Nr. 3 2013 - IF
Nr. 3 2013 - IF
Nr. 3 2013 - IF
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
23 INNHOLDFOLKEHØGSKOLENUTGITT AV FOLKEHØGSKOLEFORBUNDETRedaktør:Øyvind Krabberødok@folkehogskole.nomob. 986 27 439Journalist:Tone Minerva Grennesstone@folkehogskole.nomob. 402 28 302Send ros og ris til:redaktor@folkehogskole.noKommer ut med 5 nr. pr. årFrist for innlevering av stoff: Den 15. i måneden før utgivelse, somer 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes igod tid før deadline.ISSN 0333-0206Design: Skin DesignstudioProduksjon/trykk: Østfold trykkeriPapir: Amber GraphicForsideillustrasjon: Øyvind KrabberødAbonnement: 300 krAnnonser: 1/4-side: 2.100 kr,1/2-side: 4.100 kr og helside: 8.000 krFOLKEHØGSKOLEFORBUNDETØvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo, tlf.: 22 4743 00,fax: 22 47 43 01, bankgiro: 8101.34.46466nf@folkehogskole.nowww.folkehogskolene.net/nfwww.frilyntfolkehogskole.noGeneralsekretær:Knut Simbleknut@folkehogskole.notlf.: 69 14 44 63 / 97 42 89 79Leder:Øyvind BrandtFalkestien 12, 3179 Åsgårdstrandoyvind.brandt@folkehogskole.notlf: 900 77 694Nestleder:Haldis BrubækRomerike folkehøgskole2050 JessheimStyremedlem:Britt SootFollo folkehøgskole1540 VestbyStyremedlem:Elin EvenrudHoltekilen folkehøgskole1368 StabekkStyremedlem:Henning IversenToten folkehøgskole2850 Lena1. varamedlem:Siri Skjerve GjeldnesRingebu folkehøgskule2630 RingebuINFORMASJONSKONTORET FOR FOLKEHØGSKOLENØvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 OsloTlf.: 22 47 43 00Fax: 22 47 43 01Bankgiro: 1609.13.12135if@folkehogskole.noDaglig leder:Dorte Birchdorte@folkehogskole.notlf: 913 52 372Folkehøgskole i GuatemalaPORTRETTET – ØYVIND BRANDT 4KONFERANSE – DANNELSE 8PEDAGOGISKE INSPIRASJONSKILDER 10ELVERUMSFULLMAKTEN TILBAKE 12VÅRKONFERANSEN I KUNGÄLV 14FRA BRANDBJERG HØJSKOLE 16SKRÅBLIKK 18BØKER: NORSK SANGBOK 19BØKER: ALF VAN DER HAGEN, DAG SOLSTAD 20KUNST: FESTSPILLUTSTILLINGEN BERGEN 22DEBATT 23FRA PRESSEN 24MINNEFONDET 26FOLKEHØGSKOLE I GUATEMALA 30SNØHULER, SKREDFARE OG GOD PRSØR-AFRIKA3435FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET 36PUF 38<strong>IF</strong> 40FOLKEHØGSKOLERÅDET 41IU 42BAKSIDEN 44MAGASINET FOLKEHØGSKOLENFolkehøgskolen gis ut av Folkehøgskoleforbundet og er organisasjonens talerør overformedlemmer, ansatte i folkehøgskolen, politikere, pedagoger og læresteder.Bladet skal sette dagsorden, speile og kommentere aktiviteten i frilynt folkehøg skoleog i organisasjonen ved å bringe aktuelt pedagogisk, politisk og kulturelt stoff til inspirasjonog debatt.Folkehøgskolen legges ut på bloggen frilyntfolkehøgskole.no. Målet er å ha en vekselvirkningmellom blad og nett. Relevante blogginnlegg kan også tas inn i bladet.Folkehøgskolen startet opp som Høgskolebladet i 1904 og er medlem av Fagpressen.
LEDEREN SOMMER MEDROMFOLKETKunnskapskløftenøker stadig. Samfunnetpolariseresog arbeids markedetblir merkomplisert.Rom folket står imange sammenhengerfor denene ytterligheten – de faller ofte heltutenfor i det moderne samfunnet. Førmurens fall arbeidet de i Øst-Europai stor grad i industrien, mens de ietterkant mange steder ble værendeutenfor da samfunnet skulle sette segpå ny. De opplevde også i stor graden oppvåknende nasjonalisme ogpåfølgende overgrep. Få steder harromfolket opplevd en vanskeligerelivssituasjon enn i Romania, der detidligere levde som slaver. Nå står disseetterkommerne på dørterskelen våri rike Norge, med sin nød og tiggerkopper– og vi er i villrede om hvaALLTID GRUNN TILPANIKKFør premieren på «Ingen grunn tilpanikk» (82007) skjemtet Elsa Lystadmed at det er alltid grunn til panikk!Mange ansatte på mange folke høgskolergår spente ut i av spasering ogsommerferie. Spente på om skolen viloppnå nok elever til at alle fortsatt harjobb til høsten.I de snart 150 årene det har eksistertfolkehøgskole i Norge har det værten alltid tilstedeværende utfordringå utvikle skolene, slik at de blir skolefor samtiden og framtiden og dervedattrak tive for ungdom.Det har vært oppturer og nedturer,og sjeldent likt fordelt. Og selv omenkeltskoler har måttet avvikle, såvi skal gjøre med dette «ubehagelig»faktum. Mediene skriver kilometervisav reportasjer og kommentarer. Kanskjeer vårt forhold til denne gruppen selvetesten på vår humanisme og evne til å seden andre.Romfolket er sammensatt, menmange fra gruppen har vanskelig medå komme inn i et «normalt» europeiskleve sett. De opplever å bli trakassert oghunset med der de befinner seg nederstpå rangstigen – og med en kultur somfor mange oppleves fremmed og myteomspunnet.Dette folket har ikke noenstat, de synger ikke noen nasjonal sangeller tilber noen hellig skrift. De haraldri ført krig mot noen. Likevel er deEuropas mest forfulgte gruppe.I godt lag har jeg vært lettere sjokkertover meninger som serveres nårtemaet kommer over velfødte lepper– hvor rettroende på venstresiden– med de «riktige» holdningene fåret streif av hardhet og rødfarge nårrom-problematikken kommer på bane.Det er sant nok at noen fra gruppenbryter loven og utnytter sine barn, ogdet skal vi ikke godta, men er det noktil å legitimere overgrep og holdningermot en hel gruppe? Er alle nordmennquislinger og forrædere selv om landethar skoleslaget som pedagogisk idédemonstrert en vitalitet og imponerendeevne til fornyelse.En videreutvikling av den enkelteskole og skoleslaget kommer imidlertidikke av seg selv. Det krever vedvarendeinn sats og koster ressurser. Noen gangerkoster det til og med arbeidsforhold oghelse.Folkehøgskole er summen av de somarbeider der, elevene og fasilitetene.Skal den enkelte skole overleve i fram tiden, kan den aldri være et enkeltpersonforetak. En skole er et kollektiv.Utviklingsarbeid på skolen er derfor envillet kollektiv bevisst prosess.Flere tegn i tiden peker på noensentrale utfordringer for frilynt folke høgskole. EPSI-undersøkelsen fortelleross at vi vurderes helt i topp somskoleslag. Undersøkelsen peker ogsåfostret Vidkun Quisling. Vi ser etøkende hat mot Europas minoriteter,det har i stor grad kommet fra høyreekstremegrupper, men det kan se utsom deres budskap slår inn i brederepolitiske lag som gjør fordommer ogmyter mer stuerene.Myten om at det er vanskelig åaksep t ere et reisende folk som ikke kanslå rot er ikke hentet fra virkeligheten.I Europa i dag er 2–4 % av romfolket påreise. De ønsker i stor grad å arbeide ogleve rolige liv.Vi går inn i sommeren med tiggererundt oss. Vi har åpnet opp grenseneinnad i Europa gjennom Schengen.Det er en realitet at de er her – ingener tjent med at uverdigheten forfølgerdenne gruppen. Det er ikke mulig åforby fattig dom. Når det kommerforslag her på berget om å nekte romfolkadgang til riket og omtale av romfolksom mindre verdige mennesker – daer det på tide å våkne.Vaclav Havel uttalte: Hvordan vibehandler Sigøynerne er en lakmustestikke bare for demokratiet, men for hele detsiviliserte samfunnet.ø y v i n d k r a b b e r ø dpå noen forbedringsområder somsosialpedagogisk innsats på ettermiddagerog kvelder, maten og imåten å motta og håndtere klager på.Kjernegruppen vi tradisjonelt rekruttererelever fra skrumper, sam tidig som viopplever sterkere konkurranse både påtilbud («Bali-studier»), pris, informasjonog på nytte- eller fornufttenkning.Folkehøgskoleforbundet satserfram over på å tilby et skoleutviklingsprogramfor de skoler som ønsker ådelta. På den måten kan felles ressurserog dialog mellom skolene være med påå sikre en videreutvikling av skoleslagetpå vår egen grunn men inn i en ny tid,der vi kanskje skal åpne opp for ennoe videre målgruppetenkning enn vitradisjonelt har hatt for vane.ø y v i n d br a n d t, l e d e r avf o l k e h ø g s ko l e f o r b u n d e t
45 PORTRETTETÅ STÅI DET ÅPNEan er pedagog, sjømann, nordist, firebarnsfar,kultur elsker og gentleman,praktiker med boklig anlegg, realist oghumanist. Og han elsker folkehøgskolen ogNorge. Er det rart landsmøtet på Agderenstemmig valgte Øyvind Brandt som lederav det nye Folkehøgskoleforbundet?t e k s t o g f o t o: t on e m i n e rva gr e n n e s s
67 PORTRETTETFIRE TIMER PÅ LÆRERSKOLENÅ få en oversikt over lederens CV er ikke gjort på et blunk. Medett helt og én halv artium, jojo-virksomhet mellom Danmarkog Norge, jobber innimellom og ett år til sjøs opplevde hanmer som ung mann enn mange gjør på et liv.Fordi Brandt var praktisk anlagt var det elektronikk somble første valg; han flyttet 15 år gammel til Tønsberg for å tayrkes skole. Og flytter tilbake til Danmark. Men savner Norgeog returnerer. Og tilbake til Danmark igjen. Der går i eksamener,jobber, kanskje en og annen jente. Blant jobbene er etvikariat på barneskolen, og noe skjer. En tanke om å bli lærervokser fram. Og det vil han bli i Norge, men da må han lære segperfekt norsk. Det gjør han ved å bli elev ved Skiringssal folkehøgskole77/78 og våren 1980 begår han elleve eksamener og enfemmer i norsk bokmål for å få fullverdig artium.Øyvind skulle så starte på Oslo offentlige læreskole, mendet studiet varte i nøyaktig 4 timer. Alt ved den skolen bødhan imot, og det fantes alternativer. Som Volda. Men nå stohan plutselig med et blankt år. Det var da han bestemte segfor å ta hyre. Dragningen mot sjøen hadde vært der så lenge,mor farens arv.Årene i Volda var drømmeår for Øyvind. Utdannelsen vari boks og han virket som lærer både ved Heimly og sin «egen»skole Skiringssal. Brandt har vært rektor på Nestor og sjef forInformasjonskontoret (<strong>IF</strong>) i elleve år. Før han ble leder for NF.Lederen har vært ute av folkehøgskolen ved et par anledninger, gjort andre ting. Men han må alltid tilbake. Du fårikke skoleslaget ut av den mannen fordi han alltid finner dettearbeidet så inderlig riktig og viktig.BRAND VS BRANDTBrandt er definitivt ingen Ibsensk Brand. Der Brand stiller etproblematisk hardt krav om konsekvens overfor seg selv ogsine nærmeste, er Brandt en som hyller tvilen. Hans fyndordog motto er «Det finnes ingen fasit».– Tvilen er grunnleggende for mennesket. Ingenting er merirriterende enn skråsikkerhet. Alle roper på de enkle, klaresvarene, mens vi lever i vår bevissthet med en mengde valg, heletiden. Det å mestre disse valgene, utvikle egen dømmekrafti en rik, kompleks og kaotisk verden – her mener jeg verdentrenger folkehøgskolene. Ikke for å finne enkle svar, men for åkunne stå og leve i det åpne.FOR EN KARAKTERFRI SKOLEØyvind Brandt tror på en karakterfri skole. At det norskeutdan nings systemet har mye å lære av folkehøgskolenspedagogikk.– Selvsagt skal man ha vurderinger. Mennesker er sosialevesener og avhengig av tillitt og tilbakemeldinger. Man måreflek tere over egen læring. I så måte har skolesystemet gått i enfull stendig feil retning. Den sorte skole er tilbake, puggeskolenmed alt fokus på karakterer og eksamen. Paradokset er derforat i en tid der Norge virkelig trenger skoleslaget så ser vi enned gang i antall elever. På grunn av konkurransesamfunnet ogen brutalisering av de humanistiske verdiene er folkehøgskolenviktigere enn på lenge.Brandt er bekymret for at dagens ungdomskull har blittså indoktrinert av det siste tiårs skolereformer at skoleslagetvirkelig kan begynne å slite. Men det kan virke som utfordringergir denne mannen enda mer motivasjon og arbeidslyst.FØRSTEREISGUTTENØyvind snakker varmt om mye, ikke minst om folkehøgskolenog sin kjærlighet til skoleslaget.– Jeg har et emosjonelt forhold til folkehøgskolen, sier han.Jeg blir ofte rørt i møtene med ungdommen og lærerne og deopp merksomme øyeblikkene. Poesien i skoleslaget.Men ingenting kan gjøre røsten hans så malmfull og blikketså mykt som når han forteller om sin lidenskap for havet ogbåt livet.– Det er noe helt spesielt, det å være på sjøen. Du synes sågodt i en båt. Livet til sjøs er både brutalt og skjørt, og det ernoe med ærligheten. Du gjør ikke narr av de kodene. Møtenemed nye folk og kulturer, ukene uten land. Kontrastene. Avhengigheten man har av hverandre og tilpassingen som må tilfor å fungere.Slik forteller Øyvind om året til sjøs. Hvordan han troppetopp på rederi etter rederi og fikk napp hos Leif Høegh & Co.Der sendte de han på en ukes varsel til Italia. Ansvarlig påkontoret ville knapt se papirene hans; «Jeg ser det på øynenedine. De er våkne». Og dermed var 22-åringen på sin førsterute flytur til Napoli. Og møtte alle sjømannsmytene alleredei Transitt. Møkkfulle sjøfolk, Basen som ville krangle og hvorvar Gnisten? Møtet med lasteskipet, havneområdet og piker påbar som ville lure unggutten. Som ikke lot seg lure, men likeveltrodde hans første dag som sjømann skulle bli hans livs siste.Ikke bare overlevde han, men ble sjømannen som gikk påmuseum og utnevnt til båtens kulturminister. Både før og etter jul«vilen er grunnleggende for mennesket.Ingenting er mer irriterende enn skråsikker het»
«å grunn av konkurransesamfunnetog en brutaliseringav de humanistiske verdieneer folkehøgskolen viktigereenn på lenge»utfordre oss selv på større fleksibilitet. Jeg tror også vi seren trend der vi på sikt får større enheter og skoler nærmerebyene. Med fare for å provosere tenker jeg at man lett kan blilitt elitistiske i Norge.seiler Brandt på Stillehavet, Østkysten i USA og i Middelhavet.Men så måtte han hjem til Volda og lærer utdan ningen.– Det er noen likheter og noen forskjeller mellom sjømannslivetog folkehøgskolen. Det som ligner er internatlivet, at manmå samarbeide og bokstavlig talt finne rett kurs. Men sjøen eret strengt hierarki og folkehøgskolen et sterkt demokrati.I 1990 kjøpte Øyvind sin første seilbåt. Gårdsgutten fra Fynhar beholdt sitt syngende sjømannsblod.NORDISTENLederen har i mange år vært opptatt av det nordiske samarbeideti folkehøgskolene. Hvordan står det til med dettearbeidet?– Jeg er mer optimistisk etter Vårkonferansen som nylig bleavholdt. Vi har mye å lære av hverandre, og jeg fornemmer enstørre åpenhet landene imellom. Norden i seg selv er ikke ettpoeng, men vi ser at de nordiske politikerne skjeler til hverandre.Går det dårlig i ett land, kan det smitte i de andre. Vimå snakke hverandre opp og se på hva man har fått til i de ulikelandene som har folkehøgskoler.Brandt synes folk som bor i Skandinavia bør kunne snakkesammen, forstå hverandres språk. Og når vi er inne på dettemed språk så mener verdensborgeren Brandt at dette er noeflere skoler bør satse på.– Språkstudier bør sterkere inn i skoleslaget. Vi må utviklelinjer det er behov for, som møter de nye elevenes behov. Forhvem er den nye folkehøgskoleeleven? Jeg mener at vi må haet selvpålagt samfunnsoppdrag. I en tid der vi møter så sterkkonkurranse må skoleslaget ta denne debatten.Stikkord er linjeutvikling og utfordringer. Og motivasjon.– Vi må holde oppe en fornyet motivasjon for nye grupperav elever. Hvem er de? Hva motiverer dem? Kanskje må viLEDERENBrandt regnes som en tilstedeværende leder. Ansvarsbevisst,pliktoppfyllende, samfunnsengasjert og raus. Nå skal han lededet tidligere folkehøgskolelaget med ferskt navnebytte tilfolke høgskoleforbundet i fire nye år. Hvordan vil han konkretfølge opp navnebyttet og fornye organisasjonen?– Det arbeidet har Folkehøgskoleforbundet bedrevet i toår allerede, og vi har flere visjoner for videreføring. Fornyelsenforegår på flere nivåer; du har det formelle med navnebyttet ogvedtektsendringer og nytt prinsipprogram. Så jobber vi medrutinene våre – å gjøre organisa sjonen mer profesjonell. Detinnebærer både økonomi og teknologi. Det er for eksempelviktig å utvikle nettsidene, gi dem mer substans. Dette erlikevel kun rammer for det viktig ste; som er å jobbe med sakenevi sammen skal løfte fram for å fremme norsk folkehøgskole.– Så har vi kunnskapsområdet og forskning. Vi må få merav det. Høyne skoleslagets status. Og selvsagt den pedagogiskeutvik lingen og skoleutviklingsutvalget. For ikke å glemme noeav det viktigste; nemlig rektorskolen. Men også skolering avlærerne og praktisk personale.Jeg spør om hva som motiverer han og får et kjapt svar:– Det er ungdommene – det å bidra til at mennesker utgjøren forskjell. Fremme et demokratisk og bærekraftig samfunnssyn.Jeg har en stor kjærlighet til skoleslaget. Det ligger ensterk motivasjon i kjærlighet.Igjen dette myke smilet som gjør at man lett kan se guttenØyvind i mannen Brandt.Forbundslederen har avvist alle mobilanrop og vært åpenhjertigtil stede under hele intervjuet, men plutselig piper det– og denne må han ta. Vår tid er ute.– Vi får visst ikke tid til mer fotografering (tilfreds smil). Ogvi fikk dessverre ikke snakket så mye om deg, tilføyer Brandtog tar regningen.Gentleman til det siste.
