Inspirert av mønstret mat - Forsiden - Foreningen Norden

INNHOLD51220242Leder22Jul hele året3Innhold24Kulturbygg styrker selvtilliten4Nordisk samhørighet27Musikkhuset i Helsingfors5Nytt i Norden28Denim i Norden6Nansen og Norden29Flott nordisk kortreff8Språkmektig direktør30Nytt fra våre lokallag10Et ”tysk vindu” i nordisk samarbeid32Nordisk kryssord12Inspirert av ”mønstret” mat33Medlemsinfo/innmelding16Hva nå, Danmark?34Nordisk medlemsbutikk18Rapport fra Nordenkorrespondentene35Nordisk boktilbud20”Norskan” som erobret Sverige36Et dypdykk i Nordens arkivwww.norden.no 04/2011 3

AKTUELT I NORDENTEKST: GENERALSEKRETÆR ESPEN STEDJENordisksamhørighetFOTO: STUDIO VEST / JOHANSammen har vi i Norden mulighet til å skape en av de mest interessante og dynamiske regioner i verden.For å oppnå dette må vi øke bevisstheten om hvilke muligheter som ligger i nordisk samarbeid. Samtidiger det en forutsetning at den fellesnordiske kultur- og språkforståelsen videreutvikles og styrkes.NORSK FORMANNSKAP 2012Det er derfor gledelig at det norske formannskapeti Nordisk Ministerråd i 2012trekker frem ”Nordisk samhørighet” somet av sine tre hovedområder. StatsministerJens Stoltenberg la frem formannskapsprogrammetunder Nordisk Råds sesjoni København i november 2011. Programmethar tittelen ”Velferdsstaten i et nordiskperspektiv” og er delt inn i tre deler:”Arbeid og bærekraftig velferd”, ”Grønnvekst, kunnskap og innovasjon” og ”Nordisksamhørighet”. Programmet slår fastat det kulturelle og språklige fellesskapetvar grunnleggende for etableringen avdet formelle nordiske samarbeidet, og atde nordiske bånd må vedlikeholdes og videreutvikles.Flere av foreningens innspiller tatt inn i formannskapsprogrammet.Formannskapet legger også vekt på atmye kontakt mellom folk er viktig, ikkeminst for språkforståelsen. For å skapeforståelse og engasjement for fortsatt nordisksamarbeid er det sentralt å involverenye nordiske borgere. Vi i ForeningenNorden bidrar til nettopp dette. På flereområder er vi med å styrke og utvikle denordiske vennskapsbånd, for eksempelgjennom skoleutvekslinger og vennskapskommunesamarbeid.DYNAMISK REGIONI en verden i rask endring er det viktig åse på nordiske løsninger som kan væretil nytte og glede for alle som bor i Norden.Øresundsbroens analyseavdeling harfor eksempel regnet ut at Sverige sparer1,5 milliarder svenske kroner i arbeidsledighetstrygdpå at svensker pendler tilDanmark. De samme svenskene bidrarmed 6,6 milliarder i tilvekst til den danskeøkonomien. Arbeidspendlingen mellomSverige og Danmark bidrar med andre ordpositivt for begge parter, slik vi også sernår arbeidstakere fra Sverige og Island tararbeid i Norge. En forutsetning for dette erselvfølgelig at vi forstår hverandre, først ogfremst på de skandinaviske språkene, ogat vi oppfatter det å flytte til og arbeide iandre nordiske land som en reell mulighet.All utveksling av arbeidskraft går likevelikke helt knirkefritt på grunn av ulikelover og regler i de forskjellige nordiskelandene. Foreningen Norden må derforvære en pådriver for å gjøre det enklerefor de som ønsker å jobbe og studere i etnaboland, både med tanke på lover ogregler i arbeidslivet og i forhold til sosialerettigheter. Dette er viktig for at folk i Nordenskal oppleve at vi faktisk har et fellesnordisk studie- og arbeidsmarked, og atvi kan være trygge på sosiale rettigheteruansett hvor vi bor og arbeider i Norden.OPPFORDRER TIL DISKUSJONNordisk samarbeidsminister Rigmor Aasruduttalte i Oppland Arbeiderblad at hun håperForeningen Norden rundt om i Norge kanvære med å diskutere nordiske spørsmål,og hvordan vi kan ta vare på bærekraftigevelferdsstater i Norden. Foreningen Nordenskal i 2012 forsatt bidra med å skapeengasjement for nordisk samarbeid, kulturogspråkforståelse, og dette gjør vi gjerne isamarbeid med det norske formannskapeti Nordisk Ministerråd, og med kommuner,bedrifter og andre organisasjoner. Vi bidrartil å knytte vennskapsforbindelser og styrkerden nordiske samhørigheten, samtidig skalvi formidle at det nordiske perspektivet kanbidra til positive og lønnsomme løsningerfor alle som bor i Norden.404/2011 www.norden.no

NYTT I NORDENFOTO: MARTIN FOSSUMOrdfører i Oslo, Fabian Stang, samarbeidsminister Rigmor Aasrud og generalsekretær Espen Stedje åpnetårets forfatterturné på Gamlebyen skole. Her er de sammen med rektor Hanne Hauge.Fire nordiske forfatterebesøkte 1500 elever i NorgeNORDISK FORFATTERBESØK 2011 ble offisieltåpnet på Gamlebyen skole i Oslo den14. november. Nordisk samarbeidsministerRigmor Aasrud, Oslos ordfører Fabian Stangog Foreningen Nordens generalsekretærEspen Stedje var til stede sammen med7. klassinger, lærere og rektor ved Gamlebyenskole for å ønske to av forfatterne velkommentil Norge og lykke til på turné.I løpet av én uke besøkte fire profilertebarne- og ungdomsforfattere fra SverigeLES MER PÅ NORDEN.NOog Danmark over 30 skoler i Oslo, Hedmark,Oppland, Hordaland, Trøndelag ogTroms. Den danske forfatteren Nicole BoyleRødtnes og de svenske forfatterne ZulmirBečević, Per Nilsson og Jakob Wegeliussnakket med elevene om sin litteratur ogleste høyt fra sine egne bøker. Målet forNordisk Forfatterbesøk er blant annet å økeforståelsen for svensk og dansk språk blantnorske elever, og stimulere til arbeid mednabospråk i undervisningen.Foreningen Nordens landsmøte 2012FORENINGEN NORDENS LANDSMØTE 2012 vil bli avholdt på Radisson Blu LillehammerHotel lørdag 2. til søndag 3. juni. Den lokale landsmøtekomiteen, som står for kulturprogrammetfør og under selve landsmøtet, har allerede i lang tid vært i gangmed forberedelsene. Landsmøtekomiteen består av tillitsvalgte i Foreningen NordenLillehammer, samt representanter fra Oppland distrikt og Lillehammer kommune.Landsmøtekomiteens leder er Kirsti Krekling, nestleder i Foreningen Norden Lillehammer.Samme helg som Foreningen Norden avvikler sitt landsmøte, finner også NorskLitteraturfestival sted på Lillehammer.Språk, skole ogvennskap i HamarFORENINGEN NORDENS tillitsvalgte iHedmark og Oppland møttes på Utvandrermuseeti Stange for å drøftevennskapskommunesamarbeid og nabospråkundervisning.Styreleder Olemic Thommessen, fremhevetat undersøkelser viser at deti liten grad undervises i nabospråk inorske skoler, og at Foreningen Nordenhar en viktig pådriverrolle for mernabospråk i skoleneI debatten, ledet av distriktsleder iHedmark, Erik Evang, deltok også TormodStauri fra Høgskolen i Hedmark,Berit Borgen fra Hamar bibliotek,Sanna Sarromaa fra Høgskolen i Lillehammerog Rasmus Stauri fra Vinstravideregående skole.Generalsekretær Espen Stedje orienterteom tilbudet Foreningen Nordenhar til skoler. Blant annet deler foreningenut stipend til klasser som besøkerklasser i et nordisk naboland.Vennskapskommunesamarbeidet erviktig for det lokale Norden-arbeidet.Distriktsleder i Oppland, Karl Olsen,orienterte om en undersøkelse om samarbeidet.Vennskapskommunesamarbeidetfunger ulikt fra kommune tilkommune. Kari-Bjørg Saarheim fortalteom hvordan vennskapstreffene iJevnaker har fungert. Tradisjonelt haren rekke foreninger, lag og politikeredeltatt i vennskapstreffene. Til sammenhar det vært opptil 300-400 personersom har deltatt på et treff.www.norden.no 04/2011 5

