordstrandveien til midtre del av stasjonsområdet. Dette begrenser mulighetene foren rasjonell utnytting av jernbaneområdet.Viktigst frakonsekvensutredningenAndrevirkningerGjennomføringog økonomiskekonsekvenserVegtrafikken er og blir klart viktigste støykilde. Det vil bli en viss økning i støynivåetfra terminalen, men den samlede konsekvensen skal ikke være vesentlig forboligbebyggelse eller andre støyutsatt naboer.Det er ikke avdekket forurenset grunn eller andre forhold som begrenser utnyttelsen avarealeneSjøgata 30 – 32 inngår nå i planen som byggetomt. I planforslaget foreslås en mulighetfor at dagens fortau legges inn i 1. etasjen hvis en undergang under Sjøgata må rampesned på dagens fortausareal.Dagens næringsvirksomheter på Plassen 3 og 5 ved Kortneset inngår ikke dagens iplanforslaget. Dette er i samsvar med vedtatt kommunedelplan.Det foreligger ingen samlet oversikt over planens økonomiske implikasjoner. Aktivitetog kostnadsbildet for noen av de offentlige investeringene i området er grovt som følger:På kort sikt (2011-2013):- gjennomføring av Jernbaneverkets hovedplan, ca 115 mill kr- Terminalkai sør med oppfylte bakarealer, ca 75 mill kr inkl. kaipromnade mot nedretorg- Ny rundkjøring ved jernbanestasjonenEtter 2013:- Oppgradering av hovedvegene som del av Bypakke Bodø, ca 150 mill kr (avhengigav omfanget på vegutbedringene)7Side 355

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høring1 Bakgrunn1.1 Dette dokumentetDenne planbeskrivelsen gir en gjennomgang av planen med presisering av målsetningene,kommentarer til løsningene i kart og bestemmelser og sist men ikke minst en oppsummering avplanens konsekvenser. Noen av temaene dekkes på det nivået som forventes av allereguleringsplaner, mens andre er særlige viktige for saken og derfor utdypet, slik det også erskissert i det vedtatte planprogrammet.1.2 Hensikten med planenGrunnlaget er ønsket om å sikre tilstrekkelige og hensiktsmessige arealer for terminalfunksjonenepå Rønvikleira. Denne delen av oppgaven består langt på vei av en oppdatering av de planene somrundt 1980 forberedte utfyllingen av hele terminalområdet.Oppdateringen er knyttet til behovet for langsiktig sikring av terminalens arealer (havn ogjernbane) og til justering opp mot de endringene som allerede har skjedd. Den arealmessig viktigstepremissen er avviklingen av jernbanesporene ut til kaikanten ved Bodøterminalen.Samtidig er det trafikale utfordringer på vegsiden der planområdet må sees i sammenheng medbehovet for et oppgradert vegsystem for hele byområdet. De skisserte løsningen inn mot terminalenhar så langt vært knyttet til realisering gjennom Bypakke Bodø. I dette arbeidet har det blitt stadigtydeligere at et nytt vegsystem inn til sentrum gir betydelige utfordringer. Oppgaven er:1. Defensivt: Å gardere seg mot å skape nye flaskehalser med tilhørende køproblemer og å unngånye hindre for myke trafikanter2. Offensivt: Å skape tilstrekkelig samlet kapasitet for den forventede trafikkveksten og å bedreforholdene for myke trafikanter.1.3 DimensjoneringsgrunnlagDe generelle forutsetningene for godsterminalen (volum, arealtyper og arealmengder i ulikekategorier) er utledet gjennom en separat Planutredning 1 .Eksternt grunnlag for trafikkendringene:– Veg: Framskriving av trafikkutviklingen mot 2035– Bane: på Jernbaneverkets generelle prognoser for godstrafikken frem til 20401 Civitas med støtte fra Rambøll, mars 20108Side 356

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høring1.4 Planområde/avgrensningFigur 1: Planområdet. Området i sørøst markert med blått (Thallekrysset–Jernbaneområdet) legges fremsom en separat reguleringsplan.2 Planprosess - informasjon og medvirkning2.3 DokumenterPlanbeskrivelsen inngår i følgende serie:Planprogram– Vedtatt for høring 02.07.09– Endelig vedtatt 11.09.09Plandokumenter– Plankart 21.04.10, siste revidert 26.01.11 med regulering over/under bakken vist separat– Planbestemmelser 21.04.10, sist revidert 26.01.11– Planbeskrivelse med konsekvensutredning (dette dokumentet) 21.04.10, sist revidert26.01.11.Planutredningen– Til planen er det laget en separat planutredning som bl.a. analysererdimensjoneringsgrunnlaget og løsningsmuligheter, med særlig vekt pålogistikkfunksjonene.9Side 357

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringDe viktigste grunnlagsdokumentene utover den nevnte planutredningen:– Utviklingsprogram Bodø nasjonalhavn, Samlerapport, Rambøll, 28.09.05– Havnebruksplan for Bodø Nasjonalhavn, 22.06.06– Bodø stamnettshavn, Byutviklingsprogram 2016, 20.01.09– Kommunedelplan Indre havn, 31.03.09 (gjeldende arealplan)2.4 Informasjon og medvirkningOppstart av planarbeidet ble kunngjort i aviser og varslet i form av brev datert 20.07.2009, med ettilleggsbrev med presisert plangrense, datert samme dag.Planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn fra 02.07.09 til 07.09.09.I forbindelse med planutviklingen er det holdt informasjonsmøter med politikerne i planutvalget.Det har vært direkte kontakt med de næringsdrivende i området.De tyngste partene, brukerne som Bodø havn, Jernbaneverket, Statens vegvesen og de viktigstekommunale enhetene, har deltatt i arbeidsgrupper gjennom hele prosessen. Planutredningen bleogså sendt på en intern høring til samferdselsetatene rundt årsskiftet.I et drøftingsmøte med Jernbaneverket, Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune 15.01.10ble det konkludert med å utrede tre alternativer for hovedatkomsten.Disse alternativene ble lagt ut til offentlig ettersyn i tiden 05.05.10 – 16.06.10. Det ble holdt etåpent informasjonsmøte om planene 11.05.10.Det kom inn 27 høringsuttalelser med bl.a. innsigelser fra to innstanser, fra Nordlandfylkeskommune (handel Bodø Næringspark og foreslått ny byggetomt ved NRK) og fraJernbaneverket for alle alternative vegløsninger. Innsigelsene ble drøftet med partene. Behovet forvidere bearbeiding av bare ett alternativ og prosessen med finansieringsløsninger, førte til atstyringsgruppen for Bypakke Bodø anbefalte en vegløsning basert på oppgradering av dagenshovedveger. Bystyret ga sin tilslutning til denne anbefalingen i møte 28.10.10.Det er senere foretatt tilleggutredninger om fotgjengerkryssinger ved Sjøgata og utvikling av nyeterminalkonsepter både for Hurtigruta og fergene.En bearbeidet utgave av alternativ A har vært ute til offentlig ettersyn i perioden 27.11.10 –07.01.11. Det kom inn 20 merknader, herav en innsigelse fra Jernbaneverket knyttet til enrekkefølgebestemmelse om avvikling av den kommunale delen av biltogsporet.Det er gjort noen mindre justeringer i planforslaget etter den siste høringen/offentlige ettersynet.2.5 Parallelle planprosesserDet går flere parallelle planprosess av vesentlig betydning for løsningen. Viktigst erReguleringsplan for rv 80 Thallekrysset–Jernbaneområdet (regi Norconsult), som i praksis er endirekte forlengelse av denne planen. Alternativet for oppgradering av dagens veger anses somavklart etter første høring. Planen vil bli fremmet til sluttbehandling samtidig medreguleringsplanen for Bodø stamnetterminal.Arbeidet med kommunedelplanen for Ytre havn og reguleringsplanen for Kvalvikodden har bidratttil debatt og lokalisering av fergeterminalen. Konklusjonen er at den fortsatt skal være en viktig delav stamnetterminalen.2.6 Endringer i planmaterialet etter høringeneMed bakgrunn i innkomne merknader, jf bl.a. sammendraget og bystyrets vedtak, foreslås bl.a.følgende endringer av plankart og bestemmelser fra første høring:10Side 358

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høring1. Langs hovedvegene:- Rv 80 og Jernbaneveien reguleres til 4 – felt innenfor planområdet i en bredde på hhv 13 og14 m. Omfanget av utbedringsarbeidene vurderes nærmere innenfor disse rammene. Det erp.t. lite sannsynlig at det vil være behov for 4 felt på hele sterkningen.- Det legges inn muligheter for planskilte fotgjengerkryssing av Sjøgata og Jernbaneveienved jernbanestasjonen og på Snippen.- Det avsettes areal til fortau på nordsiden av Jernbaneveien fra fergeterminalen og motsentrum- Det avsettes areal til fortau på nordsiden av Sjøgata fra jernbanestasjonen til Snippen- Det avsettes busstopp ved Energihuset- Tegelverksveien skal fortsatt ha en tilknytning til Jernbaneveien, begrenset til høyresvingerinn og ut2. Terminalområdene- Nord for Jernbaneveien avsettes alt areal til havneterminal med unntak av fryselageret ogvirksomheten til Drag Industri- Ny Hurtigruteterminal kan anlegges på fylling mellom Jernbanekaia og NRK. Foreslåttbyggetomt til kontor/hotell utgår.- Sør for Jernbaneveien avsettes areal til jernbane og godsterminal i samsvar medformålsgrensene i kommunedelplanen.- Det foreslås at det såkalte kommunesporet som brukes til transport av biler, kan erstattesmed et spor som går langs Bodø Næringspark. Gjennomføring er avhenging av etmakeskifte / avtale mellom partene.3. Ved Bodø Næringspark og Energihuset- Formålsgrensen mellom Bodø Næringspark og Nordstrandveien legges i dagenseiendomsgrense- Formål Bodø Næringspark og Energihuset er endret til Næring, kontor og tjenesteyting- Atkomstveg er flyttet bort fra grunnen til ROM Eiendom- Rammer for handel i disse to feltene er endret i samsvar med vedtak iMiljøverndepartementet i en tilsvarende sak- Byggehøyder er noe endret / høgre- Eventuelt makeskifte med Jernbaneverket muliggjøres planteknisk4. Andre endringer- Midlertidig fredning av jernbanestasjonen med ekspedisjonsbygninger / område erhensyntatt- Plassen 1 inngår i planen med formålsgrenser fra kommunedelplanen. Plassen 3 og 5inngår ikke i planen. Planstatus blir da som i vedtatt kommunedelplan.- Sjøgata 30 – 32 inngår som byggetomt i samsvar med rammer i Sentrumsplanen. Det erlagt inn mulighet for å rampe ned en fotgjengerundergang i dagens fortau. Nytt fortau må iså fall trekkes inn i byggets første etasje.11Side 359

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høring3 PlanstatusKommunedelplan Indre havn (vedtatt 2009) dekker det aller meste av planen. Mindre arealer innmot Snippen dekkes av Kommunedelplan for Rønvik og Saltvern (vedtatt 2008).4 Dagens situasjon og utfordringer4.3 GrunnlagInnenfor stamnettsterminalen er det:– et brutto grunnareal på ca 210 daa hvorav ca 60–70 % er i aktiv bruk. Det øvrige kan for enstor del betegnes som ”restarealer”. Kommunale jernbanespor inn til Bodøterminalenbrukes ikke og er vedtatt avviklet– en bygningsflate på 18 000 m 2 som i hovedsak huser terminalfunksjoner. Flere av byggeneer 30 år eller mer. De trenger bygningsmessige oppgraderinger og funksjonsmessigetilpassinger. Noe kan rives.– en kaikapasitet på 700 løpemeter med bl.a. fergekai og ro-ro anlegg– et internt, fellesveier på ca 1 200 m og med ca 7,0 daa opparbeidede / merkedeparkeringsplasser, eksklusive bil oppstillingsplassene på fergeterminalen.– også noen virksomheter som ikke har logistikk som primærfunksjonDet strømmer årlig ca 1,9 mill tonn gods og 80 000 containerenheter (TEU) gjennom Bodøstamnetterminalen.Rv 80 som stamveg går fram til fergekaia. Døgntrafikken i 2009 på rv 80 gjennom planområdet varca 13 000 kjt ved Herredshuset, 9 900 i Sjøgata og 11 900 på Jernbaneveien. Det er tidvisavviklingsproblemer ved Jernbanestasjonen.Bodø som godsknutepunkt utfordres løpende i forhold til alternative transportveier. Dette gjeldersærlig gods i transitt. Infrastrukturen må være konkurransedyktig i alle ledd når de storetransportørene skal utformes sine godskonsept.I terminalområdet er det:– økende gjennomgangstrafikk og tilknytningsproblemer fra terminalene– kapasitetsproblemer ved Bodøterminalens kaier og ved jernbanens godsterminal– behov for nye og/eller oppgraderte driftslokaler for flere av samlasterne– behov for truck-stop og service og tilgang på felles teknisk utstyr; stortrucker og kran,depotområde containere m.v.Arealer / funksjoner i planene foreslås dimensjonert med grunnlag i framskriving avutviklingstrekkene de siste årene:– 3 % vekst per år for containerisert last i havna og 2 % per år for håndtering av gods overstykkgodsterminaler– 0,9 – 1,5 % trafikkøkning på hovedveiene, størst nært bykjernen (foreløpig grunnlag)Kapasitetsmålet / arealbehov for terminalfunksjoner er avledet til 135 daa i 2020 og opptil 185 daai 2040.Veg- og trafikkarealer i planene må ta høyde for avvikling av framskrevet trafikk i 2035. Detforeligger pr i dag ingen trafikkmodell som simulerer trafikkutviklingen på vegnettet. Deforeløpige vurderingene estimerer et trafikkvolum for rv 80 ved Herredshuset på 16 400 kjt. ÅDT,12Side 360

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringved Bankgata 14 000 kjt ÅDT og for Jernbaneveien 17 300 kjt ÅDT dersom trafikken skal avviklespå dagens vegnett.Hva som realiseres beror på valg av hovedkonseptet for avvikling av bytrafikken de neste 25 åreneog finansieringsmulighetene.4.4 Havnen og havnearealeneDet er satt av tilstrekkelig store arealer for en langsiktig utvikling. Det er dermed et overskudd avarealer i dag som leder til en relativt lav utnyttelse og enkelte tilsynelatende ledige tomter.Jernbanesporene til Bodøterminalen brukes ikke i dag. De inngår heller ikke i kommunedelplanenfor Indre havn. Disse arealene kan dermed frigjøres. Hele området kan for øvrig disponeres frierenår en slipper å ta hensyn til sporene.Et ønske om å øke kaikapasiteten har lenge trukket mot utbygging av terminalen i det nordøstrehjørnet (Terminalkai nord). Når dette nå synes uaktuelt av tekniske og økonomiske årsaker på kortsikt er interessen knyttet til utvikling av området sør for Jernbanekaia (Terminalkai sør).For Bodø havn er det viktigste hensynet å sikre det langsiktige tomtebehovet inkludert å hindrenedbygging av flere ”ledige” tomter enn det som allerede har skjedd. I tillegg er det viktig å legg tilrette for transportørenes og samlasternes skiftende behov.Når det gjelder bygningsmassen er Bodø havn kjent med at dagens bygg ikke passer inn i enlangsiktig utvikling med vesentlig større containertrafikk, men de anser samtidig at verdien er forstor til at bygningsmassen kan saneres på kort sikt.4.5 JernbanearealeneFor jernbanearealene ble det i 2009 vedtatt en ny hovedplan som for øyeblikket er underrealisering. Dette innebærer at jernbanen kan gjennomføre den forutsatte trafikken (dobling igodsvolumet fra 2006–2020) innenfor dagens areal.Reguleringsplanen forutsetter avvikling av (det kommunale) uttrekksporet for togfrakt av biler.Sporet ligger mellom Energihuset og Bodø Næringspark. Dette er nødvendig for å gi plass til en ny,felles atkomst til disse næringsarealene. Dette foreslås reetablert inntil Bodø Næringsparkseiendom ved at det avgis en smal stripe grunn utenfor asfaltert område.Dimensjoneringen av jernbanens arealer og sporløsninger er basert på Jernbaneverkets egenmålsetning om en dobling i godstrafikken i løpet av 10 – 15 år. Det er arealreserver innenforjernbaneområdet for en videre utvikling av godskapasiteten. Denne reguleringsplanen viserimidlertid ikke løsningen for et sammenhengende 600 m lastespor som Jernbaneverket ønsker ålegge til rette for.Til Jernbanen er forøvrig knyttet et ledig areal mot Jernbaneveien i nordøst som bare kan få enbegrenset funksjon rent spormessig. Sett fra Jernbanens side har arealet dermed verdi bare somgodshåndteringsområde. Avhengig av koblingen mot havnearealet (planskilt eller kryssing avJernbaneveien) bør verdien av dette arealet sees opp mot arealsituasjonen på havnesiden avJernbaneveien.4.6 VegløsningeneMed pågående og delvis gjennomførte opprustning av kryssløsningene har vegnettet i planområdettilstrekkelig kapasitet for dagens trafikk. Rundkjøringen mellom Jernbaneveien, Sjøgata ogBankgata begynner imidlertid å bli en flaskehals i rushperiodene. Kapasiteten vil helt klart ikkedekke den forventede trafikkveksten uten vesentlig forverring av trafikkavviklingen. Det samme13Side 361

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringgjelder Sjøgata (Rv 80) fra Snippen og videre østover, og dermed tilknytningen til de utbyggingenesom ligger inne i Bypakke Bodø.4.7 Bodø Næringspark og EnergibyggetArealene er i hovedsak fullt utnyttet, men en nedleggelse av ”kommunesporet” tilrettelegger fortyngre utnyttelse av tomten nord for Energibygget. Uten kommunesporet blir det også vesentligenklere å koble funksjonene innenfor hele arealet.Arealene ved Bodø Næringspark er nærmest fullt utnyttet med ganske hensiktsmessig bebyggelseut fra formålet. Det ligger likevel i kortene at både byggene og hele arealutnyttelsen vil være underløpende vurdering. Dette er endringer som det i noen grad er tatt høyde for i den vedtattekommunedelplanen (arealutnyttelse på bakken som i dag men inntil doblet byggehøyde ogmulighet for innpassing av detaljhandel med ”arealkrevende” varegrupper).Arealene er uansett avhengig av meget god tilknytning mot Jernbaneveien. I den endelige planenløses denne med at krysset Teglverkveien/Jernbaneveien opprettholdes, men med kun tillatthøyresving.4.8 Arealene sør for JernbanekaiaDen sørligste delen av planen går inntil det ferdig regulerte arealet der siste tilskudd er tomtene forLuftfartstilsynet og NAV. På dette området anses situasjonen å være avklart.Området mellom Jernbanekaia og NRK-bygget har så langt ligget som ubebygd strandlinje – enslags rest i en uavsluttet kaifront. Årsaken er blant annet meget problematiske grunnforhold.En konsekvens er at det har blitt liggende en bukt med visuell kobling mellom sjøen ogJernbanestasjonen.14Side 362

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høring5 Særlige problemstillingerDet følgende er en gjennomgang av noen åpenbare utfordringer i planen. Andre forhold som erdekket spesifikt i bestemmelsene kommenteres i neste kapittel.5.3 Godsfunksjonene5.3.1 ArealbehovDen avgjørende oppgaven er å sikre at tilstrekkelige deler det arealet som i dag er satt av tilgodshåndtering for bane, båt og bil blir beholdt til formålet, og at arronderingen innenfor ogmellom arealene blir god.De arealkravene som følger av Planutredningen til denne planen er:Tabell: Arealkrav fra planutredningenHovedfunksjon 2009 2020 2040Containerhavn 1) 15 daa 18 – 20 daa 30 – 35 daaSamlasterne 60 daa 50 – 60 daa 70 – 80 daaJernbaneterminal 45 daa 40 – 50 daa 70 daaSUM 120 daa 110 – 130 daa 170 – 185 daa1) Inkl. kaiarealerDet er 2040-arealene som er det direkte grunnlaget for arealavsetningen i planen.5.3.2 Sammenhenger/forbindelserFor sammenhengene internt i havneterminalen er det skissert hovedløsninger som synes ganskekonfliktfrie.Størst usikkerhet er knyttet til forholdet mellom havneterminalen og fryselageret i nordre ende avterminalen. Den langsiktige løsningen, med maksimal utnyttelse av terminalen, krever et skillemellom de to funksjonene som rent reguleringsteknisk gir prinsipielt ulike løsninger på kort og langsikt.Det saken i praksis gjelder er reguleringsmessig sikring av dagens avtalefestede sambruk avarealene mellom dagens terminalbygg og fryselageret, uten å skiple de langsiktig mulighetene.Både utvidelse av fryselagertomta, riving av det nordligste terminalbygget og etablering av etfirearmet kryss synes å være en forutsetning dersom havneterminalen skal utvides vesentlig.Så lenge Bodø havn ikke har noen planer om riving av dette terminalbygget, reguleres det ikke foren slik løsning i denne omgang. Den praktiske funksjonen er ivaretatt gjennom en avtale mellompartene.For jernbaneterminalen forutsettes en oppstramming av dagens opplegg med atkomst gjennomrundkjøringer i nord og sør (innkjøringen til jernbanestasjonen).5.4 Inndeling av tomter inne på terminalenDet er vurdert å etablere et mer permanent vegnett vest for Jernbaneveien, for å dele arealet i merdifferensierte tomter. Disse tomtene kan gis noe større fleksibilitet i forhold til den tyngstegodshåndteringen, Det gir også en arealeffektiv adgang til Drag industrier i tunnelalternativet. Myetyder på at en del av samlasterne ønsker slik løsning – kloss inntil terminalen, men utenforterminalgjerdet.15Side 363

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringForslaget anses som interessant men er likevel forkastet ut fra en totalvurdering.5.5 Inngjerding av terminalen (ISPS etc.)Generelt gjelder at terminaler ISPS-koden og andre nyordninger 2 stiller krav til inngjerding avhavner med utenrikstrafikk. Et typisk utviklingstrekk er at moderne godshavner i likhet med andretyper terminaler mer og mer har karakter av industrivirksomhet. Av sikkerhetsmessige grunner erdette ikke forenlig med allmenn ferdsel på områdene, og inngjerding og adgangskontroll bør derforkreves uavhengig av det internasjonale regelverket.5.6 ”Terminalkai sør” – grunnforhold, kaier, kostnader og åpning mot sjøenDet er generelt meget problematiske geotekniske forhold når det gjelder utfylling i sjø i Bodø.Dette gjelder ikke minst utfyllingen av nye terminalkaier.Utfylling mellom Jernbanekaia og NRK-bygget legges inn i planen etter at det er klarlagt atløsningen lar seg bygge.Den allerede planlagte rundkjøringen mot Terminalkai sør og jernbanestasjonen er arealkrevendepå sjøsiden. Dette er en styrende premiss for utviklingen av den sørlige delen av fyllingen.Utfyllingen sørover begrenses slik at det blir et vannspeil inn mot en natursteinfylling. Det skalfortsatt være mulig å fortøye lengre skip (primært Hurtigruta) tvers over denne åpningen. Detvurderes en enkel bruløsning for fotgjengere.5.7 KollektivtrafikkUtfordringen gjelder sikring av busstopp inn/ut av byen. Det planlegges busstopp nederst iBankgata og ved Energihuset for den nye bussrunden gjennom Saltvern og Rønvik. I Bankgata mådet tilpassinger til i forhold til parkering og bebyggelse.Det forutsettes at rundkjøringene ved jernbanestasjonen dimensjoneres og bygges slik at bussenekommer gjennom uten ventetid og kø.5.8 Næringsarealet mot Jernbanen på KortnesetI samsvar med kommunedelplanen er det bare Plassen 1 som inngår i denne reguleringsplanen.Atkomsten til denne virksomheten og del av jernbaneområdet vil bli som i dag. Det vil blibegrensninger i svingebevegelsene ved utbygging av Sjøgata til 4 felt.5.9 Vann- og avløpsnettetKommunaltekniske anlegg følger i hovedsak veglinjene. Ved jernbanestasjonen krysserhovedledninger fra sentrum over Rønvikleira. Her ligger overordnede ledninger som vil giutfordringer i forhold til utbedringer av veger og kryss.5.10 VerneområderEtter at denne planprosessen ble startet, er det 04.03.10 fattet vedtak om midlertidig fredning avBodø jernbanestasjon med ekspedisjonsbygninger og området rundt.Dette forholdet / hensynet er innarbeidet i reguleringsplan i samråd med Nordland fylkeskommune,hvilket framgår av både plankart og reguleringsbestemmelser.2Sikrings- og kontrolltiltak relatert til internasjonal havneaktivitet er basert på regelverk fra IMO2, EU2 og Schengen o.a.16Side 364

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høring5.11 KostnaderRambølls foreløpige overslag når det gjelder ombygging av eksisterende vegnett (hovedvegene) fraThallekrysset (også den delen av rv 80 som omfattes i planen Thallekrysset – Jernbaneområdet) erpå ca. 150 mill kr.Utbedringsomfanget skal vurderes eter at reguleringsplanen er vedtatt.5.12 Gjennomføring, vegbygging og trafikkavviklingPå kort sikt (før 2015) antas at følgende er gjennomført:‐ Hovedplanen for oppgradering av jernbanens godsområde‐ Ny rundkjøring ved Jernbanestasjonen‐ Terminalkai sør med oppfylling av bakarealene‐ Justering av fergeterminalen tilpasset de nye gassfergene‐ Forberedelser / oppstart på oppgradering av hovedvegeneUtbedring av hovedvegene blir krevende i forhold til at man samtidig skal avvikle betydeligetrafikkmengder. Over Rønvikleira vil det være muligheter for midlertidig vegløsninger, mens detfor Sjøgata og rv 80 må påregnes bruk av øvrige gater – og dermed også forstyrrelser itrafikkavviklingen.Det er ikke avsatt egne riggområder til anleggsarbeidene. På Rønvikleira er det - i overskueligframtid - tilgjengelige kommunale arealer som kan brukes til formålet. Omkring Snippen må detvurderes midlertidig bruk av offentlige ubebygde (park-)arealer til rigg – med en påfølgendeistandsetting.17Side 365

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høring6 Planforslaget6.3 PlankartenePlankartet dekker arealet beskrevet i kap. 1.4 og følger retningslinjene i den nye plan- ogbygningsloven.6.4 BestemmelseneNedenfor følger noen korte kommentarer til de reviderte reguleringsbestemmelsene§ 1 AvgrensningDen ytre avgrensningen er justert underveis, som nærmere kommentert i kap. 1.4.§ 2 Formålet med reguleringsplanenFormålet med planenIngen kommentarerOmrådet reguleres til følgende formål:Formålskategoriene som er satt etter den nye plan- og bygningsloven avviker en del fra det som erbenyttet tidligere.§ 3 Generelle bestemmelserPlankravDet er stilt plankrav (detaljregulering) til enkelte av byggeområdene. Målet har vært å balansereplanbehovet med muligheten for tilstrekkelig enkle ordninger for mindre tiltak. For områdeneavsatt til næring/ forretning/tjenesteyting er det gjort en spesifikk vurdering for hvert område medvekt på dagens bebyggelse, og aktuelle utbyggingsløsninger. Bestemmelsene i kommunedelplanenfor Indre havn oppfattes som klart mer restriktive enn nødvendig.Det er ikke satt plankrav for videre detaljering av vegarealene inkl. gang-/ sykkelvegnettet, selv omdette åpenbart må jobbes en del med dette. Behovet anses å være innfridd med standardfremgangsmåte for denne typen anlegg. Den ytre arealavgrensningen skal være tilstrekkelig.Krav til søknad for tiltak etter Plan- og bygningslovenKravene er inspirert fra sammenlignbare situasjoner i andre kommuner.BebyggelseDet er satt laveste byggenivå i forhold til havnivået ut fra eksisterende rutine (høyeste observertevannstand + 90 cm), med en særlig vurdering for parkeringskjellere. Andre kjellere regnes i praksissom like utsatt for oversvømmelse som vanlige beboelsesrom. Mulighet for å plassere teknisk romover vanlig byggehøyde anses som en standardløsning.Dette anses alt i alt som en relativt konservativ løsning, men det er i tillegg tatt høyde for at det kanstilles krav til bruk av oppdaterte vannstandsdata dersom havnivåøkning skulle bli endokumenterbar og vesentlig effekt av klimaendringene.TerrengbehandlingAlle byggeområder, offentlige trafikkområder, fellesområder og kombinerte formål innenforplanområdet skal ha fast dekke; asfalt el.StøyPlanen er ikke tilstrekkelig detaljert i forhold til utbyggingsprosjektene, til at det er mulig å fastslånødvendig skjerming av hvert enkelt bygg. Ettersom det er vegene som gir den klart tyngste18Side 366

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringbelastningen, og det samtidig er denne støyen som enklest kan skjermes, er disse prosjektene sommå tillegges størst vekt.Begrensninger i driftstid og/eller driftsperioder (f.eks. restriksjoner om natta) er foreløpig ikkevurdert som nødvendig. Muligheten for slike restriksjoner er derfor heller ikke diskutert med deaktuelle partene.Bestemmelsene gir ikke none endelig styring, men skal sikre at temaet kartlegges og å følges opp ifremtidige utbyggingstiltak, med tilhørende krav om oppdaterte støyberegninger.§ 4 Bebyggelse og anleggBoligbebyggelseFor boligene i NRK-bygget videreføres gjeldende regulering.NæringsvirksomhetStyring av type forretningsvirksomhet er et svært problematisk område med svake definisjoner avulike type handel og problemer med å håndtere endringer i aktivitet i byggene. Bestemmelsene forN/F/T 1 og 2 følger ordlyden formuleringer i Miljøverndepartementets beslutninger i en tilsvarendesak (Mo Industripark vest). Det er ut fra en vurdering av arealene og trafikksituasjonen lagt opp tilet noe større areal enn i kommunedelplanen.Tomteutnyttelse og byggehøyderDet er gjort en spesifikk vurdering av hvert enkelt areal. Høyden på inntil 25 meter for Bodønæringspark (N/F/T 2) kan helt klart diskuteres, men en skal da vite at bygg over kotehøyde ca.20 meter uansett vil måtte brytes opp i mindre volum for å sikre lys til bruksarealene. Det er derforsvært lite sannsynlig med helt massiv bebyggelse opp til denne høyden. Sammen medbegrensningen til 20 % av arealet er dette vurdert å gi tilstrekkelig kontroll.Situasjonen er for så vidt den samme for N/F/T 1, men høyden synes her å være mindreproblematisk ettersom arealet er mindre, tomten er smalere og avstanden til nabobebyggelsenstørre.§ 6 Samferdselsanlegg og teknisk infrastrukturTomteutnyttelse og byggehøyderI terminalområdene er høyden fra kommunedelplanen beholdt. I praksis vil kotehøyde ca. 18 metervære den maksimale normalhøyden for den aktuelle typen bygg (lager-/produksjonslokaler i énetasje). Her er også tettheten (%-BYA) betraktelig lavere.Jernbanen og jernbaneterminalenDet er ikke lagt noen begrensning i Jernbaneverkets prioriteringer inn på terminalen utover at depålegges å fjerne ”kommunesporet”, som for så vidt ble nedlagt allerede i kommunedelplanen.StasjonsbygningenTil dette bygget settes det spesielle krav til oppfølging av vedtaket om midlertidig fredning.HavneterminalenDet legges opp til relativt store åpne flater i selve terminalområdet for å sikre plass til denforventede containerhåndteringen. For den planlagte utfyllingen av Terminalkai sør stilles det ikkekrav til detaljregulering, slik det kunne vært gjort. Dette betyr at det er i denne planbehandlingen entar stilling til den alternative idéen om en åpen akse mellom stasjonsbygningen og sjøen, somnærmere beskrevet i kapittel 5.6.19Side 367

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høring§ 9 RekkefølgebestemmelserDet er ikke stilt komplekse rekkefølgekrav. Det som er satt opp avbestemmelser er helt standardnødvendigheter for den aktuelle typen anlegg.7 Konsekvensutredning7.3 MetodeKonsekvensutredningen følger KU-forskriften av 01.07.09 § 2 (kommunedelplaner der det angisområder for utbyggingsformål), med tilhørende metodekrav.Vurderingene er for en stor del kvalitative ettersom det finnes begrenset kvantitativt grunnlag pådet presisjonsnivået som er aktuelt for planen.7.4 Landskap (planavklaring)De landskapsmessige konsekvensene av betydning kan sorteres i fire kategorier:1. Godshåndteringsområdene med ny, men arealmessig redusert bebyggelse2. Bodø Næringspark og Energihuset med tyngre og mer høyreist bebyggelse3. Avslutningen av bybebyggelsen mot havna7.4.1 GodshåndteringsområdeneDet vil bli stablet en større mengde containere, men mengden bebyggelse vil sannsynligvis bliredusert. Containerne vil ut fra bestemmelsen kunne stables i en høyde på opp til 15 meter, mendette er ikke sannsynlig i praksis. Det normal vil være stabling opp til ca. 10 meter, som ikke vilvære dramatisk under de aktuelle forholdene.Det kan komme kraner for containerhåndteringen, men dette er ikke den mest sannsynligedriftsformen. Dette er for øvrig slanke konstruksjoner som bør være uproblematiske på deavstandene fra nabolaget som vi har her.Oppsummert vil terminalen gi omtrent samme inntrykk som i dag, men den vil gi et atskillig merkompakt inntrykk når godsvolumet nærmer deg de mengdene som er lagt til grunn fordimensjoneringen av arealene.7.4.2 Bodø Næringspark og EnergihusetBebyggelsen her vil bli mer omfattende, særlig ved at byggehøyden for deler av området er øketmarkant. Dette ville ikke vært akseptabelt dersom hele bygningsvolumet ble trukket opp tilmaksimal høyde. Nå er kotehøyden satt som følger:– Energihuset: 24,5 m – 28 m for inntil 25 % av bebygd areal– Bodø Næringspark: 23,5 m – 25 m for inntil 20 % av bebygd arealDette gir mening også i forhold til den faktiske situasjonen der bygningsvolumene over kotehøydeca. 20 meter uansett må brytes opp for å sikre lys til bruksarealene. Det er derfor begrenset hvorkompakt bebyggelsen kan bli. Detaljene kan ikke diskuteres før det foreligger detaljerte skisser avdet som skal bygges. Ved utbygging av større volum (over 1500 m 2 ) skal dette avklares gjennomen separat reguleringsplan.For Bodø Næringspark vil endringen først og fremst komme den dagen det bygges et nytt byggnord for dagens bygg. Det vil i praksis ikke være mulig å trekke begge byggene opp tilmaksimalhøyden på 28 meter..20Side 368

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høring7.5 Natur (planavklaring)Ikke relevant.7.6 Kulturminner (planavklaring)Rønvikleira er i sin helhet oppfylt i moderne tid. Utredning etter kulturminnelovens § 9 er ikkepåkrevd.Det er imidlertid tatt hensyn til Riksantikvarens beslutning om midlertidig fredning avjernbanestasjonen med ekspedisjonsbygninger og området rundt.Utover dette er det ingen kjente kandidater for slikt vern.7.7 Klima (planavklaring)7.7.1.1 VindVindforholdene i området skal påvirkes bare i begrenset grad av de aktuelle forslagene, og det erliten grunn til å tro av det oppstår fundamentale endringer i vindmønsteret. Det mest sannsynligeville i så fall være endringer tett inn mot Bodø Næringspark dersom dette området skal bebyggesopp mot de rammene som ligger i denne planen. Det er imidlertid ingen mulighet for å vurderedette før anlegget detaljeres i større grad.Det er for øvrig ingen enkeltelementer som forventes å gi ekstraordinære utfordringer utover desom må og kan løses i konstruksjonen av anleggene.7.7.1.2 SnødriftDet skal i utgangpunktet ikke være særlige utfordringer utover det vi ser i dag, med unntak avnedkjøringen til kulvertene på Jernbaneveien. Dette må vurderes særlig nøye i detaljeringen avløsningene, men det er liten grunn til å tro at det skal være noen vesentlig innvending.7.7.1.3 Sol/skyggeBygg opp til henholdsvis kote 28 og 25 meter for Energihuset og Bodø Næringspark vil gikonsekvenser for bakenforliggende bebyggelse. Ettersom bare deler av bebyggelsen kan trekkesopp i denne høyden, kan ikke de konkrete konsekvenser vurderes før det foreligger skisser avbebyggelsen. Dette vil komme frem i den reguleringsplanen som kreves for utbygging i detteomfanget.Konsekvensene anses uansett som innenfor det en normalt vil akseptere i en bysituasjon.7.8 Nærmiljø (planavklaring)Nærmiljøeffektene av de foreslåte tiltakene skal være begrenset, og er i hovedsak kommentert ikap. 7.4.7.9 Støy (KU-tema 1)7.9.1 Referanse til planprogrammetStøyanalyse for trafikk og terminalfunksjon gjennomføres med analyse verktøyet SoundPlan.Presentasjon i form av støysonekart.Støy fra andre kilder vil måtte knyttes til planlegging av den enkelte virksomhet. Disse omtalesbare helt generelt til reguleringsplanen.7.9.2 InfluensområdeDet påvirkede området anses å være:21Side 369

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høring– Hele Rønvikleira– Bebyggelsen langs Sjøgata mot Snippen– Bebyggelsen mellom Rønvikveien og terminalen– Bebyggelsen grensende mot Jernbaneveien i sør7.9.3 GrunnlagStøy fra jernbane, terminal og vegnett er beregnet. Konsekvensene illustreres med støysonekart.Aktuelle grenseverdier for tiltaket er:Gul soneUtendørs støynivåRød soneUtendørs støynivåStøykildeUtendørsstøynivå inatteperiodenkl. 23–07Utendørsstøynivå inatteperiodenkl. 23–07Veg 55 L den 70 L5AF 65 L den 85 L5AFBane 58 L den 75 L5AF 68 L den 90 L5AFIndustri, havner ogterminaler55 L den50 L den *)45 Lnight60 L5AF65 L den60 L den *)55 Lnight80 L5AF* ) gjelder for støykilder med impulslydRød sone: Ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, boliger inkludert.Gul sone: Støyfølsom bebyggelse kan oppføres bare dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.Ulike støykrav for veg og jernbane gir en del teoretiske og praktiske komplikasjoner når det gjørestiltak av begge typer. Svaret er å gjøre beregninger med en praktisk avveiing mellom de togrensene slik det er gjort i denne rapporten. For denne avveiingen finnes det ingen entydigmetodikk.For havn er det gjort beregninger knyttet til øyeblikksbildet ved en realistisk driftssituasjon, i stedetfor gjennomsnittsberegninger (ekvivalentstøy). Det siste er en konservativ løsning som benyttesfordi ekvivalentstøy anses å gi et for positivt bilde av situasjonen.Mengden biltrafikken er basert på trafikktallene gjengitt i kap. 7.12.3.7.9.4 KonsekvensvurderingSom det fremgår av figurene nedenfor, er det biltrafikken som er den klart dominerende støykildeni området. Havna har liten betydning i seg selv og for det samlede bildet. Jernbanen har noe størrebetydning, men den forutsatte trafikkveksten øker ikke antall berørte i særlig grad.Antall berørte naboer er ikke tallfestet i forhold til noen av støykildene eller samlet, men tilleggsbelastningener klart størst ute på Rønvikleira, der konfliktpotensialet er minst. Det er likevelåpenbart at belastningen i Kortneset-, Snippen-, Sjøgata-området tilsier støyskjerming som envesentlig oppgave ved detaljplanlegging av vegprosjektene.For utvikling av havna skal skjerming være lite relevant, så sant det drives etter ”normale”prosedyrer og med moderne utstyr.For jernbanen kan det være begrensede gevinster å hente ved skjerming.Til dette skal en være klar over at det for all terminalvirksomhet er forskjeller mellom gode ogdårlige driftsmåter, som tilsvarer effekten av store endringer i godsmengden. Utover driftstid pådøgnet gjelder forskjellene noe så prosaisk som kjøremønsteret for trucker og generell varsomhet icontainerhåndteringen. Dersom det er klare støyutfordringer mellom terminaler og nabolag, finnes22Side 370

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringdet gode eksempler på forbedring gjennom konstruktiv dialog med naboer kombinert medansvarliggjøring av driftspersonell og innføring av bedre driftsrutiner – som supplement tilskjerming etter aktuelt regelverk.Antall boliger som påvirkes er relativt lav både når det gjelder rød og gul sone.Støy fra vegtrafikk 2035.Jernbanestøy 2010 til venstre, 2035 til høyreHavnestøy 203523Side 371

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringSamlet støybilde 2010Samlet støybilde 2035. Dagens veglinjer med oppgradert trafikkmengdeSom det fremkommer av endringskartene, er det stort sett meget små endringer i støynivå. Denstørste endringen skjer langs nåværende Rv 80.24Side 372

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringDet generelle inntrykket fra figurene nedenfor er at forskjellen mellom alternativene i 2035 ervesentlig større enn endringen fra 2015–2035, gitt samme vegløsning som i dag.Endring fra 2010 til 20357.10 Forurenset grunn (KU-tema 2)7.10.1 Referanse til planprogrammetTross relativt nylig oppfølging har det vært såpass variert virksomhet i området at det bør gjøres envisuell overflatevurdering supplert med en sjekk mot sentrale grunneiere etc.Dersom det sannsynliggjøres noen problemer vil det bli tatt prøver inne i området.7.10.2 InfluensområdePlanområdet7.10.3 KonsekvensvurderingUt fra vurderinger i felt er det sannsynliggjort funn inne på jernbaneterminalen, mens det for restenav området skal være meget liten sannsynlighet for forurensning av betydning.Jernbane og jernbanerelaterte aktiviteter er virksomhet som gir mistanke om forurenset grunn.Spesielt kan aktiviteter i tilknytning til dieselpåfyllinganlegg medføre lekkasjer og søl.Eksisterende påfyllingsanlegg for Bodø stasjon/godsterminal har ett pumpehus fra tidlig 1960-tallmed mulighet for tanking på to sider. Det er kjent at oppsamlingskummene ofte renner over vedpåfylling. Det er også rapportert at det lukter diesel fra en av kummene på området hvilket tyder påspredning til overvannssystemet. Tilhørende dieseltank og oljeutskiller, som er lokalisert lengrevest, ser ut til å være i god stand.Konklusjonen fra undersøkelsene viser at der markant forurensning rundt påfyllingspunktet, menikke verre enn at det håndteres av Jernbaneverket innenfor deres ordinære oppfølgingsrutiner. Det25Side 373

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringer ingen grunn til at problemet skal påvirke arealbruken utover de massene som er direkte påvirketav sølet. Problemstillingen anses derfor ikke som relevant for reguleringsplanen.7.11 Forurensning – andre utslipp (planavklaring)Utover støy og den nevnte grunnforurensningen skal det ikke være annen forurensning avbetydning i området.7.12 Trafikkavvikling – andre utslipp (KU-tema 3)7.12.1 Referanse til planprogrammetSpesifikk gjennomgang av veglenker og kryss på hovedvegnettet. Det vil legges spesiell vekt påkapasiteten langs Jernbaneveien og eventuelle nye veglenker ut av områdetOgså konsekvensen på tilgrensende hovedvegsystem vil bli vurdert.Omfanget er basert på at det er tilgang til trafikkdata for aktuelle lenker, og at det ikke ernødvendig med noen modellering av situasjonen. Hvis det skulle komme frem behov for enmodellering er det mest aktuelt å benytte verktøyet VISSIM. Også konsekvenser av økt kapasitetfor tog- og skipstrafikken vil bli vurdert.7.12.2 InfluensområdeHovedvegene innenfor planområdet og tilgrensende veglenker mot sentrum over Snippen, særligrv 80, Rønvikveien og Bankgata.7.12.3 KonsekvensvurderingDet finnes ingen trafikkmodell for Bodø, samtidig som trafikksituasjonen er relativt kompleks. Deter derfor begrensede muligheter for vurdering av konsekvenser for trafikkavviklingen.Det som er gjort for denne planen er tett utveksling mot løpende vurderinger gjort av Norconsult ogStatens vegvesen i samarbeid. Det foreligger p.t. ingen samlet og oppdatert gjennomgang avresultatene, men dette vil være dokumentasjon under utvikling i det videre planarbeidet.Dagens trafikkmengder (2009)26Side 374

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høringForutsatte trafikkmengder er som følger (avrundede tall)Trafikkutvikling / vegstrekning 2009 Estimert, 2035Jernbaneveien ved Energihuset 9 000 13 000Jernbaneveien ved Sjøgata 11 900 17 000Sjøgata øst Bankgata 9 900 14 000Rv 80 ved Snippen 12 500 16 000Rv 80 ved Herredshuset 13 000 16 000Rønvikveien 7 000 8 500Nordstrandveien 10 000 12 000Det som i praksis har skjedd er at det er satt av tilstrekkelig plass der det vil være flaskehalser,særlig i området rundt Jernbanestasjonen. For dimensjonering av veglenkene er det gjortarealavsetninger for fire kjørefelt der det er noen sannsynlighet for at dette skal være nødvendig.Det er nok grunn til å tro at behovet for fire-feltsveger kan begrenses.7.13 Trafikksikkerhet – andre utslipp (KU-tema 4)7.13.1 Referanse til planprogrammetGjennomgang av kritiske punkter i vegsystemet med spesiell vekt på forholdene for myketrafikanter.7.13.2 InfluensområdePlanområdet7.13.3 KonsekvensvurderingI et bystrøk som dette er det situasjonen for fotgjengerne og syklende som er det klart mestproblematiske. Både trafikkveksten i seg selv, og delvis oppgradering til fire kjørefelt, gir storeutfordringer.Forholdet er lagt som en tung premiss i vegutformingen, og har dermed vært styrende for valg avveglinjer, kryssløsninger etc. I tillegg til de løsningene som er direkte integrert i planleggingen erdet lagt inn en planskilt kryssing under Sjøgata ved Jernbanestasjonen.Det området som bør videreutvikles under dette temaet er rundkjøringen på Snippen der det endaikke er presentert endelige og tilstrekkelig gode løsninger.En samlet gjennomgang av forholdene for gående og syklende (sikkerhet ogfunksjonalitet/fremkommelighet) bør være del av det videre arbeidet med vegløsningene, men deter ingen grunn til å tro av valget mellom hovedalternativene bør stå og falle med denneproblematikken.7.14 Gang-/sykkelløsning (planavklaring)Se kap. 7.13, over.27Side 375

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høring7.15 Annen infrastruktur (planavklaring)7.15.1 Nødvendige grunnlagsinvesteringer som følger direkte av tiltaketEt meget vesentlig tema i forhold til valg mellom planalternativene. Diskuteres i separatedokumenter.7.15.2 KollektivtrafikkAntas ikke å bli påvirket i vesentlig grad av aktuelle løsninger. Det er lagt inn busstopp i Bankgataog i Jernbaneveien ved Energihuset.7.15.3 ParkeringAntas ikke å bli påvirket i vesentlig grad av aktuelle løsninger7.15.4 Skole, barnehage og omsorgsanleggIkke relevant.7.15.5 Kommunale ledningerSkal være uproblematisk for hovedløsingene.7.15.6 DrikkvannSkal være uproblematisk.7.15.7 VegnettEt av hovedtemaene for hele planen. Er vurdert og diskutert fortløpende og under en rekke punkteri utredningen.7.15.8 AvfallIkke relevant utover eventuelle reguleringsbestemmelser for den enkelte utbygger.7.16 Bodø som distribusjonssentrum (KU-tema 5)7.16.1 Referanse til planprogrammetOppsummering av Bodøs funksjon for varedistribusjon i Nord-Norge. Baseres primært på Bodøkommune og aktuelle næringsaktørers idé om terminalens betydning.7.16.2 InfluensområdeHenvises til ”Planutredningen” hvor temaet er dekket med stor bredde og tyngde..7.17 Sysselsetting (KU-tema 6)7.17.1 Referanse til planprogrammetGrove overslag over sysselsettingseffektene fra utvidet terminalaktivitet i området7.17.2 KonsekvensvurderingDet følgende er vesentlig utdypet i Civitas-rapporten ” Næringsliv og sysselsetting.Konsekvensutredning og reguleringsplan for Bodø Stamnettsterminal og Rønvikleira” (2010).7.17.2.1 Utviklingstrekk i Rønvikleira fram mot 2040Det er gjennomført en planutredning for Bodø Stamnettsterminal, blant annet som grunnlag forkonsekvensutredningen. I forhold til næringsliv og sysselsetting er det to tilnærminger til tema hvaangår foreventet utvikling i sysselsetting. Det første er prognosene i planutredningen, som byggerpå tre pilarer:28Side 376

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høring– Alminnelig samfunnsutvikling i dagens betjeningsområde (fremskrivningsmetodikk)– Et teoretisk nytt linjeskip med fire anløp/uke– Økt andel av landet fisk og oppdrettDet er i utredningen forventet en 2-3 dobling av godsomsetningen fram til 2040, både ved havna ogBodøterminalen (100–150 %) og Jernbaneterminalen (200 %). Hvilken innvirkning vil dette få forsysselsettingen i Rønvikleira (og Bodø)?Den andre tilnærmingen er befolkningsprognosen over, med en forventet økning i antallinnbyggere ned 25 000 i Bodø (70 000) og 40 000 i Nordland fram til 2040. Det vil i seg selv gi øktvarehandel, konsum og transport, samtidig som menneskene skal sysselsettes (og skapearbeidsplasser).7.17.2.2 Øvrig næringsstruktur/ringvirkninger for regionenEn bedre tilrettelagt Bodø Stamnettsterminal som en effektiv og tidsmoderne ”hub” for Nord-Norge må forvente å få en rekke ringvirkninger for Bodø og regionen. I første hånd vil den tiltrekkeseg en rekke godsintensive aktører:– Rederier og linjeskip– Transportører og samlastere– Lagerhotell og grossister– Marin industri og virksomhetNæringsliv og sysselsetting i andre tilgrensende bransjer i regionen (underleverandører) vil ogsåoppleve vekst. Det samme vil handelsstanden som følge av økt befolkningsgrunnlag,7.17.2.3 SysselsettingØkningen i antall ansatte vil selvfølgelig ikke være proporsjonal med økt gods- ellerkroneomsetning. Erfaringsmessig tilsier en 100 % økning i godsomsetning en 40–50 % økning iantall årsverk. Et rimelig anslag ut fra over nevnte ekspansive mål vil derfor være en 70–100 %økning i antall årsverk mer eller mindre direkte knyttet til logistikknæringen i Rønvikleira. Det vilsi en økning på 300–500 årsverk i 2040. Halvparten av dette vil imidlertid komme som en naturligfølge av en naturlig samfunnsutvikling (0-alternativet).Ringvirkningene i forhold til andre næringer vil imidlertid raskt kunne tilsi en dobling av vekstenbeskrevet over, det vil si vekst i antall sysselsatte i regionen som er indirekte relatert til transport oglogistikk i Rønvikleira.7.18 Tilgjengelighet for alle (planavklaring)Dekkes av utredning til temaet ”annen infrastruktur”.7.19 ROS-analyse (KU-tema 7)7.19.1 Referanse til planprogrammetDet skal gjennomføres en skrivebords-ROS-analyse med systematisk vurdering av aktuellehendelser, ut fra kravene i DSBs veilederRelevansen av følgende mer spesifikke punkter vil bli vurdert spesielt i første fase av analysenProblemstillinger:– Geotekniske forhold– Havnivå/tidevann– Forurenset grunn (dekkes i kap.7.10)29Side 377

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høring– Uhellsutslipp– Eksplosjonsfare og farlig gods– Radon– Havnesikring (ISPS o.a.) (dekkes av kap. 5.5)– Trafikksikkerhet (dekkes av kap. 7.13)7.19.2 GeoteknikkNår det gjelder geoteknikk er en midt inne i en omfattende vurdering på det aktuelle punktet(utfyllingen for Terminalkai sør), der dette åpenbart vil være en vesentlig utfordring iprosjektutviklingen. Det er i praksis veldig lite som kan tilføyes gjennom en ROS-analyse utover åkommentere at byggbare løsninger er under vurdering knyttet til et fag der det kreves spesifikkeROS-analyser gjennom planfasen. Den ferskeste geotekniske gjennomgangen (Multiconsult,25.03.10) legges ved plandokumentene.Sannsynlighet: Liten – gitt omfattende sikringstiltak i form av spunsing. Sikringsbehovet kanforutses.Konsekvens: AlvorligResultat: Utglidning i sjøen. I praksis vil dette møtes med avbøtende tiltak, evt, ved at prosjektetikke gjennomføres dersom sikringen blir for kostbar..Konsekvens:Sannsynlighet:UbetydeligMindrealvorligAlvorligSværtalvorligSvært sannsynligSannsynligMindre sannsynligLite sannsynligX7.19.3 HavnivåFor havnivå er det lag til grunn et ganske konservativt anslag på høyeste observerte vannstand + 90cm. I tillegg er det, som kommentert i kap. 6.4, § 3-4, tatt høyde for at kommunen skal kunne kreveoppdaterte vannstandsdata dersom klimaendringene får dokumentert effekt på havnivået. Detsamme gjelder for kaier.Havnivåstigning er ivaretatt i planleggingen og sikret gjennom bestemmelsene for alle utbygging iområdet. Risikoen vurderes derfor til lav, men inntreffer hendelsen vil konsekvensen være alvorlig.Sannsynlighet: Lite sannsynligKonsekvens: AlvorligResultat: Hendelse med lav risiko, forutsatt gjennomføring av krav i reguleringsbestemmelsene.Konsekvens:Sannsynlighet:UbetydeligMindrealvorligAlvorligSværtalvorligSvært sannsynligSannsynligMindre sannsynligLite sannsynligX30Side 378

Bodø stamnetterminal – områderegulering – 26.11.10, Planbeskrivelse for 2. gangs høring7.19.4 Eksplosjonsfare og farlig godsDet er helt alminnelig godstransport i området. Det skal ikke være noen ekstraordinær risiko avinteresse på reguleringsnivå.Sannsynlighet: Lite sannsynligKonsekvens: Mindre alvorligResultat: Hendelse med lav risiko, forutsatt gjennomføring av nødvendige tiltak.Konsekvens:Sannsynlighet:UbetydeligMindrealvorligAlvorligSværtalvorligSvært sannsynligSannsynligMindre sannsynligLite sannsynligX7.19.5 RadonDet er ikke registrert radon i Bodø i henhold til NGUs aktsomhetskart for radon. Dette skyldesmest sannsynlig at det ikke er gjort målinger på radon i kommunen. Den gjeldende grenseverdienfor radonkonsentrasjon er på 200 Becquerel per kubikkmeter luft. Radon er spesielt farlig iboligområder, men eksponering er også negativt på arbeidsplassen. Ved utbygging bør grunnensjekkes i forhold til radon og ved funn vil følgende tiltak kan være aktuelle:– Radonsperre og gasstett konstruksjon mot byggegrunnen. Dette omfatter også tetterørgjennomføringer i gulv og vegger.– Aktiv eller passiv trykksenking av grunnen under bygget.– Et balansert ventilasjonssystem.Funn innenfor reguleringsområdet er vanskelig å forutse, men ved gjennomføring av nødvendigetiltak ved funn vil ikke radon være en risikofaktor.Sannsynlighet: Sannsynlig (svært usikkert)Konsekvens: UbetydeligResultat: Hendelsen er sannsynlig, men med lav risiko forutsatt gjennomføring av nødvendigetiltak.Konsekvens:Sannsynlighet:UbetydeligMindrealvorligAlvorligSværtalvorligSvært sannsynligSannsynligXMindre sannsynligLite sannsynlig31Side 379

Reguleringsplan for Bodø stamnetterminal, alternativ A –sammendrag av merknadene med byplankontorets kommentarer1. Statens vegvesen, Region nord, datert 07.01.2011Vegvesenet påpeker at planen har avsatt areal for 4 kjørefelt på hovedvegsystemet, mendet er ikke konkludert med om vegsystemet kan opprettholdes med 2 felt med tiltak ikryssene for å øke framkommeligheten og dermed klare framtidig trafikkvekst.Kryssløsning for myke trafikkanter vil avhenge av dette valget. Når reguleringsplanen ervedtatt må det utarbeides mer detaljerte planer for vegsystemet der det må tas stilling tilantall kjørefelt og kryssløsning for myke trafikkanter. Det vil også gi grunnlag forkostnadsberegning av vegtiltakene innafor nøyaktighetskravet på 10 %.Kommentar: Tas til orientering og forutsettes fulgt opp.Videre tilrås at klassifisering av vegnettet blir som i dag med riksveg til ferjeleiet, og atJernbaneveien videre opprettholdes som kommunal veg. Utbygging langs Jernbaneveienmå ikke være til hinder for en framtidig omklassifisering av denne til fylkesveg somerstatning for dagens FV 834 – Nordstrandveien.Kommentar: Dette er en videreføring av dagens klassifisering. Eventuell omklassifiseringmå tas opp i egen sak. Planen legger til rette for en mulig omklassifisering.Har konkrete kommentarer til følgende:• Gjennomførbarheten for fotgjengerundergangene med universell utforming er usikkerfordi planen ikke er tilstrekkelig detaljert – fremmet som områdeplan i målestokk1:2000. Frykter at det kan være avsatt for lite plass til konstruksjon og byggegrop.Kommentar: Planforslaget justeres slik at gjennomførbarheten sikres.• Type fotgjengerkryssing er heller ikke gitt, da valg av antall kjørefelt ikke er endeligavklart. Behovet for fotgjengerunderganger øker når 4 felt skal krysses, mens kryssingi samme plan kan aksepteres ved 2 felt. Av den grunn bør bestemmelsenes § 9.4,rekkefølgebestemmelse, endres angående planskilte kryssinger.Kommentar: Dette er fulgt opp i reviderte bestemmelser.• Påpeker videre svakheter med fotgjengerundergang ved Snippen, og at den måbearbeides med hensyn til utforming, sammenknytning til øvrig gangvegnett,universell utforming og arealbehov.Kommentar: Planen er justert i forhold til merknaden.• Påpeker uoverensstemmelse mellom plankart og bestemmelse for undergangen underSjøgata, og motstrid mellom bestemmelsene i § 5.5.1 og § 9.4.Kommentar: Merknaden er basert på en misforståelse.• Gangveg på vestsiden av Jernbaneveien ved de to nordligste rundkjøringene måatskilles fra kjørevegen etter samme prinsipp som på østsiden.Kommentar: Planforslaget er justert i forhold til merknaden.• Eksisterende fortau langs RV 80 mellom Dronningens gate og Storgata må reguleresinn slik det er i dag, ikke smalere.Kommentar: Planen er justert i forhold til merknaden.Side 3801

• Gang-/sykkelveg i nordenden av planområdet må følge dagens trase, ikke trekkesnærmere kjørevegen.Kommentar: Planen er justert i forhold til merknaden.• Atkomst til offentlig veg for byggeområde F/K/H (Nilsson, Sjøgata 30) må avklares idenne planen og ikke i en framtidig detaljregulering. Vegvesenet kan kun akseptere atkjøreatkomst blir fra Biskop Kroghs gate.Kommentar: Dette er løst gjennom endring/presisering i reguleringsbestemmelsenes §3.2.3 og § 4.2.• Påpeker at det burde sikres areal i planen til midlertidig trafikkavvikling ogmidlertidige riggområder for vegbygging og vegkonstruksjoner slik de har bemerkettidligere.Kommentar: Byplankontoret ønsker ikke å binde opp et bestemt areal, og mener at deter svært liten fare for at dette ikke vil være løsbart innenfor den aktuelletidshorisonten.• Byggegrenser langs Jernbaneveien må utvides til 20 m fra midtlinje.Kommentar: Planen er justert i forhold til merknaden.• Annen veggrunn må utvides ved område HT 5.Kommentar: Planen er justert i forhold til merknaden.• Det er ikke avsatt tilstrekkelig vegareal for 4 felt (diameter 40 m, utvidedeinnkjøringer) i rundkjøringen ved Havneterminalen og Energihuset.Kommentar: Planen er justert i forhold til merknaden.2. Statens jernbanetilsyn, datert 21.12.2010I forbindelse med behandling av plansaker er tilsynets rolle først og fremst å kommentereforhold ved planen som vil kunne være i strid med krav i jernbanelovgivingen samt å giinformasjon om relevante krav i lovgivingen, slik at signaler og føringer fortillatelsesprosessen blir gitt på et tidlig tidspunkt.Tilsynet har på det nåværende tidspunktet ingen kommentarer til planarbeidet.Kommentar: Tas til orientering.3. Jernbaneverket, mottatt 13.01.2011Anser at punktene som førte til innsigelse ved forrige høring er imøtekommet, og kanfrafalle tidligere innsigelser.Kommenterer bystyrets vedtak om at det planteknisk skal holdes åpent forhovedvegløsning etter alt. 1 og 2 (B og C) som en framtidig mulighet. Bemerker atdersom kommunen senere velger å gå videre med planlegging av disse alternativene vilJernbaneverket måtte fremme innsigelse igjen.Kommentar: Tas til orientering.Angående Kommunesporet/bilsporet• Det er i planen foreslått og reguleringsmessig lagt til rette for at det såkaltekommunesporet som brukes til transport av biler kan erstattes med et spor som gårlangs Bodø Næringspark parallelt med hovedsporet på Nordlandsbanen, og atSide 3812

gjennomføring er avhengig av makeskifte/avtale mellom partene. Etter ny vurdering erJernbaneverket kommet fram til at det kanskje ikke vil være behov å omregulere såstort areal til jernbaneformål, og vil ta en ny gjennomgang med tanke på reduksjon avarealinngrepet. Gitt at nytt uttrekksspor for biltransport kan trekkes nærmerehovedsporet, kan Jernbaneverket akseptere at formålsgrensen trekkes nærmerehovedsporet. Kombinert formål ”Jernbane/parkering” reduseres tilsvarende.Kommentar: Det er senere avklart med partene en løsning som begge kan akseptere,og plankart og bestemmelser er justert i forhold til dette.• I reguleringsbestemmelsene § 3.7 står det følgende: ”Spor som ligger utenforjernbaneterminalen, og som ikke inngår i planen, kan fjernes når planen er vedtatt.”Jernbaneverket antar at en her mener sporene på havneterminalen, samt det omtaltekommunesporet. Det er viktig at bestemmelsen ikke skaper usikkerhet i forhold tilNordlandsbanen for øvrig. Setningen må tas ut. Jernbaneverket viser til at de harkommentert dette punktet tidligere.Kommentar: Bestemmelsen er gjort entydig med følgende ordlyd: ”Spor innenforplanområdet som ikke er regulert til formål Jernbane kan fjernes når planen ervedtatt”. Det vises for øvrig til kommentarene til neste punkt.• Med utgangspunkt i forrige punkt, mener Jernbaneverket at det vil være behov for enpresisering i bestemmelsene. I forhold til en nedlegging og reetablering av bilsporetforeslår de at følgende formulering tas med i rekkefølgebestemmelsenes § 9:”Kommunesporet opprettholdes inntil det er etablert alternative løsninger forbilfrakt inne på jernbanens område. Omdisponering av arealer som grenser motKommunesporet skal ikke skje før Kommunesporet er avviklet.”Formuleringen var med i forrige høringsversjon.””Før nytt uttrekksspor for bilfrakt kan etableres langs skråningen motNordlandsbanen, skal det være gjennomført grunnundersøkelser ogdetaljprosjektering av tiltaket. Tekniske krav og ansvar for gjennomføring ogfinansiering av tiltaket skal avklares gjennom utbyggingsavtale.”Innsigelse: Jernbaneverket krever at bestemmelsene i § 3.7 og § 9 justeres i samsvarmed merknadene ovenfor før reguleringsplanen kan egengodkjennes.Kommentar: Dagens bilspor mellom Energihuset og Bodø Næringspark ligger påkommunal grunn og eies av kommunen. Det foreligger en leieavtale med NSB fra tidlig80-tallet. Planforslaget viser en ny løsning for bilspor som partene har forhandlet segfram til. Jernbaneverket begrunner sin innsigelse med å ha sikkerhet for at dagens bilsporikke kan fjernes før nytt spor er reetablert.Realiteten er administrasjonen enig i, og mener at Jernbaneverket må ha rimelig tid påseg. På den annen side har kommunen liten sikkerhet for at vedtatt planløsning kangjennomføres hvis rekkefølgebestemmelsen blir stående. Flytting av spor koster, og kanbli utsatt på ubestemt tid.§ 12-13 i plan- og bygningsloven omfatter bl.a. innsigelse, der det i første avsnitt heter:”For innsigelse til reguleringsplan gjelder §§ 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter segtil klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige deleneav reguleringsplanen skal ha rettsvirkning.”Innsigelsen knytter seg til en reguleringsbestemmelse som sier noe om gjennomføring avplanen, mens det er enighet om de reguleringsmessige løsningene. Det er derfor grunnlagSide 3823

i loven for å kunne prøve innsigelsesinstituttet overfor overordnet myndighet for dettekonkrete spørsmålet om vilkår for å avvikle kommunesporet, uten at dette forsinkerrettsvirkningen for de øvrige delene av reguleringsplanen. Konkret kan dette gjøres ved åunnta bestemmelsen i § 3.7 rettsvirkning, slik at bestemmelsen ikke trår i kraft vedplanvedtak, og denne avgrensede delen av planen tas videre etter de prosedyrer somgjelder for behandling av innsigelse.For kommunen er det svært viktig å holde framdriften i planbehandlingen sett i forhold tilbehandling av Bypakke Bodø, samtidig som det er lite ønskelig å gi fra seg styringen overavviklingen av kommunesporet. Det tilrås derfor at § 3.7 opprettholdes, og at denrekkefølgebestemmelsen som Jernbaneverket krever tatt inn avvises. Planensluttbehandles, men reguleringsbestemmelsens § 3.7 unntas rettsvirkning inntilinnsigelsen er behandlet.4. Sametinget, datert 16.12.2010Har ingen merknader, men minner om aktsomhetsplikten angående automatisk frededesamiske kulturminner etter Kulturmineloven.Kommenter: Dette er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene.5. Nordland fylkeskommune, datert 05.01.2011I den planfaglige vurderingen gjøres det klart at planforslaget slik det nå foreligger haretterkommet fylkeskommunes tidligere merknader, og vil formelt kunne trekkeinnsigelsen hvis planforslaget vedtas slik det foreligger.Når det gjelder valg av atkomstløsning aksepteres denne.Fylkeskommunen anbefaler at reguleringsbestemmelsenes § 3.4 omformuleres, og atformål ”Næring/kontor/tjenesteyting” endres til ”Næring/Forretning/tjenesteyting”, som ermer i overensstemmelse med intensjonen i planen.Kommentar: Planen er endret i forhold til merknaden.I den kulturminnefaglige vurderingen gjøres det klart at med de endringer som er gjort iplanforslaget i forhold til hensynet til fredning av stasjonsbygningene, er grunnlaget forinnsigelse ikke lenger til stede.Gjør oppmerksom på en feil lovhenvisning i bestemmelsenes § 8.Kommentar: Feilen er rettet opp.6. Bodø Havn KF, datert 03.01.2011Bodø Havn KF har gjennom et enstemmig styrevedtak gitt sin tilslutning til planeforslagetuten merknader.Kommentar: Tas til orientering.7. Kommunalteknisk kontor, datert 07.01.2011Merknaden gjelder primært vegfaglige formål og kommunal infrastruktur i og langs veg.Merknader:• Forutsetter at lysregulering i krysset Sjøgata/Storgata/Kortneset opprettholdes.Kommentar: Planen legger til rette for det.Side 3834

• Ved framtidig ombygging av Sjøgata til mer enn to felt kan inn/utkjøring tilkommunale veger løses med redusert venstresvingmulighet.Kommentar: Tilsluttes.• Også kryssløsning for avkjørsel til Lager/Industri 2, Plassen, må vurderes spesielt vedombygging til mer enn to kjørefelt i Sjøgata.Kommentar: Tilsluttes.• Skisserte løsning for myke trafikkanter ved Snippen og i området rundt rundkjøringenved jernbanestasjonen må videreutvikles i detaljplanlegging.Kommentar: Tilsluttes.• Spesielt ved undergang i Sjøgata er det stor konflikt mot va-ledningsnett.Kommentar: Tas til orientering, og må tas hensyn til.• Tilrettelegging for riggområder og midlertidig trafikkavvikling må utredes videre idetaljplanlegging.Kommentar: Tilsluttes.• Framtidig veieier er ikke avklart, noe som er av betydning for drifts- ogvedlikeholdskonsekvenser.Kommentar: Vegklassifiseringen endres ikke gjennom denne planen, men den leggertil rette for mulig omklassifisering. Dette må eventuelt behandles som egen sak, jfr.kommentar til Statens vegvesen og til Nedre Rønvik Velforening.8. Geodatakontoret, datert 05.01.2011Opplyser om at det på Jernbanekaia står en vannstandsmåler til Statens kartverk. Nårdenne blir berørt av byggearbeider, må det være etablert en ny målestasjon, og beggemålestasjonene må være i samtidig drift i minst et halvt år.Kommentar: Dette har ikke betydning for reguleringsplanen. Statens kartverk er informertom saken, og den følges opp mot Bodø Havn.9. Nordland fylkes fiskarlag, datert 07.01.2011Har ingen kommentarer til saken.Kommentar: Tas til orientering.10. Bodø Næringsforum, datert 07.01.2011Beklager at verken brualternativet (alt. 2/C), som Bodø næringsforum betraktet som engod løsning for å skille tungtrafikk og persontrafikk, eller tunnelalternativet (alt. 1/B) kanrealiseres. De ser på valgte løsning som lite framtidsrettet. De har notert seg vilkåret ibystyret sitt vedtak at ”Det bør være et siktemål å legge opp til systemløsninger etteraltternativ B og C holdes åpen som en framtidig mulighet:”Har for øvrig ingen merknader.Kommentar: Tas til orientering.Side 3845

