SE SIDE 6 – 7 - Fredrikstad kommune

5Likestilling i barnehagen– så enkelt og så vanskelig.Vi kaller det «rosa- og lyseblåttyranniet», og detstarter på fødeavdelingen. Det finnes mange kommersielleaktører som bidrar til at det finnes regntøy,lekedresser, tannbørster, plaster og til og medbokstavkjeks i rosa og lyseblått/blått, såkalt jente-og guttefarger.Markedsføring er rettet mot barna, og vi voksnehar bevisst eller ubevisst holdninger som kanbygge opp under dette; de aktive, tøffe gutteneog de søte, rolige jentene.Nabbetorp barnehage har likestilling som etav sine satsningsområder. De har som mål å utvidekjønnsrollene for jenter og gutter slik at deseinere i livet også vil få større valg-muligheter,ikke minst til utdanning og yrke.Jentene i barnehagen kunne gjøre «alt»,mens guttene opplever begrensninger. Det ergreit å være «guttejente», men det er ikke likegreit å være «jentegutt».Hvorfor er vi så raske med å sette slike begreperpå atferd? Hvorfor kan det ikke være likeakseptabelt at noen jenter er tøffe og noen gutterer myke? Alle har grader av begge egenskapene,og det er vårt ansvar å anerkjenne dem.Hvorfor er dette en vanlig kommentar: tiljenta; «Så fine joggesko du har fått, og så fin farge,»Til gutten; «Åh, så tøffe joggesko du har fått,de kan du nok løpe fort med.» Vi voksne måvære bevisst hvordan vi gjennom språket vårtsetter begrensninger for hvilke valg barn vågerå ta.Mange måter å være kjønn påJenter og gutter skal få lov til å være ulike, mendet skal også gutter og jenter få være innbyrdes.Personalet på Nabbetorp barnehage bestårkun av kvinner, vi er derfor spesielt opptatt avå få fram våre ulikheter og være rollemodellerfor ulike kvinnetyper.I årsplanen står det; «Vi vil utnytte personaletsulike interesser/kompetanse og sikre bådetradisjonelle feminine og maskuline aktiviteter.Alle har vi feminine og maskuline sider som måstimuleres.»Barn skal få velge sine farger, hva de vil lekemed, om de vil kle seg ut som brannmann/-dameeller med gullhår, osv.Hva gjør vi?●● reflekterer over våre holdninger til likestilling●● arresterer hverandre i språkbruk som viserkjønnsstereotypier eller kjønnsbegrensninger●● snakker med gutter og jenter på sammemåteI Nabbetorp Barnehage er det like naturlig for både jenter og gutter å klatre i trær.●● stiller samme krav til begge kjønn●● tildeler roller uavhengig av kjønn●● har lekegrupper på tvers av kjønnDet er ikke et mål for oss at jenter og gutterskal bli like, men det skal være rom for variasjoner.Det er mange måter å være jente og guttpå. Jenter og gutter skal også få være nære venner,uten at vi voksne snakker om kjæresterier.Vi kan ødelegge mange vennskap på tvers avkjønn på den måten.Det er vi voksne som setter begrensningerfor barnas valg, og det er viktig at ikke kjønn bliren slik begrensning.Uttalelser som «Du må ikke gråte du som erstor gutt» — «Du som er jente, må ikke bråkesånn», kan føre til at vi begrenser jenter og gutteri deres utforsking, i evnen til å vise følelserog bearbeide dem, i deres muligheter til å finneut hvem «jeg» er.Nyttig å viteSitat fraRammeplanenLikestilling mellom kjønnene skal gjenspeilesi barnehagens pedagogikk. Barnehagenskal oppdra barn til å møte ogskape et likestilt samfunn.Barnehagen skal bygge sin virksomhetpå prinsippet om likestilling mellom de tokjønn.Gutter og jenter skal ha like mulighetertil å bli sett og hørt, og oppmuntres tilå delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen.Personalet må reflektere over sineegne holdninger og samfunnets forventningertil gutter og jenter.

6Aktivt uteliv for ansattei barnehagenHvordan henter du frem lekelystog latter hos de ansatte i barnehagen?Du sender dem på kursi «aktivt uteliv». Barnehageansattesamlet seg i Trondalenmed mål om å la seg engasjereog inspirere til å ta med småungerpå tur.I takt med at tåken lettet, forsvant også gradvisvoksenhemningene. Deltakerne på kursetfikk erfare alt fra hinderløype, rulling i lyngen,blindebukk i trollskogen og gjemsel i buskaset.Hva skal man vel med leketøy når man kan klatrei trær, gjemme seg i en hule eller ake neden skrent?God lekeplass og læringsarena— Barns fantasi er et fantastisk hjelpemiddelnår man er ute. Det blir sjeldent kjedelig, fortellerkursleder Grete Johnsen fra Den NorskeTuristforening. Gjennom aktivitet i skogen vilbarna føle at de mestrer omgivelsene. Samtidigøves motorikken, sansene våkner og språketutvikles.Det er mange gevinster ved å ta med barnapå tur. Utfordringene for mange barnehagerkan være voksne som ikke liker å gå på tur, atde mangler elementært turutstyr, at de ikke følerde kan nok om naturen, eller at gjennomføringenrett og slett blir for stressende.Vil innføre faste turdagerDeltakerne på kurset var enig i at dette handletmye om planlegging.For å lykkes med mer aktivt uteliv i barnehagenmå man være tro mot planene om at manskal ha faste turdager. Man bør sørge for å ha entursekk stående klar med det nødvendigste utstyret,og man kan ta med mat og tilberede deni skogen.Et annet tips er å investere i litt aktivitetsutstyrsom spikkekniver, forstørrelsesglass, presenningerog tykke tau.Flere kurs i åretKurset ble arrangert av Fredrikstad Turlag isamarbeid med Folkehelseprogrammet iFredrikstad,og var nummer to i rekken dette året.Kurslederne kom fra Den norske turistforening(DNT) Oslo og Omegn.Alt fra gjemsel og hinderløype til rulling i lyngen stod på kursprogrammet.For å lette tur-planleggingen, kan man tilberede maten i skogenNyttig å viteFlere turtipsfor barnHvis du trenger flere tips ogråd om turer og uteaktiviteterfor barn utenom skolenog barnehagens regi,kan du gå inn på Fredrikstadturlags hjemmesider:http://www.fredrikstadturlag.no/Her har de et eget turlagfor barn.Ellers vil barnehagen ellerskolen medglede gi deg flere tips.

