nedlasting - Offisersbladet

OffisersbladetNr. 4 – 63. ÅrgangOrgan for Befalets FellesorganisasjonBFO:Postboks 501 Sentrum, 0105 OsloTelefon 23 10 02 20Telefax 23 10 02 25E-post: post@bfo.noInternett: www.bfo.noBesøksadresse: Karl Johans gate 12 j(inngang fra Kirkegata)Ansvarlig utgiver:Eivind Røvde SolbergRedaktør:Einar Holst ClausenRedaksjon og abonnementsavdeling:Se adresse for BFOE-post: Offisersbladet@bfo.noTlf. abonnementsavdeling: 23 10 02 43E-post: mona.eriksen@bfo.noTilsluttet YrkesorganisasjonenesSentralforbund-StatAnnonseansvarlig:PUKI Consultv/Arne HagtvedtMobil: 920 65 855E-post: ahagtvedt@yahoo.no(Bekreftet opplag 2009: 10.500)Signerte artikler representerer ikke nødvendigvisBFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig forinnholdet og de meninger som fremholdes.Usignert innhold er redaksjonelt.Sommerferie ogen kort pustepauseDa er sommeren over oss for fullt, og mange vil etter hvert få en etterlengtet pust ibakken. For det er et faktum at arbeidstrykket for de fleste fortsatt er svært høyt,ofte grunnet omstilling, nedleggelser, underbemanning, for trange budsjetterog vår deltagelse internasjonale operasjoner. Og når det gjelder vårestyrker i Afghanistan, så var det gledelig at Statsminister Jens Stoltenbergtok seg tid til å besøke de, og på selveste 17. mai. Selv om det var 5 årsiden, og kanskje etter litt påtrykk fra BFO, som kritiserte statsministerenfor manglende interesse og engasjement for vårt personell i Afghanistan?Men så til produksjonen av Offisersbladet. Artikkelserien om forsvarsgrenenehar blitt godt mottatt, og sist men ikke minst, er det nå Heimevernet som skalfrem i lyset. Her har det ikke manglet på ønsker om å bidra til artikkelen, noe som tyderpå et fortsatt stort engasjement for denne folkekjære forsvarsgrenen. Et engasjementsom kommer enda tydeligere frem nå som det på nytt er foreslått å slå sammenHæren og Heimvernet. Forslaget skaper forargelse og hoderysting i Heimevernet,men skaper også debatt i de politiske rekker, langt ut i distrikts-Norge. Les ledelsensog grunnplanets reaksjoner, med mer i den store artikkelen om Heimevernet i denneutgaven.I løpet av sommer og ferietid, er det ikke alltid så lett for Offisersbladet å være tilstede der ting skjer. For på sommeren arrangeres det i tillegg til normal aktivitet,blant annet en rekke flystevner, samt at Nijmegenmarsjen som vanlig foregår midt ifellesferien. Men vi skal prøve å få med oss bildereportasjer fra det meste likevel. INijmegen har Offisersbladet den nye webansvarlige for bfo.no, Jimmy Bjerkansmopå plass. Oppsummeringen av sommerarrangementer kommer på trykk i utgavenr 5. Undertegnede har vært i Narvik, der det var et stort arrangement i forbindelsemed markeringen av kampene og gjenerobringen av Narvik. Dette var en stormarkering for hedersgjestene denne dagen - krigsveteranene, beboerne i Narvik, derdeltagelse av statssekretær Espen Barth Eide, Forsvarssjefen, forsvarsrepresentanterog krigsveteraner fra Norge, Polen, England og Frankrike, sørget for en strålende ogminnerik dag for alle.redaktørenUtgivelsesplan 2010:Nummer Matr.frist UtgivelseNr. 5 september 27.08 10.09Nr. 6 oktober 08.10 22.10Nr. 7 desember 26.11 10.12Grafisk produksjon:Design: punkt&prikke… punktprikke@me.comTrykk: Prinfo UniqueBilder:Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tattav Forsvarets Mediesenter.Forside:Soldat fra HVs innsatsstyrke.Foto:Forsvarets Mediesenter.Redaksjonen avsluttet:11. juni 2010BFOs gjennomførte den 8. juni en stor omstillingskonferanse på Røde Korskonferansesenter, med over 120 deltagere. Forsvarsminister, Forsvarssjef,generalinspektører og mange avdelingssjefer og medlemmer var til stede. BFO tørved en slik konferanse å stille et stort spørsmålstegn ved hva vi har oppnådd etter 15år med omstilling, og hva det har kostet samfunnet. Dette viser nok en gang at BFO erden organisasjonen som setter agendaen og tar forsvarssaken og medlemmene påalvor! BFO har i en årrekke gitt konstruktive bidrag i omstillingen, men har også retteten advarende pekefinger til flere av prosessene, som nå har gått galt. Det er veldigfristende å bruke begrepet – hva var det vi sa. Det er da enda mer forunderlig at ingenfra personellforvaltningen i Forsvarsstaben møtte på denne omstillingskonferansen! ForBFO har alltid satt personellet i fokus, så også under denne omstillingskonferansen.Så kombinasjonen av at P-leddet i Forsvarsstaben ikke møtte, og at verkenForsvarsminister eller Forsvarssjef kom nevneverdig inn på de personellmessigekonsekvensene ved en slik omstilling, er bekymringsverdig! Men konferansen ble totaltsett meget vellykket. La oss håpe at stortingspolitikerne, forsvarets politiske ledelsefikk med seg noen nye tanker og vurderinger fra ”andre siden av bordet”, og at det kankomme noe godt ut av en slik konferanse. Det var i alle fall intensjonen.For øvrig er det meget gledelig at Offisersbladet mottar stadig flere artikler omforsvarsaktivitet i inn- og utland, og det setter jeg stor pris på! Fortsett med, for alt er avinteresse. Er det noe som du mener bør deles med 30.000 andre lesere, så send detinn.Da gjenstår det bare å ønske alle sammen en varm og god sommer!OPPLAGSKONTROLLERTEinar Holst ClausenRedaktør Offisersbladetffisersbladet3

Befalets Fellesorganisasjon og Offisersbladetønsker alle lesere en riktig god sommer!Instant ShelterBruksområder:BruksområderForlegningMesserMesserVerkstedVerkstedLagerLagerSelskapwww.obwiik.noRing 64 83 55 00

Under lupenbefolkningendet står: ”… det vil være naturlig vurdere tiltakfor å bedre samordning mellom, eller eventueltsammenslåing av, Hæren og Heimevernet tilet landforsvar.” Arbeiderpartiets program for2009-2013 sier at Hæren og Heimevernet påsikt må samordnes i større grad i retning avet landforsvar. I en slik vurdering vil selvsagtogså forsvarssjefens råd veie tungt.En bedre utnyttelse av landstridskreftenesynes realistisk på sikt. Vi skal som nevnt sepå dette, men det må gjøres i en helhetligsammenheng. Spesielt er det viktig atinngangspremissene er riktige slik at vi tarutgangspunkt i Forsvarets løsning av sineoppgaver. Hvordan vi totalt sett skal løse disseog hvilket ambisjonsnivå vi skal ha, må væregrunnlaget for alle slike vurderinger.En mulig samordning og sammenslåingav Hæren og Heimevernet er ikke noeenkelt grep. Det er i dag to organisasjonersom med årene har utviklet noe forskjelligekonsepter sammenlignet med tidligere.Lokaliseringsmessig er ikke HV og Hæren påde samme stedene. Mobiliseringshæren finnesikke lenger, men HV er mobiliseringsbasertog har utholdenhetsdimensjonen. Et tredjemoment er den territorielle ansvarsdelingen,der HV nå ivaretar det territorielle ansvaretog den lokale forankring. Hæren og HV harnoe mindre til felles enn tidligere, men deter muligheter for synergier og utfyllendekapasiteter i landforsvaret.Det er områder der Hæren og HV kanutnytte hverandres fortrinn. HVs bidrag iinternasjonale operasjoner et eksempel påfleksibel bruk av personellressursene. Etannet resultat av utviklingen i HV er evnen tilå knytte sammen sjø- og landelementer i sinoppdragsløsning på objekter i tilknytning tilbefolkningssentra og kysten.Frykten for å ”miste” HVDet kan virke som om noen er redde forat en samordning eller sammenslåingbetyr at Heimevernet skal bli Hærenslillebror i landforsvaret. Ser man på de toorganisasjonenes struktur og bidrag tilForsvarets oppgaver trenger man ikke åvære redd for dette. Organisasjonenes ulikeegenarter er viktige og et resultat av deresoppgaver. Vi vil uansett ta denne bekymringenpå alvor i det videre arbeidet.Vi må huske at også HVs operasjonsmønsterer og har vært under utvikling.Operasjonsmønsteret er som kjent en funksjonav de oppgaver HV er tildelt og er såledesikke et mål i seg selv. Det har da også endretseg betydelig som en følge av de senere årsutvikling og kvalitetsreform i HV.HVs oppdragsløsning er basert på enfleksibel og relevant reaksjonsevne ogutholdenhet for sikringsoppgaver og andrebidrag til norsk samfunnssikkerhet. I beggedisse oppgavene ligger det naturlig en rollei å kunne støtte det sivile samfunn. Dettekommer til uttrykk gjennom det konkretesamarbeid HV driver på kommunalt nivåog fylkesnivå. Samfunnssikkerhet ivaretasav en rekke aktører. Her bidrar HV først ogfremst med kapasiteter der f. eks. politietikke har nødvendig volum eller utholdenhetog i situasjoner innenfor episode- ogkrisehåndtering.HVs egenart har blitt til over tid og i tettsamarbeid med sivile aktører, myndighetersamt gjennom lokal forankring. Samtidig er HVen militær organisasjon med kapasiteter somkan nyttes til bredden av Forsvarets oppgaver.Espen Barth EideForsvaret er og skal være i stadig utvikling.Dette både for å kunne levere bedreoperative kapasiteter, samt for å finne nyeog bedre måter å produsere våre styrker på.Jeg ønsker ikke på nåværende tidspunkt åargumentere for hverken for den ene ellerden andre organisatoriske løsningen, men jegkonstaterer at både Hæren og Heimevernetutfører relevante oppgaver slik de erorganiserte i dag. De er på mange måterkomplementære i landdomenet.Samtidig ønsker jeg å se fremover. Derforhar jeg igangsatt en studie av det fremtidigelandforsvaret, hvor det vil være naturlig å taen helhetlig vurdering av både nasjonale oginternasjonale trender som kan påvirke ossi fremtiden, konsekvensene av teknologiskutvikling og fremtidige operasjonskonsepter.Det vil igjen danne grunnlag for å vurdereorganisasjon og innretning av landforsvaretbåde i forhold til operativ struktur og måtenden styrkeproduseres på.Nå vil jeg også bemerke at HV ikke bare erlandorganisasjon, men at den også ivaretarviktige oppgaver til sjøs, hvor de styrkersjøoperasjoner og utfører oppgaver somMarinen ikke har kapasitet til å ivareta. Detteer ytterligere synliggjort bl.a gjennom tilførselav nye og moderne fartøyer i Reina-klassenmed en helt annen kapasitet enn HVs tidligefartøysstruktur.Som nevnt utgjør HVs organisasjon ogsåen ”styrkebrønn” for løsning av et bredtspekter av oppgaver. HV utgjør i dag i tilleggden siste rest av mobiliseringsforsvaret. Detteer en faktor som igjen har blitt aktualisertgjennom arbeidet med å etablere en fleksibelreservestruktur av befal og mannskapersom kan dekke behovene for kvalifisertpersonell både i den hjemlige strukturen,men som også kan deployere til utlandet.HVs erfaringer på dette området må vi søkeå trekke med oss når vi skal finne løsningerpå dette.Heimevernet er på mange måter unikt.I den videre utvikling av Forsvaret er detviktig å ha operative styrker som kan løseoppgavene som HV gjør. Jeg er stolt avutviklingen som er gjort i HV og den enormeinnsats som er lagt ned i dette. Heimeverneter viktig for vår nasjonale trygghet og detteskal vi videreutvikle i tiden fremover.Forsvarssjefgeneral Harald Sundeffisersbladet 7

Heimevernet er unikStrammere økonomi har gitt Forsvaret litt andrerammer å jobbe under enn det vi så for ossfor et par år siden. Og når Forsvaret skjærer tilbeinet mister også Heimevernet litt flesk. Desiste to årene har vært utfordrende i forhold tiltrening og øving – det er ingen grunn til å leggeskjul på det.Likevel ser jeg lyst på fremtiden tilHeimevernet. Vi trener i år litt mer enn vi gjordei fjor, og til neste år vil vi få et ytterligere løft.Heimevernet har en unik posisjon i dagensForsvar og for å beholde den kapasiteten vi hartil å løse oppdrag må vi få et løft i fremtiden.Jeg sier Heimevernet er unik og det er fleregrunner til det. En av de aller viktigste er atHeimevernet har ansvaret for å pleie folketsforsvarsvilje. Heimevernet er bindeleddetmellom den sivile delen av befolkningenog den militære. I fredstid ser vi dette bestgjennom våre såkalte §13-operasjoner hvorvi støtter det sivile samfunn i forbindelse mednaturkatastrofer og ulykker. Dette er ikke endimensjonerende aktivitet for Heimevernet,men det er noe vi gjør best fordi vi har mangegode soldater fordelt over hele landet, og fordivi er trent som en militærs styrke, med militærpresisjon og utholdenhet.Heimevernet er en militær organisasjonsom beskytter mennesker og viktigesamfunnsfunksjoner. I hovedsak er dette enberedskapsfunksjon siden Norge befinnerseg i en fredelig del av verden. Det er allikevelen betydelig mengde oppdrag vi løser ihverdagen, og mange samarbeidspartnere vijobber med på vegne av Forsvaret. Forutenstøtte til det sivile samfunn er det skarpestyrkebeskyttelsesoppdrag av nasjonale ogallierte styrker som er vanligst.Strategiske kommunikasjoner, viktig militærinfrastruktur, de befolkningstette områdene oghovedtyngden av norsk industri befinner segalle i kystsonen. Det er viktig for Forsvaret atvi er en seriøs og troverdig samarbeidspartnerfor de samfunnsfunksjonene vi skal beskytte.Heimevernet har ansvaret for dette, ogvi arbeider derfor tett med blant annetoljeindustrien. Land-, luft- og sjøheimevernetsamvirker tett for å beskytte den sårbare ogviktige infrastrukturen langs kysten – dette ervår hovedoppgave.Maritime kapasiteterFor best mulig å kunne løse våre oppdraghar Heimevernet gått til anskaffelse av to fartøyi Reine-klassen som er basert på KystvaktensNornen-klasse. De to fartøyene er underproduksjon i Polen, og det første er ventet tilNorge i sommer.Reine-klassen vil i en operasjon haen avgjørende funksjon som mobiltkommandosenter. De vil være selve hjertet ioperasjonen eller det vi i Heimvernet kallerTMSK – Taktisk Mobil Samvirke Kommando –det praktiske verktøy for det viktige samarbeidemellom landstyrker og maritime styrker.Ikke desimér Forsvaret!Norske politikere er i ferd med å gjøre densamme feilen som ble gjort i forkant av annenverdenskrig, nemlig å desimere Forsvaret til enstørrelse hvor det ikke lengre er i stand til åutføre en stats viktigste oppgave: Å beskyttesitt folk.Uten at jeg vil bidra i en politisk debatt synesregjeringen Stoltenberg å vise den sammeunnfallenhet som regjeringen Nygaardsvoldgjorde før krigen. Det bevilges for lite penger tilForsvaret, særlig til Hæren og Heimevernet(HV) – førstnevnte kan i følge tidligere GIHRobert Mood knapt forsvare en bydel i Oslo, ogHV er så dårlig trent at det ikke kan sies å væreoperativt.Kongeriket Norge har dermed per i dag ikkeet relevant landforsvar, en sannhet somdessverre er ukjent for de fleste av de somstemte på dagens regjering.Enkelte hevder at behovet for et sterktforsvar er redusert som følge av et endretverdensbilde og den kalde krigens slutt. Detteer etter mitt syn i beste fall naivt – Norge har ihøyeste grad et behov for å være i stand til åhevde suverenitet over eget territorium og egnenaturressurser i dagens situasjon. Og selv omverdenen i dag hadde vært rosenrød er det slikat det å bygge ned Forsvaret kan gjøres i løpetav få år,mens det å bygge det opp igjen kan tamange tiår – og innenfor en slik periode kanverdensbildet endre seg betraktelig i nasjonensdisfavør.Heimevernet, som er Norges territoriellemilitære styrke, forsømmes dessverre nårnødvendige midler til trening av soldatene skalbevilges. Da forrige GIHV gjennomførte sinkvalitetsreform og reduserte HV fra 80.000 til45.000 soldater var det en riktig beslutning,forutsatt at det man sparte ble pløyet tilbake tilHV i form av bedre utstyr og økttreningsaktivitet. Intensjonen bak dennereformen er imidlertid ikke fulgt opp avpolitikerne, og HV har i dag kun penger til åøve om lag 20 % av styrken årlig.En trenger ikke ha overutviklede tankeevnerfor å skjønne at en soldat som trenes 3-4 dagerhvert 5. år vil komme dårlig ut av en skarpsituasjon i selskap med en godt trentmotstander. Det er direkte uansvarlig å sendeen person som i utgangspunktet er en utrentsivil tobarnspappa med grønne klær i døden,fordi norske stortingspolitikere ikke har ryggradtil å bevilge det som må til for at han skal gisforutsetning for å overleve. Dermed tvingestrolig ansvarlige militære sjefer i HV til åbeslutte at en liten del av styrken skal få ennoenlunde adekvat trening, mens resten avstyrken ikke øves i det hele tatt – i realiteten enikke planlagt ytterligere nedbemanning av HV.Det behøves cirka 250 millioner, eller 7,2 %– syv komma to promille – av dagensforsvarsbudsjett for å få til en forsvarlig årligtrening av HV-strukturen. Hvor liggerpolitikernes prioriteringer når de velger å bruke277 millioner på ”kulturelle og allmennyttigeforhold” i stedet for å trene landets territorielleforsvarsstyrke? Og hva skal vi med 550millioner i økning til ”felles ledelse ogkommandoapparat” (kontorpersonell i lavebrune sko) når det knapt finnes en styrke ålede?Jeg registrerer videre at det foreslås ensammenslåing av Hæren og Heimevernet til énvåpengren (Dagbladet, 22. april av forskere fraIFS). Etter å ha lest artikkelen flere ganger erjeg ennå ute av stand til å finne noen reellpositiv effekt av en slik løsning.Bortsett fra at hærsoldaten og HV-soldatenhar grønn kamuflasjeuniform og ikke flyr ellerbefinner seg på vannet er de så ulike som8ffisersbladet

HV viktigere enn noen gangKnut Aall er sjef i Holt HV-område som dekker 4kommuner i Aust-Agder; Risør, Gjerstad, Vegårsheiog Tvedestrand. Han har vært i HV siden fullført 12mnd førstegangstjeneste høsten 1985. Området hardeltatt i både leteaksjoner og slukking av skogbrann.For uten stabstropp har området 3 troppetyper;utrykking, objektsikring samt overvåking & kontroll. Depålegges nå å omorganisere til et rent O&K-område.Den egentlige hensikten med Forsvaret er atdet skal være så stort og godt at vi slipperå bruke det. Jeg har stor tro på HV som etviktig element i et slikt nasjonalforsvar også ifremtiden. HV er spesielt smart i Norge somfølge av store avstander og få innbyggere.Ettersom Hæren i praksis har forsvunnet, erHVs betydning for Norges sikkerhet økt. Påtross av dette faktum, bygges HV stadig ned.HV er en stående styrke. Selv etterde siste års vannskjøtsel, vil en kunnemobilisere minst 40.000 mann på få timer.Treningsnivået er kanskje noe varierende,men i og med at vi opererer på hjemmebanevil vi utvilsomt klare løse våre oppdrag på etgodt vis. Topografien og vår lokale tilknytninger meget fordelaktig.For små forsvarsbudsjetter oghøyintensive utenlandsengasjementer er iferd med å rasere hele nasjonalforsvaret.Forsvarsbudsjettet er kun på størrelse medden årlige økningen i utbetalingene fraNAV. Dette medfører stadige reduksjoner,nedleggelser og store omstillingskostnader.Reduksjoner ser ut til å væreselvforsterkende. Derfor blir stadig flere avinvesteringene feilslåtte etter få år.For kun få år siden var vi 83.000 mann.Mange hadde riktignok ikke øvd de sisteårene. Nå er vi kun 45.000 mann, men fåav dem har øvd de siste årene. Om vi ikkeskal trenes, så kunne vi vel like gjerne habeholdt alle mann. Da ville vi hatt vesentligstørre beredskap både militært og sivilt utennevneverdig økte kostnader.Utsagn som at ”vi kan regenerere Forsvaretved behov” er bedrag. Det tar mye lenger tidå bygge opp et forsvar enn en kan forutsebehovet. Da den kalde krigen tok slutt,forsvant også terskelen for militær maktbrukover hele kloden. Historiens dynamikk hargjenoppstått. Behovet for et nasjonalforsvarer ikke borte. Trolig har det snarere økt. Omvi tror at Norge egentlig burde hatt et sterkerenasjonalforsvar, så må vi bygge det nå.Selv om de fleste HV-soldatene dimitterernår de blir 44 år, og frivillige er sjeldneunntak, så har de god motivasjon. De haregentlig aldri tid til øvelse, men når de førster innkaldt, står de alle på for at alt skalfungere best mulig. Vårt område har øvd alleår bortsett fra 2009. Da ville mannskapenepå Vegårshei starte kronerulling i bygda for åsamle inn penger til øvelse.Denne motivasjonen trues av utidigeomorganiseringer, at HV krymper, stadigfærre må avtjene førstegangstjenesten og uliktreningshyppighet i de forskjellige områdene.Innstasstyrker har vært den storesatsingen i HV de siste årene. Av de sværtbegrensede resursene HV har til øvinger, såfår innsatsstyrkene en betydelig andel, endade bare utgjør 10 % av styrken. Det er lagtopp til at kun 20 % av forsterkningsstyrkenskal øves årlig i denne perioden. Når deførst er inne skal de øves i 5 dager. Denneprioriteringen vil kunne rasere HV på sikt. Deter kjekt med I-styrken, men de er en nullitetuten en velfungerende F-styrke for å sikrerekruttering, utholdenhet og volum.Om innsatsstyrken fikk litt mindre treningog forsterkningsstyrken fikk kortere øvelse,ville det kanskje vært mulig å få trent allehvert år innen for dagens rammer?En vanlig øvelse bør egentlig ikke varemer enn 3 dager for mannskapet og 2 dagerekstra for befalet. HV-befalet er sivilister, somvanskelig kan fylle mer enn 3 dager medgode leksjoner.Vi har faktisk hatt meget gode og nyttigeøvelser på kun en dag (06.00 til 23.50).Dødtid må unngås.Alle bør ha årlig trening. Det er mangebehov ut over det å utdanne befal ogmannskap; Teambuilding i alle lag og staber,kontroll av utstyr og varslingsplaner, naturligutskifting av personell, rekruttering til I-styrkeog befalskurs, samt alle disse evinneligeomstillingene. Da bør en også forklareavdelingen om forsvarets egentlige hensikt,behovet for nasjonalt forsvar og tilstrekkeligeforsvarsbudsjetter. Vi har forsvarets desidertstørste og kontaktflate med det sivile.Stadige omstruktureringer er ødeleggendefor enhver organisasjon. Spesielt i HV nårdet omstilles oftere enn det øves. En får ikkeen gang takket av personer for lang og trotjeneste, før de er borte fra systemet. Nå er viomstillingstrøtte.Mot de anbefalinger han fikk, trumfetBrovold gjennom at alle områder kun skulleha en troppetype. Vi må omorganisere tilå bli et rent O&K-område. Det innebærerat ca 15 år med utdanning av befal ogmannskap til utrykkingsstyrke er bortkastet.Det er også meget demotiverende formannskapet å bli ”degradert”. Et områdei Kristiansand skal forsøke å bygge opp 4utrykkingstropper. Det vil sikkert ta mangeår for dem å nå et funksjonelt nivå. I denperioden står Agder uten utrykkingskapasiteti forsterkningsstyrken.Av alle omorganiseringer som HV ikke harbruk for, så er sammenslåing med Hærenden verste og siste! Forslagstillerne pekerpå enkelte marginale fordeler, men jeg eroverbevist om at ulempene vil bli vesentligstørre. En ny stor omstilling vil være en storbelastning for begge organisasjoner, og denvil nok ha en betydelig økonomisk kostnad.Avstanden mellom egenarten til Hær og HVhar økt de siste årene, ettersom Hæren er blittmer profesjonalisert og utenlandsfokusert.Kulturene er nok også ganske forskjellige.Den vanlige HV-soldat er en småbarnsfarmed et sivilt yrkesliv. Kona hans er også ijobb. Derfor er det problematisk å bruke hanlangt vekk i lengre perioder, i motsetning tilen vanlig rekrutt på førstegangstjeneste. Detpositive særtrekket ved HV er selvfølgeligstor lokalkunnskap og kontaktnett der deprimært skal løse oppdrag. (eks; Selv omvi ikke er oppsatt med gravemaskin, kan viskaffe det raskt og billig. Vi har også bruktfly til overvåking under større øvelser.) Jeghar liten tro på at de unike kvalitetene vil bliivaretatt av Hæren. Vi må heller optimaliseresamhandlingen mellom Hær og HV uten åslå dem sammen. Om Hæren har behov forfusjonering, bør de heller vurdere de andreproffe forsvarsgrenene.Til slutt: La oss få lov til å bruke tid ogresurser rasjonelt og effektivt.Vi bør trene lokalt der det er mulig. (Da blirvi også synlige for folk flest.)Sivile skytebaner som er godkjent avpolitiet, må umiddelbart gjenåpnes for oss.Stadige ”blålapp-kurs” for å kunne kjøreMB Gelendewagen er tøys.De verdiene som samfunnet investerer isoldatene under førstegangstjenesten, kantas vare på i HV.Som en del av politiets undersøkelserved reklarering av mannskapet vårt, børhelsevesenet gå gjennom lista for å se etterpersoner med psykiske problemer.Vi skal på øvelse i høst. Det er bra. Vi fårbenytte den ekstra godt, kanskje blir detlenge til neste gang vi ser mannskapet vårt?Nes Verk 4.juni 2010Knut B. Aall10ffisersbladet

