Les Statsspråk 2/2009 - Språkrådet

STATSSPRÅKBLADET FOR GODT SPRÅK I STATEN /// NR. 2 – 2009OrdkommisjonenStadig fødes nye ord i språket vårt. Noen oppstår ganske spontant hos én eller flere språkbrukere og spres gjennomuformelle kanaler, sakte og snikende – eller eksplosivt som ordet «snikislamisering». Andre får terminologisk behandlingog vedtas av komiteer. Noen ord blir døgnfluer, andre fester seg og finner med tiden veien inn i ordbøkene.Foto: Torunn Reksten– Arbeidet med nye ord og uttrykk kan være en omfattende prosess.Først må vi finne ut hva som ligger i det utenlandske uttrykket vitrenger et norsk ord for. Jeg finner definisjoner i bøker og på Internettog spør fagfolk og morsmålsbrukere. Ja, og så konsulterer jeg selvsagtordbøkene flittig. Det er viktig at et nytt ord gir samme assosiasjonersom det opprinnelige ordet gjør på opphavsspråket. Samtidig må detpasse i en norsk virkelighet, forteller Hammer.Ordsmed Heidi Hammer ved Språkseksjonen på Kripos.Heidi Hammer er fagoversetter og statsautorisert translatør vedspråkseksjonen på Kripos. Hun må daglig ta stilling til nye ord oguttrykk på politi- og jussfeltet. Språkseksjonen er en intern oversettertjenestesom står til disposisjon for Kripos-tilsatte som trenger hjelpmed oversetting, korrektur og språkvask – alt fra finvask til kokvask!All terminologi som utredes ved seksjonen, blir samlet i en termdatabasesom dekker fem språk.MønsterpraksisVi leser stadig oftere om «best practice» på ulike områder, det vil siframgangsmåter som i praksis har vist seg å fungere bedre enn andre,og som dermed blir eksempler til etterfølgelse. Når det dukker opp etslikt begrep, prøver en gjerne med en direkte oversettelse først, i dettetilfellet «beste praksis» eller «bestepraksis». Denne oversettelsen kansikkert fungere for dem som allerede vet hva begrepet innebærer. Menom ordet skal bli forstått og brukt av så mange som mulig, bør det føyeseg inn i kjent mønster og, ideelt sett, virke umiddelbart gjenkjennelig.Hammer var ikke fornøyd med forslagene «retningslinje», «norm» og«standard», dels fordi disse ordene allerede er etablert med en viderebetydning, dels fordi man mister aspektet «å strekke seg etter enhevdvunnen og forbilledlig praksis».– Vi må gå inn i ordet og spørre hva som faktisk ligger i det, og hva vitillegger det. Hvilket ord ville jeg brukt i norsk sammenheng? Da komjeg fram til «mønsterpraksis», etter modell av «mønsterelev». Mønsterelevkan man jo bare bli ved å te seg som et forbilde – gjennom praksis.Grensesprengende?Ikke alle avløserord er like gjennomtenkte. Betegnelsen «cross bordercrime» dukket opp i forbindelse med at politiet trappet opp innsatsenmot organisert kriminalitet. Det handler om kriminalitet som kryssertil side 2Sjå opp for kommasmygaren!Sommarfuglen kommasmygar og andre artar kan du lese meir om på nettstaden til Artsdatabanken,som er ein nasjonal kunnskapsbank knytt til NTNU. Artsdatabanken forvaltarkunnskap om norske artar og naturtypar. I arbeidet med å kartleggje og skape interesse forbiologisk mangfald er norske namn eit viktig element, og i år blir ein namnebase med norskeog internasjonale artsnamn gjord klar til bruk. Lange lister med namn på alt frå karplantar tilkamelhalsfluger har vore til høyring.Høyringsfristen er gått ut, men det er aldri for seint å hyggje seg med namna på t.d. biller,raudalgar og mosar. Nokre av våre mosefavorittar er piggpistremose, blygglefsemose ogvrengjehutremose. Les meir på www.artsdatabanken.no.www.språkrådet.nowww.sprakradet.noAktueltOrdbøkerRåd om språkFakta om norskLov og rettLeik og lærAndre språksider