89 DANNELSESKONFERANSENIngvild Kjerkol (AP) er listetopp i Nord-Trøndelag, Henrik Syse var innleder og ordstyrer av den politiske debattenog Venstre hadde sendt partilederen Trine Skei GrandeDANNELSE– FRA TANKE TIL HANDLINGøgskolen i Nord-Trøndelag arrangerte i samarbeid med Universitets- og Høgskolerådetkonferansen Dannelse – fra tanke til handling på Campus Røstad (Levanger) 19. og20. mars. Der ble det diskutert hvordan universitet og høyskoler kan jobbe med å få detteoretiske dannelsesbegrepet satt ut i praksis.t e k s t o g f o t o: t o r e h a lt l iProfessor Bernt Hagtvedt var aktiv bådeunder møtet med politikerne, og somforedragsholderRektor Steinar Nebb, Høgskolen i Nord-Trøndelag, var arrangør av konferansen
På konferansen forsøkte vi å finne ut hva slags innhold begrepetdannelse skal ha i dag og hvordan vi i praksis kanjobbe med å integrere dannelse i undervisningen. Dannelseer ikke et politisk nøytralt begrep, så deler av konferansen blebrukt til å se på hva slags mennesker og verdier samfunnet vildyrke frem, og hvordan politikerne forholder seg til dannelse iutdannelse og yrkesliv.DAGENS DANNELSESDEBATT I HØYERE UTDANNINGKonferansen rettet seg først og fremst mot universitets- oghøgskolemiljøene. Det handlet mye om hvordan det teoretiskedannelsesbegrepet kan realiseres i praktisk handling. Hvordanskal man gå fra tanke til handling?I forhold til samtalene rundt dannelse i folke høgskolemiljøet var alt snudd på hodet. I folkehøgskolenhar vi en sterk praksis og mye erfaring med å jobbe praktiskmed dannelse. Problemet er at vi mangler det teoret iskerammeverket og derfor i stor grad baserer oss på erfaringsbasertkompetanse. Universitets- og høgskolesektoren har et godtutarbeidet teoretisk rammeverk, men har mindre erfar ing medå jobbe med å integrere dannelsesaspektet i under visningen.Det er ikke slik å forstå at dannelse er noe som er ukjent iuniversitets- og høgskolemiljøet. Tvert imot: det er en verdisom de setter svært høyt. Derfor er det med bekymring at demerker at dannelsesaspektet ved utdannelsene har blitt nedprioritertden siste tiden. Dette er bakgrunnen for arbeidetmed å sette dannelse på dagsorden, som igjen har ført til opprettelsenav dannelsesutvalget 1 og 2.«Universitets- og høgskolesektorenhar et godt utarbeidetteoretisk rammeverk,men har mindre erfaring medå jobbe med å integreredannelsesaspektet iundervisningen»«å er universitetene oghøy skolene i gang med å gå fratanke til handling»FELLES INSPIRASJONSSKILDERSett fra et folkehøgskoleståsted var det svært interes sant å seat mange av tankene som ansatte ved utdannings institusjonenegjør seg om hvordan dannelse kan integreres i utdanningene,er sterkt inspirert av de samme ideene som har vært med på åforme folkehøgskolepedagogikken.De ser for seg en undervisning som er tverrfaglig, tar utgangspunkt i den enkelte elev og som lar elevene jobbe medmange flere uttrykksformer enn den akademiske teksten. Devil vektlegge den sosiale læringsarenaen og mener at dette varnoe som er for lite vektlagt i dagens utdanningssystem. Denenkelte studentens kompetanse blir sett på som verdifull ogman legger vekt på at alle har forskjellige læringsstrategier.DISKUSJON PÅ FOLKEHØGSKOLENS HJEMMEBANEI tiden som kommer vil dannelse fortsatt være på dagsordeneni høyere utdanning. I forrige runde jobbet de mest med detteoretiske dannelsesbegrepet. De forsøkte å svare på hvadan nelse er, hvor begrepet kommer fra og hvordan det kandefineres. Folkehøgskolene gjorde noen halvhjertede forsøkpå å melde seg på i denne debatten, men vi var aldri helt påhjemme bane.Nå er universitetene og høyskolene i gang med å gå fra tanketil handling – de vil se på hvordan de helt konkret kan styrkedannelsesaspektet ved undervisningen. Her er vi på hjemmebaneog kan bidra konstruktivt. Når Universitetet i Nordlandvil revitalisere ex. phil. så kan folkehøgskolene dele erfaringenerundt eksistensielle og filosofiske dialoger med elevene. Nårsykepleierutdanningen vil vektlegge profesjonsetikken, så erdet relevant å snakke med dem om hvordan vi i folkehøgskolenejobber med elevene for å få dem til å ta gjennomtenkte og godeetiske valg. Det er en lang rekke forbindelsespunktermellom det vi jobber med til daglig i folkehøgskolenog de problemstillingene som mange i resten av utdanningssektoren er interessert i.Derfor er det viktig at vi nå kommer på banen. Det er ikkelenger kompliserte dannelsesbegrep og filosofiske systemersom diskuteres; nå spør de seg hvordan vi skal gjøre dette ipraksis. Her har folkehøgskolen kompetansen og her kan vibidra konstruktivt inn mot høyere utdanning.
1011 PEDAGOGISKE INSPIRASJONSKILDER I FOLKEHØGSKOLENI vår artikkelserie om pedagogikk i folkehøgskolen ser vi på hvilke inspirasjonskilder vi kan skimte i folkehøgskolens pedagogikk utoverGrundtvig. Først ute var Arild Mikkelsen med en artikkel hvor den jødiske filosofen Martin Buber trer fram. Lena Sendstad har skrevet omKaospilotene. Olav Klonteig fulgte opp med en artikkel om den amerikanske psykologen Jerome Seymour Bruner. Rune Sødal har belyst Møtet hosFriedrich Bollnow, mens Tore Haltli tok for seg Paolo Freire og bankmetoden. Øyvind Brandt har skrevet en artikkel om montessori pedagogikken.Sigurd Ohrem presenterte filosofen Arne Næss og hans lekne livsfilosofi. Øyvind Krabberød tok for seg prosjektarbeid som pedagogisk virkemiddel.Lena Sendstad skrev om lek og læring, med Lego som eksempel. Odd Haddal besøkte Alverno College i Wisconsin. Nå skriver BenedicteHambro om Grundtvig selv.PÅ TALEFOT MEDGRUNDTVIGKUNSTEN Å BRUKE FORTELLINGER TILOPPDRAGELSE OG DANNELSE«vis du kan fortelle 25 historier om det å være menneske, historier somkan løfte hjerte og fortelle at livet er større enn vi tror, da er du en godfolkehøgskolelærer.» for s ta n de r f r e dr i k c h r is t e nse n 1av ben e d i c t e h a m b r oFolkehøyskolen har røtter i åndsstrømninger fra det 19. og20. århundre. Den skal være en skole for allmenndanning,personlig vekst og folkelig opplysning, og har intet annetuten forliggende krav enn dette til innhold og opplegg. I kraftav dette blir den enkelte skole og det enkelte fag preget av deeller den lærer som til enhver tid er knyttet til skolen eller faget.Da den danske presten N.F.S. Grundtvig (1783–1872) påmidten av 1800-tallet la grunnlaget for det som i dag er folke høyskolen, var hans grunnidé å lage en skole som tok vare pådet folkelige, det nordiske, historien og det levende ordet.Samtalen og levende vekselvirkning mellom alle parter involverti skolehverdagen var de metodene han valgte å vekt legge.«Grundtvigs folkeopplysning» 2 var og skal være en grunnpilari folkehøyskolen. Opplysningen skal ikke være målrettet i denfor stand at den kan måles i karakterer, men sette mennesketog selve tilværelsen i sentrum. Grundtvig ønsket å frigjøreog utløse livsevner og livskrefter. Opplysningen skulle tjene«menne skelig forklaring». For Grundtvig betydde samtalenmellom likeverdige en vekselvirkning der lærer og elev påvirkerog griper inn i hverandre i en fruktbar dialog. Hankarakteriserer vekselvirkningen som levende, fri, naturlig, velgjørende,fruktbar, livlig, glad, engasjerende og personlig medfront mot det kjedelige og åndsfortærende, som for eksempelpassiv reproduksjon av abstrakt boklærdom og andres tanker.HISTORISK-POETISKGrundtvig ønsket at det nordiske, historien og det folkeligeskulle være grunnpilaren i den pedagogiske virk som heten. Detfaller ikke like naturlig inn i den pedagogiske virkeligheteni dag. Vår kulturarv og elevenes rolle i et større historiskperspektiv er ikke en naturlig del av skolens virke. Grundtvigbrukte begrepet «historisk-poetisk». Han mente at å tenkehistorisk innebærer å sette erfaringer i sentrum. Per sonligerfaring må utfylles av det tidligere generasjoner har opplevd,og den samlede erfaring kan brukes av kommende genera sjoner.Å tenke historisk betyr altså ikke å være vendt mot fortiden,men å forstå det nåværende i lys av fortid og frem tid. «Poetisk»skulle ikke forstås som kunst eller en for finet uttrykksform,men som et begrep knyttet til «ånd, liv og lysmakter». ForGrundtvig var det poetiske synet «skaldesynet» med sans forden altomfattende sammenhengen. Han hadde en usvikelig tropå menneskets muligheter og på at «menneskelivet er underlig».
Grundtvig mente at folkehøyskolen – skolen for livet –begyn ner med den erfarnes muntlige fortelling og ender medsam talen mellom lærer og elev og elevene seg i mellom. Hanmente at den nordiske historien og ikke minst de nordiske mytenevar viktige for å forstå vår plass i historien. I følge Grundtvigrommet mytene våre forfedres dypeste livsforståelse av maktenei menneskesinnet og menneskeverdenen. Det er ikke mytenesom er avgjørende, men deres poetisk kraft til å slågjennom. Mytene åpner for det underlige og gåte fulle ved tilværelsen,setter opp et speil for oss og utfordrer oss.Grundtvig virket for omtrent 200 år siden. Kan hans ideerog tankegods treffe dagens unge? Her er en av de første for tellingeneelevene mine hører. Den er hentet og bearbeidet fraGrundtvigs store verk om det norrøne:For lenge siden, da mennesket trodde på helt andre guder ennvi gjør, visste menneskene at alt liv gikk ut fra asken Yggdrasil– selve livstreet. Ved en av røttene til Yggdrasil sitter de treskjebnegudinnene, eller nornene, Urd, Skuld og Verande. Devever på hvert enkelt menneskets livsvev og tenner livets lysfor hvert menneske som blir født.I begynnelsen kan ikke det lille mennesket ta vare på livslysetselv, og de voksne i nærheten påtar seg ansvaret inntildet unge mennesket sier: «Nå, nå vil jeg klare meg selv.» Dakommer nornene med tre gaver til det unge mennesket: troenpå det gode liv, håp og visjoner for fremtiden.Det unge mennesket skjønner etter hvert at det må meretil for å leve et virkelig liv, og når den forståelsen kommer,får mennesket tre nye gaver fra nornene: motgang, nederlag ogskuffelser.Livets lys brenner ned uansett hvordan mennesket velger åbruke gavene. Men når lyset er brent nesten ned, og mennesketer gammelt, kommer nornene med de tre siste gavene:erkjennelse, visdom og evnen til å fortelle historier. 3Denne historien bruker jeg som et bilde på folkehøgskoleåretog er kilden til mange samtaler gjennom året. For selv omelevene møter skolen med de beste intensjoner og med troenpå at dette skal bli det beste året i livet deres, vil hverdageninn hente dem og motgang, nederlag og skuffelser gjør skoleåretlangt fra godt der og da. Da kan det være lurt å minne omnornenes gaver og snakke om livet.FORTELLERSITUASJONENDet som alltid forundrer meg i fortellersituasjonen, er atelev ene faktisk melder seg på og blir med inn i fortellingensunivers. Dette er ungdom som i stor grad er overstimulert påvisuelle inntrykk. De blir rastløse av stillhet, PC’en og Iphonener sjelden langt unna, og de viser i liten grad vilje eller evne tilfor dypning i skolesammenheng.Likevel – og kanskje nettopp derfor – treffer fortellingennoe i dem som gjør det vel verdt å bli sittende. Riktignok villeelevene få fravær hvis de hadde reist seg og gått, men tvangen«et som alltid forundrermeg i fortellersituasjonen,er at elevene faktisk melderseg på og blir med inn ifortellingens univers»kunne ha gitt seg uttrykk i uro; skraping av stoler, hvisking,fikling med mobilen – alle de mulighetene elevene har for åvippe en lærer av pinnen. I denne tvangssituasjonen velger deå være deltagende.For de aller fleste er det å bli fortalt for en ny situasjon iskolesammenheng, og muligens ellers også. I kraft av nyhetensinteresse blir fortellingene interessante. For elevene er jegikke lenger læreren eller en voksen som forfekter all verdensvisdom – jeg blir fortelleren. Selv om elevene vet at jeg ikkevelger fortellinger tilfeldig, og at de kan ha et klart budskap ien gitt situasjon, opplever jeg at fortellersitasjonen ikke skaperavstand eller motstand. Fortellersituasjonen er trygg for dealler fleste. Som lyttere blir elevene ikke stilt til ansvar for detfortellingen bringer av assosiasjoner eller bilder.Men det viktigste må likevel være at elevene oppleversitua sjonen som ekte. Fortelleren er et levende menneske medet direkte uttrykk som på sitt beste kan fortrylle og få tiden tilå stå stille. Fortellingene blir små oaser av ro i en ellers hektiskhverdag.FELLES REFERANSERI løpet av ni korte måneder skal 100 18–20-åringer og etgitt antall ansatte skape et samfunn som skal fungere. Ideer,for ventninger, drømmer, tidligere erfaringer, dialekter ogkulturer gjør at utgangspunktet for å skape en felles plattformi beste fall er uklart. Det blir skolens oppgave å skape fellesreferanserammer så fort som mulig, slik at vi alle kan leve ogutvikle oss innenfor rammer alle kan forstå. Fortellingene er etvirke middel for å skape disse rammene.Fortellingene kan være med på å påvirke elevenes liv oghandlinger. Hvis fortellingene blir brukt bevisst, kan de væremed på å gi elevene en forståelse for at de er en del av en størresosial og historisk sammenheng, og vil dermed forhåpentligvispåvirke deres handlinger. Fortellingene er også med å gi eleveneflere knagger å henge sine opplevelser på, og er dermed med påå utvikle deres erfaringsbakgrunn og referanserammer.