7F.v: Sverre Gjølstad, Terje Heen, Tor-Ivar Strand og Anne Kari Sønsterød.Barns fysiske aktivitetTilrettelegges gjennom gode uteromFysisk aktivitet er viktig for barns utvikling ogfysiske og psykiske helse. Samtidig fremmer fysiskaktivitet sosial læring og kan gi barn følelseav mestring.Fredrikstad kommune har siden 2000 organisertall planlegging av uteområder ved skoler og barnehagergjennom en tverrfaglig prosjektgruppekalt «Barns uterom». Gruppas mandat er å planleggeutearealer ved skoler og barnehager innenforkommunens økonomiske rammer.Knyttet til skoler og barnehagerBarn og ungdom anbefales å være i aktivitet iminst 60 minutter hver dag, og aktiviteten børha både moderat og høy intensitet. Aktivitetenkan deles inn i kortere perioder i løpet av dagen,og den bør være så allsidig ogengasjerende som mulig.Et aktivitetsfremmendesamfunn krever at mangekrefter virker sammen i allesektorer og på alle forvaltningsnivåer.Men dette forutsetteret samspill mellommange aktører, påpeker Tor-Gjennom lek ogallsidig fysiskutfoldelse utvikler barnferdigheter som bidrar tilå hjelpe dem med åmestre utfordringerTor-Ivar Strand, Barns uterom.Ivar Strand. Det offentliges rolle for å være aktivitetskapendei alle barns hverdag er i stor gradknyttet til skoler og barnehager. Da er det viktigå ha utearealer som er tilrettelagt.Opprettede uteromTo uterom / leke og aktivitetsplasser på Leie barnehageog Ambjørnrød senter som er tilrettelagtogså for barn med funksjonsvansker.Uterompå Kjølberg skole, Rødsmyra skole, Haugeskole, Hurrød skole, Torsnes skole og barnehage,Gudeberg skole, Løen barnehage, Smertuliabarnehage, Oksviken barnehage,Trosvik barnehage ogKongsten barnehage.I tillegg til disse lekeplassenesom er tilgjengelige forbarn i nærmiljøene påettermiddagstidog i ferier mv, haruteromsgruppa initiert ogstått på for å få opparbeideten større lekeplass med tilrettelegging for funksjonshemmedeogså i sentrum. Denne kommer ikirkeparken, og etter planene skal arbeidet startesopp i disse dager.Dreier seg om forskningSelv om hovedfokuset til Barns uteromgruppahar vært fysisk tilrettelegging av uteområdet,har den også vært opptatt av forskning på hvasom bidrar til å øke barns fysiske aktivitet, og ålage en handlingsplan for fysisk aktivitet. Dettearbeidet ledes av Folkehelsekoordinatoren iFredrikstad. Våren 2007 ble det arrangert en nasjonalkonferanse, Alle barn i bevegelse, i Fredrikstad,med hovedfokus på barns fysiske aktivitet.I tillegg er det inngått et samarbeid medUniversitetet i Ås og Høgskolen i Telemark somskal forske på fysisk aktivitet blant elever vednoen skoler i Fredrikstad. Av større prosjektersom det arbeides med i dag er Trollstua barnehage,Torstroll barnehage og Hauge skole.

8Solid IKT-løft for skolene1000 bærbare pc-er til elever oglærere sendes i disse dager ut tilskolene i Fredrikstad. Det er etresultat av økte bevilgninger tilkjøp av IKT-utstyr i skolen.Tidligere i år har også stasjonære elev-pc-er,projektorer, flatskjermer og web-kameraer funnetveien til klasserommene.Vanligvis har skolenes felles investeringsbudsjettfor IKT-utstyr vært på 1 mill. kronerpr år. I år har politikerne avsatt 5 mill. ekstra,og nye fem millioner i 2008.Helt nødvendigDette gir skolene et sårt tiltrengt løft. Når skoleetatenskal oppfylle fagplanenes krav om ågi elevene en digital kompetanse, er dette heltnødvendige verktøy for å kunne lykkes. Skolenehar nå fått en unik mulighet til å oppdatereutstyrsparken uten å sprenge budsjettene sine.Nå gjenstår det bare at elvene får ta dette utstyreti bruk i skolehverdagen.Bredt samarbeidEn prosjektgruppe kartla skolenes utstyrsbehov,og la fram et forslag til Fagsjef skole om hvaslags utstyr som burde kjøpes. Med i gruppener skoleetaten, Pedagogisk senter, skolene, ITavdelingenog Utdanningsforbundet. Det mesteav utstyret har den enkelte virksomhet betaltegenandeler for, men noe er også finansiert fulltog helt fra investeringsbudsjettet. Eksempel pådette er nye video-projektorer.Utvider det trådløse nettverketDet foregår også en massiv utbygging av sko-Flere elever samlet rund én PC er vanlig i dagens skoler.lenes trådløse nettverk, noe IT-avdelingen haransvaret for.Det er på grunn av det økte antall bærbarepc-er som nå blir tatt i bruk.Planleggingen avneste års innkjøp er for lengst i gang. Målet er atFredrikstad-skolene skal ligge godt over landsgjennomsnittetnår det gjelder både utstyr ogkompetanse.Et felles løft for realfageneUndersøkelser viser at barn og unges kunnskaper innenfor matematikkog naturfag har blitt dårligere i Norge i løpet av de sisteårene. I tillegg er holdningen til og interessen for fagene genereltlav i industriland, men spesielt lav i Norge (også blant jenter).Kunnskapsdepartementet har laget enstrategi- og tiltaksplan for å endre dennetrenden på landsbasis («Et felles løftfor realfagene»).Med dette som bakgrunn har Fredrikstadkommune ved Oppvekstutvalgetopprettet en prosjektstilling somskal heve realfagskompetansen blantelever og pedagogisk personale ved skolenei Fredrikstad kommune.— I første fase vil vi avholde prosjektseminarog sette rammene for prosjektet.— Vi vil også involvere skolene heltfra starten, besøke næringsliv og etableresamarbeid med Høyskolen i Østfold,forteller prosjektleder Erik Skauenpå Pedagogisk senter.VectorsNotation: The lower case letters a-h, l-z denote scalars.Uppercase bold A-Z denote vectors.Lowercase boldi, j, k denote unit vectors. denotes a vector with components a and b.denotes vector with n components of which are x1, x2, x3, ..,xn. |R| denotes themagnitude of the vector R.|| = magnitude of vector = (a 2 + b 2 )|| = (x1 2 + .. + xn 2 ) + = + = < x1+y1, .., xn+yn>k = k = = ac + bd = x1 y1 + .. + xn yn>R S= |R| |S| cos ( = angle betweenthem)R S= S R(a R) (bS) = (ab) R SR (S + T)= R S+ R TR R = |R| 2|R x S| = |R| |S| sin ( = angle betweenboth vectors). Direction of R x S is perpendicularto A& B and according to the right hand rule.| i j k | R x S = |r1 r2 r3 | = / |r2r3| |r3 r1| |r1r2| \ | s1 s2 s3 |\ |s2 s3| , |s3 s1|, |s1 s2| /S x R = - R x S(a R) x S = R x (a S) = a (Rx S)R x (S + T) = R x S + Rx TR x R = 0If a, b, c = angles between the unit vectors i, j,k and R Then the direction cosines are set by:cos a = (R i) / |R|; cos b = (R j) / |R|; cos c = (R k) / |R||R x S| = Area of parallelogram with sides Rand S.Component of R in the direction of S = |R|cos = (R S) / |S|(scalar result)Projection of R in the direction of S = |R|cos = (R S) S/ |S| 2 (vector result)