Sammenslåing av Hæren og HV?Gal medisin til feil diagnose!I en kronikk i Dagbladet torsdag 22 apriltar forskerne Gullow Gjeseth og Kjell IngeBjerga fra Institutt for Forsvarsstudier (IFS)til orde for en sammenslåing av Hæren ogHeimevernet (HV). I NRKs “Dagsnytt 18”samme dag, utdyper de sine synspunkter medForsvarsministeren til stede i studio.Forslaget om å slå sammen Hæren og HV erikke nytt. Ved flere anledninger tidligere har eneventuell sammenslåing vært drøftet, men manhar - til nå - hver gang konkludert med at ensammenslåing ikke ville være hensiktsmessig.At forlaget fremmes på nytt nå er ikke uventet.Men det som er uventet er de årsaker somlegges grunn, og de argumenter man benytterfor at dette nå ville være en fornuftig tanke.Det er ikke hvem som helst som fremmerdette forslaget. Gullow Gjeseth er pensjonertgeneralmajor med en lang karriere bak seg iForsvaret der han blant annet var Kommandørfor Landstridskreftene i Sør-Norge og direktørved Forsvarets Høgskole. Kjell Inge Bjergahar vært tilknyttet IFS i mer enn ti år, er Cand.philol. med historie hovedfag ved Universiteteti Oslo, og han har også vært SeksjonslederNorsk sikkerhetspolitikk ved Forsvaretsoverkommando. Jeg overrasket over analysensom ligger til grunn for forslaget fra to såkompetente forskere. De peker stort sett ikkepå annet enn at slitasjen i Hæren er stor iAfghanistan, og at HV knapt får øvd.I innslaget på “Dagsnytt Atten” leggerde stor vekt på at det er utfordrende åmåtte samordne to separate organisasjonerdersom det er behov for innsats innenforNorges grenser. De sier også at en samlingav disse to organisasjonene ville forhindredette, og samtidig gjøre det enklere å ta utsynergieffekter fra dem. Dessverre er dennetilnærmingen til utfordringene for Hæren og HVikke engang i nærheten av å beskrive hva somegentlig er problemet.For det første er “det organisatoriskedilemma” så godt som ikke-eksisterende.Forsvaret ledes i dag fra ett sted - ForsvaretsOperative Hovedkvarter (FOH) på Reitan.Dette hovedkvarteret er den sentralefellesoperative kommandoen i Forsvaret,og har ansvaret for å planlegge, og ledeForsvarets operasjoner i fred, krise og krig.Fra FOH planlegges og ledes alle operasjonerfra alle forsvarsgrener. Og selvsagt ogsåde bidrag som Hæren, HV, Luftforsvaretog Sjøforsvaret kan bidra med. Det er medandre ord allerede i dag en felles kommandosom planlegger, leder og koordinerer alloperativ virksomhet. Argumentet om åsammenslå Hæren og HV av operative,organisasjonsmessige årsaker er altsåikke mer verdt enn å argumentere for ensammenslåing av Sjøforsvaret og Luftforsvaret.Men den grunnleggende og størsteutfordringen for Hæren og HV blir dessverreikke berørt overhode: Nemlig at ressurseneer alt for små. Både Hæren og HV har for litepersonell og for lite penger til å bemanne,utruste, trene og operere i henhold til deoppdrag som er gitt. HV’s struktur er blittLandforsvaret stykkevis og delt – eller helt?Studien ”Heimevernet og Hæren:Landforsvaret stykkevis og delt – eller helt?”,utarbeidet av Kjell Inge Bjerga ogundertegnede, har sin bakgrunn i enbekymring for at landforsvaret av Norge ersvekket i betydelig grad de senere år. Dettegjelder både Heimevernet og Hæren. Etvesentlig utgangspunkt for studien har vært atbudsjettet, verken for Heimevernet ellerHæren, neppe vil øke i årene som kommer.Enda viktigere er det at regjeringen de senereår, blant annet i langtidsproposisjonen av2008, skisserer et mer komplekst oguforutsigbart sikkerhetspolitisk bilde.De store forsvarsreformene hadde som enviktig forutsetning at den konvensjonellelandmilitære trussel var sterkt redusert. Ipraksis ble det sett bort fra en sikkerhetspolitisksituasjon som krevde et nasjonaltlandforsvar av en viss kapasitet. Skulle en sliksituasjon oppstå, ble det sett på som et Natoansvar.Det ble i en viss grad oversett atansvaret for forsvaret av norsk territorium er etnorsk ansvar og bare i neste hånd et Natoansvar.I spørsmålet om styrking av landforsvar vardet naturlig å se både på Hæren og Heimevernet.Vår konklusjon ble at de elementersom i dag inngår i Heimevernet og Hærenalle må bevares i et fremtidig landforsvar.Elementene er avhengige av hverandre iutdannelse, doktriner og øvrig faglig utvikling.Landforsvaret trenger innsatsavdelinger avhøy kvalitet for bruk hjemme og ute. Innsatsavdelingenetrenger reservekomponenter forå styrke utholdenheten. Det er nødvendigmed en operativ distriktsorganisasjon somkan lede alle former for nasjonale landstyrker.Videre trengs lokale stedsbundne styrker forlokale vaktoppdrag og for kriseinnsats avikke-militær karakter. Endelig trengs enutdanningsorganisasjon som ser personelletsutdannelse som en del av et hele. Spørsmåleter hvordan dette best kan knyttes sammen.Operativ enkelhet må tillegges stor betydning.Enkelhet i operativ planlegging ogutførelse er avgjørende for en vellykketoperasjon. Nær knyttet til dette er behovet forenkelhet i organisering og klarekommandoforhold. Et felles landforsvar underen ledelse vil være en enklere og minst likeeffektiv organisasjon som den nåværende. Idag er også de to deler av landforsvaret såvidt små at det er naturlig å se dem samlet.Spørsmålet om nærmer samordningmellom Hæren og Heimevernet har vært engjenganger fra 1948 og frem til de storeforsvarsreformene etter årtusenskiftet. Vårstudie konstantere at tre hovedmodeller harvært forsøkt. Den ene er å ha Heimevernetsom et våpen i Hæren, den andre ensammenslåing av Hæren og Heimevernet pådet lokale plan, og den tredje modell har værtHeimevernet som selvstendig forsvarsgren pålinje med de tre øvrige. Heimevernet har heletiden lagt stor vekt på at det stiller styrker tilalle forsvarsgrener, selv om den overveiende12ffisersbladet

Under lupenreduserert over flere år. Det har vært etbevisst valg for at man skal kunne utrustestrukturen med nytt og tidsriktig materiell, ogfor at det skal være nok ressurser til å øvestrukturen. Men dette er ikke fulgt opp, ogi dag er det få (om noen?) områder i landetsom har anledning til å øve personelletmer enn hvert femte år. Og Hæren er sterktpresset på de årlige driftsbudsjettene og delangsiktige investeringene. Dette gjelder ogsåfor de andre forsvarsgrenene. Luftforsvaret,som jeg kjenner best, har ikke fått finansiertden oppbemanningen som ble vedtatt iinneværende Langtidsplan for Forsvaret, ogbehovet for øving og trening blir heller ikke herfulgt opp.Den grunnleggende og største utfordringenfor Hæren og HV er ikke organisatorisk, menmangel på ressurser. Og en viktig presisering:Jeg snakker om mangel på ressurser til å løsede oppgavene som Hæren og HV faktisk erpålagt. En eventuell sammenslåing vil ikkeføre til noe annet enn en sammenslåing. Ogdet løser ikke problemet med at både Hærenog HV objektivt sett har for lite ressurser forå løse sine oppgaver. En eventuell politiskvilje til sammenslåing vil ikke endre på dette.Snarere tror jeg at det samlede resultatetkan bli dårligere. I dag har vi relativt sterkekrefter som jobber for å skaffe ressurser bådetil Hæren og til HV. Og selv om de burde halyktes bedre, er det etter mitt syn utopisk å troat en sammenslåing vil øke ressurstilgangen.Det er mange eksempler fra mangesamfunnsområder på at et ønsket politiskvedtak om endring som forutsetter et visstressursnivå, ender opp med bare endringenog ikke ressursene.Når det er sagt kan det likevel tenkes atdet på sikt vil være smart å slå sammenHæren og Heimevernet. Og så kan vi ta medSjøforsvaret og Luftforsvaret i samme slengen.Da sparer vi nok lønnen til noen generaler ognoen stabsmedarbeidere, og Forsvarssjefensevne til å gi faglige råd blir enda mer svekketenn da generalinspektørene ble sendt ut avForsvarsstaben.Men vi må bare ikke tro at Forsvaret fåren bedre ressurssituasjon av den grunn.Forslaget fra Gjeseth og Bjerga er gal medisintil feil diagnose.Oberst Ole Asbjørn Fauske,sjef Luftkrigsskolendel har vært til landforsvaret. I 1970 bleHeimevernet de facto en selvstendigforsvarsgren, og i 2001 bestemte Stortinget atHeimevernet skulle overta ansvaret for detterritorielle forsvaret fra Hæren. Rentprinsipielt innebar dette at landet fikk tolandforsvar, Hæren og Heimevernet, og sombåde i størrelse og ansvar var blitt mer likehverandre – og avhengig av hverandre – enntidligere.Studiens konklusjon er at ingen av de tremodellene lenger synes aktuelle, dertil harendringene etter årtusenskiftet vært for store,både i Forsvaret som helhet og spesielt i deto delene av landforsvaret. Vi konstaterer atalle de elementer som trengs i landforsvareter organisatorisk til stede i Hæren ogHeimevernet, det som mangler er en samletoverordnet ledelse. Det er for øvrig naturlig atden nye organisasjonen verken blir hetendeHæren eller Heimevernet, men Landforsvaret.Det gir også en parallellitet til de to andreforsvarsgreners navn. I studien er det et heltunderordnet spørsmål hvilken av dagensgeneralinspektører med stab, GIHV eller GIH,som bør utgjøre den nye generalinspektør forlandforsvaret og danne kjernen i den nyeLandforsvarsstaben.Selv om det neppe er noe vesentlig å sparepå reformen, er det rimelig å anta atressursutnyttelsen vil kunne bli bedre ved ensammenslåing, kanskje spesielt dersom detlegges vekt på at de to skal utfylle hverandreenda bedre enn i dag. Her vil en felleslandforsvarsstab ha en meget viktig oppgavei å sikre en helhetlig langsiktig utvikling.Det er imidlertid den sikkerhetspolitiskesituasjonen, eller mer presist hvordan defolkevalgte oppfatter denne situasjonen, somhar vært avgjørende for forslaget. Iregjeringens langtidsproposisjon fra 2008 blirdet understreket at vi i dag står overfor etkomplekst og uforutsigbart sikkerhetspolitiskbilde som fremviser flere bekymringsfulletrekk. Dette omfatter nye geopolitiskeutviklingstrekk, og betydelige nasjonaleutfordringer på resurssiden i vårt egetområde. Behovet for kvaliteter somreaksjonsevne, strategisk og taktisk mobilitet,samt egenbeskyttelse understrekes sterkt.Det blir også påpekt av regjeringen atutholdenhet må tillegges stor vekt, særlig pågrunn av at nasjonal krisehåndtering kreverløpende tilgang på innsatsstyrker. StatsrådGrete Faremo fremhevet i et foredrag i OsloMilitære Samfund dette år behovet for åkunne reagere raskt og selv håndterekrisesituasjoner hjemme. Dette innebærer atForsvaret på kort tid selv må være i stand åøke sin landmilitære kapasitet, og atlandforsvaret i fredstid dermed må væreorganisert slik at det faktisk er i stand til ågjennomføre en utøkning dersom situasjonenskulle tilsi det.Som konklusjon vil jeg sitere avslutningenpå studien nemlig:”Hva slags landmilitært forsvar Norge skalha i fremtiden, er ikke i første rekke et militærtorganisasjonsspørsmål, men langt mer etsikkerhetspolitisk spørsmål. Det dreier segom å ha et militært redskap som er fleksibeltog som raskt kan omstilles i forhold tilskiftende omgivelser og nye situasjoner, bådenår det gjelder omfang av organisasjonen oghvordan ulike oppdrag løses. På det sjø- ogluftmilitære området ivaretas dette avenhetlige og enkelt organiserteforsvarsgrener: Sjøforsvaret og Luftforsvaret.Mange gode grunner taler for at samme typehelhet innføres på det landmilitære området– ved å etablere Landforsvaret.”Gullow Gjesethffisersbladet 13

Litt av hvert337 skvadron – 60 år!Fra jagerfly til kystvakthelikopter337 skvadron ble opprettet den 22. mai 1950 på Gardermoen, og ble da oppsatt medjagerfly av typen de Havilland Vampire FB MK 52. Senere ble disse skiftet ut medF-86K ”Sabre”, og skvadronen ble den første avskjæringsskvadron. 337 skvadron blenedlagt i 1963, men gjenopprettet i 1980, men da med helikopter av typen Lynx MK86. Skvadronen har fra da utført kystvaktoppdrag.Skvadronen markerte sitt 60-års jubuleum med formasjonsflygning i Indre Troms, og sikkertbåder kaker og kaffe på skvadronsbygget. Sjefen for 337 skvadron, oberstløytnant JørnStangnes, uttalte til pressen at skvadronen består av mennesker med høy kompetanse og storgrad av profesjonalitet, og at han føler seg privilegert over å få være deres sjef.Offisersbladet gratulerer 337 skvadron med 60-års jubileet!Nye feltmodeller fraMercedes-Benz (MB)Rednings- og transportkjøretøyet ACTROS 4151 AK.På den store forsvarsmateriellmessenEUROSATORY 2010, har MB verdenspremierepå flere nye modeller til forsvarsbruk.Blant annet det tunge rednings- ogtransportkjøretøyet ”Actros” 4151 AK meddet nye FGA 14.5 chassis. Dette er såkalte“All-wheel-drive”, med level 4 beskyttelse motminer og level 4b ballistisk beskyttelse ihtSTANAG 4569.Kontrakt til Nammo på rakettmotor til AmraamRaytheon og Nammoetablerer samarbeidfor å utvikle og kvalifisere en alternativrakettmotor til AMRAAM missilet. Dette vil bidratil å sikre AMRAAM leveranser til amerikanske ogallierte styrker.Raytheon og Nammo har inngått kontrakt oger allerede i full gang med å utvikle en alternativrakettmotor til AIM-120 AMRAAM (AdvancedMedium Range Air-to-Air Missile) Den nye motoren vil ha samme ytelse og kan byttes ut medden nåværende AMRAAM motoren.Samarbeidet med Nammo er en del av Raytheons satsing på partnerskap medeuropeiske bedrifter for å kunne levere avanserte og pålitelige systemer til allierte nasjoner.Det er også et godt eksempel på samarbeid mellom de allierte og bidrar til verdiskapninghos involvert industri og for AMRAAM kundene.” Utviklings- og kvalifiseringskostnadenefor den nye motoren blir dekket av det Amerikanske Luftforsvaret, det NorskeForsvarsdepartementet, Innovasjon Norge, Raytheon og Nammo.“Nammo har flere tiårs erfaring med utvikling og produksjon av rakettmotorer tilluft- baserte missiler og har gjennom årene levert mer enn 40.000 rakettmotorer baretil det internasjonale Sidewinder programmet,” sier Ola Skrivervik, KonserndirektørForretningsutvikling i Nammo. “Nammo er stolte over å være en del av AMRAAM-teamet.Dette samarbeidet er med på å knytte enda sterkere bånd mellom våre to selskaper,samtidig som det forsterker Nammos posisjon innen rakettmotorteknologi på verdensbasis,”sier konsernsjef Edgar FossheimAMRAAM er anskaffet av 36 land, missilet er operasjonelt godkjent og integrert på flereforskjellige kampfly som blant annet: F-16, F-15, F/A-18, F-22, Typhoon, Gripen, Tornado,Harrier, F-4 og JSF. Missilet brukes også av den amerikanske hæren som “bakke-til-luft”missil og er basis i det norske NATO godkjente NASAMS systemet (Norwegian AdvancedSurface-to-Air Missile Systems.)Sverige kutter vernepliktenDen 19. mai besluttet den svenske Riksdagen at vernepliktsloven skal opphøre å være hjemmelsgrunnlagfor innkalling til tjeneste. Forsvarets behov for soldater skal i framtiden dekkes vedhjelp av frivillige. Fra og med 1. juli kommer ingen til å bli innkalt til tjeneste i det svenske forsvaretmed vernepliktsloven som hjemmel. Soldater kommer i framtiden til å bli rekruttert blant de somsøker tjeneste på frivillig basis. Etter rekruttering skal det gjennomføres en grunnleggende militærutdanning (GMU) på tre måneder, og den som tar GMU kalles rekrutt.Det svenske forsvaret regner med at cirka 4 000 rekrutter må gjennomgå GMU årlig for å dekke behovet, og majoriteten av disse vil væreaktuelle for ansettelse. De svenske profesjonelle soldatenes vilkår er regulert i en avtale som nettopp er inngått, og det er klart at soldatene blirtilbudt en tidsbegrenset ansettelse på opp til 12 år, og grunnlønnen varierer mellom 16125.- og 19740.- svenske kroner i måneden. Det er ogsåklart at soldatene skal tilbys ordninger som letter overgangen til sivile yrker når den militære ansettelsen avsluttes.jimmy.bjerkansmo@bfo.no14 ffisersbladet

Blålystreff på Ørland HovedflystasjonFredag 16.april ble det arrangert Blålysseminar vedØrland hovedflystasjon (ØHF). Hovedmålgruppenvar utrykningspersonell i blålysetatene i Midt-Norge(Trøndelagsfylkene, samt Møre og Romsdal), men ogsåsamarbeidspartnere var invitert og deltok på seminaret.Utrykningspersonellets Fellesutvalg avd Trondheim (UFTrondheim) har som oppgave å fremme tverrfaglig samarbeidmellom utrykningsetatene. Avdelingen i Trondheim er enveldig aktiv avdeling, og arrangerer seminarer, foredrag,hospitering og sosiale sammenkomster for sine medlemmermed jevne mellomrom. UF Trondheim hadde ansvaret forå arrangere Blålyssamling - vår 2010. 330 skvadronenØrland med støtte fra ØHF stod som teknisk arrangør ogansvarlig for gjennomføringen av seminaret. RedningsmannFinn-Åge Jakobsen og Wenche Rydning har stått på for åfå til samlingen, og gjennom aktiv profilering blant annetpå facebook fant hele 300 ansatte fra de forskjelligeblålysetatene veien til Ørland.Luftvingsjef 138 Luftving, brigader Tom Guttormsen holdt et foredrag om avdelingene ved ØHF og fordelene og mulighetene vedstasjonen i forbindelse med framtidig basestruktur i Luftforsvaret. Avdelingssjef ved 330 skvadron avd Ørland, Ståle Schirmer-Mikalsenorienterte om 330 skvadronens organisasjon, baseplassering og tilknytning til de ulike departementene. Kristian Firing fra ForsvaretsHøyskole holdt et foredrag direkte rettet mot seminardeltakernes arbeidshverdag, og deres muligheter ved emosjonell debriefing.Seminardeltagerne fikk senere på dagen en demonstrasjon ØHF’s blålyskapasiteter og deres samarbeid, samt static display ved enav hangarene på flystasjonen. Her benyttet Basesett 1, Brann- Rednings- og Plasstjeneste (BRP), militærpoliti, Luftvernbataljonen ogLuftforsvarets Utdanningsinspektorat muligheten til å vise fram personell og utstyr.Litt av hvertTekst: Morten Granhaug og Finn-Åge Jakobsenfoto: Fredrik Engen og Helge Hopen (ØHF)Skjold-klasse MTB – verdensraskeste krigsfartøyTest- og konstruksjonssjef Jarl Torland og mannskapetpå KNM Skudd testet i slutten av mai farten iBoknafjorden, og satte fartsrekord for krigsfartøyer. Dennye verdensrekorden er 60 knop (110 km/t)! Farten deoppnådde var nok enda høyere, men hvor mye får vi ikkevite.I forkant hadde KNM Skudd gått gjennom fleregrundige tester. Skipssjefen under testen varorlogskaptein Milde, og om bord var også ingeniører fraUmoe Mandal og fra den Canadiske og velrenomertemotor- og turbinfabrikken Pratt & Whitney.Offisersbladet gratulerer med rekorden, og håper atresten av de nye MTBene også får opp farten og kommeri tjeneste.Parade for Tsjad-bidragetTorsdag 27. mai ble det gjennomførten hjemkomstparade medmedaljeseremoni på Akershusfestning i forbindelse med at Norgesbidrag til FN misjonen i Tsjad erterminert.Medaljeseremonien ble ledetav sjef for Forsvarets operativehovedkvarter, generalløytnantBernt Brovold, og ForsvarsministerGrete Faremo, i felleskap.Forsvarsministeren sa i sinåpningstale til Minurcat – bidragetat hun er full av beundring for hvahun så og hørte under sitt besøkhos styrken tidligere i år. ”Det er englede å konstatere at innsatsen harvært en suksess”, sa hun viderefør hun konstaterte at en FNoperasjonmidt i Afrika gir detnorske forsvaret en annen læringenn hva som blir oss til del iAfghanistan.Hun avsluttet sin hilsen til befalog soldater med å slå fast at Norgekommer til å beholde et sterktglobalt engasjement.jimmy.bjerkansmo@bfo.noffisersbladet 15

