og byggesaker i Oslo kommune - Kommunerevisjonen

Rapport 12/2009Tidligere publikasjoner fra Kommunerevisjonen i OsloRapport 1/2009 Behandling av skjenkebevillinger og kontroll av skjenkestederRapport 2/2009 Nytt billettsystem - kontroll og oppfølgingRapport 3/2009 Barnehageopptakene i 2008: Er søknadsbehandling og opptakenegjennomført som forutsatt?Rapport 4/2009 Anskaffelser i idrettsprosjekterRapport 5/2009 Kontroll av anskaffelser i 13 virksomheterRapport 6/2009 Delrapport med oppsummering av undersøkelserRapport 7/2009 Økonomisk styring og oppfølging av rehabiliteringen på TøyenbadetRapport 8/2009 Økonomistyring i Bydel Nordstrand - oppfølging av rapport 15/2005Rapport 9/2009 Avgangskarakterer i grunnskolen - Likebehandles elevene i grunnskolen?Rapport 10/2009 Leveranser fra PEAB Norge AS til Omsorgsbygg Oslo KFRapport 11/2009 Undersøkelse av påstander om mulige kritikkverdige forhold iSporveisbussene ASFor mer informasjon om Kommunerevisjonen og våre rapporter sewww.krv.oslo.kommune.no

Rapport 12/2009InnholdHovedbudskap .................................................................................................................3Sammendrag ....................................................................................................................31. Innledning....................................................................................................................51.1 Problemstillinger .............................................................................................................. 51.2 Metode.............................................................................................................................. 51.3 Rapportens oppbygging.................................................................................................... 62. Klagesaksbehandlingen..............................................................................................72.1 Plan og bygningsmyndighetene - rollefordeling............................................................... 72.2 Rutiner for behandling av klager over vedtak i byggesaker ............................................. 82.3 Rutiner for behandling av klage over planvedtak........................................................... 102.4 Oversikt over behandlede saker, klagesaker og saksbehandlingstid i Plan- ogbygningsetaten................................................................................................................ 103. Klagesaker til Fylkesmannen for 2003 -2008 .........................................................123.1 Generelt - sammenlikning Oslo og Akershus-kommunene............................................ 123.2 Klager til Fylkesmannen fra Oslo .................................................................................. 134. Mønstre i Fylkesmannens avgjørelser ....................................................................155. Tidligere revisjoner av Plan- og bygningsetaten....................................................186. Kommunerevisjonens vurderinger i forhold til problemstillingene ....................206.1 Omfang og utvikling i antall klagesaker ........................................................................ 206.2 Fellestrekk i sakene og sammenfall med andre undersøkelser fraKommunerevisjonen ...................................................................................................... 216.3 Behov for ytterligere undersøkelser ............................................................................... 227. Høringsuttalelser og Kommunerevisjonens kommentarer til disse.....................237.1 Plan- og bygningsetatens uttalelser til rapporten............................................................ 237.2 Kommentarer til høringsuttalelsen ................................................................................. 23Vedlegg 1 - Høringsuttalelse fra Plan og bygningsetaten ..........................................24Vedlegg 2 - Lovgrunnlag for klage...............................................................................26Vedlegg 3 - Delegasjonsvedtak .....................................................................................312 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommuneHovedbudskapI perioden 2003 – 2008 behandlet Oslo kommune mer enn 27 000 plan- og byggesakerog ca 1900 klagesaker. 1504 klager ble realitetsbehandlet av Fylkesmannen som gaklager helt eller delvis medhold i 173 saker. Vi har gjennomgått 151 av disseavgjørelsene.Undersøkelsen viser at Fylkesmannens opphevelse/omgjøring i 53 av de 151 sakene erbegrunnet i at Plan- og bygningsetatens saksbehandling ikke tilfredsstillerforvaltningslovens krav til sakens utredning og begrunnelse.90 av de 151 sakene har vi kategorisert som ”feil rettsanvendelse”. Dette omfatter idenne undersøkelsen de tilfellene hvor de materielle kompetansebetingelser forkommunens vedtak ikke er oppfylt, vedtaket bygger på sviktende faktisk grunnlag ellerdet er mangler ved de overveielser som ligger til grunn for kommunens vedtak. En delav disse sakene skyldes uenighet om fortolkning av reguleringsbestemmelsene iSmåhusplanen.SammendragKontrollutvalget vedtok 20.01.2009, sak 3, å be Kommunerevisjonen undersøke om deter mønstre/fellesnevnere i de klagesakene hvor Fylkesmannen har gitt klager medhold.Undersøkelsen har hatt følgende problemstillinger:• Hvordan har omfanget av klagesaker utviklet seg i perioden 2003-2008?• Er det fellestrekk i de sakene hvor klager har fått medhold og i så fall hvilke?• Sammenfaller eventuelle fellestrekk med funn i øvrige undersøkelser somKommunerevisjonen har gjennomført?• Er det behov for ytterligere undersøkelser rettet mot Plan- og bygningsetaten og i såfall hvilke?Undersøkelsen er bl.a. basert på en gjennomgang av Fylkesmannens avgjørelser i 151plan- og byggesaker hvor Oslo kommunes vedtak er omgjort, opphevet eller delvisopphevet i perioden 2003-2008.I perioden 2003 – 2008 behandlet Plan- og bygningsetaten mer enn 27 000 plan- ogbyggesaker. I tillegg behandlet etaten ca 1900 klagesaker. 1504 klager blerealitetsbehandlet av Fylkesmannen som ga klager helt eller delvis medhold i 173 saker.Det har vært en prosentvis økning i andelen klager der det er gitt medhold for årene2007 og 2008. Plan- og bygningsetaten forklarer økningen med at Fylkesmannen harhatt en annen fortolkning av reguleringsbestemmelsene i Småhusplanen enn Oslokommune. Kommunerevisjonen har sett nærmere på 50 av Fylkesmannens saker fra2007 og 2008 og konstatert at 15 av disse sakene (30 %) gjelder Småhusplanen.Miljøverndepartementet har kommet med avklaringer i forhold til dette, og Plan- ogbygningsetaten har varslet oppfølging og innskjerping av saksbehandlingen i forhold tilbystyrets planvedtak og departementets synspunkter.Denne undersøkelsen viser at Fylkesmannens opphevelse/omgjøring i 53 av degjennomgåtte 151 saker er begrunnet i at Plan- og bygningsetatens saksbehandling ikketilfredsstiller forvaltningslovens krav til sakens utredning og begrunnelse.Kommunerevisjonen 3

Rapport 12/200990 av de 151 sakene er kategorisert som ”feil rettsanvendelse”. Dette omfatter i denneundersøkelsen de tilfellene hvor de materielle kompetansebetingelser for kommunensvedtak ikke er oppfylt, vedtaket bygger på sviktende faktisk grunnlag eller det ermangler ved de overveielser som ligger til grunn for kommunens vedtak. En del avdisse sakene skyldes uenighet om fortolkning av reguleringsbestemmelsene iSmåhusplanen.Etter Kommunerevisjonens vurdering gir funnene i nærværende og tidligereundersøkelser, samlet sett grunn til å stille spørsmål ved om Plan- og bygningsetatenhadde en tilfredsstillende kvalitet i saksbehandlingen i perioden. Etaten varslet en rekketiltak etter Kommunerevisjonens rapport 16/2007 Systemgjennomgang avbyggesaksprosesser i Plan- og bygningsetaten. En gjennomgang av Fylkesmannensvedtak fra 2007 viser at disse i all hovedsak omfatter vedtak truffet av kommunen iårene 2005-2006. Fylkesmannens vedtak fra 2008 omfatter i stor grad vedtak truffet avkommunen i 2007. De gjennomgåtte vedtakene er således i hovedsak truffet før varsledetiltak ble iverksatt av etaten.Et problemområde som i skrivende stund peker seg ut for en framtidig undersøkelse, erat saksbehandlingen i klagesaker tar for lang tid og at etaten ikke kan overholdelovpålagte frister. Gjennom dialog med tiltakshavere og andre og undersøkelse avenkeltsaker finner Kommunerevisjonen at lang saksbehandlingstid kan skape storirritasjon og problemer for tiltakshavere og omdømmetap for Plan- og bygningsetaten.Etter Kommunerevisjonens oppfatning viser høringsuttalelsen at Plan- ogbygningsetaten har vært kjent med de problemområder rapporten tar opp, og har satt innforbedringstiltak. Kommunerevisjonen vil derfor på det nåværende tidspunkt ikkeforeslå nye undersøkelser.4 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommune1. InnledningKommunerevisjonen foretok i 2006-2007 en systemgjennomgang avbyggesaksbehandlingen i Plan- og bygningsetaten, jf. rapport 16/2007Systemgjennomgang av byggesaksprosesser i Plan- og bygningsetaten. I rapportenkonkluderte Kommunerevisjonen bl.a. med at ”det (…) ikke kan sies å ha værttilfredsstillende styring og kontroll med prosesskvaliteten i byggesaksbehandlingen iPlan- og bygningsetaten”. Kommunerevisjonen har også sett nærmere på 22 tips omuregelmessigheter m.v. i Plan- og bygningsetaten. Flere av de avdekkede feilene ogsvakhetene var sammenfallende med funn i Kommunerevisjonens rapport 16/2007.Plan- og bygningsetaten avga i brev til Byrådsavdeling for byutvikling datert01.07.2008 en statusrapport om arbeid med tiltak etter rapport 16/2007. I rapportenskriver etaten at den søker å følge opp og implementere alle anbefalingene fraKommunerevisjonens gjennomgang av byggesaksområdet. Plan- og bygningsetatenrapporterte å ha kommet langt i iverksettelsen av tiltakene.Kontrollutvalget har i flere møter høsten 2008 behandlet spørsmål knyttet til Plan- ogbygningsetaten, jf. sakene 75/08, 85/08 og 96/08, og i den forbindelse drøftet utvalgetbehovet for ytterligere undersøkelser av saksbehandlingen i etaten.Kontrollutvalget vedtok 20.01.2009, sak 3, å be Kommunerevisjonen gjennomføre enny IT-revisjon av saksbehandlingssystemet i Plan- og bygningsetaten, og å undersøkeom det er mønstre/fellenevnere i de klagesakene hvor Fylkesmannen har gitt klagermedhold. I denne undersøkelsen gjøres det rede for sistnevnte.1.1 ProblemstillingerUndersøkelsen tar sikte på å besvare følgende problemstillinger• Hvordan har omfanget av klagesaker utviklet seg i perioden 2003-2008?• Er det fellestrekk i de sakene hvor klager har fått medhold og i så fall hvilke?• Sammenfaller eventuelle fellestrekk med funn i øvrige undersøkelser somKommunerevisjonen har gjennomført?• Er det behov for ytterligere undersøkelser rettet mot Plan- og bygningsetaten og i såfall hvilke?Undersøkelsen er bl.a. basert på en gjennomgang av Fylkesmannens avgjørelser i planogbyggesaker hvor Oslo kommunes vedtak er omgjort, opphevet eller delvis opphevet iperioden 2003-2008.1.2 MetodeProsjektet ble formelt startet ved utsendelse av oppstartsbrev 20.03.2009 tilByrådsavdeling for byutvikling og Plan- og bygningsetaten. Controller i Strategienheteni Plan- og bygningsetaten ble utnevnt til prosjektets kontaktperson. Det ble gjennomførtintervju med ansatte i etaten ved enhetsleder ved Avdeling for byggeprosjekter ogsenioringeniør ved Avdeling for områdeutvikling. Med grunnlag i intervjuet,oppfølgingsspørsmål og annen dokumentasjon ble det utarbeidet en faktabeskrivelsesom ble verifisert av etaten. Dette er grunnlaget for kapittel 2.Kommunerevisjonen 5

