13.07.2015 Views

Innledning - Salto Oslo kommune

Innledning - Salto Oslo kommune

Innledning - Salto Oslo kommune

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Innledning</strong><strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> og <strong>Oslo</strong> politidistrikt er hovedsamarbeidspartnereinnenfor SaLTo-modellen.Modellen ble etablert som et forsøk i 2004, oginnført i hele byen fom. 2006. Målsettingen medSaLTo er å forebygge og redusere barne- og ungdomskriminaliteten,og å bidra til å skape tryggeskoler og trygge oppvekstmiljø. Gjennom målrettetsamarbeid, samordning av tiltak, informasjonsflytog kunnskapsutvikling, dvs en styrket kriminalitetsforebygging,skal SaLTo bidra til å realiseremålene.Årsmelding 2008 gir en bred presentasjon avSaLTo i 2008. SaLTo-modellen, aktiviteter og tiltakpresenteres gjennom de 10 innsatsområder somvar prioritert i Strategiplan 2008. Det blir presentertca. 40 lokale, regionale eller byomfattendetiltak. Bydelene har vært med å plukke ut lokaletiltak og prosjekter. Det er laget lokale årsmeldingerfor SaLTo i hver bydel.I 2008 ble SaLTo-modellen lagt under Politirådeti <strong>Oslo</strong>, som ledes av byrådsleder Erling Lae.SaLTo-sekretariatet ble flyttet fra Rådhuset tilRusmiddeletaten. Dette ga bedre muligheter for åkoordinere det kriminalitets- og rusforebyggendearbeidet sentralt i <strong>kommune</strong>n. Unge gjengangereble startet som et nytt, byomfattende tiltak somhar fått mye oppmerksomhet. Gjengangerkriminalitetener på vei ned.I 2008 ble evalueringen Kriminalitetsforebyggingblant barn og unge i storbyene (NIBR/Politihøgskolen)lagt fram. SaLTo-modellen i <strong>Oslo</strong> fikk myepositiv omtale. Også bystyret ga SaLTo mye positivomtale under behandlingen av bystyremeldingenTrygg By – kriminalitetsforebygging i <strong>Oslo</strong>.I Kommuneplan 2008 – <strong>Oslo</strong> mot 2025 ble det slåttfast at SaLTo er et viktig bidrag for å sam ordne,videre utvikle og styrke det kriminalitetsforebyggendearbeidet blant barn og unge.Barne- og ungdomskriminaliteten gikk ned 15% i2008. En mor slo fast at hun var «positivt sjokkert»over samarbeidet mellom skole, bydel og politi.2008 har vært et godt år for SaLTo.SaLTo ÅRSMELDING 2008 1


Barne- ogungdomskriminalitet i <strong>Oslo</strong>Kriminaliteten blant barn og unge under 18 år har vært stabilde siste 5 årene, men i 2008 ble det registrert en nedgang påca. 15%. 69,4% av de anmeldte var gutter, men jenteandelener økende.Antall unge personer siktet/mistenkt i 2006, 2007 og 2008 fordelt på kjønn, alder og år:Alder Under 15 år F.o.m. 15 år t.o.m 17 år TotaltHele år 2006 2007 2008 2006 2007 2008 2006 2007 2008Jenter 154 186 168 316 395 313 470 581 481Gutter 349 367 389 813 849 703 1162 1216 1092Totalt 503 553 557 1129 1244 1016 1631 1797 1573Det har vært stabilitet i barne- og ungdomskriminalitetende senere år, men i 2008 ble det registrerten nedgang på ca. 15%. Unge selv rapporterer omfærre lovbrudd, jf undersøkelsen Ung i <strong>Oslo</strong> 2006(NOVA).I aldersgruppen 18-23 år er kriminaliteten høyere.Dette kan tyde på problemer knyttet til overgangenmellom grunnskole, videregående opplæring ogarbeidslivet, og det kan tyde på et rusmisbruk somutvikler seg gjennom ungdomstiden.Vold, naskeri, skadeverk og narkotikaNaskeri er det klart vanligste lovbruddet blantjenter under 15 år (70,1%). Vold og trusler er detnest vanligste lovbruddet blant de yngste jentene(13,7%). Blant jenter i alderen 15–17 år er ogsånaskeri det vanligste lovbruddet (36,9%). Deretterfølger narkotika (18,2%) og vold og trusler (16,7%).2 SaLTo ÅRSMELDING 2008


Kriminalitetsprofil for unge lovbrytere 2008, fordelt på kjønn (Pr.02.01.2009)2008 Under 15 år Fra 15 til 17 årLovbrudd Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter TotaltNarkotika 2,0 1,9 1,9 18,2 16,2 16,6Bedrageri 0,0 0,0 0,0 1,1 0,9 1,0Sedelighet 0,0 2,8 2,1 0,0 1,4 1,0Vold og trusler 13,7 27,0 23,5 16,7 19,9 19,1Motorvogntyveri 0,0 2,3 1,7 0,0 1,8 1,3Simple/grove tyverier 3,4 9,2 7,7 6,2 7,8 7,5Ran 1,0 3,5 2,8 1,3 4,7 3,9Skadeverk 4,4 16,5 13,4 2,7 7,4 6,3Naskeri 70,1 23,7 35,8 36,9 10,9 17,0Heleri 1,0 0,7 0,8 1,1 3,7 3,1Trafikk 0,5 3,1 2,4 2,2 10,3 8,4Kniv og våpen 0,0 3,0 2,2 0,4 3,1 2,5Utlendingsloven 0,0 9,0 0,6 0,9 1,8 1,6Annet 3,9 5,6 5,1 12,2 10,3 10,7Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0Antall lovbrudd 204 575 779 450 1579 1929Blant gutter under 15 år er det vanligste lovbruddetvold og trusler (27,0%), naskeri (23,7%) og skadeverk(16,5%). Blant gutter i alderen 15–17 år er detvanligste lovbruddet vold og trusler (19,9%) fulgtav narkotika (16,2%).TrendrapporterDet ble i 2008, som de senere år, laget en egentrendrapport, Barne- og ungdomskriminalitet i<strong>Oslo</strong> 2008. Rapporten gir en bred oversikt overbarne- og ungdomskriminaliteten i 2007. Det vilbli gitt ut en tilsvarende rapport i 2009.Unge gjengangereGjengangerne står for en relativt stor del avkriminaliteten. I 2008 ble 117 unge under 18 årregistrert med fire eller flere straffbare handlinger.De 117 ble til sammen registrert for 872 straffbareforhold i 2008. I 2007 ble det registret 140 ungegjengangere, med til sammen 966 straffbareforhold i 2007. De hadde en nedgang på 33% ikriminaliteten i 2008. Se egen omtale av tiltaketUnge gjengangere.Vold og truslerDet er verd å merke at vold og trusler nå er detvanligste lovbruddet blant gutter, både over ogunder 15 år. Vold- og trusselsakene har også – overtid – økt blant jentene. I trendrapporten for 2008er vold trukket fram som utfordring nr. 1. Det blei 2007 registrert totalt 409 forhold for fysisk voldhvor gjerningspersonen var under 18 år. Dette erdet høyeste antall forhold som er registrert i løpetav den siste tiårsperioden.I 2007 publiserte <strong>Oslo</strong> politidistrikt rapportenVold i <strong>Oslo</strong> 2006. Blant ungdom over 18 år er myeav volden relatert til uteliv og rus. Volden under15 år fordeler seg på offentlig sted utenfor sentrum(29,9%), bopel (27,3%) og skole (24,7%). Blant ofremellom 15–17 år var vanligste gjerningssted offentligkommunikasjon (31,1%).Mer taggingI 2008 økte antallet anmeldte saker med tagging/grafitti med 44,5% i <strong>Oslo</strong>, men det er lav oppklaringpå sakene så relativt få blir tatt. Stopp TaggingKampanjen fortsatte med full tyngde i 2008. Somen del av kampanjen ble Stopp Tagging Ordningenetablert i 2001. Dette er et tilbud til huseiere,butikkeiere, borettslag, boligsameiere m.m. om åforebygge og fjerne tagging. Gjennom forebygging,beredskap og rask fjerning ble arbeidet mot taggingvidereført i 2008. Politiet har varslet skjerpetinnsats mot tagging/grafitti i 2009.SaLTo ÅRSMELDING 2008 3


SaLTo-modellen i <strong>Oslo</strong>Det kriminalitetsforebyggende arbeidet spenner over mange sektorerinnen stat, <strong>kommune</strong>, privat- og frivillig sektor. I <strong>Oslo</strong> er det 15 bydeler,mange byomfattende etater og 5 politistasjoner. Byrådet etablerte i2006 SLT-modellen i <strong>Oslo</strong> etter et toårig forsøk. Modellen fikk navnetSaLTo – Sammen Lager vi et Trygt <strong>Oslo</strong>. SaLTo er en samordningsmodellhvor <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> og <strong>Oslo</strong> politidistrikt er hovedaktører.SaLTo er en <strong>Oslo</strong>-modell for kriminalitetsforebygging. Tilsvarendemodeller finnes i i andre <strong>kommune</strong>r i Norge (SLT) og i Danmark (SSP).PolitirådetPolitirådet i <strong>Oslo</strong>, som ledes av byrådsleder ErlingLae, er overordnet styringsinstans for SaLTo.Politirådet består for øvrig av politimester AnsteinGjengedal, visepolitimestrene og utvalgte kommunaldirektørerpå Rådhuset. Politirådet og delokale styringsgruppene trekker opp hovedlinjenefor arbeidet og sørger for nødvendig samordningav det kriminalitetsforebyggende arbeidet.Lokale styringsgrupperDe lokale styringsgruppene ledes av bydelsdirektørene.For øvrig deltar blant annet politistasjonssjefeneog områdedirektørene i Utdanningsetaten.SaLTo-koordinatorene er sekretærer for styringsgruppene.SaLTo-sekretariatetSaLTo-sekretariatet ble i 2008 flyttet fra Rådhusettil Rusmiddeletaten. Dette kan bidra til å styrkekoordineringen av kriminalitets- og rusforebyggingeni <strong>Oslo</strong>.SaLTo-koordinatorer i hver bydelSaLTo-koordinatorene er «limet» i modellen.Koordinering og informasjon er viktig, likesåkompetanse, initiativ og entusiasme. Det er17 SaLTo-koordinatorer i <strong>Oslo</strong> pr. 31.12.2008:Elisabeth Ulleberg, Bydel Vestre AkerTone Kronquist, Bydel SageneMarianne Faber, Bydel Søndre NordstrandTove S. Christiansen, Bydel StovnerAnita Medby, Bydel GrorudUnni Haug, Bydel Nordre AkerRandi Driessen, Bydel FrognerEivind Fivelsdal, Bydel AlnaSilje Vie Solhjell, Bydel GrünerløkkaOlga Mørk, Bydel Gamle <strong>Oslo</strong>Henning Jacobsen, Bydel UllernVibeke B. Løvås, Bydel NordstrandAnne Sissel Slaatsveen, Bydel ØstensjøIngunn Eltvik, Bydel BjerkeKarin Swanstrøm, Bydel St. HanshaugenLine Johanne Dahl, Bydel St. Hanshaugen(SaLTo-sentrum)Ove Kristofersen, Rusmiddeletaten(SaLTo-sekretariatet)Koordinatorene kan treffes på telefon 02180.Mer informasjon på www.salto.oslo.no4 SaLTo ÅRSMELDING 2008


<strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><strong>Oslo</strong> politidistriktKommunaleetaterBydeler:AlnaBjerkeFrognerGamle <strong>Oslo</strong>GrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandSageneSt.HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøPolitirådetbyrådsleder, politimester,kommunaldirektør ogvisepolitimestereLokale og regionalestyringsgrupper for 15bydeler og <strong>Oslo</strong> sentrummed bydelsdirektører,politistasjonssjefer, områdedirektørerfra Utdanningsetaten og flereStatligeinstanserPolitistasjoner:GrønlandMajorstuaManglerudStovnerSentrumUtdanningsetatenSalTo-sekretariatetRusmiddeletatenRusmiddeletatenBarne- og familieetatenHelse- og velferdsetatenmed flere16 SalTo-koordinatorer15 bydeler og <strong>Oslo</strong> sentrumKriminalomsorgen region østKonfliktrådet i <strong>Oslo</strong> og AkershusNAVHelseregion sørøstBarne- og ungdoms -psykiatriKRÅD (Kriminalitetsforebyggenderåd)Lokale og regionalearbeidsgrupperFrivillige organisasjonerPrivate organisasjoner


Informasjon og kunnskapsutviklingI 2008 er det nedlagt mye ressurser i informasjon og kunnskapsutviklingsentralt, regionalt og lokalt. Det kriminalitetsforebyggende arbeidetskal være basert på oppdatert informasjon og kunnskap. Nett sidenwww.salto.oslo.no, trendrapporter, planer, evalueringer, konfe ranserm.m. gir viktig informasjon som bidrar til kunnskapsutvikling.Informasjon og kunnskap gjennom nettverkGjennom SaLTo er det etablert en rekke nettverkmellom personer og yrkesgrupper. Nettverkeneomfatter ansatte i bydeler, Utdanningsetaten/skoler og ved politistasjonene – og ansatte påPolitihuset og Rådhuset. Nettverkene omfatterflere hundre ansatte i <strong>kommune</strong>n, politiet ogsamarbeidsinstanser.Gjennom nettverkene, møter, seminarer m.m. erdet stor informasjonsflyt. Overføring av informasjon,erfaringer og kunnskap bidrar til å styrke ogutvikle det kriminalitetsforebyggende arbeidet.SaLTo-koordinatorene er sentrale i informasjonog kunnskapsutviklingen. Hver måned møtesSaLTo-koordinatorene til samling i SaLTo-sekretariatet.Informasjon og erfaringer utveksles, tiltak ogprosjekter koordineres. Informasjon, kunnskap ogkoordinering er en del av «grunnmuren» innenforSaLTo-modellen.www.salto.oslo.noPå www.salto.oslo.no finner du nettsidene tilSaLTo med planer, rapporter, prosjekter, statistikk,forskning, kontaktpersoner, lenker m.m. Flerebydeler har etablert egne nettsider for det lokalekriminalitetsforebyggende arbeidet.Trendrapport om barne- og ungdomskriminalitetTrendrapportene er et «flaggskip» innenfor SaLTo.Barne- og ungdomskriminalitet i <strong>Oslo</strong> 2008 varden tredje trendrapporten til SaLTo. Gjengangereog rusmidler fikk økt oppmerksomhet i rapportenfor 2008.Rapportene tar opp den registrerte kriminalitetensom begås av barn og ungdom. Det blir blantannet fokusert på grovere lovbrudd som ran, voldog narkotika. Rapportene tar også for seg denkriminaliteten barn og ungdom utsettes for.Kriminalitetsforebygging blant barn og ungei storbyeneBergen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og<strong>Oslo</strong> har blitt «kikket i kortene». Politihøgskolenog Norsk Institutt for By- og regionsforskning(NIBR) har sett på mål, organisering, strategier,tiltak m.m. i storbyene.Rapporten Kriminalitetsforebygging blant barnog unge i storbyene (NIBR/Politihøgskolen) blelagt fram våren 2008. Evalueringen ble finansiertav Program for storbyrettet forskning i KommunenesSentralforbund (KS). SaLTo-modellen fikkmye positiv omtale i rapporten:• SaLTo-samarbeidet er av nokså ny dato. Flereav våre informanter har framholdt at man i SaLToarbeideter kommet langt i etablering av tverretatligeallianser, og at man har iverksatt mange godetiltak, ikke minst sett på bakgrunn av den kortetidshorisonten. Arbeidet i <strong>Oslo</strong> synes å være godtforankret (s. 164).• Alt i alt utgjør SaLTo-organiseringen i <strong>Oslo</strong> enhelhet. Lokale utfordringer møtes med lokalttilpassede tilnærminger. Bydelenes SaLTo arbeidbindes sammen gjennom den sentrale koordinator.Organisasjonen ivaretar horisontal så vel somvertikal kommunikasjon og formidling på en godmåte. Bydelene lærer av hverandre. Gjennom detkollegiale fellesskapet etableres et nettverk sombidrar til informasjonsflyt og som bl. a. letterarbeidet med tilbakeføring av ungdom i drift isentrum av byen (s. 166).6 SaLTo ÅRSMELDING 2008


