Blad nr. 4-2007 - STRO-boken 2008 - Norges Bilbransjeforbund

eaksjonene: NOx blir gjerne ammoniakk,
cyanforbindelser og deretter
salpetersyrling/salpetersyre, nitrater
og som sagt tunge forbindelser a la
dynamitt etc.
Forsuringen av naturen skjer ved
hjelp av ammoniakk/salpeterreaksjonen,
og den kommer i stand nettopp
fordi de vanlige NOx’ene er ustabile
og har lett for å inngå også uønskede
forbindelser, i tillegg til at de gjerne
blir kunstgjødsel.
Nitrogen er nemlig livsviktig
for alle planter, ved siden av at de
begjærlig puster inn klimagassen karbondioksid
for å kunne bygge celler
(karbon = kullstoff). Kraften til å bygge
dem får de av sollys og nitrogen. Og
planter – helt fra de minste algene i
sjøen til de enorme sequoiar-trærne
i California, behøves av resten av
livet på kloden: De lager oksygenet vi
puster inn.
Klimagassene
Om vi hopper over ozon og frigjorte
hydrokarboner – stoffer som ikke
antas (av SFT) å utgjøre vesentlig
helse problemer her i landet, så kan vi
se på de svært hyppig omtalte klimagassene:
Dette er molekyler som er
tette nok til å hindre en del av den innstrålte
solenergien (infrarødt lys, IR) i
å slippe ut igjen fra kloden. Energien
samles opp i atmosfæren, som derfor
blir oppvarmet. Uten klimagasser – du
kan også kalle dem IR-bremser – ville
klodens overfl ate ha holdt konstant
minus 32 grader C og det meste ville
ha vært is. Nix liv.
De viktigste klimagassene – altså
de som er mest effektive ang. det å
holde igjen IR, er i rekkefølge vanndamp,
metangass og karbondioksid.
Det står i alle rapportene fra FNorganet
Intergovernmental Panel on
Climate Change, IPCC.
Solen er en synder
Vanndamp: Jo varmere solen er,
desto mer øker avdampingen fra de
store havområdene, særlig i tropiske
farvann, og jo mer IR-brems får vi.
Klodens oppvarming er derfor i stor
grad styrt av hvor varm solen er – og
hvor nær solen vår klode er – noe som
varierer i takt med klodens (lett elliptiske)
bane rundt solen, og klodens
vugging i banen. Solvarmen i seg
selv er styrt av nukleære prosesser i
solen, som jo er en diger H-bombe i
langsom, litt ujevn eksplosjon.
Klimagass nr to er altså metan
(CH4), en gass som kommer ut i omløp
når karbonholdig stoff brytes ned;
kuer og andre husdyr er store produsenter,
det samme er vulkaner og
diverse forråtnelse rundt på kloden.
Nummer tre er altså karbondioksid.
Jo mer fossilt drivstoff vi mennesker
forbrenner (kull, gass, olje),
desto mer CO2 lager vi. Og det gjør
9
Bilbransjen 0407
vulkanene også, og skogbrannene.
Om vi mennesker vil minske vårt
bidrag, brenner vi mindre fossilt brensel.
Så enkelt er det. Om vi alle om
tjue år kjører kjøretøyer av alle slag
med biodiesel og bioetanol – noe som
helt sikkert er en utopi, vil hvertfall
disse prosentene av gasstillegget i
atmosfæren bli tatt ut av sirkulasjon.
I Norge står personbilene for ca 8
prosent av utslippene....
UTSLIPP: I og med at nitrogenoksider er
et stort utslippsproblem, burde det settes
skarpere lys på eldre distribusjonskjøretøyer
med gamle, slitne og ikke-rensede
dieselmotorer. Det mener også folk i SFT.
(Illustrasjonsfoto: Stein Bekkevold)