Oppsummeringsrapport kartlegging - Helse Bergen

2foreldreprogram, bare et helseføretak har tilbod om dette. Vi ser også at det tilbys lite særskiltoppfølging til søsken og besteforeldra. De fleste rapporterer likevel at de får tilbod om å deltagjennom tilbod som går til foreldra og fagpersonar.2. Kartlegging av eksisterande tilbod – fagpersonarBakgrunn for en kartlegging i forhold til det eksisterande tilbod var å sjå kva tilbod HelseVest gir i forhold til Tidlig og Intensiv opplæring basert på Anvendt atferdsanalyse/ TIOBA(Early Intensiv Behavior Intervention/ EIBI), og kva andre tilbod som tilbys, kartleggeeventuelle variasjonar, og manglar i tilbodet. Kompetansegruppa jobbar med å utarbeide enrettleier over tilbodet Helse Vest bør gi førskolebarn med gjennomgripandeutviklingsforstyrringar. I den forbindelse var det også ønskelig å sjå kva som ble gitt avtilbod. Det regionale fagmiljøet skal også arbeide for at det blir gitt eit mest mulig likt tilbodtil alle innanfor Helse Vest sitt område.Kartlegginga blei sendt til alle fagpersonar som arbeider med førskulebarn i dei ulikeAutismeteama/ -seksjonane i Helse Vest.Resultat:Kartlegging viser at det tilbys eit forholdsvis likt tilbod i alle helseføretaka innan Helse Vest.Fagpersonar som har svart er i all hovudsak vernepleiarar, men noen få med pedagogiskeutdanning og ein med masternivå. Talla for kor lenge fagpersonar har jobba ispesialisthelsetenesta varierer frå 0-2 år til over 10 år. Av tidligare erfaring varierer dette ogsåmye. Noen har lang erfaring i forhold til å arbeid med TIOBA/ EIBI, mens fleire andre har 2år eller mindre. Dette kan bekrefte hypotesen om at det er vanskeleg å rekruttere fagpersonarmed erfaring innan TIOBA/ EIBI og annen tidleg intervensjon.Tidlig og intensiv opplæring basert på Anvendt atferdsanalyse/ TIOBA (Early IntensivBehavior Intervention/ EIBI):Med utgangspunkt i definisjonen til Green, Brennan og Fein (2005) viser det seg at dei ulikehelseføretaka tilbakemelder at dei tilbyr TIOBA/ EIBI, men at alle kriteria ikkje alltid bliroppfylt. Man har heller ikkje noko kvalitetssikringskontroll på at kriteria blir fylt opp, da eidel svarer vet ikkje eller nei, på om kriteriet er oppfylt. Dette gjelder spesielt kriteria:kompetente rettleiarar, foreldre deltar aktivt, timetall, lengde på intervensjon og alder vedoppstart. Dette er bekymringsfullt, spesielt i forhold til intensitet (timetall), da dette er detviktigaste kriteriet for å få effekt av TIOBA/ EIBI. Det er også da eit spørsmål om dei ulikehelseføretaka skal kunne gå ut og si at dei tilbyr TIOBA/ EIBI når man ikkje har nokonkvalitetskontroll på at alle kriteria faktisk oppfylles. Det er bare eit helseføretak som harutarbeidet eit flytskjema/ kvalitetssikringsskjema for TIOBA/ EIBI. Intensitet i rettleiinga erikkje eit kriteriet, men forsking viser også at hyppigheit på rettleiing (i tillegg til kvaliteten) ersvært viktig for å få ønsket effekt. 2 av helseføretaka rapporterer at dei er inne minimum 2.kvar veke og rettleier, mens dei andre er sjeldnare. Eit av helseføretaka forpliktar heller ikkjeseg til rettleiing i 2 år. Dette henger trulig saman med at 2 av helseføretaka også tilbyr eiforenkla utgåve av TIOBA/ EIBI (det vil si der man ikkje stiller krav til at alle kriteriaoppfylles, men da heller ikkje kan love den same effekten). Tilbod om forenkla utgåve avTIOBA/ EIBI rapporterast å ha ulike årsaker, bl. a at man ofte startar med barn som er eldreenn 4 år, det manglar ressursar (til dømes til å gjennomføre nok trening), avgrensaforeldredeltaking. Et av helseføretaka rapporterer også at dei ikkje har nok ressursar internt tilå gjennomføre TIOBA/ EIBI. Dette har også trulig samanheng med at dette helseføretaket harhøgast tall av barn som vil ha oppfølging etter TIOBA/ EIBI.Alle tilbakemelder at de bruker kombinasjonar av fleire opplæringsmanualar. Opplæring somgis i forbindelse med TIOBA/ EIBI varierer stort. Noen gir workshop pakker over fleiredagar, mens andre gir meir avgrensa opplæring.