10Ballongdans får de eldre i bevegelse uten at at de trenger å bruke beina.Kulturen inntarsykehjemmeneDen kulturelle spaserstokken er et nytt tilbud for eldre i Fredrikstadkommune. Omsorgsetaten og kulturseksjonen skal nå samarbeideom å legge til rette for og utvikle gode kulturprosjekter.Åshild Andreassen bruker musikkterapi.Den kulturelle spaserstokken bestårav flere ulike kulturelle prosjekter.Fredrikstad kommune ble tildelt200 000 kroner i støtte frakultur- og kirkedepartementet tilet prosjekt som går ut på å brukemusikk som en form for terapi foreldre. Det offisielle startskuddetgikk 30. oktober på Fjeldberg sykehjem.Artistene Sven Lundestadog Alexandra Bråten opptrådte.Glede gjennom musikkterapiBlant annet har fem eldreinstitusjoneri Fredrikstad gått sammenom å ansette en musikkterapeut.— Ett av mine mål er å skapeglede og gi en følelse av å mestrehverdagen blant de eldre på institusjonene,forteller musikkterapeutÅshild Andreassen.Besøker hjemmene ukentligAndreassen ble ansatt 1. augustfor å skape glede gjennom musikkstunderi eldregrupper på sykehjemmene.Ukentlig besøker musikkterapeutenOnsøyheimen sykehjem,Glemmen sykehjem, Torsnessykehjem, Emil Mørchs minne ogvelferdssenteret på Rolvsøy.Godt brukt metodeHelt siden oldtiden har musikkterapivært brukt som terapeutiskredskap. På 1700 til 1800-tallet blemetoden satt på siden av den modernenatur- og legevitenskapen.Åshild Andreassen forteller atdet er først i vår tid at medisin,sunnhet og musikkterapi nærmerseg hverandre igjen.Fysisk og psykiskMusikkterapeuten kombinerermusikk med små kroppslige bevegelser.— Gode gamle sanger får i gangbåde hjerne og kropp, og vekkersamtidig gode minner, påpekerAndreassen. I tillegg er det viktigmed gode rutiner på det de gjørsammen. Hun legger alltid opp sinemusikkstunder med en «Hei-sang»og en «Ha-det-sang» for å lage enfast ramme på musikkstunden. Deterforutsigbart og skaper trygghet.Da Plankebæreren besøkte enmusikkstund på Onsøyheimen, blede eldre involvert i gode gamle viserog ballongdans, og de fikk spillepå rytmeinstrumenter. Etter hvertsom musikkstunden skred frem bledeltakerne mer og mer aktive.

12F.v: Jarle Leknes-Kilmork, Geir Kristiansen, Tom B. Johansen, Line Eikenes, Svein Rønsen, Elisabeth Gudim og Gry Haugland.Forebygging, rehabilitering,omsorgs- og lavterskeltiltakRusmiddel-politisk Handlingsplan 2008-2012Misbruk av rusmidler er et av de store samfunnsproblemene.Nå skal en rekke aktører samles ogenes om en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan.Nesten 100 personer deltok på en ruskonferanse3. desember, som markerte starten påprosjektet for den nye handlinsgplanen.På konferansen deltok politiet,kommunale tjenester, statlige tjenester,politikere, brukerorganisasjoner,private og frivillige organisasjoner,samt kompetansesentre/høyskole.Å se helheten— Å lage en helhetlig plan er en utfordring.En bekymringsfull samfunnsutviklingog mangler ved hjelpeapparatetog også en utfordring.Da er det flott at så mange fra breddeni rusfeltet viser interesse, engasjementog vilje til samarbeid. Detgir inspirasjon til oss i prosjektet oghåp om at vi kan få til mer enn forventet,forteller prosjektleder GryHaugland i kommunen.Rusmiddelpolitisk Handlingsplanskal gi en oversikt over rusmiddelsituasjonenog utviklingstrekkfor alkohol og narkotika ikommunen.Den skal inneholde alkohol-politiskebeslutninger og vise hvordankommunen møter rusfaglige utfordringerinnenfor forebygging, rehabiliteringog omsorgs– og lavterskeltiltak.Viktig for enkeltmennesketHovedmålet med planen er å reduserede negative følgene som rusmiddelmisbrukhar for enkeltpersonerog samfunnet.Planen vil legge vekt på forebyggingog ha et tydelig folkehelseperspektiv.Prosjektgruppen er nå i gangmed å kartlegge tiltaksapparatetsvirkemidler, og de danner seg etoversiktsbilde over status og utviklingstrekk.

13Tenk universell utformingGjør omgivelsene tilgjengelige for alleBrukerombudet mottar stadighenvendelser fra brukere, pårørendeog interesseorganisasjonerom vanskelig tilgjengelighetfor funksjonshemmede. Mangefunksjonshemmede opplever atomgivelsene gjør dem mer funksjonshemmetenn de er.■■Brukerombud Elisabeth Lyngås NordbækBevegelses- og orienteringshemmede oppleverofte at de ikke kommer inn i bygninger og at deikke kan bevege seg inne i bygningene uten problemer.Trapper, kanter, dører, osv hindrer demi å bevege seg fritt. Dette kunne vært unngåttved bedre fysisk tilrettelegging.Det er altså den fysiske utformingen av omgivelsenesom avgjør i hvilken grad de kan deltai samfunnet. I tråd med målsettingen om tilgjengelighetog deltakelse, må det tas hensyntil menneskets variasjoner i så vel alder som ifunksjonsevne.Universell utformingBrukerombudet hevder at mange av de vanligstehindringene i dagens samfunn enkelt og rimeligkunne vært unngått ved å ha fokus på universellutforming i planleggingsfasen. Det vil siat produkter, byggverk og uteområder som er ialminnelig bruk, skal utformes slik at alle menneskerskal kunne bruke dem på en likestilt måteså langt det er mulig, og uten spesielle tilpasningereller hjelpemidler. Det er ikke universellutforming når funksjonshemmede blir henvisttil en spesiell inngang. Bygninger og uteområdersom er tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelservil også fungere godt for alleandre. Det gir derfor en samfunnsgevinst å tilretteleggei utgangspunktet framfor å gjøre endringeri ettertid.Tenk fysisk tilrettelegging tidligDet er viktig at både offentlige og private planleggereog utbyggere, arkitekter og personersom skal etablere sin egen bolig, setter fokuspå universell utforming. Utbyggere må i størstmulig grad medvirke til at planlegging og utformingav bygninger og omgivelser er tilpassetfunksjonshemmede.Erfaringen er at selv nye bygninger kan hadårlig tilgjengelighet for funksjonshemmede.Det er tidkrevende og dyrt å utbedre slike forholdetter at bygget og omgivelsene er ferdig.Planarbeidet har dessverre ofte kommet langtRamper inn til bygninger gjør hverdagen enklere for de handikappedefør slike forhold avdekkes. Det er for sent å tenkepå fysisk tilrettelegging i høringsfasen. Begrepetuniversell utforming blir ofte knyttet til rullestolbrukereog andre som har funksjonsnedsettelsei bevegelsesapparatet, men det er likeviktig for syns- eller hørselshemmede.Konkrete tiltakEr det nødvendig å ha dørterskler? Kan vanligdørbredde være over 90 cm eller aller helst 1meter? Må vi ha trapp ved inngangen til huset,eller kan vi kanskje ha en liten skråning mot inngangsdøren?Må det bygges fortauskanter? Offentligeutbyggere så vel som næringslivsutbyggerebør ha fokus på tilgjengelighet for alle ogtilrettelegge med automatiske døråpnere, brededører, store rom og tilpassede møbler slik at allekan bevege seg fritt. Det er også viktig med godtilkomst til bygg og forretninger,parkeringsmuligheter, god skilting, teleslynger,ledelinjer, lyd i heis, tilgjengelige toaletter, etc.Brukerombudet oppfordrer herved alle iFredrikstad til å tenke på fysisk tilgjengelighetnår de planlegger byggeprosjekter!

