Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22 - Plan

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULTInnholdsfortegnelse1. Innledning ........................................................................................................................................... 41.1 Bakgrunn ............................................................................................................................. 41.2 Formål .................................................................................................................................. 41.3 Rapportinndeling ................................................................................................................. 42. Støy ..................................................................................................................................................... 52.1 Definisjoner av akustiske begreper og enheter .................................................................... 52.2 Miljøverndepartementets retningslinjer, T-1442 ................................................................. 52.2.1 Anbefalte grenseverdier ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse .................... 62.2.2 TEK / Norsk Standard 8175 ................................................................................................ 72.3 Forutsetninger ...................................................................................................................... 72.3.1 Beregningssituasjon ............................................................................................................. 72.3.2 Trafikksituasjon vegtrafikk .................................................................................................. 82.4 Beregningsresultater ............................................................................................................ 92.4.1 Lydnivå i dagens trafikksituasjon med fremskrevet trafikktall år 2022 .............................. 92.4.2 Lydnivå i fremtidig situasjon med utbygging av Fossumdiagonalen, år 2022 .................. 102.5 Støysonekart og støykotekart i vedlegg ............................................................................. 102.6 Konklusjon......................................................................................................................... 113. Luftkvalitet ........................................................................................................................................ 123.1 Innledning .......................................................................................................................... 123.2 Luftforurensing – regelverk og helseeffekter .................................................................... 123.2.1 Grenseverdier ..................................................................................................................... 123.2.2 Helsebaserte kriterier ......................................................................................................... 123.2.3 Forholdet mellom de ulike regelsettene ............................................................................. 133.3 Forslag til nye planretningslinjer for luftkvalitet ............................................................... 143.3.1 Fakta om luftforurensing ................................................................................................... 143.4 Beregningsmetode og forutsetninger ................................................................................. 153.4.1 Generelt ............................................................................................................................. 153.4.2 Bakgrunnskonsentrasjon .................................................................................................... 153.4.3 Trafikkdata......................................................................................................................... 153.4.4 Beregningspunkter ............................................................................................................. 163.5 Begrensning og usikkerhet ................................................................................................ 163.6 Beregningsresultater .......................................................................................................... 163.6.1 Beregningsresultater – oversikt ......................................................................................... 163.6.2 Resultater - beskrivelse ...................................................................................................... 164. Vurdering – diskusjon ....................................................................................................................... 184.1 Generelt om luftforurensingssituasjonen i Oslo og i området ved Økern - Risløkka ........ 184.1.1 Svevestøv PM 10 ................................................................................................................. 184.1.2 Nitrogendioksider .............................................................................................................. 214.1.3 Oppsummering og konklusjon ........................................................................................... 255. Referanser ......................................................................................................................................... 26813343/DLJ Side 2 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULTFigurerFigur 2-1: Oversikt over beregningsområdet, med eksisterende bebyggelse ....................................... 8Figur 2-2: Støykotekart L D [dB], beregningshøyde 2 m over terreng. Støy fra vegtrafikk idagens trafikksituasjon – trafikkmengde år 2022. ............................................................... 