Juristkontakt 4 - 2003

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 4 – 2003 37. ÅRGANGuristkontaktNorsk dommer på videolink:Online meklingOslo – SingaporeStudiereform i Bergen:Over og ut for supereksamenNedbemanning:Råkjør skader omdømmetHOLDER FLYTTEPLIKTEN I STATEN?

Juristkontakt 4/034SkjermtrollDommer Knut Petterson sitter iOslo og mekler i en rettstvist iSingapore – online på TV24Leder:Medlemmene har taltNorsk dommer mekler på videolink:Hjelp, jeg er på TV!16RyktesmederDårlig rykte på byenkan bli resultatet dersomledelsen kun fokusererpå arbeidsmiljølovenved nedbemanning.101620Siden sistFokus på nedbemanning:Ledelsens holdninger slår tilbakeArbeidsrettsadvokat omflytting av tilsyn:Slakter Normans forarbeidom flytteplikt23Nyhet til jurister:– Ikke bare karakterer som teller34NistefunnHøyesterett har jubilert medfremvisning av en hundre årgammel, gjenglemt matpakke.263034Sivilombudsmannen:Opplysninger gitt av referansepersoner:Hva har søkeren krav påå få gjøre seg kjent med?BokhyllenHøyesterett jubilerer:…men matpakken er uforandret56ProblematiskAktiv løsning av juridiskeproblemstillingerpreger dennye studieordningeni Bergen.36414647Blå faglige sider:Forvaring – en strafferettsligsærreaksjonInternasjonal kongressfor militærjurister:Militærrett i en ulvetidNJ ForumKurs for tillitsvalgte48Klart svar:Bedre føre var– i arbeidsmiljøet på jobben36ForvaringHøyesterettsdommerGeorg Fr. Rieber-Mohngjennomgår den strafferettsligesærreaksjonen.505253Forhandlingslederne svarerNorges Juristforbundinviterte til mat og prat:Oppvaskdebatt om kvoteringTilbud fra Juristforbundets Forlag54Jurister56Ny studieordning i Bergen:Problemløsning som læreform

Norsk dommer mekler på videolink:Hjelp, jeg erI Oslo sitter dommer Knut Petterson og ser på TV midt i arbeidstiden.Og det med god samvittighet. Han mekler nemlig i en tvistesak – som foregår i Singapore.Av Ole-Martin GangnesFoto: Bo-Aje MellinPå et kontor i Oslo benker en dommerseg foran to TV-skjermer og et kamera.På skrivebordet står en liten, diskretmikrofon. I den ene skjermen kan han seseg selv, i den andre ser han en dommerkollegafra Singapore. De to har aldrimøtt hverandre andre steder enn i dettevirituelle meklingsrommet; likevel følerde at de kjenner hverandre.– Hello, Mr Petterson, can you hearme, lyder det fra mannen på TV-skjermen.Det er dommer Ng Peng-hong i Singaporesom snakker.Foran skjermen, i Oslo, sitter hansnorske kollega Knut Petterson. Han svarerbekreftende. Både lyd og bilde er bra.Peng-hong er akkurat ferdig med en senlunsj, mens Petterson så vidt har rukketmorgenkaffen. Tidsforskjellen er på sekstimer, men med smidighet på beggesider går det bra.Internasjonalt innstiltDe to dommerne utveksler noen høflighetsfraserfør de setter i gang med dagenssak.Saken har ingen tilknytning til Norgeutover at den ene mekleren er norsk. ISingapore er man så internasjonalt innstiltat man inviterer også dommere fraandre land til å mekle. Tanken er at dissekan ha andre måter å se ting på. Muligensen uvant tankegang for oss nordmenn.Det hele er mulig ved å bruke videokonferanse-teknologi.Det innebærer atman fra to eller flere steder kommunisererdirekte med bilde og lyd.Denne gangen skal Knut Petterson ogNg Peng-hong mekle i en tvist som gjelderet forsikringsoppgjør i forbindelsemed en skadet kran. Det råder nemligikke enighet om hvem som hadde ansvaretfor krana på skadetidspunktet. Denvar da i bruk i Malaysia. De to dommerneskal forsøke å mekle frem en løsning,i stedet for at det hele ender i enkostbar og tidkrevende rettssak.Partene, samt deres advokater, tarplass rundt dommerbordet i Singapore.De synes tydeligvis det er den naturligsteting i verden å presentere saken sinfor den norske dommeren. Som de serpå en TV-skjerm.– Jeg vil bare minne dere på at vi ikkeer her for å dømme, men for å dele meddere hva vi tenker om saken og hjelpedere til å finne en løsning. En meklingsløsningkan også spare dere for en delpenger, sier Petterson på engelsk.Partene i Singapore nikker. Meklingener i gang.Tenker ganske liktDet er ellevte gang Knut Petterson ermed på denne type mekling i saker i regiav Subordinate Courts of the Republic ofSingapore. Domstolen i Singapore harinngått samarbeid med dommere fraUSA, Australia, New Zealand, Englandog altså Norge.Det dreier seg om saker relatert til business.– Det sier jo litt om hvilket internasjonaltutsyn de har, når de inviterer oss tilå mekle, sier Petterson.Han har erfart at interessen for åbruke internasjonale meklere ikke er likestor blant norske forretningsdrivende ogjurister.– Jeg har gjort noen forsiktige fremstøti forhold til norske dommere ogOslo Handelskammer, men interessenhar uteblitt. I Singapore er det helt naturligmed utstrakt kontakt med omverdenen,mens det i Norge er skepsisen sområder, sier han.Han ser at dommere fra andre landtenker ganske likt ham selv.– Selv om vi representerer ulike rettssystemer,jobber vi veldig likt. Det er joen spennende oppdagelse, sier han.4 Juristkontakt 4 • 2003

på TV!– Næringslivet harallerede i mangeår brukt videokonferansersom alternativtil fysiske møter,konstaterer KnutPetterson.Hvem haddeansvaret for denødelagte kranen?Partene leggerfrem sine syn, ogdommer KnutPetterson lytter.Knut Petterson er likevel mest opptattav hvilke muligheter denne teknologiengir. Ikke minst i forhold til reisetid.– Næringslivet har allerede i mangeår brukt dette som alternativ til fysiskemøter og har erfart at investeringeneraskt spares inn på reisebudsjettene,sier han.Og hvordan gikk det så med krantvisteni Singapore?Partene kom nok nærmere en løsning,men personen fra kranfirmaetmåtte legge det hele frem for styreti selskapet før han kunne bestemme seg.Et nytt møte må til, men tvisten ser ut tilå ende med en fornuftig løsning forbegge parter. Og det med hjelp av ennorsk dommer.Juristkontakt 4 • 2003 5

Pettersonsønskeliste:– Det kan tenkes mangeområder der videokonferanservil kunne være etattraktivt alternativ til personligfremmøte i retten,sier Knut Petterson.Mekler og parterhar øyekontakt– på TV.– I Singapore erdet helt naturligmed kontaktmed omverdenen,sier KnutPetterson.• Ved bevisopptak.– Kvaliteten blir bedre enn ved å brukedagens foreldede prosess for bevisopptak,mener Petterson.• Sakkyndige som ofte har oppdragfor domstolene:– Mange bruker mye tid på reising ogventing. Dette gjelder f.eks. innen fagområdersom rettsmedisin og skriftgranskingi straffesaker, og medisinsksakkyndige av ulike spesialiteter i personskadeerstatningssaker.Normalt harde avgitt en skriftlig erklæring. Likeveler det ofte ønskelig med en utfyllendeforklaring/eksaminasjon i retten. Derdet ikke er behov for at den sakkyndigefølger bevisførselen i saken, og det vilofte være tilfellet, vil den sakkyndigekunne gi sin forklaring fra sitt kontor ellerannet sted i nærheten med tilgang tilvideokonferanseutstyr. Mange timer kanspares for hver sak, påpeker dommeren.• Fremstilling av siktede ved fengslingsforlengelser:– Dette kan i mange tilfeller erstattes avvideokonferanse fra fengselet. Det offentligevil kunne spare store utgifter ogpersonellressurser. Også de fengsledevil spares for lange transporter og overnattingi politiarresten natten før fengslingsmøtet,sier Petterson.– Trondheim tingrett har allerede fåttinstallert videokonferanseutstyr som enprøveordning og har brukt dette bl.a.som alternativ til fremstilling i fengs-lingssaker. I England og Wales er slikbruk utbredt, forteller han.• Etter strprl. § 284 kan tiltalteutvises fra rettsalen dersom et vitneellers ikke vil forklare seg uforbeholdent:– Dette er ofte tidkrevende, bl.a. fordi tiltalteetter vitneforklaringen skal ha etresymé av det som har foregått da tiltalteikke var til stede. Et alternativ er atvitnet forklarer seg via video link fra etannet sted. I Singapore har jeg sett enrettsal med utstyr for videofjernavhørfra vitnerom vegg i vegg med rettsalen.Hensikten var nettopp å skåne vitnet forkonfrontasjonen med tiltalte i retten,forteller Petterson.• Ved saksforberedende rettsmøterog rettsmeklingsmøter, der storeavstander ville innebære uforholdsmessigekostnader:– Jeg har selv hatt en rettsmekling iOslo, der den ene parten hadde flyttet tilNord-Norge. Partens advokat var i Oslo.Det var også motparten og dennes advokat.Parten i Nord-Norge kunne deltaunder hele rettsmeklingen og hadde iløpet av meklingsmøtet samtaler medsin advokat og separate møter med meklerenved at de øvrige gikk ut av rommet,forteller Knut Petterson.Retten får bedre grunnlagHan mener at videokonferanser ikkefullt ut kan erstatte det personlige møtetsom er en viktig del av en rettsmeklingsprosess.– Men der reiseutgiftene er så storeat den ene parten ikke vil ta sjansen på åmåtte reise både til rettsmeklingsmøtetog til en eventuell hovedforhandling, kanlikevel videokonferanse være et godt alternativdersom forholdene i saken ellersgjør rettsmekling aktuelt, sier han.Petterson mener betenkeligheteneer mindre der videokonferanser brukestil oppfølgingsmøter, etter at parteneførst har møttes fysisk.– Det finnes nok også flere områderder denne teknologien er egnet . Når utstyretførst er installert, er jeg sikker påat ulike aktører etter hvert vil se fordelenved å slippe fysisk fremmøte i retten,sier han.Petterson mener betenkeligheteneved telefonavhør av vitner ikke er likestore ved videoavhør.– Retten får ved videoavhør et langtbedre grunnlag for troverdighetsvurderingen.Identitetskontrollen blir ofteogså enklere når man kan se vitnet.Bruken bør derfor kunne økes i forholdtil dagens praksis med telefonavhør,sier han.Petterson poengterer likevel at detmå bygge på frivillighet.– Varetektsfengslede skal f.eks. ikkekunne fratas sin rett til å være til stede ifengslingsmøtet fordi det offentlige skalspare penger, sier Knut Petterson.6 Juristkontakt 4 • 2003

Gode erfaringermed videokonferanserTeknologien fungerer godt. Det er nå på høy tid at også domstolene følger etter. Det er ingen grunn tilå vente på den nye tvisteloven, skriver Knut Petterson i denne kronikken.Av tingrettsdommer Knut Petterson, Oslo tingrettTvistemålsutvalget drøfter i kap. 23 brukav ny teknologi og åpner for at «fjernmøter»kan erstatte fysisk fremmøte i retten,i alle fall under saksforberedelsen.Forskriften om fjernavhør fra 1991åpner også for muligheten. Fjernavhør eri § 1 definert slik: Med fjernavhør menesavhør av vitner og sakkyndige ved hjelpav telefon, eventuelt telefon ledsaget avbilde.Høsten 2002 mottok Justisdepartementeten rettsanmodning fra en australskdomstol. Anmodningen gjaldt avhørav fem vitner bosatt i Norge. Normaltskulle vitnene møte for en norsk domstolog besvare spørsmålene oversendtog oversatt fra den australske domstol.Den norske dommer skulle så protokollereforklaringene og oversende disse tilrekvirenten som, etter at forklaringenevar oversatt, kunne få disse opplestunder hovedforhandlingen.Prosessen tar lang tid, og bevisverdienav slike vitneforklaringer er begrenset.Etter hvert som prosessen er blitthengende lenger og lenger etter den teknologiskeutviklingen, er det derfor medstigende irritasjon jeg i de senere år hargjennomført slike bevisopptak.Direkte eksaminasjonI den aktuelle rettsanmodningen var detuttrykkelig anmodet om at bevisopptaketskulle skje som videokonferanse, slik atvitnene kunne eksamineres direkte forden dømmende rett. Meg bekjent er detteførste gang videokonferanseteknologi harvært aktuell på denne måten her til lands.Sivilavdelingen tok opp med lovavdelingenspørsmålet om det ville være istrid med norsk rett om vitner i en sliksituasjon avgir ed eller forsikring etteraustralsk rett. Lovavdelingens konklusjonvar det ikke kan kreves avlagt ed, daedsavleggelse er avskaffet i Norge.Da jeg har en del erfaring med videokonferanser,ble jeg forespurt om ågjennomføre bevisopptaket. De aktuelletingretter der vitnene var bosatt, samtykketi overføring til Oslo tingrett, jf. domstolsloven§ 38.Vitnene ble deretter stevnet på vanligmåte. Samtidig ble vitnene forespurt omde ville ha behov for tolk eller om dekunne forklare seg på engelsk. Ingenhadde behov for tolk. Om nødvendigville tolk vært oppnevnt, i Oslo eller iMelbourne.Etter avtale med den australske dommer,som aksepterte lovavdelingens forutsetninger,ble personalia, formaning ogforsikring avgitt og protokollert på norskoverfor meg. Deretter overtok den australskedommer og advokatene fikk ordettil eksaminasjon. Saken gjaldt dagligomsorg for partenes felles barn. I henholdtil australsk lov var det oppnevntegen advokat for barnet. Vitnene ble derforeksaminert av alle tre advokater.Under eksaminasjonen så vitnet etnærbilde av den som stilte spørsmål. Iden australske rettsalen så man nærbildeav vitnet. Teknisk fungerer systemet megetbra. Lyden er klar, bildet er klart, oglyd og bilde er synkronisert. Det er faktiskingen merkbar forskjell i forhold til åbruke videokonferanser internt i Norge.Den eneste ulempen er tidsforskjellen.Jeg valgte å begynne kl 08.30 norsk tidsom tilsvarte 17.30 lokal australsk tid. Bevisopptaketvarte i tre timer. Det ble derforsent før domstolen i Melbournekunne ta kvelden.Fra den australske dommer har jegfått tilbakemelding om at både dommerenselv, samt advokater og parter, varsvært fornøyd med måten bevisopptaketfungerte på. Også vitnene sommøtte i Oslo var fornøyd med gjennomføringen.Foreldet prosessSom allerede antydet er det min oppfatningat tradisjonelle bevisopptak fungererdårlig som alternativ til vitneførseldirekte for den dømmende rett. Med dagensteknologi ser jeg ingen grunn til åfortsette med en slik foreldet prosess.Tvistemålsutvalget har da også tatt konsekvensenav dette. I lovutkastet § 30-4forutsettes det at bevisopptak kan skjeved fjernavhør. Fjernavhør reguleres av §24-10, der hovedregelen er at fjernavhørforetas «ved bildeavhør».Bruk av videoteknologi har lengevært benyttet ved en særegen type bevisopptak,nemlig «dommeravhør» etterstraffeprosessloven § 234. I disse sakenegjøres det normalt videoopptak som kanavspilles under hovedforhandlingen.Den samme metode kunne for lengst haerstattet de tradisjonelle bevisopptak.Fordelen er at den dømmende rett kanobservere hele eksaminasjonen (bådespørsmål og svar), herunder vitnetskroppsspråk og reaksjon på advokatenesspørsmål. Prosessfullmektigene kan påforhånd ha gjennomgått opptaket og haen mening om hvilke deler det er nødvendigå vise i retten.Videokonferanseteknologi gir mulighetfor å gå enda et stort skritt lenger.Vitnene forklarer seg da direkte for dendømmende rett, på samme måte som vedfjernavhør pr. telefon. Forskjellen er atvitnet ser den som spør, og de som er tilstede i retten ser vitnet. Muligheten for åse kroppsspråket er særlig viktig der vitnetstroverdighet har betydning.Hva kreves for videoavhør?Er det nødvendig med en så omstendeligprosess som en rettsanmodning for å fågjennomført vitneavhør fra utlandet somvideokonferanser? Skal dette anses sombevisopptak eller som fjernavhør medJuristkontakt 4 • 2003 7

– Forsøk på å få i gang videokonferanseri domstolene er blitt møtt med vennligehenvisninger til stramme budsjetter,forteller Petterson.lyd og bilde? Tvistemålsutvalget skriver(s. 952, 2. spalte):Selv om vedkommende skulle boi utlandet, vil det ofte være praktiskgjennomførbart – og langt mer hensiktsmessig– å få vedkommende avhørt vedfjernavhør for den dømmende rett ennved et bevisopptak for utenlandsk domstol.Sitatet tyder på at Tvistemålsutvalgetanser fjernavhør fra utlandet som etalternativ til bevisopptak, og ikke sombevisopptak i seg selv. Etter min oppfatningmå man som utgangspunkt kalledet bevisopptak når det er en dommertilstede der den som gir forklaring befinnerseg, og fjernavhør i andre tilfeller.Ordningen med fjernavhør av vitnerog sakkyndige ble innført ved endringslovav 15. juli 1994 nr. 51. Forarbeideneåpner for at fjernavhør kan benyttesoverfor personer som oppholder seg i utlandet.I Ot.prp.nr. 45 (1993-94) heter detat «reglene om fjernavhør (gir) adgang tilfra norsk territorium å fjernavhøre personersom oppholder seg i utlandet dersomdet ikke foreligger folkerettslige hindringeri veien for det.» Forarbeideneviser imidlertid også til at Utenriksdepartementethar fremholdt at «bevisopptaki utlandet i utgangspunkt krever samtykkefra vertslandets myndigheter» ogat «dette også må legges til grunn vedfjernavhør».Hålogaland lagmannsrett har i enkjennelse (LH-1999-380) drøftet forholdetmellom fjernavhør og folkeretten. Jegsiterer fra kjennelsen:De aktuelle vitnene kan ikke avnorsk domstol pålegges å møte for retten,og i utgangspunktet må da deresforklaring innhentes ved bevisopptak.Det må i så fall rettes en rettsanmodningtil Russland, og ved denne behandlingenkan russiske myndigheter samtykke i atlandets borgere pålegges en forklaringsplikti forhold til en utenlandsk domstol.Fjernavhør kan være et alternativ til bevisopptak,men også i disse tilfeller mådet innhentes samtykke fra russiskemyndigheter for at russiske statsborgereskal pålegges en forklaringsplikt og avhøretgjennomføres. Etter lagmannsrettenssyn vil en annen ordning neppevære i samsvar med anerkjente folkerettsligeprinsipper.Ut fra det foreliggende kan det ikkeses at russiske myndigheter har samtykketi at de nevnte russiske vitnene skalpålegges å avgi forklaring for norskdomstol ved fjernavhør. Et fjernavhørkan da ikke gjennomføres, med mindrevitnene frivillig vil gi forklaring.Partene sparte reiseutgifterI saken med den australske domstolhadde jeg som norsk dommer først ogfremst rollen som «seremonimester». Utover dette var jeg til stede sammen medvitnene og kunne forklare prosessen ogoppklare eventuelle misforståelser.Det ligger imidlertid rettslige realiteteri dette. I Norge som i andre land formanesvitner og avgir forsikring (ellered) på at de vil snakke sant. Falsk forklaringstraffes strengt, jf straffeloven § 163.Skal et vitne kunne straffes for falsk forklaring,må formkravene være fulgt.Falsk forklaring avgitt fra utlandet kanneppe straffes i Norge uten at handlingener straffbar i vedkommende land jf. straffeloven§ 12 nr. 3 c). Straffeloven § 163 erikke med i oppregningen i § 12 nr. 3 a).I Oslo tingrett har en kollega nyliggjennomført hovedforhandling i en erstatningsakder flere vanlige vitner og sakkyndigevitner ga forklaring via videokonferansefra sine oppholdssteder i Sverige.Vitnene ble spart for timer og dagermed reising. Partene ble spart for tilsvarendereiseutgifter til vitnene. I følgedommeren i saken tapte retten neppe noepå kvaliteten av vitneforklaringene.I dette tilfellet gikk man ikke veienom rettsanmodning og bevisopptak,men gjennomførte et rent fjernavhørmed lyd og bilde. En slik fremgangsmåteer aktuell der parter og vitner samtykkerog det ikke er folkerettslige hindringer.Innenfor Norden vil det trolig være enklereå gjennomføre slike fjernavhør. Sitatetfra lagmannsrettskjennelsen ovenforindikerer at vitner på frivillig basis kanforklare seg ved fjernavhør fra utlandet.Formuleringen er nok for generell fordide fleste land, men ikke alle, stiller kravom samtykke til fjernavhør. Den dommersom får opp spørsmålet om fjernavhørfra utlande,t må derfor først avklareom samtykke fra vedkommende landsmyndighet er nødvendig.Ingen grunn til å venteDomstolsadministrasjonen har som enprøveordning nylig installert videokonferanseutstyri sine lokaler i Trondheimog i sin avdeling i Oslo (dette utstyret blebrukt i bevisopptaket for den australskedomstol). Trondheim tingrett har siden ifjor hatt tilsvarende utstyr, så vidt jeg vetsom eneste domstol.I Sverige gjennomfører Domstolsverketfor tiden en forsøksvirksomhet medvideokonferanser i til sammen 18 domstoler(almänna domstoler). I tidsrommet1. januar 2000 til 1. mai 2002 deltok i alt169 personer i forhandlinger via videokonferanser,i det vesentlige i hovedforhandlingeri straffesaker. Erfaringene fraforsøket er gode, og Domstolsverket harforeslått at ordningen blir permanent oggradvis innføres i samtlige almännadomstoler (Kilde: Domstolsverkets publikation:2002:5).Mine tidligere initiativ for å få i gangforsøk med videokonferanser i domstoleneer blitt møtt med vennlige henvisningertil de stramme budsjettene. Imellomtiden har den teknologiske utviklingenfortsatt i samfunnet utenfor.Teknologien fungerer godt. Det er nå påhøy tid at også domstolene følger etter.Det er ingen grunn til å vente på den nyetvisteloven.8 Juristkontakt 4 • 2003

Fjernavhør og folkerettLiv Christina Egseth redegjør her for hvordan videokonferanserer regulert i konvensjoner om internasjonalt rettslig samarbeid.Av Liv Christina Egseth, Justisdepartementets sivilavdelingTradisjonelt er oversendelse og gjennomføringav rettsanmodninger en tidkrevendeprosess, og bevisverdien kan være av varierendekvalitet. Særlig innenfor det strafferettsligeområdet har det de siste årenevært diskusjoner i flere fora om hvordandet rettslige samarbeidet mellom staterkan effektiviseres og forbedres. Dette gjelderbåde i FN, i Europarådet og innen EUog Schengen-samarbeidet. De nyeste instrumentenesom har vært forhandlet frempå det strafferettslige området forsøkerderfor å effektivisere det internasjonalesamarbeidet.I tillegg er det forsøkt å ta høyde for denteknologiske utviklingen. FN-konvensjonom grenseoverskridende organisertkriminalitet av 15.11.2000 (CATOC), annentilleggsprotokoll til Europarådets konvensjonom gjensidig hjelp i straffesaker (tilleggsprotokollen)og EUs konvensjon omgjensidig hjelp i straffesaker av 29.05.00(2000-konvensjonen) inneholder alle bestemmelserom bruk av videokonferanseteknologived avhør av vitner og sakkyndige.Hensikten er blant annet å gi statene etrettslig grunnlag for denne type avhør, fordienkelte stater bare kan yte bistand når detteer omfattet av konvensjon eller avtale.Videre søker konvensjonene å leggeforholdene bedre til rette for bruk av videokonferanseteknologived internasjonaltrettslig samarbeid.Dommer tilstede2000-konvensjonen og tilleggsprotokollenoppstiller tilleggskrav til innholdet i rettsanmodningen,f.eks. at det skal gis en begrunnelsefor hvorfor vitnet ikke kan møte personligi retten. I utgangspunktet vil en statvære forpliktet til å bistå med gjennomføringenav videoavhøret, såfremt dette ikkestrider mot denne stats grunnleggenderettsprinsipper og man råder over de nødvendigetekniske hjelpemidler. Konvensjoneneinneholder således ikke noen forpliktelseom at konvensjonsstatene må anskaffeseg videolinkutstyr.Konvensjonene inneholder videre bestemmelserom innkalling av vitner og sakkyndige,og stiller krav til selve gjennomføringenav videoavhøret. F.eks. skal en representantfor den anmodede judisielle myndighet,vanligvis en dommer, være til stedeunder avhøret. Dette for å sikre at avhøretforetas i samsvar med de grunnleggenderettsprinsipper i den anmodede stat. Selveavhøret ledes av dommeren i den begjærendestat, i samsvar med gjeldende reglerder. Av rettssikkerhetshensyn kan vitnet ellerden sakkyndige nekte å forklare seg etterreglene i begge lands rett.Når avhøret er avsluttet, skal dommereni den anmodede stat lage en kort protokollfra videokonferansen som oversendes denbegjærende stat. Utgiftene den anmodedestat har hatt i forbindelse med videokonferansenkan i utgangspunktet kreves refundert.Dette gjelder eksempelvis utgifter tilopprettelsen og betjeningen av videoforbindelsen,tolkeutgifter e.l.Oppmuntrer til brukI sivile saker er bruk av videokonferanse vedavhør av vitner og sakkyndige lite regulert.De sentrale konvensjonene er Haagkonvensjonav 01.03.54 om den sivile prosess ogHaagkonvensjon av 18.03.70 om bevisopptakpå sivil- og handelsrettens område.Konvensjonene er av eldre dato, og spørsmåletom avhør ved bruk av videokonferanseteknologivar ikke aktuelt da disse konvensjoneneble fremforhandlet.Det er likevel ikke noe i veien for åfremme en anmodning om avhør ved brukav videokonferanseteknologi i medhold avdisse konvensjonene, men gjennomføringenav anmodningen vil avhenge av at den anmodedestat ikke motsetter seg dette. Eksempelvisble rettsanmodningen i den australskebarnefordelingssaken fremmet imedhold av Haagkonvensjonen av 18.03.70om bevisopptak. Som kjent hadde ikke norskemyndigheter noe i mot at gjennomføringav bevisopptaket fant sted ved bruk avvideokonferanseteknologi.Innen EU er det utarbeidet et instrumentom rettslig samarbeid i sivile saker. Detteinstrumentet regulerer både mer tradisjonellebevisopptak og direkte bevisopptak iden anmodede stat. Her oppmuntres det uttrykkeligtil å ta i bruk videokonferanseteknologi.For begge formene for bevisopptakkreves det at det skal fremmes en rettsan-– Videokonferanse er et godt alternativ tiltradisjonelle bevisopptak, menerLiv Christina Egseth i Justisdepartementet(Foto: Ole-Martin Gangnes).modning til den anmodede stat. Norge erikke tilknyttet dette instrumentet.Bedre ivaretattSpørsmålet er reist om det fremdeles krevesrettsanmodning når vitner i en annenstat skal forklare seg ved bruk av videokonferanseteknologi.Konvensjonene på det strafferettsligeområdet forutsetter uttrykkelig at det skalfremsettes en rettsanmodning når det erønskelig med avhør via videokonferanseteknologi.For sivile saker er spørsmålet mer uavklart.De fleste stater krever at det oversendesen rettsanmodning dersom avhøret involvererjudisielle myndigheter i den annenstat. Mange stater vil også motsette segrene fjernavhør av vitner som befinner segpå deres territorium (uten deltakelse avdenne stats judisielle myndigheter). I forholdtil disse stater må det derfor entenfremmes en rettsanmodning eller innhentessamtykke fra myndighetene. Imidlertider det noen stater som ikke krever at detinnhentes samtykke for rene fjernavhør avpersoner på eget territorium, og her vil sakenselvsagt stille seg annerledes. Dettespørsmålet bør derfor avklares nærmeremed den aktuelle stat i hvert enkelt tilfelle.Til slutt vil jeg tilføye at bruk av videokonferanseteknologii saker med forbindelsetil utlandet vil kunne vise seg å væreet godt alternativ til tradisjonelle bevisopptakog at hensynet til bevisumiddelbarhet imange saker vil bli bedre ivaretatt.Juristkontakt 4 • 2003 9

