Juristkontakt 1 - 2004

Juristkontakt 1/04418LønnNorges Juristforbunds lønnsstatistikkfor 2003 er klar.Tabellene finner du iJuristkontakt og påwww.juristforbundet.no.Sjekk din egen lønn motgjennomsnittet.SykejusLov og leger må spillepå lag når personvernetskal sikres vedovergangen til elektroniskepasientjournaler.De lyktes påUllevål.2412182324262830Leder: Pensjon på agendaenLønnsundersøkelsen 2003:Statsansatte opp 35 prosent i snittSiden sistLov og lege på lag: Diagnose: JusDomstolkartet endret fra årsskiftetNye jurister våren 2003:Flere ferskinger får jobbDansk stressundersøkelse:KveldsskiftetVil at dommere skal åpne seg merVil slippe ut flere fangerSivilombudsmannen– Klagesak om reguleringsplan:Var fylkesmannen inhabil til å treffe vedtak?2624StressÉn av tre danske jurister tar medseg jobb hjem, både om kveldeneog i helgene. Og kvinneneer like ivrige som mennene.LysningLitt flere ferskejurister fra vårkullet2003 har fått jobbetter et halvår enn frakullet høsten 2002.Men mange har baremidlertidige stillinger.35445154Meninger• Politimester Håvard Fjærli:Politireformen vil styrke kriminalitetsbekjempelsenog rettssikkerheten• Politisk rådgiver Nils-Ola Widme, AAD:Var det grunn til forvirringi Statskonsult-saken?• Lars Owe Kristiansen/Tanya MarieSamuelsen/Torgeir Bjørnaraa, AAD:Den rettslige situasjonen ved utskilling avstatlig virksomhet• Advokat Ola Fæhn:Eierskifteforsikring – kanskje er de så ille?• Advokat Siri Johanne Krafft:Et generelt «as-is»-forhold omfatter ogsåforskriftsfeil• Advokatfullmektig Bernhard Halvorsen jr:VoldsoffererstatningStilling ledigHva skjer?Norges Juristforbundsårskonferanse 2004Representantskapsmøtet 200464DiamanterEn megasvindel rundt et diamanthalsbåndfelte en kardinalog vanæret en dronning etter enlegendarisk rettssak. Men hvahar dette med en statsråds pianoå gjøre?56596061Klart svar• Diskriminering i arbeidsforhold• Kutt i overtidsmidlene• Organisering av medlemsgrupper/-foreningeri NJ-KKommisjonen har talt:Pensjonsklemma truer mangeNy stilling eller adresse?AnnonseinformasjonJurister64Bakenfor Victor Normanns piano:En kardinal, en dronning og etskjebnesvangert halsbånd

Lønnsundersøkelsen 2003:Statsansatte opp35 % i snitt– Gledelig at deoffentlig ansatte juristenehar kommet oppi lønn. Men vi haringen grunn til å hvilepå laurbærene, menerforhandlingssjefGry HellbergMunthe i NorgesJuristforbund.– Konkurransenmellom arbeidsgiverei offentligsektor er blitthardere, siersamfunnspolitisksjef i NorgesJuristforbund,Janne Log Røren.De offentlig ansatte juristene har samlet sett hatt den største prosentviselønnsøkningen de siste årene. I stat og kommune har dengjennomsnittlige økningen for denne perioden vært på henholdsvis35 og 30 prosent. Men forskjellene innenfor disse sektorene, ogsærlig i staten, er svært store.Lønnsnivået ligger dessuten fortsatt langt under det som råderi privat sektor. Selv om privatansatte jurister i snitt bare har hatt 19prosent lønnsøkning de samme fire årene, er utgangspunktet heren markant høyere årslønn.– Gapet mellom offentlig og privat ansattes lønn øker etter totreår i jobben, sier forhandlingssjef Gry Hellberg Munthe i NorgesJuristforbund.Av Ole-Martin Gangnes– Vi har lykkes med å få hevet lønnentil en del grupper i statlig sektor, oglønnsgapet mellom offentlig og privatsektor er noe redusert. Det er vi naturligvisglade for, men på langt nær alle harfått så mye som 35 prosent i fireårsperioden,sier forhandlingssjef Gry HellbergMunthe i Norges Juristforbund.– Vi må heller ikke se oss blinde påprosenter. 35 prosent økning i staten regnesfra et utgangspunkt på kr 332 245,mens de privates 19 prosent regnes ut frakr 466 580. Dermed blir ikke forskjellenså stor.Jevnere begynnerlønn– Forskjellen i begynnerlønn mellomoffentlig og privat sektor er ikke lengerså stor som den var. Nå er det mellom50.000 og 70.000 kroner i forskjell for denye juristene. Før var det mer, fortsetterHellberg Munthe.Selv om gapet har minket for begynnerlønnen,øker det desto mer lenger uti yrkeskarrieren.– Vi ser at lønnsforskjellene mellomoffentlig og privat sektor ligger der dealltid har vært etter to-tre år. Da er denpå 150.000-170.000 kroner, fortellerHellberg Munthe.– Men jobber ikke ansatte i privatsektor mer enn de offentlig ansatte?– Forskjellene i arbeidstid er ikke såstore. Vi har tall som viser at privatejobber noe mer, men ikke så mye mersom det i mange sammenhenger blir gittinntrykk av. Undersøkelsen viser at i deti de største gruppene ikke er store forskjeller,sier hun.Ny positiv trendHellberg Munthe er glad for den positivelønnsmessige utviklingen for de offentligansatte.– Dette er ny trend, og den viser at vihar kommet i gang med å få de offentligeopp i lønn. Den jobben bør fortsette. Detat begynnerlønnen har steget en del, betyrikke at Norges Juristforbund kan leneseg tilbake når det gjelder denne gruppen.Gapet mellom offentlig og privatsektor er fortsatt for stort, sier hun.– Samtidig vil jeg presisere at vi selvfølgeligogså skal ivareta de privatansatte.Samfunnspolitisk sjef i Norges Juristforbund,Janne Log Røren, mener lønnsundersøkelsenviser at konkurransen omjuristene øker i det offentlige.– Konkurransen mellom arbeidsgivernei denne sektoren er blitt hardere.Det fører til et lønnsrykk, sier hun.Log Røren peker også på at forskjellenkan skyldes økonomiske svingninger.– Det har vært en periode med dårligetider i privat sektor. Men vi ser ogsåat det offentlige er blitt et bra arbeidsstedfor karrierebevisste jurister, sier hun.Menn tjener mestNår det gjelder lønnsfordeling mellomkjønnene, viser undersøkelsen at mannligejurister i staten har hatt en høyerelønnsøkning enn kvinner. I løpet av fireår har forskjellen økt med fem prosent,og menn tjener nå 20 prosent mer ennkvinnelige jurister.I privat sektor har det gått andre veien.Kvinner har hatt en bedre lønnsutviklingenn menn, men tjener fortsatt 15 prosentmindre enn sine mannlige kolleger.I kommunal sektor har kvinner ogmenn hatt lik lønnsutvikling de siste fireårene.Lønnsundersøkelsen har ikke tatthensyn til tillegg som gratiale, overtidsgodtgjørelse,vakttillegg, fri pensjonspremieog andre skattepliktige fordeler.4 Juristkontakt 1 • 2004

Oppsummering sektor for sektorPrivat sektor(sysselsetter 44 prosent)• Juristene har hatt en lønnsøkningpå 19 prosent de siste fire årene.• Kvinnelige jurister har hatt høyerelønnsvekst enn menn i denneperioden. Menn tjener likevel15 prosent mer enn kvinner.• Har høyest lønnsspredning,og den er økende.• Lønn uavhengig av alle variabler:460.000 kroner (median)– 517.176 kroner (gjennomsnitt).• Gjennomsnittslønn for kvinner ogmenn uavhengig av alle variabler:Kvinner 476.000 kroner – menn544.000 kroner.Statlig sektor(sysselsetter 33 prosent)• Juristene har hatt en lønnsøkningpå 35 prosent de siste fire årene.• Mannlige jurister har hatt høyerelønnsvekst enn kvinner i denneperioden. Menn tjener 20 prosentmer enn kvinner. Det er femprosentpoeng mer enn for fire årsiden.• Det har vært en større lønnsspredningde siste fire årene.• Lønn uavhengig av alle variabler:375.000 kroner (median)– 436.714 kroner (gjennomsnitt).• Gjennomsnittslønn for kvinner ogmenn uavhengig av alle variabler:Kvinner 390.000 kroner – menn467.000 kroner.Kommunal sektor(sysselsetter 5 prosent)• Juristene har hatt en lønnsøkningpå 30 prosent de siste fire årene.• Kvinner og menn har hatt liklønnsutvikling i fireårsperioden.• Jurister i fylkeskommuner tjenermer enn i kommuner. Juristeri kommuner med under ti tuseninnbyggere og over femti tuseninnbyggere tjener best.• Lønn uavhengig av alle variabler:365.000 kroner (median)– 433.003 kroner (gjennomsnitt).• Gjennomsnittslønn for kvinner ogmenn uavhengig av alle variabler:Kvinner 385.000 kroner– menn 443.000 kroner.Juristkontakt 1 • 2004 5

Her er tabellene:Sjekk lønnen din!Her kan du sjekke hvordan du ligger an lønnsmessig i forhold til dine juristkolleger.Statistikken omfatter jurister i alle sektorer og utgjør brutto årslønn per 1. september 2003.De eneste som i utgangspunktet ikke omfattes av statistikken, er privatpraktiserende advokater ogandre selvstendig næringsdrivende. Alle andre er med.Noen begrepsavklaringer• Median er den midterste lønnssats når lønnssatsene i vedkommende gruppe er ordnet etter størrelse.• Gjennomsnitt er summen av lønnssatsene i vedkommende gruppe delt på antall personer.• Lønnsbegrepet omfatter ikke gratiale, overtidsgodtgjørelse, vakttillegg, fri pensjonspremie og andreskattepliktige fordeler.Undersøkelsen er kvantitativ og ble gjennomført både postalt og elektronisk.Norges Juristforbund arbeider fortsatt for en fullstendig overgang til elektroniske utsendelser.Du finner også hele lønnstatistikken for 2003 på www.juristforbundet.no.PRIVAT SEKTORTabell 1a: Årslønn etter eksamensårÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 62 610000 67101075-77 54 601500 66868878-80 75 600000 64561081-83 55 580000 67026084-86 59 625000 71147887-89 88 586500 6486911990 44 567500 6616191991 48 530000 5992001992 46 507500 5582271993 78 533750 5449441994 86 508979 5140151995 112 500000 5382071996 111 450000 4798041997 120 460000 5131651998 145 425000 4665801999 128 425000 4568252000 133 385000 3842832001 110 367500 3936002002 93 318480 3205172003 37 340000 343922Total 1684 460000 517176Tabell 1b:Ansatt advokat i advokatfirmaÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 2 555000 55500078-80 2 620000 62000081-83 6 538500 49700084-86 9 650000 79544487-89 19 585000 5698951990 6 750000 8108331991 9 600000 5889331992 9 600000 5744441993 25 600000 6025481994 27 535000 5415741995 40 549950 5706721996 28 567500 5596431997 37 540000 5690811998 39 550000 5163301999 32 450000 4523442000 20 375000 3832502001 7 400000 3871432002 1 360000 360000Total 318 535000 5447816 Juristkontakt 1 • 2004

Tabell 1c: Ansatt advokatfullmektig i advokatfirmaÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 1 463000 46300075-77 3 370000 39500084-86 2 263500 26350087-89 3 550000 5376671990 3 300000 3533331991 1 200000 2000001992 4 582500 5700001993 6 460000 4353331994 20 451000 4846001995 18 472250 4462871996 21 440000 4195361997 33 410000 5404241998 51 435000 4208241999 52 425000 4011152000 64 400000 3924532001 72 373500 4089032002 73 324000 3176052003 24 340000 328042Total 451 380000 404092Tabell 1d: Bank/finans/forsikringÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 18 662500 74929175-77 13 600000 59676978-80 21 630000 65440581-83 17 590000 62365984-86 22 600000 67077887-89 15 560000 6508191990 13 621000 7168511991 7 640000 6185711992 7 575800 5795091993 13 505750 5241351994 10 459000 4864001995 22 457926 5254921996 22 417500 4437801997 19 378256 4128291998 22 391487 3808431999 20 356496 3796232000 26 354500 3747552001 10 313450 3178792002 8 293250 3105632003 5 320000 303600Total 310 487944 521150Tabell 1e: Industri/shippingÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 7 930000 96028675-77 9 880000 89229478-80 10 875000 95028081-83 7 699000 110546384-86 6 994500 98882287-89 13 700000 10500381990 6 845500 8028331991 5 530000 5264001992 5 593000 7956001993 7 626000 6485771994 7 605000 6150001995 7 550000 6933301996 6 554050 6143501997 6 497500 5161671998 10 545000 5280001999 6 523500 12928332000 3 430000 4383332001 4 370000 4208002003 2 662500 662500Total 126 636000 801242Tabell 1f: IKTÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 1 680000 68000075-77 1 684000 68400078-80 3 610000 58400084-86 3 800000 82500087-89 2 564000 5640001992 2 697500 6975001993 4 525000 5667501994 3 507958 5293191995 2 575000 5750001996 2 682500 6825001997 3 520000 5266671999 3 415000 4143332000 4 405000 4000002001 1 349999 349999Total 34 535000 566381Tabell 1g: Konsulent- og rådgivningsvirksomhetÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 2 482500 48250075-77 2 536000 53600078-80 2 387500 38750081-83 5 800000 70120084-86 1 850000 85000087-89 1 442000 4420001990 1 510000 5100001991 2 537500 5375001993 1 565000 5650001996 4 417500 4145001997 3 520000 5466671998 4 470000 11740001999 1 500000 5000002000 4 348912 3029562001 1 360000 3600002002 2 386959 3869592003 2 354800 354800Total 38 471000 560772Juristkontakt 1 • 2004 7

Tabell 1h: OrganisasjonÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 15 600000 61689375-77 19 570000 67976478-80 21 575000 58363381-83 11 600000 61923084-86 7 600000 60492987-89 19 580000 5684211990 10 515000 5987001991 14 487500 4682291992 11 465000 4627181993 7 517000 5137001994 8 421225 4431061995 11 451300 5106361996 17 415000 4207001997 11 430000 4387271998 11 370800 4066841999 7 410000 4108712000 7 395000 3812582001 5 375000 4180002002 4 309240 3296202003 3 300000 305667Total 218 490000 518050Tabell 1k: AnnetÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 5 430000 51180075-77 4 627500 64875078-80 7 600000 57370081-83 3 507000 56169184-86 4 619425 60721387-89 5 605000 6300001990 4 515000 5264151991 5 640000 12154001992 2 478800 4788001993 10 474535 4617121994 6 535000 5883331995 5 580000 6214001996 3 680000 6100001997 3 501000 4386671998 3 393888 4819631999 5 460000 4860002000 3 319296 3294522001 6 327500 3886672002 3 301000 307000Total 86 508500 559203Tabell 1i: RevisjonÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 1 690000 69000075-77 1 603000 60300081-83 2 450350 45035084-86 1 540000 54000087-89 5 655000 5630001991 3 570000 5363331992 2 530000 5300001993 1 625000 6250001995 3 460000 5053331996 1 490000 4900001999 1 400000 4000002000 1 400000 400000Total 22 517500 529486Tabell 1j: Øvrig servicenæringÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 4 500000 59025075-77 1 500000 50000078-80 5 700000 69000081-83 2 857500 85750084-86 2 1072500 107250087-89 1 750000 7500001992 1 377362 3773621993 3 465000 4700001996 1 450000 4500001997 3 380000 4273331998 2 352608 3526082000 1 400000 4000002001 1 268000 2680002002 1 285000 285000Total 28 500000 575468STATLIG SEKTORTabell 2a: Årslønn etter eksamensårÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 265 590000 57250375-77 134 535000 60988478-80 147 525000 54177981-83 126 475500 51762784-86 126 452000 54294187-89 169 410000 4516571990 69 382200 4693431991 93 375000 3929631992 73 382000 4740121993 94 381500 3874621994 105 360000 3774341995 141 350000 3841951996 156 340000 3717911997 150 335000 3742861998 123 320500 3322461999 177 320000 3267932000 174 304200 3314852001 122 294100 328447Total 2444 375000 4367148 Juristkontakt 1 • 2004

Tabell 2b: ForvaltningÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 74 439250 46174775-77 48 465500 49951778-80 66 412750 49830281-83 66 410000 50528584-86 65 396000 47284587-89 99 375500 4241181990 45 368592 4767601991 54 355900 3711131992 49 360000 4847551993 65 368800 3733671994 67 355900 3775251995 91 332000 3539391996 104 330000 3752991997 93 324000 3689001998 89 314800 3206241999 136 314800 3206632000 120 299300 3053232001 98 289750 329834Total 1429 337700 390867Tabell 2d: Politi/påtalemyndighetÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 29 543300 55978675-77 8 525600 126806578-80 15 540000 56922781-83 10 487650 48110084-86 17 454000 43417187-89 23 426500 4557361990 6 467000 4362321991 13 418000 4513081992 4 425000 4187501993 9 423000 4264441994 9 420000 4221111995 26 415000 4213271996 11 363600 3758001997 14 382500 3806421998 10 347500 3562301999 14 343600 3521002000 13 375000 3505922001 10 301950 305025Total 241 420000 464331Tabell 2c: DomstolerÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 115 625000 64793075-77 44 640000 62517178-80 37 625000 62801881-83 30 610000 60983384-86 26 592500 83692387-89 24 590000 5979621990 4 612500 6150001991 5 645000 6352001992 6 597500 6066671993 2 469450 4694501994 1 382200 3822001995 1 408000 4080001996 4 377500 3792501997 3 590000 5316671998 1 705000 7050001999 1 263892 2638922000 4 296950 3042252001 3 280200 295733Total 311 625000 632966Tabell 2e: AnnetÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 13 403300 45629875-77 12 427400 44170878-80 8 540000 57615081-83 5 525500 56286084-86 9 450000 47900487-89 9 382200 4282561990 3 670000 6410001991 5 440000 4468001992 5 380000 3787801993 2 420500 4205001994 7 337700 3372861995 8 357500 3618131996 8 351800 3688251997 11 355000 3893771998 8 344500 3414881999 7 400000 3762002000 11 323000 3271092001 6 350250 353250Total 137 382200 418141Juristkontakt 1 • 2004 9

KOMMUNAL SEKTORTabell 3a: Årslønn etter eksamensårÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 35 464000 60458375-77 26 435000 64432378-80 26 471600 48915081-83 18 379200 40875684-86 10 449500 46585087-89 17 408900 4196711990 11 382200 3728821991 18 347000 3430111992 12 410000 6560831993 19 392000 3985111994 24 362500 3748501995 19 345800 4888161996 38 337150 3473691997 29 338000 3562311998 18 329950 3429941999 27 329000 3333442000 29 320000 4216272001 15 290000 305767Total 391 365000 433003Tabell 3b: Under 10 000 innbyggereÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 3 480000 42866775-77 8 487000 47008878-80 8 467200 45267581-83 1 492000 49200084-86 1 445000 44500087-89 1 390000 3900001992 1 450000 4500001993 1 337000 3370001994 4 378250 3742251995 3 405000 4516671996 2 344500 3445001997 3 315000 3090001998 1 278000 2780001999 3 338000 3671332001 1 324000 324000Total 41 415000 413498Tabell 3c: Fra 10 000 til 20 000 innbyggereÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 3 415000 42000075-77 2 450000 45000078-80 4 518500 50175081-83 2 377000 37700087-89 3 420000 4713331990 1 355000 3550001991 3 320000 3483331992 1 295000 2950001993 1 328000 3280001994 2 370000 3700001995 2 299100 2991001996 6 316500 3047361997 3 355000 4020001999 7 336000 3204432000 2 290450 2904502001 3 290000 295000Total 45 340000 365325Tabell 3d: Fra 20 001 til 50 000 innbyggereÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 8 464000 43940075-77 3 450000 44766778-80 4 346800 34840081-83 5 375000 40600084-86 1 454000 45400087-89 3 400000 3929671990 1 327500 3275001991 2 249850 2498501992 2 382500 3825001993 1 500000 5000001994 7 360000 3500291995 1 350000 3500001996 6 329500 3473671997 4 341350 3531751998 5 313000 3150801999 2 320000 3200002000 6 317500 7266672001 1 290000 290000Total 62 350000 405958Tabell 3e: Over 50 000 innbyggereÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 13 530000 55376975-77 11 425000 89979178-80 8 566650 55698881-83 7 388600 41008684-86 7 472300 49635787-89 8 407000 4082501990 8 398600 3749001991 12 352000 3824581992 6 420000 4126671993 13 392000 3993621994 8 376050 3907881995 12 337900 5569421996 19 346000 3611001997 16 335500 3562501998 11 352200 3582271999 14 320450 3339142000 17 311500 3434412001 5 284600 292600Total 195 370000 43439710 Juristkontakt 1 • 2004

Tabell 3f: FylkeskommuneÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 8 425000 98752575-77 2 425500 42550081-83 3 322000 40366784-86 1 285000 28500087-89 2 442750 4427501991 1 40000 400001992 1 387000 3870001993 2 425000 4250001994 3 365000 3943331995 1 301000 3010001996 4 351500 3531251997 3 365000 3616671998 1 380000 3800001999 1 341000 3410002000 4 342000 3619462001 4 289750 303625Total 41 365000 482304NAVO – totalTabell 4a: Årslønn etter eksamensårÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 3 620000 66365375-77 1 720000 72000078-80 2 416615 41661581-83 3 507000 50933384-86 2 463900 46390087-89 5 420000 4358001990 1 447500 4475001991 2 326500 3265001992 3 460000 4806671993 1 365000 3650001994 2 384400 3844001995 5 430000 4132601996 1 425000 4250001997 3 460000 5133331998 1 372000 3720001999 1 390000 3900002001 1 343000 343000Total 37 445000 459232Tabell 4b: NAVOÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 2 790480 79048075-77 1 720000 72000078-80 1 457230 45723081-83 3 507000 50933384-86 2 463900 46390087-89 2 435000 4350001990 1 447500 4475001991 1 200000 2000001992 1 635000 6350001994 1 368800 3688001995 1 451300 4513001996 1 425000 425000Total 17 467800 506564Tabell 4c: NAVO HelseÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 1 410000 41000078-80 1 376000 37600087-89 3 420000 4363331991 1 453000 4530001992 2 403500 4035001993 1 365000 3650001994 1 400000 4000001995 4 415000 4037501997 3 460000 5133331998 1 372000 3720001999 1 390000 3900002001 1 343000 343000Total 20 400000 419000SAMTLIGE SEKTORERTabell 5: Årslønn i forhold til eksamensårÅrskull Antall Median Gj.snittFør 1975 327 590000 59118075-77 188 549600 62677478-80 222 552500 57685781-83 181 507000 56400784-86 185 506800 59669187-89 257 466000 5191241990 113 455000 5442121991 141 411000 4631721992 119 420000 5065661993 172 426500 4588781994 191 403000 4389311995 253 400000 4523741996 267 362000 4166951997 270 365000 4360101998 268 362800 4049261999 305 341000 3813632000 307 330000 3543582001 232 310000 3593382002 93 318480 3205172003 37 340000 343922Total 4128 403000 469565Juristkontakt 1 • 2004 11

Siden sistTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Skilsmissepapirer i 600 kg safeFor å unngå at skilsmissepapirene til Spanias neste dronning, Leticia Ortiz, faller i gale hender,skal de lagres i en 600 kg tung stålsafe. Det melder avisen El Mundo i følge TV2. Justisdepartementeti Madrid har gått til anskaffelse av en slik safe etter at en dommer etterlyste en sikkerlagringsplass for papirene. Ortiz, som i mai gifter seg med Spanias kronprins Felipe, har tidligerevært gift. Hun ble skilt i 1999. Dommeren fryktet at papirene kan bli stjålet og de sværtpersonlige opplysningene havne i sladrepressen.Konfliktrådene overtattav statenFra 1. januar har Justisdepartementetfullt faglig og administrativt ansvar forde 22 konfliktrådene rundt i landet.Antall råd er redusert fra 36. Sekretariatetfor konfliktrådene er oppretteti Oslo. Målet er at den nye organiseringenskal gi bedre tilgjengelighet forpublikum. Ifølge departementet harkonfliktrådenes potensial som alternativtil tradisjonelle straffereaksjonerså langt ikke vært utnyttet godt nok.Meglerne skal fortsatt oppnevnes lokalti den enkelte kommune.Tillater hemmelige fangerUSAs høyesterett støtter amerikanske myndighetershemmeligholdelse av identitetenpå personer som er arrestert i forbindelsemed terrorangrepene 11. september 2001.Høyesterett avviste på nyåret en anke fra enrekke menneskerettsgrupper, som mener atdet er i strid med grunnloven å holde pågripelsenehemmelige. Domstolen fastholderat det er nødvendig med hemmeligholdpå grunn av landets sikkerhet. Retten menerat offentliggjøring vil kunne gjøre det lettereå planlegge fremtidige terrorangrep, samtutsette vitner for fare under etterforskningen,melder NTB.Ulik domspraksis for innvandrereSamtlige dommer mot innvandrere i Oslo tingrett i 2001 er gjennomgått av juristen Vår Na-JiGrytbakk, sammen med relevante dommer fra andre rettsinstanser. I en hovedoppgave konkludererhun med at dommerne har helt ulik praksis når de skal vektlegge tiltaltes bakgrunn vedskyldspørsmål og straffutmåling.– Hvor mye den fremmede kulturen har å si for avgjørelsen i en rettssak, kommer an pådommeren og tidligere rettspraksis. Eksempler jeg har samlet, viser at fremmed kultur bådekan være et argument for strengere straff og for mildere straff, sier Grytbakk til Aftenposten.Kritisk til privatetterforskereKripos-sjef Arne Huuse liker dårlig bruken av privatetterforskere i straffesaker. Ifølge Huuseopplever Kripos stadig oftere at folk som tiltales for grove kriminelle handlinger, bruker privatetterforskerei håp om å bli renvasket.– Dette har jeg lite til overs for. Forsvarerne burde heller melde inn til oss om de mener deter spor som trenger nærmere etterforskning i stedet for å engasjere privatetterforskere, sierHuuse til P4 Nyhetene.Privatetterforsker Harald Olsen er uenig:– Politiet og byråkratiet lever i den tro at det kun er dem som klarer å framskaffe viktigeopplysninger i en sak. Det er ikke tilfelle, og det viser fleresaker jeg har vært involvert i, sier han.– Ikke plass for intelligentebarn i NorgeI Norge har intelligente barn ingenrettigheter. Det står i loven, skriverprofessor Martin Ystenes ved NTNUi en kommentare på forskning.no.Norge har juridisk sett ingen plass forslike barn, mener han.– I Opplæringsloven står det klart atde ikke skal få spesielle tilbud. «Elevarsom har føresetnader for å lære raskareog meir enn gjennomsnittet, har ikkje rettaretter kapittel 5 i lovutkastet». Særlig evnerikeelever er likevel omfattet av det generelle målet omelevtilpasset opplæring, men bare «i den grad den ordinæreopplæringssituasjonen gir rom for det». Som den eneste gruppen er dermed den generellerettigheten avgrenset for slike barn, skriver Ystenes.Om militære operasjonerJusprofessor Ståle Eskeland holdt før jul etmye omtalt foredrag i Oslo Militære Samfund.Temaet var militære operasjoner i utlandet,og interesserte kan lese det på:www.oslomilsamfund.no/foredrag/2003/2003-10-06-Eskeland.html.Fjerner rett til skilsmisseMuslimske kvinners rett til å skille seg, strykes ut ved mange islamske ekteskapsinngåelseri Norge. Ifølge slike ekteskapsattester er en skilt kvinne fortsatt gift om hun reiser til foreldreneshjemland, skriver Dagsavisen. Det er i forbindelse med Kvinnevoldsutvalgets arbeidat representanter fra ungdoms- og kvinneforumet til en av de største muslimske menighetenei Norge, Minhaj-ul-Quran, har fortalt utvalget om tilfeller hvor kvinnenes rett til å skille seg,strykes ut i den islamske vielsesattesten.12 Juristkontakt 1 • 2004

Krever tilbakebetalingfra kirken«Katolikker for likhet blant trossamfunn iDanmark» har siden 2001 jobbet for å få endretdet de mener er statskirkens diskrimineringav andre trossamfunn. Nå saksøker enkatolsk kvinne staten for via kirkeordningen ådiskriminere ikke-medlemmer. Det melderVårt Land. Hun krever at ekstrautgifter tilektefellens begravelse og skattebetaling tilforkynnelse av folkekirkens prester betalestilbake.– Jeg hadde godtatt at alminnelig skattebetalinggikk til bevaring av folkekirkens historiskebygninger. Men vi mener det er i stridmed religionsfriheten og grunnlovens bestemmelserå betale vanlig, tvungen skatt tilfolkekirkens forkynnelse, sier hennes advokatTyge Trier til Kristeligt Dagblad.Butikkran opp 43 prosentAntallet butikkran i Oslo gikk dramatisk oppi fjor. De siste tre årene har det vært en stabilnedgang; nå er trenden snudd, melder NRK.Økningen i fjor var på hele 43 prosent.Pensjoneres ved 63 årFor femtiåringene i 2002 var forventet pensjoneringsalder 63,4 år, viser tall fra Rikstrygdeverket.– Et mer relevant tall enn det som til nå har preget debatten om gjennomsnittlig pensjoneringsalder,mener Nova-forsker Axel West Pedersen.– Gjennomsnittstallet 58 år er et helt meningsløst tall når vi diskuterer tidlig avgangfra arbeidslivet. Bak tallet skjuler det seg mennesker som aldri har vært i arbeid, somkanskje har vært uføre hele sitt liv, sier han i følge Senter for seniorpolitikk.Mange etterforsket – få dømtSiden 11. september 2001 har rundt 6.400 personer blitt etterforsket avamerikanske myndigheter for terror. Men under én av tre er blitt tiltalt.Enda færre, 879 personer, er blitt kjent skyldig. Det viser en undersøkelselaget ved Syracuse-universitet i USA, i følge NTB. Bare fempersoner har fått 20 år eller mer bak murene. Kritikere har stilt spørsmålved om justisminister John Ashcroft har overdrevet i jakten på terrorister.Justisdepartementet og FBI tilbakeviser kritikken og hevder atstudien er basert på en gammeldags måte å oppfatte kriminalitet på.Arbeidsledighet smitterArbeidsledighet kan smitte, i følge svenske forskere. Dersom du bori områder hvor mange er uten arbeid, går du mest sannsynlig arbeidsledigmye lenger enn om du bor i områder med lav arbeidsledighet.Grunnen kan være at de sosiale forholdene er selvforsterkende, sierforskerne i følge forskning.no. I nabolag med høy arbeidsledighet vildet være sosialt akseptert å være arbeidsledig, mener forskerne.Dermed vil den enkelte ikke være like aktiv på søkermarkedet og dermedgå lenger arbeidsledig. Det motsatte skjer i et nabolag hvor få erarbeidsledige.Kriminalitet som stinkerDNA fra etterlatte ekskrementer kan muligens avsløre en svenskinnbruddstyv. Tyven, som stjal datautstyr for 300 000 kroner, glemtenemlig å skylle ned på toalettet etter seg. Det var på en papirfabrikki Dalsland i Sverige en innbruddstyv raidet kontorene for datautstyr.Han tok seg også tid til et toalettbesøk før han stakk. Tyven glemteimidlertid å skylle ned. Politiet har nå sikret seg DNA fra det stinkendesporet, melder svenske Aftonbladet som siterer avisen Bohusläningen.Juristkontakt 1 • 2004 13

