nedlasting - Offisersbladet

HVs nye strategileserbrevUnder oppslaget ”Vår beredskap svekkes” iAftenposten 19.juli går Høyresforsvarspolitiske talsmann Ivar Kristiansenut mot nye nedskjæringer i Heimevernet,som ifølge han skal ”igjen halveres”.Bakgrunnen for uttalelsen er opplysningeri samme avis dagen før om innføringen aven ny strategi. Denne går ut på at bare13 000 til 15 000 soldater av totalt45 000 garanteres en øvelse i året. Bare22 000 til 24 000 loves trening over entoårsperiode.Dette kan ikke være noe annet enn enkraftig reduksjon av Heimevernet somStortinget har vedtatt skal ha enmannskapsstyrke på 45 000 mann. Soldatersom aldri øves jevnlig, kan ikke regnes somen del av vår militære beredskap, en trengerverken befalsskole eller Forsvarets Høyskolefor å forstå det. Forsvaret selv mener atsoldater må være ute på øvelse tre år istrekk før de kan brukes i modernekrigføring. Landsrådet for Heimevernet sombestår av representanter for en rekke sivileorganisasjoner som LO, KS, NHO,Idrettsforbundet og Det frivilligeSkyttervesen, har protestert heftig mot åretsforsvarsbudsjett hvor HV fikk mindre enn i2009. Landsrådet har som mål at heleHeimevernet skal øves. Den samme meninghar Norges Forsvarsforening. Øv hele HV– hvert år!Nils Tore Gjerdestyremedlem Romsdal forsvarsforeningMed fingrene i ørene!Den 8.september publiserte Aftenpostenet innlegg fra en ”anonym offiser”.Innlegget tar for seg flyttingen avKystvaktsjefens stab fra Oslo til Sortland.Svaret fra Forsvarssjefens talsmann,oberstløytnant Øglænd, kom 10.september. Talsmannen virker åpenbartindignert over utspillet, men det mestinteressante i talsmannens svar er dendårlig skjulte bruken av polemiskhersketeknikk, som understreker innholdeti det opprinnelige innlegget mer enn detbidrar til saklig debatt (som Øglænd selvetterlyser). Undertegnede har ingenforutsetninger for å vurdere om det ersmart eller ikke å flytte Kystvaktsjefensstab fra Oslo til Sortland. Imidlertid kanman merke seg noen interessante trekkved sakskomplekset, og måten kritikk ogmeninger blir møtt på er problematisk. Gittat det er Forsvarssjefens talsmann somuttaler seg må man forutsette at det erForsvarssjefens ord, mening og holdningsom blir ytret. Øglænd tar dessverre i storgrad mannen og ikke ballen, og ser ut til åmene at angrep er det beste forsvar.Man kan godt mene at det mestredelige kanskje er å stå fram med navn idenne type innlegg. Likevel kan manspørre seg om hvorfor ”anonym offiser”velger å være anonym. Det spørsmåletkunne kanskje Øglænd stilt seg selv istedet for å mistenkeliggjøre holdbarheteni det som skrives ved å så tvil omvedkommende er offiser eller ikke. Detpoengteres gang på gang fra så velpolitisk som fagmilitær ledelse at manønsker engasjement og deltakelse fraoffiserer i aktuell debatt. Likevel opplevesnok virkeligheten for mange som at det eret stykke mellom liv og lære i densammenheng. I denne saken oppleves atet faglig sammensatt utvalg ikke enganggis anledning til å avgi sin rapport førbeslutningen er tatt. Det er kanskje ikke sårart at man da kan få følelsen av at detteer en prosess som er avgjort før den erstartet og at det ikke er så lurt å stikkehodet fram offentlig, men at man samtidigmener at allmennheten bør få vite.At talsmannen i tillegg nærmestharselerer med forfatteren av innleggetved å ”skjønne at han ikke tør stå fram ieget navn” reduserer dessverre tilsvaret tilå bli enkel hersketeknikk. Vedkommendeblir sikkert ansporet til å ta en offentligdebatt når han/hun møtes med dette avForsvarssjefens talsmann. Utensammenlikning for øvrig kan man ta etskråblikk på hva varsling innebærer,hvorfor/hvordan varslersituasjoneroppstår, og hvilke fallgruver enarbeidsgiver kan gå i. Mener for øvrigtalsmannen at det er vesentlig forinnholdet i innlegget om vedkommende eroffiser eller ikke? Endres betydning ellerinnhold i innlegget dersom ”anonymoffiser” er offiser eller ikke? Eller kan detvære slik at det er sunt med en debatt omden prosessen som ligger til grunn forbeslutningen?Talsmannen beskriver at Forsvarssjefenhar brukt sin stab til å utrede en flytting.Det sitter imidlertid mye personell iForsvaret som oppfatter akkurat denprosessen som noe merkelig, hvilket foreksempel målbæres gjennom til delskraftig kritikk fra de ansattesorganisasjoner. Prosessen beskrives somå være på punkt D i en prosess fra A til Å.Det kan imidlertid virke som om B og Celegant ble hoppet over. Det blir som kjentikke et bra alfabet uten disse, og dette ernoe av kjernen i kritikken fra ”anonymoffiser”.For å bruke talsmannens eget billedligespråk – de ansatte trenger kanskje ikkefrykte munnkurv og anbefales avForsvarssjefens talsmann om å ikke brukebind for øynene. Hvem som har bind forøynene synes å være et åpent spørsmål,men at noen stikker fingrene i ørene ogforsøker avskrive kritikk med polemiskehåndgrep uten å ta tak i sakens kjerne,gjør vel ikke at virkelighetsoppfatningenblir bedre.Nils KvilvangOffiser38 ffisersbladet