Siden sistTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Ny leder i Lindh StabellHortenKai Gjesdal Henriksen blir ny adm.direktør for advokatfirmaet LindhStabell Horten fra august. Han kommerfra stillingen som administrerendedirektør i Storebrand Bank. Henriksenhar tidligere arbeidet som markedsdirektøri Avanse Forvaltning, samti konsulentfirmaet McKinsey. Han harogså hatt oppgaver i politikken, inkludertjobb som politisk rådgiver i UD ogHandelsdepartementet.– Som tidligere kjøper av advokattjenesterhar jeg erfart at det er etøkende behov for profesjonalisering avbransjen, sier Henriksen i en pressemeldingfra advokatfirmaet.Åpner for utenlandske eiereEtter norsk lov kan et advokatfirma ikke eies av andre enn dem som har en vesentlig delav sin yrkesvirksomhet i firmaet. I praksis betyr dette at firmaet bare er eiet av dem somjobber der. Men i følge Aftenposten foreslår et utvalgledet av professor Einar Hope ved NorgesHandelshøyskole endringer i dette.Utvalget går inn for at et advokatfirmaskal kunne eie andeler i andreadvokatfirmaer. Av hensyn til ålikebehandling, betyr dette atogså utenlandske advokatfirmaerskal kunne kjøpeseg inn i norske firmaer.Vurderer hastetiltak for tolkingJustisdepartementet vurderer hastetiltak for å stoppe politiets og rettsvesenets bruk av tolkersom ikke innfrir språklige minstekrav. Regjeringen vil også utrede krav om plettfri vandel forrettstolker. Statssekretær Jørn Holme i Justisdepartementet sier til Nationen at det er uholdbartat tolker som ikke innfrir Utlendingsdirektoratets (UDI) minstekrav til elementære språkkunnskaper,fortsatt arbeider for politiet og i rettspleien. Over 60 prosent av tolkene som tokUDIs kvalitetstest, strøk.Retten «utdeler» diagnosePå 1990-tallet var det en radikal økning i erstatningssøksmål mot skolen i forbindelse meddysleksi. Ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen foregår det nå en omfattende studie avdisse rettsakene.– Det foregår viktige prinsippdiskusjoner i norske rettsaler, der dommerne overprøverbåde læreres og fagpersoners skjønn. Diskusjoner som får følger for hvordan skolene skalprioritere sine ressurser, sier prosjektleder Per Solvang til forskning.no.I rundt en tredel av rettssakene har personer med denne diagnosen vunnet frem med sitterstatningskrav. Vanligvis har erstatningsbeløpet ligget på 150–200.000 kroner.– Det retten har lagt vekt på, er den styrkingen av selvtillit dysleksidiagnosen gir. Rettenlegger altså stor vekt på den sosiale siden av saken. Saksøker blir så og si frakoblet et stempelsom evneveik og tildømt en diagnose som er lettere å bære på ryggen, sier Solvang.Uklart rettsoppgjør for IrakBush-administrasjonen har i lengre tid diskutertog vurdert ulike typer rettsoppgjørmot den tidligere politiske ledelsen i Irak.Alt tyder på at de ikke inkluderer de internasjonaledomstolene i disse vurderingene,melder NTB.– Man bør tenke mer internasjonalt og fåtil en FN-støttet prosess, slik at man unngåren seierherrens justis, sier informasjonssjefJohn Peder Egenæs i Amnesty Internationaltil NTB. Tolv av Saddam Husseins medarbeidereer nå arrestert.DNA vurderer«sikker» e-postI løpet av de neste par årene blir det lovpålagtå sende alle prosesskrifter til ogfra domstolene i elektronisk form. Løsningener «rekommandert» e-post. DenNorske Advokatforening (DNA) vurderernå ulike løsninger for å sikre e-postentil og fra de offentlige domstolene,mellom de private advokatene og tilsluttkunden, melder IT-Avisen. Løsningenebaserer seg på en såkalt digitalsignatur som sikrer at du er den du sierdu er – og koder informasjonen slik atden ikke kan endres.– Vi vil drive markedet fremover forå sikre medlemmene best mulige løsninger.For advokatene står foran enrekke lover og påbud som krever sikretelektronisk kommunikasjon. Før den tidmå løsningene på plass, sier VegardFløtre i DNA til IT-Avisen.10 Juristkontakt 4 • 2003

Uenighet omFinnmarkslovRegjeringens forslag til Finnmarkslovgjør det vanskeligere for en nordiskekspertgruppe å bli enig om en samekonvensjon.Det konstaterer, i følgeNRK Troms, tidligere høyesterettsjustitiariusCarsten Smith i en kort kommentartil lovutkastet som justisministerOdd Einar Dørum presenterte nylig.Samtidig fastslår Smith at lovutkastethar gjort arbeidet med en samekonvensjonviktigere fordi konvensjonen vil gåinn i flere av de områder lovutkastetomhandler. Det er ministrene med ansvarfor samiske spørsmål i de nordiskeland som har nedsatt ekspertgruppenpå grunnlag av de tre samerettsutredningenesom er lagt frem i Norge,Sverige og Finland.Vil stoppe lite hyggelig vårtegnMed sykkelsesongen for døren bør alle sykkeleiere sørge for at sykkelen er registrerti forsikringsselskapenes felles register. Det oppfordrer Finansnæringens Hovedorganisasjoni en pressemelding. Et oblat festet på sykkelen viser at den er registrert, ogsykkelen skal bli mindre attraktiv å stjele. En registrert sykkel er også enklere å finne.Det meldes årlig rundt 14.000 sykkeltyverier til forsikringsselskapene, og erstatningenebeløper seg til 50-60 millioner kroner. I fjor ble 4.142 sykler gjenfunnet.Anmeldte voldtekt, anklaget for prostitusjonEn fransk kvinne ble anklaget for prostitusjon da hun anmeldte en voldtekt under et oppholdi Dubai. I følge Adresseavisa ble hun voldtatt av tre menn som tilbød å kjøre henne hjem fra etdiskotek i oktober i fjor. Da hun anmeldte de tre mennene, som er borgere av Emiratene, svartede med å anmelde henne for prostitusjon. Kvinnen ble deretter fengslet i fem dager for å hahatt utenomekteskapelige seksuelle forbindelser og deretter holdt i husarrest på et hotelli Dubai mens saken verserte for domstolene. Hun vet ikke hvorfor hun til slutt plutselig fikkigjen passet og fikk lov til å reise hjem til Frankrike.Nettoperatør må avsløre navnEn domstol i USA har stadfestet at Internettoperatøren Verizon måoppgi navnene på to abonnenter som la ut musikk til nedlasting.Dommeren mener det ikke er noen konflikt mellom lov om opphavsrettog grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet, skriver IT-Avisen.Det kan bety at det blir lettere for plateselskapene å slå ned på ulovligkopiering av musikk gjennom fildelingstjenester på Internett i USA.Det skal ikke lenger være mulig å skjule seg bak et alias, og plateselskapenekan reagere med alt fra advarsler i brevs form til straffeforfølgelseav dem som gjør piratmusikk tilgjengelig på nett.Men det ser jo så fint ut…Det ser fint ut, men det virker ikke i praksis. Det er dommen overnorsk offentlighets elektroniske tilgjengelighet i en rapport fra detdanske konsulentfirmaet Accenture. Norges problem skal være at vi ergode på å utvikle mange flotte løsninger der vi legger skjemaer og lignendepå nettet. Men samspillet med de interne IT-systemene og deninteraktive kontakten til brukerne mangler, skriver Jyllandsposten ifølge Dagsavisen. På verdensbasis havner Danmark på en fjerdeplassover hvilke land som er flinkest til å bruke IT i det offentlige, bare slåttav Canada, Singapore og USA. Norge ligger på 16. plass i rangeringen.9 av 210 jurykjennelser satt til sideDomstolsadministrasjonen har undersøkt hvor mange gangeri året de ulike lagmannsrettene setter til side juryens kjennelse.Undersøkelsen er basert på gjennomsnittstall for de siste årene.Gulating: 1. Borgarting: 4. Hålogaland: 2. Agder: Færre enn 1.Frostating og Eidsivating: Omtrent én tilsidesettelse hvert fjerdeår. Til sammen behandler de seks lagmannsrettene rundt 210jurysaker i året.Juristkontakt 4 • 2003 11

Siden sistTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Oppsagte varsler rettssakEl- og IT-forbundet i LO varsler rettssak motBravida etter at 950 ansatte mister jobbeni selskapet, skriver Aftenposten. Erik StormSørlie, tillitsvalgt i El- og IT-forbundet i Bravida,mener det har skjedd klare brudd påansiennitetsprinsippet i sammenheng mednedbemanningen. Han viser til at Bergenbyrett nylig slo fast at ansiennitetsprinsippetskal ligge til grunn ved nedbemanninger. Detvil si at de med kortest fartstid må gå først.Tidligere har imidlertid oppsagte Bravidaansattetapt flere saker i Trondheim byrett.Bare én av åtte rettssaker ført til seier for deansatte.Ulovlig kommunalinkasso?Inkassoloven og private inkassobyråerkan ikke benyttes til å innkreve vannavgiftog flere andre kommunale avgifter,hevder advokat Jan Grønnerud i et brevtil Justisdepartementet, i følge Aftenposten.Grønnerud opplyser til NTB athan er kjent med at flere kommunerbruker inkassobyråer til å innkreve ubetaltekommunale avgifter. Hvis Justisdepartementeter enig med Grønnerudi hans lovtolkning, kan det innebære atkommuner må tilbakebetale purregebyrerog inkassosalær som skyldnernehar vært nødt til å betale nårkommunene selv, eller private inkassobyråer,har benyttet inkassoloven for åfå inn pengene.Italienske tiltak mot fotballvoldItalienske myndigheter ønsker å slå hardere ned på de såkalte fotballpøblene på tribunene.En rekke forsøksordninger kan bli lov. Det gjelder blant annet muligheter for åarrestere personer, uten en domstolsbeslutning, opp til 36 timer etter kampens slutt.Som bevismateriale holder det med et bilde fra en avis, sekvens fra TV eller identifiseringfra politiet. Politimestere kan også få rett til å utsette kamper eller stenge arenaer opp tilen måned. Politiet selv mener ansvaret må plasseres hos klubbene.– Problemet er at en stadion regnes som et offentlig sted, og eierne har ikke noe ansvarfor personskader som skjer der. Det eneste som hjelper, er å holde eierne økonomiskansvarlig, mener det italienske politiforbundet (SAP) i følge bladet Svensk Polis.Taper åtte av ti sakeretter boligkjøpUtbetalingene til rettshjelp for boligeiere erdoblet fra 1995 til 2002. I fjor tok advokater utnær 180 millioner kroner fra forsikringsselskapenefor disse jobbene. Men norskeadvokater taper åtte av ti saker de fører formisfornøyde boligkjøpere i retten.– Det er åpenbart at ordningen blir misbrukt,sier informasjonssjef Øystein Thoreseni Gjensidige Nor Forsikring til DagensNæringsliv. Advokatforening tilbakeviserimidlertid misbruk. En oversikt over 100erstatningssaker etter eierskifte av boligviser at bare i én av ti saker oppnådde advokatenebåde erstatning og dekning av saksomkostninger.I ytterligere fem prosent avsakene lyktes advokatene i å få erstatningsdompå mer enn 25 prosent av sine krav.I de øvrige 85 prosent av sakene fikk eierskifteforsikringsselskapenedet resultatet deønsket. I én av tre saker der det ble avsagtdom, tapte advokatene fullstendig.De nye frynsegodeneDet siste innen frynsegoder er at arbeidsgivernekjøper tid til sine ansatte. Det fortellerforsker Anne Ryen ved Høgskolen i Agdertil Ukeavisen Ledelse. – Bedrifter tilbyrbarnepass, henting og bringing i barnehagen,lekerom på jobben og seminarer medfamiliepakker. Familien trekkes dermed innsom en del av jobben og blir også en del avstrategien for belønning av medarbeidere,forteller hun.Noen frynsegoder skal reflektere atman har det gøy på jobb. – Slike stederoppstår det en del trendy goder, som korridorgolf,biljard og vinklubber. Noen frynserer gamle, men fremstår i ny drakt i «kule»miljøer. Før var det ikke så uvanlig at manhadde et hvilerom i bedriften. Her kunnede ansatte legge seg på en sofa hvis deikke følte seg vel. Nå heter hvilen gjerne«power-nap», og det hviles i en designetseng som er plassert i et minimalistisk miljø,sier forskeren.Dobler terrortrenede politifolkI Storbritannia trenes stadig flere politifolk til å håndtere terror. Antallet med denne opplæringenskal økes fra 3000 til 6500 personer, skriver Police Review. Det er fem prosent avden samlede politistyrken.– Det er ikke nok, uttaler Jan Berry i det britiske politiforbundet. Hun frykter at politietikke vil klare å håndtere f.eks. et kjemisk angrep i tett befolkede områder.12 Juristkontakt 4 • 2003

Siden sistTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Nettsted skal gitryggere nettbrukEn ny nettportal skal medvirke til atfærre barn eksponeres for sexovergripereog kjøpepress på nettet. Nettstedetsaftonline.no er et prosjekt støttetav EUs handlingsplan for sikkernettbruk med rundt ti millioner kroner,og de deltakende partnerne skal bidramed like mye. Om kort tid åpner tilsvarendenettsteder i Sverige, Danmark,Island og Irland. Ved lanseringen advartebarne- og familieminister LailaDåvøy foreldre mot å la diverse «filtre»som kan installeres i datamaskiner, blien falsk trygghet.– Dette handler ikkeom teknologi, menom holdninger. Detviktigste «filteret»er det vi installerer ibarnas hoder, saDåvøy i følge StavangerAftenblad.Danskene vil ha jobbrettet jusstudiumDanske jusstudenter skal få arbeidsmarkedsveiledning på slutten av studiet. – Vi vil blantannet analysere jobbmarkedet for å se om det er muligheter vi hittil ikke har vært oppmerksommepå, sier dekan Vagn Greve ved Det juridiske fakultet ved Københavns Universitet tildanske DJØF-Bladet. Regjeringens besparelser i offentlig sektor har ført til langt færre jobberfor jurister. Greve mener imidlertid studentene er kvalifisert til å gå inn på nye arbeidsområderog ønsker å gjøre arbeidsgivere oppmerksom på dette.Dansk muslim skal lede Sør-IrakSom eneste ikke-amerikaner er dansken Ole Wøhlers Olsen utnevnt til administrator i Irak.1-åringen blir sjef for gjenoppbyggingen av den sørlige provinsen rundt Basra. Han snakkerflytende arabisk, og etter flere år i muslimske land konverterte han til Islam, i følge VG somsiterer Berlingske Tidende. Sin pilegrimsreise til Mekka gjennomførte han på sykkel fra Riyadh– 900 km unna.Han har blant annet vært med å etablere danske ambassader fra grunnen av, i urolige landsom Angola, Filippinene og Algerie. Olsen har også vært ambassadør i Syria og Saudi-Arabia.Han er utdannet jurist, men etter å ha ekspedert dødsbo i Københavns Skifterett i tre år, gikkhan lei og kastet han seg inn i diplomatiet.Satelittovervåker pedofileI sommer tester britisk politi ut satellitteknologi for å hindre overgrep fra kjente pedofile. Desom er ute på prøve, må gå med en liten brikke som avslører hvor de befinner seg i forhold tilskoler, barnehager osv. Dersom de kommer for nær, ringer i første omgang politiet personenopp på mobiltelefon for å advare, skriver The Times.Ny stilling eller adresse?Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund.Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt):Navn:Juridisk embetseksamen år/semester:Tlf. arbeid (direkte):E-post:Mobil tlf:Gammelt arbeidssted:Nytt arbeidssted:Ny tittel:Egeninnsats kan spareadvokatutgifter– Kyndig advokathjelp gir trygghet, menikke la timehonorarene tikke av gårde førdu selv har gjort den egeninnsatsen som ermulig, sier jurist Henrik Dahl i Bedriftsforbundettil Ukeavisen Ledelse . – To parterkan krangle så busta fyker og tro at de måty til advokat for å bli enige. Det er ikke sikkertdet er rett vei – det kan hende dekrangler om en sak de rett og slett må setteseg ned og bli enige om utenfor lovens område,poengterer han. Han anbefaler å setteopp punktvis de målene du ønsker innfriddfør du søker rettslig bistand. Deretter kandu be om råd hos en advokat, som kan gisvar på om det er mulig få til det du ønskermed rettslige midler.Fra dato:Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja NeiNy privat adresse:Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt/på nettstedet: Ja NeiBetaling av medlemskontingent: Avtalegiro GiroblankettNorges JuristforbundKristian Augusts gate 9 – 0164 Oslo • Faks 22 11 51 18E-post: medlemsarkiv@jus.no – Elektronisk skjema på www.juristforbundet.noNytt juridisk tidsskriftEt nytt tidsskrift for familierett, arverettog barnevernrettslige spørsmål er nålansert av Gyldendal Akademisk. Det erplanlagt fire utgivelser i året.Faste redaktører er:• Asbjørn Strandbakken• Tone Sverdrup• Peter Lødrup• Aslak Syse14 Juristkontakt 4 • 2003

Fikk inn 25.000 skytevåpen25.000 våpen ble innlevert da britiske myndigheter hadde en måneds våpenamnesti i april.Alle uregistrerte våpen kunne da innleveres uten noen straffeforfølgelse eller spørsmål.Politiet fikk også inn en halv million runder med ammunisjon, melder The Guardian. Amnestieter et av flere tiltak som er satt i gang etter at bruk av våpen har økt bekymringsfullt desiste årene. I fjor gikk kriminelle handlinger som involverte skytevåpen opp med 35 prosenti Storbritannia.Norge på konkurstoppenNorge ligger på konkurstoppen i Skandinavia,viser de siste tallene over konkurser i de treskandinaviske land, heter det i en pressemeldingfra selskapet CreditInform. Ifølge oversiktenfor første kvartal 2003 er det Danmarksom kommer best ut. Der har den negativekonkurstrenden snudd, mens Sverige fortsattsliter med mange konkurser. At Norge harkommet så dårlig ut på statistikken skyldesikke at det økonomiske klimaet i her er myedårligere enn i de andre skandinaviske landene.Forklaringen er at Sverige og Danmarkallerede har hatt sine konkursbølger, mensNorge opplever en slik bølge nå, skriver selskapet.Ønsker ikke forskjellsbehandlingLO er i en høringsuttalelse avvisende til å innføreskattefritak når arbeidsgivere dekker deansattes behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer,skriver LO-Aktuelt. Organisasjonenønsker at det i stedet brukes pengertil sykepenger direkte til behandling via avtalenom inkluderende arbeidsliv.– Den viktigste forskjellen er at en ia-avtalegjelder alle arbeidstakere, og det er fullåpenhet rundt det som foregår. Den gir ikkearbeidsgiverne mulighet til å velge ut«nøkkelpersonell» som skal få behandling,sier Per Gunnar Olsen i LO.Språkpolitiet ute av kontrollArbeidet med å fjerne rasistiske, kjønnsdiskriminerende og støtende tekster eller ord fraamerikanske skolebøker har i følge en nylig utgitt bok ført til de mest absurde forbud, skriverThe Times. Forfatteren av boken er en tidligere skolebyråkrat, Diane Ravitch, og hun kommermed en rekke eksempler:Historien om en vennlig delfin måtte bort fordi den kunne diskriminere elever som ikke borved havet. En historie om en rar gammel dame måtte fjernes fordi den inneholdt «negativestereotypier om eldre kvinner». En historie som refererte til spising av iskrem, måtte fjernesi California fordi det der ikke er lov med referanser til usunn mat. Tekster av både Edgar AllanPoe, Mark Twain og Robert Louis Stevenson har fått vike for ukjente, men korrekte historier.Og et ord som «bokorm» måtte bort fordi det var støtende for dem som jobber hardt.Sinne er ikke yrkesskadeEn 61 år gammel mann får ikke godkjentsitt uvanlig kraftige temperamentsom yrkesskade, slår Trygderetten iOslo fast. Mannen var ansatt i et busselskapi Oslo, men ble oppsagt på dagenetter å ha kranglet med kolleger ogledelse. Selv mener han at hans sinnehar direkte sammenheng med belastningerpå jobben.Det er nå avgjort at staten ikke haransvar for hans psykiske plager, og dermedgår mannen glipp av høyere pensjonsutbetaling,retten til å kreve erstatningog muligheten til å få refundertmedisinske utgifter. Forskriftene girikke adgang til å godkjenne mannenstilstand som yrkessykdom. Plager somover tid utløses som følge av en konfliktpå en arbeidsplass, er ikke å anse somyrkesskade, heter det i trygderettenskjennelse, melder NRK.Registrerte domene – fikk sparkenEn advokatfullmektig i revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) mistet jobben etterat han hadde registrert domenenavnet dnbnor.no foran nesen på to av arbeidsgiverens størstekunder – DnB og Gjensidige Nor. Seniorpartner Pål Hasner i PwC sier til Aftenposten at advokatfullmektigenbrøt interne retningslinjer i selskapet da han registrerte et domenenavn somkommer i konflikt med interessene til selskapets klienter. Domenenavnet kan være verdifullthvis DnB/Gjensidige Nor skulle kjøpe det.Juristkontakt 4 • 2003 15

Fokus på nedbemanning:Ledelsensslår tilbakeFor mange ledere og deres arbeidsrettslige rådgivere er målsettingen med prosessenrundt en oppsigelse å unngå søksmål i etterkant. Arbeidsmiljøloven blir rettesnoren forprosedyren og gjennomføringen. Men målsettingen burde vært en positiv oppsigelse– positiv i den betydningen at oppsagte medarbeidere, til tross for sin situasjon, omtalersin tidligere arbeidsgiver i positive eller i det minste nøytrale vendinger.Det motsatte kan være svært så skadelig – i forhold til kunder, leverandører og vedsenere rekruttering av nye medarbeider.Av Terje OvergårdVirksomheter står og faller på den samledekompetansen de til en hver tid eri besittelse av. Og konkurransen om debeste hodene skjerpes hele tiden.Omdømmet styrer valgetVirksomheter med lurvete omdømme erikke attraktive arbeidsplasser. Medarbeideremed høy kompetanse søker arbeidsgiveresom over tid har vist at de tarpå alvor de grunnleggende forutsetningenefor at mennesker skal trives; kunneutvikle seg og bli positive bidragsytere tilverdiskapning og vekst.Seriøse kunder og leverandører søkerde samme parametere for sine relasjoner.En kunde som opptrer uredelig internt,vil neppe nølt i særlig grad med å opptreuryddig i forhold til sine eksterne relasjonspartnere.Og den type forretningspartnereønsker vi neppe et langvarig ogutviklende forhold til?Ledelsesevnen på prøveMåten oppsigelser blir håndtert på, siermye om ledelsens evne til å lede. Noener typiske «godværsledere» og besti medgang og oppbygging av virksomheter.Andre takler presset og ubehagelighetenesom følger av oppsigelser.Felles for begge typer ledere er at de måfremstå med trygghet og kunnskap omegne styrker og svakheter.Ledere som blir nødt til å si opp medarbeidere,må etter mitt skjønn være istand til å identifisere seg med skuffelsenog frustrasjonen hos sine medarbeidere.Og de må ha krav på seg til å søke løsningersom gjør at de oppsagte forlatervirksomheten med en nøytral eller positivholdning. Det er faktisk mulig. Medgod vilje og en dose empati.Informasjon skaper akseptMedarbeidere som er vel informerte, harogså større forståelse for at drastiske tiltaksom oppsigelser, permitteringer ellerkollektive lønnskutt kan være nødvendigetiltak for å redde en virksomhet ikrise.Dagens kompetanseorganisasjonerlever av kunnskap satt i system interntog i skjæringspunktet mot marked ogkunder. For å kunne yte maksimalt, måalle medarbeidere være informert omvirksomhetens økonomiske og markedsmessigestatus. Gode og forutsigbare informasjonsrutinerer en forutsetning forat virksomhetens medarbeidere snakkermest mulig med én tunge.Lederne har ansvaret for at alle medarbeiderevet hva status er, men mangetar altfor lett på denne oppgaven. Der deter praktisk mulig, er allmøter å fortrekke.Lederen har her mulighet for å informere,presisere og samtidig få en egenopplevelseav hva medarbeiderne eropptatt av. Forutsetningen er at det overtid er bygget tillit og aksept for at dialoger både tillatt og ønskelig.En brutal nedbemanningkan gi kortsiktiggevinst, men slår oftetilbake som et ødeleggendeomdømmepå sikt. Noe som kanstøte vekk så velkompetente medarbeideresom kunderog leverandører.16 Juristkontakt 4 • 2003

holdninger«Taushet under allmøter betyr samtykke– eller en fryktelig følelse av at ingen hører etter.»Juristkontakt 4 • 2003 17

«Den store sannhetenog den lille løgnen kan av og tilvære identiske.»Ærlig og tydelig ledelseSvake ledere har en misforstått oppfatningom at negativ informasjon skalholdes tilbake. Feil eller dårlig informasjoner imidlertid langt verre og skaperi tillegg masse unødvendig negativenergi i organisasjoner.Lederne og styrets medlemmer setterstandarden for aksepterte holdninger ogværemåte i en organisasjon. Tydelige ogærlige ledere skaper respekt og fårtilbakemeldinger fra medarbeidere somkonstruktivt kan brukes bl.a. i utviklingenav en genuin organisasjonskultur.Lederne må i tillegg være synlige, og demå være relativt forutsigbare i sin adferd.Ledere med motsatt adferd skaperusikkerhet og gir medarbeidere næringtil spekulasjoner og korridorprat. Dettetrekker energi og oppmerksomhet bortfra virksomhetens kjerneområder.BA-HR – når omdømmet snurI fjor høst fikk advokatfirmaet BA-HRmye oppmerksomhet. En av årsakene varoppsigelsen av adm. direktør Kari Breirem.Godt mulig at den var «teknisk»korrekt. Men mange undret seg troligover at en oppsigelsessak kunne bli til enføljetong i avisene, med stadig nye avsløringerog heftige partsinnlegg. Ingenav partene ønsket vel denne type eksponering.Men samtidig var de heller ikkei stand til å hindre media i å fortsette.For Kari Breirem ble dette en belastning.For BA-HR ble saken et markert bidragtil et negativt omdømme for firmaet.Hvorvidt dette er «rett» eller «galt»,«fortjent» eller «ufortjent» har ingen tingmed saken å gjøre. Saken burde funnetsin løsning internt uten medieoppmerksomhet.Dette ville ha skjedd hvis parteneikke bare hadde vært opptatt av detDen ekskluderendeprosessenStadig flere medarbeidere i norske bedrifter opplever en virkelighet som dette:Anne følte at noe var galt. Men riktig hva det var, kunne hun ikke sette ord på.Personalsjefen hadde stadig møter med en person hun trodde var firmaets advokat.Hun hadde også sett han ankomme til enkelte styremøter. Og dem hadde detvært ganske mange av i det siste, uten at hun og hennes kolleger egentlig visstehva som ble diskutert der.Noen informasjon fra Johan, som var adm. direktør, kom aldri. Og når hun ellernoen andre spurte, ble de alltid avspist med ulne svar. Diskusjonene gikk i kantinenog i gangene. De brukte faktisk ganske mye tid på å snakke om alt de trodde,men egentlig ikke visste. Sladder og spekulasjoner grodde etter hvert i alle hjørnerav bedriften.Fredag innkalte Johan til allmøte. Der fikk de vite at 30 prosent av de ansatteville bli sagt opp. Firmaets kostnader måtte reduseres drastisk. Og den mesteffektive måten å gjøre dette på var «å tilpasse organisasjonenes størrelse» til dennye markedssituasjonen.– Medarbeidere som er vel informerte,har større forståelse for atdrastiske tiltak som oppsigelser,permitteringer eller kollektivelønnskutt kan være nødvendigetiltak for å redde en virksomheti krise, hevder Terje Overgård(Foto: Bo-Aje Mellin).formelt korrekte, men også søkt etterløsninger hvor konsekvensen av negativmedieomtale var blitt tillagt tilstrekkeligtyngde.«Ikke-disponert» i TelenorNår ledere kvier seg for å kalle oppsigelserved sitt rette navn, finner de pånye ord som skal ha til hensikt å gjøredet hele mindre ubehagelig. For hvem, eret nærliggende spørsmål. Om du sommedarbeider blir oppsagt, nedbemannet,«ikke-disponert», eller fristilt spiller velegentlig ikke så stor rolle.Telenor innførte begrepet «disponert»eller «ikke-disponert» i forbindelse meden runde oppsigelser for noen tid siden.Mange oppfattet dette nærmest som enantiseptisk måte å behandle og omtalemedarbeidere på. Virkelighetens språkble antagelig for brutalt for Telenorsledelse og deres arbeidsrettslige rådgivere.Og det er mulig det befinner seg enjuridisk «snag» et eller annet sted innei de forskjellige begrepene som er viktigi forhold til virksomhetens kostnader.Men det er også viktig for den medarbeiderdet gjelder.I ytterste konsekvens er en slik omskrivningfeig. Uetisk og kynisk. Og detburde få følger for ledelsen som finnerpå alt dette tøvet! Men hvem skal fortelleledelsen det? Styret? Fagforeningene?Kundene eller leverandørene?At Telenor ligger langt nede på listentil Norsk Kundebarometer over hvorfornøyde kundene er med selskapet,18 Juristkontakt 4 • 2003

har vel lite med saken å gjøre. Eller hardet egentlig det? Kanskje vi som kunderogså etter hvert blir ganske trøtte avvirksomheter med en utydelig og littullen ledelse, som ikke er i stand til åkalle en spade en spade. Vi finner ossetter hvert en annen leverandør. Dermedblir det enda flere som får merkelappen«ikke-disponert» i Telenori tiden fremover.Braathens – det gode eksempel?Braathens har vært under kraftig omstillingsiden 1998. Da SAS-konsernet kjøpteBraathens i 2001, mistet over 800 medarbeiderejobben. I fjor måtte ytterligere1400 Braathens-ansatte forlate selskapetda Scandinavian Ground Service overtokbakkehåndteringen.Organisasjonssjef Arne J. Johnseni Braathens peker i et intervju i fagtidsskriftetKommunikasjon på følgendefaktorer som bidro til at oppsigelsene,tross alt, fungerte relativt smertefritt:• En sterk organisasjonskultur.• Et godt samhold i hele organisasjonen.• Synliggjøring av tiltakene ovenfor alle– både for dem som måtte slutte ogdem som fikk bli.• Etablering av tverrfaglige støttegruppersom utmeislet tiltak for dem sommåtte slutte.• Synlig og tydelig ledelse som var tilgjengelighele tiden.• Ekstern bistand fra psykolog, prest ogøkonomisk rådgiver.• Presis og kontinuerlig informasjongjennom intranett og media.• Fokus på positiv omsorg.Johnsen oppsummerer på følgendemåte:– Ved hjelp av gode sluttpakker ogandre frivillige ordninger, konstruktivhjelp til jobbsøk og formidling gjennomjobbmesser, vikarbyråer og bedriftensnettverk fikk de aller fleste Braathensansattenye jobbmuligheter etter 2001.Artikkelforfatteren er tilknyttet AdministrativtForskningsfond (AFF) ved Norges Handelshøyskole.Han har vært adm. direktøri Grafiske Bedrifter Landsforeningen/VisuellKommunikasjon Norge, direktør i DagensNæringsliv og Bates Reklamebyrå, samtbedriftsrådgiver i IKO Management.Av Jan LindgrenStygge metoder:Nedbemanningpå ryktet løsVelrenommerte revisjonsselskaper som KPMG ogErnst & Young har skaffet seg et dårlig rykte gjennomstygge metoder i forbindelse med nedbemanninger,mener Marianne Roos og Hans Sköld hos Jusek,Norges Juristforbunds svenske søsterorganisasjon.– Det hender at arbeidsgiveren kaller inn en ansatt og sier:«Vi synes ikke du er dyktig nok og ville sette pris på om du sa oppstillingen din», forteller Marianne Roos til Jusektidningens journalistUlf Storm.Best med ryggdekning– Noen bryter sammen og går i affekt med på dårlige fratredelsesbetingelser,fortsetter Roos. Og påpeker at det naturligvis stridermot arbeidsretten å provosere frem oppsigelser gjennom krenkelserog trusler.Roos mener de som ikke har en arbeidstakerorganisasjon i ryggen,løper den største risikoen. Hun forhandlet selv for en rekkemedlemmer som ble rammet av de kraftige nedskjæringene iKPMG Consulting det siste året. Mange som forhandlet direktemed arbeidsgiveren, måtte nøye seg med tilbudet de opprinneligfikk.Omgår ansiennitetDet vanligste bruddet på arbeidsretten innen revisjonsbransjen eromgåelser av ansiennitetsreglene som er lovfestet i vårt naboland.Juseks rolle blir da å forhandle om omplassering innen samme selskapeller et størst mulig sluttvederlag.– Generelt mener vi at det er bedre å få betalt for flere månederenn ordinær oppsigelsestid fremfor å klore seg fast i et selskap somman likevel ønsker å forlate ut fra den rådende situasjonen, fortellerHans Sköld.Badwill på siktEtter Enron-skandalen ble det i praksis umulig å ha forretningsjuristerog revisorer ansatt i samme selskap. Dette har ført tilrystelser i hele revisjonsbransjen.Men det beinharde holdningen hos mange av arbeidsgiverneskyldes like mye underbemanning og manglende kompetansei personalavdelingene, mener Roos og Sköld.– Det er likevel merkelig at disse arbeidsgiverne ikke tenker påhvilken badwill dårlig behandling av de ansatte gir på sikt, sierHans Sköld til Jusektidningen.Juristkontakt 4 • 2003 19