HISTORISKE NORDENsamarbeid med Sverige. Med andre ord argumentertehan for at unionsoppløsningenvar en forutsetning for bredere samarbeid.Både Sverige og Danmark var monarkier,og det ville også være den naturlige statsformenfor Norge også, mente han: “det erviktigt for os at leve godt sammen med voreNabofolk for at kunne forsvare vor Neutralitet”.For å klare dette var det viktig med etsamarbeid med de andre skandinaviskelandene. Selv om Nansen i 1905 først ogfremst var opptatt av norsk selvstendighet,hadde han hele tiden et nordisk perspektivi bakhodet. Da selvstendigheten var vunnet,la Nansen vekt på å spille en modererenderolle i forhold til Sverige. Det fantes mangesom argumenterte for krig mot svenskeneheller enn å vike for krav om riving av norskegrensefestninger.Også i sitt virke som ekspedisjonslederhadde Nansen vært delvis skandinavist. Hansfremste forbilde og rollemodell var finlandssvenskeAdolf Erik Nordenskiöld. Pengenetil Nansens første ekspedisjon, kryssingen avGrønlands innlandsis i 1888, kom fra danskenAugust Gamél. I en takketale i København i1889 fremhevet Nansen ikke bare sin tro påNorden, men også noe han sjelden skrøt av:sitt danske opphav. Men Fram-ekspedisjonenvar en norsk nasjonal ekspedisjon. Nansenvar nasjonsbygger.Nansen utnyttet tidlig at første verdenskrigåpnet for økt skandinavisk samarbeid. Hanvar med å stifte Foreningen Norden i 1919,men allerede 13. desember 1915 talte hanfor en begeistret forsamling ved StockholmsHögskola. I salen satt flere regjeringsmedlemmer,blant annet den moderat-konservativeutenriksminister og finansmann Knut Wallenberg.Men også den store svenske sosialdemokraten,redaktør Hjalmar Branting haddemøtt opp. Ikke minst var bifallet øredøvende,da Nansen understreket at Norge og Sverigemåtte stå sammen. For-samlingen hyllet hamved å reise seg og synge Du gamla du fria. Todager senere holdt Nansen foredrag i Gøteborg,også til store ovasjoner. BegeistringenNansen ble tatt imot med i Sverige ble settsom et tegn på at forsoningen etter 1905nå endelig var kommet igang. Det berømtemøtet mellom de tre skandinaviske kongenei Malmö få dager senere var et uttrykk forsamarbeidsstemningen som vant frem.Under første verdenskrig ble det utviklettanker om at de nøytrale statene, særlig deskandinaviske, hadde en “verdensmission”i å bringe ånd og vitenskap uskadd gjennomkrigen. Mens stormaktene ble sett somkrigerske, var små stater, særlig de skandinaviskespesielt fredelige. De sto kort og godthøyest på sivilisasjonstrinnet. Nansen menteat det ikke var tilfeldig at den største litteratureni verden for tiden kom fra Skandinaviaog Russland. Naturen i disse områdeneskapte rom for individene og geniene. Menkrigstrusselen gjorde at Norge i lengden ikkekunne stå alene. Løsningen var et skandinaviskforsvarsforbund: “Jeg ser den fremtidi møte, da de tre skandinaviske stammer stårlast og brast sammen mot hvilken som helstfiende. Da blir vi noe, det skal ikke bli lett fornoen å tre oss nær.”For Fridtjof Nansen var internasjonalt samarbeidviktig, ikke bare i forskningen, menogså i politikken. Etter første verdenskrig blehans fremste oppgave å delta i humanitærtarbeid under Folkeforbundet. Målet hansmed det internasjonale engasjementet varå arbeide frem mot en verdensføderasjon.Et viktig skritt mot dette mente han var eneuropeisk føderasjon. Nansen var tilhengerav nasjonal selvstendighet og bevaring avkulturell egenart samtidig som det internasjonalesamarbeidet måtte være tettest mulig.Skandinavia skulle bli en samarbeidsmodellfor resten av verden. Nansen var patriot,skandinav, europeer og kosmopolitt.Foto: AschehougMannen og verdenI DENNE BIOGRAFIEN portretteres FridtjofNansen som et troverdig menneske.Han var rastløs og egoistisk, en elendigfar og ektemann, ekstremt selvopptattog en typisk besserwisser. Men Nansenvar også en brennende engasjert samfunnsborger.Han spilte en avgjørenderolle i norsk politikk under løsrivelsenfra Sverige i 1905, og hadde et betydeliginternasjonalt og humanitærtengasjement i innsatsen for flyktninger,krigsfanger og hungerofre. Og selvfølgeligvar han en uredd ekspedisjonslederi arktiske strøk.Biografien ble nominert til Brageprisen 2011.Carl Emil VogtCARL EMIL VOGT (født 1974) er stipendiati historie ved Universitetet i Oslo, derhan arbeider med en avhandling omNansens humanitære arbeid. Han harpublisert flere artikler om emnet, blantannet i “Norske Nobelprisvinnere” (Universitetsforlaget2005).www.norden.no 04/2011 7

SPRÅK I NORDENSpråkrådets nye direktør,Arnfinn Muruvik Vonen.FOTO: THOMAS WINJE ØIJORD / SCANPIXSpråkmektigEtter et halvt år som leder for Språkrådet har Arnfinn Muruvik Vonen fått mange gledelige overraskelser.En av dem er hvor nær kontakt det er mellom nordiske språkmyndigheter.TEKST: MARIT KLEPPE EGGEArnfinn Muruvik Vonen har gått fraen professorstilling ved Universiteteti Oslo til en adskillig mer synlig rolle somsjef for selve ekspertorganet for norsk språk.– Jeg trives veldig godt i Språkrådet ogmed å bruke kompetansen min på en annenmåte, sier Vonen.Forgjengeren Sylfest Lomheim har værten tydelig samfunnsdebattant, og MuruvikVonen vet at den nye jobben hans kreveren plass på den offentlige debattscenen. Nådrikker han kaffe i rolige omgivelser på Solliplass i Oslo. Språkrådet er like rundt hjørnet,de gamle kontorene på Blindern er enbydel lenger unna.NYSGJERRIG PÅ SPRÅKLIG VARIASJONMuruvik Vonens kompetanse handler i storgrad om språk – i alle fasonger og med flereulike innfallsvinkler. Han har lingvistensekstreme energi når det gjelder å lese språkmønstre,forstå den grammatiske logikken,og den på grensen til nerdete nysgjerrighetenfor språklige finurligheter. For snart 18år siden dumpet han borti tegnspråk også.En forskningsgruppe, satt sammen på Skådalenkompetansesenter, trengte en lingvist,og Muruvik Vonen stilte seg til disposisjonuten å kunne et ord av språket. Plutseligkom han til kort med de vanlige strategienefor språkinnlæring.– Jeg er veldig interessert i språklig variasjonog har lett for å lære andre språk, men804/2011 www.norden.no

