Last ned - Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Kjø bransjen 3 

2 011 

Solid økning i slaktingen i fjor | Angus-bedriftene bedret salget | tema: Marinader og krydder | Årets lammebutikk 2010 

Fiber fra 

tømmer 

erstatter 

fett i pølser 

F

Leverandører til Norsk Kjøtthandel AS 

COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO AS 

Produktinfeksjonsforsikring 

Ny høyaktuell forsikring tilbys NK bedrifter 

◆ Produktinfeksjon – varer – dekker verditap ved bakteriologisk 

infeksjon av varer og rekondisjonering eller destruksjon 

◆ Produktinfeksjon – desinfisering dekker rengjøring og desinfisering av produksjonsanlegg 

◆ Produktinfeksjon – avbrudd dekker avbruddstap fordi offentlig myndighet beslutter at virksomheten 

må stenge på grunn av mistan ke om eller påvisning av bakeriologisk infeksjon 

Når det gjelder detaljerte vilkår, vises til nettisden: www.kjottnett.com 

Betingelsene er: 

◆ Forsikringssum 1 million kroner: egenandel kr 50 000,– 

◆ Forsikringssum 5 millioner kroner: egenandel kr 50 000,– for varer og desinifisering 

◆ Forsikringssum 10 millioner kroner: egenandel kr 100 000,– 

NB: Forsikringen tilbys kun de som har, eller tegner øvrige skadeforsikringer 

gjennom Marsh/Norsk Kjøtthandel i Protector Forsikring. 

Ta kontakt 

NK Forsikringskontor 

tlf: 22 00 95 82 web: nk.forsikring@mmc.com 

NORSK KJØTTHANDEL AS 

Professor Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo 

tlf: 22 07 86 90 • fax: 22 07 86 99 • e-post: kontor@nkhandel.com 

web: www.kjottnett.com 

orsk Kjøtthandel AS - den private kjøttbransjens eget

25 

Kjø bransjen 

abonnementservice 

Kjøttbransjen 

c/o DB Partner as 

Postboks 163 

1319 Bekkestua 

26 23 

20 

ansvarlig redaktør: 

Per A. Sleipnes 

telefon oslo: 23 24 44 70 

telefax oslo: 23 24 44 80 

mobiltelefon: 922 47 917 

e-post: ipas@kjottbransjen.no 

postadresse: 

Fred Olsens gate 5, 

0152 Oslo 

5 

6 

6 

6 

6 

7 

7 

7 

8 

8 

8 

9 

9 

10 

12 

14 

15 

16 

18 

19 

20 

26 

28 

2 

4 

30 

32 

40 

nyheter 

Magne Finsbråten trolig ny KLF-leder 

Underskudd på kjøtt og egg i år 

Godt 2010 for Marel Norge 

Finnbakk ny Norsvin-leder 

1400 tonn reinkjøtt på reg.lager 

Skiskytingsblink for Nordfjord Kjøtt 

Best kvalitet på lam i Troms 

Norilia med nytt hudlager 

Oppdal Bondelag støtter privat slakteri 

Gaute Lenvik ny direktør i NHO Mat og Bio 

OEKs infoinnsats verdt 2,7 millioner kroner 

Nortura og Marché inngår storavtale 

Fortsatt prisoppgang på internasjonale råvarer 

reportasjer 

Fiber fra grantømmer som fetterstatter i farseprpoduksjon 

Slaktevolumet opp 5200 tonn i fjor 

Økt Angus-salg i 2010 

Samlet kjøttbransjeplanlegger stor 

kostholdskonferanse i september 

Rema nærmer seg bonden 

– Alle taper på Norturas nye kyllingstruktur 

SLF avviser habilitetskritikk fra KLF 

tema: Krydder og marinader 

Årets lammebutikk 2010 ruster seg mot påskerushet 

faglig: Muligheter og fallgruber med kjøtt på menyen 

fast stoff 

Leder 

Gjestekommentaren 

Jus-hjørnet 

KLF-nytt 

Kjøttkryss 

innhold 

forsiden: Daglig leder Renè Bjønnes ved Manstad Kjøtt 

AS har produsert pølsene som har fått redusert 

fettinnholdet med hele 30 prosent. foto: per a. sleipnes 

besøksadresse: 

Fred Olsens gate 5, 

3. etasje 

0152 Oslo 

layout, trykk: 

Morten Hernæs 

07 Gruppen AS 

annonser: 

A2media AS 

Anita Madshus 


fax: 62 95 16 56 

e-post: anita@a2media.no 

web: www.a2media.no 

abonnement: 630 kr pr år 

medarbeidere: 430 kr pr år 

kjøttbransjen 3–2011 

1

2 

leder 

Matkjedeutvalgets 

rapport snart klar 

Om vel halvannen uke skjer det. 

Da kommer det såkalte Matkjedeutvalget med 

sin konklusjon om tingenes tilstand i matvarekjeden 

her i landet. Utvalget skulle vært ferdig 

med sitt arbeid i november i fjor, men har 

altså måttet utsette rapporten noen måneder. 

De siste ukene har det kommet flere lekkasjer 

og skal man tolke disse, bør ikke forventningene 

til rapporten skrus voldsomt opp. 

Et forhold som synes klart, er at utvalget 

ikke vier samvirkebedriftene spesiell stor 

oppmerksomhet i rapporten. Kun matvare- 

kjedene er vurdert og mye kan tyde på at 

landbrukssamvirkene ikke har vært under 

utvalgets lupe. Det må sies å være både 

overraskende og merkelig. Bedrifter som 

Tine og Nortura er med sin størrelse og sterke 

stilling i råvareleddet, viktige premissleverandører 

for det konkurransemønster vi har i 

matkjeden i Norge i dag, 

Hvis poenget skal være å sikre 

konkurranse i alle ledd til beste for forbrukerne, 

må man selvsagt granske Tines og 

Norturas roller – også i forhold til konkurrenter 

i kjøttindustrien. Det samme med importvernet. 

Dette redskapet har opplagt betydning for 

konkurransesituasjonen i matkjeden. Men det 

kan virke som om norsk landbrukspolitikk får 

assisterende direktør 

Bjørn-Ole Juul-Hansen 


bjorn-ole@kjottbransjen.no 


Fred Olsens gate 5 

0152 Oslo 

tlf: 23 24 44 70 

fax: 23 24 44 80 

www.kjottbransjen.no 

administrerende direktør 

Dag Henning Reksnes 


dag.henning@kjottbransjen.no 

lite oppmerksomhet i rapporten. Derimot blir 

fokuset vendt mot dagligvareleddet fordi det 

er ufarlig i forhold til norsk landbrukspolitikk. 

Jeg håper utvalget har gått etter 

de største aktørene når det har gransket 

matkjeden. Men ting kan synes som om de 

store samvirkebedriftene altså har sluppet lett 

unna. Min frykt er at det samme skjer med de 

to store «kjempene» i sisteleddet før forbruker 

og at rapporten vil mangle konkrete tiltak som 

bidrar til å fremme konkurransen i sisteleddet. 

Det vil således være svært uheldig for norske 

forbrukere om utvalget ikke konkretiserer 

hvordan konkurransen i dagligvarekjedene 

kan forbedres. 

Et forslag som etter alt å dømme 

blir presentert i rapporten, er et forslag 

om et matombod, eller dagligvareombud. 

Et matombud kan etterse at kjedene over- 

“ – Hvis poenget skal være å sikre 

konkurranse i alle ledd til beste 

for forbrukerne, må man selvsagt 

granske Tine og Norturas roller. 

markeds- og prognosesjef 

Endre Myhr 


endre@kjottbransjen.no 

kommunikasjonssjef 

Dorthe Moe Lianes 


dorthe@kjottbransjen.no 

fagsjef egg/fjørfe 

Marlene Furnes Bagley 


marlene@kjottbransjen.no 

„ 

økonomisjef 

Judith Granli 


judith@kjottbransjen.no 

mattrygghets- og kvalitetssjef 

Mette Juberg Varan 


mette@kjottbransjen.no 

sjefsveterinær 

Ida Cathrine Olsen 


ida@kjottbransjen.no 

holder kontraktene med leverandørene og 

på den måten skape kjøreregler for god 

handelsskikk.. I dag er ofte disse kontraktene 

vanskelige å skjønne, og kjedene ønsker heller 

ikke for mye åpenhet rundt dette. Men et 

matombud bør underlegges Konkurransetilsynet. 

I Aftenposten nylig gikk avtroppende 

konsernleder Sverre Leiro i NorgesGruppen 

ut og hevdet at det neppe finnes en ukultur der 

dagligvarekjedene sprer frykt overfor leverandører 

i forhold til fornyelse av kontrakter og 

plass i hyllene. Mitt bestemte inntrykk etter 

mange år som observatør i denne bransjen, 

er at frykten gjør seg gjeldende i en langt større 

skala enn det Leiro gir uttrykk for. Det er også 

forhold Matkjedeutvalget burde ha oppmerksomhet 

på. 13. april kommer fasiten. 

kontorsjef 

Randi Spidsberg 


randi@kjottbransjen.no 

klf media 

Daglig leder/redaktør 

Per A. Sleipnes 


pas@kjottbransjen.no

nordicsupply.no P R O D U K S J O N S U T S T Y R 

PROSESSERING - VASKING - PAKKING - KONTROLL 

VASKEMASKINER 

RØYKE/KOKESKAP 

PAKKEMASKINER 

KVERNER 

SAGER 

HURTIGHAKKERE 

GASSMÅLERE FOR MAP 

GASSMIKSERE 

ISMASKINER 

NORDICSUPPLY.NO 

6260 SKODJE 

Tel: 70 24 45 00 

Mail: adm@nordicsupply.no 

kjøttbransjen 3–2011

4 

Gjestekommentaren 

Hva er intensjonene 

med Omsetningsavgiften? 

Av SvEiN FLÅTTEN (H), nestleder i Stortingets næringskomite 

Høyre har lenge presset på for en ny 

landbruksmelding, og den kommer nå i juni. 

Høyre mener det ikke bare er avtaleverket som 

er avgjørende for forbedret lønnsomhet i landbruket, 

det er hele totalsituasjonen for bonden 

som selvstendig næringsdrivende som må i fokus. 

Høyre mener at staten skal fortsette med 

økonomisk tilskudd til landbruket. Men tilskuddene 

må være mindre byråkratiske og mer målrettet. 

Når Høyre reduserer overføringene blir 

det oppveid av andre tiltak som reduserer kostnadene 

og øker investeringsevnen for bonden. 

Det er klart at bøndene må betale til dels dyrt 

for markedsreguleringen hos samvirkebedriftene, 

og vi som politikere stiller kritiske spørsmål 

både ved selve ordningen og ved kostnadene 

for den enkelte. 

Høyre er positiv til at bonden selv er 

medeier i produksjons- og foredlingsbedriftene, 

og ser på dette som et godt bidrag til å styrke 

selveierdemokratiet. Å være tilhenger av samvirkebedriftene 

er et annet spørsmål enn å være 

tilhenger av at samvirkebedriftene skal regulere 

markedet. Høyre har ikke nå konkludert med at 

markedsregulatorrollen skal tillegges staten. 

At den ligger hos bedrifter som hver dag kjenner 

markedet «på pulsen» har sine positive 

sider. Men det er ikke til å stikke under en 

stol at det også har sine negative sider, ikke 

haavind 

vs 

vislie 


minst konkurransemessig. Norske bønder betaler 

gjennom omsetningsavgiften en relativt høy 

pris for markedsreguleringen. Det er store variasjoner 

mellom de ulike produsentene. 

De høyeste betalingene fra svineprodusentene 

med 19 200 kroner i snitt og fra 

fjørfeprodusentene med 21 700 kroner i snitt. 

Melkeprodusenten betalte i snitt 11 900 kroner. 

Det har lenge vært ansett som en absolutt 

sannhet at samvirkebedriftene er den eneste 

garantisten for høy utbetalingspris til bøndene 

på sikt. Men Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund 

har en egen mottaksgaranti. Vi vet også at 

det ikke er merkbare forskjeller mellom samvirke 

og uavhengige slakteri når det gjelder avstandene 

mellom bonde og slakteri. Samvirket 

henter 96,7 % i avstander under 200 km, mens 

private henter 97,5 %. Over 200 km henter 

samvirke 3,2 %, mens private henter 2,5 %. 

Høyre stilte nylig Landbruks- og matminister 

Lars Peder Brekk spørsmål om bruken av 

omsetningsavgiften. Vi ønsket svar på om den 

faktisk og reelt styres av Omsetningsrådet i tråd 

med det loven legger opp til, og om omsetningsmidler 

er brukt til formål som strider eller 

kan stride mot hva omsetningsmidlene skal 

kunne brukes til. 

Det har ved flere tilfeller oppstått problemer 

i forhold til rollen og oppgaven til rådet og forholdet 

til departementet og til partene i Jordbruksavtalen. 

Eksempel på dette er saker der 

avtalepartene gjør vedtak i Jordbruksavtalen 

som forutsetter at det skal bevilges omsetningsmidler 

til tiltak, gjerne tiltak som per definisjon 

ligg langt utenfor det som omsetningsmidlene 

er tenkt nyttet til. Statsrådens svar var 

et absolutt forsvar for det bestående. 

Det er vanskelig å sitte på utsiden og 

trekke bastante konklusjoner, men det ser ut som 

det i omsetningsrådet har kommet inn en kultur 

som aksepterer formålsutglidning. Når vi nå skal 

behandle rammevilkårene for ti år fremover i tid, 

mener jeg vi må se nærmere på hva som var intensjonene 

med omsetningsavgiften og om bøndene 

betaler mer i avgift enn det formålet om 

prisutjevning og markedsordning tilsier. 

“ – Å være tilhenger av samvirkebedriftene 

er et annet spørsmål enn å være 

tilhenger av at samvirkebedriftene 

skal regulere markedet. 

„ 

Advokatfi rmaet Haavind Vislie fi nnes ikke lenger. 

Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten 

er den samme som før. Advokatfi rmaet Haavind er med mer enn 100 

advokater ett av Norges ledende fi rmaer, med spesialiserte tjenester 

innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med 

saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. 

Les mer på haavind.no 

Løsninger fi nnes. 

Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) • Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) • Telefon: 22 43 30 00

Magne Finsbråten 

trolig ny KLF-leder 

oslo: Når privat kjøttbransje samles til Landsmøte i Frankrike 

i begynnelsen av mai, ligger det an til bytte både av styreleder 

og nestleder i KLF-styret. Magne Finsbråten er av valgkomiteen 

innstilt som leder og Halstein Bø, Jærkylling som nestleder 

i det nye KLF-styret. 

Når det gjelder de øvrige medlemmene av styret, 

satser valgkomiteens formann Ivar Rimstad 

på kontinuitet. Det innebærer at fire av fem 

styremedlemmer tar gjenvalg. Det gjelder Anne 

B. Egedahl fra Nordfjord Kjøtt, Leif Malvin 

Knutsen, Fatland, Are Verås, Prima Jæren og 

Ståle Gausen, Grilstad. Samtlige med lang erfaring 

fra styrearbeid i KLF. 

– God fordeling 

– Personkabalen har gått opp og det er vi tilfredse 

med. Fornøyde er vi også med at så 

mange i det sittende styret har tatt gjenvalg og 

blir med videre. Også vår nye styreformann, 

Magne Finsbråten, har erfaring fra styrearbeid i 

KLF og dermed tror vi at fordelingen er god 

både geografisk og bedriftsmessig, sier Rimstad. 

nyheter 

Hennum varamedlem 

I skrivende stund er det altså det femte styremedlemmet 

som er usikkert, men det som er 

sikkert er at det vil være en person som ikke 

satt i det styret som i mai går av. Tre har sagt 

ja til å være fjerde varamedlem i KLF-styret. 

Han bytter rolle med en annen fra fjørfedelen 

av bransjen, Hallstein Bø. 

Furuseth tar gjenvalg 

Når det gjelder Kjøttbransjens Servicekontor 

(KS) blir det i stor grad stø kurs også her. Kun 

Audun Grindheim er ny og han er tiltenkt en 

styremedlemsrolle. Ellers fortsetter Harald Furuseth 

som leder og Anne B. Egedahl, samt Are 

Verås som styremedlemmer. 

ny styreleder: Magne Finsbråten er av 

valgkomiteen innstilt som ny styreleder i KLF. 


5

6 

nyheter 

Underskudd 

på kjøtt og egg i år 

Mars-prognosen viser et underskudd på kjøtt og egg på 

3500 tonn som er 750 tonn mer enn i januar. Til tross for 

at tilførslene øker med 2350 tonn, øker engrossalget med 

hele 3050 tonn. Dette legger til rette for økte priser, noe vi 

ser i Norturas innspill til jordbruksforhandlingene 2011. 

Når det gjelder storfe er det snakk 

om et underskudd på 3800 tonn, 

300 tonn større enn forventet i 

januar.. Underskuddet i 1. tertial 

øker mest, og er på ca 2000 tonn, 

mens det i 2. tertial er på 2100 

tonn. Siste tertial får et overskudd 

på ca 400 tonn. Administrativ 

toll er innført fra 14. mars og 

forventes å gjelde til ut i august. 

Sau/lam 

En nedgang i tilførsel og en 

forventet økning i engrossalg 

øker underskuddet til 1000 tonn. 

Det vil derfor trolig bli administrert 

toll for å muliggjøre import etter 

påske og frem til sommeren. 

Siden behovet er beskjedent 

arbeides det med å kun administrere 

for ferske lam. 

Høstens slakting forventes med 

samme volum som i 2010, og det 

gir ikke noe overskudd. Således 

En nedgang i tilførsel og en 

forventet økning i engrossalg øker 

underskuddet på lam til 1000 tonn. 

kan vi forvente nytt behov for 

import i 2012. Engrosprisene er 

ekstraordinært økt fra 21. mars 

for å legge til rette for import. 

Nortura foreslår å øke målprisen 

med kr 1,50, hvilket muliggjør at 

prisen i avtale året øker med ca 

kr 2,10 i forhold til avtaleåret 

2010/2011. Samtidig ser de for 

seg at prisen i lammesesongen 

2011 holdes ca kr 2,50 over 

høsten 2010. 

Svin 

Det fryktete overskuddet er 

ytterligere redusert, nå til 1400 

tonn, og ikke lenger et problem. 

Overskuddet i 1. tertial er redusert 

mest. 

Engrosprisen forventes satt opp 

kr 0,50 2. mai. Nortura foreslår å 

øke målpris med kr 1,–, hvilket, 

om den tas ut, i følge modellen vil 

øke overskuddet med 1300 tonn. 

Egg 

Overskuddet i første tertial har 

plutselig økt, og skapt behov for 

førtidsslakting. Resten av året 

øker også overskuddet. Dette etter 

de iverksatte tiltak som reduserer 

overskuddet med ca 3000 tonn 

til ca 800 tonn på årsbasis. 

Omlegging til ny driftsform 

skaper usikkerhet i tilførsels- 

prognosene. Det er fortsatt 

stor usikkerhet i tallene. 

Kylling 

Veksten i salg og produksjon 

har i 2010 blitt kraftig redusert. 

Nå er prognosen økt vekst for 

produksjon og salg, hvilket viser 

at Nortura er mer positiv og 

reduserer sin produksjons- 

begrensning. 

Godt 2010 for Marel Norge 

Marel Norge AS, datterselskap av Marel hf. på Island 

oppnådde et resultat før skatt på 15,5 millioner kroner, 

mot 1,2 millioner i 2009. Selskapet omsatte for 218,1 

millioner kroner i fjor. 

Det er 89 millioner kroner mer enn 

i 2009. Driftsresultatet ble på 16,3 

millioner mot 1,5 millioner i 2009. 

2010 ble et svært godt år for 

selskapet både innenfor Sjømatindustrien 

og Kjøtt-/kyllingindustrien 

økte betydelig. En ramme- 

avtale med SPIS/Grilstad og 

leveranser til Nortura utgjorde 

majoriteten av omsetningen til 

kjøttindustrien. 

Det norske selskapet er det 

Finnbakk ny Norsvin-leder 

Time-bonde Willy Finnbakk er valgt til ny styreleder 

i svinebøndenes næringsorganisasjon, Norsvin. 

Det skjedde etter kampvotering 

med strandbuen Geir Heggheim. 

Finnbakk var valgkomiteens kandidat. 

Det ikke helt uventede benke- 

1400 tonn reinkjøtt 

på reguleringslager 

nest største datterselskapet 

i Marel-gruppen, etter USA. 

