Områdeprogram for Alnabruområdet - Plan

Høringsutkast mars 2004Områdeprogram forAlnabruområdet

ForordI forbindelse med Bystyrets behandling av kommuneplan 2000 ble det i sak 778/2000 vedtattå utarbeide en Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen. I byrådsnotat Vi tror på Groruddalen- Regional strategi og tiltaksplan for Groruddalen, datert 08.05.00, og i senere byrådsak 61/02;Groruddalen, utviklingsprogram, ble det definert syv såkalte fordypningsprosjekter i arbeidetmed en helhetlig utviklingsplan.Områdeprogram for fire geografiske områder er ett av disse fordypningsprosjektene, og arbeidetmed programmene er tillagt Plan- og bygningsetaten. De fire områdene er Bredtvet, Grorudstasjonsområde, Alfasetmorenen – Nyland og Alnabruområdet. Ingrid Appelbom Karsten harvært prosjektleder for de fire områdeprogrammene.I denne rapporten presenteres områdeprogram for Alnabruområdet hvor prosjektansvarlighar vært Mona Kittelsen Røberg og prosjektmedarbeider Morten Ragnøy Ednes. I tillegghar Målfrid Nyrnes, Monica L. Skard, Marianne Rooth og Anne Therese Anvik bidratt. DagAmundsen og Inger Lise Kristensen har bidratt med tegninger og grafisk bistand. I samarbeidmed Plankontoret for Groruddalen har arbeidet omfattet en utvidet medvirkningsprosess derulike aktører i Alnabruområdet har deltatt. Plan- og bygningsetaten takker de ulike aktørene foraktiv deltagelse.Plan- og bygningsetaten, Oslo kommuneMars 2003Ellen S. de VibeEtatsdirektørErik DahlAvdelingsdirektørOmrådeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004Side 1

InnholdsfortegnelseForord ........................................................................................................................................... 1Sammendrag ................................................................................................................................. 51 Bakgrunn og formål ............................................................................................................... 91.1 Helhetsplan for Groruddalen .......................................................................................... 91.2 Hva er et områdeprogram ................................................................................................ 91.3 Begrunnelse for områdeprogram for Alnabruområdet ................................................. 102.1 Områdeavgrensning ...................................................................................................... 112 Dagens situasjon .................................................................................................................... 112.2 Landskap og naturforhold .............................................................................................. 122.3 Arealbruk og bebyggelse ............................................................................................... 152.4 Transport ....................................................................................................................... 172.5 Historiske spor og kulturminner .................................................................................... 202.6 Miljøforurensning ......................................................................................................... 222.7 Klima ............................................................................................................................. 243 Aktuelle planer og utredninger ............................................................................................ 253.1 Kommuneplan og kommunedelplaner .......................................................................... 253.2 Andre fordypningsprosjekt i arbeidet med Helhetlig plan for Groruddalen ................ 273.3 Andre relevante utredninger .......................................................................................... 293.4 Pågående plan- og byggesaker ..................................................................................... 314 Utfordringer og muligheter .................................................................................................. 324.1 Type virksomhet – bolig, industri, forretning? .............................................................. 324.2 Kollektivtransport – tog, kombibane, buss .................................................................... 324.3 Utviklingsretning – geografisk og innholdsmessig ....................................................... 334.4 Alnaelva – blågrønn rekreasjon og visuell kvalitet ....................................................... 344.5 Veisystemet – E6, nye tilkoblinger, ulik type transport ................................................. 344.6 Forurensning – luft, støy, jord ....................................................................................... 345 Tre fremtidsbilder ................................................................................................................. 375.1 Ny trend - innovasjon innen håndverk, små reparasjoner og gjenbruk somutgangspunkt for bærekraftig kreativitet ....................................................................... 375.2 Byport Øst - utvikling mot et regionalt knutepunkt ...................................................... 455.3 Blå-grønn byfornyelse ................................................................................................... 54Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004Side 3

6. Visjon og anbefalt utviklingsstrategi .................................................................................... 636.1 Innledning ......................................................................................................................... 636.2 Visjon Alnabru 2030 -et område i transformasjon med stort potensial ........................ 636.3 Plan- og bygningsetatens anbefaling ................................................................................ 64Kildehenvisning ......................................................................................................................... 69Vedlegg A Innspill fra aktører i medvirkningsmøterVedlegg B Illustrasjonskart Ny trendVedlegg C Illustrasjonskart Byport ØstVedlegg D Illustrasjonskart Blå - grønn byfornyelseSide 4 Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004

