Hva er en forskningsprotokoll? - Materialteknologi

Hva er en forskningsprotokollog hvorfor er den nødvendig?Tema:ForskningsmetoderI Tidsskriftet nr. 25–28/2002publiseres en artikkelserieom forskningsmetoder.Artiklene er redigert av Preben AavitslandBetydningen av grundig prosjektplanleggingkan ikke understrekesnok.Planlegging av et prosjekt skal endeopp med en forsøks- eller forskningsprotokoll.Dette dokumentet skal inneholde endetaljert fremstilling om hvordanprosjektet tenkes gjennomført. Protokollenskal i tillegg til tittel inneholdeavsnitt om bakgrunn, formål og problemstilling,design, utvalg, variabler,datainnsamling, analyse, prosjektorganisasjon,personell, utstyr og ressurser,kostnader og finansieringsplan,tidsplan, publisering og etikk.Vi gir noen råd for å lykkes. Vis ydmykhetoverfor oppgaven, hold ordenpå prosjektet, ha klare ansvarsforholdog beslutningslinjer, ha evne til åta beslutninger, sørg for støtte i kollegialemiljøer og interessegrupper ogta motstand med godt humør.En forskningsidé kan oppstå på ulikt vis. Detkan starte med en eller flere kliniske observasjoner,ved erfaringsutveksling med kollegereller ved assosiasjoner basert på lesningav vitenskapelig litteratur.En forskningsidé skal gjerne modnes overtid, kastes noe frem og tilbake og gjerne utvekslesmed kolleger eller andre kontaktpersoner.La oss si at man har kommet frem tilet spennende spørsmål som man gjerne skullefinne svar på. For å komme frem til svaretmå det tas en del beslutninger. Hvilke observasjonerav virkeligheten må til? Hvordanskal vi komme i posisjon til å foreta de nødvendigeobservasjonene? Det er mange hensynå ta. Ikke minst vil ressursene, det vil siferdigheter, tid og penger, sette rammene.Det er viktig med grundig planlegging.Altfor ofte kaster man seg over en datainnsamlingsmetode(for eksempel et intervjuskjema)og går i gang med datainnsamlingen.En slik neglisjering av planleggingstraffer seg alltid. Det viser seg ofte at mansamler inn feil data i forhold til sin ofte ubearbeidedemålsetting.I utviklingen av prosjektet skal man tenkenøye igjennom flere forhold (ramme 1) (1, 2).Svarene på de 14 spørsmålene i rammenskal nedfelles i et dokument som gjerne kallesforskningsprotokoll, og som vil være etveiviserdokument overfor forskeren selv oghans medarbeidere. Dokumentet kan sammenliknesmed en dreiebok ved en filminnspilling.Alt vesentlig som skal skje underLeiv S. Bakketeiglbakketeig@health.sdu.dkInstitut for SundhedstjenesteforskningSyddansk UniversitetSdr. Boulevard 23ADK – 5000 Odense CPer Magnusper.magnus@sfi.noDivisjon epidemiologiNasjonalt folkehelseinstituttPostboks 4404 Nydalen0403 Oslo2464–7☞ Se også side 2427marsjen, skal være gjennomtenkt og redegjortfor skriftlig.Før man kommer til protokollskrivingenmå man stille seg selv følgende kritiskespørsmål:– Er problemstillingen forskbar?– Har spørsmålet vært stilt og besvart før?– I så fall, hva er begrunnelsen for å gjenopptaspørsmålet eller problemstillingen?Når man har besvart disse spørsmålene ogfinner grunnlag for å gå videre med prosjektet,begynner detaljplanleggingen, som skalmunne ut i utformingen av en prosjektprotokoll.Denne skal gi detaljerte svar på de førnevnte 14 spørsmål.I tråd med disse spørsmålene kan vi deleprotokollen inn i avsnitt (ramme 2).TittelTittelen på prosjektet er viktig. Den bør væreinformativ, slik at den gir riktige assosiasjonertil hva prosjektet går ut på eller hva mansøker å belyse eller få svar på. Ofte er det behovfor både en omfattende tittel som bestmulig beskriver prosjektet og for en korttittel.Det siste er særlig aktuelt ved større,langvarige prosjekter som gjerne omfattermange observasjoner og mange prosjektmedarbeidere.BakgrunnHer skal det gis et kort sammendrag av studiefeltet,hva som er kjent og hvor man fortsattmangler kunnskap. Den bakgrunnensom presenteres, må begrunne undersøkelsen.Dessuten er det ofte av interesse å presentereegen motivasjon for undersøkelsen,enten dette gjelder praktisk erfaring, spesielleobservasjoner eller egen tidligereforskning.2464 Tema Tidsskr Nor Lægeforen nr. 25, 2002; 122: 2464–7© Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening.Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 28.1.2013