9Figur 2-3: Støykotekart L D [dB], beregningshøyde 2m over terreng. Støy fra vegtrafikkETTER utbygging av Fossumdiagonalen. ......................................................................... 10Figur 3-1: Forholdet mellom Statens forurensningstilsyns(nå KLIF) og Folkehelseinstituttetsluftkvalitetskriterier, nasjonale mål og forskriftens grenseverdi. Illustrasjonenviser de tre ambisjonsnivåene og at man ved fastsettelsen av både nasjonale målog forskriftens grenseverdi har aksepterer et visst omfang av helsevirkninger.Kilde: Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet 8 ......................................................... 13Figur 4-1:Figur 4-2:Figur 4-3:Figur 4-4:Plassering av målestasjoner pr. 2009. Grønt representerer skoger og parker, ogbeige representerer bebyggelse. ........................................................................................ 18Antall timer med målte verdier for PM 10 over grenseverdi i forskriften ved ulikemålestasjoner i Oslo 10 ........................................................................................................ 19Årsmiddel for PM 10 i perioden 2001 - 2010 for utvalgte stasjoner. Denhorisontale streken viser grenseverdien som har vært gjeldende fra 2005 10 . Forstasjonen ved Aker sykehus foreligger ingen årsmiddelverdier. ....................................... 19NILU’s beregninger av PM10 i 2009, med utslippsdata for 2007 11 . Beregningenviser 8. høyeste døgnverdi. Planområdets beliggenhet markert med blå sirkel. ............... 20Figur 4-5: Vintermiddel for PM 10 i perioden 2001 - 2010 for utvalgte stasjoner. .............................. 21Figur 4-6:Figur 4-7:Figur 4-8:NILU's beregninger av NO 2 i 2009, med utslippsdata for 2007. Beregningen viser9. høyeste timeverdi. Planområdets beliggenhet markert med blå sirkel .......................... 22Årsmiddel for NO 2 i perioden 2001 - 2010 for utvalgte stasjoner. Den horisontalestreken viser grenseverdien som gjelder fra 2010 10 . ......................................................... 23Antall timer med målte verdier for NO 2 over grenseverdien iforurensningsforskriften ved ulike målestasjoner i Oslo 12 ................................................ 23Figur 4-9: Vintermiddel for NO 2 i perioden 2001 - 2010 for utvalgte stasjoner 10 .............................. 24Figur 4-10:Maksimalt timemiddel av NO 2 (i μg/m 3 ) for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden2001 - 2010 ....................................................................................................................... 24VedleggVedlegg 1Vedlegg 2Vedlegg 3Vedlegg 4Støysonekart V01 - T-1442 – 2 m over terreng – Uten skjerm – Uten FossumdiagonalStøysonekart V02 - T-1442 – 2 m over terreng – MED skjerm – Uten FossumdiagonalStøysonekart V03 - T-1442 – 2 m over terreng – Uten skjerm – MED FossumdiagonalStøysonekart V04 - T-1442 – 2 m over terreng – MED skjerm – MED FossumdiagonalVedlegg 5Vedlegg 6Støykotekart V02 – 2 m over terreng – MED skjerm – Uten FossumdiagonalStøysonekart V04 – 2 m over terreng – MED skjerm – MED Fossumdiagonal813343/DLJ Side 3 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULT1. Innledning1.1 BakgrunnAberdeen Asset Management bygger om eksisterende lokaler i Kabelgaten 22 – 24 til KubenYrkesarena, plassert i 2. husrekke langs RV 163 Østre Aker veg ved Risløkka.Multiconsult er engasjert til å undersøke forskjellige miljømessige aspekter vedr. uteområdetfor det planlagte skolekomplekset:• Støyberegning i henhold til T-1442 med et støysonekart.• Luftkvalitetsberegning.Det er foretatt beregninger og vurderinger for i alt fire alternativer;1. Dagens situasjon med fremskrevet trafikktall til år 20222. Fremtidig situasjon med full utbygging av FossumdiagonalenFor begge alternativer over er det beregnet støy uten og med en 3,0 m høy skjerm plassertutenfor Risløkka VGS (nabobygning i sørvest).1.2 FormålFormål med rapporten er å gi nødvendig informasjon til planmyndighetene oghelsemyndighetene i kommunen i forbindelse med godkjenningsprosessen.1.3 RapportinndelingRapporten omfatter følgende aktiviteter:Kapittel 2: StøyKapittel 3: Luftkvalitet813343/DLJ Side 4 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULT2. Støy2.1 Definisjoner av akustiske begreper og enheterA-veid lydnivå, L ALydnivå fremkommet ved å veie hvert frekvensbånd etter en kurve som er tilpasset menneskeøret.Menneskeøret er mest følsomt i området rundt 1000 Hz og minst følsomt ved lave frekvenser.Måles med lydnivåmåler med frekvensveiekurve A, som spesifisert i IEC publikasjon651. Angis i desibel (dBA).A-veiet ekvivalent støynivå for dag, L DA-veiet ekvivalent støynivå for dag (day) uten straffetillegg. Tidspunktet for aktuell periode er:07-19. L D er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy1 , og periodeinndelingene er i trådmed anbefalingene her. L D -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi,det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinjeeller forskrift kan ulike midlingstider gjelde.A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt, L DENA-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB / 5 dB ekstratillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt:23-07. L den er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy2, og periodeinndelingene er itråd med anbefalingene her. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes somårsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt iretningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde.2.2 Miljøverndepartementets retningslinjer, T-1442Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442 3 . T-1442 er utarbeideti tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglenesom er gitt etter Forurensingsforskriften og Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven.T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- ogbygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging avny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet.Støybelastning beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner:• Rød sone, Nærmest støykilden, område som ikke er egnet til støyfølsommebruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.