nedlasting - Offisersbladet

Våre festningsverker Del 8Introduksjon:Har festningene noenmilitær verdi lenger?Av oberstløytnant Knut HenryThorvaldsen, fungerende sjef FAKTHistorien om festningene erkortversjonene av både Norgeshistorie og Forsvarets historie. Deulike stridsanleggene representererden rotekte norske middelalderen(Bergenhus, Akershus og Vardøhus),dansketiden (Fredriksten, Kristiansten,Kongsvinger), unionen med Sverige(Karljohansvern, Oscarsborg) og detnye, selvstendige Norge (Hegra).Disse festningene er viktigemilitære kulturbærere – samtidig somde er sentrale i den lokale, regionaleog nasjonale identiteten vår. Dennedobbeltrollen gjør festningene godtegnet som møteplasser mellomForsvaret og samfunnet for øvrig. Ogmed sin ærerike historie er de ogsåflotte utstillingsvinduer for detmoderne Forsvaret. Utnyttet på riktigmåte skaper dette en meget storverdi.Kommandantene er forsvarssjefensog Forsvarets øverste representant påfestningene, og har i dag ansvaret forå sikre festningenes militære egenartog karakter, å ivareta offisiellehandlinger og sørge for at Forsvaretsom etat profileres. Kommandantenskal også sørge for at festningenefungerer som arenaer formilitærkulturell aktivitet, sivil-militærtsamarbeid og som en viktigmøteplass mellom Forsvaret og detsivile samfunnet.Forsvarets avdeling for kultur ogtradisjon (FAKT) har i dag kommandanterpå de 8 hedersfestningene.Dette er festninger som en eller flereganger har utmerket seg i kamp ellerpå annet vis har fått en sterk nasjonalsymbol-verdi. Oppgaven er ikkelenger å holde fienden ute og sikreterritoriet. Oppgaven er nå å inviterepublikum inn og sikre et godtomdømme og god oppslutning.I en serie artikler vil Offisersbladetpresentere Forsvarets hedersfestninger.Denne gangenpresenteres Oscarsborg.Blücher har fått kraftig slagside! Foto fra Forsvarsmuseets billedarkiv.Oscarsborg:Ved Drøbak ligger festningen med den viktigste rollen i vårnyere historie. Mens andre nølte 9. april 1940, ga kommandantenved Oscarsborg ordre om ild. Senkingen av krigsskipet”Blücher” reddet trolig både konge og regjering fra tyskfangenskap.Av Hege Dyrhaug Moe, FAKTAllerede ved Hannibalfeiden i 1643 skalKaholmen i Oslofjorden ha blitt utstyrt medet blokkhus og et par kanoner. Anleggetble imidlertid fjernet igjen, og holmen somligger utenfor Drøbak lå øde til 1800-tallet.Etter flåteranet i 1807 manglet Norge skiptil å forsvare seg med. For å kompensereble det bygget rundt hundre kystbatterierlangs kysten. På Kaholmen ble det anlagt trebatterier.Nord-Europas mest moderne1845 ble det vedtatt å opprette etstørre ”søefort” på Søndre Kaholmen iDrøbaksundet, og hovedfortet sto ferdig i1853. Dette året fikk festningen også sinførste kommandantfunksjon og vaktstyrke.Den ferdige festningen med 111 kanonerfikk navnet Oscarsborg to år senere, underOscar I’s besøk. Fra Hovedfortet gikk detunderjordiske ganger til batteriene i sør, østog vest. I tillegg ble det bygget et Nordrebatteri – Havnefortet. Oscarsborg var Nord-Europas mest moderne festning, basert påden Montalembertske tradisjon med en lukkethesteskoform.Ombygging nødvendigDessverre var anlegget utdatert nærmestumiddelbart. Dampskipene erstattet seilbåteneog dermed fikk skipene større fart og bedrepansring. Skipene kunne også komme i allslags vær og skyte mye lenger enn tidligere.Oscarsborg var ikke bygget for å stå i motmoderne artilleri med riflet skyts, og det bleklart at en omfattende modernisering ogombygging var nødvendig. For å beskytteanlegget mot moderne ammunisjon ble detbygget en sandvoll foran hovedfortet på1870-tallet. På vestsiden av Kaholmen bledet bygget en 1500 meter lang undersjøiskmur – en jeté – som stengte denne delen avfjorden for skipsfart. Dermed ble det enklereå kontrollere innseilingen til Oslo. Et nytthovedbatteri med seks moderne 30,5 cmKrupp-kanoner ble planlagt, men på grunn avmanglende finansiering ble det bare kjøpt innén slik kanon.46ffisersbladet