12.07.2015 Views

Cold Response spesial - Hans Majestet Kongens Garde

Cold Response spesial - Hans Majestet Kongens Garde

Cold Response spesial - Hans Majestet Kongens Garde

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Nr.1 - 200710 sider8Kp.4 under Iskaldt vann19 Fra Slottet til Meymaneh4 H.M. Kongen 70 år<strong>Cold</strong> <strong>Response</strong> <strong>spesial</strong>18<strong>Garde</strong>n rekrutterer til intops12Link 16 - Revolusjonerende system22 Gardistens tips til vintertjenesten


Ansvarlig utgiverIngrid M. GjerdeRedaktørMads MobækGrafikerMads MobækRedaksjonenAksel Kroglund PerssonKarl Fredrik LundMads MobækSigurd Moltu FinsethAnsvarlig NGF-siderNils S. EgelienForsidefotoKarl Fredrik LundAdresseHM <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong>GardistenPB. 7 RØA0701 OSLOOpplag4200TrykkHestholms trykkeri ASGardisten deles ut til allegardister i HMKG. I tilleggsendes den til Det KongeligeSlott, medlemmene i gardistforeningen,FST, Forsvarsdepartementet,Utenriksdepartementet,utenlandskeForsvarsattacèerogambassader i Oslo, velferdskontorer,bibliotek i størrebyer, samt en rekke skoler ogstørre bedrifter.Gardister og gardevennerKong Haralds 70 år er feiret slik det er en konge verdig. For oss gardistervar det både en glede og ære å være med på å skape en flott rammerundt arrangementene. Vi har fått mange lovord for hvordan vi løste våreoppgaver i vinterkulda – og jeg vil rette en takk til hver enkelt av dere sombidro med musikk, parade og administrative gjøremål.Av andre høydepunkter i perioden, vil jeg trekke frem <strong>Garde</strong>sjefens festkonserti Oslo Konserthus. Spennende repertoar, flott stil, humør og ikkeminst meget god musikalsk kvalitet skapte virkelig fest for et begeistretpublikum. Selv gleder jeg meg til nye opplevelser med musikk- og drill.<strong>Garde</strong>n har vært gjennom en intensiv øvingsperiode siden jul, og både somenkeltpersoner og avdeling har vi lært mye om å overleve og operere undervinterforhold. Det blir mye fokus på detaljer, rutiner og enkeltmannsferdigheter,og slik må det være. De fleste har også fått føle på kroppenhvor viktig det er å drikke rikelig, spise godt og ta vare på utstyret vårt. Deter ingen tvil om at det å miste en vind-vott kan få alvorlige konsekvenseri vinterkulden. Et våpen eller kjøretøy som ikke fungerer som følge avdårlig vedlikehold likeså. Vinteren stiller høye krav til oss. Det viktig at vier flinke til å følge med på og hjelpe hverandre. Vi kan unngå forfrysningerog nedkjøling ved å være observante ved å se på, kjenne og snakke medhverandre.Kp4s vinterøvelse sammen med Krigsskolen viste hvordan vi oppnår godeffekt ved å øve sammen med andre avdelinger. Her fikk kadettene fraKrigsskolen prøvd seg i føringsrollen, og gardistene lærte mye god vintertjeneste,stridsteknikk og taktikk. Erfaringene er så gode at jeg ser frem tilfortsatt godt samarbeid med Krigsskolen.<strong>Garde</strong>n var i år ”fiende” for storparten av Hærens Styrker og en rekkeallierte styrker under øvelse <strong>Cold</strong> <strong>Response</strong>. Dette gav oss en flott mulighettil å trene bataljonsstridsgruppen på over 350 mann med deployering tilTroms og stridsoperasjoner. Jeg er meget godt fornøyd med <strong>Garde</strong>stridsgruppekonseptet,og jeg mener det er viktig å synliggjøre hvilken kapasitetdette er for Forsvaret for øvrig.I en tid med intensiv øvingsvirksomhet og mange andre aktiviteter er detlett at <strong>Garde</strong>ns primæroppdrag kommer litt i skyggen. Vakthold- og sikringav Akershus Slott, Skaugum og Slottet gjør at vår konge og hans familiekan sove trygt. Det betinger at hver enkelt vaktgardist er 100% årvåken ogseriøs i sin oppdragsløsning. Vi må hver eneste dag være bevisst på hvilkenviktig oppgave vi løser.Avslutningsvis vil jeg takke dimitentene i kp. 1 og 5 for meget god innsatsgjennom hele førstegangstjenesten og lykke til med de valgene dere nå ståroverfor.Med gardehilsenwww.garden.noIngrid M. Gjerde GARDISTEN


Kjære leserUtgaven du nå holder i hendene erdet første nummeret i avdelingens151. år, og starter årgang 61 forbladet sin del. Selv om avdelingensegne jubileer er over, betyr ikke detat <strong>Garde</strong>n slutter å feire. For oss erdet alltid noe å feire eller noe å setteen skikkelig ramme rundt. H.M.Kongen fylte som kjent 70 år 21.februar og her var selvsagt HMKGtilstede og gjorde seg bemerket i detusen hjem. I følge NRKs egne tall,fulgte 990.000 seere med da kp. 3dannet kongemonogrammet påslottsplassen sammen med skolebarnafra Huseby og Smestad.Ola Nordmann vet imidlertid ikkeat kp.1 og kp.5 har tilbrakt to ukeri Indre Troms på øvelsen <strong>Cold</strong><strong>Response</strong> 07. Bilder av gardister i felthar fortsatt tilgode å bli eksponert,og lesere av bladet har sikkert lagtmerke til at det er et sterkt fokuspå den grønne delen av tjenesten.For lesere som savner parade- ogmusikkstoff, kan jeg imidlertidmelde om at høysesongen til kp.3er i anmarsj, og at neste nummer vilfokusere mer på dette.Det er også verdt å nevne at vihar gjennomgått store deler avgarden.no i løpet av januar ogfått den ajour. Vi satser også påå levere minst en sak i uken tilnettsidene, slik at de nyhetstørstekan få en smakebit før blekkahavner i postkassa eller på kuberommetsitt. Jeg har fått gledenav å være gjesteredaktør i dettenummeret. Et nummer som for mittvedkommende også blir det siste.Jeg håper dere finner innholdetverdt å lese, bildene verdt å se påog layouten til å spise opp. Forøvrigminner jeg om at tips og innspill tilredaksjonen alltid er velkomne pågms@garden.no.God lesing!Mads MobækGjesteredaktørInnhold04 H.M. Kongen 70 år05 <strong>Garde</strong>sjefens festkonsert06 Utdanningsmessen 0708 Iskaldt10 HTV taler12 Revolusjonerende system14 Når scenarioet er realistisk15 Første innrykk 200717 Kald øvelse18 <strong>Garde</strong>n rekrutterer til intops19 Fra Slottet til PRT Meymaneh22 Gardistens tips til vintertjenesten24 CR07 - <strong>Cold</strong> <strong>Response</strong> 200725 CR07 - Mil etter mil26 CR07 - Bildegalleri28 CR07 - Våre livreddere30 CR07 - Bildegalleri32 CR07 - <strong>Garde</strong>stridsgruppens spydspiss34 Bataljonspresentasjon - Sanitetsbataljonen36 Hva skjer i Oslo?38 Med <strong>Garde</strong>lue og Kepi40 NGFs siderFra gamle dager...Legg merke til benklærne tilGardistene og befalets uniformFra norges lengste fjellmarsj etterkrigen. Gardistene var satt opp på hesterGARDISTEN


Tekst: Gardist Aksel Kroglund Persson Foto: Karl Fredrik Lund / iStockphoto Kollasj: Gardist <strong>Hans</strong> Sebastian Haram<strong>Garde</strong>n var selvfølgelig påplass under feiringen av <strong>Hans</strong><strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong> bursdag 21.februar. Med en bitende kuldesom førte til få tilskuere holdtkp. 3 likevel ut en hel dag. ”Altfor Kongen” kunne ikke passetbedre.Fra formiddagen til kveld stodgardistene fra 3. gardekompanioppstilt utenfor slottet og Akershusslott. Med tv- og fotokamera franasjonal og internasjonal presserettet mot dem var det ikkemuligheter til mange feil. Enoppgave de mestret godt.Med hjelp fra kp. 1 startet dedagen med å sette stemningenfor avdukningen av stortingetsgave til <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong>, en statueav hans mor. Via NRK ble bildeneav staute gardister som dannet enpassasje mot selve statuen sendtNorge rundt. Musikktroppenforsterket stemningen endamer med sine fanfarer og godmusikk. Da bursdagsmiddagen bleholdt på Akershus slott var kp. 3også representert med sinsignaltropp som holdt ut til sentpå kveld. <strong>Garde</strong>n bidro medseremonielle oppdrag også i deresterende dagene av feiringen,som varte ut uken. Blant annetdannet kp. 3, i samarbeid medskoleelever, <strong>Kongens</strong> monogram ogtallet 70 som en del av Forsvaretsgave til <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong>. GARDISTEN


<strong>Garde</strong>sjefens festkonsertEn stolt <strong>Garde</strong>sjef presenterteårets drill- og musikktroppunder <strong>Garde</strong>sjefens festkonsertsøndag 28. januar.Den store dagenEndelig var dagen kommet damusikktroppen i kp. 3 fikk visefrem sine ferdigheter for et stortpublikum. Gardistene hadde øvd segtil denne konserten i lang tid ettersomdet var den første virkelig storekonserten for denne kontingenten.Tilskuerene var mange, og det varkjempestemning i salen med en godblanding av stolte foreldre, gardeveteraner,gardevenner og musikkglademennesker.Imponerende solisterKonsertens hovedsolist HåvardGimse imponerte på tangentene,men var ikke kveldens eneste solist.Gardist Arntsen var blant annet enav gardistene som også fikk visefrem sine ferdigheter til stormendeapplaus fra publikum.Vel overståttAlt i alt var dette en veldig brakonsert og enda en vel overståttforestilling levert av kp. 3. <strong>Garde</strong>sjefensfestkonsert er en flotttradisjon som setter særpreg påvår avdeling og som også i år blegjennomført på en vellykket måte.GARDISTEN Tekst: Gardist Sigurd Moltu Finseth Foto: Gardist Karl Fredrik Lund


Utdanningsmessen 07Tekst: Gardist Aksel Kroglund Persson Foto: Gardist Karl Fredrik Lund8.-10. januar ble Utdanningsmessen07 avholdt i OsloSpektrum. Mellom 10.000-20.000 var forventet å væreinnom den tre dager langemessen. Med andre ord enoptimal mulighet for Forsvarettil å promotere seg selv.Hallen er stappfull av nysgjerrigeelever. Konkurransen om de besteer stor, og forsøkene på å tiltrekkeseg disse mange. En stand skillerseg ekstra ut fra de andre. Med tøffefilmer som kontinuerlig ruller overtv-skjermene, rå musikk og storeplakater med actionfylte bilder stårForsvaret ut blant mengden av andretilbud. 5-6 uniformskledde mennog kvinner står klar til å svare påLarsGranberg2 GARDISTENResultatliste GMskiskytingBjørnHolmvik1PeterKalsaasFossum3alt som potensielle soldater kunnetenke seg å lure på.– Vi skulle gjerne hatt enrepresentant for hver enkelt gruppeinnad i Forsvaret, men dette ervanskelig å få tak i. Isteden har vikunnskapsrike personer fra alleforsvarsgrenene her som kan svarepå det meste om hele Forsvaret,sier kapteinløytnant Jarle Trandøy.Han jobber for Vernepliktsverketog sørger blant annet for at skolerfår infobesøk av Forsvaretsrepresentanter. Han kan fortelleat det har blitt vanskeligere å fåinformert alle skolene via skolebesøk,og han er derfor meget gladfor at slike messer blir arrangert.Her har Forsvaret en ypperlig sjansetil å nå ut til mange.456789101112Henrik Wiedswang HorjenSteffen Holsbøvåg OlsenStein AnkarstrandAdrian AamnesBård GranJonny JohnsenJonatan Buset AsplinFredrik VerlingHåkon Kruse LudvigsenMangler eleverI fjor fikk ikke Forsvaret fylt opp alleutdanningsplassene sine. Kampenom de beste elevene er hard, og deter derfor viktig å tydeliggjøre segselv.– På messer som denne deler vi uteffekter, har konkurranser og viserfram hvilke muligheter man harsom elev i Forsvaret, sier Trandøy.En av de som benyttet seg avmuligheten til å øke kunnskapenom Forsvaret under messenvar skoleelev Herman FossumSorgendal. Han har høye ønsker omå en dag bli flyger i Forsvaret.– Dette klarnet veldig opp i hvordanjeg kan nå målet mitt. Jeg fikk vitealt om hvordan jeg kan komme131415161718192021Knut Tybring-Gjedde MorsethAndreas TorgalsenMartin Aalmo StrønstadSondre Lund JuklestadOla SætersmoenEspen Sørlie HelgebyEskil Roar LobbenLasse HøgåsPatrick Viker Børresen