Rapport 12/2009Fra Juridisk avdeling hos Fylkesmannen har vi mottatt 151 av de 173 avgjørelsene iklagesaker mot Oslo kommune hvor klager er gitt medhold i perioden 2003 – 2008. Vihar gjennomgått de 151 sakene.Avgjørelsene fra Fylkesmannen, offentlig tilgjengelig statstikk og statistikk utarbeidetav Plan- og bygningsetaten for dette prosjektet ble analysert i forhold til undersøkelsensproblemstillinger.Fylkesmannen fant i mange saker at kommunens vedtak var beheftet med flere feil. Vihar tilstrebet å kategorisere sakene basert på det som fremstår som hovedbegrunnelsenfor Fylkesmannens vedtak. Utover enkelte merknader har vi ikke systematisk registrertde ulike forholdene Fylkesmannen drøfter i sine vedtak.1.3 Rapportens oppbyggingI kapittel 2 beskrives rollefordelingen ved behandling av saker under plan- ogbygningsloven i Oslo kommune. Vi gir videre et resymé av rutinebeskrivelsene forklagesaksbehandlingen ved Plan- og bygningsetaten og en oversikt over behandledesaker. Kapittel 3 viser antall klagesaker som er behandlet av Fylkesmannen. I kapittel 4har vi fordelt klagesakene på sakstyper; hva det klages over, årsakene til at kommunensvedtak omgjøres eller oppheves og resultat av Fylkesmannens behandling. Vi harforsøkt å se mønstre i Fylkesmannens avgjørelser. I kapittel 5 beskriver vi funn itidligere revisjoner ved Plan- og bygningsetaten. I Kapittel 6 gir Kommunerevisjonen envurdering i forhold til problemstillingene under punkt 1.1, herunder vurdering av behovfor ytterligere undersøkelser ved Plan- og bygningsetaten. I kapittel 7 refererer ogkommenterer vi sentrale punkter i høringssvaret fra Plan- og bygningsetaten somvedlegges rapporten i sin helhet.6 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommune2. Klagesaksbehandlingen2.1 Plan og bygningsmyndighetene - rollefordelingFramstillingen av rollefordelingen er basert på plan- og bygningslovens kapittel II ogdelegasjonsvedtak (se vedlegg 2) etter plan- og bygningsloven fra bystyret til byrådet(Bystyresak 220/1997), og fra byrådet til Byrådsavdeling forbyutvikling/Byrådsavdeling for miljø og samferdsel og fra byrådet til Plan- ogbygningsetaten (Byrådssak 1425/1997). Beskrivelsen av Oslo kommunes praksis erbekreftet av Plan- og bygningsetaten.BystyretBystyret har ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen og arbeidet medreguleringsplaner i kommunen.Bystyret avgjør blant annet følgende sakstyper:• Kommuneplaner• Kommunedelplaner (for eksempel grøntplanen, som er en temaplan, ellerkommunedelplanen Groruddalens sentrale deler, som er geografisk)• Reguleringsplaner med og uten konsekvensutredningerByutviklingskomiteenEtter plan- og bygningsloven § 9-1 skal det i hver kommune være et "fast utvalg forplansaker". I Oslo er dette byutviklingskomiteen.Byutviklingskomiteen avgjør blant annet følgende sakstyper:• Klager vedrørende dispensasjoner fra arealplaner hvor henholdsvis Plan- ogbygningsetaten og byråden har opprettholdt opprinnelig vedtak.• Midlertidig bygge- og deleforbud• Bebyggelsesplaner• KonsekvensutredningerDet presiseres at komiteen har kompetanse til å avgjøre saker om dispensasjoner fraarealplaner, men myndigheten er delegert til Plan- og bygningsetaten (jf. delegasjonensom er beskrevet nedenfor). Dette innebærer at saker om dispensasjon fra plan førstbehandles av komiteen ved klage.Prøveprosjekt bydelerDet foregår et prøveprosjekt i Bydel Vestre Aker, Bydel Grünerløkka og Bydel Bjerkehvor bydelsutvalget er tillagt samme myndighet som byutviklingskomiteen.Prøveprosjektet har pågått siden 2004, og er foreløpig besluttet å vare ut 2010.ByrådetI kommuner med parlamentarisk styreform kan byrådet etter delegasjon fra bystyretivareta funksjoner som kan tillegges ”fast utvalg for plansaker”. I Oslo er blant annetmyndigheten til å dispensere fra arealplaner delegert byrådet. Fra byrådet ermyndigheten delegert videre til blant andre Byrådsavdeling for byutvikling og Plan- ogbygningsetaten.Kommunerevisjonen 7

Rapport 12/2009Ved klage over Plan- og bygningsetatens vedtak om dispensasjon fra arealplan skalsaken behandles av Byrådsavdelingen for byutvikling. Byrådsavdelingen forberedersaken før saken oversendes til byrådet, som legger saken frem forbyutviklingskomiteen.Plan- og bygningsetatenEtaten har myndighet til å fatte vedtak i saker som gjelder tiltak som krever søknad ellertillatelse etter plan- og bygningsloven, herunder:• Dispensasjon fra regelverk• Dispensasjon fra arealplaner eller planbestemmelser• Mindre vesentlige endringer i reguleringsplan• Mindre vesentlige endringer i bebyggelsesplanDet pågår for tiden et prøveprosjekt ”reguleringsplan med forenklet saksbehandling”. Idisse sakene skjer det ingen konsekvensutredning og offentlig ettersyn, men enkunngjøring/varsling av berørte parter – og planen vedtas av Plan- og bygningsetaten.Prosjektet startet 01.10.2004 og vil bli avsluttet 01.07.2009 ved innføring av plandelen iny plan- og bygningslov.2.2 Rutiner for behandling av klager over vedtak i byggesakerI Plan- og bygningsetatens kvalitetssystem finnes prosedyre for behandling avklagesaker på byggesaksvedtak som ble innført 09.03.2005 og sist revidert 11.07.2008.Saksgangen som gjengis nedenfor er basert på ovennevnte prosedyrebeskrivelse ogopplysninger gitt i møte med etaten. Kommunerevisjonen har ikke undersøkt om ihvilken grad saksgangen faktisk er i tråd med denne beskrivelsen.Saksgangen i klagesak1. Etter klagefristens utløp sender saksbehandler "mottatt klage"-brev for uttalelse tilsøkeren/tiltakshaver (ved klage fra protesterende) og protesterende (ved klage frasøker).2. Saksbehandler forbereder saken og melder saken opp i Klagesaksforum.Klagesaksforum ble etablert våren 2005 for å sikre en ledelsesmessig bedreforankret og forutsigbar saksbehandling. Ferdig forberedt sak behandles iKlagesaksforum som er et avklaringsforum, og avgjør blant annet om etatens vedtakskal endres/opprettholdes – og om klagen skal gis oppsettende virkning.Klagesaksforumets beslutninger er styrende for den videre behandlingen av saken iden berørte enhet/avdeling.3. Forumet består av:• Avdelingsdirektør for Avdeling for byggeprosjekter (leder)• En enhetsleder (jurist) fra Avdeling for byggeprosjekter• En jurist fra Avdeling for byggeprosjekter (sekretær for forumet)• En saksbehandler• Saksbehandlerens nærmeste leder• En erfaren arkitekt fra Avdeling for områdeutvikling• Erfarne jurister og etatsdirektør møter ved behov8 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommune4. Når saken er behandlet i forumet, sendes det ut en foreløpig melding hvor det angisforventet saksbehandlingstid. I samme brev orienteres det om klagen er gittoppsettende virkning eller ikke. Lovpålagt tidsfrist, dersom klagen ikke innebærerdispensasjon fra plan- og bygningsloven, er som hovedregel 6 uker til å behandleklager. I følge Plan- og bygningsetaten er det ingen saksbehandlingsfrist fordispensasjonssaker fra arealplan.5. Dersom forumet opprettholder etatens vedtak om avslag på søknad om dispensasjonfra arealplan, er saksgangen som følger:• Etaten utarbeider utkast til byrådssak som oversendes Byrådsavdeling forbyutvikling som forbereder saken. Byrådet legger saken frem forbyutviklingskomiteen.• Byutviklingskomiteen fatter vedtak om omgjøring eller stadfester etatens vedtak.I sistnevnte tilfelle går saken videre til endelig behandling hos Fylkesmannen.6. Dersom forumet opprettholder etatens vedtak i byggesaker uten dispensasjon fraarealplan eller det klages over gitt dispensasjon fra plan- og bygningslovensbestemmelser/forskrift, forberedes klagesak direkte til Fylkesmannen.Kvalitetssikring av klagesaksbehandlingen i Plan- og bygningsetatenKlagesaker som skal behandles videre etter behandling i Klagesaksforum,kvalitetssikres.I saker som gjelder dispensasjon fra arealplan og som skal behandles videre avbyutviklingskomiteen, eventuelt bydelsutvalg i prøvebydelene, foregårkvalitetssikringen slik:• Saksbehandler (som oftest jurist) → kvalitetssikring av (annen) jurist →Kvalitetssikring hos enhetsleder → Avdelingsdirektør kontrollerer atKlagesaksforumets føringer og styringssignaler fra overordnet instans er fulgt oppog underskriver/beslutter innstillingen.I saker til Fylkesmannen gjelder følgende kvalitetssikringsprosedyrer:• Saksbehandler (kan være jurist) → Kvalitetssikring av jurist → Enhetslederkvalitetssikrer og underskriver/beslutter innstillingen.Plan- og bygningsetatens oppfølging av saker som omgjøres eller oppheves avFylkesmannen og returneres for ny behandlingDet foreligger ingen prosedyrebeskrivelse i kvalitetssystemet for oppfølging avFylkesmannens vedtak. Derimot foretas det hvert halvår en gjennomgang av alle sakeneFylkesmannen har behandlet, innholdet i avgjørelsene og prosentvis omgjøringsgrad.Analysen fremlegges for byråd og byutviklingskomiteen.Etaten opplyste at etter retur fra Fylkesmannen tildeles saken om mulig sammesaksbehandler, som da skal prioritere saken. Svaret fra Fylkesmannen vil automatisk bliregistrert i byggesaken og saksbehandler vil få dokumentet inn på sin saksliste. Dersomsaksbehandler har sluttet eller ikke er tilgjengelig vil saken bli registrert på listen tilenhetsleder for fordeling.Kommunerevisjonen 9

