Juristkontakt 6 - 2004

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 6 – 2004 38. ÅRGANGuristkontaktKlienter på utsiden:GatejuristenForsvarsadvokater langt fra JAGPersonvern med advokatvaktArbeidsmarkedet: Bunnen nådd?

Juristkontakt 6/04650KrigsstienFolkeretten. Geneve-konvensjonene.Irak. Internasjonaliseringenav Forsvarets aktiviteterhar økt behovet for juridiskkompetanse. Men ikke somi JAG.MotbakkenNoen kommunervurdere reduksjonav de ansattes lønnog arbeidsbetingelserfor å bøte påtrang økonomi.Uakseptabelt, menerNorges Juristforbundsforhandlingsleder.561218222630NJ-kommentaren:Statlig sektor – mot et veiskille?De militæres vaktbikkje:Forsvarsadvokater langt fra JAGSiden sistArbeidsmarkedet for nyutdannede:Mange i jobb – økning i privat sektorFørste eksterne jurist sompersonvernombud:Advokater med kontroll overpersonvernetSivilombudsmannen:Fradeling av festet hyttetomt – i stridmed kommuneplanen?Hva er entreprenørenes«endringsmeldinger»?32BakgatenHun jobber som gatejurist iKirkens Bymisjon. Klientenelever på utsiden av samfunnetspyntelige fasade – og vet kanskjeikke at de trenger juridiskbistand.32373838Gatas juristBokhyllenJustitias Døtre:Kvinnenettverket samles igjenStilling ledig1822Karriereveien– Har noen bruk formeg? Ferske juristerbanker på, menfår ikke alltid jobb.Karriereveien kanvære steinete.Likevel tyder nyesignaler på at bunnenkan værenådd…VeisperringenHvordan håndterer bedrifter oginstitusjoner sensitive opplysninger?De lovlydige som tenkerpå omdømmet, ansetter en eksternadvokat som personvernombud.44495053545659Hva skjer i NJ?Ny stilling eller adresse?AnnonseinformasjonKlart svar• Lokale lønnsforhandlinger:– Ingen skal utelukkes!• Bruddet i justeringsoppgjøret:Påvirker lokale forhandlinger• Vanskelig kommuneøkonomi:– De ansatte skal ikke ta regningenDnB NOR – gå ikke glipp av fordelene!Nye bankfordelsprogrammer– bedre betingelserMedlemstilbud på strøm:Garantert blant de rimeligsteJuristerWhat’s in it for me?

NJ-kommentarenStatlig sektor– mot et veiskille?Ferietid gir mulighet for refleksjonog dveling av ulik art. Vihar et statlig lønnsoppgjør bakoss, og sommeren bidrar naturlignok til å slipe ned inntrykkene.Men lite tyder på ro, konsensusog allmenn tilfredshet.Innkonsekvensene i det statligeforhandlingssystemet visteseg denne gangen i all sin prakt.Staten forhandler med flerehovedsammenslutninger samtidig,og tradisjonelt legger manbetydelig vekt på å utforme fellesløsninger. Det statlige områdetskal preges av en gjennomgåendetariffpolitikk. Men ikke overraskendeer hovedsammenslutningeneinternt uenige om prioriteringene– dessuten om hvordanlønnssystemet skal utformes.Samtidig har staten somarbeidsgiver delvis sammenfallendeinteresser med noen avoss. Kravet om et enhetlig forhandlingssystemfører da til atstaten til tider må bryte forhandlingenemed dem de er enigemed, samtidig som hovedorganisasjonersom ønsker å finne forhandlingsløsninger,blir sendt tilmeklingsmannen mot sin vilje.Dette kan synes å være komediepå høyt nivå. Prisen for å opprettholdeet gjennomgående ogenhetlig statlig lønnsdannelsessystembegynner å bli rimelighøy, og det er bare et tidsspørsmålfør dette vil vekke allmennmunterhet – sikkert til fortvilelsefor aktørene som vier sitt liv tildenne virksomheten.Men det er flere utfordringer istatlig sektor. Tradisjonelthar lov og avtaler som regulererstatlige ansettelser, gitt trygge ogforutsigbare vilkår. Dette har tiltider vært brukt som et litt tafattargument for å forklare en betydeligmindre lønnsutvikling ioffentlig sektor.Nå angripes disse ordningenemassivt. Arbeidslivslovutvalget vilharmonisere privat og offentligsektor på alle områder. Pensjonskommisjonenymter om atStatens Pensjonskasse børomgjøres til en ordinær tjenestepensjonsordningetter nettoprinsippet.Ventelønnsordningen ogandre statlige særordninger kuttesned i det skjulte med minstmulig oppmerksomhet. Og denstatlige jobbtryggheten er i sinalminnelighet slett ikke hva denengang var.Det er ikke gitt at Akademikerneog Norges Juristforbundskal begi seg inn i en ureflektertog massiv kamp mot alt somforeslås. Det avgjørende er heletiden hva man får igjen for åakseptere endringene. Skal statligsektor bli mer lik det privatenæringslivet, må dette væregjennomgående.Dette innebærer at kravenesom stilles til offentlige lederemå være de samme som i privatsektor, lederne må få den sammefleksibiliteten til å drive sin virksomhet,og ikke minst må lønnsnivåetbli som i privat sektor. Sålenge motparten ikke gir ossnoen forpliktende signaler idenne retningen, må vi selvfølgeligtviholde på alle eksisterenderettigheter. Så enkelt er det.Vi savner en sammenhengendeog enhetlig strategi forutvikling av offentlig sektor. Enstrategi som må være noe merenn begrensede kampanjer frastadig skiftende ministere og partier.Det har vært mange slagordog mye partipolitikk rundt dette.Nå trenger vi en gjennomtenkt oghelhetlig visjon for den videreutviklingen av offentlig sektor.Erik Graff er generalsekretæri Norges JuristforbundJuristkontakt 6 • 2004 5

Terje Lund mener det er betryggendeat det i Norge er et system der Generaladvokatener underlagt Justisdepartementet.– Ingen general eller forsvarssjef skalkunne skyve ubehagelige saker unna.Hvis en anmeldelse kommer, skal vireagere og etterforske. Vi står helt fritt iforhold til kommandosystemene. Det ernoe av det som gjør denne jobben fascinerende,sier han.Lund understreker likevel at samarbeidetmed de militære sjefene fungererutmerket.For dårlig kunnskapEmbetet har altså, blant mye annet, kompetansei temaet krigens folkerett.Krigsadvokat Terje Lund har arbeidetmed disse spørsmålene i 20 år, blant annetsom spesialrådgiver i Røde Kors. Hanhar også vært krigsforbryteretterforskerfor FN.– Når man jobber med det feltet, følerman seg noen ganger som en DonQuijote i kamp mot vindmøllene. Menkrigsforbrytere skal vite at den juridiskekverna ofte maler sakte, men sikkert, ogingen av dem skal føle seg trygge, sierTerje Lund.Krigsforbrytelsene fra krigene påBalkan er friskt i minne.– Der så vi grove brudd på folkeretten.Systematisk voldtekt av kvinner erett eksempel. Det var et forhold som krigensfolkerett ikke forholdt seg til tidligere.Men nå er det en krigsforbrytelse,sier han.Etnisk rensing, massedrap og overgrepmot sivile er det ikke så vanskeligå se at strider mot de fleste konvensjoner.Verre blir det når man bevegerseg inn i gråsoner. Hvor de ulike grensenegår, er ikke alltid selvfølgelig.Det har det danske forsvaret fått erfarei Irak.Lund mener det generelt er altfor litekunnskap om emnet i det norske juridiskemiljøet.– Kunnskapen er for dårlig, og dasnakker jeg ikke om kunnskapen på vårside av bordet. Norske forsvarsadvokaterkan risikere å få klienter som står tiltalt islike saker. Her har verken Norges Juristforbundeller Advokatforeningen gjortjobben sin.Han ser likevel små tegn til bedring.– Jeg er tross alt optimist når jeg serdet økende fokuset på krigens folkerett,sier han.Fagmiljøet for dette i Norge har tradisjoneltvært ganske lite, og mye av utviklingener drevet fram av ildsjeler. Men nåser det ut til å skje ting.En undersøkelse fra i sommer viser atkunnskapene om temaet er for dårligogså innad i Forsvaret. I Hæren har manlovet å sette i gang tiltak.Lisens til å drepeSett utenfra kan det virke likegyldig hvilketord man bruker om militære operasjoner.Okkupasjon, intervensjon, humanitærintervensjon, krig, militær operasjon,krig mot terror. Betegnelsene blantpolitikere og i debatter er mange. Ofteforegår det en krig om ord. Men dette harogså en juridisk side. Og den er det viktigat er avklart for soldater som deltar iet oppdrag. For juristene som arbeidermed krigens folkerett, er det ikke bare åslenge ut den betegnelsen som føles best.– Det er ikke sånn at man bare kanbruke et eller annet ord, sier Lund.Juristkontakt 6 • 2004 7

Fakta omGeneraladvokatembetet• I fredstid består Generaladvokatembetetav fire krigsadvokater og engeneraladvokat. Ved mobilisering tarman også i bruk ytterligere 20 krigsadvokatersom er reservister. Dissevil igjen bli holdt tilsyn med av Generaladvokatembetet.• I fredstid er embetet en del av densivile påtalemyndigheten og underlagtRiksadvokaten. I en krigssituasjontrekker advokatene i uniform ogsærregler i militær straffeprosesssamt andre krigsbestemmelser treri kraft.• Generaladvokatembetet skal væreen rådgiver for Forsvaret i disiplinærsaker,forberede militære straffesakerog gi råd til militærpolitiet,sivilt politi og statsadvokaten.• Embetet avgjør eventuell påtalei saker som dreier seg om ulovligfravær. Krigsadvokatene har påtalemyndigheti disse sakene. I tyngresaker, som også involverer andreforhold, ligger denne myndigheteni fredstid hos den lokale påtalemyndigheten.• Embetet fører saker i retten. I fredstidgår disse sakene i en vanlig sivildomstol. I krigstid vil militære straffesakergå for utvalgte domstoler, ogjuryen vil bestå av militært personell.Regjeringen kan bestemme atkrigstidsreglene kan gjelde også vedfredsoperasjoner i utlandet, selv omnasjonen ikke er i krigstilstand.Dette har foreløpig ikke skjedd.• Embetet er også tilgjengelig foruformelle råd til offiserer i relevantesaker.Et begrep som «krig mot terror» erf.eks. ikke uproblematisk, mener han.– Mye av folkeretten ble skrevet forfemti år siden, og en del konvensjoner erskrevet for 1800-tallets krigføring. Dentar ikke høyde for de nye typene av konfliktervi ser nå. Det gjør at dette feltet tiltider er veldig komplisert. Det er ikkesamme rettskildemessig enkelthet sompå mange andre områder. Bl.a. er sedvanerettsentralt. Dessuten er konvensjoneneresultater av politiske kompromisserog hestehandel mellom landene.Derfor eksisterer det ikke forarbeider tildisse lovene, sier han.Likevel er det mye som er klart ogtydelig.– Det er blant annet klare regler forpersoner som er lovlig stridende. En slikhar krav på krigsfangestatus. Han ellerhun har også rett til å drepe og skadeunder forutsetning av at spillereglene forkrig følges, forklarer Lund.En annen vinklingLund slutter ikke å tro på jussen somen siviliserende kraft. Også i vanskeligetider.– Det er når virkeligheten er tøff, atjussen settes på prøve, sier han.Da blir det internasjonale samarbeidetviktig.– Det er domstolene som meislerut kursen i siste instans. Det blir spennendeå følge dette feltet i årene somkommer. Den internasjonale straffedomstolen(ICC) kan bli viktig her,sier han.8 Juristkontakt 6 • 2004

Undersøkelse fra Røde Kors:Norske soldaterkjente ikke GenevekonvensjonenI sommer la Røde Kors fram resultatet av en spørreundersøkelseom krigens folkerett utført blant norske soldater.Den avdekker varierende opplæring og store hull ikunnskapen.– Men der ute er det virkeligheten det kommer an på,sier mange soldater.Generaladvokaten holder seg nøyeorientert om hva som skjer i ICC og haravlagt domstolen flere besøk.– Norge støtter ICC hundre prosent,noe som er veldig viktig. Det er ikkeminst viktig fordi Forsvaret er mer innstiltmot utlandet enn tidligere. Da må virette virksomheten mer mot dette, sierTerje Lund.Advokatene hos Generaladvokaten eropptatt av å ikke mure seg inne i sinegen bunkers.– Her lyttes med respekt til tanker ogideer fra andre miljøer. På de såkalte fredagsmøtenevåre er det debatter der vifår verdifulle innspill også fra personersom har andre vurderinger enn oss, fortellerLund.Han synes det er viktig å vite hva folkfra andre miljøer tenker.– Det er viktig for en advokat å tahøyde for andre måter å se verden på.Nylig snakket jeg med en religionshistorikeri Tyskland som hadde en helt annenvinkling på krigens folkerett ennden jeg har. Da må man ta en tenkerundemed seg selv, og det er alltid sunt,sier krigsadvokat Terje Lund.Mange kjenner ikke Genevekonvensjonens bestemmelser omabsolutt beskyttelse for krigsfanger og sivile.– Soldatene selv kom med kommentarer som «dere spørom ting som har med regler å gjøre, men må skjønne at derute er det virkeligheten det kommer an på». Det er klart atdenne kunnskapen og etikken må drilles inn som andre militæreferdigheter, sier Magne Barth, leder for internasjonal humanitærrett i Norges Røde Kors til Klassekampen.Spørreundersøkelsen ble foretatt i to av Hærens avdelinger.173 av de spurte får opplæring i den såkalte Telemarksbataljoneni Rena leir, mens 67 holder til i 6. divisjon i Troms,Kavaleriskvadronen.Bedre utdanning19 prosent av soldatene svarte at det er greit å angripe sivilesom frivillig har gitt mat eller husly til fienden. 4 prosent av despurte mente det er greit å angripe de sivile, selv om de haddeblitt tvunget til å gi fienden mat eller husly.– Her er det behov for en forbedring i utdannelsen, sier generalmajorKjell Grandhagen, sjef for Hærens styrker til AvisenesNyhetsbyrå (ANB).41 prosent mener det er forsvarlig i visse situasjoner å angripefienden i befolkede landsbyer eller byer, selv om man vetat sivile kommer til å bli drept.10 prosent av de spurte soldatene svarer at de ville ha drepten såret fiende – dersom denne hadde drept en person somsto dem nær. 13 prosent svarer at de ikke ville ha hjulpet ensåret fiende i samme situasjon.8 prosent svarer også at det er en uunngåelig del av krig åta sivile som gisler – noe som er klart i strid med krigens folkerett.– Undersøkelsen viser at norske soldater fortsatt har mye ålære om krigens folkerett, sier generalmajor Grandhagen.Hos Generaladvokaten er man glad for at Hæren vil ta tak idette.– Det er et stort behov for bedre opplæring, og utfordringeneer store. Men vi opplever at Forsvaret har vilje til å gjørenoe, sier generaladvokat Karl O. Hofseth.Juristkontakt 6 • 2004 9

Danske militærjurister i kryssild:Soldater skyter på hverandre– og på politikerneI Danmark har krigsadvokatene fått en sak om påstått tortur i fanget. Etterforskningen er i gang, ogforeløpig er én person siktet. Det er etterretningsoffiseren Annemette Hommel. Hun har figurert ipressen som det danske svaret på den amerikanske soldaten Lynndie England.Men fokuset rettes nå også mot soldater fra militærpolitiet. Samtidig føler mange soldater segsviktet av oppdragsgiveren.Den 37 år gamle kapteinen skal ha torturertirakiske fanger i den danske leirenCamp Eden Selv blånekter hun på at dethar foregått noe som kan defineres somtortur. Annemette Hommel slår kraftigtilbake og mener hun er blitt gjort tilsyndebukk i et maktspill.– Jeg savnet et presist direktiv som sanoe om hva man kan gjøre og hva manikke kan gjøre. Jeg spurte flere, også enmilitærjurist, men fikk bare vage svar,sier hun til Weekendavisen.– Utvikler seg ukulturerJuristkontakt har snakket med en norskoffiser som har tjenestegjort i Irak. Hanmener det fort kan utvikle seg ukulturer,men hevder de norske soldatene har enveldig høy standard.På spørsmål om standarden er laverefor danskene, svarer han slik:– Det har jeg ikke noe grunnlag for åsi, men jeg har hørt det bli snakket om atdet har utviklet seg en machokulturblant danskene, sier han.Samtidig understreker han at mandatettil de norske og danske styrkene er forskjellig.Store forskjeller er det også blitt ifokuset på folkerett og regler for soldater.– Da jeg var i Libanon på 1980-tallet,var det ingen som overhodet snakket omdisse tingene, forteller han.Føler seg sviktetMen hva har skjedd? I Danmark skyter nåde involverte soldatene mer på hverandreenn mot fienden. Det snakkes om svik.Hommel føler seg sviktet og ofret avsin leirsjef, oberst Henrik Flach. Hansendte henne hjem da han fikk høre omtorturbeskyldningene. Obersten, som isin tur ble kalt hjem på kort varsel, følerseg sviktet av forsvarssjefen, JesperHelsø. I alt fire ledende offiserer blehjemkalt i påvente av den danske Generaladvokatensundersøkelse.Og på toppen sitter forsvarsministerSøren Gade, som senest i 2. august konsekventavviste at Danmark tar krigsfanger iIrak. Men så var han ikke helt sikker.– Her er jeg nok litt legmann. Er detsnakk om et avhør, eller er det snakk omat soldatene stiller noen spørsmål? Forsvarethar sikkert en terminologi, og denmå de redegjøre for, sa han til Politikenda han skulle forklare uklarheten.Annemette Hommel hevder det harvært mange uklarheter om retningslinjene.Hun mener situasjonen i Irak haddegjort det mer nødvendig enn noensinne.– Det er jo ikke snakk om krigsfangeri klassisk forstand. Vi skulle avhøre muligeterrorister og hardkokte kriminelle,forteller hun.Offiseren sier hun savnet retningslinjersom sier om man kan heve stemmen,kan la personer sitte på gulvet, ha påhåndjern, true med lang straff osv.De danske krigsadvokatene, eller auditørersom de kalles i Danmark, forsøkernå å nøste opp saken.Auditørkorpset skriver i en pressemelding,at «det er mistanke om at ansvarligesjefer i et visst omfang har godkjentforholdene eller unnlatt å straksgripe inn og iverksette undersøkelser, dade fikk kjennskap til dette».Etterforskerne mener at de pågrepneirakerne både før, under og mellom fireavhør blev tvunget til å sitte i «stres-sende og ettervert smertefulle stillingerog med fysisk makt blitt holdt fast idisse stillingene». Samtidig skal de hablitt verbalt ydmyket og «tiltalt på ensærlig for muslimer krenkende måte».De skal også «i et visst omfang»ha blitt nektet adgang til mat og vann,samt toalett, i forbindelse med avhør.De understreker også at det ikke ermistanke om at irakere er blitt slått ellersparket.Mulig større omfangAnnemette Hommel kan risikere 12 årsfengsel hvis siktelsen utvides til å gjeldegrov tortur. Foreløpig er hun siktet etteren paragraf som dreier seg om tjenesteforsømmelse.Og det er ikke uvesentlig hvilkenjuridisk status soldatene har. Definisjonenav oppdraget er svært viktig nårjuristene gjør sine vurderinger.– Årsaken til at det ikke er reist siktelseut fra den strengere paragraf 25, erat den gjelder for krigstid. Og de dansketroppene i Irak er jo ikke i krig, menderimot en del av en okkupasjon, sierkrigsadvokat Benny Holm Frandsen tilEkstrabladet.– Men jeg kan opplyse at vi er i fullgang med å undersøke om vi allikevelkan bruke den strenge paragraf 25, sierHolm Frandsen.Generaldirektør Jørgen Poulsen i detdanske Røde Kors mener de beskrivelsenehan har hørt er en helt klarovertredelse av Genevekonvensjonen.– Når du åpner for å trå over Genevekonvensjonen,åpner du døren for krigsforbrytelser,sier han.10 Juristkontakt 6 • 2004

Foto: ForsvaretIfølge dansk presse kan saken nå utvikleseg til å omfatte grovere ting ogvære av et større omfang enn det somhittil er kjent. Fanger skal ha blitt pressetså voldsomt at de brakk seg og gjorde ibuksene av skrekk.De interne disiplinærundersøkelseneskal også ha vært lagt til rette på en måtesom gjorde at konklusjonene ble lagt påforhånd.Hommels forsvarer uttaler at detteomfatter flere soldater, men at Hommeler dyttet frem for å få fokus vekk fra enstørre skandale.Ingen samtale i bløt lenestolI et intervju med Weekendavisen kallerHommel beskyldingen for absurd. Hunbetegner seg selv som en idealist som drotil Irak for å gjøre en innsats for å løsekonflikten. Hommel er høyt kvalifisert oghar blant annet jobbet i Utenriksdepartementetog for Folketingets utenrikskomité.Hun nyter høy respekt for det arbeidethun har gjort tidligere. På fritidener hun engasjert i KFUM-speiderne.Hommel sier at anklagene ikke ersærlig konkrete, men dreier seg mer omforestillinger om tortur folk har i hodetetter bilder fra Abu Ghraib.– Jeg har ikke torturert fanger, medmindre det skal defineres som tortur åopptre bestemt i et avhør, sier hun.En tidligere feltlege i leiren støtterhenne.Hommel mener det er skapt et hysterii kjølvannet av amerikanske soldatersovergrep mot fanger.– Anklagene er blåst ut av alle proporsjonerpå bakgrunn av Abu Ghraib.Folk tror at fordi jeg nektet en fangevann, forsøkte jeg å tørste ham i hjel. Jegvil gjøre det klart at avhør ikke er ensamtale over en kopp kaffe i en bløt lenestol.Så jeg innrømmer gjerne at jeg nek-tet en fange vann under et avhørsom tok høyst en time. Både før ogetter avhøret fikk han tilgang til vann.Dette var snakk om en fange som gjordealt for å spolere avhøret ved hele tiden åstille motspørsmål og ved å be om vann,sier hun til avisen.Hommel forteller at mannen var enperson hun mener det er god grunn til åtro ville drepe danske soldater.– Han var utpekt som en som kunnevære involvert i et bakholdsangrep motden danske bataljonen, sier hun.Hommel foreteller også at det varflere andre forhold hun ville ha svar på,bl.a. skal han ha mobilisert truendemenneskemengder rundt danske soldatersom ville oppheve en ulovligveisperring.– Da han så forsøker å stoppe avhøretved å hele tiden be om vann, føler jegmeg berettiget til å nekte det, sier hun.Hommel mener det er de danskpalestinsketolkene som har fått avhørsteknikkentil å fremstå som en torturskandale.Det var en av disse som skrev et anklageskriftmot henne. Hommel oppfatterdet som en hevn etter at tolken blehjemsendt etter konfrontasjoner meddanskene. Hun mener også at tolkenevar dårlig opplært og ikke forstod at deskulle være nøytrale.Juristkontakt 6 • 2004 11

JuristkontaktMedlemsblad for Norges JuristforbundAnsv. redaktør:Erik Graff eg@jus.noRedaktør:Jan Lindgren jl@jus.noJournalist:Ole-Martin Gangnes omg@jus.noDesign/layout:Kristine Steen, PDC Tangen asTeknisk produksjon:PDC Tangen as, AurskogAnnonsekontakt:Dagfrid Hammersvik dhamme@online.noMediaFokus ASTelefon: 64 95 29 11 – Telefaks: 64 95 34 50Abonnement:Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)Personalsjefer får juridisk hjelpAdvokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund og organisasjonen HR Norge har inngåttet samarbeid der advokatfirmaet skal gi telefonrådgivning innen arbeidsrett til HRNorges 1500 medlemmer, melder HR i en pressemelding. Medlemmene arbeiderhovedsaklig med ledelse og personalfaglige spørsmål.Signerte artikler står for forfatternesegne synspunkter. Det samme gjelderintervjuobjekters uttalelser. Redaksjonenforbeholder seg retten til å redigere ellerforkorte innlegg.Redaksjonen avsluttet 17. august 2004Forsidefoto: Christian ClausenMEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 6 – 2004 38. ÅRGANGJuristkontaktMordturisme i KnutbyTettstedet Knutby nord for Stockholminvaderes av turistbiler, campingvogner,campingbiler og turistbusser som kjørerlangsomt gjennom tettstedet i søkenetter den verdensberømte pastorboligen,skriver svenske Aftonbladet ifølgeAdresseavisen. En mann skal ha kjørtmed motorsykkel fra Nord-Sverige, medsønnen på baksetet, for å se huset hvorpastoren og barnepiken bodde. – Vil duspise først, og se pastorens hus etterpå,eller spise etter, spurte faren sønnen dade kom fram. Skiltene som forteller ather kjører du inn i Knutby, finnes ikkelenger. De har noen skrudd ned og tattsom souvenir.Fant farlige gjenstanderpå flyplasserReisende kan skaffe seg farlige gjenstanderetter at de har passert sikkerhetskontrolleneved norske flyplasser, skriverStavanger Aftenblad. Avisen fant bådesakser, skrujern og flasker tilgjengeligi butikker og spisesteder på vei fra sikkerhetskontrolltil ombordstigning ved Oslo ogStavanger lufthavner. InformasjonssjefJo Kobro ved Oslo Lufthavn sier at norskeflyplasser forholder seg til regler fastsattav myndighetene.– Et sted må en også sette en praktiskgrense. Vi driver et ganske omfattendekontrollarbeid, sier han.Klienter på utsiden:GatejuristenForsvarsadvokater langt fra JAGPersonvern med advokatvaktSykehus brøt taushetspliktenSykehuset Østfold Fredrikstad innrømmer å ha brutt taushetsplikten da siamesisketvillinger ble født på sykehuset denne måneden. Foreldrene ønsket ikke medieoppmerksomhetrundt fødselen. Fungerende sykehusdirektør Leif Kvale sier til NRK at det er sværtsannsynlig at mediene ble tipset av ansatte ved sykehuset. Han ser svært alvorlig på lekkasjenog sier at den eller de som lekket informasjonen, vil få en advarsel og risikerer å misteautorisasjonen.Arbeidsmarkedet: Bunnen nådd?Vil ha Marokko inn i EUEUs grenser bør utvides og blikket vendes sørover. Særlig mot Marokko. Det mener denbelgiske Europa-ministeren Didier Donfut. Han mener også at Tyrkia er et selvsagtmedlem.– Europa, som et verdifellesskap, burde vende blikket mot landene i Middelhavet.Særlig mot Marokko, selv om dette går utenfor de tradisjonelle europeiske grensene,sier han til avisen La Libre Belgique ifølge EU-observer.