Lover slutt på dopingkaosLangrennsløper Ine Wigernæs fikk tre månedersdopingdom i utlandet etter å ha blittfrikjent i Norge. Nå skal det bli slutt på det«rettslige» kaoset.– I fremtiden vil slike saker ikke oppstå.Rett og slett fordi en dopingtatt utøver ikkelenger skal dømmes i to forskjellige organ,men bare ett, opplyser Rune Andersen, direktøri det internasjonale antidopingbyrået(WADA) til VG.– I fremtiden vil en utøver barebli dømt i den organisasjonensom er ansvarlig for prøvetagningen.Avgjørelsenkan ankes til CAS(idrettens voldgiftsrett)i Sveits. CASkommer til å fungeresom en slags høyesterett,og dommenederfra blir retningsgivende,sier Andersen.Jus og politikk i EUEU-kommisjonen vil ta Rådet til retten. Striden om EU-landenes stabilitetspakt er dermedtrappet opp. Denne pakten går ut på at EU-landene er enige om kjøreregler som skal gjøreeuroen stabil. Tyskland og Frankrike vil i år bryte stabilitetspakten for tredje gang på rad.Rådet, som består av medlemslandenes regjeringer, besluttet imidlertid i november i fjorat landene ikke skal straffes for sine underskudd. Men EU-kommisjonen vil bringe denneavgjørelsen inn for EF-domstolen, skriver Dagsavisen.– EU er ingen stat, og traktater er ikke grunnlover. Denne saken vil demonstrere nettoppdette, og taperne vil bli Kommisjonen og EF-domstolen, sier leder for Europaprogrammet,Jon Bingen.Viste fingeren – ble arrestertEn amerikansk pilot ble arrestert i Brasil etter at han vistefingeren til det brasilianske politiet. Etter at USA innførtestrenge visumkontroller, har Brasil sørget for at alle amerikanskestatsborgere må gå gjennom den samme strengesikkerhetskontrollen når de ankommer Brasil. Den amerikanskeflykapteinen og mannskapet hans ble arrestert etter at denektet å samarbeide da de skulle fotograferes og avgi fingeravtrykkved ankomsten, melder NRK.Undersøkerpressedekningav drapssakBritiske Ian Huntley ble før jul dømt forå ha drept småjentene fra Soham, mensMaxine Carr ble funnet skyldig i å ha forledetetterforskningen. Nå skal den britiskeregjeringsadvokaten undersøkehvordan saken mot de to ble dekket,særlig i de to tabloidene Daily Mirror ogSunday People og i en lokalradio. LordGoldsmith, som allerede har omtalt noeav dekningen som helt uakseptabel, skalavgjøre om mediene bør saksøkes forenkelte rapporter, melder Journalisten.Vil ha unntak fraarbeidstidsreglerEUs regler om arbeidstid er i oppløsning.Stadig flere land ber om unntak fra regelenom maksimal arbeidstid på 48 timer i uka.Storbritannia har helt fra begynnelsen hattunntak fra direktivet. Der er det fire millionerarbeidstakere som jobber mer enn 48 timeri uka. 1,5 millioner briter har arbeidstid påover 55 timer i uka. Nå har både Tyskland,Nederland og Spania bedt om unntak fradirektivet for ansatte i helsesektoren. Estland,Ungarn, Latvia og Litauen har ogsåvarslet unntak. En av årsakene er en bestemmelsefra EU-domstolen i fjor, som sier athvilende vakt skal regnes som arbeidstid,melder LO-Aktuelt.Sterke følelser i retten– Bare slipp ham ut så han kan drepe flere! ropte enken etter et drapsoffergråtende fra tilhørerbenken i en sak i Borgarting lagmannsrett nylig.Tiltalte ble nemlig overraskende frikjent av juryen. På tiltalebenken begynteden 38 år gamle tiltalte å skjelve, før han kollapset i tårer.– Jeg har aldri vært med på maken. Men jeg har samtidig full forståelse for at det oppstårsterke følelser, sier forsvarer Oscar Ihlebæk til Aftenposten. Fagdommeren satte senere kjennelsentil side, og saken skal opp til ny behandling.Porno for rettenSommeren 2002 delte daværende redaktørStein-Erik Mattsson i bladet Aktuell Rapportut blader med hardporno til stortingsrepresentanter.Nå må han møte i retten. – Bladeneble delt ut for å få saken opp i retten, sierMattsson. Han fikk 25.000 kroner i bot, menhar nektet å betale. – Jeg ønsker en domstolsavgjørelseav hvor grensene går for hvasom lovlig kan vises av seksuell aktivitetmellom voksne, samtykkende mennesker,sier Mattsson til Aftenposten.Bartepoliti tjener merHadde norske lønnsbetingelser lagt indiskeerfaringer til grunn, kunne trønderske politimenntjent godt, fastslår Dagens Næringsliv. INord-India får nemlig politiet lønnstillegg forå anlegge bart. Bart gir autoritet, heter det iavisen The Asian Age, og dermed får politimennmed bart et månedlig lønnstillegg.Statspolitiet hevder at politi med bart blir tattmer seriøst. Det legges til at fasong og stil påbarten blir vurdert for å forsikre seg om atman ikke anlegger et ondskapsfullt utseende.Nordmenn vil ikke jobbe merNordmenn vil verken jobbe mer, øke skatten,heve pensjonsalderen eller redusere velferdsgodenefor å redde velferdsstaten, skal en tro enundersøkelse gjennomført for Manpower avOpinion AS. Spørsmålet som ble stilt var: Tenkdeg en situasjon der staten mistet en betydeligdel av sine inntekter. Hvor enig eller uenig er dui at følgende tiltak burde prioriteres? Reduksjoni velferdsgodene (44 % enig). Øke skatter og avgifter(48 % enig). Øke normalarbeidstiden(38 % enig). Heve pensjonsalder (41 % enig).Juristkontakt 1 • 2004 15

Siden sistTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Justispolitiker om advokatkostnaderStortingsrepresentant og justispolitiker CarstenDybevig (H) beskylder i en pressemeldingadvokater for å være grådige. «Advokatenhar som følge av dårlige råd påført sinklient både egne og motpartens saksomkostninger.Å engasjere advokat gir mange etsjokk når regningen ligger på bordet. Vi måredusere behovet for advokat i enkle tvistemål,finne løsninger som reduserer advokatsalæreri større saker og rette søkelyset motadvokater som påfører sine klienter urimeligeomkostninger», skriver han i følge BergensTidende.Fylte PC med poteterTysk politi i Kaiserslautern har arrestert enmann som forsøkte å få igjen pengene for toPCer han ville returnere, skriver nyhetsbyråetAnanova. Han hadde tatt ut hele innmateni datamaskinene – og fylt dem med poteter.Datatekniker Roman Zukoan er sværtoverrasket over potetstuntet, men som hansier: «Etter noen timer blir jo maskinen såvarm at du nesten kan koke poteter på den».– Sett advokat på dårlige mattelærereDet sier undervisningsleder Jostein Iversen ved Nidaros private skole til Byavisa i Trondheim.Han mener matteundervisningen i byen er så dårlig at skolene bør meldes til politiet.Daglig får skolen henvendelser fra både elever og foreldre som er misfornøyde medundervisningen de får fra den offentlige skolen.– Hvis dere ser at sønnen eller datteren deres har tegn på matematikkvansker, ta førstkontakt med faglærer, deretter med inspektør og rektor, sier han. Hvis skolen da ikke tartak i det, oppfordrer Iversen foreldrene til å overlate saken til advokatene.– Kanskje er et så drastisk skritt nødvendig for å få fokus på den krisen vi nå er inne i, sierIversen til Byavisa.Ruhrgas-stipendTYSK-NORSK STIPENDPROGRAM FOR RETTSVITENSKAP– MED TYNGDEPUNKT I EUROPARETTStifterverband für die Deutsche Wissenschaft og Ruhrgas AG haropprettet et tysk-norsk stipendprogram i rettsvitenskap. Programmetadministreres under Norges forskningsråd. Målet med programmet er åutvide og utdype de gjensidige forbindelsene mellom Norge og Tysklandinnenfor rettsvitenskap, spesielt med vekt på europarett/europeisk integrasjonsrett.Det bevilges stipend til bl.a.: viderekomne studenter, nyutdannedekandidater, doktorgradsstudenter, forskere og praktiserendejurister.Søknadsfrister i 2004: 1.03. og 01.10Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til Norges forskningsråd,internasjonale stipend v/ rådgiver Kristin Eikeland Johansen,tel 22037195/fax 22037001, e-mail: kej@forskningsradet.no.Søknader sendes tilForskningsrådet, Pb. 2700, St.Hanshaugen, 0131 Oslo. Se ogsåwww.forskningsradet.no/isTønsberg Bladgår til StrasbourgTønsbergs Blad har sendt klage til Menneskerettighetsdomstoleni Strasbourg etterHøyesteretts dom i saken mellom avisen ogtidligere Orkla-direktør Tom Vidar Rygh.– Formelt er klagen rettet mot Den norskestat som vi mener har brutt artikkel 10 iDen europeiske menneskerettighetskonvensjonen(EMK), sier advokat Trond Hatland tilNTB.I saken mellom Rygh og avisen vantRygh, og avisen ble dømt. Saken angikk avisensomtale av Ryghs angivelige bo- og drivepliktpå Tjøme.Kriminalisering avhorekunder?En arbeidsgruppe oppnevnt av regjeringenskal se på prostitusjonserfaringen i Sverigeog Nederland for å vurdere mulig kriminaliseringav kjøp av seksuelle tjenester i Norge.Ifølge Justisdepartementet skal gruppenavgi sin rapport innen 1. juli 2004. På bakgrunnav rapporten de vil avgi, vil regjeringenkomme med en beslutning om hvorvidt kjøpav seksuelle tjenester bør kriminaliseres utoverdet som allerede følger av dagens lovverk.Arbeidsgruppen ledes av professor UlfStridbeck.16 Juristkontakt 1 • 2004

Vil tillate fotograferingi rettenLeder av den svenske advokatforeningen,Anne Ramberg, vil tillate fotografering underrettssaker.– Det er på tide å se på dette forbudet.I dag kan man fotograferes på offentlig stedog når man er på vei inn og ut av rettssalen.Men ikke inne i selve rettssalen. Det erulogisk og foreldet, sier hun til Göteborgs-Posten. Ramberg mener utviklingen stillernye krav.– Media skal ikke få fotografere i helt vilt,men dette må tas opp fra tilfelle til tilfelle.TV-sendinger i forbindelse med rettssaker erher for å bli. Da er det viktig at rettsvesenettar initiativet til en diskusjon, sier hun.Yoga for juristerJurist og politiadvokat Camilla Veen gir segmed jus for å starte yogasenter i Stavanger. Iden forbindelse intervjues hun av StavangerAftenblad.– Mange er opptatt av at spranget mellomdet å være advokat og drive med yoga er såstort. Men på en måte er det ikke et så stortsprang. Jus er basert på et system, rettssystemet,som enkelt sagt setter opp reglersom skal følges og som setter opp sanksjonerom de ikke blir fulgt. Yoga er også et systemeller sett med regler som skal følges ogsom vil føre til et mål, nemlig selvrealisering.Av 65 elever på et kurs i Østerrike var sju jurister.– Jeg hadde trodd jeg ville være alene.Men jeg tror yoga for mange representerer enslags orden i kaoset, og at det er det somkanskje virker tiltrekkende på ordensmenneskersom jurister, forteller hun.Gebyrer i vilden skyLandets boligbyggerlag krever tusenvis av kroner iulike gebyrer. – Ulovlig, sier jusprofessor Kåre Lilleholttil NRKs Forbrukerinspektørene. Gebyrpraksisen harpågått i flere tiår og kan i enkelte tilfeller komme opp iover 15 000 kroner. Informasjonssjef Åge Pettersen iOBOS forsvarer gebyrer med at de må ta betalt for ådekke sine utgifter. I en lov som sannsynligvis trer ikraft neste år, blir ett av de mange gebyrene regulert.Boligbyggerlaget kan da ikke ta mer enn rundt 3000kroner i såkalt «eierskiftegebyr». Men OBOS sier at de itillegg til dette gebyret fremdeles vil kreve «transportgebyr»,«depotgebyr» og andre gebyrer, melder NRK.– Måtte avlæres etter studietDen amerikanske kjendisadvokaten Gerry Spence forteller i et intervju med bladet NationalJurist hvordan han hatet jusstudiet. – Jeg likte meg ikke der. Jeg lærte ikke så mye somkunne brukes i praktisk liv. Jeg lærte å snakke, men ikke til mennesker. Jeg lærte å tenke,men ikke på en skikkelig juridisk måte. Jeg lærte å skrive, men i en stil som var drependekjedelig. Jeg så aldri et skjøte, et testamente eller en ekte kontrakt. Aldri en fattig person itrøbbel. Jeg hadde ikke en anelse om hvordan loven virker. Jeg måtte avlære mye av det jeghadde lært, sier han. Senere har han frontet mange profilerte saker og skrevet tolv bøker.EU dårlig påmenneskerettigheterAmnesty International ber EU om å fåorden i eget hus og ikke bare snakke ommenneskerettigheter til andre, melderThe Guardian. Amnesty mener det kuner to land, Nederland og Luxembourg, avde nåværende femten medlemslandenesom har «rent rulleblad». Organisasjonenvil også at et spesielt fokus rettesmot de ti nye medlemslandene som blirmed i EU fra mai.Eiendomsmeglerne tar2000 kr timenBeregninger viser at eiendomsmeglernebruker 13-16 arbeidstimer på et vanlig boligsalg.Timeprisen boligselgerne betaler erdermed i gjennomsnitt 2000 kroner. Til trossfor dette tjener eiendomsmeglerne mindreenn tidligere. Trekker man fra kostnader tildrift, sitter meglerne likevel igjen med en timelønnpå 1000 kroner timen, ifølge DinSide.Selv om ikke alt går til de enkelte meglerne,utgjør dette en mulig lønn på hele 1 687 500kroner for et vanlig arbeidsår, skriver Aftenposten.Mobbing påstabilt lavt nivåRundt regnet 40 000 arbeidstakereer utsatt for mobbing, viser tall fraStatistisk sentralbyrå. Tallene kommerfra arbeidsmiljøundersøkelser(fra 1989 og 1993) og levekårsundersøkelser(fra 1996 og 2000). Andelen ansattesom svarer at de blir utsatt for mobbingen gang i måneden eller oftere, harholdt seg stabilt på et lavt nivå, melder ssb.no.Når 2 prosent av alle ansatte sier at de opplever slikmobbing, utgjør dette i overkant av 40 000 personer.Rekord i antall advokatklagerAdvokatforeningen mottok 498 klager framisfornøyde klienter i fjor. Det er mer ennnoen gang. I 40 prosent av sakene vant klagerenfrem. Samtidig er Forbrukerrådet kritisktil at disiplinærutvalgene kun består av advokater,melder Aftenposten. Av de 498 sakeneble 242 behandlet av disiplinærutvalgene.Resten av sakene ble trukket, var foreldet ellerble av ulike årsaker ikke behandlet.– Jeg konstaterer at det er meddelt en reaksjoni 102 klagesaker mot advokater i 2003.Når vi snakker om i alt 500 000 saker årlig, såer det ikke noe høyt tall, mener Helge Aarseth,leder i Den Norske Advokatforening.Juristkontakt 1 • 2004 17

Lov og lege på lag:Diagnose: JusTekst: Ole-Martin GangnesFoto: Vera S. GraastenDa behandlingen av pasientjournalerskulle friskmeldes,måtte juristene inn i sykehuskorridorene.Et samarbeidmellom leger og jurister girgode resultater på Ullevålsykehus i Oslo.Men i utgangspunktet var sjeflegenskeptisk til juristenes forståelseav arbeidet på et sykehus.Taushetsplikt kan nemliggå på livet løs.– I løpet av arbeidet i journalkomiteenhar sjeflegen blitt juristenes beste venn,spøker jurist Hanne Eeg Henriksen påUllevål sykehus.– Nå snakker vi i alle fall sammespråk, sier sjeflege Rolf Kåresen.Samme språkDet er nemlig ingen selvfølge når bådeleger, jurister, IT-utviklere og andre skaljobbe sammen.– Den terminologien som brukes, måha samme ordlyd som den som står i loven.Problemet er at alle snakker uliktspråk: Leger, jurister og IT-folk. Kan manfå alle som er involvert til å snakkesamme språk, har man kommet langt.Det dreier seg også om å definere begrepenei loven, sier juristen og legen.Sykehuset arbeider med å gå over tilelektroniske pasientjournaler. Og personvernetstår høyt på dagsorden. Detsamme gjelder tilrettelegging for at pasientenselv får tilgang til journalen. Detkrever loven.Og det er ikke små papirstabler somskal over til elektronisk form. Man harmåttet sette en grense for hvor mye somskal tas med. Det snakkes om at stablenemed papirjournaler fra 1970 og frem til idag, ville rekke fra Oslo til Drammen.Det dreier seg om tonnevis med papirermed personlige helseopplysninger. Altskal sikres i henhold til loven.Lillebror ser degDa den svenske statsråden Leif Blombergdøde i 1998 av hjerneblødning på Sahlgrenskasjukhuset i Göteborg, fikk manet innblikk i en utbredt kikkermentalitet.Sykehusets logg viste i ettertid at 87 personerhadde lest journalen hans, hvorav26 ikke hadde noe med behandlingenhans å gjøre.Datatilsynet i Norge mener kikkermentalitetener like utbredt i Norge. Helsepersonellhar taushetsplikt, men likevellekker det stadig ut opplysninger.Ved flere sykehus velger man å brukepseudonym på kjente personer for åunngå at nysgjerrige ser på journalen.Sensitive helseopplysninger kan væremeget interessant for pressen.Problemet gjelder ikke bare for kjendisersom rammes av sykdom. Det kanvære interessant å kikke på opplysningersom gjelder naboer og kjente.Det er likevel stor enighet om at personvernetbør være godt beskyttet nårdet gjelder området som angår vår egenhelse. Men det sier sitt når de som ermest bekymret for pasientopplysninger,ofte er pasienter som selv jobber på sykehus.– Ja, det opplever vi. At det er akkuratde som er mest oppmerksomme på det,forteller Kåresen.Taushetsplikt har ikke hindret at privateopplysninger har lekket ut. Helsepersoneller ikke bedre enn andre på detfeltet, konstaterer han. Taushetsplikt ellerikke: Kun de som trenger det, skal ha tilgangtil journalen, enten det gjelder helejournalen eller deler av den.Farlig taushetspliktMen hvordan skal pasientens personvernivaretas når de gamle papirjournaleneerstattes av elektroniske journaler?Er det fare for at hensynet til per-18 Juristkontakt 1 • 2004

XXXX– Spørsmålet er ikke lenger hva juristene har å gjøre på etsykehus, det er heller et spørsmål om hva de ikke har å gjøreder. Helseområdet er blitt veldig lovregulert, sier sjeflege RolfKåresen ved Ullevål sykehus til jurist Hanne Eeg Henriksen.Juristkontakt 1 • 2004 19

Noen tviholder– andre slepphendtePasientjournaler dukker opp påde utroligste steder. I andre tilfellerfår ikke pasienten tak idem, selv om de har rett til det.– Ved en rettssak vil kvaliteten på journalenvære viktig. Manglende informasjon kan girettskrav, sier Eeg Henriksen.Eksemplene på journaler på avveie harvært mange. Her er et par eksempler:I fjor høst ble en diskett med fortrolige pasientopplysningerfunnet i et privathus i Kristiansund.Disketten inneholdt sensitiv informasjonom pasienter ved Nordlandet Psykiatriskesenter. Det var den nye huseieren som fant disketten.– Jeg ble nysgjerrig og puttet disketteninn i datamaskinen min. Da så jegpasientjournaler der det stod når folkble syke og når de ble utskrevet, fortaltemannen til NRK.I Oslo ble det i 2002 funnet flere kassermed pasientjournaler i en kjellerbod.De inneholdt svært sensitive personopplysninger.Papirene skal ha havnetder fordi legen hadde forlagt dem dahan gikk over til elektronisk journal,meldte Aftenposten den gang.Lovte å følge lovenAndre ganger har problemet vært motsatt.Sykehuset hindrer pasienten å lesejournalen.Ski sykehus i Follo nektet i fjor høsten mor i å få innsyn i røntgen-journalentil datteren. Det var først etter at sakenble tatt opp i lokalavisen ØstlandetsBlad, sykehuset ga etter og innrømmetat de hadde gjort feil.– Det er bra at de innrømmer at dehar gjort en feil, men jeg må si jeg føltemeg overkjørt da jeg var der inne. Detvar ikke mye morsomt å stå der ogkrangle for å få noe jeg visste jeg haddekrav på. Folk begynte jo å se rart påmeg, fortalte kvinnen til avisen.Det var først da jusprofessor AslakSyse slo fast at Ski sykehus brøt pasientrettighetslovensparagraf 5.1 det blefart i saken.– Vi skal nå sørge for at rutinene blir isamsvar med Pasientrettighetsloven,svarte sykehuset.sonvern prioriteres så høyt at det oppstårfare for liv og helse fordi helsepersonaletikke får tak i pasientopplysningenei tide? Dette er spørsmål den tverrfagligegruppen på Ullevål har måttet tastilling til.– Ved bruk av IKT systemer kan mansikres en kjapp tilgang til opplysninger.Men kun de som trenger denne informasjonenskal ha tilgang, sier Eeg Henriksenog Kåresen.Datatilsynet kontrollerte i fjor to avlandets helseforetak for bl.a. å se hvordanforetakene behandler helseopplysningerom pasienter. Hovedtema for tilsynet varelektroniske pasientjournaler, og hvordanforetakene sørget for tilfredsstilendesikring av helseopplysinger. Begge foretakenefikk pålegg om å foreta en rekke justeringerav rutiner, dokumentasjon ogsikkerhetssystem. Det gjaldt også Ullevålsykehus.– Vi er i ferd med å få alt på plass nå.Spørsmålet har vært hvordan vi skulletilfredstille de kravene loven stiller.Vi har måttet skjerpe og avgrense nivåene,når det gjelder tilgang til journalerforteller Eeg Henriksen.– Det er derfor det ble nedsatt enbredt sammensatt journalkomité, derjuristene har hatt en naturlig plass, sierRolf Kåresen.Et annet aspekt er at loven krever énjournal per pasient. Her har det værtsyndet mye.– Det kan være livsfarlig å ha journalerspredt rundt over flere avdelinger. Ien akutt situasjon kan følgene være fatale.Det er mange eksempler på at papirflyter overalt, sier Kåresen.Se opp fra krystallkulenHan er opptatt av at man faktisk er avhengigav å sikre rask tilgang til opplysningerder og da.– Personvern kan gå utover sikkerheti en akutt situasjon. Hvis de to elementenesettes opp mot hverandre, foretrekkerjeg den personlige sikkerheten foranpersonvern, sier han.Eeg Henriksen er enig i at løsningenemå være praktiske.– Det arbeidet vi gjør, skal ta høydefor begge deler. Men det er klart at detkan være komplisert og motstridende. Vihar jobbet sammen i ett og et halvt årmed dette for å sikre et godt resultat, fortellerEeg Henriksen.Tverrfaglighet kan høres ut som enfloskel, men på Ullevål har det gitt resultater.Eeg Henriksen ser begge sider av saken.Hun har bakgrunn som sykepleier,men har de siste tolv årene jobbet somjurist. Hun er opptatt av at de ulike profesjonenemå lære å snakke sammen.På et sykehus nytter det i alle fall ikkeå bare gå rundt med lovboka under armenog peke på lovtekster. Det må jobbestverrfaglig for å finne løsninger somfungerer. Men da er det selvfølgelig viktigat jurister trekkes inn i dette arbeidet,sier hun.Pasienten har også rett til sin egenjournal.– Også her syndes det, men folk erflinkere til å stille krav. Nye sykehus byggernå egne terminaler for pasientene,der de i tillegg kan få tilgang til telefon,TV og Internett. Det hjelper ikke å si atpasientene ikke forstår det som skrives ijournalen. Det skal legen klare å kommuniseretil pasienten, sier Kåresen.Korrekt dokumentasjonJournalkvaliteten er også viktig for dokumentasjonsenere.– Ved en rettssak vil kvaliteten på journalenvære viktig. Manglende informasjonkan gi rettskrav, sier Eeg Henriksen.20 Juristkontakt 1 • 2004

– Betyr dette at journaler brukes somen slags ryggdekning?Journalen er et viktig juridisk dokument.Den er også viktig for helsepersonellsrettigheter. Det skal være en korrektdokumentasjon. Elektroniske journalervil umuliggjøre forfalskninger. Manmå skrive seg inn med en elektronisksignatur som kan etterspores, sier EegHenriksen.Helsevesenet møter tøffere krav i forbindelsemed feilbehandling. 839 nordmennfikk i fjor medhold i sitt krav omerstatning etter fysiske og psykiske skaderpåført av helsevesenet. Antallet er rekordstort.Tall fra Norsk Pasientskadeerstatning(NPE) viser at 34 prosent av desom fremmet klager overfor NPE, fårmedhold. Også dette høyere enn tidligereår. Utbetalingene i fjor var på 375 millionerkroner, femti prosent mer enn i 2002.Direktør Erling B. Breivik i NPE menermange går glipp av erstatning fordide ikke får sine saker behandlet av NPE.– Kun en brøkdel av pasientene sompåføres en eller annen form for skader,blir vurdert, uttalte Breivik til Aftenpostennylig.Han etterlyste bedre informasjon tilbåde pasienter og helsevesenet.8000 ansatte – seks juristerJurister i helsesektoren møter altså enmengde juridiske utfordringer.Ullevål sykehus har et budsjett på femmilliarder kroner og rundt åtte tusen ansatte.Seks av dem er jurister. Det høresikke mye ut, men for tredve år siden fantesnesten ikke juristene i helsesektorenoverhodet. Det var heller ikke så myesnakk om pasientrettigheter den gang.– Da jeg begynte å jobbe i 1961, varsystemet helt ekstremt patriarkalsk.Legenes holdning var: Dette er minpasient. I dag kreves det at man kommuniseremed pasienten på en helt annenmåte. Jeg synes det gjør det mer morsomtå være lege, sier Kåresen.Men det er ingen hemmelighet atjuristenes inntog i helsesektoren ikke hargått knirkefritt. På et sykehus er det tradisjoneltlegene som har hatt all makt.Mange har sett på juristene som sand imaskineriet.– Men spørsmålet er ikke lenger hvajuristene har å gjøre på et sykehus, det erheller et spørsmål om hva de ikke har ågjøre der. Helseområdet er blitt veldiglovregulert. I tillegg er det en hel rekkeandre spørsmål knyttet til blant annetkontrakter. Her på sykehuset gjør vi innkjøpfor en milliard kroner i året, fortellerRolf Kåresen.Juristene på sykehuset jobber medfire kjerneområder. De er kontrakter,helserett, erstatningssaker og arbeidsretti forbindelse med de ansatte på sykehuset.– Vi er det eneste sykehuset med enegen juridisk avdeling. Vi ser at det erviktig å satse på ett juridisk miljø påsykehuset. Mange rettsområder fletterseg inn i hverandre. Vi drar veksler pådet miljøet vi har her, forteller HanneEeg Henriksen.Sykehuset kjøper i tillegg en deljuridisk hjelp eksternt.– Men det er viktig at helsevesenetknytter til seg juridisk kompetanse selv.Det nytter ikke å handle alle slike tjenestereksternt. Skal en bli god på helserett,må en jobbe med dette på nært hold heletiden, sier sykehusjuristen.Juristkontakt 1 • 2004 21

«Knektens»rettigheter styrketSykehusjuristen ogsjeflegen – sammenmå de balansere pasientenespersonvernog helsemessige sikkerhet.1990-årene fordi regjeringen og Stortingetvalgte å avvise rettighetsmodellenutarbeidet av Ståle Eskeland, var NorskPasientforening aktivt på banen med eteget lovforslag som Stortinget fant såinteressant at regjeringen ble pålagt åarbeide videre med det, påpeker Syse.Pasienters rettigheter fikk fra 1970-årene økt oppmerksomhet.Nå er de blitt betydelig styrket.– Helsen er et viktig gode for den enkelte.Det er meningen at pasientrettighetslovenskal bidra til både å sikre godehelsetjenester og et gjensidig respekterendemøte mellom pasient og helseutøver.I forhold til det tradisjonelle«herre-knekt» forholdet som tidligerekunne særmerke deler av helsetjenesteutøvelsen,er knektens stilling nå blittbetydelig styrket, skriver jusprofessor ogtidligere lege Aslak Syse i sin bok ompasientrettigheter.Fra skjønn til styringSyse beskriver en utvikling som har gåttfra styring ved skjønn til styring ved regler.Frem til 1980-tallet ble pasientbehandlingenstort sett styrt av helsepersonelletselv, dvs. overlegene for det meste.Men etter hvert vokste det fram lover ogforskrifter legene måtte forholde seg til.– I løpet av 1980-årene ble temaet«pasientrettigheter» et sentralt områdei mediedebatten, helseforvaltningen ogi norsk sosialrettsforskning. Pasienterhadde også tidligere hatt enkelte rettigheter,men nå ble det fart i utviklingen,skriver Aslak Syse.Han peker på flere årsaker til at detskjedde. Økonomisk grunnlag, generellstyrking av enkeltindividet, menneskerettigheter,påvirkning fra utenlandsk retttrekkes fram. Også aktører utenfor detformelle statsapparatet har vært viktig.Både Forbrukerrådet og Norsk Pasientforeninghar bidratt.– Da arbeidet med en egen pasientrettighetslovsto i stampe i midten av– Ikke bruk for forsikringerNylig gikk også Norsk Pasientforening utmed at private helseforsikringer bliroverflødige med den nye pasientrettighetsloven.Loven, som ble vedtatt like førjul, sikrer pasienter rett til behandlinginnen en viss tidsfrist.Generalsekretær Ingeborg Traaholti Norsk Pasientforening mener lovensikrer folk svært godt.– Etter mitt syn er det ikke bruk forprivate forsikringer etter at denne lovenkom, sier Traaholt til NRK.Loven sikrer rett til diagnose og retttil behandling innen en frist som legensetter. Dersom ikke fristen holdes, harpasienten krav på behandling på privatklinikk eller i utlandet.100.000 nordmenn og to kommunerhar tegnet privat helseforsikring. Administrerendedirektør i Storebrand Helse,Petter Faye-Lund, sier at den nye loven ergod, men at det gjenstår å se hvordanden vil bli i praksis.– Jeg tror denne ordningen vil ligneden ventelistegarantien vi hadde på1990-tallet. Jeg tror også at sykehusenevil kunne vri garantien ut fra økonomiskehensyn og at det vil bli betydeligeforskjeller i praktisering fra sykehus tilsykehus, sier Faye-Lund.22 Juristkontakt 1 • 2004

Domstolkartetendret fra årsskiftetFra 1. januar 2004 ble strukturenendret for domstolenelengst nord og lengst sør ilandet. Finnmark får to nyedomstoler, Øst-Finnmarktingrett i Vadsø og Sis-Finnmárkku diggegoddi/IndreFinnmark tingrett i Tana.Antall domstoler i fylket blirfremdeles fire. Tingrettenei Kristiansand og Mandalslås sammen til Kristiansandtingrett.TingrettØst-Finnmark tingrett, VadsøSis-Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark tingrett, TanaKristiansand tingrett,KristiansandKommuner• Avgitt fra Tana og Varanger tingrett, somslås sammen med Vardø tingrett:Vadsø og Sør-Varanger• Fra Vardø tingrett: Vardø, Lebesby, Gamvik,Båtsfjord og Berlevåg• Fra Tana og Varanger tingrett:Tana, Nesseby og Karasjok• Fra Hammerfest tingrett (består): Porsanger• Fra Alta tingrett (består): Kautokeino• Bykle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland,Kristiansand, Marnadal, Songdalen, Søgne,Valle, Vennesla• Fra Mandal (slås sammen medKristiansand): Audnedal, Lindesnes, Mandalog Åseral• Fra Sand tingrett (slås sammen medNedenes og Holt til Aust-Agder tingrett,september 2004): Birkenes og LillesandKristiansand rettskrets utvides ytterligeremed to kommuner fra Sand tingrett.Den siste kommunen, tilhørendeSand, slås sammen med tingrettene Holtog Nedenes til nye Aust-Agder tingrettsom etableres i september 2004. Antalltingretter i distriktet reduseres fra fem tilto i løpet av 2004.Arbeidet med strukturendringene fordomstolene i første instans skal redusereantall domstoler fra 92 til 66 oggjennomføres puljevis, heter det i enpressemelding fra Domstoladministrasjonen.Først ute var domstolene i Sør-Trøndelag i 2003, hvor antallet domstolerble redusert fra fem til to. Domstoladministrasjonenhar ansvaret forgjennomføringen av strukturendringene,som skal være ferdigstilt i 2008.Målet med endringen er å gjøredomstolene bedre i stand til å møte dehøye faglige krav som dagens samfunnstiller, samtidig som ressursene utnyttesbest mulig gjennom å etablere større,kollegiale domstolenheter. Dessutenfører større enheter til at mindre sårbarhetpå personalsiden.Den fremtidige domstolsstrukturener vedtatt av Stortinget i behandlingenav stortingsmelding nr. 23 (2000-2001).Endringen er vedtatt ved kgl.res. av 31.august 2001 i form av forskrift om domssogns-og lagdømmeinndeling.Juristkontakt 1 • 2004 23