meg videre fra der jeg er i dag, sierhan. Under samtalen med en avForsvarets representanter fikk hanet utvalg av muligheter som han harsom allmennfaglig elev.– Det var fint å få noen anbefalingerog råd fra erfarne folk, legger hantil.ActionMange er innom Forsvarets standi løpet av de tre dagene. Sorgendalmener at en grunn til dette er denactionpregede stemningen somstanden har.– Det er litt mer spennende ennmange av de andre som kun har etpar kjedelige plakater hengende påveggen.Ikke alle er like sikker på hvaForsvaret kan tilby når de stikkerinnom.– Vi har alt fra folk som ikke vetnoe, til folk som allerede har det heltklart for seg hvilken vei de skal gå iForsvaret og som bare trenger svarpå noen få konkrete spørsmål, kanTrandøy fortelle. Alle som kommerinnom standen får tilbud om åfylle ut et skjema med navn, mobilnummerog e-postadresse. De somvelger å gjøre dette får det de vil avinfo også etter messens slutt.Kp.1 på plass<strong>Garde</strong>n stilte også på messen,men kun som deltagere. Kp.1, somdimitterer i slutten av mars, fikkmuligheten til å skaffe seginformasjon om hva de kan gjøreetter militæret.– Det fikk oss til å komme litttilbake i skolemodus igjen, siergardistene Larsson og Skjørvestad.Dagen før messen var de påjobbsøkerkurs.– Bra at Forsvaret tenker på at vifaktisk skal noe etterpå, det haddevi nesten ikke tenkt over selv, sierde. Selv om de ikke har et ønskeom å fortsette i militæret etter endttjeneste var de begge innomForsvarets stand på messen.– Den skilte seg absolutt ut. Den varstor, tøff og tydelig militær, fastslårde samstemt.I løpet av kort tid vil messen havært over mesteparten av landet,og en god målgruppe vil på dennemåten bli dekket. Tiden vil vise omForsvarets satsning på messenedette året vil lykkes, men ut ifratilbakemeldingene fra de besøkendevirker det som om Forsvaret kanvente seg et lovende år.Lurer du på hvordan du kan tautdanning i Forsvaret? Gå inn påvernepliktsverket sine hjemmesider,eller se http://www.mil.no/felles/fms/utdanning/222324252627282930Dag Anders EvensenNils HaarsethEspen BrendLasse Eiene LauritzenFredrik JordhøyIngrid GjerdeDagfinn Alexander SundalDag <strong>Hans</strong>ethAndreas Sivert Nielsen313233343536373839Pål Kristian HalleJon LindtveitTorstein MonsenJørgen LangmoDaniel HessenJonas F.F. VasbottenLars Ola Birger RimmereidKim Andre LarsenLars-Erik Færø40 Dag-Sindre A. Tiege41 Audun F. Skattum42 Håvard P. Åsbø43 Sigurd Evang44 Anders Nordlie Strand45 Erik EideRestrerende deltakere er ikke med pådenne listen.GARDISTEN


IskaldtTekst: Gardist Aksel Kroglund Persson Foto: Korporal Mads MobækUte på et øde vann er det sagdut en diger firkant gjennom 30cm med is. Temperaturen erså lav at prikkingen i fingrenekjennes bare du nærmer degdet svarte vannet. Her skalsamtlige i kp. 4 kaste seg ut iløpet av dagen.– Jeg gleder meg som en unge,kommer det lett ironisk fra gardistGraham. Om få minutter er dethans tur til å hoppe ut i det liteinnbydende vannet. Han påstårat det kaldeste han noen gang harbadet i er deilig sommervann medminst 17 plussgrader. Og han menerat det var mer enn kaldt nok…– De er nødt til å vite hva som mågjøres hvis de en gang faller gjennom GARDISTENisen, sier sjef kp. 4, kaptein Gran.Han har tatt med hele kompaniet utpå en 10 dagers lang vinterøvelse påHengsvann i Kongsberg. Her lærerde seg overlevelse på vinterstid medalt fra generell vinterbekledning ipraksis til hvordan kjøretøy og stridfungerer på vinterføre.Sikkerhetskrav– Dette er noe de vil ha med segresten av livet, sier han om isbadingen.Han understreker at allesikkerhetskrav er oppfylt, og atdet er ingen fare knyttet til dennespesielle opplevelsen. To befalhar til en hver tid kontroll på denpersonen som er ute i vannet. Hverperson som skal ut i vannet får ettau festet rundt seg, og et bål er fyrtopp der de kan tørke og skifte klærmens de får i seg varmen igjen etterden kalde opplevelsen. I tillegg erdeler av sanitetstroppen fra kp. 5 påplass, både for å selv erfare isvannet,men også som en sikkerhet dersomnoe skulle skje.SjokkuldeGraham har tatt av seg det mesteav bekledningen, og står igjenmed vinterkammo og joggesko påkroppen. Været er optimalt: sol ogvindstille, så han fryser ikke mye.Ikke enda… Han går mot denutsagde kanten, får på seg engjennomvåt sekk over venstreskulder, og en skistav i hver hånd.De har blitt instruert i hvordande skal oppføre seg i det de treffer


vannflaten. Ikke få panikk, fåpakning opp på land og brukeskistavene til å dra seg opp. Halvetroppen har allerede vært ute i detiskalde vannet. Gjennomvåte ogfrosne klær har blitt skiftet ut medtørre og varme plagg, og ropene oglatteren er like høy for hver personsom de ser gå gjennom det sammesom dem.Med oppløftende ord fra befaletrundt tar han et steg fram og harplutselig hodet under iskaldt vintervann.Med et ansiktsutrykk pregetav sjokkulden klarer han å heise segopp på land igjen.– Var ikke kaldt det gutter, sier hanmed hakkende tenner. Løpeturenopp til bålet som venter oppe påland går fort, før han igjen får på segtørre og varme klær.– De var ikke akkurat vanntette,sier Graham og peker på vinterkamuflasjensin.Bra værKaptein Gran mener at været er altfor bra.– Skulle gjerne hatt mer minusgraderog snø, sier han. Noe Grahamog de andre virker veldig glad for atdet ikke er akkurat denne dagen.– Jeg skal bli turguide i Spania,konstaterer en smilende Grahamnår han har fått på seg tørre klær.Han er overrasket over at han turteå hoppe ut.– Jeg kjente egentlig ikke kulda førjeg kom opp. Var verst i tærne. Destakk litt, sier han om den kaldeopplevelsen.– Jeg har nok fått litt mer respektfor kuldevann. Tror ikke at jegkommer til å utfordre skjebnenved å gå på tynn is i framtiden,konstaterer han.Den samme lærdommen sitternok igjen i alle som fikk erfarevannets kulde denne dagen, ogsåbefalet som startet og avsluttet heleherligheten. Med en kraftigdose mestringsfølelse fortsattekompaniet sin øvelse, som motslutten også inkluderte et samarbeidmed Krigsskolen.GARDISTEN


HTV talerTekst: HTV HMKG Korporal MathiesenDe tillitsvalgte i FU:Korporal MathiesenHTV HMKG8388/99098285Priv: 48044697Korporal HerlovsenKTV KP 148271617Gardist BjerkeKTV KP 292801575Korporal KnutsenKTV KP 397745660Korporal TennøyKTV KP 48442/99154082Gardist DeråsKTV KP 541633498Korporal MadsenOTV Base Viken3552/481 61 445Priv: 92087217VOVisste du at VOstipendetdu kan søkeer på 20.000 kroner? Dukan få støtte til det mesteinnen utdanning,opplæring og yrkesrettedekurs, blant annetglattkjøring klasse C ogbartenderkurs. Leversøknaden din til dehyggelige menneskenepå VO kontoret10 GARDISTENKjære gardister.Det nærmer seg påske og varmeretider. Det er sikkert mange somsavner 20 plussgrader i luften ogen sol som gir en gyllenbrun fargei huden, der man står på vakt ogfryser både her å der. Vi vil nokallikevel savne den kjølige briseni sommer der vi står og nærmestblir kokt til tider. I tider som detteprøver vi å bedre tilbudet i leiren såman kan finne på ting og kose segi leir. En opprustning av volleyballbanen,er et tiltak som vil være påsin plass. Vi skal ha det bra på fritideni leir. Nei, sommeren kommernok uten tvil til å bli satt pris på.Men det er jo alltids ting som burdegjøres noe med i avdelingen ogi kompaniene, og det er her minjobb kommer inn i bildet. Det jegser som er min største utfordringerer å ha like god kontakt med allekompaniene. Jeg har jo naturligvismye bedre kjennskap i kp 4 der jeger med i tjeneste på vakt og øvelser,samt litt til. Jeg prøver å gjøre megkjent i alle kompaniene, men det ersom sagt vanskelig. Derfor er detviktig at dere er flinke til å bruketillitsmannsapparatet i dereskompani slik at de kompanitillitsvalgtekan gi meg tilbakemeldinger.Jeg tar tak i stort sett altsom kommer til meg og prøver åbehandle det så raskt som mulig.Noe tar automatisk lenger tid dadet dessverre ikke bare er opp tilmeg, samt at det er mye som stårpå økonomi. Dere skal også viteat det er kjempepositivt om derekommer innom meg og slår av enprat. Jeg snakker gjerne med dereom alt dere måtte ønske, men jegskal innrømme at jeg ikke har myeå bidra med når man kommer tilkunstløp… hehe.. Jeg er en god delpå kontoret på kveldstid så bare åstikke innom etter tjeneste. Hvisjeg ikke er der er det bare å ringe såkommer jeg eller vi avtaler en tid.Videre er det bare å stå på!Vi jobber for bedre velferd iHuseby Leir!Tillitsmannsordningen i <strong>Garde</strong>n ogVelferden i <strong>Garde</strong>n jobber i dissedager med å bedre detnåværende tilbudet i velferdsbygget.Vi ser på muligheten forå sette opp et kraftigere trådløstnettverk i bygget. Det er også snakkpå å få satt opp noen stasjonæremaskiner til linking av diverse spillhvis det er interesse for dette, menlover ingen ting. Dette er dessverreting som tar tid, men vi eroptimister. Det som er viktig forat velferden i Huseby Leir skal blibedre er at dere Gardister girtilbakemelding på hva dere ønsker.Bruk troppens time og de tillitsvalgtehvis du skulle ha et forslag,eller stikk innom mitt kontor. Hvisdu går å tenker, ”det skulle vi hattpå velferden”, så er det viktig atdu sier ifra. Din tanke kan fort blivirkelighet.Hvis troppen ønsker å finne på noe,skal dere vite at dere har mulighettil å søke velferden om støtte. Minnerom at Kolsås har fått ny paintballbane som vi har mulighet til åleie. Ønsker dere en annen form forarrangement for troppen, ta kontaktmed velferden så gjør de hva de kanfor å finne det dere er ute etter!DimmepengerFor de som ikke har fått det medseg har dimisjonsgodtgjørelsenøkt fra 20.900,- til 23.000,-


Lykke til videre til alle i kp. 1Da nærmer dimisjons seg forkontingent 04/06, dagen mangehar ventet på og det er på tide å tretilbake til det sivile liv. Likevel trorjeg de aller fleste av dere finner noepositivt i det dere har gjort det sisteåret. Om dere ikke føler at tjenestendere har utført har gitt dere noe, noejeg håper det er få som føler, kanjeg si sikkert at dere har vokst sommenneske. Dere har lært myeom dere selv og om egne grenser,ikke minst det å leve tett på andremennesker. Å leve så tett på medmenneskersom dere har gjortdet siste året har helt sikkert værtutfordringer til tider, men de vennskapdere har knyttet er det viktigå bygge videre. Hold kontaktenselv om mange sikkert blir spredtover hele landet, og kanskje også iutlandet.Det å leve i naturen er også noe manfår godt kjennskap til gjennom øvelser,noe som sikkert har vært utfordrendefor mange. Og er det noensom har opplevd det å være i felt erdet nettopp dere, til tider for mye.Men ta med dere alle erfaringer derehar tilegnet dere og bruk de viderei livet. I senere tid vil dere sikkertse tilbake på førstegangstjenesten i<strong>Garde</strong>n med stolthet. Det er faktisknoe å være stolt av å ha tjenestegjorti <strong>Kongens</strong> livgarde.Jeg vil ønske dere alt godt videre ilivet og lykke til. KP 1, TRE AV!Nytt musikkutstyrDet ble kjøpt inn nytt utstyr tilmusikkrommet rett før nyttår.Håper dere benytter dere av tilbudet.Nøkkelen låner dere påvelferden!Kvinnelig undertøySaken om at kvinner i forsvaretburde få eget kvinneundertøy ernå oppe for behandling i Landsstryet!Til de tillitsvalgte.Jeg oppfordrer dere til å ta vervetderes seriøst. Dere er blitt visttilliten til å snakke på vegne avtroppen og vis dere tilliten verdig.At dere fungerer er nøkkelen forat tillitsmannsapparatet i <strong>Garde</strong>nfungerer. Dette er også svært viktigfor at troppen får løst de utfordringersom måtte oppstå. Vær objektiveog saklige så kommet vi langt. Jegjobber for å styrke TMO apparatetsinnvirkning mot Landsstyret i ogmed at vi er så mange som det vi er!Stå på videre!Soldataksjonen 06/07Vi er nå i full gang med planleggingenav årets soldataksjon og dagenstarter og ta form. Som dere alle veter tema for årets aksjon sikkerhet,noe som er et meget viktig tema foross. Dagen avslutter som alltid medet sosialt arrangement og i år brakerdet løs i X-hall 17. april. Da ankommernemlig et av Norges beste liveband Huseby Leir, nemlig Big Bang.Ulykker kan skje når som helSt og hvor som helst. I felt, på kjøkkenet, eller på vei hjem fra perm.Å forhindre alvorlige ulykker handler om å være våken – uansett hvilke operasjoner du deltar i.Det handler om å være tøff nok til å ta ansvar for hele gruppen. Og det handler om å kunnesi et tydelig nei hvis noe bryter med dine egne eller Forsvarets grenser.Sikkerheter ditt ansvarGARDISTEN 11


