Manus modul 1 - UDI

Utdanning 1

Modul 1 - Utdanning 1UTDANNING 1VEILEDER TIL KURSHOLDERTema ”Utdanning” er delt opp i to halve dager.Utdanning 1 begynner med en kort informasjonom utdanningssystemet vårt, og gir deretter eninnføring i hvordan barnehagene er organiserti Norge.Som kursholder må du ”ha i bakhodet” at flereasylsøkere kommer fra land der de ikke harbarnehager. Vi opplevde noen ganger at enkeltetrodde at barnehagen var en institusjon somtok seg av barna når foreldrene ikke selv klartedette godt nok. Vi la stor vekt på at barnehagener en viktig institusjon hvor barna både fårspråkstimulering og trening i sosialt samværmed norske barn. I de kommunene som haråpne barnehager der barna kan komme sammenmed foreldrene, mener vi det må være enhovedmålsetting at alle asylsøkere med barn ibarnehagealder deltar så ofte som mulig.Temaene i Utdanning 1 er delt i tre omtrent likestore deler:1. del Utdanningssystemet i NorgeBarnehagen2. del Hvordan påvirkes barna våre?Hvordan lære barna sosiale ferdigheter?3. del Språkutvikling og språkstimuleringHvordan lærer barn språk?Hvordan kan foreldrene hjelpe barnatil å lære norsk?Hver av delene avsluttes med endiskusjonsoppgave som dere kan gjennomførehvis tiden tillater det.Asylmottaket må legger til rette for dettepå best mulig måte.Informasjon og instruksjon til kursholder er skreveti kursiv inne i manus.14

Modul 1 - Utdanning 1ORD FOR DAGENALVORET OG MULIGHETENEVi har valgt å kalle det første ord for dagen ”alvoretog mulighetene”. Det er fordi vi vil minne om atsterke påkjenninger i barndommen kan få alvorligefølger. Dette gjelder særlig gjentatte påkjenningerog utrygge situasjoner som varer lenge.Derfor er vi spesielt bekymret for barn som harlevd i utrygghet med redde foreldre i ustabile landmed nød, sult, konflikt og krig. Når foreldre og barnhar vært på farlig flukt over lang tid, øker det vårbekymring for barnets psykiske helse.Alt dette må oppta oss ansvarlige voksne, fordi vinå har kunnskap om hva som hemmer og fremmerbarns vekst og utvikling. Vi må også ha omsorg ogbekymring for hvordan foreldrene har det. Vi vet atbarna ikke kan ha det bra dersom foreldrene somhar flyktet hit med dem har det dårlig her hos oss.For å snakke om dette, og for å gi dere foreldrehåp og gode råd for livet med barna, har vi lagetdette kurset.Hvorfor er langvarige påkjenninger ibarndommen en alvorlig bekymring?Barndommen varer hele livet, fordi hjernen varerhele livet. Ny forskning viser at barnehjernensvekst og utvikling kan påvirkes negativt, dersombarnet lever med frykt og uforutsigbarhet overlang tid.Spesielt gjelder det veldig sterke påvirkninger hvorbarnet, og kanskje hele familien, lever i livsfareeller blir utsatt for skyting og bombeangrepsom gjør at de tror at de kommer til å dø. Slikeopplevelser går ikke bort av seg selv. De har fåttet eget navn, de kalles for traumer. De kan vi gjørenoe med, og det skal vi snakke mye om senere pådette kurset.Nå kommer de gode nyhetene.Moderne forskning har utviklet metoder for hjelpog støtte til å reparere de skadene som er påførtbarnet av et liv med skrekk og frykt.Forskerne kan fortelle oss at barn i vekst ogutvikling har mange muligheter til å komme segigjen. Da er det viktig at de føler seg trygge og atforeldrene hjelper dem til det.Det er også viktig at de får hjelp til å snakkeom og bearbeide de vonde minnene. Dette vetbåde førskolelærere og lærere mye om. Det ermange muligheter dersom barnet får et trygt ogregelmessig liv i barnehage og på skole, og nårforeldrene samtidig får råd og hjelp til å snakkemed barna om de verste minnene fra livet på fluktfra utryggheten vil dette også være til stor hjelp.Først og fremst er det muligheter for bedring fordivi har barnets vekstkrefter på vår side. Det er viktigat vi gjør det nå og ikke venter til senere. Det bestedu som mor og far kan gjøre vil dere få vite merom i løpet av foreldrekurset som starter nå.15