OppslagstavlaPollachius pollachius …… er det latinske namnet på fiskeartenlyr. Statspoeten som har skrive diktet«Helt pollachius» på side 4, heiterRagnar Sandbæk og arbeider i Fiskeridirektoratet.Er det fleire lyriske lesararder ute?StadnamnVi presiserer at lov om stadnamn ennoikkje er endra. Stortinget har vedteke åbe Kultur- og kyrkjedepartementet omå greia ut ei lovendring slik at det vedfastsetjing av skrivemåten av gards- ogbruksnamn skal leggjast sterkare vektpå synspunkta til grunneigaren.Endringsframlegget er ikkje lagt fram.KlarspråksprisenMaud Gjeruldsen Bugge har utformakunstgjenstanden som vinnaren avStatens klarspråkspris skal få til odelog eige. Bugge er kunstnarleg leiar ogdesignsjef ved Hadeland Glassverk.Fornyingsminister Heidi Grande Røysdeler ut prisen i august.Ordkommisjonen … fra side 1».geografiske grenser, som for eksempelmenneskehandel og narkotikasmugling. Denførste oversettelsen var «grenseoverskridendekriminalitet».– Her tok man i bruk det første og besteavløserordet – men noen mønsterpraksis var detneppe! «Overskride» brukes mye i overførtbetydning, slik at den moralske konnotasjonentil «grense» lett melder seg hos leseren. Men sliksett er all kriminalitet grenseoverskridende,konstaterer Hammer tørt.Begrepet har også skapt en del forvirring imediene. Blant annet er det blitt skrevet omKripos’ arbeid mot «grensesprengendekriminalitet».– Det må nesten bety at kriminaliteten erblitt epokegjørende – eller «ekstra kriminell»?For ikke å snakke om «grenseoverskridendekriminalitetsbekjempelse». Mener de atpolitiet skal bryte alle grenser for å bekjempekriminalitet? spør Hammer.Selv har hun foreslått «grensekryssende» somavløserord for «cross border» i denne sammenhengen.Krav til avløserordHva som er et godt avløserord, er det mangemeninger om. Ulike ordsmeder legger vekt påulike aspekter, og prinsippene kan lett kollidere.– Engelsk blir ofte oppfattet som mer«økonomisk», med «korte» og «greie» uttrykk.Norske alternativ som både skal speile denengelske termen og være mest muligselvforklar ende, blir fort lange og tungvinte.Folk vil ikke ha «klumpete» termer! Men«ugjennomsiktige» ord kan også være sværtvanskelige å få innarbeidet, selv om de er korteog velklingende. Siden ingen begreper er like, erdet vanskelig å sammenligne alternativeneobjektivt eller sette opp faste regler for ordvalg,sier terminolog og førsteamanuensis JohanMyking ved Universitetet i Bergen.Fruktbar orddugnadAt hver sak er spesiell i ordenes verden, gårfram av en liten idédugnad som tre miljøervar med på i vinter: språkseksjonen påKripos, etterforskere på Kripos og rådgivere iSpråkrådet. Utgangspunktet var en forespørselom avløserord for «child grooming» i denspesialiserte betydningen «å bearbeide et barn– oftest ved å avtale et møte over Internett – iden hensikt å begå seksuelle overgrep».En mulighet er å norvagisere det engelskeordet, altså å tilpasse det til norsk fonetisk ogortografisk: «å grom(m)e» og «grom(m)ing».Kanskje praktisk, men «gromming» sier iutgangspunktet ikke stort. Og i den grad detsier noe, kan det være misvisende, for vi harallerede to ord som uttales på samme vis, menhar ulikt opphav og betydning. I verste fallkunne denne løsningen ha gjort det vanskeligå bruke ord som «gromgutt» i den opprinneligebetydningen.Det engelske verbet «groom» brukes blantannet om å stelle og strigle hester, pleie dyreller seg selv og videre om å lære opp ogforberede. Dyr eller mennesker imellom er«grooming» òg stell (for eksempel lysking) forå