13.07.2015 Views

Nr. 4 - 2006 - kirkene i modum

Nr. 4 - 2006 - kirkene i modum

Nr. 4 - 2006 - kirkene i modum

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

September <strong>2006</strong> e. Kr. <strong>Nr</strong>. 4 - Årgang 75Fra Vikersund til Madagaskarside 3Gulsrud kirke - 75 års-jubileumside 7Menighetsprofilenside 12Toget til Paris


Jeg kjennerham ikke…Slik lød det fra en kjent person i enpresset situasjon. Han sto i overhengendefare for å bli identifisert medJesus og hans etterfølgere.– ”Jeg tror ikke jeg vil ta belastningen vedå bli identifisert med Israel ved å selgelodd for Den Norske Israelsmisjon”.Ja, så enkelt kan man altså unngå å skaffeseg et frynsete navn og rykte . Tenk ommitt engasjement for å dele evangelietom den levende Jesus Messias medjøder verden over (og nordmennher hjemme), skulle bli misforstått dithen at jeg blindt støtter den israelskeregjerings disposisjoner.Jesus ble født som jøde, var sendt til defortapte får av Israels hus, og gjennomhans folk (Abrahams ætlinger) skal allejordens folk bli velsignet. Kjenner duham?Den beste måten å velsigne jødene påer å gi dem de gode nyhetene om Jesus,– også om det skulle koste meg litt. Hangav alt, – til og med sitt gode navn ogrykte.Morten KravikMisjonssekretærDen Norske IsraelsmisjonStaten trenger noen å holde i håndenSekularistene ønsker å fjerne folkekirken.Noen vil til og med fjernereligiøsiteten i samfunnet. Et argumentman i første omgang bruker, er detflerkulturelle samfunn, vi må gi plasstil andres religion også. Spesielt argumenteresdet med at muslimene eren religiøs minoritet som ikke måforskjellsbehandles. Jeg tror derimotat muslimene frykter gudløsheten merenn kristendommen.Det er derimot folks manglende forståelsefor kristendommens rolle ikulturen som gjør meg bekymret.Man kan ikke uten videre skuffe unnakristendommen. Den behøves i detoffentlige rom. Kristendommen ståridag som en fruktbar verdileverandørtil vår kultur og vårt samfunn.Forbindelsen stat–kirke kan også forsvaresav rent historiske grunner.Statskirken er ikke til kun for kirkensskyld, men også for statens egenskyld. Den moderne velferdstaten eret produkt av stat og kirke og utgjøren enhet i Norge. Dette er et aspektved den lutherske reformasjon vi ofteglemmer. Vi Nordmenn følger derforuanstrengt det gamle bibelordet somsier at vi skal gi keiseren det som erkeiserens, og Gud det som Guds er. Fori Norge har Gud og keiseren sammeadresse, nemlig Stortinget.Dette ser vi ved at staten sørger forat vi følger kirkeåret, at den Norskestats nestekjærlighet bidrar med gratishelsestell og gratis skolegang, og hvordet også undervises i kristendom.Det er ikke bare innefor økonomiskebånd vi bekymrer oss for et skille, menogså for de mer uangripelige åndeligebånd som blant annnet har gitt osshelligdagslovgivningen. En opphevelseav lukkevedtektene og avskaffelseav helligdager vil gi oss en konstantkulturell jet-lag som konsekvens.En annen bivirkning vil være kristne somkun respekterer de såkalte nykristne,eller kjernemenighetene, og vil rasktglemme de kultur-kristne, julaftenskristneog de folkereligiøse. Vi får enisolasjon og løsrivelse som gir en kirkefor de få.Kirkens mulighet for å forkynne evangelieti Norge er i høyeste grad avhengigav goodwill og troverdighet. Vi skalheller ikke glemme, at ved siden avkoblingen mellom det hellige og detalminnelige, har vi også et kongehus,som typisk norsk er en viktig del avfolkekirken.Men det er jo som sagt også for statensskyld at vi bør holde på den nåværendeformen. Staten kan ikke unnvære etverdigrunnlag. Demokratiet er bareen rammeordning som i grunnen kaninneholde hva som helst. Det folkeligeformer kirken, og kirken har samtidigstøpt det folkelige i sine former. Detteer en viktig del av vår kulturarv. Derforbør staten ha kristendommen som sinverdileverandør.Staten trenger noen å holde i hånden,og da er kirken den perfekte partner.Inge Rese4Modum Menighetsblad <strong>Nr</strong>. 4/<strong>2006</strong>


