Utfordrande istid - Kystverket

kystglimt 

ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET I KYSTGLIMT 1 / 2010 

Utfordrande istid 

SIdE 6 - 7 

Båtdåp og fornying 

side 3 

Hva lærte vi av Full City-aksjonen 

side 9 

Forsker på navigasjonsinstallasjoner 

side15

Kystdirektørens 

hjørne 

Brukerne av Kystverkets tjenester har en klar 

forventning om at vi klarer å følge med. At vi klarer 

å takle enhver utfordring som dukker opp innenfor 

ansvarsområdet vårt. Også i grensesnitt mot andre 

etater. Og at Kystverket skal være effektivt og 

moderne. Jeg vet at Kystverket som organisasjon 

er fullt i stand til å møte disse kravene! Men jeg 

vet også at det nå skjer så mye og så fort at vi må 

skjerpe oss, være årvåkne og fleksible hvis vi skal 

klare utfordringene. 

Vi er knapt ferdig med en organisasjonsutviklingsprosess 

før vi altså går i gang med en ny. Og når 

vi er ferdige med denne, kommer det sikkert flere. 

Noen føler at OUprosesser ikke gir arbeidsro i 

organisasjonen, særlig når det skjer for ofte. Jeg har 

forståelse for dette, og vil derfor få endringene raskt 

gjennomført. 

Jeg har for egen regning valgt å presentere et 

nytt organisasjonskart. I stedet for å utrede og 

skrive bindsterke verk om problemer og historiske 

betraktninger, har jeg denne gangen definert mål for 

endringene og vist et forslag til hvordan jeg mener 

at det best kan løses. Høringsprosessen gir gode 

innspill og forslag til endringer og presiseringer. 

Uansett endelig resultat; hovedmålet er å styrke 

hovedkontorets styringsrolle og levere best mulig 

kvalitet på det departementet bestiller og det 

brukerne venter seg. 

Nå på vårparten er det hovedkontoret det gjelder. Vi 

skal gi et godt svar på Fiskeri og kystdepartementet 

sin forventning om tydelig fokus på direktoratsoppgaver, 

tilsynsroller og en klarere inndeling i 

forvaltningsnivå. Denne prosessen kommer til å 

vare fram til sommeren. Deretter fortsetter vi med 

å klargjøre styringslinjene mellom hovedkontor, 

regioner, rederi og kompetansesentrene. 

Jeg har stor tro på at det vi gjør i disse prosessene 

kommer til å skape et bedre Kystverk som svarer til 

forventingene om at vi tar ansvar for sjøsikkerheten 

og et reint hav! 

Forsidefoto: Rolf Jørn Fjærbu ENdRINGER 

Vinterleg stemning på kysten 

Frode Pilskog sitt bilete av Alnes fyr på Godøya gjekk heilt til topps i 

årets første delkonkurranse av Kysten i bilder. 

Tekst: Olav Helge Matvik 

Med delkonkurransetema ”Vinter på kysten” syntes 

juryen at Pilskog sitt bilete i all si stemningsfulle og reine 

enkelheit fortener topplasseringa. 

Med rekordmange innsendte bidrag, 91 til sammen, var 

det imidlertid tett i toppen. HansAlexander Nesse sitt 

bilete av Færder fyr, einsamt kneisande i isaudet, nådde 

nesten opp, men endte på ein velfortent andreplass. 

Juryen bemerkar at biletet har eit fantastisk lys i seg. 

Tredjeplassen gjekk til Atle Skarstein sitt bilete av statua 

”Losen” i vinterdrakt. Eit vérbitt og på sin måte stemningsfullt 

bilete som fortener pallplasseringa. 

Juryen synes også at Bjørn Eide sitt fargerike blinkskot 

av nordlyset over innseglinga til Melbu hamn gjer seg 

fortent til å vere med i den endelege temafrie årskonkurransen. 

Andre plass: Færder fyr med is rundt. 

Foto: Hans-Alexander Nesse 

Tredje plass: Losen i vinterdrakt. Statua ”Losen”, på 

Risberghaugen i Sola kommune. Foto: Atle Skarsten 

KYSTGLIMT 2 2009 I SIde 2 

Vinnar av delkonkkuransen: Alnes fyr på Godøya. Foto: Frode Pilskog 

Populært 

Som nemnt har det vore rekordmange bidrag i denne 

delkonkurransen. Det lovar godt. Som i dei to foregåande 

åra vil vinnaren av årets Kysten i bilder få eit 

vekesopphald på eit av fyra som inngår i Kystverket si 

ferieheimsordning. Det er allereie no tydeleg at kampen 

om fyropphaldet blir hard... 

Tema for delkonkurransen som no er i gong er 

”Ferdafolk”. Fristen for den er 30. april. Så fram med 

kameraet og leit fram dei gode motiva. Lukke til! 

Med til finalen: Nordlys over innseglinga 

til Melbu havn. Foto: Bjørn Eide

Fakta 

Kystverkets fartøyer 

Kystverkets fartøyer brukes i vedlikehold og 

nyinstallasjon av navigasjonsinnretninger 

i farledene langs kysten. De inngår også i 

statens oljevernberedskap. I snitt er Kystverkets 

fartøyer 30 år gamle. 

Regjeringen bevilget i høst 45 millioner kroner, 

i tråd med Kystverkets fornyingsplan for fartøy. 

Nå jobber Kystverket med kravspesifikasjoner 

og prekvalifisering av mulige leverandører til 

nye arbeidsfartøy. 

Kystverket Rederi administrerer en fartøy park 

på 10 hovedfartøy, 7 følgebåter og 8 lettere 

tilsynsbåter for omreisende tilsynslag. 

I tillegg har etaten 25 losbåter i tjeneste 

langs kysten. 7 av disse er reservefartøy. Disse 

administreres av Senter for los/VTS. 

F.v. skipsfører Kurt Waagan, gudmor Hege Natland og 

skipsfører Odd Furset 

Startskudd for fornying 

Kystverkets har fått nytt fartøy – det første nye arbeidsfartøyet på 

nesten 30 år! Nykomlingen ble døpt og feiret med korpsmusikk og 

ballongslepp i Ålesund i januar. Begivenheten markerer starten på 

en foryngelse av etatens fartøypark. 

Tekst / foto: Gro Kibsgaard-Petersen 

Den nesten 23 meter lange katamaranen med navnet 

MS ”Lindesnes”, er svært etterlengtet. Den skal erstatte 

MS ”Hekkingen” sitt hjelpefartøy MS ”Bjørnøy”, som er 

moden for pensjonisttilværelsen. Det nye familiemedlemmet 

i fartøyparken er moderne på alle vis. Den tar i bruk 

det nyeste innen navigasjonssystemer og tilfredsstiller alle 

miljøkrav. Det vil også være langt raskere enn resten av 

fartøyfamilien. Dette vil blant annet komme oss til gode 

når det gjelder responstid ved akutte hendelser. 

Lindesnes har et mannskap på tre, som etter behov tar 

med seg øvrige arbeidskolleger fra ”moderfartøyet” 

Hekkingen, for å utføre ulike oppdrag i farledene. Fartøyet 

vil dermed fungere som en slags ”arbeidsplattform”. Med 

sin lette og moderne konstruksjon kommer Lindesnes til 

på helt andre og grunnere steder enn gamle Hekkingen. 

Båten ble bygget ved Båtservice Mandal, og har en 

prislapp på 25 millioner kroner, eksklusiv oljevernutstyr. 

11. januar 2010 var det duket for høytidelig dåp for 

nykomlingen, med Kystverket Rederis personalansvarlig, 

Hege Natland, som stolt gudmor. 

Mannskapet på MS Lindesnes 

melder fra arbeid på Søre Sunnmøre at de er godt fornøyd 

med fartøyet. Løfting og borring både på land og i sjøen 

er utprøvd med godt resultat. Sikkerheten oppleves som 

merkbart bedre, og med interkom i arbeidshjelmene, er 

også kommunikasjonen arbeidsteamet imellom enklere. 

– Vi ser helt klart potensiale til store forbedringer i 

arbeidet, melder Kurt Waagan fra Dragsundet. 

Nytt arbeidsår godt i gang 

Regionenes planer er på vei inn, og rederifartøyene har 

mest sannsynlig en fullsatt årsplan, der verkstedopphold 

og nødvendige oppgraderinger innpasses. Det er 

”Oljevern 02”, ”Oljevern 04”. Hekkingen og ”Vestfjord” 

som tar for seg navigasjonsinstallasjoner på den 

nordligste delen av kysten, mens ”Oljevern 01”, 

”Oljevern 03”, og ”Ona” opererer sør for Ålesund. 

”Villa” og ”Trænen”, har spesialoppgaver ift. hhv staker 

og skjerming og posisjonering, og har hele kysten som 

sitt arbeidsområde. 

– Kystverket må på sikt bytte ut alle arbeidsfartøyer. I 

den forbindelse vil man se på hvordan man kan forbedre 

funksjonalitet for å gjøre driften mer effektiv. Kystverket 

jobber blant annet med å utvikle ny grunnutrusting for 

oljevernutstyr. Lindesnes er testpilot i så måte. 

(bildet under) 

KYSTGLIMT 2 2009 I SIde 3

Fedje VTS rustes opp 

I november markerte prosjektledelsen og medarbeiderne på Fedje starten 

på fornyingen av Fedje trafikksentral. Innen utgangen av året vil Fedje 

trafikksentral få ”nytt” bygg og nye støtteverktøy. 

Tekst: Anne Grethe Nilsen / Foto: Kystverket 

Kystverket ble i januar 2009, som en del av regjeringens 

tiltakspakke, tildelt 40 millioner kroner til oppgradering av 

Fedje trafikksentral. Disse midlene har nå fått bein å gå 

på. I april starter oppgraderingen av radaranleggene ved 

Marøy, Vikingneset og Fedje trafikksentral. Entre prenører 

er allerede godt i gang med den bygnings messige 

renoveringen av tak og rekkverk, mens reno verings 

arbeidet på utsiden av bygningen ferdigstilles i juni. 

– Det innvendige og utvendige ”ansiktsløftet” som vi nå 

får, er en etterlengtet fornying som vi har jobbet lenge for, 

sier trafikksentralsjef Terje Alling ved Fedje trafikksentral. 

Får nye støtteverktøy 

De tekniske systemene som i dag er viktige støtteverktøy 

i trafikkovervåkingen skal også oppgraderes. I februar 

ble representanter fra alle fem trafikksentraler samlet 


Fra og med neste sommer vil 

trafikklederne bistå og overvåke 

skipstrafikken fra renovert 

bygg, ved hjelp av ny radar og 

nye tekniske systemer. 

ved regionkontoret i Haugesund for å diskutere konkrete 

brukerbehov ved innføringen av brukerstøttesystemet OSS 

og overvåkingssystemet Cscope. 

Det grundige arbeidet som gjennomføres på 

Fedje vil være et viktig steg i videreutviklingen av 

trafikksentraltjenesten. Forbedrede støttesystemer vil gi 

trafikklederne et mye bedre grunnlag for å utføre sine 

oppgaver, sier seniorrådgiver og prosjektleder Malin 

Dreijer ved Senter for los og VTS i Kystverket. 

Prosjektet er opptatt av at de tildelte midlene utnyttes 

på en enhetlig måte. Senter for Los og VTS koordinerer 

og kartlegger derfor de operative behovene ved 

hver trafikksentral. Resultatet vil bli presentert for 

prosjektledelsen og trafikksentralsjefene i løpet av april. 

En detaljert kjøreplan for den tekniske oppgraderingen vil 

deretter utarbeides. 

Representanter fra alle fem 

trafikksentralene har vært 

sentrale i kartleggingen av 

trafikkledernes operative 

behov for de nye tekniske 

støtteverktøyene som nå, i 

første omgang, skal innføres 

ved Fedje trafikksentral. Fra 

venstre: Paul Kolseth, Ole K. 