SammendragOmrådeprogram for Alnabruområdet har sin bakgrunn i bystyrets vedtak om en helhetligutviklingsplan for Groruddalen. Innholdet i et områdeprogram ble spesifisert i Utviklingsprogramfor Groruddalen, datert 20.03.01, der det beskrives at områdeprogrammets ambisjon er åvære et politisk og faglig styringsdokument som fastsetter rammer og retningslinjer for fysiskutvikling og tilrettelegging for praktisk gjennomføring. Programmet skal ligge til grunn for bådebehandling av innsendte reguleringsforslag og kommunens eget planarbeid. Utkast til Områdeprogramfor Alnabruområdet har til hensikt å vise hvordan området skal utvikles som en del avhelhetsplanen for Groruddalen, med vekt på miljøhensyn (luft, støy) og styrking av kvalitativeegenskaper.Alnabruområdet omfatter i denne sammenheng Alfaset og Stubberud vest for Nedre Kalbakkvei,Alnabru, Breivoll og Smalvollen. E6 deler området i øst-vestlig retning, mens Alnaelva ogjernbanen følger området i nord-syd retning. Tilgrensende arealer er Fjellhus boligområde i sydvest,Alnabru-terminalen i nord-vest og Alfaset gravlund i nord.Dette området omfattes av Kommunedelplan for Groruddalens sentrale deler (1997). Kommunedelplanenlegger i hovedsak vekt på økt utnyttelse av eksisterende næringsarealer, sikring avgrøntarealer og kulturminner og etablering av ny stasjon på Breivoll. Det er vist senterutviklingi tilknytning til det gamle nærsenteret på Alnabru. Kommunedelplan for lokalisering av varehandelog andre servicefunksjoner (2002) nevner spesielt Alna bransjesenter som et regionaltmarked som faller utenfor de definerte nivåene for senterhierarki for ytre by. I Kommuneplan2004 er Groruddalen trukket frem som en miljøsone, hvor gjenåpning av Alna og vei- og kollektivtiltakskal settes i fokus. Breivoll er nevnt som et potensielt område for byutvikling medutvikling av knutepunkt med tilknytning mellom hovedbanen og Alnabanen. Planen peker viderepå at mulighetene for alternativ arealbruk på Alnabru-terminalområdene kan vurderes etter 2020.Områdeprogrammet presenterer 3 ulike utviklingsretninger; Ny trend, Blå-grønn byfornyelse ogByport Øst.Ny trend tar utgangspunkt i det postindustrielle næringsområde og ser på dette landskapet somet stort og interessant potensial for flerbruksfunksjoner. Alternativet bør kunne spenne over etstørre funksjonsregister enn dagens bruk og på den måten tilfredsstille behov som byen trenger.Det pekes på at flerbruksfunksjonelle bymiljøer vil kunne sette fokus på området i mange årfremover og gi det en ny image under forutsetning av en miljøopprustning hva gjelder luft ogstøy. Miljøopprustningen er nødvendig både for å kunne etablere boliger her, men den er ogsåviktig for trivselen og dermed interessen for området.Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004Side 5

I Blå-grønn byfornyelse studeres særlig mulighetene området har for en mer gjennomgripendebyfornyelse med større vekt på organisert bolig- og næringsutvikling med innslag av kultur,rekreasjon og service. Også en slik utvikling vil kreve betydelig miljøopprustning. Alnavassdragetmå åpnes der det i dag er lite fremkommelig og grøntdragene må oppgraderes. Det vil væreavgjørende at kollektivtilbudet er på plass samtidig med den organiserte byfornyelsen.Byport Øst viser Alnabru som et regionalt knutepunkt for en stor samvirkende byregion. Et godtkollektivtilbud og utvikling av knutepunktsfunksjoner er en forutsetning for en stor konsentrasjonav nye næringer og boliger. Ved å knytte sammen ulike trafikkformer på ett sted kan Alnabruutvikles som en katalysator for ny spennende byutvikling som vil kunne gi en helt annenidentitet enn dagens situasjon. En slik utvikling av området vil måtte skje over et langt tidsrom.Gjennom arbeidet med områdeprogrammet er Alnabruområdets potensial for framtidig byutviklingundersøkt både i et lokalt og et regionalt perspektiv. De tre alternativene kan ses på somselvstendige bilder på ulike utviklingsretninger. Alternativene kan også belyse områdets potensialpå kort og på lang sikt.Området har et stort potensial for transformasjon. Utviklingen mot en framtidig ny bystrukturder området er et attraktivt, urbant byområde med boliger og nye næringer, vil ta lang tid. Enslik utvikling vil også kreve at viktige veivalg studeres nærmere med sikte på å avklare områdetsframtidige rolle og nødvendig infrastruktur for å kunne oppnå en god, ny bystruktur i detteområdet og som del av øvrige deler av Groruddalens sentrale arealer.Hovedgrepet i alle alternativene er basert på følgende:• Området er del av et attraktivt, urbant byområde med boliger og nye næringer i dalbunnenav Groruddalen.• Det er etablert et velfungerende kollektivtilbud med ny stasjon på hovedbanen vedBreivoll og forbindelse mot Alnabanen.• Det er utviklet et levende bymiljø med stort mangfold, funksjonsintegrering og sosialbærekraft. Området preges videre av nyskapende byøkologiske prosjekter.• Den blå-grønne strukturen er gjennomført og fremstår som et attraktivt rekreasjonstilbudfor hele Groruddalen: Alna er gjort godt tilgjengelig og sammenhengende ogframviser et mangfold i områdetyper og kvaliteter.• Områdene har oppnådd ny positiv identitet og image gjennom i første rekke opprydding- rehabilitering - og etter hvert en gradvis transformasjon og byfornyelse av bygningsmassenog park- og utomhusområder.• Kvalitetsmessig gode gang- og sykkelforbindelser sikrer tilgjengelighet og sammenhengtil områdene rundt. Det er anlagt nye gangbroer over Alna for å gi nye forbindelsermot kollektivstasjoner.Visjonen for 2030 tar utgangspunkt i anbefalingen i Regionale scenarier, dvs. at den videre utviklingi dalen bør baseres på en visjon der dalbunnen utvikles til et attraktivt, urbant byområdemed boliger og nye næringer og de ovenfor nevnte hovedgrepene.Områdeprogrammet legger opp til en gradvis utvikling mot en multifunksjonell bystruktur dernæring og bolig kan eksistere sammen under forutsetning at det satses på ny image gjennom enomfattende miljøopprustning og reduksjon av trafikk- og luftforurensningen. Alnaparken medgjenåpnet Alna og grønne områder som legger til rette for gode steder og velfungerende sammenhengeri området, er vesentlig i denne sammenheng.En positiv næringsutvikling vil kunne gi nye muligheter til arbeidsplasser og møtesteder ogSide 6 Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004