Trygg By – bystyremeldingBystyremelding nr. 2/2007, Trygg By – kriminalitetsforebyggingi <strong>Oslo</strong> ble lagt fram av byrådethøsten 2007. Meldingen ble ferdigbehandlet ibystyret 23.04.2008. I meldingen settes SaLTosamarbeidetinn i en større kriminalpolitisk ogkriminalitetsforebyggende sammenheng. RelevanteSaLTo-tiltak i meldingen følges opp sentraltog lokalt. SaLTo fikk mye positiv omtale i bystyremeldingenog bystyret fulgte opp:• Komiteen viser til at byrådet og bystyret alleredehar hatt en omfattende satsing på kriminalitetsforebyggendearbeid blant barn og unge gjennomflere år, bl.a. ved etablering av SaLTo-modellen,Trygg skole (...)• Komiteen er glad for at byrådet vil styrke samarbeidetinnenfor SaLTo, dvs mellom bydel, barnevern,skole, politi og frivillige organisasjoner. Deter viktig at den plattformen som er etablert nåbygges ut.• SaLTo og Sentrumssamarbeidet mellom <strong>Oslo</strong><strong>kommune</strong>s virksomheter og politiet er viktige isamordningen av innsatsen framover.• Det er også svært viktig å få styrket SaLTosamarbeidet lokalt og sentralt.Årsmelding 2007SaLTo årsmelding 2007 gir en bred presentasjonav SaLTo-modellen. Over 40 forskjellige tiltak ogprosjekter er presentert i meldingen, som kanlastes ned fra SaLTo-nettsiden, bestillesfra SaLTo-sekretariatet eller Informasjonssenteretpå Rådhuset. Det ble lagt ned mer arbeid og ressurseri Årsmelding 2007 enn i tidligere. Årsmeldingenble lagt fram i mars 2008.Unge gjengangereUnge gjengangere er et nytt, byomfattende tiltaksom ble startet i 2008. Det er laget en tiltaksbeskrivelseog rapporter som kan lastes ned frawww.salto.oslo.no. Det er laget en egen Årsmelding2008 for Unge gjengangere. Tiltaket vil blievaluert i 2009.OppfølgingsteamSom et forsøk ble det i 2006 etablert et oppfølgingsteampå Majorstua politistasjon. Det ble i2008 laget en ny tiltaksbeskrivelse. En evalueringav teamet på Majorstua, og oppfølgingsteamene iKristiansand, Stavanger og Trondheim, vil foreliggetidlig i 2009.Barn og straff – høringNOU 2008:15, Barn og straff – utviklingsstøtte ogkontroll ble lagt fram i oktober 2008 av et utvalgoppnevnt av regjeringen. Det har vært jobbet medutredningen og høringsuttalelsen, som <strong>Oslo</strong><strong>kommune</strong> har avgitt.SaLTo ÅRSMELDING 2008 7


Nasjonalt og internasjonaltsamarbeidSaLTo-modellen i <strong>Oslo</strong> har felles trekk med SSP-modellen i Danmarkog SLT-modellen i Norge. I Gøteborg og Malmø og er det også etablertSSP/SLT-modeller. I modellene står et forpliktende, tverretatlig samarbeidmellom politi, skole og barnevern m.fl. sentralt.StorbysamarbeidI 2008 ble rapporten Kriminalitetsforebyggingblant barn og unge i storbyene (NIBR/Politihøgskolen2008) lagt fram. Rapporten beskriverkriminalitetsforebyggende arbeid blant barn ogunge i Bergen, Kristiansand, <strong>Oslo</strong>, Stavanger ogTrondheim. Rapporten var finansiert av KommunenesSentralforbund (KS) ved Program for storbyrettetforskning.Det er etablert et kriminalitetsforebyggendenettverk mellom de fem storbyene, KS og Detkriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD).Nordisk samarbeid<strong>Oslo</strong> og Gøteborg er vennskapsbyer. Ung&Trygghar samme oppgave i Gøteborg som SaLTo i <strong>Oslo</strong>.Begge modellene så dagens lys i 2004. I 2007 varen delegasjon fra <strong>kommune</strong>n og politiet på studieturtil Gøteborg. Det ble arrangert en tilsvarendetur til København i 2005.Gøteborg skal i oktober 2009 være vertskapfor en Nordisk storbykonferanse om ungdom.Målgruppen for konferansen er politikere,representanter fra <strong>kommune</strong>administrasjoneneog praktikere. Gøteborg, København og <strong>Oslo</strong> vilpresentere SaLTo-/SSP-modellen på stand og i enfelles workshop. Du kan lese mer om Ung&Tryggpå www.utg.goteborg.se og SSP på www.ssp.kk.dkSaLTo i internasjonal rapport8.–9. november 2007 var <strong>Oslo</strong> vertskap for enstørre internasjonal konferanse om kriminalitetsforebygging:The Role of the Police in CrimePrevention. Det deltok ca. 150 delegater fra 30land. SaLTo-modellen ble presentert i to ulikesammenhenger på konferansen. Politidirektoratetvar vertskap for konferansen i regi av InternationalCentre for Prevention of Crime (ICPC).Høsten 2008 la ICPC fram to rapporter om kriminalitetog kriminalitetsforebygging. SaLTo-modellenfikk omtale i en av rapportene. ICPC-rapportenog SaLTo-modellen ble presentert på et seminar iPolitidirektoratet 7. oktober 2008.Internasjonale besøkSaLTo har i løpet av 2008 hatt besøk av delegasjonerfra Latvia, Rusland og Sør-Korea. Internasjonaltletes det etter effektive samarbeidsmodellermellom <strong>kommune</strong> og politi innenforkriminalitets forebyggingen.Bydel Gamle <strong>Oslo</strong>: Utveksling med BosniaUngdomsarbeidere i bydelen samt ungdommenefra bydelen hadde besøk av en gruppe ungdomog ungdomsarbeidere fra Bosnia i juli 2008. 15ungdommer og fem ledere fra Konjic i Bosniabesøkte 15 ungdommer og 5 ungdomsledere fraBydel Gamle <strong>Oslo</strong>. Dette var en gjenvisitt etterbydelens besøk i Bosnia i 2007. Ungdommer ogungdomsarbeidere var sammen en uke. Ungdommeneovernattet noen dager på bydelens hytter påHusbergøya i <strong>Oslo</strong>fjorden og noen dager overnattetde hos norske ungdommer. I tillegg til den kulturelleutvekslingen hjalp ungdommene fra Bosniatil med å pusse opp bydelens hytte på Bekkensteni Bunnefjorden.Besøket var en del av bydelens utvekslingsprogramknyttet til prosjektet Mangfold og dialog.Målet med utvekslingen er å gi ungdommene internasjonaleerfaringer og skape større forståelse foret mangfoldig samfunn.8 SaLTo ÅRSMELDING 2008


Bydel Grünerløkka: EYES; European Youth –European SummitUngdom fra ungsdomskulturhuset X-ray stodsom arrangører av den europeiske konferansen«Eyes – European Youth – European Summit» 15.til 21. september 2008. Konferansen ble støttet avEUs ungdomsprogram. Ungdom fra X-Ray og andreeuropeiske ungdomshus stod selv for program,organisering og ledelse av debatter og workshopshele uka. SaLTo og Bydel Grünerløkkas oppvekstavdelingdeltok som tilretteleggere.Det er femte år på rad at Eyes samler ungdom frahele Europa. 2008 var første gang Norge stod somarrangør. Målet med konferansen er å utveksleerfaringer og skape debatt mellom unge menneskeri forhold til viktige samfunnsspørsmål. Åretskonferanse hadde fått tittelen «One – The Diversityof Unity», og tok opp temaet mangfold fra ulikeperspektiver. 35 ungdommer fra Polen, Danmark,Sverige, Tyrkia, Irland, Portugal, Belgia og Norgevar invitert til <strong>Oslo</strong>. Ordfører Fabian Stang åpnetkonferansen.Mangfold, dialog ogkonfliktforebygging:Unge bosniere på besøki Bydel Gamle <strong>Oslo</strong>.SaLTo ÅRSMELDING 2008 9


Strategier og innsatsområderfor SaLTo i 2008Strategier• Samordne et bredt, helhetlig kriminalitetsforebyggende arbeid gjennomSaLTo-modellen• Videreutvikle et bredt spekter av tiltak innenfor og mellom de ulike sektorer• Økt støtte til barn og unge som er utsatt for kriminalitet• Rask og effektiv oppfølging av barn og unge som har begått lovbrudd• Tett oppfølging av unge gjengangere• Forebygge etablering av – og rekruttering til – nettverk og gjenger som begårlovbrudd• Det volds- og konfliktforebyggende arbeidet styrkes• Basere det kriminalitetsforebyggende arbeidet på kunnskap, informasjonog erfaringerInnsatsområder1. Tidlig identifisering og intervensjon ved oppvekstproblemer og kriminalitet2. Sikre og videreutvikle Trygge Skoler3. Forebygge fravær og frafall i skolen. Bedre oppfølging av elever som fallerut av skolen4. Tett oppfølging av barn og unge som har begått lovbrudd5. Videreutvikle en sektorovergripende beredskap i forhold til akutteungdoms problemer6. Kartlegge og forebygge etablering av kriminelle nettverk og gjenger7. Målrettet arbeid for å forebygge rusrelatert kriminalitet8. Målrettet innsats i sentrum blant barn og unge i risikomiljøer9. Styrke innsatsen overfor målgruppen 18–23 år (SaLTo+)10. Engasjere flere samarbeidspartnere innenfor SaLTo10 SaLTo ÅRSMELDING 2008


1Tidlig identifisering og tidligintervensjon ved oppvekstproblemerog kriminalitetSaLTo ÅRSMELDING 2008 11


Det kriminalitetsforebyggende arbeidet integreres med annetforebyggende arbeid, for å nå fram til de mest sårbare ogrisikoutsatte barna tidligst mulig. Vold i nære relasjoner prioriteres(Strategiplan 2008).1«Tidlig intervensjon» er mye brukt innenfor forebygging.Det kan bety intervensjon i ung alder,intervensjon med en gang problemer blir kjent ellerintervensjon tidlig i en kriminalitetsskarriere.Innenfor SaLTo er vi forsiktige med bruken av«kriminalitetsforebygging» blant yngre barn. Vibruker begrepet først fom 10–12 årsalder. Før dettesnakker vi om «forebygging».Vi har under dette innsatsområdet, tidlig identifiseringog tidlig intervensjon, valgt å presenterenoen utvalgte tiltak innenfor følgende tema:• Opplæring, rådgivning og veiledning• Nærmiljø, inkludering og nettverkA: Opplæring, rådgivning ogveiledningBydel Nordre Aker: Prosjekt Ung-ung-meglingMeglingsprosjektets overordnede mål er åinnføre konfliktmegling på alle steder hvor barnog unge oppholder seg. Bydelen vil ved hjelp avSkolemeglingen i Utdanningsetaten og Gatemeglingeni regi av <strong>Oslo</strong> Røde Kors, binde sammenog forankre megling som en felles metode ogsatsings område.Unge er selv de beste meklerne blantjevnaldrende, men en forutsetning er at metodener godt forankret hos voksne som gir støtte. Bydelenvil skolere «Ung – ung» meglere som tar ansvarfor å ordne opp i konflikter som de selv og/ellerandre er en del av. Barn og unge er mer lydhørefor meninger fra egen aldersgruppe. «Ung – ung»meglere er langt oftere til stede der ting skjer, derkonfliktene starter, og de kan gripe fatt i konfliktentidlig.Meglingsprosjektet startet med et inspirasjonsseminar11.september. Her møtte 98 deltakere fra27 organisasjoner opp. Bydelen la etter seminaretopp til frivillig meglingsinstruktøropplæring, somomfatter 6 samlinger delt opp i 2x2 dager + 2 nettverkssamlinger.Deltakerne var fra forebyggendepoliti, skoler, enhet for forebyggende barne- ogungdomsarbeid, barneverntjenesten og SaLTokoordinator.Det er gjennomført 4 spennende og morsommeopplæringsdager hvor Berit Follestad, meglingskoordinatorved Sogn videregående skole ogThomas Dorg, Gatemeglingen i <strong>Oslo</strong> Røde Kors, harhatt opplæringsansvaret.Bydelen vil spesielt fremheve en av ungdomsskolenesom stiller med 5 ansatte. De harallerede begynt opplæring på sin skole. Deres måler at alle elever på 8.trinn skal gjennomføre obligatorisk«grunnkurs» i megling.Neste skritt er å etablere Gatemegling i bydelen.Bydelen rekrutterer ungdom som ønsker opplæringi megling og skolerer dem til meglingsinstruktører.Bydel Nordstrand: Nothing is impossible?Nothing is impossible er en videreføring avProsjekt Kreativ som ble igangsatt etter at Utekontaktenover tid hadde arbeidet med en gruppeungdom som det uttryktes bekymring for fra skoleog politi. Ungdommene hadde erfaring med bl.a.rus og tagging, og ble anslått å være i risikosonen.Det ble grepet fatt i deres interesse for ungdomskulturuttrykk og en spirende kunstinteresse, ogi prosjektet fikk ungdommene introduksjon tilulike kunstneriske uttrykksformer. Prosjektet bleav sluttet med en egen utstilling.Ungdommene hadde ikke vært på fredsreiser tilPolen, slik mange av deres jevnaldrende. En reisemed besøk i konsentrasjonsleiere var noe de veldiggjerne ville oppleve. Under kunstutstillingen solgtede flere av bildene sine, og tanken om at de kunnebruke disse pengene til en Polen-tur begynte å taform. I «Nothing is impossible» planla ungdommeneen utvekslingstur, med program som skullegjennomføres sammen med en gruppe utsattepolske unge gutter. Både i forberedelsene oggjennomføringen ble det lagt vekt på holdningsskapendearbeid i forhold til andre mennesker oganti-diskriminerende praksis.12 SaLTo ÅRSMELDING 2008