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Siden sistBritene er arbeidofileTo og en halv million briter lider av en ekstremform for arbeidsvilje, hevder samfunnsforskeresom har studert britenes forhold tilarbeidsliv og fritid. I rapporten «Workophiles»slås det likevel fast at de fleste av deltakernei studien trives godt på jobben.Mange trives faktisk bedre der enn hjemme,melder NTB.I 2003 jobbet gjennomsnittsbriten i 1 637timer, rundt 100 timer mer enn gjennomsnittetfor EU, viser statistikk fra OECD. Forskernepeker også på en gruppe på 400 000personer som ikke trives så godt på jobben.Disse arbeider over 60 timer per uke for enlønn på under 140 000 norske kroner per år.OL-ilden avslørtehasjplantasjerEt gresk politihelikopter som fulgte fakkelstafettenmed den olympiske ild, oppdaget flerejorder med hasjplanter på øya Kreta. De ulovligeplantasjene lå i nærheten av byene Rethymnonog Heraklion, melder NTB. Politifolkenefant plantasjer med om lag 7.000 cannabisplanterlangs OL-ildens rute mot Athen.Statsadvokaterpå kurs i islamBritiske statsadvokater sendes nå påintensivkurs for å lære om islam. Kursettilbys personer i påtalemyndighetensom håndterer saker der muslimerer involvert. Det er statsadvokater iområdene med store muslimske gruppersom sendes på kurset, skriverEvening Standard.DNA-registrererdomfelte etter 1995Fem år etter ferdigsonet dom må Finnmarksmannenregistreres i politiets DNA-registerover kriminelle. Til NRK sier han at han følerseg stemplet som «evig kjeltring». Han ble i1996 tatt med narkotika og dømt til ett år ogto måneders fengsel. I mai fikk mannen beskjedom at han nå skal registreres med enDNA-profil. Omtrent 300 personer i Troms ogFinnmark har fått beskjed om at de skal registreresin DNA-profil. På landsbasis er over4000 mennesker allerede registrert.– Denne lovbestemmelsen kom i desember1995, og siden ingen bestemmelser gistilbakevirkende kraft så gjelder dette hovedsakligdommer fra etter desember 1995, sierKripos-sjef Arne Huuse.Pågang hos lokale forbrukerrådForbrukerrådet for Aust- og Vest-Agder har rundt 1000 henvendelser i måneden. Defleste dreier seg om bolig, bil og båt. I år har vært flere spørsmål om husleie enn bil,melder Fædrelandsvennen. I tillegg har det vært en del spørsmål rundt hvilke rettigheterman har i forbindelse med kabelselskapenes omlegginger.Immun mot riktig parkeringRusslands ambassade i Oslo topper listenover ambassader som påberoper seg diplomatiskimmunitet for å slippe unna parkeringsbøter.Oftere enn hver fjortende dag ifjor fikk diplomater fra Russlands ambassadei Oslo en parkeringsbot. Men russernebetaler ikke, skriver dn.no. Diplomatene vedSerbia og Montenegros ambassade liggerogså høyt på listen. Ambassaden fikk i fjor22 parkeringsbøter, selv om ambassadenkun har fire personer med diplomatisk immunitet.Rett bak følger de greske diplomatene.Selv om de kun er fem i tallet, fikkde 21 parkeringsbøter i fjor.Kjøp og salg av nyrerI Danmark kan det være i ferd med å utvikle seg et marked for salg av donornyrer, etter misbrukav såkalt vennedonasjon. Danske leger frykter utviklingen etter mistanke om at pengerhar vært involvert ved minst to anledninger ved nyretransplantasjon. Nye danske retningslinjerinnebærer at nyresyke kan få transplantert nyre fra en nær venn. Men ved to anledninger hardet blitt avdekket at donor og mottaker ikke kjenner hverandre fra før. Legene regner med atdet har vært penger inne i bildet, skriver Berlingske Tidende.Færre sjørøvereAntallet piratangrep mot skipstrafikken går ned. Det viser statistikk fra International MaritimeBureau. I første halvår ble det meldt om 182 piratangrep til sjøs, en nedgang på over 20 prosentfra samme periode i fjor, da det ble meldt om 234 slike angrep. ØyriketIndonesia topper statistikken med 50 anmeldte piratangrep underårets seks første måneder.Frykter utveksling av informasjonForfatteren og journalisten Jan Guillou har fått se det svenskeovervåkningspolitiets (Säpo) mappe på ham selv. Han mener atmange av anklagene er «latterlige» og at det er viktigere enn noengang å få i stand større åpenhet rundt mappene.– Den såkalte «krigen mot terrorisme» innebærer et større samarbeid mellom alleetterretningstjenester i verden. Det betyr at informasjonen går fra Sverige til USA ogvidere til all verdens anti-demokratiske stater som Pakistan og Malaysia, sier han tilKlassekampen. Guillou har forbud mot å fly over amerikansk territorium og har flereganger blitt stoppet på flyplasser, blant annet i Frankrike.– Det finnes sannsynligvis ikke en eneste person i svensk etterretning som tror jeger terrorist. Likevel sender de ut denne informasjonen, hevder han.Juristkontakt 6 • 2004 13

Siden sistTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Later seg når sjefen har ferieÅtte av ti svensker benytter sjansen til å late seg litt ekstra på jobb når sjefen tar ferie, viser enundersøkelse utført av Jobline-Monster, melder dn.no. En av fire sier at de blir fristet til å talengre lunsj og flere pauser. En av fem surfer mer privat på internett enn de pleier. En av femkutter arbeidsdagen ved enten å komme senere eller gå tidligere fra jobb. En av fem innrømmerogså at de bruker mer tid til å sitte i telefonen eller chatte med venner.Felt for etikkbrudd seks gangerPartner og advokat Ola J. Strømsmoen i Steenstrup Stordrange er felt seks ganger i Advokatforeningensdisiplinærutvalg og den offentlig oppnevnte disiplinærnemnda for blant annet å hatatt for høye salærer fra sine klienter og for ikke å opplyse hvordan salærene er beregnet.Dette skriver Aftenposten. I den ferskeste saken må advokaten betale tilbake 40 000 kroner tilen klient.– Jeg ba om en faktura for å få dokumentasjon på hva slags arbeide han hadde gjort.Det fikk jeg aldri, sier klienten. – Jeg er ikke grådig. På ingen måte. Men jeg burde værtflinkere med formalia, sier Strømsmoen til Aftenposten.Ulik kollegial pratSamtaletemaer arbeidskolleger imellomer kjønnsbestemt. Mannlige arbeidskollegersnakker helst om sportog TV. Kvinner snakker om barn ogtidsklemma. Det kommer, ifølgeDagsavisen, fram i en undersøkelseforetatt av det svenske fagforbundetTCO. Menn snakker sjelden om unger,mat eller husvask. TV-program harderimot en høy stjerne, det sammehar sport og ferie. Kvinnelige arbeidskollegersnakker på sin side ofte ombarn, mat og kultur.Men både mannlige og kvinneligearbeidstakere har jobben og nyheterpå toppen av listen over temaer deoftest snakker med kolleger om.Frykter terror i NordsjøenOljearbeidernes Fellessammenslutning(OFS) frykter at terrorister kan komme segtil oljeplattformer via fri flyt av arbeidskraft.– Utenlandske selskaper pøser på med arbeidere,uten at disse sikkerhetssjekkes pånoen spesielt god måte. Her er det en mulighetfor at terrorister infiltrerer arbeidsmiljøet,hevder Terje Nustad i OFS overforAftenposten.Sikringen av norsk oljevirksomhet er betydeligskjerpet etter 11. september 2001,bekrefter ledelsen i Statoil overfor Aftenposten.Forsvarets spesialstyrker øver jevnligpå å håndtere mulige terroranslag motoljeinstallasjonene, og i sommer deltok politietog Forsvarets spesialkommando i enantiterrorøvelse.Vektere overtarfangetransportI høst får vektere ansvaret for transport avfanger i politiets varetekt. 1.oktober starteren toårig prøveordning i Telemark, Vestfoldog Søndre Buskerud. Selskapet HafslundSikkerhet vil da ta seg av over 4.000 fangetransporter.– Vi ser et stort potensial idette. Får vi slippe til på landsbasis er detselvsagt snakk om et større antall transporter,sier direktør Roy Gjerde i Hafslund Sikkerhettil Aftenposten. Tidligere beregningerviser at det bare i Oslo skjer 11 000 fremstillingeri retten hvert år. I 2002 ble det antattat 64 stillinger ved Oslo politidistrikt gikkmed til transportene og at dette slukte ca.100 millioner kroner av budsjettene per år.Ønsker kontinuerligovervåkningI Alta ønsker lokalpolitikerne i Frpå filme alt som skjer på kvelds- ognattetid i sentrum. Dette skal forebyggevold og gjøre det lettere å finnevoldsmenn, melder Altaposten. – Servi at overvåkningen har en misjon, og atdet blir bruk for det som er festet til tapen,kan neste skritt være aktiv overvåkning hvornoen kontinuerlig følger med og analysererdet som framkommer på skjermene, sierlokalpolitikeren Claus Jørstad.Vil etablere DNA-registerpå planterPlanteforsk har søkt Norges forskningsrådom penger for å etablere et DNA-register forgran, furu og to typer gress. I forbindelsemed Orderud-drapene og drapet på TinaJørgensen i Stavanger har det vært ønskeligå få klarlagt DNA i barnåler. Under Orderudsakenundersøkte Planteforsk barnåler fra 42trær. Men hvis man skulle sagt noe presist omopprinnelsen måtte man ha samlet inn og undersøktreferansemateriale fra minst 400 steder i landet.– Hvis vi hadde hatt et register, slik vi nå ønsker å utvikle,ville vi omgående kunne uttalt oss om sannsynlighet, sier Plantforsktil NTB.14 Juristkontakt 6 • 2004

Portforbud for ungdom i LondonI London går man kraftig til verks i kampen mot kriminelle ungdomsgjenger. Politiet harfått fullmakt til å anholde alle ungdommer under 16 år som oppholder seg i området WestEnd etter klokken 21.00, uten følge av voksen. De vil bli brakt hjem til sine boliger, og dersomde er turister, vil de bli fraktet tilbake til sine hoteller, melder NTB ifølge TV2 Nettavisen.Portforbudet gjelder blant annet i områdene Oxford Street, Regent Street, PiccadillyCircus og Trafalgar Square.– Må jobbe 45 timer i ukenUtflagging truer ikke bare industriarbeidere.Også funksjonærer må jobbe mer for å hindreat deres arbeidsplasser forsvinner ut avlandet. Det tror direktør Leif Østling i svenskeScania.– Vi jobber for lite her i Sverige. Vi måjobbe mellom 40 og 45 timer i uken og habetydelig færre mennesker på trygd ellersykepenger, sier han til Dagens Industriifølge ukeavisen Ledelse.Sjelden fastjobb formidlertidigansatteBare én av fire midlertidigeansatte haddegått over i fast jobb i løpetav en toårsperiode. De fleste fortsattei vikariater. Det viser enavhandling ved Lunds universitet iSverige, omtalt i Dagens Næringsliv.Undersøkelsen viser også at sannsynlighetenfor å få videreutdanninginternt i bedriften er dobbelt så storfor fast ansatte som for såkalte behovsansatte.Luringen i BrugataHan kalte seg «Luringen» og ville ha betaltfor noe som aldri var bestilt og som knapt eksisterte.«Dette abonnementet er ikke bestiltav dere. Men om dere innbetaler denne fakturaenvil deres firma automatisk bli registrerti vårt Bransjeregister på Internett». Det varordlyden på en faktura på 4863 kroner somdumpet ned hos advokatfirmaet Wiersholm,Mellbye & Bech i sommer. Det hele varundertegnet «Luringen i Brugata».– Jeg vil ikke kalle ham Norges ærligste,men åpen var han i hvert fall, sier direktørPaul Bellamy i advokatfirmaettil Finansavisen. Advokatenebetalte aldri, men en sjekkav det påståtte bransjeregisteretviser at nettstedet er mildtsagt uferdig. Sommeren erhøysesong for ulike former forfakturasvindel.Advokat på svømmeturLondon-advokaten Lewis Gordon Pugh haren fuktig hobby. Han er langdistansesvømmer.Denne sommeren har han brukt på åsvømme Sognefjorden på langs. Det er denlengste svømmetur som er foretatt på dennordlige halvkule. Fjorden er verdens lengsteog dypeste fjord med sine 204 kilometer.På begynnelsen av turen holdt vannet kun 6grader, men advokaten har bare svømt medbadebukse og hette. Pugh har tidligeresvømt rundt Nordkapp, Kapp det gode håp iSør-Afrika og Den engelske kanal. IfølgeBergens Tidende er sjøfartsrett advokatensspesialområde hjemme i London.DERES LEVERANDØR AV• Dommer- og advokatkapper(Dame-og herremodell)• ProtokollførerkapperKappen leveres i førsteklassesmaterialer medhelforet forstykkeKr 3950,-inkl. mvaDansk Irak-offiser siktet fortorturEn dansk kvinnelig offiser som har tjenestegjorti Irak, er siktet for overtredelse av denmilitære straffeloven. Siktelsen gjelder fangemishandling.Hun skal under flere avhør hanektet fanger vann og latt dem sitte i stressedestillinger. Også andre danske soldateretterforskes, melder nyhetsbyrået Ritzau.Kvinnen sier selv at det overhodet ikke harskjedd noen mishandling av fanger og atsaken er en fabrikkert hevn fra sivilansattepalestinske tolker. Ifølge Politiken meneroffiseren at tolkene var lojale overfor fangeneog blandet seg inn i avhør.RING FOR BESTILLING:Vi levere også slitesterkeovertrekksposer for frakt/oppbevaring av dresser og kapper,3 strørrelser fra 1m – 1,6m.VI UTFØRER OGSÅ• Forandring og reparasjon av kapper• Bytte av slagsilkeHenda • 6530 AverøyTlf.: 71 51 46 99 • Faks; 71 51 49 01E-post: pallan.som@neasonline.noJuristkontakt 6 • 2004 15

Siden sistTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Tysk debattom ansattes retterI Tyskland er det debatt om landets reglerfor ansettelsessikkerhet. Næringslivet vilha større adgang til å leie inn midlertidigarbeidskraft. Kritikere mener det er for vanskeligå sparke folk når aktiviteten går ned.De peker på nabolandet Danmark somgjorde det lettere med midlertidige ansettelserallerede på 90-tallet, og som harlavere arbeidsledighet og større vekst ennTyskland. I Tyskland er det strenge regler fornedbemanning, og 635.772 oppsigelsessakerhavnet i fjor i rettsvesenet, skriver DeutscheWelle.Kreditorer tarbarnebidragPersoner som er under gjeldsordningeller har tvangstrekk i lønn, kan fåtrekk i barnetrygd, barnetillegg ogbarnebidrag. I de tilfeller der ytelseneer høyere enn de livsoppholdssatsenesom staten har fastsatt, går overskytendetil kreditorene. Dette protestererAleneforeldreforeningen mot.– Barnetrygd, barnetillegg og barnebidrager ordninger som i følge norsklov skal gå til fostring av barna og erabsolutt ikke ment å gå til dekning avgjeld som foreldrene har. Den norskestat bryter FNs barnekonvensjonengjennom å la hensynet til kreditorenegå foran hensynet til barna, menerforeningen i en pressemelding.– Presserende behov for et toalett– Av og til bare må jeg øyeblikkelig på do, forklarte mannen fra Stjørdal i retten. Hanhadde kjørt i 126 km/t i en 80-sone på Tynset, skriver Trønderavisa. Påtalemyndighetenville inndra førerkortet hans i seks måneder, men det syntes retten var for lenge.Og fastslo i dommen:«Retten vil legge til grunn at overtredelsen av fartsgrensen utelukkende skjedde somfølge av et presserende behov for å finne et toalett på grunn av mageproblemene. Derforvalgte retten å trekke fra en måned fra påtalemyndigheten sitt forslag, og inndro førerkorteti fem måneder».Men retten fant grunn til å bemerke at stjørdalingen hadde et alternativ: «Retten vilbemerke at siktede hadde et handlingsalternativ. Han kunne ha stanset bilen, og funnetet avtrede langs vegen.»Ny politiradar kanovervåke bilskiltNorsk politi er i ferd med å kjøpe inn avansertradarutstyr som ikke bare måler fart,men også registrerer og fotograferer nummerskiltet.Nummeret kan raskt kobles oppmot databaser som gjelder for eksempel forsikring,årsavgift, EU-kontroll eller biler somer stjålet, skriver Aftenposten. Det nye utstyretvil foruten radar bestå av digitalkamera,bærbar PC og programvare. Politiet viljevnlig oppdatere programvaren med registreringsnumre.Skal granske Frankrikesrolle i RwandaTi år etter folkemordet på 800.000 tutsier iRwanda vil landets myndigheter nedsetteen uavhengig kommisjon for å granskeFrankrikes rolle i massedrapene, skriverDagsavisen. Rwanda anklager Frankrike forå ha bevæpnet hutumilitsen og bistått demmed fluktveier. Tidligere har en fransk parlamentskommisjonfritatt Frankrike for ethvertansvar, men de to landene er nå enige om åsamarbeide om å gjennomgå hendelsenesom førte til folkemordet i 1994.Rett på dunken med juristerFor hundre år siden befant noen av verdens rikeste land seg i Latin-Amerika. Advokatyrketblomstret i regionen, mens det her i Skandinavia ble satset på ingeniører og bygging. I dag erLatin-Amerika fattig, og vi er rike. Boken «Diverging Paths», av sosialøkonomene MagnusBlomström og Patricio Meller, forsøker å finne svar på hvorfor det ble snudd på hodet.Aftenpostens Harald Stanghelle har lest boken.«I boken blir det dokumentert at jo flere jurister man utdanner, jo mer belaster det bruttonasjonalproduktet.Jo flere ingeniører et land skaffer seg, desto bedre er det for landetsøkonomiske sunnhet. Historien gjentar seg sjelden. Men det skader neppe å bruke den tilettertanke. Selv om det er lett å skjønne de advokatene som vil finne dette dypt urettferdig»,skriver han.16 Juristkontakt 6 • 2004

Sosialhjelpssatserpå stedet hvilOrganisasjonen Velferdsalliansen har gåttgjennom sosialhjelpsatsene i de fem størstebyene. – Stønaden til livsopphold for ensligehar stått uendret i ti år. I samme periode hargjennomsnittsnordmannen opplevd 30 prosentøkning i kjøpekraft etter at lønnsvekstener korrigert for prisvekst, påpeker foreningenifølge Dagsavisen. Organisasjonen mener deter et stort problem at sosialhjelpen er underlagtkommunene.– Skulle gjerne vist frambevis i Tønne-sakenNestleder Erling Grimstad i Økokrim slutterfor å starte egen advokatpraksis. I et intervjumed Dagens Næringsliv forteller han at deter tøft å utfordre folk på toppen. – Jeg harskaffet meg noen uvenner, sier han. Grimstadhar vært involvert i blant annet FinanceCredit-, Mullah Krekar- og Tønne-saken.Grimstad sier han synes det er problematiskat Tønne-saken aldri kom opp til doms, fordiØkokrim gjerne skulle ha vist fram sine bevisi saken overfor offentligheten.Eks-Statoilsjefanker trolig botDen tidligere utenlandssjefen i Statoil, RichardHubbard, anker trolig Økokrim-botenpå 200.000 kroner. Årsaken til anken antas åskyldes amerikanernes varsel om strafferettsligetterforskning på bakgrunn av mistankerom brudd på amerikansk antikorrupsjonslovgivning.Hubbards advokat ErlingLyngtveit sier til Dagens Næringsliv at amerikanernesinteresse for saken er et argumentfor å få den fullt belyst i norsk rett. Avtalenmellom Statoil og selskapet Horton Investmentførte til razzia mot Statoil og siktelsefor korrupsjon.Britisk genetikkprofessoradvarerGenetikkprofessoren som utviklet bruken av menneskets DNA som «fingeravtrykk», ernå skremt av den utviklingen han ser på området. Politi og kriminalteknikere har lagt utpå en farlig vei ved voldsomt fokus på DNA, mener den britiske professoren Sir AlecJeffreys. Han peker på følger for personvernet når politiet sitter på data om personersetniske opprinnelse, helsetilstand og psykologisk profil. Det er i et intervju med Observer,i forbindelse med 20 års jubileet for det første «DNA-fingeravtrykket», han utrykkerredsel for utviklingen han selv satte i gang i 1984.Jeffreys mener det må opprettes en global DNA-database det alle menneskersidentitet legges inn, og at denne basen underlegges streng kontroll. I Storbritanniasitter politiet på DNA fra 2,5 millioner mennesker. Også de som bare er mistenkte i ensak, blir registrert på denne måten. Opplysningene vil være langt mer vidtrekkende enndet politiet tradisjonelt trenger, og Jeffreys ønsker mer kontroll over informasjonen.Vil fengsle psykotiskedrapsmennRettspsykiater Berthold Grünfeld vilhan ha en debatt om måten norskrettsvesen behandler mentalt sykedrapsmenn. – Å være psykotisk utelukkerikke at man skjønner hva man hargjort eller føler skyld. Hos flere drapsmennser vi en blanding av irrasjonellog rasjonell adferd, sier Grünfeld til VG.Han viser til at det i Sverige erfremmet forslag om at psykotiskedrapsmenn kan idømmes fengselsstraff.Dersom de får behov for behandlingi fengselet, sendes de tilsykehus. Når drapsmennene er mentaltfriske igjen, går turen tilbake tilfengselet. – I Norge derimot, kan enpsykotisk drapsmann settes fri etterbare ett år med behandling, sier han.Mener arbeidsgivere misbruker permitteringAntall permitterte har økt kraftig de siste årene.Advokat Vidar Sinding mener arbeidsgivere tyr til permitteringerfordi det er billigere enn oppsigelser. – Vi har observert atarbeidsgivere konsekvent misbruker permitteringsordningenfor å spare penger. Ved permittering frigjøresarbeidsgiver raskt fra lønnsplikt, mens man ved oppsigelsermå betale full lønn ut hele oppsigelsesperioden,sier han til Dagsavisen.Mindre innsyn hosRiksrevisjonenEtter at Stortinget i vår endret Lov om riksrevisjon,får ikke lenger offentligheten innsyni de saker som til enhver tid behandles i Riksrevisjonen.Først når Riksrevisjonen leggerfram sin årsmelding, kan pressen gå igjennomsakene. Nyhetsredaktør Per AndersJohansen i NRK er betenkt over utviklingen.– Dette betyr at det blir vanskeligere å avdekkemisbruk, dårlig bruk eller feil bruk avoffentlige midler, sier han til fagbladet Journalisten.Riksrevisor Bjarne Mørk Eidem hartidligere uttrykt irritasjon over at det skrivesom saker før de er ferdigbehandlet, melderbladet.Piratkopier for milliarder– Innførsel av piratkopierte varer er etøkende problem, sier informasjonssjef HegeTurnes i Tollvesenet til Bergens Tidende.Hun sier at Norge er utsatt på grunn av etspesielt regelverk. Det er nemlig ikke en oppgavefor Tollvesenet å stanse piratkopiertevarer, med mindre eieren av merkevarenhar gått til retten for å fåen kjennelse. På verdensbasisregner Interpolmed at svindelenutgjør 500 milliardereurohvert år.17

Ferske jurister på arbeidsgivernes dører:Bank, bank!Er det noen som har jobb til meg?Til tross for en svak nedgang: Hele 74 prosent av juristene som ble uteksaminert i fjor høst harfått arbeid. Det går også noe raskere å få jobb, selv om søkeprosessen kan være vanskelig.Tendensen med færre ansettelser av jurister i det offentlige er økende; flere får jobb i privatsektor.Mange ferske jurister får jobb – og det eren økning i privat sektor. Norges Juristforbundhar lagt fram tall fra sin kandidatundersøkelsefor høstkullet 2003.Sammenliknet med en tilsvarendeundersøkelse et halvt år tidligere visertallene at:• 74 prosent av kandidatene fra kullethøsten 2003 har fått arbeid. Det er ennedgang på 3 prosent.• 80 prosent sier arbeidet er av overveiendejuridisk karakter, og 93 prosentoppgir å ha nytte av juridikumuavhengig av type arbeid.• Flere av kandidatene oppgir å værearbeidssøkende; oppgangen er på 16prosent.• Sammenliknet med kullet et halvt årtidligere blir fortsatt like mange ansatti midlertidige som faste stillinger. Avde som har fått arbeid har 51 prosent18 Juristkontakt 6 • 2004

fått fast arbeid mens 49 prosent harmidlertidig stilling.• Av kandidatene som har fått arbeid, erdet en svak økning i antallet som fårjobb innen 2 mnd etter avsluttet studium.Andelen er nå på 71 prosentmot 66 prosent for et halvt år siden.Av disse oppgir 47 prosent at de harfått arbeid straks etter uteksaminering.• Det er noe kortere studietidsammenliknet med de tre siste årene.• Det er noen færre som har fått arbeidi offentlige institusjoner somsentraladministrasjonen, kommunerog fylkeskommuner. Sammenliknetmed vårkullet 2003 har det vært ennedgang på nesten 7 prosent avkandidater ansatt i fylkeskommunerog kommuner. Det er en tendenssom har vært økende de siste årene.• Det er noen flere nyutdannede juristersom får jobb i privat sektor enn ioffentlig sektor.Interesse og jobbintervju viktigUndersøkelsen tar også for seg hvordande ferske juristene fikk jobb:• 59 prosent av dem som fikk jobb, bleinnkalt til mellom ett og fem intervjuer.I den forbindelse mener 78 prosentat inntrykket de ga ved intervjuetvar viktig.Men etter juristenes mening var det ogsåandre faktorer som hadde betydning foransettelsen:• 82 prosent mener at spesiell interessefor stillingen var viktigst.• 75 prosent mener at karakterene varutslagsgivende.• 70 prosent oppgir praksis som viktig.Men hva med dem som ikke har fått jobbennå?• Av de 27 prosentene som ikke har fåttjobb, er 90 prosent av dem jobbsøkende.Fem prosent har valgt å studerevidere.Undersøkelsen viser at det fortsattkan være en tung prosess å komme seg iarbeid etter studietiden, men det er enøkning i ferske jurister som får jobbinnen to måneder etter at de er ferdigutdannet.Av de som har fått arbeid, fikk 47prosent tilbud umiddelbart, 14 prosentfikk jobb innen én mnd, 11 prosentbrukte to mnd, 14 prosent brukte tremnd og 12 prosent brukte fra fire mnd tilseks mnd.Målingene er tatt opp et halvt år etteruteksaminering og omfatter alle juridiskekandidater som ble uteksaminert høsten2003.Flest i privat sektor – og i OsloNår man ser på hvor høstkullet fikk jobb,viser det seg at tendensen til økning iprivat sektor fortsetter.I fylkeskommuner og kommuner erdet nedgang på 7 prosent sammenliknetmed forrige måling. De fleste, 46 prosent,fikk jobb i privat sektor, som et advokatkontoreller en bedrift. 41 prosent fikkarbeid i en offentlig virksomhet.Fordelt på offentlige sektorer fortellerundersøkelsen at 7 prosent fikk jobb isentraladministrasjonen, 5 prosent i domstolene,2 prosent i politiet, 7 prosent i fylkeskommuneeller kommune og 20 prosenti ytre statsetater og direktorater.Mange av de ferske juristene har fåttjobb på et advokatkontor. 34 prosent avdem jobber der, mens 12 prosent fikk arbeidi en privat bedrift.13 prosent kommer inn under kategorienannet.Oslo har det største arbeidsmarkedetfor jurister. Av dem som oppgir å være iarbeid, har 59 prosent arbeidssted i Osloog 8 prosent på Østlandet forøvrig. 14prosent fikk jobb på Vestlandet og 13prosent i Nord-Norge. 4 prosent av høstkulletfant seg jobb på Sørlandet, og bare2 prosent fikk en jobb i Midt-Norge.Fakta om høstkullet 2003• 51 prosent av de uteksaminerte ermenn, 49 prosent kvinner.• 79 prosent av de uteksaminerte ermellom 26 og 30 år, 10 prosent varmellom 21 og 25 år, og 11 prosentover 31 år.• 55 prosent brukte 5-6 år på studiet,mens 39 prosent brukte 7-8 år.• 68 prosent av kandidatene er uteksaminertfra Universitetet i Oslo, 22prosent i Bergen og 10 prosent iTromsø.Sjekk om dutjener nok!Her er lønnstabellene for ulikesektorer der ferske jurister har blittansatt. Sjekk hvordan du ligger an!Ser man på lønnsutviklingen for allegruppene under ett, har det vært enøkning av gjennomsnittslønnen på ca5 prosent og en økning av medianlønnpå ca 2,5 prosent. Gjennomsnitts- ogmedianlønn for høstkullet 2003 er henholdsvis304.000 og 292.000 kroner.Ikke overraskende er de best betaltejobbene i privat sektor. Men det er færresom oppgir at de ligger i det øverstelønnsskiktet på over 400.000 kroner.Ansatte i privat sektor har også størstspredning i lønn.I statlig sektor er det en mindrespredning. Ja, i kommuner og fylkeskommunerer det til og med noe mindrespredning enn ved forrige måling.Fordelt på ulike sektorer ser lønnsstatistikkenfor høstkullet slik ut:Privat sektor• 2 prosent av de uteksaminerte harfått lønn over 400.000 kroner.• 30 prosent oppgir å tjene350.000 – 400.000 kroner.• 30 prosent tjener300.000 – 350.000 kroner.• 20 prosent tjener250.000 – 300.000 kroner.Statlig sektor• 76 prosent av respondentenehar en lønn på250.000 – 300.000 kroner.• 20 prosent tjener300.000 – 350.000 kroner.Kommune/fylkeskommune• 62 prosent tjener250.000 – 300.000 kroner.• 25 prosent tjener300.000 – 350.000 kroner.Juristkontakt 6 • 2004 19