Tekst: Gardist Aksel Kroglund Persson Foto: Gardist Karl Fredrik Lund. Bildet er manipulert.RevolusjonerendesystemRedselen for å skyte egnestyrker under et oppdrag kanvære borte for godt. I hvert fallden dagen Link-16 også blir tatti bruk av Hæren. <strong>Garde</strong>n var medpå en demo som skulle sikrenettopp dette.En jagerflyger mange kilometer overbakken eller et krigsskip langt utepå havet har minimal mulighet tilå skille mellom fiendtlige og alliertestyrker på land når de skal angripe.Ved hjelp av Link-16 kan disse nåutføre oppdraget sitt uten at verkende eller bakkestyrkene trenger åbekymre seg for angrep på egnestyrker. Ved hjelp av BattlefieldManagement System (BMS) kan12 GARDISTENman til en hver tid se hvor deallierte styrkene befinner seg. Dettegjør at sikkerheten øker kraftigog beslutninger kan bli tatt myeraskere enn før. På kartet, som blirvist på en skjerm både inne i hovedkvarteretog hos de opererendestyrkene, ser man de allierte somprikker som beveger seg. På sammekart kan også fienden plottesinn hvis han blir observert, oghandlinger bli besluttet ut i fra det.Denne informasjonen sendes videretil både fly- og sjøforsvar som da haren nøyaktig oversikt over hvor deallierte styrkene er. Link-16 bindermed andre ord sammen de treforsvarsgrenene og gjør dem til énoperativ styrke.Skjermen der man ser enheteneminner om GPS-systemene som idag finnes i mange vanlige personbiler.– Det stemmer, men i en bilforteller skjermen hvor du er,Link-16 forteller i motsetninghvor alle enheter til en hver tid er,sier major Alf Birger Enger, sjefEksperimentering TRADOK.Han har vært med på å utvikle dettesystemet, og var veldig spent forantesten av systemet.– Vi viser det fram nå for å skapelitt blest rundt det, og inspirere til åutvikle det videre. Det tar nok endaet par år før det blir tatt i bruk i detnorske forsvaret, sier Enger.


Nøyaktig– Informasjonen blir oppdatert hverfemte sekund, og enhetene rekkerikke å røre seg så mye på den tiden,så systemet er veldig nøyaktig,fastslår kaptein Holmvik. Han var<strong>Garde</strong>ns representant i hovedkvarteretunder demonstrasjonen,og holdt til en hver tid oversiktenover hvor bakkestyrkene befantseg. Sammen med en FAC somkommuniserte med jagerflyet styrtehan handlingene.– Demoen fungerte bra. Den ga megtroen på utstyret og systemet, og jeger overbevist om at dette er noe vihar bruk for, sier han.Holmvik kan fortelle at <strong>Garde</strong>n ogsåhar fått lov til å teste ut systemetunder øvelsen <strong>Cold</strong> <strong>Response</strong> imars.– Akkurat det er det ikke mangeandre som får muligheten til underden øvelsen, sier han fornøyd.Holmvik mener at det er viktigat befal og soldater får se at detterevolusjonerende systemet sombinder Forsvaret sammen er på veiinn, og var fornøyd med at <strong>Garde</strong>nble valgt ut til å være med på demonstrasjonen,som ble sett av offisererhøyt oppe i systemet.– Vi fikk profilert <strong>Garde</strong>n på engod måte, i tillegg til at vi selv fikktrent på kjøring på vinterføre medsisuene våre. En bonus var at detteoppdraget ikke medførte noenekstrakostnader for oss, sierHolmvik.<strong>Garde</strong>ns innsats ble lagt merke til,med mange positive kommentarerfra høytstående offiserer.– De var fornøyde og vi varfornøyde, avslutter Holmvik.Link 16 i aksjon vist gjennom BMSGARDISTEN 13


Når scenarioet er realistiskTekst og foto: Gardist Karl Fredrik LundDet var en torsdag i uke fire2007, hvor alt virket så fredeligpå den nedlagte leierenHauerseter. Vi ble kjørt til etstavernsgult hus, og alt virketfortsatt harmonisk. Inntil vi fikkbeinet på innsiden av døren,der var adrenalinet høyt og godstemning utgjorde harmonien.Denne uken var det SIBO-strategisom stod på agendaen for HMKGsbefalselever. Scenarioet for ukenvar troverdig - en nærmest ubruktkaserne på Hauerseter, hvor befalselevenebåde sov, hadde leksjonerog kriget. Det var fokus påprogresjon og teknikk, derfor bledette arrangert inne, slik at mankunne bruke all energien på detsom var viktig. Tilbakemeldingeneetter at den første av to uker vargjennomført, var svært gode.Et av målene ved treningen, var atdeltagerne skulle lære seg grunnleggendeferdighetene i SIBO (Strid14 GARDISTENi bebygd område). Scenarioetutspilte seg i en korridor medmange rom, og hva som skjulteseg på hvert av rommene varuvisst. Under gjennomføring skulleting skje effektivt - på kortestmulig tid. Hovedoppgaven var årydde og sikre rommene. Befalselevenevar delt inn i flere lag,og hvert lag hadde en lagfører.Adrenalinet var derfor svært høyttil tider, og troverdigheten øktei samme retning.Lt. Igland instruererMellom hver gjennomføring blealle elvene samlet, og tilbakemeldingenekom på rekke og rad frainstruktørene, progresjonen varoppadgående etter hver gjennomføring.Læringsviljen var så absolutttilstede.En av instruktørene, Lt. Frode Iglandvar svært fornøyd med opplegget,og har en klar mening om det hele.– Sinnssyk god trening. For å blibefal er dette et fundament, ogikke minst en <strong>spesial</strong>kompetanse,forteller Igland.Også befalselev Sivertsen var tilfredsmed uken.– Det har vært en veldig artig uke,kjempespennende, fortale han.Dermed er det bare å se fram til2. og siste SIBO-leksjon for dekommende sersjantene, som nåbegynner å nærme seg slutten påsin utdanning.


Første innrykk 2007Like sikkert som <strong>Garde</strong>nsvakthold er det at det medjevne mellomrom kommer nyerekrutter til <strong>Garde</strong>n. 9. januarvar det kontingent 0107 sintur gjennom den beryktedeinnrykksdagen. Morten StakkestadFlaten søkte seg ikke inni <strong>Garde</strong>n, men er likevel megetmotivert for tjenesten. Vi fulgtehan den dagen han ble garderekrutt.09:08 I likhet med to andrebusslaster med fremmede gutter ogjenter står Morten i kø for å kommeinn i en idrettshall på Sessvollmoen.Her skal de tilbringe mesteparten avdagen, før de til slutt vil blitransportert opp til Terningmoenleir. Starten er kanskje ikke denbeste. Regnet pøser ned, og det ermerkbart på temperaturen at detteikke akkurat er sommerinnrykket.– Er det lenge igjen til vi får kommeinn eller?, er det første Morten lurerpå. Ventingen er nok noe han og deandre bare må venne seg til, for denblir det mer enn nok av i løpet avdagen…09:56 Endelig slipper han inni hallen. Her får han satt fra segdet han har med seg av bagasje, ogutnyttet muligheten til å varmeseg litt. Deretter blir han sendt ut iregnet igjen, til mer venting.10:55 Mengden med personerutenfor hallen begynner å bli stornok til å ledes opp til første post.Områdetillitsvalgt Madsen oghovedtillitsvalgt i <strong>Garde</strong>n, korporalMathiesen, benytter anledningen tilå informere de kommende rekrutteneom tillitsmannsordningen.11:02 Endelig er de i gang. Påto rekker blir de ledet inn i en storbygning av puljeførerne for dagen.Første post er enkel: registrering.Alle mulige opplysninger blirskrevet og bekreftet. Utenfor står1. gardekompani, som vil ta i motde fleste av disse etter endt rekruttskole,og viser fram hva de har avutstyr og effekter. Det er tydelig atmotivasjonen til de fleste øker vedsynet av pansrede biler og våpensom de før bare har sett på film.11:59 Det som venter Mortennå er litt mer krevende ennregistreringen. I hvert fall når manhar sprøyteskrekk, noe han selvfølgelighar. Først er det inn til blodprøve.–Jeg stoler på deg, sier Morten tillegen, med liten overbevisning istemmen. To kjappe blodprøver ogdet hele er over. Tror han. NesteGARDISTEN 15Tekst: Gardist Aksel Kroglund Persson Foto: Gardist Karl Fredrik Lund


post er nemmelig vaksine. Og ikkebare en, men hele tre vaksiner skalsprøytes inn i overarmene. Med noenberoligende ord fra sykesøsterenblir også disse sprøytet inn uten altfor store problemer. Med armenefortsatt trygt på plass på kroppenstiller han seg nok en gang opp i kø iden trange gangen. Rundt omkringligger det bollepakker og vannflasker.Selv om de har fått beskjedom å ta med seg matpakke såvirker det som de fleste er lettet overå finne noe å tygge på.– Vær så god neste!, høres i enden avgangen. Morten reagerer kjapt og blirnestemann inn til syn- og fargetest.Etter en halv dag med blitsregn fra<strong>Garde</strong>ns mediesenters fotograf iøynene er synstest en prøvelse forenhver mann, men Morten klarerogså denne posten uten storeproblemer.14:56 Dagen på Sessvollmoenbegynner å nærmer seg slutten.Neste post på programmet er godtfor slitne ben. 3. <strong>Garde</strong>kompaniser etter potensielle kandidater tilkompaniet mens de gir litt infoom hva deres tjeneste består av. Etpar ber om å få søknadsjema, menMorten er fast bestemt på at hanheller vil ha en tjeneste som bestårav litt mer felt enn det 3. <strong>Garde</strong>kompanikan tilby.15:53 Nok en gang ender vi oppi idrettshallen. Denne gangen for åhente bagasjen som de har satt fraseg tidligere på dagen. Stemningener lett nervøs når de blir lastet opppå bussen som skal transporteredem til deres hjem de neste tremånedene: Terningmoen leir. Noenutnytter den en og en halv timelange reisen til å bli kjent med deandre, men flesteparten er slitenetter dagen og bruker turen til et parsårt tiltrengte minutter på øyet.17:05 Bussen ankommerTerningmoen leir i Elverum. Deter mørkt og glatt ute, og ikke sålett å se hvordan det egentlig ser ut.Rommet som Morten har blittfordelt inn på med 7 andre gutterer kun brukt av to kontingenter førdem.– Mye bedre enn jeg trodde detskulle være. Senga er jo til og medredd opp fra før av, sier han fornøyd.Han får ikke så alt for god tid til åetablere seg før alle må stille ut igjen.En kjapp gjennomgang av branninstruksfør hårklipp ogpresentasjon av befal blir gjort.19:00 Ikke alle har fått klippetseg enda, men det er endelig tidfor Morten og de andre sitt førstemilitære måltid i en messe. Kveldsmaten,som består av brød ogdiverse pålegg, blir tatt godt i mot avsultne kropper.12:59 Etter en time i stort settstående kø venter nå en etterlengtetpause i stolen utenfor en av legeneskontor. Pausen varer ikke lenge førlege Thor Hangaard vinker haninn. Et par kjappe spørsmål og enrutinesjekk senere er Morten så ogsi klarert for tjeneste i HMKG.13:40 Mengden med gutterog jenter som er ferdig med testenebegynner å bli stor nok til at puljeførernekan ta de med til neste post.Fra før har de tatt både blodprøverog vaksiner, nå står tannlegebesøkfor tur. Det er heldigvis ikke tid forå reparere eller fikse på noe dennedagen, men de som har hoppet overtannpussen dagene før innrykketblir notert, slik at eventuelle hull kanbli fikset i løpet av året i militæret.Klokken nærmer seg midnatt.Rosignal skulle vanligvis vært foren time siden, men dette er ikkeakkurat en vanlig dag. De fleste harfått vekk det sivile håret på toppenav hodet, og Morten har i løpetav dagen møtt de som om få ukerkommer til å være hans mestbetrodde og beste venner. Lysetslukkes, og neste dag er hansammen med ca. 450 andrerekrutter klar for å starte sin stoltetjeneste i <strong>Hans</strong> <strong>Majestet</strong> <strong>Kongens</strong><strong>Garde</strong>.16 GARDISTEN