styrke sosiale bånd. En slik ferdiglagetdelbetydning har ikke den norske ekvivalenten.I det engelske språket boltrer man seggladelig i metaforer og gir kjente ord nye ellerutvidede betydninger. På norsk er vi mertilbakeholdne med den slags leken bruk avkjente ord, særlig når emnet er alvorlig.Derfor blir det vanskelig å få gjennomslag forå oversette til noe så malende som «barnestrigling»,og «barnestell» er heldigvis opptatt.Enda djervere metaforbruk kunne gitt ordsom «barnefisking» eller «tillitsfisking», somnoen foreslo under idédugnaden.En god framgangsmåte er å se på selvefenomenet med friske øyne. Her er det ganskeenkelt snakk om en slags «innynding» eller«sjekking», mente noen. «Bearbeidelse» sierogså noe om prosessen, og får fram detbevisste og målrettede i den. Det har entydelig negativ valør når det brukes i sammenhengen«bearbeidelse av mindreårige». Men ilikhet med «grooming» representerer«bearbeidelse» gjerningen fra overgriperenssynsvinkel. I offentlige dokumenter kan detderfor være behov for å distansere seg frabegrepet ved for eksempel å sette det ianførselstegn. Etterforskerne var opptatt av åfå frem alvoret i selve «grooming-prosessen».De hadde selv brukt «ulovlig manipulasjon»eller «ulovlig bearbeidelse», men syntesikke uttrykkene var dekkende nok.Forslaget som til slutt ble sendt tiloppdragsgiveren, var «barnelokking».Hovedargumentet var at «lokking» i dennesammenhengen faktisk er i bruk fra før – barner blitt advart mot «lokkere» i lange tider.Visste du atKripos er kortnavnet for «Den nasjonale enhet for bekjempelseav organisert og annen alvorlig kriminalitet»? På nynorsk erdet fulle navnet «Den nasjonale eininga retta mot organisertog annan alvorleg kriminalitet».Kripos feirer sitt 50-årsjubileum i år? Om du vil brukebokstaver istedenfor tall, heter det femtiårsjubileum.Vi gratulerer!På godt norskbest practice mønsterpraksis,bestepraksis, beste praksiscross border crime grensekryssende/grensekryssande kriminalitetchild grooming barnelokking, bearbeidelse/bearbeidingav barn (i seksueltøyemed)2STATSSPRÅK NR. 2 – 2009

PÅ PLAKATENLovhenvisningerSkal titler på lover skrives med stor eller liten forbokstav? Bruker vi lang eller kort tittel?Hvordan skal vi referere til navn på lover i løpende tekst? Hva med målformen? Her er en oppsummering.Stor eller liten forbokstavNavn på lover og forskrifter skrives medliten forbokstav:• lov om tiltak mot hvitvasking ogterrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven)Regelen om liten forbokstav gjelder ogsåforskrifter, traktater, konvensjoner o.l.:• bevilgningsreglementet• barnevernskonvensjonenMen når forleddet er et egennavn, skalforbokstaven være stor:• Bernkonvensjonen• SvalbardtraktatenMerk også at Grunnloven skrives med storforbokstav.TittelAlle lover har en lang, offisiell tittel. Det erden lange tittelen som brukes i f.eks. juridiskedokumenter, og den innledes nesten alltidmed «lov om ...».Dersom vi også vil ta med datoen da lovenble godkjent i statsråd og lovens nummer,settes denne informasjonen mellom lov ogom. I juridisk språkbruk er det vanlig å utelateav foran datoen.• lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingersadgang til riket og deres opphold herKorttittelMange lover har en korttittel i tillegg til denlange. En korttittel er offisiell bare hvis denstår i parentes etter navnet på loven i Lovdataog Norges lover, slik:• lov om utlendingers adgang til riket og deresopphold her (utlendingsloven)Andre lover har gjennom praksis fått mereller mindre innarbeidede korttitler. Dissekorttitlene er ikke offisielle.