Arbeidsrettsadvokat om flytting av tilsyn:Slakter Normansforarbeid om flyttepliktAdvokat Lars Holo stiller et stort spørsmålstegn ved om staten kan bruke flytteplikt som etvirkemiddel ved omstillinger i statlig sektor. Det vil bety at de ansatte i utflyttingstruede tilsynikke har plikt til å følge med på flyttelasset.Nå sier departementet at de ikke vil kreve flytteplikt. Hvilken status får i så fall de som ikkeønsker å flytte?Av Ole-Martin Gangnes• De ansatte har neppe plikt til å flyttedersom det vil innebære at de måskifte bolig.• De som ikke flytter, kan kreve ventelønnog forttrinnsrett til ny jobb.• De som flytter, skal holdes økonomiskskadesløse, og det må gjøres enselvstendig analyse av hver enkeltarbeidstakers økonomiske tap.Slik konkluderer en ny juridisk betenkningfra advokat Lars Holo, partneri advokatfirmaet Arntzen de Besche,om flytting av statlige arbeidsplasser.Spørsmålet er om Stortinget er godtnok informert om hvilke økonomiskekonsekvenser dette kan få?Lite gjennomtenkt– Regjeringens melding til Stortinget omflytting av de statlige tilsynene er ikkefyllestgjørende, sier advokat Lars Holo.– Man forutsetter og fastslår på enbombastisk måte, uten å ha grunnlag fordet, sier han.I sin juridiske betenkning har han settpå den såkalte flytteplikten for statligetjenestemenn. Rapporten er laget påoppdrag fra Norges Juristforbund i samarbeidmed andre akademikerforeninger.Holo er ikke imponert over flyttemeldingensforarbeid når det gjelderflytteplikten.–Det burde være mulig å vente segen mer grundig gjennomgang enn dette.Når dette først presenteres, burde dethele vært bedre utredet, sier Holo.Han mener det gjelder både selvehjemmelen og kriteriene for flytting,samt flyttepliktens utstrekning og rettsligekonsekvenser for dem som motsetterseg flytting. Departementet sier hellerikke noe om hva som skjer med demsom eventuelt fritas for å flytte.I flyttemeldingen blir det imidlertidlagt til grunn at det er flytteplikt somgjelder. «Det er etter gjeldende regleri staten flytteplikt for statens tjenestemennnår en virksomhet eller deler avdenne flyttes geografisk», heter det der.Lars Holo peker på at det ikke gisnoen nærmere redegjørelse for hva denne«gjeldende retten» inneholder. Mye tyderpå at departementet ikke er sikker på detselv. I de tilfeller der dette har vært aktuelttidligere, har staten funnet frem til særløsningerarbeidstakerne har akseptert.– Flytteplikt har ikke blitt satt på spissenfra statens side tidligere, påpekerHolo.Denne plikten har vært aktuell forutenrikstjenesten og personell i forsvaret,men i disse tilfellene har statenvalgt å lage særlover.Når 900 personer plutselig får beskjedom å flytte, har imidlertid statenvalgt å ikke gå særlig dypt inn i saken,konstaterer rapporten.– Man kan trygt si at tjenestemannslovenikke er «sydd» i forhold til omorganiseringerav denne typen. Detburde departementet tatt hensyn til vedforarbeidet til meldingen, sier Lars Holo.Uklar lovhjemmel– Det kan stilles spørsmål ved om deti det hele tatt foreligger flytteplikt foransatte i statlig sektor, sier Holo.Han konstaterer at tilsynsmeldingenikke drøfter om så omfattende flytting avpersoner er innenfor styringsretten.Holo peker på at §12 i tjenestemannsloventrekker videre rammer for styringsrettenn de som gjelder i privatsektor.– Man må også huske at de ansattei staten har gått inn i et tilsynelatendetrygt og stabilt arbeidsforhold. Når arbeidsgiverplutselig bestemmer seg foren så omfattende flytting av virksomheten,og samtidig bare henviser til enuklar lovhjemmel, kjøres de ansatte oppi et hjørne, sier Lars Holo.I ettertid har departementet opplystat det ikke er så nøye med flyttepliktenlikevel. Men det opplyses ikke hva somi så fall er status til dem som flytter.– Dersom det gis et fritak for flytteplikt,trer i så fall vanlige regler for nedbemanninginn, mener Holo.Det vil bety at de som blir igjen,kan ha krav på store ytelser fra arbeidsgiverensin.20 Juristkontakt 4 • 2003

Det er advokat Lars Holo, med hjelp av advokatfullmektigAnne Marie Due, som har laget den juridiske betenkningen om flytteplikt.– Tjenestemannsloven er ikke «sydd» for omorganiseringer av dennetypen, slår de fast. (Foto: Ole-Martin Gangnes).«Godteposer» er rettigheterDe som flytter, vil også ha betydelige rettigheter.Det heter nemlig at flytting skalskje uten økonomisk tap for dem somflytter.– Så kan man spørre seg hvor grensenfor dette går. Flytteplikten gjelder for densom er ansatt på den aktuelle arbeidsplassen,ikke for vedkommendes familie.Det er ikke sikkert det holder å dekkekostnader i forbindelse med bytte av bolig.Her er det mange forhold som kanspille inn, og det må gjøres en individuellvurdering i hvert enkelt tilfelle, sierLars Holo.Victor Norman har presisert at kostnadeneved flytting må dekkes av budsjettettil hvert enkelt tilsyn.Lars Holos betenkning viser at en delav det som fra departementets side fremstillessom sjenerøse «godteposer» forå få flyttingen til å gå glatt, egentlig errettigheter.– Det gis nok ikke noe mer enn detsom er pålagt her, smiler Holo.Rapporten viser også at uklarhetenekan gjøre flyttingen mer kostbar enn detsom er forutsatt.Lars Holo mener det skaper stor usikkerhetnår lovverket ikke er tilpasset omorganiseringerav denne typen.– Staten er ikke så fri til å benytte flyttepliktved omorganiseringer som statsrådengir inntrykk av i denne meldingen.Jeg tviler på om flytteplikt i dethele tatt ligger innenfor det som harmed omorganisering å gjøre, sierLars Holo.Kontoret er pakket og klart til åflyttes, men det er stor forskjellpå å flytte papir og mennesker.Rapporten fra Lars Holo viser atflytteplikten er høyst diskutabel.Juristkontakt 4 • 2003 21

NJs generalsekretær om Holos betenkning:Klargjør statsansattesprinsipielle rettigheterJakhellnstøtterrapporten– Gjennom betenkningen fra advokat Lars Holo harNorges Juristforbund fått en større klarhet i hvilkerammer og rettigheter som gjelder for statsansattenår arbeidsplassen deres blir flyttet, fastslår generalsekretærErik Graff i Norges Juristforbund.Erik Graff påpeker at Norges Juristforbund også i tidenfremover er forberedt på å ivareta rettighetene til medlemmersom blir pålagt flytting.– Moderniseringen av offentlig sektor vil fortsette, noe forbundethele tiden har stilt seg positivt til. I denne prosessen vilytterligere flytting av statlig virksomhet kunne være aktuelt. Eteksempel kan være den påtenkte nyetableringen av et mattilsyn.Her kan det være aktuelt å innlemme Fiskeridirektoratet,der NJ har en stor medlemsgruppe, sier Graff.– Som arbeidstakerorganisasjonmå vi imidlertid passe på at våre medlemmer i berørte etaterbehandles i overensstemmelse med gjeldende rett.Han viser til at betenkningen fra advokat Holo belyser demest sentrale spørsmålene i forbindelse med flytting av statligvirksomhet og hvilken status de ansatte får i en slik prosess.Den markante støtten Holo får fra professor Jakhelln tilførerrapporten ytterligere arbeidsrettslig tyngde.– Ut fra Holos konklusjoner står det klart at staten som arbeidsgiverheretter må belage seg på å ta kostnadene med å tilretteleggefor at statsansatte skal kunne flytte med arbeidsplassensin – eller velge å la være. Uansett kan ikke arbeidsgiverkomme med en generell henvisning til flytteplikten og skyvekostnadene og belastningene over på den enkelte ansatte, slårErik Graff fast.Professor Henning Jakhelln,ekspert på arbeidsrett ved Detjuridiske fakultet i Oslo, støtterkonklusjonene i Lars Holosbetenkning.– Hvis ikke den nye arbeidsplassenligger innenfor en rimelig utstrekning,gjelder ingen flytteplikt. Maner ikke ansatt for å sitte på toget, forå si det litt flåsete, sier professorHenning Jakhelln til AftenpostenAften.I en kommentar til avisen sierhan at en rimelig grense vil gå veden times reisevei. Han sier seg ogsåenig i at den økonomiske kompensasjonentil de ansatte kan blibetydelig.– Det skal gjennomføres drøftingerav de økonomiske og administrativekonsekvensene av flytting.Hvis ikke dette er gjort fra departementetsside, er det uheldig, sierJakhelln.Ledig plass i kontorfellesskap Jeløy (Moss)Advokatene på Jeløy består av 5 advokater og 2 advokatfullmektiger i kontorfellesskap.Vi driver alminnelig praksis med hovedvekt på personalskadeerstatning, arbeidsrett,fast eiendom og forretningsjus.ADVOKATENEPÅ JELØYKontorfellesskap– Medlemmer avDen Norske AdvokatforeningVi har 1 – 4 kontorer til leie i hyggelig miljø med advokater, statsautoriserte revisorerm.v. Egnet for mindre advokatfellesskap eller enkeltstående advokater.Vi tilbyr adgang til møterom og kantine.Henvendelse til Advokatene på Jeløy v/Advokatfirmaet Pedersen, Reier & Co ASv/advokat Ronald Pedersen, tlf 69 27 85 00,Adresse: postboks 1064 Jeløy, 1510 MOSS22 Juristkontakt 4 • 2003

Nyhet til jurister:– Ikke bare karakterersom teller– Altfor mange jurister er vant til å bare tenke på karakterer når det gjelder karriere.Det gjelder både nyutdannede og dem med mange års erfaring, sier konsulent Tone Sletten.Hun oppfordrer jurister til også å synliggjøre resultater og hva de kan bidra med som personer.Av Ole-Martin GangnesTone Sletten har lang erfaring fra markedskommunikasjonog administrasjon.Hun har arbeidet i både offentlig og privatsektor. Nå jobber hun som karriererådgiveri firmaet Solstad & Partners.Her har hun gitt råd til mange juristerog gjort en del observasjoner av hvordanjurister tenker når de søker jobb.…men jeg er jo juristSletten forteller følgende historie for åillustrere dette:– Jeg snakket med en jurist som søktepå en ledig stilling i Den NorskeAdvokatforening. Jeg spurte ham omhvilke kvalifikasjoner han hadde fordenne jobben. «Jeg har jo juridisk embetseksamen»,forklarte han. Noe merkom han ikke på. Jeg tror det er litt typiskfor jurister. Man markedsfører bareen tredjedel av seg selv, nemlig den formelleutdannelsen, sier Tone Sletten.Hun ser at altfor mange ikke klarer åfå frem også de personlige og sosialeegenskapene.Arbeidsmarkedet er tøft for juristerom dagen. Da blir det viktig å skille segut i søkerbunken. Tone Sletten tror andreelementer enn karakterer kommer til åbli stadig viktigere.– Du må få frem overfor den potensiellearbeidsgiveren hva du kan bidramed som person, også utenom det rentfaglige, sier hun.Men det gjelder å passe seg så detikke blir mest tomt prat.– Ikke kom med rent svada i et jobbintervju,advarer konsulenten.Derfor er det også viktig å dokumenterehva du har fått til av resultater.– Dokumenterbare resultater er noeman bør tenke mer på å legge frem. Blantjurister har det lenge vært slik at manhar forholdt seg til de karakterene manMange som kommer til etveiskille i arbeidslivet, trengerhjelp til å finne ut hva dekan, utover sin gamle universitetseksamen,og ikkeminst hva de vil.Juristkontakt 4 • 2003 23

– Jurister må også være bevisste på at dehar en utdannelse, eller erfaringer, somgjør at de kan brukes i mange typerjobber, mener karriererådgiver ToneSletten (Foto: Ole-Martin Gangnes).fikk for femten år siden, nær sagt uansetthva du har gjort eller oppnådd i mellomtiden.Men da er det selvfølgelig viktig atman lærer å sette ord på det man hargjort, sier Sletten.Muntlig kommunikasjonHun mener en slik bevisstgjøring er heltnødvendig for jurister.– Når jeg holder kurs for dem, er detveldig mange som reagerer med at «dettehadde jeg rett og slett ikke tenkt på før»,forteller hun.For det handler selvfølgelig om åselge seg selv. Og det kan man gjøre påandre arbeidsområder enn ren jus.Derfor er det viktig å fokusere på denenkeltes samlede kompetanse.– Jurister må også være bevisste på atde har en utdannelse, eller erfaringer,som gjør at de kan brukes i mange typerjobber, mener karriererådgiverenMen hun opplever at det generelt ermange som har problemer med å formulerehva de jobber med.– Mange jurister er ikke særlig godepå muntlig kommunikasjon. Jus har jotradisjonelt også vært et lesefag. Det kangjøre det vanskelig å kommuniserehvilke ressurser en har, sier hun.Men først må man selvfølgelig bli klarover det selv.Hva vil du egentlig?Tone Sletten og hennes kolleger kommerofte i kontakt med arbeidstakere i forbindelsemed at virksomheter skalnedbemanne eller omstilles. Dette er ensituasjon også stadig flere jurister kommeropp i, både i offentlig og privatsektor.– Om fokus er rette mot å finne enannen oppgave i den samme bedrifteneller å finne seg jobb et annet sted, måman ta en tenkerunde på hva man vilgjøre her i livet, sier hun.En individuell markedsplan, rett ogslett.– Den planen bør inneholde tankerom hvor du vil jobbe, innholdet i denjobben du vil ha, hva slags miljø duønsker å jobbe i og hvilken type ledelsedu ønsker. For å få til dette, er det nødvendigå analysere hvilken kompetansedu har og hva som er viktig for deg, forklarerSletten.Ved omstillinger tvinges man til åfinne ut om man kan trives med å jobbepå et annet felt eller på en ny måte. ToneSletten presiserer at det da er nødvendigå ta et bevisst valg.– Det er veldig viktig at det er enbalanse mellom hode og hjerte når slikeavgjørelser tas.Etterpå kan man lettere finne ut omman skal fortsette i bedriften eller omman skal gå videre til en annen arbeidsplass.Det er viktig å finne ut hvorforman jobber et sted, sier hun.Klamrer seg til jobbDen tankevekkeren mange får i en slikprosess, viser at det kunne vært på sinplass å tenke gjennom dette også førman tvinges til det.– I en del tilfeller ser vi at arbeidstakeresier at «jeg skulle jo egentlig sluppettak i denne jobben for ti år siden».De har kanskje klamret seg til en jobbder de ikke har fått mulighet for å blomstreog ta ut sitt potensial, sier Sletten.At mange har et ubevisst forhold tiljobben, gir seg også utslag i at de får problemermed å finne ut hva de vil.– Jeg oppfordrer derfor alle til å tenkegjennom slike ting uansett om de tvingestil det gjennom en omstilling eller ikke.Det er ikke sikkert du har den rettejobben på det stedet du arbeider i dag,sier hun.Bevisst jobbing med disse tingenegir resultater, skal vi tro karriererådgiveren.– Av dem vi jobber med, finner 98prosent «riktig» jobb, skryter hun.De fleste finner den etter fire til seksmåneder. De eldste jobbsøkerne brukerlengst tid. Men det finnes ikke noenmagisk trylleoppskrift som gir degdrømmejobben helt automatisk.– Resultatet er avhengig av den enkeltesmotivasjon og energi. Det dreier segblant annet om noe så konkret som ågjennomføre et effektivt jobbsøk. Da måman hvite hvor og hvordan det gjøres.Undersøkelser viser at så mye som70 prosent av alle stillinger ikke er annonsert.– Det betyr at det finnes mange relevantejobber, også for jurister, som aldridukker opp i avisenes stillingsannonser.Derfor holder det ikke å bare basere segpå annonsene, sier hun.I følge Sletten er det «skjulte jobbmarkedet»å finne i både privat og offentligsektor.Selvtillit i fritt fallMange opplever også kraftige nedbemanninger,der det ikke er spørsmål omå finne arbeid internt i virksomheten.Hva skjer med deg når du får beskjed24 Juristkontakt 4 • 2003

Fem viktige spørsmålom at det ikke er plass for deg påarbeidsplassen lenger? Du har fått sparken.– Det første som skjer, er at du fortengerdet. Du nekter å ta det innoverdeg. Deretter blir du sint. De reaksjoneneskjer som regel i løpet av de to til tre førsteukene, forklarer Tone Sletten.Det er i denne perioden man må begynneå jobbe aktivt. Venter man forlenge, havner selvtilliten i fritt fall.– Vær aktiv fra dag én i en slik situasjon,råder Sletten.Hun har sett at en del sluttpakker harfungert som sovepute.– Det hjelper ikke med en redningsvesthvis du ikke vet hvor land er. Detbetyr at det for mange ikke er nok mednoen måneders lønn hvis de ikke vethvordan de skal komme seg videre. Demånedene kan gå veldig fort. Det er detmange som har erfart, forteller hun.Derfor er det viktig å bli bevisst hvaman vil oppnå i en slik situasjon. Ogsåher må man lage seg en karriereplan.Tone Sletten anbefaler å være ærlig motseg selv når man vurderer hva man vilmed en jobb.– Det gjelder å tenke gjennom hvilkeverdier man ikke ønsker å gå på akkordmed. Det kan dreie seg om forhold tilbarn, hvor mye overtid man vil jobbeosv. Dersom man tvinges gjennom enslik prosess, er det også verdier og erfaringerman tar med seg videre i livet,sier Sletten.Blir du invitert til jobbintervju, må du vite hva du skal si,råder Pål-Espen Tørisen. Tørisen er mannen bak boken«Hvordan få kremjobben» og nettstedet kremjobb.no.Han mener det er fem spørsmål du må stille deg selv først.De fem spørsmålene er:• Forstår du jobben som skal gjøres? Altfor mange søker på jobberde ikke vet hva går ut på, eller de vet ikke noe om arbeidsgiveren.• Kan du utføre jobben? Tenk gjennom hvilke kunnskaper, ferdigheterog personlige egenskaper som må til for å gjøre jobben.• Vil du utføre jobben? Samsvarer jobben med dine holdninger,motivasjon, verdier og etiske normer.• Kan og vil du gjøre jobben på den måten arbeidsgiveren ønsker?Tenk på kvalitet, kvantitet, tid og sted. Kan du jobbehjemmefra for eksempel? Sjekk rammene som gjelder.• Kan du og vil du gjøre jobben på en lønnsom måte for arbeidsgiver?Klarer du å levere når hverdagen kommer? Arbeidsgiverenvil ha fortjeneste på arbeidskraften din.Pål-Espen Tørisen anbefaler å forberede seg:• Bruke Internett for å finne ut mest mulig om bedriften. Ringgjerne noen som jobber der allerede, for å lære mer. Ofte stårdet kontaktpersoner i stillingsannonsen. Ikke ring før du er istand til å stille fornuftige spørsmål. Altfor mange som ringer,bærer preg av å ikke ha lest annonsen riktig.• Skrive en personlig og god søknad. Først og fremst skal jobbsøknadenog CVen være inngangsbillett til intervjuet. Da måCVen være skreddersydd. Målet er å svare på de samme femspørsmålene, nemlig at man både forstår jobben og kan og vilgjøre den slik arbeidsgiver ønsker. Tørisen advarer mot ådroppe det tradisjonelle følgebrevet til CVen.KONTORFELLE – SVOLVÆRAdvokatfirmaet Robertsen samarbeider i kontorfellesskap med erfarne og uavhengige advokater i Vadsø, Svolvær,Røros, Moss og Oslo.Ved kontoret i Svolvær er det fra høsten 2003 behov for erfaren og aktiv advokat som kontorfelle.Nærmere opplysninger ved Robert Robertsen, tlf. 22 12 24 89 eller mobil 92 28 96 99.Postboks 2495 Solli, 0202 Oslo • e-post: oslo@robertsen.noJuristkontakt 4 • 2003 25

SIVILOMBUDSMANNENOpplysninger gitt av referansepersoner:Hva har søkeren krav påå få gjøre seg kjent med?SivilombudsmannARNE FLIFLETA klaget til ombudsmannen over flere saksbehandlingsfeil i forbindelse medtilsetting av lærer ved B skole. A viste bl.a. til at innstillingen ble endret fordirektor fikk opplysninger som gjorde at det ble innhentet referanser på henne.Kommunen mente opplysningene fra klagerens tidligere arbeidsgivere var vurderingersom hun ikke hadde krav på å få seg forelagt, jf. partsoffentlighetsforskriften§ 3 b.Ombudsmannen kritiserte at det ikke var foretatt nedtegning av de opplysningenesom ble gitt av referansene. Ombudsmannen forsto det slik at det varfremkommet en karakteristikk av A som var bygget på konkrete hendelser.Etter ombudsmannens mening talte derfor de beste grunner for at informasjonenmåtte anses som faktiske opplysninger som ikke var unntatt fra partsinnsyn.Forholdet syntes å ha vært av vesentlig betydning og burde ha vært nedtegnetog foreholdt A.På vegne av A klaget Utdanningsforbundet til ombudsmannenover tilsettingen av lærer ved B skole. Utdanningsforbundet anførteat det forelå flere saksbehandlingsfeil fra kommunens sideog opplyste at rektor opprinnelig hadde innstilt A som nr 1 tilden faste stillingen. Forbundet viste til at det av vedlegg til denendelige innstillingen framgikk at denne ble endret fordi rektorhadde fått opplysninger som gjorde at hun innhentet referanserpå klageren. Rektor hadde deretter endret innstillingen slik atA ikke lenger var aktuell.Kommunen ble bedt om å kommentere klagen og gi nærmereopplysninger om enkelte sider av saken.Kommunens redegjørelseI sitt svar opplyste kommunen blant annet:«Da rektor ved B skole oversendte sitt forslag til innstillingpå den faste stillingen til skolesjefen, gjorde hun skolesjefenoppmerksom på at hun kun hadde lagt vekt på As lange ansiennitetved første forslag til innstilling og ikke sett på de reelle fagbehovskolen hadde. OVA/skolesjefen påpekte da at ved innstilling/tilsettinger det ikke bare ansiennitet som teller, jfr. ogsåopplæringsloven § 10-5 der også undervisningsbehov som skaldekkes må vurderes. Det ble også gitt veiledning om at dersomikke intervju ble avholdt – så er det i tilsettingssaker viktig medreferanseinnhenting. Rektor ble bedt om å se på saken på ny ogvurdere forslag til innstilling i forhold til forannevnte kriterier.Rektor endret sitt forslag til innstilling, og det endredeforslag til innstilling ble fremmet som sak i ansettelsesutvalget.»Kommunen redegjorde deretter for hva som hadde fremkommeti samtaler med referansene. Opplysningene fra dissereferansene skulle ikke ha blitt nedskrevet, og de var ikke forelagtA til uttalelse.Kommunen uttalte videre:«Sekretæren for ansettelsesutvalget opplyser at skolesjefenorienterte ansettelsesutvalget om at rektor ved B skole haddeendret sitt opprinnelige forslag til innstilling. Dette fordi detførste forslaget utelukkende var basert på søkernes ansiennitetog at ikke andre momenter som søkernes fagsammensetning,samt skikkethet for stillingen var vurdert. Skolesjefen orientertederetter ansettelsesutvalget om at det var behov for lærere påungdomstrinnet med spesiell kompetanse innen realfag og atde søkerne som nå var innstilt hadde dette i sin fagkrets. Skolesjefenorienterte også om at det var innhentet referanser som gauttrykk for at det hadde vært noen konfliktsituasjoner ved Astidligere arbeidssted. Sekretæren kan imidlertid ikke huske atdisse konfliktsituasjonene ble utdypet nærmere eller at noen avansettelsesutvalgets medlemmer ga uttrykk for at A var uskikketfor stillingen.»Kommunen mente det ikke var begått noen saksbehandlingsfeilsom hadde hatt betydning for avgjørelsen, og viste til26 Juristkontakt 4 • 2003

at saken ikke hadde vært tilstrekkelig opplyst da rektor lagetden første innstillingen. Til spørsmålet om partsinnsyn bemerketkommunen:«Opplysninger fra referansene var vurderinger gitt av hennestidligere arbeidsgivere og som hun derfor ikke hadde kravpå å få seg forelagt, jfr. forskriften om partsoffentlighet i sakerom ansettelse i den offentlige forvaltning § 3 bokstav b.Hvilken vekt de enkelte medlemmene i ansettelsesutvalget hartillagt de enkelte opplysninger, vites ikke, men det kan ikkevære tvil om at også opplysningene om søkernes fagsammensetningi forhold til skolens behov har vært tillagt stor vekti denne saken.»Kommunen ble etter dette bedt om å gi en nærmere begrunnelsefor hvorfor opplysningen fra referansen om at Ahadde vært involvert i konflikter på en tidligere arbeidsplass,hadde blitt sett på som vurderinger som kunne unntas frapartsoffentlighet. Videre ble det bedt opplyst om det var innhentetreferanser fra andre enn de A hadde oppgitt og eventuelthva som var bakgrunnen for dette.I kommunens svar ble det redegjort for hva som var opplystav referanser vedrørende tilsettingsforholdet på C skole.Det ble videre opplyst at rektor ved B skole, etter anbefalingfra daværende skolesjef i kommunen, kontaktet skolekontoret i X kommune. Kommunen beklaget at A ikke ble informertom dette.Utdanningsforbundets synUtdanningsforbundet kom tilbake til saken og framholdt blantannet:«Etter det vi har fått opplyst av A, skal den negative referansenskyldes hennes rolle som tillitsvalgt ved C skole, der hunhar tatt opp saker på vegne av medlemmer i daværende NorskLærerlag med rektor. At A som tillitsvalgt og rektor skal ha værtuenige om saker, skal av rektor ha blitt fremstilt som at hun erkonfliktskapende da han ble kontaktet under ansettelsesprosessenved B skole.Dette er en situasjon Utdanningsforbundet ser svært alvorligpå. Det er nødvendig for samarbeidet mellom tariffparteneat den tillitsvalgtes oppgave og rolle ikke blir lagt vedkommendetil last som arbeidstaker. Arbeidsgivers styringsrett kansom kjent ikke utøves overfor arbeidstakeren når vedkommendeopptrer i rollen som tillitsvalgt, og uenighet mellomtillitsvalgt og arbeidsgiver er anerkjent som en naturlig følge av«Utsagn om at vedkommende arbeidstakerer iherdig eller lat, samarbeidsvillig ellervanskelig å omgås, vil være vurderinger somer unntatt partsoffentlighet.»Juristkontakt 4 • 2003 27