Modul 1 - Utdanning 1UTDANNING 1Modul 1 – 1. delUtdanningssystemet og barnehagenManusTil kursholderne:Før gjennomgang av denne modulen mådu undersøke status for åpne barnehager ikommunen. Dersom det finnes et slikt tiltak, er deten målsetting at denne første undervisningsøktenom barnehage skal føre til at flest mulig avbeboerne benytter seg av et slikt tilbud.PP 1 er oppstartsbildeJeg vil begynne denne timen med å vise innholdet ide tre øktene vi skal ha i dag:PP2- Utdanningssystemet i Norge- Barnehagen- Verdigrunnlag- Sosiale ferdigheter- Språkutvikling og språkstimuleringI første time skal jeg forklare korthvordan utdanningssystemet vårt erorganisert, og presentere hvordan vijobber og tenker i barnehager i Norge.PP3Utdanningssystemet vårt kan deles i fire områder:- Barnehage- Grunnskole- Videregående skole- Høyere utdanningPå dette kurset skal vi konsentrere oss om de treførste av disse områdene.PP4I resten av denne timen skal vi snakke ombarnehagen.• Først av alt vil jeg presisere at ingenbarnehager er helt like. Det er derfor ikkesikkert at alt det jeg fortelle er dekkende forden barnehagen deres barn går i nå, eller skalbegynne i senere, men mange av prinsippenevil være de samme.• Barnehage er et frivillig tilbud i Norge. Herkan barna være fra de er ti måneder til de erseks år og begynner på skolen.• Det er innført en maksimalpris på heldagsplass(kr. 2330 pr. mnd. pr. mai 2009). I tilleggkommer penger til mat og turer. Totalprisenkan derfor være noe ulik fra barnehage tilbarnehage.• De fleste kommuner har også et gratis tilbudi noe som kalles ”åpne barnehager”. Her kanforeldre og barn være sammen med andre barnog voksne en eller flere dager i uken.• Det er veldig bra for barna å gå i barnehage for:- Å lære å være sammen med andre barn påen god måte- Å lære seg norsk- Å få venner- Å lære å bli selvstendigFor å forklare dere hvordan livet er i en norskbarnehage vil jeg vise dere en film.• Før jeg viser dere filmen skal jeg si litt om noenverdier og arbeidsmåter som det jobbes etter ibarnehagen.• Disse verdiene og arbeidsmåtene vil dere seigjen i filmen.• I norske barnehager er vi veldig opptatt av ågjøre barna selvstendige. De må lære å kle påseg selv, spise selv, reise seg opp når de fallerosv.• Det virker kanskje hardt og ufølsomt på noenfra andre land med andre tradisjoner, men foross er det en viktig verdi at barna skal begynneå klare seg selv på noen områder fra de erganske små.16

Modul 1 - Utdanning 1• Gutter og jenter er med på samme aktiviteter.Vi legger stor vekt på at de skal værelikeverdige i vårt samfunn.• Barna er veldig mye ute i naturen, både ibarnehagen og på skolen. De må kle seg godt,og de får lov til å løpe og klatre. Vi mener atbarna lærer mye av å falle litt også.• Barnehagene arbeider mye for å lære barnaå være sammen på en god måte. Dette kanvære ved å samarbeide, å måtte innrette seg,å ta hensyn til de andres behov og ønsker, osv.• De lærer å løse konflikter både med og utenhjelp fra de voksne.• Og ikke minst er barnehagen et veldig viktigsted for å lære språk.• Språk er det aller viktigste for at barna skalklare seg godt i vårt samfunn.• Barnehagene vil veldig gjerne ha kontaktmed både far og mor. Det er kjekt med en litenprat mellom de voksne når barnet kommerom morgenen.• Barnehagene legger opp til faste rutiner ogfaste tradisjoner år etter år. Dette er for å skapetrygghet og tilhørighet for barna.--------------------------------------------------------------------• Dere skal nå få se en film fra en barnehage iBergen hvor 80 prosent av barna kommer fra etannet land enn Norge.• Filmen vil vise dere rutiner og arbeidsmåter sombrukes i denne barnehagen.Til kursholder: Du kan kommentere filmen ettermanus nedenfor:• I Norge fikk vi en ny plan i 2006 som legger vektpå at vi allerede i barnehagene skal begynnemed lese-, regne- og skriveøvelser. Dette erfor at barna skal få en best mulig start når debegynner på skolen.17

Modul 1 - Utdanning 1Manus til film om barnehagen (filmen varer ca. 10 min.)Nr Scene/klipp Tekst01BakgrunnsinformasjonVelkommentil barnehagen(Tolken oversetter teksten på filmen uten kommentar frakursleder.)Dere skal nå få se hvordan hverdagslivet er i en norskbarnehage.2En god dag ibarnehagen starterhjemmeEn god dag i barnehagen avhenger ofte av en god starthjemme.Før barna leveres i barnehagen er det viktig at de har spist, ogat de er kledd etter været.3LeveringFar eller mor blir med inn i barnehagen. Da kan de gi beskjedtil de som jobber der om det de trenger å vite om barnet dittdenne dagen.Har hun eller han nettopp vært syk, sovet dårlig eller opplevdnoe fint eller vondt som kan ha innvirkning på barnets humør,så fortell det.Husk også å gi beskjed om det er andre som skal hente omettemiddagen.4MorgenstundMorgenstunden i barnehagen skal være en rolig stund forbarna.De skal ha tid til å fortelle, snakke med andre og leke sammeneller hver for seg.Det er også vanlig å lese med barna om morgenen. Dettestimulerer språket, og det gir en god anledning til å få barna itale.5Daglige rutinerDet legges vekt på å ha faste rutiner i barnehagen.Det er trygt for barna å møte de samme aktivitetene til fastetider flere dager i uken.Her ser dere se barna jobbe med formingsoppgaver, og at dedeltar i ulike lekeaktiviteter.18

Modul 1 - Utdanning 1Nr Scene/klipp Tekst6LunsjtidDe voksne legger stor vekt på å ha ro under måltidet, og atdet er god tid til å spise.Her leker barna spisepause før de skal få mat på ordentlig.Barna har med seg egen matpakke, og i de fleste barnehagerbetaler man et lite beløp som går til drikke og av og til noeekstra godt å spise.7Påkledning og utelekSom vi har sagt tidligere er norske barn mye ute og leker – iall slags vær.Det er derfor veldig viktig at barna har med seg gode uteklær,og at foreldrene sjekker at utstyret er i orden.8UteUte leker barna mye fritt under tilsyn av voksne.De fleste barna elsker å leke i snøen.9Ikke slåNår konflikter oppstår er der alltid en voksen i nærheten somkan hjelpe til.10SykdomEr barna syke eller uvel skal de ikke gå i barnehagen, mendårlig vær er ingen grunn til å være hjemme.Hvis barnet blir dårlig mens det er i barnehagen, ringer devoksne og ber foreldrene hente ham eller henne.11Fest og tradisjonerDe fleste barnehager legger stor vekt på faste tradisjoner påulike tider av året.Her forbereder barna seg til karneval.12KarnevalOg så er det tid for den store festen. De fleste barn er veldigglade i å danse.19

