Anniken Huitfeldt - Forsiden - Foreningen Norden

LEDER22. juli – nordisk solidaritetTRE STORE HJERTER av røde roser møtte megved inngangen til Stortinget en dag i begynnelsenav august. Hjertene var en hilsenfra folk i Danmark som spontant ville uttrykkesin medfølelse etter tragedien den22. juli.For meg har denne hilsenen betydd merenn alle kondolansetelegrammene som harkommet fra statsledere verden over. Detspontane uttrykket for medfølelse bekreftetnok en gang at vi i Norden legger både verdiog et reelt innhold i uttrykket ”broderfolk”.Dette handler om noe mer enn det politiske”vennskap” som utøves mellom stater, derpolitiske agendaer alltid ligger under. Dennesolidariteten springer ut av følelser en harfor sine nærmeste, denne gang i kollektivforstand. Her ligger det ingen agenda bak.Man bare gripes av empati for noen som ståren nær.Nok en gang minner dette oss om at detnordiske fellesskap er bygget på en grunn-mur av kultur, språk og samhørighet. Oppgjennom historien har dette vært den drivendekraften i det nordiske samarbeidet.Våre politiske ledere har samarbeidet når detvar til åpenbar nytte, ellers har de føyd seghalvhjertet etter krav fra befolkningen omsterkere samarbeid.Da Danmark mistet nesten en tredjedel avlandet i den dansk-tyske krig i 1864, protesterteHenrik Ibsen mot det svik han mentelå i at Sverige-Norge ikke løftet en finger.Mange frivillige meldte seg, og kravet omsamarbeid vokste i befolkningen gjennomDen skandinaviske bevegelse. Siden har vived mange korsveier sett at statenes regjeringervelger forskjellige veier. Stormaktenesspill har også gjort seg gjeldende i Nordenog splittet oss der vi over tid kanskje hellerburde stått sammen. At vi eksempelvis harforskjellige tilknytningsformer til EU og NATO,springer ut fra nettopp dette.Vi sender en stor takk til våre nordiske søstreog brødre for den medfølelse og oppmerk-OLEMIC THOMMESSENStyreledersomhet vi har fått etter den ufattelige tragediensom rammet oss i sommer. Så gjemmervi de gode tankene i våre hjerter og kommerstyrket ut, sikrere enn noen gang på atdet nordiske arbeidet er viktig, og at vi somfolkelig bevegelse bærer et særlig ansvar forå holde frem den nordiske tanken – uten vikarierendepolitiske agendaer.NESTE NUMMER:Norden nr. 4/2011kommer ut i midtenav desember. Fristfor innlevering avmateriell er 30.oktober 2011.PÅ FORSIDEN:KulturministerAnniken Huitfeldt.Foto: Berit Roald/ScanpixLes saken på side 12.UTGIVER:Foreningen NordenHarbitzalleen 24, N-0275 OsloTelefon: (+47) 22 51 67 60Telefax: (+47) 22 51 67 61E-post: foreningen@norden.noNett: www.norden.noISSN:1890-2103OPPLAG:5500ANSVARLIG UTGIVER:Espen StedjeE-post: espen@norden.noREDAKTØR:Kathrine H. EriksenE-post: kathrine@norden.noDESIGN/LAYOUT:Kathrine H. EriksenTRYKK:EcoPrintINNLEGG:Innlegg sendes på e-posteller til Foreningen Nordenper post. Redaksjonen tarikke ansvar for materiell somikke er bestilt. Innsendteartikler blir ikke returnertdersom det ikke blir bedtom det. Redaksjonenforbeholder seg retten tilå redigere artikler og til åbruke disse på ForeningenNordens internettsider:www.norden.noABONNEMENT:Dette får du gjennom etmedlemskap i ForeningenNorden. Meld deg inn på vårenettsider: www.norden.no ellerbenytt innmeldingsblankettenbak i bladet. Du kan også meldedeg inn ved å sende en e-posttil foreningen@norden.noRedaksjonen ble avsluttet23. september 2011.203/2011 www.norden.no

INNHOLD101220242Leder21Nordisk musikk i Berlin3Innhold22Skandinaviska skolan i Bryssel4Nordens grunnlov 50 år24En sommer med minner for livet5Fortsatt fokus på språk26Norden fikk sin egen plass6Da Norden sto stille28I dronning Blancas fotspor8Manhattans lilla Skandinavien30Nytt fra våre lokallag10Danmark, Norge og fædrelandet32Nordisk kryssord12Portrettet: Anniken Huitfeldt33Medlemsinfo/innmelding16Velkommen til Lille-Finland34Nordisk medlemsbutikk18Islenderen tar revansje35Nordisk boktilbud20Sammen hjemme – sammen ute36Et dypdykk i Nordens arkivwww.norden.no 03/2011 3

AKTUELT I NORDENTEKST: GENERALSEKRETÆR ESPEN STEDJENordensgrunnlov 50 år23. mars 2012 er det 50 år siden Helsingforsavtalen ble underskrevet. Norden fikk en fremsynt avtalesom regulerer det offisielle nordiske samarbeidet. Landene kom overens om å videreutvikle samarbeidetpå det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske området, og innen samferdsel og miljøvern.HELSINGFORSAVTALEN FAVNER VIDT, fra kulturog utdanning til økonomi og lovgivning,i tillegg til å regulere Nordisk Råd ogMinisterråds arbeidsformer. Innbyggere iNorden har hatt stor glede av blant annettilgang til høyere utdanning, lovgivningssamarbeidet,enklere muligheter til åskifte nordiske statsborgerskap og tilgangtil sosiale goder ved opphold i et annetnordisk land, for å nevne noe.Dersom intensjonene i avtalen haddeblitt fulgt opp i større grad, kunne Nordenha vært en enda mer dynamisk ogfremtidsrettet region i verden. En mer omfattendesamordning av lover og reglerkunne ryddet grensehindre av veien ogført til flere forbindelser over grensene.Kunnskapen om nabolandenes språk ogkultur kunne bidratt til tettere kontakterog gjort det enda enklere å jobbe ellerstudere i et naboland.Ifølge Helsingforsavtalen skal statsborgerei øvrige nordiske land behandleslikt med landets egne borgere ved utformingav lover og regler. Men det kangjøres unntak. Det fellesnordiske arbeidsmarkedetskal bevares og utvikles, heterdet. Allikevel opplever nordboere somflytter over grensene, å støte på grensehindre.Selv om landene ønsker ”størst mulig frihetfor kapitalbevegelser”, opplever vi gebyrerved betaling av regninger til andrenordiske land. Gebyrer som er betydelighøyere enn innen eget land.Danmarks, Finlands, Islands, Norges ogSveriges regjeringer er enige om at ”undervisningenog utdannelsen i skolene i denordiske land skal i passende omfangomfatte undervisning om språk, kultur ogalminnelige samfunnsforhold i de øvrigenordiske land”. Allikevel viser Utdanningsdirektoratetsundersøkelse fra 2010 at detstår dårlig til med nabospråkundervisningeni norske skoler.“Landene bør opprettholde og utvidemuligheten for å studere og avlegge eksamenved dets læresteder”, står det i avtalen.Allikevel har det kommet forslag omå begrense nordboeres tilgang til studieri Danmark.Det er derfor en viktig oppgave for ForeningeneNorden å passe på at avtalen følgesopp i praksis.Nordens dag23. mars er Nordens dag. Denne dagenmarkerer inngåelsen av Helsingforsavtalen,og feires ofte av Foreningen Nordenslokallag med nordisk gjestebud og nordiskeflagg.Det er god grunn til å feire Nordens dagog 50-årsjubileet i 2012. Foreningen Nordenvil bruke jubileet til å sette fart på detnordiske samarbeidet.403/2011 www.norden.no

SPRÅK I NORDENFortsatt fokus på språk!– Det å kunne snakke med hverandre i Norden på et skandinavisk språk, gir tilgang til storedeler av vår felles kultur og tildeltagelse i det nordiske kultur- og samfunnsliv, sier generalsekretærEspen Stedje. TEKST: KATHRINE H. ERIKSENÅrets forfatterturné arrangeres samtidig som Nordisk Bibliotekuke.Tema for bibliotekuken i år er “Humor i Norden”. Tekstene som skalleses er Mustafas Kiosk av Jakob Martin Strid og Populærmusikk fraVittula av Mikael Niemi.Foreningen Norden fortsetter sinsatsning på nabospråksforståelse, ogpresenterer her noen av høstens aktivitetermed fokus på språk.NORDISK FORFATTERTURNÉForeningen Norden har fått muligheten til åvidereføre fjorårets prosjekt Nordisk forfatterbesøkved å bli valgt ut til å være en del avNordisk språkkampanje 2011. Kampanjener en satsning fra Nordisk Ministerråd ogskal blant annet synliggjøre nordiske språkog kultur, styrke og skape oppmerksomhetom nordisk språkforståelseblant barn ogunge, og gi skolelærereredskaper til å arbeidemed nordisk språkforståelse.Fra 14. til 18. novemberskal fire dansk- og svensktalendeforfattere holdeforedrag for skoleklasserpå mellom- og ungdomstrinni forskjellige delerav landet. Forfatterne i årer Jakob Wegelius, ZulmirBečević, Per Nilsson ogNicole Boyle Rødtnes. Deforbereder seg nå på å reiserundt til skoler i Norgesom en del av Nordisk forfatterbesøk.– Det har vært en omstendeligprosess å leggeopp årets forfatterrutefor å sikre at flest muligav de skolene som harmeldt sin interesse, fårbesøk, sier turnéansvarlig,Petter Knutsen Bjørkelo.Han kan også meddele atså langt har 30 skoler fåttbekreftet besøk av en av denordiske forfatterne.Fullstendig liste overskolene som besøkes, er å finne på norden.no under Norden i Skolen og Forfatterbesøk2011.BRUK SKANDINAVISKFjorårets store suksessprosjekt ”Bruk skandinavisk”har blitt videreført også i år,med fokus på utvikling og videreføring avFacebook-siden. Bruk skandinavisk har nåover 1500 tilhengere på nettsamfunnet, ogoppdateres flere ganger per uke med videoer,lenker og annet med nordisk innhold.Det er også en stor grad av interaktivitet påsidene, og tilhengerne bidrar ofte selv medinnlegg eller annet de mener er relevant. Dethar også blitt trykket opp en ny brosjyre somsendes ut sammen med skolepakken. Denneinneholder blant annet et ”Skandikryss”med språktypiske ord på svensk og dansk.SKOLEPAKKEN 2011Årets skolepakke, som har gått ut til alleForeningen Nordens medlemsskoler, inneholdtfor grunnskolen blant annet MustafasKiosk av danske Jakob Martin Strid. Detteer en DVD med små finurlige tekster lestpå dansk av Poul Dissing akkompagnert avenkel animasjon. Elever i videregående skolefikk tilsendt boka Förbundsstaten Nordenav Gunnar Wetterberg samt et undervisningsoppleggsom skal være med å dekkedet nordiske aspektet ved læreplanens kompetansemål.Undervisningsopplegget er produsertav Foreningen Norden i samarbeidmed Anne Kjersti Jacobsen, som er lærer vedRamstad skole og aktiv i skoleseksjonen tilDen norske historiske forening (HIFO).– Vi er veldig fornøyde med å sende utMustafas Kiosk i årets skolepakke. Det erspesielt viktig for barn i grunnskolealder å fåmuligheten til å lytte til dansk. Mustafas Kiosker humoristisk, lett tilgjengelig og passerperfekt til målgruppen, sier skolekonsulentHeidi Lønne Grønseth,– En styrking av språkfellesskapet kan bidratil at Norden blir en fremtidsrettet og dynamiskregion. Det gjør det mulig å ta i brukvårt felles studie- og arbeidsmarked, utenstore språklige hindringer. Eksempelvis gjørspråkfellesskapet det mulig for titusener avsvensker å jobbe i Norge. For å få språkfellesskapettil å fungere, må vi vise toleranse overforspråklige versiasjoner i de skandinaviskedialektene. Samtidig må vi ikke glemme atNorden har et stort mangfold av andre språksom er med på å berike regionen, avsluttergeneralsekretær Stedje.www.norden.no 03/2011 5