Rapport 12/2009Dersom Fylkesmannens vedtak innebærer en prinsippavgjørelse, tas saken opp iledermøtet i berørte avdeling og overføres deretter til fagsystemenheten forinnarbeiding/endring i kvalitetssystemet. Det går deretter ut en e-post til alle ansatte omendringen. Det ligger for øvrig innenfor enhetsleders ansvar å merke seg dette ogvurdere eventuelle tiltak, f. eks. endringer i rutiner.Fylkesmannssaken registreres i Doculive av dokumentsenteret og er søkbar. Her henteretaten egen statistikk over omgjøringer/opphevelser av Fylkesmannen.2.3 Rutiner for behandling av klage over planvedtakI etatens kvalitetssystem finnes prosedyren klagesaksbehandle planvedtak. Prosedyrenble innført 18.05.2005. Den saksgang som beskrives nedenfor, er basert på ovennevnteprosedyrebeskrivelse og opplysninger gitt i møte med etaten. Det er ifølge etaten likklagesaksprosess for de ulike plantypene. Kommunerevisjonen har ikke undersøkt ihvilken grad saksgangen faktisk er i tråd med denne beskrivelsen.Saksgangen i klagesak1. Saksbehandler sender klageren en foreløpig melding hvor klagen bekreftes mottattog forventet saksbehandlingstid angis.2. Saksbehandler, jurist og enhetsleder vurderer saken og avgjør om klagen skal tas tilfølge eller om vedtaket opprettholdes, samt om klagen skal gis oppsettendevirkning.3. Klagen oversendes forslagsstiller for uttalelse.4. Dersom vedtaket opprettholdes, utarbeider saksbehandler innstilling tilFylkesmannen.5. Dersom vedtaket ikke opprettholdes går saken til ny planbehandling.Plan- og bygningsetatens oppfølging av saker som er behandlet av Fylkesmannen1. Er klagen tatt til følge skal saksbehandler følge opp Fylkesmannens vedtak ogkonferere juridisk rådgiver. Fylkesmannen underretter forslagsstiller og klagerdirekte. Saksbehandler sørger for at saken registreres i Plan- og bygningsetatenskvalitetssystem, som grunnlag for egen statistikk over omgjøringer/opphevelser avFylkesmannen.2. Er klagen ikke tatt til følge registreres saken som avsluttet i henhold til egne rutinerfor dette. Fylkesmannen underretter forslagsstiller og klager direkte.3. Dersom vedtaket ikke opprettholdes går saken til ny planbehandling.2.4 Oversikt over behandlede saker, klagesaker og saksbehandlingstidi Plan- og bygningsetatenTallene i tabell 1 og 2 er basert på tall fra Plan- og bygningsetaten. Tabell 1 viserantallet plan- og byggesaker behandlet i årene 2003 - 2008.10 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommuneTabell 1 - Behandlede plan- og byggesaker 2003 – 20082003 2004 2005 2006 2007 2008 TotaltPlansaker* 103 109 104 88 63 82 549Byggesaker** 3875 4524 4757 3816 5231 4497 26700Sum 3978 4633 4861 3904 5294 4579 27249Note: *Gjelder reguleringsplaner, mindre vesentlige endringer og bebyggelsesplaner.**Gjelder meldinger, enkle tiltak, ett- og totrinnssøknader, rivesøknader, avslag og avslagansvarsrett for ansvarlig søker. Avslag ansvarsrett for ansvarlig søker startet opp f.o.m. 2007.Vi ser av tabell 1 at behandlede saker har variert fra år til år. Det store antalletbehandlede saker i 2007 forklares med at det var en stor restanse av byggesaker som blebehandlet av et restanseprosjekt i 2007. Dette prosjektet bygget i løpet av 2007 nedrestansene med ca. 1000 saker.Tabell 2 - Klager i plansaker og byggesaker 2003 – 20082003 2004 2005 2006 2007 2008 TotaltByggesak - Innkomne klagesaker 228 283 323 224 396 408 1862Byggesak - Produserte klagesaker* 205 220 440 224 276 348 1713Byggesak - Restanser pr. 31.12. 87 154 62 50 163 214Byggesak - Behandlingstid i uker 19,8 14,7 27,4Byggesak - Klagesaker behandlet 272 206 250 312 147 152 1339av FylkesmannenPlansak - Klagesaker behandlet av 22 42 29 38 21 13 165FylkesmannenNote *Produserte klagesaker er byggesaksklager som er ferdigbehandlet i Plan- og bygningsetaten. Detvil si at sakene er avvist, klage er sendt videre til Fylkesmannen, klage er tatt til følge eller klage ersendt politisk organ med innstilling. Våren 2005 ble klagesaksforum opprettet, og behandlingstidble beregnet av saker til behandling i forumet. Statistikk for behandlingstid fra 2005 og tidligere erikke tatt med i tabellen.Som vi ser av tabell 2, ble det produsert 1713 klagesaker (byggesaker) i årene 2003 -2008. Dette tilsvarer 6,3 prosent av de 26 700 byggesakene i perioden, jf. tabell 1. I2005 ble det produsert svært mange klagesaker. Dette skyldes at det ble satt inn ekstraressurser for å få ned restanser fra tidligere år. Vi ser også at Fylkesmannenrealitetsbehandlet 1339 klager i byggesaker og 165 klager i plansaker. Dette kommer vitilbake til i neste kapittel.Vi ser videre av tabell 2 at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Plan- og bygningsetatenfor klager i 2008 var 27,4 uker. Saksbehandlingstiden regnes fra mottatt-dato til Planogbygningsetatens innstilling foreligger. Lovpålagt saksbehandlingstid ved klage ibyggesaker er 6 uker for saker som ikke innbærer dispensasjon fra plan. Vi ser også avtabell 2 at restansene for klagesaker økte betraktelig fra 2006 til 2008. 11 Imidlertid viser tall fra 1. kvartal 2009 at det er behandlet flere klager enn innkomne, dvs. restansenegikk ned i den perioden.Kommunerevisjonen 11

