Fiskevaksiner og genteknologi – Internseminar - Bioteknologinemnda

Fiskevaksiner og genteknologifunksjon koblet opp mot virulens eller med betydningfor patogenesen. For å lage en mutant, benytter manet ”plasmid construct”, der hoveddelen av ”target”-genet, er homologt med villtype. Ved å introdusereplasmidet i samme celle, får man frigjøring av DNAog en orientering som tillater overkryssing. Dermedkan den modifiserte genbiten på plasmidet skifte plassmed den opprinnelige plassen der du har stor gradav homologi.Her er et eksempel på hvordan dette kan brukes.John McDougall snakket om malaria. Malaria har enveldig kompleks livssyklus, og har en antigen-makeupsom gjør at immunsystemet alltid er for sent ute.Her har man ved hjelp av homolog rekombinasjoni første fase deletert 6 ulike gener, så har man fåttviruset skikkelig attenuert, og i annen omgang harman introdusert 7 nye gener fra malariaparasitten.Dette er et ”construct” som har nådd fase II i kliniskeutprøvinger.Den første levende vaksinen basert på rekombinantDNA-teknikk som ble introdusert på markedet, i1986, var mot pseudorabies. Det er et herpesvirus.Dette eksemplet viser at metoden ikke er empirisk.Her må en vite nøyaktig hva man gjør. Basisenfor denne strategien var at det var identifisert etgen som koder for thymidine kinase, som er heltvitalt for at herpesviruset skal kunne replikere inerveceller. Når en gikk inn og deleterte det genet,kunne viruset fremdeles replikere og kunne til og medinfisere nerveceller, men det kunne aldri replikere inerveceller. I dette tilfellet utviklet grisen en veldiggod beskyttelse.Jeg tar med et annet eksempel, der det er snakkom utsetting. Vaccinia-vektoren, eller -viruset, er noket søkt tilfelle for det er et helt optimalt vektorvirus.Det er beskrevet 150 ulike rekombinanter basert pådet vacciniaviruset som vektor. I dette eksempletbruker vi den vaksinen som vektor og introdusereret glycoprotein fra ulike rhabdovirus, i dette tilfelletrabiesvirus. I 1990 ble det laget et forsøk medfeltvaksinasjon av rev mot rabies, basert på at manla vaksinen inn i 25 000 åter, fordelte det på 2 200 km 2i Belgia. Det var et pølseliknende åte som var tilsattattraktanter.Det er helt åpenbart at den vaksinasjonsstrategienvar ekstremt effektiv. Rabiessmittet rev forsvanttidligst, mens effekten hos husdyra i området forsvantsom en funksjon av at den viktigste smittebæreren,reven, var blitt vaksinert. Av den typen rabiesvaksinefinnes det en rekke produkter som er kommersielttilgjengelige i dag.det et litt større problem. De fleste fiskevirus erRNA-virus. Det finnes nå teknikker som er veldiginteressante og som kan klare å mutere helt spesifikkegen på RNA-virus. Et arbeid vi holder på med gårut på å lage mutanter av IPN-virus der spesifikkebasepar, helst på to plasser, byttes ut. Disse mutantenekan da brukes som attenuert vaksine. Dette er tingsom er tidlig i utviklingsfasen, og det er fremdelesen lang vei å gå.Hvis vi oppsummerer, er majoriteten av dagensfiskevaksiner basert på tradisjonell bioteknologi,altså fermenteringsteknologi og inaktivertehelagensvaksiner. Den første vaksinen basert pårekombinant DNA-teknologi kom i 1995, og er eninaktivert subenhetsvaksine mot IPN.Det er status i dag, men det er åpenbart at det hososs, hos John McDougall i Alpharma og hos alle andrevaksineprodusenter, er mye aktivitet. Aktiviteten gårpå å ha nær kontakt med basale forskningsmiljøerog drive egen ”in house” aktivitet for å bygge oppteknologiplattformer. Vi kan ikke tillate oss å sitte pågjerdet. Vi må ha plattformen på plass, som basis forfremtidig produktutvikling.Jeg tror det vil skje mye også når det gjelder vaksinermed inaktiverte virus, og på adjuvansfronten. Du kan,fremdeles i innesluttet bruk, uttrykke de antigenesubenhetene fusjonert med såkalte T-celle-epitoperog dermed kan du teoretisk sett, og også i praksis hardet vist seg, også få med den cellulære armen, selvom det er en inaktivert proteinbasert vaksine. Mendet du aldri kommer forbi, tror jeg, er at skal du haet alternativt administrasjonssystem, skal du unngåå måtte injisere all fisken din, da vil dagens teknologivære sterkt begrensende for hvilke produkter som kankommersialiseres. Og med hensyn til utfordringenevi har i marin fisk, torsk og kveite, er det åpenbart atder må du vaksinere før fisken blir så stor at du kaninjisere den. Så skal vi klare å utvikle vaksiner somkan kontrollere de sykdommene de fiskene har, er nyteknologi nødvendig.Til slutt, et autentisk bilde fra en artikkel i 1798,da Jenner begynte å vaksinere med kukopper. Deter helt klart at når du prøver å introdusere nye ting”Reverse genetics”En annen metode for å lage vektorvaksiner er ”reversegenetics”. Homolog rekombinasjon går veldig bra påDNA-virus og på bakterier, men med RNA-virus er17