Den gode skole ved Thomas Nordahl - Lesesenteret

Den gode skoleThomas Nordahl12.03.12

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Overordnet perspektiv på utdanning og læring• Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut avgrunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring ogutvikling.• Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnårkompetanse i løpet av fem år.• Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå,kulturell bakgrunn forklarer en for stor del av variasjonen iresultatene.Thomas Nordahl

Hva har skjedd i Essunga?• Lærere og elever beskriver at de tenker på samme måte omlæring, læringsstrategier og betydningen av skole• Det har vært et forskningsbasert arbeid der lærere har lest ogdiskutert pedagogikk – kollektiv kompetanseutvikling• Inkluderende tilnærming og reduksjon av spesialundervisning• Felles struktur på alle timer og timer avlyses aldri• Høye og tydelige forventninger til alle elever• Optimering av læreres kompetanse i arbeidslag/team• Høy grad av dobbelbemanning i timer i fagene svensk, engelskog matematikk• Kollektive samtaler i klasserommet under autoritativ ledelse.Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Ontarioprovinsen – tre forutsetninger for goderesultater• Den første forutsetningen er å skape felles, meningsfylte ogretningsgivende mål. Disse målene ble konkretisert i læringsmålsom ble og fortsatt blir kartlagt systematisk i alle skoler i heleprovinsen.• Den andre forutsetningen er dyktige lærere. Her er nøkkelordeten forskningsbasert lærerutdannelse (femårig) kombinert meden vektlegging av etter- og videreutdannelse av lærere. Lærerneskal som andre profesjoner være karakterisert av at de vet hvasom virker.• Den tredje forutsetningen er en god og relevantutdanningsforskning som knytter forskning, politikk og praksissammen. Hver skole og hver lærer skal kunne anvendeforskningsbasert kunnskap og forskningen skal føre til en merinformert skolepolitikk.Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Overordnede betingelser for en god skole (Dufour &Marzano 2011)• Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er åsikre at alle elever har et læringsutbytte som er maksimalt iforhold til forutsetningene.• Om vi skal hjelpe og støtte alle elever i læringsarbeidet er detnødvendig at alle ansatte samarbeider og yter en felles innsats.• Det må etableres en resultatorientert kultur for å ha kunnskapom elevene har et tilfredsstillende utbytte av den pedagogiskepraksis. Hensikten skal alltid være å forbedre praksis.• I sum betyr dette at skoleutvikling er utvikling av demenneskene som arbeider i skolen.Thomas Nordahl

Visible learning (Hattie, J. (2009): Visible learning, Hattie, J.(2012): Visible learning for teachers)• Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 900metaanalyser basert på 56 000 studier med 83 mill.elever.• Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet tilelevens læring§ 0.00 – 0,19 ingen effekt§ 0.20 – 0.39 liten effekt§ 0,40 – 0,59 middels effekt§ > 0,60 stor effekt• Det bør velges strategier og tilnærminger med eneffektstørrelse på over 0.40Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Lærerkompetanser med stor effekt på læring(Hattie 2009, Hattie 2012)OmrådeEffekt-størrelseFormativ evaluering med vekt på læringsstrategierog læringsprosesserKlare standarder for god undervisning -microteachingFaglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet,lærerens evne til å lytte.Lærerens ledelse, tydelighet og struktur iundervisningenEn positiv og støttende relasjon mellom elev oglærer0.900,880,820,750.72Thomas Nordahl

Lærere og skoleledere har en moralsk forpliktelse i åanvende de mest lovende pedagogiske strategiene for åhjelpe hver enkelt elev til å komme på et høyest mulignivå. (Dufour og Marzano 2011)Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring(Hattie 2009, Hattie 2012)OmrådeEffektstørrelseRangeringav 150variablerIndividualisert undervisning 0,22 109Læringsstiler 0,17 125Organisatorisk nivådifferensiering 0,12 131Elevens ansvar/kontroll over egen læring 0.04 144Thomas Nordahl

Konklusjoner hos Hattie• Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som harsterkest effekt på elevenes læring.• Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og påden måten gjøre både undervisningen og læring synlig for elevenselv.• Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fraforskningsbasert kunnskap og som er direkte og engasjerte iundervisningen.• Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke omdet som er utenfor læringsarenaen.Know thy impactSenter for praksisrettet utdanningsforskning

Læreres innstillinger og væremåter for å kunne hastor innflytelse på elevenes læring (Hattie 2012)• Lærerne mener at deres fundamentale oppgave er å evaluereinnflytelsen av deres undervisning på elevenes læring• Lærere mener at suksess eller nederlag i elevenes læring handlerom hva de har gjort eller ikke gjort• Lærerne ønsker å snakke mer om læring enn om undervisning• Lærerne er engasjert i dialog med elevene om faget, ikkemonolog.• Lærerne mener at det deres oppgave å utvikle positive relasjoneri klassen – et godt læringsmiljø.• Lærere informerer foreldrene om hva som er viktig for eleveneslæring og hvordan de kan snakke med og støtte sine barn iskolen.Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Lærere og elever er tildelt hverandre• ”Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden påbasis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet ’undervisning’må derfor vinde sin egen orden, sin ’selvorganisation’, på basis af enufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelleforskrifter.” (Luhmann 2002: 133)• Interaksjonssystem• Ufrivillighet• Selvorganisering• KompleksitetsreduksjonSenter for praksisrettet utdanningsforskning

Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren isin ledelse av undervisningen• Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hverenkelt elev.• Etablering og opprettholdelse av struktur, regler ogrutiner.• Tydelige forventninger til og motivering av elevene.• Etablering av en kultur for læring der det er lov å gjørefeil.Senter for praksisrettet utdanningsforskning

En integrert pedagogisk kompetanse• I undervisning er det viktig å forholde seg til både detstrategisk og det situasjonsbestemte• I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne enhensiktmessig balanse mellom lærerkontroll ogelevkontroll• Det er nødvendig å være mer proaktiv enn reaktiv iundervisningen.• God pedagogisk praksis kjennetegnes av at denintegrerte kompetansen har en merverdi forstått som ensterk tilstedeværelse i undervisningen.Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Ulike kunnskapstyper• Erfaringsbasert kunnskap§ Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektivved at det er den enkelte læreres private erfaringer ogoppfatninger som ligger til grunn.• Brukerbasert kunnskap§ Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som erknyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen.• Forskningsbasert kunnskap§ Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennomforskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spørom du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre enforskjell. Det vil du. Spørsmålet er:Hvilken type leder vil du være og hvilke forskjell vil dugjøre?(Dufour & Marzano 2011, s. 208)Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Referanser• Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington:Solution Tree Press.• Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysesrelating to achievement. New York: Routledge.• Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid fortunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk iPISA. Oslo: Universitetsforlaget• Marzano, R. J. (2009): Setting the record straight on ”High Yield” strategies.I: Kappan September s. 30 – 37.• Nordahl, T. (2011): Det vet vi om ledelse av klasser og undervisningsforløp.Fredrikshavn: Dafolo forlag• Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring oghandlinger i skolen. RevOslo: Universitetsforlaget.• Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I:Bedre skole 3/2009 s. 76 - 82Senter for praksisrettet utdanningsforskning