DEBATT I NORDENutgjør de verdens 10. tyngste økonomi. Deter heller ikke helt uviktig at Norden har Europassterkeste flyvåpen. Det sier seg selv atstår vi sammen, står vi sterkere. Jeg tror denye samarbeidsmulighetene ligger nettoppi forholdet til Nordens omgivelser. For dettradisjonelle nordiske samarbeidet, sombesto å harmonisere regler og lovgivning iNorden, er for lengst overtatt av EU, i allefall på det økonomiske området. Derfor vildet utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidetbli tyngden i det framtidige nordiskesamarbeidet. Her er vi fremme ved rapportentil Thorvald Stoltenberg.Det er da ikke noe nytt at de nordiske landsamarbeider om utenrikspolitikk Har ikkedette skjedd lenge i FN ?– Tja. Det nordiske samarbeidet i FNer kanskje litt overvurdert. Og i FN er detsjelden spørsmål om å ivareta nordiske interesser.Men det er korrekt at det ikke ernoe nytt at nordiske land samarbeider omforholdet til sine nærområder. Under forrigestore restrukturering i Europa, da den kaldekrigen var slutt, kom det i gang et nordisksamarbeid om forholdet til de nye baltiskestater. Det var riktignok delvis fordi amerikanerneønsket det, men dette nordiskbaltiskesamarbeidet ble viktig som ledd i enstabilisering av Nordens omgivelser. Vi kansi at det ble åpnet et “baltisk vindu” i nordisksamarbeid. Det var politisk viktig. I dag ernok tiden i ferd med å løpe fra det nordiskbaltiskesamarbeidet.Og du mener nå at de nordiske landene måse sammen mot Tyskland, og at det åpnes et“tysk vindu” i nordisk samarbeid?– Jeg synes det er en god idé at de nordiskelandene sammen setter forholdet tilEuropas ledende makt, Tyskland, i fokus.Det ser jeg som en logisk utvikling av tenkningenbak Stoltenberg-rapporten. Derforer det meget interessant at neste nordiskeutenriksministermøte i mai legges til Berlin,og at det tar form av et nordisk-tysk utenriksministermøte.Dette er både tung politisksymbolikk og gir omverdenen et bildeav et selvbevisst Norden.Vil du si det finnes et grunnlag for samarbeidselv om de nordiske landene har helt ulike interesseri forhold til Tyskland?– Selvsagt har de ulike interesser. Dethadde de også i forhold til de baltiske stater.Og det vil alltid være områder der de bilateraleforbindelsene til Tyskland får forrang. Norgevil neppe være interessert i at gass skal væreet nordisk tema i Berlin. I mange saker er detinteressant å møtes sammen med tyskerne.Noen mener at Norden bør bli med i gruppenav de tjue viktigste industrilandene, i G-20. Dagår veien antakelig via Berlin.Og i tillegg åpner utenriksministrene en storkonferanse-serie om Norden og Tyskland iEuropa når de treffes i Berlin ...– Ja, og det kan bli en meget viktig konferanse-seriesom kommer til riktig tid. Åpningeni Berlin blir viktig, men de nasjonale konferanseneom hvert nordisk lands forhold tilTyskland blir like viktige. Her får hvert landdrøftet sine forbindelser til Tyskland, og detskjer i en tid hvor det i alle nordiske hovedstederer en ny interesse for Tyskland. Det kanbli kjempeinteressant! Den store norske Tysklandskonferansenvil for øvrig finne sted i mai2012.Konferanser kan være viktige, men det er ikkedet samme som mer praktisk samarbeid.– Nei, et “tysk vindu” i nordisk samarbeidbør gi seg utslag i nordisk-tysk samarbeidom konkrete saker. I dag ser vi at nordiskforsvarssamarbeid på materiell-sidener i ferd med å få en tysk komponent. Ognår et nordisk samarbeid om digital sikkerhet(“Nordic Cyber Security Initiative”)kommer på plass i 2013 som oppfølging avStoltenberg-rapporten, er det ikke unaturligå vurdere om det bør få en tysk arm?Hva med EUs og NATOs rolle i dette bildet?– I den siste tiden har samarbeid i EU værtmye viktigere for de nordiske landene ennnordisk samarbeid. Men i dag ser vi allikevelen fornyet interesse for Norden og nordisksamarbeid. Denne interessen kommer nettoppnår europeisk samarbeid trenger envanskelig omstart fordi vi er inne i en stormaktforskyvings- og omstruktureringsprosesssom igjen følger av finanskrisen. Idenne prosessen, hvis utgang vi ikke kjenner,må Norden stå opp og finne sin plass.Vi vet ikke om NATO, som jo er et barnav den kalde krigen, vil finnes om noentiår. Derfor må vi nå utvikle et nordisksikkerhetsnett som vi har klar hvis det blirbehov for det. Her er vi tilbake ved Stoltenbergsrapport og den nordiske solidaritetserklæringen,som ble vedtatt i april.Og hva med Nordisk Ministerråd?– Dagens Nordisk Ministerråd med sinetunge byråkratiske strukturer og sin manglendeevne til iverksette vedtak fra NordiskRåd, hører hjemme i fortiden. Det vet nordiskepolitikere. Derfor håper jeg de nordiskeparlamentarikerne vil kreve en ombyggingog oppgradering av nordiske institusjoner.For Norden trenger institusjoner som kanhåndtere et nytt og vitalisert nordisk samarbeid.Denne debatten kommer, heldigvis!(Sverre Jervell ber om at det blir presisert athan her ikke uttaler seg på vegne av noeninstitusjon eller organisasjon, men gir uttrykkfor egne synspunkter)RefleksFORENINGEN NORDEN har i høst arrangerten seminarserie med tittelen: Sammenhjemme – sammen ute: Nordens nye rollesom global aktør.Seminarserien ble arrangert medstøtte fra UDs prosjekt, Refleks, hvorutenriksminister Jonas Gahr Støre ønskerå stimulere til diskusjon om norskevalg i utenrikspolitikken.Med seminarserien har ForeningenNorden satt fokus på mulighetene ogutfordringene ved et tettere nordisksamarbeid innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikk.Les mer om Refleks-seminarenepå Foreningen Nordens nettsider.www.norden.nowww.norden.no 04/2011 11

I desember åpner Hugrún Ìvarsdóttir juleutstillingpå Norsk Folkemuseum med produktersom både er vakre å se på, og som har en sterkforankring i islandske og norske baketradisjoner.Både islandsk laufabrauð og norsk krumkake errepresentert i designet.1204/2011 www.norden.no

PORTRETTET: HUGRÚN ÍVARSDÓTTIRInspirert av “mønstret” matSom løvtynne bakverk med vakre mønstre har islandsk laufabrauð og norske krumkakerallerede mye til felles. Nå blir den tradisjonelle julebaksten også brukt som inspirasjon fortekstilkunst i et nordisk prosjekt signert Hugrún Ívarsdóttir. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE– Jeg bruker fortiden og kulturarventil å finne min vei i framtidens design,sier Hugrún Ívarsdóttir.Hun bor i Akureyri, nord på Island – ibesteforeldrenes hus fra 1920 og med åtte islandshestergående på beite like i nærheten.De islandske røttene er sterke hos HugrúnÍvarsdóttir. Første helgen i desember er huni Norge for å åpne utstilling på Norsk Folkemuseumpå Bygdøy. Da skal det handle ombåde laufabrauð og krumkaker.– Jeg gleder meg. Det skal bli flott å kommetil Norge igjen, og jeg er svært glad forat vi fikk i stand dette prosjektet. Norge ogIsland har en felles kulturarv med mangelikhetstrekk som det er interessant å kunneformidle, sier Ívarsdóttir.LÆRTE NORSKE HÅNDVERKTRADISJONERFor den islandske tekstilkunstneren og designerener krumkakene et nytt prosjekt.Hun har imidlertid lang erfaring med åknytte sammen tradisjonsrikt bakverk ognyskapende design. Ívarsdóttir er utdannetdekoratør fra København. I 1998 bodde hunog familien to år i Norge. Her fikk hun innblikki norske tradisjoner innen kunsthåndverk.– Vi bodde i Leifjord, ikke langt unnaSandnessjøen. Jeg ble medlem av husflidslagetog lærte både treskjæring, sveiping ogknivlaging. Og jeg ble sterkt grepet av historienbak håndverkstradisjonene. Da vi flyttettilbake til Island, var jeg fast bestemt påMønsteret på pleddene har bakgrunn i illustrasjoner og blomstertegninger av Sölvi Helgason.– Pleddet kan beskytte og gi eieren ly i en stormfull hverdag, sier designeren.å jobbe videre med kunsthåndverk basert påkulturarv, og det var viktig for meg å finnefram til noe typisk islandsk, forteller Ívarsdóttir.Nå har hun bygget opp en vellykketdesignvirksomhet med base i huset hjemmei Akureyri. Her produserer hun pledd medmønstre inspirert av gamle, islandske salkleder– tepper som ble brukt av kvinner forå holde varmen på reiser til hest. Men førstog fremst lages det tekstilprodukter inspirertav laufabrauð.TYNT, MEN VAKKERTLaufabrauð er islandsk julebakst med langetradisjoner. I mange år var hvetebakst en luksusfå kunne unne seg på sagaøya. Før jul bledet derimot laget et løvtynt bakverk basert påhvete – laufabrauðet. Bakverket var tynt, mentilgjengjeld var det rikt dekorert.4www.norden.no 04/2011 13

POLITIKK I NORDENHva nå, Danmark?Det danske valget endte med seier til venstresiden etter ti år med borgerlig styre. Den nyeregjeringen uttrykker et ønske om mer nordisk samarbeid. TEKST: BERNHARD JENSENPå kvelden den 15. september 2011ble det klart at det ville bli regjeringsskiftei Danmark. Socialdemokraterne,det sosialliberale sentrumspartiet RadikaleVenstre, Socialistisk Folkeparti (SF) og detvenstreradikale Enhedslisten fikk til sammenfem mandater mer i Folketinget ennden borgerlige fløyen. Den 3. oktober bleSocialdemokraternes leder Helle Thorning-Schmidt landets nye – og første kvinnelige– statsminister i en regjering bestående avhennes eget parti, De Radikale og for førstegang også SF i et slags ekko av det norskerødgrønne prosjektet. Dette avslutter ti årmed borgerlig styre i Danmark.FOGHS “POLITISKE SYSTEMSKIFTE”Etter valget i 2001 dannet det markedsliberaleVenstre og Det KonservativeFolkeparti regjering sammen og Venstresleder Anders Fogh Rasmussen ble statsminister.Han skulle vise seg å bryte fleretradisjoner i dansk politikk. Først valgtehan det høyrepopulistiske Dansk Folkeparti(DF) som støtteparti for sin regjering,i steden for å se til sentrumspartiene som iårtier hadde vært på vippen og deltatt i ulikeregjeringer. Etter 2001 hadde Venstre, DeKonservative og DF flertall alene.I bytte mot DFs støtte vedtok Fogh en avEuropas mest restriktive innvandringspolitikker.Noen vil si at DFs ideer snart ogsåkunne merkes på andre politikkområder:Fogh angrep intellektuelle, hovedstadseliteog byråkratiets “smaksdommere” alt i sinførste nyttårstale og la an en aggressiv konservativtone i verdi- og kulturspørsmål, somkanskje nådde sitt klimaks i striden om karikaturtegningeneav Mohammed – en konfliktsom fikk internasjonale implikasjonerfor både Danmark og Norden. Foruten denkonfronterende retorikken brøt også Foghtradisjonen om å søke bred politisk oppslutningom større politiske avgjørelser – mestiøynefallende da han støttet USAs invasjonav Irak til tross for opposisjonens skepsis.1604/2011 www.norden.no