SIVILOMBUDSMANNENde rollene partene har i den aktuelle situasjonen. Dette kansåledes ikke begrunne at tillitsvalgt som arbeidstaker oppfattessom konfliktskapende eller vanskelig å samarbeide med.»Ombudsmannens uttalelseI mitt avsluttende brev til kommunen uttalte jeg blant annet:«1.1 ReferanseTilsettingsorganet har en selvstendig plikt til å påse at sakener tilstrekkelig opplyst før tilsetting skjer. Rektor endret sininnstilling etter å ha innhentet referanser fra tidligere arbeidsgiver.Klager ble ikke gjort kjent med hva det fra referanseneble sagt om henne. Kommunen har i korrespondansen medombudsmannen anført at referansene gav opplysninger sominneholdt vurderinger av henne, og som derfor kan unntaspartsoffentlighet. Forvaltningsloven har bestemmelser om forvaltningsorganenesutrednings- og informasjonsplikt. Jeg visertil lovens § 17 annet ledd hvor det fremgår:«Dersom det (forvaltningsorganet) under saksforberedelsenmottar opplysninger om en part eller den virksomhethan driver eller planlegger, og parten etter § 18 jfr. § 19 harrett til å gjøre seg kjent med disse opplysninger, skal de foreleggesham til uttalelse. - - -»Plikten til å forelegge opplysninger for parten, gjelder ogsåi tilsettingssaker. Enkelte unntak fremgår av forskrift om partsoffentligheti saker om tilsetting i den offentlige forvaltningav 21. november 1980 nr. 13 § 3. Utgangspunktet her er atsøker har rett til å gjøre seg kjent med de deler av dokumentetsom inneholder opplysninger (faktiske opplysninger ogvurderinger) om parten selv. Av bestemmelsens bokstav bfremgår at en part likevel ikke har rett til å gjøre seg kjentmed de deler av et dokument som inneholder vurderingersom er gjort eller gitt av søkerens nåværende eller tidligerearbeidsgiver eller overordnet, eller noen som handler påvegne av disse. Partsoffentlighetsforskriften bygger her på tilsvarendebegrep som forvaltningsloven § 18 om rett til dokumentinnsyn.Grensen mellom faktiske opplysninger og vurderingerer kommentert nærmere i forarbeidene til en lovendringtil forvaltningsloven. I Ot.prp. nr. 3 ( 1976-77) side 79heter det:«Begrepet «faktiske opplysninger» som loven bruker idager meget omfattende. Ikke bare har parten rett til å gjøre segkjent med spesifikke og presise opplysninger, som for eksempelarealoppgaver, men også opplysninger som i høy gradbygger på vurderinger. Den karakteristikken som gis av enbestemt person, må reknes som faktisk opplysning ihvertfallnår den bygger på konkrete hendinger, for eksempel måuttrykk som «drikkfeldig» eller «alkoholmisbruker» reknes tildenne kategori.»Generelle karakteristikker av faglige eller personlige evnervil være vurderinger. Utsagn om at vedkommende arbeidstakerer iherdig eller lat, samarbeidsvillig eller vanskelig åomgås, vil være vurderinger som er unntatt partsoffentlighet.Informasjonen som ble gitt om klageren fra (skolen i X) blegitt muntlig. Det er derfor vanskelig for meg å ha noen heltklar formening om denne informasjonen faller inn underbegrepet vurderinger og således er unntatt fra partsoffentlighet.Av kommunens svarbrev forstår jeg det imidlertid slik atkarakteristikken som er gitt bygger på konkrete hendelser. Slikjeg ser det, taler derfor de beste grunner for at informasjonenmå anses som faktiske opplysninger, og dermed ikke er unntattfra partsinnsyn. Forholdet synes å ha vært av vesentligbetydning, og burde ha vært nedtegnet. A vil da ha krav på ågjøre seg kjent med informasjonen som ble gitt. Jeg vil ogsålegge til at selv om vurderinger kan unntas fra partsinnsyn, erdet ingen plikt til å gjøre det. Forvaltningsorganet kan selvvurdere om det vil utøve meroffentlighet. Arbeidstakeren detgjelder i denne saken var tillitsvalgt. Det kan være nærliggendeat det oppstår uenighet mellom arbeidsgiver og en tillitsvalgt.Den tillitsvalgte har som sin oppgave å representereog ivareta sine medlemmers interesser, også der disse går påtvers av arbeidsgiverens. Nettopp av denne grunn er det særligviktig at eventuelle dårlige referanser fra tidligere arbeidsgiverer saklige, og ikke kan mistenkes å skyldes manglende forståelsefor tillitsvalgtes vanskelige rolle.På denne bakgrunn mener jeg opplysningene fra tidligerearbeidsgiver om angivelige samarbeidsvansker i forankreti oppgavene som tillitsvalgt, burde vært tatt opp med A.1.2 Nedtegning av opplysningerDet er ikke tilfredsstillende at nedtegning av de opplysningersom ble gitt av referansene, ikke synes å være gjort. God forvaltningsskikkog behovet for i ettertid å kunne kontrollerehva som har vært gjort og sagt, tilsier at slike opplysningerom søkerne nedtegnes, uavhengig av om søkerne har krav påinnsyn eller ikke. Når det gjelder slike opplysninger partenselv gir, følger nedtegningsplikten av forvaltningsloven § 11 dannet ledd. I andre tilfeller vil forvaltningsloven § 17 annetledd om at forvaltningsorganet skal gjøre parten kjent medopplysningene, føre til at slik nedtegning skjer. Men også ellersbør som nevnt nedtegning skje i atskillig utstrekning.Uten at det gjøres, er det ikke mulig for andre å kontrollerehvorvidt det som blir sagt, er undergitt partsoffentlighet. Denomstendighet at tilsettingsmyndigheten normalt ikke begrunnersine avgjørelser, tilsier også at man bør være særlig nøyemed slik nedtegning for å dokumentere det faktiske grunnlagetfor avgjørelsen.Kommunen har under behandlingen av saken her beklagetat A ikke ble opplyst om at det ble innhentet referanser hunikke hadde oppgitt. Beklagelsen er etter min mening på sinplass.»Avslutningsvis ba jeg kommunen vurdere om det er noesom kan gjøres for å bøte på den urett som synes å være begått,og i alle fall at klageren – om hun ønsker det – gis anledning tilå imøtegå og gi sitt syn på opplysningene om hennes personligeskikkethet.«Forholdet synes å ha vært av vesentlig betydning, og burde ha vært nedtegnet.A vil da ha krav på å gjøre seg kjent med informasjonen som ble gitt.»28 Juristkontakt 4 • 2003

Organiserte og uorganiserte ansatte:Kan arbeidsgiverforskjellsbehandlei lønnsoppgjør?Lønnsforhøyelse etter lokale forhandlinger ble for A som uorganisertarbeidstaker iverksatt tre måneder senere enn for de organisertearbeidstakerne. A hevdet at han hadde krav på etterbetalingav lønnsforhøyelsen og gjorde overfor ombudsmannen gjeldende atdette var ulovlig diskriminering av uorganiserte arbeidstakere.Ombudsmannen kom til at kommunens vektlegging av de ansattesorganisasjonstilknytning var usaklig og således rettsstridig.Kommunen ble bedt om på nytt å vurdere spørsmålet om å etterbetalelønnsforhøyelse til A for den aktuelle perioden.Ved de lokale lønnsforhandlingene i 2000 og2001 besluttet kommunen å innvilge den definertearbeidstakergruppen fagkonsulenterlønnsforhøyelse med to lønnstrinn hvert år.I denne forbindelse fattet Administrasjonsutvalgetvedtak om at lønnsforhøyelsen for deuorganiserte arbeidstakerne skulle iverksettesførst tre måneder etter virkningsdatoenfor lønnsforhøyelsen.Ved brev til kommunen gjorde A gjeldendeat forskjellsbehandlingen mellom organiserteog uorganiserte arbeidstakere var istrid med rundskriv nr 13/2001 fra Kommunenessentralforbund. A fremmet i denne forbindelseogså krav om etterbetaling for denaktuelle perioden disse to årene, men kommunenavslo kravet.Etter at A klaget saken inn for ombudsmannen,ble kommunen bedt om å kommenteresaken.Kommunens uttalelseI kommunen svar het det blant annet:«Grunnlaget for Administrasjonsutvalgetsvedtak, var at ansatte som er organiserte ogbetaler sin fagforeningskontingent ikke skaltape på å være organiserte. En utbetalingmed samme virkningstidspunkt for organiserteog uorganiserte ville i realiteten innebæreen forskjellsbehandling til fordel for deuorganiserte. Det vil etter utvalgets meningvære feil om det skal lønne seg å være uorganisert,man spør seg hvilket forhandlingssystemvi da ville fått.»Ombudsmannens uttalelseI mitt avsluttende brev til kommunen uttaltejeg:«Kommunen har som arbeidsgiver plikttil å ivareta alle arbeidstakernes interesserogså i lønnsspørsmål, uavhengig av hvorvidtog eventuelt hvor de ansatte måtte væreorganisert. Videre tilsier prinsippet om organisasjonsfrihetat lønns- og arbeidsvilkårenetil de ansatte i det offentlige ikke bør væreavhengig av arbeidstakernes organisasjonsforhold.I kommunene, som i den offentligeforvaltning for øvrig, gjelder det forvaltningsrettsligeprinsipp om likebehandling, det vil siforbud mot usaklig forskjellsbehandling.Dette prinsipp gjelder også kommunen somarbeidsgiver. Det klare utgangspunkt er derforat kommunen har plikt til å behandle alleansatte i samme type stilling likt, også medhensyn til avlønning.Det som her er sagt må likevel ikke forståsdithen at det generelt ikke vil være retts-lig adgang til å gjennomføre lønnsjusteringerfor en bestemt gruppe ansatte eller enkeltearbeidstakere, herunder organiserte og uorganiserte,dersom det til grunn for justeringeneligger forutsetninger som ikke har ågjøre med de berørte ansattes organisasjonstilknytning.Det kan være tilfelle når det skalforhandles lokalt om lønnsjusteringer i stillingers/arbeidstakeresarbeids- og/eller ansvarsområdeeller andre konkrete forholdknyttet til bestemte ansatte eller grupper avansatte ligger til grunn, eller det er tale omspesiell avlønning som en personlig ordning,jf også hovedtariffavtalen kapittel 4, pkt. 4.3.1til 4.3.3 og kapittel 5.Jeg viser til ombudsmannens tidligere uttalelseri tilsvarende saker, inntatt i ombudsmannensårsmeldinger 1972 side 28, 1994side 103-107 (især på side 106) og 1995 side119-122 (især på side 121).Kommunen har i sitt brev hit opplyst atlønnsforhøyelsen ble iverksatt senere for deuorganiserte arbeidstakerne for å kompenserefor de organiserte arbeidstakernes utgiftertil fagforeningskontingent. Jeg forstårkommunen slik at den finner det urimeligdersom de uorganiserte arbeidstakerne skalmotta de samme fordeler under lønnsoppgjøretsom de organiserte når de ikke betalerfagforeningskontingent. Dette er imidlertidikke kommunens anliggende, og en forskjellsbehandlingfra kommunens side basertpå de ansattes organisasjonstilknytning,herunder deres betalingsforpliktelse i forbindelsemed medlemskapet, er usaklig og såledesrettsstridig.Etter dette finner jeg at kommunen ikkehadde adgang til å utsette iverksettelsestidspunktetfor lønnsforhøyelsen for de uorganisertearbeidstakerne. På denne bakgrunnanmoder jeg om at kommunen på nytt vurdererspørsmålet om etterbetaling.»«Videre tilsier prinsippet om organisasjonsfrihet at lønns- ogarbeidsvilkårene til de ansatte i det offentlige ikke bør væreavhengig av arbeidstakernes organisasjonsforhold.»Juristkontakt 4 • 2003 29

BokhyllenMekling i rettskonflikter:Så enkelt – og likevelså vanskelig«Underveis er det mange ‘bokser’ med assosiasjonsskapende oppsummeringer, eksempelvis‘ut av dødvannet’ med stikkordgruppene ‘flytt tilbake til start’ og ‘prøv noe nytt’. De som haropplevd frustrasjonen ved stillstand, vil nikke gjenkjennende til de råd som her gis. Praktiskehuskelister er det også mange av, f.eks. hva som bør dekkes i meklerens innledning til prosessen(herunder gis det til og med eksempel på ‘manus’ for den ferske meklerens innledningsforedrag).»Anmeldt av Knut Kaasen«Så enkelt, og likevel så vanskelig, er detå mekle», sier Austbø og Engebretsenetter å ha presentert mekling i et nøtteskall,innledningsvis i deres nye bokMekling i rettskonflikter. Dette er helleringen dårlig oppsummering av helebokens budskap.Norge i forkant med meklingMekling i rettslige konflikter har en langhistorie hos oss. Selv amerikanere – oppfinnerneav «the multi-door courthouse»og Alternative Dispute Resolution (ADR)– blir litt imponert over at meklingstankeni rettstvister ble institusjonalisert hososs allerede ved forliksrådets forgjenger(forligelseskommisjonene) i 1795. Mendet er først i de senere år at slik meklinghar skutt fart hos oss – gjennomkonfliktrådene, mekling i familiesaker,rettsmekling, advokatmekling og privatemeklingsordninger. Nærmere 300 advokaterer nå godkjent som advokatmeklere,og 20 domstoler deltar i prøveordningenmed rettsmekling (som tvistemålsutvalgetforeslår gjort til et permanenttilbud).Stadig flere jurister støter derfor påmekling som mulig metode for å løserettstvister. Noen opptrer som meklere,i eller utenfor domstolene, andre rådgirparter som vil forsøke mekling. For defleste av oss er dette litt uvante roller.Hverken prosess eller resultat styres avrettslige normer i den grad vi er vant til.Det er ikke tale om å prosedere; det erikke engang tale om å hengi seg til endømmende rett. Klassiske forhandlingerer det heller ikke, siden det er en tredjemannmed. Meklingen har elementer avbegge modeller: Partene har riktignokherredømme, men de får hjelp av enutenforstående – en mekler. Hvordanbør mekleren best hjelpe, og hvordanbør partenes rådgivende advokater konstruktivtforholde seg til ham/henne?Mer enn bare livserfaringStrukturert veiledning i mekling er ikkeen del av det juridiske studium, selv omADR berøres. Noe tas opp på Advokatkurset,og siden 1999 har Justisdepartementetog Juristenes Utdanningssenter(JUS) tilbudt kurs i rettsmekling ogadvokatmekling, sistnevnte med utspringi det ukeskurs «the HarvardTeam» har holdt ved flere anledningeri JUS’ regi (et initiativ som for øvrigtjener JUS til ære). Stort sett har man likevelmåttet stole på intuisjon basert påalminnelig livskunnskap. Som jurister vilrimeligvis vår måte å gripe an rettsligekonflikter lett prege vår rolle som meklere.Noe kanskje til det gode, som f.eks.den grunnfestede tro på kontradiksjon;annet mer problematisk, som vår hangtil å skulle trekke konklusjoner etterrettslige avveininger. Det er ikke gitt atmekleren bør henfalle til den slags.«Mekling etter naturmetoden, hvormekleren bruker sin intuisjon, sinalminnelige livserfaring og sine personligeegenskaper, kan nok fremdeles hasin berettigelse,» sier Austbø og Engebretsen,men «mekling etter nyere meklingsteoriforutsetter kjennskap til degrunnleggende meklingsprinsipper ogmeklingsteknikker.» De medgir at detikke dreier seg om revolusjonerende nyeprinsipper: «Mange opplever nyere meklingsteorilangt på vei som en systematiseringog bevisstgjøring av tanker ogferdigheter de kjenner fra før.» Og deunderstreker at «alle vil kunne bli dyktigeremeklere ved å kombinere kunnskapmed livserfaring og intuisjon.»Men intuisjonen må altså stives oppmed litt struktur. Og man bør kjenne endel verktøy som har vist seg anvendelige.Bokens formål er følgelig å være enteoretisk innføring og en praktisk håndboki mekling. Mekleren skal få «noenflere verktøy til disposisjon i sin mentaleredskapskiste». Boken er ment å kunnevære praktisk nyttig «både som forberedelsetil meklingsoppgaver, som håndbokog huskeliste underveis i meklingen ogsom hjelp til ettertanke og kunnskapsøkningetter at man har gjennomført30 Juristkontakt 4 • 2003

BokhyllenTo parter må møtes for å finne en løsning på konflikten seg imellom – dette er meklerens oppgave. Dekanus ved Detjuridiske fakultet i Oslo har foretatt en grundig vurdering ev en fersk bok om mekling i rettskonflikter.meklinger og høstet en del praktiskerfaring».Formål styrer formAustbø og Engebretsen lykkes i dette.Boken gir en balansert og innsiktsfulloversikt over svært mange av meklingensutfordringer, fallgruver og teknikker.Og den er morsom å lese, med sinemange praktiske eksempler og godeobservasjoner – og enkle, men treffendeillustrasjoner.Meklingsteori gir rikt rom for utfoldelsefor de som er ’rene i ånden’. Det erlett å henfalle til absolutter, som f.eks. atmekleren skal, eller ikke skal, nøye segmed å tilrettelegge prosessen uten selv åpåvirke partenes vurderinger og valg.Austbø og Engebretsen tar et uttrykkeligvalg mellom den «tilretteleggende ogden evaluerende mekling«: Deres grunnholdninger at mekleren normalt børunngå bastant rådgivning eller retningsgivendeuttalelser; mekleren skal leggeforholdene til rette for at partene selvskal komme til enighet.Dette uroet meg litt, for min erfaringer at dette kan bli litt trangt. Derfor vardet en trøst å oppdage at de også understrekerat rendyrking neppe er målet ogat mekling er en dynamisk prosess hvorforskjellige virkemidler kan være egnetpå forskjellige stadier – typisk slik atman starter mer tilretteleggende og enderopp mer evaluerende, rett og slettfordi utviklingen i prosessen krever det.Dermed er de tvingende absolutter unngåttog meklerens devise understreket:Formål styrer form. Utfordringen er åvære seg formålet bevisst og ha skaffetseg innsikt i de mulige former – hvilkeverktøy finnes i verktøykassen, hvaegner de seg til, og på hvilket stadiumegner de seg? Ikke minst dette dynamiskeaspekt – at utfordringer og følgeligteknikker vanligvis endrer seg betydeligi løpet av prosessen – er helt sentralt. Deter godt å se at forfatterne understrekerdette poenget i mange sammenhenger.Slippe ut negative følelserMekling er fremtidsrettet, i en viss likhetmed forhandlinger, men i skarp motsetningtil søksmål, som søker etter løsningerbasert på fortid. Austbø og Engebretsenpoengterer at så vel parter sommekler gjør vel i å fokusere mer på hvorman vil enn hvor man kommer fra. Detteer nok en alminnelig erfaring. Men samtidigvil vel alle som har styrt en skifte-Juristkontakt 4 • 2003 31

samling, ha en anelse om at det ikke erenkelt, og kanskje ikke engang ønskelig,å legge fullstendig lokk på fortiden nårman skal finne en løsning for fremtiden.Det kan fremme prosessen å tillate attrykket av negative følelser lettes ensmule. Det kan til og med være nødvendigå slippe frem partenes fortellingerom faktum, ikke bare fordi partene oftevil insistere på at fortiden gis betydeligoppmerksomhet i meklingen, sompsykologisk middel til å bli ferdig medden, men først og fremst fordi løsningenrett og slett må bygge på forståelse av hvasom er problemet.Dette erkjenner forfatterne. Men jegsynes kanskje det blir litt forførerisk nårde så sterkt understreker at man er pågod vei mot en løsning når meklerenklarer å få partene til å slutte å krangleom fortid for i stedet å samtale om hvade vil med fremtiden, uten å gi størrekonsesjoner til behovet for studiet avfortiden enn at man «innenfor rimelighetensgrenser må … tillate» at den trekkesinn. Jeg tror det ville være mer realistisk– i hvert fall i mange typer saker –å erkjenne behovet som helt legitimt, ogpå det grunnlag vurdere konstruktiveRING FOR BESTILLING:måter å imøtekomme det på – uten åhavne i klassisk retrospektiv søksmålsmodus.Balansere regler og synsingDette illustrerer et gjennomgåendevanskelig trekk ved mekling – og ved åskrive om mekling: Balansen mellomabsolutter og mykere tilnærminger.Man trenger på den ene side navigasjonspunktene– de klare, identifiserbarereglene for hvordan det skal og ikke skalgjøres. Ellers flyter alt over i alminneligsynsing basert på mer eller mindre livserfarenryggmargsfølelse, og det blirvanskelig å finne en struktur som gjørdet mulig å kommunisere meningsfulltom fenomenet mekling. Men samtidigmå man eksponere seg for risikoen vednettopp ikke å følge slike regler, ellersblir prosessen stiv og – derfor! – uhensiktsmessig.Det er en betydelig pedagogiskutfordring å formidle dette spennet, utenå havne i den ene eller annen grøft. Jegsynes forfatterne lykkes godt med dette.De tillater seg enkelte skarpe, slåendeobservasjoner og råd, selv der motforestillingenetrenger seg på, samtidig somDERES LEVERANDØR AV• Dommer- og advokatkapper(Dame-og herremodell)• ProtokollførerkapperKappen leveres i førsteklassesmaterialer medhelforet forstykkeKr 3950,-inkl. mvaVi levere også slitesterkeovertrekksposer for frakt/oppbevaring av dresser og kapper,3 strørrelser fra 1m – 1,6m.VI UTFØRER OGSÅ• Forandring og reparasjon av kapper• Bytte av slagsilkeHenda • 6530 AverøyTlf.: 71 51 46 99 • Faks; 71 51 49 01E-post: pallan.som@online.node unngår de lettvinte absolutter. Balansenmellom eggende forenklinger oguttværende detaljdrøftelser er jevnt overgod. Det er meg fjernt å etterlyse mertannløshet.Så får det heller være at vi i mangesammenhenger eksempelvis formanesom at meklerens største dyd er tålmodigheten,uten tilsvarende klare beskjederom at det finnes situasjoner hvor nettoppdenne beundringsverdige egenskap kanbli et direkte hinder for løsningen av enmoden tvist.Bredt anlagt bokBoken er bredt anlagt: Den dekker etstort spenn av meklingssituasjoner fraden dypeste personlige konflikt ombarnefordeling til de tilsynelatende upersonligetvister (men juridiske personerfinnes ikke i mekling!) om økonomiskoppgjør etter store byggeprosjekter.Faren ved dette er naturligvis at fellesnevnerenblir for utydelig. Jeg opplevertvert imot at bredden blir en styrke, førstog fremst fordi forfatterne bruker trekkfra de forskjellige situasjonene som livgivendeillustrasjoner til poengene.Boken er også bredt anlagt i den forstandat den spesielt tar opp mekling iforliksråd og konfliktråd, advokatmekling,rettsmekling (som er legaldefinertsom prøveordning i hht. tvml. § 99a) ogmekling i særskilte typer saker. Dette ervel og bra for de lesere som spesieltarbeider med noe av dette. Og disse«spesialstudiene« kan gi kjøtt på benet tilden mer generelle delen. Men jeg synesde spesielle delene tildels faller mellomto stoler: De er stort sett ikke omfattendenok til å gi så mye dypere innsikt, ogsamtidig blir de stående nokså alene i forholdtil hoveddelen av fremstillingen. Formeg står i hvert fall den generelle delen,som utgjør nærmere 2/3 av boken, somden mest interessante og anvendelige.Oppfordring til å «snakke om det»Her er det da også mye å finne. Austbøog Engebretsen gir mange treffendepraktiske observasjoner og tips, medutgangspunkt i budskapet om at partenehar ansvaret for innholdet, mens meklerenhar ansvaret for prosessen. Noeneksempler: Den tone mekleren setter,kan være avgjørende (det er lov å brukehumor!); negative stemninger kan snus32 Juristkontakt 4 • 2003

BOKHYLLENved å bruke pauser bevisst; man bør sommekler dyrke empatien, men vokte segfor sympatien; separate møter er oftesthelt nødvendige i mekling, men de kanskape utrygghet (særlig hos advokatene?)fordi kontradiksjonen gis på båten;etter første separate runde med løsningsalternativerog utspill, har mekler lett forå glemme at den annen part må fåsamme mulighet, ikke bare bli konfrontertmed den førstes tanker.Og kanskje det viktigste praktiskegrep: «Snakk om det«. Etablér et kommunikasjonsnivåhvor det er mulig åsamarbeide om prosessen, fra dens heltoverordnede aspekter (’skal mekler nåfremlegge en skisse?’) til de små, menofte viktige punkter (’jeg avbryter degnå, fordi…’). Et slikt «metaplan«, løsrevetfra tvistens materielle del, er det reneuniversalmiddel for å fjerne usikkerhet,skape konstruktiv stemning, effektivisereprosessen og øke bredden i meklerensarsenal. Det er gledelig mangeoppfordringer til å «snakke om det«i boken, i de forskjelligste sammenhenger.Slikt kan virke banalt. Og stadigegjentagelser av enkelte poenger kanvirke masete. Men meklingsteori bestårikke først og fremst av dype, epokegjørendeobservasjoner og analyser. Detsentrale er den erfaringsbaserte struktureringav en rekke små og større «grep»– etableringen av «den mentale redskapskiste«.Da trengs også de enkle betraktninger.Og de samme momentenedukker naturlig opp i forskjelligesammenhenger.Mekling for næringslivetForfatterne hevder at næringslivet foreløpigikke synes å ha sett fordelene vedprivat mekling som alternativ til voldgiftsinstituttet.De viser til at tilbudet fraOslo Handelskammers Institutt for Voldgiftog Alternativ Tvisteløsning har værtsvært lite benyttet. Selv om det siste noker riktig, begrunner det etter min meningikke det første. Jeg har inntrykk av atnæringslivet i stigende grad forsøkermekling på forskjellige stadier i kommersielletvister, kanskje særlig i forbindelsemed større prosjekter innen entreprise,skipsbygging og offshore. Oppmanns- ogekspertordninger har lenge vært vanligei kontrakter på dette området.I en av de siste standardkontraktene(offshorekontrakten NTK 2000) utbyggesdette: Allerede ved kontraktsinngåelsenutpeker partene en oppmann somgjennom hele kontraktsperioden skal hajevnlige møter med partene for ågjennomgå kontraktuell uenighet sommåtte oppstå og «søke å veilede partenefrem til løsning», herunder «foreslå attvisten søkes løst ved alternative tvisteløsningsformer».Erfaring tyder på atordningen kan hjelpe partene til selv åløse potensielt omfattende tvister før derekke å vokse seg store og ødeleggende.Inspirerende oppslagsbokBoken er inspirerende som oppslagsbok.Få avsnitt er på mer enn én side, medstort sett treffende og interessevekkendeoverskrifter. Det er følgelig lett å gå rettinn i aktuelle problemstillinger, somf.eks. når mekleren står fast og har sineensomme stunder. Manglende stikkordregisterer ikke noe vesentlig savnmed den omfattende innholdsfortegnelsen.Stilen er lett og ledig; man blirraskt fanget inn når man sitter og blar.Underveis er det mange «bokser»med assosiasjonsskapende oppsummeringer,eksempelvis «ut av dødvannet«med stikkordgruppene «flytt tilbake tilstart« og «prøv noe nytt«. De som haropplevd frustrasjonen ved stillstand, vilnikke gjenkjennende til de råd som hergis. Praktiske huskelister er det ogsåmange av, f.eks. hva som bør dekkes imeklerens innledning til prosessen (herundergis det til og med eksempel på«manus« for den ferske meklerens innledningsforedrag).Det er for øvrig morsomt å merke segforfatternes språkbruk. I stedet for å si«mekleren bør…», sier de ofte «en erfarenmekler vil ofte …». Vi får dermed meklingsteknikkerdemonstrert ogsågjennom språkføringen: Vi ledes ikke avbydende imperativer, men av fristende’deskriptiver’.Etiske problemstillingerMekling reiser mange etiske spørsmål.Hvis en part eksempelvis fremsetter etforslag i separat møte, kan da meklerenoverfor motparten presentere det somsitt (for ikke å eksponere forslagsstilleren),eller vil dette være å forlede motpartentil å innta standpunkter han ellersville unngått? Ofte vil verdien av å brukeen mekler nettopp ligge i at han/hunkan fungere som et filter mellom enparts innrømmelser og deres konsekvenser.Men samtidig skal ikke meklerenforføre partene til standpunkter de ikkeoverskuer. Forfatterne tar opp enkelteslike problemstillinger og har dessutenet eget kapittel viet etiske spørsmål.På dette punkt synes jeg likevel at vikunne fått noe mer – kanskje ikke såmange svar, men enkelte ytterligere bevisstgjørendeproblemstillinger.Bidrag til mer og bedre meklingMeklingsinstituttet er i sin barndomi Norge, selv om forliksrådene er gamle,og vi vil utvilsomt se en utvikling pådette feltet i årene som kommer. AnneAustbø og Geir Engebretsen har i flere årvært sentrale i bidragsytere til utdanningstiltakeneinnen rettsmekling ogadvokatmekling i regi av Justisdepartementetog Juristenes Utdanningssenter.Og de har selv omfattende meklingserfaring.Deres beskjedne håp er at «dersomdenne boken kan være et lite bidragi retning av mer omfattende bruk avmekling, har vi oppnådd vår hensikt».Jeg tror det er rimelige utsikter til det.Og viktigere: Jeg tror boken er et bidragtil bedre mekling.Anmelderen er professor dr. juris ogdekanus ved Det juridiske fakultet,Universitetet i Oslo.Anne Austbø ogGeir Engebretsen:Mekling i rettskonflikterCappelen Akademisk Forlag,213 sider, kr 330Juristkontakt 4 • 2003 33