• Gul sone, Er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersomavbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.• Hvit sone, Angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak ansessom nødvendigeKriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabell 2.1. på neste side.123Direktiv 2002/49/EFDirektiv 2002/49/EFT-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", 1. utgave jan. 2005.813343/DLJ Side 5 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULTTabell 2.1Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dB, frittfeltverdier.StøykildeStøysoneGul soneRød soneUtendørs støynivåUtendørs støynivå inattperiodenkl. 23 – 07Utendørs støynivåUtendørs støynivå inattperiodenkl. 23 – 07Veg 55 ≤ L den < 65 70 ≤ L 5af < 85 L den ≥ 65 L 5af ≥ 852.2.1 Anbefalte grenseverdier ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelseTabell 2.2: Anbefalte grenseverdier ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger,sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i dB,frittfeltverdier.Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rommed støyfølsom bruk L denStøynivå utenfor soverom, nattkl. 23 - 07Veg L den 55 dB L 5AF 70 dB• Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over år, som angitt idefinisjonen av L den og L night .• Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning tilbygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål.Maksimalverdier som er relatert til problemstillinger mht vekking og nattesøvn gjøres ikkegjeldende for skoler.813343/DLJ Side 6 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULT2.2.2 TEK / Norsk Standard 8175I NS8175 kapittel 6 - Skoler og andre bygninger til undervisningsformål, er det i tabell 15 istandarden vist verdier for uteområder. Teksten inkl tabellen i standarden er gjengitt med teksti kursiv, grønn tekst under.Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljøGrenseverdier for lydnivå på uteareal fra tekniske installasjoner ved bygninger til undervisningsformål, i de ulikelydklassene er angitt i tabell 15.Tabell 15Lydklasser for bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdier på uteareal for A-veid maksimaltlydtrykknivå L p,AFmax og dag-kveld lydnivå, L d eller L de, mv. i brukstidType brukerområdeLydnivå på uteareal og utenforvinduer fra tekniskeinstallasjoner i samme bygningog i annen bygningLydnivå på uteareal fra utendørslydkilder 1)1)2)3)MålestørrelseKlasse AdBKlasse BdBKlasse CdBKlasse DdBL p,AFmax 35 37 40 45L d eller L de,L p,AFmax,95,L p,ASmax,95,L p,AImax, forstøysone 3)Klasse C Klasse C Nedre- 10 dB 2) - 5 dB 2) grenseverdifor gul soneGul soneStøysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442. Grenseverdiene for støysonene i retningslinjen for arealbruk er avhengig av typen utendørs lydkilde, jf.tabell 1 og 2 i retningslinjen. Lydnivået fra én lydkilde eller samlet fra flere ulike lydkilder skal ikke overskrideden angitte grenseverdien i aktuell mottakerhøyde.Sonegrensene varierer avhengig av typen lydkilde. Den laveste grenseverdien er derfor satt tilL d eller L de = 30 dB.T-1442 angir grenser for dag-kveld-natt lydnivå. Etter denne standarden gjelder den samme grenseverdien forbrukstid henholdsvis for dag på 12 h eller dag-kveld på 16 h.Fotnote 3 henviser til brukstiden for bygningene. Siden dette er en skole vil det være naturlig åbenytte 12 timer på dag som brukstid – dvs benytte indeksen / nivået L D for dag / day.2.3 ForutsetningerDet er utført beregninger av støy fra vegtrafikk for planlagt Kuben yrkesarena i Kabelgaten 22- 24. Eksisterende bygninger på tomten skal benyttes. Det er planlagt et utendørs oppholdsareali bakgården ved den runde bygningen, se figur 2.3 Beregningene er utført ved hjelp avprogrammet Cadna/A versjon 4.2. som er basert på Nordisk Beregningsmetode for vegtrafikk 4 .2.3.1 BeregningssituasjonBeregningene er utført med utgangspunkt i oppgitt trafikkmengde, andel tungtrafikk, skiltethastighet og topografiske forhold. Digital terrengmodell er benyttet.Bygningene ligger i et støybelastet område med relativt kort avstand til RV 163 Østre Akerveg. Bygningene er skjermet bak Quality Hotel 33 i Østre Aker vei 33. Kabelgaten er enlokalvei i området med lokaltrafikk til bebyggelsen rundt Kuben Yrkesarena. Lenger unna vildet også forekomme støyhendelser fra T-banen og større veger i området som E-6 og RV 150.Disse støykildene ligger et stykke unna planlagt skolevirksomhet og det er mange bygningersom skjermer for støyen. Det er derfor antatt at det er Østre Aker vei og Kabelgaten som er de4Road Traffic Noise – Nordic Prediction Method, Temanord 1996:525.813343/DLJ Side 7 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULTdominerende støykildene i forhold til den planlagte skolevirksomheten, og det er disse sominngår i beregningene.Alle beregninger av støykoter er gjort i høyde 2 meter over terreng. Figur 2-1 viser en oversiktover området rundt de aktuelle bygningene.Beregningsresultatene er inklusive fasaderefleksjonsbidrag (+ 3dB) fra omkringliggendebygninger.Figur 2-1:Oversikt over beregningsområdet, med eksisterende bebyggelse2.3.2 Trafikksituasjon vegtrafikkÅrsdøgntrafikk, ÅDT, for RV 163 er hentet fra Statens Vegvesens nasjonale vegdatabank påInternett. Trafikkmengden er fremskrevet med 10 år, med en antatt årlig trafikkvekst på 1,8 %.Trafikktall for de aktuelle veiene er hentet fra egen rapport med trafikkanalyser utarbeidet avAsplan Viak 5 og fra diverse andre kilder.5Trafikkanalyse, Kabelgata 2A, 20.08.2008, Asplan