Kald øvelseFor ca. fire uker siden fulgtevi Morten Stakkestad Flatengjennom innrykksdagen. Nåmøtte vi han på Terningmoen i16,5 minusgrader, under hansførste øvelse.– Vi forlenger leksjonsdagen pådenne måten og rekker over merpå kortere tid, sier kaptein Paulsen,NK <strong>Garde</strong>skolen, om den tre dagerlange øvelsen med mottoet: ”Mestmulig på minst tid”. Målet er å viserekruttene at øvelse ikke bare erhat, men at det også er mulig å soveute i noe annet enn en god seng.Derfor ble hele herligheten startetmed 15km løping på mandag.– De skulle bli akkurat nok slitnetil å sovne lett i teltet, men samtidigklare å holde seg våken til fyringsogMG-vakt, kan Paulsen fortelle.Streng, men fairÅ holde seg våken hadde ikkeMorten store problemer med undersin første natt i et knappetelt.– Jeg var litt uheldig med vakttidenemine, og i tillegg var det så mørkt atdet bare ble kaos i teltet hver gangnoen nye skulle ut på vakt, så det bleikke så mye søvn i natt, sier han. Deter nå ca. fire uker siden han og deandre skiftet ut sofakroken og morskjøttkaker med revelje og feltrasjon.– Det var hardt å måtte gjøre altperfekt hele tiden i starten. Sengaskulle være strekt og holdningenepå topp hele tiden. Befalet her erstrenge, men fair, mener han. Iløpet av de 3 første ukene har hanfått lært seg det mest grunnleggendeinnenfor enkeltmannsferdigheter,blant annet har han fått skutt over60 skarpe skudd med sin AG3.– Dritnervøs– Første gang var jeg spent og dritnervøs.Trodde ikke at det skullevære så mye trøkk i den, og da jeghørte trykket fra sidemannen påskytebanen tok det en liten stund førjeg selv turte å fyre av, innrømmerhan. Etter 60 skudd har han nå blittlitt mer erfaren, selv om han fortsattnapper litt til i det han skyter.Skyting vil han få god trening påi modul-ukene som kommer. Deto neste ukene er satt av til en ukenærkamp og en uke med skyting.– Jeg gleder meg til å lære selvforsvar.Ikke det at jeg skal ut påbyen og bruke det, men kjekt åkunne, sier Morten. Snøskredleksjoner,øving fram mot godkjentkampsoldat, M72-leksjon ogpraktisk erfaring med vinterbekledningvar noe av detrekruttene var igjennom da vi fra<strong>Garde</strong>ns mediesenter besøkte de.Ettermiddagen bringte med segen 3 km lang skitur, før en ny nattog leksjoner ute i felt fulgte, før deomsider kunne vende nesa motleiren igjen onsdag etter sine treførste døgn ute i felt.Tekst: Gardist Aksel Kroglund Persson Foto: Gardist Karl Fredrik LundGARDISTEN 17


<strong>Garde</strong>n rekrutterer til intopsTekst: Gardist Aksel Kroglund Persson Foto: Gardist Karl Fredrik LundGardister er allerede en ettertraktetmålgruppe for rekrutteringtil internasjonaleoperasjoner. Nå kan HMKG selvtilby sine gardister kontraktersom kan innebære utenlandstjeneste.– Vi skal i løpet av 2007 rekruttere 30gardister fra de forskjellige kontingentene,bekrefter gardesjef IngridGjerde. Hun har fått i oppdrag fraHærens styrker om å stille en styrketil vakt- og sikringsoppdrag i endeployerbar brigade. Men ikkehvem som helst får bli med.– Først kommer vi til å ha en briefingom hva kontrakten innebærer,både av forpliktelser og økonomi.Deretter vil det bli satt en søknadsfristfor de som måtte ønske en sliktjeneste. Anbefaling fra avdelingssjefvil være viktig for uttaket,sier Gjerde. Faktorer som fysikk,faglig dyktighet og holdninger vilogså telle, samt at søkerne må taen ny helsesjekk som tilfredsstillerkravene til internasjonal tjeneste forå forsikre seg om at alt er på toppogså der.De som til slutt får tilbud om å skrivekontrakt vil få tilbud om kontrakter18 GARDISTENpå 2-3 år. I løpet av disse årene vil defå et fast beløp utbetalt hver måned,i tillegg kommer en bonus for åsignere kontrakten og en sluttbonusnår den er fullført. De kan bruketiden på hva de vil. Studier, utenlandsreiserog jobb er i utgangspunktetikke noe problem.– Men alvorlige lovbrudd vil føretil at kontrakten blir brutt, advarerGjerde de som tror de kan gjøreabsolutt alt.Den dagen det blir bruk for styrkenvil de bli kalt tilbake. Da opphører”friheten” og en samtreningsfasepå noen måneder vil normalt ventefør de blir sendt til det aktuelleoperasjonsstedet.– Mange arbeidsgivere har egneordninger for ansatte som står påkontrakt med Forsvaret, så dettevil ikke medføre problemer for desom eventuelt har skaffet seg jobb imellomtiden, beroliger Gjerde. Hunpoengterer samtidig at det er viktigå orientere en eventuell arbeidsgiverom hva kontrakten innebærer.TillitserklæringHun synes det er bra å kunne tilbyinternasjonale operasjoner til sinegardister.– Det er en tillitserklæring. Detviser at Hæren har tro på det vidriver med.Styrkens oppdrag internasjonaltvil primært dreie seg om vakt ogsikring. Noe <strong>Garde</strong>n skal være bestpå.– <strong>Garde</strong>n er et naturlig valg pågrunn av dyktig personell, og denkjernekompetansen vi har på vaktog sikring, fastslår Gjerde.Gardister som har gjennomført9 måneder førstegangstjeneste,og dermed har de grunnleggendeferdighetene innenfor enkeltmannsferdigheter,vil få mulighetentil å søke på dette tilbudet.– Det er en fordel å ha folk medforskjellig kompetanse i en vakt- ogsikringsenhet, sier Gjerde.Gardistene som skriver kontraktvil den dagen det blir bruk for dembli sendt der de trengs. Med andreord hvor som helst i verden hvornorske myndigheter beslutter atnorske hærstyrker skal delta.– Men jeg har tiltro til våre militæretoppledere og politikere i landet.De er svært opptatt av å ivaretasikkerheten til norske styrker,forsikrer Gjerde.


Fra slottet til PRTMeymanehMEYMANEH: Her sikrer gardistOla (20) flystripa i Meymanehmed skarpladd maskingevær.– Dette er noe annet enn å stå slottsvakt!Gardist Ola (20) gliser. Forsvaretsinnleide propellfly har akkurat blåstover stillingen hans på flyplassen iMeymaneh – som en takk for dennegang.– Det pleier å gå enda lavere også,sier han.Flyplassen i Meymaneh er knapten flyplass. En halvannen kilometergruslagt strekning fungerersom rullebane, og en støpt plattinger oppstillingsplassen for flyet. Etpar ganger i uken kommer flyetinn med passasjerer, post og andreforsyninger til den norske stabiliseringsstyrkenPRT Meymaneh, ogda må Ola og de andre soldatene iVakt- og sikringstroppen være klar.Sikrer flyplassen– Før flyet kommer er vi nødt tilå reise ut for å sikre flyplassen.Først gjennomsøker vi området ogsjekker rullebanen, deretter riggervi oss til i stillinger for å sikre, sierhan.Han har inntatt en maskingeværstillingved enden av flystripa, og hargodt overblikk over hele området.– Av og til pleier det å være dyrinne på rullebanen. Selv om det erinngjerdet, kommer de seg alltid innpå et vis, sier han, og fortsetter:– En gang kom det en hund løpende.Da fikk vi et svare strev med å få denut igjen før flyet kom. Vi kunne joikke skyte den heller!Godt trentSammen med 31 andre soldater ogbefal er Ola med i Vakt- og sikringstroppeni PRT Meymaneh. Troppenble opprettet etter angrepet på denNorske styrker i AfghanistanNorge har omlag 530 soldater ogbefal i den internasjonale sikkerhetsstyrkenISAF (InternationalSecurity Assistance Force).Den øverste norske sjefen for denorske styrkene i Afghanistan erkontingentsjefen, oberst OddEgil Pedersen. Han skal sammenmed sin stab sørge for drift ogunderstøttelse av de andre norskeavdelingene i Afghanistan,og å være bindeleddet mellomavdelingene i Afghanistan ogFellesoperativt Hovedkvarter iStavanger.PRT Meymaneh (ProvincialReconstruction TeamMeymaneh)Hvor: MeymanehAntall: 100 norske soldaterSjef: Oberstløytnant ArneOpperudSammen med finske og latviskesoldater skal omlag hundrenorske soldater og befal støtteafghanske sikkerhetsstyrker iFaryab-provinsen, nordvest iAfghanistan. Slike PRT eropprettet av NATO i en rekkeGARDISTEN 19Tekst og foto: fenrik Lars Magne Hovtun, presse- og informasjonsoffiser for de norske styrkene i Afghanistan


afghanske provinser, og skalsammen med FN jobbe forå overvåke utvilkingen ogforbedre levekårene for sivilbefolkningen.Styrken skalogså jobbe for å få en sterkeretilknytning mellom de lokaleprovinsmyndighetene ogsentralmyndighetene i Kabul.Norge overtok ledelsen av PRTMeymaneh 1. september 2005.norske leiren i Meymaneh i fjor forå bedre sikkerheten. Til tross for deter ikke Ola redd.– Nei, folk er smilende og positivetil oss, så det føles ikke veldigfarlig. Men, det betyr ikke at vi ikkeer forberedt på det verste, sier han.Allerede i førstegangstjenesten i 4.<strong>Garde</strong>kompani ble han utdannetpå vakt- og sikringsoppdrag, ogetter det ble det nye månederi en misjonsspesifikk oppsettingsperiode.– Totalt har jeg trent i 14 måneder,sier Ola.Fly, vakthold og eskorte– I Vakt- og sikringstroppen erdet fire lag som rullerer på deforskjellige gjøremålene, sier Ola.– Det er vakthold på flyplassen,eskorte av personell ved PRTMeymaneh, bil- og fotpatruljer iMeymaneh, og vakthold av leiren,sier han.Utrykningsstyrke – QuickReaction Force (QRF)Hvor: Camp Nidaros, Mazar-eSharifAntall: 235Sjef: Oberstløytnant EgilHauklandUtrykningsstyrken i Mazar-eSharif skal komme allierte styrkertil unnsetning i krisesituasjoner.Styrkens hovedinnsettingsområdeer i Nord-Afghanistan,og er under RegionkommandoNord (RC-N) sin kommando.Styrkens hovedoppdrag er åstøtte de fem PRT-ene i Nord-Afghanistan, og samarbeider tildaglig tett med disse.Styrken er organisert med tankepå høy bevegelighet, fleksibilitetog beredskap. Den er i hovedsakutrustet med lette kjøretøy, iform av modifiserte MercedesBenz feltvogner. Disse kjøretøyeneer tilpasset afghanskeveier og kjøreforhold, og erbevæpnet med enten et maskingevær(MG3) eller en 12.7mmmitraljøse på taket, i tilleggtil besetningens personligebevæpning.FLYPLASS-SIKRING: Gardist Ola og deandre soldatene i Vakt-og sikringstroppentil PRT Meymaneh har ansvar for atForsvarets innleide propellfly kan landetrygt på grusstripa i MeymanehPRT MEYMANEH: I dag holder PRT Meymaneh tili en gammel bankbygning inne iMeymaneh. Om noen måneder skal deimidlertid flytte ut til en helt ny leir iutkanten av byenEn tropp er oppsatt på stormpanservognerav typen CV9030N, som er solide, pansredebeltegående vogner med en30mm kanon, og plass til 8 stridsklaresoldater. I løpet av våren2007 vil også styrken få tilført nyelette pansrede kjøretøy av typenIveco. Styrken samarbeider ogsåmed tyske helikopter, og kansettes inn i kriseområder vedhelikopterinnsetting.Stammen av utrykningsstyrkenbestår av soldater og befal fraPanserbataljonen på Setermoen,men har enkeltressurser fra defleste andre bataljonene i Hæren.Latvia deltar også med eksplosivrydderei styrken.20 GARDISTEN