Høyesterett jubilerer:…men matpakkener uforandretSom eneste presseorgan fikk Juristkontakt tillatelse til å fotografereHøyesteretts best bevoktede klenodium. En hundre år gammelmatpakke var et av høydepunktene da landets øverste domstolåpnet dørene.Tekst og foto: Ole-Martin GangnesSlik ser den altså ut; matpakken fra1902. Da Juristkontakt trosset fotoforbudeti retten, endte det med etbilde av en matpakke.Sikkerhetstiltakene er omfattende imøtesalen når Høyesterett holder åpenthus med omvisningsrunder i forbindelsemed byggets hundreårsjubileum.I et hjørne står et glassmonter meden lystett duk godt dekket over glasset.Belysningen i rommet må holdes på etminimum; helst bør det være helt mørklagt.Sterkt lys kan nemlig ødelegge detskjøre innholdet. Fotografering medskarpt blitzlys er utelukket.Direktør Bergby i Høyesterett loserJuristkontakt bort til det aller helligste.Og med en rask håndbevegelse river handuken bort. Noen dyrebare brødskiverfra 1902 åpenbarer seg.– Jeg skulle gjerne hatt dem her heletiden jeg, men vi har dem bare på utlånfra Norsk Folkemuseum, sukker han.Direktøren forteller at museet harforetatt omfattende målinger av luftfuktighetog liknende i rommet før de ga fraseg den antikvariske maten.Juristkontakt lurer seg til å ta et bilde,til tross for fotoforbudet.Noe for selveste Fedon?Det er et av de mer kuriøse høydepunktenepå omvisningsrunden i forbindelsemed jubileet vi snakker om.Da Høyesterett ble rehabilitert fornoen år siden fant man nemlig en matpakke,brødskiver med geitost nærmerebestemt, gjenglemt av en bygningsarbeideri 1902. Oppunder en drager i takkonstruksjonenvar det han glemte matensin, mannen som ikke fikk skikkeliglunsjpause en dag for hundre år siden.Takket være mørket og temperaturender oppunder taket, kan matpakken enomsorgsfull kone smurte og pakket inni avispapir i 1902, nå beundres gjennomet glassmonter.Brødskivene som til vanlig holder huspå Folkemuseet, er altså ført tilbake tilHøyesterett for å kaste glans over jubileet.Brødet ser ut som en slags toastet loff,men Bergby heller mer til at det liknertysk bondebrød.Kan dette være en brødoppskrift selvesteFedon Lindbergh kunne vært interesserti? Vel, enkelte spørsmål vil vi nokaldri få svar på.Geitost og blyforgiftning av kuerLitt tidligere på omvisningsrunden blirvi vist høyesterettsdommernes enklelunsjrom. Her nyter de sin daglige matpakke.Det fortæres garantert en del brødskivermed geitost også her, hundre åretter. Enkelte ting forandrer seg aldri.Eller er akkurat det de gjør?Det er vanskelig å forestille seg atde dommerne som tråkket i gangenei Høyesterett for hundre år siden, satteseg ned med to skiver med ost og to medsalami. For hundre år siden gikkhøyesterettsdommerne med en slagsuniform og ble kalt assesorer.34 Juristkontakt 4 • 2003

En assesor brukte uniform som bestod av jakke,hatt og kårde. Denne har tilhørt Johan HermanFoss Reimers.Dermed forteller parallellen mellommatpakken under glass og matpakkenpå lunsjrommet historien om Norge.Høyesterettdommeren og bygningsarbeiderener vel ikke akkurat blitt sidestilt,men de har i alle fall fått veldig likelunsjvaner.Den første saken som gikk forHøyesterett i den nåværende bygningen,var en sak fra landbruket. Det gjaldt entvist etter blyforgiftning av noen kuer.Den seneste saken fra Høyesterettgjelder et spørsmål om bruk av dobbelstraff i forbindelse med en dom omskatteunndragelse. Også denne forskjelleni saker forteller noe om den historiskeutviklingen i Norge.Omflakkende tilværelseMed årene har landets høyeste domstolblitt mer opptatt av åpenhet. Derfor benytterman jubileet til å åpne dørene forpublikumsomvisninger. Akkurat som denå gjør på slottet.Og interessen er det ikke noe å si på.I løpet av fire dager besøkte flere hundremennesker den flotte bygningensom ble rehabilitert og satt tilbake tilsin opprinnelige stand i 1995. Rehabiliteringenkrevde sitt; til vinduene gikkdet ikke med mindre enn tre kilometergardinstoff. Det er selve bygningen somfeirer hundreårsjubileum i år.Etter en lang og omflakkende tilværelsefikk domstolen et eget hus i 1903,sammen med byretten og lagmannsretten.I dag huser bygget som kjent kunHøyesterett.Da Høyesterett var etablert i 1815,stod det imidlertid ikke noe rettslokaleklart. Domstolen begynte da en årelangvandring fra lokale til lokale. I de førsteårene ble Stortingets lagtingssal brukt.Den befant seg i biblioteket til ChristianiaKatedralskole. Når lagtinget skullekomme sammen, måtte domstolen pågangen. Og når det ble nesten kuldegraderi biblioteket om vinteren, ble Stiftsgårdeni Rådhusgaten brukt.I 1821 flyttet Høyesterett inn i en sentrumsgårdkalt Teknikken. Her holdtdomstolen hus frem til 1846. Lokaleneble, i følge boken «Norges Høyesterett»,betegnet som uhensiktsmessige, ubehageligeog uanstendige.I 1846 flyttet retten inn i en ny bygningi Dronningens gate, der den blefrem til huset ble revet i 1898.Gastronomi og jusDeretter bar det på flyttefot igjen, dennegang til et hus i Fred. Olsens gate. Derholdt domstolen hus frem til dagensbygning stod ferdig i 1903.Dommerne hadde imidlertid ikkeegne kontorer, forteller boken «NorgesHøyesterett».«Høyesterettsdommere bodde inntilutgangen av annen verdenskrig stort settpå Frogner og Uranienborg og var henvisttil å utføre atskillig arbeid hjemme.To ganger om dagen gikk rettsbetjenteneen runde mellom dommernes hjem meddokumenter», heter det.Først i1960 fikk alle dommerne egnekontorer, og i dag disponerer som kjentHøyesterett hele huset.Direktør Bergby legger den tette dukentilbake over monteret der matpakkenligger. Lyset i rommet slukkes, ogdøren låses. Den gastronomiske og juridiskehistorietimen er over.ap • ro•pos´[translatørbyrå]oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for JustisdepartementetApropos Translatørbyrå ASKarl Johans gate 16 B • Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • apropos@apropos-translator.no • www.apropos-translator.noJuristkontakt 4 • 2003 35

FAGLIGE BLÅ SIDERForvaring– en strafferettslig særreaksjonAv høyesterettsdommer Georg Fr. Rieber-MohnFlere tiår med debatt om forvaring som strafferettslig særreaksjon nådde en konklusjon, i hvert fall inntil videre, med lovendringenesom trådte i kraft 1. januar 2002. Da erstattet forvaringen den gamle sikring av tilregnelige lovbrytere.Høyesterettsdommer og tidligere riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn gjennomgår i dette og neste nummer av Juristkontakt detlovmessige grunnlaget for reaksjonsformen.I. INNLEDNINGLovreglene om forvaring har en lang og konfliktfylt forhistorie. Særligutover i 1960-årene ble det fremsatt sterk kritikk mot sikringsinstituttet.Anvendt på de tilregnelige tilbakefallsforbrytere rettet kritikkenseg særlig mot den stigmatiserende karakteristikken «mangelfulltutviklede eller varig svekkede sjelsevner», som var ett av vilkårene forå idømme sikring etter den gamle § 39 nr. 1 i straffeloven.Rettspsykiatriens rolle i denne forbindelse ble også møtt med kritikk.Likeledes ble det dobbeltsporede system – at den tidsubestemte sikringkom i tillegg til straffen – utsatt for sterke angrep.Straffelovrådet fikk i oppdrag blant annet å gjennomgå sikringsinstituttetog foreslå endringer, både for tilregnelige og utilregneligelovbrytere. I NOU 1974:17 om strafferettslig utilregnelighet og strafferettsligesærreaksjoner foreslo rådet en tidsubestemt frihetsstraff –forvaring – til erstatning for sikring av tilregnelige lovbrytere.Innstillingen ble gjenstand for en omfattende debatt, særlig ble forslageneom nye særreaksjoner for utilregnelige lovbrytere kritisert avden psykiatriske ekspertise. Innstillingen ble ikke fulgt opp av delovgivende myndigheter.Et underutvalg under Straffelovkommisjonen – det såkalteSærreaksjonsutvalget – fikk noen år senere i oppdrag å gjennomgå fortrinnsvisreglene om særreaksjoner for utilregnelige lovbrytere.Hensikten var å forsøke å bygge bro mellom de motstridende synspunktersom på dette området hadde gjort seg gjeldende særligmellom strafferettsjurister og psykiatere etter avgivelsen avStraffelovrådets innstilling fra 1970-tallet. Men også rådets forslag omforvaring av tilregnelige tilbakefallsforbrytere ble gjennomgått ogundergitt en lettere revisjon i den innstilling som Særreaksjonsutvalgetla frem i NOU 1990:5. På grunnlag av disse forslag ble lovregler omnye særreaksjoner overfor farlige tilregnelige og utilregnelige lovbryterevedtatt 17. januar 1997.Disse lovregler ble delvis revidert og utfylt ved lov av 15. juni2001, som trådte i kraft fra 1. januar 2002. Fra dette tidspunkt erstattetforvaringen den gamle sikring av tilregnelige lovbrytere.II. GJELDENDE REGLER OM FORVARING1. Straffelovens § 39 c1.1. Grunnvilkåret, jf. § 39 c innledningenEn forutsetning for at forvaring overhodet skal kunne idømmes, er aten «tidsbestemt straff» ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet.Det dreier seg her om en særreaksjon overfor tilregnelige lovbrytere,som kan idømmes en hvilken som helst straff som alternativ til forvaring.Annerledes for utilregnelige lovbrytere som etter § 39 kan overførestil tvungent psykisk helsevern, eller til tvungen omsorg etter§ 39 a når vilkårene for dette er oppfylt. Hvis vilkårene ikke er oppfylt,er alternativet ingen strafferettslig reaksjon overhodet. Ved grunnvilkåretunderstrekes at forvaringen nettopp er en særreaksjon, et ekstraordinærtvirkemiddel som ikke skal brukes når samfunnet er tilstrekkeligvernet ved «tidsbestemt straff», som i praksis vil være entidsbestemt fengselsstraff. Det står uttrykkelig i loven at forvaringenkan idømmes «i stedet for fengselsstraff».Selv om det, som jeg senere kommer tilbake til, er tilbakefallsfarenpå domstiden som er avgjørende for om forvaring skal kunne idømmes,vil det ved vurderingen av om grunnvilkåret er oppfylt, værenødvendig også å vurdere hvor langt inn i fremtiden tiltalte vil måtteanses som farlig. Domstolen må foreta en forsøksvis straffutmålingbasert på den begåtte forbrytelse, tidligere forgåelser, rettspraksis isammenliknbare saker og andre tradisjonelle straffutmålingsmomenter,og vurdere om en fengselsstraff av en slik varighet gir en tilstrekkeligsamfunnsbeskyttelse når den vurderes opp mot tiltaltes antattefarlighet. Det er ved denne vurdering naturlig å ta i betraktning atprøveløslatelse ikke kommer på tale, jf. straffegjennomføringsloven(18. mai 2001 nr. 21) § 42 femte ledd, hvor det heter at kriminalomsorgenikke skal beslutte prøveløslatelse hvis «omstendighetene etter entotalvurdering gjør løslatelse utilrådelig», og at det blant annet særligskal legges vekt på om det er grunn til å anta at domfelte vil begå nyestraffbare handlinger i prøvetiden.Det er for den tiltalte gunstigst om det ved vurderingen av om entidsbestemt fengselsstraff er nok til å verne samfunnet, legges tilgrunn at det ikke blir aktuelt med prøveløslatelse fra denne straff.Dermed blir terskelen for å idømme forvaring høyere, og forvaring erjo den mest inngripende sanksjon. Det kan se ut som om førstvoterendei dom av 18. desember 2002 i sak nr. 2002/663 ved drøftelsenav grunnvilkåret har regnet med at domfelte i den saken ville ha oppnåddprøveløslatelse ved to tredjedels tid. Ved fare for gjentakelse avalvorlig kriminalitet vil – som antydet – prøveløslatelse ved to tredjedelstid ikke være aktuelt. Jeg minner om at det ikke er i samsvar mednorsk straffutmålingstradisjon å legge vekt på gjentakelsesfare vedutmåling av tidsbestemt fengselsstraff, jf. også avgjørelsen i Rt. 2002side 889. Denne dom illustrerer dessuten hvordan en drøftelse avgrunnvilkåret arter seg, se dommen side 894.36 Juristkontakt 4 • 2003

Faglige blå siderMed utgangspunkt i grunnvilkåret drøfter forarbeidene mer genereltanvendelsesområdet for forvaringen. Det heter iSærreaksjonsutvalgets innstilling (NOU 1990:5) på side 112:«Som et generelt synspunkt vil utvalget fremheve at når faren forny alvorlig kriminalitet på domstiden vurderes som nærliggende …vil forvaring kunne være sterkest begrunnet når den begåtte forbrytelseikke gir grunnlag for særlig lang fengselsstraff … . Ved kortefengselsstraffer vil samfunnsvernet være meget begrenset. Sitt hovedanvendelsesområdevil forvaringen ha ved kriminalitet som etter tradisjonellstraffutmåling vil medføre fra noen måneders opp mot 6–8års fengsel.»Og i fortsettelsen av dette resonnementet uttaler utvalget på side113:«Når den begåtte kriminalitet gir grunnlag for en meget lang tidsbestemtfengselsstraff, vil man vanligvis kunne si at denne straff børvære tilstrekkelig til å beskytte samfunnet mot den fare domfelte pådomstiden representerer. Det vil i disse tilfellene også vanligvis værelangt mer usikkert om domfelte fortsatt er farlig etter utholdt straff,enn når denne straff er av kort varighet.»Særreksjonsutvalget vurderte på denne bakgrunn å lovfesteanvendelsesområdet for forvaringen til tilfeller hvor den alternativetidsbestemte fengselsstraff ikke ville ha oversteget 6-8 års fengsel,men fant det likevel uriktig med en absolutt grense her. Utvalgetanførte (side 113):«I tillegg til at det virkelige liv nok kan oppvise tilfeller hvor det erbehov for en tidsubestemt reaksjon selv om alternativet er en langtidsbestemt fengselsstraff, ville en absolutt grense kunne frembringeen økt bruk av meget lange fengselsstraffer.»Den absolutte grense som ble diskutert i Særreaksjonsutvalget, måforstås på bakgrunn av det kriminalpolitiske klima som den gang fortsattgjorde seg gjeldende, og som hadde røtter tilbake i 1970- årenessterke motstand mot tidsubestemte reaksjoner. Noen slik grense bleda heller ikke vurdert på politisk hold under den videre lovforberedelse.Det som Særreaksjonsutvalget ellers uttalte om hovedanvendelsesområdetfor forvaringen, fikk tilslutning hos de politiske myndigheter.Iallfall er det ikke tatt avstand fra dette.Et lite terminologisk poeng til slutt under denne behandling avgrunnvilkåret i § 39 c, innledningen. Det heter der at «forvaring ianstalt under kriminalomsorgen» kan idømmes. Forvaringen er såledesselve anstaltoppholdet. Ved prøveløslatelse er det ikke tale omnoen «forvaring i frihet», jf. den forskjellige terminologi fra den tidligeresærreaksjonen sikring.1.2. SærvilkårForuten grunnvilkåret må de såkalte særvilkårene i § 39 c nr. 1 ellernr. 2 være oppfylt.1.2.1. § 39 c nr. 1 – hovedkategorien1.2.1.1. Kravet til den begåtte forbrytelseDen forbrytelse som skal kunne gi grunnlag for en forvaringsdom, må– slik nr. 1 er formulert – være en «alvorlig forbrytelse som krenketandres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare».Det er således de alvorlige, personlige integritetskrenkelser forvaringenskal beskytte mot. Utenfor nr. 1 faller således formueskrenkelser og– iallfall som hovedregel – krenkelser av rene offentlige interesser, selvom slike forbrytelser indirekte kan true andres liv og helse, som f.eks.narkotikaforbrytelser. Viktige unntak her kan være enkelte forbrytelsernevnt i straffelovens kapittel 14, jf. f.eks. straffelovens § 148, somjeg kommer tilbake til.Heller ikke uaktsomhetsforgåelser vil naturlig falle inn under forvaringensanvendelsesområde, selv om f.eks. uaktsomt drap i prinsippetvil omfattes av ordlyden. Her vil en tidsbestemt fengselsstraff normaltvære tilstrekkelig. Selv om det vil være overlatt til rettspraksis, ogden mangfoldighet som virkelighetens kriminalitetsbilde kan oppvise,å trekke grensene for forvaringens anvendelsesområde, skal jeg i detfølgende begi meg inn i noen mer konkrete avgrensninger, som selvsagtstår for min egen regning.Først nevner jeg at det følger direkte av loven at forsøk og fullbyrdetforbrytelse er likestilte som vilkår for forvaring. Det er etter minmening hensiktsmessig, fordi det jo er den farlige forbryter som skaloppfanges av denne særreaksjonen. Og ved forsøk foreligger somkjent fullbyrdelsesforsett – forbrytelsen er uten mangler på den subjektiveside. Det er på den objektive side – i oppfyllelsen av straffebudetsgjerningsinnhold – det mangler noe, og det vil ofte være tilfeldigog utenfor gjerningsmannens kontroll at fullbyrdelse ikke har skjedd,f.eks. ved at fornærmede med dødelig skade reddes av ambulansehelikopterog moderne legevitenskap.Nr. 1 eksemplifiserer enkelte forbrytelseskategorier som antas særligaktuelle innenfor den nevnte hovedgruppe av alvorlige forbrytelsersom krenker andres liv, helse eller frihet eller utsetter disse rettsgoderfor fare.Som «alvorlig voldsforbrytelse» må normalt regnes forbrytelse motstraffelovens § 233 (drap) og § 231 (grov legemsbeskadigelse). Videreheter det i NOU 1990:5 side 84:«Også overtredelse av straffeloven § 229 vil kunne omfattes. Mendette vil først og fremst være aktuelt når den uforsettlige følge erbetydelig skade eller død, jf. siste straffalternativ. Det kan heller ikkeutelukkes at overtredelse av straffelovens § 228 annet ledd, hvor denuforsettlige følge er betydelig skade eller død, kan gi grunnlag forsærreaksjon. Det vil bero på omstendighetene i det enkelte tilfelle.»Jeg vil tilføye at et moment i vurderingen her også vil være omstraffelovens § 232 kommer til anvendelse, i det særlig alternativeneom handlingen er begått mot forsvarsløs person, uprovosert, eller omden har karakter av mishandling, etter omstendighetene kan indikereen særlig farlighet. Illustrerende her er Høyesteretts dom 18. desember2002 i sak nr. 2002/915, der domfellelsen gjaldt to forbrytelser motstraffelovens § 229 første straffalternativ, som begge ble henført under§ 232 fordi de skjedde uprovosert og hadde karakter av mishandling.Førstvoterende i Høyesterett uttaler at domfelte er «funnet skyldig igrov legemsbeskadigelse». Det hadde vært en fordel om en annenkarakteristikk var valgt, siden uttrykket «grov legemsbeskadigelse» avlovgiver er reservert som betegnelse på overtredelser av straffelovens §231. Det synes for øvrig som om herredsretten i denne sak hadde gåttut fra at også trusler – straffelovens § 227 – kan kvalifiseres ved anvendelseav § 232. Det er ikke riktig, jf. henvisningen i § 232 til forbrytelsemot «§§ 228–231».«Alvorlig seksualforbrytelse» vil i første rekke være forgåelser somrammes av straffelovens § 192 eller § 195, slik disse lyder etter lovrevisjonenav 11. august 2000.«Alvorlig frihetsberøvelse» vil fortrinnsvis dreie seg om overtredelseav straffelovens § 223 annet ledd – den kvalifiserte frihetsberøvelsemed strafferamme på 1 til 15 års fengsel. Men somSærreaksjonsutvalget peker på i NOU 1990:5 på side 85, kan det ikkeutelukkes at også overtredelse av § 222 og § 223 første ledd kan gigrunnlag for forvaring.Juristkontakt 4 • 2003 37

Faglige blå sider«Alvorlig ildspåsettelse» vil først og fremst være overtredelse avstraffelovens § 148 der tap av menneskeliv lett kan forårsakes.Alternativet fare for «utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom» vilvanskelig kunne gi grunnlag for forvaring. En slik overtredelse vilikke innebære en krenkelse av andres liv, helse eller frihet, eller enkrenkelse som utsatte disse rettsgoder for fare, når det er på det reneat alternativet «hvorved tap av menneskeliv lett kan forårsakes», ikkeer aktuelt. Etter omstendighetene vil også en ildspåsettelse som subsumeressom grovt skadeverk i § 291, jf. § 292, kunne gi grunnlag forforvaring, jf. alternativet «vitende har voldt … fare for noens liv ellerhelbred».Samlekategorien er som nevnt «annen alvorlig forbrytelse somkrenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene forfare». I forarbeidene er blant annet pekt på at alvorlige trusler, jf. straffelovens§ 227 som står i kapittel 21 om «Forbrydelser mod den personligeFrihed», etter omstendighetene vil innebære en tilstrekkeligalvorlig krenkelse av andres frihet. Jeg viser her til NOU 1990:5 side114. Foreligger slike trusler, vil regelmessig også farealternativet væreoppfylt, således at liv eller helse er utsatt for fare. Det samme vilkunne sies om flykapring, jf. straffelovens § 151 a.Inn under samlekategorien vil flere andre forbrytelser være aktuelle.Jeg nevner spesielt ran, jf. straffelovens § 267 jf. § 268, og viser hertil Høyesteretts dom 18. desember 2002 i sak nr. 2002/668, som gjaldtet grovt ran, der førstvoterende uttaler: «Det må således foretas en konkretvurdering, der det bør legges særlig vekt på styrken og alvoret ivolds- og/eller trusselinnslaget.» Jeg nevner videre den forsettlige påføringav smittsom sykdom, jf. § 155. Sistnevnte straffebud er aktualisertved den nyere tids bevisste påføring av HIV-smitte, jf. Rt. 2002 side 606og Rt. 2000 side 195. I sistnevnte sak reiste Høyesterett spørsmål om enøvre strafferamme på 3 års fengsel er vel overveiet fra lovgivers side,særlig med sikte på overføring av HIV-infeksjon. Men nettopp fordiøvre strafferamme er lav og fengselsstraffen ikke blir særlig lang, vilgrunnvilkåret for forvaring lett være oppfylt, og vi befinner oss dervedi kjerneområdet for særreaksjonen hvis de øvrige vilkår er oppfylt.Når det gjelder samlekategorien, så forutsetter alternativet «ellerutsatte disse rettsgoder for fare», at det har vært en rent konkret faresom utgikk fra den straffbare handling. Som det nevnes i NOU 1990:5(side 113) vil f.eks. en nattlig ildspåsettelse av en låve – uten fare forspredning til våningshus eller annen risiko for menneskeliv – ikkevære av en slik karakter at den kan gi grunnlag for en forvaringsdometter § 39 c nr. 1. (Dette kan stille seg annerledes etter nr. 2, som jegkommer tilbake til).Ved krav om konkret fare, skiller vilkårene for forvaring seg pådette punkt fra de temmelig likelydende vilkår for særreaksjonenoverføring til tvungent psykisk helsevern etter straffelovens § 39 nr. 1.Der er kravene til den begåtte forbrytelse formulert likt som i §39 c nr.1, bortsett fra farerekvisittet i samlekategorien, der det i § 39 nr. 1heter: «… eller kunne utsette disse rettsgodene for fare». For utilregneligepersoner vil det altså være tilstrekkelig at det er begått en forbrytelsesom abstrakt innebærer en farefremkallelse, dvs. at en tilsvarendehandling under andre omstendigheter kunne medført en konkret ogalvorlig fare. I forarbeidene (NOU 1990:5 side 85) pekes det på atidømmelse av særreaksjonen på grunnlag av en slik abstrakt farefremkallelse,særlig vil «være aktuelt når det var en ren tilfeldighet athandlingen objektivt sett ikke voldte fare for andre».Det er godt begrunnet at særreaksjonen overfor utilregnelige lovbryterefavner videre enn forvaringen. For disse foreligger ikke noestrafferettslig alternativ til særreaksjonen, og hensynet til samfunnsbeskyttelsenblir derved særlig fremtredende. For tilregnelige lovbryterevil en tidsbestemt fengselsstraff alltid være et alternativ til forvaringen.1.2.1.2. GjentakelsesfarenI § 39 c nr. 1 annet punktum, er det et ytterligere vilkår for forvaring atdet må «antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vilbegå en slik forbrytelse». I dette ligger at faren må være kvalifisert ogpå domstidspunktet vurderes som reell. Det er ikke enkelt å si noe merkonkret om faregraden. Men det må generelt kunne sies at kravet tilfaren vil bero på hvor alvorlig den begåtte forbrytelsen er, og hvoralvorlig kriminalitet faren refererer seg til. Innholdet i kravet om gjentakelsesfaremå utvikles i rettspraksis. Hittil er praksis når det gjelder forvaringnaturlig nok særdeles sparsom – reglene trådte som nevnt ikraft 1. januar 2002.I den tidligere nevnte dom i Rt. 2002 side 889 er behandlet ettilfelle hvor faren for tilbakefall til alvorlig kriminalitet ble vurdertsom meget stor, og hvor man var langt fra den nedre grense for hvasom må kreves for at forvaring skal kunne idømmes. Nær grensenvar man imidlertid i avgjørelsen fra 18. desember 2002 i sak nr.2002/668, der gjentakelsesfaren blir grundig drøftet. Høyesterettkom her til at det «er grunn til å frykte for nye straffbare handlinger»,men at det fremsto som «usikkert om det foreligger enkvalifisert fare for slike særlig farlige gjentagelseshandlinger somforvaringsreaksjonen skal beskytte mot». Konklusjonen ble at vilkåreneikke ble ansett for oppfylt i dette tilfellet. I denne dom uttaltefor øvrig førstvoterende om temaet for bedømmelsen av gjentakelsesfaren:«Dertil kommer at en bedømmelse på domstiden skal gjelde for enmer eller mindre fjern fremtid, etter soning av en alternativ frihetsstraff.»Etter min mening er det ryddigst at gjentakelsesfaren utelukkendevurderes på bakgrunn av forholdene på domstiden, jf. uttrykksmåteni § 39 c nr. 1 at det «må antas å være en nærliggende fare for at lovbryterenpå nytt vil begå en slik forbrytelse». Vurderingen av faregradenetter soning av en alternativ fengselsstraff hører systematisk til drøftelsenav om grunnvilkåret er oppfylt – om en tidsbestemt fengselsstraffer tilstrekkelig til å verne samfunnet, jf. avsnitt 1.1 foran. En annensak er at disse to vilkår for forvaring er nært knyttet til hverandre.Faren må referere seg til slik kriminalitet som er nevnt i nr. 1 førstepunktum, og som jeg har gjennomgått foran. Det er bare en slik farefor alvorlige, personlige integritetskrenkelser som berettiger idømmelseav den tidsubestemte særreaksjonen.For å fastslå faregraden og farens karakter, fremheves det i nr. 1tredje punktum at det skal «legges vekt på den begåtte forbrytelseneller forsøket sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosialeog personlige funksjonsevne», og i fjerde punktum at det særlig skal«legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt åbegå en forbrytelse som nevnt i første punktum». Dette er neppe merenn en kodifisering av noe som nærmer seg det selvfølgelige.Lovbryterens sosiale tilhørighet, forhold til rusmidler og seksualitetvil etter omstendighetene være vesentlige elementer i farevurderingen.Når det gjelder personlig funksjonsevne, vil også hans psykiske tilstandvære av betydning. Disse forhold må klarlegges og vurderesi en personundersøkelse og eventuelt i en rettspsykiatrisk undersøkelse.Jeg viser her til § 39 d, som jeg kommer tilbake til.Fjerde punktum understreker betydningen av at lovbryteren tidligerehar begått alvorlige lovbrudd som krenket andres liv, helse ellerfrihet, eller utsatte disse rettsgoder for fare, jf. at det skal særlig leggesvekt på dette forhold. Dersom lovbryteren ikke tidligere har begått38 Juristkontakt 4 • 2003