idra positivt til et stimulerende og dynamisk bymiljø. Med komplettering av service og størregrad av funksjonsblanding i boligområdene vil det også her kunne oppnås større grad av trygghetgjennom et positivt fellesskap.For å oppnå disse visjonene må det satses på en betydelig forbedring av kollektivtrafikken mednye effektive stasjoner og knutepunktløsninger.Områdeprogrammet oppsummerer hva som bør være nøkkelprosjekter i den videre plan- oggjennomføringsprosessen. For videre plan- og byggesaksbehandling gir områdeprogrammetforslag til retningslinjer for løpende saksbehandling.Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004Side 7

1 Bakgrunn og formål1.1 Helhetsplan for GroruddalenArbeidet med en helhetlig plan for Groruddalen ble initiert av Byrådet gjennom notatet Vi trorpå Groruddalen, datert 08.05.01. Utviklingsprogram for Groruddalen, som ble vedtatt i bystyret18.12.02, avklarer innhold og omfang av kommunens innsats for å bedre miljøet i Groruddaleni de nærmeste årene. Arbeidet er inndelt i ulike fordypningsprosjekter, og konklusjoner fra disseprosjektene vil inngå i en helhetlig plan for Groruddalen. Arbeidet med områdeprogrammer erett av sju fordypningsprosjekter, og Alnabruområdet inngår som et av de delområdene det skalutarbeides program for.Figur 1.1.1 Organisering av arbeidet med Helhetsplan for Groruddalen1.2 Hva er et områdeprogramOmrådeprogrammet skal være et politisk og faglig styringsdokument som fastsetter rammer ogretningslinjer for fysisk utvikling innenfor et avgrenset område. Programmet skal også avklarevidere planprosess og ansvarsdeling. Programmet skal ligge til grunn for både behandling avinnsendte reguleringsforslag og kommunens eget planarbeid.Hovedhensikten med arbeidet er å avklare viktige faglige og politiske spørsmål i forkant avplan- og byggesaksbehandling, der vi vet at slike spørsmål er konfliktfylte/ubesvarte eller medrimelig sikkerhet vil dukke opp. For å kunne oppfylle denne hensikten bør områdeprogrammetbelyse følgende seks hovedtema:• Rammer for fysisk utvikling: stedets rolle, identitet, innhold, funksjoner med mer.• Rammer og retningslinjer for utforming: bygningsvolumer og strukturer, grønnstruktur,offentlige rom og viktige sammenhenger i området.• Premisser for opparbeidelse av infrastruktur for kollektivtransport, veitiltak, grønnstruktur/uteområder, særlige miljøtiltak med mer.• Premisser til rekkefølge mellom utbyggingstiltak og tiltak i foregående punkt.• Avklaring av behov for særskilte virkemidler, eksempelvis utbyggingsavtaler, for åsikre oppfølging av premisser om rekkefølge.• Avklaring av behov for oppfølgende planarbeidOmrådeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004Side 9

1.3 Begrunnelse for områdeprogram for AlnabruområdetI Byøkologisk program for Oslo er det fastsatt at Groruddalen skal være miljøopprustet innen2010. I Byrådssak 61/02 påpekes at hovedutfordringen i Groruddalen er å få redusert den enormebelastningen fra biltrafikken, og at man gjennom en helhetlig satsing gjør det mulig å bedrelivskvaliteten for dalens beboere og arbeidstakere. I Byrådssak 61/02 fremkommer det følgendekonkrete spørsmål som områdeprogram for Alnabruområdet bør besvare:• I Alnabruområdet er det særlig viktig å få belyst hvilke tiltak som kreves for å kunneoppfylle nasjonale mål for luftkvalitet.• Det må vurderes om dalbunnen skal være et rent nærings- og transportområde, ellerom det skal legges til rette for en mer sammensatt bystruktur der næring og boliger kaneksistere sammen.• Tittutgrenda er et boligområde på Alnabru med rundt 250 bosatte. Forutsetninger for åbevare og styrke boligområdet må klargjøres og konkretiseres.• Kommunedelplanen for sentrale deler av Groruddalen skal revurderes i forbindelse medbehandlingen av områdeprogrammene.Side 10 Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004

2 Dagens situasjon2.1 OmrådeavgrensningOmrådeprogrammet omfatter Alfaset og Stubberud vest for Nedre Kalbakkvei, Alnabru fremtil godsterminalen, Breivoll og Smalvollen. Hovedelementer i området er E6, Strømsveien, OleDeviks vei, Tittutgrenda boligområde, Smalvollveien 65 (Smart Club), Alnabru bransjesenter,Stubberudfeltet, næringsområdet langs Arvesetveien og Alnaelva. E6 deler området i østvest-retning,mens Alnaelva og jernbanen følger området i nordsyd-retning.Tilgrensende arealer er Fjellhus boligområde i sydvest, Alnabruterminalen i nordvest og Alfasetog Alfaset gravlund i nordøst. Utvikling utenfor området vil i mange tilfeller ha vesentliginnflytelse på muligheter og begrensninger innenfor området. Overnevnte områder inngår derfori programområdet som viktige influensområder.Figur 2.1.1. OmrådeavgrensningOmrådeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004Side 11