POLITIKK I NORDENHelle Thorning-Schmidt blir Danmarks første sosialdemokratiske statsministerpå ti år, og den første kvinnelige noensinne.Den nye regjeringen har signalisert et større nordisk engasjement, og indiskættedeManu Sareen fra Radikale Venstre blir dens minister for likestilling,kirke og nordisk samarbeidMange kritikere sa at det Fogh kalte et “politisksystemskifte” gjorde Danmark til et merpolarisert samfunn.Men andre ting forble som før. Inspirertav Tony Blairs “Nye Labour” hadde Foghvridd Venstre mot sentrum og bevarte myeav den danske velferdsstaten. I andre storereformer, som sammenslåingen av regionerog kommuner, sikret han fremdeles støttefra opposisjonspartier. Og han ga DF liteninnflytelse i EU-politikken: For eksempelplanla han folkeavstemning om å avskaffe“forbeholdene” som utelukker Danmark fradeler av EU-samarbeidet, og ratifiserte medopposisjonens støtte Lisboa-traktaten i 2008uten noen folkeavstemning om denne overhodet– på tross av DFs protester.LØKKE MOT THORNING-SCHMIDTEtter å ha blitt gjenvalgt i 2005 og 2007, forlotFogh dansk politikk for å bli NATOs nyegeneralsekretær i 2009. Han ble etterfulgt avLars Løkke Rasmussen (ikke i slekt). Som enslags dansk Gordon Brown satt han restenav valgperioden hans forgjenger hadde vunnet,og tapte så valget i september (selv omhan sikret Venstre et fortsatt godt resultat).Årsakene er flere: delvis er regjeringsslitasjeuunngåelig etter ti år. Under valgkampen gaogså deler av De Konservative uttrykk for åha fått nok av DF og ønske seg tilbake til fortidensbrede kompromisser. Likevel dreidevalget seg primært om den danske økonomien,som har slitt i kjølvannet av finanskrisen.Under den borgerlige regjeringenhar tusenvis av danske arbeidsplasser gåtttapt, staten fått store underskudd og økonomienstagnert.Hvordan det vil gå med Thorning-Schmidts regjering er usikkert. Den strekkerseg fra SF til De Radikale, som tilsvarer henholdsvisnorske SV og Venstre. Regjeringener også avhengig av Enhedslisten for å fåflertall, og det gjenstår å se hvor samarbeidsvilligdette partiet vil være.DEN NORDISKE DIMENSJONENHar regjeringsskiftet betydning for nordisksamarbeid? Norden har ikke vært et særligkontroversielt tema i dansk politikk, menheller ikke et særlig omtalt tema. Det er blitthevdet at Danmark er mer opptatt av europeiskenn nordisk integrasjon, og Foghsdyktige håndtering av forhandlingene somunder hans ledelse resulterte i avtalen omEUs historiske østutvidelse står i kontrasttil fraværet av store initiativer om nordisksamarbeid.Thorning-Schmidts nye regjeringserklæringhar imidlertid en hel side om nordisksamarbeid (i kontrast til flere tidligere danskeregjeringserklæringer), hvor det snakkesvarmt om “et styrket Norden som aktør påden internationale scene”. Det loves mernordisk koordinering og samarbeid i utenriks-,bistands- og forsvarspolitikken “i forlængelseaf ” Stoltenberg-rapporten, som dethenvises direkte til.Det presiseres imidlertid at det nordiskefokuset ikke skal konkurrere med,men supplere EU-samarbeidet. Danmarkkommer sannsynligvis til å være aktiv iEU også under Thorning-Schmidt, som ertidligere EU-parlamentariker. Tiden vil viseom hun klarer å gjøre Danmark til en aktivmedspiller både i EU og i Norden, og omhennes koalisjon vil holde eller ende medsammenbrudd.www.norden.no 04/2011 17

NORDENKORRESPONDENTENEI starten av november dro Maja Regine Marrable (17) og Martin Madsen (17) fra Arendal videregående skole til København som Nordenkorrespondenter forForeningen Norden. Her skulle de overvære Nordisk Råd sammen med tjue andre elever fra Norge, Sverige og Finland. (Foto: Privat)Nordenkorrespondentene 2011:Rapport fra KøbenhavnI starten av november dro vi fra Arendal videregående skole på en ekskursjon utenom devanlige. Oppdraget vårt gikk ut på å være korrespondenter for Foreningen Norden med tjueandre elever fra Finland, Sverige og Norge. TEKST: MAJA REGINE MARRABLE OG MARTIN MADSEN1804/2011 www.norden.no

NORDENKORRESPONDENTENEI løpet av oppholdet besøkte vi forutenNordisk Råds sesjon på Christiansborg,den svenske ambassaden, DR; Danmarks svarpå NRK og Ørestad gymnasium. Vi fikk ogsået innblikk i nordisk kultur, politikk og samarbeid.Det første som ventet oss i Københavnvar den svenske ambassaden. Vi fikk en raskinnføring i nordisk politikk og hvordansituasjonen i Norden er og på hvilken måtesamarbeidet kan forsterkes.Åpningen av Nordisk Råds sesjon bar sterktpreg av hendelsene som fant sted i Oslo ogpå Utøya 22. juli. Det ble holdt ett minuttsstillhet, og alle statslederne åpnet velkomsttalenesine med å rose Jens Stoltenberg ogNorges reaksjon i etterkant av terrorhandlingene.Det var et ekstremt rørende øyeblikk.Statsministrene fikk oss til å innse hvor viktigdet er at Norden står sammen under vanskeligetider og det å møte trusler med meråpenhet og demokrati.I forkant av selve sesjonen på Christiansborg,måtte vi gå gjennom en omfattendesikkerhetskontroll. Vi fikk nesten følelsenav hvordan det er å være kriminell. Detvar dekorert med overvåkningskameraerog vakter over hele området. Vi ble tildeltpressekort og stemningen var svært formell.På Christiansborg hadde vi muligheten tilå intervjue politikere fra hele Norden. Selvklarte vi å huke tak i Martin Kolberg (Ap) oglokalpolitiker Tormod Vågsnes (Krf).Martin Kolberg ga oss en leksjon i nordisksamarbeid og hvor viktig det faktisk erfor lille Norge å åpne seg og samarbeide medandre. Norge har ikke merket mye til denøkonomiske krisen, vi har det egentlig ganskegodt her oppe med alle oljepengene våre.Men vi har mange arbeidsplasser vi kan tilbytil våre nordiske naboer. Hittil har det værtlitt vanskelig å bo i et land og arbeide i et annet,det kan også oppstå problemer når manvil studere i et annet nordisk land. I tillegg harikke vi i Norge så altfor mye vi skulle sagt iverdenssammenheng, ved å samarbeide ogstå sammen har vi mye større makt. Faktiskbor det 25 millioner personer i Norden, noesom ville gitt oss en mulighet til å fremmemeningen vår i verdenssammenheng.De store klimaspørsmålene var meget aktuelleunder Nordisk Råds sesjon i København.Ønsket om reduserte utslipp av drivhusgassertross økt energiproduksjon har overlengre tid engasjert nordiske parlamentarikere.Rådet har lansert forslag som for eksempelen nordisk miljøbilavtale, mer effektivenergibruk i offentlig sektor, energimålsetninger,biodrivstoffvisjon og mye mer.Lokalpolitiker for Krf i Arendal, TormodVågsnes, la ikke skjul på at Arendals satsningpå klima og miljø kan være til inspirasjon forandre byer i Norden. I den forbindelse håperhan at det nordiske samarbeidet øker innenfordette viktige temaet.Martin Kolberg (Ap) fortalte om hvor aktueltdet var å få igjennom et vedtak av etfelles pantemerke i Norden. Det er nemligslik at hvert år kastes det 1 milliard tommeflasker og bokser som ikke kan pantes fordide er kjøpt i et annet nordisk land. De tommeboksene tilsvarer 20 000 tonn aluminium,og kan spare oss for masse penger siden aluminiumsprisenhar skutt i været under finanskrisa.Ved å få til en felles nordisk panteordningvil vi kunne spare både miljø og penger.På onsdagen besøkte vi Ørestad gymnasiumder vi ble vist rundt av danske elever. Skolenhar omtrent 1100 elever og er sannsynligvisden mest ettertraktede skolen i Danmark pågrunn av sitt høye søkertall. Skolen er byggeti 2005 og er en moderne skole med alternativeklasseromsløsninger. De danske elevenevi møtte, Mathias og Christoffer, var sværtfornøyd med skole- og arbeidsmiljøet.Som tidligere nevnt var vi 20 ungdommerfra deler av Norden som snakket finsk,svensk og norsk. Vi fikk selv prøvd nordisksamarbeid i praksis. Selv om det er mangelikheter mellom de nordiske landene er detogså noen små forskjeller. Disse forskjelleneblir fort synlige når man skal samarbeide foret felles mål. Det var litt vanskelig i startenmen etter hvert begynte vi å sette pris på forskjellene.Selv om vi alle fra Norden, bærer vifortsatt preg av landet vi kommer fra.Vi oppfordrer alle ungdommer til å stiftenordiske bekjentskap og oppleve deres kultur.Etter dagene i København omringet avforskjellige språk snakket vi begge en blandingav norsk, svensk, finsk og dansk. En avForeningen Nordens hovedsaker er å brytebarrierer og hindre at hvert enkelt nordiskland isolerer seg. De nordiske landene har såmye til felles at de har mye å tjene på ved ogstå sammen. For eksempel ville vi stått myesterkere hvis vi sto samlet som ett Nordenovenfor resten av verden.Hva er Nordenkorrespondentene?NORDENKORRESPONDENTENE ER ET tilbud til elever i videregående skole. Interesserte skolerinviteres til å sende to elever og en lærer på en 3-dagers studiereise for å overværeNordisk Råds sesjon, som i år ble avholdt i København. Korrespondentene dekkerbegivenhetene, følger pressekonferansene, intervjuer toppolitikere, og rapportererhjem til sine lokalaviser fra pressesenteret. Det jobbes med temaer innen media, samfunnskunnskap,historie og litteratur.Nordenkorrespondentene får en innføring i artikkelproduksjon og journalistisk metode.Underveis skal deltakerne produsere artikler og reportasjer om samfunnsforhold,demokratiske prosesser og ungdoms vilkår i de andre nordiske landene.MÅLSETTINGEN FOR KORRESPONDENTREISEN ER:· å øke kunnskapen og forståelsen for den nordiske samfunnsmodellen· å gi innsikt i medienes rolle og betydning i demokratiske prosesser· å gi deltakerne praktisk journalistisk erfaring· at deltakerne får nye bekjentskaper og venner i andre nordiske landLes årets artikler på nett: www.norden.no/korrespondentene2011www.norden.no 04/2011 19