Lagfører NORMANS med sin enhet som gir hanfull oversikt over laget, og mulighet til å gi ordre.Håndholdt mil spekGPS på lagsnivå.Nye og bedre fotposer med glidelås bak + borrelås.Lettere å få på beina.Nye ryggsekker på 80 liter, og nye bager testes ut.Espolin Johnsen viser frem ny splintvest, samt ileggsplater som gjørvesten skuddsikker på visse utsatte steder..i tilegg til kapasitetsplanlegging,budsjetthåndtering og nitidig oppfølgingav gjennomføringsoppdrag. Det blir foromfattende å gå i detalj når det gjelderanskaffelsesprosesser i Forsvaret, detsamme gjelder NORMANS, som er etmeget avansert soldatsystem for ledelse ogkommunikasjon på lags- og kompaninivå.NORMANS vil derfor få en egen artikkeli en senere utgave av Offisersbladet. Idenne artikkelen er det lagt vekt på bilderav noe av det materiellet som ble vist frempå Terningmoen, og som sier litt om hvafremtiden bringer. Offisersbladet takkeroffiserene fra FD 4, Hærens Våpenskole,Forsvarets Vinterskole for orienteringeneog demonstrasjon av materiell, samtgardistene som fungerte som levende”utstillingsdukker”. Her er noe av det nye vikan vente oss:Materiell under innføring:Internt lagsamband Harris RF7800S,hørselvern og kommunikasjon HKOM,MP7 4,6mm, mindre dødelige våpen –ammunisjon, hagle, ulljakke, stridsvest– chestrig, internt lagsamband HarrisRF7800S,Fremtidig materiell/under utvikling:Optikk, nattoptikk, beslutningsstøtteleder og soldat , lett maskingevær, nyefeltuniformer, feltstøvler, fotposer, votter,hansker, spesialtilpasset beskyttelsesvest– kvinner og ny type hjelm, nye soveposerog liggeunderlag, telt, varmekilder og mat.I tillegg til større og bedre sekker (80 liter),bedre stridssekk, samt skredredningssats.ffisersbladet 19

Likestilling eller likeverd?Louise Kathrine Dedichen Bastvikenovertok 1. februar 2008 stillingen somSjef Forsvarets skolesenter (FSS) og bleSjøforsvarets første kvinnelige kontreadmiral.Hun brukte fire måneder på å rykke oppfra kommandør til flaggkommandør.«Forsvarsdepartementet handlet i strid medlikestillingslovens paragraf 3 ved utnevnelseav sjef for Forsvarets skolesenter», skriverLikestillings- og diskrimineringsnemnda.Likestilling er viktig, men det skal selvsagtgjelde for begge kjønn. Selv foretrekker jegordet likeverd. Kvinner og særbehandlinger en uting og dessverre et tabuemne iForsvaret. Jeg ønsker å dele noen tanker jeghar om dette emnet;Det ble nylig etablert et lederutviklingskursfor kvinner i Forsvaret. ”NyeKvinnTopp”. Initiativtaker er FHS.Startskuddet for informasjon vedrørendekurset var på selveste kvinnedagen 8. mars2010. Feminister og Forsvaret har vel ikkeveldig mye til felles?” Forsvaret satser på å beholde flerekvinner og å inspirere dem til å velgeen lederkarriere”, ref. sjef FHS. Hvorforetableres det da egne kurs for kvinner?Dette er jo i høy grad en særbehandling!Har ikke kvinner i Forsvaret nok kompetansetil å søke på generelle lederkurs?Likestilling og kvinneandel gjelderselvsagt ikke bare i Forsvaret. Denlovpålagte 40 % andel kvinner i ”styreog stell” er en utfordring. Man oppnårdessverre til tider at beste kandidat blirforbigått av en kvinne. Kvotering ogsærbehandling av kvinner er derfor etter minmening en uting. Jeg har også lagt merketil at når en kvinne utnevnes i Statsrådog får høyere stilling/grad på oberstnivåog høyere), blir ikke deres CV lagt ut påForsvarets internettsider. Pussig! I samtligeutnevnelser av menn, legges nemlig CVenut umiddelbart. Dette gjaldt også da Norgefikk sin første kvinnelige generalinspektør.Norge har hatt fem kvinneligeForsvarsministere. Er vi stolt av det? Vel,kanskje noen. Ikke jeg. Det er ikke uvanligi det ”sivile arbeidsliv” at man finnerkrav til gjennomgått førstegangstjenestei jobbutlysninger. Kanskje dette burdevære et minimumskrav til fremtidigeforsvarsministere. Og til slutt en oppfordringtil kvinner. Enhver kvinne med selvrespektburde takke nei til en stilling hun ikke erkvalifisert til.Anita Fossheimleserbrevog «gateway-teknologi» vil også Hærenkunne benytte eksisterende og eventuellenye radioer på samme måte som i dagog samtidig få SATCOM-funksjonalitet ogrekkevidde.NbF-utvikling innebærer mer ennbare satsing på teknologi. Utviklingav personellet (kompetanse, kultur ogorganisasjon) er minst like viktig, ogvil sammen med tilgjengeliggjøring oghensiktsmessig bruk av teknologi dannefundament for et NbF med høy modenhet.Det hjelper lite å ha det siste innenteknologi hvis ikke mennesket gjennomendring av kompetanse, mentalitet, kultur,prosesser og organisasjon er i stand til åutnytte den.Et eksempel på endring av mentalitetkan være vilje til informasjonsdeling.Dette, sammen med evnen til effektiv«Information Management», blir en avhovedutfordringene fordi all informasjonikke er like korrekt og relevant, og fordiikke alle trenger tilgang på all informasjon.Personell, og spesielt ledere, på alle nivåmå ha kompetanse slik at de kan fungereeffektivt både under sentralisert kontroll ogi situasjoner med stor lokal og individuellfrihet til å beslutte og handle.Historien lærer oss at nye våpen og dittomottiltak stadig endrer styrkeforholdet påslagmarken og teknologisk utvikling vilselvsagt fortsette å prege Forsvaret også iframtiden.Den nye kommunikasjonssatellitten viluten tvil styrke Forsvarets informasjonsinfrastrukturog bidra til et mer robustnettverk for informasjonsdeling, mendet er viktig for meg å understreke atutviklingen mot et NbF omfatter mye merenn teknologisk utvikling.Jeg er overbevist om at en parallellutvikling innenfor lederskap, personell,kulturforståelse, doktrine, organisasjonog trening er minst like viktig for å få eteffektivt NbF med høy modenhet.Av sjef for Forsvaretsinformasjonsinfrastruktur,generalmajor Roar Sundsethffisersbladet 21

BFo–lederPersonellet er Forsvarets viktigste ressurs!Av og til kan jeg som leder BFO kjenne på kjernen i mittfor videre innsats for Forsvaret.engasjement for BFO og organisasjonens medlemmer. En slik Et pågående forskningsarbeid i Forsvaret peker også på atanledning var BFOs omstillingskonferanse som ble avholdt 8. motivasjon i flere tilfeller er erstattet av likegyldighet. Forskerenjuni. En konferanse som har modnet i BFO gjennom lengre tid. peker på faren for at dette kan utvikles til opportunisme. Dette erInitiativet stammer fra BFOs Region Vest og ble realisert som et alvorlige signaler til en organisasjon som er kritisk avhengig avfellesskapsprosjekt i hele organisasjonen. Med deltagelse av personell, og den kompetansen disse representerer.sentrale parlamentarikere, Forsvarsminister (FMIN), Forsvarssjef Jeg tror at disse faresignalene forsterkes av en uklar(FSJ) og ikke minst 100 BFO-medlemmer kan jeg i dag fastslå arbeidsgiverpolitikk i Forsvaret innen sentrale områder. Hvilketat dette ble en suksess. Dette gjør meg stolt på organisasjonens regime bygger Forsvaret for å bygge oppunder motivasjon,vegne.engasjement og fortsatt innsatsvilje for befal og offiserer? HvilkeDet er en stor tilfredsstillelse å kunne se tilbake på den arenaen vi varige grep er tatt for å stimulere avdelingsbefal til å stå lengreskapte. En arena for erfaringsutveksling og mulighet til læring for i sine posisjoner? Hva er gjort for å sikre de militære ansatte envidere innsats for BFO- medlemmer og Forsvaret.adekvat lønnsutvikling? Når anerkjenner Forsvaret sitt ansvarfor å drive en personalpolitikk som ikke utelukkende er pene ordDet sterkeste inntrykket som jeg sitter igjen med, er at det er for på papir, men som i praksis oppfattes som pisk og ytterligerestor avstand mellom den virkelighetsbeskrivelse både FMIN og belastinger? Som jeg har skrevet tidligere, det må opprettes enFSJ gir i sine innlegg, og den beskrivelsen BFO selv sitter med. balanse mellom plikter og rettigheter!Dette faktum ble kommentert av representantene fra de politiskepartiene også. Hva skyldes dette?Nå er vi i ferd med å avslutte årets lønnsoppgjør. Dette har værtJeg mener at dette i stor grad skyldes det faktum at i Regjeringen preget av likelønn og utfordringen kvinner har med å få lik lønnog i Forsvarets ledelse har omstillingen av Forsvaret kun handlet som menn i sammenlignbare stillinger. Det vi kan fastslå, er atom struktur, kapasiteter og innretning. Altså det BFO oppfatter etaten Forsvaret ikke deler dette problemet med andre, dettesom nytteaspektet ved Forsvaret. I motsetning til det vi har er vi selvsagt meget tilfreds med. Imidlertid fører dette til at, vivektlagt, som er utførlig beskrevet i BFOs handlingsprogram, med de føringene som ligger til årets oppgjør som en sterktnemlig meningsdimensjonen ved Forsvaret. Derav kommer også mannsdominert yrkesgruppe må vi tøyle våre forventningerForsvarspolitisk utvalgs formulering ”det tidløse ansvaret” det knyttet til lønnsutvikling for store grupper i Forsvaret. Vi tar iligger i å ha et forsvar for en nasjon.årets oppgjør et stort solidarisk ansvar ovenfor andre sektorer isamfunnet.Disse ulike perspektivene fører til at de personellmessigeEr det på tide med et initiativ fra Forsvaret på våre vegne? Denutfordringene omstillingen av Forsvaret har gitt, kommer iførste muligheten kan være høstens lokale lønnsoppgjør derbakgrunnen og ikke blir adressert i tilstrekkelig grad. BFO ble i så virksomheten kan skyte inn egne midler i oppgjøret. Utfordringenmåte en enslig svale i å omtale dette under konferansen. Dette er hermed gitt!overrasker meg.Jeg takket både FMIN og FSJ for deres bidrag på konferansen. Avslutningsvis anmoder jeg dere alle om å benytte deAllikevel kan jeg ikke fri meg fra at jeg hadde forventet et sterkere foranstående feriedagene til rekreasjon og avkopling, og ønskerfokus på Forsvarets personell. Og da i alle dets fasetter. Som jeg BFOs medlemmer en riktig god sommer.sa i min åpningstale til konferansen:”Det faktum at Forsvarets personell har båret belastningen vedomstillingen, der kombinasjonen av strukturtiltak og kontinuerligleveranse på alle fronter blir opprettholdt er underkommunisert ogi alle fall for lite hensyn tatt ved nye omstillinger. Disse aspekteneved forsvarets omstilling må belyses med det alvor det fortjener.”eivind.solberg@bfo.noOmstillingen har påført mange unødig belastning gjennomrigide personellrammer, flyttebelastninger, pendling, ja sågarsamlivsbrudd. For mange har dette alvorlig påvirket motivasjonen22 ffisersbladet

8075_0 Inhouse NDet lønner seg å samle alleforsikringene hos oss.Hos If får du tilgang til forsikringsprodukter som dekker usedvanlig mye. Samler duforsikringene dine hos oss og blir If Pluss-kunde, gir vi deg inntil 20 % rabatt. I tilleggfår du penger inn på din personlige Egenandelskonto hvert år uten skader. Der kan dusamle inntil 4 000 kroner som du kan ha i bakhånd hvis uhellet skulle skje.Som meldlem av Befalets Fellesorganisasjon får du dessuten 10 prosent rabatt påforsikring av personbil, villa, hytte, fritidsbolig i utlandet, motorsykkel, fritidsbåt, verdisak,husdyr og veteranbil.Kontakt Forsvarets Personellservice på telefon 23 09 24 50/mil 05 10 24 00 eller if@fpservice.no hvis du vil vite mer.

BFO informererKontaktinfo BFOFunksjon Navn Område Kontor Mobil e-postLeder Eivind R Solberg 23 10 02 30 934 08 550 eivind.solberg@bfo.noNestleder Jens B Jahren 23 10 02 31 930 05 202 jens.jahren@bfo.noForhandlingsleder Ragnar Dahl Medbest 23 10 02 38 934 98 520 ragnar.dahl@bfo.noForhandlingsleder Rune Rudberg Medbest 23 10 02 36 934 20 377 rune.rudberg@bfo.noRådgiver Tom Skyrud 23 10 02 39 473 87 648 tom.reidar.skyrud@bfo.noForhandlingsleder Under ansettelse TariffForhandlingsleder Rolf J. Ledal Tariff 23 10 02 32 934 62 716 rolf.ledal@bfo.noKompetanseutvikler Lars Omberg 23 10 02 40 920 91 238 lars.omberg@bfo.nSekretariatsleder Arild Helgesen 23 10 02 47 934 99 445 arild.helgesen@bfo.noMarkeds ogrekrutteringsansvarlig Lars Kristian Danielsen 23 10 02 41 905 85 355 lkd@bfo.noMedlemsregister, forsikringerog andre medlemsavtaler Mona Eriksen 23 10 02 43 924 28 698 mona.eriksen@bfo.noResepsjonist/arkivansvarlig Kyrre Felde 23 10 02 20 970 99 880 kyrre.felde@bfo.noOrganisasjonssekretær Under ansettelseØkonomileder Mona S. Audne 23 10 02 46 957 50 165 mona.audne@bfo.noRedaktør Offisersbladet Einar Holst Clausen 23 10 02 42 928 14 251 offisersbladet@bfo.noJournalist/web ansvarlig Jimmy Bjerkansmo 23 10 02 33 412 43 408 jimmy.bjerkansmo@bfo.noSentralbord 23 10 02 20Sentralbord mil 0510 5694Telefaks siv 23 10 02 25Telefaks mil 0510 5655OmrådetillitsvalgteteleFONerFunksjon Navn MIL SIV MOB FAKS e-postOTV Nord-Norge Bardufoss Jostein Flasnes (tir/tors) 0580-7374 77 89 73 74 400 29 790 77 89 53 66 jostein.flasnes@bfo.noOTV Nord-Norge Skjold Jostein Flasnes (man/ons/fre) 0580-7286 77 89 72 86 400 29 790 77 89 53 66 jostein.flasnes@bfo.noOTV Nord-Norge Gunnar Lie Eide 0575-2416 77 89 24 16 400 29 791 0575-2345 gunnar.lie.eide@bfo.noOTV Midt-Norge Morten Granhaug 0550-5232 73 99 52 32 928 11 172 73 99 52 33 morten.granhaug@bfo.noOTV Midt-Norge Frøydis Refsvik Grindstein 0565-7394 75 53 73 94 412 22 214 75 53 73 95 froydis.grindstein@bfo.noOTV Vest Jacob Are Opdal 0535-7669 51 34 76 69 924 23 022 51 34 76 79 jao@bfo.noOTV Vest John. L Strømseng 0540-3486 55 50 34 86 926 24 550 55 50 34 87 john.stromseng@bfo.noOTV Utland Per Iver Nordset 924 17 463 pin@bfo.noOTV Indre Østland Jo Arne Bråten 0502-2077 62 40 20 77 474 51 980 jo.arne.braten@bfo.noOTV Viken Pål A D Sævik 0510-9433 23 09 94 33 928 17 119 23 09 98 00 paal.savik@bfo.noOTV Viken Morten Løvdal 0510-9779 23 09 97 79 990 92 958 23 09 98 00 morten.lovdal@bfo.no24 ffisersbladet

BFOs omstillingskonferanseÅse Wisløff Nilssen KrF, Sverre Myrli Ap, Ivar Kristiansen H, Harald Sunde FSJ,Jan Arild Ellingsen FrP, Trygve Slagsvold Vedum SP og Eivind R Solberg underden avsluttende paneldebatten.det skulle bare gå to år, før forsvarets ledelse kunne melde tilbake at FDhadde akseptert en økning av Forsvarsstaben med 50 årsverk. Mye villeha vært annerledes i dag om Forsvarssjef og FD, seriøst hadde vurdertvåre forslag før vi havnet i retten.Særlig ved behandlingen av Forsvarsstudien 2007 var konfliktnivåethøyt. En av setningene som falt under behandlingen var fra en Brigader,sa: ”Jeg skjønner ikke at dere gidder, det blir jo som vi har sagtlikevel”. Politikerne oppfattet FS 07 som FSJens fagmilitære råd, menstudien var en ren økonomisk studie som viste hva Forsvaret kunneprodusere for de pengene Stortinget var villig til å bevilge. Ikke hvaslags forsvars, som daværende Forsvarssjef Sverre Diesen mente Norgetrengte. Med dette utgangspunkt, ble langtidsplanen for inneværendeperiode vedtatt og på ny opplever vi at FD ikke reduserte oppgavenetil Forsvaret. Omstillingstiltak krever betydelige personellressurser, ogendringer i kravene fra samfunnet, medfører et betydelig ekstra behovfor økonomisk, materiell- og forvaltningsmessig kontroll. Som følge avdette bruker Forsvaret et betydelig antall konsulenter for å løse pålagteoppdrag, hovedsakelig innenfor utredninger og utvikling av teknologiskeløsninger innenfor IKT.Et annet forhold som BFO har vært opptatt av er integrert strategiskledelse (ISL), som er en videreføring av departementets ønske om ensterkere departemental styring av Forsvaret som etat. Med utflyttingav Forsvarssjefens nærmeste rådgivere er verdien betydelig redusert,for ikke å si helt utradert. Endringen har skapt betydelige utfordringermht Forsvarssjefens mulighet til å utøve etatsledelse, for ikke å nevneøkte kostnader. ISL har skapt uklare forvaltningsforhold mellomForsvarssjefen og arbeidstakerorganisasjonene. Det skal bli interessantå se hva som skjer med Forsvarssjefens utredning i egen strategiskestab mht lokalisering av INI, HV, Kystvakt, FLO og FPT osv. Vi blir megetforundret om en slik utredning ender opp i en politisk beslutning utenarbeidstakerorganisasjonenes medvirkning på forhånd.Omstillingen har de senere år benyttet nåverdiberegninger i et20 års perspektiv - for å kunne forsvare kostnadene. Når endringerskjer innenfor en 4-5 års periode, skjønner alle at dette aldri kan blilønnsomt. Dette er noe av årsaken til at et økende Forsvarsbudsjett ikkeresulterer i økt operativ evne. Det siste 10-året er et skoleeksempel påhvordan økonomiske beregninger settes til side, med den konsekvensat de fastsatte gevinstmål aldri nåes. Med dette utgangspunkt, er detuforståelig at nye tiltak skal gjennomføres på under to år - men det kanjo forklare hvorfor vi er i økonomisk ubalanse. Manglende økonomiskoppfølging av politiske vedtak, har i stor grad resultert i redusert operativevne, gjennom mindre aktivitet på land, sjø og i luften. Dette er ogsådokumentert av riksrevisor Jørgen Kosmo, som hevder at Riksrevisjonener kritisk og mener at beredskapen i Forsvaret er for dårlig og atøkonomiforvaltningen skranter. Merknadene sammenfaller med brevsendt fra Forsvarssjef til FD, i januar 2008 og Forsvarskommisjonensinnstilling sommeren 2008.Det tragiske i dag, er at forsvarets ledelse måles hovedsaklig påevne til budsjettstyring og forsvarlig forvaltning og ikke på evne til åprodusere det som er kjerneoppgaven til Forsvaret. De ansatte ønskerå øve, for derved å settes i stand til å ivareta seg selv, sammen medandre, i komplekse og risikofylte operasjoner på land, sjø og i luften.Tilnærmingen om hva man måles på, gjelder nå langt ned i strukturen.Hærens kompanisjefer opplever at det de måles på er forsvarligforvaltning alene og ikke om de produserer dyktige soldater eller er godetaktikere.La meg nevne noen erfarte forhold, som i stor grad, har innvirket påarbeidsmiljøet de siste 10 år:Manglende medvirkning og medbestemmelse, periodevis storfrustrasjon mellom partene. ISL skaper ytterligere utfordringer. AtStortinget er fratatt påvirkning, gjør heller ikke situasjonen enklere.Forsvarssjefen etablerer nivåer i Forsvarsstaben, som kan ”matche”egen strategisk stab i FD.Overføring fra logistikk og støttefunksjoner til operativ virksomhet –uten synlig effekt.Økende belastning på personellet, omstillingstretthet og betydeligreduksjon i øvelsesvirksomheten på land, sjø og luft. Belastningen førte tilnye pålegg fra arbeidstilsynet i 2008.Jeg kjenner en ung løytnant, som jobbet som troppssjef og drev medoppøving av mannskaper til intops. Han hadde flere vakant stillinger ogjobbet så å si døgnet rundt. De vakante stillingene var en konsekvensav innsparingen og deltakelse i intops. En dag han kjørte inn i garasjenog ble sittende der i 2 timer. Unge mannen, i sine beste år – utslitt ogutbrent.Deltakelse i internasjonale operasjoner medfører også betydeligmerbelastning for de som er hjemme.Det innføres restriksjoner for bruk av overtid, redusert reisevirksomhet,merforbrukt arbeidstid, må i større grad avspas-eres, samtidig som detforventes at jobben løses.Forsvarssjef Harald Sunde og GIHV Kristin Lund i samtale med pensjonertbrigader Sigurd Hellstrøm, tidligere stabssjef i HV og nå president i NROF.Harald Sunde i samtale med Senterpariets Per Olav Lundteigen og BFOsmangeårige tillitsvalgte, Jan Sigurd Skjold.28 ffisersbladet