Nye jurister våren 2003:Flere ferskingerfår jobb77 prosent av de nyuteksaminerte juristene som forlot fakultetene på forsommeren 2003, haddefått jobb et halvår senere. Dette er 11 prosentpoeng flere enn kullet som gikk ut høsten 2002.Men alt er likevel ikke fryd og gammen, skal vi tro den siste kandidatundersøkelsen fra NorgesJuristforbund: Bare halvparten av dem har fast jobb. Og søkeprosessen er fortsatt tung.Av Ole-Martin GangnesHvem er de– og hvorjobber de?• Det er flere kvinner(57 prosent) enn menn somgår ut som ferdigutdannedejurister fra universitetene.• De fleste av kandidatene ermellom 26 og 30 år gamle.10 prosent er 21 til 25 år, og12 prosent er over 31 år.• De som fikk jobb, fordelerseg på følgende sektorer:- 9 prosent i sentraladministrasjonen- 3 prosent i domstolene- 2 prosent i politiet- 38 prosent i advokatkontorer- 18 prosent i ytre statsetaterog direktorater- 12 prosent i kommuner ogfylkeskommuner- 12 prosent i privatebedrifter- 6 prosent i annen virksomhetDen forrige kandidatundersøkelsen fraNorges Juristforbund (NJ), for høstkullet2002, viste et råttent arbeidsmarked fornyutdannede jurister. Nå ser det litt lysereut. 77 prosent av kandidatene fra kulletsom gikk ut våren 2003, fikk arbeid. Deter en oppgang på 11 prosentpoeng.Dermed er trenden klar i forhold tilarbeidsledighetstallene generelt. Ledighetstallenepå landsbasis viste nemligen nedgang i oktober og november. Idesember økte imidlertid den generelleledigheten på ny, ifølge tall fra Aetat.– Derfor skal det bli spennende å seom den gledelige utviklingen på arbeidsmarkedetfor nyutdannede jurister er enpositiv trend som vil holde seg, sier samfunnspolitisksjef Janne Log Røren i NJ.Ikke fast jobb for de flesteTallene fra NJ viser at det fortsatt ermange som ikke får en fast jobb. Det erriktignok noen flere, seks prosentpoengsøkning, som får fast jobb sammenliknetmed forrige undersøkelse. Men overhalvparten, 51 prosent, har en midlertidigstilling. Det er med andre ord vanligfor nyutdannede å ha en temmelig usikkerfremtid på arbeidsplassen sin. Omdet betyr at de nyutdannede bekymrerseg for å bli arbeidsledige, er usikkert.Men en generell arbeidslivsundersøkelseutført av TNS Gallup konkluderermed at én av fem nordmenn mener atjobben deres er så usikker at de tror dekan bli tvunget ut i arbeidsledighet. Deter dobbelt så mange som for to år siden.Kandidatundersøkelsen fra NJ viserogså at de nyutdannede nå bruker lengertid på å få arbeid. Det er færre som får arbeidumiddelbart etter studiene. Nedgangener på femten prosentpoengsammenliknet med vårkullet 2002. Mendet er fortsatt 40 prosent av dem som fikkarbeid, som fikk et umiddelbart tilbud.Andre har brukt alt fra én måned og opptilet halvt år. 19 prosent brukte fire tilseks måneder før de fikk jobb.Av dem som ikke har fått jobb (23prosent), er 74 prosent fortsatt jobbsøkende,mens 11 prosent har valgt å studerevidere.Klare tendenseri begynnermarkedet• Flere av kandidatene har fått arbeid.• Halvparten blir ansatt i midlertidigestillinger.• Søkeprosessen er vanskelig. Det tarlenger tid å få jobb.• Det er flere som bruker lenger tid påstudiet. Sammenliknet med forrigeundersøkelse har det vært en økningpå 12 prosentpoeng av kandidatersom bruker mellom 7 og 8 år påstudiene. Tendensen har vært økendede siste tre årene.• Ferske jurister i kommunal sektortjener noe bedre enn for et halvt årsiden.• Ansatte i privat sektor tjener mest.5 prosent tjener over 400.000 kroner.• Det er et økt tilfang av nyutdannedekandidater til advokatkontorene.Økningen er på 12 prosentpoeng.• Det er en svak nedgang av kandidatersom får arbeid i politiet, direktorater,kommuner og fylkeskommuner.24 Juristkontakt 1 • 2004

Stortrivesi jobbTorbjørn Seljevoll var ferdigutdannetjurist våren 2003.Nå stortrives han i jobb påadvokatkontor i Tromsø.Han er selv en av de heldige som fikkjobb umiddelbart etter studiet.– Det virker som de fleste av demjeg studerte sammen med, får seg jobbetter hvert, forteller Seljevoll.Men han hører at mange brukerlang tid.– Det kan være en lang prosess.Det er ikke uvanlig at det tar opp motet halvt år, sier han.Seljevoll mener at dette må ses isammenheng med når kandidatenesetter i gang søkeprosessen.– Man venter gjerne med å søke tilman har eksamenspapirene i hånden.Dessuten har sommermånedene oftekommet imellom, sier han.En liten lysning på arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, viser NorgesJuristforbunds kandidatundersøkelse for våren 2003 (foto: Bo-Aje Mellin).Store spriki begynnerlønnenHva får så de nyutdannede i lønn? Undersøkelsen viser at privat sektor tilbyr mestpenger, men det er også her det er størst sprik. I statlig og kommunal sektor er detnoe mindre spredning i lønn sammenliknet med høstkullet 2002. Uavhengig avsektor oppgir de nyutdannede at gjennomsnittslønnen ligger på 296.000 kroner.Ekspansjon i TromsøTorbjørn Seljevoll synes overgangen frastudentliv til arbeidsliv har vært flott.– Jeg stortrives i jobb, sier han.Kandidatundersøkelsen fra NorgesJuristforbund viser at det har vært tolvprosentpoeng økning i tilfanget tiladvokatkontorene.– Det stemmer med mitt inntrykkat advokatkontorene tar inn noe merfolk igjen. Her i Tromsø har det i allefall vært en vekst i advokatvirksomhetenden siste tiden. Flere nye kontorerer etablert de siste årene, forteller TorbjørnSeljevoll.PRIVAT SEKTOR• 27 prosent tjener 350.000-400.000 kroner• 33 prosent tjener 300.000-350.000 kroner• 23 prosent tjener 250.000-300.000 kronerSTATLIG SEKTOR• 13 prosent tjener 300.000-350.000 kroner• 76 prosent tjener 250.000-300.000 kronerKOMMUNAL SEKTOR• 23 prosent tjener 300.000-350.000 kroner– Mange får jobb, men mange brukerlang tid på å få den, sier TorbjørnSeljevoll, fersk advokatfullmektigi Tromsø (foto: Jan Lindgren).Juristkontakt 1 • 2004 25

Dansk stressundersøkelse:KveldsskiftetVesken med dårlig samvittighet er tung for DJØFerne, medlemmene av den danskearbeidstakerorganisasjonen DJØF, som bl.a. omfatter juristene og økonomene. Nestenhver tredje av dem tar jevnlig med seg arbeid hjem, både om kvelden og i helgene.Overraskende mange kvinner er med i skiftet.DJØFere utvider arbeidstiden ved å tamed jobben hjem. Det viser DJØFs nyestressundersøkelse. De som ofte jobberutenfor arbeidstiden, om kveldene elleri helgene, er også de som jobber mest.De har en gjennomsnittlig arbeidsukepå 47 timer.Fleksitid blir mertid– Når DJØFere tar med seg jobb hjem, erdet ikke for å fordele arbeidstimene merfleksibelt – f.eks. for å kunne gå en tidligen dag i uken og være sammen medbarna. Helge- og kveldsarbeid erstatterikke timer på kontoret. De kommer i tillegg.Fleksibel arbeidstid betyr mange arbeidstimer,sier Helle Holt, seniorforskerpå Socialforskningsinstituttet og eksternpartner for DJØFs stressundersøkelse.– Man behøver verken bli stresset avå arbeide 47 timer i uken eller ta mednoen oppgaver hjem. Det er individuelt,sier Kim Steen Nielsen, cand.jur. og partneri Corporate Care Aps som driver bedriftsrådgivninginnfor bl.a. stressproblematikk.– Men man skal være klar over atman gjør seg selv mer sårbar hvis manstadig tar arbeid med seg hjem. Hvis duikke sørger for nok pustehull – det betyrreelle pauser fra arbeidet, uten at veskenmed dårlig samvittighet står og gneldrermot deg – er det rent teknisk størrerisiko for at du bygger opp negativepsykiske eller fysiske stressymptomer.Det blir det samme som at en bilmotoraldri får anledning til å kjøle seg heltned, sier han.– Forsøk å ta et oppgjør med degselv. Hvor nødvendig er det at du fylleropp vesken med arbeid? Og hvor realistisker det at du rekker alt sammen? fortsetterhan.Undersøkelsen viser da også at hvertredje av de kvelds- og helgearbeidendeDJØFerne føler seg stresset. Bare hverfemte av dem som sjelden eller aldri tarmed jobb hjem, føler tilsvarende.Mange kvinner i skiftetVanligvis er det flest menn som tar medjobb hjem. Det viser alle arbeidstidsundersøkelser,også denne. Men DJØFkvinnerer overraskende ofte med ikveldsskiftet, og forskjellen mellomkjønnene er mindre enn i tilsvarendeundersøkelser, kan Helle Holt fortelle.– Hver fjerde DJØF-kvinne er med iden gruppen som svarer at de ofte ellerjevnlig tar med jobb hjem om kveldeneeller i helgen. Og går vi ut fra at de er giftmed menn som arbeider like mye somdem eller enda mer, får vi altså enkeltefamilier med en arbeidstid for husstandenopp mot 100 timer i uken, sier hu.60 prosent av dem som hører til i detsegmentet som konstant fyller veskenmed papirer når de skal hjem, har hjemmeboendebarn, og dette er en større andelenn for alle de andre deltakerne iundersøkelsen.– Man pleier å regn med at fedreneher i landet i snitt arbeider 41 timer iuken, mens mødrene arbeider 34 timer.Så DJØF-kvinnene ligger høyt, sier HelleHolt.For å klare jobbenMen hvorfor jobber DJØFerne så mye?Når man spør dem, er det verken pressfra sjefen, kollegene, penger, karriere ellerkulturen på arbeidsplassen som driverdem hjemover med vesken full avpapirer.Topp 3 listen inneholder derimot«nødvendig for å klare oppgavenemine», «fordi arbeidet er gøy og spennende»og «for å kunne levere kvalitet».Og det er langt ned til de øvrige årsakenesom man kunne krysse av for. Nestenhalvparten har toppet sin liste med atdet er nødvendig for å klare oppgavenesine.Dette fremhever at vi svært ofte arbeidermed diffuse kvalitetskrav – når ernoe godt nok? Og at vi faktisk blir våregen verste fiende fordi vi selv må settegrensene. Vi vil gjerne gi fra oss et produktav høy kvalitet og som vi selv erfornøyde med. Men det koster tid – tidsom vi ikke har. Nettopp denne følelsesliter på oss, sier Helle Holt, som menerdette er grunnen til at hver tredje avkvelds- og helgearbeiderne føler segstresset.Sjefene på timetoppen– Arbeid er vanedannende, og teknologienhar på kort tid innført 24 timers arbeidsdagfor akademikere, sier cand.polit.Jannick B. Pedersen, som etter sju årsom konserndirektør i Carl Bro harstartet egen rådgivningsvirksomhetinnenfor Human Ressource Management.– Dette er noe vi må lære å forholdeoss til, og det kan godt ta 5-10 år påsamfunnsnivå. Vi må lære å lede ossselv, også det å styre kroppen og ytelsesevnen.26 Juristkontakt 1 • 2004

Det er ingen overraskelse at lederneutgjør den gruppen som oftest tar medjobb hjem. 59 prosent av topplederne ogdirektørene, og 45 prosent av mellomlederne,tar svært ofte eller jevnlig medseg arbeid hjem, både om kveldene og ihelgene. Blant fullmektiger og konsulenterer andelen 24 prosent.Den lille forskjellenDe aller fleste av DJØFerne som arbeidermye hjemme, bor sammen med en ektefelleeller samboer. Men tilsynelatendeskaper ikke den summende PCen omkvelden og i helgene alvorlig turbulensi parforholdet.Det er bare et fåtall – seks prosent –som for alvor opplever et press fra partnerenom å nedprioritere arbeidet.To av tre opplever ikke noe slikt presseller i hvert fall i liten grad. Og det ikkenoen forskjell på menn og kvinnerssvar.Dette har Helle Holt bitt seg merke i,for det er bemerkelsesverdig. Men forklaringener nok at kvinnelige DJØFeresom regel har valgt partner med utdanningpå deres eget eller høyere nivå.Det betyr at de lever i en familiesituasjonsom trolig sliter med et voldsomttidspress. DJØF-mannen slipper ofte littlettere fra det daglige tidspuslespilletfordi han ikke nødvendigvis har enpartner som er akademiker, men ogsåfordi man tilsynelatende gir hverandrerom til å utfolde seg i jobben.Og likevel trenger den lille forskjellengjennom. Spør man de to partnerne omhvem som prioriterer karrieren høyest,utgjør mennene 80 prosent av dem somsvarer «jeg». Mens kvinnene utgjør 90prosent av dem som viser til at partnerener den største karrierejegeren.Utdrag fra en artikkel avEva Bøgelund i det danske DJØFBladet, oversatt av Jan Lindgren.

Advokat ønsker flere bidrag i rettspolitisk debatt:Vil at dommerneskal åpne seg mer– Av og til får jeg følelsen av at ytringsfriheten har like strenge kår i norske tinghussom i landets fengsler, sier advokat Halvard Helle. Han mener dommerne er forengstelige når de ikke deltar mer i samfunnsdebatten.Av Ole-Martin Gangnes– Viktigå visefrem– Domstolene står for mangegrunnleggende verdier somkan være en motpol til detpengestyrte og målrettedesamfunn for øvrig, sier dommerAnne Cathrine Frøstrup.Hun leder Dommerforeningens medieutvalgog har jobbet med mediespørsmåli mange år.– Jeg har på forskjellige måterarbeidet med medier og åpenhet siden1994. Jeg må si at jeg bare harpositive erfaringer av en åpen holdningtil mediene, sier hun til Domstolsadministrasjonensnyhetsbrev.– Domstolene står for verdier deter viktig å vise frem. Åpenhet styrkertilliten til domstolene, og folk interessererseg mer for hva vi gjør, sierhun.Advokat Halvard Helle mener landetsdommerstand kunne bidra mer i denrettspolitiske debatten. Det er i et debattinnleggi Aftenposten Helle etterlyserdommernes stemme. Han menerden offentlige debatten preges av enliten og forutsigbar krets av anklagere,forsvarere og justispolitikere.Engstelse for å deltaHelle forstår at dommerne er noetilbakeholdne i en del brennbarespørsmål, men mener likevel engstelsener for stor.– Det står ikke til å nekte at enstor gruppe personer med betydeligpraktisk innsikt og erfaring fremstårsom mer enn engstelige for å bidratil informert samfunnsdebatt,skriver han.Han mener en avgjørelse fraHøyesterett i fjor bidrar til å økedenne engstelsen. HøyesterettsdommerJens Edvin Skoghøy bleda funnet inhabil under behandlingenav et viktig prinsippeltspørsmål. Det gjaldt i følge Helleforholdet mellom ilagt konkurskaranteneog Den europeiskemenneskerettskonvensjonens(EMK) forbud mot dobbelstraff.Skoghøy fikk ikke delta underbehandlingen av tre saker somomhandlet dette.Årsaken var en artikkel han haddeskrevet i «Tidsskrift for rettsvitenskap».Der konkluderte han med at konkurskarantenemåtte anses som en dobbeltstraff.Ytterligere begrensetHøyesterett mente en dommer ikke blirinhabil ved å skrive eller uttale seg omrettsspørsmål de senere skal behandle.Men likevel kom retten til at Skoghøy varinhabil. Artikkelen ble nemlig skrevet dasaken allerede skulle opp i Høyesterett,og emnet ble ansett som så smalt atSkoghøys klare konklusjoner var heltsentrale for løsningen av sakene.Da sakene ble avgjort, viste det seg atHøyesterett konkluderte motsatt avSkoghøy.– Den allmenne tillit til Høyesterettsavgjørelse hadde nok overlevd bådeSkoghøys artikkel og en eventuell dissensfra hans side, skriver Halvard Helle.Helle mener takhøyden er for lav.– Hvis et klart standpunkt i vårt mestprestisjefylte juridiske tidsskrift kanvære nok til å kjenne en dommer inhabil,er jeg redd for at norske dommeresønske om å ytre seg om rettslige spørsmåli andre sammenhenger, f.eks. i dagsmediene,blir ytterligere begrenset,mener Helle.

ChristieBuschNils Christie med ny bok:Vil slippe ut flere fanger– Bruken av straff sier noe om hvilken type samfunn vi har skapt, og hvem vi er, sier Nils Christie.Av Ole-Martin GangnesHva er en passende mengde kriminalitet,spør professor i kriminologi Nils Christiei en ny bok. Han er bekymret for enutvikling lik den en ser i USA. Landetligger på verdenstoppen i fangebefolkning.På andreplass ligger Russland.Christie fikk til dels støtte fra riksadvokatTor-Aksel Busch da boka blelansert nylig.– Strengere straffer løser ikke kriminalitetsproblemer.Bruk av straff børreduseres til bruk ved alvorlige overtredelser.Det bør være andre sanksjonerpå vei opp dit, sier Busch.Han mener det er for liten debatt omreaksjonsmåter.– Det skal både politisk vilje og mottil for det, sier han.Busch roser straffelovskomisjonensarbeid for å reformere strafferetten.– Men jeg tviler på om motet ogviljen er tilstede hos politikerne.Uuttømmelig ressursNils Christie peker på at kriminalitet serut til å være en uuttømmelig naturressurs.Vi kan ta ut store mengder ellermindre mengder. I 1955 ble det etterforsketrundt 30.000 forbrytelser i Norge.I dag er tallet 320.000. Men Christie erlikevel ikke sikker på om kriminalitetenhar økt.– Det vet jeg ikke. Jeg vil heller aldrifå vite det, sier han.I boka skriver han om forholdetmellom dommere, påtalemyndighet ogpolitikere.– I USA ser man at dommere litt etterlitt mister makt til politikere og påtalemyndighet.Politikere får økende maktved å fastsette minimumsstraffer for enrekke lovbrudd og at det er innført etsystem med såkalte straffetabeller. Herspesifiseres i stor detalj hva straffen forulike lovbrudd skal være, skriver Christie.Han advarer mot en slik utvikling,og beskriver også hvordan livet i Stortingetsjustiskomité her hjemme har forandretseg.– Å komme inn i den komiteen harvært som å komme fra skyggens dal ut tilet strålende solskinn for mange politikere.Kriminalitet er kommet i sentrumfor politisk oppmerksomhet. I dag, i denpasselig svekkede stat, er det en drøm åvære involvert i straffespørsmål. I sentraleindustristater ser vi hele tiden intensekonkurranser for å etablere seg ogsitt parti som den ledende kraft i kampenmot kriminalitet, mener Christie.Spørsmålet om straff som hevn blirogså drøftet i boka.– Jeg tror ikke mennesker har så stortbehov for å hevne seg som en lett kan fåinntrykk av, mener Christie.Riksadvokat Tor-Aksel Busch synes åmerke at den delen kommer tydeligeretil utrykk i en del saker, mer enn før.– Vi så det blant annet i Dereka-sakenfra Son i Vestby og i Baneheia-saken,sier han.Juristkontakt 1 • 2004 29

SIVILOMBUDSMANNENKlagesak om reguleringsplan:SivilombudsmannARNE FLIFLETVar fylkesmanneninhabil til å treffevedtak?Saka gjaldt om fylkesmannen etter ulovfesta forvaltningsprinsipp var ugild til åtreffe vedtak i klagesak om ein reguleringsplan han hadde gitt motsegn til nårmotsegna seinare blei trekt.Ombodsmannen kom etter ei konkret vurdering av tilhøva i saka – under tvil –til at fylkesmannen hadde engasjert seg i saka på ein slik måte at det kunne verevanskeleg å handsame saka som klageinstans. Motsegna som fylkesmannen trekte,gjaldt same tema som klagen. Vidare var fylkesmannen sjølv til stades og ledadet meklingsmøtet som førte til at han trekte motsegna.(foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret).Forslag til reguleringsplan for Øvstetegane blei første gang lagtut til offentleg ettersyn sommaren 2000. Fylkesmannen i Møreog Romsdal opplyste i brev 18. august 2000 til kommunen athan hadde motsegn til planforslaget. Motsegna gjaldt manglandedokumentasjon og vurdering av trafikkstøy. Planforslagetblei på grunn av motsegna noko endra, og deretter på nytt lagtut til offentleg ettersyn i august 2001. Fylkesmannen heldt, ibrev 14. august 2001 til kommunen, likevel fast ved motsegnadå han meinte at planen i stor grad var «samsvarande» med tidlegareplan. Ved brev 22. august 2001 la kommunen støyvurderingarutført av Asplan Viak fram for fylkesmannen. Kommunestyreteigengodkjente deretter planen i møte 17. september2001. Fylkesmannen fann likevel ikkje å kunne trekkje motsegna.Det blei derfor arrangert eit meklingsmøte, der Asplan Viakla fram reviderte støyvurderingar. Konklusjonen etter møtet varat fylkesmannen, dersom det i eit justert planforslag blei sikratilstrekkelige støyskjermingstiltak/vilkår om gjennomføring avtiltaket før blokkene blei tatt i bruk, ville trekkje motsegna.Slikt forslag blei kort tid seinare lagt fram for fylkesmannen.Fylkesmannen opplyste deretter i brev til kommunen at han etteroversendinga av det justerte planforslaget med føresegnerfann «planen endra i samsvar med konklusjonane i meklingsmøte».Motsegna blei derfor trekt. Planen blei samrøystes vedtatti kommunestyremøte 17. desember 2001. A med fleireklaga, via advokat, planvedtaket inn for fylkesmannen, somstadfesta planen i vedtak 5. juni 2002.A klaga til ombodsmannen over Fylkesmannen i Møre ogRomsdal sitt vedtak. Han bad ombodsmannen «sjå på sakskomplekset»,då han hadde «store problem med å forstå fylkesmannensi avgjer og grunngjevinga for den».Fylkesmannen sitt svarSaka blei lagt fram for Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Fordifylkesmannen tre gonger hadde kome med motsegn til planengrunna støyforhold, og fylkesmannen personleg hadde deltatti meklingsmøtet mellom partane (møteleiar) før motsegna bleitrekt 14. desember 2001, blei det stilt spørsmål om det ikkje vareigna til å svekke tilliten til fylkesmannen sin habilitet at hanvar klageinstans i denne saka, jf. forvaltningslova § 6 annenledd og god forvaltningsskikk. Det blei i denne samanheng visttil at støyproblematikken var eit av klagarane sitt ankepunkt iklaga over reguleringsvedtaket, samt det forhold at fylkesmannentrekte motsegna fekk direkte verknad for den vidare handsamingaav reguleringsplanen. Det blei vidare stilt spørsmål omdet ikkje ville ha vore betre om det blei oppnemnt settefylkesmann.Fylkesmannen svarte mellom anna:30 Juristkontakt 1 • 2004

«Spørsmålet om habilitet/svekket tillit til fylkesmannensupartiskhet ble vurdert ved fylkesmannens klagebehandling.Videre kan opplyses at problemstillinger i forbindelse medkombinasjonen sektormyndighet og klageinstans også ble tattopp ved befaringen. Fra fylkesmannens side ble det vist til atspørsmålet var drøftet med Miljøverndepartementet sommente fylkesmannen kunne behandle klagesaken. Ved dennedrøftingen ble departementet bl.a. orientert om at det underveisforelå flere innsigelser på grunnlag av manglende støyutredning/ikkeakseptable støyforhold. Under befaringen ble detbedt om reaksjon i tilfelle noen hadde motsynspunkt til at fylkesmanneni Møre og Romsdal behandlet saken videre. Slikesynspunkt ble ikke fremsatt, jf. for øvrig brev datert 29.04.02fra advokat X på vegne av klagerne. I nevnte brev heter bl.a.følgende:«Jeg anser det neppe tvilsomt at fylkesmannen har adgangtil å behandle klagesaken, herunder prøve alle sider ved detpåklagede vedtak, også skjønnsutøvelsen.»Det kan videre være grunn til å opplyse at de to første innsigelseneble satt fram fordi plansaken ikke inneholdt støyvurderinger.På meklingsmøtet den 06.11.01ble det lagt frem en ny/endret støyvurdering i forhold til densom var grunnlag for fylkesmannens innsigelse i brev av08.10.01. De opplysningene som ble lagt frem på dette møtet gagrunnlag for en endret støyfaglig vurdering fra fylkesmannensside. Under forutsetning av at støyskjermende tiltak ble etablert,ville en for planlagt bebyggelse kunne skape en akseptabelsituasjon i forhold til støy, jfr. meklingsmøtereferat side 2.I tilfelle sistnevnte opplysninger hadde vært på plass da planforslagetble lagt ut til offentlig ettersyn, ville det ikke ha blittfremmet innsigelse. Når det gjelder nærmere vurdering i forholdtil Miljøverndepartementets rundskriv T-8/79 viser jeg tilklageavgjørelsen i brev av 05.06.02 s. 6 og 7. Det må understrekesat støyvurderingen gjelder i forhold til planlagt bebyggelsesom i det helt vesentlige ligger mellom riksvegen og klagernesboliger.Meklingsmøte ble i dette tilfelle holdt fordi det forelå eninnsigelse ut fra en støyfaglig vurdering. Partene ved en slikmekling der innsigelsen er tema vil som utgangspunkt værekommunen og innsigelsesmyndigheten. I noen tilfeller serkommunen det som tjenlig at en tiltakshaver får anledning til åorientere om det aktuelle prosjekt. En slik orientering blir dagitt før selve meklingen starter, som det går frem av møtereferatetskjedde dette i denne saken. Meklingsmøtets konklusjon bleat fylkesmannen fant å kunne trekke innsigelsen hvis det bleutarbeidet et justert planforslag med støyskjerming og medkrav om at nevnte tiltak ble gjennomført før det skjedde innflyttingi planlagt bebyggelse. I konklusjonen heter det avslutningsvisfølgende:«Før oversending av justert plan skal berørte parter ha hatthøve til å uttale seg.»Fra møtereferenten har jeg nå fått opplyst at det med dettevar ment at kommunen skulle vurdere nærmere hvem som varberørt av støyskjermingstiltaket og at berørte skulle få anledningtil å gi uttalelse, dette kunne for eksempel gjelde berørtegrunneiere og Statens Vegvesen. Av kommunens saksutredningi sak 84/01 går det frem at endret planforslag er lagt fram forStatens Vegvesen, fylkeskommunen og fylkesmannen. Avnevnte utredning går det videre frem at nytt offentlig ettersynikke er vurdert som nødvendig. For min del kan jeg vanskeligse at klagerne i noen særlig grad er berørt av støyskjermingstiltaketlangs riksvegen, det helt vesentlige for disse er nok at meklingsmøtetog senere endret planforslag gir grunnlag for atinnsigelsen blir trukket. Slik sett mener jeg det kunne vært enfordel at det ble gitt varsel og uttalemulighet for eksempel forde som tidligere hadde kommet med merknad til planforslag.«Det kan likevel tenkjast situasjonar der eit forvaltningsorganpå grunn av sin spesielle stillingeller særlege interesse i saka, bør seie segugild til å handsame ei klage. Heimel for detteer eventuelt ulovfesta forvaltningsprinsipp.»Juristkontakt 1 • 2004 31

SIVILOMBUDSMANNEN«Dersom motsegna og klaga gjeld same sak, vil dette kunne trekke i retning av atklaga bør vurderast av ein settefylkesmann, idet det for vedkommande klagar neppevil opplevast som klart at klaga vil bli handsama på ein nøytral og upartisk måte.»I denne sammenheng må likevel påpekes at støyforhold forplanlagt bebyggelse ikke direkte går på naboenes interesser,dessuten har naboene gjort rede for sine interesser ved innspill/merknaderi løpet av planprosessen. Det bemerkes for øvrigat A på anmodning ved telefaks den 15.11.01 fikk oversendtkopi av møtereferat og av Asplan Viak sin støyvurdering. Rentformelt sett vil videre spørsmålet om innsigelse, eller ikke, somutgangspunkt være et forhold mellom kommune og aktuellfagmyndighet. Det kan være grunn til å understreke at hvis eninnsigelse vilkårsløst trekkes etter at kommunestyret har vedtatten plan vil det som utgangspunkt ikke være nødvendigmed en ytterligere kommunestyrebehandling av planen. Forordens skyld viser jeg for øvrig til at kommunestyret under sak62/01 godkjente denne planen under forutsetning av at fylkesmannentrakk innsigelsen».Miljøverndepartementet sitt svarA kom på vegner av klagarane med merknader til fylkesmannensitt svar. Han heldt fast ved tidlegare framførte argument.Før saka blei avslutta herifrå, blei det funne føremålstenelegå legge spørsmålet fram også for Miljøverndepartementet. Ibrev herifrå til departementet blei det vist til opplysninga i fylkesmannensitt brev hit om at saka hadde vore tatt opp meddepartementet og at departementet «mente at fylkesmannenkunne behandle saken». I lys av påstandane i klaga, foreleggelsenherifrå og svaret frå fylkesmannen og klagarane, blei departementetbede om å gjere greie for sitt syn på saka.Miljøverndepartementet svarte:«Etter plan- og bygningslovens (pbl.) § 27-7 kan fylkesmannenreise innsigelse til reguleringsplanforslag dersom planenberører saksområde som fylkesmannen som statlig fagmyndigheter satt til å ivareta. I de tilfeller hvor kommunen ikke tarinnsigelsen til følge vil saken forelegges Miljøverndepartementettil avgjørelse. I foreliggende sak ble fylkesmannens innsigelsetrukket og kommunestyret kunne således treffe egengodkjenningsvedtaki saken.I spørsmål om innsigelser er ikke private parter involvert.Dette er kun et forhold mellom kommunen som reguleringsmyndighetog innsigelsesmyndighetene, fylkeskommunen, nabokommuneneeller statlig fagmyndighet (i dette tilfelle fylkesmannen).Private parters interesser i reguleringsplansaken forutsettesetter plan- og bygningslovens bestemmelser å komme framunder utarbeidingen og fremleggelsen av planen for de kommunalemyndigheter.I tillegg har de private parter etter pbl. § 27-3 anledning til åpåklage kommunestyrets egengodkjenningsvedtak i reguleringsplansakentil fylkesmannen (delegert myndighet fra Miljøverndepartementetved rundskriv T-8/86 av 1. juli 1986). Densamme klageadgang har fylkeskommunen og statlig fagmyndighetetter pbl. § 15 annet ledd dersom vedtaket i reguleringsplansakendirekte berører vedkommende myndighets saksområde.Også for disse tilfeller er det fylkesmannen som er klageorgan.Bare i tilfeller hvor fylkesmannen ble ansett som inhabiletter forvaltningslovens regler skulle klage behandles og avgjøresav departementet.For de tilfeller fylkesmannen som statlig fagmyndighet selvpåklager kommunens egengodkjenningsvedtak har Miljøverndepartementetsom et ledd i å få en enhetlig saksbehandlingbesluttet å overføre avgjørelsesmyndigheten til fylkesmannsnivå,ved bruk av settefylkesmann, jf. rundskriv T-6/96.Det hender imidlertid at fylkesmannen får med samme sakå gjøre i forskjellige funksjoner. I fylkesmannsembetet vil detvære flere ulike interesser som skal ivaretas. Som utgangspunktbør en unngå at en og samme tjenestemann/organ opptrer iflere forskjellige funksjoner på en slik måte at det skapes tvil oguklarhet om ens partiskhet. Slik kompetansekombinasjon ansesimidlertid ikke som et egentlig inhabilitetsspørsmål og vilnormalt ikke føre til inhabilitet. Det bør likevel understrekes atdet kan stille seg noe forskjellig etter hvilken rolle/oppgave detgjelder og hvilket grunnlag det er for dobbeltfunksjonen.Det forhold at fylkesmannen for eksempel under meklingsmøtei en reguleringsplansak ut fra faglige hensyn gir uttrykkfor synspunkter i samsvar med innsigelsesorganet, vil normaltikke føre til inhabilitet for fylkesmannen til senere å behandlesaken som klagesak. Det samme må etter departementets meningvære tilfelle hvor det er fylkesmannen selv som har fremmetinnsigelsen, men senere trukket denne.Det kan imidlertid tenkes tilfeller der fylkesmannen underplanprosessen (tidligere trinn) kommer i et så direkte motsetningsforholdtil parten/klager på grunn av faglig uenighet ellersærlig engasjement i saken (forhåndsstandpunkt), at han måfratre som klageinstans etter forvaltningsloven § 6 annet ledd.Dette vil særlig gjelde de forhold hvor fylkesmannen har opptrådtutad overfor allmennheten og gått utenfor sin regulæresaksbehandlingsoppgave.Ved vurderingen av spørsmål om inhabilitet for fylkesmanneni plansaker (innsigelsessaker og klagesaker) er departementetav den mening at det sjelden foreligger slike «særegneforhold» som gjør at fylkesmannen er inhabil til å behandle ogavgjøre klage på reguleringsvedtak.Et moment ved inhabilitetsvurderingen kan også være omdet er reist direkte krav fra klager om at fylkemannen skal fratre.I foreliggende sak framgår at det under befaringen ble reistspørsmål om det var motforestillinger om at fylkesmannen iMøre og Romsdal behandlet saken videre. Slike synspunkterble ikke fremsatt, noe som også ble bekreftet i senere brev fraklagernes advokat, jfr. fylkemannens brev av 9. januar 2003.Når det gjelder henvisningen i fylkesmannen og sivilombudsmannensbrev til at Miljøverndepartementet «mente at fyl-32 Juristkontakt 1 • 2004