3Annen tidlig intervensjon/ tilbod til førskolebarnDei fleste helseføretaka tilbyr oppfølging også ut frå ei avgrensa problemstilling. Dettetilbakemelder dei fleste gjelde problemstillingane toalettrening, ete vanskar, utfordrandeåtferd, språk eller sosiale ferdigheiter. I slike oppfølgingar rapporterast det sjeldnareoppfølging enn i TIOBA/ EIBI saker.3. Kartlegging av eksisterande tilbod – leiareBakgrunn for at man utarbeida eigne kartleggingsskjema i forhold til eksisterande tilbod forleiare, var for å avdekke kva overordna tilbod som blei tilboden, og om det var storeforskjellar i tilbodet generelt frå dei ulike helseføretaka.Kartlegginga blei sendt til leder av dei ulike Autismeteama/ - seksjonane.Resultat:Totalt blir det rapportert i snitt 58 førskulebarn kvart år. Her manglar det tall frå eithelseføretak. Talla på barn til oppfølging varierer stort i dei ulike helseføretaka. HelseStavanger har flest barn, med i gjennomsnitt 40 barn pr år. Helse Bergen, som dekker fleireinnbyggjarar, har ca. 15 barn. Det lave talla skyldes at Bergen kommune har eit ege avdelingfor autisme lagt inn under PPT, og at nokon barn også blir følgt opp av dei lokalepoliklinikkane (BUP). Helse Fonna oppgjer ca. 3 barn i gjennomsnitt pr år. Talla på barn somfår TIOBA/ EIBI varierar stort innan Helse Vest.Dei fleste av helseføretaka tilbyr oppfølging til alle dei ulike undergruppene i F.84, men eithelseføretak rapporterar at dei ikkje gjer oppfølging til barn med Asperger syndrom. Detteforklarast med at dei får oppfølging av BUP. Eit helseføretak rapporterar at dei ikkje gir tilbodom TIOBA/ EIBI til alle barn, dette skyldes manglande ressursar internt. Dei andre oppgjer atdei tilbyr TIOBA/ EIBI til alle barn. På spørsmålet om kven som gjer anbefaling om typeoppfølging, svarar alle helseføretaka BUP, men alle rapporterar også andre, og dette varierarmellom spesialisthelsetenesta sjølv og PPT. I hovudsak rapporterast at det er ønskelig at BUPgir anbefaling om oppfølging/ tiltak vidare. Man opplever stort sett at ein sakskyndigvurdering/ anbefaling blir drøfta med spesialisthelsetenesta. Eit helseføretak gjer ikkje tilbodom annan oppfølging til førskulebarn, utover TIOBA/ EIBI. Alle helseføretaka har utarbeid eioppfølgingsmodell, men innehalde er ulikt. Det er også varierande om man følgjer barnet overi skulen eller avsluttar etter barnehage. 2 av helseføretaka har kurskatalog, men ingen tilbyregne foreldreprogram. 3 av helseføretaka tilbyr nettverkssamlingar, men målgruppe og temaer svært ulikt.4. Kartlegging av egen kompetanse/ kompetanseoppbygging – fagpersonarFor å kartlegge behov for økt kompetanse hos fagpersonane i Helse Vest ble det også spurtom vurdering av eiga kompetanse og kva man ønska seg meir kompetanse på. Dette er nyttigå ha når vi skal planlegge fagutvikling vidare.Resultat:I hovudsak svarer dei fleste at dei opplever å ha tilstrekkelig kompetanse på å rettleie etterTIOBA/ EIBI, samtidig ønskjer alle meir kompetanse, både i forhold til TIOBA/ EIBI,autisme og opplæring.I forhold til TIOBA/ EIBI svarar ein stor del at dei har behov for meir kompetanse å utarbeideegne programmer og alternative teknikkar når vanlig opplæring ikkje fungerar. Når det gjeldøkt kompetanse på opplæring rapporterar mange ete vanskar, sosiale ferdighetar, fellesmerksemd, og foreldrerettleiing. På meir kompetanse innan område autisme er detdifferensialdiagnostikk og tilleggsvanskar/ -diagnosar som rapporterast hyppigast.