Gjennom prosjektet opplevde ungdommene atde faktisk har en mulighet til å påvirke sin egenlivssituasjon. Deres eget initiativ ble tatt på alvor.De ble gitt sjansen til å se resultater av egeninnsats. Oppgaver relatert til prosjektet har gittbåde formell og ikke-formell læring. Det å møteunge fra andre land har utviklet deres horisont. Enav deltagerne har, som en del av skolegangen, hattansvar for å lage en dokumentar fra turen. Prosjekteter støttet av EU-midler (Aktiv ungdom).Rusmiddeletaten m.fl.: Crossworker Norge (CWN)Crossworker er et opplæringsprogram for ufaglærtungdom, hvor de kan få tilegnet seg kunnskapom og erfaring med å jobbe med barn og unge.Crossworker er et resultat av et tre-årig Europeiskprosjekt. Crossworker Norge er en videreutviklingog videreføring av dette arbeidet.Rusmiddeletatens kompetansesenter leder prosjekteti <strong>Oslo</strong>. Prosjektet har 3 partnere: StiftelsenNew Page, Uteseksjonen ved Torsdagsklubben ogBydel Frogner. Hver partner har med 7 ungdommeri alderen 16 –25 år. Totalt 21 jenter og gutterer med i programmet. Ungdommene som deltar iCrossworker har ulik bakgrunn, men alle har det tilfelles at de er ungdom som selv har vært gjennomutfordrende eller vanskelige livssituasjoner.Utdanningen går over ett år og inneholder treordinære studiesamlinger, en studietur samt enavsluttende studiesamling fordelt over hele utdanningsperioden.Målet med opplæringen iCrossworker er å gi ungdommene mulighet til åreflektere over egne erfaringer, og å bruke erfaringenepositivt for å hjelpe annen ungdom. De fåret teoretisk grunnlag og praktisk erfaring som dekan bruke som et springbrett. Noen vil kanskjebli motivert til å ta videregående eller høyereutdanning innen fagfeltet. Crossworker Norge blestartet i august 2008.Bydel Grünerløkka: JentehusetI Bydel Grünerløkka har Sinsen kulturhus etablertJentehuset i samarbeid med SaLTo og prosjektet«Jenter, vennskap og utfordringer». Bakgrunnen fortiltaket var at bydelens fritidssektor erfarte at jenteri mindre grad enn tidligere benyttet de tradisjonelletilbudene på fritidsklubber. Gutter dominerte arenaen,og jentene rapporterte at guttene satte premisserfor aktiviteter og miljø på klubben. Samtidigsom andelen jenter i fritidsklubbene sank, meldtebarneverntjenesten om et økende antall jenter medutfordringer i forhold til rus og vold.Sinsen kulturhus etablerte Jentehuset på ØvreGrünerløkka i 2008. En leilighet med stue, kontorog kjøkken ble pusset opp, og ansatte vedkultur huset startet å rekruttere jenter i samarbeidmed skole, fritidsklubber, helsetjeneste ogbarne+verntjeneste i bydelen. Høsten 2008 startetto jentegrupper opp. En gruppe er tilknyttet et klassetrinnpå ungdomsskolen, og drives i undervisn­Crossworkere: Dagens ogmorgendagens kriminalitetsforebyggerepå samling.SaLTo ÅRSMELDING 2008 13


SISTERHOOD: Gir tilbud omjentegrupper og jentecoacher.ingstiden i samarbeid med skolehelsesøster. Allejenter på klassetrinnet mottar tilbud om å deltai gruppen. Den andre gruppen består av jenter ialderen 15–17 år. Denne gruppen jobber spesifiktmed problemstillinger knyttet til vennskap,relasjoner, familie, rus og aggresjon. Gruppeledersamarbeider tett med barnevernet. Bydelspoliti,helsesøster og andre ressurser trekkes inn sominnledere og samtalepartnere ved behov.Gruppeleder har utdannet seg i «Sisterhoodmetodikk»og samarbeider med jentegrupper iandre bydeler. Det tverrfaglige arbeidet rundtgruppene kombineres med Sisterhood-arbeidgjennom ulik metodikk som problembasert læring,rollespill, utflukter og aktiviteter, kreative oppgaverog nettverksarbeid i gruppen. Et eget tilbudfor jenter har vist seg å være svært etterlengtet,og nye grupper starter opp i 2009.Bydel Frogner m.fl.: SisterhoodHøsten 2005 startet Bydel Frogner et forebyggendetiltak rettet spesielt mot jenter. I 2007 ble prosjektetvidereført som et byomfattende tilbud. Prosjektethar hentet inspirasjon fra United Sisters i Sverige.Sisterhood har egne lokaler sammen med ungdomstjenesteni Bydel Frogner. Herfra koordineresprosjektet, som i 2008 hadde 12 involverte by deler:Grünerløkka, Bjerke, Sagene, Alna, SøndreNordstrand (Mortensrud Resurssenter), Østensjø,Gamle <strong>Oslo</strong> (ORKIS), Café Condio (MajorstuenRessurssenter – Bydel Frogner) og Grorud (Grorudresurssenter), Vestre Aker, Nordstrand og Ullern.Sisterhood består av jentegrupper og jentecoacher.Coachene skal fungere som kvinneligeforbilder som tilbyr en god relasjon og sunneverdier. Frivillige kvinner i 20–40 årsalderen,som ønsker å være coacher for en jente, kursesgjennom Sisterhood. I 2008 er 24 jentecoacherblitt kurset i regi av prosjektet. Sisterhood har hatt15 jenter som fått coach, og tre jenter venter på åbli koblet til coacher.Det ble totalt startet 20 jentegrupper i <strong>Oslo</strong> i2008. 10 på våren og 10 på høsten. Seks Sisterhoodgruppelederkurs har vært fullbooket medtil sammen 44 deltakere. Det er ventelister medsøkere fra hele landet, men grupper som skalstarte i <strong>Oslo</strong> prioriteres.Sisterhood fikk i desember 2008 et stort oppslagi DET NYE. Etter dette har mange unge jenter frahele landet tatt kontakt.B: Nærmiljø, inkluderingog nettverkBydel Grünerløkka:Barne- og ungdomstjenestenBydel Grünerløkka startet i 2008 opp et samarbeidmellom barneverntjenesten, fritidssektor og SaLTo.Barne- og ungdomstjenesten (BAUT) er inspirert14 SaLTo ÅRSMELDING 2008


av en tilsvarende arbeidsmodell i Bydel Sagene.Målsettingen med BAUT er å skape gode fore byggendetiltak i gjennom tidlig intervensjon i forholdtil risikoutsatte barn og unge.I løpet av 2008 har ca. 20 barn fått tilbud påfritidsklubbene X-Ray, Sinsen kulturhus og Dragenjuniorklubb gjennom Barne- og ungdomstjenesten.De fleste barn som henvises fra barnevernet ermellom 10 og 15 år. Barna som mottar tiltak i BAUTopplever ulike utfordringer i forhold til skole,sosiale nettverk, familiesituasjon og sosiale/emosjonelle vansker. Flere barn kommer fra familiermed problematikk knyttet til rus, psykiatri og fattig ­dom. Når et barn mottar tiltak i en av by delensfritidsklubber, får de en kontaktperson som følgerdem opp ut i fra deres individuelle behov.Samarbeidsmodellen har gitt gode resultater iløpet av det første året. Barn som i liten grad deltoki fritidsaktiviteter er integrert i lokale klubbtilbud,og mange har etablert gode relasjoner til voksneog barn gjennom aktiviteter i fritidssektoren. BAUTgir mulighet for et lavterskeltilbud til barn og ungesom trenger «å bli sett» av voksne og opplevetrygg het, mestring og gode opplevelser.Bydel Grorud: Fritid, mestring og fellesskapMålet for Fritid, mestring og fellesskap er atflere barn og unge i bydelen skal delta i fritidsaktiviteterhvor også foreldrene blir engasjert.SaLTo-koordinator startet dette samarbeidet medSamfunn og nærmiljø og 4 idrettslag. I tillegg harminoritetsrådgivere, sysselsettingsavdelingen ogfritidsklubben blitt en part i samarbeidet.Målet er å få oversikt over barn og unges fritid –og hva som vanskeliggjør deltagelse. En kartleggingblant 3.-, 4.- og 5. klassinger i bydelen viste at25% av elevene ikke hadde noen fritidsaktiviteter.Mange barn og foreldre kjente ikke tilbudene somfinnes (63%). En aktivitet som ble spesielt etterspurtvar svømming. Idrettslagene meldte om liteengasjement fra minoritetsgrupper.Med utgangspunkt i disse funn ble det laget enbrosjyre Fritidsaktiviteter for barn og unge i bydelGrorud. Brosjyren inneholder bilder av hver enkeltaktivitet med nettadresse. Dette er et godt verktøyfor bydelen, organisasjoner og foreldre. Bilder gjørdet enkelt uansett alder og språk. Brosjyren er deltut til alle tjenestesteder og til skolene. Vi har ogsåvært i 5 norskundervisningsklasser og informert.Det ble arrangert en aktivitetsdag i samarbeidmed idrettslagene, der det var mulighet for åprøve ut ulike idrettsgrener samtidig som dennye brosjyren ble delt ut. Rutiner for inngåelse avmedlemskap ble endret. Dette ble gjort i samarbeidmed minoritetsrådgiverne, som ga oss nyttigtilbakemelding på bruk av ord og metode. Det blestartet en «Foreldrenettkafe». Kafeen er åpenmens barna trener. Det er utlån av gåstaver ogskrittellere. En minoritetsspråklig er ansatt forå etablere bånd og «bygge broer».På tur med Sisterhood:20 nye jentegrupper ble starteti 2008.SaLTo ÅRSMELDING 2008 15


Nysirkus Bjerke:Gir utfordringer, styrke,smidighet, mestring, selvtillitog venner.Bydel Grorud: Fritid som kvalifiseringEn del unge i bydelen har hatt et for stort fraværpå skolen. Prosjektet Fritid som kvalifisering harsom mål å hindre at ungdom faller ut av skolen ogfritidsaktiviteter.I Fritid som kvalifisering blir «tilretteleggere»ansatt. En tilrettelegger finner i samarbeid medungdommen en aktuell fritidsaktivitet. Tilrettleggerenbidrar til at ungdommen blir motivert fordeltagelse. Tilretteleggeren blir et bindeledd til enaktiv hverdag og ulike samarbeidspartnere.Tilretteleggeren har kontakt med familien for åinkludere dem i planleggingen – både i forhold tilaktivitet og fokus på skole/arbeid.Formålet med prosjektet er at ungdom kommerinn i en aktiv tilværelse som skaper inkludering ogmestring. Dette kan gi positive opplevelser somreduserer fraværet.Bydel Bjerke: NysirkusNysirkus (Cirque Nouveau) er en relativ ny formfor scenekunst der en historie fortelles gjennomforskjellige sirkuskunster som sjonglering,akrobatikk, dans, musikk, teater, ild m.m.I nysirkuset smelter man sammen ulike typerscenekunst spekket med spektakulære visuelleeffekter og estetikk.Nysirkus Bjerke ble opprettet høsten 2007, somet tiltak i Groruddalssatsningen. Det har blitt etmøtested for nyskapende aktiviteter, opplevelserog kreativ utfoldelse.Nysirkus Bjerke er et levende og morsomt stedhvor den sceniske og pedagogiske virksomhetengår hånd i hånd, med en dynamisk miks av kunstneriskeuttrykk, kreativt kaos og sosialt engasjement.Med elementer fra både sirkus, dans, teater,lyd, lys og videoproduksjon, knyttes ulike uttrykksammen til spennende kurs, aktiviteter, workshops,prosjekter, events og forestillinger.I Nysirkus Bjerke møter barn og unge høyt kvalifiserteartister innenfor et mangfold av sceniskeuttrykk: sjonglering, akrobatikk, luftakrobatikk,aerial, trapeze, balansering, tissue, line, ballett,breakdance osv. Dette gir utfordringer, styrke,smidighet, koordinasjon, mestringsfølelse, styrketselvtillit og sosial kompetanse. Det er en storopplevelse og motivasjonsfaktor å få trene medde beste artistene og kjenne at disse artistene hartid, lyst og samtidig prioriterer å arbeide sammenmed dem.Tre dager hver uke har vi et bredt aktivitetstilbudhvor mer enn 200 barn og ungdom, gutter og jenteri alderen 8–20 år, deltar på kurs og aktiviteter.Totalt tilbyr vi 20 ukentlige kurs og aktiviteter, itillegg til sommersirkusskolen hvor vi hadde 8ulike kurs for ca 50 barn og ungdom som deltok ide tre ukene sommersirkusskolen varte. Dette varet tiltak med ferie- og fritidsaktiviteter rettet mot16 SaLTo ÅRSMELDING 2008


arn, unge og familier. Aktivitetstilbudet skullegi barn og unge kjennskap til nysirkus og denskunstneriske form.I sesongen 2007/2008 gjennomførte vi 6 ulikeworkshops med over 150 deltakere. Bredden i deforskjellige kulturelle kunstneriske uttrykk er storog vi har hatt 23 opptredener, show, forestillingerfor flere tusen publikummere.Det eneste man trenger for å bli med i NysirkusBjerke er nysgjerrighet, en liten dose galskap ogevnen til å utfordre seg selv – for å sprengeegne grenser.Bydel Stovner: StovnerEntertainment med fore stillingen«Identitet»4. og 5. februar 2009 kunnebarn, ungdom og foresatte nyteresultatet av et helt års arbeid meden forrykende forestilling på et fullsattTriaden utenfor <strong>Oslo</strong>. Ca 100 ungdommervar aktivt med i «Identitet», som erden tredje i rekken i regi av The Planet –Vestli Aktivitetshus. Hvert år skoleres ethundre talls ungdommer av profesjonelleinstruktører i dans, hip hop, breakdance, rap,trylle kunstner, sang, scenografi, drama, søm ogdesign, koreografi med mer.Bydelen har i sin strategiske plan slått fast at viskal tilby ungdom mestringsareaner som en forebyggingsstrategi.Forestillingen er helt og holdenttuftet på ungdommenes egne ideer og tanker. Detfinnes mange slags identiteter i Bydel Stovner – ogStovner Entertainment viste det med forestillingen«Identitet».Bydel Nordre Aker: Kvelds- og natteravningBydel Nordre Aker har i 2008 jobbet for å utvidenatteravnordningen. Bydelen er godt dekketmed natteravner fra foresatte til ungdomsskoleelever,men setter nå fokus på åetablere natteravning blant foresatte påbarnetrinnet – slik at forebygging skjer pået tidligere stadium.Bakgrunnen og formålet medflere natteravner i bydelen, er åredusere og stoppe hærverk iområder i bydelen, og å sikreat elever fra grunnskolen følerseg trygge når de ferdes til og fraarrangementer som juniorklubb.Kringsjå skole har vært primus motor fordette arbeidet. Høsten 2008 ble ravning fra foresattetil elever på 7. trinn igangsatt. Foreldrene tokselv ansvaret og fikk i gang ravningen. På dennemåten blir foreldrene aktive kriminalitetsforebyggerei lokalmiljøet.Nytt foreldermøte denne høsten ble arrangertSaLTo ÅRSMELDING 2008 17