DRYPP FRA DØPEFONTEN- innspill til opplæring etter dåpenDet enkleste er ofte det beste”Jeg trordet ikke førjeg får sedet” lyderrefrenget ien barnesang.Dåpen er noe vi bådekan se og føle gjennomdåpshandlingen i kirken. Erdåpen allikevel for enkel tilat vi kan tro den?De fleste samfunn har sine egne måterfor å markere at et barn er kommettil verden. I hinduismen, for eksempel,begynner ritualene allerede før barneter født, for å sikre både morens ogbarnets sikkerhet.Etter hvert som barna vokser til erandre ritualer med på å markereovergangen mellom barn og voksen,gift og ugift og til slutt det at et liv erover.I noen kulturer er overgangsritenekompliserte, de kan gå over flere dagerog er i enkelte tilfeller smertefulle ellermedfører isolasjon fra samfunnet foren periode.Den kristne dåpen er mer enn etlivsrituale. Den er inngangen til etnytt liv i troen på Gud og det kristnefellesskapet.I dåpen får vi Den hellige Ånd, blirGuds barn og blir medlemmer avmenigheten. Det tar ikke lang tid; iløpet av få minutter er dåpshandlingenover, og barnet ( eller den som døpes) er døpt.Er dette for enkelt til å tro? Ville vikommet til dåpen med barna våredersom det hadde medført lange ogmystiske seremonier?Bibelen forteller oss om hærførerenNaaman ( 2. Kongebok kap.5 ) somhadde en hudsykdom. Han ble anbefaltå dra til profeten Elisja for å få hjelpmot sykdommen. Da han vel kom frem,sendte Elisja bud ut til ham og ba hamhelt enkelt om å gå og vaskeseg sju ganger i Jordan, såskulle han bli frisk.Naaman ble rasende ogsa: «Jeg trodde da at hanville komme ut til meg, ståfram og påkalle Herren sinGud og føre hånden framog tilbake over det sykested, så jeg ble befridd forsykdommen.» Skulle hanbade, kunne han like godtgjort det hjemme i sitteget land.Naaman syntes at det å bade iJordan var alt for enkelt. Han haddehatt forventninger om at noe merkomplisert måtte til for å bli kvittsykdommen.Heldigvis hadde han tjenere med seg,og de syntes nok at han fikk prøve nårde først hadde reist den lange veien.De sa: «Kjære husbond, hadde profetenpålagt deg noe vanskelig, ville du ikke daha gjort det? Hvor mye mer nå når hanbare sier til deg at du skal vaske deg ogbli ren!» Så dukket han seg sju gangeri elven, slik Elisja hadde sagt. Da blekroppen hans frisk igjen som kroppentil en liten gutt, fortelles det.Rema 1000-kjedens motto er: Detenkleste er ofte det beste.Det gjelder også i dåpen: Gud påleggeross ikke vanskelige ritualer for at viskal kunne komme til ham. Han ber ossikke hente vann fra en hellig kilde langtunna til døpefonten, heller. Dåpsvannettapper vi fra springen.Gud har gjort det enkelt for oss. Derforkan vi med takk og tro bære barnavåre til dåpen. Så er det opp til oss selvhvor mye vi vil gjøre ut av resten avdåpsdagen.Lise W. KlevenModum Menighetsblad <strong>Nr</strong>. 4/<strong>2006</strong>5


På gjengrodde stierHer ser viferjemannen ErikGudbrandsen, somved hjelp av AudunEriksen buksererbåten med ClaryJørgensen, IngarHellerud (medryggen til) og SvendJørgensen.– Primus motor Ingar Hellerud (i midten),Audun Eriksen (foran til høyre) i tidsriktigegevanter.SkuterudåsenSøndag, den 18. juni startet en historiskvandretur fra Butjern i Skuterudåsentil Heggen kirke. Turen gikkned Storsteinveien over Jar til Jelstad,der stoppet vi ved den gamlekapellangården Komperud.PlanteskolenIngar Hellerud fortalte om sokneprestChristianTeilmann. På Komperud startetTeilmann landets første planteskolei sitt slag. Dette var i siste halvdelav 1700-tallet. Restene av arbeidet hansser vi fortsatt spor av rundt gården.Epletrærne på eldre gårder i Modum,har sine aner herfra.Teilmann hadde stor betydning forhagebruk, ikke bare på Modum, menkanskje hele landet for øvrig. Han varved siden av sin embedsutdannelseoverordentlig interessert i hagebruk.Således var han en kapasitet på området,og tilførte nye ideer om hvordan jordabest skulle dyrkes. Turgåerne var enige iat man burde satt opp et minnesmerkeover dette prosjektet. Kanskje etmonument ved andedammen haddevært på sin plass?Den siste ferjemannVeien ned til Komperudstøa var brattog sikkert en utfordring vinterstid.Elva bød også på problemer forkirkegjengerne, spesielt ved storvannføring og ved tømmerfløting.Hellerud kunnne fortelle at sisteferjemann som bodde her, døde i 1885.Da tok kona over. Dette var onkelog tante til Skomaker Ola Moen fraGeithus. Da bruene kom på tampen av1800 tallet, ble ferjemannen overfødig.Ferjemannen i dag, var for anledningengjenoppstått i Erik Gudbrandsens skikkelse.Han rodde oss over elva tilKalagersia.VassbønnEinar Strand og Morten Andersenhadde god kunnskap om gårder oglokal historie fra Kalager og opp tilHeggen. Visste du at birkebeinerneog kong Håkon Håkonsson rastet påBentsborg, at kong Håkon den 7 varher, at Hans Nilsen Hauge holdt møteher, og at det var brennvinsutsalg påBentsborg lenge før polet var påtenkti Vikersund?Videre gikk vi opp til Nestegårdenog ut til Heggen Kirke. På dennestrekningen er det god utsikt utoverbygda, og vi kunne følge etappen vihadde tilbakelagt.Denne veien var vanlig for folk sombodde på østsida av Skuterudåsen åbenytte, for de tilhørte Heggen sokn.Det er verdt å merke seg at de somgikk til Heggen den gangen, også gikktilbake samme veien. Med seks dagersarbeidsuke og søndag som enestefridag, kan vi ikke annet enn å væreimponert.– Frida Kristoffersen var eldst blant degodt voksne med god lokalkunnskap. Hunfylte nylig 85 år, gratulerer!– Huset ved Butjern rommet i sin tid tofamilier.I fergekø: Erling Hartviksen, Svend ogClary Jørgensen, Frida Kristoffersen.Men de gikk kanskje ikke i kirken hversøndag, de heller?Inge Rese6Modum Menighetsblad <strong>Nr</strong>. 4/<strong>2006</strong>


