nedlasting - Offisersbladet

og veden»En lykkelig besetning oppstilt etter å ha fåtttilbakemelding om bestått test. Jeg står medbeviset i hånden. Kun avdelinger som bestårtesten mottar denne kresten.veier, i hvert fall når jeg i utgangspunktet erenig i de tillitsvalgtes sak. Arbeidsplansakener dessverre fremdeles ikke løst, da den skaldrøftes sentralt, og dette kan av en eller annengrunn ta tid.På tross av disse turbulensene ble detgjennomført en målrettet oppøving spesieltberegnet for det oppdraget som skulle løsespå MOST. All honnør til mannskapet som harvært ytterst profesjonelle og gjort sin jobb,samtidig som ATV’ene har gjort sin pliktsom tillitsvalgte. På grunn av omrokkeringav seilasprogram, måtte minevåpenethente inn vikarer fra seilas til seilas. Alt nyttmannskap var på pålagte kurs som måttegjennomføres uavhengig av forberedelsenetil MOST. De første ukene ble det fokusert påsikkerhetstrening og undervisning. De sisteukene var fokuset på utøvelse av makt somminerydding og egenbeskyttelse. Med godstøtte fra Minevåpenets treningssenter og SSSkom KNM Otra i mål med treningen.Tirsdag 14. september kastet Otra lossmed kurs for Zeebrugge. Værmeldingenevar meget dårlige, og det ble tidlig klart at åkrysse Nordsjøen ikke var mulig før søndagen.Løsningen ble å ligge værfast i Stavanger.Søndag formiddag ble det igjen kastet loss.Men 1/3 over Nordsjøen fikk fartøyet tekniskeproblemer og måtte snu. Nærmeste havn varheldigvis Mandal hvor også KNM Raumalåg inne for tungt vedlikehold. Med andreord, reservedeler tilgjengelig. Med god hjelpfra UMOE Mandal og FLO ble ting reparertog fartøyet kom seg igjen av gårde. Natttil onsdag den 22.september ankom OtraZeebrugge. Etter kun noen timers hvile var vi igang med NATOs fartøystrening og test!En tøff startFartøyet fikk en noe tøff start på oppholdet.Etter en presentasjonsrunde og ”walkaround” med mannskapet fra MOST,kastet fartøyet loss og satte kursen ut tiløvelsesområdet. Været var knallfint. Varmt,havblikk og egentlig god stemning. På veiut av havnen ble det iverksatt mann overbord øvelse. Denne gikk noenlunde greit.Gjengen på dekk fikk noen tilbakemeldinger,men ikke mer alvorlig enn at dette kunneen rette greit opp i. Det var interessant å sehvordan MOST mannskapet arrangerte oggjennomførte øvelser. På veien ut forberedteOtra seg til å sette influens-sveip. Dette er etelektromagnetisk og akustisk sveip som skalsimulere fartøy det skal rydde for. Et megetavansert og ettertraktet verktøy i NATO.MOST var naturlig nok meget spent på denneteknikken og metoden. Dessverre så ødelanoen tekniske utfordringer dette.Vi fikk så beskjed om å planlegge medhelikopter pick-up. To personer skulle vinsjesopp av et lite belgisk helikopter. På grunn avlite vind, måtte vi gjøre noen tilpasninger slik athelikopteret fikk nok kraft i rotoren til å kunnegjennomføre et løft. Øvelsen gikk bra, men retti etterkant fikk fartøyet seg en overraskelsesom en ikke har trent på før. Det ble spilt innat helikopteret måtte nødlande i sjøen! Medlitt armer, mye bein og noen skudd fra hoftafikk en kledd opp dykkere (som egentlig burdevært klare for lengst) og bemannet mannover bord båten. Før vi rakk å sende disse ut”sank” helikopteret. Her hadde vi tydeligvisbrukt for lang tid. En direkte tilbakemeldingtil fartøyet. Her gjelder det å ikke bli tatt påsengen en gang til! På grunn av defekten påsveipesystemet, ble det bestemt at fartøyetskulle returnere til kai. Der ble det gjennomførten bombetrusseløvelse som gav fartøyet godemomenter å se videre på.Førsteinntrykket av MOST var gode.Tilbakemeldinger og forslag til utbedringerer gjennomtenkte og gode. “Seariders” erprofesjonelle folk som har gjort dette i mangeår. De er også så mange at mannskapet ikkeskulle gjøre mange feil før det ble plukketopp og notert ned i boken. Siden norskefartøy var så sjeldent innom MOST, var detmeget interesserte i våre prosedyrer ogffisersbladet 57