kesmannen kunne behandle saken», vil vi bemerke at departementetikke går inn med direkte anvisninger i konkrete enkeltsakersom fylkesmannen har til behandling. Derimot kan departementetpå generelt grunnlag gi råd og veiledning».Sivilombodsmannen si fråsegnFrå mi avsluttande fråsegn siterast:«Klagarane heldt i klaga hit mellom anna fram at «det er istrid med forvaltningslova at same instans som godkjenner eisak skal behandle klage på same sak». Det er dette spørsmåletsom har vore undersøkt herifrå. Problemstillinga er om fylkesmannenvar ugild til å treffe vedtak i klagesak vedrørande einplan han har hatt motsegn til når motsegna seinare blei trekt. Idenne saka kjem óg at fylkesmannen personleg var med på detmeklingsmøtet som medverka til at motsegna blei trekt.Forvaltningslova § 6 andre ledd gjeld i utgangspunktet berretenestemenn, dvs. personar. Det synes i nærverande sak ikkjesom om nokon tenestemenn har hatt ei slik dobbeltrolle som §6 andre ledd omhandlar.Det kan likevel tenkjast situasjonar der eit forvaltningsorganpå grunn av si spesielle stilling eller særlege interesse i saka,bør seie seg ugild til å handsame ei klage. Heimel for dette ereventuelt ulovfesta forvaltningsprinsipp.Fylkesmennene er tildelt ulike roller innan plan- og bygningsretten.Miljøverndepartementet har i rundskriv T-6/96med heimel i plan- og bygningslova § 13 siste ledd vedtatt atdet skal oppnemnast settefylkesmann når fylkesmannen si miljøvernavdelingmed heimel i § 15 annen ledd har påklaga eitkommunalt vedtak. Dette har sin bakgrunn i at det har vore«ansett å være i strid med god forvaltningsskikk at fylkesmannenbehandler og avgjør klager der han som statlig fagmyndighetetter sektorlovgivningen påklager vedtak etter plan- ogbygningsloven». Årsaka til at ein slik kombinasjon av rolle vertrekna for å vere i strid med god forvaltningsskikk, er reine habilitetsvurderingar;det er eigna til å svekke tilliten til fylkesmannensin habilitet at han som klageinstans skal avgjere eisak som ei av hans eigne fagavdelingar har påklaga. Desse typetilfellaer i utgangspunktet rettsleg sett uproblematiske, idetdet regelmessig vert oppnemnt settefylkesmann.For det andre har vi ordninga med at fylkesmannen sine fagavdelingar,mest praktisk fylkesmannen si miljøvernavdeling,som statleg fagmyndigheit gir tilråding etter plan- og bygningslova§ 7 tredje ledd. I desse sakene er det to ulike avdelingar vedfylkesmannsembetet som høvesvis gir tilråding og avgjer klagesak.Miljøvernavdelinga, eventuelt anna fagavdeling, gir her eifagleg tilråding om eit avgrensa saksområde/tema. Den avdelingasom handsamar klaga skal under klagehandsaminga fulltut prøve alle sider av saka. I desse tilfella er fylkesmannen sinkompetanse direkte følgje av systemet i lova. Det skal såleissvært mykje til før ei tilråding frå miljøvernavdelinga kan føre tilinhabilitet hjå den avdelinga som skal avgjere klaga. Eg har likeveli ei tidlegare fråsegn (referert i årsmeldinga for 1998 på side71) gått ut frå at forholda kan ligge slik an at det også i desse tilfellakan konstaterast inhabilitet. Eg har også tidlegare uttalt ateg går ut frå at årsaka til at det er ulike løysingar ved klage ogtilråding er at ei klage får direkte innverknad på saksgangen vedat saka må handsmast på ny. Ei tilråding før eit vedtak får ikkjeslik vidtrekkande verknad.Denne saka omhandlar eit «tredje tilfelle» av rollekombinasjonhjå fylkesmannen. Fylkesmannen, her fylkesmannen similjøvernavdeling, har etter plan- og bygningslova § 27-2 nr. 2moglegheit til og eit ansvar for å fremme «innsigelser» (motsegn)mot ein plan før den blir vedtatt, samstundes som han etter§ 27-3 tredje ledd, jf. §§ 13 fjerde ledd og 15 skal handsameklager på vedtekne planar. Dersom ein ikkje blir samde (fylkesmannentrekker ikkje motsegna), er saka uproblematisk idetden då vil bli avgjort på departementsnivå. Problemet oppstårnår motsegna, slik som her, blir trekt, og saka seinare hamnersom klagesak hjå same fylkesmann fordi vedtaket blir påklagaav ein part eller annan med rettsleg klageinteresse.Fylkesmannen sin habilitet i desse tilfella må vurderast konkret.Ved vurderinga vil ein mellom anna måtte sjå på kva mot-Juristkontakt 1 • 2004 33

SIVILOMBUDSMANNEN«At fylkesmannen sjølv var til stades og ledadet meklingsmøtet som medførte at han trektemotsegna, kan, slik eg ser det, vera eigna til ågi inntrykk av at fylkesmannen har engasjertseg i saka på ein slik måte at det kan gjere detvanskeleg for fylkesmannen å handsame sakasom klageinstans.»segna gjaldt og kva klaga gjeld. Dersom motsegna og klagagjeld same sak, vil dette kunne trekke i retning av at klaga børvurderast av ein settefylkesmann, idet det for vedkommandeklagar neppe vil opplevast som klart at klaga vil bli handsamapå ein nøytral og upartisk måte. Det vil óg kunne vere momentom motsegna blir trekt tidleg eller seint i prosessen, kor sentralden var for planen, om det blei helde meklingsmøte m.v.Eg har vore i tvil i denne saka. Dette skuldast hovudsakeligat situasjonen er svært lik «typetilfelle nummer to» ovanfor, derutgangspunktet er at tidlegare tilråding frå fagavdeling ikkjegjer klageinstansen inhabil. I desse sakene er det likevel somhovudregel fylkesmannen sin miljøvernavdeling som gir ei faglegtilråding. Eg legg til grunn at slike tilrådingar er avgrensa tildei miljømessige sidene av saka. Dersom saka seinare blirhandsama av fylkesmannen som ei klage på dispensasjon etterplan- og bygningslova § 7, er avgjerda lagt til ei anna avdelinghjå fylkesmannen som skal gjere ei samla vurdering av saka ogei avveging av ulike interesser. Det er då to ulike vurderingarsom skal gjerast.Når det derimot gjeld den type saker vi her står overfor, erdet slik at fylkesmannen som klageinstans skal handsame og tastilling til same påstandar som fylkesmannen tidlegare (ved åtrekke motsegna) har konkludert med ikkje vil vere i strid medeller uheldig for forslaget til reguleringsplan. I denne sakagjaldt motsegna som fylkesmannen trekte, manglande dokumentasjonog vurdering av trafikkstøy. Dette var óg eit sentralttema i klaga. Dette må, når det først blei lagt til grunn at klagaranehadde rettsleg klageinteresse, kunne vektleggast sjølv omklagarane sjølve ikkje merker trafikkstøy.At fylkesmannen sjølv var til stades og leda det meklingsmøtetsom medførte at han trekte motsegna, kan, slik eg serdet, vera eigna til å gi inntrykk av at fylkesmannen har engasjertseg i saka på ein slik måte at det kan gjere det vanskelegfor fylkesmannen å handsame saka som klageinstans.På denne bakgrunn vil eg tilrå at fylkesmannen vurdererhabilitetsspørsmålet på nytt. Eg ber om å bli underretta om utfalletav den nye vurderinga».34 Juristkontakt 1 • 2004

MeningerPolitireformen vil styrkekriminalitetsbekjempelsen ogrettsikkerheten – en duplikkAv politimester Håvard FjærliMed fare for å trette leserenvil man likevel tillate seg åkomme med enkelte avsluttendebemerkninger ompolitireform 2000, og advokatSigurd J. Klomsætssynspunkter vedrørendedenne.Historien har lært oss at omorganiseringeralltid har møtt motstand, hvilketogså advokat Klomsæt synliggjørgjennom sitatet fra Petronius i år 66 f. Kr.I løpet av de drøye 2000 årene som hargått siden den gang har imidlertid samfunnettil tross for motstand, utviklet ogendret seg radikalt, og samtlige organisasjonerog samfunnsinstitusjoner somfortsatt eksisterer har gjort det samme.Endringsdyktighet og evnen til å tilpassesin aktivitet i forhold til det samfunnman lever i har vært en forutsetning for åyte publikum en god og effektiv tjeneste– og for å overleve.Advokat Klomsæt har gjennom sineartikler gjort seg til talsmann for det bestående.Politidistriktsstrukturen i Norgehar før gjennomføringen av politireform2000 bestått uendret i ca. 100 år til trossfor at samfunnet, kriminalitetsutviklingenog kriminalitetsbildet hargjennomgått store forandringer. I dennesituasjonen var det nødvendig ågjennomgå politiets organisasjonen medsikte på å møte de nye og store utfordringeneman står overfor i dagens samfunn– ikke minst når det gjelder kriminalitetsbekjempelsen.Alle kan og bør ha sine egne meningerom politireform 2000, men samtidiger det av interesse å se på hvilke argumentersom underbygger de ulikestandpunkt. På dette punktet svikter advokatKlomsæt. Sannsynligvis på grunnav manglende kunnskaper om politietaten,endringsprosesser generelt ogmanglende evne og vilje til å se det totalepolitiprodukt i sammenheng.Det er den enkelte politimester somdisponerer ressursene i eget politidistrikt,herunder de ressurser som er frigjorti forbindelse med gjennomføringenav politireform 2000. Det er ikke gitt atsamtlige politimestere ønsker å brukedisse til å styrke patruljetjenesten. Videreer det ønskelig å organisere ordenstjenestenopp mot aktivitetsnivået i politidistriktet.Når det erfaringsmessig erstor kriminalitet skal politiet være tilstede med styrket bemanning i aktuelleområder, og når det erfaringsmessig erliten kriminalitet vil politiet ha mindrebemanning. Av den grunn er det ikkevanskelig å finne eksempler på at dettidvis kan være færre patruljer i enkeltepolitidistrikt. I tillegg kommer strammebudsjett og vakante stillinger, jf. min artikkeli Juristkontakt nr. 8/03. Uansett erikke dette noe godt argument mot politireformenda det er politimesteren somstyrer ressursene innenfor tildelte rammer.I Helgeland politidistrikt har vi foreksempel valgt på bakgrunn av lokaleforhold å bruke gevinstene fra politireform2000 til særlig å styrke etterforskningenog straffesakskjeden. Gjennomføringenav fase I i politireformen harvært ressurskrevende, men ikke mer ennat dette lett kan forsvares når man tar gevinstenei betraktning. Helgeland politidistrikthar brukt i overkant av 3,2 mill.kroner på gjennomføringen av prosjektet.Gevinsten i politidistriktet er somnevnt på 15,5 stillinger – hvilket tilsvarerca 7,5 mill. kroner i årlig gevinst. Etter ethalvt års drift i den nye organisasjonenhar man altså tjent inn kostnadene vedJuristkontakt 1 • 2004 35

MENINGERgjennomføringen av fase I i politireformen.Da det er mange forhold som påvirkerkriminalstatistikken skal man værevarsom med å ta denne til inntekt for detene eller andre synspunkt når det gjelderpolitireform 2000. Men siden advokatKlomsæt har underbygget sitt standpunktmed tall fra Agder politidistrikt,vil jeg tillate meg å peke på at Helgelandpolitidistrikt i 2003 har registrert følgendepositive utvikling sammenlignetmed 2002: vinningskriminaliteten er redusertmed 23,2 %, voldskriminalitetener redusert med 11,1 %, narkotikakriminalitetener økt med 62,3 %. Og endeligkan man nevne at politidistriktet i 2003har påtaleavgjort 9,3 % flere straffesakerenn det man gjorde i 2002. Økningen iantall narkotikasaker og antall påtaleavgjørelserviser altså at politiet i Helgelandhar økt innsatsen og produktivitetenpå disse områdene.Konsekvensen av de synspunktenesom advokat Klomsæt forfekter er i realitetenen tilbakeføring av 414,5 stillingerfra kriminalitetsbekjempelse og annenpublikumsrettet tjeneste til administrativstillinger i politietaten. Da ville politietatenblitt satt i samme situasjon som førgjennomføringen av politireform 2000. IHelgeland politidistrikt ville dette ført tilat administrativ enhet ville ha bestått av16 stillinger, og ikke 8 som i dag. Operasjonssentralenville ha bestått av 12 operasjonsledere,og ikke 6 som i dag. Noe somåpenbart ville ha svekket kriminalitetsbekjempelsenda stillingene ville måtte blitthentet fra politistasjonene og/eller lensmannskontorenesom driver operativ polititjeneste.Dette er det sannsynligvis kunadvokatens klienter som ville ha tjent på.Og endelig vil jeg peke på at advokatSigurd J. Klomsæts forsøk på å svekkemine synspunkter ved å tillegge meg vikarierendemotiver faller på sin egen urimelighet.Dette sier først og fremst noeom advokaten selv – og hans mangel pågode og saklige argumenter.Politiet har underveis foretatt flereevalueringer av politireform 2000. Ensamlet evaluering av politireformen erplanlagt gjennomført i 2004/2005, og envil tillate seg å foreslå at advokat Klomsætleser denne evalueringsrapporten førhan eventuelt fortsetter sitt korstog motpolitireform 2000.Var det grunntil forvirringi Statskonsultsaken?Artikkelen om Statskonsult i siste utgave av Juristkontaktinneholdt en rekke udokumenterte og udokumenterbarepåstander om regjeringens (og særlig Arbeids- og administrasjonsdepartementets)håndtering av forholdet til deansatte i forbindelse med omdanningen av Statskonsult tilaksjeselskap.I etterkant av stortingsbehandlingen er det imidlertidgrunn til å rydde unna noen av de spørsmålene som blereist, fordi de kan ha interesse for slike saker i fremtiden.Av politisk rådgiver Nils-Ola Widme, Arbeids- og administrasjonsdepartementetProfessor Henning Jakhelln deltok i debattenom omdanningen av Statskonsultog om rettsstillingen for de ansatte både imediene og i komitehøringer som innleidrådgiver for organisasjonene for deansatte i Statskonsult. En rekke av hansvurderinger fikk svært stor oppmerksomhet,og bidro til en viss brevvekslingmellom regjeringen og Stortinget, og tilat Kommunalkomiteen fant grunn til åholde to åpne høringer om det delspørsmåleti saken som den behandlet.Det spørsmålet som vel vakte størstoverraskelse og oppmerksomhet var Jakhellnsutsagn overfor stortingskomiteenom at Grl § 97 kunne være til hinder forregjeringens forslag om å gi de ansattesom ville stå i sine ansettelsesforhold36 Juristkontakt 1 • 2004

med det nye selskapet som arbeidsgiverde samme rettigheter til fortrinnsrett ogventelønn som de hadde som statsansatte.Dette ble selvfølgelig kontant avvistav Justisdepartementets lovavdeling, ogdet er ikke helt lett å se at uttalelsentjente noe annet formål enn å skape bråki saken.Jakhelln valgte videre å så tvil omhvorvidt regjeringen ville respektere deansattes rett til å velge å forholde seg tilstaten som arbeidsgiver ved omdanningen.I tillegg hevdet han overfor stortingskomiteenat departementets juridiskearbeid i saken sto til stryk. Detteskapte selvfølgelig tvil hos komiteen ogandre – kanskje ikke minst de ansatteselv. Regjeringen la imidlertid ved denneomdanningen, på samme måte som vedtidligere omdanninger av samme type,til grunn at de ansatte hadde en slik valgrett,men at innholdet i valgretten for denenkelte ansatte var en rett til å bli oppsagtmed rett til fortrinnsrett og ventelønnetter vanlige regler, som i all hovedsakville bety at kravet på ventelønn faltbort. Dette var beskrevet i den stortingsproposisjonensom lå til grunn for behandlingenav saken, og det er vanskeligå se hvilket faglig grunnlag Jakhellnhadde for å reise tvil om dette.På vegne av de ansattes organisasjonerutarbeidet Jakhelln et lovforslag forytterligere å styrke de ansattes rettigheterved omdanningen. Dersom man leser referatetfra Odelstingsdebatten om detteforslaget ser man at selv ikke de av representantenesom stemte for forslaget vargjort oppmerksomme på hvilke konsekvenserforslaget ville ha; se stortingsrepresentantPer Sandbergs spørsmål tilmindretallet i saken.Terskelen for hva som er relevante argumenteri politisk argumentasjon ersom kjent ganske ulik den som gjelder ijussen. Og selvfølgelig er det bra at ogsåjusprofessorer deltar i politisk debatt, ogsærlig på et så konkret nivå som i dettetilfellet. Imidlertid må det være tillatt åkreve at påstander som fremsettes somrettslige av personer som nyter stor tillitog legitimitet som juridiske eksperter,holder et faglig nivå som gjør at ikke publikumforledes.Banksjef C.J. Ege's StipendielegatLegatet utdeler stipender til videreutdanning i utlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og omegni alderen 22 - 35 år. Søkere må ha enten juridisk embetseksamen og 1 års praksis eller artium ellerhandelsgymnasium og 2 års praksis. Stipendier gis i alminnelighet for ett studieår.Søknadsfrist 15. mars 2004Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich, c/o Wikborg, Rein & Co.,Postboks 1233 Sentrum, 5811 BergenJuristkontakt 1 • 2004 37

MENINGERDen rettslige situasjon vedutskilling av statlig virksomhetAv Lars Owe Kristiansen, Tanya Marie Samuelsen og Torgeir Bjørnaraa, Arbeids- og administrasjonsdepartementetSom følge av den uklarhet som harkommet til uttrykk i media, herunderi en artikkel i Juristkontakt nr. 9/03om Statskonsult, ber vi om spalteplassfor følgende innlegg.Utskilling av statlig virksomhet kan gjørespå flere måter, hvor bruken av aksjeselskaper ett alternativ. Den rettslige situasjonfor ansatte som får sine arbeidsplasserført ut av staten, vil som hovedregelvære den samme, uavhengig av om detgjøres gjennom opprettelse av et aksjeselskapeller gjennom dannelse av andrevirksomhetsformer.Reglene om virksomhetsoverdragelseDersom en utskilling omfattes av regleneom virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovenkap. XII A, gir dette de ansatteet vern mot oppsigelse som følge avselve omdanningen. Den enkeltes arbeidsavtaleskal videreføres med desamme vilkår. I tillegg vil individuelle rettigheteretter tariffavtaler i staten videreføresfrem til de erstattes av ny tariffavtale.Hvorvidt det foreligger en virksomhetsoverdragelsei lovens forstand, måavgjøres konkret etter en vurdering avaml. § 73 A. Oftest lar dette seg konstateretidlig i prosessen, som tilfellet varmed Statskonsult, mens det andreganger kan være vanskeligere å fastslåom reglene får anvendelse. Enkelteganger «løses» spørsmålet ved at det istortingsdokumentene legges til grunnat disse regler uansett vil bli fulgt.Har arbeidstakeren rett til å velgeå bli igjen i staten?Hovedregelen i norsk rett er at arbeidstakerved virksomhetsoverdragelse ikke harrett til å opprettholde arbeidsforholdethos den opprinnelige arbeidsgiver, medmindre det foreligger særlige forhold.En eventuell rett til å velge å bli igjen istaten, kan følge av to forskjellige grunnlag:Det ene grunnlaget følger av at norskhøyesterett gjennom sin praksis har lagttil grunn at en valgrett (altså rett til åvelge å bli igjen hos tidligere arbeidsgiver),kan foreligge dersom virksomhetsoverdragelsenmedfører «ikke uvesentligenegative endringer for arbeidstaker»(jf. Miljøtransportdommen, Rt.2000 s. 2058). Denne vurderingen byr påatskillige skjønnsmessige vurderinger.Det andre grunnlaget, er at statenv/AAD har ført en praksis som har gåttut på at ingen skal «tvinges» til å forlatestaten. Valgrett har vært mest aktueltder hvor deler av virksomheten har værtigjen i staten. Men også i enkelte tilfellerhvor den statlige virksomheten i sin helheter blitt skilt ut, er dette lagt til grunn(eks: tidligere Luftfartsverket, som bleAVINOR AS). Konsekvensen av å utøveen valgrett når virksomheten opphørervil være at tjenestemannen blir sagtopp. Å utøve valgrett i disse tilfeller erderfor vanligvis mindre aktuelt.Hva skjer hvis man velger å bliigjen i staten?Ved virksomhetsoverdragelse har arbeidstaker,som nevnt ovenfor, rett til åfølge med til virksomhet utenfor staten.Dersom en tjenestemann velger å bliigjen når man ser sin arbeidsplass overførttil virksomhet utenfor staten, vilrettsvirkningene avhenge av om deler avden statlige virksomheten består.Dersom det ikke er noe igjen av denstatlige virksomheten, vil vedkommendemåtte sies opp av de organer som er tillagtdenne myndighet (f.eks. et tilsettingsråd)før virksomheten opphører.Oppsigelsene foretas etter tjenestemannslovensregler, og grunnlaget foroppsigelsene er at arbeidet har falt bort.Som følge av at oppsigelsene skjer ettertjenestemannslovens regler, vil den oppsagtetjenestemann kunne få fortrinnsretttil annen statlig stilling (såkalt «eksternfortrinnsrett») i ett år etter fratredelse.Den eksterne fortrinnsretten erbasert på at tjenestemannen selv søkerpå utlyste stillinger. Vedkommende vil hakrav på å bli ansatt dersom han eller hunfyller stillingens kvalifikasjonskrav og denikke medfører et lønns- eller karrieremessigavansement.Dersom man har hatt tilbud om jobb iden utskilte virksomheten, vil den klarehovedregel være at man ikke vil kunne fåventelønn, fordi lovens krav om at det måvære «vanskelig å skaffe annet høvelig arbeid»,jf. tml § 13 nr. 6, ikke vil være oppfylt.Det finnes oss bekjent ingen eksemplerpå at noen er tilstått ventelønn etter åha takket nei til jobb i en utskilt virksomhet.For ordens skyld nevnes også at det åtakke nei til tilbud om jobb i en utskillingsprosessogså normalt vil gi åtte ukerforlenget ventetid på dagpenger, jf. folketrygdl.§ 4-10. I praksis vil man, dersomman ellers fyller kravene i folketrygdlovenkap 4, altså få dagpenger først etteren ventetid på ni uker (jf. også ftl § 4-9).Dersom det finnes noe igjen av denstatlige virksomheten (hvor f.eks. bare enavdeling eller et tjenesteområde er skiltut), har arbeidsgiver en plikt til å forsøkeå finne annet passende arbeid i virksomhetenfør vedkommende eventuelt siesopp. Dersom det ikke finnes annet passendearbeid i virksomheten, vil detovenstående gjelde på samme måte.Overgangsregler for utskiltevirksomheterFor ansatte som blir med ut av statenlages det ofte overgangsregler som sikrerat man kan få ventelønn og fortrinnsrettetter tjenestemannslovens regler.For statsforetak er dette nedfelt istatsforetaksloven § 55, mens det forandre typer virksomheter er blitt lagetegne bestemmelser om dette i særlov.Sistnevnte fremgangsmåte ble fulgt vedomdanningen av Statskonsult til aksjeselskap.De ansatte har gjennom denneloven fått en overgangsordning i tre år.38 Juristkontakt 1 • 2004

Er kritikken mot eierskifteselskapetAce berettiget?Hva er bakgrunnen forkritikken, og hva viseregentlig statistikkene?Av advokat Ola FæhnEierskifteforsikring– kanskje er de så ille?I Juristkontakt 8-2003 besvarte faglig lederi Norwegian Claims Link, mitt innleggom at boligkjøperne vinner 64% avrettssakene etter avhendingsloven.Undersøkelsen var basert på samtligedommer etter avhendingsloven, som varregistrert på Lovdata pr. november 2002.Undersøkelsen var et svar på opplysningersom fremgikk av Dagens Næringsliv,hvor det ble påstått at statistikkenviser at 80% av kjøperne taper sinesøksmål. Undersøkelsen og domsoversiktenkan studeres på www.forbrukeradvokaten.no.Norwegian Claims Link er skadebehandlingsselskapettil eierskifteforsikringsselskapetAce Insurance. Heretterbrukes Ace som en fellesbetegnelse.Opprinnelig var det seks forsikringsselskapsom konkurrerte på dette markedet.I desember 2000 kunne Aftenpostenmelde at fire av konkurrentene vurderteå kutte ut forsikringen fordi den varulønnsom. Gerling uttalte til Aftenpostenat: «Vi er ikke tilfreds med produktet…Pr. i dag har vi tapt penger på det». Gjensidigeopplyste at: «Vi begynte meddenne forsikringen for halvannet år siden,og har så langt ikke lønnsomhet iproduktet». Tennant fortalte at: «Forsikringener til vurdering. Det er et produktsom ikke har de resultatene som våreforsikringsgivere ønsker..». Vesta uttaltetil Aftenposten at: «Forsikringen er ikkelønnsom…». Disse fire selskapene harsluttet med å tilby eierskifteforsikringer.Av de opprinnelige seks er det bare toigjen - Ace og If. Ace har i dag 80-90%markedsandel. I tillegg har vi nylig fåtten ny aktør på markedet – Anticimex. Ifhar opplyst at de taper på produktet,men de har likevel valgt å tilby forsikringentil samarbeidende meglere, for åfølge med på markedet og ha en bredde iproduktspekteret.I motsetning til konkurrentene, harAce i alle år uttalt at de er strålende tilfredsmed produktet og markedet. Senesti Aftenposten mai 2002 uttaler Ace at «Vihar gjort noe riktig, siden vi kan tjenepenger på eierskifteforsikringen». BådeAce og skadebehandlingsselskapet NorwegianClaims Link, tar årlig ut stor fortjenestetil sine eiere. Hvordan er dettemulig? Har Ace flaks? Er de flinkere til åforsikre hus uten mangler? Har de mererfaring med skadebehandling enn sinekonkurrenter – If, Gjensidige og Vesta?Har ikke konkurrentene forstått avhendingsloven?Har de strengere vilkår? Forå ta det siste spørsmålet først; I Forbrukerrapportenfra juli 2000 ble vilkårenetil Ace kåret til markedets beste. Løsningener derfor ikke å finne i vilkårene.Et interessant studium er da å settesøkelys på hvordan Ace skadebehandler,og hvordan de tolker avhendingsloven.Ace har med årene hatt mulighet til åopparbeide seg erfaring på området.Denne erfaringen bruker de blant annetsom begrunnelse for å ikke akseptereForsikringsskadenemndas avgjørelser.Som Ace uttaler i Aftenposten mai 2002;«Vi mener at nemnda har bommet på jusen».Forsikringsskadenemnda er opprettetav forsikringsbransjen og Forbrukerrådetfor å avsi rådgivende uttalelser iforsikringstvister. Nemnda er sammensattav en lagdommer, to jurister fra Forbrukerrådetog to fra forsikringsbransjen.Et søk på lovdata høsten 2003 viser atAce har hatt 28 saker til behandling inemnda. Kjøperne har fått helt eller delvismedhold i 15 avgjørelser (53%), ogAce i 13. Dette tallet ligger på sammenivå som medholdsprosenten i nemndafor øvrig (52,3% i 2002). Sammenliknesdette tallet med min undersøkelse avrettspraksis på området, hvor 2 av 3 kjøperevinner frem, tyder dette på atnemnda ikke har lagt seg på en for kjøpervennligpraksis. I sakene som Ace harvunnet frem, aksepterer de selvfølgelignemndas avgjørelser fullt ut. Blant de 15sakene kjøperne har vunnet frem, harAce latt være å akseptere nemndas avgjørelsei 8 av 15 saker (53%). Jeg mener atdette indikerer en usunn holdning fraeierskifteselskapet Ace.Juristkontakt 1 • 2004 39

MENINGERHos Forbrukeradvokaten har vi erfaringfra 60-70 tvister med eierskifteselskapetAce. I disse sakene mener jeg åfinne indikasjoner på en saksbehandlingsrutinesom er kritikkverdig. I innleggetfra faglig leder i Norwegian ClaimsLink fremgår det at de mottar ca 7000boligreklamasjoner årlig, og at han anserat «de aller fleste krav er grunnløse». Enslik holdning kan også spores i saksbehandlingen.Blant saker vårt kontor hartatt til behandling, og hvor vi til slutt fåret tilfredsstillende resultat for kjøperne,har 9 av 10 fått avvist sitt krav fullstendigfør de kom til oss.Et annet typisk trekk er at de fleste avdisse sakene er avvist, uten at Ace harforetatt tekniske undersøkelser i boligen,og ofte slik at faktiske forhold ikke erklargjort. I de fleste tilfeller har derforavvisning skjedd uten at selskapet harhatt nødvendig kunnskap om tekniskeforhold. Når det senere i prosessen blirinnhentet teknisk bistand, så benytterselskapet seg av et fåtall utvalgte takstmenn.Selskaper avviser å forsøke å finneen felles oppnevnt takstmann. Det somviser seg i gjentatte saker, er at selskapetsutvalgte takstmenn kommer til tekniskeløsninger som andre sakkyndige avviser.I de tilfellene hvor selskapet finnergrunnlag for å fremme et tilbud, så fremleggesdette aldri som en innrømmelse avansvar, men kun som et tilbud om minneligløsning. Dette gjelder selv om det erkravsposter som må anses utvilsomme.Selv om det er krav som må anses utvilsomme,så bruker selskapet mye ressurserpå å få forhandlet ned utbetalingene. Etvanlig avvisningsgrunnlag, og argumentfor nedsatt oppgjør, er de såkalt levetidsbetraktningene.Dette er en sammensattvurdering, hvor en rekke momenter fårbetydning. Fra Ace ser vi gjerne at det argumenteresfor at et baderom på 10-20 årmå forventes utskiftet. Dette begrunnesmed at Norges Byggforskningsinstitutt ibyggdetaljblad 727.815 har uttalt at et forventetlevetid på blant annet flislagt baderomsgulver 10-20 år. Det Ace glemmer ånevne, er at det samme institutt i en generelluttalelse fra år 2000 har uttalt at; « Etbad som er konstruksjonsmessig riktig ialle detaljer, og som utføres etter de anvisningenei byggforskserien som harvært gjeldende for eksempel de siste 15årene, eller etter byggebransjens våtromsnorm,mener vi bør ha tilnærmet levetidsom sanitærutstyret og rørinstallasjonene,dvs. 40-60 år».Avhendingssaker er generelt sværtgodt egnet for å forhandle frem minneligeløsninger. De fleste saker løses derforutenfor rettsapparatet. I saker mot eierskifteselskapetAce blir også de fleste sakerløst uten at domstolene blir belastet.Min erfaring er imidlertid at det tarlengre tid å få til minnelige løsningermed Ace enn hvis man henvender seg tilselgere uten forsikring.Faglig leder i Norwegian Claims Linkhar i sitt innlegg gjennomgått 53 domsavgjørelser.Det sies ikke noe om hvor storandel av samtlige dommer dette utgjør, ellerhvor representative disse er, sammenliknetmed andre dommer Ace har fåttvurdert av domstolene. Det er imidlertidgrunn til å tro at samlet antall rettsavgjørelsermå være betydelig høyere, ettersomdet i artikkelen opplyses at 250 saker i åretender for domstolene. Av de 53 sakeneopplyses det at Ace vant frem med saksomkostningeri 57% av sakene.Ace har tidligere offentliggjort flerestatistikker. I Aftenposten i mai 2002 uttalerAce at; «I følge vår statistikk hadde vii 2001 47 saker i retten, og fikk medhold i78 prosent av dem». I Dagens Næringslivi mai 2003 opplyses det at det ved engjennomgang av 100 saker, så fikk eierskifteselskapetdet resultat de ønsket i85% av sakene. Blant disse skulle 30% avsakene ende med frifinnelse med saksomkostningerfor eierskifteselskapet.For en utenforstående som ikke hartilgang til arkivene til Ace, må informasjonensøkes i lovdata. Et søk i lovdatahøsten 2003, viser at Ace er registrertmed 19 avgjørelser. 11 av disse er fra tingretten.Blant disse 19 avgjørelsene vantkjøperen frem i 63,15% (12 saker). Medandre ord viser statistikken at Ace liggerpå samme statistiske nivå som ble påvisti min undersøkelse av avhendingssakergenerelt.I innlegget fra faglig leder ble det ogsåtatt med noen tall fra de 53 sakene. Detble gjort en opptelling av samlet påstandsbeløp,som viste at Ace bare blepådømt 15,3% av denne summen. Ettermin mening har det begrenset interesse åvurdere påstandsbeløpet opp mot endeligdomsresultat. I en boligtvist vil detofte være en rekke kravsposter og utmålingsspørsmål.Påstanden nedlegges normaltsom en maksimalgrense for rettensskjønn. Det overlates dermed til domstoleneå gjøre de nødvendigefradragene/tilleggene. Dette gjelder bådefor saksøkerens og saksøktes påstand.Min undersøkelse av avhendingssakergenerelt viste at saksøktes påstand er i 9av 10 tilfeller er krav om full frifinnelse.På denne måten unngår begge sider å risikereat domstolen kanskje kunne funnetet høyere/lavere beløp enn det ernedlagt påstand om. Samtidig benyttesdisse maksimums-/minimumsbeløpenesom utgangspunkt for forhandlinger.Slike forhandlinger fortsetter gjernegjennom hele prosessen, helt til endeligdom foreligger. Påstandsbeløpet er derforikke nødvendigvis en indikator påforventbart resultat.Ved opptelling av de 12 sakene hvorkjøper fikk medhold, viser det seg atkjøper fikk fullt gehør for sin påstand ifem saker. I to saker fikk kjøper gehør forca 75% av påstanden, og i fem saker varpåstandsbeløpet til kjøper mer enn 50%av domsresultatet. Ace ble i de 12 sakenesamlet dømt til å betale kr 1.157.000,-. I 8medholdssaker ble Ace også dømt til åbetale kjøperens saksomkostninger. Velså interessant som å se på kjøpers maksimalepåstandsbeløp, vil det være å se påpåstanden til Ace opp mot oppnådd resultat.Av de 12 sakene kjøperen fikkmedhold, hadde Ace nedlagt påstandom full frifinnelse i 11 saker. Det var kuni en av sakene Ace hadde akseptert delvisdekning. Dette var en ankesak, hvorAce i tingretten var pådømt å dekke150.000 kroner. I lagmannsretten nedlaAce påstand om frifinnelse mot å betalekr 150.000, men ble dømt til 200.000.Med Aces lange erfaring er det minpåstand at domsstatistikken ikke er imponerende.Som seriøst forsikringsselskapmed hovedansvar for en sunn rettsutviklinginnenfor et område som betyrmye for folk flest, bør Ace vise til godestatistikker. Det er ikke tilfredsstillendeat et ansvarsfullt forsikringsselskap belasterrettsapparatet med 250 saker i året.Domstolene bør forbeholdes de tvilsommeog prinsipielle sakene. Etter minoppfatning har derfor Ace liten grunn tilå være fornøyd, om statistikken viser atde bare vinner gjennom med 40, 50 eller60%.40 Juristkontakt 1 • 2004