Velkommen tiljubileumsfeiringDikt av Aagot Røgeberg.Et velkommen og lykke på reisenfor nybygget i 1931.OrgelbrusetKirkehusetfyller med sin sterke sangUnge gamlehit seg samlelytte til den dype klangHjertet banker glade slagGud skje lov for denne dag!Gulsrud kirke feirer75 års jubileum i år,og Gulsrud Menighetsutvalgønskervelkommen til jubileumsfeiring.Det første Gulsrud kapellbrant i 1930, men allerede åretetter, nærmere bestemt den25. november 1931, ble dagenskirke innviet. Dette menerGulsrud Menighetsutvalg børmarkeres, og inviterer hervedalle østmoinger til feiringen.Jubileumskonsertsøndag 24. septemberkl 17.00:• Arctic Guitar Trioog Davidsen Duo spiller• Lena Grøtterud syngermed akkompagnement på orgelav Jan Fredrik Heier• Jon Mamen forteller historienom Gulsrud kirkeDet blir allsang, etterfulgt av kirkekaffeetter konserten.Jubileumsgudstjenestesøndag 26. november kl 11.00.Gudstjeneste ved Jon Mamen SysleBlandede Kor. Det blir kaffe med jubileumskakeetter gudstjenesten.Det vil bli lagt ut lapper i postkassenesom en påminnelsei forkant av det enkelte arrangement.Vårt ønske for feiringen er en fullsattkirke ved begge arrangementene,og vi håper derfor at bygda støtter oppom sin kirke!Med vennlig hilsenGulsrud MenighetsutvalgRike skattermøter atterReist på ny er kirketakHer skal værehjemmet kjærunder striden dag for dagSignet sted for oss på jordHerrens hus ved Tyrifjord.Villsomt vankertrette tankersom en fugl foruten lysalmen, ordetnattverdsbordetsjenker kraft til strid på nySigne Gud hver stille stundsenker fred i hjertebunn!Tid skal svinneAlltid skinnehimmellys i huset herlede mangehjerter bangehjem til evig morgenskjærsigne Gud de store småat vi alle dit kan nå!Hentet fra bokenØst-ModumNaturen – folket – grendelagetForfatter: Thure LundUtgiver: Øst-Modum GrendelagModum Menighetsblad <strong>Nr</strong>. 4/<strong>2006</strong>7


På gallerietToget til ParisEn morgen dro en middelaldrende mannved navn Chris som vanlig hjemmefra.Men dette var likevel ingen vanlig dag. Istedet for å dra på jobben i sin britiskesmåby, dro han av gårde til London.Der ble han stående på perrongen meden visshet om at han ikke lenger liktehvem han selv hadde blitt. Familie, jobb,tilværelsen selv, ingen ting ga lenger noemening. Men nå så han også noe annet,et tog et stykke unna, kjørende med godfart i retning mot ham i sporet på denandre siden av perrongen. Et par raskeskritt ut i sporet var alt som skulle til forå kunne få slutt på marerittet. Men Chrisble stående. Han ble stående og se påtoget idet det saktnet farten, stanset oggjorde seg klart til å ta imot passasjerer.Det var toget til Paris. Chris kom aldripå jobben den dagen. Han gikk i stedetom bord på toget til Paris.Tusener av mennesker forsvinner hvertår. Sporløst. Mange blir ofre for forbrytelser.Andre igjen velger selv å forsvinne.På et eller annet punkt synes tilværelsenså fullstendig meningsløs at den enesteutveien synes å være komme bort.Langt bort. Fra alt. Tilbake står familieog venner, fortvilet med ingenting annetigjen enn uvissheten. Vi har alle sett deetterlattes sorg uttrykt i avisoppslag ogplakater som etterlyser den savnede.Mens hans kone og barn satt hjemmei Storbritannia, mer og mer fortvilet,vandret Chris rundt i Paris’ gater og forførste gang på lang tid følte seg noe inærhet av levende. Etter et par dagerfant han likevel ut at Paris ikke var noeblivende sted. Så han gikk om bord pået nytt tog. Franske, ukjente stedsnavnble ropt opp ett etter ett. Til slutt hørtehan enda et navn, mens toget vandretgjennom et bølgende landskap full avvinranker. Dette er stedet, tenkte Chris,og gikk av toget.Familie og venner engasjerte etterforskerefor å finne ut av hvor han var blitt av.Chris arbeidet på en fransk bondegård.Mens fortvilelsen bare vokste blant hansgamle venner og familie, bygget ChrisTusener av mennesker forsvinner hvert år. Sporløst. Mange blir ofre for forbrytelser.Andre igjen velger selv å forsvinne. På et eller annet punkt synes tilværelsen så fullstendigmeningsløs at den eneste utveien synes å være komme bort. Langt bort.møysommelig opp et helt nytt liv forseg selv.Jeg hadde engang en lillebrorDa han var bare nitten år, forsvant hanogså. Men han valgte ikke å ta toget tilParis. Han valgte å hive seg foran. Somenhver som har vært i en lignendesituasjon vet, er det umulig å settefullstendig ord på hvordan jeg og restenav familien hadde det da. Alt, absoluttalt, brister.På grunn av min brors valg den gangenfor seksten år siden, slapp vi uvissheten.Vi satt i stedet igjen med en absolutt ogubegripelig sikkerhet.Forskning på mennesker som har forsøktå ta livet sitt, viser at for mange av demsyntes en løsning på alle problemer åkomme frem akkurat i det øyeblikket deer i ferd med å ta livet av seg. En studie av515 mennesker som i aller siste liten blestoppet fra å hive seg fra Golden Gatebroeni San Francisco, viste at bare seksprosent av disse tok livet av seg senere.Vi har selvfølgelig ingen forskning somkan si noe om hva de som klarer å talivet av seg føler i dødsøyeblikket. Atnoen ved å overleve et selvmordsforsøkfinner svaret, er selvfølgelig en trøst fordem det gjelder, men samtidig ikke enløsning man kan anbefale noen som helst.Så altfor, altfor mange som forsøker åta livet av seg, ender jo ikke opp somstatistiske selvmordsforsøk, men somselvmord. Ethvert forsøk har dessverrealltid den muligheten.Mennesker som velger å forsvinnesporløst, gjør det ikke fordi det bare haren artig innskytelse. De gjør det fordide ser dette som en siste utvei fra enabsolutt håpløs tilværelse. Sånn sett erdet stor likhet mellom mennesker somforsvinner og mennesker som prøver åta livet av seg. Forskjellen er at om manforsvinner, gir man seg selv både en heltny mulighet, samtidig som man hellerikke utelukker muligheten til å kommetilbake.8Modum Menighetsblad <strong>Nr</strong>. 4/<strong>2006</strong>


