Fiskevaksiner og genteknologi â Internseminar - Bioteknologinemnda

More documents

Recommendations

Info

Bioteknologinemnda: Internseminar 5. september 2001Man demper den sykdomsfremkallende effekten,men man ønsker å beholde det at viruset kan formereseg og det at viruset gir en immunrespons.Så er det den andre modellen, en heterolog modellhvor du bruker viruset ditt som en vektor, dvs. ettransportmiddel. Da gjør en det slik at en i tillegg tildet genetiske materialet i viruset legger til en litenbit fra en helt annen organisme, eller annet virus.Dette kan da medføre at en får et helt nytt protein,for eksempel på overflaten av vektorviruset. Det nyeproteinet kan gi noe man ønsker beskyttelse mot, foreksempel ILA-virus.Jeg skal ta noen eksempler på det jeg kalte forhomolog modell. Det første er det samme eksempletsom Odd Magne Rødseth brukte, vaksine motpseudorabiesvirus med infeksjon hos gris. Det eren sykdom som også går på andre dyrearter, menikke på mennesker. På andre dyrearter kan det væredødelig. Det er en veldig alvorlig sykdom på gris,og den kan være dødelig, men da først og fremstpå spedgris. Vaksinen har vært i bruk i flere år, denkom i 1991-1993. Man har gått inn og endret generfor noen virusproteiner bl.a. et enzym som heterthymidin kinase, men viruset kan fortsatt replikere.Det er lett å produsere det i en celle, og viruset er någlycoprotein E-negativt. Det betyr at det er en nedsattsykdomsfremkallende effekt og nedsatt affinitet fornerver. Dessuten kan man bruke dette til å sjekkehvorvidt et dyr har gjennomgått en infeksjon ellerer blitt vaksinert. For hvis det har en respons motglycoprotein E-proteinet, må det være infisert, fordet proteinet har ikke vaksinen. Vaksinen brukesog med stor suksess, men ikke god nok suksess,fordi vaksinen hindrer sykdom, men ikke infeksjon.Dette problemet skyldes ikke nødvendigvis levendevaksiner som sådan. Det skyldes at pseudorabies erforårsaket av et herpesvirus.Men, det finnes andre eksempler som ikke er såvellykkede. SIV, simian immunodeficiency virus,er ett av en rekke forskjellige HIV-analoger sominfiserer aper, og som kan brukes som modell for åprøve levende vaksine mot HIV. Det er forskjelligegener som regulerer produksjonen av SIV i en celle.Det er lagd multiple delesjoner, dvs. at det er fjerneten del biter i disse genene. Likevel var dette virusetfortsatt sykdomsfremkallende for nyfødte aper. Såfor en del virusfamilier, SIV og HIV, altså retrovirus,er det for tiden veldig liten optimisme med henblikkpå å lage levende, attenuerte vaksiner. Slike vaksinerkan være godt egnet for visse virusfamilier og mindreegnet for andre.For heterologe modeller, hvor man bruker virusetsom en vektor, er det forskjellige virus som kan væreaktuelle som vektorer. Jeg snakker om både pattedyrog fisk. De er ikke i bruk i fisk i dag. Med adenovirushar vi ingen infeksjon hos fisk, men det er mye bruktsom vektor for potensiell genterapi i pattedyr fordimange adenovirus gir infeksjon uten å gi sykdom.Et annet potensielt vektorvirus er alphavirus. Deter et virus som er veldig mye studert for tiden. Detlikner på gulfebervirus. De fleste alphavirus harbredt vertsspekter, dvs. at de kan infisere mangeverter. Det som er viktig i denne sammenhengen, erat viruset har kapasitet til å bære relativt mye fremmedgenmateriale. Et virus er en kompakt liten partikkel.Hvis du går inn og legger til nytt genmateriale, blirdet en ustabil struktur. Putter man inn for mye, såsprekker det. Men alphavirus kan man putte en goddel inn i.Baculovirus er nevnt. Det brukes først og fremstsom produsent av rekombinante proteiner, så deter vel ikke så aktuelt som levende vaksine. Andreaktuelle virus er ulike poxvirus, bl.a. vacciniavirus,som på grunn av sin størrelse kan aksepteremange fremmede gener uten at det mister evnentil å replikere. Rabiesvaksinen som er basert påvacciniavirus, og som Odd Magne Rødseth omtalte,er et godt eksempel.Vacciniavirus har vært brukt for utrydding avkopper hos mennesker. I tillegg til de menneskenesom eventuelt har fått bivirkninger av selveinjeksjonen, så spekuleres det i at det er én uheldigmiljøeffekt, og det er at vacciniavirus har etablertseg som en selvstendig infeksjon hos en bøffelflokki India. Man er ikke 100 % sikker på at det skyldesvacciniavirusvaksinen, men bøflene er i alle fallinfiserte, og man har foreløpig konkludert med atdet skyldtes den humane vaksinen.Herpesvirus hadde vi tidligere som eksempel påheterolog modell. Det foreligger et patentkrav pårekombinant herpesvirus som går på hund. Herpesvirusgir vanligvis ikke så mye sykdom hos hund,annet enn hos helt neonatale hunder. Man har funnetut at i dette viruset kan en putte inn hemagglutininetog fusjonsproteinet for valpesykevirus, som er de toimmunogent sett viktigste proteinene i det viruset. Fra20