Selskapet har 47 ansatte fordelt 

på kontorer i Tromsø, Harstad, 

Trondheim, Averøy utenfor Kristian- 

sund, Ålesund, Stord, Malmø og 

Skedsmokorset, der selskapets 

administrasjon og hovedkontor er 

plassert. Ved inngangen til 2011 

hadde selskapet en ordrereserve 

på ca. 50 millioner, og regner med 

å omsette for ca. 160 millioner. 

forslaget på Geir Heggheim 

kom fra Rogaland. Finnbakk fikk 

34 stemmer mot Heggheims 25 

stemmer. 

1400 tonn reinkjøtt ligger nå på lager. 

Det har en verdi på rundt 30 millioner kroner. 

Ikke på 25 år har det vært så mye 

reinkjøtt på lager i Norge. Norsk 

institutt for landbruksøkonomisk 

forsking (NILF) har beregnet at 

mengden reinkjøtt som produseres, 

er nok til at hver innbygger kan 

spise 0,3 kilo i året. Det tilsvarer 

to porsjoner. Dermed ligger nesten 

et helt års forbruk av reinkjøtt på 

lager akkurat nå. 

Det er spesielt Norturas regu- 

leringslager på 428 tonn som 

skaper hodebry for både reineiere, 

slakterier, videreforedlingsbedrifter, 

byråkrater og politikere. 

Ingen vet foreløpig hva man 

skal gjøre med kjøttet. Det er 

Stortinget som til slutt skal avgjøre 

det i løpet av våren. 

For at kjøttet fra regulerings- 

lageret ikke skal påvirke prisene 

for mye, kan det kvernes til kjøtt- 

deig og farse, og brukes i pro- 

duksjonen av ulike varer. 

– Man burde skjært det ned 

og fått det ut i markedet som 

farseprodukter, sier leder i 

markedsutvalget, John Anders 

Lifjell. 

Kjøttet er frosset ned i Karasjok, 

Kautokeino og Trøndelag. Det kan 

lagres inntil 18 måneder.

Blink for Nordfjord kjøtt 

Suksessen til Tarjei Bø både i VM i skiskyting og som verdenscup-vinner 

er gull verdt for sponsoren Nordfjord Kjøtt. 

Tarjei Bø fra Stryn har hatt en 

fantastisk sesong og hver gang 

han løftet geværet på standplass, 

har merkenavnet Nordfjord Kjøtt 

blitt eksponert i TV-ruta. 

– Dette har verdi fordi eksponeringa 

av reklamen gjør det mer trolig 

at folk vil foretrekke Nordfjordprodukter 

framfor andre, sier 

reklameekspert Hans M.Thjømøe. 

Kjøttbedriften i Loen er selvsagt 

også klar på at det er god reklame 

for dem å sponse en profilert 

idrettsperson som Bø. Til NRK 

Sogn og Fjordane sier daglig leder 

Geir Egil Roksvåg at de venter 

en økning i salget på grunn av 

de gode prestasjonene til Tarjei 

Bø, men ikke før om et halvt år, 

sier Roksvåg. 

Norilia med nytt hud- og skinnlager 

Norturas datterselskap Norilia etablerer nytt nasjonalt hud- og skinnlager i Skjeberg 

utenfor Sarpsborg. Det nye lageret skal erstatte dagens lagre i Bergen og Fredrikstad. 

– I tillegg til å etablere en mer 

kostnadseffektiv prosess med 

ferske storfehuder fra Norturas 

slakterier, så reduserer vi dagens 

miljøbelastning fordi vi slipper å 

salte hudene på selve slakteriene. 

nyheter 

Best kvalitet på lam i Troms 

Til tross for en elendig sommer, topper Troms Norturas 

oversikt for slaktekvalitet på lam i 2010. 

Ifølge Norturas resultatoversikt på 

slaktekvalitet i 2010, ligger Troms 

øverst med 9,58 kvalitetspoeng. 

Fylket kan vise til 77,34 prosent 

stjernelam. 

Resultatene viser at de tre 

fylkene med høyest kvalitetspoeng 

er spredt utover hele landet. På 

andre og tredjeplass etter Troms, 

følger Buskerud og Rogaland. 

I det nye lageret kommer hudene 

ferske, deretter blir de saltet. 

I etterkant blir alt saltet resirkulert 

Sauebønner i Troms leverte i 

fjor litt over 77 prosent stjernelam 

og hadde i gjennomsnitt 9,58 i 

kvalitetspoeng. I Buskerud ble 

det levert 74 prosent stjernelam 

og kvalitetspoengene i fylket endte 

i snitt på 8,93. Tett etter fulgte 

Rogaland med 8,90 i kvalitets- 

poeng og 70 prosent stjerne- 

lam. 

med minimale utslipp og ingen 

deponering – helt i tråd med 

forbedringsarbeidet og miljøsatsingen 

til konsernet, sier administrerende 

direktør Morten Sollerud i Norilia, i en 

pressemelding. Norilia satser på å 

starte driften i løpet av et års tid, 

trolig i første halvår av 2012. 

Give me five! 

Årets fem nye marinader fra Gewürzmüller frister 

både øye og gane - velg mellom hotte, søtlige 

eller en marinade med røyksmak som er perfekt 

til spareribs, biffer eller kyllingklubber. 

Våre førsteklasses allergenfrie oljebaserte marinader 

er uten glutamat og passer til alle typer kjøtt- og 

smaksretninger. 

I tillegg til årets fem nyheter, har vi et stort utvalg 

marinader som du kan finne på våre nettsider. 

Arne B. Corneliussen AS 

Oslo, Norge 

Tlf. +47 22 88 46 00 

Faks +47 22 88 46 46 

www.abcorneliussen.no 


7

8 

nyheter 

Oppal Bondelag 

støtter privat slakteri 

Styret i Oppdal Bondelag støtter et nytt privat 

slakteri i Oppdal. Det til tross for at en privat aktør 

står bak etableringen. 

Styret i Oppdal Bondelag følger 

dermed ikke oppfordringen fra 

fylkeslaget om å være tro mot 

bøndenes samvirkebedrift Nortura 

og si nei til nytt Oppdal-slakteri i 

privat regi. 

I en pressemelding skriver 

styret i Oppdal Bondelag at de 

enstemmig støtter de private 

aktørene. 

Det er først og fremst lokale 

arbeidsplasser som teller med 

når styret støtter opp om Slakthuset 

Eidsmo Dullum som starter 

opp småfeslakteri i Oppdal i fjor 

høst, etter at Nortura la ned 

slakteriet etter nesten 60 års 

sammenhengende drift. 

– Det er sikkert delte meninger 

omkring denne etableringen blant 

våre medlemmer, men et samlet 

styre vil hevde at lokale arbeidsplasser 

tilknyttet utnyttelse av 

våre lokalt produserte råvarer 

er positivt enten bedriften er en 

samvirkebedrift eller en privat 

etablering, heter det i presse- 

meldingen. 

– Selvfølgelig er det opp til 

hver enkelt produsent å avgjøre 

hvor han eller hun vil levere. 

Dette er en privat sak som verken 

bondelag eller andre har noe med. 

Vi i styret i Oppdal bondelag vil 

derfor ønske Eidsmo og Dullum 

velkommen med nysatsinga her i 

Oppdal og ønske lykke til, skriver 

styret. 

Gaute Lenvik ny direktør 

i NHO Mat og Bio 

Gaute Lenvik (40) er ansatt som ny administrerende 

direktør i NHO Mat og Bio etter Haavard Elstrand. 

Lenvik tiltrer stillingen 1. juni 2011. 

Gaute Lenvik kommer fra stillingen 

som konstituert ekspedisjonssjef i 

Avdeling for forskning, innovasjon 

og regionalpolitikk i Landbruks- og 

matdepartementet (LMD). 

Lenvik er født i 1971, og er 

cand. agric. innen økonomi og 

ressursforvaltning fra Universitet 

for miljø og biovitenskap (UMB), 

med tilleggsutdannelse på Edith 

Cowan University, Western 

Australia og IMD, Sveits. Han har 

vært ansatt i LMD siden 2001, 

først i Landbrukspolitisk avdeling 

og siden 2006 i ledelsen i 

Avdeling for forskning, innovasjon 

og regionalpolitikk. Lenvik har 

også arbeidserfaring fra Omsetningsrådets 

sekretariat (SLF), og 

Presseinnsats til en annonseverdi på 2,7 millioner 

Opplysningskontoret for 

egg og kjøtt (OEK) har 

regnet ut at den samlede 

verdien av de mange 

pressemeldingene som ble 

sendt ut i fjor, tilsvarer en 

annonseverdi på mer enn 

2,7 millioner kroner. 

Ingredienser 

Ingredienser 

du 

du 

vil 

vil 

lykkes 

lykkes 

med 

med 

Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen 

Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen 


27 egne pressemeldinger sendte 

OEK ut i fjor, året som ble det 

første hele driftsår etter fusjonen 

med de øvrige opplysningskontorene. 

Verdivurderingen som 

er foretatt begrenser seg ikke 

bare til annonseverdi. Ser vi på 

den såkalte omtaleverdien, ligger 

den på nær 8,2 millioner kroner 

ifølge OEK. Omsetningsverdi 

er annonseverdi multiplisert med 

3. 

I tillegg har OEK ved en rekke 

anledninger oppnådd innslag i 

riksdekkende etermedier samt 

en del avisintervjuer utenom 

pressemeldingene. De redaksjonelle 

sakene fra SOS julemat 

som forsker ved Handelshøyskolen 

BI. 

Lenvik overtar stillingen etter 

Haavard Elstrand, som 1. april 

tiltrer stillingen som ny landbruksdirektør 

i Hedmark fylke. 

sto alene for en annonseverdi 

på tett oppunder 4,2 millioner 

kroner. 

Ifølge årsmeldingen for 2010 

har OEK i løpet av fjoråret 

nærmere 50 000 fans på 

Facebook. Ved utgangen av 

fjoråret hadde matprat.no hele 

2678 oppskrifter. 

ISO 22000 sertifisert 

Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01 • E-post: info@alimenta.no • www.alimenta.no 

Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01 • E-post: info@alimenta.no • www.alimenta.no 

Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 06 04 62 • E-post: info@alimenta.no • www.alimenta.no

Nortura inngår stor- 

avtale med Marché 

Marché Norge og Nortura har inngått en treårig avtale der 

Nortura er valgt som leverandør av alt rødt og hvitt kjøtt 

samt egg og eggprodukter til alle Marchés restauranter i 

Norge. Kontrakten har en verdi på rundt 50 mill. kroner. 

Salgsdirektør Jørn-Gunnar 

Jacobsen i Nortura mener 

kontrakten er viktig både 

økonomisk og omdømmemessig. 

– Vi er glade for at vi har blitt 

valgt som leverandør. Vi ser fram 

til samarbeidet som innebærer 

Fortsatt prisoppgang 

på internasjonale råvarer 

Foreløpige tall fra International Monetary Fund (IMF) 

viser at den internasjonale matråvareprisindeksen 

økte med 5,3 prosent i februar 2011. Samlet sett har 

indeksen økt med 9,3 prosent de siste tre månedene. 

Råvareprisen på bl.a. svinekjøtt økte mer enn gjennomsnittet 

for øvrige matråvarer. 

Svinekjøtt hadde en prisøkning 

på 10,9 prosent i løpet av 

februar ifølge IMFs internasjonale 

råvareindeks. I løpet av de 

siste 12 månedene har prisen på 

svinekjøtt økt med 26 prosent. 

Prisen på storfekjøtt gikk i 

februar ned med 1,1 prosent, 

men i løpet av de siste 12 

månedene har det vært en 

økning i prisen på 30 prosent. 

For kylling og lammekjøtt var det 

i februar en økning i prisen på 

hhv. 0,1 prosent og 1,9 prosent. 

I løpet av de siste 12 månedene 

illustrasjon: colourbox.com 

nyheter 

felles verdiskapning, sier Jacobsen. 

Marché Restaurants etablerte 

seg i Norge september 2006, 

da de overtok driften av tidligere 

By the Way-restauranter. Marché 

International Ltd er eiet av 

Mövenpick Holding Ltd. i Sveits. 

har prisøkningen vært på to 

prosent for begge dyreslagene. 

Den nominelle prisindeksen 

for storfekjøtt har ikke ligget 

høyere på 30 år. Den høye 

prisveksten på storfekjøtt og 

svinekjøtt skyldes i stor grad 

økte fôrkostnader som følge av 

prisoppgangen på vegetabilske 

råvarer. I tillegg er tilbudet av 

storfekjøtt fra store eksporterende 

land i Latin-Amerika og 

Oseania redusert, samtidig som 

det er stor etterspørsel etter rødt 

kjøtt i Asia, Midtøsten og Europa. 

TINE INGREDIENS 

Vi blander oss i det meste ® 

Melk har i uminnelige tider vært brukt i matlaging. Så lenge det 

har vært industriell matvareproduksjon, har derfor melk vært en 

viktig ingrediens inn i svært mange produkter. Melk gir fylde, 

næringsverdi og konsistens til sluttproduktet. 

Fersk melk og melkepulver er, ut fra tørrstoffinnholdet, identiske 

produkter. Forskjellen ligger i vanninnhold og prosessering. I 

prinsippet kan produktene byttes ut med hverandre ved å justere 

vannmengden. Selv om næringsinnholdet er tilnærmet det samme, 

kan det likevel være store forskjeller i produktegenskapene. 

Reseptenes totaløkonomi vil påvirkes av hvilke melkeingredienser 

som brukes. 

Vi har erfaring og kompetanse, du har markedet og 

kundene, sammen skaper vi produktene. 

www.tineingrediens.no 


9

produktutviklinG 

Fiber fra tømmer 

som fetterstatter i pølseproduksjon 

onsØY/sarpsBorg: Fiber (cellulose) fra norsk grantømmer kan snart bli brukt i foredlede kjøttprodukter 

som pølser for å redusere fettinnholdet og stabilisere sluttproduktet. Borregaard Fabrikker 

i Sarpsborg og Manstad Kjøtt i Onsøy har i snart to år hatt et utviklingsarbeid gående. 

Av PER A. SLEiPNES 

Nå begynner dette utviklingsarbeidet å bære 

frukter, noe som bør være gode nyheter for 

mange norske kjøttbedrifter. Fiber som hjelpestoff 

i pølse- og farseproduksjon er slett ikke 

noen nyhet, men fiber fra tømmer er noe helt 

nytt. Men ifølge pølsemaker Vidar Kornstad som 

har bidratt med faglig ekspertise helt i slutt- 

fasen av dette prosjektet, er det egentlig intet 

hokus pokus ved å bruke fiberstoffer fra skogvirke 

på denne måten. Fra før produserer Borregaard 

også vanillin som gir vaniljesmak i matvarer 

basert på tømmer. 

Fullskalatester 

– Fiber er fiber uansett om det kommer fra et 

stort tre eller et lite strå. Hvetefiber kjenner jo 

de fleste i vår bransje til, og fibrene i tømmer- 


stokken forholder seg på samme måte til f.eks. 

kjøttråvaren ved prosessering. I dette konkrete 

prosjektet ønsket Borregaard å samarbeide 

med Manstad Kjøtt for å teste ut om produktet 

kunne fungere både som en fetterstatter og 

som en stabilisator. Denne fiberen måtte bidra 

til at både konsistens og smak på sluttproduktet 

ble tilfredsstillende. Resultatet ble «Power 

Fiber». Vi har nå kjørt to fullskalatester i pølsemakeriet 

hos Manstad Kjøtt og vi er tilfredse 

med resultatene, forteller Vidar Kornstad som til 

daglig arbeider hos tarmimportøren Nortim AS. 

Melkekaseinat 

Testene som ble kjørt, tok utgangspunkt i en 

ordinær wienerpølse-resept. Ved å erstatte 

både noe av kjøttet og fettet med PowerFiber og 

tilfreds: Daglig leder René Bjønnes ved Manstad Kjøtt er tilfreds med sluttresultatet. 

vann oppnådde man en fettreduksjon på 30 

prosent (fra 19–20 prosent til 14 prosent). 

– I det andre forsøket kuttet vi ut melkekaseinatet 

(melkeprotein) i resepten. At sluttresultatet 

fortsatt skulle bli så tilfredsstillende som det 

ble, overrasket oss en smule. Det viste seg 

nemlig at fiber fra trevirke har mange av de 

samme egenskapene som melkekaseinat. I så 

måte vil pølse- og farseprodukter med den nye 

fiberen være ideell for melkeallergikere ettersom 

man er i stand til å erstatte melkestoffet i 

produktene, sier daglig leder René Bjønnes ved 

Manstad Kjøtt. 

Hva kan så den enkelte produsent av pølser 

og farseprodukter hente ut i form av sparte 

kostnader ved å benytte PowerFiber? Bente 

Nersten, Food Application Manager ved Borregaard, 

er forsiktig i sine anslag, men legger ikke 

skjul på at det er en hel del å hente. 

– Vi har sagt at en kostnadsbesparelse på i 

gjennomsnitt 10 prosent vil være innen rekkevidde. 

I det anslaget ligger også redusert bruk 

av melkekaseinat. Men kanskje vel så viktig for 

den jevne kjøttbedrift er fettreduksjonen. I tider 

der fokuset på sunne kjøttprodukter er kraftigere 

enn noensinne, bør en fettreduksjon på 30 

prosent være godt nytt, sier Nersten. 

Tidlig i prosessen 

Borregaard har kjørt to ulike forbrukertester av 

de produktene som til nå er laget med basis i 

fiber fra tømmer og ifølge Bente Nersten er tilbakemeldingene 

oppløftende. Men Nersten er 

nøye med å understreke at vi fortsatt er på et 

tidlig stadium og at det gjenstår mye ugjort 

arbeid før produktet er klart for markedet. 

– Per i dag holder vi på å bygge opp to piloter; 

en for industriell produksjon og en spesielt 

for produksjon av PowerFiber til bruk i ulike næringsmideler. 

PowerFiber ser ut til å kunne fungere 

som et hjelpestoff i mange forskjellige 

matvarer. Det er bl.a. det som er så spennende 

med denne fiberen, forteller Nersten. 

– På spørsmål om hvor raskt PowerFiber kan

være tilgjengelig for norske kjøttbedrifter, svarer 

hun – Den er for så vidt klar for markedet allerede 

nå, men i stor skala først om noen måneder. 

Vi er opptatt av å kunne tilfredsstille de 

behov markedet måtte ha, før vi går bredt ut. 

Entusiastisk 

Borregaard Fabrikker i Sarpsborg har gjennom 

mange tiår utnyttet tømmerstokken til en rekke 

ulike produkter. Det er nok å nevne lignin, spesialcellulose, 

bioetanol og vanillin. Nå kan det 

altså se ut som om også kjøttindustrien vil få 

glede av den norske tømmerstokken. 

Og akkurat det stiller Vidar Kornstad, som 

gjennom sitt firma vet alt om import fra land 

langt borte, seg svært entusiastisk til. 

Kjøttbransjen fikk prøvesmake «fiber-pølse» 

sarpsBorg: Kjøttbransjens redaktør 

fikk anledning til å prøvesmake 

wienerpølser med PowerFiber og 

dommen er klar: pølsene har alle 

de egenskapene en wienerpølse skal 

ha – inkludert god smak selvsagt. 

Den uhøytidelige testen besto av to typer – en 

med og en uten melkekaseinat. Undertegnedes 

favoritt var pølsa uten kaseinat og det var i tråd 

med forbrukertesten som ble utført blant 209 

tilfeldige forbrukere på et kjøpesenter i Sarpsborg. 

Og viktig med tanke på innpass hos 

pølseprodusenter: Hele 97 prosent av de som 

deltok i denne testen svarte ja på spørsmålet 

om de ville kjøpe denne pølsa i butikk om de 

hadde anledning. 

– Denne forbrukertesten var svært hyggelig 

for oss og underbygger det vi allerede vet. På et 

senere tidspunkt vil vi få utført sensoriske tester 

på disse pølsene, sier business manager Per- 

Ivar Heier ved Borregaard. 

– Ifølge Heier benyttes 85 000 tonn cellulose 

produktutviklinG 

stor investering: Det er brukt betydelige midler i utviklingen av PowerFiber, påpeker Bente Nersten og Per Ivar Heier ved Borregard AS. 

– Det snakkes mer og mer om kortreist mat. 

Nå er vi i ferd med å utvikle et helnorsk hjelpeprodukt 

til bruk i produksjonen av norske kjøtt 

produkter og det bør vi være stolte av. Interessant 

er det også at vi i Norge er med i det 

viktige utviklingsarbeidet som har preget leverandørindustrien 

i utlandet i mange år, sier 

Kornstad. 

prøvesmaking: Kjøttbransjens redaktør og kommunikasjonssjef 

Tone Horvei Bredal på Borregaard fikk 

anledning til å teste wienerpølser med PowerFiber. 

som hjelpestoffer til matproduksjon på globalt 

nivå og det representerer 8,5 millioner tonn 

matvarer. 