av skole og FAU, i samarbeid med forebyggendepoliti og SaLTo-koordinator. Målet var å få foreldretil elever på 6. trinn med i ravneordningen. Det vargod respons!Bydel Sagene: Barn i kommunale boligerEn evaluering etter Handlingsprogrammet <strong>Oslo</strong>Indre Øst viste at bomiljøet i de kommunalegårdene i bydel Sagene har blitt forverret de sisteårene. Dette gjelder også oppvekstforholdene forbarn og unge som bor i boligene.I miniprosjektet som omfatter en av de størrekommunale boligene har beboerne, også barnog unge med sine foresatte, deltatt i prosessen.Det har vært viktig å holde i gang en god dialog,og fortløpende følge opp de forslagene som harkommet.Prosjektet har jobbet med å snu den negativespiralen i bomiljøet, ved å gjennomføre ulike aktivitetersom kan føre til varig bedring av oppvekstvilkårenefor barn og unge. Det har blitt jobbetbåde med fysiske utbedringer og å skape sosialeaktiviteter.Nabokomiteen og andre beboere har arrangerttre nabotreff for lokale ildsjeler, to dugnader/grillfester, et beboermøte og et sykkelverksted forbarna. Sagene samfunnshus har i samarbeid medSagene IF arrangert 9 åpne idrettsdager i parken,et qigongkurs for voksne, samt et kunstverkstedfor barna i de kommunale gårdene.Det er ansatt en nærmiljøkontakt for to år. Treandre bomiljøarbeidere samlokaliseres med dennenærmiljøkontakten. Disse skal jobbe med de andrekommunale gårdene i området for å forsøke å løftehele nabolaget. Høsten 2008 ble Sagene Internasjonaleog Flerkulturelle Frivillighetssentral(SAIFF) etablert på samfunnshuset, som spesieltskal jobbe i forhold til barn og unge i nærmiljøet.Til tross for mange gode resultater kan arbeidethittil karakteriseres som brannslukking. Oppbyggingenav et godt oppvekstmiljø fordrer en kontinuerligog langvarig innsats i et miljø som er pregetav en rekke sosiale utfordringer.I mai 2008 ble det gjennomført en ny Trygghetsvandring og konklusjonen er klar: Områdeneframstår adskillig bedre enn for ett år siden!Områdene omfatter 3 borettslag, 3 større privatevirksomheter med blant annet Furuset senter, samt8 kommunale etater.Det er utarbeidet en manual for gjennomføring,som kan lastes ned fra bydelens hjemmesider. Derfinnes også protokollene fra bydelens Trygghetsvandringer.Bydel Grorud: Samarbeid med minoritetsmiljøerUndersøkelser har vist at tamilske barn og ungdomer skoleflinke og har det bra i Norge. Samtidighar de rapportert mer psykiske plager enn andreungdommer (NOVA rapport 2007).Bydel Grorud har utviklet et samarbeid medNorsk Hindu Kultur Senter, og samarbeid medTamilsk Ressurs- og Veiledningssenter er i oppstarten.SaLTo har gjennomført en debattkveld påNorsk Hindu Kultur Senter. I år var tema rusmisbruk.Fra bydelen var ruskonsulent, sysselsettingskonsulent,NAV Ung og SaLTo-koordinator værtrepresentert. Formålet var å bidra til tidlig intervensjonog kunnskapsøkning hos en gruppe somofte oppsøker våre tjenester «for sent».SaLTo-koordinator har vært kontaktperson forsenteret mot politiet. I forkant av årets religiøsefeiring, sommeren 2008, var politiet på senteretog la en strategi. I forbindelse med arrangementetsommeren 2007 utviklet det seg til, som kjent framediene, en meget alvorlig konflikt mellom tamilskeungdomsgrupper.Det anses som meget lærerikt og hensiktmessigå arbeide tverrfaglig og tverretatelig på dennemåten. Senteret viste stor interesse i forhold til å fåbedre kjennskap til tilbud som finnes og hvordangå frem for å få hjelp. Bydelen fikk samtidigkunnskaper om gruppens behov, som blir retningsgivendei framtidig arbeid.Bydel Alna: TrygghetsvandringerBydel Alna gjennomførte i juni 2007 sin førsteTrygg hetsvandring, som er en metode for åskape et bedre nærmiljø. Metoden kan anvendesav alle. Det er beboerne, næringsdrivende ogorganisa sjoner som har den beste kunnskapen omnærmiljøet. De vet hvilke steder som oppleves somtrygge, eventuelt utrygge.18 SaLTo ÅRSMELDING 2008


2Sikre og videreutvikleTrygge SkolerSaLTo ÅRSMELDING 2008 19


Et trygt og godt skolemiljø er fundamentalt for læring og utvikling.Likeså en klar ledelse som reagerer på disiplinproblemer, reglementsbruddog lovbrudd. Trygge skoler og en trygg skolevei utviklesgjennom et nært samarbeid mellom skoler, hjem, bydeler og politi(Strategiplan 2008).2<strong>Oslo</strong>skolen er trygg. Brukerundersøkelsene viserat 95% av elevene og 93% av de foresatte oppleverskolen som trygg og fri for mobbing, vold ograsisme. Gjennom mange år har et godt læringsogarbeidsmiljø fritt for mobbing, vold og rasismevært et prioritert innsatsområde i Utdanningsetaten.Innsatsen omfatter også rus- og kriminalitetsforebygging.Målet er Trygge skoler.Det er i all hovedsak skolene selv som må sørgefor trygge skoler, men skolene alene vil ikke kunnehåndtere elever og elevgrupper som sliter medkriminalitet, rus eller andre alvorlige atferdsproblemer.Det forusettes et nært samarbeid mellomhjem –skole, internt i Utdanningseaten og medandre samarbeidsinstanser som skolehelsetjenesten,barnevern, politi, frivillige organisasjoner m.m.Utdanningsetaten: Forebyggende programmeri skolenFølgende forbyggende programmer er mye brukti <strong>Oslo</strong>-skolen: ConnectOSLO, Olweus, PALS(Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandlingi skolen), Skolemegling og Unge & Rus.Det er mer informasjon om programmene påwww.utdanningsetaten.oslo.<strong>kommune</strong>.no.Utdanningsetaten: SkolemeglingSkolemeglingen startet i 1995. I dag omfatterSkolemeglingOSLO nærmere 50 skoler. Hensiktenmed skolemeglingen er å gi elevene kompetanse,forebygge konflikter og å håndtere konflikter. Tiltaketomfatter kurs og nettverk for lærere og eleveri kommunikasjon, konfliktforståelse og konflikthåndtering.Elevmegling er en viktig del av Skolemeglingen,dvs at elever megler i konflikter mellommedelever. Samarbeidet mellom Skole meglingen,Gatemeglingen (<strong>Oslo</strong> Røde Kors), bydeler ogkonfliktrådet er under utvikling flere steder i byen.SaLTo: Skole, bydel politiGjennom SaLTo-modellen er det videreutvikletet forpliktende samarbeid mellom skole, politi,barnevern, helsetjenester m.m.. Alle skoler har enkontaktperson i politiet, og mange skoler er medi lokale og regionale SaLTo-nettverk. De følgendetiltak viser ulike samarbeidstiltak mellom skoler,bydeler, politi og organisasjoner.Ungdom mot vold i skolenUngdom mot vold (UMV) er en stiftelse som drivermed kriminalitetsforebygging. UMV har de senereår jobbet mot videregående skoler og ungdomsskoler.De samarbeider med skolene etter avtale.Det jobbes med konflikter i skolemiljøet, oppfølgingav elevgrupper og elever som sliter med skolegang,rus og kriminalitet.Ungdom mot vold samarbeider også medKriminalomsorgen om oppfølging av unge somsoner samfunnstraff, hvorav flere er elever i videregåendeskole. Det er etablert et forebyggendenettverk mellom skolene, Utdanningsetaten,Kriminalomsorgen, politiet, Ungdom mot vold ogSaLTo. Ungdom mot vold har fått støtte fra <strong>Oslo</strong><strong>kommune</strong> i mange år.Bydel Sagene: Barnetrinnsprosjektet(Bjølsen skole)Bakgrunnen for prosjektet var at skolen meldte ommye uro på barnetrinnet, daglige konflikter mellombarn og mellom barn og voksne. En relativt storgruppe på barnetrinnet hadde gjentatte ganger blitttatt for nasking/stjeling på fritiden. Politiet har gjort20 SaLTo ÅRSMELDING 2008


en innsats i forhold til elevene og deres foresatte,blant annet ved å være på hjemmebesøk, holde foreldremøte,gjøre individuelle avtaler om innetider etc.Barne- og ungdomsavdelingen i bydelen såalvorlig på at en så stor gruppe av barn, i så ungalder, var kommet i befatning med politiet på grunnav kriminalitet. Barne-og ungdomsavdelingenønsket på bakgrunn av dette å sette i verk forebyggendetiltak i samarbeid med skole og hjem.Målene med tiltakene var å lære barna alternativehandlingsmønstre i konfliktsituasjoner, økebarnas sosiale kompetanse, styrke gode relasjonermellom barna og mellom barna og de voksne oghindre uønsket atferd i form av stjeling på fritidenog i skoletiden.Tiltakene som er blitt iverksatt er Trial på dagtid,økt fysisk aktivitet for inntil 15 elever (rett etterskoletid), ART (aggression replacement training),foreldreveiledning, turer og aktiviteter for å styrkesamholdet på trinnet. Alle tiltakene driftes avansatte i bydelens ungdomstiltak.Bydel Stovner: ART i skoleneBydel Stovner har satset på ART (AggressionReplacement Training) i skolene. ART-gruppermed sosial ferdighetstrening er gjennomført vedRommen skole (avd. Groruddalen) , Tokerud skole,Haugenstua skole og Haugen skole. Dette er grupperpå ca 6–8 elever – gutter og jenter – som velgesut av hver skole. En tverrfaglig gruppe ansattefra Bydel Stovner tilbyr skolene å ha ART-treningmed. Bydelen får god tilbakemelding fra skolene.De ønsker ofte å fortsette med de samme eleveneover flere semestere.PLANLEGGING: Godt humørblant ART-instruktørene iBydel Stovner.SaLTo ÅRSMELDING 2008 21


Natur og friluftsliv, hvor elevene har uteaktiviteterhver uke gjennom hele skoleåret.I tillegg får elevene trafikkopplæring og tilbudom Trafikalt Grunnkurs. Etter fylte 15 år har allemulighet til å ta mopedsertifikatet.GO-KO: Undommer på GO-KOs.Skole og bydel sammen omungdomstiltak.Bydelen har utdannet ca 20 ART-instruktører i2007 og 2008, i tillegg har 25 deltidsansatte blittnye ART-trenere med bestått kurs i sosial ferdighetsstrening.Nå er vi i ferd med å utdanne noenfamile-ART trenere i tillegg. Vi har innredet egetART-rom på Haugenstua scene.ART-gruppene krever god koordinering mellomskolene og ulike enheter i bydelen. Resultateneer merkbare vis a vis ungdommene. De får størreselvinnsikt og sosial mestring i forhold til venner,familie og skole.Motorgruppa på <strong>Oslo</strong>ungdommens Motorsenterpå HaugenstuaI samarbeid med Utdanningsetaten har Sollerudstrandaskole eget skoletilbud på <strong>Oslo</strong>ungdommensMotorsenter på Haugenstua, MASHskolen.I den praktiske opplæringen brukes bilverkstedetpå Motorsenteret hvor elevene praktisererreparasjon og vedlikehold av moped, motorsykkelog bil. De får her grunnleggende opplæring i mekaniskarbeid, og bruk av maskiner og verktøy. Detfokuseres også på natur og miljø i forhold til fagetBydel Gamle <strong>Oslo</strong>: Kunnskaps- ogOpplevelsessenter (GO-KOs)GO-KOs er lokalisert i U-etg på Hersleb skole.Dette er et samarbeidsprosjekt mellom skole ogbydel, hvor hovedmålet er å sette elever og andrebrukere i stand til å se muligheter og å lykkes ividere utdanning, fritid og arbeid. Målet er å få litelæringsmotiverte elever til å bli motiverte og stolteav å gå på Hersleb skole og GO-KOs. Det er lagtopp til en god samordning, hvor det er store muligheterfor å få til en målrettet og helhetlig satsing.De fleste rom er lagt opp til sambruk mellomundervisning og fritid, der det er muligheter forelever og andre brukere å få utviklet sitt læringspotensialesamtidig som de opplever et attraktivtfritidstilbud i nærmiljøet.De ulike aktivitetene blir organisert som verksteder:Musikk- og kulturverksted, Film- og medieverksted,Kantineverksted, Ungcafe, Leksehjelp,Danse- og treningsverksted, Design- og syverksted,ART-verksted m.m. Det er elever og brukeremed henvisning fra blant annet skole, helsesøster,sosialtjenesten og Fagsenteret. Lærlinger, studenterog unge på praksisplasser får relevant praksispå senteret.22 SaLTo ÅRSMELDING 2008


3Forebygge fravær og frafalli skolen. Tett oppfølging avelever som faller ut av skolenSaLTo ÅRSMELDING 2008 23