2.2 Landskap og naturforholdTopografi og landskapsromDe topografiske hovedelementene i Alnabruområdet er dalbunnen, dalsidene opp mot marka oghøydedraget ved Alfasetmorenen og mellom Bryn og Sinsen.Dalbunnen gjennom området stiger fra rundt 80 m.o.h. ved Tvetenveien til 120 m.o.h. ved NedreKalbakkvei. De høyeste toppene på åskammen i marka strekker seg opp mot 350-400 m.o.h.Figur 2.2.1. HøydelagskartAlnabruområdet består avlandskapsrom med ulikekarakterer. Området Alfasetog Alnabru, nord for E6, haren bred og skålformet landskapsform,mens landskapetpå Breivollen og Smalvollensnevres inn til en smalelvedal.Figur 2.2.2 LandskapsromSide 12 Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004

Alfaset og Alnabru preges av det vide dalrommet innrammet av grønne høydedrag og skrenter iøst, syd og vest og bebyggelsen i dalsiden opp mot marka i nord. Fra dalsidene har en vidt utsynover dalbunnen. Landskapsrommet domineres av transportårer, Alnabruterminalen, spredtelager- og næringsbygg og asfaltflater. De plasskrevende strukturene, utendørs lagring og nettverketav veier gjør at området kan oppfattes som relativt ustrukturert.Figur 2.2.3 Oversiktsbilde AlnabruPå Breivoll og Smalvollen dannes rammene av den grønnkledde skrenten opp mot Tveita i østog det stigende bebygde landskapet mot Teisen og Ulven i vest. E6 og et mindre høydedragdanner en lav terskel mot nord. Området preges av Ole Deviks vei, Hovedbanen, Alnaelva ogSmalvollveien som parallelle strukturer. Alnaelva meandrerende gjennom den åpne elveslettagir en unik kvalitet til området.Figur 2.2.4 Den grønne skrenten ned fra Tveita danner en viktig ramme for opplevelsen av SmalvollenOmrådeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004Side 13

Grønn- og blå strukturFigur 2.2.5 GrøntområderLillomarka og Østmarka danner den overordnedesammenhengende grønnstruktureni Groruddalen. De viktigste grøntområdene iAlnabruområdet er Alnavassdraget, Alfasetmorenenmed Alfaset gravlund, de grønneskrentene ned fra Tveita og Haugerud oggrøntarealene rundt Østre Aker kirke. Itillegg finnes en rekke mindre restarealer iforbindelse med trafikkanleggene.Fra Alnaparken og Nedre Kalbakkvei er elvalagt i rør gjennom terminalområdet. Fra Arvesetveienfølger elva dalbunnen til Tvetenveieni sydvest. Elva passerer Tittutgrenda iet smalt grøntdrag, forsvinner i kulvert underE6 og dukker opp igjen på Smalvollen.Smalvollen representerer et relativt uberørtnaturområde med verneverdi både i forholdtil økologiske- og geomorfologiske interesserog landskapsestetikk.Alfasetmorenen med Alfaset gravlund utgjør en viktig del av den overordnede landskaps- oggrønnstrukturen. Gravlunden er vakkert opparbeidet. Foruten ordinært gravområde inneholdergravlunden en tysk minnegravlund og muslimske gravplasser. Nedre Kalbakkvei skaper en barrieremellom gravlunden og Alnaparken.Skrentene ned fra Tveita danner en grønn ramme mot Smalvollen. Fra Smalvollveien er detturstiforbindelse opp til Tveita.Sammenhengende grønnstruktur er viktig både i forhold til biologisk mangfold, allmenn tilgjengelighet,rekreasjon og klima. Grøntområder og trevegetasjon kan i tillegg benyttes bevisstsom arkitektonisk strukturerende element og som buffer mellom bebyggelsesstrukturer av ulikkarakter. Målet er gjenåpning og opprusting av Alna fra fjorden til marka. Det samme er sammenhengendegrønne korridorer på tvers av dalen.Figur 2.2.6 Alfaset gravlundDet ligger utfordringer i å etablere en sammenhengende grønn- og blå struktur i forhold tilkryssing av E6 og Strømsveien, kryssing av Nedre Kalbakkvei og gjenåpning av Alna mellomAlnaparken og Arvesetveien. Det er også viktig å etablere gode forbindelser mellom Alfasetgravlund, Alnaparken i øst og grøntdraget langs Alna i vest i tilknytning til etablering av ensammenhengende struktur.Figur 2.2.7 Alnavassdragets ulike karakterer og kvaliteter: Smalvollen, v/Tittutgrenda og v/VollaveienSide 14 Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004

Biologisk mangfoldLangs Alnaelva utgjør edellauvskog det dominerende innslag i vegetasjonen. Viltartene somer registrert langs elva er stort sett vanlige bynære arter av både fugler og pattedyr, men det erogså registrert lokaliteter for frosk og liten salamander. Områder med spesiell stor naturverdi erregistret langs størstedelen av de åpne strekkene av Alna, Smalvollen, et lite område ved ødegårdennord for Tittutgrenda og deler av vestskråningen i Alfasetmorenen er områder som utpekerseg spesielt.Figur 2.2.8 Områder med stor naturverdi: Smalvollen, v/Tittutgrenda, Alfasetmorenen2.3 Arealbruk og bebyggelseArealbrukHovedtyngden av arealene i Alnabruområdet benyttes til ulike typer næringsformål. Innenforområdeavrensningen er det registrert 9.000 arbeidsplasser og 300 boende.EiendomsforholdKommunal og statlig eiendom omfatter Alfaset gravlund, eksisterende friområder, grunn forinfrastruktur, enkelte restarealer og deler av Stubberudfeltet.Offentlig serviceMed unntak av kollektivtransport tilbys ingen offentlige servicetilbud innenfor området. Påfølgendekart viser omkringliggende lokaliteter for offentlig service.BygningstypologiFigur 2.3.1 EiendomsforholdFigur 2.3.2 Lokaliteter for offentlig serviceOmrådeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004Side 15