Modul 1 - Utdanning 1Nr Scene/klipp Tekst13Norsk julJuletradisjonen står sterkt i Norge.Her ser dere barna få servert et norsk julemåltid. De spiserrøykte fårekoteletter med poteter og kålrabistappe.Barnehagene i Norge er livssynsnøytrale. Likevel markeresjulefeiringen som en fest i de fleste barnehagerFesten avsluttes med en dans rundt juletreet.14Andre landstradisjonerI mange barnehager markeres også andre lands høytiderog merkedager.15Oppsummering påen siste PP.(Tolken oversetterteksten direkte tilgruppen).1. Sjekk været og kle barnet etter værforholdene.2. Er barnet syk eller har feber skal hun/han være hjemme.Men dårlig vær er ikke noen grunn til å være hjemme.3. Husk å lage matpakke/matboks og send også med frukt.4. Barnehagen åpner kl. 07:30 og barna må leveres innenkl. 10:00. Gi beskjed om barnet kommer for seint ellerer syk.5. Følg barnet helt inn og gi viktige beskjeder til personalet.6. Husk å lukke porten når du kommer og når du går.7. Ha alltid passe med byttetøy i barnets kleskorg.8. Hvis barnet blir syk i løpet av dagen, må vi noen gangerringe for å gi dere beskjed om at barnet må hentes.9. Som foreldre er det viktig at dere leser (eller forteller) forbarnet deres og at dere lærer dem at de ikke skal slå.20

Modul 1 - Utdanning 1ETTER FILMEN• La meg først gjenta at selv om de flestebarnehager driver etter de samme prinsippene,vil rutiner og praktisk organisering kunne varierefra barnehage til barnehage• Dere har nå sett hvordan dagliglivet kan værei en barnehage. Som dere ser er barna uteuansett vær. Dette gjelder både i barnehageog skole.• Det å bruke naturen er en viktig del av norsktradisjon. Vi har et motto som sier at; ”detfinnes ikke dårlig vær – kun dårlige klær”.• Dersom barna mangler klær eller annet utstyr,kan mottaket, barnehagen eller skolen hjelpetil med å finne løsninger. (Ski, vinterklær,friluftsutstyr) Gode uteklær kan kjøpes ibutikker som selger sports- eller barneklær,eller i bruktbutikker for en rimelig penge.Til kursholderne:Etter denne gjennomgangen settes deltakerne til ådiskutere en eller begge oppgavene nedenfor.Tolken oppsummerer og melder tilbake tilkursholder.Diskusjonsoppgaver (PP 5 OG 6)1 Er det aktiviteter i barnehagen som du synesdet vil være vanskelig for ditt barn å væremed på?2 Hva skal til for at dere skal benytte dere avtilbudet i åpen barnehage i kommunen?Hva må du gjøre, og hva kan mottaket gjøre?Til kursholderne:Etter tilbakemelding i plenum oppsummeres øktengjennom PP – 7 OG 8 ( ”Gode råd…)21

UTDANNING MODUL 1• Utdanningssystemet iNorge• Barnehagen• Verdigrunnlag• Sosiale ferdigheter• Språkutvikling ogspråkstimuleringPowerPoint 1 PowerPoint 2Fire utdanningsnivåer i NorgeBarnehagen- Barnehage- Barne- og ungdomsskole- Videregående skole- (Høyere utdanning)PowerPoint 3 PowerPoint 4BarnehagenBarnehagenDiskusjonsoppgave 1:• Er det aktiviteter i barnehagensom du synes det vil værevanskelig for ditt barn å væremed på?Diskusjonsoppgave 2• Hva skal til for at dere skalbenytter dere av tilbudet medåpen barnehage i kommunen?• Hva må du gjøre og hva kanmottaket gjøre?PowerPoint 5 PowerPoint 6221

BarnehagenGode råd:BarnehagenGode råd (forts):• Følg barnet inn i barnehagen ogslå av en prat med de somjobber der• Spør pgjerne om å få være meden dag i barnehagen• Fortell hvis det skjer noe spesielti familien• Hjelp barna til å klare seg selv• Husk klær til all slags vær• Hjelp barna til kontakt med etnisknorske barn• Bli kjent med andre foreldrePowerPoint 7 PowerPoint 8231