1213 PEDAGOGISKE INSPIRASJONSKILDER I FOLKEHØGSKOLENELVERUMSFULLMAKTENDEN SOM HAR MISTET HUKOMMELSEN, TROR AT LIVET ER KORTMyten om Balders død og Hels løfte om å la Balder vendetilbake til de levende hvis alle ting vil gråte for Balder, hørtejeg første gang fra den islandske fortelleren Heimir Pálsson.Han husket at han som barn satt på kjøkkenbenken og kommenterte at det regnet på innsiden av vinduet. I stedet for åforklare at det skyldes dampen fra matlagingen, fortalte hansmor at det slett ikke var regn, men vinduet som gråt for Balder,og så fortalte hun ham myten. Resultatet er at jeg alltid tenkerpå myten når jeg ser dugg på innsiden av vinduet, og at jegforteller om Balder når det regner ute.«Den som har mistet hukommelsen, tror at livet er kort,»sa den islandske presidenten Vigdis Finnbogadottir. 4 Det erviktig at elevene ikke mister hukommelsen. De skal oppleve atskolen har bakkekontakt, at det vi fyller dagene våre med angåross som mennesker, våre egne liv, vårt felles liv og samfunnet.Men det er minst like viktig at vi blir oppmerksomme på at vier del av en historisk prosess som vi kan påvirke og skape. Ogda er vi tilbake til fortellingens rolle i hverdagen.Grundtvig snakket mye om ånd – et abstrakt ord for defleste av oss. Men han mente at det var den teoretiske lærdommenog den «snobbete lærdhet» som var abstrakt. Ordsom kommer fra hjertet, humoren, sangen og den muntligefor tel lingen er ånd.«Andre har naturligvis, uden min Tilladelse, Lov til at ansedem (mytene) for slet ingen Aandeligt Ting, eller for hvade vil, men jeg har ogsaa, uden deres Tilladelse, Lov til atanse dem for herlige, staaende Sindsbilleder paa det høiereMenneskeliv i Norden, og jeg har, som poetisk Historiker,baade Kald og For pligtelse, saavidt muligt, at gjøre minAnskuelse giældende.» 5n.f. s. g ru n d t v i g1 Daværende forstander Fredrik Christensen, Kerteminde folkehøjskole. Hentet fraartikkelen «At være folkehøjskolelærer» i en en samling fra Pedagogisk utvalg, NorskeFolkehøgskolelag, 1989.2 Samtlige sitater i dette og neste avsnitt er hentet fra «Menneskelivet er underlig.Menneske syn i Grundtvigs folkehøgskole og folkeopplysning» av Olav Klonteig, Detnorske Samlaget, Oslo 1992.3 Hørt første gang av Arild Mikkelsen, daværende leder av Norsk folkehøgskolelag, på etmøte for nye folkehøgskolelærere august 1990. Han har hentet myten fra et av Grundtvigsverk om norrøne myter.4 Islands daværende president Vigdis Finbogadottir i en tale til Nordisk Råd, 1996.5 Som 2.«ortellingene blir småoaser av ro i en ellershektisk hverdag»ELVERUMSFULLMAKTENTILBAKEirsdag 9. april overrakte stortingspresidentDag Terje Andersen en kopi avElverumsfullmakten til Elverum folkehøgskule.Det var på folkehøgskolen atElverums fullmakten ble til i den spentesituasjonen kvelden 9. april 1940.Stortinget hadde, etter at det tyske angrepet på Norge varinnledet, flyktet via Hamar til Elverum, hvor det siste møtetsom fri folkevalgt forsamling på mer enn fem år, ble holdt.– Det er på tide at Elverumsfullmakten nå blir gjort tilgjengeligpå skolen hvor den ble til, sa stortingspresident DagTerje Andersen.– Elverumsfullmakten er blant de viktigste politiske dokumenteri vår nasjons historie. Handlingene på Elverum 9. aprilhar preget vår identitet og selvfølelse. Fullmakten, som ble avstor betydning for regjeringen, står som et minne om politiskhandlekraft og klokskap i en avgjørende stund, og fullmaktener et eksempel på godt lederskap i en krisesituasjon. Viskal både erindre og la oss inspirere av det som skjedde påElverum i aprildagene 1940, sa stortingspresidenten.Elverum folkehøgskole la til rette for et flott arrangementmed middag, seremoni og taler. Skolekoret sang og elever fraToneheim sto for musikalsk innslag. Rektor Åsmund Mjelvaleverte en flott introduksjon om folkehøgskolene i Norge ogElverum folkehøgskole spesielt.økTILBAKE: Elverums-fullmakten (kopi) fra 1940 er tilbake til Elverumfolkehøgskule. Fra venstre rektor Åsmund Mjelva, stortingspresidentDag Terje Andersen og styreleder ved folkehøgskolen, Trond Hagen.Foto: Øyvind Krabberød
ELVERUMS-FULLMAKTEN TILBAKE TIL ELVERUM FOLKEHØGSKOLE:REKTORS TALE – 9. APRIL <strong>2013</strong>Herr Stortingspresident og alle andreinviterte gjester, elever og ansatte.På vegne av alle ved Elverumfolke høgskule har jeg gleden av å ønskevel kommen til denne dagen og denneviktige markeringen.I denne innledningen skal jeg kortsi noen ord om Elverum folkehøgskuleog skoleslaget dere har kommet til,som et bakteppe for det som skjedde iaprildagene 1940.Det hele startet med HelgeVæringsaasen, som i en periode varElverums mektigste mann. Han haddemange spennende og utradisjonellekaraktertrekk til å være en velståendegårdeier. Bl.a. hadde han et brennendeengasjement for folkeopplysning ogfolkehøgskole. Da han var 28 år gikk hanto år på Norges første folkehøgskole,Sagatun i Hamar. Dette var åpningsåret1864 – 65 og året etter. Han brant sidenfor ideen om å skape en folkehøgskoleher i Elverum. I 1917 kunne han endeliglegge på bordet en større pengesum, ogdet er denne handlingen som gjør at vialle kan samles her i dag. Han donerte1 million norske kroner for å startefolkehøgskole, men fikk aldri oppleveoppstarten av skolen selv. Han dødetre måneder etter gaven, men Elverumfolkehøgskule kunne starte opp i nyelokaler vel ti år etterpå – skoleåret1928–29. Etter elleve år med skole inye og flotte lokaler kom angrepetpå Norge, og de viktige hendelsene iaprildagene 1940.I dag er Elverum folkehøgskole enblomstrende frilynt folkehøgskole,med årlig ca 130 elever og ni ulikelinjer. Vi er en av totalt 78 norskefolke høgskoler, som samlet tilbyr etutrolig bredt mangfold av faglige tilbud.Folkehøgskolene er faglig gode på veldigmange områder, men vi tilbyr også myemere enn faglig kunnskap.I lys av det vi skal høre mere om ide videre foredrag og innlegg, vil detvære viktig å stoppe opp ved hva enfolkehøgskole egentlig er. Formåletmed folkehøgskolene blir uttrykt kortog konsist i Lov om folkehøgskoler §1 «Folkehøyskolens formål er å fremmeallmenndanning og folkeopplysning».Inge Eidsvåg, som er lærer påNansen skolen på Lillehammer, har sagtat et program for «allmenndanning ogfolkeopplysning» bør hvile på minst defire følgende pilarene:1. Kjenn deg selv. Dette innebærerikke bare en erkjennelse gjennomtankens analytiske kraft, men ogsågjennom poesi, dans, musikk,billedkunst, naturopplevelser ogarbeid.2. Lær å leve sammen med andre.Bare i et menneskelig fellesskap kanvi lære toleranse, hensynsfullhet,hjelpsomhet, solidaritet ogdemokrati.3. Lær verden å kjenne – ogtro at du kan forandre den.Kunnskapsløshet er en dårlig niste ågå inn i framtida med. Men faktiskekunnskaper er ikke nok. Verdier oggode holdninger må framelskes oginternaliseres.4. Lær å ta ansvar for fellesskapetog framtida.Vi snakker om et program fordanning og karakterbygging. På enfolkehøgskole kan vi ikke bare ha fokuspå fysisk trening, men må også væreopptatt av, og målbevisst på å drive etisktrening.Her bor alle elever i et tett sosialtfelleskap. Her har de alle medelever ogansatte som speil for å få tilbakemeldingpå hvordan en selv er og blir oppfattetav andre. Dette er en unik mulighetdette året.Danning er ikke medfødt, mentillært. Man kan ikke lese seg tildannelse, og man må VILLE dannes.Dannelse er en daglig styrketrening.Kunnskap om filosofi, sosialisering,kunst, litteratur og historie gir innsikti menneskenaturen, men vi trenger itillegg vilje til å trene på å velge riktigog å omsette denne innsikten i varigekaraktertrekk. Vi møter daglig valgder det vi velger enten kan styrke osseller svekke oss. De riktige valg krevermental styrketrening. Man er fri til åvelge dannelse, men dette må trenesdaglig slik man i idrett trener og byggeropp muskelmasse og kondisjon.Et brev skrevet av en anonymkonsentrasjonsleirfange til tyske lærerelike etter frigivelsen, sier følgende:Kjære Lærer! Jeg er overlevendefra en konsentrasjonsleir. Jeg så det somintet menneske burde være vitne til:Gasskamre bygd av dyktige ingeniører.Barn gasset i hjel av velutdannete leger.Spedbarn drept av erfarne sykepleiersker.Kvinner og deres babyer skutt og brentav mennesker med eksamener fra gymnasog universitet. Jeg er blitt mistenksom tilutdannelse. Min bønn er: Hjelp elevenedine til å bli menneskelige. Ditt arbeidmå aldri produsere lærde monstre, dyktigepsykopater, velutdannete Eichmanner.Lesing, skriving og regning er viktig barehvis det tjener til å gjøre våre barn mermenneskelige.Hvordan kan vi i en folkehøgskolehverdagbidra til å gjøre våre elevermer menneskelige? Hvordan forhindreat Auschwitz og andre krigsovergrepskjer igjen? Disse spørsmålene måfolkehøgskolene, som også resten avsamfunnet, alltid holde levende.Vår hovedoppgave er presiserti vårt mandat og formål gjennomloven – nemlig å få lov til å jobbemed hovedfokus på allmenndanningog folkeopplysning. Dette har værtspennende og viktig i alle tider, og erminst like viktig i dag, som noen gangfør i historien.å s m u n d mj e lva, r e k t or e lv e ru mfol k e hø gskol e
1415 VÅRKONFERANSENNYTT LIV I VÅRKONFERANSEN,KUNGÄLVårkonferanseni regi av Nordisk folkehøgskoleråd blearrangert i Kungälv 10.–11. april. Programmet hadde istore trekk to hoveddeler: Aktuelle foredrag og seminarerder to skoler fra hvert av de nordiske landene presenterte ettema knyttet til hovedtemaet for konferansen:«Folkehøgskolen for alle».t e k s t o g foto: a r i l d b ø eForpliktende fellesskap. Linda Winding fra Hadsten Højskole i Danmark fortalte om arbeidet på skolen derelevene skal styrkes til å ta ansvar og finne seg selv i et forpliktende fellesskap.
Det har nok rent mye vann i havetsiden det nordiske samarbeidemellom folkehøgskolene var på detmest aktive. Selv om de nordiske landsfolke høgskoler har sin egenart, har deså mye felles at de har mer å tjene påsamarbeid enn om de skal løse alle sineoppdrag alene.Første dag var det to foredrag medtemaene: «Frafall i utdanningen for16–20 åringer i Norden», og «Ungdomskulturog motivasjon for læring».Døgnet ble avsluttet med en panelsamtalemed temaet: «Folkehøg skolenfor alle – Er det grenser for hva vi kanog skal?». Mellom disse innslagene vardet åtte seminarer på hver 30 minutterder deltagerne kunne være med på inntilseks av tilbudene. Det var satt en grensepå 15 deltagere for hver seminarbolk.– Dette ble et døgn til stor inspirasjon,sier Edgar Fredriksen som erNKFs representant i Nordisk Folkehøgskoleråd.– Så dere var godt fornøyd med åretsdeltagelse?– I år var deltagelsen meget stor. Detstrømmet på med deltakere fra heleNorden. Ialt 75 deltakere fra Sverige,Finland, Danmark og Norge kom tilNordiska Fokehögskolan i Sverige.– Hva var grunnen til så storoppslutning?– Nordisk Folkehøgskoleåd (NFR)har det siste året arbeidet aktivt forå fornye denne konferansen. De tosiste årene har Norge hatt lederskapeti NFR, og vi synes langt på vei vi harlyktes med omleggingen.– Hva har omleggingen bestått i?– Denne gangen ønsket vi å involvereskoler fra de forskjellige land i størregrad. Det ble derfor en god blandingmellom foredrag og deltagelse fra åttefolkehøgskoler. Temaet for konferansenvar «Folkehøgskolen for alle». Skolenehadde sine egne temaer og delte sineerfaringer om hvordan de møtte frafallproblematikkeni hvert sitt land.– Og det var vellykket?– Tilbakemeldingene så langt harvært at de praktiske eksemplene frafolkehøgskolelandskapet i Norden, gavstørst engasjement og utbytte. Vi håperog tror at dette var starten på en «nygiv» for Vårkonferansen.SEMINARBESKRIVELSEFAGLIG OG PERSONLIG UTVIKLING Brandbjerg Højskole, DanmarkSkolen er en almen højskole med sterk sammenheng mellom faglig og personligutvikling. Denne sammenhengen er implementert i både undervisningen og kostskoledelen.Skolen tilbyr som valgfag gruppeveiledning en gang i uken med ca 3timer.FORPLIKTENDE FELLESSKAP Hadsten Højskole, DanmarkEt av skolens mål er at eleven skal styrkes til å ta ansvar og finne seg selv i etforpliktende fellesskap på skolen. Eleven setter selv sammen sitt skjema somutfordrer både ånd, hånd og kropp.OPEN MINDS Västra Nylands folkhögskola, FinlandUtdannelse i visuell kunst og media for unge voksne med særskilte behov. Sosialberedskap og kommunikasjon trenes. Lærerne er kunstnere i maling, tegning,kunstgrafikk, fotografi m.m.BASE CAMP Kronoby Folkhögskola, FinlandEt frivillig tiende leseår for fortsettelse på den obligatoriske niårige grunnskoleni Finland. Målet er å styrke elevenes kunnskaper i skoleemner slik at de har bedremuligheter for å få studieplasser i neste steg i utdannelsen og hjelpe elevene å voksesom individer gjennom fritidsaktiviteter, reiser, handverk, praktisk arbeid og teater/drama.NY GIV – ET FOLKEHØGSKOLETILBUD TIL DEG SOM ER UNDER 18 ÅRNamdals Folkehøgskole, Norge15 plasser reservert for ungdom under 18 år. Sikter spesielt mot ungdommer somsliter med skolemotivasjon, og enten har avbrutt eller ikke påbegynt videregåendeskole. Bygger på Grundtvigs og reformpedagogen A.S. Neills pedagogiske ideer ogmenneskesyn. Elevene fordyper seg i selvvalgte tema og aktiviteter, men har ogsåfelles opplegg som friluftsliv, trim, matlaging, drama/teater og musikkaktiviter.NYE SPOR Sunnfjord Folkehøgskole, NorgeTilbud til elever som ønsker å endre noe viktig i livet som har vært et hinder i åkomme videre som døgnrytme, forplikte seg, arbeid med eget selvbilde. Eleversøker selv plass og definerer sine egne mål.STUDIEMOTIVERANDE FOLKHÖGSKOLEKURS, SMF Fristads folkhögskola, SverigePresentasjon av statens ekstra satsing på «Studiemotiverande folkhögskolekurs,SMF» – en siste utvei for den som har mislykkes, eller en springbrett til høyerestudier.FOLKHÖGSKOLEFÖRBEREDANDE OCH ALLMMÄNN KURS Marieborg folkhögskole, SverigeEn stor andel av skolens deltagere kommer nå inn i folkehøgskolen via de studiemotiverendefolkehøgskolekursenen som på Marieborg kalles «FF» – Folkehøgskoleforberendende12 ukers prøve på kurs, og går deretter inn i Allmänn kurs.Utover «FF» har Marieborg et «boende för ensamkommande flyktingbarn/ungdom»for et 20-talls personer i miljøet.
DET AFGØRENDE MØDEMangfoldighed i sig selv skaberingen ting. Alle de energier og al denudvik ling, der latent gemmer sig iforskellighed, aktiveres først i «mødet».Derfor bruger vi meget energi på atfacilitere mødet gennem en intens ogved kommende højskoleform, hvorfællesskabet er centrum. Det handlerom at opdage egne og andres ubrugteressourcer, som først virkelig kommeri spil, når fællesskabet kan rummeforskellig hederne.DEN LIVSVIGTIGE VEDKOMMENHEDDer er ikke noget vigtigere i livetend vedkommenhed. Det, der ikkevedkommer os, kan være ligegyldigt,og det ligegyldige bidrager aldrig tillivsudvikling. På Brandbjerg muliggøresdet intense og vedkommende møde afvores forholdsvis lave elevtal, der sikrer,at eleverne danner fællesskab på tværsaf faglige og sociale grupperinger. Dertilhar vi mange fuldtidsansatte lærere. Dehar stort kendskab til den enkelte elevog sætter sig selv i spil i fællesskabet.Det skaber en helt unik nærhedimellem elever og lærere.TVÆRFAGLIGHEDENVi faciliterer de faglige møder mellemde mange forskellige interesser, personlighederog ressourcer på flere måder. Vidyrker meget den teambaserede undervisningog de tværfaglige projekter. Detgiver vores elever bedre forudsætningerfor at se sig ind i en faglig og socialhel hed. Det gør dem igen bedre til attræffe valg, der grunder i den intime,men oversete, sammenhæng mellemfaglig hed og personlighed.EKSEMPEL 1: PROJEKTER MED MENINGHvert halvår kommer alle eleversressourcer og samarbejdsevner i spil, nårde sammen skaber et stort filan tropiskPå Brandbjerg Højskoles tag står der: «Hvad drømmer du om?»«er er ikke noget vigtigere i livetend vedkommenhed»projekt. Om foråret ud gøres projektet afen ekstraordinær bæredygtighedsindsatspå den lokale Jelling Musikfestival itæt samarbejde med festivalens ledelse.Om efteråret er fokus musikeventen,Brandbjergfestival, i samarbejde medUngdommens Røde Kors.EKSEMPEL 2: UDFORDRINGEN«Udfordringen» er en tværfagligevent, der strækker sig over fire dage.Alle elever arbejder med en selvvalgtmental eller fysisk udfordring, somkvalificeres af både kontaktlærer ogelevgruppe. Selve Udfordringen findersted den samme dag med stærk fællesenergi og indlevelse til følge. De efterfølgendedage er afsat til elevernesdokumentation af deres udfordring.Refleksions-/dokumentationsdelenforegår i plenum, så alle får kendskab tilog deltager i hinandens udvikling.EKSEMPEL 3: GRUPPEVEJLEDNINGHver tirsdag udbydes et gruppevej ledningsfag funderet på kollektiv narrativpraksis. Her deles fortællinger, trænesselvværd og skabes nye indsigter. Detgør vi ud fra en betragtning om, atvi alle sammen har potentialet til atudfordre og inspirere hinanden tilafklaring og valg. I undervisningenforetages to sidestillede bevægelser:man søger den enkeltes særlige kerne,og man omsætter kernen til meningsgivendefremtidsvalg. Grund antagelsener, at man skaber med på sin egenlivs kvalitet, når man er i stand til attræffe valg, der tager udgangs punkt,i den man er, og den man ønsker atblive. Det kontinuerlige forløb på tresammenhængende, ugentlige timer givereleven mulighed for at vende til bage tildet samme trygge refleksions rum ogbygge videre på egen udvikling fra gangtil gang.
1819 SKRÅBLIKKEN MEDGANGSSUPPORTERSBEKJENNELSERav e v e n øva l dIår vant Manchester United sitt seriegullnummer 20. Jeg var en av demange tusen som jublet. For jeg haret ekte og autentisk forhold til klubben.Jeg har holdt med dem siden jeg varti år i 1991, sesongen de kom på andreplass etter Leeds. Jeg leste en bok omlaget og ble bergtatt av den dramatiskehistorien, særlig ble jeg fenget av at deklarte å reise seg igjen etter en flyulykkeder halve laget omkom.Dette har vært den offisielle historienom Manchester United og meg. Inntilnå. Jeg har en bekjen nelse å kommemed: Jeg er en medgangssupporter.Jeg holdt opprinnelig medTottenham, for de hadde en nordmannpå laget: Erik Thorstvedt.Men de gjorde det svakt i opptaktentil sesongen 1991/1992, og det varkjedelig å følge et lag i bunnen,tenkte jeg, som det barnet jeg var.Så jeg byttet til Arsenal, de haddeogså en norsk på laget: Pål Lydersen.Men Arsenal gjorde det heller ikke såveldig godt, jeg husker de lå på sjetteplasspå tabellen. På toppen tronetManchester United, et sagn omsust lagmed et stilig navn. Jeg var litt usikkerpå om jeg kunne bytte igjen, og for åsette meg skikkelig inn i saken, lånte jegdenne United-boka på biblio teket. Derfant jeg nok argumenter for å skifte.Siden har jeg vært trofast motManchester United (enda de ikke vantførste sesongen jeg holdt med dem),men fortiden min har plaget meg, og jeghar holdt den skjult.I norsk fotball holdt jeg opprinneligmed Rosenborg, men pået tidspunkt fant jeg ut at det varfor dumt å holde med det bestelaget både i Norge og i England.Av en eller annen grunn var forholdettil Manchester United mye viktigereenn forholdet til Rosenborg, selv omsistnevnte var mer suverene. Men jegklarte ikke bestemme meg helt foret nytt norsk lag. Det ble gardering:Lillestrøm og Kongsvinger. Jeg klarteimidlertid ikke mobilisere den storeentusiasmen for disse lagene, og da OddGrenland rykket opp i 1999, tenktejeg at jeg heller burde holde med dem,siden farsslekta mi er fra Porsgrunn.Da jeg ble med i SosialistiskUngdom, fant jeg ut at jeg hellerburde heie på Vålerenga. De vararbeider klasselaget fra Oslo øst, og jegvisste at jeg skulle flytte til Oslo etterhvert. Men da jeg ankom tigerstaden i2001, hadde Vålerenga rykket ned, så dasto jeg igjen med Odd som mitt lag.Men jeg ble rimelig lei av å holdemed middelhavsfarerne Odd, det var joingen ambisjoner der i gården, de gjordedet ikke spesielt bra, men var sjeldentruet av nedrykk – altså maksimaltkjede lig å følge. Dessuten var joVålerenga blitt gode, så da Odd uventetrykket ned i 2007, var jeg klar for igjen åbli Vålerenga-supporter. Jeg hadde jo enviss følelse for laget, og gledet meg overat de vant seriegull i 2005.I 2008 flyttet jeg til Oslo øst, oglitt prøvende fortalte jeg til noen jegkjente at med alle Vålerenga-flaggenei nabolaget, var det lett å la seg rivemed. Men senere fikk jeg høre i selskapmed samme bekjente at «noen jenter»byttet lag å heie på etter hvor de bodde,i studietiden i Bergen holdt de medBrann, mens da de flyttet for å jobbei Oslo, ble de Vålerenga-supportere.Jeg følte meg truffet og bestemte megfor å forbli trofast mot Odd. Og de harrykket opp igjen. Og nå kjemper de forå holde seg eliteserien, og det er i detminste mer underholdende enn at de ermiddelhavsfarere.