Alnabru og Breivoll har en innbyrdes homogenitet, men områdene fremstår samlet som sværtforskjellig.Tittutgrenda (Alnagrenda) er et typisk småhusområde fra 1930-tallet. Bebyggelsen liggermellom en sterkt trafikkertStrømsvei og ned denbratte skrenten mot Alna.Bebyggelsesmønsteret erenkeltbygg plassert midt påtomta med hage rundt huset.På grunn av trafikkbelastningener område skjult baken støyskjerm. Tomteneer store og strukturert i engrenstruktur. Bygningstypologienbestår av småhus framellomkrigstiden, rekkehusog ferdighus i ”bungalow” Figur 2.3.3 Oversiktsbilde Tittutgrenda– stil.Bebyggelsen i Smalvollveienligger langs bunnenav den bratte og vestvendteTveitaskrenten, mellomveien og meanderområdet.Bebyggelsen består for detmeste av lagerhaller, skurog midlertidige plasthaller.De store tomtene erstrukturert lineært langsmedSmalvollveien. Forholdsvisstore asfalterte flater rundtbygningene gjør at de ertrukket bort fra veien medulik avstand.Figur 2.3.4 Bebyggelsen langs SmalvollveienBreivoll, med beliggenhet mellom E6 og Hovedbanen, danner sammen med Fjellhus en tungespissmot E6. Fjellhus er et typisk småhusområde, der det meste av bebyggelsen er fra 1950-tallet.Breivoll ligger lavere enn Fjellhus, som det grenser til ved en skrent. Området består av flerenæringsbygg og verkstederfra mellomkrigstiden. Skur,brakker og store asfalterteområder gjør områdetuoversiktlig. I den sør/østligedelen av Ole Deviks veier næringsbyggene nyere ogstørre. Parkeringsarealenemellom bebyggelsen og OleDeviks vei er forholdsvissmale, slik at byggegrensenligger forholdsvis tett påveien. Enkelte av bygningenehar butikklokaler isokkeletasjen.Figur 2.3.5 Bebyggelsen på Breivoll; Fjellhus til venstre for Ole Deviksvei og HovedbanenSide 16 Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004

Stubberud ligger på et sørskrånende felt mellom E6 og Strømsveien og nord for Alnabru Bransjesenter.Feltet er preget av logistikk- og lagervirksomhet. Området består hovedsakelig av lavelagerlokaler med store asfalterte flater med restområder mellom. Nederst i krysset Strømsveienog Arvesetveien er det rester av småhusbebyggelse.Figur 2.3.6 Oversiktsbilde StubberudfeltetVarehandelsområdet omfatter A-møbler, Alna bransjesenter, krysset Arvesetveien/Strømsveien,Breivollveien og Smart Club. Bebyggelsen består hovedsakelig av arealkrevende bygninger ogdet gir området et horisontalt preg. Virksomheten har etablert seg i tilknytning til E6. Ved bygningeneer det opparbeidet store asfalterte trafikk- og parkeringsarealer. Bebyggelsen henvenderseg til omgivelsene med reklameboards og tekstflater.Figur 2.3.7 Oversiktsbilde Alna bransjesenter2.4 TransportVeinett og trafikksituasjonE6 (Djupdalsveien) skjærer gjennom Alnabru i øst/vest retning. E6 er klassifisert som stamveimed en overordnet nasjonal trafikkfunksjon.Nedre Kalbakkvei avgrenser området i nordøst, og er en av de viktigste tverrforbindelsene iGroruddalen. Veien forbinder Tvetenveien og E6 med Østre Aker vei og Trondheimsveien. NedreKalbakkvei har i dag to kjørefelt, men er planlagt utvidet til fire felt.Strømsveien gir diagonal forbindelse fra Alnabru til Grorud. Alna-senteret, A-møbler og Stubberudfeltetsamt sørgående trafikk til Smart Club har adkomst fra Strømsveien. Veien har to felt oger tilrettelagt med fortau og gang- og sykkelvei. Strekningen mellom Smalvollveien og NedreKalbakkvei, er en av de mest trafikkbelastede lokalveiene i området.Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004Side 17