Formål og problemstillingHer skal hensikten med undersøkelsen fremgå.Med formålet («purpose») tenker vi pådet overordnede målet for eksempel eventuellefremtidige nyttige medisinske fremskritt– mens vi med problemstilling («objectives»)mener det eller de konkrete spørsmålsom det skal finnes svar på i prosjektet.Det overordnede målet uttrykker hvilkenkunnskap man ønsker studien skal gi. Problemstillingeneller de operasjonelle formåleneskal derimot være langt mer spesifikke,og de skal være formet slik at det i en analytiskstudie skal kunne gis et svar på spørsmålet.Problemstillingen kan være utformetsom en påstand, eller, som det ofte kalles, ennullhypotese. Den skal være slik formulertat ved å gjennomføre prosjektet er man istand til eventuelt å forkaste nullhypotesen.En hypotese skal være entydig formulertog uttrykke målbare forhold. For eksempel:«Det er ingen forskjell i livskvalitet mellompasienter i sykehjem med og uten rødvinsservering»(nullhypotese). Eventuelt kan vipåstå: «Pasienter i sykehjem der rødvin serveres,har høyere livskvalitet enn pasienter isykehjem der rødvin ikke serveres» (alternativhypotese).Fremfor å benytte hypotesetesting i denstatistiske analysen i forskningsprosjekterhar man mer og mer gått over til bare å beregnestatistiske størrelser og deres usikkerhet.For å leve opp til slike analyser kan problemstillingenvære: «Å beregne gjennomsnittliglivskvalitet for pasienter i sykehjemmed og for pasienter i sykehjem uten rødvinsservering.»DesignDesignen er den tilnærmingen som brukesfor å besvare problemstillingen. Det er særligto ting som skiller de ulike designene.Det ene er om det er en eksperimentell(f.eks. en kontrollert randomisert studie) elleren observerende undersøkelse (f.eks. kohort-eller pasient-kontroll-undersøkelser).Det andre er hvordan undersøkelsen tar hensyntil tid. Er designen prospektiv eller retrospektiveller er det en tversnittsdesign? I protokollenkan vi nøye oss med å skrive en setningom hvilken design som er valgt. Nestetter valg av problemstilling er valg av designdet viktigste som gjøres i et prosjekt.UtvalgMålpopulasjonen er den gruppen vi ønsker åuttale oss om når vi løser problemstillingen.Sagt på en annen måte: Det er den gruppenav mennesker (eller andre enheter) som svarenei vår studie skal føres tilbake til. Problemeter å få tak i et utvalg som er representativtfor denne gruppen. Det må beregneshvor stort utvalget skal være, og protokollenmå fortelle i detalj hvordan utvalget skalvelges ut.Vi har tre nivåer: målbefolkningen, utvalgsrammen(faktisk populasjon) og utvalget.Ofte kan det være store problemer medRamme 1Spørsmål som forskningsprotokollenskal besvareHva er bakgrunnen for at vi ønsker å utføreundersøkelsen?Hva er gjort tidligere?Hva er formålet med undersøkelsen?Hvordan skal vi gå frem?Hva eller hvem skal undersøkelsen omfatte?Hva skal telles, måles, observereseller forstås?Hvordan skal dataene innhentes?Hvordan skal dataene lagres,kvalitetskontrolleres og analyseres?Hvordan skal prosjektarbeidet styresog organiseres?Hva slags personell, utstyr og andreressurser er nødvendig?Hva vil undersøkelsen koste, og hvordanskal vi skaffe penger?Hvordan skal tidsplan og fremdrift være?Hvordan og for hvem skal resultatenepresenteres?Hvilke godkjenninger er nødvendige?Er undersøkelsen etisk forsvarlig?