Viak813343/DLJ Side 8 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULTBeregningene viser at bygningene ligger i gul sone i henhold til grenseverdiene for vegtrafikkgitt i T-1442. En stor del av planlagt uteområde ligger i hvit sone.Felles for beregningene vist i Figur 2-2 og Figur 2-3er at de begge har med en 3,0 m høy støyskjermsom ble foreslått lagt inn i forbindelse med støy- og luftkvalitetsutredning for RisløkkaVGS i 2008 6 .2.4.2 Lydnivå i fremtidig situasjon med utbygging av Fossumdiagonalen, år 2022Figur 2-3 viser støykotekart for Risløkka videregående skole med gul og rød sone inntegnet, ihenhold til T-1442. Samme beregning er vist som eget vedlegg i vedlegg 4.Figur 2-3:Støykotekart L D [dB], beregningshøyde 2m over terreng. Støy fra vegtrafikk ETTERutbygging av Fossumdiagonalen.Beregningene viser fortsatt at bygningene ligger i gul sone i henhold til grenseverdiene forvegtrafikk gitt i T-1442. En noe mindre del av planlagt uteområde ligger nå i hvit sone.2.5 Støysonekart og støykotekart i vedleggI vedleggene 1 til 6 er det vist 4 ulike beregningssituasjoner for de aktuelle bygninger. Desamsvarer med det som er nevnt i kapittel 1.1 over.Vedleggene 1 til 4 inneholder beregninger med soneinndeling etter T-1442 (rød og gul sone)for beregninger uten og med skjerm, og uten og med Fossumdiagonal.Vedleggene 5 og 6 inneholder støykotekart med samme beregningssituasjon som vedleggene 2og 4, men med den forskjell at det er benyttet en annen fargeskala med tettere inndelingmellom støykotene (5 dB pr fargeintervall).6 Rapport: Risløkka VGS – Oppdragsgiver: Undervisningsbygg – Vurdering av luft ogstøyforurensning, Revisjon 1, Oslo 29/8-2012 – Utarbeidet av Multiconsult AS.813343/DLJ Side 10 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULT2.6 KonklusjonBygningene i Kabelgata 22 - 24 vil ligge i gul sone i henhold til grenseverdiene for vegtrafikkgitt i T-1442.Store deler av utearealer i bakgård ligger i hvit sone. Lydnivået er her tilfredsstillende, ogingen avbøtende tiltak anses som nødvendige mot Kabelgaten.Det er ingen mindre støymessige forskjeller mellom en fremskrevet dagens situasjon og ensituasjon med full utbygging av Fossumdiagonalen.Krav til innendørs lydnivå vil kunne tilfredsstilles ved riktig dimensjonering av fasadenslydisolasjonsegenskaper.Trafikk i Kabelgaten har innvirkning på det totale lydnivået i området. Ved dimensjonering avfasadekonstruksjonen mot Kablegaten, vil trafikken her gi et lydnivå på fasaden som kanmedføre behov for en fasade med forbedret lydisolasjon.En støyskjerm langs RV 163 ved Risløkka vil kunne redusere lydnivået på deler avbygningene med fasade mot sørvest. Støyskjermen vil ikke være effektiv for deler avbygningen i høyere etasjer.813343/DLJ Side 11 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULT3. Luftkvalitet3.1 InnledningDet er foretatt beregninger av luftkvaliteten for svevestøv og nitrogendioksid. Konsentrasjonenav andre forurensende stoffer vil normalt ikke representere noen helserisiko i dette området.Det må antas at bidragene til luftkvaliteten innen det aktuelle området i all hovedsak skyldesbidrag fra veitrafikken fra Østre Aker veg og at bidraget fra Kabelgaten vil være så lite, at detkan sees bort fra i denne sammenhengen.3.2 Luftforurensing – regelverk og helseeffekter3.2.1 GrenseverdierNasjonale mål og grenseverdier for luftkvalitetTabell 3-1 viser en oversikt over nasjonale mål 5 og forurensningsforskriftens grenseverdier 3 .Alle verdier er gitt i µg/m 3 (mikrogram pr. m 3 luft). Grenseverdiene i forskriften gjelder for allutendørs luft, dvs. at det er de samme grenseverdier som gjelder ved boliger, næringslokalereller på offentlige oppholdsområder som f.eks. gangveier og handlegater. Unntatt er likeveltunneler, parkeringshus og utendørs bedrifts/industriområder.Som det framgår av tabellen er nasjonale mål for luftkvalitet strengere enn grenseverdiene iforskriften. Når nasjonale mål er tilfredsstilt, er dermed også forskriftens krav overholdt.Ambisjonsnivå ved planlegging av nye veger er at nasjonale mål skal overholdes. I plansaker istorbyene er det vanlig praksis at nasjonale mål legges til grunn som målsetting ved nyboligbebyggelse, dette gjelder blant annet i Oslo 2 , noe som er i tråd med anbefalingene iMiljøverndepartementets rundskriv T-2/89 9 .Tabell 3-1Oversikt over nasjonale mål og forskriftsfestede grenseverdier.StoffMidlingstid Nasjonale mål Forurensingsforskriftens kap. 7GrenseverdiAntall tillatteoverskridelserGrenseverdiAntall tillatteoverskridelserMåleenhetNitrogendioksid1 time 150 8 timer/år 200 18 timer/årNO 2 µg/m 3 Kalenderår40Svevestøv24 timer 50 7 døgn/år 50 35 døgn/årPM 10 µg/m 3 Kalenderår 403.2.2 Helsebaserte kriterierKLIFs luftkvalitetskriterier er utarbeidet av Nasjonalt folkehelseinstitutt og Klima- ogforurensingsdirektoratet (daværende Statens forurensingstilsyn, SFT) 4 i 1992.Partikkelkriteriene ble skjerpet i 1998. Kriteriene er satt ut fra at eksponeringsnivåene må være2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter.Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikkeutelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene.813343/DLJ Side 12 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULTTabell 3-2: KLIFs luftkvalitetskriterier for utvalgte stoffer.Stoff Måleenhet Midlingstid Anbefalt kriterienivåNO 2 µg/m 3 1 time 100PM 10 µg/m 3 24 timer 353.2.3 Forholdet mellom de ulike regelsetteneKravene i forskriften er juridisk bindende minimumskrav til luftkvalitet. Verken Klima- ogforurensingsdirektoratet / Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier eller Regjeringensnasjonale mål er rettslig bindende. Luftkvalitetskriteriene og de nasjonale målene angir kunambisjonsnivå for luftkvaliteten.Ambisjonsnivået i de tre ”settene” med grenseverdier er forskjellig. Forholdet mellom dem erskissert i figur 3-1, der de tre ”settene” er plassert inn i en effektfunksjon som visersammenhengen mellom forurensningsbelastning og helseskade. Forurensningsbelastning er enfunksjon av konsentrasjonsnivå og antall overskridelser av dette nivået. Figur 3-1 er enprinsippskisse og viser det innbyrdes forholdet mellom ambisjonsnivåene, men ikke den reelle(riktige) avstanden mellom ambisjonsnivåene.Figur 3-1:Forholdet mellom Statens forurensningstilsyns(nå KLIF) og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier,nasjonale mål og forskriftens grenseverdi. Illustrasjonen viser de tre ambisjonsnivåeneog at man ved fastsettelsen av både nasjonale mål og forskriftens grenseverdi haraksepterer et visst omfang av helsevirkninger. Kilde: Veiledning til forskrift om lokalluftkvalitet 8 .813343/DLJ Side 13 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULT3.3 Forslag til nye planretningslinjer for luftkvalitetKLIF oversendte i juli 2009 forslag til retningslinje for behandling av lokal luftkvalitet iarealplanlegging til Miljøverndepartementet. Forslaget er utarbeidet av en tverretatligarbeidsgruppe, hvor bl.a. Statens vegvesen og Nasjonalt folkehelseinstitutt har deltatt.Forslaget var på høring vinteren 2010, og et revidert forslag ble oversendtMiljøverndepartementet i februar 2011 13 , men dette er foreløpig ikke vedtatt.I henhold til retningslinjeforslaget defineres rød og gul sone for luftforurensning, se tabell 3-3.I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås,mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visseminimumskrav. Uteområder bør legges så langt vekk fra forurensningskilden som mulig,ensidig bebyggelse mot mest foruensede side bør unngås, og det må legges vekt på et godtinneklima.Det bemerkes at dette kun foreløpig er et forslag som ligger til behandling i Miljøverndepartementet,og at både grenseverdier og andre elementer kan endres gjennom viderebehandling før retningslinjen eventuelt blir vedtatt.Tabell 3-3: KLIFs forslag til planretningslinje for luft: Anbefalte grenseverdier for luftforurensning ogkriterier for soneinndeling ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelseKomponentGul sone 2Luftforurensningssone 1Rød sonePM 10 35 μg/m 3 7 døgn per år 50 μg/m 3 7 døgn per årNO 2 40 μg/m 3 vintermiddel 3 40 μg/m 3 årsmiddelHelseeffekterPersoner med alvorlig luftveis- oghjertekarsykdom har økt risiko forforverring av sykdommen.Friske personer vil sannsynligvisikke ha helseeffekter.Personer med luftveis– oghjertekarsykdom har økt risiko forhelseeffekter.Sårbare grupper, som barn ogeldre, har økt risiko forsykdommer i luftveis- oghjertekarsystemet.Friske personer har økt risiko forforbigående slimhinneirritasjon ogubehag1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene.2) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april.3.3.1 Fakta om luftforurensingDe viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning er svevestøv (PM 10 ) ognitrogendioksid (NO 2 ). Veitrafikk er den dominerende kilden til lokal luftforurensning. Eksosfra kjøretøyer bidrar til utslipp av NO 2 og svevestøv, men det er asfaltslitasje fra piggdekkbruksom er den største kilden til dannelse av svevestøv. Vedfyring kan også føre til betydeligeutslipp av svevestøv. Andre kilder er utslipp fra industri, havner/skip og langtransportertforurensning 7 .Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av deforurensede stoffene er, og eksponeringstiden. I de store byene er det NO 2 og svevestøv somgir størst risiko for helseskader ut fra dagens kunnskap. Disse stoffene kan gi økt forekomst avulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer, allergier ogøkt dødelighet 7 .Svevestøv måles i vekt pr. m 3 luft og vil dermed naturlig nok domineres av de størstepartiklene. Det skilles mellom grovfraksjonen (PM 10 ) og finfraksjon (PM 2,5 ) ut fra partiklenes813343/DLJ Side 14 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULTstørrelse i µm. Det er utilstrekkelig kunnskap om hvilke typer svevestøv som gir størsthelsevirkninger, men svevestøv fra eksosutslipp synes å være viktig.Det er svevestøv mindre enn 4 µm som transporteres ned i de fineste lungeforgreiningene, tilden sonen hvor gassutvekslingen med blodet skjer. Det antas at dette støvet er mest skadeligfor lungevevet. Ultrafine partikler mindre enn 1 µm er også påvist i andre organer enn lunger,men det er usikkert i hvilket omfang slike partikler går over i blodsirkulasjonen 6 .3.4 Beregningsmetode og forutsetninger3.4.1 GenereltBeregningene er utført ved bruk av beregningsverktøyet VLUFT versjon 6.0 fra Statensvegvesen.Konsentrasjonene som beregnes i VLUFT er maksimalverdier. I tillegg estimerer programmetforventet 8. høyeste verdi av NO 2 og forventet 25. og 7. høyeste verdi av PM 10 , i samsvar mednasjonale mål for luftkvalitet.Det er utført beregninger for to trafikksituasjoner, en situasjon med den forventedetrafikkveksten som Fossumdiagonalen bidrar til og en situasjon uten. Beregningene er gjort for2023. Piggfriandelen er satt til 85 %. Det begrunnes fra tellinger fra Statens vegvesen som ergjengitt i Tabell 3-4 neden.Tabell 3-4: Andel kjøretøyer med piggfrie dekk i OsloÅrOslo2002 682003 722004 722005 762006 81*2007 81*2008 84*2009 84*2010 86*2011 87*2012 85** Piggdekkgebyr3.4.2 BakgrunnskonsentrasjonBakgrunnsforurensningen er hentet fra bakgrunnsatlas i VLUFT. Det er benyttet verdier forsone 3 (største byer) og områdetype 3 (tett bebyggelse) for Oslo fylke, som er de høyestetilgjengelige standard bakgrunnsverdiene i atlaset. Bakgrunnsverdiene for denne kategorien iberegningsåret 2023 er 40 µg/m 3 for PM 10 og 49 µg/m 3 for NO 2 .Nylig vedtatte skjerpinger av de europeiske utslippskravene til kjøretøy, Euro V og Euro VI,vil bidra til reduksjoner i nivåene av både partikler og NO 2 . Disse endringene er pr i dag ikkeimplementert i modellverktøyet.3.4.3 