MENINGERBorgarting lagmannsrett har staket ut kursen:Et generelt «as-is»-forbehold omfatterogså forskriftsfeilAv advokat Siri Johanne Krafft, Wikborg ReinSpørsmålet om et generelt «as is»- forbehold (avhl § 3-9 annetpunktum) også omfatter forskriftsfeil (avhl § 3-2, annet ledd)har tidligere ikke vært oppe i prinsipiell form for noen av landetslagmannsretter. Avgjørelsene har vært konkrete, og dethar av den grunn vært et betydelig sprik i lagmannspraksisvedrørende spørsmålet, selv internt i de respektive lagmannsretter.I de senere år synes likevel flere avgjørelser å gå i retningav at avhl § 3-9 annet punktum omfatter forskriftsfeil. Enforeløpig avklaring er nå kommet ved Borgarting lagmannsrettsenstemmige og rettskraftige dom avsagt den 23. oktober 2003 isak 02-04124 A/02.Spørsmålet forelå for lagmannsretten i renskåret og prinsipiellform idet partene var enige om faktum og at det ikke vartilbakeholdt eller gitt uriktige opplysninger i strid med avhl §§3-7 og 3-8. Videre var det enighet om at den aktuelle feilen ikkeinnebar at eiendommen kunne anses å være i vesentlig dårligerestand enn kjøperen hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummenog forholdene ellers. Lagmannsretten skulle kun tastilling til én rettslig problemstilling; nemlig hvorvidt et generelt«som den er»-forbehold etter avhl § 3-9 annet punktumomfatter forskriftsmangler etter § 3-2, annet ledd.Borgarting lagmannsrett konkluderte enstemmig med at engenerell ansvarsfraskrivelse etter § 3-9 annet punktum ogsåomfatter forskriftsmangler, og må ved denne avgjørelsen anseså ha staket ut kursen for domstolenes videre behandling avdette rettsspørsmålet.Kort om bakgrunnen for sakenSaken gjaldt en bolig i Oslo kommunesom ved kjøpekontrakt høsten 2000 blesolgt «i den stand den var ved kjøpersbesiktigelse, jf. avhendingsloven § 3-9».Kjøperen oppdaget en tid etter overtagelsenlekkasjer og fuktskader i badevegg,samt lekkasje fra terrassegulv,garasje og tak, og tok på denne bakgrunnut søksmål for Oslo tingrett motselgeren og eierskifteforsikringsselskapet.Selgeren og eierskifteforsikringsselskapetble frifunnet for krav knyttettil fuktskader og lekkasje i badevegg,terrassegulv og gjennom garasje. Derimotkom Oslo tingrett til at lekkasjenfra taket representerte en forskriftsmangel,og at dette ga grunnlag for prisavslag.Selgeren og eierskifteforsikringsselskapetanket dommen til Borgartinglagmannsrett og anførte at rettsanvendelsenvar uriktig idet lekkasjen fra taketikke kunne anses som en mangel iavhendingslovens forstand.Lagmannsrettens drøftelseDommen er bygget opp på et rettskildemessigmønstergrunnlag. Lagmannsretteninnleder drøftelsen med en henvisningtil ordlyden og at loven akseptereransvarsfraskrivelser.Lagmannsretten viser i den forbindelsetil at det er«…nærliggende å forstå loven slik atden i § 3-9 uttømmende regulerer iJuristkontakt 1 • 2004 41

MENINGERhvilke tilfeller kjøperen kan gjøre ansvargjeldende når det er avtalt en «som dener» klausul. Dersom det hadde værtmeningen at den deklaratoriske regeleni § 3-2 annet ledd om selgers ansvar foroffentligrettslige forskriftsmangler vedforbrukerkjøp skulle gå foran en «somden er»-klausul uavhengig av hvor vesentligfeilen var, hadde det vært grunntil å nevne det uttrykkelig i loven.»Lagmannsretten sluttet seg veddette til de ankende parters anførsel omat lovens formål er å angi og begrenserekkevidden av en generelt utformet ansvarsklausul,og at dette formålet erkommet til uttrykk i lovteksten med enspesifikk oppregning av i hvilke tilfellerdet foreligger en mangel og hvor selgerenikke er beskyttet av ansvarsfraskrivelsen.Dette betyr at lagmannsrettenikke har funnet rettskildemessige holdepunkterfor at bestemmelsen skal anseså omfatte andre begrensninger enndet som følger av ordlyden.Etter å ha etablert dette sentralepunkt, fortsatte lagmannsretten sindrøftelse ved å vise til at forarbeideneikke gir «særlig veiledning» for løsningenav spørsmålet. Ved dette, samtandre uttalelser om forståelsen av forarbeidene,må lagmannsretten anses åeliminere den mulige tvil uttalelsene påside 80 annen spalte i Ot.prp. nr. 66(1990-91) tidligere måtte ha forårsaket.Lagmannsretten kommer deretterinn på rettspraksis, og peker på at lagmannspraksisspriker. Uttalelsen erinteressant, fordi den tyder på at lagmannsrettenhar vært bevisst på at den inærværende dom vil stake ut kursen forlagmannsrettspraksis inntil spørsmåleteventuelt prøves for Høyesterett. Lagmannsrettenviser til at Høyesterett ikke«uttrykkelig» har tatt standpunkt tilrettsspørsmålet, men viser i neste setningtil Bukkebodommen i Rt. 2002 side1425. Selv om lagmannretten viser til atdenne dommen ikke kan sees å avklarespørsmålet om avhl § 3-9 annet punktumogså omfatter forskriftsfeil, kandrøftelsen av Bukkebodommen, hvorlagmannsretten blant annet viser til atpartene for Høyesterett var enige om atavhl § 3-9 annet punktum også omfatterforskriftsfeil etter avhl § 3-2 annet ledd,tyde på at lagmannsretten kan ha værtinnom samme tanke som nevnes i PerM. Ristvedts artikkel om dommen i Lovog Rett nr. 2 2003 (se særlig side 93);nemlig at dersom Høyesterett haddevært uenig med partene i at avhl § 3-9annet punktum omfatter forskriftsfeil,er det grunn til å anta at det ville blittgitt signaler om dette fordi et slikt syntrolig ville ført til et annet resultat i Høyesterett.Hva gjelder juridisk teori har TrygveBergsåker vært talsmann for at forskriftsmanglerikke omfattes av et generelt«as-is»-forbehold, mens HaraldBenestad Anderssen i sin publiserte avhandlingom avhl § 3-9 annet punktum(utgitt i bokform 2002) konkluderer medat en forskriftsmangel ikke slårgjennom overfor et generelt «as is»-forbehold.Thor Falkanger har i en betenkningav 25. januar 1999 til Norges Eiendomsmeglerforbundkonkludert påsamme måte. Lagmannsretten begrenserseg imidlertid til å vise til at det harvært ulike syn på spørsmålet i juridiskteori.Endelig bemerker lagmannsretten atreelle hensyn ikke gir støtte for noenspesiell løsning, og at det kan anføresargumenter for begge syn. Lagmannsrettenpeker imidlertid korrekt på at deter «vanskelig å finne en god begrunnelsefor generelt å stille forskriftsmangleri en særstilling» (i forhold tilandre feil/mangler). Videre viser Borgartinglagmannsrett til et viktig hensyn,som også ble fremført i Bukkebodommenog som fikk gjennomslag der, nemlighensynet til å begrense antall rettstvisterved at lagmannsretten bemerkerat hensynet til å avgrense antall rettstvistertilsier at «offentligrettslige kravbedømmes på samme måte som andrefeil ved eiendommen i forhold til ansvarsfraskrivelser.»Borgarting lagmannsrett konkludererpå denne bakgrunn enstemmig medat et generelt «as is»-forbehold ogsåomfatter forskriftsfeil, slik at dette ikkemå fraskrives spesielt.Avsluttende bemerkningerInntil spørsmålet eventuelt prøves endeligfor Høyesterett, må den riktige rettsforståelsenvære at en generell «as-is»-klausul etter avhl § 3-9 annet punktumogså omfatter forskriftsfeil etter avhl §3-2 annet ledd. Dette betyr at forskriftsfeil,i likhet med andre feil, først kan ansessom en mangel dersom de fører tilat eiendommen er i vesentlig dårligerestand enn kjøperen hadde grunn til åregne med ut fra kjøpesummen og forholdenefor øvrig.Det hittil ferskeste kjente eksempelpå at kursen nå synes staket ut og følges,er Oslo tingretts dom avsagt den 4.desember 2003 i sak 03-005523TVI-OTIR/05. Oslo tingrett har i denne avgjørelsensitert sentrale deler av Borgartinglagmannsretts dom, og tingrettenuttaler deretter eksplisitt at densiterte lovforståelsen legges til grunn.Signaler fra prosessfullmektigene tyderpå at dommen ikke vil bli anket, ogsåledes vil være rettskraftig fra 10. januar2004.Borgarting lagmannsretts dom børfølges også av de andre tingrettene oglagmannsrettene, slik at vi nå får en entydigrettspraksis om spørsmålet.ap • ro • pos´[translatørbyrå]– oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for JustisdepartementetApropos Translatørbyrå ASKarl Johans gate 16 B • Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • E-post: apropos@apropos-translator.no • Internett: www.apropos-translator.no42 Juristkontakt 1 • 2004

MENINGERVoldsoffererstatningVold er et stort problem i dagens samfunn. Vold blir man aldri kvitt. Vold kan ramme alle.Og vold kan slå til når man minst venter det, gjerne i form av uprovosert såkalt blind vold.Et klassisk eksempel er voldsbruk sent en fredags- eller lørdagskveld ute på byen. Et annet,og stadig økende problem, er familievold.Av advokatfullmektig Bernhard Halvorsen jr., Advokatfirmaet RobertsenDet mange ikke vet, slik jeg opplever deti mitt yrke som jurist, er at man kan søkestaten om voldsoffererstatning. Dettegjelder hva enten gjerningsmannen erkjent eller ukjent, og dette gjelder selvom gjerningsmannen av ymse grunnerikke kan straffes.I så måte ble jeg av en klient, somkom ramlende inn mitt kontor med bådeopphovnet ansikt og kløvd nese, oppfordrettil å skrive dette innlegg. Jeg kunneselvsagt ikke la være:VoldsoffererstatningslovenDet hele reguleres av Lov om erstatningfra staten for personskade voldt vedstraffbar handling, populært kalt voldsoffererstatningsloven.Voldsoffererstatningslovens§ 1 første ledd lyder slik:«Den som har lidd personskade somfølge av en forsettlig legemskrenking ellerannen straffbar handling som harpreg av vold eller tvang, eller dennesetterlatte, har rett til voldsoffererstatningfra staten.»Som det fremgår av ordlyden harman rett til voldsoffererstatning, hvis vilkåreneer oppfylt.I 2002 søkte i så måte 1.893 personerom erstatning. Over 55 millioner kronerble utbetalt. Den maksimale erstatningsutbetalingpr. tilfelle er på ca. 1 millionkroner.Tidligere lå oppgaven med å administrerevoldsoffererstatningen hos den enkeltefylkesmann. Fra 1. september 2003har imidlertid voldsoffererstatningenblitt sentralisert. Ordningen administreresnå ved det nyåpnede kontor i Vardø,kalt Kontoret for voldsoffererstatning.Ved å åpne et slikt kontor i Vardø, ønsketregjeringen å styrke rettssikerhetenfor voldsofre. Dette ved å skape en merensartet praksis og ved å korte ned behandlingstiden,sa statssekretær RitaSletner under åpningen.Det gjenstår å se om intensjoneneslår til.FremgangsmåtenEn forutsetning for at ordningen skalfungere, er imidlertid at den er kjent.Der hadde min klient et poeng. I så måteet lynkurs:Voldsoffererstatning tilkjennes ettersøknad. Søknad fås ved å henvende segtil Kontoret for voldsoffererstatning ellerhos advokat. For at søknaden skal godkjennesmå tilfellet (volden eller tvangenman har vært utsatt for) kunne sannsynliggjøres.Det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt.For å oppnå dette, børman anmelde forholdet snarest mulig.Hvis erstatningskravet så ikke dekkesinn som ledd i påtalemyndighetens reaksjonoverfor gjerningsmann, står manfritt til å søke. Erstatningen kan i så måtebåde utgjøre økonomisk tap, samt oppreisning.Oppreisning er erstatning fortort og svie, og således ikke avhengig avnoe økonomisk tap.I tillegg til ovennevnte, yter statensamtidig erstatning for ødelagte klær ogbruksting skadelidte hadde på seg, somble ødelagt som følge av volden. Et praktiskeksempel kan være mobiltelefon.Er man ikke fornøyd med erstatningen,kan man klage til Erstatningsnemndafor voldsofre med sekretariat iJustisdepartementet.Nye brosjyrer og informasjonsmateriellom voldsoffererstatning er for tidenunder utarbeidelse og vil snart kunne fåsved henvendelse til Kontoret for voldsoffererstatningeller hos nærmeste advokat.Juristkontakt 1 • 2004 43

LEDIGE STILLINGAR I DEN HØGARE PÅTALEMAKTARiksadvokatembetet og statsadvokatembeta utgjertil saman den høgare påtalemakta.Riksadvokaten har det overordna ansvaret for straffesaksbehandlingaved statsadvokatembeta og i politidistrikta. Hanavgjer påtalespørsmålet i dei mest alvorlege straffesakene oger klageinstans for vedtak som er fatta på underordna påtalenivå.Riksadvokaten arbeider med generelle spørsmål på detkriminalpolitiske, strafferettslege og straffeprosessuelle området.Embetet tar også aktivt del i internasjonalt samarbeid.Riksadvokaten har også det administrative ansvaret for statsadvokatembeta.Felles for alle oppgåveløysingar er at krav tilkvaliteten står heilt sentralt.Statsadvokatane er underlagde riksadvokaten, og har ansvaretfor den overordna faglege leiinga av straffesaksbehandlinga ipolitidistrikta. Statsadvokatane avgjer påtalespørsmålet i deialvorlege straffesakene i regionen sin, med unntak av deisakene som det ligg til riksadvokaten å avgjere.Statsadvokatane fører saker i alle rettsinstansane.Følgjande embete lyses ut:Oslo statsadvokatembeterSTATSADVOKAT (3 embete)Ved Oslo statsadvokatembeter er det oppretta 3 nye fasteembete som statsadvokat.Embetskrinsen er Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylkesamt delar av Akershus fylke. Embeta vert leia av embetsleiarog det er organisert i fire avdelingar som kvar vert leia av einførstestatsadvokat. Til saman er det 22 faste statsadvokatar og19 kontorstillingar. Kontorstaden ligg sentralt i Oslo sentrum.Spørsmål om embeta kan rettast til førstestatsadvokatane LasseQvigstad eller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00.Søknader skal sendast til Oslo statsadvokatembeter, Postboks8021 Dep, 0030 OSLOAgder statsadvokatembeterSTATSADVOKATVed Agder statsadvokatembeter er det ledig oppretta eitt nyttembete som statsadvokat frå 1.5.04.Embetskrinsen dekkjer Agder-fylka, og kontoret ligg iKristiansand. Agder statsadvokatembeter vert leia av ein førstestatsadvokatog har i alt 4 statsadvokatar og 3,2 kontorstillingar.Spørsmål om embetet kan rettast til førstestatsadvokatEdward Dahl på telefon 38 17 64 40.Søknad skal sendast til Agder statsadvokatembeter,Serviceboks 504, 4605 KRISTIANSANDRogaland statsadvokatembeterSTATSADVOKAT (2 embeter)Ved Rogaland statsadvokatembeter er det ledig eitt embetesom statsadvokat. Det er i tillegg oppretta eitt nytt embete frå1.5.04.Embetskrinsen dekkjer Rogaland politidistrikt og Haugalandog Sunnhordland politidistrikt, og har kontor i Stavanger.Rogaland statsadvokatembeter vert leia av ein førstestatsadvokatog har til saman 5 statsadvokatar og 3,5 kontorstillingar.Spørsmål om embeta kan rettast til førstestatsadvokat HaraldL. Grønlien på telefon 51 89 99 70.Søknader skal sendast til Rogaland statsadvokatembeter,Postboks 180, 4001 STAVANGERTrøndelag statsadvokatembeterSTATSADVOKATVed Trøndelag statsadvokatembeter er det oppretta eitt nyttembete som statsadvokat frå 1.5.04.Embetskrinsen dekkjer Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelagfylke. Trøndelag statsadvokatembeter vert leia av ein førstestatsadvokatog har i alt 4 statsadvokatar og 2,5 kontorstillingar.Kontorstaden ligg i Trondheim.Spørsmål om embetet som statsadvokat kan rettast til førstestatsadvokatJan H. Dahle på telefon 73 19 95 80.Søknad skal sendast til Trøndelag statsadvokatembeter,Statens Hus, 7468 TRONDHEIMSøkjarar til embete som statsadvokat må ha juridisk embetseksamen.Det vert stilt særskilde krav til fagleg dugleik.Vidare krev ein gode samarbeidsevner og høg integritet ogtoleranse for stort arbeidspress. CV skal følgje søknadene.Ein ynskjer at det i søknaden skal opplysast om ein meistrarbåe målformer. Vi gjer merksam på at namna på søkjarane vilbli ført opp på den offentlege søkjarlista.Det kan bli ledige konstitusjonar ved statsadvokatutnemningane.Ein ønskjer difor opplyst om søknaden berre gjeld fasteembete.Det er eit mål at den statlege arbeidsstyrken i størst mogleggrad er sett saman slik at den samsvarar med folkesetnadsmønsteretelles i samfunnet når det gjeld alder, kjønn ogetnisk opphav. Personar med innvandrarbakgrunn vert oppfordratil å søkje stillingene.Embete som statsadvokat vert løna etter lønssteg 63 – 80 iStatens lønsregulativ. Det vert trekt pensjonsinnskot etternærare reglar.Søknadsfrist: 12. februar 2004.44 Juristkontakt 1 • 2004

Den Norske Advokatforening er en profesjonsforening for norske advokater,og den har over 5500 aktive medlemmer. Foreningen ble stiftet i 1908og har bl.a. som formål å virke for rett og rettssikkerhet og fremme godadvokatskikk. Foreningen driver juridisk utredningsarbeid, er en viktighøringsinstans og deltar i internasjonalt advokatsamarbeid. Den NorskeAdvokatforening administreres av et sekretariat på 18 personer, som ogsåivaretar sekretariatsfunksjonen for Oslo Krets og Disiplinærnemnden.Den Norske Advokatforening søkerJurist/RådgiverVår nye Jurist/Rådgiver vil inngå i foreningens sekretariat og skal spesieltarbeid med følgende:– Juridisk utredningsarbeid– Etiske spørsmål og etiske regler knyttet til advokatvirksomhet– Oppfølging og iverksetting av vedtak i hovedstyret og representantskapet– Veiledning overfor publikum og medlemmer i advokatrelaterte spørsmål– Advokatforeningens disiplinærordningStillingen ønskes besatt av yngre jurist med god eksamen og noe praksis fraoffentlig forvaltning eller advokatvirksomhet. Organisasjonserfaring er ønskelig,men ingen betingelse. I tillegg vil vi prioritere selvstendighet, initiativ oggode samarbeidsevner.Det tilbys konkurransedyktig lønn og gode sosiale ordninger, herunderpensjons- og personalforsikringsordning. Vi har moderne kontorlokaler i Oslosentrum.Spørsmål om stillingen kan rettes til generalsekretær Merete Smith,telefon 22 03 50 50.For mer informasjon om Den Norske Advokatforening, se www.jus.no.Søknad sendes Den Norske Advokatforening v/Merete Smith,Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo innen 11. februar 2004.Søknad kan også sendes elektronisk til dnapost@jus.no.REGJERINGS-ADVOKATENAdvokat/advokatfullmektig(vikariat)Det er ledig eitt til to eittårsvikariatsom advokat/advokatfullmektig,med snarleg tiltreding.Regjeringsadvokaten er prosessfullmektigfor departementa i rettssakerog hjelper forvaltninga i rettslegespørsmål. Arbeidet er juridisk variertog omfattar både offentlegrettslegeog privatrettslege spørsmål.Arbeidsoppgåvene er utfordrande,sjølvstendige og gjev brei røynsle iprosedyre. Det blir stilt særs høgefaglege krav til søkjarane. Embetet hari dag 34 advokatar og kan by på eitgodt fagleg og sosialt miljø. Arbeidetfører med seg ein del reiseverksemd.Vi oppmodar kvinner om å søkje.Lønssteg 60-86 for advokatLønssteg 40-60 for advokatfullmektigNærare opplysningar ved regjeringsadvokatSven Ole Fagernæs ellerassisterende regjeringsadvokatBård Tønder. Telefonnr. 22 99 02 00.Søknader innan 10. februar 2004 tilRegjeringsadvokaten,postboks 8012 Dep,0030 Oslo.ADVOKATFIRMAWangensteen ,Wigemyr & CoFirmaet er blant de største advokatfirmaer på Sørlandet. Våre 9 advokater yter bistand til bedrifter og privatpersonerinnenfor de fleste rettsområder, men med hovedvekt på alminnelig forretningsjus og fast eiendomsrettsforhold. Firmaet har også betydelig erfaring og kompetanse innen bl.a. arbeidsrett, arve- og merverdiavgiftsrett,bygge- og entrepriserett, erstatningsrett, familie-, arv- og skifterett, forsikringsrett, konkursogdødsbobehandling, media- og telekommunikasjonsrett, odelsrett, offentlige anskaffelser, opphavsrett,skatterett, strafferett, trygderett, yrkesskader/-sykdommer og varemerkerett.Vi har fra 1. januar 2004 endret navn til Advokatfirma Wangensteen, Wigemyr & Co DA.ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIGVi søker advokat/advokatfullmektig til vårt kontor for kompaniskap eller ansettelse.Søkere bør ha erfaring og gode faglige kvalifikasjoner. Ta gjerne kontakt medadvokat Johan F. Gjesdahl eller advokat Kai Knudsen.Søknadsfrist snarestPARTNERE• Reidar Wangensteen• Helge Wigemyr• Erik Eriksen• Yngve Andersen• Kai Knudsen• Johan F. GjesdahlADVOKATFULLMEKTIGER• Anita Jarvoll Hekneby• Erik Ottemo• Bjørgulv RygnestadPostboks 716, 4666 Kristiansand, Vestre Strandgate 32, Tlf: 38 17 87 10, Fax: 38 02 04 58Advokatfirma NorLaw D.A. er etmindre advokatfirma med fempartnere. Vi ønsker å forbli små.Da en av deltakerne slutter, ønsker viå supplere med en ny medarbeider.Fortrinnsvis ønsker vi en nymedarbeider med egen portefølge.Forskjellige tilknytningsformer kandiskuteres.Skriftlig henvendelse bes rettet tilAdvokatfirmaet NorLaw,Pilestredet 57, 0350 Oslo.Juristkontakt 1 • 2004 45

DommerfullmektigStilling som dommerfullmektig ved Sandnestingrett er ledig med tiltredelse ultimo april/primomai eller etter avtale. Domstolen har full fagkrets,med tre embetsdommere og tre dommerfullmektiger.Rettskretsen omfatter Sandnes og Gjesdal kommuner, oghar Sandnes som kontorsted.Tilsetting skjer på vanlige vilkår.Politiattest kan bli innhentet.Henvendelse om stillingen kan rettes til Sandnes tingretttlf. 51685200. Søknad sendes Sandnes tingrett, Postboks 92,4301 Sandnes, innen 15. februar 2004.DommerfullmektigEiker, Modum og Sigdal er en mellomstor tingrettmed et mangfoldig distrikt og variertearbeidsoppgaver. Embetet har to embetsdommereog tre dommerfullmektiger. Vi har full fagkrets og holder tili nytt og velutstyrt tinghus i Hokksund, ca 6 mil fra Oslo.En dommerfullmektigstilling blir nå ledig for tiltredelseca. 1. mai i år.Vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet.Opplysninger om stillingen kan fåes på tlf. 32 25 05 00.Søknad med referanser og attestkopier sendes innen13. februar 2004 tilEIKER, MODUM OG SIGDAL tingrettBoks 82, 3301 Hokksund.DommerfullmektigDommerfullmektigstilling ved Indre Follo tingrett,Ski er ledig fra 01.04.2004.Vi ønsker oss en kollega med:- Gode faglige kvalifikasjoner- Godt humør og innsatsviljeVi kan tilby:- Faglige utfordringer på alle saksområder- En hyggelig arbeidsplass 20 minutters togreise fra Oslo- 5 dommerkolleger som gjerne deler erfaring og kunnskapHenvendelse sorenskriver J.E. Aarsland Olsson,tlf 64 87 88 00, eller rådgiver Gerd Grønneberg,tlf 64 87 88 03Søknadsfrist 9. februar 2004.Utskrift fra strafferegisteret vil bli innhentet for aktuelle søkere.Søknad med CV og kopi av attester og vitnemål sendes:Indre Follo tingrett, Postboks 64, 1401 Ski.Dommerfullmektig1-2 dommerfullmektigstillinger er ledig vedNedre Romerike tingrett, Lillestrøm. En av stillingeneønskes besatt så snart som mulig. I den andre vil deteventuelt være aktuelt med tiltredelse etter sommeren.Vi ønsker oss kolleger med:• Gode faglige kvalifikasjoner• Godt humør og innsatsviljeVi kan tilby:• Faglige utfordringer på alle saksområder• En hyggelig arbeidsplass 11 minutters togreise fra Oslo S• 11 dommerkolleger som gjerne deler på erfaring og kunnskap• Gode muligheter for faglig og personlig utviklingHenvendelse sorenskriver Geir Engebretsen, tlf 64 84 29 00eller administrasjonssjef Arnhild Olsen, tlf 64 84 29 00Søknadsfrist 10. februar 2004.Søknad med CV og kopi av attester og vitnemål sendesNedre Romerike tingrett, Postuttak, 2000 LillestrømHØGSTERETTStilling som utgreiar (utreder) i juridisk sekretariatI Høgsterett er det ledig eit vikariat som utgreiar (utreder) i eitt år,men det er utsikt til seinare tilsetting i åremål på 5 år.Juridisk sekretariat førebur saker av alle slag for Høgsterettskjæremålsutval, men har også anna utgreiingsarbeid, både forjustitiarius, dommarane og direktøren. Arbeidet i sekretariatet erspanande og utfordrande for dyktige juristar. Sekretariatetomfattar 16 juristar medrekna leiaren.Ein vil leggje stor vekt på gode juridiske kvalifikasjonar, blantanna eksamensresultat, og på evne til samarbeid.Nyutdanna juristar kan også søkje.Praksis som utgreiar i meir enn 2 år er godkjend som praksis tiladvokatløyve.Stillinga som utgreiar er plassert frå lønnssteg 43 til 59 eller frålønnssteg 55 til 80 alt etter kvalifikasjonar.Arbeidstida følgjer normalarbeidstida i staten.Det er eit personalpolitisk mål at medarbeidarane skal speglaav folkesetnadsmønsteret generelt – med omsyn til kjønn ogkulturelt mangfald.Nærare opplysningar kan ein få hjå utgreiingsleiar Anne M.Samuelson eller nestleiar Børre Lyngstad i telefon 22 03 59 00.Søknadsfristen er 20. februar 2004.Søknaden skal sendast til Høgsterett, Postboks 8016 Dep.,0030 OSLO.46 Juristkontakt 1 • 2004

