Bilthugger Anders Smith og snekker Knut Eriksen - Museum Stavanger

Stavanger Museumgs Årbok, Årg. 79( 1969), s. 33-38BILTHUGGEII ANDERS SMITH OGSNEICICER KNUT ERIKSEN1928 utga Stavanger hIuseum Dorothea Platous magisteravhandling om AndersSmith, som var virksom som bilthugger og portrettinaler i Stavanger mellorn1658 og 1692. Hun har her gjennomgått samtlige sikre arbeider av ham og dehun på stilkritisk grunnlag mener 3 kunne tilskrive ham. Avhandlingen kansuppleres med hennes artikkel i ((Kunst og I

Skjelik fro ~Stitpetb i Norges Zl~ztitielshoyskole.Nå er det ingen som helst tvil om at skjenken er et nytt arbeid fra slutten avforrige eller begynnelsen av v8rt eget århundre hvor disse gamle utskjzringer erpasset inn. Snekkeren har utstyrt underdelens sider, skuffer og dorer med intarsia-arbeideri barokk slil bestående av ranker, emblemer og karyatider. Ingen avinnlegningene er gamle, og det er ytterst tvilsomt om de er kopier etter eventuellebevarte sådanne. Den innlagte rankefrise på overdelen er dog kopiert etter utskårneranker pi noen hjorneskap av Anders Smith.Et lite Iiengeskap i privat eie i Stavanger har pålimt en liten skulptur av AndersSmith, og to av kistene avbildet i Dorothea Platous bok (fig. 73 og 75) ernye med bruk av originale utskjæringer. Om den ene av disse opplyses at ornamenteneer'kjopt på Jicren av en snekker i Stavanger (s. 59). Det er derfor på forhåndgrunn til å anta at skjenkens snekker har hatt sitt verksted i Stavanger.

13iltliiiggcr r\ndcrs Smith og snckkcr Knut I'riksena bruke gamle mobeldeler på denne måten er velkjent fra mange snekkerverkstederden dag i dag. I Kobenhavn finnes et stort firma som har som spesialeå lage pastisjer med bruk av originale deler fra sonderjydske renessansemnbler.Fronten på skjenkens nedre del har 5 pilastrer med masker, fruktklascr,engler og kvinneskikkelser med henholdsvisanker, barn og soyle. De symbolisereraltså Troen, Kjxrligheten ogStyrken. Dorfeltene har draperte kvinneskikkelsermed henholdsvis slange,vekt og sverd, kors og vinbeger hvorihelles vann. Dette er symbolene forKlokskapen, Rettferdigheten, Troenog Milteholdet. Samtlige 7 kardinaldyderer altså fremstillet.I:otstykket har tre lovehoder og todekorative friser med blomsterrankerog våpenskjold holdt av engler. Detcnc skjoldet har tre blomster og initialeneAKND, det andre en bedendekvinne og initialene MIPSH.Overdelen flankeres av en mannog en kvinne i bedende stilling. Skapdorenesrelieffer fremstiller fra venstreAdams skapelse, Evas skapelse, syndefalletog utdrivelsen av Paradis. Mel-Dnrjelt fra skjenken.lom skapderene er tre pilastrer medS. MARCUS, SALVATOK MUNDI og S. LUCAS. Under gesimsen er innfeltto like friser med englehode og ranker samt en dekorativ maske.Alle disse motiver går stadig igjen, praktisk talt identisk, i Anders Smithskirkelige og profane arbeider. De to flankerende figurer p% overdelen og de trelovehodene p5 fotstykket mistenker jeg dog for å være nye, og iallfall det lillehodet midt på skuffefronten kan ikke være skåret av Smith.Å avgjore om de originale deler skriver seg fra ett og samme mobel, er neppemulig. Teoretisk kan de vxre hentet fra forskjellige mobler. De kan ha smykketbAde skap, kister og himmelsenger. Det ligger nxrmcst .i gjette pA det sistnevntealternativ.