Modum Menighetsblad 1931:Til palestina med sogneprest Bjerkeseth.Vi stanset i en sving på et høidedrag enstund før vi kom til Nazaret, og førerenpeker på det runde snaue, grønnefjellet i øst. Det er Tabor. Litt bortenforser vi Gilboa bjerg (hvor Saul falt), ogbak disse skimter vi gjennem varmedislandet hinsides Jordan. Under os i sydhar vi den store, fine Jisreel sletten,som vi nettopp passerte vestkantenav, et par mil innenfor kysten. Det ermange små landsbyer eller størrehusklynger bortover sletten. Dette erjødiske nybyggere. Husene er som småsommerhytter: de er av tre og ofteumalt.Bak den milevide slette slette hæver sigden lange åsrygg Karmel.Det er vanskelig å beskrive Galilea fornordmenn. Jødeland har aldrig liggetunder is, har aldrig vært avslipet. Det erknudret, og kulden generer ikke. Solenstår meget høiere og luften er mættetav varme, og her farer man forbifrodige kornakrer, vinfelter, appelsineller oliven-plantning og hyrder veden flok sauer eller av og til ved en flokkameler.Nazareth ligger lunt i et slags skål øversti sydhelningen på dette høidedragetved Jisreelslettens nordside. Vi besøkerbebudelseskirken og ”Josefs verksted”,drikker av Maria kilden, ser på barnasom naturligvis er barbent og må værestøvet og skitten i disse gater. Jesusmåtte nok også ofte være støveteller tilsølet; men sjelen var ren. Deter hovedsagen. Moderne menneskersynes ofte å ta det omvendt.P. BjerkesethTilbakeblikk:1930, Folketallet på Modum er 11389innbyggere.1. februar 1931: Offer til Santalmisjoneni Nykirke kr. 12,50.21. juni 1931, ll 5. talersognepresten om Palæstina.25. november, 1931: - Gulsrud kapellinnvies av biskop LundeGilboa, jisreelsletten..Taborfjellet i bakgrunnen.Selvmord derimot, er endeligJeg vet ikke om det ville føltes noe bedrefor oss, for meg og resten av familien,om min bror hadde valgt å forsvinne påen annen måte. Om han hadde valgt ågå om bord toget til Paris, i stedet forå hive seg foran. Vi ville kanskje aldri fåvite at han valgte et helt nytt liv uten oss.Vi ville kanskje tro at han var blitt utsattfor en forbrytelse, eller at han valgte å talivet av seg på en måte slik at han aldriville bli funnet. Det eneste vi ville hattvar uvissheten.Chris ble til slutt lokalisert. For hamvar det en fullstendig overraskelseat han i det hele tatt var savnet. I densinnsstemningen han hadde da hanforsvant, hadde han aldri tenkt annetenn at alle bare ville være likeglade, omikke direkte lettet. Etter flere dagerstelefonsamtaler med sin kone, bestemtehan seg for å vende tilbake. Med nyeinnsikter, nye prioriteringer og evnen tilå skape et nytt liv.Åtti prosent av dem som blir funnet,velger likevel ikke å vende tilbake. Førtiprosent ønsker ikke noe som helstkontakt med dem de har forlatt. De harfunnet nye liv.At mange som forsvinner ikke ønskerå bli funnet, er et dilemma. På den enesiden må man respektere retten de somforsvinner har til å få lov å kutte alle bånd.På den andre siden finner man uvisshetenog lidelsen hos dem som er forlatt. Denbritiske organisasjonen National MissingPerson Helpline som i hovedsak hjelpermennesker å finne hverandre igjen, harogså en tjeneste der mennesker somforsvinner frivillig kan ta kontakt og fåorganisasjonen til å gi beskjed videre tildem man har forlatt, slik at disse i detminste vet at alt er greit.Hvorfor min bror gjorde det valget hangjorde, vil jeg aldri få noe fullstendig svarpå. Men jeg vet at han ikke gjorde dethan gjorde for å såre noen av oss. Hantok den eneste utveien han så. Jeg vetikke om han i det hele tatt tenkte påden andre muligheten: At han kunne gåom bord i toget til Paris i stedet for åhive seg foran. På tross av all uvisshet,på tross av at smerten sikkert ikke villevært mindre for oss som ble igjen, påtross av jeg kanskje likevel aldri ville seham igjen uansett, skulle jeg ønske hanhadde tatt det andre valget. Jeg skulleønske han hadde tatt det toget til Paris.Dag Øystein Endsjø©AftenpostenModum Menighetsblad <strong>Nr</strong>. 4/<strong>2006</strong>9