SAMHOLD I NORDENMennesker samlet på Sergels torg i Stockholm da ofrene for sommerens terrorangrep i Oslo og på Utøya ble minnet med ett minutts stillhet over hele Nordenden 25. juli kl 12.00. (Foto: Gunnar Lundmark / Scanpix)Da Norden sto stilleKirkeklokkene ringer, og flaggene har stoppet på halv stang. Folk setter ned farten, ser påhverandre og senker blikket. Til slutt står de helt stille. Klokka er 12 den 25. juli, og heleNorden sørger. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE603/2011 www.norden.no

NORDEN I VERDENVarje år tar Scandinavia Houseemot runt 100 000 besökare.Manhattans lilla SkandinavienÅr 2000 invigdes Scandinavia House i en ljus och rymlig byggnad på Manhattans Park Avenue. Medtiden har huset utvecklats till en livlig samlingspunkt där över 100 000 besökare tar del av nordiskmat, konst, musik och kultur varje år. TEKST: EVA PAULSEN. FOTO: THOMAS OLSEN– Många besökare från Skandinavienkommer in i byggnaden och utbrister:“Oh my god, det känns ju som hemma”! Detberor nog mycket på den lätta, nordiska designenskapad av arkitekten James Polchek,som har studerat i Danmark, säger EdwardGallagher. Han är ordförande för American-Scandinavian Foundation, som år 2000 lätbygga Scandinavia House för att skapa etthem och högkvarter åt stiftelsen. När hanberättar om husets historia och verksamhetär engagemanget tydligt.– Jag är väldigt förtjust i att jobba här!Det känns bra att syssla med något som förbättrarmänskligheten lite grann. Jag tyckeratt det är viktigt för oss amerikaner att läraoss om andra länder och från de nordiskaländerna kan vi lära oss mycket.SPÄCKAT PROGRAMI denna utbildande anda bjuder ScandinaviaHouse på ett program fullspäckat medevents. Just nu hålls en serie föreläsningarmed Nobelpristagare (Kofi Annan är nästatalare på listan), man visar flera konstutsällningarvarje år, det spelas teaterföreställningaroch mängder av konserter med nordiskaartister.– I år är dessutom stiftelsens hundraårsjubiléumvilket firas med tre stora utställningar,berättar Edward Gallagher.Nationalmuséerna i de nordiska ländernahar lånat ut verk av nordiska konstnärer somZorn, Carl Larsson och Munch – några avdem var med på vår allra första utställningår 1912!Scandinavia House är också utrustat medett center för barn, ett bibliotek, auditorium,café och restaurang, kontorslokaler, samt enbutik. Här arbetar Laura Walther-Winterhaltersom berättar att butiken, som säljernordisk design, smycken och glaskonst, harett väldigt varierat klientel – till och med endel kändisar.– Uma Thurman och Hilary Swank harbåda shoppat här! Vi får även hit en hel delskandinaver som uppskattar att kunna köpasina favoritmärken utanför hemlandet.803/2011 www.norden.no

NORDEN I VERDEN– Jag är amerikanen i American-ScandinavianFoundation, säger ordföranden Edward Gallagher.(Över) Skandinavisk mat är på väg att göra sig ett namn utomlands, tror Mårten Sohlberg på SmörgåsChef. (Under) På butiken i Scandinavia House finns de flesta märken en skandinav kan sakna hemifrån.SKANDINAVER I MINORITETMånga av kunderna är dock amerikaner somvill köpa skandinaviska saker de sett på sinaresor och Edward Gallagher kan bekräftaatt Scandinavia Houses besökarskara bestårövervägande av folk som vill lära sig mer omde nordiska länderna:– Jag skulle säga att färre än 40% avbesökarna har nordiskt påbrå. Men det ärmeningen, vårt mål är ju att nå fram tillicke-skandinaver. Amerikaner är inte alltidså kunniga om världen utanför och tänkernog ofta på andra länder i termer av etniskaklichéer. Vi försöker upplysa genom attvisa det verkliga samtida Skandinavien, menockså dess rika historia och kulturarv, sägerEdward Gallagher.En del av det skandinaviska arvet utgörsdefinitivt av mat. På husets restaurangSmörgås Chef är det Morten Sohlberg somstår vid spisen.– Vi har en hel del skandinaviska matgäster,men även många som helt är enkeltintresserade av Skandinavien och hos demär svenska köttbullar givetvis otroligt populära,liksom norsk gravlax, rökt lax och inlagdsill. Vi har en kock som bara gör köttbullar,han rullar ungefär 100 000 stycken imånaden.NORDISK MAT PÅ VÄG UPPSmörgås Chef är en av Mortens tre restaurangeri New York med nordisk mat somtema och framgångsreceptet är en kombinationav rimliga priser, intressanta smakersom Morten kallar “New Nordic cuisine”,tillsammans med det faktum att maten somserveras är hållbart producerad.– Jag är helt övertygad om att det skandinaviskaköket är på god väg att bli stort.Nu när nordiska kockar börjar göra sig ettnamn och öppnar upp fler restauranger så ärjag säker på att vi kan bli – om kanske intedet nya franska – så i alla fall lika stora somkoreansk mat eller kanske en dag till jämförbaramed det japanska köket!Restaurangen går i vitt och ljust trä ochMyranstolarna tillsammans med ett stortbjörkträd mitt i rummet för oundvikligentanken till Skandinavien. Stämningen är avslappnadoch vänlig.– Vi lägger stor vikt vid att ge bra serviceäven när det är stressigt och vi har fått väldigtgod feedback från gästerna här på ScandinaviaHouse. Det tror jag vi gör nästan bättreän vad folk är vana vid både i New York ochSkandinavien, säger Morten.Edward Gallagher delar hans inställning:– En sak som vi alltid har vara väldigt brapå är kontakt ansikte mot ansikte och det ärfortfarande extremt viktigt. Resultatet är attvi ser ett växande intresse och förståelse förSkandinavien hos våra besökare. Det är fantastiskt!www.norden.no 03/2011 9

HISTORISKE NORDENDanmark, Norgeog fædrelandetFædrelandet! Intet ord indgød større respekt i Norden for 200 år siden. Det vakte forestillinger omselvopofrelse, pligt og kærlighed hos enhver oplyst borger i Skandinavien. Men hvad forstod manved fædrelandet i en tid, hvor Danmark og Norge – ligesom Sverige og Finland – indgik i størrestatsdannelser med flere nationer? TEKST: RASMUS GLENTHØJFigurgruppen Indfødsretten fra Den kongeligePorcelainsfabrik (1780), der viser Danmark, Norgeog Holsten sammen med deres fælles moder, detstatsborgerlige fædreland.Spørgsmålet er enkelt, men svaretkompliceret. Basalt set fandtes der treforskellige opfattelser af fædrelandet: en kosmopolitisk,en statspatriotisk og en nationalpatriotisk.Kosmopolitten orienterede sig ikke mod ennation og dens skæbne, men mod hele menneskehedenog dens udvikling, og dermedhavde han eller hun ikke i en streng forstanden nationalitet. Kosmopolittens fædreland varder, hvor han eller hun var bosat og gjordegavn som borger. Denne fædrelandsopfattelsehørte oplysningstiden til, og det komi stigende grad i modvinde efterhånden somromantikken satte ind. Omkring år 1800 blevkosmopolitten set enten som en tankeløs, letsindigidealist eller en egennyttig egoist, dertilsidesatte ægte følelser for fædrelandet tilfordel for indflydelse og rigdom.Den kosmopolitiske opfattelse blev fra officielside erstattet med det statspatriotiskefædreland, der strakte sig fra Nordkap i nordtil Elben i syd. Kernen i denne opfattelse varden fælles kongemagt, de centrale institutioneri København og en stærk flåde. Regeringenforsøgte bevidst at skabe en identitet,der bandt nationerne i staten sammen, mensden modarbejdede regionale og nationalebevægelser. Ud fra denne logik var nordmændog holstenere gode danskere. Hovedarkitektenbag det statsborgerlige fædreland, OveHøegh-Guldberg, argumenterede for, at detvar et gode, at begreberne dansk og norskblev brugt uden forskel, og at der i strengforstand ikke eksisterede nordmænd i staten,1003/2011 www.norden.no