å finne frem til en god utvalgsramme som ertilnærmet lik den målpopulasjonen som viønsker at problemstillingen skal dekke.Overgangen fra utgangspopulasjon til faktiskpopulasjon og til utvalg kan danne basisfor det som kalles seleksjonsfeil ellerutvalgsfeil, og som gjør at resultatet vårtikke blir så korrekt som ønskelig. En typiskseleksjonsfeil er knyttet til rekrutteringen, tilfolks villighet til å stille opp i undersøkelsen.Videre har vi ofte frafall fra studien.I Norge har vi et godt fungerende sentraltpersonregister. Når man skal ha tilfeldige utvalgfra befolkningen, bør man alltid brukedette registeret. Vi kan fra dette registeretvelge utvalg på basis av kjønn, alder og bosted.Når det gjelder hvordan vi skal beregnehvor stort utvalg vi trenger, henvises det tillærebøker i statistikk eller epidemiologi. Utvalgsstørrelsenavhenger av med hvilkensikkerhet vi ønsker å beregne statistiske størrelser,og det kan være klokt å snakke meden statistiker om dette.VariablerHvilke variabler trenger vi å inkludere i vårundersøkelse for å kunne svare på problemstillingen?Ledetråden bør være så mangesom nødvendig, men så få som mulig. Det erviktig å tenke igjennom hvilke variabler somer nødvendige, og hvordan de skal benyttes.Det kan til og med være lurt å sette opp hvordandata senere er tenkt presentert i tabellerog figurer.Ofte gjøres den feilen at forskeren gyverløs på et datainnsamlingsformular, for eksempelet spørreskjema, før det er foretatt enkritisk gjennomgang av hvilke variabler somtrengs. Variablene skal imidlertid først velges,hver variabel skal entydig defineres, ogmåleskalaen skal angis. Ideelt sett bør manta seg tid til å lage en variabelliste i protokollen.En slik liste skal inneholde variablenesbetegnelse, definisjon og måleskala. En måleskalakan være:– Nominalskala, for eksempel 1 = mann, 2= kvinne– Ordinalskala, for eksempel sosial klasse:I, II, III, IV eller V (indikerer rangering)– Intervallskala, for eksempel temperatur ihele grader (like intervaller)– Ratioskala, for eksempel antall døde per1 000I valget av variabler bør man orientere segom hva som er gjort før i liknende undersøkelser.For å kunne sammenlikne med tidligereundersøkelser må vi bruke samme måteå måle fenomener på. Finn også ut om det erforetatt etterprøvninger av hva variablenefaktisk måler (er variablene validert?).DatainnsamlingI denne delen av protokollen skal vi beskriveprosedyrene for innsamling av data. Skal detbrukes intervjuer eller spørreskjemaer? Skaldet gjøres kliniske undersøkelser eller målingeri biologisk materiale? Protokollenskal fortelle hvordan måleredskaper skalstandardiseres. Hvis man skal etterprøvemålingene ved hjelp av validitetsundersøkelser,må også dette beskrives. Det sammehvis det skal gjennomføres en pilotundersøkelse,hvor hele datainnsamlingenforutprøves. Det hører med å fortelle hvordanmålingene skal overvåkes under prosjektetsgang. Prosjektledelsen venter at altskal gå som planlagt. Men det gjør det nestenaldri.Man må tenke på hvordan data skal håndteresetter at de er innsamlet. Rutiner forkontroll av datakvaliteten og plan for innlesingav data i en datamaskin hører med. Detkan dreie seg om inntastning av data på egenPC eller skanning av skjemaer. Ved størreprosjekter er databehandlingsprosedyreneofte omfattende og ressurskrevende.AnalysePlaner for hvordan dataene skal sammenfattesog analyseres beskrives i dette avsnittet.Hvilke statistiske metoder skal benyttes?Det hører med å nevne de statistiske programmenesom skal tas i bruk i kvantitativeundersøkelser.ProsjektorganisasjonArbeidsoppgavene for medarbeiderne i prosjektetskal spesifiseres. For større prosjekterkan det være aktuelt med en styringsgruppeeller en referansegruppe knyttet tilprosjektets ledelse. I multisenterstudier erTidsskr Nor Lægeforen nr. 25, 2002; 122 Tema 2465© Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening.Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 28.1.2013