11. Norges Lastebileier-Forbund, avdeling Nordland, datert 05.01.2011Viser til sin tidligere uttalelse til alternative vegløsninger for stamnetterminalen, deralternativ A var det alternativet de ikke har kunnet støtte. Det begrunnes med følgendeforhold:• Ned henvisning til Norsk transportplan (NTP) 2010-19, forutsettes tungtransporten påveg å vokse betydelig i årene framover, til tross for at det legges til rette for overføringav større godsmengder til båt og bane• Kombinerte transporter over Bodø stamnetterminal forventes å medføre sterktrafikkvekst, også på vegsiden• En forutsetning for utbyggingen av RV 80 har vært å sørge for bedre trafikkflyt til/frabyområdet, og for tungtransporten – mest mulig direkte til/fra stamnetterminalen• Valgte alternativ fører all trafikk langt inn mot bysentrum, som i stor grad vil belastedet med støy og forurensing, ikke minst fra tungtrafikken, medføre tregtrafikkavvikling i området ved jernbanestasjonen (flaskehals), og gi en uheldigblanding av trafikk som går ut over tilgjengelighet og trafikksikkerhet. Påpeker at detsnart vil kunne komme vogntog med økt lengde, til 25,25 m.• Store nybygg i dette området vil også kreve større omkringliggende trafikkarealer ogbinder opp arealutnyttelsen til ulike formål, og planlagt flytting av Hurtigruten ogferjer med større kapasitet gir også økt trafikkbelastning i samme område.• Nytt industriområde på Lille Hjartøy må forventes å bidra til betydelig økning avtungtrafikken over Rønvikleira som bør gå utenom sentrale byområder.• Selv om vegløsning etter alt. A vil kunne avvikle trafikken tilfredsstillende i noen årframover, tilsier dette at en må finne andre løsninger senere, som binder opp areal oghindrer en fremtidsrettet byutvikling, samt at det kostnadsmessig blir dyrere enn åvelge en permanent trafikkløsning i første omgang.Opprettholder derfor tidligere standpunkt om at bro over eller kulvert under jernbanen erforetrukne alternativer.Kommentar: Det vises til bystyrets vedtak i sak 10/120 den 28. oktober 2010. Synspunktettas til orientering.12. Nedre Rønvik velforening, datert 12.01.2011Det er to forhold som tas opp i merknaden. Det ene er trafikkforholdene i Rønvik,gjennomgangstrafikk i Kirkeveien/Nordstrandveien, og det andre er økt byggehøyde iforhold til vedtatt kommunedelplanen.Velforeningene i Rønvikområdet har helt fra begynnelsen av 1990-årene hatt som mål å fåredusert gjennomgangstrafikken i Kirkeveien/Nordstrandveien på grunn avstøybelastning, forurensing og manglende trafikksikkerhet. Vesentlig av disse grunnervedtok Bodø bystyres i 1993 å anbefale at RV 834 omlegges fra Kirkeveien/Nordstrandveien til å følge RV 80 Sjøgata/Jernbaneveien/Mælen. Vedtattkommunedelplan for Rønvik er også basert på forutsetningen om reduksjon avgjennomgangstrafikken i Kirkeveien/Nordstrandveien og overføring til Rønvikleira.Velforeningen mener med henvisning til planbeskrivelsen at denne målsettingen ikke erfulgt opp og heller ikke er problematisert i planforslaget for stamnetterminalen. Det visestil prognoser for trafikkvekst med forventet økning av trafikken i Nordstrandveien. DetSide 3856

vises også til Statens vegvesens innspill til vegklassifisering, med Jernbaneveien somkommunal fra havna og nordover.Det oppsummeres med følgende (sitat):”Hvis valg av hovedveiløsning innebærer at trafikken i Kirkeveien og Nordstrandveienskal opprettholdes og økes videre, er dette et så stort brudd med tidligere prinsipper ibyplanleggingen, blant annet nedfelt i reguleringsplan for Rønvik, at saken må tas opp isin fulle bredde, både i form av byplanmessig utredning og politisk beslutningsprosess.Hvis ikke må man forutsette at de planlagte tiltak for å reduksjon avgjennomgangstrafikken i Kirkeveien-Nordstrandveien skal gjennomføres. Dette forutsettersom minimum at hovedveien fra Thallekrysset og hele veien over Snippen, Sjøgata, rundtjernbanestasjone og til Rønvikleira får tilstrekkelig kapasitet.”Kommentar: Spørsmålet om omklassifisering tas ikke opp i denne plansaken da dette måbehandles i en større sammenheng og krever en annen prosess. Det har vært enforutsetning i plansaken å løse hovedvegsystemet slik at det legges til rette for og holdesåpent for omklassifisering. Muligheten for avlasting av Kirkeveien – Nordstrandveien villeantakelig vært større i de to alternative vegløsningene, men valget er gjort ut fra en totalvurdering. Med den valgte løsning er det viktig at vegsystemet utformes med tilstrekkeligkapasitet som muliggjør avlasting av Kirkeveien – Nordstrandveien. Det er derfor avsattareal for inntil fire felt samt effektive kryssutforminger.Det viser videre til at i Kommunenedelplan for Indre havn, er det for alle felt unntatt felt17, vedtatt en tillatt byggehøyde på kote 21,5, mens det i det nye reguleringsforslaget erforeslått økning av tillatt byggehøyde for området Bodø Næringspark til kote 23,5/kote27, og for område rundt Energihuset kote 24,5/kote 28. Dette bryter med tidligere prinsippfor regulering av Rønvikleira vest for Tjeldberget, at bebyggelsen ikke skal rage mer ennmaks. 2 etasjer over nivå for Nordstrandveien. Dette er ikke akseptabelt at Rønvikleiraskal kunne bygges ut slik at det blir en barriere framfor boligbebyggelsen i forhold til lysog utsikt. Velforeningen mener at byggehøyden, også for Bodø Næringspark ogEnergihuset ikke kan være høyere enn kote 21,5.Kommentar: Det er gjort en avveining om at det tåles økt høyde for en del av bebyggelsenfor å få en god utnyttelse av verdigfullt sentralt areal, men slik at kun 20 % (Energihuset25 %) av bebyggelsen kan ha den største høyden, og at volumoppbyggingen kan styresgjennom kravet om detaljregulering før utbygging. Det er også gjort en tilpasning tilnormale etasjehøyder i næringsbygg.Nordstrandveien ved Bodø Næringspark ligger på kote 14,0 til 18,0 ved jernbanebrua.Høydeforskjellen til vegen dersom høydeøkningen følger stigningen er ca. 9,5 m. Tillattgesimshøyde for bebyggelsen på Nordstrandveien 25 og Tjeldberget 6 er kote 22,5.Forskjell i tillatt høyde til Bodø Næringspark, som ligges nærmest, er altså 1,0 m stigendetil 4,5 m.Innvendingen tas ut fra disse forhold og vurderinger ikke til følge.13. Solbakken Bodø Borettslag, Tjeldberget 14-26, datert 07.01.2011Tar i uttalelsen opp riksvegtrafikken i Nordstrandveien og byggehøyden på Rønvikleira.Den store trafikken i Nordstrandveien er i dag en betydelig belastning for beboerne iborettslaget. Denne belastningen har de akseptert så langt pga at alle var klar over atriksvegtrafikken om ikke veldig mange år ville bli flyttet bort fra Nordstrandveien. Dereagerer derfor med vantro og fortvilelse når de forstår at trafikken ikke vil bli redusert,Side 3867

men tvert om kan øke, og føler seg lurt av Bodø kommune. De krever derfor at det blir tattbehørig hensyn til de problemer trafikken i Nordstrandveien påfører dem, og at alltungtrafikk og gjennomgående trafikk bør legges utenom Nordstrandveien og ned påJernbaneveienDe protesterer videre sterkt mot økt byggehøyde, som de mener vil føre til at alt lys og solforsvinner for Solbakken borettslag bak bebyggelsen mot sør og vest. De krever derfor atbyggehøyden ikke endres, men beholdes så langt som mulig slik som i dag.Kommentarer: Se kommentarer til merknad fra Nedre Rønvik Velforening, merknad nr.12.14. Rom Eiendom AS, datert 06.01.2011Rom eiendom har eierskap og forvaltningsansvar for eiendomsmassen som tidligeretilhørte NSB.De har tre kommentarer til planforslaget:• Rom Eiendom mener det bør være en annen fordelig av arealene innenforjernbaneområdet, slik at en større del avsettes til godsterminal (formål underBebyggelse og anlegg), på bekostning av samferdselsformålet ”Jernbane”. De bersåledes om at arealet mellom den kommunale godsterminalen og veien, i sin helhet eidav Rom Eiendom, får arealformål Godsterminal/næringsbebyggelse og sammebestemmelse som for felt GT, jfr. bestemmelsenes § 4.1.5. Arealet er vist med skravurpå en vedlagt kartskisse. De mener det gir et riktigere bilde av den virksomhet somforegår på arealet, og vil foregå der i overskuelig framtid.Kommentar: Etter samråd med Jernbaneverket opprettholdes formålet ”Jernbane” forå gi best mulig vilkår for den primære virksomheten.• Rom Eiendom mener at byggeformålet Lager/industri, L/I 2, sør i planområdet måutvides østover helt fram til formålsgrensen til grøntareal, slik at hele får sammeformål Lager/industri og tillegges L/I 2.Kommentar: Dette var foreslått i forrige høringsversjon. Jernbaneverket haddeinnsigelse til dette, og krevde at området skulle ha samme formål som fastsatt ikommunedelplanen for Indre havn. Innvendingen tas derfor ikke til følge.• Med henvisning til dagens bruk av stasjonsbygningen, ber Rom Eiendom om atreguleringsformålet for denne endres fra stasjons-/terminalbygg tilkombinasjonsformål Stasjonsbygning/forretning/kontor/hotell/bevertning. Dette månedfelles i bestemmelsene med omarbeiding av § 5.10. Likeledes må plankartetendres.Kommentar: Merknaden imøtekommes ved at stasjonsbygningen reguleres tilkombinert formål ”Stasjonsbygning/næring/forretning”, med justering av tilhørendebestemmelse. Kontor, hotell og bevertning går inn under formålet næring.Side 3878

15. Bodø Næringspark AS/ANS Bodø Engrossenter I og II v/M. Risvik, datert11.01.2011Har følgende merknader:• Til reguleringsbestemmelsenes § 3.2.2, bestemmelse om krav om detaljregulering forutbyggingsområde Næring/kontor/tjenesteyting. Denne er strammet inn i forhold tiltidligere høringsversjon, slik at kravet utløses ved utbyggingstiltak større enn 1.500 m²BRA, eller for første tiltak som overstiger 2.000 m² i forhold til i dag. Tidligere kravvar henholdsvis 3.000/5.000 m². Det protesteres mot innstrammingen, som de menervil innskrenke den fleksibiliteten de mener bør være for eksisterende leietakere somved driftsendringer vil kunne kreve mer plass.Kommentar: Innstramningen ble gjort som tilpasning til bestemmelsen ikommunedelplanen for Bodø sentrum, hvor plankrav for næringsbygg utløses ved1.000 m². Da dette er en områdeplan, og dermed mer detaljert enn kommunedelplan,ble arealet satt til 1.500 m². Protesten tas ikke til følge.• Til reguleringsbestemmelsenes § 4.3.1 om atkomst til N/K/T 2. Det må presiseres atdet gjelder bilatkomst fra Nordstrandveien.Kommentar: Presiseringen er tatt inn.• Ang. reguleringsformål Jernbane: Forslaget til utvidelse av jernbanearealet til nytt sporsom erstatning for kommunesporet kan ikke aksepteres av styrende organer i BodøNæringspark. De kan ikke gå med på løsning hvor næringsparken må avstå noe av detasfalterte arealet, da dette vil umuliggjøre den virksomhet som i dag er i bygg A.Næringsparken kan videre kun akseptere å avstå areal mellom asfaltert område oghovedsporet dersom det kompenseres med tilsvarende areal på jernbanens tomt sør forBodø næringspark, og at dette arealet reguleres til rent næringsformål.Kommentar: Planen er endret på dette punkt etter avklaring med Jernbaneverket ogBodø Næringspark.• Mener at forslaget til atkomstløsning for Næringsparken er svært lite tilfredsstillendeetter at brualternativet er falt bort. Det argumenteres for å beholde dagens atkomst forTeglverkveien fra Jernbaneveien, eventuelt med en rundkjøring i dette krysset. Detteer drøftet mellom de viktigste aktørene i området, Bodø Næringspark, Energihuset ogEsso, og anbefales som den beste og mest framtidsrettede løsningen. Merknaden erillustrert med en vedlagt planskisse (jfr. uttalelse fra Nordlandsleira).Side 3889

Kommentar: Det vurderes slik at planlagt rundkjøring sør for Energihuset ikke kan tasbort fordi den gir nødvendig atkomst til arealer på begge sider av Jernbaneveien idette området. En ekstra rundkjøring er ikke akseptabelt fordi det blir for liten avstandmellom rundkjøringene. En er likevel enig i synspunktene i merknaden, som også erkommet fra Nordlandsleira AS (Energihuset) og Rønvik Veiservice. Det er derfor gjorten endring i planen på grunnlag av disse merknadene, der krysset mellomTeglverkveien og Jernbaneveien opprettholdes i den framtidige løsningen, men at det ireguleringsbestemmelsene stilles krav om at det kun tillates høyresvingbevegelser.Forlengelse av Teglverkveien mellom Bodø Næringspark og Energihuset medtilkopling til rundkjøringen sør for Energihuset utgår. Dette er en løsning Statensvegvesen aksepterer.16. Nordlandsleira v/Jess-Owe Johansen, datert 11.01.2011Ber om at rundkjøringen legges nord for Energihuset for å oppnå en mer hensiktsmessigatkomst til arealene som er berørt av atkomst fra Jernbaneveien. Merknaden er illustrertmed en vedlagt planskisse.Kommentar: Se kommentar til merknad fra Bodø Næringspark, merknad nr. 15, angåendedette.17. Rønvik Veiservice AS v/Ole Løberg, datert 11.01.2011Det vises til uttalelsen fra Bodø Engrosenter v/Magne Risvik.Esso sitt område ligger utenfor planområdet, men vil bli berørt av planforslaget. De går ilikhet med Bodø Næringspark (og Energihuset) inn for at dagens kryss mellomTeglverkveien og Jernbaneveien opprettholdes, og utformes som rundkjøring. De menerdette er den beste og mest trafikksikre atkomsten til deres område. Deres tomt har ledigenæringsarealer som det på sikt vil være naturlig å utnytte og som må få atkomst. Med denforeslåtte løsningen frykter de økt gjennomkjøring fra Tjelbergveien.Kommentar: Se kommentar til merknad fra Bodø Næringspark, merknad nr. 15, angåendedette.18. Advokatene Ole M. Husmo på vegne av Alfred Nilsson AS, datert 21.12.2010Hevder at Alfred Nilsson AS har ikke blitt orientert underveis om kommunensvurderinger knyttet til de tre ulike forslagene til atkomst/hovedvei inn til terminalområdet.Ut fra informasjon i ettertid mener de at kommunen har latt seg presse av Jernbaneverkettil å velge alternativ A, som etter deres mening er den dårligste løsningen. Hevder videreSide 38910

at det fra kommunens side underveis i planprosessen har vært gitt uttrykk for at alternativA var det minst sannsynlige alternativet, og har tatt hensyn til denne informasjonen i sineplaner for utvikling av eiendommene Sjøgata 30, 32, 34 og 36. Valg av atkomstløsninghar medført at utviklingsarbeidet er stoppet opp, og at mulig salg er stanset. Detprotesteres på det sterkeste mot valg av Sjøgata som hovedinnfartsåre til terminalområdet.Kommentar: Det vises til bystyrets vedtak i sak 10/120 den 28. oktober 2010. Synspunktettas til orientering.Selskapet protesterer videre på det sterkeste på den foreslåtte løsningen medfotgjengerundergang fra Bankgata under Sjøgata og ut til Jernbaneveien, og motsetter segforeslått inngrep på eiendommen.Kommentar: Kryssløsning for myke trafikkanter vil antakelig avhenge av valg av antallkjørefelt, som kommer i neste fase. Det er i planen tatt høyde for fire felt, og da er enplanskilt kryssing påkrevd. Derfor sikrer planen mulighet for fotgjengerundergang underSjøgata og Jernbaneveien i tilknytning til rundkjøringen i dette krysset.Reguleringsbestemmelsenes § 5.5.1 bestemmer at dersom det ikke gjennomføres planskiltkryssing av Sjøgata ved opprusting av vegsystemet, faller reguleringen av undergang bortog det blir ikke noe inngrep på eiendommen. Den foreslåtte reguleringen med tilhørendebestemmelse fastholdes.Bemerker til slutt at forslaget er så lite konkret og bearbeidet at det ikke er mulig ogforutse konkret hvordan eiendommen blir påvirket.Kommentar: Planen er en områderegulering, og detaljeringsgraden er i forhold til dette.Innenfor de avsatte arealformålene skal det lages detaljplaner for trafikkløsningene. Fordenne eiendommen er imidlertid inngrep på tomta klart framstilt og målsatt, om enn i enliten målestokk. Eier er gjennom møte forklart hvordan eiendommen blir påvirket.19. Advokatfirma Wiborg, Rein & Co på vegne av Chr. A. Jakhelln AS, datert07.01.2011Advokatfirmaet har på vegne av Jakhelln levert en protest som angår forslaget tilreguleringsplan for RV 80 Thallekrysset – jernbaneområdet, og som ikke angår denneplanen.Kommentar: Dette forslaget var ute til høring i mai-juni 2010, men er ikkeferdigbehandlet på grunn av sammenhengen både med denne planen og vegvesenetsreguleringsplan for RV 80 Hunstadmoen – Thallekrysset. Merknaden vurderes i forhold tilden plansaken den angår.20. Gunnar Egeberg, Tjeldberget 6, datert 07.01.2011Egeberg har levert en todelt uttalelse.• Første del er generelt til planforslaget. Denne er sammenfallende med uttalelsen fraNedre Rønvik Velforening, og tar opp forholdet mellom planforslaget for Bodøstamnetterminal og trafikkforholdene i Kirkeveien – Nordstrandveien, samt økning avbyggehøyden i forhold til Kommunedelplan for Indre Havn. Det vises derfor tiluttalelsen fra Nedre Rønvik Velforening, uttalelse nr. 12.Kommentar: Det vises til kommentar til merknad fra Nedre Rønvik Velforening,merknad nr. 12.Side 39011

• Andre del tar opp forhold som innvirker spesifikt på hans eiendom, Tjeldberget 6, oggjelder byggehøyden for Bodø Næringspark og Energihuset. I reguleringsplanen forNordstrandveien 25 (”Solbakken”) og Tjeldberget 6 fra 2004 ble tidligere prinsippvidereført om at bebyggelsen på Rønvikleira ikke skal rage over nivå maks 2 etasjerover Nordstrandveien vest for Tjeldberget. Potensialet for Tjeldberget 6 er inntil 16leiligheter pluss næringsareal. I kommunedelplanen for Indre Havn er byggehøyden påRønvikleira fastsatt til kote 21,5. I den nye reguleringsplanen er høyden økt for BodøNæringspark til kote 23,5 og kote 27, og for Energihuset til kote 24,5 og kote 28. Detanses unaturlig og urimelig at bebyggelsen på lavere terrengnivå skal rage overbyggehøyden på hans eiendom, både av hensyn til lys og utsikt mot sør, og også iforhold til øvrig boligbebyggelse. Han mener derfor at byggehøyden ikke kan værehøyere enn kote 21,5.Kommentar: Det vises til kommentarer til merknaden fra Nedre Rønvik Velforening,merknad nr. 12.Bodø, 21.01.2011ByplankontoretSide 39112

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv21.01.2011 4245/2011 2010/7974 L12Saksnummer Utvalg Møtedato11/6 Komite for plan, næring og miljø 08.02.201111/12 Planutvalget 08.02.201111/16 Bystyret 17.02.2011Sluttbehandling av reguleringsplan for RV 80 Thallekrysset -jernbaneområdetSammendragSaken gjelder sluttbehandling av reguleringsplan for Rv. 80 Thallekrysset – jernbaneområdet.Reguleringsplanen omfatter en 400 m lang strekning av Rv. 80 ved Herredshuset og Rensåsen.Planen knytter sammen reguleringen av Rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset fra øst medplanforslaget for Bodø stamnetterminal. Det legges til rette for at Rv. 80 skal utvides til 4 feltgjennom området, samtidig med at den vedtatte separate bussvegen mellom Kongens gate ogGamle Riksvei kan realiseres.Planforslaget var ute til høring og offentlig ettersyn i mai/juni 2010, da i 3 alternativer, og var sett isammenheng med regulering av stamnetterminalen. Bystyret behandlet spørsmålet om valg avhovedalternativ for vegløsning i møte 28.10.2010, og vedtok at endelig plan skulle ferdigstilles ettervegalternativ A, tidligere kalt alternativ 0 – oppgradering av dagens hovedveger. Planforslaget fordette alternativet tas nå opp til endelig behandling samtidig med reguleringsplanene for detilknyttede områdene. Planen medfører oppheving av reguleringsplan for Bussvei Rensåsparken,vedtatt 31.03.2009, som i sin helhet innlemmes i denne planen. Det er gjort justeringer i planen etteroffentlig ettersyn, men de er av en slik art at det ikke er funnet behov for ny høring. Endring gjelderfotgjengerkryssing ved Herredshuset og mindre forskyvning av veg mot Rensåsen for å unngåinngrep i private eiendommer på østsiden, samt justering i forbindelse med næringseiendommen”Firkanten”. Det er også gjort justeringer i reguleringsbestemmelsene, samt at bestemmelsene forBussvei Rensåsparken er tatt inn. Planforslaget anbefales godkjent med de justeringer som erforetatt.SaksopplysningerBakgrunn og forutsetningerDet arbeides med detaljplanlegging av både stamnetterminalen og med nye løsninger for Rv. 80som innfartsveg til Bodø. Det siste som del av Bypakke Bodø som skal legge grunnlaget for enfinansieringsløsning for utvikling av transporten i byområdet.Denne reguleringsplanen knytter sammen planene for Bodø stamnetterminal og for Rv. 80Hunstadmoen – Thallekrysset. Disse tre planene fremmes samtidig for sluttbehandling i bystyret.Side 392

Rv. 80 blir etter dette sammenhengende regulertfra Hunstadmoen til fergekaia.Planen er utarbeidet i Bodø kommunes egenregi. Norconsult AS har vært engasjert sområdgiver.BehandlingReguleringsarbeidet ble startet opp i 2004, og et planforslag var ute til offentlig ettersyn, men pågrunn av planarbeidet med kommunedelplan Indre Havn og deretter arbeidet med reguleringsplanfor Bodø stamnetterminal, ble planarbeidet stoppet opp i påvente av nødvendige planavklaringer påhavna.Foreliggende planforslag og forslaget til reguleringsplan for stamnetterminalen ble utarbeidet medtre selvstendige alternative løsninger for hovedvegene, alt. A, B og C. Både alternativ A og Bforutsatte at bussveg i Rensåsen ble forskjøvet, og denne ble innlemmet i planforslagene.Planalternativene var ute til høring og offentlig ettersyn i perioden 05.05.10 – 16.06.10.Det kom inn 15 merknader, hvorav 12 bare eller i hovedsak var knyttet til bru- ogtunnelalternativene som bystyret valgte bort i sin behandling av framtidig hovedvegløsning28.10.10, hvor følgende vedtak ble gjort:1. Forslag til reguleringsplan for stamnetterminalen og rv 80 Thallekrysset –Jernbaneområdet bearbeides med veialternativ A. Dette innebærer en oppgradering avdagens hovedveier omkring terminalen.2. Det bør være et siktemål å legge opp til at systemløsninger etter alternativ B og Cplanteknisk holdes åpen som en framtidig mulighet.3. Bystyret ber om at planarbeidet sluttføres slik at utbedringer av hovedveiene i dette områdetkan vurderes som en del av Bypakke Bodø.Uttalelsen fra Sameiet Skriverveien 2 og Skriverveien 2 F berører alternativ A. De var opptatt av atstøyskjermen i planen er flyttet flere meter inn på deres eiendom, og krever at planen endres slik atinngrepet unngås.Advokatfirma Wiborg, Rein & Co har på vegne av Chr. A. Jakhelln AS kommet med en merknadknyttet til denne plansaken, men først levert i tilknytning til 2. gangs offentlig ettersyn for Bodøstamnetterminal. Merknaden er datert 07.01.2011. På vegne av Jakhelln protesteres det mot atplanforslaget berører næringseiendommen gnr. 38, bnr. 338, 191 og 244 (”Firkanten”). De menerdette strider mot kommunens vedtatte politikk om å beholde og utvikle dagens næringsområder. Deter fremmet en tilsvarende protest mot planforslaget for Rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset, ogkopi av denne er vedlagt merknaden. Det er Jakhellns oppfatning at en eventuell utvidelse av Rv. 80må gjøres mot boligene på den andre siden av vegen, og det er tatt et konkret initiativ overforSide 393

Statens vegvesen. Det opplyses også at på grunn av sakens alvorlige karakter, er advokatfirmaetinstruert om å benytte rettslige virkemidler for å ivareta næringsinteressene.FormåletPlanens hovedmål er å bidra til:- Bedre kapasitet og framkommelighet for bytrafikken, for næringstrafikken ned til havna og forgjennomgående trafikk til Nordsida.- Bedre trafikksikkerhet, løst på en slik måte at tilstøtende gatenett avlastes for gjennomgåendetrafikk.PlanforslagetAlternativ A omfatter et belte langs Rv. 80 mellom Thallekrysset og Snippen på til sammen ca. 20daa og lengde ca. 400 m, jfr. skissesom viser hele trafikksystemet.Planforslaget innebærer at Rv. 80kan utvides til 4 felt på dennestrekningen. Sivert Nilsens gateblir stengt mot Rv. 80 ioverensstemmelse med tidligerevedtatt reguleringsplan for bussvei.Planen baseres videre på en fotgjengerkryssing ved Herredshuset i plan kombinert medsignalregulering av Gjerdåsveien. Det viser seg vanskelig å finne løsninger for en planskilt kryssingmed universell utforming, som fanger opp de viktige trafikkstrømmene og som er brukervennelig.Planen tilrettelegger imidlertid for å kunne bygge ei gangbru over Rv. 80 i framtida.Det er foretatt mindre planjusteringer for å unngå inngrep i forhold til de private eiendommene påøstsiden av Rv. 80, jfr. uttalelsen fra Skriverveien 2 og 2 F. Det offentlige trafikkarealet forskyvesnoe på denne strekningen. Det blir et noe større inngrep i Rensåsen som følge av dennereguleringen og flytting av bussvegen lenger inn i parken.Inngrepet i eiendommen ”Firkanten” er noe redusert på grunn av at fotgjengerundergangen vedHerredshuset utgår. I tillegg er bredden på Gamle Riksveg foreslått redusert med 1,5 m motnæringstomta fordi sykkelfeltet mot øst utgår, og sykkelfeltet mot vest innlemmes i et utvidetfortau. Dette forutsettes fulgt opp gjennom endring av reguleringsplanen for Gamle Riksvei. Når detgjelder forholdet til denne eiendommen vises det for øvrig til de vurderingene som er gjort iforslaget til reguleringsplan for Rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset.VurderingerPlanforslaget knytter vegløsningene i reguleringsplanen for stamnetterminalen sammen medreguleringen av Rv. 80 fra Hunstadmoen til Thallekrysset. Dimensjonering av Rv. 80 tilpassesforutsetningene i disse planene, dvs. en 4 felts løsning på denne strekningen. Der er foretatt mindreendringer i plankart og bestemmelser etter høringen som det er gjort rede for. Disse endringene erav en slik karakter at de ikke nødvendiggjør ny utlegging av saken til offentlig ettersyn.Det er trangt mellom bebyggelsen i området. Arealinngrepene er søkt minimalisert både i forhold tilboliger, næringsbebyggelse (”Firkanten”) og Rensåsparken. Det vises til vurderingene som er gjort iforhold til merknadene i vedlagte trykte sammendrag av merknader med byplankontoretskommentarer.Side 394

Summen av 4 felts kjøreveg, en separat bussveg og gang- / sykkelveg på begge sidene fører til at etbredt vegareal skjærer gjennom bylandskapet. En god landskapsmessig utforming av veganleggenemå ha stor oppmerksomhet gjennom detaljplanleggingen, og det stilles krav til etablering avtrerekker.Lysregulert kryssing av Rv. 80 i plan er den beste trafikkfaglige anbefalingen for å tryggefotgjengere ettersom undergang ikke lar seg løse på en tilfredsstillende måte bruksmessig. Stengingav Sivert Nilsens gate forenkler dagens trafikkbilde i kryssområdet. En bru over Rv. 80 fører medseg lange ramper og høydeforskjeller. Vurderingen er at en slik løsning alene kan føre til”villkryssing” av Rv. 80 uten tilrettelagt kryssing i plan.I bystyrets vedtak 28.10.10, pkt. 2, framgår at systemløsninger etter alternativ B og C plantekniskholdes åpen som en framtidig mulighet. Planavgrensningen i alternativ A omfatter bare vegarealetlangs dagens rv. 80. Det er lite hensiktsmessig å utvide denne reguleringsplanen for å ivaretabystyrets vedtak pkt. 2. I kommunedelplanen for Saltvern / Røvik er bebyggelsen som kan bli berørtav en eventuell framtidig kulvert gitt en utnyttingsgrad og byggehøyde som tilsvarer dagensbygningsstruktur, og vurderes som tilstrekkelig sikring av en slik framtidig mulighet. Det må sikresat det ikke gjennom dispensasjoner eller detaljregulering åpnes for utbygging ut over vedtatterammer.Konklusjon og anbefalingPlanforslaget anbefales godkjent med de justeringer som er redegjort for, og som omfatter endringav fotgjengerkryssing ved Herredshuset og justering av veglinje for å unngå inngrep i privateeiendommer nord for Gjerdåsveien og begrense inngrep i næringseiendom, samt mindre justeringeri reguleringsbestemmelsene.Forslag til innstillingBodø bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, reguleringsplan forRv. 80 Thallekrysset – jernbaneområdet som vist på plankart, plan-ID 1233, datert 24.01.2011, medtilhørende reguleringsbestemmelser datert 25.04.2010, og planbeskrivelse datert 24.01.2011.Planutvalgets behandling i møte den 08.02.2011:ForslagVoteringVedtakRolf Kåre JensenrådmannSide 395

Jørn Roar MoeByplansjefHenrik K. BrækkanKommunaldirektørSaksbehandler: Knut Kaspersen og Steinar SkogstadTrykte vedlegg:1 Plankart, plan-ID 1233, datert 24.01.20112 Reguleringsbestemmelser, datert 25.01.20113 Planbeskrivelse, datert 24.01.20114 Sammendrag av merknadene med byplankontorets kommentarer, datert 21.01.2011Utrykte vedlegg:1 Planprogram, 07.07.20092 Planutredning, datert mars 20103 Introduksjon til reguleringsplanene for Bodø stamnetterminal og rv. 80 Thallekrysset –jernbaneområdet, mai 2010.4 Tre komplett plansett (plankart, beskrivelser med konsekvensutredning,reguleringsbestemmelser) for tre alternative adkomstløsninger:- alt. 0 + : (senere kalt alt. A) oppgradering av dagens hovedveger- alt. 1: (senere kalt alt. B) tunell under jernbanesporene- alt. 2: (senere kalt alt. C) bru over jernbanesporene5 14 innkomne uttalelser etter høringen i perioden 05.05.10 – 16.06.10, merknad 1 - 146 1 innkommet merknad datert 07.01.2011 (Advokatfirma Wiborg, Rein & Co på vegne avChr. A. Jakhelln AS), merknad 157 Saksframlegg og protokoll bystyrets behandling av valg av hovedalternativ8 Plankart i rett målestokk, sist revidert 24.01.11Side 396

Side 397

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FORRV 80 THALLEKRYSSET – JERNBANEOMRÅDETDato for siste behandling i planutvalget den ………………………………………..Vedtatt av bystyret i møte den ………………………………………………………Under K. Sak nr. …………………………………………………………………………………………………………………………………………………formannskapssekretær--------------------------------------------------------------------------------------------------------------§1 GENERELTFormålReguleringsplanens skal legge til rette for å etablere en ny veiforbindelse ned tiljernbaneområdet.PlanavgrensningDet regulerte området er vist med plangrense på plankart, plan-ID 1233, sist revidert21.01.2011.Eksisterende planer som opphevesPlanen opphever reguleringsplan for Bussveg Rensåsparken, plan-ID 1248, vedtatt31.03.2009.Planområdets arealformålOmrådet reguleres til følgende formål, jfr plan- og bygningsloven § 12-5:Plan sosinivå 2 (på bakken)2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastrukturKjørevegKV1-2Gang- /sykkelvegG/S1-6Annen veggrunnAV1-9Annen veggrunn grøntomr. AVG1-2BussvegTK1Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Rv 80 Thallekrysset – jernbaneområdetDato: 26.04.2010 Revisjon: 25.01.20111Side 398

Plan sosinivå 3 (bru)Gang-/sykkelveg G/S 7§ 2 FELLES BESTEMMELSERKrav til ytterligere detaljeringOpparbeiding av trafikkområdene skal skje etter detaljerte byggeplaner som skalgodkjennes av Bodø kommune.Det kan i byggeplanen gjøres justeringer i avgrensingen mellom de forskjelligesamferdselsformålene.Støy – støyskjermingBoliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå ihht NS 8175, klasse C som tilsvarer30 LpA,eq,24h (db). Maks støynivå for uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk er forstøykildene vei, jernbane, flyplass hhv 55, 58 og 52 L den . I soverom gjelder dessutenmaksnivå fra utendørskilder 45 LpAmax (dB), natt kl. 23-07.Krav til innendørs støynivå skal være oppfylt ved de krav til luftskifte som følger av tekniskforskrift.Universell utformingTrafikkanlegget skal ha en universell utforming som sikrer tilgjengelighet for alle i trådmed teknisk forskrift. Når det gjelder eventuell gang-/sykkelbru benyttes krav i statensvegvesens håndbok 017.Automatisk fredede kulturminnerDersom funn, gjenstander eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med gravearbeidene,skal arbeidet stanses omgående og kulturmyndighetene underrettes, jfr. Lov omkulturminner, § 8, 2. ledd.Forurensede masserDersom det ved graving eller masseforflytting oppdages ukjente forurensede masser, ertiltakshaver ansvarlig for varsling til Bodø kommune, og for forskriftmessig behandling avde forurensede masser.§ 3. OMRÅDER FOR AREALBRUKSFORMÅLSamferdselsanlegg og teknisk infrastruktura) Områdene skal benyttes til kjøreveg, g/s-veg, fortau, annen veggrunn og bussveg.b) Sivert Nilsens gt. stenges for trafikk ut mot Rv. 80. Sivert Nilsens gate er åpen motGamle Riksvei. Kjørevegen på strekningen fra og med Kongens gate til krysset SiverNilsens gate - Gamle Riksvei skal kun benyttes til kollektiv – og sykkeltrafikk. Detteskal skiltes tilstrekkelig. Kjørevegen på strekningen fra krysset Siver Nilsens gate –Gamle Riksvei mot krysset Gamle Riksvei – Sandhorngata er åpen for biltrafikk.Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Rv 80 Thallekrysset – jernbaneområdetDato: 26.04.2010 Revisjon: 25.01.20112Side 399

c) Det anlegges signalregulert fotgjengerkryssing i plan som vist på plankartet.d) Det kan bygges gang-/sykkelbru over Rv. 80 fra Gjerdåsveien til Sivert Nilsens gate oglangs Rv. 80 som vist på plankartet. Gang-/sykkelbru skal ha minimum 4,6 m fri høyde.Endelig plassering og utforming godkjennes i forbindelse med søknad ombyggetillatelse. Det stilles særlig høye krav til god arkitektonisk utforming.Utformingen skal framlegges og godkjennes av planutvalget.e) Terrenginngrep i forbindelse med veganlegget skal skje så skånsomt som mulig.Vegskjæringer og fyllinger skal såes til/beplantes. Eksisterende vegetasjon bør søkesbevart, flyttet eller erstattet med nyplanting.f) Det skal etableres trerekke langs østsiden av Rensåsparken og i AVG1 og AVG2.g) I frisiktsoner skal eksisterende fysiske elementer fjernes som kan være sikthindrende ihenhold til definisjonen i vegnormalene. Tilsvarende må det ikke etableres nye fysiskeelementer i disse sonene som kan være sikthindrende.h) Ved riving/ombygging av eksisterende bygg på eiendom 138/1712 og 138/1576 skal enforholde seg til den regulerte byggegrensen.i) Der det er regulert inn annen veggrunn på næringsarealer langs Siver Nilsens gate kandette arealet benyttes til parkering.j) Berørte støyskjermer i området skal reetableres. Støytiltak som vist i planen skalgjennomføres.k) Det skal i anleggsperioden gjennomføres tiltak som sikrer trygg og godframkommelighet for gående og syklende. Det skal likeledes sikres godframkommelighet for kollektivtrafikk som berøres i anleggsperioden.§ 4 REKKEFØLGEBESTEMMELSERa) Kommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp og gatelys skal sendeskommunalteknisk kontor for godkjenning. Planen skal være godkjent før det kan gisrammetillatelse.b) Før igangsettingstillatelse kan gis skal det være inngått utbyggingsavtale som omfatteralle veg-, fortaus- og ledningsanlegg som skal bygges som offentlig og overtas av Bodøkommune.c) Før igangsetting av bygge- og anleggsarbeider skal det være vurdert og gjennomførttiltak for å minske ulempevirkninger i området med hensyn til anleggstrafikk påoffentlige veier, støv og støy. Støygrenser og varslingsplikt som fastsatt iMiljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingT-1442 gjøres gjeldende.d) Før igangsetting av bygge- og anleggsarbeider skal det foreligge en plan formidlertidige og permanente deponier for overskuddsmasser og tilhørende transport.e) Før det kan gis brukstillatelse skal tiltak for støyskjerming være ferdigstilt.Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Rv 80 Thallekrysset – jernbaneområdetDato: 26.04.2010 Revisjon: 25.01.20113Side 400

f) Før bussveien tas i bruk skal følgende tiltak være gjennomført:- Stenging av krysset Siver Nilsens gate – Rv. 80- Ombygging av krysset Kongens gate – Rv. 80- Ombygging av signalanlegg Sivert Nilsens gate – Rv. 80- Reetablering av løvtreallè langs østsiden av Rensåsparken lenger mot vest i forholdtil ny kollektivtrasè.Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Rv 80 Thallekrysset – jernbaneområdetDato: 26.04.2010 Revisjon: 25.01.20114Side 401

Side 402

2DETALJREGULERING FOR RV80 THALLEKRYSSET - JERNBANEOMRÅDETINNHOLDSFORTEGNELSE1. SAMMENDRAG......................................................................................................................................................32. PLANENS FORMÅL ..............................................................................................................................................42.1 KORT OM BAKGRUNNEN.....................................................................................................................................42.2 FORMÅLET MED PLANEN............................................................................................................................................43. PLANENS HOVEDINNHOLD ...................................................................................................................................43.1 BELIGGENHET............................................................................................................................................................43.2 EKSISTERENDE FORHOLD...........................................................................................................................................53.3 PROBLEMSTILLINGER ................................................................................................................................................53.4 PLANLØSNINGEN I ALTERNATIV A.............................................................................................................................53.5 AREALOPPGAVE ........................................................................................................................................................64. PLANENS VIRKNINGER...........................................................................................................................................64.1 STØY..........................................................................................................................................................................64.2 ESTETIKK...................................................................................................................................................................74.3 BARN OG UNGES INTERESSER ....................................................................................................................................74.4 MILJØ OG NATUR .......................................................................................................................................................74.5 TRAFIKKFORHOLD .....................................................................................................................................................74.6 INFRASTRUKTUR........................................................................................................................................................84.7 UNIVERSELL UTFORMING ..........................................................................................................................................84.8 GRUNNFORHOLD .......................................................................................................................................................85. PLANENS FORHOLD TIL ANDRE PLANER SOM GJELDER FOR OMRÅDET............................................85.1 GJELDENDE AREALPLANER........................................................................................................................................86. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING......................................................................................................................96.1 DELTAKERE I PLANPROSESSEN ..................................................................................................................................96.2 KUNNGJØRING AV IGANGSATT PLANARBEID..............................................................................................................96.3 INNSPILL TIL PLANARBEIDET / MERKNADER TIL PLAN................................................................................................96.4 SAMARBEID ...............................................................................................................................................................9Reguleringsbestemmelser (forslag)Plankart (forslag)VedleggstegningerSide 4032

31. SAMMENDRAG1. Det arbeides med både detaljplanlegging av stamnettsterminalen og med nye løsninger for rv 80 sominnfartsvei til Bodø. Det siste som del av Bypakke Salten.2. Planene skal bidra til avklaring av hovedadkomst til og systemløsninger for stamnettsterminalen medfølgende hovedmål i lys av økende trafikkmengder i årene som kommer:- Bedre kapasitet og framkommelighet for bytrafikken, for næringstrafikken ned til havna og forgjennomgående trafikk til Nordsida.- Bedre trafikksikkerhet, løst på en slik måte at tilstøtende gatenett avlastes for gjennomgåendetrafikk.3. Tre alternative til hovedatkomst er utredet:- Alternativ A som baseres på at framtidig trafikk skal avvikles på dagens veier med en oppgradering- Alternativ B, tunellalternativet som fører Jernbaneveien under jernbanesporene mot en rundkjøringpå Kortneset og som kobler Sjøgata sammen med en arm av rv 80 som går under Snippen- Alternativ C, brualternativet som fører ei arm av rv 80 under bebyggelsen på Reinsletta og overjernbanesporene i bru ned mot en rundkjøring ved Energihuset4. Etter en høringsrunde i mai og drøftinger med samarbeidspartnerne, vedtok Bodø bystyre på møte28.10.10 at alternativ A, oppgradering av dagens hovedveger, skal ligge til grunn for viderereguleringsplanlegging.5. Kort om problemstillinger / utfordringer- Trafikkprognoser tilsier at det vil oppstå kapasitetsproblemer mellom Thallekrysset ogsentrum/havna hvis det ikke gjøres tiltak på rv 80 på sikt.- Rv 80 er en barriere for myke trafikkanter mellom sentrums- og Rønvikområdet. Økende biltrafikkbetyr større vanskeligheter med å krysse veiene med mindre dette skjer planskilt.- Det trenges derfor plangrep i området som møter disse utfordringene og legger til rette for attrafikken kan avvikles uten ventetider.6. Alternativ A omfatter et belte langs rv 80 på til sammen ca 20 daa. Planforslaget innebærer at rv 80 kanutvides til 4 felt på denne strekningen. Sivert Nilsens gate blir stengt mot rv 80.Planen baseres nå på en fotgjengerkryssing ved herredshuset i plan kombinert med signalregulering avGjerdåsveien. Det viser seg vanskelig å finne løsninger for en planskilt kryssing som fanger opp deviktige trafikkstrømmene og som er brukervennlige. Det tas imidlertid høyde for eventuelt å bygge eigangbru over rv 80 i framtida.Det er foretatt mindre planjusteringer som skal begrense inngrep i forhold til private eiendommer påøstsiden av rv 80. Det offentlige trafikkarealet utvides noe på denne strekningen. Det blir et noe størreinngrep i Rensåsen som følge av denne reguleringen og en mindre flytting av bussvegen.7. Ingen bolighus må innløses etter dette alternativet. Mer trafikk gir mer støy for tilliggende boliger.Dagens støyskjerming må derfor vurderes på nytt.Side 4043

42. PLANENS FORMÅL2.1 Kort om bakgrunnenReguleringsplanarbeidet ble startet opp i 2004, men på grunn av planarbeidet i forbindelse medStamnettsterminalen ble arbeidet stoppet opp i påvente av nødvendige planavklaringer på havna.Planavgrensingen mot Rensåsparken er flyttet lenger inn i parken i forhold til avgrensing ved oppstart ogplanforslaget som var ute til høring.I løpet av de siste årene har det skjedd ting som påvirker reguleringsplanarbeidet noe, bl.a.• Krysset mellom Jernbaneveien og Sjøgata er utbedret og bygd om til en rundkjøring.• Kirkeveien er oppgradert med fortau og sykkelfelt• Det er laget en separat reguleringsplan for bussvei gjennom Rensåsparken som ble vedtatt i 2009I perioden er det arbeidet med planen helt ned til Jernbaneveien. Den delen av planen som omfatterjernbaneområdet og Rønvikveien er tatt inn i reguleringsplan for Stamnettsterminalen.Siktemålet er at disse to planene skal behandles parallelt med reguleringsplanen for rv. 80 Hunstadmoen –Thallekrysset. Dette for at man skal kunne vurdere utbyggingsbehov og prioritere bruk av bompenger på helestrekningen av rv 80 fra Tverlandet til fergekaiaNorconsult er engasjert av Bodø kommune til å utarbeide planen.2.2 Formålet med planenPlanen skal bidra til avklaring av hovedadkomst til og systemløsninger for stamnettsterminalen med følgendehovedmål i lys av økende trafikkmengder i årene som kommer- bedre kapasitet og framkommelighet for bytrafikken, for næringstrafikken ned til havna og forgjennomgående trafikk til Nordsida- bedre trafikksikkerhet, løst på en slik måte at tilstøtende gatenett avlastes for gjennomgående trafikk3. PLANENS HOVEDINNHOLD3.1 BeliggenhetPlanområdet er vist på figuren (4 feltsom følger dagens rv 80). Det er på ca.20 daa.Side 4054

53.2 Eksisterende forholdOmrådet er i dag hovedsakelig benyttet til offentlig trafikkformål. Vest for rv. 80 mellom Herredshuset ogKongens gt. ligger Rensåsparken. Det er begrenset med VA-ledninger men noe elkabler og teleanlegg iplanområdet.I tillegg til noe flystøy og støy fra jernbanen er det berørte området i hovedsak eksponert for veitrafikkstøy.Årsdøgntrafikken (ÅDT) på de aktuelle vegarmene er stipulert til:- Rv80 ved Herredshuset: 13 000 kjt. ÅDT- Rønvikveien: 7 000 kjt. ÅDT- Kirkeveien: 12 000 kjt. ÅDTPlanen gir som konsekvens at det blir inngrep i Rensåsparken og Sivert Nilsen gata stenges mot rv. 80.3.3 ProblemstillingerUtviklingstrekk og utfordringer:- Innfarts- og bytrafikken vokser. Det nærmer seg kapasitetsgrensene på hovedvegene.- På rv. 80 mellom Hunstadmoen og Thallekrysset regner Statens vegvesen med en årlig vekst på 0,9 % prår eller rundt 25 % fram mot 2035.- På de viktigste bygatene er veksten større. I Sjøgata og Jernbaneveien estimeres det 1,5 % årlig vekst.- Det er allerede punktvise avviklingsproblemer i rushtida. Kollektiv- og næringstrafikken bruker detsammen vegnettet og påføres dermed også forsinkelser.- På rv. 80 forbi Herredshuset estimeres en trafikkøkning fra dagens ca 13 000 kjt ÅDT til rundt 16 000kjøretøy ÅDT om 25 år.- Dette fører til behov for 4 felt og utvidelse av kryssene for avvikling av personbil-, buss- oggodsbiltrafikken- Rv. 80 er en barriere for myke trafikkanter mellom sentrums- og Rønvikområdet. Økende biltrafikk betyrstørre vanskeligheter med å krysse veiene med mindre dette skjer planskilt.- Planområdet ligger inntil stamnettsterminalen som har en blanding av lokal og regional trafikk.Stamnettsterminalens funksjonalitet for både intern og gjennomgående godstransport berøres dermed avdenne situasjonen.- Det trenges derfor plangrep i området som møter disse utfordringene og legger til rette for trafikken kanavvikles uten ventetider3.4 Planløsningen i alternativ AAlternativ A har i seg dennetrafikkløsningen:- Rv. 80 gjennomgående i 4 felt- Regulert bussveg langs Rensåsparken- Fotgjengerkryssing i plan ilysregulert kryss ved Gjerdåsveien- Tosidig gs-vei /fortau langs rv 80- Busstopp ved Herredshuset- Kryss Sivert Nilsen gt. stenges- Tilrettelagt for g/s-bruSide 4065

6Planen innebærer 4 feltsvei og g/s-vei på strekningen mellom Thalleveien og Snippen. Dette alternativetkrever at bussveien i Rensåsparken forskyves ca 7 m lenger inn i Rensåsparken i forhold til dagens regulertebussvei. Sivert Nilsens gt. stenges for biltrafikk. Krysset med Gjerdåsveien opprettholdes slik som i dag.Det vil være mulig men utfordrende å bygge en g/s-bru, spesielt pga. estetikk og nærhet til Herredshuset.Det er imidlertid regulert inn et eget nivå for g/s-bru mellom Sivert Nilsens gt. og Gjerdåsveien og medrampe mot Rensåsen. Endelig plassering og utforming godkjennes i forbindelse med søknad ombyggetillatelse.3.5 ArealoppgaveFormål / arealkategori Kode Alt. A (daa) MerknadKjørevei Kjøreveg 10.1Gang-/sykkelvei G/S1- 3.5Annen veigrunn AV1- 4.0Annen veigrunn grøntområde AVG1- 1.9G/s-bru (over bakken)GS-BRUBussveg TK1 1.32. SUM samferdselsanlegg og20.8teknisk infrastruktur på bakkeplanetSUM hele planområdet 20.8Arealer i daaI nivå 3 er det regulert inn g/s-bru med totalt 2.66 daa4. PLANENS VIRKNINGER4.1 StøyI forbindelse med reguleringsplanen er det utført støyberegninger. Støyrapport er vedlagt planbeskrivelsen.Aktuelle grenseverdier for tiltaket er:Gul soneRød soneStøykildeUtendørs støynivåUtendørsstøynivå inatteperiodenkl. 23–07Utendørs støynivåUtendørsstøynivå inatteperiodenkl. 23–07Vei 55 L den 70 L5AF 65 L den 85 L5AFBane 58 L den 75 L5AF 68 L den 90 L5AFIndustri, havner ogterminaler55 L den50 L den *)* ) gjelder for støykilder med impulslyd45 Lnight60 L5AF65 L den60 L den *)55 Lnight80 L5AFRød sone:Gul sone:Ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, boliger inkludert.Støyfølsom bebyggelse kan oppføres bare dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.Side 4076

7Tiltak:Konsekvenser:Økning ca 1 dBUtvendig støyskjermbeholdes/reetableres +fasadetiltakGenerelt om støyskjerming:Med fasadetiltak kan man oppnå en mer betydelig forbedring av lydforholdene for beboerne med tanke påinnendørs støynivå. Fasadetiltak vil i dette tilfellet være mer kostnadeffektive enn en ny skjerm dersom manønsker å gjennomføre tiltak. Dette gjelder spesielt på strekningen Thallekrysset-Herredshuset.Aktuelle tiltak vil være fortrinnsvis lyddempende ventiler og vinduer med gode lydisolasjonsegenskaper,eventuelt påfôring ut- eller innvendig av yttervegger mot vei.4.2 EstetikkVegarealet blir noe utvidet, også som følge av den vedtatte bussvei inn mot Rensåsparken. Området avsatt tilannen veggrunn må tilsåes og beplantes med trær for å skape et tiltalende veganlegg. Hvis det ikke gjøresomfattende grep knyttet til beplantning vil veganlegget virke voldsomt dominerende ved Rensåsen (totalt 6-7kjørefelt). Et avbøtende tiltak vil være å beplante feltet mellom Rv80 og bussvei med trær og busker.Inngrep / KonsekvenserTiltaket vil kreve utvidelse av trafikkareal iRensåsparken.TiltakBeplanting med trær av område mellom Rv. 80og bussvei.4.3 Barn og unges interesserØkende biltrafikk på rv 80 forsterker barriereeffekten mellom byområdene og gjør ferdsel til fots eller påsykkel vanskeligere med mindre det iverksettes tiltalende og brukervennlige kryssinger. Så langt har mankonkludert med kryssing i plan med lysregulering – og der Sivert Nilsens gate er stengt inn mot rv 80. Detgir bedre oversikt. Det er regulert inn en mulighet for en fotgjengerbru over rv 80 som en framtidigløsningsmulighet.4.4 Miljø og naturAnleggsperioden blir belastende på naboskapet.4.5 TrafikkforholdVeisystem og trafikkutviklingDet er gjort foreløpige analyser av trafikkutviklingen for de alternative løsningene. Det forutsettes enbearbeiding av dette materialet gjennom en utvikling av en trafikkmodell for hele byområdet.Side 4087

8Det påregnes at trafikken på rv 80 vil øke fra ca 13 000 kjt i døgnet i 2009 til ca 16 000 kjt i døgnet i 2035.Konsekvenser for andre hovedveier i områdetStenging av Sivert Nilsens gt. vil medføre mer trafikk i Gamle Riksvei samt at krysset ved Thalleveien fårøkt belastning.FramkommelighetFramkommelighet for de forskjellige trafikkantgrupper blir:TrafikkantgruppeGåendeSyklendePersonbiler og næringstrafikkFramkommelighetMå benytte fotgjengerovergang. Pga. 4 felt blir det lengre kryssingsveienn i dag.Tungvindt å krysse rv. 80 hvis det ikke bygges g/s-bru.Ingen problemer. Mulig kapasitetsproblem i ThallekryssetTilrettelegging kollektivtrafikkPlanen innebærer flere kollektivtiltak og er samordnet med arbeidet i Kollektivplanen. Det er foreslått enegen bussvei i kanten av Rensåsparken mellom Kongens gt. og Gamle Riksvei. Videre er det planlagt nybusslomme i Rønvikveien nedenfor Hålogatun.AnleggsperiodenKonsekvenser i anleggsfasen: Bussveg i Rensåsparken må bygges først. Trafikk legges om til bussveg ianleggsfasen.4.6 InfrastrukturDet er begrenset med vann, avløp og overvannsledninger i planområdet. Omlegging antas uproblematisk.4.7 Universell utformingAlle utomhusarealer, parker, torg, fortau og lignende skal ha en universell utforming som sikrertilgjengelighet for alle. Når det gjelder universell utforming for en eventuell g/s-bru ligger det en utfordringsiden terrenget er flatt og frihøyden over veibanen vil være omtrent 5 m. Planforslaget forholder seg tilStatens vegvesen håndbok 017. Det går her fram at hvis stigningslengden er kortere enn 35 m kan stigningenvære 10 %. Det må derfor legges inn repos i g/s-brua for å tilfredsstille dette kravet.4.8 GrunnforholdDet er ikke gjort grunnundersøkelser i traseen.5. PLANENS FORHOLD TIL ANDRE PLANER SOM GJELDER FOROMRÅDET5.1 Gjeldende arealplanerFølgende gjeldende planer finnes i områder, fra Thalleveien til Jernbaneområdet:- Reguleringsplan for Bussveg Rensåsparken, vedtatt i Bodø bystyre 31.03.2009 – planen oppheves- Kommuneplan for Rønvik og Saltvern, vedtatt i Bodø bystyre 19.06.08- Kommunedelplan for Rv80, vedtatt- Kommundelplan for Indre HavnSide 4098

9Planforslaget avviker fra kommunedelplan for Indre Havn ettersom denne planen la opp til en ny veglenkemellom Energihuset og Herredshuset i kulvert under Reinsletta.6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING6.1 Deltakere i planprosessenVed oppstart av planprosessen (alternativ 2) er det en lang rekke personer / institusjoner kontaktet ogmedvirket i prosessen.De alternative vegløsningene er framkommet gjennom arbeidet med planutredningen og reguleringsplanenfor stamnetterminalen. Her er det holdt flere informasjons- og drøftingsmøter med offentlige etater ogbrukerinteresser knyttet til terminalområdet.Drøftingsmøtet med Jernbaneverket, Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune 15.01.10 medpåfølgende skriftlige tilbakemeldinger, førte til konklusjonen om at tre alternativ for hovedadkomsten burdelegges ut på høring.6.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeidOppstart av planarbeidet var annonsert i Avisa Nordland 16.10.20046.3 Innspill til planarbeidet / merknader til planDet er kommet en rekke innspill til alternativ 2 ved oppstart av planprosessen i 2004. I forbindelse med detoffentlige ettersynet i mai – juni 2010 kom det totalt inn 14 merknader til planforslaget som da hadde trealternativer. De fleste merknadene gjaldt valg av alternativer eller merknader til de alternativene som ikkevidereføres etter bystyrets vedtak om valg av hovedvegløsning i møte 28.10.2010. Det vises for øvrig til egetsammendrag og kommentarer til merknadene.6.4 SamarbeidDet har vært et nært samarbeid med Statens vegvesen i sluttføringen av dette planarbeidet.Side 4109

Reguleringsplan Rv 80 Thallekrysset – jernbaneområdet,sammendrag og byplankontorets kommentarer1. Fylkesmannen i Nordland, uttalelse datert 23.06.2010Uttalelsen er gitt til begge planforslagene samlet, fokuserer på miljømessige konsekvenser –støy.Fylkesmannen mener det er grunn til å at tro at det vil oppstå impulslyd ved håndteringer avcontainere med trucker, og at grenseverdien for impulslyd på 50 dB L den derfor bør benyttesfor gul sone for støy fra terminalområdet i stedet for den satte grenseverdien på 55 dB L den .Kommenterer videre den beregnede framtidige støyøkningen for boligene mellom Snippen ogjernbanen, hvor alternativ 2 synes å være mest gunstig, og mener at dette må tillegges storvekt ved valg av alternativ.Til slutt anbefales det at det i forslaget til reguleringsbestemmelser som angår ivaretakelse avstøy presiseres at ved gjennomføring av fasadetiltak skal kravet til luftskifte i teknisk forskriftvære oppfylt. Det må også settes rekkefølgebestemmelser som sikrer at nødvendige støytiltakskal være ferdigstilt før det aktuelle tiltaket kan tas i bruk.Kommentar: Når det gjelder valg av alternativ vises til bystyrets vedtak i sak 10/120, den28.10.2010. Kravet vedrørende støytiltak i siste avsnitt er relevant for denne planen og ermedtatt i bestemmelsene.2. Sametinget, uttalelse datert 11.05.2010Ingen merknader. Minner om generell aktsomhetsplikt etter kulturminneloven.Kommentar: Aktsomhetsplikten er ivaretatt reguleringsbestemmelsenes § 2.3. Universitetet i Tromsø, Tromsø museum – universitetsmuseet, uttalelsedatert 15.06.2010Deres uttalelse gjelder kulturminner under vann. Har ingen merknader.4. Statens vegvesen, Region Nord, uttalelse datert 15.06.2010Planen er en detaljreguleringsplan, som er godt lesbar og mer detaljert enn reguleringsplanenfor Stamnetterminalen. Mener § 2, med krav om detaljregulering bør utgå, da denne planen erpå et slikt nivå.Har ingen merknader til alt. 0 eller alt. 1. For alt. 2 savnes lengdeprofil som viserstigningsforhold. Mener det bør legges inn en byggegrense på 20 m fra midten av kulvertinntil den er ferdigbygd, deretter kan den reduseres til 10 m for garasjer. Kanreguleringsmessig løses med hensynssone med byggeforbud, som båndlegger en slik korridor,og suppleres med reguleringsbestemmelse for garasjer. Byggegrense på plankart fjernes.Oppsummert mener Vegvesenet at alle alternativene kan gi akseptable trafikkløsninger.Kommentar: Krav om detaljregulering er tatt ut. Videre detaljering skjer gjennom byggeplan.Når det gjelder lengdeprofil, så er dette utarbeidet, men ble ikke sendt ut ved høring. Det bleheller ikke etterlyst. Øvrige merknader er ikke relevant for dette alternativet.Side 4111

5. Jernbaneverket, uttalelse udatert, mottatt 22.06.2010Det vises til merknader til reguleringsplan for Bodø stamnetterminal.Jernbaneverket (JBV) har innsigelse til detaljreguleringsplan, alternativ 2. JBV akseptererikke bru over jernbaneområdet, grunnet behov for å kunne ha fleksibilitet innenforterminalområdet.Kommentar: Angående innsigelse og oppfølging vises til bystyrets vedtak i sak 10/120, den28.10.2010, samt videre behandling av reguleringsplanen for Bodø stamnetterminal.6. Nordland fylkeskommune, uttalelse datert 25.06.2010Deres uttalelse angår både reguleringsplan for Bodø stamnetterminal og RV 80 Thallekrysset– jernbaneområdet.I den kulturminnefaglige merknaden tas det opp at området ved Hålogatun og Odd Fellow eravsatt til bevaring i kommunedelplan for Rønvik/Saltvern. Planforslaget berører deler av disseområdene, regulert til hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Fylkeskommunen anbefalersterkt at hele parkområdet til Hålogatun omfattes av det samme reguleringsformålet. Videreanbefales at bestemmelsene bearbeides og suppleres, og det gis innspill til hva bestemmelsenebør inneholde.Kommentar: Merknaden er ikke relevant for dette alternativet til endelig plan.7. Kommunalteknisk kontor, uttalelse datert 14.06.2010Uttalelsen gjelder vegformål og kommunal infrastruktur.- Planforslagene får betydning for planlagt bussvei gjennom Rensåsparken, som er underdetaljprosjektering. Behov for rask avklaring.- Mener det bør vurderes lysregulering i kryss Sivert Nilsens gate mot bussveg.- Alt. 1 og 2 vil ha betydning for lokaltrafikken øst for riksvegen, og tiltak bør vurderes.- Gjennomføring krever samarbeid med kommunalteknisk kontor (trafikkavvikling mv.).- Savner busstopp og fotgjengerfelt i flere av alternativene.- VA-anlegg berøres, særlig ved kulvertløsning.Kommentar: Merknaden er fulgt opp så langt det har vært mulig og tas for øvrig tilorientering og forutsettes fulgt opp ved senere detaljplanlegging og gjennomføring.8. Byggesakskontoret, uttalelse datert 14.06.2010Har forslag til endring av reguleringsbestemmelsene for bedre tydelighet.Det kommenteres også at det mangler bestemmelser for byggelinjer i planområdene, og at deheller ikke er angitt på plankart. Det samme gjelder bestemmelser for byggeavstand mellomtiltak og kommunaltekniske anlegg og veier.Kommentar: Bestemmelsene er justert etter innspillene. Siste avsnitt er ikke relevant for detteplanalternativet.Side 4122

9. Bodø kommunale boligstiftelse, uttalelse datert 17.06.2010Berøres av planen, alt. 2, som eier av Rønvikveien 11 A-I med 33 boenheter, bebodd av eldremennesker. Ber om informasjon om fremdrift i god tid, slik at beboerne kan få godinformasjon.Kommentar: Ikke relevant for det valgte alternativet.10. Bodø Næringsforum, uttalelse datert 15.06.2010For transportbrukernes synspunkt vil alt. 1, tunnelalternativet, være det mest optimale.GenereltNordstrandveien bør etter deres mening opprettholdes som gjennomgående transportvei forprivatbilisme og dermed gi alternative trafikkmuligheter mellom sentrum og nordsida, ogavlaste Jernbaneveien. Går med dette mot tidligere vedtak om omlegging/framtidig stengingav Nordstrandveien for gjennomgående trafikk.Kommentar: Når det gjelder valg av alternativ vises til bystyrets vedtak i sak 10/120, den28.10.2010. Når det gjelder synspunktet angående Nordstrandveien vises til plansaken forBodø stamnetterminal.11. Syklistenes landsforening, Bodø lokallag, uttalelse datert 15.06.2010Kommenterer både planforslaget for Bodø stamnetterminal og for Rv 80 Thallekrysset –jernbaneområdet samlet.Mener generelt at planene som presenteres har for dårlige gang-/sykkelvegløsninger. Godeløsninger burde vært trukket inn fra starten av og ikke som et vedheng til slutt.Kommenterer hvert enkelt alternativ. En hovedsak er at kryssing av 4-felts vei ikke skal skje iplan. Det vises også til trafikkstrømmene som må tas hensyn til.Konkluderer med at alternativene presenterer dårligere og mer trafikkfarlige løsninger forgående/syklende enn dagens situasjon. Viser til sykkelplanen og de føringene som ligger derfor det videre arbeidet.Kommentar: Merknadene er fulgt opp med endring av kryssingsløsning for gående/syklendeved Herredshuset. Planen viser kryssing i bro for de viktigste ruter, kombinert med lysregulertkryssing i plan for å fange opp alle og unngå villkryssing.12. Norges Lastebileier-Forbund, avd. Nordland, uttalelse datert 15.06.2010Kommenterer både planforslaget for Bodø stamnetterminal og for Rv 80 Thallekrysset –jernbaneområdet samlet. Det som angår denne planen er følgende:- Fraråder sterkt alt. 0.- NLF går inn for alt. 2 – brualternativet – som det beste. Bedre linjeføring, færrekryss/rundkjøringer og dermed bedre framkommelighet for store kjøretøyer.Kommentar: Når det gjelder valg av alternativ vises til bystyrets vedtak i sak 10/120, den28.10.2010.Side 4133

13. Kortnes borettslag v/Salvatore Malandrino, uttalelse datert 12.05.2010Mener planlagt vei under bakken (alt. 2) vil forårsake flere ulemper:- Mye støy og rystinger, spesielt tunge kjøretøy og til alle døgnets timer- Ubehagelig nærhet til avgasser fra tunnelåpning- Ustabilt terreng, bekymring for konsekvensene av rystelser fra trafikk og hva som kanskje med terrenget- Er også bekymret for konsekvensen for borettslaget når det gjelder attraktivitet for etmangfold av beboere (har vært en positiv utvikling)- Borettslaget støtter alt. 1. Mener at de med dette vil unngå de negative følgene.Kommentar: Merknaden er ikke relevant etter bystyrets valg av hovedvegløsning.14. Sameiet Skriverveien 2 og Skriverveien 2 F, uttalelse datert 07.06.2010Protesterer mot alle tre alternativene.Alt. 0: Støyskjerm er flyttet flere meter inn på deres eiendom. Dette er ikke nevnt ikonsekvensutredningen. Dette vurderer de som et meget stort inngrep, som vil leggehindringer i vegen for planlagte garasjebygg. Forventer at vegen flyttes mot Rensåsen for åunngå inngrepet.Alt. 1: I dette alternativet er støyskjerm lagt betydelig lenger inn på deres eiendom enn i alt 0.Det forventes at inngrepet i stedet gjøres mot Rensåsen.Alt. 2: Dette alternativet medfører ikke inngrep i deres eiendom, men byggegrense hindrerplanlagt garasjebygging. Det forventes at det gis dispensasjon slik at garasjer kan bygges,gjelder 8 garasjer.Mener for øvrig at kulvertløsning innebærer stor usikkerhet mht støy og vibrasjoner forbeboerne. Videre forventes at ulempene med hensyn til tilgjengelighet løses med avbøtendetiltak. Det gjelder alle alternativene.Kommentar: Det er merknaden til alternativ 0 som er relevant. Merknaden er imøtekommetved at vegtraseen er forskjøvet noe mer inn i Rensåsen, slik at inngrep på de private tomteneunngås. Det medfører at inngrepet i Rensåsen økes med ca. 2 m.15. Advokatfirma Wiborg, Rein & Co på vegne av Chr. A. Jakhelln AS,datert 07.01.2011Merknaden er innkommet i forbindelse med at reguleringsplanen for Bodø stamnetterminalvar ute til andre gangs offentlig ettersyn, men er rettet mot dette planforslaget.På vegne av Jakhelln protesteres det mot at planforslaget berører næringseiendommen gnr. 38,b.nr. 338, 191 og 244 (”Firkanten”). De mener dette strider mot kommunens vedtatte politikkom å beholde og utvikle dagens næringsområder. Det er fremmet en tilsvarende protest motplanforslaget for Rv 80 Hunstadmoen – Thallekrysset, og kopi av denne er vedlagt. Det erJakhellns oppfatning at en eventuell utvidelse av Rv 80 må gjøres mot boligene på den andresiden av vegen, og det er tatt et konkret initiativ overfor Statens vegvesen. Det opplyses ogsåat på grunn av sakens alvorlige karakter, er advokatfirmaet instruert om å benytte rettsligevirkemidler for å ivareta næringsinteressene.Side 4144

Kommentar: Det konstateres at det ikke forelå merknad ved ordinært offentlig ettersyn, menprotesten er likevel vurdert.Denne planen er knyttet til reguleringsplanen for Rv 80 Hunstadmoen – Thallekrysset, og måfølge opp den linjeføring som er valgt i den planen. Det vises derfor til behandlingen avmerknaden i den plansaken, som fremmes samtidig med denne til sluttbehandling.I denne foreliggende planen er inngrepet i næringsarealet innskrenket ved at tidligereforeslått fotgjengerundergang ved Herredshuset er tatt ut og erstattet med annen løsning forfotgjengerkryssing. Dessuten er bussveg som fortsetter i Gamle Riksveg innskrenket med 1,5m, ved at sykkelfelt er tatt ut på den ene siden og sykkelfelt på den andre siden er tatt inn i etutvidet fortau. Dette sparer 1,5 m av tomta, og må følges opp ved endring av reguleringsplanfor Gamle Riksveg.Bodø 21.01.2011ByplankontoretSide 4155

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv04.01.2011 417/2011 2010/949 L12Saksnummer Utvalg Møtedato11/7 Komite for plan, næring og miljø 08.02.201111/13 Planutvalget 08.02.201111/17 Bystyret 17.02.2011Sluttbehandling reguleringsplan Rv.80 Hunstadmoen –Thallekrysset.Formålet med planen er å legge til rette for bygging av ny rv.80 Hunstadmoen -Thallekrysset.Reguleringsplanforslaget har som målsetting å bidra til en mer effektiv trafikkavvikling, færretrafikkulykker, bedre forhold for gående og syklende og kollektivtrafikken. Også bomiljøet vilbedres fordi hoveddelen av trafikken vil kjøre i tunnelen.Planen er godt bearbeidet i to runder med offentlig ettersyn. Jakhelln AS har protestert mot atriksveien primært utvides mot deres eiendom mellom Gamle Riksvei og Rv 80. Statens vegvesen(og Bodø kommune i tilstøtende plan) har gjort noen endringer for å redusere konsekvensene, menhovedløsning foreslås vedtatt.Det er uenighet mellom administrasjonen og Statens vegvesen om det skal legges inn et krav om atavrenning av overvann fra veien skal løses gjennom en permanent etablert overvannskulvert. Herforeslås det lagt inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer dette.SaksopplysningerStatens vegvesen har med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 3-7 og § 12-2/12-3 utarbeidetforslag til reguleringsplan for rv. 80 på strekningen Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune.Planarbeidet er gjort etter avtale og i nært samarbeid med kommunen og planstrekningen er på ca.4750 m, hvorav tunnelen er på ca. 2800 m.Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for bygging av ny rv. 80 Hunstadmoen –Thallekrysset. Ny veg skal bedre trafikksikkerheten, framkommeligheten og bomiljøet. I tillegg erdet lagt vekt på å få en bedre tilknytning av Elveparken til gang- og sykkelvegnettet.Trafikken langs dagens rv. 80 har økt betydelig i de senere år. Prognosene for trafikkutviklingenviser en fortsatt vekst. Dagens veg er ikke dimensjonert for trafikkmengdene. Redusertframkommelighet, dårlig avvikling i kryssene, mange trafikkulykker, vanskelige forhold for gåendeog syklende, samt et dårlig bomiljø preger vegstrekningen. Kollektivandelen i Bodø er lav, ogbussen sliter med de samme køproblemene som biltrafikken. Den dårlige avviklingskapasiteten pådagens veg gir kollektivtransporten dårlige forutsetninger som et effektivt transportmiddel.Økningen i trafikkmengden i de senere årene har bidratt til at det er kapasitets- ogtrafikksikkerhetsproblemer på dagens veg. Eksisterende kryssløsninger har ikke kapasitet til åSide 416

avvikle trafikkmengdene i rushtidsperiodene. Det har vært viktig å utvikle kyssløsninger med godkapasitet for å hindre kødannelser. Hensynet til trafikksikkerheten har også vært tungtveiende.Kryssløsningene ved Bodøelv, Stormyra og av- og påkjøringsrampen på Hunstad bidrar både tiltrafikksikkerhet og en god trafikkavvikling.Det er registrert mange ulykker på strekningen. De fleste av disse ulykkene skjer når gående ogsyklende skal krysse vegen. Vi har derfor satset på planskilte løsninger hvor gående og syklendesepareres fra de kjørende. Gående og syklende skal passere de mest trafikkerte vegene planskilt.Alle sykkelruter innenfor planområdet som fremgår av sykkelplanen for Bodø er regulert inn iplanen.Det er gjennomført ROS-analyse (Risiko og sårbarhetsanalyse) både for veg i dagen og tunnelen. Itillegg er det gjennomført ROS-analyse for kryss ved Bodøelv og Thallekrysset i revidertplanforslag.Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv. 80 Naurstadhøgda – Thallekrysset, vedtatt11.03.08, ligger til grunn for reguleringsplanarbeidet.Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Avisa Nordland 25.09.08 og offentlige etater og berørtegrunneiere og rettighetshavere er tilskrevet og informert. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn iperioden 17.februar – 9.april 2010. Folkemøte ble holdt 17.mars 2010. Med bakgrunn i vurderingerav merknader og møter med berørte parter ble det bestemt at en skulle gjennomføre endringer,spesielt av kryss ved Bodøelv og Thalleveien, som var av en slik karakter at de ble ansett somvesentlige. Revidert planforslag lå ute til 2. gangs offentlig ettersyn i perioden 29.oktober -10.desember 2010.Revidert planforslagRevisjon av reguleringsplan berører veg med tilhørende kryss. Tunneltraseén omfattes ikke avrevidert planforslag.Ny tunnelTunnelen består av to løp, hvor hvert løp har en profil på 9,5 meter. Østgående og vestgåendetrafikk blir separert i hver sin tunnel med to kjørefelt i hver retning. Tunnelen vil få ettrafikkgrunnlag på ca. 17000 kjøretøy straks etter åpning. Dette innebærer at eksisterende rv. 80 fåren betydelig redusert trafikk. ROS- analysen (risiko og sårbarhetsanalyse) konkluderer med at dettevil bli et trafikksikkert anlegg.HunstadmoenEtter offentlig ettersyn er det gjort justeringer for å tilpasse planen til Jernbaneverkets krav, slik atderes varsel om innsigelse er trukket. Det er lagt inn rekkefølgebestemmelse for å sikre etableringav undergang under jernbanen mellom Cora Sandels vei og Hunstadveien. Ellers må det bemerkesat planen åpner for at Lauvåsveien kan åpnes for all trafikk når det er etablert fortau helt fram tilkrysset med Fogdveien. Forlengelsen av fortauet er ikke regulert.Kryss ved BodøelvFlere alternative kryssløsninger ved Bodøelv har vært vurdert. Store trafikkmengder og hensynet tilen effektiv trafikkavvikling er lagt til grunn for kryssutformingen.Den opprinnelige foreslåtte krysstypen i februar i fjor hadde høyere trafikkavviklingskapasitet.Foreslåtte krysstype vurderes allikevel som bedre.Side 417

