Fiskevaksiner og genteknologi – Internseminar - Bioteknologinemnda

Fiskevaksiner og genteknologiUlike risikomomenter ved bruk av rekombinante, levendevirusvaksinerEspen RimstadProfessor, Norges veterinærhøgskoleJeg kommer ikke fra industrien, men fra Norgesveterinærhøgskole. Vi lager ikke vaksiner somsådan, men driver en del med grunnforskningnår det gjelder virusinfeksjoner hos fisk. Vi har ettpågående forskningsprosjekt når det gjelder levendevaksiner og DNA-vaksine på fisk. Det er et strategiskuniversitetsprogram som består av 5 miljøer hvorav4 jobber med DNA-vaksine rettet mot fiskevirus, ogett miljø jobber med aterosklerose hos mennesker,altså genterapi, dvs. egentlig to sider av samme sak.I begge tilfeller gjelder det å få levert gener til cellerslik at de cellene enten produserer proteiner somer gunstige for å få en immunrespons, gunstige forå reparere en mangel på cellen eller gunstige for ålage en suicidal effekt på cellen, dersom man ønskerat cellen skal dø.Nå skal jeg snakke litt om rekombinante,levende vaksiner. (Rekombinante betyr at manmanipulerer arvematerialet til viruset.) Fordelenmed levende vaksinerer at en får beskyttelse, dvs.immunrespons, i form av både cellulær så vel somhumoral respons. Hva vil det si? For dem som ikke erinne i immunologisk terminologi, kan det overførestil militær terminologi, og vi kan se på humoralrespons som lett artillerirespons. Det er det førstesom kommer. Veldig lett, men ganske effektiv, menscellulær respons er den tyngre panserdivisjonen somkommer etterpå, og som også husker hva som harskjedd. Med levende vaksiner får man begge deler,mens ved inaktivert vaksine får man først og fremsthumoralresponsen.Et eksempel på fordelen ved en levende vaksineer ringormvaksinen, som er levende og attenuert.Det betyr at den er genmodifisert, og at den ergenmodifisert uten at en eksakt vet hvordan det ergjort. Ringormvaksinen var så effektiv at ringorm hosstorfe i Norge så å si er utryddet. Grunnen til det erblant annet at en har fått en god cellulær respons.Dessuten kan en med levende vaksiner bruke naturliginngangsport ved administrering.Vi blir alle forkjølet hvert eneste år, minst én gang.Og vi er veldig irriterte over at ingen har laget en godvaksine mot forkjølelse. Det er mange grunner til det.Den ene er at det er mange agens som gir forkjølelse.Den andre er at infeksjonsveien er slimhinnene iluftveiene, og der er det vanskelig å få beskyttelse. Dethjelper dårlig å gi et stikk i armen for å få beskyttelseder. En bør ha et eller annet agens som en kan gi viaslimhinnene i luftveiene. Det nytter ikke å gi bareproteiner. Da må du gi noe som er levende.Men, det er visse generelle problemer med disselevende vaksinene, og hovedproblemet er at de kanvære potensielt genetisk ustabile. En av de førstelevende virusvaksinene som kom, var mot polio, ogden har vært veldig effektiv. Polio er nesten utryddet.Men man har hatt visse enkeltepisoder hvor denlevende poliovirusvaksinen har reversert tilbake tilvirulens.Hvis vi skal dele disse levende vaksinene inn ikategorier, så vil jeg gjøre det på samme måte somOdd Magne Rødseth gjorde i sitt foredrag. Man kanha det som kalles en homolog modell. Det vil si atman ønsker å vaksinere mot det viruset som manpå en eller annen måte manipulerer. Og da gårman inn og gjør noen endringer i genomet til detviruset, noe som gir visse endringer på for eksempeloverflateproteinet på viruset. En har ikke tilført noefremmed genmateriale her, så det er en homologmodell, der en altså ønsker beskyttelse mot det virusetsom en manipulerer. De fleste virus, i alle fall de somer interessante i fiskeoppdrett, er RNA-virus, og RNAkan en ikke manipulere. Man må ha det over på enDNA-form. Man kan kjøpe de forskjellige enzymenesom kan omdanne RNA til DNA, som vi får puttetinn i et plasmid, som så blir puttet inn i en bakterie,og der kan man manipulere det. Der kan man gå innog gjøre små mutasjoner. Da må du vite hvor du skalmutere, hva slags effekt disse proteinene har og hvaslags effekt det du gjør har. Så kan man gå inn ogforandrer på ting en vet er sykdomsfremkallende.19