2021 BØKERALF VAN DER HAGEN:DAG SOLSTAD– USKREVNE MEMOARERag Solstad, født og oppvokst i Sandefjord, sønn av husmor og ekspeditør Ragna SofieTveitan og kolonialhandler Ole Modal Solstad, eksistensialistisk orientert forfatter avmoderne skjønnlitteratur, bosatt dels i Oslo, dels i Berlin etc. etc.av sigu r d oh r e mSlik kunne jeg, på trygg grunn,fort satt denne anmeldelsen avden nyutkomne boken av Alf vander Hagen: Dag Solstad – Uskrevnememoarer.Men jeg velger å avstå, og benytterheller sjansen til å introdusere DagSolstad som Norges ubestridt største,nålevende forfatter (VG – 17.mars), ogdessuten Norges betydeligste kunstner idag, uansett sjanger (forlaget – på tittelbladet),og dermed får det være noksyns ing og skryt for denne gang.For Solstad og van der Hagenhar, i nært samarbeid synes det som,begått en sann svir av et bokverk, etoppkomme av lokal- og kulturhistorie,anekdoter, leseanvisninger og litterærerefleksjoner, gjennomsyret av boblendeog, ikke minst, selvironisk (meta)humor, marinert i vellagret rødvin ogsprud lende dialog. Boken er med andreord, på tross av sitt omfangsrike volum,en jublende fryd å lese, og det holder frastart til mål.HARALD HÅRFAGRETeksten er kronologisk bygd opp, jaher nøyer man seg ikke med å startemed begynnelsen, her begynner manfør starten, med forfatterens slektstre,som i den frivole samtales euforiskerødvinsentusiasme ledes helt tilbake tilHarald Hårfagre, og siden storbønderi Bø (på morsiden), og sagbrukskultur iALF VAN DER HAGENDAG SOLSTAD – USKREVNEMEMOAREROKTOBER FORLAG, <strong>2013</strong>495 SIDERISBN 978 82 495 0880 8PRIS KR 399,00Porsgrunn (på farssiden) via bindeleddetbestefar Solstad på Notodden, somhadde «fått en uvane med å stadig gåkonkurs», men som dermed, nettopp avdenne grunn, av påfølgende pekuniæreårsaker, førte en omflakkende tilværelse,og dermed indirekte kom til å bidra tilat Dags foreldre, Ragna og Ole altså,møtte hverandre og dermed ble et parfor livet.Etter denne feiende, nesten nasjonalromantiskstemte introduksjon, kanman endelig ta fatt på det som muligensopptar den jevne leser av herværendemagasin, nemlig det som handler omforfatterens oppvekst i den vesle byenSandefjord på 40- og 50-tallet, medsine 15 kolonialbutikker og enda flere(landsby) barberere. I disse omfangsrike,og, det må sies, svært lesverdige,og, ikke minst, humoristiske, nestenfolkloristiske kapitlene, tegnes etlangt på vei forsonlig bilde av hjembyen,krydret med et oppkommeav tidligere ufortalte og andre mervel kjente anekdoter. Her får vi møteden vordende forfatter som viserguttassistent,løkke-fotballkaptein, smuglitteratur-samler,nybakt bibliotek-kortinnehaver,travsport-stamtavle-ekspert,totalisator-løpergutt, skøytetid-samler,mislykket-leke-fallskjerm-avslører ogmye mye mer. I det hele tatt tegnes detet bilde av en biografi som neppe kunnekomme til full og uhemmet anvendelsefor andre enn, ja nettopp, en forfatterav skjønnlitteratur. Fortellingen om
denne fasen av forfatterens liv og i dissetidlige kapitlene av boken, avrundes,naturlig nok, med russetiden, og her viljeg benytte anledningen til å påstå atSolstad tar seg visse dikteriske friheter,også med sin egen biografi.«or Solstad og van der Hagen har,i nært samarbeid synes det som, begåtten sann svir av et bokverk»DEBUT SOM FORFATTERFor, som den interesserte beskuer avbibliotekets Solstadutstilling anno2011 kunne bevitne, så opptrer Solstadfaktisk i en tønne på scenen, i russerevyenvåren 1961, og den omtaltesangen kommer, etter opptakene ådømme, nettopp fra Solstads munnog er av salige Jens Book-Jensen,presen tert i en alt annet enn slettutførelse. Og, det skal herved avsløres,at også forfatteren, som for øvrig har«fotografisk hukommelse», selv harbevitnet dette, som interessant tilhørerog beskuer av omtalte utstilling…Etter denne lett provinsielle, menfascinerende, folkloristiske åpning,barker det avgårde, med innfall, utfallog betraktninger om litteraturkritikk,samfunnsånd, og levd og ulevd liv oguliv. Vi følger forfatteren gjennomhans erindringer av oppbruddet frabyen (Vekk herfra 1960–65), via hansdebut som forfatter, hans gjennomslag,etablering og politisering som Akper,gjennom hans personlige krise påslutten av 80-tallet, henimot hans indreeksil og mer innadvendte og metafysiskorienterte tekster på begynnelsenav 90-tallet. Med suksessen medromanen Genanse og verdighet fra1994 i kofferten, hvor Elias Rukla varviktig biperson og talerør, gifter hanseg med sin nåværende kone, ThereseBjørneboe, og utgir deretter ProfessorAndersens natt, i 1996, en tilsynelatendekriminalintrige som foregår i juletiden.Ikke direkte irrelevant, bokenspekulativt-åndelige temaer tatt ibetraktning, skjer dette etter en reisedet nybakte ekteparet foretok tildet Hellige land, med Betlehem ogGenesaretsjøen i horisonten. Det eretter utgivelsen av denne romanen detherostratisk berømte NRK-intervjuetmed Eva Bratholm finner sted, hvorSolstad kategorisk nekter å svare påhennes notorisk upassende spørsmål,om han tror på litteraturen, og Solstadsvarer, «Må jeg svare?». «Ja, du må svare».«Nei. Nei, jeg må ikke svare». For øvrighevder Solstad i biografien at han stadigfinner dette svaret fornuftig.T. SINGERVia den noe dystre romanen omT. Singer, som forfatteren beskrevsom «avslutningen av sitt forfatterskap»,og stadig setter svært høyt, er tid ogsted kommet for tilbakevending tilhjembyen som tema, i 16.07.41, somytre sett baserer seg på to temmeligdetaljerte byvandringer, først i Berlin,hans andre hjemby i denne tiden, ogderetter en slags vandrende og dikteriskgjenopplevelse av hjembyen, gjennomlett forvirrende, litterære byturer iSandefjords gater. Den boken vies forøvrig først beskjeden plass i biografien,trolig grunnet den omfattende, lokaleinnledningen. Vi får først, i bokenssiste kapittel, servert flere interessanterefleksjoner om litteraturens rolle i sinalminnelighet, og Solstads program isærdeleshet, og erfarer at han stadiger opptatt av det politiske, som iboken fra 2006, Armand V. – fotnotertil en uutgravd roman. Mens han isin foreløpige siste roman, 17. roman,fra 2009, igjen vender seg innover ogbak over, og hvor vi igjen møter dentrøstesløse og KierkegaardlesendeBjørn Hansen, kjent fra Ellevte roman,bok 18.Og så, likevel, til slutt vendersamtalen tilbake til 16.07.41, til detvisjonære åpningskapitlet i boken, derforteller (og forfatter?) møter sin avdødefar, som basunengel på en himmelsk sky,under en magisk flytur, på vei til Berlin.Og nettopp dette kan vel passeogså som en samlende metafor forfor tellingene i denne rike og dyptfascinerende boken, skrevet ned av Alfvan der Hagen, fortalt og bedrukket avDag Solstad og skriveren i felleskap.En himmelsk flytur over det Solstadskelandskap, slik det kan se ut for et lesendepublikum av i dag, men kanskje, itråd med forfatterens uttalte ambisjon,også relevant om 20 eller 200 år?Hvem er så denne boken for?Definitivt dem som setter særlig prispå Dag Solstad og hans banebrytendeforfatterskap. Uten tvil også for densom er interessert i lokal- og/ellerkultur historie. Med visse forbehold ogsåfor den som er ute etter å danne seg etmer korrekt bilde av forfatteren DagSolstads biografiske og slektshistoriskebakgrunn.«tter denne lettprovinsielle, menfascinerende,folkloristiskeåpning, barker detavgårde, medinnfall, utfall ogbetraktninger omlitteraturkritikk,samfunnsånd, oglevd og ulevd livog uliv»
2223 KUNSTFESTSPILLUTSTILLINGEN23. MAI–15. AUGUSTRASMUS MEYERS ALLÉ 5BERGENWWW.KUNSTHALL.NOFESTSPILLUTSTILLINGENBERGEN <strong>2013</strong>ardar Eide Einarsson erårets Festspillkunstner. SidenEinarsson sist stilte ut iBergen Kunsthall, sammenmed Matias Faldbakken i2004, har han inntatt posisjonensom en av Norges mestprofilerte samtidskunstnere.av øy v i n d k r a b b e r ø dMed «Versuchsstation des Weltuntergangs» presenterer han enhelhetlig sammensatt utstillingmed utelukkende nye arbeider. Utstillingener den 60. utgaven av den tradisjonsrikeFestspillutstillingen i BergenKunsthall.I Einarssons arbeider møter vien tilsynelatende ugjennomtrengeligvegg av kodede meldinger og løsrevnevisuelle tegn hentet fra kunsthistorie,populærkultur og (gjerne kriminelle)subkulturer; forstørret eller abstraherttil de står i fare for å tømmes forsin opprinnelige mening. Arbeideneer minimalistiske, ikke bare i sinstrengt sort-hvite utførelse eller i enviss formlikhet med minimalismenog geometrisk abstraksjon i kunsthistorien,men også i en kalkulerttilbakeholdenhet som i noen tilfellergjør arbeidene nærmest stumme ellerikke-kommuniserende. Bak denneoverflaten finner man imidlertid etstramt og intrikat flettverk av mangelag med informasjon. Slik er arbeideneogså ugjennomtrengelige på en annenmåte, i betydningen uuttømmeligeog innholdsrike. Det som på ett nivåkan oppfattes som kynisk, kaldt oginnforstått, rommer ofte også enopp riktighet og en dyptloddendehumanistisk impuls.Stikkord som negasjon, motstandog opposisjon oppsummerer gjennomgangstonen i Einarssons skulpturer,malerier, collager og fotografier.Gjennom å undersøke ulikemot kulturelle bevegelser, mot standsfenomenerog radikale avvikere fra vårnære histories rand soner, går referansenelike gjerne til DIY hard core punk ellerskate kultur, som til terrorister, diktatorereller masse mordere. Outlawfiguren somen lovløs dissident har i seg elementerbåde av radikal individualisme og engenerell motstand mot det bestående.Denne figurens mytologi kan man finnebåde i kunsten, populærkulturen ogblant faktiske kriminelle, eller utsattemiljøer i samfunnet.Einarssons utstillingspraksis hardet siste tiåret fulgt en svært konsekventtematisk linje. Hver nyeutstil ling kan sees som et nyttledd i en kontinuerlig sporingav det man kanskje kan kalle«motstandens ikonografi». Detegn og symboler man kan lese utav Einarssons arbeider henviser tilfundamentale konfliktstrukturermellom et kontrollsamfunn fra tidenetter 11. september 2001, og individetsopprør og trussel mot sentralmakten.Samtidig viser Einarsson til historiskeeksempler på tragiske, feilslåtte forsøkpå å oppnå nettopp individuellfrihet. Populærkulturens behandling avoutsideridealet henter ofte sitt vokabularav myter, tegn og visualitet fraGardar Eide Einarsson, «Untitled (Tanker)», 2009Acrylic paint on canvas / wooden stretcher183 x 183 x 4 cm / 72 x 72 x 1 1/2 inUnique/ SOGEE/P 2009-003Private collection, Oslo, Norway. Courtesy ofSTANDARD (OSLO), OsloPhotographer: Vegard Kleveneksempler i virkeligheten hvor utslagav ekstrem individualisme har resulterti terrorisme og kriminalitet. Slik flyterfiksjonen og virkeligheten over og inn ihverandre i en tett sammenkoblet vev.Det visuelle språket knyttet tilmaktutøvelse og opprør kobles hosEinarsson dessuten til den kunstverdenenhan selv er en del av, ogsom på mange måter også drivesav en utopisk (ofte også feilslått)motstandsimpuls. Avantgardeidealetog forestillingen om kunstneren som ettotalt fristilt individ var gjennomgåendei modernismens kunsthistorie.Einarsson har bevisst og strategisk valgtå jobbe med denne tematikken gjennomkunstens eget tegnsystem, innenfor det«institusjonaliserte» kunstfeltet, og meddet selvrefererende formale språketsom utgjør samtidskunstens arena. Påsamme måte som i motstandskulturenehan ofte henviser til, anerkjenner hanogså kunstfeltet som et system sombalanserer mellom kommunikasjonog eksklusjon; der spørsmål om stil,konstruksjon av mytologi og reell politiskkonflikt kan utspilles på samme tid.Utstillingens tittel er et sitat fra denøsterrikske journalisten, essay isten ogsatirikeren Karl Kraus (1879–1936). Fra enøkonomisk privi legert posisjon, og somdel av den intellektuelle eliten i Wien påslutten av 1800-tallet, startet Kraus enuav hengig publiseringsvirksomhet medtidsskriftet Die Fackel (1899–1936). I singjennomført frie journalistikk og stadigeangrep på maktapparat, korrupsjon ogetablerte journalister, kan Kraus kanskjesies å være et tidlig eksempel på dentypen uavhengig motstandsfigur somEinarsson ofte behandler i sine arbeider.Sitatet henviser til Kraus’ omtale avdobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn(1867–1918) som et «laboratorium forverdensdestruksjon».Gardar Eide Einarsson (1976) er født i Oslo.Han bor og arbeider i New York, Tokyo ogOslo.