Klausen, Rolf Jacobsen. Arild 

Engelsen, Terje Alling, Kjetil 

Berg Hansen. 

På topp med 

Etter tre års pause er det igjen klart 

for et internt fellesarrangement i 

kystverkregi. Kyst 2010 skal samle 

rundt 280 av Kystverkets operative 

og administrative ansatte. Plassen er 

Arendal og begivenheten finner sted 

25. til 28. mai. 

Hovedtemaet i år er ”Lag og omdømmebygging” 

og det legges opp til å dele tid og ha mange felles 

opplevelser. Derfor er det i programmet lagt opp til 

at alle deltar på alt! 

Fra programmet nevner vi kort: kåseri, ulike foredrag og 

debatter rundt omdømme og lagbygging. 

Det er Kystverket Sørøst som er arrangør, på oppdrag 

fra Kystdirektøren. Hver region og enhet har fått en 

kvote med deltagere. En kontaktperson er ansvarlig for 

logistikken rundt reise og påmelding. 

Kyst 2010 Fotokonkurranse 

Bli med på Kystverkets interne fotokonkurranse frem 

mot Kyst 2010. De ti beste bildene skal stilles ut på 

Lindesnes fyrmuseum og Arendal kulturhus. 

Har du / tar du bilder som illustrerer lagbygging, 

kystkultur, kystmiljø, folk langs kysten, sjøtransportens 

fortreffelighet, eller fritid på/ved kysten, bør du legge 

inn dine bidrag i konkurranse. 

I tillegg til fotoutstilling av de ti beste bildene, vil 

vinneren motta en helt spesiell premie: sitt eget 

bilde trykt på lerret og montert på ramme, i stort 

format. Vinneren vil bli behørig presentert under ett 

av fellesarrangementene Kyst 2010. Og alle bilder i 

konkurransen vises på Kyst 2010s blogg. 

For oppdatert info om arrangementet og konkurransen, 

se www.kyst2010.no. Her er det også mulighet for 

direkte kommunikasjon med prosjektgruppa og andre 

av Kyst 2010 sine engasjerte medarbeidere. 

To Kyst2010-representanter i høyde- 

trening før arrangementet i mai.

Illustrasjonsfoto 

Nye seilingsruter fra 

Røst til Oslofjorden 

1. juli 2007 ble det innført en seilingsrute for risikotrafikk i området 

mellom Vardø og Røst. Tilsvarende ordning for strekningene Røst–Utsira 

og Utsira–Oslofjorden har nå vært ute på høring. 

Tekst: Pål Are Lilleheim 

I september 2008 konkluderte en EUrapport med 

at seilingsruten utenfor norskekysten (Vardø – Røst) 

reduserer risikokostnader ved seilas i dårlig vær under 

gitte vindforhold med nesten 50 prosent. Etablering 

av seilingsruter representerer med andre ord et viktig 

risikoreduserende tiltak for skip utenfor norskekysten. 

I Stortingsmelding nr. 14 (2004–2005) ”På den sikre 

siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap”, uttalte 

Regjeringen at den ville etablere seilingsleder utenfor 

territorialfarvannet langs kysten av Vestlandet. Det er 

senere uttrykt, og sist som den politiske plattformen for 

regjeringens videre arbeid i perioden 2009–2013, at 

Regjeringen vil arbeide med å etablere seilingsleder langs 

hele kysten. 

Kystverket har gjennom en bredt sammensatt faggruppe 

utarbeidet to forslag til rutetiltak for skip utenfor 

Norskekysten: ett for området mellom Røst og Utsira og 

ett for området mellom Utsira og Oslofjorden. Forslagene 

er sendt på høring hver for seg. 

Målet med arbeidet har vært å utarbeide et nødvendig 

beslutningsgrunnlag for konkrete tiltak som kan gi bedre 

tid for å reagere (reaksjonstid), og samtidig redusere 

sannsynligheten for ulykker. Samtidig har man ønsket at 

de næringsmessige aktivitetene i området skal berøres i 

så liten grad som mulig. 

De foreslåtte rutetiltakene ligger utenfor territorialfarvannet, 

og forslaget må dermed vedtas av IMO 

(International Maritime Organization). IMO er det eneste 

internasjonale organ som kan fastsette slike rutetiltak. 

Rutetiltakene vil bli fremmet som rutetiltak for skip 

på vanlig måte. Det tas sikte på å fremme forslaget 

for behandling under IMO sitt møte sommeren 2010. 

Høringsfristen gikk ut 19. februar, mens fristen for innsendelsen 

av dokumenter til IMO er satt til 23. april. 

Mellomledertrening 

Kystverkets 35 mellomledere gjennomførte 

nylig første av fire samlinger i regi 

av AGENdA. 

Av Anne Berit Støyva Emblem 

Rundt 300 års ledererfaring samlet på ett sted gjør 

mellomlederprogrammet til et interessant fora både 

for deltakerne og konsulentene. Kystdirektøren åpnet 

programmet med å snakke om egne erfaringer og 

forventninger til program og ledelse. 

Allerede første samling er mellomlederne inndelt i basisgrupper 

der de deler ledererfaringer og gir hverandre 

kollegaveiledning og konkrete råd. Med andre ord 

er dette et aktivt utviklingsprogram der hver enkelt 

leder hele tiden må gi av seg selv. Den røde tråden er 

1. illustrasjonsbilde viser de foreslåtte seilingskorridorene 

fra Røst til Oslofjorden. De 

mørkeste feltene er trafikk separasjonssoner, de 

stiplede linjene er fore slåtte seilingsruter, mens 

den lyse fargen indikerer seilingskorridorer. 

2. illustrasjonsbilde er et tetthetsplott som viser 

trafikkbildet for fartøyer over 100 meter i 4. 

kvartal 2009. 

oppfølging av resultatene fra medarbeiderundersøkelsen. 

Lederne skriver nå personlige utviklingskontrakter for hva 

de prioriterer å forbedre i 2010. Mellomlederprogrammet 

er således mye mer enn de fire samlingene. 

Programmet inneholder også noe ledelsesteori. AGENDA 

fikk i gang gode diskusjoner om ”hva er egentlig 

ledelse”, endringsledelse og løsningsfokusert tilnærming 

(LØFTmetoden). En av modellene er vist over. Her 

diskuterte mellomlederne hvilke lederoppgaver de bruker, 

og ønsker å bruke, mest tid på. Neste samling holdes 

28.–29. april med temaet ”Meg selv som leder”, det 

vil si personlighetens betydning for hvordan man fyller 

lederrollen. 

Dere finner all informasjon om mellomlederprogrammet, 

AGENDAs presentasjoner, mål, deltakeroversikt med 

videre på Kystverkskolens intranettside og i Kystsak 

08/05096. 


Slepebåten ”Skilsø” kjempar seg fram gjennom isen. Foto: Knut Mørland 

Ikkje sidan vinteren 1987 har 

ekstrem kulden skapt like mange 

utfordringar for ferdsel på 

sjøvegen i søraust. 

Det er heldigvis lenge mellom 

kvart år isen legg seg like tjukk 

og gjer sjø- og havområder 

nærast ufram komelege. For 

når ekstremkulda festar grepet 

som i vinter, står utfordringane 

i kø for fleire i Kystverket, blant 

anna desse: 

Tekst: Olav Helge Matvik 

Eksempel på iskart 


Utfordrande 

istid 

For administratoren 

– Vi har løyst isutfordringane så godt vi kan, så alt 

teke i betraktning kan vi vel seie at det har gått bra, 

meiner hamne og farvatnsjef Harald Andreassen i 

Kystverket Sørøst. 

Andreassen og kollegaene ved regionkontoret i Arendal 

har hatt nokre hektiske veker sidan sprengkulda for alvor 

festa grepet om landet vårt like etter årsskiftet. 

– Det var mest utfordrande i starten, spesielt i månadsskiftet 

januar/februar, men at vi tidleg fekk på plass ein 

isbrytarberedskap har nok gjort sitt til at det har gått 

så bra. Og sjølv om enkelte hamnemyndigheiter sikkert 

skulle ønskje seg enda betre beredskap, har dei fleste vist 

forståing for at situasjonen har vore utfordrande. All ros 

til dei, for det har ikkje vorte uttrykt mykje misnøye opp i 

det heile, seier han. 

Forutan Kystverket sin eigen MS ”Hekkingen” og Kystvakta 

sin KV ”Andenes”, har slepebåten ”Bamse Tug” 

blitt leigd inn. I tillegg har ein hatt slepebåtberedskapen 

på Sørlandet, BB ”Connector”, i bakhand. 

Ismeldingstenesta på Kystverket sine nettsider har vore ei 

prioritert oppgåve ved regionkontoret. 

– Vi har hatt ein person dedikert fulltid til ismeldingtenesta. 

Han har teke imot observasjonar, sett dei i 

system og presentert dei på nettsidene. På den måten 

har noko av pågangen på telefon blitt dempa. Likevel 

har vi hatt mange telefonar frå både private, kommunar 

og hamner, brukarar, meglarar, losar og ikkje minst media. 

Vi har hatt mykje dialog med media, og har fått mange 

positive tilbake meldingar for det, fortel Andreassen. 

Hamne og farvatnsjefen kjem også med mykje ros til 

Meteorologisk Institutt (MI). 

– Vi har hatt ein god dialog med dei også. Ikkje minst om 

å få presentert eigne iskart. Dei kom raskt på plass, og no 

får Kystverkets eiga kartteneste KystInfo direkte tilgang til 

deira vêrdata frå satellitt og radar, slik at vi får presentere 

iskarta der også. Det er slikt vi har snakka om tidlegare, 

men som sprengkulda sette fortgang på. Og isprognosar 

er og noko vi reknar med vil kome. MI arbeider med å få til 

betre grunnlagsdata for å lage gode isprognosar, seier han. 

For isbrytaren 

Kystverket sin MS ”Hekkingen” er eit av fartya som har 

hatt nokre hektiske veker med å halde farleiene i søraust 

opne, om enn ikkje isfrie. 

– Det er tøffe forhold. Det er slik at ein blir litt sjokkert. 

For å seie det slik; sidan vi kom hit har vi ikkje sett så 

mykje hav, det er stort sett berre is, fortel skipsførar Vidar 

Kristoffersen. 

– Eg snakka med ein som hadde teke fly frå Danmark til 

Kristiansand, og han sa at det såg ut til å vere is stort sett 

heile vegen. Vi opplever ikkje akkurat dette som global 

oppvarming, legg han til. 

”Hekkingen” er atså eit av fartya som under koordinering 

frå trafikksentralen i Horten har kjempa mot isen i farleiene. 

Den har isklasse ”ICE1B”, som vil seie at den taklar 

is som er opp mot 50 cm tjukk. Det stemmer godt med 

erfaringane Kristoffersen og mannskapet på ”Hekkingen” 

har gjort seg. 

– Vi greier 30–40 cm tjukk is, men passerer det 50 cm 

må vi gi oss. 30 cm skal kunne halde ein buss og 50 cm 

ei panservogn, for å illustrere kva det er snakk om. Eg 

er imponert over kor solid bygd skuta er og kor mykje 

juling den toler. Den er på 500 tonn, så det er sterke

Slepebåten ”Bamse Tug” 

kjem losskøyta ”Los 078” 

til unnsetning. 