Færre ledigeunge akademikereLedigheten blant unge akademikere har gåttned med syv prosent.Nyutdannede akademikere har mindre problemer med å fåjobb i år enn i fjor. Det viser tall fra Aetat, gjengitt i Aftenposten.Registrert ledighet blant gruppen under 30 år som hartatt høyere utdannelse, var i juli i år på 6062. Det er en nedgangpå 7 prosent fra samme tid i 2003. Da var antallet 6511.– Ledigheten er gått noe ned for alle, og mest for demunder 30 år. Det er nok blitt lettere for nyutdannede i år, sierfungerende avdelingsdirektør Hans Kure i Aetat.Aetat venter en ytterligere nedgang i ledigheten utover året– Dessuten regner vi med at det blir betydelig lettere tilneste år, sier han til Aftenposten– Ikke bare slenge inn søknaderAvisen har snakket med en akademiker som nettopp har fåttjobb. Han gir følgende råd til de som slitet med å finne jobb:– Det er bare å stå på. Du må ut og sjekke selv, plukkeopp telefonen og ikke bare slenge inn en bunke med søknader.Når det først dukker opp en mulighet, virker det veldigenkelt, men det gjelder å finne en dør som står litt på gløtt.Barn av akademikerehar størrenettverkBarn med to foreldre som har høyere utdannelse,har større sjanse til både å få jobb etterendt utdanning og bedre lønn.– Tidligere studier kan tyde på at dette kommer av uliktnettverk. Det viser seg at uteksaminerte kandidater somhar to foreldre med høyere utdanning, har større nettverkenten gjennom foreldre, venner eller naboer, sier forskerved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning(NIFU), Vibeke Opheim til Universitas.Hun står bak undersøkelsen “Like muligheter, menulikt utbytte?”.– Barn av foreldre med høyere utdanning får noe bedrekarakterer, og dermed ser de ut til å være bedre beskyttetmot arbeidsledighet, sier hun.I tillegg varierer sannsynligheten for å få en jobb somikke har noe med utdannelsen å gjøre, med én prosent.Med to akademikerforeldre er den fire prosent, uten høyereutdannet opphav er den fem prosent.Det er også noe forskjell i gjennomsnittlig månedslønn.20 Juristkontakt 6 • 2004

Jusstudenter søkernytt opptakOvergangen til ny studieordning har ført til at 149jusstudenter har søkt om å komme inn på jus iOslo, selv om de allerede har gjennomført togrunnfag ved fakultetetMellom 30 og 50 av dem er også kommet inn. Årsaken er atstudiet er lagt om, skriver Aftenposten.I den nye studieordningen får alle fortsette gjennom helestudiet, så sant de ikke stryker. Dermed har de som har fryktetat de ikke ville komme videre, måttet søke om opptak på nytt.– Dette er et utslag av kvalitetsreformen og universitetslovensom man nok ikke har tenkt ordentlig igjennom, sier prodekanFinn Arnesen.Lene Midttun i Juridisk studentutvalg er fornøyd.– Det som var viktig for oss, var at de jusstudentene somsøkte opptak, ikke tok plassene fra de nye søkerne, sier hun tilavisen.Høstens kursKurs Dato StedPraktisk kurs i arv, skatt og arve- 15.09.04 Stavangeravgift ved skifte av privat dødsbo 16.09.04 TrondheimArveavgift og generasjonsskifte 21.09.04 OsloSkattespørsmål ved arv og gave,herunder generasjonsskifte 22.09.04 OsloNaturalytelser (frynsegoder) 28.09.04 OsloRepresentasjon og sosiale kostnader 29.09.04 OsloBilbeskatning fra A til Å 05.10.04 OsloAS eller ANS/DA – likheter og forskjeller 06.10.04 OsloEtablering av virksomhet – AS ogenkeltpersonforetak 12.10.04 OsloSkattemessige forskjeller – AS ogenkeltpersonforetak 13.10.04 OsloReiseregninger 26.10.04 OsloSkattespørsmål ved flytting til utlandetog ved kjøp av eiendom i utlandet 27.10.04 OsloLønnshåndtering – utland 28.10.04 OsloMerverdiavgift – nyheter og aktuelle 23.11.04 Osloproblemstillinger 24.11.04 Bergen30.11.04 TrondheimBokettersyn 24.11.04 OsloPraktisk skatte- og regnskapskurs 2004 Des. Div.Mer informasjon og påmelding:Tlf: 22 97 97 00www.skatt.noEtablere foretak?www.brreg.no/kursEtableringsprosessen frastiftelse til registreringJobber du med å veilede foretaksetablerereeller skal du selv starteet foretak?Da kan du melde deg på kurs i regiav Brønnøysundregistrene. De treenkeltstående kursene holdes påComfort Hotel Børsparken i Oslo.Her kan du lære om:Trinn 1 – Etablering – 9.septemberTrinn 2 – Endringer – 20.oktoberTrinn 3 – Fusjon/fisjon – 21.oktoberFor mer informasjon se www.brreg.no/kurs/ eller ta kontakt medBrønnøysundregistrenes kurssentertlf. 75 00 77 54, 75 00 78 14,75 00 78 52.e-post: kurssenter@brreg.noJuristkontakt 6 • 2004 21

Første eksterne jurist som personvernombud:Advokater med kontrollover personvernetAdvokat Alf Marcus Wiegaard er den første juristen som er oppnevnt som eksterntpersonvernombud for en virksomhet i Norge. Foreløpig er det bare ti virksomheter somhar etablert den frivillige ordningen med et privat ombud.Men Datatilsynet ser slike ombud som en mulighet for å styrke personvernet heri landet. I Sverige har 5900 virksomheter egne ombud. Nå kommer norske jurister påbanen, og ordningen kan komme til å vokse.Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes– Ordningen er i støpeskjeen her i landet,men jeg tror dette kan komme til åeksplodere. Se på Sverige: Der harover5900 virksomheter utnevnt et slikt ombud.Og i Tyskland er det delvis påbudtmed et personvernombud, sier advokatAlf Marcus Wiegaard i advokatfirmaetDLA Nordic til Juristkontakt.Wiegaard er personvernombud forforsikringsmeglerfirmaet Aon Grieg AS.I Norge har han ikke mange ombudskolleger.Tradisjonen har vært at det offentligetar seg av alt som har med kontroll å gjøre.Men tidene forandrer seg. Tilsyn aven virksomhets håndtering av personvernkan vise seg å bli en vekstnæring.Datatilsynet hilser ordningen velkommenog håper den kan bidra til å styrkepersonvernet.– Det forutsetter naturligvis at virksomhetenmener noe med det. Men detmå vi jo tro at de gjør dersom de oppnevneret ombud for personvern. Etombud må være aktivt, og rollen skal haet reelt innhold. Datatilsynet retter hellerikke automatisk fokus vekk fra en virksomhetmed personvernombud, sier informasjonssjefOve Skåra i Datatilsynet.Han håper flere vil se nytten av å oppnevneeget ombud.Lettelser i meldepliktTilsyn og kontroll koster, og i framtidenkan det bli virksomhetene selv sommå plukke opp en større del av regningen.Ikke minst fordi bedrifter og organisasjonerser at dårlig håndtering avpersonvern kan gi et dårlig rykte. Detkan også bli kostbart med tanke på etpotensielt erstatningsansvar hvis mantrår feil. Dessuten er det begrensethvor mye rådgivning i enkeltsakerDatatilsynet kan klare å gi med sinbemanning. Oppnevnelse av ombudåpner for lettelser i forhold til den lovpålagtemeldeplikten.Datatilsynets oversikt over virksomheterviser at det per i dag bare er tivirksomheter som har oppnevnt et egetombud for personvern. I tilegg til AonGrieg, er det bare ett annet privat selskapblant disse. Resten er offentlig virksomhet,blant dem tre kommuner.Advokatfirmaet DLA Nordic oppleverifølge partner Nils Arne Grønlie at stadigflere kunder etterspør rådgivning i personvernspørsmål.– Det er helt klart et udekket behov,og det syndes nok mye mot regelverketpå dette området. Likevel erfarer vi enøkende bevissthet. Det merker vi påkundene våre. Ikke minst på internasjonalekunder som må forholde seg tildette regelverket. Ofte gjennomfører vibredere gjennomganger av selskapene,og da er personvern interessant å se på.Stadig flere ser at man ikke kommerunna det som har med personvern ågjøre hvis man skal drive et selskap påen skikkelig og ordentlig måte, sierGrønlie.En telefonsamtale unnaAdvokatkollega Alf Marcus Wiegaarderfarer at forsikringsmekleren han erombud for, stadig trenger rådgivningog hjelp i personvernspørsmål. Kundensynes det er trygt at spesialisert juridiskhjelp bare er en telefonsamtale unna.– Ideen med rollen er at virksomhetenalltid skal ha en kompetansepersonå kontakte om alle tenkelige spørsmålsom gjelder personvern og behandlingav personopplysninger, sier han.Offentlige institusjoner, bedrifter,foreninger og lag. Det er mange sombehandler personopplysninger. Ikkeminst kommunene.– Alle virksomheter av en vissstørrelse som håndterer personopp-22 Juristkontakt 6 • 2004

Nils Arne Grønlie (v)og Alf MarcusWiegaard trorordningen medpersonvernombudvil eksplodere.lysninger, kan trenge et ombud forpersonvern. Enten man behandlersensitive eller ikke-sensitive opplysninger.Opplysninger om egne ansatteomfattes også av regler om personvern,sier WiegaardMer kreativ brukDet er EU-direktivet for personvern somåpner for muligheten av å bruke personvernombud.Dette er gjennomført forskjelligi de europeiske landene. I Norgeligger muligheten for dette i forskriften.Men ordningen har altså ikke grepet omseg på samme måte som i Sverige.Nils Arne Grønlie mener en virksomhetvil tjene på å oppnevne ombud.For i tillegg til det etiske aspektet, liggerdet også økonomiske muligheter i åbruke de opplysningene man sitter med.Men da må man vite hva man gjør.Fallgrubene kan være mange. Dessutenfår man en raskere saksbehandling.– Utnevnelse av et eget ombud kanøke muligheten for kreativitet og dynamikki en virksomhet. Det kan skje ved åbruke de opplysningene man sitter medpå en best mulig måte. Men man måselvfølgelig vite hva man gjør i forhold tilde reglene som gjelder, sier han.Har man et personvernombud,trenger man heller ikke å gå gjennomDatatilsynet med alle spørsmål. Det erombudet som mottar meldingene fra behandlingsansvarlig.Det er virksomhetenselv som utnevner den de vil ha somombud, men Datatilsynet stiller betingelserhvis man skal slippe meldeplikt.Lojalitet– Ansvaret hos virksomheten fjernesikke ved å opprette et ombud for personvern,men risikoen for å tråkke feil blirdramatisk redusert. Mye av dette handlerom å bevisstgjøre kunden. Vi som advokaterfår en mer aktiv rolle, sier Wiegaard– Men vil ikke lojaliteten ligge hoskunden? Er det fare for at dette bare blirspill for galleriet?– Ikke hvis man skal drive seriøst.Datatilsynet er heller ikke koblet ut her.Det er de som gir tillatelse dersom manvil slippe meldeplikten og som fortsattbehandler de tyngre sakene, sierWiegaard.Ombud uten denne meldeplikten fårnoe opplæring av Datatilsynet, som ogsåhar laget retningslinjer for hvordan ombudsrollenskal fungere. Datatilsynet kandessuten frata fritaket for meldeplikt dersomombudet ikke gjør jobben sin.Dersom virksomheten skal få unntakfra meldeplikten, må ombudet påse atbehandlinger meldes til personvernombudetog vurdere om meldingene inneholderkorrekte og tilstrekkelige opplysninger.Ombudet skal ifølge Datatilsynetføre en systematisk og offentlig tilgjengeligfortegnelse over alle behandlingersom er innmeldt. Det skal også påse atdet finnes et system for internkontroll.Dessuten skal personvernombudethjelpe de som er registrert med å ivaretarettigheter og påpeke brudd på regleroverfor behandlingsansvarlig for personopplysninger.Juristkontakt 6 • 2004 23

Fakta ompersonvernombud• Det er en ressursperson, ikkenødvendigvis jurist, som harsolid kunnskap om denbehandlingsansvarliges organisasjon.Ombudet skal raskt ogpresist kunne håndtere problemstillingersom måtte oppstå.Personvernombudet skalvære en fagperson både innadog utad i virksomheten.• Bare fysiske personer kan værepersonvernombud.Behandlingsansvarlig kanheller ikke utnevne seg selv.Ombudet kan være en eksterneller en intern person.Ombudet skal kjenne godt tilpersonopplysningsloven ogannet relevant lovverk.• Virksomheter som oppretterpersonvernombud kan søke omfritak fra plikten til å melde fratil Datatilsynet om behandlingav personopplysninger ellerhelseopplysninger.Fakta:Kilde: Datatilsynets veilederfor personvernombud– Vil styrkepersonvernetHjelp til selvhjelp. Det er karakteristikken Datatilsynet gir ordningenmed personvern. Tilsynet ønsker å gjøre muligheten kjent.– En klar fordel ved å ha et personvernombuder at det virker profesjonelt utad,sier personvernombudenes kontaktpersoni Datatilsynet, seniorrådgiver AstridFlesland på tilsynets eget nettsted.– Ordningen vil både styrke personvernetog vekke tillit hos publikum.Virksomhetene med eget personvernombudvil dessuten få spesialbehandling fraDatatilsynet gjennom grundig opplæringog oppfølging ved behov, sier hun.Aktivt ombud hjalpI vår gjennomførte Datatilsynet en omfattendekontroll av forskningsprosjekter.Den avdekket en rekke alvorlige regel-brudd. Totalt fravær av internkontroll,brudd på konsesjonsvilkår og ulovligoppbevaring av sensitive person- og helseopplysninger,var blant funnene.– Det som imidlertid er oppløftende åse, med tanke på ombudsordningen, erat Ullevål universitetssykehus kom godtifra det. Sykehuset har nemlig oppnevnteget personvernombud. Det er et eksempelpå at et aktivt ombud styrker personvernet,sier informasjonssjef Ove Skåra iDatatilsynet til JuristkontaktHan ser stadig at virksomheter slitermed å legge fram dokumenterte rutinerfor personvern.24 Juristkontakt 6 • 2004

– en del avwww.medlemsradgiveren.no– Kan få enuklar rolleRing i dag for tilbudSom medlem av Norges Juristforbundfår du også meget gode tilbud på:Professor Dag Wiese Schartum mener detkan bli vanskelig for et personvernombud åbalansere lojaliteten.I Juristkontakt nr 5/2004 etterlyser Wiese Schartum flereaktører på banen for å styrke personvernet. Han menerprivat kontroll har et stort potensial, men advarer mot atpersonvernombudene lett kan få en uklar rolle– Det blir vanskelig å balansere lojaliteten. Hvemrepresenterer de? Skal man lykkes med en slik strategi,må man stille krav til den interne organiseringen av virksomheten.Hvis ikke, blir det bare en fasade som er grei åha hvis man vil ha diverse lempinger i rettslige pålegg,sier han.Økende utfordringerWiese Schartum spør seg om hvem som egentlig skalsikre og betale for personvern, og sier at Datatilsynet ikkefår mer penger i tråd med økende utfordringer.Han har sammen med førsteamanuensis Lee A.Bygrave skrevet fagboken «Personvern i informasjonssamfunnet».Bygrave ser personvernombud som enmulig løsning på ressurssituasjonen.– Det er en mulighet å få større grad av privat kontroll,slik man har gjort i for eksempel Tyskland, sier han.• Hjemforsikring• Villaforsikring• Hytteforsikring• Reiseforsikring• Ulykkesforsikring• Næring – frie yrker• StudentTest oss, så vet du mer…Ring 815 55 202eller besøk foreningenshjemmeside og-klikk deg innpå MedlemsRådgiveren for bankog forsikringstilbud fraDnB-NOR konsernetJuristforsikringen formidles av Vital Skade AS

SIVILOMBUDSMANNENSivilombudsmannARNE FLIFLETFradeling avfestet hyttetomt– i strid med kommuneplanen?Spørsmålet i saken var om fradeling av en tidligere festet hyttetomt var i strid medkommuneplanens arealdel, siden tomta var lagt ut til LNF-område.Hovedproblemstillingen var om søkeren hadde krav på å få fradelt hele det festedearealet eller om det var grunnlag for å begrense fradelingstillatelsen til det som,ifølge kommunen og fylkesmannen, var «en naturlig størrelse på en hyttetomt».Ombudsmannen viste til det rettslige utgangspunktet om at arealplaner bareer bindende for fremtidig arealutnyttelse. Han uttalte at det kunne synes som omfylkesmannens standpunkt innebar en innsnevring av prinsippet om at fradeling tilsåkalt «uendret bruk» ikke kommer i strid med planen. Videre mente han at detvirket kunstig å begrense arealet ut fra hva som anses som «passende størrelse»på en hyttetomt. Det rettslige utgangspunktet for vurderingen måtte være denfaktiske bruken søkeren hadde gjort av området, så lenge denne var lovlig.En advokat søkte, på vegne av hjemmelshaver (A) til denaktuelle eiendommen i Larvik kommune, om fradeling av enfestetomt på ca. 2000 kvadratmeter. Tomta var bebygd med enhytte. Kommunen innvilget søknaden delvis, det vil si deninnvilget fradeling av et areal begrenset til ca. 1350 kvadratmeter.Tomta hadde vært bortfestet siden 1960, og søknadengjaldt tomta slik den var beskrevet i festekontrakten. I reguleringsplanenfra 1981 var hytta markert på kartet uten konkretangivelse av tomtegrense. Det var kun markert et mindreareal rundt eksisterende bygninger, herunder den aktuellehytta, som byggeområde.I Larvik kommunes arealplan, vedtatt av kommunestyret4. oktober 1995, ble tomta utlagt til LNF-område. Kommunensbegrunnelse for bare delvis å innvilge fradelingssøknadenvar at fradeling av hele den omsøkte tomta ville kommei strid med planformålet landbruk. Kommunen mente derforat fradeling av tomt til fritidsbolig i utgangspunktet krevdedispensasjon. Den fant imidlertid at prinsippet om at fradelingtil uendret bruk ikke rammes av fradelingsforbudet,måtte gi søkeren krav på å få fradelt en tomt av «hensiktsmessigstørrelse».Vedtaket ble påklaget av advokaten som mente det ikke vargrunnlag for å begrense tillatelsen, slik kommunen hadde gjort.Fylkesmannen i Vestfold var enig med kommunen i dens vurderingerog stadfestet fradelingstillatelsen. Klagen ble ikke tatttil følge.Klage til ombudsmannenI klage til ombudsmannen over fylkesmannens vedtak fremholdtadvokaten, nå på vegne av A og kjøper/fester B, at detikke var rettslig grunnlag for å nekte fradeling av hele dettidligere festede arealet. Hun ba ombudsmannen vurdere omkommunen og fylkesmannen i delingssaken «kan øve kontrollmed tomtebehovet». Videre bestred hun oppfatningen om at ca.1000 kvadratmeter var en «naturlig størrelse på en hyttetomt».Hun var ikke enig i at fradeling av et større areal ikke «vil falleinn under betegnelsen uendret bruk» og karakteriserte standpunktetsom «uforståelig». Det var ikke grunnlag for å hevde«at 1300 kvm er uendret bruk, mens 2000 kvm ikke er det».Hun bestred videre fylkesmannens oppfatning om at «detinnvilgede arealet utgjør et naturlig areal og grense rundthytta». Hun presiserte at den festede tomta omfatter en hel26 Juristkontakt 6 • 2004

«Det kan reises spørsmål om ikke fylkesmannens standpunkt i saken innebærer en innsnevringav prinsippet om at fradeling til uendret bruk ikke er i strid med arealplanen, idet søkeren baregis rett til å få fradelt en tomt av «hensiktsmessig» eller «naturlig» størrelse.»steinhylle som hytta ligger på og at det innvilgede arealet bareutgjør en del av dette. Hun mente derfor at «det hadde værtmer naturlig at tomten omfattet hele steinhyllen».Avslutningsvis kom advokaten med enkelte innvendingermot fylkesmannens oppfatning om at tillatelsen måtte begrensesav hensyn til ønsket om å unngå privatisering. Hun understreketat søknaden utelukkende hadde sin bakgrunn i et ønskeom å få tildelt «eget gårds- og bruksnummer av hensyn til tinglysingen»,og ikke for å få «muligheten til å iverksette nye tiltakpå tomten».Ombudsmannens undersøkelserPå grunnlag av klagen og saksdokumentene innhentet fraLarvik kommune, ba ombudsmannen Fylkesmannen i Vestfoldom å kommentere en del av de spørsmålene som ble reist iklagen. Fylkesmannen ble innledningsvis bedt om å redegjørenærmere for standpunktet om at fradeling av større areal enndet som kan karakteriseres som en naturlig størrelse på enhyttetomt, krever dispensasjon fra kommuneplan/reguleringsplan,med andre ord presisere det rettslige grunnlaget for ånekte fradeling av hele det tidligere festede arealet.Det ble vist til en uttalelse fra Miljøverndepartementet 9. juli1997, som fylkesmannen hadde vist til i sitt vedtak, og spurt omfylkesmannen mente det var nødvendig eller hensiktsmessigå be departementet redegjøre for sitt syn på det spørsmåletdenne saken konkret gjelder. For det andre ble det vist tiladvokatens anførsel om at kommunen uansett ikke kan «forhindreat eieren av tomten fester det tilleggsareal som ikke tillatesfradelt» og spurt om det egentlig er grunnlag for å si atfradeling av hele arealet vil virke privatiserende. Fylkesmannenble i den forbindelse bedt om å redegjøre nærmere for hvorforallmennhetens interesser anses å bli bedre ivaretatt ved attomta festes enn eies.Svar fra FylkesmannenI svarbrevet presiserte fylkesmannen innledningsvis at det blelagt til grunn at «fradeling av en hyttetomt rundt bygningenanses som fradeling til uendret bruk som ikke rammes avfradelingsforbudet», mens fradeling «av det areal som ikkeanses som en naturlig størrelse på en hyttetomt» krever dispensasjonfra LNF-formålet i kommuneplanen. Videre svartefylkesmannen:Juristkontakt 6 • 2004 27

SIVILOMBUDSMANNEN«Når det gjelder fylkesmannens anførsel om atfradeling vil kunne bidra til privatisering avområdet i strid med allmenne friluftsinteresserog verneinteresser, kan jeg ikke se at det kan fåbetydning om tomta eies eller festes.»«Fylkesmannen uttaler i sitt vedtak at en ikke kan legge avgjørendevekt på at det foreligger en festekontrakt på 2000 kvm. Kontraktsmessigeavtaler mellom private parter kan ikke medføre rettigheter etter plan- ogbygningsloven. I dette legger vi at selv om det inngås en kjøpsavtale ellerfesteavtale for et område vil en ikke ha krav på fradeling. En fradelingssøknadmå behandles etter reglene i plan- og bygningsloven, kommuneplanog eventuell reguleringsplan for området.Deling av eiendom eller bortfeste av enhet i mer enn 10 år kreveri dag søknad etter plan- og bygningsloven § 93 h). Søknad om fradelingtil hytteformål i et LNF-område vil kreve dispensasjon. Dersom dispensasjonskulle bli gitt er det helt på det rene at tomten ville blitt begrensettil et areal som er en naturlig størrelse til formålet. En ville tatt hensyn tilbl.a allmenne friluftsinteresser, verneinteresser osv.I dette tilfellet er tomten imidlertid bebygget og festeavtalen er inngåttpå et tidspunkt da loven ikke satte krav om fradelingssøknad.Søknaden om fradeling må imidlertid behandles etter dagens rettsregler.Fylkesmannen fant det urimelig at en privatrettslig avtale skal legges tilgrunn for en fradeling av hyttetomt i et område hvor fradeling ikke er tillatt.På den annen side, er det som nevnt ikke i strid med deleforbudet åfradele til uendret bruk, men fylkesmannen finner det rimelig at det kuntillates fradelt et område rundt hytta som har vært i bruk som hytteeierensnaturlige bruksareal og uteoppholdsareal. En hyttetomt på over1300 kvm anses for en rimelig stor hyttetomt. Området utover detteanser fylkesmannen ikke å være fradeling til uendret bruk.Når det gjelder anmerkningen om privatisering og at kommunen ikkevil kunne «forhindre eieren av tomten fester det tilleggsareal som ikke tillatesfradelt» til klager eller andre, viser fylkesmannen til det som er sagtforan om krav til fradeling. Det er av privatiseringshensyn en stor fordel atarealet tilhører hovedbruket. Dersom søker har rett til fortsatt feste av detresterende arealet, er fylkesmannen enig med klager i at det ikke vil ha betydningfor allmennheten om det er hovedbruket eller klager som er eier.Fester vil ha rett til å bruke festearealet som sitt eget. Fylkesmannen finnerlikevel å legge til grunn at fradeling av større areal enn det som naturlighar vært i bruk av fester vil kreve dispensasjon fra kommuneplanen».Fylkesmannen svarte til slutt at hun overlot til ombudsmannenå avgjøre hensiktsmessigheten/nødvendigheten av å foreleggespørsmålet for Miljøverndepartementet. Fylkesmannenopplyste imidlertid at hun hadde vært i kontakt med departementet,som hadde opplyst at «forholdet ikke har vært vurdertder og at en er usikker på resultatet».I senere brev fra ombudsmannen ble Miljøverndepartementetbedt om å redegjøre for sitt syn på saken.Miljøverndepartementets svarMiljøverndepartementet presiserte i sitt svarbrev at det ikke «gårinn med direkte henvisninger i konkrete enkeltsaker som fyl-kesmannen har til behandling», men at det på «generelt grunnlag[kan] gi råd og veiledning». Departementet uttalte deretter:«Utgangspunktet etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven er atoppføring av fritidsbolig og fradeling til slikt formål i LNF-områder ikommuneplanens arealdel er forbudt, med mindre det til denne arealbrukskategoriener knyttet en bestemmelse om fritidsbebyggelse etter§ 20-4 annet ledd bokstav c.Departementet har imidlertid akseptert at eiendommer innenforLNF-områder som er bebygd med fritidsbolig og som faktisk brukes somslike, skal kunne fradeles til fritidseiendom uten dispensasjon fra arealplanen,såkalt fradeling til uendret bruk. Det presiseres i den forbindelseat bruken av eiendommen må være lovlig. I slike tilfeller har departementetlagt til grunn at den faktiske situasjonen for LNF-kategorien ikkevil endres, da man gjennom fradelingen kun stadfester den eksisterendearealbrukssituasjon. Departementets oppfatning på dette felt har fåttalminnelig tilslutning.Vi har imidlertid i denne vurderingen ikke tatt standpunkt til hvorvidteier skal kunne kreve å få fradele slik bebygd eiendom i sin helhet,dvs. uansett eiendommens størrelse. Dette spørsmål må etter departementetsmening bero på en konkret vurdering i hver enkelt sak. Et momenti denne vurderingen kan for eksempel være størrelsen på lignendeeiendommer i området, terrengmessige avgrensinger og hvorledes denfaktiske bruken av den aktuelle eiendommen utøves».Til slutt uttalte departementet:«Rundt omkring i landet finnes det mange «fritidseiendommer» iLNF-områder. Fritidseiendommene kan variere i størrelse, alt fra ett dekartil titalls dekar. De ulike eiendommer vil imidlertid normalt ha en faktiskfritidsbruk som begrenses av selve bebyggelsen i tillegg til et mer avgrensetnærområde. Dersom man i alle disse tilfeller skulle kunne tillate fradelingav eiendommer i sin helhet uten dispensasjon ville dette kunne komme i direktestrid med arealplanens LNF-kategori, og undergrave den arealdisponeringkommunen gjennom plan har lagt opp til. Fradeling i slike tilfellermå eventuelt skje gjennom dispensasjon etter bestemmelsen i plan- og bygningslovens§ 7 og følge de behandlingsregler som der gjelder».Advokatens merknaderAdvokaten kom tilbake med merknader til departementetsuttalelse. Når det gjaldt momentet størrelsen på lignende eiendommeri området, opplyste hun at disse er vanskelige å fastslåfordi «svært få er oppmålt og fradelt med egne gårds- ogbruksnumre». Vedrørende betydningen av den terrengmessigeavgrensingen av tomten, viste advokaten til tidligere skriv isaken. Hun gjentok at eiendommen ligger på en steinhylle, ogat det ikke er etablert noen ferdselsvei eller sti over eiendommen.Videre at festetomten omfatter hele steinhyllen og at detville være naturlig at den fradelte eiendommen gjorde det28 Juristkontakt 6 • 2004