Et trygt og godt skolemiljø og tilpasset opplæring vil bidra tilå redusere fravær og frafall i skolen. Elever som faller ut avskolen følges tett opp gjennom oppfølgingstjenesten m.m.Alle tilgjengelige virkemidler benyttes for å fremme utdanningog sysselsetting (Strategiplan 2008).3Bydel Vestre Aker/Persbråten videregåendeskole: Ikke vurdertVåren 2008 ble det registrert ca 100 elever som,på grunn av høyt fravær, fikk «ikke vurdert» i flerefag. Det var en stor overvekt av gutter – og særligskilte gruppen minoritetsspråklige seg ut. Elevenekommer fra hele byen. Retningslinjer fra Utdanningsetatengir elevene rett til å fortsette på nesteklassetrinn – selv om de har fått «ikke vurdert» iflere fag. Enkelte elever kan således «kaste bort»tre års skolegang.To ansatte og SaLTo-koordinator har hvermorgen registrert alle elever som kommer for sent.Elevene får en grønn, signert passeddel for kommeinn til undervisning.Fra skolestart høsten 2008 har rådgiver ogSaLTo-koordinator systematisk fulgt opp fraværetsom registreres i Fronter. Elevene har blitt fulgtopp med samtale med rådgiver og SaLTo-koordinator.Elever som «tilhører» andre bydeler er viaVestre Akers SaLTo-koordinator formidlet til rettbydel som har fulgt opp.Elevene med «ikke vurdert» som karakter i mellomto og syv fag går hovedsaklig på idrettslinjen.Studiespesialiserende linjer har 30 undervisningstimer.Idrettslinjene har 35 timer og mye tyngrefaglig innhold enn mange av elevene var klar overfør de begynte. Informasjonen om idrettslinjenebør derfor vektlegge hvor store faglige krav detstilles, slik at sporty ungdom med svakt teoretiskgrunnlag velger videregående tilpasset deres fagligenivå og interesse.Bydel St. Hanshaugen: Samarbeid skole – oppvekstSkolen er en arena for sosialt samspill, mestring ogutvikling og er en viktig del av barn og unges liv.Noe er galt når et barn eller en ungdom ikke går påskolen. Skolevegring/skolefravær er et problem ogdet vekker bekymring.Med bakgrunn i dette inviterte bydelen til etarbeidsmøte mellom skole og bydel med tema:Hvordan oppdage/registrere fravær, hvilke tiltakkan iverksettes og hvordan utnytte bydelens kompetansegjennom et tverrfaglig samarbeid skolebydel?Flere arbeidsmøter resulterte i utarbeidelseav rutiner ved registrering av skolefravær som vekkerbekymring. Bekymring ved skolefravær er blittet fast tema på samarbeidsmøtene mellom skoler,bydel og politi. Dette gir oss større mulighet fortidlig intervensjon i enkeltsaker.Utdanningsetaten: Løft for oppfølgingstjenestenSkolene, bydelene og politiet er de tunge aktørenei SaLTo. Utdanning og arbeid er fundamentalt ikriminalitetsforebyggingen. Derfor tar SaLTokoordinatoreneopp utdanning og sysselsettingsom tema på alle møter med SaLTo-sekretariatet,Utdannningsetaten, skolene m.m.Gjennom Opplæringsloven og Oppfølgingtjenestenskal bydelene, skolene, Utdanningsetaten ogNAV bistå unge med å søke videregående opplæring,samt bistå unge som er i ferd med å falle utav videregående opplæring. Unge som vil tilbaketil skolen – eller inn i arbeidslivet – er en viktigmålgruppe for Oppfølgingstjenesten.Oppfølgingstjenesten består av ca. 120rådgivere i ungdomsskoler og videregående skoler,15 OT-kontakter i bydelene og ca. 10 OT-kontakterpå NAV-kontorene.24 SaLTo ÅRSMELDING 2008


Du finner oversikten på www.utdanningsetaten.oslo.<strong>kommune</strong>.no.Bydel Søndre Nordstrand: Drop Out«Drop Out» ble startet i Bydel Søndre Nordstrandi 2008, basert på midler fra Barne- og likestillingsdepartementetog Sosial- og helsedirektoratet.Med disse midlene så bydelen muligheten til åstyrke arbeidet med å forebygge frafall fra videregåendeskole, samt å fange opp ungdom somallerede står utenfor skole og sysselsetting.Det ble opprettet 2 prosjektstillinger som harsom oppgave å direkte bistå ungdom i målgruppen.I tillegg er en viktig oppgave å kartleggeomfanget av frafallet i bydelen, finne ut hvem disseungdommene er og hvilke behov/ønsker de har forå komme seg videre.Tilbudet er underlagt barnevernets ungdomsteam.Tilbudet er for all ungdom, og ikkebare de som faller inn under barnevernets rammer.Ungdommen som deltar i prosjektet, deltar frivilligog er mellom 15-20 år. Prosjektleder og medarbeiderble tilsatt i januar 2008. Siden oppstart harprosjektet hatt kontakt med 97 ungdom i bydelen.Kontakten med ungdommene har foregått gjennomskolene, barnevernet, miljøarbeidere, politi oghelsesøstere.Mange av ungdommene har sluttet skolen ogUTEN BLÅLYS: God kontakt erkult – og gir trygghet.SaLTo ÅRSMELDING 2008 25


disse har blitt hjulpet inn i arbeidspraksis. Andrefår hjelp med søknader til skoler. Noen ungdom vilikke tilbake til skolen. Da blir det vurdert om det ermulig å ta utdannelse i bedrift, for eksempel lærekandidat/praksisbreveller andre alternative løp.Ordningen er fortsatt dårlig kjent både på skoleneog i næringslivet, og kan være vanskelig å få til.Mye fravær i ungdomsskolen fører ofte til frafalli videregående opplæring. Derfor jobbes det forebyggendepå ungdomsskoler med ungdom som harmye fravær og som sliter faglig. Noen får tilbud omarbeidspraksis en dag i uken.Bydelen har i 2008 hatt midler til å kunne lønneungdom som ønsker seg en jobb i ferier eller vedsiden av skolen. Disse midlene har prosjektet værtmed å disponere. Midlene har vært uvurderlige iforhold til å sysselsette ungdommen på fritiden.Ungdommen har på denne måten fått en flottmulighet til å få en yrkeserfaring, og som regel engod attest som er god å vise til neste gang de søkerseg jobb. I tillegg har prosjektarbeiderene fastemøter med skolene i bydelen hvor vi diskutererløsninger der elevene står i faresonen for å falle ut.Bydel Ullern: Drop OutSaLTo-heftet «Det ekstra blikket»,som bleutarbeidet i 2007, satte fokus på ungdom medbekymrings atferd. Hva gjør vi ansatte når vi erbekymret for et barn eller en ungdom? Stikkordeter «tidlig inngripen». Desto tidligere vi konfrontererproblemet, desto lettere er det å gjøre noe meddet. En gruppe som det knytter seg spesiell bekymringtil, er de elevene som faller ut av skolen.SaLTo-Ullern har nedsatt en nettverksgruppefor å utrede regler, rutiner og lover rundt ulegitimertfravær – først og fremst i skolen selv, menogså når andre tjenester konfronteres med eleversom vegrer seg for å gå på skole. Hvilken instansgjør hva – når? Hvordan er ansvarsforholdet ogsamarbeidet tjenestene imellom? Uklare rutinerskaper uklar handling. Resultatet kan bli at elevenefaller «mellom flere stoler» uten å fanges oppav systemet.Nettverket består av representanter fra fireskoler, barnevernet, psykisk helse på bydel, skolehelsetjenesten,PPT-teamet, BUP vest, politiet,oppfølgingstjenesten, utekontakten og fritidstiltakene.Gruppens oppgave er å gå igjennom rutinerog regler for hvert enkelt sted, se på samordningendem imellom, samt å tette hull i systemetder disse finnes. Arbeidet skal munne ut i et felleshefte, som vil klargjøre både den enkelte instansog den enkelte ansattes rolle og ansvar i dethelhetlige tjenestetilbudet. Som et skritt på vegenarrangerte SaLTo i november en åpen temadag omskolevegring for alle ansatte som jobber med barnog unge i Bydel Ullern.Bydel Nordre Aker: Alternativ skoledagBydelens to ungdomsskoler har etablert alternativskoledag, en kombinasjon av skole og fysiskaktivitet, som et forebyggende tiltak for elever medbehov for en alternativ skoledag.Målet er at alle elever skal oppleve mestringog gjennomføre ungdomsskolen på en god måte.Dette skal forebygge drop-out fra videregåendeskoler.En av skolene har kalt tiltaket » Vær & vinn»,og har hatt tilbudet i flere år. Mange elever harevaluert tiltaket, og uttalt at det var dette tilbudetsom gjorde at de klarte å gjennomføre ungdomsskolen.Den andre skolen følger samme mal. Etteren prøveperiode forrige skoleår, er tiltaket nåetablert og i full gang.Alternativ skole er et tverretatlig samarbeidmellom bydel, politi og skole. Alternativ skoledagstøttes av midler fra Idrett og utfordring, som erstorbytiltaket til <strong>Oslo</strong> Idrettskrets.26 SaLTo ÅRSMELDING 2008


4Tett oppfølging av barnog unge som har begåttlovbruddSaLTo ÅRSMELDING 2008 27


Oppfølgingen av barn og unge som har begått lovbrudd styrkes.Dette gjelder både førstegangskriminelle og gjengangere. Relevanteinstanser involveres raskt i et effektivt samarbeid. Det er etablertet Oppfølgingsteam ved Majorstua politistasjon, som et 3-årigsamarbeidsprosjekt med Justisdepartementet. Det kan etablerestilsvarende team ved andre stasjoner hvis de lokale styringsgruppenegår inn for dette (Strategiplan 2008).4SaLTo <strong>Oslo</strong>: Unge gjengangereUnge gjengangere er et byomfattende tiltak somble etablert våren/sommeren 2008. Styringsmessigligger tiltaket under Politirådet i <strong>Oslo</strong>, somledes av byrådsleder Erling Lae. Lokalt styrestil-taket av de lokale styringsgruppene for SaLTo,som ledes av bydelsdirektørene. Unge gjengangereer nedfelt som tiltak nr. 5 i Tiltaksplan 2008(SaLTo). Det foreligger en tiltaksbeskrivelse avUnge gjengangere av 22.04.2008.Tiltaket er byomfattende og tverrsektorielt.Det omfatter 15 bydeler, fem politistasjoner ogUtdannings etaten/skolene. Det samarbeides nærtmed Barne- og familieetaten, Rusmiddeletaten,Friomsorgen (Kriminalomsorgen), NAV, Konfliktrådetog frivillige organisasjoner som <strong>Oslo</strong> RødeKors og Ungdom mot Vold.MålUnge gjengangere har som hovedmål å:• Redusere kriminaliteten til gjengangerne• Redusere antallet gjengangereUnge gjengangere har som delmål å:• avdekke, analysere og utvikle mer kunnskapom gjengangerkriminaliteten• systematisere, effektivisere og koordinereoppfølgingen av unge gjengangere• jobbe med utvikling av reaksjoner og tiltaksom er relevante for målgruppenMålgruppeTiltaket Unge gjengangere retter seg mot ungesom begår gjentatt kriminalitet og unge som er ifaresonen for å bli rekruttert til kriminelle nettverkog gjengmiljøer. I tråd med intensjonen om tidligintervensjon har tiltaket vært rettet inn mot ungeunder 18 år, men flere unge som er fylt 18 år i løpetav 2008 er inkludert i tiltaket.Tiltaket har i 2008 rettet seg mot de 140 ungeunder 18 år som ble registrert for fire eller flerestraffbare forhold i 2007, samt de 117 gjengangeresom ble registrert i 2008. Dette dreier seg om tilsammen 224 unge, da 33 er registrert som gjengangerebåde i 2007 og 2008.StatusDet har skjedd mye i løpet det første året medUnge gjengangere – siden Kick-Off på Rådhuset27.02.2008. Tiltaket er iverksatt i hele byen, dvs.ved fem politistasjoner og i 15 bydeler. Ved årsskiftet2008/09 følges 224 unge gjengangere oppgjennom statistikk, analyse og tiltak innenforUnge gjengangere. De er registrert for fire ellerflere straffbare forhold i 2007 og/eller 2008.Det ble i 2007 registrert 140 unge under 18 årmed fire eller flere straffbare forhold. Disse bleregistrert for til sammen 978 straffbare forhold.Pr. 31.12.2008 er den samme gruppen registrertfor 647 straffbare forhold i 2008, dvs en nedgangpå 33,0% i registrert kriminalitet fra 2007.47 av gjengangerne fra 2007 er ikke registrert fornoen straffbare forhold i 2008. De ble til sammenregistrert for 241 straffbare forhold i 2007. 84 av de140 ble ikke registrert som gjengangere i 2008.Det er en nedgang i antall registrerte gjengangerepå 16,4% fra 2007 til 2008, dvs fra 140 til 117unge som ble registrert med fire eller flere straffbareforhold. De 117 ble registrert for til sammen872 straffbare forhold i 2008. 87% av gjengangernevar gutter og 67% hadde en ikke etnisknorsk landbakgrunn. 33 av de unge er registrert28 SaLTo ÅRSMELDING 2008


som gjengangere både i 2007 og 2008. De ungeblir løpende tatt inn i Unge gjengangere.<strong>Oslo</strong> politidistrikt: Nettverksanalyse av ungegjengangerePolitirådet har besluttet å gjennomføre en nettverksanalyseav de ungdommene som er registrertfor flest straffbare forhold i 2007 og 2008. Myeav ungdomskriminaliteten blir begått av flere i fellesskapog mange gjengangere tilhører de sammemiljøene. Målet er å øke kunnskapen om grupperelasjonermellom unge gjengangere, samt å kunneintervenere mer målrettet i forhold til nettverk oggjenger. Arbeidet vil bli ledet fra Strategisk stab i<strong>Oslo</strong> politidistrikt. I arbeidet vil det trekkes vekslerpå analyser som er gjort om rekruttering til kriminaliteti andre nordiske storbyer.Majorstua politistasjon: OppfølgingsteamOppfølgingsteam for unge lovbrytere ble startetsom et 3-årig prøveprosjekt ved Majorstuapolitistasjon i januar 2006. Det er etablert oppfølgingsteami fire byer (Trondheim, Stavanger,Kristiansand og <strong>Oslo</strong>) som et forsøk, på bakgrunnav regjeringens handlingsplan; «Sammen motbarne – og ungdomskriminalitet» (Justis- og politidepartementet2005–2008). Det vil foreligge anevaluering av forsøket tidlig i 2009.Unge gjengangere blir fulgt opp av Oppfølgingsteamet.Det er få nye lovbrudd blant unge som blirUNG GJENGANGER? I 2008 ble117 unge under 18 år registrertfor fire eller flere straffbareforhold.SaLTo ÅRSMELDING 2008 29


fulgt opp av teamet på Majorstua politistasjon.I 2009 vil det ble etablert tilsvarende team vedalle fem politistasjonene i <strong>Oslo</strong>.Oppfølgingsteamet på Majorstua politistasjoner satt sammen av representanterfra påtale, ungdomsetterforskning ogforebyggende avsnitt i politiet, Konfliktrådeti <strong>Oslo</strong> og Akershus og leder for oppfølgingsteamet.Det er ukentlig møter hvoraktuelle saker gjennomgås. De unge lovbryternefølges opp tett med hyppige, forpliktende møteretter behov.Ung gjenganger – profilÅ avdekke hvilke ungdommer som står i fare forå utvikle kriminalitetskarrierer og bli rekruttert inni kriminelle nettverk og miljøer representerer enutfordring for politiet, <strong>kommune</strong>n og andre somarbeider forebyggende. En enda større utfordringer det å intervenere med relevante tiltak somstopper eller bremser en kriminell karriere.Dette forutsetter et nært samarbeid mellom deunge selv, foreldre/foresatte, politiet, <strong>kommune</strong>nog andre instanser. Unge gjengangere ble etablertfor å møte utfordringene.50UNG GJENGANGER – GUTT 16 ÅRCa. 80 straffbare forhold de tre siste år – også vold og ran.4030201002006 2007 2008Vold og truslerSkadeverkTyveri og naskeriRanNarkotikaAnnet30 SaLTo ÅRSMELDING 2008


