nedlasting - Offisersbladet

Budsjettene sprekker – persForsvarsbudsjettene vil sprekke og personellet tape. Det operative nivået vilsynke, grunnet utilstrekkelig utstyr og trening. Nedleggelser vil komme.Politikerne kan redde oss, men lytter isteden til lure lobbyister.Av John Berg, forsvarsanalytikerOffisersbladets analyser tidligere i år, av denvanskelige situasjonen i spesielt Hæren menogså i Sjø- og Luftforsvaret, er den ene avtre referanserammer for disse vurderingene.Den andre er at forsvarsbudsjettene ikke viløke, grunnet synkende olje- og gassinntekter,kommende eldrebølge og store behov ogsåinnen miljø, helse, samferdsel, utdanningog på andre felter. Det skal dessuten ikkemye til for at også Norge får føle virkningerav finanskrisen. Allikevel kan Forsvaretssituasjon bedres, det operative nivået kanstyrkes betraktelig og organisasjon ogpersonellrammer økes, ikke minst for å skaffestyrkene i internasjonale operasjoner detutstyr de trenger og lette utenlandstjenestenssterke press på flere personellgrupper.Men da må vi gripe fatt i den tredjereferanserammen. Foreløpig tyder intet på atForsvarets politiske ledelse eller Stortingetsutenriks- og forsvarskomitee akter å gjøredette.FaktagrunnlagNår Forsvarsdepartementet (FD) legger fremkostnadsberegninger som avviker dramatiskfra andre lands og internasjonal ekspertisestall, er det FD og ikke resten av verden somer på galeien. Uansett hva lure lobbyisterhevder. Når Stortinget ikke klarer, eller vil,forholde seg til dette, svikter det sin oppgave.Dette er situasjonen i kampflysaken, der FDhevder at 48 Lockheed Martin F-35 LightningII i totalen (innkjøp, innføring og drift) vil kosteca. 20-30 milliarder kroner (2008-verdi)mindre enn 48 Saab JAS 39 Gripen NGfrem til ca. 2050, mens USAs offisielle tall oginternasjonale tall viser at F-35 tvert imot vilkoste ca. 100 milliarder mer enn Gripen NGover perioden. Dette er sakens kjerne: Hvakan Hæren og Sjøforsvaret, og HV og for såvidt også Luftforsvarets andre virksomhetersom den maritime overvåkingen fra Andøya,bruke disse 100 milliardene til hvis vi frigjørdem ved å velge Gripen NG? Det dreier segom opp mot 3 milliarder per år, tilsvarende7-9 prosent av hvert årsbudsjett!Stortinget har ikke stilt de vanskeligespørsmålene. Stortinget har ikke engang bedt om en sammenligning meddriftsbudsjettene for F-16. Hvor mye vilmåtte tas fra andre virksomheter i Forsvaretog overføres til kampflyvåpenet for ådekke merkostnadene ved å operere F-35sammenlignet med det F-16 tar av dagensforsvarsbudsjetter? Og alternativt: Hvor myevil kunne frigjøres til andre virksomheter,ved en overgang fra F-16 til den mye merdriftseffektive Gripen NG? Og vel å merke:I tillegg til de rene driftsbildene, kommer atanskaffelse og innføring av F-35 vil kosteså mye at Forsvarets driftsbudsjetter vilmåtte angripes for å overføre midler tilinvesteringssiden, mens et Gripen NG-kjøp vilfå ubetydelige eller ingen slike konsekvenser.USAs tallUSAs Forsvarsdepartement la frem sineforeløpig siste prisberegninger for F-35 12.mars i år. Kortversjonen er at Ashton Carter,Under Secretary of Defence for Acquisition,Technology and Logistics, redegjorde for atF-35 unit-cost hadde økt til ca. $ 95 millioner,2001-verdi, hvilket gir en reell pris per 2010på ca. $ 112-113 millioner. Dette er en snittprisfor alle tre versjoner av flyet slik de fordelerseg i USAs anskaffelsesplaner, og skullevel tilsi en pris på ca. $ 100-105 millionerfor F-35A versjonen som Norge planleggerå anskaffe, kanskje noe mer. Med andreord er anskaffelsesprisen allerede oppe inær det dobbelte av det som ligger inne iFDs påstand av 20. november 2008, om 18milliarder kroner, 2008 verdi, for 48 fly, med54ffisersbladet