DEBATTGLOBALE MEDBORGEREOG DANNELSE <strong>IF</strong>OLKEHØGSKOLENSom medlem av Internasjonalt Utvalgi første halvdel av 1990-årene leste egmed interesse referat i Folkehøgskoennr. 2, om seminaret IU hadde: Globalemedborgere, dannelse og Folkehøgskolen.Eg er klar over at et kortreferat ikkje kan gi eit heilt dekkandebilde av seminaret. Seminaret skullediskutere folkehøskolens intenasjonaleengasjement i dag og det internasjonaleengasjement i framtida. IUs visjonsier noke om: «Hva slags dannelseelev ane skal få med seg etter et år påfolkehøgskole- å bli bevisste og aktiveglobale medborgere». Det ble bleilagt vekt på kor viktig det er med nykunnskap, og at IU skal la seg inspirereog utfordras av globale endringsaktørar.Det blei peikt på viktigheten av å løyseverdas utfordringar.Det undra meg at det i referatetnesten ikkje var nevnt noke omklimaendringer og global oppvarm ing.Rett nok blei det nemt ei «Lavfor bruksuke»og noken ville ha eit kritisk blikkpå studiereisenes innhold. Det skullevera unødvendig her og argumenterefor at global oppvarming og klimakriseer vår tids største utfordring. Faktiskså er det i dag brei enighet om atklima forskerne har rett i at omrelartivt få år vil dei negative følgeneav klimaendringene bli formidable. Tilog med Statoil og Fremskrittspartieterkjenner det. Det paradoksale erat viljen til å gjere noke med detteproblemet er meir eller mindre fraverandehjå dei fleste. Det synest somom mange tenkjer at dei endringanesom må til er meir byrdefulle enn deiendringane klimaendringane vil påføreoss. Da er det greit å stikke hovudet isanden og håpe på det beste og at andreskal gjere noko.Eg er overbevist om at om få årvil denne holdniga endre seg. Da vilogså søkelyset bli retta mot globaleendringsaktører. Eg må diverre seiat eg trur folkehøgskolen ikkje vilkome godt ut i den evalueringa. Settfrå sidelinja, når eg les annonser omtilbud folkehøgskolen har, så er detein heseblesande konkurranse mellomdei aller fleaste skolane om dei mesteksotiske studiereisene. Det er påandre sida av jorda at du kan opplevedet mest spanande. Eg er enig at mangeunge ynskjer å reise og at det har mangepositive sider. Likevel saknar eg ei seriøsdrøfting om dette er ei bærekraftigutvikling, og om det i dagens situasjoner folkehøgskolens oppgave å forseredenne utviklinga. Dagens elevar er deisom må gjennom den radikale omstillingi levestett, og det er dei som vil fåopp leve følgene av klimaendringane ogglobal oppvarming.t e rj e g a rv i k – m e dl e m avse n ior l age t i fol k e hø gsk u l e nSVAR TIL TERJE GARVIKFyrst vil eg takke for tilbakemeldingog kommentar til artikkelen omseminaret IU arrangerte i februarom «globale medborgarar, danningog folkehøgskulen». Det er flott atfolkehøgskulefolk engasjerer seg i dessespørsmåla. Som Garvik skriv så fårein ikkje dekka alle punkt i ein kortartikkel, noko han har heilt rett i, mendet Garvik etterlys er eit større fokus påklimaendringar og global oppvarming.Seminaret var ein del av IU sinfagfelleprosess, og skulle slik bidra tilinnspel til visjonen og tankar om kvafolkehøgskulane sitt internasjonaleengasjement er og skal vere. Somdet kom fram på seminaret er berekraftigutvikling ein del av visjonentil IU og det å vere ein global medborgarinneber sjølvsagt å bidra tilberekraftig utvikling for alle. Alledeltakarane som var representertehar ulike tema dei engasjerer segspesielt i, t.d. kulturforståing, bistandeller miljø. Dette vart også synleg isamtalane dei ulike gruppene hadde iløpet av seminardagen. To døme somvart trekt fram var Stavern folkehøgskulesi lavforbruksveke, medtydeleg fokus på miljø og nord/sørforhold, og Viken folkehøgskule medkulturutvekslingsfokus. Under siste delav seminaret fekk alle også dele kva einynskjer å jobbe med framover på sinskule. Då vart innhald på studiereisene,gjensidig kulturutveksling, forsvarlegfriluftsliv, Grønt Flagg sertifisering avskulane, og mykje anna nemnt. Eg kansåleis forsikre Garvik om at miljø ogklimautfordringer ikkje er eit fråverandetema når folkehøgskuletilsette møtastfor å ta opp internasjonale tema.Når det er sagt så meiner eg atfolke høgskulane med fordel kan rettemeir fokus på utfordringar og moglegheiterme har når det gjeld å ta vare påkloden. Eg er heilt einig med Garvikom at det er problematisk at mangefolkehøgskular reiser både ein, to ogtre gongar med fly til utlandet i løpetav eit folkehøgskuleår, i stadet for eilengre reise, eventuelt å reise berremed miljøvenlege transportmidlar.Argu mentet er ofte at fleire turartil utlandet er lik fleire elevar tilskulen. I boka «Reisens pedagogikk»,utgjeven av NKF i fjor haust, bidrogIU med ein tekst om berekraftigefolkehøgskulereiser. Her finn ein nokrekonkrete forslag til korleis ein kan gjerereisene meir berekraftig. IU har ogsåi fleire andre samanhengar tatt oppspørsmål kring berekraftig utvikling,både på internasjonalt seminar, ifolke høgskuleblada og på seminar isamarbeid med Stiftinga Idébanken.Berekraftig utvikling er med andre ordeit prioritert fokus i IU sitt arbeid.Eg håper, som Garvik, å sjå meirfokus på berekraftig utvikling i folkehøgskuleni tida framover, og IU vilbidra til dette der me kan.b r i ta ph u t h i, i n t e r na sjona lsek r e tæ r i fol k e hø gskol e r å de t
2425SJØLVDESTRUKTIV– Eg var temmeleg sjølvdestruktiv i ungdomen,men då eg var sytten år, byrja egpå folkehøgskule. Eg dreiv med teaterog film og byrja å skrive. Eg oppdaga ateg makta å leie nokre av desse krefteneover i skrivinga. Då opna det seg nokoheilt nytt for meg.Fra intervju med Nicolai Frobenius,forfatter og manuskonsulent.dag o g t i d 19.4.<strong>2013</strong>NORDIC LIGHTBjerkly folkehøyskole var på plass meden vandreutstilling, bokstavelig talt.Elevene hadde trykt bildene sine påt-skjorter som de selv hadde på seg. – Sedem dypt inn i øynene. Mer nærkontaktmed fotografene enn dette får dere ikke,ropte Morten Krogvold.t i d e ns k r av 24.4.<strong>2013</strong>STJERNEFABRIKK– Før skulle vi være beskjedne og ikkeskryte. Men faktum er at mange av våremest kjente skuespillere har gått her.Dessuten har film og tv gjort at det idag er mange arbeidsplasser å boltreseg på. Jeg kan knapt skru på tv utenå se tidligere elever i ruta – enten somskuespillere eller programledere, sierhan.l æ r e r t o r e øst va n g t i l rom e r i k e sb l a d 19.4.<strong>2013</strong>FORBI SPRÅKET– Dansen går forbi talespråket. Dengår på tvers av kulturer og generasjoner– inn til det stedet som viser spenneti det å være menneske, sier RagnhildReinsberg.l æ r e r v e d h e dm a r k t oppe nf ol k e hø g skol eFRAPRESSENh a m a r dag b l a d 18.04.<strong>2013</strong>HVORFOR FOLKEHØGSKOLE?«Er blitt meir utadvendt og sosial.Fantastisk samhald. Alltid nokon åvere saman med. Klassetur til fjernehimmelstrok.» Slik skildrar dennegjengen kva som var bra med året påfolkehøgskule.h au g e s u n d av is 18.4.<strong>2013</strong>KORRUPSJON– Først og fremst er det viktig å fåfram at det ikke bare finnes u-land iAfrika, og at fattigdom ikke bare er pågrunn av sult og krig, men også skyldesmye korrupsjon og dårlige styresett.Staten i Guatemala er så korrupt atde på skolene bevisst unngår å lærebarna om landets virkelige historieog politikk, og hvordan de kan dyrkemer bærekraftig. Staten gjør dette forå holde befolkningen fattige slik at derikeste kan få mer, forteller jentene,tydelig opprørte.e l e v e r f r a s u n d f hs om si t t opphol di guat e m a l a t i l øy e n e 18.4.2014TIL UKM FINALEN– Etter vidaregåande vil eg på folkehøgskulefor å vidareutvikla songen ogmusikken. Etterpå vert det studier påuniversitet. Planen er å bli lektori realfag, seier Maria.n o r d h o r d l a n d 17.04.<strong>2013</strong>HVEM DA?Norsk teolog, publisist og kirkeleder, fødti Stavanger i 1884 og død i 1959. Han vardr.theol. fra 1925 og jobbet blant annetsom lærer ved Eidsvoll folkehøgskole, ogstyrer av Akershus fylkesskole.a f t e n p o s t e n morgen 16.04.<strong>2013</strong>SØT MUSIKKDa Hanne Olsen Solem og Kjetil-Myhre ble kjærester på Rønningenfolke høyskole, startet også arbeidetmed bandet – som de største festivalarrangørene nå sloss om. Dråpe skalspille på sommerens Norwegian Wood,Roskildefestivalen og Øya-festivalen.Fredag kommer debut-LP-en CanicularDays, som sniklyttere allerede roser oppi skyene.vå r t l a n d 16.4.<strong>2013</strong>MANGE SOM VENTERSkolerådgiver Henrik Madsen vedKongsbakken videregående skole haransvar for å gi rådgiving til ung dommene.– Det er overraskende mangesom venter litt med å studere, og gjørandre ting etter videregående skole, somdet å dra på folkehøgskole, jobbe, reise,eller tar førstegangstjeneste, fortellerhan.t r o m s ø 16.4.<strong>2013</strong>FIKK TENKT SEG OM– Jeg ville egentlig bli lege, men komikke inn på første forsøk. Derfor tok jeget år på folkehøyskole, der fikk jeg tenktmeg bedre om, sier Fosså Ekseth.a d r e s se av ise n 11.04.<strong>2013</strong>SOLSIKKERFRØ90 opplagte elever fra Jæren folkehøgskolebanker denne uken på en dørhos folk i Time og Klepp for å selgesolsikkefrø. – Dette er et resultat avvår studietur til Sør-Afrika. Vi følgeropp med en aksjonsuke for å samle innpenger til en ny SOS-barneby i Malawi,opplyser Jostein Bryne og John IngeVemmestad på skolen.s tava n g e r a f t e n b l a d 16.04.<strong>2013</strong>POPULÆRKULTURSkjeberg folkehøyskole satser påpopulær kulturen, og drar i gang et nyttfagtilbud fra høsten av.Unge som er interessert i musikk,litteratur og film inviteres til å bli eleverved folkehøyskolen fra høsten av.s a r psb o r g a r b e i d e r b l a d 13.4.<strong>2013</strong>SKOLELEI– Det er mange som kan være skolelei.Hvis de har en plan, så tror jeg det kanvære bra for dem å gjøre noe annet ettår. En bør ikke starte på høyskole elleruniversitet hvis en ikke er motivert fordet, sier Kristin Melhus, rådgiver vedMelhus videregående.– Jeg var egentlig veldig sikker på atjeg skulle gå på folkehøyskole. Men nåhar jeg bestemt meg for å jobbe og taopp fag et halvår, og så reise, sier Dobra.a d r e s se av ise n 13.4.<strong>2013</strong>
NEDGANGEi samla oversikt over søkinga tilnorske folkehøgskular viser at det i årer 8 prosent færre som har takka ja tilein skuleplass samanlikna med sametidspunktet i fjor.n at i on e n 15.4.<strong>2013</strong>BEKYMRET– Vi er jo veldig bekymret for det. Vimener at et år på folkehøgskole gjørat man får den tenkepausen som erfornuftig å ta, som vil gjøre at det ikkeblir så stort frafall i videre utdanning,mener Birch.n r k ro g a l a n d 15.4.<strong>2013</strong>RART– Det synes jeg er rart. Det skulle egentliggått andre veien. Jeg mener at flerefolk skulle opplevd folkehøgskole, sierHenrik. Marthe mener at folkehøgskolenhar hjulpet henne veldig mye.– Jeg hadde ikke peiling. Nå er jegganske sikker. Det er et bra tenkeår, sierhun.n r k ro g a l a n d 15.4.<strong>2013</strong>LYTT TIL HJERTETRådgiveren kan ikke gjøre valget forstudentene, men han kan gi gode råd påveien.– Gode studievaner er nøkkelen tilsuksess, men det har sammenheng medinteressen og antallet timer man brukerpå å studere.– Bør man følge hjertet ellerfornuften?– Min erfaring er at dess yngre duer, dess mer må du lytte til hjertet dit.Vettet kommer ikke før du har fylt 25 år.Hvis man klarer å trekke inn fornuften,så bør man selvsagt gjøre det, sier han.a d r e s se av ise n 12.4.<strong>2013</strong>KALENDER <strong>2013</strong>05.08.–08.08. Kurs for nye tilsatte ifolkehøgskolen,Nansenskolen09.08. Dagsamling nyerektorer/ledere ifolkehøgskolen, Oslo16.09.–18.09. Informasjons seminaret <strong>2013</strong>, Oslo23.09. Kurs for nyetillitsvalgte, SannerHotell, Gran19.09.–20.09. Internasjonaltseminar <strong>2013</strong>24.09.–26.09. Tillitsvalgtkonferanen<strong>2013</strong>, Sanner Hotell,Gran30.09.–02.10. Distriktsmøte i D6,Hallingdal fhs07.10.–10.10. Distriktsmøte i D1(Nordnorsk møte),Lofoten folkehøgskole07.10.–08.10. Distriktsmøte i D7Holtekilenfolkehøgskole14.10.–16.10. Distriktsmøte i D2(Trøndermøtet), PederMorset fhs05.11. Årsmøte i <strong>IF</strong>, Oslo06.11. FOLKEHØGSKOLEKONFERANSEN <strong>2013</strong>,Lærernes Hus, Oslo07.11. Rektorforum/ledelsesforum <strong>2013</strong>Kalenderen finner du påwww.folkehogskolene.netHold deg orientert og delta i debatten påwww.frilynt folkehøg skole.no.Kan lastes ned på din smart phone med enscanner, for eksempel appen RedLaser.HVORFOR JOBBER DUI FOLKEHØGSKOLEN?KARI EVJEN, ASSISTERENDEREKTOR VED RINGERIKEFOLKEHØGSKOLEKari Evjen er datter av GauteGunleiksrud, tidligere rektor vedNansenskolen og lektor ved Ringerikefolkehøgskole. Hun har en masteri utdannings ledelse og kom fra enstilling som ass. rektor ved Rosthaugvideregående skole.Jeg har tidligere jobbet i videregåendeskole og sett hvordan denordinære skolen ikke passer for alle.Folkehøgskolen ivaretar alle, også desom ikke lykkes i det tradisjonelleskoleløpet. Her slipper vi å gi elevenenederlagsfølelse. Folkehøgskolenlegger til rette for at elevene opplevermestring gjennom faglige ogindividuelle utford ringer. Det bestemed å jobbe i folkehøgskolen erfriheten og motiva sjonen til elevene.Jeg har mange sam taler medelever som trenger ekstra støtte ogoppfølging. Dette opplever jeg somsvært meningsfylt. I tillegg er fagethelsedans spesielt givende, fordi jegfår være med på mange verdifulleøyeblikk sammen med våre elever ogpsykisk utviklingshemmede gjester.si n d r e v i n j eHOLD DEG OPPDATERT OG SI DIN MENING PÅ WWW.FRILYNTFOLKEHØGSKOLE.NO
2627 MINNEFONDETHVA SKJEDDE:MINNEFONDET AV 8. MAI1970–2010ange har nok sett på stipend fra Minnefondet som enmulighet til å komme til Norge, uten annet formål enn åskaffe seg en bedre framtid. Et søknadsskjema kunne derforvære «gull verd». Men de aller fleste hadde studieoppholdeti Norge med som en del av sin utdannelse.a r i l d b ø e, e k spe disjon e n av m i n n e fon de tSigne og Daniel Kondo fra Japan.Istatuttene for Minnefondet het detat alderen på de som kunne søkeom stipend måtte være mellom 18og 22 år. De fleste folkehøgskolenehadde på 1970-tallet, den tidenMinne fondet ble grunnlagt, 16-årsalders grense for å bli opptatt somelev. Det betydde at stipendiatene fraMinnefondet hovedsakelig var eldreenn de andre elevene, i alle fall fram tilca år 2000. Mange av dem hadde ogsåuniveristetsutdannelse.Fleire av elevane som kom, har hattstort utbytte av året, skriver ØysteinSundvoll, rektor på daværende Birkelandfolkehøgskole – nå FHS Sørlandet ogstyreleder i Minnefondstyret fra 1993–2001. Eg tenkjer i øyeblikket på ei jentefrå Polen som gjekk hos oss. Ho har tatt sidoktorgrad på Knut Hamsun si diktning.No underviser ho i norsk på universiteteti Gdansk.for ungdom fra andre land som ønskerå knytte nærere bånd til vårt land.Det ble foreslått å bevilge 5 millionerkroner til et fond med sikte på å åpnefolkehøgskolene og lignende allmenndannendeskoler for ungdom fra andreland.«Forslaget er basert på at renteavkastningen skal kunne gi muligheterfor årlige stipend til 30–40 personer.Folkehøgskolene er særlig skikket tilå gi en innføring i norsk kulturliv ogsamfunnsliv, og skolenes indre sosiale livligger vel tilrette for å tjene fellesskapetmellom ungdom uten hensyn til grenserog skiller som skaper avstand mellommennesker,» heter det i framlegget.«Etter komiteen sitt syn vil takkentil våre allierte få et bedre uttrykkom stipend fra fondet blir gitt tilungdom fra alle nasjoner.» (St.prp.nr. 135).SØKERE OG STIPENDIATERI tiden 1970–2010 år har Minnefondetdelt ut stipend til nærmere 1200 ungdommerfra 104 land i alle verdensdeler.Søknadsmassen har vært omtrent tiganger større, så rundt regnet 12 000unge mennesker fra hele verden har hattdrømmen om et år på folkehøgskolei Norge disse årene. Nærmere 90folkehøgskoler har tatt imot stipendiateri løpet av de 40 årene som Minnefondeteksisterte.Søknader om stipend fra Minnefondethar svingt i perioder. Flest vardet i skoleåret 1987–88 med 670 søkere,og færrest i 2009–10 med 140 søkere.Men en kan trygt si at søkermassenhar vært jevnt god i alle år, så det haraldri vært problem med å finne godekandidater. Dette har også gjort detmulig å velge de man tror vil ha utbytteav et slikt stipend, og dermed oppfylleOPPRETTET AV STORTINGET 1969Minnefondet av 8. mai 1970 ble opprettetav Stortinget i 1970. Ved enkongelig resolusjon 17. oktober 1969ble det oppnevnt en komite for åforberede 25-årsjubileet for frigjøringen8. mai 1945. Framfor å lage en bautaeller en minnestein, ønsket komiteenat det skulle opprettes et fond til beste«I tiden 1970–2010 delte Minnefondet utstipend til nærmere 1200 ungdommer fra104 land i alle verdensdeler»