Modul 1 - Utdanning 1UTDANNING 1Modul 1 – 2. timeØkologisk perspektiv og sosiale ferdigheterPP 1ManusDenne timen skal handle om hva som påvirkerbarna våre til å bli de personene de er, og vi skalsnakke om hvordan vi som voksne kan bidra til atbarna lærer sosiale ferdigheter, eller god oppførselom du vil.• I norsk barnehage og skole er vi opptattav ”hele barnet”.• Vi vil at de skal tilegne seg teoretiskekunnskaper, få god helse og at de skal blisosiale individer.• I denne timen skal vi snakke mest omdet siste.• Kravene til arbeidstakere er annerledes idet informasjonssamfunnet vi nå lever i enndet var tidligere i jordbrukssamfunnet og senerei industrisamfunnet.• I dagens samfunns- og arbeidsliv stilles detstore krav til at vi kan samarbeide og oppføreoss bra.• Veldig mange av barna våre vil få jobberi næringslivet der det er avgjørende at ener flink til å samarbeide. Mange vil begynneå arbeide i det offentlige eller i serviceyrkerder evnen til å vise omsorg og ta ansvar vilvære avgjørende.Hva er det så som påvirker barna våre ideres sosiale utvikling?• Jeg skal nå vise dere en modell som forklarerhvilke miljøer som er med å påvirke barna våre.PP 2Økologisk perspektiv• Tegningen kalles en ØKOLOGISK MODELL,og ordet økologisk betyr i denne sammenhengat alle inntrykk vi utsettes for er med på åpåvirke hvordan vi blir som person.• Det jeg nå skal si er kanskje selvsagt, menjeg tror det er viktig at vi er bevisste på hvilkenbetydning ulike miljøer har for barnas utvikling.• Barnet påvirkes av sine omgivelser.• Jo mindre de er jo mer påvirkelige er de, ogdesto viktigere er det som skjer i den innersteringen.• I sentrum har vi barnet selv.• Familie, venner og faktisk også TV/dataspiller det som omgir barna mest i de tidligsteleveårene. De viktigste personene i livet tilbarna er mor, far, søsken og etter hvert venner.Annen familie som besteforeldre kan også væreviktige personer i barnets liv. Det er disse somhar den største påvirkningen.TV og dataspill har med årene også fått en størreog større plass i den innerste ringen. Barnakan lære mye positivt av både spill og godefilmer, men det er blitt et problem atmange barn sitter for lenge foran en skjerm.Det er heller ikke bra at barna ser mye påvoldsfilmer eller spiller blodige voldsspill.Dette kan påvirke dem negativt. Det er derforviktig at foreldrene tar kontroll over fjernkontrollenog bestemmer hva barna får se, og hvor lengede får sitte foran skjermen.• Barna er også lenge i barnehage, skole ogSFO, og derfor er dette også viktige arenaerfor påvirkning.• Deretter kommer lokalmiljøet med fritidsaktivitetersom idrettslag, speider, kor, osv. Her får barnavenner, og her lærer de en del om spillereglenei samfunnet.24

Modul 1 - Utdanning 1• Til slutt, i den ytterste ringen, har vi det somskjer i resten av samfunnet.• Det er viktig at foreldre kjenner dette bildet, ogat de følger med på hvem barna er sammenmed, og hva de gjør og opplever påde ulike arenaene.HVORDAN KAN VI SOM VOKSNE HJELPEBARNA Å LÆRE SOSIALE FERDIGHETER?• Barn som har gode sosiale ferdigheter lykkesbedre faglig i skolen.• Jeg skal nå si noe om hva som er sosialeferdigheter, og gi eksempler på hvordan vihjemme, i barnehage og skole kan hjelpebarna med å utvikle disse ferdighetene.• Sosiale ferdigheter kan enkelt kalles ”trøste,hjelpe og tåle atferd”.• Vi viser omsorg for de som ikke har det bra,vi hjelper til når noen trenger hjelp, og vitåler at vi ikke kan få det som vi vil i allesituasjoner.• For å kunne vite hvordan vi best kan bidra til åutvikle sosiale ferdigheter, er det viktig at videfinerer hva som er sosiale ferdigheter.Flere teoretikere på området er enige om atvi kan dele opp sosiale ferdigheter i dissehovedkategorienePP 3Sosiale ferdigheterVi skal se på hva ordene egentlig betyr, og jeg skalgi eksempler på hvordan vi kan stimulere barnavåre til å utvikle disse ferdighetene.PP4EMPATI betyr evnen til å kunne leve seg inn iandres situasjonEvnen til å utvikle empati er medfødt.Alle barn er født med evnen til å utvikle empati.Barnas opplevelser de første leveårene ermed på å utvikle eller hemme deres evne tilå vise medfølelse med andre. Spørsmålet vi damå stille oss er - hvordan kan vi somforeldre og andre som er nær barnet bidra til atdet utvikler denne ferdigheten?PP5Her er noen råd om hva dere somforeldre kan gjøreTil kursholderne:Etter at du har vist de to PP – en fortsetter du medhistorien under.Historien om LiseDen mest avanserte empatien har de somikke bare ser at noen har det vondt eller trengerhjelp men de gjør også noe for å hjelpe.25