FAGLIGE BLÅ SIDERslike lovbrudd, skal det mer til av andre indikasjoner på fare, jf. tredjepunktum, før forvaring skal kunne idømmes. Dersom f.eks. lovbryterentidligere har begått flere mindre alvorlige forbrytelser som innebarpersonlige integritetskrenkelser, f.eks. blotting overfor mindreårige, vildette kunne være et indisium på stor fare sammenholdt med at hannå tiltales for å ha begått alvorlige overgrep mot barn.I NOU 1990:5 ble foreslått at det skulle være et absolutt vilkår forforvaring at lovbryteren også tidligere hadde begått eller forsøkt åbegå en alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet,eller utsatte disse rettsgoder for fare. Dette forslaget ble også fulgt oppi Ot.prp. nr. 87 (1993-94), som var den første proposisjon på grunnlagav Særreaksjonsutvalgets forslag, og det ble lov 17. januar 1997. Vedlovvedtaket ble det imidlertid bestemt at lovens ikrafttredelse skullefastsettes i egen lov. I ikrafttredelsesproposisjonen, Ot.prp. nr. 46(2000-2001), hadde departementet endret oppfatning på dette viktigepunkt. Det heter i proposisjonen på side 31:«Departementet har etter en fornyet vurdering kommet til at forvaringogså bør kunne idømmes på grunnlag av ett lovbrudd.Etter departementets syn kan det ikke utelukkes at enkelte tilregneligelovbrytere allerede etter å ha begått én alvorlig forbrytelse somkrenket andres liv, helse eller frihet, har vist en så farlig atferd at detav hensyn til beskyttelsen av samfunnet må kunne reageres med forvaringdersom tidsbestemt straff ikke anses for å være tilstrekkelig.»På denne bakgrunn foreslo departementet tredje og fjerde punktumi § 39 c nr. 1, som kom inn ved lovendring 15. juni 2001, og somjeg har kommentert foran. Departementet erkjente at forslaget vilmedføre «at noen flere kan bli idømt forvaring enn etter lov 17. januar1997», men la til grunn at endringen «ikke innebar noen utvidelse iforhold til anvendelsesområdet for gjeldende regler om sikring av tilregneligelovbrytere».1.2.2. § 39 c nr. 2 – en utvidelseI denne bestemmelse åpnes en adgang til å idømme forvaring selv omden begåtte forbrytelse isolert sett ikke er av det alvorlige slaget. Menvilkårene er temmelig strenge.1.2.2.1. Kravet til den begåtte forbrytelseEtter § 39 c nr. 2 er det et vilkår at lovbryteren «nå» finnes skyldig i enmindre alvorlig forbrytelse «av samme art som nevnt i nr. 1».Forutsetningen for dom på forvaring vil da være at han tidligere harbegått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt i nr.1, og dessutenstilles det et ekstra kvalifikasjonskrav til gjentakelsesfaren, jf. nedenfor.Denne kategorien – § 39 c nr. 2 – reiser flere spørsmål.Innledningsvis kan det være grunn til å presisere at lovgiver meddenne regel har søkt å fange opp en gruppe lovbrytere som tidligerehar manifestert farlighet. For disse bør det ikke kreves alt for mye avet tilbakefall før forvaring kan være begrunnet. Igjen kan eksempletmed den pedofile seksualforbryteren være illustrerende, men nå medomvendt rekkefølge på forbrytelsene.Den begåtte forbrytelsen må altså være «av samme art som nevnti nr. 1». Det vil her være tale om mindre alvorlige forbrytelser innenforde kategorier som er nevnt i nr. 1. I forarbeidene er nevnt at dether kan dreie seg om én forbrytelse som utsatte andres liv, helse ellerfrihet for en viss risiko, selv om den ikke var en direkte og konkrettrussel mot disse verdier, se NOU 1990:5 side 115. Og så heter det:«Det vil her være tilstrekkelig at handlingens karakter var slik atden – under andre omstendigheter – kunne være farlig for andresliv, helse eller frihet («abstrakt fare»).»Fornyepass- ogreiseforsikringen?Medlemstilbudpå ReiseforsikringEn Helårs Reiseforsikringfor deg som krever litt ekstra…Forsikringen dekker:•Tjeneste- ferie-/fritidsreiser•Reiser uten overnatting• Inntil 60 dagers varighet•Avbestilling er inkludert• Ulykkesforsikring heledøgnet, uavhengig av reise• Døgnservice ved skade- hele verdenÅrspremie for familie kr. 840Årspremie for enslig kr. 760Vi har også meget godetilbud på:•Villaforsikring• Hytteforsikring• Innboforsikring•Bilforsikring• Næring – frie yrkerTest oss, så vet du mer…Ring tlf. 815 55 202JURISTFORSIKRINGENi Vital Skade ASVital Skade representerer Zurich Forsikring og Lloyds i Norge. I forsikringsbeviset fremgår hvilket selskap som er forsikringsgiver for din avtale.Juristkontakt 4 • 2003 39

Faglige blå siderEt eksempel gis samme sted: ildspåsettelse av et isolert beliggende,ubebodd hus vil etter omstendighetene begrunne en forvaringsdomnår de øvrige vilkår i nr. 2 er oppfylt, således f.eks. at brannstifterentidligere har foretatt en alvorlig ildspåsettelse med tap av menneskeliv,og den nødvendige gjentakelsesfare foreligger. Men dersom denneperson ikke ble tatt for ildspåsettelse, men f.eks. for tyveri av enkanne bensin under sådanne omstendigheter at man kunne forventeen brannstiftelse, er man utenfor anvendelsesområdet til nr. 2. Selvom situasjonen er farlig nok, vil det her ikke dreie seg om en forbrytelse«av samme art» som nevnt i nr. 1. På dette punkt var det en forskjellmellom Straffelovrådets forslag i NOU 1974:17 ogSærreaksjonsutvalget i NOU 1990:5.Lovbryteren må altså tidligere ha begått eller forsøkt å begå enforbrytelse som nevnt i nr. 1. Med «tidligere» menes forut for det forholdtiltalen nå omfatter. Det er ikke noe vilkår at lovbryteren tidligereer ilagt strafferettslig reaksjon for forholdet. Det må imidlertid,som det heter i NOU 1990:5 på side 115, med rimelig grad av sikkerhetføres bevis for at han har begått eller gjort forsøk på forbrytelsesom nevnt i nr. 1. Selv om det prosessuelt hører til straffespørsmålet åta stilling til tidligere atferd fra tiltaltes side, kommer avgjørelsen i forholdtil en forvaringsdom i en særstilling, fordi det etter nr. 2 vil væreen nødvendig forutsetning at tiltalte tidligere har begått en forbrytelsesom nevnt, og fordi forvaringen er en så inngripende reaksjon. Derformå det være riktig, i forhold til dette vilkåret, langt på vei å anvendeprinsippet in dubio pro reo som ved skyldspørsmålet.Kravet til gjentakelsesfare er i nr. 2 skjerpet i forhold til nr. 1. Detmå antas å være en nær sammenheng mellom den tidligere og den nåbegåtte forbrytelsen og faren for tilbakefall til forbrytelse som nevnt inr. 1 må være «særlig» nærliggende.Den nære sammenheng vil ofte foreligge allerede ved kravet om atden nå begåtte, mindre alvorlige forbrytelse som nevnt må være «avsamme art» som nevnt i nr. 1. Men også en viss sammenheng i tidkan få betydning. Ligger den tidligere forgåelse svært langt tilbake itid, skal det mer til for å anta at det foreligger en sammenheng. Mensærlig vil omstendighetene hvorunder handlingen er begått, f.eks.samme modus operandi, veie tungt. Om f.eks. tiltalte ved beggeanledninger opptrådte alkoholpåvirket og lokket en småpike medgodterier, er det en sterk indikasjon på nødvendig sammenheng.Kravet om at tilbakefallsfaren må være «særlig» nærliggende, kommentererjeg ikke nærmere. Hva som skal kreves mer enn etter nr. 1,må det bli opp til rettspraksis å klarlegge.Avslutningsvis under omtalen av § 39 c nr. 2 vil jeg knytte trådentil grunnvilkåret, som tidligere er behandlet. Kravet om at en tidsbestemtfengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, villett være oppfylt når de øvrige vilkår etter nr. 2 foreligger. Når det erbegått en mindre alvorlig forbrytelse, vil tradisjonelle straffutmålingsmomenter,og kanskje også strafferammen, sette klare grenser for hvorstreng straff som kan idømmes. Som nevnt foran, vil gjentakelsesfaretradisjonelt ikke bli akseptert som straffutmålingsmoment. Da vil hensynettil samfunnsvernet tilsi at det idømmes forvaring. Dette kan somtidligere nevnt stille seg noe annerledes etter nr. 1, hvor det er begåttalvorlige forbrytelser, og hvor en meget lang tidsbestemt fengselsstraffav den grunn vil være aktuell.1.2.3. § 39 c – en «kan-regel»I innledningen til § 39 c heter det at forvaring «kan» idømmes når vilkårenei nr. 1 eller nr. 2 er oppfylt. Retten står altså i prinsippet fritt tilå idømme forvaring. Jeg nøyer meg her med å konstatere at denne frihetenetter min mening har en begrenset realitet. Vilkårene for forvaringener utformet slik at når disse er oppfylt, tilsier normalt viktigesamfunnsmessige hensyn at forvaring idømmes. Jeg er for så vidt enigi det som på dette punkt uttales av førstvoterende i dommen av 18.desember 2002 i sak nr. 2002/668. Han tar iallfall ikke munnen for fullnår han uttaler:«I de fleste tilfeller der vilkårene ellers er til stede, vil det neppevære grunnlag for å unnlate å idømme forvaring etter et slikt «kan»-skjønn. Men særlig når den konkrete rettsanvendelsen skaper tvil, ogdet dreier seg om en så ung lovbryter, kunne en slik skjønnsmessigvurdering likevel ha en realitetsbetydning.»Jeg vil for øvrig peke på at det både i denne dom, og i sak nr.2002/663, slås fast at det ved avgjørelsen av om forvaring bør idømmes,ikke er relevant å legge vekt på at domfelte vil kunne ha nytte aven slik reaksjon. Som førstvoterende uttrykker det i sak nr. 2002/668:«… en idømmelse av forvaring må begrunnes i hensynet til andresliv, helse eller frihet, og ikke i hensynet til gjerningsmannen selv».2. Straffelovens § 39 dEn dom på særreaksjonen sikring forutsatte en rettspsykiatrisk undersøkelseav siktede, også når det ikke var tvil om hans tilregnelighet, jf.særlig kategorien mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner iden gamle § 39 nr. 1 i straffeloven. På dette punkt møtte sikringen tildels sterk kritikk. Det ble anført at den rettslige karakteristikk av siktedes«sjelsevner» var særlig belastede, og at viktige psykiatriske ressurserble bundet opp til diagnostisering før dom, mens de mer fornuftigkunne brukes til behandling etter dom. Dette så meget mersom lovens uttrykk «mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner»ikke hadde forankring i den psykiatriske vitenskap.Særreaksjonsutvalget foreslo derfor at rettspsykiatrisk undersøkelsebare skulle foretas før forvaringsdom når det kunne reises tvil om tiltaltevar tilregnelig, for øvrig skulle det være tilstrekkelig med personundersøkelse,jf. NOU 1990:5 side 110-111.I Ot.prp. nr. 87 (1993-94) foreslo imidlertid departementet – i tilleggtil en regel om obligatorisk personundersøkelse – at retten i stedetskal kunne beslutte en rettspsykiatrisk undersøkelse av siktede,selv om det ikke er tvil om hans tilregnelighet. Og slik ble loven. Denobligatoriske personundersøkelse er hjemlet i § 39 d første ledd, jf.straffeprosesslovens kap. 13 og påtaleinstruksens kap. 14. Den utføresav en representant for kriminalomsorgen i frihet. Den fakultative rettspsykiatriskeundersøkelse er hjemlet i § 39 d annet ledd. Den rollepsykiatrien kan og skal spille før dom på forvaring, går jeg ikke nærmereinn på. Men man bør ha for øye at da departementet i Ot.prp.nr. 87 (1993-94) foreslo at det skulle være adgang til å iverksette rettspsykiatriskundersøkelse, også der hvor det ikke var tvil om siktedestilregnelighet, foreslo man samtidig – som Særreaksjonsutvalget – enutvidelse av utilregnelighetsreglene. I tillegg til den absolutte straffrihetsregeli straffelovens § 44 var foreslått en fakultativ straffrihetsregeli en ny § 45 for alvorlige psykiske lidelser utenfor psykosene. Detteforslaget er ikke blitt lov, og enkelte av disse alvorlig avvikende lovbrytere,som har begått grove voldspregede forbrytelser, vil følgeligbare være aktuelle for forvaring, ikke for overføring til tvungent psykiskhelsevern etter straffelovens § 39. På denne bakgrunn kan det idag være større behov for rettspsykiatrisk undersøkelse før forvaringsdomenn Særreaksjonsutvalget og departementet forutsatte i sine forslag.Artikkelen fortsetter i Juristkontakt nr 5/03.40 Juristkontakt 4 • 2003

Internasjonal kongress for militærjurister:Militærretti en ulvetidAv Gunnar NerdrumDen XVI Kongress i TheInternational Society for MilitaryLaw and the Law of War ble holdti Roma 2.-5. april 2003.Hovedtemaet var «TheInternational Criminal Court –ICC» og sammenhengenmellom Roma-statuttene ognasjonal lovgivning. Arne WillyDahl, leder for juridisk avdelingi Forsvarets Overkommando,ble gjenvalgt som visepresidentfor organisasjonen.Norge stilte med en relativt stor kontingentav fast ansatte militærjurister på kongressen.Korpset av vernepliktige krigsadvokaterog folkerettslige rådgivere varogså invitert.International Criminal CourtHovedtemaet var basert på at Roma-statuttenefra 1998 nå som kjent er satt ut ilivet. Domstolen er etablert. Også Norgehar ratifisert vedtektene for domstolen,og dette vil utvilsomt kreve enkelte lovendringerogså hos oss.Det ble påpekt at forholdet til forsvarereved domstolen er stemoderlig behandleti vedtektene. Dette var det alminneligenighet om, og forholdet til forsvarerneer åpenbart et tema som vilAmerikanske tiltak ogholdninger etter 11. september2001 var sentraledebattemaer under åretsinternasjonale kongressfor militærjurister.Juristkontakt 4 • 2003 41

komme opp i første revisjonsrunde. Deter forøvrig kommet atskillige initiativ fraadvokater i mange land for å sette påplass et forsvarerutvalg.«Krigen mot terrorismen»Men det var også mer aktuelle problemstillingerpå tapetet. Amerikanerne varsterkt opptatt av verdens nye fiende –den smygende, usynlige, men livsfarligeterrorismen. De prosederte sterkt for enadgang til å kunne slå til mot «fienden»hvor han måtte være å finne, og da utenhensyn til statsgrenser og prinsipper omsuverenitet. Men dette møtte bare lunkenmottakelse hos de fleste andre deltakerne.Guantanamo-fangeneMange var inne på situasjonen til deinternerte på Guantanamo-basen. Somkjent behandles disse verken som krigsfangereller som strafferettslig siktet. Forbegge typer er det bestemmelser omrettigheter og forpliktelser i henholdsvisGeneve-konvensjonene og amerikanskstraffeprosess.Amerikanerne har imidlertid inntattet fullstendig uakseptabelt standpunktved å definere disse som «terrorister»,altså et tredje alternativ og uten noeregelverk som referansebakgrunn. Defleste har nå sittet fanget i ett og et halvtår uten å vite noe verken om sin skjebneeller hva de er siktet for.Dette har imidlertid vært massivtkritisert i juridiske fora. Også hovedstyreti Den Norske Advokatforeningvedtok i desember 2002 en resolusjoni sakens anledning.Krigen i IrakOg så Irak: Kongressen fant sted tilCNN-akkompagnement fra bomberegnetover Bagdad, og spørsmålet om rettmessighetenav krigserklæringen var etnaturlig tema.Opptredende amerikanske militærjuristerargumenterte entusiastisk forat krigen angivelig skal være rettmessig.Men det er den helt åpenbart ikke.Etter dagens gjeldende folkerett skalbruken av militær makt overfor en fremmedstat være bygget enten på legitimtselvforsvar mot et foreliggende ellerumiddelbart forestående militært angrep,eller etter et vedtak i Sikkerhetsrådet.Ingen av delene berettiger invasjoneni Irak.Forøvrig: Heller ikke NATO-bombingenav Serbia i 1999 var rettmessig,og erfaringene derfra burde heller ikkeinspirere til videre «actions». Hva det vilbli til i Irak, kan man da også bare gruefor.42 Juristkontakt 4 • 2003

Lektor i retsvidenskabwww.ku.dkNæringslivets Hovedorganisasjon, NHO, organiserer ca.16.300 bedrifter innen håndverk, industri og service/tjenesteyting.Bedriftene er samtidig organisert i bransjeinndeltelandsforeninger. Til sammen sysselsetter medlemsbedriftenemer enn 450.000 arbeidstakere.NHO tilbyr medlemmene arbeidsgiverservice og næringsrettetrådgivning. Vi taler næringslivets sak overfor myndigheter ogdet politiske miljø, gir informasjon om bedriftens rolle i samfunnetog forhandler og samarbeider med arbeidstakerorganisasjonene.Informasjon om NHO: www.nho.noDet Juridiske FakultetEn lektorstilling i retsvidenskab, indtil videre med henblik påFolkeret, er ledig til besættelse snarest muligt. Til stillingen er knyttetundervisnings- og administrationsforpligtelser i Folkeret.StillingenLektoren skal forske og undervise i Folkeret, vejlede speciale- ogph.d.-studerende samt indgå i eksamensarbejde og administrationpå bachelor-, kandidat- og ph.d.-uddannelsen. Lektoren skal desudenpublicere/formidle videnskabelige resultater og deltage i denfaglige udvikling af området. Hertil kan komme andre opgaverefter fakultetets bestemmelse.KvalifikationskravAnsættelse forudsætter videnskabelige kvalifikatio-ner svarende tildet, der kan opnås på grundlag af ansættelse som adjunkt, men vilkunne være opnået på anden vis. Ansøgeren skal kunne dokumenterevidenskabelig produktion på internationalt niveau og undervisningsmæssigekvalifikationer.Løn- og ansættelsesvilkårAnsættelsen sker i henhold til overenskomst mellem Finansministerietog AC.Ansøgningsfrist den 16. juni 2003 kl. 12.00. (j.nr. 601-221-149/03)Alle interesserede uanset alder, køn, race, religion eller etnisk tilhørsforholdopfordres til at søge.Dette opslag kan ikke bruges som grundlag for udfærdigelse afansøgning. Det fulde opslag kan læses på internettet:http://www.jur.ku.dk/stillinger eller rekvireres påtelefon: 35 32 35 23.Det Juridiske Fakultet er et af seks fakulteter ved KøbenhavnsUniversitet. Fakultetet driver forskning og undervisning inden forde juridiske discipliner. Fakultetets forskning foregår ved Fakultetetstre retsvidenskabelige institutter. Fakultetet omfatter ca. 4.000 studerende,48 fastansatte videnskabelige medarbejdere, ca. 24ph.d.-studerende samt ca. 65 i gruppen teknisk administrativt personale,hvortil kommer et stort antal deltidsansatte undervisere.Fakultetets samlede budget er på ca. 100 mio. kr. Besøg fakultetetshjemmeside: http://www.jur.ku.dk.Skal du lyse ut ledige stillingerfor jurister/advokater, prøv en stillingsannonsei Juristkontakt, norges størstejuridiske fagblad.Opplag 14 200. Bladet dekker 92%av alle landets jurister og samtlige advokatkontor.Jurist/AdvokatNæringsjusEn advokat i Næringsjuridisk Avdeling går etter sommerenut i permisjon, og det er derfor ledig et ettårig vikariatsom jurist/advokat.Næringsjuridisk Avdeling dekker et bredt spekter avrettsområder, med særlig fokus på selskapsrett og verdipapirmarkedsrett,IKT, markeds- og immaterialrett, prisogkonkurranserett, offentlige anskaffelser, konkurs- ogpanterett, energi- og miljørett, samt generelle kontraktsrettsligeproblemstillinger.Arbeidsoppgavene består i å fremme medlemsbedriftenesinteresser overfor myndighetene, bl.a. som premissgiverved lovarbeid. Kontakt og service overfor medlemmene eren viktig arbeidsoppgave. Arbeidet omfatter også NHOsinternasjonale virksomhet, særlig i forhold til EU ogNHOs europeiske paraplyorganisasjon, UNICE. Arbeideter meget variert og gir en bred kontaktflate mot politikere,departementer og andre offentlige etater, medlemmene iNHO, lands- og regionforeninger.Stillingen ønskes besatt med en dyktig jurist/advokatmed forretnings- og/eller næringsjuridisk erfaring.Aktuelle søkere har god kompetanse innenfor immaterialogmarkedsføringsrett. Du bør være samfunnsengasjert,initiativrik, like å jobbe selvstendig og ha gode samarbeidsevner.Vi tilbyr gode muligheter for personlig og faglig utvikling,konkurransedyktige betingelser, og et aktivt og hyggeligmiljø.Nærmere opplysninger ved henvendelse til avdelingsdirektørIngebjørg Harto, tlf. 23 08 82 82,e-post: ingebjorg.harto@nho.no,eller advokat Anna E. Nordbø, tlf. 23 08 83 49,e-post: anna.e.nordbo@nho.no.Kortfattet søknad med CV sendes tilNæringslivets Hovedorganisasjon,Personalavdelingen,Postboks 5250 Majorstuen, 0303 Oslo,eller til personal@nho.no innen 1. juni 2003.Juristkontakt 4 • 2003 43

UNIVERSITETET I TROMSØ1-2 PROFESSORATi rettsvitskap ved Det juridiske fakultetFakultetet arbeider med å byggje opp eit fagmiljø innan fiskerirett,det er difor ynskjeleg med søkarar med særleg kompetanse innafordette fagfeltet.Dersom det ikkje melder seg klart kvalifiserte søkarar, kan detbli aktuelt med mellombels tilsetjing i inntil tre år påkvalifiseringsvilkår.Det kan og vera aktuelt å tilsetja som professor II. Professor II verttilsett for fem år om gangen, og slik tilsetjing krev samtykke fråhovudarbeidsgivar. Arbeidsomfang i bistilling er normalt 20 % avfull stilling.Lønn i kode 1013, ltr. 74-79, bto. kr 535.100 – 615.200 pr. år(for full stilling). Høgare lønn kan avtalast i særlege tilfelle.Nærare opplysningar ved dekan Tore Henriksen, tlf. 77 64 52 37el. fakultetsdirektør Olaug Husabø, tlf. 77 64 41 96(olaug.husabo@jus.uit.no)SØKNADSFRIST: 13. JUNI 2003. Ref.nr. 03/426 bes oppgittSe utf. kunngj. i Norsk lysingsblad nr. 107 for 12.5.03 eller http://www.uit.no/stilling/Utfyllende bestemmelser for tilsetting i vitenskapelige stillinger, samt betenkning fåsved henvendelse til nedenfornevnte adresse.Søknad vedlagt bekreftede kopier av vitnemål og attester, skjema over pedagogiskekvalifikasjoner og liste over vitenskapelige arbeider sendes i 5 eksemplarer til:UNIVERSITETET I TROMSØ9037 Tromsø. Telefon 77 64 49 75/77 64 49 77Telefaks 77 64 59 70CICERO thEidsvoll tingrett er en fullfaglig domstol som p.t. har en sorenskriver,to tingrettsdommere, tre dommerfullmektiger og 9,3 funksjonærårsverk.Eidsvoll tingrett omfatter i dag kommunene Eidsvoll,Ullensaker, Nannestad og Hurdal. Eidsvoll tingrett flytter i løpetav 2004 inn i nye lokaler ved gamle Eidsvoll stasjon. Det erbesluttet at Nes kommune skal inkluderes i domssognet i 2006.Tingretten har i de senere år hatt en sterk saksvekst.DOMMERFULLMEKTIG1-2 STILLINGERVed Eidsvoll tingrett er det ledig for snarlig tiltredelse 1, evt. 2,stillinger som dommerfullmektig.Tilsetting skjer på vanlige vilkår.Vandelsattest vil bli innhentet.Nærmere opplysninger om stillingen ved sorenskriverRandi Ottersen på telefon 63 92 20 60.Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes innen 30. mai2003 til Eidsvoll tingrett, Postboks 115, 2081 Eidsvoll.Advokat/Advokatfullmektig– søkes for snarlig tiltredelse. Foruten faglig dyktighet,legger vi vekt på effektivitet, selvstendighet og «stå påhumør». Vi driver variert praksis med; forretningsjus,skifte- bobehandling, familie- arverett, strafferett og generelljuridisk rådgivning. God anledning til prosedyre.Vi er 6 advokater og 4 sekretærer og holder til sentralt i Ski.Inntreden i kontorfellesskapet kan også være aktuelt for denrette.Søknad med CV sendes fortrinnsvis på mail til:egil.wessel-fredriksen@advokat-wessel.noann-gunn.edvardsen@advokat-wessel.noSøknadsfrist 1.6.2003DommerfullmektigVed Rana tingrett blir det ledig en stilling som dommerfullmektigmed tiltredelse i august 2003.Retten har full fagkrets med en sorenskriver og p.t. tre faste dommerfullmektiger.Ansettelse skjer på vanlige vilkår og det kanpåregnes meget allsidig praksis.Domssognet omfatter et stort industristed og et vidt område påHelgeland fra kysten til fjellområdene mot svenske-grensen.Den som ansettes bør derfor disponere bil.Retten holder til i sentrale lokaler på Mo i Rana og arbeidsmiljøeter meget godt.Rettskontoret vil kunne være behjelpelig med å skaffe bolig.Strafferegisteret vil bli sjekket.Nærmere opplysninger på tlf. 75 12 14 50.Søknad sendes innen 20.05.03 tilIdrettsveien 16 A • Postboks 34 • 1401 SkiTelefon +47 64 91 13 00 • Telefax + 47 64 91 13 01Rana tingrett, Postboks 1024, 8602 Mo i Rana.44 Juristkontakt 4 • 2003