Beregningene viser at foreslått kryssløsning, med rundkjøring på Rv 80, gir god avvikling og tålergodt en forventet trafikkvekst på 30% fram til 2040. Samtidig inviterer kryssløsningen til et merkontrollert fartsnivå fordi biltrafikken må passere gjennom rundkjøringen på rv. 80. Dette vurderessom positivt for trafikksikkerheten. Nytt kryssforslag reduserer antall rundkjøringer. Dette betyrbedre komfort for busspassasjerene og mindre tidsforsinkelse knyttet til passering av kryss forkollektivtransporten. Krysset vil være enklere å bygge, trafikkavviklingen i byggeperioden kanløses lettere og med lavere risiko for uhell. Samtidig forventes den nye kryssløsningen å blivesentlig rimeligere.Kryssløsningen som ble presentert i reguleringsplanforslaget i februar var en stor og omfattendekonstruksjon. Nytt kryssforslaget blir betydelig mindre ruvende i landskapet og vil bli mer isamsvar med sine omgivelser.Den nye kryssløsningen gir en økning i forbruket av landsbruksjord på ca 3 dekar sammenlignetmed kryssløsningen som ble fremmet i reguleringsplanforslaget datert februar 2010. Sammenlignetmed løsningen i kommunedelplanen er arealforbruket redusert med 7 dekar. Dersom Rønvikjordeneblir tilgjengelig for utbygging gir ny rundkjøring på rv. 80 gode forutsetninger for tilknytting av enfjerde arm mot Rønvikjordene.Miljøstasjonen og AlbertmyraUnder arbeid med planen er ulike løsninger som har medført at miljøstasjonen måtte flyttes vurdert,men i foreliggende planforslag beholdes dagens lokalisering. På Albertmyra er avstanden mellomOlav V gate og ny atkomst til Miljøstasjonen i overkant av 30m. Dette muliggjør utbygging av detmellomliggende området til offentlig eller privat tjenesteyting (AOF 1)ThallekryssetTidligere beregninger av lyskryssets kapasitet har vist at biltrafikk fra Sandhorngata og Thalleveienfår problemer med å komme inn på rv. 80 i rushtiden. Nye beregninger med justert utforming avkrysset viser god kapasitet for en rundkjøringsløsning, også for tilfartsvegene. Krysstype foreslåsderfor endret til rundkjøring.Med bakgrunn i innspill er det gjort følgende endringer i og rundt Thallekrysset:• Krysstype er endret fra lyskryss til rundkjøring.• Det etableres undergang for gående og syklende under Sandhorngata.• Felles innkjøring til Rema og verksted for forsvaret fra Sandhorngata.• Hovedveg er forskjøvet litt mot nord sammenlignet med tidligere reguleringsplanforslag ogligger nå 3 meter fra støyskjerm mot Nils Friis vei.• Endring i avkjørsel til Jakhelln AS.Plangrensen ved Thallekrysset er justert ca. 75 meter mot øst. Bakgrunn for dette er overlappingved tilstøtende plan, rv.80 Thallekrysset – Jernbaneområdet.Jakhelln (1. og 2. offentlig ettersyn)Planene for Rv 80 som lå ute til offentlig ettersyn reduserte tilgjengelig bredde fra bygningskropptil grense for Rv 80 til mellom 4,5 og 7 meter. Tilgjenglig bredde på arealet er mellom 10.5 og13.5m, noe som muliggjør skråparkering inntil gang/sykkelvegen. Dette er påklaget av Jakhelln uti fra at areal mellom bygning og hovedveg er viktig for parkering, profilering og drift avnæringseiendommen.Totalt krever vegen på strekningen en regulert bredde på 27-29m. I dag disponerer Staten enkorridor på 23.5-25.5m bredde mellom Jakhellns eiendom og boligeiendommene i Nils Friis vei.Det økte arealbehovet kan i prinsippet gjøres på 3 måter:Side 418

o ta all nødvendig utvidelse på vestsiden (Jakhellns eiendom)o ta all nødvendig utvidelse på østsiden (boligeiendommene i Nils Friis vei)o fordele ulempene på begge siderI planforslaget er det valgt å legge til grunn ensidig utvidelse på vestsiden, med et lite unntak isørvestre hjørne av Nils Friis vei 12. Her tas det en liten trekant for å muliggjøre ei sideforskyvningav rundkjøringa (Thallekrysset) og dermed spare et betydelig større arealinngrep hos Jakhelln ogforsvarets eiendom.Med bakgrunn i merknadene er det foretatt noen justeringer (se vurderinger) som fører til attilgjengelig bredde foran bygget til Jakheln økes til 6- 9 meter. Se kart underMassedeponeringTunnelen gir vegprosjektet et stort masseoverskudd. Statens vegvesen ønsker å drive tunnelen fravest mot øst. Dette forutsetter at tunnelmassene kan fraktes ut fra tunnelpåhugget ved Bodøelv.Statens vegvesen er i dialog med Forsvarsbygg, med tanke på få på plass en intensjonsavtale omdeponering av tunnelmassene på militært område ved Bodø flystasjon. Steinmassene kan da brukestil etablering av ny rullebane, eller andre samfunnsnyttige formål. Dersom en slik løsning ikke larseg gjennomføre, vil deponering av tunnelmassene skje i Jensvolldalen i henhold til egenreguleringsplan som vil fremmes for Bystyret.FinansieringProsjektet er en del av Bypakke Bodø og veganlegget forutsettes finansiert med en stor andelbompenger, og en noe mindre statlig andel.Side 419

VurderingerGenerelt må bemerkes at vurderingene av mottatte merknader og uttalelser i første rekke er foretattav Statens vegvesen. Byplankontoret har funnet å kunne slutte seg til vegvesenets vurderinger stortsett. Det vises til vedlagte planbeskrivelse for utførlig kommentarer.ElveparkenElveparken har fått en trygg tilknytning til gang- og sykkelvegen langs riksvegen, noe som kanbidra til å fremme bruken av området. Dagens situasjon er lite holdbar hvor dagens riksveg framstårsom en utrygg barriere. Fire kjørefelt på Olav V gate og fire kjørefelt på rv. 80 må passeres for desom ønsker å følge Elveparken fra fjord til fjell. Den planskilte kryssingen for myke trafikanter girikke bare til økt trafikksikkerhet, men også positive konsekvenser for biltrafikkens avvikling.BusstrafikkenDagens veg klarer ikke å avvikle trafikken i rushtiden. Køoppbygging og forsinkelse skyldesbegrenset kapasitet i kryss og gjør at kollektivtrafikken blir stående i den samme køen som bilene.Forsinkelser som følge av kapasitetsproblemer på vegnettet er beregnet i rushtidperioden for år2010. Beregningene viser at forsinkelsene varierer mellom 3 og 4 minutter for eksisterende veg.Dersom nytt veganlegg bygges og det legges til grunn en trafikkvekst på 20 % fram til 2040 erforsinkelsen beregnet til ca. 1 minutt. Nytt veganlegg gir mer forutsigbare kjøretider og vesentligreduserte forsinkelser, noe som bidrar til å gjøre kollektivtransporten mer attraktiv.Vegplanen representerer både utfordringer og muligheter for byens kollektivtransport. I arbeidetmed ”Kollektivplan for Bodø” er forslag til framtidige busstraséer anbefalt. Gamle Riksvei, Olav Vgate og eksisterende riksveg blir en viktig framtidig busskorridor. I planarbeidet har det vært et målå komme fram til kryssløsninger som i liten grad medfører stopp eller andre typer forsinkelser forbussen, dette gjelder spesielt for krysset ved Bodøelv. I tillegg er stoppesteder etablert nært viktigemålpunkter. Vegplanen har som ambisjon å bidra til et mer attraktivt og konkurransedyktigkollektivtilbud i Bodø.Kjørende fra HunstadStatens vegvesen har vurdert ulike løsninger på Hunstad for å lede trafikken fra Knut Hamsuns veiog Sigrid Unsets vei inn i tunnelen. De vegløsningene som kan fange opp trafikken fra disse vegeneer av ulike grunner forlatt. Kjørende fra Hunstad mot sentrum må derfor benytte seg av eksisterendeveg.Eksisterende rv.80Når tunnelen er åpnet og nytt trafikkmønster har fått etablert seg vil det bli foretatt trafikktellinger iflere snitt på dagens veg. Disse vil sammen med registreringer av svingebevegelsene i kryssenevære grunnlag for fremtidig utforming av trefeltsvegen med kryssløsninger. Tallene for trafikk i nysituasjon er så usikre at utformingen ikke kan avgjøres nå. Omfanget av tiltak vil avgjøre om det vilvære behov for reguleringsplan eller om det kun dreier seg om tekniske endringer innenfor dagenstrafikkareal. Endring i vegstatus fra riksveg til kommunal- eller fylkeskommunal veg krever enprosess for omklassifisering iht. vegloven.Det bemerkes at Statens vegvesen i sin planbeskrivelse både foreslår eksisterende Rv 80 somkommunal vei (kap 3.7.8) og kommunal eller fylkeskommunal vei (kap 6.0). Omklassifisieringenkjøres som egen sak etter vegloven og Statens vegvesen Region nord vurderer det slik ateksisterende veg skal være omklassifisert den dagen tunnelen åpnes for trafikk. Endelig avgjørelsebåde til tidspunkt for beslutning og omklassifisering ligger til Vegdirektoretet. I utgangspunktethadde det vært ønskelig å utsette endelig konklusjon om eierforhold til etter at tiltak/ ombygging ervedtatt samt at omklassifisering (dvs faktisk overføring av eierskap) hadde skjedd etter at tiltakeneer gjennomført. Dette fordi også valgt løsning kan påvirke vurderingene om eierforhold.Side 420

Med den kunnskap Byplankontoret sitter med i dag anbefales det at det i vedtaket fremkommer atvegstrekningen bør bli fylkeskommunal. Anbefalingen om at vegstrekningen blir fylkeskommunalkommer av:1. Eksisterende riksvei vil på dette strekket bli den mest sentrale kollektivleden. Forholdene tilbusstrafikken kan bli avgjørende i forhold til valg av fremtidig løsning (for eks åopprettholde et reversibelt midtfelt)2. Vegens overordnede og sentrale funksjon som atkomst til byen både for biler, busser,gående og syklende, samt at parallelt gang- og sykkelveisystemet blir er en del avriksveisystemet.3. Vegen med gang- og sykkelvei er i begge ender knyttet sammen med Rv 80.JakhellnBrev fra Wikborg, Rein og Co bistår Jakhelln AS og viser til at forslaget ikke er akseptabelt, og atdet ikke kan godtas noe avståelse av eiendom. Det opplyses om at virksomheter på eiendommensysselsetter i dag 70 personer, og at det er utviklingsplaner som kan bety at det vil være anslagsvis200 personer som kan jobbe der i fremtiden. Virksomheten er arealkrevende og avhengig av godprofilering mot Rv 80. Planforslaget, som i følge Jakheln vil redusere avstanden mellom bygg og nyeiendomsgrense fra 8 til 4 meter, gjør at virksomheten ikke lenger vil kunne drive på disseeiendommene og flere arbeidsplasser vil gå tapt.Det foreslås tre alternative reguleringer og etterspørres hvorfor disse ikke er vurdert:1. En utvidelse av vegarealet mot boligeiendommene (Nils Friis vei)2. Gang- og sykkelvegen føres langs Gamle riksvei.3. Gang- og sykkelvegen fra Stormyra svinges inn i Sandhorngata.Alternativene som etterspørres er vurdert i forbindelse med 1. offentlig ettersyn, og er forkastetmed bakgrunn i følgende vurderinger:1. En utvidelse av vegarealet mot boligeiendommene (Nils Friis vei)En utvidelse mot nord som skissert innebærer at hele boligrekka i Nils Friis vei får redusertsine uteareal betydelig og sammen med høyere støyverdier (spesielt i 2.etasje) vil det bli etdårligere bomiljø. Ulempene beboerne påføres er vurdert som såpass store at eiendommene (18boenheter og et næringsbygg) må innløses i sin helhet som boligeiendommer. Det er valgt ikkeå legge denne løsningen til grunn fordi.• Kostnadene med ei slik løsning vurderes som betydelig høyere enn verdien av tapteparkeringsareal.• Planen er utarbeidet i henhold til gjeldende kommunedelplaner for hhv Rønvik og Rv80 fra Thalleveien til Naurstadhøgda.2. Gang- og sykkelvegen føres langs Gamle riksvei.Forslaget vil redusere den regulerte bredden til offentlig trafikkareal ved å fjernegang/sykkelvegen langs rv.80 forbi Jakhellns eiendom basert på argumentet at det er regulertinn mulighet til å bruke både fortau og sykkelfelt på vest og sørsiden av eiendommen (Gamleriksvei og Sandhorngata). Det er valgt ikke å legge denne løsningen til grunn fordi.• Handlingsplanen for sykkel og kommunedelplan for rv80 på denne strekningen ervedtatt med gang/sykkelveg langs rv80.• Løsningen gir et forverret tilbud for gående og syklister i forhold til i dag og synes ogsåklart mindre trafikksikker.3. Gang- og sykkelvegen fra Stormyra svinges inn i Sandhorngata.Side 421

Forslaget medfører at gående og syklende skal ledes fra Rv 80 langs Sandhorngata til gamleriksvei. Forslaget er forkastet ut i fra samme begrunnelse som foregående alternativ.Med bakgrunn i det merknadene fra Jakhelln er det gjort noen justeringer i planen.Skråningsarealene er redusert slik at gjenværende bredde økes fra 4,5 -7 meter som forelå ihøringsutkastet til 6 -9m. Det vurderes da at det være mulig med langsgående parkering langs helebygningen og samtidig opprettholde muligheten for kjøring og varelevering langs bygget.Langsgående parkering fører til færre plasser enn dagens skråparkering.Det er i tillegg gjort justeringer i tilslutende plan fra Thalleveien til Snippen, ved at undergang ererstattet med krysning i plan og overgang ved Herredshuset, som reduserer arealbeslaget i nordvestpå eiendommen. Det vises til egen plan som fremlegges parallelt.Det vurderes også å endre foreslått regulert sykkelfelt i Gamle riksvei mellom Sandhorngata ogSivert Nilsens gate ut i fra at biltrafikken her antas å bli liten da bilene antas hovedsakelig å benytteseg av Speiderveien når krysset Sivert Nilsens gate x Rv 80 stenges. Bodø kommune legger opp tilå opparbeide denne traseen uten sykkelfelt i 2011. Dette vil redusere arealbehovet fra 496 m2 ivedtatt plan for Gamle riksvei til 253 m2. Hvis trafikkmønsteret skulle utvikle seg annerledes ennforventet, må administrasjonen komme tilbake med egen sak på det.Totalt sett er vurderingen at tiltaket ikke vil gi spesielle driftsulemper utover det som kan sies åvære der i dag. Dette fordi det kan kjøres rundt bygget, levere varer osv som før. Ulempen erknyttet til at det blir færre parkeringsplasser, anslått til ca 20 færre langs rv 80. 8 av disseparkeringsplassene er foran bygningsfasaden. Jakhelln vil miste ytterligere parkeringsareal somfølge av vegutbygging da to andre reguleringsplaner beskjærer eiendommen og at denne planenogså tar areal langs Sandhorngata. Som omtalt vil det også her gjøres endringer som redusererulempene for Jakhelln. Det må også omtales at vegvesenet og kommunen, gjennom denne planenog kommunedelplanen for sentrum har åpnet for en høyere mulig byggehøyde og avstand til Rv 80enn det som er vanlig. En av begrunnelsene for dette var også de ulemper nødvendig utbygging avinfrastruktur påførte disse eiendommene.OvervannskulvertNy overvannskulvert inngår ikke som en del av denne planen. Kommunalteknisk kontor har isamarbeid med vegvesenet utarbeidet et skisseprosjekt for ny overvannskulvert. Det er foreslåtttrase for kulvert mellom Rv 80 og til utslipp i sjø ved Bodøsjøen. Statens vegvesen ønsker etablerten midlertidig pumpeledning for håndtering av overflatevann i byggeperioden. Utslipp i forbindelsemed anleggsarbeidene søkes behandlet av Statens vegvesen gjennom en egen søknad omutslippstillatelse. Denne søknaden vil bli lagt ut til offentlig høring, og saksbehandles avFylkesmannen. Hvordan Statens vegvesen foreslår å håndtere utslipp fra anleggsarbeidene vil dafremgå av søknaden.Administrasjonen er av den mening at her bør det bygges en permanent løsning for håndtering avbåde økt behov som følge av veiutbyggingen og som følge av andre fremtidige tiltak i området.Statens vegvesen anfører at vegutbyggingen medfører noe raskere avrenning til Bodøelva i forholdtil eksisterende nivå, og at i forhold til vannføringa i Bodøelva er dette marginalt. Det nyeveganlegget vil innebære at fremtidig avrenning fra vegområdet vil bli bedre renset enn i dag.Statens vegvesen mener at det nye veganlegget ikke tilfører Bodøelva mer forurensning enneksisterende situasjon. Vegutbyggingen skaper ikke noe økt behov for en slik kulvert, menvegutbyggingen har et utslippsbehov i både bygge- og driftsfasen som kan være enklere å håndteremed en slik kulvert på plass. Statens vegvesen understreker at de ikke er uvillig til å bidra i enetablering, men er uenig i at kommunen skal stille dette i et krav i form av rekkefølgebestemmelserSide 422

i forhold som ikke er en del av planen. Statens vegvesen har varslet at de vil vurdere å påklage etslikt vedtak.Det er ikke uvanlig at kommunen stiller krav til utbygger at den må bidra i etableringen avinfrastruktur som er nødvendig av hensyn til den totale belastningen som vil komme. I dette tilfelletvil den nye vegen alene trolig ikke utløse et slikt krav, men sett i sammenheng med andre antattefremtidige tiltak og behov er det derfor foreslått et tillegg i rekkefølgebestemmelsene tilplanbestemmelsene. Tillegget slår fast at permanent løsning skal være på plass før veianlegget tas ibruk. I prinsippet burde ny kulvert være etablert før anleggsarbeidene med ny riksvei på Stormyraog tunnelarbeider startes. Dette for å unngå forurensning av Bodøelva i anleggsfasen. Men da det erusikkert om dette er mulig, er kravet moderert. Det er også mulig å stille krav til at tiltak ergjennomført utenfor planområdet. Det antas at begge parter har interesse i at kulvert blir etablert såtidlig som mulig.Kostnadsfordeling mellom Bodø kommune og Statens vegvesen må fremkomme i egenutbyggingsavtale mellom partene.GenereltTrafikkberegninger viser at det i år 2014 vil passere 17 000 kjøretøy daglig gjennom tunnelen. PåGrønnåsen er forbipasserende trafikk beregnet til 11 500 kjøretøy etter at tunnelen er satt i drift.Den store trafikkoverføringen til tunnelen gir store positive konsekvenser for bomiljøet ogtrafikksikkerheten. Dersom trafikken fra Hunstad også hadde latt seg lede inn i tunnelen, ville vioppnådd en enda større trafikkoverføring.Oppsummering endringer i reguleringsplanforslagetEndringer i reguleringsbestemmelser:- § 2.1 strykes- Det taes inn en ny bestemmelse om at tiltak som berører kommunal infrastruktur skalgodkjennes av Bodø kommune. Følgende forslag til bestemmelse foreslås: ”Tekniskedetaljplaner som berører kommunal infrastruktur som veg, vann- og avløpsledninger skalgodkjennes av Bodø kommune før bygging.”- § 8 justeres etter ønske fra Jernbaneverket.- § 6 er justert. Det er tatt inn et krav om utarbeidelse av detaljert reguleringsplan før områdeAN-2 kan taes i bruk.Generelle endringer/føringer:- Fotgjengerfelt vises i illustrasjonsplan og ikke i reguleringsplankartet- Rundkjøring i Hålogalandsgata og undergang under jernbanen ved Hunstad taes med iillustrasjonsplanen.- Det utarbeides temakart over framtidig drift- og eiendomsforhold av planlagt vegnett.- Større konstruksjoner skal byggesaksbehandles.- Byggeplan skal forelegges NVE før omlegging av Bodøelv.- Oppdaterte støyvurderinger viser at fasadetiltak må vurderes. Spesielt 2. etasje i Nils Friis veier utsatt.Endringer i reguleringsplankart:Hunstadmoen:- Det foreslås ingen endringer i forhold til revidert planforslag som følge av innkomnemerknader.Bodøelv:- Parkeringsplassen utvides til ca 33 parkeringsplasser.Side 423

- Turstien mellom Obersthaugen og Grønnåsen endres og legges mot Børsingveien 1. Endringener avklart med de som blir direkte berørt av tiltaket. Nytt offentlig ettersyn av endringenvurderes derfor ikke som påkrevd.Kryss Gamle riksvei, Olav v.gt:- Gang- og sykkelveg nordvest for rundkjøring er forbedret ved at stigningsforholdene erredusert fra 10 til 7 %. I tillegg er siktforholdene ved undergangen forbedret.- Det er en marginal arealutvidelse i det sørøstlige hjørnet ved rundkjøring Olav V gate x Gamleriksvei.Stormyra:Byggegrensen tegnes inn for næringsområde AN 2. Byggegrense treningsfeltet (AN 2) er satt 15meter fra kant g/s-veg og 10 m fra gang/sykkelrampe. Dette er i samsvar med byggegrenser iområdet.Thallekrysset- Statens vegvesen foreslår å videreføre hovedtrekkene i eksisterende forslag. Arealforbruket hosJakhelln reduseres noe ved at bredden på skråningsarealene reduseres og at regulert arealtrekkes nærmere veganlegget.- Planområdet er redusert fra profil ÷100 til profil ÷25Konklusjon og anbefalingBodø er fylkets største by og mange arbeidstakere er pendlere. En effektiv infrastruktur er viktig forat Bodøsamfunnet skal kunne utvikle seg som fylkets viktigste bo-, arbeids- og serviceregion.Foreslått ny veg med tunnel- og kryssløsninger gir en effektiv trafikkavvikling, og vil ha positivbetydning for Bodø som transportknutepunktPlanforslaget anses for å være godt nok gjennomarbeidet slik at reguleringsplan for rv.80Hunstadmoen – Thallekrysset med tilhørende bestemmelser og beskrivelse av planen kan vedtas.Det foreslås tatt inn en bestemmelse i § 8.3 for å sikre at permanent løsning for at overvannskulvertblir etablert, som lyder som følger: ”Ny permanent overvannskulvert for overvann fra Rv 80 ogområdene på nordsiden av Rv 80 skal være etablert før tunnel på Rv 80 mellom Hunstadmoen ogStormyra kan tas i bruk. Utbyggingsavtale mellom Bodø kommune og Statens vegvesen skal væresignert før arbeid kan startes opp.”Side 424

Forslag til innstilling1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1.ledd vedtar Bodø bystyre reguleringsplan forRv.80 Hunstadmoen – Thallekrysset med plankart datert 10.01.11, tilhørende bestemmelser datert24.01.11 og planbeskrivelse datert januar 2011.2. Bodø kommune anbefaler at dagens Rv 80 mellom Bodøelv og Hunstadmoen omklassifiseres tilfylkesvei.Planutvalgets behandling i møte den 08.02.2011:ForslagVoteringVedtakJørn Roar MoeByplansjefRolf Kåre JensenRådmannHenrik K.BrækkanKommunaldirektørSaksbehandler: Kristin Aspelund/ Jørn Roar MoeTrykte vedlegg:Vedlegg1 Plankart R12 Plankart R2 og R33 Planbeskrivelse4 Planbestemmelser5 Sammendrag høringsuttalelseSide 425

Side 426

Side 427

Side 428

REGULERINGSPLANVegpakke SaltenRv. 80 Hunstadmoen - ThallekryssetBodø kommuneOversendelse til politisk behandlingSide 429Region nordBodø, R.vegktrDato: Januar 2011

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneFORORDHva er en reguleringsplanFormålet med en reguleringsplan er å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenforplanavgrensningen skal utnyttes eller vernes. Reguleringsplan er også i mange tilfeller nødvendigrettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon avgrunn. I noen tilfeller vil en reguleringsplan også omfatte en konsekvensutredning.Reguleringsplanens innholdEn reguleringsplan omfatter ett eller flere kart med tilhørende bestemmelser. Planen kan inneholde etteller flere hoved- og/eller underformål. Formålene kan beskrives hver for seg eller i kombinasjon. Kartog bestemmelser er juridisk bindende. I tillegg inneholder planen ofte en tekstlig planbeskrivelse.I et tidsrom på 10 år fra planen er vedtatt er den grunnlag for ekspropriasjon uten ny behandling avekspropriasjonsgrunnlaget.Reguleringskartet er normalt tatt inn bakerst i planheftet. I tillegg lages et illustrasjonshefte medsupplerende tegninger.Behandling av reguleringsplanNormalt planlegger Statens vegvesen etter plan og bygningsloven (pbl.)§ 3-7. Dette gir Statensvegvesen mulighet til å gjennomføre alle ledd i planarbeidet fram til sluttbehandling i kommunestyret.Ved oppstart av planarbeidet skal det varsles ved offentlig kunngjøring. Dette skal sikre at grunneiere,og andre berørte får anledning til å delta i planprosessen. Det utarbeides et planforslag som legges uttil offentlig ettersyn. Etter at fristen for merknader er ute gjennomføres en merknadsbehandling ogeventuelle endringer av planen blir foretatt. Deretter sendes planen til kommunen for sluttbehandling.Det er kommunestyret som har myndighet til å vedta en reguleringsplan.Dersom planen omfatter konsekvensutredning, skal det utarbeides er planprogram som legges ut tiloffentlig ettersyn. Planprogrammet fastsettes av ansvarlig myndighet (normalt kommunen) ettermerknadsbehandling. Det utarbeides så et planforslag med konsekvensutredning. Planforslaget medkonsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn, merknadsbehandling og eventuelt endring avplanen foretas før planforslaget oversender kommunen for sluttbehandling. Planmyndigheten(kommunen) skal ved behandlingen ta hensyn til konsekvensutredningen og uttalelsene til denne.Noen av sektormyndighetene har innsigelsesrett mot planen. Dersom eventuelle innsigelser ikke blirtatt til følge, kan kommunen be om mekling hos fylkesmannen. Hvis mekling ikke fører fram skalplanen sendes til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning. Departementet kan avgjøre ominnsigelsene skal tas til følge og kan i så fall gjøre de endringer i planen som kreves.Kommunen kunngjør planvedtaket.Klage på vedtatt reguleringsplanVedtak om reguleringsplan kan påklages til Miljøverndepartementet etter pbl. Avgjørelsesretten iklagesaker er delegert fra departementet til fylkesmannen.1Side 430

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneINNHOLDSFORTEGNELSE:1.0 INNLEDNING .................................................................................................................................... 61.1 Reguleringsplanens innhold og prosess........................................................................................ 61.2 Planområdet................................................................................................................................... 71.3 Bakgrunn for planarbeidet ............................................................................................................. 81.4 Formål med planen........................................................................................................................ 81.5 Formål med planendringene.......................................................................................................... 91.6 Forhold til andre planer................................................................................................................ 101.6.1 Nasjonal transportplan .......................................................................................................... 101.6.2 Fylkesplan 2008 – 2011 ........................................................................................................ 111.6.3 Kommunedelplaner ............................................................................................................... 111.6.4 Reguleringsplaner ................................................................................................................. 122.0 DAGENS VEG- OG TRAFIKKSITUASJON .................................................................................... 132.1 Trafikkforhold ............................................................................................................................... 132.2 Geotekniske forhold..................................................................................................................... 162.3 Geologiske forhold....................................................................................................................... 172.4 Landskap ..................................................................................................................................... 172.5 Naturmiljø..................................................................................................................................... 192.6 Kulturminner og kulturmiljø .......................................................................................................... 192.7 Nærmiljø og friluftsliv ................................................................................................................... 193.0 PLANBESKRIVELSE ...................................................................................................................... 213.1 Standardvalg................................................................................................................................ 213.1.1 Veg i dagen ........................................................................................................................... 213.1.2 Veg i tunnel ........................................................................................................................... 233.1.3 Gang\sykkelveg, fortau ......................................................................................................... 233.2 Trafikale forhold ........................................................................................................................... 243.2.1 Trafikkmengder og kapasitet................................................................................................. 243.2.2 Løsning for myke trafikanter.................................................................................................. 263.3 Reviderte kryssløsninger med planendringer .............................................................................. 273.3.1 Hunstadmoen:....................................................................................................................... 273.3.2 Kryss ved Bodøelv med Olav V. gate ................................................................................... 283.3.3 Stormyra................................................................................................................................ 303.3.4 Thallekrysset ......................................................................................................................... 313.4 Vurderte kryssalternativer............................................................................................................ 333.5 Handlingsplan for sykkelvegnett i Bodø....................................................................................... 363.5 Kollektivplan Bodø 2010 – 2021, Nordland fylkeskommune ....................................................... 373.6 Støyvurderinger ........................................................................................................................... 383.7 Andre forhold ............................................................................................................................... 413.7.1 Areal for vegomlegging/trafikkavvikling i byggeperioden...................................................... 413.7.2 Byggegrense ......................................................................................................................... 413.7.3 Albertmyra – næringsareal.................................................................................................... 413.7.4 Vann fra veganlegget ............................................................................................................ 413.7.5 Luftforurensing fra tunnelmunningene .................................................................................. 423.7.6 Tunneldriving, massedeponi og riggområde......................................................................... 423.7.7 landbruk................................................................................................................................. 433.7.8 Forslag til framtidige eierforhold............................................................................................ 444.0 SIKKERHET, ARBEIDSMILJØ, HELSE OG YTRE MILJØ............................................................. 465.0 VURDERINGER AV RISIKO OG SÅRBARHET ............................................................................. 476.0 OMKLASSIFISERING ..................................................................................................................... 527.0 GRUNNERVERV............................................................................................................................. 537.1 Grunneierliste ........................................................................................................................... 53PLANKART R1 – R3 ............................................................................................................................. 602Side 431

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneFIGURLISTEFigur 1.1 Planområde. ............................................................................................................................ 8Figur 1.2 Kommunedelplan Sentrum. ................................................................................................... 12Figur 1.3 Oversikt over reguleringsplaner som berøres av planforslaget. ........................................... 12Figur 2.1 Trafikktall for år 2006. ........................................................................................................... 13Figur 2.2 Beregnet trafikktall for år 2035 .............................................................................................. 13Figur 2.4 Trafikkmengder og forsinkelser i kryss på dagens rv80. ....................................................... 14Figur 2.5 Rødt: køoppbygging kl.15-16 med 5% trafikkvekst og kollektivfelt. ...................................... 15Figur 2.6 Forsinkelser kollektivtrafikk. .................................................................................................. 16Figur 2.7 Forsinkelser kollektivtrafikk. .................................................................................................. 16Figur 2.8 Verdikart for landskapsbilde/bybilde (Kommunedelplan 2007). ............................................ 18Figur 3.1 Trafikksituasjon etter at vegen er bygd ved dagens trafikkmengde (2009). ......................... 21Figur 3.2 Bakgrunn for valg av standard på de ulike vegene/strekningene. ........................................ 21Figur 3.3 Vegprofiler ............................................................................................................................. 22Figur 3.4 Normalprofil for tunnelklasse F. ............................................................................................ 23Figur 3.5 Sikkerhetskrav i tunnelklasse F. ............................................................................................ 23Figur 3.6 Profil tunnel. .......................................................................................................................... 23Figur 3.7 Vegprofil gang/sykkelveg. ..................................................................................................... 23Figur 3.8 Kapasitetsberegning kryss. ................................................................................................... 25Figur 3.9 Forsinkelser kollektivtrafikk for år 2040. ................................................................................ 25Figur 3.10 Oversikt over kryssingspunkter og om disse er signalregulert. .......................................... 26Figur 3.11 Fotgjengerkryssinger. .......................................................................................................... 26Figur 3.12 Kryss ved Hunstad. ............................................................................................................. 27Figur 3.13 Kryss ved Bodøelv med Olav V. gate. ................................................................................ 29Figur 3.14 Thallekrysset og kryss ved Stormyra. ................................................................................. 31Figur 3.15 Vurderte kryss Hunstadmoenkrysset. ................................................................................. 33Figur 3.16 Vurderte kryss Bodøelvkrysset. .......................................................................................... 34Figur 3.17 Presentert kryssalternativ ved 1. offentlig ettersyn. ............................................................ 35Figur 3.18 Vurdert kryss Stormyrakrysset. ........................................................................................... 35Figur 3.19 Thallekrysset ved 1. offentlig ettersyn. ................................................................................ 36Figur 3.20 Sykkelruter i Bodø. Kilde: Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø. ........ 36Figur 3.21 Forslag til framtidig buss- og jernbanenett i Bodø byområde. ............................................ 37Figur 3.22 Utsnitt fra støysonekart. ...................................................................................................... 39Figur 3.23 Utsnitt fra støysonekart. ...................................................................................................... 39Figur 3.24 Utsnitt fra støysonekart ....................................................................................................... 40Figur 3.25 Maksimal utbredelse av svevestøv fra tunnelmunninger. ................................................... 42Figur 3.26 Forslag til framtidig eierforhold av eksisterende veg. .......................................................... 44Figur 3.27 Forslag til framtidig eierforhold av eksisterende veg. .......................................................... 44Figur 3.28 Forslag til framtidig eierforhold av eksisterende veg. .......................................................... 45Figur 5.1 Deltakere HAZID samling, Bodø 14.01.2010 og telefonmøte 26.08.2010 ............................ 49Figur 5.2 Oppdatert sjekkliste for Thallekrysset. .................................................................................. 50Figur 5.3 Oppdatert sjekkliste for veg og kryss ved Bodøelv. .............................................................. 50Figur 5.4 Risikomatrise Thallekrysset .................................................................................................. 51Figur 5.5 Risikomatrise kryss ved Bodøelv .......................................................................................... 51Figur 6.1 Forslag til omklassifisering til kommunal- alternativt fylkesveg. ............................................ 523Side 432

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneSAMMENDRAGStatens vegvesen har med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 3-7 utarbeidet forslag til reguleringsplanfor rv. 80 på strekningen Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune. Planarbeidet er gjortetter avtale og i samarbeid med kommunen.Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv. 80 Naurstadhøgda – Thallekrysset, vedtatt11.03.08, ligger til grunn for reguleringsplanarbeidet.Planstrekningen er på ca. 4750 m, hvorav tunnelen er på ca. 2800 m.Trafikken langs dagens rv. 80 har økt betydelig i de senere år. Prognosene for trafikkutviklingen viseren fortsatt vekst. Dagens veg er ikke dimensjonert for trafikkmengdene. Redusert framkommelighet,dårlig avvikling i kryssene, mange trafikkulykker, vanskelige forhold for gående og syklende, samt etdårlig bomiljø preger vegstrekningen. Kollektivandelen i Bodø er lav, og bussen sliter med de sammekøproblemene som biltrafikken. Den dårlige avviklingskapasiteten på dagens veg girkollektivtransporten dårlige forutsetninger som et effektivt transportmiddel.Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for bygging av ny rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset.Ny veg skal bedre trafikksikkerheten, framkommeligheten og bomiljøet. I tillegg er det lagt vekt på å fåen bedre tilknytning av Elveparken til gang- og sykkelvegnettet.Økningen i trafikkmengden i de senere årene har bidratt til at det er kapasitets- ogtrafikksikkerhetsproblemer på dagens veg. Eksisterende kryssløsninger har ikke kapasitet til å avvikletrafikkmengdene i rushtidsperiodene. Det har vært viktig å utvikle kyssløsninger med god kapasitet forå hindre kødannelser. Hensynet til trafikksikkerheten har også vært tungtveiende. Kryssløsningeneved Bodøelv, Stormyra og av- og påkjøringsrampen på Hunstad bidrar både til trafikksikkerhet og engod trafikkavvikling.Det er registrert mange ulykker på strekningen. De fleste av disse ulykkene skjer når gående ogsyklende skal krysse vegen. Vi har derfor satset på planskilte løsninger hvor gående og syklendesepareres fra de kjørende. Gående og syklende skal passere de mest trafikkerte vegene planskilt.Dette prinsippet gjelder for alle kryssingene av ny riksveg, samt for gang/sykkelvegen mellomGrønnåsen til Thallekrysset. Alle sykkelruter innenfor planområdet som framgår av sykkelplanen forBodø er regulert inn i planen.Elveparken har fått en trygg tilknytning til gang- og sykkelvegen langs riksvegen, noe som kan bidra tilå fremheve bruken av området. Dagens situasjon er lite holdbar hvor dagens riksveg framstår som enutrygg barriere. Fire kjørefelt på Olav V gate og fire kjørefelt på rv. 80 må passeres for de som ønskerå følge Elveparken fra fjord til fjell. Den planskilte kryssingen for myke trafikkanter gir ikke bare til økttrafikksikkerhet, men også positive konsekvenser for biltrafikkens avvikling.Vegplanen representerer både utfordringer og muligheter for byens kollektivtransport. I arbeidet med”Kollektivplan for Bodø” er forslag til framtidige busstraséer anbefalt. Gamle Riksvei, Olav V gate ogeksisterende riksveg blir en viktig framtidig busskorridor. I planarbeidet har vi tatt sikte på å kommefram til kryssløsninger som i liten grad medfører stopp eller andre typer forsinkelser for bussen, dettegjelder spesielt for krysset ved Bodøelv. I tillegg er stoppesteder etablert nært viktige målpunkter.Vegplanen har som ambisjon å bidra til et mer attraktivt og konkurransedyktig kollektivtilbud i Bodø.Statens vegvesen har vurdert ulike løsninger på Hunstad for å lede trafikken fra Knut Hamsuns vei ogSigrid Unsets vei inn i tunnelen. De vegløsningene som kan fange opp trafikken fra disse vegene er avulike grunner forlatt. Kjørende fra Hunstad mot sentrum må derfor benytte seg av eksisterende veg.Trafikkberegninger viser at det i år 2014 vil passere 17 000 kjøretøy daglig gjennom tunnelen. PåGrønnåsen er forbipasserende trafikk beregnet til 11 500 kjøretøy etter at tunnelen er satt i drift. Denstore trafikkoverføringen til tunnelen gir store positive konsekvenser for bomiljøet ogtrafikksikkerheten. Dersom trafikken fra Hunstad også hadde latt seg lede inn i tunnelen, ville vioppnådd en enda større trafikkoverføring.Den valgte løsningen, alternativ 2 i fra kommunedelplanen var kostnadsberegnet til 970 millioner.Vegløsningen som er lagt til grunn i reguleringsplanen har endrede kryssløsninger, og nye4Side 433

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneinvesteringskostnader med ± 10 % usikkerhet vil beregnes. Veganlegget forutsettes finansiert med enstor andel bompenger, og en noe mindre statlig andel. Lokalisering av innkrevingspunktene er ikkeavklart, og vil fastsettes senere.Tunnelene gir vegprosjektet et stort masseoverskudd. Statens vegvesen ønsker å drive tunnelene i fravest mot øst. Dette forutsetter at tunnelmassene kan fraktes ut fra tunnelpåhugget ved Bodøelv.Statens vegvesen er i dialog med Forsvarsbygg, med tanke på få på plass en intensjonsavtale omdeponering av tunnelmassene på militært område ved Bodø flystasjon. Steinmassene kan da brukestil etablering av ny rullebane, eller andre samfunnsnyttige formål. Dersom en slik løsning ikke lar seggjennomføre, vil deponering av tunnelmassene skje i Jensvolldalen i henhold til egen reguleringsplan.Bodø er fylkets største by og mange arbeidstakere er pendlere. En effektiv infrastruktur er viktig for atBodøsamfunnet skal kunne utvikle seg som fylkets viktigste bo-, arbeids- og serviceregion. Ny vegmed tunnel og kryssløsninger gir en meget effektiv trafikkavvikling, og vil ha positiv betydning for Bodøsom transportknutepunkt.Statens vegvesen ønsker gjennom dette vegprosjektet å være en positiv bidragsyter til utviklingen avBodø.5Side 434

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune1.0 INNLEDNING1.1 Reguleringsplanens innhold og prosessReguleringsplanen er utarbeidet av Statens vegvesen med hjemmel i plan- og bygningslovens § 3-7,og etter avtale med Bodø kommune. Statens vegvesen er derfor ansvarlig for saksbehandlingen avplanen fram til oversendelse til Bodø kommune for politisk behandling og vedtak.Planarbeidet er basert på vedtatt “kommunedelplan med konsekvensutredning for rv. 80Naurstadhøgda – Thallekrysset”.Oppstart av planarbeidet ble i henhold til plan- og bygningslovens §§ 3-7 og 12-8 kunngjort i AvisaNordland i oktober 2008 og ble samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser og andre berørteparter. Grunneiere og rettighetshavere ble samtidig orientert. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn iperioden 17. februar til 9. april 2010.Basert på vurderinger av merknader og møter med berørte parter ble det bestemt at Thallekrysset,kryss ved Bodøelv og kryss ved Hunstadmoen skal endres. Endringene er vurdert som vesentlige, ogdeler av planforslaget sendes derfor ut på ny høring. Revidert planforslag omfatter kun veg i dagen ogikke tunnel.Revidert planforslag er lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 29. oktober – 10. desember 2010 påfølgende steder:Bodø kommune, rådhusetBodø kommune, HerredshusetBodø kommune, biblioteketStatens vegvesen Region nord, regionvegkontoret, BodøInternett: www.vegvesen.no/saltenpakkenSpørsmål om planforslaget kan rettes til Statens vegvesen Region nord tlf. 06640 ved:Bjørn Tore OlsenArild W. SivertsenEventuelle merknader til planforslaget må være skriftlige og sendt innen 10. desember til:Statens vegvesen Region nordPostboks 14038002 Bodøellere-post: firmapost-nord@vegvesen.noStatens vegvesen Region nord har invitert følgende organisasjoner til møter eller på annen måte bedtom innspill under planarbeidet:Fylkesmannen i Nordland Miljøvernavdelingen LandbruksavdelingenNordland Fylkeskommune Samferdselsavdelingen EiendomsavdelingenNorges vassdrags- og energidirektoratForsvarsbyggSyklistenes landsforeningBarnas representant, Bodø kommuneSaltens friluftsrådKirkevergen6Side 435

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneTrygg trafikkSalten Brann/IKSAkuttmedisinsk alarmsentralLastebileiernes sentralforbund, avd. BodøPolitiet i BodøVeitrafikksentralenBodin gårdEsso NorgeShell NorgeFelleskjøpet ASRema ASStormyra ASKarosseritomta ASFlere grunneiere på HunstadDet er kjøpt inn konsulenttjenester på følgende tema:1. Forundersøkelse og oppfølgingsprogram for Bodøelv, Sweco AS.2. Luftforurensing og behov for vurdering av luftetårn, Norsk institutt for luftforurensing (NILU).3. Risikoanalyse av tunnel, Multiconsult.Statens vegvesen Region nord har i forbindelse med utarbeidelse av merknadsbehandlingen av 1planutkast og revidert planforslag hatt kontakt med eller orientert følgende berørte parter omplanforslaget: Jernbaneverket Forsvarsbygg Jakhelln AS Kåre Torrisen eier av REMA - 1000 tomta ved Gamle riksvei/Sandhorngata Eiere av Nils Friis vei 12 Iris Salten Bodin gård Fylkesmannen ved landbruksavdelingen Nordland fylkeskommuneo Samferdselsavdelingeno EiendomsavdelingenReguleringsplanforslaget består av følgende deler:TekstheftePlanbeskrivelse med reguleringsbestemmelser.ReguleringsplantegningerR1-R3TegningshefteTegningshefte i A3 – format som inneholder normalprofil, plan- og profiltegninger, datertoktober 2010.1.2 PlanområdetPlanområdet strekker seg fra Hunstadmoen i øst til Thallekrysset i vest. Dette er henholdsvis 6 - 2,5kilometer fra Bodø sentrum. Vegstrekningen inkluderer 2800 meter veg i tunnel fra Hunstadmoen tilObersthaugen.7Side 436

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneFigur 1.1 Planområde.1.3 Bakgrunn for planarbeidetTrafikken langs dagens rv. 80 har økt betydelig i de senere år. Prognosene for trafikkutviklingen viseren fortsatt vekst. Dagens veg er ikke dimensjonert for trafikkmengdene. Redusert framkommelighet,dårlig avvikling i kryssene, mange trafikkulykker, vanskelige forhold for gående og syklende, samt etdårlig bomiljø er beskrivende for vegstrekningen.Eksisterende veg har problemer med å avvikle trafikken. Vegkryssene langs riksvegen klarer ikke åavvikle trafikken i rushtiden, noe som resulterer i lange køer. Kapasitetsproblemene forventes også åøke i takt med framtidig befolkningsvekst.Gående og syklende krysser rv. 80 i plan. Stor biltrafikk og mange gående og syklende har ført tilmange ulykker, langs hele vegstrekningen og spesielt ved Stormyra krysset.Kollektivandelen i Bodø er lav sammenlignet med andre byer og sliter med de samme køproblemenesom biltrafikken. Den dårlige avviklingskapasiteten på dagens veg gir bussen dårlige forutsetningersom et effektivt transportmiddel.Bomiljøene langs rv. 80 preges av den store trafikken. Støv og høye støynivåer preger bomiljøet langsvegen.Vegforslaget har som målsetning å bidra til en mer effektiv trafikkavvikling, færre trafikkulykker, bedreforhold for gående og syklende, samt kryssløsninger som i liten grad hindrer kollektivtransporten.Bomiljøet vil bedres fordi hoveddelen av trafikken vil kjøre i tunnelen. Økt satsing på kollektivtransportog gode gang- og sykkelløsninger er virkemidler som kan begrense veksten i biltrafikken.Statens vegvesen og Bodø kommune ønsker gjennom dette vegprosjektet å bidra til et mer effektivtog tryggere vegsystem, samt et bedre bomiljø.1.4 Formål med planenFormålet med planen er å legge til rette for bygging av ny riksveg. Planen skal vise alle arealinngrepsom er nødvendig i forbindelse med bygging av vegen, og den skal avklare framtidig arealbruk iplanområdet.Samfunnsmål:Det er definert et samfunnsmål for Statens vegvesen sitt arbeid med planene for rv. 80 som sier at viskal bidra til å:8Side 437

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune”Utvikle Salten som bo-, arbeidsmarkeds- og serviceregion (BAS) gjennom å skape en trygg,effektiv og funksjonell vei med kort og forutsigbar reisetid mellom dem to største sentraFauske og Bodø.”Effektmål:Løsningene som velges i reguleringsplanen skal:Gi god trafikksikkerhet, trafikkbildet skal være lett lesbart med atskilte traséer for myke ogharde trafikanter.Gi gode løsninger for gående og syklister.Gi effektiv trafikkavvikling og mer forutsigbar reisetid på vegstrekningen.Være estetisk gode løsninger som ivaretar eller forbedrer landskapskvalitetene.Være miljømessige gode løsninger.Gi gode løsninger for kollektivtrafikken.Planen skal også vise hvilke tiltak som skal gjennomføres for å bøte på negative effekter avvegutbyggingen, som for eksempel skjerming mot vegtrafikkstøy, m.m.1.5 Formål med planendringeneRevisjon av reguleringsplan berører veg med tilhørende kryss. Tunneltraseén omfattes ikke av revidertplanforslag.Med bakgrunn i merknader, møter med berørte parter samt egne vurderinger har Statens vegvesenbesluttet å gjennomføre endringer av Thallekrysset, kryss ved Bodøelv samt mindre endringer avkryss ved Hunstadmoen. Vi vurderer endringene som vesentlige, og deler av planforslaget må derforsendes ut på nytt offentlig ettersyn. Videre følger en kort begrunnelse for planendringene.Hunstadmoen:Jernbaneverket varslet innsigelse til reguleringsplanforslaget datert februar 2010 med bakgrunn inærføring mellom veg og bane samt krav om å splitte reguleringsformålet ”samferdselsanlegg ogteknisk infrastruktur” til ”veg” og ”jernbane”. Avstanden til jernbanespormidt justeres og økes tilminimum 12 meter. For å hindre villkryssing over jernbanesporet forslås det etablering av enundergang. Øvre del av Amund Hellandsvei koples til Lauvåsveien og medfører en mindreplanutvidelse. Fortau til Lauvåsveien flyttes til nordsiden av vegen. Lauvåsveien kan åpnes for alltrafikk når det er etablert fortau helt fram til krysset med Fogdveien. Det mangler i dag reguleringsplanfor forlengelse av fortauet.Kryss ved Bodøelv:Statens vegvesen har arbeidet med utforming av planskilte kryssløsninger ved Bodøelv. Storetrafikkmengder og hensynet til en effektiv trafikkavvikling var lagt til grunn for kryssutformingen. Medbakgrunn i merknader mottatt i høringsrunden samt egne vurderinger har vi valgt å se på alternativekryssløsninger.Avgjørende forhold for den løsningen som er valgt er:- god trafikkavvikling i dimensjoneringsperioden.- reduserte kostnader- mindre dominerende i landskapet- bedre mulighet for tilkobling mot Rønvikjordene den dagen det eventuelt er aktueltmed byutvikling her- lavere hastighetsnivå og trolig færre alvorlige ulykkerBeregningene viser at ny kryssløsningen gir god avvikling og tåler godt en forventet trafikkvekst på30% fram til 2040. Samtidig inviterer kryssløsningen til et mer kontrollert fartsnivå fordi biltrafikken måpassere gjennom rundkjøringen på rv. 80. Dette vurderes som positivt for trafikksikkerheten.Nytt kryssforslag reduserer antall rundkjøringer. Dette betyr bedre komfort for busspassasjerene ogmindre tidsforsinkelse knyttet til passering av kryss for kollektivtransporten.9Side 438

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneKryssløsningen som ble presentert i reguleringsplanforslaget i februar var en stor og omfattendekonstruksjon. Nytt kryssforslaget blir betydelig mindre ruvende i landskapet og vil bli mer i samsvarmed sine omgivelser.Krysset vil være enklere å bygge, trafikkavviklingen i byggeperioden kan løses lettere og med lavererisiko for uhell. Samtidig forventes den nye kryssløsningen å bli vesentlig rimeligere.Dersom Rønvikjordene blir tilgjengelig for utbygging gir ny rundkjøring på rv. 80 gode forutsetningerfor tilknytting av en fjerde arm mot Rønvikjordene.Den nye kryssløsningen gir en økning i forbruket av landsbruksjord på ca, 3 da sammenlignet medkryssløsningen som ble fremmet i reguleringsplanforslaget datert februar 2010. Sammenlignet medløsningen i kommunedelplan er arealforbruket redusert med 7 dekar.Med bakgrunn i disse momentene er kryssforslaget for Bodøelv endret i revidert planforslag.Thallekrysset:Rundt Thallekrysset er det trangt og ikke mulig å utvide vegen uten vesentlige inngrep enten pånærings- eller boligareal. Ny riksveg økes fra to til fire kjørefelt. Gang- og sykkelveg og veg forbrukerareal på eiedommen til Jakhelln AS. Atkomst til Jakhelln flyttes. Forsvarsbygg trenger en enkelatkomst og snumulighet for større kjøretøy til sitt verksted. Rema trenger en avkjørsel som fungererbedre for større kjøretøy. Beboere i Nils Friis vei 2 ønsker i utgangspunktet ingen endringer ogvurderer en flytting av støyskjerm nærmere huset som reguleringsplanen viser som svært uheldig.Bodø kommune ønsker i utgangspunktet en rundkjøring og krever også en undergang underSandhorngata. En rundkjøring forutsetter undergang under Sandhorngata ut fra hensynet tiltrafikksikkerhet og er i henhold til føringer nedfelt i vegnormalen, her står følgende:”Hvis gående og syklende krysser tilfarten i plan, bør rundkjøringen bare ha et felt i tilfarten.Dersom det er flere felt i tilfarten bør det enten etableres planskilt kryssing for gående ogsyklende, eller kryssingen bør signalreguleres (Håndbok 017, Veg- og gateutforming2008;130)”.Det er totalt tre kjørefelt i tilfarten til rundkjøringen fra Sandhorngata noe som gjør at gående ogsyklende bør krysse vegen i undergang.Tidligere beregninger av lyskryssets kapasitet har vist at biltrafikk fra Sandhorngata og Thalleveien fårproblemer med å komme inn på rv. 80 i rushtiden. Nye beregninger med justert utforming av kryssetviser god kapasitet for en rundkjøringsløsning, også for tilfartsvegene.Med bakgrunn i disse momentene er det gjort følgende endringer i og rundt Thallekrysset: Krysstype er endret fra lyskryss til rundkjøring. Det etableres undergang for gående og syklende under Sandhorngata. Felles innkjøring til Rema - 1000 og verksted for forsvaret fra Sandhorngata. Hovedveg er forskjøvet litt mot nord sammenlignet med tidligere reguleringsplanforslag, liggernå 3 meter fra støyskjerm mot Nils Friis vei. Endring i avkjørsel til Jakhelln AS.1.6 Forhold til andre planer1.6.1 Nasjonal transportplanVegpakke Salten fase – 2 er nevnt i nasjonal transportplan med følgende ordlyd:Det er lagt til grunn at utbyggingen av rv. 80 mellom Fauske og Bodø kan videreføres i førstefireårsperiode med bompenger fra den planlagte vegpakke Salten-fase 2. Statens vegvesenprioriterer statlige midler til utbygging i siste seksårsperiode. De konkrete prioriteringene måavklares gjennom det videre arbeidet med bompengeprosjektet, men utbygging vil bedre atkomstentil Bodø som knutepunkt (Forslag til nasjonal transportplan 2010 – 2019).10Side 439

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneDet planlegges mot byggestart i 2012. Prosjektet er forutsatt delvis bompengefinansiert, og oppstartbetinger kommunestyrets tilslutning til slik finansiering. Kostnadsoverslaget er utarbeidet påkommundelplannivå (+/-25 %) er rundt 1 milliard 2006-kr.1.6.2 Fylkesplan 2008 – 2011En sentral målsetning i fylkesplan er å legge til rette for sterke bo-, arbeids- og serviceregioner somtilbyr et allsidig arbeidsmarket og et bredt spekter av service – og kulturtilbud innen rimeligpendleravstand. Det blir derfor viktig å utvikle en infrastruktur som tilfredsstiller behovene til befolkningog næringsliv. Fylkesplanen retter oppmerksomheten mot at det må arbeides systematisk for åredusere de ulempene som store avstander skaper for næringsliv, bo-, arbeids- og serviceregioner.Klimaplanen gjør kollektivtransporten til et viktig satsingsområde. Kollektive reisetilbud skal utviklesinnenfor by- og tettsteder ved å redusere personbiltrafikken og effektivisere arealbruken. Det er derforhelt nødvendig å se arealbruk og transportplanlegging i sammenheng. Dette må kombineres med ålegge til rette for effektive trasévalg for busser slik at kollektive transportformer framstår somkonkurransedyktige.Nordland fylkeskommune, Bodø kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket har i samarbeid fåttutarbeidet en rapport som danner grunnlaget for valg av konsept for framtidige kollektivruter.Samarbeidsprosjektet ”Kollektivplan Bodø” danner utgangspunktet for ytterligere drøftinger omhvordan kollektivtransporten skal utvikle seg videre i byen.1.6.3 KommunedelplanerDenne reguleringsplanen er utarbeidet med bakgrunn i den vedtatte ”kommunedelplan medkonsekvensutredning for rv. 80 Naurstadhøgda – Thallekrysset”.Kommunedelplan Sentrum, vedtatt 7.9.2006, vil fra Stormyra til Thallekrysset grense til planområdet ivest. Arealene som grenser mot vegen er satt av til forretning/næring. Kommunedelplanen opphevereksisterende reguleringsplaner langs vegen fra Thallekrysset til Bodøelv.11Side 440

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneFigur 1.2 Kommunedelplan Sentrum.1.6.4 ReguleringsplanerFølgende reguleringsplaner berøres av forslaget til reguleringsplan:Reguleringsplan for:Vedtatt datoGamle Riksvei 20.5.2009Utvidelse av City Nord 19.6.2008Bodin kirkegård utvid. 21.1.1988Stille Dal II- Hunstad Vest 18.1.1976Rv. 80 Pars. Hunstadmoen 15.6.1979Hunstadmoen 3.6.1966Figur 1.3 Oversikt over reguleringsplaner som berøres av planforslaget.12Side 441

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune2.0 DAGENS VEG- OG TRAFIKKSITUASJONKapittelet innholder en kortfattet redegjørelse av eksisterende trafikkforhold med omtale av forhold forkollektivtransport.2.1 TrafikkforholdI forslag til kommunedelplan ble det utført trafikktellinger på innfarten inn mot Bodø. Det resulterte ifølgende tall for biltrafikk på vegstrekningen:Figur 2.1 Trafikktall for år 2006.I dag er trafikken på rv. 80 så stor at den utgjør et problem for både trafikanter og omgivelser. Irushperiodene oppstår køer foran flere av kryssene fordi tilstrømningen av biler er større ennkapasiteten. Den langsgående gang- og sykkelvegen krysser flere sideveger med betydelig trafikk.Lysregulering av kryssende gang- og sykkeltrafikk bidrar til å redusere avviklingskapasiteten ogpåvirker trafikksikkerheten negativt.Det er ca. seks bussavganger i timen mellom Bodø og Hunstad. Alle bussrutene blir hindret avrushtrafikken på samme måten som brukerne av privatbil.Trafikkutviklingen er videre beregnet fram til år 2035 og trafikktallene framgår av figuren nedenfor.Figur 2.2 Beregnet trafikktall for år 2035Med de framskrevne trafikktallene vil problemene som oppleves i dag bare øke i styrke dersomvegtiltak ikke iverksettes.13Side 442

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneUlykker:Ulykker på strekningen skjer jevnlig i kryssområdene. Mange av ulykkene skjer i rushperiodene nårtrafikkmengden er i ferd med å nå kapasitetsgrensen. I Stormyrakrysset er det registrert flere alvorligeulykker der myke trafikanter er involvert.Antall ulykker med personskader på rv. 80 framgår av figuren under. Ulykkeslokalitetene er registrertsom punkter eller sirkler som viser antall ulykker.Figur 2.3 Trafikkulykker.Forsinkelser i kryssAll forsinkelse på strekningen skyldes begrensende kapasitet i kryss. I flere kryss er det i dagforsinkelser som gir betydelige køer da det i lengre perioder kommer til flere biler på enkelte tilfarterenn det som krysset kan avvikle.Oversikten nedenfor viser trafikkbelastning og forsinkelse i kryssene mellom kl.15 og 16 på hverdager.For en del av kryssene er det også vist forsinkelse for morgenrushet. Forsinkelser er beregnet medberegningsverktøyet SIDRA. Trafikkmengder baseres på sløyfetellinger over lengre tid, samt manuelletellinger av svingebevegelser i kryssene i rushtiden.Oppgitte forsinkelser er gjennomsnitt for hele tidsrommet. Opplevd forsinkelse kan i noen tilfeller værebetydelig mer.SumKjøretøyKl.15-16Forsinkelser (sek) kl.15-16KryssKryss-typesnitt alletrafikkstrømmerHunstadkrysset lyskryss 2900 20 40Stille Dal lyskryss 3200 25 45Grønnåsen lyskryss 3700 55 200Bodøelv lyskryss 3400 35 65City nord (Olav V.gt x Gml riksvei) rundkj. 2400 40 75Stormyra rundkj. 3000 20 65Thallekrysset lyskryss 1800 35 55Herredshuset (Rv80 x Gjerdåsvn) lyskryss 1800Snippen rundkj. 2100Jernbanekrysset (Sjøgata x Bankgt) rundkj. 2200Figur 2.4 Trafikkmengder og forsinkelser i kryss på dagens rv80.Snitt mestutsatte strømKollektivfelt Olav V. gate:I kommunedelplanen er det ikke vist egen kollektivtrasé. Det har vært en forutsetning i planleggingenav denne reguleringsplanen at kollektivtrafikken skal gå i Olav V. gate. I forbindelse med vedtaket i14Side 443

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneBodø kommune ble denne utvidet til 4-feltsveg for å øke bussens fremkommelighet, enten ved bruk avkollektiv\sambruksfelt, eller økt avvikling for alle trafikantgrupper.Å bruke 2 av feltene i Olav V. gate til egne kollektivfelt er ikke ei løsning som kan anbefales fordiavvikingen i det åpne feltet vil bli kritisk bare ved begrenset trafikkvekst. Dette rammer ogsåkollektivtrafikken pga. køoppbygging i Olav V. gate i ettermiddagsrushet.Figur 2.5 Rødt: køoppbygging kl.15-16 med 5% trafikkvekst og kollektivfelt.Dagens trafikk: 140m5% vekst 240m10% vekst 420m20% vekst 940mAvstanden tilbake til rundkjøringa med gamle riksvei er ca. 200 meter. Ved 5 % vekst vil sliktilbakeblokkering bli relativt vanlig, noe som også rammer kollektivtrafikken. Kollektivfelt er derforingen god løsning for noen.Det er alltid knyttet en viss usikkerhet til beregninger med trafikkvekst langt inn i fremtiden. I dettetilfellet er det også usikkerhet rundt omfordeling av trafikk pga. ombygging av vegnettet rundt City nordog i Gamle riksvei samt nyskapt trafikk i området som følge av utvidelsen av kjøpesenteret. Detforeligger også planer om nye etableringer i området som kan gi ytterligere trafikkvekst. I Bodøsjøener det også planer om betydelig boligbygging som kan gi større vekst til/fra enn den generelle veksten.Trafikk fra Bodøsjøen om morgenen og fra City - nord (Stormyrveien) om ettermiddagen gir tregereavvikling for kollektivtrafikken. Hvis økningen skulle bli langt større enn prognosen og til slutt utgjøre etproblem, er det mulig å prioritere kollektivtrafikken ved hjelp av signalregulert tilfartskontroll på denevnte trafikkstrømmene. Dette er kun aktuelt som et supplement til de beskrevne løsningene på etsenere tidspunkt hvis det da viser seg å være nødvendig.Forsinkelser for kollektivtrafikkDet er flere forskjellige kollektivruter i Bodø. På alle ruter vil en oppleve redusert fremkommelighetpga. mye trafikk og da spesielt i ettermiddagsrushet. De fleste av bussene som kjører fra Bodøsentrum til de østre bydelene, kjører ruta som er vist nedenfor. Forsinkelsene som er oppgitt, ergjennomsnitt for de angitte tidsperiodene. Opplevd forsinkelse vil variere en god del og omettermiddagen når en må stå over flere grønnperioder kan en oppleve vesentlig mer ventetid enndette. Mest utsatt er lyskrysset ved Grønnåsen som bidrar med flere minutters forsinkelse motsentrum.15Side 444

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneFigur 2.6 Forsinkelser kollektivtrafikk.Figur 2.7 Forsinkelser kollektivtrafikk.2.2 Geotekniske forholdDet er utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger av vegtraséen.Jevnt over er det registrert gode grunnforhold for vegen. Det vil være noen utfordringer ved graving ogfundamentering av konstruksjoner og veg under dagens grunnvannstand på Stormyra. De planlagtefyllingene og skjæringene vil kunne anlegges uten vesentlige stabilitetsproblemer.16Side 445

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneTunnelen har en relativt begrenset fjelloverdekning i flere delområder. Det vil være nødvendig medytterligere kartlegginger av fjelloverdekningene i disse områdene. Løsmassene i tunneltraseene er i allhovedsak fast lagrede og lite setningsømfindtlige, så det forventes ikke setningsproblemer forbebyggelsen over tunnelen.I begge påhuggsområdene er det behov for ytterligere kartlegging av fjelloverflaten for en endeligfastlegging av nødvendig bergoverdekning. De planlagte tunnelportalene kan fundamenteres direktepå fjell.Det er behov for supplerende grunnundersøkelser for forskjellige sideveger og kryss.2.3 Geologiske forholdDet er utført ingeniørgeologisk kartlegging til reguleringsplanen.Dominerende bergart er kalkglimmerskifer, stedvis med urein kalkspatmarmor. Granittiske intrusjonerkan forekomme. Flere markerte lineament/daldrag som tolkes som antatte svakhetssoner vil krysseden planlagte tunnelen.Det forventes at tunnelene har varierende stabilitetsforhold. Spesielt gjennom de antattesvakhetssonene vil det være aktuelt med tung bergsikring. Øvrig tunnel forventes sikret medsprøytebetong og bergbolter.Fjelloverdekningen varierer mellom 8 - 50 meter, med 20-25 meter overdekning for størstedelen avtunnelene. Det anbefales ytterligere fjellkontrollboringer og kjerneboringer ved antatte svakhetssoner iberget med begrenset overdekning.Etter ingeniørgeologiske og hydrologiske vurderinger er det lite sannsynlig at bygging og drift avtunnelen vil medføre hydrologiske endringer eller setningsskader på overflaten.Tilstandregistrering av bygninger/installasjoner i en sone innenfor 200 meter til hver side av tunnelenemå gjennomføres med hensyn til fastsettelse av rystelseskrav fra sprengningsarbeidene. Tilstøtendebergrom/tunneler blir tatt hensyn til i forhold til sprengningsrystelser.Før byggeplanen er det nødvendig med supplerende kartlegging for beskrivelse av de to tunnelløpene.2.4 LandskapDen planlagte vegtraséen går gjennom to større landskapsrom som hver har ulike utfordringer medhensyn til landskapstilpasning. Hunstadmoen ligger i skrånende terreng, med fjorden som så vidtskimtes på sørsiden langs dagens rv. 80, og en høyere skogkledd ås på nordsiden. Tettstedet erfullstendig utbygd med boliger. Imidlertid er det veger, støyskjermer og jernbanen som dominererlandskapsbildet når man kommer kjørende på rv. 80 inn til Hunstadmoen.Rønvikjordene er preget av flate store jordbruksområder med Bodøelva som renner gjennomlandskapet. De flate jordbruksområdene dominerer landskapsbildet. Rønvikjordene grenser til koller iretning nordvest og sørøst, boliger i vest og sørøst, og næringsbygg langs hele strekningen sør for rv.80, foruten fjellet i nordøst.17Side 446

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneFigur 2.8 Verdikart for landskapsbilde/bybilde (Kommunedelplan 2007).Hunstadmoen:Hunstadmoen (Landskapsrom 11 på temakartet) er vurdert til å ha liten verdi. Området har redusertevisuelle kvaliteter, og det er store inngrep med en til dels rotete bebyggelse 1 .Hunstadkrysset tåler en endring av infrastrukturen. Forutsetninger bør imidlertid være at alle elementsom for eksempel tunnelportalen, murer og belegning får en utforming som høyner kvaliteten i forholdtil landskaps-,reise- og næropplevelsen. Dette gjelder også de mindre grønne lungene som oppstår iforbindelse med vegomleggingen.Rønvikjordene:Rønvikjordene er vurdert til å ha middels til stor verdi. Området har gode visuelle kvaliteter med etlandbrukslandskap nært sentrum av et større by- og tettstedsområde 2 .Det åpne landskapet er følsomt for inngrep. En stor utfordring blir å få kryssløsningene, samtfyllingene tilknyttet disse til å innordne seg det åpne flate landskapet.Trerekker er brukt flere steder i Bodø, og er viktige linjer i Bodøs bystruktur. Dette visuelle trekket vedBodølandskapet styrkes ved å anlegge en allé langs strekningen Thallekrysset – Bodøelv.Slake skråninger mellom kryssløsningene, vegen og sideterreng vektlegges, for å innordne tiltakene tiløvrig landskap.Det er enkelte ganger problemer med snødrift ved Thallekrysset og Stormyrakrysset. Ireguleringsplanen er det avsatt areal til leplantning ved Thallekrysset, og det er foreslått å bearbeideterrenget ved Stormyrakrysset. Tiltak vurderes i byggeplanen.1 Kilde: ”Kommunedelplan med konsekvensutredning – Rv80 Naurstadhøgda – Thallekrysset”.2 Kilde: ”Kommunedelplan med konsekvensutredning – Rv80 Naurstadhøgda – Thallekrysset”.18Side 447

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneBetydningen av å gjenopprette grøntkorridoren ved Bodøelv ut i fra hensynet tillandskapsverdier:I dag føres Bodøelva gjennom to kulverter ved Bodøelvkrysset. I tillegg er kollen over dagens rv. 80brutt. Dagens rv. 80 bryter muligheten for en sammenhengende grøntkorridor fra fjæra til fjell. Grønnekorridorer, koller og elver er tre av flere element som har betydning som by- og tettstedsformelementerved at de styrker spesielle trekk ved landskapet. For å gjenskape viktige trekk i Bodø-landskapet erdet i reguleringsplanen lagt til rette for bru over Bodøelva.Sikring av landskapsverdier i anleggsfasen:I forbindelse med byggeplan skal det utarbeides en rigg- og marksikringsplan.2.5 NaturmiljøNaturforholdene mellom Hunstadmoen – Thallekrysset er endret betydelig som følge av utbygginger,med unntak av et restområde rundt Bodøelva og Rønvikjordene. Disse har imidlertid en viktig funksjonbåde biologisk og opplevelsesmessig på grunn av nærheten til byen. I henhold til Kommunedelplan rv.80 Naurstadhøgda – Thallekrysset (2007), er det registrert 3 lokaliteter av verdifulle naturtyper som ernært koplet til Bodøelva. Det er også observert truede dyrearter i dette området, men ikke direkteforekomster der veien skal gå.Bodøelva:Elvekantsoner er sårbare naturtyper med viktige økologiske funksjoner. Samspillet mellom land ogvann gir en spesielt rik og variert flora og fauna sammenlignet med tilgrensede naturtyper. Det er ikkegjennomført undersøkelser i selve elva som er lagt inn i Artsdatabankens databaser. Imidlertidforeligger flere registreringer knyttet til lokaliteter langs elva (Sweco 2009).Sweco ble i november 2009 engasjert av Statens vegvesen for å beskrive miljøkvalitetene i elva, samtutarbeide anbefalinger for bevaring og sikring av miljøet i forbindelse med utbygging. Noen generelleprinsipper om utforming av elva som eksempelvis å anlegge en stor dam i øvre del avprosjektområdet, anlegge små terskler på nedstrømssiden, samt beplante med busker langs elva somgir skjul. Dette avklares i forbindelse med byggeplanen.Betydningen av å gjenopprette grøntkorridoren ved Bodøelv ut i fra hensynet til naturverdier:Ovennevnte registreringer viser forekomster på begge sider av dagens rv. 80. Samtidig ergrønnstrukturen brutt. Økologiske arealprinsipper legger blant annet vekt på grønnkorridorer sinfunksjon for å opprettholde artsmangfoldet (Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, DNhåndbok6, 1994). Ved å legge veien på bru vil vi gjenopprette den nå fragmenterte grønnstrukturen,og samtidig skape bedre vilkår for biologisk mangfold.2.6 Kulturminner og kulturmiljøDet er registrert 8 kulturmiljø/minner langs strekningen Hunstadmoen – Thallekrysset(Kommunedelplan 2007). Slik Statens vegvesen vurderer det blir ingen av disse berørt av tiltakene.Det er gjennomført flateavdekking etter § 9 i kulturminnelovgivningen. Undersøkelsene ble ledet avNordland fylkeskommune. Det ble ikke gjort funn av interesse.2.7 Nærmiljø og friluftslivBodøelvkrysset vil få betydelig endret karakter som følge av tiltaket. Det vil ruve i terrenget, og sterktpåvirke dagens landskapsskala. I Kommunedelplan rv. 80 Naurstadhøgda – Thallekrysset (2007), erdet foreslått en forbindelse over gammel og ny rv. 80.Betydningen av å gjenopprette grøntkorridoren ved Bodøelv ut i fra hensynet tilrekreasjonsverdier:I prosessen er det fremlagt ulike alternativ for en sammenhengende forbindelse i form av overgangereller underganger. Det er lagt frem forslag på ”grønt lokk” (vegetasjonskledt tak over vegbanen),gangbruer, kulverter og vei på bru. Bodø kommune har som mål å få en trygg kryssing, overkommelig19Side 448

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommunefor de aller fleste og som gir en opplevelse. Deres innspill er at en overgang er en løsning som er meråpen, synlig og tryggere enn en undergang.Imidlertid blir hensynet til universell utforming og økonomi avgjørende for valg av løsning og som følgeav krav til stigningsforhold faller muligheten for overganger ut.Bodø kommune utarbeidet i 2002 kommunedelplan for grønnstruktur. Denne planen ivaretar blantannet verdier knyttet til landskap, rekreasjon og natur. Planen gjelder grøntområder nord forRønvikjordene og Bodøelv.I prosessen med reguleringsplanen er også ambisjonen om å gjenopprette forbindelsen som en grønnkorridor over Bodøelvkrysset blitt vektlagt. Korridoren vil binde sammen de ulike grøntområdene ”frafjæra til fjell”, til et sammenhengende, grønt turvegsystem uten å måtte krysse hovedveger. Dette er itråd med de anbefalte kvalitetskrav som er knyttet til grønne områder, og forbindelser som vi bør ha itettbygde strøk (Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, DN-håndbok 6, 1994). I fremlagtereguleringsplan legges det opp til underganger.Det legges til rette for at vegene legges på bruer med et tilfredsstillende spenn, slik at undergangeneblir mest luftig og inviterende, i tillegg får turgåere en planskilt kryssing. I byggeplanen skal detutarbeides estetiske tiltak knyttet til undergangene, for å optimalisere forholdene for trygghet, ogopplevelse.20Side 449

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune3.0 PLANBESKRIVELSE3.1 Standardvalg3.1.1 Veg i dagenUtformingen av en veg eller gate avhenger av transportfunksjonen, omgivelser, fartsgrense ogtrafikkmengder. Ny trafikkfordeling framgår av kartgrunnlaget.Figur 3.1 Trafikksituasjon etter at vegen er bygd ved dagens trafikkmengde (2009).Vegen dimensjoneres i henhold til vegnormalene (håndbok 017). Denne er tilgjengelig påwww.vegvesen.no. Vegklasse velges ut fra forventet trafikkmengde om 20 år, funksjon og ønsketfartsnivå. I denne reguleringsplanen må det i tillegg til riksveg også tas stilling til standard påkommunale veger som skal bygges om.Strekning Funksjon Trafikk2009Trafikk-2009omfordeltFartsgrenseVegklasseRv. 80 Hunstad-Bodøelv (tunnel) Hovedveg - 17000 80 S7Rv. 80 Bodøelv-Stormyra Hovedveg 18000 19000 60 S6/S7Rv. 80 Stormyra-Thallekrysset Hovedveg 13000 13000-16000 1) 50-60 S6Rv. 80 Bodøelv-Gamle riksvei Hovedveg 12000 13000 60 S6Gamle riksvei, Olav V.gt-Alberthaugen Samleveg 5000 uendret 40-50 S1Gamle riksvei, Olav V.gt-City N Gate 6000 50002)Veg til miljøstasjon Adkomstveg 1000 uendret 40-50 A2Hålogalandsgata, Stormyrveien-Kirkevn Samleveg 8000 uendret 40-502)Kirkeveien, Rv. 80-kryss Hål.gt\Junkervn Hovedveg - S6Kirkeveien, kryss H\J -Thallevn Samleveg 11000 8000 1) -11000 30-502)Sandhorngata Gate 3000 6000 1) 30-403)Thalleveien Gate 1500 4000 1) 30-403)Børsingveien Samleveg 1000 uendret 40-50 Sa2Sigrid Undsets vei Samleveg 4000 3500 40-50 Sa2Knut Hamsuns vei (rundkj-start rampe) Samleveg - 4500 30-50 Sa2\S1Lauvåsveien Bussveg 4) -4)30 Sa1 4)Eksist veg Hunstadmoen-Grønnåsen Hovedveg 22000 8000 60 S1Eksist veg Grønnåsen-Bodøelv Hovedveg 26000 11000 60 S1\S6Figur 3.2 Bakgrunn for valg av standard på de ulike vegene/strekningene.1)Den omfattende endringen forutsetter følgende planlagte tiltak utenfor planområdet:Ny vegforbindelse Herredshuset-Jernbaneveien.Stenging av Gjerdåsveien som en del av prosjektet ovenfor.Stenging av Sivert Nilsens gate pga egen kollektivtgate gjennom Rensåsparken.2)Tilpasses bygde/planlagte profiler i disse gatene, med bl.a. eget sykkelfelt.3)Det meste av utbyggingen er i kryssområder og må tilpasses breddebehov for å sikre avvikling.Ensidig fortau/gangveg.4)Vegen innenfor reguleringsplanen er dimensjonert for å kunne være åpen for ordinær trafikk. Tilstøtende veg mangler fortauog åpning for ordinær trafikk kan vanskelig anbefales uten dette.Vegnormalene oppgir en bestemt fartsgrense for hver vegklasse. Det betyr at for denne vegklassenskal alle elementer som hovedregel dimensjoneres for sikker trafikkavvikling med denne fartsgrensen.Det må imidlertid vurderes om det kan være forhold som tilsier at fartsgrensen kan avvike noe fra21Side 450