Rapport 12/20093. Klagesaker til Fylkesmannen for 2003 -2008Grunnlaget er hentet fra Fylkesmannens hjemmeside og brev av 11.02.2009 tilKommunerevisjonen med oversendelse av statistikk og Fylkesmannens avgjørelser.Videre har Kommunerevisjonen muntlig vært i kontakt med saksbehandler ved Juridiskavdeling hos Fylkesmannen. Vi bygger også på informasjon fra Plan- ogbygningsetaten.Tabell 3 og 4 viser både byggesaker og plansaker.3.1 Generelt - sammenlikning Oslo og Akershus-kommuneneTabell 3 er hentet fra Fylkesmannens hjemmeside og viser opphevelse/omgjøring avrealitetsbehandlede klager for Oslo og Akershus-kommunene i 2008.Tabell 3 - Klager til Fylkesmannen fra Oslo og Akershus-kommuneneKommunevisoversikt 2008Saker tilrealitetsbehandlingAntall klager somer gitt medholdOmgjort/opphevet i% av saker tilrealitetsbehandlingAsker 19 3 15,8 %Aurskog-Høland 4 1 25,0 %Bærum 93 16 17,2 %Eidsvoll 9 2 22,2 %Enebakk 14 5 35,7 %Fet 3 0 0,0 %Frogn 12 4 33,3 %Gjerdrum 1 0 0,0 %Hurdal 1 0 0,0 %Lørenskog 8 0 0,0 %Nannestad 6 2 33,3 %Nes 13 2 15,4 %Nesodden 13 2 15,4 %Nittedal 4 1 25,0 %Oppegård 11 2 18,2 %Rælingen 6 2 33,3 %Skedsmo 9 2 22,2 %Ski 12 4 33,3 %Sørum 13 1 7,7 %Ullensaker 15 6 40,0 %Vestby 12 2 16,7 %Ås 15 5 33,3 %Akershus 293 62 21,2 %Oslo 165 26 15,8 %Totalt 458 88 19,2 %Tabell 3 viser at andel saker omgjort/opphevet i forhold til realitetsbehandledeklagesaker i 2008 var 15,8 prosent i Oslo og 21,2 prosent i Akershus. Tabell 3 viser12 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommuneogså at Fylkesmannen i 2008 behandlet 165 klager fra Oslo og 293 fra Akershus, det vilsi ca 78 % flere klager fra Akershus.I følge befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå for 2008 var folketallet i Akershus518 567 og i Oslo 560 484, det vil si Oslo hadde ca. 8 % flere innbyggere.3.2 Klager til Fylkesmannen fra OsloFylkesmannen har i perioden 2003 - 2008 mottatt totalt 1585 klagesaker fra Oslokommune. Klagesakene hadde følgende resultat:• Realitetsbehandlet klager: 1504• Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak: 1331• Fylkesmannen kom til annet resultat (opphevelse/omgjøring): 173• Avviste klager: 81Hovedårsakene til avvisning er at klagen er trukket eller manglende rettsligklageinteresse.Kommunerevisjonen har gjennomgått 151 av Fylkesmannens vedtak i klagesaker motOslo kommune hvor klager er gitt medhold i perioden 2003 – 2008. I tillegg har vimottatt statistikk over klager på bygge- og plansaker i Oslo kommune somFylkesmannen har behandlet i årene 2003 - 2008.Tabell 4 - Årsfordelt oversikt over klagene til Fylkesmannen fra Oslo(Fylkesmannens tall)År Realitetsbehandlet Opphevelse /omgjøring % opphevelse /omgjøring2003 294 20 6,8 %2004 248 18 7,3 %2005 279 32 11,5 %2006 350 45 12,9 %2007 168 32 19,0 %2008 165 26 15,8 %Sum 1504 173 11,5 %Tabell 4 viser at i 11,5 % av de realitetsbehandlede klagesakene i perioden 2003-2008ble opprinnelig vedtak opphevet eller omgjort.Tabell 4 viser videre at antall realitetsbehandlede klagesaker var mye høyere i 2006(350) enn de tre foregående år. Dette skyldes, ifølge saksbehandler ved Juridiskavdeling hos Fylkesmannen, både at det kom mange saker fra Oslo kommune (jf. tabell2 - produserte saker i 2005) og en generell nedbygging av restanser hos Fylkesmannen.Antall klagesaker fra Oslo kommune har vært relativt konstant i perioden 2006 – 2008.Den markante nedgangen i realitetsbehandlede klagesaker fra 2006 til 2007 og 2008viser at Fylkesmannen ikke har maktet å behandle alle sakene. Ifølge saksbehandler vedJuridisk avdeling hos Fylkesmannen var gjennomsnittlig saksbehandlingstid hosFylkesmannen pr 01.01.2007 lik målsettingen - tre måneder. Senere harsaksbehandlingstiden økt igjen. Ved utgangen av 2008 var saksbehandlingstiden ioverkant av seks måneder. Restansen pr. 01.01.2009 var 140 saker.Kommunerevisjonen 13

Rapport 12/2009Av til sammen 27249 behandlede saker i Plan- og bygningsetaten i perioden (jf. tabell1) utgjør sakene hvor klage til Fylkesmannen er realitetsbehandlet ca 5,5 % (1504saker).Plan- og bygningsetaten har laget en tilsvarende oversikt og kommet frem til noen færresaker, men hvor andelen opphevelse/omgjøring (11,5 %) er den samme.Tabell 4 viser at opphevelser/omgjøringer har økt mye i 2007 og 2008 i forhold tilrealitetsbehandlede saker. Plan- og bygningsetaten forklarer dette bl.a. med atFylkesmannen i flere klagesaker, etter at reguleringsbestemmelsene for småhusområderi Oslo ytre by ble vedtatt i bystyret 15.03.2006, sak 80 (Småhusplanen S-4220), har gittuttrykk for en annen fortolkning av reguleringsbestemmelsene enn Oslo kommune. Enkonsekvens var at en rekke av kommunens vedtak om avslag på rammetillatelser bleopphevet av Fylkesmannen. Kommunerevisjonen har sett nærmere på 50 avFylkesmannens saker fra 2007 og 2008 og konstatert at 15 av disse sakene (30 %)gjelder Småhusplanen.Det har vært møte om fortolkning av reguleringsbestemmelsene i Småhusplanenmellom Fylkesmannen, Oslo kommune og Miljøverndepartementet. I påvente av enavklaring fra departementet har Fylkesmannen lagt klagesaker innenfor Småhusplanen ibero. Miljøverndepartementet kom med sitt syn i brev av 16.02.2009. Departementet girkommunen medhold på noen punkter og er uenig i kommunens fortolkning på andre. Ibrevet av 16.02.2009 gir Miljøverndepartementet følgende anbefaling:På bakgrunn av ovenstående foreslår departementet at Oslo kommune foretar engjennomgang av de gjeldende reguleringsbestemmelser for Småhusplanen. Bestemmelsenebør strammes opp med sikte på å få mer presise og entydige bestemmelser med klarerehjemmel for håndheving.Plan- og bygningsetaten har gitt en vurdering av Miljøverndepartementets synspunkter ibrev av 23.03.2009 til Byrådsavdeling for byutvikling. I brevet skisserer etaten detvidere arbeidet for å følge opp departementets tolkning:Det er under utarbeidelse et "praksisnotat" for behandling av enkeltsaker i Småhusplanen.Praksisnotatet har som målsetting å identifisere og peke på de mest kritiske elementene iplanen, og redegjøre for hvilke utfordringer disse medfører i saksbehandlingen, samt se påhva som kan gjøre praktiseringen enklere og mer forutsigbar. Notatet danner ikke grunnlagfor full gjennomgang og revidering av Småhusplanen, men dersom man i arbeidsprosessenser et helt klart behov for revisjon av veileder eller planbestemmelser, vil dette bli angitt ogrevidert tekst foreslått.Samtidig vil etaten, i samarbeid med Oslo arkitektforening, få utarbeidet eneksempelsamling av småhus med vår tids arkitektoniske uttrykk som anses å ligge innenforplanens rammer, sett i lys av bystyrets planvedtak og Miljøverndepartementets brev.14 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommune4. Mønstre i Fylkesmannens avgjørelserSom det framgår av kapittel 3, fikk klager medhold i 11,5 % av de klagesakeneFylkesmannen behandlet i årene 2003 - 2008. Kommunerevisjonen har gjennomgåttFylkesmannens avgjørelser om opphevelse/omgjøring i 151 av de 173 sakene i periodenhvor klager fikk helt eller delvis medhold. Sakene er kategorisert etter sakstype, hva detklages over, årsakene til at kommunens vedtak ble opphevet/omgjort og resultatet avklagebehandlingen.Tabell 5 - Sakstype for omgjorte- eller helt eller delvis opphevede vedtakSakstype 2003 2004 2005 2006 2007 2008 TotaltantallByggesaksvedtak:Tiltak 4 5 14 26 12 14 75Ansvarsrett 1 2 4 7Dispensasjon fra reg.plan 4 4 8 11 8 6 41Pålegg/tvangsmulkt 4 3 5 6 1 1 20Gebyr 1 1 1 3Planvedtak:Reguleringsplan 2 3 5Sum 12 16 30 43 24 26 151Tabell 5 viser sakstype. Kategorien ”Tiltak” omfatter saker hvor det omsøkte tiltakkrever søknad og tillatelse, men ikke er avhengig av dispensasjon fra plan. Kategorien”Dispensasjon fra reg.plan” omfatter samme type saker, men hvor en eventuell tillatelseforutsetter dispensasjon. Samlet sett gir begge kategoriene en oversikt over antall sakerhvor det omsøkte tiltak krever søknad og tillatelse. Dette utgjør 116 saker eller ca 77 %av sakene.I dispensasjonssakene og klagesakene på reguleringsplaner (til sammen 46 saker eller ca30 %) er vedtaket fattet av byutviklingskomiteen/bydelsutvalget eller bystyret (jf. punkt2.1). I noen av disse sakene er Plan- og bygningsetatens innstilling endret ved politiskbehandling og i noen av disse tilfellene har Fylkesmannens avgjørelse vært i tråd medetatens innstilling.Tabell 6 - Det klages over2003 2004 2005 2006 2007 2008 TotaltantallInnvilgelse av søknad 6 6 11 21 6 3 53Avslag på søknad 2 4 14 15 13 17 65Annet* 4 6 5 7 5 6 33Sum 12 16 30 43 24 26 151Note *"Annet" gjelder klager over pålegg, tvangsmulkt, reguleringsplan, ansvarsrett eller gebyrTabell 6 viser hva det klages over. Vi ser at 53 av klagene, om lag en tredel, retter segmot innvilgelse av søknader. Dette er klager fra naboer og andre som bli berørt avtiltaket.Kommunerevisjonen 15