I dag mangler vi i underkant av 1000 avdelingsbefal, tilsvarende formye engasjert befal. Vi har 500 sivile for mye over rammen.Uavklarte forhold mht Forsvarssjefens strategiske stab, kontraarbeidstakerorganisasjonene.Stortinget aksepterer tydeligvis at nåverdigevinstkrav ikke følges opp,gjennom stadig å vedta nye tiltak etter anbefaling fra FD, førgevinstrealiseringen er oppnådd.Omstillingsregnskap er enda ikke lagt frem, årsak er oppgitt til å væremanglende ressurser.I 2008, ved behandlingen av Forsvars-sjefens virksomhetsplan, varBFOs erfaringer sammenfallende med hva Forsvarets ledelse mente.Forsvarssjef Sverre Diesen gjorde FD oppmerksom på en økonomiskubalanse på over 1 mrd kroner for 2008, i sitt skriv til FD 23.januar 2008. IForsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg samme år, sa daværende SjefForsvarsstab at virksomheten for 2008, nærmest var å betrakte som etunntaks år.BFOs erfaringer deles av et flertall i Forsvarskomiteen som sier iInnstilling S nr 318 (2007-2008), som ble behandlet sommeren 2008.Uttalelsen kan ikke sees på noen annen måte at også Stortinget erfrustrert over tap av mulighet til å fatte kvalitative vedtak:”Flertallet viser til at tross for den omfattende omstillingen ertilfredsstillende balanse enda ikke oppnådd, og flertallet ser åpenbaremangler i Forsvarets struktur og operative evner, som blant annet harkonsekvenser for deltakelse i internasjonale operasjoner, trenings- ogøvingsaktivitet, og nivået på driften for øvrig. Forsvaret kan i dag ikkeyte optimalt, og situasjonen for mange ansatte er usikker og slitasjen påmateriell og personell er stor. Flertallet er meget bekymret for at dagensdriftssituasjon vil ha negative virkninger på Forsvarets rekruttering ogevne til å beholde personell – både på kort og lang sikt”.Flertallet i Forsvarskomiteen retter kraftig kritikk mot manglendeinformasjon fra departementet til Stortinget vedrørende tallgrunnlaget iForsvarsstudien av 2007. Flertallet påpeker videre et tynt tallgrunnlagi proposisjonen, noe som har gjort det vanskelig å etterprøve deberegninger som den nødvendigvis må bygge på. Flertallet kanderved ikke med tilstrekkelig sikkerhet fastslå om de forslag som er iproposisjonen skaper balanse, som oppfyller Stortingets ambisjon.Da vi drøftet Forsvarssjefens virksomhetsplan for 2009, ble det i klareordlag fremhevet at man i hovedsak videreførte aktiviteten fra 2008 ogfor 2010 skulle aktiviteten videreføres på samme nivå som 2009. Dettetilsier at vi i 2010, gjennomfører aktiviteten basert på aktivitetsnivået fraunntaksåret 2008, som i tillegg ligger 900 mill kr under 2004-nivået.Enda verre blir det, når vi tar med at økte utgifter for deltakelse iinternasjonale operasjoner, en pris og lønnsvekst som ikke fullt ut erkompensert i perioden. Ikke rart at vår operative evne i dag, er på etlavmål ifh til målsettingene og signaler tyder på at det blir enda verre iLeder BFO Eivind R Solberg deltok aktivt både fra salen og i paneldebatten.2011. Forsvaret har de siste 10 år, blitt pålagt omstillingstiltak som i storgrad har vært kostnadsdrivende og ikke gitt nevneverdig operativ effekt,da utgangspunktet endres før effekten oppnås. Reduksjonen fra 72 til 21DIFer vil gi og gir betydelige konsekvenser, her nevnes noen:Direktiv for delegering av fullmakter må følges opp med kompetanse,utdanning og ressurser slik at oppdragene løses innenfor det lov- ogavtaleverk som gjelder.Få, om noen har etablert informasjons- og samarbeidsavtale. Mangehar heller ikke en overordnet arbeidstidsavtale.Både arbeidsgiver og de tillitsvalgte mangler kompetanse ifh tildelegert myndighet.I dag er vi i en såkalt unntakstilstand ifh til å etterleve Hovedavtalenmed tilpasningsavtalen, når det gjelder medbestemmelse, inkluderingog ivaretakelse av våre medlemmer. At også verneorganisasjonenikke fungerer, må tilskrives det faktum at mange omstillinger erog blir gjennomført uten nødvendige konsekvensutredninger, motorganisasjonenes og Forsvarets hovedverneombud entydige råd. At det åvære tillitsvalgt oppleves som å være en ekstrabelastning mht karriere- oglønn, gjør det vanskelig å rekruttere tillitsvalgte for å møte arbeidsgiver isamsvar med Hovedavtalen og Arbeidsmiljølov.Hovedårsaken til dette er manglende vilje hos arbeidsgiver til å avsettenødvendige ressurser og sikre at sjefer, så vell som Forsvarets øvrigeledere, gis et kompetanseløft innenfor lov- og avtaleverk, som regulereromstillinger og samarbeidet mellom partene. Vi ser også i økende grad atsjefer blir saksbehandler og ikke har tid til å være ledere, en utvikling sombekymrer.BFO, som største tjenestemannsorganisasjon - har hatt og harOver 120 deltagere i Røde Kors kongressenter i Oslo, her fra den avsluttendepaneldebatten.Leder BFO i samtale med Forsvarsministeren. Rolig – eller bare stille førstormen?ffisersbladet 29

BFOs omstillingskonferanseLeder YS og tidligere BFO ansatt, Tore EugenKvalheim ledet paneldebatten på en utmerketmåte.En meget engasjert Forsvarssjef holdt et godtforedrag om omstilling og fornyelse. Men somForsvarsminister Faremo, var nok Sundes fremstillingpreget av det politisk korrekte og en smule overdrevetpositiv holdning til så vel omstillingen som dengenerelle situasjonen for Forsvaret.Det virket som om deltagerne var fornøydmed faglig innhold og gjennomføring avomstillingskonferansen.ressurser, kompetanse og vilje, til å møte arbeidsgiver med egnestandpunkter, basert på kunnskap om de konsekvenser omstillingstiltakog endringer i befalsordningen gir for personellet. I stor grad er dissestandpunkter fremmet gjennom skriftlige merknader, det være seg mhtomstillingstiltak, Forsvarssjefens gjennomføringsdirektiv, Forsvarssjefensvirksomhetsplan, innspill til Forsvarsbudsjett, befalsordningenog tariffmessige saker. I dette arbeidet har BFOs prinsipp- oghandlingsprogram vært vår rettesnor.BFO balanserer vårt arbeid, mellom det å være en konstruktivbidragsyter i omstillingen, samtidig som vi skal ivareta medlemmenesrettigheter innenfor det lov- og avtaleverk som gjelder i offentlig sektorgenerelt og i Forsvaret spesielt. Nedbemanning, omstillinger ogendringer i produksjon og arbeidsprosesser, skjer i dag i et så storttempo at Forsvaret, som virksomhet, ikke evner å ta ut full effekt avtiltakene før nye iverksettes. Dette øker behovet for en reell dialog mellomden enkelte arbeidstaker, tillitsvalgte, verneombud og arbeidsgiver. Påtross av dette har dialogen periodevis vært anstrengt, fordi vi opplever atarbeidsgiver og Forsvarsdepartement - tillegger oss og verneombudene- helt andre motiver enn det vi faktisk har, dette har vært og erfrustrerende.Avslutningsvis vil BFO hevde at vi har langt igjen, for å kunne si at vihar nådd målsettingene, som ble fastsatt for de to siste og inneværendelangtidsperiode. På tross av betydelige økonomiske innsparinger ogøkninger i Forsvarsbudsjettene, har aldri Forsvaret øvet, seilet eller flyddså lite som nå. Mye tilskrives omstillingen og det faktum at endringerskjer fortere en nåverdiberegninger og budsjetter tillater. Dette harredusert Forsvarets evne til å nå den operative målsettingen, påførtpersonellet et redusert arbeidsmiljø og kan være en fare for rekrutteringog tap av kompetanse - om ikke adekvate tiltak iverksettes snarest.Etter BFOs skjønn bør følgende tiltak iverksettes:• Evalueringer må bidra til å klargjøre om gevinstene ble oppnådd, lukkegap mellom forventede og faktisk måloppnåelse, før nye og omfattendetiltak iverksettes.• Fastsette tydelige mål og gjennomføre omstillingstiltak innenforrealistiske tidsrammer, hensyntatt hvordan omstillingen påvirker denøvrige virksomheten.• Forsvarets oppgaver og oppdrag må reduseres i samsvar medpersonelloppsetningens gjennomføringsevne, innenfor det romarbeidsmiljølov og forskrift tillater.• Omstillingstiltak må finansieres gjennom egne tildelinger ogkostnadene må innarbeides i et eget omstillingsregnskap.Nåverdiberegningene har mistet sin verdi og bør kuttes ut.• Gjennomgang av befalsordningen, for å sikre en utdanningsordningsom tilfredsstiller framtidens krav.• Vi må i fellesskap sikre at de som påtar seg tillitsverv, fårtilfredsstillende arbeidsforhold og får noe tilbake for den jobben deutfører for å ivareta medlemmer og ansatte.• Hovedavtalens paragraf 1 pkt 4 sier at både leder og tillitsvalgt måha god strategisk kunnskap og vi må kunne formidle endringsbehovog måter som blir forstått av de tilsatte. Dette er et felles ansvar.BFO påtar seg sin del av ansvaret og håper arbeidsgiver leggerforholdene til rette for at vi i felleskap bedre samarbeidet i samsvarmed Hovedavtalen.30 ffisersbladet

Pengesluk - til ingen nytte!Brigader Øyvind Kirsebom Strandmann holdt et tankevekkende innleggpå BFOs omstillingsseminar med utgangspunkt i følgende påstand:”Fokus på symbolpolitikk, særinteresser, maktkamp og mangelen påpolitisk langsiktighet har tappet Forsvaret for milliarder av kroner desiste ti årene”.Som et eksempel på dette trakk han fram historien om Forsvaretsøverste ledelse.1970 Forsvarsstaben nedlegges og Forsvarets overkommando (FO)opprettes og samlokaliseres med Forsvarsdepartementet (FD).Våre statsmakter hadde nå fått realisert sine ønsker om enintegrert og slanket forsvarsledelse i nær kontakt med denpolitiske administrasjon. Dette hadde krevd 25 års uendeligsløseri av evner og arbeid etter annen verdenskrig for å oppnådette. (Sitat fra Forsvarssjef Admiral Hauger – Johannesensåpningstale i 1970)1987 Samlokaliseringen brytes – FD flytter tilbake til sentrum1999 Regjeringen Bondevik I foreslår samlokalisering på Husebysnarest2000 Regjeringsskifte – samlokaliseringen legges på is2001 Regjeringen Stoltenberg foreslår å nedlegge FO – oppretteForsvarsstaben (FST) og integrere FD og Forsvarets øverstemilitære ledelse2001 (juni) Stortinget vedtar nedleggelse av FO – opprettelse av FSTog en samlokalisering av FD og Forsvarets øverste militæreledelse2002 Stortinget vedtar en integrering av Forsvarets øverste ledelse2003 FST opprettes og samlokaliseres med FDForsvarssjefen og hans strategiske funksjoner integreres idepartementet.2004 Ønske om videre integrering og justeringer av organisasjonen2006 Innflytting i nytt bygg (november) – endelig kan den integrerte ogsamlokaliserte løsning realiseres.Mellom alle disse beslutningene ligger det et uttall arbeidstimer påflere nivåer i form av stabsstudier, arbeidsgrupper, rapportskivninger,høringer m m.I Stortingsproposisjon nr 55 (Gjennomføringsproposisjonen foromlegging av Forsvaret 2002 – 2005) kan man lese:Brigader Øyvind Kirsebom Strandman satte skapet på plass og fortalte omgalskapen rundt nedleggelser, relokaliseringer av forsvarsstaber, hovedkvartermed mer, og hvor mange hundre millioner dette har kostet – til ingen nytte.Han høstet stor applaus i salen.Regjeringen (Stoltenberg) legger stor vekt på at det skapesen forsvarsledelse der både fellesinteressene og de merforsvarsgrensspesifikke synspunkter blir fremmet og ivaretatt ut fra etmest mulig helhetlig perspektiv.I lys av dette anses den integrerte modellen å være den mesthensiktsmessige. En integrert modell vil gi en strategisk og overordnetledelse av Forsvaret. Ved å la generalinspektørene inngå i det øversteledelsesnivået sammen med lederne for deviktigste styringsprosessene for Forsvaret, legges det til rette foren god strategisk ledelse med evne til tverrprioritering og effektivutnyttelse av ressursene samtidig som lederne for forsvarsgrenenesikres en synlig rolle.I lys av dette er det spesielt interessant at Stortinget i 2008 vedtokGamle Forsvarets Overkommando på Huseby. I Myntgaten 1, satt Forsvarsdepartementet fra 1987-2006. Det nye forsvarsbygget på Akershus festning.ffisersbladet 31

BFOs omstillingskonferanseBrigader Øyvind Kirsebom Strandman.en utflytting av Generalinspektørene til”distriktene” til tross for sterk fraråding frafagmilitært hold.I ett brev til statsråden 28. januar 2008skriver General Sverre Diesen:En utflytting av Glene står i sterk kontrast tilhele tankegangen bak de siste 5 års utviklingi retning av en integrert forsvarsledelse medsamlokalisering mellom departement ogForsvarsstab.ISL modellen var en grunnleggende premissfor beslutningen om å oppføre et nyttledelsesbygg til nærmere 600 millioner påAkershus festning.Den ‘’Desentraliserte modell’’ har tidligerevært grundig vurdert og forkastet:Ref innspill til vårprp 2002 kapittel 4.1:Sverre Diesen.Generalinspektørene får større avstandtil sentrale beslutningstakere i Forsvaret.Modellen vil ha en svakere evne til strategiskstyring, og GIenes rolle som rådgivere blirredusert. Videre vil det være en fare forforsvarsgrensvis sektorisering.Regjeringen Stoltenberg argumenterte for ogbesluttet integrering i 2002, og regjeringenStoltenberg argumenterte for og besluttetutflytting i 2008.Hva hadde blitt endret på disse seksårene, bortsett fra at man hadde bruktmillioner av kroner på stabsarbeidi forbindelse med de forskjelligebeslutningene (kuvendingene), flytteutgifter,store leieutgifter, prosjektering og bygging avnytt ledelsesbygg?Dette er fakta om milliardsløsingen:• Forsvarsbygget på Huseby ble solgt for240 millioner kroner (for øvrig renovert for60 millioner kr i 1999 – 2002). Nye eiere harstore leieinntekter (ca 120 millioner årlig).• Faktisk pris på flytting av FD i 1987nærmere 100 millioner kr.• Nytt bygg for Forsvarets øverste ledelse i2006 ca 600 millioner kr. ++• Flytteutgifter (IKT m m) ca 98 millioner kr.• Ekstrautgifter midlertidig flytting ca 25millioner kroner.• Leieutgifter av lokaler i Oslo sentrumi påvente at nytt ledelsesbygg skulleferdigstilles ca 64 millioner kroner pr år fra2003 = 192 millioner kroner.• Flyttingen av GIH til Bardufoss og GIStil Bergen er beregnet å medføre etinvesteringsbehov på om lag 72 millionerkroner.• Luftforsvarets ledelse er midlertidiglokalisert til Rygge – en flytting til enkampbase vil kreve et kontorbygg forca 150 personer, videre kreves boliger,messer, forlegninger. Årlige driftsutgiftertil pendling vil være betydelige. Pris 400millioner?Hva blir prisen for utflytting av HV – staben,INI – staben og Kystvakten? 200 millioner?Brigader Strandmanns redegjørelse omoverdrevet pengesløsing uten påvistepositive resultater samsvarer med depåstandene BFO fikk store medieoppslag pånår Forsvarets Overkommando på Husebyskulle fraflyttes. Daværende forsvarsministerKristin Krohn Devold karakteriserte BFOsbekymringer og kostnadsberegningerfor ”vås”. Mange ganger kan det værebefriende å si: ”Hva var det vi sa?”. Dennegangen er det bare leit!Tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold.32 ffisersbladet

BFO-PAKKENUNIK FORSIKRING GJENNOM BFOElemENTENE mAKS dekning Medlem Ektef/Samb Barn1. Livsforsikring 14 G Ja * **2. Uføreforsikring 11,2 G Ja * **3. Kritisk sykdom 1 G Ja Ja4. Ulykkesforsikring 67 G Ja Ja Ja5. Behandlignsutgifter e/ulykke 50.000 kr Ja Ja Ja6. ID-tyveri 1 million Ja Ja Ja* Kan kjøpes i tillegg hvis ønskelig (kr 98,- for livsforsikring og kr 73,- for uføreforsikring, totalt kr 171,- pr mnd)** Ønskes det slik dekning anbefales det at det tegnes egen barneforsikring i IFVi gjør oppmerksom på at tabellen er noe forenklet og ikke inneholder fullstendige vilkår• BFO-pakken gjelder verden over, døgnet rundt, og koster kun 295,- pr mnd.• Ulykkedelen omfatter risikosport som dykking, fallskjermhopping og klatring med mer- også i fritiden – uten tillegg i prisen.• Ulykkedelen gjelder også for din familie. Hvert familiemedlem er forsikret for i overkant av2,5 millioner ved 100 % invaliditet.• Kritisk sykdom gjelder for medlemmet og hjemmeværende barn mellom 1 - 20 år.• NB! - du er også forsikret gjennom Forsvaret.• Med virkning fra 1. januar 2010 er BFO-pakken utvidet for deg og din familie, med ID-forsikring.BFOs Kollektive hjemforsikring med Superdekning er en fullverdig innboforsikring. Denne er nå utvidetog dekker også forbrukerelektronikk. Dette er samme type forsikring som man tilbys til flere hundrekroner pr artikkel ved kjøp hos el-kjedene. (Fra 1. mai 2009 og fram til 1. mai 2010 er 1G = Kr 72.881,-)Forsvarets PersonellserviceSlutter du i Forsvaret?Gjør vi oppmerksom på at du har full mulighet til å opprettholde dittmedlemsskap i Forsvarets Personellservice.Har du først meldt deg ut og ikke har tilknytning til Forsvaret kan du ikkemelde deg inn igjen.– Det lønner seg å være - medlem –

INTOPS?BFO HAR FORSIKRINGER TIL GUNSTIGE PRISER OGMED HØY DEKNINGSGRAD• Fra 2010 tilbyr BFO en forbedret reiseforsikring for utestasjonert personell.• BFO tilbyr sine medlemmer forsikringer som også gjelder i krigsområderGjelder fra den dagen du tegner den. Eneste unntak er ulykke som følge av krigshandlinger.(Her dekker Forsvaret 65G)• Gratis innboforsikring for INTOPS (Containerforsikring). Meld fra til FP.• BFO har egne kontaktpersoner for deg som reiser ut.SAMMENLIGN GJERNE BFOs FORSIKRINGER MED ANDRE!For mer informasjon www.bfo.no eller kontakt BFO på tlf 23 10 02 20FP gir sine medlemmer:• Høy rente på innskudd • Store rabatter på forsikring • Gruppeliv• Gode lånebetingelser • Gratis betalingsoppdrag • Diners• Nettbank • Gebyrfrie tjenester • Esso• Personlig serviceVil du vite mer om -tilbudene?Besøk vår hjemmeside på www.fpservice.noEller kontakt oss på telefon: siv. 2309 2400 mil. 0510 2400 – fax 2309 2499E-post: fp@fpservice.no Post: Postboks 1493 Vika, 0116 OsloHusk: Meld deg inn!

KafoFra skolebenken til aktiv tjenesteEtter tre år, 34 eksamener, fem store øvelser og mange nærevennskap – er jeg ferdig på Sjøkrigsskolen. Det har vært slitsomt,tungt, lærerikt og ufattelig morsomt. Minnene jeg sitterigjen med er gode, og opplevelsene er mange.Vi går nå over i en ny fase, der avgangskullenesom sitter på Forsvarets ferskeste kompetanseskal ut i bedriften for å lære mer og lære bort.Det skal bli utrolig spennende å flytte segfra de trygge rammene på skolebenken ogut i avdeling til en ny hverdag. Forhåpentligviskjenner vi alle sammen at verktøykassen har blitttyngre og at vi nå er klare for å sette alt vi har lært ut i praksis.Jeg husker fortsatt godt at det var vemodig å avslutte 10-klasse,enda tristere å avslutte videregående skole, og nå skal jeg altsåavslutte krigsskoleutdannelsen min. Det føles helt greit å væreferdig på skolebenken, men alle de herlige menneskene jeg harblitt kjent med gjør at det vil det bli tungt å si ”ha det bra og lykketil videre”. Vi har delt 7-duker sammen, pushet hverandre oppoverbakker vi aldri trodde vi kunne nå toppen av, og sammen utvikletoss som ledere. Vi har blitt kjent med hverandre på en måtesom andre bruker et helt liv på, og dette er noe som er heltunikt for utdannelsen vår. Denne graden av samhold, lojalitet ogkameratskap er verdier jeg mener er særegent for Forsvaret, oger en profesjonskultur vi må ta vare på.KAFO har gjennom dette året jobbet med mange viktigesaker for kadettmassen. Disse inkluderer karriereplanlegging,boligproblematikken, minstelønnsgaranti. KAFO har i tilleggholdt skattemøter, stander og foredrag, samt arrangert sosialeaktiviteter. På årets vårkonferanse i Moskva jobbet vi medartikler om krigerkultur som nå er distribuert rundt til landetsaviser. Her har vi diskutert tilstedeværelsen av en krigerkultur iForsvaret, og hvordan den er knyttet opp til vår profesjon. KAFOsom organisasjon livnærer seg på engasjement fra kadettene,og det er gjennom dette at vi får gehør for våre meninger. Detden enkelte får ut i andre enden er mange nye venner, læringog utrolig mye moro! For meg har det vært givende å sitte somstyremedlem, og det har vært en glede å jobbe i landsstyretfor kadettmassen. I den forbindelse vil jeg minne om at det ihøst skal det holdes landskonferanse der nytt styre skal velgesinn. Alle kan melde sin interesse og bidra til at kadettenessynspunkter blir hørt.For de fleste av oss er eksamensperioden endelig over for dennegang. Skuldrene kan senkes noen hakk og det kan nytes atsommeren er i anmarsj. Kroppen kryper ut av vinterantrekk og T1og ikler seg lettere plagg som shorts og S1. Vi griller og tar åretsførste leskedrikk ute, herlig og meget velfortjent. Jeg vil benytteanledningen til å gratulere avgangskullene med vel gjennomførttreårig krigsskoleutdannelse, BZ!På vegne av KAFO ønsker jeg alle sammen en super sommer!Lad batteriene og spis is!Silje T. Steffensen,Operativ Marine 3, SjøkrigsskolenOver til fase 2 i utdanningenI disse dager avslutter de fleste befalselver rundt om i vårslangstrakte land sin hverdag som skoleelever. Den siste tiden harvært en hard tørn for oss alle. Eksamener i hopetall både teoretiskeog praktiske, mestringsøvelser og timevis med vedlikehold ogmønstringer.Dette er den siste måneden vi vil bli tiltalt som befalselever,vi går nå over til fase 2 av utdanningen og Sen på brystet vil blierstattet med vinkler.Det er på mange måter enkelt å være elev. Du blir vekket ommorgenen og dagen går for det mest ut på å gjøre det andre sierdu skal. Alt du gjør og foretar deg er basert på rutine og drill. Dublir til en hver tid oppfølgt på alle mulige måter, og er ikke det dugjør ”i henhold” får du beskjed om hva som er feil og ordre omutbedrelse.Når vi nå over sommeren begynner som plikt sersjanter vilmange av disse ”godene” forsvinne. Du må selv sørge for å kommedeg opp i tide om morgenen og komme deg tidsnok i seng omkvelden. Etter endt arbeidsdag styrer du tiden selv og fjoråretsfritidssysler som romvask, eksamenspugging og bretting av klærutgår til fordel for dyrking av egne interesser og venner. Dette vilnok bli en befrielse for oss alle.Året som befalselev har ikke bare bestått av hat og slit. For mindel vil jeg strekke det så langt som å si at dette året har vært et avde beste hittil i mit liv.Aldri før har jeg hatt en så innholdsrik hverdag. Jeg har nærmesthver dag lært noe nytt, både militærfag og ting jeg senere vil fåbruk for i mit sivile liv. Jeg har opplevd naturen fra en helt ny side,opplevelsene har stått i kø.I løpet av året har jeg stiftet bekjentskap med mange nyeinteressante mennesker.Mange av de jeg daglig har vært sammen, både i klasserommetog i syvdukeren er mennesker jeg har knyttet sterke bånd til. Vihar gjennom øvelser både hatet og hygget oss sammen, og påden måten knytter et bånd, og kjenner bedre andres psykiske ogfysiske egenskaper enn han/hun muligens kjenner til selv.Det er ikke bare andre elever jeg har fått gleden av å bli kjentmed i år. Befalet som sto over meg og skrek på FOS har over tidmyknet, blitt til venner og oppfører seg nå nærmest som kollegaer.Disse personene har etter vært blitt en inspirasjonskilde for megog jeg håper at også jeg etter noen år kan bli en så selvsikker,kunnskapsrik og dyktig leder som de.Når vi befalselever etter endt sommerferie er tilbake i leiren vil vimøte nye og helt andre utfordringer enn det vi har hatt til nå. Sombefal vil vi få arbeidsoppgaver og ansvar. Det vil etter hver bli våroppgave å følge og instruere andre. Det vil bli mye nytt vi må setteoss inn i og til å begynne med vil det sikkert være litt rart å være på”den andre siden” av gjerdet.Disse utfordringene er jeg overbevist om at derevil takle bra.Håper dere alle har hatt et like flott oginteressant år som meg.Jeg ønsker dere lykke til med gradueringen oghåper dere får en fin sommer.Vi sees igjen i august men da med vinkler påbrystet.MvhJo RostenLeder BESO36ffisersbladetBESO