HISTORISKE NORDENda alle var borgere af den danske stat. Dennestatspatriotisme, hvor begrebet “dansk” betødborger af staten, forblev den officielle positionfrem til adskillelsen i 1814. Mange nordmændfølte sig oprigtigt som borgere i “Danneriget”og kaldte sig for danskere, danske borgere ellerdanske undersåtter og talte om danskerne somlandsmænd.Den statsborgerlige definition af fædrelandetstod dog langtfra alene, da danskereog nordmænd samtidig identificerede sig”Ingen nordmander til. Alleer vi borgereaf den danskestat”Ove Høegh-Guldbergmed deres fødeland. Dette fik intellektuelletil at splitte fædrelandsbegrebet i to. Skelletblev navnlig fremhævet af nordmænd, hvilketkan tilskrives, at danskerne, der befandt sig istatens centrum, ikke havde det samme behovfor at fremhæve en forskel mellem deresfødeland og staten, der blev kaldt Danmark.Bedst kendt er den senere biskop i Bergen JohanNordahl Bruns ord fra 1773 om, at “I ennaturlig Forstand er Norge vort Fædreland;I en borgerlig er baade Danmark og Norgedet”. Det naturlige fædreland var tæt knyttettil “naturlige” følelser og blev forbundet medhjemmet, familien, sproget og historien. Detnaturlige fædreland var knyttet til en kulturelopfattelse af henholdsvis den norske og danskenation og nationalpatriotiske følelser, der dogikke i udgangspunktet var uforenelige medden officielle ideologi.Et statsborgerligt fædreland, der bygger påde forskellige befolkningsgruppers loyalitetover for kongen og tiltro til, at statens fællesinstitutioner gavner dem som statsborgere,er i afhængige af de forskellige befolkningersopfattelse af den førte politik. I de gode tider,i slutningen af 1700-tallet, så de forskellige nationerden dansk-norske stat som en garant forsikkerhed og velfærd midt i et europæisk kaos,men denne opfattelse blev svækket med krigen1807-14. Den politiske og militære udviklingmindskede troen på staten, hvilket navnlig iNorge og Holsten underminerede det statspatriotiskefædrelandsbegreb til fordel for det nationalpatriotiske.Begivenhederne i 1814 fjernede (næsten)enhver tvetydighed i nordmandens fædrelandsbegreb.Herefter var fædrelandet og fødelandetét. Hermed blev stat og nation foreneti fædrelandsbegrebet. Udviklingen gjorde, atden nye fædrelandsforestilling indeholdt bådeen emotionel og en rationel tilknytning.Nordmanden var i samtidens øjne ikkealene knyttet til Norge gennem statsborgerskab,bopæl, arbejde, men også gennem “objektive”kriterier for nationalitet som fødsel, opvækst,natur, klima og sproget, der i 1814 blevet omdøbtfra dansk til norsk. “Tabet af Norge” i 1814påvirkede ligeledes holdningerne i Danmark.Det kulturelle og sproglige fællesskab mednordmændene havde gjort det lettere for det nationalpatriotiskedanske borgerskab at bruge fædrelandsbegrebeti en statslig betydning, mensadskillelsen gjorde det sværere. Danskerne– såvel som holstenere – omfavnede i stigendegrad en national opfattelse af fædrelandet, der isidste ende resulterede i to blodige borgerkrige(1848-50 og 1864), der bragte Danmark på afgrundensrand. Men det er en historie til en andengod gang.Rasmus GlenthøjRasmus Glenthøj er født i 1977. Post.doc.(FKK) fra 2011. Netværkskoordinator pådet danske 1814-netværk fra 2010. Ph.d.fra Syddansk Universitet 2010.Cand.mag. i historie og filosofi fra KøbenhavnsUniversitet december 2003. Hartidligere været tilknyttet Dansk Skolemuseum(2004) og ansat ved Historiens Husi Hvidovre (2004-2005).Ulike forståelser af fædrelandet under KongFrederik VI. Det statsborgerlige fædrelandetbygger på forskellige befolkningsgruppersloyalitet over for kongen.Udstillingsredaktør på Det KongeligeBibliotek (2005) og forskningsassistentved Dansk Folkemindesamling (2005-2006).Ansat som Ph.d.-stipendiat ved SyddanskUniversitet 1. februar 2007. Modtageraf Videnskabsministriets Elite Forskrejsestipendium 2009.www.norden.no 03/2011 11

FOTO: MARIT KLEPPE EGGE1203/2011 www.norden.no

PORTRETTET: ANNIKEN HUITFELDTRørt av samholdet– Noe av det som rørte meg mest 22. juli, var telefonen fra en tidligere kollega i SverigesSocialdemokratiska Ungdomsförbund. Sjelden har jeg opplevd det nordiske fellesskapetsterkere enn i sommer, sier kulturminister Anniken Huitfeldt. TEKST: MARIT KLEPPE EGGEKulturdepartementet, som holdertil i R5 i Regjeringskvartalet, er stortsett fysisk uberørt av terrorhandlingene isommer. I 6. etasje sitter statsråden og er ihøyeste grad berørt. For Anniken Huitfeldthar de siste månedene vært alt annet ennhelt vanlige dager på jobben. Som politiskleder for Kulturdepartementet har hun hattansvar for den offentlige minneseremonienetter angrepene i Oslo og på Utøyaog gravferdsstøtten til de etterlatte. Somarbeiderpartipolitiker har hun måttet flytteoppmerksomheten fra tungt sorgarbeid tiltradisjonell valgkamp. Om noen dager intensiveresarbeidet med statsbudsjett, og omen snau time skal hun møte den palestinskekulturministeren. Men snart skal AnnikenHuitfeldt ha noen få dager fri.– Det blir bra. Jeg kjenner at jeg er slitennå, sier Huitfeldt.OVERVELDENDE OMSORGHuitfeldt hadde knapt rukket å få beskjedom massakren på Utøya før hun fikk telefonfra Sverige og en tidligere leder fra søsterorganisasjonentil AUF, Sveriges SocialdemokratiskaUngdomsförbund (SSU). Senerefikk hun vite at en hel rekke av tidligereSSU-ledere hadde samlet seg og sto i bresjenfor en støtteaksjon for ofrene etter 22. juli.– På støtteerklæringen sto hele rekken avnavn på tidligere ledere, med unntak av AnnaLindh, som selv ble offer for uforståelig vold.Det var veldig sterkt, forteller Huitfeldt.Fra nøkkeloverrekkelsen 20. oktober 2009. Anniken Huitfeldt overtar nøkkelen og kulturministerpostenetter Trond Giske. (Foto: Wenche Nybo/KUD)Da Kulturdepartementet, i samarbeidmed NRK, skulle planlegge minneseremonieni Oslo Spektrum, føltes det helt naturligog svært riktig å ha med artister og gjesterfra nordiske naboland; som artisten MelissaHorn fra Sverige og den danske skuespillerenSofie Gråbøl.– Støtten, varmen og sympatien fra denordiske landene etter 22. juli har værtoverveldende. Det viser at vi er bundet sammenav et nordisk fellesskap, og at vi deler enfelles nordisk kulturarv, mener statsråden.NORDISK LEDERVERVHuitfeldt har nå sittet over to år som ministeri Kulturdepartementet. I forrige regjeringvar hun barne- og likestillingsminister,og før det har 42-åringen rukket å få medseg perioder som stortingsrepresentant,vararepresentant til Stortinget, AUF-leder4www.norden.no 03/2011 13

PORTRETTET: ANNIKEN HUITFELDTi Sverige er ofte også preget av mer sakligediskusjoner enn det vi ser her hjemme, sierHuitfeldt.Nordisk innslag: Svenske Melissa Horn (over) synger Kungsholmens hamn og den danske skuspillerenSofie Gråbøl (under) leser Hjertets termometer under den nasjonale minneseremonien etter terrorangrepenei Oslo og på Utøya. (Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX)VIL HELST SNAKKE NORSKKulturministeren er også opptatt av språk,og hun roser Foreningen Norden for å jobbefor en bredere nordisk språkforståelse. Vimå ikke ta språkfellesskapet for gitt, menerhun.– Langsomt har muligheten vår til å lytteog lære språk som dansk og svensk blitt svekket,blant annet fordi vi tekster fjernsynsprogrammeri større grad, og fordi vi dubbernordiske barnefilmer. Mitt lille personligebidrag til nordisk språkforståelse er at jeg tviholderpå å snakke norsk når jeg er på besøki Norden, i hvert fall inntil jeg blir sterkt oppfordrettil å snakke engelsk. Ellers har jeghatt mye glede av nordisk litteratur, men jegmå nok innrømme at jeg har lest så å si alle inorske oversettelser, forteller Huitfeldt.I listen av leseopplevelser ramser hungjerne opp politikertrilogien til Hanne-Vibeke Holst som hun leste på dansk, SofiOksanens romaner, Torbjörn Flygts Underdog– og Astrid Lindgren, selvfølgelig.– Særlig Pippi! Det er kanskje den viktigsteskikkelsen Astrid Lindgren har skapt. Jegvet om mange jenter som heller vil identifisereseg med Annika, men for meg var detbare Pippi som gjaldt. Jeg var Pippi på opptilflere karneval da jeg var liten.og forsker ved Fafo. Hun har dessuten ledetAbeiderpartiets kvinnenettverk siden 2007.I Huitfeldts politiske karriere er det ogsåen periode som president i Forbundet Nordenssosialdemokratiske ungdom. Huitfeldtforteller at hun i alle år har lært mye av tettsamarbeid med nordiske kolleger.– Jeg følger nøye med på politikken i deandre nordiske landene, først og fremst iDanmark og Sverige, og jeg har stor glede avå møte nordiske kolleger. Vi har de sammereferansene.– Du har i et tidligere intervju uttalt atsvenske politikere kan oppfatte norske kollegersom mer “sinte”. Er det språket vårtsom klinger mer aggressivt?– Nei, men her i Norge er vi mer inspirertav britiske politikere og har en mer høylyttdebattkultur. Svenskene har alltid vært mertilbakelente og formelle. Politiske debatterNORDISK BARNEBOKPRISAstrid Lindgren fikk aldri Nordisk Rådslitteraturpris. Det har heller ingen andrebarnebokforfattere fått, og nå er en avAnniken Huitfeldts hjertesaker å innføre ennordisk barnebokpris.– Norden er internasjonalt kjent for å haen mengde gode barne- og ungdomsbokforfattere,og dette bør gjenspeiles i en egenlitteraturpris. I år og neste år feirer NordiskRåds litteraturpris 50 år, og da bør det værepå sin plass å innføre en pris for barne- ogungdomslitteratur. Jeg har allerede tatt etinitiativ overfor mine nordiske kolleger, ogflere av dem har stilt seg positive, fortellerHuitfeldt. Saken vil bli drøftet på det nordiskeministermøtet i København i begynnelsenav november.Huitfeldt synes ikke barnekultur, herunderlitteratur for barn og unge, alltidfår den synlighet og oppmerksomhet denfortjener.1403/2011 www.norden.no