DommerfullmektigVed Hedemarken tingrett blir det ledig stillingsom dommerfullmektig med tiltredelseetter avtale.Embetet er en kollegial domstol med 4 dommere og 2dommerfullmektiger. Domstolen har full fagkrets, og densom ansettes vil få allsidig praksis. Embetets kontorsted eri Hamar.Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Kjennskap til edb er nødvendig.Politiattest vil bli innhentet.Nærmere opplysninger ved henvendelse til dommerfullmektigHenrik Boehlke eller sorenskriver Ola P. Svor på telefon62 55 06 50.Søknad sendes innen 02.06.03 til Hedemarken tingrett,Hamar tinghus, 2326 Hamar.DommerfullmektigVed Lofoten tingrett blir det ledig en stillingsom dommerfullmektig.Tiltredelse 1. september eller etter nærmereavtale.Embetet har 2 dommerfullmektiger og full fagkrets.Ansettelse skjer på vanlige vilkår.Vandelsattest vil bli innhentet.Nærmere opplysninger på tlf. 76 07 06 55.Søknad sendes innen 10. juni 2003 tilFast offentlig forsvarer vedHøyesterettDet er ledig ett verv som offentlig forsvarer ved Høyesterett.Søkere må ha møterett for Høyesterett.Forsvarere ved Høyesterett antas på åremål for en periode pååtte år, uten adgang til gjenoppnevning. Fratredelse måimidlertid finne sted senest ved fylte 70 år. De nærmerevilkår for oppnevnelse er fastsatt i forskrift 8. juli 1954 nr 3 foroppnevnelse av stedfortredere for en del embets- ogtjenestemenn ved domstolene og påtalemyndigheten,fylkesmenn m.fl.Verv som fast forsvarer ved Høyesterett er ikke forenlig medverv som fast forsvarer ved lagsogn. Også advokater medforretningsadresse utenfor Oslo kan søke. Det er ønskeligmed snarlig tiltredelse.Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til direktørGunnar Bergby i Høyesterett, tlf. 22 03 59 00.Søknader med vitnemål og attester merket «03/1515»,sendes innen 15. juni 2003 til Justisdepartementet,Sivilavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo.Lofoten tingrettPostboks 204,8301 Svolvær.DommerfullmektigYtre Follo tingrett har ledig dommerfullmektigstilling.Embetet har full fagkrets, to embetsdommere.Ansettelse skjer på vanlige vilkår.Politiattest vil bli innhentet.Tiltredelse 25. august 2003 eller etter avtale.Nærmere opplysninger om stillingen kan innhentespr. telefon 64 93 14 60 v/sorenskriver Finn Kløvstad.Søknadsfrist: 28. mai 2003.Ytre Follo tingrettPostboks 40,1441 Drøbak.Juristkontakt 4 • 2003 45

NJ Forum Tipstil redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Ny skreddersyddstudentforsikringMange studentmedlemmer har værtskeptiske til det nye studentforsikringstilbudetfra Vital Forsikring som inngåri medlemspakken fra DnB-konsernet.De mener det er for lite tilpasset studentenesreelle økonomiske situasjon.Styret i NJ-Stud har tatt opp sakenmed forsikringsselskapet, og sammen harde studenttillitsvalgte fra NorgesJuristforbund og representantene forDnB/Vital utarbeidet en skisse til en alternativforsikringspakke for studenter somennå ikke er skikkelig etablert. Den er nåakseptert av de andre akademikerforeningenesom er med i bank- og forsikringssamarbeidet,og vil bli lansert omkort tid. Betingelsene vil bli presenterti Juristkontakt og på nettstedet juristforbundet.no.Hankø-konferansentar formSeksjonene NJ-S og NJ-K inviterer sinemest erfarne tillitsvalgte til en faglig konferansepå Hankø Fjordhotell 2.-3. juni.Ved siden av informasjon og diskusjon omarbeidet i de respektive seksjonene, vilutviklingstrekk, utfordringer og fremtidsvyerfor offentlig forvaltning være det sentraletemaet. Dessuten vil deltagerne fåinputs om de menneskelige sidene vedomstillinger, fristilling i forhold tilarbeidsgivers styringsrett og hovedpunkterfra arbeidslivslovutvalget.Georg Apenes kommer…(Foto: Berit Roald/Scanpix).Debattmøte omøkonomisk kriminalitetSamfunnspolitisk avdeling i Norges Juristforbund inviterer igjen til aktueltdebattmøte – etter suksessen med forrige debatt om kvinner, lønn og karriere.Tema denne gangen: Det hevdes at den svarte økonomien i Norge er på rundt100 milliarder kroner i året. Har vi tilstrekkelig med virkemidler – og er de treffsikrenok til å bekjempe økonomisk kriminalitet?Panelet vil bestå av Georg Apenes, direktør i Datatilsynet, Roar Østby,førstestatsadvokat i Økokrim, Olve Gravråk, partner og leder for revisjon i Ernst &Young, Bjørn Olav Jahr, samfunnsøkonom og journalist i Kapital. Også dennegangen styres debatten av Øyvind Johnsen, seniorpartner i Geelmuyden-Kiese.Debatten vil foregå mandag 2. juni kl 13.00-15.00 i Shippingklubbens lokaler,Haakon VII’s gate 1 i Oslo. Lett servering fra kl 12.30.Påmelding på e-post mca@jus.no eller tlf 22 03 51 25. Begrenset antall plasser.Privatlunsjom CorporateGovernanceHusk å meldeadresseforandringDu vil vel ikke gå glipp avJuristkontakt? Eller miste viktighasteinformasjon fra NorgesJuristforbund?Husk å melde inn skifte av jobb,ny adresse og ikke minst e-postadressen din! Bruk skjemaet pånettstedet www.juristforbundet.no,send inn kupongen i første del avbladet eller fyll de samme opplysningeneinn i en e-post tilmedlemsarkiv@jus.no.Seksjon NJ-P inviterer til privatlunsjtorsdag 22. mai kl 11.00 på HotellBristol i Oslo. Tema denne gangen erCorporate Governance – Keiserens nyeklær – eller en nødvendig diskusjonom god virksomhetsstyring?Dette er valgt med utgangspunkti debatten om gamle og nye krav til forholdetmellom aksjonærenes selskapsorganerog den daglige ledelsen.Innleder er Egil Myklebust, tidligeregeneraldirektør i Norsk Hydro, nåstyreleder i SAS og Norsk Hydro. Detblir god tid til spørsmål og diskusjon.Det blir servert en lunsjtallerken,mineralvann, kaffe og te.Pris kr 200,- betales ved inngangen.Bindende påmelding til Solveig DahlKongsvik sdk@jus.no, tlf 22 03 50 09innen 19. mai.Egil Myklebust kommer…(Foto: Jarle Ree).46 Juristkontakt 4 • 2003

KURS FOR TILLITSVALGTEForhandlingskursfor tillitsvalgteNorges Juristforbunds seksjon NJ-S inviterer tillitsvalgte tilForhandlingskurs for tillitsvalgte i det statlige tariffområdet på Sanner Hotell, Gran,onsdag 3. september 2003 kl 11.00 – fredag 5. september 2003 kl 14.00.Dette forhandlingskurset er en del avNorges Juristforbunds grunnkursprogramog er beregnet på nye tillitsvalgteog/eller tillitsvalgte som ikkehar deltatt på tilsvarende kurs. Måleter å lære opp tillitsvalgte i statlig sektortil å kunne gjennomføre forhandlinger(særlig lønnsforhandlinger) i egenvirksomhet.Kursets første del er teoretisk og inneholderen gjennomgang av:• Lønnssystemet i staten• Aktuelt regelverk• ForhandlingsteknikkDen andre delen er praktisk. Her fårdeltagerne selv ansvaret for å gjennomføreen lokal lønnsforhandling i en gittvirksomhet i form av rollespill. Endeligprogramoversikt vil bli utarbeidet senere.Deltagelse og opphold i enkeltromer gratis. Reiseutgifter dekkesetter billigste billettpris forrutegående transportmidler.Deltakerne benytter buss fraOslo Bussterminal.Påmelding skjer påwww.juristforbundet.no(under «Tillitsvalgte»)eller ved å sende innslippen nedenforinnen 30. mai 2003.Undertegnede melder seg på følgende kurs:PåmeldingsslippForhandlingskurs for tillitsvalgte 3. –6. september 2003Reiser med buss fra Oslo bussterminal kl 09.30Påmeldingen er bindende!Medlemsnr:Navn:Stilling:Arbeidssted:Adresse:Sendes til:Norges Juristforbundv/Solveig Dahl Kongsvik.Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo.Påmelding også på www.juristforbundet.no(under «Tillitsvalgte»).Tlf. arbeidssted:E-post:den 2003Spørsmål:Solveig Dahl Kongsvik, Tlf: 22 03 50 09,Faks 22 11 51 18, E-post: sdk@jus.no.Underskrift

KLART SVARForhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar oppde problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om.Bedre føre var –i arbeidsmiljøet på jobbenAv rådgiverHARALD PEDERSENMange medlemmer melder om konflikter og samarbeidsproblemer,gjerne i kombinasjon med stressrelaterte helseplager som følge av detøkte «trykket» de opplever i både privat og offentlig sektor. En god del avdisse sakene kunne vært unngått eller løst langt enklere på et tidligstadium dersom virksomhetene hadde drevet systematisk forebyggendearbeid knyttet til det psykososiale (mellommenneskelige) arbeidsmiljøet.Med det «trykk» arbeidstakerne opplever i dag i form av øktfokus på resultatoppnåelse og stadig nye omorganiseringer,er et forebyggende fokus på det psykososiale arbeidsmiljøetviktigere enn noensinne. Da vil man kunne oppdage og ta fatti en rekke forskjellige problemer før de får anledning til åvokse seg for store. Det er f.eks. mye enklere å håndtere eskalerendekonflikter på et tidlig stadium.I tillegg har prosessen i seg selv en egenverdi. Arbeidstakerneføler seg hørt og tatt på alvor, og man har skapt enoffisiell arena for problemer som bidrar til en åpen og positivkultur hvor det er vanskelig å «kose med misnøyen» og«snakke bak ryggen på hverandre». Når arbeidet dessutenkan utføres uten å bruke særlig mye av arbeidstakernes tidog uten at det koster så mye, burde vel ikke valget være såvanskelig?Klare krav i amlAller først må vi understreke at virksomhetene har en lovpålagtplikt til å utøve denne aktiviteten.Alle virksomheter i både privat og offentlig sektor plikterå tilrettelegge arbeidet i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven.Dette gjelder ikke bare kravene til det fysiskearbeidsmiljøet, men også kravene relatert til psykiske belastninger,jf aml §§ 1, 7, 12 og 14. Det er ikke gitt åpning forat partene skal kunne avtale seg bort i fra disse kravene.Plikten til å arbeide systematisk forebyggende kanutledes direkte av arbeidsmiljøloven – se særlig aml § 14,men lovgiver valgte likevel å lage en egen hjemmelsbestemmelsei aml § 16a når det ble besluttet å konkretisere denneplikten ytterligere i forskrift om systematisk helse-, miljøogsikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften).Internkontrollen bestårDa internkontrollforskriften dukket opp tidlig på 90-tallet, varden ikledd en formalistisk språkdrakt som raskt førte til atman fokuserte på skriftlig dokumentasjon i stedet for på aktivitet.Dette med den følge at enkelte konsulentselskap levdegodt av å selge hyllemeter med internkontrollsystemer somvirksomhetene kunne sette inn i sine bokhyller i den tro at detvar tilstrekkelig.Dette var langt fra lovgivers intensjon, noe som resultertei at forskriften ble revidert i 1996. Fokus ble flyttet fra skriftligeprosedyrer til aktivitet, dog slik at de mest sentrale delene avaktiviteten fremdeles skal kunne dokumenteres skriftlig.Kjernen i denne aktiviteten kommer til uttrykk i internkontrollforskriften§ 5 andre ledd nr. 6 som sier:«Internkontroll innebærer at virksomheten skal kartleggefarer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko,samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusererisikoforholdene.»Jeg presiserer at man ikke bør spekulere i at internkontrollforskriftenkommer til å forsvinne som en del av det pågåendearbeidet med ny «arbeidslivslov». Det er ikke kommetnoen signaler i den retning, snarere tvert imot. Fokus påinternkontroll blir dessuten styrket som en del av den pågåendeomorganiseringen av de statlige tilsynene. I tillegghøster Norge internasjonal anerkjennelse for internkontrollkonseptet,ikke minst i EU.Skaper engasjementHvis man utelukkende fokuserer på de fysiske arbeidsmiljøbetingelsenenår man skal arbeide systematisk forebyggende,har dette i de fleste virksomheter den konsekvens at aktivitetenraskt stopper opp. Det er eksempelvis grenser for hvormange møter man orker å sitte i for å diskutere farer og pro-48 Juristkontakt 4 • 2003

lemer som kan oppstå i forbindelse med kopimaskinen i enkontorbedrift.Annerledes blir det hvis man fokuserer på de mellommenneskeligeforhold, det såkalte psykososiale arbeidsmiljøet,i slike virksomheter. Det er disse problemstillingene arbeidstakerneer opptatt av. Følgelig er det disse områdene som ernyttigst å fokusere på og som skaper mest engasjement ogaktivitet over tid.Velg intern kartleggingEn del virksomheter begår dessverre noen relativt store «brølere»når de skal arbeide med det psykososiale arbeidsmiljøeti virksomheten. Det første de gjør, er å leie inn bistand fra dyrekonsulenter som utfører kartlegging på basis av ferdig utarbeidedespørreskjema.Det vil føre for langt å gå inn på alle de negative sidenedenne tilnærmingen har. Jeg nøyer meg derfor med å påpekeat bruk av eksterne konsulenter ofte virker passiviserende påarbeidstakerne istedenfor å skape det engasjement som reellmedinnflytelse gir. Videre gir bruken av spørreskjema uttrykkfor hva skjemakonstruktørene tror er problemet, noe somsjelden samsvarer med de konkrete problemene arbeidstakerneopplever. I tillegg er farene for feiltolking av resultatenemange. Sist, men ikke minst, er det et enda større problem atvirksomhetene som regel ikke følger opp denne type undersøkelsermed konkrete tiltak.Når man ikke følger opp de forventninger en slik kartleggingtross alt gir, blir arbeidsmiljøet om mulig enda verre, ogfølelsen av at ingenting nytter enda sterkere. I stedet for åbruke mye penger og tid på slike kartlegginger, bør virksomhetenekartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet ved å involverearbeidstakerne i de enkelte avdelinger eller seksjonerdirekte og be dem med egne ord beskrive hvor de menerskoen trykker. En slik tilnærming gir en mer presis beskrivelseav de reelle problemene.Konkret handlingsplanI dag vet vi f.eks. hvor helseskadelig det kan være å stå i eskalerendekonflikter – og hvor store farene for helseskader ernår man har for mye å gjøre over tid. Vi behøver derfor ikkekomplisere dette arbeidet unødig ved å bruke tid på å setteopp matematiske regnestykker som en del av risikovurderingen.Vi kan kort og godt nøye oss med å behandle de problemenekartleggingen avdekker konkret etter de spillereglerog rammer som gjelder i arbeidslivet.Dette fører bl.a. til at arbeidsgiver må være bevisst styringsrettenog rammene for medvirkning når problemene skaldiskuteres og nødvendige tiltak konkretiseres i en handlingsplan.Videre bør tiltakene i handlingsplanene være så konkreteat de er målbare, samtidig som de inneholder klare tidsrammerog angir hvem som er ansvarlige for oppfølging. Renefloskler som «Alle skal være snille med hverandre – Ansvarlig:Alle», bør derfor unngås.Juristkontakt 4 • 2003 49

BARE SPØRForhandlingslederne svarerNorges Juristforbunds forhandlingsledere for tariffområdenestat og kommune svarer på spørsmål fra medlemmene.• Alle henvendelser må inneholde navnet på medlemmet og vedkommendesarbeidssted, men vil om ønskelig bli behandlet konfidensielt.• Vi tar forbehold om at lange spørsmål eller innlegg kan bli kortet ned.• Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til forhandlingslederne eller tilNorges Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Forhandlingslederne svarer».Hilde Gunn Avløyp hga@jus.noForhandlingsleder statAvspasering i oppsigelsestiden?Jeg lurer på hvordan fleksitiden avvikles dersom jeg sieropp stillingen min i staten og går over i en jobb somadvokatfullmektig. Hos oss har vi tradisjon for å opparbeideen stor fleksitidskonto, noe jeg også har gjort.Dersom jeg skal avspasere, får jeg flere ukers fri, noearbeidsgiveren min har sagt seg lite interessert i fordi vihar svært mye å gjøre på vårparten. Kan jeg forlange åavspasere fleksitiden eller må jeg finne meg i at hankanskje vil betale for at jeg ikke tar den ut?Jeg har fått flere lignende spørsmål om hva som skjer medfleksitiden når en ansatt slutter i staten om våren eller sommeren.Det er spesielt når den ansatte ber om å få ta ut avspaseringav fleksitiden i kombinasjon hele eller deler avferien, arbeidssteder med mye å gjøre om våren får et problem.Når det gjelder ferieproblematikken, er ikke dette endel av ditt spørsmål, så jeg lar det ligge (henviser eventuelt tilferieloven for en oversikt over rettigheter og plikter).Når det gjelder opparbeiding og avspasering av fleksitid, erdette regulert i Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten. Herer det sagt under andre avsnitt i punkt 4 at plusstimer skal avviklesi oppsigelsestiden. Det nærmere tidspunktet for av-spaseringen i oppsigelsestiden følger de vanlige regler, det vilsi at arbeidsgiveren skal godkjenne avspaseringen på forhånd,i praksis etter et forslag fra arbeidstakeren.Avtalen forutsetter at plusstimer avvikles og regulerer ikkemuligheten for at arbeidsgiver i stedet «kjøper» timene. Sentralarbeidsgivereni staten, Arbeids- og administrasjonsdepartementer,har imidlertid i kommentar til avtalen uttalt at detikke utbetales kompensasjon for plusstimer som ikke avviklesi oppsigelsestiden. Uten denne kommentaren ville det i hovedsakvært innenfor den lokale arbeidsgivers styringsrett å tilbyå «kjøpe» fleksitimer, men neppe diktere en slik løsning.Summa summarum kan du dermed forlange å avspaserefleksitiden din i oppsigelsestiden. Du og arbeidsgiveren kangjerne diskutere dere frem til det nøyaktige tidspunktet for avspaseringen,men alle timene må i realiteten være avspasertved utløpet av oppsigelsestiden.Hilde Gunn Avløyp50 Juristkontakt 4 • 2003

Brit-Toril Lundt btl@jus.noForhandlingsleder kommuneVirkningstidspunkt– lokale forhandlinger i KS-områdetJeg har gjennom media oppfattet at det skjer lønnsforhandlingerbåde i privat og offentlig sektor også i år.Skal vi, som omfattes av kapittel 5 i hovedtariffavtalen forKS-området og forhandler lokalt, gjennomføre forhandlingene– og med hvilket virkningstidspunkt?Vi har i det siste fått mange spørsmål om tidspunkt for lønnsreguleringi KS-området. Bevisstheten om at det skjer lønnsforhandlingerfor andre grupper, har naturlig nok henledetoppmerksomheten mot egen lønnsregulering for dem sombefinner seg i kapittel 5. Noen har også uttrykt bekymring forat det kanskje ikke blir lønnsforhandlinger i 2003.Kapittel 5 i hovedtariffavtalen sier ikke annet enn at lønnsreguleringskal skje årlig (Pkt. 5.2 Årlig lønnsregulering). Virkningstidspunkt,dvs tidspunktet lønnsreguleringen gjelder fra,står det ingen ting om.Utgangspunktet er at det skal forhandles i år. Arbeidsgivernei alle kommuner og fylkeskommuner skal invitere samtligeorganisasjoner tilsluttet Akademikerne til forhandlinger.Hvis dere ikke hører noe fra arbeidsgiver, så ta initiativ selv,eller be den lokale tillitsvalgte gjøre det, og etterspør forhandlinger.I tråd med tariffavtalen skal det foretas «årlig lønnsregulering».Virkningstidspunktet er imidlertid åpent, siden det ikke erfastsatt noe virkningstidspunkt i gjeldende tariffavtale for kapittel5. De sentrale avtaleparter har ikke funnet grunn til å gåut med noen felles anbefaling. Dette overlates til de lokale avtaleparter.Noen kommuner er ferdige med årets forhandlinger,mens andre har begynt. Det tidligste virkningstidspunktetvi har registrert, er 1. januar 2003. 1. februar og1. mars er også datoer som er valgt. Akademikerne anbefalersnarlige forhandlinger med virkningstidspunkt tidlig på året.Dette for at forhandlingene og evt. tvister kan bli avholdt tidsnoktil at ny lønn kan utbetales før sommeren.Hvem beslutter tidspunktet for lønnsregulering? Det erpartene, dvs at virkningstidspunktet er gjenstand for forhandlingerpå lik linje med fastsettelse av ny lønn.Som dere husker, ble lønnsforhandlingene i fjor gjennomførtpå høsten med virkningstidspunkt 1. mai. Fjorårets forhandlingervar i en spesiell situasjon idet et helt nytt forhandlingssystemkrevde en viss omstillingstid både for arbeidsgiverneog de lokale tillitsvalgte. Virkningstidspunktet 1. maivar en konsekvens av at den forrige hovedtariffavtalen sluttet åvirke 30. april. Dette var årsaken til at forhandlingene blegjennomført så lenge etter virkningstidspunktet. Siden detteikke er situasjonen i år, kan forhandlingene gjennomføres oggis virkning når som helst i 2003.Akademikerne har laget et fyldig informasjonsbrev som ersendt samtlige lokale tillitsvalgte.Brit-Toril LundtJuristkontakt 4 • 2003 51

Else Bugge Fougner, KariØsterud, Knut Traaseth,Marianne Johnsen ogBjørn Frode Jacobsenavsluttet debatten overkjøkkenbenken.Tekst og foto:Ole-Martin GangnesNorges Juristforbund inviterte til mat og prat:Oppvaskdebattom kvotering– Kvotering av kvinner inni norske styrerom er en godidé, mener Else Bugge Fougner.– Nei, sier Knut Traasethi Aksjonærforeningen.Juristkontakt tok med seg Else BuggeFougner, Kari Østerud, Bjørn FrodeJacobsen, Knut Traaseth og MarianneJohnsen inn på kjøkkenet på restaurantBølgen og Moi for å avslutte likestillingsdebattenover oppvaskkummen.Slik rundet de av møtet der NorgesJuristforbund (NJ) inviterte til en diskusjonom hvorfor kvinner kommer dårligereut enn menn på juristenes lønnstatistikkog har langt færre ledervervi næringslivet. Ikke minst er det synligi styrerommene.Men først gikk diskusjonen heftigrundt restaurantbordene, både i paneletog blant de fremmøtte NJ-medlemmene.Erfaringen har ikke holdt– Nå må vi få slutt på denne sosialhjelpsholdningentil disse spørsmålene,sier partner i advokatfirmaet Hjort ogtidligere justisminister Else Bugge Fougner.Likevel mener hun at akkurat kvoteringer en god idé.Det får hun ikke Knut Traaseth i Aksjonærforeningenmed på. Traaseth eri tillegg leder av valgkomiteen i AkerKværner. Også han ønsker flere kvinner,men mener det heller må jobbes mermed holdningsendringer. Dessutenmener han at kvinner trenger mer erfaring.Da Kværner nylig fikk en kvinneinn i styret, gikk han til Danmark for åfinne henne.– Å styre krever erfaring. Derfor erdet bekymringsfullt at rekrutteringennedover i systemet også er dårlig, sierhan.– Vel, det finnes vel en del eksemplerpå at erfaring ikke har holdt. Kunnskaper også noe å ta med, repliserer BuggeFougner.Hun er også opptatt av at kvinnersom vil frem, må få støtte fra partnerenhjemme.– Jeg sier det til alle kvinnene i vårtadvokatfirma: Dere er nødt til å stillekrav på hjemmebane, oppfordrer hun.Makt er gøyAssisterende direktør Kari Østerudi Storebrand foreslår at det i det minstegår an å slutte å kvotere inn menn, ogorganisasjonspsykolog Bjørn FrodeJacobsen peker på at menn har veldiglett for å velge en som er lik dem selv– nemlig en mann.– Makt er ikke noe en får, men noeen tar, sier tidligere direktør i Elkem,Marianne Johnsen.Hun går inn for å fjerne gravalvoreti debatten. Og at kvinner må skjønne atmakt er gøy.– Innflytelse gir privilegier somfrihet, nettverk og penger. Det er jo gøy,sier hun.Og så bærer det inn på kjøkkenettil kokk Trond Moi, der oppvasken venter.52 Juristkontakt 4 • 2003

JURISTFORBUNDETS FORLAGFaglitterære varp– fortsatt på lagerEn del nyere utgivelser fra Juristforbundets forlag er fortsatt tilgjengelige på lager,de fleste med reduserte priser for medlemmer av Norges Juristforbund.Ernst Moe:Praktisk konkurs– bobehandling337 sider, innbundet, utgitt 1999Produktnummer: 82-7833-025-5Pris kr 245,-Boken gir en fremstilling av helekonkursbobehandlingen fra fremsettelseav konkursbegjæring ogfrem til boets slutning.Hovedvekten er lagt på bostyrerensarbeid, men også skifterettens, bostyremedlemmersog revisors oppgaver erbeskrevet. Dette omfatter utforming avkonkursbegjæring, forholdsregler somiverksettes etter konkursåpning, bostyreresarbeid før og etter førsteskiftesamling, om hva som behandlespå første skifte samling, forskjelligegarantiordninger for fortsatt bobehandling,inndrivelse av krav, salg av eiendeler,skatt og merverdiavgift, innberetninger,slutning og utlodning. I de enkeltekapitler er det gjort henvisningertil praktiske eksempler, forskrifter ogrundskriv er inntatt som vedlegg. Bokenfølger den nye konkursloven. Boken vilvære nyttig for bostyrer, bostyremedlemmer,revisorer, dommere og funksjonæreri skifterettenEgil Rokhaug:Gjeldsrådgivning ogutenrettslige gjeldsordninger458 sider, innbundet, utgitt 1999Produktnummer: 82-7833-026-3Pris kr 340,-Boken gir en oversikt over de reglerog den fremgangsmåte som skaltil for å løse privatpersoners økonomiskeproblemer.Boken er delt i en teoretisk og en praktiskdel. I den teoretiske delen behandlestemaer som låneavtaler, kausjon,inndriving av pengekrav, foreldelse, livsoppholdssatser,skatt m.m. I den praktiskedelen beskrives fremgangsmåteni en gjeldsforhandlingsprosess, herunderklassifisering av gjeldsproblemene,utarbeidelse av utenrettsligegjeldsordninger m.m. Boken vil væreegnet for advokater som arbeider medgjeldssaker, gjeldsrådgivere i kommunene,namsmenn, kommunekasserere,inkassobyråer, kredittinstitusjoner,banker, og domstolene.Beate Sjåfjell-Hansen:På fremmed grunn211 sider, innbundet, utgitt 2000Produktnummer: 82-7833-034-4Pris kr 298,-Medlemstilbud kr 249,-Den sivilprosessuelle behandlingenav saker med utenlandsk rett vednorske domstoler.Hvordan skal man gå frem i en sak medtilknytning til et annet land? Følgendesentrale problemstillinger behandlesi boken:• Hvis partene bare prosederer pånorsk rett og ikke tar opp rettsvalgsspørsmålet,skal da retten anvendefremmed rett ex officio?• Hvordan anvendes tvml § 191 i praksisved norske domstoler?• Gjennomføringen av ex officio-prinsippet,fra saksforberedelse til hovedforhandlingog domsskrivning,i ankeinstansen og i uteblivelsetilfellene.• Hvordan man kan forberede segbedre ved behandling av saker medtilknytning til utlandet.Bøkene bestilles hos Oddvar Larsen på ol@jus.no eller 22 03 50 53.Juristkontakt 4 • 2003 53