Smalvollveien er enkleste veiforbindelsen mellom Bryn og Alnabru. Smalvollveien har funksjonsom diagonal lokalveiforbindelse i Groruddalen fra Bryn over Alnabru til Grorud. Smart Clubhar adkomst fra Smalvollveien.Ole Deviks vei forbinder Tvetenveien fra Tveita og Helsfyr med Smalvollveien og Strømsveien.Ytre Ringvei forbinder Tveita og Alnabru.Alfasetveien og Terminalveien benyttes som adkomst til terminalområdet.Figur 2.4.1 Dagens veinett med ÅDTDeler av det lokale samleveinettet i Alnabruområdet har svært høy bruksintensitet og dårligtrafikkavvikling. De trafikale problemene er som regel knyttet til ettermiddagsrushet oglørdager. Dette skyldes særlig det bilbaserte handelstilbudet i området, men samleveinettet erogså benyttet som diagonalforbindelse mellom Bryn og Helsfyr til Alnabruterminalen, Grorudog Østre Aker vei. Tellinger viser at området Alnabru-Nyland har vesentlig høyere andeltungtrafikk enn gjennomsnittet i Groruddalen. Om formiddagen kan laste- og varebiler utgjøreopp til 60 %.I denne sammenheng nevnes atberegninger fra SamferdselsplanGroruddalen viser at trafikken påhovedveinettet vil øke med 8-18 % fremmot 2015, hvor det meste av vekstenvil komme på E6. Beregninger fraRegionale scenarier viser at det totaletransportarbeidet gjennom Groruddalenvil øke med 35 % frem mot 2030.Figur 2.4.2 Dagens veinett med oversiktover spesielt køutsatte områderSide 18 Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004

KollektivtransportNSB -hovedbanen går parallelt med Alnaelva gjennom Smalvollen. Banen krysser E6 ved Alnabruog fortsetter inn i NSBs terminalområde. Hovedbanen benyttes av lokaltoget Asker-Lillestrømog Skøyen- Eidsvoll. Bryn og Alna er de nærmeste stoppestedene i forhold til Alnabruområdet.Toget mellom Asker og Lillestrøm har to avganger pr. time og stopper på alle stasjoner.Toget mellom Skøyen og Eidsvoll har en avgang i timen og stopper kun på Bryn mellom Oslo-Sog Strømmen.Alnabanen har tilknytning til Hovedbanen i nordgående retning. I dag benyttes sporet kun tilgodstransport. I forslag til Kommuneplan 2004 er Alnabanen en del av det skinnegående kollektivnettetfor persontransport. Forslaget omfatter i tillegg ny stasjon på Breivoll og ny sydgåendetilknytning mellom Hovedbanen og Alnabanen.T-banenlinjene 5 Vestli og 2 Ellingsrudåsen flankerer Alnabruområdet i dalsidene. Nærmesteaktuelle stasjoner for Alnabruområdet er Risløkka og Vollebekk som ligger i nærheten av Alnatogstasjon og Trosterud som fra Tvetenveien har tilknytning til Nedre Kalbakkvei.Busstilbudet er en blanding av regionale busser (Stor Oslo Lokaltrafikk) og Oslobaserte linjer(Oslo Sporveier).LinjeFrekvens (rush/normal)401 Oslo bussterminal - Solheim 30/30402 Oslo bussterminal - Lillestrøm 30/30414 Oslo bussterminal - Lillestrøm (E6) 30/3068 Helsfyr - Grorud 15/3076 Helsfyr - Holmlia 30/30Gang- og sykkeltrafikkGang- og sykkeltrafikk utgjør en liten del av bevegelsen gjennom Alnabruområdet. Modellberegningeranslår gang- og sykkelandelen til 7 % for interne turer og 10 % på reiser mot sentrumog indre by. Det er variert grad av opparbeidede traseer og mange konfliktpunkter i forhold tilbiltrafikk.Figur 2.4.3 KollektivtransporttilbudFigur 2.4.4 Gang- og sykkeltraseerOmrådeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004Side 19

2.5 Historiske spor og kulturminnerHistorieGroruddalen har alltid vært et gjennomfartsdistrikt. Strømsveien er registrert som oldtidsvei (før1537) og var den opprinnelige ferdselsveien ut fra Oslo mot Hamar og Nidaros. Alnabru er detstedet Strømsveien krysser Alna. Stedet har en mer enn 1000 år gammel historie som krysningspunkt.Figur 2.5.1 Alnabru på begynnelsen av 1900-talletJordbruket var viktigste næring frem til kommunen startet oppkjøp av gårdene på slutten av1950-tallet. Langs banetraseene til forstadsbanene ble det etablert småhusbebyggelse, mens detved Hovedbanen ble grunnlagt lokalsamfunn rundt eller nær jernbanestasjonene, slik det fantsted på Bryn og Grorud.Frem til kommunesammenslåingen skjedde boligbyggingen mest i privat regi. Småhusbebyggelseninnen Alnabruområdet er et typisk eksempel på boligbyggingen før 1948. Risløkka er ettidlig eksempel på rene småhusområder med nærhet til hovedbanen. Fjellhus ble etablert noesenere.Etter krigen ble det bygget felt med åpen blokkbebyggelse i randsoneområde langs den gamlebygrensa. Bebyggelsesstrukturen og bygningstypologien er et forsøk på å slippe til lys og luft.Bebyggelsen er plassert fritt i grupper. Arealene mellom bygningene besto av gressflater, medgrupper av trær, lekeplasser og bilfrie gangveier.Alnabru merket først og fremst den intensiverte boligbyggingen i ytre by etter kommunesammenslåingen.Denne utbyggingen krevde en betydelig utbygging av infrastruktur. I tilleggkrevde massebilismen og godstransporten store trafikkmaskiner og dertil store samfunnsøkonomiskeinvesteringer. Infrastrukturen båndla store arealer og preger Alnabruområdet i dag.Utgangspunktet for den tidlige industrialiseringen i nedre del av Alnavassdraget var teglverksdrift.Det lå teglverk flere steder i området, også på Smalvollen. Hovedbanen er utgangspunktetSide 20 Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004