11

12 

slaktinG 

5200 tonn mer slakt i fjor enn året før 

oslo: Det ble ved norske 

slakterier i fjor slaktet 5195 

tonn mer enn i 2009. Det er 

en økning på vel 1,6 prosent. 

Totalt kom slaktevolumet opp 

i 319 448 tonn i fjor og da er 

fjørfe (hvitt kjøtt) inkludert. 


Ferske tall fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) 

viser at norske slakterier samlet sett i fjor håndterte 

betydelig flere slaktedyr enn året før. Men 

ser vi på rødt kjøtt i privat bransje kontra samvirket, 

har tonnasjen i KLF-slakteriene økt med 

8200 tonn, mens den har blitt redusert med 

3800 tonn i Nortura-delen av slakteribransjen. 

Endret slakteandel 

Av totalkvantumet på nær 320 000 tonn, sto 

Nortura for vel 222 000 tonn, eller 69,5 prosent. 

Tar vi kun utgangspunkt i rødt kjøtt, havnet 

denne tonnasjen på 161 200 for Nortura og 

76 200 tonn i KLF. Andelsmessig blir da bildet 

67,9 prosent Nortura og 32,1 prosent KLF i 

2010 Tilsvarende tall året før var henholdsvis 

70,8 og 29,9 prosent (rødt kjøtt). 

Rudshøgda-nedgang 

Ser vi på de enkelte slakteriene er det verdt å 

merke seg at landets desidert største slakteri, 

Nortura Rudshøgda, forsetter trenden med nedgang 

i slaktevolumet. 1000 tonn er nedgangen 

på fra 2008 til 2010. Tilsvarende har landets 

nest største slakteri, Nortura Forus, økt med 

1000 tonn i samme periode. 

Fatland Oslo 

For de største private slakteriene er situasjonen 

svært gledelig med tanke på slaktevolum. 

Samtlige anlegg har økt sin tonnasje. Fatlandslakteriene 

har samlet økt sin slaktetonnasje 

med nær 3000 tonn og Fatland Oslo står for 

halvparten av denne økningen. Dermed er Osloslakteriet 

nå landets åttende største målt i tonnasje. 

Prima økning 

Furuseth AS økte slaktevolumet med 826 tonn 


gris øker mest: Det er i første rekke slakting av gris som har økt i omfang det siste året. 

eller syv prosent i 2010, mens Prima Slakt økte 

med temmelig nøyaktig 1000 tonn fra 7449 i 

2009 til 8555 i fjor. Det er en økning på hele 13 

prosent. Midt Norge Slakteri hadde en mindre 

økning i volumet, mens Slakthuset Eidsmo Dullum 

økte med drøyt 500 tonn eller 23 prosent. 

Som vanlig opplevde også Horn Slakteri solid 

økning i slaktingen og i fjor var denne på 500 

tonn eller 23 prosent. Imponerende utvikling for 

begge disse to slakteriene med andre ord. 

Mindre i Rakkestad 

Hva hvitt kjøtt angår, ser vi mye av den samme 

utviklingen i fjor som året før. Landets største 

fjørfeslakteri, Nortura Rakkestad, fikk redusert 

sin tonnasje med 16 prosent fra 30 171 tonn i 

2008 til 25 323 tonn i 2009. I fjor endte denne 

tonnasjen på 22 344 tonn. På privat side fikk 

Norsk Kylling på Støren redusert sin tonnasje 

med rundt 1000 tonn i fjor fra 20 573 tonn i 

2009 til 19 551 tonn fjørfe i fjor.

Kjøttproduksjonen opp 

20 prosent på fem år 

slaktinG 

oslo: Ferske tall fra Statens landbruksforvaltning (SLF) viser at den samlede 

innenlandske kjøttproduksjonen har økt med 20 prosent siden 2005. 

– Sterk vekst i etterspørselen etter svine- og 

kyllingkjøtt er drivkraften bak veksten. Folketallet 

øker med over én prosent i året, og i tillegg 

spiser vi langt mindre innmat enn tidligere 

generasjoner. Dermed må det flere dyr til for å 

gi nok biff og indrefilet, sier direktør Hans Thorn 

Wittussen i Nortura totalmarked. 

Veksten siden 2005 er på over 50 000 tonn. 

Kylling står for over halvparten av veksten. Det 

har også vært stor oppgang på gris, mens veksten 

Slakteutviklingen de tre siste årene 

SLAKTERiER (RØDT KJØTT) 2010 2009 2008 

Nortura, Rudshøgda 25 711 26 596 26 763 

Nortura, Forus 20 028 19 762 19 041 

Nortura, Steinkjer 17 914 17 338 17 593 

Nortura, Tønsberg 16 065 16 588 16 662 

Fatland Jæren 13 658 12 731 12 665 

Furuseth AS 12 677 11 851 11 340 

Nortura, Sarpsborg 10 587 11 229 11 740 

Fatland, Oslo 10 507 9 053 8 626 

Nortura, Bjerka 10 045 9 992 5 979 

Fatland, Ølen 9 553 8 963 8 674 

Nortura, Førde 9 057 8 453 9 006 

Prima Slakt 8 555 7 449 6 813 

Nortura, Sandeid 8 224 7 917 8 756 

Nortura, Egersund 7 537 7 884 8 072 

Midt-Norge Slakteri, Levanger 6 690 6 474 6 559 

Nortura, Ålesund 6 469 7 035 7 440 

Nortura Malvik 5 848 

Nortura, Målselv 4 632 4 286 4 252 

Nortura, Otta 4 163 4 956 4 910 

Nortura, Namsos 3 824 6 779 7 472 

Nortura, Gol 3 578 3 595 3 761 

Slakthuset Eidsmo-Dullum 2 762 2 245 2 015 

Horns Slakteri AS 2 692 2 191 1 874 

Nordfjord Kjøtt Slakt 2 638 2 457 2 174 

Helgeland Samvirkeslakteri 1 712 323 

Røros Slakteri 1 238 1 313 1 277 

FJØRFESLAKTERiER 

Nortura Rakkestad 22 344 

Nortura Elverum 22 301 

Norsk Kylling 19 551 

Nærbø Kyllingslakt 16 265 

Ytterøykylling 1 528 

på storfe, sau og lam har vært svært moderat. 

Produksjonsveksten fordeler seg ulikt rundt i 

landet. Klart størst har veksten vært i Nord- 

Trøndelag, over 50 prosent siden 2005. Sør- 

Trøndelag følger etter med 36 prosent. Deretter 

kommer Rogaland med 27 prosent og Hedmark 

med 20 prosent vekst. 

Buskerud hadde størst nedgang på rundt åtte 

prosent i volum, fulgt av Telemark og Sogn og 

Fjordane. 

Therma Industri AS 

Ole Deviksvei 4, 0666 OSLO 

Tlf.: 22 97 05 13 – Fax: 22 97 05 14 

Salg, service 

og installasjon 

av kulde- og 

varmepumpe- 

anlegg 

Therma Industri AS 

Ole Deviksvei 4 

0666 Oslo 

Tlf.: 22 97 05 13 

Fax: 22 97 05 14 

avd. Trondheim 

Postboks 5508 

7480 Nidarvoll 

Mobil: 932 84 214 

avd. Bodø 

Postboks 462 

8001 Bodø 

Tlf.: 75 56 49 10 

Fax: 75 56 49 11 

avd. Ålesund 

Kalvøyvegen 20 

6014 Ålesund 

Mobil: 918 26 852 

www.therma.no 


Tekno 

Therm 

13 

av 

Po 

Tl

14 

håndverk 

Økt Angus-salg i fjor, 

men lavere driftsmargin 

oslo: Avstanden mellom de bedriftene som gjør det bra 

og de som ikke gjør det fullt så bra, øker i Angus-alliansen. 

Det viser foreløpige regnskapstall for 2010. 


Omsetningen i Angus-butikkene endte på 235 

millioner kroner i fjor og det er en økning på 2,6 

prosent fra 2009 til 2010. Dette betyr at vi er 

tilbake på 2008-nivå etter salgsnedgangen i 


2009. Størst omsetningsøkning i Angus-gruppen 

hadde Anni’s Pølsemakeri AS med 13 prosent. 

Alf Strøm Larsen AS fulgte deretter med 

en salgsøkning på ni prosent. Men så mange 

størst: Jan Strøm-Larsen representerer den enkeltbedrift i Angus-sfæren som er lokomotivet, 

med en omsetning på 68,6 millioner. 

som syv bedrifter opplevde tilbakegang i omsetningen 

i fjor. Disse bedriftene fikk dog bedret 

sitt driftsresultat som følge av omstruktureringer 

i driften. 

Hole Kjøtt 

For Angus-gruppens bedrifter som helhet, var 

driftsresultatet i fjor på stort sett samme nivå 

som året før. Det vil si til sammen 7,85 millioner 

kroner eller 3,3 prosent av omsetningen. 

Dette viser at en del av bedriftene i gruppen 

har omstillingsevne. Men også her er det variasjoner. 

Klart beste er Hole Kjøtt AS med en 

driftsmargin på 9,7 prosent. Også i 2009 oppnådde 

denne bedriften den beste driftsmarginen 

i Angus-gruppen (6,9 prosent). Tre av bedriftene 

hadde nedgang i driftsmarginen. 

Handlingsplaner 

For gruppen som helhet er driftsresultatet noe 

svakt. Kun fem av bedriftene oppnådde en forbedring 

i driftsresultatet fra 2009 til 2010, men 

gruppen har planer klare for å bedre dette i 

2011. 

– Det skal utarbeides konkrete handlingsplaner 

for den enkelte butikk og målene settes opp 

avhengig av den enkeltes situasjon og behov. 

Dette håper vi kan bidra til at den positive utviklingen 

fra 2009, fortsetter i år og neste år, sier 

Steinar Solheim som har en form for koordineringsansvar 

i Angus-gruppen. 

Gunnar Ruud AS dobler 

Ser vi på enkeltbedrifter i Angus-sfæren, er det 

fortsatt Oslo-bedriften Alf Strøm-Larsen AS som 

er lokomotivet, med en ometsning på 68,6 millioner 

og et driftsresultat på nær 3,4 millioner 

kroner. Nest størst er Haaland Kjøtt AS på Bryne 

med en omsetning på 40 millioner kroner og et 

driftsresultat på 671 000 kroner. 

Også Gunnar Ruud AS kan si seg tilfreds med 

2010, men kun med driftsmarginen. Omsetningen 

ble redusert med hel 30 prosent, men bedriften 

fikk allikevel et driftsresultat på 822 000 

kroner som er en fordobling fra året før. 

Best i klassen 

Anni’s Pølsemakeri AS er nevnt og denne bedriften 

satt igjen med et driftsresultat på 749 000 

kroner etter en omsetning på 13,1 million kroner. 

Best i klassen er som nevnt Hole Kjøtt AS. Av en 

omsetning på i overkant av 12 millioner kroner, 

satt Ålesund-bedriften tilbake med et driftsresultat 

på nær 1,2 millioner kroner. 

– Økt effektivitet og stram kostnadskontroll 

blir viktig framover. Ikke minst for de bedriftene 

som har et driftsresultat med minustegn foran, 

sier Solheim.

ernærinG oG kosthold 

Kjøttbransjen arrangerer 

stor kostholdskonferanse 

oslo: En samlet norsk kjøttbransje 

arrangerer i september 

en kostholdskonferanse 

der målsettingen er å skape 

en arena for åpen og produktiv 

dialog om kosthold, helse 

og det gode liv. 

Framleggelsen av de nye kostholdsrådene har 

skapt en hel del debatt i opinionen og det er liten 

tvil om at kjøtt og kjøttprodukter står i en 

særstilling blant alle næringsmidler når det gjelder 

engasjement i mediene og blant forbrukere. 

Dette tar nå en samlet kjøttbransje her i landet 

konsekvensen av gjennom en kostholdskonferanse 

som går av stabelen 8. september. 

Arena for debatt 

– Jeg føler meg overbevist om at en slik konferanse 

gir legitimitet for diskusjon mellom myndigheter 

og parter som normalt ikke snakker 

sammen om dette temaet. Og er det noe vi 

trenger i kostholdsammenheng, så er det dialog 

sier Anne Mari Halsan, direktør i OEK og medlem 

i styringsgruppen for konferansen. 

I kjølvannet av lanseringen av de nye kostrådene 

ble det reist problemstillinger både relatert 

til den vitenskapelige plattformen for rådene 

og i forhold til kjøtt og kjøttprodukters rolle i 

et sunt kosthold. 

– Vi i kjøttbransjen ønsker å skape en arena for 

debatt med helse-Norge, forskningsmiljøer, opinionsledere 

innen sunnhet og helse og ikke minst, 

egen bransje der disse sakene belyses, sier hun. 

styringsgrupppen: Den består foruten Anne Mari 

Halsan av fra venstre Dag Henning Reksnes (KLF), 

Egil Olsvik (Nortura) og Tor Arne Ruud (Animalia). 

gir legitimitet: – Jeg er overbevist om at en slik konferanse gir legitimitet for diskusjon mellom myndigheter 

og parter som normalt ikke snakker sammen om temaet kjøtt og helse, sier Anne Mari Halsan. 

Aktiv rolle 

Bransjens mål med konferansen i september er 

kort og godt å øke kompetansen og forståelsen 

rundt sammenhengen mellom mat og helse 

både internt i bransjen og eksternt. Strategien 

er å oppnå dette gjennom å oppmuntre til en 

åpen debatt som i seg selv produserer kunnskap 

– Et delmål for kjøttbransjen er å ta en aktiv 

rolle i denne debatten, som i alle år har vært 

«eid» av helsemiljøene. På den måten kan vi 

være med på å definere fremtidig fokus og prioriteringer 

innen forskning, innovasjon og allmenn 

kunnskapstilfang rundt temaet, påpeker 

Halsan. 

Mange målgrupper 

– Hvem er konferansen viktigste målgrupper? 

– Vi snakker faktisk om hele åtte ulike målgrupper. 

Det politiske miljø, mediene, sam- 

funnsmedisinerne, skolesektoren, relevante organisasjoner 

som Norges Bondelag og forsker- 

miljøer av typen Nofima Mat. Dessuten kreft- 

foreningen, diabetesforeningen og de som 

representerer handelsnæringen i Norge. 

Endringsvillig bransje 

Ærlighet er et viktig stikkord når styringsgruppen 

på fire medlemmer nå er i gang med planleggingen. 

Det handler om ærlighet både rundt 

økonomiske konsekvenser for bransjen og ærlighet 

knyttet til folkehelsen ved inntak av kjøtt. 

Samtidig ønsker vi å vise at Kjøttbransjen er 

til å stole på i kostholdssammenheng. Videre at 

bransjen er endringsvillig, nytenkende og modig 

og ikke minst at kjøttbransjen er kunnskaps- 

søkende, avslutter Anne Mari Halsan. 

I tillegg til henne består styringsgrupppen av 

Dag Henning Reksnes (KLF), Egil Olsvik (Nortura) 

og Tor Arne Ruud (Animalia) 


15

16 

struktur 

REMA nærmer seg bonden 

oslo/stØren: Etter at REMA Industrier har kjppt Norsk Kylling fra Cardinal Foods, 

nærmer dagligvarekjeden seg bonden. Norsk Kylling har vært leverandør av hvitt kjøtt til 

REMA 1000 sine butikker i 17 år, og har siden 1996 vært hovedleverandør. 


Rema har med dette tatt kontroll over en ny del 

av verdikjeden for dagligvarer i og med at datterselskapet 

REMA Industrier signerte avtalen 

om kjøp av 84 prosent av aksjene i Norsk Kylling. 

Resten av aksjene er det fjørfegründer og 

daglig leder i Norsk Kylling, Agnar Østhus, som 

får kontroll på. 

800 millioner 

Verken Rema eller Cardinal Foods vil gå ut med 

kjøpesummen, men det er en betydelig virksomhet 

som skifter eier. Norsk Kylling har en 

omsetning på over 800 millioner kroner, og 

gjennom samarbeidet med REMA 1000 har de 


25 prosent av markedet for hvitt kjøtt i Norge. 

– Vi har ønsket en tettere integrering med 

Norsk Kylling i mange år, og har nærmest kontinuerlig 

tatt initiativet til det, sier adm. direktør 

Jaan Semlitsch i REMA Industrier, som ikke legger 

skjul på at en mulig børsnotering av Cardinal 

Foods var avgjørende. 

Norsk Kylling har på fire år doblet sin omsetning, 

og anlegget på Støren er etter hvert blitt 

kraftig utvidet. Bedriften tar imot fugl fra rundt 

145 leverandører, hovedsakelig i Sør-Trønde- 

lag, men ifølge daglig leder Agnar Østhus har 

de stor nok kapasitet til å slakte all kylling i 

Norge. 

Langsiktig 

Norsk Kylling vil fortsatt være en råvareleverandør 

til Cardinal Foods og produsere enkelte 

lisensprodukter. Samtidig har REMA 1000 inngått 

en ny langsiktig avtale om leveranse av egg 

fra Cardinal Foods Ski. 

– I og med at Norsk Kylling i all hovedsak har 

vært dedikert til REMA, vil ikke våre kunder 

merke noen forskjell etter dette. Gjennom våre 

effektive produksjonsanlegg på Jæren, i Vestfold 

og i Ski skal våre kunder nyte godt av 

ytterligere satsning på innovative produkter av 

høy kvalitet til markedets beste priser, sier 

styreleder Kai Jordahl i Cardinal Foods. 

mange år: – Vi har ønsket en tettere integrering med Norsk Kylling i mange år, sier adm. direktør Jaan Semlitsch i REMA Industrier.

struktur 

– Cardinal på dypt vann 

sarpsBorg: I Nortura-systemet er man slett ikke overrasket 

over det som har skjedd. 

– Dette er en strategi Rema har hatt lenge og jeg ser 

vel ikke at et slikt oppkjøp får umiddelbare konsekvenser. 

Jeg registrerer samtidig at Cardinal Foods 

nå blir kastet ut på dypt vann ettersom de mister sin 

råvareleverandør og det i praksis blir tre aktører på 

fjørfesiden. Men en spennende konkurransesituasjon 

blir det, sier fjørfeprodusent og nestleder i Norturastyret, 

Einar Høstbjør (bildet). 

Som en landets største fjørfeprodusenter tror han at det som har skjedd 

representerer en stor utfordring for den etablerte norske landbrukspoli- 

tikken. 

– Ting blir mer uoversiktlig og i så måte er det vel et skritt i gal retning, 

sier Høstbjør som understreker at han uttaler seg først og fremst som 

fjørfeprodusent. 

– Maktdemonstrasjon 

fra handelen 

oslo: – Det som har skjedd mellom Rema og Norsk Kylling 

vil bidra til å redusere fjørfebønder til leilendinger. 

Det er dommen daglig leder i Norsk 

Landbrukssamvirke, Ole J. 

Ingeborgrud, feller over det 

som nå har skjedd. Han 

mener Matkjedeutvalget, 

som nå er i innspurten på sitt 

arbeid, blir nødt til å se nærmere 

på denne saken som han kaller en 

maktdemonstrasjon fra Remas side. 

– Vi snakker her om en dramatisk forskyvning av maktforholdene 

i kjeden fra bås til bord. På ingen måte overraskende, men likevel 

bekymringsfullt. Nå blir det viktig at Nortura møter utfordringen med å 

bygge nytt fjørfeslakteri i midt Norge, sier Ingeborgrud. 

Han mener Norsk Kylling får en langt tøffere hverdag nå etter Remas 

inntreden på eiersiden. 

– All støy rundt driften av Norsk Kylling har opplagt irritert Reitan-familien. 

Jeg forventer opprydding på alle nivå når Rema nå har tatt tømmene. 

Både i forhold til ansattes arbeidsvilkår, men også konsesjonsfohold knyttet 

til kyllingproduksjon og miljøhensyn. 

illustrasjon: colourbox.com 


17

18 

elVerUm: Kyllingprodusenter 

fra Hedmark er rasende over 

Norturas beslutning om å 

satse i Østfold og Trøndelag 

og legge ned i Elverum. Dette 

taper både produsentene og 

kjøttsamvirket på, mener en 

Nortura-produsent bladet 

Kjøttbransjen har snakket 

med. 


Elverum-produsent Børre Rogstadkjærnet sier 

at en normalbesetning på 120 000 dyr vil tape 

drøyt 107 000 kroner i året, når Nortura nå satser 

på Fosen, framfor å bygge ut slakterianlegget 

i Elverum. 