de intensjoner som styret i sin tid sattefor å motta stipend fra Minnefondet.STYRET OG EKSPEDISJONENDepartementet utnevnte til enhver tidstyret for Minnefondet av 8. mai 1970.Første styreleder var: Arne Okkenhaug(1971–75). Så kom Kåre Norum(1975–78), Turid Dankertsen (1979–84),Alf-E. Ljøstad (1985–1993) og ØysteinSundvoll (1993–99). Fra da av haddeFolkehøgskolerådet blitt overdrattstyre funksjonen.Ved opprettelsen og fram til1973 var det departementet somhadde ansvaret for ekspedisjonenav Minnefondet ved tilsynsmannStein Fossgard. Da ble ekspedisjonenover ført til Informasjonskontoretfor folkehøgskolen (<strong>IF</strong>). Rektor påHoltekilen (dengang Baptistenesfolke høgskole), Jens Øen, var leder avkontoret fra starten av og fram til hanble tilsynsmann i 1978. Kåre Grytli tokså over som informasjonssjef og lederav Minnefondets ekspedisjon. I 1986ble Tormod Hægeland tilsynsmannetter Øen og dermed ny sekretærfor Minnefondet. Ekspedisjonenfor Minnefondet ble i 1985 overførtfra <strong>IF</strong> til IKF (Informasjonskontorfor kristen folkehøgskole). Leder avekspedisjonen var til å begynne IvarFlaten, dernest Bjørn Arild Hatlem,begge informasjonssekretærer, førØystein Kydland ble ansatt somleder for Minnefondets ekspedisjon itiden 1991–1993. Fra da av og fram tilMinnefondets avvikling i 2010 har ArildBøe hatt denne funksjonen.SØKNAD OM UTVIDELSE AV KAPITALENDe første årene var det utdelt mellom50 og 60 stipendier i året. Det har vedflere anledninger vært gjort framstøtoverfor myndighetene om å utvideMinnefondets kapital, da avkastningenmed tiden ikke sto i stil med kostnadsutviklingen,noe som medførte at antallstipendier gikk gradvis nedover. Verst«lest søknadervar det skoleåret1987–88 med 670søkere»var det på slutten av 1990-tallet da manikke kunne tilby mer enn ti stipendieri året.Flest stipendiater har det kommetfra USA (97), Polen (83), England (67),Canada (64) og Tyskland (64). Fordeltpå verdensdeler har det kommet 671stipendiater fra Europa, 161 fra Nord-Amerika, 120 fra Afrika 110 fra Asia, 67fra Sør-Amerika og 39 fra Oseania.SØKNADSPROSEDYREFor å skaffe seg best mulig grunnlag forå kunne sammenligne de forskjelligesøknadene hadde styret utarbeidetsøknadsskjemaer som ble sendt ut tilde aktuelle søkerne. Skjemaene bleetter hvert forbedret og trykket opp påengelsk, fransk, tysk og norsk og sendtut på forespørsel. Skjemaer på engelskog fransk gikk det mest av. Lite pånorsk og tysk.På 1980-tallet var 80–90 % av alleutsendte skjemaer på engelsk. Disseskjemaene hadde vært uendret siden1973, og behovet for revisjon varsterkt tilstede. Etterhvert gikk man på1990-tallet mer og mer over til bruk avdata og internett. Skjemaene ble ogsålaget på data og sendt ut elektronisk.Det gjorde at man raskt kunne tilpasseskjemaet de endringer som ble gjort.Søknadsfristen for å søke omstipend var 15. mars. Med så sensøknads frist ble det mye arbeidutover sommeren både med å skaffeoppholdstillatelse og utplassering avstipendiater på skoler. Erfaringeneviste også at når man fikk svar fraMinnefondet først i begynnelsen avmai, falt noen stipendiater fra. Dehadde allerede bestemt seg for andrestudier innen den tid. Det kunne davære problematisk å få fylt opp varamannsplasserlike før skolestart. Detble derfor bestemt å framskynde fristentil 1. november året før. Dette førte tilat søknadsmengden ble noe mindre,men kvaliteten på søkerne bedre, så dettotale antall kvalifiserte søkere ble ikkemindre. Utfra de kriterier som har værtbrukt for stipendtildeling kunne faktiskflertallet av søkerne bli tilbudt stipend.AVVIKLING AV MINNEFONDET AV 8. MAI 1970Da det ikke lyktes å øke kapitalenfor Minnefondet, fattet Stortinget idesember 1999 det vedtak at Minnefondetskulle avvikles ved å bruke avkapitalen til stipendier.Departementet har bedt Folkehøgskolerådetoverta styrefunksjonen for fondeti avviklingsperioden. ... Det har værten forutsetning at fondet i avviklingspediodenskal kunne tildele ca 25stipendier årlig.Skoleåret 1971/72 ble de førstestipend iene fra Minnefondet utdelt.En av de som fikk stipend den gangvar Daniel Kondo fra Japan. Skoleåret2010/11 ble de siste stipendiene utdelt,og en av de som fikk stipend det åretvar Signe Kondo, Daniel Kondos yngstedatter. Så på en måte kunne man si at devar med på å slutte ringen.Så til slutt en kort, men hyggelighilsen fra en av folkehøgskolene,som kanskje forteller at også skolenehar hatt stor glede av Minnefondstipendiater.Vi på Pasvik folkehøgskole takkeralle dere som har administrertMinne fondet gjennom en årrekke.Synd det er slutt. Godt jobba.MvhPasvik folkehøgskoleÅsmund Røst
2829 NOTERT FRA FOLKEHØGSKOLELANDSKAPETFREDSPRIS TIL SAMIRASamira Srur Allison fekk fredsprisfrå elevane ved Bømlo folkehøgskulefor sitt fredskapande arbeid somrektor ved folkehøgskulen «The newAbrahamcenter for languages».Den beskjedne pedagogen og fredsskaparenkom til Bomlo sist sundagog budde på internatet ved BømloFolkehøgskule fram til torsdag, for åkunne ta imot prisen og halda foredragom situasjon mellom Palestina og Israel.Med seg på turen hadde ho MohsenGhazali, koordinasjonsleiar for FNsutviklingsprogram i Gaza.I den innleiande talen av elev Pernille Antonsen Guttormsgaard, kunneho mellom anna fortelja: – Etter at meelevane vart einige om at ekstremismeer vårt tema for fredsfestivalen, komme over ei unik historie om ein folkehøgskulelokalisert i Gaza, og ei damemed namn Samira Srur Allison som hardrive denne skulen gjennom tjue år.Samira er ei dame som lærer palestinaranehebraisk og israelaranearab isk. Eg var sjølv på vestbreidda medpsykologiklassen før jul. Menneske somSamira skaper fred. Arbeidet ho drivmed er svært viktig, fortalde PernilleAntonsen Guttormsgård.Ho fortalde vidare at skulen SamiraSrur Allison driv, fokuserer hovudsaklegpå at palestinarar og israelarar skal lærakvarandre sitt språk og i tillegg omgåskvarandre ved hjelp av sosiale aktivitetar.– Samira legg stor vekt på at ho erpolitisk nøytral og berre vil at folk skalsnakka saman.Det er viktig for henne at denneskulen ikkje blir brukt som eit politiskmiddel frå nokon si side, fortaldeAntonsen Guttormsgaard.Samira fekk eit diplom, ein blyantteikningfint innramma og 15.000kroner som elevane hadde samla inntil støtte for Samira sitt arbeid vedfolkehøgskulen i Ghaza. Skulen heiter«The new Arahamcenter for languages».5.000 elevar har vore innomfolkehøg skulen hennar på Ghaza, seierMaren Langvik Eilertsen, elev ved linjefor Afrika, fred og solidaritet. Ho er einav leiarane i årets fredsfestivalkomiteved Bømlo Folkehøgskule.k l i ppe t f r a b ø m l o-n y t tNY REKTOR PÅ VEFSNFOLKEHØGSKOLECathrine Markussen (42) blir ny rektorpå Vefsn Folkehøgskole «Toppen». Hunstarter i den nye jobben 1. august i år.– Etter at jeg fikk tilbudet omrektorstillingen har jeg tenkt nøyegjennom om jeg er klar for å ta ansvaretdet er å lede folkehøyskolen. Og deter jeg. Toppen har gode lærerkreftermed masse ressurser og det blir enspennende oppgave å være med åutvikle skolen.Markussen har tidligere jobbet somlærer ved skolen. Hun har også jobbetsom lærer ved Mosjøen videregåendeskole. De tre siste årene har hun jobbersom prosjektleder ved Mosjøen ogOmegn Næringsselskap.h e l g e l a n d a r b e i d e r b l a dSUND SATSER ØKOLOGISKHurra! Fra i dag er økologiske Rørosmeieri vår hovedleverandør påmeieriprodukter :)si e r de på si n fac e b o ok si d eSELJORD FOLKEHØGSKULE FÅR NYLEDERArve Husby blir nyrektor på SeljordFolkehøgskule fra1. august. Husbyhar erfaring fraskole verket sombåde lektor ogrektor. De sistefem årene har han vært daglig leder/rektor ved Steinerskolen i Trondheim.Han er universitetsutdannet innenhistorie, statsvitenskap, økonomi ogledelse. Husby er fra Trondheim. Vedsiden av å være familiemann har hanvært ekspedisjonsleder på toppturer ogskiturer i de fleste verdensdeler. ArveHusby overtar etter Terje Heggernessom takker for seg etter fem år påSeljord Folkehøgskule.øk
NOTERTVIL BYGGE NYTT INTERNATSkogn Folkehøgskole låner 25 millionerkroner, og har fått kommunal lånegarantifor å realisere byggeplanene forsitt nye internatbygg.Dagens internatbygg er gammelt oglite tilpasset, og oppfyller heller ikkeuniversell utforming. Derfor ønskerSkofo-ledelsen å investere 25 millionerkroner i et nybygg for sine elever.– Skolen har kommet til at etnybygg vil være mer formålstjenligog økonomisk forsvarlig enn enombygging/rehabilitering, og vil dessutenvære mindre belastende i byggeperioden,sett i forhold til den løpendedriften, heter det i saks opplysningene tilformannskapet.Ifølge folkehøgskolens beregningervil økt statstilskudd, øktsommer kapasitet, økte elevbetalingerog reduserte kostnader knyttet tilvedlikehold og drift, trygt forsvarekapital kostnadene med et lån i dennestørrelsesorden.l e va n g e r-av isaNEI TIL FOLKEHØGSKOLEIndremisjonsforbundet har fått neipå søknaden om å starte opp Ørskogfolkehøyskole på Sjøholt på Sunnmøre,skriver sambåndet.noMen et nei fra Kunnskapsdepartementetstanser ikke planene fra ImF.Karl Arne Austnes, kretsleder iSunnmøre Indremisjon, presisererat det ikke er selve prinsippet – atIndremisjonsforbundet skal få driveskolen – det er sagt nei til, men denmidler tidige godkjenningen for oppstartnå fra høsten av.Folkehøyskolen er tenkt å være ilokalene til den nedlagte videregåendeskolen på Ørskog. Bygget, som i sintid var kjent som Husmorskolen, harinternatplasser til 25 elever.dag e nLITT MINDRE VERDIGHET TAKK!Sannsynligvis er «verdighet» et velegnetord hvis man ønsker å fjerne fokusfra det som betyr noe og over til detsom ikke betyr noe. De narkomane,romfolket, de prostituerte, tiggerne,alle med psykiske problemer, medanoreksi og fysiske plager – de får detikke substansielt bedre av at det norskespråket nå renner over av «verdighet».Det som hjelper dem er bedrehusvære, rene klær, godt kosthold, tettoppfølging og meningsfulle aktiviteter.Men det er klart: For alle oss som harnok, så er det deilig å vite at vi slipperunna med litt god oppførsel mot denederst nede. Da slipper vi å gjørefattigdom til et politisk spørsmål.Jeg skjønner at det er vanskelig åvære kronprinsen og Røde Kors. Det erbegrenset hva så apolitiske institusjonerkan og bør si. Men det er en fattigstrategi å gi seg hen til ordmagi. Det måvære mulig å kreve helt reelle materielleforbedringer av folks levekår. Det er detsom forandrer liv. Bare spør en uteliggerhva han ønsker seg.Han svarer neppe verdighet.e r l i n g d ok k hol m i m ag a si n e tdag b l a d e tESTETISKE FAG OG MATTE– De landene som scorer høyt på fagsom lesing, skriving, matte og naturfag,er også land som satser på estetiske fag,sier Bergroth-Plur.Det er ikke mulig å bevise noenkausal sammenheng mellom suksessinnen de ulike faggruppene. Likevel sermange nå på hva som gjøres i Finland,Slovakia og Canada – land som bådesatser på estetiske fag og gjør det bra imatte/naturfag/lesing. I Finland utgjørestetiske fag 20 prosent av timetallet,viser læreplanen fra 2012. I tillegg leggesundervisningsformer fra estetiske fag tilgrunn i en rekke andre fag.I finsk skole gikk det lenge bra, menpå et tidspunkt bestemte politikerne segfor å redusere satsingen på estetiske fag.Da falt kvaliteten. Resultatene i andrefag ble svakere, de sosiale miljøene bledårligere. Etter hvert skjønte man atkutt i estetiske fag ikke var veien å gå,sier Bergroth-Plur, som selv er finsk,men bosatt i Ås.m o r g e n b l a d e tGENERASJON MEGDe unge kalles status quo-generasjonenfordi de ikke har noen trang til opprørog ikke brenner for noe utover egenhverdag og karriere. Andre merkelapperkan være Plommen i egget-generasjoneneller Skummer fløten-generasjonen, ellerrett og slett Streberne, eventuelt for Desom forventer 100 prosent effektivitetgenerasjonen.De leser lekser, pugger,jogger og bruker trenings appen uhyresystematisk. En annen nærliggendebegrep er Vellykket-generasjonen, deframstår ofte som ekstremt selvsikre,cv-flinke og pene i sitt tøy. Eventuelt:«Me, Myself, I»-generasjonen som eren gammel visesang som unge villespy av. For verden utenfor bloggen ogslankekuren eksisterer knapt.Siden det er et voldsomt press forå score høyt på alle parametere, harvi også fått en Angst og selvskadergenerasjonog en Gi opp med en gangfordi det uansett aldri er bra nok-generasjonsom dør innvendig før de er 25.… Jeg blåser i at jeg nå virker gammelog sur. For meg virker mange tenåringerså underlig streite og uengasjerte. Hvatenner dem, bortsett fra stilig sexog feite sydenturer? Hva provosererdem, bortsett fra falske UGGS ogCanada Goose-jakker? Når jeg leser iAftenposten om unge jenter som elskerå bake cup cakes og drømmer å ha etstort forlovelsesselskap, skjønner jegfaktisk ingenting.Det har stadig blitt spådd at detville komme en generasjon Alvor medvekt på inderlighet og ideologi. Den erjammen ikke så lett å få øye på. Da måi så fall inderligheten handle om detbrennende ønsket om å komme på TV.t ru d e r i n g h e i m i m ag a si n e tdag b l a d e t
3031 GUATEMALAPROSJEKTSMÅBØNDENES FOLKEHØGSKOLE– ET EKKO FRA FOLKEHØGSKOLEHISTORIENmåbøndenes Folkehøgskole i Guatemala går i fotsporene til folkehøgskoler 140 år før den.t e k s t o g f o t o: mor t e n a l m a a sMorten Almaas, prosjektkoordinator for Folkehøgskole-brigaden vedSund Folkehøgskole. Våren 2014 reiser neste folkehøgskole-brigade tilGuatemala, www.sund.fhs.no«er er 23 guatemalanskeog norske ungdommer medpå en dannelses prosess basertpå Maya-folkets kosmovisjon,Paolo Freirespedagogikk og den nordiskefolkehøgskoleideen»
Det er vel ikke mange steder, hvor kløften mellom bonden ogde dannede er saa stor som her i landet, ikke mange steder,hvor de har saa vanskeligt for at tale med hinanden. Thi deter ikke mange steder, hvor dannelsen i den udstrækning som her erindført vare, uden rod i den hjæmlige grund. Og det gjør det selvsagttungt tilgjængelig for bønderne.Istedenfor å være ordene til Christopher Bruun fra 1870-tallet kunne dette være skrevet her og nå, på SmåbøndenesFolke høgskole i Guatemala. Her er 23 guatemalanske og norskeungdommer med på en dannelsesprosess basert på Mayafolketskosmovisjon, Paolo Freires pedagogikk og den nordiskefolkehøgskoleideen.LITEN SKOLE I FJELLETDet er en liten folkehøgskole som har begynt å spire i et av demest aktive vulkanske områdene av fjellkjeden som har hevetdet amerikanske kontinentet opp fra havet. Det er med barneføttervi tumler rundt på skuldrene til giganter. Vi er vár vårposisjon i historien, og på samme måte som en folkehøg skolemå kjenne sin identitet og opprinnelse, er det elementært atstudent ene gjør det samme. Vi lar det være vårt første steg uti dannelsen.Vi tar utgangspunkt i det vi kan. Det er ingen som kjennervirkeligheten til guatemalanske ungdommer som de kjennerden selv. Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? var de førstespørsmålene vi stilte oss selv. Hvem er vi? Hvor kommer vi fra?var neste og er ved første øyekast en langt større utfordring.Historie og mayakultur er modulene hvor svarene på ovennevntespørsmål skal oppstå. Modulen bærer to navn: «å forståvår historie» og «historiens andre ansikt».«Å forstå vår historie» handler om å ta tilbake retten til ådefinere egen historie. Vi søker vår egen identitet og ser hvorvi kan finne spor av den i folkets historie.Det andre ansiktet er vårt eget, og folkets, ikke det manipulerteansiktet til seierherrene på historiens slagmark. Dethandler om valg av perspektiv og hvem som har tatt valgenefor oss. For tiden gjør vi gruppearbeid med utgangspunkti Wikipedia og det offentlige skolesystemets versjon avChristopher Columbus sine seilaser og oppdagelser. Det erslik studentene selv oppdager at det legges større vekt på seilskutenavn,enn de både fatale og livgivende konsekvensene avmøtet mellom to kontinent.LÆRDOMMER FRA MAYA-KULTURENMaya-kultur som fag har også sitt historiske aspekt; fordi deter vore egne forfædre, den fortæller om. Bruun skriver utførligom Nordens historie slik den lever i eventyrene, folkevisene ogi den eldre Edda. Når vi diskuterer opprinnelsen til de førstemenneskene på det amerikanske kontinentet, er mayaeneshellige bok Popol Vuh en vel så naturlig kilde som moderneforskeres hypoteser. Og hva er det som oppstår når vi holdermytologi og vitenskap opp mot hverandre?Vi er visse paa, at om dette lykkes os, skal det give dem godhjælp til at tænke dybere over menneskelivet i det smaa, saaledessom de ser det omkring sig og i sig.Dessverre er det slik at forholdene ikke ligger veldig godttil rette for en folkehøgskole i Guatemala. Her er en stat somikke evner å ta hånd om innbyggerne sine. Her er en maktelitebestå ende av en håndfull familier. Sosial sikkerhet avhenger avstørrelsen på lommeboka. Den offentlige utdannelsen er langtunna virkeligheten til folket. Private utdannelsesinstitusjonerflorerer, er sosialt ekskluderende på grunn av høye kontingenterog er sentrert rundt de store byene. Multinasjonale selskaperhar fritt leide og betaler omtrent ikke skatt. Naturressurser ogdyrkbar jord etes opp av gruvedrift, sukkerrør, Afrika-palmeog kaffe som eksporteres. Alt dette skjer i et land der flertalletav innbyggerne er bønder og tilgangen på tilstrekkelig jord blirknappere for hver generasjon.POSITIV GROBUNN FOR FOLKEHØGSKOLEDet er grobunnen med negative fortegn for en liten folkehøyskole.Hva så med den positive? Forestillingen om et folk errot festet på hele det amerikanske kontinentet. Ånd skorterdet ikke på. I det guatemalanske høylandet er langt på vei defleste mayaer. Her har en flere tusen år gammel åndstradisjonover levd århundrer med undertrykkelse. En åndstradisjonsom i de fleste aspekter er koblet opp mot den praktiskehver dagen. Å reise et hus for eksempel, er å gjenskape selveskapelsesberetningen, slik den fremstår i mytisk språkdraktnår fire besteforeldre reiste seg i hvert sitt hjørne av verden.Det er en åndelig praksis som neglisjeres i det offentlige,bort sett fra når den kan utnyttes kommersielt ved for eksempelturisme. Eller når den kan utnyttes kulturelt som folklorepregetrepresentasjon. Folkekulturen behandles i det offentligesom noe som har vært, som noe utdødd og kun eksisterende iarkeologien.Tegning, teater og språk er komplementære fag her påskolen. I motsetning til i Norge, hvor vi innbiller oss en tidsklemme,er den særs reell i Guatemala. Arbeidstider og rutinerfra kolonitiden henger igjen i det private næringslivets interesseog gir folket lite tid til overs til fri utfoldelse og frie kunstutrykk.Nettopp dette skaper behovet for et rom hvor ung dommerkan få være det de er, unge begeistrede mennesker iskjærings punktet mellom barndom og det voksne. SmåbøndenesFolkehøgskole skal være et sted hvor ungdommerkan få leve ut sin begeistring og sitt engasjement. Her er detet uttalt mål at ungdommene skal finne seg selv som subjekteri det historisk-poetiske, som ledere og aktører i en virkeligheti konstant bevegelse. Christopher Bruun skriver «Vi frister atlære dem at tænke over livet» og at det er det første «faget»i folkehøgskolen. Her kaller vi det å skape bevissthet omvirkelig heten for å være i stand til å endre den.Bruuns Grundtanker er et av mange ekko som klinger i samklangmed skoleklokka her på Småbøndenes Folkehøgskole.Alle sitater Folkelige Grundtanker av Christopher Bruun.