for en ny industrialiseringsfase. På Alnabru ble det produsert kjemiske produkter, som senereutviklet seg til en forholdsvis omfattende maling- og lakkproduksjon.De første kjøpesentrene i området ble lokalisert ved kommunikasjonsknutepunkt og nær hovedveier.Kjøpesentrene økte sin omsetningsandel først og fremst på bekostning av bydelssentrene.I tillegg til å være handelssentre fungerer kjøpesentrene også som møteplasser.Rasjonalisering av driften og trafikkproblemer i den indre byen fikk næringslivet til å flytte uttil byens randsone. Den gamle skiftestasjonen på Alnabru ble utvidet til transportkompleksetAlnabruterminalen i 1975. Allerede i 1969 åpnet A/L Transportsentralen sin bilgodsterminal påAlnabru, mens Linjegodsterminalen stod ferdig samtidig med Alnabruterminalen. Bilgodsselskapenebaserte sin virksomhet på å bringe gods til jernbanen og jernbaneterminalen bidro til åtrekke spedisjonsfirmaene til Alnabru.Grossistene søkte ut av byen sammen med industrien. Rasjonalisering og fokus på arbeidskostnaderer utgangspunktet for denne utviklingen. Omlastningen var transportnæringens størsteproblem. Transportplanleggerne ønsket seg ubrutte flater og lave bygninger med stor grunnflate.De nye modulene ble gaffeltrucken, lastepallen og pallereolen. Arkitekturen på Alnabru er derforpreget av lave og arealkrevende lagerhaller. På grunn av sin avhengighet til bilen er arealenerundt lokalene båndlagt av store asfalterte flater.KulturminnerByantikvaren har utarbeidet flere notater om kulturminner i Groruddalen. Noen av de vurdertebygninger er opplistet her:G.nr./B.nr. Adresse/navn Byggeår Beskrivelse Vernestatus116/50 Verkseier Furulunds vei 44, 1850-1875 RøkterboligStubberudGul liste117/1 Strømsveien 286, Arveset 1849 HovedbygningGul liste117/1 Strømsveien 286, Arveset 1856 Drengestue ogbryggerhus Gul liste117/1 Strømsveien 286, Arveset 1915 DriftsbygningGul liste117/1 Strømsveien 286, Arveset 1850-1875 StabburGul liste117/1 Strømsveien 286, Arveset Sent 1800-tall VognskjulGul liste120/6 Strømsveien 221, Søndre Alna Sent 1800-tall VåningshusGul liste121/11 Alnabruveien 3, Nordre Alna 1912 Villa121/11 Alnabruveien 3, Nordre Alna Sent 1800-tall Stallkarbolig121/12 Alnabruveien 9 Tidlig 1900-tall Industribygg Må vurderes121/3 Strømsveien 226 A, Nordre Alna 1930 Bolignærmere122/m.fl . Tittutgrenda 1930-tall Bør vurderes som139/81 Caspar Storms vei 21 Rodeløkken 1920miljøomr.Industribygg Vurderes for139/81maskinverkstedStrømsveien 189 1940 Industribyggoppføring på gul listeVurderes for139/81 Strømsveien 195, Gresvig,Hugo BrustadIndustribyggoppføring på gul listeVurderes for139/85sykkelfabrikkHugo Brustad oppføring på gul listeOle Devigs vei 42, ”trekkspillet” Tidlig 1900-tall KontoretGul listeFigur 2.5.2 Bevaringsverdige bygninger i området: Funkisbygg i Strømsveien 189, Gresvig sykkelfabrikki Strømsveien 195, Rodeløkken maskinverksted i Caspar Storms vei 21Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004Side 21

2.6 MiljøforurensningLuftkvalitetForskriften om lokal luftkvalitet fastsetter minstekrav til utendørs luftkvalitet. Forskriften angirhvilke grenseverdier som skal nås innen 2005 og 2010. I tillegg til minstekravene har regjeringenvedtatt nasjonale mål som er strengere enn forskriften. Det er viktig å merke seg at forskriftenikke skiller på arealbruksformål, men gjelder for utendørsarealer generelt.Målestasjonen som er plassert ut i Strømsveien ved Tittutgrenda viser at Alnabru er et av demest forurensningsbelastede områdene i Oslo. Stasjonen måler konsentrasjon av svevestøv(PM10) samt nitrogenoksid og -dioksid (NO2/NO). Sammen med Løren topper Alnabru listenover antall overskridelser over de fastsatte grenseverdiene. Dette viser at dersom det ikke foretasendringer i forhold til dagens situasjon vil Alnabru ha problemer med tilfredstille forskriftsmessigekrav og nasjonale mål innen tidsfristen. Hovedkilden til forurensingen er biltrafikk. Høygrad av luftforurensning er særlig et vinterfenomen, hvor opphoping av forurenset luft skjer iperioder med høytrykk, kaldt og skyfritt vær (inversjon).NILU (Norsk institutt for luftforskning) har utarbeidet rapporten Forurensingsberegninger iGroruddalen. Her er det blant annet konkludert med at årsakene til dagens overskridelser påluftkvaliteten skyldes NO 2-forurensing. På grunn av motorteknologiske forbedringer, vil imidlertidfremtidige luftkvalitetsproblemer i hovedsak være tilknyttet svevestøv (PM 10). Det antas atsvevestøvmengden vil øke proporsjonalt med biltrafikken.I 2002 ble det lagt frem en klima- og energistrategi for Oslo-regionen. I kjølvannet av denneer det igangsatt arbeid med en tiltaksutredning som ventes ferdigstilt i 2004. Oslo kommunearbeider med en relativt lang liste av tiltak, hvorav flere tar sikte på å begrense utslipp fra biltrafikkog vedfyring,som representererde viktigste bidragtil luftforurensning.Det er for tidlig åsi noe om i hvilkengrad gjennomføringav tiltak vil kunneredusere de målte ogberegnede nivåer forsvevestøv, og dermedbidra til å senkenivåene under denasjonale mål langsde veistrekninger derdette er aktuelt.Figur 2.6.1 Utsnitt fra Klimasonekart for Groruddalen (vintersituasjon somviser forurensede soner)StøyI forslag til Samferdselsplan Groruddalen er det gjort nærmere rede for støysituasjonen i Groruddalenmed utgangspunkt i hvor mange bosatte som er plaget av støy. Generelt kan det sies atstore deler av det aktuelle området er utsatt for trafikkstøy, og i påfølgende figur er omfanget avstøyutsatte boliger illustrert. Det er ikke gjort nærmere beregninger av støysituasjonen i områdetunder arbeidet med områdeprogrammet. I tillegg til trafikkmengder og tungtrafikkandel, vilstøynivået i sideområdene avhenge av terrengforhold og i hvilken grad eksisterende bebyggelseskjermer for trafikkstøy.Side 22 Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004