Styremakt 

– Tallene fra administrasjonen viser jo helt klart 

at det vil vært økonomisk lønnsomt å samle og 

satse på kyllingslakteriet i Elverum. Hvis vi i tillegg 

legger inn utgifter til vann og kloakk, tjener 

Nortura 22,5 millioner kroner i året, det vil si 50 

øre per kylling på å videreføre slakteriet i Elverum, 

sier Rogstadkjærnet. Han føler seg overbevist 

om at sterke krefter i Nortura-styret fra 

Østfold har satt dagsorden for den beslutning 

som ble fattet i saken om hvor Norturas-satsing 

skulle konsentreres. 

– Intet alternativ 

På spørsmål om han vurderer å bryte med Nortura 

etter det som har skjedd, svarer han: 

– Vi har dessverre intet valg. Skal vi drive 

med kylling i mitt område, kommer vi ikke utenom 

leveranser til Nortura. Men jeg mener at 

noen må stå opp og fortelle omverdenen hva 

dette dreier seg om. Dette er en feil beslutning 

om man ikke legger normale økonomiske betraktninger 

til grunn. Det dreier seg om politikk. 

Og det bør Nortura ikke drive med, sier Børre 

Rogstadkjærnet 


FjørFe 

– Alle taper på Norturas 

nye kyllingstruktur 

lønnsomt i elverum:– Tallene fra administrasjonen viser jo helt klart at det vil vært økonomisk 

lønnsomt å samle og satse på kyllingslakteriet i Elverum, sier kyllingprodusent Børre Rogstadkjærnet. 

Forkastelig 

Han mener Nortura burde gått inn på en avtale 

med Norsk Kylling om leieslakting eller bytte av 

produsenter i tråd med de planer som i utgangspunktet 

forelå. Dette er produsenter som 

ikke kan kjøre til Elverum på grunn av nye 

transportforskrifter. 

– Som kyllingprodusenter i Nortura har vi 

ikke råd til å være med på å bygge et nytt kostbart 

anlegg på Fosen uten integreringseffekt. 

Det er helt forkastelig at vi ikke kom til enighet 

med Norsk Kylling i forhold til et samarbeid om 

slakting i Trøndelag, sier Børre Rogstadkjærnet. 

Han bygger på dette regnestykket når han hevder 

dette: 

– EBIT-differansen mellom Elverum og Rakkestad/Fosen 

er på vel 30 millioner kroner i favør 

av førstnevnte alternativ. I dette ligger rimeligere 

løsning for vann og kloakk, effekt av slakteri- 

avfallshåndtering på åtte millioner og bytte av 

fem produsenter. Et slikt bytte foretas allerede i 

spesielle tilfeller, peker han på. 

80 millioner 

Investeringsrammen for nytt kyllingslakteri i 

Norturas gamle fabrikklokaler på Fosen i Rissa 

kommune er 80 millioner kroner. Slakteriet skal 

stå klart innen 1. februar 2012. 

– Kyllingproduksjonen i Trøndelag står nå for 

over 30 prosent av den norske produksjonen. 

For Nortura er det et strategisk valg å etablere 

et nytt kyllingslakteri på Fosen. Samtidig tar vi 

høyde for at nye inntransportregler kommer, slik 

at trønderske kyllinger får en langt kortere vei 

inn til slakterier enn å måtte kjøres til Elverum, 

sier konsernsjef Geir Olav Opheim i Nortura i en 

pressemelding.

SLF avviser habilitetskritikk fra KLF 

oslo: – Landbruks- og Matdepartementet (LMD) kan omgjøre 

vedtak fattet av Omsetningsrådet dersom vedtaket er i strid med 

«lov, føresegner eller gjeldende jordbruksavtale». 

Dette er noe av ordlyden i svarbrevet fra Statens 

Landbruksforvaltning (SLF) etter at KLF før jul i 

brevs form ønsket svar på om LMD kan omgjøre 

vedtak som er fattet i Omsetningsrådet når det 

kommer til ny jordbruksavtale. I brevet fra KLF 

ble det stilt spørsmål med hvorvidt Omsetningsrådets 

autoritet og integritet blir svekket av at 

andre aktører legger føringer for rådets arbeid og 

håndtering av viktige saker. 

Nyt Norge 

Dermed avviser SLF den kritikk som KLF reiser. 

KLF skrev bl.a. i brevet at det er i strid med 

loven at avtalepartene i jordbruksavtalen gjør 

vedtak som forutsetter at det skal bevilges omsetningsmidler 

til tiltak. Bevilgninger til for eksempel 

Nyt Norge mener KLF ligger utenfor lovens 

formål. 

– SLF vil bemerke at ønsker som uttrykkes av 

avtalepartnerne i jordbruksavtalen ikke er juri- 

disk bindende for Omsetningsrådet. Rådet har 

gjennom lov, myndighet til å fatte vedtak om 

bruk av omsetningsmidlene og rådet styrer selv 

bruken av midlene så lenge de holder seg 

innenfor lovens rammer, skriver seksjonssjef 

Nina Strømnes Rodem i svarbrevet fra SLF. 

Habilitet 

Hva slag rutiner og prosesser SLF bruker for å 

sikre habilitet i systemet, var også tema i bevet 

fra KLF. 

– Både omsetningsloven og jordbruksavtalen 

er vedtatt av Stortinget og LMDs rolle er å gjennomføre 

Stortingets vedtak. Loven har gitt LMD 

myndighet til å omgjøre Omsetningsrådets vedtak 

når slike vedtak strider mot paragraf 11 

fjerde ledd. Stortinget har bestemt at LMD er 

avtalepart i jordbruksforhandlingene og departementet 

har kun den myndighet Stortinget har 

gitt dem, heter det i brevet fra SLF. SLF er se- 

foto: colourbox.com 

Størst utvalg på marinade 

til årets grillsesong! 

Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo 

tlf: 22 32 00 33 • fax: 22 32 00 34 

e-post: worp@online.no • web: www.worldpac.no 

Både omsetningsloven 

og jordbruksavtalen 

er vedtatt 

av Stortinget og 

LMDs rolle er 

å gjennomføre 

Stortingets vedtak. 

struktur 

kretariat for Omsetningsrådet og Strømnes Roden 

gjør i svarbrevet det klart at SLF har begrensede 

fullmakter og forholder seg til loven 

og Omsetningsrådets delegasjon i de tilfellene 

der det er aktuelt. 


19

ilustrasjonsfoto tenavugbett : colourbox.com 

20 

– Velkjente Thailand og nye vrier på enda mer 

velkjente Mexico – med økende innslag av Vietnam 

og India. Slik oppsummerer produktutvikler 

Nora Haugen i Ingredia årets smaksinspirasjoner. 

Kjøttkundene er mer åpne enn noen gang 

for å krydre eksotisk, mener hun. 

– Afrika og Latin-Amerika er også områder 

som har tradisjoner for mat med masse smak, 

og med krydder som nordmenn ikke er vant til å 

bruke. Men nå er de klare for å prøve, konstaterer 

Haugen. 

Rema i forkant 

Etter at Ingredia og Santa Maria ble søster- 

bedrifter, med finske Paulig som felles eiere, 


tema: marinader oG krydder 

Kundene åpner for flere smaker 

oslo: Forbrukerne er stadig mer åpne for spennende smaker. Ekspertene i Ingredia trekker 

frem Thailand og Mexico som de mest aktuelle landene å hente inspirasjon fra akkurat nå. 

Av GEORG MATHiSEN 

kan konsernet følge bedre med på utviklingen 

både blant forbrukerne og i industrien. Akkurat 

nå er REMA 1000 en av dagligvarekjedene som 

ligger i forkant av utviklingen. 

– Rema har kuppet veldig mye; senest med 

texmex-konseptet sitt. De kjører på en type konsepter 

som er en annen måte å tenke på, og som 

de lykkes med, sier daglig leder Leiv M. Helsingen. 

En viktig forskjell på texmex-smakene som 

Rema har satset på i forhold til dem som er 

kjent fra det norske markedet tidligere, er at de 

er mer autentisk meksikanske. Men det er flere 

enn akkurat Rema som tar konsekvensen av at 

meksikanske smaker er på vei opp igjen etter 

en periode med utflating: 

– Ferdig tacokjøtt kommer mer og mer, spesielt 

med tanke på convenience. Veldig mange i 

industrien bruker taco-smak, og tilsetter den til 

alle mulige produkter, sier Helsingen. 

Også når det skal smake asiatisk, er det stadig 

viktigere at smaken er autentisk, og ikke like 

«europeisert» som tidligere: 

– 150 000 nordmenn var i Thailand i fjor. Når 

de kommer hjem, er det mange som tenker at 

de vil lage den maten de fikk der, konstaterer 

Nora Haugen. 

Pølser og dollar 

Ikke alt trenger å være like eksotisk. Både internasjonalt 

og i Norge er pølser en varegruppe 

som kommer stadig sterkere. Haugen kobler 

det rett og slett til finanskrisen: 

– I USA har pølser hatt en renessanse. Det 

henger sammen med at forbrukerne søker tilbake 

til tradisjonelle produkter i en tid med økonomisk 

utrygghet, sier hun. 

Pølser er ikke lenger bare billig-mat å spise 

hjemme, men har også fått innpass på kvalitetsrestauranter, 

med nye smaker, grønnsaker 

og oppgradert tilbehør. 

– I Europa har pølser tradisjonelt vært veldig 

tysk- og ungarskinspirert. Men nå ser vi en god 

del varmere varianter med for eksempel mer 

kardemomme, forteller Leiv M. Helsingen. Han 

peker på Hønefosser fra Leiv Vidar som et eksempel 

på et slikt produkt som kombinerer 

spennende smak med posisjonering som et tradisjonsprodukt, 

og nevner også barbecue, røkt 

chili og røkt paprika som eksempler på smakstilsetninger 

som det er økende interesse for. 

mexico: Den meksikanske smaken dukker 

opp oftere og oftere. foto: ingredia / colourbox.com

kuttes ut: Nora Haugen og Leiv M. Helsingen i 

Ingredia ser at flere og flere ingredienser kuttes 

ut – også de som ikke står på EUs allergenliste. 

Bort med allergenene 

Samtidig som det kommer nye smaker, så forsvinner 

stadig flere gamle tilsetningsstoffer fra 

blandingsproduktene i kjøttbransjen. 

– MSG er et tema som kommer for fullt, sier 

Helsingen. Han ser selvmotsigelsen i at MSG 

skal ut samtidig som umami er en kjempetrend. 

– Kjedene vil ha mer og mer MSG-fritt, og 

mange vil ha flere allergenfrie produkter. Vi ser 

at det også kuttes ingredienser som ikke står på 

EUs allergenliste, sier Haugen, og nevner paprika 

og bukkehornkløver som eksempler. 

– Vi følger etter Sverige, der det er flere kunder 

som skal ha ut alt som ikke er urter, krydder, 

frukt eller grønnsaker. Gjærekstrakter, salt, dekstrose, 

maltodeksin, ramser hun opp. 

Dermed blir det en utfordring å beholde god 

smak uten at prisen øker kraftig. – Spørsmålet 

er om man ønsker å lage mat som når 90, 

99 eller 100 prosent av befolkningen. 

Det skal noe til å lage produkter for alle 

risikogruppene som finnes. 

Tar du ut for eksempel 

melk av kjøttproduktene, 

så fanger du 

veldig mange allergikere, 

men nå ser det ut 

til at alt skal ut, sier Leiv 

M. Helsingen. 

thai-inspirert: 150 000 nordmenn i året besøker 

Thailand – og tar med seg mat-inspirasjon hjem; 

for eksempel til smakfulle curry-retter. 

foto: ingredia / colourbox.com 


21

22 

Dette er årets «mote-smaker» 

oslo: Smak blir mer og mer en del av motebildet. – Det holder ikke lenger 

med salt og pepper, konstaterer Leiv M. Helsingen og Nora Haugen i Ingredia, 

som varter opp med listen over årets kryddersmaker. 



Det er det internasjonale fagbladet Perfumer & 

Flavorist somstår bak årets ti på topp-liste. Her 

er det viktige innspill også til den norske industrien, 

ifølge Ingredia. Trendene som oppstår, tas 

nemlig i bruk umiddelbart, og det er stadig forandring 

i vente i produktutviklingen. 

Her er listen: 

1. SvART HvITLøK 

Fermentert hvitløk, kjent fra asiatisk matlaging. 

Søtlig hvitløksmak med hint av melasse og balsamico. 

Svart hvitløk. foto: foodista 

2. RIK uMAMI 

Smaksforsterker som øker krydrede og fermenterte 

smaker og samtidig øker oppfatningen av salt. 

Modne tomater er en av mange 

kilder til umami-smak. foto: amtsga 

3. TRøFFELOLJE 

En moderne kulinarisk 

ingrediens som formidler 

trøffelsmak og -aroma. 

Trøffelsmak formidlet ved hjelp 

av olje. foto: sabato 

4. MODEN cAyENNEPEPPER 

Naturlig cayennepepper som har fått modne og 

blitt kraftigere i smaken. 

5. FISKESAuS 

Nuoc mam 

er allergenfritt, 

kan 

brukes i 

stedet for salt 

og øker umamismaken. 

6. cALAMONDIN 

Modnere, kraftigere 

cayennepepper. foto: andré karwath 

Fiskesaus er kjent fra 

Vietnam og Thailand. 

foto: john joh 

Calamondin er vanligst på Filippinene. foto: high limitzz 

Sitrusfrukt kjent som calamansi-lime eller miniappelsin, 

med sur frukt og søtt skall. 

7. DEMI GLAcE 

Den fyldige, franske sausen som er en blanding 

av kalvefond og espagnole-saus – mørk brun 

saus med storfekraft og tomatpuré. 

Demi glace – her på kotelett 

med sopp og potetpuré. foto: edward russell 

Den nordafrikanske harissa-sausen 

– her på kylling. foto: ingredia 

8. HARISSA 

Sterk, nordafrikansk chilisaus med piri piri 

eller annen sterk chilipepper, og olivenolje. 

9. AJI PANcA 

Mørkerød, mild chili fra Peru med en røykaktig, 

fruktig smak. 

Aji panca selges ofte 

tørket eller som pasta. 

foto: chinchay peru 

10. PANEER-OST 

Indisk ost som ystes på oppvarmet melk med 

sitronsaft eller annen syrlig smak. 

Paneer er indisk ferskost. foto: sonja pauen

– Vi er en salt-og-pepper-nasjon 

oslo: Forestillingen om at 

forbrukerne vil ha stadig mer 

fantasifulle produkter, er 

sterkt overdrevet. – Utfordringen 

nå er heller å finne anvendelse 

for de styknings- 

delene som er vanskeligst 

å selge, mener produktsjef 

Morten Kjærnes i World Pac. 


Fantasifulle trendprodukter med nye «motesmaker»? 

Glem det. Den norske forbrukeren er 

traust, på grensen til det kjedelige. Alle de 

nye tingene som trendekspertene snakker om, 

utgjør bare en mikroskopisk del av markedet. 

Det er slik Morten Kjærnes ser det. Pølsemakeren 

og produktsjefen har god oversikt over hva 

som skjer på produktutviklingsfronten, etter en 

årrekke som dommer i NM i kjøttprodukter. Nå 

maner han til forsiktighet i forhold til alle spådommene 

om norske forbrukeres trendy ønsker. 

Salt-og-pepper-nasjon 

– Industrien blir flinkere og flinkere, og det gjelder 

å være innovativ. Ellers blir du hengende 

etter. Men Ola Nordmann er ganske enkel i 

smaken, sier han. 

Personlig er han ikke spesielt glad for akkurat 

det, og han føler heller ikke at industrien 

alltid tar konsekvensen av at det er slik. 

– Vi ser at produkter som er bestselgere i 

hele Europa, ikke slipper inn i Norge fordi de 

ikke er spesielle nok. Men skal du ha vekst, må 

du jo lage det som folk liker. Det er det enkle 

som er godt, som selger. Vi er tross alt en saltog-pepper-nasjon, 

sier Morten Kjærnes. 

Wiener og grill 

Enkelte ting har klart å feste seg som en del av 

den norske folkesmaken. For eksempel tacos. 

Men de fleste trendproduktene kommer ikke til 

å klare det, spår han. 

– Det blir for eksempel aldri noe volum på 

sushi i Norge, er pølsemakerens uærbødige 

spådom. – Muligens om noen generasjoner, 

men ikke nå. 

– Vi er fremdeles den største pølse- og pizzaspisende 

nasjonen i Europa. Se bare på statistikken 

på pølser. Ostepølse har tatt av litt, men det 


ros: Morten Kjærnes roser kjøttindustrien for å ha blitt flinkere på produktutvikling, 

men mener det er for lett å la seg rive med på alskens nye trender som det aldri blir volum av. 

som stort sett selges, er jo wiener, grill og røkt 

kjøttpølse. Hvorfor kjøper for eksempel ikke nordmenn 

urøkt bratwurst eller rød wiener annet enn 

når de er i Tyskland og Danmark? Nei, når det 

kommer til stykket, er vi ganske sidrumpa. Og 

med under fem millioner mennesker har vi nesten 

ingenting å fordele nisjeproduktene på. 

Mørt på grillen 

Siden det er lite salg å hente på de mest innovative, 

nye kryddersmakene, anbefaler Morten 

Kjærnes norske kjøttbedrifter å konsentrere seg 

om hvordan de skal få utviklet gode, salgbare 

produkter av de stykningsdelene som det er vanskelig 

å få solgt i dag. Det blir egentlig et skritt i 

retning av tidligere tider, der næringsmiddelindustrien 

konsentrerte seg mer om å selge det 

som bøndene trengte å få solgt enn å utvikle de 

produktene som forbrukerne ønsket seg. 

– Det å kombinere dette med gode smaker 

på for eks marinade er i tiden og det er her vi 

må sette inn støtet, sier han. 

Trenger mørning 

– Jeg tror folk får problemer med å velge. Det 

er for mange produkter. Det viktige for kjøttbransjen 

blir å få mer ut av det som nå er lagervare; 

det som det er problemer med å bli kvitt, 

og det er her kreativiteten kommer inn. 

Morten Kjærnes ser for seg at mye kan utvi- 

kles slik at det kan legges på grillen, men med 

mulighet for salg gjennom hele året. 

– Veldig ofte er det stykningsdeler med mye 

smak i, som ikke selges i dag. Det er ikke den 

tørre, trøtte biffen. Men de trenger mørning. Det 

har vært masse mørningsmidler på markedet 

som ikke virker, men nå er det ikke noe hokuspokus 

å få til dette, ifølge produktsjefen. 

Håndverksmessig 

Selv arbeider Kjærnes og World Pac med flere 

produkter som ligger et sted mellom de ubehandlede 

kjøttstykkene og ferdigrettene. Kjøtt 

som ikke er ferdig til å varmes, men som sparer 

kjøkkensjefen eller forbrukeren for arbeid, samtidig 

som sluttresultatet ser selvgjort ut. Et annet 

satsingsområde: Blandingsprodukter der 

tradisjonelle kjøttråvarer er byttet ut med nye, 

men uten at smaken er særlig forskjellig. 

Detaljene vil han ikke fortelle om på trykk – 

det er snakk om produkter som er langt fra ferdigutviklede. 

Skal han ellers peke på en trend innenfor krydrede 

og marinerte produkter, så trekker han 

frem det håndverksmessige preget. 

– Markedet vil ha produkter som gjerne er 

industrielt fremstilt, men som ser håndverksmessige 

ut i disken – og ikke minst kvalitetsprodukter 

med fokus på sunnhet, sier Morten 

Kjærnes. 


23

24 

Fornøyde med Nordfjord Kjøtt 

sKi: I år kan Rema-kremmerne 

mer om kjøttet sitt 

enn noen gang. Kjeden 

som pekes ut som vinner 

av grillkrigen de to siste 

årene, er storfornøyd med 

innsatsen til Nordfjord 

Kjøtt. 


En gang var kjeden kjent 

bare for å være enkel og 

billig. Så startet Rema grill- 

krigen, før den sørget for å 

plassere nye kjøttprodukter inn 

i hele konsepter med italienske 

og meksikanske middager. 

Foran årets grillsesong satser 

REMA 1000 på at alle gode ting er 

tre, og de ansatte på gulvet skryter 

gjerne av Nordfjord Kjøtt som god og 

kreativ partner. Samtidig mener de 

at kundene setter pris på vekselvirkningen 

mellom nye, spennende 

produkter og lave priser. 

Tidlig testing 

– Det som er kjempebra i år, 

er at alle kjøpmenn og fersk- 

vareansvarlige har vært samlet 

for å teste alle produktene som 

kommer, og for å få gjennomgått 

av Craig Whitson selv hvordan produktene 

er tenkt og utviklet, sier Stian Landbakk. 

– Nå kan vi bestille varer og gi kundene råd 

ut fra det vi har testet og smakt, i stedet for å få 

produktene og tenke «hva er dette», sier han. 

Landbakk er kjøpmann på REMA 1000 Ski, og 

gleder seg til det tredje året med grillkrig. 