I'otstykkets våpenskjoltl peker rett inn i Smiths kundekrets. De står for lect.theol. og kannik ved Stiitlanger donikirke, magister Jens Pedersen I-Iiermann ogliustrii Anna Katharina Nielsclatter. Våpnene finner vi igjen på deres epitafiumfra 1664 i domkirken. De er lier, likesom på en stolestade i Stavanger Museum,silpplert med devisene: 1,storina spcctu agni dei (Glede ved synet av Guds lam)og 1,ilia humilitatis amat (I-iiin elsker ydmykhetens liljer). Stolestaden er datert1666, og da Hiermann dodc 1671, er det sannsynlig at skjenkens utskjzringerskriver seg fra 1660-årene likesoiii de fleste profane mobler fra Smiths verksted.En merkelig benk som star i det samme rotii som skjenken, gir oss nokkelentil det verksted hvor skjenken rna vzre laget. 1,ikeorii skjenken er den satt samnienav eldre og nyere deler. Overst i ryggen er innfelt en planke med to prirnitivtskårne vinranker omkring et Icristus-monogram. Dcnnc planken er muligensgarnmel, men det er tvilsomt om sargen med sin besynderlige flettverksranke erdet. Setets front og ryggen er flankert av lange, smale inenn inetl langt hår ogkrone. Draktene er vanskelige r9 bestemme, men to av dem synes å vxrc kledd ivide bukser som rekker litt nedenfor knzrene. Det skulle iintyde en datering til1600-årene. Om Iialsen bxrer de et smykke, og i hcndenc har de heholdsvis etkors med en due, et drikkehorn, et sverd og en gjenstand som ikke lar seg identifisere.Figurene er skaret i ett ined diagonalstilte, profilerte konsoller, og mellonibenene er plassert en okse, en fugl, et lovehode samt en ubestemnielig figursom likner en hund. De 3 forstnevnte synibolene indikerer at figurene skal forestilleevangelistene, henholclsvis Lucas, Johannes, 1Iarciis og illatteiis. Den sistnevnteskulle egentlig ha en engel. Paralleller til disse merkelige figurene finnesikke i norsk kunst, og de lijelper oss ikke med å avgjore livorfra benken skriver seg.Det gjor derimot de 6 utskårne brettene som er felt inn i ryggen. Naivt ogpriiiiitivt er fremstillet scener frii det garnle testamente i relieff. 'l'o viser IUDIT,to RIOSEN og AARON, en IIAVID og en har Eva med eplet og kunnskapenstre med slangen. På brettene rtied Moses og Aron er ogd tilbedelsen av gullkalvenutskåret.Soyaktig den carnrnc freinstilling som på de to sistnevnte brettene finnes pået tilsvarende i Stavanger Miiseurn. Det horer sammen med to brett fra sammeIiind hvorav det enc frcliistillcr Eva, Judit, kopperslangen og Juda lovc mens detaiinet viser St. Peter med riokkel og fisk og innskriften SI'EDK 1693. Dettebrettet har hengsler og nakkelskilt, hvilket tyder p:\ at brettene skriver seg fra etskap. Brettene ble innkjopt 1017 hos snekker Eriksen i Stavanger sammen meden mengde kirkeinventar og gjenstander fra Jzren og liyfylke.

Benk frri rSttipet8) i Norges H~rndelshoyskole.

Deler ov skap 16% 3 itlirkjopt jrn svekkerh7t1rrt I+iksen.Det er hevet over tvil at de 9 bretteneer utskåret av en og samme håndog at benken derfor må skrive seg fraet snekkerverksted i Stavanger. Skjenkenforteller at snekkeren som lagetden har vært en fremragende handverkersom har behersket blide intarsiaog treskjzring og hatt som spesialc inytte gamle mobeldeler på sine egnearbeider.NB viser det seg at det inventarsom kom til Stavanger Museum i1917, skriver seg fra dodsboet ettertreskjzrer og kunstsnekker Knut Eriksen.Han dode 18. januar 1917,79 årgammel, og hadde sitt verksted i Hollebjerggaten12. Hans svigerdatter, fri1Raskva Gjøstein Eriksen, og hans sonnesonn,treskjaerer Erik Eriksen, opplyserat han var en hoyt ansett handverker.Han skal med statsstipendiumha studert treskjaering i Danmark, oghan var spesialist p% treskjæring ogintarsia. Han drev med oppkjop avgamle mobler som han brukte deleneav p% sine egne arbeider. Han leverteogså gallionsfigurer til Stavanger-skip.Gullsmed Hellstrom i Stavanger, somdrev en utstrakt handel med antikviteterfra Rogaland, formidlet kontaktmed rike kunder i Bergen, og mange av Knut Eriksens mobler havnet der..Alt taler således for at praktskjenkcn fra ((Stupet)) skriver seg fra Knut Eriksensverksted i I-Iollebjerggaten i Stavanger.