Modul 1 - Utdanning 1Den historien jeg nå skal fortelle er om en jentepå 6 år som virkelig hadde lært seg empati på etganske høyt nivå. Historien er fortalt av tidligererektor Omar Mekki, som har vært med å lage detteforeldrekurset.Som rektor på en helt ny skole vandret han endag rundt på skolen for å se på de aktivitetenesom foregikk. Lise på 1. trinn kom bort til hamog rakk fram en tegning. ”Denne er til deg”, sahun. Tegningen var meget forseggjort. Der varhus med pipe hvor røyksøylen krøllet seg oppovermot himmelen, blomsterpotten i vinduet hadderøde kronblader og brun potte, - alle detaljenevar på plass. Han bøyde seg ned og sa til henneat han ble veldig glad, for han hadde ingenting påveggene på det nye kontoret sitt. Så ba han hennegå og skrive navnet på tegningen slik athan visste hvem han har fått den av. Derettermåtte hun komme inn på kontoret hans medtegningen. Jenten lovet at det skulle hun gjøre.Da jenten kom inn på kontoret etter en liten stund,hadde hun med seg tre tegninger. Den første medblomstene i vinduet kjente han igjen, de to andrebar noe mer preg av hastverksarbeid – men hunhadde med seg tre tegninger. ”Du skjønner, jeghar ingenting på veggene på kontoret mitt…”,hadde han sagt. Denne jenten hadde skjønt hvaempati var. Hun viste empati – i handling.PP 6• Selvkontroll er å mestre sinne sitt og å kunneløse problemer på en god måte.• Noen trenger for eksempel hjelp til å roeseg ned når de blir sinte. Lære å telle til tieller gå bort fra situasjonen når det”begynner å koke”. Det finnestreningsprogrammer for slikt.PP 7Hva kan vi gjøre for å hjelpe barna tilå få bedre selvkontroll?PP 8Selvhevdelse er å kunne be om hjelp oginformasjon, og å presentere seg på en godmåte og å reagere på andres handlinger.Dette innebærer for eksempel også å kunne sinei til det man helst ikke bør være med på. Foreksempel mobbing eller røyking/drikking.PP 9Hvordan kan vi som foreldre hjelpebarna til å utvikle en god selvfølelese?PP 10Samarbeid og ansvarlighet• Med samarbeid mener vi...(les teksten på PP)• Med ansvarlighet mener vi...(les teksten på PP)PP 11Hvordan kan vi hjelpe barna til åbli flinke til å samarbeide og til å viseansvarlighet?PP 12Humor og glede er en viktig sosialferdighet og en kilde til energi.Hvordan kan vi hjelpe barna til å utvikleglede og humor?PP 12Spørsmål til diskusjonHvordan kan dere, som foreldre, bidra til å utviklesosiale ferdigheter hos barna deres?Til kursholderne:Diskusjon i grupper – oppsummering i plenum.26

Modul 1 - Utdanning 1Hva påvirker barna?Samfunn - næringsliv - mediaLokalmiljø. Idrettslag,speider, band etcSkole og barnehageFamilie og venner,TV og dataBarnetPowerPoint 1 PowerPoint 2Sosiale ferdigheterEmpati• Empati (innlevelsesevne)• Selvkontroll• Selvhevdelse• Samarbeid og ansvarlighetEvnen til å leveseg inn i andressituasjon.• Glede og humorPowerPoint 3 PowerPoint 4EmpatiSelvkontroll• La barna oppleve en familie hvoren bryr seg om hverandre• La barna dele familiens gleder ogsorger• Snakk med barna om følelserMestre sinne og løseproblemer på en godmåte.• Gi ros til barna når de gjør noegodt for andrePowerPoint 5 PowerPoint 6271

Modul 1 - Utdanning 1Selvkontroll• Bygg gode relasjoner med barna i”fredstid”.• Si tydelig fra om hvordan du vil hadet.• Ikke la en negativ atferd føre tilbelønning.SELVHEVDELSEÅ kunne be om hjelp oginformasjon, å presentereseg på en god måteog å reagere påandres handlinger.• Ta fighten på de viktigste tingene.• Tydeliggjør konsekvensene og laggjerne avtale med barna.PowerPoint 7 PowerPoint 8SELVHEVDELSE• Finn ut hva barna ergode til og fremhevdet.Samarbeid og ansvarlighetSamarbeid:• Dele med andre, hjelpeandre, følge regler ogbeskjeder.• Still realistiske krav tilbarna.• Vær goderollemodeller.Ansvarlighet:• Vise respekt for egne ogandres arbeid ogeiendeler, samt å kunneutføre oppgaver uten atnoen må stå over deg heletidenPowerPoint 9 PowerPoint 10Samarbeid og ansvarlighetHUMOR OG GLEDE• Gi barna noenansvarsoppgaverhjemme.• Skryt av barna når de erhjelpsomme.• Gjør kjekke ting sammen.• Finn gleder i hverdagen.• Lek er en viktig kilde tilvekst og utvikling.PowerPoint 11 PowerPoint 12281

Modul 1 - Utdanning 1Oppgave:Hvordan kan dere bidra til åutvikle sosiale ferdigheterhos barna deres?PowerPoint 13291

Modul 1 - Utdanning 1UTDANNING 1Modul 1 – 3. timeSpråkutvikling og språkstimuleringPP 1ManusI denne timen vil jeg forklare litt om hvordanbarn lærer språk, og jeg vil snakke om hvordandere som foreldre kan hjelpe barna i deresspråkutvikling. Dette tema er like aktuelt uansetthvor gamle barna deres er.• Jeg vil begynne med det aller viktigste. Deter at DU, som foreldre, er ditt barns viktigstelærer. Det du gjør eller ikke gjør er det somhar størst betydning for ditt barns språkligeog sosiale utvikling.• Det er veldig viktig at barna lærer godt norskmen, det er er like viktig at barnet lærer ord ogutrykk på morsmålet sitt.• Mange undersøkelser viser at det å kunnespråk er avgjørende for å fungere godt isamfunnet.• Norsk er også viktig for å lære andre fag.Jo eldre barna blir, desto mer fagtekster måde lese, og desto viktigere blir det at de har etgodt ordforråd.• Mange undersøkelser viser også at det å kunnesitt morsmål er veldig viktig for å lære segnorsk.• På skolen kan elever som trenger det få ekstratimer i tillegg til vanlig undervisning i norsk.• De kan også få morsmålsundervisning hvis derfinnes morsmålslærere.• Dere kan også gjøre mye som foreldre for åhjelpe barna deres til å lære norsk.• Et viktig bidrag vil være å hjelpe dem til å læreord og begreper på morsmålet, samtidig som delærer det på norsk.• Hvis barna forstår hva et begrep betyr påmorsmålet, så er det lettere å lære det på norsk.• Slik kan dere gjøre mye, selv om dere oppleverat barna etter hvert kan det norske språketbedre enn dere.• Det er selvsagt også viktig at dere selv jobberfor å lære dere norsk.Til kursholder:Herfra og utover er overskriftene skrevet opp påPP – presentasjonen. Ellers følges manus slik derer skrevet.PP 2Hva er språk og hva bruker vispråket til?Språket som middel for kommunikasjonDet gjør oss i stand til å samhandle med andremennesker.• Kommunikasjon er kjernen i språket.• Vi snakker med hverandre, og ismåbarnsalderen begynner barnet å brukeord sammen med de viktigste personene ilivet sitt.• Vi har ulike typer kommunikasjon, og dettestiller ulike krav til språkevnen.• Eksempel: ”Hvor er luen?” ”Den ligger påstolen i gangen.”• En slik kommunikasjon kan et lite barn delta i.• Den forutsetter kun at en kan noen av deenkleste grammatiske reglene og noen fåord som er lette å lære.• Det kreves mye mer av et barn når det skalsvare på spørsmål som: ”Hva var det somgjorde at du ble så sint?” eller ”Hvorfor vil duikke være med?”30