I et ungt, ekspansivt ogsosialt miljø, har viledig kontor forAdvokat/advokatfullmektigKontoret tilbyr advokattjenester innenfor de fleste fagdisipliner.Vi legger vekt på arbeidserfaring, gode faglige kvalifikasjonerog personlige egenskaper. Advokat med egen porteføljeforetrekkes. Nærmere informasjon fås ved henvendelse tiladvokat Ellen Ulriksen Straum eller advokat Merethe Gulliksen,på telefon 73 89 00 60, eller til ulriksen.straum@advokatnett.noSøknad med CV, vitnemål og attester, sendes snarest til:Advokatene Møller, Aalberg, Gulliksen, Ulriksen Straum,Olav Tryggvasons gt. 16, postboks 605,7406 Trondheimwww.advokatnett.noSámediggi lea našuvnnalaš, Norgga sápmelaččaid álbmotválljen orgána. 39 áirasa válljejuvvojitjuohke njealját jagi 13 válgabiires, mat leat miehtá Norgga.Sametinget er en nasjonal, folkevalgt forsamling for samene i Norge. 39 representanter velgeshvert fjerde år fra 13 valgdistrikt som dekker hele Norge.Jurista – 2. almmuheapmiKárášjogas Servodatossodagas lea rabas bissovaš virgi vuosttaskonsuleantan/ráđđeaddin.Virgái leat biddjojuvvon barggut mat leatossodagas earret eará juridihkalaš- ja riikkaidgaskasašáššit. Virggislea váldoáššis juridihkalaš áššemeannudeapmi. Virgái háliidit olbmogeas lea juridihkalaš ámmátloahppageahččaleapmi. Eanet dieđuidvirggi birra addá Servodatossodat. Ohcan ja duođaštuvvon skuvlajabargoduođaštusat sáddejuvvojit ovdal 13.02.2004 Sámediggái.Ollisláš almmuhusteaksta lea Sámedikki ja Aetata ruovttusiidduin.Jurist – 2. gangs utlysningVed Samfunnsavdelingen i Karasjok er det ledig en fast stilling somførstekonsulent/rådgiver. Stillingen innebærer i hovedsak juridisksaksbehandling og ønskes besatt av en med juridisk embetseksamen.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse tilSamfunnsavdelingen. Søknad med bekreftede kopier av vitnemålog attester sendes innen 13.02.2004 til Sametinget. Full utlysningstekstfinnes på Sametingets og Aetats nettsider.Servodatossodat / Samfunnsavdelingen, 9730 Kárášjohka / KarasjokTelefovdna +47 78 47 40 00 – Telefáksa +47 78 47 40 90samediggi@samedigggi.no – www.samediggi.noDommerfullmektigVed Fredrikstad tingrett er det ledig 1 dommerfullmektigstillingmed tiltredelse 22. mars 2004. Embetet har full fagkretsmed sorenskriver, 3 dommere og 2 dommerfullmektiger. Densom blir ansatt kan regne med en allsidig praksis. Strafferegisterutskrift vilbli innhentet for aktuelle søkere. Ansettelse skjer på vanlige vilkår.Nærmere opplysninger ved henvendelse til sorenskriver Jørn Vilsted, elleradm.sjef Øistein Halvorsen, tlf. 69 31 77 70.Søknad sendes innen 20. februar 2004 tilFredrikstad tingrett, Postboks 113, 1601 Fredrikstad.AlmmuheaddjiGjennom den selvstendigestillingen og denhøye faglige kvaliteten erdomstolene samfunnetsfremste konfliktløsningsorganer.Domstolene bidrar tilvern av den enkeltesrettigheter. Et viktig målfor domstolene er åskape tillit i befolkningenved forsvarlig, upartiskog effektiv dømmendevirksomhet.Domstolene har betydeligeutfordringer itilpasningen til nyesamfunnsforhold oglovgivning, samt struktur-og oppgaveendringer.Faglig utvikling, innføringav ny teknologiog godt arbeidsmiljø vilha stor oppmerksomhetframover.Dommerarbeidet stillerstrenge krav til fagligdyktighet, personligegnethet og bredyrkes- og livserfaring.For domstolledere vilerfaring og interesseinnenfor ledelse ogpersonalrelaterteoppgaver bli vektlagt.Ved utnevnelsen vildet bli lagt vekt på ågjenspeile mangfoldet ibefolkningen med hensyntil kjønn, alder, kulturellbakgrunn og erfaring.Kvinner oppfordres tilå søke.Ledig dommerembeteEtt embete som byfogd vedOslo byfogdembeteDet blir ledig ett embete som byfogdved Oslo byfogdembete medtiltredelse 15. august 2004.Domstolen ledes av en førstebyfogdog har i tillegg syv dommere, todommerfullmektiger, administrasjonssjefog 73 saksbehandlerstillinger.Oslo byfogdembete har egen namsmannsavdeling.Domstolen harlokaler i Pilestredet i Oslo. I løpetav 2005 skal embetet flytte tilbaketil Oslo tinghus.Stillingen som byfogd lønnes medkr 590 000,- pr.år.Fra dette trekkes vanlig pensjonsinnskuddtil Statens pensjonskassefor tiden 2%.Søkere må ha juridisk embetseksamenog være norsk statsborger.Den som blir utnevnt må finne seg ide bestemmelser som måtte bli truffetmed hensyn til eventuelle endringer iembetets forretningskrets og organiseringav embetet, herunder sammenslåingmed andre embeter og eventuellendring av tittel som følge av dette.Etter søknadsfristens utløp vil offentligsøkerliste være tilgjengelig påwww.domstol.noYtterligere opplysninger om embetetfås ved henvendelse til:• Førstebyfogden i Oslo byfogdembete,tlf. 22 99 92 00.• Innstillingsrådet for dommere vedsorenskriver Gunnar Lind,tlf. 75 50 40 50.• Domstoladministrasjonen vedavd.direktør Sissel Endresen,tlf. 73 56 70 00.Søknad med CV, vitnemål og attestersendes til Domstoladministrasjonen,7485 Trondheim.Søknadsfrist: 17. februar 2004.Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling omdommerutnevnelser til Kongen i statsråd,hvor utnevning skjer.Rekordhøyt opplag på Juristkontakt: over 15 000 eks.Prøv en stillingsannonse du også!CICERO tsJuristkontakt 1 • 2004 47

Oslo kommuneKommuneadvokatenDommerfullmektig•Kommunal sektor- 70% av sysselsettingen i hele offentlig sektor• Oslo kommune - både kommune og fylkeskommune -Norges nest største arbeidsgiver•Kommuneadvokaten i Oslo- Norges nest største offentlige advokatkontor•Variasjon og utfordringer•Jus og virkelighet•Prosedyre og rådgivning•Offentlig rett og privatrett - de fleste rettsområderrepresentert•Uformelt og hyggelig arbeidsmiljøKommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentligeadvokatkontor. Vi har pr. i dag 23 stillinger, herav 18 stillingshjemlerfor advokater/advokatfullmektiger. Kontorethar et høyt faglig nivå. Vi har et hyggelig og uformelt miljø, ogholder til i sentralt beliggende lokaler på FridtjofNansens plass 5. Se også vår hjemmeside:www.kommuneadvokaten.oslo.kommune.noAdvokat/advokatfullmektigUtl. saksnr. 0120341Advokat ltr. 59-69, advokat m/møterett for Høyesterett ltr. 72,advokatfullmektig ltr. 46-48. Fast overtidsgodtgjørelse.Vi har ledig 1 stilling for advokat/advokatfullmektig.Tiltredelse etter avtale.For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og godeeksamensresultater. Det legges også vekt på evne til å arbeideselvstendig, interesse for varierte juridiske og samfunnsmessigeproblemstillinger og "stå-på-humør". For advokatstillingkreves dessuten advokatbevilling og relevant praksis.Også årets kandidater er velkomne til å søke fullmektigstilling.Kvinner oppfordres til å søke.Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante,og spenner over de fleste rettsområder innenfor bådeprivatrett og offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt mellomprosedyre i domstolene og intern rådgivning. Kontoret ersåledes et av landets mest varierte sivilrettslige advokatkontorer.Kontorets "hovedklient" er Oslo kommunes sentraladministrasjon,etater og bedrifter samt bystyrets organer.Vi har også oppdrag for kommunaleide aksjeselskaper m.v.Oslo kommune er inne i en kontinuerlig omstillingsprosess,som stiller krav til profesjonell og rask juridisk rådgivning.Advokat lønnes i ltr. 59-69, p.t. kr 455 800 – 555 300 pr. år.Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i ltr. 72 p.t.kr 589 600 pr. år. Advokatfullmektig lønnes i ltr. 46 - 48, p.t.kr. 358 800 – 371 600 pr. år. I tillegg kommer fast overtidsgodtgjørelse.Pensjonsordning. Fleksitid.Kontaktperson: Kommuneadvokat Hans Bendiksby,tlf. nr. 23 46 15 22 eller ass. kommuneadvokat Ola Rømo,tlf. nr. 23 46 15 26.Søknad sendes: Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 Oslo.Kopier av vitnemål og attester blir ikke returnert.Søknadsfrist: 16. februar 2004KommuneadvokatenRådhuset, 0037 OsloVed Rana tingrett blir det ledig en stilling somdommerfullmektig med tiltredelse primo juni 2004.Retten har full fagkrets med en sorenskriver og tre fastedommerfullmektiger. Ansettelse skjer på vanlig vilkår,og det kan påregnes meget allsidig praksis. Domssognetomfatter et stort industristed og et vidt område på Helgelandfra kysten til fjellområdene mot svenske-grensen.Den som ansettes bør derfor disponere bil.Retten holder til i sentrale lokaler på Mo i Rana ogarbeidsmiljøet er meget godt.Rettskontoret vil kunne være behjelpelig med å skaffe bolig.Strafferegisteret vil bli sjekket.Nærmere opplysninger på tlf. 75 12 14 50.Søknad innen 20.02.04 tilRana tingrett,Postboks 1024,8602 Mo i Rana.AdvokatfirmaetDehli & Dahl ANS, MNAdriver en god og variert praksis innendet sivil- og strafferettslige felt,i et fritt og uavhengig fagmiljø.Vårt mål er å tilby god faglig kompetansebasert på personlig oppfølging avden enkelte kunde.AdvokatfullmektigVi søker etter en dyktig jurist med arbeidserfaring, samarbeidsevneog gode personlige egenskaper i vid forstand.Søker som er løsningsorientert med evne til å arbeideansvarsbevisst og selvstendig vil bli foretrukket. Det ergod anledning til prosedyre.Nærmere opplysninger ved advokat Inger J. Dehli.Søknad merket "Fullmektig" sendes innen 17. februar2004 til Advokatfirmaet Dehli & Dahl ANS, Kongensgt. 19, Postboks 4009, 7715 Steinkjer.www.oslo.kommune.no48 Juristkontakt 1 • 2004

DEN NORSKE VETERINÆRFORENINGDen norske veterinærforening,DNV, har siden 1888 ivaretattveterinærers sosiale,økonomiske, faglige ogkollegiale interesser.DNV har ca 2000 medlemmer,hvorav ca 1700 er yrkesaktive(900 i privat praksis,700 offentlig ansatte,herunder ansatte i Mattilsynetog 100 privat ansatte).DNV er hovedforening forfem særforeninger, fireforhandlingsutvalg og14 lokalforeninger.For å styrke vår juridiske kompetanse generelt og vår forhandlingsavdelingspesielt, søker vi:Juristi hel stilling for snarlig tiltredelse.Stillingens viktigste oppgaver er:• Rådgiving/bistand til tillitsvalgte og medlemmer i forbindelse medorganisasjons- og tilsettingssaker, herunder lønns- og pensjonsspørsmål• Bistand til enkeltmedlemmer i oppsigelses- og øvrige personalsaker• Rådgiving til tillitsvalgte og medlemmer i forbindelse med drøftingsogforhandlingssaker• Generell juridisk rådgiving på andre områderØnskede kvalifikasjoner:• Juridisk embetseksamen• Kjennskap til arbeidsrett• Erfaring fra ett eller flere av områdene personaladministrasjon,organisasjonsarbeid og forhandlinger• Gode samarbeids- og kommunikasjonsevnerSekretariatet i Den norske veterinærforening har i dag ti ansatte og holdertil i hyggelige lokaler i Oslo sentrum. I samme hus finnes også NorskLektorlag og Naturviterforbundet (NAFO). Et faglig samarbeid med NAFOsjurister kan påregnes.Lønn etter avtale, egen pensjonsordning. Kvinner oppfordres til å søke.Spørsmål om stillingen rettes til forhandlingssjef Kjell Naas, tlf. 22 99 46 14/922 80 303 eller president Hans Petter Bugge, tlf. 22 99 46 04 / 922 80 301.Kortfattet skriftlig søknad med CV og attestkopier sendes innen15. februar til:Den norske veterinærforening, Postboks 6781 St. Olavs plass, 0130 OSLO,eller via e-post: dnv@vetnett.no.Juristkontakt 1 • 2004 49

Consultant /Junior Consultantin BrusselsENHESA - Environmental Policy Centre (EPC) is a dynamicand rapidly growing environmental consultancy groupserving corporate clients worldwide. We are now searchingfor a Scandinavian consultant. The ideal candidate is anenvironmental, health and safety professional who is ableto advise companies on how to comply with Scandinavianenvironmental, health and safety (EHS) legislation and howto develop their corporate environmental, health and safetystrategies.Typical activities will involve research of ScandinavianEHS laws and regulations, contact and liaison with regulatoryofficials, preparation of reports to industrial companieson regulatory compliance, and EHS audits.Conditions: Fluent in English and the Scandinavian languages,law degree, environmental experience or training.Professional experience in EHS issues, project managementcapabilities and knowledge of other European languageswill be an asset.Location: BrusselsReference: 2004-SCA-10Candidates are invited to submit an English applicationletter with CV by email to recruitment@enhesa.comFor further information about the vacancy please contact:Man Hung Lee, Rue du Mail15, B-1050 Brussels,Tel: +32-2-7759797 or visit our websitehttp://www.enhesa.com.First interviews scheduled for February 2003.søkerJurist til deltidsstillingOrganisasjonen Norske Filmregissører ble etablert i 1999 og organisereri dag ca 100 medlemmer. NFR´s oppgave er å ivareta filmregissørenesjuridiske interesser og å bidra til en konstruktiv utvikling avfilmbransjen.Forbundet søker snarest en jurist til foreningens sekretariat. Du seropphavsrett, kontraktsrett og ansettelsesrett som et spennendearbeidsfelt, og har noe erfaring fra disse områdene. I tillegg vil kjennskaptil trygdelovgivning og juridiske forhold som angår freelancereog selvstendig næringsdrivende i enmannsforetak være en fordel.Forhandlingserfaring og organisasjonsforståelse vil også bli vektlagt.Som person har du innlevelsesevne, er initiativrik, utadvendt, harhumor og kan arbeide selvstendig og i perioder under press.Du vil være en del av et sekretariat med ytterligere én sekretær.Dine arbeidsoppgaver vil primært være kontraktsinngåelser på vegneav regissørene, fremforhandling av standardavtaler og vederlagsfordelinger,og å bistå styret i dets arbeid og virksomhet.Lønn forhandles individuelt og etter kvalifikasjoner.Ytterligere opplysninger kan fås ved henvendelse til forbundslederNina F. Grünfeld eller sekretær Ingunn Riksen.Søknad bes sendt til nedenstående adresse innen20. februar 2004.NORSKE FILMREGISSØRERPostboks 275 – 1319 BEKKESTUAtlf. +47 67 52 51 58 faks +47 67 52 53 15www.filmdir.no – e-post: nfr@filmdir.noHva skjer?Rettsliggjøring ikke etproblem for de folkevalgteEn spørreundersøkelse på Stortinget viser at de folkevalgteer enige i konklusjonene fra maktutredningen, omat juristenes rolle i samfunnet er styrket. Men demokratieter ikke svekket, mener representantene.Det er Norges Juristforbund som har gjennomført en litt uhøytideligspørreundersøkelse i justiskomiteen, finanskomiteen og familie-, kultur-og administrasjonskomiteen og samtlige partigrupper på Stortinget.Utvalget er noe begrenset, men tendensen er klar: Nesten 70prosent av de folkevalgte sier at rettsliggjøringen av samfunnet ikke eren trussel mot demokratiet. De mener imidlertid at rettsliggjøringensvekker den folkevalgte myndighet.Et flertall av de spurte sier at de er enige med maktutredningen,der det hevdes at folkestyret forvitrer, og at makten i de folkevalgteorganer er svekket. De mener den økte rettsliggjøringen i ,forbindelsemed at områder og detaljer i samfunnslivet blir regulert gjennomlover og direktiver, bidrar til dette.De folkevalgte mener at rettsystemet har fått større makt på bekostningav dem selv. Et stort flertall mener imidlertid at rettsliggjøringenav samfunnet ikke er en trussel mot demokratiet. De folkevalgtemener også at skillet mellom lovgivning og lovfortolkning harblitt mer uklart.Rabatt på hotelloppholdMedlemmer av Norges Juristforbund får store rabatter på overnattingpå fire hoteller i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.Her er prisene for 2004.• Oslo: Hotel Bristol kr 1015,- (enkeltrom og dobbeltrom inkl.frokost i ukedager). Medlemmer kan ta med ledsager utenekstra kostnader. Bestilling på tlf 22 82 60 10 ellere-post booking@bristol.no for å oppnå rabattene.• Bergen: Clarion Hotel Admiral kr 825,-• Trondheim: Quality Hotel Augustin kr 745,-• Stavanger: Clarion Hotel kr 925,-For alle hotellene må medlemmene oppgi en bookingkode for åoppnå rabatten. Den oppgis av Jorunn Nagel Rygge jnr@jus.no.Flybestilling for tillitsvalgteNorges Juristforbund har inngått en reisebyråavtale som gjør det muligfor våre tillitsvalgte å bestille sine flyreiser selv, men slik at regningengår til sekretariatet. Reisene må naturligvis være godkjentesom tjenestereiser for forbundet.Så snart alle detaljer rundt avtalen er klare,vil informasjon om ordningen bli lagt ut påwww.juristforbundet.no og i et senereJuristkontakt. Dersom noen tillitsvalgtehar behov for å bestille fly førinformasjonen er nådd ut, kan dekontakte Wenche A. Skaarwas@jus.no eller Anne Woldaw@jus.no i sekretariatet.50 Juristkontakt 1 • 2004

HVA SKJER?Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30NJ-debatt etter Maktutredningen:Juristene – Politikerne: 2 – 1– Dere jurister sier samfunnet utvikler seg slik at alle får et større behov for tilgang til juridisk kompetanse.Men svaret dere gir er bare: – Vi må ha enda flere jurister! Dere spør ikke om dette er en ønsketutvikling, hevder justispolitiker Inga Marte Thorkildsen.Tekst og foto:Ole-Martin GangnesSVs justispolitiske talskvinne spør seg omikke juristene bare taler for sin egen sykemor, når de etterlyser jurister på alle felt isamfunnet. Utgangspunktet er Maktutredningenskonklusjoner om at politikerne hartapt makt til juristene. Hun etterlyser en debatt,også blant jurister, om en eventuell jusifiseringav samfunnet er ønsket.Hennes politikerkollega, APs Kjell Engebretsen,humret i skjegget mens spørsmåletblir hengende i lufta blant juristene under endebatt i regi av Norges Juristforbund.Det nærmeste et svar fra juristhold var:«Det er vel ikke jeg den rette til å svare på. Vilever jo av dette.»Har juristene til venstre, Ingebjørg Harto og Kari Østerud, fått makt på bekostning avpolitikerne? Her ved Kjell Engebretsen og Inga Marte Thorkildsen. Statsviter JanneHaaland Matlary (t.h.) trekker ingen bastante konklusjoner.– Vi får en mer klassisk liberal rettstatstenkning på bekostning av de tradisjonellekollektive løsningene, sier hun.Uklare kriterierDa Maktutredningen la frem sin sluttrapport,lød en av konklusjonene at politikerne har taptmakt. Juristene har seilt frem som en sterkeremaktfaktor i samfunnet. Det betyr at demokratietligger på sotteseng, mente flertalletav professorene bak utredningen. Menlangt fra alle er enig. Heller ikke innad i Maktutredningenvar det enighet om at en økenderettighetstenkning måtte bety at demokratietble svekket. Tvert om, lød det fra flere.Professor i statsvitenskap Janne HaalandMatlary vil ikke trekke noen bastante konklusjoner.– Vi ser at normativ makt er blitt viktigere.Hva som er kriteriene for beslutninger, erikke lenger like selvfølgelig. Jeg ser absoluttmuligheter for konflikter. Hva er jus og hva erpolitikk, er et spørsmål som må stilles. Politikernebruker stadig jus som argument, sierhun.Haaland Matlary mener utviklingen hargått i retning av en mer klassisk liberal rettstatstenkningpå bekostning av de tradisjonellekollektive løsningene.Stortingsrepresentant Kjell Engebretsen(Ap) vil ikke være med på at han har mistetmakten.– Men lovfortolkning kan være i strid medlovgivers intensjoner. Dersom dette får utvikleseg over tid, og befeste seg, er det ikkenoen ønsket utvikling. For øvrig er språk ogtenkning gjennomsyret av jus. Juristene beherskerjo dette og får dermed en posisjon,sier han.Kveler næringslivetNHO-advokat Ingebjørg Harto opplever at behovetfor juridisk kompetanse er stort.– Utviklingen mot mer rettighetstenkninger en villet utvikling. I næringslivet opplever viat det som går på pliktlovgivning, er sværtkrevende. Det er for mye regulering. Målenepolitikerne setter seg er positive, men konsekvensener at samfunnet blir så komplisert atjuristene får stor makt. I mange tilfeller forstor makt, sier hun.Harto mener dette fører til en konkurransevridningi næringslivet. Den som har råd tilå etterleve regelverket, overlever, mens andrekveles.– Det er på tide å få bedre utredninger avkonsekvenser når nye lover vedtas, menerhun.Stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsenvil ikke være med på at næringslivetkveles.– Hvis det ikke hadde vært for lovgivning,hadde nok ikke næringslivet ryddet opp imange uønskede forhold på eget initiativ, sierhun.Ikke problem for politikerneAdvokat Kari Østerud, som er nestleder iNorges Juristforbund, mener politikerne måta konsekvensen av et økt behov for juridiskkompetanse.– Det er et stort udekket behov. Mange fårikke tilgang til de juridiske tjenestene detrenger, sier hun.Når det gjelder hvem som har mest maktav politikere og jurister, viser en undersøkelseutført av Juristforbundet at rettsliggjøringikke anses som et problem for de folkevalgte.– En spørreundersøkelse viser at de folkevalgteer enig i konklusjonene fra Maktutredningen,om at juristenes rolle i samfunnet erstyrket. Men representantene mener at demokratietikke er svekket, forteller Østerud.Hun refererer til en undersøkelsegjennomført i justiskomiteen, finanskomiteenog familie-, kultur- og administrasjonskomiteenog samtlige partigrupper på Stortinget.Juristkontakt 1 • 2004 51

Hva skjer?Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Språket tilslører:Etterlyser klarere juriststandi «brukerorientert» forvaltningBrukerorientert. Serviceinnstilt. Servicegarantier.Alt dette er begreper som offentlig forvaltning i dag liker å smykke seg med.– Et «nyspråk» som får myndighetsutøvelse til å se ut som «tjenester».Rettigheter kan fremstå som patriarkalske gaver, sa jusprofessor Dag WieseSchartum på et møte for trygdejuristene.Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes– Serviceer det som blir igjennår vi trekker fra det som egentlig ergarantier. Det er rettsidealene som måvære gulvplankene i all forvaltning, sierjusprofessor Dag Wiese Schartum.De høres så flotte ut, de nye ordene offentligforvaltning bruker i både brosjyrer og vedopplæring av egne ansatte. Men nå ber dr.juris Dag Wiese Schartum om at det må ryddesopp i begrepene. Kombinasjonen av brukerorienteringog tradisjonell rettslig tilnærminglar seg utmerket kombinere, men tungamå holdes rett i munnen, mener han.– Kombinasjonen krever en tydelig juriststand,sa han til fremmøtte jurister under etmøte i regi av Trygdeetatens juristforeningnylig. Etaten var den første i forvaltningensom utarbeidet såkalte serviceerklæringer ogaktivt bruker begrepet brukerorientering.GulvplankeneDag Wiese Schartum er fagansvarlig ved avdeligfor forvaltningsinformatikk ved Universiteteti Oslo og har jobbet med problemstillingerknyttet til rettssikkerhet og brukerorienteringi mange år. Han mener rettsidealene må løftesklarere frem i deler av forvaltningen.– Rettsidealene må ses på som «gulvplankene».Hvis ikke rettigheter skal svekkes,må all brukerorientering forholde seg tilnettopp dette, sier han til Juristkontakt.Wiese Schartum peker på at brukerorienteringforutsetter at forvaltningsorganeneskal stå «til tjeneste» og at det i liten grad ernoen konflikter inne i bildet.– Men slik er det jo ikke alltid. Ofte er detinteressemotsetninger til stede. Det som idenne terminologien betegnes som brukeren,er ofte en part. Er brukeren en part, skaldenne også ses på som en part, sier han.«Vi er snille»Han minner om at juristene i f.eks. trygdeetatenførst og fremst er myndighetsutøvere.– Dette nyspråket forsøker å glatte overdette. Det er nemlig et klart skille mellommyndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon.Rettigheter må aldri fremstilles som service.Her har det skjedd en utglidningsom endrer folks oppfatning av myndighetene.I serviceerklæringerfremstilles det som om «vi er såsnille at dere til og med kanklage på avgjørelser når dere fårsvar» osv. Det nevnes ikke at«dere har rett til det, og hvis viikke gjør jobben vår, kan det fårettslige konsekvenser», sierWiese Schartum.Den brukerorienterte forvaltningenkom som en reaksjon på utskjeltbyråkratisk stivbentehet og langeventetider. Fordelen kan være større fleksibilitetog rask responsMen Wiese Schartum advarer mot mulighetenefor at det virker manipulerende.– Brukerorienteringen må forholde seg tildet rettslige perspektivet. Hvis vi svekker denrettslige tilnærmingen, beveger vi forvaltningenfra rettighet til utdeling av patriarkalskegaver. Resultatet kan bli varierendeytelser, sier han.Nye fastrentesatserfor medlemmerDen norske Bank og Postbanken senkerrenten på lån med fast rente, beggemed virkning fra 14. januar 2004.Den norske Bank:• 1 års bindingstid ned med0,10 prosentpoeng til 3,15 prosent• 3 års bindingstid ned med0,20 prosentpoeng til 4,10 prosent• 5 års bindingstid ned med0,25 prosentpoeng til 4,75 prosent• 10 års bindingstid ned med0,25 prosentpoeng til 5,45 prosentSatsene gjelder for lån større enn 1 millionkroner og innenfor 60 prosent avforsvarlig verdigrunnlag. Andre beløpsintervallerhar tilsvarende endring.Postbanken:• 3 års bindingstid ned med0,20 prosentpoeng til 4,30 prosent• 5 års bindingstid ned med0,25 prosentpoeng til 4,95 prosent• 10 års bindingstid ned med0,25 prosentpoeng til 5,65 prosentSatsene over gjelder forlån innenfor 60prosent avMedlemssiderpå nettetI forbindelse med relanseringen avnettstedet www.juristforbundet.no er enrekke sider lukket, slik at bare medlemmerfår tilgang. Når du som bruker prøverå komme inn på en medlemsside, blir dubedt om å logge deg inn med fødseldatoog medlemsnummer. Medlemsnummeretditt finner du sammenmed adressen på baksiden avmedlemsbladet Juristkontakt.markedsverdi.«Vi vet ditt beste»Omstilling og effektivisering av offentlig forvaltninghar ført til omlegginger i saksbehandlingen.Spørsmålet om partenes rollei saksbehandlingen er avgjørende, særlig i tilknytningtil IKT. Spørsmålet er hvem som skalgjøre hva. Og hvor aktive brukerne må være.– Hvis det skulle gjøres brukerorientert,i ordets rette forstand, ville det gjøres i henholdtil publikumsundersøkelser, eller slikhver enkelt vil. Men jeg synes å se en bevegelsemot systemer som bygges opp slik brukerneburde ønske. I så fall tenker man at «vivil ditt beste og vet ditt beste, og ditt beste erden omleggingen vi planlegger». Man kanspørre seg om det er brukervennlig å kreveaktivitet fra parter som kanskje ikke ønsker åvære aktive, sier Wiese Schartum.52 Juristkontakt 1 • 2004

What’s in it for me?– medlemstilbud fra Norges JuristforbundMedlemskapet i Norges Juristforbund innebærer en rekke fordeler for deg.Medlemmer som benytter seg av tilbudene kan i mange tilfeller spare innhele medlemskontingenten. Her er noen eksempler på hva vi tilbyr:Bank/forsikringDu får svært gunstige tilbud på forsikringsogfinansieringstjenester gjennom DnB,Postbanken, Vital Skade og Vital Forsikring.For medlemmer som ikke har ordinærtmedlemskap, gjelder særlige regler.• Gruppelivsforsikring og uførekapital• Ansvarsforsikring/sikkerhetsstillelsefor å drive rettshjelpsvirksomhet• Kollektiv villaforsikring uten innbo• Kollektiv hytteforsikring med innbo• Kollektiv bilforsikring• Ferie- og fritidsforsikring• Pensjonsforsikring• Studentforsikringspakke• Boliglån• Byggelån• Lån til fast rente• Bilfinansiering• Lønnskontokreditt• Spesialtilbud på kundefordelsprogrammeneTa kontakt med Medlemsrådgiveren påtelefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no.For skadeforsikringstilbud kan duogså kontakte Juristforsikringen påtelefon 815 55 202 eller e-post juristforsikringen@vital.no.EnergiGjennom en avtale med NorgesEnergi ASfår medlemmene en strømpris som på årsbasiser garantert å være blant de fem rimeligsteblant landets 21 største strømleverandører.Kontakt NorgesEnergi AS på 81033 700. Se også www.norgesenergi.no.BensinMedlemmer kan få Hydro Texaco-kort somgir 35 øre rabatt per liter på bensin og diesel.Søknadsskjema fås ved henvendelse tilsekretariatet.HotellMedlemmene får store rabatter på overnattingmed frokost på Hotel Bristol i Oslo,Clarion Hotel Admiral i Bergen, QualityAugustin i Trondheim og Clarion HotelStavanger. På Hotel Bristol får i tillegg tamed en ledsager uten tillegg i prisen.Nødvendig bookingkode oppgis av JorunnNagel Rygge jnr@jus.no.BistandSekretariatet kan bistå medlemmene innenspørsmål om lønn, arbeidsmiljø og ansettelsesvilkår.Representanter for forbundetfører sentrale forhandlinger om lønns- ogarbeidsforhold – og kan gi råd eller bistå ilokale forhandlinger. Du kan søke råd og fåtilgang til relevant statistikk i forbindelsemed lønnsfastsettelse.KompetanseGjennom Juristenes Utdanningssenter fårdu tilbud om en vidt spekter av faglige etterutdanningskurs– med medlemsrabatt.Du får kurskatalogen rett i postkassen.Dessuten ligger den på www.jus.no/jus.InformasjonNettstedet www.juristforbundet.no ogmoderportalen www.jus.no utgjør en kunnskapsbankfor jurister. MedlemsbladetJuristkontakt kommer i postkassen 9ganger i året med aktualiteter, medlemsinformasjonog stillingsannonser.Mer informasjon om medlemstilbudenefinner du på www.juristforbundet.no.Sjekk om du har de beste betingelsene!Mange av Norges Juristforbunds medlemmer har et kundeforhold i DnB, Postbanken, Vital Skadeeller Vital Forsikring – uten å få med seg alle medlemsfordelene i samarbeidsavtalen! Kanskje dukan få enda lavere rente på lånet – eller enda gunstigere betingelser på hjemforsikringen?Ta kontakt med Medlemsrådgiveren på telefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no.For skadeforsikringstilbud kan du også kontakte Juristforsikringenpå telefon 815 55 202 eller e-post juristforsikringen@vital.no.Kanskje kan medlemskapet i NorgesJuristforbund bli enda mer lønnsomt?Opplæring avtillitsvalgte 2004Norges Juristforbund legger stor vekt på at de tillitsvalgteskal få nødvendig kunnskap for å utføre detvervet de har påtatt seg – som nødvendig kjennskaptil lover/avtaleverk og praktisk trening i forhandlingsarbeid.I 2004 viderefører vi kursprogrammet med grunnkursog spesialkurs. I tillegg vil det bli holdt tillitsvalgtkursinnenfor bestemte medlemsgrupper somer varslet i deres handlingsplan for 2004 (se Møtekalenderen).PROGRAM GRUNNKURS• Introduksjonskurs 4.-6. februar 2004 på ÅsgårdstrandHotell.• Introduksjonskurs 25.-27. august 2004 på SannerHotell, Gran.PROGRAM SPESIALKURS• Endringsprosesser 18.-19. mars 2004 på RainbowHotell, Vettre.• Forhandlingskurs 8.-10. september 2004 på FirstHotell Victoria, Oslo.• Forhandlingskurs 8.-10. oktober 2004 på SundvoldenHotell, Krokkleiva.• Endringsprosesser 4.-5. november 2004 (sted avklaressenere).Bredere omtale av kursene og påmelding påwww.juristforbundet.no. Bekreftelse på at du harkommet med på kurset, blir sendt ut senest 4 ukerfør kursstart. De først påmeldte får først kursplass.MøtekalenderenHer finner du aktuelle møter og andre arrangementeri regi av Norges Juristforbund sentralt, seksjonereller medlemsforeninger:• Trygdeetatens Juristforening (etatsforeningunder NJ-S), tillitsvalgtkurs og årsmøte på RainbowHotel Ski 28.-29. januar 2004.• Skatteetatens Juristforening (etatsforening underNJ-S), tillitsvalgtkurs og årsmøte 3.-4. februar2004.• Pensjonisttreff i Juristenes Hus 4. februar 2004.• Fylkesmannsembetenes Juristforening (medlemsforeningunder NJ-S), tillitsvalgtkurs og årsmøte22.-23. april 2004.• Tillitsvalgtkonferanse for seniortillitsvalgtei stat og kommune,Hankø Fjordhotell9.-10. juni 2004.• PolitiembetsmennenesLandsforening(medlemsforeningunder NJ-S), tillitsvalgtkursog årsmøtenovember2004.