PÅ PLAKATEN- oppslagstavlen for Modum MenighetsbladHøsten påMenighetssenteretDet skjer mye på Menighetssenteretdenne høsten. Alt det faste kommeri gang igjen. (Heggen gospen, Soulchildren,Småbarnstreff med mer.) Vigleder oss også over at det blir fastegudstjenester. Vikersund Normisjonfortsetter sin virksomhet. Det blirtemakvelder, formiddagstreff m.mVi starter høsten med forbønnsgudstjenesteved Jørgen Korsvik den 6september.• 13. september får vi besøk av ToreSeierstad, tidligere misjonær, nå rektorpå Danvik folkehøyskole. Hans temablir ”Normisjon i Kaukasus”.• 20. september kommer GunnarPrestegård. Hans emne er ”hvorforakkurat Jesus?”. Det blir sang av felleskoretfra Øvre Eiker.• 4. oktober får vi besøk av DagArneson som er kjent fra TV-programmet”grønn glede”. Han er ansattpå Gjennestad gartnerskole. Der harhan også ansvaret for en bibelhage. Ogdet er vekster omtalt i bibelen det skaldreie seg om. Tema:”Med herren i hanshage.”• 11. oktober blir det lyrikkveld vi harkalt ”åbborvann i himmelen”. RagnarOtto Eriksen har skrevet en diktbokmed den tittelen. Han og Helge Gutuenvil lese fra sine diktbøker. Det blir ogsåmusikalske innslag.De fire første onsdagskveldene i novemberskal vi ha kurs: ”Når livetblir tungt i november.” Det blirsjelesørgeriske tanker i mørketida.Programmet blir slik:• 1. november: ”Jeg vet ikke hva jegskal si” ved Eli Landro, diakon.• 8. november: ”Jeg mener ikke åklage altså” ved Jorunn Barland, psyk.sykepleier, Modum Bad.• 15. november: ”Tro og følelser” vedArne Tord Sveinall, leder ved instituttfor sjelesorg.22. november: ”Er det noe håp?” vedOddveig Hellebust. Terapeut på ModumBad.6. desember synger vi julen inn. Detblir også juletrefest.Misjonssambandet har møte engang i måneden. Vi håper også atlørdagskafeen kan fortsette. Vi viserellers til programfolder og annonser.Delegrupper:Det gjør godt åsnakke om det!Kirken samarbeider med frivillighetssentralenom selvhjelpsgruppene iModum. Vi har grupper for ulik typesorg. Det er for personer som haropplevd:• å miste ektefelle / samboer• samlivsbrudd (”Sorgen det ikkesendes blomster til”)• selvmord i nærmeste familie• å miste foreldre (gruppe for voksne)• å miste barn• å være incest-utsatt• å være pårørende til dementeGruppetilbudet er i gang igjen etterferien. Noen av deltakerne sluttet førsommeren, og andre fortsetter nå ihøst. I alle gruppene (unntatt gruppafor pårørende til demente som er full)er det plass til flere som vil ha romog tid til sorgen og savnet, og som vildele erfaringer med andre i sammesituasjon.Flere opplysninger kan fåes ved å takontakt medFrivillighetssentralens leder –Tanja Tyberg Grøtterud, tlf 32 78 58 40eller Kirkekontoret iModum –diakon Eli Landro,tlf 32 78 32 30Takk til ArneOddvar og Lise!Klokker Arne OddvarFidjestøl harsagt opp sin stillingi Nykirke fra 1.november. Da harhan hatt tjenestenfra 1994.Gjennom Modum menighetsblad vilmenighetsrådet takke Arne Oddvarfor trofast og god tjeneste somklokker i Nykirke, ikke minst for godtekstlesing og sang i kirken.Gro Grøsland med Vamp og medhjelpernesom gjorde den fantastiske konserten iÅmot kirke mulig.Kirketjener Lise Wold Kleven har hattstilingen i Nykirke de 5 siste årene.Også hun takkes av menighetsrådet forpliktoppfyllende tjeneste og for all godtilrettelegging ved kirkelige handlingeri Nykirke.Lise har også værtmenighetssekretær vedModum kirkekontorsiden 1999. Gjennomdisse årene har hunvært en svært allsidigmenighetssekretær oghjulpet til med god service overforalle som har kontaktet kirkekontoret.I tillegg har hun snart sluttført sinutdannelse i teologien og lagt ned etstort frivillig arbeid i Åmot kirke.10Modum Menighetsblad <strong>Nr</strong>. 4/<strong>2006</strong>