Modul 1 - Utdanning 1• Et godt tips: Husk å bruke hele setningernår du snakker med barna for å fremmespråkutviklingen. Ikke ”syltetøy”, men ”Kan dusende meg syltetøyet”, ikke ”skoene på”, men”Nå må du ta på deg skoene er du snill”.• Barna lærer seg språk ved å kommunisere medmennesker som er viktige for dem.• Mor, far og eldre søsken er derfor veldigviktige læremestre.• Spesielt for yngre barn er behovet forkommunikasjon det viktigste motivet for å læreseg språk.For eksempel i leken. Det å spørre og få svar (seat du får respons) er motiverende. Se at det virker.Ball? Og noen kaster ballen til deg, ”Pappa bære?”– og pappa løfter deg opp.Gutter og jenter kan få ganske forskjelligspråktrening fordi de deltar i ulike typer samtaler.Språket som grunnlag for identitet/gruppetilhørighetSpråket binder oss sammen.• For ungdommer kan språket spille en viktig rollei forhold til hvilken gruppe de identifiserer segmed.• Jo fortere og bedre de lærer norsk, destolettere føler de seg vel sammen mednorske ungdommer.Språket som verktøy for tankeneDet hjelper oss til å tenke mer avansert.• Vi bruker språket når vi tenker, leser, løserproblemer og forsøker å forstå hvordan tinghenger sammen.• Språket hjelper oss til å se, kjenne igjen oghuske det vi har sett.• Vi legger merke til mer og husker bedre når vihar ord for det vi ser. Når vi tenker og forsøkerå løse problemer, bruker vi ord. Nårflere personer prøver å løse et problemsammen gjennom samtaler og diskusjoner,blir det enda tydeligere at språket er viktig.• I senere alder er både muntlig og skriftligspråk nødvendig verktøy. I vårt samfunn blirpersoner som ikke kan lese og skrive utestengtfra deltakelse.• Et barns språk må utvikles slik at barnet får detnødvendige verktøyet til å mestre situasjonerdet kommer i.• For eksempel må et barn ha et velutviklet språkfor å kunne følge undervisningen i skolen.PP 3Å lære seg begreperMed begrep menes ordenes meningsinnhold.• Når språket skal utvikles som tankeverktøy,er begrepsinnlæringen viktig.• Å kunne et begrep betyr at en har lært seget ord og kan bruke det på riktig måte.• At en sier hund om alle hunder uansett rase,men ikke om katter.• Det tar lang tid før barnet klarer å dekke helebegrepet, for eksempel å lære seg at hunderkan være både rovdyr og kjæledyr, at det ermange raser, osv..• Enda lengre tid tar det å lære flersidige begrepsom familie, barnehage osv..• Etter at barna de første årene har lært seguttalen og grammatikken, blir begrepsinnlæringveldig viktig. Hva betyr ordene egentlig?• Å lære begrep har også en annen side, nemligde følelsene en lærer å forbinde med begrepet.Hva betyr ære, hva betyr å ha respekt for noen?• Ethvert menneske gir begrepene etfølelsesinnhold som er delvis personlig,delvis kulturelt betinget.• Begrepenes innhold forandres når en fårnye erfaringer.31