PORTRETTET: ANNIKEN HUITFELDTMYE FRIVILLIGHETTil tross for formelle organer som et nordiskministerråd pågår det meste av det nordiskesamarbeidet uten store ord og overskrifter,blant annet gjennom innsats fra frivillige lagog foreninger.– Frivillige organisasjoner har historisksett vært viktig for utviklingen av demokratietog den nordiske velferdsstatsmodellen.De er sentrale møteplasser som skaper tilhørighetog ansvarlighet. Påstanden om atbefolkningen i land med omfattende velferdssystemerer mindre opptatt av å gjøreen frivillig innsats, er feil. Det er nettoppdisse landene som har høyest andel frivillige.I Norge og Sverige er andelen menneskersom gjør en frivillig innsats, hele 28 prosent.Det er høyest i verden, og det skal vi værestolte av, sier Huitfeldt.Som kulturminister er oppgavene varierte. Under åpningen av Rockheim på Brattøra i Trondheim, ellerDet nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock, som er det offisielle navnet, prøver Anniken HuitfeldtThunderbirden. (Foto: Gorm Kallestad / Scanpix)– Jeg skulle ønske at vi sammen kunne taet initiativ for å gi barnekulturen i Nordenet løft. En nordisk barnebokpris ville kunnebidra til dette, og forhåpentligvis også til åstyrke den nordiske språkforståelsen, menerstatsråden.MÅ IKKE UNDERVURDERE KULTURENI januar 2012 overtar Norge formannskapeti Nordisk Ministerråd. Også i denne sammenhengskal det bli oppmerksomhet omkringkultur, lover kulturministeren.– Nordisk ministerråd er en sentral arenafor å bevare og styrke det nordiske fellesskapet,og vi ser fram til å overta formannskapetigjen. Hovedtemaet vårt vil være velferdsstateni et nordisk perspektiv, og dettetemaet er i høyeste grad relevant også forkulturområdet, understreker Huitfeldt.Her hjemme har hun tatt initiativ til enstortingsmelding om kultur, inkludering ogdeltaking som nettopp dreier seg om kultursom ressurs i utviklingen av velferdssamfunnet.– Vi undervurderer altfor ofte kulturensrolle som en felles arena, slår Huitfeldt fast.Andre satsninger Huitfeldt ønsker ålegge vekt på i forbindelse med det norskeformannskapet, er nordisk musikkeksport,som handler om å utvikle og styrke Nordensom marked for å skape en plattform forfelles nordisk innsats i land utenfor Norden.En nordisk danseplattform er i ferd med åbygges opp, med utgangspunkt i ICE HOT– en festival med nordiske koreografer ogdansere som ble arrangert for første gang i2010 – og Huitfeldt vil gjerne slå et slag former samarbeid mellom dansemiljøene iNorden.– Vi registrerer med glede at det er veldiggod oppslutning fra kunstnere og kulturarbeiderei Norden om ministerrådets programmersom gir støtte til samarbeidsprosjekterog nettverksbygging, sier Huitfeldt.MÅ IKKE TA FELLESSKAPET FOR GITTHuitfeldt mener at Norden-perspektivet ogvår felles nordiske identitet fortsatt angåross i stor grad, selv etter to hundreår somselvstendig nasjon. Snart skal Norge feire200-årsjubileum for 1814, en jubileumsfeiringsom kulturdepartementet har detøverste ansvaret for. Da er det kjekt å ha enkulturminister med historie hovedfag.– Som historiker kan du kanskje fortsattden norske kongerekken på rams?– Nei, dessverre. Det var nok dessutenandre historiske epoker som opptok megmer – blant annet handlet hovedfagsoppgavenmin om europeisk historie i etterkrigstiden.Men jeg kjenner jo godt til dennordiske historien også, sier Huitfeldt.Hun mener at selv om nordisk samarbeider blitt en selvfølge i mange sammenhenger,er det et samarbeid en ikke skal tafor gitt.– Nordiske bånd må hele tiden vedlikeholdesog videreutvikles. Mulighetene erflere når vi har 25 millioner mennesker å taav, enn om vi står alene nasjon for nasjon.Jeg ønsker å arbeide for at Norden blir eninteressant og dynamisk region i Europa,med et rikt mangfold av kulturuttrykk. Nordenhar helt klart veldig mye å by på, fastslårHuitfeldt.Selv legger hun gjerne ferieturene til nordiskenaboland.– Vi har familie i Sverige og er mye påbesøk der. Dessuten har vi feriert en del iDanmark. Når en har tre barn, er jo Legolandet ganske opplagt feriemål!www.norden.no 03/2011 15

KLÆR OG KULTUR I NORDENLusene i islenderen gjør den dobbel. Genseren er god og varm og egner seg til det nordiske klimaet.(Foto: Raumagarn)dommen selv som opphøyet genseren sommote, og dette ble gjort helt på sidelinjen avhva motehusene proklamerte som dagenstrend.Programleder Torgeir Engen i P3 mimrertilbake til sin egen ungdomstid. Han setteropp en av disse populære tidsriktige listene.Denne lista heter: “Ting jeg ikke kunne levdforuten da jeg var ung.” Islenderen får en klarførsteplass. Programlederen forklarer det slik:– Genseren var like super i demonstrasjonersom på fest. Islenderen hadde noenfantastiske funksjoner, den var vevd i godull, den var slitesterk, den holdt på varmenselv når den ble våt, og den var veldig billig.Islenderen var med andre ord den ultimateungdomshabitt og var i bruk i åtte av åretstolv måneder.Programleder i NRK eller ikke, det måtteen personlighet som Frederic Hauge, lederenav Bellona, til for at genseren skulle få hevetsin status ytterligere. Med Hauge i bresjen fikkislenderen nasjonal status som miljøbunad.ISLENDERE UTEN ISLENDERPå 1980-tallet trekker flere og flere islenderenover hodet. Politikere bruker plaggetfor å vise sin sympati og bekrefte at de representerertidens riktige holdninger. Islenderensmakt er tvunnet inn i hver eneste tråd.Holdninger og tanker om revolusjon ulmeri den tovede ulla. Islenderen blir et tegn itida, men hvilken historie bærer den? Hvorkommer islenderen egentlig fra? Her er detfå spor å følge. Etter navnet å dømme måmønsteret stamme fra Sagaøya. Så enkelt erdet imidlertid ikke. Ingen islendere vet hvaen islender er.– Islenderen har ikke det spor med Islandå gjøre. Dette slår Elsa Gudjónsonfast. Elsa er pensjonert professor i tekstil ogfolkedrakter på Island. I 34 år arbeidet hunpå historisk museum i Reykjavik. Hun ersikker i sin sak: Navnet “Islender” hengerikke sammen med genserens geografisketilhørighet. Svaret kan snarere ligge i ullhandelenmellom Island, Færøyene, Skottlandog England. Altså kommer navnet av ullasopprinnelse, og ikke gensermønsteret.En annen forklaring på det misvisendenavnet kan være en språklig misforståelse,mener Gudjónson. Det orginale navnet påmønster av lignende type er nemlig “The islandjersey”. Det er mulig det engelske ordetfor øy, “island”, er blitt direkte oversatt til landetIsland og at “jersey” er oversatt til genser. Uansett,islenderen slik vi kan kjøpe den i butikk idag, har aldri eksistert på Island.NORSK RESSURSMed andre ord: Hvis islenderen skulle fåttnavnet sitt i dag, ville den kanskje fått navnetNorsketrøya eller Devoldgenseren. For her,og ingen andre steder i Norden, har islenderenvært en bestselger fram til midten av90-tallet.Mange strikkefabrikker har opp gjennomtidene prøvd seg på islenderen, menDet enkle mønsteret i islenderen inviterer gjernetil nye, moderne fargekombinasjoner. Småjenteneforetrekker rosa. (Foto: Raumagarn)Devold har alltid vært i teten. På 80-talletkunne fabrikken selge 50 000 gensere i løpetav ett eneste år.Da vi skled inn i det mer jålete 90-tallet,var imidlertid islenderens gullalder forbi.Krona steg, og interessen for strikkegenseresank. Kristin Aannø fra Devold mener å seen koplig mellom behovet for islenderen ogde primære næringene. Salget av islenderengikk tilbake i takt med reduksjonen av ansattei næringer som jakt og fiske. Samtidigfikk vi en endring i turistnæringen. Dentypiske turisten var tidligere en amerikanermed norske gener. Han var kanskje ikke avde mest pengesterke, men opptatt av arv ogtradisjon. Hjem fra Norge ville han ha medseg ei lusekofte eller en islender. På 90-talletble dette bildet vannet ut. Vi fikk gjester fraSpania, Italia og Japan. Disse turistene vissteikke helt hva de skulle kjøpe med seg, ogendte gjerne opp med et troll i plast.I tillegg til dette, poppet det stadig oppbillige genserkopier fra Asia.– Nå vet vi bedre, mener Kristin Aannø.Devold har nylig oppgradert gensernes snittfra 80-talls stil til nåtidens linjer. Dagensislender har en smalere bol og lengre ermer.I tillegg kommer en ny genser med V-hals,som har fått navnet Amundsen. Så gjenstårdet å se om islenderen på nytt blir noe merenn mote: et festplagg, en bunad – et varmt,islolerende, kraftfullt og politisk varemerke.www.norden.no 03/2011 19