Han kom til Afghanistan i januar,og er etter to måneder strålendefornøyd med oppdraget.– Vi får kommet oss mye ut – oghar nær kontakt med lokalbefolkningen.Her er det bra,avslutter han.MultinasjonaltlogistikkompaniHvor: Camp Nidaros, Mazar-eSharifAntall: 75Sjef: Major Bent SørengDet multinasjonale logistikkompanieti Camp Nidaros skalstøtte andre norske avdelingeri Afghanistan med forsyninger,vedlikehold, transport, reperasjonerog berging. I tillegg har deen ingeniørgruppe, beståendeav blant annet maskinførerpå tunge anleggsmaskiner oghåndtverkere.GLADE: De lokale er svært glade for denorske styrkenes tilstedeværelse, ogsoldatene blir for det meste bare møtt medsmil og tommel-opp-tegn.Tattooforestillingerkl. 12 og 16H.M. <strong>Kongens</strong> <strong>Garde</strong> ønsker deg velkommen til <strong>Garde</strong>ns dag17. juni i huseby leir fra 11.00 - 18.00I tillegg til tattooene kan man besøke forskjellige stands, hvor man vil kunne ta en titt på mye av <strong>Garde</strong>ns utstyr og kjøretøyer.Gardister viser frem sine ferdigheter i felt, og det vil være mulighet for å kjøpe seg grillmat og annen mat fra kantina. Feltkirkenvil være åpen med gratis servering av kaffe og vafler. Man kan også få prøvd ut sine skyteferdigheter med luftgevær på <strong>Garde</strong>nsinnendørsbane.Barn under 5 år gratis - Barn fra 5-15 år, 30kr - Vokse 50krGARDISTEN 21


Napp utog legg i GRUG a r d i s t e n s t i p s t i lvintertjenestenHodet• Hodeplagget må reguleres etter forhofor svette/fuktighet i hodeområdet. Dfrostskader, selv i mildere vær. Det størdu også kan bruke til en fordel dersom• Balaklava skal benyttes under hjelm v• Våte hodeplagg isolerer dårlig, og vskader på f.eks. ører ved vind eller stan• Balaklava skal ikke dekke nese og muKroppen• Kle deg i flere lag. I prinsippet ett lag med undertøy (rhovyl brynje), ett eller fleremellomplagg (ullfrotte, ullgenser) og ett ytterplagg (felt/membranjakke). Flere laggir deg muligheten til å regulere varme- og besyttelsesbehovet etter forholdene.• Unngå å kombinere bomullsplagg (t-skjorte, feltskjorte) med brynjen (rhovyl), ullog membranplagg da bomull vil stoppe fukttransportering ut i neste lag.• Membranuniformen vil bli fuktig innenfra ved hardt arbeid. Kan tørkes ved å hengeden på skistavene til fuktigheten er blitt is, og så riste og børste isen av.• Pass på at skiftet ditt er tørt! Pakk inn alt i plastposer før avreise, og pakk det innigjen i disse etter bruk også.• Ull under er best. Ullfiber kan ta opp over en tredjedel av sin egen vekt uten åkjennes fuktig. I tillegg isolerer den også bedre enn noe annet også i våt tilstand.• Gå på do! Det er ingen grunn til å la kroppen varme på noe som skal i dass likevel.• Det er alltid et mål å svette minst mulig. Dette innebærer at du under marsj gårmed minst mulig (brynje og feltjakke. Evt. ullfrotte.). Ved stans kler du på deg mer(ullfrotte/ullgenser), og tar det av igjen når marsjen fortsetter.• Membranfunksjonen stopper å fungere ved ca. -6 grader. På temperaturer underdette er det best å bruke feltjakken.• Å bruke private silkeboksere er dårlig deal (kaldt)• Skorsteinsprinsippet og god utlufting må benyttes ved alle typer bekledning.Fuktighet på kropp gir kuldeTekst: Korporal Mads Mobæk Foto: iStockphoto og Gardist Karl Fredrik LundKilder: Forsvarets vinterskole, Bergans.no, Stormberg.noGenerelt• Arbeid i vått tøy og hvil i tørt• Klærne må være rene, hele og tette. Pass også på at skoene og fotposene er store nok til et ekstra parsokker. Det er vanlig å gå opp i skostørrelse vinterstid.• Drikk mye! Ca. 1 dl pr. 10 min. under marsj. Dette forebygger frostskader og holder deg på.Varm drikke er det raskeste for kroppen å ta opp, men unngå vanndrivene drikker som kaffe og teunder marsj. Iskaldt drikke må kroppen bruke energi på å varme opp. Det beste er derfor temperert(lunkent) drikke.• Ved å spise nok forebygger du frostskader, opprettholder stridsevnen, samt mental og fysisk yteevne.Spis hver 6. time, og minst et varmt måltid i døgnet. Ha vannflaske på kropp, og etterfyll den medvann/snø under ledig tid.• Nøtteblandinger og nødproviant er alltid kjekt å ha tilgjengelig• Fryser du? Aktiviser deg! Det er du som varmer opp klærne, ikke de som varmer opp deg.• Børst av snø og is før du går inn i varmere omgivelser• Husk makkertjenesten – kontroller hverandre for tegn til frostskader. Se etter hvite/grå flekker i huden. Søke ly, hud-til-hud oppvarming, tildekking, aktivisering oggenerell oppvarming er det som gjelder ved overfladiske frostskader, IKKE gni eller gnikk! Gi beskjedtil befal umiddelbart• Alle HAR KRAV på regelmessig kontroll for å forhindre kulde- og frostskader. SIBIR skal gjennomføresminst en gang i døgnet.• Ha med aluminiumsfolie i sekken! Denne kan brukes til så mangt. B.la. i kokekaret, så slipper duå vaske det opp. Du kan lage en skje/kopp dersom det trengs, og du kan legge folien under et litebål slik at varmen reflekteres bedre. Som et tillegg til feltrasjonen kan du også pakke diverse mat ialuminiumsfolie (eks. pitabrød med diverse fyll eller ostesmørbrød) og varme over primusen. Matenvil da tine om den er frosset, stekes, og den blir ikke brent av flammen pga. folien.


ldene. Vær spesielt oppmerksom på farenette kan sammen med vind fort medføreste varmetapet skjer gjennom hodet (noedu skulle være veldig varm).ed vind eller kaldt væril kunne fryse og forårsake lokale frostsav marsj.nn da det oppstår fuktighetHendene• Stridshanskene er ubrukelig i forhold til isolasjon. Bruk de kun ved korterearbeid med 5m snøre, skibinding på/av o.l.• Oppbevar votter på kropp!• Vindvotter er plagget du burde hatt to av. Hvis mulig; ta med et ekstra setti vanntett pakning.• Kontroller at yttervottene er hele, impregnerte og med god plass tilinnervottene.• Innervotter må ha god og luftig ull, og må ikke være utslitte og utvasketPakning• Pakk det tyngste inn mot ryggen i sekken, og pass på at det bliren jevn vektfordeling slik at sekken ikke blir sidetung.• Pakk alt i vanntette poser• Juster sekken riktig! Bruk hoftebeltet. Det skal festes ca.1 cm. under navlen. Det er alltid fornuftig å veksle mellombelastning på hofte og skuldre (stramme/løsne hoftebeltet).Sov godt i vinternatta• Spis før du legger deg! Varmeproduksjonen i en mett kropp øker med opp til 25%• Rist luft i sofeposen før du skal sove• Snør soveposen godt igjen, men pass på at munn og nese har åpning slik at du unngårunødvendig kondens i posen. Om nødvendig kan balaklava og fingervanter brukes for åbeholde varmen.• Ha på deg så lite klær som mulig i soveposen.• Ikke ta med støvler ned i soveposen for tørking. Disse tørker best under knehasenemellom sovepose og liggeunderlag. De plaggene du bør ha med deg i posen fortørking er; undertøy, såler og votter.• Hold soveposen tørr! Dette gjelder både i sekk/bag (pakk den inn i en søppelsekk), ognår du sover om natta. For å forhindre våt sovepose i løpet av natten passer du på atliggeunderlagene overlapper hverandre, og at ikke beinenden av soveposen ligger påsnøen. Er du for lang, skjøt på liggeunderlaget med plastikkposen du pakket inn soveposenmed. Ikke trekk den rundt selve soveposen, da dette fører til kondens.• På vinterstid kan du i lettere grad en sommer forme underlaget du ligger på. Den ekstratiden du bruker på å jevne ut underlaget sparer du igjen med bedre søvnkvalitet.• Legg smågrener fra trær under liggeunderlaget for bedre isolasjon mot kulde fraunderlaget.Føttene• Hvis du har et ekstra liggeunderlag tilgjengelig, kan du skjære ut såler av liggeunderlaget oglegge i fotposene. Dette vil isolere ekstra mot underlaget og holde deg varm lengre. Ikke brukull/filtsåler i fotposer da disse blir våte.• Bruk ull/filtsåle i feltskoene, da disse varmer og isolerer mer enn f.eks. sorbotansåler. SålerMÅ byttes ofte og jevnlig. I alle fall i forkant av øvelser. Disse er ikke ment å vare en hel vintersesong.• Husk skopuss for å holde feltstøvlene tette!• Bruk kun de grå ullsokkene. Evt. de sorte med de grå utenpå for ekstra isolasjon. Bomull ognylonsokker skal IKKE brukes vinterstid.• Tørk våte sko og fotposer med avispapir. Husk at læret skades ved temperaturer over 50 grader.Feltstøvlene må tas ut av fotposene for tørking.• Ta av fotposer når du kommer inn i varmen (telt, kjøretøy, leir), da de vil fungere motsatt ved åholde kulden inne i fotposen og isolere varmen på utsiden. Luft også ut under stans i marsj.


<strong>Cold</strong> <strong>Response</strong> 2007Tekst: Gardist Aksel Kroglund Persson<strong>Garde</strong>n stilte med <strong>Garde</strong>stridsgruppenog mannskap tiltransportoppdrag da øvelsenmed 8500 soldater fra 18nasjoner ble holdt 1-14 mars.Indre Troms ble en samlingsplassfor soldater fra mange nasjonerunder Norges største øvelse,<strong>Cold</strong> <strong>Response</strong>. Dette ble dagensgardestridsgruppes siste test førdimisjon. De fikk testet seg motmotstandere som 2. bataljon,som kriget i sin egen bakhage, ogTelemark bataljon. Øvelseninvolverte avdelinger og enheterfra Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret,Heimevernet og utenlandskenasjoner. Under øvelsen24 GARDISTENrepresenterte <strong>Garde</strong>n det fiktivelandet Mazzerati.1. mars ble kjøretøy og sjåførersendt med båt via Fredrikstad havnopp til nord, før resten av <strong>Garde</strong>nsrepresentanter fulgte etter med fly 5.mars. Fullmåne, et kraftig nordlys ogen mild temperatur møtte HMKGda vi landet på Bardufoss militæreflyplass. Indre Troms var dekket avpåskelignende vær mesteparten avøvelsen. Med en opplevelse av Nord-Norge på sitt beste, med langstraktevidder og for det meste strålendesol ble dette en meget god erfaringå få med seg for samtlige befal ogsoldater. Vinterleksjonene somsoldatene har hatt gjennomvinteren kom virkelig til nytte, ogframkomstmåter, overlevelsesteknikkerog strid på vinterstid blenok en gang utprøvd.Med godt pågangsmot vistegardistene andre hærstyrker, bådefra inn og utland, gode holdningerog gode militære ferdigheter. Enøvelse med såpass mange involverteer en stor erfaring å ha med seg,både for befal og soldater. På lagmed blant andre Panserbataljonenog Kampeskvadronen fikk <strong>Garde</strong>nslått bra i fra seg, og vist en gang foralle at vi ikke kun driver med paradeog vakt.