det ved siden av hovedprosjektsledelse ogsålokale prosjektledere med lokalt ansvar. Ansvarsforholdenemellom de ulike leddenemå være klart presisert.Personell, utstyr og ressurserDe ressursene som inngår i prosjektet, skalbeskrives, både på personell-, utstyrs- ogservicefunksjonssiden. Innsatsen bør kvantifiseresså langt som mulig på alle nivåer iprosjektet. Hvor mange ukeverk er for eksempelnødvendig for de enkelte arbeidsoperasjonenei prosjektet? Dette er en viktigøvelse å gjøre tidlig i planleggingsfasen, dasøknader om eksternt finansierte ressurserstyrkes ved en slik kvantifisering, hvor manogså synliggjør hvilke egne (eller interne)ressurser som vil inngå i prosjektet.ØkonomiHer forutsettes det at et realistisk budsjettsettes opp, både på personell- og driftssiden.I søknadsfasen må man gjøre rede for hvordanprosjektet er tenkt finansiert. Det kan foreksempel være snakk om en delfinsieringmed støtte fra ulike instanser.TidsplanProtokollen skal inneholde en realistiskfremdriftsplan, hvor man må passe på å avsettenok tid til de ulike fasene. En fase somofte underestimeres, er analyse- og rapporteringsfasen.Det bør legges inn klare milepæleri prosjektfasen, hvor spesifikke målskal være nådd.PubliseringHvordan skal så resultatene publiseres? Detkan dreie seg om muntlig fremlegging, foreksempel på en eller flere spesielle konferansereller arrangementer. Som oftest vildet imidlertid være snakk om vitenskapeligeartikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter,eller det kan være at resultatene fraprosjektet skal samles og presenteres i bokform(monografi). De ulike utdanningssituasjonenehar sine krav til publisering. Hvisforskningsoppdraget er bestilt av andre, erdet vanlig å skrive en rapport som er stilet direktetil oppdragsgiver. Husk på å markeredin faglige uavhengighet. Hva med populærfremstillingav resultatene, er det planer omslik publisering?Dette bør nedfelles i protokollen. Forfatterskapbør også avklares i en tidlig fase, ihvert fall hvem som skal være hovedansvarligfor å skrive hvilke deler av resultatene.Uenighet om forfatterskap på felles prosjekterskaper lett strid og vonde følelser. Jo mersom kan avtales på forhånd desto bedre.EtikkNår man planlegger et forskningsprosjekt,kan man tenke på etikk på tre nivåer, i forholdtil–person– gruppe– samfunnRamme 2Forskningsprotokollens disposisjonTittelBakgrunnFormål og problemstillingDesignUtvalgVariablerDatainnsamlingAnalyseProsjektorganisasjonPersonell, utstyr, ressurserKostnader og finansieringsplanTidsplanPubliseringEtikkFor den enkelte person som inngår i en undersøkelse,skal man være opptatt av treting: muligheten for skade, privatlivets fredog selvbestemmelse. Det foreligger risikofor skade hvis man prøver ut nye medikamentereller behandlinger som kan ha bivirkninger.Selv om muligheten for skade erstørst i intervensjonsundersøkelser, kan manogså plage sine medmennesker hvis man utsetterdem for belastende kliniske undersøkelser,nærgående intervjuer eller andrepåkjenninger i studier med observerendedesign.Personvernet er et annet aspekt. Forskningskal aldri formidles på en slik måte atenkeltpersoner kan kjennes igjen. De somdeltar, skal være sikret full konfidensialitet,det vil si at personidentifiserbare data skaloppbevares på en betryggende måte. I alleanalyser skal datafiler avidentifiseres, slik atenkeltpersoner bare er identifisert gjennomet kodenummer. I alle prosjekter der detopprettes personidentifiserbare datasett, måman søke Datatilsynet om konsesjon til ådrive personregisteret.Selvbestemmelse betyr at det skal gjøresklart for alle deltakere at det er helt frivilligå delta, og at det å avstå fra å delta i forskningsprosjekterikke har noen negativ betydningfor muligheten til å få behandling. Personeneskal også kunne trekke seg fra prosjektetnår som helst uten å