samme, altså «fulgte den terrengmessige avgrensingen». Nårdet gjaldt momentet faktisk bruk, fremholdt advokaten atbruksutøvelsen ikke hadde vært et tema i saken tidligere, herunderat verken kommunen eller fylkesmannen hadde bedtom opplysninger vedrørende faktisk bruk. Hun presiserte atdet ikke finnes holdepunkter for å fastslå at «den faktiske brukenhar begrenset seg til det antall m 2 som kommunen ogFylkesmannen mener tomten bør utgjøre».Fylkesmannen hadde ikke ytterligere merknader i saken.Ombudsmannens uttalelseI sin avsluttende uttalelse uttalte ombudsmannen:«Det følger av plan- og bygningsloven § 20-6 annet ledd attiltak som er nevnt i §§ 81, 86a, 86 b og 93, når ikke annet erbestemt, ikke må «være i strid med arealbruk eller bestemmelserfastlagt i endelig arealplan». Siden den aktuelle tomtai kommuneplanen er avsatt til LNF-område, vil ikke bare oppføringav fritidsbebyggelse, men også fradeling til slikt formål,(fritidsbebyggelse) i utgangspunktet komme i strid med planen.Planen er imidlertid bare bindende for fremtidig arealutnyttelse.Den er således ikke til hinder for fradeling til såkalt«uendret bruk». Det er derfor ikke tvilsomt, og heller ikkebestridt fra fylkesmannens side, at tiltak som lovlig er iverksattfør kommuneplanen ble bindende ikke kan nektes med hjemmeli planen.Det kan reises spørsmål om ikke fylkesmannens standpunkti saken innebærer en innsnevring av prinsippet om at fradelingtil uendret bruk ikke er i strid med arealplanen, idet søkerenbare gis rett til å få fradelt en tomt av «hensiktsmessig» eller«naturlig» størrelse. Dersom søknaden gjelder areal utover detforvaltningen mener er slik passende størrelse, har fylkesmannenlagt til grunn at det må søkes dispensasjon for det overskytendeareal. Fylkesmannen mener at 1300 kvm er passendestørrelse på en hyttetomt i området. Areal utover dette er ifølgefylkesmannen ikke fradeling til uendret bruk, og fylkesmannenkan ikke se at det foreligger «særlige grunner» for å gi dispensasjonfor fradeling for et større areal. Begrunnelsen syneshovedsakelig å være at fylkesmannen frykter at fradeling av etstørre areal vil kunne bidra til økt privatisering av området.Jeg kan ikke slutte meg fullt ut til fylkesmannens forståelseav pbl. § 20-6 annet ledd. Hovedregelen er at fradeling til uendretbruk ikke rammes. Slik jeg ser det blir det da kunstig åbegrense arealet ut i fra hva som anses som en «passende hytte-tomt». Det rettslige utgangpunktet for vurderingen må væreden faktiske bruk søkeren har gjort av området så lenge denhar vært lovlig. Jeg kan ikke se at fylkesmannen har vurdertdette. Selv om jeg har forståelse for at en slik vurdering kanvære vanskelig å foreta rent konkret, idet den beror på faktiskeforhold som det kan være vanskelig å skaffe seg oversikt over,vil andre momenter som tomtas terrengmessige avgrensningsamt størrelsen på andre hyttetomter i området være relevantemomenter, jf. Miljøverndepartementets brev hit 8. januar 2004og opplysningene fra advokaten i forbindelse med undersøkelsenherfra. Det vises videre til at tomta allerede er bebygdog at søknaden omfatter tilsvarende areal som festekontrakten.Videre inneholder ikke reguleringsplanen holdepunkter for åavgrense arealet til 1300 kvm. Sistnevnte er så vidt jeg kan se etviktig moment, og for øvrig en forskjell fra en sak Miljøverndepartementetga uttalelse til i brev 18. desember 2002 til Fredrikstadkommune, der omsøkte fradeling kom direkte i strid medtomteinndelingen i reguleringsplanen. Det er ikke nødvendigfor meg å gå nærmere inn på spørsmålet om resultatet ville blittet annet dersom tomtas grenser og størrelse også i denne sakenvar klart definert i reguleringsplanen.Når det gjelder fylkesmannens anførsel om at fradeling vilkunne bidra til privatisering av området i strid med allmennefriluftsinteresser og verneinteresser, kan jeg ikke se at det kanfå betydning om tomta eies eller festes. Jeg har merket meg atfylkesmannen i og for seg synes å være enig i dette.Jeg kan etter dette vanskelig se at hovedformålet med delingsforbudet,å sikre at parsellene ikke brukes i strid med denfastlagte arealbruken i kommuneplanen, blir mindre godt ivaretattved at det gis tillatelse til fradeling som omsøkt.Det knytter seg etter undersøkelsene herfra «begrunnet tvil»med hensyn til om fylkesmannen hadde tilstrekkelig hjemmeli plan- og bygningsloven § 20-6 annet ledd for uten videre å tasom utgangspunkt at fradeling av større areal enn det som kankarakteriseres som en naturlig størrelse på en hyttetomt kreverdispensasjon fra kommuneplanen, jf. ombudsmannsloven 22.juni 1962 § 10 annet ledd. Jeg ber derfor fylkesmannen om åforeta en fornyet vurdering av saken i lys av ovennevnte.Dersom fylkesmannen etter en fornyet vurdering finner åopprettholde det tidligere vedtaket, bes fylkesmannen ta stillingtil om det er grunnlag for å foreta en fornyet vurdering avom det foreligger særlige grunner for dispensasjon etter reglenei pbl. § 7.»ap • ro • pos´[translatørbyrå]– oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for JustisdepartementetApropos Translatørbyrå ASPostboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • E-post: anne@apropos-translator.no • Internett: www.apropos-translator.noJuristkontakt 6 • 2004 29

Hva er entreprenørenes«endringsmeldinger»?Når jeg gir juridisk bistand til byggherrer i større prosjekter, får jeg stadig spørsmål om hvordanbyggherrene (deres tekniske rådgivere) skal håndtere de såkalte «endringsmeldingene» somkommer fra entreprenørene. I noen prosjekter kan det dreie seg om et hundretalls slike meldingersom strømmer inn, omtrent fra første dag entreprenøren stiller på byggeplassen.Av Hans CappelenI entrepriseforhold er det mange entreprenørersom bruker betegnelsen «endringsmeldinger».Denne betegnelsen finner vi ikke i de to entreprenørstandardeneNS 3430 og NS 8405.Ordet endringsmelding brukes likevel som enfelles betegnelse for forskjellige av de typenemeldinger, varsler og krav som standardenehar bestemmelser om. Når byggherrene mottardisse endringsmeldingene, må de være ekstrapå vakt for å reagere riktig på meldingene.Entreprenørstandardene pålegger bådeentreprenør og byggherre å sende hverandremeldinger og varsler. Det er imidlertidflere forskjellige typer meldinger,varsler og krav. For de forskjelligetypene gjelder forskjellige bestemmelserom utforming, svar og frister. Dersommeldingene ikke blir utformet, besvartog fulgt opp på riktig måte, kan det føretil at rettigheter blir tapt – og at det blirkostnader som ikke skulle ha oppstått.Begge parter må derfor kjenne til hva deskal gjøre når endringsmeldinger skalsendes og mottas.I bygge- og anleggsprosjekter harentreprenørenes meldinger, varsler ogkrav ofte den felles betegnelsen«endringsmeldinger». Noen gangerbrukes i stedet ordene endringsvarseleller avviksmeldinger, og andre gangerbrukes bare melding eller varsel. Ordet«avviksmeldinger» er for øvrig myebrukt ved avvik fra kvalitet og kvalitetssikringssystemer.Da vil det væresnakk om entreprenørens og ikkebyggherrens avvik.I flere prosjekter har entreprenørensmeldinger en felles nummerserieog partene omtaler bare meldingenemed disses numre. Selv om det virkerpraktisk med en felles betegnelse, kandet også være farlig: Standardenesbestemmelser gir nemlig ganske forskjelligekonsekvenser av meldingene.Disse konsekvensene har byggherreneog deres rådgivere ikke alltid god nokkjennskap til. Hvis entreprenøren holderhardt på bestemmelsenes fristerog svarplikt, kan byggherrene få kostnadersom de ellers ville ha kunnetavverge.Hva skal entreprenøren varslebyggherren om?Både NS 3430 og NS 8405 har mangebestemmelser for entreprenørenesmeldinger, varsler og krav. Her nevnerjeg bare entreprenørenes varsler i NS3430 ved:• risiko for skade (pkt. 6.2)• feil i dokumenter (pkt. 7.4-7.6)• feil i arbeidsunderlaget (pkt. 9.2og 9.4)• forsinket administrert sideentreprenør(pkt. 12.3 jfr. 18.2)• fristforlengelse, merutgifter og forsering(pkt. 17.5-17.6)• merutgifter pga. byggherrens forhold(pkt. 21.2)• mengdekontroll (pkt. 23.2)• måling av utført arbeid (pkt. 24.2)• regningsarbeid og oppgjør for dette(pkt. 27)• justering av pris for endringer byggherrenpålegger (pkt. 28)• uenighet om det er endring ellerinnenfor kontrakten (pkt. 28.3)• tilbud og oppgjør når enhetspriserikke er avtalt eller anvendelige(pkt. 28.5)• krav ved byggherrens avbestilling(pkt. 29)• innkalling overtagelse (pkt. 30)• oppsett av sluttoppgjør (pkt. 31)• samlet utbedring av mangler(pkt. 32.3)• tiltak ved hevning, konkurs oginsolvens (pkt. 34-35)• stansning av arbeidene (pkt. 36)• igangsetting av tvister (pkt. 40)I de enkelte bestemmelsene er det reglerom hvordan varslene skal bli utformet,hvordan byggherren skal svare og defristene som gjelder for begge parter.Alle disse reglene må følges nøye for åunngå senere problemer.I punktlisten ovenfor er det flerepunkter som ikke har noe å gjøre medbyggherrens pålegg eller ordre omendring av kontraktsarbeidet. I standardeneblir ordet endring bare brukt ombyggherrens endringer. Likevel kan vi seat entreprenørene bruker ordetendringsmelding om alle disse typenemeldinger og lignende, bl.a. fordi prosjekteringsfeilog andre forhold på byggherrensside kan føre til at byggherrenmå beslutte å endre kontraktsarbeidet.Ulike typer endringsmeldingerDet som blir kalt endringsmeldinger fraentreprenøren, er særlig:1. Varsel om feil i prosjekteringsmaterialeteller andre dokumenter.2. Varsel om feil i arbeidsunderlaget.30 Juristkontakt 6 • 2004

3. Varsel om andre forhold som byggherrenbærer risikoen for og somfører til behov hos entreprenøren forfristforlengelse og dekning av merutgifter.4. Spesifiserte krav om fristforlengelseog dekning av merutgifter.5. Varsel om pris- og tidskonsekvenserav endringer som enten byggherrenhar pålagt eller har varslet at han vilkunne komme til å pålegge.6. Krav om utstedelse av endringspåleggnår byggherren krever noesom entreprenøren mener er utenforkontrakten.Det er til dels store forskjeller påbestemmelsene for disse seks typene,særlig pkt 1-4 i forhold til både pkt 5 ogpkt 6. Forskjellene er større i NS 3430enn i NS 8405, men NS 8405 har flerevarslingsregler enn NS 3430. I beggestandarder gjelder det generelt at byggherrenmå svare på alle entreprenørensmeldinger så snart som mulig. I standardenevarierer svarfristene noe. Det erganske vanlig at svarfristen er angittmed det juridiske uttrykket «utenugrunnet opphold». Vi kan si at detteuttrykket iallfall betyr et raskt svar.Selv om det er travelt på de flestebyggeplasser, og mye å passe på, måbyggherrens folk ikke skyve problemeneforan seg. Byggherren må ikke lavære å svare på entreprenørens meldinger.Sender ikke byggherren svar vedførste anledning, kan han miste mulighetenfor senere å protestere mot entre-prenørens krav, selv om kravet ellersikke er holdbart.Det ligger mange juridiske spørsmålinnenfor dette problemkomplekset, ogdet er jevnlig tvister om mye av dette.Jeg nøyer meg her bare med å gi dissegenerelle advarslene.Artikkelforfatteren er advokat i advokatfirmaetCappelen & Krefting DA.Juristkontakt 6 • 2004 31

Gata32 Juristkontakt 6 • 2004Av Ole-Martin GangnesFoto: Christian Clausen

s jurist«Å hjelpe disse er som å finnetilbake til hjertet av jussen»Juristkontakt 6 • 2004 33

Juristen Cathrine Moksness driver rettshjelp på hovedstadens skyggeside.Hun skal kjempe for de juridiske rettighetene til tiggere og rusmisbrukere.– Mange begynte å studere juss ut fra enforestilling om å hjelpe der behovet erstort. Sånn sett er dette noe for dem somvil finne tilbake til av hjertet av jussfaget,sier Cathrine MoksnessHun står i Tollbugata i Oslo, et kjentstrøk for grupper som faller utenfor ihovedstaden. Prostituerte, tiggere ognarkomane. Merkelappene er mange forgruppen som har tilhold i strøket ogkvartalene rundt. Her skal Moksnessfinne klientene sine. Rettshjelpsbehoveter stort for disse menneskene.– Mange av dem jages byen rundt ogkan knapt oppholde seg i det de flesteregner som det offentlige rom, sier hunTidligere rettshjelpstilbud har ikkeklart å nå dem. Det skal gatejuristenklare.– Jeg jobbet som hjelper på den såkaltesprøytebussen for narkomane dajeg var student. Jeg så hele tiden etenormt behov for rettshjelp hos mangeav de menneskene jeg møtte der. Tankenom å gjøre noe, utviklet seg og etterhvert tok jeg kontakt med Kirkens Bymisjon.Jeg banket rett og slett på dørenmed en prosjektbeskrivelse i hånden.Der møtte jeg en veldig velvilje. Dehadde nemlig registrert det samme storebehovet fra sin kant, forteller Moksness.I begynnelsen av august begynte huni jobben. Foreløpig er alt ferskt i prosjektetsom drives uten offentlig finansiering.Men det er nok å ta tak i.Ikke offentlig«Gatejuristen» er et prosjekt i regi av KirkensBymisjon og Fransiskushjelpen. Dehar også fått med seg professor KristianAndenæs som faglig leder og samarbeidermed Jussbuss og Juridisk rådgivningfor kvinner. Foreløpig består Gatejuristenav én person, men initiativtakerneønsker også å trekke inn andre.– Vi har møtt veldig mye velvilje fradet juridiske miljøet, så det kan virkesom det er overmodent for å sette i gangnoe som dette, sier avdelingsdirektørJohannes Heggland i Kirkens BymisjonMen prosjektet, som er i startgropa,ønsker seg flere samarbeidspartnere. Bådeenkeltstående jurister og advokatfirmaer.– Dette er ikke et prosjekt som er uteetter offentlige penger. Vi er faktisk littbevisst på at det ikke skal være et offentligdrevet prosjekt. En fordel med å ikkemotta offentlige penger er at vi holdeross unna politisk styring. Det offentligekan jo også bli motparten vår i dissesakene. Derfor er vi interessert å finnealliansepartnere i det juridiske miljøetsom vil støtte oss ressursmessig. Detgjelder alle som ønsker å bidra til at detteprosjektet lykkes. Det er helt sikkertmange som ser behovet for å gjøre noefor denne gruppen, sier Hegglund.Cathrine Moksness ser behov forsamarbeid med alle typer rettshjelpere.– Problemene disse menneskeneopplever, er ofte veldig komplekse. Derforkan vi ikke ha et snevert rettshjelpsbegrep.Vi er interessert å bruke mangetyper personer, forteller hun.Moksness mener det ligger mangespennende oppgaver og venter.– Dette er et pionerarbeid på et områdeder mange trenger hjelp. Veldigmange av disse menneskene faller utenforbegrepet fri rettshjelp fordi de har enoffentlig instans som motpart. Det finnesmange grelle eksempler fra offentlig forvaltningder samme personer har bådeveilednings- og vedtaksmyndighet. Viønsker også å bli en slags vaktbikkje iforhold til dette, sier hun.Lav terskelBistandsbehovet er stort, men terskelenfor juridisk hjelp har vært for høy fordisse menneskene.– Det har tidligere ikke lykkes å nådenne gruppen. Man ser det samme med34 Juristkontakt 6 • 2004

Kirkens Bymisjonsender jurist i felten.fri rettshjelp. Man når ikke målgruppen.Grunnen til det er at terskelen er ofte erfor høy. Det skal ikke vi oppleve i detteprosjektet. Derfor skal denne tjenestenvære oppsøkende. Det gjør den uniki forhold til andre rettshjelpstilbud, sierMoksness.Gatejuristens arena skal i første omgangvære kafeer drevet av bymisjonen,gata, et natthjem bymisjonen driver ogblant feltpleiere.– Fransiskushjelpen driver tilbudet«sykepleie på hjul», og der kan jeg ogsåtreffe målgruppen. Jeg skal i det hele tattvære der folk er, sier hun.Hun tror dette kan vokse til noestørre.– Vi tar ett steg om gangen. Samtidigser vi at dette kan vokse fordi bistandsbehoveter så stort. Vi håper å få flyttetgatejuristen inn i et eget kontor på gateplansom kan brukes som base, sier hun.Jages rundt– Motivet er en rettshjelpstankegang, dervi ser at disse menneskene ofte er totaltuten mulighet for å få juridisk hjelp. Mendet er også ut fra et større rettspolitiskperspektiv. Et eksempel er retten et menneskeskal ha til å bevege seg i det offentligerom i byen. Vi håper vi kan klarleggeen del rettigheter og få gjort spillereglenetydeligere for hvordan vi skal ha det ibyen, sier Johannes HegglandUtslåtte og gatenarkomane menneskeropplever å bli jaget fra sted til stedi det offentlige rom. Ikke minst av privatevektere.– Rusavhengige opplever rent fysiskå bli en kasteball rundt i byen. Det erikke uproblematisk at det skjer en gradvissemi-privatisering av det offentligerommet. Det gjelder ikke bare på serveringssteder,men også på et sted somT-banen. Dette er eksempel på et om-råde som tidligere var regnet som et heltoffentlig sted. Nå sier Oslo Sporveier atde er et eget selskap som forvalter eiendommensom de vil. Det foregår altså enbevegelse på dette området som gjør detenda vanskeligere for mennesker somikke passer inn. Vi ønsker å møte dettepå flere plan. Vi sitter allerede nå meden del erfaringer på dette feltet som vikan tenke oss å utvikle, forteller Hegglund.Upløyd markEt bakteppe er tre aktuelle debatter iOslo. Kvartalet ved den såkalte kvadraturenble nylig stengt. Det samme medområdet Plata ved Oslo Sentralbanestasjon.Det siste er det som gjelder tigging.Det er også andre større spørsmålKirkens Bymisjon kunne tenke seg å fåbelyst.– De siste reformene i russektorenhar ført til at det nå er andre helsereglerpå dette området. Sektoren har blitt endel av rettighetsområdet, der man harrett til å bestemme behandlingssted.Dette er noe som kan være interessantfor oss å se på, sier Hegglund og Moksness.Det som har med klageadgang ågjøre, gjeldsproblematikk og metadonkøerfor tunge, slitne narkomane er ogsåaktuelle temaer.– Det kan også bli mange individuelleenkeltsaker. Hva slags saker er ikkegodt å si. Vi setter ikke begrensninger pådet vi skal jobbe med på dette stadiet.Det blir brukerne som bestemmer, sierMoksness.Det er i det hele tatt veldig myeupløyd mark på dette feltet.– Håpet er å få systematisert de erfaringenevi vil få etter hvert. Dette kandanne grunnlaget for å drive et rettspolitiskarbeid, sier Hegglund.Rettigheter og omsorgDet har ikke vært vanlig å tenke pårettigheter for denne gruppen.– De fleste tiltak tidligere i historienhar vært preget av en formyndersk ogmoralsk holdning. Dette skal fokusere pårettigheter. Vi har planer om å gjennomføreretthjelpsundersøkelse for dennegruppen. Det skal vi gjøre i samarbeidmed et tilsvarende prosjekt i København.Der har man hatt en gatejurist lenge.Vi ønsker blant annet å se på likheter ogulikheter mellom Norge og Danmark,sier Moksness.Gatejuristen dreier seg om jus og rettigheter,men Kirkens Bymisjon leggerikke skjul på de ser på omsorgsdelen avdette som viktig.– Å snakke om rettigheter er selvfølgeligviktig, men om mulig enda viktigereer hva dette arbeidet kan føre til avholdningsendringer. Ved å jobbe pådenne måten håper jeg vi kan bidra til åskape et romsligere samfunn. Det dreierseg om hvordan samfunnet skal forholdeseg til marginaliserte grupper, sier Hegglund.Han mener en av svakhetene mednorsk ruspolitikk er tankegangen om atden samme modellen passer absoluttalle. One size fits all.– Men virkeligheten er at alle er forskjellige,og grunnene til at de er rusmisbrukereer også forskjellige, sier han.Cathrine Moksness mener det er etviktig poeng for rettshjelperne.– Gatejuristen vil ta mennesker påalvor og ta tak i de rettshjelpsproblemenede har. Problemet for mange er atde ikke engang selv ser dette. Mange erogså lei av å måtte fortelle den sammelivshistorien gjentatte ganger til ulikesaksbehandlere. Undersøkelser har vistat man forteller den samme historienover tjue ganger når man går gjennomJuristkontakt 6 • 2004 35

systemet. Mange har verken ressursereller krefter til det. Gatejuristen kan tidligprøve å identifisere en del rettshjelpsproblemerog deretter ta det gjennomsystemet, sier hun.Sprenge bilderHun tror prosjektet Gatejuristen kommertil å sprenge noen av de tradisjonellebildene av narkomane.– Mange av disse menneskene er ekstremtsterke, sterkere enn de fleste avoss. Dette kan bidra til at de tar et egetgrep over livet sitt. Det er også noe somkan gjøre det lettere å bli rusfri, sierMoksness.Johannes Hegglund håper en delspilleregler kan avklares.– Vi skal se om vi kan få rettsligprøvd en del av de gråsonene vi snakkerom. Samtidig øker vi vår egen kompetanse.Det setter oss i stand til å gjøre enenda bedre jobb, sier han.Cathrine Moksness merker interessefra andre jurister.– Vi har allerede fått respons fra juristersom ønsker å jobbe frivillig. Vi ønskeross også egnede lokaler på gateplan.Gjerne i kombinasjon med et annet prosjektKirkens Bymisjon har, som heter«lønn som fortjent». Det skal bli en arbeidsformidlingfor denne gruppen ognok et sted der gatejuristen kan få kontakt,sier hun.AnmeldertiggereI fjor vinter ble en mann tiltalt for tigging på enT-banestasjon i Oslo. Sporveien ønsker ikke å setiggere på stasjonene.– Vi ønsker å gi våre kunder en god helhetsopplevelseog vil spare dem for dette, uttalte T-banedirektørØystein Svendsen.Mannen ble tiltalt for å ha tigget penger av andre reisende påJernbanetorget T-banestasjon ved to anledningerHan ble pågrepet av vektere, og Oslo Sporveier anmeldte sakentil politiet. Sporveiene fremmet krav om erstatning på 760 kronerfor administrasjonskostnader.– Vi ønsker å gi våre kunder en god helhetsopplevelse og vilspare dem for dette. Det betyr ikke at vi mangler sympati fortiggerne. Men vi synes ikke det er Sporveienes oppgave å sørgefor varmestuer for byens tiggere, sa direktør Øystein Svendsen tilAftenposten i november.Han forteller at Sporveiene bruker endel ressurser på vekterefor å holde T-banestasjonene i sentrum fri for tiggere.– Vi ønsker at våre stasjoner skal være et hyggelig sted å oppholdeseg for våre reisende og bruker endel penger på å holdedenne typen adferd unna.Johansen Bokbinderi A/SSandakerveien 110, inngang 2PB. 4742 Nydalen, 0421 OsloHjemmesider:http://www.bokbinderi.netE-mail: julius@juliusbokbinder.noNytt tilbud for innbinding av Norsk Retstidende og Rettens GangNorsk Retstidende og Rettens Gang for 2003 er nå komplette. Vi vil spesielltbinde disse i september. Nytt i år er at dere kan slippe å sende inn de løseheftene av NR og RG for 2003. For et pristillegg på kr: 245,- + mva for NR ogkr: 350,- + mva for RG vil vi ta hefter fra vårt lager å binde inn bøkene i denutførelsen dere har fra før. Send et brev, en faks eller en e-mail med navn til ossog vi sender bøken når de er ferdige.Ring oss gjerne hvis du har noen spørsmål om innbinding av tidsskrifter.Med vennlig hilsen BokbinderenTelefon: 23 05 80 20Telefaks: 23 05 80 39Ringoss!!Nytt:Vi har overtatt produksjonenav styreprotokoller tilinnklebing fra Thv.N.Iversen.Vi kan også pregefirmanavnenepå bøkene.36 Juristkontakt 6 • 2004

BokhyllenUlike verdipremisserFørste utgave var vinklet mot privatrett. Nåer den vinklet også mot offentlig- og internasjonaltrelatert rett. Boken ser på rettsspørsmålenefra domstolens eller dommerensperspektiv, og det fokuseres på rettsgrunnlagetfor løsning av en konflikt.Rettsgrunnlaget kan først og fremst væreformell lov. Dersom det ikke er krav om atrettsgrunnlaget skal være formell lov, kanrettsgrunnlaget være ulovfestet, dannetgjennom rettspraksis, rettsprinsipper ellerreelle hensyn, sedvane eller avtale. Bokenviser at ulikheter i rettskildebildet fører tilvariasjoner i argumentasjons- og vurderingsmønsteret,og at standpunktet kanvariere etter ulike verdipremisser.Nils A. Nygaard:Rettsgrunnlag ogstandpunkt, 2. utg.Universitetsforlaget,432 sider, kr 449Konvensjoner og loverDenne samlingen inneholder FNs sekshovedkonvensjoner, Europarådets firemest sentrale menneskerettighetskonvensjonerog Den internasjonale arbeidsorganisasjonenskonvensjon omurfolk og stammefolk. FNs verdenserklæringom menneskerettigheter er ogsåmed. I tillegg er FNs pakt, Europarådetsstatutter, Flyktningekonvensjonen ogWienkonvensjonen om traktatrettenmed. De engelske autentiske tekstenesuppleres med norske oversettelser avde ni mest sentrale dokumentene. Dennorske grunnloven og menneskerettslovener også tatt inn i samlingen.Njål Høstmælingen:Internasjonale menneskerettigheter:KonvensjonsoglovsamlingUniversitetsforlaget,479 sider, kr 299Psykiatri og jusDette er en praktisk veiledningsbok forrettspsykiatrisk sakkyndige. Den inneholderkapitler om juridiske forholdsom leger og psykologer bør kjenne tilnår de forholder seg til psykiatriskepasienter. Boken er også nyttig for jurister,politifolk og andre som har medpsykisk avvikende personer å gjøre.Randi Rosenqvist ogKirsten Rasmussen:Rettspsykiatri i prakis,2. utg.Universitetsforlaget,293 sider, kr 379ArbeidsmiljøDette er en praktisk kommentarutgavetil arbeidsmiljøloven. Gjennom kommentarer,merknader og svar på spørsmålblir lovens bestemmelser utdypet ogforklart. Et hjelpemiddel for ledere, personalansvarlige,tillitsvalgte, juriste,HMS-ansvarlige osv.Per Arne Larsen:Arbeidsmiljøloven, 3. utg.Gyldendal akademiske,689 sider, kr 629Myndighet og individRettsstaten og menneskerettigheteneangår grunnleggende krav og begrensningeri forholdet mellom myndigheteneog den enkelte. Menneskerettighetene ertypisk nasjonale i sitt innhold. Også formenhar tradisjonelt vært nasjonal.Menneskerettighetene er stadig typisknasjonale i sitt innhold, men er nå ogsåinternasjonale i formen. Boken er førstog fremst tenkt som lærebok for studenter,men vil ha interesse også for andre.Jørgen Aall:Rettsstat ogmenneskerettigheterFagbokforlaget,442 sider, kr 498PasientrettigheterBoken gir en presentasjon av lov av2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter.Loven skal blant annet sikre retten tilnødvendig helsehjelp og fritt sykehusvalg.Den viser regler for pasienters retttil informasjon, medvirkning, samtykkeog journalinnsyn. Loven inneholderviktige klageregler i situasjoner hvorpasienten mener at rettighetene etterloven ikke er oppfylt.Aslak Syse:Pasientrettighetslovenmed kommentarer, 2. utgGyldendal akademisk419 sider, kr 590Juristkontakt 6 • 2004 37