Mil etter milHMKG stilte ikke bare soldateri felt under <strong>Cold</strong> <strong>Response</strong> 07,men spilte også en viktig rollepå logistikksiden. Sjåførenekom fra både kp.2, kp.4 og kp.5.Iført M-98 og gardelue, stodgardistene i hvil og hvil foransine speilblanke biler, fulgtegardistisk prosedyre, og gikkopp i rett da VIPene kom - dettevar personer høyt oppe på rangstigen.Gardistenes oppgave varå frakte VIP-gjester fra A til B.En av de mange gardistene somfungerte som sjåfør under øvelsenvar Liergutten Aleksander Breivik,som var jomfrureisende når detgjaldt destinasjonen Nord-Norge.Han synes det var greit å få slippeHuseby et par uker, og få prøve noealternativt i stedet. <strong>Hans</strong> dagligeoppdrag gjennom øvelsen var åkjøre folk med en rang som mangekan misunne, og han svært overrasketover en ting ved dem.– Jeg ble svært overrasket overvennligheten deres, de var megethyggelige alle sammen, sier han.Gjennom kjøringen fikk han ogmedgardist Hammerstad bli medut på en demo som ble arrangertav en offiser som var en av hansmange passasjerer, noe som gjordeinntrykk på Breivik.– Vi var med en generalmajor fraluftforsvaret ut på sjøen i stridsbåt.Det er noe av det jeg kommer til åhuske aller best herifra, forteller enstolt gardist.Men også andre ting enn båtkjøringgjorde inntrykk på en østlandsgutt.– Det har vært to fine uker, somnøytral har jeg fått sett øvelsen fraet annet ståsted enn deltakerne, ogdet har vært flott. Også har jeg fåttsett naturen her oppe, det er sværtspesielt å få oppleve de fine fjelleneher, dette har fascinert meg, sierhan.Som sjåfør fra <strong>Garde</strong>n, medgjennomført gardistisk standardtil enhver tid anført i gardelue,M-98 og gardesnor, kunne han ikkegjøre annet enn å vekke fascinasjonhos skuelystne soldater og offisererfra de andre avdelingene i verdensmilitærsamfunn.– He, he, folk kikker litt rart, noentror også vi er befal, forteller Breivikmed et smil.Han trakterte en Toyota Rav4under øvelsen og la mange mil bakseg hver eneste dag.– Den ene dagen kjørte jeg 30 mil,ler Breivik.For oss utenforstående kan det virkelitt hardt å kjøre dagen lang, haddedere ikke noen form for velferdstilbudsom kunne fungere sommedisin om bilsyken slo til?– Jo da, vi ble tatt godt vare på. Vihadde et flott velferdssenter, ogsåble vi belønnet med pizza og badingi polarbadet den ene kvelden. Enannen kveld var det tur til en lavoog snøscootersafari, forteller han.Vil du se på de to ukene i nord somnoe minneverdig?– Det var absolutt verdt å ha medseg, avslutter Breivik.GARDISTEN 25Tekst og foto: Gardist Karl Fredrik Lund


Foto: Gardist Karl Fredrik Lund26 GARDISTEN


GARDISTEN 27


Våre livreddereTekst: Gardist Aksel Kroglund Persson Foto: Gardist Karl Fredrik LundØvelse har en litt annenbetydning for sanitetstroppen. Imotsetning til andre tropper erordet øvelse enda mer seriøstladet for dem. Under <strong>Cold</strong><strong>Response</strong> var de som alltidpå skarpt oppdrag. Dette ergardistene som skal redde oss ifelt og på parade.– Under <strong>Cold</strong> <strong>Response</strong> støtter viMazzerati (et av de fiktive landeneunder øvelsen) med sanitet, kanfenrik Ellingbø fortelle. Han ertil daglig nestkommanderende iSanitetstroppen, men under denneøvelsen er han fungerende troppssjef.Et ansvar som er veldig stort nårdet handler om å ta vare på skaddeeller syke soldater.28 GARDISTENHjelpeplass– Ved små skader, for eksempelfrostskader, eller sykdom kan vibehandle pasientene på hjelpeplassen,men dersom det er noealvorlig blir 113 ringt med en gang,forteller Ellingbø. Han forklarervidere at dersom noe alvorlig skulleskje så kan hjelpeplassen fungeresom en livreddende mellomstasjonder kraftige blødninger kan stoppeseller brudd behandles før videresending.Ved melding om en skadevil sanitetstroppen straks sende uten ambulanse med personell somstabiliserer pasienten på vei tilbakefra skadestedet til hjelpeplassen. Påselve hjelpeplassen vil en utdannetlege stå klar, sammen med en lagførerog behandlere. Disse vil gjøredet de kan for å hjelpe den skadede.Dersom skaden er alvorlig vil 113ta over oppdraget, men dersom denskadede kan behandles blir dettegjort på hjelpeplassen. Sanitetstroppenhar også et eget syketelt, derskadede eller syke soldater kan bounder observasjon og oppfølging. Itillegg til dette har de i felt et egetkommandotelt, som tar seg av alt avmeldinger på samband.Nivå 3Det er et stort ansvar å væresanitetssoldat. Man kan komme oppi situasjoner der det er livsviktig åholde hodet kaldt og gjøre de riktigetingene.– Det er større sjanse for å holdehodet kaldt når man vet hva manskal gjøre, sier gardist Derås. Hanhar sammen med resten av sanitet-


stroppen vært gjennom et krevendenivå 3-kurs. Dette er et kurs somvarer sammenhengende i 3 uker, ogpensum er ikke småtterier:– Det var mye lesing og drilling.Boka som var pensum til eksamenvar på rundt 400 sider, kan Deråsfortelle.Under kurset lærte de alt omkroppen og dens indre organersfunksjoner, og lærte seg å settesprøyter og venekanyler for intravenøsveske.– Jeg var shaky på det første stikket.Det var faktisk verre å sette sprøytepå en annen enn å bli satt på,innrømmer han.Men han er veldig glad for at hanfikk ta dette kurset.– Arbeidsgivere ser det som et plusshvis man har dette kurset. Det er itillegg en stor fordel å ha med segvidere i livet, både faglig sett forvidere utdanning innen sanitet, menogså hvis det skulle oppstå ulykkerder man kan hjelpe til, sier Derås.Han har heldigvis ikke fått brukfor sin utdanning enda, men fenrikEllingbø fikk allerede som befalselevi Hærens sanitet bruk for sineferdigheter. Under en villmarksmessebegynte en scania å rulleukontrollert nedover en bakke,og meide med seg en god delmennesker. Da var han og noenandre de første på skadestedet. Haner sikker på at hans tropp er godenok til å holde hodet kaldt i en sliksituasjon.– De ligger godt an sanitetsmessigsett, bekrefter han, ogberoliger dermed de som bekymrerseg for skader i felt, langt borte frasivilisasjon.Forsvarssjefen på besøkFor å opprettholde standardenkjører de jevnlig gjennomforskjellige caser.– Sanitet sitter i fingrene, så deter viktig å holde det ved like, sierfenrik Ellingbø.Da Forsvarssjef Sverre Dieseninspiserte bataljonsstaben og5. gardekompani under <strong>Cold</strong><strong>Response</strong> fikk sanitetstroppen ioppdrag å utføre en case. Enmarkør hadde et skuddsår i den enearmen og et brekt ben. MensForsvarssjefen nøye observerte detsom ble gjort fikk markøren kjappog effektiv behandling på hjelpeplassenfør en av ambulansenefraktet han videre. Forsvarssjefenvar tydelig fornøyd med dethan så, og stilte ivrige spørsmåltil gardistene som var med pådemonstrasjonen. Han avsluttetsitt besøk med å meddele at detsom gammel gardesjef alltid varhyggelig å komme tilbake til<strong>Garde</strong>n.GARDISTEN 29


Foto: Gardist Karl Fredrik Lund30 GARDISTEN


GARDISTEN 31


<strong>Garde</strong>stridsgruppensTekst: Gardist Aksel Kroglund Persson Foto: Gardist Karl Fredrik LundspydspissMed sine siste krampetrekningerfør dimisjonkjempet kp. 1 en kamp for detfiktive landet Mazzerati ogHMKGs ære under <strong>Cold</strong><strong>Response</strong>. Det er på tide å viseverden at <strong>Garde</strong>n kan noeannet enn bare parade. Det ersom forsvarssjefen sa da hanbesøkte kp. 5 i felt:– Jeg er fornøyd med å se at<strong>Garde</strong>n mestrer noe annet ennå bare stå på slottsplassen.32 GARDISTENMed kp. 5 og bataljonsstab hovedsakeligi bakre del, var det kp. 1 sinoppgave å bevise i front hva de harlært gjennom et år med førstegangstjeneste.Patruljer til fots var ute forå observere og rapportere, sisuerklar til sammenstøt og stillingergravd klar med en selvsikkerhetsom burde skremt hvilken somhelst fiende. Vår fiende var i tilleggtil Telemark bataljon i hovedsak2. bataljon, og de lar seg ikkeskremme så alt for lett. De kjempeti kjente områder i sin egen bakhage,noen kilometer nord for sin base påskjold. På et bredt område medmange utfordringer fikk <strong>Garde</strong>n ioppdrag å holde sin stilling langsE6.I samarbeid med Panserbataljonenog Kampeskvadronen skulle vi etterhvert vise våre fiender i spillet at deikke kunne ta lett på oss.46 timerVi traff på korporal Knutsenog noen av hans medgardister i


– Det er en storslagen natur her,spesielt nå som vi har vært så heldigmed været. <strong>Cold</strong> <strong>Response</strong> er nokhøydepunktet i løpet av førstegangstjenesten,sier Knutsen, som harminner om alt fra å gå manngard ettersavnede personer på rekrutten tilparade for det spanske kongeparet åtenke tilbake på. Om mindre enn enuke etter at han er tilbake fra nordblir han og resten av hans kontingentdimittert. Til høsten skal hanstudere, men det kunne kjapt endtopp med flere måneder i Forsvaret.– Jeg var på intervju til en stilling iTelemark bataljon, men så tok jeget valg om å studere til høsten, sierKnutsen. Han er overbevist om atgardister er attraktive soldater tilutenlandstjeneste.– Det er ingen tvil om at gardisterer veldig gode soldater. Vi lærer ossgode holdninger, som er en viktigfaktor.Å delta på en øvelse med en varighetpå to uker kan være en prøvelse foren hver soldat, men Knutsen har enstor motivasjonsfaktor:– Det er helt greit, for jeg vet at nårjeg er ferdig med dette så er jegvirkelig ferdig, sier han.Eksamen– Dette er en god eksamen etter alleøvelsene. Et motiverende punktumfor tjenesten, mener kompanisjefkp. 1, kaptein Hagen. Han erveldig fornøyd med innsatsen guttahar hatt gjennom året, og har itillegg mottatt skryt fra andreutenfor <strong>Garde</strong>n.– Det har vært god tilbakemeldingfra stridsdommerne. De rapportererom god stemning, sier Hagen.Under <strong>Cold</strong> <strong>Response</strong> har han fåttrapporter fra stridsdommere somforteller om gardister som holderet godt faglig nivå, samtidig som deholder stemningen god til tross forharde utfordringer.eskortetroppen til kp. 1 på derestilbaketur fra et 46 timers oppdrag.– Vi fikk melding om at oppdragetbare skulle vare i 14-16 timer, mendet ble litt lenger, sier han.Selv om det tidsmessig ikke var heltetter planen så var ikke turen så altfor ille for Knutsen og de ni andresom var med.– Vi var heldige og fikk lov til åbruke en kjellerleilighet til en tantetil en av de som var i gruppen. Derhadde vi samband, kunne hvile ossog bruke en ordentlig do, sier han.Gruppen på ti utvalgte gardisterklarte sitt oppdrag mot Telemarkbataljon glimrende.– Det var et oppdrag der vi skulleramme fienden effektivt, og trekkeut kjapt uten tap. Vi klarte det veldigbra. Jeg tror stridsdommerne ble littimponert, sier Knutsen fornøyd.– Storslagen naturMed en påskestemning og temperaturersom de bare kunne drømmeom før avreise til Nord-Norge nyterKnutsen sine siste uker i felt.GARDISTEN 33


Sjef: Oberstløytnant Knut FredheimBase: Setermoen, Indre TromsStørrelse: ca. 250 soldater og befalBestår av: 1 sykehuskompani, 1 HRSkompani, 1 utdanningskompaniOpprettet: 1996Avdelingsmerke: Består av to hovedmomenter:- Medianormen som slynger seg rundtet sappørsverd. Medianormen er etdyr som den greske guden Æskulapbrukte for å helbrede sine pasienter.Medianormen brukes internasjonaltsom et symbol på sanitetsavdelinger.- Det andre momentet er Istind, etkarakteristisk fjell som preger naturbildetfra Setermoen. Det signalisererSanitetsbataljonens geografiske tilknyttingså vel som nasjonale verdier.SanitetsbataljonenTekst: Gardist Aksel Kroglund Persson Foto: Forsvarets MediesenterSanitetsbataljonen er en avNorges mest kjente bataljoner.De har i likhet med <strong>Garde</strong>net skarpt oppdrag året rundt,og dermed også et stort ansvar.De har deltatt på de flesteinternasjonale operasjonenesom Norge har vært med på,og kan også tilby <strong>Garde</strong>nssanitetssoldater en spennendeutenlandstjeneste. Vi stilte sjefSanitetsbataljonen følgendespørsmål:Hvilke funksjoner har deforskjellige kompaniene?Vi har tre kompanier.Et sykehuskompani, Role 2 LightManouvre, som leverer livreddendekirurgi, såkalt damage controlsurgery. Dette kompaniet er en lettmobil installasjon som kan flytteseg lettvindt i forhold til hvordanoperasjonen utvikler seg. Sykehuset34 GARDISTENer basert på telt.Så har vi et kompani på Rena, enHRS (hurtig reaksjonsstyrke). Liggerpå Rena sammen med Hærenshurtige reaksjonsstyrker. Role 1støtte til Telemark bataljon og HRSsystemet for øvrig.Det tredje kompaniet er etutdanningskompani. Det tar i motvernepliktige soldater, og utdannermed tanke for internasjonaleoperasjoner og beredskapskontrakter.Inneholder ambulansepersonell,medic`er, vognførere,vognkommandører, sambandspersonellog tradisjonelle stillingersom troppsassistent osv.Alle avdelingene i bataljonen harinnslag av helsepersonell som leger,sykepleiere, veterinærer osv.Hvilke sanitetmessige kurs fården enkelte soldat?De som er lagt inn i Hærensutdanningsplan. Nivå 2, som ergrunnleggende for alle soldater, ogviderekommende Nivå 3-kurs. Itillegg har vi en egen medic-modulsom er noe mer avansert. Evakmodulfor de på ambulanser, slikat de vet hvordan man skal ivaretapersonell under transport.Sterkeste og svakeste ledd?Vår største utfordring er å ha enbalansert avdeling med innslagav helsepersonell i tilstrekkeligantall for å kunne utdanne befal ogmannskaper på en troverdig måte.Vår sterkeste side er at vi tar jobbenvår på alvor!Vi er på skarpt oppdrag på enhverøvelse. Å kollidere i fredstid er likefarlig som i krig. Vi blir ikke dømt uthvis soldaten blir påkjørt og trengerlivreddende hjelp, da dør han. Såvår sterkeste side er også å være klarhele året.