Savner rent kjøtt 

Siv Anne Hole er ferskvareansvarlig i butikken. 

Hun konstaterer at grillsatsingen og de italienske 

og meksikanske konseptene har sørget for 

kraftig oppsving i salget av ferdigmarinert kjøtt. 

– Det er blitt så mye at vi nesten har savnet 

produkter som ikke er marinert. Der håper jeg 

det blir bedre i år, sier hun. 

I Rema-kretser har Nordfjord Kjøtt en høy 

stjerne etter de siste par årenes konseptsatsing. 

– Nå er det egne merkevarer som har vært 



skuffet: Siv Anne Hole og Stian Landbakk på REMA 1000 Ski roser Nordfjord Kjøtt, 

og er mer skuffet over Gilde og konkurrentene etter to år med grillkrig. 

ledende på nyvinninger. Gilde har stort sett 

kommet med det samme, gamle, mener Stian 

Landbakk, som også roser pølsene fra Finsbråten. 

Han trekker også frem markedsføringen av 

grillmaten som en suksess for Rema. 

Skuffet over konkurrentene 

Rema-kjøpmannen i Akershus er skuffet over 

konkurransen på marinert kjøtt med tanke på 

grillsesongen. Særlig i fjor hadde han trodd de 

andre kjedene skulle dra til hardere. Men i år 

regner han med tøff satsing fra konkurrentene, 

og ser spesielt for seg hard kamp om markedsandelene 

fra Kiwi. 

I diskusjonen om forbrukerne er nysgjerrige 

eller sidrumpa, stiller Rema seg på den eksperimentelle 

siden. – Særlig det før ste året var alt 

vi kom med, veldig spennende. Folk tør å prøve 

mer enn før. Vi har nok begge deler, men mange 

av kundene vil gjerne prøve ut noe annet, sier 

Hole. 

Hun håper altså på litt bedre tilbud til dem 

som vil krydre selv. – I år er jo Haugen Gruppen 

inne i kryddersortimentet vårt igjen, understreker 

Landbakk i den forbindelse. 

God grillpåske 

Spørsmålet blir hvor tidlig grillkrigen blåses i 

gang i år – det vil kjedene helst si lite til offentligheten 

om. – Det blir artig å se når vi kjører i 

gang i forhold til konkurrentene. Men én ting er 

sikkert: I år er påsken så sen at det kommer til 

å bli en mye bedre grillpåske enn i fjor, sier 

Stian Landbakk.

Eksperter på røkte kjøttvarer 

neW YorK: Familien Nueske kom 

til Wisconsin i 1882, og brakte 

med seg europeiske ferdig- 

heter innen «Applewood smoking» 

samt dusinvis av oppskrifter 

på krydder og salting 

av kjøtt. 

i NEw YORK: ØYSTEiN DANiELSEN 

I 1933 bestemte faren til dagens eiere, R.C. 

Nueske, seg for å markedsføre sitt røkte bacon, 

pølser, kalkunprodukter og skinker siden det 

ikke fantes noen tilsvarende gode produkter på 

markedet. Tross depresjonen kjente han på seg 

at det skulle være mulig å selge disse produktene. 

«Folk trenger oppmuntring og noe nytt og 

spennende å prøve» sa han. Så han lastet opp 

lastebilen og kjørte ut på de lokale veiene for 

å finne kunder. Det varte ikke lenge før folk 

begynte å komme til ham i stedet. 


saftig: – Den kokte skinken hadde en super konsistens og var noe 

av det mest saftige jeg har smakt av skinke noen gang, sier Øystein 

Danielsen etter sitt messebesøk i New York. 

Perfekt røyking 

– I løpet av de årene han bygget opp sin virksomhet, 

lærte min bror og jeg hvordan du velger 

kjøtt med den rette kombinasjonen av fettinnhold 

og mørhet. Hemmeligheten ved å blande 

krydder og salt som er kritisk prosedyre for å 

skape topp kvalitet røkt kjøtt. Like viktig, lærte 

vår far oss hvordan vi skal få vår Applewood- 

brenner til å gi perfekt røyking og hvordan du 

beholder det slik over tid» forteller en stolt Bod 

Nueske som driver selskapet i dag. 

Ingen bindemidler 

– Selvfølgelig har vi gjort mange endringer i 

våre produksjonsprosesser de siste 80 årene. 

Vårt anlegg er moderne, godt utstyrt og er utstyrt 

med «state-of-the-art» emballeringsmaskiner. 

Vi importerer fortsatt våre krydder selv og 

blander dem for hånd. Vi insisterer fortsatt på å 

bruke det magreste kjøttet. Vi bruker ikke noen 

form for bindemidler, fyllstoffer eller andre ingredienser 

for å forlenge holdbarheten. Vi har 

ikke «skjult» fettet ved å emulgere det. Vi til- 

setter ikke noe vann i produktene derfor får vi 

naturlig saftig kjøtt, naturlig tekstur og smak 

slik som det er ment å være. Med den perfekte 

blandingen av tid og temperatur blir vårt kjøtt 

tålmodig røykt over glørne av søt Applewood. 

Det er tålmodighet som gir fremragende produkter 

og vi er veldig tålmodig, avslutter den 

stolte lederen. 

Ekte honning 

Jeg smakte både på selskapets bacon, som de 

på messen fikk Sofi Award pris for, og deres 

røkte skinke som var glasert med ekte honning. 

Begge produktene var fantastisk gode. Baconet 

hadde en fyldig kjøttsmak og en god røksmak 

samtidig som det var saftig uten å virke alt for 

fett. Den kokte skinken hadde en super konsistens 

og var noe av det mest saftige jeg har 

smakt av skinke noen gang. Og det uten å være 

sprøytet med noen form for lake. Kombinasjonen 

av den gode «applewood»-røyksmaken 

og ekte honning var helt supert. En fin fyldig 

honningsmak kombinert med den aromatiske 

røyksmaken ga en uovertruffen smaksopplevelse. 

Årets nyheter innen marinade! 

– Persille/Løvstikke 

– Wasabi 

– Solbær 

Årets nyheter innen krydder! 

– Pesto 

– Middelhav 

– Hvitløk/Rosmarin 

Vi har også tilsetningsstoffer og 

kunsttarmer! 

kontaktopplysninger: 

Postboks 363 • 1411 Kolbotn 

tlf.: 66 80 86 70 • fax: 66 80 86 66 

e-post: post@india-nor.no • web: www.india-dan.dk 


25

26 

butikk 

Årets lammebutikk 2010 

forbereder påskerushet 

gJerDrUm: Et halvt tonn hele lam ble i fjor skåret ned 

på bakrommet og omdannet til flott stykningsdeler ved 

COOP Mega Gjerdrum. Resultatet ble status som Årets Lammebutikk 2010. 

Nå rustes det til påskerushet på lam. 


– Kåringen i fjor var en fantasisk inspirasjon for 

alle her i butikken. Vi har i ettertid fått en mengde 

positive tilbakemeldinger fra gamle og nye 

kunder. Nå satser vi på å selge minst like mye 

lam i år, sier ferskvaresjef Maria Alejandra Maldonado 

Zuniga Ruud. 

Hun er opprinnelig fra Mexico og har lært alt 

om kjøtt og kjøtthåndtering i sitt fødeland. Og 

det er ikke rent lite. For i tillegg til at hun er ut- 


dannet pølsemaker, er hun også næringsmiddelteknolog. 

Solid bruttomargin 

Fantastisk å ha en slik ressurs i butikken. Hun 

har mye av æren for det omdømme vi har bygd 

opp når det gjelder kjøtt generelt og lammekjøtt 

spesielt. Hun inspirerer alle oss andre med sine 

kunnskaper, fastslår butikksjef Lars Bue Rive- 

stolte: Ferskvaresjef Maria Alejandra Maldonado Zuniga Ruud og butikksjef Lars Bue Rivenes er stolte over utmerkelsen fra OEK. 

nes. Og kunnskapene han snakker om bidro i 

fjor til en bruttomargin på lam på mellom 30 og 

40 prosent. 

50 millioner 

COOP Mega butikken i Gjerdrum er en relativt 

liten butikk i COOP-sammenheng. Omsetningen 

i fjor lå på 50 millioner kroner, men det har 

sammenheng med at butikken er nokså ny. Den

har bare eksistert i snaut to år. På spørsmål om 

hvorfor akkurat denne butikken stakk av med 

den gjeve prisen, svarer Bue Rivenes: 

Kommunikasjon 

– Kjøttprodukter av god kvalitet er en ting. Selvsagt 

det grunnleggende. Men vi jobber hele tiden 

med kommunikasjon overfor vår kunder og 

ikke minst eksponering av varene. Ved målrettet 

bruk av plakater i butikken forklarer vi kundene 

hvordan stykningsdelene av lam blir laget, hva 

de kan brukes til og måten de kan tilberedes på. 

Informasjon om tilbehør er også viktig og det er 

opplagt at høyt salg av kjøtt også drar med seg 

betydelig salg av grønnsaker og annet tilbehør. 

Sameksponering 

– Hva med eksponeringen ellers? 

– Vi jobber mye med sameksponering og 

planlegging av slik eksponering. På slike planleggingsmøter 

er folk fra samtlige avdelinger 

tilstede. På basis av denne planleggingen, syr 

jeg sammen aktivitetsplanen i nært samråd 

med tørrvaresjef og ferskvaresjef. 

Eksempel på sameksponering når det gjelder 

lammesjøtt kan være oster av ulike slag, sier 

butikksjefen. 

Tlf.: 91 13 05 10 Jack Nilsen 

Tlf.: 99 71 40 93 Reidar Alsvik 

Dokumentasjon viktig 

Det er Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) 

som kårer Årets Lammebutikk og det er syvende 

gang prisen blir delt ut. Kjøttfagansvarlig 

rådgiver i OEK, Bjørn Tore Teigen, sier det kreves 

mye dokumentasjon fra butikkene for å 

komme i betraktning. 

– Butikkene må dokumentere stort sett alt 

som foretas av aktiviteter i salgsøyemed. Det 

holder med andre ord ikke kun å selge. Det som 

skjer før salg, er også viktig. Det vil si markedsføring 

og koordinering av aktiviteter i butikk. Syv 

butikker var med i finalerunden denne gang og 

samtlige kjeder med ferskvareprofil var representert, 

sier Bjørn Tore Teigen. 

Travel påske 

– Hva gjør dere med tanke på påsketrafikken? 

– Vi må utnytte de råvarene vi har best mulig. 

På denne tiden av året handler det stort sett kun 

om frossen vare og da blir utfordringen desto 

større. På høsten er alt enklere all den stund vi 

kan benytte ferskt helslakt. Men vi skal forsyne 

alle med lammeprodukter også denne påsken, 

lover ferskvaresjef Maria Alejandra Maldonado 

Zuniga Ruud. 

butikk 

klare: Påskerushet på lam blir nå forberedt 

på COOP Mega, Gjerdrum. 

Europas store krydderhus med egen produksjon av 

marinader, supper og privat label til et hvert behov. 

Dry Glaze marinader i mange smaksvarianter. 

• Gir fin farge. 

• Lett å beregne og bearbeide. 

• Gir gode smaker og grillopplevelser. 

• Drypper ikke ned i grillen og lager os. 

• Smaken dine kunder og kunders kunder blir hekta på. 


27

28 

FaGliG 

kjøtt på menyen: 

muligheter og fallgruber 

Kjøtt og kjøttprodukter står i en særstilling blant 

alle næringsmidler når det gjelder debatt og engasjement 

i media og blant forbrukere. Det er 

matskandaler knyttet til kjøtt som har lengst 

levetid i folks hukommelse. Kjøttproduksjon er 

den delen av matproduksjonen som får mest 


Ingenting er så godt som en saftig kjøttbit, vil mange forbrukere si, for så i 

samme åndedrag å uttrykke engstelse for mattrygghet, miljø og helse knyttet til 

kjøtt. Ingen matvarer gir like mange og sammensatte assosiasjoner. Hva betyr 

det for kjøttindustrien at forbrukerne har så forskjellig oppfatning av kjøtt? 

Av ØYDiS UELAND, forbruksforsker, Nofima Mat 

oppmerksomhet i et miljø- og matsikkerhetsperspektiv. 

Kjøttets plass i kostholdet har og har 

hatt stor betydning, og den har variert fra sunt 

til usunt og tilbake igjen. Nå er nye kostholdsråd 

det siste i rekken av faktorer som påvirker forbrukernes 

forhold til kjøtt. 

Forbrukernes sammensatte bilde av kjøtt gjør 

det krevende å lage gode strategier for produktutvikling 

og markedsføring av kjøttprodukter. 

Et godt utgangspunkt er å se på hvilke viktige 

forhold som ligger til grunn for å forstå forbrukeres 

holdninger til kjøtt: 

særstilling: Kjøtt og kjøttprodukter står i en særstilling blant alle næringsmidler når det gjelder debatt og engasjement i media og blant forbrukere og 

tradisjonsbegrepet med sine positive assosiasjoner er viktigere for kjøtt enn for noe annet produkt, mener forbruksforsker Øydis Ueland ved Nofima Mat.

Tradisjon 

Kjøttets posisjon i kostholdet var fra gammelt av 

svært sterk. Kjøtt var et begrenset gode forbeholdt 

rike, til bruk ved spesielle anledninger og 

riktig mat for sterke menn. Dette kan ha bidratt 

til at tradisjonsbegrepet med sine positive assosiasjoner 

er viktigere for kjøtt enn for noe annet 

produkt. Samtidig er det en utfordring at 

kjøtt knyttes til tradisjon, fordi det gjør det vanskeligere 

å være nyskapende og komme med 

radikale innovasjoner. Tradisjon innebærer blant 

annet at produktet oppfattes som naturlig og 

lite bearbeidet, eller lite tuklet med, som mange 

forbrukere sier. 

Selv om det faktisk kan være høy grad av bearbeiding 

i produkter som oppfattes som tradisjonelle 

hvis produktet er kjent. I så fall blir bearbeidingen 

kjent og trygg fordi det har vært slik 

i alle år. Utfordringen for næringen er å beholde 

egenskaper i produktet som gjør at det oppfattes 

som naturlig eller tradisjonelt. Slike egenskaper 

kan være utseende, smak, navn, eller 

opprinnelse. 

Et eksempel på at man kan gjøre akseptable 

endringer i et tradisjonsprodukt, er når spekeskinke 

kan gjøres mindre salt gjennom bruk av 

ny teknologi uten at det går utover forbrukernes 

liking av skinken. I dette tilfellet er det også en 

motiverende faktor at produktet får en helsegevinst. 

Innovasjon 

I motsetning til tradisjonelle produkter har nye, 

innovative produkter elementer av usikkerhet og 

ukjenthet knyttet til seg. For kjøtt og kjøttprodukter 

skaper ukjenthet større skepsis hos forbrukerne 

enn det som er tilfelle for andre produkter. 

Kjøttprodukter angår mennesker mer enn andre 

næringsmiddelprodukter blant annet gjennom 

assosiasjoner til levende dyr. Dette gjør kjøtt spesielt 

utsatt for at ytre forhold kan påvirke forbrukernes 

holdninger på en negativ måte. 

Forskning har vist at dersom innovasjoner er 

basert på kjente produkter, som for eksempel 

ved å tilby nye stykningsdeler som kan brukes 

på tradisjonelle måter, så blir dette godt mottatt 

av forbrukerne. Teknologi som kan identifisere 

slike stykningsdeler medfører ikke at kjøttet blir 

endret på noe vis, noe som også er viktig for at 

forbrukerne kan akseptere de nye produktene. 

Et eksempel på innovasjon som forbrukere liker 

er at nye skjæremønstre har gjort M. Infraspinatus 

fra bogen tilgjengelig til bruk som biff med 

høy grad av mørhet. 

Hvis derimot prosessene som brukes for å lage 

nye produkter medfører at produktet blir tilført nye 

ingredienser, eksempelvis gjennom marinering 

ved injisering, oppfattes dette som uakseptabelt. 

Forbrukerne bruker ord som invaderende og manipulerende, 

og de gir uttrykk for utrygghet og at 

de føler seg lurt. Høstens mediesak om marinering 

av fisk der også marinering av kjøttprodukter ble 

Saltimport AS_90x55.pdf 26-05-2009 08:50:32 

FaGliG 

trukket inn, er viser tydelig hvor sårbart omdømme 

kan være. Når man spør forbrukere hva de synes 

om et nytt produkt eller en ny teknologi, er det mye 

som ikke aksepteres fordi forbrukeren ikke kan 

forholde seg til hva man spør om. Da er det tryggest 

for forbrukerne å svare at dette vil vi ikke ha. 

Tillit 

Tillit og åpenhet er viktige ord for kjøttbransjen. 

Forbrukeres tillit er spesielt utsatt for hendelser 

som rokker ved mattryggheten. Så lenge ingenting 

skjer er alt greit, for forbrukerne stoler på at noen, 

les myndighetene, har kontroll. Når en matskandale 

inntreffer får forbrukeren bekreftet eventuelle 

fordommer og reagerer negativt. For bransjen betyr 

dette at mattrygghet ikke oppleves av forbrukeren 

som en fordel, men som fravær av risiko. 

Åpenhet er det beste middelet for å bygge troverdighet 

og gjenskape tillit. Tillit kan også skapes 

gjennom samarbeid med institusjoner som har 

høy troverdighet hos forbrukerne slik som forbrukerorganisasjoner 

og en del statlige foretak. 

Kunnskap om hvordan kjøtt og kjøttproduksjon 

påvirker forbrukernes liv er i stadig endring, 

noe som er en stor utfordring for kommunikasjon 

og strategisk planlegging. Kjøttbransjen 

kan gjøre bruk av trender som viser at innovasjon 

og helse er viktige for forbrukerne, samtidig 

som nytenkning rundt produksjonsforhold 

kan bidra til å skape tillit og troverdighet til 

bransjen. 


29

30 

jushjørnet 

Tilsetningsstoffer 

– Mattilsynets godkjenningsmyndighet 

Av JOHAN wiBYE, advokatfullmektig i kompetanseområdet industri, media og teknologii Advokatfirmaet Haavind AS 

i løpet av 2011 vil 

det norske regel- 

verket for bruk av 

tilsetningsstoffer 

i mat erstattes 

med regler som er 

fastlagt sentralt i 

EU. innføringen av 

et sentralisert regelverk 

vil ha konsekvenser 

både for Mattilsynet og for matvareprodusenter, 

heriblant aktører i kjøttbransjen. 

Med litt kjennskap til den nye ordningen bør 

overgangen likevel ikke by på større praktiske 

vansker. 

Mer brukervennlig 

Slik situasjonen har vært frem til i dag har bruken 

av tilsetningsstoffer i Norge blitt regulert av 

Mattilsynet. I tillegg til lokal oppfølging er det 

blitt gitt ut egne lister over tillatte tilsetningsstoffer, 

i form av et vedlegg til Tilsetningsstofforskriften. 

Denne såkalte «positivlisten» var et 

resultat av et nordisk samarbeidsprosjekt som 

hadde til hensikt å gjøre Tilsetningsstofforskriften 

mer brukervennlig enn EUs direktiver, og gi 

norske produsenter tilgang til et enkelt oppslagsverk. 

Positivlisten ble altså gitt i et helt annet 

format enn EUs lister, men det faktiske innholdet 

har alltid vært tilnærmet likt. 

Den nye godkjenningsordningen 

Allerede ved avskaffelsen av positivlisten kan 

man ane en problematisk side ved det nye regelverket. 

Dersom norske aktører i kjøttbransjen 

blir nødt til å forholde seg direkte til EUs 

regelverk for å finne ut hva som er tillatt, kan 

situasjonen fort bli uoversiktlig. Det er derfor 

viktig å ha klart for seg hvordan det nye regelverket 

vil bli gjennomført i praksis, og hvor man 

kan finne frem til den nødvendige informasjonen 

om tilsetningsstoffer. 

Det felleseuropeiske regelverket er basert på 

den såkalte «firpakken». Navnet «firpakke» skyldes 

at det er brukt fire forskjellige regelsett, 

også kalt forordninger. De tre første forordningene 

gir konkrete regler for bruk av hhv. tilsetningsstoffer, 

næringsmiddelenzymer og aroma- 


er. Samlet sett utgjør disse forordningene 

fellesskapslistene, dvs. listene over hvilke tilsetningsstoffer 

som er tillatt, og under hvilke forutsetninger 

de kan brukes. Den fjerde og siste 

forordningen oppretter en felles godkjenningsprosess 

for samtlige stoffer. 

Ni måneders frist 

Godkjenning av et tilsetningsstoff eller endringer 

i listen over tillatte stoffer starter som tidligere 

med en henvendelse fra en næringsdrivende, 

eller fra et av medlemslandene. KLF som 

bransjeforening kan også sende inn en søknad 

om godkjenning på vegne av en eller flere medlemmer. 