Rapport 12/2009Tabell 6 viser videre at 65 klager gjelder avslag på søknad. I enkelte saker har vi sett atetaten i første instans har imøtekommet en klage og endret vedtaket. Dette har medførtat det er kommet ny klage fra opprinnelig klagers motpart, og denne har gått tilFylkesmannen. Enkelte saker blir således påklaget uansett utfall.Tabell 7 - Årsaker til at kommunens vedtak omgjøres og/eller opphevesÅrsak 2003 2004 2005 2006 2007 2008 TotaltantallBrudd på1 1 2veiledningspliktenMangelfull utredning 3 8 5 3 3 22Mangelfull begrunnelse 1 3 6 11 6 2 29Overprøving av1 1 4 1 1 8kommunens skjønnFeil rettsanvendelse 10 8 12 25 15 20 90Sum 12 16 30 43 24 26 151Tabell 7 viser årsaker til omgjøring/oppheving. De tre første kategoriene i tabellen;brudd på veiledningsplikten (2), mangelfull utredning (22) og mangelfull begrunnelse(29), representerer brudd på forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Dette utgjør tilsammen 53 saker (35 %). Fylkesmannens begrunnelse for å omgjøre/oppheve vedtakgrunnet feil i saksbehandlingen, var i all hovedsak at kommunen ikke hadde utredetsaken tilstrekkelig, eller at vedtakets begrunnelse var så mangelfull at det etterlot tvilom vedtaket var basert på et forsvarlig opplyst faktum, riktig rettsanvendelse ogutelukkende på relevante skjønnsforutsetninger.Kategorien ”overprøving av kommunens skjønn” omfatter de saker hvor Fylkesmannener uenig i kommunens standpunkt i spørsmål som er overlatt til forvaltningens frieskjønn.”Feil rettsanvendelse” omfatter i denne undersøkelsen de tilfeller hvor de materiellekompetansebetingelser for kommunens vedtak ikke er oppfylt, vedtaket bygger påsviktende faktisk grunnlag eller det er mangler ved de overveielser som ligger til grunnfor kommunens vedtak. Det var 90 slike saker i perioden (60 %). Vi har i flere sakernotert sakens hovedtema. Notatene og saksgjennomgangen gjør det mulig å redegjørenærmere for enkelte av de forhold som drøftes i saker som er sortert under ”feilrettsanvendelse”. For det første fant Fylkesmannen i flere saker at kommunensvurdering var mangelfull. I saker vedrørende dispensasjon fra lov eller reguleringsplankunne det være at kommunen ikke hadde vurdert alle reguleringsmessige forhold avbetydning og/eller at irrelevante hensyn var vektlagt. For det andre fant Fylkesmannen ienkelte saker at kommunen ikke hadde kompetanse til å treffe aktuelle vedtak. I en sakhadde kommunen pålagt tiltakshaver å etablere en støttemur hvor deler ville bli liggendeinnenfor naboens eiendom, uten at denne hadde samtykket. Fylkesmannen opphevetkommunens vedtak under henvisning til at et slikt pålegg ikke var gyldig uten avtaleeller ved ekspropriasjon. For det tredje fant Fylkesmannen i flere saker at kommunenhadde tolket og anvendt regelverket feil. Ved behandlingen av en klage over pålegg fantFylkesmannen at kommunens vedtak som lå til grunn for pålegget var ugyldig grunnetfeil rettsanvendelse. Det forelå da ikke lenger hjemmel for kommunens vedtak ompålegg. I en annen sak hadde kommunen ilagt tvangsmulkt i et tilfelle hvor lovensbestemmelse ikke var anvendelig på forholdet, og i flere saker som angår ansvarsrett16 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommunefant Fylkesmannen at kommunen hadde lagt en for streng norm til grunn vedvurderingen av om søknaden skulle innvilges eller ansvarsretten tilbakekalles.En del av de sakene vi har kategorisert som ”feil rettsanvendelse” skyldes uenighetenmellom Oslo kommune og Fylkesmannen om fortolkning av reguleringsbestemmelsenei Småhusplanen.Tabell 8 - Resultat av Fylkesmannens behandlingResultat 2003 2004 2005 2006 2007 2008 TotaltantallKommunens vedtak9 10 19 37 21 21 117opphevesDelvis opphevelse 2 2 6 5 1 1 17Omgjøring (FM treffer 1 4 5 1 2 4 17nytt vedtak)Sum 12 16 30 43 24 26 151Tabell 8 viser resultatet av Fylkesmannens behandling. Vi ser at i 117 av de 151 sakenevi har undersøkt, opphevet Fylkesmannen kommunens vedtak og returnerte saken tilkommunen for fornyet behandling. Det er dermed ikke gitt at sakens utfall endres iforhold til kommunens opprinnelige vedtak. Dersom Fylkesmannen opphevet vedtaketpå grunn av for eksempel saksbehandlingsfeil vil en fornyet behandling ved Plan- ogbygningsetaten kunne gi samme resultat.Tabell 8 viser videre at vedtaket ble delvis opphevet i 17 saker og omgjort i 17 saker.Kommunerevisjonen 17

Rapport 12/20095. Tidligere revisjoner av Plan- og bygningsetatenKommunerevisjonen har tidligere rapportert til kontrollutvalget flere undersøkelserrettet mot Plan- og bygningsetaten. I det følgende gjør vi kortfattet rede for disse.Saksbehandlingstider i byggesakerForvaltningsrevisjonsnotatene 1/1999 og 2/2001 gjorde rede for saksbehandlingstideninnenfor ulike typer byggesaker. Undersøkelsene avdekket at gjennomsnittligsaksbehandlingstid var mer enn 6 måneder for sakstyper som rammetillatelser ogavslag, mens enkle sakstyper som melding, tillatelse enkle tiltak og tillatelse ett trinnhadde saksbehandlingstid under to måneder.Bystyret behandlet saken i møte 07.11.2001, sak 489, med følgende vedtak:Bystyret tar redegjørelsen om Kommunerevisjonens undersøkelser av saksbehandlingog saksbehandlingstid i Plan- og bygningsetaten til orientering.Bystyret ønsker at fremtidig rapportering i tertialmeldinger og årsberetning avsaksbehandlingstid for byggesaker, reguleringssaker og klagesaker skal vise:- Saksbehandlingstid for hovedtyper av byggesaker, reguleringssaker og klagesaker.- Saksbehandlingstid for byggesaker med spesifikke krav til behandlingstid (pr. i dagmeldinger og enkle tiltak).- Variasjon i saksbehandlingstiden for de ulike sakstypene i tillegg til gjennomsnittstall.Bystyret ber byrådet om å vurdere om deler av eksisterende resultatinformasjon ombyggesaksbehandling og saksbehandlingstid i Plan- og bygningsetatens tertialmeldingerog årsberetning, kan utgå slik at det totale volumet i fremtidige rapportering ikke økersom følge av ønsket kvalitetsforbedring.Saksbehandlingstider i plansakerKommunerevisjonen undersøkte senere saksbehandlingstiden for plansaker og avgarapport 11/2003 Saksbehandling i Plan- og bygningsetaten, hvor det bl.a. ble gittanbefalinger om tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Rapporten ble fulgt opp aven oppfølgingsundersøkelse i 2005. Oppfølgingsundersøkelsen rapporterte at deviktigste forbedringspunktene omtalt i rapport 11/2003 var fulgt opp med tiltak.Systemgjennomgang av byggesaksprosesserKommunerevisjonen foretok i 2006-2007 en systemgjennomgang avbyggesaksbehandlingen i Plan- og bygningsetaten, jf. rapport 16/2007Systemgjennomgang av byggesaksprosesser i Plan- og bygningsetaten.Rapporten hadde følgende konklusjoner:Plan- og bygningsetaten har de siste årene stått overfor store utfordringer påbyggesaksområdet; innføring av lovpålagte saksbehandlingsfrister, kraftig økning i antallsaker, store restanser, høy turnover blant byggesaksbehandlerne, og innføring av elektronisksaksbehandling er sentrale stikkord i denne sammenheng.I perioder hvor det er behov for et ekstra stort fokus på produktivitet, er det avgjørende atfokus på prosesskvalitet opprettholdes. Dette for å forsikre seg om at eksisterendekvalitetssikringssystemer følges, at sentrale elementer i systemet gjennomgår nødvendig18 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommuneoppdatering og videreutvikling og at kvalitetsrevisjoner og stikkprøvekontroller prioriteres.Dette er et ledelsesansvar.Det er Kommunerevisjonens vurdering at disse forholdene ikke har vært godt nok ivaretatt,og at det dermed ikke kan sies å ha vært tilfredsstillende styring og kontroll medprosesskvaliteten i byggesaksbehandlingen i Plan- og bygningsetaten.I sin høringsuttalelse til rapporten varslet etaten en rekke tiltak. Etaten avgastatusrapport pr. 30.06.2008 som viste at etaten hadde iverksatt mange av tiltakene og atytterligere ville bli iverksatt.Gjennomgang av tips om uregelmessigheterI en senere undersøkelse har Kommunerevisjonen gjennomgått enkeltsaker basert på 22tips om kritikkverdige forhold hos Plan- og bygningsetaten. De fleste tipsene ble mottatthøsten 2006, og retter seg i hovedsak mot forhold i perioden 1996 -2006.Kommunerevisjonens gjennomgang viser flere brudd på krav i og i medhold av plan- ogbygningsloven eller krav til forsvarlig saksbehandling i Plan- og bygningsetaten. Det erimidlertid ikke gjort funn som etter Kommunerevisjonens vurdering tilsier videreundersøkelser av om det foreligger misligheter i disse sakene.Flere av de avdekkede feilene og svakhetene er sammenfallende med funn iKommunerevisjonens rapport 16/2007 Systemgjennomgang av byggesaksprosesser iPlan- og bygningsetaten.Kommunerevisjonen 19