14Fairtrade har effektAlicia Henriksen har vokst opp i Guatemala ogkjent på kroppen hva urettferdig handel betyr. Etter30 år i Fredrikstad ser hun tilbake på en vondbarndom, som mange på landsbygda i Mellom-Amerika fortsatt opplever.Alicia Henriksen vet av erfaring at rettferdig handel hjelper.Dette kan du gjøreDerfor er hun en av mange som eropptatt av å fremme Fairtrade —rettferdig handel.Fairtrade medvirker til at matvareprodusentene,bøndene, får enstørre del av omsetningen og dermedbedre levekår. Folk på landbygdafår bedre helse og barna kanta utdanning i stedet for å arbeide.Menneskemisbruk— Det er menneskemisbruk detsom foregår, forteller Alicia Henriksen.Indianerfamilier blir transportertverre enn dyr til plantasjene.For å tjene noen ekstra kroner blirmødrene med fedrene ut på markene,og barna må følge med. Sykdomherjer. Jeg vet om en mor sombar sitt yngste døde barn på kroppenen hel arbeidsdag med restenav ungeflokken omkring.Til de rettmessigeHandel er et virkemiddel, ikke etmål i seg selv. Derfor bør det væremulig å redusere mellomleddenepå veien fra produsent til oss forbrukere.Vi som forbrukere kan betaledet samme, men en større delmå gå tilbake til produsentene, sierFairtrade-stiftelsen i Norge.Mellomleddene tar altAlicia har selv sett hvem det er somtjener på handelen med utlendingene.Hun forteller at indianerkvinnenesom lager de fantastiske, fargeriketøyene som er så ettertraktet,ikke engang får dekket hva detkoster å kjøpe inn materialet. Deter mellommenn som kjøper inn detde lager og tjener grovt på det.Hvordan kan man hjelpe?— Se etter Fairtrade-merket! Kjøpvarer som har færre ledd i omsetningskjedenog legger mer av varenesverdi igjen hos dem som produsererdem, oppfordrer Henriksen.Mer om Fairtrade leser du ompå kommunens nettsiderwww.fredrikstad.kommune.no,og på www.maxhavelaar.no• Kjøpe Fairtrademerkede varer. Noen butikkerhar større utvalg enn andre. www.maxhavelaar.no viser deg hvilke butikkersom selger hva.• Ta initiativ til at din arbeidsplass brukerFairtrademerkede varer i kantina og tilmøtekaffe.• Etterspørre Fairtrade-produkter i butikkerog på serveringssteder som ikke alleredeselger slike produkter.

Hva er Fairtrade?Når vi kjøper en vare vet vi ikke hvem den er produsert av - og hvilke forholdmenneskene som dyrker råvarene lever under. Fairtrade er en internasjonalmerkeordning som garanterer at arbeidere i utviklingslandfår en anstendig betaling for sitt dagsverk.15Den internasjonale handelen faller dessverreikke til fordel for alle mennesker i verden.Småbønder har liten tilgang på markederog prisinformasjon, og blir derfor i økendegrad avhengige av mellommenn. I nedgangstidermister mange egen jord, og dermed levebrødetsitt. Mange lever med lave lønninger,utrygge abeidsforhold og dårlige levekår.Ofte har de ikke rett til å organisere seg forå forsvare sine rettigheter, og ikke mulighetertil å delta i beslutninger som gjelder deresegne liv.Jobber for et bærekraftig miljøFairtrade Max Havelaar jobber for å gi småbønderog arbeidere bedre levevilkår vedå etablere Fairtrade som en vinn-vinn situasjonfor hele verdikjeden i internasjonalhandel. Utvikling handler om å setteennesker i stand til å ta styring over egneliv, for å klare dette trengs mer enn bareressurser til å dekke grunnleggende behov.Det kreves et samfunn med bærekraftig miljøhvor bønder øker sin kunnskap om jordbruk,hvor arbeidere kan organisere seg, hvor mankan delta i beslutningsprosesser som påvirkeregen fremtid og hvor barn kan gå på skolei stedet for å arbeide. Altså et samfunn somhar ressurser og sosial kapital til å utvikle segpå egne premisser.Et eksempel på effekten av FairtradeEt av produktene som selges under Fairtrademerketproduseres i Sør-Afrika av enbedrift med 300 arbeidere. De produsererårlig 400.000 enheter. For hver enhet fårprodusenten 50 øre. De 200.000 kronenesom dette utgjør på årsbasis, går inn på enegen konto som disponeres av et arbeidsutvalgvalgt av arbeiderne. 200.000 kroner erdet samme som 100 årslønner. Hittil har utvalgetvalgt å bruke pengene på å bygge ogdrive en førskole, utbedring av infrastrukturog bygging av et idrettsanlegg. Fairtradeer en non-profit organisasjon og har dermedingen økonomisk egeninteresse. Strengekontrollmekanismer sikrer Fairtrade-standardeneog kontrollerer verdikjeden – heltfrem til kundens handlekurv.Hva gjør kommunen?Fredrikstad kommune vedtok allerede i 1998at kommunes virksomheter skulle brukeMax Havelaar (det tidligere navnet på Fairtrade)kaffe. I det siste har kommunen jobbetoverfor sine leverandører for også å fåfatt i Fairtrade-te.I februar 2007 vedtok kommunestyret atkommunen har som mål at Fredrikstad skalbli en Fairtrade-by. Dette målet er nå nådd.I tillegg til å kjøpe Fairtrade merket kaffe ogte, kjøper Fredrikstad kommune også andreFairtrade-produkter ved spesielle anledninger:Da Fredrikstad markerte Verdens miljødag5. juni, ble det for eksempel kjøpt innflere hundre t-skjorter laget av Fairtrade-sertifisertbomull.Utvalget av Fairtrade-produkter øker stadigNyttig å viteHva er Fairtrade-by?Fairtrade-by er en utmerkelse til steder og byersom engasjerer seg i en mer rettferdig verdenshandelgjennom å gjøre merkeordningen Fairtrademer kjent. Tre ting er særlig viktig å arbeidemed i en Fairtrade-by:●● Informere innbyggerne om Fairtrade●● Sette fokus på bruk av Fairtrade-produkterpå arbeidsplasser●● Jobbe for å øke tilgjengeligheten av Fairtrade-merkedevarer i butikker og serveringssteder.Arbeidet med å bli en Fairtrade-by skjer i et samarbeidmellom kommunen, næringsliv, organisasjonerog innbyggere. Representanter fra alledisse partene utgjør styringsgruppen for FairtradeFredrikstad.Fredrikstad fikk i november status som en Fairtrade-by– takket være alle i annonsen nederstpå denne siden.Takk til alle som har bidratt til at Fredrikstad ble en Fairtrade-by!Arbeidsplasser: Agma, Antonsen entreprenør, Autosalongen Fredrikstad, Bertel O. Steen Østfold,Blå Kors, Boomerang, Borg Bispedømme, COWI, Damslet Skilt, Ernst & Young, FredrikstadAttføringssenter, Griff kommunikasjon, Gressvik barnehage, Haugetun folkehøgskole, HMSavdelingeni Fredrikstad kommune, Jotne Hollung, Kirkens bymisjon, Kongsten barnehage,Kråkerøy Kirkekor, Kulturseksjonen i Fredrikstad kommune, Leie barnehage, Maxbo ProffFredrikstad, Omsorg og oppvekstseksjonen i Fredrikstad kommune - Stab, Organisasjonsseksjoneni Fredrikstad kommune, PePe reklame, Plan og miljøseksjonen i Fredrikstad kommune,Seksjon for økonomi og kommunikasjon i Fredrikstad kommune, Snippen Blomster og gaver,Slevik barnehage, Spisestua, Stiftelsen Østfoldforskning, System Standex, Torvbyen Drift , Østfoldkunstnersenter, Østfoldhallen Senterkontor, Verdensspeilet, Årum skole, Åpen omsorg Holmen,Åpen omsorg Fjeldberg Butikker: Life, Kiwi Båthavna, Kiwi Elingårdskilen, Kiwi Frydenberg,Kiwi Kråkerøy, Kiwi Lisleby, Kiwi Langøyveien, Kiwi Ørebekk, Meny Begby, Meny Ørebekk, MenyWilbergjordet, Mester Grønn Wilbergjordet, Mester Grønn Torvbyen, Rema 1000 Evjekaia, RimiChristiandslund, Rimi Ørebekk, Spar Solgaard mat, Ultra Serveringssteder: Café Planken, CaféBendik, Fredrikstad Handelsstand selskapslokaler, Kirkens Bymisjons café, Malenkij, 7-elevenTorvbyen, St. Croix, VerdensspeiletFor mer info om Fairtrade, se: www.fairtrade.no eller www.fredrikstad.kommune.no (søk på “Fairtrade”)