Justitias Døtre:KvinnenettverketsamlesigjenNorges Juristforbund inviterer til et nytt nettverksmøtefor Justitias Døtre. Deltakerne fårstifte bekjentskap med spennende innledere påGrand Hotell i Oslo 30. august kl 12.00.Kvinnenettverket i Norges Juristforbund får denne gangenbesøk av:• Elisabeth Grieg, medeier i Grieg-gruppen og administrerendedirektør i Grieg International AS. Hun er medlem avstyret i Norges Rederiforbund og bedriftsforsamlingen iOrkla AS.• Marianne Johnsen, administrerende direktør i X-LenceGroup AS, har en rekke styreverv.• Bjørn-Frode Jacobsen, leder av Damsgaard AS og nettverkslederi DamsgaardGruppen. Han er også hovedsamarbeidspartnerfor kvinnenettverket.Mer informasjon vil følge denindividuelle invitasjonen.Pris kr 100.Spørsmål kan stilles tilKaren Oppegaard Haavikkoh@jus.no på tlf 22 03 50 18.Påmelding til aw@jus.no.Advokater for asylsøkereUtlendingsdirektoratet søker advokater til nyadvokatordning for asylsøkere som trer i kraft1. januar 2005.Advokater som blir tilknyttet ordningen yter juridiskbistand til asylsøkere i forbindelse med saksbehandlingi annen instans. Advokaten skal ogsåforkynne negative vedtak.Det opprettes 5 regionale advokatlister, samt enOslo-basert advokatvaktordning. Det vil bli tattopp 10 – 20 advokater til hver av de regionalelistene og 50 advokater til advokatvaktordningen.Advokaten må ha gyldig advokatbevilling, bredjuridisk kompetanse og god kjennskap til asylogflyktningrett. Dersom kjennskap til asyl- ogflyktningrett mangler, skal denne erverves innen12 måneder fra avtaleinngåelse.Advokaten skal ikke ha vært ansatt iUtlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda elleri politiet i løpet av de siste 12 månedene.Godtgjørelse til advokaten gis etter gjeldenderegler etter bestemmelsene i stykkpris- og salærforskriften.Søknadsfrist er 15. september 2004. Nærmereinformasjon og søknadsskjema fås ved henvendelsetil:Utlendingsdirektoratet:www.udi.no/advokatlisterUtlendingsdirektoratets regionkontorer:Se www.udi.noUtlendingsdirektoratets asylavdeling ved:Rådgiver Jostein Larsen på telefon23156152 eller jol@udi.no.38 Juristkontakt 6 • 2004

Luftfartstilsynet (LT) er et uavhengig forvaltningsorgan underlagtSamferdselsdepartementet med myndighetsansvar innen norsk sivil luftfart.Hovedoppgaven er å bidra til økt sikkerhet i luftfarten. LT fastsetternormer, utøver adgangskontroll og fører tilsyn med bl.a. flyselskaper,verk-steder, flyskoler, luftfartøyer, sertifikatinnehavere og lufthavner.LT har 145 ansatte, holder til i Rådhusgata 2 i Oslo, og er vedtatt flyttettil Bodø innen 1. januar 2007.Juridisk rådgiver – Juridisk seksjonI juridisk seksjon, som har 12 medarbeidere, er det ledigfast stilling som juridisk rådgiver.Stillingen, som omfatter arbeid innen tilsynet med norsksivil luftfart, vil bli tillagt varierte oppgaver av juridisk ogforvaltningsmessig art, herunder behandling av enkeltsakeretter luftfartslovgivningen, deltakelse i/ledelse av ulikeutredningsprosjekter, juridisk kvalitetssikring av de flyfagligeavdelingenes saksbehandling mv. Stillingen vil ogsåvære sentral i arbeidet med utarbeidelse av forskrifter, herunderimplementering av EU-regelverk i norsk rett.For stillingen kreves:• juridisk embetseksamen• god samarbeidsevne• god formuleringsevne, både skriftlig og muntlig• gode engelskkunnskaper, både skriftlig og muntlig• minst 2 års relevant erfaring, helst forvaltnings- ellertinglysingspraksisDet blir i tillegg lagt vekt på:• gode kunnskaper om EU/EØS, særlig på transportområdet• transportrettslig kompetanse• erfaring fra regelverksarbeid• erfaring fra prosjektledelse• personlig egnethetLønn etter Statens regulativ, rådgiver – ltr. 44-55, avhengigav tidligere praksis og kvalifikasjoner. For spesielt kvalifisertesøkere kan seniorrådgiverkode ev. høyere lønn vurderes.Fra lønnen trekkes 2% pensjonsinnskudd til Statenspensjonskasse. Den som blir tilsatt må godta endring avtjenested ifm. at Luftfartstilsynet flytter til Bodø 1. januar2007, samt endringer i organisasjonstilknytning, tjenested,arbeids- og ansvarsområde som følge av eventuelt andreomorganiseringer.Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeilebefolkningssammensetningen generelt, både når detgjelder kjønn og kulturelt mangfold. Derfor oppfordres spesieltkvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke.Mer informasjon om Luftfartstilsynet finnes påhttp://www.luftfartstilsynet.noNærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelsetil:– underdirektør Øyvind Ek, tlf. 23 31 78 42 /e-post oek@caa.no, eller– avdelingsdirektør Sigmund Sandall, tlf. 23 31 78 04 /e-post ssa@caa.noSøknad merkes med stillingsnummer 24/2004 og sendesmed CV og relevante papirer til:Luftfartstilsynet, Pb 8050 Dep, 0031 Oslo, ev tilpostmottak@caa.no. innen 31.august 2004.JuridisksaksbehandlerSom medarbeider i Storebrand vil du bli en del av Norges ledende miljøinnenfor livsforsikring, kapitalforvaltning og bank. Storebrand er ettradisjonsrikt selskap, med en ung og fremtidsrettet organisasjon.Selskapet har omlag 1400 ansatte. Storebrand skal være Norges fremsteog mest respekterte samarbeidspartner innenfor langsiktig sparing oglivsforsikring. www.storebrand.noAvdeling Oppgjør Person Uføre har ansvar for oppgjør ogerstatningsvurderinger ved sykdom, ulykker og uførhetunder private livsforsikringsavtaler i StorebrandLivsforsikring AS.Avdelingen søker etter en person som kan bistå oss medvåre mest komplekse saker, avslagssaker og klagesaksbehandlingsamt å bidra som støtte for de øvrige saksbehandlerenei avdelingen.Avdelingen har 10 medarbeidere og ligger i områdetKundeservice/Oppgjør som behandler alle typer oppgjørssakerinnenfor livsforsikring.Arbeidsoppgaver:• Saksbehandling ved komplekse saker• Klagesaksbehandling• Fagstøtte for den øvrige avdelingen• Være pådriver for å bygge og ivareta gode leveranser oghøy kundetilfredshet• Sikre godt samarbeid med interne og eksterne kunder ogsamarbeidspartnereKvalifikasjoner:• Juridisk embetseksamen• Saksbehandlingserfaring fra trygd, pensjon eller forsikring• Meget gode kommunikasjonsevner, skriftlig og muntlig• Initiativrik og strukturertPersonlige egenskaper:Vi ønsker oss en person som liker å arbeide med mennesker.Du arbeider selvstendig og nøyaktig, har høy arbeidskapasitetog leveringsevne. Du er kundeorientert og harevne til å stimulere og motivere de andre i teamet.Vi kan tilby:• Aktivt og stimulerende miljø• Selvstendig ansvar og arbeidsoppgaver• Gode muligheter for faglig og personlig utvikling• Motiverte og hyggelige kollegerSpørsmål til stillingen: Avdelingsleder Lise Karlsen.Tlf. 22311563/93480336Søknad med CV og kopi av vitnemål og attester sendestil Storebrand ASA innen 15.09.04, att. Alfred S. Danielsen,Postboks 1380 Vika, 0114 OSLO.E-post: jobb@storebrand.noJuristkontakt 6 • 2004 39

DOMMERFULLMEKTIGDet er ledig dommerfullmektigstilling fra1. november 2004, og vi ønsker stillingen besattsnarest råd etter dette tidspunkt.Sunnmøre tingrett er fullfaglig, med 7 dommere inklusivesorenskriver og dommerfullmektig, og med 13 funksjonærer.Den som ansettes kan påregne allsidig praksis i et hyggeligmiljø.Vanlige vilkår. Kjennskap til EDB er nødvendig. Utskrift frastrafferegisteret vil bli innhentet for aktuelle søkere.Nærmere opplysninger ved sorenskriver Øystein Knudseneller dommerfullmektig Ruth-Louise Osborg –tlf. 70 11 77 50.Søknader sendes innen 3. september 2004 til:Sunnmøre tingrett, Postboks 1354, 6001 Ålesund.DOMMERFULLMEKTIGVed Stavanger tingrett er stilling som dommerfullmektigledig fra 1. november 2004.Vanlige vilkår.Embetet har begrenset fagkrets, dvs. at vi ikke har tinglysning,skifte, namssaker eller notarialforretninger.Ved embetet er det sorenskriver, 8 tingrettsdommer, 4 dommerfullmektiger,administrasjonssjef og 9 funksjonærer.Vandelsattest vil kunne bli innhentet.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelsetil sorenskriver Olav T. Laake, tlf. 51899840/51899820.Søknad med CV og bekreftede kopier av vitnemål ogattester sendes innen 15. september 2004 tilStavanger tingrett,v/sorenskriveren, postboks 159, 4001 Stavanger.DOMMERFULLMEKTIGVed Rana tingrett blir det ledig en stilling somdommerfullmektig med tiltredelseseptember/oktober 2004.Retten har full fagkrets med sorenskriver og 3 dommerfullmektiger.Ansettelse skjer på vanlige vilkår og det kanpåregnes meget allsidig praksis. Domssognet omfatter etstort industristed og et vidt område på Helgeland fra kystentil fjellområdene mot svenske-grensen. Den som ansettesbør derfor disponere bil.Retten holder til i sentrale lokaler på Mo i Rana og arbeidsmiljøeter meget godt. Rettskontoret vil kunne være behjelpeligmed å skaffe bolig. Strafferegisteret vil bli sjekket.Nærmere opplysninger på tlf. 75 12 14 50.Søknad sendes innen 10.09.04 til Rana tingrett,Postboks 1024, 8602 Mo i Rana.Kristiansand kommuneer med sine ca 6000 ansatte Sørlandets største arbeidsplass.Innbyggertallet nærmer seg 76.000 og befolkningsveksten er pårundt en prosent årlig. Vi er en storby med storbyens kvaliteterog utfordringer – både når det gjelder tjenesteproduksjon, infrastruktur oglevekår. Administrasjonssektoren utfører interne tjenester samt flere utadrettedefunksjoner som informasjon og skatteinnkreving. Sektoren har ca.160 ansatte.Stillingen somkommuneadvokati Kristiansand kommune er ledig.Kommuneadvokaten leder kommunens advokatkontor medtil sammen fem advokatstillinger. Advokatkontoret er organisertsom en resultatenhet i administrasjonssektoren, og detinngås årskontrakt og lederavtale med administrasjonsdirektøren.Advokatkontoret yter bistand til kommunens politiske ogadministrative organer. I tillegg har kontoret oppdrag forselskaper, stiftelser, interkommunale samarbeid m.m. hvorkommunen har betydelige interesser.Kontoret tar også oppdrag for nabokommuner somKristiansand kommune har et samarbeid med.Sentrale oppgaver for kontoret er å yte juridisk rådgivningog føre saker for domstolene, herunder barnevernsakene forfylkesnemnda.Saksområdet er bredt og omfatter oppgaver av både offentligrettsligog privatrettslig karakter. Sentrale saksområder erarbeidsrett, barnevernrett, erstatningsrett, kontraktsrett,kommunal- og forvaltningsrett, selskapsrett, boligrett ogoffentlige anskaffelser.Det søkes etter en advokat med gode faglige kvalifikasjonerog med prosedyreerfaring. Ledererfaring er ønskelig.Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt.Lønn etter avtale.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til advokatElisabeth Finsnes, tlf. 38 07 53 61 eller juridisk rådgiverKirsten Lindeberg, tlf. 38 07 27 23.Søknadsfrist 10.september.Søknadsskjema kan hentes på www.kristiansand.kommune.no(ledige stillinger) eller fås ved henvendelse til Byhallen,tlf. 38 07 50 25.Søknad samt CV sendes:Kristiansand kommune,Personaltjenesten v/Eva KnapServiceboks 417,4604 Kristiansand.Det gjøres oppmerksom på at det etter søknadsfristens utløpvil bli satt opp offentlig søkerliste. Hvis søker ønsker konfidensiellbehandling av søknaden, ber vi om at dette grunngisi søknaden. Ansettelsesutvalget vil vurdere om unntakfra offentlighet kan innvilges.Stillingsnr. 65001040 Juristkontakt 6 • 2004

LANDSORGANISASJONEN I NORGE SØKERADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG(VIKARIAT)Det er ledig et 6 måneders vikariat ved LOs juridiske regionkontorMidt-Norge i perioden 01.12.04 – 31.05.05. Det er visse muligheterfor et fortsatt arbeidsforhold.Vi yter juridiske tjenester til LOs forbund og medlemmer vesentliginnen rettsområdene stillingsvern, yrkesskade og kollektiv arbeidsretti Midt-Norge regionen. Betydelig prosedyreomfang.Vi søker en person med interesse for rettsområdene og noe erfaring.Vi kan tilby konkurransedyktige vilkår og holder til i modernelokaler i Trondheim sentrum.Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse tiladvokat Karl Inge Rotmo, eller advokat Rune Lium, tlf 73 80 73 80.Søknadsfrist 15.09.04Søknad med attester og CV sendes:LOs juridiske regionskontor Midt-NorgePostboks 3757403 TrondheimMerkes: «Søknad»LO er den ledende arbeidstakerorganisasjonen i Norge. De 25 fagforbundenei LO har til sammen ca 838 000 medlemmer. LOs administrasjon holdertil i sentrale lokaler i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. I tillegg har vidistriktskontorer i hvert fylke. Til sammen er vi ca 240 ansatte, som har ethyggelig, til tider hektisk, miljø på arbeidsplassen.DOMMERFULLMEKTIGStilling som ekstraordinær dommerfullmektigi 1 år er ledig ved Alstahaug tingrett.Tiltredelse etter avtale.Embetet har full fagkrets med sorenskriver og to dommerfullmektiger.Ansettelse skjer på vanlige vilkår.Politiattest vil bli innhentet.Henvendelse til Alstahaug tingrett tlf. 75 07 05 70.Søknad sendes til Alstahaug tingrett , Postboks 44, 8801Sandnessjøen innen 20. september 2004.DOMMARFULLMEKTIGStillinga som dommarfullmektig vil bli ledig vedValdres tingrett fra 1. november 2004.Embetet har full fagkrets og den som vert tilsett kan reknemed allsidig praksis.Strafferegisterutskrift vil bli henta inn for aktuelle søkjarar.Opplysningar om stillinga ved dfm. Hazeland ellersorenskrivar Stoltz i telefon 61 36 59 53 eller 61 36 59 51.Søknadsfrist 1. september 2004 til Valdres tingrett,Postboks 163, 2910 Fagernes.UNIVERSITETET I TROM SØDet juridiske fakultet:1-2 STIPENDIATSTILLINGARi rettsvitskapRef. 04/2831. Avhandlingstemaet er opent, men søkarar innafor våresatsingsområde vil bli prioritert under elles like vilkår. Stillinganeer rekrutteringsstillingar for personar som ynskjer å kvalifisera segvidare for rettsvitskapleg arbeid. Dei som søker bør leggja framfagleg grunngitt framlegg til eit rettsvitskapleg doktorgradsprosjekt/avhandlingstema som og kan innehalde eit rettssosiologisk, rettshistorisk,komparativt eller eit rettsfilosofisk perspektiv.STIPENDIATi samerett/opphavsrettRef. 04/4136. Stillinga er ei rekrutteringsstilling i samerett/opphavsrett.Dei som søker bør leggja fram fagleg grunngitt framlegg til eitdoktorgradsprosjekt/avhandlingstema.Felles for stillingane: Ved fakultetet er det utarbeidd eit doktorgradsprogramsom tek sikte på å føra fram til graden Ph.D. i rettsvitskap.Søkarar må ha graden cand.jur. eller 5-årig mastergrad i rettsvitskapmed god karakter. Fakultetet kan i det enkelte tilfelle godkjennetilsvarande utenlandsk utdanning i rettsvitskap som grunnlag fortilsetjing. Lønn i kode 1017, ltr. 49 - 52, avh. av kvalifikasjonar.Nærare oppl. v/dekan Tore Henriksen, tlf. 77 64 52 37 el. førstekons.Christin Skjervold, tlf. 77 64 52 47 (christin.skjervold@jus.uit.no)SØKNADSFRIST: 13. SEPTEMBER 04Søknader må merkes med stillingens ref.nr.Se ufyllende kunngjøring på www.jobbnord.no el.http://uit.no/tavla/stillinger/UNIVERSITETET I TROM SØ9037 Tromsø. Tlf. 77 64 49 75/77 64 49 77. Faks 77 64 59 70.CICERO jnHålogaland lagmannsrettHålogaland lagmannsrett er en av landets 6 ankedomstoler og har sete i tinghuset i Tromsø.Lagmannsretten er en reisende domstol og dekker Nordland, Troms og Finnmark.I Hålogaland lagmannsrett er det 14 dommere og 9 saksbehandlere.AdministrasjonssjefHålogaland lagmannsrett søker etterny administrasjonssjef med tiltredelse etter avtaleAdministrasjonssjefen inngår i lagmannsrettens ledergruppe ograpporterer til førstelagmannen.Til stillingen ligger:• økonomiforvaltning, herunder budsjett og regnskap• personaladministrasjon• lokaler, utstyr, IKT• administrative oppgaver i forbindelse med saksavvikling• organisasjonsutvikling• deltakelse i administrasjon av felles tinghusVi søker etter: Selvstendig og initiativrik person, som har evnetil samarbeid og til å motivere og inspirere medarbeidere.Det legges også vekt på god skriftlig framstillingsevne.Stillingen lønnes etter kvalifikasjoner innenfor ltr. 50 – 60.Spørsmål om stillingen kan rettes til førstelagmann Arild O. Eidesen,tlf. 77 66 00 35 eller lagmann Dag Nafstad, tlf. 404 07 151.Det er et statlig personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeilebefolkningssammensetningen generelt både når det gjelder kjønn ogkulturelt mangfold.Søknad med bekreftede kopier av attester og vitnemål sendesHålogaland lagmannsrett, postboks 2511, 9271 Tromsø,innen 10. september 2004.CICERO abJuristkontakt 6 • 2004 41

Ledige dommerembeterGjennom den selvstendigestillingen og denhøye faglige kvaliteten erdomstolene samfunnetsfremste konfliktløsningsorganer.Domstolene bidrar tilvern av den enkeltesrettigheter. Et viktig målfor domstolene er åskape tillit i befolkningenved forsvarlig, upartiskog effektiv dømmendevirksomhet.Domstolene har betydeligeutfordringer itilpasningen til nyesamfunnsforhold oglovgivning, samt strukturogoppgaveendringer.Faglig utvikling, inn-føringav ny teknologi oggodt arbeidsmiljø vil hastor oppmerksomhetframover.Dommerarbeidet stillerstrenge krav til fagligdyktighet, personligegnethet og bredyrkes- og livserfaring.For domstolledere vil erfaringog interesse innenforledelse ogpersonalrelaterteoppgaver bli vektlagt.Ved utnevnelsen vildet bli lagt vekt på å gjenspeilemangfoldet i befolkningenmed hensyntil kjønn, alder, kulturellbakgrunn og erfaring.Kvinner oppfordres tilå søke.Eit embete som lagmanni Gulating lagmannsrettDet blir ledig eit embete som lagmann i Gulatinglagmannsrett med snarleg tiltreding. Stillinga vilóg få funksjon som avdelingsleiar. Domstolen blirleia av ein fyrstelagmann og har i tillegg fire lagmenn,30 lagdommarembete, administrasjonssjefog 19 saksbehandlarar. Domstolen har lokale iBergen.Ein konstitusjon som lagdommari Hålogaland lagmannsrettDet blir ledig ein konstitusjon som lagdommar iHålogaland lagmannsrett med snarleg tiltreding.Konstitusjonen varer førebels i ni månader.Domstolen blir leia av ein fyrstelagmann og hari tillegg ein lagmann, 12 lagdommarembete,administrasjonssjef og åtte saksbehandlarar.Domstolen har lokale i Tromsø.Eit embete som tingrettsdommari Asker og Bærum tingrettDet blir ledig eit embete som tingrettsdommar iAsker og Bærum tingrett. Domstolen blir leiaav ein sorenskrivar og har i tillegg 11 dommarembete,tre dommarfullmektigar og 18 saksbehandlarar.Domstolen har lokale i Sandvika.To embete som tingrettsdommari Fjordane tingrettDet blir ledig to embete som tingrettsdommar iFjordane tingrett frå 1. januar 2005. I samanhengmed strukturendringane i domstolane skaldomssoknet til Fjordane tingrett frå 1. januar2005 vere samansett av kommunane Førde,Flora, Askvoll, Fjaler, Gaular, Jølster, Naustdal,Bremanger, Solund, Hyllestad, Høyanger,Hornindal, Gloppen, Stryn, Selje, Vågsøyog Eid. Den framtidige bemanninga ved den nyedomstolen vil vere sju dommarembete/dommarfullmektigar inkl. sorenskrivar og8 saksbehandlarar. Fjordane tingrett skal hakontorstad i Førde.Ein konstitusjon som dommari Oslo skifterett og byskrivarembeteDet blir ledig ein konstitusjon som dommar i Osloskifterett og byskrivarembete i inntil to år frå1. januar 2005.Domstolen blir leia av ein justitiarius og har itillegg fire dommarembete, tre dommarfullmektigarog 46 saksbehandlarar. Domstolen har lokale iOslo tinghus.Eit embete som sorenskrivari Sogn tingrett - (Ny kunngjering)Det blir ledig eit embete som sorenskrivar iSogn tingrett med tiltreding 1. januar 2005.I samanheng med strukturendringane i førsteinstansdomstolaneskal domssoknet til Sogntingrett være kommunane: Sogndal, Aurland,Lærdal, Årdal, Luster, Vik, Balestrand ogLeikanger. Den som vert utnemnd skal leiearbeidet med gjennomføring av samanslåinga avIndre Sogn tingrett og Ytre Sogn tingrett i tidafram mot årsskiftet. Når tinglysingsoppgåvene erført over til Statens kartverk, planlegg domstolen åha 2,5-3 dømmande årsverk medrekna domstolleiar,og 2,5-3 stillingar som saksbehandlarar. Sogn tingrettskal ha kontorstad i Sogndal.• Stilling som lagmann/avdelingsleiarer lønna med kr 705 000,-• Stilling som lagdommarer lønna med kr 645 000,- (basislønn).• Stilling som sorenskrivar (1-9 årsverk)er lønna med kr 625 000,- (basislønn).• Stilling som tingrettsdommarer lønna med kr 590 000,- (basislønn).Frå dette blir det trekt vanleg pensjonsinnskottil Statens pensjonskasse, for tida 2%.Søkjarar må ha juridisk embetseksamen og verenorsk statsborgar. Den som blir utnemnd, måfinne seg i avgjerder om eventuelle endringar iforretningskrinsen og organiseringa av embetet,medrekna samanslåingar med andre embete ogeventuell endring av tittel som følgje av dette.Etter utløp av søknadsfristen vil offentleg søkjarlistevære tilgjengeleg på www.domstol.noYtterlegare opplysningar om embeta får einved å vende seg til:• Domstolleiar ved den aktuelle domstol• Innstillingsrådet for dommere v/sorenskrivarGunnar Lind, tlf. 75 50 40 50• Domstoladministrasjonen v/avdelingsdirektørSissel Endresen, tlf. 73 56 70 00.Søknad med CV, vitnemål og attestar skal sendasttil Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim.Søknadsfrist 14. september 2004.Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling omdommerutnevnelser til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer.CICERO ab42 Juristkontakt 6 • 2004