PÅ PLAKATEN- oppslagstavlen for Modum MenighetsbladDet står stor respekt av hennesengasjement og arbeidsinnsats. Stortakk til Lise fra menighetsrådet! Deter gledelig at hun fortsetter i Modumsom prestevikar i Åmot kirke fram tilhun blir ordinert. Deretter fortsetterhun som menighetsprest samme sted.Harald KvaaseKirkevergeNy kirkevergei Modum fra01.03.07Nåværende kirkeverge, Harald Kvaase,blir AFP-pensjonist fra 1. mars 2007.Han informerte Modum menighetsrådom dette i rådets møte 7. juni. HaraldKvaase har da vært kirkeverge iModum i 10 år.Modum kirkeligefellesråds administrasjonsutvalgharutarbeidet forslagtil utlysingstekstfor ny kirkeverge iModum. Forslagetfremmes i kirkeligfellesråds møte 23. august. Stillingenblir så utlyst med søknadsfrist 1.oktober. 15. november håper Modumkirkelig fellesråd at ny kirkeverge blirtilsatt.Modum MenighetsrådPakkefestÅmot Sjømannsmisjon avholder sinårlige ”Pakkefest” i Åmot kirke onsdagden 18. Oktober kl. 1800. Tidligeresjømannsprest Geir Holberg(nå nysogneprest) forteller fra Brussel. Vi fårsang av Åmot Mannskor. Bevertning.Åresalg. Det er anledning å levere engave til sjømannen og husk kortet inni.Prestevikar og menighetssekretærLise W Kleven har permisjon pgastiftspraksis fra den 25.9 og 5uker fremover. Hun har imidlertidkveldsgudstjeneste den 8. oktober.Hei, du som er4 årDenne høsten vil du, sammen mednoen som kan følge deg, bli invitert tilen gudstjeneste i kirken der du bor.Kanskje har du alt fått invitasjonen nårdette bladet kommer ut. Er du 4 år ogikke har fått invitasjon, er du hjerteligvelkommen allikevel. Du kan enten takontakt med kirkekontoret eller baremøte opp i kirken.Menigheten vilgjerne gi deg enbok som du kanta med hjem. Iboken finner dufortellinger ogsanger. Hvis duikke kan komme tilden gudstjenesten du er invitert til, erdet fint om noen ringer og sier ifra. Dakan du enten komme på en av de andregudstjenestene og få boken der ellerdu kan hente den på kirkekontoret.Åmot: 17.9kl.11.00Snarum: 24.9kl.11.00Vikersund menighetssenter15.10 kl.11.00Vestre Spone: 15.10 kl.17.00Nykirke 29.10kl.11.00Rud: 29.10kl.17.00Heggen: 19.11kl.11.00.Hva skjer i Åmot kirke?Høstprogram• Lørdag 16. september - O2 konsert• Mandag 25. septemberKveldskurs i kristen tro.Romerbrevet v/Harald Hegstad• Onsdag 11. oktoberVerdensdagenfor psykisk helse.Fra kl. 18.00 m.bl.a. Eli Rygg• Mandag 30. okt.Kveldskursi kristen tro.Korinterbrevetv/Jan Otto Myrseth• Lørdag 4. november kl. 18.00Allhelgenskveld• Mandag 27. novemberKveldskurs i kristen tro.Johannes åpenbaringv/Per Arne DahlHusk også Holy Robic, et sprektkirke tilbud, hver mandag ogtorsdag kl.19.30.Åmot KirkeOnsdag 11. oktoberVerdensdagen for psykisk helse.Fra kl. 18.00 med blant andreEli Rygg og hennes foredrag”Hel ved”-et arrangement for bådevoksne og barn.Modum Menighetsblad <strong>Nr</strong>. 4/<strong>2006</strong>11


Alle har vi hatt en D-dag, hvordan vardin?Etter å ha vært på strendene i Normandie,så tror jeg jeg må si at mitt livhar vært så enkelt og behagelig at noenD-dag har jeg ikke opplevd, kanskjemed unntak av raset i Lom.Fra gudstjenesten i glasshytta påBlaafarveværket 27. augustHva slags musikk akkompagnerer degnår du vandrer inn i solnedgangen?Rytmisk funkrock vil nok passe bra. D-sound for eksempel.Hva slags tema liker du å diskutere medandre?Avhengig av sammenhengen. Seriøsetemaer hvor jeg gjerne er med isamtalen vil kunne være barn og ungesoppvekstvilkår, samfunnets retning,sikkerhetspolitikk, menneskets verdiog kirkens plass i det moderne sekulæresamfunn.Stat med eller uten kirke?Uansett må det være en kirke forfolket. De store politiske og teologiskespørsmålene får vi overlate til andre.Vi må fokusere på menighetsarbeidetuavhengig av hva slags tilknytning vimåtte ha til staten.Din livsfilosofi?En glad gutt som vet jeg er døpt, oggjennom det er et guds barn. Det girmeg trygghet i hverdagen og er en godrettesnor for hvordan jeg lever livetmitt.Familien Holberg presenteres.Runar og Liseledet gudstjenestendenne dagen.Inge ReseR-35Få med deg radioandaktene påRadio R-35hver onsdag og fredagkl. 08.15 og 16.15RADIO MODUMDaglige Tankestreif i Lunsjtimenmellom 11.00 og 12.00.Fra Gospel til åndelige viser i bl.a.programmet Kildentorsdag 20.00 – søndag 11.00og mandag 13.00.Modum Kammerkormed Aage N. Eilertsenviste kor-ferdigheterpå høyt nivå.Åmot Horn meddirigent Knut Johnsenrocka menigheten.Modum Menighetsblad <strong>Nr</strong>. 4/<strong>2006</strong>13