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommunedenne. Mest aktuelt vil det være å redusere fartsgrensen for å oppnå forbedret sikkerhet der det er tettmellom kryssene og mange myke trafikanter.Reguleringsplanen binder ikke vegmyndighetene i forhold til valg av fartsgrense og heller ikke valg avprofil så lenge endringene ikke er vesentlig. Spesielt for de kommunale vegene må angitte profileroppfattes som veiledende, der Bodø kommune som vegmyndighet kan vedta justeringer. Statensvegvesen er vegmyndighet for rv. 80. Ramper i tilknytning til riksveiene er en del av riksveg.S1S6S7Sa1Sa2Figur 3.3 VegprofilerA222Side 451

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune3.1.2 Veg i tunnelTunnelen planlegges etter tunnelklasse F og er dimensjonert for fartsgrense 80 km/t. Tunnelen bestårav to tunnelløp, hvor hvert tunnelløp har tunnelprofil T 9,5. Dette betyr at østgående og vestgåendetrafikk blir separert i hver sin tunnel med kjørefelt i hver retning.Figur 3.4 Normalprofil for tunnelklasse F.Figur 3.5 Sikkerhetskrav i tunnelklasse F.Figur 3.6 Profil tunnel.3.1.3 Gang\sykkelveg, fortauFigur 3.7 Vegprofil gang/sykkelveg.Gang/sykkelveg langs riksveg bygges normalt etter profilet over. Fortau bygges med 3 meter der deter plass til det, men 2.5 meter kan noen steder være aktuelt. Kombinert sykkelveg/fortau som iHålogalandsgata øst for kryss med Stormyrveien har en totalbredde på 4meter.23Side 452

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneBredde på grusede stier må i stor grad tilpasses det anleggsutstyret som brukes. I praksis vil breddenbli minimum 2 meter Dette gjelder stien langs Bodøelva og forbindelse fra Børsingveien motGrønnåsen. Geometrien tilpasses terrenget for å unngå store fyllinger og skjæringer.Bredde på jordbruksvei mellom eksisterende veg, Rønvikjordene og Børsingveien avklares medgrunneier.3.2 Trafikale forholdI reguleringsplanarbeidet har det blitt jobbet med flere alternative kryssløsninger. Kryssene vedHunstadmoen, Bodøelv, Stormyra og Thallekrysset er alle underlagt en ny vurdering i forhold tilkommunedelplanen. Målet har vært å jobbe frem alternativer som på best mulig måte ivaretar de ulikeutfordringer og problemstillinger som har gjort seg gjeldende i de enkelte kryssene.Kryssforslagene er vurdert på bakgrunn av temaene trafikkavvikling, trafikksikkerhet, løsning for myketrafikanter, landskapsinngrep, universell utforming og kostnader.Planskilte kryss gir klart best avvikling, men kostnader og arealbruk tilsier at dette bare må velges derkapasitetsbehovet tilsier det. Rundkjøring er normalt den mest trafikksikre løsningen der fotgjengerekan krysse planskilt, og foretrekkes. Rundkjøringer gir generelt bedre avvikling enn lyskryss.3.2.1 Trafikkmengder og kapasitetUnderlag for å vurdere krysstype med tanke på fremkommeligheten er registrert trafikk i rushtiden sliktrafikken er i dag. Videre er det prøvd å ta høyde for at en del trafikanter vil velge andre kjøreruter somfølge av endret vegnett. Dette gjelder både endringer som følge av utbygging innenfor planområdet ogandre utbygginger som i vesentlig grad vil påvirke trafikken også her.Det skal tas hensyn til endringer i trafikken 20 år fremover i tid. Det hefter stor usikkerhet vedprognoser som utarbeides såpass langt frem i tid. Detaljerte beregninger med usikre inndata blir ikkenødvendigvis mer nøyaktig enn enklere betraktninger. Det forventes en fortsatt vekst i trafikkenfremover. Den blir neppe lik på alle vegarmer og vil påvirkes av flere forhold, deriblant utbygginger ogtiltak som begrenser bruk av privatbil.Som et utgangspunkt er det derfor valgt å analysere fremkommeligheten i kryssene på riksvei med entotal vekst på 20 % i løpet av 20 år etter forventet åpning av ny veg. Alle kryssene vil fungere godtogså med veksten godt utover dette også. For noen av dem vil det da danne seg litt køer i rushtiden.Kryssene ved Grønnåsen og Bodøelv trenger nye løsninger for å fungere tilfredsstillende.Grønnåsenkrysset får med Bodøtunnelen så stor reduksjon i gjennomgangs-trafikken at fremtidigkrysstype står mellom å beholde lyskrysset eller å bygge om til rundkjøring. Bodøelvkrysset kan ikkeavvikle trafikkvekst av betydning uten ny kryssløsning.Stormyrakrysset har trafikkmengder som på sikt vil gjøre avviklingen dårlig. Den storesidevegsandelen og ”god” plass muliggjør å beholde rundkjøringa dersom sideveg kan krysseplanskilt.Hunstadkrysset vil også få betydelig trafikk dersom plankryss (rundkjøring) skulle etableres utenfortunnelen. Med rampeløsninger og rundkjøring på sekundært vegnett er alle kapasitetsproblemer borte.Krysset mellom Olav V. gate og Gamle riksvei skaper i dag en del kø. Alle vegarmer har 2 felt ogretningsfordelingen i rushet er såpass skjev at betydelige køer oppstår. Ved utbygging til 4 felt i OlavV. gate vil rundkjøring avvikle trafikken greit. Det antas at trafikken i gamle riksvei mot City nord vilreduseres noe når vegen frem mot ny rundkjøring litt lenger øst er ferdig. Dette vil også bidra til bedreavvikling i det gamle krysset.Med utbygging etter reguleringsplanen og med omfordelt trafikk står vi igjen med dennetrafikkbelastningen og forsinkelser:24Side 453

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneKryss Kryss-type SumkjøretøyAndel sideveg+v.sving hovedvegForsinkelser (sek) kl.15-16med 20% trafikkvekstsnitt alle Snitt mestutsatte strømHunstadkrysset rundkj Rundkj 1050

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune3.2.2 Løsning for myke trafikanterAlle vegkryss byr på spesielle utfordringer i forhold til å få til attraktive og sikre kryssinger for myketrafikanter. Den ideelle løsningen for alle kryssinger av vegbanen med tanke på trafikksikkerhet erplanskilte løsninger. Men slike løsninger er ikke alltid attraktive da det ofte gir store høydeforskjellerog/eller omveger. Det kan også være svært kostbart å bygge og vanskelig å holde samme standardpå vintervedlikeholdet som øvrig gang- og sykkelvegnett. Valg av løsninger blir dermed som oftest åvurdere ulike hensyn mot hverandre.Gang/sykkelveg langs rv. 80 krysser en rekke kommunale veger og i flere kryss også hovedvegen.KryssFotgjengerfeltkrysserSignalregulertTrafikk (ÅDT)kryssende veghovedveg sidevegHunstadkrysset x ja 2500Stille Dal x ja 3000Grønnåsen x ja 6500Bodøelv x ja 12000Bodøelv x ja 17000Olav V. gt/ Gml riksvei x nei 5000Olav V. gt/Gml riksvei x nei 12000Stormyra x nei 10000Stormyra x nei 17000Thallekrysset x ja 3500Thallekrysset x ja 13000Kryss Kirkeveien/Junkervn x nei 3000Figur 3.10 Oversikt over kryssingspunkter og om disse er signalregulert.Vegnormalene krever planskilt kryssing av veger dimensjonert etter S6-profilet. Det betyr at der det er4 felt skal all kryssing skje planskilt. Videre bør kryssing av veger med ÅDT over 4000 skje planskilt.Eventuelle fravik fra dette må godkjennes spesielt. Oppsummert betyr det at dagens løsning kanbeholdes følgende steder:- Hunstadkrysset (kryssing av Knut Hamsuns vei).- Stille Dal (kryssing av Fogdveien).- Kryssing Junkerveien.Alle de øvrige kryssingspunktene er vist med planskilt kryssing i reguleringsplanen. Unntatt erGrønnåsenkrysset som ikke er innenfor planområdet. Også dette krysset bør få en planskilt løsning forfotgjengerkryssingen av Bodøsjøveien.Reguleringsplanen legger opp til sanering av alle fotgjengeroverganger som ikke tilfredsstiller kravene.Følgende kryssinger av bilveg er med i planen:KryssingTrafikk (ÅDT)kryssende vegAntas å bli myebrukt skolevegAktuell fartsgrenseKnut Hamsuns vei (eksisterende kryssing) 2500 x 30Knut Hamsunsvei, ny kryssing 4000 30-50Knut Hamsunsvei, ny kryssing ved rundkjøring 4000 x 30-50Sigrid Undsets vei, forbindelse til busslomme 5000 50Sigrid Undsets vei, kryssing av rampe 1500 x 50Lauvåsveien 10\1000 * 30Gamle riksvei ved City nord 4000 30-50Kirkeveien, forbindelse til Junkerveien 10000 30-50Hålogalandsgata ved rundkjøring Stormyrveien 10000 40-50Sandhorngata ved Rema 3500 40-50Nils Friis vei 1000 30Figur 3.11 Fotgjengerkryssinger.* Trafikkmengden avhenger av om Lauvåsveien åpnes mot Fogdveien for all trafikk.Flere av kryssingspunktene har trafikk på godt over 4000. Tiltak for å sikre forsvarlig fart må vurderes.Aktuelle tiltak kan være opphøyd gangfelt eller innsnevring av kjørebane.26Side 455

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune3.3 Reviderte kryssløsninger med planendringer3.3.1 Hunstadmoen:Det er følgende endringer ved Hunstadmoen sammenlignet med planforslag datert februar 2010. Avkjøringsrampen fra rv. 80 er justert, og medfører en liten arealutvidelse øst i planområdet. Øvre del av Amund Hellandsvei koples til Lauvåsveien, og medfører en mindre arealutvidelse. Arealformålet ”Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur” splittes til å angi ”veg” og”jernbane”. Det legges til rette for en undergang under jernbanen. Sigrid Undsets veg er trukket lenger bort fra jernbanelinjen og ligger nå minimum 12 meter framidtlinjen. Planavgrensingen utvides til å omfatte en større del av jernbanens areal. Det etableres gjerde på begge sider av jernbanen.Valgt kryssløsning er i prinsippet lik den som framgår av kommunedelplanen. Rv. 80 senkes vedHunstadmoen og går inn i tunnel under jernbanesporet. Vegløsningen er gunstig for gjennomgåendetrafikk på rv. 80 som kan passere Hunstadmoen uhindret. Veglinjen er justert med noen meter i sørligretning. Det etableres en avkjøringsrampe for vestgående trafikk som koples til Sigrid Undsets vei.For østgående trafikk planlegges en påkjøringsrampe til rv. 80.Lauvåsveien koples til ny rundkjøring, fortrinnsvis for å gi kollektivtrafikken nye trasémuligheter. Øvredel av Amund Hellandsvei koples til Lauvåsveien. Vegtilknytningen gir mulighet for raskt å komme utpå hovedvegen. Fortauet langs Lauvåsveien flyttes til nordsiden av vegen. Dersom Lauvåsveien skalåpnes for ordinær trafikk forutsetter dette bygging av fortau langs hele vegen. Det mangler i dagreguleringsplan for en forlengelse av fortauet. Det planlegges derfor oppsett av bom for å hindregjennomgangstrafikk. Det er ikke tatt endelig stilling til plassering av denne bommen.Figur 3.12 Kryss ved Hunstad.Utforming av veg- og kryssløsning ved Hunstad innebærer at biltrafikk til og fra Hunstad må benytteseg av eksisterende riksveg. Alternative kryssløsninger for å lede biltrafikk fra øvre og nedre Hunstadhar vært vurdert, men er av ulike grunner forkastet, se kapittel 3.4.Alle kryssinger av veg for gående og syklende skjer i plan langs det nye kommunale vegsystemet.Planskilte løsninger for gående og syklende har vist seg vanskelig å gjennomføre pga. terrengmessigehøydeforskjeller og strenge krav til universell utforming. Å videreføre eksisterende undergang under27Side 456

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneriksvegen er umulig fordi den nye vegløsningen senkes for å oppnå tilstrekkelig overdekning nårtunnelen skal passere under jernbanen. En undergang under jernbanesporet planlegges for å hindrevillkryssing.Jernbaneverket varslet innsigelse til kryssløsningen ved Hunstad med bakgrunn i nærføring tiljernbanesporet. Det er et krav om minsteavstand fra spormidt til nærmeste vegkant på 9 meter. SigridUndsets vei er nå sideforskjøvet slik at avstand til spormidt på jernbanen er 12 meter på detnærmeste. I tillegg er det lagt inn gjerde langs begge sider av jernbanen innenfor planområdet påHunstad.Anleggstekniske utfordringer:Anleggsarbeidet ved Hunstad er komplisert. Jernbaneverket skal derfor involveres tidlig i arbeidet medtegningsgrunnlaget for å sikre at nødvendige avklaringer skjer tidlig i planfasen.Gjerde langs jernbanen:Det må gjøres en lokal tilpasning av gjerde rundt kulvert grunnet liten arealtilgang for oppføring avrampe fra undergang til Hunstadveien.Kollektivplan for Bodø, to jernbanespor:Kollektivplan for Bodø har nylig vært på høring, men er ikke sluttbehandlet i bystyret. I kollektivplanomtales en mulighet for bybanesatsing på tog i et lengre framtidig tidsperspektiv. Viktige forutsetningerfor en slik satsing er at Bodø kommune klarer å styre mer av byutviklingen til områder med kortavstand til jernbanen, samt øke antall avganger og antall stoppesteder.En slik satsing forutsetter bygging av dobbeltspor på strekningen fra Bodø jernbanestasjon til Støver.Kollektivplanen for Bodø viser til at en slik løsning blir svært dyr. Reguleringsplanforslaget for rv. 80Hunstadmoen - Thallekrysset baserer seg på vedtatt kommunedelplan for Naurstadhøgda –Thallekrysset. Forslag til kryssløsning gjør at det ikke er tilstrekkelig arealtilgang for gjennomføring avto jernbanespor i området.3.3.2 Kryss ved Bodøelv med Olav V. gateDet er følgende endringer ved Bodøelv og Olav V gate sammenlignet med planforslag datert februar2010. Tursti trekkes helt fram til Børsingvegen. Veg til Forsvaret angis i arealformålet på hele strekningen, også over tunnelportal. Ny kryssløsning ved Bodøelv med elveomlegging og tilknyttet tursti. En mindre endring avarealbruken. Et mindre arealinngrep ved miljøstasjonen. En mindre justering av atkomstveg til Esso og miljøstasjonen. Regulerte arealer ved Albertmyra omdisponeres slik at de blir i samsvar med arealformålene igjeldende kommunedelplan. Olav V gate er noe justert Undergang i kryss ved Olav V gate og Gamle riksveg er justert etter siste offentlig ettersynNytt kryssforslag ved Bodøelv består av to rundkjøringer i samme plan, ca. 2 – 3 meter over dagensterrengnivå, kombinert med underganger for gående og syklende. Ny løsning innebærer at trafikk iden nye tunnelen må passere gjennom en rundkjøring. Den tidligere planskilte løsningen som gjordeat denne trafikken kunne passere uhindret er forlatt.En trearmet rundkjøring planlegges på ny rv. 80. Rundkjøringen fordeler trafikk til/fra tunnelen motOlav V gate og Stormyra/Snippen. I kort avstand fra denne planlegges en ny rundkjøring der hvordagens lyskryss er lokalisert. For å øke kapasiteten og unngå tilbakeblokkering mellom de torundkjøringene er det etablert filterfelt mot Olav V. gate og tunnelen, disse vil føre storetrafikkstrømmer unna ei av rundkjøringene. Børsingveien tilkoples påkjøringsrampen til ny rv. 80.Eksisterende rv. 80 mot Grønnåsen er i plankartet vist med tre felt som i dag. Det må i ettertid tasstilling til standard og antall felt fra Bodøelv til Hunstad.Ny parkeringsplass opparbeides mellom ny og gammel rv. 80 med atkomst til Elveparken. Det leggesogså til rette for å videreføre eksisterende stoppested/kontrollpost med en endret arealavgrensing.28Side 457

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneBusstopp planlegges etablert langs eksisterende rv. 80 for østgående busser og ved Olav V. gate forvestgående busser.Bodøelva legges om. Elveparkstien følger elva gjennom kryssområdet. Vegene krysser over både elvaog turstien på bru med minimumslengde på 20 meter. Krysset ved Bodøelv beskrives som etpotensielt ulykkespunkt og eksisterende løsning vurderes som et hinder for framkommeligheten forgående og syklende (Handlingsplan for sykkel 2009). Fire kjørefelt i Olav V. gate må krysses, ogdersom man ønsker å følge Elveparken må i tillegg fem kjørefelt på rv. 80 passeres med dagensløsning. Det sterkt trafikkerte krysset med alle kjørefeltene representerer en betydelig barriere forgående, syklende og turgåere langs Elveparken.I nytt kryssforslag passerer gang- og sykkelvegen Olav V. gate i en undergang som ligger litt underdagens terrengnivå. Gang- og sykkelvegen medfører et mindre inngrep i hjørnet på miljøstasjonen.Arealinngrepet er avklart med Iris. Turstien langs Elveparken følger Bodøelva og krysser alle veger iundergang. Alle kryssinger av veg for gående og syklende skjer planskilt noe som gir godtrafikksikkerhet og framkommelighet. Undergangen fra Elveparken mot hovedruten for gående ogsyklende langs eksisterende riksveg gir kort veg og marginalt med stigning. Forholdene for ferdsellangs Elveparken blir vesentlig forbedret.Vi har i reguleringsplanarbeidet lagt vekt på å skille gående og syklende fra de kjørende samt unngåstore høydeforskjeller i valg av løsning. Vi tror og håper at dette kan bidra til at flere velger sykkelframfor bil, spesielt på korte reiser, i tråd med forslag til handlingsplan for sykkel.Figur 3.13 Kryss ved Bodøelv med Olav V. gate.Det legges opp til felles tur- og driftsveg for Bodin gård fra driftsvegene mot Bodøelva, opp tilObersthaugen, og videre fram mot fotballbane ved Bodin leir. I turvegsystemet inngår også ny turstilangs Bodøelva. Turstiene opparbeides med grusdekke. Det gjennomføres normalt ikkevintervedlikehold på turveger. Ruta over Rønvikjordene er noe endret sammenlignet med traséen somframgår av handlingsplan for sykkel.Det nye veisystemet vil ikke bli så eksponert i det åpne landskapet. Lesbarheten blir bedre, noe somgjør det enklere for trafikanten å ta seg fram. Bodøelva vil bli lettere å oppleve som etsammenhengende elveløp, fordi det ikke blir noen krysningspunkt mellom elva og vegen.29Side 458

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneOmrådet grenser til et kulturlandskap, et landskap som har vært bearbeidet lenge. Vi står derfor frieremed hensyn til utforming av fyllingsskråningene. Og med en veglinje som kun ligger et par meter overbakken, kan skråninger og overganger integreres til jordbrukslandskapet. Overganger motnæringsareal kan få en helt annen utforming med murer og beplantning.Dersom det i framtiden er aktuelt å utnytte Rønvikjordene til utbygging, gir nytt kryssforslag godeforutsetninger for bygging av ekstra planskilt kryssing for gående og syklende. Det må tas stilling til omhovedvegens høyde skal tilpasses en framtidig forbindelse og i så fall om denne skal ligge over ellerunder vegen. Det ligger godt til rette for å kople en fjerde arm i rundkjøringen mot Rønvikjordene.Disse tiltakene inngår ikke som en del av dette planforslaget.3.3.3 StormyraDet er følgende endringer ved Stormyra sammenlignet med planforslag datert februar 2010. En mindre justering av gang- og sykkelrampene fra ny bru over rv. 80. Justeringen gir et noemindre arealforbruk. Arealformålet ”Grønnstruktur G1” endres til næring.Krysset ved Stormyra videreføres. Eneste endring er at ramper for gang- og sykkelforbindelse fra nybru som forbinder Hålogalandsgata/Kirkevegen til rv. 80 er ført nærmere brua for å reduserearealbruken. Krysset har en trearmet rundkjøring på rv. 80 som fører trafikken som skal mot nord ogsør til en firearmet rundkjøring i Kirkevegen som fordeler trafikken mot Hålogalandsgata, Kirkevegenog Junkerveien. Forlengelsen av Hålogalandsgata føres i bru over rv. 80. Krysset har god kapasitet ogvil gi en god trafikkavvikling.Rv. 80 senkes 1,5 meter under brua. Fyllingen for brua vil være ca. 4 meter høy. Landskapsmessig vilkrysset ligge eksponert i det åpne flate landskapet. Klimautfordringer knyttet til snødrift har vært enviktig premissgiver i forhold til estetisk utforming. Slake fyllinger for å unngå snølagring og brattehelninger der man ønsker snølagring er eksempler på dette.Trafikksikkerhetsmessig vil rundkjøringen fungere som et fysisk, fartsdempende element førinnkjøringen til sentrum.Bredt ensidig fortau med atskilte kjøreretninger og skille mellom fotgjenger og syklist gir en sikkerkryssing av rv. 80 for myke trafikanter. Tosidig sykkelfelt er ikke videreført fra Kirkevegen fordisykkelfeltene av trafikksikkerhetsmessige årsaker ikke kan videreføres gjennom rundkjøring.Myke trafikanter som skal bevege seg langs rv. 80 vil få planskilt kryssing. Ensidig gangveg mellomHålogalandsgata og Kirkevegen går i bru over rv. 80. Gangvegen bygges i fem meters bredde medegne felt for syklende og gående. Løsningen vil erstatte dagens ulykkesbelastede kryss med ettrafikksikkert alternativ.30Side 459

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneFigur 3.14 Thallekrysset og kryss ved Stormyra.3.3.4 ThallekryssetDet er følgende endringer ved Stormyra sammenlignet med planforslag datert februar 2010. Endres fra lyskryss til rundkjøring. Ny felles atkomst til verksted for forsvaret og REMA. Undergang under Sandhorngata. Planforslaget berører areal på Jakhelln AS sin eiendom Atkomst til Jakhelln AS sin eiendom flyttes. Justering av påkoplingspunktet for veglinjen mot tilstøtende reguleringsplanforslag. Veglinjenligger nå 3 meter fra støyskjerm. Støyskjerm ved Nils Friis vei 12 flyttes ca 1 meter inn på deler av eiendommen for åtilfredsstille kravet om 3 meters avstand fra veganlegget. Regulert areal mellom gang- og sykkelveg langs rv. 80 og Jakhelln AS sin eiendom reduseresI Thallekrysset etableres ei rundkjøring (d=50 m) med fire gjennomgående felt. Gang- og sykkelvegenlangs rv. 80 legges i kulvert under Sandhorngata. I nær tilknytning til denne legges en gang- ogsykkelvegkulvert under rv. 80 mot Thalleveien/Nils Friis vei.Fra Sandhorngata planlegges det tre kjørefelt inn og ett ut. Stenging av Sivert Nielsens gate mot rv. 80vil bidra til økt trafikk i Sandhorngata og styrker behovet for tre felt inn mot rundkjøringen. Det foreslåsderfor tre kjørefelt i innfarten mot rundkjøringen for å hindre blokkering av atkomst tilnæringseiendommene i rushtiden.Fra Thalleveien planlegges to kjørefelt inn, og ett felt ut. Dette kombineres med en forbikjøringslomme,for å hindre tilbakeblokkering inn i rundkjøringen når biler kommer fra rv. 80 og skal svinge inn i NilsFriis vei. Det er den korte avstanden fra rundkjøringen til innkjøring i Nils Friis vei som gjørforbikjøringslommen nødvendig.Atkomst til Jakhelln sin eiendom flyttes. Rema og verksted for forsvaret får en felles atkomst.Hovedruten for gang- og sykkelveg går langs rv. 80. Thallekrysset er i handlingsplan for sykkelbeskrevet som et potensielt ulykkespunkt og som et hinder for framkommeligheten til syklistene. Irevidert planforslag går gang- og sykkelvegen under Sandhorngata og rv. 80 vest for rundkjøringen. Iet lavere nivå enn vegen etableres et kryssingspunkt for gående og syklende som tilfredsstiller siktkravfor å hindre møteulykker.31Side 460

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneEn utvidelse fra to til fire kjørefelt krever mer areal. Ny vegløsning legges 3 meter fra eksisterendestøyskjerm for tilkopling til vegalternativ 0+ i reguleringsplanforslag for Herredshuset tilJernbanetomta. Fronten på næringseiendommen med gnr./bnr. 38/191/244 blir beskåret som følge avplanforslaget og berører mange parkeringsplasser, noe som påvirker driften av eiendommen negativt.Dersom annet vegalternativ velges er det mulig at vegen må legges lengre inn på tomta til JakhellnAS. Det presiseres at det ennå ikke foreligger noe planvedtak for denne delstrekningen. Det må derfortas høyde for at valg av vegalternativ i tilstøtende plan kan medføre reguleringsmessige konsekvenseri form av endret arealbehov. I vårt reguleringsplanforslag tar vi høyde for denne usikkerheten om valgav vegalternativ i tilstøtende plan i form av et bredt regulert areal til vegformål.Jakhelln AS kan selv om areal er regulert til vegformål benytte areal helt inn til mur ved gang- ogsykkelveg til parkering eller lignende. Skal vegen forskyves ytterligere nordover forutsetter detteinnløsning av hus i Nils Friis veg.Støyskjerm ved Nils Friis vei 12 med gnr./bnr. 38/149 flyttes på det meste ca. 1 meter lenger inn påtilstøtende eiendom.32Side 461

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune3.4 Vurderte kryssalternativerHunstadAlternativ 4Denne løsningen ble vurdert fordi denfanger opp trafikken fra Sigrid Undsetsveg og Knut Hamsuns veg.Store høydeforskjeller gir en dårligvegløsning, noe som kan medføre storeutfordringer på vinterføre.En rundkjøring på riksvegen gir enbetydelig fartsreduksjon. En rundkjøringvil også bryte med krysstypene påvegstrekningen og dermed virke mindrehelhetlig og intuitivt.Kryssløsningen er arealkrevende ogmedfører innløsning av flere hus.Den er også kronglete og gir liten elleringen tidsbesparelse.Alternativ 9Alternativet er valgt bort fordi:Kostnadene øker betydelig.Butikken må innløses. Det er ingentilgjengelige næringsareal i nærheten.Svært kronglete veg fra vest motpåkjøringsrampe møt øst.Gang\sykkelveg må krysse noksåtrafikert veg 2 ganger. Eventuell planskiltløsning blir dårlig geometrisk.Figur 3.15 Vurderte kryss Hunstadmoenkrysset.33Side 462

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneBodøelvkryssetAlternativ 2Alternativet fra kommuneplanen har flereuheldige sider:Bakketopp og begrenset oversikt for alltrafikk inn i krysset.Ikke standardisert og vanskelig å leseraskt for ukjente gir økt risiko for feilkjøringder kjøring i feil retning ut på 4-feltsvegener den farligste tabben.Vanskelig å skilte seg bort fra denmanglende standardiseringen.Køoppbygging på rampen fra Stormyra irushtiden både om morgenen ogettermiddagen.Kø i Olav V.gt. om ettermiddagen.Alternativ 4Krysset har mange av de sammeløsningene som alternativ 2. Forskjellenligger i at to mindre rundkjøringererstatter den store rundkjøringen.Løsningen forbedrer de størstesvakhetene med alt.2Bilister som kommer fra Snippen\Stormyramot Olav Vs gate må foretamange svingebevegelser og omveger.Dette kan føre til en omfordeling avtrafikken, med mulighet for at lokalvegnettetfår en uønsket trafikkbelastning.Alternativ 5Løsningen har de samme svakhetene medavvikling som alternativ 2. Liten avstandmellom rundkjøringene gir køoppbygging iden store rundkjøringa om morgenen.Figur 3.16 Vurderte kryss Bodøelvkrysset. Alternativ 6Rundkjøring i plan er vurdert men forkastetpå grunn av for dårlig kapasitet. Eiløsning i terrengnivå er heller ikke forenligmed ei skikkelig løsning for gangsykkelvegeforbindelsengjennom krysset.34Side 463

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneFigur 3.17 Presentert kryssalternativ ved 1. offentlig ettersyn.Det er i tekstdelen redegjort for bakgrunn til at to - planløsningen som ble presentert for Bodøelv vedførste offentlig ettersyn er forlatt, se kapittel 1.5.StormyraKommuneplanalternativetDen opprinnelige trafikkløsningen frakommunedelplanen erstatter dagensrundkjøring med et planskilt kryss derHålogalandsgata og Junkerveien forbindesmed ei bru.Løsningen er gunstig for gjennomgåendetrafikk på rv. 80. Ulempen er at venstresvingendetrafikk ut fra Kirkevegen får enkronglete og ulogisk kjøreveg. Dette kanmedføre en viss risiko for feilkjøring motkjøreretningen på avkjøringsrampen frarv. 80 til Kirkevegen.Figur 3.18 Vurdert kryss Stormyrakrysset.Løsningen fører også til større fartsnivåpå hovedvegen. Dette kombinert medkort avstand til både Thallekrysset ogBodøelv kan gi mange farlige situasjoner.35Side 464

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneThallekryssetVed 1. offentlig ettersyn ble det presentert et lysskryss med undergang under rv. 80, Sandhorngatable krysset i plan. Det er redegjort for hvorfor denne løsningen ble forlatt i planen tekstdel, se kapittel1,5.Figur 3.19 Thallekrysset ved 1. offentlig ettersyn.3.5 Handlingsplan for sykkelvegnett i BodøI handlingsplan for sykkel i Bodø (2009), er hovedvegnett og lokale sykkelruter beskrevet. Allesykkelruter som framgår av handlingsplan for sykkel og som kommer i berøring med planområdet erregulert inn i planen. De konkrete løsningene framgår av planbeskrivelsen og illustrasjonshefte. Ikartet nedenfor vises framtidige sykkelruter i Bodø.Figur 3.20 Sykkelruter i Bodø. Kilde: Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø.36Side 465

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneNasjonal transportplan har som mål å styrke sykkelens rolle som transportmiddel. Det er enmålsetning at 8 % av alle reiser skal skje med sykkel. Tellinger viser at sykkelandelen i Bodø ligger påmellom 2 – 4 %. Tallene framkommer av et tellingspunkt på Skeid, samtidig sykles det også langsandre strekninger, så det reelle tallet er en del høyere, framgår det av plandokumentet.Det er i planforslaget lagt vekt på god fremkommelighet, trafikksikkerhet og universell utforming forgående og syklende med planskilt kryssing av ny riksveg og andre veger med stor trafikk. Hensiktener å bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten slik at flere velger sykkel framfor bil.3.5 Kollektivplan Bodø 2010 – 2021, Nordland fylkeskommuneForslag til kollektivplan for Bodø har vært ute til høring, og det arbeides med sluttbehandling avplanen. Bakgrunn for planarbeidet er at andelen som reiser med kollektive transportmidler kun var på3 % i Salten i 2009 (Forslag til konsept for framtidig kollektivtransport i Bodø 2009). I rushtiden erkollektivandelen noe høyere. Målsetningen med planarbeidet er derfor å utvikle et mer attraktivt ogkonkurransedyktig kollektivtilbud.Vegplanene representerer både utfordringer og muligheter for byens kollektivtransport. En ny veg kanmedføre at konkurransen fra bilen skjerpes eller at valgte løsninger for kollektivtransporten bedres. Iplanarbeidet har vi tatt sikte på å komme fram til veg- og kryssløsninger som i liten grad medførerstopp eller geometriske forsinkelser, i tillegg er stoppesteder etablert nært viktige målpunkter.Korridoren fra sentrum og flyplassen mot Bodøsjøen – Mørkved – Bertnes har det størsteutviklingspotensialet i følge planforslaget.Figur 3.21 Forslag til framtidig buss- og jernbanenett i Bodø byområde.Olav V. gate og rundkjøring ved Bodøelv inngår som viktig vegstrekninger i framtidig bussnett ogkommer derfor i berøring med deler av forslag til reguleringsplan.Nordland fylkeskommune ønsker i utgangspunktet egne vegløsninger for kollektivtransporten og entrasé med færrest mulig rundkjøringer som sikrer bussen god framkommelighet og like kjøretider heledøgnet.37Side 466

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneKrysset ved Bodøelv står sentralt i forhold til rute for kollektivtransporten. Nordland fylkeskommunefrykter at det kan oppstå forsinkelser for busser som kommer østfra og skal inn mot byens sentrum.De er tilfreds med løsningen for busser som kjører ut av byen i retning Mørkved.Det er vanskelig å få til løsninger som gjør at bussen unngår rundkjøringen på tur inn mot byen.Denne nye kryssløsningen representerer imidlertid en forbedring i forhold til kryssløsningen som blepresentert i planforslaget datert februar 2010 ved at det er ei rundkjøring mindre i kollektivtraséen.3.6 StøyvurderingerGenerelt om støyFor å lette forståelsen av støyberegningene, nevnes litt generelt om støy som kan være nyttig å viteom. Beregningsmesig fordobling av støy er 3 dBA. For at støyen skal oppleves som en fordobling, må vi normalt opp i en økning påca 10 dBA. Dette vil selvfølgelig variere noe fra person til person. For hver dobling av avstanden fra støykilde til beregningspunkt, vil ekvivalent støynivåteoretisk avta med 3 dBA. Pga. markdemping vil forskjellen i praksis som regel bli større. Den minste hørbare forskjell er ca. 3 dBA. Normalt støynivå i ulike situasjoner:Oppholdsrom (stue): ca 40 dBA.Diskusjon (4-5 personer): ca 60 dBA.Popkonsert: ca 110 dBA.Jetfly ved avgang: ca 125 dBA.Trafikkstøy har et stadig skiftende lydnivå. Det er mest praktisk å beskrive støyen over en visstidsperiode med et tall. Et slikt mål vil være det enkleste ved beregning av støynivåer, og det har enklar sammenheng med den subjektive forstyrrelsen. Det er funnet mest hensiktsmessig å benyttemåleenheten ekvivalentnivå for å uttrykke dette. Ekvivalentnivået beskriver således en form forlydnivåets middelverdi i en bestemt tidsperiode. Lden er et veid ekvivalentnivå, hvor kvelds- ognattstøy er tillagt større vekt enn dagstøy.Beregningsmetodikk:Beregningene er utført ved hjelp av EDB-programmet NovaPoint STØY. Støyberegningene foregårautomatisk ut fra gitte inngangsdata. Inngangsdata er framskrevet ÅDT, ÅDT-tunge kjøretøy og fart.Beregningene er gjort i en digital terrengmodell.Beregningsresultater og foreslåtte støyreduserende tiltak:Beregningsresultatene er vist på X-tegningene i tegningsheftet. Det er utarbeidet støysonekart for helestrekningen. Støysonekartene viser hvordan støyen brer seg utover terrenget fra vegen.Beregningspunkt 4 meter over terreng. Det er i tillegg utarbeidet kart som viser støysone medberegningspunkt 2 meter over terreng ved Hunstadmoen. I beregningene er skjermingstiltak langs veglagt inn. Boliger som er støyutsatt i følge beregningene er merket av i tegningene.38Side 467

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneFigur 3.22 Utsnitt fra støysonekart.Figur 3.23 Utsnitt fra støysonekart.39Side 468

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneStrekningen Thallekrysset - tunnel ved Obersthaugen:Planlagt anlegg ligger i et område som i all hovedsak består av næringsareal og jordbruksareal. Det vilsi at det er få bygninger med støyfølsomt bruk i planområdet. Unntak er boliger ved Thallekrysset og inærheten av tunnelpåhugget. Disse boligene har støyskjerming i dag og planlagt tiltak er ikkeberegnet å gi forverrede støyforhold. Støynivået vil bli kontrolert når nøyaktig veggeometri foreligger iforbindelse med utarbeidelse av arbeidstegninger. Det er derfor ikke planlagt ytterligereskjermingstiltak enn det som finnes i dag. Se tegning X101. For bygninger som ligger rett vest forBodøelvkrysset, som kan ha støyfølsomt bruk, er det ikke planlagt skjerming. Området er regulert tilnæringsvirksomhet og det er planlagt kjøpesenter på grunnen bygningene står. Det er heller ikkeskjerming langs vegen i dag.Figur 3.24 Utsnitt fra støysonekartHunstadmoen:Planlagt anlegg ligger i et område som består av boliger. Boligene er godt støyskjermet mot rv. 80 idag. Med etableringen av tunnel mot vest ledes en stor del av trafikken under bakken. Fra tunnelenmot øst kobler man seg inn på dagens firefelt (rv. 80). Dette gjør at man forenklet kan si at øst forkrysset mellom rv. 80 og dagens Sigrid Undsets vei ikke vil få endrede støyforhold. Vest for krysset vildet bli store forandringer på veinettet. Dagens rv. 80 fra byen ledes inn i en rundkjøring med armermot Lauvåsveien, mot øvre Hunstad og mot nedre Hunstad. Ved etablering av rundkjøring flyttesdagens rv. 80 og ny Sigrid Undsetsvei mot jernbanelinja. Samtidig innløses alle boliger langs CoraSandels vei og tilhørende støyskjerming mot rv. 80 forsvinner. Dette gjør nærliggende boliger iHunstadveien og Framlia utsatt for støy fra rundkjøring med armer. Beregninger viser at de negativefølgene av planlagt anlegg oppveies av at mye av trafikken i området går under bakken. Omleggingenav trafikken og etablering av rundkjøringen vil ikke få noen negative konsekvenser for boligene motsør. Bolig i sør-vestlig hjørne av krysset mellom rv. 80 og Sigrid Undsets vei mangler støyskjerming idag og er støyutsatt. Her tilbys skjerm langs gangsti med 3 meter høyde. Se tegning X102 og X103.I henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, skal det ved etablering avny støyende virksomhet tilbys skjerming hvis støynivået ved uteplass eller utenfor bygning medstøyfølsomt bruksformål overskrider 55 dBA. Ved utvidelse/endring av virksomhet som medfører støyer innslagspunktet for når det tilbys skjerming strengere. Da er regelen slik at bygninger som ligger iintervallet 55-65 dBA tilbys støyskjerming hvis det nye tiltaket medfører en merkbar økning av støyen.40Side 469

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneEn merkbar økning av støyen er i praksis > 3dBA. Bygninger som har mer en 65 dBA tilbys skjerminguansett. Denne praktiseringen av retningslinjen kommer til anvendelse ved utbedring av eksisterendeveg.Det vil ikke bli satt opp skjermer/voller langs veg eller tilbudt lokal skjerming utover de foreslåttstøydempende tiltak presentert i X-tegningene i eller teksten over.3.7 Andre forhold3.7.1 Areal for vegomlegging/trafikkavvikling i byggeperiodenDet er ikke utarbeidet konkrete faseplaner for trafikkavviklingen i byggeperioden. Vi har imidlertidvurdert ulike prinsipper for hvordan dette kan løses innenfor rammene av regulert areal. Utarbeidelseav faseplaner for trafikkavviklingen skal skje i samarbeid med Bodø kommune fordi løsningene kanbidra til økt belastning på det kommunale vegnettet.3.7.2 ByggegrenseVi har valgt å utelate byggegrensen fra planforslaget. Kommunedelplan for sentrum opphevereksisterende reguleringsplaner langs vegen fra Thallekrysset til Bodøelv. Byggegrensen i nyereguleringsplaner må derfor i enkelte tilfeller justeres. Dette vurderes i de enkelte plansaker somfremmes.3.7.3 Albertmyra – næringsarealArealet mellom Olav V. gate og ny atkomst til Esso og miljøstasjonen omreguleres fra landbruk tilprivat og offentlig tjenesteyting. Hva som eventuelt skal etableres på området er fortsatt uavklart, ogmå avklares gjennom en detaljert reguleringsplan. Det foreslås en BYA på 100 % og en maksimaltillatt høyde på 9 meter. Byggegrensen framgår av plankartet og foreslås satt til 18 meter fra Olav V.gate sin midtlinje.Det er foretatt en mindre justering av ny atkomstveg ut fra hensynet til framtidige vegtilkoplinger, og forå optimalisere arealtilgangen mellom vegene.3.7.4 Vann fra veganleggetDet er utarbeidet et overvåkningsprogram for Bodøelva. Formålet er å overvåke elva sin tilstand underanleggsperioden og etter at ny veg er åpnet for trafikk. Avhenging av om tunnelen skal drives fraJensvolldalen eller Bodøelv, vil renset vann slippes ut i Jensvollbekken eller Bodøelva i anleggsfasen.Det er foretatt en forundersøkelse som viser eksisterende belasting på elva og kartlegging av detbiologiske mangfoldet. Det er i undersøkelsen lagt spesielt vekt på nedslammingsproblematikk iforhold til gyte- og oppvekstområder for fisk. Bodøelvas kapasitet til å ta i mot vann fra anleggsarbeidog overvann fra tunnel er begrenset ved lav vannføring. For å imøtekomme disse utfordringenevurderes ulike tiltak: Sikringstiltak for anleggsarbeider i dagen for å hindre forurenset avrenning til Bodøelva. Etablere renseløsninger for overvann fra vegen. Etablere to separate systemer for vann i tunnelen. Lekkasjevann er rent og kan slippes rett ut.Vaskevannet renses. Vaskevannet kan føres ut via kommunalt avløpsnett (Sweco 09). Det kan bygges overvannskulvert fra Bodøelvkrysset og ned til sjøen slik at forurenset vannblir ført direkte ut i sjøen. Det kan bygges ekstra stort kammer for å samle opp tunnelvann. Dette muliggjør å stoppeutpumping av vann til Bodøelva i en tidsbegrenset periode med ugunstig vannføring.41Side 470

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune3.7.5 Luftforurensing fra tunnelmunningeneNorsk institutt for luftforskning har utført beregninger av produksjon av nitrogenoksider og svevestøv,samt spredning av forurensninger fra tunnelmunningene. Ingen bebyggelse ligger innenfor sonen hvoraktuelle grenseverdier er overskredet.Ved skiltet hastighet 80 km/t vil grenseverdiene for svevestøv overskrides opptil 91 meter fratunnelmunningen. I figuren under er området hvor grenseverdiene for svevestøv er overskredet angitt.Grenseverdiene for nitrogenoksider overskrides opptil 23 meter fra tunnelmunningen. Når trafikken gåri ett løp gir det en ventilasjonshastighet som er mer enn tilstrekkelig for å ventilere tunnelen, slik at detikke er behov for ventilasjonstårn.BodøelvHunstadmoenFigur 3.25 Maksimal utbredelse av svevestøv fra tunnelmunninger.3.7.6 Tunneldriving, massedeponi og riggområdeVegstrekningen inkluderer 2800 meter veg i tunnel som resulterer i utkjøring av ca. 650 000 m 3tunnelmasser. Statens vegvesen har bare bruk for en beskjeden del av dette til vegbygging i dagen.Driving av tunnelen vil, siden det er 2 løp, gå svært hurtig med opptil 4000m 3 stein i døgnet. Det vil blietablert et mindre deponi umiddelbart utenfor åpning for omlasting og videre bortkjøring.Det er 2 alternative måter å rigge seg til for å drive tunnelen:- Rønvikjordene (utenfor vestre ende av tunnelen) og drive hele tunnelen herfra.- Jensvolddalen, med tverrtunnel inn til midten og driving herfra, ut til endene.Ved driving fra Jensvoldalen vil det aller meste av masser bli lagt i permanent deponi ved Urstabben.Det utarbeides egen reguleringsplan med konsekvensutredning for deponering av masser her. Hvisdet velges å drive tunnelen herfra vil ikke Statens vegvesen som utbygger være avhengig av å måttesamordne fremdriften i tunneldrivingen med andre aktører som skal ta imot steinen. Noe stein kansikkert kjøres fra til andre mottakere som er interessert i å motta stein også herfra. Store42Side 471

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommunemassetransporter herfra mot byen blir imidlertid fort problematisk fordi transporten da må skjegjennom boligområder.Tunneldriving fra Rønvikjordene er helt klart den rette dersom massene i all hovedsak skal kjøres ut tilsamfunnsnyttig bruk i umiddelbar nærhet til Bodø sentrum. Transportlengden vil da bli kort og kanforegå på hovedveg uten å være til særlig sjenanse for naboer langs veien.Det er ikke aktuelt å drive tunnelen fra vestre ende dersom det ikke på forhånd er avklart hvor steinenskal kjøres. Det midlertidige deponiet utenfor tunnelåpningen vil ved effektiv drift, kun tåle 2 døgnsoppfylling. Det tåles derfor ingen stopp i bortkjøringen i påvente av eventuell avklaring på hvormassene skal. En avtale med en eller flere som har klargjorte og godkjente deponier eller fyllinger måvære klar før Statens vegvesen kan inngå avtale med en entrepenør om driving av tunnelen fra vest.Deponi(ene) må ha en samlet kapasitet på alt som skal deponeres.Forsvarsbygg har bedt Statens vegvesen om å få kjørt stein til militært område på flyplassen entendirekte i fylling under fremtidig rullebane eller i deponi i påvente av valg av løsning for fremtidigrullebane. Fyllingsbehovet er klart størst i en eventuell ny rullebane langs sjøkanten. Der vilsannsynligvis hele overskuddet fra tunnelen kunne plassere. Ved en mindre parallellforskyvning aveksisterende bane vil behovet være betydelig mindre og en vil være avhengig av andredeponeringsalternativ.Statens vegvesen vil prioritere å drive tunnelen fra vest slik at steinen vil komme til nytte for andresamfunnsmål. Samarbeid med Forsvarsbygg har flere fordeler:- kort transportavstand.- de kan og ønsker å ta imot store mengder stein, kanskje alt.- aktuelle områder å kjøre ut stein til, ligger slik til at utkjøring kan foregå natterstid.Forsvarsbygg må før det tas endelig stilling til deponering og tunneldriving, avklare hvor storemengder med stein som ønskes, skaffe tilveie eventuelle behov for tillatelser fra ulike myndigheter ogklarere grunnforholdene.Parallelt med denne planen er det utarbeidet en reguleringsplan for deponi i Jensvolldalen for å sikredeponeringsmuligheter for overskuddsmasser. Dette vil kun være aktuelt å ta i bruk hvis det av eneller annen grunn ikke lar seg gjøre å få til avtaler om deponering av all stein på flyplassen og/ellerandre steder i byen.Driving av tunnel vil kreve mye tilrigging av midlertidige bygg, verkstedhaller, lagerområder med merumiddelbart inntil tunnelpåhugget drivingen skjer fra. Hvis drivingen skjer fra vestre ende vil sliketablering skje på arealene nært tunnelåpningen, regulert til dette. Det vil inngås leieavtale om bruk avdisse. Området vil bli ryddet etter bruk og overlevert grunneier i den stand det var før det ble tatt i bruk.Midlertidig masselager vil være i veglinja inn til den ene tunnelåpninga.3.7.7 landbrukI reguleringsplanprosessen er det lagt vekt på å begrense beslaget av dyrka mark. Ikommunedelplanen la veganlegget beslag på ca. 73 dekar landbruksareal. Nåværende plan medføreret arealforbruk på om lag 63 dekar med landbruksareal. Arealbruken er blitt noe justert i ettertid, mendet er kun snakk om små justeringer. Noe tilleggsareal er nødvendig i anleggsfasen. Midlertidigarealbehov vil tilbakeføres til landbruksareal sammen med gammelt vegareal etter anleggsfasen.Det skal legges rør for gjennomføring av slange til gjødselspredning under ny rv. 80 og Børsingveien.Endelig plassering av rør bestemmes i byggefasen i dialog med Bodin Gård.43Side 472

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune3.7.8 Forslag til framtidige eierforhold.Vedlagt følger temakart som viser forslag til framtidige eierforhold av planlagt vegnett. Forslaget erikke diskutert med de berørte partene og er derfor å betrakte som et grunnlag for diskusjon.Figur 3.26 Forslag til framtidig eierforhold av eksisterende veg.Figur 3.27 Forslag til framtidig eierforhold av eksisterende veg.44Side 473

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneFigur 3.28 Forslag til framtidig eierforhold av eksisterende veg.Temakartet viser forslag til de store linjene for framtidig eierskap av vegnettet. Detaljer knyttet til gangogsykkelveg samt turstisystemet på Rønvikjordene må avklares på et senere tidspunkt. Avklaringenmå skje i god tid før ny veg åpnes og må nedfelles i utbyggingsavtaler.45Side 474

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune4.0 SIKKERHET, ARBEIDSMILJØ, HELSE OG YTRE MILJØStatens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skalgjennomføres uten at mennesker og miljø påføres skade.Sikkerhet, arbeidsmiljø, helse og ytre miljø (SAH) er knyttet til den belastningen som påføresmenneskene som skal bygge prosjektet i anleggsfasen, drifts- og vedlikeholdsfasen, samtpublikum/brukere i byggefasen og ferdigfasen. Ytre miljø er den forurensningsbelastningen påomgivelsene som en vil ha i tilknytning til anleggsdrift og fremtidig drift og vedlikehold.Det er utført en overordnet risikovurdering og beskrevet nødvendige tiltak som må gjennomføres ibyggeplanfasen for å redusere risiko og konsekvenser. SWECO har vurdert tiltak ved flytting avBodøelv samt tåleevne for utslipp til Bodøelv og foreslått aktuelle rensetiltak.I byggeplanfasen skal det utarbeides en sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan (SHA-plan), jfr.Byggherreforskriften. SHA-planen skal inneholde en risikovurdering, og spesielt påpeke farlige ogmiljøbelastende arbeidsoperasjoner og miljøbelastende materialer i forbindelse med bygging. SHAplanenskal danne grunnlag for krav og forutsetninger som stilles til den utførende i avtale/kontrakt.SHA-plan i byggeplanfasen må særlig fokusere på:Risikofylte arbeidsoperasjoner:Trafikkavviklingen i byggeperioden må vurderes nøye. Det er ikke utarbeidet konkrete faseplaner fortrafikkavviklingen. Store trafikkmengder og mange gående og syklende skal ferdes i et område hvordet pågår byggearbeid, og gir derfor store utfordringer. Bodø kommune skal involveres i utarbeidelsenav faseplaner.Ved avgrensning av anleggsområdet skal forholdet til publikum/brukere og beboere, regulering avtrafikkavvikling, omkjøringsalternativer, tilgang til trygg ferdsel m.m. ivaretas. Det må utarbeides eninformasjonsplan for prosjektet og varslingsplan/arbeidsskilting i forhold til trafikkavviklingen.Anleggsarbeid generelt, arbeid i skjæring/fylling, i grøfter og bratte skråninger. Prosedyrer og rutinermå utarbeides.Prosedyrer og rutiner må utarbeides for byggearbeid generelt, bygging av bruer, murer, kulverter ogforstøtningsmurer langs vassdrag, riving av bygninger, sprengningsarbeid med mer. Jernbaneverketmå involveres i prosedyrer og rutiner for byggearbeidet ved Hunstad. Det må gjennomføres en sikkerjobb analyse.Registreringer i grunnen:Gravearbeid. Grunnundersøkelser med rapport foreligger sammen med oversikt over rør, ledninger igrunnen. Prosedyrer og rutiner må utarbeides.Naboforhold/grunnerverv:Liste over berørte eiendommer er utarbeidet og framkommer av plandokumentet.Rigg og deponiområder:Bruk og avgrensing av deponiområdene. Prosedyrer og rutiner for massetransport må utarbeides.Sikring av Bodøelv:Det skal gjennomføres fysiske sikringstiltak slik at påvirkningen på Bodøelva begrenses til etminimum. Informasjon til byggeleder og arbeidsformenn er nødvendig slik at alle som er involvert ianleggsarbeidet er kjent med behovet for sikringstiltak. Prosedyrer og rutiner må utarbeides.Krav om tillatelser eller behov for samarbeid med eksterne myndigheter: Utslippstillatelse etter forurensingsloven Behov for støytiltak i byggeperioden med arealtilgang. Byggesaksbehandling for større tekniske tiltak. Ved Hunstad er nærføring til jernbanen en utfordring. Det forutsettes et nært samarbeid både iplanlegging av byggearbeidet og gjennomføringen. Bodø kommune må inviteres til samarbeid om trafikkavvikling i byggeperioden.46Side 475

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune5.0 VURDERINGER AV RISIKO OG SÅRBARHETMålet med risiko- og sårbarhetsvurderingen er å vurdere ulike forhold knyttet til risiko- og sårbarhetsom oppstår i byggefasen og driftsfasen. Det går frem av vurderingen om dette er forhold som måfølges opp, enten dette plannivået (reguleringsplan), i byggeplanleggingen, i byggefasen eller som endel av funksjonskontrakten for drift og vedlikehold.Det er gjennomført en risikoanalyse med hensyn til trafikantsikkerhet i tunnelen (Rambøll 09).Risikovurderingen omfatter tunnelen under normal drift. I tillegg er det gjort en risikovurdering av veg idagen (Statens vegvesen 09). Denne tar for seg trafikant, personsikkerhet og miljøforhold forstrekningen i dagen.VURDERTE RISIKOFORHOLDUlykker i anleggsperioden:Mye anleggsarbeid vil foregå på eller like inntil eksisterende veg eller i tunnel. Dette gir en viss risikofor ulykker for både arbeidere og trafikanter. Før anleggsarbeidet kan starte, vil de sikkerhetsmessigeutfordringene bli gjennomgått og nødvendige tiltak for å sikre både arbeidere, trafikanter og andrebeskrives. Nødvendige tiltak kan være:Å sette ned fartsgrensen samt å tillate sperring av ett kjørefelt, og lysregulere trafikken forbi ideler av anleggsperioden, for å skille anleggsområdet fra trafikken.Avsperring av anleggsområdet med gjerder.Ta i bruk andre veger, også gang- og sykkelveger, til midlertidig trafikkavvikling ianleggsperioden.Trolig etableres midlertidig lyssignal for gang- og sykkeltrafikken langs rv. 80, som krysserOlav V`s gate og Hålogalandsgata.Krav om sikker ferdsel for myke trafikanter og bilister.Trafikkulykker (mindre enn 7 skadede personer):På en høytrafikkert veg skjer det trafikkulykker. Statens vegvesen har gjennom 0 - visjonen (ingendrepte og hardt skadde i trafikken) rettet trafikksikkerhetsarbeidet mot de ulykkene som har alvorligstskadegrad. Dette er møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker som involverer myke trafikanter.Nye vegnormaler og rekkverksnormaler har stort fokus på hvordan terrenget ved siden av vegen skalutformes, slik at en utforkjøring ikke får alvorlige resultat som følge av at kjøretøyet treffer farligekonstruksjoner eller gjenstander utenfor vegbanen. Ved bygging av ny veg skal dette følges opp slik atutforkjøringsulykker i normal fart, ikke skal medføre tap av liv eller hardt skadde, forutsatt at bilenssikkerhetsutstyr brukes.Det er gjennomført en risikoanalyse med hensyn til trafikantsikkerhet i tunnelen og en risikovurderingav veg i dagen. Analysen viser at dette blir en trygg veg. Men det må vurderes tiltak mot påkjørsler,samt kollisjon med tunnel, tunnelportal og mulighet for bilbrann i tunnel.Det er i reguleringsplan tatt hensyn til analysen, og det er foretatt justeringer for å luke vekkuønskede hendelser som nevnt over.I byggeplanfasen vurderes ytterligere avbøtende tiltak for å redusere påkjørsler og kollisjonerog brann i tunnel. Tiltak kan være:- Forebygge mot for høy fart i tunnel: ATK, variabel fartsgrense.- Forbud mot saktegående kjøretøy i tunnelen.- Variable skilt i begge tunnelene.- Hvite tunnelvegger og regelmessig vask.- Utforme veganlegget slik at det ikke innbyr til kryssing av vegbanen.- Sikre lett tilgjengelig varslingsmuligheter og andre tiltak som kan bidra til lokaliseringdersom ulykker skjer i tunnelen.- Redningstjenesten får direkte atkomst til tunnelen fra dagens veg.47Side 476

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune- Montere kjørefeltsignaler i tunneltaket, som kan vise begge kjøreretninger, i beggetunnelløp.I driftsfasen bør det satses på kompetanseheving og bevisstgjøring av bilister og yrkessjåførerom kjøring i tunnel og hvordan man skal forholde seg ved ulykker i tunnel.Gang- og sykkelveger og planskilte kryssinger av riksvegen skal minimalisere ferdsel på og langsriksvegen.Store trafikkulykker (7 eller flere drepte/skadde):Store ulykker med 7 eller flere drepte er sjeldne i Norge, og det har hittil bare vært bussulykker somhar medført et slikt skadeomfang. Ulykker i tunneler har også potensial til å utvikle seg til katastrofer.Det er ikke forhold her som tilsier økt risiko for slike ulykker.Olje- og kjemikalieforurensing:Trafikkuhell hvor tankbiler er innblandet kan gi utslipp av olje og kjemikaler, og spesielt i nærheten avelver og vassdrag samt i nedslagsfelt til vannverk og brønner kan dette gi en rask og uheldigspredning av forurensning.I tunnelen vil forurensning fanges opp av et separat system som håndterer avrenning fra vegbanen.Beredskapsplanen for tunnelen skal angi lokalisering av tanker for oppsamling av lekkasjer fra farliggods.Forurensing av drikkevann:Vi har ingen opplysninger om at det finnes drikkevannskilder i nærheten. Risikoen for skade som følgeav forurensning av drikkevannet er derfor ikke til stede.Leirras/ustabil grunn:Det er foretatt grunnundersøkelser som viser gode grunnforhold. Det vil være behov for supplerendegrunnundersøkelser og prøvetaking både for veg i dagen, inklusive sideveger og konstruksjoner. Detmå foretas en ytterligere kartlegging av bergoverdekningene for tunnelløpene.Prosjektet er definert i geoteknisk prosjektklasse 2. Dette innebærer krav til at det i byggefasen måkontrolleres at forholdene på byggeplassen stemmer med prosjekteringsforutsetningene. Det må væretilsyn under viktige faser i arbeidet og regelmessig rapportering.Reguleringsplan:Grunnundersøkelser som avklarer byggbarhet/løsninger og arealbehov.Byggeplan:Grunnundersøkelser og prøvetaking både for veg i dagen, inklusive sideveger og konstruksjoner. Detmå foretas en ytterligere kartlegging av bergoverdekningene for tunnelløpene.Jord/steinras og snøras:Det er ingen rasområder på planstrekningen.Flom:Flom anses å medføre liten risiko for skade på strekningen. Kryssinger av Bodøelva dimensjoneresslik at flom ikke gir oppstuving oppover langs elva.Snødrift:Veganlegget og da spesielt Thallekrysset og Stormyrakrysset må planlegges og utformes slik atsnødriftsproblemer minimeres. Kryssene utformes slik at snørydding på snøutsatte punkter kan gjøresmest mulig effektivt.Pumping av vann:Det må etableres pumpesystemer for tunnelvann. Undergangen ved Thallekrysset og nedsenkingenav riksvegen ved Stormyra må ha løsninger som fjerner vann. Anleggene må bygges medreserveløsninger slik at eventuelle tekniske problemer ikke fører til vann i vegbanen.48Side 477

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneDet er gjennomført to HAZID – samlinger. På telefonmøte 26. august 2010 ble reviderte kryssforslagved Bodøelv og Thallekrysset vurdert. Tunnel og øvrig veg med kryssløsninger er vurdert i møte 14.januar 2010 og dokumentert i rapport datert september 2010.På samlingen deltok følgende personer slik det framgår av figur 5.1 Personene deltok med sinekunnskaper om området som veg- og tunnelsystemet skal bygges i, og sine fagkunnskaper i forhold tilveg- og tunnelprosjekter.Navn Representerer 14.01.2010 26.08.2010Bjørn Tore Olsen Statens vegvesen X XTrond Harborg Statens vegvesen X XGeir Steinar Hansen Bodø kommune XArild W. Sivertsen Statens vegvesen XJan Marvoll Statens vegvesen XArild Hegreberg Statens vegvesen X XArild Madsen Statens vegvesen X XKristin Aspelund Bodø kommune X XGunn Schultz Statens vegvesen, prosessleder X XSølve Stormo Praksistudent, Statens vegvesen XJon I. E. Tellefsen Praksistudent, Statens vegvesen XFigur 5.1 Deltakere HAZID samling, Bodø 14.01.2010 og telefonmøte 26.08.2010Analysen beskriver de fem trinnene i en risikovurdering og er som følger:1. Beskrive analyseobjektet, formål og vurderingskriterier2. Identifisere sikkerhetsproblemer3. Vurdere risiko4. Foreslå tiltak5. DokumentereFølgende sjekkliste er lagt til grunn for Thallekrysset med veg:Sikkerhets kritisk forhold Risikofaktorer Spørsmål Bidrag til risiko1 Logisk og lettlest Kryss, på/avkjøringer, Er vegen forutsigbar Ok, gang-sykkelveg somkurver, gangfelt for trafikantene? krysser hverandre kan gi2. Informativ og ukomplisert Vegmiljø, sikt,vegutstyr, skilting ogoppmerking3. Invitere til ønsket fart Linjeføring, geometri,vegbreddeGir vegmiljøet barenødvendiginformasjon?Er sikker fart etnaturlig valg?4. Beskyttende barrierer Rekkverk, sideterreng Kan en feilhandling fåalvorligekonsekvenser5. Fartsnivå tilpasset Gangfelt Er fartsnivået under 30menneskets tåleevnekm/tKryss Er fartsnivået over 50Veg med ÅDT under4000 utenmidtrekkverkHarde hindre isikkerhetssonen utenkm/t?Er fartsnivået under 70km/t?Er fartsnivået under 70km/t?siderekkverk6. Trafikkmengde Vegstandard Er standardentilpassettrafikkmengden?VariasjonEr det liten variasjon i OktrafikkmengdenAndel tunge kjøretøy Er andelen mindre enn Ok, lavt.10%7. Drift- og vedlikehold Friksjon, sikt, Er standardenrekkverk, spordybde forutsigbar ihht.Kravene?8. Belysning Møteulykker Er andelen OkproblemerKryssing for gang- ogsykkelveg, vegviser?Ok i rundkjøring. G/S-veg harstigning mot kulvert hvor denkrysses.Behov for rekkverk mellom vegog G/S veg/kulvert.Ok, skille mellomtrafikantgruppeneOkOKOk, ikke planlagt rekkverk pgasnødriftOkRekkverk ved kulvert. Snedriftgir behov for rydding.49Side 478

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune9. Registrerte ulykker påaktuell vegstrekning ellertilsvarende veger.Antall, type ogalvorlighetsgrad.møteulykker liten?Er det få alvorligepersonskader?10 Andre forhold Miljø, støv, støy,forurensing m.m.HelhetsvurderingLite ulykker på tilsvarendestrekning, Rundkjøring gir lavfart med små skader.Lite støyproblemer, støv.Støyskjerm forlenges.Vegstrekning ok., lav fart, liteulykker, regulering av trafikkgir få risikoforhold. Kan bli tettmellom rundkjøring ogkryssene. Passeringslommeved Nils Friis veg som ventil.Problemer med snødrift ikulvert for g/s veg, krav tilareal, men trolig ikke nok ledigareal.Figur 5.2 Oppdatert sjekkliste for Thallekrysset.Følgende sjekkliste er lagt til grunn for kryss ved Bodøelv:Sikkerhetskritiske forhold Risiko faktorer Spørsmål Bidrag til risiko1. Logisk og lettlest Kryss, på/avkjøring, Er vegen forutsigbar for Krav til god skilting på galge.kurver, gangfelttrafikantene?Busslomme på gml. Rv./OlavV. gate kan bli problematisk.2. Informativ og Vegmiljø, sikt, Gir vegmiljøet bare nødvendig Krav til god skilting på galge.ukomplisertvegutstyr, skilting og informasjon?Busslomme på gml. Rv./OlavoppmerkingV. gate kan bli problematisk3 Invitere til ønsket fart Linjeføring, geometri, Er sikker fart et naturlig valg? Krav til god skilting for åvegbreddeunngå problemer.4. Beskyttende barrierer Rekkverk, sideterreng Kan en feilhandling få alvorlige Rundkjøring må følgekonsekvenserrekkverksnormalene5. Fartsnivå tilpasset Gangfelt Er fartsnivået under 30 km/t Okmenneskets tåleevneKryss Er fartsnivået over 50/km/t Ok, bra avbøyningVeg med ÅDT, 4000 Er fartsnivået under 70 km/t Okuten midtrekkverkHarde hindre i Er fartsnivået under 70 km/t Oksikkerhetssonen utensiderekkverk6 Trafikkmengde Vegstandard Er standarden tilpasset Ok.Børsingveien,trafikkmengden?vikepliktreguleres i kryssetVariasjon Er det liten variasjon i Stor variasjon ok.trafikkmengde?Andel tunge kjøretøy Er andelen mindre enn 10% Ok7. Drift og vedlikehold Friksjon, sikt, rekkverk, Er standarden forutsigbar i hht Okspordybdekravene?8. Belysning Møteulykker Er andelen møteulykkerliten?Belysning ihht. Til normalen9. Registrerte ulykker på Antall, type og Er det få alvorlige personskader? Nytt veganlegg som byggesaktuell vegstrekning alvorlighetsgradetter gjeldende vegnormalereller tilsvarende veger10 Andre forhold Miljø, støv, støy, forurensing m.m. Avrenning fra kulvert tilelven. Behov for pumping ikulvert vurderesHelhetsvurderingNytt anlegg, bygges ettergjeldende standard, og vilikke gi noen risiko.Miljøaspekter i forhold tilalternativet blir i ett plan, noesom gir lavere risiko.Figur 5.3 Oppdatert sjekkliste for veg og kryss ved Bodøelv.De nummererte hendelsene er videreført inn i risikomatrisen.Det er ulike faktorer til at uønskede hendelser skjer. Dette kan være uoppmerksomhet hos fører, førersom sovner, fart som ikke er tilpasset vegen og vegforholdene, feil feltvalg på vegen, villet handlinghos fører, feil på eller i vegen eller omgivelser og lignende. Gruppen har ikke gjort noen vurderinger avhvilke medvirkende faktorer som er viktigst eller tilstede i hver hendelse, men har tatt utgangspunkt ihendelsen og at de kan skje.50Side 479

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommuneFramgangsmåte:Hver uønskede hendelse er vurdert i forhold til sannsynlighet og konsekvens av hendelsen. Det erbrukt en enkel risikomatrise med 4 x 4 felt. Dette gir et helhetlig risikobilde av alle hendelsene. Viderefølger risikomatrisen for hvert enkelt kryssområde.RISIKOMATRISE THALLE KRYSSETFrekvens/konsekvensLettereskaddHardt skadd Drept FleredrepteSvært ofte (1 gang pr. år)Ofte (1 gang hvert 2-10 år) 1, 2, 3,7 3, 5(syklister)Sjelden (1 gang hvert 10-30 år)Svært sjelden (sjeldnere ennhvert 30 år)Tiltak ikke nødvendigTiltak bør vurderesTiltak skal vurderesTiltak nødvendigFigur 5.4 Risikomatrise ThallekryssetRISIKOMATRISE KRYSS VED BODØELVAFrekvens/konsekvens LettereskaddHardtskaddSvært ofteOfte 1, 2, 3, 7Sjelden 5,9,10,Svært sjelden 4Tiltak ikke nødvendigTiltak bør vurderesTiltak skal vurderesTiltak nødvendigFigur 5.5 Risikomatrise kryss ved BodøelvDreptFlere drepteMed bakgrunn i risikoanalysen anbefales det at Thallekrysset skiltes for å unngå kollisjoner mellomsyklister i undergangen. Kryss ved Bodøelv har ingen behov for tiltak som følger av risikovurderingen.51Side 480

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune6.0 OMKLASSIFISERINGForslag til omklassifisering av eksisterende veg er videreført fra kommunedelplanen med en mindreendring. Det er totalt 3,2 kilometer riksveg som foreslås omklassifisert til kommunal- ellerfylkeskommunal veg.Gang- og sykkelvegen langs eksisterende rv. 80 beholder dagens status, som en del av riksvegnettet.Vegen er i dag en trefeltsveg med reversibelt midt-felt og lysregulerte kryss. Det inngår i prosjektet åtilpasse vegen til ny funksjon og andre trafikkmengder. Følgende kan være aktuelt:- Bygge om lyskryss til rundkjøring ved Grønnåsen.- Beholde antall felt, men endre reguleringen. Det har vært vurdert å beholde dagens reversibleløsning, kombinert med eget kollektivfelt og faste felt (2 ut av byen og ett inn)- Innsnevre til 2 felt. I dette tilfellet vil det bli en diskusjon om hvordan en best utnytter detarealet som ikke lenger brukes som kjørebane.Når Bodøtunnelen er åpnet og nytt trafikkmønster har fått etablert seg vil det bli foretatt trafikktellinger iflere snitt på dagens veg. Disse vil sammen med registreringer av svingebevegelsene i kryssene væregrunnlag for forslag til utformingen av trefeltsvegen med kryssløsning. Tallene vi har for trafikk i nysituasjon er beheftet med såpass stor usikkerhet at det ikke vil være riktig å avgjøre utformingen nå.Omfang av tiltak vil avgjøre om det vil være behov for reguleringsplan eller om det kun dreier seg omtekniske endringer innenfor dagens trafikkareal.Endring i vegstatus fra riksveg til kommunal- eller fylkeskommunal veg krever en prosess foromklassifisering i henhold til Vegloven. Vegdirektoratet er vedtaksmyndighet, etter at berørt kommunehar uttalt seg. Bodø kommune og Nordland fylkeskommune må gjennom felles møter avklareklassifiseringen av avlastet riksveg.Figur 6.1 Forslag til omklassifisering til kommunal- alternativt fylkesveg.52Side 481