Politidirektoratet, som del av den sentralepolitiledelse, er et forvaltningsorganunderlagt Justisdepartementet. Politidirektoratethar ansvaret for faglig ledelse,styring og utvikling av norsk politi.Direktoratet, som er lokalisert sentralt iOslo og har 120 ansatte, er et kompetansesenterfor politi- og lensmannsetaten.Det Juridiske FakultetAdjunkt i retsvidenskabwww.ku.dkPolitifag I, Juridisk seksjon søkerRådgiver(vikariat frem til 31. desember 2005,med mulighet for fast ansettelse).Juridisk seksjons arbeidsområde omfatter bl.a. klagebehandlingover vedtak truffet av politiet iforvaltningssaker, behandling av generelle klager påpolitiet, erstatningssaker mot politiet, politiattester,saker tilknyttet strafferegistreringsloven m/forskrifter,stadfestelse av politivedtekter, saker vedrørende vaktselskapsloven,serveringsloven § 16 og koordinering avdirektoratets uttalelser i høringssaker.Stillingen vil få som hovedarbeidsområde å behandlesaker i tilknytning til politiloven, strafferegistreringslovenm/forskrifter, serveringsloven § 16 og vaktselskapsloven.Vedkommende må ellers påregne å blipålagt oppgaver innenfor hele seksjonens ansvarsområde,herunder enkeltsaker og utredningssaker itilknytning til aktuelle lover.Det kreves juridisk embetseksamen. Juridisk arbeidserfaringvil bli tillagt vesentlig vekt. Det samme gjeldergode samarbeids- og kommunikasjonsevner, samt åkunne arbeide selvstendig.Stillingen avlønnes i lønnstrinn 43 – 55 etter statensregulativ.Nærmere opplysninger om vikariatet ved seksjonssjefSteinar Talgø 23 36 42 31, eller seniorrådgiver Ståle A.Svendsen 23 36 42 24.Søknad merket ”04/01825” sendes Politidirektoratet,Postbok 8051 Dep, 0031 Oslo, innen 07.09.2004.En adjunktstilling i retsvidenskab, indtil videre med henblik påarbejdsret, er ledig til besættelse snarest muligt. Til stillingen erdesuden knyttet undervisnings- og administrationsforpligtelse i etretsvidenskabeligt grundfag efter nærmer aftale.StillingenAdjunkten skal forske og undervise i arbejdsret, vejlede specialestuderendesamt indgå i eksamensarbejde og administration påbachelor- og kandidatuddannelsen. Hertil kan komme andre opgaverefter fakultetets bestemmelse. Der henvises i øvrigt til cirkulæreom stillingsstruktur ved højere uddannelsesinstitutioner underUndervisnings-ministeriet http://www.jur.ku.dk/ansatte/vip/KvalifikationskravAnsættelse forudsætter videnskabelige kvalifikationer som ph.d.eller tilsvarende, jf. stillingsstrukturcirkulæret. Ved den samlede vurderingaf den enkelte ansøger lægges der vægt på ansøge-rensforsknings- og undervisningspotentiale. Der henvises i øvrigt til DetJuridiske Fakultets vejledning om besættelse af faste videnskabeligestillinger. Vejledningen kan læses påhttp://www.jur.ku.dk/ansatte/vip/Løn- og ansættelsesvilkårAnsættelsen er tidsbegrænset til 3 år og sker i henhold til overenskomstmellem Finansministeriet og AC. Der ydes et årligt tillæg,som for tiden udgør 43.415,86 (pr. 1. april 2004). Under forudsætningaf fornøden bevilling opslås normalt en lektorstilling, somadjunkten kan søge i åben konkurrence efter udløbet af de tre år.Ansøgningsfrist den 15. oktober kl. 12.00.(j.nr. 601-222-54/04).Alle interesserede uanset alder, køn, race, religion eller etnisk tilhørsforholdopfordres til at søge.Dette opslag kan ikke bruges som grundlag for udfærdigelse afansøgning. Det fulde opslag kan læses på internettet:http://www.jur.ku.dk/stillinger eller rekvireres på telefon:35 32 26 45.PolitidirektoratetBesøk: Henrik Ibsens gt. 10Post: Postboks 8051 Dep., 0031 OsloTlf: 23 36 41 00 Faks: 23 36 42 96www.politi.noDet Juridiske Fakultet er et af seks fakulteter ved KøbenhavnsUniversitet. Fakultetet driver forskning og undervisning inden forde juridiske discipliner. Fakultetets forskning foregår ved Fakultetetstre forskningsafdelinger. Fakultetet omfatter ca. 4.000 studerende,46 fastansatte videnskabelige medarbejdere, ca. 20 ph.d.-studerendesamt ca. 65 i gruppen teknisk administrativt personale, hvortilkommer et stort antal deltidsansatte undervisere. Fakultetetssamlede budget er på ca. 100 mio. kr. Besøg fakultetets hjemmeside:www.jur.ku.dkJuristkontakt 6 • 2004 43

Her er NJ(NJ-logo)Norges JuristforbundKristian Augusts gate 9, 0164 OsloInternett: www.juristforbundet.noE-post: njpost@jus.noTelefon: 22 03 50 50Telefaks: 22 03 50 30Bankgiro: 6058 05 04291Postgiro: 0801 2034874Hovedstyret:Leif Lie (leder)Kari Østerud (nestleder)Nina Sandborg StephensenMarta Johanne Gjengedal (NJ-S)Karl Marthinussen (NJ-A/DNA)Hanne Gillebo-Blom (NJ-P)Eirik Andersen (NJ-Stud)Liselotte Aune Lee (NJ-K)Astrid Lærdal Frøseth (NJ-D/DnD)Administrativ ledelse:Erik Graff (generalsekretær)eg@jus.noGry Hellberg Munthe (forhandlingssjef)gmh@jus.noBritt Solstad (økonomisjef)brs@jus.noWenche Aulie Skaar (personalleder/direksjonssekretær)was@jus.noJan Lindgren (informasjonssjef)jl@jus.noArbeidsrettslig bistand:Ragnhild Bø Raugland (advokat/faglig ansv.)rbr@jus.noAdresse- og stillingsendringer:E-post: medlemsarkiv@jus.noBank- og forsikringstilbud:Medlemsrågiveren, tlf 04700www.medlemsradgiveren.noEnergitilbud:NorgesEnergi AS, tlf 810 33 700www.norgesenergi.noBensintilbud:Rabattkort hos Hydro TexacoHenv. Norges Juristforbund, tlf 22 03 50 50Medlemskap fortoppledere i statenDe av våre medlemmer som innehar de øverste lederstillingene i statsforvaltningenhar i enkelte tilfeller kommet i en problematisk situasjon fordi de både er medlemmerav en arbeidstakerorganisasjon og samtidig representerer staten som arbeidsgiver.Dette er det nå ryddet opp i.Representantskapsmøtet i februar 2004 vedtok å innføre et eget forum for slikemedlemmer som er unntatt det kollektive lønns- og tariffarbeidet. Den nye paragrafeni vedtektene lyder slik:§ 3 – 6 – 2 Statlige lederstillingerMedlemmer som innehar sentrale lederfunksjoner i statlig forvaltning så som departementsråd,ledere av direktorat, riksadvokaten og øvrige stillinger på samme nivå kan etter eget ønske ståtilsluttet NJs forum for statsansatte ledere i stedet for den ordinære medlemsgruppen i virksomheten.NJs forum for ledere er faglig og organisatorisk tilordnet NJ-S, men medlemmene omfattesikke av det kollektive lønns- og tariffarbeidet, og medlemmene kan heller ikke tas ut i arbeidskonflikt.For øvrig gjelder alle rettigheter og plikter i medlemskapet.Avklaring av hvilke medlemmer som omfattes av ordningen, avgjøres av hovedstyret.Bjørn Solbakken ny DnD-lederSorenskriver Bjørn Solbakken fra Haugesund overtok som ny leder av Den norskeDommerforening (NJ-D) på årsmøtet i foreningen før sommeren.Med seg i det nye styret har han Astrid Lærdal Frøseth (nestleder), Anne EllenFossum, Margarete Hoff og Karl Arne Utgård. Varamedlemmer er Vigdis Bygstad,Nils Asbjørn Engstad, Gunnar Hanssen og Yngve Svendsen.Hotelltilbud:Se under Medlemskap på www.juristforbundet.no

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30SJ-tillitsvalgtevil lære merOver 50 tillitsvalgte i Skatteetatens Juristforeninghar allerede meldt seg på kurset 1.-2.september for å lære mer om hvordan de kangjøre en god jobb i vervet sitt. Dette er ny rekord,og styret er svært entusiastiske.På programmet står bl.a. en gjennomgangav årets hovedtariffoppgjør, den nyeLønns-ABC som foreningen har utviklet ogtaktikken for de kommende lokale lønnsforhandlingene.Andre temaer er profilering avforhandlingsjurister i media, Hovedavtalensbestemmelser om informasjon, drøfting ogforhandling – dessuten forhandlinger vedomorganisering.Anders Ryssdalny DNA-lederAnders Ryssdal (48) er valgt til ny leder av DenNorske Advokatforening. Den nye lederen har værtpartner i Wiersholm, Mellbye & Bech siden 1993 oghar grunnlagt firmaets Europa- og konkurranserettsavdeling.Han har tidligere vært universitetsstipendiatog advokat hos Regjeringsadvokaten.Ryssdal fikk møterett for Høyesterett i 1989 og er dr. juris fra 1995. Han har vært medlemog leder for en rekke lovutvalg og har skrevet flere bøker.Øvrige medlemmer av Advokatforeningens hovedstyret er Bjørn H. Borg (nestleder),Ellen Holager Andenæs, Randi Birgitte Bull, Jens Otto Haugland, JohnnyHolmen, Stig Halvor Langmoen, Egil Malm, Kai Frobøse Moss, Tor Lars Onarheim ogOdd Wisløff.Nettverk for juristenei helseforetakeneDeltakerne på diskusjonsmøtet iTrygdeetatens Juristforening om omstillingeni etaten.Trygdejuristenediskuterte omstillingerTrygdeetatens Juristforening (TJ) arrangertefør sommeren et diskusjonsmøte for å behandleomstillinger i trygdeetaten, spesieltorganiseringen av klage- og ankebehandlingen.Det pågår mye omstillingsarbeid i trygdeetaten.For tiden er det særlig fokus på videreutvikling av fylkesnivået. I et drøyt år harHedmark, Oppland og Sør-Trøndelag prøvetut regionalisering av klage- og ankebehandling.En endret organisering av fylkesnivået,som særlig berører klage- og ankebehandlingen,angår jurister spesielt. Temaet engasjerer,og TJs medlemmer er bl.a. opptatt avat videre organisering skal bidra til å fremmekvaliteten i saksbehandlingen.Styret i TJ inviterte derfor noen medlemmertil et diskusjonsmøte i begynnelsen avjuni. Deltakerne var særlig opptatt av dentette koblingen mellom fylkesnivåets ansvarfor å drive faglig oppfølging og den kompetansensom genereres i klage- og ankebehandlingen.Jurister i landets helseforetak var samlet i Oslo i tiden 3.–4. juni for å etablere et nettverk. Nettverketkan bli en ressurs som styrker juristmiljøet og de juridiske tjenestene i helseforetakene.En sideeffekt vil være at administrasjonen og rådgivningen innad i foretakene og på tvers vil blimer effektiv. Nettverket bør derfor være en interessant ressurs for helseforetakenes ledelse.Det samlede antall jurister ansatt i helseforetakene er 50. Juristene er ulikt organisatoriskplassert og har ulik funksjon. Antallet stillinger er dessuten ulikt i de enkelte helseforetak.Flere helseforetak har eksempelvis kun én juriststilling, noen har ingen, mens enkelte har 6-8. Likevel håndterer de samme spørsmål og problemstillinger, og har felles interessergjennom fag, funksjon og virksomhet.Mette-Sofie Kjølsrød fra Norges Juristforbunds sekretariat informerte om forbundetstjenester spesielt for jurister i helseforetak. I den forbindelse ble det nedsatt en gruppe somskal jobbe med å stifte en medlemsgruppe for jurister i helseforetakene innfor medlemsseksjonenNJ-Privat.Jurister fra helseforetakene stod selv for det faglige programmet som bl.a. inneholdtfølgende tema: Helseforetaksjus, helserett, organisering av ikke-medisinske støttetjenester,meningsutveksling om juristrollen – ansvar og oppgaver i helseforetaket.Deltakerne opplevde samlingen som svært vellykket, både sosialt og lærerikt. Neste årsnettverksmøte er allerede bestemt og legges til Haugalandet og Geitungen fyr.Randi Borgen, Ullevål universitetssykehusSkatteetatens Juristforening med håndbokStyret i Skatteetatens Juristforening (SJ) har utarbeidet en Lønns-ABC. Den er ment somet hjelpemiddel ved lokale lønnsforhandlinger for både ferske og mer erfarne tillitsvalgteinnefor skatteetaten. Styret har ambisjoner om å oppdatere og utvikle ABCen etter åretslokale lønnsforhandlinger, så de innbyr brukerne til å komme med tilbakemeldinger.Juristkontakt 6 • 2004 45

Hva skjer?Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Fagkurs forskattejuristeneStyret i Skatteetatens Juristforening arrangereri høst to fagkurs for sine medlemmer.Advokat Thor Leegaard fra KPMG law advokatfirmaog seniorrådgiver Omar G. Dajanifra Finandepartementet skal en hel dag ta forseg EØS-avtalen og norsk skatterett.Kursene arrangeres 30. august i Trondheimog 3. september i Oslo. Medlemmenefår tilsendt invitasjon.Nytt hotelltilbud i OsloKvinnenettverket på nettetNorges Juristforbunds kvinnenettverk, Justitias Døtre, harmøtt imponerende respons og har allerede avholdt tosprengfulle åpningssamlinger. Nettverket har nå fått egnesider på www.juristforbundet.no, der medlemmer av beggekjønn kan finne oppdatert informasjon om nettverket ogaktivitetene som settes i gang. Kontaktperson i sekretariateter Karen Oppegaard Haavik koh@jus.no@Send oss e-postadressen din!Stadig mer av informasjonen til medlemmenefra Norges Juristforbund sendesmed e-post. For at du ikke skal gå glipp avnoe, ber vi alle medlemmer sende oss e-post adressen sin så snart som mulig.Send e-post adressen til medlemsarkiv@jus.no.Hit sender du også alle endringer i e-post adresse, adresse eller arbeidssted.Og Norges Juristforbunds sekretariat takkerså mye på forhånd! Hjelp oss å være tilbedre hjelp for deg!Nok et hotell er kommet med i rabattpakken for Norges Juristforbunds medlemmer:Hotell Bastion i Oslo. Avtalen for dette hotellet gjelder fra 1. juni i år og ut 2005.Enkeltrom med frokost koster kr 795,- på hverdager og 695,- i weekends. Deluxerom kosterkr 995,-, og dobbeltromstillegget er kr 200,-. Rabatten er gitt ut fra hotellets standard priser, oghotellet kan selv gi enda gunstigere tilbud i kortere kampanjeperioder. Se www.hotelbastion.no.Bestilling direkte til hotellet på tlf 22 47 77 00. Rabattene forutsetter at det oppgis en kode.Denne får du av Jorunn Nagel Rygge jnr@jus.no i sekretariatet.Nye fastrentesatser for medlemmerDnB NOR og Postbanken har satt ned renten for NJs medlemmer på nye boliglånmed fast rente med virkning fra hhv. 9. og 13. juli 2004.For DnB NOR er de nye nominelle satsene:• 1 års bindingstid 3,00 prosent (uendret fra forrige justering)• 3 års bindingstid 4,20 prosent• 5 års bindingstid 4,95 prosent• 10 års bindingstid 5,65 prosentSatsene gjelder for lån større enn 1 million kroner og innenfor 60 prosent av lånetakst.Andre beløpsintervaller har tilsvarende endring.Her er de nye nominelle satsene fra Postbanken:• 3 års bindingstid 4,40 prosent• 5 års bindingstid 5,15 prosent• 10 års bindingstid 5,85 prosentSatsene gjelder for lån innenfor 60 prosent av lånetakst.Penger å spare påfordelprogrammerMedlemmer av Norges Juristforbund får somkjent gunstige betingelser på en rekke bankogforsikringstjenester gjennom en samarbeidsavtalesom forbundet og de fleste andremedlemsforeningene i Akademikerne harinngått med DnB NOR konsernet. Medlemsbetingelseneer for de aller fleste produkteneklart bedre enn det individuelle kunder kanoppnå hos de fire selskapene som omfattesav avtalen – Vital Forsikring, Vital Skade, Dennorske Bank og Postbanken.Boliglån er et produkt som byr på innsparingsmuligheter.Selv om dagens rentenivå errekordlavt, er det penger å spare på medlemstilbudene.Inngangsporten til disse tilbudeneer fordelsprogrammene – i DnB heterde Total og Saga. De har en mindre årsavgift,men også denne er rabattert for medlemmer.La oss se på et eksempel: Tenk oss at duetter en rådgivningssamtale med DnB er blittprogramkunde med nettbanktilknytning og hargjort avtale om sparing. Du tar opp et vanligboliglån, et annuitetslån på 1 500 000 kronersom ligger innenfor 80 prosent av låneverdien.Det skal nedbetales over 20 år. Per juli 2004 vilden nominelle renten være 3,23 prosent. Deter 0,28 prosentpoeng bedre enn for individuelleprogramkunder. Den tilsynelatende lilleforskjellen utgjør hele 4 200 kroner årlig.Et annet eksempel, som også forutsetterat du deltar i et fordelsprogram: Lånet er detsamme som ovenfor, men ligger innen for 60prosent av låneverdien. Her senkes renten formedlemmene fra (per juli 2004) 3,10 til 2,75prosent, altså med 0,35 prosentpoeng. Dennefordelen utgjør hele 5 250 kroner årlig!Dersom du går inn på www.medlemsradgiveren.no,vil du finne de enkelte fordelsprogrammenenærmere beskrevet. Her finnerdu også medlemsprisene. Bl.a. gjelder detden årlige programprisen som er halvert tilkr 390 for Total og kr 570 SAGA Sølv.De fleste har behov for en gruppelivsforsikring.Også her vil medlemskapet i NorgesJuristforbund gi merkbare fordeler. For allemed gjeldsforsikring på lån i den størrelsenvi nevnte ovenfor, kan det fort dreie seg ominnsparinger på opptil 4 000 kroner årlig,avhengig av kundens alder. Henvend deg tilMedlemsrådgiveren på tlf 04700 og finn uthva de kan tilby deg.46 Juristkontakt 6 • 2004

SKJER?✂Kurs i håndtering av endringsprosesserOffentlig sektor er i utvikling, og mange avvåre medlemmer og tillitsvalgte blir omfattetav interne endringer i egen virksomhet ellerendringsprosesser som gjelder større delerav forvaltningen. Samtidig er det varslet omfattendefornyelse av offentlig sektor, etsynspunkt som samler tverrpolitisk støtte.Kravet om større effektivitet og større avkastningpå midler som investeres i offentlig virksomhet,kommuniseres tydelig.Som tillitsvalgt er det viktig å kunne finnesin posisjon i lokale endringsprosesser. Akademikernehar uttrykt noen synspunktergjennom sin holdning til lønnsdannelse ogutviklingen av offentlig sektor. Håndtering avendringsprosesser lokalt vil likevel stille dentillitsvalgte ovenfor store utfordringer. Hvordanskal medlemmenes interesser ivaretas,hva er medlemmenes interesser, hvilke red-Norges Juristforbund, Samfunnsviternes Fagforening ogSamfunnsøkonomenes Forening inviterer sine tillitsvalgte tilkurs i håndtering av endringsprosesser i etater og virksomheterpå Rainbow Vettre Hotel i Asker torsdag 4. november2004 kl 11.00 – fredag 5. november 2004 kl 14.00.PÅMELDING TIL KURSHVAUNDERTEGNEDE MELDER SEG PÅ FØLGENDE KURS:skap ligger i lov- og avtaleverket, og hvilkemål skal man ha for arbeidet?Kurset fokuserer på viktige utviklingstendenseri offentlig forvaltning og mer konkretpå de tillitsvalgtes rolle i slike prosesser.Kurset er primært tilpasset statlig sektor,men interesserte fra kommunal sektor kanogså delta.Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.Reiseutgifter dekkes etter billigste billettprisfor rutegående transportmidler. Det settesikke opp felles transport. Deltakerne henvisestil rutebuss fra Oslo Bussentral.Påmelding skjer på www.juristforbundet.no(under «Tillitsvalgte») eller ved å fakse/sendeinn påmeldingsslippen nedenfor (faks 22 1151 18) innen 20. september 2004.Kurs i konflikthånderingNorges Juristforbunds seksjon NJ-Sinviterer tillitsvalgte i stat, kommune ogNAVO-området til kurs i konflikthåndteringpå Tyrifjord Hotell, Vikersundtorsdag 18. november 2004 kl 11.00 –fredag 19. november 2004 kl 14.00.Kursets målsetting er å gi tillitsvalgte enplattform for håndtering av konflikter på arbeidsplassen.Det tas utgangspunkt i arbeidsmiljølovenskrav til psykososialt arbeidsmiljøog gis en tematisk gjennomgangav hvordan man håndterer konflikter og trakassering.Kurset ledes av Harald Pedersen,jurist og forfatter av boken «Arbeidsmiljøloven§ 12 og psykososialt arbeidsmiljø.»Deltagelse og opphold i enkeltrom ergratis. Reiseutgifter dekkes etter billigstebillettpris for rutegående transportmidler.Deltakere som reiser via/fra Oslo, skal benytteoppsatt buss fra Oslo Bussterminal (sebekreftelsesbrev).Påmeldingskjer på www.juristforbundet.no(under«Tillitsvalgte») ellerved å sende inn slippennedenfor innen20. september 2004.Kurs i håndtering av endringsprosesser 4.-5. november 2004 på Vettre Hotell(påmeldingsfrist 20. september 2004)Kurs i konflikthåndtering 18.-19. november 2004 på Tyrifjord Hotell (påmeldingsfrist 20. september 2004)Det årlige bedriftsjurist-/bedriftsadvokatkurset (Åsgårdstrandseminaret) 22.-23. oktober 2004 (påmeldingsfrist 8. september 2004)Hotell fom. lunsj 1. dag tom. lunsj 2. dag kr 1.858,-Hotell fom. overnatting til 1. dag tom. lunsj 2. dag kr 2.753,-Send samlefaktura (hvis flere fra samme bedrift)Medlem av NJ-PPÅMELDINGEN ER BINDENDE!Medlemsnr (se baksiden av bladet): ________________________________________________Navn: ________________________________________________________________________Stilling: _______________________________________________________________________Arbeidssted: ___________________________________________________________________Adresse: ______________________________________________________________________Tlf. arbeidssted: ________________________ E-post: _______________________________________________________________________ den _______________________________ 2004______________________________________________________________________________UnderskriftPÅMELDING:Norges Juristforbundv/Solveig Dahl KongsvikKristian Augusts gate 9, 0164 OsloPåmelding også påwww.juristforbundet.no(under «Tillitsvalgte»).For Åsgårdstrandseminaret påwww.juskurs.no(under «Det årlige bedriftsjurist-/bedriftsadvokatkurset»).SPØRSMÅL:Solveig Dahl Kongsvik,tlf. 22 03 50 09, faks 22 11 51 18,e-post: sdk@jus.no.

Hva skjer?Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Ny modell for opplæring av tillitsvalgteNorges Juristforbund driver systematiskopplæring av sine tillitsvalgte. Spesielt de tillitsvalgteinnen det statlige tariffområdet haret bredt kurstilbud, takket være tilskudd fraArbeidstakerorganisasjonenes opplysningsogutviklingsfond, såkalte OU-midler. Kursenebekjentgjøres i Juristkontakt, på nettstedetwww.juristforbundet.no og i en del tilfellerved personlig invitasjon.Kursmodellen ble fornyet og tilpassetdagens behov mot slutten av 2002. Etter etårs utprøving er modellen evaluert og justert,slik at opplæringen av de tillitsvalgte fra 2004er både behovstilpasset, strukturert og fleksibel.Kursene holdes vanligvis av erfarnemedarbeidere fra sekretariatet, men eksternebidragsytere hentes inn ved behov.Opplæringen suppleres med informasjon ogverktøy for tillitsvalgte som legges ut og oppdaterespå www.juristforbundet.no.Utover det som ligger i kursmodellen,holdes det kurs for tillitsvalgte innen NJ-K ogNAVO San/NAVO Helse etter behov. Foreløpigdrives det ikke tillitsvalgtopplæring innenforprivat sektor.StartpakkeStartpakken er primært beregnet på nye tillitsvalgtei det statlige tariffområdet og bestårav et introduksjonskurs og et forhandlingskurs,begge over tre dager. Målsettingener at de nye tillitsvalgte skal få nødvendigkunnskap til å kunne fungere godt i sitt nyeverv. Begge kursene holdes normalt toganger årlig og tar for seg policy, regelverkog praktiske ferdigheter.SpesialkursDe tematiske spesialkursene er primært beregnetfor tillitsvalgte i det statlige tariffområdet,men er også åpne for tillitsvalgte fraandre tariffområder som finner temaeneinteressante. I noen tilfeller arrangeres slikekurs i samarbeid med andre akademikerforeninger.Det stilles ikke krav om fullført startpakkefor å delta på spesialkurs.Spesialkursen arrangeres etter behov ogikke nødvendigvis med faste tidsintervaller.For 2004/2005 legges det opp til kurser i konflikthåndteringog håndtering av endringsprosesseri offentlig sektor.SeniorpakkeFor erfarne tillitsvalgte i stat og kommunelegges det opp til en årlig fagkonferanse(«Hankø-konferansen») innen tidsaktuelle ogsentrale temaer. Konferansen er ikke åpen,men bekjentgjøres ved personlig invitasjon.Også hovedstyret og styrene i NJ-S og NJ-Kinviteres til konferansen. Som regel inviteresdet et antall eksterne foredragsholdere tildette arrangementet.ModulerHer er emner fra hele opplæringsmodellendelt opp og omarbeidet til kortere kursmoduler.Dette er et tilbud til medlemsforeningerog –grupper innenfor det statlige tariffområdetsom ønsker å holde kurs for egne tillitsvalgte.Én eller flere moduler settes da sammentil et kurs ut fra tematiske behov og tidsbegrensninger.Eksemplar på moduler som tilbys i2004/2005 (mer informasjon ved henvendelsetil sekretariatets forhandlings- og bistandsavdeling):Forhandlingsteknikk, emner fraHovedavtalen, omstilling i offentlig sektor,inkluderende arbeidsliv og seniormedarbeideressituasjon, Norges Juristforbunds oppbyggingog virkemåte, forhandlingsbestemmelseri Hovedtariffavtalen.Åsgårdstrandseminaret 2004 for NJ-PNorges Juristforbunds seksjon NJ-P inviterer sine medlemmer til Det årligebedriftsjurist-/bedriftsadvokatkurset på Åsgårdstrand Hotell, Åsgårdstrand,fredag 22. oktober 2004 kl 11.00 – lørdag 23. oktober 2004 kl 14.00.En rød tråd i programmet vil være juridisk avdelings/internjuristens/advokatensrolle i bedriftens risikostyring – legal risk. Fokus vil være hvordan juristenkan være med på å styrke selskapets omdømme. Forbehold om endringer.Kursavgiften er kun kr 1.000,- for NJ-Ps medlemmer, kr 1.750,- for ikkemedlemmer.For deltakere som ikke bor på hotellet, faktureres et tillegg på kr400,- for lunsj med drikke første kursdag og vinsmaking. Hotellalternativer:Fom. lunsj 1. dag tom. lunsj 2. dag kr 1.858,- eller fom. overnatting til 1. kursdagtom. lunsj 2. dag kr 2.753,-.Påmelding skjer på www.juskurs.no (under «Det årlige bedriftsjurist-/bedriftsadvokatkurset»)eller ved å fakse/sende inn påmeldingskupongen (faks 22 11 51 18) innen 8. september 2004.NJ-kalenderen• Skatteetatens Juristforening(medlemsforening under NJ-S),fagkurs for medlemmene 30. august2004, Rica Hell Hotel, Trondheim.• Skatteetatens Juristforening(medlemsforening under NJ-S), kursfor tillitsvalgte 1.-2. september 2004,Tyrifjord Hotell, Vikersund.• Kurs for tillitsvalgte i kommunesektoren,2.-3. september 2004, SannerHotell, Gran.• Skatteetatens Juristforening (medlemsforeningunder NJ-S), fagkursfor medlemmene 3. september 2004,Oslo Kongressenter Folkets Hus,Oslo.• Forhandlingskurs for tillitsvalgte(utvidet) 8.-10. september 2004 påFirst Hotell Victoria, Hamar (statligsektor).• Forhandlingskurs for tillitsvalgte(ekstra) 16.-17. september 2004 påQuality Oslo Airport Hotel,Gardermoen (statlig sektor).• NJ-P: Åsgårdstrandseminaret,22.-23. oktober, Åsgårdstrand Hotell.• Kurs for tillitsvalgte: Håndtering avendringsprosesser 4.-5. november2004, Rainbow Vettre Hotel(statlig/kommunal sektor).• Kurs for tillitsvalgte:Konflikthåndtering, 18.-19. november,Tyrifjord Hotell, Vikersund (statlig/kommunalsektor).• PolitiembetsmennenesLandsforening (medlemsforeningunder NJ-S), tillitsvalgtkurs og årsmøtenovember 2004.Mer om kursene og møtene finner dupå www.juristforbundet.no. Vi tar forbeholdom at påmeldingsfristen er uteeller at arrangementene kan være fulltegnet.48 Juristkontakt 6 • 2004