Søknaden må sendes direkte til EUkommisjonen, 

som plikter å gi skriftlig bekreftelse 

på mottaket innen 14 dager. Kommisjonen 

vil så normalt innhente en uttalelse fra EFSA 

(European Food Safety Authority). Godkjenningsprosessen 

avsluttes ved at Kommisjonen 

endrer fellesskapslistene. Endringen av felleskapslistene 

er bindende for alle medlemslandene 

i EU, og for Norge. 

Fristen for å gi godkjenning er ni måneder, 

men fra dette utgangspunktet gjelder det flere 

unntak. Hvis det kun dreier seg om å fjerne et 

stoff fra fellesskapslistene, eller endre betingelsene 

for bruk av stoffet, vil man ikke alltid innhente 

EFSAs uttalelse. Prosessen vil da kunne 

ta kortere tid. Videre kan Kommisjonen avslutte 

prosessen tidligere der vilkårene for å endre 

fellesskapslistene uansett ikke er oppfylt. En 

slik tidlig avslutning blir å regne som et avslag. 

En privat bedrift har da krav på skriftlig begrunnelse. 

Kommisjonen kan også be søkeren om 

tilleggsinformasjon om sikkerhetstiltak. Fristen 

søkeren får til å inngi slik informasjon kan gi en 

tilsvarende forlengelse av fristen på 9 måneder. 

Ingen midlertidig godkjenning 

Endringen i godkjenningsprosessen vil trolig 

ikke ha noen umiddelbar betydning for innholdet 

i fellesskapslistene for tilsetningsstoffer. De 

norske listene har uansett samsvart med EUs. 

Men, endringen vil ha mye å si for Mattilsynets 

rolle i fremtiden. Det er bare Kommisjonen som 

kan oppdatere fellesskapslistene, dvs. tilføre 

nye stoffer, fjerne stoffer eller endre betingelser 

for bruk. 

Dette har to konsekvenser. For det første er 

det nå fellesskapslistene som gir den endelige 

oversikten over tilsetningsstoffer. Den nåværende 

anbefalingen på Mattilsynets hjemme- 

sider om å bare forholde seg til den norske listen 

må derfor endres. For det andre kan ikke 

nasjonale myndigheter lenger godkjenne stoffer. 

Det betyr at den muligheten Mattilsynet tidligere 

hadde til å gi en midlertidig nasjonal godkjenning 

av et tilsetningsstoff vil falle bort. Selv 

om slik midlertidig godkjenning kun gjaldt i to 

år tillot den produsenter å få varene sine ut på 

markedet raskt. Denne muligheten foreligger 

ikke lenger, og man er pent nødt til å vente i ni 

måneder. Endringen er i tråd med den generelle 

innskjerpingen i regelverket for tilsetningsstoffer 

over de siste årene. 

Kontaktledd 

De nasjonale godkjenningene Mattilsynet allerede 

har gitt, og som fremdeles løper, vil fortsette 

å løpe ut den opprinnelige fristen. Men, 

siden det nå ikke lenger er adgang til å gi nasjo

LiSTEFØRiNG: 

• Mattilsynet vil ikke lenger tilby egne lister over godkjente 

tilsetningsstoffer. 

• Tillatte tilsetningsstoffer, næringsmiddelenzymer og 

aromaer fremgår nå av tre EU-forordninger, som 

sammen utgjør fellesskapslistene. 

• Mattilsynet kan fremdeles kontaktes ved tvil om forståelsen 

av reglene. 

SØKNAD OM ENDRiNG Av FELLESKAPSLiSTENE: 

• Søknad om endring i felleskapslistene rettes direkte 

til EU-kommisjonen. 

• Det er ikke lenger mulig å søke om midlertidig godkjenning 

fra Mattilsynet. 

• Godkjenningsprosessen vil normalt ta ni måneder. 

nal godkjenning vil Mattilsynets tillatelse ikke kunne fornyes. 

Dersom man ønsker å fortsette å bruke et slikt tilsetningsstoff må 

det søkes om ny godkjenning, på lik linje med andre nye stoffer. 

Selv om Mattilsynet ikke lenger har myndighet til å godkjenne 

stoffer vil det fortsette sin kontrollvirksomhet. Videre har Mattilsynet 

en viktig jobb å gjøre i forhold til å gjøre EU-regelverket tilgjengelig 

for den norske bransjen. De vil fremdeles være kontaktledd, 

og vil også trolig oversette og tilgjengeliggjøre fellesskaps- 

listene. For norske aktører er det enklere å jobbe opp mot 

nasjonale myndigheter enn å konkurrere om Kommisjonens oppmerksomhet. 

Fordeler og ulemper 

Akkurat som det tidligere har vært en fordel i å ha felles nordiske 

regler for tilsetningsstoffer, er det visse fordeler forbundet med å 

ha felles europeiske regler. Med det nye regelverket vil alle måtte 

forholde seg til de samme fellesskapslistene. Dette vil i praksis 

garantere et identisk regelsett i alle medlemslandene, og fjerne 

enhver tvil om rettslig uoverensstemmelse. 

Den store ulempen med det nye regelverket synes å være en 

mangel på fleksibilitet. Norske produsenter innen kjøttbransjen vil 

ikke lenger kunne få midlertidige tillatelser for tilsetningsstoffer. 

Dermed tvinges man til å vente i minimum ni måneder før man får 

tatt i bruk nye substanser. Konkurransemessig trenger likevel ikke 

dette å bli avgjørende. Den samme begrensningen gjelder tross alt 

også for alle andre aktører i Norge, og ellers i Europa. 

Ta kontakt 

Har du spørsmål eller kommentarer til artikkelen 

så ta kontakt med advokat Geir Steinberg eller 

advokat Nina Melandsø hos Haavind. De kan også 

kontaktes hvis det er andre spørsmål eller behov 

for juridisk bistand i konkrete saker. 

jushjørnet 

Gårdskylling 

Gårdskylling 

På noen gårder har man bedre tid ... 

Gårdskylling På noen gårder fra har Vestfold man bedre Fugl lever tid ... omtrent ti dager lenger 

enn Gårdskylling På noen andre gårder kyllinger. fra har Vestfold man Det betyr bedre Fugl lever at tid de ... omtrent får god tid ti dager til å bruse lenger 

med enn Gårdskylling På noen andre �ærene, gårder kyllinger. fra og har Vestfold spise man Det seg betyr bedre Fugl store lever at tid og de ... omtrent fyldige. får god Dette tid ti dager til å gir bruse lenger et mer 

smakfullt med enn Gårdskylling andre �ærene, og kyllinger. saftig fra og Vestfold spise resultat Det seg betyr Fugl store for lever at dine og de omtrent fyldige. gjester. får god Dette tid ti dager til å gir bruse lenger et mer 

smakfullt med enn andre �ærene, og kyllinger. saftig og spise resultat Det seg betyr store for at dine og de fyldige. gjester. får god Dette tid til å gir bruse et mer 

smakfullt med �ærene, og saftig og spise resultat seg store for dine og fyldige. gjester. Dette gir et mer 

smakfullt og saftig resultat for dine gjester. 

Vestfold Fugl AS • Borgeskogen 42, 3160 Stokke 

Tlf: + 47 33 Vestfold 30 58 00 Fugl • AS Fax: • + Borgeskogen 47 33 30 58 42, 01 3160 • www.vestfoldfugl.no 

Stokke 


Stokke 



Stokke 

Tlf: + 47 33 30 58 00 • Fax: + 47 33 30 58 01 • www.vestfoldfugl.no 

31

32 

PROGRAM 

Fredag: Landsmøte. ERFA-samling med aktuelle foredragsholdere. Program 

Onsdag: kommer Avreise fra senere. Oslo. Ledsagere Ankomst Paris. kan nyte Busstur strender til Cabourg. eller shopping i byen 

Cabourg. UnderveisGourmetmiddag. stopper vi hos en calvadosprodusent med omvisning 

30 påmeldt til og Landsmøte prøvesmaking. og Middag. 

PROGRAM 

erfa-møte 

Hittil 

Lørdag: 

er det 30 påmeldte 

Tur 

fra 

med 

21 bedrifter 

tema landgangen 

til KLFs Landsmøte 

i Normandie og Gange-Rolvs fotspor i 

Torsdag: Tidlig avreise til kjøttindustri og kjøttprodusenter. 

og ERFA-samling 4.–8. 

Normandie. 

En 

mai 

buss 

i byen 

med 

Cabourg 

Lunsj. Fri 

tema: Industri, 

i Normandie. 

på egen hånd. Middag på et typisk fransk 

Onsdag: 

brasserie. 

Avreise fra Oslo. Ankomst Paris. og enBusstur buss med til Cabourg. tema: Håndverk. 

Torsdag 5. mai arrangeres det bedriftsbesøk, Turen Underveis også slutter stopper mulighet til å ute ved vi besøke hosbedriften kysten en med calvadosprodusent SOCOPA. en spesiell opplevelse, med omvisning inkludert 

og alle deltakerne får mulighet til å lære mer Fredag 6. mai arrangeres ERFA-samling 

om fransk kjøttproduksjon. Opplegget middag ogfor prøvesmaking. påog Le Landsmøtet. Mont Middag. Blant Saint temaene Michel. som belyses 

bedriftsbesøkene er delt inn i en håndverksgruppe 

og en industrigruppe. Håndverksgruppen 

PÅMELDING 

vil blant annet få anledning til å 

besøke IRQUA (Institut Régionale de la Qualité 

Agroalimentaire en Normandie) og Armand 

Terroir i Vire. For industrigruppen er det lagt 

opp til besøk i bedriften Charal. Denne 

bedriften er en betydelig aktør i forbindelse 

med produksjon av kjøttvarer basert på lokalt 

storfekjøtt (også kalv) og legger store ressurser 

i offensiv markedsføring. Industrigruppen får 

Fredag: Torsdag: Landsmøte. Tidlig avreise WTO ERFA-samling – betydning til kjøttindustri for norsk kjøtt- med og og fjørfe- aktuelle kjøttprodusenter. foredragsholdere. Program 

kommer En buss med sektor – senere. tema: hvor står Ledsagere Industri, vi, hvor går vi kan og hva enkan nyte buss vi strender med Huskeliste tema: ellerHåndverk. shopping i byen 

Landsmøte Cabourg. Turen slutter for forvente 

Gourmetmiddag. 

ute KLF av endringer i rammebetingelsene? 

ved kysten i 2011 

Saker som ønskes behandlet på med Landsmøtet en spesiell • Har du opplevelse, sjekket om du inkludert har 

: 

middag påsendes Le til Mont randi@kjottbransjen.no Saint Michel. innen underskrevet avtalene om 

Grunnpris i dobbeltrom fly/hotell 1. april. 4 netter pr person kr 9 750,- bransjens retningslinjer? 

Grunnpris Lørdag: i dobbeltrom Tur med fly/hotell tema landgangen 3 netter pri Normandie person kr 8og 250,- Gange-Rolvs fotspor i 

Fredag: Normandie. Landsmøte. Mer informasjon ERFA-samling om Landsmøtet 

Lunsj. Fri på egen med og ERFAhånd. 

aktuelle Middag foredragsholdere. • Meld deg på gratis nyhetsbrev 

på et typisk fransk Program 

samling finner du på www.kjottbransjen.no. fra KLF (sjekk nettsidene 

kommer brasserie. senere. Ledsagere kan nyte strender eller shopping i byen 

www.kjottbransjen.no) 

Grunnpris i dobbeltrom 

Cabourg. 

fly/hotell 

Gourmetmiddag. 

4 netter pr person kr 11 500,- 

Grunnpris i dobbeltrom fly/hotell 3 netter pr person kr 9 500,- 

Lørdag: Tur med tema landgangen i Normandie og Gange-Rolvs fotspor i 

Tillegg PÅMELDING 

invasjonen enkeltromD-dagen Normandie. 

pr natt pr person startet Lunsj. 

kr 

Fri 

750,på 

6. egen juni hånd. 1944. Middag på et typisk fransk 

brasserie. 

Prisene : 

Grunnpris 

Supersalg 

inkluderer overnatting og frokost, buss til og fra flyplassen og 

bussen på de i dobbeltrom faglige turene fly/hotell underveis, 4 samt netter norsktalende pr person kr 9 750,- 

Grunnpris i dobbeltrom fly/hotell 3 netter pr person kr 8 250,- 

PÅMELDING på 

guider. 

Tillegg: 

Onsdag: 

skinkeposer 

Slottsbesøk med calvadosservering. Middag inkludert drikke kr 700,- 

Torsdag: Grunnpris Underveis i dobbeltrom stopper Fagdag, fly/hotell vi lunsj 

: hosogenmiddag, 4 calvadosprodusent netterinkludert pr person drikke kr 11med kr 500,- 1 400,- omvisning 

Fredag: Grunnpris og prøvesmaking. i dobbeltrom 

Konferansepakke: Middag. fly/hotell 34 Lunsj netter 

og pr 

middag person 

inkl kr 9 

drikke, 500,- 750,samt 

kaffe, 

Grunnpris i dobbeltrom 

forfriskninger 

fly/hotell 

underveis 

3 netter 

kr 

pr 

1 

person 

900,-. Kun 

kr 8 

middag 

250,kr 

900,-. 

KLF har ryddet på lageret og 

Tillegg enkeltrom pr natt pr person kr 750,selger 

skinkeposene til redusert pris. 

Sesongen for spekeskinke nærmer seg. 

Lørdagens 

Prisene Grunnpris En bussutflukt inkluderer i dobbeltrom med 

overnatting 

tema: er ikke 

fly/hotell Industri, en del av 

og frokost, 4og det 

netter en obligatoriske 

buss 

buss 

til prog person med programmet. 

fra flyplassen 

tema: kr 11 500,- Håndverk. Her kan du velge om 

så la kundene få med en skinkepose på 

du vil delta i det oppsatte programmet, eller bare delta på middagen.Totalpris og 

kjøpet. 

lunsj, 

Grunnpris bussen Turen på de slutter i dobbeltrom faglige ute turene ved fly/hotell underveis, kysten3 med samt netter norsktalende enprspesiell person kr guider. opplevelse, 9 500,- inkludert 

middag, 100 skinkeposer busstur for 500,-. og inngang (Porto/frakt museer: Kr 1 950,-. Bare middag (inkludert drikke) kr 700,- 

Aktuelle datoer for KLF framover: 

TiD ARRANGEMENT STED 

1. april Frist innsending av saker til Landsmøtet, sendes randi@kjottbrasjen.no 

4.–8. mai Landsmøte/ERFA-samling Normandie, Frankrike 

7.–8. september Kvalitetsnettverk Losby Gods, Finstadjordet 

GRAM 

En buss med tema: Industri, og en buss med tema: Håndverk. 

Turen slutter ute ved kysten med en spesiell opplevelse, inkludert 

middag -nytt på Le Mont Saint Michel. 

vil holdes i byen Cabourg i Normandie, Fra 

Normandie har en betydelig kjøtt- og melkeproduksjon ved s 

fruktproduksjon. Normandie er kjent for blant annet camemb 

sider og fantastisk kjøtt fra både store, lam og svin. Det var og 

g: Avreise fra Oslo. Ankomst Paris. Busstur til Cabourg. 

g: Tidlig avreise til kjøttindustri og kjøttprodusenter. 

middag på Le Mont Saint Michel. 

kommer i tillegg.) Alle priser er eks mva. 

på ERFA-samlingen er fransk kjøttindustri, 

betydningen av ny Landbruks- og matmelding, 

Tillegg Skinkeposene 

Tillegg: enkeltrom er pakket enkeltvis pr natti pose. 

Bindende 

pr person kr 750,- 

Skinkeposene er påmelding i ren bomull, med spile til av Randi nylontråd, Spidsberg randi@kjottbransjen.no. 

Onsdag: som sikrer at posen holdes Slottsbesøk ute fra spekeskinken/fenalåret, 

påmeldingsfrist: 1. april 

med calvadosservering. Middag inkludert drikke kr 700,- 

Prisene samt knytebånd 

Torsdag: kommer 

inkluderer og kan 

senere. 

overnatting vaskes på 60 ºC. 

Fagdag, Ledsagere lunsj og og frokost, middag, kan 

buss 

nyte inkludert til 

strender 

og fra flyplassen drikke eller krshopping og 1 400,- i byen 

bestilling 

Fullstendig bussen Fredag: på de faglige program Konferansepakke: turene og underveis, priser samt Lunsj samt norsktalende sakspapirer, og middag inkl guider. se drikke, www.kjottbransjen.no 

samt kaffe, 

Mail, Cabourg. ring eller faks Gourmetmiddag. 

din bestilling til: 

Kjøtt- og fjørfebransjens forfriskninger Servicekontor • Fred underveis Olsens gate kr 5 • 10152 900,-. Oslo Kun middag kr 900,-. 

tlf: 23 24 44 70 • faks: 23 24 44 80 • e-post: judith.granli@kjottbransjen.no 

Tillegg: PRAKTISKE OPPLYSNINGER 

Onsdag: Lørdagens utflukt Slottsbesøk er ikke en del med av calvadosservering. det obligatoriske programmet. Middag inkludert Her kan drikke du velge kr 700,- om 

Torsdag: Normandie. Lunsj. Fagdag, Fri lunsj påog egen middag, hånd. inkludert Middagdrikke på etkr typisk 1 400,- fransk 

: Landsmøte. ERFA-samling med aktuelle foredragsholdere. Program 

: Tur med tema landgangen i Normandie og Gange-Rolvs fotspor i

ansjereGister opplysninG oG FaGbistand / leverandører 

«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER 

FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» 

Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, 

Tlf.: 22 32 00 33, Fax: 22 32 00 34, 

E-mail: worp@online.no 

Tlf. 23 37 19 70 

Fax: 23 37 19 71 

www.CFS.com 

Ett nytt sätt 

att arbeta! 

Lakeblandare 

Saltinjektorer, 

Tumlare 

Autom.Vakuumtransportsystem 

Tärna, 

strimla, 

portionera, 

skiva med TREIF! 

AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping 

Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 

info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com 

Vi dekker ditt bemanningsbehov! 



Tlf 45 Vi dekker 000 900 ditt – bemanningsbehov! 

email: info@db-partner.no 

Tlf 45 000 Tlf 45 900 000 900 – email: email: info@db-partner.no info@db-partner.no 

Tlf 45 000 www.db-partner.no 

900 www.db-partner.no – email: info@db-partner.no 

Tlf 45 000 900 www.db-partner.no – email: info@db-partner.no 

www.db-partner.no 

www.db-partner.no 

www.tine.no 

tlf: 03080 

RIKTIG TARM ER VIKTIG! 

Vi har alle typer naturtarmer. 

• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, 

soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. 

• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft 

tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. 

• Kroktarm 38/40. 

Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, 

og vi hjelper dere gjerne med valg 

av riktig tarm tilpasset deres produksjon. 

Ett nytt sätt 

att arbeta! 

Lakeblandare 

Saltinjektorer, 

Tumlare 

Autom.Vakuumtransportsystem 

NORILIA AS 

Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad 

Tlf: 69 36 34 93 

Faks: 73 56 49 08 

www.norilia.no 

Fryselager/logistikksenter 

sentralt på Vestlandet 

Jovegen 67, 5514 Haugesund 

e-post: post@permanor.no / tlf: 52 71 48 41 

www.permanor.no 

Tärna, 

strimla, 

portionera, 

skiva med TREIF! 

AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping 

Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 

info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com 

Bemanningsspesialisten 

Velkommen til www.adecco.no 

For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf 977 51 947 

Cryovac leverer 

totale systemløsninger 

vakuumpakkelinjer, krympeposer 

og film med og uten trykk, BDF, 

skumskåler / LID-film/absorbenter 

Sealed Air Norge AS, as 

Cryovac Food Solutions Solutions & Cryovac Cryovac Packaging 

Stolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 Rudshøgda OSLO 

tel. 22 6233 07 0200, 11 50, fax 6233 22 07 0250 11 51 

www.sealedair-emea.com 

CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke 

for Cryovac Inc., ett datterselskap av 

Sealed Air Corporation 

WWW.CSB-SYSTEM.C 

WWW.CSB-SYSTEM.COM 

Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige 

Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144 

Kjenner du dine konkurrenters 

suksess oppskrift? 

Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele 

verden har med suksess satset på CSB System 

Xworks as, PO.Box 308, 1387 ASKER 

Tlf: 926 60 390 

lars@xworks.no, www.csb-system.com 

Er din bedrift opptatt 

av trygg mat? 

Kontakt oss for mer 

info om kvalitetsledelse 

og digital sporbarhet! 


WWW.CSB-SYSTEM. 