måtte oppgi noengrunn for det. For at en slik autonomi skalforeligge, må den potensielle deltaker væregodt informert. I mange undersøkelser vildet være rimelig å be om en samtykkendeunderskrift fra deltakeren etter at han ellerhun er informert skriftlig om studien. I renespørreskjemaundersøkelser vil man vanligvisikke be om skriftlig samtykke, man kansi at det å returnere spørreskjemaet utfylt etterogså å ha mottatt et informasjonsbrev, ertilstrekkelig uttrykk for samtykke.På gruppenivå skal man særlig være opptattav hvordan forskningsresultater formidles.I noen tilfeller kan man ramme en helgruppe i samfunnet hvis forskningen formidlespå en negativ måte. Dette er særligaktuelt i samfunnsmedisinsk forskning og ipsykiatrisk forskning, hvis man gjør funn ellerlegger frem teorier som kan være belastende.I samfunnsperspektiv må man avveie nyttenved forskningen mot belastningen forsamfunnet. Én form for belastning er selvfølgeligat forskning koster penger. Man kanogså tenke seg at resultatene av forskningenkan misbrukes.Det er også et samfunnsetisk problem atforskningen kan være bestillingsverk fra økonomisksterke grupperinger som har interesseav en spesiell type svar. Oppdragsforskningbør bevare sin uavhengighet i analyse, fortolkningog publisering av resultater.Før et prosjekt settes i gang, skal det leggesfrem for den regionale etikkomiteen for medisinskforskning. Denne komiteen er rådgivende,og vil av og til ønske en nærmeredialog med prosjektledelsen. For kliniskforskning er det gitt klare retningslinjer i densåkalte Helsinki-deklarasjonen. I visse tilfellekrever tidsskriftredaktører dokumentasjon påat en etikkomité har behandlet og akseptertprosjektet før man kan få en artikkel trykt.Tar alt dette motet fra forskeren?Denne lange listen av ting å passe på i en forsøksprotokollkan vel gjøre noen hver motløs.Det er likevel ikke så ille som det ser ut,og én ting er sikkert: Det lønner seg. Harman laget en tilfredsstillende protokoll, er enviktig del av prosjektet vel i havn. Og manfår færre ubehagelige overraskelser senere.Det er viktig at den som ønsker å begynnemed forskning, er kritisk til denne skjematiskefremstilling av forskningsarbeidet ogdets planlegging, og ikke minst er kritisk tilde gjeldende ideologier om hva som er riktigforståelse og riktig forskningsmetode. Likeveltror vi det kan være nyttig å lære seg enviss basisstruktur først, så får man heller argumenteremot den senere. Det er også viktigå beholde den entusiasmen som har gjortat man i det hele tatt ønsker å utføre et forskningsprosjekt.Hvordan lykkes med prosjektet?Ydmykhet og ærlighetVis ydmykhet overfor oppgaven og vær ærligmot deg selv og dine medarbeidere. Dettegjelder selv om prosjektet er av begrensetstørrelse. Man skal ha respekt for oppgavenog de menneskene som blir berørt. Hvorkjekk man enn føler seg, så har man noe ålære av andre. Ofte har andre utført liknendeprosjekter. Tenk at allting tar mer tid enn dutror, og at mange ting koster mer enn duegentlig har midler til.Man skal prøve å se både svake og sterkesider hos seg selv, hos sine medarbeidere ogi sitt miljø. Åpenhet om egen kompetanse ogegne mål blir godt mottatt og får andre til ååpne seg. Lær dine medarbeidere å kjenne.Det tar tid å bygge opp tillit, men investerin-2466 Tema Tidsskr Nor Lægeforen nr. 25, 2002; 122© Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening.Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 28.1.2013