Fiskevaksiner og genteknologirabiesvirus kan en putte inn et gen for et protein somgir beskyttelse, og fra parvovirus kan vi putte inn etgen for et protein som er på overflaten av parvovirus.Fra parainfluensa, som gir en luftveisinfeksjon, er detto gener som kan settes inn. Borrelia, som gir ”Lymedisease”, og som også kan være et problem for hund,kan også puttes inn. Det er altså 9 antigener som skalputtes inn i en og samme vaksine. Man kan sette innalle genene samtidig. Nå snakker jeg om hund, mendet demonstrerer de store og gode mulighetene enhar med rekombinante vaksiner.Retrovirus er ustabile genetisk sett og ikke så godtegnet når det gjelder vaksine. Men hvis man ønskerintegrasjon, altså ønsker at virusets arvemateriale ogdet fremmede genet skal integreres i vertscellensarvemateriale, er det egnet. Så i genterapi er nok deten ”hot” kandidat, mens det i vaksinesammenhengikke er så aktuelt.Når det gjelder rekombinante vaksiner, måman altså redusere patogeniteten, den sykdomsfremkallendeeffekten. En må vise at vektorvirus somsådan ikke gir sykdom. Samtidig må vektorvirusetfortsatt kunne formere seg. Og man bør ha optimaltuttrykk av de fremmede genene man har puttetinn. Dette krever god kartlegging av funksjonenetil forskjellige gener. Når det gjelder de virus sominfiserer norsk oppdrettsfisk, er IPN-viruset beskrevetpå en slik måte at vi vet noe av det, men vi vet ikkemed sikkerhet nøyaktig hvilke deler av genomet tilIPN-viruset som er viktigst ved sykdomsutvikling.Risikomomenter ved rekombinante,levende vaksinerSlike vaksiner er ikke i bruk når det gjelder fiskeoppdrett.For landdyr er det mange homologeeksempler, som jeg tok fram tidligere. Og en har noenvaksiner som er markørvaksiner, hvor man har puttetinn ett gen som ikke nødvendigvis gir beskyttelse,men er ment å være en markør for vaksinen. Men jegkjenner ingen vaksiner som pr. i dag er ute på det åpnemarkedet hvor virus fungerer som en vektor. Derforblir dette rent teoretiske betraktninger.sannsynligvis stoppe hvis slike effekter oppdages.Spørsmålet om effekt for andre arter er vanskelig.Hvilke arter? Villaks? Andre laksefisker? Skal vi trekkeinn andre fiskearter? Skal vi trekke inn bløtdyr? Deter en uendelighet av arter som kommer inn. Her kanman selvsagt stille kriterier, si at de og de artene fra deog de dyrerekkene bør testes. Men et fyllestgjørendesvar eller et klart ”nei” på det spørsmålet er det ettermin oppfatning umulig å gi.NN: Du sa at man kan gjøre eksperimentelle forsøkfør man lanserer vaksinen, men det kan vel være slik atman gjør disse forsøkene på spesielle linjer av dyr, foreksempel, og når man begynner å bruke det genereltat man plutselig kanskje har andre raser eller linjersom gjør at de fungerer annerledes?Rimstad: Spørsmålet er om den genetiskeutrustningen til det dyret eller den fisken som blirvaksinert, er så avgjørende for hvorvidt responsener beskyttende eller ei. Har du noen eksemplerpå det fra andre dyrearter? Tenk på mennesker ogpå husdyr. Vi bruker samme vaksine på alle typerhunderaser, med god effekt. Vi bruker samme typevaksine på menneskeheten stort sett (selv om viikke snakker om raser på mennesker), med sammeeffekt. Det er ett kjent eksempel på ulik respons, ogdet er innavla høns, hvor vi har noen linjer som svarerdårlig på en del vaksiner. De fleste vaksiner bestårav mange antigener. De består ikke kun av ett. Mendet jeg mente, var at hvis du ved å sette inn et gen iet vektorvirus, øker virulensen av det vektorvirusetfor en laks, så vil man ganske fort oppdage det underutviklingen. Men du vil ikke nødvendigvis oppdagedet for andre arter.2. Kan vevstropisme, dvs. virusets evne til å infiserespesielle celler i kroppen, endres når man setterinn andre gener? Det er avhengig av om du setterinn gener som forandrer proteiner som har medgjenkjenning av celler å gjøre fra virusets side. Detkan jo være nettopp det man ønsker. For å få en godvaksine, ønsker man at viruset skal infisere det vikaller for profesjonelle antigenpresenterende celler.1. Kan sykdomsfremkallende effekt av vektorvirusøke? Hvis man for eksempel setter et nytt gen inni genet for overflateproteinet på et virus, og deoverflateproteinene var veldig viktige for vertensimmunrespons, kan man da forstyrre vertensimmunrespons slik at potensielt ufarlig vektorviruskan bli sykdomsfremkallende? Eventuelt, kan det økesykdomsfremkallende effekt for andre arter?Det første spørsmålet kan selvsagt ikkebesvares ja eller nei uten videre, men en eventuellsykdomsfremkallende effekt vil oppdages vedeksperimentelle forsøk, og vaksineproduksjonen vil21
Page 2 and 3: Ansvarlig redaktør: Sissel RogneRe
Page 4 and 5: Bioteknologinemnda: Internseminar 5
Page 28: Adresse: Boks 522 Sentrum, 0105 OSL

Fiskevaksiner og genteknologi â Internseminar - Bioteknologinemnda

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

Fiskevaksiner og genteknologi â Internseminar - Bioteknologinemnda