Figur 2.6.2 Utsnitt fra Samferdselplan Groruddalen;boliger med utendørs støynivå over grenseverdi (55dBA)Forskrift om grenseverdier for støy er underrevisjon. Det er ikke forslått endringeri krav til innendørs støynivå, men det erutarbeidet forslag til nye retningslinjer forarealbruk i støyutsatte områder. Den nyeverdien for ytre begrensning av støysoneneer 55 L den(day-evening-night). I forholdtil tidligere grenseverdi 55 dBA vil dennenormalt ligge noe lenger fra støykilden.Eksempelvis betyr dette at yttergrensenefor støysonene ligger lenger fra senterlinjevei og medføre at flere personer vil bli betraktetsom utsatt for utendørs støy enn hvasom fremkommer i tallene fra samferdselsplanen.Hvor mange det dreier seg om kanvanskelig fastslås før det utføres detaljerteberegninger og/eller lages støysonekart.JordforurensningStore deler av Groruddalen, inkludert Alnabruområdet, har vært benyttet til deponering av avfall.Enkelte av lokalitetene inneholder miljøskadelige stoffer og representerer en risiko i forholdtil helse og skade på miljø.Registrering og rangering av lokalitetene ble gjennomfort av SFT i forbindelse med utarbeidelseav Kommunedelplan for Groruddalens sentrale deler, illustrert i påfølgende kartskisse. I planbestemmelsenetilknyttet kommunedelplanen er det nærmere spesifisert hvordan eventuelle byggeprosjekteri disse områdene skal behandles. Graden av forurensing skal undersøkes i samrådmed forurensingsmyndighet, og undersøkelserskal fastslå hvilke avbøtende tiltak som kankreves gjennomført som vilkår for godkjenning.Videre kan kommunen kreve utarbeidet reguleringsplanfor å sikre at det blir gjennomførttiltak mot spredning av eksisterende jordforurensningeller for å hindre ny jordforurensning.I ettertid er det gjennomført miljøtekniske undersøkelser(grunnundersøkelser) på Stubberudavfallsfylling, et område som ligger innenforområdeprogrammets avgrensning. Undersøkelseneomfatter blant annet enkelte tiltaksforslagfor området, herunder tiltak for behandling avforurenset overvann og forslag til overvåkingFigur 2.6.3 Forurensede lokaliteterav grunnvanns- og avrenningssituasjonen. Envurdering av Stubberud-området som byggegrunninngår også i undersøkelsen, og det er foreslått tiltak/føringer som bør legges til grunnved bygging på området. Det anbefales blant annet at det foretas stedsspesifikke risikovurderingerfor tiltak innenfor området, og at spesielle hensyn bør tas i forhold til mulige setningsskader,fundamentering, gassproblematikk og effekter på fyllingens kjemi og utlekkingspotensial.Det er ikke utført noen nærmere undersøkelser av de aktuelle områdene i forbindelse med utarbeidelseav områdeprogrammet.Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004Side 23

2.7 KlimaKaldluftsdrenasjen langs Alnaelva er viktig både lokalklimatisk og for ventilering av Oslo sentrum.Kaldluftsdraget følger dalbunnen med tilsig fra dalsidene. Kaldluftdreneringen i Oslo haren viktig funksjon for utlufting av den tette, forurensede bykjernen og lavereliggende områdermed begrensede spredningsforhold.Alnabru-området har to vesentlige stagnasjonssoner for kaldluftdrenasjen. Sadelpartiet derStrømsveien og E6 krysser Alna er den mest utsatte sonen for luftstagnasjon. Grunnen er ennaturlig topografisk innsnevring av elvedalen der og at krysningspunktene delvis er lagt påfylling over elva. Den andre stagnasjonssonen er moreneryggen, som krysser dalen på tvers fraAlfasetmorenen til Bryn. Moreneryggen demmer opp for store mengder kaldluft og danner enkaldluftsjø i nord-øst.Figur 2.7.1 Utdrag fra Klimasonekart for GroruddalenSide 24 Områdeprogram for Alnabruområdet - høringsutkast mars 2004