45. Kartlegging av behov for konsultasjon – leiareDa behovet for konsultasjon i forhold til førskulebarn har vært høyst usikkert, var detønskeleg med ein kartlegging av dette.Resultat:Det rapporterast ulikt behov for konsultasjon i forhold til hyppigheit. De fleste helseføretakaoppgjer nokon få gonger pr år, mens eit helseføretak svarar ofte. Når det gjeld problemstillingman har behov for konsultasjon rundt varierar dette også ein del. 2 helseføretak svararutfordrande åtferd, 2 svarer ete problem, mens eit oppgjer toalettrening, og eit svarer det ålære barnet ferdigheiter. I hovudsak ønskjer man konsultasjon gjennom drøfting av sak, ogdirekte konsultasjon. Alle oppgjer at det er behov for konsultasjon med en psykolog, mennoen oppgjer også pedagogisk utdanna/ vernepleiar eller tilsvarande. Ei av helseføretakaoppgjer behov for barnelege/ barnepsykiater.6. OppsummeringI hovudsak har me fått svar på ein del av dei spørsmåla vi i forkant hadde. Det er noe tvil omvaliditeten på alle svara som er innkomma, men vi meine at kartlegginga gjer oss eit bilde avhovudlinjene ved dei ulike helseføretaka og tilbode som giast.Vi ser at Helse Vest trenger å arbeide ytterligare med å få integrert TIOBA/ EIBI som etfullverdig tilbod i Helse Vest, og at alternative oppfølgingstilbod ikkje skal namn gis somTIOBA/ EIBI når man ikkje alle kriteria blir følgt. Det bør også være eit økt fokus påkvalitetssikringssystem når man tilbyr TIOBA/ EIBI, som seier noko om innhald ioppfølginga.Det generelle tilbodet til førskulebarn i Helse Vest virke er svært varierande. Det regionalefagmiljøet skal arbeide for at alle innbyggjarane i Helse Vest skal få det sama tilbodet,uavhengig av fysisk tilhøve. Ut frå kartlegginga bør det utarbeidast ein rettleier som gjernokon retningslinje i kva tilbodet som alle helseføretaka bør gje førskulebarn. Kartleggingaavdekke også at nokon helseføretak har stor etterspørsel etter f. eks TIOBA/ EIBI, oggjennom dette ikkje klarer å tilby alle som ønskjer seg dette, grunna manglande ressursarinternt. Nokon former for oppfølging, f. eks. TIOBA/ EIBI er svært ressurskrevjande, og einrettleiar bør sei noko om kva dei ulike tilbod krevjar av spesialisthelsetenesta.Kartlegginga viser at det er mykje bra kompetanse i dei ulike helseføretaka. Kartlegginga harbasert seg på vurdering av egen kompetanse. Alle oppgjer at dei ønskjer meir kompetanse.Det regionale fagmiljøet, tidlig intervensjon bør ta med dei områdane som er avdekka i planerfor vidare fagutvikling.Generelt avdekker kartlegginga at tilbodet til foreldre/ familiar er forholdsvis bra. Også her erdet variasjonar mellom dei ulike helseføretaka. Generelt er det positivt at dei fleste gjer eittilbod avhengig av behov. Kartlegginga viser at Helse Vest har manglar i forhold tilspesialtilpassa familieprogram for foreldre til barn med autisme, og at dette er noko man børsjå på nærmare.Når det gjeld konsultasjon, bør det snarast opprettast eit ”konsultasjonsteam” der bådepsykologspesialist og pedagogiske/ vernepleiar deltar. Dette bør så evaluerast etter ei viss tid.Bergen, 03.01.11Regionalt kompetansegruppe, satsningsområde tidlig intervensjon.