JuristerRUNDE ÅR85 år17.05.1918, Gunder BGundersen, Direktør02.06.1918, Einar HolmCharlsen, Advokat, AdvokatEinar Holm Charlsen80 år25.05.1923, Einar Lyngås,Rådmann75 år28.05.1928, John ArneGulliksen, Rådgiver01.06.1928, Andreas Arntzen,Advokat, Arntzen de BescheAdvokatfirma AS09.06.1928, Jan SverreArvesen, Advokat, AdvokatJan Sverre Arvesen70 år21.05.1933, Annfinn Johansen,Advokat, AdvokatfirmaAndresen & Co ANS24.05.1933, Martin BergeKringlebotn, Advokat60 år17.05.1943, ThorMarthinussen, Rådmann,Råde Kommune17.05.1943, Svein RolfNordberg, Advokat, AdvokatSvein Rolf Nordberg17.05.1943, GunnarHammerstad, Advokat,Bergen Tomteselskap AS26.05.1943, Geir Ustgård,Advokat, Sandefjordkommune03.06.1943, Jorunn Sandvold,Rådgiver, Utdannings- ogforskningsdepartementet11.06.1943, Bjørg Fabricius-Hansen, Juridisk rådgiver,Oslo likningskontor og folkeregister17.06.1943, Tor Plahte,Kommuneadvokat, Stavangerkommune – Kommuneadvokaten50 år16.05.1953, GjermundKalsnes, Advokat, AdvokatfirmaetGjermund Kalsnes17.05.1953, Per Raustøl,Advokat, Wiersholm, Mellbye& Bech advokatfirma AS17.05.1953, Preben WesthChristensen, Advokat,TeknologibedriftenesLandsforening18.05.1953, Jakob Eirik Lothe,Rådgiver, Fiskeridirektoratet19.05.1953, Peter Egil WesselFredriksen, Advokat,Advokatfellesskapet Wessel19.05.1953, Peter TrygveHansen, Advokat, Advokatenei Lykkeberg19.05.1953, Edgar Ljone,Advokat, Den norske BankASA19.05.1953, Jørn Ree,Sorenskriver, Mandal tingrett20.05.1953, Arne Aarsæther,Advokat, Advokatforum21.05.1953, Svein Thalberg,Advokat, Selgerforbundet25.05.1953, Dag Colle,Rådgiver, Kultur- og kirkedepartementet26.05.1953, Sidsel WamNilssen, Kst Statsadv,Riksadvokaten27.05.1953, Mette HeleneBergsjø, Advokat,Advokatfirma Mette Bergsjø30.05.1953, AndersChristensen, Seniorrådgiver,Skattedirektoratet31.05.1953, GunnarStake-Larsen, Advokat,Kvale & Co. ANS31.05.1953, Jorunn JClementsen, Adm Sjef,Kystverket 2. distrikt01.06.1953, Trond Selsaas,Advokat, AdvokateneGeir Engebret JohansenMarianne Larsen TrondSelsaas02.06.1953, Øyvind Sogn,Juridisk konsulent, Vestfoldfylkesskattekontor03.06.1953, Brit Ankill,Tingrettsdommer,Salten tingrett03.06.1953, Solveig Oftedal,Skattejurist, Lofotenlikningskontor05.06.1953, Kåre SigmundLøvdal, Advokat, AdvokateneCramer & Co05.06.1953, Jostein Ramse,Advokat, Simonsen FøyenAdvokatfirma DA09.06.1953, Knut OlaLinløkken, Advokat,Advokatene Lund ogLinløkken12.06.1953, Elisabeth Kaas,Politimester, MidtreHålogaland politidistrikt12.06.1953, Angela Fjogstad,Fast Formann, Arendalkommune13.06.1953, Mette Hertzberg,Tingrettsdommer, Oslotingrett17.06.1953, Unni Culina,Førstekonsulent/Jur. saksbehandler,Fylkesmanneni Vest-AgderAnsettelser &utnevnelserAndersen, Lasse Svenstrup,Rådgiver, Fylkesmanneni Aust-AgderBerge, Gro,Dommerfullmektig,Stavanger byfogdembeteBugge, Marianne Brockmann,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Bugge,Arentz-Hansen & RasmussenChristiansen, Tor Anthon,Dommerfullmektig, Sør-Østerdal tingrettDrevsjø, Christer,Rettsfullmektig, TrygderettenEllingsen, Asta, Politiskrådgiver, StortingetEriksfallet, Kjell,Lagdommer, EidsivatinglagmannsrettFrotvedt, Kristin, Rådgiver,KystdirektoratetGjennestad, Jo,Forsikringsmegler,B.C.JohnsenGjermstad, Kirsten,Konsulent, SøndreNordstrand trygdekontorGram-Knudsen, Tore Andrè,Førstekonsulent,Universitetet i Bergen, Detjuridiske fakultetGrøttum, Nina, Rådgiver,Ila landsfengsel og sikringsanstaltHeggberget, Lars Marius,Stipendiat, Universiteteti Oslo, Institutt for PrivatrettHeiberg, Alexander, Juridiskrådgiver, Handels- ogServicenæringensHovedorganisasjon HSHHumerfelt, Linn Murem,Rådgiver, Toll- og avgiftsdirektoratetIdsø, Tove Gro, Dommerfullmektig,Stavanger tingrettJohansen, Jon Petter Rui,Amanuensis, Universiteteti Tromsø, Det juridiskefakultetKvammen, Sindre,Førstekonsulent,SamferdselsdepartementetLandmark, Jørgen,Jurist, Bergen kommune– Årstad BarneverntjenesteLintvedt, Mona Naomi,Rådgiver, SkattedirektoratetMørland, Anders,Advokat, AdvokatfirmaetDanielsen & Co.Nutti, Elisabeth,Førstekonsulent, Fylkesmanneni TromsOvesen, Mona Annie,Advokat, AdvokateneKari-Anne Larsen ogMona OvesenPaulsen, Siri Berg,Lagdommer, BorgartinglagmannsrettSchilbred, Anne Louise,Advokatfullmektig/eiendomsmegler,Eiendomssalg Bergen ASSeland, Trude Dale, Rådgiver,Toll- og avgiftsdirektoratetSkansbo, Thorsteinn,Advokat, AdvokatfirmaRobertsenSkjeldal, Kristian,Rådgiver, Kultur- og kirkedepartementetSkaanes, Mona Iren,Førstekonsulent, Fylkestrygdekontoreti HordalandSolhaug, Line, Dommerfullmektig,Senja tingrettSpigseth, Ragnhild, Rådgiver,HelsedepartementetTaylan, Sonja,Førstekonsulent,Justisdepartementet54 Juristkontakt 4 • 2003

JuristerTorsdal, Elin Folserås,Høgskolelektor, Høgskoleni TelemarkUhlen, Christian Wadahl,Førstekonsulent, LuftfartstilsynetUttberg, Ole Andreas,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet KomnæsBraaten Skard DAVikse, Arne, Tingrettsdommer,Haugesund tingrettVåge, Audun, Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetSchjødt ASWallevik, Reidun, LagdommerWiderøe, Erik, Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetKrogstad ANSWaage, Trude, Rådgiver,-Fylkestrygdekontoret i TromsØrvik, Roar, Avdelingsleder,Arendal likningskontorAarhus, Are O., Førstekonsulent,Direktoratet forarbeidstilsynetAas, Jens, Skattejurist,SkattedirektoratetNye medlemmerAlvseike, Hege, Førstekonsulent,Bømlo trygdekontorBjerke, Trine, Advokatfullmektig,Torkildsen, Tennøe &co. Advokatfirma ANSBjørndal, Hallvard, Førstekonsulent,Stord trygdekontorBrodal, Anne Åbyholm,Seksjonsleder, Bydel 24 RøaBrøvig, Thea, Cand.Jur.,ArbeidssøkColl, Inger A.E., Konsulent,Oslo kemnerkontorDahl, Andrè,Stortingsrepresentant,StortingetDahl-Jørgensen, CecilieSchiøtz, Sosialkonsulent,Bydel 15 – HellerudDammen, Erik, Politiadvokat,Oslo politidistriktEngelstad, Bjørn Ove,Cand.Jur., AvtjenerFørstegangstjenesteFredriksen, Anne-Lise Mala,Rådgiver, NITO – NorgesIngeniørorganisasjonFuruvik, Rita, Konsulent,Trondheim trygdekontor– SentrumGilboe-Caspersen, Christine,Advokatfullmektig,Advokat Reidun GrodåsHals, Ida Camilla,Konsulent, Advokat BarfodHansen, Ingeborg,Cand.Jur., ArbeidssøkHaugland, John Atle,Førstekonsulent,Havforskningsinstitutteti BergenHaugli, Lars Andreas,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Giæver,Hegle & Co. DAHaukenes, Solveig,Førstekonsulent,UtlendingsnemndaHelgerud, Anna,Førstekonsulent,UtlendingsnemndaHenriksen, Kirsti,Advokatfullmektig, KLPSkadeforsikring ASHjelmtvedt, Marit Hornslien,Cand.Jur., ArbeidssøkHolgersen, Erik,Advokatfullmektig,Ernst & Young TaxAdvokatfirma ASHoward, Thomas, Jurist,Sarpsborg kommuneImerslund, MarianneElisabeth, Førstekonsulent,Drammen likningskontorJensen, Marit Elisabeth,Konsulent, Studio ScarpaKolstø, Egil, Jurist, StatoilASAKroken, Marie Kristine,Konsulent,UtlendingsdirektoratetKvalshaug, Hanne,Advokatfullmektig,ForsikringsklagekontoretMo, Hilde, Politiadvokat,Romerike politidistriktMoen, Ole Kristian,Seniorkonsulent, NorskPasientskadeerstatningMortensen, Kristin,Advokatfullmektig, Hersløv,Flod & Co Advokatfirma DANordheim, Andreas,Førstekonsulent, Fylkesmanneni Møre og RomsdalNæss, Stein Egil,Stabsdirektør, Statoil ASAOpheim, Hege,Advokatfullmektig, VestaForsikring ASPlatou, Harald, Cand.Jur.,ArbeidssøkSamdal, Christian,Førstekonsulent, KvinnheradtrygdekontorSletten, Torunn Aasvang,Advokatfullmektig, NorskPasientskadeerstatningSperre, Arne, Konsulent,ACS Økonomisk RådgivningStephansen, Kristine,Førstekonsulent, BergenForliksrådTertnes, Eirik,Advokatfullmektig,Advokatfirma FurustølTollevik, Annelin,Cand.Jur., ArbeidssøkTorstensen, Jørgen Berner,Politifullmektig, RogalandpolitidistriktVinje, Monica,Rådgiver, Forbrukerrådeti ØstfoldWangen, Thomas Christian,Advokatfullmektig,AdvokatfirmaetOwe Halvorsen & CoÅbrandt, Stefan,Førstekonsulent,Kriminalomsorgen Oslo ØstfriomsorgskontorNye studentmedlemmerAndersen, Sindre,Universitetet i BergenArneson, Ståle Skutle,Universitetet i OsloEngeli, Marius,Universitetet i BergenJohannessen, ChristineFlataker, Universiteteti BergenJulseth, Lillian,Universitetet i BergenJæger, Siren Padøy,Universitetet i BergenKarset, Martin,Universitetet i OsloKristiansen, Beate,Universitetet i OsloLangbach, Kjetil,Universitetet i OsloLangfeldt, Trude Sem,Universitetet i OsloLied, Lene, Universitetet i OsloLutnæs, Magnus,Universitetet i OsloLøver, Robert,Universitetet i OsloMonsen, Eileen,Universitetet i OsloNikolaisen, Laila Monica,Universitetet i OsloRefsnes, Lisa Førde,Universitetet i BergenSager, Henrik,Universitetet i OsloSannes, Marianne,Universitetet i BergenSkaar, Vivian,Universitetet i BergenSteiring, Aud,Universitetet i BergenStokmo, Jan Arne,Universitetet i TromsøStrand, Pål,Universitetet i BergenSæther, Jannicke R.,Universitetet i OsloAabak, Frode,Universitetet i OsloÅvitsland, Anne Siv,Universitetet i OsloLavbudsjett kontorfellesskapVi er to advokater som overtar rimelige lokaler i Oslosentrum ca 5 min. fra tinghuset. Vi har noen ledigekontorer. Driften blir selvhjelpsbasert uten fellessekretær og med mo-derne tekniske løsninger.Kontorleie inkl. møte- og spiserom blir rundt 3.500 krmens andel felles drift blir rundt 3.000 per mnd.Mail til s.johansen@eunet.noJuristkontakt 41 • 2003 55

Ny studieordning i Bergen:Problemløsningsom læreformTekst og foto: Jan LindgrenStudentene som begynner sitt juridiske studium i Bergen kommende høst, vil konsentrereseg om ett fag av gangen, løse juridiske problemstillinger i obligatoriske smågrupper ogjevnlig levere oppgavebesvarelser for evaluering. Og de blir aldri cand. jur. Master i rettsvitenskaper den nye graden.– Den mest revolusjonerende juridiske studiereformen på hundre år, fastslår en entusiastiskdekanus Ernst Nordtveit.Det nye masterstudiet i rettsvitenskapblir femårig, ett år kortere enn den gamlestudieordning frem mot graden cand. jur.Men med en utvidelse av semestrene ogintensive fagmoduler med flere og mindreeksamener enn tidligere tror fakultetsledelsenat studentenes utbytte blirvel så stort.Hva er det viktigste?Hva er det egentlig studentene trenger ålære i dag? Hva er det viktigste fakultetetbør lære dem? Disse to ambisiøse spørsmålenedanner grunnlaget for den nyestudieordningen i Bergen, i følge fakultetsledelsen.– Målet med den nye studieordningener å gi studentene mer trening i å taklejuridiske problemstillinger. De skal fåbåde større fordypning og faglig forståelse,forteller dekanus Ernst Nordtveit.– De vil i større grad enn før lære å finneegne løsninger på problemstillingene,bygge opp en argumentasjon og uttrykkeseg skriftlig. Vi tror de på denne måtenvil stå bedre rustet til å møte et stadigmer allsidig juridisk arbeidsmarked.Han er selv overbevist om at studenteneoppnår en høyere snittkunnskapmed den nye ordningen.Obligatorisk gruppearbeid– Hvordan vil dere organisere studiet forå oppnå slike resultater?– Studentene vil bare lese ett fag avgangen. Dette deles opp i én eller fleremoduler som normalt strekker seg overåtte uker. Modulene må leses i en bestemtrekkefølge og innebærer at studentenefår en forholdsvis fast timeplan.Fortsatt vil det bli gitt forelesninger, menmer av undervisningen enn tidligere blirbasert på egenaktivitet. Forelesningeneskal primært være en kortfattet gjennomgangav vanskelige problemstillinger, forklarerdekanus Nordtveit.Han forteller at studentene skal jobbesammen i arbeidsgrupper med ti deltakereunder ledelse av en eldre og mer erfarenstudent.– Her skal de forberede oggjennomgå ukentlige oppgavebesvarelser.Studentene skal først evaluerehverandres oppgaver før en lærer evaluererhver oppgave. All skriving og kommenteringskjer på nettet. Hver andreuke samler læreren tre arbeidsgrupperi en storgruppe for å gjennomgå oppgavetemaet.Både gruppeundervisningenog de skriftlige oppgavene er obligatoriske,sier Nordtveit.Han peker på at studiet blir merstrukturert, med delmål og hyppigetilbakemeldinger. Dermed vet studentenehvor de står underveis.Langt hyppigere eksamenerMed den nye studieordningen forsvinnerde store avdelingseksamenene. Studenteneblir isteden prøvd i 18 emner i tilleggtil forprøvene i løpet av de femårene, med én karakter for hvert emne.– Men også de obligatoriske oppgavebesvarelseneog en slags tentamen midtveisi hver fagmodul kan delvis telle medved karaktersettingen, opplyser KåreLilleholt, prodekanus for undervisningved fakultetet.– Hensikten med denne eksamensformener at studentene skal kunne viseforståelse av faget. Det vil ikke være til-56 Juristkontakt 4 • 2003

Det juridiskefakultet vedUniversiteteti Bergen innførernye studieordningfra høsten 2003,en ordningen somskiller seg klartut fra fakultetenei Oslo og Tromsø.Dekanus ErnstNordtveit er overbevistom at studentenemed den nyestudieordningene vilsitte igjen med størresnittkunnskaper.Fung. fakultetsdirektør Øystein L. Iversen er tilfredsmed at den nye studieordningen er finansiertfra start, men påpeker at politikerne måfølge opp Kvalitetsreformen videre.Juristkontakt 4 • 2003 57

strekkelig med passiv lesing og gjengivelseav innlærte fakta. Aktiv bruk avfaget gjennom skriving og kollokveringdanner grunnlaget for eksamensløsningen,sier Lilleholt.Han påpeker at prøveformen ikkenødvendigvis må være en sammenhengendeskriftlig oppgave, men kan varieresmed f.eks. muntlige fremførelser, kortereteksttyper eller hjemmeeksamen. Dettemå tilpasses hvert emne.Et omdiskutert element i Kvalitetsreformener innføringen av ny karakterskalamed bokstavkarakterer (A-E, F forikke bestått). Skalaen er foreløpig uvant åbruke for lærerne, uvant å forstå forkommende arbeidsgivere. Men ledelsenfor de tre juridiske fakultetene her i landetsamarbeider for å oppnå likebehandlingav alle studenter ved karaktersettingen,hvilke bokstavkarakterer som tilsvarerlaud osv.Fordypning gir metodekunnskapFagsammensetningen i den nye studieordningenbærer preg av den pålagtereduksjonen i studietiden. Fakultetetønsker ingen overfladisk gjennomgangav fagene og tilbyr derfor ikke fag medmindre enn 10 studiepoeng (tidl. 3,3vekttall). Enkelte fag, som trygde- ogskatterett, er derfor ikke lenger obligatoriske.En viktig endring med den nye ordningener at alle studenter skal skrive ensæravhandling (mastergradsoppgave) på30 studiepoeng (10 vekttall etter gammelordning) i løpet av det femte studieåret.Hittil har bare et fåtall valgt å skrive enhovedoppgave. Nå må alle fordype seg.Det blir imidlertid mulig å skrive avhandlingenved et utenlandsk universitet.Fordypning kommer også inn medto valgemner på 15 studiepoeng hver(5 vekttall etter gammel ordning) sistestudieår.– Den juridiske utdanningen i Norgehar hittil vært spesiell fordi mulighetenefor fordypning har vært så små. Medsæravhandling og to store valgemner,slik vi innfører her i Bergen, får studentenebåde faglig fordypning og en viktigfordypning i metode, kommenterer professorLilleholt.Han vektlegger at metode får stadigstørre betydning som følge av at lovverketstadig vokser.– Det er ikke lenger mulig for juristerå lære seg jussen på alle områder. Derforer det vel så viktig å kunne finne frem iog forstå reglene.Fakultetsledelsen håper også at treningeni å skrive avhandling fører til atflere vil velge å ta en juridisk doktorgrad.En kommende overgang fra doktorgradtil Phd vil dessuten redusere omfangetav påbygningen noe og trolig gjøre denmer attraktiv.Utfordrende implementeringKåre Lilleholt er ansvarlig for å implementereden nye studieordningen. Detblir et omfattende arbeid, men han ergodt forberedt. En rekke informasjonsogopplæringstiltak står på programmetfrem mot semestertart i august.– De to studieordningene må leveparallelt noen år. Vi legger opp til at deyngre studentene stort sett går over til nyordning, mens studenter som er ferdigemed 3. avdeling, får fullføre etter gammelordning. Siste mulighet til å ta eksamenetter gammel ordning blir våren 2007,forteller han.Prinsippet vil være at alle får nokstudiepoeng (60 poeng = 1 studieår),uansett kombinasjon av studieordninger,men ikke alle får med alle fag.– Helt nye undervisningsformer måinnebære store utfordringer for lærerne?Hva slags innstilling har de til overgangen?– Motivasjonen blant lærerne er naturligvisvekslende, men mange vil noksette pris på å veilede studenter somskriver særavhandling, sier Lilleholt.– Uansett blir dette en utfordring forlærerne og vil kreve grundig opplæring.– Hva sier studentene?– Studentrepresentantene i reformkomiteenhar vært svært positive, mensledelsen i studentorganene til tiderhar uttrykt noe skepsis. Såpass storeendringer krever nok en modningstid.Studenten:– Ser frem til nye eksamensordninger– Den nye studieordningen blir mer effektiv og vil nok gjøre oss studenter til bedre jurister.Men det forutsetter at myndighetene følger opp fakultetet med de nødvendige ressursene,påpeker Mats Nordberg. Han representerer Juridisk Studentutvalg som er fakultetets elevråd.– For studentene blirden nye studieordningenmer intensog mindre fri, men vilsamtidig være enhjelp til å strukturerearbeidet, mener studentMats Nordberg.Han forteller at Juridisk Studentutvalg mener den gamle studieordningen har vært for lite effektiv og er megetfornøyd med fakultetets innsats med ny ordning.– Vi opplever det særlig positivt at vi får flere og langt mindre omfattende eksamener. De gamle supereksamenenemåler ikke hvor god jurist du er. Hensikten er å finne ut hvor mye studentene kan huske på én gang, mens dennye formen er mye mer fokusert på evnen til å løse juridiske problemstillinger.– Dere er ikke redde for at tempoet i studiet skal gå ut over fritiden?– Vi får nok likevel tid til en fest av og til. Det er jo viktig å bygge nettverk med medstudenter, både for studietidenog en kommende jobbsituasjon, mener Mats Nordberg.Mer om den nye studieordningen i Bergen på www.jur.uib.no.

Professoren:Lilleholt peker på at implementeringenogså innebærer at semestrene utvides.På denne måten kompenseres noeav tiden som forsvinner med reduksjonenav total studietid. Dessuten gjør dehyppige og små eksamenene at manslipper lange lese- og eksamensperioderhvert semester.– Kommer bachelor-graden?– Ikke med det første. Men det erikke umulig at den blir innført etterhvert.– Smalerestudium medhøyere kvalitetPlanlagt før kvalitetsreformenArbeidet med ny studieordning i Bergenvar godt i gang da Kvalitetsreformen blevarslet fra politisk hold. Komiteen måttefaktisk vente på signaler fra departementetfor å kunne innarbeide de pålagteelementene fra reformen i egen ordning.En fordel var imidlertid at politisk bestemtereformer ofte følges av ressurser.– De nye undervisnings- og eksamensformeneer mer ressurskrevendeenn de gamle. Særlig er behovet forlærerkapasitet langt større. Dette vil blien økonomisk utfordring dersom ikkeKvalitetsreformen kommer med tilhørendemidler fra politisk hold, forklarerfung. fakultetsdirektør Øystein L.Iversen.Da Universitetsstyret fordelte midlenefor oppfølging av Kvalitetsreformenved Universitet i Bergen for inneværendeår, fikk Det juridiske fakultet brorpartenav pengene, hele tre millioner kroner.– Det setter vi stor pris på, sier Iversen.Han mener grunnen er at juridisk erdet fakultetet som har tatt Kvalitetsreformenmest alvorlig.– Midlene gjør det mulig for oss åsette i gang alle deler av den nye studieordningen,uten at det går ut over studentersom velger å forsette med gammelordning. Men vi er helt avhengig avtilsvarende midler i årene fremover for åkunne holde et forsvarlig nivå på undervisningen,ikke minst fordi vi mågjennomføre to studieordninger parallelt.Derfor må politikerne følge opp beslutningenesine med tilstrekkelige bevilgningertil universitetene.– Vi er i ferd med å skifte hest i fart,supplerer dekanus med et smil, – og daer det umulig å bremse eller trekke segunderveis. Begge «hestene» må holdesamme høye tempo…– Den politiskpålagte reduksjonenavstudietiden tilfem år kreverat studiet blirmer intenst,noe studentenenok fårmerke, hevderprofessorAsbjørnStrandbakken.– Jeg tilhører dem som mener at den gamlestudieordningen fungerer godt. Resultatenetaler for seg: I fjor høst oppnådde halvparten avstudentene laud til eksamen, sier blodferskprofessor Asbjørn Strandbakken.– Men jeg ser også at den nye ordningen kanføre til styrking av studiet på en del områder.Strandbakken ser flere svakheter med den nye studieordningen,først og fremst reduksjonen av studietiden til fem årsom er pålagt fra politikerne som en del av Kvalitetsreformen.Han mener det uansett vil gå utover bredden i studiet.– Dessuten vil den modulbaserte inndelingen av fagenehindre den modningsprosessen studentene får med seg i dagnår de studerer flere fag parallelt over et helt år. På den annenside vil den tette oppfølgingen av studentene underveis kunneheve kvaliteten på studiet og dermed kompensere for dissesvakhetene. Selv om studentene får det travlere.Han er også usikker på om de nye bokstavkarakterene er tildet bedre, men tror den bergenske ordningen med hyppigereog mindre omfattende eksamener vil føre til at bokstavkarakterenegir et mer riktig bilde av studentenes kunnskaper enn omde skulle gis for et helt års studium.– Det har vært reist kritikk mot at de tre fakultetene ikkehar samordnet sine studieordninger når de likevel er blitt pålagten samtidig reform. Er du enig?– Nei, jeg ser på de ulike studieordningene ved de tre fakultetenesom en styrke. Alternative faglige vinklinger skapermangfold og hindrer ensretting av det juridiske miljøet i Norge.Han legger til at dette også åpner for spesialisering og dermedtyngre kompetanse på flere områder her i landet.– Selv jobber jeg mye med EU-rett, og det finnes store fagligeressurser på menneskerett her ved fakultetet. Vi utviklerdette til et faglig spesialområde her i Bergen og bygger nettverkmot tilsvarende miljøer ved utenlandske universiteter, sier professorAsbjørn Strandbakken som, tross en viss skepsis, forsikrerat han vil gå i gang med den nye studieordningen til høstenfull av entusiasme.

BEttersendes ikke ved varig adresseendring,men sendes tilbake til senderenmed opplysning om den nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloJUS-kursJKursoversikt våren 2003KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET52 19. mai Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker, Oslo53 21. mai Transaksjoner og disposisjoner i konsern, Oslo – VENTELISTE54 21. mai Bistandsadvokatens rolle og funksjon, Oslo55 22.-23. mai Skader i arbeidslivet, Tønsberg56 26.-27. mai Strafferett og straffeprosess, OsloENGELSKKURSStart uke nr.24 Communicating Skills for Lawyers23 English for Public Sector LawyersKursoversikt høsten 200328.-30. aug. Negotiation Workshop (forelesere fra Harvard University), Stavern9.-10. sep. Hold bedre foredrag og presentasjoner, KOSAR-kurs, Oslo10. sep. Ny lov om hvitvasking, Oslo16.-17. sep. IT: Prosjektstyring og kontraktsoppfølging, Oslo18.-19. sep. Håndtering av konflikter/trakassering - vanskelige personalsaker, Kongsberg19.-20. sep. Personskadeerstatningsrett, trinn II, Lillehammer23.-24. sep. Hold bedre foredrag og presentasjoner, KOSAR-kurs, Oslo25.-26. sep. Kontraktsforhandlinger – kontraktsinngåelse og -konflikter, Sandefjord26.-30. sep. Arbeidsrettsrettskurs i Luxembourg3.-4. okt. Det årlige konkurranserettskurset, Sandefjord9.-10. okt. Det årlige bolig- og husleierettskurset, Lillehammer9.-10. okt. Dommerfullmektigkurs – Nord-Norge, Tromsø9.-10. okt. Sentrale temaer innen skatteretten med tanke på domstolsprøving, Oslo10.-11. okt. Det årlige sivilprosesskurset, Trondheim14. okt. Praktisk styrearbeid i små og mellomstore bedrifter og styreansvar etter gjeldende lovgivning, Oslo16. okt. Medietrening, Oslo16.-17. okt. Det årlige helserettskurset, Tønsberg16.-17. okt. Økonomiforståelse, Oslo16.-18. okt. Sjørett/transportrett, Hurtigruta Tromsø –Trondheim17.-18. okt. NJ-P Fagseminar, ÅsgårdstrandLurer du påom kurseter blitt fulltegnet?www.jus.nouke 43 Spaniakurset – aktuelle temaer for advokater som har klienter med forbindelse til Spania, Marbella området20. okt. Menneskerettigheter og barnerett, Oslo23.-24. okt. Det årlige miljørettskurset, Jevnaker23.-24. okt. Det årlige plan- og bygningsrettskurset, Trondheim24.-25. okt. Det årlige familie- og arverettskurset, Sandefjord28. okt. Innføring i børs- og verdipapirrett, Oslo29.-31. okt. Drafting Contracts in English, London30. okt. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo30. okt.-1. nov. Ajourføringskurs for Advokatassistenter DNA, Sandefjord4.-5. nov. Kommersiell kontraktsrett – OPS-kontrakter; ny kontraktsform på vei inn i Norge, Klækken ved Hønefoss6.-7. nov. Grunnleggende arbeidsrett, Oslo7.-8. nov. Det årlige personskadeerstatningsrettskurset, Sandefjord7.-8. nov. Forum Telekom 2003, Klækken ved Hønefoss7.-8. nov. Det årlige selskapsrettskurset, Stavanger11. nov. Mangler ved avhending av fast eiendom, Oslo13. nov. Hvordan finne midler i konkursboet, Oslo14.-15. nov. Personlig kompetanse, Kleivstua ved Hønefoss17.-18. nov. Strafferett og straffeprosess, Oslo20.-21. nov. Generasjonsskifte, arveavgift og skatt, Tønsberg20.-22. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Tromsø24.-25. nov. Grunnkurs i byggekontrakter og entrepriserett, Oslo27.-29. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Bergen28.-29. nov. Kurs i fangst- og fiskerirett, Trondheim4.-6. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, OsloADVOKATKURS HØSTEN 2003201 4.-6. sep. Advokatkurs, Bergen. Annen samling 9.-11. okt.202 11.-13.sep. Advokatkurs, Oslo. Annen samling 16.-18. okt. FULLTEGNET203 18.-20. sep. Advokatkurs, Oslo. Annen samling 23.-25. okt.Påmeldinger kan sendesjuspost@jus.noJURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18