AKTUELT I NORDENSammen hjemme – sammen ute:Nordens nye rolle som global aktørFORENINGEN NORDEN SKAL denne høstengjennomføre en seminarserie om et fordypetnordisk samarbeid innenfor utenriks-og sikkerhetspolitikk. Seminarseriener kalt “Sammen hjemme – sammen ute:Nye muligheter for et samlet Norden somglobal aktør”. Det vil bli arrangert ett seminari Oslo samt åtte seminarer rundt om ilandet i perioden oktober–desember. Delokale seminarene arranges i samarbeidmed lokallag på de aktuelle stedene.Seminarserien arrangeres med støttefra UDs prosjekt Refleks, et tiltak som bleigangsatt av utenriksministeren i 2006.Gjennom dette prosjektet ønsker JonasGahr Støre å stimulere til diskusjon om norskeveivalg i utenrikspolitikken, både her iNorge og på den internasjonale scenen.Refleksprosjektet tar utgangspunkt i atverden er i rask endring, noe som utfordrertil å tenke nytt om utformingen av norskutenrikspolitikk. Det holder ikke å gå vanteveier eller løse nye problemer med gamlevirkemidler, mener Støre.Med seminarserien ønsker ForeningenNorden å sette fokus på mulighetene ogutfordringene ved det nordiske samarbeideti utenrikspolitikken.– De nordiske landene kan få til mer ifellesskap, også på det utenrikspolitiskeområdet, og vi håper debattene kan bidratil et tettere samarbeid, sier generalsekretærEspen Stedje.Med dette videreføres også samtalenog engasjementet som Stoltenbergrapporten”Nordisk Samarbeid om utenriks-og sikkerhetspolitikk” fra 2009 ogNordisk Råds og Ministerråds årbok 2010Forbundsstaten Norden skapte. Samtidigses seminarene som en opptakt tilNorges formannskap i Nordisk Ministerrådi 2012 og 50-årsmarkeringen av Helsingforsavtalensamt Nordisk Råds oppdragtil Centrum för Norden-studier vedHelsingfors universitet om oppfølging avWetterbergs bok.Målet er at seminarserien skal bidra tilå øke interessen for et fordypet nordisksamarbeid, særlig når det gjelder utenriks-og sikkerhetspolitiske spørsmål. Denskal stimulere til debatt om hvordan detnordiske samarbeidet bidrar til å fremmenorske og nordiske interesser internasjonalt,og veivalg i norsk utenrikspolitikkfor årene fremover. Temaene er valgt for åinspirere til nye tanker rundt Norden sominternasjonal aktør.Mer informasjon om seminarene påwww.norden.no2003/2011 www.norden.no

MUSIKK I NORDENNordisk musikk i BerlinTo kvinner og én misjon. Nina og Steffi vil overøse Berlin med musikk fra Norden.TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSENDe to unge kvinnene ble kjent medhverandre på en nattklubb i Berlin.Allerede samme kveld bestemte de seg for ågjøre noe sammen. Slik ble frøet til Nordicby Nature sådd, og i begynnelsen av 2010så prosjektet dagens lys. Vi møtte svenskeNina Legnehed (29) og tyske Steffi vonKannemann (30) i den tyske hovedstaden.– Nordic by Nature er et nordisk musikkprosjekt.Vi arrangerer konsertkvelder hvorvi inviterer band fra Norden til å spille, oghvor vi også selv opptrer som DJ’er, fortellerSteffi. Prosjektet er i startgropa, men ambisjoneneer store, og målet er å holde Nordic byNature-kvelder i Berlin én gang i måneden.EGEN SMAK– Vi ønsker å gi Berlin en smakebit på hvagod nordisk musikk er. Vi vil aldri finne påå hente et band som vi ikke personlig liker.Vår egen smak ligger til grunn for musikkensom vi presenterer på konsert- ogklubbkveldene våre, understreker Nina. Vivil finne band som på et eller annet vis representerernoe nytt. Akkurat nå er det myeindiemusikk, men også dance og musikksom flørter litt med 90-tallet. Vi vil ta taki bandene som er litt nyskapende og forut,forteller Nina.Hun mener at skandinaviske band erkjent for å være trendsettere internasjonalt.– Vi satser også på å hente band som syngerpå sine egne språk. Vi har for eksempelpresentert Familjen, som synger på skånsk.Det har alltid vært vanskelig å få slike bandned hit, men det vil vi forandre på. De hardefintivt en fremtid her, mener Steffi bestemt.KRESENT PUBLIKUMMen selv om nordisk musikk har et godtrykte i Tyskland, kreves det sitt for å få suksessi Berlin.– Folk her er veldig kresne. Du kan ikkebare presentere hvem som helst. Du måkomme opp med et interessant konsept. Vistartet Nordic by Nature for ett år siden, ogselvfølgelig tar det tid å bygge det opp. MenSvenske Nina Legnehed og tyske Steffi von Kannemann fant tonen på en nattklubb. Nå misjonerer denordisk musikk sammen i Berlin.det er flere og flere folk som blir oppmerksommepå oss, og som vil vite mer om detvi driver med. Det har vært veldig positivetilbakemeldinger så langt, forteller Steffi.Nå har damene inngått et samarbeidmed Paul Cheetham, som er ansvarlig formusikkprogrammet til Europas størstemusikkbransjetreff, Popkomm, og som driverNew Music Office (The NMO) i Berlin.– Paul har mange forretningskontakter, oghan er den som skal få bransjefolk til å kommepå kveldene våre også. Vi ønsker at bandeneikke bare skal kunne spille en god konsert her,men også få muligheten til å bli oppdaget ogfulgt opp av bransjen, forklarer Nina.SKANDINAVISK KJÆRLIGHETNordic by Nature er et svensk-tysk samarbeid,og Steffi syns det er interessant å sehvor forskjellig hun og Nina noen gangerser på nordisk musikk.– Jeg kan for eksempel like noe som Ninasyns er fullstendig harry. Innimellom lykkesjeg i å overbevise henne om at det faktisker kul musikk, ler Steffi, som oppdaget sinkjærlighet for nordisk musikk da hun boddei Barcelona. Der ble jeg kjent med mangesvensker og så begynte jeg å høre masse påHåkan Hellström. Det er noe med Nordensom gjør at jeg ikke kan slippe det. Det ereksotisk og annerledes, men samtidig ogsåkjent fordi det er så likt vår egen kultur. Jeger fascinert, sier hun.KJEMPESJANSE– Hvilke tilbakemeldinger får dere fra desom spiller på Nordic by Nature?– De er selvfølgelig veldig glade for at defår spille foran et publikum i Berlin. Nå erdet flere og flere band som har hørt om Nordicby Nature, og som tar direkte kontaktmed oss. For dem er det en kjempesjanse,mener Nina.– Hvordan kom dere opp med navnet“Nordic by Nature“?– Det kommer fra sangen “Nordischby Nature” av den tyske hip hop-gruppenFettes Brot. Vi syns navnet passer perfekt,forteller Steffi.Hun er overbevist om at Nordic by Naturehar en fremtid i Tysklands hovedstad.– Jeg har alltid savnet noe slikt her i Berlin.Derfor bestemte vi oss for å gjøre noe med det.Dette er noe vi vil og noe vi tror på.www.norden.no 03/2011 21

NORDEN I VERDENSSB – en skola i Belgien för närmare 400 elever i åldrarna 2-19 år från Danmark, Finland, Norge och Sverige.Språk är vägen till gemensam vänskapAt kunna tala, lyssna och fungera på nordiska språk är inte bara ett mål för elever påSkandinaviska skolan i Bryssel, det är en virklighet. TEXT: KRISTY LUNDSTRÖMPå en skola där elever tillbringar i genomsnittmellan två till fyra år är detviktigt att integrering och samhörighet medrespektive hemländers läroplaner sker såsmidigt som möjligt. Skolan uppfyller samtliganationella krav – både när det gäller nationellaläroplaner och bedömningssystem.Eleverna kommer från fyra nordiska länder– Sverige, Finland, Danmark och Norge.Redan från sexårsverksamheten har elevernafranska och engelska i undervisningensamt nära kontakt med de övriga nordiskaspråken. Skolan verkar med en nordiskvärdegrund mitt i Europa med franska somlokalt språk. Hur fungerar det i praktiken?Redan på förskolan får eleverna uppleva ennordisk miljö. Halva dagen är eleverna i sina respektivemodersmålsgrupper och andra halvangår de i blandade språkgrupper där aktiviteterbestår av gemensam lek, sång och utomhusaktiviteter.Lärarna i grupperna är antingennordiska- eller fransktalande och arbetar tillsammanssom ett team. Alla barn har franska,men inte som ett enskilt ”ämne”. Istället väljerskolan att integrera språkträning i den normalaverksamheten. Förskolan fungerar som en storfamilj där alla känner alla och alla förstår varandra– oavsett ursprung och oavsett språk.När elever fyller sex år så flyttar de tillgrundskolan, först förskoleklass och därefterårkurs 1–2. Här är barnen fortfarandeuppdelade i modersmålsklasser men medbetydande utbyte mellan de nordiska gränserna.Varje grupp har en klasslärare som talarelevens modersmål. Eleverna i gruppenstuderar modersmål och matematik tillsammans.2203/2011 www.norden.no