• lov om målbruk i offentleg teneste →målbrukslova eller mållovaI vanlige prosatekster er det mer vanlig ogleservennlig å bruke korttittel (offisiell elleruoffisiell) når vi henviser til lover.ForkortelserDet finnes ingen offisiell liste over forkortelserfor lovtitler. Skrivemåten i forkortelsenesom er oppgitt i Lovdata, kan derfor avvikefra skrivemåten i dokumenter fra detansvarlige departementet.I offentlige dokumenter som lovproposisjonerog rundskriv er det mer vanlig åbruke korttitler enn forkortelser. Forkortelserbrukes i en del andre sammenhenger,blant annet i brev.Lovforkortelser følger hovedregelen omforkortelser. Det betyr at de skal skrives medpunktum:• straffeloven → strl.UthevingI løpende tekst er det ikke vanlig å uthevelovtitler. Men hvis en lovtittel er lang, kan vibruke kursiv eller anførselstegn for å skilleden fra resten av teksten:• Han hadde ikke satt seg inn i «lov 15. mai2008 nr. 35 om utlendingers adgang tilriket og deres opphold her» tidligere.Inndeling: paragraf, ledd og punktumLover er delt inn i paragrafer, som igjen erdelt inn i ledd. Et ledd kan være delt inn iflere punktum, bokstaver, numre ellerstrekpunkter.Vi kan skrive ordet paragraf eller bruketegnet §. Paragraftegnet står alltid forantallet:• § 21Når vi viser til flere paragrafer, bruker vivanligvis to paragraftegn:• jf. §§ 10 og 15• se §§ 10 til 20Noen lover har en kapittelvis nummerering,med en kombinasjon av kapittelnummer ogparagraftegn. Det første tallet viser tilkapittelet, det andre til paragrafen. Det skalvære bindestrek mellom de to tallene:• § 2-1Det er ikke noe i veien for å innlede ensetning med paragraftegn.OrdenstallNår vi refererer til nummer på ledd ogpunktum, bruker vi helst bokstaver, ikke tall:• § 21 første leddFormen annen/annet (for «nummer to»)brukes mye i juridisk litteratur. Det er ogsåmulig å bruke andre. Unngå å veksle mellomformene i én og samme tekst.Tegn og mellomromDet skal være mellomrom mellom paragrafog tall og mellom tall og bokstav:• § 126 aDet skal ikke være komma mellom paragrafog tall eller mellom ledd og punktum:• kulturminneloven § 10 første ledd tredjepunktumGenitivs-sI juridisk litteratur er det vanlig å utelategenitivs-s når man henviser til lover medkorttittelen:• utlendingsloven § 21Når vi ikke har med hele korttittelen, menbare det siste leddet, skal s-en være med påbokmål:• lovens § 21På nynorsk skriver vi slik:• § 21 i lova/lovenMålformNår vi henviser til den lange tittelen på enlov eller forskrift, bruker vi målformen somden aktuelle loven er skrevet i:• Selskapet fikk bot for brudd på lov omburettslag § 1-5.Annerledes er det hvis vi bruker korttittelen.Den skal være i samme målform somteksten vi skriver.. Noen ganger må vioversette korttittelen selv:• Selskapet fikk bot for brudd på borettslagsloven§ 1-5.Det som står ovenfor, gjelder vanlig prosa.I lovtekster henviser vi alltid til en lov pålovens egen målform, også når vi brukerkorttittelen.STATSSPRÅK NR. 2 – 2009 3

Returadresse:SpråkrådetPostboks 8107 Dep0032 OSLOBSPRÅKTIPSSpråkeggetBidrag til denne spalten erverpet av skrivendemennesker i stat ogpresse. Dagens eksempeler hentet fra Dagsavisen.Politidistriktet etterforskesav Spesialenheten for grovuforstand i tjenesten [...].De uforstandige har endelig fått ansvar ogoppgaver! Er det dette som kalles«inkluderende arbeidsliv»?Bin-destrekAutomatisk orddeling kan gje oss mange artigenye ord. Desse døma er henta frå norske aviser:heisan-ordning, svigermord-rømmen,velferd-spermisjon, pils-pisser, vind-yrker,poten-spiller, sydame-rikansk, do-planger,budsjett-aper.Du