MUSIKK I NORDENAne Brun åpnet sin nye europaturné påTavastia i Helsinki til fullsatt sal. Flere avkonsertene på turneen ble utsolgt uker iforveien.“Norskan” som erobret SverigeMed It All Starts with One debuterte Ane Brun på førsteplass i Norge og Sverige samtidig. Enbragd ingen norske artister har klart før henne. Nå tar Brun også et godt grep om resten avNorden – og Europa. TEKST OG FOTO: THOMAS OLSENTavastia i Helsingfors er fylt til randen.Konsertstedet rommer 700-800mennesker, og i kveld er alle billettene solgt.Ane Brun valgte å starte i øst med sinEuropaturné, og den norske artisten harsakte men sikkert bygget seg opp til å blien av Nordens sterkeste og mest populærestemmer. Hennes åttende plate har for alvorgjort kritikeryndlingen også til en publikumsfavoritt.– Folk skal få det samme som før, bare littmer, sier Brun når magasinet Norden møterhenne i Finland.Og publikum tar imot med åpne armer.Albumet som har fått kritikerne til å jubleskulle etter planen gis ut i 2010. Men så dukketdet opp et par tilbud Brun ikke kunnetakke nei til, og som forsinket hennes egetplateprosjekt. To av hennes idoler, Peter Gabrielog Ani DiFranco, ville ha henne medpå sine respektive turneer, som oppvarmerog duettpartner. Peter Gabriel falt såpass atAne Brun også er med på en nyinnspillingav sangen Don’t Give Up, som Gabriel opprinneligsang med Kate Bush, på hans sisteutgivelse.NABODUETTERAne har aldri vært redd for å dele rampelyset,og har samarbeidet på tvers av de nordiskelandegrensene gjennom hele sin karriere.Det ble så mange gode samarbeideretterhvert at det ble naturlig å gi ut en duett-2004/2011 www.norden.no

JUL I NORDENdet har gått bra. Det første året kunne vi riktignokikke betale produsentene; jeg ringtealle 15 og fortalte dem det og sa at jeg kunnesende varene tilbake, eller prøve en sesongtil. De hadde tro på meg, så sakte men sikkerthar vi bygget opp en bærekraftig butikk.Nå etter det økonomiske krasjet i 2008, erdet igjen usikkert, men vi satser på at detskal gå bra. Det har forresten alltid vært myefolk om sommeren. For åtte år siden innredetvi kjelleren, og utvidet butikken. Viønsker ikke å gi slipp på det lille og intime,derfor ble det en kjeller, smiler Bendikt.Julehuset ligger 10 kilometer fra Akureyri og er åpentåret rundt. – Lakriskonfekten på taket er spesieltdesignet for oss, forteller Bendiks Gretarsson.ADVENTSKALENDERJulehuset har riktignok et tilbygg. Det er ettårn. Der huses verdens største adventskalender.Den har 24 luker og i hver av demer det skrevet en setning fra et eventyr. Påveggene i tårnet er det malt en scene fra alleeventyrene.– Vi tenker på oss selv som litt eventyraktige,og i eventyr der finnes det tårn derprinsesser bor eller blir tatt til fange. Viønsket oss et tårn, og hun som har designethuset for oss er en jente fra Akureyri. Hunheter Sunna Bjørk, og hun designet tårnetog tegningene for oss. Hun har forrestenogså laget tegningene til de 13 Joulesveinenesom vi har fått laget spesielt til oss. Historienom dem er bygget på Islandsk folketro.Ungene her setter en sko i vinduet fra 12desember. Om de har vært snille, kommeren ny joulesvein hver dag og gir dem enpresang, om de ikke har vært snill, får deen potet i skoen! Her i julehuset har vi ogsåfått laget poteter for å henge på juletreet tilminne om dette.Vi har kontakt med et snes håndverkereher på island som lager ting de selger her.Min gamle tante på 90 år hekler for eksempelsnøfnugg og bittesmå miniatyrvotter itynt garn som jeg selger. I tillegg har vi varerfra mange produsenter både i norden og andresteder i verden.DE 13 JOULESVEINENEHistorien forteller at de 13 Joulesveineneer sønner av Gryla, et diger kvinnelignendetroll som skremmer barn, og hennesmann, Leppaludi. Det sies at Gryla vil henteslemme barn før jul og putte dem i sekkensin. Joulesveine bor i fjellene, men 13 dagerfør jul kommer den første ned til folk, og såkommer det en ny hver dag. Navnene angirhva de holder på med og hvordan de ser ut.Bugnende hyller med nisser og engler.De er en slags blanding av nisse og troll. Ide senere årene er de blitt mer gavemilde.De 13 Joulesveinene har opptredener fleresteder på Island i førjulstiden.ØNSKEBRØNNENBendikt forteller at under en storm knakk etvakkert stort tre i byen. De ble spurt om dekunne bruke det til noe, og etter noe betenkningstidfant de ut at de ville male det hvittog henge stjerner i treet og så sette en ønskebrønnfor ufødte barn foran. Brønnen er lagetav mosaikk og innrammet av vakre trær.Tanken er at ved å putte en mynt i vannet,og så berøre vannflaten, så går det et ønsketil fremtiden.– Mange bestemødre som har ønsket segbarnebarn, har besøkt ønskebrønnen, og såkommet etterpå og takket meg når ønsketderes er gått i oppfyllelse. Ønskebrønnener laget av en kunstner som ikke kunne fåbarn, og jeg hadde en søster som heller ikkefikk barn. Kona mi laget diktet som står vedbrønnen, forteller Bendikt.Det er mye å se i julehuset i Akureyri,og Bendikt har besøk av mange etterhvertfornøyde kunder som kommer tilbake for åfylle på med julestemning hvert eneste år.www.norden.no 04/2011 23

ARKITEKTUR I NORDENDet nye operabygget i Oslo har blitt en populær attraksjon, ikke bare for musikkinteresserte. Trenden for de nye konsert- og teater-husene i Norden er at de skalvære en naturlig møteplass for alle som bruker byen.Kulturbygg styrker selvtillitenNye kulturhus gir Norden økt selvtillit. Og byggverkene trekker internasjonale stjernernordover. TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSENKøbenhavn, Oslo, Reykjavik, Helsingforsog Malmö. Det nordiske femkløveretsatser på spektakulære kulturhus,som vekker internasjonal oppsikt.– Vi har ventet lenge. Det vi opplever nåer litt av en revolusjon, sier Steinunn BirnaRagnarsdottir, som er kunstnerisk leder vedHarpa, det splitter nye konserthuset i Reykjavik.Norden har ikke vært bortskjemt medstorslagne kulturhus. På Island har de drømtom en egen scene for klassisk musikk siden1887. Da ble forslaget om et konserthus påsagaøya lansert for første gang. I mai i årgikk drømmen i oppfyllelse.Reykjavik følger etter Oslo som fikkOperaen i 2008. Samme år sto Skuespildhusetferdig i København, og Helsingforskunne feire åpningen av sitt nye konserthusi august i år. I Malmö har de akkurat fåttgrønt lys til å sette i gang med byggingen.I alle landene har kampen for konsert- ogteaterscenene vært langvarig.– Det er slående hvor mange likheterdet er mellom de nordiske landene når detgjelder de kontroversielle diskusjonene i forkantav byggingen, sier Emmet Feigenberg,2404/2011 www.norden.no

