BydelssideVisitasforedrag - Vår Frelsers menighet <strong>2006</strong><strong>Kirke</strong>n i sentrum utfordres-Jeg ser at Vår Frelsers menighet har et rikt og godt arbeid, samtidig som menigheten haren utfordring i å være en tydelig bymenighet, sa biskop Ernst Baasland under visitasen ioktober. Han kom med en rekke utfordringer til sentrumsmenigheten i <strong>Haugesund</strong>.Blant annet med tanke på den nye bydelen Skåredalen.-Ved byggingen av Udland <strong>kirke</strong>, fikk de indre og nordvestre bydeler enhelt ny betjening. Spørsmålet er om ikke Skåredalen vil bli kjernen i en nyindre, sørvestre bydel.Han er opptatt av Skåredalen med sine 1427 personer tilhørende VårFrelsers menighet. -Det vil bli en stor utfordring ettersom byggeaktivitetener stor og det forventes at antallet innbyggere i området økes til 4000 iløpet av 5-6 år, sier biskopen og ber Vår Frelsers menighet forberede segpå en slik utfordring.I Skåredalen er det satt av tomt til ny <strong>kirke</strong>.Prosten og biskopen-Jeg ser to mulige veier, sierbiskopen:1. Et nytt <strong>kirke</strong>bygg settes inn i de kommunalelangtidsplaner, og en tar en skrittvis utbyggingfor å få realisert en ny <strong>kirke</strong> samtidig med denstore utbyggingen av dette området.2. Kan det tenkes at <strong>kirke</strong>n bygges som enaula som skolen kan benytte på dagtid, ogsom også ellers er åpen for lokalsamfunnetsbehov?-Jeg ser frem til å innvie en ny <strong>kirke</strong> iSkåredalen om forhåpentligvis ikke alt formange år. Dette bør bli en annerledes <strong>kirke</strong>.Byen og kulturen-<strong>Haugesund</strong> fremstår imidlertid i enda større grad som regionshovedstadpå kulturlivets område. <strong>Haugesund</strong> er en by for store arrangement. Siden1973 har <strong>Haugesund</strong> vært vert for Filmfestivalen, en av de to viktigste iSkandinavia. En annen festival, Sildajazzen, har bredere appell og måbetegnes som en folkefest. De to festivalene setter sitt preg på byen iaugust, men byen arrangerer også andre festivaler og er vert for en rekkelandsmøter. Blant de andre festivalene må Barn er Bra!-festivalen ogEldredagene blei nevnt, der en ser <strong>kirke</strong>ns positive medvirkning i byenskulturliv.Men også den vanskelige ”kulturen”. Biskopen utfordrer menigheten ikamp for rusmisbrukere og mot rusbruk.-Byen står overfor en rekke utfordringer. Rusmisbruk er også en del avvirkelighetsbildet. Overdosedødsfall og selvmord berører for mangefamilier. Rusmiljøet i <strong>Haugesund</strong> er tungt. Det er en felles utfordringEt øy(e)blikk fra utsiraå nå uorganisertungdom medforebyggende tiltak.<strong>Kirke</strong>ns Bymisjon,Frelsesarmeen,Håpets dør og andregjør her et viktig oggodt arbeid.<strong>Den</strong> eldste og den yngstepå UtsiraBegge heter Karoline. <strong>Den</strong> ene er født i 1909, den andre i <strong>2006</strong>.Karoline Kvalvik er født og oppvokst på Utsira og har bodd her hele sitt liv.Hun er en blid gammel dame som sier hun har det godt på sykehjemmet.Søndag 19.november ble lille Karoline døpt i Utsira <strong>kirke</strong>. Hun er datter til Karen MarieStokka og Egil Arne Skare, og har en søster som heter Johanne. Fra menigheten fårdåpsbarna et bilde med motiv av døpefonten i <strong>kirke</strong>n. Teksten under dette bildet er enlinje fra Utsirasangen. Bildet er malt av Marit Eide Klovning i 2004.Frivillige medarbeidereBiskopen mener at svært mye av den kristelige virksomheten i soknet eravhengig av frivillige medarbeidere. Han skryter av Vår Frelsers menigheti så måte, men ber menigheten fortsette det gode arbeidet.-Det må nemlig alltid være en prioritert oppgave for kristen virksomhet åkalle til og legge til rette for at mennesker med ulik utrustning, alder ogforutsetninger kan ha en meningsfull tjeneste i Guds rike. Det er viktigereå arbeide med rekruttering og dyktiggjøring av frivillige medarbeidereenn å gjøre seg avhengig av at <strong>kirke</strong>lig ansatte skal ta ansvar for alleoppgavene. Spesielt må en få frem unge ledere.VisjonerBiskop Baasland kommenterte også menighetens arbeid med visjoner,som de er i gang med. Han har sitt innspill til dette:-I dette arbeidet vil jeg oppmuntre på det sterkeste til å videreutviklevisjonen om Vår Frelsers <strong>kirke</strong> som en sentrums<strong>kirke</strong>. Hvordan være enprofilert sentrumsmenighet?-I arbeidet både i menighetshuset og i <strong>kirke</strong>n foregår allerede mye uniktbra menighetsarbeid. Likevel ser jeg på Vår Frelsers menighet som endabare en halvslipt diamant. Fortsett arbeidet med å foredle og med stolthetfinslipe Vår Frelsers <strong>kirke</strong> som <strong>Haugesund</strong> by’s sentrums<strong>kirke</strong>, sierbiskopen, og ser også organisasjonene som viktige samarbeidspartnere.-Kan man samarbeide mer med misjonsorganisasjonene og KM-huset?Kan ungdom få ansvar i gudstjenesten? Kan flereha forsangertjeneste? Kan en systematiskhjelpe folk til å få “gode påskudd” til å gå tilgudstjeneste, for at enda flere skal bli gladi gudstjenesten, sier Biskop Ernst Baaslandi en lang visitasrapport som i sin helhet kanleses hos www.haugesund.<strong>kirke</strong>n.no.Av Torill Nilsen