Foto: Kystverket 

Mange farty har fått hjelp for å kome seg fram 

gjennom isen. Foto: Knut Mørland 

naturkrefter i sving når vi køyrer inn i isen. Enkelte gongar 

må vi gi oss. Maskineriet får også køyrt seg bra når vi skal 

kome oss fram gjennom isen, fortel Krsitoffersen og kjem 

med eit lite apropos: 

– Når ein no skal anskaffe nye farty til Kystverket, håpar 

eg vi får båtar med isklasse og mykje krefter. Vi ser at det 

er behov for det. Og det er jo god reklame for Kystverket 

når vi kan løyse slike oppgåver. Det viser at vi er til stades 

og at vi har ein viktig funksjon – også utover det å sørgje 

for installasjonar og landemerker, seier han. 

Isbildet endrar seg frå dag til dag, og Kristoffersen er 

spent på korleis det vil utvikle seg framover. 

– Det blir spanande å sjå. Om isen blir liggjande til pakkisen 

kjem drivande frå Østersjøen, vanlegvis i mars, så 

kan det bli enda tøffere forhold. Men vi veit ikkje. Her kan 

ting skje fort. Plutseleg kan litt mildvêr og varme havstraumar 

gjere at isen løyser seg opp raskt, understrekar 

Kristoffersen. 

For losane 

– Utfordringane har kome på rekkje og rad, fortel losoldermann 

Elise Rusten. Med ansvar for losbåtstasjonane 

på Skibstadsand på Hvaler i Østfold og Hvasser på Tjøme 

i Vesfold, har ho verkeleg fått erfart at isen skaper bry. 

– I Østfold har vi vore nøydd til å leige inn slepebåt, 

først ”Bebe” og deretter ”Bever” for å få losane ut på 

oppdrag. Losbåten ”Los 111” kan ikkje gå i is i heile 

teke og ”Los 117”, som kan gå i inntil 10 cm is, har vore 

på verkstad og er enno ikkje tilbake på ei stund. Men 

isen har vore både 30 og 40 cm så den kunne vi ikkje 

ha brukt uansett. For å begrense leigeutgiftene har vi 

samla losoppdraga, slik at fleire losar har blitt køyrt ut i 

Isen ligg i Grimstad hamn. 

Foto: Jan Ove Blindheim 

slengen. Det har medført litt venting for brukarane, men 

det har dei teke på ein fin måte, fortel Rusten, og legg til 

at taubåten ”Borg” frå 1917 også har vore i bruk for å få 

kabalen til å gå opp. 

– I Vestfold har vi heller ikkje isgåande losskøyte. ”Los 

112” kan ikkje gå i ”slush” eingong, og har vore på 

planlagd reparasjon, saman med ”Los 117”. Derfor blei 

den isgåande ”Los 078” henta fram frå opplag, men så 

fekk den ein lekkasje og måtte på slipp. Då leigde vi inn 

Tønsberg hamn sin ”Ingeborg”. Den blei nytta åleine i eit 

knapt døgn, men den er ikkje eigna for bording. Heldigvis 

fekk vi då ”Los 078” i drift igjen, men då var det 

for mykje is for den også, så då danna den eit radarpar 

med innleigde ”Ingeborg”. ”Ingeborg” gjekk føre og 

”Los 078” kom etter. Slik gjekk dei i om lag tre veker, til 

078 kunne gå åleine. Men så byrja det å tetne til med is 

igjen, og då danna ”Los 078” par med ”Bamse Tug”, fortel 

ho og legg til at losbåtkarane på Hvasser fortener ros 

for innsatsen dei har lagt ned for å løyse utfordringane. 

– Så her har det vore skikkeleg texastilstandar. Eit oppdrag 

som normalt tek to timar, kan no ta både ti og tolv 

timar. Og det er heller ikkje billeg å leige inn farty, så det 

blir ein kostbar vinter for Kystverket. I følgje gamlelosane 

vil ikkje isen gje seg med det første. Vanlegvis er det i 

mars dei største utfordringane kjem, fortel Rusten, og 

legg lattermild til at ho har vurdert å kjøpe inn sparkstøttingar 

slik at losane sjølv, to og to, kan kome seg ut 

til oppdraga på isen. 

– Hehe, nei, vi kan vel trygt seie det har vore ein lærerik 

vinter. Og vi har vel erfart at det er noko betenkeleg at 

Kystverket ikkje har skikkeleg isgåande losfarty. Vi ser no 

at det er behov for det, avsluttar Rusten. 

Sjømerka får mykje juling Kystverket av isen, sin og ”Hekkingen” 

mange vert 

øydelagde. Det er uvisst korleis det tek vil seg gå fram med i dette isen. 

merket i Lyngørfjorden, like Foto: ved Lyngør Kystverket fyr. 

Foto: Oddvar Salomonsen 

Sprengkulda set sitt preg på losskøyta ”Los 117”. 

Foto: Kystverket/Hvasser losbåtstasjon 

Fakta 

Istid i søraust 

Ein periode med ekstremkulde la seg over 

landet vårt rundt årsskiftet. I søraust førte det 

til at isen byrja å leggje seg i Oslofjorden. Etter 

kvart festa isen grepet, heilt frå svenskegrensa 

til Kristiansand, og vanskeleggjorde ferdsel 

på sjøen. 

Isbryting 

For å bryte is og assistere farty som treng hjelp 

for å kome seg gjennom isen har Kystverket 

leigd inn slepebåten ”Bamse Tug” frå 3. 

februar. I tillegg blei Kystverket sin eigen MS 

”Hekkingen” og Kystvaktfartyet KV ”Andenes” 

tekne i bruk frå 5. februar. Alle desse har 

fått sine instruksar om kvar det er behov for 

isbryting frå Oslofjorden VTS. BB ”Connector”, 

som er slepeberedskapen på Sørlandet, har 

også blitt teken i bruk i Kristiansandområdet. 

Ismeldingar 

I kuldeperioden har Kystverket si ismeldingsteneste 

blitt oppdatert minst ein gong per 

dag. Dessutan har iskart inngått i Kystverket si 

kartteneste Kystinfo. Sjå www.kystverket.no for 

meir informasjon om desse. 


Fag & Fjes 

Fag: Regnskap 

Fjes: Børge Grønlund 

Regnskapssjefen 

– Regnskap er ikke kjedelig. Debet og kredit, kanskje, men regnskap er så 

mye mer. Regnskap er spennende, hevder regnskapssjef Børge Grønlund 

ved Kystverkets senter for administrasjon og regnskap, og ber om å bli 

trodd. Fra regnskapssentralen i Honningsvåg styres lønnsutbetalinger, 

fakturering og reiseregninger for hele Kystverket. 

Tekst: Sveinung Nedregotten / Foto: Harald Frantzen 

– Budsjettene i Kystverket blir stadig større og bruttobudsjettet 

i 2010 er på hele 2,7 milliarder kroner. Det 

er med andre ord store summer som skal håndteres, og 

det meste er innom oss ved lønn og regnskapssentralen 

i Honningsvåg i form av fakturahåndtering eller lønn, 

forteller Grønlund. 

Store tall 

Mellom 30 000 og 35 000 inngående fakturaer behandles 

hvert år i tillegg til 55 000 utgående fakturaer for 

innkreving av Kystverkets inntekter på rundt 600 millioner 

kroner. Tar vi med kontroll av 40 000 reiseregninger, og 

lønnsutbetalinger til 1000 ansatte, forstår vi at gjengen i 

Honningsvåg har nok å henge fingrene i. 

– Alle har et forhold til lønn, så når det går galt med 

lønnsutbetalingene får vi høre det. Heldigvis skjer ikke 

det ofte. Men vi er en komplisert etat i forhold til lønn. 

Ved siden av fast lønn har vi utstrakt bruk av variable 

utbetalinger, overtid og særavtaler. Men alt i alt fungerer 

dette godt, sier Grønlund, som anslår at rundt 50 

millioner utbetales til de ansatte hver måned. 

Arbeidet med lønn og reiseregninger er nå i stor grad 

samlet ved senteret i Honningsvåg. Imidlertid gjøres 

en del av arbeidet fortsatt ute i regionene, men de 

regionale utførerne er nå direkte underlagt sentralen i 

Honningsvåg. 

– Dette var ansvar og oppgaver vi tok over fra og med 

1. januar i år, i forbindelse med omleggingen til nytt 

økonomisystem, forteller Grønlund. 

Revolusjon 

Og omleggingen til nytt økonomisystem har vært et stort 

løft for Kystverket. Med det nye systemet har man tatt 

i bruk elektronisk fakturabehandling og det skal etter 

hvert bli enklere å få ut rapporter og oversikter for alle 

med budsjettansvar. I tillegg er driften av selve systemet 

overført til Senter for statlig økonomistyring (SSØ). 

Regnskapssjef Grønlund har jobbet nærmest på heltid 

med å få på plass dette systemet det siste året, og er 

stolt av resultatet: 

– På ett år har vi snudd oppned på hele regnskapsfunksjonen 

i Kystverket. Vi er i drift med et helt nytt 

system, samtidig som vi avslutter det gamle. Vi har fått 

til mye på kort tid, og jeg vil gi honnør til alle som har 

bidratt til dette både ved Hovedkontoret og ved senteret 

her i Honningsvåg. Vi har flinke folk med god kompetanse 

i Kystverket, berømmer Grønlund. 

– Vi er dessuten i en spesiell situasjon i Kystverket siden 

vi er med i et regnskapsprosjekt initiert av Finansdeparte 

mentet. Dette medfører at vi, ved siden av å føre 

regnskapet etter kontantprinsippet, slik alle statlige etater 

gjør, parallelt fører et regnskap slik private bedrifter gjør. 

Dette kalles periodiseringsprinsippet, og gir helt andre 

muligheter innenfor økonomi og resultatstyring, sier 

Grønlund. 

Utfordrende arbeidsplass 

Selv trives Grønlund meget godt med kollegaer og arbeids 

områder i Kystverket, en jobb han har hatt siden 2002. 

Regnskapssjef Børge Grønlund flankert av sine dyktige medarbeidere ved lønn- og regnskapssentralen i 

Honningsvåg: Øverst fra venstre: Liisa H. Himanka, Audhild Ninni Rones, Ellinor Kiil Bakke, Päivi Pirttijärvi, Britt 

Marit Sjøtun Eriksen, Randi B. Kristiansen, Lill-Tove Hansen og Hege Kiil. Nederst fra venstre: Hilde Fagerhaug, 

Børge A. Grønlund, Brith May Eriksen. 


Fjeset 

Børge Grønlund 

Grønlund (45) begynte i Kystverket i 

forbindelse med omorganiseringen i 2002 da 

Kystdirektoratet flyttet fra Oslo til Ålesund. Da 

ble kompetansesentra i regionene opprettet, hvor 

daværende 5. distrikt blant annet fikk ansvaret 

for regnskap og lønn. Grønlund ble ansatt som 

regnskapssjef i Kystverket med fagansvaret for lønn 

og regnskap. Han er utdannet revisor og kom i 

2002 fra et privat revisjonsselskap. 

– Kystverket er en stor og spennende etat i konstant 

utvikling. Og ikke minst har det vært utvikling innenfor 

mitt fagfelt, spesielt de siste to årene. Jeg trives meget 

godt i etaten og med arbeidsoppgavene, sier Grønlund, 

som ikke er enig i at regnskaps og lønnsarbeid er tørt 

og kjedelig. 

– Folk tenker på regnskap som debet og kredit, 

men det er jo mye mer enn det: Vi forvalter hele 

regnskapsregelverket, og må forholde oss til 

avgiftsregelverk, momsregelverk, skatteregler og ta 

stilling til bokføring. Regnskap er spennende! Spesielt i 

Kystverket, avslutter en entusiastisk Børge Grønlund. 

Faget 

Fra 2002 og ut 2009 har regnskapssentralen 

ved Senter for administrasjon og regnskap (SAR) 

i Honningsvåg hatt overordnet ansvaret for 

lønn og regnskap. Arbeidet har vært organisert 

regionalt og er blitt utført i regionene. Fra 1. januar 

2010 kjøper Kystverket driftstjenester for det 

nye økonomisystemet fra SSØ (Statlig Senter for 

økonomistyring).Samtidig er alle regnskaps og 

lønnsoppgaver overført til SAR i region Troms og 

Finnmark, som nå har ansvar for blant annet lønn, 

reiseregninger og fakturabehandling. 