ARKITEKTUR I NORDENI København ønsker Skuespildhusetå bli oppfattet som meråpent og tilgjengelig enn byenseldre teatere. Her går husetnærmest i ett med havet, ogstjernehimmelen er hentet inn.Tross finanskrise har Island klartå reise konserthuset Harpa iReykjaviks havn. Den danskislandskekunstneren Olafur Eliassonstår bak den glitrende fasaden.funksjonelt og fleksibelt byggverk, ikke etmonument.Buvac mener den store utfordringen blirå tiltrekke seg et ungt publikum.– Personlig vil jeg at 17-åringer skal kommetil oss og bli berørt av klassisk musikk.Vi må koble oss opp til Google-samfunnet.Derfor satser vi på å bli førende på digitalog multimedial teknikk. Jeg vil ha teltendeungdommer utenfor huset i forkant av konsertene,sier Dragan Buvac og smiler.SLUTT PÅ ELITEPREGETEmmet Feigenberg, kunstnerisk leder forSkuespildhuset, mener det nye byggverketved sjøen i København allerede trekker etnytt publikum innenfor teaterdørene.– Det gamle huset til Det Kongelige DanskeTeateret signaliserte en lukket verden.Jeg vet at folk nærmest var redd for denmørke bygningen. Arkitekturen til det nyeSkuespildhuset utstråler derimot åpenhet ogletthet. Folk føler seg mer velkommen, trorFeigenberg.Publikumstallene taler da også i hans favør.Besøket har steget med rundt 20 prosent etterat teateret flyttet inn i de nye lokalitetene.– Jeg tror det nye Skuespildhuset i høyeregrad appellerer til unge mennesker. Det erikke lenger slik at det kun er en elitær klassesom går på teater. Dessuten er huset i segselv en attraksjon.FOLKETS HUSI Helsingfors er finnene også opptatt av atdet nye konserthuset ikke bare skal være foren lukket krets, men for hele folket.– Folket skal prege huset og ta del i detssuksess, sier Helena Hiilivirta, direktør forMusiikkitalon.Hun forventer at det nye konserthusetskal få en positiv betydning for finsk selvtillit.– Klassisk musikk har alltid vært viktigi Finland og jeg håper at vi nå kan bli endamer stolt over hva vi har å tilby.2604/2011 www.norden.no

ARKITEKTUR I NORDENMusikkhuset i HelsingforsI Helsingfors sentrum, rett bak Museet for Samtidskunst, Kiasma, og like i nærheten av AlvarAaltos berømte Finlandia-hus, ligger Helsingfors’ nye Musikkhus. TEKST: LENA MANNILADen 100 år gamle Finlands Nasjonaloperamed nybygg fra 1993 like vedTölö-viken ligger også i umiddelbart nærhettil disse byggene.Arkitektkonkurransen for Musikkhusetble avholdt i 1999-2000, og vunnet av deÅbo-baserte arkitektene Ola Laiho, MikkoPulkkinen og Marko Kivistö.ET ALLSIDIG MUSIKKHUSMusikkhuset ble åpnet for publikum den31. august 2011 med en stor åpningsfest ogpåfølgende konserter i KonsertsalenKonsertsalen er byggets kjerne og har1704 sitteplasser. Sibelius Akademiets BlackBox-sal har 225 sitteplasser og 400 ståplasser.Sonore-salen til Sibelius Akademietsfolkemusikkavdeling har 284 sitteplasser,Camerata-salen har 240, Organo-salen har140 og Auditorio-salen har 82 sitteplasser.Harjoitussali/Treningssalen har 240 sitteplasser.Musikkhuset har også et kontor medti medarbeidere, et vitenskaplig musikkbibliotekog en restaurant og kafé.Til Musikkhuset har også musikkhøgskolenSibelius-Akademiet flyttet, og de tostore orkestrene i hovedstaden: Radio Symfoniorkesterog Helsingfors Stadsorkesterholder til her.BYGGETS KARAKTERDen massive fasaden er laget i glass og kobber,og også inne i huset finner man en rekkeglassvegger. Til utarbeidelsen av akustikkeni salene er det engasjert en av de ledendeekspertene i Yasuhisa Toyota. Interiøret harmye av fargene svart og grått, og materialettre i mørkebrune nyanser – en verdig rammerundt den klassiske musikken. Orkestrenespiller i midten av salen helt omgitt av publikumpå lyst tregulv.I prinsippet er Musikkhuset to bygg i ettbygg, da den ene delen av bygget er åpent forpublikum og den andre er kun for undervisningeni Sibelius-Akademiet. Restaurantenskal ha også servering ute på sydsiden.Finlands nye konserthus, Musiikkitalo, ligger på Helsingfors’ mest fasjonable adresse, med Finlandia Hall,det moderne kunstmuset Kiasma og Finlands parlament som nærmeste naboer.LANDSKAPSARKITEKTURMellom Kiasma og Musikkhuset skal detbygges en sykkelvei like ved hovedstadenshovedgate Mannerheimvägen. Uteomgivelsenepå baksiden mellom Musikkhuset ogFinlandia-huset nær Tölö-viken har værtunder spesielt stor utbygging i løpet av sommereni år, og var ferdig utarbeidet i august.Estetikken og bruksverdiene i omgivelseneute er av en stor betydning for byen Helsingfors,som har vært mye i videreutviklingetter at byen ble kåret til Verdens Designhovedstad2012 av den internasjonale organisasjonenICSID (International Councilog Societies of Industrial Designers).Musikkhuset med hele 40 000 kvm harhatt en total kostnad på 160 millioner euro,dvs. 4000 euro pr. kvadratmeter.www.norden.no 04/2011 27

KLÆR OG KULTUR I NORDENDenim i NordenSvenskene går i jeans, islenderne i gallabuxsur, Finnene kler seg i farmarihousut og Nordmenni Olabukser. Tøffest er kanskje danskenes cowboybukser. TEKST: MARTE ØSTMOEgullgraverne, til å bli en radikal demonstrasjonfor ungdommen, ble denimen allemannseieen gang på 70-tallet. Det var ingenskam å troppe opp i denimbukser enten detvar hverdag eller fest. I Norden skulte vi“over there” og fant ikoner som Jemes Deanog Marlon Brando. Slik ville vi nordboereogså se ut! Amerika var fortsatt den storedrømmen.Mye tyder likevel på at de nordiskelandene ønsket å knytte denimen opp motegen identitet og kultur. Vi skriver etterkrigstid,oppgangstider og positivitet. Det erklart at denimen må bli med inn i framtida,men det må være nordisk!Første steg i prosessen er å gi bukseneett nytt navn. Tore Wessel Kildal, direktøri kleskjeden Adelsten & Kølnes AS, faltfor navnet “olabukse”. Navnet Ola var envidereføring av det positivt ladede ordet“Ola-soldater”; norske soldater som utgjordeTysklandsbrigaden etter 2. Verdenskrig.Veletablerte norske betegnelser medsamme rot er Ola-bil og Ola-pakker. ForfatterenTorbjørn Egner tok det helt ut da hanskapte historien om Ola-Ola Heia. Med Olai navnet klarte Adelsten & Kølnes å få denimentil å fremstå som helnorsk. Begrepetolabukse holder stand. Men søstre og brødrei Norden vet ikke hva vi snakker om.Nordisk museum har denim på utstilling. Brukte jeans eller nye jeans med kommersielle hull og flekker. INorden vil alle gå i denim, men vi kaller buksene med ulike navn. (Foto: Mats Landin)Historien bak dongeribuksen er densamme. Stoffets historie finner vi iØsten, men produksjonen av arbeidsklær idenim, startet opp i Amerika. På 1800-talletdanket denimen ut både lin, hamp og seglduk,og fikk raskt tilleggsnavnet “den amerikanskeuniformen”. Denimen var på alles lepper.På alles bein. Fra å være et arbeidsplagg forBLÅ, BLÅ HIMMEL OCH VATTEN“Visst heter det Jeans?” Svenskene smilerskjemt. På sett og vis har de rett. Ordet “jeans”ser ut til å ha asiatisk opprinnelse. De førstefunn etter denimstoff finner vi helt tilbaketil 1400-tallet. Stoffene ble vevd her, menfraktet til De Nîmes i Frankrike hvor manproduserte holdbare uniformer til sjømenn.Sjømenn kalte buksa “genes”, med uttalelsen“ze:n”, som igjen utviklet seg til å bli jeans.Stoffet er sammensatt av hvit og blå bomullstråd,tråden i renningen er indigofargetog innslaget ufarget. Kombinasjonen av2804/2011 www.norden.no