Modul 1 - Utdanning 1Det første året• Over hele verden sier barn sitt første ord nårde er ca ett år gamle, men der er storeindividuelle forskjeller.• Når barnet begynner å bruke ord, har detallerede forberedt seg ett års tid.• Mennesker er sosiale og begynner med engang å kommunisere med omgivelsene.Denne kommunikasjonen legger grunnlagetfor språket.• Barnet lærer å kjenne igjen morsmålet sitt(eller sine), og det trener på å lage lyder.• Barnet lærer seg at kommunikasjon er vekselviså lytte og snakke (med ord eller kroppsspråk).• Barnet lærer seg at ord kan betegne engjenstand, noe konkret. (Mamma, pappa,ball, hus).Spedbarnsdialogen• Allerede fra fødselen er barn oppmerksompå språk på en annen måte enn på andre lyder.• Barn lytter og beveger kroppen i takt medsnakkingen de hører.• Voksne som har ansvar for spedbarn leggerom språket, tar pauser for at barnet skal”svare”. ”Er du så blid i dag?”, ”Skal du ikkerape?”, osv.• Barnet svarer med bevegelse, blikk eller smil.• I vår kultur er det som regel moren somer den personen som står barnet nærmest idenne perioden, og som står for det meste avspedbarnsdialogen.• Denne spedbarnsdialogen er veldig viktig forspråkutviklingen.• I andre samfunn kan det være flere personersom tar hånd om barnet.• Forholdene kan være forskjellige, men detat barnet har nære personer som snakker meddet er alltid utgangspunktet for språket somvokser fram.• Samtidig får barnet bekreftelse på at ”jeget” eren viktig person, noe som legger grunnlaget foridentiteten.Å lære å kjenne igjen morsmålet sitt• Det nyfødte barnet reagerer likt på alle språk.• Når barnet senere begynner å pludre, brukerdet i begynnelsen også lyder som ikke finnes imorsmålet.• Etter hvert begynner barnet å innrette seg motde lydene det hører.• Et barn på et halvt år kjenner igjen mange avlydene i språket.• Barn kjenner også noen ord, for eksempelnavnet sitt.• De lydene barnet ikke hører forsvinnerfra pludringen.• Derfor pludrer arabiske/tsjetsjenske spedbarnannerledes enn norske.Det første språket blir en del av barnetstrygghet i verden• Det første året brukes til å trene taleorganetgjennom å pludre, blåse og gurgle, og gjennomå bruke tunge og lepper på forskjellige måter.• Dette gir god trening for alle språk.• Det ett år gamle barnet har altså mye språkligtrening bak seg, både i vanlig kommunikasjonog i å uttale lyder.• Treningen legger grunnlaget for tenking og gjørbarnet kjent med morsmålet sitt.• Hvis barnet bæres på ryggen, blirkommunikasjonen noe annerledes, medmindre øyekontakt, men mer av den nærekroppskontakten.32

Modul 1 - Utdanning 1Andre og tredje året• Nå begynner barnet å bruke språket aktivt.• Det går fra enkeltord til hele setninger.• I treårsalderen kan det vanligvis si setningersom består av flere ord på en slik måte at selvfremmede forstår.PP 4SpråkutviklingDen voksne som veileder• Den måten de voksne prater med barna påkalles vanligvis ”Baby Talk” (snakk) og erforskjellig fra spedbarnsdialogen.• Den voksne snakker i korte, enkle setningerog vektlegger de viktigste ordene.• ”Hvor er BILEN?” Toneleiet varierer tydeligereenn i vanlig tale.• Den voksne utvider det barnet sier ved å stillespørsmål, for eksempel når barnet sier”Vovvov”.• Den voksne sier da: ”Ja, der er vovvoven, hvasier voven?” osv. ”Synes du vovvoven er fin?”osv..• Slik blir barnet med i dialog og utviklerspråket sitt.• VIKTIG: I denne perioden retter vi ikkepå barnet.• Nå er det ikke lenger lydene som er i fokus,men å få barnet til å forstå ordene og kunnesette ord på opplevelser og å få barnet til åsnakke selv.Et eksempel:”Au, au i foten”. VOKSNE: ”Hvorfor har du vondt ifoten? Skal vi ta plaster på? ””Ut”. VOKSNE: ”Vil du ut? Da må du ta på degjakke og sjøstøvler…”På den måten hjelper vi barna til å bygge en logikki språket. Barnet imiterer de voksne.I alle språk som er undersøkt har “Baby Talk” desamme trekkene.• Språket må inngå i et samspill, en dialog.• I begynnelsen gjerne bare med en personom gangen,• Et barn i denne alderen oppfatter ikke mye avsamtaler hvis den ikke rettes direkte mot demog følges av kroppsspråk som gester,øyekontakt og lignende.• Når ett og toåringen leker med andre småbarn,bruker de først og fremst kroppsspråk.• Andre barn er derfor ikke viktig ispråkinnlæringen på dette alderstrinnet.Vi kaller det parallell lek. Barna leker ved sidenav hverandre og ikke sammen.Språket utvikles med utgangspunkt i detsom skjer• Språket utvikles gjennom nærkontakt med devoksne, og av det de erfarer med sansene sine.• Det utvikles gjennom det de gjør akkurat herog nå.• Toordssetninger er en ny fase.• Nå kan barnet nå uttrykke noe det vil,for eksempel, ”pappa bære”.• Barnet kan uttrykke vilje og si flere ord samtidig.Det er et stort framskritt.• I løpet av disse årene (to-treårsalderen) lærerbarna mye av grammatikken i morsmålet,og i fire-femårsalderen har de lært seghovedtrekkene.• Det ser ut som barn i denne alderen fort lærerå bruke riktige grammatiske regler.• Det er ordene og begrepene det tar lang tidå lære.Vi kan hjelpe dem med å lære ord og begreper:Et eksempel:”Jeg vil ikke ha hue på”. VOKSNE: ”Det må du, fordet er kaldt, og du kan få vondt i ørene hvis du ikkehar hue på deg”.33