Totalt er det 19 ansatte (17,6 årsverk) ved SAR 

som jobber med lønn, reiseregninger og regnskap. 

8 av disse sitter i andre regioner.

Havaristen under slep til kai 

Hva lærte vi av ”Full City”- aksjonen? 

Lasteskipet MS ”Full City” gikk på grunn utenfor Langesund 29. juli i fjor. Oljevernaksjonen etter forliset er en 

av de mest kostnadskrevende oljevernaksjonene gjennomført i Norge noen gang. Oppryddingen som fulgte i 

månedene etter, er nå grundig evaluert. 

Tekst: Ane Eide Kjærås / Foto: Kystverket 

– Det er svært viktig for oss å starte evalueringsprosessene 

så raskt som mulig. Da er hendelsene fortsatt 

relativt ”ferske” og utgangspunktet for gjennomgang er 

godt, sier beredskaps direktør Johan Marius Ly. 

Etter offentlig utlysing ble selskapet PriceWaterhouse 

Coopers AS (PwC) valgt for til å gjennomføre en 

evaluering av den statlige oljevernaksjonen etter grunnstøtingen 

av MS ”Full City”. Etter intervjuer med sentrale 

aktører, spørreundersøkelser, evalueringsmøter og gjennom 

gang av en stor dokumentasjonsmengde har PwC 

nå levert sin rapport. 

Evalueringsrapporten peker på noen områder der det 

er viktig å gjøre endringer for å styrke håndtering av 

fremtidige aksjoner: 

· Utvikle et felles styringssystem for håndtering av 

akutt forurensning. 

· Kystverket bør ha større kapasitet for å kunne gi 

råd og styre de Interkommunale Utvalg ved 

Akuttforurensning (IUA). 

· Kravstilling og oppfølging av IUAene anbefales lagt 

til Kystverket. (Ikke av KLIF, slik det er i dag.) 

· Det bør utvikles et felles plansystem der alle 

offentlige aktører i en oljevernaksjon er inkludert og 

der ansvar og roller er tydelig kommunisert og gode 

styringssystemer er på plass. 

· Det er påpekt behov for kompetansebygging hos 

aktørene gjennom flere kurs og øvelser. 

– Kystverket slutter seg til de fleste konklusjonene i 

rapporten, og som for øvrig stort sett er i tråd med våre 

egne funn, konstaterer beredskapsdirektør Ly, men legger 

også til at noen av forslagene vil ha organisatoriske og 

økonomiske konsekvenser og må dermed utredes videre 

før eventuell implementering. Mange av forslagene til 

forbedringer kan relativt enkelt iverksettes. Flere er under 

arbeid og noen er til og med gjennomført. 

Frem til 31.12.2009 ble det brukt omkring 15000 

dagsverk og oljeforurensningen berørte området fra 

Larvik kommune i nord til Mandal kommune i sør. Langs 

denne kyststrekningen er det gjennomført strandrensning 

etter oljepåslag på omkring 197 steder. Aksjonen er 

ikke endelig avsluttet. Nye befaringer og vurderinger av 

innsats for å sluttføre aksjonen frem mot sommeren 2010 

vil starte opp så fort isen er borte. Når hele aksjonen er 

endelig sluttført, vil Kystverket eventuelt gjennomføre en 

samlet evaluering av hele aksjonen. 


Kystverkets mål 

Alltid til stede 

Kystverkets mål om ”alltid til stede” handler ikke bare om hva vi gjør. 

Det handler også om hvem vi er. 

Tekst: Pål Are Lilleheim / Foto: Kystverket 

24 timer i døgnet – 365 dager i året: Kystverket er operative 

og til stede for å sikre trygg ferdsel langs vår langstrakte 

og værharde kyst – og i beredskap for å kunne håndtere 

eventuelle uhell og ulykker som måtte inntreffe. Eller 

kanskje enda viktigere: sørge for at slike ikke inntreffer! 

Det formidable ansvaret som Kystverket har, fordrer 

tilstedeværelse av så vel mannskap som gode systemer. 

Ansvaret handler både om å ha effektive systemer 

og rutiner for døgnkontinuerlig overvåkings og 

beredskapstjenester, og om å være synlige aktører på de 

arenaer som omfatter etatens ansvarsområder. 

Trygg kyst 

Som et forebyggende tiltak er viktigheten av tilstedeværelse 

udiskutabel. Ferdsel langs kysten og i våre 

kystnære havområder, skjer året rundt. Ingen helligdager er 

så hellige at nyttetrafikken stopper opp. Og været er heller 

ikke noe som setter en stopper for dagens sjøtransport. 

Langt på vei overlapper Kystverkets mål om ”alltid til 

stede” et annet definert mål; ”sikker seilas” (se Kystglimt 

nr 3, 2009). Til enhver tid er personer og tjenester i 

etaten tilgjengelig – som hver for seg og i sum utgjør 

Kystverkets døgnkontinuerlige tilstedeværelse. 

Kystverket overvåker og kontrollerer skipstrafikk, sørger 

for drift og utvikling av kystens navigasjonsinstallasjoner, 

lostjenesten, med formidling og tilbringertjeneste, 

24timers beredskapsvakt mot akutt forurensing, og en 

rekke informasjonstjenester og service overfor brukere og 

publikum generelt. 

Sikrere 

Tallenes tale sier det meste om viktigheten av 

Kystverkets tilstedeværelse. Antallet inngrep for å avklare 

trafikksituasjon langs kysten, som trafikksentralene på 

Fedje, Kvitsøy, Brevik og Horten hadde i 2009, var 5862. 

Trafikksentralene på Fedje og Kvitsøy leverte alene hele 

9730 informasjonsmeldinger til skip. 


Systemer 

Selv om mannskapsinnsatsen er formidabel, både i 

forhold til å ha oversikt og til å reagere når hendelser 

er under oppseiling og/eller inntreffer, er Kystverkets 

fokus på elektroniske og nettbaserte verktøy viktig. Det 

effektiviserer og øker tilgjengeligheten til Kystverkets 

tjenester. Eksempler på systemer som gir etatens 

døgnkontinuerlige tilstedeværelse er: 

· Automatisk identifikasjonssystem (AIS) 

Nettbasert informasjonssystem for identifisering 

av skipsbevegelser, blant annet til bruk i 

trafikkovervåkning. 

· Skipsrapporteringssystemet SafeSeaNet 

Rapporterings og meldingssystem som 

mottar obligatoriske meldinger fra skip med 

farlig/ forurensende last og skip over 33 BT. 

· LongRange Identification and Tracking (LRIT) 

Satellittbasert system for identifikasjon og 

sporing av fartøy. 

· Navigasjonsvarslingstjenesten (Navco) 

Gir sjøfarende melding om hendelser som er til 

fare for skipsfarten. 

· Losbestilling og formidling via Njord 

Andre nettjenester er Bølge og strømvarsling, og 

den nye istjenesten i Kystverkets egen kartløsning. 

Slepebåtberedskapen for både Sør og NordNorge viser 

også Kystverkets tilstedeværelse for trygg ferdsel. 

Synlige 

Det er ikke bare overvåkings og beredskapstjenestene 

som gjør at Kystverkets tilstedeværelse går rundt klokken. 

Også innenfor forvaltning kreves det tilgjengelighet 

utover det som omfattes som normale arbeidstider – året 

rundt. I tillegg handler det også om at Kystverket er synlig 

Fakta 

Kystverkets verdier 

Verdigrunnlaget til Kystverket sier noe om hvem 

vi er, og hva vi ønsker å være. Kystdirektøren 

har definert Kystverkets verdigrunnlag på 

følgende måte: – I Kystverket tar vi ansvar 

for sjøveien. Derfor er vi fremtidsrettet, 

profesjonelle, serviceorienterte, viser respekt og 

har godt humør. 

Kystverkets mål 

Verdier må følges av mål, som representerer 

både retningslinjer i nåtiden, og noe å strekke 

seg etter. Tidligere har vi sett på ”Kvalitet i alle 

ledd”, ”Rent miljø”, ”Sikker seilas” og ”Fra 

vei til sjø”. I neste Kystglimt presenteres siste 

målet: Livskraftige kystsamfunn. 

og tydelig i samfunnsdebatten i saker som omfatter 

etatens ansvarsområder. 

www.kystverket.no gir alle tilgang til nødvendig 

informasjon og nettbaserte tjenester for brukere, medier, 

beslutningstakere og publikum. God nettløsning blir 

spesielt viktig i forbindelse med aksjoner og akutte 

hendelser, da sidene blir primærkanal for informasjon for et 

stort publikum. (Se egen sak om webprosjekt neste side)

Dagens nettsider er snart historie. 

Kystverket får 

nye nettsider 

Kystverket.no skal rehabiliteres. På 

det nye nettstedet, som etter planen 

skal være i drift innen årsskiftet, skal 

hovedfokuset være på tjenesteyting 

overfor Kystverkets primærbrukere. 

Tekst: Sveinung Nedregotten 

Dagens nettsted ble lansert i 2004, og har etter 

hvert blitt utdatert på områder som profil/design, 

brukertilnærming, tekniske løsninger og for så 

vidt også på innhold. Sidene scorer også dårlig i 

forhold til offentlige krav og standarder. Dessuten 

har Kystverket fått på plass nye og nyttige systemer, 

som for eksempel KystSak og Kystinfo, som det er 

hensiktsmessig å integrere tettere i nettløsningen. 

Primærbrukerne i fokus 

Fokuset for de nye nettsidene vil i sterkere grad være 

på tjenesteyting overfor Kystverkets primærbrukere. 

Dermed bør tjenester som kart, losbestilling, 

navigasjonstjenester m.m få sentral plass på 

nettsidene. En målsetning er også å få mer og bedre 

informasjon på engelsk. 

Innhold 

For at de nye nettsidene skal bli best mulig trenger 

vi at alt eksisterende innhold gjennomgås, og at 

det oppdateres eller produseres nytt. Det er også 

ønskelig å få noen tanker og tilbakemeldinger om 

ny struktur og prioritering av innholdet. Det har 

derfor gått ut en spesifikk bestilling til hver enkelt 

fagavdeling/fagmiljø. Bestillingen koordineres av 

Kommunikasjons og informasjonsavdelingen. 

Underlagt EAS 

Webprosjektet er organisert som et under prosjekt i 

EASprosjektet, og har som mål å få på plass både nye 

internettsider og nytt intranett for Kystverket. Dagens 

intranettløsning skal etter planen byttes ut i 2011. 

PS! I utgangspunktet skulle nye nettsider være 

på plass i 2009, men prosjektpengene forsvant i 

budsjettrevisjonen. 

www.kystverket.no 

44 prosent av de som deltok i brukerundersøkelsen 

mente språkferdigheter 

var en stor eller moderat utfordring i 

kommunikasjonen mellom personell 

på land og sjø. 

Språket største utfordring 

En nasjonal brukerundersøkelse som Kystverket har gjennomført i 

samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, viser at språket er den største 

utfordringen i kommunikasjonen mellom skip. Hele 81 prosent så på 

dette som en stor eller moderat utfordring. 

Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen 

– Mange erfarne og kunnskapsrike personer har deltatt 

i undersøkelsen. Og det mest interessante funnet 

viser at språk oppleves som den største utfordringen 

i kommunikasjonen mellom skip, og til dels mellom 

skip og land, sier senioringeniør Bjørnar Kleppe ved 

Sjøsikkerhetsavdelingen i Kystverket. 