kan bruke mjuk bindestrek om du vil hakontroll over delinga av ord som hamnar påslutten av ei linje. Slik kan du unngå at ordet«bindestrek» blir «bin-destrek». Mjukbindestrek lagar du ved å trykke på«Ctrl» + «-».Når ordet ikkje står på slutten avei linje, «forsvinn» bindestreken av seg sjølv.DIKTETHelt pollachiusSer ut som en kjei seinår du lemper deninn over båtripamen legger seg pent i routen sprell og spasmersom en dorsk torskkan jo bli helt pollachiusav sånt.Noensinne hørt om en yr lyr?Ragnar SandbækFor måltrostarSist såg bokfinkane på bøyinga av inkjekjønnsordsom endar på -ium og -eum. Desse ordamisser -um- før bøyingsendingane i beggemål. (Unntak: stofford som opiumen/opiumet.)Bortsett frå um-bortfallet i bestemt form erium- og eum-orda regelrette, jamfør t.d. hus:eit hus – huset – hus – husaeit museum – museet – museum – museaeit medium – mediet – medium – mediaMerk: På nynorsk er ubunden form eintal avinkjekjønnsord alltid lik ubunden form fleirtal.Vi legg ikkje til noka r-ending. Museum ogjubileum har òg heilt regelrette synonym: jubiléog musé.Men ver varsam med ium-ord, og ikkje skriveit kriterie og eit stadie! Rett nok finst det ordmed -ie i grunnforma, men det er hankjønnsord(ein subsidie – fleire subsidiar). Eit kjemikalium/kjemikalkan òg heite ein kjemikalie. Herer det ingen tydingsskilnad. Men eit studium(fleire studium) er noko anna enn ein studie(fleire studiar)!Hjelp til ordklekking!Har du nokon gong ønskt deg eit treffande ordfor noko eller nokon som du elles treng mangeord for å beskrive? I norsk har vi ein god delslike nyare skreddarsydde ord, t.d. rikssynsar,linselus og satsebuss.I førre utgåve introduserte vi ordetkumlekoma om den mette døsen etter t.d. einseminarlunsj. Denne gongen spør vi: Kvenkan klekkje ut eit godt ord for «papiret dualltid gløymer på kopiplata, og som ein kollegakjem med seinare»?Send forslaget til stat@sprakradet.no. Merke-posten «nytt ord».Veit du om andre fenomen som ropar på eiteige ord? Skriv til oss, så kan vi kanskje be omhjelp til det òg.MillionvisEtter tal med desimalar skal det grovt sett verefleirtalsform av ordet million: 1,5 milli onar.Men når desimalen er 1, er det valfritt: 1,1million(ar). Merk òg: halvannan million.For bokfinker«Blant den anmeldte kriminaliteten er skatteogmomsrelaterte lovbrudd [...]», kan vi lese ien politirapport.Preposisjonen blant styrer gjerne ord oguttrykk som betegner en gruppe, flereindivider eller fenomener:• Hun er blant de fremste på sitt felt.• Blant søkerne til stillingen er Peder Ås ogLars Holm.• Det er en forræder blant oss.Vi bør altså ikke bruke blant sammen med etentallsord (kriminaliteten). Selv om ordetkriminalitet er en samlebetegnelse (forbrytelser,kriminell virksomhet), er det fortsattgrammatisk entall, i likhet med f.eks. politiet:Vi kan høre at en setning som «blant politiet»er gal, selv om den er forståelig. Det riktige er«blant politifolk» eller «i politiet».I stedet for den setningen som står irapporten, kunne skribenten med hell haskrevet «Blant de anmeldte forbrytelsene er[…]» eller mer muntlig: «Noen av de anmeldteforbrytelsene er […]».STATSSPRÅKBladet for godt språk i statenAdresse:SpråkrådetPostboks 8107 Dep0032 OSLOTelefon til Språkrådet og Statsspråk:22 54 19 50Redaktør:Torunn Rekstentorunn.reksten@sprakradet.noAbonnement og adresseendring:Lars Erik Klemsdallars.erik.klemsdal@sprakradet.noUtforming:Marit Heggenhougen | cmykdesign.noTrykk: NR 1 ArktrykkOpplag: 18 500Redaksjonen avslutta 22.05.2009ISSN 0805-164X4STATSSPRÅK NR. 2 – 2009