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune7.0 GRUNNERVERVDen vedtatte reguleringsplanen vil danne grunnlag for grunnerverv. Dersom frivillige avtaler medgrunneierne ikke oppnåes, vil den vedtatte plan være grunnlag for ekspropriasjon av grunn ogrettigheter etter Veglovens § 50. Normalt vil grunnervervet følge formålsgrensen slik at offentligetrafikkområder blir offentlig eiendom.7.1 GrunneierlisteGrunneiere utenfor tunnelen:Gnr Bnr Hjemmelshaver Adresse KommentarCora Sandels vei41 33 Bertha Abelsen Greisdalsveien 2, 8028 Bodø Cora Sandels vei 141 39, 57 Øystein Røsnes Sopphaugen 9, 8015 Bodø Cora Sandels vei 341 15 Rakel Jakobsen Tiurveien 5, 8028 Bodø Cora Sandels vei 541 36 Elsa Helene Jensen Midtbanen 35, 8008 Bodø Cora Sandels vei 941 112 Elsa Helene Jensen Midtbanen 35, 8008 Bodø Cora Sandels vei 1141 58 Eva Andersson (1/2) Cora Sandels vei 13, 8021 Bodø58 Arnt Ove Nilsen (1/2) Cora Sandels vei 13, 8021 Bodø41 20 Knut Arvid Evjen Cora Sandels vei 15, 8021 BodøSigrid Undsets vei41 37 Bodø kommune Kongens gt 23, 8006 Bodø41 1201 ICA Distribusjon AS Sinsenveien 45, 0501 Oslo Liten parsell?41 38 Netto AS v/ Paul Kristian Eriksen, Håkon 7gt 103 C,8004 Bodø(Rolf Erik Eriksen, 8094 Fleinvær. mob 48030169)Sigrid Undsets vei 2Tlf priv 755 20543 mob952 87480 / firma 75 7595 4641 1224 Sigrid Undsets vei 4 as Sigrid Undsets vei 4, 8021 Bodø41 1385 Cornelia Schmidt (1/2) Sigrud Undsets vei 6, 8021 Bodø1385 Eckhard Schmidt (1/2) Sigrud Undsets vei 6, 8021 BodøKnut Hamsuns vei / Matti Aikios vei41 78 Ove Georg Johansen Knut Hamsuns vei 5, 8019 Bodø41 172 Coop Sambo BA Storgaten 48, 8006 Bodø41 1256 Runar og Tordis Mari Horn Matti Aikos vei 3, 8019 Bodø41 1326 Anne Lise Løften Amundsen (1/2) Knut Hamsuns vei 3B1326 Stian Andre Eslund (1/2) Knut Hamsuns vei 3BIngvald Forsbergs vei41 30 Irene Winnem Pedersen (1/2) Ole Tobias Olsens vei 34, 8021 Bodø Ingvald Forsbergs vei 530 Johnny Pedersen (1/2) Ole Tobias Olsens vei 34, 8021 Bodø Ingvald Forsbergs vei 541 93 Paul Støre Ingvald Forsbergs vei 3, 8019 Bodø41 1057 Ruth Ingeborg Bjune Elsbak (1/2) Ingvald Forsbergs vei 1, 8019 Bodø1057 Trond Marius Elsbak (1/2) Ingvald Forsbergs vei 1, 8019 BodøSkeid / Skeidhaugen (øst for krysset rv80/Olav V gt)38 171 Forsvarsdepartementet Glacisgata 1, 0150 Oslo Haugen38 172 Opplysningsvesenets fond (H) Rådhusgaten 1-3, 0151 Oslo Børsingveien172 Forsvarsdepartementet (F) Glacisgata 1, 0150 Oslo Børsingveien38 406 Børsingveien AS Olav V gate 100, 8004 Bodø38 684 Børsingveien AS Olav V gate 100, 8004 Bodø38 1 Nordland fylkeskommune Prinsensgt 100, 8005 Bodø38 431 IRIS Salten IKS Vikan avfallsplass, 8020 Bodø Miljøstasjonen38 461 Esso Norge AS Grenseveien 6, 4313 Sandnes EssostasjonenStormyra (vest for krysset rv80/Olav V gt)38 1 Nordland fylkeskommune Prinsensgt 100, 8005 Bodø38 3 Nordland fylkeskommune Prinsensgt 100, 8005 Bodø38 35 Statens vegvesen Brynsengfaret 6 A, 0667 Oslo (Kont: Regionnord)38 91 Karosseritomta AS Burøyveien, 8006 Bodø Stormyrveien 4938 36 Karosseritomta AS Burøyveien, 8006 Bodø Stormyrveien 4738 76 Stormyrveien AS Øvre Lagård Terrasse 10, 8012 Bodø Stormyrveien 5338 92 Stormyrveien AS Øvre Lagård Terrasse 10, 8012 Bodø Stormyrveien 5138 67 Karosseritomta AS Burøyveien, 8006 Bodø Stormyrveien 4538 101 Karosseritomta AS Burøyveien, 8006 Bodø Stormyrveien 4338 86 Kjøreskolesenteret AS Stormyra 39, 8013 Bodø Stormyrveien 39/4138 282 Bodø kommune Kongens gt 23, 8006 Bodø38 356 Bodø kommune Kongens gt 23, 8006 Bodø38 313 Bodø kommune (H) Kongens gt 23, 8006 Bodø53Side 482

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune313 Magnetoplan AS (F) Brattbakken 1, 8079 Bodø Stormyrveien 3738 ?? Mobil Oil AS??? (BodøIkke bnr i DEKkommune?)38 248 Mobil Oil AS Ingen adr38 240, 594 Nordviksenteret Eiendom AS Stormyra 25, 8013 Bodø Stormyrveien 21-3138 231 Salten Bilruter AS Stormyra 3, 8008 Bodø Stormyrveien 338 245, 459 Norske Shell AS Tankveien 1, 4056 Tananger Stormyrveien 138 473 Anderson ANS Stormyra 7, 8013 Bodø Stormyrveien 238 430 Anderson ANS Stormyra 7, 8013 Bodø Verkstedveien 738 16 Gunnar Waldemarsen Verkstedveien 5, 8008 Bodø Verkstedveien 538 255 Sulland AS Gamle riksvei 15, 8008 Bodø38 256 Felleskjøpet Trondheim Bromstadveien 57, 7005 Trondheim Felleskjøpet38 257 Forsvarsdepartementet Glacisgata 1. 0150 Oslo ”Nor-veitomten”38 258 Carsenter AS Ole Rølvaags vei 21, c/o Reidar Andersen, Mercedes/Peugeot forh.8021 Bodø38 317 Jorunn Halseth (H) Sivert Nielsens gate 52C, 8007 Bodø317 Skattøra Nord Skattøravegen 48, 9018 Tromsø38 254 Kåre Martin Torrisen Hamangskogen 103, 1338 Sandvika REMA m.fl.38 244 Jakhelln Chr A AS Gamle riksvei 1-5, 8008 Bodø Nedlagt bensinstasjon38 345 Bodø kommune Kongens gate 23, 8006 Bodø38 191 Jakhelln Chr A AS Gamle riksvei 1-5, 8008 BodøOlav V gate38 1 Nordland fylkeskommune Prinsens gt 100, 8005 Bodø38 474 Coop NKL BA (H) Kirkeg 4, 0153 Oslo474 Coop Sambo BA (F) Storgaten 48, 8006 Bodø38 331 Coop NKL BA (H) Kirkeg 4, 0153 Oslo331 Coop Sambo BA (F) Storgaten 48, 8006 Bodø138 4355 Flygt Eiendom AS Plassmyra 32, 8013 Bodø38 97 Ole Martin Berntsen Ole Martin Berntsens dødsbo v/AdvokateneAga, Eidnes & Skipnes ANS, Storgt 7 A,8006 Bodø38 2 Opplysningsvesenets Fond Rådhusgaten 1-3, 0151 Oslo37 70 Nordland fylkeskommune Prinsens gt 100, 8005 Bodø37 6 Ann-Karin Bodøgaard (1/2) Gamle riksvei 60, 8070 Bodø37 6 Unni Bodøgaard Gjerdrum (1/2) Fjellknattveien 3 B, 0495 OsloGrunneiere over tunnelGnr Bnr Eier/Fester Adresse Pnr Poststed Hj.haver/Fester38 1 NORDLAND FYLKESKOMMUNE PRINSENSG 100 8005 BODØ H38 171 FORSVARSDEPARTEMENTET GLACISGATA 1 150 OSLO H38 172 FORSVARSDEPARTEMENTET GLACISGATA 1 150 OSLO F38 172 OPPLYSNINGSVESENETS FOND RÅDHUSGATEN 1-3 151 OSLO H38 173 FORSVARSDEPARTEMENTET GLACISGATA 1 150 OSLO F38 173 OPPLYSNINGSVESENETS FOND RÅDHUSGATEN 1-3 151 OSLO H38 294 JERNBANEVERKET STORTORVET 7 155 OSLO H38 475 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H38 476 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H38 477 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 10 ALST HEGE HUNSTADVEIEN 3 8021 BODØ H39 16 HUNSTAD PER BERNHARD SNEVEIEN 42 8072 BODØ H39 17 URUD TORA ELISE 0 UKJENT H39 19 LEITE LISBETH BERTNES SNEVEIEN 26 8072 BODØ H39 19 LEITE ROGER BERTNES SNEVEIEN 26 8072 BODØ H39 20 ABRAKADABRA BARNEHAGE AS SNEVEIEN 75 8013 BODØ H39 22 SKEIBU MAGNE PER SNEVEIEN 70 8072 BODØ H39 23 STAURVIK ARNT SAKARIAS SNEVEIEN 72 8072 BODØ H39 35 ALSTAD SIVERT KRISTEN BODØSJØVEIEN 61 8013 BODØ H39 36 LILJAR PER INGE SNEVEIEN 76 8072 BODØ H39 37 ERIKSEN JAN-PETTER SNEVEIEN 28 8072 BODØ H39 40 JEPPESEN FRITZ LEIF SNEVEIEN 74 8072 BODØ H39 69 INGEBRIGTSEN BJARNE JOHAN FRAMLIA 1 8021 BODØ H54Side 483

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune39 70 HAUGMO ARNOLD INGE FRAMLIA 4 8021 BODØ H39 71 BERG HJALMAR OLAI FRAMLIA 3 8021 BODØ H39 72 JØRGENSEN GRY EMILSEN HUNSTADVEIEN 4 8021 BODØ H39 72 JØRGENSEN HÅVAR HUNSTADVEIEN 4 8021 BODØ H39 73 NYSTAD ARNE HENRIK SNEVEIEN 63 8072 BODØ H39 74 ANTONIUSSEN ELIN GIMLEVEIEN 59 5052 BERGEN H39 74 ANTONIUSSEN TROND HENRY 0 UKJENT H39 75 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 76 VINDVIK BJARNE HERMANN HUNSTADVEIEN 1 8021 BODØ H39 77 LAHOLT LARS JOHAN FRAMLIA 2 8021 BODØ H39 78 ANTONSEN ALF-DAGFINN HUNSTADVEIEN 2 A 8021 BODØ H39 78 NORVIK MARIANNE SOFIE ROST HUNSTADVEIEN 2 A 8021 BODØ H39 79 STEEN EVA IREN HUNSTADVEIEN 18 8021 BODØ H39 83 HANSEN HARALD HUNSTADVEIEN 8 8021 BODØ H39 84 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 85 KROGH KARL GUNNAR SNEVEIEN 59 8072 BODØ H39 86 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 87 WOLD JARLE ROBERT HUNSTADVEIEN 6 8021 BODØ H39 89 MORTENSEN FINN HUNSTADVEIEN 10 C 8021 BODØ H39 92 NYSTAD ARNE HENRIK SNEVEIEN 63 8072 BODØ H39 95 ALSTAD SIVERT KRISTEN BODØSJØVEIEN 61 8013 BODØ H39 95 OLSEN PER FREDRIK SNEVEIEN 16 8072 BODØ F39 98 OLSEN MALVIN WILLIAM SNEVEIEN 12 8072 BODØ H39 136 HUSØY HARALD PETTER KRISTI SNEVEIEN 20 8072 BODØ H39 137 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 191 SKJERVE BJØRN OLA SNEVEIEN 14 8072 BODØ H39 212 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 244 JERNBANEVERKET STORTORVET 7 155 OSLO H39 288 RENGÅRD ÅSMUND ANDREAS 0 UKJENT H39 378 HAUGSAND MARIE KRISTINE RØDBREKKA 4 8011 BODØ H39 384 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 405 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 420 PEDERSEN ARILD HUNSTADVEIEN 2 B 8021 BODØ H39 421 ALSTAD SIVERT KRISTEN BODØSJØVEIEN 61 8013 BODØ H39 422 ALSTAD SIVERT KRISTEN BODØSJØVEIEN 61 8013 BODØ H39 454 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 456 INGEBRIGTSEN BJARNE JOHAN FRAMLIA 1 8021 BODØ H39 476 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 486 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 490 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 492 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 494 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 509 OLSEN OLE EDVARD SNEVEIEN 65 8072 BODØ H39 516 JOHNSEN BITTEN-KARIN SNEVEIEN 24 8072 BODØ H39 516 JOHNSEN ODD IVAR SNEVEIEN 24 8072 BODØ H39 594 JACOBSEN LIV RAGNA SNEVEIEN 66 8072 BODØ H39 594 KARLSEN KURT TORE SNEVEIEN 66 8072 BODØ H39 608 BERG BJØRNAR SNEVEIEN 55 8072 BODØ H39 656 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 658 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 659 KROGH KARL GUNNAR SNEVEIEN 59 8072 BODØ H39 779 OLSEN OLE EDVARD SNEVEIEN 65 8072 BODØ H40 1 JENSVOLL KRISTIAN ANDREAS VARGHAUGEN 42 8073 BODØ H40 4 BERSVENDSEN MARGIT 0 UKJENT H55Side 484

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune40 9 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H40 11 LIEN KÅRE PER TROLLHAUGEN 12 8072 BODØ H40 26 LARSEN BJØRG VARGHAUGEN 50 8073 BODØ H40 32 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H40 122 LARSEN HARALD VARGHAUGEN 56 8073 BODØ H40 136 JERNBANEVERKET STORTORVET 7 155 OSLO H40 141 INNERÅSEN EIENDOM KS FABRIKKVEIEN 8 4033 STAVANGER H40 142 INNERÅSEN EIENDOM KS FABRIKKVEIEN 8 4033 STAVANGER H40 150 K.KNUDSEN AS V/D. BJØRSVIK 0 UKJENT KE40 150 KNUDSEN K AS 0 UKJENT H40 155 ASPMO ANDRÉ MARTIN FRAMLIA 12 8021 BODØ H40 156 SANDBAKK GUTTORM BIRGER TROLLHAUGEN 1 8072 BODØ H40 156 SANDBAKK TORVEIG SIGRUNN TROLLHAUGEN 1 8072 BODØ H40 157 SMEPLASS OLA TROLLHAUGEN 16 8072 BODØ H40 157 SMEPLASS UNN-KRISTIN RIEDL TROLLHAUGEN 16 8072 BODØ H40 162 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H40 165 OLSEN KJELL PER SØRSTRUPEN 1 8072 BODØ H40 166 MOSAND TONE VESTÅSEN 5 8072 BODØ H40 166 MOSAND TORE VESTÅSEN 5 8072 BODØ H40 167 PEDERSEN SIGNY JOHANNE VESTÅSEN 16 8072 BODØ H40 167 PEDERSEN TORE JOHAN VESTÅSEN 16 8072 BODØ H40 168 JOHANSEN JØRN-VIDAR VESTÅSEN 14 8072 BODØ H40 168 JOHANSEN SUSANNE VESTÅSEN 14 8072 BODØ H40 169 VORLAND LARS HARRY VESTÅSEN 12 8072 BODØ H40 170 DANIELSEN KJELL EILERT MAL VESTÅSEN 6 8072 BODØ H40 172 ANDERSEN KATE-ANNE VESTÅSEN 1 A 8072 BODØ H40 172 ANDREASSEN BENTE VESTÅSEN 1 B 8072 BODØ H40 172 MÅGE OLA VESTÅSEN 1 C 8072 BODØ H40 172 HATLESTAD SONJA SVAHELLAVEIEN 4 8149 NEVERDAL H40 172 HATLESTAD TORMOD SVAHELLAVEIEN 4 8149 NEVERDAL H40 174 AASBERG LENA VESTÅSEN 10 8072 BODØ H40 174 BRATBERG TOR KRISTIAN VESTÅSEN 10 8072 BODØ H40 175 JENSVOLL ODD KRISTIAN VARGHAUGEN 46 8073 BODØ H40 176 JOHANSEN ELIN BRITA VESTÅSEN 8 8072 BODØ H40 176 JOHANSEN PER-SIGURD VESTÅSEN 8 8072 BODØ H40 177 ALBERTSEN KRISTIAN VESTÅSEN 3 A 8072 BODØ H40 177 KRAMER ADA VESTÅSEN 3 A 8072 BODØ H40 177 JOHANSEN IVAR ALF VESTÅSEN 3 B 8072 BODØ H40 177 DOSKI SALAH HASSAN SELIM VESTÅSEN 3 C 8072 BODØ H40 177 JOHANSEN IVAR ALF VESTÅSEN 3 B 8072 BODØ H40 191 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H40 192 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H40 196 JENSVOLL OLE MARTIN VARGHAUGEN 48 8073 BODØ H40 200 JOHANSEN LISE SØRSTRUPEN 2 8072 BODØ H40 241 PEDERSEN SIGNY JOHANNE VESTÅSEN 16 8072 BODØ H40 241 PEDERSEN TORE JOHAN VESTÅSEN 16 8072 BODØ H40 242 JOHANSEN JØRN-VIDAR VESTÅSEN 14 8072 BODØ H40 242 JOHANSEN SUSANNE VESTÅSEN 14 8072 BODØ H40 243 NILSEN ODD JØRGEN BREIVIK ØVRE 8103 BREIVIK I SALTEN H40 243 PEDERSEN STEFFAN TROLLHAUGEN 2 8072 BODØ H40 243 STORDAHL VERONIKA JANIE TROLLHAUGEN 2 8072 BODØ H40 243 JENSEN JOHAN ARNE ASPDALEN 11 8150 ØRNES H40 244 KNUTSEN MARY IREN TROLLHAUGEN 4 8072 BODØ H40 244 PETTERSEN HELGE KONRAD TROLLHAUGEN 4 8072 BODØ H56Side 485

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune40 251 KROGH MARIANN TROLLHAUGEN 6 8072 BODØ H40 264 GRIMSTAD GARY LLOYD TROLLHAUGEN 8 8072 BODØ H40 264 HANSEN EVA JOHANNE TROLLHAUGEN 8 8072 BODØ H40 271 VERKSTEDBYGG BODØ AS GREISDALSVEIEN 94 8028 BODØ H40 281 LARSEN KARI LIEN TROLLHAUGEN 10 A 8072 BODØ H40 282 LIEN KÅRE PER TROLLHAUGEN 12 8072 BODØ H40 323 HANSEN MAY HELEN SVARTLIA 2 8073 BODØ H40 323 HANSEN ROY TONY LUDOLF SVARTLIA 2 8073 BODØ H40 365 BJØRKLUND ELIN TROLLHAUGEN 14 A 8072 BODØ H40 401 OSKARSEN GUNNAR SVARTLIFOTVEIEN 40 8073 BODØ H40 401 OSKARSEN KIRSTEN JUDITH SVARTLIFOTVEIEN 40 8073 BODØ H40 418 BODØ PROSJEKTUTVIKLING AS STORGATA 1 B 8006 BODØ H40 476 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H40 479 LARSEN HARALD VARGHAUGEN 56 8073 BODØ H40 529 PEVONOR AS SNEVEIEN 13 8072 BODØ H40 553 GHJ FINANS AS OLAV V GATE 92 8004 BODØ H40 553 SKIPNES ERLING AS SLØYFA 10 8072 BODØ H40 554 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H40 560 LUNDBAKK TONE HARRIET LOUISE ENGENS VEI 49 8073 BODØ H40 561 LUNDBAKK TONE HARRIET LOUISE ENGENS VEI 49 8073 BODØ H40 562 HOFTUN PER AXEL LOUISE ENGENS VEI 51 8073 BODØ H40 562 MÆHLUM VIBEKE LOUISE ENGENS VEI 51 8073 BODØ H41 8 SKIFJORD BENTE MATTI AIKIOS VEI 1 B 8019 BODØ H41 8 SKIFJORD KARL JOHAN MATTI AIKIOS VEI 1 B 8019 BODØ H41 15 JAKOBSEN RAKEL TIURVEIEN 5 8028 BODØ H41 20 EVJEN KNUT ARVID CORA SANDELS VEI 15 8021 BODØ H41 33 ABELSEN BERTHA GREISDALSVEIEN 2 8028 BODØ H41 34 LARSEN TORUNN ANITA MATTI AIKIOS VEI 7 8019 BODØ H41 34 NILSEN MAGNE PER MARTIN MATTI AIKIOS VEI 7 8019 BODØ H41 36 JENSEN ELSA HELENE MIDTBANEN 35 8008 BODØ H41 37 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 38 NETTO AS 8094 FLEINVÆR H41 39 RØSNES ØYSTEIN SOPPHAUGEN 9 8015 BODØ H41 40 ANTONSEN OLAF RÅDHUSGATA 13 A 8005 BODØ H41 40 WILLUMSEN MARI-ANN HUNSTADVEIEN 9 8021 BODØ F41 40 WILLUMSEN TORGEIR HUNSTADVEIEN 9 8021 BODØ F41 41 JENSEN SELMER PARELI HUNSTADVEIEN 13 8021 BODØ H41 42 SVENDGÅRD ODD ERIK SVINGEN 19 8250 ROGNAN H41 45 SYDNES INGER HELENE LEITETUNET 4 H 8009 BODØ H41 50 HELDAL LIV HUNSTADVEIEN 19 8021 BODØ H41 57 RØSNES ØYSTEIN SOPPHAUGEN 9 8015 BODØ H41 58 ANDERSSON EVA CORA SANDELS VEI 13 8021 BODØ H41 58 NILSEN ARNT OVE CORA SANDELS VEI 13 8021 BODØ H41 77 JENSEN ARNULF HUNSTADVEIEN 7 8021 BODØ H41 78 JOHANSEN OVE GEORG KNUT HAMSUNS VEI 5 8019 BODØ H41 82 LARSEN RANDI AAS FRAMLIA 6 8021 BODØ H41 82 LARSEN RUNE INGE AAS FRAMLIA 6 8021 BODØ H41 85 DAHLMO ARNE KJELL HUNSTADVEIEN 17 8021 BODØ H41 87 ELIASSEN ALF INGVAR HUNSTADVEIEN 15 8021 BODØ H41 94 DALHEIM GEIR RATH FRAMLIA 5 8021 BODØ H41 112 JENSEN ELSA HELENE MIDTBANEN 35 8008 BODØ H41 116 HANSEN JON ROALD STIA 1 A 8021 BODØ H41 123 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 125 HANSSEN LISBETH ANETTE HUNSTADVEIEN 5 8021 BODØ H57Side 486

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune41 125 LILLEJORD FINN BJØRNAR HUNSTADVEIEN 5 8021 BODØ H41 146 OLSEN BENT HÅVARD BØRSINGVEIEN 22 A 8075 BODØ H41 146 RIIBER ANNA BØRSINGVEIEN 22 A 8075 BODØ H41 151 JENSSEN JULIE FRAMLIA 10 8021 BODØ H41 260 HANSEN KNUT HERMANN FRAMLIA 8 8021 BODØ H41 376 RINGBERG GRETHE FRAMLIA 7 8021 BODØ H41 376 RINGBERG JOHN-RUNE FRAMLIA 7 8021 BODØ H41 571 JERNBANEVERKET STORTORVET 7 155 OSLO H41 610 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 625 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1043 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1102 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1111 JENSEN ARNULF HUNSTADVEIEN 7 8021 BODØ H41 1134 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1135 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1136 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1137 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1153 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1178 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1179 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1181 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1195 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1196 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1197 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1198 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1199 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1200 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1201 ICA DISTRIBUSJON AS SINSENVEIEN 45 501 OSLO H41 1224 SIGRID UNDSETS VEI 4 AS SIGRID UNDSETS VEI 4 8021 BODØ H41 1252 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1256 HORN RUNAR TØNNES FINNØY 8260 INNHAVET H41 1256 HORN TORDIS MARI EINARSEN MATTI AIKIOS VEI 3 8019 BODØ H41 1267 PEDERSEN STEINAR MATTI AIKIOS VEI 9 8019 BODØ H41 1274 ILLING ROGER MATTI AIKIOS VEI 13 8019 BODØ H143 2 STATENS VEGVESEN BRYNSENGFARET 6 A 667 OSLO AE143 2 STATENS VEGVESEN REGION NO DREYFUSHAMMARN 31 8002 BODØ KE145 48 BODØ KOMMUNE 0 UKJENT AE40 574 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H145 57 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H145 56 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H41 1330 FOSTVEDT ARNE DIDRIK MATTI AIKIOS VEI 25 8019 BODØ H41 1330 FOSTVEDT ELIN JOHANNE MATTI AIKIOS VEI 25 8019 BODØ H41 1331 MØLSTRE HANNE KRISTIN MATTI AIKIOS VEI 27 8019 BODØ H41 1331 MØLSTRE OLE JOHAN MATTI AIKIOS VEI 27 8019 BODØ H145 66 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H145 66 GHJ FINANS AS OLAV V GATE 92 8004 BODØ H145 66 JENSVOLL KRISTIAN ANDREAS VARGHAUGEN 42 8073 BODØ H145 66 JENSVOLL ODD KRISTIAN VARGHAUGEN 46 8073 BODØ H145 66 JENSVOLL OLE MARTIN VARGHAUGEN 48 8073 BODØ H145 66 SKIPNES ERLING AS SLØYFA 10 8072 BODØ H40 582 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H40 583 HENNING SNORRE PRESTMARKVEIEN 164 8074 BODØ H40 584 JOHNSEN MONICA KRISTIN OLU PRESTMARKVEIEN 166 8074 BODØ H40 584 JOHNSEN STEINAR PRESTMARKVEIEN 166 8074 BODØ H58Side 487

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommune40 589 SKIPNES ERLING BYGGMESTER NOTVEIEN 5 JENSVOLL 8013 BODØ H41 1279 CHRISTENSEN TOM ERLEND MATTI AIKIOS VEI 23 8019 BODØ H41 1279 MAURDAL TOR MATTI AIKIOS VEI 19 8019 BODØ H41 1279 JARNÆS INGER-JOHANNE MATTI AIKIOS VEI 21 8019 BODØ H41 1279 JOHANSEN CHARLEEN MARTHA J MATTI AIKIOS VEI 21 8019 BODØ H41 1279 ANTONSEN RONNY GARNVEIEN 24 B 8013 BODØ H41 1279 NILSEN TANJA MATTI AIKIOS VEI 21 8019 BODØ H41 1385 SCHMIDT CORNELIA SIGRID UNDSETS VEI 6 8021 BODØ H41 1385 SCHMIDT ECKHARD SIGRID UNDSETS VEI 6 8021 BODØ H40 597 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H40 598 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H40 603 LARSEN KARI LIEN TROLLHAUGEN 10 A 8072 BODØ H38 645 EBEN OLE CHRISTIAN DIAKONVEIEN 93 8074 BODØ H38 645 MORVIK NINA DIAKONVEIEN 95 8074 BODØ H38 645 NORDAL TROND DIAKONVEIEN 95 8074 BODØ H145 79 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 856 OLSEN ÅSE KRISTINE SNEVEIEN 69 8072 BODØ H145 84 BODØ KOMMUNE KONGENS GATE 23 8006 BODØ H39 870 MESØY HARRY LARSEN SNEVEIEN 22 8072 BODØ F41 1443 BECH ELISABETH MATTI AIKIOS VEI 15 8019 BODØ H41 1443 LARSEN TOM ROGER MATTI AIKIOS VEI 15 8019 BODØ H41 1443 ANDREASSEN ØYSTEIN MATTI AIKIOS VEI 17 8019 BODØ H40 612 BYGGPARTNER AS NOTVEIEN 17 8013 BODØ H40 613 HESSELROTH PETTER GARTNERVEIEN 8 D 1394 NESBRU H41 1458 LYNGMO PARO NINA MATTI AIKIOS VEI 1 B 8019 BODØ H41 1458 VAGNILDHAUG ARNT INGE MATTI AIKIOS VEI 1 B 8019 BODØ H39 91 HAGEN GØRIL MOE SNEVEIEN 61 8072 BODØ H39 91 HAGEN BRIT INGER SNEVEIEN 61 8072 BODØ H40 615 JENSVOLL EIENDOM AS DRONNINGENS GATE 28 8006 BODØ H40 626 LARSEN HARALD VARGHAUGEN 56 8073 BODØ H40 627 LARSEN HARALD VARGHAUGEN 56 8073 BODØ H40 628 LARSEN BJØRG VARGHAUGEN 50 8073 BODØ H40 629 EIVIK HEIDI PRESTHAUGVEIEN 12 8074 BODØ H40 629 OLSEN ROLF PRESTHAUGVEIEN 12 8074 BODØ H40 630 BAKKEJORD GRETE KRISTIN DIAKONVEIEN 55 8074 BODØ H40 630 BAKKEJORD TONY THØRRING DIAKONVEIEN 55 8074 BODØ H59Side 488

Forslag til reguleringsplan for rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset i Bodø kommunePLANKART R1 – R360Side 489

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN RV. 80 HUNSTADMOEN –THALLEKRYSSET. Plan nr. 1263.Dato for siste behandling i planutvalget den ………………………………………..Vedtatt av bystyret i møte den ………………………………………………………Under K. Sak nr. …………………………………………………………………………………………………………………………………………………formannskapssekretær--------------------------------------------------------------------------------------------------------------PLANBESTEMMELSER§1 GENERELT§ 1.0 FormålReguleringsplanen skal legge til rette for bygging av ny veg med bedre trafikksikkerhet,framkommelighet og miljø.§ 1.1 PlanavgrensningPlankankart datert 17.02.2010, revidert 29.10.2010 og sist revidert 10.01.2011 i målestokk1:2000. Planens avgrensning er fra Hunstadmoen, Olav V. gate og Thallekrysset.§ 1.2 Planområdets arealformålOmrådet reguleres til følgende formål, jfr plan- og bygningsloven §§ 12-5 og 12-6:1. Bebyggelse og anlegg: Privat/offentlig tjenesteyting, næringsvirksomhet.2. Samferdselsanlegg: Areal for veg og jernbane.3. Grønnstruktur: Grønnstruktur.5. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift: Landbruksformål.HensynssonerBåndleggingsområder: Hensyn og restriksjoner som forbyr eller setter vilkår for tiltak.Båndleggingsområdene kan være varige eller midlertidige.Sikringssone over tunnel:Restriksjoner over tunnel som forbyr eller setter vilkår for tiltak.Side 490

§ 2 FELLES BESTEMMELSER§ 2.2 Terrenginngrep skal skje mest mulig skånsomt og innordnes i øvrig landskap.§ 2.3 Bussholdeplasser og gang- og sykkelveger innenfor planområdet skal utformes etterprinsippene om universell utforming.Det kan avvikes fra kravene om universell utforming, for underganger, når særlige grunnerforeligger.§ 2.4 Kommer det fram gjenstander eller spor etter menneskelig aktivitet ved gravearbeid somomfattes av kulturminnelovgivningen skal arbeidet stanses og melding sendes Sametinget ogNordland fylkeskommune, Kulturetaten.§ 2.5 Miljødepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging(T-1442) skal legges til grunn for dimensjonering av støytiltak i reguleringsplanen.Støygrensen er i utgangspunktet Lden = 55 dBA ved uteplass og utenfor rom med støyfølsombruk. Retningslinjene åpner for at støygrensen ved utbedrings- og trafikksikkerhetstiltak kanøkes.For bygninger med støyfølsom bruk som, etter fastlagte skjermingstiltak langs veg, har enstøybelastning som ligger i intervallet 55 – 65 dBA og som ikke har en støyøkning på >3 dBAtilbys normalt ingen form for støydempende tiltak. Ved bygninger som har en økning >3 dBAog ligger i intervallet 55 – 65 dBA eller hvor støybelastningen er >65 dBA skal det gis tilbudom skjermingstiltak. Skjermingstiltakene kan være voller, skjermer eller tiltak på fasaden slik atdet oppnås tilfredsstillende støynivå på privat uteplass og i alle oppholds- og soverom.§ 2.6 Det skal etableres en allé i form av trær langs rv. 80, mot Rønvikjordene, fra planens grense ivest og fram mot Bodøelv. Nærmere beskrivelse og bredde på allé vil fremgå av egenplanteplan.§ 2.7 Det skal utarbeides en detaljert rigg- og marksikringsplan i prosjekteringsfasen for å sikreverdifull vegetasjon.§ 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTURSV1 Offentlig veg.Formålet omfatter areal til veg med tilhørende anlegg.Nærmere avklaring av arealbruk avklares i tegningsgrunnlaget.Mindre endringer i skråningsutslag innenfor område SV1 vil kunne skje som følge avuforutsigbare forhold som for eksempel grunnforhold eller feil i kartgrunnlaget. Arealer somikke blir brukt til vegformål, skal gå tilbake til opprinnelig formål.SV2 Privat veg.Veien er privat for eiendommene gnr. 38 bnr. 1 og gnr 38 bnr. 171 i Bodø kommune.SV3 Privat veg.Vegen er privat for eiendommene gnr. 38 bnr. 431 og 461 i Bodø kommune.SV4 Offentlig vegFormålet omfatter areal til undergang under jernbanen.Tegningsgrunnlaget for undergang under jernbanen for kryssing mellom Sigrid Undsets vei ogHunstadveien må godkjennes av Jernbaneverket og Bodø kommune før tiltaket iverksettes.Side 491

Ansvar for gjennomføring av drift av undergang må avklares i egen utbyggingsavtale mellomtiltakshaver, Jernbaneverket og Bodø kommune.Tekniske detaljplaner som berører kommunal infrastruktur som veg, vann- og avløpsledningerskal godkjennes av Bodø kommune før bygging.SJ1 Jernbane.Formålet omfatter areal til jernbane.§ 4 GRØNNSTRUKTUR MED BÅNDLEGGINGSOMRÅDEG1 Grønnstruktur med båndleggingsområde.Formålet omfatter areal til:• Turveg• Elv• Sykkelsti, rute 12 og 13, i henhold til handlingsplan for sykkel.Elveparken krysser ny riksveg og ny trefeltsveg under en bruløsning som skal ivaretagrønnstrukturen. Bredde på Elveparken under kryssende veger skal være minimum 20 meter.Det stilles følgende krav ved utarbeidelse av tegningsgrunnlaget:• Krav til estetiske tiltak ved undergangene ved Bodøelva• Dam skal etableres i nordre del av planområdet.• Det skal utarbeides plan for sikring av elvebunn med kantsoner.• Gangforbindelse fra parkeringsplass til turveg langs Elveparken skal etableres.• Det skal etableres støytiltak som skjermer turområdet ved Elveparken.Etter at bruken av områdene i anleggsperioden er avsluttet, skal arealene tilpasses sinframtidige funksjon.§ 5 LANDBRUKS- NATUR OG FRILUFTSOMRÅDE SAMT REINDRIFT MED BÅNDLEGGINGS-OMRÅDELNFRL 1 - LNFRL 4 Landbruksformål med båndleggingsområde.Midlertidige anleggsområder, herunder riggområder, deponiområder og interimsveger.Området kan i byggeperioden benyttes til anleggsområde og tillates benyttet til all virksomhetsom er nødvendig for gjennomføring av veganlegget.Før deponering eller annen bruk av området skal vekstmasser fra områdene avdekkes ogmellomlagres. Når deponeringen er ferdig skal områdene tildekkes med vekstmasser ogområdet istandsettes til landbruksformål.§ 6 BEBYGGELSE OG ANLEGG MED BÅNDLEGGINGSOMRÅDEAOF 1 Privat og offentlig tjenesteyting med båndleggingsområde.For AOF 1 skal utnyttelsesgrad definert som bebygd areal BYA, ikke overstige 100%. Tillattgesimshøyde er 9. meter. Bebyggelse skal føres opp innenfor byggegrenser angitt iplankartet. Det stilles krav til detaljert reguleringsplan før området kan tas i bruk.Området kan i byggeperioden benyttes til midlertidige anleggsområder, herunder riggområder,deponiområder, interimsveger og all virksomhet som er nødvendig for gjennomføring avveganlegget.Etter at bruken av området i anleggsperioden er avsluttet, skal arealene istandsettes ogtilpasses sine omgivelser.Side 492

AOF 2 Privat og offentlig tjenesteyting med båndleggingsområde.Området kan i byggeperioden benyttes til midlertidige anleggsområder, herunder riggområder,deponiområder, interimsveger og all virksomhet som er nødvendig for gjennomføring avveganlegget.Etter at bruken av området i anleggsperioden er avsluttet, skal arealene istandsettes ogtilpasses sine omgivelser.AN1 – AN3 Næringsvirksomhet med båndleggingsområde.Områdene kan i byggeperioden benyttes til midlertidige anleggsområder, herunderriggområder, deponiområder, interimsveger og all virksomhet som er nødvendig forgjennomføring av veganlegget.Det stilles krav til detaljert reguleringsplan før område AN2 kan tas i bruk. Byggegrensen forområde AN2 omhandler ikke bruken av området som midlertidig anleggsområde.Etter at bruken av området i anleggsperioden er avsluttet, skal arealene istandsettes ogtilpasses sine omgivelser.§ 7 H190 – sikringssone tunnel.Sikringssone for å hindre at tunnelen påføres skade. Her tillates i utgangspunktet ikke utførtsprenging, boring i fjell, peleramming eller andre arbeider som kan medføre rystelser eller sompå annen måte kan skade tunnelen eller tunnelinnredningen i en avstand på 15 meter fra ytrekontur på tunnelene. Dersom slike arbeider skal utføres må det innhentes tillatelse fra Statensvegvesen. Statens vegvesen kan sette krav til maksimale rystelser.§ 8 REKKEFØLGEBESTEMMELSER§ 8.1 Det skal settes opp et 1,8 meter høyt flettverksgjerde minimum 7 meter fra jernbanesporetsmidtlinje, med unntak av plasseringen over kulvert, på begge sider av jernbanesporet førSigrid Undsets vei kan taes i bruk. Tiltakshaver har ansvar for å sette opp gjerdet.Jernbaneverket har ansvar for framtidig vedlikehold av gjerdet.§ 8.2 Lauvåsveien må være ferdig utbygget med fortau fram til kryss ved Fogdveien før vegen kanåpnes for gjennomgangstrafikk.§ 8.3 Ny permanent overvannskulvert for overvann fra Rv 80 og områdene på nordsiden av Rv 80skal være etablert før tunnel på Rv 80 mellom Hunstadmoen og Stormyra kan tas i bruk.Utbyggingsavtale mellom Bodø kommune og Statens vegvesen skal være signert før arbeidkan startes opp.24/ 01 2011Side 493

VedleggByplankontoretDato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv24.01.2011 4579/2011 2010/949 L12sammendrag høringsuttalelseOversikt over hvilke forhold som det er kommet inn merknader til og om det er gjort planendringersom har betydning for det som er kommentert.MerknadGenerelt- Hele planen er en bilplan, manglendeløsninger for myke trafikanter og ingen seriøseforsøk på å redusere biltrafikken- Støytiltak skal være etablert før planen tas ibruk/sammen med tiltaket- Målsetting i NTP om miljøvennlig transportfølges i liten grad oppKollektivtrafikk:- ugunstig med mange rundkjøringer- primært ønskes egen trasé- busslomme ved Bodøelv veisenter- busslomme ved Prix, HunstadMyke trafikanter\trafikksikkerhetHunstad:- behov for planskilt kryssing ved rundkjøring- over\under Knut Hamsuns vei- behov for fortau langs Lauvåsveien for å åpnefor allmenn trafikk.Hunstad-Bodøelv- manglende beskrivelse. Behov for planskiltkryssing ved Grønnåsen- g/s-veg begge sider av eks.veg- gang\sykkelveg på Skeid ønskes lagt langshovedvegBodøelv- planskilt kryssing nord for rundkjøring- gang/sykkelveg øst for riksvei mellomBodøelv og Stormyra\Junkerveien- endret linjeføring på elveparken\tursti motBodin leir.- Tursti mot Grønnåsen må videreføres frem tiloffentlig veg (Prestmarkveien) og konfliktmed fotballbane\parkering unngåsOlav V.gt.- Behov for dobbel gang/sykkelveg forbi Flygtbil pga store høydeforskjellerStormyra:- manglende sykkelfeltHålogalandsgt\Kirkeveien- uheldig med kryssing i plan, samme strekning.Behov for undergang ved rundkjøring- behov for funksjonsdeling av fortau, sammestrekningThallekryssetMerknadfraFIVH SLFFMNBKFNFKNFKNFKNFKBK, NFKFMNSLFSLFBKSLFFIVHFIVHNSVELBCKBCKBCKBKFBBCKBCKFIVHSLFBCKBCKplanendringjustering som berører merknadenIngen.Planen bygger på overordnede planerIngen. Kravet er ihht til T-1442Ingen. Planen bygger på overordnede planerEi rundkjøring utgårIngenEksisterende plassering beholdesBusslomme tas inn i planenIngen. Foreslått løsning vurderes som okIngen. Foreslått løsning vurderes som ok.Rekkefølgebestemmelse regulerer dette.Ingen. Dette ligger utenfor planområdetIngen. Dette ligger utenfor planområdetIngen. Dette ligger utenfor planområdetIngen. Må event. reguleres\etableres senereIngen. Tilbud i dag langs eksisterendelandbruksvegIngen, men detaljer vurderes i byggeplanenTrasé endres slik at den møter offentlig veg vedBørsingveien 1. Grunneiere støtter endringen. Ikkeoffentlig ettersyn.Ikke dobbel g/s-veg. Geometri på foreslått løsninger forbedret og behovet redusertIngen. Et bevisst valg å ikke ha sykkelfeltIngen. Et bevisst valg å ikke ha undergangIngen. Funksjonsdeling inngår i planenSide 494

- behov for lysregulert fotgjengerkryssingGamle riksvei ved Rema 1000Sikkerhet\drift Jernbane:- minimum 7m fra spormidt til gjerde påHunstad. Gjerde etableres av utbygger- minimum 9m fra spormidt til nærmestevegkant.Arealbruk\konflikter- inngrep på næringseiendom gir store ulemper.Boligareal på motsatt side av veg bør hellerbenyttes, eventuelt kan g\s-veg legges tilkommunale veger. Grunneier tilbyr seg åkjøpe areal for å delfinansiere inngrep påmotsatt side av vegen.- inngrep i hage ikke akseptabelt. Innløsing kanvære et alternativ- Byggegrenser må legges inn på AN2- Parkeringsplass bør utvides- Rundkjøring i Hålogalandsgt må justeres- Lauvåsveien må tilpasses bolignr 70-76- Amund Hellands vei må ha snuhammer derden stenges- AOF-1 er delvis avsatt til kirkegårdsformål- Ønske om å åpne forbindelsen fra krematorietog ut på 3-felten- Kirkegårdsareal vurderes nord for 3-felten.Behov for planskilt kryssing- minimaliser bruk av dyrket mark- Kan deponering gi nye dyrkede arealer andrestederBodøelva, utslipp- Rekkefølgebestemmelse om etablering avovervannskulvert for Bodøelva- Anbefaler at vann fra veg ledes inn iovervannskulvert- Gravearbeid på lav vannføring- Diverse detaljer rundt utforming langs elva- Mer bredde på elva innen G2/G3Plandetaljering- behov for mer detaljert informasjon omutbygger vil slippe byggesaks-beh. av bygg ogandre tekn. anlegg- Bredde på hensynssone over tunnel måmålsettes- Gangsti fra parkering til elvepark inn på kart- Temakart fremtidig eiendomsforhold og driftsavnesFAUØJBVJAKHNFRIISBKBKBKBKBKBKFBKFBKFBODINBNFKBODINBBKBJ&FFMN/FMN,NVE,BJ&FNVEBKBKBKBKIngen. Dette ligger utenfor planområdet. Måvurderes av Bodø kommuneGjerde vist i planen og inkludert irekkefølgebestemmelseSigrid Undsets vei flyttet unna sporet. Dette har gittforskyvninger av hele vegsystemet påHunstadmoen.Fotgjengerundergang under jernbane vedbusslomme i Sigrid Undsets vei er tatt med i plan.Ikke rekkefølgebest. knyttet til denne.- Skråningsareal mot næringseiendomreduseres.- Hovedveg legges så nært støyskjermer påmotsatt side som mulig.- Thallekrysset flyttes mot sørøst.- En liten trekant må erverves av hage påmotsatt side- Bodø kommune vurderer å sløyfe sykkelfeltpå kommunal vegIngen. Makebytte av areal er en muligkompensasjon.Byggegrense lagt innParkeringsplass utvides til 33 plasserIngen. Tilpasninger i senere planfaserIngen. Adkomster er ok.Ingen. Dersom det ikke er ok å rygge til kryssnedenfor utgår A. Hellands vei fra planen.Ingen. Løsning i tråd med overordnet plan Ingen.Må vurderes i egen plan for tiltak på dennestrekningenIngen. Må vurderes i egen plan for tiltak på dennestrekningenIngen, men i byggeplanen vektlegges dyrking sånært veg som muligIngen. Det planlegges ikke deponering medtilrettelegging for nydyrking.Ingen. Vegen utløser ikke behov. Det jobbes medflere alternativer for utslipp i anlegg og driftsfase.Samarbeid mellom BK og SVV må sikre at besteløsning velges.Se tekst ovenfor.Ingen. Tas med som forutsetning for arbeidetIngen. Detaljeres i neste planfaseBredden er utvidet.Ingen. Detaljert avklaring gjøres senere gjennombyggesaksbehandlingHensynssone målsettesIngen. Reguleringsbestemmelse omtaler detteTemakart utarbeidesForkortelser:NFK: Nordland fylkeskommuneBK: Bodø kommuneJBV: JernbaneverketFMN: Fylkesmannen i NordlandNVE: Norges vassdrag og energiverkFIVH: Framtiden i våre henderSide 495

SLF: Syklistenes landsforeningBCK: Bodø cykelklubbBODINB: Bodin bondelagJAKH: Jakhelln ASNFRIIS: beboere Nils Friis vei 12NSVEL: Nedre Skeid velforeningFAUØ: FAU, Østbyen skoleFB: ForsvarsbyggBKF: Bodø kirkelige fellesrådBJ&F: Bodø Jeger- og fiskeforeningSide 496

Side 497

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv28.12.2010 71913/2010 2010/6381 L12Saksnummer Utvalg Møtedato11/8 Komite for plan, næring og miljø 08.02.201111/14 Planutvalget 08.02.201111/18 Bystyret 17.02.2011Forslag til detaljregulering for Nerbyen kvartal 98 - B 13,endelig behandlingSammendragSaken gjelder sluttbehandling av forslag til detaljregulering for kvartal 98, område B 13, innenforvedtatt reguleringsplan for Nerbyen.Tomteområdet ligger mellom Prinsens gate og Konrad Klausens veg og mot Hålogalandsgata.Hensikten med planen er å legge til rette for bygging av kontorbygg for Private BarnehagersLandsforbund på tomta. Forslagsstiller er LPO Arkitekter på vegne av Bodø sentrum AS. Vedhøring og offentlig ettersyn er det kommet inn 4 uttalelser, derav tre fra interne instanser ikommunen og en fra vegvesenet. Merknadene har ført til mindre justeringer og presiseringer ireguleringsbestemmelsene. For øvrig er det ikke gjort endringer i planforslaget. Byplankontoretanbefaler at detaljreguleringen godkjennes.SaksopplysningerBakgrunnDet skal oppføres nytt kontorbygg for Private Barnehagers Landsforbund, og dette planleggeslokalisert på område B 13 i kvartal 98. Området ligger øst i kvartalet, mellom Prinsens gate ogKonrad Klausens vei, og med Hålogalandsgata på østsiden. Forslagsstiller er LPO Arkitekter påvegne av Bodø Sentrum AS. Arkitektstudio AS er arkitekt for det planlagte bygget.Side 498

PlanstatusDet er reguleringsplan for Nerbyen, vedtatt 23.10.2008, som gjelder. I denne planen er det stilt kravom bebyggelsesplan før utbygging. Etter innføringen av ny plan- og bygningslov er kravetdetaljregulering etter § 12-3.Området er regulert til kombinert formål bolig/forretning/kontor. Byggehøyden er kote + 33 motKonrad Klausens gate (ca. 26 m), og kote + 27 mot Prinsens gate (ca.12,5 m). Utnyttingsgraden varsatt til 5.300 m², basert på i hovedsak boligformål.PlanforslagetPlanforslag med foreslått bebyggelse ligger innenfor rammen av reguleringsplanen for Nerbyen nårdet gjelder høyde, parkering under terreng, atkomstforhold og interne trafikkløsninger.Reguleringsformålet er Forretning/kontor og Uteoppholdsareal. Utnyttingsgraden er angitt til maks6.700 m² BRA. Det tillates i tillegg parkeringsanlegg i to plan under terreng innenfor regulertbyggegrense, med innkjøring fra Konrad Klausens vei.I reguleringsplanen for Nerbyen er det en tverrforbindelse mellom Prinsens gate og KonradKlausens vei. Denne er opprettholdt som kombinasjon av gangveg og grøntareal. Det er ogsåvidereført en langsgående gangforbindelse som skal videreføres gjennom hele kvartalet.Planlagt parkeringsanlegg under bakken gir etter parkeringsvedtektene en overkapasitet på ca. 30bilplasser som må leies ut/selges. Dette følger av at kravet til parkeringsdekning i bykjernen er sattsom absolutte krav (skal ikke være verken lavere eller høyere dekning). Det kreves at minst 5 % avparkeringsplassene skal avsettes og dimensjoneres for funksjonshemmede, og minst 5 % avplassene skal tilrettelegges for el-biler.Klimaanalysen viser at utbyggingsforslaget medfører ingen betydelige endringer av vindforholdeller uheldige konsekvenser for omkringliggende bebyggelse eller arealer. Den langsgåendekanaliseringen av vind gjennom Konrad Klausens vei og Prinsens gate vil ikke forandresnevneverdig av endringer av bygningsdesignen for kvartal 98. Lokalt inntil bygget vil det være flereuheldige vindeffekter med vindhastighetsøkninger som det må vurderes konkrete tiltak for idetaljutformingen av bygget og utomhusanlegget (vegetasjon/beplantning).I tillegg til forslag til plankart, bestemmelser og beskrivelse, er det i plansaken levert situasjonsplan,oppriss av foreslått bebyggelse, 3-D visualiseringer fra to standpunkt, soldiagrammer, vind- ogsnøanalyse og ROS-analyse/sjekkliste samt modell montert i bymodellen.PlanprosessOppstart av planarbeid ble kunngjort ved annonse i Avisa Nordland 08.03.2010, og ved brev tilgrunneiere og festere i og inntil planområdet, offentlige myndigheter og interessegrupper. Det bleogså kunngjort felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad, samt igangsetting avforhandling om utbyggingsavtale.Byplansjefen vedtok etter delegert myndighet den 20.10.2010 at planforslaget kunne sendes tilhøring og legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket ble referert for planutvalget på møte 23.11.2010.Planforslaget har vært ute til høring/offentlig ettersyn i tiden 29.10 – 10.12.2010. Det foreligger 4uttalelser til planforslaget, fra Statens vegvesen, geodatakontoret, kommunalteknisk kontor ogbyggesakskontoret. Vegvesenet og geodatakontoret har ingen merknader. Kommunalteknisk kontorhar merknad til reguleringsbestemmelsenes bestemmelser om rekkefølge. Byggesakskontoret harSide 499

innspill og merknader til plankart og reguleringsbestemmelser med siktemål å strukturere ogforenkle planen mest mulig.BehandlingVed oppstart og offentlig ettersyn var det forutsatt behandling av planforslaget som mindredetaljregulering innenfor rammen av vedtatt overordnet plan, med sluttbehandling i planutvalget.Da hjemmelen for delegasjon av vedtaksmyndighet fra bystyret til planutvalget er uklar, er det tvilom planutvalget har myndighet til å sluttbehandle denne planen. Av den grunn legges den fram forbystyret til endelig behandling etter plan- og bygningslovens § 12-12, første ledd.Det vil senere bli framlagt en egen sak som avklarer hvilken myndighet som bystyret kan delegeretil planutvalget i behandling av reguleringssaker.VurderingerPlanen avviker fra overordnet plan på to områder, som er redegjort for under. Endringene anseesikke som vesentlige. De er ikke kontroversielle og har vært godt redegjort for i høringen og detoffentlige ettersynet.Byggeformålet i reguleringsplanen for Nerbyen er bolig/forretning/kontor, der intensjonen slik detframgår av planbeskrivelsen var at boligdelen skulle være den dominerende. Idetaljreguleringsplanen er byggeformålet endret til forretning/kontor, hvor planlagt byggeprosjekter et kontorbygg. Byplankontoret vurderer det slik at denne tomta egner seg godt til kontorformålpå grunn av beliggenheten nært den trafikkerte Hålogalandsgata, nærhet til kollektivtransport ogsom en avslutning og skjerming mot øst for planlagt boligbebyggelse i resten av kvartalet.Utnyttingsgraden på maks 6.700 m² BRA ligger over rammen i reguleringsplanen for Nerbyen.Dette vurderes som akseptabel fordi det er kontorbygg med mindre behov for uteareal enn det somopprinnelig var tenkt med hovedandel bolig. Som illustrasjonene viser, vil det bli tilstrekkelig meduteareal og rom rundt bygget.Krav til universell utforming kan ikke løses for gangforbindelse mellom Prinsens gate og KonradKlausens veg på grunn av den store høydeforskjellen. Dette kompenseres med at langsgåendegangforbindelse gjennom kvartalet som i bestemmelsene kreves tilknyttet fortau i Hålogalandsgata.Dessuten kreves varmekabler i trapper for å øke sikkerhet og framkommelighet.Planen gir mulighet for å bygge parkeringsanlegg under bakken med plass for inntil 95 bilplasser.Byggeprosjektet utløser et krav på 65 plasser, og kravet til parkeringsdekning i bykjernen er sattsom absolutte krav (skal ikke være verken lavere eller høyere dekning). Skriftlig avtale om bruk avde overskytende plassene må inngås dersom de skal kunne realiseres. Det stilles krav om dette ireguleringsbestemmelsenes § 6.7.Innspillene og merknadene fra kommunalteknisk kontor og byggesakskontoret er referert ogkommentert i eget notat som følger saken som trykt vedlegg.Merknaden fra kommunalteknisk kontor har ført til en presisering i reguleringsbestemmelsene omrekkefølge, § 6.6.Innspill og merknader fra kommunalteknisk kontor har ført til en rekke justeringer og presiseringeri reguleringsbestemmelsene for at de skal være entydige og klare. Justeringene har ikke endretrealitetene. Forslagsstiller/tiltakshaver er gitt anledning til å uttale seg til endringene, og har ingenmerknader.Side 500

Et forslag fra byggesakskontoret om å regulere i flere plan, og gi parkeringsanlegget egetreguleringsformål, er avvist fordi det etter byplankontorets vurdering ikke har noen hensikt.Konklusjon og anbefalingByplankontoret har funnet grunn til å gjøre visse justeringer og presiseringer i forslaget tilreguleringsbestemmelser etter høringen og det offentlige ettersynet. Det er ikke gjort endringer iplankartet eller planbeskrivelsen. Med grunnlag i reguleringsplanen for Nerbyen anbefalerbyplankontoret at detaljregulering for kvartal 98 – B 13 godkjennes.Forslag til innstillingBystyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd, detaljregulering forNerbyen, kvartal 98 – B 13, slik det er vist på plankart, plan-ID 1265, datert 20.10.2010, medtilhørende reguleringsbestemmelser sist endret 12.01.2011 og planbeskrivelse datert 01.10.2010.Planutvalgets behandling i møte den 08.02.2011:ForslagVoteringVedtakJørn Roar MoeByplansjefSaksbehandler: Knut KaspersenRolf Kåre JensenRådmannHenrik K. BrækkanKommunaldirektørTrykte vedlegg:1 Sammendrag av merknadene med byplankontorets kommentarer, datert 11.01.20102 Forslag til plankart, datert 20.10.20103 Forslag til reguleringsbestemmelser, sist endret 12.01.20114 Planbeskrivelse, datert 01.10.20105 Situasjonsplan, datert 21.09.20106 Oppriss bebyggelse, datert 01.10.2010Side 501

7 3-D illustrasjon 18 3-D illustrasjon 2Utrykte vedlegg:1. Innkomne uttalelser.2. Klimaanalyse for kvartal 98 i Bodø. WSB Technology as, datert 10.10.20103. Skyggediagram4. Sjekkliste for risiko og sårbarhet (ROS)Side 502

Forslag til detaljregulering for Nerbyen, kvartal 98 - B 13,sammendrag av merknadene med byplankontorets kommentarerByplankontorets kommentarer og vurdering er skrevet i kursiv.1. Uttalelse fra Statens vegvesen, avdeling Nordland, datert 15.11.2010Har ingen merknader.2. Uttalelse fra Geodatakontoret, datert 15.12.2010Har ingen merknader.3. Uttalelse fra Kommunalteknisk kontor, datert 08.12.2010Mener primært at Konrad Klausens vei burde vært medtatt i planen. De aksepterer likevelat det gjennom rekkefølgebestemmelser og kravet om utbyggingsavtale legges opp til atutbygger må lage en egen teknisk plan for vei-, vann- og avløpsarbeider som må utføres iKonrad Klausens vei knyttet til utbyggingen, og krav om at denne skal være godkjent avkommunalteknisk kontor før rammetillatelse kan gis.Avgrensing av planområdet ble avklart med byplankontoret på et tidlig stadium, og ersom varslet ved oppstart.Videre mener de at det må tas med i rekkefølgebestemmelsene at nye VA- anlegg iKonrad Klausens vei skal være etablert og satt i drift før det kan gis brukstillatelse for nyttbygg i B 13.Byplankontoret mener dette er ivaretatt i punkt 6.6 i reguleringsbestemmelsene, ”Krav tilferdigstilling av offentlige arealer, offentlig infrastruktur og fellesareal”. Det tas likevelinn en tilføyelse som gjør kravet tydeligere.4. Uttalelse fra Byggesakskontoret, datert 10.12.2010Mener generelt at plankart og bestemmelser bør struktureres mest mulig.Merknad B1: Parkeringskjeller bør gis eget reguleringsformål som ”Parkeringsanlegg”.Begrunnelsen er at planen gir mulighet for bygging av parkeringsanlegg som er større ennhva parkeringsvedtekten tillater for eget bygg.Byplankontoret mener dette er ivaretatt i parkeringsvedtekten ogreguleringsbestemmelsene, og håndteres i byggesaken. Parkeringsplasser ut overvedtektskravet kan ikke tas i bruk uten at det foreligger skriftlig avtale om at disse erknyttet til andre bygg/byggeprosjekt, jfr. kommentar til merknad C3.Et annet forhold er at det ikke framgår av reguleringsbestemmelsene for de aktuellebyggeformål at det tillates parkering i 2 nivå under terreng innenfor regulertebyggegrenser. Det gjelder for både for felt A1 og felt D1samt G2 og P, og tas inn underpunkt 3.1, 3.2 og 5.2, 5.3.Side 5031

Merknad B2: VA-anlegg må vises på plankartet.Offentlige VA-anlegg vil ligge i Konrad Klausens vei, og er ledningsanlegg under bakken.Løsning ivaretas gjennom egen VA-plan som skal godkjennes av kommunalteknisk kontor.Dette ivaretas også i utbyggingsavtalen.Merknad C1: Det bør tas inn bestemmelse om hvor mye baldakin kan krage ut frafasadeliv.Det at det ikke tillates understøttelse gir en begrensing i seg selv. For å ha rom for besteløsninger m.h.t. utforming mener byplankontoret det er best å ikke gi detaljbegrensingerut over det som er nødvendig og hensiktsmessig.Merknad C2: Unntaket for baldakiner bør tas inn i bestemmelsen om byggegrenser i § 2.4.Det tas inn en tilføyelse som henviser til § 2.1.Merknad C3 angående bestemmelse om parkering § 2.5: Mener at det for krav tilparkering henvises til parkeringsvedtekten, mens tilleggskrav tas inn ireguleringsbestemmelsen.Byplankontoret slutter seg til merknaden og endrer bestemmelsen som foreslått. Detinnebærer ingen reell endring.Videre bør det tas inn bestemmelse for at parkeringsvedtektens absolutte krav kan fravikesom det inngås skriftlig avtale som løser parkeringskravet for andre eiendommer.Det tas inn en rekkefølgebestemmelse om at det må foreligge en skriftlig avtale før det kangis brukstillatelse for disse plassene. Denne er medtatt som tilføyelse til § 6.7.Merknad C4 til bestemmelse om universell utforming: Mener bestemmelsenomformuleres til: ”Krav til universell utforming skal følge bestemmelser fastsatt i plan- ogbygningsloven av 2008 og tilhørende teknisk forskrift 2010, og senere endringer i dissebestemmelsene.”Byplankontoret slutter seg til forslaget, og endrer bestemmelsen i henhold til dette. Detinnebærer ingen reell endring.Merknad C5 til § 2.8 om klima (hensyn til lokalklima). Dokumentasjonen må værefremlagt og avklart før detaljreguleringsplanen vedtas, og endringer av bygningsutforminginnenfor planens bestemmelser vil kreve ny dokumentasjon ved utforming av bygning.Ved søknad om dispensasjoner eller endringer fra plan og bestemmelser vil det kreves nyfagkyndig dokumentasjon med krav til medvirkning etter bestemmelsen for plansaker.Byplankontoret mener virkninger og avbøtende tiltak er dokumentert gjennom denfremlagte klimaanalysen for området. Dette må følges opp i byggesaken ved konkretetiltak, slik rekkefølgebestemmelsens § 6.5 krever. Det vises til kommentarene til merknadC10.Merknad C6 til § 5.1: Kravet til fortausvarme bør være vannbåren varme for å kunnenyttiggjøre bruk av fjernvarme.Et slikt krav har ikke hjemmel i overordnet plan.Side 5042

Merknad C7 til § 5.2: Unntaket for universell utforming av gangpassasje G1 bør fjernes dadet bryter med prinsippet om helhetlig planlegging.Bylankontoret er ikke enig. Detaljreguleringsplanen skal være konkret og rettet motløsning. På grunn av høydeforskjellen på ca. 11 m mellom Prinsens gate og KonradKlausens vei er det forutsatt at den langsgående forbindelsen gjennom kvartal 98, medforbindelse til fortau i Hålogalandsgata, skal kompensere for at tverrforbindelsen måløses med trapper og ikke kan gis universell utforming. Dette er konkret resultat av enhelhetlig planlegging.Mener videre at smelteanlegg i trapper må være et absolutt krav, og at det bør krevesvannbåren oppvarming.Smelteanlegg i trapper er ment å være et absolutt krav, og formuleringen tydeliggjøres.Angående krav til vannbåren varme vises til kommentar til merknad C6.Merknad C8 til § 6.2: Mener setningen etter komma endres til ”.., skal skriftlig væregodkjent av kommunalteknisk kontor”.Presiseringen tas inn i bestemmelsen.Merknad C9 til § 6.3: Infiltrasjon i grunnen av takvann og regnvann bør ikke tillates iområdet med parkering i kjellere og med bygg mellom Prinsens gate og Moloveien.Takvann og regnvann bør inngå i VA-anlegget.Disse forhold behandles i VA-planen som skal godkjennes av kommunalteknisk kontor.Denne delen av bestemmelsen strykes.Merknad C10 til § 6.5 (Tiltak vind/snø): Kravet til tiltak bør avklares i tilknytning tildetaljplanen i tråd med merknad C5, og om det kreves ved byggetiltak bør avklaring avtiltak fastsettes av byplankontoret gjennom deres behandling som ledd ibyggesaksbehandlingen.Byplankontoret mener bestemmelsene slik de foreligger ivaretar behovet for rammer ogkontroll. Det er vanskelig å legge detaljprosjektering som krav i reguleringsbestemmelser.Byggesaken skal ivareta vurderingen av konkrete prosjekterte løsninger.Merknad C11 til § 6.7: Foreslår omformulering av bestemmelsen: ”Før det kan gisferdigattest eller brukstillatelse skal parkeringsplasser være ferdigstilt i hhtparkeringsvedtekten , og det kan ikke gjøres unntak for krav knyttet tilbevegelseshemmede, el-biler og sykkelparkering.”Byplankontoret finner at dette ivaretar innholdet i den foreslåtte bestemmelsen og er enbedre formulering. Bestemmelsen endres som foreslått.Dato: 11.01.2011ByplankontoretSide 5053

Side 506

Planbestemmelser til detaljreguleringsplan for Nerbyen, kvartal98 - felt B13Dato for siste behandling i planutvalget denVedtatt av bystyret i møte denUnder K. Sak nr.…………………………………………………………………………………………formannskapssekretær___________________________________________________________________________§ 1 GENERELT1.0 FormålPlanen skal tilrettelegge for bygging av kontorbygg med parkering under bakken innenforrammen av reguleringsplanen for Nerbyen, vedtatt 23.10.2008.1.1 AvgrensningDet regulerte området er vist med reguleringsgrense og bestemmelsesgrenser på plankart plannr. 1265, datert 20.10.2010.1.2 ArealformålOmrådet reguleres til følgende formål i hht. PBL § 12.5:- Bebyggelse og anlegg:o Områder for forretning, kontor (Felt A1)o Uteoppholdsareal (Felt D1)- Grønnstrukturo Grønnstruktur med andre hovedformål (felt D2)Planbestemmelser til detaljreguleringsplan for Nerbyen, kvartal 98 – B 13, sist endret 12.01.2011 1 av 6Side 507

- Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur:ooooooGangveg/gangareal G1, G2, G3AtkomsterFortauKjørevegParkeringsplass PAnnen veggrunn, grøntareal§ 2 FELLESBESTEMMELSER2.1 Fasader og utformingBygningene skal gis god utforming med høy arkitektonisk kvalitet. De skal gjenspeile dagensbygningsteknologi, arkitektur og utføres med materialer av god kvalitet og med høyhåndverksmessig standard.Det tillates etablert takterraser innenfor planområdet.Rekkverk for takterrasser skal trekkes min. 1 m inn fra gesims dersom overkant rekkverk erhøyere enn regulert gesimshøyde. Fasader mot gate, der funksjonen er forretning skal væreåpne med glass som hovedmateriale.Det kan etableres baldakiner over fortau for skjerming av fortausareal. Baldakinene skal istørst mulig grad tilpasses øvrig fasade og skal etableres minimum 4 meter over fremtidiggatenivå. Det tillates ikke at baldakiner understøttes på bakkenivå.2.2 ByggehøyderBebyggelsens høyder er angitt med maks. gesimshøyder på plankartet.Dersom bebyggelsen utformes med flate tak, tillates takoppbygg for nødvendige heisoppbyggog tekniske installasjoner eller trapperom, begrenset til 3 meter over regulert gesimshøyde.Takoppbygg skal ikke overstige 15 % av total takflate. Bebyggelsen skal ha varierte høyderog trappes ned innen angitte maks. høyder mot Prinsens gate og Svenskebyen.2.3 Grad av utnyttingGrad av utnytting er angitt som maks. bruksareal (m2 BRA) for bebyggelse på den enkeltetomt/byggeområde.Bruksarealet (BRA) beregnes i tråd med TEK § 3-6 og tilhørende veileder ”Grad avutnytting”( T-1459/2007), med følgende presiseringer:Arealer under bakken der avstand mellom himling og gjennomsnittlig planert terreng rundtbygning er mindre enn 0,5 meter regnes ikke med i bruksareal. Areal avsatt til gjesteparkeringved inngang regnes ikke med i bruksareal.2.4 ByggegrenserBebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrenser som angitt på plankartet. Der ikkebyggegrense er angitt, er byggegrense lik formålsgrense. Det gjøres unntak for baldakiner ihht til bestemmelsen i § 2.1, 3. avsnitt.Planbestemmelser til detaljreguleringsplan for Nerbyen, kvartal 98 – B 13, sist endret 12.01.2011 2 av 6Side 508

2.5 ParkeringParkeringskravet følger av kommunens parkeringsvedtekter. Innenfor sone A, bykjernen, erkravene absolutte, jfr. Generelle krav, bokstav E.• Minst 5 % av plassene skal avsettes for funksjonshemmede.• Det skal tilrettelegges for el-biler på minst 5 % av plassene.• Garasjeanleggene skal ha tilstrekkelig takhøyde for kassebiler, minimum 2,20 meter (nettohøyde).• Nye parkeringsplasser for sykkel skal etableres innendørs eller ved oppføring av sikkertsykkelstativ med gode låsemuligheter.Parkering for bebyggelsen skal ordnes innen byggefeltets eget anlegg under terreng. Dettillates 2 plan under terreng.Det skal etableres gjesteparkering i felt P.2.6 Automatisk fredete kulturminnerDersom funn, gjenstander eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med gravearbeidene,skal arbeidet stanses omgående og kulturminnemyndighetene underrettes, jfr. lov omkulturminner § 8, 2. ledd.2.7 Universell utformingKrav til universell utforming skal følge bestemmelser fastsatt i plan- og bygningsloven av2008 og teknisk forskrift 2010, og senere endringer i disse bestemmelsene.2.8 KlimaAll ny bebyggelse skal tilrettelegges/utformes slik at lokalklima tas hensyn til. Bebyggelsenskal utformes slik at turbulens på gatenivå, snødrift m.v. i størst mulig grad reduseres, samt atdet oppnås gode lysforhold i gate-/byrom. Tiltakene skal dokumenteres av fagkyndige somvedlegg til detaljreguleringsplan.2.9 Tilknytning til fjernvarmeanlegg og søppelanlegg.Det skal tilrettelegges for energieffektive oppvarmingsløsninger i næringsbygg.Innenfor planområdet skal alle nye bygg tilrettelegges for tilkobling til fjernvarmeanlegg.All ny bebyggelse innenfor planområdet skal etableres søppelanlegg under terrengnivå.Plassering av nedkast for søppelanlegg fastlegges i utomhusplan.2.10 Forurensing i grunnenDet skal gjøres en kartlegging av mulig forurensing i grunnen, og det stilles krav om attiltaksplan for håndtering av forurensede masser i henhold til forurensingsforskriftens kap 2.skal forelegges ved fremming av rammesøknad.2.11 AnleggsfasenDet skal utarbeides en egen plan for hvordan ulemper for beboere og næringsvirksomhet skalhåndteres i anleggsfasen. Dette gjelder spesielt støy, støv og trafikksikkerhet i forbindelsemed anleggstrafikk og bilparkering. Utbyggingsplan med håndtering av problemer skalforelegges kommunen for godkjenning.Planbestemmelser til detaljreguleringsplan for Nerbyen, kvartal 98 – B 13, sist endret 12.01.2011 3 av 6Side 509

Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet skal håndteres i samsvar med kapittel 4Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442.§ 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG3.1 Områder for forretning, kontor (Felt A1)Det kan oppføres samlet bebyggelse innen Felt A1 med maks. 6700 m2 BRA.I området tillates innpasset kontorer og forretninger.Vareleveranse til virksomhetene tillates mot Konrad Klausens gate og Prinsens gate.Det tillates parkeringsanlegg under terreng i inntil to plan innenfor regulert byggegrense.3.2 Område for uteoppholdsareal (Felt D1)Felt D1 skal være et attraktivt felles uteareal for felt B13, med vegetasjon, og oppholdsarealer,som del av helhetlig grønnstruktur i kvartal 98.Det tillates enkle installasjoner for opphold, og utemøbler av god kvalitet tilpasset områdetshelhetlige uttrykk. Det skal anlegges attraktive og funksjonelle grønne soner med vegetasjonog beplantning innen deler av felt D1.Det stilles krav til utomhusplan. (ref. pkt. om rekkefølgebestemmelser).Det tillates parkeringsanlegg under terreng i inntil to plan innenfor regulert byggegrense.§ 4 GRØNNSTRUKTUR4.1 Grønnstruktur med andre hovedformål (felt D2)Felt D2 skal være en allmenn tilgjengelig tverrforbindelse mellom Konrad Klausens vei ogPrinsens gate, iht reguleringplan for Nerbyen. Felt D2 skal utformes med et helhetlig uttrykkog materialbruk tilpasset arkitekturen i området.Det stilles krav til utomhusplan (ref. pkt. om rekkefølgebestemmelser).§ 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR5.1 Offentlig kjøreveg, fortau og annen veggrunnOffentlig trafikkområde skal opparbeides i henhold til Bodø kommunes norm. Bredde for deoffentlige trafikkområdene fremgår av plankartet.Det skal etableres fortausvarme i tilliggende fortau.5.2 Felles gangveg/passasje (Felt G1, G2, G3)Felles gangveg/passasje gjelder for eiendommene gnr/bnr:138/3638,1513,1514,1518,1517,1918,3355,2831,4452,4410,1631,1521,1520,1843,700 ogfremtidig deling/sammenslåing av disse.Området skal være allment tilgjengelig. Inngjerdinger tillates ikke.G1 skal utformes som en del av en sammenhengende tverrforbindelse mellom KonradKlausens vei og Prinsens gate iht reguleringsplan for Nerbyen, med integrert gangvei. Pågrunn av betydelig terrengforskjell mellom Konrad Klausens vei og Prinsens gate må genereltkrav om universell utforming fravikes i forbindelsen G1. Av sikkerhetsmessige grunner skaldet etableres smelteanlegg i trapper.Planbestemmelser til detaljreguleringsplan for Nerbyen, kvartal 98 – B 13, sist endret 12.01.2011 4 av 6Side 510

G2/G3 skal utformes som en del av en sammenhengende turvei/ sykkelvei gjennom kvartal 98mellom Moloveien og Hålogalandsgata og skal knyttes til fortau i Hålogalandsgata. Endeligplassering av denne kan tilpasses egnet atkomst videre gjennom felt B12 mot vest. G2/G3sikres universell utforming.Det tillates parkeringsanlegg under terreng i inntil to plan innenfor regulert byggegrenseunder G2.BG1 viser område hvor det tillates passasje gjennom felt A1 på bakkeplan, med minimum frihøyde 3.0 m.BG2 viser område for byggegrense under bakken.5.3 Parkeringsplass (P)Parkeringsplassen er privat og benyttes til gjesteparkering. Det tillates parkeringsanlegg underterreng i inntil to plan under P.§ 6 REKKEFØLGEBESTEMMELSER6.1 UtbyggingsavtaleFør rammetillatelse kan gis, skal det være inngått utbyggingsavtale mellom Bodø kommuneog utbygger.Utbyggingsavtalen skal regulere og avklare ansvar for oppgradering av nødvendig offentliginfrastruktur som VA-anlegg, kjøreveier, fortau, herunder etablering og drift av fortausvarme,samt utyggingsstandard for offentlig infrastruktur.6.2 Kommunaltekniske planerKommunaltekniske planer som omfatter VA-anlegg og offentlige trafikkarealer, herundergatelys, skal sendes kommunalteknisk kontor for godkjenning. Planene skal være skriftliggodkjent av kommunalteknisk kontor før det kan gis rammetillatelse.6.3 Utomhusplan - krav til dokumentasjonI forbindelse med rammesøknad skal det innsendes følgende:Utomhusplan som skal vise:- Opparbeidelse og bruk av alle arealer, herunder prinsipp for atkomster, vegetasjon,beplantning og terrengbehandling.- Hvordan tilgjengelighet for alle er ivaretatt.- Hvordan parkering på bakkeplan er disponert.Utomhusplanen skal også vise sammenhenger med tilliggende gang-og sykkelveier tiltilliggende felt i kvartal 98.6.4 Tiltak i anleggsfasenFør igangsetting av bygge- og anleggsarbeider skal plan for hvordan ulemper for beboere ognæringsvirksomhet skal håndteres i anleggsfasen, jfr. punkt 2.11, være godkjent avkommunen.Planbestemmelser til detaljreguleringsplan for Nerbyen, kvartal 98 – B 13, sist endret 12.01.2011 5 av 6Side 511