Hele 575 navigatører og personell fra landbasert 

maritim virksomhet deltok i undersøkelsen som ble 

gjennomført i november/desember 2009. Hensikten 

med brukerundersøkelsen var å kartlegge bruken av 

kommunikasjonsutstyr og andre tekniske hjelpemidler 

på sjø og land. 

Resultatene fra brukerundersøkelsen vil være en 

viktig del av det norske bidraget til det omfattende 

enavigasjonsarbeidet som nå pågår i regi av FNs 

sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime 

Organization). 

ENavigasjon er et verdensomfattende konsept for å 

forenkle og standardisere internasjonalt regelverk og 

elektroniske hjelpemidler om bord i skip og på land. 

Nærmere 40 land og maritime organisasjoner deltar 

i utvikling av konseptet som FNs sjøfartsorganisasjon 

IMO (International Maritime Organization) sikter på å 

innføre på verdensbasis. 


Freistar det med 

eit fyropphald i 

sommar? 

Sommaren er ikkje så langt unna 

som den kanskje kan virke. No er tida 

inne for å søkje ferieheimsordninga til 

Kystverket om eit opphald på eit av dei 

sju flotte fyra våre. 

Landskapa rundt fyra er fantastiske, og kvart fyr 

har sitt heilt særeigne preg. Sjølv om fyra ikkje har 

hotellstandard, er dei godt utstyrt, og mange har også 

båt og fiskeutstyr. Her er det berre å komme seg ut 

på tur, anten til fots eller i båt. Og til å kople av frå 

omverda og kvardagen. Dei siste 30 åra har tilsette, 

vikarar og pensjonistar for ein svært rimeleg penge 

kunna ta med seg familie eller vener og søkje dei 

allsidige opplevingane eit fyropphald kan gje. 

I sommarferien, 19.juni til 4. september, er interessa 

så stor at vekesopphalda blir tildelt etter loddtrekning 

blant søkjarane. Det er Kystverket Sørøst som 

administrerar ordninga. Målet er at flest mogleg skal få 

ferieheimsplass, og ved loddtrekninga blir dei som ikkje 

har brukt ordninga dei siste tre åra prioritert. I 2009 var 

det 6 fyr som i alt var utleigde i 61 veker. Eit fyropphald 

er ein ferie utanom det vanlege. Ein slik sjanse er eit 

privilegium. Prøv det! 

Fyra som inngår i ferieheimsordninga: 

• Glåpen fyr i Lofoten 

• Bjørnsund fyr, nordvest for Molde 

• Homborsund fyr, vest for Grimstad 

• Lyngør fyr, aust for Tvedestrand 

• Strømtangen fyr ved Kragerø 

• Jomfruland fyr ved Kragerø 

• Digerudgrunnen fyr, nord for Drøbak 

Tips: Bjørnsund fyr på Nordvestlandet, er no tilbake i 

ferieheimsordninga etter oppussinga og utbetringa i fjor. 

Den kan vere verdt å sjå nærmare på! 

Alle dei sju fyra er også til leige utanom høgsesongen, 

etter prinsippet ”førstemann til mølla”. Då står ein fritt 

i forhold til kor mange døgn ein leiger. For bestilling av 

opphald utanom sommarsesongen ta kontakt med 

AnneMari Berge. 


Send søknad til: 

Post: Kystverket Sørøst, ”Feriehjem”, 

Postboks 784 Stoa, 4809 Arendal 

Epost: sorost@kystverket.no 

Telefaks: 37 01 97 01 Telefon: 07847 

Søknadsfrist er 15. april 2010. 

Pris er 200 kroner per døgn – heile året. 

Tildeling: Melding om tildeling blir sendt ut med brev 

30. april. Alle som har søkt får svar, anten ein får plass 

eller ikkje. 

Meir på intranett 

Søknadsskjema og nærmare informasjon om kvar 

ferieheim finn du på intranett (Interne støttefag – 

Personal – Feriehjem). Der vil du frå midten av mai og 

finne ein oversikt over ledige veker i sommarferien. 

Merk: der er spesiell info om Bjørnsund og Lyngør 

på intranett. Pensjonistane som ikkje har tilgang til 

intranett, får tilsendt informasjon og søknadsskjema ved 

å kontakte Kystverket Sørøst tlf 07847. Kontaktpersonar 

Kystverket Sørøst: Brit Larsen tlf 37019792 og Anne 

Mari Berge tlf 37019723. 

Nytt! Kvar ferieheim med eiga hyttebok 

For å utnytte moglegheitene i intranettet vårt, og for å 

dele på erfaringane mange kystverkansatte allereie har 

med ferieopphald på fyr, har vi no laga i stand eigne 

nettbaserte hyttebøker for kvart feriefyr. Det blir opp 

til deg å fylle dei med innhald, som til dømes praktisk 

informasjon om korleis ein lettast kjem seg dit, tips til 

aktivitetar, turar, ting ein bør huske å ta med seg, bilete 

og så vidare. Her kan du også legge inn historier om 

ting som har skjedd i løpet av opphaldet. 

Vi håpar de vil dele erfaringar og opplevingar, slik at nye 

søkjarar kan få hjelp både til å velje stad, og også til å 

planleggje turen sin – og gle seg! Sjå mer på intranett. 

STRØMTANGEN DIGERUDGRUNNEN BJØRNSUND 

GLÅPEN HOMBORSUND JOMFRULAND 

LYNGØR

Regionsamling i Midt-Norge 

Kystverket Midt-Norge holdt regionmøte i det idylliske fiskeværet Håholmen ved Atlanterhavsvegen 17. til 18. februar. 

49 deltakere fra regionkontoret, loser og losbåtførere var samlet, til et program som bød på både faglig og sosial påfyll. 

Tekst / foto: Gro Hodder 

Regionsamling i Vest 

driftsmøtet i Kystverket Vest fikk i år 

både nytt navn og ny struktur. Ved årets 

regionsamling 25. og 26. januar stod 

medarbeiderundersøkelsen i fokus, med 

en gjennomgang av regionens resultater 

og fokus på forbedrende tiltak. 

Tekst / foto: Anne Grethe Nilsen 

Rederisamling 

Hovedkontoret var representert ved Lidvard Måseide 

og Willy Gautvik. Første dag var det fellessamling 

der Lidvard Måseide orienterte om IKTsikkerhet og 

brukerstøttefunksjonen. 

Resten av dagen var det seminar ved Arild Hoksnes 

om temaet ”Bedre dager på jobben”. Dette engasjerte 

deltakerne og skapte mye latter og gjenkjennelse. 

Tema var valgt som en direkte oppfølging av 

medarbeiderundersøkelsen i Kystverket. Hoksnes satte 

fingeren på vanlige feller man går i, som påvirker miljøet 

negativt. Og ga samtidig mye inspirasjon til hvordan gjøre 

arbeidshverdagen morsommere. Om kvelden var det 

De 110 av regionens medarbeidere som deltok på 

regionsamlingen ved Ullensvang hotell i Hardanger, 

jobbet aktivt i tverrfaglige grupper med oppgaver basert 

på medarbeiderundersøkelsen. Med utviklingsmetoden 

”LØFT” (løsningsfokusert tilnærming) som støtte punkt, 

gikk gruppene gjennom de punktene i medarbeiderundersøkelsen 

hvor regionen fikk lavest score. 

Dette samarbeidet preget samlingen, med sosialt lag 

innimellom øktene. Det kom mange gode innspill som 

vil være en viktig del av regiondirektørens tiltaksliste for 

videreutvikling av både lederskap og arbeidsmiljøet i 

regionen. Også de som ikke kunne delta ble oppfordret til 

å bidra med innspill i etterkant av regionsamlingen. 

Regionsamlingen opprettholdt også den lange tradisjonen 

ved å hedre pensjonister og jubilanter. 

Se bilde s. 19. 

Deltakere var administrasjonen, lederne av tilsynslagene, 

skipsførerne og tillitsvalgtrepresentanter fra tilsynslag og 

fartøyene. Der var også representanter fra alle regionene 

og Hovedkontoret. 

Tema for møtet var Nasjonal transportplan, et fokus 

på 2010 i lys av årets oppdrag til Kystverket, status og 

utvikling av navigasjonsobjekter, samt SINMATprosjektet. 

Det ble også sett nærmere på hvordan man kan etablere 

et tettere samarbeid med kommunikasjonsrådgiverne. 

Deltakerne fikk også en oppsummering av Full Cityaksjonen 

sett fra fartøyenes side, samt en orientering om 

hvilke forventinger beredskapsavdelingen har til de nye 

fartøyene som skal komme. Havne og farvannsavdelingene 

presenterte dessuten sine fokus og overordnede planer for 

navigasjonsinnretningsområdet for 2010. 

Rederiinterne tema som prosessen for nye fartøy, årets 

budsjett og disponeringsplan, HMS IK og Medarbeider 

sosial samling med selvkomponert underholdning. 

Dag to var satt av til avdelingsvise møter. I tillegg til 

avdelingsrelevante problemstillinger , var oppfølging av 

med arbeider undersøkelsen også tema her. 

Regionsamlingen ble to dager med engasjement og friske 

meningsutvekslinger. Etter tilbakemeldingene å dømme, 

var dette noe både ansatte og ledelse satte pris på. 

– Når tilbakemeldingene utelukkende er så positive, kan 

jeg ikke være annet enn fornøyd med opplegget. Men så 

er det jo også en kjempeflott, positiv og kreativ gjeng som 

jobber i MidtNorge, sier regiondirektør Harald Tronstad. 

Kystverket Rederi hadde driftsmøte 11.–13. januar 2010 i Ålesund. 65 deltakere fra enhetens administrasjon og utegående 

enheter brukte dagene godt til å orientere, diskutere, kurse og hygge seg. 

Tekst: Grete Fjørtoft / Foto: Gro Kibsgaard-Petersen 

undersøkelsen 2009 ble tatt opp. I forbindelse 

med driftsmøtet ble det avholdt kurs i elektronisk 

fakturahåndtering for storparten av rederiets ”bestillere”. 

Det ble også avholdt kurs i FDV (forvaltning, drift, 

vedlikehold) for skippere. Til dette fikk Rederiet støtte 

og opplæringsbistand fra region MidtNorge og 

hovedkontoret. 

Nytt av året var at de nytilsluttede tilsynslagene også var 

representert ved samlingen. De deltok aktivt i rederiets 

arbeidsgrupper og diskusjoner. 

– Det er flott å få sveiset sammen mannskapet vårt 

med et slikt arrangement, sier rederisjef SvenMartin 

Tønnesen. 

Mandag kveld var det fest der ansatt som hadde sluttet 

med pensjon i 2009 og ansatte som hadde hatt 30 års 

tjeneste i 2009 var spesielt invitert. (Se bilde s. 19) 


Glimt fra norsk loshistorie III 

Losyrket har historisk vært et utfordrende og tidvis farlig yrke. Mange har mistet livet i utførelsen av sin 

gjerning. Krav til fysikk og god psyke har vært, og er fortsatt fremtredende. Videre er godt og riktig utstyr 

avgjørende. Og historien har sett en rivende utvikling. 

Tekst: Arild E. Syvertsen / Illustrasjonsfoto: Gro Kibsgaard-Petersen 

Farlige tider 

Losen var mest uunnværlig når været var som verst. Derfor 

ble ofte losens arbeid en kamp mot elementene for 

å overleve. Mange loser og losgutter ble borte på sjøen. 

Ved Svinør i 1802 var det 14 enker etter loser, mens 

det på Lindesnes var hele 18 losenker med 38 barn. I 

Kleven loslodermannskap ved Mandal ble 14 loser borte 

på sjøen i en periode på fire år. Slik var det rundt hele 

kysten. Hovedårsaken var at losene brukte åpne båter, 

som raskt fylte seg når sjøen brøt. 