TrafikkdataTrafikktallene som er benyttet fremgår av Tabell 2.3 på side 9 i denne rapport.813343/DLJ Side 15 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULT3.4.4 BeregningspunkterKonsentrasjonen er beregnet på planlagt uteareal som er vist på kartet i Figur 2-1 på side 8 idenne rapport[gunnb1].3.5 Begrensning og usikkerhetMetoden i VLUFT er en forenklet beregning. Modellen tar i liten grad hensyn til faktiskmeteorologi, lokale topografiske forhold, eller bygningsutforming. Beregningsmodellen tarikke hensyn til effekt fra skjerming eller vegetasjon. Det er derfor relativt stor usikkerhetknyttet til beregningene.Det er også stor usikkerhet mht. utslippsfaktoren for tunge biler. Målegrunnlaget som erbenyttet for å fastsette utslippsfaktoren for tungtrafikkandelen og kjørehastighet er begrensetog dette kan redusere kvaliteten av beregningene. En annen usikkerhet er faktisk kjøremønster.Det finnes begrenset materiale som beskriver fordelingen av ulike kjøremønstre med tanke påakselerasjon, retardasjon og konstant kjøring.I VLUFT er det lagt innen generell reduksjon i utslippsfaktorene fram til 2017. År somberegnes etter 2017 beregnes med samme utslippsfaktorer som i 2017. De siste teknologiskeforbedringer og reduserte utslipp fra personbiler de kommende årene som følge av nyefelleseuropeiske krav gjennom Euro V og Euro VI, tar modellen som nevnt ikke hensyn til.3.6 Beregningsresultater3.6.1 Beregningsresultater – oversiktTabell 3-5 Luftforurensingstall for de to beregningssituasjonene, 2023BeregningssituasjonMaksimalverdiNO₂(µg/m³)8. høyesteverdiMaksimalverdiPM₁₀(µg/m³)7. høyesteverdi25. høyesteverdiOverNasj. MålUten Fossumdiagonalen 119 117 53 33 27 neiMed Fossumdiagonalen 123 120 58 36 29 nei3.6.2 Resultater - beskrivelseBeregning av luftkvaliteten innen planområdet er av betydning for å kunne vurdere områdetsegnethet til aktivitetsplass.Nitrogendioksid NO 2Beregnet maksimalkonsentrasjon i beregningsområdet for de to situasjonene i 2023 er 119µg/m 3 og 123 µg/m 3 , som er godt under grenseverdien i forskriftskravet på 200 µg/m 3 , og ogsåunder konsentrasjonen i nasjonalt mål på 150 ug/m 3 . Den 8. høyeste verdien, som representerernasjonalt mål, er beregnet til 117 µg/m 3 og 120 µg/m 3 i 2023.Maksimalkonsentrasjonene ligger imidlertid over de anbefalte luftkvalitetskriteriene til KLIFog Folkehelseinstituttet, som for NO 2 er en timeverdi på 100 µg/m 3 .De høyeste verdiene fås når Fossumdiagonalen inkluderes. Forskjellen mellom de toscenarioene er imidlertid liten.Svevestøv PM 10Det er beregnet en maksimalkonsentrasjon for svevestøv i beregningsområdet i 2023 på 53µg/m 3 og 58 µg/m 3 uten og med Fossumdiagonalen. Den 25. høyeste verdien for PM 10 er 27µg/m 3 respektive 29 µg/m 3 og estimer foreskriftskravet på 50 µg/m 3 . Den 7. høyeste verdien er33 µg/m 3 respektive 36 µg/m 3 og estimerer nasjonalt mål som er 50 µg/m 3 .813343/DLJ Side 16 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULTDe beregnede maksimalkonsentrasjonene er over forskriftskrav og nasjonalt mål, men da dettillates inntil 25 respektive 7 overskridelser av denne verdien overholdes både foreskriftskravetog kravene satt i nasjonalt mål.Maksimalkonsentrasjonene på 53 µg/m 3 og 58 µg/m 3 ligger imidlertid over de anbefalteluftkvalitetskriteriene til KLIF og Folkehelseinstituttet, som for PM 10 er en døgnverdi på 35µg/m 3 .De høyeste verdiene fås når Fossumdiagonalen inkluderes. Forskjellen mellom de to scenarioeneer imidlertid liten.813343/DLJ Side 17 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULT4. Vurdering – diskusjonDet er konsentrasjonen av svevestøv som er av størst betydning ved vurderingen av hvor egnetet område er som boområde. Konsentrasjonen av nitrogendioksid skal være svært høy før denrepresenterer samme helserisiko som når svevestøv forekommer i konsentrasjoner noe overforskriftskravet.4.1 Generelt om luftforurensingssituasjonen i Oslo og i området ved Økern -RisløkkaLuftkvaliteten i Oslo blir målt med et forholdsvis omfattende nettverk av målestasjoner. I 2009var det 12 operative målestasjoner i Oslo, inkludert meteorologistasjonen på Valle Hovin.Figur 4-1:Plassering av målestasjoner pr. 2009. Grønt representerer skoger og parker, og beigerepresenterer bebyggelse.De målestasjonene som ligger nærmest planområdet er Alnabru og Aker sykehus. Ved Alnabruer og trafikkmengdene vesentlig større enn ved Østre Aker vei, og stasjon ved rv. 4 er derformer representativ. Denne stasjonen er en vegnær stasjon som ligger i vegkanten ved rv. 4 og eri drift i vinterhalvåret (årsmidler foreligger dermed ikke).4.1.1 Svevestøv PM 10Etter at piggdekkgebyr ble innført i Oslo i 1999, viste svevestøvnivåene en nedadgåendetendens. I denne perioden har andelen kjøretøyer med piggfrie dekk økt fra om lag 50 % tilrundt 85 %. De siste tre årene har utviklingen i svevestøvnivåene vært relativt stabil. Bådepiggdekkandelen og intensiteten av andre tiltak har vært på om lag samme nivå.På oppdrag fra Klima og forurensingsdirektoratet beregnet Norsk institutt for luftforskning i2009 at 187 000 innbyggere i Oslo var utsatt for nivåer over nasjonale mål i 2007, noe som var50 000 færre enn i 2005 11 .813343/DLJ Side 18 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULTTrenden i figur 4-2 fra kommunens sammenstilling av måledata viser samme tendens, og desiste årene har man klart å holde forskriftskravene i forhold til svevestøv. Årlige variasjoner iværforhold betyr imidlertid også mye for forskjeller mellom ulike år, slik at noen år medhøyere konsentrasjoner kan forekomme selv om trenden er nedadgående.Figur 4-2:Antall timer med målte verdier for PM 10 over grenseverdi i forskriften ved ulike målestasjoneri Oslo 10 .Figur 4-3:Årsmiddel for PM 10 i perioden 2001 - 2010 for utvalgte stasjoner. Den horisontale strekenviser grenseverdien som har vært gjeldende