6.5 Tiltak vind/snøFør det kan gis igangsettingstillatelse skal konkrete tiltak på bakgrunn av gjennomførtklimaanalyse Rapport 125-10 fra WSB, være innarbeidet og godkjent av kommunen.6.6 Krav til ferdigstilling av offentlige arealer, offentlig infrastruktur og fellesarealFør det kan gis brukstillatelse eller ferdigattest skal følgende offentlige arealer, offentliginfrastruktur og fellesarealer være ferdigstilt av utbygger og satt i drift i henhold tilutbyggingsavtale:- Del av fortau i Prinsens gate, inklusive istandsetting av kjøreveg som berøres- Del av Konrad Klausens vei- Offentlig VA-anlegg som er nødvendig for forsyning til utbyggingsområdet, herundernye VA-anlegg i Konrad Klausens vei- Felles gangveg/passasje (Felt G1, G2, G3) samt kopling fra G2 til fortau iHålogalandsgata- Området mellom A1, Hålogalandsgata og forlengelsen av G26.7 ParkeringFør det gis brukstillatelse eller ferdigattest skal parkeringsplasser være ferdigstilt i hht.parkeringsvedtekten, og det kan ikke gjøres unntak for krav knyttet til bevegelseshemmede,el-biler eller sykkelparkering.Før det kan gis brukstillatelse eller ferdigattest for parkeringsplasser som overstiger kravetsom utløses av byggeprosjektet, skal det foreligge en skriftlig avtale.6.8 UtearealFør det kan gis brukstillatelse eller ferdigattest skal uteoppholdsarealene være ferdigstilt i hhtgodkjent plan.6.9 Tilkopling til fjernvarmeFør det kan gis brukstillatelse eller ferdigattest skal tilrettelegging for tilkopling til fjernvarmevære utført.Planbestemmelser til detaljreguleringsplan for Nerbyen, kvartal 98 – B 13, sist endret 12.01.2011 6 av 6Side 512

DETALJREGULERINGSPLAN NERBYENKVARTAL 98, FELT B13Bodø kommune, del av plan 1024BODØ SENTRUM AS1. O K T O B E R 2 0 1 0Side 5131

1. PLANENS FORMÅL1.1 Formål med planarbeidetDet fremmes detaljplan for felt B13 som inngår i reguleringsplan for Nerbyen, plan nr.1024, Bodø sentrum.I § 2.1.1 i bestemmelsene til reguleringsplanen 1024 Nerbyen er det stilt krav tilutarbeidelse av detaljplan for B13 ved videre utvikling av området.Planforslaget gir rammer for etablering av et kontorbygg som vil fungere som PrivateBarnehagers Landsforenings hovedkontor.Forslaget er utarbeidet av LPO arkitekter as/Arkitekstudio as på vegne av tiltakshaverBodø sentrum as.1.2 Planområdets beliggenhet og størrelsePlanens avgrensing er vist på plankartet.Planområdet ligger syd for Konrad Klausens gate og vest for Hålogalandsgate i Bodø.Planområdets størrelse utgjør 3.3 daa.Figur 1.1 Planområdet.2Side 514

1.3 EierforholdPlanområdet omfatter hele eller deler av eiendommene:138/1520, 138/1521,138/1631, 138/1843 og 138/4452Hjemmelshavere per 01.10.10 er:2. HOVEDINNHOLD2.1 Beskrivelse av prosjektetHensikten med planforslaget er å gi rammer for etablering av et kontorbygg som vilfungere som Private Barnehagers Landsforbunds (PBL) hovedkontor. Deler av bygget erlagt til rette som ekspansjoneareal for PBL eller utleie til annen virksomhet.Rammesøknad innsendes og forutsettes behandlet parallelt med detaljplanen.Området foreslås regulert for formålene:- Bebyggelse og anlegg- Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur- GrønnstrukturBygget vil romme ca 150 kontorer samt servicearealer og arealet utgjør 6700 m2 BRA.Bygget er lagt øst i feltet henvendt mot Konrad Klausens gate, Hålogalandsgate ogPrinsens gate. Bygget tar opp terrengforskjellen mellom Prinsens gate og KonradKlausens gate ved etablering av et midtre nivå, uterom.Bygget forholder seg til regulerte høyder. Bygget består av to hovedvolumer i L-form.Bygningsvolumet mot Konrad Klausens gate er 7 etasjer der nederste etasjer er høy ogfremstår som sokkel. Det andre hovedvolumet er 4 etasjer. Gavlen av denne fløyen erhenvendt mot Prinsens gate og teller 3 etasjer.Kontorkomplekset har i tillegg til atkomst til parkering, tre atkomster for gående. Byggetkan nås fra Konrad Klausens gate, Prinsens gate og Hålogalandsgate. I tillegg kan byggetnås fra tverrforbindelsen gjennom kvartalet G1/(H3 i gj.reg.plan)Det anlegges parkering etter krav satt i reguleringsbestemmelsene. 65 plasser anleggesunder terreng over to plan og dekker absolutt krav ved utbygging.Det planlegges for 95 plasser. Avtale om bruk og disponering av de overskytende plassenemå utarbeides.Side 5153

Figur 2.1 Situasjonsplan, Arkitektstudio ASAtkomst til parkeringsanlegg under bakken og varelevering skjer fra Konrad Klausens gate , og forbakkeparkering fra Prinsens gate. Varelevering tillates også fra Prinsensgate.4Side 516

Figur 2.2 : Prosjektet sett fra HålogalandsgateFigur 2.3 : Prosjektet sett fra øst5Side 517

2.2 ReguleringsformålOmrådet reguleres til:- Bebyggelse & anlegg:o Områder for forretning, kontor (Felt A)o Uteområde (Felt D1)- GrønnstrukturoFelt D2 Felles uteområde med vegetasjon og oppholdsarealer- Samferdselsanlegg & teknisk infrastruktur:oooooGangveg/gangareal G1, G2, G3FortauKjørevegAdkomsterAnnen veggrunn3. PLANENS VIRKNINGERBebyggelsen som er planlagt i feltet har som fastsatt i reguleringsplanen tatt hensyn tilSvenskbyen ved nedtrapping mot Prinsensgate.Illustrasjon av tverrforbindelse Svenskbyen/Konrad Klausens gate og nedtrapping mot SvenskbyenPlanlagt bygg har et moderne uttrykk som i stor grad er en videreføring av bymessig typologi iforhold til volum og utforming. Det er videre arbeidet med størrelse og volum som likevel kaninnpasses med fremtidig bebyggelse i felt vest for B 13.Planlagt bebyggelse vil gi positive virkninger som form- og volummessig avslutning avkvartalet mot Hålogalandsgate.Bebyggelsen vil danne en avklaret avslutning av kvartalet med gjennomgangsmulighet tilpark på vestside av Hålogalandsgate.Side 5186

Planen ivaretar tverrforbindelse mellom Konrad Klausensvei og Prinsens gate, medgrønnstruktur og gangforbindelse.Det er foretatt solstudier som konsekvens av planlagt bebyggelse, (se vedlegg 6) og disseer i tråd med solstudier som ble utført i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan1024.Bebyggelsen vil skjerme felt i vest for trafikkstøy fra Hålogalandsgate. Foreslått bygningvil også skape en klimatisk skjerming mot nord. Bygningsvolumet vil generere endretevindforhold i Konrad Klausens vei som beskrevet i analyse fra WSB, (se vedlegg 7) WSBanalyserte konsekvenser av nybygg i kvartal 98 ved utarbeidelse av reguleringsplan forhele Nerbyen.Terrengmessige konsekvenser av planlagt nybygg og utearealer vil være positive. Tiltaketmuliggjør en god funksjonell og estetisk forbindelse mellom Prinsens gateGrøntarealer opparbeides i forbindelse med gjennomføring av planlagt bebyggelse.Området/terreng fremstår i dag som ubearbeidet og tiltaket vil derfor bli en forbedring avsituasjonen.Klimatiske konsekvenser av planlagt nybygg er beskrevet i vedlagt klima-analyse utførtav WSB Technology as i Narvik . Før det kan gis igangsettingstillatelse skal konkretetiltak iht analysens konklusjoner være detaljert og godkjent av Bodø kommune.Universell utforming ivaretas innen kvartalet som helhet ved gjennomføring av øst-vestforbindelser mellom feltene samt forbindelse/gangvei mot park/Hålogalandsgate i nordøst.Innenfor gangareal H3 er UU ikke gjennomførbart pga store nivåforskjeller mellomPrinsens gate og Konrad Klausensvei. Dette er avklart gjennom utarbeidelse avreguleringsplan 1024.Det er foretatt geoteknisk undersøkelse i hele området. Rapporten er utarbeidet avRambøll. Det ble ikke avdekket farefulle forhold med unntak av noe kompliserendemasser mot Hålogalandsgata som vil kunne avbøtes med utvidet grad av spunting vedbygging.Det vil ved gjennomføring av planlagt tiltak legges til rette for etablering av 95 p-plasser ianlegget med atkomst fra Konrad Klausens gate. Dette gir en overkapasitet på 30 p-plasser i forhold til kommunens normer. Ved økt kapasitet vil disse plassene evt overføresgjennom salg, heftelser eller lignende etter dialog med aktuelle parter evt knytte disseplassene opp til senere utbygginger av kvartal 98. Kommunen vil evt også kunne væreinteressert ved mulig utbygging av P-hus under park i kvartal 99.Trafikkforhold som resultat av etablering av P-hus i kvartal 98 er utredet i forhold tilutarbeidelse av reguleringsplan 1024 og foreslått bebyggelse avviker ikke fra denne.Vedrørende teknisk infrastruktur vil forhold rundt vann og avløp, avklares i byggesaken.Det vil bli lagt til rette for tilkobling mot fjernvarmenett.Vedrørende energibruk/miljø har tiltakshaver en klar intensjon om å bygge et moderne ogfremtidsrettet kontorbygg med fokus på miljø og energieffektive løsninger.Konkretisering av disse tiltakene vil bli gjennomført i byggesaken.Side 5197

4. FORHOLD TIL OVERORDNETE PLANERKommuneplan for Bodø 2003-2016, vedtatt 12.02.2004,Kommunedelplan Bodø sentrum, vedtatt 07.09.2006, ogReguleringsplanforslag Plan 1024 Nerbyen med Kulturkvartalene, vedtatt 23.10.2008er gjeldende overordnede planer for området.Detaljplan for felt B13 er en videreutvikling og konkretisering av gjeldende plan for området.Planen avviker ikke fra gjeldende planer, utover en arealøkning på 1200 m2. Boligformål er tatt utav planen.Detaljplanen følger opp intensjonene i gjeldende overordnete planer.Boligformålet er ikke realisert i detaljplanen da forretning/kontorfunksjonen anses som riktiggjennomføring av reguleringsformålet i enden av kvartal 98. Bygget er en tilpasset avslutning avkvartalet og vil fungere som buffer mot trafikk og støy fra Hålogalandsgate mot planlagtboligbebyggelse vest for feltet. Gangforbindelser i felt B13 utføres som attraktive og allmenttilgjengelige arealer med vegetasjon og oppholdsarealer, som del av helhetlig grøntområde ikvartal 98.5. PLANPROSESS OG MEDVIRKNINGIgangsetting av planarbeidet ble kunngjort i Avisa Nordlands papirutgave 08.03.2010 ogpå samme avis` nettside i uke10. Grunneiere og rettighetshavere ble varslet med brev04.03.2010.Det ble avholdt oppstartmøte med Bodø kommune 11- 03 - 10.Det forutsettes parallell behandling av reguleringsplanforslag og byggesak ihht Plan- ogbygningslovens § 12-15.Planen er utviklet i dialog/møter mellom Bodø kommune, tiltakshaver, Arkitektstudio as,Bodø sentrum as og LPO arkitekter.Det er kommet inn 5 kunngjøringsinnspill som følger som egne vedlegg til saken:Liste over kunngjøringsinnspill1.Nordland fylkeskommune2.Statens vegvesen,3. Bodø kommune4. Forsvaret5. IrisOppsummering av kunngjøringsinnspill/Kommentarer til kunngjøringsinnspill(Forslagsstillers kommentarer i kursiv)1.Nordland fylkeskommune:Fylkeskommunen uttaler seg på generelt grunnlag om:Planen må forholde seg til gjeldende fylkesplanSide 5208

Er hensyntatt i planforslagetPlanen må ta utgangspunkt i å hensynta alle grupper/universell utformingPlanforslaget forholder seg til gjeldende reguleringsplan (1024) for områdetog det er som kjent ikke mulig å oppfylle universell utforming i tverrslag H3Ny bebyggelse må ta hensyn til estetiske forholdIvaretatt og del av byggesakenMedvirkningDet pågikk en grundig prosess i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan(1024) mellom involverte parter og Bodø kommune.Kulturminnefaglig innspill fra Fylkeskommunen:Fylkeskommunen poengterer planområdets nærhet til verneområdet Svenskbyen og atbyggetiltak i området kan medføre visuelle konsekvenser for bevaringsområdet.Forholdet ble grundig behandlet /visualisert i reguleringsarbeidet 1024 og er i trådmed denne. Utsiktsforhold vil endres for enkelte bygg i Svenskbyens nordlige del.2 Statens vegvesen: ingen merknader.3 Bodø kommune: avklaring i forhold til utbyggingsavtaler med (Bodø kommune ogEntra Eiendom as )Det pågår et arbeid mellom Bodø sentrum as, Bodø kommune og Entra eiendom as.4 Forsvaret: Poengterer at tiltaket ikke må overskride høyder over c+58 av hensyn tilluftfarten.Forholdet er ivaretatt i reguleringsplanen 1024 og detaljplanen.5 Iris: forslag til avfallshåndtering:Avfallshåndtering ivaretas i byggesakenVedlegg:1. Forslag til planbestemmelser, 01.10.2010 revidert 13.10.20102. Forslag til plankart, M 1:5003. Illustrasjonsplan, M 1:500 (A3)4. Oppriss5. 3-D visualiseringer6. Soldiagrammer7. Vind- og snø analyse8. ROS-analyse/sjekkliste9. Kunngjøringsbrev av igangsetting av detaljplanarbeid, datert 04.03.201010. Innkomne bemerkninger:1.Nordland fylkeskommune2.Statens vegvesen3.Bodø kommune4.Forsvaret, høydebegrensning5.IrisSide 5219

C+13,5Gesims C+24,33Gjennomgang138/4191138/2279e C+20,5esims C+17,510.6C+13,53 100 2 500 3 060ParkeringGH=32,7ByggelinjeAVFALL138/1843VareKonrad Klausens vei116,7 m 2138/1631217,1 m 2 17,8 m 2138/4452GANGVEI GANGVEI10138/4410Byggelinje14,7 m 2Byggelinje268,2 m 2GH=26,0Maks gesimsC+33,0/C+12,0138/28315,5 m 2 14,9 m 2138/700Sokkel138/1520AMFI138/1521AVFALLGH=26,5Byggelinje105,4 m 2SokkelPrinsens gate138/36383 600 4 000Kv 98138/15132009084 - Kvartal 98 - Kontorbygg PBL - Søknad om Rammetillatelse - Situasjonsplan - M 1:250 - 21.09.2010Maks gesims+24,0 / +27,0Side 522138/2236ARKITEKTSTUDIO

2009084 - Kvartal 98, Felt B13 - Kontorbygg PBL - Søknad om rammetillatelse 01.10.2010 - Oppriss bebyggelse - M 1:200 1:500DENNE TEGNINGEN ER BESKYTTET VED LOV OM OPPHAVSRETTTIL ÅNDSVERK AV 12.5.1961 OG MÅ IKKE KOPIERES ELLERBENYTTES UTEN ARKITEKTENS (OPPHAVSMANNENS) SAMTYKKESide 523ARKITEKTSTUDIOwww.arkitektstudio.no

Side 524

Side 525

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv23.01.2011 4251/2011 2010/5681 L12Saksnummer Utvalg Møtedato11/9 Komite for plan, næring og miljø 08.02.201111/15 Planutvalget 08.02.201111/19 Bystyret 17.02.2011Sluttbehandling reguleringsplan med konsekvensutredningfor Deponi i Jensvolldalen.SammendragStatens vegvesen har som tiltakshaver utarbeidet reguleringsplan for strekningen rv. 80Hunstadmoen – Thallekrysset. Denne planen ligger også til sluttbehandling parallelt med planenfor deponi i Jensvolldalen. Vegstrekningen Hunstadmoen – Thallekrysset inkluderer 2900 meterveg i tunnel som resulterer i behov for deponering av ca. 650 000 m3 steinmasser. I vedtattkommunedelplan for Rv. 80 Naurstadhøgda – Thallekrysset, mangler det avklaringer omdeponiområder. Reguleringsplan med konsekvensutredning for massedeponi iJensvolldalen/Urstabben sikrer nødvendige arealer for deponering av tunnelmasser forvegprosjektet. I utgangspunktet ønsker Statens vegvesen og Bodø kommune at massene kan brukestil samfunnsnyttige formål. Det er likevel viktig å sikre seg deponeringsmuligheter iJensvolldalen/Urstabben fordi det er vanskelig å forutsi om det vil være behov for massene andresteder når tunnelene drives. Dersom det finnes behov for betydelige masser andre steder underanleggsperioden, vil disse transporteres gjennom tunnelåpningen ved Bodøelv eller Hunstadmoen.Dette vil begrense tungtrafikk ved Grønnåsen. I beste fall vil massebehovet gjøre det unødvendigmed tunnelutslag og deponi i Jensvolldalen/Urstabben.Fire områder i Jensvolldalen/Urstabben ble vurdert brukt til massedeponering. Disse har til sammenen antatt lagringskapasitet på ca. 1 150 000 m3.Med bakgrunn i konsekvensutredningen samt andre hensyn, reguleres massedeponi LNFR1,LNFR2 og LNFR4 samt tverrslag H190.Oversiktskart:Side 526

SaksopplysningerForslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for deponi i Jensvolldalen er utarbeidet avStatens vegvesen med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 3-7, og etter avtale med Bodøkommune. Statens vegvesen er ansvarlig for saksbehandling av planen fram til oversendelse tilkommune for politisk behandling og vedtak.Formålet med planen er å sikre nødvendige arealer for deponering av tunnelmasser fra veganleggetRv 80 strekningen Hunstadmoen – Thallekrysset. I kommunedelplanen for rv 80 Naurstadhøgda –Thallekrysset mangler det avklaring om deponiområder. Deponiene skal kunne ta imot 650 000 m3steinmasser fra Bodøtunnelen.Bruk av massene til flyplassutbygging.Det har i hele planprosessen vært arbeidet med å finne samfunnsnyttige formål for bruk av massene.Bruk av tunnelmassene på flyplassen er under vurdering og sannsynligvis snarlig avklaring. Dersomdet kommer til en realitet, blir den løsningen realisert for deponering av massene. Utarbeidelsen avreguleringsplanen for deponi i Jensvolldalen er en reserveløsning dersom det ikke finnes alternativeog mer samfunnsnyttige anvendelsesområder for massene. Dersom massene blir deponert påflyplassen eller eventuelt blir brukt til andre samfunnsnyttige prosjekter, blir ikke reguleringsplanenfor deponi i Jensvolldalen gjennomført. Både Statens vegvesen, Forsvaret og Bodø kommuneønsker primært at tunnelmassene kan deponeres på flyplassen. Kommunen har avklart at et slikttiltak ikke krever reguleringsplan. Det er foretatt en gjennomgang internt i kommunen om krav tildenne deponeringen og er under avklaring med Forsvaret og Statens vegvesen. Det er videre underutarbeiding en intensjonsavtale mellom Statens vegvesen og Forsvaret om bruk av tunnelmassene.Ved bruk av tunnelmassene på denne måten, vil massene transporteres gjennom tunnelåpningen vedBodøelv.Deponi i Jensvolldalen.Det har i prosessen vært nødvendig å framskaffe et planavklart område for deponi i forbindelse medvedtak av reguleringsplanen for Rv 80 Hunstadmoen – Thallekrysset.Planområdet ligger i Jensvolldalen langs Soløyvannsveien og viser 3 delområder for deponi og enhensynssone for tunnel/tverrslag. Det ble i samråd med Bodø kommune besluttet at planforslagetogså skal inneholde en konsekvensutredning da dette ikke var gjennomført i forbindelse medkommunedelplanen.Mål for utforming av deponiene har vært:- Bedret geometri for Soløyvannsveien.- Ivareta dal/karakteren/formen i Jensvolldalen.- Legge til rette for en videre utvikling av en av de viktigste innfallsportene til Bodømarka.Planbeskrivelse.Det vises til vedlagte planbeskrivelsen og konsekvensutredningen for mer detaljer.Det planlagte deponiet skal tilpasses omkringliggende terreng. Bakgrunn for valgt alternativ medtverrslag og tunnel er at det gir minst ulemper i anleggsfasen på grunn av avstand til boliger.Problemer med støy og støv i anleggsperioden reduseres ved at dette alternativet blir valgt.Deponiområdet LNFR4 ved Urstabben vil fungere som hoveddeponi og det gir få ulemper pgaforholdsvis stor avstand til boliger. Lysløypa ved Urstabben kan ikke opprettholdes som i dag.Oppfyllingen vil imidlertid gjøre det mulig å bygge ny trasè mellom viktige målpunkter.Side 527

Landskapsmessig skal terrenget i deponiet formes slik at det er tilrettelagt for å bygge bru overSoløyvannsveien. Det anses at planen vil bety en forbedring av lysløypetrasèen.Soløyvannsveien vil få en bedre/ny kurvatur gjennom området. Planen vil forhindre tungtrafikkmed transport av masser gjennom Grønnåsen.Endringer etter høringen:LNFR3 er etter vurderinger av Statens vegvesen tatt ut av reguleringsplankartet fordi områdetallerede er utnyttet i forbindelse med legging av vannledning.LNFR4 er utvidet mot nord og samsvarer nå med tekstdelen, jamfør kapittel 2.6 i beskrivelsen. Ihøringsutkastet ble dette arealet ved en feiltakelse ikke tatt med. Endringen tilrettelegger forutbedring av geometrien langs Soløyvannsvegen.Videre er det etter høringen foretatt noen endringer i bestemmelsene. Det vises tilmerknadsbehandlingen.VurderingerPlanforslaget sikrer områder for deponering av tunnelmasser fra bygging av Bodøtunnelen dersomikke mer samfunnsnyttige alternativer for bruk av massene kan gjennomføres. Ved bruk avJensolldalen til massedeponi, vil naboer og boligområdet Grønnåsen få svært begrenset medtungtrafikk gjennom boligområdene. Soløyvannsveien blir utbedret med ny kurvatur særlig iUrstabben og lysløypetraseen blir også utbedret. Planforslaget har tatt hensyn til anbefalinger ikonsekvensutredningen og høringsuttalelser fra både kommunale etater og eksterne uttalelser.Konklusjon og anbefalingKonsekvensutredningen anses gjennomført i henhold til planprogrammet og anbefales godkjent.Planforslaget med plankart, bestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredningenanbefales vedtatt. Planforslaget anbefales ikke gjennomført for andre masser enn fra byggingen avRv 80 Hunstadmoen – Thallekrysset. Dersom det finnes mer samfunnsnyttige prosjekter formassene, vil ikke denne planen gjennomføres.Side 528

Forslag til innstilling1. Bodø bystyre godkjenner konsekvensutredningen, jfr. plan- og bygningslovens § 4-2.2. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyrereguleringsplan for Deponi i Jensvolldalen med plankart, tilhørende bestemmelser ogplanbeskrivelse datert januar 2011.3. Bodø bystyre vedtar at planen gjennomføres bare dersom det ikke finnes mersamfunnsnyttige prosjekter for massene som for eksempel flyplassutbygging.Planutvalgets behandling i møte den 08.02.2011:ForslagVoteringVedtakJørn Roar MoebyplansjefSaksbehandler: Annelise BollandRolf Kåre JensenrådmannHenrik K. BrækkankommunaldirektørTrykte vedlegg:Vedlegg1 Planbestemmelser reguleringsplan for Deponi i Jensvolldalen.2 Merknadsbehandling.3 Sammendrag planbeskrivelse og konsekvensutredning.4 Plankart reguleringsplan for Deponi i Jensvolldalen.Utrykte vedlegg:Konsekvensutredningen.Høringsuttalelser.Side 529

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN DEPONI I JENSVOLLDALENDato for siste behandling i planutvalget den ………………………………………..Vedtatt av bystyret i møte den ………………………………………………………Under K. Sak nr. …………………………………………………………………………………………………………………………………………………formannskapssekretær--------------------------------------------------------------------------------------------------------------PLANBESTEMMELSER§1 GENERELT§ 1.0 FormålReguleringsplanens formål er å sikre deponeringsmuligheter for tunnelmasser fra nyveg rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset. Det skal bare deponeres masser fraveganlegget rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset.§ 1.1 PlanavgrensningDet regulerte området er vist med plangrense på plankart sist revidert 10.1.2011 imålestokk 1:4000.§ 1.2 Planområdets arealformålOmrådet reguleres til følgende formål, jfr plan- og bygningsloven §§ 12-5 og 12-6:2. Samferdselsanlegg: Areal for veg.5. Landbruks-,natur og friluftsområder samt reindrift: Landbruksformål.Side 530

HensynssonerSikringssone over tunnel: Restriksjoner over tunnel som forbyr eller setter vilkår fortiltak.§ 2 FELLES BESTEMMELSER§ 2.1 Mindre endringer av reguleringsplaner kan gjennomføres av det faste utvalget forplansaker når særlige grunner foreligger.§ 2.2 Terrenginngrep i forbindelse med deponier og veganlegget skal skje mest muligskånsomt. Slake skråninger vektlegges, for å innordne deponier og vegen til øvriglandskap. Skråning i tilknytning til LNFR4 i øst skal spesielt tillegges vekt.§ 2.3 Deponiene skal tilpasses omkringliggende terreng. Deponiene skal gjennomgåendeivareta den dalformen som dalen har i dag.§ 2.4 Før deponering igangsettes skal vekstmasser fra områdene avdekkes og mellomlagres.Når deponeringen er ferdig skal områdene tildekkes med vekstmasser og revegeteres.§ 2.5 Når det i anleggsfasen er endelig fastlagt hvor mye masser som vil bli liggende igjen ideponiene, skal det utarbeides en plan for istandsetting av deponiområdene. Planenforelegges kommunen til godkjenning.§ 2.6 Alle bekker som berøres skal sikres fortsatt løp på en tilfredsstillende måte. Det ersannsynlig at bekken i dalbunnen må reetableres i et høyere nivå gjennomdeponiområdene. Dette avklares i forbindelse med byggeplanen.§ 2.7 Det skal utarbeides en detaljert rigg- og marksikringsplan. I denne planen ivaretastiltak vedrørende en trinnvis oppfylling av deponi LNFR4 fra vest mot øst, samt tiltakknyttet til turløypetraséer.§ 2.8 Kommer det fram gjenstander eller spor etter menneskelig aktivitet ved gravearbeidsom omfattes av kulturminnelovgivningen skal arbeidet stanses og melding sendesSametinget og Nordland fylkeskommune, kulturetaten.§ 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTURV3 Offentlig veg.Formålet omfatter areal til veg, stopplasser, grøft- og skråningsareal,parkeringsplasser, fyllinger og rekkverk.§ 4 LANDBRUKS- NATUR OG FRILUFTSOMRÅDE SAMT REINDRIFT MEDANLEGG- OG RIGGOMRÅDELNFRL1 og LNFRL4 landbruks-, natur og friluftsformål med anlegg- og riggområde.Midlertidige anleggsområder, herunder deponiområder, riggområder, interimsveger ogområde for omlasting av masser. Områdene kan i byggeperioden benyttes tilSide 531

anleggsområde og tillates benyttet til all virksomhet som er nødvendig forgjennomføring av veganlegget.Etter at anleggsperioden er over skal reguleringsformålet være landbruks-, natur ogfrilfuftsformål. Områdene skal i standsettes og tildekkes med stedegne vekstmasser.LNFRL 2 landbruks-, natur og friluftsformål med anlegg- og riggområde.Midlertidige anleggsområder, herunder deponi til mellomlagring av vekstmasser.Etter at anleggsperioden er over skal reguleringsformålet være landbruks-, natur ogfriluftsformål. Områdene skal i standsettes og tildekkes med stedegne vekstmasser.§ 5 H190 – sikringssone tunnel.Sikringssone for å hindre at tunnelen påføres skade. Her tillates i utgangspunktet ikkeutført sprenging, boring i fjell, peleramming eller andre arbeider som kan medførerystelser eller som på annen måte kan skade tunnelen eller tunnelinnredningen i enavstand på 15 meter fra ytre kontur på tunnelene. Dersom slike arbeider skal utføresmå det innhentes tillatelse fra Statens vegvesen. Statens vegvesen kan sette krav tilmaksimale rystelser. Når tunnelen for rv. 80 Hunstadmoen - Thallekrysset åpner fortrafikk, oppheves henssynssonen (H190).§ 6 REKKEFØLGEBESTEMMELSERDersom dagens lysløype ikke kan opprettholdes vil nødvendig omlegging påkostes avutbygger.Bodø 10. 01. 2011.Side 532

Side 533

Side 534

1.0 INNLEDNING................................................................................................................. 21.1 Reguleringsplan......................................................................................................... 21.2 Offentlig ettersyn....................................................................................................... 21.3 Informasjonsarbeid .................................................................................................... 21.4 Innkomne merknader etter offentlig ettersyn.............................................................. 22.0 MERKNADSBEHANDLING.......................................................................................... 32.1 Bodø kommune, byplankontoret ................................................................................... 32.2 Bodø kommune, eiendomskontoret ............................................................................... 32.3 Bodø kommune, kommunalteknisk kontor.................................................................... 32.4 Nordland fylkeskommune ............................................................................................. 42.5 Norges vassdrags- og energidirektorat........................................................................... 42.6 Sametinget .................................................................................................................... 42.7 Reindriftsforvaltningen i Nordland................................................................................ 52.8 Bodø og Omegns turistforening .................................................................................... 52.9 Ole Arne Øines ............................................................................................................. 53.0 Endringer av planforslagene etter offentlig ettersyn.......................................................... 64.0 Konklusjon....................................................................................................................... 6Side 535

1.0 INNLEDNING MERKNADSBEHANDLING.1.1 ReguleringsplanForslag til reguleringsplan for deponi i Jensvolldalen er utarbeidet av Statens vegvesen medhjemmel i Plan- og bygningslovens § 3-7, og etter avtale med Bodø kommune. Statensvegvesen er ansvarlig for saksbehandling av planen fram til oversendelse til kommune forpolitisk behandling og vedtak.1.2 Offentlig ettersynForslag til reguleringsplan for deponi i Jensvolldalen i Bodø kommune lå ute til offentligettersyn i perioden 17. februar til 9. april 2010. Offentlig ettersyn ble annonsert i AvisaNordland den 17. februar 2010.Forslag til reguleringsplan lå ute til offentlig ettersyn på følgende steder i høringsperioden:Bodø kommune, rådhuset, Bodø.Bodø kommune, herredshuset, Bodø.Bodø kommune, biblioteket, Bodø.Statens vegvesen Region nord, Regionvegkontoret, Bodø.Internett: www.vegvesen.no/saltenpakken1.3 InformasjonsarbeidDet ble arrangert stand på City Nord den 11. mars og på Bodø Autoshow 20 – 22 april 2010.Det ble arrangert folkemøte på Hunstad ungdomsskole den 17. mars 2010. Folkemøtet blekunngjort i Avisa Nordland den 15. mars 2010.1.4 Innkomne merknader etter offentlig ettersynAlle innkomne merknader er tatt med i merknadsbehandlingen. Enkelte av høringsinstansenehar ikke avgitt merknad.Statens vegvesen har foretatt saksbehandling av alle inkomne merknader.I vår behandling gjengir vi innholdet i merknaden først, for deretter å presentere vårekommentarer.Side 536

2.0 MERKNADSBEHANDLING2.1 Bodø kommune, byplankontoretBestemmelser:-§ 2.1 foreslås endret til; ”Mindre endringer av reguleringsplaner kan gjennomføres av detfaste utvalget forplansaker når særlige grunner foreligger.”Kommentar Statens vegvesen Region nord:Bestemmelser:-§ 2.1 endres i samsvar med forslag fra Bodø kommune.2.2 Bodø kommune, eiendomskontoret-Det er foretatt grunnerverv til utvidelse og omlegging av Soløyvannsveiene i forbindelsemed legging av ny vannledning til Bestemorenga.Kommentar Statens vegvesen Region nord:-Tar opplysningen om grunnerverv for omlegging av Soløyvannsveien til etterretning.2.3 Bodø kommune, kommunalteknisk kontorAnleggsfasen:-Tiltaket krever godkjent utslippstillatelse. Eventuell pumping av tunnelvann ut motSoløyvannet tillates ikke grunnet hensynet til drikkevann og fiskebestand.Trafikkavvikling:-Ønsker å delta i arbeidet med trafikkavvikling for anleggsperioden.Tursti-Tursti må bygges planskilt med minimum fire meters bredde og dimensjoneres for tungløypeprepareringsmaskin.Kommentar Statens vegvesen Region nord:Anleggsfasen:-Pumping av tunnelvann til Soløyvannsvassdraget er tatt med som en mulighet ireguleringsplanen. Søknad om utslipstillatelse er under utarbeidelse og vil bli sendt tilFylkesmannens miljøvernavdeling for behandling. På nåværende tidspunkt ikke tatt stillingtil om det vil søkes om utslipp av tunnelvann i Soløyvannet. Pumping av tunnelvann tilSoløyvannet vil være mest aktuelt på tidspunkt da vannføingen er så stor at dette medførerkapasitetsproblemer for Jensvollbekken.Trafikkavvikling:-Vi ser gjerne at kommunen deltar i arbeidet med trafikkavviklingen for anleggsperioden.Side 537

TurstiNødvendig omlegging av tursti som følge av deponeringen bekostes av prosjektet. Deponietsutforming kan tilpasses slik at det ligger til rette for ei 4. meter bred bru overSoløyvannsveien. Det er ikke bru over Soløyvannsveien i dagens turveitrasè. Iutgangspunktet vil det derfor ikke være prosjektets oppgave å bekoste ei slik bru.2.4 Nordland fylkeskommuneLokalisering av deponi:-Alternative lokaliteter utenfor Jensvolldalen burde vurderes til deponering av tunnelmasser.Fylkeskommunen anbefaler ikke å legge til rette for deponier innenfor markagrensa.Markaområder bør i størst mulig grad vernes fra tekniske inngrep for å ivareta funksjonensom turområde.Bestemmelser:-§ 2.1 bør tas ut fordi endringer og dispensasjoner er styrt av plan- og bygningsloven og kanikke fastsettes i bestemmelser som overstyrer lovverket.Kommentar Statens vegvesen Region nord:Lokalisering av deponi:-Massedeponiet i Jensvolldalen betraktes som en reserveløsning. I utgangspunktet ønsker viå drive tunnelen i fra vest og deponere overskuddsmassene inne på flyplassområdet.-Formell avklaring ikke lar seg gjennomføre innenfor tidsrammene avreguleringsplanprosessen. Dette er bakgrunn for at vi ønsker å ha på plass en reserveløsning iJensvolldalen.Bestemmelser:-§ 2.1 endres i samsvar med forslag fra Bodø kommune.2.5 Norges vassdrags- og energidirektoratJensvollbekken:-Det er i utgangspunktet ønske om å unngå bekkelukkinger, men i dette tilfellet ersamfunnsnytten så stor at NVE ikke har merknader til planforslaget.Kommentar Statens vegvesen Region nord:-Tar merknaden om å legge Jensvollbekken i rør til etterretning.2.6 Sametinget-Det ikke er registrert automatiske fredete kulturminner i det aktuelle området . De berlikevel om at følgende punkt tas med i reguleringsbestemmelsene:Side 538

”Skulle det imidlertid under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levningersom viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametingetomgående, jf. Lav 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml) § 8.”-Sametinget ber videre om at dette pålegget formidles til de som skal utføre byggearbeidet.Kommentar Statens vegvesen Region nord:-Har ingen innvendinger til forslaget. Avsnittes tas inn i bestemmelsene og vil også bliformidlet til de som skal utføre byggearbeidene.2.7 Reindriftsforvaltningen i Nordland-Reguleringsplanen har vært forelagt Duokta reinbeitedistrikt. Distriktet har ingen merknadertil planene.Kommentar Statens vegvesen Region nord:-Tar uttalelsen til orientering.2.8 Bodø og Omegns turistforening-Er i utgangspunktet skeptisk til planene om deponi. Av positiv betydning er muligheten somreguleringsplanforslaget gir i forhold til omlegging av løypenettet.-Deponi D sperrer eksisterende lysløype mellom Vanntårnet og Bestemorenga. Deponiet gir-imidlertid mulighet for omlegging av lysløypa med bru over Soløyvannsveien noe somvurderes som positivt.-Deponi C gir mulighet for å flytte Soløyvannsveien ut mot sør. Dette åpner for en alternativtrasé til den bratteste delen av Hjorthammerløypa. Dette betinger opparbeidelse av løypeunder høyspentlinja. Dette kan på sikt gi muligheter for en løype ned til Soløyvannsveien.Kommentar Statens vegvesen Region nord:-Vi presiserer at i utgangspunktet ønsker vi å drive tunnelen i fra vest mot øst. Deponiet iJensvolldalen er å betrakte som en reserveløsning dersom flyplassen ikke kan ta i motsteinmassene.-Dersom vi likevel må benytte oss av deponiene i Jensvolldalen så kan disse gjennomtilrettelegging bidra til å utvikle løypenettet i Bodømarka.2.9 Ole Arne Øines-Som eier av gnr. 41 bnr. 2 og bes det om at det tas hensyn til atkomst fra Soløyvannsveienda den brukes til å hente ut vinterbrensel.Side 539

Kommentar Statens vegvesen Region nord:-Det vil tas hensyn til at det fortsatt skal være mulig å hente ut vinterbrensel fraeiendommen.3.0 Endringer av planforslagene etter offentlig ettersynMed bakgrunn i innkomne merknader i forbindelse med offentlig ettersyn, er det gjortfølgende forslag til endringer i reguleringsplanforslaget:Endringer i reguleringsbestemmelsene:§ 2.1 Mindre endringer av reguleringsplaner kan gjennomføres av det faste utvalget forplansaker når særlige grunner foreligger.§ 2.3 Deponiene skal tilpasses omkringliggende terreng. Deponiene skal gjennomgåendeivareta den dalformen som dalen har i dag.§ 2.8 Skulle det imidlertid under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andrelevninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendesSametinget omgående, jf. Lav 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml) § 8.§ 6 Dersom dagens lysløype ikke kan opprettholdes vil nødvendig omlegging påkostes avutbygger.Endringer i reguleringskartet:LNFR3 er etter egne vurderinger tatt ut av reguleringsplankartet fordi området allerede erutnyttet i forbindelse med legging av vannledning.LNFR4 er utvidet mot nord og samsvarer nå med tekstedelen, jamfør kapittel 2.6. Ihøringsutkastet ble dette arealet ved en feiltakelse ikke tatt med. Endringen tilrettelegger forutberdring av geometrien langs Soløyvannsvegen.4.0 KonklusjonDet er i perioden med offentlig ettersyn ikke kommet inn noen innsigelse til planforslaget frainstanser med innsigelsesrett.Planforslaget sendes til Bodø kommune for politisk behandlingSide 540

Side 541

2.0 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan deponi Jensvolldalen.2.1 Deponier og tverrslagDeponiene skal kunne ta imot inntil 650 000 m³ tunnelmasser fra veganlegget. Det er en forutsetning atdeponiet skal tilpasses omkringliggende terreng. Deponiene skal gjennomgående ha samme fallretningersom dalen i dag. Det er sannsynlig at bekken i dalbunnen må reetableres i et høyere nivå gjennomdeponiområdene. Dalformen oprettholdes.Transport av masser inn i området vil skje gjennom tverrslag som munner ut rett ved Hunstadliadrikkevannsbasseng. Deponi LNFR1 er anlagt rett utenfor tverrslaget. Området vil i anleggsperiodenbrukes til omlastning av tunnelmasser, riggområde og til midlertidig lagring av tunnelmasser.Tunnelmassene er en ressurs og det kan være behov for massene andre steder i anleggsfasen. Det erderfor vanskelig å forutsi endelig mengde med masser som skal deponeres. Reguleringsplanen kan derforbare angi de ytre begrensninger av deponiområdet ved maksimal utnyttelse, da det ennå er uklart hvormye tunnelmasser som skal deponeres permanent. Målsettingen er å få til en god landskapsmessigløsning og bedret geometri på Soløyvannsvegen uansett mengde deponert masse.I forbindelse med byggeplanen skal det utarbeides en skisse til rigg- og marksikringsplan som viser enstrategi for hvordan massedeponiene skal benyttes, og istandsettes slik at målsettingen oppnås. Dettedrøftes med kommunen.Når det i anleggsfasen er endelig fastlagt hvor mye masser som vil bli liggende igjen i deponiene, skal detutarbeides en plan for istandsetting av deponiområdene. Planen forelegges kommunen til godkjenning.Før deponering igangsettes skal vekstmasser fra området avdekkes og mellomlagres. Når deponeringener ferdig skal området tildekkes med vekstmasser og revegeteres. Det er avsatt areal på LNFR2 formellomlagring av vekstmasser fra deponiene.Soløyvannsvegen passerer gjennom deponiområdet. Det vil undervegs i forbindelse med oppfylling avdeponiet kunne bli nødvendig med flere provisoriske omlegginger av eksisterende veg, før denne blirreetablert i ny trasè.2.2 Bakgrunn for valg av deponi og tverrslagDet valgte tunnelalternativet er rangert som nummer 2 blant de ikke prissatte konsekvensene jfr. kap. 3.7.Den samlede konsekvensen er vurdert å være ubetydelig. Tverrslaget er lengre og derfor dyrere enn deandre alternativene, men velges fordi det gir minst ulemper i anleggsfasen på grunn av god avstand tilboliger. Problemer med støy og støv i anleggsperioden reduseres ved at dette alternativt ble valgt.Deponi LNFR1 er rangert lavt blant de ikke prissatte konsekvensene. Den samlede konsekvensen ervurdert å være liten/middels negativ. Avstanden til boligområder er gunstig i forhold til ulemper som støyog støv i anleggsfasen. Deponiet ligger i tilknytning til det valgte tunnelalternativt og man har mulighet tilomlastning av masser og etablering av riggområde i nær tilknytning til tunnelen. Deponiet vil fungere somet mellomlager for masser.Deponi LNFR3 ble rangert som det beste alternativet blant de ikke prissatte konsekvensene. Enlangsgående kraftlinjetrase legger beslag på og utelukker store deler av deponiet. Arealet som kraftlinjeneikke beslaglegger avsettes til mellomlagring av vekstmasser.Deponi LNFR4 er rangert høyt blant de ikke prissatte konsekvensene. Den samlede konsekvensen ervurdert å være liten negativ. Deponiet har kapasitet til å ta imot all tunnelmasse fra prosjektet. Deponietligger i god avstand fra boligområder og dermed minsker ulempene i anleggsfasen. Det er relativt kortavstand mellom tunnel og deponiet noe som innebærer kort massetransport. Deponiet vil fungere somhoveddeponi.1Side 542

2.4 TrafikkforholdSoløyvannsvegen vil påføres ekstra trafikk i forbindelse med veganlegget. Spesielt tyngre kjøretøyer formassetransport. Dette vil ikke i særlig grad påvirke trafikkavviklingen. Det er en forutsetning at detetableres ny veg før den gamle vegen fylles igjen. Vegen vil derfor være åpen mesteparten avanleggstiden.For masser som ikke skal deponeres i området vil massetransporten skje gjennom Grønnåsen. Dettebetraktes som tettbygd strøk, noe som gir begrensninger ift arbeid om natten, samt krav til renhold avvegbanen.2.5 Geologiske og geotekniske forholdI forbindelse med byggeplanen er det nødvendig med ingeniørgeologisk kartlegging.Omådet antas å ha gode geotekniske forhold. Det er behov for grunnundersøkelser og geotekniskevurderinger i forbindelse med byggeplanfasen.2.6 LysløypenettDen eksisterende lysløypa mellom Humørløypa ved vanntårnet og Urstabben kan ikke opprettholdes somi dag da den avskjæres av omlagt Soløvannsvei i stigningen opp mot Solyøvannsveien.Oppfyllingen av deponi LNFR4 vil imidlertid gjøre det mulig å bygge ny turstitrasé mellom viktigemålpunkter. Den grønne linjen på kartet under viser mulig lysløypetrasé. Turtraséen vil få stor betydningsom ski, sykkel og turløype for brukerne av marka. Man oppnår en mindre kupert turveiforbindelse fraMørkved/Hunstad mot Jensvolddalen, Junkerfjellet og byen.Landskapsmessig skal terrenget i deponiet formes slik at det er tilrettelagt for å bygge bru overSoløyvannsvegen.Det reguleres et omådet langs Soløyvannsvvegen i området ved deponi LNFR3 for deponering avmasser. Ved å fylle masser langs vegen vil det bli mulig å flytte Soløyvannsvegen lenger ut og dermed giplass til en løypetrase på oversiden av vegen. På denne måte vil Hjorthammarløypa kunne legges om ogfå en slakere løypeprofil.Lysløype traséen ble foreslått etter konsekvensutredningen ble foretatt. Det er ikke registrert noen form forverneverdige verdier i den foreslåtte traséen ved deponi LNFR3 og deponi LNFR4 (Naturbasen ogAskeladden).2Side 543

Figur 2,1: Ny løypetrase2.7 ForurensningFor å motvirke og forhindre uønskede utslipp til vann og vassdrag skal deponiene utformes og sikres slikat utvasking eller avrenning fra deponiene minimaliseres. Vannet avskjæres og samles i slambasseng førdet slippes videre.Deponi og tverrslag ligger i god avstand fra boligområder. Det forventes derfor ikke at støv og støy vil giproblemer i anleggsperioden. Masstransport ut av området kan medføre ulemper og pålegges derforrestriksjoner, jfr. kp 2.4.3.7 Sammendrag konsekvensutredningerDe prissatte konsekvensene er ikke med i vurderingene for denne planen fordi den er laget som etsupplement til vegprosjektet Rv. 80 Hunstadmoen-Thallekrysset, for å sikre deponeringsmuligheter.For å få plassert overskuddsmasse fra tunnelen er det foreslått 4 deponiområder og 3 tverrslag frahovedtunnelen. Tabellen under viser rangering av deponi og tverrslag for de ikke prissattekonsekvensene.3Side 544

Figur 3,20: Rangering ikke prissatte konsekvenserSamlet sett kommer deponialternativ c og tunnelalternativ 2 best ut for de ikke prissatte konsekvensene.Ingen av alternativene vil resultere i så negative konsekvenser at det gir grunnlag for å utelate dem i denvidere vurderingen.Støy og støvulemper i anleggsfasen vil være verst for alternativene nærmest bebyggelsen. Dersomdeponialternativ A og B, samt tunnelalternativ 1 og 4 velges vil det være nødvendig med avbøtende tiltak iform av støydemping og tidsbegrensning på anleggsdriften.Tunnelvannet må føres inn i Jensvollbekken som har begrenset kapasitet. Dette innebærer begrensningeri perioder med mye nedbør og det kan bli nødvendig å føre tunnelvannet via pumpeledning over høybrekki Urstabben slik at vannet ender opp i Soløyvannsvassdraget.4Side 545

Side 5465

Side 547

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv10.01.2011 1460/2011 2010/5683 L12Saksnummer Utvalg Møtedato11/10 Komite for plan, næring og miljø 08.02.201111/16 Planutvalget 08.02.201111/20 Bystyret 17.02.2011Klage på bystyrets vedtak av reguleringsplan for Høgberg,HopenSammendragSaken gjelder behandling av klage på reguleringsplan for Høgberg i Hopen, som tilrettelegger fortre nye boligtomter med atkomst innenfor eksisterende boligområde. Klageforholdet gjelderplassering av privat atkomstvei, og størrelse på areal for biloppstilling. Primært begjæres planenendret. Subsidiært begjæres bystyrets vedtak opphevet. Byplankontoret kan ikke se at klageninneholder momenter av betydning for saken, som ikke var kjent for bystyret da vedtaket ble fattet.Klagen anbefales derfor ikke tatt til følge.SaksopplysningerBakgrunnBystyret har i møte 9.12.2010 sak PS 10/145 behandletdetaljreguleringsplan for Høgberg i Hopen, og fattetfølgende vedtak:”Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12,1. ledd vedtar Bodø bystyre reguleringsplan forHøgberg, Hopen med plankart, tilhørendebestemmelser og planbeskrivelse datert 03.11.10.”Planen erstatter deler av gjeldende reguleringsplan forHopen fra 1974, og omfatter fortetting av eksisterendeboligområde med tre nye boligtomter med privat atkomstfra dagens kommunale vei i Hopen, samt felles lekeplassfor nedre del av Hopen.Mottatte klageSide 548

Klager er Kirsten Fjellanger, eier av eiendom gnr. 62, bnr. 10 og 148 som i planen er angitt somB10 og B11. Klager er part i saken, og klagen er mottatt innenfor klagefristen.Klagen gjelder plassering av atkomstvei, og størrelse på areal til biloppstilling for eksisterendeboligbebyggelse på hennes eiendommer. Primært begjæres planen endret ved at atkomstvei T2forskyves 1-2 m mot nord i en lengde på ca 10m for å gi mer plass til biloppstilling i tilknytning tilhennes eiendommer. Subsidiært begjæres bystyrets vedtak opphevet som følge avsaksbehandlingsfeil.Vurdering av klagemomenteneI det følgende oppsummeres hovedpunktene i klagen etterfulgt av byplankontorets vurdering. Sevedlegg for nærmere detaljer. Det benyttes tilsvarende nummerering som i klagen:1 Saksbehandlingen1.1 Feil kartgrunnlagEldre uthus/anneks på klagers eiendom ble i 2007-2009 påbygd og utvidet 6 m. lengre mot nord, ogfullført som en egen liten bolig med garasje. Den nye bygningen ble liggende nærmere traseen tilFA2 i reguleringsplanen enn det opprinnelige bygget. AS Salten Kartdata utarbeidet utkastet tilreguleringsplan uten oppdatert kartgrunnlag, som i følge klager har medfør at FA 2 ble plassert iforhold til det opprinnelige uthuset/annekset og at parkeringsarealet er 36 m2 mindre enn det somfremgikk av kartgrunnlaget, og dermed for liten når planen blir realisert.Byplankontorets vurdering:”Plankontoret har hele tiden vært klar over den reelle situasjonen, men ble først oppmerksom påden karttekniske mangelen i forbindelse med høringen av planen. Feilen har imidlertid ikkeinnvirket på de planmessige vurderingene som er gjort i saken.” Se vurderinger avparkeringsforholdene pkt. 2.2. første avsnitt.Forholdet ble tatt opp med byplankontoret etter høringen, og er også tatt opp i brev til PNM -komiteen og bystyret ved sluttbehandling.1.2 Manglende kontradiksjonNår det gjelder saksbehandlingen, mener klager det er i strid med vanlige forvaltningsrettsligekontradiksjonsregler —jf . forvaltningsloven §§17 og 18 — at et partsinnlegg legges frem uten atmotparten har hatt anledning til å imøtegå det. Slik innlegget er formulert, er det all grunn til åregne med at de uriktige beskyldninger som er fremsatt, har påvirket stemmegivningen. Klagerviser til at hun under hele prosessen har vært omhyggelig med å sende kopi av korrespondanse tilalle berørte parter.Klager har først på forespørsel mottatt all korrespondanse mellom Bodø kommune, utbyggeren ogøvrige naboer i forbindelse med reguleringssaken, og stiller spørsmål om hvorfor hun ikke har værttrukket inn i prosessen på linje med de øvrige eiere av eiendommer i reguleringsområdet.Byplankontorets vurdering:Side 549

Brevet fra utbygger til bystyret 07.12.10 var et direkte motsvar på brevet som Klager sendtebystyret 06.12.10. Kopi av brevet fra utbygger ble først sendt byplankontoret 08.12.10, samme dagsom saken var oppe til behandling.Byplankontoret kan forstå at klager ønsket å svare på innholdet i utbyggers motsvar, men ut fra detidsmessige forholdene kan vi ikke se at dette kunne vært håndtert på annen måte. Det anses hellerikke som urimelig utbygger fikk anledning til å legge sitt brev fram i møtet tilsvarende somFjellanger hadde fått, også i forbindelse med PNM-komiteens behandling. Denne typekorrespondanse er imidlertid en utfordring i forhold til ordinære prosessregler som skal sikreåpenhet mot berørte parter. I dette tilfellet var forholdene som ble tatt opp, av en slik karakter at deikke hadde direkte relevans for de faglige vurderingene som er gjort i saken. Byplankontoretforutsetter at bystyret fattet vedtak på rent planfaglig grunnlag.Når det gjelder involvering av berørte parter er lovens prosesskrav fulgt, og klager har blitt varsletog orientert i saken på lik linje med øvrige grunneiere, i tillegg til flere møter med kommunen. Vedutarbeiding av planer er det naturlig at tiltakshaverne / utbyggerne har en mer aktiv dialog motkommunen.2 Sakens materielle side2.1 Tidligere atkomst til gnr. 62 bnr.25Klager tilbakeviser utbyggers beskyldning i brevet til bystyret, om at hun uhjemlet skulle ha ødelagtatkomsten til eiendom gnr. 62 bnr. 25. Se nærmere opplysninger i klagen pkt. 2.1.Byplankontorets vurdering:Dette er et forhold mellom klager og tiltakshaver, og har ingen betydning for utformingen avgjeldende plan. Momentet vil derfor ikke kommenteres ytterligere i denne sammenheng.2.2 Utlistrekkelig plass til parkering på gnr. 62 bnr. 148Klager mener bygningene på hennes tomter etter kommunens parkeringsvedtekter skal utløses medfire parkeringsplasser på egen grunn, ikke tre, slik det er lagt til grunn i reguleringssaken.Hun viser til at det i planen er lagt til grunn at to av plassene skal løses gjennom godkjentdobbeltgarasje. Klager mener det her er oversett at de godkjente tegningene som garasjen er oppførtetter, viser en enkelt døråpning, resten av bygningen er forutsatt benyttet til lagring/bod. I denneforbindelse nevnes også at Statens vegvesen i brev av 10.05.2007 har forutsatt at det skalopparbeides snuplass foran garasjen, og at snuplassen skal være opparbeidet før garasjen tas i bruk.Utbygger vider videre til at parkeringsvedtektene forutsetter at parkeringsbehovet skal løses på egengrunn.Byplankontorets vurdering:Kommunens godkjenning av boenhetene på klagers tomt er gjort under de tidligereparkeringsvedtekter, hvor krav til biloppstillingsplass var 1,5 plass pr. boenhet. Tilbygg ble søkt oggodkjent som dobbeltgarasje. Ved søknad om bruksendring til boligformål viste innvendig snitttegnigdobbeltgarasje i 1.etg., mens en av portene var fjernet fra fasadetegningen. Endretparkeringssituasjon var ellers ikke nevnt eller problematisert i saken, heller ikke da det i etterkantble søkt om balkong med søyle og utvendig trapp foran opprinnelig port på garasjens vestside.Disse endringene i tillegg til mindre bygg oppført nordvest på eiendommen, har naturlig medførtreduserte parkeringsmuligheter for klager på egen tomt både inne i og utenfor garasjen.Side 550

Eksisterende forhold på tomta tilsier at klager vil få mulighet til en biloppstillingsplass utenforgarasjen, forutsatt kjøp av tilleggsareal av utbygger.Når det gjelder krav til parkeringsdekning, presiseres det at parkeringsvedtektens intensjon er åpåse at tomten har tilstrekkelig parkeringsareal for den utbygging som planlegges. Vedtekten vilderimot ikke utløse noen rett på innregulering av utvidet tomteareal / parkeringsareal dersomallerede etablert bygningsmasse på tomten gjør at det ikke er mulig å dekke de nye kravene på egentomt.Ny regulering innebærer ingen endring / reduksjon av gjeldende parkeringsforhold på tomta, menplasseringen av den nye atkomstveien vil medføre redusert muligheten for kjøp av tilleggsareal hosutbygger til å kunne oppnå bedret parkeringssituasjon.Når det gjelder vegvesenets krav til snuplass, vil ny atkomstsituasjon gi tilsvarende snumulighetersom ved dagens situasjon. Vegvesenets krav om opparbeiding av snuplass foran garasjen før dennetas i bruk, anses ikke å påvirkes som følge av de planmessige endringene.Klager viser til at parkeringsarealets lengde fra bygningskropp til vegkant skal være minst 5 meter,og at planen legger opp til at areal avsatt til vegkant/grøft skal inngå i parkeringsarealet. Dette erikke akseptabelt, da dette dreier seg om parkeringpå fremmed grunn, og fordi det må påregnes at detblir behov for dette arealet til snødepot, grøft ellerliknende. Klager hevder nærmere analyse avbilledmateriale mottatt fra utbyggers representant,viser at bredden på arealet fra bygningskropp tilkanten av kjørebanen kun er ca 4,70 meter.Byplankontorets vurdering:Det er i etterkant av høringen foretatt en konkretvurdering av plankonsulent og kommunaltekniskkontor, og funnet at det ut fra terrengets heldningikke ville være behov for opparbeiding avgrøfteareal på sørsiden av FA2. Ideelt sett kunneen valgt å endre formålet fra ”annet vegformål” til”boligformål” og sende planen ut på ny høring. Da prosessen allerede hadde dradd langt ut i tid,valgte en i stedet å løse dette ved å ta inn en egen bestemmelse som angir at eiendom 62/10 og62/148 har adgang til å parkere på arealet avsatt til ”annet veiformål”, jf § 3.1.f, siste setning.Bredden på arealet for biloppstilling mellom vei og garasje er målsatt til mellom 5 og 6m målt fravegglivet (bygning i kartet viser 0,5m takutspring).2.3 Grunnavståelse fra eiendom gnr. 62 bnr. 148Klager gjør oppmerksom på at mindre del av eiendommens nordlige hjørne beslaglegges av arealavsatt til vegformål, og at dette vil nødvendiggjøre ekspropriasjon. Klager viser også til avtale medutbygger om at klager skal kjøpe trekanten mellom klagers eiendom og krysset mellom FA 2 og denkommunale veien på ca. 46 m2. I følge utbygger forutsatte avtalen i sin tid at atkomstveien ville blilagt lenger mot nord, slik at arealet de hadde kjøpt av, skulle benyttes til parkering. Slikreguleringen av FA 2 foreligger, vil minst halvparten av dette arealet blir beslaglagt av veigrunnen.Klager mener derfor ar det også her vil bli nødvendig å ekspropriere for å gjennomføre planen.Side 551

Byplankontorets vurdering:Når det gjelder de rettslige forholdene i intensjonsavtalen om kjøp av tilleggsareal, har ikkebyplankontoret gått inn og tatt stilling til disse. Dette vurderes å være et privatrettslig spørsmålsom partene må ta stilling til. Som kommentert tidligere i saken, er det allerede forutsatt at grøft påsørlig side av FA2 ikke vil bli opparbeidet, og tatt inn i bestemmelsene at det aktuelle arealet skalinngå som biloppstillingsplass. Det vil således ikke være behov for ekspropriasjon forgjennomføring av planen. Ved kjøp av resterende areal som tilleggsareal, vil klager oppnå bedreparkeringsvilkår enn ved dagens situasjon, og vil i teorien kunne oppfylle kravet om 3oppstillingsplasser, forutsatt at garasjen tilbakeføres som dobbeltgarasje.Konklusjon og anbefalingByplankontoret kan ikke se at klagen inneholder momenter av betydning for saken, som ikke varkjent for bystyret da vedtaket ble fattet. Klagen anbefales derfor ikke tatt til følge.Forslag til innstillingBystyret finner ikke grunn til å ta klagen på tidligere vedtak av reguleringsplan for Høgverg, HopenPS 10/145 til følge. Klagen oversendes fylkesmannen for avgjørelse.Planutvalgets behandling i møte den 08.02.2011:ForslagVoteringVedtakHenrik K. BrækkanKommunaldirektørSaksbehandler: Nina SandvikRolf Kåre JensenRådmannJørn Roar MoeByplansjefSide 552

Trykte vedlegg:1. Klage over vedtak 9. desember 2010 av bystyret i Bodø, datert 06.01.11Utrykte vedlegg:1. Saksframlegg PS 10/145 - Vedtak av reguleringsplan for Høgberg, Hopen2. SaksprotokollSide 553

1 o/ -5L(6-b-1f(9Kirsten FjellangerTosletta 131453 BjørnemyrTlf. 99498810Nesodden, 06. januar 2011Bodø kommunePlanutvalgetPostboks 3198001 BODØREGULERINGSPLAN HØGBERG, HOPENVedlagt oversendes klage til fylkesmannen i Nordland over bystyrets vedtak av 9. desember2010 i ovennevnte sak.Side 554

Kirsten FjellangerTosletta 131453 BjørnemyrNesodden, 06.januar 2010Fylkesmannen i NordlandMoloveien 10,8002 BodøREGULERINGSPLAN HØGBERG, HOPEN, BODØ KOMMUNEKLAGE OVER VEDTAK 9. DESEMBER 2010 AV BYSTYRET I BODØBystyret i Bodø traff 9. desember 2010 slikt vedtak:Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12, I. ledd vedtar Bodø bystyrereguleringsplan for Høgberg, Hopen med plankart, tilhørende bestemmelser ogplanbeskrivelse datert 03.11.2010.Jeg er eier av gnr. 62 bnr. 10 og 148 i Bodø. Begge eiendommene er berørt av reguleringsplanen.Jeg er således part i reguleringssaken. Bystyrets vedtak er meddelt meg i brev av 16. desember2010, mottatt her 17. desember 2010. Klagen er således rettidig.Klagen gjelder kommunens saksbehandling og vurderinger i forbindelse med plansaken.Prinsipalt begjærer jeg planen endret slik det fremgår av begrunnelsen i det følgende. Subsidiærtbegjærer jeg bystyrets vedtak opphevet på grunn av saksbehandlingsfeilene.Jeg forutsetter at samtlige saksdokumenter blir fremsendt til fylkesmannen fra Bodø kommune.Den feil som er begått av kommunen ved behandlingen av plansaken er nærmere bestemt atatkomstveien (planens FA2) til de nye boligeiendommer som omfattes av planen (planens B7, B8,B9 og B10 samt min eiendom B11), er lagt for tett inn på min eiendom med vanskeliggjortatkomst og parkering som resultat.Som nærmere begrunnelse for klagen anfører jeg følgende:1 Saksbehandlingen1.1 Feil kartgrunnlagHovedhuset på min eiendom er et eldre og verneverdig Nordlandshus som ble restaurert i 1970-årene i samarbeid med fylkeskonservatoren. Eiendommen inneholdt opprinnelig også et eldreuthus/anneks. Dette ble i 2007-2009 sammenføyd med et nytt bygg og fullført som en egen litenbolig med garasje og boder. Tilbygget er oppført på det tidligere uthusetianneksets nordside, altsånærmere traseen til FA2 i reguleringsplanen enn det opprinnelige uthuset/annekset var. Da ASSalten Kartdata utarbeidet utkastet til reguleringsplan, var det kartgrunnlag som ble benyttet, ikkeoppdatert, med den konsekvens at FA 2 ble plassert i forhold til det eldre uthuset/annekset, noesom under denne forutsetning ville ha gitt mer enn tilstrekkelig plass til parkering på mineiendom. Man overså imidlertid at bebyggelsen nå var kommet 6 meter lenger mot nord, med denkonsekvens at parkeringsarealet er blitt 36 m2 mindre enn det som fremgikk av kartgrunnlaget.1Side 555

Dette medfører at plassen nå blir for liten når planen blir realisert. Selv om kartgrunnlaget er rettetopp under den avsluttende behandlingen av planen — det synes som om dette først har skjedd 2.november 2010 - må det legges til grunn at FA 2 hadde blitt lagt lenger mot nord hvisbebyggelsen hadde vært korrekt lagt inn i kartgrunnlaget fra begynnelsen av, og at det såledesforeligger en saksbehandlingsfeil som har hatt betydning for resultatet.For ordens skyld bemerkes at jeg oppdaget denne feil bruk av kart allerede ved mottagelsen avSalten Kartdatas varse1 om oppstart av reguleringsarbeidet datert 23.09.2009, og meldte fra prtelefon 28.09.2009 både til saksbehandler der, Rita Berg, og til saksbehandler i Bodø kommune,Nina Sandvik, om feilen — uten at det senere viste seg å ha fått noen konsekvens. Innen fristen foruttalelse, som gjaldt Bodø kommunes planforslag sendt til høring 23.07.10, var fortsatt feil kartlagt til grunn, hvilket jeg gjorde oppmerksom på i brev av 05.09.10.Bilag 1: E-post av 05.09.2010 fra Kirsten Fjellanger til Bodø kommune.1.2 Manglende kontradiksjonJeg har under hele prosessen vært omhyggelig med å sende kopier av korrespondanse til alleberørte parter, herunder til utbyggeren Kine Utakleiv Nilsen/Gleen Erichsson. Først etter bystyretsmøte ble jeg kjent med at utbyggeren umiddelbart før møtet hadde distribuert et skriv til bystyretsmedlemmer med flere uriktige og til dels grove beskyldninger mot meg.Bilag 2: Brev av 07.12.2010 fra Kine Utakleiv Nilsen til Bodø bystyres medlemmerJeg er først nå blitt kjent med at brevet allerede 8. desember 2010 ble sendt pr. e-post til bystyretsmedlemmer, uten at kopi ble sendt til meg.Bilag 2 a: E-post av 08.12.2010 fra Kenneth Viken til Odd Tore Fygle m.fl.Innholdet i brevet og e-posten vil bli imøtegått i det følgende. Når det gjelder saksbehandlingen,viser jeg til at det er i strid med vanlige forvaltningsrettslige kontradiksjonsregler — jf.forvaltningsloven §§17 og 18 — at et partsinnlegg som dette legges frem uten at jeg har hattanledning til å imøtegå det. Slik innlegget er formulert, er det all grunn til å regne med at deuriktige beskyldninger som er fremsatt, har påvirket stemmegivningen ti I et flertall av derepresentanter som har votert for vedtaket.Jeg har først nå på forespørsel mottatt all korrespondanse mellom Bodø kommune, utbyggeren ogøvrige naboer i forbindelse med reguleringssaken. Jeg må stille spørsmål om hvorfor jeg ikke harvært trukket inn i prosessen på linje med de øvrige eiere av eiendommer i reguleringsområdet.Mine interesser i reguleringssaken — ikke bare i fremføringen av FA 2, men også i diskusjonen omplassering av lekeplass, friareal og sti — er ikke annerledes enn de øvrige naboers.2. Sakens materielle side.2.1 Tidligere atkomst til gnr.62 bnr. 25Fra utbyggers side fremstilles saken som om jeg uhjemlet har ødelagt atkomsten til bolighuset påhans eiendom gnr. 62 bnr. 25. Denne påstanden er også fremsatt og gjentatt i en rekkehenvendelser til Bodø kommune. Dette er en grov beskyldning som er uten rot i de faktiskeforhold.Saksforholdet er følgende:2Side 556

Våningshuset på gnr. 62 bnr. 25 har ikke vært bebodd på ca. 35 år, og har i lengre tid stått tilnedfalls. Det har nok latt seg gjøre å kjøre bil et lite stykke på den såkalte "atkomstveien" mensenere er den som en bratt gangvei å regne. Den munnet ut i Hopsveien på et trafikkfarlig sted.Den har ikke vært benyttet i de ca. 43 år jeg har eid min eiendom. Når det en sjelden gang harvært kjørt til huset, har dette skjedd over jordene på nordøstsiden. Tidligere reguleringsplan fra1978 forutsatte atkomst til eiendommen fra en omlagt Hopsvei nord og øst for våningshuset, medforbindelse til Vatnveien. Fra utbyggers side har det heller aldri vært spørsmål om å benytte denneatkomsten, men å etablere ny og mer trafikksikker atkomst lenger mot nord, med T-kryss motHopsveien. Utbygger har etter det jeg kjenner til, bare eid eiendommen i noen tå år, og eråpenbart ikke kjent med historien. Det samme gjelder naboen Kenneth Viken, som har engasjertseg sterkt til støtte for utbygger. Det er beklagelig at disse åpenbart ikke har satt seg inn i defaktiske forhold, og grovt misvisende når det nå søkes gitt inntrykk av at det dreier seg om enordinær atkomstvei frem til et bebodd bolighus.Jeg er gjentatte ganger blitt beskyldt for ikke å ha sendt nabovarsel i forbindelse med minutbygging på eiendommen i 2007-2009. Dette er også direkte galt. Varselet datert 31.01 2008,som ble sendt rekommandert, ble imidlertid ikke avhentet. Jeg er usikker på når eiendommen62/25 ble overtatt av de nye, nåværende eiere, men Bodø kommune visste det heller ikke da jegskulle sende ut nabovarsler. De oppga da tidligere Amt Carlsen som eier. Jeg fant selv ut ateiendommen var solgt til Gleen Ericsson, og sendte nabovarsel til ham under hanspostboksadresse, som jeg fant på Internett. Brevet kom i retur som ikke avhentet. Vedtilleggssøknad om balkong og inngangsparti, datert 11.08.2008, ble nabovarsel sendt KineUtakleiv Nilsen, som jeg da hadde fått oppgitt som eier.Selv har jeg i ca. 40 år med godkjennelse av tidligere eier av 62/25, Arnt Carlsen, benyttet detaktuelle arealet til parkering.Sprengningen som ble gjort i forbindelse med utvidelsen av det tidligere uthuset, berørte ikke denden tidligere atkomsten til våningshuset på bnr. 25. Se bilag 3. Av hensyn til atkomsten iforbindelse med bygging av det nye bygget flyttet jeg også på noen løsmasser i den tidligere vei,da det nå var på det rene at den aldri ville bli tatt i bruk som atkomst. Jeg var imidlertid innforståttmed at massene skulle ftyttes tilbake dersom eieren skulle ønske å tilbakeføre den til opprinneligstand. Se bilag 4. På direkte forespørsel til Gleen Ericsson sommeren 2009 svarte han også at detikke var nødvendig, den skulle jo likevel ikke brukes som vei.Bilag 3:Bilag 4:Bekreftelse av 12. desember 2010 fra Rolf Wiik.Bekreftelse av 12. desember 2010 fra Josef Ersvik2.2 Utilstrekkelig plass til parkering på gnr. 62 gnr. 148.Plangrunnlaget er ukorrekt både når det gjelder parkeringsbehovet for min eiendom, og nårdet gjelder det areal som står til rådighet for parkering.Eiendommen har to boenheter. Etter kommunens parkeringsvedtekter skal det da utløses medfire parkeringsplasser på egen grunn, ikke tre, slik det er lagt til grunn i reguleringssaken. Iplanen er det videre lagt til grunn at to av plassene skal løses gjennom godkjentdobbeltgarasje. Her er det oversett at de godkjente tegningene som garasjen er oppført etter,og som er nabovarslet på korrekt måte, viser en enkelt døråpning, idet resten av bygningen erforutsatt benyttet til lagring/bod. Tegningene viser også en understøttet altan med rømningsvei3Side 557

i form av en utvendig trapp, noe som i ethvert fall gjør det umulig å etablere innkjøring til toparkeringsplasser i garasjen. Det må legges til grunn at kommunen gjennom godkjenningen avdisse tegningene har akseptert at garasjen bare gir parkeringsutløsning for en bil.Bilag 5: Godkjente byggetegninger for nybygget.I denne forbindelse nevnes også at Statens vegvesen i brev av 10.05.2007 har forutsatt at detskal opparbeides snuplass foran garasjen, og at snuplassen skal være opparbeidet før garasjentas i bruk.Bilag 6: Brev av 10.05.2007 fra Statens vegvesen til Kirsten Fjellanger.Brevet er sendt i kopi til Bodø kommune, som således har vært kjent med dette vilkåret dabyggetillatelsen ble gitt.Parkeringsvedtektene forutsetter videre at parkeringsbehovet skal løses på egen grunn.Arealets lengde fra bygningskropp til vegkant skal være minst 5 meter. Vegkant må i denneforbindelse forstås som kanten på det samlete veiarealet inklusive grøften, ikke kanten påkjørebanen. Veiareal omfatter således hele veiens eiendomsområde, ikke bare kjørebanen. Herdet imidlertid lagt til grunn at hele arealet mellom bygningskroppen og kjørebanen skalbenyttes til parkering, altså slik at også det areal som i planen er satt av til vegkant/grøft skalinngå i parkeringsarealet. Dette er ikke akseptabelt, hensett både til at det da dreier seg omparkering på fremmed grunn, og fordi det må påregnes at det blir behov for dette arealet tilsnødepot, grøft eller liknende.tillegg kommer at en nærmere analyse av det billedmateriale jeg har mottatt fra utbyggersrepresentant, viser at bredden av arealet fra bygningskropp til kanten av kjørebanen ikke er 5meter, men ca 4,70 meter. Kravet til 5 meters bredde er altså ikke under noen omstendighettilfredsstilt, heller ikke når kommunens forutsetninger legges til grunn.Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hvorfor saken ikke har kunnet løses ved å forskyve FA2 minst en meter — helst ca. to - mot nord, i en lengde av ca. 8-10 meter. Dette arealet må itilfelle komme fra B7, som er en ubebygget tomt på ca. 800 m2, og som Kenneth Viken har enintensjonsavtale om å kjøpe.. Det er vanskelig å se tungtveiende grunner mot en slik avståelse.Geir Lyng, som er eier av den andre tilstøtende eiendom B6, som i tilfelle må avstå et heltbagatellmessig areal, er forespurt og har ikke satt seg mot å avstå det bagatellmessige areal dether dreier seg om, men har i første omgang bedt om nærmere opplysninger - hvilket jeg i brevhar bedt Bodø kommune vennligst gi ham. Svar er ikke gitt.2.1 Grunnavståelse fra min eiendom gnr. 62 bnr. 148Slik min eiendom gnr. 62 bnr. 148 er arrondert, i en trekant med spiss mot nord, leggerveiarealet, slik dette er lagt inn i planen, beslag på et mindre areal av denne eiendommen.Dette vil nødvendiggjøre ekspropriasjon.tillegg kommer at utbyggeren og jeg har avtalt at jeg skal kjøpe en trekant på ca. 46 m2 avhans eiendom (inkludert veirett til den nye veien).Bilag 7: Avtale av 15. april 2009 mellom Kine Utakleiv Nilsen/Gleen Erichsson ogKirsten Fjellanger4Side 558