Rapport 12/20096. Kommunerevisjonens vurderinger i forhold tilproblemstillingeneGrunnlag for vurderingene er klagesakene til Fylkesmannen hvor klagene er tatt tilfølge. Det er en rekke forhold som ligger til grunn for en klage enten det er klage pågodkjent tiltak eller klage på avslag. Klager bør bl.a. ha kompetanse og tid og oftekreves økonomisk innsats for å få frem sitt synspunkt. 2 Vi kan derfor ikke se bort fra atterskelen for å gjennomføre en klage er for høy for enkelte. Samtidig har vi sett at det ienkelte saker er slik at det blir klaget uansett i hvilken retning kommunens avgjørelsepeker.Kommunerevisjonen mener derfor at årsakene til at det klages er så sammensatt at antallklager ikke ukritisk kan benyttes som mål på kvaliteten på saksbehandlingen ved Planogbygningsetaten. På den annen side kan Fylkesmannens begrunnelse for åomgjøre/oppheve kommunens vedtak gi visse indikasjoner på kvaliteten isaksbehandlingen.6.1 Omfang og utvikling i antall klagesakerI perioden 2003 – 2008 behandlet Plan- og bygningsetaten mer enn 27 000 plan- ogbyggesaker. I tillegg behandlet etaten ca 1900 klagesaker. 1504 klager blerealitetsbehandlet av Fylkesmannen som ga klager helt eller delvis medhold i 173 saker.Antall klagesaker til Fylkesmannen fra Oslo kommune var i 2008 klart lavere enn fraAkershus-kommunene samlet, også relativt sett i forhold til folketallet.Selv om antall klager som ble realitetsbehandlet av Fylkesmannen har gått ned fra 2006til 2007 og 2008, var det i 2007 - 2008 en prosentvis økning i andelen klager som fikkmedhold. Økningen er av Plan- og bygningsetaten forklart med at Fylkesmannen harhatt en annen fortolkning av reguleringsbestemmelsene i Småhusplanen enn Oslokommune. Kommunerevisjonen har sett nærmere på 24 av Fylkesmannens saker fra2007 og 26 saker fra 2008 og konstatert at 15 av disse 50 sakene (30 %) gjelderSmåhusplanen. Som nevnt har Miljøverndepartementet nylig kommet med avklaringer iforhold til dette, og etaten har varslet oppfølging og innskjerping av saksbehandlingen iforhold til bystyrets planvedtak og departementets synspunkter. Det synes da naturlig åforvente at antall saker til Fylkesmannen som gjelder Småhusplanen og hvorkommunens vedtak oppheves, vil gå ned.Plan- og bygningsetaten har hatt en stor økning i restanser i klager i byggesaker fra2006 til 2008. Tall fra første kvartal 2009 viser at Plan- og bygningsetaten har behandletflere klagesaker enn innkomne klagesaker i den perioden. Det er imidlertid for tidlig å siom dette vil fortsette og om etaten i 2009 vil bygge ned restansene og evt. i hvilketomfang.2 Ved gjennomgang av klagene talte vi opp at ved 26 av de til sammen 50 klagene som var tatt til følge i2007 og 2008 hadde klager benyttet konsulent (arkitekt, ingeniør, advokat) i forbindelse medklagebehandlingen.20 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommune6.2 Fellestrekk i sakene og sammenfall med andre undersøkelser fraKommunerevisjonenDenne undersøkelsen viser at Fylkesmannens opphevelse/omgjøring i 53 av degjennomgåtte 151 saker er begrunnet i at Plan- og bygningsetatens saksbehandling ikketilfredsstiller forvaltningslovens krav til sakens utredning og begrunnelse.Lovens utredningsplikt stiller krav til kvaliteten ved kommunens saksforberedelse, ogmangler ved denne sier således noe om kvaliteten i saksbehandlingen.Forvaltningsloven oppstiller visse minimumskrav til begrunnelsens innhold. Loven giranvisning på at det i begrunnelsen skal vises til de regler og faktiske forhold vedtaketbygger på, samt at de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvingen avforvaltningens skjønn bør nevnes. Mangelfull begrunnelse vil sjelden medføreugyldighet og opphevelse av vedtak i henhold til forvaltningslovens bestemmelser omugyldighet. Dette fordi mangelen alene sjelden vil kunne tenkes å ha innvirket påresultatet. I noen av de gjennomgåtte sakene har imidlertid Fylkesmannen påvist atbegrunnelsene er så mangelfulle at det ikke er mulig å vurdere om vedtaket lider avandre feil, for eksempel om alle relevante skjønnsmomenter er vurdert. Dette er ansett åvære en selvstendig ugyldighetsgrunn i forvaltningsprosessen. I disse tilfellene følgeraltså ikke ugyldigheten direkte av forvaltningslovens bestemmelser.90 av de 151 sakene har vi kategorisert som ”feil rettsanvendelse”. Dette omfatter idenne undersøkelsen de tilfeller hvor de materielle kompetansebetingelser forkommunens vedtak ikke er oppfylt, vedtaket bygger på sviktende faktisk grunnlag ellerdet er mangler ved de overveielser som ligger til grunn for kommunens vedtak. En delav de sakene vi har kategorisert som ”feil rettsanvendelse” skyldes uenighet mellomOslo kommune og Fylkesmannen om fortolkning av reguleringsbestemmelsene iSmåhusplanen.Etter Kommunerevisjonens vurdering gir funnene i nærværende og tidligereundersøkelser, samlet sett grunn til å stille spørsmål ved om Plan- og bygningsetatenhadde en tilfredsstillende kvalitet i saksbehandlingen i perioden. En gjennomgang avFylkesmannens vedtak fra 2007 viser at disse i all hovedsak omfatter vedtak truffet avkommunen i årene 2005-2006. Fylkesmannens vedtak fra 2008 omfatter i stor gradvedtak truffet av kommunen i 2007. Flertallet av disse vedtakene er altså truffet i enperiode hvor etaten tidligere har erkjent svakheter i forhold til saksbehandlingen, jf.Kommunerevisjonens rapport 16/2007 Systemgjennomgang av byggesaksprosesser iPlan- og bygningsetaten.Ved gjennomføringen av undersøkelsen så vi at samlet saksbehandlingstid i klagesakerkunne bli svært lang. Eksempelvis var saksbehandlingstiden for byggesaksklager i Planogbygningsetaten gjennomsnittlig 27,4 uker. I tillegg kom evt. saksbehandlingstid ipolitiske organer. Det kunne derfor ta mer enn ett år fra klagen ble registrert i Plan- ogbygningsetaten til avgjørelse hos Fylkesmannen. Lovpålagt saksbehandlingstid forkommunen ved klage i byggesaker er 6 uker for saker som ikke innbærer dispensasjonfra arealplan. For Fylkesmannen er det i disse sakene en lovpålagt saksbehandlingstidpå 6 uker for de sakene hvor det er gitt utsatt iverksettelse.Kommunerevisjonen påpekte lang saksbehandlingstid for byggesaker allerede i 1999 og2001, og i plansaker i 2003, jf. kapittel 5. Videre er det i Sivilombudsmannensårsberetning for 2007 referert til en gjennomgang av bl.a. saksbehandlingstiden i Plan-Kommunerevisjonen 21

Rapport 12/2009og bygningsetaten. Sivilombudsmannen konkluderte med at etaten jevnlig brøt fristenefor saksbehandling og plikten til å informere om forventet saksbehandlingstid.6.3 Behov for ytterligere undersøkelserDe undersøkelsene som har vært rettet mot Plan- og bygningsetaten de senere årene, harhatt forskjellig fokus og dekker et bredt område av etatens virksomhet. Det har værtpåpekt svakheter på flere områder.Denne undersøkelsen har avdekket at ca en tredel av de gjennomgåtte sakene hvorFylkesmannen ga klager medhold ikke var behandlet av kommunen i overensstemmelsemed forvaltningslovens bestemmelser om sakens utredning og begrunnelse. Andreårsaker til Fylkesmannens opphevelse var at kommunens vurdering var mangelfull,kommunen ikke hadde kompetanse til å treffe aktuelle vedtak eller at kommunen haddetolket og anvendt regelverket feil.Videre viser undersøkelsen at det har vært en stor økning i restanser i klagesaker fra2006 til 2008 og at behandlingstiden er svært lang.Plan- og bygningsetaten er oppmerksom på disse svakhetene. Statusrapport fra etaten av30.06.2008 i forbindelse med etatens oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport16/2007 Systemgjennomgang av byggesaksprosesser i Plan- og bygningsetaten, ble tatttil orientering av kontrollutvalget 21.10.2008, sak 85. Etaten oppgir at flere av depåpekte svakheter i etaten har sammenheng med bemanningen. Statusrapporten angir at"den generelle oppbemanning vil strekke seg over en betydelig del av 2008". Videresies i statusrapporten at etaten vil trenge også 2009 for å komme opp på "et godtinnarbeidet fungeringsnivå for Avdeling for byggeprosjekter og Teknisk fagavdeling".Kommunerevisjonen vil derfor på det nåværende tidspunkt ikke foreslå nyeundersøkelser rettet mot Plan- og bygningsetaten.Et problemområde som i skrivende stund peker seg ut for en framtidig undersøkelse, erat saksbehandlingen i klagesaker tar for lang tid og at etaten ikke overholder lovpålagtefrister. Gjennom dialog med tiltakshavere og andre og undersøkelse av enkeltsakerfinner Kommunerevisjonen at lang saksbehandlingstid kan skape stor irritasjon ogproblemer for tiltakshavere og omdømmetap for Plan- og bygningsetaten.22 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommune7. Høringsuttalelser og Kommunerevisjonens kommentarertil dissePlan- og bygningsetaten har avgitt høringsuttalelse til rapporten. Foreløpig rapport bleogså sendt Byrådsavdeling for byutvikling til orientering. På grunn av rapportenskarakter fant ikke Kommunerevisjonen det nødvendig å be om en uttalelse fra byråden.7.1 Plan- og bygningsetatens uttalelser til rapportenPlan- og bygningsetaten ønsker å presisere at byutviklingskomiteen har vedtakskompetansei saker om dispensasjoner fra arealplan, men at myndigheten er delegert til Plan- ogbygningsetaten.Høringsuttalelsen viser at etaten gjennom flere tiltak arbeider med å bedre kvalitet ogeffektivitet i saksbehandlingen bl.a. for å redusere Fylkesmannensomgjørings/opphevingsprosent ved klagebehandling.I forhold til lang saksbehandlingstid sier høringsuttalelsen at klagesaksbehandlingen "eren kontinuerlig utfordring for etaten" og at det er satt inn tiltak på personellsiden for åavhjelpe behovet.7.2 Kommentarer til høringsuttalelsenKommunerevisjonen har søkt å ivareta Plan- og bygningsetatens presisering ombyutviklingskomiteens kompetanse i rapportens punkt 2.1.Rapporten stiller spørsmål ved saksbehandlingskvaliteten og peker også på langsaksbehandlingstid i klagesaker som et problem. Plan- og bygningsetaten tar i sinhøringsuttalelse rapporten til etterretning og viser til relevante tiltak.Etter Kommunerevisjonens oppfatning bekrefter høringsuttalelsen at Plan- ogbygningsetaten er kjent med de problemområdene rapporten peker på, og har satt innforbedringstiltak.Kommunerevisjonen 23

Rapport 12/2009Vedlegg 1 - Høringsuttalelse fra Plan og bygningsetaten24 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommuneKommunerevisjonen 25