FOTO: SCANPIX5Videreutvikle en sektorovergripendeberedskap i forholdtil akutte ungdomsproblemerSaLTo ÅRSMELDING 2008 31


5Informasjonsflyten i SaLTo-nettverkene må være god.Det forutsettes at det gjøres lokale, regionale ogbyomfattende analyser. SaLTo-sentrum har et særskiltansvar for beredskapen i sentrum (Strategiplan 2008).Det har i 2008 vært jobbet med å utvikle beredskapsrutinerknyttet til SaLTo. Ungdomsopptøyenei København i februar 2008, som spredde seg tilstore deler av Danmark, bidro til å aktualisereutfordringer knyttet til å koble forebygging og«Jeg er positivtsjokkert overoppfølgingenfra skole, bydelog politi»,uttalte en mor.beredskap. Massekriminalitet i forbindelse medstørre konflikter, større arrangementer, opprør ogulovlige aksjoner forutsetter andre strategier, tiltakog rutiner enn den ordinære kriminalitetsforebyggingen.Det må handles raskt og koordinert nårkonflikter og problemer blir avdekket – eller erunder utvikling.Manglerud politistasjon: Trygghetsprogrammet«Jeg er positivt sjokkert over oppfølgingen fraskole, bydel og politi», uttalte en mor. Utrygghet ioppvekstmiljøet er et problem blant barn og unge.Ungdom som er utsatt for kriminalitet er derfor etinnsatsområde i sentrale SaLTo- handlingsplanerog bystyremelding Nr. 2/2007, Trygg By – kriminalitetsforebyggingi <strong>Oslo</strong>.Trygghetsprogrammet skal ivareta målgruppenofre og vitner under 18 år. Programmet omfatterbåde de som føler seg utrygge i anmeldte straffesaker,og de som føler seg utrygge i saker somikke er politianmeldt. Anmeldte straffesaker erprioritert.Høsten 2007 startet Manglerud politistasjon,Bydel Søndre Nordstrand, Bydel Nordstrand ogBydel Østensjø en felles satsning i å innføreTrygghetsprogrammet i Manglerud politikrets.Målsettingen med programmet er å styrketrygghetsfølelsen hos ungdommen ved å giofferet en personlig trygghetsguide. Guiden skalgi offeret og eventuelt foresatte veiledning og råd.Trygghetsguiden kan også bidra med praktiskbistand som å følge til skole og fritidsaktiviteter.Trygghetsguiden kan være ansatte ved Manglerudpolitistasjon, ansatte i bydelene eller hos ensamarbeidspartner. Oppgavene utføres som endel av det ordinære arbeidet. Tiltaket skal ikkeerstatte eksisterende tiltak eller komme i stedetfor tiltak som er regulert ved lover eller forskrifter.Skolen har f.eks. et selvstendig ansvar, i følgeOpplæringsloven, for at elevene har et trygtarbeidsmiljø på skolen.I 2008 er det igangsatt åtte trygghetsguider,fem fra bydelene og fire fra politiet. 15 unge fikktilbudet – som er positivt mottatt<strong>Oslo</strong> syd: Nettverk for konflikthåndteringBydel Søndre Nordstrand, Bydel Østensjø, BydelNordstrand og Manglerud politistasjon inviterteved årsskiftet 2007/2008 Konfliktrådet og <strong>Oslo</strong>Røde Kors til å være med i ett nettverk for ådiskutere og samarbeide om konfliktløsning.Bakgrunnen for ønsket om et nettverk var at manville dele de erfaringer som finnes om konfliktløsning.Det er viktig å øke ungdoms ferdigheteri konflikthåndtering, både gjennom tradisjonellmegling, stormøter og konflikthåndteringsverksted.I nettverket møtes utekontakter, barnevernetsungdomsteam, Gatemeglingsenheten ved <strong>Oslo</strong>Røde Kors, Røde Kors ressurssenter Mortensrud,Konfliktrådet, forebyggende avdeling ved Manglerudpolitistasjon og SaLTo-koordinatorene iby delene. Nettverket brukes til å ligge litt «iforkant», hvis det er uro i ungdomsmiljøene.Ungdoms konflikter kan like gjerne gå på tvers av toeller flere bydeler, som å holde seg innenfor bydelsgrensene.Ved jevnlig kontakt gjøres terskelen for åta kontakt lavere, samarbeidspartnere kan mobiliseresog apparatet reagere hurtigere ved behov.<strong>Oslo</strong> Røde Kors: GatemeglingGatemegling har siden oppstarten i 2004 utdannetmer enn 120 instruktører til å holde forebyggendekonfliktverksteder i <strong>Oslo</strong>. Flere hundre ungdommerhar gjennomført konflikthåndteringskurs i regi avGatemegling. Målgruppen er ungdom i alderen13–25 år.32 SaLTo ÅRSMELDING 2008


Konflikt ellersamspill?: På kurs ikonflikthåndtering.SaLTo ÅRSMELDING 2008 33


GATEMEGLING: På Gatemeglingsverksted med<strong>Oslo</strong> Røde Kors.Kursdeltakerne gjenspeiler sammensetningenav ungdomsmiljøene i <strong>Oslo</strong>, med stor variasjon ikulturell og sosial bakgrunn.I 2008 har syv Gatemeglingsenheter (GME) værtoperative: Mortensrud GME (<strong>Oslo</strong> Røde Kors ressurssentrene),Hovseter GME (Bydel Vestre Aker),Groruddalen GME (<strong>Oslo</strong> Røde Kors ressurssentrene),Minhaj Konfliktråd GME (Minhaj moskeen),Furuset GME (Bydel Alna Østensjø GME (BydelØstensjø), ORKIS (<strong>Oslo</strong> Røde Kors) Det har i tilleggvært jobbet med å etablere Gatemegling i BydelNordstrand og Nordre Aker.Det har vært gjennomført flere ulike forsoningsprosesseri til dels omfattende og alvorlige konflikter.Det har i regi av prosjektet blitt jobbet opp motgjengkonflikter i <strong>Oslo</strong> sentrum og <strong>Oslo</strong> Nord.Gatemegling har i 2008 hatt et nært samarbeidmed skolemeglingen på Sogn videregåendeskole, hvor det jobbes aktivt og omfattende medgjengrelatert ungdom. Det er et nært samarbeidmed bydeler, politi og konfliktrådet. Det har i 2008vært rettet et større fokus mot <strong>Oslo</strong> sentrum ogberedskap. Gatemegling har i 2008 vært fullfinansiertav <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>. Gatemeglingsprosjektetble evaluert i 2007 (NOVA 7/07).Bydel Alna: Oppsøkende team (O.S.T)Konfliktfylte hendelser i ungdomsmiljøet, behovetfor mer kunnskap om utemiljøet og behovet for engenerell beredskap er utgangspunktet for Alnasoppsøkende team.Det oppsøkende teamet kan sammenlignes mednatteravning, men forskjellen er at de som deltarer profesjonelle – ikke frivillige. De har alle fastarbeid i bydelens fritidstiltak, barnevernet eller iskolen. Et tverrfaglig, oppsøkende team må kunnesies å være nytt. Allerede nå kan vi slå fast at dethar hatt positive synergieffekter. Det er økt tillitmellom ansatte i skole, barnevern og fritidssektor.Tilbakemeldingen fra ungdom er også svært positiv.Det oppsøkende teamet er ikke en erstatningfor utekontakter og aktivt feltarbeid, men det er etnyttig supplement til feltarbeid og natteravner.Bydelen startet det oppsøkende teamet i romjulen2008. I en oppstartfase vil teamet dekke hverfredags- og lørdagskveld ut februar 2009. I dennefasen bygges det opp ny erfaring og man blir godtkjent med steder som er av interesse. Deretter vilteamet bli aktivert ved behov. Typiske dager vilvære natt til 1. mai, halloween, siste skoledag ogi enkelte helger. I tillegg vil teamet bli brukt til øktberedskap i forbindelse med episoder i ungdomsmiljøet.Det oppsøkende teamet er organisert direkteunder SaLTo i Bydel Alna. Det er håndplukket 12deltakere innenfor barnevern, skolen m.m. Behovetfor denne typen team vil variere mye gjennom året.Det samme gjelder det ukentlige eller månedligetimeantallet. Arbeidet er spisset og konsentrertmed enkle, men klare rapporteringsrutiner.<strong>Oslo</strong> indre øst: Regionalt samarbeidBydelene Gamle <strong>Oslo</strong>, Grünerløkka, Sagene og St.Hanshaugen vedtok i 2006 å etablere et regionaltSaLTo-samarbeid. Det er etablert en regionalstyringsgruppe for <strong>Oslo</strong> indre øst som har møterto til fire ganger i året. Styringsgruppen vedtar enregional handlingsplan for SaLTo-arbeidet på bakgrunnav prioriterte innsatsområder og sentralestyringsdokumenter.Det er også etablert en regional arbeidsgruppebestående av SaLTo-koordinatorene i de firebydelene, barnevernskonsulentene på Grønlandog Sentrum politistasjon og representanter forforebyggende avsnitt ved Grønland og Sentrumpolitistasjoner. Arbeidsgruppen planlegger fellestiltak for de fire bydelene og fremlegger saker forstyringsgruppen.34 SaLTo ÅRSMELDING 2008


6Kartlegge og forebyggeetablering av kriminellenettverk og gjengerSaLTo ÅRSMELDING 2008 35


Mye av barne- og ungdomskriminaliteten begås innenforfellesskap, grupper, nettverk eller gjenger. Kriminaliteten kanskyte fart blant gjengangere i nettverk og gjenger. Innenfor SaLToskal det gjennom kartlegging, analyse, forebygging og intervensjonjobbes for å hindre negativ påvirkning fra nettverk oggjenger som er kriminelt belastet (Strategiplan 2008).6I 2007 og 2008 er det jobbet målrettet mot 3 størrenettverk/miljøer av ungdom i <strong>Oslo</strong> som begår myekriminalitet. Nettverkene/miljøene har vært ikonflikt med hverandre en rekke ganger. 3 avpoliti–stasjonene, 4–5 bydeler og SaLTo-sentrumhar jobbet aktivt opp mot miljøene.I 2008 har det vært sammenstøt mellom ulikeungdomsgrupperinger rundt omkring i <strong>Oslo</strong>. Grupperingenehar i all hovedsak bestått av ungdom ialderen 15–20 år, som er kjenninger av politiet. Dettoppet seg med skytingen på Furuset høsten 2008.Gatepatruljen og politistasjonene har jobbetsystematisk overfor miljøene. De unges nettverkog tilhørighet har blitt kartlagt. Gatepatruljen ogforebyggende politi på Grønland har sammen medSaLTo-sentrum tatt initiativ til møter med ansvarligebydeler.Det har vært tett oppfølging av de involverteungdommene i flere bydeler. Miljøarbeidere hardeltatt i politiets bekymringssamtaler med ungdommene.Flere mindre lokale tiltak har blitt iverksatt.Det har også vært gjennomført Stor møter(Gatemegling) i konflikter i <strong>Oslo</strong> syd, samt holdtflere konfliktverksteder i <strong>Oslo</strong> syd, Groruddalen ogved Sogn videregående skole.Bydel Alna: Arbeid med alvorlige konflikterDet har pågått konflikter mellom ulike grupperunge voksne/ungdom i <strong>Oslo</strong> siden våren 2007,hovedsakelig mellom grupperinger i <strong>Oslo</strong> sentrumog noen av drabantbyene. Konflikten fikk nestenet dødelig utfall på Furuset 13.oktober 2008, daet skudd traff en ung mann i maveregionen.Bydel Alna kalte sammen representanter forSaLTo i <strong>Oslo</strong> sentrum, Grünerløkka og Gamle<strong>Oslo</strong> og politiet. I tillegg deltok <strong>Oslo</strong> Røde Kors,feltteamet i Alna, fritidssektor og Furuset forum.På møtet forelå det begrensede opplysninger omhvem som hadde deltatt, men hendelsen ble grundigdiskutert og konklusjonene ble: Skulle man hahåp om å få brakt konfliktnivået ned, var det nødvendigå skape et godt grunnlag for en fremtidigmegling. Dette er tidkrevende arbeid. Den andrekonklusjonen var at arbeidet måtte rettes mot hverenkelt av grupperingene, og at dette måtte bli denenkelte bostedbydels ansvar. Det vil bli vurdert,når det er klima for megling i et eventuelt stormøte.Bydel Alna fulgte i 2008 opp på følgende måte:1. Identifisering av aktøreneDette arbeidet forløp forbausende raskt, noe somsannsynligvis skyldes det forebyggende apparatetbydelen og frivillig sektor har bygd opp på Furusetsiden 2005. Dette er mennesker som arbeidermed ungdom og unge voksne som nyter stor tillit imiljøet.2. Kartlegging/relasjonsbyggingAlna feltteam foresto kartlegging av aktørenessosiale situasjon. Det ble raskt klart at de flestehadde betydelige utfordringer i.f.t. utdanning,arbeid og boligsituasjon. Alle var over 18 år. Det bleogså sjekket ut om det fantes uavklarte saker hospolitiet. Dernest er det startet et arbeid for å leggeforholdene best mulig til rette for en utvikling utenkriminalitet.3. Koordinere fire ulike løpa) Arbeid og/eller utdanningb) Løse akutt boligsituasjonc) Lære om konflikter og hvordan håndtere demd) Fritidstilbud36 SaLTo ÅRSMELDING 2008


Furuset Forum, bydelsdirektøren, <strong>Oslo</strong> RødeKors, SaLTo og Alnas ungdoms- og kulturenhet laløpet for hvordan situasjonen skulle håndteres.Forankring i bydelens ledelse er viktig. Det kan blinødvendig å handle raskt.Feltteamet og Røde Kors gatemegling har gjennomførtopplæring i megling over flere dager.Tiltaket kom meget raskt i gang. Ved utgangen av2008 hadde de fleste av guttene allerede tatt trinnto i Røde Kors-utdanningen som meglere. De harlært veldig mye om både seg selv og andre – ogikke minst hvordan forholde seg som meglere tilkonflikter. For et par av guttene vil det være aktueltå utdanne seg videre til instruktør. Feltteamet harfått svært gode tilbakemeldinger fra guttene ift.konfliktmeglingsdelen. Det er besluttet å oppretteet fotballag. Dette vil for en stor del løse utfordringenemed fritidstilbud, fordi det er hva gutteneselv ønsker.Alna feltteam har sammen med Arbeidsmarkedstiltakfor utsatt ungdom og <strong>Oslo</strong> Røde Kors gjort etmeget godt stykke arbeid, men det er fremdeles etstykke frem til at man kan gå i gang med forsøk påå løse den bakenforliggende konflikt. Det vil bl.a.avhenge av hvordan arbeidet går med den andreparten i sentrum av byen.ALVORLIG KONFLIKT: UtenforFuruset senter 13.10.2008. Deter jobbet forbeyggende både førog etter konflikten.SaLTo ÅRSMELDING 2008 37