Norges Juristforbundsårskonferanse12. februar 2004Programmetfor årskonferansenFor første gang invitererNorges Juristforbund sinemedlemmer til årskonferanse– torsdag 12. februar2004 i Gamle Logen i Oslo.På programmet står to viktigeog dagsaktuelle temaer:Balansen mellom rettsliggjøringenav samfunnetog demokratiets livsvilkår –og det grunnleggendespørsmålet om loven i realitetener lik for alle.09.30 Registrering og kaffe10.00 Åpning av årskonferansen• Leif Lie, leder av NorgesJuristforbunds hovedstyre10.15 Rettsliggjøring versusdemokrati• Øyvind Østerud, professori statsvitenskap ved Universiteteti Oslo og lederav Makt- og demokratiutredningen• Carsten Smith, tidligereHøyesterettsjustitiarius ogprofessor dr. juris. VedUniversitetet i Oslo11.45 Lunsj12.45 Likhet for loven?• Ruth Anker Høyer, dommerved Oslo tingrett• Kristian Andenæs, professorved Institutt for kriminologiog rettssosiologived Universitetet i Oslo• Knut Eggum Johansen,direktør i Konkurransetilsynet• Knut Storberget, stortingsrepresentant(A),medlem av justiskomiteen• Beate Helle, rettshjelperog nestleder i RettshjelpernesJuristforening15.00 SluttOrdstyrere er Jon Mørland og ØyvindJohnsen, Geelmuyden.Kiese.54 Juristkontakt 1 • 2004

Til årskonferansen:Tidligere høyesterettsjustitiariusCarsten Smith.Til årskonferansen:TingrettsdommerRuth Anker Høyer.Til årskonferansen:Professor KristianAndenæs.Bli med påårskonferansen!Årskonferansen arrangeres torsdag 12. februar 2004kl 10.00-15.00. Den er lagt til Gamle Logen,Grev Wedels plass 2 i Oslo.Deltakelse på årskonferansen er gratis for Norges Juristforbundsmedlemmer og inviterte gjester, men det er obligatorisk forhåndspåmeldingpå e-post aw@jus.no.Begrenset antall plasser!Årskonferansen er godkjent som obligatorisk etterutdanning for advokater!Representantskapsmøtet2004Representantskapet i NorgesJuristforbund samles 13. februartil sitt første ordinære møtepå nærmere tre år. Flere viktigesaker skal behandles.Utdrag fra sakslisten:• Årsrapport og regnskap• Revidering av vedtektene• Prinsipprogram 2004-2005• Valg av leder og to medlemmertil hovedstyret, samt ett varamedlemDe øvrige seks medlemmene avhovedstyret velges på forhånd avde seks medlemsseksjonene oggodkjennes av representantskapet.Gamle Logensmonumentalehovedtrapp ønskervelkommen tilNorgesJuristforbundsførste årskonferanse.Etter årskonferansen 12. februarsamles årsmøtene i seksjoneneNJ-S og NJ-K, bl.a. for å velgeseksjonsstyrer og delegater til representantskapsmøtet.Samtidigholdes det møter i det avtroppendehovedstyret og styret forNJ-Stud.Juristkontakt 1 • 2004 55

KLART SVARForhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp deproblemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om.Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til nj-post@jus.no eller til NorgesJuristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar».Av Ragnhild BøRaugland rbr@jus.noAdvokat (ansv. juridiskbistand/privat sektor)Diskrimineringi arbeidsforholdI nyhetsbildet de siste dagene har det ved et par anledninger dukket opp spørsmål omdiskriminering i arbeidslivet og lovligheten av det.Hovedregelen for diskriminering i arbeidslivetfinnes i Aml § 55A:Arbeidsgiveren må ikke i utlysningenetter nye arbeidstakere eller på annenmåte kreve at søkerne skal gi opplysningerom hvordan de stiller seg til politiske,religiøse eller kulturelle spørsmål,eller om de er medlemmer avlønnstakerorganisasjoner. Tilsvarendeforbud skal gjelde opplysninger om søkereseventuelle homofile legning ellerhomofile samlivsform. Arbeidsgiverenmå heller ikke iverksette tiltak for å innhenteslike opplysninger på annen måte.Disse bestemmelsene gjelder ikke dersomslike opplysninger er begrunnet istillingens karakter eller dersom detinngår i formålet for vedkommende arbeidsgiversvirksomhet å fremme bestemtepolitiske, religiøse eller kulturellesyn og stillingen er av betydning forgjennomføringen av formålet. I tilfelleslike opplysninger vil bli krevet, mådette angis i utlysningen av stillingen.Arbeidsgiveren må ikke ved ansettelseforskjellsbehandle søkere pågrunn av rase, hudfarge, nasjonal elleretnisk opprinnelse, homofil legning,homofil samlivsform eller funksjonshemming.Med forskjellsbehandlingmenes enhver handling som uten sakliggrunn direkte eller indirekte stiller personerulikt på grunn av rase, hudfarge,etnisk eller nasjonal opprinnelse,homofil legning, homofil samlivsformeller funksjonshemming. Ved vurderingenav om det foreligger forskjellsbehandlingpå grunnlag av funksjonshemming,skal det tas hensyn til om arbeidsgiver,så langt det er mulig og rimelig,kunne ha tilrettelagt arbeidsplassenfor den funksjonshemmede.Unntatt fra forbudet i andre ledd omdiskriminering på grunn av homofil samlivsformskal være stillinger knyttet til religiøsetrossamfunn der det i utlysningenav stillinger er stilt særlige krav ut frastillingens karakter eller formålet forvedkommende arbeidsgivers virksomhet.Arbeidssøkere som mener seg forskjellsbehandlet,kan kreve at arbeidsgiverenskriftlig opplyser om hvilken utdanning,praksis og andre klart konstaterbarekvalifikasjoner for arbeidet densom ble ansatt har.Dersom arbeidssøkeren kan påviseforhold som gir grunn til å tro at detforeligger forskjellsbehandling, må arbeidsgiversannsynliggjøre at dette ikkeskyldes forhold som nevnt i annet ledd.Dersom arbeidsgiver har handlet istrid med bestemmelsene i annet ledd,kan arbeidssøkeren kreve erstatning etterde alminnelige regler.Bestemmelsen har sin bakgrunn idet faktum at vi ikke aksepterer usakligforskjellsbehandling i det norske samfunnet.I dagens mediebilde er debattensærlig knyttet opp mot problemer knyttettil forskjellige religiøse trosretninger.Historisk har bestemmelsen i forhold tilnorsk arbeidsliv hatt betydning for vurderingerav arbeidstakernes politiskeholdninger, og da særlig fra venstresideni norsk politikk, mens det i desenere år kan ha vært tilsvarende problemerfor de som representerer andrepolitiske holdninger.I arbeidsrettslig sammenheng erdet tradisjonelt slik at en velger å hauskrevne regler etablert på normerog praksis. I forbindelse med diskrimineringhar en imidlertid ikke ansettdette for å være tilstrekkelig, og en harvalgt lovgivning som et middel for åmarkere denne holdningen. I tillegg tilforarbeidene til Aml § 55A, finnes detrettspraksis (bl.a. RT 2001, s. 248 og1413), internasjonale konvensjoner, tilstøtendelover (bl.a. likestillingsloven)og tariffbestemmelser som har utfyllenderegler og fortolkningsmomentertil bestemmelsen.Slik § 55A er formulert, gjelder dendirekte i forbindelse med tilsetting. Deter allikevel ikke tvil om at de nedfelteforhold også vil gjelde som et prinsippi andre sammenhenger, som ved forfremmelse,oppsigelse, lønnsvurderingerog lignende. Innenfor disse punkteneligger det tradisjonelt stor grad avstyringsrett for arbeidsgiver til selv åvelge og lede sine medarbeidere.Bestemmelsen innebærer derfor enbegrensing med direkte virkning forarbeidsgivers valg. Aml § 55 angir imidlertidunntak hvor stillingens karaktereller virksomhetens behov tilsier at bestemteforhold som religion, politikk ellerkultur er av betydning for gjennomføringenav formålet. Ønsker arbeidsgiverå legge vekt på spesielle forhold somnevnt, så må dette bli opplyst i utlysningenav stillingen, jf 1. ledd.56 Juristkontakt 1 • 2004

KLART SVARBestemmelsen hjemler adgang til åvektlegge personlige forhold som nevntdersom bestemte holdninger eller opplysninger«er begrunnet i stillingens karakter»eller « dersom det inngår i formåletfor vedkommende arbeidsgiversvirksomhet å fremme bestemte politiske,religiøse eller kulturelle syn…», jf 1. ledd.I tillegg kreves at den aktuelle stillingen«er av betydning for gjennomføring avformålet.» Typiske eksempler hvor dettekan være er et trossamfunn, en skole,barnehage eller en institusjon hvor aktivitetener basert på en bestemt trosretning,eller et politisk parti eller lignendehvor det å fremme virksomhetens formåler avhengig av at medarbeiderne har desamme personlige holdninger.I tilknytning til den første unntakskategorienrefereres fra Fougner, Holo ogFriberg: Kommentarutgave til Arbeidsmiljøloven:«Stillingens karakter må bestemmesut fra de oppgaver som er lagttil eller kan legges til vedkommendestillingskategori eller den bestemtestilling som vurderes». Prinsipielt settmå det være riktig at virksomhetensledelse/styre selv foretar denne avvei-ningen og begrunner bruk av unntaksregelenfør det innhentes opplysninger,utformes utlysning m.v. Men det er viktigå merke seg at unntaket bare gjelderfor de stillinger hvor den nevnte holdningengjelder direkte for gjennomføringenav formålet . Det må derfor vurderesom det i den enkelte stilling ernødvendig å ha en holdning som bidrartil å fremme virksomhetens formål. Utøvendepersonale contra teknisk personaleog kjøkkenhjelp er tradisjoneltnevnt som eksempler her. Av momenteri en slik skjønnsmessig vurdering vil detvære av betydning i hvilken utstrekningog på hvilken måte virksomhetens formålgjenspeiler seg i den daglige drift,i forhold til miljø og fellesskap, jf nevnteKommentarutgave til Arbeidsmiljøloven.Videre vil antall ansatte kunne spille inn,og om det er tilsvarende stillinger i nærheten.Konklusjonen kan derfor falle forskjelligut for tilnærmet like stillinger.I sin normative betydning vil bestemmelseni enhver sammenheng være enpåminnelse om hvordan samfunnet ønskerat arbeidsgiver skal opptre. Menutover dette har bestemmelsen sin begrensing.Dette gjelder særlig ved ansettelserhvor arbeidsgiver ofte har flereå velge mellom og det er vanskelig åetterprøve arbeidsgivers valg mht hvemhan/hun mener er best kvalifisert forstillingen. Dersom den arbeidssøkendehar mistanke om at det foreligger ulovligforskjellsbehandling, kan vedkommendemed hjemmel i Aml § 55, 4. og 5.ledd be arbeidsgiver opplyse om hvilkenutdanning, praksis og andre klart konstaterbarekvalifikasjoner som ligger tilgrunnfor ansettelsen. Hvis det etterdette kan påvises forskjellsbehandling,må arbeidsgiver sannsynliggjøre at detikke foreligger ulovlig forskjellsbehandling.I en slik prosess kan det være hensiktsmessigå be om bistand fra arbeidstilsynet,et aktuelt ombud eller enaktuell organisasjon.Forbudet mot diskriminering gjelderbåde i forhold til direkte og indirekte diskriminering.Derfor vil forbudet ogsåramme de situasjoner hvor et konkretforhold i praksis får en diskriminerendevirkning ovenfor en bestemt gruppe personer.Dette kan f.eks. ha sammenhengmed bekledning, bekjennelser eller ritualer.I teorien er det derfor fastsatt at envurdering mer må baseres på en objektivnorm og ikke i forhold til den enkeltevirksomhet. Som en følge av dette vil detnormalt ikke foreligge diskrimineringdersom betingelsen eller praksisen somanføres fra arbeidsgiver, må antas åligge innenfor en objektiv akseptertnorm og den har en legitim begrunnelse.Videre vil det så kunne vurderesom midlene for å oppfylle praksisen syneshensiktsmessige og nødvendige. Irealiteten vil dette innebære at arbeidsgiverover tid kan innrette seg på enpraksis som begrunner en forskjellsbehandlingfor denne virksomhetens del.Kan en arbeidstaker likevel etterdette påvise at det er utøvet ulovlig forskjellsbehandling,har man mulighet tilå fremme krav om erstatning, jf Aml §55, siste ledd. Det er imidlertid ingenautomatikk i at den som er forbigått,skal få stillingen.Juristkontakt 1 • 2004 57

Av Hilde Gunn Avløyp hga@jus.noForhandlingsleder (ansv. stat)Av Brit-Toril Lundt btl@jus.noForhandlingsleder (ansv. kommune)Kutt i overtidsmidlene«Jeg er ganske ny tillitsvalgt i et direktoratet og harvært i flere møter med arbeidsgiver som stort sett hargått bra. Spørsmålet mitt er hva jeg gjør når vi fårbeskjed om at budsjettet må kuttes og arbeidsgiver velgerå gjøre dette ved å skjære ned på overtidsmidlene.Problemet er at alle oppgaver fortsatt ligger der og ikkelar seg gjennomføre uten at det også gjøres en del påovertid. Jeg har ikke lyst til å fortelle medlemmene atde må jobbe mer fleksitid – vi har allerede et problemmed timer som strykes!»¨Kutt i budsjettet er ikke en enkel sak å forholde seg til dersomdet får store konsekvenser for virksomhetens dagligedrift og prioriteringer. Slike saker er arbeidsgiver forpliktettil å drøfte med de tillitsvalgte etter Hovedavtalen. De aktuellebestemmelser er § 12 bokstav a) budsjettforslag og bokstavj) omdisponeringer mellom lønnsutgifter og andredriftsutgifter.Siden budsjett er en drøftingssak, er det arbeidsgiverssiste ord som gjelder, jf. Hovedavtalen § 18 nr 1. Arbeidsgiverhar selvfølgelig plikt til å overholde kravet om en reell medbestemmelseog gi dere anledning til å komme med alternativeinnspill til hvordan budsjettkuttet skal håndteres. Mendersom arbeidsgiver likevel står på en løsning som dere eruenige i, er valgmulighetene i forhold til en effektiv tvisteløsningtemmelig begrenset.Problemet du beskriver er at oppgavene ligger der, menmuligheten for å gjennomføre dem blir redusert fordi overtidikke er aktuelt. De ansatte vil dermed gjerne «presses» til åarbeide mer fleksitid, noe som ikke er noen løsning fordimulighetene for avspasering er for dårlige. I en slik situasjonkan det være en løsning å be om at arbeidsgiver gjennomgårhandlingsplanen innenfor det reduserte budsjettet og identifisererlavt prioriterte oppgaver eller rett og slett finner oppgavereller tiltak som ikke skal gjennomføres i inneværendeår. En slik oppfølging er uansett naturlig og gjøres gjerne avarbeidsgiver uoppfordret.Poenget med at dere som tillitsvalgte tar dette spesieltopp, er at det gir arbeidsgiver et varsel om at dere er interesserti å se virkningen av budsjettkuttet og følge det opp ide senere budsjettmøtene. Dersom det viser seg at de ansatteopplever at arbeidsoppgavene ikke lar seg gjennomføreinnenfor normalarbeidstid og gjeldende fleksitidsordning, vildet være anledning til å ta saken opp i fornyet drøfting og diskutereytterligere gjennomgang av handlingsplanen, eventueltat det settes inn andre aktuelle tiltak dersom situasjonengir en negativ effekt for arbeidsmiljøet.Organisering avmedlemsgrupper/-forening i NJ-KI forbindelse med organisasjonsreformen i NorgesJuristforbund (NJ), herunder nye vedtekter forNJ-Kommune (NJ-K), ble det lagt opp til at grupperav medlemmer kunne slå seg sammen og dannemedlemsgrupper/-foreninger.Foreløpig er det registrert følgende 7 medlemsforeninger:Asker, Bergen, Bærum, Oslo, Stavanger, Trondheim ogTromsø.12. februar 2004 avholdes årsmøtet i NJ-K, og detteaktualiserer dannelsen av medlemsgrupper. Representasjonpå årsmøte skal i utgangspunktet springe ut fra medlemsgruppene(minimum 15 medlemmer). Kontaktsteder(minder enn 15 medlemmer) kan slå sammen sinemedlemstall og dermed oppnå representasjon på årsmøtet.Det er også en «sikringsbestemmelse» i vedtektenesom gir anledning til å sende en representant frahvert av de fylkene som ikke blir representert.Styret i NJ-K har som ambisjon å besøke samtligemedlemmer «regionvis», hvor intensjonen bl.a. er atmedlemmene skal treffe hverandre og danne grupper,samt faglige nettverk. Landet ble delt inn i regioner. Slikesamlinger medfører et økonomisk løft, og styret har valgtå gjennomføre disse besøkene over to år. I 2003 ble detgjennomført samlinger på Østlandet og Trøndelagsfylkene/Nord-Norge.I år står resten av landet for tur.Det er anledning til å etablere regionale grupper.Det oppfordres til at lokale tillitsvalgte/medlemmer ser påmuligheten for å danne medlemsgrupper innenfor etpraktisk geografisk område. Initiativet må komme fra dereselv, men hvis det er ønskelig, vil sekretariatet ved undertegnedevære behjelpelig med praktiske ting.Vi ser at tidsaspektet kan gjøre det vanskelig å få i gangmedlemsgrupper i tilstrekkelig tid før årets årsmøte. Mendet kommer flere årsmøter, og flere medlemsgrupper sikrerdemokratiet innenfor seksjonen.Innkallingen til årsmøtet er sendt etablerte medlemsgrupperog lokale tillitsvalgte direkte. Også i år vil det blipekt ut representanter fra fylker som ikke har medlemsforeningereller har meldt inn representanter valgt avmedlemmene.NJ-Ks vedtekter finner du på vårt nettstedwww.juristforbundet.no.58 Juristkontakt 1 • 2004

Kommisjonen har talt:Pensjonsklemmatruer mangePensjonsreformen berører oss alle. Det blir mer lønnsomt åarbeide lenger og enda viktigere å spare selv.Av forbrukerøkonom Aud-Helen Rasmussen, Den norske BankFremtidens pensjonsforpliktelser erstørre enn det staten kan bære med dagensfolketrygd. Pensjonskommisjonenforeslår innstramninger som vil få konsekvenserfor folk flest. Personer som erfødt etter 1950, vil få føle pensjonsklemmapå kroppen.Eldrebølgen kommerUtviklingen er tydelig: Utdanning gjør atvi kommer senere inn i arbeidslivet. Vipensjonerer oss tidligere enn før. Antallyrkesaktive per pensjonist faller, og vi leverstadig lenger.Bildet forteller at det er behov for enpensjonsreform. Dette er det også enighetom i den offentlige debatten. Engasjementetviser at temaet vekker interessehos eldre og unge. Og kanskje allerviktigst: Det setter tankene i sving hosbåde 30-og 40-åringer.Rundt 900 000 arbeidstakere her ilandet står uten tjenestepensjon og kanende som minstepensjonister. Dette er ettankekors. Reformen vil gjøre det lønnsomtå arbeide lenger. Arbeid er grunnlagetfor velferdsstaten og dermed pensjonsordningen,fastslår kommisjonensleder Sigbjørn Johnsen.Ingen grunn til panikkPensjonskommisjonens innstilling innebærerkutt i pensjoner fra år 2010, mendet er ingen grunn til panikk. Du hargod tid til å områ deg. I DnB anbefaler vikundene å skaffe seg oversikt over pensjonsrettigheterog vurdere om beløpeter i samsvar med det livet de ønsker åleve som pensjonister.Trygdekontoret kan gi deg en beregning.Dersom du har tjenestepensjon,kan din arbeidsgiver fortelle hva fremtidenvil gi av inntekter. Videre kan dinbankforbindelse gi nyttige råd. Dessutener nettstedet www.pensjonsreform.no ensentral informasjonskilde.Et godt utgangspunkt kan være at dustiller deg selv noen sentrale spørsmål:Hva får jeg faktisk utbetalt som pensjonist?Hva forventer jeg å ha av pengersom pensjonist? Hvordan dekke et eventueltgap mellom det jeg venter av utbetalingerog det jeg ønsker å ha av tilgjengeligepenger?Sparing gir økt trygghetNår du vet hva pensjonsreformen kanbety for deg, kan det neste steget være åinngå en spareavtale som er tilpasset dittbehov og din risikoprofil. Dette kan værebankinnskudd, sparing med garantertavkastning eller plassering i aksjefond.Spareavtaler er praktisk fordi du vedå starte sparingen tidlig, kan sette av relativtsmå beløp og se pengene vokse tilen betydelig sum som gir deg større frihetog trygghet når pensjonsalderen nås.La oss illustrere det med en beregningDnB har gjennomført: Er du 35 årog sparer 1000 kroner per måned, kandu få over 165 000 kroner i ekstra pensjonhvert år i ti år fra du fyller 67 år.Regnestykket bygger på at du sparer iaksjefond som gir en gjennomsnittlig årligavkastning på ni prosent. Eksempelettar utgangspunkt i gjennomsnittlig årligavkastning på Oslo Børs de siste 20 årene.Ved å spare 1000 kroner i måneden ibankinnskudd til fem prosent årlig rente,som har vært gjennomsnittet de sisteårene, vil du få nærmere 50 000 kroner iekstra pensjon hvert år i ti år. Årlig inflasjoner i regnestykkene satt til 2,5 prosent.Små sparebeløp kan med andre ord gistore økonomiske konsekvenser medstørre frihet.Hovedtrekkene iPensjonskommisjonensinnstilling• Pensjonen skal stå i forhold til inntektenover hele livsløpet.• Pensjonen skal også stå i forhold til denpremien du betaler inn til pensjonssystemet.• Utbetalte pensjoner reguleres årlig itakt med gjennomsnittet av pris- oglønnsvekst.• Alle garanteres en pensjon minst pånivå med dagens minstepensjon.• Ulønnet omsorg for barn, syke, funksjonshemmedeog eldre gir høyere pensjonsopptjening.• Jo lenger man står i arbeid, desto høyerepensjon får man. Det åpnes for å taut pensjon fra folketrygden fra fylte 62år, men da bli pensjonen lavere.• Privat sparing og pensjonsordningergjennom arbeidsgiver kommer som ettillegg til folketrygden.• Årlig pensjon beregnes i forhold til forventetgjenstående levetid for den aldersgruppenman tilhører. For hvert tiåranslås ett år lengre levetid. Dette innbærerat man må arbeide åtte månederlenger for å få samme pensjon. Alternativtblir pensjonen ca. fem prosent lavereper tiår for nye pensjonister.• Reformen kan tre i kraft fra 2010. Denye reglene innføres gradvis. Personerfødt i 1950 og tidligere omfattes ikke avde nye opptjeningsreglene. Personerfødt i 1965 og senere omfattes fullt ut avreformen. Personer født i årene 1951-1964 får pensjon fra både gammelt ognytt system.Allerede tidlig i livet kan det lønne seg å undersøkehva man faktisk får i pensjon, hevder artikkelforfatteren– slik at man kan sette inn tiltak dersom pensjonenikke blir tilfredsstillende.Juristkontakt 1 • 2004 59

Ny stillingeller adresse?Medlemsnummer (se baksiden av Juristkontakt):Navn:Eksamenssemester og -år:Telefon arbeid (direkte):E-post:Mobil:Annonseri JuristkontaktOpplag 200415 035 eksemplarer(november 2003)AnnonsekontaktDagfrid HammersvikMediaFokus ASPostboks 85, 1541 VestbyTlf 64 95 29 11Mobil: 93 06 51 80Faks 64 95 34 50E-post: dhamme@online.noGammelt arbeidssted:Nytt arbeidssted:Ny tittelFra dato:Utgivelsesplan 2004NrMateriellfristproduktannonserMateriellfriststillingsannonserUtgivelseNy privat adresse:Betaling av medlemskontingent:AvtaleGiroGiroblankettØnsker ikke informasjon om medlemsfordeler fra NJssamarbeidspartnereØnsker ikke informasjon fra NJ på e-postØnsker ikke å bli nevnt under «Ansettelser og utnevnelser»i Juristkontakt/på nettstedet• Sendes til: Norges Juristforbund, Medlemsarkivet,Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo.• Sendes på telefaks 22 11 51 18.• Påmelding kan også skje direkte på nettstedet(se under «Medlemskap»).1 13.01 15.01 27.012 17.02 19.02 02.033 18.03 22.03 01.044 27.04 29.04 11.055 01.06 03.06 15.066 10.08 12.08 24.087 14.09 16.09 28.098 19.10 21.10 02.119 23.11 25.11 07.12Annonsepriser 2004Format 4 farger Sort Sort + 1 Sort + 21/1 side 18 025 11 145 12 880 15 3801/2 side 13 720 6 720 8 575 11 8751/3 side 11 875 4 795 6 680 9 9151/4 side 11 145 4 090 5 655 8 5751/8 side 1 970Inn- og utmelding skal skje skriftlig, per e-post eller på elektronisk skjema på forbundetsnettsted. Endringer av adresse, stilling eller annen kontaktinformasjon skalmeldes inn på samme måte. Dette gjelder også registrering av e-postadresse.Utmelding skal skje skriftlig med 1 måneds varsel pr. 1. januar eller 1. juli.Internett: www.juristforbundet.noE-post: medlemsarkiv@jus.noAndre formater/priser etter avtale. Reklamasjonsrettenbortfaller hvis materiellfrist ikkeoverholdes. Reklamasjoner, rettelser ogstoppordre må gis skriftlig.Annonseformater/løst eller stiftet bilag:Henvendelse annonsekontakten.Byråprovisjon: 3,5%60 Juristkontakt 1 • 2004

JuristerRUNDE ÅR85 år02-02-1919, Kaare Rynning,Juridisk konsulent04-02-1919, Jens Vogth-Eriksen, Advokat13-02-1919, Karl ArneMoursund, Advokat14-02-1919, Knut O Kvamme,Byråsjef80 år10-02-1924, Ragnar Skodvin,Politimester25-02-1924, Harald Hjartøy,Byfogd27-02-1924, John Bakke,Direktør27-02-1924, Torbjørn Nervik,Organisajonssjef75 år17-02-1929,Håkon Løchen, Advokat22-02-1929, Ivar Gjelsvik,Lagdommer70 år12-02-1934, Thor AageEgeland, Advokat18-02-1934, Arve Johnsen,Advokat21-02-1934, Hjalmar Austbø,Lagdommer60 år01-02-1944,Lars Karsten Musæus,Advokat, Simonsen FøyenAdvokatfirma DA01-02-1944, Øystein Moberg,Spesialrådgiver,Bergenshalvøens Komm.Kraftsel02-02-1944, Sverre F.Langfeldt, Advokat,Handelshøyskolen BI03-02-1944, Sissel Lien,Advokat, Advokat Sissel Lien04-02-1944, Svein Vea,Rådgiver, Oslo kemnerkontor05-02-1944, Bjørn Eilertsen,Byråsjef,Utenriksdepartementet07-02-1944, Oddbjørn Skjong,Fylkesnemndsleder,Fylkesnemnda for sosialesaker i Møre og Romsdal10-02-1944, Rakel Surlien,Direktør, International JudicialCommision12-02-1944, Knut Øslebø,Advokat, Advokatene Per ErikAndersen og Knut Øslebø12-02-1944, Marit Hellesund,Rådgiver, Hordalandfylkesskattekontor14-02-1944,Bjørn Johnsen, Advokat,Advokatfirmaet Tenden& Co ANS16-02-1944, Hans-Oluf Bang,Advokat, AdvokatfirmaetHaavind Vislie DA17-02-1944, Fredrik BuggeSiverts, Advokat, Seim-Haugen, Steenstrup & Co.Advokatfirma DA19-02-1944, Jan G. Lillesund,Konsulent, Haugesundkommune21-02-1944, DagfinnClemetsen, Advokat,Advokatfirmaet Schjødt AS22-02-1944, Svein Byrgin,Drammen likningskontor50 år01-02-1954, Terje Tapper,Advokat, AdvokatfirmaetTapper & Co ANS02-02-1954, Even Sveen,Advokat, Advokatene Sveen ogHeier07-02-1954, Bjørnar Lilleby,Advokat, Advokatene BjørnarLilleby og Per Ove Lilleby07-02-1954, Hilde C.Sundrehagen, Ekspedisjonssjef,Helsedepartementet07-02-1954, Bent Inge Alvær,Rettshjelper, Tax Consulting08-02-1954, Marit Nervik,Sorenskriver, Ringeriketingrett10-02-1954, Christen Minos,Advokat, Amerada HessDanmark10-02-1954, Ole PetterBreistøl, Advokat, AdvokateneDag Bjørvik og Ole PetterBreistøl11-02-1954, Geir KristianLandsverk, Advokat,Advokatfirma Orwall & Co -Andersen, Kleiven, Fjetland &Trosvik DA12-02-1954, Johan Mohn,Advokat, AdvokatfirmaetGrette DA14-02-1954, Olav Vilnes,Advokat, AdvokateneCramer & Co16-02-1954, Viggo Hagstrøm,Professor dr. juris,Universitetet i Oslo17-02-1954, Eva Stangnes,Førstekonsulent, Hjelpemiddelsentraleni Troms20-02-1954, Terje Ahlsen,Banksjef, Gjensidige NOR ASA23-02-1954, MaggiVineshaugen Rødvik, Rådgiver,Riksrevisjonen24-02-1954, Vigdis Bakkelund,Førstekonsulent, Statenslånekasse for utdanning24-02-1954, GunnarHallenstvedt, Advokat,Advokatene Hallenstvedt,Håland & Høivang§ § § § §§§ §§ §§ §26-02-1954, Petter Dragvold,Advokat, Ernst & Young TaxANSETTELSER &UTNEVNELSERAbrahamsen, Einar d.y.,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Tenden& Co ANSBachke, Jens H.,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Selmer DABarth-Larsen, Kristin,Dommerfullmektig, NedreRomerike tingrettBjørnsen, Susanne,Førstekonsulent,Fylkesmannen i Sogn ogFjordaneBostad, Sindre-Jacob,Daglig leder, Plougmann &Vingtoft AS§ § §§ §§ §§ § §§Advokat og siviløkonom Jan Tormod DegeARBEIDSRETTRettigheter og plikter i arbeidsforholdBoken består av syv hoveddeler med 52 kapitler medet særdeles omfattende stikkordregister og er envidereutvkling av Dege's ARBEIDSGIVERSSTYRINGSRETT - Bind I-III.Ca. 1.100 sider og mer enn 2.500 rettsavgjørelser.Fremstillingen er det mest omfattende oppslagsverkom norsk arbeidsrett. Det er lagt vekt på en bredbeskrivelse av prosessordningen.Nærmere opplysninger om boken på www.dege.noKjøp boken i dag!Kr. 1190,-Telefon 22 00 43 00Telefaks 22 42 26 51e-post: ordre@norli.no§ §§ §§Juristkontakt 1 • 2004 61

JuristerBryde, Martin, Researcher,Fridtjof Nansens InstituttBuskop, Thomas,Dommerfullmektig, AltatingrettChristensen, Vera, Rådgiver,Sosial- og helsedirektoratetStilling ledig:Christoffersen, Anita,Advokat, Advokatene Horn,Sundseth, Thorp ogChristoffersenEnersen, Christian,Saksbehandler, NorwegianClaims Link ASAdvokatfirmaetBjørge og Skaaraas ASMedlemmer av Den Norske AdvokatforeningAdvokatfirmaet er Østfolds eldste, etablert i 1922. Firmaet har i dag7 medarbeidere, hvorav 3 advokater og 1 advokatfullmektig. Vi holdertil i Sarpsborg sentrum i nye og moderne kontorer.Virksomheten omfatter allsidig praksis med oppdrag for så veloffentlige som private klienter og med hovedvekt bl.a. på plan-og bygningslovgivningen,personskade-og erstatningsrett samt faste eiendommersrettsforhold.På grunn av stadig økende klienttilgang og oppdragsmengde,ønsker vi å ansette initiativrik og kreativADVOKATfor snarlig tiltredelse. Det forventes gode juridiske kunnskaper.I tillegg vektlegges personlige egenskaper og relevant arbeidserfaring.Prosedyreerfaring (advokat, domstol, politi) og/ellerskatte-/avgiftspraksis er særlig interessant.Vi kan tilby utfordrende og allsidige arbeidsoppgaver medrikelig adgang til prosedyre.Ansettelsesvilkår og tiltredelse etter avtale.Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved telefonhenvendelsetil advokat Helge Skaaraas eller advokat PerBjørge.Søknad med attester og referanser sendes:Advokatfirmaet Bjørge og Skaaraas ASPostboks 444, 1703 Sarpsborg – Tlf. 69162323 – fax 69162320DommerfullmektigStilling som dommerfullmektig vedFlekkefjord tingrett blir ledig med tiltredelsesnarest mulig.Flekkefjord tingrett skal slås sammen med Lyngdaltingrett til Lister tingrett med virkning pr. 01.01.2005.Ansettelsen gjelder fram til sammenslåingen med mulighetmed forlengelse, da med tjenestested i Farsund.Embedet har full fagkrets. Den som blir ansatt kanregne med allsidig praksis. Vandelsattest vil bli innhentet.Nærmere opplysninger over telefon 38320480.Søknad sendes innen 15. februar 2004 til Flekkefjordtingrett, Postboks 85, 4401 Flekkefjord.Evju, Stein, Professor,Universitetet i Oslo, Instituttfor PrivatrettFrydenlund, Roar, Rådgiver,Toll- og avgiftsdirektoratetHansen, Kenneth,Oppgjørskonsulent, GjensidigeNOR ForsikringHaugen, Randi Wisnes,Forvaltningssjef, StortingetHillestad, Randi HeleneStrand, Politifullmektig,Salten politidistriktHolen, Linda, Dommerfullmektig,Bergen tingrettJensen, Robert, Dommerfullmektig,Drammen tingrettKarlsen, Vegard Sandaa,Advokatfullmektig, BasaleEiendomsforvaltning ASKolvik, Robert, Advokat,Advokatene Michael D. Smithog Robert KolvikKristensen, Stian,Advokatfullmektig, AdvokatOlav SylteLindhartsen, Kristian, ClaimsExecutive, Gard Services ASMyklebust, Hilde,Prosjektleder/advokat,Handels- og ServicenæringensHovedorganisasjon HSHMyrland, Arne, Advokat,Private BarnhagersLandsforbundNisja, Ola Øverseth,Advokatfullmektig, AdvokatfirmaWikborg, Rein & Co.Nordstad, Tor Erling,Dommerfullmektig,Sunnfjord tingrettRødsand, Beathe,Seniorrådgiver, Statensbarnevern og familievernRegion sørRønningen, Elin, Rådgiver,Nærings- oghandelsdepartementetSevre, Geir, Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Harboe, Eidem& Co ASSeyersted, Sonia, Dommerfullmektig,Sandnes tingrettSimonsen, Martin Haaland,Advokatfullmektig, AdvokatfirmaetHolm & Mørk DASivertsen, Monica,Avdelingsleder, NarvikkommuneSjaastad, Harald,Advokatfullmektig,Arntzen de BescheAdvokatfirma ASSkaara, Øyvind,Dommerfullmektig, HaldentingrettSolbakken, Torunn,Konsulent, Oslo kommuneBoligbedriftSolberg, John O., Advokat,Advokatfirmaet Schjødt ASStage, Eivind,Dommerfullmektig, BergentingrettStangeland, Rune Kristen,Advokatfullmektig,Advokatfirma Kvernberg ASTrondsen, Kristine,Rådgiver, Fylkestrygdekontoreti NordlandTrovåg, Steinar Eskild,Dommerfullmektig, RingeriketingrettTveøy, Sicilie,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Selmer DAVars, Laila Susanne, UnivStipendiat, Universitetet iTromsø, Det juridiske fakultetWold, Erik, Universitetslektor,Universitetet i Bergen, Detjuridiske fakultetØien, Martha K.,Førstekonsulent, PatentstyretAambø, Bjarte,Dommerfullmektig, SøreSunnmøre tingrettAarum, Kristin Normann,Førsteamanuensis,Universitetet i Oslo, Instituttfor PrivatrettAasen, Ragnhild Scheie,Advokat, Advokatene HalgeirVerdal og Asle WenneslandNYE MEDLEMMERAndersen, Linda Marie,Advokatfullmektig, DinAdvokatpartner ASAndreassen, Geir, Rådgiver,Harstad kommuneBergan, Thomas,Meglerassistent, Aon Grieg ASBye, Synne Offenberg,Førstekonsulent, Kommunalogregionaldepartementet62 Juristkontakt 1 • 2004