Peter Norden Sølling og båttyper 

Kommandør Peter Norden Sølling, født i Kristiansand i 

1758, var opptatt av det store mannefallet. Etter egen 

fartstid i England, mente han at losene burde bruke dekkede 

båter etter engelsk modell. Kommandør Sølling hadde 

ingen enkel oppgave med overtale losene til å skifte 

båttype. Kommandøren var imidlertid standhaftig, og i 

1799 fikk han i samarbeid med staten bygget tre nye, 

dekkede losskøyter. Han seilte selv rundt hele SørNorge 

og viste fram båten i all slags vær. Fordelene med den 

nye båttypen var innlysende, og etter hvert ga mistroen 

seg. Det neste store framskrittet kom med Colin Archers 

kravellbygde, heldekkende, eikebygde losskøyte. 

Konkurranselosingen 

Losens avlønningsordning medførte konkurranselosingen. 

Det vil si at første mann til å praie skipet som søkte 

loshjelp, fikk jobben – og dermed betalingen. Dette 

medførte at losene ofte seilte langt til havs på utkikk 

etter skip å lose. De var så langt som til Doggerbank og 

til Københavns red. Hjemturen måtte losgutten seile den 

tunge losskøyta alene – ofte i stormfullt vær, ikke sjelden 

med forlis som resultat. 


Ulabrand 

Den kanskje mest kjente losen fra denne perioden er Anders 

Jacob Johannesen, født i Tjølling i 1816. Han ble los 

i Ula ved Larvik losoldermannskap i 1840. Johannesen 

fikk sitt kallenavn fra en takknemlig skipper, som etter en 

vanskelig seilas fra Tjøme til Melsomvik i Vestfold utbrøt: 

”Du seiler som en brand”. ”Det blir Ulabrand det”, 

svarte Anders. Der er mange historier om Ulabrand og 

om alle liv og skuter han berget. Han forsvant på havet i 

1881, 65 år gammel. Ulabrand er et godt eksempel og et 

minnesmerke over alle norske loser på den tid. 

Farlig bording 

På tross av bedre båter var likevel mannefallet stort blant 

losene og losguttene. Mange druknet pga farlige bordingsrutiner. 

Losen, som var kledd i store sjøstøvler og tungt 

oljehyre, fikk ofte kasta til seg ei line, som han bandt om livet, 

før han hoppet på sjøen og ble halt om bord i fartøyet. 

Ved bording av større skuter hendte det at mannskapet 

rigget en blokk med tau og innhalerline ytterst i storråen. 

Losskøyta seilte så langs siden på fartøyet, og losen lot 

seg heise opp med rep rundt livet. Den førstnevnte metode 

synes mest brukt; kanskje fordi den gjorde størst inntrykk 

og avstedkom størst betaling. Fra 1861 til 1900 druknet 

det 211 loser i Sønnen og Vestenfjellske distrikter. 

Mye har endret seg for losyrket siden Ulabrands tid, men 

utfordringene er fremdeles store. Årvåkenhet og godt 

farvannskjennskap er nødvendige kriterier også i dag. I 

tillegg må losen beherske moderne utstyr. Losen må ha 

god fysikk og en god psykisk helse. De fleste skipssamfunn 

er i dag flerkulturelle, hvilket medfører at losen også 

bør ha gode kommunikasjons og samarbeidsevner. Slik 

skaper han trygg og god atmosfære på broa. Fremdeles 

er losyrket fritt og selvstendig. 

Fakta 

I en artikkelserie presenterer Statslos 

Arild Syvertsen noen glimt fra norsk loshistorie. 

• Forfatter: Hobbyhistoriker og statslos 

Arild E. Syvertsen 

• Presisering: Artikkelserien gir korte glimt inn i 

loshistorien, og er ikke ment som vitenskapelig 

avhandling. Dette er artikkel tre av tre. 

• Kilder: Jan W. KrohnHolm: ”Losvesenet i Norge 

250 år”, O. Storm: ”Det norske losvæsen”, Nils P. 

Vigeland: ”Norge på havet”, James Colin Archer og 

Fredrik LangeNilsen: ”Losskøyta Frithjof – hundre 

år med losing og lystseilas”, ”Loskapteinen” av 

Staveland.

Fremtidens navigasjonsinstallasjoner? 

Enklere montering, lettere tilsyn og vedlikehold, lengre serviceintervaller, 

energiøkonomisering og penger spart. Det er noen av effektene 

Kystverket vil få av å tenke nytt når det gjelder produksjon av, og design 

på navigasjonsinstallasjoner. 

Tekst: Pål Are Lilleheim / Foto: Pål Are Lilleheim og Per Erik Ose 

– Det handler om å kunne få en betydelig energiøkonomisering, 

å få lengre serviceintervaller og 

at drift og vedlikehold vil bli mer personell og 

kostnadseffektivt, forklarer regiondirektør Harald 

Tronstad i Kystverket MidtNorge. Og det er slett 

ikke utopiske løsninger for fremtidens navigasjonsinstallasjoner 

regiondirektøren snakker om. Siden 

slutten av november har det på regionkontorets 

område stått utstilt de aktuelle installasjonene i 

fullskala størrelser. 

Eksisterende teknologi 

Det som først og fremst gjør at det ikke er snakk om 

utopiske løsninger, er at løsningene som er presentert 

i de utstilte modellene er basert på materiale og løsninger 

som eksisterer i dag. 

– Utfordringen er å benytte dagens, men også 

morgendagens teknologi, slik at krav til navigasjon 

og sjøsikkerhet tilfredsstilles. Videre er hensyn til enkel 

fornying og enkel logistikk ivaretatt, og at installasjon, 

drift og vedlikehold kan utføres innenfor HMSregelverket 

på en sikker, kostnadseffektiv og miljøvennlig måte, 

presiserer Tronstad. 

Nye løsninger 

Konkret dreier det seg om utstrakt bruk av komposittmateriale, 

lysteknologi som gir bedre effekt og lengre 

levetid med mindre energiforbruk, ny batteriteknologi 

som gir langt bedre levetid, solcelleteknologi og andre 

energibærere som vind, vann, hybrid og lignende. 

– I praksis dreier det seg om å ta i bruk eksisterende 

I slutten av november i fjor var fiskeri- og 

kystminister Lisbeth Berg-Hansen i Ålesund. 

Der lot hun seg imponere av tankene rundt 

innovative løsninger med standard komponenter 

i navigasjonsinstallasjoner. Her sammen med 

regiondirektør Harald Tronstad og sjøsikkerhetsdirektør 

Arve Dimmen i Kystverket. 

Bilde til høyre: Sånn kan fremtidens navigasjonsinstallasjoner 

komme til å se ut. Modellene står 

på Kystverket Midt-Norges område i Ålesund. 

teknologi og materiale for å jobbe frem mer praktiske 

løsninger – og som har bedre overlevelsesevne i de tøffe 

forholdene som vi har langs kysten, og som generelt 

tilfredsstiller kravene som settes for denne typen 

installasjoner, sier Tronstad. 

Spennende materiale 

– Det er i dag et stort vedlikeholdsetterslep i Kystverket, 

og det er fastslått at det vil bli rimeligere å skifte ut enn 

å vedlikeholde mange av de gamle installasjonene. Dette 

prosjektet vil operere med relativt korte tidsfrister, slik 

at man får komme i gang med å rydde opp i vedlikeholdsetterslepet, 

forklarer seniorrådgiver Rune Midtkandal. 

Prosjektet vil ende opp i én eller flere anbuds konkurranser, 

og ordet kompositt er nevnt i Kystverkets interne 

oppdrag. 

– I Norge finnes det prisbelønte leverandører av 

komposittprodukter i verdensklasse, så det er mye god 

kompe tanse å trekke på i anbudssammenheng. 

Fakta 

• Kystverket har i dag 4864 installasjoner med lys. 

Disse omfatter fyrstasjoner, fyrlykter, lanterner og 

HIB (hurtigbåtmerker med indirekte belysning). 

I tillegg finnes en rekke andre typer installasjoner 

uten lys. 

• Kystverket regner med at lysinstallasjoner trenger 

minst ett tilsyn per år, og at fyrlykter trenger 

malingsvedlikehold hvert femte år. 

• Kystverket ser nå på hvordan man kan få energi og 

kostnadsbesparelser, samt mer effektiv montering 

og vedlikehold gjennom bruk av innovative 

løsninger med standard komponenter. Prosjektet 

ledes av Per Erik Ose og Rune Midtkandal. 

(bildet under) 

Kompositt produkter har interessante egenskaper i 

form av stor styrke, lav vekt, god varighet og begrenset 

vedlikeholdsbehov, opplyser Midtkandal. 

Simulator 

Kystverket besitter allerede kompetanse og erfaringsgrunnlag 

på komposittprodukter, som er verdifulle i dette 

prosjektet. Forsyningsenheten, ved Per Erik Ose, er sentral 

i dette prosjektet, med sin vide kompetanse og ved 

utarbeidelse av tegningsgrunnlag for testobjekter. 

27. til 29. januar i år ble det arrangert nautisk forum 

i regi av avdelig for farled, fyr og merker (FFM), der 

regionene, losene og eksterne brukere/forbund deltok 

på møter angående nye merkesystem. Det ble også 

satt av en dag til simulatorøvelser i Måløy. På forhånd 

hadde FFM tegnet testobjektene, som så ble lagt inn på 

skipssimulatoren. Formålet med sekvensen var å vurdere 

hvordan høyde, fargevalg og form påvirket persepsjon 

og dagmerkefunksjon. Simulatortestingen viste seg å 

være en svært nyttig arbeidsform, og vil bli brukt også i 

det videre arbeidet. 


..har Ordet: 

Rune Oksnes og Erik Skavhellen er to av medarbeiderne som inngår i vår nye støttetjeneste for IKT. 

Like IKT-tjenester for alle 

Noen tror kanskje at vi bare er til for etatens kontoransatte. Men av 

Kystverkets rundt 1000 ansatte, har over halvparten av oss sitt daglige 

virke utenfor kontorene. IKT-seksjonen tilbyr tjenester for alle. 

Tekst: Bente Hjelle: leder for Kystverkets IKT – seksjon 

Som leder for Kystverkets IKTseksjon, er det mitt ansvar å 

tilby stabile, gode og helhetlige IKTsystemer og tjenester 

til etatens ansatte og eksterne brukere. Utviklingen 

skjer i stadig raskere fart – både på programvare og 

på maskinsiden. En stor og geografisk spredt etat som 

Kystverket kan dra fordeler av denne utviklingen, for å 

få en enklere jobbhverdag, og rutiner som blir både mer 

systematiske, helhetlige og ettersporbare. 

Fra jeg startet i jobben i 2003 har jeg opplevd store 

endringer i bruken av IKTsystemene i etaten. For 

eksempel hadde ikke alle ansatte i 2003 en egen jobbepostadresse, 

mange ansatte var aldri pålogget interne 

systemer som intranett og epost, og kontorløsningen for 

fjernarbeidende fantes ikke. Mange gamle fagsystemer 

er nå erstattet av nye, mer moderne tettere integrert 

i hverandre. Vi har fått AIS og lospcen, og helhetlig 

og lik IKTløsning på fartøyene. Tilgang til informasjon 

på mobiltelefoner og integrering av disse mot interne 

fagsystemer er tatt i bruk. Og i løpet av disse årene har 

også mye av arbeidet med å registrere informasjon blitt 

flyttet ut til brukerne – for eksempel ved innføring av 

elektronisk reiseregning, elektronisk fakturabehandling, 

saksbehandling, arkivering og FDV. Og ved tettere 

integrasjon og dataflyt mellom systemene, unngår vi i 

dag mye av den dobbeltregistreringen vi tidligere måtte 

gjøre. 