Ny stillingeller adresse?Medlemsnummer (se baksiden av Juristkontakt):Navn:Eksamenssemester og -år:Telefon arbeid (direkte):E-post:Mobil:Gammelt arbeidssted:Nytt arbeidssted:Ny tittelFra dato:Ny privat adresse:Betaling av medlemskontingent:AvtaleGiroGiroblankettØnsker ikke å bli nevnt under «Ansettelser og utnevnelser»i Juristkontakt/på nettstedetØnsker ikke informasjon om medlemsfordeler fra NJssamarbeidspartnereØnsker ikke informasjon fra NJ på e-post• Sendes til: Norges Juristforbund, Medlemsarkivet,Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo.• Sendes på telefaks 22 11 51 18.• Endringer kan også skje direkte på nettstedet(se under «Medlemskap»).Annonseri JuristkontaktOpplag 200415 035 eksemplarer(november 2003)AnnonsekontaktDagfrid HammersvikMediaFokus ASPostboks 85, 1541 VestbyTlf 64 95 29 11Mobil: 93 06 51 80Faks 64 95 34 50E-post: dhamme@online.noUtgivelsesplan 2004NrMateriellfristproduktannonserMateriellfriststillingsannonser1 13.01 15.01 27.012 17.02 19.02 02.033 18.03 22.03 01.044 27.04 29.04 11.055 01.06 03.06 15.066 10.08 12.08 24.087 14.09 16.09 28.098 19.10 21.10 02.119 23.11 25.11 07.12Annonsepriser 2004UtgivelseFormat 4 farger Sort Sort + 1 Sort + 21/1 side 18 025 11 145 12 880 15 3801/2 side 13 720 6 720 8 575 11 8751/3 side 11 875 4 795 6 680 9 9151/4 side 11 145 4 090 5 655 8 5751/8 side 1 970Inn- og utmelding skal skje skriftlig, per e-post eller på elektronisk skjema på forbundetsnettsted. Endringer av adresse, stilling eller annen kontaktinformasjon skalmeldes inn på samme måte. Dette gjelder også registrering av e-postadresse.Utmelding skal skje skriftlig med 1 måneds varsel pr. 1. januar eller 1. juli.Internett: www.juristforbundet.noE-post: medlemsarkiv@jus.noAndre formater/priser etter avtale. Reklamasjonsrettenbortfaller hvis materiellfrist ikkeoverholdes. Reklamasjoner, rettelser ogstoppordre må gis skriftlig.Annonseformater/løst eller stiftet bilag:Henvendelse annonsekontakten.Byråprovisjon: 3,5%

KLART SVARForhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp deproblemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om.Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til nj-post@jus.no eller til NorgesJuristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar».Av Gry HellbergMunthegmh@jus.noForhandlingssjefLokale lønnsforhandlinger:– Ingen skal utelukkes!Vi har fått urovekkende mange tilbakemeldinger fra medlemmer om at de ekskluderes fra åfremme krav i lokale forhandlinger fordi de er i permisjon, i vikariat eller annen midlertidig stilling.Enda mer urovekkende er det at det ikke er arbeidsgiver som vil begrense hvem som skalkunne fremme krav eller prioriteres, men våre egne tillitsvalgte. Det viser seg at mange av våretillitsvalgte «vedtar» at medlemmer i permisjon, vikariat eller annen midlertidig ansettelseikke skal kunne fremme krav, eventuelt ikke skal prioriteres i lokale lønnsforhandlinger.Naturligvis ser vi et dilemma for bådearbeidsgiverne og våre tillitsvalgte:Lokale lønnstillegg gis ofte ut fra envurdering av siste års innsats, og desom har hatt et års permisjon, harstrengt tatt ikke ytt noe det siste året.Midlertidig ansatte vet man dessutenaldri hvor lenge man har.Men fra Norges Juristforbunds sidekan vi likevel ikke akseptere disse argumentene.Soleklar lønnspolitikkNorges Juristforbund står for lokal individuelllønnsdannelse basert på en vur-dering av kompetanse, innsats og faglig/administrativtansvar. Det er en selvfølgeat alle våre medlemmer skalkunne fremme krav under de lokale forhandlingene,enten de er i permisjoneller midlertidig ansatt.Det er viktig å huske at lønn skalvære et aktivt personalpolitisk virkemiddel.En av de viktigste forutsetningenefor kvalitet på offentlige tjenester er tilgangpå rett kompetanse. Skal arbeidsgiverog tillitsvalgte i samarbeid kunnerekruttere og beholde kvalifisert personell,må bruken av lokale lønnstilleggmykes opp, ikke begrenses!I dag er det svært vanlig med til delslange engasjement og vikariat, og dealler fleste har jobbet en god stund førde tar ut permisjon. I de aller fleste tilfellervet både vi som tillitsvalgte ogarbeidsgiver hva hver enkelt er god for,enten han eller hun er midlertidig ansatteller i permisjon. Vurderingen avden enkeltes kompetanse, innsats ogansvar burde derfor ikke være et problem,selv om vedkommende ikke eraktivt på plass under eller rett før forhandlingene.Eksklusjon slår tilbakeOfte brukes at vedkommende er i midlertidigstilling eller permisjon som etskalkeskjul for å ikke gi lokale lønnstillegg.Den egentlige grunnen er at detikke oppfattes som rettferdig av de andrepå arbeidsplassen, at de som ikke ertilstede i det daglige skal få lønnstillegg.Når dette er den egentlige grunnen til åekskludere kolleger fra lønnsforhandlinger,bør man stille seg selv minst tospørsmål:• Hvem tjener på det?• Hva er rettferdig lønn?Ved å ekskludere en kollega i permisjoneller midlertidig stilling bidrar du tilå skape en lønnsforskjell. Hvis dennekollegaen innehar en kompetanse virksomhetentrenger, blir skjevheten etterall sannsynlighet rettet opp i neste lo-50 Juristkontakt 6 • 2004

Av Hilde Gunn Avløyp hga@jus.noForhandlingsleder (ansv. stat)kale forhandling. Det innebærer at storedeler av neste års pott er bundet til årette opp skjevheter du selv har værtmed på å skape. Hvem er tjent med det?Mange mener at det er arbeidsgiversplikt å ivareta de midlertidig ansatteog dem som er i permisjon, eventueltved 2.3.4 forhandlinger. Problemeter at midlene er begrenset, og all erfaringviser at det arbeidsgiver kan lasteover på de årlige lokale forhandlingene,laster han nettopp dit. Hvem er tjentmed det?Påvirk de subjektive kriterieneRettferdig lønn er vanskelig å definereog enda vanskeligere å oppnå. Mangeoppfatter lokale lønnsforhandlingersom «trynefaktortillegg». Det er klart atenhver individuell vurdering vil værenettopp en vurdering av individet.Norges Juristforbund står for enlønnspolitikk basert på en vurdering avden enkeltes kompetanse, innsats ogfaglig/administrativt ansvar. Dette ersubjektive kriterier og kan selvsagt oppfattessom «trynefaktorer».Her kan man søke støtte i den lokalelønnspolitikken. Som tillitsvalgt skal duvære med på å lage en lokal lønnspolitikksom bl.a. innholder kriterier forvurdering av lønn. Jo mer gjennomarbeidetlønnspolitikken er, desto lettereer det å akseptere hvilke kriterier manbruker for å vurdere medlemmene oppmot hverandre. Avhold medlemsmøter,slik at hvert enkelt medlem kjennervirksomhetens kriterier for vurdering avlønn. Det vil lette arbeidet forut for ogetter forhandlingene.Spesielt for fødselspermisjonDet er i strid med likestillingslovendersom lovpålagt fødselspermisjon(9 uker for kvinner og 4 uker for menn)får negative konsekvenser for permisjonstakerenslønnsutvikling. Det erogså i strid med loven å nekte lønnstilleggfor personer som skal ut i permisjon.Bruddet i justeringsoppgjøret:Påvirker lokale forhandlinger«Har vært inne på nettsidene til forbundet og Akademikerne, men kanikke finne noe resultat fra justeringsoppgjøret. Når får vi informasjon?Og hva skjer i forhold til de lokale forhandlingene?»Du er nok ikke den eneste som har henvendtdeg til sekretariatet med dissespørsmålene, og jeg skal gi en kortoversikt over hva bruddet i justeringsoppgjøretfår å si for gjennomføringenav de lokale forhandlingene til høsten.Hovedtariffoppgjøret, som ga ny Hovedtariffavtalefor staten med virkning fra1. mai 2004 til 31. april 2006, medførteogså at det ble avsatt midler til ågjennomføre sentrale justeringsforhandlinger.Disse forhandlingene føres mellomArbeids- og administrasjonsdepartementetog hovedsammenslutningene.Tvistebehandlingen vil ta tidDe sentrale partene forsøkte ågjennomføre disse forhandlingene førsommerferien. Dessverre var det ikkemulig for partene å komme til enighet,og forhandlingene endte derfor i bruddom ettermiddagen 30. juni.Saken er nå til tvistebehandling iStatens lønnsutvalg. Dato for behandlinger ikke endelig fastsatt, men det tassikte på uke 38. Lønnsutvalget har, sålangt jeg har kunnet bringe på det rene,aldri behandlet et sentralt justeringsoppgjørtidligere. Slik sett er det kanskjemerkelig at situasjonen ikke har gitt ossenda flere spørsmål om hva som skjer!Et sentralt justeringsoppgjør har etrelativt mye større volum enn den tradisjonellebehandlingen av tvister i lokaleforhandlinger. Lønnsutvalget vil dermedtrenge noe tid til forberedelse oggjennomføring av tvistesaken. Når resultatetforeligger, vil det bli formidletpå www.juristforbundet.no så snart detlar seg gjøre.Lokal forhandlingsfrist utsattJusteringsoppgjøret kan gi endringersom påvirker utgangspunktet for de lokaleforhandlinger. Stillingskoder kan blinedlagt eller endret, nye koder kan opprettes,lønnsrammene eller lønnspennenekan endres, visse grupper avstillinger kan få lønnsopprykk, eventueltkan det avsettes midler fra justeringsoppgjørettil virksomheter eller områdersom skal forhandles i de lokale forhandlingenetil høsten.Dette betyr at bruddet i justeringsoppgjøretfår virkning for gjennomføringenav de lokale forhandlingene.Som et resultat av bruddet er derfor fristenfor gjennomføring av de lokale forhandlingeneutsatt fra 1. oktober til 31.desember i år, jf. også PM 8/2004, pkt. IV.På enkelte større forhandlingsstederhar forberedelsene til de lokale forhandlingenestartet allerede, og eventueltfastsatt fremdriftsplan må derforjusteres i tråd med den utsattegjennomføringen som bruddet i justeringsoppgjørethar medført.Lokal gjennomføring som førFor øvrig vil de lokale forhandlingene bligjennomført etter samme innretningsom tidligere. Våre tillitsvalgte på destatlige forhandlingsstedene vil få generellinformasjon og tips fra sekretariatetfør forhandlingene starter.Men spørsmål fra medlemmene omhva som skjer ved det enkelte forhandlingsstedog hvilke frister som gjelder,må rettes til de lokale tillitsvalgte. Deter de som sitter med den lokale fremdriftsplanenog oversikten.Juristkontakt 6 • 2004 51

Av Brit-Toril Lundt btl@jus.noForhandlingsleder(ansv. kommune)Vanskelig kommuneøkonomi:– De ansatte skal ikketa regningen!De siste par månedene har sekretariatet mottatt flere spørsmål fra medlemmer og tillitsvalgte i kommunesektorenom arbeidsgiver ensidig kan ta fra de ansatte opparbeidede goder. Det kan dreie seg ombetalt spisepause, ekstra fridag og/eller kortere arbeidsdager i romjulen, fri pensjonsordning og ikkelovpålagte forsikringsordninger.Disse eksemplene går igjen, selv om deter variasjoner både i type og antall goder.Begrunnelsen er at kommunen måspare penger. Denne trenden sprer segfra kommune til kommune i stor fart, såden er tydeligvis svært smittsom.Fremmes som hastesakerFremgangsmåten arbeidsgiver brukerfor å fjerne disse godene er forskjellige.De tillitsvalgte kan bli kalt inn til et informasjonsmøteog fortalt at det er besluttetat godet skal fjernes. Det henderogså at saken blir lagt frem i administrasjonsutvalget,og av og til innkallerarbeidsgiver lokale tillitsvalgte til forhandlinger.Men sakene har nesten alltiddet til felles at det haster. Saken måavgjøres nå!Dette medfører at de tillitsvalgte sjeldenfår tid og anledning til å spørre medlemmeneom deres synspunkter eller takontakt med sentrale ledd i egen organisasjonfor å innhente råd om hvordan deskal forholde seg. Det er derfor bare énmåte å takle dette på: Si nei! Hastverkstrategienlykkes altfor ofte.Inngår i avtalte arbeidsvilkårDe nevnte goder har gjerne vært en delav arbeidsvilkårene i den aktuelle kommuneni 30-40 år. 60-, 70- og 80-talletblir som oftest nevnt når jeg spør omhvor lenge ordningen(e) har vart. I en deltilfeller kan man finne dokumenter somforteller hvordan ordningen ble til. Detforeligger altså forhandlingsprotokoller,vedtak fra «medbestemmelsesutvalg»(administrasjonsutvalglignende fora),formannskap osv. I andre tilfeller kan detvære vanskelig å spore tilbake til dokumentasjonenfordi det er gått så lang tid.Så blir spørsmålet: Kan arbeidsgiverensidig gjøre slike endringer? Jeg menernei. Hver enkelt ansatt har gjennomaksept av jobbtilbud gjort en totalvurderingav lønns- og arbeidsvilkår i tilleggtil at stillingen har interessante arbeidsoppgaver.Kanskje var ikke lønna all verden,men det fulgte med et gode eller tosom gjorde at jobbtilbudet likevel varakseptabelt. Godene blir en del av arbeidsavtalensom er inngått mellom denenkelte og arbeidsgiver. Og som kjentkan ikke en avtale endres uten at parteneer enige.Tillitsvalgte må ikke la seg presseDe tillitsvalgte må også være tilbakeholdnemed å akseptere ting som kangripe inn i arbeidsavtalene, med mindremedlemmene har gitt slik fullmakt.De ansatte er representert i administrasjonsutvalgetgjennom de 2-3 størsteorganisasjonene i kommunen. Men vihar sett mange eksempler på at representantenefor de ansatte glemmer atde representerer samtlige ansatte ikommunen. Ikke bare egne medlemmer.Noen ganger kan det være andre grupperenn deres egne medlemmer som erberørt. En dialog med tillitsvalgte for deandre foreningene som er representerti kommunen er helt nødvendig.Konklusjonen på ovennevnte problemstillinger at tillitsvalgte ikke skal laseg presse til å gå med på endringer iarbeidsvilkårene. Hvis man som tillitsvalgtinvolveres, må det innhentes samtykkefra medlemmene.Bortfall må kompenseresI tillegg er det rimelig å forvente at bortfallav goder kompenseres. I en del tilfellerhar enkelte goder kommet tilgjennom forhandlinger, også som alternativtil lønn, og følgelig er de betalt avde ansatte.Jeg vil benytte anledningen til åhevde at fjerning av goder ikke skalvære et element i forbedringen av kommunenesøkonomi. Gevinsten vil neppemonne nevneverdig. Det er heller ingengrunn til å være misunnelig på våremedlemmers generelle lønnsnivå ikommunene.52 Juristkontakt 6 • 2004

Nye fordelsprogrammerfor banktjenester:Bedre betingelserfor medlemmerFordelsprogrammene er nøkkelen til de tilgunstige medlemsbetingelsene på sparingog finansiering gjennom DnB. Dette blir detsamme etter fusjonene til DnB NOR. Ogbetingelsene blir litt bedre…Mange DnB NOR-kunder uten medlemsbetingelser:Gå ikke glipp avfordelene!Mange av Norges Juristforbunds medlemmer har et kundeforhold i dengamle DnB eller den gamle NOR bank. Men langt fra alle har sørget for åfå de gunstige medlemsbetingelsene på sine banktjenester. Det er på tideå bli med – og spare penger!Vi er redd det er en misforståelse uteog går når det gjelder medlemskap iNorges Juristforbund (NJ) og fordeler ikundeforholdet til Den norske Bank.Som bankkunde får du ikke automatiskmedlemsfordelene. Du må henvendedeg til Medlemsrådgiveren og fåkundeforholdet registrert som en delav samarbeidsavtalen mellom bankenog forbundet.DnB-kunder må melde fraOver 3000 av forbundets medlemmerhar et kundeforhold i DnB, men bareknapt 700 har aktivert medlemsfordelene.Det ser vi ingen grunn til at skalfortsette. NJ ser gjerne at alle sammenskal få glede av lavere gebyrer, laverelånerenter og andre fordeler som hørermed. Sørg for å få mest mulig tilbakefor medlemskontingenten din!Er du medlem i NJ og kunde i DnBkan du ta kontakt med Medlemsrådgiverenpå telefon 04700. Tast 1 for Dennorske Bank. Her får du hjelp til å aktiveremedlemsfordelene som du harrett til. Du kan også lese mer om fordelenepå www.medlemsradgiveren.no ellerwww.juristforbundet.no.NOR-kunder får henge seg påOmkring 3400 av NJs medlemmer erNOR-kunder og blir med inn i den fusjonertebanken DnB NOR. Alle dissehar naturligvis rett til de samme gunstigemedlemsbetingelse som tidligereDnB-kunder, forutsatt at de går inn iett av kundeprogrammene. Men dekommer ikke automatisk!Også NOR-kunder på henvendeseg til Medlemsrådgiveren på telefon04700. Også disse skal taste 1 for Dennorske Bank (fusjonskameratemne harennå ikke rukket å skifte lydbåndet).Kundekonsulentene sørger for å aktiveremedlemsfordelene i kundeforholdetditt. Se for øvrig nettstedet tilMedlemsrådgiveren.Det er ingen skam å ta med seg allemedlemsfordelene – så ring Medlemsrådgiverenmed én gang!Innholdet i programmene blir som før, selv omkundeprogrammene i de to tidligere bankene slåssammen. Og det vil fortsatt være ulike programmettilpasset behovene i ulike livsfaser.Basis i programmene er fremdeles DnB NORskortprodukter og en konto med gunstig trappetrinnsrente.Noen nye navnNoen navneendringer blir det imidlertid, uten at detvil innebære særlig store forandringer for kundene.Total-programmet vil fortsatt hete Total, mens studentprogrammetStudent Total går over til å hetebare Student. Saga Sølv-programmet heter heretterTotal Pluss, mens Saga Gull heter bare Saga.Nye fordelerDen store, hyggelige nyheten for programmene erat gebyrene reduseres. Betaler du regninger i nettbankenmed KID, over telegiro med KID eller medavtalegiro, får du ikke noe gebyr i det hele tatt.Medlemmene slipper videre gebyr ved uttak iDnB NORs minibanker, uansett når på døgnet dutrenger kontanter. Varekjøp eller uttak over 300kroner i betalingsterminaler er også gebyrfrie (forstudenter er grensen på bare 200 kroner).I tillegg kan du få regningskonto med frivilligkreditt.Fortsatt halv prisMedlemmer av Norges Juristforbund får fortsatt halvpris på kundeprogrammene, og studentene får det itillegg gratis de tre første årene.Følgende er som før inkludert i programprisen:• Årspris på Visa og MasterCard• Etablering og månedsgebyr for Nettbank• Tjenester fra DnB Assistanse• Concierge Service (bare SAGA-kunder)• Innmeldingsavgift forAmerican Express CardPå toppen får du som NJ-medlem og programkunderabatt på kjøp av Fondsandeler, kjøp av UnitLinked produkter og årspris på personlig AmericanExpress Card.Juristkontakt 6 • 2004 53

Medlemstilbud på strøm:Garantert blantde rimeligsteREFERANSELISTEFOR 2004Eidsiva EnergiFjordkraftForbrukerkraftFortum MarketsGudbrandsdal EnergiHafslund StrømHallingkraftHaugaland KraftHelgelandskraftIshavskraftIstad KraftLOSLyseMjøskraftNord-Trøndelag ElektrisitetsverkShellTroms Kraft MarkedTrondheim EnergiTussa-24Ustekveikja EnergiGjennom et samarbeid med kraftleverandøren NorgesEnergi ASfår Norges Juristforbunds medlemmer tilbud om en gunstig prispå elektrisk energi. Gjennom kalenderåret skal du i snitt ha en avde fem laveste strømprisene på en liste over landets ledendekraftleverandører, en såkalt Topp 5-garanti.Topp 5-garantien går ut på at kraftprisendin på årlig basis alltid vil være én av defem rimeligste, målt mot en representativliste over NorgesEnergis største konkurrenter.Om prisene svinger opp eller nedmed årstider og værforhold, er du garanterten av markedets beste priser på årsbasis.Du betaler i utgangspunktet ingenfastbeløp eller tilleggsavgifter. For måleremed et årlig forbruk under 14.000 kWhkommer det imidlertid et årlig fastbeløppå kr 190 i tillegg.Garantien regnes fra nyttår til nyttår,så du først fullt utbytte av garantien vedå være kunde et helt kalenderår. Blir dukunde underveis i et kalenderår, vil duogså oppnå en veldig god pris, men selvegarantien vil ikke gjelde før du har værtkunder et helt kalenderår.20 største på listenListen over leverandører som garantienmåles mot, er svært representantiv (seårets liste). Prisene hentes løpende fraKonkurransetilsynets prisliste eller leverandørenesegne hjemmesider.Garantien regnes fra nyttår til nyttår.I garantien tas det hensyn til ukenesulike forbruk ved at hver ukespris vektesetter gjennomsnittlig forbruksprofil forNorgesEnergis husholdningskunder.Dette innebærer at prisene om vinteren,når forbruket normalt er høyt, teller mer54 Juristkontakt 6 • 2004

Slik fungererkraftmarkedetenn prisene på sommeren, når forbruketnormalt er lavere.Referanselisten består av de 20 størsteleverandørene ved årets begynnelse oggjelder for ett kalenderår. Leverandørenepå listen dekker omtrent fire av fem avlandets husstander og gir derfor et godtuttrykk for prisnivået i markedet.Hvor mye kan du spare?Mange lurer på hvor mye de kan sparepå å skifte kraftleverandør. Dersom duhar et årlig forbruk på 20 000 kWh (kiloWatt timer), sparer du eksempelvis 400kroner i året med en prisforskjell på 2øre per kWh. En prisforskjell på 4 øre gir800 kroner innsparing. Med et årsforbrukpå 30 000 kWh vil tilsvarnede innsparingbli på 600 og 1200 kroner.Forskjellen på den høyeste og denlaveste gjennomsnittsprisen på vår referanselistevar ca 5,5 øre/kWh i 2002 ogover 11 øre/kWh i 2003.I 2002 kom NorgesEnergis Topp 5-garanti på 4. plass på listen, mens dentok 5. plassen i 2003.Solid leverandørNorgesEnergi er en av landets størstelavprisaktører i husholdningsmarkedet.Fra høsten 2002 var selskapet heleid avOslo Energi og er nå et datterselskap iHafslund-konsernet. Selskapets harhovedkontor i Kristiansand og har ca25 ansatte.Hva sier kundene om Norges Energi?En offentliggjøring fra Norsk Kundebarometer(NKB – et forskningsprosjekt påHandelshøyskolen BI) i mars 2004 viserat NorgesEnergi har landets mest fornøydestrømkunder.Medlemmer som vil benytte tilbudetfra NorgesEnergi, kan ringe tlf810 33 700. Se også www.norgesenergi.no.Forbrukerne kan velge kraftleverandør, uavhengig av hvem somer netteier eller produsent, men markedet er organisert noeannerledes enn for andre forbruksvarer.de fleste markeder er det slik at vi som forbrukerekan velge hvor vi kjøper varene våre.Hvis vi ikke er fornøyd med et tilbud, går vi tilen annen leverandør eller butikk. Også ikraftmarkedet er det slik, men det hele erorganisert på en annen måte siden varen haren noe spesiell karakter. Produksjon ogtransport (overføring) av elektrisk kraft kreveren del tekniske løsninger for å fungere.For at det skal kunne være et reelt markedfor kraft, må vi som kunder, kunne velgefritt mellom alle som ønsker å levere varen.Tilgang til leverandørene og transporten avden elektriske kraften får vi igjennom denlokale netteieren. Dette selskapet eier og driverden delen av overføringsnettet som erkoblet opp til din bolig. Gjennom dette overføringsnetteter du som kunde tilknyttet andreleverandører, og du kan handle med alle somtilbyr elektrisk kraft i ditt område. Netteiernegir oss tilgang til markedsplassen og sørgerfor overføring av varen gjennom sitt strømnettog tilknytning til det øvrige nettet.Denne tilgangen til markedet skjer påikke-diskriminerende vilkår. Netteieren har enkonsesjon fra myndighetene til å bygge ogdrive anlegg for fordeling av elektrisk energiinnenfor sitt område, men denne konsesjonenmedfører også en plikt til å levere elektriskenergi til alle som er eller ønsker å være tilknyttetnettet. Du som kunde har rett til å gjøreen avtale om å kjøpe kraften fra hvilken somhelst leverandør som er knyttet til nettet – forutsattat leverandøren tilbyr kraft i det områdetdu skal bruke den. Netteieren plikter åføre kraften frem. For denne fremføringen mådu som kunde betale nettleie til netteieren.I dette systemet er det kraftprodusentersom sender kraft inn i systemet, det er nettselskapersom transporterer kraften, og det erkunder som kjøper og bruker kraften. Som etbindeledd mellom de som produserer kraftenog forbrukerne finnes det kraftleverandører.Det er kraftleverandørene du som kunde kjøperkraft fra. Kraftleverandørene kan også selvvære produsenter, men det er i rollen somkraftleverandør du forholder deg til dem.El-børsenDe fleste kraftleverandører handler kraft tilsine kunder på den nordiske el-børsen,NordPool. Denne børsen er et felles nordisksamarbeid og holder til på Lysaker i Oslo.NetteierNetteieren er alltid ditt lokale «e-verk». Deter de som eier kraftledningene og strømmålerendin. Med andre ord kan man si at de eret transportselskap, med ansvar for å fraktekraft til huset ditt. Så det er dem du henvenderdeg til hvis «strømmen går».KraftleverandørKraftleverandøren er den som selger kraft tilkundene. Det er ca. 100 kraftleverandører iNorge.Variabel kraftprisProduktet som leveres er «standard variabelkraftpris». Kraftkontrakten er inngått på vilkårsom er forhandlet frem mellom Energibedrifteneslandsforening (EBL), Forbrukerombudetog Forbrukerrådet. Prisene kanendres med 14 dagers varsel og kan såledesvariere med årstid og markedsforhold.FastprisEn fastpriskontrakt er en avtale om en fastpris på kraft over en periode, for eksempelett år.I den perioden avtalen gjelder, kan dusom kunde ikke bytte leverandør. På denannen side er leverandøren forpliktet til ålevere strøm for den avtalte prisen, uansetthva som skjer med kraftprisen i markedet.Kraftprisen oppgis i øre/kWh, men noenleverandører krever også et årlig fastbeløp.Fastpriskontrakter kan sammenliknesmed fastrentelån. Kraftprisen blir da tilsvarenderenten på lånet. Dersom den flytendelånerenten i snitt ligger høyere enn fastrenten,vil man tjene på en fastrente. Tilsvarende vilman tape på fastrenten dersom den flytendelånerenten i snitt ligger under fastrenten.Juristkontakt 6 • 2004 55