16Fokus pådrikkevannet- god kvalitet skal bli bedreDe fleste tar som en selvfølge at vannet fra springener rent nok til å drikkes. Drikkevannet i Fredrikstader av god kvalitet, men hendelser i Bergen og Oslode siste årene har vist oss hvor sårbart et helt samfunnkan bli når vannet forurenses.Prøvetakingen viser at drikkevannet holder god kvalitet.Systemet rundt drikkevannet i Fredrikstader godkjent i henhold til drikkevannsforskriften.Det innebærer atdet er bygd inn sikkerhetstiltak somomfatter hele kjeden, fra vannkilde tilvannbehandling og ledningsnett og uttil brukerne.Noen bedre rustet enn andreForurensing av drikkevannet kan oppstå vedvannkilden og den videre renseprosessen påvannverket. Eller det kan skje i selve vannledningsnettet,idet vannet transporteres ut til forbrukerne.Selv om ingen vannverk kan gi garantier,er det slik at noen står bedre rustet enn andrefor å unngå slike problemer.Nytt UV-anlegg på vannverketDriftssjef for vannverket ved FREVAR, FredrikMyhre Haugerud, forteller at vannverket i dager et fullrenseanlegg. Dette i form av kjemiskfullrensing med filtrering og klorbehandling,slik drikkevannsforskriften krever. Og snart skalkvaliteten også bli enda bedre.Nyttig å viteUV-bestråling erspesielt effektivt motparasitter som Giardia ogCryptosporidium.Fredrik Myhre Haugerud— Fra 1. januar2008 vil et nyttUV-anlegg(ultrafiolett stråling)også være ifunksjon, i tilleggtil dagens renseprosesser.UV-bestrålinger spesielt effektivt mot parasitter somGiardia og Cryptos-poridium. Vannverket vilda fremstå i topp stand og gi oss en ekstra sikkerhet,forsikrer han.Drifts- og vedlikeholdsrutiner— Vi har stort fokus på drikkevannskvalitetenog har utviklet gode drifts- og vedlikeholdsrutinerpå ledningsnettet, forteller Elisabeth Syversen,virksomhetsleder i Teknisk drift. Arbeidetomfatter blant annet spyling av ledninger,lekkasjesøking, utskifting av gamle kummer ogreparasjoner etter vannledningsbrudd.VannprøverFrevar tar fortløpende vannprøver som sendestil godkjent eksternt laboratorium. Tekniskdrift — Vei, Vann og Avløp tar også prøverpå ledningsnettet som analyseres av et godkjentlaboratorium. Prøvetakingsprogrammeneer godkjent av Mattilsynet.Gode skussmål fra MattilsynetMattilsynet har de to siste årene gjennomført tostore revisjoner av både vannverket og vannledningsnetteti Fredrikstad. Seniorrådgiver LeidulfFarstad i Mattilsynet var godt fornøyd.— Revisjonene viste at vannverket og vannleveransenpå ledningsnettet blir driftet på enmeget god måte, noe som sikrer Fredrikstadkommunes forbrukere og industri et kvalitetsmessiggodt og helsemessig trygt drikkevann.Nyttig å viteFredrikstad kommune leverer sunt og godtdrikkevann av god kvalitet for ca. ett ørepr. liter, som du henter rett fra springen.Ansvaret fordrikkevannsforsyningen iFredrikstad kommune er todelt:FREVAR KFEt kommunalt eid foretak somproduserer drikkevann til innbyggerei Fredrikstad og Hvaler,samt betydelig industri. Det produseresca 15 millioner kubikkmeterper år eller ca 43 000 kubikkmeterper døgn i gjennomsnitt.Teknisk drift – Vei, Vann ogAvløpVirksomheten sørger for atdrikkevannet transporteres frarenseanlegget på Høyfjell oghjem til deg via kommunensvannledningsnett. Teknisk drift -Vei, Vann og Avløp drifter,vedlikeholder, utbedrer ogbygger ut kommunens vann- ogavløpsnett,. Virksomheten driveret av landets størstedriftskontrollanlegg.BeredskapFREVAR KF har kontinuerligvaktordning på vannverket, somgir alarmer ved hendelser somberører vannkvaliteten ellerproduksjonen. I tillegg er detberedskapsplaner som skalhåndtere hendelser/ulykkersom påvirker vannforsyningen.Døgnbemmannet telefon tilFREVAR er 69 35 73 00.Teknisk drift – Vei, Vann ogAvløp har døgnkontinuerligvaktordning for å ta seg avhendelser på vann- ogavløpsnettet, for eksempelvannlekkasjer, vannledningsbrudd,vesentlige endringer ivanntrykket, kloakktilstopping,oversvømmelser o.l.Vakttelefon i kontortiden, tlf. 6930 60 00 (Servicetorget).Etter kontortid og i helger,tlf. 69 30 64 50 (brannvakta).KostnaderVann- og avløpstjenestene skalvære selvfinansierende. Dette erlovpålagt og betyr at allekostnader knyttet til tjenestenskal dekkes av vann- ogavløpsgebyrer.MattilsynetFører det statlige tilsynet meddrikkevannsforsyningen i Norge.Mer info på www.frevar.no ogwww.fredrikstad.kommune.no