COM 

WWW.CSB-SYSTEM.C 

«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER 

FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» 

Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, 

Tlf.: 22 32 00 33, Fax: 22 32 00 34, 

E-mail: worp@online.no 

33

34 

opplysninG oG FaGbistand / leverandører bransjereGister 

Krydder og tilsettinger 

for store smaksopplevelser 

OFK annonse.qxp:OFK annonse 14-01-08 17:30 Side 1 

tlf: 64 83 16 00 • web: www.culinarhoff.no 

Mobil. +47 95207531 – Fax. +47 69970444 

E-mail: britt@k-o-m.no 

Spesialtilpassede maskinløsninger 

Spesialtilpassede Tlf.: 74 Spesialtilpassede 07 14 15 • Fax: 74 07 maskinløsninger 

97 17 maskinløsninger 

• www.hjmnorge.com 

Tlf.: 74 Tlf.: 07 14 74 15 07 14 • Fax: 15 • 74 Fax: 07 97 74 17 07 97 • www.hjmnorge.com 

17 • www.hjmnorge.com 

hjm.indd 1 11-04-07 08:31:52 

.indd hjm.indd 1 1 11-04-07 11-04-07 08:31:52 08:31:52 

Din totalleverandør av: 

Natur- og kunsttarmer 

• Natur- og kunsttarmer 

• Krydder, krydderblandinger 

og smaksstoffer 

• Stivelse 

• Proteiner 

• �Hjelpe- 

og tilsetningsstoffer 

• Emballasje (nett, poser, film, pads, aluminium) 

Risløkkveien 2, Boks 424 Økern, 0513 Oslo 

Telefon: 22 88 46 00 Telefaks: 22 88 46 46 

E-mail: office@abcorneliussen.no 

www.abcorneliussen.no 

� 


ANIMALIA 

Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! 

Rådgivning og opplæring tilpasset 

ditt behov, enten du jobber 

med egg, kjøtt eller fjørfe. 

Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10 

Epost: animalia@animalia.no 

www.animalia.no 

Besøk oss på 

matprat.no/bransje 

Brukernavn: bransje 

Passord: kj0tt (ø = null) 

Lørenveien 40 

Postboks 395 Økern, 0513 Oslo 

Telefon: 23 18 30 00 

Telefaks: 73 56 48 01 

E-mail: post@matprat.no 

VI KAN MATSIKKERHET! 

Norges største matlaboratorium tilbyr 

akkrediterte analyser innen mikrobiologi, 

kjemi og sensorikk. 

I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, 

kurs og kompetansestøtte. 

Eurofi ns Norsk Matanalyse T| 23 05 05 00 

Nils Hansens vei 4 F| 23 05 05 01 

Postboks 6166 Etterstad 

0602 OSLO 

info@eurofi ns.no 

www.eurofi ns.no 

Annonse_Brenntag 22.02.11 09.37 Side 1 

RAPS Scandinavia AS 

Flavour for Your success 

Vi tilbyr: 

• Krydder, krydderblandinger og aromaer 

• Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler 

• Budenheimfosfater og fosfatblandinger 

• Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc. 

• Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro) 

• Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg 

• Leiepakking og blanding 

• Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og 

funksjonelleblandinger 

Industriservice for 

næringsmiddelindustrien 

med intelligente blandinger 

og funksjonalitet! 

Tlf 32 23 83 00 

Fax 32 23 83 01 

E-post: info@raps.no 

Internett: www.raps.no 

Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.ingredia.no 

Brenntag Nordic AS 

Boks 144, 1740 Borgenhaugen 

Tlf. 69102500 - Faks: 69102501 

norge.order@brenntag-nordic.com

ansjereGister slakteribedriFter 

tlf.: 75 00 72 25 

mobil: 974 71 331 

Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysund 

e-post: post@helgelandslakt.com 

web: www.helgelandslakt.no 

SLAKTERI AS 

E18 – SENTER – 4790 LILLESAND 

Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180 

e-mail: jenseide@slaktereide.no 

Eidsmo Slakteri AS 

adresse: 7228 Kvål 

tlf: 72 87 70 30 

e-post: post@eidsmo.no 

web: www.eidsmo.no 

Fatland Skjeggerød gruppen 

Fatland Oslo AS Fatland Ølen AS Fatland Jæren AS 

23 17 63 50 

Prof. Birkelandsv. 30A 

1081 Oslo 

FATLAND 

53 77 55 00 

P.b. 241 

5588 Ølen 

Fatland Sandefjord AS 

33 48 52 00 

Fokserød 

3233 Sandefjord 

Eidsmo Kjøtt AS 

adresse: 7228 Kvål 

mobil: 913 94 241 

fax: 72 87 70 40 

e-post: arnt@eidsmo.no 

Slakteri og kjøttindustri bedrifter 

51 68 21 00 

Hommersåkv. 250 

4311 Hommersåk 

FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT 

Tlf. 70 26 91 00 – 6218 Hellesylt 

Fax. 70 26 91 11 

Fatland Hud og Skinn AS Fatland Gjestal Ull AS 

55 32 48 00 

Nedre Blekeveien 14 

5003 Bergen 

Oppdal Spekemat AS 

adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal 

tlf: 72 40 01 40 

fax: 72 42 20 60 

e-post: post@oppdalspekemat.no 

adresse: 7228 Kvål • mobil: 970 60 970 • e-post: post@slakthuset.no • web: www.slakthuset.no 

Vardeveien 50 • 2072 Dal • tlf.: 63 97 70 10 • faks 63 97 63 07 • mobil: 924 26 000 

e-post: furuseth@furuseth.no • web: www.furuseth.no 

Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12 

Karmøy: 52 84 30 15 

Lofoten: 76 08 00 72 

Hommersåk: 51 66 93 93 

P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes 

PRIMA JÆREN KJØTT PRIMA FEVANG PRIMA JÆREN SLAKT 

www.prima.as • Telefon 51 79 86 00 


Slak 

35

36 

kjøttbedriFter bransjereGister 

Kjøl- og frysehotell 

Drammen 

Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860 

Faks: 32 87 23 35 

E-post: kunde@coolingpartner.no 

www.coolingpartner.no 

Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad 

Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612 

e-mail: john.haugen@c2i.net 

Pipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynes 

e-post: post@varangervilt.no web: www.varangervilt.no 

reinkjøtt • hvalkjøtt 

Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda 

Tlf: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50 

E-post: post@tind.com 

• Salg til grossister 

• Råvarer til kjøttindustrien 

• Salg fra eget tollager 


Røroskjøtt as 

De beste råvarene. 

De beste produktene. 

Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva 

Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27 

E-post: post@aasheimkjott.no 

www.aasheimkjott.no 

Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01 

www.gabbas.no 

Tlf. 61 19 40 50 

www.totenkjott.no 

STORKJØKKENKUNDER! 

Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være 

den rette «Meny Partner» for Dem! 

KRONE 

Kjøttprodukter AS 

Prof. Birkelandsv. 28A, 

1081 OSLO 

Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: 

Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 

E-mail: kontor@gilberg.no 

Skoleveien 4 

2380 Brumunddal 

Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta 

tlf.: 77 61 80 15. fAx: 77 61 80 16 

e-poSt: post@aronmat.no 

weB: www.aronmat.no 

Brutippen 23 

2550 Os i Østerdalen 

e-mail: 

post@roroskjott.no 

GABBAS.indd 1 15-01-07 15:26:04 

tlf: 62 49 74 17 

Importør av kjøtt og vilt 

Ultimat AS Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo. 

TLF: 22 07 86 96 – FAX: 22 07 86 97 – E-POST: post@ultimatas.no 

Axel Andersen A /S 

KJØTTENGROS 

N. Ekervei 49, 3045 Drammen 

Telefon: 32 80 76 80 

Telefax: 32 80 76 90 

adresse: Haukeveien 7, 

Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal 

tlf: 33 06 04 30 • web: www.gaardsand.no 

Trollsåsveien 21 - 3243 Kodal 

tlf.: 23 28 75 00 

fax: 23 28 75 01 

STORKJØKKENKUNDER! 

Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være 

den rette «Meny Partner» for Dem! 

Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: 

Storhusholdningsgrossisten 

Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 

E-mail: kontor@gilberg.no 

Totalleverandør av matvarer 

og tilbehør til storhusholdning. 

Skoleveien 4 

Vi har også egen storkjøpbutikk! 

2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten 

tlf.: 62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: kontor@gilberg.no 

adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal 

Leiv Vidar AS 

Birkebeinerveien 2 

3517 Hønefoss 

tlf.: 32 11 20 00 

fax: 32 11 20 01 

e-post: post@leiv-vidar.no 

web: www.leiv-vidar.no 

Ekebergveien 145 Tlf: 22 28 58 58

ansjereGister kjøttbedriFter 

T.T Eikestøls Eftf. 

4640 SØGNE 

Tlf.: 38 05 07 00 

Fax.: 38 05 07 00 

Jon Ertnes Ans 

1511 MOSS 

Tlf.: 69 27 65 50 

Fax: 69 27 65 52 

Grøsfjeld 

Slakterforretning ANS 

4370 EGERSUND 

Tlf.: 51 49 12 02 

Fax: 51 49 27 00 

Fax: 22 65 96 84 

Sønsebergveien, 3295 Helgeroa 

TLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51 

R Skretting AS 

4360 VARHAUG 

Tlf.: 51 43 02 16 

Fax: 51 43 13 92 

Andreas Fausa Eftf. 

6039 LANGEVÅG 

Tlf.: 70 19 23 15 

Fax: 70 19 28 11 

P & J Stubberud AS 

1813 ASKIM 

Tlf.: 69 88 16 11 

Fax: 69 88 39 61 

www. bjerkemat.no 

nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Si 

Jærkylling 

Næringsvegen 23, 4365 Nærbø 

Tlf. 51 79 85 80 

Vestfold Fugl 

Borgeskogen 42, 3160 Stokke 

Tlf. 33 30 58 00 

Den Stolte Hane 

Storgata 14, 2815 Gjøvik 

Tlf. 61 18 91 40 

Cardinal Foods Ski 

Eggpakkeri 

Glynitveien 9, 1400 Ski 

Tlf. 64 85 63 00 

Cardinal Foods ASA, Brynsveien 5, 0667 Oslo 

www.cardinalfoods.no 

KonTiki Foods 

1. 

TRYKK: 3 farger - o�set og silketrykk 

OPPLEV SMAKEN AV BRUKSOMRÅDE: VERDEN Spesialproduksjon 

Emballasje, display materiell i spesialfarger 

IMPORTØR AV FRYSTE OG 

KJØLTE KJØTTVARER SORT (i overprint på PMS 200) 

PMS 200 

Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | Tlf: PMS 33 871 14 16 (gull) 70 

www.kontikifoods.no | www.naturkott.com 

vIL Du HA 

DIN ANNONSE 

I BRANSJE- 

REGISTERET? 

A2media AS 

v/Anita Madshus 

mobil: 901 106 88. 

e-post: anita@a2media.no 

web: a2media.no 

Tlf.: 70 07 40 30 Fax: 70 07 40 31 

2.A. 

TRYKK: 4 farger CMYK - o�set og �exo 

BRUKSOMRÅDE: Annonsering, 

display materiell i CMYK farger 

C35 - M100 - Y100 - K0 Anders Postboks 190 

C15 - M100 - Y100 - K0 Vassbotnv. 62 

C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) 

6101 Volda 

2.B. 

TRYKK: 4 farger CMYK - o�set og �exo 

BRUKSOMRÅDE: Annonsering, 

display materiell i CMYK farger 

C15 - M100 - Y100 - K0 Pindslevn. 1B 

C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) 

PB. 1063 

3204 SANDEFJORD 

Tlf.: 33 47 17 00 

Fax: 33 47 17 01 

3. 

E-mail: post@perskjokken.no 

TRYKK: Sort/hvitt - o�set 

BRUKSOMRÅDE: Annonsering Pålegg - enfargetrykk – Spekemat 

Trykksaker i èn farge 

4. 

TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - o�set 

BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon 

Emballasje, display materiell i spesialfarger 

STORKJØKKEN- 

tlf. 77 60 20 00 

LEVERANDØR 

C40 - M100 - Y100 - K0 e-poSt: poSt@mydland.no 

C15 - M100 - Y100 - K0 Hulderveien 14, 9016 tromSø 

Toppemyr PMS 7 

871 (gull) 

www.mydland.no 

5136 Mjølkeråen 

Tlf 55 53 81 81 

Fax 55 53 81 96 

kjøtt og viltprodukter 

5. 

TRYKK: 2 farger - o�set, silketrykk og 

folie (skjæring) 

BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon 

Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger 

PMS 200 (rød) STORKJØKKEN- 

PMS 871 (gull) LEVERANDØR 

Toppemyr 7 

5136 Mjølkeråen 

Tlf 55 53 81 81 

Fax 55 53 81 96 

Kjøttvarer med ekte 

håndverkskvalitet 

SMEDSTUEN GÅRD AS 

INDUSTRIVEGEN 82 

2072 DAL 

TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04 

POST@SMEDSTUEN.NO WWW.SMEDSTUEN.NO 


37

Toma mat_1_04 17-11-06 07:47 Side 1 

kjøttbedriFter bransjereGister 

tikkene annonse tlf.: 22 07 86 90. 30-11-06 fax: 22 07 86 99. 13:13 fax: www.kjottnett.com Side 1 

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS A. STRØM-LARSEN AS 

Solheimsgt. 25 

Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 Vogtsgt. 53 

SOLHEIM A. STRØM-LARSEN AS 

SOLHEIM 5037 KJØTT Solheimsvik KJØTT AS 

AS 

OSCAR 

OSCAR 5500 HAALAND Haugesund SLAKTER 

HAALAND 

HAALAND BRØDRENE Torggt.4 BRØDRENE 

HOLE6003 HOLE KJØTT Ålesund KJØTT AS 

AS 

A. STRØM-LARSEN 0477 A. Oslo STRØM-LARSEN AS 

AS 

Solheimsgt. SOLHEIM Solheimsgt. KJØTT 25 AS OSCAR Haraldsgt. HAALAND 136 BRØDRENE DISKERUD AS HOLE Keiser Wilhelmsgt. KJØTT AS30 

A. Vogtsgt. STRØM-LARSEN 53 AS 

Solheimsgt. Tlf. 55 25 29 29 25 

48 Haraldsgt. 

Haraldsgt. Tlf. 136 52 Haraldsgt. 72 136 68 136 

00 136DISKERUD 

1850 DISKERUD Mysen AS 

AS 

Keiser Tlf. Wilhelmsgt. 

Keiser 70 12 Wilhelmsgt. 66 95 30 

30 

Vogtsgt. Tlf. Vogtsgt. 22 53 09 31 53 

80 

5037 Solheimsvik Solheimsgt. 5037 Fax 55 Solheimsvik 29 90 25 16 

Haraldsgt. 5500 Fax 52 Haugesund 5500 72 136 48 Haugesund 28 Tlf: DISKERUD Torggt.4 69891706AS 

Fax Keiser 6003 70 12 Ålesund Wilhelmsgt. 87 65 30 Fax Vogtsgt. 0477 22 22 Oslo 08 53 77 

EIM KJØTT 5037 5037 Tlf. AS Solheimsvik 

5500 Haugesund 

post@solheimkjott.no 

55 Solheimsvik 29 29 48OSCAR 

HAALAND 5500 Haugesund 

Torggt.4 

5500 Tlf. finn.haaland@gmail.com 

52 Haugesund Tlf: BRØDRENE Torggt.4 

6003 Ålesund 

72 52 68 72 00 68 00 Fax: Torggt.4 1850 69890600 Mysen HOLE KJØTT AS SOLHEIM 6003 Ålesund 

0477 Oslo 

6003 Tlf. 70 Ålesund 12 KJØTT 66 A. 95STRØM-LARSEN 

AS 0477 str.laras@online.no 

0477 Tlf. OSCAR AS Oslo 

Tlf. 55 22 Oslo 09 HAALAND 31 80 BRØDRENE 

oddb-hol@online.no 

sgt. 25 

Tlf. 29 29 

55 48 

29 29 48 

Tlf. 52 

Tlf. Fax www.solheimkjott.no 

55 29 29 90 48 16Haraldsgt. 

136 

Tlf. 72 68 

52 00 

72 Tlf. Fax www.slakter-haaland.no 

52 Fax: DISKERUD 68 00 

1850 Mysen 

72 68 48 52 00 28 72 48 AS 1850 Mysen 

Tlf. 70 

28 mettebj2@online.no 

1850 Tlf: 69891706 Mysen Keiser Wilhelmsgt. Solheimsgt. 30 

Tlf. 12 66 

70 95 

12 Tlf. Fax 70 12 

25 66 66 87 

Vogtsgt. 95 

Tlf. 22 

95 65 

53 

Tlf. 09 31 

www.strom-larsen.no 

Tlf. Fax Haraldsgt. 22 80 

09 31 22 09 22 31 136 80 

Fax 55 08 80 77 DISKERUD 

Solheimsvik 

Fax 29 90 

55 16 

29 90 16 

Fax 52 

Fax post@solheimkjott.no 

55 29 90 165500 

Haugesund 

Fax 72 48 

52 28 

Fax finn.haaland@gmail.com 

52 slakterhaaland@live.no 

Torggt.4 

72 48 28 

Tlf: 69891706 

Tlf: 69891706 

Fax 70 

72 48 28 Tlf: Fax: 69891706 69890600 6003 Ålesund 5037 Fax 12 87 

Fax oddb-hol@online.no 

Solheimsvik 70 65 

12 87 70 12 87 

0477 65 

Fax 22 

65 

Oslo 

Fax 22 08 

Fax str.laras@online.no 

5500 22 77 

22 Haugesund 22 08 77 


22 08 77 Torggt.4 

29 29 48 


finn.haaland@gmail.com 


www.solheimkjott.no 

TH. A. ABRAHAMSEN Tlf. 52 72 AS 68 00 


Fax: 69890600 


www.slakter-haaland.no 

1850 Mysen 

Fax: 69890600 


Fax: mettebj2@online.no 

69890600 Tlf. 70 12 66 95Tlf. 


55 


str.laras@online.no 

29 29 48 


Tlf. 22 09 31 80 

str.laras@online.no 


JENS str.laras@online.no 


Tlf. 52 EIDE 72 68 00 1850 Mysen 

29 90 16 




Kongegt. 18 Fax 52 72 48 28 


mettebj2@online.no 

Fax 55 29 90 16 


Tlf: 69891706 




Fax 22 22 08 77 


Fax 70 12 87 65 

KJØTTFORRETNING www.strom-larsen.no 

Fax 52 72 48 28 AS Tlf: 6989170 

solheimkjott.no TH. A. TH. 3256 A. Larvik ABRAHAMSEN finn.haaland@gmail.com AS 

Fax: 69890600 oddb-hol@online.no post@solheimkjott.no str.laras@online.no E-18 JENS finn.haaland@gmail.com 

Senter EIDE 

Fax: 698906 

olheimkjott.no TH. ABRAHAMSEN 

A. ABRAHAMSEN AS 

TH. Kongegt. Tlf. A. 33 ABRAHAMSEN 18 1811 

45www.slakter-haaland.no 

AS 

JENS 


AS 

www.strom-larsen.no JENS EIDE 

4790 JENS KJØTTFORRETNING www.slakter-haaland.no 

EIDE 

Kongegt. mettebj2@online.no 

Lillesand EIDE ASmettebj2@on 

Kongegt. 18 

18 

KJØTTFORRETNING 

KJØTTFORRETNING AS 

AS 

3256 Larvik Kongegt. 3256 Fax 33 Larvik 18 1816 

95 

Tlf. KJØTTFORRETNING E-18 37 27 Senter 02 28 AS 

. ABRAHAMSEN 3256 3256 Tlf. thaabrah@online.no 

33 AS Larvik 

E-18 Senter 

Larvik 18 11 45 

TH. A. ABRAHAMSEN JENS EIDE AS E-18 Senter 

Tlf. 33 Fax E-18 4790 37 27 Senter Lillesand 01 80 

gt. 18 

Tlf. 18 11 

33 45 

18 11 45 

4790 Lillesand 

Tlf. Fax 33 18 11 16 45 95 

Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING jei-a@online.no 

4790 4790 Tlf. 37 AS Lillesand 

Fax 33 Lillesand 27 02 28 

Larvik 

Fax 18 16 

Fax thaabrah@online.no 

THORESEN 33 95 

18 16 95 

Tlf. 37 

3256 Larvik 

33 18 16 95 

E-18 Senter 

Tlf. 27 02 

37 28 

27 02 28 

thaabrah@online.no 

Tlf. Fax 37 27 02 01 28 80 

18 11 45 


Fax 37 B U T I K K E N E D. 