NORDEN I VERDENAlla nordiska barn i den här åldersgruppenläser natur- och samhällsvetenskapligaämnen (NO/SO) gemensamt. Läraren talarsitt modersmål och eleverna lär sig också attförstå de nordiska språken. Genom temabaseradundervisning studerar elevernaäven kulturella och estetiska aspekter frånde nordiska länderna. I denna ålder börjarde dessutom läsa franska och engelska somschemalagda ämnen. I den undervisningenär eleverna blandade enligt kunskapsnivåer,inte modersmålgrupper. Våra språklärarehar engelska eller franska som sitt förstaspråk och talar inte något nordiskt språk.I det här fallet blir det gemensamma klassrumsspråketengelska eller franska.Från årskurs 3 uppåt är alla barn grupperadeefter ålder, och inte modersmål. NO/SO och språk läser man i integrerade team,men eleverna delas upp för modersmålsochmatematikundervisning. De olika grupperingarnaorsakar inga problem, tvärtom,den sociala samhörigheten blir barastarkare. Eleverna har även bild och idrottmed fransktalande lärare. Att aktivt användafrämmande språk gynnar språkutvecklingenutan att negativt påverka modersmålet.När eleverna börjar den senare delen avgrundskolan så sker en markant ökning av engelskasom undervisningsspråk. Merpartenav de natur- och samhällsvetenskapliga ämnenaundervisas på engelska. För att samtidigtstödja modersmålet har elever skriftligaresurser på sitt eget språk. Elevernas modersmåls-och matematiklektioner fortsätter pådet egna språket. Idrott fortsätter på franska.På gymnasiet erbjuder SSB svenskt gymnasium,norskt videregående och InternationalBaccalaureate-programmet. Undervisningsgruppernaär blandade från alla treprogram. Oftast är undervisningsspråketnordiskt förutom när IB-elever är representerade,då är undervisningsspråket engelska.Även på denna nivå fortsätter eleverna attha modersmål och matematik på sitt egetspråk och idrott på franska. Femtio procentav gymnasisterna bor på skolans internat.Att bo bland nordiska kamrater och husföräldrarfrån olika länder ger också ökadförståelse av nordiska språk och kulturer.Men språk är mycket mer än bara skolansundervisning. SSB:s elever lär sig språk genomatt delta i olika kulturella och estetiska“Under mitt år i Belgien villejag lära mig mer franska,men vad jag inte hadeförväntat mig var att jagskulle lära mig norska,danska och mer finska!”Finlandsvensk internatelevevenemang där alla språk blandas naturligt.SSB är ett center för det nordiska högtidsfirandeti Belgien – midsommar, 17. maj,fastelavn för att bara nämna några högtider.Genom nordiska samarbetspartners får SSBmånga besök från samtliga nordiska länder– artister, musiker, teatergrupper, författare,med flera. När man bor långt ifrån sitt hemlandså är nordiska aktiviteter viktiga, intebara i utbildningssyfte, utan de ger även enförståelse för varandras språk och kultur.“Jeg har også norske ogsvenske venner. Sådaner det jo, når man går ien skandinavisk skole. Ibegyndelsen var det lidtsvært at forstå de norskeog svenske børn. Men nuleger vi sammen, og jegkan forstå det hele. Deforstår også mig.”Anna, 6 årPå SSB är språk vägen till den gemensammavänskapen – det är mer än att bara kommunicera,det är hur elever förstår varandraoch varandras idéer. Det är inte så lätt somdet låter att blanda elever och hoppas att detautomatiskt fungerar. För att allt ska fungerakrävs en väl genomtänkt aktiv process sominvolverar elever, lärare och föräldrar. Resultatetär värt det arbetet ... SSB har blivit enriktigt nordisk idyll.www.norden.no 03/2011 23

VENNSKAP I NORDENNorden fikk sin egen plass– Vennskapsstevner er et høydepunkt i Norden-arbeidet, sa lederen for Foreningen Norden iBamble, Tom Hafredal, da han torsdag 16. juni ønsket rundt 100 representanter fra Bamblesvennskapskommuner velkommen til årets vennskapsstevne i Bamble. TEKST: DAG HOLMERHafredal påpekte også at det er gjennompersonlig kjennskap og vennskapat man bygger forståelse og respekt forhverandres kultur og særpreg, noe som klarthar bidratt til det gode og broderlige forholdetmellom landene i Norden.– Gjennom våre jevnlige vennskapsstevnerlegger vi stadig nye alen til denneutviklingen, sa han videre og ønsket at alleville reise hjem igjen med gode minner frafire opplevelsesfylte dager i vennskapets ogforståelsens ånd.Bamble har i dag fire vennskapskommuner:Tønder i Danmark, Vestervik i Sverige,Akranes i Island og Närpes i Finland. Hverttredje år arrangeres det et vennskapsstevne ien av disse kommunene.GRUNDIG FORARBEIDEt slikt stevne har et stort og omfattendeprogram, som blant annet omfatter informasjonom kommunens og distriktets industri,næringsliv og kultur. Alle gjesteneskal innkvarteres hos private, helst medlemmerav Foreningen Norden. Ut over demåltider som spises hos vertsfamiliene, skaldet også serveres mat i løpet av dagsprogrammene.Hos oss var det meste lagt oppsom turer i friluft, noe som blant annet kreverat mat og tilbehør må bringes ut i naturen,og at været er håndterbart. Videre måttestevnekostnadene på plass, tur- og opplevelsesarrangementeneog kulturinnslageneskulle planlegges, og et samarbeidsutvalgmellom Foreningen Norden og kommunenmåtte nedsettes. Det er med andre ord etsolid stykke arbeid som skal gjøres i forkantav et slikt stevne.For å få alt på plass ble arbeidet startetpå høsten 2009 og pågikk helt fram til vi omettermiddagen/kvelden den 15. juni kunnemotta totalt 85 gjester og fordele dem til sinevertskaper.På Nordens plass er det plassert en stein, typisk for den spesielle geologien i Bamble kommune, hvorplaketten med vennskapskommunenes navn er festet.ET VARIERT PROGRAMStevnet startet på kommunens eldste samlingssted,Skeidisvollen, bedre kjent somKirkebakken foran Bamble Kirke. Her harman samlet seg til handel, fest, kappestridog religiøs utøvelse fra helt tilbake i hedensktid. Her, omgitt av gravhauger, hulveier, etgammelt hov, ruinene av steinkirken fratidlig middelalder og selvsagt Bambles “nye”kirke, hadde arrangementskomiteen funnetat det passet å dra i gang vennskapsstevnetsfire dager lange program.Etter velkomsttale av Foreningen NordenBambles leder, Tom Hafredal, var det omvisningerog orienteringer i kirken og kirkeruinen.Videre gikk dagen med til befaringog orientering i sentrale deler av Nordensførste Geopark, som har ett av sine mestspektakulære visningspunkter nettopp i vårkommune. Dagens program ble rundet avmed et besøk i en gammel, restaurert vannmølle,som fremdeles benyttes til å malemel, men nå kun i kulturhistorisk og musealsammenheng.Om kvelden var gjester og vertskaper inviterttil å overvære et stort kulturprogram,hvor gjestene selv også var bedt om å bidramed korte kulturinnslag fra sine egne land.Ellers var det barn og unge fra Bambles kulturskoleog øvrige kulturliv som sto for dekulturelle innslagene.På fredag samlet alle seg for en innendørsorientering. Siden alle kommunene i vårvennskapsgruppe er kommuner med kystlinjeog maritimt dyre- og fugleliv samt atdisse områdene har høy rekreasjonsverdi, gavi en orientering om “Full City-havariet”, detstore skipshavariet på “Langesunds dørstokk”,som førte til massiv oljeforurensing av vårkyst, med spredning langt nedover sørlandskystenog også over til svenskekysten. Gjestenefattet stor interesse for tragedien og detarbeidet som hadde blitt utført for å bøte påskadene. Dette var informasjon til ettertanke.Etter denne seansen var det en guidetbyvandring med påfølgende lunsj i Rådhuset.Ettermiddagen var overlatt til vertskaperog gjester.2603/2011 www.norden.no

VENNSKAP I NORDENNORDENMARKERINGENLørdag er alltid vennskapsstevnenes hoveddag.Da samles alle, verter og gjester, til hilsningstaler,gaveoverrekkelser, synging av allenasjonalsangene samt parade gjennombyen, med flagg, faner og nasjonaldrakter,alt under taktfast musikalsk ledelse av etteller flere av kommunens musikkorps. Pådenne dagen og på denne måten får kommunensinnbyggere nærkontakt med detnordiske vennskapsstevnet i kommunen.Ettermiddagen og kvelden denne dagen eravsatt til en stilig festbankett.Lørdagen opprant med tindrende sol oggodt, varmt vær. Første post på programmetvar en høytidelig åpning av “Nordens Plass”.De fleste av vennskapskommunene i vårgruppe har skapt en Nordens Plass på etsentralt sted i sin kommune. Mønsteret erat disse plassene er utstyrt med et sentraltelement: en stein eller en skulptur som symboliserervennskapet mellom kommunene.Videre er det gjerne en plakett som gir informasjontil publikum, og flaggstenger hvorvennskapskommunenes flagg eller vimplerkan henge. Bamble hadde valgt å etablere sinplass foran rådhuset, ved siden av hovedinngangen– en meget sentral plassering.Det ble en verdig markering, med ordførertale,snorklipping og musikalsk innslag.Etter dette marsjerte den fest- og nasjonaldraktpyntedeforsamlingen en runde i byen.Da “Nordenplassåpning” og opptog velvar gjennomført, samlet hele forsamlingenseg i Rådhusets borggård for å overværehilsningstaler og gaveoverrekkelser fra såvel vennskapskommuner som vennskapsforeningene,med påfølgende synging avnasjonalsangene, på originalspråkene.FESTBANKETTENLørdagen er også dagen for den store avslutningsmiddagenfor vennskapsgjestene,vertsfamilier og de frivillige hjelperne. Dettega en gjesteliste på opp mot 300 personer.Siden man i kommunen hadde problemermed å finne et passende lokale til en såpassstor forsamling, hadde arrangementskomiteenkommet opp med en meget kreativ løsning:Bamble er nabokommune til Kragerø.I skjærgården går kommunegrensen ganskemye fram og tilbake. Når du tøffer rundtmellom øyene, er det ikke greit å holde redepå om du er i Bamble eller Kragerø. Mellomdisse øyene, hvorav Jomfruland vel er denmest kjente, går det bilfergeforbindelse, ogIslendingene hadde med seg en 17 år gammel musikkstudent, Ingileif Egilsdottir, som viste seg å væreen riktig virtuos på klarinett.Etter at ordføreren hadde foretatt åpningen av Nordens Plass ledet han “vennskapsparaden” fra Rådhusetog ned gjennom byen.siden Kragerø for kort tid siden hadde satten ny, stor, ferge i tjeneste, besluttet vi å leiedenne til et fjordcruise med matservering.Deretter ville vi ligge ved land i Kragerø,med bankett på bildekket, for så til slutt åbusse selskapet tilbake til Bamble i løpet avnatten.Skjærgården viste seg fra sin beste side.og gjestene var i ekstase. Mindre jubel ble detikke da kapteinen ved ankomst Kragerø havninviterte hele gjengen på “Byvandring medskip”, og manøvrerte den store bilfergen inn iKragerøs berømte “Blindtarm”, en liten fjordarmsom går inn i byens handle- og restaurantstrøk.Med en slik opptakt var det alleredehøy stemning da man kunne gå til bords på etfest-lig pyntet bildekk med god mat og drikke,hyggelig musikk og dans utover i de små timer.Vi kunne ikke konkludere med annet enn atvalget av flytende festlokale og maritim bespisningvar en suksess.AVSKJEDSøndagen er avskjedsdag. I Bambles vennskapskretsavsluttes alltid vennskapsstevnenemed gudstjeneste og kirkekaffe.Guds-tjenesten ble holdt i Bamble kirke,samme sted hvor vennskapsstevnegjesteneble hilst velkommen torsdag morgen. Stevnetvar over for denne gangen, men om tre årmøtes mange igjen i Tønder Kommune, heltnede ved den tyske grensa. Til da er det bare åta vare på de gode minnene fra dette åretsstevne.www.norden.no 03/2011 27