Rapport 12/2009Vedlegg 2 - Lovgrunnlag for klagePlan- og bygningsloven§ 15. Forholdet til forvaltningsloven og klageNår ikke annet er bestemt gjelder forvaltningsloven for behandling av saker etter dennelov.Fylkeskommunen og statlig organ kan påklage enkeltvedtak etter denne lov dersomvedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde.Det kan likevel ikke klages på forhold som har vært avgjort tidligere gjennom klageeller innsigelse på reguleringsplan eller bebyggelsesplan.Departementet er klageinstans for vedtak etter denne lov.Ved klage over vedtak av det faste utvalget for plansaker gjort i medhold av loven her,skal saken forelegges utvalget som kan omgjøre vedtaket dersom det finner klagenbegrunnet. I motsatt fall sendes saken med utvalgets uttalelse til departementet. Vedklage over vedtak om dispensasjon av kommunestyret eller annet organ som erdispensasjonsmyndighet etter særskilt bestemmelse i kommuneplanens arealdel,reguleringsplan eller bebyggelsesplan skal saken på samme måte forelegges det organsom er dispensasjonsmyndighet.Departementet er klageinstans for vedtak truffet av Fylkesmannen eller annen offentligeller privat fagkyndig.ForvaltningslovenKapittel VI. Om klage og omgjøring.§ 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans).Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken tildet forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgansom har truffet vedtaket (underinstansen).For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov omkommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget,eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller fleresærskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. Departementeter likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget.Vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold tilmyndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan.Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikkepåklages. Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt:a) når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen,26 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommuneB) når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene forrealitetsbehandling er til stede,c) når Kongen vil være klageinstansd) når klagen er avvist av en uavhengig klagenemndEr det klagerett over et vedtak om å avvise en klage som er truffet av et kommunalt ellerfylkeskommunalt organ som klageinstans, går klagen til Fylkesmannen.For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avvikerfra reglene i dette kapittel. Forskrift som begrenser klageretten eller som ellers vesentligendrer reglene til skade for partsinteresser, kan bare gis når tungtveiende grunner talerfor det.§ 29 (klagefrist)Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fremtil vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynnerklagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort.For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkthan har fått eller burde ha skaffet sig kjennskap til vedtaket. Ved vedtak som går ut på åtilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre likevel senest løpe ut når det er gått 3måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet.Har en part krevet å få oppgitt begrunnelsen for vedtaket etter § 24 annet ledd, avbrytesklagefristen. Ny klagefrist tar til å løpe fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelse erkommet frem til ham eller han på annen måte er gjort kjent med den.Vedkommende underinstans eller klageinstans kan i særlige tilfelle forlenge klagefristenfør denne er utløpet.§ 30. (når klagen må være fremsatt).For at klage skal være fremsatt i tide, er det nok at erklæringen før utløpet av fristen eravgitt til postoperatør som skal sørge for å få sendingen frem til forvaltningsorganet, tiloffentlig tjenestemann som har fullmakt til å ta imot erklæringen eller er kommet fremtil den elektroniske adresse som forvaltningsorganet har oppgitt for mottak avelektroniske klager. Kommer erklæringen ikke frem, må den gjentas innen en uke etterat vedkommende har fått vite om dette eller burde ha forstått det eller - om denopprinnelige frist er kortere - innen en frist av samme lengde som denne. Fristen regnesoverensstemmende med reglene i domstollovens §§ 148 og 149.Endret ved lover 9 jan 1998 nr. 5, 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21des 2001 nr. 1475).§ 31. (oversitting av klagefristen).Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframta) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å hadrøyd med klage etterpå, ellerb) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvdVed vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt påom endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre.Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett årsiden vedtaket ble truffet.§ 32. (klagens adressat, form og innhold).Kommunerevisjonen 27

Rapport 12/2009Erklæring om klage skal:a) fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket; dersom muntlig klageer tillatt, skal erklæringen settes opp skriftlig av vedkommende forvaltningsorgan;b) være undertegnet av klageren eller hans fullmektig eller være autentisert som fastsatti forskrift, eller i medhold av forskrift, jf. § 15 a;c) nevne det vedtak som det klages over, og om påkrevet gi opplysninger tilbedømmelse av klagerett og av om klagefrist er overholdt;d) nevne den endring som ønskes i det vedtak det klages over.Erklæringene bør også nevne de grunner klagen støtter seg til.Inneholder en erklæring om klage feil eller mangler, setter forvaltningsorganet en kortfrist for rettelse eller utfylling.Erklæring om klage kan fremsettes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom detforvaltningsorganet som skal motta klagen, har lagt til rette for dette.Endret ved lov 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).§ 33. (saksforberedelsen i klagesak).Om forberedelse m.m. av klagesaker gjelder kapittel IV og V tilsvarende, når ikke annetfølger av reglene i denne paragraf.Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve ellerendre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandleklagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. dog § 31.Når noen reknes som motpart i saken skal underinstansen varsle vedkommende snarestmulig, jfr. likevel § 16 tredje ledd. Samtidig skal settes frist for å gi uttalelse. Varslesklagemotparten ved brev, skal kopi av klagen vedlegges med mindre parten etter § 19kan nektes adgang til den.Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendesklageinstansen så snart saken er tilrettelagt. Dersom underinstansen gir tilklageinstansen uttalelse som partene kan kreve å få se uten hinder av § 19, skal densende kopi til partene med mindre Kongen er klageinstans.Klageinstansen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Denkan pålegge underinstansen å foreta nærmere undersøkelser m.m.§ 34. (klageinstansens kompetanse).Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klageinstansen avvisesaken, jfr. dog § 31. Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansettvilkårene for å foreligge.Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunderta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klagerenkommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organer klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skalklageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av detfrie skjønn.Vedtaket kan ikke endres til skade for klageren, med mindre dennes interesser finnes åmåtte vike for omsynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser. Melding omslik endring må være sendt klageren innen 3 måneder etter at underinstansen mottok28 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommuneklagen. Begrensningene i første og annet punktum gjelder likevel ikke når vedtaket ogsåer påklaget av en annen klager, og dennes klage finnes begrunnet.Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende sakentilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling.§ 35. (omgjøring av vedtak uten klage).Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersoma) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direktetilgodeser ellerb) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket hellerikke er offentlig kunngjort, ellerc) vedtaket må anses ugyldig.Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket omgjøres også av klageinstanseneller av annet overordnet organ.Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kanklageinstans eller overordnet myndighet omgjøre underordnet organs vedtak til skadefor den som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etterførste ledd bokstav b eller c ikke foreligger. Melding om at vedtaket vil bli overprøvd,må i så fall sendes ham innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, ogmelding om at vedtaket er omgjort må sendes ham innen tre måneder etter sammetidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket eromgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker.Annet og tredje ledd gjelder ikke for kommunale, fylkeskommunale eller statligeorganer som er klageinstans etter § 28 annet ledd første eller annet punktum. Statligeklageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige.De begrensninger i adgangen til å omgjøre et vedtak som er forutsatt i første, annet ogtredje ledd, gjelder ikke når endringsadgangen følger av annen lov, av vedtaket selveller av alminnelige forvaltningsrettslige regler.§ 36. (sakskostnader).Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentligekostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringenskyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll,eller andre særlige forhold taler mot det.I sak som vesentlig er en tvist mellom parter, kan den part som har satt fram krav omendring av et vedtak, men ikke har fått medhold i spørsmål av noen betydning, påleggeså betale den annen part helt eller delvis de særlige sakskostnader som kravet har førtmed seg. Det skal legges vekt på om vedkommende hadde fyldestgjørende grunn til åkreve endring av vedtaket, om det er rimelig ut fra sakens art og motpartens forhold åpålegge kostnadsansvar.Spørsmålet om en part skal få dekning for sakskostnader, avgjøres av klageinstansen,men av underinstansen dersom underinstansen har truffet nytt vedtak i saken. Det organsom treffer avgjørelsen, er ansvarlig for at det offentliges utgifter etter første ledd blirdekket, men har kostnadsansvaret sitt grunnlag i mangel ved vedtaket ellersaksforberedelsen, kan fastsettes at ansvaret helt eller delvis skal ligge hos det eller deavgjørsorganer som var ansvarlig for mangelen. Kravet må settes fram senest 3 ukeretter at melding om det nye vedtak er kommet fram til vedkommende, dog gjelder § 29fjerde ledd samt §§ 30-32 tilsvarende. Avgjørelsen kan påklages etter reglene i detteKommunerevisjonen 29

Rapport 12/2009kapittel om ikke annet er fastsatt av Kongen. For særskilte saksområder kan Kongenfastsette klageregler som utfyller eller avviker fra disse regler, herunder om klage nåravgjørelsen er tatt av kommunestyreorgan som nevnt i § 28 annet ledd. Sakskostnadersom er tilkjent en part etter reglene i annet ledd, kan tvangsinndrives etter reglene fordommer.Dersom vedtaket er blitt endret, skal parten gjøres merksam på retten til å kreve dekningfor sakskostnader, med mindre det er usannsynlig at han har hatt vesentligesakskostnader eller det må antas at han eller hans fullmektig kjenner retten. Dersom deti andre tilfelle finnes rimelig at spørsmålet om dekning for sakskostnader blir vurdert,bør parten gis nødvendig vegledning.30 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommuneVedlegg 3 - DelegasjonsvedtakDelegasjonsvedtakVedtatt av:Erstatter:Eier/ansvarlig:Bemyndiget:BystyretByrådsavdeling for byutviklingByrådetVedtatt: 06.05.1997Saksnr: Bv 220/1997Ikrafttredelse: 06.05.1997Versjon: 1Dok.nr: D-0616Plan- og bygningsloven - Pbl §-er m.fl.Myndighet etter plan- og bygningslovgivningen:§ 7om dispensasjoner med de begrensninger som følger av loven, delegasjon til andre oginstruks/retningslinjer. Dette gjelder også for reguleringsbestemmelser hvordispensasjonsmyndigheten etter loven er lagt til det faste utvalg for plansaker.§ 15 tredje leddVed klage over Plan- og bygningsetatens avgjørelser fremmes saken direkte tilklageinstansen (fylkesmannen) etter å ha vært behandlet av byråden.§§ 27-1 og 28-2, fjerde leddom utarbeiding av reguleringsplan og utleggelse av regulerings- og bebyggelsesplanertil offentlig ettersyn.§ 27-2 nr. 3om kunngjøringer.§ 27-3om å avgi uttalelse til klager over bystyrets endelige vedtak i reguleringssaker.§ 28-1 nr. 2om mindre vesentlig endringer i reguleringsplan.§ 28-1 nr. 3om fastsetting av tomteinndeling.Kommunerevisjonen 31