JuristerDoser, Anne Felde,Førstekonsulent,Fylkestrygdekontoret i OsloEskedal, Line,Førstekonsulent,KonkurransetilsynetForbregd, Ann Heidi,Førstekonsulent,Fylkesmannen i Sogn ogFjordaneFulford, Stephen GeorgeGunnerud, Børre,Førstekonsulent, Olje- ogenergidepartementetGunstveit, Solfrid,Førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetHillesland, KarlKristiansen, Marit, Innkjøper,Oslo Sporveier ASKvavik, Guro Vale,Dommerfullmektig, Skien ogPorsgrunn tingrettLandre, AnitaLeiknes, Anne KristineKolflaath, Førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetMordt, Andreas Lussand,Førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetMyrli, Torild Helene,Konsulent, Fylkestrygdekontoreti HordalandMyro, Ole Petter, Rådgiver,RiksrevisjonenNystuen, Gro, Seniorrådgiver,UtenriksdepartementetPedersen, Trine Barlaup,Tingrettsdommer, JærentingrettRobbestad, Knut, Rådgiver,SkattedirektoratetRydland, Siri Kristin Tannvik,Konsulent, Statoil ASASalte, Ingrid Vormeland,Førstekonsulent,UtlendingsnemndaSannes, Hilde, Personalsjef,Statoil ASASkramstad, Tone Kristin,Førstekonsulent, HamartrygdekontorSkyner, Louis,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Selmer DASlaatsveen, Monica,Førstekonsulent,Kriminalomsorgen RegionNordøstSnekvik, Erik,Advokatfullmektig, AdvokatPer SpjelkaviknesSteindal, Jorild,Førstekonsulent,Fylkesmannen i NordlandStridsklev, Sigurd, Advokat,Advokat Sigurd StridsklevSyversen, Bent Jostein,Førstekonsulent, Toll- ogavgiftsdirektoratetSørensen, Christian Børge,Førstekonsulent, Kultur- ogkirkedepartementetTandstad, Håkon,Seniorrådgiver,FinansdepartementetTerjesen, Monica,Førstekonsulent,UtlendingsnemndaThorsen, Ann Kristin,Dommerfullmektig, HortentingrettVik, Torben, Førstekonsulent,UtlendingsdirektoratetWik, Svein, AdvokatWilberg, Line,Førstekonsulent,UtlendingsnemndaAaby, Nanna, Politifullmektig,Sogn og Fjordane politidistriktAarmo, Sverre Sigurd,Tingrettsdommer, SarpsborgtingrettÅrnes, Gisle Edvard, Skolesjef,AS DykkersportNYE STUDENT-MEDLEMMERAndreassen, Hans E.,Universitetet i OsloBillbo, Tina,Universitetet i OsloBugge, Elin Therese,Universitetet i BergenChristian, Stensrud,Universitetet i BergenDale, Lars Erik,Universitetet i BergenEike, Roy Arne,Universitetet i BergenFandrem, Torkel Tjørhom,Universitetet i BergenFife, Adalbjørg M,Universitetet i OsloFlandorfer, Camilla,Universitetet i OsloKonferanse i konkurranserett 19. mars 2004:Misbruk av dominerende stilling– Ny konkurranselov, nye utfordringerKonkurransetilsynet inviterer til konferanse om misbrukav dominerende stilling.Både forslaget til ny norsk konkurranselov og EU/EØSkonkurranseregleneinneholder et forbud mot at foretakmisbruker sin dominerende stilling. Konferansen vil ta forseg sentrale juridiske og økonomiske problemstillingerknyttet til dette forbudet. Målgruppen er jurister i offentligog privat virksomhet, som arbeider med eller er interesserti konkurranserett.Foredragsholderne på konferansen er noen av de fremsteekspertene i konkurranserett og konkurranseøkonomi,blant annet den internasjonalt anerkjente professorRichard Whish ved King’s College, London.Konferansen holdes på Holmenkollen Park Hotel Rica iOslo fredag 19. mars og koster 1500 kroner.Påmeldingsfristen er 19. februar. Les mer og meld deg påelektronisk på www.konkurransetilsynet.no/konferanse.Fredriksen, Aina Mee,Universitetet i OsloGrude, Kjell Gaute,Universitetet i BergenHolm, Lars Marius,Universitetet i OsloIsdahl, Cecilie,Universitetet i BergenJakobsen, Vilde Aas,Universitetet i OsloKjellesvig, Lars-Erik,Universitetet i OsloLangmoen, Hans Berger,Universitetet i OsloLeinæs, Knut,Universitetet i OsloLervåg, Jon Vegard,Universitetet i OsloLie, Marianne,Universitetet i OsloLie, Thomas,Universitetet i BergenLied, Ivan J.,Universitetet i BergenLøge, Gro,Universitetet i BergenMartinsen, Vegard,Universitetet i OsloMichaelsen, Terje Lundby,Universitetet i OsloOlsvik, Christine Stoltz,Universitetet i BergenRosenqvist, Marija Nissen,Universitetet i OsloRøvig, Lars Emil,Universitetet i OsloSekkelsten, Arne,Universitetet i OsloSolli, Margrethe Røse,Universitetet i OsloStevnebø, Trine,Universitetet i OsloStrand, Jon Arild,Universitetet i TromsøTenfjord, Ingrid B.,Universitetet i OsloTollan, Annicken B.,Universitetet i OsloJuristkontakt 1 • 2004 63

Bakenfor Victor Normanns piano:En kardinal, en dronningog et skjebnesvangerthalsbåndStatsråden oppdaget jo etter hvert at reformer i statsforvaltningen, kvinnehistorier ogskjørlevnet med statens penger er en farlig kombinasjon. Nå løste jo det meste seg opp iingenting for statsråd Victor Normann – noen sølle tusenlapper for mye for champagnen,samt noe tilbakelevering – et piano til Riksrevisjonen, en dame til Bergen. For ingenting åregne i historiens lys, nærmest et uleselig komma i statsbudsjettet. Men en ripe i lakken oget hakk i tilliten ble nok tilbake, omgitt av sinte glefs fra de som mente de urettmessig blerammet av reformforslagene hans.Mens hykleriet pågikk som verst blant VG-tarianerne, kom jeg over en bok som kanskjeburde interessere norske forleggere. Pierre Combescot har nå gravd frem den såkaltehalsbåndaffæren og skrevet en glitrende roman som viser at statsrådens problemer ikkeer uten historiske paralleller. Men likt er det ikke, langt ifra.Av advokat Erling MossHalsbåndaffæren endte med straffesak,og for en som ikke engang var tiltalt, ogsom i tillegg var reelt uskyldig, endteden et helt annet sted. På skafottet. Davar reformene gjennomført – i form aven revolusjon av hele statsstyret i Frankrike.Napoleon påstod til og med at halsbåndetpåskyndet revolusjonen. Hvaskjedde egentlig i 1785?Hvordan kunne Frankrikes fremstekardinal bli tiltalt for svindel, bare fordihan ville hjelpe dronning Marie Antoinette,og fordi han mente at hjelpenskulle føre til at han fikk orme seg inn ien enda høyere stilling ved henneshjelp? Jo, sånn er det å være ambisiøs.Og sånn går det når man ikke har derette informasjonsrådgivere. Hele affærenvar nemlig en misforståelse, både forkardinalen og dronningen. Alle skjøntedet til slutt.Men den konklusjonen passet dårlig,og derfor skjønte de det ikke likevel. VictorNormann ville sånn sett kunne nikkegjenkjennende.De 647 diamanteneSmykket var helt unikt, både i verdi ogstørrelse. Det var laget av hele 647 feilfriediamanter, et mesterstykke til 1 600 000franc, og da var prisen nedsatt da selgerentrodde at det endelig var solgt. Detteselve flaggskipet til juvelerne Böhmer ogBassenge var opprinnelig bestilt av Ludvig15. i et anfall av godhet overfor Madamedu Barry, som påskjønnelse for ålyse opp i kongens hverdag og netter.Men han døde før smykket var ferdig. Juvelernesatt dermed i en kreditorklemmeav uløselig format, med sinte diamantleverandørerpå nakken.Hvem ellers ville kjøpe noe slikt?Kongens barnebarn Ludvig 16., som i1770 hadde giftet seg med den 14-årigeMarie Antoinette, datter til Habsburgerneskeiserpar i Wien, ble ny konge i 1774.Juvelerne gjorde derfor et nytt forsøkoverfor ham og dronningen i 1778, i et64 Juristkontakt 1 • 2004

De lot seg svindle, bådeLudvig 16. og hans MarieAntoinette, i den legendariskeaffæren meddiamanthalsbåndet.Her sitter de forstenet,med sine hoder tilbake påplass, i kirken i Saint Denis(foto: Jan Tomas Espedal/Aftenposten/ Scanpix).håp om salg uten kongelig angrefrist.Men Marie sa nei. Hun var fornøyd medde smykkene hun hadde, og med detlille slottet og den oppkonstruerte lillelandsbyen hun hadde fått laget i Versailles– Le Petit Trianon. Der kunne hunvære uten tung og kjedelig etikette vedhoffet, gjøre som hun ville og med hvemhun ville, og være «tilbake til naturen»,som Rousseau hadde anbefalt. Dessutentilsvarte prisen et krigsskip, skal hun hasagt, og det trengte landet bedre.Og det var slik saken stod da Böhmerleverte et brev til dronningen den 12. juli1785, et brev hun leste, men ikke forstod,og som hun tok så lite alvorlig at hunbrente det etter å ha lest det.Brevet fra juvelerenDet er en liten studie i høflig og underdanigikke-kommunikasjon, og det lødslik:«Madame. Vi er meget begeistret overå tørre å tro at de siste arrangementersom er foreslått for oss, og som vi har tatttil etterretning med iver og respekt, er etnytt bevis på vår underkastelse og hengivenhetoverfor ordrer fra Deres Majestet.Vi er virkelig fornøyd ved tanken på atdet vakreste sett av diamanter i hele verdenvil være til nytte for den største ogbeste av dronningene.»Etter å ha tenkt seg om, kom hun tilat Böhmer måtte ha laget et nytt smykkesom han ville selge henne. Men selv i etslikt lys ble hun forbløffet. Hun leste dethøyt for sin kammerjomfru, MadameCampan. Hun var så flink til å løse gåtenei avisen Mercure de France, sa hun,så kanskje hun også kunne løse denne?Det kunne hun ikke. Marie ble så irritertpå juveleren at hun gav Madame Campanei oppdrag å fortelle ham at hunikke ville bruke ham mer. Dronningenrullet sammen brevet og stakk det i ettent lys på skrivebordet. «Det fortjenerikke å bli oppbevart,» sa hun.Det hun ikke visste, og ikke haddemuligheter til å vite, var at Böhmer ikkehadde laget et nytt smykke og ikkeprøvde å selge henne noe som helst. Brevetomhandlet det tidligere omtalte halsbåndet– og Böhmer trodde at han alleredehadde solgt det til henne! Hensiktenmed brevet hadde vært å få betaling fordet.Og da ukene gikk uten at juvelerenfikk noe svar på sitt brev, ble han bekymret.Han hadde forutsatt at han ogsåskulle se dronningen bruke det utsøktehalssmykket. Det hadde også en annen –nemlig den femti år gamle kardinalenLouis de Rohan, et prominent medlemav den gamle og mektige Rohan-klanen,biskop i Strasbourg, tidligere ambassadøri Wien og nå også Le Grand Almonier(«den store almissegiver») ved hoffet.Han var meget rik, og han hadde tilsvarendepolitiske ambisjoner.En del av rikdommen spanderte hanpå en notorisk sjarlatan og sannsiger, Cagliostro,som hadde innbilt kardinalen ogandre at han egentlig hadde forbindelsermed de gamle faraoer i Egypt, tross athans arabisk hadde en umiskjenneligeitaliensk aksent. Cagliostro fyrte livligopp under kardinalens misforståtte higenetter en høyere stilling i politikken, og desamme ambisjoner gjorde også kardinalentil et lett bytte for en annen og likeambisiøs kvinne, grevinne Jeanne de laMotte. Det var egentlig hun som stod bakforslaget om brevet til dronningen, og detvar kardinalen som hadde diktert innholdettil den uheldige juveler.La femme maléfiqueSenteret i skandalen var altså en kvinnepå rundt 30, som opp gjennom årenehadde vært lite fornøyd med en fattig tilværelse.Jeanne de Saint-Rémi påstod athennes slekt skrev seg tilbake til gammeladel, og hun hadde i oppveksten greid åskaffe seg beskyttere med makt og midlersom sørget for hennes utdannelse.Hun giftet seg så med en blakk ung offiserav like dubiøst adelig opphav og fikkderved navnet Jeanne de la Motte. Kardinalensfortid ved hoffet i Wien, som MarieAntoinette ikke likte noe særlig, ogLa Mottes forgjeves forsøk på å få innpassved hoffet i Paris, gjorde dem snarttil intrigante forbundsfeller. Og La Mottesvenn og elsker Rétaux de Villette bidromed en god egenskap – han kunneforfalske håndskrift.Etter som La Motte snart oppdaget atkardinalens forsøk på å imponere dron-Juristkontakt 1 • 2004 65

Når dronning MarieAntoinette ble utsatt forseksuelt vinklet trakasseringpå folkemunne, vardet helt i datidens ånd. Hereksemplifisert ved et avmange portretter av samtidensmester ElisabethVigée Le Brun.ningen ikke bar frukter, bestemte hunseg for å forsyne fantasien hans med etbedre opplegg. Hun lette i Paris´ bakgaterog fant der Nicole Le Guay, av den merlettlivede sorten, men som lignet dronningenpå en prikk, bare det var mørktog skygge nok.Så en sommernatt i 1784 ble det arrangertet møte mellom Nicole og kardinaleni en av Versailles’ hager, hun omhyggeligkledt som dronningen, med enhatt som skjulte det meste av ansiktet ogmed en blomst i hånden (et av dronningensvaremerker på flere malerier av ÉlisabethVigée Le Brun). Nicole mumletnoen innøvde dronningord – «De kan nåhåpe at fortiden er glemt» – og gav hamblomsten, før La Motte fikk brakt hennebort. Tilbake stod en lamslått og forbløffetkardinal, hellig overbevist om at møtetmed «dronningen» nå måtte være tegnetpå at han var kommet inn i varmenigjen. Dermed var scenen satt for denstore svindel.Le Grand CoupTidlig i 1785 greide La Motte å overbevisekardinalen om at dronningen egentligville ha halsbåndet – hun hadde bare ikkeråd til å kjøpe det. Hva nå hvis kardinalenselv kunne kjøpe det som dronningensfullmektig? spurte La Motte. Den desperatejuveler ville nok gå med på avdragsbetaling,mente hun. Kardinalen slukteagnet og så igjen sin politiske framtid sikret.Den fingernemme Villette produserteraskt de nødvendige innkjøpsordrer fra«dronningen», og den 1. februar 1785overrakte juveleren halsbåndet for et avdragpå 30 000 franc til den samme Villette,som nå utgav seg for dronningenstjener. Dermed var jo halsbåndet kommetdit det egentlig skulle, mente kardinalen.Tidspunktet måtte være mer enn velegnet.Dronningen ventet jo sitt tredje barn imars samme år og kunne kanskje trengeen oppmuntring i ventetiden.Og dermed skjønner vi brevet ethalvt år senere. Juveleren ventet på pengene.Kardinalen ventet på håndfast politiskanerkjennelse. Begge ventet i alle fallå se dronningen bruke smykket. Og MarieAntoinette skjønte ingenting. Detgjorde heller ikke hennes ektefelle, Ludvig16., da han fikk vite om saken i august1785. Da hadde historien blitt avslørti en samtale 3. august mellom MadameCampan og den utålmodigejuveleren. Kammerjomfruen sa at dronningenjo ikke hadde truffet Rohan sidenhans tid i Wien. Hvordan kunne hun daha bedt kardinalen kjøpe smykket?Umulig, mente juveleren. Da måtte dronningenha truffet ham privat, mente han.Hun hadde jo betalt Rohan 30 000 somførste avdrag!Ekteparet La Motte hadde i mellomtidensørget for at halsbåndet ble plukketfra hverandre og diamantene solgt, delstil juvelerne Grey og Jeffries i London,dels på svartebørsen. Så nå kunne LaMotte endelig kjøpe seg hus i riktig stil iBar-sur-Aube, og fylle det opp med møblerog annet som måtte fraktes dit i 42vogner.Kardinalen arrestertLudvig 16. var lojal mot sin dronning.Han var vel klar over ryktene om henneved hoffet og hos folk. Ekteparet haddeventet lenge på den førstefødte, og en«fremmed» dronning med egne interessergav fort grobunn for rykter om farskapettil barna. «LÁutrichienne», het hun i krokene,og det betyr ikke bare «østerrikerinnen»,for «chienne» er det samme som«bitch» på engelsk. Tispa! Småpornografiskeskrifter med karikaturtegninger (libelles)hadde lenge vært i omløp, medgjennomsiktige beskrivelser av dronningenseskapader i Petit Trianon – med beggekjønn, mens kongen var på jakt.Ludvig skjønte at dronningen var heltuskyldig. Men noe måtte gjøres, og dermedkunne en måpende forsamling avhøyadel som stod i Speilsalen 15. augustog ventet på at kardinalen skulle holdemesse, oppleve at kardinalen styrtet likblekut av et sideværelse etter en samtalemed Ludvig 16., etterfulgt av innenriksministerBreteul som ropte: «I kongensnavn, arrester kardinalen!»Ludvig 16. gjorde nå den tabbe at hanoverlot saken til juristene i stedet for årydde opp selv. De skyldige skulle for endomstol, byparlamentet i Paris. Det toknesten et år før saken kom opp. Kardinalenble frikjent. Han hadde bare værtdum, og det var ikke straffbart. Hanhadde brukt all sin intelligens for å visedommerne hvor dum han var, forklartehan etterpå, en uttalelse som fortsattburde falle i god jord hos advokater.Den fremmelige Jeanne de la Mottefikk hard straff - pisking, brennemerkingog tukthus, La Salpêtrière, i tillegg tilkonfiskering av formuen. Brennmerketskulle være på skulderen – en «V» for«Voleuse» (tyv) – men hun vred så på segunder seansen at brennmerket kom på etav brystene – en uforglemmelig affære,sa tilskuerne. Hennes ektefelle ble ogsåbehørig dømt, men han unnslapp, forhan befant seg i England. Dit klarte ogsåJeanne å rømme et par år senere, et bevispå hvor mange venner med innflytelsehun hadde i Frankrike. Også Nicole ogVillette ble frikjent.Men frikjennelsen til tross, så forvisteLudvig den ulykkelige kardinal til Rhinland.Hans verste forbrytelse, mente kongen,var at han ikke hadde avslørt de falskebrevene. En kardinal måtte jo vite athans dronning ikke underskrev noe somhelst med «Marie Antoinette de France»– den kongelige underskrift var bare etfornavn, da som nå. En slik majestetiskdumhet fra en tidligere ambassadør fantesdet ikke jordisk tilgivelse for, kardinaleller ikke.66 Juristkontakt 1 • 2004

Halsbåndaffæren som felte kardinalen Louis de Rohan og flere skyldigeog uskyldige involverte i det førrevolusjonære Frankrike, har inspirerten rekke skjønnlitterære forfattere – Pierre Combescot føyer seg pentinn i rekken.Og resten?Kardinalen klarte tross arrestasjonen å fåsendt beskjed hjem om å tilintetgjøre papirenefra saken. Men «alle» skrev sinebiografier om saken så godt de kunne.Og historien ble i de to neste århundrertema for flere bøker, datidens «Stikket» såå si, hvor kildenes troverdighet kanskjeikke var større enn de var for selve svindelen.Kjente forfattere bidro med sitt:Goethe (Der Gross-Kophta, 1792), ThomasCarlyle (The Diamond Necklace,1837) og Alexander Dumas (Le Collier dela reine, 1848), for å nevne noen.Det var sex og politikk som lå bak. Finansenevar i dårlig forfatning, og folketsultet og murret. Marie fikk om ikkelenge et annet tilnavn – «Madame Deficit»– og det ble ikke bedre da sveitserenJacques Necker (fra Geneve, ikke Bergen)ble tilkalt for å omstille både penger ogstatsforvaltning i årene frem til 1789 ogrevolusjonen. Det hjalp heller ikke at Mariebeklaget seg over saken til sin bror,den nye keiser Josef 2. i Wien. Verkenhun eller broren skjønte at den irriterteog opphissede franske høyadel begjærlighadde grepet sjansen til å få has og hevnpå den forhatte habsburgerinnen.Selv språket kunne brukes – forsmykker heter «bijoux», og det var og ersamtidig en kode for det kvinneligekjønnsorgan. «Les Bijoux Indiscrets» heteren fortelling av Diderot, der han lar«smykkene» fortelle om sitt liv! Ogsånavnet på det nattlige møtestedet i Versailleskunne man bruke til karakteristikkav dronningen – Bosquet de Vénus!Folkefantasiens edderkoppnett somble spunnet rundt den uskyldige dronningenog den naive kardinalen, var myelettere å akseptere enn sannheten – somvar et kriminelt komplott. Og i 1793 vardet slutt både for Ludvig 16. og Marie. Enny oppfinnelse var tatt i bruk, en hendigog ufeilbarlig innretning foreslått av legenGuillotine, som mente han haddegjort humaniteten en stor tjeneste.En av dommerne fra Pariserparlamenteti 1786 fikk for øvrig hodet påblokken et knapt år senere. «For en storog lykkelig begivenhet», skal han ha sagtunder rettssaken i 1786. «En kjeltring aven kardinal, en dronning implisert i enforfalskning – for en fornedrelse for korsetog septeret, for en triumf for frihetensideer!» Man kan jo lure på om han husketdette da han stakk hodet på plass i1794. Et tørt smell, hodet ruller, blodig,tunga ut og øynene vidåpne, noen meterfra uanfektede strikkedamer – les tricoteuses– og rødmussete patrioter.Kardinalens residens i Paris, No. 87,rue Vieille-du-Temple, L’Hotel de Rohan,den gang kalt «Maison de Strasbourg»,står der fortsatt. Den alvorlige bygningen,som det bekom seg en kardinal,er nå omgjort til Nasjonalarkiv, med ensirlig ornert port som viser Apollonshester.Så det er kanskje bare en bagatelligjen, i ettertankens og sammenligningenslys. Hvor ble det av Victor Normannspiano? Kan Riksrevisjonen spille? Beaumarchaisskuespill «Figaros bryllup»hadde premiere i Paris i 1784. Dets letttilslørte angrep mot makten ble av kongenoppfattet som «gjøn med alt som måholdes hellig i en stat», og stykket bleforbudt. Men det har en scene i siste akt(som i Mozarts opera, premiere 1. mai1786, bare uker før rettssaken), der grevinneAlmaviva og tjenestejenta Susanne,etter å ha byttet klær for anledningen,møter sine ektefeller i en mørk og skyggefullpark, og der de utnytter forvekslingentil å gi sine ektemenn en leksjon itillit og trofasthet. Så Jeanne de la Mottesarrangerte møte mellom «dronningen»og kardinalen var kanskje ikke hentethelt ut av luften? Plus ca change, pluscést la même chose. Og utskeielser medstatens penger bør jo kanskje skje meden viss kulturell stil? Ikke sant, Victor?Juskursvirksomheteni TromsøPROGRAM VÅREN 2004Juskursvirksomheten i Tromsø har et omfattendekursprogram for våren 2004.Kursprogrammet vil du finne på: www.jus.uit.no eller du kankontakte Det juridiske fakultet ved Christin Skjervold på telefon77 64 52 47 eller per e-mail: christin.skjervold@jus.uit.no.Juristkontakt 1 • 2004 67

BJURISTKONTAKT,Ettersendes ikke ved varig adresseendring,men sendes tilbake til senderenmed opplysning om den nye adressen.Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloJUS-kursKursoversikt våren 2004KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET ..................................................................................................................PÅMELDING TIL:009 2.-3. feb. Børsrettsdagene 2004, Oslo ................................................................................................................elh@jus.no014 5.-6. feb. Dommerfullmektigkurs – Østlandet, Tønsberg ................................................................................elh@jus.no013 6.-7. feb. Det årlige arbeidsrettskurset, Sandefjord VENTELISTE..........................................................................mst@jus.no015 10.-11. feb. Hold bedre foredrag og presentasjoner – KOSAR-kurs, Oslo ..........................................................ijh@jus.no017 11.-12. feb. Tingsrett, Oslo VENTELISTE ..................................................................................................................efi@jus.no019 12.-13. feb. Parts- og vitneavhør, Oslo ..................................................................................................................mst@jus.no021 12.-13. feb. Økonomiforståelse, Oslo VENTELISTE ....................................................................................................bo@jus.no022 12.-14. feb. Grunnkurs i personskadeerstatningsrett, Tønsberg ........................................................................elh@jus.no023 17. feb. Faglig kompetanse – er det nok?, Oslo ............................................................................................ijh@jus.no024 1. mar. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo..............................................................................ijh@jus.no016 1.-2. mar. Det årlige arbeidsrettskurset, Oslo ....................................................................................................mst@jus.no026 3.-4. mar. Offentlige anskaffelser – utvalgte emner i lys av KOFAs praksis, Oslo..........................................elh@jus.no027 9.-10. mar. Hold bedre foredrag og presentasjoner – KOSAR-kurs, Oslo..........................................................ijh@jus.no028 9.-10. mar. Kommersiell kontraktsrett – offentlige anskaffelser, Sandefjord ....................................................efi@jus.no020 12.-13. mar. Det årlige arbeidsrettskurset, Bergen ................................................................................................mst@jus.no030 12.-13. mar. Det årlige opphavsrettskurset – Opphavsrett i informasjonssamfunnet, Sandefjord ..................elh@jus.no031 12.-13. mar. Ektefellers formuesforhold, Klækken ved Hønefoss ..........................................................................bo@jus.no032 15.-16. mar. Kontraktsforhandlinger – kontraktsinngåelse og -konflikter, Klækken ved Hønefoss....................bo@jus.no033 16. mar. Panterett, Oslo......................................................................................................................................ijh@jus.no034 17. mar. Konkurranseutsetting, Oslo ................................................................................................................elh@jus.no035 17.-21. mar. Svalbardkurset 2004: Personskadeerstatningsrett ..........................................................................elh@jus.no036 18. mar. Medietrening, Oslo ..............................................................................................................................ijh@jus.no037 18.-19. mar. Det årlige barnevernrettskurset, Hurum............................................................................................mst@jus.no065 24. mar. Nye saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker, Oslo................................................................bo@jus.no038 24. mar. Merverdiavgift og fast eiendom – muligheter og fallgruber, Oslo ................................................ijh@jus.no039 25.-26. mar. Bolig- og husleierett – aktuelle temaer, Sandefjord, ........................................................................mst@jus.no040 30. mar. Etablering av virksomhet inn til og ut av Norge, Oslo ....................................................................efi@jus.no041 31. mar. Menneskerettigheter og næringsliv, Oslo ........................................................................................bo@jus.no042 21.-23. apr. Drafting Contracts in English, London ..............................................................................................ijh@jus.no043 22.-23. apr. Bistandsadvokatens faglige utfordringer, Sandefjord ......................................................................efi@jus.no044 22.-23. apr. Dommerfullmektigkurs – Vestlandet, Bergen ..................................................................................elh@jus.no045 22.-23. apr. Forsikringsrett, Klækken ved Hønefoss ..............................................................................................mst@jus.no046 22.-23. apr. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo ..............................................................................................bo@jus.no047 22.-24. apr. Meklingsseminar, Trondheim ..............................................................................................................elh@jus.no048 23.-24. apr. Det årlige ekspropriasjonsrettskurset, Stavanger ............................................................................bo@jus.no061 26. apr. Innføring i elektronisk kommunikasjonsrett (Telekom), Oslo ........................................................mst@jus.no004 27. apr. Næringseiendom – kjøp/salg og utleie (reprise), Oslo ....................................................................efi@jus.no049 27. apr. Overføring mellom selskap og aksjonær, Oslo ................................................................................ijh@jus.no018 28. apr. Nytt i bygningsretten, Oslo ..............................................................................................................bo@jus.no063 28. apr. Usikkerhet: Risiko og muligheter i prosjekter, Oslo ........................................................................elh@jus.no062 29. apr. Sikring, dokumentasjon og analyse av elektroniske spor, Oslo ....................................................ijh@jus.no050 29.-30. apr. Strafferett og straffeprosess, Kongsberg ..........................................................................................elh@jus.no064 5. mai ISDA-avtaler – ettermiddagskurs, Oslo..............................................................................................elh@jus.no051 6.-7. mai Håndtering av personkonflikter, Sandefjord ......................................................................................efi@jus.no052 7.-8. mai Forum Rettsinformatikk, Sandefjord ..................................................................................................mst@jus.no053 10. mai Likebehandling i arbeidslivet, Oslo ....................................................................................................ijh@jus.no054 12. mai Entreprenørens vederlag, Oslo ..........................................................................................................mst@jus.no055 13. mai Den nye regnskapsloven, Oslo ..........................................................................................................bo@jus.no056 24. mai Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo..............................................................................ijh@jus.no057 24.-25. mai Internprising mellom norske og utenlandske selskaper/filialer, Oslo............................................efi@jus.no058 26. mai Omsetningsbegrensninger i aksjeselskaper, Oslo ............................................................................mst@jus.no059 3.-5. jun. Fordypningskurs i konkurs, Kristiansand............................................................................................mst@jus.no060 7. jun. Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker, Oslo ..............................................elh@jus.noADVOKATASSISTENT DNA STUDIET010 2.-6. feb. Advokatassistent DNA 5. samling, Oslo............................................................................................bo@jus.noADVOKATKURSET001 15.-17. jan. Advokatkurset, Trondheim. Andre samling 4.-6. mars ......................................................................efi@jus.no002 22.-24. jan. Advokatkurset, Oslo. Andre samling 11.-13. mars ............................................................................efi@jus.no003 29.-31. jan. Advokatkurset, Oslo. Andre samling 25.-27. mars ............................................................................efi@jus.no008 5.-7. feb. Advokatkurset, Oslo. Andre samling 18.-20. mars ..............................................................................efi@jus.noUKE NR. SPRÅK- OG LOVKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH17, 24, 35, 43, 48 Communication Skills for Lawyers, 1-ukes kurs, London..................................................................bo@jus.no13, 18, 22, 36, 44 English for Public Sector Lawyers, 1-ukes kurs, London ..................................................................bo@jus.no18 English for Legal Secretaries, 1-ukes kurs, London............................................................................bo@jus.noFor program og detaljer, se www.juskurs.noJURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18