19Vinterberedskapenklar tilutrykningKommunen har ansvar for fremkommelighetenpå 60 mil kommunaleveier i Fredrikstad. Menhusk at du selv også har et ansvar.Selv med brøyting og strøing blir det ikke sommerførepå veiene.— Beregn god tid, sørg for at bilen er vinterskodd,at bilrutene er fri for is og snø før dustarter, og tilpass farten etter forholdene. Detteer oppfordringen fra avdelingsleder for veiavdelingeni Teknisk drift, Helge Fredriksen.Han ber bilistene også tenke over hvordan deparkerer på snørike dager. - Vi opplever ofte atparkerte biler står i veien for den jobben vi skalgjøre. Spesielt i trange boliggater kan det bli etproblem for snøryddingen.Prioriterer gang- og hovedveierBrøytebilene kan ikke være alle steder på engang, og kommunen har klare strategier for ihvilken rekkefølge brøytingen skal foregå.— Gang- og sykkelveier, hovedveier og sentrumbrøytes først. Deretter veier i boligområder,opplyser Fredriksen.Snødybder ved brøytingGang- og sykkelveier langs riksveier brøytes påoppdrag for Statens vegvesen/Mesta ved 3 cmsnødybde. Kommunale gang- og sykkelveier, ogsentrumsgater inkludert p-plasser, torg og fortaubrøytes ved 5 cm snø. Andre kommunaleveier og boligveier brøytes ved 10 cm snø.Brøytebilen står klar allerede ved første snøfall.Strøing og saltingStrøing og salting skjer etter behov. Gang- ogsykkelveier, hovedveier og vanskelige bakkerprioriteres først.VaktordningFra midten av oktober til april har kommunenvaktordning for vinterberedskapen. Deres oppgaveer blant annet å følge med på værvarselet,og kalle ut «troppene» når behovet tilsier det.Henvendelser fra brukerne kan rettes til:●● I kontortiden, tlf. 69 30 60 00 (Servicetorget)●● Etter kontortid og i helger, tlf. 69 30 64 50(brannvakta)Huseierens ansvarPolitivedtektene sier at huseiere i tettbebygdstrøk har ansvar for brøyting og strøing påfortau utenfor eget hus.Nytt parkeringshus på Fredrikstad stadionFredrikstad stadion P-hushar åpnet. Nå som vintereninntrer, vil dette bli et godtalternativ til vindusskrapingog flate batterier.Spesielt for de som bor på Kråkerøy,og som jobber eller har ærenderi sentrum eller på Værsteområdet,kan dette være et godt alternativnår bilen skal parkeres. Manslipper å være avhengig av trafikksituasjoneni sentrum, og bilen fårstå innendørs. Det vil være pesieltattraktivt i vinter når vindusrutenefryser og snøen kommer. Dagsprisenfor å parkere er den sammei p-huset som på langtidsparkeringenutendørs på Værste, kr. 50,- perdag. For årskort er prisen forskjelligi p-huset og på langtidsparkeringen:Kr. 11.000 for fast plass ip-huset og kr. 7500,- på uteområdetpåVærste. Parkeringshuset har innkjøringfra langsiden vendt motGressvik og fra kortsiden vendtmot Kråkerøy.Betal med kort eller mynt påalle parkeringsautomaterFredrikstad kommune har nå byttetut gamle parkerings-automaterslik at det er mulig å betale medkort eller mynt på alle automater.Det er betalingsplikt på en avgiftsbelagtparkeringsplass. Får du ikkekortet til å virke, må du betale medmynt.ÅpningstiderMandag - lørdagkl. 06.45 - 21.00Søndager og helligdager stengtParkeringsavgiftMandag - lørdag kl. 07.00 - 17.00kr. 9,- per time eller kr. 50,- perdag.Kr. 1,- per time frakl. 17.00 - 07.00 neste virkedag.

21Årets verste brannmånedDesember er årets klart verste brannmåned.Hele 50 prosent flere boligerbrenner i denne måneden enn i engjennomsnittlig måned ellers i året.Dette er et skremmende tall og en påminnelse om at allebør være ekstra oppmerksomme på brannfaren i julemåneden.Pass på å bytte batteri i røykvarslerne og test omde virker som de skal. Gjennomfør brannøvelser hjemme,slik at hele familien vet hva de skal gjøre i tilfelle brann.Hvorfor brenner det?Det er de typiske brannårsakene som øker i desember.Glemte gryter på komfyren og uforsiktighet ved brukav levende lys. Ikke så rart kanskje. I desember kokes ogstekes det mer mat og tennes flere levende lys enn vanlig.I tillegg slår vi på all mulig slags elektrisk julebelysning.Kosen skal vi selvfølgelig beholde — men les sikkerhetstipseneførst.Dette kan du gjøreNoen råd og tips forå unngå brannLevende lys●● Hold alltid levende lys under oppsikt. Forlataldri rom med levende lys. Pass også på atdu ikke sovner fra levende lys.●● Plasser aldri lys i nærheten av ting som kanbrenne. Vær spesielt oppmerksom på avstandtil gardiner og tekstiler, trekk fra vinduerosv.●● Sørg for at levende lys står stødig. Barns ellerskjæledyrs lek kan lett få stearinlys til åvelte.●● Bruk aldri brennbare lysestaker og brennbarelysmansjetter. Unngå levende lys ijuletrær og juledekorasjoner av lettantenneligmateriale.●● Plasser aldri telys på bord eller duk, men iegnet holder som tåler høy varme og somikke er for tett.●● La telys helst brenne ut slik at det slokkerav seg selv. Dersom du må slokke telyset– ikke blås. Bruk heller en lyseslokker elleret lokk.●● Hvis telyset flammer opp må du aldri hellevann på det.Dersom du forsøker å slokke med vann, vil detføre til en voldsom oppflamming. Kvel flammenmed en lyseslokker eller et lokk.Elektrisk julebelysning●● Slå alltid av den elektriske julebelysningenom natten og når du ikke er hjemme,Mange juledekorasjoner er flotte å se på, men kan være store brannfeller.for eksempel adventsstjerner, lysestaker ogjuletrebelysning.●● Plasser ikke elektrisk belysning for nært elleri direkte kontakt med brennbart materiale.Adventsstjerner og flerarmede lysestakersom settes i vinduet må plasseres itrygg avstand fra gardiner og lignende. Unngåå dekke til juletrebelysningen med pyntsom for eksempel «englehår».●● Bruk riktige lyspærer. Bruk aldri lyspærersom er sterkere enn det lampen er beregnetfor.●● Utendørsbelysning må være spesielt egnettil dette formålet, og det må brukesegen utendørs stikkontakt. La aldri ledningengå over dørterskelen eller gjennom vinduet,slik at den kommer under press ellerfår bruddskader. Unngå bruk av skjøteledninger.Matlaging●● Hold alltid oppsikt med en komfyr som stårpå.●● Ved smultkoking og frityrsteking er brannfarenekstra stor, og du bør stå ved komfyrenhele tiden. Vær forsiktig med temperaturenslik at oljen ikke tar fyr. Ha et lokksom dekker hele gryten/stekepannen letttilgjengelig.Skulle uhellet skje, så forsøk aldri åslokke flammene ved hjelp av vann. Detvil gi en eksplosjonsartet brann med fatalekonsekvenser. Ved flammer, legg lokketover gryten, slå av komfyren og trekk grytenforsiktig av platen. La den stå og avkjøles.●● Pass på å rengjøre ventilatoren over kom-fyren jevnlig. Over tid samler det seg storemengder fett her som kan ta fyr.●● Alkohol og bruk av komfyr passer dårligsammen. Overlat matlagingen til en som eredru.Hvis det brennerHvordan man skal opptre i en brann avhengerav situasjonen, men en vanlig prioritering er:1. Redde:Sørg for å varsle alle som oppholder seg i huset.Hjelp hverandre ut til møteplassen, som derehar blitt enige om på forhånd. Sjekk at alle harkommet seg ut.2. Varsle:Varsle brannvesenet på nødnummer 110. Oppginøyaktig adresse. Dette bør du også lære barna.Legg ikke på før du har fått beskjed om atdu kan gjøre det. Brannvesenet er på vei alleredemens du snakker.3. SlokkeDersom brannen ikke har blitt for stor, forsøk åslokke med husbrannslange og/eller brannslokkeapparat.Unngå å utsette dere for stor fare.Husk at røyken er svært giftig.4. OrientereTa imot og orienter brannvesenet om situasjonennår de kommer. Gi straks beskjed dersomnoen mennesker ikke har klart å komme segut av huset. Gå ikke selv inn i huset for å reddeeventuelle kjæledyr og personlige eiendeler.Overlat dette til brannvesenet.