3233 NOTERTSTUDENT-FRAFALL KOSTER 6,5 MRD I ÅRETDAGSPRESSEN BLIR TEGNFATTIGERE«Kvalitetsjournalistikk er på retur, ogform er blitt viktigere enn innhold»,konkluderer Mats Svegfors, tidligeresjefredaktør i Svenska Dagbladet etter åha talt opp antall tegn de siste 20 årene.Det er Journalisten som fortellerom den svenske medietungvekterenssørgelige oppdagelser om papiravisenesutvikling. Kort sagt er antall tegn hverutgave av avisene bruker på de sentraletemaene innenriks, utenriks, politikkog nyheter halvert og vel så det på 20 år.Eksempelvis skriver Svenska Dagbladeti <strong>2013</strong> 30.000 tegn med nyheter, mot70.000 på begynnelsen av 90-tallet.Svegfors hevdet da han nyligpresenterte sin undersøkelse i et foredraghos Fritt Ord i Oslo, at denneformen for innholdsbeskjæring har værtspesielt sterk i Sverige og Norge.Fagpressen har han ikke undersøkt,men vi har en sterk mistanke om atutviklingen i vår bransje ikke er fullt sågal, selv om retningen antagelig er densamme.fag p r e s se n y t tOver 40 prosent fullfører ikke studiene. Det koster samfunnet dyrt.Tidligere denne uken ble det lagt frem nye rekordtall for søkere til høyereutdanning.Samtidig er det stadig flere som faller fra underveis i studiene, skriver Studvest.no.41 prosent av dem som begynte på en grad i 2000 fullførte ikke innen ti år. Meddette som utgangspunkt har Norsk Studentorganisasjon (NSO) beregnet at frafallkoster samfunnet omtrent 6,5 milliarder kroner i året.Dette er vanvittige tall mener nest leder André Almås Christiansen i NSO.dn ta l e n tLITE ENDRING I SKOLENMen til tross for at svært mye iverdenen rundt skolen har endret seg,har ikke skolen selv endret seg myegjennom århundrene. Dette er noe avdet man kan lese i «Education – A VeryShort Introduction» av Gary Thomas.Bøkene i denne serien av små,lettleste introduksjonsbøker fraOxford Univerity Press er alltid godeog oppdaterte, men denne er likevellitt frustrerende. Ikke fordi den erdårlig, men fordi den viser hvor litepedagogikken har utviklet seg sidenAristoteles’ tid.Til tross for en mengde teorier ogforsøk, er vi nemlig ikke blitt så myeklokere, verken på hva som fungerer– eller hva skolen egentlig skal tjene til.I stedet velger vi stort sett å fortsettesom før, i hvert fall i den offentligeskolen. Dette gjelder de fleste land.bjø r n va s sn e s i k l a s se k a m p e n
3435 PRSNØHULER,SKREDFAREOG GOD PRi skriver juni – og påskefjell, snøhuler og skredfarekjennes plutselig veldig lenge siden. Men det er allgrunn til å trekke fram Hallingdal og Lofotenfolkehøgskole, som i slutten av mars fikk medienesvarmende lys over skoleslaget ved hjelp avkreativitet, humor og relevans.Ved Hallingdal folkehøgskule erdet å lage snøhuler en del avundervisningen på Bratt-linjen.Under en linjetur laget de tre hulersom de jobbet mye med. Det var dadet slo lærer Rune Abrahamsen atsnøhulene kanskje kunne brukes avflere? Hvorfor ikke legge ut snøhulenesom leieobjekter på Finn.no? StipendiatBrede Finne og de ti elevene tentepå forslaget og jobbet videre medannonsen, design av snøhulene ogbooking.I den omfattende annonsenhar de brukt humor og ironi, som«Snøhulekomplekset holder høystandard med design som gir degfrysninger» og latterutløsende beskrivelserav planløsning og bygge måte.(Vil du se hele annonsen så skriv innfinnkode 40266928 på Finn Eiendom)SNØBALLEN RULLERMan kan trygt si at snøballen begynteå rulle. Først ble annonsen en snakkispå sosiale medier, så ringte avisene.Aftenposten bolig hadde en egenreportasje, nettavisene fulgte på, såNRK Buskerud og høydepunktet komda Dagsrevyen hadde et lengre innslag26. mars. Da hadde allerede et par hattdatingtreff i den «romantiske» hulen,mens det i reportasjen var tre familiersom benyttet seg av snøhotellet.Ikke bare fikk Hallingdal oppmerksomhetom skolen sin – de nådde ogsået mål om å sette fokus på blodpriseneman må ut med for å leie en hytte i denpopulære fjellheimen rundt Hemsedal.Dessuten er påskefjellet ofte fylt medfest og bråk, så snøhulene var virkelig etreelt tilbud om fred og stillhet i fjellet.«nøhulekompleksetholderhøy standard meddesign som gir degfrysninger»f r a pro spe k t e t på fi n n. noKUNNSKAP OG FORMIDLINGSamtidig jobbet Lofoten folkehøgskolemer seriøst med påskefjellets trusler, ogfikk god oppmerksomhet i lokalavisenerundt sin kompetanse om skredfare. Pånettsidene sine skrev de en faglig sværtgod artikkel om riktig ferdsel i fjellet, ogviste på den måten at folkehøgskolen erkunnskapsbasert. Lofoten folkehøgskolehar også fått mye medieoppmerksomhetrundt sitt engasjement mot oljeboring iLofoten. Også på dette området har devist innsikt og kunnskap om et politiskbrennbart tema.Har din skole de gode historiene?Kompetanse dere ønsker å formidle?Aksjoner og engasjement? Kreativestunt? Da oppfordrer vi dere til å brukedette i PR-arbeidet for skolene deres –og for skoleslaget.t on e m i n e rva gr e n n e s s
SØR-AFRIKAfra høyeste hold. Den gamle oberstenble minnet om sitt tidligere liv.LITEN MANN MED STORT HJERTEEINAR LUNDE PÅ FOLKEHØGSKOLEKONTORET:DØDSSKVADRONER,BLIKK SKUR OG ENLITEN MANN MED ETSTORT HJERTEEinar Lunde fortalte om sitt nære forhold til Sør-Afrika,om møter med Desmond Tutu og om hvordan utseendethans skremte en bussjåfør med en broket fortid.Regnbuelandet Sør-Afrika haropplevd apartheidregimetsgrusomheter, ANCs frihetskjempereog vitnesbyrd fra Sannhetskommisjonenom de mest brutalehistorier. Landet klarte å fremmeforsoning foran hevn, og lage en nygrunnlov som har gitt alle statsborgererett til å stemme og bestemme overegne liv. Dette er landet Einar Lunde,mangeårig NRK-medarbeider, haropplevd så utrolig mange sider av. Hankom til Folkehøgskolekontoret torsdag4. april for å berette om noen av sineopplevelser for ansatte på kontoretog elevene ved Sør-Afrika-linjen påHoltekilen folkehøgskole.SKREMMENDE GJENSYNEinar Lunde kan fortelle et rikt mangfoldav historier fra sine 70 år, og mangeav historiene har funnet sted i Sør-Afrika, landet hvor de svarte tidligereikke fikk eie jord eller si det de mente.Einar gav oss en levende og innholdsrikfortelling i løpet av de 90 minuttene videlte med han. Vi fikk innsyn i møterman ellers ikke hadde fått kjennskap til.En av historiene handlet om denhvite sjåføren som ble så sjokkertda han så Einar gå om bord i bussenhans, at han stanget hodet i vinduetså hele kjøretøyet gynget. Grunnentil bussjåførens sterke reaksjon var atLunde var på listen til dødsskvadronene,og sjåføren kjente han igjen fra bilder.Bussjåføren hadde vært oberst og skullelikvidere Einar hvis dette ble bestemtVi fikk høre om gruvearbeiderne somble kjørt bort på pensjonsdagen pålasteplanet og hjem til blikkskuret sitthvor det ventet utedass i pensjonsgave.Og ikke nok med det. På utedassen vardet skrevet et nummer man måtte brukenår man dro til kontoret for å få utbetaltpensjonspengene, for navnene til desvarte var for vanskelig å holde styr på.Vi fikk også bli litt kjent medbiskopen som elsker den hvite mann,men som hater hans ideologi ogmenne skesyn, og som har så sterk tropå forsoning og tilgivelse at han ledetSannhetskommisjonen som var medpå å redde Sør-Afrikas fremtid. Dennelille mannen med det store hjertet,Desmond Tutu, var, som NelsonMandela og mange andre, en megetsentral person i å skape det nye Sør-Afrika. Einar har vært så heldig å fåtreffe Tutu flere ganger, blant annet påGrand Café i Oslo.Det var et svært spen nende oginn holdsrikt lunsj seminar de oppmøttepå folke høg skole kontoretfikk ta del i, og som Einar avsluttetmed å si, så har vi alle noe vi kanlære av Sør-Afrika om det å tilgi,søke forsoning og det å håpe for detbeste for fremtiden.b r i ta ph u t h i«Grunnen tilbussjåførens sterkereak sjon var atLunde var på listentil dødsskvadronene»
3637 FOLKEHØGSKOLEFORBUNDETKS-MELLOMOPPGJØRET <strong>2013</strong>:GENERELT TILLEGG PÅ 0,75 PROSENT,MINIMUM 3100 KRONER TIL ALLE30. april ble det oppnådd enighet i lønnsoppgjøret for ansatte i kommunale- ogfylkes kommunale folkehøgskoler. Alle får et generelt tillegg på 0,75 prosent til alle,minimum 3100 kroner. Minstelønnene justeres tilsvarende. Laveste grunnlønn forarbeidstakere i full stilling med minimum 20 års ansiennitet vil etter 1. mai være 350700 kroner.RAMMENRammen i årets mellomoppgjør er beregnet til 3,5 prosent. Dette er 0,1 prosentpoenghøyere enn resultatet i privat sektor. I totalrammen i KS-området ligger etoverheng fra 2012 på 2,7 prosent og en forventet lønnsglidning i <strong>2013</strong> på 0,2 prosent.Dette er årsaken til at lønnstillegget i år er på 0,75 %.Lønnstillegget gjelder fra 1. mai <strong>2013</strong> og gis alle ansatte i stillinger som omfattesav HTA kapittel 4.ENDRINGER I MINSTELØNNSSATSENEI tabellen ser du minstelønnssatsene som gjelder fra 1. mai <strong>2013</strong> (HTA kapittel 4).Generelt tillegg er inkludert i minstelønnen.Se Folkehøgskoleforbundets rundskriv 15/<strong>2013</strong> KS mellomoppgjør <strong>2013</strong> påwww.folkehøgskoleforbundet.no for hele mellomoppgjøret.VIRKE-FORHANDLINGER 11. OG 12. JUNIPå www.folkehøgskoleforbundet.no kan du se resultatet av mellomoppgjøret foransatte i de private folkehøgskolene (Virke-området), der 11. og 12. juni er satt av tilforhandlingene.JEVNLIGE MØTER MELLOMREKTORENE I DISTRIKTENE?Rektorutvalget oppfordrer distriktenetil å gjennomføre jevnlige rektormøterfor store og små spørsmål, informasjon,veiledning og støtte. Dette er et avpunktene utvalget hadde oppe i sittmøte i Oslo 30. april.Utvalget etterlyser videre et skrivsom rektor kan ha som underlag i egenlønns- og arbeidsvilkårforhandlingermed eget styre. Samtidig vil Folkehøgskoleforbundetfremme krav i kommendehovedtariffoppgjør (2014) ommulighet for forhandlingsrett.Rektorutvalget foreslår også å oppretteet fond for grundig opplæring fornye rektorer. I tillegg hadde utvalgetinnspill til programmene for kommenderektorforum og rektormøte.Rektorutvalget ledes av Odd A.Steinvåg (Møre)og består for øvrig avMona Økland (Sunnhordland), TerjeLeren (Hallingdal) og Lasse Sandberg(Voss) som avløser Åsmund Mjelva.UTVALG FOR PRAKTISKPERSONALE OG PEDAGOGENEStyret i Folkehøgskoleforbundethar vedtatt å opprette utvalg forpraktisk personale og utvalg forlærere. Sammen med rektorutvalgetvil de tre personalgruppene værerepresentert med hvert sitt utvalgsom interne interessegruppe iFolke høgskoleforbundet. Samtidigendrer pedagogisk utvalg navn tilskoleutviklingsutvalget.Utvalgene skal være idéskapergene relt og referansegruppe for styreti Folkehøgskoleforbundet, samt værefagpolitisk organ, og rådgivende organi personalpolitiske saker. Utvalgenevil også delta i planlegging og evt.gjennom føring av samlinger for de ulikepersonalgruppene.