Forsvaret kjøpte materiell for7 milliarder iBrigader Asle Kjelsberg, FLO-investeringhar i fire år vært sjef for FLO-Investering.Kjøttøksen han har på kontoret er enavskjedsgave fra avdelingen i Harstadder han på 1990-tallet var hard i å kuttekostnader.Kolsås base:Forsvarets materiellinvesteringer lå på ca. 7 milliarder kroner i 2009. Av dennekaken fikk norske forsvarsbedrifter 2,5 milliarder. I tillegg sørget gjenkjøpsavtaler forytterligere 1,5 milliarder til bedriftene. FLO-Investering har en sentral rolle i dennevirksomheten.Tekst og foto: Tor Husby-I seg selv er 7 milliarder uhorvelig myepenger. Men vi må huske på at vi er her for atsoldatene skal ha det beste utstyret. Ærlig taltsynes jeg vi gjør en målrettet og god jobb,sier sjefen for FLO-I gjennom de siste fire år,brigader Asle J.Kjelsberg.”Arven” 210 mrd.FLO-I`s ansvar er å levere utstyr med definertytelse til riktig tid og pris. En vesentlig del avoppgavene er å ta hensyn til at det nyemateriellet skal passe inn i den gamlemateriellarven. Den anslås til rundt 210milliarder kroner ettersom materiellet har envarighet på 20-30 år.-Vi er med i hele prosjektkjeden iForsvarsdepartementet, fra konseptfasen,definisjonsprosessen til fremskaffelsesløsningensom utarbeides sammen medGeneralinspektørene. Den får vi tilbake i formav gjennomføringsoppdrag. Da starter mittansvar og jeg utpeker prosjektleder ogmerkantil myndighet. I tillegg har vi kvalitetssikringsavdelingsom støtter investeringene ogdriftsanskaffelsene, sier brigader Kjelsberg.-Prosessen bør minne oss om at ting ikkebare tar tid, men at den som regel også tarmer tid enn vi tror, maner brigaderen.De fire store materiellprosjektene – fregatt,MTB, NH-90 og kampfly – rapporterer direktetil ham. For tiden har Forsvarsdepartementetansvaret for kampflyene. Men gjennomføringenav selve materiellanskaffelsen blirFLO-I`s bord.NordefcoForsvarets spesielle situasjon er at det ikke ermulig å kjøpe ferdigproduserte nye produktersom ”hyllevarer”. Skal man kjøpe hyllevarer blirdet gammelt materiell. Bare gjennomsamarbeid med andre land er det mulig å fånoe som flere skal ha og slik at prisen påmateriellet dermed kan reduseres. Derfor erdet positivt at de nordiske land har etablertNORDEFCO – Nordic Defence Cooperation.Kjøpet av Archer artilleriet fra Sverige skjerunder denne hatten.Kjellsberg mener at FLO-I`s styring avkampflyprosjektet, når det en gang løftes ut avForsvarsdepartementet, kan bli en kopi av detgamle F-16 prosjektet. Administreringen avF-35 blir en omfattende, langvarig sak somogså vil omfatte vedlikeholdet fremover. Denye flyene vil nok få en annen vedlikeholdsprofilenn det vi har kjent fra F-16. Leverandørenvil få en langt større rolle. Men her vilNorge kreve gjenkjøp. Men mye av dette kan38ffisersbladet

Knallhard konkurranse omLinderud/Terningmoen: Sjefen for Krigsskolen oberst OdinJohannessen er fornøyd med skolens nye strategi med årekruttere flere kadetter. Løsningen var å øke KSutdanningenfra tre til fire år og åpne for søkere både fravideregående skoler og soldater/grenaderer utengrunnleggende befalsutdanning. Ordningen ble innført i 2008og hittil har to kull og nær 60 kadetter gjennomført den.Tekst: Tor HusbyDen nye ordningen, som kalles for KSGjennomgående (KS GJG), utgjør 1. avdelingi KS. Kadettene er i alderen 20-34 år, og opptil en tredjedel kommer direkte fra videregåendeskoler. Etter ett års intens militærfagligog akademisk utdanning på Terningmoenhar de i realiteten hevet seg over nivåetpå en ordinær befalsskole. Man har bl.a. lagttil matte og språkfag for å gi kadettene bedreforutsetninger for å lykkes på Linderud.-Vi gir alle en kunnskaps-ogholdningsmessig plattform som de kanbasere sitt lederskap på, sierKrigsskolesjefen.300-400 søkereAt ca 300-400 søker på de 40 plassene erbevis godt nok om at det er blitt knallhardkonkurranse om å komme inn. Om lag 130innkalles i slutten av juni til seleksjon påKjeller og Evjemoen. De som til slutt smygerseg gjennom nåløyet er en fin blanding avavgangselever fra videregående skoler,soldater som er ferdig medførstegangstjenesten, eller har erfaring frainternasjonale operasjoner og Telemarkbataljon. Oberst Johannessen opplyser atetter anbefaling fra Hærstaben harForsvarsdepartementet besluttet at dengjennomgående Krigsskole skal fortsette. Nålegges hodene i bløt for å finne metoder for årekruttere enda flere. Bakgrunnen fornyordningen som ble innført i 2008 var at KSikke klarte å få tak i tilstrekkelig mangekompetente søkere. Hovedgrunnen er at detradisjonelle befalsskolene ikke fins lenger.Vi finner de beste hodeneGjennom året på Terningmoen avdekker vikadettenes egnethet og motivasjon foroffisersyrket. Folk som skal ha ansvar ogmakt overfor andres liv må væregjennomtenkte og reflekterte. Erfaringene erat KS GJG-ordningen gjør Hæren i stand til åfinne de beste hodene. Kompanisjef, kapteinTrond Robert Forbregd er ikke lite stolt overat kadettene på Terningmoen har vist segsvært bevisst i valget av offisersyrket. Åtte avdet opprinnelige kadett-kullet på 40 har avulike årsaker falt fra, men det er ikke til åkomme fra at dette første året avdekkermotivasjon og egnethet for et så krevende oglangvarig utdanningsløp som Krigsskolen.Helstøpte jenterHan gir honnør til de fire jentene påkadettkullet: -De er helstøpte offisersemnerpå lik linje med gutta! Utdanningen her erkjønnsnøytral og vi venter det samme avbegge kjønn. Det jentene måtte mangle imuskelstyrke, tar de igjen i vilje ogmotivasjon. Ikke minst bringer jentene innperspektiver, egenskaper og verdier somgjør avdelingen bedre. Forbregd skjuler ikkeat kadettutdanningen byr på harde fysiskeutfordringer. Klasserommet er utendørs! Forå virke som leder i Hæren må de ha godefysiske ferdigheter og nødvendige militærekunnskaper. Det holder ikke bare med etklokt hode og masse boklig lærdom.Gjennom skoleåret bygger man gradvis opphardførheten. Marsjtrening med moderattung stridssekk, øker gradvis i lengde ogtyngde til offisersspirene til slutt strever segav gårde mange mil med 30-35 kilos sekkerpå ryggen til fots eller på ski. Gjennomslitasjen på kroppen testes viljen. Dette erdet rent fysiske. Samtidig må kadettene læreteknikker og prosedyrer for lag i strid ogbeherske forskjellige våpentyper, og ikkeminst absorbere krevende høyskolefag derde trimmes i forståelse og refleksjon. KS GJGhar her hjelp av dyktige lærekrefter som harSjefen for Krigsskolen oberst Odin Johannessen.solid erfaring og kompetanse. Mange harogså aktiv krigstjeneste bak seg.-Allerede fra dag 1 ser vi en stor utvikling iholdning, fremferd og refleksjonsnivå, sierkompanisjefen som fikk ansvaret påutdanningen på Terningmoen i fjor høst. Nårkadettene har bestått alle tunge eksamenerog offisersvurderingene, velger destudieretning på Linderud – operativ linje,ingeniørlinje eller logistikk. Sistnevnte foregårved Sjøkrigsskolen i Bergen. De får ogsåmuligheten til å studere relevante fag påsivile høyskoler som dekkes av Krigsskolen,men da får de seks pliktår etterpå, eller detdobbelte av de andre. Når de går ut fraTerningmoen får de med seg 30studiepoeng, som kommer i tillegg til de 180studiepoeng (bachelorgraden) for alle somgår ut av Krigsskolen.Kamperfaring-Kadettene er bevisst på å delta iinternasjonale operasjoner. Dette er en del avoffisersyrket. Norge har ikke råd til å utdanneoffiserer som bare vil være hjemme, sierkaptein Forbregd som selv har erfaring fraflere kontingenter på Balkan og Afghanistan. I2008 fikk han sin ilddåp i noen av de førstestore kamphandlinger i Faryab-og Badghisprovinsene.Senere er det blitt tøffere ogtøffere.-Jeg er bevisst at vi utdanner opp motvirkeligheten i land som Afghanistan og at vi40ffisersbladet

KS-GjennomgåendeKaptein og kullsjef Trond Robert Forbregd.41ffisersbladet

Kadettene Haakon Heyeraas og Karina Lie.må få til en erfaringsoverføring fra de erfarnetil de nye offiserer, sier han.Mye snørr og tårerTerningmoen/Elverum: -Snørr og tårer, slit ogtøffe tak har det ikke vært mangel på. Mendet meste var veldig moro – i alle fall settetterpå. Sammen med et krevendehøyskolepensum har året gitt oss mer enn enfullgod befalsskole og vi er superfornøyde.Og i enden henger det jo den store gulroten,opptaket på Krigsskolen på Linderud !Kadettene Karina Lie (23) og HaakonHeyeraas (19) nærmest konkurrerer om åfinne de beste superlativene om ”dengjennomgående”. De tilhører det 2. kullet somsiden sommeren 2009 har gjennomgått tøffopplæring på Terningmoen. Fire av kullet erjenter. Mange kom direkte fra videregåendeskole, andre fra forskjellige deler av Forsvaret.Alle hadde til felles at de ikke haddegrunnleggende befalsutdanning. Men dettehar de nå fått til gangs!MestringsukaDet tøffeste for kadettene var mestringsukaved Hengsvann på Kongsberg. Preget somden er av lite mat, lite søvn, men til gjengjeldbreddfull av strabaser, slit og atter slit kallesden populært for ”helvetesuka”. Den går for åvære den viktigste i hele året.-Vi måtte bite tenne sammen, stå på og dettok lang tid å komme seg på fote igjen. Alletok av mange kilo, beretter Karina strålende.Hun startet sin militære løpebane iLuftforsvaret, jobbet en tid som idrettsoffiserog til slutt et halvt år som grenader før hunsøkte seg til KS-løpet. Hun har nå valgtoperativ linje på Linderud. Karina mener atmotivasjonen for å søke denne karriereveienmå være grunnkriteriet. Hennes er bare blitthøyere etter ett år på Terningmoen.Ifølge studieplanen skal kadettene etter sitt1. år kunne være lagførere, til delstroppsførere.Har året forandret deg som menneske?-Jeg er blitt mer ærlig overfor meg selv ogmer åpen for andre personer. Jeg er ogsååpen for å dra til Afghanistan. Og dekommende årene på Linderud vil gjøre meggodt rustet til tjeneste der. Også HaakonHeyeraas er overbevist om at han vil væregodt skikket til utenlandsoppdrag etter tre årpå Krigsskolen. Han er superfornøyd medinstruktørene. De kan det de holder på medog alle har erfaring fra krigssonen iAfghanistan. Haakon gikk ut av videregåendei 2009, ble ved en tilfeldighet oppmerksompå fordelene ved å få utdanning i Forsvaret,valgte seg det beste alternativet som det varvanskeligst å komme inn på. Og klarte det!Valget har han ikke angret på. Tvert i mot erhan blitt mer lysten på oppgavene. I likhetmed Karina Lie søker han seg også tiloperativ linje på KS.Skyter myeHeyeraas fremhever at ingen i Forsvaret –med unntak av spesialstyrkene og Telemarkbataljon - skyter så mye som kadettene på”den gjennomgående”. De har skutt jevntgjennom hele året og avsluttet med en ukesskyteuke med bl.a. MG med mye vekt påvedlikehold. Kadettene har fått øve seg bådesom skytebaneledere og lagførere og harledet lag i angrep. De har også brynt seg moteldre kull i felt. Kort sagt har de fått mer ogmer ansvar gjennom året. Ett år med skytinghar gjort både Karina og Haakon glade i sineHochler & Koch våpen.Kadettene er fra 19 til 29 år, noe Karina serpositivt på. Aldersforskjellene har gjort kullettil en artig gjeng der de eldre har hjulpet deyngre.Dere har mye høyskolepensum innen ledelse,etikk og pedagogikk pluss sikkerhetspolitikk åpløye gjennom?-Vi har vært gjennom forferdelig mye, småbolker av alt. Utfordringen er at vi blir pressetpå tid. Som regel blir det bare en innføring. Viskulle gjerne hatt mer, sukker Karina Lie.42ffisersbladet

6. generasjons kampflyBoeing har nå lansertF22 Raptor.sitt konsept for et 6.generasjons kampflysom skal kunneavløse US Navy’s 4,5generasjons Boeing F/A-18E/F Super Hornet fra2025, og muligens US Air Force’s 5. generasjons Lockheed MartinF-22A Raptor fra to til tre år senere. Boeings konsept er et tomotorsdeltavinget ”stealthy” fly uten haleflater. Konseptet beskrives somet strike-fly, til tross for at US Navy’s plan ber om et NGAD (NextAv John Berg, Berg,Generation Air Dominance) forslag. US Air Force’s plan har ikke noeforsvarsanalytikernavn ennå, men et Sixth-Generation TACAIR Requirements OfficeUSA er trapper nylig etablert opp i ACC i (Air Afrika Combat Command). Priskontroll blir USA utviklerAmerikanernes overordnet, nyeste gitt Pentagons regionale harde kommando, kamp for AFRICOM å utvikle (US nye COIN (CounterUAV-rollene Svenskene i AdenbuktaAfrica Insurgency) Command), kapasiteter blir USAs første innenfor store forventede hovedkvarter meget der trange budsjetter,organisasjonsstrukturen samt retningslinjer på om permanent at fremtidige basis kriger vil lignende inkludere Afghanistan USA ligger langt, langt foran alle Hkp15. Svenskene har nå deployert toandre i utviklingen av UAV,Hkp15 (AgustaWestland A109)stabspersonell skal finansieres fra andre innenfor statlige budsjettene, etater, først altså og fremst uten ekstrabevilgninger. ubevæpnede og bevæpnede, roller. Frem til årsskiftet haddehelikoptre til Adenbukta for åUtenriksdepartementet Lockheed Martin vil og selvfølgelig US Agency komme for International opp med et alternativt, amerikanske Army UAVer fløyet rundt 300.000 timer i Irak.støtte piratjakten, to år tidligereDevelopment. konkurrerende Sjefen konsept. vil være militær Det ventes og er et i krav oppbyggingsfasenom at US Navy og US Air USA revurderer nå både organisasjon, operasjoner og omenn planlagt. Ett av helikoptrenegeneral Force William skal E. samordne Ward (Hæren). sine planer AFRICOM og kjøre skal ett etter felles planen utviklingsprogram US Air Force eller US Army skal være ledende UAV operatør,er ombord på HMS Carlskrona,være fullt slik operativt man nå gjør i oktober med Lockheed i år. Foreløpig Martin ligger F-35 hovedkvarteretLightning II (Joint Strike skriver analytikeren Nathan Hodge, etter at utviklingen har gåttet 3.500 tonns minelegger- ogi Stuttgart, Fighter), mens men man ting leter hevdes etter å en tyde egnet på at lokalisering dette kan bli i Afrika. vanskelig. (Caitlin raskere enn noen hadde forutsett. I Irak opererer UAV’er nå ofteøvingsfartøy som opererer i overvåkings- og identifiseringsrolle, medHoldningene Harrington, i Afrika Jane’s synes Defence imidlertid Weekly noe 19.mai tvetydige. 10). Det oppsto sammen med AH-64 Apache angrepshelikoptre og OH-58D Kiowabase på Seychellene. Det andre helikoptret flyr foreløpig i treningsrolleen politisk krise i Nigeria da president Umaru Yar’Adua under et Warrior lette, bevæpnede helikoptre. UAV’er kan yte kontinuerligmed base i Djibouti.Italia sender nå tre maritime AgustaWestlandbesøk i Washington D.C. kom med en uttalelse som ble oppfattet overvåking mens bemannede plattformer kan dirigeres til UAVidentifisertemål fra andre oppdrag. Bevæpnede UAVer utfører ogsåAW101 til Afghanistan. Italia ventes også i nær fremtid å velge AW101som støtte MOP til AFRICOM. nærmer Vel seg hjemme igjen hevdet Yar’Adua atsom nytt redningshelikopter. (Luca Peruzzi, Jane’s Internationalhan bare hadde bedt president Bush om støtte i form av våpen egne strike oppdrag.MOP B-52. I midten av mars gjennomførte Defence Review jun 10, Combat Aircraft jun 10).og trening til en afrikansk plan om på egenhånd US å Air opprette Force sin første flightflernasjonale, regionale kommandoer. Han hadde test og også bombeslipp sagt at hvis med sin På lavere nivå gjøres utstrakt bruk av små, ubevæpnedeamerikanerne har noe å bidra med som gjelder nye fred 13.6 og tonns sikkerhet, Boeing MOP AeroVironment Raven UAV. De er spesielt effektive i oppklaringMye nytt russiskså bør de yte dette. Fullt oppsatt blir AFRICOMs (Massive personellstyrke Ordnance på langs kjøreruter og erfaringen er at den karakteristiske summendeca. 800. Samtidig har US Army forsert sterkt Penetrator) arbeidet med bombe, å øke med et motorlyden ofte får opprørere Topol-M. til skygge Russerne unna. Danskene viste frem har mye nå nyttpersonellstyrken med 74.000. Målsettingen, som vil gi en samlet anskaffet Raven-B for rask deployering utstyr til Afghanistan. under 9. mai-paraden Trolig påB-52H bombefly. Tidligere, i januar, hadde Defence Threat Reductionstyrke på 547.000, er fremskyndet fra 2012 til 2010.er disse UAVene i Afghanistan når dette Den leses.Den røde plass virkelige i Moskva i år. DetAgency gjennomført fem tester med MOP, tre av dem med skarpe(Air Force Magazine des 07, Jane’s Defence Weekly 2 jan 08) arbeidshesten på lavere nivået i US Army nye er interkontinentale imidlertid AAI Shadow ballistiskestridshoder. MOP utvikles som et ikke-atom våpen for å slå ut dyptsom kan fly i opptil fem timer. missilet Topol-M (NATO-bet. SSnedgravdeog forsterkede installasjoner. Planen er at MOP-er først og(Nathan Hodge, Jane’s International 27 Sickle Defence B), på Review svære des 16-hjulsfremst skal føres av B-2A stealthy bombefly, og syv tester med denne07)MZKT-79221 TEL (TransporterBritiskeflytypenReaperer nå i gang.MOPi Afghanistanutvikles fordi etterretningsdata tyder på atErector Launcher) kjøretøyer stjal showet.Russerne viste også fremdiverse potensielle “receiving end” mottakere graver seg stadigOgså britene bruker nå General Atomics MQ-9 Reaper væpnetTOS-1A Buratino flammekaster/MLRS (Multiple Launch Rocket system)dypere ned, som svar på USAFs eksisterende deep penetrationUAV (Unmanned Aerial Vehicle) i Afghanistan, foreløpig i ISTARiPod på drar beltegående i krigen kjøretøy, og KamAZ-43269 Dozor lettpansret 4 x 4våpen. Testene hittil har imidlertid gitt “mixed results”, i følge Secretary(Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance) Soldater feltvogn. i USAs Det 10th tidligere Mountain kjente Division Panzyr i S-1 Afghanistan SPADS (Self-Propelled og Irak får Airof the Air Force Michael Donley og USAF-sjef general Nortonsin rolle. De britiske Reaper’ene har to payloader. Den ene består nå tilgang Defence til en System) Apple iPod ble vist basert frem énveis på 8 x oversetterkapasitet, 8 KamAZ-6560 kjøretøy. kalt ForøvrigSchwartz. Alle testdata er imidlertid hemmelige. (Air Force Magazineav et Raytheon AN/DAS-1 multispektralt målfatnings systemVcommunicator var det nok Mobile. av annet Systemet moderne er og beregnet forholdsvis på lagsnivå moderne og utstyr, den sommai 10).med termisk bildebygger, lysforsterkende TV, laser belyser, laser enkelte T-90 soldat middelstunge i de vanligste stridsvogner situasjonene og S-400 i felten Triumf og vil (NATO-bet. samtidig SA-21spot tracker og øyesikker laser avstandsmåler, samt bildefusjons kunne Growler) gi språklig langtrekkende og kulturell luftvernmissiler, trening. Det bæres trolig på med vesten. kapasitet iPoden motprogramvare. Den andre består av en General Atomics AN/APY-8 gir soldatene ballistiske kapasitet raketter til og video, missiler. skriftlig (Vladimir og muntlig Petrov, kommunikasjon.Jim Kinnear, Jane’sESSM skal videreutviklesLynx I SAR (Synthetic Aperture Radar) med en oppløsning på 10 I tillegg Defence til lagret Weekly kapasitet 19 mai har 10). iPodene en Studio and Gesturecm på skråavstand (til bakken) De på 1230 NATO-landene, km og GMTI blant (Ground dem Norge,ESSM.Builder funksjon som gjør det mulig også for soldater med litenMoving Target Indicatior). som samarbeider om ESSM (Evolved Sea animasjonsferdighet å generere videofigurer. Samlet krever iPodenMQ-9 Reaper er en større og Sparrow) tyngre fartøy videreutvikling luftvernmissiler av MQ-1 planlegger bare seks Det timers blir opplæring. Airbus På A400M noe lengre sikt arbeider man medPredator væpnet UAV som igjen nå en er en videreutvikling versjon av RQ-1 av missilet Predator med en ny toveis ”speech-to-speech” Airbus (2WSTS) A400M. kapasitet Utviklingen og 500 av det håndholdte europeiskeubevæpnet UAV. De britiske MQ-9-ene aktiv/semiaktiv er foreløpig dual-mode ubevæpnede radarsensor, og og 150 bærbar pc 2WSTS systemer er militære bestilt. transportflyet Airbus A400Mmen egnet bevæpning er under senere vurdering. trolig en Samtidig ny dual-pulse arbeider rakettmotor. US(Jane’s International har tatt Defence et nytt skritt Review fremover, jan 08) medAir Force sammen med Boeing’s Målsettingen Phantom er Works å opprettholde med AAR ESSMsprototype nr 2 på vingene og i(Automated Aerial Refuelling) kapasitet system som mot vil sjømålsmissiler gjøre det mulig også for etter årgang med testprogrammet. Det erUAVer å etterfylle drivstoff i luften. 2020.Norge Foreløpig står har som man initiativtaker testet en til å gi nyeogså i utgangspunktet oppnåddLearjet businessjet med AAR ESSM systemet lengre med rekkevidde. simulert fylling Dette fra er foreløpig etenighet mellom deltagerlandeneKC-135R skutt tankfly. ut i tid Learjeten fordi analyser manøvrerte har vist at inn en i syv ny, dual-pulse brukte posisjoner motor i den 3,84 om basisplanen på 180 fly, selv om det synes å være gjenståendebak tankeren m lange i ESSM forsøket ikke som vil gi varte vesentlig i nærmere bedre to ytelse. timer. Det vurderes derfor i problemer med finansiering og med hensyn til hvor mange fly enkeltefremtiden å øke ESSMs lengde (Jane’s til opptil Defence 4,57 m. Weekly Begrensningen 12 des 07, ligger i land er villige til å anskaffe.A400M får en maks lastekapasitet på ca.at ESSM fortsatt må passe International i en Mk41 vertical Defence launcher. Review (Richard jan 08) Scott, 35-37 tonn, sammenlignet med C-130 Hercules’ 19-20 tonn og C-17Jane’s International Defence Review jun 10).Globemaster IIIs 77,5 tonn. (Combat Aircraft jun 10).ffisersbladet 5143