14Modum Menighetsblad <strong>Nr</strong>. 4/<strong>2006</strong>


SLEKTERS GANG- kirkelige handlinger i Modum SognDødeNavn F.år Begr. dato KirkeRuth Løvstad 1927 09.05.<strong>2006</strong> Modumheimen kap.Gudrun Klingenberg Haugen 1914 12.05.<strong>2006</strong> Rud krk.Willy Johannes Larsson 1921 16.05.<strong>2006</strong> Vestre Spone krk.Harald Nilsen 1913 16.05.<strong>2006</strong> Åmot krk.Finn Ekholdt 1929 18.05.<strong>2006</strong> Heggen krk.Ove Åmot 1915 19.05.<strong>2006</strong> Rud krk.Nils Åge Jahr 1913 23.05.<strong>2006</strong> Heggen krk.Rolf Henning Skretteberg 1944 23.05.<strong>2006</strong> Heggen krk.Frank Pedersen 1928 26.05.<strong>2006</strong> Åmot krk.Solveig Andrea Teigen 1932 26.05.<strong>2006</strong> Åmot krk.Kjell Bromark 1922 31.05.<strong>2006</strong> Heggen krk.Mathias Bonsak Krogh Borgen 1915 30.05.<strong>2006</strong> Heggen krk.Thure Georg Lund 1916 08.06.<strong>2006</strong> Heggen krk.Birger Olander 1921 09.06.<strong>2006</strong> Snarum krk.Rutt Thorsby 1920 15.06.<strong>2006</strong> Rud krk.Harald Hilsen 1915 20.06.<strong>2006</strong> Snarum krk.Georg Laupet 1924 21.06.<strong>2006</strong> Rud krk.Ester Rønning 1915 23.06.<strong>2006</strong> Heggen krk.Gustav Bakken 1922 23.06.<strong>2006</strong> Heggen krk.Bjørg Bjølgerud 1936 04.07.<strong>2006</strong> Heggen krk.Kjersti Mikkelsen 1911 11.07.<strong>2006</strong> Heggen krk.DøpteNavn Dåpsdato KirkeJan Fuhre 26.04.<strong>2006</strong> Heggen kirkeJan Olav Jahr Djupvik 07.05.<strong>2006</strong> Snarum kirkeHedda Sofie Heimsæter 07.05.<strong>2006</strong> Nykirke kirkeSimen Solberg Ødegård 07.05.<strong>2006</strong> Bingen kap.Robert Sundby 16.05.<strong>2006</strong> Heggen kirkeAurora Tangerud 03.06.<strong>2006</strong> Heggen kirkeBertine Øvereng Håkonsen 04.06.<strong>2006</strong> Heggen kirkeOliver Wendelborg Løvik 04.06.<strong>2006</strong> Heggen kirkeOda Strand 04.06.<strong>2006</strong> Heggen kirkeKristin Knutrud Sørum 04.06.<strong>2006</strong> Heggen kirkeBirte Faugstad 11.06.<strong>2006</strong> Rud kirkeOskar Hope 11.06.<strong>2006</strong> Rud kirkeHaakon Aamodt Finsrud 18.06.<strong>2006</strong> Vestre Spone krkJonathan Johannessen 18.06.<strong>2006</strong> Vestre Spone krkMaren Manvik 18.06.<strong>2006</strong> Heggen kirkeHans-Petter Stabæk - Jahr 18.06.<strong>2006</strong> Vestre Spone krkJennie Borgersen 25.06.<strong>2006</strong> Heggen kirkeNathalie Kolloen Hansen 25.06.<strong>2006</strong> Heggen kirkeSandra-Kristin Løfsgaard 25.06.<strong>2006</strong> Åmot kirkeKristoffer Solbakken 25.06.<strong>2006</strong> Heggen kirkeVigdeNavn Dato KirkeVibeke Hunstad og Edvard Aamodt 20.05.<strong>2006</strong> Heggen kirkeEllen Johanne Sætra og Stein Haavik 03.06.<strong>2006</strong> NykirkeAnne Katrin Nebell og Espen Tangerud 03.06.<strong>2006</strong> Heggen kirkeMarianne Aamodt og Håkon Økland 24.06.<strong>2006</strong> Heggen kirkeAstrid Kjellevold ogTommy Severin Svendsen 24.06.<strong>2006</strong> Åmot kirkeTone Almendingen og Rune Røyneland 01.07.<strong>2006</strong> Gulsrud kirkeToril Remøy ogTorbjørn Giskegaard Krøvel 08.07.<strong>2006</strong> OlavskirkenSynne Bjercke og Øystein Semmen 08.07.<strong>2006</strong> Vestre Spone krkMarit Løvik og Per Bjørnar Gundersen 15.07.<strong>2006</strong> Heggen kirkeCecilie Graf og Ronny Arnegård 29.07.<strong>2006</strong> Heggen kirkeWenche Bergan Thorgersenog Rune Thorgersen 29.07.