Etter fjorårets OUprosess, ble IKTansvarlige i regionene 

tilsluttet Hovedkontorets Enhet for IKT, teknisk utvikling og 

kvalitet. Under denne enheten ble IKTseksjonen etablert. 

Den utgjør i dag 16 personer, herav 10 i Horten, og 6 

fordelt på regionkontorene og Hovedkontoret i Ålesund. 


Alle vi jobber for å tilby effektive, stabile og 

gode IKT-tjenester for brukerne. I 2010 bruker alle 

kystverkansatte etatens sentrale dataverktøy i utførelsen 

av sine jobber. Losene, losbåtførere, vedlikeholdslag 

og personell på alle våre arbeidsfartøy benytter seg 

av etatens sentrale systemer for innregistrering og 

uthenting av informasjon, og til generell kommunikasjon 

internt og eksternt. 

Dersom noe ikke fungerer, blir vi hemmet i jobben. 

Dataproblemer er ikke til å unngå, men når de først 

oppstår, er det viktig for enkeltindividet, men også for 

etaten som helhet, at problemene løses så fort som mulig. 

Dette har vi jobbet med å få til et godt system 

for. Sommeren 2009 etablerte vi derfor et felles 

brukerstøttesenter for håndtering av IKThenvendelser 

for hele etaten. Tjenesten erstatter tidligere løsning med 

lokal datahjelp via regionens IKTansvarlig. Vi har valgt å 

kalle tjenesten //bss (BrukerStøtteSenter). 

Denne tjenesten er et felles møtepunkt for IKThenvendelser 

og er til for alle ansatte og eksterne 

brukere av Kystverkets datasystemer. Via bss skal 

alle ansatte kunne få råd og hjelp til datarelaterte 

problemer. Tjenesten er betjent i normal kontortid av 23 

IKTmedarbeidere, etter en rulleringsplan for alle ansatte i 

IKTseksjonen. Utenfor kontortiden er tjenesten bemannet 

med en IKTvakt, primært for å håndtere kritiske feil 

og stopp i de døgnoperative IKTtjenestene. Selv om 

datahjelptjenesten utføres av ansatte som ikke er fysisk 

samme sted som brukeren, kan de fjernstyre og feilsøke 

direkte på brukerens pc ved hjelp av fjernstyringsverktøy. 

Bente Hjelle 

Noen av fordelene med //bss: 

· lett tilgjengelig 

· like tilgjengelig for alle ansatte, uavhengig av 

arbeidssted 

· mindre sårbar for tilgjengelighet til enkelt personer 

raskere hjelp – bsspersonell dedikert til oppgaven 

Fra IKTseksjonens side er det også viktig å unytte 

tilgjengelig ressurser best mulig. Ved å etablere felles 

brukerstøttesenter, og reservere 2–3 personer til denne, 

har vi frigitt øvrige ansatte til å jobbe med andre 

prosjekter, vurdere nye løsninger, forebyggende tiltak og 

vedlikehold som så kommer brukerne til gode, ved bedre 

og mer stabile IKTløsninger. 

Brukerstøttesystemet er bygget på et etablert internasjonalt 

rammeverk som sørger for systematikk og 

rutiner rundt registrering og oppfølging av sakene. 

På den måten skal ikke henvendelser bli glemt eller 

borte underveis. Slik får vi også bedre oversikt over 

gjentakende problemer og hendelser som må vurderes i 

forhold til mer omfattende endringer og tiltak. 

Husk: For å utvikle tjenesten videre til det beste for alle 

ansatte, trenger vi tilbakemeldinger – ros og ris. 

BSStjenesten er tilgjengelig via verktøylinja øverst 

på intranett(//bss) , telefon (815 11 003) eller epost 

(bss@kystverket.no). 

Tjenesten er til for dere! Bruk den!

Nytt fra 

kulturfronten 

Kystkulturkonferansen 

Den årlige kystkulturkonferansen, 

som arrangeres 

for åttende år på rad, går 

av stabelen 3.–5. mai i 

Florø. Begivenheten er 

initiert av Kystverket i samarbeid med Riksantikvaren, 

Fiskeridirektoratet og ABMutvikling. I år skjer arrangementet 

i nært samarbeid med Flora kommune, i anledning 

av at Florø by feirer sitt 150 års jubileum. Kystverkets 

eiendomsenhet vil presentere utfordringer knyttet til 

oppfølgning av den nylig foreslåtte verneplanen. 

Nytt museumsbygg 

i dalsfjord 

Etter at Kystverkets etatsmuseum – Kystverkmusea – ble 

etablert i 2008, har den store utfordringen for Dalsfjorden 

fyrmuseum – avdelingen tilknyttet Sunnmøre Museum, 

vært å skaffe et velegnet museumsbygg. Dette ser nå ut 

til å finne sin løsning, ved at museet integreres i det nye 

skolebygget som skal reises i Dalsfjord. 

Stemningsbilde fra Dalsfjorden 

Kystens veivisere nr. 2 

Skriftserien, Kystens veivisere, som ble startet i fjor, 

kommer denne våren med sin oppfølger. Temaet i år er 

fyrbyggertradisjonen i Dalsfjord, og det er Bjørn Arild 

Ersland som er forfatter. Redaksjonen er sammensatt 

av representanter fra Kystverkmusea, Kystverket og 

Fyrhistorisk forening. 

Fyr.no 

Vi gratulerer Norsk fyrhistorisk forening med nye 

internettsider. Den nye hjemmesiden er oversiktlig og 

informasjonsrik, og foreningen legger opp til at å etablere 

et levende debattforum for alle som er interessert i fyr og 

maritim kulturhistorie. Surf innom www.fyr.no 

Ingeniøren 

som innførte 

IT i Kystverket 

Etablering av solceller på fyrlykter, radionavigasjon (DGPS), trafikksentraltjenesten, 

automatisering av fyr, meldingssystemet SafeSeaNet, 

dette er bare noen av de tingene som Reidar Kjennbakken har vært med 

på å innføre i Kystverket. 

Tekst: Anne Grethe Nilsen / Foto: Jarle Hauge/Reidar Kjennbakken 

I løpet av sine 36 år i etaten har han deltatt i mange 

prosesser som i dag er en viktig del av Kystverkets 

tjenester. De siste tiårene har Kystverket utviklet seg til å 

bli en innovativ etat som har satset på ny teknologi for 

sikker og effektiv trafikkavvikling. Kjennbakken har i løpet 

av denne tida satt sitt preg på etaten ved å være med å 

føre etaten inn i informasjonsteknologialderen. 

Fremtidsfokusert 

Interessen for forskning og utvikling fikk han ved Norges 

Tekniske Høgskole, hvor han tok utdanning innenfor 

ingeniørdisiplinen kybernetikk. 

– Professoren som ledet instituttet innprentet i oss at det 

statiske var ikke interessant, men det dynamiske derimot, 

var det som gjaldt. ”Det vi har” blir litt mindre viktig 

mens det å stake ut retninger for hvor vi skal hen, blir 

mer spennende og interessant, forteller Kjennbakken. 

Kjennbakken begynte som avdelingsingeniør i 

Fyrdirektoratets elektroavdeling i 1974, og har siden den 

gang jobbet med design og systemutvikling, samt ledet 

en rekke forsknings og utviklingsprosjekter i etaten. 

– Vi har tatt små steg og bygd videre på disse. 

Fjernstyring av fyr på slutten av 70tallet var det første 

store ITprosjektet. Nyttige erfaringer fra prosjektet 

tok vi med oss videre i prosessene som kom etter. 

Når vi innførte IT i Kystverket ble vi advart at dette 

ville bli for komplisert, men vi stod på med støtte fra 

Fiskeridirektoratet som den gang styrte etaten, sier 

Kjennbakken. 

Den første installasjonen med solceller og Nikkel 

Cadmium (NiCad) batterier ble etablert ved 

Bremerodden i 1982. Disse batteriene benyttes 

også ved lignende anlegg i dag. 

Honnør: under regionsamlingen i januar fikk 

Kjennbakken, i god Kystverk-tradisjon, tildelt crest 

og blomster for vel utført tjeneste. 

En spennende tid 

– Vi var de første i Skandinavia som utviklet lykter som 

brukte solceller som kraftkilde. Det var mange som ikke 

trodde på dette prosjektet, så det var en spennende 

tid. Etter en periode med testing av forskjellige anlegg 

valgte vi å gå for en løsning som benyttes den dag i dag, 

forteller Kjennbakken. 

Når Kystdirektoratet ble omorganisert i 2002 ble Senter 

for los og VTS opprettet ved distriktskontoret i Vest. 

Kjennbakken begynte da som sjefingeniør i Haugesund. 

– I disse årene lærte jeg Reidar å kjenne som en Petter 

Smarttype med mange kreative ideer, sier regiondirektør 

John Erik Hagen i Kystverket Vest. 

Og når Kystverket i 2005 fikk en forespørsel fra den 

nylig etablerte europeiske sjøsikkerhetsorganisasjonen 

EMSA (European Maritime Safety Agency), om å utpeke 

en kreativ person som kunne være med å bygge opp 

organisasjonen og det europeiske meldingssystemet 

SafeSeaNet. – Da var svaret enkelt, dette må bli Reidar, 

forteller Hagen. 

Satser nytt, nok en gang 

Når Kjennbakken på nyåret gikk av med pensjon i en 

alder av 70 år, valgte han nok en gang å satse innovativt, 

og har nå etablert eget konsulentselskap. Selv som 

”pensjonist” vil Kjennbakken bidra til videreutviklingen 

i Kystverket. Han er i dag hyret inn som konsulent i den 

tekniske oppgraderingen av Fedje trafikksentral og EUprosjektet 

BLAST. 


Kortnytt 

Statlige kurstilbud 

Det kan være vanskelig å finne nok midler til 

kompetanse utvikling i trange budsjett. Der finnes kurs 

for statlige ansatte – uten kursavgift. Direktorat for IKT 

og forvaltning (DIFI) og Senter for statlig økonomistyring 

(SSØ) tilbyr flere ulike typer kurs og nettverkssamlinger. 

Link til kursene finnes på intranett/Kystverkskolen. 

Innfører nytt 

inspeksjonsregime 

1. januar 2011 erstattes nåværende regime for havnestatskontroll 

med et nytt inspeksjonsregime (NIR) for 

hele Europa. Sjøfartsdirektoratets havnestatskontroll vil 

fra neste år inngå i rapporteringssystemet SafeSeaNet, 

som en del av skipsfartens rapportering. Denne 

utviklingen er i tråd med EUdirektivet 2009/16/EC. 

En av hovedforskjellene mellom dagens system og 

NIR er at Low risk ships (LRS) blir belønnet med færre 

inspeksjoner, mens High risk ships (HRS) vil bli gjenstand 

for hyppigere og mer omfattende inspeksjoner. 

Mer om saken på kystverket.no. 

Ny statlig kom - 

munikasjonspolitikk 


Regjeringen har vedtatt en ny statlig kommunikasjonspolitikk. 

Målet med politikken er at innbyggerne får klar 

informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter, 

får tilgang til informasjon om statens virksomhet og 

blir invitert til å ta del i utformingen av ny politikk og 

tjenester. Den nye kommunikasjonspolitikken legger 

vekt på at staten har kunnskap om sine målgruppers 

behov, forutsetninger og synspunkter, er effektiv i 

sin kommunikasjon og utnytter ny teknologi og nye 

kanaler. 

Positive til 

Kystverkkonferansen 

Kystverkkonferansen 2009 gikk av stabelen i Svolvær 

i begynnelsen av desember, og deltakernes evaluering 

viste at Kystverket lyktes godt med å nå ut til samarbeidspartnere, 

publikum og brukere. Temaet for konferansen 

var ”Det skjer igjen – erfaringer etter ’Full City’”. 