SLAKTERFORRETNING AS 

Tlf. 33 18 11 454790 

Lillesand 

Fax 27 01 

Fax jei-a@online.no ROSENBERG 37 80 

27 01 80 

jei-a@online.no 37 27 01 80AS 

18 16 95 

1900 

THORESEN Svein Jarlsgt. 14 

Fax 33 18 16 95Tlf. 

37 27 02 28 

jei-a@online.no 

jei-a@online.no 

Fetsund 

THORESEN 

ah@online.no THORESEN 

THORESEN SLAKTERFORRETNING 7713 Steinkjer AS 

B U T I Kthaabrah@online.no K E NFax E37 

27 01 80 Tlf. D. 63 ROSENBERG 88 11 08 



SLAKTERFORRETNING Svein 

Tlf: 74161788 AS 

B U B T 

Jarlsgt. 14 AS HÅLAND KJØTT HÅLAND B U I 

U T K 

KJØTT T I K 

I K E 

K K N 

K E E 

HÅLAND E N E 

D. ROSENBERG 

KJØTT jei-a@online.no E Fax D. GAUPSET D. D. 1900 

63 ROSENBERG 88 

ROSENBERG Fetsund 

12 02 AS 

AS 

AS 

Svein Jarlsgt. AS 

ESEN Svein Fax: Jarlsgt. 14 

74165077 14 

1900 Fetsund 

dros@online.no 

1900 Fetsund 

Svein 7713 Jarlsgt. Steinkjer 

THORESEN 

1900 Industriveien 1900 Fetsund Fetsund11 

b 

7713 Steinkjer 14angus 

butikkene Avd. annonse Kleppe 30-11-06 Avd. 13:13 Bryne Side 1 Avd. Sandnes 

1900 Tlf. 63 Fetsund 88 11 08 

TERFORRETNING 7713 thoresen@angus.no 

Steinkjer 

Tlf. 63 

T. SNØRTELAND B U T IGUNNAR K KRUUD E NAS EHÅLAND 

KJØTT AS Tlf. 63 88 11 08 B U 

7713 Tlf: 74161788 


Steinkjer AS 

Presteveien 6 

Storgata 40 

Kirkegata 1 D. ROSENBERG AS Tlf. 88 11 

63 08 

6517 Kristiansund 88 11 08 N 

Tlf: 74161788 Tlf: Tlf. Fax 63 88 11 12 08 02 

arlsgt. 14 

Tlf: www.thoresen.angus.no 

74161788 

Fax 63 

Kirkevn. 16 

Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 

Fax 63 88 12 02 

Tlf: Fax: 74161788 74165077 

Svein Jarlsgt. 141900 

Fetsund 

Fax 88 12 

63 02 

Tlf: 71 58 88 06 12 50 02 

Fax: 74165077 Fax: 74165077 

COPYRIGHT 

4352 Kleppe 

(C) 2008 - ALL 

4340 

RIGHTS 

Bryne 

RESERVED l 

4307 

UTVIKLET 

Sandnes 

AV CATENO ASFax 

dros@online.no 63 88 12 02 

Steinkjer 

Fax: 74165077 


4280 Skudneshavn 0654 Oslo 

4352 Kleppe 


Fax: thoresen@angus.no 

74165077 

Tlf: T. SNØRTELAND 

51 78 69 50 Tlf: GUNNAR 51 48 16 RUUD 33 AS 7713 Tlf: HÅLAND Steinkjer 51 67 30 KJØTT Tlf. 5063 

88 AS11 

08 


Fax: dros@online.no 71 58 06 51 

thoresen@angus.no thoresen@angus.no 


161788 

thoresen@angus.no T. SNØRTELAND 

ANNI’S PØLSEMAKERI T. Tlf: SNØRTELAND 

GUNNAR 

52828132 Tlf. GUNNAR RUUD 

22 19 59 RUUD AS 

80 AS 

HÅLAND 

Tlf: HÅLAND 51786950KJØTT 

AS 

thoresen@angus.no 

www.thoresen.angus.no T. Kirkevn. SNØRTELAND 16 post@haland-kjott.no GUNNAR Norderhovsgt. / www.haland-kjott.no 

RUUD 7 AS Tlf: HÅLAND KJØTT 

74161788 KJØTT AS 

HÅLAND Presteveien KJØTT 6Fax 

63 AS 

88 AS12 

02 angus@gaupset.no 

www.thoresen.angus.no 


2630 RINGEBU 

Kirkevn. Fax: 52829467 16 

Fax Norderhovsgt. 22 67 99 11 7 Fax: Presteveien 517869516 

165077 


Kirkevn. 

Kirkevn. 16 

16 Norderhovsgt. 

Norderhovsgt. 7 

7 Presteveien 

www.thoresen.angus.no Kirkevn. 4280 Skudneshavn 16 

Norderhovsgt. 0654 Oslo 7 

Fax: Presteveien 6 

Presteveien 4352 74165077 6 

4280 Skudneshavn 

Kleppe 

Tlf. 61 28 03 54 

T. Snørteland 

post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 6 


4280 Skudneshavn 0654 Oslo 

4352 Kleppe 

en@angus.no ANNI’S PØLSEMAKERI T. SNØRTELAND SOLHEIM KJØTT 4280 

4280 Tlf: 52828132 AS Skudneshavn 0654 Oslo 

Skudneshavn GUNNAR RUUD OSCAR AS 0654 

0654 Tlf. HAALAND Oslo 4352 Kleppe 

22 Oslo 19 HÅLAND 59 80 KJØTT BRØDRENE thoresen@angus.no AS 4352 Kleppe 

ANNI’S 4352 Tlf: 51786950 

T. SNØRTELAND A. STRØM-LARS GUNNAR R 

Fax 61 28 11 48 

tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no 

Kleppe HOLE KJØTT AS 

horesen.angus.no ANNI’S PØLSEMAKERI 

PØLSEMAKERI 

Tlf: 52828132 Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 59 80 Tlf: 51786950 

ANNI’S 2630 RINGEBU 

Solheimsgt. 25 

PØLSEMAKERI Kirkevn. 16 

Tlf: 52828132 Tlf. 22 

Tlf: Fax: 52828132 52829467 Norderhovsgt. Haraldsgt. 7 

Tlf. 19 59 

22 80 

Tlf. Fax 22 136 19 

19 67 Presteveien 

59 80 Tlf: 51786950 

59 99 80 11 6DISKERUD 


Tlf: 51786950 

Tlf: Fax: 51786950 51786951 AS Keiser Wilhelmsgt. Kirkevn. 3016 

Vogtsgt. Norderhovsgt 53 

2630 RINGEBU 

PØLSEMAKERI 

2630 RINGEBU 

Fax: 52829467 Fax: 52829467 Fax 22 67 99 11 Fax: 51786951 

2630 Tlf. 61 RINGEBU 28 03 544280 

5037 Skudneshavn Solheimsvik Fax: 52829467 Fax 22 

Fax: T. Snørteland 52829467 0654 Oslo 5500 Fax 67 99 

Haugesund 22 11 

67 

Fax post@gunnarruud.no 

22 67 4352 

99 

99 Kleppe 

11 Fax: 51786951 

11 

Torggt.4 Fax: 51786951 

Fax: h-kjotte@frisurf.no 

4280 Skudneshavn 0477 Oslo 0654 Oslo 

Tlf. 61 51786951 

6003 Ålesund 

S PØLSEMAKERI 2630 Tlf. 28 03 

61 54 

Ringebu 28 03 54 

T. Snørteland T. Snørteland 

post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 

38 Tlf. Fax 61 28 03 11 54 48Tlf: 

52828132 Tlf. 55 29 29 48 T. Snørteland post@gunnarruud.no 

T. tsnorteland@start.no 

Snørteland Tlf. 22 19 59 80 Tlf. 52 post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 

post@gunnarruud.no 

www.gunnarruud.no 

72 68 00 Tlf: 517869501850 

ANNI’S Mysen h-kjotte@frisurf.no 

h-kjotte@frisurf.no PØLSEMAKERI Tlf. 70 12 66 Tlf: 9552828132 

Tlf. 22 Tlf. 09 22 31 19 80 59 

Fax 61 

RINGEBU Tlf: Fax 28 11 

61 48 

28 03 11 54 48 

tsnorteland@start.no tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no 

Fax 55 29 90 16 

Fax 61 28 11 48 

Fax: 52829467 

tsnorteland@start.no 

tsnorteland@start.nowww.gunnarruud.no 


Fax 22 67 99 Fax 11 52 www.gunnarruud.no 

www.gunnarruud.no 

72 48 Fax: 28 51786951 Tlf: 2630 69891706 RINGEBU Fax 70 12 87 Fax: 6552829467 

Fax 22 Fax 22 22 08 67 77 99 

28 03 54 Fax: 61 28 11 48T. 

Snørteland post@solheimkjott.no post@gunnarruud.no finn.haaland@gmail.com h-kjotte@frisurf.no Fax: Tlf. 69890600 61 28 03 54 oddb-hol@online.no T. Snørteland str.laras@online.no post@gunnar 

28 11 48 


www.solheimkjott.no www.gunnarruud.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no 

Fax 61 28 11 48 

tsnorteland@start.nowww.strom-larsen.n 

www.gunnarr 


FINSBRÅTEN AS 

Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL 

www.finsbraten.no 

tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80 

Brødr. Michelsen 

Industriveien 48, 

1337 Sandvika 

Telefon 67 52 10 80 

E-mail: 

mat@brodrmichelsen.no 


angus angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

angus butikkene 

butikkene annonse 

annonse 30-11-06 

30-11-06 13:13 

13:13 Side 

Side 1 

1 


TH. A. ABRAHAMSEN AS 

Kongegt. 18 

Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no 



Ropnesveien Ropnesveien 

Ropnesveien 78, 78, 

78, 9100 9100 

9100 Kvaløysletta Kvaløysletta 

Kvaløysletta - - Tlf. Tlf. 

Tlf. 77 77 

77 66 66 

66 56 56 

56 00 00 

00 - - www.solbergpettersen.no 

www.solbergpettersen.no 

www.solbergpettersen.no 

tlf.: 76 96 96 20 

e-post: firmapost@kuraas.no 

web: www.kuraas.no 

KJØTT, PØLSER & PÅLEGG 

TOMA MAT AS 

Postboks 2064, 5504 Haugesund 

Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10 

E-mail: post@tomamat.no 

www.tomamat.no 

Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp 

Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11 

E-post: post@roarstang.no 

Påleggspesialisten 

Mjåvannsveien 36 

4628 Kristiansand 

e-post: tom.drangsholt@sorlandskjott.no 

ordretlf.: 38 18 30 44 

JENS EIDE 

KJØTTFORRETN

ansjereGister kjøttbedriFter 

Nord-Norges Nord-Norges største leverandør største leverandør på på 

rd-Norges største leverandør på 

fryste fryste produkter produkter av Norsk Sau av Norsk Sau 

ryste produkter av Norsk Sau 

SPIS Grilstad AS 

Norges største, SPIS Grilstad private kjøttbedrift AS 

Norges største, private kjøttbedrift 

Felles sentralbord: 73 82 39 00 

Felles sentralbord: 73 82 39 00 

Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn. 

tlf.: 77 18 93 50. web: www.dyroymat.no 

Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: premier@premieras.no 

Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: premier@premieras.no 

remièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: premier@premieras.no 

telefon: 33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10 

www.jaeder.no 

Hegdalringen 12 • Postboks 2088 • 3255 Larvik 

• Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren! 

• Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner 

til Storhusholdningsmarkedet! 

• Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse, 

kyllingprodukter og karbonader 

Taga Foods Norge AS 

Taga Foods Norge AS 

Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim 

Pb.6178 Tlf: 73 94 Sluppen, 94 00, Fax: 7435 73 Trondheim 94 94 01 

Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01 

www.taga.no 

www.taga.no 

Ingebrigtsen Kjøtt as 

Tønsnes, 9022 Krokelvdalen – telefon 776 00630 – fax 776 33282 

post@ingebrigtsen-kjott.no 

Nedskjæring og kjøttforedling 

Håndverkskvalitet med tradisjon 

og opprinnelse 

Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy 

tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no 

tlf: 62 55 00 40 

e-post: firmapost@norskprotein.no 

web: www.norskprotein.no 

Lervikveien 26 – 1626 Manstad 

Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670 

E-post: wiener@oivind-karlsen.no 


39

40 

kryssord 

Kjøttbedriften 

Fugl 

Jorden 

Ugift 

Gressmark 

Rundt 

Kvise 

Brød 

Artikkel 

Gave 

Rekke 

Hygieneredskapen 


Trepinne 

Redskap 

Matrett 

Morene 

Fjell 

Sakene 

Flis 

Drikk 

Herskeren 

Grunnstoff 

Ureddhet 

Svært 

svakt 

Ødeleggelse 

Annenrangs 

Kjøttprodukter 

Oppmerksomhet 

Hårete 

Gliser 

Introdusert 

Sjømat 

Det 

hele 

Båt i 

Østfold 

Ledd 

Svart 

Innførsel 

Monarki 

Lillehammer 

Fottøy 

Gudinne 

I øyeblikket 

Land 

Mål 

I 

sentrum 

Grønnsak 

Sykdom 

Nedbør 

Drikkepenger 

Dekke 

Plante 

Offerstedet 

Bokstavene i de grå feltene danner løsningsordet. Løsningsordet i nr. 2 var «Serrano». 

Send dette inn til pas@kjottbransjen.no og bli med på trekningen av en premie. 

Fryser 

Gjøn Flire 

Glane 

Løpshest 

Æ 

Først Alene 

Målt 

Duk 

Utløp 

Tresort 

Man Rovdyr 

Fra 

Dyr 

Drette 

Omv. 

dyr 

Veier 

Sandslette 

Inneværende 

måned 

Forferdelig 

Sjarm 

Strimmel 

Ras 

Krøtter 

Stater 

Dyr 

Voks! 

Drikk 

Føle 

Hast 

Slitsomt 

Mål 

Virkelighetssans 

Bort Spis! 

Språk 

Dør 

Tall 

Hevdet

KLF Open (tidligere Kykelikygolfen) er en uhøytidelig 

golf-turnering som er åpen for alle i egg-, fjørfe- og 

kjøttbransjen. Etter turneringen blir det middag med 

premieutdeling. 

Minimumskrav for å delta er grønt kort og en eller 

annen form for tilknytning til én av de tre bransjene. 

Vi spiller «stableford» med full justering for handicap. 

Startkontingent er satt til kr. 200 pr. spiller. 

Det inkluderer greenfee og middag. Dette takket 

være velvillige sponsorer. Betaling ved frammøte. 

Påmelding og eventuelle spørsmål rettes til 

Per Magnus Breen eller Per A. Sleipnes. 

tlf: 959 94 194 (per magnus) – 922 47 917 (per a). 

Norsk Kylling 

Postboks 144 

7291 Støren 

Tlf. 72 43 05 00 

Økern Torgvei 3 

0580 Oslo 

Tlf. 23 17 34 00 

KLF Open i golf 

Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund 

inviterer til golfturnering på Nøtterøy 

Golfklubb onsdag 15.6. Shotgunstart kl. 12.00 

e-post: fagtjenesten@pmbreen.no 

eller pas@kjottbransjen.no 

hovedsponsor 

Påmelding så raskt som mulig eller senest 

1. juni. Husk å oppgi ditt handicap. 

Sponsorer er Cardinal Foods (hovedsponsor), 

KLF, Norsk Kjøtthandel, NHO Mat & Bio, 

BM Food og Norgesfôr. 

Jærkylling 

Næringsvegen 23 

4365 Nærbø 

Tlf. 51 79 85 80 

Arne Magnussen Velkommen Vestfold Fugl til Den Stolte Hane 

Borgeskogen 42 

3160 Stokke 

Tlf. 33 30 58 00 

Strandgaten 13C 

2815 Gjøvik 

Tlf. 61 18 91 40 

COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED l 

Leverandører til Norsk Kjøt

Returadresse: DB Partner AS, Postboks 163, 1319 Bekkestua 

B 

Kundens 

førstevalg Kundens Kundens 

Kundens Kundens 

førstevalg førstevalg 

førstevalg førstevalg 

Kundens 

førstevalg 

Marel er en verdensledende leverandør av avansert utstyr, systemer og tjenester til 

fisk-, kjøtt- og fjærkrebransjen. Varemerkene våre – Marel, Stork Poultry Processing og 

Townsend Vår visjon Further er «å være Processing kundens – er blant førstevalg de mest respekterte for levering i bransjen. av integrerte Sammen gir vi 

kundene systemer, fordelen produkter med én og totalleverandør tjenester til for fisk-, å oppfylle kjøtt- alle og deres fjærkrebransjen». 

behov og samarbeider 

med 

Marel dem 

er en for 

verdensledende å øke produktiviteten 

leverandør i matproduksjonsbransjen. 

av avansert utstyr, systemer og tjenester til 

fisk-, 

Marel fisk-, kjøtter 

kjøtt- og 

en verdensledende og fjærkrebransjen. Varemerkene 

leverandør Varemerkene våre 

av avansert utstyr, våre – Marel, 

systemer Marel, Stork Poultry 

og tjenester Poultry Processing 

til Processing og 

fisk-, Marel Townsend Marel er en verdensledende leverandør av avansert utstyr, systemer og tjenester til 

Marel Townsend kjøtt- er en og Further 

er en Further verdensledende fjærkrebransjen. Processing 

verdensledende Processing Varemerkene leverandør – 

leverandør – er blant våre av de 

av de avansert – mest 

avansert mest Marel, respekterte Stork utstyr, Poultry systemer i 

utstyr, systemer i Processing bransjen. og tjenester og Sammen 

og tjenester Sammen til gir 

til gir vi 

Townsend fisk-, kundene fisk-, kjøtt- og fjærkrebransjen. Varemerkene våre – Marel, Stork Poultry Processing og 

kjøtt- Further og fjærkrebransjen. Processing – er blant Varemerkene de mest respekterte våre – Marel, i bransjen. Stork Sammen Poultry gir Processing vi 

fisk-, kundene fordelen 

kjøtt- fordelen med 

og fjærkrebransjen. med én totalleverandør for 

Varemerkene for å 

våre å oppfylle alle 

– Marel, alle deres 

Stork deres behov 

Poultry behov og 

Processing og samarbeider og og 

kundene Townsend OSLO med Townsend • BERGEN fordelen Further 

Further med • ÅLESUND Processing 

Processing én totalleverandør • KRISTIANSUND – er blant 

– er blant for å de 

de oppfylle mest 

mest • HARSTAD respekterte alle respekterte deres • TROMSØ behov i bransjen. 

i bransjen. og • samarbeider 

TRONDHEIM Sammen gir vi 

Townsend med dem for å 

Further å øke produktiviteten 

Processing produktiviteten i 

– er blant i matproduksjonsbransjen. 

de mest respekterte i bransjen. Sammen gir gir vi 

med Marel kundene dem Norge for fordelen å AS øke • produktiviteten tlf. med 64 83 én 80 totalleverandør 00 i • matproduksjonsbransjen. 

kundene fordelen med én totalleverandør www.marel.no for å oppfylle alle deres behov og samarbeider 

kundene fordelen med én totalleverandør for å oppfylle alle deres behov og og samarbeider 

med dem for å øke produktiviteten i matproduksjonsbransjen. 

samarbeider 

med dem dem for å øke produktiviteten produktiviteten i matproduksjonsbransjen. 

OSLO • BERGEN • BERGEN • ÅLESUND • ÅLESUND • KRISTIANSUND • KRISTIANSUND • HARSTAD • HARSTAD • TROMSØ • TROMSØ • TRONDHEIM • TRONDHEIM 

Marel Marel Norge Norge AS AS • tlf. • 64 tlf. 83 64 80 83 00 80 • www.marel.no 

00 • www.marel.no 

OSLO • BERGEN • ÅLESUND • KRISTIANSUND • HARSTAD • TROMSØ • TRONDHEIM 

OSLO • BERGEN • ÅLESUND • KRISTIANSUND • HARSTAD • TROMSØ • TRONDHEIM 

Marel Norge AS • tlf. 64 83 80 00 • www.marel.no 

TRONDHEIM 

Marel 

Marel 

Norge 

Norge 

AS 

AS 

• 

tlf. 

tlf. 

64 

64 

83 

83 

80 

80 

00 

00 

• 

www.marel.no 

www.marel.no 

Vår visjon er «å være kundens førstevalg for levering av integrerte 

systemer, produkter og tjenester til fisk-, kjøtt- og fjærkrebransjen». 


systemer, Vår visjon produkter er «å være og kundens tjenester førstevalg til fisk-, for kjøtt- levering og fjærkrebransjen». 

av integrerte 


systemer, produkter og tjenester til fisk-, kjøtt- og fjærkrebransjen». 

systemer, produkter og tjenester til fisk-, kjøtt- og fjærkrebransjen».

Last ned - Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?