Modul 1 - Utdanning 1• Alle barn lagrer kunnskaper før de tar demi bruk.• De forstår hele tiden mer enn de kan uttrykke.• De passive språkkunnskapene kan aktiveresnår det er behov for dem.Et eksempel:En jente mellom to og tre år hadde en uinteressertdagmamma, og barnet utviklet ikke noe aktivtspråk. Foreldrene snakket mye med henne omkvelden, og slik lagret hun språket. Hun fikk endagmamma med lite norskkunnskaper, men medstor interesse. Da hadde jenta en utrolig raskspråkutvikling, og gikk fra å bruke ett og ett ord tiltre- og fireordssetninger i løpet av tre måneder.Dette tar vanligvis et år. Hun fikk anledning tilå bruke aktivt de ordene hun hadde lagret isamtalene med foreldrene.Hva skjer i 3-7-årsalderen• Det treårige barnet har lagt et grunnlag forspråket.• Det kan uttrykke seg i hele setninger, og det kanbruke språket sammen med fremmede voksneog barn.• I disse årene spiller andre barn en annen rolleenn tidligere.• Fra å leke ved siden av hverandre ogkommunisere mest med kroppsspråk, begynnerbarn nå å leke rolle-lek som stadig utvikles.• De kan leke doktor og pasient, politi og røver,osv. De planlegger leken, fordeler roller, løserproblemer og konflikter og utvikler språket.• Behovet for å kommunisere med andre barnkan være en viktig motivasjon for å lære språk.• Jo viktigere voksne er for barnet, desto størregrunn synes barnet det er til å lære og å utviklespråket sitt.• I disse årene blir barna samfunnsmedlemmer,og lærer seg de viktigste levereglene ogverdinormene i det samfunnet de vokser opp i.• De lærer seg renslighet, høflighet, matvaner,at hunder er hyggelige eller ikke, osv.• De lærer seg hva det innebærer å være gutteller jente, norsk, arabisktalende osv.• Samfunnets verdinormer læres i stor gradgjennom opplevelse; For eksempel at gutter ogmenn ikke gråter på samme måte som jenterog kvinner.• Barn er veldig følsomme for alle uttrykk forverdinormer (hva som er rett og galt), og detilpasser seg raskt det som ventes av dem.• Barnet begynner nå å bruke språket meruavhengig av situasjonen de er i; For eksempelnår de lytter til eventyr eller forteller om noede har opplevd.• Fortsatt er mye knyttet til her ognå - situasjonen.Et eksempel:Språket som verktøy for tankene kommer fram ien studie av to femårige tvillinger. De var yngsti en søskenflokk og lekte mest alene sammen.De kommuniserte med hverandre med lyderog enkeltord. Leken lå på et lavt nivå. Debegynte i barnehage på hver sin avdeling, ogspråket hadde en eksplosjonsartet utvikling.På samme måte utviklet leken seg til rollelekerog konstruksjonsleker (de bygger ting) som ernormalt i denne alderen. Gjennom språket fikk dedet verktøyet de trengte for å planlegge, trekkeslutninger og organisere leken sin.• Derfor er det så viktig for barna å være sammenmed andre barn.• Derfor er det så viktig for barna å komme ibarnehage og på fritidsaktiviteter.Så kommer barna i skolealderen• For å kunne lære noe på skolen, må barnet hautviklet språket som verktøy for tanken.• Jo høyere opp i skolen barna er, desto viktigereblir språket.34

Modul 1 - Utdanning 1Hva skjer i ungdomsårene• I ungdomsårene søker barna seg ut fra familien.De er ikke lenger så avhengig av foreldrene ogsøker egen voksenidentitet.• Det kan være spesielt vanskelig med dennealdersgruppen at forskjellen mellom Norge oghjemlandet blir større enn tidligere.• Språket er fremdeles det viktigstetankeverktøyet, og foreldrene må videreutviklemorsmålet i takt med krav til barna.Hva kan dere som foreldre gjøre for åhjelpe barna til å lære språk?Til kursholder:Her gjennomgår du rådene som presenteres i PP5 - 7PP 9Spørsmål til diskusjonSett opp tre tiltak som dere vil prioritere for å hjelpebarna i deres språkutvikling.• Det stilles større språklige krav til barna jo eldrede blir. Derfor er oppfølgingen av barna viktighele veien.35

Hva er språk og hva bruker vi språk til?• Middel for kommunikasjon• Uttrykk for identitet oggruppetilhørighet• Verktøy for tankenePowerPoint 1 PowerPoint 2Å lære seg begreperSpråkutvikling• Med begrep menes ordenesmeningsinnhold.• Hva skjer det første året?• Spedbarnsdialogen• Når kjenner barnet igjen morsmålet sitt?• Det første språket – en del av barnetstrygghet• Hva skjer det andre og tredje året?• Den voksne som veileder.• Språket utvikles medutgangspunkt i det som skjer• Hva skjer i 3 – 7 årsalderen?• Så kommer barna iskolealderen.• Hva skjer i ungdomsårene?PowerPoint 3 PowerPoint 4Hvordan kan foreldrene hjelpe barna til å utvikleet godt språk?• Bruk morsmålet hjemme!• Snakk med barna, om barnehagen,skolen, leken, osv !• Rim/regler og barnesanger.• Ta vare på fortellertradisjonen.• Lotto og memory (språkspill).• Les og samtale om bøker.• Se filmer og snakk om innholdet.• Opplev ting med barna og snakk omopplevelsene.Hvordan kan foreldrene hjelpe barna til å utvikleet godt språk?• Vær opptatt av at barnaskal lære nye ord ogbegreper.• La barna tegne og skriveom opplevelsene sine.• Bruk biblioteket, lån ogsåtospråklige bøker.• Lær barna å sette ord påtanker, følelser og konkretehendelser.• Bruk internett sammenmed barna til å utforskemorsmålet.PowerPoint 5 PowerPoint 6361

Hvordan hjelpe barna å lære norsk?• Hjelp barna med å lære morsmålshjemme.• La barna være mye sammen mednorske barn.– I barnehagen– På fritiden– På skolefritidsordningend i• Lær norsk selv som voksne.• La barna fortelle hva de holder påmed i barnehagen og på skolen.• Sørg for at barna har faste rutinerfor leksearbeid.Språkstimulering og språkutviklingOppgave:Sett opp tre ting du kan gjøre for å hjelpebarna i deres språkutvikling.PowerPoint 7 PowerPoint 8371