Bilag 8: Avtale av 15. april 2009 om veirett til ny vei.Arealet er ikke målsatt, men det dreier seg om trekanten som blir liggende mellom min eiendomog T-krysset der FA 2 blir ført inn i Hopsveien (nå Sildstengveien). 1 e-post av 05.10.2010 fraBodø kommune ble jeg gjort kjent med at AS Salten Kartdata hadde skissert to muligeberegningsmåter for arealet. Nærmere opplysninger om hva disse alternativene gikk ut på, mottokjeg imidlertid først i går. De to kartskissene fra AS Salten Kartdata vedlegges.Bilag 9: KartskisserDenne avtalen forutsatte i sin tid at atkomstveien ville bli lagt lenger mot nord, slik at det areal vihadde avtalt kjøp av, skulle benyttes til parkering. Som det fremgår av kartskissene, innebærerplanens fremføring av FA 2 at minst halvparten av det arealet jeg har rett til å kjøpe, blirbeslaglagt av veigrunnen, slik at det også her vil bli nødvendig å ekspropriere for å gjennomføreplanen. Det er i denne forbindelse grunn til å minne om at kostnadene for utbygger ved å flytteveien mot nord vil bli atskillig lavere enn kostnadene ved å gjennomføre anlegget i henhold tilplanen. Erstatningskravet ved en eventuell ekspropriasjon vil være betydelig.Mefi vennligviA'4Y1/Kirsten Fjellan5Side 559

Side 1 av 2Kirsten F'ellan erFra: "Kirsten Fjellanger" Til: Kopi: Sendt: 5. september 2010 13:31Emne: Jørn Roar MoeByplansjef Jørn Roar Moe.Byplanlegger Nina Sandvik.Reguleringsplan for Høgberg, Hopen. Deres skriv av 23.07.2010.Anmodning om møte mandag 6. eller tirsdag 7sept idet jeg reiser sydover 8september.Endret frist.At frist for uttalelser er endret fra 15.okt. til 15. sept 2010 gjør situasjonen vanskelig for meg. Jeg bor delvispå Tverlandet, delvis på Nesodden, og ble nylig klar over denne innskrenkningen av fristen..Historikk/ bakgrunn.- Jeg er eier av gnr 62 bnr 10 og bnr. 48, med gamle verneverdige bygninger som jeg har restaurert;Nordlandshuset i samarbeid med fyllkeskonservator i slutten av 1970-årene, det andre lille bygget er gjort isamarbeid også med kulturkonsulent Hans Nordhus. Dette var tidligere uthus som jeg etter arkitekttegningersammenføyde med et nytt garasjebygg og fullførte som en egen liten bolig. Alt gjort etter søknader oggodkjenning av teknIsk avd. i Bodø kommune i tiden 2007 -2009.- Br.nr. 48 kjøpte jeg av forrige eier, Amt Carlsen, i 1999 for å få plass til å bygge garasje bak uthuset.Gjorde den gangen også utsprengning for plass til garasjen, og fikk arkitekttegnetsammenføyningen. Området br.nr 48 er delt mellom plass til garasje samt en del på sydsiden av br.nr 10.Dessverre ble den delen av brn 48 på nordsiden ved oppmålingen den gang av kommunen beregnet noesnau med tanke på biloppstillingsplass. Dette oppdaget ikke jeg før senere.- Jeg har også erklæring om veirett av Carlsens eiendom, 62/25:" - - Veiretten har en bredde på 4 m og omfatter rett til kjørevei over eiendommen.- -", datert 20.07.1999.- For å få et minimum av biloppstillingsplass etter byggingen har jeg brukt noe av den gamle veien opp til detgamle huset på toppen, dvs der jeg hadde veirett, men nå eid av Kine Utakleiv Nilsen. I samarbeid medovennevnte og hennes mann Gleen Erichsson har vi gjort en skriftlig avtale om at jeg skal kjøpe en trekantav gnr. 62, bnr. 25 på 46 m2 med avtalt pris når eiendommen er oppdelt og omregulert av Bodø kommune.• Avtalen er undertenget av ovennevnte to samt meg 15.april 2009.- Fra A/S Salten Kartdata mottok jeg brev av 23.09.2009 med varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet,Høgberg, Bodø, inkludert kart. Jeg oppdaget da at kartet ikke var oppdatert; restaureringen, endring til boligsamt garasjen var ikke registrert.28.09.09 ringte jeg arealplanlegger, Rita Helen Berg, undertegner av brevet. Vi hadde en lang samtale, oghun fortalte at hun hadde trodd at det gamle inntegnete uthuset var garasje. Men skulle rette opp dette. Jeghar samme dag notert at jeg også snakket med Nina Sandvik om grunnlagskart, tidsperspektiv og fikk bl.a viteat kommunen hadde bestemt at naboen skulle få være med i avgjørelsene.KonklusjonAv tilsendt kart og informasjon kan jeg ikke se at kartet er opprettet. Den lille boligen medgarasjen, godente søknader av Bodø kommuen i 2007 og senere godkjent fullføhng er rett og slett ikke tattmed. Den inntegnete veien til de nye tomtene er plassert slik at biloppstillingsplass for mine boliger erminimal, nærmest utelukket?Avtalene mellom to av naboene og eier om kjøp av området er nevnt i deres brev, men ikke avtalen mellomeier og meg.Som nevnt ber jeg om et møte, slik at jeg kan ta med dokumentasjon på min informasjon. Men jeg reiser altsåallerede onsdag 08.september02.12.2010Side 560

Side 2 av 2Og det er jo nettopp for at eventuell slik informasjon begge veier skal fremkomme, at høringer avholdes!Med vennlig hilsenKirsten Fjellangertlf. 99498810Tveriandet, 05.sept 2010P.S Kanskje er det sikrest at jeg får svar pr telefon - siden det er så lite slingringsmon for et møte. Jeg er myeute (maler hus), men har alltid med telefonen.••Side 56102.12.2010

Fra: Kine Utakleiv Nilsen (Utbygger)Bodo, 7.des. 2010Til: Bodø bystyrets medlemmerSaknr PS10/145 Sluttbehandling av reguleringplan for Hogberg, HopenMotinsigelse/protest på Kirsten Fjellanger innsigelse/protest av saken PS10/145Sluttbehandling av reguleringplan for Hegberg, HopenJeg som utbygger (eier av B7, B8, B9 og B10) ønsker å belyse denne saken fra min side slik at derekan trekke deres beslutning på best mulig grunnlag.Z-Kirsten Fjellanger eier av B11 se side 294 (fra nå av kalt KF) har kommet med en del feilinformasjon/mangel på informasjon i sin «Innsigelse/protest mot godkjennelse av sluttbehandlingav reguleringsplanen for Hopen - Høgberget» .For det første har KF i dag tatt seg tilrette ved å sprengt vekk dagens vei (min eiendom) til mitt husplassert på eiendom B 1 0 side 29415lik at jeg pr i dag ikke kan kjøre opp til mitt eget hus. Menjeg har sett dette «gjennom fingrene» da det nå er en ny reguleringsplan på gang. Og at KF skal fåkjøpe deler av denne tomten. Nå har ny reguleringplan og dertil ny veitrasse blitt godkjent ikommunen byplankontor. KF har ikke godtatt dette men vil ha flyttet veien ennå lengere vekk frasitt hus/garasje. Dette etter at vi i ny reguleringsplan faktisk vi har flyttet vei flere meter vekk frahennes hus/garasje i forhold til dagens veiplassering. Dette med bakgrunn i at hun «må ha» plass tilå parkere 4 biler og 4 sykler, fordi hun nylig har bygget ut sin eiendom til flere boenheter. Men jegkan ikke forstå at hun kan/skal basere seg på å kjøpe av naboeiendom for å få plass til sinebiler/sykler. Jeg mener jeg har gikk KF godt nok tilbud til å kjøpe innenfor det den nyreguleringsplan tilsier. Ved å flytte veien ytterligere lengere vekk vil dette går på bekostning avmine eiendommer som blir skilt ut. Hvor jeg alt i ny reguleringsplan har gitt/«mister» en del tomttil vei. Jeg har allerede gitt masse i denne saken for at vi skal komme fram til best mulig løsning.Noe som både jeg som utbygger, fremtidig kjøper og kommunens byplankontor er helt enigI tillegg har ikke KF nevnt at ved flytting av vei (2 m * 10m) vil en' eiendom bli berørt B6 (GeirLyng) i negativt format, må avgi tomt.Jeg håper med dette at KF ikke skal få noe som helst medhold i å få utsatt/omgjort denne sakenennå lengere slik at dagens sluttbehandling av ny reguleringsplan for Høgberget-Hopen blirgodkjent av bystyret.MvhKine Utakleiv NilsenSide 562

Side 1 av 1Kirsten F'ellan erki‘?Fra: "Kenneth Eilertsen Viken" 111: ; ;; ; ;; ; ; ;; ;; ; ;; ; ;; lanne.elhngsen@yahoo.no>: ;; lonny@koch.no>; ;; ; ; ;1-k-moe@online.no>; ; ;; ; ;; lalstad@online.no>;; ; Kopi: ; "Kenneth Eilertsen Viken" Sendt: 8. desember 2010 10:45Legg ved: Regulerin..[2.docEmne: Motklage på klag ifm PS10/145 Sluttbehandling av reguleringplan for Høgberg, Hopen tilbystyre møte 8.-9. des. 2010HeiDenne mailen er sendt på vegene av IGne Utakleiv Nilsen som er part/utbygger i sak: PS10/145Sluttbehandling av reguleringplan for Høgberg, Hopen. Som er en sak som skal opp i bystyremøte idag og i morgen.Det er blitt lagt inne en klage i denne saken fra Kisten Fjellanger (i går?) så dette er en motklage på denneklagen for at dere i bystyret skal få belyst alle sider i saken. Dette fordi IGrsten Fjellanger ikke har informertom alt i sin klage og informasjon har uteblitt i denne idagen som er relevant i saken.3eg er fremtidig kjøper av noe av eiendommene i saken og bor innefor den nye reguleringsplanen i Hopen(eiendom 62/41).mvhKenneth VikenHopen8050 TverlandetTlf 90189856 / 75536274 (jobb)Denne mailen er sendt til alle medlemmene i bystyret.Side 563

BekreftelseUndertegnede Rolf Wiik, innehaver av fuma Whic Fiellsprenging, utførte i 2007 etsprengningsarbeid for Kirsten Fjellanger på hennes eiendom gor. 62 bnr.148 i Hopen.Arbeidet ble utført i forbindelse med oppføring av nybygg på hennes eiendom bnr. 148.Sprengningsarbeidet berørte ficke for noen del den tidligere atkomstveien fra Hopsveien (nåSildstengveien) til det gamle Nordlandshuset ovenfor (tidligere eier Amt Carlsen (nåværendeeier Kine Utakleiv Nilsen.Tverlandet, 12. desember 2010Rolf WiikSide 564

BekreftelseUndertegnede maskinentreprenør Josef Ersvilc utførte i 2007 gravearbeider for KirstenFjellanger i forbindelse med hennes nybygg på gnr. 62 bnr. 148 i Hopen. Arbeidene besto avfierning av masse fra tidligere adkomstvei fra Hopsveien (nå Sildstengveien) til kondemnabeltNordlandshus beliggende på gnr. 62 bnr. 25, ovenfor Fjellangers eiendom. Etter minvurdering var det nå uaktuelt å ta denne tidligere adkomstveien i bruk til adkomstformål.Kirsten Fjellanger sa til meg at hvis eieren av gnr. 62 bnr. 25 allikevel skulle ønske å ta i brukdenne adkomsten, ville jeg bli bedt om å tilbakeføre den tidligere adkomstveien til densopprinnelige stand. Massene ble deponert på stedet Jeg fikk senere i oppdrag å fierne denstein som Rolf Wiik hadde sprengt ut for tomten til nybygget på Fjellangers eiendom.Tverlandet, 12. desember 2010Josef Ersvikr-Side 565

Side 566

Side 567á

Statens vegvesenKirsten FjellangerHopen8050 TVERLANDETBehandlende enhet: Saksbehandledinnvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:Region nord Roald Arne Nilsen - 75552968 2007/055079-002 2007/2900 10.05.2007Salten distriktDispensasjon fra veglovens byggegrense for oppføring av garasjeved Rv. 80, gnr. 62,bnr.10 Hopen i Bodø kommune, Kirsten FjellangerI henhold til veglovens § 30, jf. § 29, gir vi hermed tillatelse til oppføring av garasje i avstand34 meter fra midtlinjen av Rv 80 på eiendommen gnr 62 bnr 10 i Bodø kommune.Generelle vilkår:1. Bygningen skal ikke påbegynnes før alle spørsmål om avkjørsel, vann, avløp ogelektriske ledninger gjennom vegen er avklart.2. Bygningen skal oppføres i samsvar med den framlagte plan, og bygningen kan ikkeuten særskilt tillatelse tas i bruk til annet formål enn angitt i tillatelsen.3. Jeg/vi fraskriver meg/oss krav på erstatning for skader eller ulemper som måtte skyldesvegvedlikeholdet, utbedringsarbeider på vegen eller vegtrafikken, og som er en følgeav at bygningen eller tilbygget ligger innenfor byggegensene.4. Området mellom vegens eiendomsområde og bygningen skal til enhver tid holdesryddig slik at oversikten langs vegen og fra avkjørselen ikke hindres.5. Jeg vil rette meg etter de påbud Vegvesenet måtte finne det nødvendig å gi av hensyntil trafikkavvildingen når det gjelder området mellom bygningen og vegen.Spesielle vilkår: (gjelder garasje)Jeg/vi er innforstått med at det skal opparbeides snuplass foran garasjen, og atsnuplassen skal være opparbeidet før garasjen tas i bruk.Postadresse Telefon: 06640 Kontoradresse FakturaadresseStatens vegvesen Telefaks: 75 55 29 51 Dreyfushammam 31/33 Statens vegvesenRegion nord . .firmapost-nord@vegvesen.no BODØ RegnskapSide 568

2Dersom arbeidet ikke er igangsatt senest 3 år etter at denne tillatelse er gitt, faller tillatelsenbort. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lenge tid enn 2 år.Salten distriktMed hilsenRoald Arne Nilsenoveringeniør1 vedleggKopi: Bodø kommune Byggesakskontoret Postboks 543 8001 BODØSide 569

n,9,112ADRESSE:Målestokk: 1:500Dato: 08/01/07Sign: ENSITUAKartinnholdet er ikke kontrollert.Tiltakshaver plikter a utføre nødvendigkontroilj111141i1 11111!! 11162/10/0/0 Kart kTegnforklaring.»17vvt,Gnr/ Bnr: 2/10 (AVLØP FELLESOVERVANNSLEDNINGSPILLVANNVANNLEDNINGEIENDOMSGRENSEBYGNINGER62/43kr)•62/25I-. .I62/14)•62/148/_•Side 570

AVTALEMellom Kine Utakleiv Nilsen/Gleen Erichsson og Kirsten FjellangerKirsten Fjellanger forplikter seg til å kjøpe en trekant på ca 46 m2 for en pris på kr. 30 000,-av ovennevnte eiere av eiendommen g.nr.62, b.nr.25 når eiendommen er oppdelt ogomregulert av Bodø kommune. Kjøpesummen kr. 30 000,- betales i sin helhet nårkjøpekontrakt er undertegnet.Kirsten Fjellanger skal i denne forbindelse få veirett over ny vei. (se ny kartskisse). Se egetskriv vedlagt, "Erklæring om veirett".Bodø,)•,Kine Utakleiv Nilsen/Gleen ErichssonSelger./SrKirsten Fjella?gerKjøper_ I -_- -Vedlagt: Erklæring om veirettSide 571

ERKLÆRING OM VEIRETTUndertegnede eier av g.nr 62, b.nr. 25, Kine Utakleiv Nilsen,/Gleen Erichsson som søker omoppdeling av eiedommen med ny inntegnet vei, gir herved eier av g.nr 62/10 og 62/148, adr.Hopen, 8050 Tverlandet, Kirsten Fjellanger rett til vei over min/vår eiendom fram tilkommunal vei.Veiretten er vist på vedlagt kart/skisse i forbindelse med søknad om oppdeling aveiendommen 62/25. Veiretten har en bredde på-'4 meter og omfatter rett til kjørevei overeiendommen.Denne erklæringen skal tinglyses på g.nr.62, b.nr 25.Bodø. ,Kine Utakleiv NilsenSide 572

0.8 claa%-BYA=30%0 \S--7~•^"'.". ••••".'62 t'1 80.6 aa%-aa/N /- A7,-)0°/Areal ca 39 m2Side 573

%U.4uaa'\ \ 6213 I, ° q-BYA=\B7\ \ 0.8 daa. \ ° 0.-BYA=30° o\dtB80.5 daa°0-13\-A=62/4'11• ••• • ••o0aa- _1.0 daa;A .10°••aaA .-NO°Areal ca 60,5 m2Side 574

ByplankontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv25.01.2011 4842/2011 2011/883 L12Saksnummer Utvalg Møtedato11/11 Komite for plan, næring og miljø 08.02.201111/21 Bystyret 17.02.2011Molo vest - sentrumsnære anlegg for småbåterSammendragDet er behov for flere bynære småbåtplasser i Bodø. En ny molo på utsiden av dagens er utredetsom en mulig løsning. Prosjektet viser seg å være teknisk og økonomisk utfordrende. Det larvanskelig gjennomføre med en finansiering som i hovedsak er basert på salg av båtplasser. En slikutvidelse av dagens småbåthavn anbefales derfor lagt til side.Den gamle ideen om en småbåthavn i Breivika synes mer realiserbar som en permanent løsning.Dette forutsetter at anlegget på en miljømessig god måte kan kombineres med videreutvikling avbystranda og for øvrig tilpasses naboskapet. Det foreslås gjennomført en planprosess som kanavklare slike spørsmål.Parallelt foreslås at et midlertidig flerbruksanlegg på Rønvikleira planavklares slik at bystyret omett års tid kan velge mellom flere alternativer for løsning av behovet for småbåtplasser.SaksopplysningerBakgrunnSpørsmålet om flere sentrumsnære småplasser har stått på dagsorden lenge. I havnebruksplanen fra2006 ble det vedtatt å etablere lystbåt-/småbåtanlegg utenfor de sentrale deler av Bodø havn.Bodø havn fikk i 2007 laget et skisseprosjekt for en ny molo vest med en flerbrukshavn på innsiden.Bystyret ga sin tilslutning til dette forslaget. Muligheten for anlegg av en ny havn er ogsåplanmessig ivaretatt i vedtatt reguleringsplan for Nerbyen.Molo vest ble derfor et av tiltakene i byutviklingsprogrammet Byen og havna. Det er någjennomført et omfattende utredningsarbeid gjennom bl.a.:- Nye grunnundersøkelser, ferdig i desember 2009- Bølgevurderinger (SINTEF Byggforsk AS)- Maritime vurderinger (Barlindhaug AS)- Geotekniske vurderinger (Multiconsult)Side 575

- Sammenfatning i en prosjektrapport (Multiconsult), mai 2010Molo vest er utredet parallelt med planarbeidet for bl.a. Ytre havn der det også ligger et potensialfor anlegg av nye småbåthavner.Bystyret vedtok i møte 11.02.10 i sak PS 10/6 Byen og havna. Arbeidsprogram 2010 følgende i pkt.5, med følgende tillegg:”Arbeide for på kort sikt å finne muligheter for å kunne øke småbåtkapasiteten i havna ogløse noe av det akutte behov det er for nye småbåtplasser i havna.”Med basis i Bystyrets vedtak ga Bodø havnestyre den 11.03.10 havneadministrasjonen et mandat tilogså å vurdere muligheten for etablering av et midlertidig marinaanlegg på kort sikt påRønvikleira/fjæra. Kort sikt ble av havnestyrt definert som innen 1 – 2 år.Det foreligger nå et rimelig godt helhetsbilde av mulighetene for å skaffe flere sentrumsnæresmåbåtplasser på kort og lang sikt. Bystyret må gjøre noen valg. I vedlagte notat er behov og muligeløsninger utdypet nærmere.Dagens situasjonDet er i dag ca 510 sentrumsnære plasser (Småbåthavna ogpå Rønvikleira) for småbåter fordelt slik:- ca 345 driftes av Bodø Båtforening i Småbåthavna- ca 140 driftes av Bodø havn, herav 60 i Rønvikfjæra- ca 25 innenfor molen ved Breivika bryggeBehovet er langt større. Både Bodø Båtforening og Bodøhavn har ventelister på mellom 300 og 400 personer somønsker båtplass. Noen står trolig folk på begge listene.Innenfor dette området betales det et innskudd pr båtplass påmellom kr 30 000 og kr 70 000 kroner og en årlig leie påmellom kr 3 000 og kr 7 000 – alt etter båtstørrelse.Til sammenligning nevnes at Løpshavn har ca 180 båtplasser. Kostprisen lå her på mellom kr 100 -110 000 pr plass. Salgspriser har vært høgre, nå opp mot kr 150 000 pr plass.Molo vestMulticonsult har sammenfattet sitt forprosjekt slik:- ”Området er værutsatt og anbefalt topp molo er 7 m over ca.middelvann.- Grunnen består av et 5-10 m lag av bløt leire over fast leire.- Tre fyllingsmolotyper (byggetid / kostnader):- Motfylling — langsom oppfylling (mer enn 3 år / 80 til 115mill kr)- Motfylling dypdrenering (antatt ca. ett år / 100-130 millkr)- Masseutskifting av det bløte leirlaget (antatt ett år / 85-160 mill kr)- De laveste kostnader = fritt opplastet på lekter mens de øvrekostnadstall er basert på forventet anbudspris.- Havna er beregnet å romme maksimalt 452 småbåtplasser.Side 576

- Med en antatt pris på utstyr til de tekniske anlegg på ca. kr 100.000 pr båtplass ventes ferdigopparbeidede båtplasser å koste 280.000 til 350.000 kr/stk. ”Kostnadene er uten mva. Molokostnadene er her fordelt på antall båtplasser og ingen andrefunksjoner.Hvis Molo vest skal realiseres nå, er anbefalingene som følger:- Metode: fylling direkte på sjøbunn med motfylling- Bruke tid, dvs. 4 – 5 år med jevn og gradvis oppfylling, mer enn halvparten de to første årene- Kobling til et lokalt steinuttak, få til samarbeidsavtaler som gir tilgang på billige masser lokalt ogutlegging over tid i et rasjonelt arbeidsopplegg – og dermed begrense molokostnadeneProsjektet er utdypet i vedlagte notat og i utrykt vedlegg.Forprosjektet har i seg kostnader pr båtplass som er 2 – 3 ganger større enn i skisseprosjektet. Detvil ta tid å gjennomføre. Selv med nedjustering av enkelte kostnadselementer – bl.a. flytebrygger ogtekniske anlegg – og tilførsel av billige masser, så lar prosjektet seg neppe gjennomføre utentilskudd på flere titalls millioner.Mulige løsninger på kort og lang siktStraksløsningSom straksløsning er det sett på mulige kapasitetsutvidelser i dagens anlegg, bl.a. med:- 40 nye plasser fra sommeren 2011 ved rokering av funksjoner / utvidelse av flytebryggene vedmolokneet og ytterligere- ytterligere 40 nye plasser i 2011 dersom den ytre bølgedemperen kan flyttes noe østover. Bodøhavn har engasjert ekstern kompetanse til å gjennomføre en mulighetsstudie for en slik flytting.Dette anbefales ikke.Kortsiktige løsninger, midlertidige anleggMed bakgrunn i bl.a. bystyrets vedtak i februar 2010 om at det skulle arbeides: “for på kort sikt åfinne muligheter for å kunne øke småbåtkapasiteten i havna og løse noe av det akutte behov det erfor nye småbåtplasser”, har Bodø havn KF engasjert to eksterne konsulenter for vurdering avmaritime og logistikkmessige utfordringer for et flerbruksanlegg på Rønvikleira/ Rønvikfjæra, jfutrykte vedlegg.Det foreligger nå skisser somviser et flerbruksanlegg beregnetfor nærings-, fiskeri- ogfritidsformål.Det forutsettes utlagt en kraftigbølgebryter som gir liggeplass forstørre båter og som samtidigskjermer et basseng for småbåter.Anlegget skal bl.a. gi plass forskip som skal transportere ensilasje bort fra MaxMat sitt fabrikk anlegg. Det er ellers tenkt atflerbruksanlegget skal gi plass til lokale fiskebåter, bedrifter som driver salg av fritidsbåter og ca170 fritidsbåter.Side 577

Anlegget er ikke detaljplanlagt eller kostnadsberegnet. Bodø havn antyder et kostnadsnivå påmellom kr 100 000 og kr 120 000 pr båtplass.I saksframstillingen for havnestyret heter det bl.a.:”Begge rapportene konkluderer med at det ikke er noe på faglig og praktisk nivå som indikerer at etslikt flerbruksanlegg ikke kan realiseres. Planene for Terminalkai Nord er skrinlagt, og detforeligger ingen kjente planer for bruk av de aktuelle områdene i Rønvika hvor anlegget tenkesplassert, verken i 2020- eller i 2040 perspektivet iht. planutredningen som er utarbeidet i forbindelsemed Byen og havna prosjektet. Så vel næringsdrivende som fiskerne er positive tilflerbruksanlegget. I tillegg til stor mangel på fritidsbåtplasser, er det stor etterspørsel etter nyebåtplasser fra fiskeri- og næringsaktører.Et slikt anlegg vil kunne etableres i løpet av 2011 som etmidlertidig tiltak, hvor det på sikt kunne flyttes til et merpermanent anlegg.”Bodø havnestyre fattet følgende enstemmige vedtak på sitt møte16.12.10:“Bodø havnestyre ber administrasjonen videreføre utredningen avet midlertidig flerbruksanlegg på Rønvikleira/fjæra, vurderemuligheten for flere plasser i Sentrum og et permanentmarinaanlegg.”Langsiktige løsninger, permanente anleggDet er vurdert mulige alternativ til en småbåthavn innenfor en ny molo vest. Skissen viser et utsnittav dagens småbåthavn med ca 400 båtplasser ”klonet” forskjellige steder i havneområdet.I vedtatt reguleringsplan for Kvalvikodden er det åpnet for en småbåthavn i Kvalvika med plass til150 – 200 båter. Vedtatt adkomst gir ingen skjerming av en slik havn. Planen er som kjent påklagetfordi beboerne ønsker en ytre adkomst med småbåthavn på innsiden.Prosjektgruppen for Byen og havna ser på mulighetene i Breivika som mest interessante, (1) påskissen, jf for øvrig vurderingene i vedlagte notat.Planer for en småbåthavn i Breivika ble utarbeidet allerede på slutten av 70-tallet. Som sent somrundt i 2000 var dette prosjektet aktuelt. Norconsult har for Bodø havn i 2008 også belystmulighetene for småbåthavn vestover mot Langstranda. I reguleringsbestemmelsene forboligprosjektet Bodø Panorama åpnes det for småbåthavn utenfor boligene – da gjennom en egenplan.Det er nå bygd boliger i området og flere nye er planlagt. Samtidig er det vedtatt å utvikle eibystrand i Breivika. En mulig småbåthavn må settes inn i denne sammenhengen.Side 578

Mulig plassering av ei småbåthavn i BreivikaSkisse Breivika småbåthavn og bystrandSkissen viser en mulig prinsippløsning for ei småbåthavn i Breivika med følgende hovedgrep:- en molo legges fra vest innenfor konturen av vanndybde på 5 m- skjermet basseng brukes til småbåter mot vest og til bystrand mot øst (mulighet for et ”LilleGeitvågen”)- landsiden legges mot vest og utenfor boligprosjektet Bodø PanoramaVurderingene så langt viser at:- også her må det legges motfylling, men massebehovet blir likevel bare 1/3 av Molo vest ogmolokostnadene tilsvarende mindre- det er mulig å få plass til ca 350 nye båtplasser uten mudring- et foreløpig estimat viser en totalkostnad med adkomst og landside på ca 58 mill kr, ekskl. mva –og forutsatt tilført rimelige masser og kr 165 000 pr båtplass- det med en helhetlig utforming av hovedelementene og fokus på miljøhensyn, kan etableres etprosjekt med betydelige kvaliteter for hele bysamfunnetVurderingerOm behov og kostnader / priserDet er liten tvil om at Bodø har et stort udekt behov for sentrumsnære båtplasser. Det påregnes atetterspørselen reelt ligger et sted mellom 200 og 300 båtplasser – avhengig av prisen påbåtplassene.Med Bodøs beliggenhet og spesielle skjærgård ligger det særlig godt til rette for å dyrke båtlivet.Mange av byens innbyggere ser på dette som et velferdsgode. Mangelen på båtplasser har vært pektpå som et hinder for å rekruttere og få dyktige mennesker til å bli i viktige jobber. Bodø kommunehar derfor et klart ansvar for å legge til rette for at folk flest får seg en båtplass.Det er mulig å finne løsninger både på kort og lang sikt. Strandsonens eksponering mot storhavet ogde spesielle grunnforholdene med et gjennomgående bløtt leirlag i hele havneområdet, gjør detimidlertid teknisk og økonomisk krevende å anlegge nye båtplasser.Prisene pr båtplass varierer både lokalt og mye over landet. I Bodø synes prisene på bynære plasserå ligge lavt både i forhold til andre, sammenlignbare steder og i forhold til faktiskeanleggskostnader. Nye plasser vil koste minst 2 – 3 ganger mer enn innskuddet på dagensbåtplasser.Det er ikke naturlig at Bodø havn eller Bodø kommune skal subsidiere plasser for fritidsbåter i noeomfang. Det er også urimelig om de som skal skaffe seg ny båtplass må betale langt mer enn desom på et tidligere tidspunkt har fått seg plass i et offentlig styrt anlegg. Bodø havn harSide 579

forvaltningsansvar og anledning til å påvirke også de økonomiske betingelser for mesteparten av de500 eksisterende bynære plassene.Derfor bør Bodø havn og båtforeningene sette seg sammen og drøfte et opplegg for en muligutjevning av prisene mellom nye og gamle plasser over tid. Uten et slikt grep blir det vanskelig årealisere både midlertidige og permanente anlegg som kan treffe et bredt marked. Dette krever etsamordnet forvaltningsregime for det totale tilbudet.Om kortsiktige løsningerKapasiteten i småbåthavna kan utvides og gi inntil 40 nye og rimelige båtplasser og avhjelpebehovet. Dette bør gjennomføres som en straksløsning i 2011.Det foreslåtte, midlertidige flerbruksanlegget på indre havn har et betydelig innslag av fritidsbåter.Etterfølgende kommentarer knyttes bare til lysbåtdelen som krever både sjø- og landareal og somvil påvirke plasseringen av bølgedemperne.Bystyret har tidligere avvist et lystbåtanlegg i et nærliggende område. Havnebruksplanen fra 2006viser en funksjonsdeling mellom ulike brukere. Da Terminalkai Nord er vedtatt ikke-realisert, så erdet foreslåtte flerbruksanlegget nå trukket lengre i overkant av 300 meter øst/sørøst bort framottaks- og produksjonsanlegget på Valen og nærmere transportfunksjonene på Rønvikleira, sefiguren foran. Utredningene viser at et slikt anlegg ikke er til hinder for den øvrigebåt/næringstrafikken på indre havn.Dette flerbruksanlegget med lysbåter har også en landside. Behovet for servicerom, boder og lagervil kunne dekkes gjennom tilgjengelige arealer inne i bølgedemper. Dette arealet vil for denplanlagte bølgedemper utgjøre ca 800 m2. På land vil det være behov for ca 100 parkeringsplasser.Illustrasjoner av anlegget viser at det berører et areal som eravsatt til containere i forslag til reguleringsplan forstamnetterminalen. Bodø kommune eier dette arealet.Tollpost sitt containerskip har en avtale som løper ut i 2013.Det trenges nye konsept for å videreføre Nord-Norge linjeog få den konkurransedyktig. Båttype, arealbehov oglogistikkoperasjoner på land er ikke avklart.Den foreslåtte flerbrukshavna er herlagt inn på foreslått reguleringsplanfor stamnetterminalen. Rød stiplet linjeavgrenser areal som er avsatt tilhavneterminal, containere. Hvit linjeviser estimert arealbehov tilcontainere i 2020. Zahl Transport sinfunksjon er illustrert med plasseringog omtrentlig arealbehov. Den er ikkedetaljplanlagt.Zahls virksomhet må flyttes i god tid før den nyeHurtigruteterminalen kan tas i bruk, jfr reetablering av NorLines i dette området. Bedriften har håndgitt areal for en nyterminal nord for fryseriet og inntil / som en del avcontainerområdet. Heller ikke dette anlegget erdetaljplanlagt. Vi ser i dag at Zahl har behov for et stortuteområde for sin container- og varelagring.Flerbruksanlegget omtales som midlertidig. Flytebrygger,utriggere m.m. for lysbåtdelen kan lett flyttes. De kraftigebølgedemperne kan også deles / flyttes til et nytt permanentsmåbåtanlegg dersom behovet er tilstede. Så langt er ikke dettilfelle. Anleggets størrelse og utforming får i praksis enøkonomisk binding til småbåtplassene. Det midlertidige kanderfor lett bli varig.Side 580

I plan- og bygningsloven har ”midlertidig” en definert varighet på to år. Flerbruksanlegget inngårikke i et reguleringsplanforslag som nylig har vært gjennom en grundig behandling. Det har etbetydelig fysisk og økonomisk omfang. Dersom prosjektet skal etableres på tvers avhavnebruksplanen, så bør prosjektet gjøres til gjenstand for ordinær reguleringsplanlegging. På denmåten kan ulike interesser knyttet til land- og sjøsiden kunne bli avklart – ikke minst forhold somkan ha betydning for videreføring av Nord-Norgelinjen og Zahl sin etablering i området.Et flerbruksanlegg bare med næringsrelaterte småbåtplasser får et mindre omfang. Det kan troligtrekkes nordover til utkanten av containerområdet og bør kunne vurderes realisert uten nyreguleringsplan. Dette alternativet kan trolig også frigi båtplasser i småbåthavnaNy permanent småbåthavn.Utredningsarbeidet for en ny Molo vest viser at prosjektet blir mer krevende å gjennomføre enntidligere antatt. Det må påregnes at hver båtplass vil koste opp mot kr 300 000 dersom lystbåtenealene skal dekke molokostnadene. Med mindre det kan skaffes annen finansiering på mellom 50 og80 mill kr, så er ikke prosjektet gjennomførbart.En ny småbåthavn i Breivika kan være et godt alternativ til en ny permanent, bynær småbåthavn.Den kan gi 70 % flere båtplasser. Også dette prosjektet er teknisk og økonomisk krevende ågjennomføre.Den foreløpige gjennomgangen viser at:- en ny molo krever motfylling og mer masse en tidligere antatt- prosjektet bør helst gjennomføres slik at det kobles opp mot nært uttak av rimelige masser somkan fraktes sjøveien til Breivika. Rydding av steinbruddet på Kvalvikodden kan være en slikmulighet- det må påregnes en byggetid på to år. Med forutgående regulering / detaljplanlegging, kanprosjektet i beste fall stå ferdig i 2014.- også i dette tilfellet blir kostnadene på nye plasser så vidt høge at man bør vurdere enprisutjevning i forhold til de plassene man forvalter sentrumsnært- det er usikkerhet rundt muligheter og kostnader for grunnerverv.- det er utfordringer i forhold til dybdeforhold / mudring sett opp mot dybdebehov for seilbåter.Regulering av området og et forprosjekt med gjennomgang av de tekniske og økonomiskebetingelsene vil avklare realiseringsmulighetene. Det bør være en forutsetning at anlegget på enheldig måte kan kombineres med bystranda og at adkomst og landside ligger vest for moloen.Forholdet midlertidig / permanent anleggBåde en midlertidig flerbrukshavn og et permanent anlegg bør avklares gjennom ordinæreplanprosesser. Dette kan foregå parallelt og vil ta ca ett år for både Breivika og Rønvikleira. Slikereguleringsplaner / utredninger bør kunne foreligge vinteren 2012. Dersom Breivika kangjennomføres teknisk / økonomisk / i forhold til omgivelsene, så er bør man satse på en permanentløsning for å dekke behovet. Plassene her vil da være tilgjengelig i løpet av 2014.Dersom Breivika av ulike grunner heller ikke lar seg realisere i nær framtid, så børflerbruksanlegget på Rønvikleira vurderes gjennomført i 2012 – med mindrereguleringsplanprosessen avdekker kritiske konflikter i forhold til prioriterte logistikk- ognæringsfunksjoner.Konklusjon og anbefalingRådmannen konkluderer for sin del som følger:Side 581

- Straksløsningene for utvidet kapasitet i småbåthavna bør gjennomføres snarest mulig.- Prosjektet Molo vest – ny småbåthavn legges til side- Breivika utredes / reguleres som mulig framtidig, permanent småbåthavn, kombinert medvidereutvikling av bystranda- Samtidig utredes / reguleres et flerbruksanlegg på Rønvikleira, slik at dette kan vurderes i forholdtil annen arealbruk i området og til resultatet av planprosessen for Breivika.- Et mindre flerbruksanlegg på Rønvikleira avgrenset til næringsrelatert virksomhet /småbåtplasser bør kunne vurderes som et første byggetrinn.Prosjektgruppen behandlet saken på sitt møte 18.01.11. Her er det delte meninger om anlegg av enmidlertidig småbåthavn i det indre havnebassenget som er avsatt til nærings- og transportformål.Havnestyret fattet følgende vedtak i sitt møte 24.01.11:1. Straksløsningene for utvidet kapasitet i småbåthavna bør gjennomføres så snart som mulig.2. Et midlertidig flerbruksanlegg på Rønvikleira anbefales realisert.3. Prosjektet Molo vset – ny småbåthavn legges til side. Breivika utredes som mulig framtidig,permanent småbåthavn, kombinert med videreutvikling av bystranda.4. Ved realisering i flerbruksanlegget på Rønvikleira, så forutsettes det i forkant gjennomført endispensasjon fra reguleringsplanen eller en ordinær reguleringsplanlegging”Styringsgruppen for programmet Byen og havna vil behandle saken på sitt møte 03.01.11.Forslag til innstilling1. Bystyret tar til etterretning at Molo vest vanskelig lar seg gjennomføre med en finansiering sombaseres på salg av småbåtplasser. Prosjektet legges til side.2. Breivika utredes / reguleres som mulig permanent småbåthavn, kombinert med videreutviklingav bystranda. Arbeidet prioriteres slik at den kan foreligge en reguleringsplan til behandlingvinteren 2012.3. Samtidig iverksettes regulering av et flerbruksanlegg på Indre havn som også inkluderermidlertidige småbåtplasser for det alminnelige markedet. Eventuell gjennomføring av et sliktprosjekt vurderes i sammenheng med resultatet av planprosessen for Breivika. Et mindre anleggavgrenset til næringsrelatert virksomhet kan realiseres som et første byggetrinn.4. Ressurser til plan- og utredningsarbeider forutsettes dekket av prosjekt Byen og havna etterformannskapets nærmere bestemmelse.5. Bystyret ber Bodø havn KF innlede drøftinger med båtforeningene med sikte på å utjevneinnskudd på gamle og nye permanente båtplasser over tid.Rolf Kåre JensenrådmannSaksbehandler: Steinar SkogstadSide 582

Trykte vedlegg:1. Notat om bynære småbåthavnerUtrykte vedlegg:1. Forprosjekt Molo vest2. Bodø havn sin utredning om et midlertidig flerbruksanlegg på RønvikleiraSide 583

Byen og havnaByutviklingsprogram 2016110126 notatNotatMolo vest – ny småbåthavn; status og videre arbeidSammendrag1. Utredningsarbeidet for en ny molo vest viser at prosjektet blir mer krevende ågjennomføre enn tidligere antatt.2. Dersom kostnadene skal fordeles på lystbåtene vil hver båtplass koste minst kr300 000. Med mindre det kan skaffes annen finansiering på mellom 50 og 100 millkr, så er ikke prosjektet gjennomførbart.3. En ny småbåthavn i Breivika kan være et godt alternativ til en ny permanent,bynær småbåthavn. Regulering av området og et forprosjekt med gjennomgang avde tekniske og økonomiske betingelsene vil gi avklare realiseringsmulighetene.SaksopplysningerBakgrunn Havnebruksplanen fra 2006 foreslo å:- Prioritere å etablere lystbåt-/småbåtanlegg utenfor de sentrale deler av Bodø havn,for eksempel i Kvalvika, utenfor dagens molo (ny molo) eller utenfor bykjernen.Under bystyrets behandling av havnebruksplanen 22.06.06 ble følgende vedtatt:- Bystyret ber Bodø Havn KF starte arbeidet med et forprosjekt med sikte på å utvikleet småbåtanlegg på utsiden av dagens molo.- Bystyret bevilger inntil 400.000 kr over disposisjonsfondet til dette arbeidet.Konklusjon av forprosjektet bør legges fram for bystyret innen juni 2007.- Forprosjektet må sees i sammenheng med Kommunedelplan sentrum.Skisseprosjekt2007Bodø havn engasjerte Norconsult til å utarbeide et skisseprosjekt som forelå 25.06.07.Havnestyret ga sin tilslutning til et flerbruksanlegg med funksjoner og arrondering somvist på figuren.Stikkord om prosjektet:- 670 nye plasser for fritids- / lystbåter, 635 plasser i flytebrygger- 482 m nye moloer. 3,3 daa oppfylte landarealer. 4,4 daa nye trekaier- Massebehov molo 300.000 m3 (+)Side 584

- Totalkostnad 143 mill kr, moloen ca 95 mill kr.- Rammekostnad pr båtplass kr 123.000 inkl mva.- Rammekostnad pr m2 opparbeidet arealer kr 8.900, inkl mva.Bystyret ga sin tilslutning til prosjektet i møte 06.09.07 der det også ble vedtattrealisering økonomiplanperioden 2008 - 2011. Det dermed ble avsatt 143 mill kr iøkonomiplanen for 2009 – 2012, finansiert ved salgsinntekter.Ny skisse 2008Bodø havn ba senere Norconsultvurdere mololøsninger lengre vest. I etnotat fra 17.07.08 ble flere alternativerbelyst, bl.a. ett alternativ 7 b) vedBreivika som ble anbefalt avkonsulenten.Vanndybden her er mindre her enn forMolo vest. Massebehovet til molo bleberegnet til 64 000 m3. Det var skissert460 båtplasser, en rammekostnad på 60mill kr med en kostnad pr båtplass påkr 130 000. Bodø havn holdt imidlertid fast på en videre bearbeiding av Molo vest.Reguleringsplanfor NerbyenMolo vest / ny småbåthavn inngår i reguleringsplanenfor Nerbyen, vedtatt av bystyret 23.10.08.Reguleringsplanen består av flere felt / delområder.Prosjektet har både en landside og sjøside som måutvikles helhetlig og til dels med samtidighet. Det erkrav om bebyggelsesplanerEtablering av ny molo og småbåtanlegg måkonsekvensvurderes ift miljøfaglige forhold iforbindelse med bebyggelsesplan for anleggetSide 585

Teknisk ogøkonomiskutredning /forprosjektMolo vest – ny småbåthavn lå med disseforutsetningene inne i prosjektporteføljen forbyutviklingsprogrammet Byen og havna.Multiconsult gjennomførte supplerendegrunnundersøkelser (desember 2009) og utarbeidet etforprosjekt med bølgevurderinger (SINTEF), maritimevurderinger (Barlindhaug) og geotekniske vurderinger(mai 2010). Dette tok noe lengre tid enn forutsatt.Utredningene viser bl.a.:- krevende grunnforhold i molotraseen derstabiliserende tiltak er nødvendig- sterk bølgepåvirkning / -refleksjoner som har ført tilflytting av moloakser innover, høyde på ny molo 2,2m over dagens og en dreid moloåpning for å fåakseptable forhold innenfor havna.SammendragutredningKonsulentene sammenfattet materialet slik:- ”Området er værutsatt og anbefalt topp moloer 7 m over ca. middelvann.- Grunnen består av et 5-10 m lag av bløt leireover fast leire.- Tre fyllingsmolotyper (byggetid / kostnader):- Motfylling — langsom oppfylling (mer enn3 år / 80 til 115 mill kr)- Motfylling dypdrenering (antatt ca. ett år /100-130 mill kr)- Masseutskifting av det bløte leirlaget(antatt ett år / 85-160 mill kr)- De laveste kostnader = fritt opplastet pålekter mens de øvre kostnadstall er basert påforventet anbudspris.- Havna er beregnet å romme maksimalt 452 småbåtplasser.- Med en antatt pris på utstyr til de tekniske anlegg på ca. kr 100.000 pr båtplassventes ferdig opparbeidede båtplasser å koste 280.000 til 350.000 kr/stk. ”Kostnadene er uten mva. Molokostnadene er her fordelt på antall båtplasser og ingenandre funksjoner.PraktisktilnærmingsmåteHvis Molo vest skal realiseres nå, er anbefalingene:- Metode: fylling direkte på sjøbunn med motfylling- Bruke tid, dvs. 4 – 5 år med jevn og gradvis oppfylling, mer enn halvparten de toførste årene- Kobling til et lokalt steinuttak- Få til samarbeidsavtaler som gir tilgang på billige masser lokalt og utlegging over tidi et rasjonelt arbeidsopplegg – og dermed begrense molokostnadeneSide 586

Illustrasjon avprosjektomfangForanstående kostnader og tekniske utfordringerreflekterer prosjektomfanget og usikkerheten, jfskisse der:- det første fyllingslaget er ca 100 m bredt- høyden på fyllingen er i gjennomsnitt ca 25 m,dvs. den er mer enn halvparten av høyden påRadisson Blue- volumet er ca 400 000 m3 noe som tilsvarer ensteinfylling på hele Aspmyra stadion i ca 60 mhøydeSammenligningprosjektAv dette framgår at Multiconsult (MC) sitt forprosjekt gir en kostnad pr båtplass (utenmva) som er 2 – 3 ganger større enn i Norconsult (NC) sitt skisseprosjekt (med mva).Differansen kan bl.a. forklares med at:- Muliticonsult har fordelt alle kostnadene på fritidsbåtene, mens Norconsult harforutsatt at andre funksjoner skal dekke 30 % av molokostnadene- nesten 200 flere flytebryggeplasser i NC sitt prosjekt- ulike metoder for bygging av moloen, høyden er større i MC- massebehov i NC sitt skisseprosjekt er beregnet til å være 50 % mindre enn fortilsvarende metode i MC sitt forprosjekt- kostnader for utrusting av småbåthavna (flytebrygger, utriggere m.m) er av NC satttil kr 15-20 000 (for lavt?), mens MC bruker kr 100 000 pr plass (for høgt?)VurderingerInnledningMulticonsults forprosjekt er basert på detaljert kunnskap om grunnforholdene,simulerte bølgevurderinger, maritime og geotekniske fagvurderinger. Her er det ikketatt med tilretteleggingskostnader for andre funksjoner (merkostnad på ca 50 mill krsom det neppe vil være grunnlag / betalere for). Landsiden for småbåtene har imidlertiden pris som ikke er med her.Skjermet basseng er romslig disponert og flytebryggekostnadene er høge. Selv mednedjustering av disse forholdene og med gunstige enhetspriser for tilført masse, må detlikevel påregnes at hver båtplass vil koste opp mot kr 300 000 dersom lystbåtene aleneskal dekke molokostnadene.Prosjektet Molo vest er meget krevende. Derfor har vi i det etterfølgende settsammenheng med totalsituasjonen og andre muligheter.Side 587

TilbudsentrumsnærebåtplasserDet er i dag ca 510 sentrumsnære plasser(Småbåthavna og på Rønvikleira) for småbåterfordelt slik:- ca 345 driftes av Bodø Båtforening iSmåbåthavna- ca 140 driftes av Bodø havn, herav 60 iRønvikfjæra- ca 25 innenfor molen ved Breivika bryggeBodø havn vil utvide kapasiteten vedmolokneet slik at det fra sommeren 2011 viltilbys ytterligere ca 40 nye plasser.Bodø Båtforening har dessuten foreslått åflytte den ytre bølgedemperen østover for å fåplass til ca 40 flere båter på innsiden. Dette er vurdert som problematisk i forhold tiløvrig båttrafikk.Pris forbåtplasser iBodø havnBrukerne må betale et innskudd og årlig leie for båtplassene som for tiden er (avhengigav båtstørrelse):- innskudd på kr 30 – 45 000 og leie på 3 – 4 000 kr for Bodø havn sine båtplasser- innskudd på kr 50 - 70 000 og leie på 3 – 6 000 kr i Bodø Båtforening sitt anleggTil sammenligning nevnes at:- Løpshavn har ca 180 båtplasser. Anleggskostnadene var innpå 20 mill kr, bl.a. for ca275 m molo og dermed ca kr 100 - 110 000 pr plass. Salgspriser har vært høgre, oppmot kr 150 000 pr plass.- Bodø havn regner med at hver båtplass innenfor den midlertidige flerbrukshavna påRønvikleira vil koste minst kr 100 000Prisene pr båtplass varierer både lokalt og mye over landet. I Bodø synes prisene påbynære plasser å ligge lavt både i forhold til andre, sammenlignbare steder og iforhold til faktiske anleggskostnader.Kostnader ogmuligemarkedspriserKostnadene for båtplasser har følgende hovedelementer:a) Kostnad for flytebrygger, utriggere og utrusting av havnene: minst kr 50 000 prplass avhengig av båtstørrelser, lokale forhold m.m.b) Skjermingskostnader, dvs molo, bølgedempere m.v.c) I tillegg kommer landsiden med parkering o.a.. Kommunens parkeringsnormerforutsetter 0,1 – 0,5 oppstillingsplass pr båtplass (avhengig av beliggenhet), dvs. istørrelsesorden ca kr 5-10 000 pr båtplass avhengig av opparbeidelsesstandard /beliggenhetI fortsettelsen regnes a) + c) = kr 55 000I ”Sjøen for alle ”- perspektivet er det et mål å holde pris pr båtplass lavest mulig.Signaler tyder på at prisnivået for permanente, sentrumsnære plasser kan ligge et stedmellom kr 100 000 og kr 150 000 dersom det skal omsettes noe volum (i gjennomsnittkr 125 000)Av dette følger at ”skjermingsbidraget” vil bli i gjennomsnitt ca 70 000 pr båtplass tilbygging av molo eller bølgedempere.BehovetframoverDet er et klart behov (ønsker) for flere sentrumsnære båtplasser. Det er ventelister somindikerer nivået på et oppsamlet behov. I ”vasket” versjon antydes det en ”kø” på iSide 588

størrelsesorden 200 plasser på kort sikt. Etterspørselen framover vil imidlertid avhengeav pris pr båtplass og konjunkturutviklingen.Behovet for småbåtplasser kan dekkes gjennom:a) Strakstiltak i 2011 gjennomkapasitetsutvidelser ved eksisterende anleggb) Midlertidige anleggc) Permanente anleggKapasitetsutvidelse er mulig i dagens småbåthavn.Dette blir gjennomført og kan korte ned køen medminst 40 plasser + evt. 40 plasser ved flytting avbølgedemperenDet er skissert planer for et midlertidigflerbruksanlegg på Rønvikleira med kapasitet påca 200 lystbåtplasser, hvorav ca 170 til alminnelig bruk.Gjennom programmet Byen og havna er mulighetene for permanente småbåthavnervurdert. I den sammenheng har bystyret bedt om vurdering av kortsiktige løsninger.MuligetilnærmingsmåterLokaliseringsmuligheterforpermanente,bynæresmåbåthavnerSkissen viser et utsnitt av dagens småbåthavn medca 400 båtplasser ”klonet” forskjellige steder ihavneområdet.Arbeidet med Ytre havn har ført til regulering avmulighet for en småbåthavn i Kvalvika som kan giplass til vel 150 båter. Den valgteadkomstløsningen (som er påklaget) gir ingenskjerming av ei slik havn. Den må i så fall byggessom er selvstendig prosjekt.SINTEF har pekt på muligheten for å bygge enmolo fra Kvalvikodden i retning Lille Hjartøy for åskjerme bølger fra nord (3). Dette kombinert meden flytende bølgedemper, kan gi fysiske muligheter for ei småbåthavn. Det er imidlertidbehov for betydelige masser og neppe grunn til å tro at kostnadene blir signifikantlavere enn for Molo vest.I ly av Lille Hjartøy er et anlegg nordøst for adkomsten fra Langskjæret forkastet pgavanskelige skjermingsmuligheter for bølger fra nord. Mellom Nyholmen og LilleHjartøy kan det i teorien skjermes et basseng med en kort molo på relativt dypt vann(2). Her er det et konfliktpotensial mot andre prioriterte funksjoner og vanskelig meden landside.Breivika (1) har tidligere vært vurdert både av eninteressegruppe (som arbeidet et par tiår med etprosjekt) og av Norconsult i 2008 (se omtaleforan).Førstnevnte la en molo i forlengelse avBreivikholmen og forutsatte mudring påinnsiden. Norconsult la en molo med landfesteforankring vest for bygde og planlagte boliger.Dette er trolig det mest interessante / realistiske alternativet til Molo vest for enpermanent småbåthavn.Side 589

Ei muligsmåbåthavn iBreivikaSkissen viser en mulig prinsippløsning forei småbåthavn i Breivika med følgendehovedgrep:- en molo legges fra vest innenfor konturenav vanndybde på 5 m- skjermet basseng brukes til småbåter motvest og til bystrand mot øst (med etmellomliggende ”filter”)- landsiden legges mot vest og utenforboligprosjektet Bodø PanoramaAv dette følger at:- Massebehovet blir trolig mindre enn 1/3av Molo vest og molokostnadene tilsvarende mindre- det er mulig å få plass til ca 350 nye båtplasser uten mudring- det med en helhetlig utforming av hovedelementene og fokus på miljøhensyn, kanetableres et prosjekt med betydelige kvaliteter for hele bysamfunnet – medhåndterlige kostnaderPå dette idestadiet konstateres at:- reguleringsplanen for Breivika åpner for småbåthavn. Corponor som står bak BodøPanorama, støtter en slik tanke.- byplankontoret har et oppdrag i å regulere området / bystranda- at grunnforholdene er som ellers i havneområdet (med et lag bløt leire)- Multiconsult har sett på stabilitet og massebehov. Den foreløpige vurderingen er enmolo kan bygges med motfylling / fylling over tid. Massebehovet er på ca 130 000m3.- illustrert landside berører privat grunn (Seines) som foreløpig ikke har noen intensivutnytting- det sikkert vil være ulike oppfatninger om et slikt tiltak – ikke minst i dagensPanorama-boliger- forholdet til miljøulemper, bl.a. påpekt vindstøy fra seilbåter som trolig aktivt måmøtes med omfordeling av bruken av tilgjengelige båtplasserBodø, den 17.01.11. SS.Tiltrådt av prosjektgruppen 18.01.11.Side 590

Side 591

RådmannenSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv17.01.2011 2921/2011 2011/40Saksnummer Utvalg Møtedato11/2 Formannskapet 26.01.201111/22 Bystyret 17.02.2011Kjøp av Aspmyra stadionSammendragBodø kommune solgte i 1999 Aspmyra stadion til Aspmyra Eiendomsutvikling for 13,5 mill. kr. Ihenhold til avtalen ble 8 mill. kr. betalt ved overtakelse, resten av salgssummen skulle betales overtid etter hvert som økonomien i selskapet gjorde det mulig å ta ut utbytte. Bakgrunn for forslagetvar at det var behov for en betydelig utbedring av anlegget, og kommunen hadde i sine budsjetterikke avsatt midler til en slik utbedring. FK Bodø Glimt og private investorer sa seg villig til å påtaseg oppgaven under forutsetning av at deler av området ble regulert om til bolig- og næringsformålmed etappevis utbygging. Samlet utbygging var anslått til ca. 90 mill. kr. i 1997 kr. Arealene somAspmyra Eiendomsutvikling kjøpte ble videresolgt til 4 selskaper. FK Bodø Glimt etablerteAspmyra Stadion AS som bygget de nye tribuneanleggene.Utgangspunktet for at FK Bodø Glimt gikk inn på eiersiden var å bidra til et nytt og modernestadionanlegg som skulle bedre økonomien for klubben. Slik har det imidlertid ikke gått. Eierskapeti Aspmyra Stadion AS har blitt en belastning for fotballklubbens økonomi. Økonomien i selskapetutviklet seg ikke som forutsatt. I 2005 valgte kommunen å ettergi restbeløpet av kjøpesummen, 5,5mill. kr.Det har også blitt nødvendig å investere mer enn opprinnelig forutsatt. I 2008 mottok FK BodøGlimt tilskudd og lån fra DA systemet på til sammen vel 10 mill. kr. for å finansiere lisenspålagteinvesteringer i perioden 2005-2008. Innovasjon Norge har imidlertid etter en nærmeregjennomgang konkludert med at lånet og tilskuddet er å betrakte som ulovlig støtte med debetingelser de var gitt på. Nordland fylkeskommune har for å bringe finansieringen innenforregelverket vedtatt at lånet og tilskuddet omgjøres til et rentebærende lån knyttet til AspmyraStadion AS siden de fysiske investeringene er gjort i stadionanlegget. Vedtaket vil innebære enytterligere forverring i stadionselskapets økonomi med reell fare for konkurs. Derfor har det overnoe tid foregått uformelle samtaler mellom de berørte parter med sikte på å finne en løsning uten ågå veien om konkurs. Et løsningsalternativ er at Nordlandsbanken nedskriver sitt lån tilstadionselskapet med ytterligere vel 5 mill kr, og at kommunen overtar selskapet. Det vil åpne for atfylkeskommunen kan omgjøre lånet på vel 10 mill kr. til et tilskudd under forutsetning av atanlegget utvikles som et allment anlegg for fotball i Bodø og Salten. Forslagene til vedtak i dennesaken legger opp til å sikre at Aspmyra kan utvikles i et slikt perspektiv.Side 592

SaksopplysningerI februar 1999 ble Aspmyra stadion solgt til Aspmyra eiendomsutvikling AS. Vedtaket ble fattet avbystyret i møtet den 12.11 1998. Salgssummen ble satt til 13,5 mill kroner. I henhold til avtalenskulle 8 mill kr. betales kontant. Resten skulle betales i form av årlige avdrag tilsvarende det utbytteselskapet klarte å utbetale. Salget omfattet tribuner og et areal rundt anlegget på til sammen ca. 14dekar. FK Bodø Glimt fikk rett til å leie spillematta og løpebanene av kommunen som beholdteiendomsretten. Leieretten gjelder i 50 år fra kontraktsinngåelse med rett til å forlenge avtalenunder forutsetning av at området brukes til idrettsformål. Det betales ikke vederlag for leien. Vedleieforholdets opphør har kommunen rett til vederlagsfri overtakelse av faste innretninger.Salgssummen ble satt ut fra en vurdering av anleggets tekniske verdi, og overslag over kostnadeneved å bygge et erstatningsanlegg for friidrett i Mørkvedlia. Den tekniske verdien ble vurdert til 10,9mill kroner, og et nytt friidrettsanlegg med avlastningsbane for fotball ble kostnadsberegnet til 10,6mill kroner.Bakgrunnen for salget var at det forelå behov for å utbedre og bygge ut tribunekapasiteten, og åfornye gressmatta som var i svært dårlig forfatning. Kommunen hadde ikke avsatt midler i sinøkonomiplan til utbedring av anlegget da spørsmålet om utbygging av anlegget ble reist. FK BodøGlimt og private investorer sa seg villig til å påta seg oppgaven under forutsetning av at deler avarealene ble omregulert til bolig- og forretnings formål. Det ble lagt fram en skisse tilutbyggingsplan som forutsatte at området ble bygget ut i 3 etapper med en samlet kostnadsrammepå vel 90 mill. kr målt i 1997 priser. Første byggetrinn var boliger, deretter fulgte lokaler til idretts/næringsformål og tribuner.Arealene som Aspmyra Eiendomsutvikling kjøpte ble videresolgt og utviklet av 4 selskaper:Aspmyra Stadion AS eier de to nye tribunene som er bygd. FK Bodø Glimt eier 67 pst ogNordlandsbanken 33 pst av selskapet. Arealet sør for fotballbanen er bygd ut med et kombinertnærings og boligbygg, og eies av Aspmyra Næringsbygg AS. Gunvald Johansen Eiendom er størsteeier av Aspmyra Næringsbygg AS som også eier forretnings og kontorbygget bak den nye tibunen isør. FK Bodø Glimt leier kontorer og møtelokaler i denne seksjonen samt adkomst ogpublikumssonene inn mot tribunen i sør. Den gamle hovedtribunen og arealet opp motHålogalandsgata eies av selskapet Aspmyra AS. Gigante havbruk er største eier i Aspmyra AS. FKBodø Glimt leier tribuneanlegget av Aspmyra AS. Området bak den nye tribunen i øst ble solgt tilBBL som har bygd boliger der.Økonomien i selskapene som kjøpte arealene til Aspmyra stadion har ikke utviklet seg somforutsatt. Høsten 2005 hadde Aspmyra Stadion AS negativ egenkapital. Siden FK Bodø Glimt eide67 pst av selskapet, var klubben pliktig til å levere et konsolidert regnskap som også omfatterAspmyra Stadion AS. Dersom FK Bodø Glimt før årsskiftet 2005/2006 ikke kunne dokumentere atklubben kunne svare for sine forpliktelser og fortsatt hadde negativ egenkapital, ville klubben ikkefå fornyet profflisensen. Det var bakgrunnen for at kommunen høsten 2005 besluttet å ettergi 5,5mill av selskapets gjeld til kommunen, jfr. avtalen som ble inngått i 1998 ved salg av Aspmyraanlegget.Utgangspunktet for at fotballklubben har gått inn på eiersiden i anlegget har vært å bidra til et nyttog moderne anlegg som ut fra en samlet vurdering skulle bedre økonomien for klubben. Slik har detimidlertid ikke gått. FK Bodø Glimt har i flere år slitt med dårlig økonomi med årlige underskuddog svak likviditet. Analysene av regnskapene viser at utgiftene ved å eie og drive Aspmyra StadionAS har vært en av årsakene til at klubben ikke har klart å komme i økonomisk balanse. Utsiktenefor de neste årene tyder ikke på at driften av anlegget vil bli lettere. Økonomien i Aspmyra StadionAS har vært så svak at Nordlandsbanken som er Glimts bankforbindelse og største sponsor valgte åettergi 5 mill kr i 2009 slik at selskapets gjeld til banken dermed ble redusert fra 19,2 mill kr. til14,2 mill kr.Side 593

Bodø Glimt / Aspmyra Stadion AS. Tilskudd i form av DA midler.I 2008 mottok FK Bodø Glimt 3 DA tilsagn. To av tilsagnene knyttet seg til utbedringer avAspmyra Stadion for å finansiere lisenspålagte investeringer i anlegget i perioden 2005-2008. Detene tilsagnet var et tilskudd på 2,2 mill kr, og det andre var et rente- og avdragsfritt lån på inntil 8,3mill. kr. I juli 2009 mottok Nordland fylkeskommune brev fra Kommunal og regionaldepartementetom at departementet ønsket å gå gjennom 14 ulike saker fra 2008. I gjennomgangen av sakene bledet blant annet stilt spørsmål ved lån og tilskuddet til FK Bodø Glimt. En nærmere gjennomgang avInnovasjon Norge konkluderte med at lånet og tilskuddet var å betrakte som ulovlig støtte i henholdtil gjeldene regelverk. Selv om FK Bodø Glimt er i en vanskelig økonomisk situasjon harfylkeskommunen med bakgrunn i departementets brev, valgt å iverksette tiltak som bringer lån ogtilskudd innenfor regelverket. Endringen innebærer at tilskuddet må konverteres til et rentebærendelån, og det rentefrie lånet omgjøres til et rentebærende lån. Begge endringene er satt med virkningfra de tidspunktene lån og tilskudd ble gitt. De fysiske investeringene er gjort i stadionanlegget, oglånene er å anse som lån til Aspmyra Stadion AS og ikke til FK Bodø Glimt. Derfor må AS-et ståsom debitor for lånene. Endringen vil ytterligere forverre den økonomiske situasjonen for AspmyraStadion AS, og dermed også for FK Bodø Glimt siden klubben eier 67 pst av aksjene i selskapet.Alternative løsninger.En eventuell konkurs i Aspmyra Stadion AS vil trolig også bringe FK Bodø Glimt nærmere enkonkurssituasjon. Nordlandsbanken vil trolig få boet overlevert etter en forenklet bobehandling, ogstadionanlegget vil bli solgt til private eiere hvis ikke kommunen er interessert i å overta anlegget.Slik som eiendoms- og avtaleforholdene er, vil man trolig stå overfor en uoversiktig og vanskeligsituasjon som det vil ta tid i å rydde opp i. Alle de øvrige eierselskapene i området med unntak avborettslaget, vil bli berørt enten direkte eller indirekte ved en konkurs i Aspmyra Eiendom AS.Derfor har det under hånden foregått sonderinger og drøftinger mellom partene for å se om det kanvære mulig å komme fram til en løsning uten å gå via konkurs.Dersom DA tilsagnene i form av lån og tilskudd skal kunne ettergis/ omgjøres til tilskudd etter at deførst er konvertert til rentebærende gjeld for Aspmyra Stadion AS, må anlegget overtas av detoffentlige og brukes som et allment anlegg for fotball i Bodø/ Salten. Overtar kommunen anleggetmå de skje på kommersielle vilkår. I den grad det brukes til eliteserie fotball må det skje påkommersielle vilkår basert på selvkostprinsippet. Fylkeskommunen har alt fattet vedtak som åpnerfor å omgjøre lånene til tilskudd etter søknad fra kommunen dersom kommunen enten overtarAspmyra Stadion AS eller på annen måte kjøper anleggene som er nødvendig for at Aspmyra på nyskal kunne bli et allment anlegg for fotball.Eierne av Aspmyra Stadion AS er villig til å selge. Et alternativ kan være at kommunen overtaraksjene i selskapet etter at lån som selskapet har i Nordlandsbanken er med ytterligere 5,1 mill.kroner til 9,9 mill. kr. Før endelig avtale om kjøp gjennomføres vil det måtte foretas en fullstendiggjennomgang av selskapet ved bruk av ekstern revisor og advokat for både å sikre seg mot at detikke følger forpliktelser med som kan ha negativ konsekvens for kommunen i framtida ut over hvasom framgår av det offisielle regnskapet. Dessuten er det behov for å gjennomgå leieavtaleneselskapet har med øvrige selskapet i området.Kjøp av Aspmyra stadion AS vil i neste omgang gjøre det mulig å fusjonere selskapet inn i BodøSpektrum AS (tidligere Nordlandshallen AS). Driftsutgiftene vil dermed ikke bli en direktedriftsutgift i kommuneregnskapet. Det blir heller ikke kapitalutgiftene. Det kan også åpne for ennoen annen avdragsprofil enn hva som er vanlig for kommunale låneopptak siden tribunene er avSide 594

elativt ny dato. Velges denne selskapsformen vil driften bli en del av driften av Bodø spektrummv.Driften av Aspmyra anlegget som et allment anlegg er ikke på nåværende tidspunkt avhengig av atkommunen kjøper tilbake den gamle hovedtribunen og arealet rundt tribunen. FK Bodø Glimt leiernå tribunen fra Aspmyra AS, og vil kunne fortsette med det i framtida. En teknisk gjennomgang avtribunen viser at den kan brukes i mange år. Kostnadene ved å rive tribunen er anslått til ca. 3 millkr. i 2010 kroner. Det er kostnader som Aspmyra AS bør ta ved utvikling av området til næring- ogboligformål ut fra de skisser som foreligger. En foreløpig analyse viser at kommunen bare trenger åkjøpe ca. 1,1 dekar av Aspmyra AS for å kunne bygge en ny tribune nord for gressmatta. Detforeslås at kommunen inngår en slik intensjonsavtale med Aspmyra AS.Ønsker kommunen å beholde og utvikle området til idrettsformål kan det være risikabelt å værepassiv i den situasjonen som nå foreligger. Derfor legges saken fram for formannskapet medfølgende forslag til innstilling:Forslag til innstilling1. Bodø kommune ønsker å kjøpe Aspmyra Stadion AS for å sikre at Aspmyra anlegget kanbrukes og utvikles som et allment anlegg for fotballen i Bodø og Salten.2. Forutsetningen er at Nordland fylkeskommune etter søknad fra Bodø kommune omgjør sittrentebærende lån inklusive påløpte renter, til sammen ca. 12 mill. kr. til et tilskudd tilAspmyra Stadion AS etter at kommunen har kjøpt selskapet. Det er dessuten en forutsetningav Nordlandsbanken nedskriver sitt lån til selskapet ytterligere med 5,1 mill til 9,9 mill kr.3. Før kommunen gjennomfører kjøpet ved å overta aksjene skal det foreligge en fullstendiggjennomgang av selskapet fra ekstern revisor og advokat.4. Bodø kommune ønsker å inngå forhandlinger med Aspmyra AS med sikte på et framtidigkjøp av ca 1 dekar for å kunne bygge en ny tribune til erstatning for den gamlehovedtribunen når behovet melder seg for å rive denne tribunen.5. I den grad Aspmyra anlegget i framtiden brukes til eliteseriefotball skal utleie skje påkommersielle vilkår etter selvkostprinsippet.6. Bystyret gir formannskapet i fullmakt til å godkjenne alle nødvendige avtaler for atkommunen skal kunne kjøpe Aspmyra Stadion ASFormannskapet gir rådmannen fullmakt til å føre arbeidet videre, herunder å engasjere eksternrevisor og advokat, med det siktemål at kommunen skal kjøpe Aspmyra Stadion AS, og utvikleanlegget til et allment anlegg for fotball i Bodø og Salten.Formannskapets behandling i møte den 26.01.2011:ForslagForslag fra Tom Cato Karlsen (FRP), Terje Cruickshank (V):Side 595

1. Formannskapet tar saken til orientering.2. Et eventuelt kjøp av Aspmyra Stadion innarbeides i budsjett og økonomiplan ved nesterullering, dersom det er budsjettmessig inndekning.Forslag fra Odd-Tore Fygle (AP):Tilføyelser under pkt. 6 : …” herunder også fremtidig driftsform”.VoteringInnstillingen ble tiltrådt ved alternativ votering mot forslaget fra FRP,V som fikk 3 stemmer (2FRP,1V).Forslag fra AP – tilføyelse under pkt. 6 – ble enstemmig tiltrådt.Formannskapets innstilling7. Bodø kommune ønsker å kjøpe Aspmyra Stadion AS for å sikre at Aspmyra anlegget kanbrukes og utvikles som et allment anlegg for fotballen i Bodø og Salten.8. Forutsetningen er at Nordland fylkeskommune etter søknad fra Bodø kommune omgjør sittrentebærende lån inklusive påløpte renter, til sammen ca. 12 mill. kr. til et tilskudd tilAspmyra Stadion AS etter at kommunen har kjøpt selskapet. Det er dessuten en forutsetningav Nordlandsbanken nedskriver sitt lån til selskapet ytterligere med 5,1 mill til 9,9 mill kr.9. Før kommunen gjennomfører kjøpet ved å overta aksjene skal det foreligge en fullstendiggjennomgang av selskapet fra ekstern revisor og advokat.10. Bodø kommune ønsker å inngå forhandlinger med Aspmyra AS med sikte på et framtidigkjøp av ca 1 dekar for å kunne bygge en ny tribune til erstatning for den gamlehovedtribunen når behovet melder seg for å rive denne tribunen.11. I den grad Aspmyra anlegget i framtiden brukes til eliteseriefotball skal utleie skje påkommersielle vilkår etter selvkostprinsippet.12. Bystyret gir formannskapet i fullmakt til å godkjenne alle nødvendige avtaler for at kommunen skalkunne kjøpe Aspmyra Stadion AS herunder også fremtidig driftsform.Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å føre arbeidet videre, herunder å engasjere eksternrevisor og advokat, med det siktemål at kommunen skal kjøpe Aspmyra Stadion AS, og utvikleanlegget til et allment anlegg for fotball i Bodø og Salten.Svein BlixrådmannSaksbehandler: Svein BlixSide 596

Side 597

Politisk sekretariatSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv04.01.2011 426/2011 2011/101Saksnummer Utvalg MøtedatoKommunal valgnemnd 17.02.201111/23 Bystyret 17.02.2011Bodø kulturhus KF - valg av styre.SaksopplysningerFølgende ble valgt i bystyret den 12.02.09 til styret for Bodø kulturhus KF:Medlemmer valgt for 2 år:Arild Nohr, (AP), lederKnut Hernes, (FRP), nestlederAstrid Arnøy, medlemBerit Skaug, (SP)Bjørn Roald OlsenVaramedlemmer valgt for 1 år i rekkefølge:1. Morten Melå (AP)2. Finn Aurdal (H)3. Liv Angvik Skaldehaug (SV)4. Åshild Opøyen (V)5. Andreas Tymi Ruud (R)I vedtektene for Bodø kulturhus KF står følgende:”§ 4. Foretakets styre skal ha inntil seks styremedlemmer, hvorav en valgt blant de ansatte. Detvelges fem varamedlemmer i rekkefølge, samt et personlig vara for ansattes representant.§ 5. Valg av styre:Styremedlemmene velges for to år.Annet hvert år velges henholdsvis to og tre styremedlemmer.Varamedlemmer velges for ett år.”Astrid Arnøy og Bjørn Roald Olsen har vært medlem av styret i to perioder, siden 2007.Det ble ikke foretatt nytt valg av varamedlemmer for 2010.Side 598

Forslag til innstillingFølgende velges som medlemmer til styret for Bodø kulturhus KF for 2011 – 2012:1.2.3.4.5.Følgende varamedlemmer i rekkefølge velges for 2011:1.2.3.4.5.