<strong>2006</strong> NykirkeModum Menighetsblad <strong>Nr</strong>. 4/<strong>2006</strong>Navn F.år Begr. dato KirkeGunvor Evelyn Engen 1936 21.07.<strong>2006</strong> Heggen krk.Randi Korsbøen 1917 21.07.<strong>2006</strong> Snarum krk.Reidar Martinsen 1916 25.07.<strong>2006</strong> Heggen krk.Borghild Martinsen 1922 25.07.<strong>2006</strong> Heggen krk.Torbjørn Røed 1922 26.07.<strong>2006</strong> Nykirke krk.Birgit Sønsteby 1916 26.07.<strong>2006</strong> Heggen krk.Ivar Bottegård 1922 27.07.<strong>2006</strong> Åmot krk.Karin Fjeld 1923 28.07.<strong>2006</strong> Modumheimen kap.Iver Øvereng 1929 01.08.<strong>2006</strong> Åmot krk.Astrid Flaget 1933 02.08.<strong>2006</strong> Nykirke krk.Håvard Johansen 1927 04.08.<strong>2006</strong> Heggen krk.Sigurd Indresæter 1941 11.08.<strong>2006</strong> Vestre Spone krk.Einar Kollerud 1918 17.08.<strong>2006</strong> Åmot krk.Leif Rønning 1932 17.08.<strong>2006</strong> Åmot krk.Aage Andersen 1923 18.08.<strong>2006</strong> Nykirke krk.Petter Andersen 1922 23.08.<strong>2006</strong> Heggen krk.Toril Ruud 1959 18.08.<strong>2006</strong> Heggen krk.Gunn Johanne Kristensen 1953 24.08.<strong>2006</strong> Heggen krk.Astrid Gulbrandsen 1933 29.08.<strong>2006</strong> Heggen krk.Ruth Fossum 1915 30.08.<strong>2006</strong> Heggen krk.Navn Dåpsdato KirkeElias Standnes Hagen 02.07.<strong>2006</strong> Nykirke kirkeJørgen Tandberg Raaen 02.07.<strong>2006</strong> Nykirke kirkeSimen Holth Sætra 02.07.<strong>2006</strong> Nykirke kirkeErland Jelstad Myrmel 09.07.<strong>2006</strong> Åmot kirkeHerman Skinstad-Myrmel 09.07.<strong>2006</strong> Åmot kirkeÅsa Myrvold 16.07.<strong>2006</strong> Heggen kirkeNora Christiansen Wang 16.07.<strong>2006</strong> Heggen kirkeStella Berg Vålerhaugen 23.07.<strong>2006</strong> Åmot kirkeLinus Alexander Hobbelstad Anderson 29.07.<strong>2006</strong> Snarum kirkeAnette Bjertnæs Bråthen 29.07.<strong>2006</strong> Snarum kirkePetter Lobben 29.07.<strong>2006</strong> Snarum kirkeVilde Nyhus Brenna 13.08.<strong>2006</strong> Nykirke kirkeSean Julian Lernons Henriksen 13.08.<strong>2006</strong> Heggen kirkeIda Johansen 13.08.<strong>2006</strong> Heggen kirkeLauritz Brekke Kristiansen 13.08.<strong>2006</strong> Heggen kirkeMadeleine Letmolie 13.08.<strong>2006</strong> Nykirke kirkeRobin Olaussen 13.08.<strong>2006</strong> Nykirke kirkeBjørn- André Synstelien 13.08.<strong>2006</strong> Heggen kirkeOtilia Velle 13.08.<strong>2006</strong> Nykirke kirkeNavn Dato KirkeGunhild Wærsted Axelsen ogHarald Rune Takle 29.07.<strong>2006</strong> Heggen kirkeCecile Hilsen og Ola Lobben 05.08.<strong>2006</strong> Vestre Spone krkLinda Merethe Tollefsen ogTruls Håvard S. Moberget 05.08.<strong>2006</strong> Heggen kirkeCharlotta Maria Browall ogSteinar Andersen 12.08.<strong>2006</strong> NykirkeKristin Hansen og Ingar Teigen 12.08.<strong>2006</strong> Heggen kirkeJane Nedberg og Bjørn-Erik Buøen 12.08.<strong>2006</strong> Åmot kirkeTrude Sletsjø og Vegard Rosenlund 19.08.<strong>2006</strong> Åmot kirkeTone Skålien og Vegard Jelstad Olsen 19.08.<strong>2006</strong> Snarum kirkeHeidi Must og Per-Jonas Andersson 26.08.2005 Heggen kirkeAnne Synnøve Sæther ogBjørmulf Sigurd Thygesen 26.08.<strong>2006</strong> Åmot kirkeElisabeth Martinsen og Kristian Drolsum 02.09.<strong>2006</strong> Rud kirke15

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!