Hva har Sanitetsbataljonen avmateriell?MB 300, sisu ambulanser, pansretkommandoplass, beltevogner ogsnøskuter. Det skulle vel være defleste av våre kjøretøy.Hva er en god sanitetssoldat fordeg?En som har en link mellom hodet oghjertet, og som kan faget sitt.Er dagens sanitetssoldater etgodt ”kull”?De vil være et godt kull når dedimitterer til våren. Spesielt desom skal nedover til Afghanistanvil være topptrente.Hva er en normal tjenestedagfor en soldat i Sanitetsbataljonen,og hva vektlegges itjenesten?Vi har daglige rutiner som i alleandre avdelinger. I tillegg bestårdagen av en kombinasjon av fysisktrening, fagutdanning og grønnkompetanse som rene skyteferdigheter,manøvreringsferdigheter osv.Hvor lenge har dere hatt ettilbud om internasjonaleoppdrag i Sanitetsbataljonen?Sanitetsavdelingen i Forsvaret erde som har vært mest i ilden sidenKoreakrigen. Vi var i Libanon medsanitet, sykehus og mindre tropperi nesten 20 år, og har også deltatti Bosnia, Jugoslavia, Irak og nåAfghanistan.Har dere problemer medrekrutteringen?Nei, vi har ikke noe problem meddet. Mange ønsker seg hit. De får entype utdanning som de kan ha brukfor senere. Mange bruker det somet springbrett til lege- sykepleierstudierog andre helsemuligeutdanningsinnrettninger.Er det mulig for andre enn desom har avtjent førstegangstjenestei Sanitetsbataljonen åta internasjonale operasjonervia dere, for eksempel de frasanitetstroppen til HMKG?Det er mulig og svært ønskelig! Hvisnoen fra sanitetstroppen vil la segdeployere med våre styrker så er detbare å ta kontakt.Hvor lenge kan man binde segtil internasjonale operasjonerhos dere?Vi har både kontrakter knyttet tilen spesiell misjon eller en mer åpenberedskapskontrakt på 2-3 år.Hva er deres oppgave iAfghanistan?Vi yter sanitetsstøtte til QRF (quickreaction force)–styrkene. Vi er alltidmed styrker ut på oppdrag.Er det noen siste ord du vilfremme?Vi skal ansette grenaderer og befal,som også kan tegne kontrakter formulige oppdrag i Afrika, i NordicBattle Group. De som er interessertkan ta kontakt med vår personelloffiser.GARDISTEN 35


KONSERTERRockefellerJohn DeeSentrum Scene29.03 - Method Man VINN BILLETTER05.04 - Inferno Metal Festival 200713.04 - Public Enemy18.04 - Scissor Sisters25.04 - W.A.S.P02.05 - Block Party28.03 - Sondre Lerche23.04 - Th’ LegendaryShack*shakers (US)24.04 - Supersuckers (US)Tekst: Gardist Sigurd Moltu FinsethVinn 2 konsertbillettertil Method ManFra hvilke sider i bladet er bildene under hentet fra?Legg sammen sidetallene og send svaret som visttil høyre.36 GARDISTENSEND:TIL GARDISTEN DITTSVAR DITTNAVNeksempelvis:TIL GARDISTEN 100 Ola Nordmanntil:2002Pris: kr 2,-. Vinneren trekkes 27.03, ogkontaktes på telefon. Vinnere i Gardisten nr.4/06 var Gardist Kordic og Espen KvåleJordheim


På Rockefeller menssnøen smelterFilm og kino300Nasjonalitet: AmerikanskGenre: Action / Eventyr / Drama /KrigsfilmRegi: Zack SnyderMed: Gerard Butler, Lena Headey,Dominic West, Michael Fassbendermed flereDet skjer mye på Rockefeller for tiden. Blantannet kan vi glede oss til Method Man somkommer til Norge 29.3. Dette er noe for alle Hip– Hop fans. Ellers vil også Public Enemy spille påRockefeller.method-man.comHvis du ønsker å vite mer om Method Man før dugår på konserten den 29. kan du ta en titt innomhans offisielle nettside http://www.method-man.com/. Her kan du lese mer om artisten, høre på låtereller sjekke ut nettbutikken.Andre konserter mens snøen smelterPublic enemy er fortsatt i slaget, selv etter 20 år erdisse hardbarka rapperene fortsatt med seg fansover hele verden. Med old school sound kommer dedesidert til å lokke frem de fleste som liker hip –hop.Drikkevarer på RockefellerDette er prisene på drikkevarer på Rockefeller. Detserveres kun alkohol på konserter med 18 års aldersgrense.Ringnes 0,4Glass rødvinGlass hvitvinMineralvann 0,33- 53 kr- 53 kr- 53 kr- 28 krBilletterDu kan kjøpe billetter til Rockefeller, John Dee ogSentrum Scenes arrangementer på http://www.rockefeller.no,Posten og Billettservice, tlf. 815 33 133.Mars23.03 300Kill BuljoNummer 23Epic Movie30.03 Reign over meAprilThe Hills Have Eyes IINasjonalitet: AmerikanskGenre: SkrekkfilmRegi: Martin WeiszMed: Daniella Alonso, Michael Mc-Millian, Jessica Stroup, Jacob VargasKill BuljoNasjonalitet: NorskGenre: KomedieRegi: Tommy WirkolaMed: Stig Frode Henriksen, TommyWirkola, Linda Øverlie Nilsen,Natasha Angel Dahle, MartinHykkerud, m.fl.13.04 Perfekt StrangerWild HogsSunshine17.04 Hot FuzzSkarpskytterZodiac27.04 The Hills Have Eyes IIThe KingdomMai04.05 Spider-Man III25.05 Pirates of the Caribbean 3GARDISTEN 37


Hatt for meninggardist 1872Kepi for Kadettaspirant tilhørtKong Olav VMed <strong>Garde</strong>lue og Kepi<strong>Garde</strong>n og Krigsskolens hodeplagg og kan fortelle oss mye. Først og fremst viser det hvilken avdelingvi hører til, men vi bør også vite litt om bakgrunnen til noen de forskjellige luene vi bærer til daglig.For mange rekrutter er det uvantmed de stramme reglene rundthodeplagg. Bruk av lue innendørs erikke tillatt soldater, og også offisererog befal må pent finne seg i å ta avseg lua i det de setter bena over dørkanten.I Forsvarets uniformsreglementstår det: ”Alle hodeplagg skalbæres rett på hodet og slik at hårluggenikke synes. Hestehaler og flettermå ikke hindre korrekt bæring avluer”. Dette kan fortelle oss noe omforandringene vårt uniformsreglementhar gjennomgått over mangeår. På 70-tallet i <strong>Garde</strong>n var faktiskhår i skulderlengde standard sveisog gardeluen ble da bært på en littanneledes måte.Krigsskolens kepiForsvarets avdelinger har mange forskjelligehodeplagg, men vi tenkernok sjeldent på historien bak disse.Ta krigsskolens kepi for eksempel,hva er spesielt med den? Kepien bleinnført i 1867 og var den gang fellesfor hele hæren. Den var tidligere detvanligste hodeplagget i den franskehæren. Mange forbinder nok kepienmed borgerkrigen i USA, men denble også brukt i det sivile, for eksempelsom en del av uniformen tilkonduktører på offentlig transportsom tog.Helt frem til 1877 bar de flesteavdelinger i Forsvaret kepi somTekst: Gardist Sigurd Moltu Finseth Foto: Gardist Karl Fredrik Lund38 GARDISTENSjakot for Jegerkaptein 1855Sjakot for fanejunkerav Musketerene1876Hatt for jegere ogskarpskyttere 1864Kepi for Ingeniørsersjant 1894


felles hodeplagg. Etter dette bledet vanlig å innføre hatt i noe lignende<strong>Garde</strong>ns paradehatt til uniformene.Krigsskolen har helt fremtil våre dager, for både offiserer ogkadetter, hatt plikt til å holde mørkuniform. Krigsskolen og <strong>Garde</strong>ner de eneste avdelinger som, foreksempel ved Stortingets åpning,paraderer i mørk uniform. Noe somogså er spesielt for Krigssolen er atde i 1894 beholdt lueskillet og hårbuskentil parade slik den var i brukogså ved andre avdelinger fra 1867til 1894.Ved uniformsendringene i 1957 varKrigsskolen den eneste avdelingensom beholdt kepien. Krigsskolenbruker ikke bare kepien til parademed også til tjenesteuniformen.Utenom kepien gjennomgikk ogsåKrigsskolen samme endringer somresten av Hæren i 1957.Kadettene på Krigsskolen har graddistinksjonerpå kragen, i tillegg tilegne distinksjoner som viser hvilkenklasse på Krigsskolen de tilhører.Krigsskolens kepi sys i uniformensfarge og har nesten rett fremståendeskygge av lakkert lær. Kepiens høydeer 7cm foran, 12cm bak, og hodebåndeter 3 cm. For kadettfenrikerog kadetter er hodebåndet dekketav lakkert skinn. Langs øvre kant avkepien er en 5 mm sølvtresse. Midtpå hver side og bak er det en 5 mmstolpe i sølv. Foran på kepien er deten dobbel stolpe i sølv med 8mmavstand mellom midten av stolpene.Foran har kepien også stormrem ilakkert skinn festet i to små løveknapper.Kadettfenriker og kadetterbærer foran liten løveknapp i sølvog okarde i silke.Kepien for Krigsskolens offisererer lik kadettenes, men har ikkelakkert skinn over hodebåndet ogikke sølvstresse langs øvre kant.Kepien har doble stolper i sølv påhver side og bak. Rosett i pullen.Stormrem av flettet sølvtråd. Foranemaljeknapp med løve (med skrue)og kokard i silke. Til galla bæreroffiserer, kadettfenriker og kadetterskilt og fjær.<strong>Garde</strong>luaDet er ikke bare kepien som harsin egen særegne historie. <strong>Garde</strong>luashistorie strekker seg også langttilbake i tid.Den første paradehatten til <strong>Garde</strong>nsuniform var utformet etter forbildeav det italienske lette infanteri,de såkalte bersagleri. Resten av<strong>Garde</strong>ns uniform på denne tidenvar sterkt inspirert av uniformenetil jegerene i Napoleon IIIs keisergardeog likhetene er fortsatt åskimte i dagens uniformer, for selvpå midten av 1860 tallet haddeuniformen et utseende som nestener identisk med dagens uniform. Påparadehatten er fortsatt de gamledistingsjonstressene beholdt. Foranpå hatten, festet oppå kokarden,bærer som kjent <strong>Garde</strong>n regjerendemonarks navnesiffer.Helt frem til andre verdenskrig var<strong>Garde</strong>ns feltuniformer og dagligantrekkmørkt blått og den fjellgråfargen ble aldri innført i <strong>Garde</strong>nsuniform. Etter krigen ble kaki- ogolivenfargede uniformer brukt sliksom i resten av Hæren. <strong>Garde</strong>nbeholdt båtlua som hodeplagg tildenne uniformen fremfor beret somble felles for resten av avdelingene iHæren.Visste du at:Tidligere sydde gardistene enkam fast i gardelua, slik at denfortsatt satt på hodet når debar den skrått.Jegerhatt, forsøksmode forNorske Jegerkorps 1903Hatt for premierløytnant i infanteriet1877 (sekondløytnant = fenrik ogpremierløytnant = løytnant)Hatt for feltpresterav alle grader 1905GARDISTEN 39