22Nyttig å viteForslag om forbudmot raketter fra nyttår2008/2009Neste år blir det sannsynligvis forbud motraketter med styrepinne og fyrverkeri somser ut som leketøy. Årsaken er de mangeskadene som oppstår i forbindelse mednyttårsfeiringen hvert år. Fyrverkeri somikke trenger eget avfyringsstativ og kansettes rett på bakken, skal fortsatt værelovlig. Eksempler er bakkefyrverkeri, effektbatteri,fontener osv. Justisdepartementetsender forslaget ut på høring, mendet skal mye for at det blir forandret.Fyrverkeri er like flott å se på som det er farlig.Bruk av fyrverkeri- her har du lov å skyte opp raketterDet nærmer seg nyttårsaften med stormskritt, og mange av osskommer nok til å kjøpe inn fyrverkeri. Da bør du vite hvor du faktiskhar lov til å bruke fyrverkeriet.For det er ikke slik at man kan fyre opp rakettenehvor det skulle passe seg. Det store skadeomfangetav fyrverkeriet har resultert i innskrenkningav utskytingsområder.Utskyting i organiserte former tillates ut motGlomma ved Gamlebyen og Vaterland fergesteder.Hvis vinden er sterk, vil det bli totalforbudmot oppskyting fra fergestedet. Dette vil det iså fall varsles om.På hver utskytingsplass vil detbli plassert søppeldunker for søppelet fyrverkerietmedfører, som emballasje, raketthylser osv.og brannvesenet vil være tilgjengelig ved å patruljerei områdene.Bruk av fyrverkeri er ikke tillatt i følgendeområder (unntatt på anviste steder):Apenesfjellet (Utskyting er tillatt langs elvenved Tollbodplassen).Cicignon - begrenset av Glomma, Vesterelva,J.N.Jacobsens gate og jernbanen. (Utskyting ertillatt langs elven ved Tollbodplassen).Holmen/Trosvikberget/St.Hansfjellet - begrensetav Vesterelva, Floa, jernbanen og Glemmengata/Farmannsgate. (Utskyting er tillatt frap-plassen ved Trosvikstranda, grusbanen vedstadion, grusbanen v/Floaveien og p-plassen påSteffensjordet.)Nabbetorp - begrenset av Edv. Eriksens gate,Glomma, Lundheimveien og Enggata. (Utskytinger tillatt fra gangveien syd i Enggata ved«dammene» og langs Poul Rønns gate vedgrøntarealene.)Sorgenfri - ved Galtungveien, Sorgenfrigata,Saggata og Bruksgata. (Utskyting er tillatt fragruset plass nordøst i Bruksgata.)Gamlebyen/Vaterland/Øra - Forbudet gjelderinnenfor vollene i Gamlebyen og industriområdenepå Øra og er forøvrig begrenset av Habornveien,Fru Ingers gate, Jens Langs gate ogSkippergaten.Dette kan du gjøreFyrverkerireglene1. Forbered fyrverkerioppskytingeni dagslys2. Les bruksanvisningen nøye førbruk3. Kontroller at fyrverkeriet ikke erskadetSjekk at lunta er hel og at rakettens styringspinneikke er brukket. Skadet fyrverkerimå leveres ubrukt tilbake til forhandleren.4. Sørg for at fyrverkeriet ikke kanvelteLag en avfyringsrampe som står stødig.Bruk gjerne egne rakettholdere, rør ellerlignende. Flasker brukes bare til de minsterakettene. Bakkefyrverkeri settes pået fast underlag.5. Bruk tennstavDa unngår du at flammen fra en lighter elleren fyrstikk antenner kruttet direkte.6. Sitt på huk, tenn lunta med strakarm og fjern deg straks langt unna7. Bøy deg aldri over fyrverkeri medantent lunte8. Ikke tenn fyrverkeri på nyttdersom det ikke tenner ved førsteforsøk9. Hold god avstand fra oppskytingen10. Alkohol og fyrverkeri hører ikkesammen11. 18-årsgrense

Arrangementer 2007Hva skjer i Fredrikstad?23Arrangement Beskrivelse Sted Tid25.des: QUEEN - The show Stort Queen 1. juledagparty!! Cityscene 20.00must go on!7. og 22.des: VARIETÈ FOR TO Alexander Hermansen og Morten Larsen inviterer til Musikalskgjesteshow med gjester og orkesterCityscene 18.30 og21.0013.des: «Skal vi ta en øl?»14.des: Johnny Logan & FriendsIrsk tradisjonsmusikkHistoriker Sven G. Eliassen holder foredrag om alkoholens sosialevirkning.Tre ganger Melodi Grand Prix-vinner Logan vender tibake til røttenemed albumet «The irish connection»Kafé Galeien,IsegranGrotta19.0016.des: Julekonserten medMarianne AntonsenMarianne Antonsen synger julen inn.Østre FredrikstadKirke18.des: «Dager i Betlehem» Haltone og Veel Velforening presenterer «dager i betlehem» Torsnes Kirke 18.3019.des: Putti Plutti Pott og Troll production presenterer også i år Per Asplins glade juleshow for Kongstenhallen 16.30 ogjulenissens skjegghele familien19.0022.des: «Julen er her» Julekonsert med Merete Meyer og Bjørnar Spydevold Østre FredrikstadKirke21.des: Stille natt, hellige natt Medv. Tor Endresen, Anita Skorgan, Rune Larsen, Marian Aas Hansen FredrikstadDomkirke18.0018.00Vi tar forbehold om feil og endringer i kalenderen.For flere arrangement gå til www.opplevfredrikstad.com. Er ikke ditt arrangement registrert? Send en e-post til post@opplevfredrikstad.com eller fyll inn skjema på www.opplevfredrikstad.comSnart skal Frederikprisen 2007 deles utFredrikstads «svar påOscarutdelingen» er tilbakepå Cityscene i januar.Ytterlige seks priservil bli utdelt til byenskulturaktører.Frederikprisen ble første gang avholdti 1989. Den gangen var det Lars Klevstrandsom var konferansier, og vårrevydronning Vivi Haug tok den gjevesteprisen, Kong Frederiks Hederspris.Etter den gang har mange av byenskulturaktører og nye talenter fåttså vel heder og ære som økonomiskepremier i arrangementet. Prisutdelingenvil foregå på City Scene 12. januar2008.Det deles ut seks priser:●● Kong Frederiks Hederspris (forlang og tro tjeneste)●● Frederikprisen (til ungt talent frabyen)●● Fredrikstad Kommunes Kulturstipend●● Fredrikstad Blads Publikumspris●● Årets Utmerkelse●● Idrettsprisen9887 – Desirèe Grandal medflere presenterer høydepunkterfra Fredrikstad-musikalene.Foto: Trine Sirnes ThorneQUEEN 075: Åge StenNilsen i det fantastiskeQueen-showetkan oppleves påFrederikprisen. Foto:Espen Xitian