Norges størstestridsvognfabrikkElvegårdsmoen: En nyligoppgradert M-113ambulansevogn duver i friskfart rundt testbanen utenforBjerkvik Tekniske Verksted(BTV). Søla skvetter mellomdype hjulspor i den råtnendesnøen. Fra toppen av enbakke bærer det i full fartned i en dump, en skarp svingog gapende hull i testbanen.Kaptein Håkonsen.Karl Erik Karlsen.Tekst og foto: Tor HusbyOffisersbladets utskremte medarbeider, somhar fått ansvaret for styringen, klamrer seg tilrattet og venter det verste. Men i stedetfor å miste gebisset blir dette en myk ogsmidig opplevelse som om vi hadde kjørt overen ubetydelig hindring. Testkjører GunnarIngebrigsten sitter uanfektet på toppenav vogna og gir rolig råd av typen: “Peisbare på!!” Han vet hva vogna er god for.Slik arter en kjøretur seg etter at en av de14 tonns panservognene fra 1960-tallet hargjennomgått en dramatisk foryngelseskurog oppgradering. Hver vogn utsettes forspesialbehandling i 1.800 – 1.900 timer avteknikerne. Dette er mye, men så blir detaltså et ”hav” i forskjell mellom å kjøre en nyM-113F3 sammenlignet med originalutgaven.Som lokal prosjektkoordinator Karl ErikKarlsen (FLO/ Tungt vedlikehold/BTV) uttrykkerdet: Det er som å gå over fra en gammel FordT-modell til en moderne bil.Med unntak av selve chassiset oghjulene er alt revet ut og byttet ut med nyekomponenter. Mye av hemmeligheten bakden myke kjøringen ligger i at det er satt innsjokkabsorberende seter og at jernbeltene erbyttet ut med gummibelter. Skiftet reduserervibrasjonene med ca. 70 prosent. Ikke bareer det blitt betydelig bedre for personelleti vognene, som spares for mye støy ogrystelser, men vedlikeholdet vil også blienklere, fremhever Karl Erik Karlsen.De første vognene som ble levert fraBjerkvik er brukt i to år uten at det er blittbehov for mer enn vanlig service.Pansring og minebeskyttelseEnda viktigere for mannskapene er atHæren bruker mye ressurser på å forsterkealuminiumsskroget med ny ytre pansringog innvending komposittmateriale (såkalt”Spall”) for å hindre spredning av splinter sommåtte trenge gjennom. Splintbeskyttelsenblir samtidig bedre. Før var heller ikkeminebeskyttelsen mye å skryte av. Men nåforetar prosjektet en kraftig forsterkning avbunnplatene slik at de kan tåle en trøkk. Treminesprengninger er foretatt under beltenesom overbevisende test. Og når vognenebeveger seg inn i et minebelagt område låsesde minesikrede sjokkabsorberende setenesom dessuten er opphengt i reimer fra taket.Dette vil hindre at personellet ristes helseløsved en eksplosjon.I tillegg stappes vognene fulle av moderneelektronikk. Det laserstyrte ildledningssystemetVingtaqs (delsystem på NM201F3), levertav Vinghøg, har økt det tunge artillerietstreffsikkerhet slik at det skyter en ”inner-tier”hver gang. Vinghøgmodellen testes også fortiden på CV90. Andre nyheter omfatter bl.a.beskyttelse mot elektronisk stråling og airconditioningfor å kjøle ned datautstyret ogmannskapene. Heretter trenger de pansredepersonellkjøretøyene neppe å bli beheftetmed gamle utnavn som ”Elefantrulleskøyta”,”Blikkboksen” eller ”Kjøleskapet”.Nye motorer av type Caterpillar på 330hestekrefter erstatter den gamle DetroitDiesel på 230 HK. Automatisk girkasse ogratt i stedet for spaker samt slepekrok baker andre nye ting som er kommet på plass.Den nye fremdrifts-og motorteknologien gjørkjøringen lett. På veien kan den holde entoppfart på 75 km/t. For de gamle modelleneforbød kjøring over lengre avstander seg selvog trailerhjelp var nødvendig. M-113F3 er kortsagt skreddersydd etter Hærens ønsker.M-113, som betraktes som ”limet” mellomde andre plattformene i Hæren, er resultatetav samspillet mellom FLO-Investering, FLO-Systemstyring, FLO/TV/BTV og Hæren selv.-Selv om oppgraderingene ikke er billig,blir innsparingene mellom 50 og 75 prosentfor hver vogn – avhengig av versjon –sammenlignet med om Hæren hadde kjøpthelt nye. Det andre plusset er at man pådenne måten å gjennomføre prosjektet på,bygger opp kompetanse i FLO til å ta seg avlevetidsperspektivet for denne plattformen,sier kaptein Ronny Håkonsen.TestkjøringEtter at teknikerne har gjort sitt, gjenstår firefemdagers kritisk testkjøring over 17-20 mil.Testkjørerne lytter og hører etter om det måttevære feil. Men 9 av 10 vogner går gjennommed kun små justeringer. Hver onsdag rulleren forynget M-113F3 ut fra Bjerkvik TekniskeVerksted, som av ”Vi Menn” er omdøpttil Norges største stridsvognfabrikk. Vedutgangen av april har 27 vogner blitt overlevert44ffisersbladet

Vognen ribbes helt ned. Halvferdig og svært ombygd og modernisert M 113 F3.Offisersbladetsfreelancejournalist Tor Husbytestet den nye M113 F3.Splitter ny og ferdig M113 F3 med bedre pansring og en rekke nye tekniskeløsninger.til sine avdelinger. Telemark Bataljon var denførste som fikk gleden av å ta dem i bruk.Med oppgraderingene har Bjerkvik TekniskeVerksted bygget opp betydelig kompetanse påM-113 og blir utdanningsinstitusjon for dennematerielltypen.Mange land har denne panservognen, menNorge er det eneste som har gått systematisktil verks for å tenke både funksjonalitet ogvogn. Nederland og Danmark har gjort noe,men har ikke gått løpet fullt ut. Erfaringenesom er gjort av FLO og Bjerkvik TekniskeVerksted kan dermed bli en potensielleksportvare.Arbeidet med å oppgradere 96 av de ca.500 M-113 vogner i Hæren startet i 2006og skal etter planen sluttføres i oktober2011. I alt skal det produseres 8 forskjelligeversjoner fra ambulanse-til ildledningsvogner.Om de resterende 400 vogner i Hæren skalgjennomgå den samme kuren er ennå ikkebestemt. Men kaptein Håkonsen venter atHæren blir så fornøyd at de vil oppgradereflere.-Discovery Channel utropte M-113 vognenetil en av de mest funksjonelle panervognersom er blitt bygget. Det er morsomt å kunnelevere dem på nytt i en enda bedre utgave.Dessuten kan oppgraderingene være enmodell for andre fremtidige prosjekter, sier KarlErik KarlsenTilbake til Generalinspektørene igjenOmorganiseringene har preget Forsvaret imange år. Fra 1. mai dras verkstedene i FLO/Produksjon tilbake til Generalinspektøreneigjen. Men verkstedene i Tungt Vedlikehold blirværende i FLO, med Divisjon for Vedlikeholdsom nytt navn.-For å forstå hvorfor dette skjer må vi se påhistorien, sier Håkonsen. FLO ble opprettetfor å gi en bedre logistikkstøtte. Håpet varat dette skulle være kostbesparende ogbidra til å flytte midler fra drift til investering.Sjef FLO fikk et voldsomt styringsspenn i enkompleks virksomhet med påfølgende kravom effektivisering og kostnadsbesparelser.Tilsettingsstopp, åsverksnedtrekk ogårsverksstyring ble innført for å spare penger.Men oppgavene ble ikke færre. Tvert i mot.Forholdet fikk negative konsekvenser forleveranser til Generalinspektørene. Jeg forstårderfor godt at de av den grunn ønsket å hakontroll over noe av vedlikeholdskapasitetenselv, sier Håkonsen.Årsverksstyring fra Forsvarsdepartementetfører til at vi har begrensede muligheter tilå rekruttere nytt personell. Resultatet erat kompetansen forvitrer gjennom naturligavgang. Dette betegner Håkonsen som denstørste utfordring fremover.Manglende rekrutteringEn tredje ulempe er at FLO er avhengig av årekruttere personell med kompetanse. Mensiden FLO ikke har egen utdanningsinstitusjon,må dette skje i konkurranse med de øvrigestyrkeprodusentene. Mulighetene liggeri at man enten må rekruttere fra det sivilenæringsliv og bygge opp kompetansengjennom kursing, eller er prisgitt at personellkan rekrutteres fra GI`ene. Å rekruttere,beholde og utvikle personell i FLO er i dagen utfordring. Men noe er på gang for å løseproblemet.De 11 lærlingene BTV har i dag fordelt på6 fagbrev skulle Håkonsen gjerne ha gitt fastansettelse for å sikre fremtidig kompetanse. Dekunne kompensert for den naturlige avgangensom ventes i de neste årene.På tross av problemene har likevel BTVgod tro på fremtiden. Håkonsen og Karlsenfremhever at de skal gjøre sitt for at FLO blir istand til å levere og ivareta operative systemertil Generalinspektørene hver dag, nasjonaltsom internasjonalt.FAKTA:Historikk BTV• Etablert som Hærens bilverksted,Rundhaug 1.9. 1945• Flyttet til Bjerkvik, april 1947• HVK verksted DKN 1949• Omdøpt BTV 1983• FLO/BTV januar 2002• FLO/TV/BTV januar 2004• 108 ansatte pr. januar 2010• AQAP 2120 sertifisertffisersbladet 45

Dansk krigsfilmDokumentarfilmen Armadillo om danske soldaters kamp i Afghanistanhar skapt storstilt politisk debatt i Danmark.Av Nils Vermund GjerstadFlere sterke krigsfilmer ble vist på åretsfilmfestival i Cannes.Men hverken Ken Loach sin Irish Route,om “private contractors” i Irak eller NikitaMikhalkov sitt påkostede epos Burnt bythe Sun 2, om russiske soldaters heroiskekamp under andre verdenskrig, skapte noei nærheten av den interessen som danskedokumentarfilmen Armarillo gjorde.KritikerrostDen danske dokumentaren vant denprestisjetunge kritikerprisen, som den førstedokumentarfilm noensinne. Den mottokstorslått applaus etter visningene i Cannes.Tittelen Armarillo er hentet fra navnet påbasen i Afghanistan i Helmland hvor danskesoldater kjemper mot Taliban. Med visuellestetikk og dramaturgi som en spillefilmimponerer filmen på det kunstneriske planet.Ferske danske soldater ankommer et nyttland, og de er noe desorienterte ibegynnelsen. Etter hvert blir de stadig vekkmer aggressive mot Taliban-fienden.Filmen kan i sin oppbygning minne omeksempelvis den amerikanske tv-serienGeneration Kill (2008) om unge amerikanskesoldater som er med på Irak-invasjonen i2003. Den gir også assosiasjoner til en rekkeamerikanske Vietnam-filmer, som Platoon(1986) og Apocalypse Now (1979), i det denviser soldat-patruljer, bakholdsangrep oghelikopter-evakuering.Dansk team i livsfareBåde regissør Janus Menz og hans fotografLars Skee var i livfare mens de i seksmåneder fulgte de danske soldatene på kampmot Taliban. Det hele kulminerer med at dekommer ut for et bakhold, hvor en granatdreper flere Taliban-soldater, danskenefortsetter å skyte på fiendene lenge etter atde er døde.Debatten har rast i Danmark etter atfilmen ble vist i Cannes, og den har splittet46ffisersbladet

skaper debattdanske politikere i sitt syn. Søren Esperseni Dansk Folkeparti mener at Armadillo vil ståsom et monument over danske soldatersheltemodige innsats i Afghanistan. PernilleFrahm fra Sosialistisk Folkeparti på denannen side fremhever at filmen beskriveret dansk Vietnam og stiller spørsmål omhvorvidt krigens lover overholdes i filmen.Likvidering av fienden?Etter at det har kommet frem i Cannes hardet danske Forsvarets Auditørkorps bestemtat det skal nå skal gjøres en undersøkelseom danske soldater har deltatt i likvideringav fienden i Afghanistan, og om de kan haovertrådd Geneve-konvensjonen. I så fallkan dette bli et ganske unikt eksempel på atfilm har makt til å skape politiske endringer.Janus Metz, regissør av Armarillo, forsvarerpå sin side soldatene i filmen, og presisererat det ikke er ment som en anti-krigs film.Danske offiserer reagerer på at filmteamethar fått lov til å filme i debriefing medsoldatene, etter at handlingen fant sted. I enkronikk i danske Politiken i slutten av maipåpeker den danske forfatteren CarstenJensen at det er et paradoks at krigen iAfghanistan er såpass populær i Danmark,men samtidig er den omgitt av taushet.Så langt har Danmark mistet hele 31soldater i krigen.Det er sluitt på tausheten etter atArmadillo ble vist i Cannes og haddedansk kino-premiere i slutten av mai .Filmen og krigen er nå et hett debatt-temablant de fleste dansker, og det blir tatt tilorde for mer åpenhet om krigen iAfghanistan.Mens soldatenes metoder ogfremgansmåte i filming diskuteres, er få i tvilom at Armadillo er en meget sterk krigsfilm,uansett politisk ståsted.Armadillo vil få norsk kinopremiere iaugust.47ffisersbladet

Styrken besvarer ilden med 84 mm Carl Gustav.I stridens hete.Av mange er Basesett 1 påØrland betegnet som en avNorges mest hemmeligeavdelinger. Dette har ingensammenheng med spesialstyrkereller lignende, men rett og slettat kapasiteten avdelingeninnehar i liten grad er kjenteller brukt i operasjoner desiste årene.Øvelse DeysarSelv en MG3-pipe kan se pen ut i slikeomgivelser.SISU under fremrykningen.Tekst: major Tormod Overland,sjef Basesett 1Foto: kaptein Morten Granhaug,OTV BFO Midt-NorgeBasesett 1, også kalt Luftforsvaretssikringsstyrke, ble opprettet i 2002 for åunderstøtte et luftforsvarsdetasjement medalle støttefunksjoner. Avdelingen haddeopprinnelig over 200 stillinger, inkludertbrannmenn, militærpoliti, og ingeniører. I dager avdelingen vesentlig spisset motstyrkebeskyttelse, og består av rundt 60mann på fagområdene: aktivt forsvar/QRF(lett infanteri), hund, CBRN (Chemical,Biological, Radiological & Nuclear), Sanitetog EOD. For tiden fungerer Basesett 1hovedsakelig som en styrkebrønn for Hæren,for å fylle vakanser i Afghanistan, menBasesettet har også levert egne kapasitetersom IEDD lag og hundelag til Hærens TaskUnit (TU) i Faryab, Afghanistan det siste året.Helt siden opprettelsen har Base kontinuerlighatt personell ute i internasjonale operasjonerfra avdelingen, og i 2009 var 27% avpersonellet ute i internasjonale operasjoner iløpet av året. Avdelingen består av ca 50%grenaderer og resten befal, og representereren meget spesiell kapasitet og kompetansepå styrkebeskyttelse i LuftforsvaretI perioden 2.-7. mai var hele Basesettet utelangs veiene i Trøndelag, på oppdrag somTask Unit i et scenario som ligner veldig påAfghanistan. Fra Ørland gikk turen nordover,48ffisersbladet

HK 416 og patronhylser.SISU i rykker frem i øvingsfeltet under øvelse Deysar.Skogholt klokka to– 200 meter – ild!langs Trondheimsfjorden, innom Giskåsskytefelt på Steinkjer, for å så trene forflytningigjen til Leksdalen skytefelt på Stjørdal. Derfraforflyttet avdelingen seg til Haltdalen, derøvelsen var på sitt mest intense, i et scenariosom lignet veldig på bakholdet på de norskestyrkene i Afghanistan like før – uten at dettevar planlagt.På vei til et oppdrag i Haltdalen gikkkolonnen til Basesettet i en kraftig skarpstridskontakt som varte i flere timer. For å fåtatt ut fiendtlige mål måtte de kalle innflystøtte fra F-16, som kom og bombet(simulert) noen av de fiendtlige posisjonenesom ble oppgitt. Det kontinuerlige samvirketmed kampfly gjorde denne øvelsen sværtspesiell, og hele avdelingen hadde i forkantav øvelsen blitt opplært i å prate på sambandmed fly i lufta.Øvelsen viser at Ørland Hovedflystasjonnok utvilsomt er det beste kampbasealternativetfor Basesettkapasiteten. PåØrland har en unik nærhet til de 3 nevnteskytefeltene øvelse Deysar foregikk, hvor enkan skyte skarpt med avdelingens tyngstevåpen, 84 mm rekylfri kanon. En har ogsåskytefeltet på øya Tarva, rett utenfor Ørland,der en i tillegg til å skyte med tyngre våpenogså kan trene flystøtte og droppe bomberfra fly. Ingen av de andre tokampbasealternativene er i nærheten av åkunne tilby tilsvarende tilgang på skyte- ogøvingsfelt som det en finner på Ørland, ogtilgang til gode skyte- og øvingsfelt er alfa ogomega for Basesettet, Luftforsvaretssikringsstyrke.ffisersbladet 49

Våre festningsverker Del 6Introduksjon:Har festningene noenmilitær verdi lenger?Av brigader Geir Holmenes,sjef FAKTHistorien om festningene erkortversjonene av både Norgeshistorie og Forsvarets historie. Deulike stridsanleggene representererden rotekte norske middelalderen(Bergenhus, Akershus og Vardøhus),dansketiden (Fredriksten, Kristiansten,Kongsvinger), unionen med Sverige(Karljohansvern, Oscarsborg) og detnye, selvstendige Norge (Hegra).Disse festningene er viktigemilitære kulturbærere – samtidig somde er sentrale i den lokale, regionaleog nasjonale identiteten vår. Dennedobbeltrollen gjør festningene godtegnet som møteplasser mellomForsvaret og samfunnet for øvrig. Ogmed sin ærerike historie er de ogsåflotte utstillingsvinduer for detmoderne Forsvaret. Utnyttet på riktigmåte skaper dette en meget storverdi.Kommandantene er forsvarssjefensog Forsvarets øverste representant påfestningene, og har i dag ansvaret forå sikre festningenes militære egenartog karakter, å ivareta offisiellehandlinger og sørge for at Forsvaretsom etat profileres. Kommandantenskal også sørge for at festningenefungerer som arenaer formilitærkulturell aktivitet, sivil-militærtsamarbeid og som en viktigmøteplass mellom Forsvaret og detsivile samfunnet.Forsvarets avdeling for kultur ogtradisjon (FAKT) har i dag kommandanterpå de 8 hedersfestningene.Dette er festninger som en eller flereganger har utmerket seg i kamp ellerpå annet vis har fått en sterk nasjonalsymbol-verdi. Oppgaven er ikkelenger å holde fienden ute og sikreterritoriet. Oppgaven er nå å inviterepublikum inn og sikre et godtomdømme og god oppslutning.I en serie artikler vil Offisersbladetpresentere Forsvarets hedersfestninger.Denne gangenpresenteres Kristiansten.Tegning av Throndhjem fra ca 1880, av Sigvart Schjødt . Forsvarsmuseets billearkiv.Kristiansten:Det hvite kanontårnet på Kristiansten festning er etlandemerke i Trondheim nesten like viktig som Nidarosdomen.At festningen ikke bare er vakker fikk den svenske generalenArmfeldt merke, hans forsøk på å innta byen i 1718 ble etdramatisk kapittel i den nordiske militærhistorien.Av Hege Dyrhaug Moe, FAKTTrondheim by har opp gjennom historienvært rammet av flere enorme branner. I1651 ble 90% av byen ødelagt i brann, trettiår senere, natt til 19. april 1681, brant detigjen. En ny by måtte bygges opp, og dennegangen ble det laget en skikkelig byplan.Middelalderes trange tilfeldige smug bleerstattet av regulerte og brede gater, og medden nye byplanen starter også Kristianstenshistorie. Fra en høyde over Bakklandethadde svenskene ved to tidligere anledningerkontrollert byen, nå skulle en norsk festningpå den samme høyden trygge freden forfremtiden.«Deres Kongelige Majestet kan med småomkostninger få en ypperlig festning og by,som dessuten vil bli et bolverk nordenfjells.Dersom den altså blir bygd og utstyrt med detnødvendige, ser jeg ikke hvor fienden skalkomme fra, som skal angripe et slikt punkt.»sa byplanlegger og generalmajor JohanCaspar de Cicignon og ba om kong ChristianVs godkjenning for planene. Fem månedersenere kunne arbeidet med Kristianstenfestning begynne.En usymmetrisk stjerneJohan Caspar de Cicignon og AnthonyCoucheron planla sammen enfestning tilpasset terrenget, basert påstjerneprinsippet. Anlegget fikk et tofløyetgrunnriss med ni spisser. Midt på festningenble det bygget et kanontårn, en ”donjon”,som fortsatt står som et synlig landemerke iTrondheim by. Donjonen var tre etasjer høy,med kruttlager i kjelleren, kommandantbolig iførste etasje og batterier med kanonstillingerog skyteskår i andre og tredje etasje.Hovedfestningen var ferdig i 1684. I tilleggtil selve festningen ble det anlagt flerebatterier, bastioner og skanser utenforfestningen i årene som fulgte. Fredrik 4.besøkte i 1704 Trondheim og inspisertebefestningen. Med seg hadde han sinhalvbror, Ulrik Christian Gyldenløve, sommente at festningene både på Kristiansten ogMunkholmen var ”helt unyttige”. Her tok hanimidlertid helt feil; da svenskekongen Karl 12.lanserte sitt andre felttog mot Norge i 171850ffisersbladet

Kristiansten festning om vinteren. Foto: Helge Hopen/Forsvaretvar det Kristiansten som gjorde at Trondheimforble norsk.Armfeldt går mot TrøndelagUnder den store nordiske krigen haddesvenskekongen Karl XII i 1716 forsøkt å inntaNorge uten hell, ikke minst takket være Fredrikshaldfestning i Halden. I 1718 forsøkte hanigjen. Karl XII gikk selv med hovedstyrken på40.000 mann mot Halden og Fredrikshaldfestning. Mot Trondheim sendte han sinbetrodde general Carl Gustaf Armfeldt medrundt 10000 mann og 6700 hester. Avmarsjentil de svenske styrkene gikk fra Duved iSverige i slutten av august, men hele høstengikk med på å ta seg gjennom Trøndelag. Påveien måtte de gi opp å transportere dettunge beleiringsartilleriet sitt, og også proviantforsyningenevar vanskelig å få frem.Norske soldater i mindre tropper drev underveisnærmest en geriljataktikk mot svenskene,og klarte å sabotere forsyningslinjer og drivestrategiske enkeltangrep. Armfeldt beleiretomsider Trondheim med sine menn inovember, men for å innta byen måtte hanpassere Kristianstens kanoner.Trondheim klar til kampGeneralmajor Vincents Budde,kommanderende general nordenfjells, varfullt klar over Kristianstens overlegenhet.Han satset alt på festningens beliggenhetog dens 76 kanoner, framfor å la seg lokkeut på trefninger i åpent terreng. Under seghadde Budde en styrke på 6900 mann, rundttusen av dem var forlagt inne på festningen,500 var på Munkholmen og resten var forlagtnede i byen. På festningen var det forsyningerfor 6 måneder og rikelig med friskt vannfra egen brønn, men med så mange mannbak festningsmurene var forholdene ganskekummerlige. Budde hadde også beordretriving av de fleste husene på Bakklandet forå bedre siktlinjen. Ved sin defensive strategigjorde han seg til uvenn med mange i byensom mistet hus eller måtte holde soldatermed kost og losji. Strategien hindret imidlertidArmfeldt i å innta byen.En mislykket beleiringDen svenske generalen hadde bare mindrefeltkanoner til rådighet, og ble stående utenforbyen ute av stand til å angripe. Festningeneskanoner hindret all fremrykking og syntesumulig å få satt ut av spill. Sørfra kom detklare beskjeder fra Karl XII om å sette innangrepet og få inntatt byen, men Armfeldtvalgte i stedet for å trekke seg tilbake motMelhus. Matmangel og sykdommer gjordeat soldatene ble svært redusert, i desembervar det bare rundt 4000 mann igjen i densvenske styrken. I desember 1718 ble så KarlXII drept ved Fredriksten festning og felttogetmot Norge ble avbrutt. Nyheten nådde ikkeArmfeldt før en måned senere, og 12. januarstartet den svenske tilbaketrekkingen fraTrondheim. Armfeldt fryktet at større norskestyrker var på vei nordover mot Trøndelag,og valgte en rute hjemover over fjellet vedTydalen.Armfelds retrett – den store tragedienPå veien over fjellet ble felttoget overrasketav en kraftig vinterstorm, og kulda rammetde allerede medtatte soldatene og hestenehardt. Geværkolber ble påtent for å skaffevarme, men det var på ingen måte nok. Dauværet ga seg og norske styrker tok seg opppå fjellet møtte de en tragedie. ”Det var etffisersbladet 51