Tekst: Nils S. Egelien, hvis ikke annet er nevntPresidentSverre ØverlandSekretærKjell PedersenOrganisasjonVisepresidentNils S. EgelienKassererJan O. Weidemann BrevadStyremedlemmerKjell Martinsen - Torbjørn Sætre - Oddmund OlsenMagne Helgheim - Anders Bredesen40 GARDISTEN<strong>Garde</strong>foreningerOppland GardistforeningPostboks 742, 2805 GjøvikSarpsborg og Omegn GardistforeningPostboks 418, 1703 SarpsborgHedmark GardistforeningNarmoveien 86, 2323 IngebergHalden og Omegn GardistforeningBøe Gård, Torpedal, 1764 Halden<strong>Garde</strong>ns OffiserklubbChristies gate 36A, 0557 OsloOslo GardistforeningPostboks 105 Røa, 0701 OsloBuskerud GardistforeningPostboks 4107, 3005 DrammenVestfold GardistforeningKirkeveien 200, 3140 BorgheimTrøndelag GardistforeningNordslettveien 229, 7038 TrondheimNorske Drillgardisters ForbundFjordgata 20, 7010 TrondheimTelemark GardistforeningPostboks 1, 3835 SeljordVeteranklubb <strong>Garde</strong>musikken 1969Nedbergkollveien 35, 3050 MjøndalenGARDISTFORBUNDETSTØTTET ”COLD RESPONSE”2007Sammen med 8500 soldater fra 18 forskjellige landdeltok, to erfarne medlemmer fra Offisersklubbenog en fra Telemark Gardistforening (TGF), på åretsnettopp gjennomførte vinterøvelse ”<strong>Cold</strong> <strong>Response</strong>”2007 i Nord-Norge i tiden 5. – 14. mars.En hovedhensikt med øvelsen i år var å øve styrkene ide utfordringer og hendelser man møter under FN- ogNATO-regi i utlandet. Blant NGF og Offisersklubbensmedlemmer er det mange med lang og bred erfaring fraoperasjoner både i regi av forsvaret og av de humanitæreorganisasjoner.I vinter fikk Offisersklubben en henvendelse fra HærensKampsenter via NGF, om hjelp til blant sine medlemmerå finne kandidater til å planlegge scenarier og spilleledende rollefigurer i en tenkt konflikt i og omkringlandet ”Mazzerati”. En internasjonal styrke skulleunder FN-mandat skape trygghet og stabilitet forbefolkningen.Offisersklubben v/Ole-Bernt Wivesøll gikk ut medhenvendelse og informasjon til medlemmene, og detmeldte seg raskt flere interesserte. Valget falt til slutt påto meget erfarne offiserer, major Alf Gervin og majorChristian Meisterlin, som begge har en betydelig erfaringfra bla. FN-operasjoner. Til å fylle rollen som politikommandantfant vi en god kandidat i den tidligerepolitimannen Knut Henriksen (TGF). Disse tre deltokførst i forberedelser til oppgaven i uke 6 på Linderud,deretter fulgte de øvelsen tett, sentralt plassert i sineroller. Som en tilleggsoppgave med på ferden, ville defølge HMKGs deltakende styrke med spesielle gardeøyneog i ettertid gi tilbakemelding til avdelingen.Vi forsøker å omtale oppdraget i en senere utgave avGardisten.Ole-Bernt WivesøllOffisersklubbenLars Fronths pokal del 1Innendørs skyting på <strong>Garde</strong>ns innendørsbane søndag15. april, fra kl. 1100. Påmelding på banen.Klasser: u/ 50år, o/ 50år, o/ 70årProgram: 5 prøveskudd, + 3 serier á 5 skuddStående skyting, 15m, støtte av rem. Ammo på banen.Våpen: Kongsberg Skarpskytter kal .22


- Konkurransen er to-delt;innendørs stående, 15m, og- Utendørs liggende, 100mSammenlagt premiering. Arr. NGF/BGFGARDEN 150ÅRNGFs medvirkning<strong>Garde</strong>n har avsluttet et minneverdig150 års jubileum og vi veteranerhar ifølge formålsparagrafen vårstøttet Jubilanten slik vi har gjortved alle markeringer siden 100 årsdagen i 1956. Til <strong>Garde</strong>n og de 440gardister som deltok i OL på Lillehammer1994 støttet NGF medverdier for 450 tusen kroner. Viprisvurderer ikke denne gang.Hensikten med denne fremstillinger ikke navlebeskuing, men enrapport til veteranene i kommendeslektsledd.Tamburstokken er gitt til HMKG fra Forsvarets Musikk.Den er tegnet av gardist Oddmund Olsenoriginale konge og gardefrimerkergjør denne bok eksklusiv.alle kp 3. Veteraner fra BuskerudGardistforening er giver.JUBILEUMSMEDALJEN. Påbegyntfor tre år siden og laget av Øyvind<strong>Hans</strong>en som NGFs gave tilavdelingen.VETERANMEDALJEN er laget avinitiativrike og kreative veteranertil glede for de veteraner og noenandre som “deltok og sa JA” ijubileumsåretJUBILEUMSFRIMERKER medgardemotiv. Påbegynt for tre årsiden. Postens Jubileumsbok idenne forbindelse ble laget i Italiaog har hele 78 gardebilder hvorav26 fra visepresidentens arkiv. 14JUBILEUMSKLOKKA med gardemerkeble laget i 200 eksemplarerog gitt som gave til kommandertevakter Jul- og Nyttårskveld. Dettevar en gave fra HMKG og NGFBESTE GARDIST KLOKKA ergitt av “1934 Gardistene og NGF”Kongen overleverer denne.ÆRESBEVISNINGEN er somtradisjonen tro overlevert avKongen til en fortjent person vedavdelingen. Den er gjort mulig veden donasjon fra tidligere <strong>Garde</strong>sjefLeif Schanche. Den er laget avkunstneren Per Ung etter en ide fraNGFB R O N S E S T A T U E T T E NGARDISTEN er gitt beste gardist ikp. 1, 2, 4, og 5BESTE GARDIST STATUETT er gitttil fortjent gardist i Geværtroppen,Musikktroppen og Signaltroppen,VETERANKLUBB- GARDEMUSIK-KEN 1969 har gitt et bokskap medinnhold til kp. 3.SLAGSTEDENE Midtskogen ogLundehøgda er behørig minnet iregi av Hedmark Gardistforeningog kommunale krefter.MYNTBREVET laget i 8oooeksemplarer av Samlerhuset A/Si nært samarbeid med NGF. Denpositive effekten av dette produkter meget verdifull for avdelingen ogNGFGARDISTEN 41


NORRA KASERN i Stockholmble minnet med en imponerendemenneskesamling i regi av Alf vonHeine. Utvekslingstelegrammer bleutvekslet mellom Norge og Sverige.SWEDISH MILITARY TATTOO ogkp. 3 markerte Jubileet i Stockholm.Den Engelske Kyrkan markerte påen minneverdig måte den norskegardist som ligger begravet her.Oslo Gardistforening gir nå årlig800 kroner til vedlikehold av gravstedet.NGFs PRESIDENT, visepresidentog legatbestyrer var med iavdelingens hovedkomite forplanlegging og avvikling av JubileetGARDENS 150ÅRS HISTORIEskrives av Per Egil Hegge. NGF erogså medhjelper i dette prosjektet.I tillegg kommer alle de mer ellermindre tradisjonelle oppgaver somofte har fått en ekstra ramme ijubileumsåret: NGFs orienteringeri alle kompanier. Diverse veteransamlinger.Oscarklubben. Stiftelsen“<strong>Garde</strong>ns Venner”, Lars Fronthspokalskyting. Joh. H. Andresensdonasjon og ColonialmajorOdd Reitans gave. “De usynlige”utfordringer snakker vi ikke om.VETERANKLUBB -GARDEMUSIKKENAV 1969NGF ønsker den nye veteranforeningenvelkommen i våre rekker.Foreningen har allerede deltatti flere av jubileumsårets arrangementerog har fått en pangstart påflere måter - blant annet har de gittet verdifullt bokskap i gave til singamle tropp!LITT AV HVERTNGFs orienteringstimer legges littom etter tilbakemelding fra <strong>Garde</strong>nJoh. H. Andresen, vår gardevennsom har støttet gardistene så mangeganger har gitt forbundet en sumpenger hvor avkastningen skal gåtil fortsatt veldedige formål ihht.vår formålsparagraf.Colonialmajor og tidligere gardemusikerOdd Reitan hjelper oss medet prosjekt til glede for mange.<strong>Garde</strong>boken skrevet av Per EgilHegge skrives ferdig i disse dager.Julepresang til din gardist?Oslo Gardistforenings tradisjonelleskyting i leiren er på gang etterdiverse arbeid!NGFs hjelp til gardefamilier iinn- og utland tar ingen ende. Detdreier seg om opplysningerangående gardister og gardetjenestefra Stockholmstiden og tiletterkrigstiden. For øyeblikketer en veteran og to sivilisteri gang med større “gardeoppgaver”Flere brikker i vårt Edinburghprogramfor neste år er på plass.Representasjonstroppen i NorskeDrillgardisters Forbund reiser tilEstland 12-13 mai!Oppland Gardistforening avholderårsmøte på Vertshuset v/E6 på Biritirsdag 24. april kl. 18. Vanligeårsmøtesaker. Servering. Velkommen!Saker som ønskes behandletpå årsmøtet må være styret i hendeinnen 24. mars. Du kan ta kontaktpr. mail : jon.inge.vesteras@norgespost.noTELEMARK GARDIST-FORENING ER 5 ÅRAlle gardistforeninger har sineverdier og sin egen kultur. Så ogsåmed TGF som feiret sitt 5 årsjubileum på Seljord Hotell lørdag 3.april med 66 glade deltagere! Makentil vellykket femårsjubileum erneppe registrert! Etter mottagelsenble vi benket ved et festelig pyntetbord - jeg forstår at hotellets direktører gardist! Tre timer til bordshar aldri gått så fort takket væredeltagerne, god mat og ikke minstThomas Gram som ordstyrer. Jegkaller han nå mester og prototyp påen vellykket ordstyrer.<strong>Kongens</strong> skål og velkommen. BjørnØygarden holdt hovedtalen. SveinRusti leste sin egen versprolog medåpningen; Bjørnen sover - bjørnensover og hvordan bamsen kom utav hiet. Ottar Urbø fortalte ifra singardetjeneste i gamle dager.Presidenten brakte hilsener oggratulasjoner fra Kina. Bjørn bletildelt NGFs Erkjentlighetsmedaljemed diplom. Selv fikk jeg en storhilsen fra foreningen av TorgeirHaugen med et gedigent, historiskbilde innrammet. Veteranmedaljenble delt ut til de som har gjort segfortjent. Det verdifulle sølvmyntbrevetinnrammet på en mesterligmåte ble også utdelt. Innrammingenvar til etterfølgelse!Nesten alle gardistforeningenevar representert og avleverte godeord og presanger. Etter et gedigenttaffel fulgte kaffe, kaker og godpratentil langt på natt. Dette var etimponerende jubileum og ikkeminst fordi vi bør ta medvirksomheten i disse fem årene;blant annet arbeidet på den årligeDyrskuen. Foreningens reise tilOslo og Slottet og innspill i viktigeforbundssaker og mer.Dagen etter festen ble blomster ogtiloversblevne kaker levert SeljordService og Pleiehjem til stor glededer. Og så kronen på verket; Gardistog direktør, Stig Ellingsen, har gittet fint og meget sentralt rom påhotellet til TGFs disposisjon! Etmeget sentralt sted hvor gardistforeningenkan avholde styremøterog andre samlinger, samt utstyrerommet som et garderom! Dette erenestående i vår historie og megetverdifullt for NGF og <strong>Garde</strong>n.Kanskje gjester på hotellet vil nikkeanerkjennende og noen minnes sinegen gardetid.42 GARDISTEN


En hyggelig julesamling i kantinebyggetEinar Gundersen, MagneHelgheim, Rene Nordmann SkistadØystein Nordskog, Svein A. Rusti, Torgeir Haugen ogThor Isaksen er styremedlemmer i TGF og ble påskjønnetfor sin aktive innsatsVelkommen til bords. Bjørn Øygardenholder tale ifm. 5-års jubileetEgelien overrekker NGFserkjentlighetsmedalje til leder i TGFBjørn Øygarden“Freia sjokolade” ga også i år sjokolade tilgardistene som tjenestegjorde i jul- ognyttårshelgenGARDISTEN 43

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!