Rapport 12/2009§ 28-2 siste ledd med vedtekt, kfr. § 28-1 nr. 2om mindre vesentlige endringer i bebyggelsesplan.§ 33 andre leddom samtykke i at eiendom blir delt eller arbeid utført dersom det etter et utvist skjønnanses ubetenkelig og det åpenbart ikke vil vanskeliggjøre den nye reguleringen.§ 33 tredje leddom myndighet til å bestemme at det rettslig ikke kan rådes over eiendom innenforbyfornyelsesområde uten hans samtykke, samt kreve tinglysning av slikt vedtak.§ 33 femte leddom å søke forlengelse av nedlagt dele- og byggeforbud.§ 39 nr. 2om å kreve erverv av mindre stykker ubebygget grunn for at byggetomten skal få enmer hensiktsmessig form.§ 50 nr. 2om å kreve takst og overtakst.§ 51om å kreve innløsning.Foreta utbetaling av refusjonskrav på inntil kr. 100.000 pr. eiendom.§ 63 med vedtektom deling av eiendom.Kommunens myndighet hjemlet i kapitlene XII-XVII og XIX med vedtekt herundermyndighet til å fastsette program for utbedring av bebyggelsen, jf. § 89a. (Myndighetetter § 89a forblir hos byråden og videredelegeres ikke).Byggeforskrifteneav 27.05.1987 med senere endringer og med de begrensninger som følger av delegasjontil annen myndighet.Myndighet etter husleielovens §§ 23, 27 og 28Byråden utøver kommunens myndighet til å avgjøre klager i henhold til husleielovens§§ 23, 27 og 28 om antenner, antennetilkobling, fornadringsarbeider, nyinnredninger ogutvendige skilter m.v.Myndighet etter entreprenørlovens § 4 nr. 2Byråden utøver kommunens myndighet til å avgjøre hvilket fagområde et byggearbeidehører under.Myndighet etter forskrifter om tilfluktsrom. Pkt. 732 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommuneByråden utøver kommunens myndighet til å kontrollere at bestemmelsene omsaksbehandling og teknisk utførelse blir fulgt.Myndighet i henhold til forskrifter til konsesjonsloven av 1974 § 5Byråden utøver kommunens myndighet til å avgjøre om konsesjon trengs på grunnlagav eiendommens karakter.Myndighet etter delingslovens § 1-2DelegasjonsvedtakVedtatt av:Erstatter:Eier/ansvarlig:Bemyndiget:ByrådetByrådsavdeling for byutviklingByrådsavdeling for byutviklingByrådsavdeling for miljø ogsamferdselVedtatt: 27.06.1997Saksnr: Brv 1425/1997Ikrafttredelse: 27.06.1997Versjon: 1Dok.nr: D-0617PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - PBL §-ER M.FL.Myndighet etter plan- og bygningslovgivningen:§ 7om dispensasjoner med de begrensninger som følger av loven, delegasjon til andre oginstruks/retningslinjer. Dette gjelder også for reguleringsbestemmelser hvordispensasjonsmyndigheten etter loven er lagt til det faste utvalg for plansaker.§ 15 tredje leddVed klage over Plan- og bygningsetatens avgjørelser fremmes saken direkte tilklageinstansen (fylkesmannen) etter å ha vært behandlet av byråden.§§ 27-1 og 28-2, fjerde leddom utarbeiding av reguleringsplan og utleggelse av regulerings- og bebyggelsesplanertil offentlig ettersyn.§ 27-2 nr. 3om kunngjøringer.Kommunerevisjonen 33

Rapport 12/2009§ 27-3om å avgi uttalelse til klager over bystyrets endelige vedtak i reguleringssaker.§ 28-1 nr. 2om mindre vesentlig endringer i reguleringsplan.§ 28-1 nr. 3om fastsetting av tomteinndeling.§ 28-2 siste ledd med vedtekt, kfr. § 28-1 nr. 2om mindre vesentlige endringer i bebyggelsesplan.§ 33 andre leddom samtykke i at eiendom blir delt eller arbeid utført dersom det etter et utvist skjønnanses ubetenkelig og det åpenbart ikke vil vanskeliggjøre den nye reguleringen.§ 33 tredje leddom myndighet til å bestemme at det rettslig ikke kan rådes over eiendom innenforbyfornyelsesområde uten hans samtykke, samt kreve tinglysning av slikt vedtak.§ 33 femte leddom å søke forlengelse av nedlagt dele- og byggeforbud.§ 39 nr. 2om å kreve erverv av mindre stykker ubebygget grunn for at byggetomten skal få enmer hensiktsmessig form.§ 50 nr. 2om å kreve takst og overtakst.§ 51om å kreve innløsning.Foreta utbetaling av refusjonskrav på inntil kr. 100.000 pr. eiendom.§ 63 med vedtektom deling av eiendom.Kommunens myndighet hjemlet i kapitlene XII-XVII og XIX med vedtekt herundermyndighet til å fastsette program for utbedring av bebyggelsen, jf. § 89a. (Myndighetetter § 89a forblir hos byråden og videredelegeres ikke).Byggeforskrifteneav 27.05.1987 med senere endringer og med de begrensninger som følger av delegasjontil annen myndighet.Myndighet etter husleielovens §§ 23, 27 og 2834 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommuneByråden utøver kommunens myndighet til å avgjøre klager i henhold til husleielovens§§ 23, 27 og 28 om antenner, antennetilkobling, fornadringsarbeider, nyinnredninger ogutvendige skilter m.v.Myndighet etter entreprenørlovens § 4 nr. 2Byråden utøver kommunens myndighet til å avgjøre hvilket fagområde et byggearbeidehører under.Myndighet etter forskrifter om tilfluktsrom. Pkt. 7Byråden utøver kommunens myndighet til å kontrollere at bestemmelsene omsaksbehandling og teknisk utførelse blir fulgt.Myndighet i henhold til forskrifter til konsesjonsloven av 1974 § 5Byråden utøver kommunens myndighet til å avgjøre om konsesjon trengs på grunnlagav eiendommens karakter.Myndighet etter delingslovens § 1-2DelegasjonsvedtakVedtatt av:Erstatter:Eier/ansvarlig:Bemyndiget:ByrådetByrådsavdeling for byutviklingPlan- og bygningsetatenVedtatt: 27.06.1997Saksnr: Brv 1425/1997Ikrafttredelse: 27.06.1997Versjon: 1Dok.nr: D-0619PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - PBL §-ER M.FL.Myndighet etter plan- og bygningslovgivningen:§ 7om dispensasjoner med de begrensninger som følger av loven, delegasjon til andre oginstruks/retningslinjer.Dette gjelder også for reguleringsbestemmelser hvor dispensasjonsmyndigheten etterloven er lagt til det faste utvalg for plansaker.Kommunerevisjonen 35

Rapport 12/2009§ 15 tredje leddVed klage over Plan- og bygningsetatens avgjørelse fremmes saken direkte tilklageinstansen (fylkesmannen) etter å ha vært behandlet av etaten.§§ 27-1 og 28-2, fjerde leddom utarbeiding av reguleringsplan og utleggelse av regulerings- og bebyggelsesplanertil offentlig ettersyn.§ 27-2 nr. 3om kunngjøringer§ 27-3om å gi uttalelse til klager over bystyrets endelige vedtak i reguleringssaker.§ 28-1 nr. 2om mindre vesentlige endringer i reguleringsplan.§ 28-1 nr. 3om fastsetting av tomteinndeling.§ 28-2 siste ledd med vedtekt, kfr. § 28-1 nr. 2om mindre vesentlige endringer i bebyggelsesplan.§ 33 andre leddom samtykke i at eiendom blir delt eller arbeid utført dersom det etter et utvist skjønnanses ubetenkelig og det åpenbart ikke vil vanskeliggjøre den nye reguleringen.§ 33 femte leddom å søke forlengelse av nedlagt dele- og byggeforbud§ 39 nr. 2om å kreve erverv av mindre stykker ubebygget grunn for at byggetomten skal få enmer hensiktsmessig form.§ 63 med vedtekt om deling av eiendom.Kommunens myndighet hjemlet i kapitlene XII-XVII og XIX med vedtekt med unntakfor myndighet spesielt tillagt andre tjenestemenn.Byggeforskriftene av 27. mai 1987 med senere endringer og med de begrensninger somfølger av delegasjon til annen myndighet.Myndighet etter husleielovens §§ 23, 27 og 28Plan- og bygningsetaten utøver kommunens myndighet til å avgjøre klager i henhold tilhusleielovens §§ 23, 27 og 28 om antenner, antennetilkobling, forandringsarbeider,nyinnretninger og utvendige skilter m.v.36 Kommunerevisjonen

Klager på behandlingen av plan- og byggesaker i Oslo kommuneMyndighet etter entreprenørlovens § 4 nr. 2. Plan- og bygningsetaten utøverkommunens myndighet til å avgjøre hvilket fagområde et byggearbeide hører under.Myndighet etter forskrifter om tilfluktsrom. Pkt. 7Plan- og bygningsetaten utøver kommunens myndighet til å kontrollere atbestemmelsene om saksbehandling og teknisk utførelse blir fulgt.Myndighet i henhold til forskrifter til konsesjonsloven av 1974 § 5.Plan- og bygningsetaten utøver kommunens myndighet til å avgjøre om konsesjontrengs på grunnlag av eiendommens karakter.Myndighet etter delingslovens § 1-2.Plan- og bygningsetaten utøver kommunens myndighet i henhold til delingslovens § 1-2.Kommunerevisjonen 37