Våre festningsverker Del 6Kommandantboligen fra 1777 er nå vertshus.Foto: Svein Arne Risvold/ForsvaretKristianstens kanontårn, Donjonen. Foto: ForsvaretFoto: Nasjonale festningsverk.sørgelig og gyselig syn! Menneskene lå dødei hobe på 30, 40, 50 og flere, i fuld munderingmed ransel på ryggen, nogle med geværetpå armen, andre lå døde på veien med mati hånden, ja endog i munden.” Rundt 2200soldater frøs trolig i hjel på fjellet, 1400 dødesenere av frostskader, og nærmere 500 bleinvalide. Også lokalbefolkningen i bygdenerundt led stort på grunn av felttoget, desperatesoldater ranet til seg både forsyninger ogbrensel, og mange sivile døde på grunn avnøden som fulgte.Påbygning av festningenOgså på Kristiansten festning hadde man tapunder beleiringen til Armfeldt. Tusen mann pådet lille området med alt for få senger skaptegrobunn for mye sykdom. På 1740-tallet blefestningen derfor vesentlig utbygd, medflere utenverker, bastioner og halvbastioner.Anholdts batteri og Kronprinsens bastion er fradenne tiden, og innvendig ga ombyggingenestore forbedringer. De nye områdene avfestningen ga plass til flere kasematter medrom for mannskaper, kjøkken, proviantlagere ogtil og med et fengsel. Festningen ble på dennemåten et langt bedre sted å tjenestegjøre. Detble imidlertid rolige år etter Armfeldts felttog.”Til tidens ødeleggelser”Etter unionen med Sverige i 1814 falt behovetfor grensefestninger bort, og i 1816 bestemtekong Carl Johan at Kristiansten festning skulleoverlates til ”tidens ødeleggelse”. Det bleimidlertid besluttet at det skulle være brannvaktpå festningen, noe som reddet bygningene fradet totale forfall. Brannbatteriets kanoner skullevarsle byens befolkning om det brøt ut brann.I tillegg skulle det flagges og salutteres påfestningen. 9. juni 1905 ble det norske flaggetheist for første gang. Noen måneder senereble det saluttert med 21 skudd fra festningen:Haakon VII var valgt til konge av Norge.Krigen – tyskerne overtarDe tyske styrkene som inntok Trondheim 9.april så raskt symbolverdien av Kristianstenfestning der den lå forlatt midt i åsen over byen.Festningen ble opprustet, luftvernskyts bleinstallert og en rekke brakker ble satt opp pådet ytre festningsområdet. Inne på festningenble det laget et rettersted, til sammen ble over23 norske patrioter henrettet her. Etter krigenble dødsdømte krigsforbrytere henrettet påKristiansten, men ikke på det samme stedetsom de norske patriotene ble drept. Den mestkjente av krigsforbryterne var Henry OliverRinnan.Festningen i dagKristiansten festning står i dag som denbest bevarte tårnfestningen i landet.Festningsområdet byr på opplegg for skoler,barnehager og andre grupper, på sommerener det konserter på området og den gamlekommandantboligen fra 1777 fungerer nåsom et hyggelig vertshus. I forbindelse medtusenårsmarkeringen av Trondheim by i 1997ble festningen renovert, og fikk blant annetflombelysning. I kanontårnet er det et museumsom forteller om Armfeldts felttog, og fraøverste etasje er det lett å oppdage hvorforCicignon valgte å legge festningen nettopp pådenne høyden, her er det god utsikt over byenog områdene rundt.52ffisersbladet

KommandantenKristianstenDes 08Nidarosdomen fra sortiporten i Kronprinsessens batteri.Foto: Hege Dyrhaug Moe/ForsvaretVisste du at:* Da grunnsteinen ble nedlagt av Cicignoni 1682 ble det avfyrt salutt, 3 x 3 skudd.Cicignon ble senere avkrevd betaling forsalutten av myndighetene...* Høyden Kristiansten ligger på hetopprinnelig Erlendhaug, men ble påfolkemunne kalt ”Svenskehøyden” ettersomsvenskene ved flere anledninger haddekontrollert byen herfra – før festningen blebygget.* Trondheim og Trøndelag ble avgitt tilSverige sammen med Nordmøre ogBåhuslen etter Roskildefreden i februar1658. Områdene ble tatt tilbake igjenav norske styrker i desember sammeår, og ble endelig gitt tilbake gjennomfredsavtalen i København i 1660.* I 1941 ble et engelsk fly skutt ned avtyskerne over festningen. Flyet traffbygningen som opprinnelig hadde husetartilleriets overkonstabelskole, og somfra 1968 huset Befalskolen for Infanteriet iTrøndelag.* Matematikksenteret og Vitensenteret harsamarbeidet med festningen om å lageoppgaver i praktisk matematikk på området.En aktivitetsløype tar for seg blant annetvektstangprinsippet og katapulter.* Fem historiske lag holder til ved Kristianstenfestning: Christiansten Artillerie Compagnie,Holtaalske Skieløber Compagnie,Nordenfjeldske Grendader Compagnie,Trondhiemske Gevorbne Musketerkorps,Nordenfieldske Dragon Compagnie.* I 2008 var det 190 000 besøkende vedKristiansten festning, ca 25 000 besøkteHegra festning.* Embetsvåpenet til kommandanten vedKristiansten viser tre svaner. Dette er hentetfra familievåpenet til familien Cicignon.Navn: Svein Arne RisvoldGrad: Oberst, kommandant vedKristiansten festningI Forsvaret siden: Fullførte ForsvaretsGymnas i Halden i 1977, startet deretterpå Befalskolen for Ingeniørvåpenet(BSIV). Feltartillerist i mange år på mangenivåer og har også hatt flere sentralestillinger i stabene ved blant annetDistriktskommando Trøndelag og ved JointHeadquarters North på Jåttå. Dro meddenne staben til Kosovo i 2001, og var i2007 sjef for Operasjonsstaben i Sinai.Kommandant fra 1. august 2008.Hva er dine viktigste oppgaver somkommandant?Min jobb er å profilere Forsvaret og årepresentere Forsvarssjefen – spesielt iHegra festningHegra festning het opprinnelig Ingstadkleivafort og ble anlagt i Stjørdal kommune i 1908-1910 med tanke på å beskytte landet motsvenskene. I 1940 var festningen både forfaltog foreldet, likevel kjempet 284 menn og enkvinne under major Holtermanns ledelse mottyskerne her i 25 døgn i april / mai 1940.Norske styrker var i ferd med å trekkeseg tilbake fra overmakten ved Værnesflyplass, da de kom over den nedsnødde oggjengrodde festningen. Anlegget ble gravdfram, kanoner og ammunisjon ble funnetpå festningens lager, og på kort tid varfestningen operativ. Soldatene overnattet ide rå underjordiske tunnelene på festningen,og proviant måtte skaffes ved risikableekspedisjoner til bygdene i nærheten. Tiltross for kraftig beskytning holdt den norskestyrken ut til 5. mai, og kapitulerte dermedsist i Sør-Norge.Trondheim, men også ellers i Midt Norge.Jeg er for eksempel også kommandantved Hegra festning som feirer 100-årsjubileum denne høsten. Hovedoppgavenetil kommandanten er å ivareta det militærtseremonielle ved Kristiansten festning,jeg sørger for at det salutteres og atflaggseremonier går som de skal. I tilleggsørger jeg for at de militære foreningeneog støttespillerne som festningen har heri byen koordineres og får den støtten detrenger.Hvor viktig er Kristiansten festning i dag?Kristiansten festning er et av Trondheimsviktigste områder for rekreasjon, hitkommer folk fra hele Trøndelag forå gå tur, nyte naturen, grille og koseseg. Selskapslokalene ved festningenegner seg glimrende for bryllup ogkonfirmasjoner, og mange bedrifter leggermøter hit. I tillegg er festningen et stortturistmål, i sommersesongen leggermange av Hurtigrutas passasjerer veieninnom her. Festningen gir Forsvaret en flottmulighet til å presentere militær historieog tradisjon på en populær og tilgjengeligarena.Hegra festning inneholder i dag blantannet et museum, og anlegget er ellers somdet var i 1940, med underjordiske ganger,skyttergraver og kommandotårn.I tillegg til hovedfestningen omfatter Hegrafestning også to batterier. På grunn av dypsnø ble ingen av disse oppdaget av verkennordmenn eller tyskere under kampenei 1940. I 2010 er festningen hundre årgammel, noe som markeres 5. september.Foto: Hege Dyrhaug Moe/Forsvaretffisersbladet 53

Luftkadetter i IstanbulHele gjengen samlet i historiske omgivelser.Resultattavla!Kadett Franklin blir kjent med Tyrkisk kultur.Den 3.-7. mai dro 10 kadetter fra Luftkrigsskolen til Tyrkia. Isplitter nye drakter sponset av BFO tok basketballaget,Kuhaugen Silverstars, turen til Istanbul for å konkurrere motnasjoner fra resten av Europa. Sportslig endte det norskelaget på en 4. plass, men de tok samtidig med seg det gjevefair playtrofeet hjem til Trondheim.Kadett Sveinung Røsok demonstrerer slam dunk.Av Kadett Daniel Berg Eriksen,leder KAFO LKSKDelegasjonen/laget:Nr 03 kad/fen Fridtjov Vigerust BjørgolfssonNr 10 kad/fen Daniel Berg Eriksen (lagleder)Nr 12 kad/fen Sveinung Pettersen RøsokNr 13 kad/fen Omid Zanbili MokriNr 20 kad/fen Lars Mello RindalNr 28 kad/fen Mathias Haugen MaskeNr 33 kad/fen Bjørn KristoffersenNr 34 kad/fen Espen Arthur FranklinNr 65 kad/fen Vegard Pettersen RødumNr 77 kad/kapt Thomas Orvel Harlem(delegasjonsleder)Skolesjef Luftkrigsskolen, oberst Ole-Asbjørn Fauske, var i utgangspunktetdelegasjonsleder, men ble beordret å snunår vi landet på Atatürk Airport. Grunnen varat han skulle lede erfaringsgruppen beordretav Generalløytnant Brovold i forbindelsemed angrepet på norske soldater i mai, derbåde materiell og personell ble hardt skadet.Således ble utlandet enda en arena forkadettenes offisers- og lederutvikling.Laget fra Nord kjempet seg fram tilbronsefinale gjennom en thriller motNederland med resultatet 53-52 etter endtekstraperiode. Kadett Røsok, gitt kallenavnet“The Sun God” av de andre nasjonene,avgjorde kampen med en kritisk trepoengerunder mye press 5 sekunder før kampslutt.Samtlige av nasjonene som så eller varmed på kampen beskrev den som den klartmest spennende kampen, til tross for atde store kampene Tyrkia-Hellas og Tyrkia-Tyskland også var svært jevne og kun småmarginer avgjorde kampene i hjemmelagetsfavør. Kadett Rødums feiring av den norskeseieren vil nok heller ingen glemme med detførste, med en episk replika av de norskefotballjentenes krabbetog en del år tilbake.I bronsefinalen ble imidlertid grekerneet par hakk for sterke, mens Tyrkia vant enknepen seier over Tyskland i finalen. Etter54ffisersbladet

Kuhaugen Silverstars med BFO-sponsede drakter.finalen, og dagen etter, tok de seiersgladetyrkerne alle deltakernasjonene med segrundt i Istanbul. Blant severdighetenevi var innom kan hovedgaten Taksim,sultanpalasset, Hagia Sofia, basaren ogDen Blå Moské nevnes. Turen ga kadettenemuligheten til å bli kjent med andre kadetterog offiserer fra samarbeidsland i Europa,samt å oppleve den markant forskjelligekulturen i landet hvor Asia møter Europa.Blant hovedforskjellene følte kadettene påkroppen hvilken status kadetter har i andreland sammenlignet med Norge, lite mat fornorske offiserer å være, og toaletter erstattetmed hull i gulvet.Det var en fornøyd spillendedetasjementsjef Thomas Harlem og spillendetrener/lagleder Daniel Berg Eriksen som saseg godt fornøyd med innsatsen og turen dade satt seg på flyet hjem etter en kulturell,opplevelsesrik og nettverksbyggendeopplevelse I Istanbul. Jeg vil avslutningsvisrette en stor takk til den tyrkiskeluftkrigsskolen (TUAFA) for gjestfriheten,Luftkrigsskolen og idrettsavdelingen for turenog BFO for draktene!Detasjementssjef kadettkaptein Thomas OrvelHarlem mottar Fair Play Award.ffisersbladet 55

Mestring ifag og fysikk- Nei vettu hva – dette laget erhelt håpløst! bryter Unni ut.Unni Alfredsen er sivilt ansattsom førstekonsulent påForsvarets ingeniørhøgskoleog tar seg til daglig av detadministrative for skolen.Nå sitter hun i et alt forvarmt og fuktig militærteltklokken 06:30 om morgenen.Hun har sittet her siden23:00 kvelden før.Avanserte tekniske hjelpemidler må mestresunder alle forhold.Unni i felt på mestringsøvelse sammen medelevene på Forsvarets Ingeniørhøgskole.Sambandsmidlene må fungere så raskt som mulig.Tekst: Sarah Engan JohansenFoto: Sindre SørhusMorseveteran i mai-snøRadiotelegrafist er hennes egentlige tittel.Hun ble utdannet ved Radioskolen/Hærenssamband på Jørstadmoen for mange årsiden. Faget hennes, som består i å kunnetolke og sende morsesignaler, er ikke brukti Forsvaret lenger. Øvelsesledelsen på FIHså det likevel som hensiktsmessig å ta medhenne og de andre sivilt ansatte på skolen påen del av mestringsøvelsen hvor studentene,trøtte, sultne og slitne skal lære seg nye ting.På Unni sin stasjon er det morse som skallæres bort.- Nei nå har til og med han som har værtmest våken, duppet av, sukker Unni. Du serat morsfølelsen vekkes.- At de er med på noe sånt som dette frivillig,bryter hun ut våte og kalde - stakkars gutter!Du kan kanskje kalle det Unni og de andresivilt ansatte og lærere er med på dennehelgen, en litt alternativ ”teambuilding”. Deansatte får i hvert fall førstehånds innsikt i hvaelevene går igjennom i hverdagen, samtidigsom skolen får utnyttet alle ressurser de haristedenfor å engasjere folk utenifra.Mer synkronisert skole- Det jobbes kontinuerlig ved skolen medsynkronisering og integrering av leder- ogingeniørutdannelsen, forteller øvelseslederBen Knox. - Vi håper at dette stuntetmed lærere i felt vil gjøre sitt til at bådeutdannelsen og lærerstyrken blir enda mersamlet og helhetlig. Dette gir uten tvil en nydimensjon til øvelsen i hvertfall, og jeg ersikker på at lærerne vil få en ny dimensjon iundervisningen sin også, sier Knox. Unni erheller ikke i tvil. Dette har vært gøy og nyttig.Opplegget gjør noe med samholdet, ogsåmellom lærerne. Hun er ekstremt sliten nå,men skal helt klart være med neste år – omhun får. Unni passer på at studentene vethvor de skal møte på neste post, før hunsliten dumper inn i en bil og reiser videre tilvanlig arbeidsdag på kontoret.56ffisersbladet

Ikke alltid lett å få det til når man er sliten trøtt og meget sulten.De skal ikke spise her – det får de ikkelov til, men i regnet på spiseplassen utenforrestauranten står det en PC. Den er av enmilitær, vanntett type, med touchscreen.Dette er noe annet enn morsesignalenestudentene måtte pugge i teltet hosUnni for bare noen timer siden. PC oginformasjonssystemer kan de. De må barefinne ut hvordan de skal få logget seg innpå serveren. Gjennom å løse flere kodersom krever konsentrasjon og årvåkenhet vilde få koordinater til et hemmelig møtested.Skolesjef Roger Johnsen forteller hvorforde har valgt å legge slike utfordringerinn i mestringsøvelsen. Våre studenter erikke vanlige soldater når de er ferdig medutdannelsen sin her. I tillegg til å beherskestridstekniske ferdigheter, som en vanligsoldat skal kunne, må de også klare å utførefaget sitt og lede andre under krevendeomstendigheter med lite søvn, stor belastningog et sammensatt trusselbilde. Vi menerdet er viktig at studentene får kjenne påhvordan de reagerer, også på kompliserteteknologiske utfordringer når de er trøtte ogslitne, sier Johnsen.Karamell som må venteSlutt med det der! Sier korporal Winthertil hendene sine. Han skal taste inn en avkodene på maskinen og er så kald, sulten ogtrøtt at han ikke klarer å stoppe skjelvingenpå hendene. De to karamellene, som helelaget skal dele en gang i løpet av dagen,må likevel ligge i brystlommen hans ogvente til senere. Studentene vet ikke hvadagen vil bringe og vil kanskje ha mer brukfor karamellene senere. Etter et par timerhar de kommet til veis ende med kodene.De får et sett med tall som utgjør lenge- ogbreddegrader hvor de skal møte om knapt entime. En av studentene knekker til i knærneog holder på å sovne stående, bøyd overmaskinen. En øvelse som denne skal gjøreingeniørstudentene til gode militære ledere.Du ser at de allerede har lært, ved at de ikkebare tenker på seg selv, men faktisk ogsåsamarbeider og pepper lagkameratene. Nåmå de pakke på seg utstyret og fortsettevidere i det iskalde mairegnet. Det er etstykke til neste møtested.ffisersbladet 57

Nå skalveibombene tas!Forsvaret er villig til å ofre 100-300 mill kroner for å anskaffe mereffektive midler for å oppdage ogbeskytte seg mot improvisertesprengladninger (IED). Hvilkemotmidler det skal satses på kanvære avgjort allerede i år. IED erblant de største – og økende -truslene både mot ISAF-soldatenesom patruljerer langs veiene iAfghanistan og mot sivile.Veibomber har som kjent kostetflere norske soldaters liv.Ingeniøravdelingen i Rena leireksperimenterer med tyske FUCHS-vogner,men dette bildet er fra Afghanistander et ISAF-kjøretøy har kjørt på en veibombe.Tekst og foto: Tor HusbyProsjektet startet i 2009 og Forsvaret harallerede fått og tatt i bruk materiell for åforstyrre/blokkere radiosignalene fra fiendtligesoldater som vil detonere skjulte veibomber.Et nytt prosjekt vurderer et bredt spekterav mottiltak som spenner fra trening avmannskapene til nytt materiell. Fortsatt erprosjektet i konseptfasen, men beveger segover til definisjonsfasen i år før FLO overtarballen i 2011 for å skaffe frem utstyret.Nedslagsfeltet er alle forsvarsgrener.I 2009 regner NATO med at det bleutplassert mer enn 8000 veibomber iAfghanistan. Tallet var dobbelt så stortsom året før. Men 75 prosent ble funnet oguskadeliggjort, eller gikk av uten å gjøreskade.-NATO har sterkt fokus på problemetog medlemslandene driver mye forskningder også FFI på Kjeller deltar. Det utviklesstadig nye prosedyrer, nye ting kommer påbeddingen og landene utveksler erfaringer.Derfor tror jeg at vi i år kan ha bestemt ossfor hvilke løsninger vi velger som viktigsteIED-motmidler, sier major Tom Juliussen iForsvarsdepartementets logistikk-program.50 prosjekterProgrammet, der oberstløytnant ArildAndersen er leder, inneholder et halvt hundreplanlagte eller godkjente prosjekter. I tilleggtil ingeniørmateriell, der motmidler mot IEDinngår, omfatter arbeidsområdet CBRNvern(vern mot kjemiske, bakteriologiske,radiologiske og nukleære trusler),militære geokapasiteter og sanitets-oglogistikkmateriell.-I CBRN-sektoren legger vi mye penger iå oppgradere FUCHS-systemet, som i detytre ser ut som vanlige Sisu-vogner, mensom i det indre er avanserte laboratorier påhjul for å søke og påvise kjemiske trusler.FUCHS er et tysk system som også er solgttil det amerikanske, britiske og nederlandskeforsvaret. Ingeniørkompaniet i Rena leir harsiden 2004 hatt to test-vogner av dette slagetfor å bygge opp norsk kompetanse i dennesektoren, sier oberstløytnant Andersen.Forsvaret har inngått en kontrakt medRheinmetall Landsysteme for å gjøre i alt seksFUCHS-vogner i stand til å bli Forsvaretssporhunder for å snuse opp og identifiserefarlige områder. Prosjektet har en økonomiskramme på omkring 200 millioner kroner. Demoderniserte vognene skal være klart tilinnsats i 2013. Det sier seg selv at personelleti vognene må være spesielt trent og beskytteti sitt farlige arbeid. Vognene får av den grunnbåde tilleggspansring og forbedret ergonomi.Et lignende prosjekt under CBRNparaplyengjelder anskaffelse av sensorer tilsoldater og kjøretøyer for deteksjon, varslingog rapportering av kjemiske og radiologisketrusler samt programvare til å integrereinformasjonen i KKI-systemer. På lengre siktkan det bli aktuelt å integrere sensorer forbiologiske trusler også. Men teknologien erennå ikke moden. Den økonomiske rammenvil ligge i 100-300 millioner kronersklassen.RensingI tillegg planlegges et nærliggende prosjektsom gjelder rensing av personell, avdelingerog ikke minst pasienter som har vært utsatt forkjemisk eller radiologisk forurensning. De måikke spre forurensningen videre til ambulansepersonell,ambulanser eller sykehus. Enannen del av prosjektet, som ikke har fullt sådrastiske scenarier, går ut på rutinemessigrensing av materiell og kjøretøyer for å hindrepotensielt skadelige innsekter og mikroberfølger med inn i Norge når avdelingenevender hjem etter internasjonale oppdrag.Tiltakene retter seg også mot utenlandskeavdelinger som trener i Norge.58ffisersbladet