24TavlaOverformynderiet trenger deg!Du som er sosialt interessert og har vanlig godtomdømme – du er den ideelle hjelpeverge. Kontakt ossi Overformynderiet i dag - ikke vent til i morgen! Vi vet atdu finnes.Hjelpevergens oppgave er å bistå personer som ikkelenger greier å ivareta en del nødvendige funksjoner somfor eksempel dagligdagse økonomiske disposisjoner. Duskal med andre ord være fullmektig for den personendu oppnevnes for.Tilskudd til utskifting av ildstedDet er fortsatt penger igjen i tilskuddsordningen for utskiftingtil rentbrennende ildsted i boliger i Fredrikstad kommune. Detgis et tilskudd på kr. 3000,- per ildsted, og det kan søkes omtilskudd til:- Utskifting av gammel vedovn til ny rentbrennende ovn- Installering av rentbrennende peisinnsats i gammel peis- Montering av etterbrenner i antikvarisk vedovnMer informasjon på www.fredrikstad.kommune.no eller kontaktServicetorget, tlf. 69 30 60 00.Gjennom avtale med Overformynderiet blir dine oppgaversom hjelpeverge nærmere spesifisert.Å være hjelpeverge er et givende verv samtidig som du ertil uvurderlig hjelp for den hjelpetrengende. Du vil fådekket dine utgifter og få en liten godtgjørelse for detarbeidet du utfører. Dette vil bli avgjort avOverformynderiet etter nærmere avtale.Overformynderiet i Fredrikstad består av en fast formann,Siri L. Pedersen, som er advokat, i tillegg til 2 politiskvalgte medlemmer. Den faste formannen og hennessekretariat treffes hver dag på Overformynderiets kontori 2. etasje i hovedbygget på Lykkeberg. Disse stårnaturligvis til disposisjon med råd og veiledning om dineoppgaver som hjelpeverge.Ta kontakt med oss på telefon 69306519 eller skriv til:Fredrikstad overformynderi, Postboks 1405, 1602Fredrikstad.Revidert gebyrforskrift for vann og avløpFredrikstad kommune har revidert gebyrforskriften for vann ogavløp. Den reviderte forskriften trer i kraft fra 01.01.2008.Forskriften fås ved henvendelse til Servicetorget eller påkommunens internettsider www.fredrikstad.kommune.no.Teknisk drift – vei, vann og avløpTømming av avfall julen 2007Anmodning til butikkerog bedrifter om å flytteavfalls-beholdereVi anmoder butikker og bedrifterom å kontrollere plasseringenav avfallsbeholdereog flytte dem minimum 5meter vekk fra veggen. Dettekan forhindre at antennelsei beholderne fra nedfallendefyrverkeri medfører spredningtil bygningen.Fredagskafé på biblioteketHver fredag i adventstidenblir det kafé på biblioteket.Vi starter fredag 30. november,og kaféen holderåpentfra 12-16. I tillegg til bøker,lydbøker, filmer og aviser byrvi disse fredagene på kaffe,saft og vafler i en hyggeligfør-julsatmosfære.Velkommen!Husstander som normalt skulle hatttømming av avfall på julaften (mandag)får fremskyndet tømmedag til lørdag22. desember. For tirsdag 1. juledagfremskyndestømmingen til søndag 23. desember.Vi ber om atavfallsbeholderen trilles fram kveldenfør.For onsdag 2. juledag, nyttårsaften(mandag) og tirsdag 1. nyttårsdag delesdet ut brun sekk for bevegeligehelligdager. Alle husstander får en rødsekk til julepapir og pakkebånd. Sekkenesettes fram sammen medavfallsbeholderen på en ordinær tømmedag.Teknisk drift - RenovasjonBrannsjefen i Fredrikstad

25KongstenhallenJul og nyttår!Kongstenbadet vil holde åpent som normalt til og medsøndag 23. desember.Holder stengt fra og med 24. til og med 26.desember.Torsdag 27. desember har vi åpent fra 10.00 til 21.30(voksen bad fra 19.30)Fredag 28. desember har vi åpent fra kl 10.00 til19.30 med fellesbad hele dagen.Barnehageplass – søknadsfrist 1.februar 2008Alle private og kommunale barnehager i Fredrikstad kommune er medi samordnet opptaksprosess. Søknadsfrist for å søkebarnehagehageplass for barnehageåret 2008/2009 er 1.februar2008. Søknaden sendes elektronisk ved å gå inn påwww.fredrikstad.kommune.noTrenger du hjelp til utfylling av søknaden,besøk Servicetorget eller ring tlf. 69 30 60 00.Morgensvømming går som normalt torsdag ogfredag. Torsdag og fredag faller dame og herrebadetbort.Lørdag 29. desember har vi åpent for alle fra 09.00til 16.00 (15.30 må man opp av vannet).Søndag 30. desember åpent fra alle fra 11.00 til16.00 (15.30 må man opp av vannet).Vi er stengt mandag 31 Desemberog tirsdag 1. januar.Vi vil ønske våre besøkende en fin førjulstid og blirstresset for stort kan vi friste med 33 grader i litebasseng, 29 grader i stort basseng, badestuen vårholder gode 90 grader og solsenger står klare til bruk.Kom til oss og stress ned i førjulstiden.ServicetorgetOrdførerens time tirsdag kl 15-16.Økonomisk rådgivning tirsdager.Mottakskontroll av byggesaker tirsdager og onsdager kl 10-14.Advokathjelp gratis torsdager kl 16-18 (trekk kølapp fra kl 1530).ÅpningstiderMandag, tirsdag, onsdag og fredag kl 9-16.Torsdag kl 9-18.Vi finnes også nå på nettet.Se www.fredrikstad.kommune.noTømmekalender papir 2008Det er dessverre blitt trykt feil internettadresse påtømmekalenderen for papir for 2008.Riktig adresse er www.fredrikstad.kommune.no.Gå deretter til Renovasjon og avfall i menyen tilvenstre. Vi beklager dette.Skjenkbevillinger – ølsalgsbevillingerNåværende bevilingsperiode for skjenking avalkohol med inntil 22 volumprosent og brennevin,samt de forretningsdrivendes rett til salgav øl og rusbrus i Fredrikstad kommune, utløper30. juni 2008.Revidert gebyrforskrift for vann og avløpFredrikstad kommune har revidert gebyrforskriften for vann ogavløp. Den reviderte forskriften trer i kraft fra 01.01.2008.Forskriften fås ved henvendelse til Servicetorget eller påkommunens internettsider www.fredrikstad.kommune.no.Teknisk drift – Vei, Vann og AvløpSøknad om ny bevilling med virkning fra1. juli 2008 sendes:Fredrikstad kommune, Administrasjonsavdelingen,Postboks 1405, 1602 Fredrikstad.Søknadsskjema samt nærmere informasjon,kan fås ved henvendelse til Administrasjonsavdelingen,Rådhuset, Nygaardsgt. 16, 5. etasje,eller Servicetorget.Søknadsfrist: 1. februar 2008.Søknader som er innkommet etter søknadsfristensutløp, kan ikke påregnes å bli behandletinnen bevillingsperiodens utløpsdato.

Flere miljøvennlige julegavetips finner du på28Den perfekte julegaveDet er nok mange sombåde gir og får ting somknapt noen har tenkt på atde ønsker seg. Vårt forslager å finne en ny vri: Gi bortdet fineste og mest verdifulledu har, nemlig tid ogfelles opplevelser. Dette ergaver som har den spesielleegenskapen at den somgir, også får. Og den somfår, blir en giver. De besteideene har du i eget hode.Trenger du starthjelp, kandu se på listen under.ØnskelisteAbonnement på avisaAromaterapiBåltur til nytt stedCafébesøk med en vennDansetimerDatakursCO 2 kvoter for å nøytralisere utslipp fra bilen minGalleriturGavekort på kinoenGrønn strøm - slik at jeg vet den kommer fra fornybare energikilderFuglekasseFullmåneturKildesorteringsdunker til kjøkkenskapetKlimabillett for Sydenturen i vinterferienKlippekort på barnevaktKompostbinge: Kommunen har en super avtale - 500 kroner 500 per bingeKonsertbilletterMånedskort på bussenRedesign-kursSesongkort på stadionSlipsknytekursSokkestrikkekursTeaterbilletterTidsur til varmeovnTogbillettØkologisk juletrenettstedet www.gronnhverdag.no