LÆRINGSLYSTLæringslyst – frihet til å lære,er tittelen på folkehøgskolekonferansen <strong>2013</strong> den 6.november i Lærernes hus i Oslo.Temaet er motivasjon for læring ogfolkehøgskolen.Vi vet at ca en tredel av de ungdommenesom kommer på folkehøgskole hvert år ikke har fullførtvideregående opplæring. Vi vet atmange av de resterende to tredelenetrenger å orientere seg i eget liv ogfinne fornyet motivasjon for høyereutdanning. Vi vet også at mellom40–80 % av elevene i løpet av året påfolkehøgskole bestemmer seg ellerendrer planer for videre utdannelse. Vitror vi vet at det store flertall går ut avfolkehøgskolen med styrket selvtillitog en styrket motivasjon for å fullførevideregående opplæring og studere.Hva er det som gjør at folkehøgskolenlykkes? Hva gjør eller kan folkehøgskolenegjøre for disse ungdommeneog for så vidt for alle ungdommer?Folkehøgskolekonferansen <strong>2013</strong> harfått tittelen Læringslyst fordi den setterfokus på den annerledes læringsarenaenfolkehøgskolene representerer, samtidigsom folkehøgskolene stadig må nyorientereseg i forhold til de unges behov.Det er for tidlig å vite om vi fårbesøk av kunnskapsministeren. Menvi vet at filosof og prorektor veduniversitetet i Oslo og tidligere lederav danningsutvalget i høyere utdanningInga Bostad innleder under tittelen Kanvi lære uten testing? Hovedinnlegget Pårett spor? Om læring i folkehøgskolen vilpedagogikkprofessor ved universitetet iTromsø Tom Tiller ta seg av.Veiledningstjenesten i grunnogvideregående opplæring vedvirksomhetsleder Elisabeth O.Kolbjørnsen ved Veiledningssentereti Asker og Bærum vil bidra underoverskriften Ulike hjelpetjenester ivideregående opplæring, ungdommenesbehov og utfordringer slik vi ser det.Hvordan kan folkehøgskolen bidra?Og filosof og forsker EinarØverenget avslutter konferansenmed foredraget Dannelse – en etisknødvendighet, alt dandert med kortefortellinger fra tidligere folkehøgskoleeleverog kulturinnslag.Fullstendig invitasjon og programsendes skolene og vil finnes påwww.folkehøgskoleforbundet.no.NYE ØKONOMISKE RUTINERStyret i Folkehøgskoleforbundethar vedtatt nye økonomiske rutiner.Blant annet skal alle lokallag hasin konto opprettet i navnet og påorganisasjonsnummeret til Folkehøgskoleforbundet.Rutinene er sendttil de lokale tillitsvalgte og arbeidet medå opprette lokallagskontoene er i gang.Med de nye rutinene vil det bl.a.bli ryddet opp i en uoversiktlig ogikke holdbar situasjon med mangeprivate kontoer eller kontoer opprettetpå skolens navn, samt i forhold tilrevisjonskrav. Med de nye rutineneopp fordres det til motivert aktivitet ilokallagene og innføres «tak» for hvaet lokallag kan ha i ubenyttede midler(«egenkapital»).#DEMOCRACYWALLHvis alt går som planlagt vil skolenei løpet av august i år mottainforma sjon og materiell til prosjektet #democracywall. I all sinenkel het går prosjektet ut på at allefolkehøgskoleelever som er ute og reiseri eller utenfor Norge i <strong>2013</strong>–2015 får medseg et «visittkort» med en oppfordringtil å stille ungdom de møter et enkeltspørsmål om hva demokrati er, samtinformasjon om opplasting av bilde medsvare til Instagram. Bildene merkes medhashtaggen #democracywall.Det opprettes en kampanjenettsidewww.democracywall.net hvor alle svarenemed bilder vil dukke opp og kansorters evt. på bakgrunn av verdenskartmed verdensdeler.Democracywall ble foreslått avSund folkehøgskole og er ett av firefyrtårnsprosjekter i folkehøgskolen iforbindelse med 200 års grunnlovsjubileetog 150 års jubileet til folkehøgskolen,begge i 2014. Skolenehar mottatt informasjon om de fireprosjektene til etterarbeidsuka somvar i mai. De øvrige prosjektene erDemokratiBudstikka, ny norsk grunnlovog Europa+. Skolene er utfordret tilå peke ut 2014-kontakt og vil etter hvertmotta mer informasjon om hvert avprosjektene over sommeren.LOGO PÅ VE<strong>IF</strong>olkehøgskoleforbundet har inngåttkontrakt med kommunikasjonsbyråetAllegro om å utvikle ny logo og tilhørendevisuelt design i og med vårt nyenavn. Etter planen skal vårt nye utseendevære på plass over sommeren.Nettsted, brevark, rundskriv,konvolutter, velkomstpakke til nye ifolkehøgskolen, vervebrosjyre, invitasjonertil kurs og samlinger og annetinformasjonsmateriell vil fortløpendeproduseres i det nye utseendet.øy v i n d br a n d t
3839PROFESSOR TOM TILLER SKRIVER BOK OMFOLKEHØGSKOLEPEDAGOGIKKSpørsmålene han stiller er følgende:Professor Tom Tiller ved Universiteteti Tromsø ble for en tid tilbake utfordrettil å skrive en bok folkehøg skolepedagogikk– og han tok utfordringenpå strak arm. Han er nå godt i gangmed innhenting av råmateriale, isamarbeid med Odd Haddal (NKF)og undertegnede. Han ønsker å tautgangspunkt i ansatte og elevers egneberetninger fra folkehøgskolen, for så åknytte dette sammen med pedagogiskteori. I den forbindelse ønsker han segmest mulig «råmateriale», og vi har sendtut invitasjon til alle folkehøgskolene omå delta i dette arbeidet.1. Brev fra elever: Skriv et brev tilen venn hvor du kan fortelle om godeopplevelser som fikk betydning fordin egen læring mens du var elev påfolkehøgskolen – og vil gjøre det ogsåsenere i livet.Er det kanskje en konkret hendelse,et møte, en episode som har betyddsær lig mye for deg når det gjelderskole gang, studier, læring, motivasjon,selv tillit, selvfølelse etc.? Få høre…2. Brev fra lærere: Skriv et brev tilen kollega og del gode erfaringer oglæringsøyeblikk fra folkehøgskolen.3. Brev fra skoleleder: Skriv etbrev til en venn og forklar hva somkjennetegner en god folkehøgskolelærer.4. Brev fra praktisk personale:Skriv et brev til en venn hvor du delergode erfaringer og opplevelser medelever på folkehøgskolen.Det er først nå når elevene har lagtbak seg et år på folkehøgskolen dehar mulighet til å reflektere rundt deopp levelser og den læringa som de harhatt. Samtidig kan dette danne et godtutgangs punkt for et spennende interntarbeid sammen med de ansatte påskolen.Alle brev vil bli lest og vil dannebakgrunn for bokarbeidet, men avpraktiske grunner kan ikke alle brev blipresentert i boka.Boka vil bli lansert i forbindelse med2014-markeringen i november 2014.SNART ER DET NYTT KURSFOR NYTILSATTEI FOLKEHØGSKOLENDen 5. til 8. august er det klart for åretskurs for nytilsatte i folkehøgskolen påNansenskolen. Dette kurset har fåttsvært gode tilbakemeldinger de sisteårene. Her vil deltakerne få spennendeforedrag og praktiske øvinger innenhistorikk, dannelse, organisasjon, læring,veiledning og metodikk – og ikke minstvi skal bli kjent med hverandre. Det vilbil et bredt spekter av foredragsholdere– både internt fra folkehøgskolens egnerekker, men også eksterne. Vi gledeross til noen begivenhetsrike dager!Kursdeltakerne vil bli fulgt opp gjennomåret, samt ha en ny samling på nyåret.Dersom du ønsker å vite mer omkurset (program og annen informasjon)kan du gå inn på våre nettsider:http://folkehogskolene.net/pufTa gjerne kontakt med PUF-lederSindre Vinje for mer informasjon:sindre@folkehogskole.no eller tlf.906 09 979.si n d r e v i n j e, r å d gi v e r
10 TING MAN KAN JOBBE MEDFØR ET NYTT SKOLEÅR(… GJERNE RESTEN AV SKOLEÅRET OGSÅ)Om ikke lenge er det klart for et nyttskoleår, med nye muligheter og nyeutfordringer. Det er en god investeringå bruke dagene dere har til for- ogetter arbeid fornuftig. Nedenfor har jegsamlet 10 gode emner man kan drøfte idenne perioden.1. Morgensamling og Ord fordagen (OFD) – hvordan fungerermorgen samlinger hos oss? Kan debli bedre? Hvorfor har vi morgen samling? Fungerer de etter hensikten?2. Mat og fellesmåltider – hvordanfungerer måltidene? Er det et godtfellesskap? Kommer alle til frokostog kvelds?3. Etiske utfordringer i hverdagen– hvilke etiske utfordringer kan vikomme ovenfor i hverdagen? Hvordankan vi best løse dem? Finnes detnoe fasitsvar? Hva er ikke riktig?Drøft både erfaringer og tenktetilfeller.4. Elevfravær – sliter skolen medelevfravær? Kommer alle til morgensamling?Hvordan løser vi dette oghvorfor?5. Taus kunnskap – alle organisasjonerbesitter mye taus kunnskap.Ting man bare gjør eller vet, mensom aldri er nedskrevet. Noe av det vitilegner oss er eksplisitt kunnskap, ognoe er implisitt eller taus. Eksplisittkunnskap er vi bevisst på, og deter lett å vise kunnskapen til andre.Ekspli sitt kunnskap er på en måtefakta kunnskap som for eksempel atParis er hoved staden i Frankrike.Den tause kunnskapen er kunnskapdet er vanskelig å sette ord på. Denkan være bevisst eller ubevisst; logiskeller ulogisk, men det er vanskeligå bruke språk for å forklare og deleden. Hva har vi av taus kunnskap påegen skole? Er det mulig å få dettemer frem? Er det riktig at all kunnskap,både eksplisitt og taus burdeskriftliggjøres?6. Elevsamtaler – hvordan foregårelevsamtaler hos oss? Hva leggervi i begrepet elevsamtaler? Kan devidereutvikles? Evt. hvordan?7. Personvernloven – Personvernlovenkan være utfordrende medmoderne teknologi. Hvordanforvaltes taushetsplikten på egenskole? (NOU 20: 2011http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-20/9/2.html?id=668834)8. MetodeJam og metodikk – brukesboka MetodeJam aktivt? Evt. hvorforikke? Hva med å lage en egenressursbank for gode metoder? Hvaer god folkehøgskolemetodikk?9. Hvordan jobber vi ut motlokalmiljøet?– har skolen noesamarbeid med lokalmiljøet? Er detnoe vi kunne gjort for å samarbeidemed andre institusjoner i nærheten?Er det noen av våre linjer som kunnebidratt? Kunne vi gjort noe påspesielle merkedager?10. På hvilken måte er internateten del av læringsprogrammet påderes skole? (jmf. § 2b Skolen skalha internat som en integrert del avlæringsprogrammet.). – er internatetbare en oppbevaringsplass elleren del av et helhetlig opplæringstilbud?På hvilken måte er inter natetinkludert som en del av læringsprogrammethos oss?Det er mange andre gode emner manogså kan jobbe med – dette er bare etlite utvalg, og mulig noen som passerbedre til deres skole og deres interneutfordringer og muligheter. Dette er ihvert fall noen punkter som kan starteen prosess.si n d r e v i n j e, r å d gi v e r
4041KATALOG 2014Vi har nå tatt bildene til neste års folkehøgskolekatalog. Tankene fra årets katalogmed å vise fram skolen og skolesituasjoner i bildene videreføres, men denne gang harfotografen fulgt elevene rundt og tatt bilder i naturlige situasjoner. Det er eleveneved Rønningen folkehøgskole i Oslo som har vært modellene våre denne gang.INFORMASJONSSEMINARSEPTEMBERInformasjonsseminaret skal i år værei Oslo, nærmere bestemt på Scandichotel, Vulkan, som ligger ved siden avden nye Mathallen. Datoen er 16. – 18.september, fra lunsj til lunsj.Programmet til informasjonsseminareter klart og vi håper skolenesyns det er spennende. Temaer vikommer til å ta opp er klage behandlingi folkehøgskolene, unge anno <strong>2013</strong>,hvordan få hver enkelt side på nettstedettil å fungere, sosiale medier, skolenesidenti tet, hvordan man kan bruketid ligere elever i rekrutteringsarbeidog sist, men ikke minst, vil den nyeundersøkelsen om unges holdninger tilfolkehøgskolen bli lagt fram.Temaene har blitt valgt etter innspillfra skolene. Påmelding kan skje tilmarianne@folkehogskole.noSØKNADSKJEMA<strong>IF</strong> og IKF har, i forbindelse med arbeidet med forbedring avvårt nettsted, sett på søknadsskjemaet. Vi ser at mange skolerhar valgt å ha lange og ganske kronglete søknadsskjemaer ogminner om at lange søknadsskjemaer kan få flere til å hoppefra i søknadsprosessen. Vi ser også at enkelte søknadsskjemaerikke har vært oppdatert på en stund slik at man finner gamlebetegnelser som AETAT og lignende. Det kan derfor væreen fordel å gå igjennom søknadsskjemaet med lupe.Når dere jobber med søknadsskjemaet bør dere huske påhva som er i hodet på søkeren: Hun legger inn opplysningersom skal hjelpe henne til få plass på skolen deres. Opplys ningersom ikke har noe med opptaket å gjøre – slik som «hvilkeandre skoler har du søkt på?» og «hvordan hørte du om skolenvår?» – kan med stor fordel stilles etter folk har fått plass påskolen.ANSATTEVikaren for Marte Fougner Hjort, som er i barselpermisjon,har dessverre blitt langtidssyk. Vi har derfor ansatt ToneMinerva Grenness som vikar for vikaren. Tone arbeider medPR og er også journalist i bladet du holder i hånden nå.d o r t e bi r c h
FOLKEHØGSKOLERÅDETFOLKEHØGSKOLENE IPARTIPROGRAMMENEImars i 2012 skrev vi i folkehøgskolebladene:Samfunnskontakten forfolke høg skolene er viktig og samtidig enutford ring! Fra Øvre Vollgate jobbes detpå flere plan. Blant annet har vi sendt etfor lagt til tekst om folkehøgskolen som kantas inn i partiprogrammene før kommendestortingsvalg. I gjeldende programmer harvi ikke funnet noe om folkehøgskolene ogdette ønsker vi å gjøre noe med!Folkehøgskolerådets forslag til tekstvar bl.a.Folkehøgskolen er en viktig del avmang foldet i norsk skole og representereret verdifullt tilbud som gir mulighet til etår med egenutvikling av både personlig ogfaglig karakter.Tilskuddet til folkehøgskolene skaljusteres på bakgrunn av elevtalls- og kostnadsutviklingen, og må være forut sig bartfor skolene.I dag er situasjonen en helt annen!Partiene har avholdt sine lands møter ogprogrammene for kom mende stortingsperiodeer ved tatt. Folkehøgskolene ernevnt i 6 av 7 parti program! Nedenforkan dere lese hva partiene, med unntakav Frem skritts partiet, mener om ogønsker for folkehøgskolene.ARBEIDERPARTIETFolkehøyskoler er for mange et viktig tilskuddtil utdanningen.HØYREI pkt. 2. 2 Skole heter det bl.a.: Høyresløsninger:• sikre et bredt folkehøgskoletilbud.KRISTELIG FOLKEPART<strong>IF</strong>olkehøgskolen er en viktig del av mangfoldeti norsk skole og representerer etverdi fullt tilbud som gir mulighet til etår med egenutvikling av personlig ogfag lig karakter. Folkehøgskolen gir innsikti menneskelige relasjoner og frem mersamtidig kunnskap om og for ståelse fordemokrati, samfunn og menneske rettigheter.Tilskuddet til folke høgskolene skaljusteres på bakgrunn av elevtalls- ogkostnadsutviklingen, og må være forutsigbartfor skolene. Det må også gis anledningtil å starte opp nye folke høgskoler.• KrF vil sikre offentlig støtte til opprettholdelse og videreutvikling avfolkehøgskolene.SENTERPARTIETFolkehøgskolene må gis mulighet til å beholdesin egenart med vekt på kultur formidling,personlig utvikling og faglig fordypning.• Senterpartiet vil fortsatt sikre driftstilskuddtil folkehøgskolene, videreførestipendordninger og verdsette elevensinnsats gjennom poeng ved opptak tilandre skoler.SOSIALISTISK VENSTREPARTISikre folkehøgskolene gode rammevilkårog fortsette samarbeidet om et sommerskoletilbudsom en del av Ny Giv-satsingenfor å redusere frafallet i videregåendeopplæring.VENSTREFolkehøgskoler og studieforbund er viktigesupplement til det øvrige skolevesenet.De står i en demokratisk folkeopplysningstradisjonsom bidrar til dannelse,personlig utvikling og nye perspektiver påviktige samfunnsområder…Venstre vil• Gjøre det mulig for folkehøgskolerå videreutvikle skoleslaget innenforforutsigbare rammer.De politiske partiene er alle sværtposi tive til folkehøgskolen. På mangemåter står skoleslaget sterkt i det politiskeNorge. Vi lar Elisabet Aspaker fraHøyre representere politikerrøsten idenne saken. I en e-post til Folkehøgskolerådet nå i vår skriver hun:«Høyre [har] i ulike stortings innstillingerdenne perioden understreket hvilkenpositiv rolle folkehøgskolene spiller og atdette modningsåret for mange ungdommerer viktig for fremtidig yrkesvalg og for åmotivere seg til videre utdanning. Det måderfor ikke herske noen tvil om at Høyre vilforsvare folkehøgskolenes plass i det norskeutdanningssystemet også i fremtiden.»
4243På tebesøk hjå familien Thaythay. F.v. Nour alHouda, Nadia, Brita, Alladin og Marit.FLEIRE TEBESØKAntirasistisk Senter har ikkje fått midlartil å vidareføre prosjektet Tea Time,men håper at folk på eige initiativ vilfortsetje den gode tekulturen som harstarta gjennom Tea Time-kampanjen.Kanskje folkehøgskulane kan vere medå drive kampanjen vidare?Tea Time-kampanjen kom for fullti gang etter å ha vunne «Reklame foralvor» konkurransen hausten 2010.Kampanjens mål er at norske muslimarinviterer ikkje-muslimar heim på te,rett og slett for å bli litt betre kjend.Det einaste alle som inviterer harfelles er ein muslimsk bakgrunn, ogeit ønskje om å vise eit breiare bileteav norske muslimar enn det som ellesfår plass i media. For sjølv om over 25prosent av innbyggjarane i Oslo harinnvandrarbakgrunn, er det underfem prosent av dei etnisk norske somkjenner ein innvandrar.Sidan kampanjen starta har over3000 personar delteke, og fleire stårframleis på venteliste for å få komepå tebesøk. Prosjektet som eigentlegvar meint som ein kort kampanje,fekk fornya støtte etter 22. juli 2011.Dåverande inkluderingsminister AudunLysbakken meinte kampanjen haddevore viktig før terrorhandlingane, menat den etter 22. juli vart enda viktigare.Tidligare i vår var også me så heldigeå få delta på eit tebesøk, og i løpet avnokre ettermiddagstimar fekk me godesamtaler om alt frå ver til skulegangog leiemarknaden i Oslo. Å sitte nedi sofaen saman og oppleve at me hardei same utfordringane i kvardagen,sjølv om me har ulik kulturbakgrunn,gjer at fordommar og stereotypiarbrytast ned. Når me no i ettertid sereit medieoppslag om muslimar,vil me tenkje på vårt hyggelegetebesøk hos familien på Stovner.Det å møtast på tvers av kulturellebakgrunnar og bryte ned fordommar,er verdiar me ser på som viktige også ifolkehøgskulen. Vel så viktig som å møteindianarar i Amazonas eller beduinar iTunisia, er å få til mellommenneskelegekulturmøte her heime. Tea Timekampanjener derfor eit prosjekt mestøtter fullt og heilt.4. juni arrangerer Antirasistisksenter tebesøk på Litteraturhuset i Oslosom ein avslutning på prosjektet. Mehåper at dette arrangementet hellerkan verte starten på noko større, derfolkehøgskulane også heng seg på, ogikkje eit siste tebesøk.INTERNASJONALT SEMINAR<strong>2013</strong>Internasjonalt Utval for folkehøgskulen(IU) inviterer tilsette i folkehøgskulensom jobbar med globale tema tilInter nasjonalt seminar ved Sundfolkehøgskule 19.–20. september<strong>2013</strong>. Seminaret vil fokusere på undervisningsoppleggsom tar opp globaletema, metode og utvikling av ressursbank.Målet er å dele erfaringar, samt å fåtips og idear til korleis ein kan lage godeundervisningsopplegg. Meir informa sjonog program kjem i august. Påmelding tilbrita@folkehogskole.no.Nettverkstreff: Nordisk nettverkstreff på Lyngør fyr: Representantar frå Ljungskile, Karlskoga, Ringerike,Risøy, Vestjyllands og Nordfyns folkehøgskole, samt representantar frå FOLAC, SWEDESD, OmställningGöteborg og Nordisk Folkehøgskoleråd.NORDISK NETTVERKSTREFF FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLINGI slutten av april møtte representantar frå svenske, norske og danske folkehøgskular,samt to svenske miljøorganisasjonar på Risøy folkehøgskule for å fokuserepå korleis nordiske folkehøgskular kan vere «glokale omstillingssentre for bærekraftigutvikling». Dette er andre nettverkstreff av totalt tre treff i løpet av 2012/13.Hovuddelen av treffet fann stad på Lyngør fyr i eit naturskjønt område, korvill geitene vandra rundt og bidrog til å ta vare på naturlandskapet. Eitt av målamed treffet var å kome fram til kva det vil seie å vere eit glokalt (lokalt og globalt)omstillings- eller endringssenter, og korleis ein best kan oppnå dette ved å spele pålag med andre samfunnsaktørar. Skulane som er med i prosjektet, som er støtta avNordplus, har på ulike måtar kome godt i gang med sitt berekraftige arbeid, antensom Grønt Flagg-skule, Miljøfyrtårn, eller med fokus på økologisk mat, fornybarenergi og redusert forbruk. Neste, og siste møte i denne omgang blir på Ljungskilefolkehøgskole i Sverige kor fokuset blant anna er på pedagogiske metodar for aukadeltaking for berekraftig utvikling.
B-BLADRETURADRESSE:FOLKEHØGSKOLEFORBUNDETPB 420 SENTRUM0103 OSLOOLJEPLATTFORMDet er industrien vi lever av, sa mannen,han satt i den elektriske stol.Vi anbefaler vår flytende restaurant i Nordsjøen.Vi serverer grillstekt stær, ekte trekkfugl,Kun ti kroner stykket, vi har millioner på lager.Torsk og sild er for tiden utsolgt.Blant våre kelnere er ekte fiskere og bønder.Kort sagt et beroligende og folkelig miljø.Ta barna med, her slipper de unna bilismen.Vi har full drift døgnet rundt.Lev livet spennende som under en ekte krig.Vår smilende hovmester har alt under kontroll.Vår årlige utblåsning er et karnevalFor spesielt inviterte.Alle mister masken når tiden er inne.Vårt slagord er: Se Nordsjøen og dø.h a r a l d sv e r d ru p, f r a s a m l i ngaf ugl e sk r e m sel f r a 1980ISSN 0333-0206
Change language