KLÆR OG KULTUR I NORDENmørk blå og hvit tråd gir en karakteristiskrelieff. Ettersom stoffet slites, endres sjatteringene.Slitasjen er både estetisk og tøff,men på denne tiden må estetikken kommei andre rekke. Kodeordet er holdbarhet.Det er også med hensyn til holdbarheten atbuksene blir blå. Bomullsgarnet denimenblir laget av, er så hardt spunnet at ingen annenfarge lar seg feste. Den fargede trådener ti prosent sterkere enn den ufargede, oghar en antibaterologisk effekt. Fra 1900-talletbrukte de fleste fabrikker som ønsket åarbeide med indigo, syntetiske fargestoffer,mens det opprinnelige fargestoffet ble hentetfra planter i slekten indigofera fra Asia.INDIANER OG COWBOYI så måte er denimen totalt asiatisk. Indigofargener hentet her og de første denimstoffeneble vevd her. Navnet “dongeri” stammerfra ordet “dungaree” som er hindu.Men kommer du til Island og ber omdongeri, er det ingen som forstår deg. Islendingeneer ellers nøye med å finne egne ordpå nye oppfinnelser, denim er intet unntak.På Sagaøya sier man “gallabuxsur”. “Ad gallasig”, betyr å gjøre seg i stand. Uttrykket ermye brukt i forbindelse med å jobbe, – dukler deg i “vinnugalla”, altså i arbeidsklærne.Den samme kombinasjonen finner vi i defiske “farmarihousut”. I talespråket brukesgjerne bare forkortelsen “farkut”. Farmari erknyttet direkte opp til det amerikanske ordetfor gårdsbruker, “farmere”, samt “housut”som er det finske ordet for bukser.Danskene gjør derimot ingen forsøk påå smelte denimen om i deres bilde, de setterseg på sin høye hest og kaller denimbuksenefor “cowboybukser”. Historisk er dettekorrekt. Cowboyene trykket denimen tilsitt bryst, – eller rettere sagt til sin rumpe,for buksene skulle være trange, måtte ikkegnisse når du satt til hest, og heller ikke flagreslik at de hang seg fast i busker og kratt.Denimen tålte vær og vind, dessutenholdt blåfargen insekter og ormer unna.Flere merkejeans har fått navn etter cowboykulturen:Wrangler, Lee Rider, Rifle,Cowboy, Texas og Lasso. Ingen merker heterKøbenhavn. Årsaken er kanskje at buksenemasseproduseres i Asia. Produktene er prikklike, like herlig liker vi å tenke at buksenetilhører vår spesielle kultur. Vi skaper døperdenimen om i vårt bilde og kaller den: Jeans,gallabuxsur, cowboybukser, farmarihousutog olabukser.Glade nordiske korsangere samlet utenfor Sibbo kirke etter gudstjenesten som avsluttet detførste nordiske kortreffet i vennskapskjeden Frederikssund-Aurskog-Høland-Kumla-Sibbo. (foto:Knut Bjørkmann)Flott nordisk kortreff– Vi har deltatt på et fantastisk nordisk kortreff, forteller leder i SøndreHøland blandakor, Thorbjørn Hansen. Vi fikk faglig påfyll, vi fikk synge ogvi fikk mange nye nordiske korvenner. Dette er første gang nordisk korhelgble arrangert. Det blir neppe den siste.KORTREFFET BLE ARRANGERT i Sibbo, som erAurskog-Hølands vennskapskommunei Finland, etter initiativ fra leder i NordenAurskog-Høland, Knut Bjørkmann.I felleskoret, som avsluttet en konsertmed stor spennvidde, var det 150 sangerefordelt på fem finske kor, et svenskog et norsk. De fremførte ”Høstvise” medinnlevelse og glede for nærmere 200 tilhørere.Tanken er nå at korene i vennskapskjedenvår annenhvert år skal møtes tilseminar, øvinger og felleskonsert. ThorbjørnHansen understreker at det erinspirerende å få kontakt med nordiskekor-venner, og han – på vegne av koret– gleder seg til om to år å reise til Kumla.– Opplegget som Norden-foreningenhar gitt oss muligheten til å være medpå har bidratt med et positivt puff nårvi nå skal fortsette høstens øvinger påhjemmebane. Dessuten har vi mangehyggelige minner fra helgen som vilvære med på å gjøre at ting glir littlettere, sier lederen i Søndre Hølandblandakor.Dirigent var som vanlig Grazyna Saxegaard,som på konserten ledet koretgjennom ”Den fyrste song” med HalvardTønneberg som solist. ”Silvias vise” bletatt godt i mot av publikum, ja flerehadde tårer i øynene.www.norden.no 04/2011 29

NYTT FRA VÅRE LOKALLAGInspirerte hverandreTEKST: KARI TVEØY, VARINGEN.FOTO: KÅRE SØRBYHVORDAN BLI STØRRE OG YNGRE? Nordenlagsleder i Nittedal, Thorvald Moi (t.h.) har besøkt laget iRygge for å fortelle om rekruttering. Fra venstre står Mai-Lis Skaug Rinnan, Kari Horntvedt, ungdomslederFredric Nygård og leder i Rygge, Johs, Sjølie.Foreningen Norden Nittedal har nyligbesøkt lokallaget i Rygge. Det ble nyttigfor begge lag.Felles for de to Norden-lagene er at de kanfeire 30-års jubileum neste år. Forskjellenligger i at Rygge med sine 14 000 innbyggerehar 120 medlemmer, mens Nittedalmed sine 22 000 innbyggere har 343 medlemmer.I tillegg kommer at 100 av medlemmenei Nittedal er under 19 år, i Rygge ersamtlige 120 godt voksne personer. Derforville gjerne Rygge-lagets sekretær, Kåre Sørby,høre om hvordan de kan få til en foryngendefornyelse.Laget til Nittedal har under Thorvald Moisledelse vokst fra beskjedne 38 medlemmertil dagens 343, og har de siste 10 årene satsetbevisst på unge barnefamilier og ikkenordiskeinnflyttere. Interessant synes Sørby,som også vil følge opp oppbyggingen av enungdomsorganisasjon med Fredric Nygårdsom leder.– På det feltet kan vi sikkert gi noe tilbaketil Nittedal ved at de kan hente erfaringer fraoss på dette området, sier Kåre Sørby.Godt arbeidsår i ArendalTEKST: ARNE BERGERSENETTER ET MEGET bra 70 års jubileum i 8. april 2010 har aktivitetenvært stor, og antall medlemmer har økt markert.Vi spør lokallagsleder Harrieth M. Lindset hva grunnen tilveksten har vært.– I første rekke tror jeg det skyldes turene våre, svarer hun. Viarrangerer godt organiserte turer for medlemmer, og dessutenhar vi interessante program på våre møter. Begge disse ting harvirket godt.Fortell mer om turene.– På forsommeren 2010 hadde vi en vellykket tur til Sverige.Med Karlstad som hovedbase utforsket vi Värmlands historie ogkultur. Vi besøkte Alsters Herregård hvor vi fikk et innblikk i dikterenGustav Frödings liv og diktning. Vi var en tur oppom Mårbackaog ble kjente med Selma Lagerløf. I sommer gikk turen tilLillehammerområdet. Den byen har virkelig mye å by på. BådeAulestad og Bjerkebekk er nyrestaurerte og fremstår som i dikternesdager. Veimuseet i Øyer var nytt for mange. Neste sommerskal vi til Danmark.Hva er programmet ellers?– Vi har de to siste årene hatt Islandskvelder med smalahovudog alt tilbehør. I høst blir det Finlandskveld med finsk mat og finskkultur.Vi får besøk fra den finske ambassaden, og det blir en orienteringom den finske skolen.Hva slags mennesker slutter opp om Foreningen Norden iArendal?– Det er alle slags mennesker, men kanskje særlig de som erkulturinteresserte på en eller annen måte, enten det nå gjelderspråk, historie eller kulturytringer.Hva er planene framover?– I høst skal vi ha kurs i Grønlandsk broderi. Vår nestleder er fødtpå Grønland og er ekspert på slikt håndarbeid. Ellers har vi et godtog variert program, slutter en ivrig lokallagleder i Arendal3004/2011 www.norden.no