gen lønner seg. Husk at ikke alle er som deg,og ta særlig høyde for andres temperamentog arbeidstempo.Hold orden i prosjektetIkke la det skure og gå, selv om det ofte kanvære fristende å lukke øynene, håpe det besteog la det stå til. Det må være orden i budsjettarbeidog regnskapsføring. Sørg for atalle tillatelser er på plass. Ikke innfør et skjemaveldefor å holde orden, ta heller stadigestikkprøver hvis du er prosjektleder. Strevetter kvalitet, og finn gode forklaringer påhvorfor kvaliteten ikke er så høy som ønskelig,slik at noe kan gjøres for å bedre situasjonen.Ha klare ansvarsforholdog beslutningslinjerIntet kan være med ødeleggende for et prosjektenn uavklarte ansvarsforhold og kommandolinjer.Klare kommandolinjer nedfelti protokollen betyr trygghet når noe galtskjer eller når noe må gjøres. Hvis du er prosjektleder,skal du lytte etter hvilke frustrasjonersom finnes blant medarbeiderne i prosjektetog være åpen for muligheter som kanavhjelpe problemene. Av og til må man tastøyten ved å gjøre større endringer i et prosjekt,for eksempel ved å be personer om åslutte i prosjektet eller å be dem overta heltandre arbeidsoppgaver. I slike situasjonermå man ha solid dokumentasjon for hvorforendringen er nødvendig, og man må kunnehåndtere det ubehag som endringen medfører.Vær også åpen for at grunnen til at tinggår dårlig eller at medarbeidere er frustrert,kan være din egen innsats eller lederstil.Rapporter alle viktige nyheter tilbake tilmedarbeiderne og eventuelle forsøkspersonereller andre som er direkte berørt av prosjektet.Dette kan være avgjørende for suksessi større prosjekter, hvor oppslutningenover tid er kritisk. Gode rapporteringsrutiner(f.eks. nyhetsbrev) er viktige forutsetningerfor et godt samarbeidsklima. Viktige endringeri prosjektet skal også tilføres protokollenog dateres.Ta motstand med godt humørDu vil møte motstand hvis du drister deg tilå starte et prosjekt. Motstanden øker jo merdu krever at andre endrer seg, og desto mindrekonvensjonelt prosjektet er. Ta høyde fordet i utgangspunktet og la det være stimulerende.Det er ikke farlig å gå igjennom enkonflikt, det kan bane veien for et enklereprosjekt i ettertid.Etter at prosjektet har startet, kan det oppståkonflikter, internt eller i forhold til omgivelsene.Det finnes ikke standardoppskrifterpå hvordan man skal løse slike konflikter.Det viktigste er å ta dem alvorlig og finne uthva som i det vesentlige er saksproblemer oghva som kan knyttes til mellommenneskeligerelasjoner. I et større prosjekt må ofte enstyringsgruppe gripe inn, mens mindre prosjekterofte havarerer hvis sentrale personerblir for uenige. God planlegging, god folkeskikkog vekt på problemstillingen og målenesom skal oppnås virker forebyggende påkonflikter. Man må prøve å være sjenerøs isin omgang med andre og ha respekt for andreskompetanse. Ofte blir man irritert påandres meninger, men det kan være lurt ikkeå oppfatte uenighet som kilde til personligemotsetninger. Det er mye som kan modnesover tid.AvslutningEn gjennomarbeidet protokoll er et godesom vil være den beste støtte i prosjektarbeidet.I tillegg vil protokollen være av stor verdived søknad om pengestøtte. Og endeligvil noen redaktører kunne be om protokolleni forbindelse med publisering av resultateneav prosjektet.Litteratur1. Magnus P, Bakketeig LS. Prosjektarbeid ihelsefagene. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2000.2. Kelsey JL, Whittemore AS, Evans AS,Thompson WD. Methods in observational epidemiology.2. utg. New York: Oxford UniversityPress, 1996.oHa evne til å ta beslutningerDette gjelder også upopulære beslutninger.Mangel på klare beslutninger i prosjektarbeidkan være ødeleggende. Som leder avstyringsgruppen eller som prosjektleder mådu leve med usikkerhet uansett beslutning.Ha støtte i kollegiale miljøerog interessegrupperI større prosjekter kan en referansegruppevære aktuelt, med representanter fra berørteprofesjoner, instanser og institusjoner. Informerdem om problemer og om positiv utvikling,og spør om råd for veien videre.Tidsskr Nor Lægeforen nr. 25, 2002; 122 Tema 2467226© Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening.Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 28.1.2013