Kjøretøyer testes i flere land,for å tåle veibomber.-I dag foretar vi rensingen på ad hocbasis.Men ordningen vi har er litt tungvint.Nå vil vi effektivisere prosessen. Det vil væresamfunnsmessig viktig. Forsvaret skal bruke50-100 mill. kroner på prosjektet som trolig vilbli godkjent i år og overlatt til FLO i 2011, sieroberstløytnant Andersen.HV får ambulanserEt resultat av kvalitetsreformen ogomstillingen er at HV får mer materiell ogutstyr. For første gang i sin historie skal HVutstyres med en del eldre, brukte Mercedesambulanser som de overtar fra Hæren.Men innen 2015 skal både HV og utvalgteflystasjoner få nye ambulanser til en pris av50-100 millioner kroner.Mens vi holder oss til det som ruller, erhele seks prosjekter på gang for å fornyelastevognparken frem til 2016 til en pris avflere hundre millioner kroner.-Vi får en samordning av alle seks forå kunne velge EN systemleverandør i århvis dette er lønnsomt. FLO har sendtut en «request for information» og flereleverandører har vist interesse.Forsvaret har kjørt veldig mye Scanialastevogner fra begynnelsen av 1990-tallet.De begynner å bli slitte og de nye skalMajor Tom Juliussen (til v.) og oberstløytnant Arild Andersen.både gi bedre beskyttelse for personelletsamtidig som flere vogner skal fålastehåndteringsutstyr som de gamlemangler.Nye stormbåterNye stormbåter til Hærens ingeniørbataljon oggrensevakten står også på innkjøpsplanen.Rammen er under 100 millioner kroner ogen fremskaffelsesløsning skal være klar i år.I programområdet jobbes det i tillegg aktivtmed å få til en bedre overvåking, sikring ogbeskyttelse av Forsvarets deployerbare baser(alle forsvarsgrener) bl.a. ved installasjonav nye sensorer. De vil øke kapasiteten iforhold til dagens situasjon og vil reduserebelastningen på vaktstyrkene. Også her vilmillionene rulle – nærmere bestemt 100-300millioner.ffisersbladet 59

Fairchild Cornell.Publikumsrekord forflydagen på Kjeller!L 29 Dolfin.F 16 alltid populær.Mylder av folk.Spitfire Mk 16.Den skal tidlig krøkes.330 og SeaKing er også populære.Søndag 30.mai var det på nytt tid foren spennende dag for befolkningen påRomerike. Kjeller flyplass åpnet portene påvidt gap, og publikum strømmet til. Været varstrålende, noe som nok var med på å settetidenes publikumsrekord. Flyplassjef Per IngeEvensen mener det var nesten 18.000 varinnom i løpet av dagen.På Kjeller i år var det meste av norskflyhistorie utstilt, og flere av flyene fikk vi ogsåse i luften. Ett av høydepunktene var nokBiltemas svenskregistrerte Spitfire Mk 16,som med brølet fra den 12-sylindrede Griffinmotoren,og vakre utseende høstet storapplaus. I tillegg må selvfølgelig ForsvaretsF-16 og 335 skvadrons nye Hercules C130 J nevnes som publikumsfavoritter,og begge innfridde med oppvisning oglavflyvning foran nesten 18.000 flyentusiaster.I tillegg til akrobatiske krumspring medflere nyere sivile flytyper, var blant andreveteraner som deHavilland Vampire, TigerMoth, Fairchild Cornell og Dakota DC-3(Warbirds). I rettferdighetens navn skalogså modellflybyggerne nevnes. De stilteopp med sine flotte skalamodeller og medimponerende flyvning.Det var 22. gangen at denne dagenarrangeres på Kjeller, der samarbeidetmellom Kjeller flystasjon, Luftforsvaretog flyklubbene på Kjeller i hovedsak erdrivkreftene bak denne fantastiske flydagen.I 2012 er det 100-års jubileum for Kjellerflyplass, og årets flydag ble således en flottoppkjøring til dette jubileet. Publikum kunnevandre rundt blant mange av de historiskeflytypene, og samtidig få informasjon om altinnen luftsport og luftfartshistorie på mengderav ”stands”. Årets programblad, var medstøtte av sponsorer blitt som et høykvalitetsflymagasin, og salget gikk derfor strålende,også fra alle salgsbodene der is, pølser,vafler, brus og kaffe virkelig gikk unna.Offisersbladet kan bekrefte folkemengdeneog den gode stemningen. Det er vel verdt åbruke søndagen på jobb, når man får medseg en opplevelse av dette kaliberet!60ffisersbladet

I løpet av 1975 fikk tre land i sørøst-Asia – Vietnam, Kambodsja og Laos –sosialistisk styre. Men forholdetmellom de tre var ikke så hjertelig,særlig ettersom landene valgte åknytte seg til ulike stormakter.Den SinovietnamesiskekrigtilbakeblikkAv Trond SætreKort tid etter at Vietnam var gjenforent som etresultat av Saigon-regimets fall, gjennomførtesoldater fra Røde Khmer raid på tovietnamesiske øyer og forsøkte å okkuperedem. Dette skjedde 1. mai 1975, mindre ennen måned etter at Røde Khmer haddeomgjort Kambodsja til den radikalekommuniststaten Kampuchea. Begrunnelsenfor konflikten var at Røde Khmer gjorde kravpå visse landområder som varkambodsjanske for svært lenge siden, noeVietnam bestemt avviste. Øyene blegjenerobret etter kort tid, men ikke førsoldatene fra Røde Khmer hadde henrettet500 sivile på øya Tho Chu. Spenningen økteytterligere på grunn av Vietnams øktetilknytning til Sovjetunionen; Røde Khmer fikkstøtte fra Folkerepublikken Kina.Striden gikk inn en mer kritisk fase i 1977,da Røde Khmers revolusjonshær gikk inn idet sørlige Vietnam. På sitt andre forsøk komde så langt som 15 mil inn i landet. Vietnamsvarte med et motangrep nyttårsaften 1977.Under denne invasjonen fikk de kontakt medRøde Khmer-mannen Hun Sen, som senereskulle bli utpekt til statsminister avKambodsja – En posisjon han beholdt ogsåetter at den vietnamesiske okkupasjonenopphørte. Utover våren gjorde Røde Khmernye utfall mot Vietnam, og greide i korteperioder å okkupere noe land. Under disseutfallene ble det begått nye overgrep motsivilbefolkningen; mest oppsiktsvekkende varmassakren i den vietnamesiske grensebyenBa Chuc den 18. april. Med to unntak blehele byens befolkning på drøyt 3000innbyggere drept.Det var bare et spørsmål om tid før en avpartene satset på en mer seriøs og endeligoffensiv. Ettersom Vietnam var den sterkesteog mest stabile militærmakten av de to, vardet gitt at de ville gjøre dette trekket. 1.juledag 1978 gikk Vietnam inn i Kambodsjamed ti infanteridivisjoner og støtte fra denkambodsjanske motstandshæren Front UniNational pour le Salut du Kampuchea(FUNSK). Vietnam påsto først at FUNSKutgjorde hovedstyrkene, men dette var langtfra sannheten. FUNSK hadde 20 000 soldatermed på invasjonen, mens Vietnam hadde150 000 – For øvrig det dobbelte av hvaRøde Khmer kunne skaffe til veie. 7. januargikk vietnamesiske styrker inn i denkambodsjanske hovedstaden Phnom Penh,og gjorde dermed slutt på Pol Pots regime.Kina svarte med å gå til krig mot Vietnam,med USAs velsignelse. 17. februar igangsatteFolkets Frigjøringshær angrep fra 26forskjellige utgangspunkt langs grensen, medtil sammen 200 000 mann og 400panservogner. Mange av Vietnamselitetropper var i Kambodsja ennå, og Kinagreide å trenge 50 kilometer inn påvietnamesisk territorium i løpet av et par uker.Angrepet gikk særlig hardt utover etgrenseområde i nord som amerikanernehadde latt være i fred under Vietnam-krigen,nettopp i frykt for å provosere kineserne.Krigens viktigste skueplass ble Lang Son,hovedstaden i en nordlig provins med sammenavn. Her hadde kineserne forskanset seg ihøydene rundt byen. Planen var atvietnamesiske forsterkninger skulle komme tilbyen, for deretter å bli omringet. Men takketvære satellittbilder fra sovjetisk etterretning,gjennomskuet vietnameserne fellen, ogsendte ikke nye tropper til området. Etter tredagers gatekamper ble byen erobret avFolkets Frigjøringshær den 6. mars, ogsamme dag erklærte kineserne at de haddeåpnet en port til Hanoi. Så skulle en tro atkrigen ville gå over i en ny fase, men i stedettrakk kineserne seg tilbake.Begge sider erklærte at resultatet var enseier, og for å forstå det må en se på detstørre bildet: Kinas hensikt med angrepet varikke å okkupere Vietnam eller gjeninnsetteRøde Khmer, men å gi både Sovjetunionenog Vietnam en lærepenge. Sovjet kunne ikkehjelpe Vietnam militært, både på grunn avden vanskelige geografiske beliggenheten ogfordi de ikke ville risikere krig med Kina.Dermed bekreftet Beijing sin maktposisjon iforhold til Moskva. Dette er den offisielleversjonen, og den gir en viss mening, menmange historikere mener at kineserne trakkseg ut fordi den vietnamesiske hæren gjordestørre motstand enn forventet. FolketsFrigjøringshær var ikke like moderne utstyrtsom Vietnams hær, og den hadde også storemangler når det gjaldt logistikk ogkommunikasjon. Kineserne kan også hafryktet en sovjetisk intervensjon på lengersikt.Uansett kunne begge de stridende parterhevde at de hadde oppnådd det de ville:Vietnam hadde kastet regimet til Pol Pot, ogdermed spart både seg selv og Kambodsjafor mer av Røde Khmers statlige terror - Ogde hadde påført Kina store militære tap (selvom dødstallene er omdiskutert). Kina på sinside hadde bevist et poeng ovenforSovjetunionen, de hadde straffet Vietnam, ogde lyktes til en viss grad med å knekke landetøkonomisk: Under tilbaketoget benyttetFolkets Frigjøringshær den brente jordstaktikk, og ødela mye av infrastrukturen iNord-Vietnam. På toppen kom deinternasjonale, økonomiske sanksjonene motlandet, en følge av den langvarigeokkupasjonen av Kambodsja. Kinaoppmuntret Røde Khmer til vedvarendegeriljakrigføring, for som Deng Xiaoping selvuttalte: ”Det er klokt av Kina å tvingevietnameserne til å bli i Kampuchea, for påden måten vil de lide mer og mer.”Vietnam trakk seg ut av Kambodsja først i1989, og ikke før i 1999 kom det i stand engrenseavtale med Kina.ffisersbladet 61

Markerte gjeneav NarvikFredag den 28. mai var det 70 år siden Norske, Polske og Franske soldater gjenerobretNarvik, og sørget for Tyskernes første nederlag i 2. verdenskrig. Markeringene i Narvik, kankommunen være stolt av, men militær koordinering og presisjon var nok suksessfaktoren.Uansett, så fikk krigsveteranene, nobiliteter fra inn- og utland, og innbyggerne i Narvikoppleve minnerike og verdige seremonier på flere av krigsminneplassene i Narvik.Polske bergjegere.Marsj fra kirkegård oginn til sentrum. Polskmusikkorps i front.Uniformer fra 40 tallet.Henny Moan leste diktav Inger Hagerup.Æresvakt ved minnesobeliskeni Narvik sentrum.Polske krigsveteranoffiserer hilser til toget på vei inn i byen.Tekst & Foto: Einar Holst ClausenOberst Sommerseth fungerte som en”speaker” hele dagen, og ledet det hele medsikker hånd. Men den offisielle åpningenforetok ordføreren i Narvik, Karen MargretheKuvaas. Hun ga uttrykk for stolthet over hvaveteranene gjorde i mai 1940, og fremførtekommunens takk til de fremmøtte og ikkeminst de som ga sitt liv. Statssekretær EspenBarth Eide gikk i sin velformulerte tale (påengelsk), tilbake til hva som skjedde i Europaog Norge i 1940, og hva vi i etterkant harlært av dette. Barth Eide presiserte da ogsåat både Polen og Tyskland i dag er vårenære allierte i NATO.Skuespilleren Henny Moan fremførtemed stor innlevelse diktet ”Vær utålmodigmenneske”, og både veteraner, gjester, ogheldigvis flere ungdomsskoleklasser lot til åføle stundens alvor, før alle ble transporterti busser ut til stedet der Franske og Norskestyrker gikk i land 28. mai 1940. Der holdtden Franske ambassadøren Brigitte Colleten minnetale på fransk, som nok noen ikkeforsto. Etter det, passerte den Franskefregatten ”Latouche-Treville”, rett utenfor,og avfyrte en 21 skudds salutt. To F-16 ogto engelske Tornados passerte også over iformasjon, for å markere det engelsk/norskesamarbeidet i luften under krigen.Minnemarkeringen fortsatte påkirkegården der både Polske, Norskeog Tyske soldater ligger begravet. Littspesielt for noen, men likevel flott var62ffisersbladet

DronepiloterDroneoperatør med en Predator i bakgrunnen.Droneoperatør og flyger.Et navneskifte går til kjernen av striden i US Air Force.Konflikten står mellom piloter på bakken og piloter i cockpit.Droner brukes ikke bare til overvåking, men kanogså bære laserstyrte våpen.Av Grete GaulinLedelsen i US Air Force liker ikke begrepetunmanned aerial vehicle. Det gjør ikkedronepilotene heller. Forkortelsen UAV erderfor på vei ut til fordel for RPA – remotelypiloted aircraft. Det speiler bedre at pilotløsedroner jo ikke er pilotløse, men styres avpersonell fra baser i Nevada, New Mexico ogandre steder.Men hva slags status skal disse piloteneegentlig ha?Medaljer mot takkebrevKonflikten brøt overflaten i 2006, da AbuMusab al-Zarqawi ble drept av en bombesluppet fra et F-16 jagerfly. Det var etnærmest risikofritt angrep, men førtelikevel til at jagerpiloten ble hedret medet Distinguished Flying Cross. Pilotene påCreech Air Force Base utenfor Las Vegasmåtte derimot nøye seg med et takkebrevfra en trestjerners general forlagt i Midtøsten.Og det til tross for at det var Predator dronerog pilotene på bakken som hadde funnetAl-Qaidas leder i Irak og dermed muliggjortangrepet.Fire år etter er konflikten mellom ”detgamle” og ”det nye” Air Force ennå ikkeforløst. Men for første gang sitter det nåen general på toppen av flyvåpenet somverken har vært jagerflyver eller bombeflyver.General Norton A. Schwartz er tidligerekargoflyger, og ble innsatt i stillingen for åstrømlinjeforme en organisasjon lite tilpassetmoderne krigføring. I praksis har han fått ioppdrag å rigge ned hierarkiske strukturerder jageflyvere har hatt høyest status ogbakkepersonell lavest.I fremtiden er det bakkepersonell somskal føre USAs kriger. Tredje generasjondroner skal ikke bare drive med etterretning,overvåking og rekognosering påplusset ett ogannet angrep med laserstyrte Hellfire raketter.De skal drive hele krigen, med oppdrag somdekker alt fra logistikk til flybåren tanking ogbombeangrep.Utviklingen går i rivende fart. Bruken avdroner er åttedoblet siden 2004, med MQ-1Predator og den enda mer fryktinngytendeMQ-9 Reaper på plass både i Irak ogAfghanistan. I løpet av de neste 15-20 åreneregner US Air Force med at alle deres fly vilha et ”ubemannet” element, med fleksibelinnmat som kan byttes ut på kort tid i henholdtil krigens diktat.Dronepiloter i kampForeløpig har dronekrigen foregått iområder der USA har full kontroll i lufta. Menfremtidens ekvivalenter til dagens Predator ogReaper vil bli laget for å operere i fiendtligeluftrom og svare på angrep fra bakken.Det betyr at dronepilotene vil befinne seg ikampsituasjoner på en helt annen måte ennfør. De vil fortsatt sitte bak spakene et ellerannet sted i USA, men med samme ansvarfor ikke å miste fly og tape krigen som andrejagerflypiloter.USA trenger kort sagt en helt nygenerasjon av flygere med samme rett til64ffisersbladet

søker statusDen Amerikanske Predator.karriere, status og utmerkelser som sineluftbårne kolleger. Ikke uventet har dennetanken møtt motstand fra en noe forkjæltgenerasjon av superhelter som (tidligere)risikerte sine liv i luftkamper med fienden,og som bare motvillig lot seg plassere bakspaker på bakken.Denne praksisen med å ta piloter utav cockpit er i ferd med å bli faset ut. Enny gruppe piloter tar form, med separatutdanning og ”vinger” på uniformen somspeiler at de fører droner som Predator ogReaper. Felles for denne generasjonen erat majoriteten ikke har noen erfaring frajagerfly. De er hentet fra andre deler avforsvaret, og blir gitt en noe rudimentærtrening med 18 timer i bemannede jagerflypluss simulatortrening som lærer dem å flypå instrumenter – ti måneder til sammen,inkludert praksis.Det er et hasteprogram, og det har møttstor skepsis fra erfarne piloter som har ettårs utdanning pluss praksis bak seg. Mendet er drevet fram av et droneprogram somallerede opererer på sprengt kapasitetbåde hva angår personell, hangarer,utskytningsramper, kommunikasjonslinjer ogkontrollbaser.Det tok 12 år – fra 1995 til 2007 – å nå250.000 timer i samlet flytid for amerikanskedroner. Men det tok bare to år å tredobledette antallet. I fjor var kampdronenePredator/Reaper og etterretningsdronenRQ-4 Global Hawk involvert i fem hundresituasjoner der bakkestyrker hadde kontaktmed fienden, mens de avfyrte ett hundreHellfire raketter og 50 bomber samt gainformasjon om 15.000 militære mål.Får ”husarrest”US Air Force har motvillig etterkommet ordrenfra forsvarsminister Robert Gates om å få oppfarten og statusen i utdanningen. I dag køerrekruttene foran et program som ikke lengerses på som en uriaspost, men som veien moten ny og lysende karriere.Men General Norton A. Schwartz harikke klart å kombinere personalets ønskerom karrierer med krigsteatrenes behov fordronepiloter. Resultatet er at personell knyttettil Predator og Reaper har fått de factohusarrest på sine respektive baser.Flyvåpenet kan rett og slett ikke klare seguten dem, og det betyr at dronepiloter ikkehar samme mulighet til å klatre i hierarkietsom andre. Det finnes ikke en eneste generalblant dem, og vanskene med å komme dit erårsaken til at mange søker seg bort.Alt dette vil og må endre seg. GeneralSchwartz har allerede slått fast at dronepiloterskal ha samme status som sine kolleger i lufta,og at de er ”del av den mest betydningsfulleomleggingen av Air Force noensinne.”I fremtiden vil piloter bak spakene føre ikkebare ett, men hele fire Predator eller Reapersamtidig. De vil være engasjert i militæretrefninger, og utstyrt med langt flere og bedrevåpen enn i dag.Ifølge forsvarssjef Mike Mullen vil JointStrike Fighter (F-35) bli det siste produserteflyet med en pilot i cockpit. Fremtiden tilhørerdronene – og dronepilotene.ffisersbladet 65

KJEKT A HAOokjekt a viteAdidas GSG 9.2 SOMMERKAMPANJE!Det perfekte par tjenestesko! Oppleves som å ha joggesko på beina.Adidas sitt formål var å designe en tjenestesko som skulle opplevessom joggesko på beina. Resultatet ble modellen GSG 9.2 somer bygget opp som en joggesko med Traxion såle og AdiPrenedempesystem som også leveres i det bedre sjiktet av joggeskofra Adidas. Skoen er pakket inn i behandlet vannavstøtende ogpustende svart lær og har utseende til en klassisk tjenestesko.På grunn av skoenes pustende egenskaper er de et særlig godtalternativ til M-77 og lettstøvel om vår, sommer og høst. BFOssamarbeidspartner Milrab.no har gjort et partikjøp på Adidas GSG9.2 og kan denne sommeren gi BFO medlemmer hele 45 % rabattpå skoene! Tilbudet varer så lenge lageret rekker.Adidas GSG 9.2 koster kr 1499 (veil 2295,-) og kan kjøpes pånettsiden bfo.milrab.no eller telefon 53 69 78 78Under Armour – Heat Gear kortSommerens sportsligste t-skjorte!Det hele startet i 1996 da Kevin Plank,amerikansk fotballspiller, ble lei avgjennomsvette t-skjorter og annet treningstøy.Han bestemte seg derfor for å forsøke å lage ent-skjorte som kunne hold han tørr, og transporteresvette vekk fra kroppen.Heat Gear er beregnet for bruk i milde/varmeomgivelser egner seg perfekt til joggetur eller annenaktivitet der man har nytte av bekledning mednedkjølende effekt.Laget av 81% Polyester / 19% Elastane.Under Armour – Heat Gir koster kr 349 og kan kjøpes på nettsidenbfo.milrab.no eller telefon 53 69 78 78Sanyo VPC-CG10håndholdt kameraFå sommeren på film med et lite håndholdtHD kamera på kun 171 gram!Kameraets lille størrelse skyldes i hovedsakat filmopptak lagres på et lite SD-minnekort.Kameraet har en 3 tommers lyssterk skjerm med12x digital zoom. I tillegg til å kunne utgøre HD720p 30 bilder i sekundet videoopptak, kan den tastillbilder med 10 mpix oppløsning. Perfekt kameraog ha med på reise og ut på tur!Sanyo VPC-CG10 håndholdt kamera koster kr 1099og kan kjøpes på nettsiden bfo.milrab.no ellertelefon 53 69 78 78USB drivhusPotteplanter er gårsdagens nyhet!!Dette drivhuset er genialt for kontoret eller gutterommet! Plant dine favoritt frø(følger med frø i esken), plugg den i en ledig USB port og se planten vokse.Takket være det innebygde lyset vil planten trives selv uten sollys!Det beste av alt er at det medfølger programvare som monitorerer veksten ogminner deg på når du må vanne.- Dimensjoner: 17.2×22.6×17 cm- Vekt: 560gUSB drivhus koster som BFO-medlem kr 299 og i nettbutikken bfo.milrab.noeller telefon 53 69 78 7866 ffisersbladet

67ffisersbladet

BReturadresse:OffisersbladetPostboks 501 Sentrum0105 OSLOBUTENLANDSBEORDRINGVURDERER DU Å KJØPE BIL PÅ EKSPORT?VOLVO INTERNATIONAL CUSTOMERS SALESer en internasjonal salgsorganisasjon som selger biler til diplomaterog militære som er på flyttefot. Prisene er meget gunstige, da bileneleveres rett fra fabrikk i Gøteborg. Vi har også mulighet til å leverebiler i de fleste hovedsteder i Europa og USA. Bilene kan spesialtilpassestil de markeder de skal brukes/sluttbrukes.Volvo XC90 R-design. Nyheter modellår 2010Fartsavhengig servostyring som standard. Med den hastighetsavhengigeservostyringen tilpasses servovirkningen tilfarten - mindre assistanse ved høyere hastigheter for øktstyrepresisjon og mer assistanse ved lavere hastigheter.Volvo XC60 - allerede en suksess for Volvo!Volvo XC60 er bilen som ikke bare får folk til å stoppe opp,men som også kan stoppe seg selv. Det avanserte antikollisjonssystemetCity Safety er standard på XC60 ogkommer til å forhindre et stort antall ulykker.Volvo XC70. Nyheter modellår 2010Drivstoffgjerrig DRIVe-motor - nå også i Volvo XC70. VolvoXC70 får som motoralternativ den nye drivstoffgjerrigedieselmotoren 2.4D DRIVe på 175 hk (kun forhjulsdrift).Den forbruker kun 0,6 l/mil og har et CO2-utslipp på 159g/km til tross for et dreiemoment på 420 Nm.Ønsker du et pristilbud på Volvo er du velkommentil å ta kontakt med Jon Bergersen Tax-Free Sales,tlf 22 88 26 05, mob. 901 35 280.E-mail: jon.bergersen@bilia.noVolvo V70 R-design - komplett utstyrt og klar til å inspirere!Starter på innsiden med et utvalg stilige “racingdetaljer” som blå kombi-instrumenter, sportspedaler,gulvmatter, girspakhode og sportsratt. Utvendig har den stilige 18” Cratus-felger, et sports-chassissom klynger seg til veien, 90 mm eksoshale og silkematt metallfinish på sidespeil og andre detaljer.Bilia Økern: Økernveien 115. Tlf 22 88 25 00Mandag-onsdag+fredag 8-17, torsdag 8-21, lørdag 10-15Besøk oss på www.bilia.no - betjent med eDialog, døgnet rundt, året rundt.