NYTT FRA VÅRE LOKALLAGForeningen Norden Drammen feirer 75 år75-årsjubileum i Drammen!TEKST: GØLIN LEIRFALL. FOTO: HILDUR WILHELMSENHØSTEN 1936 KOM det en oppfordring fraForeningen Norden i Oslo om å starte enavdeling av foreningen i Drammen. Det resultertei et opprop i byens aviser. Dette fikkstor respons, og Drammen lokallag ble stiftetpå et møte 13. november samme år. På stiftelsesmøtetholdt Francis Bull foredrag, oghovedforeningens sekretær orienterte omforeningens mål og virke.På det første medlemsmøtet 16. februarVennerfor livetneste år møtte 75 medlemmer. Foreningenfikk raskt vind i seilene, og et medlemsmøteto år senere samlet hele 200 medlemmer.Det siste møtet før krigen ble holdt 8. april1940. Da var den finlands-svenske forfatterenSally Salminen foredragsholder, menetter nyhetssendingen den kvelden blemøtet avsluttet i all hast.Etter krigen ble foreningsarbeidet gjenopptatt.Vennskapsbysamarbeidet kom etterFOR 10 ÅR SIDEN vardet vennskapstrefffor Foreningen Nordeni Svelvik. Vi varvertskap for et par fraVadstena i Sverige. Vihadde mye til fellesog dette ble full klaff.Siden den gang harvi møttes hvert år vekselvishos hverandre.På bildet: Fra venstre Trond og Beate Muri og Laila og Anders HälleljungVi har også leid sommerhus sammen i Danmark og vært på biltur til Trondheim. Ettår møttes vi på halvveien i Karlstad. 10-årsjubileet feiret vi i år i Vadstena en langhelgi mai.hvert i gang, først med Kolding og Ørebro,senere med Lappeenranta og Stykkishólmur.Gjennom årene har mange menn ogkvinner vist betydelig innsats og kreativiteti foreningen lokalt. Det har i perioder værtstor aktivitet og utstrakt kontakt med vårevennskapsbyer.I dag er ikke aktiviteten så stor som i våre”velmaktsdager”. Men foreningen har fortsatten hard kjerne av medlemmer som er littover gjennomsnittet opptatt av våre nordiskenaboer.Foreningen har jevnlige medlemsmøtermed foredrag og kåserier. Ikke minst har vi i 16år hatt en aktiv lesesirkel. Der har vi blitt kjentmed mange nordiske forfatterskap. I forbindelsemed lesesirkelen hatt turer til noen avforfatternes hjemsteder.Foreningen Norden Drammen arrangerte ihøst en samling for medlemmene i BuskerudDistrikt. Nydelig høstvær, besøk av byens ordfører,visesang, byvandring, museumsbesøkog god middag til avslutning gjorde dagentil en fin jubileumsmarkering for foreningen.Nå gjelder det å bidra til at foreningenogså er liv laga i de neste 75 årene.Rettelse i artikkelom Åbo i magasinetNorden 02/11I EN ELLERS UTMERKET artikkel omÅbo i magasinet Norden 02/11 stårdet: “Universitetet Åbo akademi blegrunnlagt i 1640.” Dette er ikke heltkorrekt. Det er rett at det ble grunnlagtet universitet i Åbo i 1640, mendette ble flyttet til Helsingfors i 1829,noen år etter at hovedstaden varflyttet dit, og det er i dag kjent somHelsingfors universitet og er landetsstørste. Åbo Akademi er langt nyere,det ble grunnlagt i 1918 som et reintsvenskspråklig universitet. I tillegghar byen også Åbo universitet (Turunyliopisto), som er finskspråklig(fra 1920).SVEIN LIE, OSLOwww.norden.no 04/2011 31

KRYSSORD I NORDENLøsningssetning i forrige nummer: Han kan mye om det meste i Norden. Vinner ble Jostein Rise fra Stathelle. Vi gratulerer!Løsning:________________________________________________________________Navn:__________________________________________________________________Adresse:________________________________________________________________Postnr/sted:_____________________________________________________________Sendes til Foreningen Norden, Abbediengen hovedgård, Harbitzalleen 24, 0275 OsloDet vil bli trukket ut énvinner som vil få tilsendt enoverraskelse i posten.Frist for innsendelse er1. februar 2012Løsningen kan også leveres påe-post til kathrine@norden.noMerk e-posten: “Kryssord 0411”3204/2011 www.norden.no

VERVNORDEN-MEDLEMMER!Vi er mange som er opptatt av Norden og det nordiske samarbeidet – og vi skal bli enda flere!I 2011 øker Foreningen Norden innsatsen for å verve nye medlemmer og bli en tydeligereorganisasjon. Det er viktig når vi skal vise nytten og viktigheten av det nordiske samarbeidet!Verv nye medlemmer* og velg blant våre nye, flotte vervepremier:1 medlem:Velg mellom et Norden-krus (verdi kr 79,-)eller et handlenett med ForeningenNordens logo (verdi kr 92,-)2 medlemmer:Flott sekk med ForeningenNordens logo (verdi kr 259,-)Velg mellom rød eller sort.4 medlemmer:Sagaformkaffekanne i stålmed ForeningenNordens logoinngravert. (Verdikr 499,-)Klipp av og send inn til Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, 0275 OsloVelg om du vil ha vervepremie nå eller samle poeng og ta utpremien senere i år.*Familie-, skole- og bibliotek-, samarbeidende og kommunemedlemsskap telles som ett medlemsskap.Det vervede medlemmet regnes med når kontingenten er betalt.Navn:Vervet av:Navn:Adresse:Vennligst bruk blokkbokstaverVELG MEDLEMSKAPSTYPE:Hovedmedlem (kr. 300,–)Familiemedlemskap (kr. 400,–)Medlemsnummer:Vervepremier:Jeg har vervet ettmedlem, og ønsker:Norden-krusHandlenett medNorden-logoJeg har vervet tomedlemmer og ønskerNorden-sekkRødSortPostnr.: Sted:Bostedskommune:E-post:Telefon:Fødselsdato:Signatur:Ungdomsmedlem, t.o.m. 30 år (kr. 100,–)Pensjonistmedlem (kr. 200,–)Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på allefamiliemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUDFRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.Jeg har vervet firemedlemmer og ønsker enkaffekanne fra Sagaform.Ja, jeg vil gjerne samle opp mine poengfor å løse dem inn i premier senere.Ved innmelding på nett, oppgi verver i “fritekst”-feltet.www.norden.no 04/2011 33

MEDLEMSBUTIKKAntall:MANSJETTKNAPPERPris pr. par: 210,–Laget i stål og utformetsom Norden-logoen.Leveres i gaveeske.Antall:SERVIETTERPris: 55,–Servietter med denordiske flagg.20 stk. i pakken.Navn:Adresse:Postnr.:Sted:Antall:NORDEN-PINPris: 45,–Ca. 1,5 cm i diameter.Antall:FANEPris: 950,–Fane i tekstil med Nordenlogoen.Str.: b150 x h108 cm.Fødselsdato:Telefonnr.:Antall:NORDENKRUSPris: 79,– for ett krusPris: 349,– for sett med seksFlott Norden-krus medpåtrykket svanemotiv ogNorden-logo i krusets bunn.Antall:NORDEN-KLISTREMERKERPris: GRATISE-post:Signatur:SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, NO-0275 OsloNB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.FORENINGEN NORDENSvarsending 20010091 Oslo3404/2011 www.norden.no

Nordisk juletilbudEksklusivtfor våre medlemmerKjøkkenhåndkle:175,-Finnes i rødt og hvittLøper48x150: 499,-35x120: 375,-Finnes i rød og hvitForkle: 499,-Finnes i rødt og hvittFor bestilling: Send en e-post med navn, adresse og ønsketprodukt til foreningen@norden.no eller ring oss på 22 51 67 60(OBS! Porto tilkommer)Våre samarbeidende medlemmerK R I T I K E R L A G E TN O R W E G I A N C R I T I C S ` A S S O C I A T I O NNordisk InformasjonskontorSør-NorgeCoop Norge, Det Norske Totalavholdsselskap, Fellesrådet for kunstfagene i skolen, Festspillene i Nord-Norge, Finlands ambassade, ForeningenNorge-Litauen, Idrettens Barentsutvalg, Industri Energi, Inter-Nordic Guide Club, Kulturveteranene i Norge, Lilleborg, Nordisk Kunstnersenter,Nordisk Råd, Nordisk Union för Musikutbildare, Noregs Ungdomslag, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norges speiderforbund,Norsk audiovisuell oversetterforening, Norsk Bibliotekforening, Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, NorskSkuespillerforbund, Norsk teaterråd, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Viseforum, Norske Billedkunstnere, Norske Kveners Forbund,Norsk-Finsk Forbund, Norsk-Finsk Forening, Norsk-Færøysk Lag, Norsk-Svensk Forening, Senterpartiets hovedorganisasjon, LandsforbundetTeatrets Venner, Voksenåsen, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS.ØNSKER DIN VIRKSOMHET Å STØTTE DET NORDISKE SAMARBEIDET, BLI SAMARBEIDENDE MEDLEM I FORENINGEN NORDEN. WWW.NORDEN.NOBoks 352 Sentrum 0101 Oslo tlf 22472430 fax 22418165e-post kritikerlaget@kritikerlaget.no www.kritikerlaget.nowww.norden.no 04/2011 35