Bydel Sagene: Jenter, vennskap og utfordringerBakgrunn for prosjektet var at det ble registrertflere jenter som utførte grov vold mot andre jenter.I 2008 endret prosjektet navn fra Jenter, gjeng ogvold til Jenter, vennskap og utfordringer, da dettevar et mer dekkende navn med tanke på prosjektetsutvikling. Skolene og ansatte i fritidssektorenmelder om økt mobbing blant jenter, nasking ogskoleskulk. Problemene oppdages hos stadigyngre jenter, gjerne helt ned i 10–11 års alder. Flereunge jenter har tilknytning til kriminelle gutter –hvor noen er i vel etablerte gjenger.Prosjektet er byomfattende. Det har vært jobbetmed jenter som utøver fysisk og psykisk vold iflere av bydelene. Det har blitt etablert et nettverkmed representanter fra bydelene Sagene, Grorud,Stovner og Bjerke i 2008, samt andre institusjonerog organisasjoner. Alle har hatt et spesielt fokus på«jenteproblematikk». Prosjektet har jobbet medå spre kompetanse: Det har blitt etablert arbeidsgrupperi de forskjellige bydelene. SaLTo-koordinatoreneer aktive i prosjektet.Målgruppa for prosjektet er jenter i alderen10–18 år som viser tegn på skjevutvikling, som kanresultere i utøvelse av fysisk/psykisk vold ellerandre former for kriminalitet. De kan også værepå vei inn i – eller være del av en gjeng. Tegn påskjevutvikling kan for eksempel være skoleskulk,nasking, eller mobbing. Erfaringer fra prosjektethar vist at det er nødvendig med tett oppfølging avjentene.Kompetente ansatte er en forutsetning for ålykkes i arbeidet med utsatte jenter. Det har derforvær viktig å gi ansatte økt kompetanse. Prosjektetsarbeid er teoretisk forankret innen Løsningsfokuserttilnærming, empowerment og familiearbeid.Og metoder som ART (Aggression ReplacementTraining) og Sisterhood-grupper er viktige tiltak iprosjektet. Prosjektet ledes av Ann-Cathrin Faldet,som i tillegg til jobben som prosjektleder arbeidermed en doktorgrad med samme tema. Prosjektetvil i 2009 bli spisset – og få navnet Jenter, vold ogtrusler. Samarbeidet med tiltakene Sisterhood ogUnge gjengangere vil bli utviklet.NÆRMILJØKONTAKTER:Ungdomsarbeiderne i BydelFrogner møter flere jenter somtrenger oppfølging.38 SaLTo ÅRSMELDING 2008


7Målrettet arbeid for å forebyggerusrelatert kriminalitetSaLTo ÅRSMELDING 2008 39


Kriminalitet og rusmisbruk er ofte relatert. Den forebyggendeinnsatsen må søke å integrere det rusforebyggende ogkriminalitets forebyggende arbeidet. Dette må gjøres målretteti forhold til risikogrupper (Strategiplan 2008).7Trendrapporten Barne- og ungdomskriminaliteteni <strong>Oslo</strong> 2008 har fokus på rus, rusmisbruk ognarkotika kriminalitet. Blant unge mellom 18 og 23år er det narkotika som utgjør den høyeste andelenav lovbruddene (21,5%). Blant unge mellom 15 og17 år er narkotika det nest vanligste lovbruddet(14,9%). Rapporten dokumenterer at mange eldreungdommer, både som gjerningsmenn og ofre, erruspåvirket ved vold og voldtekter.I rapporten blir rus og rusmisbruk trukket framsom en av hovedutfordringene. Det er meldtbekymring for området Akerselva/Vaterland, somtiltrekker seg yngre selgere og kjøpere. Det er merbruk av sentralstimulerende rusmidler (amfetaminog kokain) i enkelte miljøer, noe som medførerstørre aggressivitet og mer vold.<strong>Oslo</strong> indre øst: Felles innsats mot rusI bydelene Gamle <strong>Oslo</strong>, Sagene og Grünerløkka harSaLTo og barneverntjenestene gått sammen medGrønland politistasjon om en felles innsats for forebyggingav rusmisbruk, vold og annen kriminalitetblant barn og unge. Politiet erfarer at mange ungedebuterer på rus, og blir utsatt for risikosituasjoneri forbindelse med skoleavslutning og feiringer i maiog juni.I 2008 ble innsatsen lagt til 1. mai og 20. juni, daarrangementet VG-lista Topp 20 gikk av stabeleni <strong>Oslo</strong> sentrum. Begge dager er tradisjonelle «festkvelder»for ungdom i <strong>Oslo</strong>. Mange unge trekker uti byen for å feste. I forkant fikk elever og foresatteranselpost med informasjon om at politi og barneverntjenesteville ha ekstra fokus på rus, bråk ogkriminalitet.De aktuelle kveldene jobbet forebyggende politioppsøkende i bydelene og sentrum. Ansatte frabarnevernstjenestene var på politistasjonen for åta i mot innbrakte ungdommer.Begge kvelder ble flere barn og unge, som rusetseg på alkohol og narkotika, innbrakt til politistasjonenfor samtale. Ungdommenes foresatte blekontaktet, og innkalt til samtale med barnevernetpå politistasjonen.For mange ungdommer var dette første møtemed politi og hjelpeapparat. Foreldrene «måtte påbanen» da ungdommen testet ut rusmidler. Hovedmålsettingenmed innsatsen er å synliggjøre politietog barnevernets felles holdning til rusmisbrukog vold. Tilsvarende samarbeid er etablert ved deandre politistasjonene på «utsatte dager».Utdanningsetaten/Rusmiddeletaten: Unge & RusUnge & Rus ble første gang gjennomført i skoleåret2006/2007. Unge & Rus er et obligatorisk rusforebyggendeprogram for 8. trinn i <strong>Oslo</strong>. Programmetomfattet i 2008 ca. 5000 elever på 48 ungdomsskoler.Den 10. og 11. september 2008 ble årets arbeidsseminari Unge & Rus avholdt. Det var med over150 lærere og samarbeidspartnere. Det var, som påtidligere seminarer, hentet inn foredragsholdere oginnledere fra Nordnorsk Kompetansesenter - Rusog Høgskolen i Bodø, samt lokale krefter fra <strong>Oslo</strong>.Det var satt av tid til gruppearbeid, slik at skolenekunne planlegge gjennomføringen av Unge & Ruspå egen skole. Rusmiddeletatens kompetansesentergir stimuleringsmidler til skolene til gjennomføringav Unge & Rus. Midlene blir overført tilbydelenes SaLTo-koordinatorer.40 SaLTo ÅRSMELDING 2008


Nytt av året:• Videreutdanning for lærere på 15 studiepoengknyttet til Unge & Rus.• En flerkulturell veileder er under utarbeiding• En evaluering av Unge & Rus skoleåret2006/2007• Et tilbud om videreføring av Unge & Rus på9. trinnAll informasjon finnes på nettstedetwww.ungeogrus.noBydel Ullern: Foreldrenettverk mot rusSaLTo-undersøkelsen Ungdom og Alkohol (2007)skapte reaksjoner blant politikere og foreldrei bydelen. Resultatene var på enkelte områderså urovekkende, at mange følte et sterkt behovfor å gjøre noe. Rapporten avdekket en utstraktfestekultur i private hjem, hvor foreldrene i mangetilfeller enten var bortreist eller uten kontroll.Konsekvensene ble dokumentert i undersøkelsen(antall blackouts, seksuelle overgrep, hærverk,vold etc.).Ullern er en bydel med generelt høy levestandardog ressurssterke foreldre. At det også finnesRÅDHUSPLASSEN: Forebyggerevar der da VG-lista Topp 20 blearrangert 20. juni.SaLTo ÅRSMELDING 2008 41


8Målrettet innsatsi sentrum blant barn ogunge i risikomiljøerSaLTo ÅRSMELDING 2008 43


Samarbeidet i sentrum mellom bydel, Barnevernvakten,Uteseksjonen og politiet videreføres. Arbeidet i sentrumsamordnes med SaLTo-arbeidet sentralt og lokalt og«Sentrumssamarbeidet» (Strategiplan 2008).8SaLTo-sentrumarbeidet blant barn og unge i sentrum.Politiet og <strong>kommune</strong>n er i beredskap 24 timer idøgnet i sentrum. Foresatte og bydeler blir løpendeorientert hvis unge driver rundt i belastede miljøeri sentrum. Det er Bydel St. Hanshaugen, ved SaLTokoordinatorenfor sentrum, som er tillagt ansvaretfor å koordinere det kriminalitetsforebyggendeDet er i regi av SaLTo-sentrum etablert et nettverkbestående av ledere fra <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>, <strong>Oslo</strong>politidistrikt og frivillig sektor, blant annet Bydel.St.Hanshaugen, Grønland politistasjon, Sentrumpolitistasjon, Uteseksjonen, Barnevernvakten,<strong>Oslo</strong> Røde Kors m.fl. for å samordne tiltak ogberedskap.SaLTo-sentrum har i 2008 sammen medkoordinator fra politiet, SaLTo-sekreteriatet,strategisk stab i <strong>Oslo</strong> politidistrikt hatt ansvarfor den sentrale tilretteleggingen av tiltaket Ungegjen gangere. Det har vært gjennomført møter ogarbeid opp mot eksterne kommunale og statligeinstanser gjennom året.Samarbeid i sentrumDet har gjennom flere år vært gjennomført fastemånedsmøter i regi av SaLTo-sentrum, beståendeav faste deltakere fra følgende instanser: Uteseksjonen,Forebyggende på Grønland og Sentrumpolitistasjon, SaLTo-Grünerløkka, SaLTo-Gamle<strong>Oslo</strong>, barnevernkonsulent ved Sentrum politistasjon,Ungdom mot vold og <strong>Oslo</strong> Røde Kors.I løpet av 2008 har gruppen iverksatt «fellesdugnader».Den første var i forbindelse med «Topp20- VG Lista» sommeren 2008. I denne sammenhengble de søkt politiet om lov til å ha en standinne på området til arrangementet. Standen blerigget opp av Uteseksjonen og stuffet opp medansatte og ungdom/ brukere fra Uteseksjonen, utekontakterfra bydeler, Røde Kors/ Gatemegling ogSaLTo- koordinatorer fra ulike bydeler. Samarbeidetfungerte godt og tilbakemeldingene var gode.SaLTo-sentrum har gjennom 2008 hatt myefokus på området rundt Akerselva og området oppmot ballbingen på Grünerløkka. Det ble sommeren2008 iverksatt en felles dugnadsinnsats over ukerrundt ballbingen. Det ble arrangert basketballturnering,grilling, musikk- og danseaktiviteter.Målsetting for arrangementene var å ta områdettilbake til ungdommen - og søke å forhindre åpenlyskjøp og salg av narkotika. I forkant av arrangementeneforetok Grønland politi spaning på stedet,for å danne seg et bedre bilde av forholdeneder. Det ble trykt opp T-skjorter med logo «rusfrisone»,samt likelydende plakater som ble satt oppbåde inne og rundt ballbingen på Kuba.På det første arrangementet var Sentrum Tigersmed i gjennomføringen av basketballturneringen,X-Ray sto for grilling og Røde Kors ved URO varansvarlig for gjennomføring av selve konkurransen.Det ble delt ut gavekort til vinnerne. Arrangementenepå Kuba ble besøkt av flere hundre ungdommer.Foruten arrangementer og godt tverretatligsamarbeid ble området godt fulgt opp av patruljerfra Uteseksjonen sommeren igjennom og tilstedeværelseav synlig politi. Det ble en synlig reduksjonog fravær av åpenlys kjøp og salg av narkotikadenne perioden.SaLTo-sentrum, sammen med andre sentrumsaktører,har høsten 2008 meldt om stor bekymringfor den eskalerende og negative utviklingen rundtVaterland og Akerselva. Miljøet er svært belastetog består av en stor, sammensatt gruppe av misbrukereog selgere. I dette miljøet ligger ett av <strong>Oslo</strong>største tilbud til ungdom, Riverside.Hotspot-plasser i sentrumOmrådet rundt Akerselva og ved Vaterland pregesav store ansamlinger av rusmisbrukere. Gruppeneer svært sammensatte og området er preget avmye åpenlys kjøp og salg av narkotika, vold,utagering og en stor andel psykisk syke personer.Andel ungdom som påtreffes av Uteseksjonen ogpolitiet er bekymringsfull stor. Andel personer utenopphold i Norge er også økende.<strong>Oslo</strong> sentralbanestasjon og <strong>Oslo</strong> City har værtet samlingssted for ungdom, som trekker ned til44 SaLTo ÅRSMELDING 2008


sentrum. Uteseksjonen og politiet patruljerer, ogdet meldes til tider om mye ungdom rundt disse«hotspot-plassene».UteseksjonenUteseksjonen er en del av Rusmiddeletatens tilbudtil unge i alderen 17–25 år. Uteseksjonen holder tilpå Grønland og utfører oppsøkende arbeid i <strong>Oslo</strong>sentrum og tilstøtende områder.BarnevernvaktenBarnevernvakten er underlagt Barne- og familieetateni <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>. Det er en byomfattendetjeneste som holder oppe etter kontortid, helgerog helligdager. Barnevernsvakten har lokaler påSentrum politistasjon.GatepatruljenGatepatruljen med 15 årsverk er en del av forebyggendeavdeling på Grønland politistasjon.Gatepatruljen har i 2008 jobbet systematisk oppmot ungdom som har tilhørighet i belastede ungdomsmiljøeri <strong>Oslo</strong> sentrum, men har også måttetprioritere andre gjøremål på grunn av ressurssituasjoneni politiet i 2008.<strong>Oslo</strong> Røde Kors: UROURO er et byomfattende samarbeidsprosjektmellom <strong>Oslo</strong> Røde Kors, <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> og <strong>Oslo</strong>politidistrikt. Prosjektet retter seg mot ungdomi alderen 14–20 år som har <strong>Oslo</strong> sentrum sommøteplass, og som er i ferd med å bli en del av etrus- og kriminalitetsbelastet miljø. Målsettingen erå foreta en «snuoperasjon» i de unges liv, sammenmed ungdommen og andre aktører. De unge skalhjelpes bort fra uheldige miljøer i <strong>Oslo</strong> sentrum oghjem til egen bydel. Målet er en kriminalitets- ogrusfri tilværelse med gode fremtidsmuligheter.URO er basert på et tett og koordinert samarbeidmellom ulike instanser.Det jobbes individuelt med hver ungdom. Det erstort fokus på etablering av nye nettverk, slik atungdommen har reelle muligheter til å bryte meduheldige sentrumsmiljøer. For å lykkes med dettefår alle ungdommene som er med i URO tildelthåndplukkende frivillige, som blir sentrale iarbeidet rundt ungdommen.I 2008 har URO bistått enkelte ungdommer iutvikling og etablering av alternative boformer.Frivillige studenter, rekruttert gjennom Røde Kors,har blitt bosatt sammen med URO-ungdom. Ungdommensbydel (barnevern) har finansiert dette.KUBA: Ungdom og SaLTosentrumtok Kuba tilbake fradopselgerne.SaLTo ÅRSMELDING 2008 45


