Hva er en forskningsprotokoll? - Materialteknologi

det ved siden av hovedprosjektsledelse ogsålokale prosjektledere med lokalt ansvar. Ansvarsforholdenemellom de ulike leddenemå være klart presisert.Personell, utstyr og ressurserDe ressursene som inngår i prosjektet, skalbeskrives, både på personell-, utstyrs- ogservicefunksjonssiden. Innsatsen bør kvantifiseresså langt som mulig på alle nivåer iprosjektet. Hvor mange ukeverk er for eksempelnødvendig for de enkelte arbeidsoperasjonenei prosjektet? Dette er en viktigøvelse å gjøre tidlig i planleggingsfasen, dasøknader om eksternt finansierte ressurserstyrkes ved en slik kvantifisering, hvor manogså synliggjør hvilke egne (eller interne)ressurser som vil inngå i prosjektet.ØkonomiHer forutsettes det at et realistisk budsjettsettes opp, både på personell- og driftssiden.I søknadsfasen må man gjøre rede for hvordanprosjektet er tenkt finansiert. Det kan foreksempel være snakk om en delfinsieringmed støtte fra ulike instanser.TidsplanProtokollen skal inneholde en realistiskfremdriftsplan, hvor man må passe på å avsettenok tid til de ulike fasene. En fase somofte underestimeres, er analyse- og rapporteringsfasen.Det bør legges inn klare milepæleri prosjektfasen, hvor spesifikke målskal være nådd.PubliseringHvordan skal så resultatene publiseres? Detkan dreie seg om muntlig fremlegging, foreksempel på en eller flere spesielle konferansereller arrangementer. Som oftest vildet imidlertid være snakk om vitenskapeligeartikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter,eller det kan være at resultatene fraprosjektet skal samles og presenteres i bokform(monografi). De ulike utdanningssituasjonenehar sine krav til publisering. Hvisforskningsoppdraget er bestilt av andre, erdet vanlig å skrive en rapport som er stilet direktetil oppdragsgiver. Husk på å markeredin faglige uavhengighet. Hva med populærfremstillingav resultatene, er det planer omslik publisering?Dette bør nedfelles i protokollen. Forfatterskapbør også avklares i en tidlig fase, ihvert fall hvem som skal være hovedansvarligfor å skrive hvilke deler av resultatene.Uenighet om forfatterskap på felles prosjekterskaper lett strid og vonde følelser. Jo mersom kan avtales på forhånd desto bedre.EtikkNår man planlegger et forskningsprosjekt,kan man tenke på etikk på tre nivåer, i forholdtil–person– gruppe– samfunnRamme 2Forskningsprotokollens disposisjonTittelBakgrunnFormål og problemstillingDesignUtvalgVariablerDatainnsamlingAnalyseProsjektorganisasjonPersonell, utstyr, ressurserKostnader og finansieringsplanTidsplanPubliseringEtikkFor den enkelte person som inngår i en undersøkelse,skal man være opptatt av treting: muligheten for skade, privatlivets fredog selvbestemmelse. Det foreligger risikofor skade hvis man prøver ut nye medikamentereller behandlinger som kan ha bivirkninger.Selv om muligheten for skade erstørst i intervensjonsundersøkelser, kan manogså plage sine medmennesker hvis man utsetterdem for belastende kliniske undersøkelser,nærgående intervjuer eller andrepåkjenninger i studier med observerendedesign.Personvernet er et annet aspekt. Forskningskal aldri formidles på en slik måte atenkeltpersoner kan kjennes igjen. De somdeltar, skal være sikret full konfidensialitet,det vil si at personidentifiserbare data skaloppbevares på en betryggende måte. I alleanalyser skal datafiler avidentifiseres, slik atenkeltpersoner bare er identifisert gjennomet kodenummer. I alle prosjekter der detopprettes personidentifiserbare datasett, måman søke Datatilsynet om konsesjon til ådrive personregisteret.Selvbestemmelse betyr at det skal gjøresklart for alle deltakere at det er