BydelssideHar dere juleboken?Av Tom Landås-Hvilken av de..?, spør Solfrid Myhre Haugberg i Norli bokhandel i Haraldsgata, oggrubler litt. Nei, jeg tenkte nå på den egentlige julefortellingsboken, sa jeg..-Tenker du på Bibelen? Å, ja. Jeg tenkte først på Jostein Gaarder´s”Julemysteriet”, sier Solfrid. – <strong>Den</strong> er forresten litt mer ”spiselig” for folkflest, sier hun med tanke på at den er mer tilgjengelig og skrevet i en formfolk kanskje lettere forstår.Sammen med kollega og ektefelle, Steinar Haugberg, har hun pyntetbutikken til jul som andre i samme gate. –Oj, der brast noen illusjoner, sierSolfrid og ler i det plastikkjuletreet deler seg i to rett foran en kunde på tre,fire år. –Ja, sa barnet. –Her ser du Norli julestjerne og julepynt, sier hun, ogviser meg den siden av juletreet som er ferdig pyntet. –Vi skal ha en enkelog stilren julepynt.-Selv om vi er i en kjede med felles mal for utstillingene kan vi gjøre vårpersonlige vri, sier Solfrid.Og nettopp det er viktig for bokhandlerne Solfrid og Steinar. Som kjentfor mange tok de over den kjente Lothe bokhandel som lå litt lengre nedi gaten. De forklarer fordelene med å være med i kjede samtidig som atmulighetene til å drive bokhandel med personlig vri er tilstede.-Vi ønsker å være både kulturformidler og bokhandel. Lokalene gjør dettemulig, sier Solfrid, ogviser meg plassen hvordet for eksempel nyligvar samling for læreresom ble introdusertfor ”konkretiseringsmateriell”som dekunne gjøre seg nytteav i lærerjobben sin.-For meg og Steinarer det mye idealismeå selge bøker og åvære kulturformidlerei <strong>Haugesund</strong>, sier hun,og forteller om blantannet forfatterbesøkunder Kulturnatt.Med andre ord:det er nok ikkehvilken somhelst butikk duhadde fått dissetil å drive.Men butikk erbutikk, tross alt. Detskal gå rundt.-Jeg tenker ikke alltid påpenger når jeg skal selge enbok. Om ikke formålet passerfor kunden kan jeg godt anbefale enbilligere bok. Spør de meg om hva jeg synes om boken, får de et ærligsvar, sier Solfrid.Som nevnt har de altså ”Norli-juletre”. Men hva med nissen?-Vi har ikke noen ”Norli-nisse”. Men vi oppfordrer alle til å være Norlinisserselv, sier Solfrid. For hun anbefaler bøker på det varmeste.Spesielle bøker til jul sånn som krim til påske?-Ingen spesielle sjangere. Men lokale bøker selger. Bøker med lokale bilderog av lokale folk, forteller Solfrid, og ber Steinar om hjelp til å finne framkokeboken ”Himla godt” og bildeboken ”Haugalandet”.Som ledere av Norli bokhandel er det viktig for bokhandlerne å formidlebøker av alle slag. Også julebøker av alle slag. Men Solfrid Myhre Haugbergtyr til den ”egentlige” juleboken for å finne julehistorien.-Jeg ble opplært til å si ”at Jesus ble født”, og ikke pakkene, som svar på hvajeg gledet meg mest over i julen, forteller hun og ler. –Julebudskapet betyrmye for meg, sier hun, og vil aller helst få med seg en julegudstjeneste ijulen.Dåpsopplæringsprisentil Barn er Bra!Under fem lysekroner i Gamle Logen i Oslo ble Barn er Bra!- festivalen tildelt IKOsdåpsopplæringspris for <strong>2006</strong>. På vegne av IKO var det <strong>kirke</strong>rådets leder, Nils Tore Andersen,som delte ut prisen som besto av hederlig omtale, kunstverk og 10.000 kroner.Men mest av alt aksept og hederlig omtale.Bjørnar Utne Reitan (12), Hanna FriisHausken (10), Inger-Mette BrommelandAusteid og Tom Landås mottok prisen påvegne av Barn er Bra!-festivalen.-Tusen takk, sa Bjørnar til de 300 i salen, ogføyde til: -Nå skulle alle barn i <strong>Haugesund</strong>vært her og opplevd dette.Etter åpning av konvolutten ogoverrekkelsen, hadde Barn er Bra!-delegasjonen en presentasjon vedde fire mottakerne. Gjennom bilder,ord og film fikk seminardeltakerne påtrosopplæringskonferansen et innblikk ifestivalen.Juryen sa i sin begrunnelse at:-Prisvinneren viser oppfinnsomhet og evnetil å finne arbeidsformer som engasjerer oginkluderer. Arbeidet er eksempler på tiltaksom tar barn på alvor, at gudsforholdetomfatter alle sider ved menneskelivet.<strong>Kirke</strong>rådets leder var spesielt glad for at detnettopp var barn som tok imot prisen.Siden prisutdelingen fant sted på entrosopplæringskonferanse som samletdeltakere fra hele landet, ble det ogsådrøftinger med delegater om å kunne gjøretilsvarende festivaler andre steder.