PS 11/24 ReferatsakerSide 600

EiendomskontoretSaksframlegg/referatsakDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv13.01.2011 2454/2011 2010/8780 614Saksnummer Utvalg Møtedato11/2 Komite for oppvekst og kultur 27.01.201111/1 Bystyret 17.02.2011Kirkhaugen -muligheter for videre bruk1. SammendragDenne sak drøfter om lokaler til barnehage, familiesenter og ulike idrettsformål i Rønvikområdetkan dekkes i tidligere Kirkhaugen skole (heretter kalt Kirkhaugen) eller ved bruk av tomta.Det gjøres rede for forskjellige alternativer som viser at det er plass til barnehage, familiesenter ogarealer til idrettsformål i eksisterende bygning eller i nybygg på tomta.Det anbefales at deler av Kirkhaugen på sikt rives for å etablere et nytt bygg. I mellomtiden må detfinnes midlertidige løsninger for barnehage, familiesenter og idrettsformål i eksisterendeKirkhaugen. Det anbefales derfor at eksisterende bygg oppgraderes til midlertidig bruk.2. SaksopplysningerDet er de 6 siste årene skrevet mange politiske saker som tar for seg bruk av Kirkhaugen. Etter atskoledrift ble avviklet i 2007 har bygget delvis blitt tatt i bruk til andre aktiviteter, delvis stått tomt.2.1 Politiske vedtak som berører saken• PS 10/38 – ”Oppretting av nye familiesentre” (Innstilling fra formannskapet: Det opprettes fullverdigefamiliesentre i Rønvik, sentrum og på Tverlandet i løpet av 2010 til en merkostnad på 1.244.500 kr.)• PS 10/35 – ”AD-sak til PS-sak 10/23 Tiltak for flere barnehageplasser” (utdrag av vedtak Detbevilges kr 200 000 til utreding av en ev. utvidelse av Kirkhaugen barnehage i tidligere Kirkhaugen skoleslokaler. Tiltaket finansieres gjennom omdisponering av ubrukte midler for Løpsmark skole.)• PS 10/23 – ”Tiltak for flere barnehageplasser” (Årnesveien barnehage med sine 3 avdelinger kan inngå iKirkhaugen. Kirkhaugen barnehage vil allikevel være så stor at den kan fungere som en ”bufferbarnehage”. Det vilvære en stor fordel å ha familiesenter og barnehage i samme bygg”)• PS 07/79 – ”Ombygging av deler av Kirkhaugen skole til barnehage” ( utdrag av vedtak: Deler avKirkhaugen skole bygges om til barnehage med ferdigstillelse i 2007. Finansiering skjer ved bruk avtomteutbyggingsfondet i 2007 innenfor en ramme på 3,5 millioner kr…)• PS 07/2 – ”Barnehageplan – status pr 1.januar 2007” (I tillegg foreslås å vurdere deler av Kirkhaugenskole til barnehagedrift.)• PS 06/87 – ”Skoleløsning Nedre Rønvik – innhold utbygginga”(Utdrag fra vedtak: Bassengrommet iidrettsbygget stilles til disposjonfor lag og foreninger som i ag benytter lokaler i Kirkhaugen skole. Dette gjelderførst og fremst Bodø Østre Skytterlag og Bodø Atletklubb.)• PS 05/100 – ”FO 05/2 Interpellasjon ang. Rønvik skole og lærerhøgskolen” (Bystyret ber ogsåadministrasjonen å innhente vurderinger omregulering og salg av Kirkhaugen og Rønvik skoler.)Side 601

• PS 04/89 – ”Skolebruksplan for Nordsia, Rønvik og Saltvern”. (Utdrag fra vedtak: 4. Kirkhaugenlegges ned som skole i 2006, og det settes av midler for å utvikle anlegget til alternativ bruk for salg..)• PS 04/47- ”Saltvern, Rønvik og Nordsia – skolebruksplan” (Kirkhaugen skole har gjennom en årrekkehatt stempel som et problemhus. Huset er problematisk både rent bygningsteknisk og arealmessig.)2.2 KirkhaugenKirkhaugen ligger sentralt i Rønvika. Tomta er på ca 8,8 dekar og omtrent 1/3 av tomta er bebygd.Bygningen har et bruttoareal på ca 4900 m2 fordelt på en kjeller, 1.etasje og en liten 2.etasje.Arealer som brukes i Kirkhaugen er; skytebane med garderober, barnehage, helsestasjon og togymsaler. Omtrent halvparten av bygningens 1 etasje står tom.Da Kirkhaugen var ny i 1976 ble den brukt til ungdomskole. Idrettslag benyttet gymsalen påkveldene. Skytebanen ble etablert i Kirkhaugen i 1993. Bassenget ble tatt ut av drift i midten av2005 og ble bygd om til gymsal. Skoledriften ble avviklet i 2007.Bystyret vedtok i midten av 2007 å etablere en 3-avdelings barnehage i Kirkhaugen. Drift avbarnehagen startet opp i februar 2008. Løpsmark helsestasjon og Rønvik helsestasjon blesamlokalisert i Kirkhaugen våren 2009. Bodø Taekwon-do klubb, Bodø bryteklubb og BodøSykkelklubb har kortsiktige avtaler for bruk. Bodø Østre Skytterlag har avtale om bruk av lokaler iKirkhaugen fram til 2031.2.3 BehovBodø kommune ønsker å gi barn tilbud om barnehageplass i den bydelen de bor i. Det er per i dagflere barn enn barnehageplasser i Rønvikområdet. Det vil også i årene fremover være behov for øktantall barnehageplasser i Rønvika. Dessuten er Årnesveien barnehages bygningsmessig standard ogtilstand slik at barnehagedrift i løpet av noen år bør avvikles. Det vil da være behov for å erstatteplassene i Årnesveien barnehage.Opprettelse av fullstendig familiesenter 1 i Rønvika ble vedtatt i juni 2010. Sammenslåtte Løpsmarkog Rønvik helsestasjon skulle utvides med åpen barnehage til å bli Rønvik familiesenter iKirkhaugen i løpet av 2010. Denne utvidelsen har ennå ikke funnet sted.Det drives i dag flere idrettsaktiviteter i Kirkhaugen. I den grad det er mulig ønsker man åopprettholde dette tilbudet.Kort oppsummert er behovene som følger;• 6-8 avdelings barnehage (3 avdelinger Kirkhaugen +3 avdelinger Årnesveien + eventuelt 2ekstra avdelinger)• Rønvik familiesenter (helsestasjon + åpen barnehage)• Lokaler til idrettslagOm det etableres familiesenter og barnehage sammen vil sambruk effektivisere arealene.2.4 RapporterDet ble på våren 2008 utarbeidet en brannteknisk rapport for Kirkhaugen, den peker på en delforhold som bør utbedres. Det ble på høsten 2010 utarbeidet en ny rapport som tok for seg videre1 Et familiesenter = helsestasjon og åpen barnehage. Lavterskeltilbud til barn og deres foreldre.Side 6022

uk av Kirkhaugen, samt bygningens tekniske tilstand. Rapporten gjorde rede for 3 alternativer forvidere bruk av eksisterende bygg.3. Mulige løsningerUtgangspunktet for disse vurderingene er at det er behov for etablering av 8 avdelings barnehage ogfullstendig familiesenter. Behov for lokaler til idrettslag er underordnet og vil ikke bli prioritert i eteventuelt nybygg.Rapporten om videre bruk av Kirkhaugen er bakgrunn for alternativene som her settes opp.Utgangspunktet var at permanent drift skulle fortsette i eksisterende Kirkhaugen.3.1 AlternativerI arbeidet med å vurdere om lokaler til barnehage, familiesenter og ulike idrettsformål iRønvikområdet kan dekkes i tidligere Kirkhaugen skole, er følgende scenarierutredet:• Alternativ 1 – Delvis rehabilitering. Behovet for barnehageplasser og familiesenter i områdetdekkes i eksisterende bygning Kirkhaugen:- Kirkhaugen barnehage utvides fra 3 til 8 avdelinger.- Rønvik helsestasjon utvides med åpen barnehage og blir fullstendig familiesenter.- Bruk av idrettsdelen fortsetter som før.- Del som tas i bruk rehabiliteres, får ny standard. Deler som allerede er i brukrehabiliteres ikke.Total kostnad ca 45 millioner kroner.• Alternativ 2a – Etablering av familiesenter i eksisterende bygning; liten rehabilitering. Behovetfor familiesenter i området dekkes i Kirkhaugen:- Kirkhaugen barnehage fortsetter som før- 5 avdelings barnehage må etableres annet sted. Tomt uavklart.- Rønvik helsestasjon utvides med åpen barnehage og blir fullstendig familiesenter.- Bruk av idrettsdelen fortsetter som før.- Kun del som utvides rehabiliteres.- Store deler av bygningen blir stående ubrukt og krever ettersyn og vedlikehold.Kostnad ca 7 millioner kroner for familiesenter, ca 25 millioner for 5 avdelings barnehage på annetsted. Total kostnad ca 32 millioner kroner.• Alternativ 2b – Dagens situasjon videreføres. Oppfylle krav fra myndigheter og utbedreKirkhaugen med dagens innhold:- Kirkhaugen barnehage fortsetter som før- 5 avdelings barnehage må etableres annet sted. Tomt uavklart.- Delt familiesenterdrift. Helsestasjon blir værende i eksisterende bygg, åpne barnehageetableres på annet sted.- Bruk av idrettsdelen fortsetter som før.- Store deler av bygningen blir stående ubrukt og krever ettersyn og vedlikehold.- Mindre tekniske oppgraderinger av bygningen.Kostnad ca 3 millioner kroner for utbedring av bygningen. Kostnad 5.avdelings barnehage og åpenbarnehage på annet sted ca 30 millioner kroner. Total kostnad ca 33 millioner kroner.Side 6033

• Alternativ 3 – Delvis riving og nybygg. Behovet for barnehageplasser og familiesenter dekkes inybygg på tomta. Mesteparten av Kirkhaugens 1.etasje rives. Kjeller beholdes. Gymsaler og toetasjes kontor -fløy vurderes beholdt. Det bygges nytt tilknyttet det som står igjen aveksisterende bygning.- 8 avdelings barnehage etableres i nybygg på tomta.- Nytt familiesenter etableres i nybygg på tomta.- Bruk av idrettsdelen fortsetter som før om man beholder eksisterende gymsaler.Total kostnad ca 46millioner kroner (forutsetter sambruk mellom barnehage og familiesenter).• Alternativ 4- Området omreguleres og eiendommen selges.- 8 avdelings barnehage etableres annet sted.- Familiesenter etableres annet sted.- Lokaler til idrettsaktiviteter etableres andre steder.Konsekvenser: salgsinntekt usikker. Ny tomt usikker. Byggekostnad for barnehage og familiesenterca 56 millioner kroner.4 VurderingerAlternativ 1 og 3 skisserer løsninger hvor det tas sikte på å få løst alle behov i Kirkhaugen,mens man i alternativ 2 og 4 er avhengig av å skaffe andre lokaler for å dekke behovene. Det er idag mangel på tomter i kommunal eie i Rønvik -området. Skal det etableres barnehage ellerfamiliesenter på et annet sted enn Kirkhaugen, må Bodø Kommune anskaffe seg nye eiendommereller leie lokaler.Kirkhaugen ligger sentralt i Rønvika i et boligområde. Tomtas uteområder er store og oversiktligeog egner seg vel til utearealer for barnehage og barn generelt. Det finnes ikke tilsvarende områdertilgjengelig i Rønvika per i dag. Alternativ 1 og alternativ 3 er derfor de mest relevantealternativene og drøftes videre.4.1 Alternativ 1 og 3Alternativ 1 innebærer bruk av eksisterende bygning. Drift av barnehage, helsestasjon ogidrettsaktiviteter vil kunne fortsette fremover, mens man planlegger og rehabiliterer de resterendedeler av bygningen.Det settes fra bygningsmyndighetenes side krav om at ombygd del i eksisterende bygg mårehabiliteres. Deler som ikke endres får ikke krav om rehabilitering. Resultatet vil være en del avbygningen med ’ny’ standard og en del med ’gammel’ standard.Den eksisterende bygningen er arealmessig ikke spesielt godt egnet for å være familiesenter ogbarnehage. Arealene vil bli større enn det man i realiteten har behov for. Det er dessutenutfordringer i forhold til lysinnslipp og utsyn.Alternativ 3 innebærer riving av store deler av Kirkhaugen. Fundamenter og kjeller er i god standog kan med fordel bli stående. Det bør dessuten vurderes om det er hensiktsmessig å la deler av 1og 2 etasje også stå igjen.Ved nybygg vil løsningen være spesialtilpasset funksjon og behov, arealene vil være effektive. Vedå bygge nytt kan Bodø Kommune etablere et framtidsrettet bygg med høy miljømessig standard ogmed særlig fokus på energibruk.Side 6044

Om Kirkhaugen rives vil det være behov for å flytte ut familiesenter i en overgangsperiode.Barnehagedel kan beholdes til nybygg står ferdig. Per i dag er ikke fullstendig familiesenter etablerti Kirkhaugen. Den eksisterende helsestasjonen i Kirkhaugen kan utvides med åpen barnehage tilmidlertidig familiesenter, eller helsestasjonen kan flytte ut og reetableres sammen med åpenbarnehage i leide lokaler midlertidig.Prisen for nybygg og for rehabilitering er omtrent den samme. Et nybygg gir bedre løsninger ennbruk av et eksisterende bygg. Et nybygg vil ha en bedre totalstandard enn et rehabilitert bygg.Alternativ 3 riving og nybygg på Kirkhaugen anbefales derfor.4.3 Et langsiktig og et kortsiktig perspektiv.Det er per i dag ikke satt av midler til nyetablering av barnehage og familiesenter. Riving ognybygg i Kirkhaugen krever investeringer på ca 47 millioner kroner. Utarbeidelse og gjennomføringav prosjekt vil ta 2-3 år. Etablering av fullstendig familiesenter bør gjennomføres tidligere.På kort sikt bør det vurderes hvordan etablere fullstendig familiesenter. En permanent utvidelse avfamiliesenteret vil koste ca 4,5 millioner kroner. Skal utvidelsen kun være midlertidig vil prisenvære lavere, omkring 2,5 millioner. For å leie lokaler til familiesenter (500-600 m2) er den årligeutgiften på omkring 1 million kroner.Utgiftene til leie vil trolig overstige utgiftene til midlertidig utvidelse i Kirkhaugen. Derforanbefales det at familiesenteret utvides midlertidig i eksisterende Kirkhaugen.Idrettslag fortsetter bruk av gymsaler og Kirkhaugen barnehage fortsetter drift i eksisterendeKirkhaugen inntil riving begynner.Rapporten fra 2010 peker på at det bør gjøres utbedringer av eksisterende tekniske anlegg ogbranntekniske forhold i eksisterende Kirkhaugen, pris ca 2,5 millioner. Utbedringene som skissereser permanente. For midlertidig drift vil det muligens ikke være behov for like omfattendeutbedringer. Hvilke utbedringer det er behov for ved midlertidig drift må undersøkes nærmere.Målet for midlertidig bruk av Kirkhaugen vil være å ha minimalt med utgifter fram til etablering avnybygg.Konklusjon og anbefalingerSaken tas til orientering.Thor Arne TobiassenEiendomssjefSaksbehandler: Kaja Hasvoll BakkeSvein BlixRådmannArne ØvsthusKommunaldirektørSide 6055

Trykte vedlegg:ingenUtrykte vedlegg:ingenSide 6066

2 riFS e.919b/1.71(:1 - 12)51—okiA1.4SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: jnr arkPostboks 54, 8138 Inndyr 01.12.2010 10/615 412 -5.4Bodø kommunePostboks 3198001 BodøOVERSENDELSE FRA KONTROLLUTVALGET I BODØVedlagt oversendes• Protokoll fra kontrollutvalgets møte 25. november 2010• Saksprotokoll for følgende behandlede saker:o 36/10 Oppfølgning av forvaltningsrevisjon: Responstid og brukertilfredshet ibyggesakero 37/10 Budsjett kontroll og tilsyn 2011, oversendes formannskapetInndyr 1. desembe 10ansenSekretær for kontrollutvalgetSide 607

,.SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICEPostboks 54, 8138 InndyrVår dato:25.11.2010jnr10/598ark412 -5.4PROTOKOLL - BODØ KONTROLLUTVALGMøtedato: Torsdag 25. november 2010 kl. 08.30 — 10.15Møtested: Blåsalen, rådhusetSaksnr.: 34/10 — 39/10Til stede:Øystein Wik, lederRolf Naurstad, nestlederOdd Emil IngebrigtsenForfall:IngenVaramedlemmer:IngenØvrige:Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Svein Erik Moholt, Salten kommunerevisjon IKSSekretariatsleder Lars Hansen, Salten kontrollutvalgserviceGodkjenning av innkallingsaklisteInnkalling og saldiste til møtet ble godkjent.Merknader:Det fremkom ikke merknader.SAKSLISTESaksnummer34/1035/1036/1037/1038/1039/10SakstittelGodk'enning av protokoll fra møte 13. oktober 2010Oppfølgning av bystyrets vedtak Ad sak mellom Saltstraumen båthavn ogBodø kommuneOppfølgning av forvaltningsrevisjon: Responstid og brukertilfredshet ibyggesakerBudsjett kontroll o tils n 2011Orienterin er fra revisjon og sekretariatEventueltSide 608

i34/10 Godkjenning av protokoll fra møte 13. oktober 2010Forslag til vedtak:Protokoll fra kontrollutvalgets møte 13. oktober 2010 godkjennes.Votering:Innstillingen ble enstemmig vedtatt.Vedtak:Protokoll fra kontrollutvalgets møte 13. oktober 2010 godkjennes.35/10 Oppfølgning av bystyrets vedtak Ad sak mellom Saltstraumen båthavn og BodøkommuneForslag til vedtak:Saken legges frem uten forslag til vedtak.Forsla fra Ø stein Wik:Kontrollutvalget ber revisjonen og sekretariatet legge til rette for en åpen høring om saken.Dette innbefatter kontroll og gjennomgang av dokumenter og vedtak, kontroll av vedtak oppmot gjeldende rutiner, samt undersøkelse av om konsekvenser ble tydeliggjort i grunnlaget forvedtak. Til neste møte i kontrollutvalget skal det legges frem forslag til agenda for en slikhøring.Votering:Forslag ble enstemmig vedtatt.Vedtak:Kontrollutvalget ber revisjonen og sekretariatet legge til rette for en åpen høring om saken.Dette innbefatter kontroll og gjennomgang av dokumenter og vedtak, kontroll av vedtak oppmot gjeldende rutiner, samt undersøkelse av om konsekvenser ble tydeliggjort i grunnlaget forvedtak. Til neste møte i kontrollutvalget skal det legges frem forslag til agenda for en slikhøring.36/10 Oppfølgning av forvaltningsrevisjon: Responstid og brukertilfredshet ibyggesakerForslag til vedtak:1. Kontrollutvalget har gjennomført en oppfølgning av kommunestyrets vedtak i sak10/1 Forvaltningsrevisjonsrapport — Responstid og brukertilfredshet i byggesaker.2. Administrasjonen har redegjort for på hvilken måte bystyrets vedtak er fulgt opp.Kontrollutvalget registrerer3. Kontrollutvalgets vedtak oversendes bystyret til orientering.Side 609

•Omforent forsla1. Kontrollutvalget har gjennomført en foreløpig oppfølgning av kommunestyretsvedtak i sak 10/1 Forvaltningsrevisjonsrapport — Responstid og brukertilfredshet ibyggesaker.2. Kontrollutvalget har ikke kunnet gjennomføre oppfølgning av denne saken i møte25. november 2010 da administrasjonen ikke møtte. Administrasjonen bes møte iførstkommende kontrollutvalgsmøte.Votering:Omforent forslag ble enstemmig vedtatt.Vedtak:1. Kontrollutvalget har gjennomført en foreløpig oppfølgning av konmiunestyretsvedtak i sak 10/1 Forvaltningsrevisjonsrapport — Responstid og brukertilfredshet ibyggesaker.2. Kontrollutvalget har ikke kunnet gjennomføre oppfølgning av denne saken i møte25. november 2010 da administrasjonen ikke møtte. Administrasjonen bes møte iførstkommende kontrollutvalgsmøte.37/10 Budsjett kontroll og tilsyn 2011Forslag til vedtak:Bodø kommunes utgifter til tilsyn og kontroll (revisjon, sekretariat ogforeslås budsjettert til kr 2.477.000,-.Re skaps- og forvaltningsrevisjon, selska skontrollSekretærbistandKurs og o læring, andre driftsut ifterSumSaken oversendes formannskapet, jfr forskrift om kontrollutvalg § 18.Votering:Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.kontrollutvalg) 2011Kr 2.088.000,-Kr 339.000,-Kr 50.000,-Kr 2.477.000,-Vedtak:Bodø kommunes utgifter til tilsyn og kontroll (revisjon, sekretariat ogforeslås budsjettert til kr 2.477.000,-.Regnskaps- og forvaltningsrevisjon, selska skontrollSekretærbistandKurs og opplæring, andre driftsutgifterSumSaken oversendes formannskapet, jfr forskrift om kontrollutvalg § 18.kontrollutvalg) 2011Kr 2.088.000,-Kr 339.000,-Kr 50.000,-Kr 2.477.000,-Side 610

,38/10 Orienteringer fra revisjon og sekretariatInnstilling til vedtak:Saken legges frem uten innstilling til vedtak.Revisor orienterte:• Driften går som normalt.Sekretariatet orienterte:• Det ble vist til de vedlagte dokumentene.• I tillegg ble det lagt frem til orientering 4 rapporter fra Helsetilsynet om uanmeldttilsyn med Bodø kommunes sykehjem, datert 22.11.2010. Kontrollutvalget ber omat administrasjonen kalles inn til neste møte i utvalget og redegjøre for status forforholdene som er omhandlet i rapporten39/10 EventueltIngen ytterligere saker til behandling.Bodo den 25. november 2010Lars HansenSekretær for kontrollutvalgetUtskrift sendes:Kontrollutvalgets medlemmer, varamedlemmerBodø kommune v/ ordfører og rådmann,Salten kommunerevisjon IKSSide 611

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICEPostboks 54, 8138 InndyrVår dato:25.11.2010jnr ark10/598 412 -5.4PROTOKOLL - BODØ KONTROLLUTVALGMøtedato: Torsdag 25. november 2010 kl. 08.30 — 10.15Møtested: Blåsalen, rådhusetSaksnr.: 34/10 — 39/10Til stede:Øystein Wik, lederRolf Naurstad, nestlederOdd Emil IngebrigtsenForfall:IngenVaramedlemmer:IngenØvrige:Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Svein Erik Moholt, Salten kommunerevisjon IKSSekretariatsleder Lars Hansen, Salten kontrollutvalgserviceGodkjenning av innkallingsaklisteInnkalling og sakliste til møtet ble godkjent.Merknader:Det fremkom ikke merknader.SAKSLISTESaksnummer34/1035/1036/1037/1038/1039/10SakstittelGodk.enning av protokoll fra møte 13. oktober 2010Oppfølgning av bystyrets vedtak Ad sak mellom Saltstraumen båthavn ogBodø kommuneOppfølgning av forvaltningsrevisjon: Responstid og brukertilfredshet ibyggesakerBudsjett kontroll og tils n 2011Orienteringer fra revisjon og sekretariatEventueltSide 612

34/10 Godkjenning av protokoll fra møte 13. oktober 2010Forslag til vedtak:Protokoll fra kontrollutvalgets møte 13. oktober 2010 godkjennes.Votering:Innstillingen ble enstemmig vedtatt.Vedtak:Protokoll fra kontrollutvalgets møte 13. oktober 2010 godkjennes.35/10 Oppfølgning av bystyrets vedtak Ad sak mellom Saltstraumen båthavn og BodøkommuneForslag til vedtak:Saken legges frem uten forslag til vedtak.Forsla fra Ø stein Wik:Kontrollutvalget ber revisjonen og sekretariatet legge til rette for en åpen høring om saken.Dette innbefatter kontroll og gjennomgang av dokumenter og vedtak, kontroll av vedtak oppmot gjeldende rutiner, samt undersøkelse av om konsekvenser ble tydeliggjort i grunnlaget forvedtak. Til neste møte i kontrollutvalget skal det legges frem forslag til agenda for en slikhøring.Votering:Forslag ble enstemmig vedtatt.Vedtak:Kontrollutvalget ber revisjonen og sekretariatet legge til rette for en åpen høring om saken.Dette innbefatter kontroll og gjennomgang av dokumenter og vedtak, kontroll av vedtak oppmot gjeldende rutiner, samt undersøkelse av om konsekvenser ble tydeliggjort i grunnlaget forvedtak. Til neste møte i kontrollutvalget skal det legges frem forslag til agenda for en slikhøring.36/10 Oppfølgning av forvaltningsrevisjon: Responstid og brukertilfredshet ibyggesakerForslag til vedtak:1. Kontrollutvalget har gjennomført en oppfølgning av kommunestyrets vedtak i sak10/1 Forvaltningsrevisjonsrapport — Responstid og brukertilfredshet i byggesaker.2. Administrasjonen har redegjort for på hvilken måte bystyrets vedtak er fulgt opp.Kontrollutvalget registrerer3. Kontrollutvalgets vedtak oversendes bystyret til orientering.Side 613

Omforent forsla1. Kontrollutvalget har gjennomført en foreløpig oppfølgning av kommunestyretsvedtak i sak 10/1 Forvaltningsrevisjonsrapport — Responstid og brukertilfredshet ibyggesaker.2. Kontrollutvalget har ikke kunnet gjennomføre oppfølgning av denne saken i møte25. november 2010 da administrasjonen ikke møtte. Administrasjonen bes møte iførstkommende kontrollutvalgsmøte.Votering:Omforent forslag ble enstemmig vedtatt.Vedtak:1. Kontrollutvalget har gjennomført en foreløpig oppfølgning av kommunestyretsvedtak i sak 10/1 Forvaltningsrevisjonsrapport — Responstid og brukertilfredshet ibyggesaker.2. Kontrollutvalget har ikke kunnet gjennomføre oppfølgning av denne saken i møte25. november 2010 da administrasjonen ikke møtte. Administrasjonen bes møte iførstkommende kontrollutvalgsmøte.37/10 Budsjett kontroll og tilsyn 2011Forslag til vedtak:Bodø kommunes utgifter til tilsyn og kontroll (revisjon, sekretariat ogforeslås budsjettert til kr 2.477.000,-.Re ska s- og forvaltnin srevisjon, selskapskontrollSekretærbistandKurs og o læring, andre driftsutgifterSumSaken oversendes formannskapet, jfr forskrift om kontrollutvalg § 18.Votering:Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.kontrollutvalg) 2011Kr 2.088.000,-Kr 339.000,-Kr 50.000,-Kr 2.477.000,-Vedtak:Bodø kommunes utgifter til tilsyn og kontroll (revisjon, sekretariat ogforeslås buds'ettert til kr 2.477.000,-.Re ska s- o forvaltnin srevis'on, selska skontrollSekretærbistandKurs og o læring, andre driftsutgifterSumSaken oversendes formannskapet, jfr forskrift om kontrollutvalg § 18.kontrollutvalg) 2011Kr 2.088.000,-Kr 339.000,-Kr 50.000,-Kr 2.477.000,-Side 614

38/10 Orienteringer fra revisjon og sekretariatInnstilling til vedtak:Saken legges frem uten innstilling til vedtak.Revisor orienterte:• Driften går som normalt.Sekretariatet orienterte:• Det ble vist til de vedlagte dokumentene.• I tillegg ble det lagt frem til orientering 4 rapporter fra Helsetilsynet om uanmeldttilsyn med Bodø kommunes sykehjem, datert 22.11.2010. Kontrollutvalget ber omat administrasjonen kalles inn til neste møte i utvalget og redegjøre for status forforholdene som er omhandlet i rapporten39/10 EventueltIngen ytterligere saker til behandling.Bodo den 25. november 2010Lars HansenSekretær for kontrollutvalgetUtskrift sendes:Kontrollutvalgets medlemmer, varamedlemmerBodø kommune v/ ordfører og rådmann,Salten kommunerevisjon IKSSide 615

SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Jnr Ark01.12.2010 10/612 412 - 9.5SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I BODØSaksbehandler:Lars HansenSaksgangKontrollutvalget i Bodø 25.11.2010 36/1036/10 Oppfølgning av forvaltningsrevisjon: Responstid og brukertilfredshet i byggesakerForslag til vedtak:1. Kontrollutvalget har gjennomført en oppfølgning av kommunestyrets vedtak i sak 10/1Forvaltningsrevisjonsrapport — Responstid og brukertilfredshet i byggesaker.2. Administrasjonen har redegjort for på hvilken måte bystyrets vedtak er fulgt opp.Kontrollutvalget registrerer3. Kontrollutvalgets vedtak oversendes bystyret til orientering.Omforent forsla1. Kontrollutvalget har gjennomført en foreløpig oppfølgning av kommunestyrets vedtak isak 10/1 Forvaltningsrevisjonsrapport — Responstid og brukertilfredshet i byggesaker.2. Kontrollutvalget har ikke kunnet gjennomføre oppfølgning av denne saken i møte 25.november 2010 da administrasjonen ikke møtte. Administrasjonen bes møte iførstkommende kontrollutvalgsmøte.Votering:Omforent forslag ble enstemmig vedtatt.Vedtak:1. Kontrollutvalget har gjennomført en foreløpig oppfølgning av kommunestyrets vedtak isak 10/1 Forvaltningsrevisjonsrapport — Responstid og brukertilfredshet i byggesaker.2. Kontrollutvalget har ikke kunnet gjennomføre oppfølgning av denne saken i møte 25.november 2010 da administrasjonen ikke møtte. Administrasjonen bes møte iførstkommende kontrollutvalgsmøte.Side 616

Rett utskrift:Dato: 1. desember 201ars ansenSekretær for kontrollutvalgetSaksprotokoll sendt rådmaimen.2Side 617

SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Jnr Ark01.12.2010 10/613 412 — 1.6SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I BODØSaksbehandler:Lars Hansen— SaksgangKontrollutvalget i Bodø 25.11.2010 37/1037/10 Budsjett kontroll og tilsyn 2011Forslag til vedtak:Bodø kommunes utgifter tii tilsyn og kontroll (revisjon, sekretariat og kontrollutvalg) 2011 foreslåsbudsjettert til kr 2.477.000,-.Regnskaps- og forvaltningsrevisjon, selskapskontroll Kr 2.088.000,-Sekretærbistand Kr 339.000,-Kurs og opplæring, andre driftsutgifter Kr 50.000,-Sum Kr 2.477.000,-Saken oversendes formannskapet, jfr forskrift om kontrollutvalg § 18.Votering:Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.Vedtak:Bodø kommunes utgifter til tilsyn og kontroll (revisjon, sekretariat og kontrollutvalg) 2011 foreslåsbudsjettert til kr 2.477.000,-.Regnskaps- og forvaltningsrevisjon, selskapskontroll Kr 2.088.000,-S ekretærbi stand Kr 339.000,-Kurs og opplæring, andre driftsutgifter Kr 50.000,-Sum Kr 2.477.000,-Saken oversendes formannskapet, jfr forslu-ift om kontrollutvalg § 18.Side 618

Rett utskrift:Dato: 1. des ber .10ansenSekretær for kontrollutvalgetSaksprotokoll sendt Bodø kommune, formannskapet.7Side 619

Melding om vedtakPolitisk sekretariatKornelija RasicØkonomikontoretDato: ........................................................ 17.12.2010Saksbehandler: .............................. Vibeke NikolaisenTelefon direkte: ....................................... 75 55 50 12Deres ref.: ..................................................................Løpenr.: .................................................. 70586/2010Saksnr./vår ref.: ...................................... 2010/16866Arkivkode: ..................................................................Melding om vedtak - Påkrav kausjonsansvar for Bodø GlimtFormannskapet behandlet PS 10/164 i møte 15.desember 2010 og fattet følgende vedtak:Vedtak1. Bodø kommunens kausjonsansvar for Bodø Glimts lån på 1 103 395 kr finansieres med bruk avdisposisjonsfondet.2. Vedtaket gjøres i henhold til Kommunelovens § 13.Med hilsenVibeke NikolaisenSekretærSide 620

ØkonomikontoretSaksframleggDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv10.12.2010 68925/2010 2010/16866Saksnummer Utvalg MøtedatoFormannskapet 15.12.2010Påkrav kausjonsansvar for Bodø GlimtSammendragBodø kommune ga i PS 06/137 garanti for et lån til Bodø Glimt stort 1,5 mill kr. Lånet er inovember 2010 mislighold og garantien gjøres gjeldende. Kausjonen sammen med renter erberegnet til 1 103 395 kr og er betalt. Rådmannen foreslår at dette finansieres med bruk avdisposisjonsfond. På grunn av regnskapsavslutningen behandles denne saken etter Kommunelovens§13.SaksopplysningerKommunen har i 2006 garantert for et lån til Bodø Glimt. Garantien stor 1,5 mill kr er gitt somselvskyldnerkausjon og er redusert i takt med nedbetaling av lånet. I november 2010 meldeNordlandbanken om at lånet er mislighold og at kommunens ansvar gjøres gjeldene fra samme dato.Beregnet garanti og rente er på til sammen 1 103 395 kr og er betalt til banken inne fristen 8.12.2010.Dette forhold er det ikke tatt høyde for i årets budsjett. Hvis saken ikke finansieres vil dette direktepåvirke kommunens endelige regnskapsresultat. Rådmannen foreslår derfor bruk avdisposisjonsfondet til finansiering.Konklusjon og anbefalingKommunens garantiansvar for Bodø Glimts mislighold lån er på 1 103 395 kr og foreslås finansiertmed bruk av disposisjonsfondet. Hvis saken ikke blir finansiert vil dette gi et merforbruk forkommunen totalt sett.Forslag til vedtak1. Bodø kommunens kausjonsansvar for Bodø Glimts lån på 1 103 395 kr finansieres med bruk avdisposisjonsfondet.2. Vedtaket gjøres i henhold til Kommunelovens § 13.Saksbehandler: Kornelija RasicTrykt vedlegg: Vedtak PS 06/137Svein BlixrådmannKarin B. SveenøkonomisjefSide 621

BODØ KOMMUNEPolitisk sekretariatMelding om vedtakArne Øvsthus Avdeling for oppvekst og kultur Dato.............................................................07.11.2006Saksbehandler...............................Linda Karin StorjordTelefon direkte............................................75 55 50 15Deres ref.:.....................................................................Løpenr.: .....................................................61540/2006Saksnr./vår ref.:............................................ 2006/6186Arkivkode:.............................................................. 252FK Bodø Glimt - Søknad om ansvarlig lån/garantiBystyret har i møte den 02.11.06 behandlet ovennevnte som sak 06/137 og fattet følgende vedtak:1. Bodø kommune garanterer overfor Bodø/Glimt med inntil 1,5 mill kr for et lån iNordlandsbanken på 10 mill kr med nedbetalingstid 10 år.2. Garantien gis ved at det vedtas bevilgning om et sperret beløp på 1,5 mill kr fra kommunenskapitalfond.3. Garantien gis med et pro rata ansvar, som forutsettes nedtrappet i takt med nedbetaling avlånet, og nedtrapping av ansvar på linje med ansvar fra eventuelt andre garantister.4. Det er en forutsetning for garantien at Nordland fylkesting gjør vedtak i samsvar medfylkesrådets innstilling i sak Ft 108/2006.5. Rådmannen gis fullmakt til å fastsette eventuelt andre betingelser og korreksjoner i forbindelsemed garantistillelsen.Med hilsenLinda Karin StorjordFormannskapssekretærPolitisk sekretariatPostadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.:Postboks 319, 8001 Bodø, Sentralbord: 75 55 50 00 postmottak@bodo.kommune.no 972 418 013Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 50 00 linda.karin.storjord@bodo.kommune.no Bankkonto:Rådhuset, 8006 Bodø Telefax: 75 55 50 08 www.bodo.kommune.no 4500 55 0080Side 622

Helse- og sosialavdelingenSaksframlegg / referatsakDato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv05.11.2010 61734/2010 2010/14036F00Saksnummer Utvalg MøtedatoRåd for funksjonshemmede 25.01.201111/1 Eldrerådet 24.01.201111/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011Komite for oppvekst og kultur 27.01.201111/4 Bystyret 17.02.2011"Rett tjeneste til rett tid" - statusSaksopplysningerBakgrunnI forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010 vedtok bystyret følgende verbalforslag;Planen ”Rett Tjeneste til rett tid” tas frem og gjennomgås med sikte på status, fremdrift og evtevaluering. Gjennomgangen følges opp og legges frem som egen sak i løpet av 2010.I rapporten er følgende tjenesteområder ivaretatt;- Bolig og avlastning- Systemutvikling for å sikre langtidsplanlegging- Barnehage, skole, skolefritidsordning, voksenopplæring, arbeid og dagtilbud- Ferie og fritidPlanen ble vedtatt i Bystyret i PS 07/134 uten øremerkede midler. Fremdrift i forhold til foreslåttetiltak har vært avhengig av mulighetene innenfor det årlig vedtatte budsjett. Dette ble et vanskeligutgangspunkt, i forhold til gjennomføring av foreslåtte tiltak. Likevel viser status at en del av deforeslåtte tiltakene under alle områdene er gjennomført.Status/ vurderingerBolig og tjenesterStatusgjennomgangen viser at boligbehov så langt er for dårlig ivaretatt i forhold tillangtidsplanlegging og oversikt over søkere. Dette kan ivaretaes bedre fremover etter at det nyeboligkontoret nå er samlokalisert med Tildelingskontoret. Prosessen med å bygge nye boliger stårikke i forhold til behovet. Status viser at Tildelingskontoret over lang tid ikke har hatt ledige boligerå tilby ved søknader. Boligbehovet vil bli ivaretatt i planene for ”Nye Vollsletta”(PS 10/138)Side 623

AvlastningDet er ikke gjennomført noen utvidelse av avlastningstilbudet, slik at tilbudet nå ikke er i forhold tilbehovet/etterspørselen.Det er ikke etablert egen avlastning for voksne over 18 år. I planen for ”Nye Vollsletta” vil en søkeå ivareta dette.Det foreligger forslag fra Virksomhet Avlastning/Dagtilbud, om å slå sammen avlastning avStadiontunet og Tiurveien avlastning i et felles bygg tilrettelagt for alle grupper. Sammenslåing avavlastningene er tidligere nedstemt av bystyret.Dagtilbud og arbeidSamarbeid mellom Bopro, Tildelingskontoret og Symra dagsenter er etablert.For å imøtekomme den høye etterspørselen etter aktivitetstilbud, tilrettelegges det arealer iNotveien, som et alternativt aktivitetstilbud(RS 10/3).Nye behov har dukket opp slik at det planlagte tilbud må videreutvikles. Videre kostnader og behovfor stillinger må utredes og innarbeides i budsjett 2012. Dette viser at det er behov for bedre verktøyi forhold til kartlegging/registrering av behov ved Tildelingskontoret.Behovet for dagtilbud/arbeid hos de som fortsatt bor hjemme, er fortsatt ikke ivaretatt for alletjenestemottakerne. Det er behov for å sette fokus på fremtidig behov for aktivitetstilbud, både iforhold til type tilbud og hvor mange som har behov for aktivitetstilbud.FritidAktiv hverdag har etablert samarbeid med Helsesportslaget, som har startet svømmetilbud til desom ”klarer seg selv”. Utover dette har Aktiv hverdag startet aktivitetsgrupper hver uke, samt et”identitetsstyrkende tiltak”. Det er fortsatt potensiale for større samarbeid med frivilligeorganisasjoner.FerieTilbudet ”Sommer sammen” er blitt utvidet til en viss grad ved at det i dag er tre medarbeidere somarbeider med dette i 4 uker av sommeren.Det er laget retningslinjer for ledsager på feriereise. Midlene til ledsager på feriereise ble etterbystyres behandling fjernet i budsjett for 2011.På bakgrunn av dette, må en se på muligheten for å styrke opplevelsestilbudet lokalt.Systemutvikling for å sikre langtidsplanleggingDette området er ivaretatt ved følgende tiltak:Prosjekt ”Veiviseren” – som er et samarbeidsprosjekt mellom OK og HS er i gang. I prosjektet skalen etablere felles planer og samarbeid mellom barneavdeling NLSH, helsesøster ogTildelingskontor.Det er etablert en arbeidsgruppe i forhold til ”barn med spesielle behov”, som består av leder forTildelingskontoret, leder Dag – oppsøkende Rehabilitering, leder Avlastning/dagtilbud, ledendehelsesøster og representant for PPT. Arbeidsgruppen arbeider med handlingsplaner/prosedyrer forhelhetlig tjenestetilbud. For øvrig vises det til punktene ovenfor i forhold til forbedringspotensiale.Side 624

Anbefaling videre:1. Statusrapporten tas til orientering2. Administrasjonen utarbeider oppfølgingsplan for planen ”Rett tjeneste til rett tid”, som viderebør innarbeides i ”Helse og omsorgsplan 2011”3. Videre ressursbehov fremlegges til politisk orientering i forkant av budsjettprosess for 2012.Saksbehandler: Åse Bente MikkelborgSvein BlixRådmannIngunn Lie MostiKommunaldirektørTrykte vedlegg:Vedlegg1 "Rett tjeneste til rett tid" /tabell med statusoversiktSide 625

Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv14.09.2010 50419/2010 2010/14036Helse- og sosialavdelingen"Rett tjeneste til rett tid" - statusMandatet for arbeidetvar å foreslå fremtidig organisering, struktur og driftsform for å yte bedre tjenester overfor mennesker medutviklingshemming i Bodø kommune.Forslagene skulle ivareta behov blant alle aldersgrupper og danne grunnlag for god langsiktig tjenesteutvikling,ut fra de økonomiske rammene som til enhver tid er tilgjengelig.Områder som ble ivaretatt i prosjektet- Bolig og avlastning- Barnehage, skole skolefritidsordning, voksenopplæring, arbeid og dagtilbud- Ferie og fritidOpplysninger om status er innhentet fra følgende aktører;Bolig og tjenester:Tildelingskontoret v/lederAnsatte i stab kommunaldirektør HSAvlastning:Virksomhet avlastning/dagtilbud v/ lederTildelingskontoret v/lederSystemutvikling for å sikre langtidsplanleggingLedende helsesøsterTildelingskontoret v/lederVirksomhet avlastning/dagtilbud v/lederOppvekstkoordinator Opplæring og Kulturavdelingen.Ferie og fritidVirksomhet avlastning/dagtilbud v/ lederAktiv hverdag v/lederNAV arbeid v/lederTabell for hvert område, med oversikt over foreslåtte tiltak og status :Område Tiltak i plan StatusBolig og tjenesterGod økonomisk rådgivning– eie eller leie boligØkonomisk rådgivning gies av NAV sosial iforhold til gjennomgangsboligerBoligkontoret forvalter ordningen med startlån.Bedre informasjon ogdialog mellom kommunenog boligsøkerBoligbehov taes med iarbeidet med IndividuellplanEndringer i boligbehov skjer ofte ettervideregående skole, noen har behov for endringtidligere. Det er fortsatt ønske om størreplanlegging fra Bodø kommunev/Tildelingskontoret og pårørende sin sideDette gjennomføres. Tildelingskontoret opplevermanglende oppfølging av innmeldte tall. Dette blirnå ivaretatt grunnet etablering av Boligkontor iHS avd.Side 626

Spørsmålet om boligbehovtas opp allerede fra 15 årsalderen – synliggjøre behovEn person i HS er ansvarligfor å kartlegge samletboligbehov og meldeudekket behovInformasjonsmøter mellomboligsøker, kommunen ogHusbankenBodø kommune bør lage eninformasjonsfolder/hefteover muligheter man harsom boligsøker,boligformer, økonomiskerettigheter osv.Opprettelse av ledendemiljøterapeut i hver enhetinnenfor virksomheteneVed Brukerstyrt personligassistent BPA, kan detvurderes at tjenestene delesBPA assistenter,hjemmetjeneste ogstøttekontaktArbeidsleder for BPA må fågod informasjon, opplæringog veiledning(kommunalt)Når mennesker medutviklingshemming blirgamle og de somatiskebehovene er store og manvurderer sykehjem, bør dettilrettelegges med småenheter og tilstrekkeligmiljøterapeutiskkompetanseTurnuser med innlagt tid tilfagmøter for personaletHvis behovet er til stede foren ”medisinsk” barnebolig,kan det organiseres som enegen enhet i nærheten av etsykehjem, men ikke somdel av. Styrking avkompetanse for å kunnemøte behovene til brukeremed spesielle behov, erGjennomføres ikke fast allerede fra 15 års alder avTildelingskontoretTildelingskontoret kartlegger samlet boligbehov.En ansatt i TD for å arbeide med dette.Dette gjennomføres ikke. Det er kun gjennomførtet fellesmøte vår 2009.Informasjonsfolder er ikke laget. Boligkontoretbør få i gang arbeidet med å lage oversikt overkommunens tilbud om boformer. Det er for fåboliger pr i dag, slik at ingen boliger for tiden erledig.Miljøtjenester med fagkoordinator/avdelingslederer opprettet og erstatter ledende miljøterapeut.Dette gjennomføresTildelingskontoret gir informasjon til BPA og detarrangeres kurs for BPANoen har små enheter, samt miljøterapeutiskkompetanse.Dette taes hensyn til i videre planarbeid.Noen virksomheter har fått det til. Dettegjennomføres ikke i VirksomhetAvlastning/dagtilbudDette ivaretaes i planleggingen av SølvsuperHelse og velferdssenter.Viktig at man er klar over at barn med somatiskdiagnose også kan ha utfordrende atferd. Viktigmed tanke på utforming av bo areal.Status - "Rett tjeneste til rett tid" 2 av 10Side 627

viktigVed behov forBofellesskap, bør detbygges med 5- 10selvstendige leiligheter ihver enhet, og må inneholdefellesareal, personalrom ogkontor. Fellesareal ogpersonalbase kan ikke værei samme rom1-2 leiligheter i hvertbofellesskap måtilrettelegges forutfordrende atferd i form avstøy og hard bruk avleilighet. Den må haskjermings muligheter fraøvrig bolig for å hindre atnaboer og personal blirberørt av uroSette av leiligheter tilfunksjonshemmede i nyebygg som settes oppMed utgangspunkt iprinsippet om at voksnemennesker medutviklingshemming skal harett til å bo i eget hjem,også de som har behov foromfattende pleietjenester,sikres den styrking avhjemmetjenesten oghjemmesykepleie sommåtte være nødvendig.Sykehjemsplass skal ikkevære varig botilbudRekrutteringstiltak avkompetente folk i fastestillinger, og flest muligansettelser av folk medhelse og sosialfagligkompetanseDette ivaretaes i videre planarbeidDette ivaretaes i videre planarbeid.I de siste byggene som er satt opp (VebjørnTandbergsvei) er dette ivaretatt. Nå er det krav ibygningsloven om universell utforming.Har en behov for tjenester 24 timer i døgnet eralternativet institusjon.Hjemmetjenesten sikres ressurser etter egenmodell basert på vedtak, som utløser bemanning.Dette er et prioritert område på personalkontoret.OLE 2, prosjekt: Rekruttering og kompetanseStatus - "Rett tjeneste til rett tid" 3 av 10Side 628

Område Tiltak i plan StatusAvlastning Utvide dagensavlastningstilbud ieksisterende institusjoner,eventuelt bygge nytt, tilpassetmangfoldig behovI løpet av disse årene er det tilført en økning iantall avlastningsdøgn, men fortsatt er detventeliste. Det foreslåes på nytt å vurderesamlokalisering av avlastningsinstitusjonene iTiurveien og på Stadiontunet.Behovet for avlastning har økt betrakterlig desiste årene. Det er behov for ekstra avlastning iAvlastning for barn og ungeinntil fylte 18 år, og enmidlertidig avlastning forvoksne, over 18 årTiurveien avlastning harledige hybler, som er egnetfor botrening o.l . Kanbenyttes somvoksenavlastning/botrening ipåvente av utflytting i egenleilighetTenke gruppesammensetningi avlastningsboligene ut frabrukernes individuelle behovog faglige vurderinger, samtaldersadekvate tilbudGodt tilrettelagteavlastningsboliger medhjemlig preg og atmosfære,samt fysisk tilrettelagt medmulighet for lek ogutfoldelse, ro og trygghet.Utearealer/beliggenhet somgir mulighet for aktiv/variertefritidstilbud. Mulighet forsansestimulering for densvakeste bruker gruppen f.ekssanserom(snozelen),boblebad etcsommerferiene.Ikke gjennomført, bortsett fra at det i dag er topersoner som har avlastning i sykehjem.Tiurveien avlastning har ikke hybler ledig nå.Planlagt avbenyttelse ikke mulig.Gjennomføres.Avlastningsboligene, som benyttes i dag er ikkegodt nok tilrettelagt.Virksomheten ønsker sammenslåing avStadiontunet avlastning og TiurveienAvlastning i et nytt bygg tilrettelagt for allegrupperBudsjett som gir rom for å giekstra avlastning iskoleferier, da spesieltsommerferier.Budsjettet for 2011 ivaretar dagens situasjon,men ikke en økning i behov.Vedtak fattes av Tildelingskontor.Samhandlingsprosedyre OK- HS: alle må nå ta4 uker fri fra skole/barnehage på sommeren->Dette pga føringer i barnehage ogopplæringsloven.Virksomheten vurderer det som beklagelig davirksomheten mener det burde vært vurdert frabruker/eleven behov.Status - "Rett tjeneste til rett tid" 4 av 10Side 629

Privat avlastningAvlastningen disponerer egenbil til bruk på fritiden,og/ellerTT- kort til bruk underavlastningsoppholdAt grunnbemanningen ertilpasset for å imøtekommehver enkelt brukers behovBred og tverrfagligkompetanse hos personaletog mulighet til å leie innkompetanse ved behov, samtavlønning ut fra kompetanse.Prioritere faglighet ogkvalitet på tjenestene.Tilsyn/kontroll av driften j.frtidligere tilsyn vedrepresentant fraFylkesmannenOpprette 100 % stilling somskal jobbe med privatavlastning, rekruttering ogoppfølgingJevnlig rekruttering,veiledning og oppfølging avavlastningsfamilierDanne nettverk avavlastningsfamilier, som kanstøtte hverandre og mottafelles veiledningAnsvarsforsikring og øktlønn slik at arbeidet somprivat avlaster får en høyerestatus. Letter rekruttering avpersoner med erfaring,kompetanse ogpersonligegnethet, og åkunne beholde dem over tid.Voksne over 18 år somkommunen ikke klarer åskaffe privatavlastning til, måfå tilbud i foreslåttnyopprettet voksenavlastningi påvente av privatavlastningeller egen bolig.Dette er ikke gjennomført.Dette gjennomføresDette gjennomføres.Det var tilsyn 2009I dag er det en 50 % stilling som arbeider pådette områdetBehovet styrer hvor ofte dette gjennomføres.Familiesentrene ivaretar noe av dette.Dette må nå være opp til hver enkelt familie.Felles veiledning må da bli på temaMiljøarbeider lønn er vanlig. Behov for å gimiljøterapeut lønn ved behov for dennekompetansen.Det er ikke opprettet voksenavlastning.Status - "Rett tjeneste til rett tid" 5 av 10Side 630

Tabell over forslag til tiltak barnehage, skole/skolefritidsordning, voksenopplæring, arbeid ogdagtilbudOmråde Tiltak i plan StatusSystemutvikling for åsikrelangtidsplanleggingEtablere et system i HS- ogOK- avdelingen forregistrering av nyfødte barnmed nedsatt funksjonsevne ikommunenHS og OKavdelingen(barnehagekontoret)utarbeider retningslinjerknyttet til problemstillingerknyttet til dagtilbud og arbeid.Dette gjelder bl.a. fleksibilitet iforhold til ansatte ved barnssykdom)Samarbeidsrutiner ved alleoverganger fra svangerskap tilvidergående skole sikrerlangtidsplanlegging fram tilungdommen er begynt ivideregåendeskole.Etablere et system for å sikrelangtidsplanlegging for en godovergang fra videregåendeskole og ut i arbeidslivet elleret dagsentertilbud.Oppretting av Tverretatligsamarbeidsgruppe med ansvarfor å følge opp alle med behovfor tilrettelagt arbeid og/ellerdagtilbud.Samarbeidsgruppen kan beståav fast representant fra:• NAV arbeid og trygd• Tildelingskontoret• BodøproduksjonssenterProsjekt ”Veiviseren” er i gang.Samarbeid HS og OKavd.Handlingsplaner i OK og HSEtablert samarbeidsmøte mellombarneavdelingen(før utskrivning),helsesøster og Tildelingskontor. Dettefungerer ikke helt godt ennå. Ikke godnok kommunikasjon mellom NSS ogTildelingskontoret.Det er etablert en arbeidsgruppe i forholdtil ”Barn med spesielle behov”, sombestår av; leder Tildelingskontoret, lederDag- oppsøkende Rehabilitering, lederAvlastning- dagtilbud, ledendehelsesøster og representant for PPT.Arbeidsgruppen arbeider medhandlingsplaner/prosedyrer for helhetligtilbud.Arbeidsgruppe ”Barn med spesiellebehov” J.fr punkt ovenforIndividuell plan tidlig skal ivareta dette.Råd for funksjonshemmede tar del ikommunens evaluering avsamarbeidsrutiner for å sikre at barn ogunge med nedsatt funksjonsevne er godtivaretatt.Prosedyre NAV- vidergående skole – HS.Det er opprettet ansvarsgruppe for hverenkelt bruker. Ansvarsgruppen består avfølgende representanter:• Den det gjelder• Foreldre• Tildelingskontoret• Skolen• Sfo?Status - "Rett tjeneste til rett tid" 6 av 10Side 631

• Symra dagsenter• Bodø voksenopplæring• PPT for vidergåendeskole• Bodø videregåendeskole• Bodin videregåendeskoleTilbud før og etterskoletidKompetanseutviklingElever i ungdomskolen ogvideregående skole sikres etkommunalt tilbud før og etterskoletid og når skolen er stengtpga. planleggingsdager ogferierBPA(brukerstyrte personligassistenter kan haarbeidsoppgaver knyttet tilSFO- tilbudet fra 4. klasse tilog med videregående skole.Tilbudet kvalitetsikres isamarbeid mellom HS og OKavdelingen. Dette utviklesovertid til et forutsigbart ogfleksibelt tilbud med godemuligheter for individuelltilrettelegging ognettverksbygging. Aktivhverdag, Bodø naturskole ogKulturskolen inviteres inn idrøftinger om tilbud, speseilt iforhold til skolenplanleggingsdager.Det åpnes for flereyrkesgrupper i skole og SFOslik at kvaliteten i tilbudenestyrkesTilgjengelig musikkterapeut iskolenDeltakere i TAKTprogrammetinviteres inn iHS har det økonomiske ansvaret. Detvurderes hvorvidt OK burde overtaansvaret, for å kunne gi et meroversiktlig og godt tilbud. I dag er det formye tilfeldig tilrettelegging.SFO til videregående elever gis i Symradagsenter. I påvente av Notveienaktivitetssenter er ferdig har ikke Symradagsenter areal kapasitet. Virksomhetengir også SFO tilbud til grunnskole eleverder skolen ikke tilpasser arbeidstid etterelev/familiens behov.SFO tilbudet om sommeren gis iavlastningene eller på Symra dagsenter.Samhandlingen mellom skole/ HS og OKvurderes å være for dårligDette er ikke gjennomført.Det er mer vanlig å ansettebarnevernspedagog i skole og SFO. Deter fortsatt behov for styrking av denmiljøterapeutiske kompetanse i skolen.Dette er ikke gjennomført.TAKT programmet var 2 årig fra 2005 –2006. Det arbeides med dette iStatus - "Rett tjeneste til rett tid" 7 av 10Side 632

Dagtilbud og arbeidarbeidet medkompetanseutvikling isamarbeid med sine ledereTildelingskontoret og NAVarbeidvurderer om noensaksbehandlerer skal haspesielt ansvar for å følge oppmennesker medutviklingshemmingKommunen avklarer rasktvidere samarbeidsavtale medBoproEt formalisert samarbeidmellom Bopro og Symradagsenter opprettes.Samordning av aktiviteter somtilbys ved Bopro og Symradagsenter.Bopro as og Symra dagsenterutvides for å kunne møte detøkende behovet.Kommuneplassene ved Boproutvikles i eksterne lokalerUtvikle tilbud som supplementtil Bopro og Symra dagsenter.Arbeide for å utvide antalltilrettelagte arbeidsplasser iordinære bedrifter. Grønnomsorg eller lignende tilbudAlle mennesker med nedsattfunksjonsevne, som fortsatt borhjemme skal få et tilbudutenfor hjemmet, i form avdagtilbud eller arbeid,Symra dagsenter bygger omeksisterende lokaler for åkunne ta i mot flere brukere.Det vurderes av HSavdelingenom en del avlokalene ved Vollen sykehjemkan utvikles som et midlertidigtilbud til eldre brukerarbeidsgruppen som er dannet mellomHS og OK i forhold til ”barn medspesielle behov”.Tildelingskontoret har det.NAV har det ikke.Kommunaldirektøren har årlige avtaler.Avtale for 2011 ok.Det er etablert samarbeid mellom Symraog Bopro(inntil 13 kommunale plasser iBopro)Det er behov for å sette fokus påaktivitetstilbud, hvilke typeaktivitetstilbud det er behov forfremover, samt størrelsen på behovet.Virksomheten kjøper fortsatt plass vedBopro til brukere som har et behov fordagtilbud. HS betaler alt av utgifter. Børdriftes av HS selv, forutsattarealer/økonomi?Høy etterspørsel etter aktivitetstilbud.Notveien tilrettelegges som et alternativaktivitetstilbud frem til 2017. Tilbudetmå utredes om bygges opp og sees isammenheng med aktiviteter i Bopro,Virksomhetens ledelse samles vedsamlokalisering i Notveien.Grønn omsorg er foreslått avviklet iRådmannens budsjettforslaget for 2011.Kommunen prøver å tilrettelegge for åimøtekomme behovet, men kvaliteten påtilbudet,(antall timer for de som bor iheldøgnsbolig)vurderes av virksomhetenå ikke være god nok.Individuelle behov bør i varetaes.Denne straksløsningen i planen er utgåttpå dato. Se plan knyttet til Notveien.Ikke gjennomført.Status - "Rett tjeneste til rett tid" 8 av 10Side 633

Ferie og fritidOmråde Tiltak i plan StatusFritidGrupper med spesiellebehov skal prioriteres nårdet skal tildelesgymlokaler, idrettsanleggog svømmebassenger,samt tidspunkter tilgruppeaktiviteterKommunens idrettsanleggskal være tilgjengelig forog tilpassetfunksjonshemmedeAktiv hverdag har etablert samarbeid medHelsesportlaget, som har startet svømmetilbud tilde som ”klarer seg selv”, en dag i uka iNordlandsbadet.Byggetekniske krav i forhold til tilgjengelighetivaretar dette.Kommunen tar initiativ forå drøfte med idrettskolenebehov for tiltak for åinkludere barn medspesielle behov, både i devanlige aktiviteter og someget tilbudKommunen tar initiativ tildialog med frivilligeorganisasjoner, samtidrettskretsen omrammebetingelser fororganisasjonenesvellykkede medvirkning tilutvikling og drift av tiltak,og hva kommunen kanbidra med til å sikrerammebetingelser.Planlegging av nye lokalerfor ”Basis” igangsettes avdet rette organ somprioritert oppgave, medsikte på gjennomføringinnen 3 år.Kommunen revurdererprosessene angtjenesteplaner somutarbeides for alle personerhvis bistandsbehov erimøtekommet ved tjenesterknyttet til boliger,hjemmetjeneste og ellerstøttekontakt. Planeneutvides slik at behovet forAktiv hverdag har startet:Aktivitetsgruppe(biljard) en kveld i uken. dag 8 -9unge.Identitetsstyrkende tiltak hver tredje uke, nyligstartet(samarbeid med videregående skole).Bowling en kveld i ukenAktivitetsgruppe en ettermiddag i uken forungdom med lettere type funksjonsnedsettelser.Aktiv hverdag har styrket samarbeidet med Symradagsenter(biljardklubben), OK sommer sammen,støttekontakt + økonomisk samarbeidIkke gjennomført. Det er fortsatt behov for nye ogstørre lokaler. Det er fokus på brukerstyring. Deter pusset litt opp.Dette ivaretas i Individuell planStatus - "Rett tjeneste til rett tid" 9 av 10Side 634

Feriebistand til ferie ogfritidsaktiviteter beskrives.Tjenestemottakeren medpårørende ellerhjelpeverge sikresdeltakelse i planarbeidet.Planarbeid og oppfølging,vedlikehold ogvidereutvikling av planenekvalitetssikres.Aktiv hverdag styrkes med50 % stillingBratten Aktivitetsparkstyrkes med 50 % stillingKulturskolen 30 % stillingassistent.Kompetanseutviklinglærere.Støttekontakt koordinator100 % stillingUtvidelse og styrkning av”sommer sammen”Kommunen skal prioritereet vist antall sommerjobberfor personer medfunksjonsnedsettelser,f.eks oppfordre NAV til åorganisere kortidssommerarbeid for ungdom.Kommunen fastsetter hvaveiledende norm forledsager på feriereise skalvære for personer medfunksjonsnedsettelser.Deretter revurdererkommunen veiledendenormer for hvilke utgiftersom dekkes og på hvilkebetingelser, dog måindividuell vurderinglegges til grunn for denenkelteIkke gjennomført.Gjennomført.Ikke gjennomført.I dag arbeider støttekontaktkoordinator 50 % medordningen.En viss utvidelse i forhold til økonomi, I dag erdet tre medarbeidere som arbeider med dette i 4uker. Samarbeid med støttekontakt,fagkoordinator.Bodø bydrift arrangerer sommerjobber,som dekaller ”Miljøpatruljen”, hvor de arrangerer jobb tilni ungdommer mellom 16 o 18 år. To av disse niplassene prioriteres fast til personer medfunksjonsnedsettelser.NAV organiserer innimellom kortidssommerarbeid for ungdom.Det er laget retningslinjer for ledsager påferiereise.Ledsager feriereiser foreslåes avviklet ibudsjettforslaget for 2011Status - "Rett tjeneste til rett tid" 10 av 10Side 635

DET KONGELIGESAMFERDSELSDEPARTEMENTStatssekretærI c7/7N6 -Bodø kommunePostboks 3198001 BODØDeres ref Vår ref Dato2010/17180 10/60- TRHA 25.01.2011Realiseringav Tverlandet bruJeg viser til brev fra Bodø kommune, som jeg mottok den 28. desember i fior.I brevet ber Bodø kommune om et møte for å drøfte utbygging på rv 80 Løding — Vikan.Jeg er glad for å kunne meddele at regjeringen fredag 21. januar 2011 la fram forStortinget Prop. 63 S (2010-2011) Utbygging og finansiering av rv 80 Løding — Vikan iNordland (Vegpakke Salten fase 2a) og auke av fullmaktsgrensa for forskottering i2011. Av proposisjonen framgår det at Statens vegvesen regner med anleggsstart på rv80 Løding — Vikan til sommeren, og trafikkåpning seint i 2013.Jeg gleder meg med bodøværinger og tverlendinger over den nye vegen og brua somskal komme, og som dere har ventet på lenge. Med denne framleggingen mener jeg detikke lenger er behov for et slikt møte som kommunen etterspurte.Med hilsenh()`411bLars Erik Bartnes e.f.Postadresse: Postboks 8010 Dep, 0030 OsloKontoradresse: Akersg. 59, www.re ,•erin ien.noisdTelefon: 22 24 81 02 Telefaks: +47 22 24 95 74Org.nr.: 972 417 904Side 636

PS 11/25 InterpellasjonSide 637

Til ordføreren i Bodø, fra Venstres bystyrerepresentant Terje Cruickshank.Interpellasjon - Avklar papirløses rettigheter i Norge!En rekke saker knyttet til papirløse i Norge, senest saken om Maria Amelie, viserat det er behov for å avklare og styrke rettighetene til papirløse i Norge.Norske myndigheter må sørge for at de som ikke kan returnere får etoppholdsgrunnlag. Det må være et mål at så få som mulig skal oppholde segulovlig i Norge. Det må fortsatt arbeides med å tilstrebe frivillige returordninger ogbruk av tvangsretur der retur er mulig. Men en rekke personer kan ikke sendes utetter avslått asylsøknad, enten fordi Norge ikke har returavtale med hjemlandet,fordi hjemlandet nekter å ta imot vedkommende eller fordi det praktisk ikke ermulig eller svært vanskelig å returnere personene.Vi mener det er viktig å gjennomgå praksis når det gjelder omgjøring av avslagpå opphold på humanitært grunnlag. Fra 2007 ble det mulig å gioppholdstillatelse for personer som ikke har utsikter til retur, men det er grunn tilå være bekymret for om vilkårene for opphold etter denne forskriften er forstrenge og at hjemmelen derfor ikke benyttes i praksis. Vi vil be regjeringenvurdere å lempe på muligheten for å gi opphold når personen viser seg å væreureturnerbar, for eksempel ved at personen kan få opphold etter fem år når detikke er tvil om identitet og det ikke i mellomtiden er framkommet annet grunnlagfor utvisning.Vi er særlig bekymret over alle barna som lever ulovlig i Norge. Barnets besteskal være et grunnleggende hensyn under vurderingen av opphold påhumanitært grunnlag. Dette må også gjelde de barna som har oppholdt seg i riketuten gyldig oppholdstillatelse og som søker om omgjøring på humanitærtgrunnlag. Hensynet til barnets beste er i flere saker så tungtveiende at det ikkekan være adgang til å legge avgjørende vekt på såkalte innvandringsregulerendehensyn.Papirløse har i dag få rettigheter. Manglende rett til helsehjelp utover akutthjelpkan føre til alvorlige konsekvenser for den enkeltes helse og er heller ikkeakseptabelt for fellesskapet forøvrig. På samme tid ser vi at dagens uklarheterskaper stort press på ansatte i helsevesenet og frivillige organisasjoner sommøter denne utfordringen i det daglige. Papirløse må ha tilgang til nødvendighelsehjelp og at det gis mulighet til å henvise disse pasientene videre til somatiskbehandling og DPS-tilbud. Dette er også en utfordring for den enkelte kommune.Venstre ber Bodø kommune oppfordre regjeringen om følgende:1. At det gjennomføres en menneskerettslig analyse av situasjonen for papirløsei Norge.2. At det vurderes når det bør gis permanent oppholdstillatelse av lengeboende iNorge ut fra en vurdering av ulike modeller i europeiske land.3. At det gjennomgås praksis for omgjøringsadgang for å se om nye fakta blir tattSide 638

hensyn til i tilstrekkelig grad.4. At det gjøres nødvendige endringer i utlendingsloven slik at det klart fremgårav lovteksten at et avslag på en søknad må være forsvarlig i et barnerettsligperspektiv.5. At det ytterligere konkretiseres hva som faller under begrepetinnvandringsregulerende hensyn.6. At det sørges for at de som oppholder seg i landet ulovlig skal få rett tilhelsehjelp utover akutthjelp når dette er nødvendig for å unngå alvorligekonsekvenser for personen selv eller andre.7. At det gis en ny instruks til landets NAV-kontorer slik at anmodninger omnødhjelp i henhold til lov om sosialtjenester behandles på en human måte.8. At det vurderes å gi mulighet for de som søker om beskyttelse, til å endre sinsøknad til oppholdstillatelse etter utlendingslovens kapittel 3(arbeidsinnvandring).Vil ordføreren ta initiativ til å slutte seg til et nasjonalt, folkelig initiativ for en merhuman asyl- og flyktningpolitikk, særlig overfor barn og papirløse?Terje CruickshankBodø VenstreSide 639

Tilpasset svømmeundervisning ved grunnskolene i Bodø.Som kjent har jeg tatt til orde for en, etter min mening, viktig tilpassning av svømmeundervisningenved skolene i Bodø.Saken handler om å tilrettelegge for svømmeundervisning.Jeg synes det er trist at enkelte har satt en religiøs vinkling på saken,når sakens budskap er tilrettelegging av svømmeundervisningen for elever som av ulike årsakerikke ønsker å delta på felles svømmeundervisning – uansett etnisk bakgrunn.Så dette dreier seg ikke om å splitte undervisningen generelt, som ble hevdet av AN - i overskriftsform.(''vil splitte gutter og jenter'')Jeg mener skolene bør strekke seg langt for å overbevise alle foreldre om at deres barnbør delta på felles svømmeundervisning,men i de tilfeller hvor situasjonen krever det, mener jeg at skolen har plikt til å tilrettelegge for atden enkelte skal ha mulighet til å lære seg å svømme.Dette med bakgrunn i at det har kommet frem at det i vårt lokalsamfunn finneselever -både blant unge med minoritetsbakgrunn og etnisk norske,som av ulike grunner motsetter seg å delta på felles svøvmmeundervisning.Eksempler på dette kan være:• Tidligere utviklet kropp enn jevnaldrede• Seksuelle overgrep; for mange kan det oppleves som et nytt overgrep å bli tvunget til åblottlegge seg foran andre• Kroppsstørrelse (for tynn eller for tykk)• Vannskrekk (det å være i vannet sammen med andre bråkende og herjende barn, vil ofteredusere læreevnen)Når det gjelder barn og unge med minoritetsbakgrunn -og deres deltakelse av fellessvømmeundervisning,vil det for enkelte ta tid å venne seg til organiseringen av dette.Med andre ord; våre nye landsmenn blir ikke integrert over natten.En vellykket integrering krever gjensidig forståelse og aksept fra, og for, enkeltindivider.Samfunnet vi lever i er flerkulturelt og mangfoldig.Et fargerikfellesskap handler om at alle mennesker er ulike, og innebærer også en innrømmelse avdisse ulikhetene.Det handler om aksept og respekt. Og det handler om å forstå hverandre og sette pris på mangfoldethver og en av oss bidrar med,Kunnskap om andre kulturer, tradisjoner er en viktig forutsetning for at vi skal kunne møte framtidensutfordringer.Så lenge Norge forholder seg til sine forpliktelser om å ta imot kvoteflyktninger, vil disse utfordringenealltid eksistere.Side 640

Da må det i kunnskapsrike Norge være mulig å skape en forståelse for hverandre.Jeg vil forsvare den enkelte elevens rett til å vise bluferdighet, som mange med meg vil forsvare.Denne bluferdigheten er ikke kulturbasert, men finnes i alle kulturer og tradisjoner.Alle har derfor rett til å bestemme over sin egen kropp, noe som er en selvfølge i enhver demokratiskstat.Er det slik at skolen har rett til å frata enkeltpersoners rett til respekt for deres bluferdighet,spesielt når det i denne saken dreier seg om viktig svømmeopplæring.• Mine spørsmål til Ordføreren:Kan Ordføreren si noe om hvordan skolene i Bodø håndterer tilrettelegging avsvømmeundervisningen i forhold til de som, av ulike årsaker,vegrer seg for å ha felles svømming - også av samme kjønn?Møter skolene noen utfordringer knyttet til tilretteleggingen - og hvordan kan vi hjelpe skolenemed disse utfordringene?Kan Ordføreren støtte at administrasjonen legger frem en egen sak for bystyret, som beskriverstatus for tilretteleggingav svømmeundervisning i Bodø kommune?Med vennlig hilsenAli HororiBystyrerepresentant.Tlf 930 310 70Hvis du ikke bestemmer deg for neste skritt,blir du stående hele livet på et benSide 641