Ungdom i URO har i 2008 blitt koblet opp tilandre prosjekter og tiltak. En ungdom har fåttplass i et prosjekt, der han har fått muligheten til å;pusse opp egen bolig, skaffe seg arbeidserfaring,få egen bolig til svært lav leie, gjennom egeninnsatsi form av oppussing. Andre URO-ungdommerhar blitt koblet opp mot Gatemeglingsenheter derde har blitt lært opp og kurset i konflikthåndtering.Per 31.01.2009 var det 15 ungdommer aktivtmed i URO. Resultatene så langt viser at de somhar vært med i prosjektet over tid, har begått liteeller ingen ny kriminalitet. Alle er aktive på dagtid,enten i skole eller arbeid.URO er et økonomisk spleiselag mellom stat,<strong>kommune</strong> og det private, hvor man veksler mellomfrivillighet og profesjonalitet. Prosjektet finansieresav Barne- og likestillingsdepartementet, <strong>Oslo</strong><strong>kommune</strong>, <strong>Oslo</strong> Røde Kors og Sparebank1. Høsten2008 ble det startet en evaluering som skal foreliggehøsten 2009.Rusmiddeletaten: TorsdagsklubbenTorsdagsklubben i regi av Uteseksjonen, Rusmiddeletaten,retter seg mot unge menn i alderen17–25 år, som «står på utsiden» av samfunnet.Tiltaket er basert på ung til ung metodikk, derungdom hjelper hverandre til en bedre hverdag,jobb, skole og andre aktiviteter. Tiltaket driver oppsøkendevirksomhet i de mest belastede områdenei <strong>Oslo</strong> sentrum rundt Akerselva.Torsdagklubben er organisert rundt fire hovedtiltak:Temakvelder, workshops, kurs og individuelloppfølging. Det har til en hver tid vært rundt 20ungdommer tett knyttet til «klubben». Sidenoppstarten har mer enn 50 personer vært med.Noen av deltakerne har brutt helt med sitt tidligeremiljø. Noen av disse er ressurspersoner i Torsdagsklubbenog deltar i rekruttering og oppfølging avungdommer. Ungdomskoordinatorene får lønnskompensasjonfor deltakelse i prosjektet.NatteravneneNatteravnene er en humanitær grasrotbevegelsesom har som formål å forebygge vold og skadeverk.Natteravnene i <strong>Oslo</strong> omfatter Natteravnene i<strong>Oslo</strong> sentrum og ca. 30 lokale grupper i bydelene.I 2008 har ca. 5000 engasjerte mennesker, hvorav mange foreldre, vært Natteravner i <strong>Oslo</strong>. Det eret nært samarbeid mellom Natteravnene, bydeler,skoler og politiet.NATTERAVNING: I 2008 harca. 5000 foreldre og andreengasjerte mennesker værtNatteravner i <strong>Oslo</strong>.46 SaLTo ÅRSMELDING 2008


9Styrke innsatsen overformålgruppen 18–23 år(SaLTo+)


Gjennom SaLTo er det gjort tilsvarende erfaringer som i Danmark,hvor SSP+ er etablert. Aldersgruppen 18–23 år er i en vanskelig«overgangsalder». Barne- og ungdomstiltak avsluttes uten atandre tiltak settes inn i tilstrekkelig omfang for å sikre utdanning,sysselsetting, bosituasjon, helse m.m. Aldersgruppen er den mestkriminelt aktive (Strategiplan 2008).9Innsatsområdet forutsetter et nærmere samarbeidmellom tradisjonelle «SaLTo-tjenester» ogsosialtjenesten, NAV, rusomsorgen, spesialisthelstetjenesten,kriminalomsorgen og arbeidslivet.Samarbeid med politiet må i større grad baserespå samarbeid med andre avsnitt enn forebyggende,som pr. dato jobber mot unge under 18 år.Arbeidet må i stor grad baseres på motivasjon ogfrivillighet, da utdanning, sysselsetting og barnevernikke er obligatorisk eller lovpålagt i aldersgruppen18–23 år.Det ble i september 2008 undertegnet enrammeavtale mellom utdannings-, arbeids- ogvelferdsmyndighetene i <strong>Oslo</strong>, dvs. mellom Byrådsavdelingfor kultur og utdanning, Byrådsavdelingfor velferd og sosiale tjenester og NAV <strong>Oslo</strong>. Måleter å få flere til å fullføre utdanning og komme iarbeid gjennom å samordne partenes samledevirkemidler.Bydelene i <strong>Oslo</strong> indre øst: Fra barnevern tilsosialkontorBydelene har sørget for å sette fokus på åut arbeide samarbeidsavtaler mellom barnevernog sosialkontor for å sikre en god overgang til«voksenlivet». I notat nr. 3/08 fra NOVA, ombarne vern og sosialhjelp, fremgår det at det erviktig å komme inn i starten av sosialhjelpskarriererfor unge mennesker som har hatt barnevernstiltak.Det er viktig å gå i dybden for å sikrebest mulig hjelp for problemer som knytter seg tilmanglende utdanning, helseproblemer, arbeidsledighetog bolig. Ved å sette fokus på overgangenbarnevern/sosialkontor har SaLTo bidratt til årette et øket fokus på den problematikken utsattungdom i aldersgruppen 18–23 år møter.7. november arrangerte SaLTo-koordinatoreneet regionalt seminar om overgang fra barneverntil sosialkontor. Deltakerne var ansatte i de fireby delene fra barnevernet og sosialkontorer.Forsker Lars B. Kristofersen presenterte funnfra NOVA-rapport 3/08, der han sammen medStein-Erik Clausen har gått gjennom registerdataom barnevernsklienter i Norge fra 1990–2005.Hovedkonklusjonen i rapporten er at personer somhar vært barnevernsklienter får dårligere levekårenn personer som ikke har vært i barnevernet. Detviser seg å være store forskjeller når det gjelderutdanning, inntekt, bruk av sosialhjelp og arbeidsledighet.Konklusjonen viser at overgang barnevern/sosialkontor er et område som det er viktig å holdefokus på. De fire bydelene vil i 2009 gjennom tiltaki sin regionale handlingsplan sørge for at målgruppen18–23 år blir et prioritert innsatsområde.Bydel Grorud: UNG kompetanseBydelen har en økt bekymring for antall ungdomsom velger bort/faller ut av videregående skole.Bydelen har derfor utviklet et samarbeidsforummed NAV, kalt UNG kompetanse. I dette forumetdrøftes ungdom som står i fare for/har falt ut avskolen. Ungdommene tilbys bistand fra NAV ung(prosjekt), via FRIK (Fritid som kvalifisering) ellerUng i arbeid. Det samarbeides også med Utdanningsetateni forhold til målgruppen. Hensikten erå forhindre frafall, eller fort få de unge tilbake vedå tilby tett oppfølging, andre mestringsarenaersom fritidsaktiviteter og/eller råd/veiledning vedrørendeutdanningsvalg. I UNG kompetanse sitterprosjektledere, OT-kontakt og SaLTo-koordinator.48 SaLTo ÅRSMELDING 2008


Bydel Bjerke: Oppfølgingsteam 15 + (Ung utenfor)Målgruppen for prosjektet Oppfølgingsteam 15+er ungdom i alderen 15–23 år uten sysselsetting,og/eller med liten eller manglende arbeidserfaring.Mange er i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet.Ungdom som kommer fra familier somsliter med økonomi, språk, utdanning og sysselsettingprioriteres. Hovedmålet er å bidra til atungdommene i målgruppen fanges opp tidligstmulig og får veiledning og kvalifisert hjelp.I 2008 har ungdom i økende grad tatt kontakt forå få hjelp til sysselsetting på deltid eller heltid.I alt har 109 ungdommer fått bistand. 59 har fåtthjelp flere ganger, hvor av 19 unge var drop outsfra videre gående skole. Oppfølgingsteam 15+gjennomførte et sommerjobbprosjekt hvor 22 ungdommerjobbet 3 uker på sykehjem, eldresenter,nærmiljøsenter, butikk, camping eller barnehage.Rusmiddeletaten: EXITEXIT ble etablert høsten 2007 på grunn av øktetterspørsel etter institusjonsplasser for ungeEXIT: Et tiltak for ungerusmisbrukere.SaLTo ÅRSMELDING 2008 49


voksne med rusmiddelmisbruk. EXIT er et heldøgnskortidstiltak som gir et midlertidig opphold til ungemellom 18–25 år, som står i fare for å utvikle etalvorlig rusmisbruk – og eventuelt kriminalitet. Deter et nært samarbeid med sosialtjeneste, barnevern,spesialisthelsetjeneste, skole, arbeidsliv,kriminalomsorg – og familie og nettverk der det ermulig og ønskelig. Tiltaket har 8 plasser.<strong>Oslo</strong> indre øst: Samarbeid mellom SaLToog KriminalomsorgenBydelene St. Hanshaugen, Grünerløkka, Gamle<strong>Oslo</strong> og Sagene har inngått en samarbeidsavtalemed Ungdomsteamet i <strong>Oslo</strong> Fengsel. Ungdomsteametjobber med innsatte under 23 år og bistårdem under soning og i forberedelse til løslatelse.Samarbeidet mellom partene ble initiert påbakgrunn av at Ungdomsteamet presenterte sittarbeid for styringsgruppen til SaLTo Indre Øst.Ungdom som har sittet inne trenger mye bistandi forhold til å skaffe seg bolig, arbeid, skoleplassog behandlingstilbud. Dersom primære tilbudmangler når en skal etablere et liv utenfor murene,kan veien tilbake til kriminalitet være kort. Ikkealle unge som sitter inne har aktiv oppfølging frabydelen under soning.Samarbeidsavtalen skal sikre at Ungdomsteamethar en felles inngangsport til bydelenes tjenester.Når Ungdomsteamet i <strong>Oslo</strong> Fengsel kommer ikontakt med innsatte med bostedstilhørighet ien av de fire bydelene skal de kontakte SaLTokoordinatorene.Kontakt skal opprettes så tidligsom mulig under soning. Dersom den innsattehar behov for bydelens tjenester under eller etterfengselsoppholdet skal SaLTo-koordinatorene formidlekontakt mellom Ungdomsteamet og aktuelletjenester, og bistå i koordinering av overgangen frafengsel til frihet. Avtalen mellom ungdomsteameti <strong>Oslo</strong> Fengsel og SaLTo skal tilrettelegge for godesamarbeidsprosesser og avklarte ansvarsforholdmellom partene.50 SaLTo ÅRSMELDING 2008


10Engasjere fleresamarbeidspartnereinnenfor SaLToSaLTo ÅRSMELDING 2008 51


SaLTo er samarbeidsmodell hvor <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> og <strong>Oslo</strong> politidistrikter hovedaktører. Det vil i 2008 bli prioritert å videreutviklesamarbeidet med relevante instanser innenfor statlig, kommunal,privat og frivillig sektor. Dette kan gjøres gjennom samarbeidsavtaler,samarbeid gjennom tjenester og tiltak, informasjon m.m.(Strategiplan 2008)0<strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong> og <strong>Oslo</strong> politidistrikt er hovedaktøreri SaLTo-modellen. Innenfor <strong>kommune</strong>n ogpolitiet er bydelene og politistasjonene sentralei samarbeidet. Bydelsdirektørene leder de lokalestyringsgruppene hvor SaLTo-kordinatorene ersekretærer. For øvrig er Utdanningsetaten representerti styringsgruppene med områdedirektøreneog politiet med stasjonssjefene og eventueltledere for forebyggende avsnitt.I 2008 har mange skoler og Utdanningsetatenkommet tyngre inn i SaLTo-samarbeidet, likesåRusmiddeletaten som har fått overført SaLTosekretariatet.Gjennom flere tiltak er ogsåBarne- og familieetaten, NAV, Kriminalomsorgen,Konfliktrådet i <strong>Oslo</strong> og Akershus og frivilligeorganisasjoner kommet inn i et tettere samarbeidmed SaLTo.Det byomfattende tiltaket Unge gjengangere harikke minst bidradd til å videreutvikle de «forebyggendeallianser». Unge gjengangere er enkrevende målgruppe. Det er en forutsetning at allevirkemidler, innenfor ulike sektorer, benyttes ogsamordnes. Dette gjelder både i kommunal, statlig,privat og frivillig sektor.Gjennom tiltak, samarbeid, konflikthåndteringog megling er friviligeorganisasjoner som <strong>Oslo</strong> Rødekors og Ungdom mot vold tettinne i et samarbeid med kommunaleinstanser – og statligeinstanser som politi, konfliktrådog kriminalomsorgen. Flere tiltak erpresentert forani årsmeldingen.I september 2008 ble det, som nevnttidligere, undertegnet en rammeavtalemellom utdannings-, arbeids- og velferdsmyndighetenei <strong>Oslo</strong>, dvs. mellom Byrådsavdeling forkultur og utdanning, Byrådsavdeling for velferd ogsosiale tjenester og NAV <strong>Oslo</strong>. Dette er en viktigavtale – også for SaLTo. Det ligger mye kriminalitetsforebyggingi utdanning og arbeid.I 2008 har SaLTo rettet mer fokus mot aldersgruppen18–23 år. Dette skyldes høyt nivå påkriminaliteten. Særlig utsatte grupper trenger tiltakog støtte inn i voksen alder. Det må være de ungesbehov for støtte og oppfølging som avgjør – ikkeutelukkende alder. Ungdomsgarantien i forhold tilrus og psykisk helse, som ble vedtatt i september2008, bør på sikt føre SaLTo og spesialisthelsetjenesteninn i et mer systematisk samarbeid.Kriminalitet, rus og psykiatri har mange fellesmålgrupper – også blant ungdom.SaLTo er primært en forvaltningsmodell, menmodellen vil miste støtte hvis ikke ungdom,foresatte, medier, forskere og politikere har tropå modellen. I 2008 ga politikere og forskere sinstøtte gjennom behandlingen av bystyremeldingen,Trygg By-kriminalitetsforebygging i <strong>Oslo</strong>, ogevalueringen Kriminalitetsforebyggingblant barn og unge i storbyene (NIBR/Politihøgskolen). De viktigste brukergruppeneer imidlertid unge ogderes foreldre/foresatte, som ermålgruppe for de kriminalitetsforebyggendetiltakene SaLToskal samordne, koordinereog videreutvikle.52 SaLTo ÅRSMELDING 2008

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!