fra 2005 10 . For stasjonen ved Aker sykehusforeligger ingen årsmiddelverdier.813343/DLJ Side 19 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULTPlanområdeFigur 4-4: NILU’s beregninger av PM10 i 2009, med utslippsdata for 2007 11 . Beregningen viser 8.høyeste døgnverdi. Planområdets beliggenhet markert med blå sirkel.NILU's beregninger fra 2009 viser at planområdet ligger i et område med konsentrasjoner fra50-70 μg/m 3 som 8. høyeste døgnverdi (nasjonalt mål) og at overskridelser av nasjonalt målkan forekomme ved vegnære bygninger.Vintermiddel fra stasjonen ved Aker sykehus (se Figur 4-5) ligger i underkant av 25 μg/m 3 desenere årene. Bakgrunnskonsentrasjonen som er lagt til grunn i beregningen er høyere enndette, og er således konservative.813343/DLJ Side 20 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULTFigur 4-5:Vintermiddel for PM 10 i perioden 2001 - 2010 for utvalgte stasjoner.4.1.2 NitrogendioksiderForurensningsforskriften angir en maksimal timeverdi på 200 μg/m 3 for NO 2 som ikke måoverskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår, mens nasjonale mål for luftkvalitet har enstrengere grenseverdi, maksimalt 8 timer overskridelse av 150 μg/m 3 (2010). I tillegg er det fra2010 gjort gjeldende et årsmiddelkrav i forskriften som er på 40 μg/m 3 .NO 2 -nivåene i Oslo har stabilisert seg og ikke blitt redusert de senere årene. Det kan ogsåsynes som man har en svakt økende tendens, men dette kan også skyldes værforhold. Ikkeminst sist vinter hadde man betydelige problemer med å overholde grenseverdiene på grunn avlangvarige kuldeperioder med inversjonsforhold. En eventuell økning kan skyldes økendeandel dieselbiler og generelt økende trafikkmengder. Alt overveiende skyldes NO 2 -problemeneeksosutslipp fra kjøretøy/anleggsmaskineri; problemområdene dekker geografisk relativt storeområder langs og nært sterkt trafikkerte vegstrekninger og i større deler av sentrumsområdet.Pr. i dag tilfredsstilles ikke grenseverdiene i forskriften, verken i forhold til antall timer overgrenseverdien på 200 μg/m 3 , eller i forhold til årsmiddelkravet. Nasjonalt mål i forhold tilantall timer med overskridelser av 150 μg/m 3 overskrides i betydelig grad pr i dag, og trolig inoe større grad enn det som framgår av NILU's beregninger basert på data fra 2007.813343/DLJ Side 21 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULTPlanområdeFigur 4-6:NILU's beregninger av NO 2 i 2009, med utslippsdata for 2007. Beregningen viser 9. høyestetimeverdi. Planområdets beliggenhet markert med blå sirkelNILU's beregninger viser at planområdet ligger i et område med 9. høysete timeverdier iintervallet 108-144 μg/m 3 , som er opp mot grenseverdien i nasjonalt mål.813343/DLJ Side 22 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULTFigur 4-7:Årsmiddel for NO 2 i perioden 2001 - 2010 for utvalgte stasjoner. Den horisontale strekenviser grenseverdien som gjelder fra 2010 10 .Figur 4-8:Antall timer med målte verdier for NO 2 over grenseverdien i forurensningsforskriften vedulike målestasjoner i Oslo 12Når det gjelder Økernområdet viser måledata ved målestasjonen Aker sykehus fåoverskridelser, under det som tillates i nasjonalt mål. Vintermiddelverdien har variert mellom40 og 45 μg/m 3 . Ved Alnabru og Manglerud har det vært overskridelser av årsmiddelverdienefor NO 2 de siste vintrene813343/DLJ Side 23 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULTHøyeste målte timesverdi ved stasjonen ved Aker sykehus har vært rundt 200 μg/m 3 de sistesesongene, se Figur 4-10.Figur 4-9: Vintermiddel for NO 2 i perioden 2001 - 2010 for utvalgte stasjoner 10 .Figur 4-10: Maksimalt timemiddel av NO 2 (i μg/m 3 ) for utvalgte stasjoner i Oslo i perioden 2001 - 2010813343/DLJ Side 24 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULT4.1.3 Oppsummering og konklusjonPM 10Beregnede konsentrasjoner av PM 10 i planområdet ligger under forskriftskrav og nasjonalt målmen ikke under de anbefalte grenseverdiene i KLIF og Folkehelseinstituttetsluftkvalitetskriterier.Høyeste beregnede nivå er 58 µg/m 3 , som er over grenseverdien på 50 µg/m 3 , men antalloverskridelser er beregnet til mindre enn de 7 som er tillatt i henhold til nasjonalt mål.Årsmiddelverdier er ikke beregnet, men med såpass lave nivåer som er beregnet er detsannsynlig at forskriftens grenseverdier for årsmiddel overholdes i planområdet. Målinger avvintermiddel ved nærmeste målestasjon Rv. 4 Aker sykehus indikerer det sammeNO 2Beregnede konsentrasjoner av og NO 2 i planområdet ligger under forskriftskrav og nasjonaltmål men ikke under de anbefalte grenseverdiene i KLIF og Folkehelseinstituttetsluftkvalitetskriterier.Høyeste beregnete maksimalkonsentrasjon er 123 µg/m 3 , som er godt under grenseverdien inasjonalt mål på 150 ug/m 3 .Årsmiddelverdier er ikke beregnet, men med såpass lave maksimalnivåer som er beregnet erdet sannsynlig at forskriftens grenseverdier for årsmiddel overholdes, selv om målinger ved endel vegnære stasjoner ellers i Oslo har vist overskridelser av årsmiddelverdi de senere årene.Ved nærmeste målestasjon Rv. 4 Aker sykehus er imidlertid vintermidlene for NO 2 vesentliglavere enn ved de mest utsatte stasjonene hvor overskridelser har vært målt.813343/DLJ Side 25 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Kabelgaten 22-24 Oslo, Kuben Yrkesarena K22Vurdering av luft- og støyforurensningMULTICONSULT5. Referanser1. VSTØY/VLUFT, versjon 6.0. Brukerveileder. Statens vegvesen, Vegdirektoratet, 2003.2. Luftforurensning i plansaker. Tilrådningsnotat. Oslo kommune, Bærum kommune,Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens vegvesen, juni 2004.3. Miljøverndepartementet 2004. FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning avforurensning (forurensningsforskriften)4. Anbefalte luftkvalitetskriterier. Nasjonalt folkehelseinstitutt og SFT, 1992 (SFT-rapp.92:16), rev. 1998.5. St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.6. Nasjonalt folkehelseinstitutt: Fakta om svevestøv og helse, www.fhi.no.7. Miljøstatus i Norge. www.miljostatus.no8. Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet. Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statensvegvesen. TA-1940/20039. Miljøverndepartementet: Rundskriv T-2/98 B. Fylkes- og kommuneplanleggingen.Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen10. Oslo kommune, Helse- og velferdsetaten: Årsrapport 2010. Luftkvaliteten i Oslo, medvedlegg Statistikk og bakgrunnsinformasjon.11. Dispersion and Exposure Calculations of PM 10 , NO 2 and Benzene in Oslo and Trondheimfor 2007. |NILU: OR 9/2009, mars 2009, ISBN: 978-82-425-2073-912. Klima- og forurensningsdirektoratet: Lokal luftkvalitet. Vurdering av status og behovet fornye tiltak og virkemidler. 29.4.201013. Klima- og forurensningsdirektoratet: Oversendelse av forslag til planretningslinje for lokalluftkvalitet til Miljøverndepartementet. Saksnr. 2006/1150 316, 10.2.201114. Måledata hentet fra www.luftkvalitet.info15. Luftkvalitet.info: Tiltak. http://www.luftkvalitet.info/Theme.aspx?ThemeID=13dc725efd54-4e78-ad48-64735a844e32813343/DLJ Side 26 av 26u:\o813\813343\813343-03 arbeidsområde\813343-01 ria\813343_rapport3, vurdering av luft- og støyforurensning.docx

Vedlegg 1Støysonekart for situasjon V01:• Uten skjerm• Uten trafikk fra Fossum-diagonalen

601560601580601600601620601640601660601680601700664486066448405151III5957515152515253I-VI6563555858606644860664484066448205859I-VI696858I-VI6260575757576061664482066448005959596158616644800664476066447606644780664478066448806644880664490066449006644920664492066449406644940601560601580601600601620601640601660601680601700Lydnivå Ld i dB,2.0 meter over terrengAntall refleksjoner:Rutenett:Beregningshøyde:(over terreng)22 x 2 m2.0 m> 35 dB> 40 dB> 45 dB> 50 dB> 55 dB> 60 dB> 65 dB> 70 dB> 75 dB> 80 dB> 85 dBTønsberg, 29.03.12(DLJ)Variant: V01, UskjermetAderdeen Asset ManagementKabelgaten 22 / 24, OsloStøy fra veitrafikkTrafikktall for år 2022, uten skjerm motØstre Aker vei, uten fossumkeywFilnavn: Cadna KB22-09.cnaLd,V01

Vedlegg 2Støysonekart for situasjon V02:• MED skjerm• Uten trafikk fra Fossum-diagonalen

601560601580601600601620601640601660601680601700664486066448405151III5957515152515253I-VI6563555858606644860664484066448205657I-VI686656I-VI6260575757576061664482066448005758586158616644760664476066447806644780664488066448806644900664490066449206644920664494066449406644800601560601580601600601620601640601660601680601700Lydnivå Ld i dB,2.0 meter over terrengAntall refleksjoner:Rutenett:Beregningshøyde:(over terreng)22 x 2 m2.0 m> 35 dB> 40 dB> 45 dB> 50 dB> 55 dB> 60 dB> 65 dB> 70 dB> 75 dB> 80 dB> 85 dB> 90 dBTønsberg, 29.03.12(DLJ)Variant: V02, Med skjerm VGSAderdeen Asset ManagementKabelgaten 22 / 24, OsloStøy fra veitrafikkTrafikktall for år 2022, Med skjerm ved VGSmot Østre Aker vei (uten Fossumdiagonal)keywFilnavn: Cadna KB22-09.cnaLd,V02

Vedlegg 3Støysonekart for situasjon V03:• Uten skjerm• MED trafikk fra Fossum-diagonalen

601560601580601600601620601640601660601680601700664486066448405353I-III6059535353535354I-VI6665565859606644860664484066448206061I-VI716959I-VI6362575758586061664482066448006060596158616644800664476066447606644780664478066448806644880664490066449006644920664492066449406644940601560601580601600601620601640601660601680601700Lydnivå Ld i dB,2.0 meter over terrengAntall refleksjoner:Rutenett:Beregningshøyde:(over terreng)22 x 2 m2.0 m> 35 dB> 40 dB> 45 dB> 50 dB> 55 dB> 60 dB> 65 dB> 70 dB> 75 dB> 80 dB> 85 dBTønsberg, 29.03.12(DLJ)Variant: V03, Fossum uskjermetAderdeen Asset ManagementKabelgaten 22 / 24, OsloStøy fra veitrafikkTrafikktall for år 2022 inkl Fossum diag.Uskjermet ved VGS mot Østre Aker vei.keywFilnavn: Cadna KB22-09.cnaLd,V03

Vedlegg 4Støysonekart for situasjon V04:• MED skjerm• MED trafikk fra Fossum-diagonalen

601560601580601600601620601640601660601680601700664486066448405353I-III6059535353535354I-VI6664565859606644860664484066448205757I-VI696857I-VI6362575758586061664482066448005859596158616644760664476066447806644780664488066448806644900664490066449206644920664494066449406644800601560601580601600601620601640601660601680601700Lydnivå Ld i dB,2.0 meter over terrengAntall refleksjoner:Rutenett:Beregningshøyde:(over terreng)22 x 2 m2.0 m> 35 dB> 40 dB> 45 dB> 50 dB> 55 dB> 60 dB> 65 dB> 70 dB> 75 dB> 80 dB> 85 dB> 90 dBTønsberg, 29.03.12(DLJ)Variant: V04, Fossum med SkjermAderdeen Asset ManagementKabelgaten 22 / 24, OsloStøy fra veitrafikkTrafikktall for år 2022 med Fossum diag,.Med skjerm ved VGS mot Østre Aker vei.keywFilnavn: Cadna KB22-09.cnaLd,V04

Vedlegg 5Støykotekart for situasjon V02:Annen fargeskala med 5 dB intervaller• MED skjerm• Uten trafikk fra Fossum-diagonalen

601560601580601600601620601640601660601680601700664486066448405151III5957515152515253I-VI6563555858606644860664484066448205657I-VI686656I-VI6260575757576061664482066448005758586158616644760664476066447806644780664488066448806644900664490066449206644920664494066449406644800601560601580601600601620601640601660601680601700Lydnivå Ld i dB,2.0 meter over terrengAntall refleksjoner:Rutenett:Beregningshøyde:(over terreng)22 x 2 m2.0 m35 < ...

Vedlegg 6Støykotekart for situasjon V04:Annen fargeskala med 5 dB intervaller• MED skjerm• MED trafikk fra Fossum-diagonalen

601560601580601600601620601640601660601680601700664486066448405353I-III6059535353535354I-VI6664565859606644860664484066448205757I-VI696857I-VI6362575758586061664482066448005859596158616644760664476066447806644780664488066448806644900664490066449206644920664494066449406644800601560601580601600601620601640601660601680601700Lydnivå Ld i dB,2.0 meter over terrengAntall refleksjoner:Rutenett:Beregningshøyde:(over terreng)22 x 2 m2.0 m35 < ...