JuristerRUNDE ÅR85 år06-07-1919, Fridtjof Hald,sorenskriver80 år04-07-1924, Ulf K. Dahl,advokat, Advokat Ulf K.Dahl07-07-1924, Tore Strand,juridisk konsulent15-07-1924, Lars Aspeflaten,høyesterettsadvokat,Advokatene LøitegaardFrøstrup & Moen19-07-1924, TorleifSkavern, advokat30-07-1924, Leon Bodd,advokat30-07-1924, Stian Blyberg,underdirektør06-08-1924, Johan Lund,advokat09-08-1924, Kjell EllefRossum, rådgiver13-08-1924, RagnarRoaldset, politimester18-08-1924, Thorstein Vale,høyesterettsadvokat,HøyesterettsadvokatThorstein Vale75 år09-07-1929, Anfrid ValleSmedsdal11-07-1929, Tove Grønn,juridisk konsulent10-08-1929, Liv WisnesHaugen, rådgiver15-08-1929, Kåre Lereim,advokat18-08-1929, Kjell Eliassen,ambassadør70 år08-07-1934, Ole Lund,advokat, AdvokatfirmaetBugge, Arentz-Hansen &Rasmussen12-07-1934, Jan Grøndahl,politimester13-07-1934, Trond Dolva,høyesterettsdommer,Høyesterett12-08-1934, Per Reidarson,advokat, Informator AS14-08-1934, Nils FjellangerBakke, advokat60 år03-07-1944, Thor GernerHolager, advokat, AdvokatThor Gerner Holager03-07-1944, Sverre Mitsem,høyesterettsdommer,Høyesterett04-07-1944, Erik Prytz,advokat, NITO - NorgesIngeniørorganisasjon10-07-1944, Øystein Ruud,seniorrådgiver,Fylkesmannen i Hedmark,Helseavdelingen11-07-1944, Karl Wahl-Larsen, advokat,Advokatfirma BjerknesWahl-Larsen ANS12-07-1944, Jan JustMadsen, advokat, NordeaBank Norge ASA15-07-1944, BeritRannestad, direktør,Bystyrets sekretariat18-07-1944, ChristenMellbye Gjesdahl, advokat,Brækhus DegeAdvokatfirma ANS19-07-1944, Jon Bertelsen,politiadvokat, Øst-Finnmarkpolitidistrikt21-07-1944, NilsGregusson, advokat,Advokatfirmaet GregussonHetty ANS21-07-1944, Kristian Lous,tingrettsdommer, Totentingrett23-07-1944, Hans PetterPedersen, advokat,Advokatene Hjetland,Pedersen og Gullaker23-07-1944, PerOppegaard, konsulent,Rælingen kommune24-07-1944, Olav ErikssønKlingenberg, advokat,Advokatfirma Wikborg,Rein & Co.24-07-1944, Per KristianKlem, advokat25-07-1944, Egil FronthJensen, lagdommer,Borgarting lagmannsrett28-07-1944, Hans KristianBjerke, lagdommer,Borgarting lagmannsrett30-07-1944, SidselSlinning, førstekonsulent,Ålesund trygdekontor02-08-1944, Astri Aasen,avdelingsdirektør,Riksrevisjonen04-08-1944, Peter Vogt,tingrettsdommer, Oslotingrett12-08-1944, Jens JacobSander, dommer, Asker ogBærum tingrett14-08-1944, Ivar OttoMyhre, advokat, Sandefjordkommune20-08-1944, Leif KildeEvensen, advokat,Advokatene Kilde Evensen,Iversen og Agtind25-08-1944, Bjørn Blix,advokat, Bull & CoAdvokatfirma ANS26-08-1944, RagnarThoresen, sorenskriver,Nord-Østerdal tingrett28-08-1944, Jens KristianElstad, tingrettsdommer,Larvik tingrett29-08-1944, GullbrandKjos, advokat, AdvokateneKjos, Aarseth & Caspersen jr.50 år01-07-1954, SverreNordmo, advokat,Sørlandsadvokatene DA01-07-1954, Bernt TorvaldThinn, advokat,Advokatfirma Bull ANS01-07-1954, Espen Tøndel,advokat, Simonsen FøyenAdvokatfirma DA02-07-1954, IvarUndheim, rådmann,Klepp kommune02-07-1954, Geir AlbinKristoffersen, advokat,Molde kommune –Kommuneadvokaten04-07-1954, Paul Grude,rådgiver, Fylkesmanneni Rogaland, Helse- ogsosialavdelingen06-07-1954, ØysteinHelland, advokat,Advokatene Knutsen & Co.06-07-1954, HelgeSkaaraas, advokat,Advokatfirmaet Bjørge ogSkaaraas AS07-07-1954, Ole Søby,advokat, AdvokatfirmaetHaraldsen Bydal & Co DA08-07-1954, Liv Krukhoug,advokat, Advokatene LivKrukhoug og Tor O.Hallenstvedt09-07-1954, ElseØyrehagen Sætre, skattejurist,Sogn og Fjordaneskattefutkontor10-07-1954, Rune HartvigPettersen, advokat, AdvokatRune H. Pettersen11-07-1954, Jan ErlingHolland, advokat, TV 2 AS11-07-1954, Berit Reiss-Andersen, advokat,Advokatfellesskapet12-07-1954, Marit Holand,sorenskriver, Fosen tingrett14-07-1954, Helene Aasberg,advokat, Advokatene Tengs-Pedersen, Ueland, Birkeland,Sæther, Jæger, Aasberg& Undheim16-07-1954, ThorvaldOrnell Myhre, advokat,Advokatfirma Stiegler ANS16-07-1954, Svein ÅgeEilertsen, advokat,Advokatene Hove, Winjum,Eilertsen, Veum & Kornerud20-07-1954, Ragnar Westlie,advokat, Sparebanken NOR20-07-1954, ElisabethClasson, seniorrådgiver,Samferdselsdepartementet21-07-1954, HugoJørgensen, advokat,Advokatfirmaet Jørgensen23-07-1954, Bernt JacobPettersen, advokat,Advokatfirmaet ThommessenKrefting Greve Lund AS23-07-1954, ElisabethPlatou, advokat, Oslokommune - Eiendoms- ogbyfornyelsesetaten24-07-1954, MargretheBenson, juridisk rådgiver,Fylkesmannen i Nordland27-07-1954, Vivi Hals30-07-1954, Geir EivindGrindhaug, tingrettsdommer,Oslo tingrett30-07-1954, Amund BredeSvendsen, advokat,Advokatfirmaet Grette DA31-07-1954, BergljotStrømme Svendsen,rådgiver, Fiskeridepartementet56 Juristkontakt 6 • 2004

Jurister31-07-1954, Ole EdwardHagen, advokat, AdvokateneHagen og Tønsberg01-08-1954, Harald LGrønlien,førstestatsadvokat,Rogaland statsadvokatembeter02-08-1954, Johan S.Seland, advokat, Seland,Blikom & Co. AdvokatfirmaDA02-08-1954, Inger-ElinKnutsen, lærer, Hansnesskole04-08-1954, Tolle Stabell,advokat,Regjeringsadvokaten05-08-1954, Harald HeggenBrørby, advokat, AdvokateneHarald Heggen Brørby ogMagnhild Bjertnæs07-08-1954, Geir Østgård,advokat, Advokat GeirØstgård08-08-1954, Ola Mæland,advokat, AdvokatfirmaetHjort DA12-08-1954, Aksel Luhr,advokat, Eni Norge AS13-08-1954, Karl-ErikGusrud, seniorrådgiver,Avinor AS13-08-1954, Anne ElisabethLandsverk,tingrettsdommer, Skien ogPorsgrunn tingrett15-08-1954, ArildFarstadvoll,fylkesnemndsleder,Fylkesnemnda for sosialesaker i Oslo og Akershus17-08-1954, Tor KjellOlimstad, advokat, KLPForsikring18-08-1954, Gunnar Steen,advokat, AdvokatfirmaetKjær & Co. DA19-08-1954, RobertLindstad, rådgiver, Oslokommune - Personalplanlegging19-08-1954, Inge VallentinBakken, seniorrådgiver,Fylkesmannen i Aust-Agder, Helseavdelingen21-08-1954, Hans VilhelmHaug, advokat, SvenssonNøkleby Advokatfirma ANS22-08-1954, KristianKvamme, advokat,Skattedirektoratet23-08-1954, PernillePettersen Smith, direktør,Statens barnevern ogfamilievern - region øst24-08-1954, Tom Hugo-Sørensen, avdelingsdirektør,Nærings- oghandelsdepartementet25-08-1954, Kirsti Stokland,advokat, ByggenæringensLandsforening26-08-1954, Arne EirikKirkerud, tingrettsdommer,Ofoten tingrett28-08-1954, SveinUndheim, advokat,Advokatfirmaet Schjødt DA31-08-1954, Ingrid BøLædre, advokat, LexitAdvokatANSETTELSER& UTNEVNELSERAlbertsen, Lars Anton,saksbehandler, Bergenkommune – bydel YtrebygdaAmundsen, Jan Are,politifullmektig, AgderpolitidistriktBarø, Katrine,advokatfullmektig, DeloitteAdvokatfirma DABenestad, Thomas M.,advokat, AdvokatfirmaetSalomon JohansenBjerkan, Trond,dommerfullmektig, Vest-Telemark tingrettBoye, Anders Eldor, rådgiver,LikestillingsombudetBye, Mette Bjørnseth,førstekonsulent,Fylkestrygdekontoret iOpplandDrabløs, Åse Johnsen,rådgiver, Fylkesmanneni Vest-AgderEnger, Gøril, advokatfullmektig,AdvokateneRynning, Lyngtveit & HagenEriksen, Ann-KristinKløvrud, avdelingsleder,Aetat KnarvikGrimstad, Kyrre,førstekonsulent,JustisdepartementetHansen, Eirik, rådgiver,Barne- og familieetatenHansen, Grethe,førstekonsulent,Fylkesmannen i Finnmark,HelseavdelingenHedum, Bente, rådmann,Spydeberg kommuneHøyvik, Alf Bjarne, fylkesnemndsleder,Fylkesnemndafor sosiale saker i RogalandKalvik, Steinar, skattejurist,FinnmarkfylkesskattekontorKayser, Anne Kristin,avdelingsdirektør,Fylkestrygdekontoret i Sognog FjordaneKillengreen, Marianne,advokat, AdvokatfirmaetHodneland & Co. DALian, Anne Berit, advokat,Advokatfirmaet Velund &Kvalø DALindman, Carine, rådgiver,KredittilsynetLundestad, Helge,dommerfullmektig, NedreRomerike tingrettMortensen, Kristin,advokatfullmektig,Advokatfirma DLA Nordic DANatland, Lisbet, advokat,Advokat Lisbeth NatlandNærø, Geir A., advokat,Advokat Einar EdinOddum, Turid Brattset,rådgiver, Kommunal- ogregionaldepartementetOmmedal, Vegar Munthe,politifullmektig, OslopolitidistriktPicton, Vibeke Thoen,personalkonsulent, Kulturogkontorbygg Oslo KFPilgaard, Marius Jærn,rådgiver,FinansdepartementetADVOKAT- og DOMMERKAPPERfor damer og herrer.Omgående fra lager.Pris fra kr. 3.950,- inkl. mva.Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 OsloJuristkontakt 6 • 2004 57

JuristerRøneid, Odd Kjetil,dommerfullmektig, Eiker,Modum og Sigdal tingrettSelnes, Tove, personal ogorg direktør, ELTELNetworks ASSeyersted, Mette, rådgiver,Statens strålevernSolberg, Jostein,dommerfullmektig,Fredrikstad tingrettStorm, Wenche Susanne,konsulent, Nord-TrøndelagskattefogdkontorStueland, Jørgen,advokatfullmektig, AdvokatTore ThomassenSvagård, Jon Eivind,rettshjelper, JuristfirmaetRett og RimeligSvendsby, Per Otto,rådgiver, Pasientombudet -HordalandSvensli, Tove, rådgiver,Arbeidstilsynet, Telemark,Vestfold og BuskerudWollebæk, Marit Bonnevie,advokatfullmektig,Advokatfirma DLA Nordic DAØsterbø, Leif O.,dommerfullmektig,Trondheim tingrettNYE MEDLEMMERBakke, Åsta Løberg,konsulent, Bergentrygdekontor – FanaBerg, Christina Five,advokatfullmektig,Advokatfirmaet HaavindVislie ASBjørklund, Marianne,saksbehandler, BodøkommuneBlomhoff, Nils, rådgiver,Direktoratet forarbeidstilsynetBråten, KineBøyum, Borgtor,førstekonsulent,Fylkesmannen i Sogn ogFjordaneCarlstedt, Randi,tingrettsdommer, LarviktingrettChristiansen, Lars Kokkin,førstekonsulent,KonkurransetilsynetDrangfelt, Jørgen,konsulent, TromsøkommuneEbbesen, Frank, rådgiver,Direktoratet forarbeidstilsynetEgeberg, Ann Cathrin,rådgiver,UtlendingsdirektoratetGiske, Tone, førstekonsulent,Fylkesmannen iOslo og AkershusGrønlie, Jørgen, rådgiver,Oslo fylkesskattekontorGrønnevet, Bjor,driftskonsulent, Bydel 10GrorudHauge, Anders,advokatfullmektig, Ness &Co Advokatfirma DAHaugerud, Heid Iren,førstekonsulent,Fylkesmannen i Oslo ogAkershus, HelseavdelingAkershusHaugland, Geir Sunde,førstekonsulent,SivilombudsmannenHelland, Linda,advokatfullmektig,Advokatfirmaet Selmer DAHerlofsen, Veronica,fagansvarlig, SparebankenMøreHusby, Odd, banksjef,Aasen sparebankJohnsen, Tonje,førstekonsulent, StatensforurensningstilsynKjærstad, Håvard,førstekonsulent,BrønnøysundregistreneLund, Annette Grevstad,advokatfullmektig, AdvokatOla LundeLund, Robert,førstekonsulent, NæringsoghandelsdepartementetLundekvam, BenteSteffensen, rådgiver,Bergen likningskontorLutro, Anne-Sofie,førstekonsulent,LotteritilsynetNeumayer, Anna Charlotte,førstekonsulent,ForbrukerombudetNjøsen, Bård Eirik,politifullmektig, OslopolitidistriktNyland, Lars Ivar,advokatfullmektig,Advokatfirmaet ThommessenKrefting Greve Lund ASNymoen, Tore,politifullmektig, Telemarkpolitidistrikt - NotoddenOre, Cathrine Wiig,advokatfullmektig,AdvokatfirmaetThommessen KreftingGreve Lund ASOttesen, Christine Ask,førstekonsulent,DatatilsynetPedersen, Øyvind,saksbehandler, Bergentrygdekontor - FanaPettersen, Tonje,førstekonsulent,Direktoratet forarbeidstilsynetRuud, Erik, førstekonsulent,Sandefjord trygdekontorSand, Per Håkon,politifullmektig, OslopolitidistriktSkare, Hanne Elise,rådgiver, AetatArbeidsdirektoratetSkjelbreidalen, Ingunn,advokatfullmektig, AdvokatIvar E. Thune HagerupSkjerdal, Nicolai V., advokat,Advokatfirmaet Stenberg-Nilsen, Christophersen &Lyngtveit ANSSkyberg, Ingun Lund,seniorrådgiver,SkattedirektoratetStorm-Hexeberg, Tore,rådgiver,UtlendingsdirektoratetSvendsen, ChristineUgelstad, rådgiver,KommunalansattesFellesorganisasjon KFOTeisbekk, Marianne,førstekonsulent,Fylkestrygdekontoret iVestfoldZangenberg, Claes,juristNYE STUDENT-MEDLEMMERAnsnes, Kristin,Universitetet i OsloBaumann, Stine,Universitetet i OsloFlesjå, Kristian,Universitetet i OsloHallquist, Jan,Universitetet i OsloHenriksbø, Sturla,Universitetet i OsloHoland, Sofia,Universitetet i OsloKalvik, Silje,Universitetet i BergenLarsen, Morten Ørke,Universitetet i OsloMathisen, Vivian,Universitetet i TromsøSimonsen, Kristin Dahlin,Universitetet i TromsøVågstøl, Tim Marius,Universitetet i BergenFERIE I SØR AFRIKASammen med et vennepar leier vi ut to godt utstyrte eneboligeri Sør Afrika på ukesbasis. Eiendommene har utsikt til Det indiskehav og ligger i KwazuluNatal rett sør for Durban.Svømmebasseng og hyggelig uteareal og med kort vei til golfbaner,badestrender og sjøfiske. KwazuluNatal er en unikprovins med fantastiske safarimuligheter, storslagen natur ogandre opplevelser. Vårt sørafrikanske vennepar hjelper til rettemed praktiske opplysninger og informasjon under oppholdet.Jakt kan formidles.Rimelige flybilletter kan bestilles gjennom vår Sør Afrikanskeforbindelse. Bilder og nærmere opplysninger påwww.afrikaferie.netEventuelle spørsmål kan rettes til advokat Emil Thorkildsen ellertil advokat Ranveig Sem på tlf 35 55 97 10 / 913 76 410.58 Juristkontakt 6 • 2004

HVA SKJER?What’s in it for me?– medlemstilbud fra Norges JuristforbundMedlemskapet i Norges Juristforbund innebærer en rekke fordeler for deg.Medlemmer som benytter seg av tilbudene kan i mange tilfeller spare inn helemedlemskontingenten. Her er noen eksempler på hva vi tilbyr:Bank/forsikringDu får svært gunstige tilbud på forsikrings-og finansieringstjenestergjennom DnB NOR, Postbanken, VitalSkade og Vital Forsikring. For medlemmersom ikke har ordinært medlemskap,gjelder særlige regler.• Gruppelivsforsikring og uførekapital• Ansvarsforsikring/sikkerhetsstillelsefor å drive rettshjelpsvirksomhet• Kollektiv villaforsikring uten innbo• Kollektiv hytteforsikring med innbo• Kollektiv bilforsikring• Ferie- og fritidsforsikring• Pensjonsforsikring• Studentforsikringspakke• Boliglån• Byggelån• Lån til fast rente• Bilfinansiering• Lønnskontokreditt• Spesialtilbud på kundefordelsprogrammene• Cresco-kortTa kontakt med Medlemsrådgiveren påtelefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no.For skadeforsikringstilbudkan du også kontakte Juristforsikringenpå telefon 815 55 202 eller e-postjuristforsikringen@vital.no. Ta kontaktfor å sjekke om du har de beste betingelsenedu kan få!EnergiGjennom en avtale med NorgesEnergiAS får medlemmene en strømpris sompå årsbasis er garantert å være blantde fem rimeligste blant landets 21 størstestrømleverandører. KontaktNorgesEnergi AS på 810 33 700. Seogså www.norgesenergi.no.BensinMedlemmer kan få Hydro Texaco-kortsom gir 35 øre rabatt per liter på bensinog diesel. Søknadsskjema fås vedhenvendelse til sekretariatet.HotellMedlemmene får rabatter på overnattingmed frokost på Hotel Bristol i Oslo,Clarion Hotel Admiral i Bergen, QualityAugustin i Trondheim og Clarion HotelStavanger. På Hotel Bristol får i tilleggta med en ledsager uten tillegg i prisen.Årets medlemspriser finnes påwww.juristforbundet.no. Nødvendigbookingkode oppgis av Jorunn NagelRygge jnr@jus.no.Medlemsrabatt også for rom/frokostpå alle hotellene i kjeden RainbowHotels, både i jobbsammenheng og fritid.Liste med alle hotellene som eromfattet av avtalen, priser og bestillingsinformasjon,samt bookingkode,finnes på lukkede medlemssider underMedlemskap påwww.juristforbundet.no.BistandSekretariatet kan bistå medlemmeneinnen spørsmål om lønn, arbeidsmiljøog ansettelsesvilkår. Arbeidsrettsligbistand kan gis i form av rådgivning,forhandlingsstøtte og om nødvendigstøtte i en rettslig prosess. Kriterienefor juridisk bistand for medlemmenefinnes på www.juristforbundet.no.Representanter for forbundetfører også sentrale forhandlinger omlønns- og arbeidsforhold – og kan giråd eller bistå i lokale forhandlinger. Dukan søke råd og få tilgang til relevantstatistikk i forbindelse med lønnsfastsettelse.KompetanseGjennom Juristenes Utdanningssenterfår du tilbud om en vidt spekter av fagligeetterutdanningskurs – med medlemsrabatt.Du får kurskatalogen retti postkassen. Dessuten ligger den påwww.jus.no/jus.InformasjonNettstedet www.juristforbundet.no ogmoderportalen www.jus.no utgjør enkunnskapsbank for jurister.Medlemsbladet Juristkontakt kommeri postkassen 9 ganger i året med aktualiteter,medlemsinformasjon og stillingsannonser.Mer informasjon om medlemstilbudenefinner du på www.juristforbundet.no.Juristkontakt 6 • 2004 59

BEttersendes ikke ved varig adresseendring,men sendes tilbake til senderenmed opplysning om den nye adressen.JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloJUS-kursJKursoversikt høsten 2004NB!KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET ..............................................................................................................PÅMELDING TIL:205 26.-28. aug. Negotiation Workshop, Kurset er flyttet til Oslo ..............................................................................mst@jus.no210 8. sep. Coaching for Results (e-læring, 1. samling), Oslo ..............................................................................elh@jus.no211 8. sep. Managing Change (e-læring, 1. samling), Oslo ..................................................................................elh@jus.no209 9.-10. sep. Det årlige konkurranserettskurset, Sandefjord................................................................................mst@jus.no212 13.-14. sep. Det årlige IKT-kontraktsrettskurset, Sandefjord................................................................................elh@jus.no213 14. sep. Offentlig sektor og markedet for næringseiendom, Oslo ............................................................mst@jus.no214 16.-17. sep. Forhandlingsteknikk - kontraktsforhandlinger, Oslo........................................................................ijh@jus.no215 17.-21. sep. Arbeidsrettskurs i Luxembourg og Trier ..........................................................................................bo@jus.no216 21.-22. sep. Hold bedre foredrag og presentasjoner, Oslo ..................................................................................ijh@jus.no217 23.-24. sep. Økonomiforståelse, Oslo ....................................................................................................................bo@jus.no218 27. sep. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo..............................................................................efi@jus.no219 5.-6. okt. Hold bedre foredrag og presentasjoner, Oslo....................................................................................ijh@jus.no220 6. okt. Miljørett - utvalgte emner, Oslo..........................................................................................................bo@jus.no221 7. okt. Asyl- og utlendingsrett; Utvisning og bortvisning, Oslo ..............................................................mst@jus.no222 7.-8. okt. Det årlige bolig- og husleierettskurset, Lillehammer........................................................................bo@jus.no223 7.-8. okt. Det årlige helserettskurset, Klækken/Hønefoss ..............................................................................mst@jus.no224 8.-9. okt. Personskadeerstatningsrett - trinn II, Bodø......................................................................................elh@jus.no225 11. okt. Omgjøring og forvaltningssanksjoner, Oslo ....................................................................................elh@jus.no226 11.-14. okt. Spaniakurset, Marbella ........................................................................................................................elh@jus.no227 12. okt. Det årlige oppdateringskurset i patent- og varemerkerett, Oslo ..................................................bo@jus.no228 13. okt. Forvaltningens møte med EØS-retten, Oslo ....................................................................................efi@jus.no229 14. okt. Medierett, Oslo ..................................................................................................................................mst@jus.no230 14.-15. okt. Regnskapsforståelse - innføring, Oslo ..............................................................................................bo@jus.no231 14.-15. okt. Økonomiforståelse, Stavanger ............................................................................................................bo@jus.no232 14.-16. okt. Meklingsseminar, Bergen....................................................................................................................elh@jus.no233 14.-16. okt. Sjørett - transportrett, Hurtigruta Tromsø-Trondheim ......................................................................mst@jus.no234 15.-16. okt. Det årlige sivilprosesskurset, Trondheim............................................................................................bo@jus.no235 19. okt. Praktisk styrearbeid i små og mellomstore bedrifter, Oslo ............................................................ijh@jus.no236 21.-22. okt. Det årlige plan- og bygningsrettskurset, Trondheim ......................................................................mst@jus.no237 21.-22. okt. Grunnleggende skatterett, Oslo ........................................................................................................bo@jus.no802 22.-23. okt. NJ-P: Det årlige bedriftsjurist-/bedriftsadvokatkurset, Åsgårdstrand ..........................................sdk@jus.no238 26. okt. Advokatetikk - ettermiddagskurs, Oslo ............................................................................................efi@jus.no239 26. okt. Innføringskurs i børs- og verdipapirrett, Oslo..................................................................................elh@jus.no241 27.-29. okt. Drafting Contracts in English, London................................................................................................ijh@jus.no242 28.-29. okt. Dommerfullmektigkurs - Midt-Norge, Trondheim ............................................................................elh@jus.no243 28.-29. okt. Grunnleggende arbeidsrett, Oslo ....................................................................................................mst@jus.no244 29.-30. okt. Det årlige familie- og arverettskurset, Sandefjord ............................................................................bo@jus.no245 29.-30. okt. Restrukturering, gjeldsforhandling eller konkurs - praktisk kurs, Klækken/Hønefoss ..................ijh@jus.no246 1.-2. nov. Håndtering av personkonflikter og trakassering i arbeidslivet, Sandefjord ................................mst@jus.no268 3. nov. Pensjonsordninger og skatt - individuelle og kollektive ordninger, Oslo......................................bo@jus.no269 3. nov. Avhør av barn, Oslo ............................................................................................................................elh@jus.no247 5.-6. nov. Det årlige selskapsrettskurset, Stavanger ........................................................................................elh@jus.no248 5.-6. nov. Forum Telekom 2004, Klækken/Hønefoss............................................................................................ijh@jus.no250 11.-12. nov. Regnskapsforståelse - fordypning, Oslo ............................................................................................bo@jus.no251 11.-12. nov. Økonomiforståelse, Oslo ....................................................................................................................bo@jus.no252 12.-13. nov. Det årlige personskadeerstatningsrettskurset, Sandefjord............................................................mst@jus.no240 12.-13. nov. Nordic Lawyers Academy: Corporate Governance, København......................................................efi@jus.no253 15.-16. nov. Den nye entreprenørkontraktstandarden - NS 8405, Bergen..........................................................efi@jus.no254 16. nov. Sikkerhetsstillelse og finansiering - nyheter og ny lovgivning, Oslo ............................................ijh@jus.no255 16. nov. Rettslig kontroll med forvaltningen, Bergen ....................................................................................elh@jus.no256 17. nov. Strafferett og straffeprosess - utvalgte emner, Oslo........................................................................bo@jus.no257 18.-19. nov. Effektiv argumentasjon - fordypningskurs, Oslo ..............................................................................efi@jus.no258 18.-19. nov. EU utvides - skatt og avgift, Oslo ....................................................................................................mst@jus.no259 18.-20. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Tromsø ....................................................ijh@jus.no260 18.-21. nov. Kommersiell kontraktsrett - Engelsk kontraktsrett, London ..........................................................elh@jus.no261 22.-23. nov. Grunnkurs i byggekontrakter og entrepriserett, Oslo ....................................................................bo@jus.no262 25.-27. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Bergen ....................................................ijh@jus.no263 26.-27. nov. Personlig kompetanse i samspill med fagkompetanse i advokat/jurist rollen, Holmsbu ........mst@jus.no264 29.-30. nov. Den nye entreprenørkontraktstandarden - NS 8405, Trondheim ....................................................efi@jus.no265 30. nov. Håndtering av usikkerhet i prosjekter, Oslo ....................................................................................elh@jus.no266 2.-4. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Oslo..........................................................ijh@jus.no267 3.-4. des. Kurs i fiskerirettigheter, Bergen ..........................................................................................................efi@jus.noPÅMELDING SNAREST!PÅMELDING SNAREST!PÅMELDING SNAREST!PÅMELDING SNAREST!PÅMELDING SNAREST!PÅMELDING SNAREST!PÅMELDING SNAREST!PÅMELDING SNAREST!VENTELISTEPÅMELDING SNAREST!PÅMELDING SNAREST!Program ogdetaljer finner du påwww.juskurs.noADVOKATASSISTENT DNA STUDIET206 30. aug.-3. sep. Advokatassistent DNA, 1. samling, Oslo ............................................................................................bo@jus.no249 5.-6. nov. Det årlige ajourføringskurset for Advokatassistenter DNA, Sandefjord ........................................bo@jus.no207 8.-12. nov. Advokatassistent DNA, 2. samling, Oslo ............................................................................................bo@jus.noADVOKATKURS201 2.-4. sep. 1. samling Advokatkurset; 2. samling 14.-16. okt., Tromsø ................................................................efi@jus.no202 9.-11. sep. 1. samling Advokatkurset; 2. samling 21.-23. okt., Oslo VENTELISTE..............................................efi@jus.no203 16.-18. sep. 1. samling Advokatkurset; 2. samling 28.-30. okt., Oslo VENTELISTE..............................................efi@jus.no204 23.-25. sep. 1. samling Advokatkurset; 2. samling 4.-6. nov., Oslo VENTELISTE..............................................efi@jus.noUKE NR. SPRÅK OG LOVKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH43, 48 Communicating Skills for Lawyers, London......................................................................................bo@jus.no44 English for Public Sector Lawyers, London ......................................................................................bo@jus.no307 37 English for Criminal Lawyers, London................................................................................................bo@jus.no308 50 English for Legal Secretaries, London ................................................................................................bo@jus.noFor program og detaljer, se www.juskurs.noJURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18