helt frivilligå delta, og at det å avstå fra å delta i forskningsprosjekterikke har noen negativ betydningfor muligheten til å få behandling. Personeneskal også kunne trekke seg fra prosjektetnår som helst uten å måtte oppgi noengrunn for det. For at en slik autonomi skalforeligge, må den potensielle deltaker væregodt informert. I mange undersøkelser vildet være rimelig å be om en samtykkendeunderskrift fra deltakeren etter at han ellerhun er informert skriftlig om studien. I renespørreskjemaundersøkelser vil man vanligvisikke be om skriftlig samtykke, man kansi at det å returnere spørreskjemaet utfylt etterogså å ha mottatt et informasjonsbrev, ertilstrekkelig uttrykk for samtykke.På gruppenivå skal man særlig være opptattav hvordan forskningsresultater formidles.I noen tilfeller kan man ramme en helgruppe i samfunnet hvis forskningen formidlespå en negativ måte. Dette er særligaktuelt i samfunnsmedisinsk forskning og ipsykiatrisk forskning, hvis man gjør funn ellerlegger frem teorier som kan være belastende.I samfunnsperspektiv må man avveie nyttenved forskningen mot belastningen forsamfunnet. Én form for belastning er selvfølgeligat forskning koster penger. Man kanogså tenke seg at resultatene av forskningenkan misbrukes.Det er også et samfunnsetisk problem atforskningen kan være bestillingsverk fra økonomisksterke grupperinger som har interesseav en spesiell type svar. Oppdragsforskningbør bevare sin uavhengighet i analyse, fortolkningog publisering av resultater.Før et prosjekt settes i gang, skal det leggesfrem for den regionale etikkomiteen for medisinskforskning. Denne komiteen er rådgivende,og vil av og til ønske en nærmeredialog med prosjektledelsen. For kliniskforskning er det gitt klare retningslinjer i densåkalte Helsinki-deklarasjonen. I visse tilfellekrever tidsskriftredaktører dokumentasjon påat en etikkomité har behandlet og akseptertprosjektet før man kan få en artikkel trykt.Tar alt dette motet fra forskeren?Denne lange listen av ting å passe på i en forsøksprotokollkan vel gjøre noen hver motløs.Det er likevel ikke så ille som det ser ut,og én ting er sikkert: Det lønner seg. Harman laget en tilfredsstillende protokoll, er enviktig del av prosjektet vel i havn. Og manfår færre ubehagelige overraskelser senere.Det er viktig at den som ønsker å begynnemed forskning, er kritisk til denne skjematiskefremstilling av forskningsarbeidet ogdets planlegging, og ikke minst er kritisk tilde gjeldende ideologier om hva som er riktigforståelse og riktig forskningsmetode. Likeveltror vi det kan være nyttig å lære seg enviss basisstruktur først, så får man heller argumenteremot den senere. Det er også viktigå beholde den entusiasmen som har gjortat man i det hele tatt ønsker å utføre et forskningsprosjekt.Hvordan lykkes med prosjektet?Ydmykhet og ærlighetVis ydmykhet overfor oppgaven og vær ærligmot deg selv og dine medarbeidere. Dettegjelder selv om prosjektet er av begrensetstørrelse. Man skal ha respekt for oppgavenog de menneskene som blir berørt. Hvorkjekk man enn føler seg, så har man noe ålære av andre. Ofte har andre utført liknendeprosjekter. Tenk at allting tar mer tid enn dutror, og at mange ting koster mer enn duegentlig har midler til.Man skal prøve å se både svake og sterkesider hos seg selv, hos sine medarbeidere ogi sitt miljø. Åpenhet om egen kompetanse ogegne mål blir godt mottatt og får andre til ååpne seg. Lær dine medarbeidere å kjenne.Det tar tid å bygge opp tillit, men investerin-2466 Tema Tidsskr Nor Lægeforen nr. 25, 2002; 122© Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening.Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 28.1.2013