– Kystverkkonferansen vil bli videreført i år. Som i 2009 

vil vi følge nøye med for å velge et relevant, aktuelt 

og engasjerende tema, forteller kystdirektør Kirsti 

Slotsvik. Lokalisering vil følgelig bli avgjort når tema 

for konferansen er valgt. 

Fornyet avtale 

med Forsvaret 

Kystdirektør Kirsti Slotsvik og sjefen for Forsvarets 

operative hovedkvarter (FOH), generalløytnant Bernt Iver 

Ferdinand Brovold undertegnet i midten av februar en 

ny samarbeidsavtale. Med det er et viktig samarbeid for 

sikkerheten langs kysten videreført. Per i dag er det et 

tjuetalls avtaler som regulerer det omfattende samarbeidet 

mellom Kystverket og Forsvaret. 

Nå starter et arbeid med å forenkle avtaleverket, og 

kvalitetssikre det slik at det både blir oversiktlig, fornuftig 

og like fullt gyldig. Kystverket og FOH er strategiske 

samarbeidspartnere når det gjelder maritim sikkerhet, og 

det er tett og nær kontakt både på ledernivå og mellom 

de forskjellige avdelingene i Kystverket og blant annet de 

to kystvakt skvadronene på Sortland og i Bergen. 

Færre ulykker med los 

Kystverkets ulykkesstatistikk for 2009, viser at antall 

skipsulykker med los om bord er nær halvert. Antallet har 

gått ned fra 15 i 2008 til 8 i 2009. Totalt ble det utført 

om lag 42 000 losoppdrag i 2009, mot om lag 48 000 i 

2008, melder Kystverket. 

– Det er gledelig at antall ulykker med los om bord har 

gått ned i 2009, sier sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen 

i Kystverket. 

– Men fortsatt har vi høy fokus på ulykker og de 

bakenforliggende årsaker, og setter i verk flere tiltak for 

ytterligere å redusere antallet skipsulykker i våre farvann, 

fortsetter han. 

Til sammenligning er det for 2009 registrert 28 skipsulykker 

der losplikten er tilfredstilt ved bruk av farledsbevis, 

en økning på 3 fra 2008. Det var nesten like mange 

seilaser med farledsbevis som med los. Totalt var det 

en trafikknedgang på rundt 12 prosent målt i antall 

losoppdrag fra 2008 til 2009. 

Følg BLAST på nett 

EUprosjektet BLAST har fått sin egen hjemmeside. 

Kystverket deltar i flere av gruppene i prosjektet, som 

skal samhandle informasjon fra land og sjø. Prosjektet 

som går over tre år er et samarbeid mellom seks land 

i Nordsjøregionen. Hovedmålet til BLAST er å styrke 

kystsoneforvaltningen og sikkerheten til sjøs – med 

klimaendringer som bakteppe. På prosjektets nye 

hjemmeside vil man finne informasjon om det pågående 

arbeidet, og resultater fra de forskjellige arbeidsgruppene 

i prosjektet. 

Du kan besøke prosjektets hjemmeside her: 

www.blastproject.eu. 

Rift om Bjørnøy 

Det viser seg for øvrig å være stor interesser for å overta 

det pensjonerte ”hjelpefartøyet” Bjørnøy. Konkrete bud 

har kommet inn. Bjørnøys videre skjebne er ikke bestemt. 

Det større hovedfartøyet Grinna ble i fjor solgt til Tyskland 

for 2, 6 million. Grinna her til venstre.

Personalia 

Velkommen (nyansatte) 

Navn Tittel Avdeling Ansettelsesdato 

Rolv Sandvik skipsfører KYVR MS Oljevern 04 01.01.10 

Nils Bjørn Skarseth styrmann KYVR MS Ona 08.02.10 

Willy Egon Gautvik overingeniør KYVHKIKEÅ 01.01.10 

Hans M. Midtsand1 seniorrådgiver KYVHKSSAÅ 15.03.10 

Wenche S. Stenvang seniorrådgiver KYVHKBEAH 22.03.10 

Hermann Hoel losbåtfører KYVSØ Hvasser losstasjon 07.12.09 

Oddbjørn S. Hårsvær losaspirant KYVN Lødingen losstasjon 11.01.10 

Vi gratulerer - 50 år 

Navn Tittel Avdeling Bursdagsdato 

Hege Natland personalsjef KYVR 19.04.10 

Jorid Walsøe Sandmo konsulent KVTF Stab 25.02.10 

Pæivi Pirttijærvi konsulent KVTF regnskapssentralen 29.02.10 

Stig Tønderlund statslos KVTF Honningsvåg losst 11.03.10 

Arve Gangåssæter statslos KVVV Karmøy losstasjon 04.02.10 

Jan Magne Fosse statslos KVVV Bergen losstasjon 27.04.10 

Torfinn H. Walsøe controller KYVN 12.03.10 

Svein R Valle statslos KYVMN Trondheim losst. 06.01.10 

Sindre K Nerland losbåtfører KYVMN Ålesund losst 17.01.10 

Vi gratulerer - 60 år 

Navn Tittel Avdeling Bursdagsdato 

Sam Fagerland elektriker KYVR 07.02.10 

Jostein Mo maskinist KYVR MS Hekkingen 03.05.10 

Roger Andersen avdelingsingeniør KYVHKBEAB 30.04.10 

Harald Karlsen losformidler KYVSØ Oslofjorden sjøt.avd. 02.02.10 

Vidar Moe losbåtfører KYVSØ Hvasser losst. 02.04.10 

Jostein A. Hofsøy trafikkleder KYVSØ Horten trafikksentr. 07.04.10 

Asbjørn M. Dehlin senioringeniør KYVN Senter for utbygging 24.03.10 

Svein T Kummernes statslos KYVMN Kristiansund losst 06.01.10 

Vi takker 

Navn Tittel Avdeling Pensjonsdato 

Ruben Fagerheim fagarbeider KYVR Tilsynslag Nordland 01.07.09 

Terje Leikanger styrmann KYVR MS Oljevern 03 01.10.09 

Svein Otto Nykrem styrmann KYVR MS Ona 01.01.10 

Eivind Lillebø skipsfører KYVR MS Ona 01.01.10 

Svein E Nilsen trafikkleder KYVSØ Brevik Trafikksentral 31.03.09 

Ragnar Andersen statslos KYVSØ Drammen losstasjon 31.12.09 

Tore Olsen losoldermann KYVSØ Oslofjorden sjøtr.avd. 31.01.10 

Per H. Pettersen statslos KYVSØ Kr.sand losstasjon 31.01.10 

Mathisen Jack losbåtfører KYVSØ Hvasser losst. 28.02.10 

Viggo Eilertsen losbåtfører KYVN Lødingen losstasjon 01.01.10 

Thoralf Kristiansen statslos KYVN Sandnessjøen losst. 01.01.10 

Pensjonsheder i Vest 

Fra høyre: losoldermann Kristian Larsen, losbåtfører Geir Inge Haaland sammen med 

regiondirektør John Erik Hagen, losbåtfører Harald Haga, og sjefingeniør Reidar 

Kjennbakken. 

Hagen var Kystverknissen 

Det var regiondirektør John Erik Hagen i Kystverket Vest som gjemte seg bak 

nisseskjegget i forrige nummer av Kystglimt. Redaksjonen takker Hagen for sporty 

innsats. Av de innsendte svarene har vi trukket ut Eirik Gurandsrud, avdelingsleder 

ved Tungesnes fyr (del av Jærmuseet/Kystverkmusea), som vinner. Han får en Tikka 

XP hodelykt i premie. 

Julenøtter 

En hodelykt sendes også til Tom Roger 

Wister ved Kystverkets IKTsenter i 

Horten. Wister kom seg gjennom alle 8 

deloppgavene, og fant fram til ”Slotsvik” 

som riktig løsningsord på julenøttene. 

Premiene er hentet fra Kystverkets 

sentrallager. Vi takker for innsatsen i 

konkurransene og gratulerer vinnerne! 

Mer tid til golf 

1. januar 2010 gikk Anders Thunem over i pensjonistenes rekker. Dette ble markert 

med en hyggelig sammenkomst med kolleger ved regionkontoret i MidtNorge. 

Thunem har vært ansatt i etaten over 21 år – først som materialforvalter og 

senere som dataansvarlig. Regiondirektør Harald Tronstad takket for innsatsen og 

overrakte blomster og gaver. Anders fikk også oppmerksomhet fra IKTseksjonen og 

Parat. Vi ønsker Anders lykke til med mange gode år som pensjonist, og at han nå 

får bedre tid til å dyrke sin store hobby – nemlig golf. 

Rederiveteraner hedret 

Under driftsmøte for Kystverket Rederi, ble årets pensjonister og 30års 

jubilanter hedret. Under festmiddagen fikk hele 10 staute kystverkkarer 

velfortjente takk og godord fra rederisjef SvenMartin Tønnessen og de tre 

arbeidstakerorganisasjonene. 

Bak fra venstre: 

Thor Arvid Kiil skipsfører M/S Oljevern 02, Leif Ragnar Lundli maskin M/S Oljevern 

04, Bjørnar Paul Paulsen styrmann M/S Oljevern 04, Herleif Johan Waage 

maskinist M/S Blåna. Framme fra v: Eivind Magne Lillebø Skipsfører M/S Ona, 

Ruben Fagerheim tilsynslag Nordland, Svein Otto Nykrem styrmann M/S Ona, 

Terje Leikanger styrmann M/S Oljevern 03, Finn Fredriksen styrmann M/S Trænen, 

Olav Johannes Stenstvedt tilsynslag Buholmsråsa. 


Fotoglimtet 

Fotoglimtet i denne utgåva av Kystglimt er eit bilete som Thor Ivar Hansen har sendt inn til fotokonkyrransen Kysten i bilder. Det viser elevar som får føle på kroppen 

kor vérhardt det kan vere på kysten. Dei er på besøk på Lindesnes fyr i samband med den kulturelle skolesekken, og det er tydeleg at den kalde vinden har fått eit 

godt tak ved fyret. 

Kystverkets Hovedkontor 

Serviceboks 2, 6025 Ålesund 

Tlf: 07847 

Faks: 70 23 10 08 

Epost: post@kystverket.no 

KommuniKaSjonSavdElingEn: 

Kommunikasjonsdirektør: 

ola.stenvaagnes@kystverket.no | Tlf. 70 23 11 08 

Kommunikasjonsrådgivere: 

pal.are.lilleheim@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 31 

ane.eide.kjeras@kystverket.no | Tlf. 33 03 48 14 

anne.grethe.nilsen@kystverket.no | Tlf. 52 73 33 16 

sveinung.nedregotten@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 76 

gro.kibsgaard@kystverket.no | 70 23 10 16 

olav.helge.matvik@kystverket.no | 70 23 10 52 

Andre infokontakter: 

Sørøst: 

martin.zeiffert@kystverket.no 

Midt-Norge: 

pal.are.lilleheim@kystverket.no 

Nordland: 

atle.roenning@kystverket.no 

Troms og Finnmark: 

inger.hansen@kystverket.no 

Kystverket Rederi: 

grete.fjoertoft@kystverket.no 

Neste utgave av Kystglimt : 

• Hva avverget vi i fjor? • Sentralborddamene har ordet 

• Alt om Kyst2010 


Redaksjonen avsluttet 22. februar 2010 

Utgiver: Kystverkets Kommunikasjonsavdeling 

Design: Havnevik 

Trykk: Bodoni 

Distribusjon: 

Fast ansatte 

Pensjonister 

Samarbeidspartnere 

Alltid oppdatert 

Nyhetssaker og fagstoff finner du på 

www.kystverket.no 

og som ansatt: mer på intranett. 

Vet du om KV-pensjonister som ikke får 

Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. 

Neste utgivelse: 7. juni 

MILJØMERKET 

241 Trykksak 699

Utfordrande istid - Kystverket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?