MUSIKK OG HISTORIE I NORDENI dronning Blancas fotsporRosenørn Barok skal denne høsten ut på turné med konsertserien “I dronning Blancasfotspor”. Med seg har de blant annet barytonen Erlend Tyrmi samt et bestillingsverk av dendanske komponisten Fuzzy. TEKST: LIISA TUOMAALA, ROSENØRN BAROKi de finske skoger, ved de norske fjorder ogi danske småbyer for Olav den hellige, ogsang sanger om dronning Blanca.I Åbolands skjærgård, langt fra Tunsberghus,kjenner alle stadig historien omden vakre dronning Blanca, som kastet singylne krone i havet ved Nagu, fordi hun syntesdet var det vakreste sted hun noensinnehadde sett. Stedet ble siden kalt Gullkrona.Rosenørn Barok skal i høst på turné med konsertserien “I Dronning Blancas Fotspor”.Hva har den lille øya Nagu i Åbolandsskjærgård, Finland, til felles medSlottsfjellet i Tønsberg og klosterkirken iSorø, Danmark? Alle deler historien om engrevedatter fra Namur, nåværende Belgia,som giftet seg med den kommende kongenav Sverige, Norge og Skåne, Magnus Eriksson(1316–1374). Grevedatteren het Blanchede Namur (ca. 1320–1363), bedre kjent her iNorden som dronning Blanca. Hun var vakker,lærd og intelligent, og var ikke redd for åblande seg i det politiske spill bak kulissene.Hva som fikk henne til å gifte seg med ensvensk-norsk kronprins, vet vi ikke, men hitkom hun – og her ble hun berømt.Når man går gatelangs i Tønsberg, kandet være vanskelig å forestille seg at det herlå en middelalderby med et stort slott. Blancafikk Tunsberghus som morgengave av sinmann, og bodde i sine siste år på slottet.MEKTIGE KVINNERUnder katolisismen i middelalderen varNorden i direkte kontakt med pavekirkeni Roma. Havet var den tidens world wideweb, og skipene seilte frem og tilbake påØstersjøen og Nordsjøen. Den hellige Birgitta(1303–1373), som var Blancas hoffdame,og Unionsdronningen Margrete I(1353–1412), som var Blancas svigerdatter,var mektige kvinner med visjoner og handlekraft.Lenge før internettets tidsalder ba folkROSENØRN BAROKRosenørn Barok er et tidligmusikk-ensemblemed base i Øresundsregionen. Ensembletsmedlemmer kommer fra Finland,Sverige og Danmark. Som spesialister påtidlig musikk er det viktig for oss å kjennevåre røtter, både musikalsk og historisk,noe som har inspirert oss til å sette i gangkonsertprojektet “I Dronning Blancas Fotspor”.På hver turné spiller vi sammen meden lokal solist, og arrangerer konsertenesammen med lokale konsertarrangører ogkulturforeninger. Vi har allerede turnert iÅbolands skjærgård i Finland. Der besøktevi skoler, arrangerte et gjestebud i bestemiddelalderånd og spilte konsert i denvakre middelalderkirken i Nagu med denfinske blokkfløytisten Sunniva Fagerlundsom solist.PROGRAM I NORGEVårt neste stopp er i Norge i oktober, ogher spiller vi i de vakre kirkene Tjøme ogHorten i Vestfold, og i Akershus slottskirke,hvor Blanca og Magnus Erikssonogså oppholdt seg. Barytonen Erlend Tyrmi,som kommer fra Tenvik utenfor Tønsberg,synger sanger av Buxtehude, Vivaldiog Dowland. Han er utdannet ved Norgesmusikkhøgskole, Det Kongelige DanskeMusikkonservatorium og Operaakademieti København hos Susanne Eken, og hardessuten spesialisert seg i tidlig barokk.På programmet står også Henry Purcells2803/2011 www.norden.no

MUSIKK OG HISTORIE I NORDENsuite fra King Arthur. Et eventyr som manogså kan tenke seg at Blanca leste, til sineto sønner. Og apropos barn – hvem kjennerikke “Ride, ride, ranke”? Dette tenkte ogsåden danske komponisten Fuzzy på da vi baham om å skrive et verk til turneen.“Etter å ha studert en del materiale omden vakre dronningen, og sett det berømtebildet av Albert Edefelt, dukket det opp enidé om at ‘Ride, ride, ranke’ eller deler avden, skulle stikke hodet frem i komposisjonen”,sier komponisten.Det var et av hans utgangpunkter forverket, samt at musikerne skulle spille påoriginale barokkinstrumenter, som gir etannerledes lydbilde og en annen stemningenn med vår tids “moderne” instrumenter.Etter Norge går turen til Danmark, ogher slutter vår, så vel som Dronning Blancasreise. I sin sønn Haakon (1340–1380)og Margrethes bryllup i København blirBlanca syk og dør. Ifølge kilder blir hunbegravet i Ringsted, i Danmark. Mange årsenere begraves Margrethe og hennes sønnOlav (1370–1387), i nabobyen Sorø. Menden historien forteller vi en annen gang. Nåfølger vi dronning Blanca til hennes norskehoff, og fyller det med det beste som finnes:musikk! Velkommen!Turneen i Norge gjennemføres med støtte fraNordisk Kulturfond, Kulturkontakt Nord ogStatens Kunstråd (Danmark).Konserter14.10.2011: Horten Kirkegamlehortengard@gmail.com15.10.2011: Akershus slottskirkebillettservice.no16.10.2011: Tjøme kirketjome.kommune.noMedlemmer av Foreningen Nordenfår 25 % rabatt på billettene.FOR MER INFORMASJON:rosenoernbarok.dkdronningblankasfodspor.comSkulpturen “Jag tänker på mig själv” av Marianne Lindberg de Geer beveget oss. På bildet sesguidene fra Konsthallen i Växjö. Konsthallschef Nicolas Hansson og Fredrik Sandblad.Medlemstur til VäxjöForeningen Norden Ringerike dro i mai på tur med følgende tema: Åreise i Norden. Växjö – Öland – Skara – en reise i tiden fra kongeland tilkongeland – et møte mellom broderfolk og nordiske vennerTEKST: KOLBJØRN KVÆRUMTUREN BLE LAGT OPP som et lærende prosjekt.Det handlet om likheter og ulikhetergjennom historiens gang i Norge,Sverige og Danmark i tider med fred ogsamhandel, men også i år med krig ognødstid.Växjö, regionhovedstad for Småland ogKronoberg län, vår vennskapskommuneog vennskapsby siden 1947, var reisensmål. Vi fikk et innholdsrikt og spennendetilrettelagt program av vårt vertskapFöreningen Norden Växjö. Föreningensleder, Rolf Wenander, var vår lokale guide.Det ble en spennende reise gjennomtiden i en by som i 2012 kan feire 670 årsjubileum. Växjö – Europas grönaste stad –er en universitetsby i rask framgang. Kommunenhar en målrettet og framgangsrikutviklingsstrategi, der miljø og bærekraftigutvikling er styrende.Ved ankomst Växjö første reisedag varstyremedlemmene i Föreningen NordenVäxjö med sine ledsagere invitert påmiddag. I forkant av middagen hadde vimøte med de tilstedeværende styremedlemmenei våre to Norden-foreninger. Vidrøftet ungdoms- og skoleutvekslingmed vekt på kulturelle aktiviteter. Gjennomet internordisk utvekslingsprogrambør unge talenter kunne møtes og fremførekonserter. Andre tema til drøftingvar medlemsverving og aktiviteter formedlemmer, opplegg for Skumringstimenog program for neste års nordiskevennskapsmøte i Ringerike.I Växjö domkirke torsdag 26. mai konserterteto unge konsertmestere fra Kulturskolanstalanglinje. Konserten vistehvilket fremragende nivå de unge talentenehadde.Ved den offisielle middagen, som avsluttetvennskapsbesøket fredag 27.mai, var representanter fra den politiskeledelsen i Växjö og fra FöreningenNorden Växjö til stede. Våre vennskapsforbindelservar tema i alle taler.www.norden.no 03/2011 29

NYTT FRA VÅRE LOKALLAGJörgen Edberg hilste nordistene fra Askervelkommen med trompetfanfare.Tur til VärmlandTEKST: ELISABETH TIRKKONENI MAI DRO FORENINGEN NORDEN ASKER påmedlemstur til Torsby i Värmland. Hele 229glade nordister møtte opp på Oslo bussterminalhvor S-buss sto og ventet på oss.Vi ankom Torsby ut på ettermiddagen ogovernattet i Sahlströmsgården, et nydeligsted. Våre kontakter i Torsby var de hyggeligeNorden- og Norgesvennene våre, Anita ogArne Vannevik.Etter frokost lørdag morgen dro vi av stedtil Bovilgården. Det var kunstneren Bo Vilson,en av sin samtids ledende billedskapere, somhadde bodd der, og skapt huset om til et fantastiskkunstnerhjem. Hans sønn, Björn Vilson,ga litt informasjon i bussen før vi gikk opp forå se huset og all kunsten der.Turen gikk videre til Heidruns bok- og bildcafé,hvor vi fikk en nydelig lunsj. Det var myeå se på der inne, og mange kjøpte med segflotte bøker. Etter en kort shoppingrundei Torsby sentrum dro vi til Torsby Finnkulturcentrum,hvor vi fikk en fin innføring avdirektøren for senteret. Solør–VärmlandFinnkulturforening har egen hjemmeside:finnkultur.nu , og gir ut et meget interessantmedlemsblad: ”Finnkultur”.Foreningen Norden Värmland distrikthadde laget en hyggelig aften for oss på”höloftet” i Sahlströmsgården. Ekteparet AnnikaEriksson og riksspillemann Helge Balkåsenspilte og sang for oss. .Etter utsjekking søndag morgen gikk førstturen til Konstnärsgården med malerierpå glass, smykker, skåler av skinn og digitalgrafikk. Vi ble møtt med trompetfanfare spiltav kunstneren selv, Jörgen Edberg, ambassadørRolf Filip Edbergs sønn.Det siste stedet vi besøkte, var Utmarksmuséetog Pilgrimstapeten i Sysslebäck. Pilgimstapetener et 40 m langt lintøystoff somskildrer pilgrimsleden fra Hammarö til Nidaros.En morsom og lærerik tur.Anders fikkreisestipendetTEKST: THORVALD MOI25-årige Anders Ramstad falt forNordens sak på Frivillighetsmessa iNittedal.Senere kom han med på lista over denyregistrerte medlemmene, noe somigjen førte til personlig vervegevinst tilleder Thorvald Moi: et reisestipend på3 000 kroner. Beløpet ble da ungdomsmedlemAnders til del. En reisesjekk blepersonlig overrakt ham midt i august.– Min 100-kroners innmelding var etakutt innfall med absolutt resolutt utfall,sier en travel og overveldet Anders.Foreningens raske vekst ved aktivtmangfold blant nye sambygdinger ogbarnefamilier er fascinerende. Det erspennende å være med på utviklingenfram mot å bli størst i Norden Norge.Da går ferden med hyggelig reisefølgetil sagnomsuste Island. Dit har jeglenge ønsket meg, og da kan etterfølgendeskriftlige reiserapport bli til gledefor flere her i Nittedal, sier Ramstad.Vennskapsstevne i Dalvik på IslandTEKST: PER IDAR MORKENFØRSTE HELG I JULI var opp mot hundre personer fra byene i ForeningenNorden Hamars vennskapskjede samlet til vennskapsbystevne i Dalvik påNordøst-Island.Kommunale utsendinger, Norden-medlemmer, representanter fra ungdommenskommunestyrer i vennskapsbyene og islandsk vertskap møttesi det nye, flotte kulturhuset “Berg” i Dalvik. Huset inneholder blant annetforsamlings- og festsal, bibliotek og bokkafé. Huset ligger sentralt i Dalvik,som har litt over 1500 innbyggere.Felles tema for stevnet var “Kulturen og dens betydning i kommunalsammenheng” , og det var innlegg fra alle vennskapsbyene.Under den kommunale fellesmiddagen i kulturhuset inviterte ordførerEinar Busterud til nytt vennskapsstevne i Hamar om to år. Her vil Hamarkommune og Foreningen Norden Hamar legge vekt på å vise noe av detHamar har å by på både når det gjelder kultur, aktiviteter og vår vakre natur.Unge Norden-venner på vennskapsstevne i Dalvik på Island.3003/2011 www.norden.no

KRYSSORD I NORDENLøsningssetning i forrige nummer: For et styrket nordisk samarbeid. Vinner ble Anne Berit Filseth fra Hønefoss. Vi gratulerer!Løsning:________________________________________________________________Navn:__________________________________________________________________Adresse:________________________________________________________________Postnr/sted:_____________________________________________________________Sendes til Foreningen Norden, Abbediengen hovedgård, Harbitzalleen 24, 0275 OsloDet vil bli trukket ut énvinner som vil få tilsendt enoverraskelse i posten.Frist for innsendelse er1. november 2011Løsningen kan også leveres påe-post til kathrine@norden.noMerk e-posten: “Kryssord 0311”3203/2011 www.norden.no

VERVNORDEN-MEDLEMMER!Vi er mange som er opptatt av Norden og det nordiske samarbeidet – og vi skal bli enda flere!I 2011 øker Foreningen Norden innsatsen for å verve nye medlemmer og bli en tydeligereorganisasjon. Det er viktig når vi skal vise nytten og viktigheten av det nordiske samarbeidet!Verv nye medlemmer* og velg blant våre nye, flotte vervepremier:1 medlem:Velg mellom et Norden-krus (verdi kr 79,-)eller et handlenett med ForeningenNordens logo (verdi kr 92,-)2 medlemmer:Flott sekk med ForeningenNordens logo (verdi kr 259,-)Velg mellom rød eller sort.4 medlemmer:Sagaformkaffekanne i stålmed ForeningenNordens logoinngravert. (Verdikr 499,-)Klipp av og send inn til Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, 0275 OsloVelg om du vil ha vervepremie nå eller samle poeng og ta utpremien senere i år.*Familie-, skole- og bibliotek-, samarbeidende og kommunemedlemsskap telles som ett medlemsskap.Det vervede medlemmet regnes med når kontingenten er betalt.Navn:Vervet av:Navn:Adresse:Vennligst bruk blokkbokstaverVELG MEDLEMSKAPSTYPE:Hovedmedlem (kr. 300,–)Familiemedlemskap (kr. 400,–)Medlemsnummer:Vervepremier:Jeg har vervet ettmedlem, og ønsker:Norden-krusHandlenett medNorden-logoJeg har vervet tomedlemmer og ønskerNorden-sekkRødSortPostnr.: Sted:Bostedskommune:E-post:Telefon:Fødselsdato:Signatur:Ungdomsmedlem, t.o.m. 30 år (kr. 100,–)Pensjonistmedlem (kr. 200,–)Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på allefamiliemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUDFRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.Jeg har vervet firemedlemmer og ønsker enkaffekanne fra Sagaform.Ja, jeg vil gjerne samle opp mine poengfor å løse dem inn i premier senere.Ved innmelding på nett, oppgi verver i “fritekst”-feltet.www.norden.no 03/2011 33

MEDLEMSBUTIKKAntall:MANSJETTKNAPPERPris pr. par: 210,–Laget i stål og utformetsom Norden-logoen.Leveres i gaveeske.Antall:SERVIETTERPris: 55,–Servietter med denordiske flagg.20 stk. i pakken.Navn:Adresse:Postnr.:Sted:Antall:NORDEN-PINPris: 45,–Ca. 1,5 cm i diameter.Antall:FANEPris: 950,–Fane i tekstil med Nordenlogoen.Str.: b150 x h108 cm.Fødselsdato:Telefonnr.:Antall:NORDENKRUSPris: 79,– for ett krusPris: 349,– for sett med seksFlott Norden-krus medpåtrykket svanemotiv ogNorden-logo i krusets bunn.Antall:NORDEN-KLISTREMERKERPris: GRATISE-post:Signatur:SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, NO-0275 OsloNB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.FORENINGEN NORDENSvarsending 20010091 Oslo3403/2011 www.norden.no

Nordisk boktilbud199 ,- K R I T I K E R L A G E T249 ,-79 ,-I takt og utaktArne Ruth og Björn Lindahl (red.)En bok som belyser utviklingen inorsk-svenske relasjoner gjennomde siste 50 årene.Fra indian summertil nordisk vinterRuth HemstadI denne boken undersøkes for første gangforholdet mellom det skandinaviske samarbeidet,den sene skandinavismen ogunionsoppløsningen i 1905.BavianNaja Marie AidtNovellesamlingen som vantNordisk Råds litteraturpris i2008. Dansk originalutgave.For bestilling: Send en e-post med navn, adresse og ønsketbok til foreningen@norden.no eller ring oss på 22 51 67 60(OBS! Porto tilkommer)Våre samarbeidende medlemmerN O R W E G I A N C R I T I C S ` A S S O C I A T I O NNordisk InformasjonskontorSør-NorgeCoop Norge, Det Norske Totalavholdsselskap, Fellesrådet for kunstfagene i skolen, Festspillene i Nord-Norge, Finlands ambassade, ForeningenNorge-Litauen, Idrettens Barentsutvalg, Industri Energi, Inter-Nordic Guide Club, Kulturveteranene i Norge, Lilleborg, Nordisk Kunstnersenter,Nordisk Råd, Nordisk Union för Musikutbildare, Noregs Ungdomslag, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norges speiderforbund,Norsk audiovisuell oversetterforening, Norsk Bibliotekforening, Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, NorskSkuespillerforbund, Norsk teaterråd, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Viseforum, Norske Billedkunstnere, Norske Kveners Forbund,Norsk-Finsk Forbund, Norsk-Finsk Forening, Norsk-Færøysk Lag, Norsk-Svensk Forening, Senterpartiets hovedorganisasjon, LandsforbundetTeatrets Venner, Voksenåsen, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS.ØNSKER DIN VIRKSOMHET Å STØTTE DET NORDISKE SAMARBEIDET, BLI SAMARBEIDENDE MEDLEM I FORENINGEN NORDEN. WWW.NORDEN.NOBoks 352 Sentrum 0101 Oslo tlf 22472430 fax 22418165e-post kritikerlaget@kritikerlaget.no www.kritikerlaget.nowww.norden.no 03/2011 35

ET DYPDYKK I NORDENS ARKIVFeiringen av Nordens dag den 23. mars er for mange et kjent og kjært arrangement,og like kjent er det at opphavet til denne dagen er undertegnelsen av Helsingfors-avtalenden 23. mars 1962.Men Nordens dag er allikevel eldre enn som så, og så dagens lys allerede i 1936.Den 27. oktober i år er det 75 år siden Nordens dag ble feiret for første gang.Her bringer vi et utvalg av de historiske presseoppslagene fra denne feiringen.Kilde: Aftenpostens arkiv3603/2011 www.norden.no